Ønsker om en oppdateringer har kommet min vei, og vi har nettopp feiret bursdag
Kanindrømmen gikk i oppfyllelse for to jenter som nylig hadde fylt tre år. Hver sin lille vakre, en hvit og en brun. I lang tid hadde vi stått på utendørs, mannen kjørte med gravemaskin, satte opp gjerde og sådde gress. Jeg snekret, isolerte og bygde om et skur til et drømmehus for kaniner. Barna de hjalp til på sin måte, som muligens ikke var til så mye hjelp, men heller mye til selskap.
De to håpefulle kaninene flyttet ut i kaninparadiset som vi mente vi hadde bygget. Så skjedde det som ikke skulle skje. Vi hadde en kanin på tjukka. Et kaninkull ble født. Hele 7 hårløse små ynket seg og skalv der de lå slengt rundt om.
Dessverre var mor ung og derfor manglet hun morsinstinktet som skulle fått henne til å lage et varmt og trygt rede, og gi mat til sine små.
I to døgn overvåket vi med videokamera for å se om hun matet babyene sine, da dette bare skjer i noen få minuttet bare to ganger i døgnet. Men hun viste dem ingen interesse over hodet, og vi ble nødt til å starte nødhjelp.
En uerfaren kaninmamma måtte holdes i ro slik at kaninbabyene kunne krype inn og die den dyrbare melken. I tillegg ble de matet med vikingmelk på små sprøyter.
Dagene gikk, de små fikk stadig mer pels, og vokste i størrelse. Men hver dag de fikk var en seier, for kaninmagen er skjør og det er så alt for lite som skal til før det ikke går bra.
Den minste i flokken, halvparten av størrelsen til de andre, var den første som en morgen lå urørlig i sengen sin. Lille Hero, som vi hadde kjempet om livet til flere enn en gang. Livet sto ikke til å redde, og enda så liten han var, etterlot han seg et stort savn da han ikke lengre var.
Brått mistet vi også tre til på relativt kort tid. Det var ingen sykdomsbilde før de over natten bare sovnet inn. Jeg var på nippet til å gå fra sans og samling, men forklaringen lå i at de ikke fikk i seg kaninmammaens myke avføring som kaninmor skal servere sine små når de når en viss alder. Denne avføringen må til for at kaninbabyene skal få i seg de bakteriene de trenger for at tarmfloraen skal bli korrekt. Kaninmagen er svært ømfintlig, og selv hvor hardt jeg prøvde på å være en god “kaninmor” så kan det aldri slå en ekte kaninmamma.
Vår kaninfamilie gikk fra å være to, til plutselig å bli ni. Så ble de ti, ettersom jeg adopterte en kaninvenn til pappaen, Kløver, som var blitt igjen alene ute da kaninkullet ble født. Jeg, barna og Kløver ønsket Biffen hjertelig velkommer til oss, mannen min lo, ristet på hodet og lurte på om jeg var blitt fullstendig gal. – en kanin til liksom?!
De sterkeste overlevde, livet kan være brutalt. Vi fant 7 frosne kaninunger en kald høstmorgen, 4 fikk aldri oppleve å få gress under labbene, men tre gjorde det.
30. september, altså for drøye to uker siden var det bursdag i kaningården. Tre små rakkefanter fylte hele to år!
Da de tre kaninbabyene var blitt ett halvt år gamle, og vårens solstråler varmet opp det lille landet vårt, så flyttet de ut sammen med mammaen sin, til de to gutta som hadde bodd ute igjennom vinteren.
I dag har vi en gjeng på seks lykkelige kaniner, Kløver og Miffi som var våre opprinnelige to, Biffen, vår adopterte venn fra dyrebeskyttelsen, og de tre kaninene som er født her, TjukkeMann, Bell og Petter Sprett. De er alle kastrert, ikke bare for at vi skal slippe flere uplanlagte kaninkull, men også fordi det er en forutsetning for å klare å få så mange kaniner til å bo sammen uten å sloss.
Lite slår en kaningjeng i balanse, knyttet sammen til en flokk.
Still meg gjerne spørsmål om alt du lurer på rundt kaniner og kaninhold – så kan jeg lage et innlegg med alt dere trenger å få svar på
Åå det er så fint å se folk som deg som tar så utrolig godt vare på dyrene sine, hvertfall når kaniner såå ofte ikke får det de trenger for å leve et godt liv! Jeg hadde kaniner selv før, men det ble aldri helt det samme etter en av de, det beste kjæledyret jeg noen sinne har hatt, desverre måtte avlives, så jeg kjenner til hvor vondt det er å miste kjæledyr. Men det er fortsatt så fint å se hvor godt du tar vare på dine! <3
Hei! Har noen oppe i veien her som har ett lite utebur til kaninene, de har ingen mulighet til å gå inn på ett tørt sted, og bekymrer meg veldig for dem! Er jeg bare rar eller har jeg en grunn til å bekymre meg? Ute hele døgnet, ser de flytter buret innimellom.
Synes det er så interessant å lese om kaninene! Har aldri hatt noe med kaniner å gjøre, men historien deres er umulig å ikke bli fanget av. For min del skulle jeg ønske du skrev om dem og uteplassen deres enda oftere ☺️
ingen spørsmål bare wow så flott hus og sånn dedikasjon til kaninene <3
Eg hadde en kanin i 13 år, Pelle, fineste kaninen , en liten dverg med bittesmå ører og kort hale da han slapp den da han var ute på vift i Hardanger engang . Vi trodde reven hadde tatt ham da vi fant halen....men dagen etter kom han hjem <3
Uff blir helt utav meg av tanken på de som ikke klarte seg… men du gjorde iaf alt du kunne for de stakkars små som ikke fikk det de trengte av kaninmamma…
Så utrolig fint dere har det for kaninene ute, der MÅ de trives 😍
Hei, vi har tre kaniner. To av dem veit jeg er gutter å ble kjønnsmodne i slutten av september. Den siste vi har veit jeg ikke kjønnet på. Veit du hvordan jeg kan kjenne forskjell? Og evt kjenne/se tegn til at den er gravid?
Er alle kaninene tamme? Og er de dotrente? Husker at du la ut bilde av at de hadde/har en boks med sagtafs stående
Lorten til mor er ikke livsnødvendig for ungene. Det er et pluss, ja. Men ikke noe det på dld og liv trenger for og holde seg friske.
Så nydelige de er 🙂 Kommer ikke helt over det faktum at en gjeng kaniner har finere bolig enn meg, men 😉
Hei,
Jeg vil veeeeldig gjerne vite alt som er å vite om kaninhold. Vi har stor hage og har vurdert kaniner, noe a la kaninhuset du har, men jeg kan så lite om det 🙂
Bor de der hele vinteren? Hvordan oppvarming har dere i huset? Hvor mye og hva spiser de? Og hvor mye stell kreves (med tanke på evt ferier osv hvor vi ikke får hatt de med…)?
Så søte de er. Hvor gamle var de da de ble kastrert? Noen tips eller råd i prosessen med kastrering av flere?
Julie: Du har absolutt grunn til å bekymre deg. Kanskje du kan melde i fra til nærmeste dyrebeskyttelse, så kan de ta en prat med eierne. Ofte er det bare uvintenhet som er grunn til dårlig dyrehold.