hits

Sskenreaksjon p ny baby

Til min ene femring: Jeg prver se deg, og med det mener jeg tvers i mellom deg, slik at jeg alltid kan vre der for deg nr jeg ser du sliter med noe. Jeg vil kunne lese hvert signal kroppen din gir, fordi jeg er mammaen din.


Foto: Ada Marlene Vrolijk

Det hender jeg forteller deg at du er trtt og sliten, da kan du finne p svare med en oppildnet stemme, "ne-ei, det er jeg ikke". Nr jeg da sier, "vet du, noen ganger vet jeg bedre enn deg selv nr du er sliten", da kan du svare: "Hvorfor det?" og mens jeg kysser pannen din svarer jeg tilbake "fordi - jeg er mammaen din". 

Som mamma er jeg eksperten p lese, tyde og tolke mine barn, men det betyr ikke alltid at det er like enkelt

Jeg forventet det ikke, og derfor famlet jeg i blinde 

Den livlige, omsorgsfulle og energiske deg forsvant bak en maske av nedstemthet i det jeg ba deg ta p deg skoene for at vi skulle dra i barnehagen. Den ene dagen fortalte du at du hadde s fryktelig vondt i magen, den neste dagen var det hodet. 

I barnehagen holdt du fast i meg, og med s lav stemme at jeg mtte legge ret mot munnen din for hre, sa du: "Jeg vil vre med deg hjem, jeg vil vre sammen med deg"

Du skal vite at det rev meg i hjertet g i fra deg i disse dagene, men du skal ogs vite at jeg hadde en svrt tett dialog med de ansatte i barnehagen. Hverken jeg eller de hadde latt deg bli om det ikke var fordi du glemte magen eller hodet etter at jeg hadde vrt i fra deg en liten tid. 

Et par ganger p de to ukene gikk jeg i fra deg med trer i ynene. Hverken jeg eller de ansatte klarte f fatt p hva som plaget deg, jeg s ikke igjennom deg, og fant ikke det du skjulte for meg. Det eneste jeg s var at du ble litt mer nedstemt for hver dag jeg skulle dra i fra deg.

Her hjemme var du deg selv hundre prosent lik, full av glede, energi og entusiasme.  

Det var babyen, ikke barnehagen som var problemet 

Det er ikke lett f barn til legge ord p flelser uten at vi voksne legger ordene i munnen p dere. Vi snakket sammen hver dag og jeg lette etter kjernen til problemet. Var det varmen som slo deg ut, eller opplevde du noe i barnehagen som ikke var hyggelig? Det var ingenting som skulle tyde p at du mistrivdes i barnehagen, med unntak av den ene gangen hun dyttet deg, og den andre gangen da han slo - men vi fant fort ut at det ogs hadde gtt veldig fint, for dere hadde ftt snakket med en voksen og ordnet opp i det, dessuten var det jo lenge siden n. 

S plutselig, midt inne i vr ene dypere samtale sa du til meg: "mamma, jeg tror huset vrt er litt for lite". 

Like plutselig som den uventede setningen kom, var det som om noen stakk meg i magen. Jeg er mammaen din, og antagelig bare derfor kunne jeg oppfatte at den litt merkelige setningen hadde en helt annen betydning. Du var blitt usikker p om det var plass til en baby i vr allerede s perfekte familie. 

Like fr babyen kommer 
Det er ikke rart denne reaksjonen skulle komme n. Magen min er stor, den gjr meg sliten, noen ganger gjr den vondt, men mest av alt tiltrekker den seg ufattelig mye oppmerksomhet. Alle som ser meg forstr at det er like fr. Du gleder deg sammen med oss, men s klart forstr jeg at det ogs er skummelt, for selv om du vet hva en baby er, s vet du ingenting om hvordan det blir nr babyen kommer og du m dele meg med en til - det skjnner jeg kan vre skremmende tenke p. 

Til slutt fikk du, min lille filosof, satt ord p det du bar p

- Alle de voksene, og alle barna spr meg hele tiden om babyen, og da hender det jeg blir lei meg inni meg. 


Vre to jenter er fylt fem r, jeg trodde de bare ville forst, jeg trodde de bare kom til glede seg. S plutselig mter vi p en reaksjon. Det er s lett overse kilden til problemet, derfor skriver jeg disse linjer i dag. For jeg har forsttt hvor ufattelig viktig det er snakke sammen, for finne svar. Det var ikke et tegn p at reaksjonen til datteren vr handlet om lillesster som snart kommer, men da jeg fant det lille hullet til innsiden, viste det seg at det var utrolig mye det lille hodet har bret p uten klare sette ord p sine tanker. 

I dag er hun tilbake til seg selv, for vi fant problemet og kunne hjelpe henne med lse alle tankene hun har bret p. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

14 kommentarer

Gud n fikk jeg den klumpen i halsen mens jeg leste. For en skribent du er!! Barn er noen underlige mirkaler <3 Godt hun klarte sette ord p tankene s dere sammen fikk snakket om dette. Kan tro disse sm forstr og tenker mye mer enn vi voksene tror..

L: <3<3 Tusen hjertelig takk <3

For en vakker tekst! Jeg m innrmme det trilla ei lita tre. Lykke til i innspurten av svangerskapet😘

S fantastisk flink du er til skrive, Stine 💕 Og du treffer s godt, langt inne i mamma-hjertet! Tusen takk for at du deler 😘

S nydelig skrevet, og for en vidunderlig mamma du er til jentene 🌸🌸

Rrende innlegg! Godt det ordnet seg <3 du skriver utrolig bra, en fryd lese

Awwww akurat det samme her i huset. Tok en stund s sa lille store gutten p 5 r at han synes det blir s mange i huset nr vi bde har ftt katt og skal f en beby. Da mtte vi sette oss ned prate litt ❤️

Nydelig historie! Jeg har en selv, fra da vr 5 ring (som er enebarn, og 27 n) Min sster ventet sitt frste barn, og alle synes det var stas! Vr 5 ring fikk ofte sprsmlet; Gleder du deg til du skal f en liten fetter? Ja, han gjorde det, og etter lang ventetid kom han, den lille fetteren...Vr 5 ring satt stille og rar i bilen p vei til sykehuset for se den lille. Vi spurte om alt var ok, men s at han var p grten. Vi stoppet bilen, og spurte igjen, hva er det? Er du syk? S brast han ut i grt, helt utrstelig. Etter litt fikk han hulket frem- hva skal tante og onkel gjre n?? Vi skjnte ikke hva han mente, s kommer det: Det er jo vi som skal ha med babyen hjem! Hva skal tante og onkel gjre da?? Vi sier, men hvorfor sier du at VI skal ha babyen med hjem? Alle spr jo om jeg gleder meg til F en fetter, da blir jo de veldig lei seg! Herlighet, stakkar, det trodde han, og ble s lettet da vi forklarte hvordan det var!

Du er en ung mor, men for meg (og garantert veldig mange andre) s reflektert og moden! Det er s viktig som du skriver ta barn p alvor - uansett alder. Gleder meg til flge dere med enda et lite nurk i hus <3 klemmer fra tnsberg

h her kjenner jeg meg igjen. Vr eldste var straks 4 r. Vi snakket, prvde forberede... Jeg s det sekundet han kom inn dra og skulle hilse p lillebror for frste gang - usikker og nysgjerrig, trist og glad. Besteforeldre gjorde stas p ham som hadde blitt storebror og vi ba alle som kom innom om gi eldste litt oppmerksomhet ogs. Allikevel ble han utrolig sr og vi mtte hente i barnehagen andre dagen da han s gjerne ville vre sammen med oss (vi trodde at det var best holde p rutinene til eldste). Det ble ikke noe barnehage de frste 3 ukene hjemme. Vi fikk og har fortsatt n 3 mnd senere en storebror som lett blir trist og trassig de dagene lillebror trenger mye oppmerksomhet av ymse grunner. Han vil heller ikke til besteforeldre eller tanter/onkler for f litt ekstra oppmerksomhet noe de igjen synes er litt srt for de hadde hpet p det. N har rutinene begynt dukke opp og det er lettere forberede/forutse og dermed f dager med glade sm og store. Jeg hper at bitene faller skikkelig p plass i lpet av sommeren 😊 Kjempebra at du fanget det opp s tidlig! Masse lykke til 😊

Huff da, stakkars lille. Skal ikke alltid vre like lett vre liten. S greit at dere fikk nstet opp rota til problemet. Det er nok viktig at mennesker rundt snakker med tvillingene om andre ting enn babyen som er p vei :) Det kan fort utvikles sjalusi overfor babyen om det bare er den det blir snakket om. Du har forresten noen helt fantastisk skjnne tvillinger ❤

S bra og vakkert skrevet! De skjnner s utrolig mye mer enn vi tror!:)

Min eldste datter er akkurat et r yngre en jentene deres og det blr prat p baby siden en i barnehagen akkurat var blitt storebror, og mormoren hennes spurte om ikke hun ogs nsket seg en lillebror, eller en til lillesster...( har to jenter)

Da svarte hun; da blir det tre mamma m bre p og det kan jo bli tungt s mamma blir litt sliten!:-p

Ikke det samme alts, men viser hvor mye disse barna tenker p<3

Lykke til n p tampen av svangerskapet! Sender deg gode tanker!

S vakkert skrevet❤️

Fin pminner til oss voksene om ta oss tid til lytte og forst. Hper jeg vil bli like flink til tolke min datter.

Barn forstr og tenker og fler masse.....mye mer enn hva vi tenker noen ganger

Innimellom kommer det ting fra datteren min som handler om noe som skjedde da hun var 2....eller 5 eller 7...hun er n 28.....noe er minner andre ting er mindre hyggelige ting for henne,men noe vi ikkje tenkte p

Min lillebror derimot husker null og nix fr han var nesten 10....min sster sliter med huske ting fra hun var barn,mens eg husker fra eg var 1 r gammel...og vi bodde i en veldig liten leilighet , husker mitt frste egne rom da eg var 3....og husker mammas og pappas bryllupp da eg var 3....husker min sster og min brors fdsel og flelsen som kom....bar er sm mennesker med ulike registre

Veldig glad du fikk snakket med fin lille filosof..<3 <3

Skriv en ny kommentar