hits

Inni meg er alle varsellamper tent!

Det var gtt 15 minutter siden han sa han skulle vre hjemme. Han skulle pile tilbake til jobben s fort han hadde ftt i seg litt middag. Denne dagen hadde han egentlig ikke tid til den middagen, det var derfor klokkeslettet var s presist. Han ville hjemom, og mat mtte han ha, s om jeg kunne ha middagen klar kl 16:00 da kunne han rekke et kvarter hjemom alle jentene sine. 

Jeg tok fram mobilen og s det ubesvarte anropet lagt igjen for fem minutter siden. 

17 minutter over fire n. Jeg ringte tilbake. Ingen svar. Jeg ringte igjen. Ingen svar. Han svarer alltid! 

I det fjerne hrte jeg sirener, de kom nrmere og nrmere. En indre uro bredte seg ut i hele meg.. I lpet av de neste to sekundene s jeg livet foran meg, med tre unger, en alt for stor grd og ingen mann.. Hva hvis han ringte meg som det siste han gjorde, ogs tok jeg den ikke.. Hva hvis jeg aldri hrer stemmen hans igjen.. Skjerp deg, Stine, det er en naturlig forklaring.. 19 minutter passert..

Sirenene hadde passert, det var to brannbiler. Jeg skte opp den lokale nettavisa p mobilen med et hamrende hjerte. Med det samme nettsiden skte seg inn skiftet bildet fra de siste nyheter til det vakre velkjente smilet til mannen min, foreviget i et bilde tatt for 7 r siden - "Kjresten ringer". 
... 

Etter at jeg fikk barn, s har dette blitt livet mitt. Utenfor virker jeg som en rolig og uredd kvinne, inni meg skjelver jeg til en hver tid. Livredd for miste mannen min, og enda verre, livredd for at noe skal skje med barna. I hodet mitt krisemaksimeres en hver situasjon. Jeg kan ta meg selv i kjefte p en lastebilsjfr jeg mter langs veien. ENDA han kjrer pent og pyntelig, allikevel kjeftes det inni mitt hodet. For hvis han hadde sovnet og kjrt p oss, ja det orker jeg bare ikke.. 

Jeg kan hetta av la femringene g alene til vr nrmeste nabo 150 meter unna. I vinter sa jeg det var greit s lenge de gikk over jordet og ikke veien. Det var 1 meter med sn p jordet.. Den alternative veien var ikke en trafikkert motorvei, men et brytet gangfelt p utsiden av en vei med 40-sone.. Nevnte jeg at jeg krisemaksimerer? Hva hvis det kjrte en kidnapper forbi? 

Det ha baby igjen gjr virkelig ikke saken enklere. Hver eneste gang jeg kjrer ut av grdsplassen s fr jeg et lite stikk av panikk: hvor er ungen, glemte jeg ungen!? Hun har ikke ved et eneste tilfelle vrt glemt, men hver gang slr den tanken ned i meg, og hver gang sitter det lille vidundere godt fastspent i bilstolen bak meg, med luen trekt godt nedover rene. 

S hver gang du ser meg titte rolig og smilende bort p babyen min som ligger og sover, om det er i vognen, nestet, krybben eller sengen sin, s skal du vite det at inni meg skriker en liten stemme: "Herregud! PUSTER HUN??"


 Foto: Ada Marlene Vrolijk

/ Kall meg bare hnemamma! 


 Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

16 kommentarer

Vet hvordan du har det! Har og skt opp p lokalaviser om jeg ikke fr tak i gubben.. og tenker ALLTID p om barna puster.. Har to jenter p 21 mnd og 6 mnd..

Men snn er det vell og vre mor tenker jeg :)

Du er nok ikke den eneste som krisemaksimerer. Hver gang samboeren min kommer sent hjem, sjekker jeg alt av lokale nettaviser for sjekke om det har vrt en ulykke.. S godt det ikke bare er meg :)

Kjenner meg s godt igjen. Fr hre av andre slapp av ingenting vil skje. Men hode mitt jobber og sjekker henne ganske ofte. Er frstegangsmor i tillegg ❤️ Jeg kjenner meg godt igjen. Er vel morsinstinktet ❤️

Du er ikke alene!! Gikk p fjelltur med mannen og barna vre i helgen, tok meg selv i rope hoie for den minste fjellskrent de skulle opp/ned. Haha, mannen kjenner meg godt da, "det gr da s bra s".. ;-)

Det innlegget der traff meg s til de grader! En hverdag som mamma er tff p s mange mter, mer enn det yet kan se! I mitt tilfelle toppet frykten seg etter jeg fikk andre mann:-(

hhh sjl... Det sliter p en gitt. Godt hre at det ikke bare er jeg som er "gal"

Generalisert angstlidelse kan ramme mange! hvis du fler det blir slik ar det gr utover livskvaliteten kan det vre GAD. Da er det viktig med hjelp!

Jeg holdt p slik i mange r, fr det begynte g p helsa. Oppskte psykolog til slutt. Visste ikke at GAD fantes engang!

Eller nr ungene endelig sover lenge og i stedet for nyyyyte sprer panikken seg og jeg bare M sjekke og ender opp med at begge vkner. rets mor.

Er ogs livredd for mannen. Han har et enormt farlig yrke der alt for mange dr i ret, s det er enormt stressende nr han er p jobb.

Herregud som jeg kjenner meg igjen. Jeg har ikke barn, men har opplevd at noen jeg ringer ikke svarer og at det faktisk har skjedd en alvorlig bilulykke. Har ogs opplevd se ett av mine dyr ta sitt siste pustetrekk mens jeg holdt den i armene mine. S er kanskje ikke s rart at jeg tenker det verste med engang, nr jeg faktisk har opplevd det tidligere..

Jeg kjenner meg s igjen i det du skriver, bde i forhold til mann og barn. Da jeg selv var ca 14 r hadde en trang til pushe grenser med foreldre hengende over meg, s tenkte jeg for meg selv mine barn skal aldri f en mor som er masete og m ha kontroll p alt, de skal f vre i fred. Men, n har jeg to barn p 5 og 2 r og jeg vet at jeg kommer til bli akkurat lik, p en prikk:) det er vel bare snn mdre er:)

Du er ikke alene! Mannen min jobber p havet 4 uker p og 4 uker av. Blir helt tom om jeg ikke fr kontakt med han til avtalt tid! S kommer trene da, nr han endelig kommer igjennom p dekning til meg!

Eldste jenta sov sammen med oss til hun var 2, for jeg skulle hre hu puste! Minsten er p eget rom fra han var 1.

Den flelsen du sitter med, sitter du ikke alene med💕

PS. Du skriver s gjenkjennelig og bra!

St p, har fulgt bloggen din fra du gikk gravid med tvillingene. (Vi gikk gravid samtidig.)

Der traff du virkeli!!!

S godt hyre at de ikje berre e meg🙄

Fr panikk om mannen ikkje kjem heim nr han seier, sjekka alt av aviser og tenker de verste.. KVER gang:/

Tar du migrenepiercing p en medisinsk plass eller kan du ta det til en vanlig frisr eller piercingshappe?

Anonym: Piercingstudio der det er en som har kompetanse innen feltet

Herre, s godt lese det ikke bare er meg. Kronisk panikkangst for hva om, hvis, tenk om... Slitsomt. <3 Gleder meg IKKE til neste r, nr mini p da 5,5r m g til skolen p smal traffikert ettfeltsvei, hvor det er 50-sone mesteparten av veien, tungtransport, mc, firhjulinger og biler som suser forbi i en helsikens fart... Heldig for oss er at han har 2 storesstre han kan g med. Har gitt beskjed til bde politi, kommune, skole og tatt opp i foreldremter i bhg, skole og fau, uten at noe skjer. Er det rart foreldre blir utslitt psykisk 😖🤢😰

Hadde vrt vrre om vi ikke flte det snn da, det viser jo bare at vi elsker dem mer enn livet😍

May Britt: Ja, det er jo bare fordi vi elsker de s hyt at vi vil beskytte de fra alt farlig og vondt her i livet <3

Skriv en ny kommentar