hits

Jeg tenkte: n dr jeg

Da overlegen ringte fra sykehuset og fortalte at jeg hadde forstadie til kreft i livmorhalsen, svartnet det, og alt jeg klarte tenke p var de rundt 70 kvinnene som dr av livmorhalskreft hvert r - jeg var sikkert en av dem. 

I dag skal jeg rippe opp i gamle flelser, og gjenfortelle min historie som ligger fem r tilbake i tid. Jeg vil sette lys p et tabubelagt tema, for selv hadde jeg ingen snakke med, jeg flte meg helt alene og visste alt for lite. Jeg kjente ingen som hadde opplevd det samme, trodde jeg.  



     "Skal vi bare ta med en celleprve nr du frst ligger her?" spurte legen, der jeg l i gynekologstolen i svangerskapsuke 12. "Ja, det kan du vel", svarte jeg,  intetanende om hva det ville si. Jeg var bare 21 r, og celleprve var noe fjernt som hrte framtiden til. 

Sjokket kom da legen ringte meg en uke senere. Celleprven viste unormale celler, men det kunne jo vre at graviditeten pvirket prven til gi et feilaktig bilde. Jeg skulle ta det helt med ro, det var sikkert ingenting bry seg om, men jeg mtte huske ta en ny test etter svangerskapet. 


Svangerskapet tok slutt, og livet mitt var blitt beriket med to nyfdte helt altoppslukende sm piker. Over meg hang beskjeden om at jeg mtte ta en ny celleprve, men inni meg hadde jeg bare lyst til la det vre. Unng ubehag, bde ved blotte seg, men ogs for et eventuelt negativt svar. 

Tenk om prven stemte, tenk om jeg fremdeles har celleforandringer? Nei, det tviler jeg p. Jeg har jo ikke merket noe.. 

Jeg var bare ndt, og en ny prve ble tatt. Denne gangen s sikker p at resultatet fra den forrige bare ville bli feid under teppet som ubetydelig. 

Telefonen ringte en andre gang fra legekontoret, det begynte prikke i huden da jeg s nummeret p skjermen. Jeg visste at om prven var fin ville jeg ikke hre noe, men n ringte det igjen. 

Prven viste det samme som sist, grove celleforandringer, jeg ville bli henvist til sykehuset. 

Det gikk slag i slag fra n, kort tid etterp var jeg p plass p sykehuset og gynekologen tok en vevsprve som ble sendt inn til analyse. Fremdeles virket det veldig uvirkelig. 

Det skjer nok ikke meg.. 

Det er rart hvordan man kan g i fornektelse selv etter to prver, men selv om jeg ikke stolte p at celleforandringene var til stedet, begynte jeg lese meg opp. Jeg burde blitt beroliget av lese at s mange som 70-80 % av norske kvinner blir smittet med HPV viruset en eller annen gang, og at s mange som 10 % av norske kvinner fr behandlingsverdig celleforandringer (tallene er fra 2013, s ta forbehold om at de er endret i dag). Men i stedet for bli beroliget av at jeg slettes ikke var alene, hang jeg meg opp i at 1 % fr livmorhalskreft, og at en av tre med livmorhalskreft dr. 

Det ringte fra sykehuset. 

Ha - lo?" sa jeg og ble stille mens jeg lyttet til det legen hadde fortelle. Jeg flte allikevel at jeg bare oppfattet bruddstykker av samtalen

Hygradige celleforandringer - CIN3 - den groveste typen - forstadie til kreft - konisering - skjre bort det syke vevet. Men jeg var jo for ung!? Det hadde jo denne gynekologen sagt selv! 

Jeg kjente hvordan beina under meg begynte skjelve. Det begynte prikke i hele kroppen min. For legen var dette en hverdagsbeskjed, for meg var det en beskjed om at dden var like rundt hjrnet. For enda jeg visste at det fremdeles var langt i mellom grove celleforandringer til kreft og s dd, s fltes det allikevel som om det l rett foran meg. 

Jeg fikk ddsangst og jeg grt. Jeg grt p mine venninner som heldigvis var p besk, og senere p dagen grt jeg sammen med min mann. 

En mned senere var det hele over. Det syke vevet var blitt fjernet under et lite inngrep, og selv om jeg mtte vente en tid med ta en ny celleprve ville jeg med stor sannsynlighet vre helt frisk. 
 

I dag er det mye mer fokus og langt strre penhet rundt celleforandringer i livmorhalsen, og HPV-vaksinen har kommet inni vaksinasjonsprogrammet. Det gleder meg veldig, for selv visste jeg for lite om viruset og celleforandringer og det gjorde at jeg ble fryktelig redd.
I dag vet jeg mye, og jeg vet hvor ekstremt viktig det er sjekke seg! 

S, sjekk deg! 



 Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

9 kommentarer

Jeg tok en prve for ca ett r siden, den viste lavgradig celleforandring, og en ny prve om 6 mnd var anbefalt. Tok en ny prve etter 6 mnd, og etter 10-11 uker (!!!) fikk jeg svaret at det var noen forandriger som mtte sjekkes nrmere, fastlege sendte rekvisasjon til gyn. Fikk time 10-12 uker senere. Har n to uker igjen vente fr timen, og jeg er rimelig frustrert over at ting tar snn tid! Og er nervs for hva de finner ut...

Nr jeg var 18 s fikk jeg store bldninger ved hvert samleie og tenkte at dette er ikke normalt. Dro til legen som kunne fortelle meg at jeg hadde rifter i livmorhalsveggen som begynte bl bare hun kom borti med en q-tips. Ble videresendt til gynekolog for prver og celleprver som viste jeg var p stadie 1 av celleforandringer. Veldig normalt og ingen grunn til bekymringer, men p grunn av alderen min ville han at jeg skulle ta nye prver 6 mnd etterp. Da var jeg brtt p stadie 3 og mtte fjerne deler av livmortappen. Deretter var det ca 3-4 r med prver hver 6 mnd fr jeg i fjor gikk over til kunne ta prver hver 12 mnd. Da jeg var der for et r siden s kom sprsmlen om jeg ville ha barn, og det vil jeg jo! Fikk beskjed om ske meg og mannen inn og f en gjennomgende fertilitetstest... Og enn er jeg ikke utenfor faresonen og m jevnlig inn for sjekke at celleforandringen er stabil.

S jeg vil absolutt anbefale ALLE jenter ta en celleprve s tidlig som mulig!

Hilsen jente 24.

Opplevde det samme grove celleforand.og konisering.begynte grte hos legen og tenkte ogs jeg dr.lp inn t tannlegen der jeg hadde time grtkvalt sa jeg kommer ikke p timen har kanskje kreft.... fikk fjernet og ble gravid etterp.... hilsen livredd kreft....

Det er veldig viktig sjekke seg, skal gjre det snart igjen selv :)

Absolutt alle br sjekke seg, det er det ingen tvil om. Men det er ogs viktig at det blir satt lys p at i 5/6 tilfeller gr cellleforandringene tilbake av seg selv og mange kvinner blir derfor konisert uten grunn, noe som kan resultere i bde barnlshet, aborter og for tidlige fdsler. Dette fr de frreste opplysninger om og vet derfor ikke at de har et valg. Det er derimot viktig sjekke seg jevnlig, men det er overhodet ikke ndvendig med konisering selv om man fr pvist cin3. Har selv tatt konisering og skulle virkelig nske jeg fikk denne informasjonen for da hadde jeg sttt over og heller fulgt det opp via jevnlige celleprver. Jeg sliter med bli gravid fra fr og konisering hjelper neppe..

Vero: Nr du deler informasjon som strider s i mot praksisen som helsemyndighetene opererer med, s er det fint om du kan komme med kilder p det du sier :) Selv har jeg ftt barn etter konisering og eneste jeg har ftt hre av alle gynekologer jeg har snakket med, er at koniseringen har lite til ingenting si for en ny graviditet. Det kan vre en bitte liten sannsynlighet for fde litt fr tiden fordi livmorhalsen er blitt litt forkortet er den eneste beskjeden jeg har ftt.

Kjempe bra innlegg!! Sjnner det var en skremmende opplevelse! Flott at du deler💗 Jeg sjekker meg hvert 3. r og det har jeg gjort siden jeg fylte 20 r, s jeg har vrt igjennom 3 slike underskelser og det er like nervepirrende vente p resultatet hver gang synes jeg. Jeg har vrt heldig s langt, og hper det fortsetter 🙏🏻

Jeg har var igjennom en konisering for 14 dager siden. Hadde ogs cin3. Fikk styrt bldninger pflgende mandag. Ble innlagt og mtte sy, blr en del fortsatt. .. Ikke noe kjekt. N krysser jeg alt for at de fikk fjernet alt og at jeg slipper gjennom dette igjen. Er ogs begynt p HPV vaksinen.

Skriv en ny kommentar