Jeg trodde hverdagen skulle bli mer stressende, ikke roligere da livet gikk fra å ha to barn til å ha tre.

Det er som at vi i de siste to månedene virkelig har gått i fra å være en gjeng til å bli en flokk. Jeg vil definere forskjellen som at en gjeng svimer rundt i sitt eget ego, mens en flokk er nødt til å samarbeide for å få samspillet til å fungere. Det er som om alle har blitt flinkere til å hjelpe hverandre, eller kanskje det er jeg som hjelper alle litt mindre og derfor trer resten av guppa i kraft?!?

 De klassiske situasjonene  der de to på fem går rett forbi pappaen sin, roper etter meg, for så å gå igjennom hele huset og gjerne opp trappen for å finne meg, for så å spørre: “mamma, kan du hjelpe meg med å lukke denne knappen?”. Du vet de situasjonene der? De er så godt som borte. De har i løpet av de siste to månedene funnet ut at pappa både eksisterer og er like god på å kneppe knapper, tappe et glass vann, og finne fram sokker, for plutselig kan ikke mamma gjøre alt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De store storesøstrene har også  vokst ti centimenter og tusner av hjerneceller på å bli storesøstre. Så ansvarsfulle og  hjelpsomme de er ovenfor vesla får meg virkelig til å tenke på oss som en ulveflokk, der hele flokken er med på å oppdra valpen. Og det må jeg si er et stort skritt fram fra den saueflokken vi har vært, der den ene er mer svimete enn den andre.

Så når jeg i tillegg blir “tvunget” til å sette meg ned en halvtime 7-8 ganger i døgnet for pupping, pluss all den tiden jeg blir sittende ekstra bare fordi et sett nye øyne trollbilder meg så helt og fullstendig, så sier det skal kanskje selv at pulsen min sank betraktelig da livet gikk i fra å ha to barn til å få tre.

Et enda rikere liv, og enda flere smil til hverdagen. Jeg er så takknemlig

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –