Hva skjedde med at de ungene fikk så mange rare meninger plutselig, og hvem i alle dager arvet de smaken sin fra?? 

Er det ett sted jeg virkelig kan drømme meg bort, bli gående i timesvis og la tusenlappene fly, så er det vel på en stoffbutikk. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På onsdag hadde jentene fri fra barnehagen, men siden mannen hadde sin siste arbeidsdag før påske, bestemte jeg meg for å gjøre en skikkelig jentedag ut av onsdagen. Vi reiste til Drammensbadet og badet oss skrukkete, på veien hjem kjørte vi innom Stoff og Stil, for jeg hadde lovet jentene at de kunne få være med å plukke ut noen stoffer helt selv (med noen modifikasjoner – så klart). 

Som ivirig stoffentusiast følger jeg så klart Stoff og Stil på Instagram, og jeg så  for meg at vi kom til å komme hjem med noen lekre stoffer i noen helt fantastiske farger  – noe alla:  

Det endte slik: Jeg fortalte mine barn at halvparten av stoffene der inne ikke var mulig å sy barneklær av (det var så klart en løgn), mens jeg på den andre halvparten fortalte at vi måtte se litt til, i tilfelle vi fant noe enda finere (det var fordi jeg håpet de kom til å glemme stoffene de plukket fram).

Ja, det tok ikke mer enn to minutter der inne før jeg fant ut at det å ta med barna på stoffhandel var en dårlig ide. De har vært med så mange ganger at damene som jobber der kjenner de fra de lå i dypvogna, men nå har de rett og slett blitt for store, med for mange meninger om at prinsesser, glitter og heftige motiver og fargekombinasjoner er lekkert. 

Jeg dro fram det ene stoffet etter det andre, og sa så entusiastisk jeg bare klarte: “ooi, woow, sjekk på dette fine stoffe da jenter!”, men det var ikke et av de stoffene jeg dro fram fra de mange hyllene som jentene gadd å kikke to ganger på. Hver gang fikk jeg til svar: “Njaa!”, før de sprang videre og fant et stoff de mente var fortryllende vakkert, men som jeg foralte at det kun gikk an å sy gardiner av, dessverre. 

Jeg klarte å styre mine barn unna prinsessemotiv og elleville mønster, men jeg måtte jo bare gi tapt på tanken om å få med meg nydelige stoffer i duse, nedtonede farger hjem – Det er rett og slett ikke det barn liker, og jeg får vel bare finne meg i det (en gang i blant i alle fall). Så enda hvor lenkre jeg synes jentene er i både grønt og gult, så ble stoffkombinasjonen av stoffer vi fikk med oss hjem slik: 
 

Det var kun ett stoff der jeg overkjørte og sa at “Dette skal jeg ha med hjem!” enda jentene syntes det var et superkjedelig stoff.
– Kan dere gjette hvilket stoff i bunken det var jeg som bestemte over? Hah

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –