hits

Personlig svangerskapsrekord

06.05.2018 - 09:54 2 kommentarer

Jeg har aldri gått gravid så lenge som jeg har i dag.. 

Klokken fire i natt våknet jeg av kraftige korsryggsmerter, jeg visste nesten ikke hvordan jeg skulle verken komme meg opp av sengen eller få en slutt på smertene. Er det liksom nå det skjer?  tenkte jeg, med en visshet om hvilken dag det var da jeg la meg noen timer før. Jeg slo tanken i fra meg, for selv om jeg gikk gravid 230 av 283 dager ved sist graviditet, så betyr jo ikke det at det er så lenge jeg går gravid. Jeg har mange uker igjen. 

Smertene roet seg heldigvis etter et toalettbesøk og litt bevegelse.  

Historien fem år tilbake i tid 
229/230 dager inn i svangerskapet:

Jeg møtte opp på utralydundersøkelsen på sykehuset, de siste seks ukene hadde livmorhalsen min kortet seg litt og litt for hver uke, så jeg hadde ukentlige kontroller. Jeg møtte opp like ubekymret som de andre gangene, det var en fredag, og dagen etter skulle vi bort i et bursdagsselskap vi hadde gledet oss til. Det ble ikke slik, livmorhalsen min hadde åpnet seg og jeg ble innlagt enda så mye jeg prøvde å argumentere for at jeg ville slappe bedre av hjemme, og at jeg kunne love å holde sengeleie der. 

Det nyttet ikke, men til slutt fikk jeg lov til å reise hjem for å pakke en bag med litt klær, skolebøker og dataen. Min mann kjørte meg inn igjen til sykehuset, han reiste å kjøpte et brettspill, og hele kvelden ut spilte vi med latterkramper opp til flere ganger. Det føltes så unødvendig å plassere meg der i sykehussengen som om det var noe galt med meg - jeg følte meg helt strålende. 

Etter at mørket hadde lagt seg reiste min mann hjem og det ble helt stille på rommet jeg lå på. Der inne skulle jeg bo i flere uker var beskjeden fra legene, jeg var nødt til å bli liggende der til fødselen startet, men det skulle ikke skje før om mange uker, tross alt var det nesten 8 uker til termin.

Jeg sovnet til slutt i sykehussengen mens en film rullet på dataen foran meg, klokken var godt passert midnatt.

02:45 våknet jeg - jeg måtte som vanlig tisse, men i tillegg hadde jeg kraftige korsryggsmerter, som mensturasjonssmerter bare mye sterkere. Etter toalettbesøket startet kynnerne - det vil si hva jeg trudde var kynnere, men som viste seg å være rier. Fødselen var i gang, og med mislykket forsøk på å stoppe fødselen kom begge jentene til verden 230 av 283 dager inn i svangerskapet. 

I går var derfor en merkedag for meg - enda jeg ikke hadde trodd at det samme ville skje denne gangen med halve vekten inni magen. Det føles allikevel som en barriere etter et veldig tøft svangerskap, at jeg har passert den dagen våre førstefødte kom til verden. Vi vet hvor fantastisk bra det gikk med dem, og da føles det plutselig som vi er på den trygge siden av denne graviditeten

Nå som vi er kommet hit, er jeg blitt sikker på at vesla i magen kommer til å klore seg fast til jeg blir satt i gang to uker over termin - bare for å holde mammaen og pappaen sin for narr en aller siste gang før hun kommer ut 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

2 kommentarer

tegneserielivet

06.05.2018 kl.15:38

Krysser fingre og tær for at lille blir i magen litt til, og at resten av svangerskapet går som en drøm ♡ Det er så spennende å gå og vente på å møte en ny baby, selvom man selvsagt er utålmodig. Gleder meg allerede til neste gang jeg forhåpentligvis får oppleve det igjen! Gøy å lese!

Stine Skoli

07.05.2018 kl.11:43

tegneserielivet: Det håper jeg også :D Nå føles i alle fall ting så utrolig mye bedre, så det må jo være et godt tegn. :)

Skriv en ny kommentar