hits

Jeg bærer et risikosvangerskap

03.01.2018 - 14:01 120 kommentarer

Jeg har smerter, jeg er sliten, jeg er blek, jeg er redd - men jeg er fremdeles gravid i den 16. svangerskapsuke. 

Kroppen min bærer fremdeles merker etter målingene som ble tatt på sykehuset, men de er ingenting sammenliget med merkene som har satt seg i minnene våre. Nyttårsdagen i år skulle vise seg å bli et sant mareritt, en nyttårsaften vi aldri kommer til å glemme. 

Vi hadde rukket å roe oss ned med beskjedene vi fikk på sykehuset dagen før, den 30. desember, etter at jeg hadde hatt en blødning fra underlivet. Babyen hadde det helt fint i magen, blødningen hadde stoppet og antagelig skyldes den bare et blodkar som hadde sprukket.

31. desember:

Jeg våknet, og følte alt var som det skulle. Alt jeg skulle gjøre den dagen var å selle meg til den store dagen, og sette sammen et ostefat og noen småretter. Feiringen skulle skje hos min ene forlover, der de disket opp med middag, et annet vennepar dessert, og vi litt ost og kjeks til kveldskos. 

På formiddagen kom kynnerne, sammentrekningene i magen - mange og ubehagelige. Jeg løp til toalettet i det jeg kjente noe strømme ned mellom beina mine. Frisk blod, og mye av det. Jeg husker bare jeg klynket "nei, nei, nei".

Det var slik marerittet startet.

Først beholdt vi roen, vi hadde fått beskjedd om at det kunne komme litt mer blod når kroppen renset opp i den lille blødningen jeg hadde hatt natt til 30. desember. Men det er ikke lenge det er mulig å beholde roen når blodet kommer i de mengder som det gjorde denne dagen. Jeg ringte akuttmotaket på ny, forklarte situasjonen så godt det lot seg gjøre mens tårene fosset nedover kinnene. Jeg fikk komme i direkte kontakt med gynekologen som hadde undersøk meg dagen i forkant, og selv om jeg innerst inne forsto alvoret i de kraftige blødningene, var det allikvel så rivende vondt å høre gynekologen si: 

  "Jeg må bare være ærlig med deg, men det du gjennomgår nå er en spontanabort. Det er lov å være lei seg, men det er ingenting vi kan gjøre for deg her, så du må bare prøve å puste med magen og bli hjemme. Blir blødningene så store at du blir svimmel og kvalm, så skal du så klart komme inn." 

Jeg hadde på dette tidspunktet trekt meg opp på soverommet, for å snakke med legen ettersom barna fremdeles var hjemme. Jeg knakk sammen på gulvet, hylgråt og kjente blodet overfylle bindet og renne videre nedover beina mine. 

Det som skjedde følelesmessig var dette - Frykt i det blødningene startet. Redsel i det blødningene ble store. Sorg i det jeg forsto at alt håp var ute. Sjokk da kroppen ikke lengre klarte å gråte. Totalt følelsesløshet i det jeg forsto at jeg lå å ventet på at min lille baby som er 14 centimer lang skulle komme ut. Ny frykt da jeg kom til å tenke på at babyen faktisk er en helt perfekt baby, bare enda bitteliten - for hva skulle jeg gjøre med den når den kom ut? Sinne i det jeg så for meg den lille babyen min som var helt frisk og fin på ultralyd dagen før - urettferdig.

Klokken 17 var jeg på akuttmottaket med min mann ved min side. Tårene rant, men det var ikke lengre flere krefter til å gråte. Jeg var kommet for å få medisinsk hjelp med aborten. Sykepleieren tok de nødvendige målingene, satte kanylen i armen min slik at jeg var klar til medisiner og innleggelse. Gynekologen utførte det som skulle være den siste ultralyd - bekrefte dødt foster. 

Først kikket jeg bort, jeg visste ikke om jeg orket å se på ultralydskjermen foran meg, men så snudde jeg meg tilbake, og det første som dukket opp på skjermen var de gjennkjennlige bevegelsene av et hjerte som dunket. 

  "Hjerte dunker" sa jeg før noen andre med en stemme som skjalv.  


Vi hadde fått et nytt lys, etter at alt håp var ute.

Etter en grundigere undersøkelse fant gynekologen ut at morkaken ligger plassert over livmorhalsen. Noe som også heter forliggende morkake, eller placenta previa. Jeg dro hjem fra sykehuset med et valg om å bli innlagt, i den viten at det kunne være den forliggende morkaken som var årsaken til de kraftige blødningene, men også at legen ikke kunne fortelle meg om dette kom til å gå bra eller ikke. Det er fremdeles tidlig i svangerskapet, og kraftige blødninger kan sette i gang en fødsel, eller en senabort som det kalles om det skjer i løpet av de første 23 svangerskapsukene. 

Jeg bærer et risikosvangerskap, noe jeg også gjorde i mitt første svangerskap, selv om det var av helt andre grunner og kun fordi jeg bar fram tvillinger da. 

Helten min er mannen min, jeg vet ikke hvordan jeg hadde kommet meg igjennom dette uten han. 

Nå har jeg tilbrangt 4 dager på sofaen, jeg har ikke sengeleie, men restriksjoner om å holde meg i ro. Blødninger, smerter og svimmelhet setter uansett en stopper for noe annet. Jeg har hatt enda en ultralydkontroll etter den 31. desember, og skal til legen igjen i morgen. 

Det at lille spire fremdeles er med meg, er helt surrealistisk, men selv om dette er tøft ser vi lysere på det nå. Tross alt går det veldig bra med de aller fleste som har forliggende morkake. <3 


- Følg meg gjerne på Facebook - 

120 kommentarer

03.01.2018 kl.14:19

Jeg forstår at du ble redd, men er man gravid så er det dessverre masse som kan skje. For meg så virket dette som en hysterisk mor, som egentlig skulle tatt det med ro. Hva hjelper det å bli hysterisk? Hva annet kunne du gjøre enn å godta det om det hadde vært en abort? Endelig så slo hjertet, og det var liv. Selv har jeg overlevd et barn som jeg bar i 9 måneder og som døde i krybbedød 20 mnd. gammel. Ble jeg hysterisk? Nei. Jeg bestemte meg med en gang at dette måtte jeg bare igjennom. Jeg sa også nei takk til medisiner, da jeg ville være oppegående den uken det tok fra dødsfallet og til begravelsen. Ingen beroligende, eller annet kunne få sønnen min tilbake. Jeg har levd med sorg i 19 år nå. For snart 9 år siden fødte jeg et barn på badegulvet. Min egen mor var jordmor. Kunne vi bli hysteriske? Nei vi måtte bare tenke på å ta i mot barnet, ettersom sykepersonalet ikke rakk å komme. De kom ca.10 min etter at min velskapte datter ble født, 8 dager før terminen.

Kattine

03.01.2018 kl.14:24

Fyfader... Jeg gråter mens jeg leser dette... Du er så tøff! Stå på, dette klarer du å lille spire <3 Jeg heier på dere!❤️

Anne

03.01.2018 kl.14:25

Føler med deg <3 Håper virkelig at det går bra!

Har selv gått gjennom et svangerskap med frykt for å abortere pga flere blødninger. Det gikk heldigvis bra.

03.01.2018 kl.14:27

💛💛💛💛

Cecilie

03.01.2018 kl.14:28

Å, herregud. Så forferdelig! Men det er enda bra at den lille i magen fortsatt lever. Lykke til videre i svangerskapet! Håper du får det litt lettere snart.

mammatilhjertesyktbarn

03.01.2018 kl.14:29

uff av meg. Lykke til ta det med ro så godt du kan ❤

Astrid

03.01.2018 kl.14:30

Kjære deg! Så trist å høre om opplevelsene deres, men tenk at den lille fortsatt holder fast i mammaen sin😊❤️ Ble både redd, engstelig og rørt mens jeg leste. Takk for at du vil dele dette med oss lesere... ønsker deg og dine bare masse lykke til, krysser fingrene for at alt går rette veien nå👍🏻😊

Marte

03.01.2018 kl.14:33

Eg fikk tårer i øynene av dette. Fy søren så tøff du er! Det var sikkert vanskelig for deg å skrive dette. Lykke til videre i svangerskapet til deg, og din familie <3

Rikke

03.01.2018 kl.14:33

Amalie

03.01.2018 kl.14:38

❤️❤️❤️❤️

AK

03.01.2018 kl.14:40

Off, kan ikke forestille meg hvordan de siste dagene har vert for dere... ønsker dere all lykke videre, håper ting ordner seg for deg og den lille spiren <3

Åsne

03.01.2018 kl.14:40

Jeg har lest bloggen din lenge, men aldri lagt igjen noen kommentar. Nå føler jeg at jeg må skrive noe. Dette gav meg frysninger og tårer i øynene. Kan ikke forstille meg hvordan dette er for dere.. Krysser fingrene og håper av hele mitt hjerte at det går bra <3

Therese

03.01.2018 kl.14:47

Mange varme tanker til dere <3

Ida

03.01.2018 kl.14:48

Sender mange klemmer til deg❤️❤️❤️

Kristin

03.01.2018 kl.14:52

Står her og leser mens tårene triller! Har vært innom her daglig hele romjulen og sendt deg alle mulige slags varme tanker, og skal fortsette med dette❤️

Klem❤️

Cecilie

03.01.2018 kl.14:53

Så tøft av deg å dele denne vanskelige og vonde situasjonen din med oss. Ønsker dere alt det beste videre i svangerskapet og at dere slipper flere skrekkopplevelser nå. Stor klem

Ida

03.01.2018 kl.14:54

Blir helt på gråten av det du skriver jeg altså. Ta det med ro og ta den tiden du trenger, vi følgere venter og krever ikke daglige oppdateringer her. La mannen din ta seg av deg og jentene og du tar deg av deg og spiren. Dette må bare gå bra 💞💕

Line

03.01.2018 kl.14:54

Hei kjære deg!

Jeg føler så med deg, krysser fingrene for deg og håper på at dette går fint! Jeg var gjennom noe av det samme for litt siden og min «sene spontanabort» er i dag et år og frisk og fin som bare det!

Mange klemmer til deg :)

Anette

03.01.2018 kl.14:56

Utrolig sterkt å lese,takk for at du deler!!! Jeg ligger noen uler bak deg i graviditeten så jeg føler ekstra med deg💙 Krysser alt for at det går bra med deg!!

Ida

03.01.2018 kl.14:56

Fikk direkte vondt da jeg leste dette innlegget, kjære deg! Kan ikke gjøre annet enn å sende mange gode tanker, og å krysse alt jeg har for at dette skal gå bra for dere! - for det skal det <3 Tenk på de flinke menneskene som skal følge dere opp, og passe på dere! Og det du kan gjøre nå er å følge råd fra legene, lytte til kroppen og vite hvor fantastisk heldig du er som har en helt super mann, og to herlige jenter som gjør alt for deg fordi du fortjener det! Gode, varme klemmer til deg!

Siri

03.01.2018 kl.15:00

Masse lykke til!! Jeg hadde det akkurat slik, det er grusomt, og kommer til å bli tøft for hele familien. Bare send en mail om du vil vite mer. Lå på sykehuset pga blødninger mange ganger i svangerskapet men har nå en baby på 7mnd❤️

Kristin

03.01.2018 kl.15:00

Julie

03.01.2018 kl.15:04

Leser dette med tårer i øynene. Krysser fingre og tær for at dette skal gå bra! <3

Gulli

03.01.2018 kl.15:04

❤️❤️❤️

Mikes

03.01.2018 kl.15:06

Hei

For en grusom opplevelse.. jeg håper den lille spiren holder fast, og at dette går bra.. jeg har ikke ord for hvor leit det var å lese dette. Ønsker dere masse god bedring ? Vet ikke hva jeg skal skrive engang.. krysser fingre og tær for dere! Vær sterke sammen!🌹

Anna

03.01.2018 kl.15:07

♥️

Silje

03.01.2018 kl.15:11

Å kjære deg.. Nå fikk jeg så innmari vondt for deg at jeg bare har lyst til å gi deg en stor klem

Men samtidig er jeg så utrolig glad for å lese at den lille spiren fortsatt klamrer seg fast. Jeg har to risikosvangerskap bak meg med sengeleie på rikshospitalet, så jeg vet så altfor godt hvordan det er å ikke vite hva morgendagen bringer. Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at det går like bra med ditt nåværende svangerskap som det gjorde med mine, og at du har mange fantastiske mennesker rundt deg som hjelper deg i denne tiden

Stooooor trøsteklem fra meg til deg ❤️

Marie - Bergen

03.01.2018 kl.15:11

❤️

Sc

03.01.2018 kl.15:16

Jeg sitter å leser dette på bussen på vei hjem fra jobb og tårene bare renner...mammahjertet verker når jeg tenker på det du har gått igjennom (og fremdeles går igjennom)! Delt glede er dobbel glede, men delt sorg er halv sorg 🌺 Vit at det er noen som vet akkurat hvordan du har det og sender deg masse klemmer, kjærlighet og styrke - ta en dag av gangen, det går jo oftest bra ❤️

Randi

03.01.2018 kl.15:21

Fy fela du er tøff.. for en start på 2018. Da blir omgangssyken peas of cake her... Sterkt av deg å dele! Jeg vil følge med deg videre.. håper alt går rett vei for dere!! Slapp av og se fremover! Dette er vondt å lese, men er det ei som vil klare å komme seg videre så er det vel deg! God klem herfra 😃

iselin

03.01.2018 kl.15:33

Jeg fikk så vondt av første delen av innlegget at øynene mine faktisk fylte med tårer, og jeg fikk så vondt i magen på deres vegne, men det gikk over til mer le grining etter at jeg leste andre del..! Krysser fingrene for dere <3 Godt at dere har hverandre!

Rebekka

03.01.2018 kl.15:45

Kjære Stine. Sender deg de beste tanker og krysser fingrene for dette går bra ❤️

Irmelin

03.01.2018 kl.15:52

Gode tanker til dere. Håper virkelig at alt går fint med deg og den lille spiren din. ❤️ Du er utrolig flink å sette ord på det du opplever. Klem

Sunniva

03.01.2018 kl.15:55

For en berg og dalbane av følelser. Mange styrkeklemmer sendes, krysser alt jeg har for den lille og resten av familien <3

03.01.2018 kl.16:03

Mange varme tanker og klemmer til deg! Dette kommer til å gå så bra ❤️

Silje

03.01.2018 kl.16:10

Jeg ønsker deg alt godt! Jeg ble gravid etter over 3 års prøving og ble selvfølgelig helt knust da jeg begynte å blø MYE i uke 13, var sikker på at det var over. Kom til legen som sa at det sikkert var spontanabort og at jeg måtte se det an over helgen. Blødde hele helgen og fikk komme til gynekolog på mandag som kunne fortelle oss at det var to i magen min! For en lykke! Det er ikke lett å bli foreldre, man bekymrer seg fra positiv test og ut hele livet!

Lykke til med resten av sv.skapet ❤

Linda

03.01.2018 kl.16:12

<3

Silje

03.01.2018 kl.16:13

Sender deg mange varme klemmer! 💜

Silje

03.01.2018 kl.16:14

❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Kristin

03.01.2018 kl.16:46

<3

Silje

03.01.2018 kl.16:47

Huff ble skikkelig lei meg når jeg leste dette :( Hadde også morkake foran livmorhalsen tidlig i svangerskapet med min første. Den hadde flyttet seg når jeg fikk kontroll UL i uke 30.. Hadde ikke blødningene du har opplevd da. Men jeg føler med dere! Håper det går bra med lille spire! Gode klemmer ❤️

mor til tre

03.01.2018 kl.16:48

*en stor klem til deg*

Heidi

03.01.2018 kl.17:08

Tenker på deg❤

Marit

03.01.2018 kl.17:16

Sterke fine Stine! Får helt vondt av å lese dette, men sender deg og den lille spiren alle verdens gode tanker!

03.01.2018 kl.17:22

Masse lykke til fremover og ta det masse med ro. Håper at går bra til slutt.

Eirin

03.01.2018 kl.17:25

Dette var tøff lesning, da jeg selv er i uke 15 i mitt svangerskap. Det må ha vært et mareritt som du sier :( Håper lille klamrer seg fast og at formen din kommer seg fort! Og ikke minst at du finner roen på at det skal gå bra framover. Mange gode tanker, fra en gravid til en annen ♥️

Aida

03.01.2018 kl.17:26

Uff for en grusom opplevelse :( føler virkelig med dere :( jeg hadde forliggende morkake med mitt første barn. Jeg jobbet som sykepleier og ble sykemeldt ut svangeskapet på dagen da de oppdaget dette rundt uke 14. Som de sa til meg, de fleste går det bra med, men en vet aldri hvem som er den uheldige som får blødninger. Jeg fikk streng beskjed om ikke å løfte, anstrenge meg, hoppe, trene hardt, kun gårturer. Vi dro også til Italia med legens godkjenning, men måtte vite hvor sykehuset var og nr var lagret på tel. Det er ikke sikkert du får flere blødninger, hos de fleste flytter den på seg. Den gjorde ikke det nok hos meg så det ble keisersnitt. Men det går jo greit det også. Ønsker deg masse lykke til videre, er ikke bare bare å bære frem et mirakel <3

03.01.2018 kl.17:32

Sender dere mange gode klemmer! ❤

03.01.2018 kl.17:34

Håper alt går bra med dere alle❤

Lykke til og ta vare på deg selv ❤

Bente kallbekken

03.01.2018 kl.17:36

Håper alt går bra med dere alle❤

Lykke til videre ❤

Tonje

03.01.2018 kl.17:51

Vil bare sende en god klem<3 er ikke den som kommenterer ofte, men har fulgt bloggen din helt siden starten, siden jeg har ei jente på Olivia og Otilie sin alder. Du er en fantastisk inspirasjon og et helt fantastisk menneske<3 heldige barn som har en mamma som deg<3 det har vært vondt å lese hvordan de siste månedene dine har vært<3 så glad for at den lille spiren fortsatt er der og ønsker deg masse lykke til videre :-) ta det med ro og slapp av så godt du kan fremmover <3

M

03.01.2018 kl.18:10

Håper inderlig det går bra med svangerskapet ditt og den lille der inne❤

Thea

03.01.2018 kl.18:27

Massevis av krefter til deg i denne tøffe perioden!

<3

03.01.2018 kl.19:04

Så bra at det enda går bra... ta det me ro og så flott at mannen din e sånn ein helt...

Har vært på ultralyd med beskjeden du frykta.... det var... ja ubeskrivelig... å enda vondere å vente på at det skulle komme ut... opplevde 3 spontanaborter på ett år, så når vi for 4 gang ventet så sa jeg at dette var siste gang enten det gikk bra eller som de tre andre... jeg fant dessverre ikke glede i det svanherskapet om jeg kan si det sånn... men mannen min var positiv og prøvde alt han kunne for å få meg positiv. Men det klarte jeg ikke det...ikke før jeg satt med minstemann i armene...

Kunne godt tenkt meg en til men vet ikke om jeg tørr tilfelle det skal gå galt igjen. Da vet jeg ikke om jeg klarer å komme meg opp igjen. Så jeg er mer enn fornøyd med mine 2❤❤❤

Synes du skal være stolt over deg selv stine... det at du er åpen om ting. Jeg tror du har godt av det. Ikke bare du altså men alle. Men noen må være først med å være åpne å det er bra at du er d....

Jeg turde ikke gå ut me at jeg ventet før jeg var 6mnd på vei for det var så tøft å fortelle de gangene vi mistet. Men den dag idag er jeg glad jeg var åpen for det gjør ting lettere idag...

Jeg ønsker deg lykke til... jeg har på følelsen og håper at alt går bra for den lille... lykke til...

Mari

03.01.2018 kl.19:06

Huff, det går som regel veldig bra!😊 mitt første svangerskap hadd æ foranligganes morkake å blødninga, mn i dag e jenta mi 3 år å 5 mnd😊 å vart ikke skremt så sitt å me en liten gutt på snart 6 mnd😊

Krysse fingra å tær for dæ, så ska du se det går bra😊

Klæm te dæ😊

Kathrin

03.01.2018 kl.19:56

For en påkjenning dette må være for deg og mannen din. Håper virkelig den lille spiren holder seg i magehulen din, til den har vokst seg stor og sterk! Masse lykke til!❤

Meg

03.01.2018 kl.20:22

Hei.

Jeg forstår deg så inderlig godt! Hadde foranliggende morkake og var en skremmende og bekymringsfull graviditet. Hadde blødning i uke 12 og fikk samme beskjed som deg. Alt var bra og jeg hadde ikke flere blødninger før uke 34. Da ble jeg innlagt ett døgn med beskjed at det kunne skje igjen så sent i gravditeten. Skulle ha planlagt keisersnitt i uke 37, men fikk ny kraftig blødning i uke 35 og da tok de han med haste keisersnitt. Alt gikk bra og heldigvis er helsevesenet i Noege fantstisk, så dette kommer til å gå helt fint! Det er jeg sikker på :-) lykke til videre og spør meg gjerne om du lurer på noe :-)

Jeanette

03.01.2018 kl.20:43

Håper alt ordner seg for dere ❤️

Så vondt å høre hva du/dere må igjennom ❤️

Massse lykke til videre i graviditeten

Tone R

03.01.2018 kl.20:51

♥️♥️

Ønsker dere alt godt ♥️

:)

03.01.2018 kl.20:53

Hei! Jeg fikk beskjed om dette i mitt første svangerskap, og at keisersnitt var løsningen hvis den ikke flyttet seg. Men ettersom jeg ble større så flyttet den seg og det ble en naturlig fødsel. Masse lykke til, å hold motet oppe❤

Charlotte A Egeberg

03.01.2018 kl.21:07

<3

Elise

03.01.2018 kl.21:18

Uff, dette var knallhard lesing... Vit at du er sterk og vit at leserne dine ikke forventer at du skal gjøre annet enn å ta vare på deg selv og den lille nå. Ikke stress, men slapp av og prøv å ikke tenke vonde tanker. Du imponerer meg til stadighet og gjennom dette innlegget beviste du for meg at du er den tøffeste jeg vet om, og du klarer å sette ord på det som må være noe av det vanskeligste å beskrive. Du er tøff og du er mitt forbilde. Masse kjærlighet sendes din vei <3

Miriam

03.01.2018 kl.21:24

❤❤❤❤ Sender varme tanker! Virkelig stort av deg at du vil dele. Ønsker deg og familien din alt godt, du er jammen noen å se opp til! og masse lykke til i resten av svangerskapet ❤

Mari

03.01.2018 kl.21:29

Huff, føler med meg. Jeg våknet opp til blødning og noe de trodde var vannavgang i uke 22.Ble hentet i ambulanse og kjørt til føden.Fikk beskjed om at jeg kom til å miste. Lå en hel dag på føden og venta på at fødselen skulle sette igang av seg selv. På ultralyden ved ankomst viste det seg et bankende hjerte, og var helt forferdelig å ligge og vente På at fødselen skulle gå igang for viste de ikke ville prøve å redde den lille jenta i magen. På kvelden den dagen kom det en ny lege på vakt som ville undersøke meg igjen. Han fant et stort hematom. En blodansamling som hadde sprukket, derfor alt blodet og vannet. Fikk beskjed om å ta det med ro resten av svangerskapet, og hadde blødninger til uke 27. var også innlagt på Rikshospitalet en periode. De timene vi trodde vi kom til å miste var helt forferdelig, føler så med deg.Håper du får god oppfølging videre i svangerskapet. Stor klem

Mary Anne Harring

03.01.2018 kl.21:47

Ååå Stine, nå skulle jeg ønske jeg bodde nærmere deg så skulle jeg hjulpet deg med det daglige i heimen😍Håper du får mye hjelp og støtte fra gjengen din😍og at dette går bra😍mange klemmer fra Arendal☺️☺️

Stine Skoli

04.01.2018 kl.09:51

Mary Anne Harring: <3

Bjørg

03.01.2018 kl.21:50

Stakkars deg, og dere. Dette var trist. Nå håper jeg inderlig at det går bra, og at babyen holder seg i magen til opprinnelig termin. Krysser alt jeg har for deg <3

Nora

03.01.2018 kl.21:50

Må du ta keisersnitt du da?

Tror det heter å ha et risikosvangerskap, du bærer jo ikke et svangerskap, du har et svangerskap.

Lykke til, håper alt går bra ❤❤

Frøken H

03.01.2018 kl.21:54

Hei! Tårene rant av dette innlegget. Håper spiren blir inni magen og at alt går bra. Hadde selv store og flere blødninger i mitt første svangerskap, litt tidligere enn det du er kommet nå. Husker godt sorgen jeg følte da, egentlig akkurat slik du beskriver det. Jeg var helt sikker på at det var spontanabort og var helt fra meg. Kom på ultralyd og fikk se hjertet slå.💓 Ble ikke glad med det samme, mest forvirret og forundret over at det fortsatt var liv. Måtte vente noen uker på neste ultralyd, og skulle da sjekke om spiren hadde klart seg. Det var noen lange uker! Men heldigvis gikk alt bra, og jeg har i dag en frisk og flott 3 åring. :) Håper det samme til dere. 💓

Maria

03.01.2018 kl.22:03

Hei Stine.

Jeg har aldri kommentert på bloggen din før, men jeg vil bare si at jeg har opplevd lignende situasjon til deg. Jeg var gravid i uke 17 og plutselig kom det enorme mengder med blod. Det fosset utover alt! Jeg dro i panikk til legevakten hvor de bekreftet det var en spontanabort. Jeg ble videre sendt til sykehuset da jeg er rehsus minus, og trengte sprøyte. De tok ultralyd av meg, og der slo ett lite hjerte og alt var i orden. Gynokologen satt der helt målløs. Jeg og fikk beskjed at det var ett risikosvangerskap, og selvom jeg hadde barn fra før, var det ikke mindre vondt.

Det kan ikke beskrives med ord å gå fra "helvete og panikk" at man er sikker på at alt har gått galt,til lykken og gleden ved å finne ut at babyen faktisk lever. Likevell er det mye usikkerheter-og mye redsel knyttet opp til veien videre.

Idag er det lille mirakelet jeg trodde først jeg mistet 3.5 år gammelt.! Jeg føler veldig med deg. Masse lykke til videre. Godt å høre du har en mann som stiller opp og er der for deg. Er desverre mange menn som får panikk i slike situasjoner og blir helt "lammet selv".

Det er lov, og det er helt greit å være trist og redd selvom "alt er bra nå"

Masse god bedring<3

Cathrine L

03.01.2018 kl.22:08

Utrolig lei meg på dine vegne, for den frykten du må føle på.. Men så utrolig vakkert at deres lille holder seg fast i magehulen, krysser alt jeg har for at dette skal gå kjempefint! Stor klem til deg! ❤

Cathrine Narum

03.01.2018 kl.22:17

<3

Om 5 mnd kan du sitte med din nyfødte elskling i armene, smile for deg selv og tenke "Det gikk bra tilslutt" <3

Lykke til med alt frem til den tid :)

Marianne

03.01.2018 kl.22:40

<3 håpa det går bra med deg og den lille i magen <3 e tom for ord etter eg har lest dine to siste innlegg... så send bare et <3

Camilla Malvine

03.01.2018 kl.22:50

Så utrolig bra å høre at lille i magen har det bra!❤️ Jeg ble så redd på dine vegne da jeg leste forrige innlegg, for jeg opplevde selv lignende da jeg var i 15 svangerskapsuke, bare at det da ikke gikk bra :?( Og det unner jeg ingen! Ønsker deg god bedring og håper du klarer å slappe av og nyte resten av svangerskapet❤️ Dette går så bra! Håper du tar imot all ekstra oppfølging du kan få❤️

Trine

03.01.2018 kl.22:52

Sender deg en klem 🤗 håper alt går bra med dere og den lille i magen.....

Elise

03.01.2018 kl.23:13

Å kjære deg:( sender deg og dine masse tanker i denne tiden. Noe jeg har innsett i tiden som gravid med mitt første barn og en MA i uke 12 bak meg, er hvor vondt all usikkerheten er rundt de første måndedene i svangerskapetet. Uavhengis av resultat er hver graviditet en magisk gave, som skal få være kjært elsket. Krysser fingrene får at lillespire holder seg inne i magen lenge nok og du etterhvert klarer å slappe av å nyte tiden sammen med familien ❤️

03.01.2018 kl.23:41

<3

Meg

03.01.2018 kl.23:42

Huff.. føler så med deg! Akkurat dette skjedde med meg når jeg va i uke 14. Begynte helt uten videre å fossblø friskt blod. Jeg var helt sikker på at det var over, der jeg stod på toalettet på jobb og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg uten bind eller noe.(Hadde erfaring med blødninger i tidligere svangerskap også, de som føltes store da, var dråpen i havet i forhold til dette) Den skuffelsen og sjokket i timene før jeg ble sjekket unner jeg ingen. Det gikk bra, men blødde GANSKE mye i 3-4 uker. Det føltes så feil å måtte blø den mengden når en er gravid, og uansett om alle sa det kom til å gå bra så var ikke det så lett å tenke på når en går oppi det selv, en blir påminnet det hver gang en går på do. Hos meg flyttet morkaken seg og ved UL i uke 18 var den akkurat over. Vet ikke hva jeg kan si for å trøste for jeg vet hvor grusomt du har det nå! Jeg tror og håper at dette kommer til å gå bra! Jeg sitter her med min lille baby som jeg var helt sikker på jeg hadde mistet <3 Masse lykke til <3 <3 <3

Elisabeth

04.01.2018 kl.07:35

Dette greier du stå på! Lykke til!

Marte

04.01.2018 kl.07:47

Får heilt vondt av å høyre kva dokker må gå gjennom. Ønskjer dokker alt muleg godt, og aller mest at vesle spiren skal få lang nok tid i mammas mage til å klare seg på utsida <3

Inger Lise

04.01.2018 kl.08:59

Trist å høre men, godt den lille holdt seg i magen. Ville bare si at jeg hadde foreliggende morkake og 3 større blødninger, men sitter med lillebror på 9 mnd nå :)

04.01.2018 kl.09:20

Ønsker dere masse lykke til.

Jeg hadde små blødninger i uke 8 også kom det en del i uke 16. Da vi var på ordinær ultralyd syntest jordmor at han var så veldig rolig så vi skulle komme tilbake onsdag uken etter. Da jeg våknet mandagen sa jeg til mannen at vi må på sykehuset. Jeg følte og viste det. Da vi kom inn var sjermen helt hvit. Ingen hjerte slag og ikke noe fostervann. Da jeg fødte gutten vår fikk jordmoren sjokk. Han hadde navelstrengen 5 ganger rundt halsen.

Det og gå gravid kan være det fineste og værste som finnes. Jeg forteller ikke dette for og skremme deg. Men jeg tror vi alle må ha en liten tanke om at alt kan skje i en graviditet. På godt og vondt.

Ønsker dere masse lykke og ber om at alt vil gå bra for dere. Stor klem.

04.01.2018 kl.09:37

💙

Tina Marie

04.01.2018 kl.09:48

Jeg har også forliggende morkake, men den har ikke gjort annet enn å ta mye av bevegelsene av spark å sant. Så noen turer for å lytte på grunn av «lite liv» har der vert...Men nå er det bare 11 uker til termin, uten noe problemer.. Sannsett er verden urettferdig, at noen må gå igjennom det de må.. Spessielt når barnet er mer en ønsket.. Godt å høre der er håp, lykke til videre ❤️

litloo

04.01.2018 kl.09:50

Sterkt å lese om den fryktelige opplevelsen! Fikk tårer i øynene og føler så med dere! <3 Masse lykke til, hold deg fast inni der lille venn.

Kjersti

04.01.2018 kl.10:02

Kjære deg.

Som jordmor får jeg så lyst til å berolige deg. Det er helt forferdelig det dere har opplevd, og som mor selv, så kjenner jeg det lagn inn til magen.

Men i en så vanskelig situasjon tenker jeg at det nesten er "bra" at de har funnet ut at det er placenta previa, en forklaring. Unner deg selvfølgelig ikke å ha placenta previa, men ved store "uforklarlige" blødninger er det greit å finne ut av hvorfor det er sånn. Det er ikke sikkert du tenker sånn, men kanskje det er greit å ha noe konkret å forholde seg til? Og som du sier, med de aller fleste som har morkaken plassert slik, går det bra:) Det vil jo også følges med at morkaken trekker seg opp, og når den forhåpentligvis gjør det etterhver, er "faren over" :)

Lykke lykke til i tiden som kommer <3 Ta det med ro og tenk positivt <3

Vil legge til at jeg kom over bloggen din da jeg leste om tvillinger, da jeg fulgte opp flere tvillinggravide for 4 år siden, og siden har jeg fulgt deg. Du er så flott og inspirerende. Takk! :)

Stine Skoli

08.01.2018 kl.15:15

Kjersti: Tusen takk <3 Det var en stor lettelse å forstå årsaken til blødingene. Det fjernet den store frykten :)

Alice

04.01.2018 kl.10:03

❤❤ Kjære deg, føler så med deg i den store påkjenningen. Det kan gå veldig bra. Har selv ufrivillig abortert 2 ganger men så fått to friske barn. Sinnsykt tøft når det står på. Klem

04.01.2018 kl.10:18

Fikk hjertet i halsen og tårer i øynene av å lese det her! Så forferdelig å oppleve :(

Håper veldig på at dette blir en solskinnshistorie <3

Prøv å skjerme deg fra skrekkeksempler og overgoogling av symptomer?

Ønsker dere aaaaalt godt <3

04.01.2018 kl.10:35

huff, tårene renner i det jeg leser innlegget ditt... så forferdelig! jeg har selv nettopp vært på ultralyd før jul, hvor jeg skulle være i uke 13, men hadde en missed abortion i uke 9 viste det seg... aldri før følt meg så tom i mitt liv.. jeg unner absolutt ingen å gå igjennom en medisinsk abort, det er så forferdelig vondt, både fysisk og psykisk... sender deg masse gode klemmer og ønsker om at det skal gå rette veien. jeg har troen, selv om du kanskje ikke har det akkurat nå<3

Madeleine

04.01.2018 kl.10:45

For noen marerittdøgn dere har hatt! Tårene renner her jeg sitter. Noe så skummelt og vondt. Forstår at resten av svangerskapet er en svært usikker og belastende tid, men håper du klarer å stresse ned og å gå resten av graviditeten uten (altfor store) bekymringer. Det som skjer, skjer, og vi kan dessverre (og heldigvis) ikke påvirke det, annet enn å beholde roen. <3 Masse varme tanker til dere alle.

Elisabeth

04.01.2018 kl.10:57

<3

Ida Emilie Kjær

04.01.2018 kl.11:54

Hei Stine mor!

Dette må være tøft.

Vil bare titte innom og si at jeg også hadde foranliggende morkake, den var plassert langt nede også. De var lenge usikre på om jeg kom til å kunne føde vaginalt. Men, med meg gikk det helt fint.. Linnea er som du kanskje vet 9 måneder nå. Ingen komplikasjoner i fødselen, fødet vaginalt 3 timer etter jeg ble innlagt på sykehuset for fødsel (akkurat på termindatoen) innen uke 18 hadde morkaken flyttet seg opp. Den lå enda foran, men ikke foran åpningen. Jeg hadde en blødning når morkaken flyttet på seg, men den var kun på innsiden.. blødde aldri ut, men det var likevel skummelt å se på ultralyd. Poenget med dette, er at som du selv sier så går det som oftest veldig bra. Krysser alt jeg har for at det gjelder deg også. Ta vare på deg selv og prøv å ikke bekymre deg over ting du ikke kan gjøre noe med. PS: Det er helt normalt å kjenne mye mindre bevegelse/liv når du har foranliggende morkake, da den tar veldig mange av sparkene.

Trude

04.01.2018 kl.14:24

Dette innlegget var sterkt å lese, og jeg skal krysse alt som krysses kan for at du får lille babyen din.

Elevele

04.01.2018 kl.14:41

<3 <3 <3

04.01.2018 kl.15:49

Dette skal gå bra. Det kommer til å gå fint, jeg bare vet det. <3

Mammatil2

04.01.2018 kl.17:51

Stakkars dere, for et sjokk det må være når noe sånt skjer,kan ikke forestille meg hvor redd og hjelpeløs man føler seg, og så fælt å vite at legene ikke kan gjøre så mye for å hjelpe når det er så tidlig i svangerskapet. Jeg håper dere ikke får flere slike opplevelser, at det går fint fremover nå og ønsker av hele mitt hjerte at den lille skstteb i magen klarer seg og kommer frisk og fin til dere når tiden er inne.

Merete

04.01.2018 kl.20:26

Begynte å lese bloggen din igår...

Så fine bilder og bra mange gode tips og ideer ..

Men det var trist å lese dette her...

Ønske deg alt av lykke og god bedring og ta alt med ro.. Så går det nok bra 💕

D

04.01.2018 kl.20:59

Takk og lov at du ikke har mistet! Håper inderlig at dette går bra og at du slipper flere blødninger og den forferdelige redselen man får.

Jeg mistet i min første graviditet, så da jeg begynte å blø i graviditet nr 2 var jeg sikker på at det gikk galt igjen. Siden dette var før den magiske uke 12 fikk jeg ingen hjelp på legevakten, de regnet bare med at jeg hadde en spontanabort. Dro til en privat gynekolog og fikk beskjed om at en del av fostersekken hadde løsnet, og jeg måtte holde meg helt i ro i et par uker. Fikk ikke lov til å gjøre noe som helst. Heldigvis gikk det bra, alt festet seg og jeg slapp unna med skrekken. Jeg tenker med gru på hva som kunne ha skjedd om jeg ikke hadde gått til videre undersøkelser privat og dermed ikke fått beskjeden om at jeg måtte holde meg helt i ro.

Krysser fingre og tær for at dette går bra. Og synes du er tøff som skriver om det vonde. All respekt til deg for det. Vet om flere som har hatt morkaken foran, og det har gått bra med alle sammen. Så masse lykke til! Dette går bra! Du har en sterk liten spire inni der :)

(første gang jeg kommenterer, beklager at det ble litt langt)

04.01.2018 kl.21:05

<3

Aurora

04.01.2018 kl.22:34

❤️❤️❤️❤️

Martine

04.01.2018 kl.23:54

Tenker på dere❤️❤️

Fikk selv rier i uke 29 og var livredd for å føde så tidlig. Bloggen din og innlegget om fødselen til jentene hjalp meg veldig mye!❤️

Fast leser.

05.01.2018 kl.05:41

Sender masse gode tanker til deg å den lille i magen💗 Er det noen som kan gi et barn et godt hjem så er det deg, dette må bare gå bra.

Amanda

05.01.2018 kl.06:36

Sender varme tanker og krysser alt jeg har for at dette går bra <3

Henriette

05.01.2018 kl.16:51

Jeg hadde total Placenta Previa i mitt første og eneste svangerskap, som bare er 7 uker siden.

Jeg har nå en liten, helt perfekt krabat som snart er 2 måneder ☺️

Jeg ble innlagt en ukes tid etter hver blødning, hadde 3 større, hvor jeg ble senge liggende bokstavelig talt, ikke lov til å reise meg for å gå på toalettet en gang. Så hold deg så rolig som overhodet mulig, er mitt beste tips. Jeg fikk også injektioner for å få ferdig lungefunksjonen, så han skulle være klar for verden, siden han kom til å komme tidelig.

Det var altid de gangene hvor jeg hadde vært litt mer i bevegelse en vanelig, at jeg endte opp med blødninger, så få masse hjelp! Jeg var heldig og fikk servert mat, huset ryddet og hundene mosjonert av venner og familie, så når jeg ble sendt hjem kunne jeg følge legens råd å bli sengeliggende.

Det er fortsatt tidlig for deg og morkaken kan heldighvis flytte seg, så du kan kanskje ha en normal fødsel og en god slutt på svangerskapet.

Hos meg ble det til slutt lagt opp til planlagt keisersnitt i uke 37.

Det ble keisersnitt i uke 35 isteden, (pga svangerskapsforgiftning) men alt i alt gikk det så fint!

Det kan være det kommer flere store blødninger og det kan komme ut store klumper med blod også, bare for å gi deg en heads up, for det er sikkelig skremmende, men somregel så går det så bra.

Jeg fikk også vite at jeg burde ta calsium tabeletter, som virker avslappende på morkaken, så det er mindre kjangs for å starte med veer tidlig.

Ønsker deg masse lykke til

Stine Skoli

08.01.2018 kl.15:09

Henriette: Takk for at du deler <3

05.01.2018 kl.17:30

Huff :( Kjenner igjen dette. Bare hos oss var hjertet sluttet å slå på termindatoen. Glad mini lever og at det er et håp

05.01.2018 kl.21:30

<3

Karina

05.01.2018 kl.22:11

Huff Stine, dette var virkelig tøffe saker! Både å lese og jeg klarer ikke en gang å forestille meg hvordan det må være for dere. Jeg er selv gravid og har forliggende morkake, noe som har gått fint til nå. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt engstelig når jeg leste dette. Jeg håper inderlig at alt ordner seg for dere og at du snart får tilbake overskudd og energi.

Sender deg og familien din de beste tanker <3

Ida

06.01.2018 kl.18:20

Huff, så forferdelig skummelt og skremmende. Jeg ville bare gi litt oppmuntring - fødte selv en datter med planlagt keisersnitt i uke 39 pga foreliggende morkake (oppdaget i uke 20 ca). Måtte som deg ta det veldig med ro store deler av svangerskapet. Jeg slapp heldigvis unna de store blødningene, men var mye redd i tilfelle de skulle komme da de desverre er vanlig ved placenta previa tilfeller. Jeg håper og tror dette går bra! Klem

Lene

06.01.2018 kl.18:52

Så sterkt av deg å dele dette Stine, masse lykke til videre 💛

Lizbeth Osnes

06.01.2018 kl.22:00

Masse lykke til videre, krysser fingrene for at lille spire klamrer seg fast til termin <3

Mie

07.01.2018 kl.12:48

Jeg hadde også det, fikk beskjed om at jeg kom til å oppleve blødninger , og dersom den ikke flyttet seg, måtte jeg ta keisersnitt. Men den flyttet seg heldigvis, og jeg fikk kun en blødning i uke 16 og en blødning i uke 30, men da kjente jeg liv, men dro på føden og fikk sjekk. Var nok bare morkaka som flyttet seg. Kjente dog lite liv, pga at livmoren la seg på fremsiden av magen. Dette komemr til å gå bra Stine❤️

Vidar

07.01.2018 kl.13:01

Hei Stine! Var det du som hadde en side i VG og slet masse med Migrene med aura? Kom nettopp over denne videoen da jeg selv sliter masse med nakkeproblem https://www.facebook.com/AtlasPROfilaxLarsBraenna/videos/883144805069210/ Her beskriver jo personen at det slites med nettopp dette og blitt bedre. Noe og sjekke opp? Håper du finner dine svar og blir bedre ;)

Vivian

07.01.2018 kl.17:39

Jeg føler med deg og krysser fingrene for at alt går bra. Jeg opplevde det samme som deg, blødninger, forliggende morkake og alle bekymringer det innebar. Men alt gikk kjempefint, sønnen min er nå 21 år og det var ikke noe galt med hverken fødselen eller gutten min den dagen han ville se lyset :-) Ønsker deg masse lykke til, ta det med ro og la kroppen bestemme tempoet - mitt beste tips :-)

Linn-Kristin

08.01.2018 kl.03:31

Lykke til 💗 håper det går bra med dere

Martine

08.01.2018 kl.10:46

Sender en god klem til dere! :-) <3
Kjære deg ❤

Tusen takk for eit flott og ærleg innlegg om korleis livet kan sjå ut utan filter. Eg ynskjer deg alt det beste og at du kan få litt ro i sjela - sjølv om situasjonen tilseier at det kan vera vanskeleg.

Eg kan ikkje relatere meg heilt i det du skriv, då eg har tre ukompliserte svangerskap bak meg. Men dessverre kan eg kjenne igjen frykta du beskriv etter at eg mista min mellomste son i krybbedød. Graviditeten og spedbornstida med minstemann var skremmande og eg følte eg ikkje hadde nokon garantiar fot at det skulle gå bra. Selvfølgeleg ikkje heilt det same, borna mine var friske. Men eg visste at alt kunne skje og eg var rett og slett livredd.

Nydeleg bilete av deg. Du er ei flott dame og ei flott mor! Og tusen takk igjen; Me treng dei sårbare og ærlege historiane. Dei fleste bygger opp ein "perfekt fasade", og det er så flott og sjå at nokon viser sårbarheita si. Sjølv om det er forferdeleg trist at du har eit risikosvangerskap.

Mine beste ynskjer til deg og familien din ❤

Ina

08.01.2018 kl.18:12

Varme tanker til deg og din familie <3

Hanna

08.01.2018 kl.18:32

Lykke til, fine Stine. Jeg har 5 fine barn og alle har vært vanskelige svangerskap, både utenfor livmor, angst, prematur osv. Men alle mine barn har det helt fint og jeg har (takk Gud) aldri mistet noen på veien :)

Skjønner at du ikke har det greit, sånn inni hodet.. (om jeg tar rett) Men å sykemelde seg og slappe helt av har reddet meg. Og masse god mat :P Jeg var (er) mellomleder i et stort selskap og har fått full forståelse, tipper du får det her også om du ikke makter alt du gjerne skulle gjort. MEN! Om det er terapi - vær så snill å fortsette! :)

Varme hilsner <3

Skriv en ny kommentar