Fødselshistorien del 2

Les del 1 av fødselshistorien her  

.. Rier hadde jeg, og minuttet senere lå jeg trygt plassert i en seng på et føderom med mannen min ved min side –  for ikke å glemme; med krøllet hår, fresh sminke og i ført kjole – jeg skulle jo bare en tur til byen,  ikke havne på selveste sykehuset  ..

Jordmor sjekket meg og jeg hadde 3-4 cm åpning og gode rier. Derfor var det bare å vente, vente på at riene skulle bli mer smertefulle, vente på at åpningen skulle bli større. 

Jeg spurte etter en liten tid om å få ligge i badekar under åpningsfasen. Det varme vannet var blitt min faste trøst igjennom alle timer med svangerskapssmerter – både under maseriene i nattestimene på slutten, og under de mange ukene med blødninger midt i svangerskapet. 

Det var helt fantastisk å komme oppi det varme vannet, og smertene som var begynt å bli grusomme ble levbare igjen. Den neste timen lå jeg komisk nok  i det varme vannet mens jeg drakk kaffe og skravlet med mannen.

“Det er litt vanskelig å holde en samtale med deg”, poengterte han riktignok etter som jeg stadig ble avbrutt av en rie som jeg måtte puste og ynke meg igjennom. Men da riene slapp var det hygge og latter selv fra badekaret. 

I alle fall helt fram til riene brått ble forverret til en helt annen verden, og jeg begynte å se stjerner i takt med riene

Jeg fikk hjelp til å komme meg tilbake til sengen, og for første gang fikk jeg prøve lystgass. Jeg inhalerte lystgassen som om det var de siste molekyler oksygen i denne verden – det var så smertefullt. Men i det riene slapp tok latteren meg igjen, for nå var jeg tross alt beruset på lystgassen. Jeg spurte på et tidspunkt mannen min om han savnet å ha en full kone, mens jeg fniste som en tenåring på sin første “ciderfylla”.  Tross alt var det jo minst ni måneder siden sist denne kona var på en liten snurr. 

Jordmor ville vente litt med en sjekk, men på grunn av smertene jeg uttrykte under riene, sjekket hun meg kort tid etter jeg kom opp av badekaret. I løpet av den drøye timen jeg hadde vært på sykehuset hadde åpningen gått fra 4 cm til 7-8 cm. Babyen roterte som hun skulle, og alt gikk etter boken. 
Jeg ble lagt på siden for at baby skulle ha det best i magen etter sjekken, og jeg rakk ikke få mer enn tre rier fra jeg hadde 7-8 cm åpning til jeg skrek i full panikk: 

“HUN KOMMER!” 

  
Fødselen gikk helt vanvittig fort –  og ja, jeg trodde et lite øyeblikk jeg skulle dø. Kanskje var det derfor jeg til slutt grep tak i datteren min og dro henne ut selv – jeg var nødt til å få slutt på den ubeskrivelige smerten. 

Så til tross for at jeg prøvde å kratre ut av sengen, og skrek mitt dødsskrik sekundene før hun ble født så var det ironisk nok en fantastisk fødsel. 

Vi kom inn på føden kl 14:00, og etter mye latter og enda mer smerte, var vår helt perfekte datter født klokken 15:42 
 

 – Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

13 kommentarer
    1. wow fødsler er utrolig forskjellige….Vannet gikk kl 8, og 12 sa eg til pappa at vi måtte kanskje dra til sykehuset -han sku kjøre meg. Eg hadde null smerter til kl 14 og fra da til 17 var det ikkje gøy….plutselig var hun der. De som forteller meg om smertehelveter fra andre verdener og alt du har opplevd er helt fremmed for meg. Glad det gikk så fint og at den nydelig prinsessen er i super form <3 og du også

    2. Så fin historie!!! Så flink du er å føde ☺️☺️☺️ Til uka skal jeg i den senga å føde min datter 😅😅

    3. Har du gjort noen endringer med bildene el på bloggen den siste tiden? Jeg sliter med å få åpnet bloggen din på både tlf og enkelte pc?er for det kan virke som om bildene dine er veldig store (eller noe?). Tlf jobber ihvertfall seg helt varm hvis jeg forsøker å gå inn på bloggen din, så jeg har nesten gitt opp… Er så synd…
      Gratulerer så mye med den vakre lille jenta forresten 🙂

    4. Herregud! Tenk å se SÅ fantastisk ut både mens du føder og rett etterpå!!🤩 Gratulerer med den nydelige jenta!🎈

    5. Hei! Jeg er gravid selv, i uke 32, har i noen mnd fulgt deg og “pilotfrue” som også nettopp har født. Leste nettopp igjennom begge fødselshistoriene deres og sitter igjen med en tanke om at du er utrolig flink til å skrive og beskrive det som skjedde. Så jeg tenkte at jeg måtte legge igjen en kommentar, og si takk. Jeg gruer meg kanskje litt mindre 🙂

    6. Mona: Det har blitt designendring, og siden er nok kanskje større å laste inn, så om du har et litt trengt nett kan det kanskje være derfor. Selv har jeg ingen problemer med å laste den ned på pc eller mobil 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg