Det var så deilig, pappaen var kommet hjem i det jeg kom hjem fra barnehagehenting med to møkkete trolljenter i baksetene. Jeg gikk inn med varene fra butikken, mens de to trolla hang seg i hælene på pappaen ute. Jeg orket ikke starte på middagen, i stedet satte jeg med ned i sofaen og lot den tunge magen og den verkende ryggen få ti minutter hvile. 

Jeg var egentlig litt irritert, irritert på barn med en selektiv hørsel, all verdens med tid og et behov for å sutre i fra seg dagens plager så fort mammaen dukket opp. Det er dager der jeg har tid til slikt, men det er også dager der tålmodigheten min ikke orker å ha to barn som plutselig ikke får til å kle av seg selv. Så at de tok seg en timinutter utendørs var akkurat det jeg trengte.. 

Så trasket de inn i stuen med sølete sko, nok en grunn til å få denne mammaen til å tenke “hvorfor har man unger igjen?”, men akkurat denne gangen tenkte jeg ikke det, jeg tenkte i stedet: “det er derfor man har barn!”

For barn bærer ikke nag, de kan sutre og klage, de kan bli sinte over en mamma som kjefter, men like fort som vinden kan snu, kan de lysne opp igjen. Fire små hender rakte seg mot meg, med hver sin bukett gule hestehov. 

Også jeg som ikke trodde snøen en gang hadde sluppet fram en eneste knopp. 

– – Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –