Blogg

Det beste vårtegnet

Jeg oppdaget de første gule blomster da jeg var på sykkeltur med hunden denne uken. Dagen etter var det bare å ta med jentene til det hemmelige blomstersted, gjemt godt bak en stor bygning stakk små gule hoder opp fra det brune og triste.
Hestehov - jeg kan ikke si at det er den peste blomsten jeg kjenner til, der er en litt glissen gul krans sitter plassert på en brunstilk, men allikevel er det antagelig ikke en eneste blomst jeg blir mer lykkelig av å se. For den lille gule, litt sørgmodige hestehoven blandt alt det brune rundt seg, gir at hav av gode minner og forventinger. Det er vår!  








- Speiltvillingene på Facebook - 

1. gang med gress under labben

Med 7 varmegrader i skyggen, og 14 i solen, syntes jeg det var på tide å la kaningjengen på 4 få lov til smake på livet med gress under labbene. En første gang for de tre små, og et ubeskrivelig gjensyn for mammaen. 

Jeg lukket inne de de to guttene som allerede bor i hagen, så de ikke skulle begynne å sloss med de fire inntrengerne. Kaniner må båndes for å kunne gå sammen, noe som innbærer at de må møtes på et nøytralt sted og bli venner der før de kan settes sammen på et territorielt område, de må i tillegg være kastrert, noe våre er. Men det var ganske så spennende å få hilse på pappaen sin. 

Jeg syntes jo det er veldig koselig og ikke minst morsomt å ha innekaniner som hopper rundt i huset, men når jeg ser hvordan kaninene oppfører seg så fort de får gress under labbene, så er det ganske lett å se hva en kanin foretrekker. Det var hurra-meg-rundt og hoppsansa for alt det var verdt. 

Haha, for en gjeng! Jeg kan ikke si at jeg angrer for at vi gikk for å skaffe oss kaniner i fjor. Mer trivelige og gøyale dyr skal man lete lenge etter. 































Nå gleder jeg meg veldig til været blir så stabilt varmt at innegjengen kan flytte ut med gutta våre. 

Liten og stor klare for øs pøs regnvær!

/ Annonse /

Har dere sett noe så herlig!? 
De to tuppene, og meg inkludert hoppet i ekstase da jeg på bursdagen min mottok den ventede pakken fra Ellos. Nytt regntøy til liten og stor, og som om ikke det var nok - så matcher vi også!! Det er liksom en glede vi mødre kan ha i noen få år, før de små håpefulle finner ut at det er skikkelig flaut å matche med mammaen sin. 

Jeg har lenge ønsket meg de råstilige gule regnanorakkene som er ute og går om dagen. Da jeg kom over at Ellos kjører en kampanje på regntøy av merket "Ellos" til liten og stor, så var det bare å klikke med seg litt varer hjem til veldig behagelige priser.

Jeg måtte jo da ta med til de små også, som trengte uforet regntøy nå som varmere men også våtere tider er i møte. Jeg ville at begge skulle få gult regntøy, det er jo bare så sykt kult. Men siden jeg har eneggede tvillinger som ligner hverandre på en prikk om de er kledd opp fra topp til tå i de samme klærne, så fant jeg ut at jeg kjøpte et sort, og et gult regnsett, også har de fått hver sin del.

Gummistøvlene fra i høst har også blitt litt trange med ekstra sokker i, så det ble det noen råstilige støvler også. 


/ Regnsett / Støvler - Annonselenker

Otilie og Olivia fikk virkelig satt regntøyet på prøve da vi gikk en tur ut på jordet og fikk luftet hund, tatt bilder, og lekt/badet på samme tid. Det var nemlig utrolig gøy å løpe i isvannet som har smeltet de siste dagene, men det var ikke like enkelt, og før de visste ordet av det lå de langflate i den lille innsjøen vi har fått oss - flere enn en gang. Når de da etter en snau time utendørs kun var blitt våte nederst på genserarmene, ettersom det der var full åpning uten votter på, så kan i alle fall jeg krysse av for: svært funksjonelt regntøy for aktive små som oppsøker vann. 

Regnjakka jeg kjøpte til meg selv, var akkurat som jeg drømte om at den skulle være. Rett og slett helt perfekt, og driiit kul! Nå skal jeg glede meg over hver regndag som kommer og lyse opp det grå været i min signalgule jakke! 

Og siden kidsa fikk nye støvler, måtte jeg bare ta med et par lave gummistøvler til meg selv også. Dette er noe jeg har lengtet etter en god stund, kanskje spesielt mye denne vinteren - jeg føler jeg har vært mer våt enn tørr på beina. 
Det morsomme er at siden jeg fikk pakken i posten den 9. mars, så har jeg ikke hatt på meg noe annet på beina. De er så sykt gode å ha på, også er de jo like fine som bootsa mine, bare at jeg slipper å bry meg om vann og søle! 


/ Regnjakke / Gummistøvler / - Annonselinker




Få 40 % på den dyreste varen når du hander på Ellos* (gjelder Ellos egen kolleksjon, ikke andre brands)!
Registrerer du deg som ny bruker får du 50% på den dyreste varen. 
Vilkår for rabatten kan du lese om på Ellos hjemmeside.

Til tross for at jeg var så klar på at jeg skulle ha gult regntøy neste gang jeg kjøpte regntøy til jentene og meg, så ble jeg faktisk veldig usikker da jeg så hvor mye fint regntøy Ellos har fått i Ellos-kolleksjonen sin. Sjekk ut Ellos sin Kid-kolleksjon på regntøy, og gjør noen herlige kupp, kanskje du også må ta meg noe til deg selv? Du finner like mye fint i Ellos-regnkolleksjon for dame, og ikke glem gummistøvler fra Ellos-kolleksjonen til liten og stor

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Hva driver hu med nå da!?

La meg bare si: jeg startet på et nytt bryllupsprosjekt i dag. Haha. Og det gikk akkurat så bra, at jeg får vente til min kjære mann kommer hjem fra jobb. Jeg er nok mer venn med symaskina enn med dreiebenken, men man kan jo ikke være god i alt.  



Jeg fikk dreiebenk av BT i bursdagsgave for to år siden, og selv hvor sykt kult jeg syntes det var, så har jeg ikke fått brukt den så mye som jeg burde hatt gjort. Da jeg dreide den i gang igjen i dag, så ble jeg egentlig litt redd for den store bråkete maskinene som snurret i superfart. Haha. 
Jeg prøvde og feilet, så jeg må nok få BT til å vise meg litt igjen. 



Inntil da kan du jo prøve å gjette hva dette prosjektet skal bli til 


- Speiltvillingene på facebook  -

Addicted to DW

/Annonse/

 

"DW kommer med ny kolleksjon i mars!" 
"hmm??" 
"Daniel Wellington kommer med ny kolleksjon i mars!"
"HÆÆ!! DU TULLER!!" 

Det var omtrent akkurat slik min første reaksjon var da jeg fikk høre at Daniel Wellington var like ved å slippe sin nyeste kolleskjon. Enda verre, jeg klarte ikke slippe tanken ut av hodet i flere uker! Så mange bilder jeg lagde meg på hvordan de nye klokkene skulle se ut. Og da nyheten omsider kom ble jeg så overrasket at jeg omtrent falt sammen i sofaen "Nei, du tuller!! SEE!" sa jeg med så mye entusiasme i stemmen at den sprakk i en alt for høy oktav. 

Daniel Wellington Classic Petite - og jeg bare: "Dette er de fineste klokkene jeg noen gang har sett!" 


CLASSIC PETITE - STERLING ← også kalt sølvjuvelen! 

Jeg får ikke nok! Den lille klokken tar all oppmerksomheten. 

Den nye MESH - reimen gir et moderne og sofistikert utseende, sammen med det tidløse og klassike klokkeuret til Daniel Wellington er denne 32 mm store klokken et must-have! 

MESH-REIMEN
Dette er DW sin første klokkekolleksjon noen sinne som har "mesh" reim i sølv og rosé gull. Reimen er laget av rustfritt stål, og konstruksjonen er både myk og lett, noe som sikrer at klokken sitter komfortabelt på håndleddet. 

Denne Classic Petite i sølv finnes også med eggehvit urskive



Jeg trodde at klokkesamlingen min, med 4 forskjellige modeller fra DW, var komplett. Med to nyheter til i samlingen, så må jeg bare innse at jeg antagelig aldri kommer til å få en komplett samling. I allefall ikke så lenge DW fortsetter med å lage den ene klokken penere enn den andre. 
Noen har skodilla, jeg har klokkedilla

For jeg mener! Bare se på disse klokkene med de nye reimene: Jeg får gåsehud, og blir overrasket over hvor forelsket jeg kan bli i materielle ting, men spør du meg, er det sjel i disse klokkene. 

Dette må da være DW sin peneste Classic noen sinne? 

CLASSIC PETIT - MELROSE ← det ultimate stiltilbehøret

RABATT PÅ ALLE PRODUKTER HOS DANIELWELLINGTON.COM

Med rabattkoden "SPEILTVILLINGENE" får du 15% avslag på alt i nettbutikken, om du ønsker deg en klokke fra den helt nye kolleksjonen, eller om du bare trenger en ny reim til en gammel DW klokke! 

- Gratis frakt verden over. MVA og Toll kommer i tillegg

MVA og Toll: 
Når du handler på DW, trekkes mva. fra prisen når du betaler i nettbutikken. Dvs. kjøper du en klokke til 1499,- så betaler du 1199,- for klokken. Mva. kostaden betaler du når klokken kommer til Norge + et lite tollgebyr.



- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdagsgave og kakebaking

Til bursdagen min fikk jeg den fineste KitchenAid maskinen av de tre fine jeg deler hus med. I går måtte jeg få testet den ut, og siden det var fredag bestemte jeg meg for å lagen noen cupcakes. De ble laget i en fei før jeg hentet i barnehagen, men for en glede barna fikk da de kom hjem. Vi fikk midddagbesøk i går av et vennepar, og hva kan jeg si, de tok med og laget middag til alle. Jeg fikk verken lov til å dekke på eller rydde av bordet! For noen fantastisk mennenesker! 

Så da ble det reker til middag, og cupcakes til dessert! For en deilig matfredag. 











I dag våknet jeg med migrene, men er heldigvis på bedringens vei, så nå går turen til mamma for å sy brudekjole :) Kan det være selve brudekjolen som er utløseren av migrenen? Haha.. Uff.  


Ha en nydelig dag! 

Kaninjakt kl 07:00

"STINE! KANINENE ER LØSE!" var ordrett min vekkerklokke i dag morges, og om det ikke var den beste meldingen å få klokken 7 om morgen, så dugde den i alle fall godt som vekkerklokke. Jeg hoppet omtrent ut av sengen mens jeg stunnet et "Åneeii!", så grabbet jeg tak i den uberstygge rosa morgenkåpen min fra 2009 (!), før jeg sprang ned trappen, tredde de nakne tærne rett i gummistøvlene og sprang ut. 

Dere kan jo bare tenke dere hvilket syn det var å se meg luske rundt i mellom trærne og på hestebeite så tidlig om morgen iført rosa morgenkåpe og gummistøvler. Jeg bør ha gitt mange bilister en humoristisk start på dagen, for veien ligger like ved siden av og antagelig var kaninene for små til å ses fra veien, så ja..  

Biffen og Kløver er heldigvis i god behold, og innfor gjerdene igjen. Kaniner er dyr som ikke stikker langt unna hjemmet sitt, så de gresset bare litt på plenen ved siden av. De hadde klart å rømme ut da porten til kaningården hadde blåst opp i natt, antagelig sikret jeg den ikke godt nok i går etter mating. Så de to guttene fikk sjekket nærmiljøet, og er i trygge tilværelser igjen, uten større fare for nye rømmesituasjoner. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

"Hvor kommer babyen ut?"

 


 

Det er fortryllende å ha dype samtaler med to snart fire år gamle barn. De har nådd en alder der de er genuint interesserte i det som skjer, ikke bare med dem selv, men også livet og verden utenfor. Store spørsmål skal besvares, den siste uken har jeg fått spørsmål som: "Hvorfor er han brun i huden?", "Hva er egentlig stjerner?" og "hva betyr et liv?"

Noen spørsmål er enklere enn andre, og noen ganger hviler det utfordringer i å skulle forklare hvorfor og hvordan; som da jeg skulle forklare hva et liv er. Jeg fortalte: "alt som lever har et liv, mennesker, dyr og planter, og den tiden fra vi er født og til vi dør, kaller vi et liv". Datteren min kikket forundret på meg, så sa hun mens hun grep begge hendene sine rundt livet sitt og sa: "men er ikke dette et liv?". 

Med to veldig sultne mager før middagen, ble mage et sentralt tema denne kvelden, og er det en ting mine barn kan snakke lenge om, så er det nettopp mager. De vet av bak huden finnes tarmer, og magesekk. De vet at når man blir sulten så får man vondt i magen, og at den dessuten kan rumle, eller "rope på mat" som de sier. Og midt på magen finnes det nok et spennende samtaleemne, der finner man nemlig navlen: 

De vet at alle mennesker og alle dyr har en navel, vi har lett den fram på hunden, kattene og kaninene, og de vet at mamma sin navel ble "litt stygg" da de to lå inni den, for da de to lå inni magen til mammaen sin, så ble magen sååå stor av navlen sprakk litt. Da har vi plutselig gått over til enda et langvarig samtaleemne, nemlig barn i magen: 

Barn i magen og navelstreng henger også sammen, for da de ble født klipte jo pappa av navelstrengen. De kan riktignok ikke huske om det var vondt, men de tror det gjore litt vondt. 

Samtalene er uendelige, og da de i dag spurte om babyer kommer ut av navelen, så fant jeg ut at jeg like gjerne kunne fortelle de den brutale sannheten. Jeg forsatte derfor samtalen: "Nei, babyer kommer ikke ut av navelen. Dere vet jo at babyene vokser seg store inni magen, så hvor tror dere at de kommer ut?". Det var like før leggetid, så da jeg spurte vandret vi opp trappen til soverommet, og forslagene kom løpende: "ut magen?", det virker naturlig nok, og stemmer jo i mange tilfeller. "Ut her?" var neste forsøk, hun spurte mens hun holdt seg over puppene. Også en god gjetning tenkte jeg, for de vet at pupper er sentralt sammen med babyer, det er der de får maten sin i fra. "Ut halsen?" var neste forsøk, da fant jeg ut at jeg fikk fortelle det hele:

Jeg startet med å fortelle at noen faktisk får babyene ut av magen, men at det da er når mammaen ikke kan få babyen på vanlig vis; ".. så da må doktoren hjelpe til, skjære opp magen og løfte babyen ut" sa jeg og brettet dyna rundt kroppen på den ene datteren min da jeg fortsatte: "men egentlig som kommer babyene ut av tissen"...

... Ansiktsuttrykket endret seg fra ivrig lyttende, til total forvirring i brøkdelen av et sekund, øynene fikk en automatisk dragning ned til underlivet mitt før det fløy like fort tilbake til øyne mine mens hun sa: "Meg?" "Ja" svarte jeg, og så brøyt hun ut i en krampelatter som smittet like over på meg. En stemme i andre enda av rommet lo med da hun sa: "fortell det til meg også!" Jeg flyttet meg til andre siden av rommet, og gjentok mine ord. 

Vi lo så tårene trillet: Jentene - fordi de nettopp hadde fått vite den brutale sannheten av hvordan et barn blir født. Jeg - fordi deres respons, deres uttrykk da dette sank inn, et er uttrykk jeg kommer til å ta med meg i grava. 

- Det hadde de ikke trodd nei! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

2015 / 2017

"Sjekk ut detta a BT!" sa jeg i går da jeg bladde meg igjennom syinnleggene mine for å finne litt syinspirasjon og kom over en topp jeg sydde til meg selv i mai 2015. "Jeg var jo bare skinn og bein!" 
Og siden jeg sjeldent kaster noe fra klesskapet ble jeg jo nesten nødt til å sjekke ut forskjellen.. 


- Når skulderen plytselig fyller ut armen

Forskjell er det.. jeg har jo fått et mye bedre kamera! Haha. 

Det var ikke bare bare å gjennskape de samme positurene, men jeg tror det ble passe bra og jeg skjønner hvorfor jeg har måtte bytte ut alle buksene mine de siste to åra. Mehehe! 
Bildene fra 2015 tok jeg 3 måneder før jeg begynt å trene som en del av hverdagen, jeg var tynn som jeg alltid har vært, og det var vel egentlig det, skinn og bein. Jeg husker at jeg ofte ble oppgitt om folk ga komplimenter om kroppen min, for som jeg da svarte dem:"Jeg er egentlig bare tynn, det er ikke akkurat en kropp jeg har jobber for!" Jeg syntes med andre ord den ikke trengte noen komplimenter for å være som den var. Folk ble så klart overrasket over hvor liten jeg var etter å ha båret fram tvillinger, men jeg hadde ikke lagt inn en tanke for å få tilbake kroppen min etter svangerskapet. Jeg ammet av meg det jeg gikk opp, og sånn var det. 

Jeg føler at kroppen min i dag ser friskere ut, selv om jeg var lykkelig og frisk i 2015 også. Nå har jeg i tillegg en kropp jeg har svettet noen liten for, og det føles så mye bedre. Det som allikvel betyr mest for meg i dag, er styrken som gjør hverdagen lettere, det er ingen myte bak det. Jeg kjenner at jeg er sterkere, at det er enklere å løfte tyngre ting, at jeg ikke synes det er tungt å bære barna osv osv. 



Jeg sier hurra for mine + 5 kg siden 2015! Og gleder meg til ukens tredje treningsøkt i morgen. 

What to sew?

Man skulle kanskje tro jeg hadde nok å sy på (les:brudekjolen), for ikke å snakke om, nok å styre med nå som det er under tre måneder igjen til bryllupet, men jeg trenger altså litt hjelp til et til prosjekt. Faktum er at når jeg syr så får jeg litt pause fra alt annet, et pust i bakken rett og slett. Derfor trenger jeg et syprosjekt utenfor bryllupsplanleggingen. Jeg tenkte først at jeg skulle sy fra noen gamle modeller, ettersom jeg har begynt å få en del i samlingen min, men så slo det meg at jeg like gjerne kunne høre med dere fantastiske mødre, lesere og flotte kvinner der ute. 

Hva skal jeg sy som mitt neste prosjekt til jentene? Jeg ønsker at det skal være hverdagsklær med det lille ekstra, som jeg så ofte liker å sy, nettopp fordi jeg ønsker at klærne skal kunne brukes så mye som mulig. 

Først litt inspirasjon fra tidligere syprosjekter: 

Så til stoffene: 

Jeg har plukket ut farger jeg normalt sett ikke plukker først ut av hyllene, men man blir lei selv av de lekreste pasteller. Nå trengte jeg litt farger på jentene, og de gleder seg veldig over både rødt, gult og grønt - ettersom de har fått se stoffene allerede. 





Så, hva tenker dere? Er det noe som mangler i sysamlingen? Eller bør jeg gå for en tidligere modell? 

- På forhånd, takk for alle tilbakemeldinger :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Strikkenes gjemmested

Det er nok den eneste mannen i hus som til stadighet kommenterer på at det befinner seg hårstrikk og spenner huset rundt. "De er over alt! Jeg er sikker på at om jeg åper en hermetikkboks så finner jeg en av spennene der også" sier han, og om han støvsuger, så mener han at de spennene som ligger på gulvet er bøss som kan støvsuges på lik linje som hybelkaninene som bor i hus. 

"Ikke rart jeg aldri finner strikk eller spenner, om det er du som støvsuger opp alle!" Ler jeg, med to nye pakker i hånda. For med tre damer i hus, som alle har langt hår, så må det finnes nok av strikk og spenner til alle sammen. "Forbruksvare altså!" mumler jeg hver gang jeg tar med en ny pakke fra butikken, og det er ikke så rent sjeldent. 

Det er som om spenner og hårstrikk fungerer som en engangsvare, de bare forsvinner i løse lufta, eller som Bjørn Tore hevder: "på gulvet, i mellom sofaputene, i hans boxerskuff osv..!" Men det ser ut til at de ikke liker å befinne seg i de to boksene for strikk og spenner. 

"Hvor blir det av alle strikkene?" spurte jeg jentene denne morgen. "Hmm, vet ikke?" fikk jeg til svar, men det visste de nok, for jeg fant det perfekte gjemmested.

18 strikk er nå observert og funnet i god behold. 








 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdagens 3 retters



De 9 fine venninnene mine kom i de fineste antrekk og de stiligste frisyrer på lørdagen. Jeg hadde en helt fantastisk koselig kveld, og er så takknemlig for at jeg har så mange venninner som står meg så nært til hjertet!

Menyen i år var fantasisk. Jeg er ekstremt glad i å lage mat i selskap, for det er ikke så ofte at jeg gjør det lille ekstra i hverdagen. Et selskap gir meg derfor muligheten til å finne nye retter, og stå på kjøkkenet i lang tid. Venninne mine vet å komme sultne når de kommer til meg i en slik anledning, og det gleder jo mitt mathjerte stort. Vi diskuterte dette med mat litt, og selv om mange er glad i å lage mat, så var de fleste enige om at det var annerledes å lage flere retter til så mange, rett og slett fordi det kan være litt vanskelig å få alt til å bli ferdig til passende tid. 

Jeg tenkte derfor å dele rettene med dere, denne kombinasjonen var helt fantastisk god. Planlegging er nøkkelen for å få rettene til å bli ferdig slik man ønsker det, så jeg deler min framgang. Jeg håper det kan gjøre det litt mer avslappende å lage en tre-retter om man skal ha et selskap en gang. 


Treretters bestående av: 
Forrett: ost i dadler og grilltomat med squash og mozzarella
Hovedrett: Kalv indrefilet, med båtpoteter av søtpotet og potet, asparges, stekte grønnsaker (paprika, rødløk, og squash) servert med rødvinsaus
DessertPanna cotta med limemarinerte jordbær 

En tre-retters uten stress: 

Start dagen før med desserten. Panna Cottaen lages kvelden før den skal serveres, men vent med å kutte opp jordbærene før et par timer før desserten skal spises. Legg opp panna cotta i små glass, og sett til kjøling. Da er de klare til servering så fort du har lagt litt jordbær over dem. 

Dagen før, eller på morgen før middagens skal serveres lager du klar forretten:
"Ost i dadler" trenger ingen annen tilbredning enn å sette de sammen. Det kan derfor gjøres i god tid før festen. Du kan også sette sammen "Grilltomat med squash og mozzarella" lenge før de skal serveres, men vent med å steke de, slik at de serveres varme. Gjør tomatene klare, sett de i en ildfast form, trekk folie over, og sett de i kjøleskapet. 

Lenge før festen starter er allerede forrett og dessert så godt som ferdig. Du kan også forberede middagen i god tid:
En saus kan lages i forkant og varmes opp før den skal serveres. 



Oppskrift rødvinsaus (til 10) 
3 sjalottløk
1 fedd hvitløk
2 stykk laurbærblad
et par kvist timian
5 dl rødvin
2 ss balsamicoeddik

5 dl vann med kalvefond eller kjøtt buljong
2-3 ts maizena
2 ss smør 

Honning/sukker, salt og pepper. 

Hakk løk og hvitløk og ha det i en kjele sammen med rødvin, kraft og balsamico, laurbærblad og timian.
La sausen koke inn til omtrent det halve.
Sil fra løk, og urter og pisk inn smør.
Rør inn maizena blandet med litt kaldt vann til ønsket konsistens. 
Smak til med salt og pepper og honning/sukker. 


Før festen gjør du også klart til hovedretten: Kutt opp poteter og søtpoteter i båter, legg de over en langpanne med bakepapir. Spe godt med olivenolje over potetene, og krydre de med flaksalt og nykvernet pepper. Dette kan stå på benken om det det ikke er for lenge til de skal tilbredes i ovnen. 
Gjør klar asparges ved å brekke av det nederste leddet. 
Kutt opp paprika, squash, og rødløk i store biter, legg alt i en bolle slik at det er klart til de skal stekes. 


Over til tilbredeles av hele middagen: 

Sett av et tidspunkt for når maten skal serveres. Hvis du tenker at forretten skal serveres klokken 19, er det greit av hovedretten er klart 30 - 45 minutter senere, og desserten etter det. 

Servering kl 19 - med klokkeslett for hvordan få maten ferdig: 

18:35 - sett stekeovnen på 180 grader. Så kutter du opp jordbærene til desserten og rører inn limeskall, sukker og sitronmelisse. 
18:45 - sett inn tomatene som står i en ildfast form på en rist midt i ovnen (de skal ut igjen etter 12 minutter, sett gjerne på klokken), sett samtidig inn potetene under. 
18:46 - Brun smør i en stekepanne, og brun indrefileten ved å steke den så vidt slik at den får en stekeskorpe. Legg den så over i en ildfast form, med litt salt og pepper. 
18:57 - ta ut tomatene, og sett inn indrefileten med et steketermometer inni. Okse og kalv skal nå 60-65 grader for å være perfekt medium stekt - dette tar ca 20 - 30 minutter. 
19:00 - dander tomatene og dadlene på tallerkner, og server. 

Nyt forretten sammen med gjestene dine. 

ca 19: 25: Når kjøttet er 60-65 grader varmt! Ta det ut av ovnen, skru samtidig opp gradene på ovnen til 225 grader slik at potenene får stekt seg godt mot slutten. Legg fileten over i aluminiumsfoliet, og pakk det igjen inn i et håndkle. Hviletiden for kjøttet er nøkkelen for å få det møreste kjøtt! 

Hell grønnsakene (paprika, løk, squash) over i en stekepanne, og stek de med en god klunk olivenolje, salt og pepper. 
Varm samtidig opp sausen og sett på en kjele med vann salt og en spiseskje sukker til aspargesen. Aspargesen skal bare koke i noen få minutter, så vent med å putte de i det kokende vanne til like før du skal servere. 

Rør om i grønnsakene, til de har blitt aldente, og pass på sausen!

Potetene skal ha litt stekte skorper og være myke inni når de er klare.

Ca 19:40 legger du over all maten på skåler/fat, så skjærer du opp kjøttet og serverer. 

NYYYYT! Dette er så velsmakende. 

Når dere da er klare for desserten, legger du de limemarinerte jordbærene over panna cottaen og serverer.

Med litt planlegging, blir det bare gøy å lage en helt fantastisk middag! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Den perfekte helgetur!

"Mamma?!" Olivia kikket plutselig opp etter en lang tenkepause på stuegulvet. "Ja?", øynene hennes glitret da hun fortsatte; "kan vi dra på tur igjen?" "hvordan tur da?" spurte jeg, og tørket over stuebordet med en våt klut. "Å se på fisker, og sove på hotell, og mate tiger og panda, også skli på den sklien, og bade, og og og jungelland, vet du.! Kan vi det igjen, mamma?" spurte hun med en ivrig stemme. "Åh, du mener å dra på tur til Sverige igjen? Det er klart vi kan det!" svarte jeg, og i neste sekund sprakk hun opp i et gigantisk glis, hoppet opp på sine to føtter og spurte; "Nå med en gang?", jeg hadde stoppet opp og sto med kluten i hånda, mens jeg smilte ned til ansiktet så tydlig fylt med glede, men måtte allikvel svare; "Ikke nå med en gang, men kanskje til sommeren?". Skuffelse fantes ikke i ansiktete hennes, hun brøyt ut i et stort "Jaa.."  



















- Så mange opplevelser på en helg - 

/ Reise i samarbeid med VisitSweden /

Turen vår til Sverige var en av pakkereisene VisitSweden byr på. Pakken heter: "Handle på vei hjem" og tilbyr flere reisealternativer. Det er virkelig verdt å sjekke det ut på landingssiden deres - VisitSweden - 

Ruten og turen vår så slik ut, om man reiser fra Oslo:



Fredag morgen: Den første reisen gikk ned til Gullmarsstrand Hotell og konferens i Fiskebäckskil. Der landet vi på det flotte hotellet og badet litt før vi samme dagen tok ferjen som går like utenfor hotellet og til Lysekil på 10 minutter. Der gikk vi fra havnen og til Havets Hus, hvor vi så på livet under vann. Vi tok ferjen tilbake til hotellet, og spiste en fantastisk middag på hotellet. 

- Se mer fra den første dagen vår på Gullmarsstrand og Havets Hus - 



Lørdag: Vi reiste fra Gullmarsstrand Hotell og Konferens til Nordens Ark lørdag morgen, en reise på under en time, som fører mot Oslo igjen. Vi hadde en helt fantastisk dag på Nordens Ark som ga minner for livet. 

- Se mer fra dagen vår på Nordens Ark og Strömstad Spa - 

Fra Nordens Ark kjørte vi til Strömstad Spa hvor vi spiste en fantastisk middag, hevet beina og fikk en god natts søvn før vi stupte i badebassengene morgen etter. 



Søndag: og siste dag på miniferien! Etter at huden var skrukkete av bading på Strömstad Spa kjørte vi de 20 minuttene til Nordby Shoppingcenter - der vi handlet utetøy til store og små, klær, og masse godt kjøtt blant anne. Til slutt avsluttet vi dagen med å leke på lekelandet som ligger på Nordby Shoppingcenter.

- Se mer fra den siste dagen vår og på Nordby Shoppingcenter - 

Da vi reiste hjem, bare etter 58 timer sider vi reiste hjemme i fra, føltes det ut som vi hadde vært borte i en hel uke. Vi hadde opplevd så fantastisk mye på kun en helg, og vi gjorde ikke noe annet enn å smile og nyte hvert eneste sekund! Helgen gikk utrolig fort, og selv om det var litt kjøring, så føltes det ikke slik siden fra vi var framme på første stopp, så kjørte vi hjemmover igjen med stopp langs veien.

Det var virkelig den perfekte helgetur, og vi kommer til å ta flere slike turer - uten tvil!! 


Ta en titt på VisitSweden for å sjekke ut de fantastiske stedene som er verdt å sjekke ut i vårt fine naboland ! 

Burdagstema 2017

Duken er på, og tallerknene satt. Desserten er ferdig, og kjøttet ligger klart. I dag feirer jeg bursdagen min! 

Jeg bare elsker bursdager, og det at jeg kan gjøre litt ut av den. Mat er et sentralt element i min verden, jeg elsker å lage mat, og en slik anledning gir meg muligheten til å lage noe nytt og spennende. Det er heller ikke så mange tilfeldigheter når det kommer til tema og pynting. For er det noe jeg liker så er det å sette en kreativ touch på det jeg driver med. 

Nå skal jentene om litt reiste til tante, onkel, kusine og fetter, slik at jeg kan vaske over gulver og sette igang med det morsomste jobben, menlig matlaging, og pynting av meg selv i stilen 50'tall! 



















I fjor var temaet "sleep over" - du kan se bilder av det her. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ikke rote da, mamma!

"Så fint det er her!" sa de to små snuppene da de våknet den morgen, og fant stuen fri for smuss og selv sofaputene i vater. "Ja, er det ikke! Pappa ryddet her i går etter at dere var i seng og mamma var hos mormor." sa jeg og så utover den uvanlig ryddige stuen. 
De to hoppet opp i sofaen, og trakk pledd over de halvnakne kroppene som en del av morgens rutiner. I det jeg var på vei til kjøkkenet for å smøre sammen en frokost ropte hun etter meg; "Men mamma! Nå må du ikke rote da!" 

Og jeg bare "Neida!", også bare.. noen timer senere -  Hva skjedde?



- Jeg hadde jo bare sittet på den ene stolen og sydd bryststykke til en kjole!? 

Jeg prøvde samme taktikk til barna, da jeg hadde ryddet og møysommelig plassert alle lekene på barnas soverom: 



"Men, jenter! Nå må dere ikke rote da?" 

Og de bare: "neida!", og så bare "Hva skjedde?", og de bare: "Vi bare leka litt!" 



- Noen ting går visst i arv, sier de. 

GOD FREDDA!


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hurra for mine 26 år!



Da jeg våknet denne morgen, fant jeg ut at det ikke var så ille å fylle 26 år allikevel. Jeg våknet da BT og jentene sto opp, som var kl 06:30. Jeg ble liggende å smile i sengen, og da de returnerte 10 minutter senere, prøvde jeg å late som jeg sov, men klarte ikke å holde tilbake et stort glis der jeg lå med øynene igjen og hørte de synge "hurra for deg som fyller ditt år" oppover trappen. 

Sjokoladepudding, pakke, sang, kaffe og mine tre favorittmennesker + favoritthund befant seg plutselig i sengen. For en fantastisk morgen! 

Da jeg hadde levert barna i barnehagen klokken halv ti, reiste jeg på en liten shoppingrunde, for nå skal huset gjøres klart til bursdagsfeiring med de beste jentene til lørdagen! BT har dratt på guttetur, så han har jobbet hardt denne uken for å kompensere for at han reiste bort på bursdagen min. Haha. Fineste mannen! Så takknemlig jeg er for at jeg har han, som virkelig stiller opp og gjør både store og små ting for at min verden skal være helt fantastisk. 

Jeg må egentlig bare kaste meg rundt her nå, for huset står fremdeles litt på hodet, og det ventes visst gjester om litt, men blomstene, de er i alle fall på plass! 
















- Speiltvillingene på Facebook - 

God natt

Klokken var igjen blitt for mye, da jeg somlet meg i seng. Resten av huset var stille, med untak av litt knitring fra peisen, og 4 kaniner som ivrige knasket i seg kveldsmaten sin. Overtrøtt var ordet da jeg snudde meg for endte gang i håp om å finne en behagelig stilling i sengen, og ventet på at søvnen skulle komme snikende. 

Fra barnas soverom tvers over gangen, hørte jeg en grøtete stemme fylt av søvn rope: "MAAAMMA!"
Jeg satte meg opp i sengen, med ørene på vakt, jeg ventet på det neste ropet, men det kom ikke - Hun bare drømte. 

Jeg la meg ned, og ble lullet inn i søvnen med tankene på mine barn:

Jeg lurer på hva hun drømte? Så spennende det hadde vært å vite! For en merkelig følelse det egentlig er, hun ropte på meg. Det er jo ikke egentlig rart, men allikevel utrolig, så utrolig godt, det å høre at de roper på nettopp meg selv når de drømmer. Jeg liker å tenke at jeg er verden for dem, slik de er verden for meg, og er ikke et slik søvnrop en slags bekreftelse på det? Jo, jeg liker å tro det. Kanskje var henne redd i drømmen, også ropte henne på meg. Det kan jo så klart være at hun drømte hun var ferdig på do, nei, hun trengte nok mamma for noe mer viktig. Jo, jeg liker å tro det. Jeg liker å tro at hun ropte på sin største trygghet. Meg!
Det må være meningen med livet. Det å få barn mener jeg, det å kunne bety så mye for noen, og det å ha noen som betyr så mye for.. en.. selv.. Zzzzz

 

/Meningen med livet 


- Speiltvillingene på Facebook  -

"Når blir jeg voksen?"

Det lekes med dukker, barbier og bamser. Det gjentar seg at rolleleken handler om familierelasjoner; mor og barn - mor, far og barn - bestemor og barnebarn. De fyller snart 4 år, ikke så uvanlig å leke mor og barn på den alderen, men det stopper selvsagt ikke der. 

Igjen og igjen spør de hvordan dette familietreet henger sammen. Hvem er mamman til hvem, hvem er pappaen til hvem, hvorfor blir man tante til noen, hvorfor kusiner og fettere. Oldeforeldrene, er de virkelig mammaer og pappaer til besteforeldre? Så vanskelig å forstå, men så veldig spennende. 

"Når jeg blir mamma, hva blir du da?" Spør de. "Da blir jeg vel mormor eller bestemor" svarer jeg. "Du dør ikke da?", "Nei, det håper jeg da ikke. Deres besteforeldre lever jo, og dere har til og med 5 oldeforeldre, så jeg håper jo at vi ikke dør før vi er så gamle som oldemor Liv og oldefar Erling, og oldemor Grete og oldefar Arne og oldemor Solveig." "Så, så, såå gamle!" spør de og viser hendene så langt ut de rekker, som en livslinje som er strekt ut så langt det lar seg gjøre. "Ja, helt riktig. Så så såå lenge at kanskje dere også har blitt to gamle damer og bestemødre" 

"Jeg gleeeder meg så til jeg kan få barn!" hører jeg de si, nærmest daglig. "En dag så kan dere nok det!" Svarer jeg. "Men når da??!" "Først må dere bli voksne!" "Er det i morgen, eller neste år?" spør de med forventning i stemmen. "Oi, det er kanskje om 20 år!"

Så kikker de opp på meg med store øyne, og en oppgitt undertone følger da hun spør: "Men hvor lenge er det til da?" "Det er veldig lenge enda" svarer jeg. 

"Hvor lenge er det i morgen da?" spør de. "Da må det vel bli 19 år og 364 dager" Smiler jeg til de to som høyere enn alt ønsker å bli voksne, for så å få sine egne barn, og bli tanter til hverandres. De har allerede lagt opp en navnplan for de fremtidige barnebarna mine. Jeg kjenner jeg bare må henge på som best jeg kan, for før jeg aner ordet av det er de to små tuppene store, og jeg en bestemor. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Syoppskrift: Hettegenser

Da har jeg fått tegnet opp mønster til hettegenseren i størrelse 1-8 år. Anbefalt stoff til denne genseren er et stoff med stretch i. Hvis ikke blir det vanskelig å få den over hodet. Det finnes flere alternativer, med jerseystoffer er gode. 

OBS: Her må man sy med tvillingnål for å få elastiske sømmer, om man ikke har overlock maskin. 

Skriv ut mønster HER 

Klipp ut mønster på stoffet slik: 

OBS: Husk at tråretningen ligger riktig når du klipper. Stretchen skal alltid gå horisontalt på klærne, altså skal du kunne strekke stoffet/genseren til å bli bredere og ikke lengre. 

Mønsteret er ikke iberegnet klippekant, så klipp 0,5 cm på utsiden av mønsteret. 
Framstykket klippes en gang, brett stoffet slik at du legger "brettekant" (merket på mønster) mot brettekant, og klipp ut. Da får du et helt stykke. Det samme gjør du på bakstykket. 

Armene må også klippes på samme måte som fram- og bakstykke, du skal ha to armer (naturlig nok) 

Hetta klippes ut i fire stykker. Bruk gjerne det samme stoffet, eller to forskjellige. 

SØM: 

Sy sammen skuldrene på fram- og bakstykke, rette mot rette. 

Fest armen med midten mot skuldersømmen. Det er den buede siden som skal festes til genserdelene. Fest med nåler rette mot rette, og sy fast. Gjør det samme på andre siden

Vreng genseren slik at den ligger som en genser på vrangen, og sy en søm som fester arm og sidene av genseren : altså sy fra håndleddet og helt ned til der genseren ender på hoften. Det gjør du på begge sider. 

Sy to og to hettestykker sammen, rette mot rette. Da skal du kun sy sømmen som er bak og oppå hetta. 

Vreng stoffet du skal ha inni hetet, slik at den får rettsiden ut, tre så den andre hetten på, slik at de to hettene ligger rette mot rette. Sy en søm rundt hele fronten på de to hettene slik at de fester seg sammen. 

Vreng hetten slik at sømmene kommer inni, og press med varmt strykejern på sømmene. 

Sy sammen fronten av hetten, rette mot rette. 

Merk opp "midt foran" og "midt bak" på genseren med to nåler. 

Tre hetta inn i genseren og fest den til halshullet. Pass på at du har baksiden av heten mot midt bak på genseren, så du ikke syr fast hetten feil vei. 

Sy kanten rundt slik at du fester hetten til genseren. 

Brett opp armene 2-3 cm og sy rundt. Ha stoffet i symaskinen på samme måte som bildet under viser, det er lettest og gir penest resultat. 

Til slutt gjør du det samme rundt hele bunnen av genseren som du gjorde på armene. 



Se alle syoppskrifter til barn HER 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Barnefri helg

Da var det alt søndag, og snart venter gjennsyn med to små tuller! 

Bjørn Tore og jeg har hatt barnefri hele helgen, og hvor magisk er ikke det en sjelden gang. Jeg føler meg med ett noen år yngre, til den tiden hvor vi ikke hadde barn og kunne gjøre noe så spontant som å bare stikke en tur på butikken! Haha, for dere som har barn, så vet dere akkurat hva jeg snakker om. Det er nemlig helt merkelig å kunne dra en tur på butikken begge to, uten og først måtte kle på barn, sette de i bilseter, ta de ut av bilsetet og diskutere godteriforhandlinger igjennom hele butikken. Vi har snudd på døgnet og vært "unge" igjen for en helg, og jeg tror det er veldig viktig for alle og en hver.

Vi var bedt i bursdag både på fredag og lørdag, så jentene fikk en hel helg hos farmor og farfar. I går reiste BT og jeg og trente sammen, og er det noe jeg savner så er det kvalitetstid som det. Vi måtte en tur på butikken, og møtte jentene og besteforeldrene. Otilie var først ute med å få øye på oss og hun utbrøyt et begeistret: "MAMMA OG PAPPA!" "Heeei!" svarte vi i kor og gikk mot de. Så endret ansiktet seg fra glede til stor skuffelse, og hun gjentok med to fingre i været: "Men mamma, vi skulle sove TO netter! TO netter mamma! TO netter!" 



Vi hadde ingen planer om å hente de hjem, men nå skal de ble veldig godt å bli de "gamle foreldrene" igjen :) Det tar nemlig på å være unge og bekymringsløse, om det så bare er for en helg. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

På tide å beskjære øynebryna?



Er det en ting jeg er helt sikker på, så er det at mine barn har arvet de lekreste øynene etter faren sin. Glitrende grønne øyne, med de lengste sorte øyevipper, og de karakteristiske øynebrynene som pappaen deres har, samt hans to søsken og deres mamma. 

Øynebrynene jeg selv så gjerne skulle hatt!! Så jeg slapp å tegne på øynebryn hver morgen for å fylle på de 10 glissende hårstrående som stikker ut over øyebuen. Ikke er det noen form på brynene mine heller, så jeg beskjærer de under for å lage en form på dem.

- Det kan vel være at barna har fanget opp akkurat den rutinen der. 


Onsdagkveld tappet vi opp vann i badekaret for jentene. De kledde av seg og hoppet oppi. Normalt sett er det nesten helt umulig å få de to barna opp igjen, men denne kvelden hørte vi: "MAMMA!" hylende fra den ene jenta vår, etterfulgt av "MAMMA" hylende fra den andre jenta, så i kor: "MAMMA". "Jaja, hva er det nå da?" Sa jeg mens jeg gikk de få skrittende fra stua til badet. "Vi vil opp!! Vannet blir rødt! Det er bloood!" "Men i alle dager?!" Sa jeg å lette etter en forklaring, før en skyldig hånd kom opp fra det skumbelagte vannet. I håndet holdt hun barberhøvelen. "Nei, nei, jenter! Dere må jo ikke leke med den! Dere vet jo det!" Sa jeg og skyldte litt papir i kaldt vann som jeg la over den blødende leppa. 

Blod i seg selv er jo ganske så dramatisk for to 3 åringer. Blod fra leppe i vann, gjør ikke saken bedre. Opp fra badekaret var det med jentene, før det ble en god kosestund på pappas fang før leggetid. 

"Jeg sjekket at barberhøvelen lå godt plassert på hylla, så var dere å hentet den?" Spurte pappen, "Ja, hun henta den!" svarte en betuttet jente med en kald klut på leppa. "Også skulle dere barbere barten da eller?" spurte jeg meg et lite flir. En kald klut og litt leppomade var det som skulle til for å lege de små sår, før vi sa god natt. 

Det var ikke før morgen etter, hvor dagslyset var på plass at jeg stusset over hvor annerledes de to små snuppene så ut. Jeg oppdaget forskjellen og brøyt ut i krampelatter. "DERE HAR JO BARBERT BORT ØYNEBRYNA!!" 
Jeg klarte ikke å stoppe å le, selv ikke da de to snuppene fikk se seg i speilet selv og bevreleppa startet. "Det er ikke pent å le!" Sa Olivia strengt til meg. "Nei, det er ikke pent å le. Jeg beklager, men.. Haha. Nei, unnskyld. Det gjør ingenting, de vokser ut igjen." 

"Jeg vil ha tilbake øynebryna mine!" sa snuppelura trist og strøk fingrene over det lille som var igjen. "Du får det, men akkurat som med sår, så tar det litt tid å gro!" svarte jeg, fremdeles mens jeg slet med ikke å bryte ut i ny latter. "Men jeg er Olivia fordet!" "JA! Det er du, verdens fineste Olivia!" Svarte jeg og ga henne den største bamseklemmen. 

Jeg tror de to små kommer til å vente i ganske mange år, før de på ny finner ut at øynebryna skal beskjæres. 



Fine er de uansett! Med bryn eller uten. 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

En feriedag

For en FANTASTISK dag! Dette var akkurat hva som skulle til for å gi smaken av vinterferie, selv om vi egentlig ikke har tatt oss vinterferie i år. Men en dag borte fra mas og fjas var som balsam for sjela. Vi hadde valgt den perfekte dag og reise på, solen sto klart på himmelen og ga påskevarmen selv midt i februar. 
Nå er jeg så salig i kropp og øyne etter en hel dag ute at jeg ligger som et slagt på sofaen, og det er hva jeg har tenkt til og gjøre resten av denne nydelige vinterdagen. 






 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fjols til fjells



Baggen (les: IKEApose) med vintertøy er pakket, en bursdagsgave fikk jeg laget bak symaskinen i går kveld, så nå trenger denne moren bare en kaffe og barna litt ull mot kroppen - så vender vi nesen til fjells. 

Er det noe jeg skulle ønske mamma eller pappa hadde, så er det en hytte, men samtidig så har jeg full forståelse for at de heller vil bruke tid og penger på å reise jorden rundt, som i hvert fall mamma og Lars er veldig flinke til. 

Da er det flask at jeg har et sett med reserveforeldre som har hytte. Tre sett med foreldre, det er det ikke mange som har :P Haha. Jeg og Stine (min beste venninne og forlover) ble kjent da mamma og hennes mamma møttes på barseltreff, og siden da har det vært som en spådom har holdt oss sammen. 
Jeg fikk jeg min egen reservefamilie, likt som Stine fikk det med min familie. Det var alltid de to Stinene.

Jentene gleder seg henrykt over å reise på hyttebesøk til tante Stine, deres beste venninne Ella, og så klart Mimmi, som de har adopert ettersom (Vigdis) er litt vanskligere å si. 

Derfor må jeg nok avslutte nå, og få på jentene noen filler (Les: ulltøy som koster mer enn ulltøyet til moren) 

- Tid for å nyte en dag med vinterferie - 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Strikkefrisyrer

Klokken var 07:02 da jeg kjente noen komme krypende opp i senga, jeg gløttet med øynene og fikk se hele tre skikkelser lande med et plask i sengen - strødd rundt meg. Det var Otilie, Olivia og rottweileren vår Tyra. "Det var litt av en god morgen" smilte jeg og strakte meg over dem alle tre, uten en gang å vurdere å jage den firbeinte ut av sengen igjen. 
Vi ble liggende i sengen, Tyra som midtpunktet, og kose til klokken var halv 8. 

Med frokost i hånden, satte jeg meg bak jentene og ordnet dagens frisyrer. Jo mer dill og dall - jo bedre, i følge jentene, så i dag pyntet vi opp håret med fargerike strikker.

Strikkefletter er enkle å lage, så man trenger ikke å kunne flette for å lage en stilig strikkeflette. Klarer du å lage en hestehale, så fikser man dette lett. Det er tross at bare mange hestehaler under hverandre. 

Det kan gjøres så enkelt som dette, at man lager en hestehale, deler den i to, lager to nye hestehaler under den første, samler de igjen osv. 

Eller man kan lage en som er litt mer avansert.

Den første seksjonen lages som en hestehale av håret på toppen av hodet. 
Så fester du halen opp slik at den ikke er i veien, før du lager en ny hestehale under den første. Når det er gjort løsner du den første halen, deler den i to og legger hver seksjon på hver side av halen under. Sånn fortsetter man til bunnen. Jeg valgte å lage en liten flette i den siste halen, 

Helt til slutt drar jeg forsiktig i løkkene for å gjøre fletten litt mer fyldig. 

Det beste er ikke at flettene er enkel å lage, men at flettene holder seg en hel dag i barnehagen :D 
 


- Speiltvillingene på Facebook -

Solosanger i vielsen

- Tips til fine sanger? 


Nå merkes det på kroppen at det er under 4 måneder igjen til bryllupet, for nå er det ikke så mye annet som står i hode på meg. Jeg føler ingen stress for øyeblikket, men dagene går med til planlegging, for ikke å glemme brudekjolen som jeg så vidt har begynt på. 

Dere vil også merke at det stadig nærmer seg bryllup, for det er jo slik at når jeg skal publisere mine tanker her inne, og de tankene inneholder 97 % bryllup, så bli det naturlig nok en del av bryllup her også. 

Det er en del som begynner å falle på plass nå, selv om det er mye igjen. Jeg kan nesten ikke vente med å begynne og sage opp x-antall trær! Jeg har fått helt hang ups på dekor av trestubber - store og små. Så siden vi kjører låvebryllup, og har vår egen skog så må jeg jo bare rydde litt i skogen for å lage litt billig dekor. 



Men, og nå må dere hjelpe meg. Kan dere hjelpe meg med forslag til låter? Jeg trenger den fineste sangen som kan synges solo i kirken, men jeg skulle gjerne hatt noen låttips. De kan være engelske eller norske. Jeg drømmer om å finne drømmelåten, og i tillegg samle opp flere sanger til en låtliste til andre som synes det er vanskelig å finne ut hvilke sanger de vil ha under vielsen.  

Jeg sier på forhånd tusen takk til dere som har en låt og dele <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Stoffhandel til brudekjolen



I går kjørte mamma og jeg inn til Oslo på let etter de lekreste stoffer. Mamma har jobbet i Oslo i flere år enn jeg kan huske, og siden jeg har en mamma som også har sansen for å sy, vet hun også hvor de fineste stoffbutikkene ligger. Jeg hadde gledet meg veldig til dagen, ikke så rart kanskje, men når jeg gleder meg mye til noe, så blir jeg også vedig redd for å få migrene. 

Ikke vet jeg om jeg klarte å framprovosere det selv eller ikke, jeg har på de 14 årene jeg har hatt migrene enda ikke klart å finne det egetlige svaret på når jeg får et anfall. Men dessverre for meg så mistet jeg synsfelter i butikk nummer to, og da vet jeg at det bare går nedover til jeg ender i liggende stilling. 

Allikevel så var jeg så fast bestemt på å få med noen stoffer hjem, og heldigvis hadde vi allerede funnet de perfekte kombinasjonene av stoffer i de to første butikkene, så vi bestemte oss for å kjøpe de viktigste stoffene før vi reiste hjem. Jeg hang på slep etter mamma, og på et toalett måtte hun guide meg ut, siden jeg ikke klarte å finne utgangen i forvirringen av speil på vegger og manglende synsfelter. 

Jeg var helt knekt resten av dagen, og da hodepinen slapp føltes det som om hodet hadde vært med noen runder i kjøkkenmaskinen. Men hallo!! Jeg FANT STOFFENE til brudekjolen!!!! 

Da jeg våknet i dag kl 06:50, etter å ha sovet mer eller mindre siden kl 15 dagen før, så spratt jeg opp og begynte å tegne opp den fremtidige kjolen.

Jeg fikk aldri knipset bilder av stoffene, siden migrenen kom og tok meg litt for tidlig, men dere skal nok tidsnok få se :D  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hipp hipp hurra...

... for den fineste mannen som har bursdag i dag! 



28 år har han blitt, kanskje enda ung, men eldre enn i går. Han fortalte sist helg om den gangen da jeg var 16 år og kom på scooter til en hjemmefest. "Hva? Neimen, det kan jeg ikke huske!" sa jeg. "Husker du ikke at jeg måtte forklare deg veien, fordi du ikke fant fram?" sa han, og akkurat da fikk jeg et glimt av krysset jeg ble usikker på hvilken retning jeg skulle kjøre. "Men hvorfor i alle dager kjørte jeg til den festen?" spurte jeg, "Husker du ikke at det var da jeg var forelsket i deg? Det var jo jeg som fikk deg til å komme."

Tenke seg til, da jeg var 16 år, var han 18, men han skulle rekke å fylle sine 22 år før jeg skjønte hvor bra en fyr han var.

Snart 6 år har gått siden jeg i følge BT - "flyttet inn før vi ble kjærester". 6 år fylt av minner for livet. Ikke bare har vi pusset opp et helt hus sammen, vi har fått dyr sammen, og to barn. Vi har blitt forlovet, og til sommeren står bryllupet. 

Jeg elsker deg med i dag, enn i går, og mer i morgen enn i dag! 

Vintertid

I går regnet det så det sprutet i minusgradene. Da er det ikke lett å bli riktig klok på denne vinteren, men resultatet av regn og minusgrader, det er et ganske enestående syn. I dag er det i motsetning til gårsdagen stålende sol, og jeg ble nødt til å ta meg en liten tur ut for å lufte hund og mate to utekaninene. 





Kløver og Biffen er de to kaninene våre som bor utendørs. Det kommer også gjengen på fire som bor inne til å gjøre når våren og varmen er på plass. Det er så tydelig å se hvor godt kaninene trives ute, tross flere minusgrader og snø. Kaniner hører ikke hjemme i kalde Norge, så om vinteren skal ikke kaniner stå ute om de ikke har muligheten til å oppsøke varme et sted. Det betyr ikke at de ikke kan være ute i det hele tatt. Kløver som egentlig er omtrent like stor som Miffi som bor inne er nå dobbelt så stor på grunn av det tykke vinterpelsen. 

De to guttene er veldig mye ute, de hopper rundt, spiser høy på høystasjonen ute, og så går de på do ute - de er tross at ganske fine på det. Jeg ser de hver dag fra huset hoppende rundt i hagen sin, men de har også muligheten til å hoppe inn og legge seg flate på et ullpledd med varmelampe over seg. 

Det er kun på dager som i går, at de forblir inne i sitt isolerte hus og venter på bedre dager. 

Det var veldig spennende å bånde de to kaninene. Et rykte er jo nettopp av to guttekaniner ikke kan settes sammen fordi de vil sloss til den ene dør. Kaniner er ikke flokkdyr, men kolonidyr. Hvilket betyr at i naturen bor flere kaniner på det samme området, og er sosiale, men at de har hver sin hule de kan trekke inn i. De er rett og slett ikke skapt for å bo i ensomheten, for sammen leker de, og steller hverandre, som er tydelige tegn på hvor viktig den sosiale biten er for dem. 

Jeg kjenner at det var et veldig rett valg å skaffe en kaninvenn til Kløver fra dyrebeskyttelsen. 










- Speiltvillingene på Facebook - 

*plystre plystre*

Iherdig har to små i lange tider øvd på den store kunsten det er å kunne plystre. Luftstrøm på luftstrøm har blitt blåst ut igjennom en o-formet munn. Uten annen lyd enn en svak hvisling som følger av luften - til stor frustrasjon så klart. 

De har studert mitt ansikt og stått i speilet for å øve. "Hullet i leppene må nok bli enda mindre om det skal komme ut lyd" har jeg tipset dem.  

Endelig var dagen kommet, den første tone strømmet ut igjennom leppene, så den neste, og så en hel haug.. Ti minutter senere oppdaget mammaen at det kunne vært en idé og latt være å komme med tips og trisk for å lære kunsten av å plystre. 

Men så sa den lille plutselig: 

"Nå er det ikke noe mer strøm i leppene mine, de må nok lade litt" og alt som kom ut var lyden av luft som strømmet. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Valentin og kjærlighet

Det er en av de dagene hvor alt føles godt, du vet når du smiler uten at noen sa noe morsomt, og når det kiler svakt i magen, nesten som en liten forelskelse. Det er vel kanskje også svaret. Det var valentinsdag i går, og jeg hadde muligens min beste valentinsdagen, selv om den var langt i fra den klassiske valentinsfeiringen med kjærestemiddag og tid sammen. 

Det ble en hjemmedag på jentene på grunn av sykdom, og det var pappaen som tok en sykedag, slik at jeg kunne komme meg litt ut av huset. Jeg hadde en veldig hyggelig avtale på dagen, hvor jeg skulle gå igjennom 1 årsbildene av den lille engelen jeg tok bilder av for en liten tid siden. Det var en sann glede å kunne gi bort alle bildene, for de er så innmari fornøyde. 

Jeg rakk også en tur innom i Tønberg, og kjøpte en valentinsgave til mannen før jeg reiste hjem til mine tre favoritter. Klokken var 14 så BT reiste på et lite jobbærend mens jeg startet på dagens middag, som var en riktig god middag bestående av okse indrefilet, fløtepoter, soppstuing, aparges og ovnsbakte tomater. 

På tallerken til BT serverte jeg først pakken, som var en treningsbukse, og da han kom hjem fra jobb, kom han med røde roser <3 Etter den nydelige middagen, skulle BT tilbake på jobb, og vi jentene dro på show: Flying Superkids. Jeg hadde bedt med meg to venninner og jentene deres, så for alle sammen var det en opplevele større enn de fleste. De små jentene fikk sitte helt foran mot scenen og var trollbundet. I pausene hadde de danseopptreden selv, svært inspirert av alle barna og ungdommene som hadde turnet og danset foran dem. 

Det var en magisk opplevelse, og når man da topper dagen med å komme tilbake til Bjørn Tores armer, med film og is i sofaen - kunne ikke dagen blitt mer perfekt! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gullkorn fra barnemunn

Vi satt i sofaen alle sammen, og spørsmål om død og liv er et populært samtaleemne hos våre to snart fireåringer. 

- Er dere døde når vi blir store og begynner på skolen? startet det. 

- Neida, det får vi ikke håpe. Kanskje vi ikke dør før dere er blitt to gamle damer, så det er lenge lenge til. 

- Dør dere når vi får barn da? 

- Nei, men kanskje når barna deres får barn. 

En lang tenkestund ble til, og så vandret spørsmålet videre: 

- Når vi får barn, blir du morfar da pappa? 

- Ja, da blir jeg morfar eller bestefar.

Så kikket de på med et tankefullt blikk og hun ene sa: 

- også blir du Mariann? 


Mariann og Morfar 

Det er ikke bare bare å forstå disse generasjonene og hvem som blir hva når man har dobbelt sett med besteforeldre: Morfar & Mariann og Mormor og BesteLars. 


- Speiltvillingene på Facebook - 


 

Hvem ville de vært hvis de var en?

I løpet av dette fremdeles tidlige året, har vi hatt flere sykedager med jentene enn de har hatt deres første 3 leveår tilsammen. Det har ikke vært alvorlig, bare lette virus som har strøket forbi igjen og igjen. En runde med oppkast og 48 timer hjemme, så den andre neste uke, så et nytt virus uken etter, og slik har det fortsatt. 

Det betyr også at jeg har sett jentene spesielt mye dette året, verdifull tid, men i dag tenkte jeg: "hva er det som skjer!?" Da vi nok en uke måtte starte dagen hjemme med sykedager. Jeg henger etter i det jeg skal gjøre, og jentene begynner å kjede seg på sykedagene. Jeg velger å holde de begge hjemme selv om det bare er ei som er syk av gangen, det er rett og slett fordi de har så godt selskap i hverandre, at sykedagene går litt raskere når de er to. 

I dag, da vi startet dagen med en disneyfilm i sofaen, ble jeg liggende å kikke på de to skjønnhetene som står meg så nært til hjerte og tenke på dette rare fenomentet med tvillinger. Jeg gjør ofte det, og det er vel like naturlig som at jeg kan gruble lenge om det faktum at barna foran meg er skapt av pappaen deres og meg. Det er så mye fascinerende rundt de mange spørsmål som følger. 

Når jeg ser på de to jentene foran meg, så er det nettopp det jeg ser: to jenter, to individuelle mennesker, to personligheter. Jeg vet de ligner på hverandre, men senest i går sa jeg, for den endte gang:"For meg er de helt forskjellig", så måtte pappa skyte inn: "Helt forskjellig er de ikke!" Men så la han til; "men når pingviner kan fine igjen ungene sine så..." 

Så uansett hvor like de er for det blotte øye, så vil de for alltid være helt forskjellige i mine øyne, og da kommer det store spørsmålet: Hvem ville de vært hvis de to var én, slik de i teorien skulle vært skapt? 

For 4 og et halvt år siden kolliderte sædcellen med egget, som skulle utvikle seg til å bli et barn - vårt barn - men så skjer det en feil i celledelingen. En misdannelse heter det, et avvik fra den ordinære utvikligen. Det som skulle vokse til å bli et barn, delte seg til å bli to barn - skapt fra den samme cellen og det samme egget - to barn med tilnærmet identisk DNA. To barn som var nødt til å få lik hårfarge, lik øynefarge, og like trekk - identiske tvillinger.

Det er et så ubegripelig spørsmål, og jeg må innse at min store frykt for at barnet i magen ville få en misdannelse, ville vise seg å bli min største stolthet.

Det ikke mulig å tenke seg til at de to skulle vært én. For de er helt fullverdig hver for seg, uten magler, to helt perfekte forskjellige jenter på snart 4 år. 



Så takknemlig jeg er for at jeg har dem! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Helgerent på barnerommet



Det er så deilig når jeg kan ta helgen med et rent og ryddig hjem. Jeg var nødt til å ta et røsk på barnerommet, for det står jo ikke på å få det rotete. Jentene elsker når rommet deres er helt ryddig, da kan de være på rommet sitt i timesvis å leke. Så fort det blir litt for rotete så mister de interessen av å leke der også, så det er tydelig hvor viktig det er for dem å ha et system og plass rundt seg. 

Nå tror jeg rommet til jentene kommer til å holde seg ryddig rekordlenge, for pappa kom i dag etter jobb og tok med jentene som skal overnatte hos sin morfar hele helgen. De var i fyr og flamme allerede fra morgen av, og det er ingenting som er bedre å se på en barn som gleder seg. Det er ikke som hos oss voksne som kanskje smiler litt ekstra den dagen vi går å gleder oss til noe, hos barn vises gleder i celle i kroppen. De hopper og sprettballer, hyler, skriker og alt er bare helt fantastisk å se på. 



















Nå skal Bjørn Tore og jeg få i oss en god middag, før vi reiser til et vennepar for å hjelpe til med innfytting av nytt hus! 

GOD HELG! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

50' talls inspirasjon

I dag er det en måned til jeg har bursdag, jeg har sluttet å telle år, men bursdag skal jeg feire. I fjor ba jeg jentegjengen på sleepover party, og laget en stor seng som spisebord, alle var iført pyjamas, og stemningen var så bra at vi ikke fikk lagt oss før solen sto opp igjen, og det er ganske sent i mars :P 







Siden temafest slo an så godt i fjor, bestemte jeg meg for å gjøre det samme i år. Dette året har jeg valgt 50'tallet som tema for festen! Og det er bare fordi jeg trenger en grunn til å kle meg i 50'talls kjole! Gud som jeg elsker den stilen, både kjoler og frisyrer. 
Det ble knall god stemning da jeg publiserte temaet, så nå starter planleggingen av feiringen, og pinterest er min store venn nok en gang! Jeg elsker å styre og stelle til slik, og dette tror jeg kommer til å bli så stilig! 



Flere som liker å gjøre litt ut av bursdager? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Folie på benkplatene

- Svar på spørsmålene angående kontaktplast 

Det kom inn en del spørsmål i går, om hvordan det er å legge kontaktplast, så i stedet for å svare en og en gjentatte ganger, så lager jeg et innlegg på de spørsmålene som har kommet. 

- Var det vanskelig å legge på folie? 

Å legge folie på kjøkkenbenken var lett som en lek, selv om jeg brukte litt tid på å være nøye for å et fint resultat. Siden benkplatene har litt struktur så virket det som om luftboblene slapp mye lettere ut enn på det lakkerte og glatte spisebordet. På spisebordet så fikk jeg litt hjelp av at Bjørn Tore holde kontaktplasten, mens jeg la det på med bankkortet mitt (man tager hvad man haver). Når man legger på folie så var tipset fra min samboer og gå fra midten og utover, slik at når jeg la kontakplasten på bordet så startet jeg på kortsiden og dro bankkortet fra midten og ut til den ene siden, før jeg dro den fra midten og ut til den andre siden., igjen og igjen helt til jeg nådde den andre kortsiden.  


- Hvordan gjorde du det i hjørnene? 

Jeg er ikke helt sikker på om det er ment hjørnene på bordet, eller vegghjørnene, så jeg skal prøve å forklare begge deler. 

Hjørnene på bordet: For å få så pene hjørner som mulig på bordet, så er det klipp og brett som gjelder. Jeg har festet den ene siden rundt kanten, og når jeg kom til hjørnet så klippet jeg en rett kant inn mot hjørnet, så brettet jeg den ene kanten rundt hjørnet før jeg la den andre kanten over innbretten. På runde bord så bruker man hårføner til å legge plasten rundt kanten.  

Vegghjørner: Når jeg har lagt kontaktplasten så har jeg vært nøye på at den havner prallelt og helt inntil veggen i bakkant. Langs kortsidene har jeg hatt folien en-to cm for lang, og når alt er festet, fjernet jeg det overflødige ved å kutte med en tapetkniv langs kanten av kortsidene. 
Når det var gjort, la jeg en fugekant, for første gang i mitt liv, rundt kantenene inn mot veggen. 

- Hvordan gjorde du det rundt vasken?

Rundt vasken var så klart det mest krevende, hadde jeg hatt mulighet til å fjerne vasken så hadde jeg gjort det. Men det var ikke mulig i vårt til tilfelle. Så jeg la rundt.

Da jeg kom til vasken så dyttet jeg kontaktplasten så tett inntil kanten på vasken som mulig. Så skar jeg med tapetkniven langs kortsiden av vasken. Så gikk jeg sakte men sikkert videre på samme måte, dytter folien helt inntil kanten av vasken og skar, litt etter litt. Jeg åpnet opp folien for å få den over krana og fortsatte. Det gikk helt fint, men det var så klart mer knotete enn på de slette benkplatene. 

Jeg har også fuget rundt kanten på vasken, noe som er helt nødvendig siden det vil komme en del vanngris som kan løsne på folien. 

Det beste er om du har muliget til å løfte opp vasken. 

- Hvordan gjorde du det i skjøtene der benkeplatene møtes i hjørnet?

Jeg valgte å følge den gamle skjøten på benkplatene, så jeg kuttet med tapetkniv langs den samme streken mellom kjøkkenplatene. Dermed ligger ikke kontaktplasten og overlapper hverandre, men de ligger helt inntil hverandre. 



Jeg håper det ble litt klarer for dere som lurte :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Shopping på vei hjem

/ Reise i samarbeid med Visit Sweden /

Det var kommet til vår tredje og siste dag på langhelgen vår i Sverige. Etter en god frokost, og vannsprut i bassenget på Strömstad Spa kjørte vi videre med nesen hjemover. Men på veien stoppet vi der vi alltid stopper på vei hjem fra Sverige, nemlig på Nordby Shoppingcenter! Det er et must når man kjører forbi. 

Nordby er et av Skandinavias største kjøpesenter - med sine 80.000 kvadratmeter og 110 butikker! Det er ikke ofte vi er ute på shopping, så stort sett gjør vi unna en god del når vi er innom på Nordby. Der finner vi alt, og mer til, i tillegg er det ganske mange penger å spare. Det er regnet ut at man sparer 60 % på å handle dagligvarer der, og opp til 30 % på andre varer. Jeg synes i tillegg det alltid er supre tilbud på de litt dyrere forbruksvarene som sko, dresser og mer. 

En oversikt over hvilke varer du sparer mye på, aktuelle tilbud og "ukas ekstra gode deal" kan du sjekke ut på hjemmesiden til Nordby Shoppingcenter



Vi var nødt til å fornye regntøyet til jentene, og med det sinnsyke utvalget kan selv denne mammaen finne likt regntøy i forskjellige farger. Jeg kan lete meg grønn etter uteklær i forskjellig farge, men så må de ha ulike farger om barnehagen skal se forskjell på dem, så det er alltid en glede når jeg finner det. 

Jentene fant også dressene sine som vi kjøpte før jul på Nordby Shoppingcenter. Olivia sin lilla og Otilie sin rosa. 



Etter en liten runde var det to som var veldig sultne, senteret har mange spisesteder, som byr på alt fra burger og kebab til kafeer og À la carte- restauranter. Men da jentene fikk bestemme menyen ble det så klart Sushi! Det er ingenting de liker bedre, selv pannekaker blir slått ned i støvlene. 



Det ble storhandel på oss denne turen, alt i fra deilig kalv indrefilet (som man måå ta med), til interiør til barnerommet, og en hel del klær til store og små. 



Etter noen timer med shopping begynte jentene å få maur i føttene, da måtte vi ta turen innom Djungelland, et helt nytt lekeparadis som ligger inne på Nordby Shoppingcenter. Dette hadde jentene gledet seg til fra vi sto opp den morgen, og de hoppet av glede ved gjennsyn av lekeland. Ikke uten grunn heller, vi måtte jo bli med vi voksene også, og for en plass. Jeg lo så jeg tisset litt på meg, og hylte så høyt i en sklie at hele Djungleland stoppet opp i noen sekunder. Barna er i allefall en hel del tøffere enn mammaen sin. 

Helt til slutt, og fem timer etter vi hadde ankommet Nordby Shoppingcenter måtte vi ha med de matvarene vi skulle ha med hjem. Jeg har aldri opplevd så fornøyde barn på et shoppingsenter noen gang, men da vi trillet oss igjennom matvarene ble et par øyelokk veldig tunge. 



Vi takket hverandre for tidens tur da bilen var fullastet, og kjørte hjem glade for at turen hjem ikke var for lang. 

- Sjekk ut reisepakkene "Handle på vei hjem" hos Visit Sweden! Det er der denne turen vår er lagt opp, og den kunne ikke vært bedre! 

Følg også Visit Sweden på Facebook - om du vil få nyheter om reiser og det som skjer i Sverige. 

1 års fotografering

I dag har jeg fått lov til å gjøre en av de tingene jeg synes er helt fantastisk gøy. Menlig å ta bilder av ei lita jente, ei lita engel av ei jente. Jeg er jo ingen fotograf, og aner egentlig ikke hva jeg driver med, men steike så gøy det er med bilder! Og da venninnen min spurte om jeg kunne ta noen 1 årsbilder av gullet deres, så var svaret et klart ja!

Jeg trur foreldrene kommer til å få et stort problem i å velge ut hvilket bilde som skal havne på veggen, for å plukke ut fire stykker til et innlegg var nærmest umulig. Ei lita fotogen jentene skapte magi i mangfoldige bilder. 

Hipp hurra for 1 årsdagen om en liten stund!






 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Familieeventyret!


- Øyeblikket vil aldri kommer til å glemme - 

/ Reise i samarbeid med Visit Sweden /

Vi har kommet oss til dag nummer to av tre på vår reise med Visit Sweden, til vest-Sverige. (Les om den første dagen her). Etter en fantastisk dag i fiskbäckskil, våknet vi opp etter en god natts søvn og spiste en av de bedre frokostene på hotellet. Så gikk turen med nesen vendt hjemover til Nordens Ark. Dette var vårt tredje besøk til dyreparken, men vårt første besøk på vinterstid.  

Nordens Ark må bare oppleves, det er en dyrepark som er helt fantastisk flott, og den ligger bare en time unna grensen til Sverige, og to timer unna Oslo. Det er dyr fra store til små, og fra ville til tamme, i alt 100 dyrearter, hvorav 50 er truede. Dyrene har fantastiske områder og god plass, og siden dyreparken er så stor, virker det aldri for overfylt av mennesker selv på høysesongen. Det er flere fine spisesteder, veldig tilrettelagt for rullestorbrukere og oss med vogn, selv om det finnes noen litt bratte bakker ettersom dyreparken følger terrenget. 

- Les mer om Nordens Ark, på hjemmesiden deres. 



Dere vet alle hvor overgira vi som familie er til dyr. Vi bor og omgås ganske mange dyr, og vi er veldig opptatt av at dyr skal ha det godt. Jeg tror ikke jeg kunne levd et liv uten dyr i livet mitt, så da vi overraskende fikk være med på mating av rød panda fikk jeg tårer i øyne og verdens størte smil. Jeg tror det eneste jeg fikk fram var "Det er helt fantastisk!" 

Siden det var lørdag fikk pandaene litt lørdagsgodteri i form av pære i tillegg til bambus som de må spise 5 kg blader av hver dag. Jeg tror vi alle hadde lyst til å ta med disse pelsballene hjem, de sjarmerte oss i senk! 



Vi gikk litt videre, og guiden vår spurte jentene om hvilket dyr de så ville se, svaret var samstemt: TIGER! Da vi fikk være med inn og mate disse også holdt jeg det nesten ikke ut, det var en så vanvittig stor gave til oss alle. Så fantastisk å se disse gigantiske kattedyrene på nært hold. Jentene er så vandt med dyr fra små kaninbabyer til 600 kg hest, at en tiger ikke var mer skummel enn et stort kosedyr. 

Jeg har vært i dyreparker i andre land enn norden, med klump i halsen og med kvalme i magen. Det skal nevnes at ikke alle dyr har det like godt, men det er også derfor dyreparkene her i norden er en glede å besøke. Noen vil antagelig fremdeles tenke: "Men ville dyr har det ikke godt uansett i en dyrepark!" Turen denne gangen fikk meg til å forstå hvor godt disse dyrene egentlig har det. I Nordens Ark har de i dag 4 tigere, en tiger er hentet fra det ville liv, en tiger er oppfostret i dyreparken og de to siste tigerne er hentet fra sirkus. Den tigeren som er fra det ville liv, kom inn fordi den nybakte moren hennes døde. Siden rasen er utrydningstruet så gjør de det de kan for å redde de som er igjen, og fostrer opp nye slik at rasen ikke skal dø ut. 

Tigeren på bildene er en stor hann og far til den ene tigeren som er i parken. Han har det bedre i Nordens Ark hvor han kan løpe og klatre i en gedigen luftegård, enn på en henger til og fra plasser for å opptre på et sirkus. 

Bare se på den størrelsen! 

Da vi hadde takket og sagt farvel til guiden vår gikk vi rundt og utforsket parken på egenhånd. Selv om vi alle fire har vært der 2 ganger fra før av, så er det virkelig like spennende og gøy. Snøen begynte å falle da vi gikk rundt, og alt ble bare helt magisk! 

Da vi etter 5 timer i dyreparken satte oss i bilen, kjørte vi fremdels i retning hjem, men stoppet på Strömstad Spa for overnatting. Strömstad Spa vet å levere! Hotellet er helt fantastisk, og ble nyoppusset i 2016. Det er egentlig bare å nyte god mat, hyggelig atmosfære, stilfullt innredet rom, nydelig utsikt og fantastiske spa og badeopplevelser. Hotellet ligger bare noen få minutter unna sentrum av Strömstad, en koselig by med flere butikker, brosteinsbelagte gater og naturskjøn beliggenhet som man også kan ta seg en tur innom. 

Da vi gikk trøtte og fornøyde til sengs denne lørdagskvelden, hadde vi en følelse av at hele dagen var uvirkelig, at det hele var en drøm eller fantasi. 
Vi syntes jentene fortjente hver sin bamse fra Nordens Ark og det ble så klart en tiger og en rød panda slik at de kan minnes tilbake til opplevelsen.


Har du fremdeles ikke sjekket ut pakketilbudene hos Visit Sweden, så bør du virkelig gjøre det nå. Jeg kan ikke huske sist vi hadde en så minnerik tur! 

Følg også Visit Sweden på Facebook - om du vil få nyheter om reiser og det som skjer i Sverige. 

 

ENDELIG SNØ!!



Nå har vi ventet på snøen siden før jul, og ønsket om snø ble ikke noe serlig mindre etter at jentene fikk ski til jul! plussgrader, solskinn og regn er det vinteren har gitt oss i år, så nå var det høyst på tide med noen minusgrader så ikke trærne slår knopper. 

Jeg ble nødt til å holde jentene hjemme i dag, på grunn av sykdom nok en natt. Og vi hadde ikke en gang rukket å spise frokost før de to tuppene begynte å hige etter å komme seg ut i snøen. 

Å få to treåringer til å lære seg hvordan man går på ski, ga i alle fall meg svetteperler i pannen der jeg løp fram og tilbake mellom de to og heiset de opp fra bakken, igjen og igjen. Vi fikk i alle fall testet skiene, og når pappa kommer hjem fra jobb blir det en nyrunde med litt bedre oppfølging. 






- Speiltvillingene på Facebook - 

Flying Superkids tilbake til Norge

HURRA! Nå er det snart gjennsyn med denne utrolige gjengen! 
10. februar starter Flying Superkids sin turné i Norge. Hvor og når de stopper for å ha show kan du se på bilettutsaget deres her! 

Det har alt gått et år siden vi var å så på showet, og det utrolige er hvor godt jentene husker det hele. De kan enda fortelle om alle rockeringene barna rocket med, og stadig lager de sitt eget turnshow inspirert av Flying Superkids. 
Jeg hadde aldri før sett jentene så trollbundet til noe før, som det de ble under sist show. Nå gelder de seg henrykt over å kunne få se de igjen. 

Hvis du ikke har hørt om Flying Superkids tidligere så er de en eksplosiv cocktail bestående av turn, akrobatikk, hopp, dans og sang utført av barn og ungdom i alderen 7-18 år. Barnas livsglede kombinert med deres unike kunster og et fantastisk lyd- og lysshow, gjør arrangementet til en ren festforestilling for hele familien.

De flyvende superbarna fra Danmark, har gjennom årtier underholdt mange millioner tilskuere i hele 35 ulike land og er den eneste «amatørforestillingen» i verden som noen gang har mottatt en Sirkus-Oscar, og showet har dessuten mottatt Fyrst Reiners personlige pris ved sirkusfestivalen i Monte Carlo.



For en gjeng! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Havutsikt, moro og sjelefred!

- Det er de små øyeblikkene, der du virkelig kjenner at du lever, som du for alltid bevarer i minnene  - 

/ Reise i samarbeid med Visit Sweden /

Fiskbäckskil, en perle av den svenske vestkysten, er stedet hvor dette eventyret begynner.
Denne helgen har vi vært på tur lagt opp av Visit Sweden. De skreddersyr opplevelser som passer for en hver. For oss som er en småbarnsfamile så er det helt fantastisk når reisen ikke er for langt unna, i tillegg er det jo viktig at det er lagt opp aktiviteter som er tilpasser alderen på barna og oss som foreldre. Jeg skal ta dere med på helgen vår, for vi har hatt en uforglemmelig en! 

Turen hjemmefra til Gullmarsstrand Hotell og Konferens tok oss tre timer, det ligger ikke lengre unna enn 2 timer og 40 minutter med bil fra Oslo. Gullmarsstrand Hotell og Konferens ligger så nære vannet som det er mulig å komme, og inneholder flere bygninger langs bryggen med utsikt over Gullmarsfjordenes øyer og bukter. 

Vi sjekket inn på hotellet og nærmest kastet av oss klærne, klare for å teste ut Sinnenas havsbad som hører hotellet til. To badstuer med fantastisk utsikt og utendørsbasseng som står på påler i vannet, med 38 grader. Bjørn Tore og jeg kan også skryte av å ha badet i sjøen for første gang i år! Iskaldt, men helt fantastisk etterpå. 

Etter å virkelig ha fått feriestemning i kroppen etter et langt og behagelig bad, kledde vi oss godt og gikk til fergen som går rett utenfor hotellet. Fergen tok oss til byen Lysekil på 12 minutter, hvor vi hadde gangavstand til Havets hus. Lysekil er en sjarmerende by, med unik sjærgård, friluftstilbud, flere besøksmål og mange resturanter som serverer fersk sjømat. 
Byen er stille og rolig på vinterstid, men jeg må si at gleden ved å reise på vinteren er nettopp stillheten som følger. Alle har tid til å stoppe litt opp, slå av en prat, og da vi entret Havets Hus kunne vi gå rundt i eget tempo nesten helt alene. 

Vi hadde en fantastisk opplevelse på Havets Hus, hvor vi fikk studere alt i fra torsken med skjegg til sjøpølser. Jentene syntes det var superstas å finne et lekerom hvor de kunne få ut litt energi, noe som ga oss voksene anledningen til å se nærmere på fisk og planter. 

Da vi ruslet tilbake til fergen, gikk vi hånd i hånd. Etter en liten stille stund sier datteren vår: "Det var såå gøy å se på alle fiskene!". Det rører to foreldrehjerter å høre, for det er fantastisk å vite at man skaper gode minner for barna. 

- Fiskbäckskil sett fra fergen, og utsikten vår fra familerommet på hotellet i skumringen -

Etter besøket vårt i Lysekil, fikk vi tid til å slappe av på hotellet før middag. Jentene fant ut at de ønsket seg nye elektriske senger, og det kunne jeg vel være enige med dem i, til meg så klart og ikke til dem. 

Kvelden kunne ikke vært avsluttet bedre enn med middagen på hotellet, restauranten serverte helt himmelsk mat, og de har sin spesialitet innen fisk og skaldyr. Middagen nøt vi til total havutsikt, i en atmosfære av ro og hygge! 
Bjørn Tore og jeg konkluderte med at vi er nødt til å bruke vinterene bedre. Det er lett å tenke at man reiser på ferier om sommeren, eller drar til varmere strøk om vinteren. Da går man egentlig glipp av noe. Denne første dagen vår i Sverige var helt magisk! 



Jeg anbefaler dere alle å sjekke ut landingssiden til Visit Sweden 

Der kan dere se hvor mange fantastiske opplevelser som ligger like over landegrensen til nabolandet vårt. Man trenger ikke reise langt for å få den perfekte familieferien. Prisene er lavere enn i Norge, så det er bare å nyte det som ligger foran dere! 

Følg også Visit Sweden på Facebook - om du vil få nyheter om reiser og det som skjer i Sverige. 


I morgen følger vår dag to fra Sverigehelgen! Jeg gleder meg til å gjennoppleve dagen igjennom bildene som kommer. 

Lytt til opplevelsen



- Jeg elsker bøker, men la meg lytte i steden for å lese! 

/ Annonse / 
 

Jeg havnet i en samtale med to andre mødre, om hvor viktig det er å få barn til å like bøker. De følte de hadde oppnådd dette med barna sine fordi de hadde brukt mye tid på å lese for dem. De brukte viktige argumenter som skolegang og pensumbøker, og at ved å gi barna gleden av å lese så ville de lettere gjøre det bra på skolen. Jeg er ikke uenig i det siste der, men jeg vet ikke om det er mulig å påtvinge/lære noen gleden ved å lese? 

Jeg vokste opp i en familie på fire; det var mamma, pappa, storesøsteren min og meg. Tre leseløver, også var det meg. Jeg som heller ville leke litt stille i sengen med bamsene i stedet for å bli lest for på sengekanten. Jeg som sto på hodet i sofaen da noen hadde høytlesning. Det var ikke det at jeg ikke lyttet, jeg hadde hørt hele historien og kunne gjenfortelle det som var sagt, men jeg hadde aldri evnen til å sitte helt stille mens jeg lyttet eller leste. 

Først da jeg var 11 år fikk jeg gleden av min første bok, Harry Potter og De vises stein. Det var også første gang jeg ble pressentert for lydbok. Det utrolige er at jeg lyttet så mange ganger til den boken, at jeg i dag kan gjennfortelle de første sidene ordrett fra hukommelsen. Det skal sies at jeg har lest alle bøkene om Harry Potter i bokformat også, men fram til jeg var over 20 år så var de 7 bøkene også blandt de eneste jeg hadde lest utenom pensumbøker. 

Det er mulig jeg overdriver om jeg sier jeg har lest tilsammen 15 bøker (med unntak av barnebøker) i mitt liv. Til sammenligning har min søster, mamma og pappa bokhyller fullstappet med leste bøker. Allikevel så kan jeg ha lange samtaler med dem om gode bøker, og uløste gåter. 

For ganske nøyaktig 2 år og to måneder siden lastet jeg ned appen Storytel, som er bøkenes Spotify. Det var på samme tidspunkt som jeg malte om kjøkkeninnredningen, og bøker ble for alvor en stor del av min hverdag. Siden da har jeg lastet ned i overkant av 100 bøker, til meg selv og barna.

Jeg er meg selv lik, og har fremdeles ikke tid til å sette meg ned å lese, men det betyr ikke at jeg ikke har gleden av bøker. Jeg lytter til bøker hver eneste dag, jeg hører på bok om morgen når jeg sminker meg, jeg hører på bok når jeg kjører bil, jeg hører på bok når jeg syr eller jobber med et DIYprosjekt, jeg hører på bok når jeg pusser opp, jeg hører på bok når jeg må rydde og vaske. Noen ganger finner jeg ut at jeg kan vaske bare fordi boka er litt for spennende.
I tillegg til det så lytter jentene ofte til lydbøker fra Storytel, som når vi har rolige stunder med tegning og perling, eller om de ikke får sove om kveldene. Da fungerer lydbok som det beste sovemiddel, de bare elsker å sovne til lyden av en bok. 

Jeg vet ikke hvor mange venninner jeg har fått til å laste ned appen Storytel, for jeg synes den er så fantastisk. Bøkene får rydding til å bli gøy, og lange bilturer til å virke korte, det er bare så genialt!
Med Storytel har du tilgang til tusenvis av lydbøker og e-bøker på norsk, svensk og engelsk. Jeg lytter til engelsk like mye som til norsk, og elsker det. Bøkene kan du lytte til direkte fra mobilen eller nettbrettet, og du kan enkelt veksle mellom å lytte og lese. Bøkene kan også lastes ned offline, slik at du ikke trenger nettdekning for å lytte. 

Prøv Storytel gratis i 30 dager HER. Du har alt å vinne. 
Tjenesten koster utover de 30 dagene 199,- i måneden, og gir ubegrenset tilgang til hele biblioteket og du kan lytte så mye du vil, når du vil!
Storytel har ingen bindingstid. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Road trip



Denne helgen har jeg virkelig sett fram til. Endelig litt kvalitetstid med mine tre favorittpersoner i verden! 
Vi dro oss opp av sengene tidlig i dag morges og gjore det siste som måtte gjøres før reise. Vi skal ikke lengre enn til Sverige, men både BT og jeg er veldig glad i nabolandet vårt, og jeg er klar for å vise dere noen perler i løpet av helgen. 

Nå har vi nettopp ankommet Fiskebäckskil, og er klare for å bade litt! 









Ha en fantastisk helg! 
 

Min lille filosof

Verden passerer deg dag etter dag. Du fanger opp glimt med øynene dine, du snapper opp ting med ørene dine, du kjenner luktene med nesen din. Du føler med hendene, men også med kroppen, du smaker på livet med munnen og hodet. Du har forstått at verden er større enn det du kan se, du har forstått fordi du lurte, og fordi du fulgte med. 

Så godt det må være å ikke vite tenker jeg, men i neste sekund forteller jeg at mennesker dreper, og at barn mangler mat og hjem. Du skal få vite, fordi du spør, du spør om alle mennesker er snille, men noen er slemme, og det må du vite. 

Du er ikke en gang 4 år, men du vet hvorfor hjertet slår, du vet at hjerte slår sakte når du sover, og raskt når du løper. Det vet du fordi du spurte, og jeg ga deg svaret da du lyttet til lyden av ditt dunkene hjerte. Du vet at hjerte slår så lenge du lever, og at det stopper den dagen du er død. Du vet at vi puster, og du vet at vi må puste for at hjerte skal slå, det kan du fortelle meg mens du kjenner lungene fylle seg med luft og tømme seg igjen. Du sier: "Faktisk, så må alle blunke, hvis ikke blir øynene tørre" Du vet det fordi du prøvde å la det være. 

Du tar til deg alt jeg sier, du både husker det og forstår, for du gjenforteller alt med dine egne ord. Du forteller i barnehagen at de fleste mennesker er snille, men at det er noen som stjeler og dreper. Du forteller at ingen barn er slemme, men at barn noen ganger gjør dumme ting de må si unnskyld for. 

Du spør og graver hver eneste dag, så genuint interessert i hvordan verden fungerer. Du lurer ikke lengre på hva øyevipper og øyebryn er, du ønsker å vite at øynene har iris og pupiller. Du lar fingrene skli over kroppens deler, og forteller om ribbein og dine to kneskåler. 

Dine spørsmål stanser ikke, og jeg svarer så godt det lar seg gjøre. Jeg prøver å lage bilder med ordene jeg bruker, og du fullfører bildene ved å stille noen spørsmål til. Du vet at du ble født med en navelstreng som pappa klippet av, mine forklarende ord gjør det forståelig for deg, men så spør du meg om hvilken farge den har. 

I stille stunder som i bilen flyter tankene, og det er min sanne glede at du deler dem med meg. Det du lurte på forteller du meg uken etter, du sier; "ser du de rosa høyballene mamma? De er faktisk rosa for å hjelpe damer som blir syke i puppen, sånn at de får penger til å bli friske igjen." 

Du spør sjeldent "hvorfor det?" "hvorfor det?". Du gjorde det en gang, men i dag vil du vite mer, du vil vite hva som faktisk skjer. 

"Jeg kan hele altabetet mamma" sa du, og jeg rettet "Ja, du kan hele alFabetetet!". Så sint som du ble, det ga jo ingen mening, det måtte jo hete alTabet for det var alt i altabetet. "Du tenker så rett, men det heter alfabet". Så grublet du lenge før du svarte: "Det heter alfabet, men jeg vil kalle det altabet. Det er alle boksavene i betet!"

Jeg lytter og smiler, jeg nikker når du har rett, og hjelper til når du ikke forstår. Mitt hode har uten tvil fått mye å bryne seg på, for jeg overveier mine ord slik at du med dine snart fire års livserfaring skal forstå. 

Det er ingenting jeg digger mer, enn når du setter igang med dine filosofiske tanker. Det iler nedover ryggen, hårene reiser seg på armene, øynene prikker, og stolthetsfølelsen bruser ut i årene.

Så lite du vet, men så mye du forstår.. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Speil, speiling og speilvendt

Vet jentene hvem som er hvem, når de ser seg selv på bilder? 

De kan krangle så busten fyker, når de ser på gamle bilder og diskuterer seg i mellom hvem som egentlig er hvem på bildet. De synes det er enkelt om bildet viser en liten detalj av fargekode, om det så kun er en hårspenne i hver av deres faste farger, men er bildet i sort hvitt så kan krangelen oppstå. Det er ikke alltid slik, det er mange bilder de husker fra minnet slik at de vet hvem som er hvem, men om de ikke gjør det, så ser de ikke selv forskjell på seg selv og sin egen søster. 

Spør du meg er ikke det veldig rart. De er tross alt speiltvillinger, som betyr at de speiler hverandres utseende, for dere som har fulgt meg en stund, vet dere at jeg da ikke snakker om at de ligner fordi de er eneggede tvillinger, men for at de faktisk er speiltvillinger, speilvendte av hverandre. Jeg har tidligere sagt at om jeg ser ei av jentene igjennom et speil, så har jeg veldig lett for å ta feil, nettopp fordi jeg ser en speilvendt versjon av den ene som da plutselig ligner mer på søsteren sin enn seg selv. 

Det de ser av seg selv, er jo nettopp kun sitt eget speilbildet. Da er det ikke rart at det blir vanskelig å skille seg selv og sin egen søster når de ser bilder. For i deres bilde ligner de mer på søsteren sin, enn seg selv. 

De virkelige bildene slik jeg ser jentene, ser slik ut: 
Studerer du de nøye, kan du se at det øyet som er litt mer "lazy" enn det andre, er på hver sin side. Og hvis du tar en titt på neserynkene som følger grimasen, så ser du at de også speiler, da de skrår ned mot nesetippen bare på den ene siden, men på hver side av hverandre. 


Olivia til venstre, Otilie til høyre. 

Da skjønner dere nok hvorfor det er litt forvirrende for jentene å vite hvem som er hvem på bilder:

På bildet under er Olivia speilet, og det er nettopp slik det ser ut for henne når hun lager grimasen i speilet. Når hun da snur seg mot søsteren sin, så er det er ikke så veldig ulikt. 


Olivia til venstre i speilet bildet, Otilie til høyre. 

Her er det Otilie som er speilet, og da skjønner dere kanskje hvorfor jeg også tar feil om jeg ser de i speilet. Det er de små detaljene av ulikheter som er lagret i min harddisk, slik at jeg alltid vet hvem som er hvem, i speilbildet blir de små forskjellene klusset helt til. 

Otilie til venstre i speilet bildet, Olivia til høyre. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Hopp og sprett

Nå måtte jeg bla meg tilbake i arkivet for å se hva siste kaninoppdatering var. Det har vært flere som har etterspurt hvordan det går med gjengen vår, og av de vi har igjen så går det veldig bra. Dessverre så mistet vi i alt fire kaninunger, to av kaninungene har jeg skrevet om tidligere, men vi mistet også to til etter det. Det var rett å slett så ufattelig vondt, at jeg nesten ikke visste hva jeg skulle gjøre til slutt, men jeg prøver å tenke at det er et under at vi har tre friske og raske kaninunger etter det uheldige kaninkullet på 7.

Vi mistet de to siste kaninungen i den fasen av oppveksten hvor kaninene skal få tarmbakterier igjennom morens avføring, men med en kaninmamma som ikke har hatt morsinstinker, så gikk ikke alt på skinner der heller. Kaninmager er svært sensitive, og magetrøbbel hos kaniner er en veldig vanlig årsak til kanindød. Det var ufattelig vondt, for i de to siste tilfellene så var kaninene friske og raske da jeg så til de før jeg la meg, og døde morgen etter. Med andre ord, ingen forvarsel, og ekstremt akutt. 

Bell, Tjukkemann og Petter Sprett er de tre kaninbabyene vi har igjen, og de vokser og gror for hver dag som går. I dag var det tid for kastringen av guttaboys. Det at vi ikke skal ha flere kaninbarn er ikke den eneste grunnen til at vi kastrerer. Det er nemlig veldig viktig med kastringen om man ønsker å ha kaninene til å gå sammen. Ved å kastrere fjerner man den seksuelle atferden som gjør at kaninene markerer, er urenslige, og sloss med hverandre. Kastrerte kaniner er derfor mye roligere, og for hunnene fjerner man også muligheten for kreft i livmoren som er veldig vanlig blant kaniner. 

Planen er at vi bare skal ha utekaniner, men enn så lenge har vi to voksne gutter som bor ute, og kaninmor med sine tre kaninbarn som bor inne. Haha! Det er jeg som kommer til å slite med å flytte gjengen ut, for nå har vi fire utrolig koselige huskaniner som hopper rundt i hele huset, blant barna, kattene og hunden. De er så søte at jeg blir helt tullete. Når jeg går inn på kjøkkenet så hopper de etter for å se om jeg åpner kjøleskapet og finner fram et lite salatblad. 





Jentene passet på at guttene hadde det bra før avreisen til veterinærklinikken i dag tidlig. 


- Speiltvillingene på Facebook -  

 

Magi på en isbane

Mamma tok med jentene sine, altså min søster med datter, minste kusina vår, og jentene og meg, med på Disney on Ice i dag. Det har gått mange år siden mitt siste besøk, men jeg gledet meg som det barnet jeg var sist. Det er noe med at magi som skapes i minnene, de forsvinner aldri.

Jeg glemmer aldri det året vi skulle på Disney og Ice hele storfamilien, hvor jeg fikk omgangsyken den samme morgnigen, og blånektet for at jeg følte meg uvel til jeg kastet opp over hele kjøkkengulvet. Så trist som jeg var da, tror jeg var like vondt for mine foreldre som det var for meg. Jeg måtte holde sofaen hjemme med pappa, som var min store superhelt den dagen. Ny tur ble det, og en trøstepreime på sengen da de andre kom hjem med gaver fra showet. 

Så er det litt rart å se et barndomsminne med et voksenperspektiv, det som var så gigansisk og sinnsykt, var kanskje ikke lengre like stort mer, men showet var kanonbra. Og da jeg på et tidspunkt prøvde å hviske noe i øret til Olivia i full begeistring, tok hun ikke blikket av forestillingen. I stedet la hun en finger mot sin egen min og hysset meg. Da kjente jeg igjennom mitt barn hvilken opplevelse et slik show var for dem, og jeg kunne ikke unngå prikkingen i øynene over tanken på at de også kan bevare et slik minne som jeg selv har bevart tett til hjertet. 








 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mammarumpe

Jeg hadde vært ekstra grei den kvelden, for jentene hadde begge sovet en halvtime i bilen da klokken var 17 om ettermiddagen. Jeg visste av erfaring at jentene ikke kom til å være trøtte ved leggetid kl19, men vi pusset tenner og la de til køys allikevel. De ble liggende å prate, og leke med bamsene sine i sengen. Nedenfra hørte vi latteren rulle, og fra tid til annen tramping over gulvet. 

Jeg gikk opp trappen for å se hva de drev med og tok vår ene datter på fersk gjerning der hun sto med et titalls bamser i armene på vei fra sitt rom og over til vårt. 

"Kan vi sove i deres seng?" Spurte hun med det største glimtet i øyet. "Jaja, det får være greit i dag da" svarte jeg, fordi jeg visste at jeg ikke ville klare å si nei, eller i hvert fall holdet på det om jeg svarte nei. 

Av erfaring igjen, så vet jeg at de ikke har veldig lett for å sovne om de begge ligger i dobbeltsengen, men samtidig ville det ikke funke å tvinge de i søvn etter en halvtimes lur i bilen. Så jeg fulgte de inn på rommet vårt, la de pent under dynene, kysset de en gang til godnatt og vinket til de mangfoldige bamsene som måtte være med. 

Da en halvtime var gått og det fremdeles var trillende latterkuler fra etasjen over, gikk jeg på ny opp for å fortelle at de måtte dempe stemmene og prøve å sove litt. 



Vi tøyset med litt promehumor, en humor som åpenbart treffer like godt hos meg som hos barna på tre år, og i det jeg gikk ut sa datteren min: "mamma, du har stor rumpe!" "Åh, har jeg det?" svarte jeg med skjevt blikk og et smil om leppene. "Ja, du har stor rumpe, og jeg har liten rumpe" svarte hun og dyttet rumpa opp i været. "Ja, det har du rett i, jeg har i alle fall mye større rumpe enn dere to" Svarte jeg fra døråpningen og gjenntok: "Men nå må dere legge dere pent under dyna, god natt!" 

"Mamma!?" "Ja?" "Det er bare fordi du har mammarumpe!" 

/ Skål for mammarumpa! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Våkne nattebarn

Jeg husker hvilken støtte jordmor ga meg under svangerskapskontrollen på helsestasjonen, det hun sa var: "Du kan ikke vite nå om du kommer til å oppleve barseltiden som tøff eller koselig. En baby med kolikk kan være ti ganger mer slitsomt en to babyer uten kolikk. Men får du to babyer med kolikk, så kommer vi og hjelper til slik at du kan legge deg nedpå litt, eller komme deg ut om det er det du trenger." 

Vi fikk et åpent tilbud om hjemmehjelp allerede før barna var født. Vi hadde aldri det, fordi jeg ønsket å se hvordan det gikk først, men bare det å vite at jeg hadde den muligheten da pappaen skulle tilbake på jobb og etterlot meg nybakt med to små var enormt betryggende. Som 22 åring og mor for første gang til tvillinger var det klart at jeg hadde mange bekymringen for hvordan jeg skulle takle alt sammen. Med det gikk som tog på skinner, det var noen tekninske feil og stopp av og til, men stort sett så gled vi med jevn fart framover. 

Barna sov seg igjennom det første året, og det var ikke stort vi kunne klage over. Til tross for at vi i teorien skulle ha dobbelt opp, så føltes det aldri slik. 

I natt derimot kan jeg sverge på at ordtaket, en er som ingen, to er som ti, stemte. 

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

Jeg er sikker på at de begge våknet 4 ganger hver seg i løpet av nattens timer. 4 ganger hadde vært mer enn nok det, men ganges det med to, er det ikke mye til søvn det blir igjen på to foreldre. 

Det får meg til å beundre alle der ute som har barn med lakenskrekk, for hvilken tortur det er! Alt av sunn fornuft var forsvunnet som dug for solen da jeg i dag sto opp med to pottesure og trøtte barn. Pedagogisk tilnærming sa du? Åh, neida, i dag gikk vi for en konkurranse om å skrike høyest mulig til hverandre.

Jeg hadde ikke et snev av forståelse for at de to tuppene var sure fordi nattessøvnen hadde vært dårlig, min hadde vært verre, og det skulle de bare få lov til å føle på. 

Så jeg sier som Sigrid Bonde Tussvik: I natt øødela jeg barna mine, jeg skreek og kjeftet og holdt på.. 

Så tenker jeg at det ordner seg allikevel jeg. 

Det ble ikke en eneste sammenhengende time med søvn denne natten, så jeg trøster meg med at det ikke kan bli stort verre. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

En perfekt morgen vs en morgen med barn

Jeg kan se den for meg, helt klart og tydelig, denne perfekte morgen før dagen setter i gang. Derfor tar jeg deg med på det bildet: 

Det er en helt vanlig hverdag, du skal på jobb kl 8. Du våkner etter en god natt søvn til den første vekkeklokken. Du strekker deg og trer de nakene tærne inn i to myke tøfler som står ved sengeenden. Du tuller deg inn i en like myk og varm morgenkåpen som henger pent på en knagg ved siden av sengen. Klokken er halv 7, så tiden er god før jobb. Kaffelukten siver inn igjennom badromsdøren mens du påfører sminken og grer håret. Så slurker du i deg den varme oppkvikkende brune drikken på det varme badet til du er ferdig kledd for dagen. Du setter deg ned ved frokostbordet og mens du spiser en deilig frokost skroller du igjennom noen nettsider på nettbrettet foran deg. Til slutt setter du deg i bilen som er ferdig oppvarmet av Webastoen, og mens du kjører til jobb hører du på noen rolige behagelige låter fra spillelisten "morgenkaffe" på Spotify. 

Så over til virkeligheten med småbarn i hus: 

Det er en helt vanlig hverdag, du skal på jobb kl 8. Du slår etter det alarmerende bråket som skjærer i ørene til det til slutt stopper å lage lyd. Så kommer barna opp i sengen: "MAMMA KAN DU STÅÅ OPP!". "Jada" svarer du og i drømmene reiser du deg opp av sengen og trasker til kjøkkenet for å sette sammen en frokost. Så skvetter du kraftig til i det du på ny hører: "MAMMMA!!! NÅ MAMMA!" Du reiser deg uten å åpne øynene, mens du tenker - det kan umulig være morgen allerede nå. På vei ut av soverommet snubler du i en leke som ungene hadde tatt med inn, og du biter tennene hardt sammen for ikke å legge banneordene i munnen på ungene. Tøflene gidder du ikke lete etter, for de står aldri der du satte dem uansett. Morgenkåpen glemte du på badet, så med gåsehud og dundrende hode subber du deg igjennom huset til kjøkkenet. Du setter på kaffen og slenger i en ekstra skje kaffepulver i et lite håp om at øynene skal kunne klare å fokusere etter hvert. Nakken er stiv, for etter forgjeves med forsøk på å få barn til å sovne igjen da de hadde våknet den natten, hadde du gitt opp og latt de sove sammen med deg. Hvilket innebar at du hadde ligget i den samme ubehagelige stillingen med kun en liten flik til pute resten av den korte natten. 

Du avbryter en krangel over hvilken yoghurt ungene skal spise til frokost, så avbryter du enda en krangel over hvilken skje de skal spise med. Så begynner du å mase for at de små skal spise litt raskere hvis de skal få i seg noe frokost. Så argumenterer du for hvorfor de faktisk må få i seg litt frokost. Du gir opp og beveger deg inn på badet hvor du skvetter av ditt eget speilbildet som viser blå skygger under øynene og sminke på avveie fordi du glemte å fjerne den kvelden i forkant. 
Du ser at tiden begynner å bli knapp, så du klasjer på litt sminke oppå den gamle og håper at det vil duge i løpet av dagen. Håret fester du i en bustete knute midt på hodet, for å gi håret en frisyre er du for sent ute til. Du trer på deg klærne du hadde på dagen før, og oppdaget en mistenksom flekk som du med en våtserviett febrilsk prøver å gni bort. "Nå må dere kle på dere" roper du ut til barna før du oppdager at frokosten ikke er ferdig spist, men det får bare være. Du håper at de små vil hoppe glade og fornøyde inn i klærne sine, men i stedet klager de over feil farge på strømpebuka og blir lam i armer og bein. Så du klær på de og drar en børste raskt igjennom håret før du pusser tennene deres og komanderer de til gangen for å få på uteklærne. 
Du har klart å få deg selv og barna ut til bilen, da du oppdager at bilen er glansert av et islag. Du spenner barna fast i bilsetene, og setter igang med å skrape den harde isen med en isskrape du holder i de nakende fingrene, som raskt begynner å skrike av smerte i det isen spruter opp fra ruten og samler seg om knokene. 

I det du omsider setter deg i bilen ropes det fra fra baksetet: "KAN VI HØRE PÅ KAPTEIN SABELTANN?", du prøver å svare nei, men innser raskt at Kaptein Sabeltann faktisk er bedre enn sutring og hyling fra baksetet. 
Så mens du kjører barna til barnehagen jaller du med om "en farlig mann", selv om alt du ønsker deg er 10 sekunder med total stillhet. 

Og tross alt, så smiler du varmt og kjærlig til barna dine som går trengere enn snegler fra parkeringen og inn til barnehagen i den bitende kulden som du selv ikke er kledd for. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dagens lille DIY

Når mannen er bortreist og ungene syke, ja da er jeg i mitt ess! Det var jo egentlig litt ille å si, for syke barn vil jeg ikke ha, og jeg trives desidert best med mannen hjemme, selv om jeg skal innrømme at det er ganske deilig med noen dager i fra hverandre også. 

Det er bare det at på de to døgnene mannen har vært borte, og som ungene har vært syke, så har jeg altså klart å gjøre så mye i huset! Jeg kan faktisk ikke huske sist huset var så ryddig, rent og pent. Selv ikke i julen var det ryddigere her enn det er nå. Men det er noe med at lufta ofte faller litt ut av meg om kvelden når BT kommer hjem fra en lang dag på jobb og setter seg i sofaen. Da har jeg lett for å bli litt slapp selv, og henge meg på om jeg ikke har et kreativt prosjekt pågående, men da går jeg i motsatt vei av å rydde for å si det mildt. 

Jeg har rukket å fornye/pusse opp to rom i huset, i tillegg til at jeg har ryddet resten av huset, ryddet fryseboksen og kjøleskapet. Det er jo helt rått dette her! Haha.. 


Jeg fikk en ide fra pinterest tidligere som jeg hadde lagret til senere, og det er det jeg tenkte jeg kunne vise dere nå. Planen er å lage en hel vegg, jeg må bare få anledning til å komme meg på en butikk for å kjøpe rammer. 

Men se så stig det er å sette et lite bilde inn i en stor ramme, og bare ha glasset som bakgrunn slik at den lekre tapeten kommer til syne i bildet. Det er like fint med en ensfarget vegg også. 

Framgangsmetode: 

  • Finn en ramme i ønsket størrelse, og et mindre bilde. 
  • Fjern bakgrunnen i rammen og klipp av festene til bakgrunnen med en avbiter. 
  • Lim så fast glasset til rammen, jeg limte med limpistol
  • Så fester du bildet ved å lage en så vidt synlig taperemse rundt kantene av bildet, og tape det fast

Kjempe enkelt, og veldig stilig! Jeg gleder meg til å lage flere! 




- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Omgangsyke på omgang

Herlighet!! Nå føler jeg at vi har fått nok for en god stund! I natt startet vi med omgangsyken på den tredje runden i år. Hun som fikk omgangsyken for to uker siden, fikk en ny runde i går kveld, og langt kraftigere enn sist gang. Det ble få timer med søvn i natt, men heldigvis går omgangsyken raskt over, og selv om ikke matlysten er på plass enda, drikker hun mye og humøret er på plass. 

Så da er det bare å legge opp til enda to nye dager hjemme med gulljentene. Heldigvis er de et godt selvskap, for dette året har ikke jentene fått vært en eneste full uke i barnehagen. 

Det kjedelige er jo at det hjelper fint lite for oss at vi holder på 48 timers regelen etter oppkast, for det er det åpenbart andre som ikke gjør! Og blir ikke jeg dårlig nå, så er det et under. Jeg følte i alle fall at jeg hadde spy over hele meg i natt.. Det får meg til å huske punkt 1. i innlegget: 17 tegn på at man er mor

1. I stedet for å løpe vekk når det blir kastet voldsomt opp, så løper du mot det 

Men hvem kan vel ikke huske den trygge følelsen av mamma eller pappa sin hånd som holdt hode oppe ved hjelp av en trygg hånd mot pannen, mens den andre hånden strøk kjærlig over ryggen mens de fortalte trøstende og styrkede ord. 






Her tar vi altså livet rimlig piano i dag! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Når mannen er borte..

.. Leker kjærringa med malekosten.. 

Det var søndag kveld, og vi hadde lagt oss i sengen. Der lå vi som vanlig å snakket sammen. En tanke dukket opp i hodet mitt, og jeg la fram noen planer om å gjøre om et av rommene i huset til hobbyrom. Ivrig skravlet jeg i vei om hva som måtte gjøres, helt til han avbrøt meg med et flir og sa: "Har det gått et par døgn siden sist prosjekt nå da?"

Det å sitte stille har liksom aldri helt vært min greie, og hodet mitt er hakket verre. Det jobber på, dag inn og dag ut. Ofte drøfter jeg en og annen ting med meg selv også, høylytt. Det gjør jeg kun når jeg tror jeg er alene, men i løpet av den forrige uken fikk jeg høre at jeg kanskje ikke er alene hver gang allikevel.
Min datter mumlet noe lavt i sofaen, så jeg spurte: "Hva sa du?", hun kikket skrått opp på meg, som om jeg var helt teit og svarte: "Jeg snakket til meg selv, ikke til deg!" "Åja", svarte jeg litt unnskyldende. "Du snakker jo alltid med deg selv!" smalt det tilbake før hun på ny var konsentrert om sin greie. 

Den andre episoden skjedde da jeg befant meg på kjøkkenet en sen kveld. I mitt lille hode var jeg helt alene, for jeg hadde glemt at mannen var på badet for å dusje. Ut av intet dukket han opp og spurte mellom en latter: "Har du blitt trønder også nå da eller?" Jeg lo så jeg tisset litt, for jeg hadde på et tidspunkt sagt til meg selv med et forsøk på trønderdialekt: "Sånn, nu får det værra nok!" Jeg skal også legge til at jeg er ekstremt dårlig på dialekter. 

Jeg skal nok bli en fin gammel dame når jeg får alzheimer og snakker annen hver setning på uforsåelige dialekter. 

Så i dag gikk det ikke lengre, jeg ble nødt til å finne på noe kreativt å gjøre siden mannen ikke er hjemme. Jeg skal ikke røpe meg i kveld, for noen overraskelser må jeg få ha til mannen kommer hjem. Men jeg kan gi et lite hint: I dag har jeg gått løs på huset! 
Nå er det lenge siden sist jeg fikk pusset opp noe, faktisk tror jeg ikke jeg har gjort stort inne siden jeg pusset opp gangen. - Se før og etterbilder her (haha) 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gravid-rykter

" Oioi.. Gratulerer med graviditeten Stine " - var den siste kommentaren jeg fikk på gravid-fronten senest i går, og det var bare en av mange den siste tiden. 

Enten så er det vel juleribba som har fått folk til å undre, eller så kan det være jeg har sådd et lite frø i tankene til enkelte ved å skrive innleggene: 

- 17 tegn på at man er gravid og tilbakeblikket fra jeg fant ut at to mirakler lå i magen - Sjokk, skrik og glede

Dessverre så må jeg nok skuffe for den gledelige nyheten. Her finnes det ingen mageboere. 

Og det tar meg videre til det neste spørsmålet folk stadig stiller meg - Skal dere ha flere? 

Nå er jo jentene allerede snart 4 år, og i min fantasi så skulle jeg ha tette barn. Ettersom det er nesten 6 år mellom søster og meg, så har aldersskillet vært så stort at den virkelige søsterkontakten først fikk betydning i voksen alder. Hun kjørte jo bil, mens jeg enda gikk på barneskolen, og hun flyttet ut før jeg fikk mensen. Derfor var tette barn litt viktig for meg, men jeg hadde jo ikke sett for meg at "tette barn" skulle bety to barn født med to minutters mellomrom. 

Siden jeg fikk to i slengen, så stresset jeg ikke så mye med å få tette søsken mer, og plutselig har det gått nesten fire år. Haha! 

Men om jeg føler meg ferdig? Jeg vet ikke. Noen dager er jeg så fornøyd med å bare ha to, mens andre dager, spesielt de dagene jeg har kost litt for mye med en liten en, så tror jeg at jeg må ha en til. På en måte så har jeg jo god tid, den biologiske tiden har ikke begynt å tikke riktig enda og det er ikke akkurat mange av mine venninner som har begynt å få barn enda heller. Men så skal jo pappaen ha et ord med i spillet også da ;) 

Han sier enda og har alltid sagt: "Jeg vil ha to eller tre barn", og på dager jeg har kost litt mye med en liten en, så svarer jeg: "Ja, men da kan vi jo få en til da" Men da smiler han bare til meg og sier: "Problemet er at tre barn ikke går opp i to gangen". 

Lite vet vi hva framtiden vil bringe, men i første omgang får jeg se om jeg blir gift ;) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Nok en amputert uke

Det var stor glede som viste seg i jentene da de fikk høre at de skulle sove over hos et nært vennepar av oss, fra lørdag til søndag. De har ikke barn selv, og det vet jentene å dra nytte av, for de ligger mer enn gjerne på gulvet å leker med jentene time etter time. 
Som normalt får de litt hjemlengsel i det de skal legge seg, men etter en telefonsamtale da de forsto at vi ikke var hjemme så var det helt greit å sove borte. 

Men etter en halvtime med søvn så våknet hun ene frøkna og spraylakkerte soverommet. Man kan si at det venneparet vårt fikk litt av en oppgave med å passe barn. Det ble full vask av gjesterom, dyner, pyter og en felles dusj for å få alt rent. 
Det stakk jo litt i hjerterota da jeg hørte at lille hadde kastet opp tre ganger hjemmefra, men på samme tid var jeg veldig glad for at det var nettopp der de var. For etter hun og alt annet var blitt rent hadde hun fått sovne på armkroken til kompisen vår, og morgen etter var hun full av energi og spise frokost som en hest. 

Ettersom dette var andre gangen i hennes liv at hun har kastet opp, var det jo veldig uflaks at det kom borte på besøk, men heldigvis tror jeg ikke venneparet ble skremt fra å passe de igjen. Store og små hadde kost seg glugg, og det var en sann glede å se at selv deres leilighet kunne bli rotete med barn i hus. Hihi.. 

Men med oppkast på lørdagskvelden, måtte vi ta nok en fridag i dag, og krysse fingre for at ikke flere blir syke. 









Det er jo litt ekstra stas med disse uplanlagte fridagene også :) 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bryllupsfesten



Da klokken var 2 natt til lørsdag ble jeg ferdig med kaka, haha! Det er jammen meg litt jobb å lage kaker, men også utrolig moro! Den ble jo langt i fra perfekt, men mamma ble strålende fornøyd, og da er det vel det som teller, ikke minst var smaken heldigvis veldig bra. Kaken er en trelags bløtekake med bringbærkrem og vaniljekrem. 

Man kan ikke si annet enn at festen gikk over all forventning, og jeg syntes det BT sa var en veldig god beskrivelse av dagen: "Jeg så ikke annet enn gapet til moren din hele kvelden" Og det var sant, hun gapskatte gjennom hele kvelden, og danset til skoa gikk av. 

Det var utsøkt mat, som min onkel sa i sin tale: "Noe som var forventet". 















Søster og jeg var to av mange som holdt tale for de gifte, og det gleder meg å se dette bilde som beskriver latteren vi klarte å spre under middagen. 









I går spurte vi om det forelska paret trengte litt hjelp med oppryddingen, noe de var ekstremt glade for, for himmel og hav! Det blir litt av en ryddejobb etter en slik fest. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ferdig sydd kjole til bryllup

Juuhuu! Jeg ble nødt til å ta meg en liten pause fra ordning og styring til bryllupsfesten i morgen her inne. Grunnen til at jeg onsdag kveld fant ut at jeg fikk reise og kjøpe stoff i stedet for kjole, var av den grunn at jeg ikke fant en eneste kjole som ikke var rød, sort eller gull da jeg lette byen rundt. Bryllupsfesten til mamma og Lars har ikke en stiv dresskode, derfor ønsket jeg en kort kjole. Men siden jeg stort sett alltid ender opp i de nitriste fargene sort eller grått, hadde jeg veldig lyst på litt mer farger til en bryllupsfest. 
Så til tross for at jeg hadde to timer til rådighet for å sy en kjole, klarte jeg ikke dy meg. Ikke at det tok to timer, det tok i alle fall det tredoble. 

Det var et plunder og et strev. Haha. Men jeg kom meg i mål, og jeg er såå fornøyd! Herlighet. Min første ordentlige kjole! Kanskje på tide etter som jeg snart må sy brudekjolen min! Herre jesus og alt det der! 

Kjolen er litt mer avansert enn andre ting jeg har laget før, ettersom overstykket på kjolen er formsydd. Overstykket i seg selv består av 7 mønsterdeler x 2 siden jeg har for på innsiden også. I skjørtedelen er det fire lag med stoff, så det har vært paljetter og stoff rundt om i hele stuen til min kjære mann nå nettopp ryddet etter meg. 













Nå er jeg snart klar for byllupsfest. Jeg må bare lage en bryllupskake først ! Men så skal jeg sette meg godt til rette i frisørstolen i morgen og nyte dagen til mamma og Lars etter det! 

God helg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sy kjole, bake bryllupskake!

Jeg tror jeg har et syndrom som jeg har valgt å kalle: "Finn på litt ekstra mye å gjøre i siste liten, så du er sikker på at du får nok å gjøre!" - Et langt og godt navn. 

I skrivende stund har jeg ikke tid til å skrive, det er derfor jeg i dette sekund baker, syr kjole og lager bordkort mens jeg skriver litt i mellom kunstpausene. For i morgen - Ja i morgen skal mamma og mann feire bryllupet sitt.

Kjøkkenmaskina durer, heldigvis på frihånd så jeg slipper å blande kake i kjolen, for det hadde seg slik at min kjære mamma spurte om jeg kunne lage selveste bryllupskaka, og det tar jeg som et stort kompliment og en enda større utfordring. Det var greit nok det, helt til..  Etter frisørbesøket mitt på onsdag, så gikk jeg i mellom kriker og kroker i diverse klesbutikker i Tønsberg på let etter en ny kjole jeg kunne ha på meg i mammas bryllupsfest som er i morgen. Det var helt uten hell, da jeg kun fant kjoler til galla eller kjoler til hverdags. Så da jeg la meg onsdag kveld bestemte jeg meg like gjerne for å ta turen til Stoff&Stil dagen etter. 

Jeg fant etter mye leting to stoffer jeg likte, og tenkte på veien hjem: Denne kjolen bør lages på to timer, for mer tid har jeg egentlig ikke til rådighet. Å sy en formsydd kjole for første gang, som jeg i tillegg har tegnet og tenkt ut store deler av mønsteret... ... tar ikke TO timer å lage! Haha. Så ja. Her er jeg i minus med tiden (som vanlig). Men antagelig så kommer jeg i mål allikevel. Sukkerbrød er i ovnen, slik at jeg kan lage bryllupskaken i kveld, og kjolen mangler bare en søm og noen finjusteringer. Så da er det bare alt det andre igjen :P 

Jeg tørr nesten ikke tenke på hvordan det skal gå i mitt eget bryllup! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bryllup er alt jeg ser !!

På dette klokkeslettet om presis 5 måneder så trur jeg sommerfuglene er på vei opp spiserøret mitt. Jeg sitter kanskje i frisørstolen og får siste finish til mitt eget bryllup, og bare tanken på det får det til å knyte seg inni meg. Litt redd for alt som må gjøres i forkant, men samtidig så er det en veldig god følelse å skulle gifte meg med mannen i mitt liv. 

Jeg får stadig små angstanfall for alt som må gjøres, men jeg må nok bare senke skuldrene og innse at det antagelig kommer til å gå helt fint! 

I går kveld satt jeg med mamma til klokken var passert midnatt med bryllupsforberedelser. Dog ikke til mitt bryllup, men til mamma og mannen sitt som skal bli feiret til lørdagen. Jeg synes det er utrolig morsomt at mamma og jeg fridde til mennene våre på den samme dagen i fjor, og synes det er super stas og få hjelpe litt til og få litt inspirasjon til mitt eget bryllup i samme slengen. 

I går brettet vi over 70 servietter, og laget bordkort. Pluss at vi fikk skravlet om bryllup i det vide og det brede. 









Temaet i mamma og Lars sin bryllupsfest er "reise". De har vært sammen i syv år nå og rukket innom 30 land sammen, ja de har til og med besøkt noen av landene flere ganger. "Vi har vel vært fem ganger i Italia" sa hun tenkene da jeg la flaggene utover. Da er det ikke rart at vi alle synes de er på reisefot til en hver tid. De deler en lidenskap for mat og drikke, så jeg tror denne feiringen kommer til å bli magisk på mange måter. 







Nå skjønner dere nok sikkert at bryllup er det eneste som står i mitt hode, ettersom jeg skal hjelpe mamma en del til festen. Men antagelig så kommer bryllupsfeberen her inne bare til å vokse de neste fem månedene.! Så jeg håper dere er klare! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Likheten mellom oss

"Nå må jeg spørre deg, var mannen din og jobbet i feltet jeg bor i for to dager siden?" spurte hun meg. "Ja, jo, det stemmer nok" Svarte jeg etter en liten tenkepause. "Haha, ja! Du skjønner det at jeg syntes han var kliss lik jentene, så derfor tenkte jeg at han måtte være faren". 

Og sånn har det alltid vært.. Selv om jeg selv ikke ser hvor like de er på sin far, eller på hverandre, så har jeg fått det bekreftet av utallige andre.
1. De er kliss like, så hvordan ser du forskjell?
2. De ligner sin pappa på en prikk. 

Og de som i utgangspunktet sa at de lignet på meg, endret sin mening umiddelbart etter å ha hilst på faren.


Foto: Kamilla Weiglin / BarnasBilder
 

Men innimellom, så ser jeg meg selv. Ikke i speilet. Jeg ser meg selv som barn i to små jenter som forran meg står. 
I dag slo det meg ved to tilfeller, for selv hvor like de er på sin pappa så finnes en del av meg der inne. Jeg fokuserte ut da jeg ble sittende å se på ansiktet av min datter i dyp konsentrasjon. Joda, der var jeg. Så åpenbart at jeg måtte smile av kopieringen av mitt eget konsentrerte ansikt. 

Like etter hadde vi kosestund med kaninene, og selv om det ikke ville vært synlig i andre sine øyne så jeg hvordan mine egne hender strøk og behandlet kaninene. Bare det at hendene var halvparten så små som mine. Jeg så over på hendene mine, joda, mammas hender har dere fått. Og ikke bare ligner de, men de strøker på den samme måten, forsiktig med en nøyaktighet. 

Disse øyeblikkene av likhet er som et lyn av overraskelse, før et bånd knyttes, og jeg sitter igjen med en tanke. En tanke over alle tanker, den beste tanken i verden - du er min! Min skapelse, mitt beste resultat, min etterkommer, mitt kjøtt og blod i egen person, mitt mirakel! 


- Speiltvillingene på Facebook -

Sjokk, skrik og glede

"Hvorfor nøye seg med EN, når man kan få TO! haha" - Dette var teksten jeg skrev og bildet jeg delte på facebook den 7. januar for nøyaktig 4 år siden. Og dere kan bare prøve å forestille dere nervøsiteten over ordlyden "haha". 

Den ordinære ultralydtimen var blitt utsatt på grunn av en ferie, så jeg var kommet til den 20. uken i svangerskapet da vi omsider skulle få se hva som befant seg i magehulen. Det enorme sjokket som kom da vi forsto at de to sirklene betydde to hoder, kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg husker hvordan jeg følte at de to mageboerene stjal hele min illusjon på livet jeg hadde forestilt meg med et spebarn i hus. Vognen jeg ønsket jeg kunne jeg krysse av listen, og alle forestillingene om meg med et nyfødt barn i armene ville ikke blir slik jeg hadde sett det så klart for meg. Jeg husker jeg grublet over hvordan jeg skulle komme meg opp og ned i etasjene med to babyer og fant ut at jeg ble nødt til å gå alle turer to ganger. 

Det er rart hvordan et forestilt perfekt bilde kunne havne så i skyggen av dystre tanker. I dag er det for meg helt uforståelig, for hva hadde vel livet vært uten de to som lå i magen, med synkron hjerterytme.  


Min prisesse Olivia!


Min prinsesse Otilie! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ei litta treningssmell

Det var tirsdag kveld og jeg fantaserte om hvilke treningsklær jeg skulle ha på meg dagen etter.. Første treningsøkt 2017!!! Det var også tirdag kveld da jeg pakket bort fantasien om treningsklær og tenkte ut hvilke koseklær jeg skulle bruke i stedet.. 

Men i dag! Å JA!! I dag kunne barna dra friske og raske i barnehagen, og mor på trening. 

Jeg kom meg mirakuløst opp til første ringeklokke, hoppet i de framlagte klærne før jeg dresset om de to små og fikk nok tid til å flette både Elsa-frisyre og Anna-frisyre før vi reiste til barnehagen. 

Jeg skal si deg jeg møtte opp til trening med fullsprengt motivasjon. Du vet, den typiske motivasjonen som skjer med mange nordmenn etter juleuka. Den motivasjonen som gjør at treningssenterene er fullstappet i januar og februar for så å stadig glisne til utover året. 

Vi skulle kjøre team på dagens økt, og jeg spleiset meg med hun som faktisk trente i hele desember, og alle månedene før det i 2016. Det var jo ikke første gang vi hadde spilt på lag under treningen, og selv om hun er langt sprekere enn meg, så gir hun meg den indre motivasjonen til å gi langt mer av meg selv. 

Og det gjorde jeg.. 

Det vil si, jeg trodde ikke at økten ville være så hard før rommet begynte å snurret, og jeg fikk følelsen av å ha en halv ribbe skvulpende litt høyt oppe i halsen. Og vi som spiser ribbe på julaften vet alle hvordan det føles.  

Så da vi omsider kom i mål, etter at superwoman tok et par øvelser ekstra for laget, så havnet jeg i fosterstilling på gulvet. Jeg kan ikke huske sist jeg var så nær døden. Haha. I hvert fall var det sånn det føltes. 

"T a k k, for at du tok litt ekstra der på slutten!" Stotret jeg til slutt fram. "Jeg tenkte jeg ble nødt til det da ansiktfargen din endret seg" svarte hun og ga meg en high five. 

Så jeg sier til meg selv: Gratulerer Stine! Og god bedring med den støle uken du har i vente! Nå er du i hvert fall i gang igjen etter 31 +++ dager med julekaker og treningsfri. Det gikk jo ikke så bra, derfor kan det bare bli bedre! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

48 timers regelen..

For et fenomenalt fenomen tvillinger er ! tenkte jeg da jeg ble liggende å døse i sengen tre kvarter etter at jentene sto opp denne morgen. De lekte mor og barn på rommet ved siden av, og jeg kom til å tenke at ingen leker like godt sammen med de, som det de gjør med hverandre. Tenk deg å ha en slik tilværelse, våkne opp for så å starte rett i lek med den beste bestevennen ved sin side hver eneste dag. 

Hvorfor stresse opp når vi uansett skulle holde oss hjemme, tenkte jeg og klemte meg fast til den varme tykke vinterdynen. 

Det er ikke før i kveld at det har gått 48 timer siden sist oppkast, og jeg er pokker så streng på den regelen til tross for at jeg er usikker på om det faktisk var omgangsyke virus som kom over min datter, da hun kun kastet opp to ganger rett etterhverandre for så å være helt fin i formen. Men er det en grunn til at omganssyken sprer seg i hele barnehagen og i hele klasserom på skolen så er det nettopp fordi 48 timers regelen ikke blir holdt. 

Faktisk blir jeg ganske sint når folk ikke overholder den regelen, for man sender rett og slett smitten videre i 48 timer etter endt symptomer. 

Og det har vi et steike bra eksempel på. Sist vinter hadde vi også runden med omgangsyken i hus. Begge jentene og pappaen ble dårlig, og da det var gått 36 timer fra sist oppkast var vi bedt i middag til min pappa. Jeg sa klart i fra at det ville være en dum ide for oss å komme siden det ikke ville gå 48 timer siden oppkast. 

"Det gjør ingenting, vi har et sterkt immunforsvar, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har holdt hodene til deg og søstra di uten å bli dårlig". Jaja, tenkte jeg, så lenge han tok den avgjørelsen selv så reiste vi på middagsbesøk. Dere kan jo bare gjette hvem så lå rett ut med unntak av hyppige dobesøk etter det. 

Man kan si det ble en rolig start på barnehageuken etter ferien, og det er jo ganske kos, selv om det ikke er lett å få gjort stort. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Så vondt i magen..

Et lite barn kom ned på armen til pappen sin sent i går kveld. "Skal du spørre mamma? spurte han til det trøtte ansiktet dekt av en bustete sovefrisyre. "Mamma!" sa hun og han slapp henne ned så hun kunne løpe de små skrittene til de utstrakte armene av morens, ja nettopp min, kjærlighet. 

"Jeg er sulten" sa hun og krøp opp i fanget mitt. "Hun spiste ikke så godt til middagen" forklarte pappaen siden jeg var nødt til å reise med middagen på en papptallerken. "Uff, da. Skal vi finne en yoghurt da kanskje?" "Mhm. Jeg har så vondt i magen" sa hun og krympet seg over armene hun hadde foldet over den lille midjen. "Ja, man får vondt i magen når magen er sulten. Det er derfor det er lurt å spise middagen sin". 

Der i sofaen helt alene ble vi sittene en liten stund, vi snakket uten avbrytelser, jeg strøk hennes kinn og hun mitt. Vi lo og tøyset. "Men nå må jeg finne yohurten til den lille sultne mage" Sa jeg og reiste meg. 

Jeg bestemte meg for at hun til og med skulle få lov til å få yoghurten rett av begeret, og ikke i en bolle med havregryn eller musli til. Det er tross alt litt ekstra kult, selv om det metter litt mindre. 

Jeg tok med favorittskje og favorittyoghurt tilbake til stuen, der hun satt klar og ventet. Jeg husket så klart å ikke ta av lokket, for det er tross alt høydepunktet med å få yoghurt fra begeret. 

"Men skal du ikke spise yoghurten din da?" spurte jeg etter en liten stund da jeg kikket bort på det urørte begeret. "Jeg klarer ikke åpne den, jeg har så vondt i magen". "Det gjør ikke noe, jeg kan hjelpe deg. Vil du slikke lokket da?" Spurte jeg og rakte ut papiret med yoghurten festet til. "Nei takk" sa hun sørgmodig. 

Og så startet de gjennkjennlige krampelydene av mat som ikke vil ned i magen, men opp igjen. 

"Oisann. Du hadde så vondt i magen ja. Men jeg skal si deg du er tøff.. En gang til ja?? Det går fint, bare få det ut, mamma kan vaske gulvet etterpå.... " 

Da var vi i gang, tenkte jeg og begynte å forberede meg mentalt på våkennatt med spybøtte og antibac. Pappaen som var krøpet tilbake til sengs var brått nede igjen og hjalp til med gulvvasken. 

Så forviste vi han til gjesterommet, og kapret dobbeltsengen selv. Hun og jeg med bøtte og håndkle, klare for nattens utfordringer. 

Men utfordringene ble det få av, jeg ble jaget ut av sengen halv ni i dag morges av to veldig energiske frøkner. Og da de to fikk velge dagens middag var det et tostemt kor som ropte: SHUSHI!!! 

- kanskje ikke akkurat hva jeg ville spist etter en runde med oppkast, men ok! Da blir det sushi! 



Hilsen fra oss i pyjamas dagen lang !


- Speiltvillingene på Facebook - 

Lurt av desember



Alt er som det skal være, barna er i seng, hunden har lagt seg foran ovnen etter en to timer lang treningsøkt ute i kulden. Jeg har surret den iskalde kroppen min inn i teppe og takker gubben for at han la i noen kubber ved før han gikk ut i verkstedet. Jeg hører svakt hamring av hva det nå enn er han driver med på "gutterommet" der ute. Det ligger litt rot på stuebordet foran meg, faktisk et par truser og noen uparrede sokker til barna. Det er litt rot borti en krok også, og jeg kan se at jeg glemte å sette skoene mine tilbake på plass, og i stedet forlot de midt i gangen. Det til tross for at mannen og jeg satte som nyttårsforsett å bli flinkere til å holde huset ryddig. 

Akkurat som det skal være - altså.. 

Jeg reiser meg, og vandrer tankeløst ut på kjøkkenet. Hånden sklir automasik bort til skapet med det søte, og jeg graver hånden ned i en kakeboks. Jeg tar bare med meg to julekaker og gumler de på veien tilbake til sofaen. Jeg setter meg ned og tygger i meg den siste biten. Så reiser jeg meg, jeg vandrer tankeløst ut mot kjøkkenet. På benken står det en boks med sjokoladecookies. Det varer ikke lenge, jeg griper tak i den og plukker ut tre kaker. Så sjenker jeg meg et glass brus før jeg vender nesen tilbake til stuen. 

Jeg starter å brette den store haugen med klær etter å ha børstet bort de siste smulene av sjokoladecookiene. Jeg har satt på TV for å oppgradere sorgen av å måtte brette klær også i 2017. 

Men i underbevistheten min så synger en aldri så liten stemme - sukker.... Sukker... Jeg måå ha sukker... Og før jeg aner ordet av det befinner jeg meg halvveis på veien til kjøkkenet, med en sang på hjernen, en sang mine barn har lært meg, en sang som jeg i løpet av 24 desemberdager rakk å få brekkningsrefleks og øyerykninger av: Julegrøt og julekaker, julegrøt og julekaker, julegrøt og julekaker, julegrøt og julekaker, julegrøt og julekaker (For det er bare de tre ordene i den sangen). 

 

Nøyaktig 31. desemberdager brukte jeg på å lære kroppen min at sukker... sukker.. sukker.. var bra for meg. Den lille stemmen bakerst i hodet mitt ler så rått at det vibrerer i ørene - så du trodde du bare kunne kutte ut søtsakene når januar sto på kalenderen?! Jeg skal nok minne deg på hvem du er, ditt sukkermonster! SUKKER SUKKER SUKKER!!!! 

 

Jeg føler meg lurt av desember... 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kanin med body

Jeg er jo ivrig bak symaskina, så hvorfor ikke sy litt klær til kaninene?.. (hah) Neida, jeg er glad i dyr, og nettopp derfor gjør jeg det jeg kan for å gi dyra våre en tilværelse så naturlig og god som mulig. Derav skal de små firbeinte takknemlig få slippe å gå med klær på, i hvert fall med unntak av den ene uken i livet for hunnkaninene. 

Miffi "the mom" ble i romjulen kastert. Og neste på kastreringslisten er guttebarna hennes. Vi er litt mer presise denne gangen, for jeg er helt sikker på at vi har nok kaniner for en stund. 

Hun har derfor på en body for ikke å irritere såret etter operasjonen. Det til Miffi's store ergelse. Om to dager skal hun endelig få slippe fri fra tvangstrøya, men inntil da får vi gi henne litt ekstra særbehandling. 











- Stakkar lille, var min tanke, mens mine barn sa med den mykeste stemmen - Åhh, så søøøt hun er!!, da de fikk se henne med klær på. Haha. Joja, jeg kan jo være litt enig. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

 

Jeg ser dere

Jeg lo med da kvinnen spøkte med at det antagelig kom til å bli en slitsom juleferie med småbarn i hus. Selv om jeg ikke følte det på samme måte, er det noen ganger mer passende å bare være enig, og spille med, enn å drøfte og motbevise.

Men jeg tenker stadig at det er rart hvor raskt våre barn kan skifte fra å være de vakreste yngstige personene som hver fiber av kroppen vår tiltrekkes av til å bli de rene små monster. Men enda rarere er det hvor raskt vi glemmer de små øyeblikkene der monsterbarna kommer til sin overflate. Og på ny elsker vi de som en flaske vann etter omgangssyken. Så hvorfor grue seg til de slitsomme øyeblikkene, når de blir glemt på brøkdelen av et sekund, mens de hyggelige minnene som det blir mange av i en juleferie printer seg inn som gode minner. 

Med blodig alvor i stemmen fortalte jeg min samboer "Jeg føler at jeg konstant løper etter tiden, uten at jeg noen gang rekker å ta den igjen. Dagene bare forsvinner, og på et vis så henger vi på, men det er bare så vidt. Som om solen og månen tvinger oss til å komme oss igjennom de tidfaste rutinene" 

Det var akkurat derfor jeg trengte juleferie. Jeg var nødt til å stoppe opp, jeg var nødt til å ta igjen tiden og komme ajour. 

"Har du lagt merke til det nye uttrykke hun lager når hun forteller noe?" spurte jeg min samboer, mens vi ved siden av hverandre betraktet den ene datteren vår som fortalte med full innlevelse en historie til sin søster. "Ikke før i går" sa han og etterlignet uttrykke med sine trekk som våre barn har avret. "Samme her. Det virker så fremmed, som om hun har vokst uten at vi har lagt merke til det!"

Og kanskje hadde hun det, for når kunne vi sist gi vår fulle oppmerksomhet til barna uten et titalls av forstyrrelser som følger hverdagslivet; oppvasken som må settes inn, en vaskemaskin som piper at den er ferdig. Middag som skal lages, en hund som må på do... Alltid er det noe som svirrer i tankene, alltid er det noe som forstyrrer slik at vi blir hengene etter, uten å riktig følge med på det som skjer rett foran nesa vår.

Jeg ga slipp på noen oppgaver, så spurtet jeg det jeg hadde, og da 24. desember sto på kalenderen, hadde jeg tatt igjen tiden for første gang på lenge. Jeg kunne være tilstedet mentalt. For når alt kommer til alt, så spiller det ingen rolle om du er tilstedet fysisk om tankene er at annet sted. 

Jeg åpnet opp øynene, og der foran meg kunne jeg se dere: 

- Jeg ser dere, for alt dere er verdt


 

Vil ikke at dette skal..

.. ta slutt! 

Julen har vært så magisk! Vi har vært sammen med familie og venner hver eneste dag! Spist fantastiske middager, lekt med barna og fått voksentid om kveldene, både ute med andre voksene, og i hjemme med spillkvelder. Jeg kunne ikke fått en bedre jul enn denne, og nå nærmer den seg så skremmende slutten! 

Jeg har tatt meg litt mer fri enn normalt denne julen, og jeg trengte sårt et øyeblikk stillhet fra internettverden. Det gode er at jeg allerede nå har begynt å savne hendene mot tastaturet, så jeg er gleder meg til å komme godt i gang igjen!

Jeg ønsker dere en magisk helg med litt bilder fra min julestue som er ganske så minimalistisk. 























Godt nytt år! 

Magisk jul

Dette var vårt forsøk på det berømte bildet foran juletreet med alle jentene i hus. Det var i hvert fall en koselig tanke, tenkte jeg. 

Sannheten er at denne julen lot jeg kameraet stå, og mobilen ligge. Jeg ofret begge to en tanke eller ti, men jeg valgt å la de bli der de lå. Jeg valgte å nyte julen uten forstyrrelser. Jeg valgte å være tilstedet i øyeblikket hvert eneste minutt av mine barns våkne tid. Bare være der 100%, og med mitt liv der jobb aldri egentlig kan skures av i tankene, var dette viktig for meg og min familie. Kanskje spesielt siden jeg jobbet til langt over midnatt hver dag de først 22 dagene i desember. 


Dagen var 22 desember, juleroen hadde ikke funnet meg, men jeg viste at de siste oppgavene var overkommelige, klokken ble to timer over midnatt før jeg kom meg i seng. Noe den også hadde vært de siste 22 kveldene jeg fikk lagt meg. I løpet av de siste tre ukene var det netter jeg snerret i sinne, og det var netter jeg ikke en gang husker å ha stått opp med våkne barn. For våkne barn hadde vi omtrent hver eneste natt. Den ene natten klikket jeg på mannen min i tankene fordi han ikke spratt opp av sengen for å ta barna og lot meg få sove. Han hadde rukket å sove i 6 timer da barna våknet, jeg hadde bare sovet i 3 timer og maktet ikke å åpne øynene. Som om det var hans feil at jeg la meg klokken 2 den kvelden. 

Ungene kranglet mye, forventingene om jul hadde bygd seg opp over desemberdagene, og dagene virket lange mot målet. Jeg var i underskudd på søvn og hadde ikke tålmodigheten med meg, men på et vis så kom vi oss igjennom, og det var mange hyggelige stunder oppi det hele.. 

 

Vi våknet, side om side, min mann og jeg, det var morgen den 23. desember og barnas første fridag i juleferien. Det var to bustete hoder som kom opp i sengen vår og ønsket oss en god morgen. Jeg glippet på øynene, rommet var begynt å lysne i takt med at solen sto opp utendørs. "Klokken er halv NI!" sa mannen med et uforståelig blikk på meg. "HALV 9?!" svarte jeg og satte meg opp med et måpende uttrykk mens jeg bekreftet tiden på mobilen. "Har dere sovet helt til nå?!" spurte jeg de to fornøyde bustehodene i sengen vår. 

"Nei, jeg våknet, og så gikk jeg å la meg i sengen til Viva." "Ja, Tile kom til meg, og sov i sengen min". 

Jeg sank tilbake i sengen, med det største smilet om munnen. Julefreden hadde i det øyeblikket tatt plass i hver celle av kroppen min, og jeg viste at denne julen allerede var magisk. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Aldri et stille sekund på gård

Jeg måtte holde mine ord i går da jeg lovet Otilie å "bare leke bitte-granne" i barnehagen, da jeg tok med en pjusk søster hjem igjen. To timer lovet jeg - det var tross alt hennes første dag i barnehagen uten sjelevenn og søster -  så i går satte vi rekord i kort barnehagedag. Olivia fikk hele 10 minutter i barnehagen, mens Otilie kom litt over halv ti og så dro hun igjen klokken 12. Jeg ringte ti minutter før to timer var gått, rett og slett så hun kunne bestemme om hun ville leke lengre i barnehagen, eller om hun ønsket at vi skulle komme slik vi hadde avtalt. Det er ikke det at mine to kan klokken enda eller har en forståelse av hva to timer er, men et løfte er et løfte, og sine barn kan man ikke svikte. 

Siden Olivia heldigvis ble bra i magen igjen etter litt kaninkos på sofaen, så ble begge jentene nødt til å være til nytte siden de uansett hadde tatt knekken på arbeidsdagen min. Vi kledde på oss de mange lag og tok en skikkelig rengjøring i kaningården. 



Her rakes det kaninbæsj, for sånn her kan det jo ikke se ut. Da vi fikk Kløver og Miffi i våres så hadde vi de innendørs de første ukene, på den tiden ble begge to stuerene, og en stueren kanin holder seg åpenbart stueren. De har en dokasse inne i kaninhuset, men stort sett så brukte de kun sin egenlagde do ute - nemlig ett lite hjørne i den 60 kvm store kaninhagen. Så fikk vi Biffen fra dyrebeskyttelsen, og han, han er ikke stueren! Han lorter der lortes kan. Det er nettopp derfor vi må rake, for utrolig nok så fungerer det å samle all lort på ett sted for å få kaninene til å forstå at doen er der. Så får vi håpe at han også tar poenget med én do snart. 

Otilie påtok seg jobben innendørs, for jeg var litt for generøs med høyet denne uken, noe de to kaninene har hatt det veldig gøy med. Høy overalt, fordi høyhekken jeg har laget har kaninungene inne i huset fått låne. Bedre med litt høyrot i kaninhuset enn på gjesterommet ;P

Kløver følger nøye med på det som skjer. 



Det ble bra til slutt. Et rent gulv, lort borte, en ekstra varmelampe på disse kalde dagene + etterisolering av døra. Bortskjemte kaniner! 




- Speiltvillingene på Facebook - 

Første gang alene i barnehagen

Olivia krøllet seg sammen på sofaen denne morgen, så vondt hun hadde i magen. "au au au!" ynket hun, så hun fikk bestemme dagens frokost, yoghurt med havregryn. "Du er nok så sulten at det gjør vondt i magen" sa jeg da jeg fant fram maten. 

Men da maten var i magen, var magen ikke blitt noe bedre. Vi gjorde oss klare til barnehagen, men stadige ynk var å høre. Da vi kom fram til barnehagen hadde øynene gått over til å bli blanke, og tomme, som om de ikke riktig fokuserte på det de så på. 

Hun satte seg slapt ned i fanget mitt og gjemte hode i brystet mitt. "Uff, lille venn, jeg tror nok at du skal bli med hjem igjen".

Det å skille to droper vann er ikke enkelt, heller ikke veldig morsomt. Faktisk er det mye vanskligere enn å holde de begge sammen. Å være eneggede tvillinger er som å være hel når begge parter er sammen. Å være alene føles derfor veldig tomt, veldig rart, og savnet blir fort stort. 

Men å være i fra hverandre er god trening, og noe de begge har godt av. Så jeg tok sjansen, og fortalte og forklarte med god hjelp fra barnehageansatt at hun kunne være litt i barnehagen. Ikke lenge, ikke en hel dag, men bare et par timer. Så skulle vi komme tilbake å hente henne. 

"Jeg vil ikke være alene i barnehagen" sa hun helt fortvilet. "Men du er ikke alene, alle de andre barna er her, og de voksene også". Takket være hennes trygghet til voksene og barn så lot hun slipp. En stor bragd, for for første gang i deres liv tok de farvel med hverandre uten tårer og desperasjon for å være sammen, men en ting måtte jeg love:

"Jeg skal bare leke litt i barnehagen. Ikke så mye" sa hun og viste med to hender et stykke i fra hverandre, før hun fortsatte: "Bare så litt" og holdt hendene så nærme at det bare var et par millimeter med luft som skilte dem. 

"Jeg lover, bare så lite" svarte jeg og holdt fingrene tett inntil hverandre uten at de berørte hverandre. 

Så gikk hun hånd i hånd med den trygge voksne for å finne en bok å lese på biblioteket. 

Ingenting er så godt som å ha noen dyrevenner å kose med når man har litt vondt i magen. Faktisk tror jeg lille Bell kurerte alt som var vondt i den lille magen. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Den lille luksusen

/ Sammarbeid med Daniel Wellington / 




Jeg glemmer aldri skuffelsen da jeg for to år siden ikke fant en Daniel Wellington klokke under juletreet. Jeg kan le av det nå, og tenke på hvor patetisk det var av meg. Det var jo bare det at en klokke fra Daniel Wellington sto helt på toppen av ønskelisten det året. Jeg tror ikke det gikk 24 timer en gang fra julaften til jeg hadde bestilt en klokke for julepengene som lå under juletreet. 

I dag har jeg fire klokker fra Daniel Wellington, og det høres sikkert litt rart ut når jeg sier jeg bærer en forelskelse til dem alle. Men det er helt sant, ofte blir jeg sittende å stirre på tiden som tikker forbi, og når jeg kler armen med klokkene så blir jeg opriktig glad, på samme måte som jeg blir glad av å se de to diamantringene jeg har fått av min kjære. 



Det er et luksusproblem å tenke at jeg ikke kunne klart meg uten noen av de 4 klokkene jeg har, men spør du meg må det være lov å føle litt luksus. Jeg tror alle mødre kan kjenne seg igjen i at det lille vi kan kalle luksus, er det verdt å holde fast i med begge knyttnevene.

Hold på den lille luksusen som er, dere andre mødre der ute! 
Mine loslitte klær er et bevis på at garderobeskapet er lite skiftet ut igjennom de fire siste årene. Alenetid har fått sine begrensninger til toalettbesøk og kanskje en tur på butikken om jeg er heldig. Jeg drukner i klesvask og tråkker ukentlig på en legokloss. Natten soves igjennom i en stilling, helt på kanten av sengen med en liten flik av det ene hjørnet på puten fordi en treåring åpenbart trenger ufattelig stor plass til tross for den lille kroppen. 
Så når jeg tar på meg en klokke som det siste jeg gjør før jeg forlater huset om morgen, så skal jeg få lov til å kjenne på luksusen av å velge imellom hvilken av de fire klokkene som passer best til dagens loslitte antrekk. 


All I want for christmas is: Black or white? 



TIDESES JULERABATT!

Jeg har bare en ting å si; fortell din samboer, din mor eller dine venninner at en Daniel Wellington klokke er noe du rett og slett trenger, for å få litt luksus i hverdagen. Eller kjøp en selv, og skriv at den er fra julenissen, vi har alle sett at Julius i Snøfall oppfyller alles ønsker. 

Nå er det siste mulighet til å få en klokke under juletreet i år. 
Bruk rabattkoden speiltvillingene og få 15 % rabatt på favorittklokken. Denne rabatten kommer i tillegg til pakketilbudene som allerede ligger på DW.

Eks: Velger du pakketilbudet med å kjøpe en klokke + en cuff eller en ekstra klokkereim, så får du 10 % avslag + 15 % avslag på det igjen ved å bruke rabattkoden: speiltvillingene

Informasjon om mva og toll når du handler på Daniel Wellington til Norge: 
Hvis du handler på Daniel Wellington så trekker de fra mva. på prisen som er oppgitt i butikken! Dvs. at hvis du kjøper en klokke som er priset til 1299,- på nettsiden deres, så betaler du kun 1039,- når du sjekker ut. Alltså, når du kjøper på Daniel Wellington så trekker de av merverdiavgiften på prisen som vises i butikken, og så betaler du normal mva når klokken kommer til Norge ved henting av varen på posten.  

Se alle klokkene på → Daniel Wellington sin offisielle hjemmeside  ← 







- Kjøp i dag, så du er sikker på at den kommer fram til julaften! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Dugnad - sur smak i munnen

I kveld kommer det et lite hjertesukk fra denne mammaen


Med en kjevle i hånden gikk jeg fra parkeringen og opp i barnehagen med raske steg, jeg var to minutter forsinket, klokken var 18:02. Den første døren jeg kjente på var stengt, så jeg gikk videre til den neste, også stengt. Den tredje døren ønsket meg velkommen inn, og jeg kjente kaffelukten og hørte praten som guidet meg til det rette kjøkkenet. 

Hele den siste uken var det hengt opp skriv om den store peppekakedagen for foreldrene i barnehage. Til og med en påminner på mail var å finne i min mailboks to dager før peppekakedagen. Den årlige tradisjonen hvor foreldrene kommer en kveld for å bake pepppekakehjerter til hvert barn i barnehagen, lage julekranser til alle dørene og pynte opp på avdelingene til 1. desember. 

Der jeg kom fram til kjøkkenet møtte jeg 9 ansikter, 10 med det ene barnet som var med før leggetid. Tilsammen representerte vi 7 familier. Fra en barnehage med 7 avdelinger. Fra en barnehage med 100 barn og enda flere foreldre. 

I dag møtte de 100 barna med hver sin forelder en barnehage med krans på inngangsdøren, og et peppekakehjerte med navnet til barnet skrevet i melis hengende ned fra en gardinstang. Det de ikke visste var at alle navnene på avdelingen var skrevet av den samme hånden, og at alle pepperkakene var stekt av noen få hoder som tok seg bryet med å møte opp for å gi barna en hyggelig overraskelse. 

Så jeg spør meg selv, hva er det med ordet dugnad som gir folk sur smak i munnen? For å si at ingen av de andre hadde mulighet, tror jeg svært lite på. 

Hva er det med dugnad som får folk til å krympe seg og late som de ikke trenger å være til hjelp? Når alt dugnad handler om er å gjøre en liten innsats for å gjøre noe bra for barna våre. Om det er fotballen, danseskolen, musikken eller barnehagen som setter i gang en dugnad så gjøres det av en veldig enkel grunn: for å gi noe tilbake til barna - våre barn. En tur, en forestilling, nye instrumenter eller bare peppekaker til adventskalenderen. 

Til ettertanke; når ble vi så egoistiske? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Årets julekjole

Iiik! I morgen er desember her.. Hvilket betyr at jeg har stresset som en katt i bur for å få ting klart til i morgen! 
Jeg blir sikkert ikke helt klart før en gang sent i kveld, men nå trengte jeg en liten sittepause før jeg skal opp i barnehagen og bake peppekaker. 

Jeg har tatt noen bilder av Olivia som viser fram årets julekjole som kommer med mønster og oppskrift i julekalenderen. Her er en liten sniktitt, og om ikke kjolen er søt nok i seg selv, så ble den i hvertfall ikke verre av å se Olivia fortapt i kjærligheten til pusen vår: Hvem, Mille, eller Minni - alt ettersom - Kjært barn har mange navn. 









Bare en dag igjen til desember!! 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Nisseprinsesse?

Flere enn meg som har barn som skifter seg ut av klærne sine så fort de kommer hjem fra barnehagen? 

For selv om klærne er sydd med morens største kjærlighet til sine små, så er det lite som slår en syntetisk prinsessekjole, med en glitterbolero, ballerinasko og ja for ikke å glemme nisselue

Tipp tipp outfit der altså! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Første søndag i advent



Da vi skulle gå ned til nabohuset og bake peppekaker i går, var det to snupper i dette huset som fikk den lysende ideen om at de måtte ha på seg nissejente klærne sine. Og da jeg sto opp i dag, en time etter de tre andre i huset kom ei av snuppene stolt opp i sengen min og sa: "Se, jeg har kledd på meg selv". 

Hva kan man si, det er vel lite som passer bedre inn i hjemmet enn to nissejenter den første søndagen i advent. 

De små kaninbabyene våre er ikke like små lengre, hele 8 uker har de blitt, og så loddene og gode å kose med, at det er svært lite som slår en kosestund med hver sin kanin på fanget.







Første lyst i adventsstaken er tent, og julepynt har funnet sin plass i hjemmet. Jeg bare elsker det! 





Ha en strålende søndag! Her blir det snart julegrantenning og juleshow <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fotoseanse av min vakre venninne



Når jeg tenker over det, så startet interessen for å ta bilder tidlig i tennårene. Det var stort sett Kaja og jeg, vi elsket å jåle oss opp for så å ha en fotoseanse i skogen, på hesteryggen eller hjemme. Vi hadde digitalkamera som tok litt kornete og uskarpe bilder, men jeg aner ikke hvor mange timer med latter og glede vi har hatt av å knipse bilder av hverandre, for så å titte på de på dataen og redigere litt. 

Det begynner å bli ganske mange år siden sist fotoseanse, men i går fikk jeg altså ta noen nye bilder av Kaja, min fantastiske vakre venninne og forlover. Vi lo høyt da jeg med et konsentrert ansikt glemte at Kaja faktisk var et menneske med ører og gikk bort og dyttet litt på haken for å få den rette vinkelen. Heldigvis kjenner vi hverandre bedre enn mange etter 19 års vennskap og 1 års samboerskap, så min tause korrigering var ikke til stor skade. 

Det å ta slike bilder er bortimot noe av det gøyeste jeg gjør, og det at jeg på langt nær er en fotograf betyr vel at alle faktisk kan klare å ta noen ekslusive bilder. Jeg bruker et kompaktkamera, Sony A6000, så det er ikke noe sinnsykt utstyr heller. Man kommer langt med et menneske å ta bilde av, litt god tid, godt dagslys og mange bilder. Jaja, mange bilder. Jeg tok over 400 på den lille halvtimen, men i mellom de 400 så dukker det alltid opp fantastiske blinkskudd. 

Da vi hadde plukket ut de beste bildene, satte jeg Kaja til å redigere bildene etter en kort innføring på www.picmonkey.com. Hun har aldri redigert bilder der før, som er nok et bevis på at alle kan leke seg med bilder og få bildene til å skille seg litt mer ut enn en selfie med snapchatfilter. 

Nå som det snart er jul, vil jeg anbefale dere alle til å ha en liten fotoseanse, enten om du får en venninne til å ta bilder av deg, eller familien din, eller om du tar bilder av barna. Noen fine bilder er jo virkelig den perfekte julegave til foreldre og besteforeldre, og man trenger ikke å dra til en fotograf for å få gode bilder. 







- b e a u t i f u l -


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Isbar Stæsj

/ annonse /




Det er ganske enkelt å bli verdens beste mamma, du trenger faktisk bare å rope: "Er det noen som har lyst på is?"
Så klart ikke hver dag, da blir det jo ikke noe spennende, men en gang i blant, for hvem klarer egentlig å si:
"Nei takk, jeg har ikke så lyst på is i dag." 

Visste du forresten at vi kjøper mest is på senhøsten? I alle fall boksis. Det stemmer i mitt tilfelle, jeg kan ikke tenke meg noe som er så fantastisk som å krype opp i sofaen med et stort teppe, mens flammene danser i ovnen, for så å spise is, masse is, gjerne rett fra boksen, en helt vanlig hverdag og med litt for mye saus over. Det beste er å spise så masse is at det er blir vanskelig å snakke fordi leppene er blå og tungen nummen. 

Diplom-Is har utviklet er serie med isbar "stæsj" som heter "Favoritter fra Isbaren". Det er en rekke sauser, strø, kjeks og beger som gjør det enkelt og gøy å lage isbar hjemme. Perfekt for alle som liker å gjøre det lille ekstra for å lage god stemning i barnebursdager og andre sosiale anledninger, eller bare gjøre hverdagen til en fest. 

Etter mine barns ærlige og kritiske vurdering, har jeg kommet fram til at isbar er nettopp hva jeg skal rigge opp på fireårsdagen deres. Det var rene julaften for de små da de pyntet opp isen med det de selv måtte ønske. Jeg kan jo ikke si at jeg var det minste bedre. For hvem drømmer vel ikke om å få flere forskjellige strø på den samme isen? For ikke å glemme; hvem drømmer vel ikke om å dobbeltdippe når det første lag med strø er slikket bort? 


Med isbar stæsj er dette fullt mulig å gjøre, i tillegg kan sauser og strø brukes til kaker og andre desserter, så la deg inspirere



Vi kunne ikke la være å le da vår ene datter trakk dagens mest fornuftige iskonklusjon: 

"Kan vi få brus?" Spurte hun, "Nei, vennen, vi drikker ikke brus på en mandag" svarte jeg med et smil tilbake. Hun ble sittende å tenke litt før hun sa: "Nei, men på lørdager er det lov å drikke brus, og på mandager er det lov å spise is!" 

Hva kan man si, vi spiste jo is på en helt vanlig mandag, men neste gang blir det kanskje på en helt vanlig torsdag, eller som dessert en lørsdagskveld foran en tegnefilm på tv. 



Otilie fikk som favoritt jordbæris med strøsselet: Perler med bringebær smak. Og som den treåringen hun er begrunnet hun det slik: "Det er fordi jeg elsker rosa og det smaker godt!" 

Olivia syntes Lollipop strøssel var toppen, og da så klart med en lignende begrunnelse på hvorfor: "Fordi jeg elsker lilla, er det lilla mamma?" "Tja, kanskje litt rosa-lilla?" "Ja, fordi jeg elsker rosa-lilla, og orange og gul!" 



Jeg gikk all in, med lakris og bringebær til magen sa stopp! NAM!!



Det er lov å kose seg, faktisk så skal man kose seg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Litt om årets DIY - julekalender



I dag klarte jeg ikke å vente lengre, jeg ble nødt til å henge opp julestjerna i vinduet! Jeg skulle jo holde meg fram til søndagen og den første søndag i advent, men med to hus like ved som har pyntet hus både utenpå og inni allerede, så hang jeg meg på. Jeg har tross alt hatt juleverksted i to uker allerede, så jeg synes jeg har holdt meg lenge nok! 

Jeg er litt fraværende på bloggen i disse dager, og juleverkstedet er grunnen til det. Jeg har lagt ned ekstra med arbeid i årets DIY- julekalender som jeg skal dele med dere, det krever mye tid fra min side, men når desember endelig er her, så håper jeg at jeg kan inspirere mange av dere til å lage det ene og det andre selv. 

Litt om årets julekalender: 

Det blir en stor blanding av aktiviteter i kalenderen, alt i fra forming, nekring, liming, sying og maling er med. Det er for at jeg ønsker å skape en så stor variasjon at alle kan finne noe de har lyst til å lage til jul. 

I starten av desember vil de litt større prosjektene komme, de som tar litt tid, slik at alle som ønsker å henge seg på å lage det jeg lager - skal rekke å bli ferdig til jul sammen med alt annet som skal gjøres. Etter hvert som julen nærmer seg så blir prosjektene lettere og raskere å utføre.

Jeg håper dere kommer til å like den, for selv er jeg veldig fornøyd med årets liste over Do It Yourself - juleprosjekter! Kanskje ikke så rart, siden det er jeg som har plukket den ut ;) 















Nå skal jeg ut i låven og kutte til noen planker - et prosjekt jeg virkelig ser fram til å utføre! 

Ha en fin fin kveld. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Levende bilder



Et bilde handler om å fange øyeblikket. Men hva er øyeblikket? Når begge øynene er åpne og et stort smil brer seg utover leppene? Det kan det jo så klart være. Men å fange øyeblikket handler om å ta et bilde som rører noe i deg, et bilde som virker levende og ekte. 

Jeg bladde meg igjennom en bildeserie jeg tok av jentene for flere uker siden, og til min store gledet så jeg at bildene som ikke var blitt helt slik jeg hadde sett det for meg, faktisk beskrev mine barn helt perfekt. Bildene beskrev sannheten, og nettopp derfor er de vakre. Mer enn vakre, de er fortryllende. Bildene får meg til å smile, mens jeg i bevisstheten kan høre de både sutre, og le, tøyse og tulle. 

Vi vet jo alle hvor vanskelig det kan være å få to eller flere barn til å smile og se fine ut på det samme bildet. For det er dette som er sannheten, er det ikke? 



Det er vel egentlig sjeldent et barn gjør akkurat det vi forventer, og at de skal smile når du skal ta julebildene er ikke akkurat en selvfølge.



Men om man tar mange nok bilder, mens man snakker og tuller bak kamera så vil det også dukke opp ekte latter, mens kameraet blir glemt.







Og det er igjennom hele prosessen at du faktisk fanget øyeblikket. Den virkelige verden hvor barna krangler, surmuler, ler, tøyser og snakker like skiftende som vi  rekker å trykke på utløseren av kameraet. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Dusjtiden Kvinne/Mann



Jeg vet ikke hvor mange ganger min far som bodde i hus med tre, etterhvert, kvinner, lurte på hvor lang tid det egentlig var mulig å bruke i dusjen, eller om det faktisk var mulig å dusje tom varmtvannstanken - det var det. 

Så har vi min samboer, som stiller de samme spørmålene, og som kan spørre: "skal du også legge deg nå?", hvor jeg svarer: "Jepp, jeg skal bare dusje først" hvor han igjen svarer: "Ok..  men natta da!" 

Innerst inne tror jeg de mang en gang har tenkt: Hva er det de driver med i den dusjen!!? 

Svaret er nok ganske så kjedelig sammenlignet med hva fantasien kan by på: 



For først så må håret vaskes med shampoen for de lyse fargene i håret, og for ekstra godt resultat er det fint å la den få virke i et par minutter før den skylles ut. 



Der nest må jo det mørke i håret bli vasket med sin shampoo, for ikke å glemme balsam som også skal få virke i noen minutter. 



Men i mellom shampoo og balsam, så er det godt å få kuret håret - Det er fint om den får virke i fem minutter. 



Vi bruker ikke tid med vilje heller da, så såpe klarer vi utrolig nok å få smurt inn på kroppen mens et av produktene i håret får virke. 



Ja, det er en såpe for kropp og en annen til ansiktet. En ansiktsrens hører hjemme på dusjhyllen



Og nå tok jeg ikke med høvelen som også relativt ofte skal gå en runde fra ankel og opp til armhuler.. 

Da er det ikke rart at mannen kan lure, når hans svar på dusjrutiner er: 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Elsket

/ Skrevet i samarbeid med Cappelen Damm /  


- Årets store bokfenomen, norsk utgave - Cappelen Damm -


Jeg møtte min søster på butikken for et par uker siden. "Fordelen med å lese bøker på engelsk" sa hun med et stort smil, da hun tok i mot pakken bak postdisken og veivet den opp i været foran meg. "Er det siste boken i Calendar Girl serien?" spurte jeg. "Ja!!".
Jeg har i flere år misunnet min søster for å kunne snakke engelsk med aksent etter sine tre års opphold i England, men kanskje ikke like mye som da hun skulle lese den siste boka før meg!? Haha! 

I morgen, den 21. november lanseres den endelig på norsk også!  



Elsket er boken jeg har gledet meg aller mest til, og det er så klart fordi en hver historie trenger en slutt. Det kjedelige med den siste boken er så klart kjærlighetssorgen, min altså.. Jeg får alltid en liten kjærlighetssorg til gode bokserier, når de siste linjer i den siste bok er lest. 

Boken kom i det perfekte øyeblikk, for her står huset på hodet av alle juleoppgavene som skal utføres. Det å krype opp i lesekroken med en varm kopp te har derfor vært som et opphold på spa - helt avslappende og fortryllende behagelig i julestresset. 

Jeg har tidligere skrevet om de tre første bøkene, Forført, Begjært og Besatt.  Hvor vi i alle bøkene følger reisen til Mia Saunder igjennom måned for måned i ett helt år. Et spesielt år der hun tar på seg en jobb som ekslusiv ekskorte for å tjene opp nok penger til å nedbetale farens spillegjeld på 1 million dollar.   

Jeg vil ikke røpe for mye av denne fjerde og siste boken i Calendar Girl serien, men det du skal vite er disse linjer som befinner seg på baksiden av historiens slutt:



REISENS KLIMAKS! 

Mia Sauders´ reise nærmer seg slutten. Den ett år lange ferden avsluttes i Hollywood, New York og Aspen. 

I OKTOBER starter Mias nye liv i Malibu i California, hvor hun er programleder i et TV-show som handler om å leve et godt liv. Gjelden er betalt, men nye utfordringer venter. 

Jobben som programleder fører henne i NOVEMBER til New York, hvor hun skal lage et program om takknemlighet. Alle drømmene hennes er i ferd med å gå i oppfyllelse, med unntak av én ... 

Til slutt, i DESEMBER,  befinner Mia seg i et nydelig vinterlandskap i Aspen i Colorado. Oppdraget er snart fullført. 

Forbered deg på å bli rørt og forført av reisens gripende avslutning! 




Da var det slutt på denne reisen for min del, men er du av dem som ikke har begynt så kan du nå lese hele bokserien som en helhet. Alle bøkene finner du på Tanum
Og nå vet du hvilke bøker du kan kjøpe i julegave til venninnene dine!


 


- Speiltvillingene på Facebook

Snøfall i advent



Nissene, og de hvite trærne har funnet veien fra juleskapet og tilbake til stuen. Desember nærmer seg, og jeg kan aldri være tidlig nok ute med å ønske velkommen til den koseligste måneden i året. Bare ordet desember får det til å gå varmt igjennom kroppen min mens bilder fra barndommen begynner å spinne bak øynene på meg ... 

... Selv om det var kjølig i huset av de kalde morgene i Desember, så var det ingen hinder i å få den lille kroppen min til å sprette ut av sengen litt tidligere enn jeg normalt ville. Målet var kjøkkenet, det var alltid på kjøkkenet. Min søster og jeg hadde hvert vår hjørne, der årets julekaleder sto og støttet seg på brystningspanelen og veggen bak. En liten luke å åpne, en dag nærmere jul... 

Ting har endret seg på 20 år, alt har blitt så mye mer ekstremt, men jeg spør meg selv om det egentlig har blitt noe bedre? For det jeg husker fra juletiden er ikke gavene jeg fikk hver jul, men den ekstra kosestunden sammen med familien. Jeg husker alle bakedagene, alle juleverkstedene mamma satte i gang, og de små tingene, som julekalenderen på barnetv, grøt på lillejulaften og gleden av å åpne en liten luke i bordkalenderen hver dag. Jeg husker min søster som pleide å åpne litt flere enn en om dagen, og endte opp med tomme luker de siste 10 dagene før jul. 

/ Samarbeid med Cappelen Damm /

I går kjøpte jentene og jeg en adventskalender som verken er overdådig eller dyr, men en adventskalender som gir gode verdier og enkle gleder. En kalender som handler om å lande litt i julemaset, få oss til å sette oss ned med familien og videreføre gode tradisjoner til våre barn. 
Snøfall bordkalenderen er en adventskalender med 24 luker, der hver luke passer til dagens episode av Snøfall som er årets julekalender på NRK Super kl 18:00.  

Snøfall er en historie om mot; om mot til å være seg selv, til å kjempe for det man tror på og til å møte det man frykter mest. Men først og fremst er det en historie om tilhørlighet og det å ha noen som du deler noe med. Hovedpersonen Selma er 9 år og foreldreløs. Hennes høyeste ønske er å ha en familie, og dette skriver hun i et brev til Julenissen. Brevet finner veien til nisseriket Snøfall, og etter hvert havner også Selma der, selv om Snøfall er et rike som ikke er tilgjengelig for vanlige mennesker.
Snøfall er et klassisk eventyr, hvor vi følger vår helt Selma, og hennes reise mot å finne de hun hører hjemme sammen med. 



Julen handler nettopp om familie, og om flere tyngre spørsmål enn hva som havner under juletreet. Det å sette seg ned med barna og snakke om budskapet til årets julekalender fikk de små hodene til å tenke - hva er mot? Hvem er viktige? 

Vi teller ned dagene til 1. Desember, og gleder oss stort til førjulstiden. 



Du finner Snøfall bordkalenderen i dagligvarebutikker over hele landet.
- Bare 13 dager igjen nå! 






- Speiltvillingene på Facebook - 

Verdens prematurdag 2016

De STØRSTE MIRAKLENE I VERDEN er født ganske små


Jeg skulle starte ultralydundersøkelsen i svangerskapsuke 26 med å få tilsnakk for at jeg hadde svarngerskapskontroller så ofte som hver uke. "Det var over hode ikke nødvendig", sa overlegen, det var ikke jeg som hadde satt meg opp på ukeskontroller.. Hun satte meg opp til ny kontroll 6 dager senere. "14 mm åpning av cervix", sa hun der jeg lå på sengen med en stake opp i - ja.. "14 mm åpning av hva da?" spurte jeg spakt, der jeg lå for første gang uten å ha med mannen på kontroll. "Livmorhalsen din har begynt å åpne seg!" 

Jeg svelget og så husket jeg ikke mer...  ...Ikke før jeg kom hjem og begynte å google: fødsel i uke 26 - Følges diagnoser til barn født i uke 26 - Problemer ved fødsler i uke 26 - Sannsynlighet for friske barn i uke 26 - Fra hvilken svangerskapsuke kan barn overleve ... 

Så gråt jeg...  

For hver uke åpnet livmorhalsen seg litt mer, men dagene ble til uker.. 

"Hold de inne til du har passert uke 30. Det er som en magisk grense hvor nesten alt går bra" Sa en jordmor jeg hadde ved en senere ultralydundersøkelse. Hun var så godt, så kjærlig og empatisk at jeg ville ta henne med meg i vesken og holde henne i hånden alle timene jeg lå langflat på sofaen og ruget. 

Svangerskapsuke 30 passerte. Og hver dag ble en seier. Uke 31 kom og gikk "Nå blir jeg ikke overrasket om jeg blir satt igang i uke 38 fordi de ikke kommer" la jeg til ved en anlednig. 

Uke 32 kom, og ny ultralydundersøkelse sto for tur. "Du har åpning, så du blir!". "Blir? Men jeg kan jo ikke bli, jeg har ikke en gang begynt å forberede fødselsbaggen, og jeg skal i burdag i morgen." sa jeg som om det skulle ha mye å si. "Du kan reise hjem og pakke baggen, men så kommer du rett tilbake. Du skal bo her i noen uker". "I noen uker? men?".. 

Min kjære mann holdt meg med selskap den kvelden, helt til han måtte dra hjem, for sengen var bare til meg. 

Det ble en lang natt.. en veldig lang natt.. Mannen kom i retur, og klokken 11:54 og 11:56 dagen etter jeg ble innlagt var to perfekte jenter på under 2 kilo hver seg født til denne verden - 8 uker før terminen. 



 

Hva skulle vi gjort uten det mannskapet av leger, jordmødre, og sykepleiere som var rundt oss 24 timer i døgnet. Respirasjonsvikt på ei av jentene, og stadige pustestopp de følgene dagene etter fødsel. Medisinsk behandlig hver dag, pustehjelp, blodprøver hver dag, behandlig for gulsott og mating igjennom sonde. Tenk at de første dagene før jeg selv fikk melk så fikk mine to prematurfødte barn råmelk som et annen kvinne har vært giver av for nettopp å hjelpe de aller minste eller syke som trenger det som mest.

All redsel, men allikevel var de helt trygge i hendene til de som møter dette hver dag. 

Jeg vil benytte denne dagen, denne anledningen til å takke Nyfødt Intensiv ved Sykehuset i Vestfold, for tryggheten, nestekjærligheten, trøst, og glede de bragte til oss de tre ukene vi fikk bo hos der.

For dem var det godt jobbet, for oss betydde det alt!  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hobbydag med jentene



I dag tok jentene og jeg en handletur for å fylle på litt "ingredienser" til årets DIY- julekalender. Jentene fant noen tusjer på hobbybutikken de så veldig gjerne ville ha med hjem. "Det er tusjer til å tegne på kopper med det, skjønner dere" sa jeg før jeg ombestemte meg og fortsatte: "Så da får vi kjøpe to kopper også, så dere kan lage dere hver deres kopp". De to jublet ! 

Og jeg må jo si at koppene var et vellykket prosjekt for de to treåringene. Siden det er vanskelig nok å tegne motiver på et flatt ark, fant jeg ut at jeg kunne legge på motiv selv, så kunne de dekorere i det fri, før motivene ble fjernet. En enkel måte å få litt ekstra ut av klusseduller, barna elsket i alle fall at fram bak tapen dukket det opp to hvite hjerter. 

Jeg har nesten sluttet å bruke saks, etter jeg fikk min Silhouette Cameo kuttemaskin, så jeg kuttet ut hjertene med denne på vinyl til å klistre på koppene. Men det går like fint an å klippe ut et motiv på kontaktpapir og lime på. 





Så fikk jentene farge så mye de ønsket, så fort vi fikk kledd om til pyjamas som er vårt faste maletøy. 







Ganske så koselig ble det med nye kopper til barna. Supert tips til julegaver også :) 



Amen til rolige dager med barna, og litt hobbyaktiviteter! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

17 tegn på at man er gravid

Ungene sang av full styrke i bilen, tostemt "alle fugler", ikke planlagt tostemt, men en mangel på samstemthet. Det var allikevel ikke så værst å lytte til, faktisk var det riktig så pent. Nei, kanskje ikke så pent, men rørende og vakkert, helt klart. En murring i korsryggen minnet om at den røde uken var like rundt hjørnet, men murringen lot tankene skifte retning der lyden av de sangglade barnestemmene traff meg i ørene. Tilbake til den tiden jeg var blitt så nylig gravid, til den tiden jeg fant ut at det var på tide å ta en graviditetstest siden murringen i korsryggen hadde vart i en hel uke. Minnet gravde seg videre tilbake til tiden som gravid; jeg så meg selv den gangen jeg sto i dusjen, med viten om at det fantes liv inni meg. Lite viste jeg da at jeg 4 år senere skulle sitte i bilen og høre to jevnaldrene perfekte jenter synge av full hals til alle fugler.. For der jeg sto i dusjen og trodde jeg skulle vite at et liv vokste til, så merket jeg absolutt ingenting.. 

Det er snart to uker siden jeg delte: 17 tegn på at man er mor. I dag er det på tide å dele: 17 tegn på at man er gravid



 

1. Skuffet oppdager du det var strekene på gravidetesten som opplyste deg om livet i magen og ikke den indre troen du var så sikker på skulle fortelle deg om hemmeligheten først

2. Når du er på matbutikken og begynner å løpe i det du passerer fiskeskranken, i desperat jakt etter et toalett, eller frisk luft

3. Du lokaliserer en bortgjemt grønnsak som en sporhund i kjøleskapet etter å ha klaget i flere dager på at hele huset lukter kadaver, helt uten samtykke fra andre  

4. Når samboeren får omgangssyken, så jubler din indre stemme, og empati uteblir. Nå kan dere i hvertfall holde hverandre med selskap ved spybøtta. 

5. Småbarnskompisen til barnefar spør ikke om du har det bra, men om han har det bra

6. Fire måltider om dager blir til 8, der to av dem forgår på natten

7. Nattessøvn er oppskrytt, dobesøk derimot er svært undervurdert .. 

8. Favorittmat blir plutselig ekkelt, mens olivien du aldri har spist før, er noe du bare må ha!

9. Du begynner å sammenligne magen din med Juliet statuen i Verona, som er slitt der alle legger sin hånd over 

10. Du har konstant flekker på klærne rundt navelpartiet, for magen har blitt din nye personlige matoppsamler, klut og støvfille 

11. Du har fått deg en personlig armstøtte, og ender alltid med å hvile armene, eller godteriskåla på toppen av magekulen

12. Du tror fremdelen du er slankere om du går sidelengs igjennom et trangt parti, helt til du hardt braker inn i mennesket du skal passere. Det til tross for at du holdt inn magen

13. Når du skal reise deg opp fra sengen, så reiser du deg ikke. Du ruller i stedet rundt som en strandet hval og bukter deg opp på armer og knær før du med et stønn reiser deg opp på de to beina du har

14. Du humrer for deg selv når du ser en høygravid kvinne som har lagt seg til en bredbeint gange, før du selv innser at du har en støttende hånd på korsryggen og tar en titt ned og oppdager beinposisjonens brede plassering 

15. Du later som slipperser, eller tøfler er en del av motebildet, og bytter de ut med skoene selv om det er midtvinters

16. Du begynner å glede deg til fødsel, som du har gruet deg til hele livet, fordi du tror ikke det kan være stort vondere enn å være høygradiv stort lengre

17. Du googler fødsel og hva en rie er, i tilfelle du ikke skal skjønne når det skjer ;P 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sy genser med skjørtekant

Jeg var bra optimistisk da jeg trodde jeg skulle få ut syinnlegget allerede i går kveld. Haha! Noen mønster tar lengre tid å lage enn andre. Men jeg rekker i hvert fall å få det ut til dere som har planer om å sy litt i helgen. 



Stofftips: til denne modellen anbefaler jeg jacquard, isoli eller et jersey stoff. Dette er gode stoffer som er myke, og litt varmere. Jeg har i denne modellen brukt jacquard (rosa/grått-mønstret) og ribb (ensfarget skjørtekant/ribb til hals). 

 Skriv ut mønster 

Når du har klippet ut alle delene skal de se omtrent slik ut:

Da er det bare å sette i gang!

1. Sy sammen armene  rette mot rette med bakstykket av genseren. Det skal være godt oppmerket hvilken side av armen som er bakstykke, og på mønsteret med frontstykke og bakstykke - så er det stykket som er høyest ved halsen som er bakstykket.  


2. Sy fast armene til framstykke på samme måte, men på den ene siden syr du armen fast fra midt på og ned til armhulen, slik at halve arm mot framstykket står åpent for knappestykke. 


3. Sy sammen sidene på genseren, ved å ha vrangen ut og sy en søm helt i fra håndledd til bunn av genser.


4. Brett enden av armene inn til vrangsiden og sy en søm fra rettsiden (slik som armen ligger i symaksinen på bildet under), for å feste oppbretten. 

5. Finn fram knappestykket, brett midt på på langs og stryk det for å holde det på plass. Fest knappestykket ved å legge klippendne mot klippeenden av den åpne delen av arm og framstykket. Sy den fast slik at sømmen kommer på vrangsiden av genseren. Er den for lang klipper du den til etter genseren. 


6. Brett knappestykket slik at du får den skjult påvrangsiden. La en søm som fester knappestykkken på framstykket slik jeg viser på bildet under

7. Fest trykknapper på knappestykket. 


8. Fest knappestykket på framstykket ved å sy en søm som holder den fast. 


9. Ribb i halsen syr du på slik: Brett den på langs med vrangen ut, sy en søm i den ene enden, og vreng tilbake slik at du får en ende med bortgjemt søm. Stryk stykket slik at det holder seg brettet. Begynn ved å feste den ved knappestykket og sy den fast hele veien rundt, eller til du har ca 5 cm igjen. Når du syr strammer du ribben og ikke stoffet til genseren. På den måten får du en ribb som strammer hele halsringen. 


10. Når du kommer til enden, stopper du og tilpasser enden av ribben med enden av halsen på genseren. Klipp av det som blir for mye, og ... 


11. vreng enden, og sy den slik at du får en fin ende her også. Så syr du den fast helt ut. 


12. Brett sømmen på ribben til halsen ned, og sy hele veien rundt slik at du fester sømmen til ganseren. 


13. Fest resten av trykknappene, og en i ribben. 


14. Finn fram skjørtekanten, sy sammen endene ved å legge de rette mot rette. Vren halvt over slik at du får en dobbel skjørtekant. Stryk stoffet for å holde det i bretten. 


15. Lag en rynkekant ved å sy to rettsømmer uten å feste endene, bruk den største sømlengden symaskinen her. Når du har sydd rundt, strammer du til rynkene ved å dra i overtrådene samtidig. . 


16. Tilpass rynkene slik at omkretsen er tilsvarende med genseren. 


17. Nål fast knappestykket til genseren som på bildet under, og sy den fast. Fjern rynkesøm som er synlig. 



Da håper jeg dere blir fornøyd med resultatet. Skulle de være noen feil i mønster, så si i fra :) 

- Se alle oppskrifter på barnesøm her


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Kaninrommet



Jeg må le litt av meg selv, men tenker som så at det er godt jeg har selvinnsikt. Disse dyra mine lider jo ikke akkurat noen nød, for når det kommer til omsorg så stiller de omtrent like høyt som mine egne barn. 

Heldigvis for oss hadde vi et ekstra rom som vi bare brukte som en bod da kaninungene entret verden. Det var ikke annet å gjøre enn å få ryddet hele rommet, og installert det til et kaninrom i stedet. 

Her har de plass til å hoppe rundt, gjemme seg og stå i høyder. Langs veggen med viduet har jeg satt opp en gipsplate, fordi det er del ledninger langs veggen, også ruteren til internett som jeg gjerne vil ha i orden. Det er tre bokser med flis/pellets som kaninene bruker som do, og en høyhekk er et must, etter som de tisser ned høy som ligger på bakken. 

Det er nok mange som tenker: KANINER INNE! Hun må jo være gal. Og litt pes er det så lenge ungene er små, for de blir ikke stuerene før de er litt eldre. Men faktisk så er det en stor trend å ha kaniner som frittgående dyr inne, på lik linje med katt og hund. Kaniner skal jo ikke stå innesperret i et lite bur. Å ha kaniner løse i hjemmet byr ikke på de største utfordringer, for kaniner er nemlig veldig renslige, selv utekaninen vår Kløver som har 60 kvm uteområdet går bare på do i ett eneste hjørne. 
Kaninmor bruker så klart bare "toalettene", mens de små trenger noen uker til på seg før de kun går på do der de skal. Så fort kaninene er stuerene er det veldig lettvint med kaniner inne. Da tømmes og fylles kun doen når det er behov. 

Det er ikke alle som kan skryte på seg å ha et kaninrom i huset, men det kan vi ! Og spør jeg jentene hadde de takket ja til å flytte inn der. 

Hurra for kaninbabyene som er 6 uker gamle i dag! 






















- Speiltvillingene på Facebook - 

Årets julekalender er i gang!



De siste ukene har jeg forberedt årest DIY-julekalender, nå er listen over 24 DIY-prosjekter snart fyllt opp!

I dag startet jeg årets første prosjekt, og hva er vel ikke mer koselig enn å sitte i sofaen med håndarbeid? 

Jeg ser så fram til kalenderen! Dette kommer til å bli så gøy! 





Er det noe som er klare for juleverkested og hjemmelagde gaver?


- Speiltvillingene på Facebook - 

I matboksen


Jeg kan fremdeles minnes matboksen fra barneskolen: et par skiver brød med svett gulost som var blitt litt tørre i kantene, etter flere timers oppphold i ryggsekken. 

Jeg håper mine barn finner sine matbokser litt mer interessante, og heldigvis befinner de seg i et kjøleskap gjennom dagen, og ikke i en romtemperert ryggsekk. 

Jeg liker å lage matpakkene om kvelden før jeg legger meg, rett og slett for å slippe så mye stress som mulig om morgen. I matboksen er jeg opptatt av variasjon og et godt tilbud av sunn kost. 

I dag tenkte jeg rett og slett jeg kunne vise fem forskjellige matboksdager. Det er sjeldent matboksene er like her i hus, for jeg bruker det vi har i kjøleskapet. 



Disse matboksene har jeg kjøpt på ebay, og jeg liker de så godt på grunn av de forskjellige rommene, og en den runde boksen som har lokk til å sette på. Blåbær med pølsesmak er ikke det beste, så forskjellige rom i matboksen er tipp topp. (Ps: matbokser fra ebay er ikke nødvendigvis godkjente i Norge). 
Dette er en typisk restematboks. Vi hadde igjen litt pølse og lompe fra tur. Det er vel ingen barn som sier "nei takk" til å maule litt pølse og lomper smaker kjempegodt med pålegg, her har de blitt rullet med ost, skinke og agurk. Jeg har laget en smoothie, som jeg har i boksen med lokk på, og noen knaskegullerøtter som var på 10 kroner marked i tillegg til blåbær. 



Yoghurt er noe som alltid går ned hos mine barn, de elsker det. Jeg mener at en yoghurt alene ikke fyller magen stort, så da har jeg to beholdere fra Philips Avent   slik at jeg kan ha flytende i en og tørt i en annen. Litt frokostblanding og noen bær i det tørre gjør youhurten enda mer smakfull og mer mettende. 



Frokost og tre-mat i ett. Når barna skal spise to måltider i barnehagen: Her har jeg en yoghurtrett som består av gresk yoghurt naturell, med honning og musliblanding til. Så har jeg polarbrød med makrell i tomat. Siden mine barn i tillegg er veldig glad i å maule det en og det andre, har de en liten blanding grønnsaker og et kokt egg ved siden av. 



Jentene er ikke mest glad i brød, men så lenge de ikke får det hver dag, så spiser de det. For å skape ekstra glede i matboksen, har jeg gjort noe så enkelt som å tegne en liten tegning på mellomarkspapiret. Da jeg hentet de i barnehagen fortalte de at jeg hadde tegnet dem. 



Fruktfat til tremat. I dagens matboks har de fått velge selv, og i dag utelokket de brødmat, alt de ønsket var appelsin, banan, persimon og druer. - Hvorfor ikke! Så lenge det er trematen så trenger den ikke å være så mektig, i hvertfall ikke når man har småspiste barn i utgangspunktet. Et frisk mellommåltid kan faktisk fungere mye bedre her, enn brødskiver som ikke blir spist. 

Hva putter du i matboksen til de små? 


- Speiltvillingene på facebook - 

Fra spa til spa'ing



Nå sitter jeg med rødflamberte kinn, og hår til alle kanter som følge av en lue og en time utendørs. Hva skal jeg si - det er godt å kjenne at man lever, eller?.. 

Mamma tok med min søster og meg på shopping, og spa i Strømstad denne helgen. Som de to småbarnsforeldrene søster og jeg er, er ikke luksus og shopping det vi unner oss mest av i hverdagen. DET VAR BARE HELT FANTASTISK! 

Jeg kunne flyttet rett inn på rommet vi bodde på og blitt der for resten av mitt liv. Mamma spratt champagne-flasken da vi kom fram og så nøt vi livet sekund etter sekund med bading, aromamassage og masse god mat. 

Før vi reiste hjem i går, satte vi oss i boblekaret utendørs med utsikt over sjøen. Det var bitende kaldt i luften, og desto bedre og sitte i det glovarme vannet. I Sverige lå det ikke så mye som et snøfnugg på bakken. Hjemme fikk vi meldinger fra kjente og kjære som varmet pølser på primus eller lagde maten på vedovnen, da store deler av fylket var uten strøm i snøværet som herjet. 

Vi nøt bare luksusen rundt oss, og klaget litt da vi måtte løpe fra bil til kjøpesenter. "Fyy så kaldt det er!" Sa vi og glemte det hele så fort vi kom inn i et hav av butikker. 

Realiteten traff meg godt i siden da jeg i dag ble vekt kl 7 av mine barn. Vi trasket trøtte ned i et hus som har gjennomtrekk fra alle kanter.. Men vi trakk på oss de varme morgenkåpene vi har og noen gode tykke ullsokker. Jeg tente opp i ovnen med den ene lille vedkubben som lå igjen i vedkurven, og grøste fordi jeg måtte ut i låven etter mer. 

-6 grader viste gradestokken, og til min største skuffelse oppdaget jeg at vannrørene inn til huset var fryst til is. Ingen vann altså, ingen kaffe.. 
"MØKKA VINTER!" Sa jeg høyt der jeg sto med kaffepulveret målt opp i beholderen sin, og møtte en tom vannkran. 

"Det har jo sin sjarm, dette huset fra det sene 1800-tallet" kan jeg finne på å si, i dag er jeg ikke så sikker

Etter at ungene omsider var levert i barnehagen med nye vinterdresser på, var det bare å finne fram uteklærne og begynne måking av kaningården som omtrent var snødd igjen.. 

- Det er godt å kjenne at man lever!  Men jeg skal leve lenge på helgen vi tilbrakte på Strømstad Spa... 

































<3 Takk, til den flotteste mammaen i verden. Min plan er å bli akkurat sånn som deg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Tester ut snøføret



I dag måtte jeg ta med kameraet ned til kaninhagen, der de to små gravde og hoppet med store sprell i den nylagte snøen. Det er tross alt den første snøen guttene har sett, og det var nok litt merkelig at det deilige gresset så plutselig var borte. 

Biffen som vi hentet fra dyrebeskyttelsen ser ut til å trives i sitt nye hjem. Han er snill og underdanig ovenfor Kløver, selv med sin doble størrelse av den lille løvehode/hermelin blandingen. Kløver styrer skuta, det er tross alt han som har bodd her lengst, men ut over det så går de to guttene godt sammen. 

Det er så tydelig å se hvor godt kaninene har av å bo slik som Kløver og Biffen gjør. De kan hoppe ut og inn som de vil fra et oppvarmet tørt hus med mat og soverom, til en hage så stor at de kan få stor fart på de små skrottene. Kløver har jobbet iherdisk med å lage en underjordisk tunnel, og den blir flittig brukt av de begge to. Tunnelen er om lag 6 meter lang, så det er ganske så fascinerende hvor gode gravere de er, tross sin lille størrelse. 










 


- Speiltvillingene på Facebook - 

17 tegn på at man er mor

I dag var den dagen hvor jeg følte meg i det tålmodige hjørnet og tok med jentene på butikken, i stedet for å løpe inn alene før jeg sprang opp i barnehagen for henting. La meg bare si det slik, det blir en liten tid til neste gang det skjer.. Og tålmodigheten     den var ikke like god som jeg på forhånd hadde spådd, da frøken bestemt fant ut at hun ikke skulle rikke seg, midt i mellom to kasser og en lengre kø bak henne.. 

Som om det ikke var nok med en sur, så smittet det raskt over på meg. Jeg ble potte sur for utakknemlig barn, når jeg på forhånd hadde sett meg ut en handletur med glade barn fordi de fikk være med.    Jeg som til og med hadde pannekaker på menyen i dag. 

Det kom til en punkt etter middagen, hvor pappaen i hus fremdeles jobbet overtid, der jeg rett og slett dro en hvit løgn og sa med en tilgjort hysterisk stemme (ganske lik barnas når noe må skje asap): "Jeg holder på å bæsje på meg!! Bli hvor dere er! Vær venner, mamma skal på do!" Så etterlot jeg barna i stuen med ark og farger, mens jeg selv rasket til meg mobilen og tok en aldri så liten "time-out" på toan. 

Jeg var så vidt begynt skrollingen på Facebook, da øynene fant noe interessant å henge seg fast ved. En annen tvillingmor hadde delt sine: 

17. tegn på at man er mor

La meg først som sist hoppe til punkt 7, som fikk latteren til å bryte overflaten av det sure slør som lå som en tåkete dis rundt meg.

Punkt 7: Du låser deg selv inne på baderommet, og later som du har dårlig mage, for å få en liten pause. 
 


Her har dere resten, det er så spot on, at det må deles. 

Closeup of family feet in bed
 

Tekst kred: Trine G. Rasmussen

1. I stedet for å løpe vekk når det blir kastet voldsomt opp, så løper du mot det 

2. Du klarer mer på 7 minutter, en mange mennesker klarer på en dag

3. Å tisse med publikum er bare en del av hverdagen

4. Du vil heller selv ha 40 i feber, enn å være vitne til at barna har det

5. For deg finnes det tre slags smerter: 1. alminnelig smerte. 2. veldig smertefullt. 3. Å tråkke på en legokloss

6. Happy Hour er de timene som er imellom barnas leggetid og din egen leggetid

7. Du låser deg selv inne på baderommet, og later som du har dårlig mage, for å få en liten pause

8. Å dra ut å handle alene er som en miniferie

9. Du har mini-terapi-timer med alle som gidder å legge øret til et par minutter

10: Du forstår hvordan det er å være i himmelen og helvete på samme tid

11. Du bruker våtservietter i alle mulige tørkesituasjoner 

12. Du elsker date-kvelder og hyggge med venniner(uten barn) på en helt ny måte

13. Du kan høre når noen nyser to værelser borte, selv om dørene er lukket og din bedre halvdel snorker ved siden av deg 

14. Et bad som varer i 15 minutter uten forstyrrelser, føles som en wellness tur

15. Du har hemmelig sjokolade-lager, fordi du er så lei av å dele alt med andre

16. Du har vasket de samme klærne tre ganger, fordi du gjentatte ganger glemmer vaskemaskinen 

17. Når dagen er slutt, er det å pusse tennene en like stor prestasjon, som når andre bestiger et fjell
 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

Den evigvarede krangel

- Jeg er førstemann!! 

"Må dere kanskje en tur på toalettet før vi reiser?" spurte jeg, og ikke før jeg var ferdig med det siste ordet var det som om jeg hadde ropt: "FØRSTEMANN! KLAR , FERDIG, GÅ!!" De to spurtet om kapp med hyl og knuffing, den ene ikke noe raskere enn den andre, så kun på grunn av innersving var det en som kom først fram. Buksa var ikke så lett å få av, så hun andre tok igjen den evige kampen - først til mål! Hun hoppet opp på toalettet, mens søster med buksa på knærne hylte i sinne - for hun var først! 

I barenhagen var de begge kledd klare for å tre på skoene og reise hjem, "Jeg er førstemann ut!" Sa hun og rasket på seg skoene, "Neeeeei, JEG VIL VÆRE FØRST!" svarte hun andre mens hun febrilsk dro fram skoene i et forsøk på å ta igjen søster. 

"Er det noe de krangler mye om?" Spurte barnehageansatt. Jeg kikket på henne mens jeg rynktet øyenbrynene som ga meg et oppgitt uttrykk. "Det er det de krangler om! Hele tiden.." Svarte jeg. 

"Førstemann til porten" Ropte hun som var nærmes porten, og i det hendene smalt inn i gjerdet slik at det skranglet i metaller, sa hun med en hånlig stemme til sin søster: "Jeg VANT!" "Hei, hei! Det er ingen her som har vunnet, for det var ingen konkurrasne å treffe porten først. Jeg synes heller ikke det er ok å bruke en slik stemme!" Sa jeg irritert og oppgitt på samme tid. "Men jeg var først!" Sa hun og kikket opp på meg, "Ja, det var du, en må jo være først, men du trenger ikke konkurrere om det." 

Middagen var skrapet av tallerknene, i alle fall hos oss voksne i hus. "Det er på tide med en dusj" sa jeg til de to jentene som hadde pirket litt i maten, men griset mest. "JEG FØRST I DAG MAMMA!" "NEI, JEG FØRST!" og så fortsatte de velkjente unotene av sure miner mellom de to jentene. "Stopp! Hvorfor må dere alltid krangle om å være førstemann? Det har jo ingenting å si." sa jeg med hevet stemme for å overdøve deres bråk til hverandre. "Olivia var først sist gang, det er meg i dag!" "Nei, Otilie var først sist!". "Stopp! Jeg husker ikke hvem som var først til en hver tid! Så da får vi elle som alltid. Elle, melle, deg fortelle.. du er ute" Sa jeg og pekte. "Taperen" av førstemann-konkurransen kastet seg hylende ned i bakken.. - Den evigvarende krangel! 

"Sånn jenter! Da er det klart for tannpussen!" Sa jeg til de to jentene som satt og tegnet litt etter dusjen. Ikke før jeg var ferdig med siste ord fløy fargestifter og ark til alle kanter, og stolene gikk nesten over ende i det de for ente gang den dagen satte igang sin førstemann-konkurranse, og de spurtet mot badet: "JEEEG FØØØRST!!" Etter fulgt av tårer og sinne hos "taperen" av førstemann konkurransen. 

"STOPP!! NÅ ER DET NOK! Det finnes barn, kanskje et barn på 3 år som heter Olivia eller Otilie, og hun har kanskje ikke en gang et hus og bo i, heller ingen tannbørste. Skjønner du ikke hvor dumt det er å bli sint for ikke å få rene tenner først?!" 

"JEG VILLE VÆRE FØRST!" 



Det er like før denne mammaen setter opp skjemaer rundt om i hele huset, slik at jeg alltid kan huske hvem som gjorde hva først til neste gang. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hårmodell på frisørkurs



I dag har jeg vært en tur på kurs for å få satt opp håret av @Klippotalk. Det er frisørsalongene i Tønsberg som jeg sverger trofast til, og da de spurte om jeg kunne sitte i stolen for en oppsats så kunne jeg ikke si nei. 
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg elsker hår og oppsatser, og siden jeg må begynne å planlegge hvordan jeg skal være på håret til bryllupet er det jo greit å få prøvd litt i eget hår. 

Karoline har laget er enkel oppsats ut i fra en hestehale som hun har delt opp i to, laget to tvinnefletter og festet de i en oppsats i nakken. Hele oppsatsen tok en halvtime og lage, så den er enkel og rask, selv om det ser ut som den har kostet flere timer å sette opp. 



Jeg kan ikke si annet enn at dette har vært en perfekt avbrekk i hverdagen, for det er ikke hver tirsdag man kan føle seg så fin. 



Jeg føler jeg er klar for å dra på ball, synd det bare er hundekurs på planen i dag! 
 



- Speiltvillingene på Facebook -

 

November

Farvel oktober, hallo november! 

Jeg lette meg tilbake i bildearkivet fra november 2015. Og det er noe magisk med november, for nå begynner julen brått å nærme seg. Klokken er stilt, og kveldene er mørke. Det er snart jul, det er snart tid for den lune, mørke og koselige tiden. Om ikke lenge starter juleverkstedet, og en rekke pakker skal bli laget til den store julekvelden. 
















- Speiltvillingene på Facebook - 

Forskjellen gir meg tårer i øyene

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne! For snart ett år siden delte jeg et innlegg om SkinRepair, der jeg viste mitt hudproblem. Det var en stor barriere å vise fram sannheten, men da det var gjort kjente jeg stoltheten over at jeg turte.

/ Annonse /


31.10.16 / 22.01.16

I 9 år - NI ÅR - har jeg vært så plaget av acne på ryggen at det har vært vondt å lene den inntil rygglener på stoler. Aller verst var det i tenårene, men bildet over til høyre tok jeg 22. januar 2015, nesten 25 år gammel. Bilde over til venstre tok jeg i dag, ni og en halv måned senere. Dette er en fullstendig uredigert sannhet, og jeg er visst litt blekere i januar enn i oktober. Jeg vet at jeg har fått kontroll over hudproblemet og at huden min har blitt så ufattelig mye bedre, men å se forskjellen satt opp i mot hverandre får det til å gå frysninger igjennom meg.
X-antall styrketimer har også gjort seg synlig. 

- YES! -

Jeg har i mellom de to bildene fått profesjonell behandlig hos hudlege, dessverre for meg fikk jeg ikke den behandligen jeg trengte før jeg hadde slitt med acne i 9 år. Jeg har følt meg som rene forsøkskaninen innen acneprodukter, alt i fra kremer, tabletter til p-piller. 

Selv ansiktet er fri for de vonde utbruddene! Det umulige var altså mulig. 
Jeg klarer så vidt å sette ord på hvordan det er å - etter ni år - få kontrolll over huden, noe jeg ikke trodde var mulig. Men det er en setning som står i hodet på meg og det er - Jeg kan ha åpen rygg i brudekjolen! Jeg han ha åpen rygg!! - og så får jeg tårer i øynene igjen. 






I tillegg til behandlig hos hudlege har jeg tatt SkinRepair, et kosttilskudd som inneholder ulike virkestoffer som huden trenger for å fornye seg og holde seg ved like.  Jeg har stor tro på at behandlinger fungerer bedre om behandlingen skjer innen i fra og ut, for det helper lite å tørke ut en kvise med tannkrem eller en reseptbelagt salve, om kilden til problemet ligger et helt annet sted. 
"Vi er hva vi spiser", viste seg også svært godt i min hud, alkohol og fet mat ga meg enda flere kviser. Hormoner spilte også i stor grad inn, og da var det lite en savle kunne gjøre for meg, annet enn å koste penger, gi meg svie og ødelegge sengetøy og håndklær. 

Et kosttilskudd kan være med på å gi deg de rette ingrediensene for å optimalisere enn sunn helse, men et kosttilskudd skal ikke være en erstatning for en variert kost, ei heller er kosttilskudd en behandlig. Ved problemer slik jeg hadde så kreves det profesjonell hjelp over tid. 



Nå har det snart gått tre måneder siden avsluttende behandlig hos hudlegen, så det viktige for meg nå, er å kunne opprettholde hudens balanse. Det er noe jeg gjør ved å ta SkinRepair daglig.

Ved å ta SkinRepair daglig vet jeg at huden får de byggeklossene den trenger for å opprettholde en normal hud. For meg som har slitt med acne i så mange år, er det nesten en selvfølge at jeg vil legge opp til et optimalt næringsinntak for hudens byggeklosser. 





Hvis du ønsker å lese mer om kosttilskuddet SkinRepair, eller om du ønsker å bestille det hjem, så gjør du det her! 

PS: Ved å bestille blir du abonnent, men det er ingen binding. Abonnemetet kan sies opp ved å kontakte kundeservice på telefon eller e-post. Kampanjepris gjelder kun første levering. Det er 30 dagers åpent kjøp.


- Speiltvillingene på Facebook - 

Takk for alt Lille Hero



I dag slapp jeg ut en skrik da jeg åpnet døren til kaninrommet. Lille Hero lå utstrakt på gulvet - livløs. 4 uker og 3 dager fikk vi oppleve sammen med den spesielle kaninenungen vår. Det var så ufattelig trist å finne han slik at jeg med det samme ramset opp alle mulige feil jeg kunne hatt gjort, men jeg må nok bare forstå at Lille Hero levde på lånt tid allerede. Han holdt på å dø tre ganger etter han ble født, den fjerde gangen rakk jeg ikke fram i tidet. Jeg var siste gang å så til gjengen og lot alle sammen die av mor klokken 01:00 i natt. Da hoppet han rundt, diet og drakk vann - altså var det ingenting som skulle tilsi at han skulle gå bort fra oss denne natten. 

Men 4 ukers alder er samtidig en utfordrene alder for kaninunger, det er nå magen skal tilvennes ny mat, de spiser kraftfor og tygger høy, alle tarmbakteriene må de få fra mor og hennes avføring, og får de ikke riktig tarmflora kan det gå riktig så galt. For Lille Hero som antagelig alltid har hatt problemer med å ta til seg næring, ble dette en for stor påkjenning, og i natt sa den lille kroppen stopp. 

Han var ikke større enn en tredjedel av sine søken, han var underutviklet og hadde ikke fått all pelsen sin som de andre. Men han var vår alles favoritt, så denne morgen ble vi møtt med en forferdelig trist opplevese. 

"Men vi vil jo ha en Liten Hero!" sa jentene trist da de fikk klappe den livløse kroppen en siste gang. 



Nå vet jeg ikke om hjertet mitt orker å miste flere kaninunger, vi startet med 7 søte små og har nå bare 5 igjen. Dødsfallene på de to kaninungen har skjedd så brått at det er skummelt, ingen forvarsler før det er for sent.. 

Dette gjør vondt, men vi får se framover og kose oss med de fem kaninbarna som lever, og jeg må nok innse at vi er heldige til tross for at vi har mistet to. For slik som gjengen vår ble født til verden, så ville ingen hatt overlevd om det ikke var for iherdisk overvåkning, mating og stell fra oss.



Tjukke Mann



Trampe





Bell



Bruno



Petter Sprett 


- Speiltvillingene på Facebook - 

DIY prosjekt i kaninhagen

Endelig, har de to guttene våre kommet ut i utehagen igjen. På grunn av bånding (bli venn fase) har vi måtte flytte de to rampene til et annet sted enn der Kløver allerede har makert sitt territoriet. Etter fire dager har de to kanineneguttene blitt kompiser, ikke helt uten knuffing og krangling, med det er ikke uvanlig for å finne sin plass på rangstigen. 

Siden vi nå har en ganske stor gjeng, satte jeg i gang med et lite kaninprosjekt i går. Nemlig å lage krypinn til flere. Jeg målte og tegnet opp en løsning som ville utnytte plassen godt. Fem nye krypinn har nå fått plass i kaninparadiset, så det blir spennende til våren om vi får hele gjengen til å bånde og bo sammen i harmoni. 

I tillegg til kaninhuler, har jeg også raket på jord rundt kantene av kanininnheiningen. Der hadde vi gravd vekk jorden for å få sikret kanten, men til sommeren, så gleder vi oss til at hele hagen blir grønn av gress. 



De to guttene våre, syntes det var på høy tid å komme seg ut i hagen igjen! Og for en glede de viste ved å få gress under føttene og nok plass til å springe, hoppe og sprelle på. Biffen er litt på utforskeren, men selv han så ut til å storkose seg glugg. 

















Tyra skulle også ønske hun kunne vært en kanin, men med sine 35 kg får hun være på utsiden så ikke leken blir for voldsom. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Låve-date da!

Ungene har sovnet, onsdager er gode sånn sett, etter en time med full gass på turn er det lite igjen når de små omsider treffer hodeputen. 
Så nå er det snart klart for date night, med mannen. Vel min fremtidige mann - mer korrekt; min mann om 8 måneder og 15 dager! 

Og gjett om vi skal være romlemantiske! BT er på butikken og kjøper kjeks, bare fordi vi var litt småsultne, ikke nok til å ta en brødskive, men ikke gale nok til å gå bananas med sjokoladepudding heller - Du vet, "kveldsfysen" som vi kaller det. Jeg skal hoppe inn i ulltøyet og dra på meg lua. Så skal vi hånd i hånd, eller med sag og skruer i henda, gå fra huset og ut i låven. 

For i kveld skal vi ha date night i verkstedet. 

På en romantisk restaurant, eller i verkstedet - samme det vel! Det som betyr noe; var øynene som glitret og smilet som ble hengene da jeg sa at min plan også var å henge i verkstedet denne sene kvelden <3 

All you need is LÅVE  <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Vinn en klokke fra Daniel Wellington

/ Annonse /



I dag kjører jeg i gang en konkurranse, der du kan vinne akkurat den klokken du ønsker deg fra Daniel Wellington! Er en av klokkene fra den nye kolleksjonen en favoritt, eller har du øynene for en av de andre?

Gå til mitt forrige Daniel Wellington - innlegg for å delta i trekningen. 

Alt du trenger å gjøre er å slenge igjen en kommentar i det innlegget hvor du forteller meg hvilken klokken du ønsker deg. Husk å legge igjen mailadressen din i feltet for det slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner. Mailadressen blir da skjult for andre, med unntak av meg. 

Konkurransen avsluttes søndag 30.oktober. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dønn ærlig og helt uten filter

Treårsalderen! Finnes det egentlig noe mer sjarmerende enn det? Setningene begynner å renne ut av munnene deres, og hukommelsen begynner virkelig å få grep på livets hendelser. Det er kanskje ikke så lett å huske hva man gjorde i går bestandig for en tre-åring, men plutselig gjennforteller de en liten historie som skjedde et halvt år og ett år tidligere - gjerne helt ut av kontekst. 


Jeg håndhilste på den fremmede damen, der vi presenterte oss selv med navn. Med meg hadde jeg mine to prinsesser på slep. 

"Mamma.." nærmest hvisket min ene datter, mens hun dro meg i jakken og fortsatte: "hva heter damen?". Takk for det! Jeg husker ikke hva hun sa, Trine, Tine? Eh.. Neei. "Når du lurer på hva noen heter, så kan du faktisk spørre dem" svarte jeg lettet over å ha kommet på et svar, raskt nok til å skjule mitt glemsomme jeg, der sannheten var at navnet like herlig hadde forsvunnet fra hjernebarken i det det ble fortalt. 

"Hva heter du?" hvisket hun inn i armen min. "Du må nok snakke litt høyere". "Hva heter du?" Spurte hun igjen, denne gangen med en klar og tydelig stemme. "Jeg heter Cecilie". Trine, Tine! Er det mulig hjerne?!.. 

Og da var det i gang. De første fraser var utvekslet, og sjenansen forsvant.. 

"Hvor er vennene dine?" spurte min datter, "vennene mine? Vel de er nok i hjemmene sine kanskje!" svarte hun litt forstyrret over det merkelige spørsmålet. "Hun er min venn, og søster da!" Sa hun og pekte på sitt speilbildet av en søster. 
"Den ene kaninen vår, døde, den var syk i rumpa! Nei, i magen, men vi så det i rumpa!" Fortalte hun. "Åh, uff da. Det var synd!" 
"Ja, den døde. Så pappa, og jeg og søster.. vi gravde den ned i hagen!" "Men det var fint" 
"Mamma var også syk. Hun kastet opp og kastet opp. Ikke i bøtta da, men i DOEN!" Cecilie dro automatisk blikket opp til mitt. Jeg smilte et unnskyldene smil tilbake: "Eh, ja. Jeg hadde omgangsyken ... For noen uker siden." 


Treårsalderen ja! Det er bare å holde seg fast, for man vet aldri hva som renner ut av munnen deres når de først åpner dem. Som da vi var på et stort offentlig toalett på kjøpesenteret Nordbyen i Sverige da hun høylytt sa: 

"Mamma! Du har hår på tissen, sånn som farmor!" "Eeh, ja! Alle voksene får det.." 


 


/Noen ting var lettere før de små munnene fikk snakkediaré.. 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Nytt familiemedlem

Processed with VSCO with lv03 preset

Neida, jeg har ikke blitt gal! Jeg har bare kjøpt en kanin til.. Si hei til Biffen! 

Nå er det nok mange som lurer på hva vi skal med enda en kanin, kanskje ikke veldig rart siden vi allerede har noen, eller la meg si 8. Dessverre så mistet vi en kaninunge på fredagen. Den ble syk og livet sto ikke til å redde selv med veterinærassistanse. I går hadde jentene og pappaen begravelse for den lille ute i hagen, så vi kan minnes den i lang tid. Overraskende kanskje så var det ikke Hero, han er seig som en karamell! Kaninungen som døde var Minni, den hvite med røde øyne. 

Årsaken til enda en kanin er så klart ikke dødsfallet av den ene ungen. Vi har måtte skaffe oss en venn til Kløver som har stått alene i den store kaningården. Da kaninkullet ble født måtte vi flytte kaninmor og ungene inn. Siden det nå bare blir kaldere ute, får vi ikke satt gjengen inne ut i kaningården før våren og varmen kommer, naturlig nok fordi de ikke legger vinterpels inne i varmen. 



Biffen har vi adoptert fra dyrebeskyttelsen, og jeg var aldri i tvil på hvor jeg skulle finne vår nye kanin. Jeg la ut en melding om at vi ønsket oss en til kanin på noen kaninsider, og det skremte meg hvor vanvittig mange kaniner som desperat trengte nye hjem. Ved å velge fra dyrebeskyttelsen, vet jeg i hvert fall at vi støtter en god sak og at vi gjør det mulig for dyrebeskyttelsen å hjelpe enda flere dyr i nød. 

Vi tror og håper at vi kan gi Biffen et verdifullt liv her på gården vår, og i dette øyeblikk holder vi på med båndingen av Kløver og Biffen, som vi håper kan bli to gode venner. 





Velkommen til ditt evige hjem, Biffen! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Say yes to the dress !


 
Sammen med mine to forlovere og mamma har jeg i dag prøvd brudekjoler, mange brudekjoler! - Hvordan velger man egentlig? Aldri før har jeg følt meg så mye som en ekte prinsesse! For en opplevelse det er å kle seg inn i disse magiske kjolene som bærer så mange følelser med seg. 

Det ble ingen "YES" på meg i dag, for til tross for at jeg forelsket meg i flere, var det ingen kjoler som traff meg 100 % i hjertet. Jeg kom vel fram til at jeg måtte sette sammen flere modeller for å få kjolen i mitt liv. 

Men en ting har jeg funnet ut, og blitt helt sikker på. Jeg vet hvordan kjolen min ikke skal se ut, for nå vet jeg med sikkerhet hvordan den skal se ut - Og den blir så magisk i mine øyne, at den gir meg klump i halsen og et dusin sommerfugler i magen <3 





- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Bare en liten blund på øyelokket!

En ekstra fridag når det egentlig er hverdag - i dag var det planleggingsdag i barnehagen. Og det er på de dagene man gjør det lurt å finne på det lille ekstra med ungene. Vi reiste til Drammensbadet som var så godt som folketomt denne fredags formiddagen sammenlignet med en hvilken som helst lørdag eller søndag i året. Det betyr god oversikt over barn som leker i vann, ingen kø til sklier eller kiosk, og masse plass til å boltre seg på. 

Fire timer i godt oppvarmet badevann, er noe annet en fire timer på land. Det er fire timer som er borte på et blunk, for i vann blir vi lekende, litt gale og veldig komfortable. Det er ikke før man kommer seg opp av det dryppende vannet at man skjønner hvor tunge øynelokkene er og hvor godt det hadde vært å ta seg en aldri så liten strekk på sofaen. 

Så var det den halvtimen hjem i bil! 
Jeg er ikke født bak en låvedør - tenkte jeg da jeg spente ungene fast i bilsetet, snudde setene på plas og satte på en film som skulle holde de to våkne til vi sto parkert i gårdsplassen hjemme. 

Det gikk omtrent slik: 

0-3 minutter i bil - barna satt som tente lys og så på film. 

3-6 minutter i bil - sutringen satte i gang som et ustemt kor i baksetet

6-9 minutter i bil - øynene begynte å falle igjen, "hoho, ikke sove små prinsesser. Fortell meg hva gøy dere har gjort i dag!" Sa jeg med en stemme langt ivrigere enn jeg følte meg. "je.. sk.." "HÆÆ?! Nå hører jeg dere jammen ikke, snakk litt høyre og litt tydligere!" "SLIDD!" "KUULT! Det blir gøy å fortelle pappa når vi kommer hjem, ikke sant?" ... "IKKE SANT!" "Mhmm"

9-12 minutter i bil - øynelokkene til jentene i baksetet lukket seg og åpnet seg til halv åpning, mens jeg stadig mer hysterisk begynte å synge som en hes kråke i forsetet, mens jeg ropte ut i mellom vesene: "BLI MED Å SYNG JENTER! JUUUHUU! VI HAR EN GREVLING I TAKET... "  og mellom de stadig høyere, mer skrikende tonene var det en tanke som sto klokkeklart i hodet mitt - la de for guds skyld ikke sovne nå som klokken 15:45! 

13 minutter i bil - det ble stille, helt stille. Jeg sluttet å synge, mens en ny tanke kom glidene inn - La de bare sove litt så jeg kan sitte her i min egen verden de siste 17 minuttene hjem. Ja, la de bare sove - så slipper jeg å synge om grevlinger og fargede kjoler. Så godt det er å sitte her å kjøre bil. Jeg kan jo høre på noe for meg selv. Jeg kan jo lytte til boken jeg hører på - altså en voksenbok og ikke Mamma Mø som faller og slår seg. For noen nydelige fredfulle minutter dette er.. 

De 17 minuttene var utmerket de! Det var jo bare en liten blund på øyelokket... en liten blund som raste hele det godt opparbeide systemet på å legge barn klokken 19 for selv å få noen etterlengtede voksentimer etter en hel dag med barneskrål i ørene. 

I ettertid skjønner jeg så klart ikke hvorfor jeg sluttet å synge skjærende og falskt der i framsetet. For 17 minutter gnåling hadde da vært bedre enn de 150 minuttene jeg etterpå måtte jobbe på for å få de to i søvn igjen! 

/ et kvarter på øye - straffer seg like herlig hver gang! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ikke akkurat bestevenner..

Jeg har en indre visjon om at jeg skal være mine barns bestevenn! - og det for alltid! Ja, jeg vil være bestevenn nå, og jeg vil være bestevenn om 30 år. 

Saken handler om solbeskyttelse av barn, og vi skal møte en blogger (Speiltvillingene.blogg.no) og hennes to tvillingdøtre.
Stine Skoli med døtrene Otilie og Olivia. Foto: Robert Eik

Men ungene og jeg har det rareste bestevennforholdet jeg har vært borti!
For hadde mine bestevenner dyttet til maten jeg hadde stått en halvtime og en time og kokkelert til dem mens de sa "æsj" med sur stemme - Hadde de sagt "IKKE" som en giftig slange i det jeg rakte de jakkene sine på vei ut døren- Hadde mine bestevenner prøvd å krangle med meg for at de bare fikk to kjeks og ikke hele pakka- Hadde mine bestevenner lagt seg ned på gulvet og hylt om jeg spurte om det var på tide å komme seg i seng, eller lagt seg ned på bakken og sprellet om jeg sa de ikke kunne kjøpe den fine genseren i butikken- hadde mine bestevenner blitt sure for ikke å få kjole når jeg hadde kjøpt en nydelig genser til dem i pressang- hadde mine bestevenner kalt meg "dumming" om jeg hadde sagt at vi det ikke var lov til å helle vann utover hele baderomsgulvet- hadde mine venner i det hele tatt helt vann utover hele baderomsgulvet for moro - vel, da hadde de ikke vært mine beste venner. Tvert i mot, jeg hadde mislikt dem som pesten. 

Se bare for dere den bestevennen som hadde vært uenig i alle dine gode forslag, og satt seg fullstendig på bakbeina når du selv hadde kommet på den geniale planen for å finne på noe skikkelig kult sammen.. Jeg ser de for meg, mine beste venner altså. Og takker det som takkes kan for at de både er høffelige, svært takknemelige og alltid i strålende godt humør.. For hadde mine bestevenner vært i nærheten av mine barn, så hadde jeg kastet de på dør lenge før de ble venner av meg. 

Det er vel bare å innrømme for meg selv, at bestevenn ikke er min tittel. Ikke til mine barn i allefall. Jeg er mamma! Og det forholdet ser ganske allerledes ut, fordi jeg er den som alltid skal si stopp og nei. Jeg er den strenge, og den teite. Ja, selv når jeg skyver alle mine behov til side, for å gjøre det så hyggelig og moro som det er mulig for mine barn, så kan jeg bli møtt med den største utakknemlighet. Det svir ja, men så biter jeg det i meg, for jeg gjør det jeg skal - det jeg må. Være en mamma som setter grenser, selv når de grensene er skikkelig kjipe.

Hedigvis, så misliker jeg ikke mine barn som pesten. Og det er vel det som skiller mor - barn - forbindelsen fra et bestevennskap. Jeg forguder de, jeg elsker de, jeg ånder for de - i hvertfall alle øyeblikk med noen minutters fred i heimen, og ja, når de sover, da forsvinner alle diskusjoner og krangler, som dug for natten. Og jeg setter i gang med å elske de som om de var oksygenet i blodet mitt - en kjærlighet så forbaka høy at uten dem ville jeg råtnet og tørket bort som en bortgjemt drue i sommersommen. 

/ Mamma altså, ikke bestevenn ! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Min hudpleie-rutine

/ Annonse /

Jeg vet ikke om dere kan huske hvordan huden min var for ett år siden, men det kan jeg. I 12 år har jeg hatt problemer med akne i ansikt, på brystet og spesielt på ryggen. For ett år siden ble jeg endelig tatt på alvor fra legen min og ble henvist til en hudlege som gjorde meg store underverker. Nå er jeg ferdig hos hudlegen etter 8 månder med behandlig, så nå er det min oppgave å ta vare på huden alene. 

Og for første gang i historien kan jeg fokusere på produkter som hjelper huden min til å stråle og ikke bare fokusere på produkter som reduserer acne og til gjengjeld gir sår og irritert hud.
Jeg har fått lov til å teste hudpleieserien IDÉALIA fra VICHY, og jeg skal i dag dele min erfaring til dere. Ikke som en hudlege, men fra en mamma til en annen.



Når jeg står opp om morgen og ser meg i speilet så er ikke den første tanken som slår meg - se som jeg stråler! For jeg er alltid litt for sent i seng, og får en og to timer for lite søvn hver natt, som resulterer i blå ringer under øynene. Jeg er også ganske sikker på at det er livet som mamma som har gitt meg bekymringsrynker og sinnarynker i panna - for det går jo ikke en dag hvor jeg bare er avslappet - og om ikke lenge så tenker jeg smilerynkene kommer, for heldigvis så blir det mye latter med barn i hus også. 

Heldigvis er det enkelt å pynte litt på sannheten - og dette er en av mine store gleder over å få være kvinne.

En god hudpleieserie er viktig for å holde på hudens unge barriære og elastitet, men den er også helt avgjørende for å få et godt grunnlag for makeup. Jeg får i alle fall aldri foundation til å legge seg jevnt og pent om jeg hopper over rens, og dagkrem. 



Min hudpleie-rutine ser slik ut

Som rens bruker jeg PURETÉ THERMALE fra VICHY - en liten morsom historie har jeg også: Jeg tok meg en dusj på kvelden, og renset ansiktet med en rens som sto i dusjen av gammel vane. Da jeg kom ut av dusjen kom jeg på at jeg hadde byttet rens, så jeg renset huden en gang til med PURETÉ THERMALE. Jeg trodde jo da huden min skulle vært ren etter dusjen, men jeg måtte bruke to bomullspader for å få hele ansitet rent etter som den første ble helt brun av gamle sminkerester - Det var lite positivt for rensen i dusjen for å si det sånn!
 
Denne rensen er så enkelt å bruke at det er en lek, fordi den renser, toner huden, og fjerner sminke samtidig. Kremen påføres en bomullspad og så trøker du av ansiktet uten å vaske etterpå. 

Neste steg er da dagkremen - her er det to valg. IDÉALIA ansiktskrem i de runde beholdere som har dag- og nattkrem i serien sin. Så er det nyheten Gelé-dagkrem på tube. 

IDÉALIA Gelé-dagkrem er skreddersydd til hud som kan oppleves ujevn, trist og blank. Altså noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i? Kremen er som å smøre silke på huden, den sklir inn og etterlater en frisk og nydelig lukt sammen med en matt og myk finish, som gjør det til en drøm å sminke seg. 

Don´t shine, Just glow! 
Gelé-dagkremen gir en glatt overflate på huden, minimerer synlige porer, glir glød til huden og har en mattende effekt! - I say no more! 

Om kvelden renser jeg huden på nytt og smører ansiktet med IDÉALIA nattkrem. 



Du må gjerne lese mer om produktene på hjemmesiden til VICHY. 

Helt ærlig, denne serien anbefaler jeg til de jeg er mest glad i. Til og med samboeren min synes denne serien er topp, og det er fordi den lukter som godt.
Om du ikke tro meg - kan du jo bestille deg hjem en gratisprøve og teste selv
Produktene finner du så klart på Apoteket du har i nærheten.  





VICHY kan du også følge på Facebook 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Sy pannebånd med filmhjelp

Endelig! Endelig! Har jeg nå blitt ferdig med syinnlegget av pannebånd! I dag har alt jobbet i mot meg. Ikke ville mr. Mac lage film sammen med meg, og ikke ville internett laste opp bilder. Så selv om jeg startet i dag formiddag på dette innlegget, så har jeg ikke kommet meg i mål før nå. 

Under viser Olivia og Otilie 5 forskjellige pannebånd-modeller jeg har sydd de siste dagene. Jeg fant ut at når jeg først skulle lage oppskrift på pannebånd, kunne jeg like gjerne lage noen valgmuligheter, slik at det er noe for alle.





Så la oss begynne med standarmodellen, som alle de andre utvikler seg etter. 

Men først til MØNSTER - dette tegner du opp selv slik:

Ta mål av omkretsen til hodet som skal få pannebånd. Vet du ikke det fordi du skal sy til din fem år gamle nevø, så sjekker du percentilskjema, som viser gjennomsnittlig omkrets på hoder til gutter og jenter i de forskjellige alderene.
Jeg bruker nøyaktig hodets mål på lengden av pannebåndet, med sømmer blir det litt strammere, og akkurat passe stramt til å sitte godt på hodet. 
Bredden på mønsteret har jeg på 9 cm til barna mellom 2 og 5 år, på voksene har jeg økt til 11 cm. Med sømmer blir ferdigresultatet litt smalere. 

STOFF: 
Bruk stoff med god stretch: eks ribb jersey, ribb ull. 

KLIPP UT STOFF: 
Brett stoffet dobbel slik at når du klipper ut mønsteret så blir det dobbelt så bredt. Bredden på mønsteret er 9 cm (barn), 11 cm (voksen) - men det utklipte stoffstykket har en bredde på 18 cm (barn), 22 cm (voksen). Dette fordi vi skal ha dobbelt stoff i pannebåndet. 

VIKTIG! Stoffet stretches bare i en retning. Så pass på at du legger mønsteret slik at stoffet har stretchen vannrett med pannebåndet. 

Da er det bare å sette i gang å sy, MEN husk at om du ikke har overlock som gir elastisk søm, så må du sy med en tvillingnål for stretchstoff. Det får du kjøpt løst, og kan festes på symaskinen som en vanlig nål, bare at du trer to tråder istedet for en. Tvillingnål for stretchstoff gir den elastiske sømmen du trenger til pannebåndet. 

SNURR FILM! 

Enkelt pannebånd



Det enkle er ofte det beste, er det ikke det de sier. På dette pannebåndet har jeg strøket på klesvinyl som jeg har laget med maskinen min (les mer om den her) . Anton på to år elsker biler, og ekstra stilig synes jeg det er at Anton er skrevet med refleksvinyl. 


Vridd pannebånd

Lages på samme måte som standar pannebåndet, men når du trer pannebåndet halveis igjennom slik filmen viser, så snurrer du den delen du vrenger igjennom en gang rundt før du legger den søm mot søm og syr rundt kanten. Ekelt og litt annerledes. 


Pannebånd med bånd

Klipp ut et ekstra rektangel, brett langsidene sammen, og sy langsidene sammen. Vreng igjennom og sy sammen endene slik at det dannes et rundt bånd. 
Sy pannebånd slik som vist i filmen, når du vrenger halveis igjennom trer du båndet på den delen du vrenger halveis igjennom før du legger kantene sammen og syr rundt. 


Pannebånd med sløyfebånd


 
Litt mer avansert, men på langt nær vanskelig. Du har mønsteret ditt, som er på (eksempel-mål) 46 cm x 9 cm. Du klipper ut pannebåndet som normalt ved å legge stoffet dobbelt med brettekant mot den ene langsiden av mønsteret, slik at når du bretter ut stoffet så er bredden 18 cm og ikke 9. Tilbake til mønsteret - brett det en gang på midten slik at det blir halvparten så langt og klipp ut en stoffremse som er lik som det mønsteret er nå - altså med eksempelmålene skal du få en stoffdel med målene 23 cm x 9 cm. Tilbake til mønsteret - brett det enda en gang slik at det blit halvparten så langt, og klipp ut en ny stoffdel. 

Da har du altså klippet ut stoff til pannebånd, bånd, og sløfte, de eneste du mangler er liten rektangel til å holde sløyfe og bånd sammen med, så klipp ut den. 

Nå skjer det noe litt annerledes. For pannebåndet skal du dele i to midt på, slik at du her får et pannebånd med sømmer på hver side av hodet i stedet for en i nakken. 

Så gjør du følgene: 

Brett langside mot langside av stoffdelen som skal være båndet på pannebåndet. Sy sammen, og vreng igjennom. Press med strykejern slik at det blir flatt og at du får sømmen midt under. Fest båndet på den ene pannebånd delen der du ønsker at båndet skal være på pannebåndet. Legg den andre pannebånd delen oppå, rette mot rette og sy de sammen slik at du igjen vår den lange rektangelen som var pannebåndet får du klippet det i to. 
Nå kan du sy på samme måte som pannebåndet på filmen. 

Lag sløyfe og fest den på slik bildene under viser. 


Pannebånd med blandet kombinasjon. 



Dette pannebåndet er et standarpannebånd med et pannebånd med bånd - bare at båndet utenpå standerpannebåndet er enkelt og ikke dobbelt. Derfor har jeg sydd inn klippekantene til baksiden med tvillingnål. Båndet har jeg tredd inn i standarpannebåndet rett etter at jeg har sydd langsidene på pannebåndet sammen. Og da er det bare å sy pannebåndet som på filmen. 


Masse lykke til! 

Dette er det ultimate gavetipset om ungene skal i en barnebursdag, eller du trenger å få brukt opp litt restestoff. 

- Speiltvillingene på Facebook - 

De 7 små 19 dager gamle



Jeg er ganske sikker på at du skal lete lenge før du finner ett søtere rumpebilde enn dette!  



Og her er de altså! Hele den livlige gjengen på 7 - for nå begynner de å bli litt av en gjeng utforskende fluffy koseklumper. Så nydelige at de er til å spise opp. Men som dere også kan se, så er det en rumpe og et hode som er litt mindre enn de andre, det er så klart lille Hero som jeg skal komme tilbake til litt lengre ned på siden. 

Men det er på tide med en liten presentasjon av gjengen vår. Otilie og Olivia syntes det var veldig rart at det bare var Hero som hadde fått navn, så da måtte vi tre tenkehettene på og finne navn til resten også. De syv kaninene, eller skal jeg si seks, vokser og gror for hver dag som går. De har ganget sin egen størrelse med 4 siden de ble født, og nå er det ikke lenge før de er helt dekt med den mykeste kaninpels. Jentene er skråsikre på at de hvite er jenter, og at de brune er gutter fordi mammaen er hvit og pappaen brun. Vi vet jo ikke kjønn enda, men det var vi ikke så nøye på da navnene ble gitt. Og antaglig kommer de til å bli hetene det de heter selv om en jente har fått guttnavn og en gutt har fått jentenavn - det er vel bare litt av sjarmen når ungene får være med på avgjørelser. 

Først ute har vi den største kaninbabyen vår, han har jeg kalt Tjukken i lang tid av den simple grunn at han har vært tjukkest. Så han fikk enkelt og greit navnet:
Tjukke Mann.



Så har vi de to helbrune eller gule som fargen kanskje egentlig heter. De ligner mest på hverandre med den ene har en hvit prikk på nesen og den andre en liten hvit stripe i pannen. 

Dette er altså Bruno. Et navn kusinen til Otilie og Olivia fant på til han, hun forklarte det slik:"Han her burde vel hete Bruno, siden han er helt brun". Og det kunne vi ikke si oss annet enn enige i. 


Den andre helbrune med en liten hvit stripe i pannen har fått navnet fra Ole Brum historiene, og heter så klart: Petter Sprett



Neste mann ut har jeg fått velge navn til, og han ble hetene Trampe. Trampe har de stiligste fargetegningene, med et klart og tydelig bles i pannen, og et skille midt på ryggen som gir han et sort bein og et hvitt bein, før han blir brun hele veien fra skulderbladene og bakover. 



Så har vi to hvite. Og de hvite er av en eller annen grunn jentenes yndlinger. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er det fordi de to er jenter i jentenes hodet. De to hvite har fått navn fra Otilie og Olivia og heter Bell og Minni, men jeg må huske å spørre de hvem som er hvem etterpå, for det husker ikke jeg. Selv vet de veldig godt hvem som heter hva, for de har hver sin faste som de alltid plukker opp på fanget. 

Den ene av de hvite kaninene, har fått røde øyne, så jeg må nok lære meg de skikkelig navnene og slutte og kalle den for Devil Eyes ;) 





Sist ut, gutten (eller jenta) som trakk det korteste strået er vår lille Hero, som min pappa lurte på om het "Pjusken". Pjusken hadde kanskje vært mer passende, men Hero er hans navn, for det er ikke en hver kanin som kan si at de har overlevd flere nær døden opplevelser. 

Hero altså! Han er ikke helt som de andre, og kanskje skulle han ikke blitt reddet de tre gangene han har vært i ferd med å stryke med. Men så har vi blitt så glad i den lille rare at vi ikke bare kan gi slipp uten å kjempe. For om han kan klare seg selv etter hvert og leve opp til å bli en voksen rakker, så er det verdt å ha en litt tøff start. Og er det en kanin som kan få oss i godt humør, så er det han her. Han finner på det utroligste. 


"Kutt ut Mamsen! Jeg har ikke rukket å vaske vekk melken du griset på meg!" 

Mens de andre seks har sluttet å få morsmelkserstatning, får lille Hero fremdeles ekstra påfyll i tillegg til å die sin mor. Kanskje er han født annerledes, ellers så har han blitt annerledes av å nesten dø. Hva vet vel vi, men det vi ser er en liten Hero, som er annerledes, men som allikevel kjemper for puppen til mamma, og klatrer for å havne på toppen av de større søsknene sine for å finne kos og varme. Han vasker og steller seg, klør seg, smaker på høy og morens avføring som de andre. Altså gjør han alt det de andre gjør, selv om han ligner litt mer på en mus enn en kanin. Han har vokst siden fødsel, men ikke på langt nær like godt som søsknene. 



Men hva gjør det vel å være litt annerledes, når man har 6 søsken som godtar en for den en er. 



/Kompis


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Hun var jo ikke trøtt

Det var blitt søndags kveld, ute yret regnet som tåke mot gatelyktene, inne var det fyr i peisen, og tente stearinlys. Barna var lagt for en god tid siden, huset var stille før lyden av knasende popcorn og en film begynte å snurre på TV. Den ultimate søndagskvelden, der vi to voksene jublet i det stille over at barna sov, og at det var tid for voksenkosen, nemlig godis og noe annet enn tegnefilm på TV.

Tassende små skritt hørtes i etasjen over, men så det ble stille igjen, og fokuset skiftet tilbake til Pierce Brosnan og Jessica Alba. Et plutselig skrik hørtes fra oven, og jeg sprang opp de 13 trappetrinnene til andre etasje. 

"Pus skrapa meg" gråt hun i sengen sin. "Åh, det var jo ikke noe hyggelig gjort av pus. Lå hun i sengen din da eller?" spurte jeg mens jeg tørket tårene som rant nedover kinnene. "Ja, hun lå bare der i bunn av sengen, men jeg ville kose henne!" fortalte hun i mellom snufsingen. "Det skjønner jeg du ville, men pus er ikke så glad i å bli løftet, selv om hun er veldig glad i å ligge ved tottene dine" sa jeg og ga en god klem. "Men si meg, hadde du ikke sovnet enda?" Hun ristet på hodet og svarte: "Nei, jeg har bare ligget her med øynene åpne." 

Jeg sa god natt, og listet meg ut av rommet igjen, før jeg slang meg ned på sofaen og fortsatte filmen. Det tok ikke mer enn ti minutter før vi på ny hørte: "mamma?". På jentenes soverom hadde stjernehimmelen sluttet å lyse, så jeg skrudde den på igjen og gikk ned. Ti minutter senene, et ny:" Mamma?" og pappaen gikk opp og skrudde på stjerne i taket. Nye ti minutter gikk før:"mamma?". Da jeg var oppe på rommet la jeg meg ned til en veldig våken og fornøyd liten frøken. "Du må jo sove litt, klokka er blitt veldig mye." Sa jeg der jeg lå å kilte henne i den vakre ansiktet. "Jeg er ikke så trøtt i øynene, mamma" svarte hun og smilte til meg. "Nei, jeg skjønner det." "Og pus skrapa meg." "Ja, du sa det, pus liker ikke å bli løftet." svarte jeg og kysset det myke kinnet lett. "Men mamma, pus lå i bunn, men jeg ville ha henne på fanget mitt. Men hun bare løp sin vei" sa hun som om pus var helt tullete. "Ja, pus er flink til å løpe sin vei om hun ikke har lyst på kos". "Ja, hun løp inn i skapet, men jeg dro henne ut, og holdt hardt sånn som dette" Sa hun og dro hendene rundt sitt eget bryst. Jeg kunne ikke annet enn å le mens jeg svarte: "Dro du henne ut av skapet, og holdt henne fast?" "Ja, hardt sånn at hun ikke skulle løpe, men da bare pipa hun, og så skrapa hun meg." "Åh, du lille venn. Du vet jo at du ikke skal bære pusene, da kan de sprelle og klore med de skarpe klørne sine da vet du!" Sa jeg og lagde hånden om til en klo som kilte henne på magen. "Ja, og da løp hun ut i gangen, men jeg gikk etter fordi hun skulle ligge i senga mi å kose! For jeg ville så gjerne ha en kos.." Sa hun og leppen bevret litt. "Vent litt, så skal jeg hente pus til deg, så du kan få en god nattakos" Sa jeg og hentet pusen. Jeg la pus på magen til det skjønne barnet mitt, og hun kastet armene rundt henne i en kjærlig omfavnelse og begrade hode ned i den silkemyke pelsen. 
"Takk mamma!" hvisket hun da pus løp sin vei, ikke like fornøyd med tvangskos selv om hun tålerer det meste. 
Men den lille jenta var fremdeles ikke trøtt, hun bare lå der i sengen og tenkte over livets mysterier, og hvert tiende minutt ropte hun oss opp for å sette på stjerner i taket. 

"Mamma, dyna mi er litt bustetet her!" Sa hun en av de mange gangen jeg var oppe. "Bustete?" Spurte jeg og kikket på dynen. "Ja, den er bustet her!" Sa hun igjen og viste dynen som hadde sklidd litt ned i trekket slik at trekket ikke hadde noen dyne i seg ved hodet til den lille engelen. "Se der du, dyna var jammen meg blitt litt bustete! Jeg skal riste den opp for deg." Sa jeg, ristet dyne og ga det endte nattakyss den kvelden før jeg listet meg ut med et veldig stort smil om munnen, mens jeg kvalte en latter. 

Klokken ble halv 11 på kvelden før øynene fant mørket for den dagen, men hva kunne vi gjøre? Hun lå stille i sengen og prøvde å sove siden hun la seg kl 19, hun var bare ikke helt trøtt i øynene, hadde veldig lyst på en kos fra pus, og hun hadde bustete dyne! 

/Hverdagsøyeblikk er de beste! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

#veggiehaters - Hvordan få i barna grønnsaker

/ Annonse /



Det er ikke et ukjent problem at mange barn ikke vil spise grønnsaker! Eller at de kun liker en eller to typer grønnsaker og rynker bestemt på nesen av alle de andre. Mindre barn kan også finne det vanskelig å spise grønnsaker som ikke er "kokt ihjel", fordi kosistensen blir for vanskelig å tygge.
Det at barn ikke får i seg nok grønnsaker som er en viktig del av ernæringen vår, er ikke bra, og det er bare vi som foreldre som kan hjelpe dem med å få i seg tilstrekkelig med grønnsaker og de viktige næringsstoffene de bærer i seg. 

Hvis ikke grønnsakene på middagstallerkenen blir rørt, så må vi finne andre løsninger, for ofte er det ikke smaken som er problemet, men konsistens og barns egen evne til å bestemme seg for noe, og holde ved den tanken. Diskusjoner og krangler ved matbordet over hva de små skal spise, vet vi som har prøvd, ikke fører til noen grønnsakskurering hos ungene våre. 

Å lage juice og smoothie kan være en himla bra metode på å få i barn tilstrekkelig med grønnsaker. For ikke bare kan man kamuflere grønnsakene sammen med søte frukter, men fargene blir helt magiske! - og er det noe barn liker, så er det farger, sterke farger!  



Philips har nå en kampanje som de har valgt å kalle #Veggiehaters, og det de ønsker med sin kampanje er å sette fokus på hvordan familier og barn kan spise sunnere.
På instagram kjører de også en konkurranse: Del et bilde av et "grønnsaker haters" øyeblikk, eller et bilde med ditt tips til å få i barn grønnsaker på instagram, og tag bildet med #veggiehaters
Da er du med i trekningen av en Philips Raw Juicer.
Konkurrasen avsluttes 20.oktober, hvor jeg er med i juryen over å trekke ut de 3 beste bildene hvor hver vinner en juicer-maskin.  
Regler og vilkår om konkurransen kan du lese her

Mange deilig oppskrifter på juice og smoothie - helt gratis! 

Philips sitt bidrag i denne kampanjen er å vise foreldre hvor enkelt grønnsaker kan tilføres til hverdagen ved hjelp av juice og smoothie. Sammen med Philips Raw Juicer følger det med et oppskrift-hefte med noen utvalgte jucie-favoritter. I tillegg til det har de utviklet en app : Philip Healhy Drinks. Som jeg anbefaler deg å laste ned (helt gratis). Der inne finner du mange fantastiske oppskrifter på juice, og smoothie. 



Så la meg inspirerer med noen av mine Juice-bilder ! Delikat, er det ikke? 



Det å lage juice sammen med barna, tror jeg også kan være med på å gi barna nye og gode inntrykk av grønnsakene. I allefall når barna først har blitt hekta på de deilig juicene. Her får jentene velge ingredienser selv, og resultatet var en frisk og grønn juice, og en knall orange en. Med to forskjellige funksjoner på Juice-maskinene lagde vi den ene juicen uten fruktkjøtt, og den andre fyldigere med fruktkjøtt. 

Eple, kiwi og baby spinat








50/50 appelsin og gulrot ble den andre. Tilsetter du litt rødbete, skifter juicen til en dyp lilla! Kjempe stilig  - og godt! 



Husk å bli med i konkurransen på Instagram innen 20.oktober for å delta i trekningen av en Philips Raw Juicer. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

De giftet seg i all hemmelighet!

Jeg er nødt til å si som min søster: Gale, fine mennesker som gifter seg uten å si ifra til noen! Vi er så lykkelige på deres vegne <3 

I går kom mamma en tur innom, hun hadde spurt om jeg kunne passe hunden over helgen, siden de skulle ut på reise. Hun satte seg ned i sofean, med et brev i hendene og sa: "Jeg har noe ganske alvorlig å fortelle dere". Først fikk jeg det stikket av bekymring, men så lå det en liten undertone som også fortalte meg det motsatte: "Hææ, hva, fortell!?" spurte jeg elektrisk etter å få vite svaret. "Lars og jeg gifter oss, i morra, før vi reiser avgårde på tur!" 

- SAY WHAT? - i all sin hemmelighet!?

Alle brev hadde hun sendt ut slik at den store overraskelsen skulle komme hjem til kjente og kjære i dag, dagen de giftet seg. Det var bare vi aller nærmeste som fikk høre om det like før. For meg var det en ære å bli spurt om å ta bilder av de nygifte etter at ekteskapsløftene ble gitt. 

For en lykke!  Lars kom inn i mamma sitt liv, og vårt liv for 7 år siden. Og siden da har han blitt vår Lars og i tillegg fått tittelen Bestelars til fire "barnebarn".

Hva gøyere er: Det var mamma som fridde - på skuddårsdagen - samme dag som jeg fridde til min samboer <3 

Ja, så er vi kanskje ikke så ulike, mamma og jeg. En ting er helt sikkert, denne dama er min sanne inspirasjon, og dere - Så klart har hun sydd kjolen og kåpen selv, og tatt en liten DIY på brudebuketten!  <3









Hurra for kjærligheten <3 Om alle kunne være like forelsket, romatiske og lykkelige som dere er <3 

PS: mamma leser bloggen, så sleng igjen en liten hilsen til de nygifte <3 


- Speiltvillingene på Facebook -

Fredagsfølelse i høstkulden



F-f-f-fryser! 

I dag ble jeg rett og slett nødt til å ta med frokosten til stuen hvor jeg hadde fyret i ovnen. I sofaen satte jeg med godt til rette under et varmt pledd, og drakk varm te mens jeg spiste. La meg se, en liten faktafeil der ja: Det var så klart etter jeg hadde tatt noen biler i kjent bloggstil, så te-vannet var lunkent, og de ristede brødskivene kalde! ;) Men sjokoladen... den var like god som alltid! 

Sinny er på besøk denne helgen, og det er nok barna som synes det er mest stas, ikke hun selv i alle fall. Den lille sjefen liker å være "herren i eget hus" eller "Fruen" da, siden hun er av hunnkjønn. Så hun er litt fornærmet med å måtte underkaste seg Tyra, og la meg si det slik; hun har prøvd å bli sjef over Tyra med maktkamp opp til flere ganger, problemet er bare at hun stiller i vektklasse 6 kg, mens tyra stiller i vektklasse 35 kg. Et dårlig utgangspunkt med andre ord. 

Men på bilder er hun en bedårer <3 Joda, i virkeligheten også, det er bare det at hun har personligheten til en katt: sær og egen. 











Nå må jeg komme meg ut i kulden, for å ta noen bilder av noe som er veldig gøy, og fremdeles litt hemmelig ! OMG! 

Ha en fin fredag! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gullkorn fra Barnemunn

Han lurte lenge på å klippe av seg alt håret, for alt håret han hadde begynte å bli litt tynt på toppen. Jeg syntes det bare var sporty om han gjorde det og jeg sa: "Kjør på. Heller ikke noe hår, enn tre fjoner i en hentesveis, sier bare jeg. Og blir det for ille så vokser det jo ut igjen, enn så lenge". 

Til slutt mannet han seg opp, gikk på badet og tok maskinen over lokkene til det bare sto et par millimeter igjen. "Jeg lurer på hva jentene kommer til å si" var en av de første setningen han sa da håret var av. Forskjellen var stor, ingen tvil om det, og øyet trengte litt tid til tilvenning. 

Dagen etter kom han hjem til middag, jentene hadde fremdeles ikke sett han enda siden det var kvelden da håret forsvant. Han satte seg ned ved bordet og dro capsen av, et kort sekund gikk før: 

"men, pappa! Har du klippet deg?" spurte datteren med store øyne

"Ja" svarte han. 

"Har du vært hos frisøren?" spurte den andre datteren 

"Nei" 

"Hvem har klippet deg da?" 

"Jeg klippet meg selv"

Med store øyne så de to jentene på pappaen sin, så lo de to hjertelig før de liret fra seg ærligheten kun barn kan komme med: 

"Det  var  litt  morsomt!" sa hun ene mellom latteren, mens hun andre fullførte:

"Litt  kort  kankje!?" og så lo hun også.

Det brøyt ut latteren rundt hele bordet, men da vi omsider fikk tilbake pusten så ble vi enige om at pappaen var veldig fin med sin nye (morsomme og litt korte) frisyre. :) 





/ Heller ikke noe, enn tre fjoner i en hentesviss! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Storproduksjon av pannebånd



I dag har jeg hobbyverksted hvor jeg til nå har kommet opp med 5-6 forskjellige pannebåndmodeller, som jeg skal sy og dele med dere. Jeg må bare for takke for det store engasjementet deres på syfronten, jeg fikk så utrolig mange fine tilbakemeldinger da jeg spurte om dere ønsket oppskrifter på pannebånd. Dere skal vite at deres tilbakemeldinger er fundamentet for syoppskriftene jeg deler, til tider blir jeg så rørt av tilbakemeldingene at jeg ikke får satt ord på det. I dag er jeg i et følelsesvrak, og må bare benytte anledningen til å få takk dere alle som en for oppmuntringer og varme ord. <3 



Og med denne storproduksjonen, får jeg jammen lagd noen julegaver i samme slengen. Er ikke hvert år jeg starter så tidlig på julegavene. 
Det kommer oppskrifter til store og små, gutter og jenter :) Jeg håper rett og slett det er noe for alle. 





Ha en nydelig torsdag <3 


- Speiltvillingene på Facebook -

Dagens middagstips

I går var egentlig planen min å komme med et middagstips til dere, men ettersom jeg fikk spysyken på mandags kvelden, så fikk jeg bare ikke til å skrive om mat i går. Haha. Uff, snakk om å bli knekjørt av alt for hyppige dobesøk og full renskelse av kroppens indre. 

I dag er jeg pigg som bare det, så da kan jeg jo ta opp planen jeg hadde for i går :) 

Jeg er en veldig matglad person, som elsker å prøve ut nye oppskrifter, og lager så og si alle middager fra bunnen av. Jeg liker å vite hva jeg putter i munnen, og jo mer jeg lager mat fra bunn jo mer skeptisk blir jeg til halvfabrikat og helfabrikat. Faktisk så skeptisk at jeg blir litt uvell når jeg spiser ting som er laget fra en ferdig pose. Jeg er jo ingen kokk, så jeg utforsker mat gjennom andres oppskrifter. Til gjengjeld er det noe jeg gjør ofte, slik at det hver uke er en ny rett på middagsbordet. 

I dag har jeg lyst til å tipse dere om en middagsrett fra Matprat, og grunnen til at jeg vil tipse om denne retten er enkel: Veldig mange av mine lesere har småbarn, og denne middagretten er en stor favoritt hos barna, men også oss voksene, samtidig som den er sunn og god, og så klart laget på gode råvarer. 

Kjøttboller med tomatsaus og pasta - Det slår liksom aldri feil! 







Så da vet dere hva dere kan lage til middag i dag. Jeg anbefaler dere i hvert fall til å prøve den ut. I oppskriften står det at man skal bruke fersk pasta, jeg valgte fersk pasta med grønnsaker - lettvint måte å få i barn mer grønt, og ungene elsker at det er farge på pastaen. 


- Bildet er fra Matprat - 


- Speiltvillingene på Facebook  - 

 

 

Lille Hero og søsknene hans


- Lille Hero synes det er veldig fint å ligge oppå sine mye større søsken - 

Husker dere Lille Hero? Lille Hero er den ene kaninbayen i kaninkullet vårt, da han var 3 og 4 dager gammel så livet veldig mørkt ut for den lille vennen vår. Den lille vennen var så nærme døden at jeg ikke turte å håpe at han ville overleve, men jeg gjorde allikevel et forsøk på å redde han ved å gi den utmattede dehydrerte kroppen litt morsmelkserstatning via en sprøyte. 

Det var regne akutten på kaninrommet, og jeg sa til jentene: "hvis denne lille her overlever, så skal vi kalle han Hero!" 

Lille Hero er i dag 12 dager gammel og søker sin trygghet hos sine større søsken. Hadde naturen fått gått sin gang, så hadde denne lille kaninbabyen dødd, og vi er litt usikre på fremtiden fremdeles. Lille Hero er nemlig annerledes, han er annerledes fra de 6 søsknene sine, men vi er blitt så glad i Lille  Hero at vi håper han vokser til å blir en tøff liten rakker som kan leve et langt liv på gården vår. 

Jentene vet veldig godt hvem Lille Hero er, han er den eneste som får mørkt hår på hodet sitt, og han er bitte liten sammenlignet med resten. 


- Så liten, men allikevel ganske så spesiell - 

Så selv om Lille Hero er liten og annerledes, er vi så stolte over at de 7 kaninbabyene våre lever og vokser for hver dag. Pelsen begynner å komme godt fram, og i dag begynte de å åpne øynene sine. 



Og selv om kaninmor ikke ser poenget i å gi babyene sine mat på egenhånd, er hun svært opptatt av de sju små, og vasker de rene når det trengs. 







Nå begynner de små nakene skrottende å bli litt av noen sjarmtroll, og jentenes store hobby er å passe på at de har det bra <3


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Kreativitet på en blåmandag



Da var alt denne mandagen passert, i hvert fall for to små. Og de to små hadde sin første barnehagedag siden fredag forrige uke, i og med at vi tok oss en uke høstferie. Da er det helt lov å bli sliten når kvelden kommer, og det skal jeg si deg de ble. 

Vi måtte allikevel en tur ut for å plukke mat til kaninene, for det er nemlig betingelsen for å ha kaninkosestund. Jeg er litt streng der, for jeg mener det er utrolig viktig å få inn gode rutiner på dyrestell. Skal man ha dyr, må man også gjøre de litt kjedeligere tingene som å gå ut i høstkulden og plukke frisk mat. Men siden jeg rakk å være litt kreativ i dag, var det i hvert fall ei som ville bli med ut, for hun ville ha på seg sitt nye pannebånd. 

Olivia og jeg gikk ut og plukket løvetann til kaninmor som ikke har grønt rundt seg lengre, og jeg kunne ikke dy meg for å knipse et par bilder av jenta mi med nytt pannebånd på. 

I dag har jeg måtte ta igjen ukens ferie, så da måtte regnskapet tas, og mail besvares. Da klokken var 14 og jeg hadde en time igjen før barnehagehenting bestemte jeg meg for å legge bort dataen og heller dra frem symaskinen. 

Det blir alltid litt restestoff, så hva passet vel ikke bedre enn å finne frem noen gamle rester, og sy noen nye pannebånd til de høstkalde dagene som nå har kommet! 

Da Olivia kikket på seg selv i speilet med nytt pannebånd sa hun: 

"Neeimen, see så søøt!", og det var det som skulle til for at min litt kjedelige papirdag ble omgjort til en herlig en <3






Er det noen som ønsker seg oppskrifter på litt ulike pannebånd? Hvis ja, rop ut i kommentarfeltet :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sti for øye

Jeg blir stadig overrasket over hvor mange fine steder det finnes å besøke bare i nærområdet. Denne helgen har vi besøkt et sted som heter "Sti for øyet", som er en plass man der man kan nyte naturen sammen med det lille ekstra. Det er flotte turstier, koster ingenting, og på stien finnes det flere kunstutstillinger. Vi tilbragte dagen sammen med gode venner, og hadde pakket ryggsekkene med grillmat og varm drikke. 


Bilder fra "Sti for øye" 

Jeg forstår at det er lurt å lære seg litt mer om eget nærmiljø, for den siste tiden har jeg oppdaget så mange smykker av plasser som jeg ikke har visst eksisterte. 












- Takk Tyra - 


- Speiltvillingene på facebook - 

Besatt

/ Annonse /




Endelig er den her! Bok nummer tre i Calendar Girl serien. Det er nesten litt slemt å dele opp en historie i fire bøker, for jeg vil jo så gjerne vite hvordan det ender med Mia Saunders som vi allerede har fulgt i to bøker, og 6 måneder fra før av. Samtidig elsker jeg bokserier, for har jeg først funnet en bok jeg liker er det ingenting som er bedre enn at det er flere av dem, og da gjør det ikke noe å glede seg litt til den neste.  

Jeg digger disse bøkene, fordi de er så lettleste, løse i språket, humoristiske, varm og så annerledes fra min hverdag. Det gjør bøkene til et perfekt avbrekk fra hverdagen, hvor jeg kan legge fra meg alt det viktige i livet, og bare leve meg inn i de herlige karakterene i Calandar Girl - serien.



Calandar Girl - Besatt - er fortsettelsen på historien om Mia Saunders som trenger å tjene store penger for å betale farens spillegjeld på én million dollar. Hun har allerede jobbet som ekslusiv eksortepike i 6 måneder, og i denne boken får vi fortsettelsen de neste tre månedene. Hun har vært hos 6 ulike kunder, hvor hun har lært mye om seg selv, fått flere gode venner og sterke følelser, men også opplevd overgrep.. 

«Hjertet mitt tilhører deg. Kroppen min tilhører deg, fordi jeg elsker deg.»

Fortsettelsen, BESATT, starter i Miami, hvor Mia får en rolle i en sexy musikkvideo med hiphopartisten "Latin Lov-ah". Traumer sitter i sjelen, og nærhet gjør det vanskelig for Mia. 

I August reiser hun videre til Texas, der hun skal spille den forsvunne søsteren til styrtrike Maxwell Canningham. Oppdraget burde vært enkelt, men hemmeligheter fra fortiden avsløres og forandrer hele Mias verden.

Da august skifter til september, blir faren som har ligget i koma dårligere. Menneskene hun elsker utkjemper desperate kamper på hver sine måter, og Mia vil gjøre absolutt alt hun kan for å hjelpe dem. 

I denne boken tar historien en ny vri, det er ikke bare jobb som betyr mest. Men familie, og livet til Mia - i denne boken kommer vi nærme inn på Mias historie. Livet er ikke så enkelt lengre, og Mia bryter sammen, "det må være sånn helvete føles". 





Jeg lurer på om jeg liker denne boken enda bedre enn de to første, så nå kan jeg nesten ikke vente med å få avslutningen! 

Boken er i salg fra 10. oktober! Du får kjøpt den hos Tanum HER! 
Les mer om bokserien, og se utvalge av boker på Cappelen Damm

Den neste og siste boken; ELSKET, i Calendar Girl serien kommer for salg allerede 21. november. 

/ Kos deg med boka! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mating av 7 kaninunger



Se som vi gror! 

Denne lille gjengen holdt på å sulte fra oss, da vi etter to døgn fikk bekreftet på film at kaninmor ikke ga babyene sine mat. Det ble en ganske så tøff start for syv bitte små, med sult, dehydrering og kalde kropper. Jeg ble nødt til å gripe inn, om kullet skulle overleve med en mor uten morsinstinkt. (Om du ikke har lest om kaninkullet vårt fra før av, kan du gjøre det HER)

I det første innlegget ↑ , delte jeg bilde av kaninmor som lå på ryggen slik at ungene skulle få ammet. Dette er teknikken som veldig mange bruker, og var en livreddende faktor for de små hos oss, da de var så slappe at de måtte få sine første tårer servert så gratis som mulig. Det å legge en kanin på ryggen er feil, og jeg ser viktigheten med å poengtere det, selv om vi gjorde dette i en kritisk fase av kaninbabyenes liv. 

Mandagen da vi fikk tak i melkeerstatning for kaninene, som er vikingmelk fra daglivarebutikk, så fikk de syv små tilbake varme og energi i kroppene sine. Fra da av har jeg brukt en annen metode på ammehjelpen, som fungerer utrolig godt nå som ungene orker å jobbe litt for melken selv. 



Kaninmor får stå på gulvet hvor hun har det tryggest med seg selv, før jeg slipper to og to kaniner til henne slik at de kan die melk fra henne. Jeg holder et lett grep på kaninmor så hun ikke skal hoppe av gårde og lar kaninungene få die i ca 5 minutter hver. Det er den tiden en kaninmor normalt bruker når hun er ved redet og gir kullet sitt mat. Hver morgen og hver kveld, får de syv små die melk, og jeg har sett at melkeproduksjonen har økt med dagene. 

Det aller beste er så klart at ungene får kaninmelk, så vi kommer til å holde på med dette til de ikke skal ha mer melk, om mor tillater det. Miffi viser ingen morsinstinkter for kaninbabyene, men hun viser nysgjerrighet og er ikke plaget av de. 

Midt på dagen gir jeg de i tillegg littt ekstra påfyll, i form av vikingmelk. Mor er en ren løvehode-kanin, og far er en hermelin/løvehode-blanding, de to rasene får normalt mellom 2 og 4 unger i kullet, så da sier det seg selv at et kull på 7 er mange. En kanin har 10 bryster, der 8 av dem kan produsere melk. Det skal derfor i teorien gå fint å fostre opp 7 unger, men jeg ser at de siste som dier ikke får like store og fine mager som de første, og derfor har jeg valgt å gi de litt ekstra påfyll en gang om dagen. 

Vikinkmelken varmer jeg opp slik at den er kroppstemperert, før jeg gir de små melken med en medisinsprøyte. De er klin gærne etter melken fra mor, og ikke like glad i vikingmelken, men den går ned og metter fram til kveldspuppen. 

Det er virkelig moro å se at det nå endelig går i riktig retning, og at de små kaninene legger på seg for hver dag. Jentene synes det er kjempe spennende, og de hjelper mer enn gjerne til når det er tid for mat og stell til både kaninmor og kaninbabyer, og kaninpappa som for tiden er ungkar ute i hagen. 





For en gjeng dette kommer til å bli! Veldig spennende å se fargene nå som pelsen vokser ut. 



Ha en fin lørdag!
 


- Speiltvillingene på facebook - 

Siste høstferiedag



Da var allerede høstferien over for denne gang! Jeg valgte å ta jente ut av barnehagen for å få litt ekstra tid sammen i den ellers så travle hverdagen som jeg føler bare flyter forbi i racerfart. 

Vi har ikke hatt de store planene denne ferien, siden vi har vært bindt til hjemmet med nyfødte kaniner med startvansker. Allikevel har uken vært magisk, masse tid sammen, og lekeland, besteforelderbesøk og vennetreff har vi fått til i mellom matingen av kaninene. 

Denne siste dagen brukte vi hjemme, og da var de to prinsessene raske med å finne fram tyllkjoler og bamser til å leke med. Hva er vel ikke bedre enn en hundeseng som er akkurat passe stor for to på tre år. 





Og med ferie følger kos, så da fikk vi baket litt i tillegg før vi reiste til besteforeldre på middag. 



Nå er det helg! Og den skal nytes like mye som uken vi har hatt før hverdagen på ny setter i gang for fullt på mandag. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Barnas reaksjon på kaninbabyer



I dag er de sju kaninebabyene blitt en hel uke gamle, jeg har endelig begynt å senke skuldrene for om de overlever eller ikke. Nå har de alle begynt å hente seg inn etter den tøffe starten, og alle dier melk fra mor når jeg legger de til. Miffi har fremdeles ikke funnet morsinstinktet sitt, men hun har masser av melk. Derfor legger jeg til kaninene morgen og kveld, slik at de får i seg den verdifulle morsmelken. 

Nå som det ikke står om liv og død har også jentene fått lov til å være litt mer delaktig i kaninstell, noe de har kriblet i fingrene etter helt siden de for første gang så de syv bittesmå. 

Kullet ble født natt til torsdag, men vi fortalte ingenting til jentene før fredagskvelden kom. For å gi kaninmor og ungene mest mulig ro, så vi at den enkleste løsningen var å la jentene vente litt med å få høre hva som var skjedd. Da jeg prøve å forklare at syv små kaninbabyer var født skjedde det noe ganske morsomt. 

Jeg satte meg ned med jentene før vi skulle gå inn til kaninene, jeg fortalte at Miffi hadde fått syv små kaninbabyer, og forberedte dem på hvordan vi skulle oppføre oss når vi gikk inn for å se. 

"Men mamma?" sa Olivia, og fortsatte: "Vi skal ikke ha kaninbabyer vi!". Jeg tenkte de ikke helt forsto, så jeg sa en gang til: "Miffi har fått babyer". "Nei-ei, du sa det!" sa Otilie. "Hva sa jeg?", spurte jeg og hun svarte "At vi ikke skulle ha kaninbabyer". Olivia tok over igjen: "Husker du ikke? Kløver var hos tannlegen, neei, ehh... dyrlegen! Og da skulle de ikke få babyer" 

Jeg lo, og jeg lo. For knappe en måned siden hadde jentene vært med til veterinæren for å hente Kløver etter kastrering. Det holdt så klart ikke for to treåringer å få høre at vi bare skulle hente kaninen vår hos legen. Olivia som er eieren av Kløver ble oppriktig lei seg da jeg sa at han hadde vært hos dyrlegen: "Men mamma, da blir jeg jo lei meg da, når Kløver ikke er hjemme hos meg!" Og så var det bare å forklare som best jeg kunne på alle "hvorfor det" jeg ble møtt med fordi jeg hadde sendt Kløver til dyrlegen. 

"Dere har helt rett, det var ikke meningen av vi skulle få kaninbabyer, men så kom de allikevel" Sa jeg og jeg så at de nå begynte å skjønne at jeg ikke tullet med dem, og at vi helt på ekte faktisk hadde fått syv kaniner til. 



For jentenes del, kunne det ikke passet bedre med høstferie denne uken. Hver morgen hopper de inn i morgenkåpen sin og gjør seg klare til å se på når matingen av syv små skal skje. Forsiktig forsiktig koser de og snakker de med de som ikke dier mor, og så forteller de: "Du blir lik på pappaen din, og du blir lik på mammaen din, for du er brun og du er hvit" 







Våre små hjerteknusere


- Speiltvillingene på Facebook - 

Classic Black

/ Annonse /

Jeg trodde jeg hadde et stort nok utvalg av mine Daniel Wellington klokker til at jeg kunne dekke smykkestil med klesstilen, jeg tok feil! 

I det jeg trodde at Daniel Wellington ikke kunne komme med noe enda bedre enn det de har laget tidligere, så tok jeg feil igjen! 

Meet Classic BLACK!


 / Classic Black Cornwall / Classic Cuff Rosé Gull  /


Den nye klokken er så lekker at da jeg fikk se den første gang hørte jeg meg selv slippe ut et begeistret hyl, før jeg løftet den ut at esken som om klokken var laget av tynt porselen - livredd for at jeg kunne ødelegge noe ved å ta på den. 

Klokken har også et matchende armbånd i rosegull, et supplement som gjør armpynten 100 % komplett! Jeg elsker det! 

An extension of our
Classic Collection that feels just as
luxurious, but has a bit more attitude.
A darker complement to your style. 


Jeg får virkelig aldri nok av klokkene til Daniel Wellington, nå er det snart to år siden jeg fikk min første, som fremdeles er like fin og mye brukt enda. Siden har jeg fått noen til, og la meg bare si at klokke er min form for smykke. Jeg er dårlig på å bruke øredobber og kjeder, men tiden må jeg alltid vite, så klokka er like mye en avhengiget som sko når jeg skal ut av huset. 

Det klassiske, tidløse og stilrene designet til Daniel Wellington klokkene funker til alt! Og det er uten tvil de beste klokkene jeg har hatt på armen, for de er perfeksjonert til å passe håndleddet, samtidig som klokken er tynn og lett å ha på. 



Jeg digger at jeg får lov til å vise fram denne nye kolleksjonen til Daniel Wellington, og som alltid har jeg en liten godbit til dere også: 

Jeg har en VIP- kode å dele med dere, som gir en eksklusiv tilgang til den nye kolleksjonen Classic Black - du kan altså bli blant de første til å se de nye klokkene.  

Gå til →DANIEL WELLINGTON← Skriv inn koden: SPEILTVILLINGENE i feltet for "jeg har en kode" - og få tilgang til å se + kjøpe fra den nye kolleksjonen. 

VIP-Koden: SPEILTVILLINGENE gir også 15 % rabatt de nye klokkene i Black- kolleksjonen, men også på alle de andre modellene på Daniel Wellington offisielle hjemmeside. 
(Husk at toll mva kommer i tillegg)  


KONKURRANSE: 

Bli med i trekningen av en Daniel Wellington klokke! 

Legg igjen en kommentar i dette innlegget hvor du forteller meg hvilken klokken du ønsker deg - SE alle klokkene her! Husk å legge igjen mailadressen din i feltet for det slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner. Mailadressen blir da skjult for andre, med unntak av meg. 

Konkurransen er avsluttet: 

Gratulerer Kristina Eikeland med ny klokke. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Høydeskrekk hos treåring

"Er dere klare for lekeland i dag da?" spurte jeg da vi satt og spiste den litt for varme havregrøten ved frokostbordet. Svaret var som forventet et gledesrop, for selv om de ikke hadde vært akkurat der før, hadde de vært på lekeland med gode minner tidligere. 

"Er det sklier der, mamma?" spurte min tre år gamle datter meg etter litt tenketid. "Ja, det tror jeg helt sikkert at det er", svarte jeg, og snudde meg mot henne da jeg så at det lå mer i spørsmålet. "Kan du holde meg?" sa hun ned i tallerkenen sin. "Så klart, vennen. Så klart!" 


Barn har ingen bekymringer sier vi, og der sitter min tre år gamle datter med en bekymring som tar over for følelsen av spenning og sommerfugler i magen på en dag som skal være for henne. Tenk å være tre år å ha så stor høydeskrekk at frykt tar over følelsen av å glede seg.

Hun var ikke eldre enn året da vi oppdaget at høydeskrekk var et reelt problem for den ene datteren vår. Ikke hadde hun opplevd noe traumatisk med høyder, det var bare født med henne. Da hun for første gang så ned igjennom de tynne sprekkene mellom plankene som dannet gulvet på terrassen i andre etasje hos besteforeldrene tok kroppens instinktive reaksjon over. Hver muskel spente seg og en frykt skyldte ut gjennom kroppen. "Kom da", sa jeg, "det er ikke farlig å gå her". Like idiotisk som å tro at det å si "ikke vær sjenert" vil få en sjenert person til å bli den mest utadvendte i gjengen. 

Frykt er ingen god følelse, og det har skremt meg at hun kan føle det så sterkt for noe jeg ser på som uvensentlig å være redd for. Det å gå inn i en heis, er nesten en umulig oppgave for den lille jenta vår. For i hver heis er den en sprekk fra etasjen og inn til heisen, en sprekk som viser at det er langt ned under den. Det er ikke mulig å falle ned i en så liten sprekk, men det kan virke som at hver celle i hennes kropp tror på det.

For min lille skatt var det derfor helt avgjørende å vite at jeg skulle være der for henne, før hun kunne klare å glede seg til en dag i lekeland. 


Å være på et lekeland med mange hinderløyper i høyden er en stor prøvelse for en liten jente med stor høydeskrekk. Spesielt når hun vil få til det samme som de andre barna, der i blant sin egen søster, men blir stoppet av at kroppen stivner. På de verste partiene hvor jeg ikke kunne snakke henne til trygghet, og hvor en beskyttende hånd ikke kunne støtte henne igjennom, måtte jeg bære henne. Og det er ikke før fingrene klemmer så hardt rundt deg at knokene blir hvite at man forstår hvor mye frykten får overtak på kroppen vår. 

I kveld sovnet den lille prinsessen i det hun traff hodet på puten. Ikke så rart da hun i dag har hun satt seg selv på flere prøver enn hun normalt trenger å gjøre på en hel uke. Og hun mestret. Hun mestret å skli den lange sklien alene. Hun mestrert å klatre opp høye partier. Hun mestret å gå over tau som viste bakken flere meter under. Hun mestret å hoppe på trampoline langt opp i høyden. Og på sin siste runde mestret hun å komme til topps uten at mamma sto bak og holdt en støttende hånd under armen. 

Bare tenk dere den mestringsfølelsen det er å få til noe som man har så intenst lyst til, men ikke får til, fordi kroppen sier stopp. 

Hun har kommet langt siden vi oppdaget frykten, og hvert museskritt hun tar over sin egen grense er som en eneste stor seier for oss alle!  

"I dag var du modig, lille/store venn!" 


- Speiltvillingene på Facebook -
 


 

2 ble til 9 !

Når det ikke planlegges å få kaninunger, så er det ganske uansvarlig å få det.. Hvem har jeg å klandre? Kun meg selv.. (klasker meg selv til pannen). 

24 dager etter at Kløver ble kastrert ble et kaninkull født. En kanin går drektig i 28-31 dager, så da kan dere regne selv. Det hjelper dessverre lite å være etterpå klok, og tenke på alt jeg burde og skulle hatt gjort. Nå må jeg tenke framover, og gjøre det som best er for våre plutselige ni kaniner. 

Jeg har hatt kaniner i mange år, allikevel så følte jeg at jeg ikke hadde noen erfaring da vi skulle skaffe oss dyrene. Det er fordi så mye har endret seg siden den gang jeg hadde burkaniner i hagen, som spiste gnagerblanding og gulrøtter. Jeg er opptatt av dyrenes velferd, så allerede før jeg satte igang med bygging av den enorme kaningården, så leste jeg meg opp der jeg kunne for å vite hvordan jeg kunne tilrettelegge for et godt kaninmiljø. 

Det er jo en grunn til at vi ikke skulle ha kaninbarn, for jeg mener avl kun skal skje hos erfarene kaninfolk. Så er jeg i tillegg veldig enig i at man ikke skal avle på en art som allerede er i overtall og dumpes i det vide og det brede. Men akk, kaninunger har vi fått, og min eneste trøst er at jeg kan forsikre de små om at de kommer til å få verdifulle og lykke liv om de vokser opp. 

For dette har på langt nær gått på skinner... Jeg har sikkert lest nok sider til å dekke en hel bok om avl på kaniner i disse dager. Jeg har lest norske sider og enda flere engelske. Jeg har sett på hundrevis av bilder, og jeg har sett timer med film - for kaninavl er ikke bare bare. Grunnen til at det har vært komplikasjoner er antagelig også min feil, kaninmor er fremdeles ung, og det kan være en grunn til at morsinstinktene ikke er fullt utviklet. Det kan også være at ting gikk galt fordi jeg flyttet kaninmor fra hjemmet sitt ute og inn bare tre døgn før fødselen fordi jeg ikke ante om/eller når hun skulle få barn - Jeg hadde det så klart på følelsen og det var grunnen til at jeg måtte få henne inn. Uken før fødsel endret hun adferd og jeg begynte leseforberedelsene. Det er mange faktorer som kan spille inn, og det eneste jeg prøver på nå er å rette opp de feilen jeg begikk slik at alle kaninene våre har det best tenkelig i situasjonen. 



Torsdag - Fødselsdagen:
Miffi laget ikke rede til kaninungene, og fødte ungene spredt rundt i buret natt til torsdagen. Det er ikke akkurat en god start, men hun hadde vasket de rene etter fødselen. Jeg nappet henne for pels og laget redet for henne, som jeg plasserte de hele SYV ungene (hermelin og løvehoder får normalt mellom 2 og 4 kaninunger). Etter dette lot jeg gjengen på 8 være i fred. Miffi fortsatte å nappe av seg pels på magen, noe av pelsen la hun over ungene, men mye ble liggende på gulvet der hun hadde nappet det av. 



- Nyfødte og så nakene - 


Fredag - 1 dag gamle:
Jeg sjekket alle kaninene for å se at alle levde og var friske. Jeg sjekket om magene var store og runde, for å få en anelse om at kaninmor hadde gitt barna sine mat i løpet av natten. Magene var ikke runde, så jeg begynte å bli bekymret, men ikke engstelig ettersom kaninmor kan bruke 24 timer før hun ammer for første gang. 

Det er slik at kaninmor gir mat til barna sine 1 eller 2 ganger i døgnet, noe som tar omtrent 5 minutter. Utenom det så er ikke kaninmor sammen med barna for ikke å tiltrekke oppmerksomhet til redet. Det er med andre ord vanskelig å se om kaninmor faktisk er hos ungene og gir de mat. Stort sett er kaniner gode mødre, men et av tegnene på at ting ikke går som det skal er at hun ikke har forberedt redet og født barna rundt om kring i buret. 

Jeg tok derfor opptak av kaninredet, slik at jeg kunne se neste dag om hun hadde vært på plass for å amme flokken sin. 

Lørdag - 2 dager gamle: 
Nå var kaninene blitt 48 timer gamle, og de hadde fremdeles ikke fått mat av mor. Allmenntilstanden til ungene begynte nå å bære preg av dette, de var slappere enn dagen før og huden begynte å rynke seg av dehydrering. Denne morgen la jeg derfor Miffi på ryggen og plasserte en og en unge på magen hennes slik at de fikk i seg noen tårer livreddende energi, og de kviknet til igjen. Jeg gjentok prosessen på kvelden. 

Søndag - 3 dager gamle: 
Filmopptak viste ingen bedring på ammefronten fra mor, så jeg satte i gang med ammehjelpen igjen. Miffi begynte nå å vise tydelig stress ved å ligge på ryggen, og jeg begynte å bekymre meg for om hun ikke slapp melk i en slik stresset tilstand. Da jeg skulle gjennta ammehjelpen på kvelden begynte ting å se mørkt ut og kroppstemperaturene deres hadde begynt å falle. To av kaninungene var blitt så avmagret og slappe at de ikke orket å amme mor av egen maskin. Det var da søndag kveld, så min eneste mulighet var å gi noen dråper utvannet kroppstemperert fløte til de to som jeg tvilte på skulle overleve natten. 


- Ammehjelp på 3 dager gamle nurk - 
PS: vil spesifisere at kaniner ikke skal legges på rygg, men at jeg kun har gjort dette her i nødens timer for små kaninbabyer. 


Mandag - 4 dager gamle. 
Overrasket møtte jeg 7 levende kaninbayer i går morges, men hele gjengen var blitt kalde. Jeg sprang ut i låven, fant fram en varmelampe, varmet de syv små og lot de die det de orket av moren.
Så dro jentene og jeg på butikken etter morsmelkserstatning for 7 små. Jeg hadde vært skråsikker på at vi kom til å miste en eller to kaninunger i løpet av den natten, men ga de nytt håp da de levde på morgen. Da vi kom tilbake fra handleturen var den ene lille vennen vår minutter unna å stryke med. Han leet seg ikke lengre og lå slapp i sitt rynkete skinn. 
Jeg kunne ikke la den lille dø, uten å prøve å redde den. Den brukte sin siste livskraft på å svelge vikingmelken som kom inn i munnen, og jeg var like ved å gi han munn til munn da han pustet inn melk i stedet for å svelge. Huff, snakk om å bli helt tussete. Hele gjengen fikk et ekstra påfyll av vikingmelk midt på dagen i går, og da jeg kom på kvelden for å la de die av mor spiret nytt håp for syv små. Lille Hero som vi alle trodde skulle dø, orket ikke die mor, men han slurpet i seg noen nye ml med vikingmelk før natten.

Tirsdag - 5 dager gamle
I dag våknet jeg opp til 7 kaninbabyer med god kroppstemperatur, og fine mager. Alle som en har fått die av mor med litt hjelp, og ved å veie gjengen før og etter måltid ser jeg at mor har melk, og ungene blir mette. Jeg har funnet en bedre teknikk for ammingen. Miffi får nå stå på et teppe på gulvet og spise mens ungene får krype under henne og die. Til og med lille Hero viste sitt første tegn på å ha styrke nok til å få noen dråper ut av mor i dag. 


- 5 dager gamle hermelin og løvehode blandinger - 




- Lille Hero - 

Mot mange ods, lever syv små! Optimismen over om de vil overleve har svingt verre enn en berg og dalbane, men vi holder fast i håpet enn så lenge.. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

For eventyr i all slags vær

/ Annonse / 

- Ut på tur i skog og mark - 

- Vi skal til SKOGEN! Kom mamma! Se her, se her!, begestringen i stemmene deres er så uventet stor, at jeg må stoppe opp og beundre hva en liten bit av naturen gjør med oss som mennesker. For barna er naturen som en eneste stor lekeplass. Kongler og nøtter som har falt ned fra trærne fungerer som en skattejakt på bakken. En dødt tre som har falt fungerer utmerket som en balansestokk. En bortgjemt stige i mellom trærne er uten tvil like bra som et klatrestativ på en lekeplass - For i barns fantasi finnes det ingen grenser så lenge de bare får lov til å utfolde seg. 

Denne sommeren har vært den lengste sommeren jeg kan huske, og det er først nå vi har fått smake litt på høstværet med kalde og fuktige morgener. Med to barnehagebarn legges det ekstra stor merke til at den kaldere tiden har begynt. Sommerkjolene er lagt bort, og høstgarderoben er funnet fram, joggeskoene er byttet ut med mer solide sko med gode såler og varmere fôr som tåler kaldere dager, og hopp og sprett i vannpytter. 

Klær og utstyr har alt og si for opplevelsen av å være ute, blir man litt kald eller våt er løpet kjørt. Det er vel derfor vi også velger det beste til barna våre som er ute i all slags vær i barnehager og på skoler. 

I år har mine jenter fått sko fra ECCO, og det er ikke uten grunn. ECCO er anerkjent for sin kvalitet i sko og er videre kjent for sin unike passform, design og estraordinære komfort. Sammen med den godt beryktede omtalen og med egne erfaringer over flere års bruk av ECCO - var det ikke vanskelig å velge. 

Jentene fikk velge den skoen de likte best, og ikke veldig uventet valgte Olivia den lilla ECCO BIOM HIKE INFANT, mens Otilie valgte den rosa ECCO BIOM HIKE INFANT. Skoene går fra størrelse 21-30, og hver av modellene kommer i to farger.


/ Lilla HER / Rosa HER / - Annonselinker

ECCO BIOM HIKE INFANT er en varmtfôret vintersko, der delen over sålen er trekt med semsket skinn for å gi skoen en god slitestyrke, mens den resterende skoen er sydd av tekstil slik at skoen blir myk og bevegelig på foten. Skoene har Gore-Tex i seg som gjør dem vanntette og sørger for at barna holder seg tørre og varme i snø og slaps. 

De to modellene er designet for det samme - nemlig å holde barna tørre og varme - men de er allikevel forskjellig av utseende. Modellen som er lilla med en kontrast at regnbuenes farger har glidelås som åpne- og lukkefunksjon, mens den rosa modellen har bårrelås. Begge fungerer utmerket i kombinasjonen: Travle foreldre, med utålmodige små som skal klare selv. 



Mine kriterier for at skoene er godkjente: 

 Tottene til barna mine skal være gode og varme etter utelek
 Tottene skal være tørre selv når det hoppes i en vanndam 
 Skoen skal sitte godt på foten

Mine barns kriterier:

 Skoen skal ha en fin farge
 Skoen skal være enkelt å ta av og på
 Skoen skal kunne løpes med, og klatres med

Da er det en god sko! Og jentene er 100 % fornøyde med sine nye vintersko som de aller helst vil gå med inne som ute, og hele tiden. 
 

/ Kalde totter er lik kalde skrotter - det vil vi ikke ha. 

- Følg ECCO på Facebook for å bli bedre kjent med det Danske designe, og hold deg oppdatert på nyhetene 


- Speiltvillingne på Facebook - 

Grove proteinrike lapper

Når jeg er skikkelig fysen og har lyst på noe ekstra godt uten å ty til godteskuffen, så har jeg fått totalt dilla på å lage meg lapper til kveldsmat, frokost eller lunsj. I helgene synes jeg også det er ekstra stas og gjøre litt mer ut av måltidene, og da er disse helt perfekte! Best av alt er det jo at de er super sunne og inneholder masse proteiner. 

Når jeg lager grove lapper, så varierer jeg ofte innholdet etter hva jeg har tilgjengelig, for de kan lages med mange variasjoner. Jeg tenkte allikevel at jeg kan gi dere en konkret oppskrift som er vanvittig god. Den gir følelsen av å spise vafler, bare at man blir god og mett på sunne varer. 

Ingredienser

  • 4 egg 
  • 2 dl cottage cheese
  • 2 dl lettkokte havregyn 
  • 2 dl grovt sammalt hvetemel 
  • 1 dl hvetemel 
  • 1/2 ts salt
  • 1 ss honning
  • 1 ts natrion (kan sløyfes om du ikke har) 
  • 3 - 4 dl melk 

Oppskriften er stor nok til å mette 4 sultne mager, og er det mye igjen når du har stekt nok lapper kan røren oppbevares i kjøreskap i opptil tre dager. Da er det enkelt å steke noen lapper når du er sulten. 


Slik gjør du: 

Bland sammen egg og cottage cheese. Bland i det tørre, og spe på med melk til du får en tyktflytende røre. La den få hvile i en halvtime før du begynner å steke. Da får havregrynene svellet godt opp. 

Stek lappene i litt smør. 

Så er det bare å nyte med det pålegg du måtte ønske! 







Disse er også en favritt i matboksen, eller på tur! 

Ha en god søndag


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

På tryne



I dag føler jeg meg rett og slett helt knekjørt etter gårsdagens migreneanfall som satte i gang i det jeg skulle reise å hente jentene i barnehagen. Jeg trodde først den skarpe sola blendet meg, men så måtte jeg innse at det ikke var sola, men et migreneanfall som var i vente. Jeg synes det er så grusomt at jeg nesten får angst i det jeg oppdager at synsfeltene begynner å tulle med hodet mitt. Jeg har omtrent en halvtime på meg fra synsfeltene forsvinner til hodepinen starter, så jeg sprang opp i barnehagen og tok med jentene uten å ta med matbokser eller skift hjem. På vei tilbake i bilen ringte jeg BT for å få han til å komme hjem og stå for middagen. 

Jeg vet aldri om medisinene fungerer, eller hvordan de vil fungere for hver gang. Dere husker kanskje den gangen jeg mistet språket av medisinene? Og selv om ordene ikke fant veien ut av munnen min så funket medisinene i det minste, for hodepinen slapp jeg. I går hjalp ikke medisinene så mye som å lette litt på smertene. 

Så vondt som jeg hadde i går er det lenge siden jeg har hatt, jeg lå regelrett og vred meg i sengen i 5 timer og var kun ute to ganger for å kaste opp det lille som var igjen fra lunsjen.. For de som lurer på hvorfor jeg kaster opp, så er forklaringen at smerten ligger sentrert så nærme kvalmesenteret i hjernen at det derfor er vanlig med oppkast sammen med migrene. 

Som regel har jeg et flust med energi dagen etter et migreneanfall, så jeg vet ikke om det er fordi jeg fikk migrene så sent på dagen i går, for i dag føler jeg at hodet mitt veier 10 kilo og er en eneste stor grøt, i tillegg er fremdeles alle lyder for høye, og lyset så sterkt at jeg vurderer solbriller inne. 

Nå ligger jeg på sofaen, og selv om skriving ikke er det jeg burde gjøre akkurat nå for hodet sin del, så får jeg en bedre ro av det enn å ligge stille uten å gjøre noe i enda flere timer. 

Min plan om å komme ajour i går gikk ikke akkurat etter planen, så jeg håper at litt hvile nå får meg i litt bedre form.. Huset står på hodet (noe det gjør ganske ofte), men i morgen får jeg besøk så da vil jeg ha en rent og ryddig hjem ;) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ingen av klærne passet...

I dag er dagen hvor jeg håper at jeg klarer å få landet litt denne uka og få tatt igjen arbeid og oppgaver jeg henger etter med! Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: jeg skjønner ikke hvor tiden blir av! Det er jo ikke annet enn mandager og fredager... 

På tirsdagen hadde jeg en hel dag med "egenpleie", jeg satt tre timer i frisørstolen på Klippotequet Trend i Tønsberg, hvor min fineste frisør Marthe frisket opp fargene ved å legge en mørk farge i hodebunn og friske opp resten av håret med en kur og en shining for fargen hun har jobbet med det siste året. Marthe er ekspert på farging av hår, og jeg er så fornøyd med hvordan hun tryller frem det beste i håret mitt ved hvert besøk. Siden jeg "bare" satt tre timer i frisørstolen denne dagen fikk jeg litt tid til å gå en runde på Farmanstredet og shoppe litt også. 

Jeg gikk nemlig på en liten "smell" sist fredag. Jeg skulle pakke baggen til Sverigeturen med hele familien, der jeg blant annet trengte pentøy og hverdagstøy som er litt finere enn det jeg normalt kler meg i. Jeg dro frem noen klær jeg liker, og når jeg skal pakke med meg ting, så må jeg alltid prøve antrekkene på for å se at det funker. Problemet denne fredagen var at jeg oppdaget til min store forskrekkelse at jeg ikke fikk på meg buksene mine, og at jeg ikke fikk beveget armene i en blazer jeg tenkte å ha på meg. Det er ikke tull, av de to buksene jeg tok ut av skapet så fikk jeg den ene halvveis over rumpa, mens den andre ikke kom forbi lårene. 

Jeg gikk rett i offerrollen, og syntes synd på meg selv som ikke hadde noen klær å ha på meg. Plutselig var alle de litt varmere klærne jeg ikke har brukt siden sist det var kaldt i luften, alt for lite... 
Så i stedet for å pakke la jeg meg på sofaen og så på alle moteprofiler jeg følger på Instagram og drømte om nye klær.. Haha. Patetisk, men helt sant. 

Jeg har gått opp 5 kg i vekt på ett år, noe jeg synes er veldig positivt for det er jo akkurat det jeg har jobbet for med all treningen, men fader så kjedelig å ikke passe i favorittklærne mer..

Jeg fikk lønning på mandagen, så da var jeg ikke sen å be på shopping! Nå føler jeg meg helt topp igjen i min nye sterkere kropp og klær som passer! Haha. 

Dette antrekket hadde jeg på meg i går, og siden så mange har spurt hvor det er i fra så har jeg kjøpt cardigan på Vero Moda, genseren på H&M og buksa på Bik Bok.  





I dag har jeg på meg et annet antrekk fra mitt siste innkjøp, og jeg lover dere, dette kommer til å bli en favoritt i klesskapet mitt så jeg må nok vise dere litt mer av innkjøpet en annen dag :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Uken som gikk

Jeg tenkte på fredag at det umulig kunne være fredag, siden det nettopp var mandag, og nå sitter jeg her og skjønner ikke helt hvor helgen ble av, fordi det på ny er mandag! 

Da er det på tiden med en oppsummering av uken som gikk. 

Ukens høydepunkt

For store og små så var uten tvil helgen ukens høydepunkt. Klokken 10 på lørsdags formiddag reiste vi 18 stykker med båten fra Sandefjord til Sverige for å feire jentenes ene oldemor som fyller 80 år i morgen. Vi tilbragte et døgn sammen med familien på BT sin side, og en helg sammen med så mye familie er veldig koselig, spesielt for de to minste i hus som knapt har hatt tid til de kjedelige foreldrene når det er så mange andre spennende og gode mennesker rundt dem. 

Ukens gøyale

Oldemors bestilte kake ga oss en krampelatter. Kaken ble åpnet på kjøkkenet og latteren spredte seg ut i resten av huset før alle måtte komme å se hva som var hendt. Der lyste en vakker kake mot oss,  pyntet opp med lyseblå fondant og en nusselig bamse midt på. For oss var det fryktelig komisk, men det var nok ikke like gøy i andre enden. Tenk på det bursdagsbarnet som ventet på en så flott kake, han eller hun fikk nok i stedet en kake med roser og "gratulerer med 80 år" på.  

Ukens hverdagsøyeblikk med barna

På torsdagen så skrev jeg ett innlegg om mobilbruk sammen med barna, og med det var jeg jo også nødt til å legge bort mobilen helt. Jeg slang den i en kurv som jeg satte bort. BT måtte jobbe overtid, så den kvelden var det bare jentene, meg og ingen mobil. Noe som var helt magisk, og det slår meg alltid som et lynnedslag at det å virkelig "være tilstedet" med barna er nøkkelen som får harmonien og roen til å holde ut hos alle sammen en hel dag. Og en dag uten diskusjoner, og krangling er en dag fylt opp med lykke og latter. 

Ukens tanke

Gikk til  Tyra og tiden som flyr så fort at jeg ikke klarer å henge med i svingene. Tyra fylte 6 år på lørdagen! SEKS år! Jeg føler og tror hun er en valp enda, og så må jeg innse at hun kanskje er halvgått i hundelivet sitt. Tyra er en del av oss som familie, og jentene vet jo ikke om noe annet enn livet med Tyra som sin tredje søster, så det er skremmende at tiden går så fort. Plutselig en dag er hun blitt en gammel dame, og det er ikke noe vi gleder oss til.. 

Ukens DIY

Må nok være dekkenet jeg sydde om fra hesten sitt til Tyra. Det er noe med gjennbruk som gjør at det blir litt ekstra stas. For det ligger alltid historie bak gjenbruk. Dekkenet jeg sydde om kjøpte jeg til Dronning da hun var på sitt sykeste for snart to år siden, en tid som ikke var spesielt morsom, men som samtidig knyttet sterke bånd og viste meg hvor redd jeg var for å miste dyret jeg er så glad i. 

Ukens treningsøkt

Sist uke ble det "bare" tre økter på meg, + en den ukentlige treningsøkten med Tyra. Men på samme tid var det en av de bedre treningsukene på lenge, øktene var veldig motiverende med masse variasjon, og det er akkurat slik jeg elsker at treningen er. Jeg hadde en uke hvor energinivået mitt var veldig høyt, og da er det ikke mye som slår en god treningsøkt.

Ukens matrett

Som alltid spiste jeg så vanvittig mye godt sist uke, og det er jo lite som slår en fantastisk middag med forrett og hovedrett på restaurant, slik det var på lørdagen med 80års feiring. Men det er allikevel en hverdagsrett som jeg har lyst til å dele med dere. Det var første gang jeg laget denne retten, og oppskriften er fra Linda Stuhaug. Vi elsket denne middagen hele gjengen, så det er mitt middagstips til dere denne uken

Kylling- og brokkoligrateng med søtmotetmos: Trykk på bildet så kommer du til oppskriften hos Linda Stuhaug - bildet er hennes. 



Ha en nydelig start på uken! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

I hesteparadiset



Det er mange som har spurt etter oppdateringer på Dronningen vår, og de kommer litt for sjeldent. Nå er det slik at Dronning for det meste får lov til å være en "hest", og ikke så mye et bruksdyr for min del. Jeg kunne aldri i mitt 14 år gamle hesteliv trodd at jeg noen gang kom til å ha hest uten å ri hver eneste dag, men slik har det altså blitt. 

Dronninga er nærmest pensjonert, neida, joda. Det vil si, hun lever livet på grønne enger sammen med en stor flokk store og små hestevenner, så hun har det som plommen i egget. 

Selv fatter jeg ikke hvordan jeg hadde tid til å være 1-3 timer i stallen hver dag tidligere, men kanskje en dag når jentene blir litt eldre så blir det hele litt enklere. Jeg får til tider fryktelig dårlig samvittighet over at hun bare står og ikke blir brukt, men jeg tror vel at jeg egentlig  bare må puste ut, for hesten har det i hvert fall ikke vondt. 






Ser du henne? Med halvmånen i ansiktet, helt bakerst til høyre. 



Og litt komisk er det jo at den beste vennen er den som er så liten at hun kan søke ly under magen til Dronninga. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

DIY med tape - til treningen

I dag gjør jeg noe nytt, jeg har nemlig laget et DIY-prosjekt til trening. 

Jeg ser på Snapchat at veldig mange tar screenshot av treningsprogrammene om jeg deler det, og jeg får mange inspirerende og motiverende treningsbilder av dere - noe jeg synes er dritkult! Derfor tenkte jeg å dele et lite tips til dere andre treningsentusiaster der ute. 

For når det kommer til treningsracket, så har jeg flere enn én gang revet av meg store blemmer inni henda, for ikke å glemme at trælene i håndflaten ikke er spesielt pene om man henger mye ett hendene. På CrossFit'en jeg trener på, så har "the natural grip" blitt veldig populære. "The natural grip" er en myk "plate" som beskytter hendene mot blemmer og som samtidig gir et godt grep. Jeg kjøpte mine for en liten tid tilbake, og jeg bruker de alltid når jeg gjør øvelser i racket, som pull up og toe to bar. 

Men da jeg fikk de ble jeg litt overrasket over at de var laget av sportstape, og at de er så enkle å lage! Jeg kommer nok ikke til å storhandle gripe-plater, men i stedet sportstape til en mye billigere penge. ;)





Så hvis såre håndflater er noe du kjenner deg igjen i etter trening, så MÅ du faktisk bare teste dette:

Fest gripe-platene rundt håndleddene med sportstape, og du er klar til henge etter hendene! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Lomper til lunsj!

Når man er ute på tur, blir det stadig litt pølsegrilling, og et kjent fenomen er at det ofte er igjen et par lomper etter turen. Det var slik jeg begynt å bruke lomper til mye annet enn bare pølser, noe jeg ikke er alene om. 

Igjen så er dette med variasjon nøkkelen til at jeg ikke blir matlei, men så er det også slik at i enkelte perioder så er det lett å komme på ulike forslag til matretter, mens i andre perioder kan det virke som en hel matbutikk ikke inneholder mat. 

Siden jeg nå er inne i den perioden hvor jeg føler alt smaker, og alt kan spises, så håper jeg at litt matinnlegg kan inspirere til noe nytt hos en hvilken som helst annen som sitter litt fast i brødskiva med det samme pålegget på. 


Jeg har fire påleggs-favoritter til lomperullen å dele med dere, alle like deilig! Jeg knasker slike ruller rett som det er, og et annet godt tips er å legge de i matboksen til ungene. 


#1 Lomperull

  • smør (kan droppes)
  • knasende sprø salat
  • spekeskinke
  • gulost

#2 Lomperull

  • Philadelphia
  • knasende sprø salat
  • løvtynn skinke 
  • gulost


#3 Lomperull

  • smør (kan droppes) 
  • knasende sprø salat
  • spekeskinke
  • smilende kokte egg 


#4 Lomperull 

Den perfekte dessert-lomperullen, og da mener jeg jo at den er perfekt som frokost-dessert eller lunsj-dessert. Eller så hjelper den fryktelig på om kvelden når hodet kun klarer å fantasere om sjokolade og smågodt.

  • smør
  • kanel
  • sukker



Mat smaker aller best når du gjør litt ut av det, men det trenger ikke være så mye! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

"Mamma?, se da mamma!"

- Arrester meg når jeg stjeler av min tid til deg. 


Klokken var 18:30 en tirsdags kveld, begge foreldrene hadde satt seg godt til rette i sofaen mens de to barna satt med ark og farger der de lot fantasien slippe løs i form av klusseduller, opp-ned bokstaver og noe som helt klart begynte å ligne på ansikt og kattepuser. 
"Jeg har tegnet din bokstav, Pappa," sa datteren mens hun pekte på bokstaven som hun hadde øvd på i flere uker, og kikket opp på pappaen sin. Han fortsatte å stirre ned i fanget, for selv om han satt en halvmeter ved siden av så hørte han ikke hva hun sa. 

"Pappa?, Se da!" Sa jenta med en høyere og klarere tone. "Mhm", svarte han, fremdeles uten å se opp. "Hallo! Hun prøver å vise deg noe!" skøyt moren inn, streng i toneleiet. Han kikket opp med spørrende øyne, som om han ble litt overrasket over at noen prøvde å få kontakt. "Oi! Se, det er jo bokstaven min jo! Så flink du er!" sa han med stor stolthet i stemmen. 

Moren ble sittende irritert for at han ikke var tilstedet, selv om han bare satt noen cm unna, men hun glemte det bort i samme øyeblikk det plinget inn en snapchat-melding på mobilen så lå ved siden av henne. 
Hun slapp ut en kort latter da hun åpnet bildet som viste venninnen på mobilskjermen, hun tykket for å svare, byttet kamera til det som vendte mot seg selv og tok tre bilder av dobbelthaka før hun ble fornøyd med den morsomste vinkelen og sendte tilbake. Hun hørte så vidt bakgrunnstøyen av barn som koset seg med tegneaktivietene. 

"MAMMA!  Jeg snakker til deg!" sa datteren så hardt at moren skvatt. "Åh, jeg.." hun kikket ned på mobilen igjen, nå var hun ikke inne på Snapchat lengre, hun satt å kikket på Instagram hvor hun hadde bladd seg et titalls bilder nedover. "Jeg! Unnskyld vennen, jeg fulgte ikke med. Hva var det du sa?", fullførte hun setningen, full av ydmykelse etter å ha blitt arrestert på den samme feilen hun hadde blitt så irritert over at faren til barna gjorde. 


 


90 % av tiden gjør vi ting uten å tenke over det, vi gjør det på automatikk og gammel vane. Det til tross for at noen av vanene våre er så usunne at det er skammelig. 

Barn fra 1 år og helt opp til førskolealder anbefales en søvnlengde på 10-12 timer. Det betyr at barna bør legge seg i 19-20 tiden om de må opp klokken 07 dagen etter.
93 % av norske barn har en avtalt ukentlig oppholdstid i barnehagen på 41 timer eller mer, i 2009 hadde 85 % den samme avtalen. En arbeidsuke i Norge er maksimalt 40 timer etter loven, men nede i 37,5 timer gjennom tariffavtaler. Hvilket betyr at et barn har lov til å tilbringe mer til i en barnehage enn en voksen har på jobb uten å få overtidsbetalt eller avspasering. 
Det er ingen nyere statistikk på hvor lenge barn faktisk er i barnehage, men i 2009 var gjennomsnittstiden til barn i barnehage 35 timer i uka, og 1 av 5 barn var i barnehagen 41 timer eller mer. 

Så slik det ser ut: barn mellom 1 og 6 år som sover 12 timer om natten, og er gjennomsnittlig 7 timer i barnehagen hver dag, har igjen 5 timer av døgnet til noe annet. Det betyr at barnet har 5 timer av døgnet til å tilbringe tid med sin egen familie. Av de 5 timene spiser vi opp en hel del på alt stresset som må gjøres, handle, lage middag, rydde osv. På morgen er jeg kjent med at den en og en halv lange timen vår sammen går til stress, mat, påkleding, og det å komme seg av gårde.. Det er lite rom for tålmodighet og gode samtaler. 

Hvor lenge barn maksimalt bør være i en barnehage om dagen er en annen diskusjon enn den jeg tar opp i dag, men jeg vil at vi skal tenke over det minste lille vi kan gjøre for den lille tiden vi har igjen sammen med barna våre:

Legg vekk mobilen de alt for få timene vi har til rådighet sammen med våre barn før deres dag er over. Det er kanskje bare snakk om 3 timer av ettermiddagen, og de tre timene må vi være der, ikke bare som i en person, men vi må være tilstede i øyeblikket. For med en mobil til hånden, så har vi før vi selv vet ordet av det bladd oss i mellom Snapchat, Instagram, Facebook og VG, mens vi gikk glipp av det lille, men store, øyeblikket med stolthet da vårt barn tegnet den perfekte første bokstaven i navnet til pappaen sin. 

Historien over var tatt rett ut av en typisk dag her hjemme, så jeg har spurt meg selv -  hvorfor skal jeg ha mobilen fremme, når jeg er våken 4 timer etter at jeg ikke lengre kan være til stedet for mine barn som befinner seg i drømmeland?

/ Det handler om prioriteringer, og jeg skal prioritere bort mobilen, slik jeg prioriterte bort TV på ettermiddagene for ett halvt år siden. Jeg har ikke råd til at forstyrrelser skal stjele den lille tiden som er igjen til mine barn.. 

- Stine Skoli - 


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram

Trykk gjerne:
↓             ↓

15 minutter egentid

God morgen! 

I dag våknet jeg altså til lukten av nytraktet kaffe, og ikke av barn eller vekkeklokke!? Hva er det som skjer? Alle mine bønner har blitt hørt. 
Jeg listet meg så stille som det er mulig å liste seg i et gammelt hus som knirker her og der, for neimen om jeg skulle vekke de to skjønnhetene. Da jeg var kommet forbi det kritiske vekkestedet til jentenes barnerom fortsatte jeg vidre ned trappen i full gallopp. Jeg sprang til kjøkkenet hvor min samboer hadde etterlatt nytraktet kaffe bare til meg. Jeg sjenket meg en full kopp, tok to sjokoladebiter fra skapet og skyndte meg til stuen der jeg satte meg ned å jublet et lite: "YEES! Jeg rakk det!" 

Jeg fikk 15 minutter egentid før barna våknet, så klart måtte det feires med sjokolade! 





Håper du får en fantastisk dag <3


- Speiltvillingene på Facebook - 

Tre sunne måltider

- Kjenner du deg igjen i dette ordet her: MATLEI! 


Det er lillelørdag, og jeg kan ikke huske sist jeg var så spekket med energi! 
Til motsetning fra i går morges hvor jeg hadde sovet dårlig hele natten og våknet opp til grettene barn som startet å mase før jeg fikk lukket opp øynene, så skulle jeg nesten ha trodd at mine barn tok en tur innom bloggen og leste innlegget jeg skrev i går. 

I dag våknet jeg først av at Otilie kom krabbende opp i sengen 5 minutter på 7, og med et stort smil om munnen sa hun faktisk "GOD MORGEN" og ga meg en bamseklem før hun la seg under dynen og slappet av sammen med meg. Klokken 7 presis kom Olivia inn med favnen full av bamser og hun også startet dagen med "GOD MORGEN" og et smil som fikk meg i så godt humør at all trøtthet forsvant som dugg for natten. Og da jeg kom ned på kjøkkenet sto det nytraktet kaffe på kannen til meg! Jeg skulle nesten tro jeg hadde bursdag med barn og mann som ga det lille ekstra for at min morgen skulle bli så perfekt. 

Rett før jeg leverte i barnehagen, ble jeg nødt til å stoppe opp, snu meg til jentene og si: "Takk, for en flott morgen vi har hatt. Kjenner dere hvor deilig og hyggelig det er når vi samarbeider så godt?"
For i dag var det ikke en eneste sur mine på morgenkvisten, og de to treåringene klarte til og med å kle på seg selv - noe de så klart får helt fint til om de bare vil det selv, men som oftest har de ikke har spesielt lyst til det om morgen og istedet legger de seg ned på gulvet og sutrer: Jeg klarer ikke.. 

På vei til trening satt jeg å smilte til meg selv mens jeg digget til den veldig høye musikken jeg satte på i bilen. 


Det er veldig mye som virker inn på om vi har overskudd eller ikke, i natt har jeg sovet uten å våkne en eneste gang og barna og mannen var ekstra omtenksomme på morgen - det er helt klart viktige faktorer for at jeg får et stort overskudd. Men trening og mat er også nøkkelen til hvordan jeg føler meg. 

Nå har jeg trent så lenge og så ofte at treningen har blitt en del av livsstilen min, og selv om jeg ikke tilfører noen tilskudd for å få mer ut av treningen så er mat en viktig del av hverdagen og treningen. Jeg har flere ganger vært så matlei at jeg har droppet å spise, og heller tatt meg en remse med melkesjokolade. Det er jo ikke en spesielt sunn vane og ha, men til tider kan jeg få følelsen av at det ikke finnes noe godt å spise utenom middagene. 

Nå derimot er jeg i en periode hvor jeg føler det ikke finnes grenser for gode måltider. Jeg spiser frokost, lunsj og kveldsmat med følelsen av at jeg spiser desserter dagen lang. Nettopp derfor har jeg lyst til å dele tre forslag med dere - for jeg er sikker på at det er flere enn meg som føler at mat ikke smaker noe særlig fra tid til annen. 

Det jeg spiser skal være godt, men samtidig sunt - og hva er vel ikke bedre enn det? 


- Kaldt, varmt, søtt og syrlig - 

Denne deilige frokosten spiste jeg i går og består av: 

  • 150 g mager vaniljekesam 
  • 100 g frossen skogsbærblanding
  • Topping på denne var: kornblanding, tørket frukt, og litt kokos

De frossene skogsbærene varmer jeg i en kjele til jeg får et tykt og varmt syltetøy som jeg heller over den kalde Kesamen. Det smaker som en nydelig dessert, gir god metthetsfølelse og er et måltid på under 250 kalorier. 

Jeg vil vise dere en liten sammenligning jeg har gjort. Mitt favoritt-kjøpebrød var lenge Aplebrødet til Jacobs Utvalgte, derfor bruker jeg det som sammenligning med en brødskive, selv om det så klart er store variasjoner på brød, så sjekk det gjerne ut på næringsinnholdet på det brødet du spiser. 

Til sammenligning: 100 gram alpebrød (tilsvarer 2 skiver) = 264 kalorier. 100 g mager Kesam = 88 kalorier. 
Med smør, ost og skinke kom brødskivene mine på 550 kalorier. 

Da er det er ikke så vanskelig å velge sunnere, eller kunne spise mer med god samvittighet. Jeg mener ikke at vi skal slutte å spise brød, men det er ganske lett å lage noen variasjoner.


Grøt med sjokolade

  • havregrøt
  • en halv proteinbar av sjokolade
  • en rute revet mørk sjokolade 
  • tørkede tranebær

Dette var gårsdagens kveldsmat, og selv om jeg spiser sunt, så vet jeg hvordan jeg skal klare å kose meg, og få puttet litt sjokolade inn i matkosten ;) 

Havregrøt lages etter anvisning på pakken, jeg skjærer opp baren i biter, river over litt mørk sjokolade og strør noen tørkede tranebær over. 
Resultatet er et mettende måltid på ca 300 kalorier, som inneholder mye protein og andre gode næringsstoffer. 


Cottage Cheese & Berries

Her er dagens lunsj, og den er så utrolig rask og smelle sammen, samtidig som det er så himla godt! 

  • 150 g cottage cheese 
  • to ss blåbærsyltetøy 
  • litt ekstra bær som topping
  • en neve usaltet nøtteblanding ved siden av

Lettere blir det ikke! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ferdiggått hundekurs

Plutselig var lydighetskurset jeg har gått med Tyra over. Kurset har vart i 6 uker, med en trening i uken. Jeg hadde lenge tenkt på å begynne på kurs, men det var søsteren min som fikk sparket meg bak, da hun for 7 uker siden fikk en ett år gammel engelsk staff. 

Den største årsaken til at jeg ville begynne på hundekurs, var at jeg trengte trening rundt andre hunder. Etter at Tyra har blitt angrepet noen ganger av små hunder har hun med tiden utviklet en usikkerhet i møte med nye hunder. Hun har reist bust og vist dominans ved å løfte halen og stålsette blikket på møtende hunder. Det er ikke akkurat en utvikling jeg syntes var veldig hyggelig, så jeg tenke at et hundekurs måtte være den beste måten å trene tilbake den trygge hunden som ikke trengte å tøffe seg ovenfor andre. 

Jeg ser allerede nå at jeg har brukt feil metoder når jeg har prøvd å irettesette gal oppførsel, fordi jeg har snakket til en hund som ikke har hatt et snev av fokus på meg. Og der lå kilden til problemet. Tyra er lydig som dagen er lang, så lenge det ikke skjer noe av unormal interesse ett annet sted. Men når noen kommer på besøk, eller når hun ser noe annet av stor interesse som en annen hund så flytter hun fokuset og blir fiksert. Jeg har sagt: Hun blir så glad at hun mister seg selv. - men sannheten er at stressnivået skyter til himmels, og hun klarer ikke å lese signalene rundt seg fordi hun er så oppsatt på å hilse og snuse på mennesket/dyret vi møter. Når stressnivået blir for høyt, så klarer hun heller ikke å se signaler til en hund som ikke vil bli hilst på ved at hun buser seg på. 

Fokus - er nøkkelen til det gode samarbeidet. Til høyre for meg på bildet under, er det minimum ti hunder fra kurset før oss, men ved at jeg er tilstedet i øyeblikket og jobber med min hund så kan dere se hvor lite spennende det faktisk er at det er ti hunder bare noen meter i fra oss. 

 



La meg bare demonstrere hvor kult det er. På bildet under ser dere at så fort jeg skifter fokuset bort fra Tyra, og til min søster som spør om noen kamerafunksjoner, så ser dere at Tyra også skifter fokus og lurer på hva som skjer. 
Det er så klart helt ok, for hun skal få lov til å kikke på fugler, mennesker, trær og andre hunder, men i det jeg gir en beskjed må hun være på det nivået jeg er og følge de signalene jeg fører. Bare slik kan hun beholde sin indre ro, og ikke la stress overta kropp og instinkt. 



Og i det sekund vi er på samme bølgelengde så er det ikke mange forstyrrelser som kan ta vekk fokuset vi har på hverandre. Det var først da jeg kjente hvor viktig kontakten mellom oss var, at jeg skjønte hvor gøy og lett det var å jobbe sammen. 

Om bare noen dager fyller Tyra 6 år, hvilket betyr at det aldri er for sent å starte og trene hunden sin. Vi ser frem til et nytt kurs som starter allerede til neste uke, så nå går vi fra kursgruppe 1 med hverdagslydighet, til kursgruppe 2 med aktivitetskurs! 




Tirsdager er uten tvil blitt Tyra sin favorittdag i uken. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Søvn? Hva er det?

Det var faktisk en gang, da jeg våknet av vekkerklokken og gikk ned for å drikke en kopp kaffe før ungene sto opp... Det er så klart historie i dag. Den "rolige" morgenen starter gjerne i stedet på denne måten: Før klokken har slått slaget 07:00, står det ett eller to barn ved siden av sengen og sier: "MAMMA! Kan vi gå ned!". Hver gang får jeg lyst til å snu meg rundt og late som jeg ikke hører et kløyva ord, men i stedet mumler jeg: "Det heter: God morgen". 

Det er et mas uten like, hyl og skrik om jeg ikke spretter opp, og når tre jenter blir morragrettene på samme tid, er det ikke akkurat noen god stemning i hus. 
"KAN VI GÅ NED!" "MAMMA! KAN VI GÅ NED, DET ER MORGEN!" "MAAAAMMAAA!" "DU MÅ STÅ OPP!" 
"GÅR DET IKKE AN Å SLAPPE AV LITT? JEG REKKER IKKE ÅPNE ØYNENE FØR DERE MASER! VEKKEKLOKKA HAR IKKE EN GANG RINGT OG DERE KLARER Å GÅ NED TRAPPA PÅ EGENHÅND!"

Jeg tror jo så klart at det er et engangstillfellet at jentene står opp så tidlig som 6 og halv 7 - det til tross for at de har gjort det i et halvt år. Hvilket betyr at jeg ikke har endret min egen vane med å legge meg litt for sent, og alt for sent til å stå opp kl 6.. 

Men søvn, hva er vel det igjen? Denne natta våknet datteren min klokken 00:30, selv hadde jeg ikke mer enn så vidt rukket å sovne. Hun ville ikke sove videre hos seg selv, og snek seg under dynen min. Jeg var for trøtt til å gjøre noe som helst med det, selv om jeg allerede da visste at jeg ville få en helvetesnatt. Tre mennesker i en 150 seng, er og blir alt for trangt. Denne natta lå jeg i tillegg i midten. 

Klokken 3 våknet jeg panisk fordi jeg satt fast. Det alt for lange håret mitt lå under hodene til samboeren min og barn mitt, slik at det ikke var mulig å rikke hodet en cm til siden uten at det rev i skallen på meg. Jeg lå på ryggen, og datteren min brukte meg som en koseklut med hode på den høyre skulderen min, og en arm over brystet mitt. Samboeren min brukte meg som en pølsepute for gravide, der han lå på siden med et bein krøllet over underkroppen min og en arm som holdt godt fast om overkroppen min. 

I en våken tilstand hadde jeg elsket å få så mye oppmerksomhet fra to mennesker jeg er så glad i, men i drømmeland føltes det mer ut som en kveleslange hadde kveilet seg om kroppen min, klar for å sluke sitt bytte etter å ha kvalt meg... 

Jeg ble allikevel liggende der i klaustrofobien min, uten å dytte vekk de to som brukte meg for selv å ligge behagelig. Bedre med en sliten mamma enn ett våkent barn og en trøtt kjæreste i tillegg, tenkte jeg og begynte klokken halv 4 om natten å dagdrømme om kongefrokosten jeg skulle lage til meg selv for å snu en uperfekt start på dagen til en ganske mye bedre!




 

Jeg gleder meg til jentene tenåringer. Da skal jeg stå opp klokken 6 om morgen, gå inn på rommet deres, og rope: STÅ OPP! DET ER MORGEN! JEG ER SULTEN!! 

/Hevnen er søt ;) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hva den har å tilby!

 

Er det ikke rart, at det som ligger rett foran oss, til tider kan være så vanskelig å se?
Den koster ikke en krone, og den tilbyr muligheter fra helt nord i Norge, til så langt sør i Norge man kommer. Langs hele det lange landet vårt så ligger den, med ulike muligheter og utseende. Jeg snakker om naturen, og hva den har å tilby.    


- Ut på tur, aldri sur -

... Tvert i mot: Det er et ansikt, det er en kropp - som viser ren skjær lykke, med et smil så ekte at det skinner igjennom skjermen, og et hopp bare fordi tyngdekraften ser ut til å slippe taket når vi har det som best. 

Også er det slik da, at hver gang, av de alt for få gangene man kommer seg ut med hele familien, så klarer vi ikke forstå at vi ikke bare gjør dette så mye oftere. 

Ungene elsker livet utendørs og alle oppdagelsene som medfølger. De finner småkryp på stien, og grener til å svinge med. De trenger ikke leker for å leke, de er barn med en fantasi livligere enn Walt Disney. 

Så er det kanskje litt stimete å få pakket seg av gårde, men når man treffer målet for turen der ute blant en elv som renner, et vann som skvulper, med en bakgrunnsstøy av barn som leker, og lukten av at kaffen er klar - da er det umulig å ikke trekke inn pusten slik vi har sett våre besteforeldre gjør - og bare nyte øyeblikket som gir fred til sjelen! 



/ Så kommer jeg hjem og tenker, dette må vi gjøre igjen.. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Uken som gikk

Hvorfor ikke starte en ny spalte tenkte jeg, og siden nok en uke på ny var over så jeg at en liten oppsummering kunne være tingen! Så hvorfor ikke, litt repetisjon, men også litt mere innside innformasjon kan da ikke skade for noen :) 

 

Ukens høydepunkt

Når det er vanskelig å tenke ut hva som var ukens høydepunkt, da forstår jeg at det har vært en fantastisk bra uke. Men det skjedde jo noe som ikke akkurat skjer hver dag, så jeg tror vel at det kanskje toppet lykkeendorfiner som strømmet ut i kroppen. Nemlig at vi fikk oss ny sofa! Den nye sofaen har vi ventet på i over to måneder, så da den endelig kom tok det ikke lang tid før jeg satte i gang med å få ut den gamle. 


 

Ukens opptur

Jeg tror nok at onsdagen hvor min venninne og forlover kom på besøk og skravlet bryllup med meg var ukens opptur. For det er ingen tvil om at bryllupet tar mye tid, og jeg tenker ofte at jeg ikke forstår hvordan jeg skal rekke alt sammen. Så det å ha en å lufte og planlegge sammen med føltes veldig lettende ut, at vi i tillegg fikk reist og sett på lokalet vi har booket var virkelig en opptur for uka som gikk. 

Nå kjenner jeg at det er lettere å se helheten til bryllupet, og de flere listene vi fikk skrevet gjør at jeg føler meg litt mer i forkant enn hva jeg gjorde tidligere. Jeg kommer så klart tilbake med innlegg om planleggingen. 

Ukens gullkorn for barnemunn

Nå føler jeg at jentene er i en alder der gullkorn kommer som perler på en snor, og i går var det to setninger som fikk oss til humre litt ekstra. Vi var på skogstur ved et vann med en annen barnefamilie. Med en hov fanget barna noen småfisker i en bøtte, og disse fiskene skulle studeres til den minste detalj. Dessverre ble en liten fisk studert litt mer enn den burde, så da den fikk komme ned i bøtta igjen for å puste litt, hang den som et slakt med buken opp. Som det mest naturlige i verden sier min ene datter: "Hmm, den bare slapper av litt den der!"  



Litt senere da leking med fisker ikke var temaet mer, fikk de tre jentene hver sin smoothie i hånden. De hadde lekt noen meter bort fra oss i en gapahuk og det hadde de tydeligvis tenkt til å fortsette med da de tre jentene snudde ryggen til oss, mens vi hørte: "Kom da jenter, så går vi hjem til huset vårt med smoothien!" - De er jo tross alt tre år gamle ;) 

Ukens tanke

Har vært fryktelig vond denne uken. Mye av min tenketid har gått til dødsulykken på den 11 år gamle jenta på Brattås denne uken. Det er slike ulykker som bare ikke skal finne sted, og som graver seg under huden og gir meg lysten til å gråte med alle pårørte. Mine tanker hjelper lite for de som er berørt, men en slik hendelse setter spor og får oss til å tenke på hvor skjørt livet kan være. 

Ukens DIY

Jeg var ikke mest kreativ i uken som gikk, men noe har jeg faktisk klart å gjøre. Jeg laget printbart mønster til Rose-kjolen. Og det som dere ikke så var at jeg satt flere kvelder å hentet opp inspirasjon til ting som vil komme framover av DIY innlegg, og syinnlegg. Jeg er bare ikke helt sikker på når alt kommer ut, for jeg er enda litt usikker på om jeg skal gjøre en stor innsats for å lage en kanonbra DIY-julekalender, eller om jeg skal begynne å få ut DIY-innlegg nå, men som da blir i en enklere utgave. 
Hva tenker du ? 




Ukens treningsøkt

I uken som gikk fikk jeg inn fire (fem?) treningsøkter, jeg trente CrossFit tre dager, var på hundetrening en dag, og helt på tampen i går kveld ble jeg med søster og trente intervaller og litt styrke på idrettsarenaen vi har her i Re. Den beste av alle øktene var nok den økta i går, fordi jeg fikk tilbragt tid med søster og jeg fikk trent på samme tid. Det blir ikke stort bedre enn det egentlig, vi har noen mål å jobbe fram i mot, så da er det ekstra gøy å kunne jobbe sammen og pushe hverandre. 

Ukens matrett

Sist uke så spiste jeg så mye godt!! Det var jo sommertemperaturer her, så to av dagene grillet vi faktisk. Men når alt kommer til alt så er den første biten jeg tok, av min nye runde nybakte brød, det jeg husker aller best akkurat nå. Det saftige sunne brødet, med sprø skorper! Phu, det er ikke mye som slår hjembakst, og lukten som fyller huset når baksten står i ovnen. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

"Mamma" med en setning

Hvordan vil du beskrive følelsen av å være en mamma? 

Jeg ble sittende i lotus-stilling mens jeg grublet over spørsmålet, som om det skulle hjelpe meg i å tenke klarere, renere. Da jeg fikk spørsmålet, var det som en lyspære tente i meg, men i det jeg åpnet munnen for å forklare følelsen av å være mamma, så manglet ordene. Jeg lurte på om jeg kunne få ned svaret på maskin, svart på hvitt, men i stedet for en setning, rant en ordsky ut fra fingrene. 

Følelsen av å være mamma er fantastisk - var det første jeg ønsket å si, men følelsen av å være mamma er som en berg og dalbane full av følelser, med opp- og nedturer, svinger og luper. 



Spør du meg føler jeg så mye som mamma, at det blir overfladisk og forklarere spørsmålet med: følelsen av å være mamma er fantastisk. 

Elsket, lykkelig, stolt - Tre ord som kan beskrive kjernen av hvordan det er å være en mamma. Før vi ble foreldre trodde vi en forelskelse var ekte kjærlighet, når vi blir foreldre, oppdager vi at det vi trodde var kjærlighet, bare var en liten smakebit. Vi hadde antagelig ikke valgt døden for å redde en kjæreste, men det hadde vi gjort for å redde barna våre. Den inteste kjærligheten er så brennende sterk at den til tider gjør vondt, men det å elske noen så høyt, og å bli elsket like høyt i retur, er som en daglig rus av lykke. Ordet "stolt"  får også en ny betydning, for hvem skulle tro at man kunne bli stolt av absolutt alt barna våre gjør av gode gjerninger og framskritt? 

Men la meg ikke glemme å dra fram den "brutale" og ærlige siden av hvordan det er å være en mamma: 

De lange torturerende våkennettene kommer alltid når det passer minst, at vi var trøtte i de festlige ungdomsårende kan ikke sammenlignes med de trøtte dagene som kommer av at vi er mødre. Svaret på hvorfor man begynner å drikke kaffe som voksen, er ganske enkelt å besvare; det er foreldres dop for å holde det gående med 3 timer søvn og en hverdag som går slag i slag. 
Jeg førte til og med opp møkkete, for jeg tror ikke det går en dag uten at klærne mine er møkkete, og det er ikke jeg som lekte i sandkassen, eller snøyt meg på skulderen. Enda verre var det jo med babyer i hus, da gikk jeg ikke et sted uten gulp et eller annet sted på kroppen.

Som mamma føler jeg meg glad, morsom, oppmerksom, flink og tålmodig, men jeg føler meg også frustrert, sint og irritert. Jeg er gavmild og deler av meg selv hver dag, men til gjengjeld er jeg så gjerrig på den lille egentiden som er i igjen, at ingen får forstyrre den uten at jeg har bestemt det. Jeg kan føle meg som en dårlig mamma, og jeg kan føle usikkerhet i en hel masse. 


Barn gjør oss til ærligere mennesker, de drar frem det beste i oss, de drar frem det verste i oss.  

Å beskrive morsfølelsen er nesten umulig, allikevel vet vi med 100% sikkerhet, at den følelesen som setter seg i brystet ved tanken på sine egne barn, den følelesen som sprer seg ut i kroppen som et varmt kjærtegn, det er det som er følelsen av å være en mamma. 

Som mennesker trenger vi 10 komplimenter for å dekke over en negativ tilbakemelding - sies det og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det. Når det kommer til våre barn, så er verden en helt annen: Uansett hvor vanskelig dagen har vært, uansett hvor mange prøvelser, diskusjoner og krangler man har hatt med barna, uansett om barnet har fortalt deg hvor dum du er, uansett hva - så når de faller inn i drømmeland om kvelden, og vi ser inn i det fredelige fjeset, så slipper all frustrasjon fra kroppen, og tomrommet blir erstattet med en varme som brenner for det barnet vi elsker så høyt. 

 

Er det mulig å kunne beskrive rollen som mor med kun én setning? Kanskje ikke, men jeg skal prøve: 

- Følelsen av å være en mamma er så kraftfull at vi vil tilgi alt fordi kjærligheten er betingelseløs, ulikt alt annet man har kjent på før man fikk oppleve å være en - mamma. 



 


- Speiltvillingene på Facebook - Instagram - Snapchat: Stinetuss - 

Insta Speiltvillingene


Instagram er nok min favorittplattform, hvor jeg lett hviler øynene om jeg har 5 minutter til rådighet. Og selv om Instagram er en usann utgave av en perfekt verden, så må jeg persolig si det er ganske deilig å bare kunne falle inn i en verden med masse inspirasjon og hyggelige øyeblikk. 

Selv liker jeg at profilen min inneholder hverdagsøyeblikkene, og at bildene forteller, i kortversjon, historien om mitt liv. Jeg har ikke klart å slette bilder fra da jeg først fikk IG for over tre år siden, for det finnes ingen bedre sted å mimre tilbake på de beste øyeblikkene de siste tre årene <3

På Instagram er de beste bildene samlet i en herlig blanding.  

Følger du oss ikke, så heter vi så klart: Speiltvillingene




MY LAST INSTAMOMENTS






Hva liker du best å se på når du tar en hverdagspause på Instagram? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Det er FREDAG!!!



Barn er ærlige, de legger ikke skjul på noe! De legger heller ikke skjul på at det er fredag og HELG! Det feires med prinsessekjoler og en dans som om ingen andre kunne sett dem!
Hvor skjønt er det ikke å være et barn, som kan leve ut alle følelsene sine igjennom kroppens bevegelser.   











God helg ! 


- Speiltvillingene på Facebook -

Oppskrift på Rose-Kjole



Jeg har tidligere delt oppskrift på Rose-Bluse, og i dag er det tid for å dele oppskriften på Rose-Kjole. I prinsippet så skal disse to modellene sys helt likt, da den eneste forskjellene er formen på bluse/kjole- lengden. 

Mønster: 

Print ut begge mønstrene i fullt format, og bytt ut frontstykke og bakstykke fra Rose-Bluse til frontstykke og bakstykket fra Rose-Kjole. 

 For å sy Rose-Kjolen følger du den samme oppskriften som ved å sy Rose-Bluse 







Lykke til med syingen, og del gjerne deres versjon på Instagram med taggen: #skolissykrok


- Speiltvillingene på Facebook - 

Høstens gleder



Jeg har lett for å tenke på høsten som enten nitrist, eller helt fantastisk. Det er liksom ikke noen mellomting, men det er kanskje litt sant i det. Denne september-måneden har ikke vært annet enn fantastisk. Det kan jo ha noe med at dagene faktisk har hatt sommertemperatur, samtidig som kveldene har blitt mørke og stearinlysene tent. 

En av høstens gleder er høstingen av frukten fra trærne. For selv om det er der frukten kommer i fra, så er det noe helt spesielt med å plukke de selv ned fra stammen, enn å plukke de i en pose på butikken. 



- H Ø S T - 



















I dag har jeg bakt eplekake med hagens epler, i mellom trening og avisjobb. Jentene er hentet fra barnehagen, og vi er klare for å reise på besøk til jentenes ene oldefar som fyller 84 år i dag! Hipp hurra  :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Duften av nybakt grovbrød



I dag har jeg sanket husmorpoeng !
- og la meg bare si det slik; det er jeg nødt til å dokumentere, for jeg er ikke av de beste til å sanke så mange av de poengene. 

Jeg har i flere år tenk at jeg skal bake mitt første brød, men det har visst latt seg vente på - siden dette er det første brødet jeg har bakt! haha. 

På fredagen satte BT og jeg oss ned og sjekket økonomien vår. La meg bare si det slik, vi fikk oss et ganske stort sjokk da vi oppdaget at vi bruker opptil 15 000 kroner på dagligvarebutikker i måneden. 15 000,- !! Vi har visst at vi har et høyt forbruk på mat, og jeg kommer nok aldri til å bli av dem som bruker minst. Jeg er en ekstremt matglad person som er helt avhengig av å ha gode råvarer til alle måltider, om det er jentenes matpakke eller middag for alle fire. Jeg er også svært opptatt av å spise sunt, og sunn mat er langt i fra det billigste, men vi kan helt klart spare mye penger på matbudsjettet bare ved å planlegge litt bedre. 

Vi satte oss derfor ned og skrev  en 10 dagers matmeny og handleliste. Noe som jeg var ekstremt god på de første månendene av dette året, men som sakte, men sikkert skled ut igjen. 

Denne planleggingen ga meg også gnisten til å få satt i gang med brødbaksten som jeg har hatt bak i tankene så alt for lenge. Siden jeg heller ikke kjøper av de billigste brødene på butikken, kan jeg like gjerne lage brødene selv, og jeg har flere grunner til hvorfor: 

- de blir billigere
- de smaker bedre
- de er ikke tilsatt fargestoffer for å se grovere ut, jeg vet jo hvor grovt brødet faktisk er
- de blir ikke tilsatt tilsetningstoffer for å holde lengre, noe som ikke er like bra for kroppen 

Og når det er sagt, så var det jo kjempegøy både for jentene og meg. 






Alt er så mye enklere bare man bestemmer seg! 

Jeg må jo også legge til at jeg vasket ned kjøkkenet og gangen i dag, og da mener jeg vasket ned som i at alle flater fikk en real omgang med vaskefilla! Steike, jeg tror jeg må sette et lite kryss i taket for denne dagen. ;) 

/ Det fine med å være dårlig i noe, er at man bare kan bli bedre! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Den verste barnehageleveringen

- Det er ikke så greit når alle følelsene ligger rett under huden, klare for sin opptreden, til  en  hver  tid!

- Om jeg noen gang har klart å skjule følelsene mine? Aldri.. 

        Det var fredag morgen og vi hadde god tid til en rolig start på dagen. Barna trengte jeg ikke levere før halv 10, for å rekke toget som skulle føre meg til et møte i Oslo klokken 12.  Barna gledet seg over at det skulle være turdag i barnehagen, og enda bedre, pappa skulle komme å hente de og ikke mamma. 

Men under forsøket på å levere barna kom det til et punkt der min datters gråt gjennomboret hver pore av huden min til det traff meg rett i hjerte som igjen begynte å pumpe ut alt av følelser i meg. Min andre datter kikket på meg, så sa hun; "Mamma, du gråter." 

Enn hvor hardt jeg jobbet for at tårene ikke skulle forlate sin produksjonsplass, hadde jeg som alltid, ikke sjans til å skjule kroppens reaksjon på det følelsesladde mennesket jeg er. Jeg kjørte av gårde med tårer som strirant fra øynene og nedover kinnene, og enn så mye jeg prøve å skifte fokus så fortsatte jeg å hikste de ti minuttene til jeg kom til svingermor for å skifte bil. - Ta deg sammen, sa jeg til meg selv i det jeg åpnet døren til svigers og tørket øynene. 

- Hvilket tog skal du ta da? spurte svigermor i det jeg kom inn inngangspartiet. Klokken var alt for mye til at jeg kunne rekke toget som skulle få meg til Oslo i tide. I det jeg gjorde et forsøk på å svare - Jeg hadde tidenes verste barnehagelevering. Så veltet tårer og snørr fram igjen som en etterdønning av en tsunami. 

For selv om jeg visste at årsaken til den verste barnehageleveringen hadde en veldig enkel og tullete forklaring, så var det eneste jeg tenkte: Jeg dro fra to barn som gråt, hun ene måtte bli holdt igjen mens hun hylet og vred seg. Jeg bare gikk som en kaldblodig mamma, bare gikk da de skrek etter meg..  


Hele forklaringen lå i en bamse.. En  bamse  som  ble  glemt. 

En halvtime før vi reiste hjemmefra til barnehagen spurte de to jentene med det strålende fredagshumøret om de kunne ta med hver sin bamse i bilen til barnehagen. De valgte begge ut MiniMus bamsene sine, men da vi en halvtime senere satte oss i bilen hadde jeg glemt bort bamsene. Halvveis til barnehagen oppdaget hun ene at hun hadde glemt bamsen hjemme. 

Jeg viste all min forståelse over hvor lei seg hun ble for å ha glemt bamsen hjemme, men det var for sent å snu for en bamse som bare skulle være med på bilturen. I ettertid vet jeg at jeg hadde spart mye tid på å kjøre hjem igjen, men det hjelper lite å være etterpåklok. Hun låste seg fullstendig i den glemte bamsen. Panisk og hysterisk hylgråt hun og nektet å la seg levere, hun ville bare hjem, hun skulle bare hjem. Hun løp til bilen, dro i døren for hun måtte hjem. Ikke en avledning i verden kunne få henne bort fra den fastlåste tanken om at hun måtte dra hjem, og jeg sier det fordi vi hadde et flust av avledninger den halvtimen jeg prøvde å få henne til å puste med magen og komme ut at sinnstilstanden. 

Jeg satte meg på kne på asfalten mens jeg prøve iherdig å få henne til å puste, til å lytte. Hun kunne få låne den identiske bamsen til sin søster, men det var så klart ikke bra nok. Den ene av jentenes oldemor kom tilfeldigvis kjørende, og gikk bort til oss. Å få oppmerksomhet virket i alle fall mot sin hensikt, og selv kjente jeg meg frekk da jeg ikke kunne reise meg og være høffelig mot mine barns oldemor. Etter et lite kort smil, var jeg nødt til å fokusere på datteren min igjen og overse alt annet.

Vi kom oss ikke en gang ut fra parkeringen, men vi fikk kontakt med den ene barnehageansatte på jentenes avdelen. Det var også hun som reddet oss ut av situasjonen ved at vi til slutt kom til det skillet hvor hun måtte ta barna og jeg måtte dra. Selv var jeg som en suppe av følelser fordi det var så tydelig hvor panisk min datter var for at jeg skulle dra. Det som antagelig fikk det hele til å føles ti ganger verre i mitt hodet var at jeg skulle bort den dagen. En hvilken som helst annen dag kunne jeg reist, med viten om at jeg kunne dra tilbake på fem minutter om barna mine ikke roet seg i barnehagen. 


Jeg rakk ikke toget til hovedstaten, men jeg hadde heldigvis nok tid til å kjøre inn. Med et hodet som dunket, og øyne som var hovende fikk jeg vært på det viktige møtet, og da jeg ringte barnehagen en halvtime etter jeg dro var begge jentene ute på let etter blomster å plukke. 




- Det er også forklaringen på null innlegg her inne de siste to døgene, planen om å jobbe på toget forsvant, og siden jeg var sent hjemme på fredagskvelden med et hodet som nesten sprengte ble jeg nødt til å ta en tidlig kveld for så å være 100% tilstedet for mine barn dagen etter - 

<3 

 - Foreldrelivet på godt og vondt !
 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Det var min setning!

Jeg husker jeg måtte le stille for meg selv de første gangene da jentene begynte med rollelek. Som regel foregikk rolleleken med dukkene eller bamsene deres, og i lange tider kunne de, og fremdeles kan de, leke med dukkene som de mater, triller, legger, synger for osv, akkurat som om det var deres helt ekte baby. 

Den morsomme biten er så klart at ordene de fortelle dukkene sine, ofte er som å høre på et opptak fra jeg selv legger, synger eller prater med jentene. Jeg forstår at det er en helt naturlig prosess at de kopierer de handlingene jeg gjør i den gitte situasjonen. Noen ganger blir jeg oppriktig stolt over de gode sidene mine som de fører videre, andre ganger må jeg klaske meg lett til pannen, mens jeg tar meg i å gjennkjenn, igjennom mine barns ord, at jeg i gitte situasjoner kan ha en litt upedagoisk måte å fremtone meg på. 

I går var det første turndag etter sommerferieavsluttningen og jentene var i fyr og flamme helt fra morgen av. Det var det første de fortalte til barn og ansatte da vi kom i barnehagen om morgen, og det første de spurte om da jeg kom og hentet de igjen senere på dagen. Ikke bare gledet de seg til å springe rundt, leke og turne, men også til å se den gode venninnen de selv mener er den tredje søster, en bestevenninne fra den gamle barnehagen. 

Da vi etter en time med lek og utfoldelse i idrettshallen kom tilbake til bilen spurte Olivia meg, mens jeg festet setebeltet hennes: 

- Mamma, er det leggetid nå? 
- Ja, vennen. Når vi kommer hjem nå..  sa jeg, men ble avbrutt av at Olivia gjorde ferdig setningen for meg: 
- Så er det rett i seng! 
Jeg brøt ut i latter mens jeg svarte: "ja, det har du helt rett i". Og med et smil på lur,  kom hun med en kjapp replikk tilbake. 
- Feil, vi må pusse tenna først! 



- Gullkorn fra Olivia-munn <3 
 



- Speiltvillingene på Facebook - 

Kløver på dyrlegebesøk



I går reiste Kløver en på en visitt til veterinærene. Kanskje ikke det stedet han selv hadde mest lyst til å besøke, men så er det nå en gang slik at vi mennesker tar avgjørelsene for dyra våre. I den tro at vi gjør det beste for dem. 

Kløver mistet sine edle stener i går, altså ble han kastrert på dyrlegeklinikken. Ved å kastrere en kanin vil man fjerne sexdriften som gjør at kaninen slutter å markere, som gjerne går ut på at de legger fra seg avføring og urin på de merkeligste plasser. I tillegg vil man få en roligere kanin som så klart ikke kan få avkom. 

Når det gjelder Miffi, så skal hun også kastreres av de samme grunnene, men en annen viktig faktor som gjelder hun-kaninener er at veldig mange får kreft i livmoren. Ved å kastrere en hun-kanin, fjernes livmoren og sjansen for å få kreft i den. 

Da jeg ringte til klinikken, så var reaksjonen jeg fikk på kastringen av kanin at det ikke var spesielt mange som gjorde det, til tross for at dyrlegene anbefaler det på det sterkeste. Kaniner er et problem fordi det fødes for mange av dem, og det finnes for få gode hjem. 
Det er en kostnad jeg føler hører hjemme ved å anskaffe seg dyr, men selv om det kostet 1500,- å få Kløver kastrert, så er det en engangs-utgift. Jeg vet at det er mulig å få det langt billigere, men her er vi så fornøyde med den dyrlegeklinikken vi bruker på alle smådyrene våre, at å lete etter billigere alternativer er utelukket. 

Nå er Kløver tilbake til sitt sanne jeg, og selv om vi har hatt kaninene inne nå for å følge med og passe litt ekstra godt på, så hviler det ingen tvil på at de gleder seg til å komme ut i hjemme sitt igjen og nyte det friske gresset under potene, og grave tunneler så jorden spruter. 


- Sjekk der a Miffi! Der bor vi! Skjønner ikke hvorfor vi må være her inne når det er så fint der ute! ;) 




 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

I Klompelompe



Hvor heldige er ikke vi som har en så fin mamma og mormor som kan kunsten med å strikke! 

Jeg tror kanskje aldri at jeg kommer til å begynne å strikke, men så skal jeg heller aldri si aldri, for det er nok bare litt over tre år siden jeg kunne sagt: Jeg kommer aldri til å begynne å sy noe annet enn gardiner. 
Men slik det er nå, så vil strikking ta for langt tid for mine rastløse fingre, som gjerne vil ha et resultat med det samme jeg starter. 

Nettopp av den grunn får jeg så respekt for strikkeklær, og all jobben som ligger bak. Å se mamma strikke er noe jeg har vokst opp meg, og det er ikke få gangene jeg har latt meg hypnotisere av pinnene som går som trommestikker mens noe nydelige blir skapt. 

Denne gangen har mamma strikket etter mønster fra Klompelompe, som er et norsk strikkedesign av Hanne Andreassen Hjelmås og Torunn Steinsland. Serien er absolutt helt nydelig! 





Tusen takk mamma for de fantastiske kjolene med matchende hårbøyle du har laget til jentene <3


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Trening og mat

 





Kroppen og mat

I sommer så trente jeg toppen 4 moderate økter på 6 uker. Jeg spiste meg sprekkeferdig ved hvert måltid, om det så var frokost, lunsj, middag eller kvelds. I tillegg til alle mellommåtidene! Alle mellommåltidene... Jeg lurer på om jeg gikk 15 minutter uten mat i munn denne sommeren, eller la meg gjøre en rettelse på mat: is, sjokolade, og annet snop ved siden av maten. 
Ikke at jeg mener det var noe galt med det, jeg nøt hver bit av velvære jeg puttet i munnen, men... Ja, det er vel alltid ett men!  Jeg skjønte også denne sommeren at det har skjedd noe med kroppen, jeg kan ikke lengre spise hva jeg vil, når jeg vil, uten at det faktisk legger seg på hoftene og magen.
Jeg er visst ikke 14 år og aktiv fra morgen til kveld lengre. For den gang da kunne jeg stengt tatt spise hva det måtte være uten å ha en bekymring i verden for noen ekstra gram her eller der, men så skjer det noe...

Samboeren min begynte å merke endringen på kroppen da jeg gikk gravid, sympati-mage, er det ikke det det heter når pappan voksen sammen med mammaen?  Og det er så fort gjort å spise mer enn det kroppen trenger, eller fyse på noe usunt når kvelden sniker seg på. Det er så alt for lett og så alt for hardt å gi slipp på de usunne vanene. 

Men jeg har funnet ut en ting, og den ene tingen har gått igjen hos alle jeg kjenner. Den ene tingen er: 

Hvis man kommer i gang med fysisk aktivitet, så "skjer" det noe med kostholdet:



Er det ikke rart? Vi hører jo oftes om på det på denne måten: Du må spise sunt når du trener, hvis ikke kommer ikke resultatene, for mat er 70 % av treningen... bla bla bla.. Jeg orket ikke det maset der da jeg startet å trene. Jeg ristet på hodet da våre spreke naboer byttet ut sjokolade med cottage cheese og innførte godtestopp, gud vet hvor lenge.

Men så.. denne dagen.. I dag, laget jeg meg denne lunsjen.. En helt vanlig lunsj  for mitt vedkommende (så klart uten så mye fin dandering som på denne dagen da;)
Jeg putter i meg, frukt, bær, cottage cheece og en håndfull nøtteblanding som så klart er usaltet.. 



For når man er i gang med regelmessig fysisk aktivitet så endrer tankene seg, det gjør de i hvert fall hos meg, og den første jeg så det hos var min samboer. Han bestemte seg for å trene slik at han kunne fortsette å spise hva han ville, ikke for å oppnå vaskebrett og boblearmer. Neida, det brydde han seg fint lite om, bare kiloene ikke forstatte til magen ble større enn gravidemagen min. 

Men da han hadde trent en liten stund, så skjedde det noe. Resultatene begynte å komme, noe som ga en selvtilfredset over det harde arbeidet og plutselig kom han hjem med en pakke druer i hånden fremfor en pakke med kjeks. 

Og det er slik, at de dagene jeg trener, som jeg prøver å få til 4 dager i uken, så velger jeg å spise sunnere fordi treningen gir meg det ekstra overskuddet som jeg ikke vil ødelegge med mat som legger seg som sement i magen. De dagene jeg trener har jeg lyst til å spise sunt! Det er stor forskjell fra tidligere, hvor det jeg egentlig hadde lyst til, var å spise alt som ikke er sunt, - så klart uten å ikke legge på meg.. Men  det  funker  ikke ;) 
 

Image and video hosting by TinyPic

Det fine i dag er at det finnes så mange treningsblogger og matblogger, at det å finne inspirasjon til ny og sunn mat er veldig enkelt. 
Og det gjør en forskjell.. 

Men nå er helgen her! - så nå har jeg tre dager på meg til å fortære minimum 2 sjokoladeplater (Freia 200 gram's plater så klart), en pose potetgull, eplekake og lakris! - For i helgen har jeg treningsfri ;) 



God helg - eller hælj som jeg sier da!  :D
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

På tide med litt tilbakemeldinger

Jeg sitter med boken med det rare i foran meg, det vil si planleggingsboka mi. 
Det begynner å bli fullt av avtaler i almanakken min, så da er jeg helt avhegig av å ha noen planer å forholde meg til, slik at jeg får gjort det som må gjøres. 

Jeg har rablet ned noen forsklag til blogginnlegg i planleggingsboka mi også, og kom til å tenke på at det er lenge siden jeg har hørt med dere, så jeg spør: 

- Hvilke innlegg liker du best å lese her inne? 

- Hvilke innlegg savner du, og hva mangler? 

- Har du sett noen proskjekter som du kunne tenke deg et fremgangsmetode-innlegg på?

- Er det noen nye temaer som du synes passer inn her på bloggen?  

Jeg spør deg rett og slett, hva ønsker du å lese om når du tar turen innom? 



På forhånd tusen takk for svar! Og husk, jeg setter pris på alle som tar seg tid til å gi ei lita tilbakemelding :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Første høstdag



1. septemer! Jeg har startet høsten med å plante om alle blomsterpottene ute. Det vil si, jeg ble nødt til å kaste sommerens avdøde gjenværende rester mot noe nytt. 

I år gikk jeg for grønt og hvitt, en ny høstkombinasjon ettersom jeg egentlig er veldig glad i farger på blomster. Men jeg var visst i et grønt-hvitt humør (ikke spør meg hva det betyr) i går, så da ble det det. 

Faktisk synes jeg det ble veldig friskt og delikat.
 


- Høst -



















 


- Speiltvillingene på Facebook -

Dårlig godteri-samvittighet



Det var en av de dagene da alt gikk på skinner, en av de dagene jeg knapt merket at barna var til stedet, fordi leken dem i mellom var så god. Det var en fredag, og jeg svingte meg rundt på kjøkkenet mens jeg lo og lyttet til podkast da jeg tilberedte middagen.  Det var en av de dagene jeg i øyeblikket kunne tenkte: gud så fantastisk det er å være mamma, og ikke en av de dagene jeg må ventene til barna har sovnet om kvelden før jeg kan tenke: gud så fantastisk det er å være mamma. ;) 

Da de kom innom meg under matlagingen og med eget ønske dekket på bordet, bestemte jeg meg for å love de en liten godbit etter middagen. Jeg hadde tross alt kjøpt inn sjokolade og potetgull til meg selv den helgedagen, selv om barna alltid må vente til lørdagen før de får noe ... Det de ikke vet har de ikke vondt av vel?! 

Så gode og hjelpsomme barn kunne fortjene litt ekstra! Det var bare det at da middagen var fortæret, måtte jeg fly min vei. Vi glemte helt av den lille godbiten jeg hadde lovet, og siden jeg ikke fortalt det til faren var det jo ikke slik at han husket det heller. 

Da det brått var tid for tannpuss kom jentene på hva jeg hadde lovet.

- Hadde du lova jentene noe godt i dag? spurte BT meg da jeg kom hjem senere på kvelden. 
- Åja! Det glemte jeg helt bort, de var så snille og hjelpsomme at jeg sa de skulle få lov til å få en liten godbit til dessert. Du vet, vi har jo de to pakkene med Gomp fruktpastiller som vi har glemt bort de siste lørdagene. Fikk de noe av deg da eller? Sa jeg, og kjente på den dårlige samvittigheten som stakk meg litt i magen. 
- Nei, de fikk ikke noe, for de kom på det da jeg sto med tannbørstene i henda. Jeg sa at de kunne spare det til i morgen, noe de syntes var en genial ide, svarte han. 
- Åh, jøss, så bra, smilte jeg tilbake til han. 
- De ville ha sukkererter forresten, sa han og begynte å små le. 
- Sukkererter? spurte jeg. 
- Ja, du hadde lovet dem noe godt, så jeg spurte hva godt de hadde lyst på. Sukkererter. 


- lørdagsgodte sitt det - 



Og når det gjelder de Gomp fruktpastillene, så smakte jeg først bare på en liten pastill den ene kvelden, så kanskje en til, eller tre til.. Jeg gikk vel litt ut av tellingen og til slutt kastet jeg to tomme fruktpastillbokser fra godteskapet. Og samvittigheten smalt i panna på meg, tenk at jeg stjal mine barns godteri.. Ikke at de visste at fruktpastillene noen gang lå i vår godtehylle.. 

Kanskje ikke få dårlig samvittighet for at ungene spiser frukt og grønt, mens godteriet blir glemt?!
 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Savnet når høsten kommer..

Jeg er veldig glad i sommeren, men sommeren er kanskje den årstiden det er lettest å bli skuffet over, i tillegg til at den virker litt for kort hvert år. Nå som september allikevel er like ved å ta over august, kjenner jeg at jeg gleder meg til høsten. De vakre fargene ute, som vi drar inn i hjemmet, stearinlys og teppe i sofaen. Det er noe magisk med den høsten som det ikke er til å komme unna. 

Men jeg vet allerede nå at jeg kommer til å savne den ene, simple lille detaljen så enormt mye.
Nemlig: 



Å ha døren ut åpen fra morgen til kveld...   

Det følels akkurat ut som å gå fra et hus på 1000 kvadratmeter til et bittelite hus på 100 kvadratmeter... 

Det er jo ikke det at ungene ikke kan være ute når det er kaldt, vind og regn ute, det er bare det at de ikke løper ut og inn som om alt bare var en eneste stor lekeplass, med dukker på det ene rommet, tegnesaker på ett annet, spill på det tredje, husker på det fjerde, sandkasse på det femte, trampoline på det sjette, sykkelbane på det syvende og en hel gymsal på det åttende. Når døren står åpen er det som om leken bare flyter, mens latteren ruller, og i det døren lukkes blir det trangt, så fryktelig trangt!  

For når de nå framover skal ut, ja da er det bare å finne fram en haug med klær som skal holde de små varme og tørre, men som igjen må henges rundt om kring på alle ledig plasser når de kommer inn, dyvåte av sølete regnvann. 

For en nytelse når ungene springer ut for å leke i sandkassen mens mammaen lager middagen på kjøkkenet ;) 



/ Det skal bli fint med høst - og våte barn! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

1 - 2 - 3 !

Ny uke, nye muligheter!  - som dem sier. 

Ikke akkurat den beste startet på dagen når man bråvåkner til en skjærende sutrelyd som sier: "kan vi gå ned, kan vi gå ned, kan vi gå ned!". Før jeg orket å åpne øynene sa jeg: "Det heter, God Morgen!". "Kan vi gå ned!", forstatte pipingen, "Vi er først nødt til å si God Morgen til hverandre før vi begynner å mase" sa jeg fremdeles med øynene lukket. Det ble stille i noen minutter før jeg hørte "God morgen mamma!" "God morgen, jenta mi. Skal vi stå opp og gå ned da?" 

En time senere var vi klare til å gå ut døren for å la den nye uken sette i gang for fullt. Det var bare en liten luftetur med hunden som sto i mellom den rolige helgen, og det travle barnehagelivet. 




/ jakke - Kappahl / antrekk - Zara / Adidas Originals her (annonselink) - 

Jeg starter uken med de litt trøttere gjøremålene: som å skrive ut regnskap til regnskapsfører, og gå i mellom haugetall av mail. 
Men når det er gjort er uken åpen for kreativitet og utfoldelse. Og når sant skal sies, så tar jeg en tur til svigermor for å skrive ut regnskap, så litt skravling er ikke helt galt et mandags formiddag. Og i mailboksen skjuler det seg alltid noen hyggelige mail. :D! 

Ønsker dere alle en fantastisk start på denne nye uken, som er den siste uken i sommermånendene for 2016! Nå kommer høsten, og det skal bli koselig. 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hverdagsluksus

Denne dagen har jeg sluppet så billig unna mammaoppgavene at det føles helt merkelig! Det som regel jeg som styrer med barna fra morgen til kveld, siden BT reiser på jobb før vi står opp, og siden han ikke kommer hjem før tidligst 17 på ettermiddagen. Dette har nok ført til at jeg atomatisk gjør litt mer enn jeg burde når BT faktisk er hjemme. 

I dag derimot har jeg nesten uforstyrret sittet foran symaskinen og sydd fra planleggings-listen min. BT har scoret inn pappa- og kjærestepoeng så det holder i dag, han var ute på tur med jentene og hundene Tyra og Sinny (til mamma), han har bakt snurreboller, laget middag, og tok hele leggingen alene. Det kaller jeg hverdagsluksus! Faktisk tror jeg at jeg skal slutte å legge barn, for når BT gjør det, legger de seg pliktoppfylte uten å sette han på den ene prøven etter den andre - slik er det ikke når jeg legger ! Haha

Det er så mange produktive ideer som skal utføres i disse dager, så jeg håper jeg kan glede mange med litt inspirasjon til "do it yourself" - innlegg de neste ukene. 








- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Sy-tutorial på Snapchat



Dere har vel ikke klart å unngå "posen"? Den pryder på så mange interiørsider, der foreldre har innredet barnerommet på det mest stilige. 

Jeg har i hvert fall ikke klart å unngå de, etter som jeg elsker å skrolle meg nedover dusinvis av bilder som inneholder innredning og interiør. De stilige posene er til å oppbevare leker på barnerommet, men kan også brukes som blomsterpotter for et stiligere preg, de kan brukes til skittentøyskurv, papirkurv og mye mer. Det er rett og slett oppbevaringsbager som har sin helt egen sjarm. 

De er populære i papir og stoff, siden jeg personlig elsker å sy, fant jeg ut at jeg måtte sy noen. 


- La deg inspirere - 


Jeg fant mønster på posene hos Stoff&Stil i går. Mønsteret skuffet som vanlig på forklaringsbiten og mønsteret måtte jeg tegne selv....  Så etter å ha irritert meg grønn, bestemte jeg meg for å lage en liten sy-tutorial på Snapchat (Mitt brukernavn er: Stinetuss). Jeg har nevnt størrelsen fra Stoff&Stil sin mal i steg-for-steg-filmen, men i sannheten kan du bruke en hver størrelse du måtte ønske, forminsk elller forstørr det du er kar om, det har jeg planer om i den videre produksjonen av litt nytt til barnerommet. 



Sa da vet dere hvordan man syr disse sjarmerende oppbevaringsposene, som nå skal få pryde barnerommet og forhåpentligvis gjøre det litt enklere å holde det ryddig! 



Ha en nydelig lørdag ! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mammapoeng du liksom!

Noen som vet hvor mange liter snørr en nese kan produsere i løpet av ett døgn? Jeg sitter i stuen og prøver å jobbe litt mens jeg trekker inn 11-tallet som stadig vil danne seg på overleppen. I mellom snørrfylte snufs putter jeg i meg potetgull, lakris, sjokolade, cola og kaffe - jeg later som det eksploderer av nydelige smaker i munnen min, når sannheten er at den eneste måten jeg kan skille de forskjellige smakene på, er konsistensen fra sjokoladen som smelter, lakrisen som henger fast i tennene, potetgulllet som knaser i ørene, colaen som er tyntflytende og kald, og kaffen som er varm. Foruten om det smaker alt helt likt, ikke at det stopper meg fra å utforske de forskjellige konsistensene og spise hver bit jeg har tatt til meg.. 
 


Jeg lovet å hente jentene tidlig fra barnehagen i dag, og var tilbake 4 og en halv time etter levering. Det ga meg akkurat nok tid til å trene og legge litt fremtidsplaner hjemme.
Når jeg først har fått rablet ned noen planer så starter kriblingen i hendene med det samme, jeg spurte derfor om jentene ville bli med til Stoff&Stil. De jublet, og etter de hadde fortalt både voksne og barn i barnehagen at vi skulle på stoffbutikken kom vi oss til bilen og vendte nesen mot Drammen. 

Jeg satte på film i baksetet til jentene for å holde de våkne på bilturen, og pustet dypt inn gjennom nesen i tilfredshet - det vil si, jeg prøvde på det, men møtte ett tett nesebord og ett som surklet svakt, så jeg gapet i stedet høyt for å puste i meg tilfredsheten. Jeg begynte å nynne uhørlig for meg selv: # mammapoeng!  # kul mamma som henter tidlig i barnehagen! # grei mamma som tar meg kidsa på shopping! 

Vi ankom Stoff&Stil som den trioen vi er, og ble møtte av de ansatte som mente det var for lenge siden vi hadde vært innom. De husker oss siden den gang jeg trillet inn med dobbelt-vogna på let etter myke stoffer i duse farger. Tre år har gått siden den gang... (bare en tanke som traff meg) 

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er spesielt effektiv i stoffbutikker, for jeg må gjerne gå i mellom hele butikken en og to ganger før jeg i det hele tatt kan begynne å plukke med det jeg mener er det fineste. Dere kan jo bare gjette på resultatet av å ta meg seg to treåringen på en stoffbutikk en fredags ettermiddag..! 

Haha.. Neimen om beina funket på hun ene som la seg langflat på gulvet i fortvilelse. Tenk å være tre år og allerede ha slitt ut beina sine da. Det er et ganske hardt liv. Jeg forsto også at jeg var en passe dårlig mamma som ikke hadde eplejuice på innerlomma, for blir man akutt tørst er det jo en mamma's oppgave å dekkke det behovet, er det ikke? Og da så klart med eplejuice, som av en eller annen grunn måtte befinne seg på meg eller i bilen ett eller annet sted. 

Det ble ikke mange plusser i mammapoengene ved å ta meg jentene på stoffshopping, heller noen minus for at bilen vår ikke er en kjørbar kiost (til tross for at jeg hadde pakket med niste og frukt til turen på en halvtime! Haha) 

Jeg er uansett strålende fornøyd med at jeg klarte å få med meg to barn og 23 meter med stoff hjem fra stoffbutikken i dag, jeg skjønner jo nå at tanken på at jentene skulle få en fin mammadag, kanskje handlet litt mer om mine behov enn deres.. ;) 



​ Nå skal hu mor kose seg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sy-tutorial enkel hverdagskjole uten armer



Mønster: 

- Skriv ut mønster på kjolen her! i full format og A4 ark. 

I tillegg trenger du et stoffstykke til som du klipper direkte ut på stoffet uten problemer: 



 


Stofftips: 

Jeg har sydd hele kjolen i jersey som gir et mykt resultat med masse stretch. Men på denne kjolen kan de fleste alternativer brukes, for eks bomull, ull, lin, isoli osv. Det eneste jeg anbefaler er at kanten i bunn er sydd av jersery. Slik at du får bevegeligheten selv når bunnen er litt strammere enn kjolens vidde. 


Sy-tutorial 

4mX5PSFCMCQ

Masse lykke til! 

Husk å dele deres versjoner på instagram med taggen: #skolissykrok 
 


 

Jersey kjoler til jentene



God kveld ! 

Nå har jeg jobbet i to døgn for å lage neste sy-tutorial, som denne gangen blir vist i film. Jeg har bare igjen å få tegnet opp mønsteret i størrelser, før det rulles ut her på bloggen. 
Siden jeg ikke klarte å få det ferdig i kveld, tenkte jeg å vise dere hva som er i vente. 

Denne gangen ønsket jeg å lage en veldig enkel modell, som alle klarer å sy. Den skulle samtidig være sydd i et elastisk og behagelig stoff. Jeg kan tenke meg at det er flere som kjenner seg igjen i at jentene deres helst vil ha på seg kjole, og at det ikke er noen forskjell mellom hverdag og fest - Så hvorfor ikke sy noen enkle hverdagskjoler? 



Kjolen jeg har sydd på disse bildene, blir kanskje sett på som den typiske strandkjolen, men på den andre siden er det er kjole som er veldig grei å tre på utsiden av en tights og en longsleeve. Dermed kan pikene våre være praktisk kledd samtidig som de får ha på seg kjole. Vinn- vinn for mor og datter. 
Kjoler er også et at de plaggene barna kan vokse lengst i, så når sommeren kommer er det bare å bruke den opp på strandturer og varme dager uten noe under. 



Her har jeg sydd tights og longsleeve som matcher med kjolen, og får da et helt komplett antrekk for hverdagen. Men samtidig så er basic noe av det vi ofte har litt av i skapet fra før av, så det trenger du nødvendigvis ikke å sy. Modellen kunne vært en størrelse mindre, enn det jeg har sydd den i, så på mønsteret vil denne størrelse bli en størrelse 104 og ikke er 98 som jentene bruker. 




 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Frokost-Favoritten

/ Annonse / 



Nå som hverdagen er tilbake igjen, har barna begynt å stå opp kl 7 for å dra den trøtte moren sin opp av sengen. "Men vi kan jo slappe av et kvarter til", prøver jeg meg, helt uten hell. 

"Magen min har spist opp all maten jeg ga den i går, så nå rumler den og skriker: au au" Hun gned seg over magen mens hun pratet og jeg kunne ikke annet enn å humre av refleksjonen rundt den sultne magen fra treåringen. 

Med to smårollinger i hus blir det ikke noe mer slumring i sengen, det er ikke annet å gjøre enn å hoppe opp, for så å gå ned å lage frokost. Problemet er bare det at frokost ikke smaker noe særlig, til tross for at magen skriker. Den kjente strofen er: "AAAHÅH! Jeg har såå vondt i magen!", "Ja, vennen, det er fordi du er sulten, så da bør du spise litt!", men mine velmente ord når ikke helt inn, for det kan virke som om brødskivene foran dem vokser til store blingser som ikke får plass i munnen. Det er i hvertfall slik jeg analyserer de stirrende blikkene de får på brødskiven uten tegn til at de har tekt til å føre dem inn i munn. 

Jeg har på følelsen at det er flere som kan kjenne seg igjen i det?

Nøkkelen til matgleden ved frokostbordet er hos oss variasjon, og at barna har valgmuligheter på frokostmenyen. Det går i perioder på hva de har mest lyst på om morgen, og i disse tider er det yoghurt med frokostblanding som er den store favoritten. 

Cheerios Havre med en dæsj youghurt og noen forfriskende blåbær. 

Jeg har funnet meg to favoritter:
1: vaniljeyoughurt med en topping av Cheerios Havre og blåbær
2: youghurt naturell / gresk youghurt naturell, med en liten dose honning og Cheerios Havre.
Og så klart alt av bær passer utmerket til, eller en oppdelt banan i blaningen, men da liker jeg å ha melk til. 

Image and video hosting by TinyPic

Litt om Cheerios Havre, og hvorfor jeg velge nettopp den når jeg handler inn frokostblanding: 

Fra årets test av frokostblandinger (bramat.no), scorer Cheerios Havre høyt på listen, den kommer også veldig bra ut på smak fra forbrukernes stemme. 
Cheerios Havre er nøkkelhullsmerket. Nøkkelhullet er myndighetenes merkeanordning. 

Cherrios Havre er rett og slett den frokostblandingen vi liker best blant frokostblandingene, og det fine med frokostblandinger er jo nettopp det at de kan varierers på smak like mye som en brødskive ved å tilføre noen blåbær den ene dagen, og noen jordbær den andre. 





Det varierer litt om jentene spiser frokosten sin hjemme eller i barnehagen i hverdagen. Som regel får de velge (ved mindre vi forsover oss), og velger de å spise frokost i barnehagen gjør jeg det like enkelt og raskt som hjemme. Det våte i en beholder, det tørre i en annen. Så kan de blande og maule akkurat slik det måtte passe dem. 

Image and video hosting by TinyPic



- En god start på dagen ! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Barn på festival?

Denne lørdagen var jeg på festival, ikke en festival som Øya eller Slottsfjell, mer som en bygdefest som arrangeres hvert år, med forskjellige band og artister på den ene scenen som er rigget på plass. 
Aldersgrensen er 18 år, for alkoholen flyter rundt på det avgrensede område hvor mennesker har samlet seg for hygge og god musikk. 

Men fra vår utsikt til scenen prydet en barnevogn med dypvogndelen foran oss. Dørene på festivalområdet åpnet ikke før 17, musikken var øredøvende, og alkoholinntaket skyhøyt for mange, vi var ikke på et barneshow en lørdags formiddag. De innebygde morsalarmene startet å kime meg i ørene og skrek - Hva gjør en baby her? 

Vi var ikke på plass før klokken var passert 19, og det tok ikke lang tid før vi var våte inn til det innerste laget av klær tross gummistøvler og regnjakke. Barnevognen var tildekket med en regnpocho med et godt hull i åpningen. Så at barnet både var varm og tørr tviler jeg ikke på. Jeg antar også at foreldrene ikke drakk alkohol, uten at jeg kan si det ene eller det andre med sikkerhet. 

Men tross disse forhåndsregler og et stort ønske om at barnet i vognen hadde hørselvern fikk jeg allikevel en dårlig smak i munnen. 

Timene gikk, mørket falt på og folkene rundt snublet mer for hvert glass de fylte opp av sin medbragte drikke. Ikke før klokken var et sted mellom 22 og 22:30 klarte jeg å nyte den festivalen jeg var kommet for å nyte. Det var på den tiden barnefamilien reiste hjem. 

Det gikk bra.. 

Og det gjør vel stort sett det. Dette barnet er på langt nær det første barnet jeg har sett på festival. For stort sett så kan man se flere av de. Barn fra spedbarnsalder til barn som er like ved å bli tenåringer. Barn som løper blant fulle folk og samler plastglass til panting, eller barn som sitter på armen til mamma eller pappa med hørselvern på hode. 

Det er ikke min sak hva andre foreldre velger. Jeg vet de har sine grunner om hvorfor, men det frir meg ikke fra den sterke meningen jeg har: Alkohol og barn har ingenting å gjøre på samme sted! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kreativ i gråværet

I dag kjenner jeg på kiling i halsen, snørr i nesa og et alt for tungt hodet. Så etter timer med stirring ut i tomma lufta fant jeg ut at det beste jeg kunne gjøre var  å finne fram pen og papir og heller laget ett nytt mønster, for så å sette meg ned å sy nye antrekk til jentene! 
Enten er det en begynnende forkjølelse som henger over meg, eller så må jeg være fryyktelig værsjuk. Haha - neida - men her har været vært nitrist i dag. 

Kretiviteten har det med å komme til meg når inneværet melder sin ankomst, med andre ord kommer det mye godt ut av den mørkere tiden som er i vente. 
Planen nå er å lage en kjole som er så enkel, at å sy den blir som en lek! Jeg må bare sjekke om teorien stemmer med praksisen i hodet mitt :)



Enn så lenge .. Ha en fin start på uken 


- Speiltvillingene på Facebook - 

På tide å møte litt utfordringer



- Bevisst tilstedeværelse i øyeblikket - 

Visste du at 90 % av tiden så er vi ikke bevisst tilstedeværende, vi handler av gammel vane og legger ikke merke til det som skjer rundt oss. Vi stresser som om vi må rekke noe til en hver tid, selv om det viktigste engentlig står rett foran oss... 

På mandagen satt jeg på første rad sammen med søsteren min og hørte på Thomas Thorvaldsen prate i 3 timer om hund og eier, om hva, hvorfor og hvordan. Og det er noe helt eget med de menneskene som klarer å få en hel forsamling til å følge med som tidenes beste publikum igjennom 3 timer. Han var en av dem, den mannen kunne trollbinde en hel sal til stillhet og latteranfall. 

Gamlemor og jeg har meldt oss opp på hundekurs. Med gamlemor, mener jeg så klart Tyra hunden vår som snart fyller 6 år. Hun blir nok sikkert hunden med flest grå hår på haka, men hva gjør vel det? Det er vel aldri for sent å finne på litt nytt med hunden sin?

Og dette blir nytt, den gode gårdshunden har ikke vært på et hundekurs siden den gang hun var valp. Nå skal trenden snu, for den stakars firbeinte har falt litt ned på rangstigen etter at det plutselig kom to barn i hus. Nå skal vi i hvert fall få en kveld sammen, hvor mitt fulle fokus skal være på henne, og forhåpentligvis omvendt. 

Til tirsdagen skal vi kaste oss ut i det begge to, men jeg har allerede denne uken, etter teoriforedraget, vært en bedre hundeeier enn jeg har vært på lenge. Her prøver vi å trene litt, selv om det helt klart kommer til å bli en del å ta tak i når kurset sammmen med hund endelig setter i gang! 









- Dette gleder jeg meg til!


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ikke avbryt en tvillingmamma i tvilllingdiskusjon

Klokken var blitt halv fire da jeg med mine to døtre på tre år steppet inn på matbutikken etter barnehagehenting. Jeg pleier å gjøre det i motsatt rekkefølge av naturlige årsaker (les: to barn på tre år), men akkurat denne dagen ønsket jeg å slå på stortromma, og sanke inn noen ekstra mammapoeng. 

Jentene sprang inn og dro ut den første handlevogna for øynene, med ivrige klatrebevegelser og bønnnfallende: "Kan vi sitte oppi", løftet jeg de en etter en opp i handlevogna, mens jeg i mitt stille sinn tenkte - Det er nok like greit at jeg har de begge der, enn at de skal fly butikken rundt på egne bein. 

Hadde klokken vært 10 på formiddagen hadde det gått helt utmerket! Det var bare det at klokken ikke var 10 på formiddagen, men halv fire om ettermiddagen, to minutter etter 6½ timers opphold i barnehagen. 
Jeg kom meg ikke lengre enn til frukten, (det første av mat en møter i butikken) før de to begynte å dytte om den litt for trange plassen foran i handlevogna. 

Da jeg kom til ferskvareavdelingen fikk jeg nok, jeg løftet ut ei av jentene for å forhindre dyttingen som stadig ble litt og litt hardere. "Stopp! Nå må dere stoppe!" prøvde jeg å mane frem bak et vræl som bare ble høyere av at jeg løftet hun ut av handlevogna. Jeg satte henne tilbake og begynte min tale da de to endelig hadde forstått alvoret: "Dere må ikke dytte på hverandre om dere skal stå i handlevognen, jeg forstår at det er litt trangt, men da er det ekstra viktig å vise hensyn til .. 

... lengre kom jeg ikke. Damen bak syntes dette var rene festforestillingen, og det kunne det kanskje ha vært om ikke det var jeg som var standupkomikeren med svette som hadde begynt å piple i pannen og på ryggen. Jeg snudde meg for å se på damen som avbrøyt min lærelekse,  og det var først da hun så at de to jentene i handlevognen i tillegg var tvillinger. 

Hun lo, hun smilte ikke medfølende, hun lo der jeg sto allerede irritert og frustrert av to barn som viste sin "søskenkjærlighet" i full blomst. Jeg prøvde på et unnskyldene smil tilbake, da jeg svarte på det åpenbare spørsmålet hun hadde stilt: "ja, de er tvillinger ja." Så begynte jeg å trille videre. 

"Haha, ja da har du nok å slite med! Vi kjenner noen tvillinger.. " Jeg blokket henne ut som best jeg kunne, og i stedet for å høre fortsettelsen svarte jeg uten å klare og skjule irritasjonen i stemmen:" Det fine med å ha tvillinger er at de 90, nei 95 % av tiden er bestevenner." 
"Ja, men de 10 siste prosentene blir dobbelt så ille. Tenkt når de blir 14! Bare vent! Bare vent til de er 14." 

- Bare vent! De to ordene som fikk det til å koke i topplokket.

Det var nettopp de to ordene jeg hørte oftest da jeg gikk gravid, da jeg hadde spebarn og da jeg hadde to ettåringer på slep. 

- Bare vent til magen blir større
- Bare vent til de kommer ut!
- Bare vent til de begynner å gå! 
- Bare vent til de blir 14 år! 
 

Jeg har for vane å le disse uttalelsen av meg, og komme med noen artige svar tilbake. Dessverre traff denne dama feil tidspunk for å fortelle en tvillingmamma hvordan livet er og hvordan livet blir for en tvillingmamma. Hvem vet, det kan jo være hun vet best, hun hadde jo tross alt noen naboer som var tvillinger ;) 


- Haha, vi kan le vi som vet best! - 



# Ikke fortell en tvillingmamma hvordan det er å være en tvillingmamma 


- Speiltvillingene på Facebook -

Sy Rose-Bluse til jenta di'.



Skriv ut mønster (1-8 år) på Rose - Bluse ps: husk å skrive ut i fullt format, A4 ark.

Mønsteret er uten sømrom, klipp 0.5 cm på utsiden av mønsteret. 
Stofftips: 100% bomull
Vanskelighetsgrad: middels vanskelig


Forklaring: 

FRONTSTYKKE - Når du har teipet sammen de tre arkene, så har du halve siden av mønsteret, når du klipper må du derfor legge brettekant (merket på ark) mot brettekant på stoffet slik at når du klipper får du et helt stykke. 

BAKSTYKKE - klippes to ganger. Brett stoffet så du får to stykker som speiler hverandre. 

ARM - Er tegnet som bare halve armen, gjør det samme som på frontstykket slik at remsen til armen blir dobbelt så lang som tegningen. Armen klippes to ganger. 

SKULDERSTYKKE - klippes to ganger, men husk at du må brette stoffet slik at du får to skulderstykker som speiler hverandre. 

BRYSTSTYKKE - klippes en gang. 

HALSLINNING - Jeg har ikke tegnet opp mønster til halslinningen, men du skal ha et ekstra stoffstykke, en lang rektangulær stoffremse, på 3cm  x antall cm rundt halsen. Det gjør ikke noe om den er litt for lang, du kan tilpasse den når du syr. Har du 45 cm skal det holde til en 8 åring. Og ca 30 cm til en 1 åring. 

(Jeg er litt spent på dette mønsteret når det kommer til de forskjellige størrelsene. Jeg håper de stemmer, men mønsteret er ikke akkurat helt A4! Så gi meg gjerne en tilbakemelding om du syr i en annen størrelse enn 98 og fortell meg hvordan størrelsen ble)


Sett i gang å sy:

Finn fram frontstykke. Langs den rette siden øverst på frontstykket, syr du en rynkesøm: to sømmer hvor du bruker rettsøm, med 3 i stinglengde, ikke fest tråden ved å sy fram og tilbake ved start eller slutt. Rynk så stoffet ved å dra i overtrådene på begge sider, tilpass rynkene slik at de blir jevne hele veien og så tett at det stemmer med lengden på bryststykket (se bildet under). 
Finn fram bryststykket. Legg det rette mot rette med frontstykket slik bildet under viser. Sy delene sammen, før du presser stykket, fjerner eventuell rynkesøm som er synlig og syr en rettsøm fra rettsiden like over sømmen som holder frontstykke og bryststykket sammen. Hensiketen er å få en pen overgang, og feste rynkene bedre - sømkanten på baksiden må derfor peke oppover slik at du syr den fast i pensømmen fra forsiden. 



Finn fram armene. På den korteste siden (ut mot arm) bretter du stoffet to ganger inn til baksiden (eller syr kanten med overlock og bretter en gang inn). Fest brettekanten med en rettsøm som du syr fra rettsiden av stoffet. På den andre langsiden (inn mot hals) lager du rynkesøm på samme måte som du gjorde på frontstykket.
Finn fram skulderstykke. Nål den sammen med rynkekanten av armstykket (se bilde under). Sy de to delene sammen før du snur stryker det flatt med strykejernet og syr en pyntesøm (rettsøm- stinglengde 2) langs sømmen på rettsiden av skulderstykket slik at du holder rynkene på plass fra vrangsiden.
PS: Om du får litt stoff igjen på sidene av skulderstykket klipper du av det.  



Frontstykke og armer: Nå skal du sy fast armene til frontstykket. Her er det viktig å huske at den siden av armen som skal sys sammen med frontstykket, er den siden av skulderstykket som er lengst. På tegnemønsteret er det den siden hvor det står X2 på. 
Sy arm og frontstykke sammen, før du presser med strykejernet og syr en pyntesøm på rettiden som festen sømmen bak. 

Finn bakstykkene, og sy de sammen med armene. På mønsteret til bakstykket er det merket brekkekant til knappestykke. Denne delen bretter du to ganger inn til vrangsiden: Først bretter du halve bredden (ca 1,5 cm) inn, og stryker over med strykejernet. Så bretter du en gang til slik at klippekanten blir gjemt, og du får brettekanten langs merket fra mønsteret. 

Bilde 1: Legg bakstykkene oppå hverandre, med retten mot retten. Brett så ut folden til knappestykket. Sett en nål ca midt på hele rygglengden, og sy en søm som fester de to delene fra nålen og ned. Sy da på strykekanten din med rett søm. 
Bilde 2 og 3: Ta for deg den ene siden av bretten til knappestykket, og brett klippekanten en gang til inn slik at den blir gjemt. Stryk over, og sy en rettsøm som kun festen den nye bretten fra nakke og ned til bunnen av blusen. 
Bilde 4: Til slutt syr du en søm som fester brettedelen av knappestykket på den andre siden av blusen. Sy fra retten for å få penest søm, men pass på at du syr slik at du får festen stykket du har brettet på baksiden. Denne delen som blir den synlige sømmen på ryggen syr jeg så nære brettekanten under som mulig, ca 1,5 cm ut fra midtsømmen. 

Nå skal du ha en halv del som er sydd sammen, og en halv del som er åpen. Feste trykknapper langs den åpne delen. 


Halslinningen, den delen du har klippet uten mønster (se over, under mønster). Rette mot rette syr du halslinningen fast til halsen på blusen, ca 0.5 cm fra klippekantene. Ved begge endene bretter du stoffet på halslinningen litt inn til vrangen, slik at du får en pen kant. Sy hele veien til du har ca 5 cm igjen, tilpass lengden på halslinningen, er den for lang klipper du den av, men husk å ha en ekstra cm til å brette inn klippekanten ved enden bak. 
Når halslinningen er festet, bretter du den til vrangsiden av blusen, slik at sømmen mellom halslinning og blusene peker rett opp. Brett halslinningen en gang inn til vrangen for å skjule klippekanten, stryk det gjerne for bedre hold, og fest med nåler om nødvendig. Sy så en pyntekant rundt halsen for å holde halslinningen på plass. Sy alltid fra rettsiden for penest resultat :) 

Til slutt syr du sidene på blusen sammen, og folder opp bunnen før du syr den. 


Om du prøver å sy denne modellen håper jeg både på en tilbakemelding og et bilde på Instagram hvor du tagger: #skolissykrok 
Jeg gleder meg til å se deres versjoner, min neste versjon blir nok å lage en kjole av denne toppen. Så det er bare å sette i gang! 


- Her finner du oppskrift på Mie-Skjørtet som hører sammen med Rose-Blusen

- Se alle syoppskrifter på barneklær jeg har laget.


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Speiltvillingene..

.. men speiler de hverandre? 

Nå har det gått lang tid siden jeg pratet om speiltvillinger. Det rare faktum er at jeg nesten selv har glemt hva begrepet betyr. "Speiltvillingene" har gått fra å være et bevist fenomen som tvillingene mine har, til å bli et varenavn på meg selv og barna. For: "Er det ikke du som skriver speiltvillingene?" spør de meg på gaten. Eller "Du er jo speiltvillingene!" Men det er jeg så klart ikke, min søster er 6 år eldre, så jeg er på langt nær en tvilling. 

Kanskje navnet burde vært endret, tenker jeg, men så må jeg minne meg på hvorfor jeg startet å skrive denne bloggen: Jeg hadde et stort ønske om å snu den negative holdningen rundt tvillinger som jeg møtte på butikken, på gaten, i familiemiddager, ja hvor som helst. Jeg ville fortelle alle som ville lese om hvordan livet egentlig var og er med tvillinger - det er tross alt fordeler og ulemper med alt. Når jeg i tillegg fant ut at de to små tullene var eneggede-speil-tvillinger, var det enda mer jeg ville belyse rundt temaet tvillinger. Jeg skal innrømme at det var ikke stort jeg faktisk visste om dette selv.  

Vi er kanskje blitt Speiltvillingene, men speiltvillinger er noe helt annet. 


Først litt repetisjon: Mirror Image Twins / Speiltvillinger er eneggede tvillinger som speiler hverandre, som et eksempel: den ene tvillingen kan ha et fødselsmerke på høyre arm, og den andre det samme fødselsmerket på venstre arm. Speilingene varierer fra små speilinger som hårverver, tannstillinger, hvilke hånd de skriver med til alvorlige speilinger som organer som er speilet. 


Vi forsto at jentene var speiltvillinger fordi de hadde tre gjenkjennelige punkter som var speilet hos hverandre. Et liten fødselsmerke på hver side av brystet, identisk plassert, men på hver side. Hårverven på hver side av hode med hårrøttene som pekte i en spiral speilvendt av hverandre, og et "lazy eye" på hvert sitt øye. 

Speilingene gikk fra få til stadig å bli flere. Etter hvert som tiden gikk så vi at sittestillinger, og sovestillinger hadde et mønster som speilet hverandres kropper. Hver tann av de 20 tennene de fått i sin munn har kommet i den samme rekkefølgen, men speilvendt av hverandre. Det store spørsmålet var så klart: blir hun ene venstrehendt og hun andre høyrehendt? Men de ble begge høyrehendt. 

Allikevel er det fremdeles ting som viser utviklingen av speilingene de har til hverandre. De sparker aldri med det samme beinet på sparkesykkelen, hun ene sparker med venstre og hun andre med høyre. 

Jeg mener også de har en speilet personlighet fra hverandre om jeg kan fortelle det på den måten. Speilbildet ditt viser deg i en omvendt person selv om du er veldig lik den du er i virkeligheten, en speilet personlighet vil jeg derfor beskrive som omvendt av den andre. Der hun ene har høydeskrekk har hun andre det ikke, der hun ene ikke trenger å si hadet til sin mamma, nekter hun andre å slippe taket. 

Som jeg sa over, kan speilinger vært så store som at organer er speilet, det vil si at å være speiltvilling ikke nødvendigvis er en god ting. Men i vårt tilfelle er jeg veldig glad for nettopp de speilingene jentene har til hverandre, personlighetsmessig drar de hverandre opp og fram der den andre synes det er skummelt, men også omvendt, der den ene har en større ro i kroppen kan hun roe ned sin søster. 
For min del, og alle som kjenner de sin del har den største lettelsen med speilingene vært at vi har klart å se forskjell på de. De har hatt perioder hvor de har vært like som to dråper vann, og da har det vært godt å ha hårverven som et holdepunkt for å ikke ta feil av de to så like babyene. 



Det var for en grunn at fargekodene kom fort inn i jentenes liv. 



Åh, kjære! Nå savnet jeg plutselig å ha to nurk som dette <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

 

Begjært

/ Annonse / 



Denne uken kom boken jeg ventet på i postkassen. Calendar Girl Begjært, som er den andre boken i Calendar Girl - serien. Jeg slukte de 448 sidene på tre dager, godt pakket inn i pledd på sofaen med levende lys rundt meg. Den perfekte avkobling på en ellers stressende hverdag! 

Med min nysgjerrighet, var det ingen tvil om at jeg kom til å lese den neste boken etter å ha lest Calendar Girl Forført, som er den første av de fire bøkene. Når det er sagt venter jeg allerede på de to siste bøkene, besatt og elsket, for historien til Mia Saunders må jeg vite hvordan ender. 

I den første boken møtte vi Mia Saunders som tar på seg jobben som eksklusiv eskorte for å tjene inn de store pengene faren har satt i spillegjeld. For å redde skinnet til sin egen far, sin søster og seg selv, må hun tjene 1 millon dollar på ett år. Hver klient leier henne for en måned av gangen, det er 12 menn på 12 måneder. 

Calendar Girl Begjært tar oss med inn i de neste tre månedene med hete og kulde fra ulike menn! 



Historien fortsetter der den første boken slapp, i april reiser hun til Boston, hvor hun skal være liksomkjæresten til Mason Murphy, en profesjonell basballspiller som trenger å endre sitt rykte i mediene som den siste tiden har skrevet om alle fyllerundene, slosskampene og damene som aldri dukker opp sammen med han mer enn en gang. 

I mai reiser Mia videre til Hawaii, hvor hun skal være modell for en kjent badetøysdesigner. Hun har mye fritid i mellom fotodagene, som fort blir fyllt opp med den mannlige modellen, Tai Niko, en øyboer som gir av seg selv på øyen, men som tar for seg på andre områder. 

Den siste måneden av boka skjer i Washington DC. Hun blir hyret for å være armjuvelen til den styrtrike politikeren Warren Shipley, hvor hun skal delta på en rekke offisielle oppdrag. Warren er en elegant, eldre herre med en supersexy senatorsønn. 



Igjen får vi oppleve het sex, men også sjalusi og følelser som ikke slipper taket. Boken er lettlest, og veldig underholdene. Men til forskjell fra den første romanen er det ikke alt som går på skinner denne gangen. Jobben går ut på å være selskapsdame - sex skal kun skje frivillig og er ikke en del av kontrakten, men å være en eskorte er for noen en betegnelse på en hore som kan utnyttes. 

Calendar Girl er romanen hele verden snakker om! Og fortsetter å triumfere på besteselgerlistene. Serien om Mia Saunders har solgt over 3 millioner eksemplarer bare i USA. 

- Du får den kjøpt hos Tanum.no


- Speiltvillingene på Facebook - 

Jeg vil ikke du dra, mamma!

- Barnehagestart skal bli alfa omega for barna og mammaen nå. Når den omsider kommer, vil jeg antagelig ikke levere de og savne de når jeg ikke kan se de. Akk ja, det er vel fint å kunne savne hverandre litt. Skrev jeg for knappe en uke siden. 

De to små spiste frokosten i en rasende fart, totalt ulikt dem, de var klare for å treffe vennene sine igjen, klare for å møte de gode omsorgspersonene som har våket over dem, trøstet dem og lært dem det siste halve året før sommeren satte i gang. De var klare for sin første dag i barnehagen etter 6 uker med ferie.  

Men entusiasmen var ikke helt på samme bølgelengde, og da snakker jeg ikke om meg. Det var en liten skjelving i stemmen til ei av jentene da de begge ropte; "Ja, barnehagen!" En liten skjelving av usikkerhet. Den samme skjelvingen som har kommet hver gang mamma må reise bort fra henne. De er forskjellige der, mens hun ene knapt har tid til å si ha det, klynger hun andre seg om kroppen min slik en kveleslange kveiler seg om sitt bytte, i frykt for å miste et av sine lisvnødvendige behov. 

- jeg vil ikke du skal dra, mamma. Sa hun da vi hadde parkert bilen ved barnehagen, men ble så avbrutt i samtalen da jentenes ene oldefar kom ut av butikken foran oss med en nykjøpt tranflaske i hånden - det er derfor han holder seg så sprek ja, tenkte jeg med et smil da han kom gående mot oss.

- Heeei, oldefar!

.. 

Samtalen ble på ny tatt opp, da vi var på plass i barnehagen. Stadig med mer panikk i stemmen. 

- Jeg vil ikke du dra, mamma! 

- Jeg skal ikke dra før jeg har blitt med dere ut, og sagt et ordentlig hadet til dere. Du trenger ikke være lei deg, jeg er jo her nå. Sa jeg for å prøve å roe ned den voksende uroen i kroppen hennes. 

Omsider ble vi enige om å vinke til hverandre ved porten alle sammen, slik at hun slapp taket i meg, og lot meg gå ut til den andre siden av gjerdet. Jeg smilte mitt største smil og vinket ivrig med begge hender. Begge to gjorde det samme, men for hvert skritt jeg tok bakover endret den ivrige vinkingen seg. Hun ble ikke panisk og skrek etter meg slik hun har gjort tidligere. Nei, denne gangen ble vinkingen mindre og mindre til den til slutt stanset, og ansiktet gikk fra og smile med hele seg til å bli fordreid i det ansiktet som rivet ett mammahjerte i fillebiter. Det var kun tristhet i hele det vakre fjeset, mens øynene begynte sin tåreproduksjon og et hikst fant veien ut igjennom leppene med en skjelvende etterdønning.

Jeg ble nødt til å snu meg, slutte å se på ansiktet til mitt barn før mine egne tårer startet å trille. Jeg måtte stoppe meg selv i se inn i det triste, stoppe meg selv før jeg endret retning på gangen og gikk fremover for å ta henne med meg hjem igjen. 
Jeg sudde meg, men det var allerede for sent å stanse fuktigheten som begynte å stige i øynene. Etter noen bestemte påtvungede steg fremover tok jeg en kikk over skulderen. Der så jeg mitt barn i en trygg omfavnelse av kvinnen som kjenner de som godt. Den eldre kvinnen som jeg en gang kjente like godt, og som jeg mang en gang har søkt trygghet hos. 

Med ett kunne jeg omfavnet damen for jobben hun en gang for mange år siden valgte å ta. En barnehageansatt med uendelig kjærlighet for de mange barn hun har tatt under sin vinge. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

15 % på nyheter fra Gullkorn Design!

/ Reklame / 

Gullkorn Design har nettopp sluppet høstens kolleksjon, og jeg må bare si: Rebekka Widerøe har klart det nok en gang!

Jeg bøyer meg i støvet for hennes framgang, og er atter så beundret over alt hun får til! Her snakker vi om en ung kvinne som har klart å lage sin egen karriere, som fra dag én har gått oppover og oppover. Jeg har tidligere fortalt at Rebekka Widerøe er et av de menneskene jeg virkelig ser opp til. Det at hun startet å sy barneklær med sin egen symaskin, og til det stadiet hun har nådd nå - på kun fire år er bemerkelsesverdig. I tillegg er hun en sann inspirasjon innen helse og sunne verdier. 

Slike mennesker er det verdt å heie på! For ikke å glemme; viktigheten med å støtte norske gründere og norskt design. 



→  Lerke Jakkene - Lerke Lue ←

Jeg vet ikke om det var jentene eller jeg som var mest henrykt da postbudet kom med varer fra høstens kolleksjon, av Gullkorn Design! Jeg tror vi tok en delt førsteplass. Jeg døde litt, i form av at beina knakk litt etter litt mens jeg tok meg til hjertet, for hvert plagg som ble revet ut av plasten. Jentene ble høyerer og høyere med sine stadige større hopp opp og ned. 

- ER DENNE JAKKEN TIL MEG! DEN ER JO LILLA! utbrøyt Olivia i et jubelrop, etterfulgt av - OG DENNE TIL MEG! ROSA! JEG ELSKER ROSA! fra Otilie. 

Lerke Jakkene ER de lekreste vinterjakkene jeg har sett. De har en vannsøyle på 10.000 mm og er pustene, kjempemyke og varme. Hettene er avtagbare, og den har så klart fuskepels. Den har juserbart liv som får jakkene til å sitte godt selv når barna har litt å vokse i, og en haug andre perfekte detaljer. 

Jentene har også på seg en matchende Lerke Lue fra Gullkorn Design. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Kongla - Serien

Gjennom hele det kalde halvåret i fjor var Kongla- serien til Gullkorn Design en gjenganger på mine barn. De brukte blant annet Kongla- Heldressen så mye at det nesten ble fremmed å se de i noe annet. Haha. Men heldress i ull er alfa omaga på småbarn. De er lette å tre de små barnehageklare kroppene i før man løper ut i kulden til bilen, og perfekt under utedressen. 

I år har Konga - Heldressen kommet på ny, med en liten fargeendring, og er å finne i fire forskjellige farger. Merinoulldressen er silkemyk, men tykk nok til at barna holder god varme. Dette sier jeg etter et halv års daglig erfaring, og best av alt; kvaliteten er super bra! 


→ Konga - Heldressen ← 



En annen favoritt fra fjoråret er Kongla - Selebukse og Kongla - Genser, som til min store glede har kommet igjen i år. Det er samme garnkvalitet på disse plaggene som på heldressen, som gir et varmt og nydelig vinterantrekk på kalde dager. I år har jentene fått hver sin farge, noe som er perfekt da de også kan bruke plaggene i barnehagen uten at de ansatte får forvekslingsproblematikken eneggede tvillinger støtt møter på. 

Selebuksa og genseren kommer i tre fargealternativer opp til størrelse 98, og i fire fargealternativer fra størrelse 104 til 128. 


→  Kongla - Selebukse - Kongla - Genser ←


- Det lille ekstra -  

En ting jeg har lagt merke til siden jeg begynte å følge Rebekka og hennes syferdigheter for tre år siden, er at hun har øye for detaljer, og det lille ekstra som gir plaggene hennes et gjennkjennelig særpreg med klasse. Det er ingen uttak i høstes kolleksjon. 

Aurora Kjole som finnes i dus rosa og brun, kommer til å bli en storfavoritt fra klesskapet til jentene. De vil stort sett alltid gå i kjoler, så hva er vel ikke bedre enn en kjole som i tillegg har 30 % merinoull, og som passer fint med strømpebukse og genser under? 
Genseren jentene har under kjolene Vilvette Longsleeve fra Gullkorn Design, er behagelig bomullgensesere med stretch som kommer i 6 farger. 


→ Aurora Kjole - Vilvette Longsleeve ←


Det første jentene trakk på seg da vi åpnet klærne fra plastikkposene var Lillemor Tyllskjørt. Skjørt og tyll må være mine barns favorittkombinasjon, og jeg forstår de godt. Skjørtene er helt nydelige, og det beste med skjørt er at det er det plagget som varer desidert lengst. Barna kan vokse og gro ut av alle andre klær før skjørtene blir for små. 

Skjørtet har strikk i livet, og silkebånd som den ekstra detaljen som setter prikken over i'en. 


→ Lillemor Tyllskjørt - Vilvette Longsleeve ←




Mynthe Kjole er det siste plagget som må vises fram for denne gang. Nok en gang vinner tyllen jentenes hjerter, mens det er den lille knytingen i nakken som tar mitt. Det er så klart fordi jeg elsker de små detaljer som gjør et hvert plagg spesielt. 

Kjolen kommer også i støvlilla, gammelrosa og creme, og matcher Lillemor kjørtene i farger og stoff. 


→ Mynthe Kjole ←


- Rabattkode - 

Dere får 15 % avslag på hele nettbutikken → Gullkorn Design ← ved å bruke rabattkoden: GKSTINE
- Rabatten varer fram til 21. august. 

Vær rask med å sikre deg dine favoritter, Gullkorn Design har rekordsalg etter kolleksjonenes lansering.


- Speiltvillingene på Facebook - 

For et øyeblikk siden

Jeg vet ikke om jeg tørr å se vekk, jeg vet ikke om jeg tørr å blunke. 
Hver gang jeg gjør det minner jeg med selv på tiden som gikk, tiden jeg ikke kan få tilbake. Tiden jeg bare kan lagre i langtidsminnet, men som ikke har plass til alle de små øyeblikkene jeg så sterkt ønsker å huske. 

Som da min datter denne morgen strøk meg på kinnet for å vekke meg god morgen, som da min datter nettopp kom krypende opp i armkroken min for å se på tegnefilm, mens jeg ble sittende å stirre ut i luften mens jeg dro duften av henne inn som et livsnødvening åndedrett. 

Er det ikke bare et øyeblikk siden to streker lyste i mot meg på pinnen jeg holdt i hånden? Er det ikke bare et øyeblikk siden jeg lå på føden bekymret for de to små som bestemte seg for å komme 8 uker før tiden? Er det ikke bare et øyeblikk siden de to små barna mine tok sine første skritt? 

Så blunket jeg og uten forvarsel var de blitt litt støre, jeg blunket igjen, og devar blitt enda litt større, jeg blunket på ny, og foran meg hadde barna mine rukket å strekke seg til nesten en meter, og fylt tre år for fire måneder siden akkurat på denne dagen. 

Tid! Hvor blir det av deg? Hvorfor renner du så rask bort for meg? 

Er det ok av meg å si at barna mine er 173 uker gamle? Kanskje jeg må finne en middelvei og heller fortelle at de er 40 måneder gamle? Bare for å bevare mine bitte små babyer litt til? Så klart ville ikke det fungert, de ville kikket dumt på meg og rettet " Neei, mamma da! Vi er TRE ÅR!" 



Tiden som bare flyr forbi 


- Speiltvillingene på Facebook - 


 

Bryllupsplanlegging og pianomusikk

Med fire barn i hus er det ikke enkelt å få til all verden, men jeg passer på å benytte meg av de få minuttene med stillhet i mellom slagene. Etter en deilig lunsj hvor fire mager var fullstappet med ny energi var det bare å finne fram litt beroligende pianomusikk og brudearkene da barna trampet opp trappen for å leke på jentenes rom. 

Jeg kjenner jeg allerede begynner å få panikk over hvor mye som skal planlegges og gjøres. Vi har allerede vært forlovet i snart ett halv år, og bryllupet som skulle være så langt fram i tid er 6 måneder nærmere, og bare 10 måneder unna! HJELPES. 

Men hvor mye kan jeg egentlig gjøre så lenge før det store dagen? 



Jeg jobber med å lage invitasjoner jeg blir 100 % fornøyd med, men det er ikke så enkelt heller. For det skal jo være perfekt, skal det ikke? Så jeg regner med at det blir enda noen prøver før jeg faller til ro med utseende, og kan sende de ut til de mange fine mennesker som blir invitert til vårt bryllup. 







Jeg kjenner det skal bli godt å få jentene i barnehagen igjen, slik at jeg endelig kan sette igang hverdagen uten avbrytelser og tanker på andre ting enn det jeg jobber med. 

Nå er det straks helg, så jeg ønsker dere en fantastisk en! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Når fire er bedre enn to

Klokken var halv 8, da jeg våknet brått av stemmer fra yttergangsdøren og stemmer i etasjen under. 
Vekkeklokka... Den vekke klokka.. Jeg glemte å sette den på.. tenkte jeg mens jeg dro frem det første jeg fant i klesskaper og slang det på meg mens jeg tok trinnene ned trappen! 

"TANTE!" og "TATE!" ropte to stemmer opp til meg, en jentestemme og en guttestemme. Så et "God morgen, søss!" fra storesøster. 

Der sto tre av de fineste menneskene jeg kjenner å smilte opp til meg. 

Ingen tvil om at det var en pangstart på dagen, men den beste pangstarten jeg kunne fått. 
To dagers planleggingsdag i barnehagen ble fort til to dager med barn og tantebarn på meg. Det beste av alt er at fire barn virkelig langt mindre slitsomt enn to barn som har gått lei av både leker og hjem. 

For hva har egentlig jeg gjort i dag? Joda, jeg har laget mat og servert drikke i tid og utide, men jeg har også drukket varm kaffe i solveggen mens jeg har LEST BOK! Say what? Så har jeg jobbet videre på søm-mønster i tillegg til at kanintid passet ypperlig å ta ukens kaninrengjøring. 



Nå sover de alle fire i hver sin seng, utslitt etter 11 timer med lek og moro. What a perfect day! 

Hun skrev navnet sitt for første gang!

Dere vil ikke tro, hadde jeg tenkt til å starte denne setningen med, men av dere som har barn så vet dere, hvilken sinnsykt fantastisk følelse jeg har nå etter at barna la seg som to tente lys og sovnet før jeg listet meg ut av soverommet. Det føles som jeg ikke kan huske sist det skjedde. 

Det har nemlig vært noen heftige døgn, med mye frustrasjon, slitenhet, sykdom og sinne i kroppene til to barn og denne moren. "Mens vinden uler som verst er det ikke lett å stå oppreist", men så kommer man seg allikevel igjennom det. Og jeg spør meg selv: Hva har man ikke naboer til! Men ikke alle naboer er som våre, som leser bloggen og ber et slitent mammahode til ferdiglaget middag for familien. Amen! 


Stavelser og hodefoting 


En av de mange aktivitetene jeg satte i gang denne dagen for å sysselsette to barn nok til ikke å gå i tottene på hverandre, var tegning. Jeg prøvde å jobbe ferdig et søm-mønster, men måtte fort gi tapt og fokusere på barnetegninger i stedet. Det var helt greit, faktisk helt utrolig koselig og moro. 

Jentene har nok arvet gleden i å tegne fra meg, jeg liker i hvert fall å tro det, for da har de mange fine tegnestunder i vente. Det er i hvert fall noe spesielt med tegning, de kan bli sittende i evigheter mens fantasien løper løpsk. Noe verken pusling eller perlig gjør for dem. Det er helt klart noe godt som kommer ut av den ekstra tiden vi har fått sammen nå på grunn av vannkoppene. 

Otilie har skrevet navnet sitt helt alene for første gang i dag! Jeg som trodde Olivia var hakket lengre på bokstavfronten, men jeg så i dag at de antageligvis er på relativt like stadier, og at drevenheten kun handler om hvor de to har fokuset i tegneøyeblikket. 

De kan ikke lese, eller få bokstavene til å ha mening sammen, for dem er bostaver kun en bokstav, men mange av dem vet de godt hvem er. Jeg satte meg ned ved siden av Otilie i dag, da hun var ivrig etter å lære, jeg spurte om hun kunne tegne en O, så en T, en I, en L og en E. Hun kunne de alle sammen. Jeg satte opp seks ruter, og spurte på ny: kan du tegne en O i denne ruten? Det kunne hun, så jeg fortsatte til alle rutene var fylt ut med den skjønne blaningene av bokstavene: O T I L I E

- Vet du hva du nettopp har skrevet? spurte jeg 
- Nei, svarte hun, for O står for Otilie, T står for Tyra, I står for Inger, L står for tante Line og E står for Ella. Hvordan kunne de bokstavene egentlig bety noe annet? 
- Vil du jeg skal lese det for deg? 
- Ja! 
- Det står Otilie, sa jeg sagte mens jeg dro fingeren over hver bokstav til stavelen lød navnet hennes. Hun satte opp det største smilet jeg har sett siden vi var på vei til dyreparken. Så jublet hun og klappet så høyt i hendene hun kunne mens hun startet å le. En latter som fikk tårene i øynen mine til å presse i tårekanalene, en latter som ga en varm og behagelig grøssning nedover ryggen min. 

Om ikke så stort, var det det største for henne, det største for meg. Så stolte vi begge ble av de seks boksavene som sto pent og pyntlig etter hverandre. Litt på skakken, men så helt perfekt. 


Jeg klarer så klart ikke å snakke for mye om ett barn uten å ta med hun andre. I dag var ikke interessen stor for å tegne bokstaver, til min glede siden jeg da kunne sitte fokusert med Otilie. Olivia trengte å slippe løs fantasien, og jeg må få vise tegningen hun har hegt på veggen. (Dere som har fulgt meg på snapchat, har allerede sett den lille jenta mi tegne strek for strek et lite hodet.)

Olivia har tegnet seg selv, og en liten baby ved sin side, samt en regnbue på si. Selv har hun laget et nydelig rundt hodet, med to øyne, en liten nese, en munn på skjeve, to ører der de høre hjemme, litt hår har hun og fått ned... Og så klart, to bein til å gå med.
Nei, det er ingen hals! Med en oppgitt stemme fikk jeg den klareste beskjed: "Det er bare bein!" 



Hodefoting er i gang, og jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen. Hvor gøy er det ikke å være med på lærereisen til sine barn!   

Og tegning er tross alt min første lidenskap jeg kan huske å ha hatt. 


To av mine tegninger fra SFO- alder. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

 

Trengte to timer på treningssenteret

I dette sekund hører jeg kun glade stemmer fra etasjen over. Jeg vet at alle lekene nå er dratt utover til et stort kaos, at stoler fra barnerommet har forflyttes seg til vårt rom, og at jeg antagelig kommer til å legge meg på 10 legoklosser når jeg skal legge meg i kveld, men akkurat da skal jeg bli liggende i noen sekunder med harde plastikknotter i ryggen og tenke: disse klossene er ett minne på den halvtimen jeg kunne sitte nede foran dataen og drikke opp en hel kopp rykende varm kaffe i fred og ro. 

Fredelig er nemlig et begrep jeg har glemt litt for tiden. Trommehinnene mine ligger konstrant på bristepunkte til å sprekke, for jeg trur nesten ikke det har gått fem minutter uten krangel eller sutring de siste døgnene mellom de to små. Det er nesten så jeg ikke tålererer ordet "mamma!" for hver gang det blir ropt er det med en alt for lyst borrende stemme med et snev av forferdelse over seg. "Maaa-mmaaa!!" ropes det på begge sider av hodet mitt, og de finnes ingenting kjærlig ved ordet, for etterfulgt av ordet med surhet i stemmen kommer en sladrende setning om søsteren eller en befaling om hva jeg må gjøre for de to som til tider tror de er konger, og jeg tjener. 

I dette sekund står de nede og ser på meg, gråter fordi de krangler om den samme leken. 

I morgen kunne jeg sendt de begge to i barnehagen, da vannkoppene omsider har tørket inn. Men det blir ingen barnehage i morgen, for i morgen og dagen etter er det planleggingsdager i barnehagen, så nye fire dager i hjemmet er å vente. 

Vannkoppene har gjort oss låst til hjemmet for ikke å sende smitten ut til de som ikke ønsker den. I går trengte jeg på det såreste å sette meg i bilen og komme meg ut av mammarollen. Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å rømme fra barn og legging litt før 18 i går kveld, med treningsklærne på og gymbaggen over skulderen. Jeg trente 1 time spinning og fortsatte med 1 time mobility training. 


Da jeg var tilbake i hjemmet, var klokken blitt litt over halv 9. I døren møtte jeg barnegråt fra soverommet og en pappa som frustrert prøvde å roe de i søvn. Jeg tok over, men denne gangen med nytt mot og ro i sjelen. To timer på treningssenteret var akkurat det som skulle til for at jeg skulle klare å kvitte meg med oppbygd frustrasjon og irritasjon. Klokken ble nok en kveld halv 10 før de to omsider lukket øynene for godt. Så da skjønner dere helt sikkert hvorfor de er så "lykkelige" som de er når dagen setter i gang med et underskudd på 2 og en halv time i søvn. 

Det er fremdeles bare en av to som har fått vannkopper, så er vi riktig heldige, kommer de første prikkene på søster mandagsmorgen, slik at vi for nok en uke ekstra hjemme. Jeg har ingen planer om å få dårlig samvittighet for at vi runder barnefilmene på nettflix og viaplay i disse dager. Hurra for noen minutters avslapping i sofakroken. 

Barnehagestart skal bli alfa omega for barna og mammaen nå. Når den omsider kommer, vil jeg antagelig ikke levere de og savne de når jeg ikke kan se de. Akk ja, det er vel fint å kunne savne hverandre litt. 
 



- Speiltvillingene på Facebook - 

Valpevisitt..

- Skjønnhetsalarm!

På søndagen kom denne lille valpesheltien, Freddie, til oss for en liten visitt på to døgn. 
Det er ikke til å unngå å bli passe valpesyk med en så fin liten herremann på besøk, men i stedet for å fylle huset med hunder er det også veldig fint å ha muligheten til å være passer av andres som trenger det. 

Vi merker at Tyra stadig blir mer en gammel sær dame, derfor er det like viktig for oss at vi holder henne sosialisert som det er for andre å ha pass til hunden sin når de drar på ferie. Tyra er tillitsfull og svært lydig, derfor går det veldig fint å ha henne med andre hunder, men går det for lenge mellom hvert hundebesøk blir hun fort godt vandt til å dele livet med kun mennesker. Det å dele på oppmerksomheten er derfor ikke like kult bestandig. 

Å ha hundebesøk over to døgn som nå er derfor helt ypperlig for hunden vår, som også må forstå at det er viktig å være en snill dame ovenfor andre av samme art..  



.. Og snill er henne, til tross for at hun noen ganger blir litt oppgitt av små valpetenner som vi leke når gamlemor ønsker å ta seg en hvil i senga. Ikke at Freddie ikke har funnet seg en lekekamerat som er en del størrelser større enn seg selv, ute skifter Tyra om fra en skikket dame til valpestadiet på et blunk. 









Tyra har vært sammen med en rekke hunder opp igjennom livet sitt, og med det har hun blitt flydd på noen ganger. Hundene som har bydd opp til krangel har alle vært 5 størrelser mindre enn henne selv, en dårlig match da en labb fra Tyra har vært nok til å legge de små hundene i bakken. Det har vært en god lære for de tre små som har vært litt tøffere enn sitt eget beste, og ingen hunder har blitt skadet på noen vis. Det vi i midlertid har observert er at Tyra har blitt mer dominant etter disse uheldige kranglene, og møtt hunder med å sette bust i stedet for å logre med halen og by opp til lek. En utvikling vi ikke vil ha på gårdshunden vår. 

Siden en valp skulle komme på besøk var jeg fast bestemt på å lage den beste hilsen en valp kan få fra en såpass stor hund. Ingenting ville vært verre enn om han hadde blitt redd på sitt første møte med en fullvoksen rottweiler. Så i stedet for å la de to få hilse på hverandre med det samme, startet vi hilsen med å gå en liten tur. Etter et par minutter var de ikke like interessert mer, og begge begynte å slappe av i hverandres selskap. Da vi var tilbake på gården slapp vi begge hundene løse ute i hagen, da var begge to allerede blitt vandt med hverandre og startet i lek etter en liten rask snute mot snute og snute mot rumpe.

Dette er helt klart måten jeg kommer til å introdusere alle hunder med Tyra fremover, slik at ingen uønskede hendelser oppstår, det er tross alt bedre å være føre var enn etter snar. For å ha to avslappede hunder ved første møte tror jeg er nøkkelen til å skape et møte i balanse og harmoni. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Totalt mislykket legging

- En  hel  dag  hjemme  med  to  små... 
Advarsel: livet går ikke alltid på skinner. 

Jeg har plassert meg selv i dobbeltsenga, med ett barn på hver kant. Tårene har presset i tårekanalene, og frustrasjonen ligger høyt i halsen. I kveld gikk ikke alt slik jeg hadde håpet. 

Hun har holdt på i uker, eller er det måneder? Ved hver legging må hun tøye strikken, spørre om en sang til, finne på at hun er sulten, tørst og må på do. Alle tips og triks er brukt opp, hun gir seg ikke før jeg hever stemmen. Først da skjønner hun at strikken er tøyd så langt at den ryker. Hun synes ikke det er gøy når mamma blir sint, men hva gjør vel det dagen der på? Hun fortsetter med den samme reglen. Intet unntak i dag, men da hun var båret ut av rommet for ikke å ta knekken på søster sin hørsel fant hun ut at det var bedre å legge seg i sengen uten å fortsette krangelen. 

Jeg var så sint og skuffet, for hvor lang samtale hadde vi ikke hatt før leggingen om nettopp denne situasjonen. Så godt hun da forsto hvor dumt det er å tulle slik på kvelden. 

Jeg pustet dypt inn og ut da hun omsiden var enig, og krøyp tilbake i sengen. I samme sekund startet søster en panisk gråting. Akutt kløtilfelle på vannkoppene. Pappa løp etter PoxClin for vannkoppene, som jeg så smurte inn den sprellende kroppen med før jeg holdt henne tett inntil meg i sengen. 

Men å være tvilling er på godt å vondt! Ingenting er viktigere enn rettferdighet, og likestilling mellom de to små. Å gi ei mer oppmerksomhet enn hun andre er så klart noe av det verste som kan skje i et tre år gammelt sinn. Men så klart krever et sykt barn mer enn det friske, hvilket setter i gang en evig kamp om en mamma som ikke kan dele seg i to. 

Snakk om å toppe lykken på soverrommet, da frøken sur turnet i sengen og stupte kråke ut over sengehesten, over stolen som fungerer som nattbord, og ned på gulvet. 

Pappa kom på ny springene, og med to hylende barn var det bare en tanke i hodet: takk gud for at pappaen bor under samme tak. 

Under store hulk forklarte hun pappaen sin at hun ramlet ut av senga. 
- Hvordan klarte du det da? spurte han, det skal tross alt være så godt som umulig om hun ligger i senga si. 
- Jeeeg .. sto .. bare .. på .. hooooooodet! MAMMA!!! 

Ja, det er klart det hjelper med pappaen i hus, men ikke like mye når kampen handler om oppmerksomheten til mamma! Spesielt ikke når ingen vil dele. 

- De er stort sett perlevenner, pleier jeg å si til de som spør. Hadde de spurt meg i dag, ville svaret vært rake motsetningen. 

I dag har de ikke vært gode venner, for livet er tross alt passe urettferdig.
Jeg forstår jo godt at det er dårlig gjort å ikke få være førstemann til å gå i dusjen, få fletter og pusse tennene. Å være andremann er jo den føste tapeplassen, selv om andremannen var førstemannen dagen før.. Dagen før sa du? Hva betyr vel det, når det eneste man er i stand til å se er det som skjer akkurat her og nå. 


Hyyysj, vær helt stille. To små hjerter har omsiden slått over i en hvilende rytme, det pustes tungt på hver side, og små søte grynt slipper ut fra munnene med jevne mellomrom. De  har  omsider  sovnet, samtidig som det skjedde, slapp min frustrasjon og sinne. For der de nå ligger med sine to dukkefjes og et fredlig uttrykk i sengen, hvordan er det da mulig å tenke noe annet enn; GUD SÅ HØYT JEG ELSKER DERE! 



- Speiltvillingene på Facebook - 

 

"Det klør"

Da starter vi den 6. uken med "ferie" denne sommeren. De planlagte fire ukene ble brått lengre, først av et spontant kusinebesøk, så vannkopper. Siden bare en av to har fått vannkopper, er vel sannsynligheten stor for at hun andre også snart får sine prikker. Med andre ord blir nok ikke "sommerferien" over med det første. 

Til tross for litt panisk kløe fra tid til annen, er formen på topp. Derfor er det også fantastisk koselig å ha jentene hjemme, men jeg får ikke gjort en dritt, haha! I hvert fall ikke noe annet enn det som omgår barna. Jeg har tross alt denne morgen sett på film, tegnet, og perlet, men på den andre siden så er ikke noe av det ting jeg burde og skulle ha gjort i disse dager. 

Det er ikke lengre som for to år siden hvor jentene hadde et par times daglur og ellers kunne ligge i lange tider på gulvet og pludre. Nå er det full fart og det merkes at det ikke er like spennende å være hjemme på den 6. uken, spesielt ikke når været er dårlig. 

Heldigvis har vi fått besøk av en liten hundevalp, som sprudler opp hverdagen til oss alle. 




- Speiltvillingene på Facebook - 
 

 

Kanin overload

På dager som denne (fastlåst til eget hjem med smittebærende barn av vannkopper), skjønner jeg betydnigen av å ha kjæledyr. Til tross for at hun ene faktisk er frisk, og hun andre har god allmenntilstand selv med en rekke vannkopper, har ikke vennskap og lek vært som det pleier. I dag har vi gått oppå hverandre, og de to små har kranglet om det som krangles kan. 

Da solen omsider tok over for regnet, bar det rett ut med oss alle. Vi gikk rett til kaninparken vår, favorittstedet vårt på gården. Det beste med at kaninene fikk 60 kvm kaningård er at vi kan være inne sammen med de som i en lekepark. Jentene er glad i å hjelpe til med stell og å kose med kaninene, andre ganger leker de bare dem i mellom inne sammen med sine to høyt elskede kaniner. 







Jentene har hjulpet meg med rengjøring av kaninhus i dag. Jeg tok dokassa og ristet tepper, mens de vasket mat- og vannskål. Her må alle hjelpe til, ikke fordi det er fint å ha to gode hjelpere, men fordi våre to små må lære at det å ha dyr også krever stell og omsorg, noe som ikke gjøres av seg selv. 









En ting er helt sikkert, vi tok ikke et galt valg med å få oss kaniner. Gleden er stor for store og små, tobeinte og firebeinte. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

De første to prikker har kommet

- Se her! Hun har en prikk på magen. Det er slik det starter, sa hun mens hun kikket på min datters bare mage. 

- Her er det en til! Nå hviler ingen tvil, det er i gang, sa hun etter å ha dratt kjolen opp slik at den bare ryggen kom til syne. 


Kjære barn 

De første to prikker har kommet, og mange flere skal det bli. Jeg må virkelig beklage, det er min skyld at du har fått de. Enda verre, jeg ville at du skulle få de, og det til tross for at du nå må oppleve både feber og kløe. Ikke kløe som når en flue springer over armen din, intens kløe som gir frustrasjon og sinne. 

Det er min skyld for jeg lot deg bade med den andre prikkete, han som hadde røde prikker fra topp til tå. Dere hadde det jo gøy da, nå er det nesten gått to uker. Akkurat i tide sier legene som vet best. 

Det kommer til å gå bra, det lover jeg deg. Jeg skal smøre deg inn så ofte du ber meg gjøre det. Jeg kommer til å fortelle at du ikke skal klø, men jeg kan gni deg så det lindrer i noen sekunder. Så skal jeg holde deg tett inntil meg når du trenger det. 

Det var tante så fant prikkene, ikke rart du har vært så slapp og trist i dag. Nå vet vi hvorfor og kan trøste deg selv når vi ikke forstår hvorfor tårene dine sprenger på. 

Du vil nok lure på hvorfor jeg smittet deg med dette, men hør min lille venn: Så lenge du bare er ei lita jente, vil du tåle de røde prikkene langt bedre enn en voksen kjempe. 

Når dette er over, skal du aldri få oppleve det igjen. Jeg forstår om det er en vanskelig tanke og tenke de neste dagene, for det er ikke gøy, men en dag vil uansett prikkene treffe deg. Du har nettopp blitt utsatt for verdens mest smittsomme barnesykdom.

Hørte du hva din søster sa, i bilen da vi reiste hjem? Hun ville også ha prikker, slik som både du og kusine har.
Husker du hun sa det samme da du fikk din første omgangssyke? Hun ville også kaste opp og sove i mammas seng. To dager senere var det hennes tur, men ikke like gøy som hun kanskje kunne tro. 

Jeg kan fortelle deg en ting, søsteren din kommer også til å få prikker, kanskje i morgen, eller om to uker. Da må vi trøste henne, men si at det går bra. Og kanskje blir dere like kule som deres mamma, i dag har jeg tre lyse prikker på magen min. Alle et spor etter den gang min lille kropp var dekket av flere dusin med vannkopper. 

Det er ikke farlig, det går over av seg selv. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Så mye vi ikke har lyst til å fortelle om. 

Når det kommer til forelderrollen så er jeg skråsikker på at alle foreldre gjør feil fra tid til annen, noen mindre og noen større. Men disse feilene en selv gjør er det vanskelig å innrømme ovenfor andre. Jeg er ganske sikker på at årsaken til det er at vi er redd for å bli dømt, ikke uten grunn. For det er lettere å finne feil hos andre enn seg selv. I tillegg har vi så brennende sterke meninger om hvordan vi skal "flaske opp" barna våre at vi ikke klarer å se utenfor de boksene som vi mener er rett og galt. 

Selv kan jeg bli dømmende når jeg ser fireåringer med smokk på butikken, eller toåringer som sitter fremovervendt i bilstolen. Andre igjen dømmer meg for hvordan jeg velger å kle tvillinger, og helt sikkert en rekke andre ting. 

Jeg kan innrømme at jeg gjør feil, men så tror jeg og håper jeg at alle uansett feil gjør det de mener er best for sine barn, til tross for at synet vårt er forskjellig på det punktet. 

La meg få introdusere dere for noen av mine feiltagelser: 

  • Jeg har utsatt badingen av mine to små, fordi jeg ikke har orket å ta meg bryet til tross for at håret har stått av seg selv av matrester og sand. 
  • Jeg har blitt så sint at jeg har brølet til de to små, slik at pappen deres har måtte be meg stoppe, for den hylingen er til liten nytte. 
  • Barna mine "rømte" en gang fordi jeg var opptatt med noe annet. De lette etter meg og gikk ned til veien, krysset ned, for så å gå ned til beite hvor hesten min og en rekke andre hester sto. Da jeg fant de med hjertet duknende så hardt i brystet at jeg trudde det skulle hoppe ut, gikk de hånd i hånd med hunden vår ved siden av seg iført pyjamas og støvler på feil bein. 
  • BT hylte til meg fra hjemmet vårt en gang jentene var med i stallen (hos naboen), jeg møkket boksen til hesten vår, og trodde de to små var rett på utsiden og ikke midt inne på beitet til hesten min. 
  • Et vindkast tok tak i vogna mens jeg bærte inn et våkent barn, mens det andre barnet lå ute i vogna og sov. Jeg hadde glemt å sette på bremsen, for vogna sto på den rette plattingen utenfor huset. Vindkastet var nok til å skyve vogna utenfor kanten så vogna velta med ungen oppi. 

Det er nok en hel del andre feiltagelser også, men dette var noen jeg kom på i øyeblikket.



I mitt forrige innlegg, skrev jeg om feilen vi har gjort med å mase på at barna skal spise mer og raskere, noe som har resultert i det motsatte. Temaet mat kan være ganske tøft hos foreldre. Å ha barn som ikke spiser nok eller variert er tøft og frustrerende. I min tro på at introduksjon av hjemmelaget mat, stor variajon, og ikke noe ferdigprodusert som inneholder en masse tull, ville gi matglade barn har stemt for mine to tuller. Da blir det lett å dømme og spekuere når andres barn ikke vil røre eller smake på noe nytt. Heldigvis har jeg også erfart at kresenhet ikke kommer av foreldre som har gitt en yougurt i stedet når barnet har satt seg på bakbeina for middagen. 

Jeg har sett at to barn fra samme familie kan ha totalt ulikt syn på mat, til tross for den samme tilnærmingen og introduksjonen av mat. Jeg har også en forståelse av hvor enkelt det er å gi et alternativ til middagen, bare for at barna i hvert fall skal få i seg noe. Så lenge de spiser noe, er det bedre enn ingenting, om det så er å maule ost fremfor å spise en brødskive. Dette har ikke vært et problem hos oss med to matglade barn, men denne sommeren har vært tøff. Jeg er det svake ledd, og bøyer meg lett under for å unngå gråt og sutring. Det er tross alt lettere å gi en brødskive med sjokoladepålegg for at barna skal spise, enn å vite at hele dagen i dyreparken blir ødelagt av at barna ikke har spist frokost. Ja, jeg har gitt brødskive med sjokoladepålegg i mine svake stunder, til tross for at det strider i mot min mattro. 

Jeg sluttet å spise en hel rekke mat fordi jeg så opp til min 6 år eldre søster som fant ut at hun ikke likte det ene og det andre. Kanskje er det helt tilfeldig at barnet ikke vil spise, kanskje er det en selv som har pålagt for mye negativitet rundt matbordet. Jeg mener jeg har gjort det siste da mine barn gikk fra å spise sakte, til og nesten slutte å spise etter vår masing om å spise raskere. 

Men hvordan skal vi lære uten å gjøre feil? 

Jeg lener meg på troen om at alle gjør feil. Jeg husker ikke feilene mine foreldre gjorde mot meg, så av stor betydning er de sjeldent, men et par historier har jeg da hørt, og de fleste innbar min 6 år eldre søster. 

  • Søster minstet meg på hodet i steinhellene da jeg var baby (ikke rart jeg er blitt som jeg er blitt?)

    Søster satt ofte barnevakt for meg da mamma og pappa var bedt bort. 
  • En gang stilte søster og vennenninen alle klokkene i huset bortsett fra en de hadde gjemt bort, slik at jeg måtte legge meg lenge før leggetid. 
  • En gang ga de meg sovemedinsiner for å få meg i søvn, sovemedisnene var reseptert til mamma etter en ryggoperasjon.  
  • En gang brukte de meg som sminkedukke, men i stedet for å bruke øyenskygge, fant de glitterlim og malte øyelokkene mine. Det var kjempestas helt til limet tørket, og jeg ikke fikk blunket. 


- Fremdeles glad i deg storesøss - 

Det gikk bra, jeg våknet nok tidlig den natten søster stilte klokkene. Jeg sov nok lenge morgen etter sovemedisinene, men jeg kan blunke den dag i dag. Feil blir gjort, men det går bra. Vi tåler å oppleve feil, og vi klarer ikke unngå å gjøre feil. 


Hadde det bare vært like enkelt å snakke om de. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Spisevegring hos barna..

.. en forelders mareritt. 

Å ha barn som ikke vil spise har gitt oss store frustrasjoner og bekymringer den siste tiden. For hvor hyggelig blir dagen uten mat i magen? Og hvor skummelt er det om de ikke spiser nok over tid? 


Fra min første dag som mamma hadde jeg mang en mening om kosthold for mine to barn. Jeg var så fast bestemt på å amme at jeg endte med å tvillingamme i tillegg til å pumpe meg fem ganger i døgnet for å få nok melkeproduksjon til å mette to små. Da jentene var 6 måneder måtte jeg kaste inn håndkle, sliten og lei av brystmelken som ikke klarte å mettet de stadig mer sultne to små, uansett hvor mange ganger jeg sto opp om natten, kun for å pumpe meg. 

Da fast føde skulle introduserer var jeg helbestemt på å lage all mat fra bunnen, og ha store variasjoner med både hvitløk og urter for å vende de små til mye smak. Jeg hadde en sterk tro om at barn må lære seg til alle smaker, og kun ved introduskjon av mange ulike smaker og konsistenser helt i fra starten kunne jeg få barn som ikke plukket i maten.

Jeg oppnådde bådet målet og troen jeg hadde. Mine to barn spiste alt de fikk servert, selv per dags dato har kun oliven gått ut av munn igjen. Fiskeretter er livrettene, og av fiskerettene står sushi høyest på listen, for ikke å glemme syltet ingefær som de mauler som lørdagsgodteri. Der nest er det alltid grønnsakene som forsvinner først på tallerknen. De har rett og slett spist alt de har fått, med unntak av olivenen som de mener er litt sterk. 

Jeg så frustrasjonen til andre foreldre der barna ikke ville spise grønnsaker, mens jeg ble forbanna over at det ikke var grønnsaker på restauranters barnemenyer. 

Vårt eneste lille matproblem var tiden våre to kunne bruke på ett måltid. En halvtime til tre kvarter lengre enn hva deres pappa og jeg trengte på å spise en middagstallerken. For mellom hver bit skulle en hel historie fortelles. 

- Også må du huske å spise litt! Påminte vi gjentagende i tid og utide. 

Igjen tror jeg at vi som foreldre påvirker barnas forhold til mat, positivt og negativt. Jeg tror vi har endt opp med å gi et negativt syn på mat. Jeg tror vi har mast så mye på spise litt raskere, at vi har fått barn som vegrer seg for å spise. I dag er det knapt vi får i de mat, og jeg kan se hvordan mat vokser i munnene deres, hvor vanskelig det har blitt å svelge den ned, og hvor lite lyst de har til å ta en ny bit inn i munnen. 

Jeg tror det er vår egen feil, men samtidig skjønte jeg det ikke før det var for sent. Jeg tror ikke vi hadde klart å unngå det.

Under en barnehagehenting sa ansatt at de spiste litt lite i barnehagen. Da var ikke det egentlige problemet at de spiste lite, men så sakte at da de andre barna var ferdige hadde de ikke lengre tid til å fullføre sin egen matpakke. Dette var noe ansatte kunne bekrefte. 

Så vi prøvde hvert trisk vi kunne komme på for å få maten raskere ned. Resultatet virket motsatt, og med tanke på at barn uten mat ikke blir særlig hyggelig i løpet av en dag ble begymringen større og stemmene strengene. 


Det er ikke kresenheten som har truffet de i en alder av tre år. Det er spisevegring. De er likedan om det så er lørdagsgodteriet eller en is som blir servert. 

De forteller de ikke orker mer etter to biter av maten, og frustrasjonen i oss bygger seg større og større. 

Nå er det på tide at jeg slipper frykten og begynner å slappe av. De er verken syke eller utmattet, kanskje trenger de bare å kjenne på en sulte mage, fremfor å la den bli mett av mammas og pappas mas. 


Noen ganger tror jeg det viktigste som er, er å kunne se et problem i perspektiv, for så å innrømme sine egne feil. Jeg håper min egen innrømmelse av feil er veiskillet der jeg skjønner at det er jeg som må gjøre en endring for at mine barn igjen skal finne gleden ved mat. 

- Speiltvillingene på Facebook -

Hverdagshelten

"RIIIIIING - RIIING!" 

Den vonde lyden av vekkeklokken rev henne i trommehinnene, og dro henne ut av drømmen om palmesus og en gigantisk iskrem i hånden. 
Selv om hun visste det kvelden i forveien, traff det henne som et gigantisk sjokk da hun oppdaget grunnen til at vekkerklokken rev henne ut av den gode søvnen.  Hverdagen var tilbake.. 

I går kveld fikk hun ikke sove, for døgnrytmen hadde hun edret de siste tre ukene med ferie. Det til tross for barna som ikke sov noe særlig lengre enn til halv 8 om morgen. Lange kvelder og mindre søvn, gjorde bare livet godt de tre ukene. Men denne morgen var øynelokkene klistret sammen. 

Motvillig reiste hun seg fra den myke varme sengen, fremdeles med øynene lukket.

Det kalde gulvet mot føttene spredte seg oppover kroppen med gåsehund som krøp oppover beina helt til den rakk ut og nedover armene. Hun vandret de få skrittene til barnas soverom mens hun gne seg frenetisk i øynene for å klare å lukke de opp med en liten glippe. På rommet satte hun seg ned på huk foran det sovende barnet. 

Hverdagen var tilbake, og med det innså hun at selv om det ikke var et nytt år, var det det for barnet. Ett klasseår eldre var barnet foran henne blitt den natten. Og selv om barnet enda hadde flere år igjen i barnehagen, var ikke barnet lengre minst på avdelingen. Nå var barnet eldst og avdelingen løst opp slik som den var for bare tre uker siden. 

Barnet foran henne så ut som en engel, og før hun klarte å vekke det, mimret hun seg gjennom de tre ukene som var forbi denne kalde mandagsmorgen. 
Hun hadde tenkt før ferien startet at tre uker ferie antagelig ble tøffere enn tre uker med hverdag, for hvordan skulle hun klare å aktivisere barna slik at de ikke kjedet seg i så lang tid. Hun hadde tatt feil, de hadde ikke kjedet seg. De hadde i stedet funnet hverandre bedre enn noen gang. 

Ferieukene var gått så alt for fort, og nå var hverdagen så alt for brått tilbake. 
En grøssning gikk igjennom kroppen hennes da hun igjen husket tidsproblemene med den normale hverdagen, hvor ille alt var.. 

Eller var det så ille? Hun husket ikke. Hun husker bare hvor godt det var å være så nære de siste tre ukene. 

Hun visste ikke om hun ville være i stand til å smile den dagen, men i det hun vekte sitt barn slo den fornuftige tanken over henne. 

- Uten hverdagen ville det ikke vært en ferie å glede seg til. Tiden med familien ville ikke vært like magisk om ferie var alt vi hadde. Jeg trenger å savne deg litt, for å sette enda større pris på deg, du trenger å krange, leke og lære for å bli det mennesket jeg drømmer du skal bli.

Om med det smilte hun en ny morgen til barnet foran seg som i motsetning til moren gledet seg til barnehagestart, hverdag og rutiner.  
 

Saken handler om solbeskyttelse av barn, og vi skal møte en blogger (Speiltvillingene.blogg.no) og hennes to tvillingdøtre.
Stine Skoli med døtrene Otilie og Olivia. Foto: Robert Eik
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sommerflørten 2006

- Min første kjærlighetssorg.. 

Søster har solgt barndomshjemmet vårt, som hun kjøpte fra mamma for noen år siden, og med salget har de måtte rydde igjennom loftet som har inneholdt en rekke skatter som har blitt samlet siden 1989, den gang mamma og pappa bygde hjemmet vårt. Blant skattene befant dagbøkene mine seg, og da jeg fikk besøk av min fantastiske venninne Stine, som jeg bokstaveligtalt har vokst opp sammen med, ble jeg nødt til å finne fram bøkene. 

Vi lo så tårene trillet over bytte av guttenavn med hjerte rundt fra den ene uken til den andre. Frustrasjon og lykkelige stunder, utvikling av skriftspråk og mye mer. 

Men da vi kom til min siste dagbok toppet latterkulene seg. 

Under dagboken var jeg 14 og 15 år gammel, jeg fikk min første hest, hvilket var et sammensurie av følelsesladde skriblerier. Kjærlighetslivet var ikke bedre. 

15 år gammel forelsket jeg meg hodestups i en sommerflørt, drakk meg full for første gang og trodde hesten min var den eneste grunn til at jeg kunne holde meg oppe.  Hardt og brutalt, rett og slett 15 år. 


Sommeren 2006 skrev jeg

Hei dagboken min! 

I sommer var jeg på Omlidstranda. 
Jeg møtte en gutt der som het Sindre. 
Stine Sol fortalte han, rett etter at han hadde sagt: "jeg kan ikke noe for det, men jeg faller for brunnetter!", at: "Stine Sko har type hun!" (Forklaring: Stine Sol er blondine, jeg brunnette) 
Jeg fikk melding av han da jeg skulle legge meg: er du virkelig sammen med en fyr? 
Jeg kunne ikke noe for det, men jeg hadde falt pladask for han, så jeg løy og sa: Nei, jeg er ikke det, det er bare en fyr jeg har rotet med!
Og da var sommerflørten i gang!

Jeg hadde det helt fantastisk med han den ene dagen! Vi kyssa og klina hele dagen (dette var en tirsdag), men så kom onsdagen og vi begynte å drikke! Etter vi hadde ligget og kyssa en stund sa han: "Dette er ikke lurt, du vet det?", selvfølgelig svarte jeg ja, men jeg klarte ikke rive meg fra han! 
Det endte med at han dumpet meg! 

Han sa han ikke dumpet meg av annen grunn enn at det ikke var smart. Det var til og med han som spurte om han kunne få det siste kysset! 

Jeg gråt og gråt og gråt (drita full) og jeg fabla om at jeg ville drepe meg! 

Dagene etter ble det rimelig stille, jeg bare kikket lengselsfullt på han. Jeg kunne gjort hva som helst for å kjenne hendene hans rundt meg igjen. 
Jeg skrev en melding til han om hvor mye jeg savnet han, før jeg fant ut at han brukte meg! 

Dagen etter sa han: "jeg likte ikke den meldingen jeg fikk i går!" Så vi pratet litt om det da, og han sa: "Jeg ville ikke gå lengre med deg, for jeg begynte å få følelser for deg, og hvis jeg får mer følelser for deg vet jeg ikke hvordan jeg skal takle og gå fra deg når du må dra hjem!" 

Jeg klarte fremdeles ikke å slutte å tenke på han! Han satt fast i meg som en klegg! 

Noen dager etter, var vi og så på film hos en som heter Kim, Sindre var også der. Det var bare 5 stoler, og vi var 6, så jeg satt på fanget til ei jente som var der .. helt til hun ble død i beinene og da sa Sindre: "Du kan jo sitte her da"! Dum som jeg er satte jeg meg selvfølgelig på fanget hans! 

Det skjredde mye etter det også, som at jeg og Stine ble tatt for å ha drukket oss drita fulle. Jaja. Men uansett, jeg kommer ikke over verdens kjekkeste person, Sindre.

Tenker på han HVER DAG! 

- savner deg SINDRE <3


En hver ledig plass i den gamle dagboken har jeg fått plass til å skrive navnet hans, og selv om jeg hadde glemt denne dagen med romanse i mitt 15 år gamle liv, kom alt tilbake da jeg leste mine skrevne ord. 

Haha, uff! Livet var litt av en følelsesladd berg og dalbane på den tiden. 

Min kjærlighet ga dårlig stemning i heimen

Det var en av de helt vanlige hverdagene som det finnes så mange av. Vi våknet halv 8, og de to små hadde åpenbarn stått opp på feil bein denne morgen. Sutringen var dagens "god morgen", hvilket ikke gir den beste morgen. 
Lettere oppgitt kom vi oss ned i underetasjen, jeg marserte direkte til kjøkkenet for å sette på kaffe og de to små løp inn på badet for å tisse. 

Jeg hørte hvisking og tisking dem i mellom, og like etter kom de til meg med fule blikk og hendene bak på ryggen. 

- Mamma, kan vi få kjærlighet? 

- Pleier dere å få kjærlighet til frokost? spurte jeg. 

- Kan vi? 

- Nei, dere kan ikke det. Vi spiser mat til frokost, og det er heller ikke lørdag i dag. 

- Kan vi få kjærlighet? 

- Nei, jenter! 

- Jooooo! 

- Et nei er et nei! 

- Kan vi få KJÆRLIGHET? spurte de gjentatte ganger. Stadig med mer sutring i stemmen, stadig mindre fornøyde med svaret. 

- Jenter! Hva er dette her for noe tull. Dere kan ikke få godteri til frokost, og de som sutrer etter godteri får ikke godteri i det hele tatt, sa jeg bestemt og fortsatte meg dagens frokost. 

- Men vi vil ha kjærlighet! 

- Ja, det skjønner jeg at dere vil, men jeg sier nei, og dere må slutte å mase. 

- Kan vi få kjærlighet?? 

- Hva betyr egentlig et "nei"? 

- Kan vi få kjærlighet etterpå da? 

- Den eneste kjærligheten dere kan få i dag er min kjærlighet. 

- JAAA, vi kan få kjærligheten din!? 

- Jepp, det kan dere. 

- Nå? 

- Ja, kom hit da, sa jeg mens jeg satte meg på huk og rakte ut armene. Jeg omfavnet, klemte og kysset de begge to. 

- Kjærlighet nå? 

- Ja, det var det dere fikk. Kos og suss er min kjærlighet til dere. 

- NEI! Vi vil ha kjærlighet. 

- Det vet jeg, og det fikk dere. Kjærlighet betyr å være ekstra glad i noen. Det dere vil ha er kjærlighet på pinne, og det får dere ikke før om to dager og det er lørdag. 

#kjipeste.mammaen ;)


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ferien til 150,- var den beste

Hele denne sommeren har vært magisk! Jeg har gjort og opplevd så mye fantastisk. Overskriften er derfor kanskje ikke helt korrekt, for jeg ville ikke vært foruten Sverigetur til sommerhuset, eller bytur til København. Men når det er sagt, så var denne siste lille turen like bra. Et bevis på at en ferie ikke trenger å koste mye penger for at det skal være en verdifull ferie. 

Vi bråbestemte oss for å dra på kanotur samme dag som vi dro, og det var på vei hjem i bilen at vi hørte på radioen om de som ikke hadde penger til å dra på ferie. Med fred i sjelen etter vår lille reise kunne jeg ikke være enig i det. Alle har råd til å dra på ferie, for en ferie trenger ikke vært lagt opp til Dyreparken eller Hellas. Ferie er og blir hva du gjør den til, bytt hus med en familie i en annen by, og du har ferie. For spør du meg er definisjonen på ferie: Tid med mennesker du er glad i, uten at andre forstyrrende elementer avbryter den tiden. Ferie er når man har tid til hverandre og kan slappe av. 

Vi tok turen til naturen. Det billigste reisemålet som er å finne, og som samtidig finnes overalt rundt oss. Utstyr til en tur kan koste skjorten, men som oftest finnes det alltid noen rundt som han låne bort det ene og det andre. Vi lånte blant annet telt av naboene og en ekstra fiskestang fra søster. Kanoen er vår gamle kano som jeg ble padlet rundt i fra spebarnsalder. 
 

Vi reiste opp til et vann jeg ikke har besøkt de siste 15 årene, men som jeg tilgjengjeld har vært så mye ved at jeg omtrent måtte felle en tåre da jeg endelig kom tilbake. Mamma og pappa tok oss alltid med opp til dette vannet, og flere ganger dro min søster og jeg med pappa alene. Alt var like vakkert, og helt likt som da jeg var der i barndommen. Jeg ble faktisk nødt til å sende pappa en takk for alle turene han har tatt oss med til dette paradiset, og bygd en barndom med uendelige mange gode minner. Langs vannet tok jeg meg i å fortelle mine barn og samboer de samme setningene min far en gang fortalte meg. 

Alle fire fant meningen med livet der vi kun hørte lyden av vann som så vidt skvulpet mot steinene til land, fossen som suste i det fjerne, og bjellene til kuene som antageligvis begant seg mange kilometer av gårde. 

Til hvilken pris? 150,- for fiskekort og en bom. 













Otilie fikk den første ørreten av oss alle, men størst av alt, sin aller første fisk. 
Og selv om 15 år er gått siden min siste tur, satt fiskeknuter og sløying av fisk som støpt fast i fingrene mine. 




- Litt skriving kom jeg ikke unna, men med penn på papir? En uvanlig koselig vri - 





Det er ingen tvil om at det kommer til å bli mange slike spontanturer fremover! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bad Moms 29.juli


/ Skrevet i samarbeid med SF Studios Norge/ 
 

Hvem av oss kan rekke opp hånden over å ha følt seg som en dårlig mamma en gang eller tjue? Hvem av oss kan rekke opp en hånd over å ha tenkt en eller tjue ganger, at sønnen eller datteren vår er en liten bortskjemt, utakknemlig drittunge som ikke setter pris alt vi gjør for dem?

Spørsmålet er vel heller, hvem av oss kan det ikke? 

På mandagen så jeg, sammen med Pappahjerte, Konatil, VillaPaprika og CasaKaos, førpremieren på filmen Bad Moms, en komedie som har Norgespremiere på kino førstkommende fredag; 29.07.2016.

Tårene trillet da jeg lo, tårene trillet da morskjærligheten tok grep om hjertet mitt. Endelig kom filmen som spisset morsrolles umulig plikter, balansert med utbruddene og kjærligheten vi har for vår små. Alt satt litt på spissen, men så gjenkjennbart at det var til å ta og føle på. For ikke bare er det vi mødre som er opptatt av prefeksjon, livredde for å bli dømt i vår tro på oppdragelse. Barna våre blir dratt med i dragsuget i illusjonen om den perfekte verden!

Virkeligheten viser at det ikke er like lett å leve den perfekte teorien i praksis.

- Sitat fra datter- Enn så lenge har jeg bare fått slengt: DUMME MAMMA! og SLEMME MAMMA! fra mine tre år gamle barn, men en dag kommer vi vel alle til å oppleve noe som treffer litt dypere, og uttrykket i våre ansikter vil nok ligne mye på dette! 
 

Se hele traileren på 3 minutter på landingssiden her 

"Tatt på kornet"-sitater fra filmen

 

Det som funket for min datter, funket så og si aldri på min sønn, og så fort jeg skjønner meg på dem, er de blitt større og jeg er like langt. For når det gjelder å være en mamma, har jeg ikke en fuckings idé om hva jeg gjør, men det tror jeg ingen har. 

Vi er alle dårlige mødre, for å være en mamma i dag er helt umulig. La oss slutte å late som vi har kontroll og kritisere hverandre for én gang skyld. 


- Følgende giftige ingredienser er helt forbudt å bruke: - 

Mammaer gir aldri opp! 

Uansett hvor jævelig vi har det, må vi bare.. vi må fortsette. Vet du hvorfor?.. Det er fordi vi elsker barna våre. De dumme, egoistiske, utakklemlige drittungene..  Vi elsker de så mye, at vi ville gjort hva som helst. 
 


Jeg gjentar, filmen har premiere til fredag den 29.juli. Så er du klar for å se er komedie som får latteren til å rulle, blandet sammen med store doser familieproblemer, snarveier i mammapliktene, mye humor og en liten dose romantikk, eller kanskje du nettopp har kranglet med sønnen/datteren din? og trenger å få lettet på samvittigeten - Da vet du hvilken film du bør se. 

Avsluttning er fenomenal, og jeg garanterer at du går ut av kinosalen med ti bekymringer mindre. For selv om de "perfekte" mødrene kanskje ikke sier det, gjør alle mødre feil, og de feilene du får høre om på slutten av filmen får deg til å føle deg som den perfekt mamma for dine barn, med noen skjønnhetsfeil. Pytt sann, skjønnhetsfeilene er de som gjør deg unik og fanger dine særpreg som gjør nettopp deg til den mammaen du er. - Den beste for dine barn! 


- Følg med på SF Studios Norge via Facebook, for oppdateringer på nye filmer - 

Gjennsyn

Nesten 4 dager og tre netter borte fra barna.. I det lange liv, ikke så særlig lenge. I mitt morsliv, legre enn noen gang..

Det var verken tid til kjedsomhet, eller savn. På en måte var de med meg hele veien, som om jeg kunne høre stemmene deres. Den digitale verden gjorde også savnet mindre, av alle de korte filmsnuttene og bildene pappaen sendte fra båtturer og kos. 

Men på vei hjem kom lengselen, så skuffelsen da jeg kom hjem til et tomt hus. Heldigvis tok det ikke lang tid før vi omsider ble gjenforent. 

Omfavnelsen fikk hårene på armene til å reise seg, og det var ikke til å unngå at øynene ble litt våtere enn normalt. 

 

De tre døgnene uten mann og barn har rast forbi, allikevel fikk jeg følelsen av å ikke ha sett de på evigheter, og følelsen av fremmedhet. Som om de to små hadde rukket å forandre seg på bare tre dager. De var brunere enn da jeg dro, og nye ord og uttrykk hadde plutselig funnet veien til munnene deres. Alt det på bare tre dager. Hadde jeg målt høyden deres før og etter, kan jeg nesten sverge på at de også hadde rukket å vokse fem centimeter. 


Det er ikke første gang jeg har langt merke til dette. Det skjer hver gang jeg er i fra de, om det så bare et for ett døgn får jeg en følelse av at de rakk å vokse i fra meg, og at jeg må gjøre alt for å ta de igjen.

Kanskje er det nettopp det som viser til viktigheten med være borte fra de små litt. Når vi gjenforenes legger vi merke til et dusin detaljer vi ikke hadde bemerket oss tidligere. For hvor mye kan egentlig et barn vokse og utvikle seg på bare tre døgn? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Siste 24 timene

Nå har jeg kommet hjem i sofaen, og sitter som et slagt. Følelsen av å ha løpt maraton med vonde sko er å kjenne på kroppen, og de alt for mange vannblemmene Københavnsturen har gitt meg (og resten av jentene). Vi må ha lagt bak oss flere mil på de tre døgnene, spist for dobbelt så mange som vi var, og sovet halvparten av det vi burde. Men for en tur! 

I går var vi på Beyoncé kosert, dronningen leverte som alltid, og flere ganger tok jeg meg i å stå og gape av begeistring! For en stemme, for en kropp, for noen dansemoves, for ei dame, for et show!

Vi kom oss ikke i seng før halv 2, og 05:20 ringte alarmen min for at jeg skulle komme meg til flyet hjem kl 8. Jeg trur jeg aldri har opplevd å måtte ta sats med øynelokkene for å få åpnet de, så det ble en "første gang" i dag.

Om det var verdt min slitene kropp? HELT KLART! 

Stine reiser alene - gikk bra helt til jeg kom til Gardemoen. Der la jeg i fra meg lommebok på flyet, noe jeg kom på rett etter jeg hadde gått av. Jeg rasket i vei til hjelpeskranken, og kjente verdens største lettelse da damen fikk sporet opp lommeboka som hadde havnet på gulvet under føttene mine. Men å få lommeboka tilbake var ikke like enkelt som å finne den.. Da ble jeg nemlig nødt til å vente til den havnet på hittegodsskranken FEM TIMER SENERE!!! Jeg fikk bokstaveligtalt panikk, siden jeg skulle være i Oslo halvannen time senere på jobb. Snakk om å bli hjelpesløs alene på en flyplass uten penger. 

Damen bak skranken kunne jeg fem minutter senere tilbe! Etter en lang forklaring med panikk i stemmen, tok hun beina fatt og hentet lommeboka mi. Jeg kunne kysset henne opp og ned, og jeg håper virkelig karmaen slår tilbake på henne. 

Vel fremme i Oslo møtte jeg fire andre herlige bloggere, Villapaprika, Pappahjerte, Konatil og CasaCaos som nå alle er klare for å anmelde en filmpremiere som kommer til fredagen. (les: GLED DERE!)


Siste 24 timer fra snapchat: Stinetuss


Dette har vært den mest magiske, morsomme og slitsomme (på den gode måten) helgen jeg har hatt på lenge. Så, for ikke å glemme; lykken av å se igjen mine fine to små toppet hver celle av kroppen min. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

København

Skal jeg forklare denne helgen i en setning så er alt jeg har å si: 

Vi ler masse, spiser helt fantasisk mat, drikker gode drinker, og nyter livet til det fulle! 





















Nå er vi klare for Beyoncé !!!!! 

Queen's Trip til Køben

- Dette er første gangen jeg skal sove borte fra jentene 3 netter på rad, sa jeg til min venninne.

- Oi! Er du klar for det da? Spurte hun.

- Jeg er klar, jeg er SÅ klar! Svarte jeg.


Og jeg er klar.. En jentetur helt uten mann og barn føles helt nødvendig akkurat nå. Jeg skal ikke lyve, jeg elsker å være mamma, men én gang på de tre årene jeg har vært en mamma, så føler jeg en befrielse av å kunne være bare meg for tre døgn. Jeg tok meg selv i å le i går da jeg pakket kofferten, for ikke husket jeg hvor raskt det gikk an å pakke ned når det bare var meg selv å pakke til.

Tanken som kanskje gleder meg mest over at jeg drar bort, er at barn og mann blir tvunget til alenetid. Pappaen kan ikke reise på jobb, bare fordi han må fikse opp i noe, og barna kan ikke komme til meg når det er noe. For som sant er, så finner mine barn det lettere å spørre mamma om ditt og datt selv om vi begge er hjemme. Kanskje ikke så rart, siden det stort sett er jeg som alltid er der, med den flinke arbeidshesten av en mann vi har i hus. Jeg trur både jentene og BT har godt av litt tid sammen uten sjefsmammaen i hus. 


Og la meg bare si det sånn! Denne jentengjengen vet hva livet kan by på, for så å nyte hert øyeblikk av det. 













Så hvorfor ikke være barn igjen og dra på tivoli!


- Speiltvillingene på Facebook - 
 
 

Nordens Ark



I Sverige fikk vi besøk av et vennepar og datteren deres Sophia, som jeg var dagmamma til da alle tre jentene var ett år gamle. De kom til oss på søndagen og ble over til hjemreisen i går. På mandagen dro vi på tur hele gjengen med dyreparken Nordens Ark som mål. 
Nordens Ark er en fantastisk dyrepark som ligger en time unna den svenske grensen fra Norge. 















Tvillingene ble fort til trillinger på turen. Tre jenter som er så glade i hverandre, at en liten biltur var nok til å gi hverandre en gjensynsklem hver gang. 





Tusen takk for besøket Charlotte, Sophia og Andreas. Turen ble toppet med dere på besøk! 


Nå er vi tilbake hjemme, og vi voksene har fått tatt igjen litt tapt søvn etter alt for godt selskap om kveldene i Sverige. Nå går vaskemaskinen for fullt, mens vi koser oss ute i sommerværet. Om to dager reiser jeg på jentetur til Danmark! :D 

Sommer er uten tvil årets høydepunkt i mitt liv. Tid for lykkelige stunder. 

Jeg kan være hvem du vil...

... så lenge jeg får være vennen din. 

De er tvillinger, og jenter, med andre ord; søstre. De kan krangle, hyle og klinke til hverandre. Tårene kan trille, og de kan komme på tur med store hulk for å fortelle hvor de har vondt for så å legge skylden på sin søster.

Men mesteparten av tiden, er de venner. Bestevenner og sjelevenner, og la meg ikke glemme, "mor og barn", "tante og onkel", "kusine og tante", "kusine og kusine", "søster og baby", "Elsa og Anna", "Rapunsel og Sophia Den Første" eller "pus og pus".

De roper på "mamma", og jeg roper et "ja" tilbake. Jeg får til svar med en oppgitt tone "ikke du da, det er hun som er mamma!"

Jeg legger de i sengen og hvisker "natta Olivia", men til svar får jeg: "Jeg er ikke Olivia, jeg er Solveig. Så si; natta Solveig!". Jeg prøver på ny og sier som befalt: "god natt Solveig!" til svar sier hun med fnisete stemmen "God natt, tante!"

Jeg går videre til  min andre datter, og forteller "natta Otilie", men jeg må begynne på nytt. For i sengen finnes ingen Otilie, der er det bare en Solveig som skal si god natt til sin tante.

Rundt svingen kom hun løpende, "mor" ropte hun, jeg snudde meg for å se hvem hun ropte på, men ingen var der. "MOR!" sa hun igjen med bestemt stemme. "Meg?" spurte jeg og pekte meg selv på bryste. "Ja, du er jo min mor!". Jeg er hennes mor, men så fremmed et ord. "Er jeg ikke lengre din Mamma?" spurte jeg. "Jo, du er det, men mor er jo det samme!" sa hun som om jeg aldri hadde hørt om det. "Ja, du har jo rett i det. Jeg kan godt være din mor."

- Jeg kan være hvem du vil, så lenge jeg  får være vennen din - 

Stine Skoli 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hvem er du i din lille kropp?

Jeg hadde ikke rukket å sovne før jeg hørte tre snufs, etterfulgt av tramping langs tregulvet.  Skrittene fomlet i mørket fra soverommet ved siden av og ut i den lange gangen.

- Jeg er her, lød min stemme igjennom døren til barnet i mørket.

Døren åpnet seg, lyset fra måneskinnet reflektere inn igjennom vinduet og lyste svakt opp åpningen til gangen der et 94 cm høyt menneske med bustete hår stoppet et lite sekund.

- Mamma! Sa hun med en stemme myk og lengtende før to gråtkvalte sukk presset seg igjennom leppene.

Hun krabbet opp fotenden av sengen i det jeg åpnet dynen for å slippe henne inn i varmen. Tett inntil min kropp la hun seg med hodet på brystet mitt og en arm rundt midjen min. Jeg trakk henne enda nærmere, så nært at jeg kunne kjenne hennes hjerteslag smelte sammen med mine, så nært at jeg kunne puste inn lukten av det bustete håret. Jeg plantet et lett kyss i pannen da øynene hennes falt igjen.


Hvem er du i din lille kropp, mitt barn?

Det var en gang da hun og jeg var ett. En gang da jeg kunne kjenne hver bevegelse hun gjorde, en gang jeg kunne lytte til min egen magen for å høre hennes hjerteslag. Så kom tiden etterpå, hvor hun og jeg skilte lag. Allikevel hørte vi sammen  slik som en positiv og nagativ ladning trenger hverandre for å skape energi. Alene ville de bare vært et håpløst tilfelle, men sammen kan de gi lys og varme.

Der jeg lå i sengen innså jeg at alt det var lenge siden, at vi ikke lengre var én organisme som var avhengig i hverandre.  Kun da mørket hadde tatt over dagens lys, kun da en ond drøm vekte min datter, kunne vi igjen være ett.

La deg for alltid søke denne tryggheten hos meg, hvisket jeg ut i mørket, til mitt sovende barn.

For da solen igjen traff bakken på vårt land, visste jeg at hun og jeg ikke lengre var vi, men hun   og   jeg. Om morgen var hun ikke lengre bare mitt barn,  men et selvstendig lite menneske på tre år som kunne ta på sine sko selv, og som for hver dag utviklet sin helt egen personlighet.

Kanskje var det de stadige nye personlighetsøyer som fikk øyeblikkene til å virke så annerledes, så fremmede. Og hver dag stilte jeg meg spørsmålene, når lærte du, hvor og hvordan?

 

Jeg spør igjen,  hvem er du i din lille kropp? Jeg trur jeg kjenner deg bedre enn deg selv, men jeg innser stadig at du tar makt over egne tanker og meninger. Jeg kan få øyeblikk hvor jeg føler avstand til deg nesten som en fremmed, og jeg forstår at du bare så vidt har begynt den evige ferden med å bli et menneske med en helt egen personlighet. Jeg kan bare henge på som best jeg kan, for er det ett menneske jeg vil kjenne, så er det deg.

La meg for alltid være din trygghet, venn og mamma!

- Stine Skoli - 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Når barna tar bildene!

I går måtte BT ta en kjøretur etter noen rørdeler til kloakksystemet på hytta. Her hadde det nemlig grodd så mye røtter i rørene at det hele ble potte tett, så da er det jo fint for onkel Åge å ha en nevø som ikke er redd for å ta tak i en spade for så å rive opp rør som i hvert fall ikke jeg har vedig lyst til å røre! 

I stedet for å sitte på hytta og vente, tok jentene og jeg turen til stranden i det fantastiske sommerværet (som var i går, for i dag er det mer høstvær). Etter at jeg hadde tatt noen bilder spurte jentene om de kunne prøve - og hvorfor ikke?! 

Bildene blir jo veldig festlige, og ganske så imponert ble jeg også. De traff i hvert fall på noen av bildene. 


- litt til siden, så treffer du oss. 


- litt til.


- kanskje ta kameraet litt oppover også. 


- Se der ja!! Du traff, da får det bare være at søster har en litt morsom grimase. 


- Vel, ja. Prøv en gang til.  


- Juhu! Nå treffer du oss! 


- Haha, jeg synes du er flink jeg, men nå tenker jeg at du har tatt nok bilder av oss, la oss se på de i stedet. Så kan dere gå ut å leke i vannet etterpå. 

Om alle dager var som gårsdagen! - men det er de ikke. I dag blir det innekos til solen kanskje titter frem litt senere i dag. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

110 år gammel symaskin

Det var en gang da alt ble laget for å vare... 


Her i Sverige er det litt dårlige internettforbindelser, så dere får bære over meg om det blir litt få innlegg. Det tar rett og slett veldig lang tid, samtidig som jeg må sitte på utvalgte plasser for å få inn signaler. 

I går fikk vi shoppet til store og små på Nordbyen, det var regn på værmeldingen, så da fant vi det bedre å gjøre unna litt handling. Regnet kom ikke og solen tittet frem da vi kom hjem, så vi klager ikke på det. 

Feriehuset vi bor i denne uken, tilhører Bjørn Tore sin onkel, en onkel som vi tre jentene også har tatt til oss som onkelen av alle onkler. Det ligger mye historie til det lille småbruket, og innendørs er det møblert og dekorert med alt tenkelig fra det siste århundre. 

Det er kanskje ikke vanskelig å forstå at min favoritt blant det antikke er symaskinen som står i finstuen. 





Jeg klarte ikke dy meg, jeg var nødt til å studere den nærmere, og tenk .. det er helt mulig å sy med den, og selv om den må tråkkes for å sy, og ikke har en elektrisk kobling, er den utrolig nok ikke så ulik symaskinen som er i dag. Jeg klarte ikke la være å søke opp litt historie, og finne ut når symaskinen ble laget. 

Isaac Merrit Singer grunnla Singer Manufacturing Company i 1851, da han var 40 år gammel. Firmaet skulle produsere og selge et revolusjonerede produkt, og senere ville han bli verdensførende i fremstillingen og distribusjon av syrelaterte produkter. Singer varemerket ble kjent over hele verden, og er fremdeles et kjent symerkenavn. 

Nettopp denne symaskinen ble produsert en gang mellom januar og juni i 1906. Med andre ord er symaskinen 110 år gammel, og den fungerer ikke i dag fordi den har stått til pynt siden den gang den ble laget. Symaskinen viser sine mange sytimer i slitasje her og der, men spesielt der stoffet har slidd over maskinen under sømmene. 

Tenk å kunne vært med på reisen den har hatt.. Tenkt å få se alle klærne den har sydd... 





















Det var en gang da alt ble laget for å vare, da alt ble laget med sjel, og hvor hver datalj var tilpasset til fingerspissen. Det var klasse det! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sommerkos & ferieklare

Gårsdagen var en av de dagene hvor tiden fløy i fra meg. Jeg brukte mesteparten av dagen på å rydde, handle, forberede matretter, rydde litt mer, sortere klesskapet og vaske. Med to barn hjemme, litt dårlig vær og mye som skulle gjøres, ble det litt kaos til tider, med da klokken var 19 var BT kommet hjem fra jobb, og vi var klare til å ta i mot gjester, til tross for at jeg ikke rakk turen innom dusjen. 

Jeg gikk for en ny middagsrett, og en god gammel favoritt dessert. Siden jeg koste meg så i selskapet til min samboer, og to vennepar glemte jeg bort alt som ikke fantes i øyeblikket. Ikke så mye som et Snapchat-bilde fikk jeg tatt i løpet av kvelden med god mat og spill. Det kjennes egentlig litt godt det også, selv om jeg alltid er glad for å ha bilder av koselige stunder i etterkant. 

Siden jeg ikke hadde framme verken mobil eller kamara tok jeg heller aldri bilder av maten, men jeg måå få anbefale disse to rettene! Himmel og hav - nytelse i hver bit! 



Hovedretten: Helstekt mørbradbiff, servert med sesampoteter, sukkererter, cerrytomater & soppsaus. (Grutenfri rett). Jeg langtidsstekte mørbrad biffen (etter oppskriften: 125 grader i ca en time, til kjernetemperaturen var 61 grader), og lot den hvile i 20 minutter, det ga et vanvittig godt og mørt resultat. 

Dessert: Panna Cotta med limemarinerte jordbær. (Glutenfri rett) Denne sammensetningen av det søte med det friske er helt magisk! og MÅ prøves. Jeg fant ut at dette måtte være den beste desserten jeg hadde smakt for snart to år siden, og jeg har ikke funnet noe som slår den enda. 

Kvelder som dette er noe av det jeg verdsetter mer enn det meste, kanskje ikke så rart når en kveld med gode venner innebærer så mye latter, og gode historier. Alle timer med intes rydding i ett hus som sto på hodet ble totalt glemt da maten sto på bordet. Og nå skal skuldrene fortsette og være i hvilemodus, for i morgen drar vi til Sommerhuset i Sverige.


- De lykkeligste stunder - 

Nå er det allerede gått to år siden vi tok turen til sommerhuset i Sverige, og på ny slår det meg som et klask i pannen, at tiden flyr litt fortere enn jeg ønsker det. Men nå er vi endelig klare for en ferieuke på tunet, der livet kan stoppe litt opp, der tiden går saktere og hvor hver time kan nytes. 








- Speiltvillingene på Facebook - 


 

På ett år..

Blant mine favorittbilder, er bilde fra i fjor sommer der jeg tok bilde av Bjørn Tore som gikk hånd i hånd med jentene våre definitivt ett av dem. Jeg tok bilde av de tre fine da vi var på vei inn til Buggegården; en åpen gård like ved oss. I dag var vi på plass på Buggegården igjen for dyrekos og teater sammen med en til familie på fire. Da begge jentene sprang bort og tok hånda til pappaen sin, kom jeg til å tenke på bilde jeg tok for ganske nøyaktig ett år siden, på samme gården. Jeg ble nødt til å ta et oppdatert bilde, og jeg måtte sjekke om det forrige bilde virkelig ble tatt for bare ett år siden. 

Når og hvordan klarte de to små på bildet til venstre å bli så store som på bilde til høyre?! 

Mye har skjedd på ett år, men dyregleden har ikke endret seg, og gleden med å være på åpen gård var like spennende i dag som for ett år siden. 




Dere kan tro jentene til denne kjekkasen var fornøyde med en dag full av kvalitetstid, etter at han har jobbet over 80 timer denne uka.! Gjett om vi ser frem til at ferien hans starter om 3 dager :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mindre vellykket strandtur

- Et bilde kan beskrive mer enn tusen ord - 

Det kan det så visst gjøre, men i dette tilfellet er det en stor løgn bak kamera. For en litt kortere beskrivelse enn tusen ord til dette bilde kunne vært: En fantastisk dag på stranden, en solrik dag med blå himmel, en nydelig varm sommerdag og deilige badetemperaturer på en strand uten andre mennesker? 

Det var andre mennesker på stranden, men heller ikke veldig mange, det var kanskje fordi det blå været i horisonten ikke var så flott som bilde skulle tilsi. Bak fotografen (ja, bak min rygg) veltet det frem de mørkeste skyer, med torden som runget i det fjerne. Så det var vel ikke alle som var like optimistiske som oss, og pakken strandbaggen denne dagen. Etter en time var det bare å pakke sakene sammen, da regn og sur vind fikk gåsehuden til å reise seg. 

Men en nydelig dag ble det uansett, for litt lengre inn i landet sto solen høyt på himmelen. Og så lenge man er i godt selskap, med solstoler, basseng og god mat trenger vi ikke en strand for å nyte sommerens lykkelige og late dager. 

Mindre vellykket strandtur, men en helt fullkommen dag! 

 

Hyttetrimmen

Det er flere som har spurt meg om hva Crossfit er, og selv om kanskje "google" har et bedre svar, vil jeg fortelle litt kort til dere som ikke har hørt så mye om Crossfit. Crossfit er en treningsform som bygger på styrke og kondisjon med høy intensitet. Treningslokalet er ofte i åpne store rom, og utstyret enkelt: rack, vektstenger, kettlebells, bokser, hoppetau. Med dette utføres øvelser som olympisk vektløfting, spenst trening, styrkeløft, turn og kettebell trening. Treningen er lagt opp til timer med trener, og hver dag inneholder nye og varierte øvelser. Mitt første inntrykk var at treningen var svært effektiv, men også at den passet til alle fordi det er så enkelt å tilpasse vekt og øvelser etter egen styrke og utholdenhet.  

Etter å ha trent i snart ett år, har jeg forelsket med i denne treningsformen. Dette har også ført til at jeg nå kan legge opp litt trening på hyttetur, eller hvor jeg skulle vært. Siden treningsformen bygger på mye bruk av egen kroppsvekt, er det lett å finne øvelser som passer uten et treningssenter å dra til. 



Med litt fantasi er alt mulig, og vi sitter tre veldig fornøyde jenter etter andre dagen med en treningsøkt her på hytta! Støle er vi også. 
- Kjempegøy at så mange har tatt screenshoot av treningsbildene jeg har delt på Snapchat - jeg håper dere alle har tatt en liten økt!  


Walking lunges / utfall med vanndunk


Thrusters med vanndunk


Deadlift / markløft med vanndunker 


Og hvorfor ikke lage en vektstang av et kosteskaft med noen vannduker på?! Helt genialt for å trene barbell row... 


... og biceps curl


Det trenger ikke å være så vanskelig å få trent, her har fire barn lekt og trent sammen med oss voksne, og klappet og heiet oss frem. 

.. og følelsen etterpå - jeg sier ikke mer. 


- Speiltvillingene på facebook - 

Sy-tutorial Mie-Skjørt

Da er barna ute og leker i solskinn med regn på hytta, noe som betyr den gyldne arbeidstid for min del. Jeg har forhåndsgjort litt arbeid på mønster og steg for steg gjennom syingen av Mie-skjørtet, så jeg håper det er mange som er klare med symaskinene. Dette skjørtet har jeg satt til en vanskelighetsgrad: lett. Så selv om du er ny bak symaksinen, er dette et skjørt som er enkelt å starte med. 

Stofftips

Jeg har sydd skjørtet av 100 % bomull / vevd bomull som ikke har stretch. Annet alternativ: lin


Mønster

Skriv ut mønster Mie-Skjørt

- Husk at når du skal skrive ut møster, må du skrive ut arkene i full størrelse. 

Mønsteret på skjørtedelen viser halve mønsteret. Så når du skal klippe ut mønster, bretter du stoffet dobbelt, så legger du "brettekanten" av mønsteret langs med brettekanten av stoffet. Når du klipper ut da får du et helt stykke. Du skal ha fire slike skjørtestykker. Og to deler av mønsteret til "pyntespenne". 

Jeg har sydd skjørtet av 100 % bomull / vevd bomull som ikke har stretch. Annet alternativ: lin


Steg for steg søm

Legg pyntespenne-stykkene rette mot rette, og sy langs kanten hele veien. Klipp så et snitt i det ene stoffstykke slik at du får et hull du kan vrenge alt igjennom. 

Vreng, stikk ut hjørnene og press stykket med strykejernet. 

Legg skjørtestykkene rette mot rett og sy langsidene. Fortsett til alle de fire stykkene er sydd sammen til et "skjørt" 



Brett ned kanten til vrangsiden og bruk et strykejern til å presse ned kanten så du slipper å nåle. Første runden bretter du ned ca 1 cm. 

Brett en runde til, nå better du ned ca tre cm, eller så langt at du får plass til en bred stikk inni løpegangen du har brettet. 

Fest brettekanten med en søm. Tips: Ha skjørtet med vrangen ut og legg skjørtet inn slik at du syr fra rettsiden, det gir penest søm. Sy rundt, men la det stå igjen ca 3 cm til å tre inn strikken. 

Tre inn strikken, stram til ønsket livvidde, fest strikken ved å sy den fast i hverandre. Plasser den inn i løpegangen, og sy igjen hullet som du lot stå åpent. 

Brett kanten av skjørtes bunn opp og sy langs kanten. Siden jeg har overlock, overlocker jeg bunnen og bretter den en gang opp. Om du ikke har det, kan du brette to ganger opp for å skjule klippekanten og unngå rakning. Brett da 1 cm opp to ganger. 

Til slutt fester du pyntespennen ved å sy fast to knapper igjennom pyntespenne og skjørt. 



- Gratulerer du har sydd ferdig et Mie-skjørt! 




- Neste sy-tutorial blir blusen som jentene har på seg sammen med Mie-skjørtet. 

- Se flere syoppskrifter til barn


- Få med deg syoppdateringer gjennom Facebook - 

Men først, buksa må av!



Endelig har vi landet på hytta, og utført den viktigste starten på hyttelivet: få revet av den torturistiske olabuksa! Gjemt den i bunn av baggen, og hoppet i en myk, varm, behagelig og mindre lekker joggebukse! For under beskriver hyttereglene, hva vi skal leve etter de neste dagene. 

Vi har allerede funnet oss godt til rette! 6 jenter på tur kan bare bli bedre ved at enda en venninne kommer opp i morgen.
Otilie, Olivia og jeg, møtte min fantastiske navnsøster/ nesten søster/ forlover/ solstråle (kjær venn med mange navn); Stine, og hennes to døtre i dag litt over ti. Så har vi kjørt opp til hytta deres for å nyte late dager, med aller mest kos i den siste arbeidsuka før mennene våre starter ferie. I morgen kommer også vår gode venninne Lena opp til oss, fremdeles uten barn, men uten tvil kvinnen med flest husmorpoeng krysset av i taket. - Vi klarer nesten ikke vente på hjemmebakt surdeigs(bjarne)brød, Lena <3 

Kanskje var det ikke rart det ble knapt med søvn på meg i natt, med to jenter som gledet seg så mye til hyttetur og jentetur, at de var klare til å dra fra kl 01:35 i natt! Da er det godt vi har all verdens med mulighet for å slappe av uten stress og mas som skulle og burde vært gjort. 










- Speiltvillingene på Facebook - 

Forandring i stuen

Jentene og jeg har startet første dag av ferien. Jeg fikk den perfekte morgen da jeg våknet en halvtime før jentene og rakk å drikke en varm kopp kaffe før de kom trippende ned trappen. Nå er det ferie, så da er alt lov, med hver sin rosinboks sitter jentene og koser seg i sofaen med oppdrag Nemo på tv. 

I går hadde BT og jeg en skikkelig rydderunde i huset. Da jeg holdt på å rydde bort syrester fra gulvet i stuen, og få ting tilbake på plass, ble jeg bitt av "forandring-fryder" i armen. Så etter å ha skrellet plassen for rot, begynte jeg å flytte rundt på det ene og det andre. Stuen vår begrenser jo ommøblering i en stor grad, men det er rart hvor annerledes det blir bare ved å flytte en lampe, eller bytte ut litt pyntegjenstander. 

For øyeblikket er det gardinløst her, for gardinene trengte rett og slett en tur i vaska. Så får jeg se om de gamle kommer tilbake på plass, eller om jeg rett og slett skal få litt nytt inn. Vi har bestilt ny sofa, og jeg kan ikke vente til vi får den! Det skal bli så vanvittig godt å få byttet ut den mørke jeg er så lei av. 







I går gjore jeg en ny vri på lyktene/blomstervasene jeg har laget til veggen. De har byttet på å ha telys og blomster i seg tidligere. I går var jeg en tur på plantasjen og kjøpe noen små grønne planter som jeg plantet i lyktene/blomstervasene, men litt pyntesand oppi. Dette ble så koselig, dog jeg mangler litt sand til den øverste. 

























Her skal vi nyte en dag hjemme, før vi reiser på hyttetur i morgen. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Scrapping eller skravling?

 

I går kveld var samboeren til min gode venninne Charlotte på pokerkveld, og her hjemme var det fotball på TV. Så da var det bedre at vi fruene tok en scrapbook-kveld sammen. Og selv om vi satt fra 20 til 01, ble det ikke den mest produktive kvelden vår, men snakkeapperatet fikk i hvertfall brukt seg. Charlotte jobbet med scrapbook- album av datteren Sophia, som dere kanskje husker jeg var dagmamma for. Jeg fikk laget en proto på bryllupsinvitasjoner. 

Siden sist bryllupsoppdateringer: Så har vi faktisk flyttet datoen for den store dagen, og lokaler er booket. Det var lokalet som gjorde at vi måtte flytte datoen for vielsen, men det er bare snakk om en uke :) Jeg gleder meg til å ta dere med videre i bryllupsplanleggingen! 







Litt rot, men aller mest kos! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Skjedde dette på ekte?

Svigermor ringte, det var på formiddagen i går. Selvsagt skulle hun få lov til å stjele barna på en overnatting før ferien deres. Med en samboer som "aldri" har fri, og som så klart skulle jobbe litt ekstra i dag, bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg ikke har gjort siden ... aldri i mitt liv! 

Jeg kunne sove lenge, og sto opp 08:10! Det er i hvertfall lengre enn 05:10 eller 06:10. Kl 9 dro jeg på meg morgenkåpen og laget meg en frokost som ikke kan sammenlignes med en frokost med småbarn, som gjerne består i at brødskiven med gulost lukter makrell i tomat, og kaffen som er kald før den treffer leppende.  

Med mr. Mac og lovely Pinell har jeg hatt godt selvskap i å se en film på sengekanten med en frokost bestående av polarbrød med honning, og spekeskine med egg, grønnsaksjuice, nytraktet kaffe, norske jordbær, sjokoladekuler, yoghurtnøtter, og sjokoladepuddig med vaniljesaus. 









Det er bare en ting å si: AMEN!! 

Jeg unner ALLE mødre der ute, en morgen som dette. 

/Balsam for sjelen! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Nytt digitalt mønster

Fortjener en liten sniktitt


I dag har jeg sydd et nytt antrekk som Olivia ble nødt til å prøve ut da hun kom hjem fra barnehagen i dag. Da antrekket viste seg og være like søtt på barnekroppen som på hengeren, kunne jeg juble over at jeg hadde klart å tegne neste mønster som jeg skal lage digitalt og dele med dere. Det er litt mer avansert enn det forrige mønsteret, men jeg håper alle fikser det greit med litt veiledning. 

Dette blir virkelig moro! Antrekket er til jenter, og består av to plagg! En bluse, og et skjørt. Blusen har middels vansklighetsgrad, mens skjørtet har lett vanskelighetsgrad. Derfor føler jeg antrekket passer godt til å deles. Da kan de som har litt syerfaring sy begge plaggene lett som bare det, mens de som sitter med lite syerfaring kan starte med å sy et skjørt, som de får brukt selv om de ikke vil begi seg ut på blusen med det første. 

Det tar litt tid før jeg får alt klart regner jeg med, så derfor ville jeg bare friste litt, med en liten oppdatering om at det snart kommer et nytt digitalt mønster.
 
Jeg tegnet mønsteret i går, og laget en rask prøvemodell for å se om mønsteret mitt hang sammen med ønske om det ferdige resultatet. Det så heldigvis bra ut, så jeg kunne sy det hele antrekket i dag med de deilige stoffene fra Quiltefryd. Begge plaggene tok meg til sammen 2 timer å sy. Så da skjønner dere kanskje at vanskelighetsgraden ikke er så ille. 

Nå skal jeg sette i gang med å sy Otilie sin verson, som så klart er lik, men med rosa bluse. Jeg kommer til å ta bilder underveis slik at jeg har alt klart til å vise "steg for steg" gjennom syingen. 
Etter det må jeg få tegnet inn mønsteret digitalt, som er den tregeste biten av det hele, men så er alt klart.. Og jeg håper dere vil elske resultatet! :D 







Noen som er klare med symaskinen? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ny døgnrytme

Jeg tenker ofte på min samboer, men også på alle andre i hans situasjon når det kommer til hverdagen, full jobb og småbarn i hus. To timer av døgnet er alt Bjørn Tore rekker å se av sine barn i hverdagen. To raske timer som forsvinner i en middag og et bad, før det er leggetid. Hvor ofte tenker jeg ikke over hvor heldig jeg er som har muligheten til å levere barna sent og hente de tidlig i barnehagen, slik at jeg får så mye tid som mulig sammen med de to små. 

Torsdager har jeg stort sett alltid treningsfri, så denne dagen spiser vi en lang frokost sammen, og bruker lang tid før jeg leverer i barnehagen mellom 09:30 og 10:00. Rolige morninger, uten stress, uten mas, uten krangling - det er som balsam for mammahjertet. 

I dag skulle jeg ikke trene, og jeg hadde ingen planer om det. Jeg fikk tre og en halv time sammen med jentene denne morgen.. Jeg  leverte  08:30.. Tre og en halv time med sutring, knuffing og krangling på de to små, tre og en halv time med kjefting fra en upedagogisk mamma. 

De gode sovehjertene har sluttet å fungere, den siste uken har jentene stått opp mellom 5 og 6 hver dag. Siden jeg hver dag har trodd det har vært et engangstilfelle har jeg lagt meg mellom 00 og 01 hver dag.. 

Vårt desperate forsøk på å fortelle at det fremdeles var natta, fungerte like dårlig som å legge fra seg en fisk foran en katt og tro at fisken er like hel etter en halvtime. Solen hadde jo stått opp, og skinte inn på soverommet vårt som de trasket inn til da de våknet fra sitt mørke rom. I dag var det Olivia som våknet kl 5, og selv om hun la seg sammen med meg i sengen var det ikke snakk om å få mer søvn. Kvart på 6 kom Otilie også, hun krøp under dynen til pappaen sin, og sa med grøtet misfornøyd tone: "Jeg har så vondt i øynene mine! Jeg klarer ikke åpne de!" - Hmm, det var jo rart! tenkte jeg så trøtt at jeg ikke klarte å åpne øynene selv.

05:55 var det bare å gi opp kampen om å få de to til å roe seg i sengen vår. Den konstante sutringen om: "kan vi gåå neeeed!" var ikke til å holde ut mer. Trøtte som få satte jeg på en film på tv og gikk til kjøkkenet for å trakte litt kaffe - nei, en kanne med kaffe. Det var mitt beste forsøk på å få alle til å våkne uten å eksplodere på hverandre. Jeg husker knapt at Bjørn Tore reiste på jobben. 

Med søvn i øyne, hodet og kropp er det som om et sett horn stikker opp igjennom pannene på de to små - rettelse, på oss alle tre. I stedet for å slappe av i sofaen med frokost og en film, kunne det virke som om dagens oppgave var å provosere sin søster mest mulig. Et bein som stadig kom over grensen og dultet litt bort i den andre. En arm som helt "uskylding" måtte strekke litt på seg og som tilfeldigvis kom til å vifte søsteren sin litt i ansiktet. Krangel om puter og tepper og tallerkner. Så sladringen.. 

"Mamma, Tile gjør sånn!" 
"Mamma, Viva gjør sånn!" 

og så meg da: 

"TI STILL! Jeg GIDDER ikke å høre på den sladringen. Det trengs to for å krangle! SETT DERE I HVER DERES ENDE AV SOFAEN, det er jo ikke akkurat slik at vi har en så liten sofa at dere MÅ sitte klistret opp i hverandre og knuffe, krangle og sutre! MAKEN!"

Til barnehagen kom vi oss, og mitt siste forsøk på å lette litt på stemningen var å la jentene få med seg sin høyt elskede paraply fra Dyreparken i regnværet. Det var en kjempe suksess ... helt   til   vi   faktisk   skulle   gå   fra   bilen   og   til   barnehagen. Vinden tok litt tak i paraplyen, og like greit er det at de store paraplyene skjuler ansiktene deres, for under den ene var det i alle fall et mindre lykkelig barn. 

/ Hurra for en god start på dagen og en ny døgnrytme til sommerferien ;) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Same, same - but different

Etter en to timers kamp i formiddag måtte jeg til slutt gi tapt på å skrive ett nytt innlegg, og i stedet gå ut etter litt luft så ikke jeg endte med å slenge mr. Mac vegg i mellom. Jeg vet ikke om det var gamle mr. Mac, det ustabilet nettverket, eller blogg.no som hadde problemer, men samme hva det var så fikk jeg ingenting til å virke. Nå er alt oppe og går som det skal igjen.. Godt er det, jeg får jo nesten abstineser av å ikke la fingrene gå mot tastaturet. 



På søndagen viste jeg frem disse playsuitene som jeg har laget til jentene, men siden jeg i det innlegget viste frem disse antrekkene for å vise frem kunsten av min nye kuttemaskin, som jeg kan lage fancy quotes med, så må jeg skrive et lite innlegg til om disse playsuitene. 

Det begynner å bli en stund siden jeg var på Stoff&Stil, hvor jeg da lette etter stoffer jeg kunne sy playsuiten jeg hadde i tankene. Jeg skulle finne to ulike jersey stoffer som var like fine. Det ble en umulig oppgave, fant jeg et stoff jeg likte, fantes det bare den ene utgaven av det. Ingen andre i samme stil, eller i samme motiv med andre fargealternativer. 

For når jeg skal handle klær til mine tvillingjenter, eller når jeg skal handle inn stoff til klær, så kan jeg lete meg desperat etter stoffer som gir meg like/matchende antrekk i forskjellige farger/mønster. Andre veien, kommer jeg over en butikk som selger mange like modeller i flere fargesammensetninger, går jeg aldri tomhendt ut av butikken. Problemet er at det er vanskelig å finne to like antrekk i to farger, uten at det blir gutt/jente modell. Man kan si mye om dette med kjønnsrettede farger og at det er feil, men siden verden er som den er i dag, får jeg meg ikke til å kjøpe en blå dress og en rosa dress, fordi det er det som er alternativet om et plagg kommer i to farger. Og kjøper jeg det som er klin likt, ja, da vet dere selv at de fleste ikke ser forskjell på de to eneggede jentene. 

Stoffet jeg falt pladask for var dette stripete grå og hvite stoffet. Veldig enkelt, men så mykt at jeg ville legge kinnet mitt mot det med det samme jeg tok i det. Siden det ikke var noen lignende stoffer av samme kvalitet, sydde jeg to playsuiter av det sammet stoffet. Jeg lot allikevel ikke de to plaggene være identiske...  



... Noen små detaljer her og der, ble sydd på av lys rosa, og dus lilla. Så kom printet i hver sin farge som virkelig fikk de to playsuitene til å være like, men forskjellige. 

Jeg ble sittende på pinterest som jeg ofte gjør når jeg trenger litt ekstra inspirasjon, og jeg lette etter kule quotes som jeg kunne ha på ryggen til playsuitene. Etter litt leting kom jeg over: 

It's a
Twin
Thing

you wouldn't 
understand
 

Som tatt på kornet var denne quoten, og den beskrev hele debatten om hvordan og hvorfor jeg kler barna mine likt, men forskjellig.

Tvillinger er forskjellige, akkurat som deg og meg. Noen tvillinger er ikke spesielt avhengig av sin søster eller bror han eller hun delte livmor med. Men for andre tvillinger, for mine tvillinger, så er avhengigheten og tilknytningen stor. De ser opp til hverandre, og ned til hverandre, de kan krangle så busta fyker, men samtidig er de sjelevenner som alltid står side om side. Neimen om jeg får de til å ta på seg ulike antrekk, det er så vidt jeg får lage forskjellige hårfrisyrer - en sjelden gang. 



- Å kle likt betyr ikke at de er like, det betyr bare at de liker de samme tingene, og at de fort finner livet urettferdig - de er jo tross alt bare tre år. 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Usunn tynn til fornøyd i egen kropp



Nå er det ikke lenge til jeg kan feire ett års medlemskap med treningen, da jeg startet å trene august 2015. Jeg hadde lenge hatt trening i tankene, men samtidig var det lett å utsette. Da jeg til slutt ble pushet med på en treningstime, kom jeg på hvordan man føler seg etter å ha trent... Den ekstremt gode følelsen av å ha brukt kroppen. Jeg bestemte meg der og da, for at "nå skal jeg begynne!". Jeg angret hele den neste uken, da jeg knapt klarte å gå opp og ned trapper, for ikke å glemme det å sette meg på do! Jeg var så støl som jeg aldri hadde vært, men da musklene omsider begynte å lege seg igjen kom jeg tilbake og fortsatte. 

Det tar tid å få resultater av trening, og siden jeg ser meg og min kropp hver dag, er det enda vanskeligere å legge merke til endringene. Men fra første stund merket jeg hvor godt det kjentes på innsiden å trene. Det er ingen løgn at energinivået blir høyere, og at hverdagen blir enklere. 

Og selv om jeg vet at jeg er langt sterkere i dag, både fordi jeg ser det på min egen kropp, og fordi jeg løfter tyngre og løper lengre, så er det først når jeg ser tilbake i gamle bildearkiver at jeg virkelig forstår hvor mye kroppen min har endret seg. Vel, jeg innså det vel også da jeg endelig kunne finne frem shortsene og oppdaget til min store forskrekkelse at det kun var den ene shortsen som alltid har vært for stor, som passet i år - takk og lov for at skjørt finnes!

Jeg har aldri hatt problem med overvekt, eller så mye som et par kg for mye, for meg har det heller vært den andre veien. Under ammingen raste vekten i rekordfart. Jeg har nok en god forbrenning i utgangspunktet, og da jeg fullammet to babyer på samme tid var det ikke mer næring til å forsørge min egen kropp. Den skumle delen var at jeg begynte å like hvordan formene forsvant, selv uten at jeg endret på kostholdet eller jogget for å brenne bort caloriene. Jeg ble mer og mer opphengt i vektens tall, og midjens mål. 
Som 17 åring utviklet jeg depresjons-spiseforstyrrelser etter mine foreldres skillsmisse, og jeg kan enda huske hvor mange calorier det er i en skive gulost, eller i et glass melk. Med andre ord begynte jeg å havne på tynn is igjen, da kroppen på ny nærmet seg "skinn og bein". 


 - 60 kg og nybakt mamma - 52 kg og mamma på andre året - 


For første gang i historien gleder jeg meg over vekta som blir tyngre. Det sistet året med trening har jeg gått opp 6 kg, og aldri før har jeg faktisk følt meg fornøyd i egen kropp. Treningen gir progresjonen jeg trenger. En sunnere og sterkere meg, gir et mye bedre selvbilde enn en usunn og tynn meg, som lurer på om jeg egentlig er tynn nok... 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Noe så genialt som en kuttemaskin

/ Sponset kuttemaskin /


- Hjemmelagde playsuit til jentene, med quotes som jeg har kuttet med min nye kuttemaskin på klesvinyl - 

Jeg har helt klart fått meg et nytt leketøy, som jeg ELSKER!! Kanskje ikke så rart når det å drive med hobbysyssel og kreativitet er blant mine sterkere sider. I dag er jeg bare nødt til å vise den fram for dere, for jeg har fått helt dilla på å bruke den. Både når jeg syr klær, men også for å dekorere, og lage stilige kort til bursdager. 

For en liten tid tilbake fikk jeg Silhouette Cameo Maskin fra Marianne bak nettbutikken www.kreativshop.no. Silhouette Cameo er en elektronisk kuttemaskin som kan kutte det som kuttes kan - nesten i alle fall. Den kan kutte stoff, klesvinyl, veggvinyl og papir for de som driver med scrapbooking, i tillegg kan man også skrive med den. 

Gjett om jeg kommer til å få STOR glede av den, når jeg skal lage bryllupsinvitasjoner, og annet gøy fremover. Den kan jo brukes til alt! 


Det følger med et program som man laster ned på dataen, og der kan man lage de kuleste design som maskinen kutter ut. Det følger også med 100 motiver gratis til programmet - som er litt forsjellige; enkle motiver, passende wallstickers-quotes og 3D designs. Det er heller ingen sak å laste ned et bilde fra det store internett for så å putte det inn i programmet, og klippe gratis der også.

Med maskinen får man med et gavekort som man kan kjøpe enda flere ønskede design slik at man kan skreddersy en egen samling - om det er fonter til fancy skrift, eller kule maler til kort. 



På rommet til jentene har vi laget stilige wallstickers av veggvinyl. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage bokstaver til veggene, men siden det ville vært relativt tungvint å laget de for hånd har jeg utsatt. Da jeg fikk kuttemaskinen var dette det første jeg måtte lage. Jentene er veldig opptatt av alfabetet, så da er det klart vi må ha det på veggen. 
Fulgene i taket laget jeg ut av et bildet jeg fant på internett. Jeg lastet ned bildet, og dro det over i Silhouette Cameo programmet, så enkelt var det å få programmet til å forstå at jeg ville kuttet ut fuglene fra et helt vanlig bilde. 



Jentenes fetter Anton fylt 2 år denne måneden. Han ELSKER boblebiler, eller "bloblebii", så da var jeg jo nødt til å utnytte meg av kuttemaskinen og lage et 3D kort med boblebil på. Kuttemaskinen kutter ut motiver, med brettekanter og det hele, så da den var ferdig var det bare å brette den sammen - så enkelt!
Inni esken lå det en liten hemmelighet som lille Tonton ble veldig glad for å finne. 



Jeg har også måtte finne frem symaskinene for å sy litt nye sommerplagg, da jeg skjønte at jentene hadde vokst en del siden sist sommer! Disse nye playsuitene betyr mer enn bare et vanlig sommerantrekk. Som dere kan se er playsuitene: "Same, same, but different" - Quoten kunne ikke passet bedre, men det kan jeg gå nærmere inn på i ett annet innlegg. 

Siden kutteprogrammet har mange ulike skrifttyper å velge mellom, var det en lek å lage denne qouten på klesvinyl. Når printet er ferdig kuttet, var det bare å plassere og stryke fast bokstavene. 



RABATTKODER hos Kreativshop

Som en takk for at jeg viser frem kuttemaskinen fra Kreativshop, har kreativshop gitt meg to rabattkoder som jeg får dele med dere: 

1) SPEILTVILLINGENE - gir 400 kr avslag på Silhouette Cameo - Tilbudet gjelder så lenge lageret rekker. Med maskinen følger det med alt du trenger for å komme i gang. 
2) STINE - gir 10% på alle varer ellers i butikken (gjelder ikke salgsvarer) - Tilbudet gjelder frem til 1.juli. 
 

/Nå skal det kuttes! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sankthansaften



Etter at vi var ferdig med morgenmøte, gikk vi en tur bort til hesten for kos og stell. Det er jo noe magisk med ekstra fridager, det gir så mye tid til ting vi ikke rekker til det vanlige. På vei hjem igjen fra stallen gikk vi innom kaninhuset med løvetann vi plukket langs veien og tok en lang kosestund med de minste av våre firbeinte. 

Klokken var bare 14 da vi var hjemme igjen, og jeg fant ut at jeg ble nødt til å finne på en aktivitet så vi ikke skulle gå hverandre på nervene. Dagen hadde vært så utrolig bra, at jeg ikke ville risikere noen ødeleggelser ved å la de kjede seg. Jeg løp ut, mens jentene fikk et lite mellommåltid og rasket med meg de første og beste markblomstene jeg fant i veikanten. 

Jeg tenke jeg bare ville dele en liten smakebit, da jeg ikke rakk å skrive ett innlegg tidligere som planlaget ettersom jeg fikk et uventet besøk av en god venninne. Etter litt skravling og lek med jentene, måtte vi vinke hadet for å reise videre på sankthansfeiring med familie og venner. 



Disse to snuppene var mer enn fornøyd med resultatet av mammas påfunn for blomstene :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fridag og journalistbesøk



Ingenting er som å få en ekstra "være-hjemme-dag" og få kjærlighet for pinne! - Det mener i hvert fall de to tuppene her. 

Vi startet dagen med at jentene så på tegnefilm og spiste frokost, mens jeg tok meg bryet til å stelle meg. Det hører med til skjeldenhetene om dagen, siden jeg ofte starter dagen med å trene. Da kommer jeg aldri i mål med sminken etterpå. Jeg går som regel rundt med bustete hår, og ingen sminke eller litt sminke under øynene, i stedet for på øynene. Men det fungerer helt fint for meg, og er jeg for svart under øynene tar jeg bare på solbriller når jeg henter barna - problem løst. 

Men siden vi fikk besøk av både journalist og fotograf i dag klokken 10, følte jeg for å ikke se ut som om jeg nettopp hadde stått opp. Her har vi snakket om solkrem i dag, og jeg gleder meg til å se bilder og tekst i VG-Familieliv når det er klart. 

- Verdens fineste tullejenter - 







- Ha en fin fin dag - 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Oppfriskning av uteplassen

Nok en kveld ble det en stor krangel ut av: " Mamma, jeg er sulten, jeg vil ha banan!" I det jenta traff madrassen i senga, etter en stor posjon middag og en skål jordbær til dessert. Akk og men, så frustrende, men desto godt var det da og gå utendørs for å friske opp litt på den elskede uteplassen vår. 

Jeg var nødt til å ta en tur på apoteket i dag, og da kunne jeg ikke dy meg da jeg så det var salg på nabobutikken pincess. Så hjem fikk jeg med meg noen nye puter til "avdelingen". Jeg hadde ingen planer om å gå for grått, og hadde store planer om blått - en farge jeg sjeldent velger. Meeeen, så ble det grått da. "50 shades of grey" - er jo ikke feil det heller ;)  

- Vår favorittkrok - 











- Med en utsikt som gir fred til sjelen - 





Nå er det klart for et lite journalist- og fotografbesøk i morgen formiddag. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Strengestemmen...

Jeg har alltid sett for meg at treårsalderen er den perfekte alderen hos småbarn. En alder der latter dominerer, der ord og uttrykk kommer rett fra leveren, der setningene er lange og velformulerte, men litt stokket om som gir humoristiske utfall. En alder der ting begynnner å bli lettere, en alder det er mulig å gjøre mer ting sammen. 

Alt det stemmer heldigvis, men det var en ting jeg ikke tok med meg i fremtidstankene om treårsalderen - Prøvelser, tøye grenser, og trass.


Jentene var plassert i hver sin sengen, med dynene pakket tett rundt kroppen. Ti bamser lå som en beskyttende hette rundt hodene deres - akkrat slik det er hver kveld, når det er på tide med skjønnhetssøvnen. 

Vi hadde kysset og klemt god natt og i det øyeblikket jeg tok i dørhåndtaket på vei ut fra soverommet; 

- Mamma, jeg er tørst! 

Jeg himlet med øynene før jeg snudde meg til henne og prøvde å forklare at hun ikke kunne være tørst siden hun like før hadde drukket opp ett helt glass vann. 

- Jo-oo, jeg er tøørst. Jeg vil ha vann i glasset mitt... Sa hun, denne gangen med den misfornøyd undertonen.

- Olivia! Du har akkurat drukket, og drikker du mer på sengen så vil du ikke klare å holde på tisset til i morgen!  

- Men jeg er tørst! 

- Jeg trur heller du strekker ut tiden, men ok! Du skal få et glass med vann, men da er det ikke noe mer masing. 

Jeg sprang ned trappen og fylte opp glasset før jeg sprang opp igjen og leverte. 

- Sånn skatt. Da må du legge deg ned å lukke øynene dine. 

- Ja. Mamma? 

- Ja? 

- Jeg er sulten... 

- Nei, det er du ikke! Du har akkurat spist magen helt full. 

- Men jeg eeeeer sulten. Magen roper på mat.. 

- Nå er det natta, lukk øynene dine, og vips så er det morgen og du kan få frokost. God natt. 

Med vilje av stål begynte hun å rope og klynke for sin sultne mage. 

- Maaama!! Maaama! Maaaaama!! Jeg er suuulten! 

Jeg trampet litt ekstra hardt i trappetrinnene opp til soverommet igjen, og sa med streng stemme:

- Nei, Olivia! Du kan umulig være sulten. Dette er bare tull for å strekke ut leggetiden, om du ikke legger deg fint nå må jeg bli streng på deg, og det er vel ikke noe hyggelig? 

- Meen, ååh, jeg vil ikke sove. Jeg vil ned. 

- Nei, du skal ikke...

- Jeg er sulten, eller jeg må på do!... 

- NOK!!!! Nå blir jeg sint Olivia! Dette er bare tull og tøys! Nå sier du natta med en ordentlig stemme!, sa jeg og klappet i hendene for å understreke min strenge stemme, mens jeg vendte tilbake mot døren.

Jeg trampet like godt ned trappen igjen, irriter for at det eneste som hjelper er når jeg faktisk blir streng i stemmen.  

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

Heldigvis ble sure toner glemt til dagen etter og to solstråler våknet opplagte fra sengene sine. De to krøyp side om side opp i sofakroken, mens jeg gikk for å kle på meg selv. 

- Mamma, jeg må tisse! 

- Så flott, da kommer du til badet da. 

- UUUh, jeg klaaarer ikke gå!! 

- Jo, Otilie, det klarer du så fint. Kom igjen, jeg skal ikke bære de få skrittene til badet. 

- UUUUh!! ÆÆhh!! Jeg klarer ikke.... 

Jeg gikk inn i stuen å så den lille kroppen ligge og vri seg på sofaputene. 

- Vet du hva! Med den stemmen der, så er det ingen som vil hjelpe til, og hvis du skal tulle sånn, så trur jeg du må tilbake i sengen og sove til du er blid igjen. 

- UUUh...! Vrææææ!!! Jeg klarer ikke gåå!! 

- Hvis du må tisse, så burde du forte deg. Du har to sterke bein, så fort deg nå så kan jeg hjelpe deg på badet. 

- UUUUUUU....... 

- Nei, vet du hva, bruk den ordentlige stemmen din! 

- Vræææææ... 

- NÅ ER DET NOK!!!! Du kutter ut dette tullet nå med en eneste gang, ellers så bærer jeg deg tilbake i senga de!! 

En sint stemme og en trussel, var igjen det som skulle til for at sutringen avtok og opp reiste Otilie seg og gikk inn på badet - helt av seg selv! 

- Så flott. Er det ikke mye hyggeligere når vi ikke bruker sutrestemmer og strengestemmer? 

- Jo, det er det mamma! 

 

2 minutter senere... 

- Uuuuh, sokken er vriiiiid! 

- Men kjære vene, hva kan du gjøre i stedet for å bruke den stemmen der? 

- Mam- ma, kan du hjel-pe meg?

- Også prøver du igjen med den fine stemmen du har fått?

- Mamma, kan du hjelpe meg? 

- Helt riktig. Så klart kan jeg det... 


Jeg kjenner jeg leder meg til den dagen sutringen avtar, men jeg vet med meg selv at prøvelser og tøye grenser bare akkurat har begynt ;) 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Kreativitet ..

- Har kreativiteten stoppet? Når var det sist ett syinnlegg, og hvor ble det av de ukentlige DIY-innleggene? 

Jeg var så godt i gang med rutinene om å sy nye plagg og produsere noe nytt ukentlig, men så falt alt i fra. Eller det er i hvert fall slik det ser ut, og på en måte stemmer det jo. Jeg har ikke sydd et nytt plagg siden mai, men jeg har ikke prioritert, for det er prioriteringer det handler om. Til tross for at jeg knapt ser på TV eller at jeg lar andre tidstyver sjele min tid så har jeg ikke fått til å gjøre alt. 

Jeg har løpt ut så fort jeg har hatt muligheten, stått ute i stekende sol, og regnvær, mens jeg har saget, skrudd, spikret, malet, spadd og gjerdet. Jeg har brukt så mange timer på kaninuteplassen at det ikke har vært timer til noe annet. 
Som min samboer har sagt til meg et dusin ganger nå mens jeg har stått opp ned i kaninhuset: 

- Du overlater jo ikke akkurat noe til tilfeldighetene, eller velgen de enkle løsningene. 

Nå er det mye som er ferdig, men fremdeles flere timers arbeid igjen, og den siste uken har jeg jobbet med å lage en lukket utedel som kaninene kan ha fri tilgang til fra huset sitt når vi ikke er hjemme. Dette beskytter de fra rovfugler og rovdyr som kan luske forbi. Vi har lagt ny jord oppå nettingen i bunn av den lukkede utedelen og nå veter jeg på ny at gresset skal gro.



- Skal du lage en hønsetrapp ned fra viduet da eller?, spurte BT da han kom å kikket på mitt siste arbeid. 

- Ja, det blir som en hønsetrapp, men jeg lager den med vinkel for at det skal bli litt finere og ta litt mindre plass tenker jeg, svarte jeg 

- Ja, ja, det er det klart at du skal det. Å gjøre noe raskt og enkelt ville jo vært helt sinnsykt! Svarte han og lo.  







De to små er veldig glad for å kunne hoppe ute, så det skal bli godt å få alt ferdig så jeg ikke trenger å passe på at de løper sin vei. 



Inne er det også litt igjen, men Miffi og Kløver har flyttet inn i hula si. Mitt siste tilskudd er den hjemmelagde høyhekken, så må jeg få laget et stativ til vann- og matskål, samt en hylle som maten kan stå på så jeg slipper å bære det ned fra garasjen hver dag. 







Kreativiteten min har ikke stoppet, og jeg lover at om litt er jeg tilbake med syinnlegg og raske DIY's igjen. Jeg elsker jo alt jeg kan gjøre med hendene! 

 

Avbrutt nytelse..

Jeg har funnet fram den grå skålen med ordet "Snacks" på. I den skålen er det rester etter helgens smågodt, og det er noe rart med smågodt som har blitt liggende over helgen, det  smaker  så  vanvittig  mye  bedre  på  en  grå  regnværsmandag. 

Jeg nyter hver eneste seige fargeklump jeg putter i munnen, og tygger sagte for å kjenne hver smaksløk i munnen fange opp de fortryllende essensene av salt, surt og søtt. 

Jeg nyter det faktum at alt jeg kan høre er lyden av kjeven som tygger seige karameller, og vanndrypp mot rutene. Det er om mulig enda mer magisk enn smaken av smågodt. For i dag har det vært planleggingsdag i barnehagen, og med fire barn på 2 , 3, 3 og 4 år igjennom 12 timer, har jeg fremdeles en pipende summelyd i øregangene. Alt jeg trenger er litt stillhet, og jeg nyyter... 

.. til hva? Lyden av noe nytt.. Et leketøy som det tredje barnet i hus har vært å kjøpt seg i dag. En radiostyrt bil - den  største  han  fant. 

Jeg prøver å lukke ørene til den irriternde summelyden av en crosser som flyr frem og tilbake over plenenene rundt huset.. Jeg er ikke alene her jeg sitter å fortrenger, den store sorte hunden lettet på ørene av lyden og med sklitaklinger bortover stuegulvet traff hun vindusruten med et smell, så en påfølgende uling og hyl ettersom hun befant seg på feil side av vinduet. 

Jeg klarer allikevel ikke å gjøre annet enn å le, her jeg sitter å ser på min fremtidige mann som er kledd opp i noe jeg vil påstå er et litt for stort regntøy i skrikende farger, for ute har himmelen åpnet seg, men hva gjør vel det når den splitter nye lekebilen er vanntett? 



Han kan da være irriterende, men livet blir aldri kjedelig med denne mannen. 

Og selv om vi begge to glemte 5 års dagen vår sammen den 6. juni og trengte en påminner av min ene forlover den 17. juni om at det bare var ett år igjen til bryllupet, så er det ikke fordi vi ikke elsker hverandre. Vi har det bare for gøy til å huske å markere enkelte få dager i året. 

Jeg kunne jo ikke akkurat bli sint for at han glemte bort dagene heller! 

Mannen i mitt liv, barnslig når han kan, men voksen når han må. Irriterrende når han vil, men morsom er han alltid. 


- Speiltvillingene på Facebook -

Magien med en kjøkkenhage



Det skjer litt og ofte at jeg irriterer meg over det gamle huset vårt som fungerer som et drivhus - iskaldt om vinteren, glovarmt om sommeren. Om planløsningen huset har, det alt for lille badet, det faktum at vi bare har ett bad, og heller ingen vaskerom. Jeg kan også stirre oppgitt over den giganiske låven når jeg ser at den både trenger ny maling, og nye porter! 

En ting er helt sikkert, eier man en gård, går man aldri tom for "må gjøre, burde gjøre og skulle ha gjort" 

Men etter fem år på gården må jeg også innrømme en ting - jeg er hodestups forelsket i hver centimeter av jord, skog, hage og plass vi eier. 

- Tenkt å ha en hage!! sa min beste venninne som bor i en leilighet i andre etasje med to barn og mann. Fem ord som setter ting i perspektiv. For ikke bare har vi en hage, vi har en så stor tomt at vi kan bygge ett kaninhjem på 60 kvm, vi har en så stor hage at vi kan sette ut en trampoline, ett huskestativ, en sandkasse, og ett badebasseng. Vi kunne også satt opp en lekestue og laget en vollyballbane om vi så hadde lyst til det, selv da hadde vi hatt plass til å spille fotball på en annen plen, og sitte titalls med mennesker på plattingen til huset. 

Mitt hjerte ligger i alt dette, men kanskje dunket det ekstra for de to kassene vi kaller "kjøkkenhagen", de 6 frukttrærne og bærbuskene våre. Det bringer frem egne barndomsminner fra den gamle kjøkkenhagen vi hadde, og ekstra godt husker jeg de gangene pappa og jeg plukket rabarbra som vi kokte grøt av.

For å høste egne bær, frukt, urter og grønnsaker er like populært for barn og voksne. Selv om jeg hadde hatt en hage på bare 50 kvm så hadde jeg på en eller annen måte fått til å ha en kjøkkenhage med et godt utvalg - hvordan kan man leve uten? Billig er det også! 

- Lykken når de første frøene begynner å spire - 



- Gleden ved å ta med saksa ut og klippe av noen urter til middagsletten -



- Ventingen på at bærene skal bli modene - 





- En gang kjøkkenhage = alltid kjøkkenhage - 

Jeg vet ikke hvor ofte jeg sier, JEG ELSKER KJØKKENHAGEN! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Med fire barn i hus

I natt har vi hatt overnattingsbesøk av to nydelige tuller, ei jevnaldrene med jentene, og ei lita tulla på 9 måneder. Det kunne jo gå den ene eller den andre veien det, og vi fleipet med at det å ha en liten i hus enten ville virke som et prevensjonsmiddel, eller det ville få babyhjertet mitt til å banke enda hardere. Gjett om det ble det siste da! Gud, så kos det er å ha en koseklump i hus igjen, som bare smiler, spiser og sover. Og med en ekstra lekevenn til jentene har vi knapt hørt fra de, annet en latter og rollespill-lek i det fjerne.

Det var kos fra jentene kom til de dro, men jeg skal være ærlig, jeg er trøtt i dag! Alle fire jentene la seg som tente lys i går kveld, og da klokken var 20:15 var alle i dyp søvn. Selv kom vi oss ikke i seng før klokken 24:00 og fra da av var det flere oppvåkninger igjennom natten. Da de tre jentene på jenterommet våknet klokken 7 om morgen og kom inn og vekte lillesnupp, BT og meg visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle få opp øynene. Jeg tenkte over de gangene jeg hadde våknet, stått opp og trøstet, og innså en liten detalj - Ungene hadde sovet fantastisk bra! De hadde sovet som steiner i 11 og 12 lange timer, med kun én oppvåkning (hver), på ulike tidspunkt ;) 

Så det å ha fire barn i hus er himmelsk, men fire barn som våkner om natten føles langt mer ut enn to. Haha.. 

Jeg føler hele tiden at jeg hadde babyer for bare ett par måneder siden, men denne helgen skjønte hjernen min at det var litt lengre siden. Plutselig ante jeg ingenting om hvordan rutiner smårollinger har og hvordan mat de kan spise, eller om jeg kunne gjøre sånn og slik. Det var like før jeg begynte å google, men tok til vettet og spurte mora i stedet. Haha. Gosh som jeg savner å ha slike deilige babyer i hus! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

La barna kle seg selv!

Jeg er ganske så gæren, så gæren at jeg finner fram antrekk til mine barn hver kveld før jeg legger meg, og tar risikoen på at jeg ikke tar livet av identiteten dems fordi jeg bestemmer hva som er egnet å ha på seg av klær. Det er kanskje et sjansespill å ta, men jeg krysser fingre og tær for at mine barn blir to selvstendige piker med bein i nesa allikevel. 

For å kle tvillinger er ikke riktig uansett hvordan jeg gjør det.

- Hvorfor ikke la de velg klær selv, så vil de finne sin egen stil og understreke sin identitet

Det kan de vel få lov til.. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Ryddig og rent? - Langt i fra!

Med telefonen i den ene hånda gikk jeg rundt i huset stadig mer frustrert, mens jeg lette etter den ene skoen som var søkk borte, det er nok snart to år siden.. - Hva er det du driver med egentlig? Spurte pappa igjennom røret. - Jeg leter etter den ene skoen min, det var bare en igjen der jeg satte de i fra meg i gangen, svarte jeg.  Til svar fikk jeg latter og et letetips: - Da er det bare å lete over alt innen en meters høyde, så finner du den nok. 

Det gjorde jeg også, men nå blir leteområdet stadig høyere enn 1 meter over bakken, og det gjelder ikke bare bort gjemte ting lengre. 

For med småbarn i hus har vi kun hygeniske områder, la meg si, halvannen meter over gulvet. Jeg innså ganske raskt den dagen jentene begynte å stabbe rundt på sine to bein at jeg: 

1: Kunne lukke øynene for skitt og smuss.. 
2: Kunne begynne å vaske oftere! Og ikke oftere som i 1 gang i uken i stedet for en gang i måneden, men som i hver dag i stedet for en vaskedag i uken. 

Jeg gikk for det første! 

Jeg vet ikke om det er riktig av meg å anbefale det første alternativet, men velger du det, så er det ett og annet du må regne med: 



La meg bare si det slik, vil du som gjest komme til et noe renere hjem enn dette så må du komme tidlig fredagsmorgen. Torsdag er husvaskens dag, og jeg garanterer ikke at det er flekkfritt når helgen ringes inn. 

Og til deg som kommer på besøk: 

 

Ring på! 
Vent 5 minutter - Vi panikkrydder! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Regn ute, kreativ dag inne

Det er nesten jeg kan si; endelig litt regn ute! Selv om jeg helt klart fortrekker skyfri himmel og en varmende stor sol, men i dag var det godt å ha en unnskyldning for å kunne være inne og ikke stå ute og snekre kaninparadis som jeg har gjort store deler av de siste tre ukene. 

Jentene var bare to timer i barnehagen i dag, ettersom samvittigheten min ikke var på det rene. Dagen i går endte i raseriutbrudd fra hun ene av jentene. Tålmodig satt BT sammen med henne i en time til hun omsider falt om av utmattelse. Èn time med øredøvende hyl og rop.. Det er virkelig noen prøvelser foreldre blir satt på. Jeg kjente jeg bare ble sint da vi ikke kom igjennom og fikk snakket med henne, så jeg takket flere ganger opp igjennom taket til BT som tok fighten. 

Da en ny krangel oppsto på morgen på grunn av en dør, så leverte jeg i barnehagen med vondt i magen. Jeg hater å ende dagen med en krangel, og det er ikke noe bedre å levere i barnehagen. Jeg dro derfor å trente, fikk ut litt frustrasjon og på vei tilbake kjørte jeg innom barnehagen og spurte om de ville være med på den kreative dagen jeg hadde planlagt. 

Jeg kjenner at jeg tok det helt rette valget med å hente tidlig i dag.  



Nå er det tid for å pynte opp jentenes soverom :) Jeg gleder meg til å vise det frem! 


 

Into the woods

For en helg! 
På lørdag formiddag leverte vi barna hos besteforeldre, og reiste ut til møteplassen med de andre vennene før vi med tunge sekker gikk innover i skogen til verken dekning eller internettsignaler var å finne. Vi brukte så mye som tre timer på de 4 km det var å gå, så dere kan bare tenke dere hvor gøy den gåturen var. Bursdagsbarn og arragør for denne helgen var fineste Lena, og hun overlater ingenting til tilfeldighetene. 

Det var konkurranser og oppgaver å gjøre langs stien vi gikk for å komme til seteren, og vel fremme ble vi møtt med deilig hjemmelaget lapskaus. 
Ut over kvelden ble humøret om mulig enda bedre, og latterkulene satt løst under leker og quiz blant gode gamle og nye venner. 








- Fineste bursdagsbarnet - 



























- For en helg!!! 

 

Frokoststund..

/ Reklame /

..  med havre i munn! 

Cheerios har blitt vår nye frokostfavoritt i huset. Mine barn er alt for like på sin pappa, noe som innebærer at de ikke er frokostmennesker, til min skuffelse. Eller vent, det er ikke så farlig når det finnes andre alternativer enn tørre brødskiver. 

Cheerios Havre er en frokostblanding med nøkkelhullsmerke som gjør det enkelt å velge sunnere. Produktet oppfyller kravede om lavt sukkerinnhold, fett og salt, samtidig som det er et høyt innhold av fiber og fullkorn. Derfor er denne frokostblandingen perfekt å starte dagen med.  Barna elsker frokostblandingen alene sammen med melk, eller med litt frukt og bær oppi for å variere på smaken. 

Denne morgen våknet hele huset klokken seks om morgen, da alarmen ringte for oss voksene. Det tilhører sjeldenheten, da vi har to sysovere til barn. 

Jeg misliker å ha dårlig tid om morgen, og siden jeg ikke hadde pakket klar matpakker og funnet frem klær kvelden i forkant sa jeg til min kjære forlovede at jeg skulle stå opp sammen med han. Siden jentene også våknet betydde det at vi fikk en lang morgen, hvor vi kunne spise frokosten på kjøkkenet og skravle som vi jenter gjør. Hverdagsluksus, når det som regel er litt for travelt i hverdagen. 

Hver dag kommer det så mange spørsmål om hvordan verden fungerer at jeg må vri hjernen trill rundt for å forklare på et nivå de selv kan forstå. Stort sett går det greit, men til morges støtte jeg på et lite forklaringsproblem. 

- Mamma! Se det er et hoppetau i lufa! sa hun og pekte ut av vinduet. 

- Åh, vennen, det er ikke et hoppetau, men en strømledning til huset vårt, svarte jeg.

- Hæ? 

- En ledning, nesten som et tau som det går strøm i, og i den ledningen så går det .. eeh. Altså det er strømmen som gjør at vi får lys i denne kjøkkenlampa. Så når vi trykker på bryteren der borte, så blir det lys i denne (dunker på lampa over bordet).. 

- Hvorfor det? 

- Hmm, fordi at inni den ledningen så er det strøm, og bryteren gjør at strømmen går til lampa så det blir lys i den. 

- Hvorfor det da? 

- Vel altså.. Bare derfor..  Men nå trur jeg det er på tide å spise litt flere havreringer!! (Det er nemlig ikke alt mamma kan forstå heller, men noen ting trenger vi ikke vite, vel? Det var noe med elektroner og ladninger. Shitt, det får vi ta opp igjen når barna får det i pensum.)

Enn så lenge kan vi vel nyte en god frokost, for jeg kan gjerne fortelle hvor havre, frukt, bær og melk kommer fra! Eller forklare at vi spiser Cheerios Havre som frokostblanding fordi den består av 93 % fullkorn, siden fiber er viktig for kroppen vår. 

Et annet tips til matboksen er Cheerios Havre og en youghurt - enklere blir det ikke! 



- En god start på dagen!


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss - 

Tatt på alvor



Jeg er nødt til å gå ut med en felles takk til alle som har har brydd seg om de to siste innleggene rundt taushetsbrudd fra barnehageansatt, og kleskoding på barna mine. 

Jeg har ikke ord, men jeg prøver allikevel å finne dem. At så mange så alvoret i dette, og at så mange viser et brennende engasjement er rørende. Det har rett og slett rent over av kommentarer, meldinger og telefoner de siste dagene. 

Vedkommende som har ytret påstander over nett, har skrevet at h*n jobber med mine barn. Dette må ikke være et tilfelle, det kan også være en måte å uttrykke seg på som gir troverdighet og makt. Allikvel så handlet ikke denne tråden om meg og mine barn, som igjen gjør at det virker merkelig å skrive en slik kommentar ut fra fantasien. 

Det er mange som har ytret at jeg må gå videre til ledelsen med dette, og jeg kan fortelle at alle ledelser for barn i barnehage er innvolvert i denne saken. Dette har blitt tatt så på alvort at jeg sitter med en følelse at hele kommunen jobber med det i dette øyeblikk. 

Det var kjedelig å møte på en slik situasjon, og siden taushetsplikt er et så alvorlig tema, og kanskje viktigere i dag enn noen gang siden internett og virkelighet har smeltet over i hverandre, så ble jeg nødt til å ta opp diskusjonen. Selv om vi ikke vet om vedkommende faktisk er en ansatt som jobber med mine barn, eller en person som søkte oppmerksomhet, så vil uansett det viktige elemente nå fram og blir frisket opp. TAUSHETSPLIKT..

Fra å føle meg blottet, selv om anklagen ikke var verre enn at jeg kunne takle den alene, så føler jeg meg enda mer beskyttet nå. Det å høre hvor alvorlig ledelsen ser på dette, og høre hvordan de nå jobber med saken, viser hvor seriøse og pliktoppfyllende de som jobber med barna mine faktisk er. 

Det viser viktigheten av å snakke ut når urett skjer, og ikke gjemme seg i det. Det viser også samhold, engasjemet og funksjonen de noske reglene har. 

Takk for all støtte, og jobb! 
 


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss
 

Brudd på taushetsplikt fra bhg-ansatt

Å være en person som er litt mer synlig enn den vanlige "mannen på gata" fører med seg gode og dårlige hendelser. I går opplevde jeg en dårlig, men igjen var det også på grunn av min synlighet i samfunnet, at problemet ble fanget opp og sendt tilbake til meg. 

Jeg fikk tips om en kommentar, og siden nettstedet også var nevnt, var det ikke så vanskelig å søke meg frem til hele diskusjonen der en som hevder å jobbe med mine barn, utleverte oss på nett.

Jeg skrev om dette i gårsdagens innlegg.. men jeg har langt mer på hjerte.

I det jeg leste, fra anonym bruker på forumet til foreldre.no..

"Jeg jobber med disse berømte speiltvillingene fra den bloggen og hun kler barna sine likt hver bidige dag. Vi ser kun forskjell på dem pga det speilvendt hårfestet. Veldig irriterende egentlig og like kledde tvillinger vil jo vokse opp uten en egen identitet og bli super avhengig av hverandre!" 

 .. så gikk jeg rett i forsvarsposisjon. Klar for fight! Vel, ikke helt, men det bruset i kroppen min, jeg følte et svik og lysten til å hente barna mine med det samme i frykt for at noen jeg skal stole på at tar var på mine barn, utleverer dem på nettet senere. 

Jeg ble nødt til å skaffe meg en bruker selv, slik at jeg kunne svare på kommentaren:

"Hei,
Siden jeg nettopp fikk opplyst denne kommentaren, synes jeg det er ok å svare også - siden det er mine barn og meg selv du faktisk snakker åpent om. :) 

Først og fremst skulle jeg gjerne likt å vite hvem som jobber med mine barn, og som bryter tausetsplikter rundt om på nettet. Det er jo ikke så hyggelig. 

Så hadde det vært interessant å vite hvor nærme du er jentene, siden jeg hver eneste dag klær jentene i fargekoder når de er i barnehagen, likt ja, men fargene forteller deg hvem de er.

Hadde du visst hvem som var hvem om ei kom i olabuksa og ei i kjole en dag? Dagen etter kunne det jo vært motsatt, så hadde det vært enklere? 

Siden barnehagen er så stor som den er, vet jeg ikke om de som er på jentenes avdeling har fortalt om fargekodene til alle de andre ansatte, men kan man fargekodene er det ikke så vanskelig å vite hvem som er hvem, uten at man trenger å spørre hvem som har på bukse den ene dagen, og hvem som har kjole. :) 

Mvh Stine Skoli - en mamma som gjør så godt hun kan for sine barn og andre som er rundt dem."

Jeg roet meg litt ned etter dette, men samtidig fikk jeg en trang til å skrive innlegget jeg skrev i går. Jeg begynte å lure på om jeg overdrev, at jeg nesten burde forventet dette. Og prøvde å dysse ned brudd på tausetsplikt ovenfor meg selv, og heller skrive ett innlegg om hvordan tvillingmødre kler sine barn, og hvorfor. 

Jeg ville ha en mulighet til å forklare, og tenkte at det ligger mye baksnakk på grunnlag av uvisshet. Vi lager egne konklusjoner på det vi ser, som bare er bruddstykker av den virkelige sannhet. For hvor mange ganger har jeg ikke jeg gått igjennom tankene om klær på mine barn. Likt, ulikt? Hva fader er egentlig best?!? 

"Like kledde tvillinger vil jo vokse opp uten en egen identitet og bli super avhengig av hverandre" 

Hvem er det som egentlig sier dette? Jeg kler mine barn med fargekoder av den enkle grunn at jeg ikke ønsker at mennesker rundt må spørre hvem de er,  hver  dag! Jeg kler mine barn i like antrekk med forskjellige farger fordi jeg ikke takler kommentarer om at hun ene alltid har finere klær enn hun andre. Selv når det kommer til farger, har jeg måtte forsvare at den ene fargen ikke er finere enn den andre - men at dét er det øye som ser. 
Jeg kler mine barn likt med forskjellige fargekoder fordi verden faller til grus om jeg finner to ulike antrekk, mine barn har også sine favoritter, og ut av to antrekk er det ett de begge liker best. Jeg kler mine barn likt for selv ikke føle at den ene har høyere verdi på klærne enn den andre. 

For hva er det egentlig klær gjør? Det setter oss i bås! Vi blir dømt ut i fra hvordan klær vi går med, hele livet, av alle vi møter. Har vi en oppdatert og dyr klesstil, så blir vi jaggø sett på som kule og velstående. Har vi en klesstil som faller utenfor normen havner i bås med de ukule, der fordommene sprenger seg fram bak hjernebarken. 

Aldri før har flere hatt forbruksgjeld, og da jeg ringte en ekspert på området i forbindelse med en eksamensoppgave før jul, fikk jeg til svar: 

- Vi ser at foreldre tar opp lån for å kjøpe vesker til 5000,- til sine barn! Da er det ikke rart flere og flere sliter med økonomien. 

At mine barn har like klær gjør ikke at de mister sin identitet, det gjør at vi som er rundt dem klarer å se hvem de er, for den de er - og ikke på grunn av klærne. 

Akkesom blir man dømt, opp og ned! Ikke rart ungdommen i dag trenger jakker og sko til prisen av kvalme og fortvilelse. 


Tusen hjertelig takk, for alle støttende, hyggelig og gode kommentarer som har tikket inn det siste døgnet. Det betyr stort! 

- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss - 

 

 

Uten mat og drikke ..

.. duger helten ikke! 

Et oppbrukt ordtak, men allikevel "tatt på kornet" ! Ok, nok ordtak for denne bloggposten.. 


Sutringen startet allerede i bilen på vei hjem fra barnehagen. Klokken var ikke mer enn kvart over 3, så veldig slitne burde de ikke ha vært. Jeg gjorde som en hver mamma ville gjort i en bilstund, prøvde å snakke for å finne en årsak og en løsning. Det er jo ikke mye annet en får gjort med henda på rattet og øynene på veien. 

Det var jo ikke slik at mine muntre ord var til stor nytte. Når jeg sier muntre, så var det bare de første minuttene av kjøreturen. Da jeg hadde brukt opp alle fraser, om forståelse og spørsmål om jeg kunne hjelpe, uten at noen spørsmål ble svart av annet en vræl, gikk toneleiet mitt over i morsk, på kanten til sint da ørene syntes de hadde fått nok støy for en kjøretur.

Det hjalp ikke stort da vi kom oss ut av bilen, og den nytteløse følelsen slo over meg samtidig som irritasjonsnivået steg i rekordfart.

- Lav på blodsukker, jeg må ha en bit sjokolade for å takle denne situasjonen... 

Jeg fant frem matboksene, og skulle til å sette de i oppvaskmaskinen. Der lå det åpenbare svaret foran meg! Matboksene var omtrent like fulle som da jeg leverte de om morgen! 14.00-maten var bare pirket i. 

- Flere med lavt blodsukker! Ikke rart livet plutselig ble veldig surt!


/ annonse /

Sultne barn er virkelig noe av det verre. Sulten mamma gjør det ikke særlig bedre.

Vi reddet hele resten av dagen med et lite mellommåltid før middagen, og når jeg er inne på mellommåltider må jeg få skryte av Fjordlands nye barnegrøt produkter. Faktisk var det Fjordlands Havregrøt med blåbær og eple som ble dagens redning. 




- Litt påfyll gjør godt for en liten skrott - 

Jeg er alltid påpasselig med å ha klare og lett tilgjengelige mellommåltider i kjøleskapet, og ble så glad da jeg fant Kald Havregrøt med blåbær- og eplepuré i meierihyllene på matbutikken. 

Jentene (og jeg) bare elsker den! Samtidig som det er et mettende påfyll for sultne mager.

 

Et annet alternativ er Risgrøt med jordbær, eple og mango puré! Så godt at jeg får vann i munn bare ved å nevne den! 



Disse og de andre Havrelunsjene og Byggrynslunsjene vil jeg virkelig anbefale alle til å smake! Perfekt mellommåltid og super gode!

- Hvis du ønsker å lese mer om produktene, gjør du det her - 

 

 

 

Glem ikke hvem du er!

Den ene graviditeten, som endte med to barn, to barn skapt fra det samme egget. 

De forteller meg daglig at mine to barn er som to dråper vann, umulig å skille, som kopier av hverandre. Helt kliss like! 
Ser de ikke det jeg ser? To helt forskjellige jenter, med ulike stemmer, bevegelser og smil? Nei, de gjør ikke det. Bare når de tar en grundigere kikk, som et studie av de to ansiktene, med flakkende øyne fra den ene til den andre, for å klare å sette fingeren på den lille forskjellen. 

Ser du forskjell, spør de. Og jeg er fristet til å svare, nei. Men jeg ser forskjell i blinde. Jeg trenger ikke øyne eller hørsel for å vite hvem mine barn er. 

De som kjenner mine barn vet kodene for å treffe med rett navn, de små huskereglene som hårskill og fargekoder på klær, men selv ikke de vet når de to er splitter nakende, med håret bakover. 

Min pappa viste lettelse i øynene da de to kunne svare for seg, fortelle når han tok feil, eller si hvem de var ved første møte. Slik at han kunne huske hvem som hadde flette og hvem som hadde hestehale for dagen. 

Med strengt blikk retter de opp navnet når det gale blir brukt! 

- Jeg er ikke Tile, jeg er Viva!

- Jeg er ikke Viva, jeg er Tile! 

Sier jeg feil, ikke fordi jeg ser feil, men av samme grunn som at jeg kan kalle min samboer ved vår hunds navn, eller gå igjennom hele rekka før hjernen treffer - Da lyser det skuffelse i ansiktene, og de forteller. 

- Mamma, du tok feil! Jeg er ikke Viva / Tile. Du tok feil, mamma! 

Så glad jeg blir når de blir strenge på feil navn. For selv om de ligner, så er de ikke én, de er ikke like, de er to forskjellige og unike jenter på tre år, som ble skapt av de samme cellene. De bare ligner, men mer enn de fleste. 

Allikevel må jeg så alt for ofte fortelle; du må rette opp navnet når noen sier feil. Du må hjelpe de andre når de ikke selv kan se. Fortell hva du heter. Ikke godkjenn at du ikke er deg! 

For når barn roper, så har de ingen idé! Alle barn tar en sjanse, og den er 50/50 treffsikker, som vil si at halvparten av gangene tar de feil. Det er som om mine barn har gitt opp, som om de ikke lengre orker å rette det gale navnet. Som om de ikke selv lengre vet hvem de er, bare at de er Otilie og Olivia.

Jeg forteller de igjen; - ikke glem hvem du er, hjelp de andre til å vite! Fortell hvem du er, når de prater til deg med galt navn! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Pluss to, dobbelt så gøy!

På Haugan Gård nytes nok en solfylt sommerdag, og i dag er vi så heldige å få låne Solveig og Anton, min søsters barn. De bygger hus, og er travelt opptatt med det, så jeg synes det er helt ok å være til hjelp som "barnevakt". Det betyr egentlig at så lenge jeg passer på at de fire små får mat, drikke og solkrem, så kan jeg for resten ligge rett ut og nyte solen. 

Pluss to, gir enda bedre rollelek, for selv om O og O er gode venner, krangler de en hel masse, så da letter det litt på trykket å være flere i leken. 

Solveig hadde også med ansiktsmaling i dag, så jeg fikk virkelig bryne meg med malekosten på små ansikt som synes det er litt vanskelig å sitte stille. 

Men søte ble de. Ikke rart, det er de jo uansett om de er seg selv, med ansiktsmaling eller søle i ansiktet. 





Nyt lørdagen! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Husvask før 7 om morgen!

Det er ikke hver dag jeg skryte på meg å ha en ryddig og rent hus før klokken halv 8 om morgen! Men i dag klinket jeg til! Siden det ikke er levelige temperaturer innendørs fra klokken 8 om morgen til klokken 22 om kvelden, fant jeg ut at jeg måtte gjøre en vri på døgnrytmen i går kveld. Jeg stilte klokken til å ringe 06:00, men bråvåknet kl 05:30 fordi jeg drømte jeg hadde forsovet meg. Forsovet meg til husvaska? Haha..

Jeg snek meg ut i mellom ett sovende barn og en sovende mann i senga, og etter en kopp kaffe var jeg i full sving. Ikke at jeg vasket huset for gøy, det var en absolutt nødvendighet, der valget var å gjøre det før ungene våknet, eller i et drivhus senere på dagen. To kaninener som hopper fritt, og en hund med løpetid! Det sier vel sitt. I tillegg til fire mennesker som slipper det de har i hendene, og later som ingenting! 













Men gud å effektiv jeg er før resten av huset våkner til liv! 
Nå skal jeg ta helg med god samvittighet, og nyte solen mens jeg jobber litt på gaarden! 


God helg! 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Hvorfor det?

På vei fra legevakt til sykehuset for røntgen av kragebein på lille, måtte også søster være med som støtte. I bilen var samtalene i god flyt, og jeg gjorde mitt beste på å forberede sykehusbesøket på veien. 

- Vi skal til sykehuset, for å ta bilde der det er vondt. Da kan legen se om det går over av seg selv, eller om det er noe som er ødelagt. 

- Hvorfor det? 

- Fordi det er det leger gjør, de hjelper andre mennesker når vi har vondt

- Hvorfor det? 

- Tja, fordi de liker å hjelpe. 

- Hvorfor det? 

- Noen må jo hjelpe. Slik at når vi får vondt, eller når vi blir syke kan legene hjelpe oss. 

- Hvorfor det, da?

- Fordi de har lest mange bøker slik at de vet hvordan medisiner vi trenger, og hvordan skade og sykdom vi har. 

- Men hvorfor det?

- Aiai!! Det er bare fordi de som er leger vil være leger, og de vil hjelpe oss. 

- Åjaa! Har du hatt vondt før mamma? 

- Ja, en gang da jeg var bare 10 år, så klemte jeg fingeren slik som nå, men enda hardere. Da var jeg først på legevakta og så på sykehuset for å ta bilde av fingeren - akkurat som deg. 

- Hvorfor det? 

- Fordi legen skulle se om fingeren var like hel eller om den var brekt. 

- Da sa legen: nå må du vise meg fingeren så jeg kan se på den. Ikke sant?

- Helt riktig. 

- Er dette sykehuset?

- Nei, dette er parkeringsplassen til sykehuset. 

- Hvorfor det? 

- Fordi vi må ha et sted å sette bilen

- Hvorfor det da? 

- Vi kan jo ikke ha med bilen inn på sykehuset? 

- Hvorfor det? 

- Fordi... Bare... Derfor!! 


- Hvorfor det da?? - 
 


Nå er "Hvorfor det" - fasen i full blomst! 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Kaninhopp i gresset

Jentene er hjemme fra barnehagen i dag, noe som ikke var helt planlagt etter gårsdagens svettetåkter, og med samme værmelding for denne dagen. Men Otilie hadde et fall på tirsdagen og har klaget veldig over smerter, hylt faktisk om vi har løftet henne. Siden smertene ikke var noe bedre i dag tidlig, ringte jeg legekontoret for en sjekk. Etter det bar det inn til sykehuset for røntgen av kragebeinet, men heldigvis fantes det ikke brudd. 

Heldigvis har hormonene holdt seg under kontroll i dag, og jentene har hatt den beste tålmodigheten på venteværelser og undersøkelser. Nå nyter store og små, tobeinte og firbeinte sommeren på sitt beste underdørs, og aller helst i skyggen! 

Nå skal det bli utrolig godt å få ferdig uteplassen til kaninene, de er helt klart i sitt rette element når de er utendørs. Jeg vet ikke hvor mange runder de har løpt som to streker, eller hvor mange krumhopp de har tatt. Selv om det virker som de koser seg inne, og går fritt rundt der også, så er det tydelig at livet utendørs er enda bedre. Underlaget er ikke glatt og det er masse spennende å snuse og spise på.  

Så trygge kaninene har blitt på oss, er det ikke noe problem å la de hoppe fritt rundt under oppsyn. For litt løvetann rett fra hånda smaker uansett aller best!





 - Kan jeg prøve å være kanin også? -


- Speiltvillingene på Facebook - 

En varm mamma!

- Mamma? 

- Nei! Hysh .. Hva er det? 

- Det er Bamsefar i lia!

- Ja ok! Sov!

- Er du ute, mamma? 

- Ja. Jeg er så varm at jeg må ha luft. Nå er det nok, legg deg til å sove! 


Jeg hentet meg det største glasset fra kjøkkenskapet, og fylte det til randen med Cola. På vei ut fra kjøkkenet stakk jeg hånden ned i fryseboksen, og grep rundt en iskald SandWich som om det var min livsviktige næring. 

Nå sitter jeg her, i utesofaen kun iført noen løse blonder om kroppen, allikevel har jeg krøpet inn i skyggen. Jeg later som jeg fortjener både is og cola. Sannheten er at jeg trøstespiser. Det er ikke akkurat den første isen denne dagen, heller ikke det første glasset med Cola, men det trenger jeg ikke å si til noen. For når jeg er 100 % sikker på at jeg har opplevd hvordan det er å være i overgangsalderen denne dagen, så er det lov med Cola og Is? Er det ikke?! 

Hormonene bruser i kroppen, ja, jeg har mens! I tillegg er det TJUEÅTTE grader i skyggen. Jeg gjentar - TJUEÅTTE!! Inne vil jeg tippe at gradestokken er på vei til å eksplodere, og at temperaturen kan sammenlignes med en sauna. Svetten har ikke rent nedover i dag, den har rent oppover. Hetetoktene har fått blodet til å frese opp til topplokket 10 ganger, eller er det 50? 
Kroppen spiller heller ikke på lag, og samsvarer i hvert fall ikke med mine 25 år på jorda. Jeg har bare meg selv å takke etter en knall hard treningsøkt på mandagen, men i dag er stølheten på topp. Har jeg først satt meg ned, trenger jeg to armer til å dra meg opp, eller rulle over på alle fire og reise meg med stønn og ynkelse. Jeg føler meg rett og slett som en aldrende dame, der ledd og muskler svinner hen.

Vel hjemme etter turnavslutning med to overopphetede barn, som fant det for godt å ekplodere i bilen på vei hjem, og en mann som måtte snu i døra for å forsette på jobb - satt det igjen to furtene barn og en non-pedagogisk mamma! 

Ikke rart kvinner i sydlige strøk høres så strenge ut mot sine barn - tenkte jeg etter å ha eksplodert over to barn som ikke ville gape for tannbørsten. Jeg mener, er det egentlig mulig å være rolig og pedagosisk når den indre kroppstemperaturen stiger fem grader bare på grunn av varmen? 

I seng kom jentene seg til slutt, selv med krangel opp trappen der jeg gikk sideleng, og hvor hvert trinn føltes som tortur. Prøv bare å se for deg min reaksjon da den ene viktige bamsen var glemt i underetasjen! En ny runde ned tappen, som om mulig var enda vondere, og opp igjen. Omsider kunne jeg ende dagen med noen upedagogiske fraser på sengekanten.

- Sånn, da er det ikke noe mas. 

- Nei, nå skal dere sove, jeg orker ikke noe tull, det er jeg alt for varm til. 

- Nei du kan ikke ha teppe over dyna, det er for varmt og skal du krangle på det tar jeg dyna også! 

- Hysj! Natta!! 

- Hyyysj! 

- Tyst!! 


Vi får håpe barna ikke får arr av sin varme-mamma! Noen dager haster det litt mer med egentid etter barnas leggetid enn andre, og da bør det helst ikke være så alt for mange forstyrreler som ødelegger for denne hellige tiden. 

BFpNYFnjxlw


 

Nå sover de søtt i sengene sine, og både temperatur og hormoner har begynt å falle tilbake i balanse. 


- Følg en mamma på godt og vondt på Facebook - 

 

 

S*O*M*M*E*R

Jeg gjorde  et forsøk på å sitte ute i skyggen, men svetten rant oppover, og jeg er tilbake i huset for å jobbe litt fra dataen. Det er 1.juni,  Det  Er  Sommer!! 

Sommeren som virker så fjern, men som kommer så brått på allikevel. Den første sommermåneden starter med en hetebølge på 26 grader i skyggen, kan det egentlig bli bedre? 

Juni i år er spesiell, fordi denne månenden om ett år blir den mest minnerike måneden i mitt liv (med unntak av april 2013, da barna kom til verden). Nå starter virkelig den store nedtellingen til den store dagen - Vi Gifter Oss! Bare 12 måneder igjen!! 

Men først, jeg er hundre prosent klar for å se hva sommer 2016 vil bringe <3

 

Smaken av sommer for ett år siden <3 

 














- Speiltvillingene på Facebook -
 

 

Sytabber

I dag fant jeg omsider frem symaskinene, med resultatet ble det verre med!
 
Det er nå 17 dager siden jeg klemte fingeren i bildøren, og 17 dager siden jeg måtte sette både trening og håndarbeid på vent. Fingeren ser ut som den gjør - en råtten, knust skrump av en finger - men om ikke annet så er den ikke vond lengre - om jeg ikke dunker den litt for hardt i noe da så klart. 

Jeg bestemte meg for at det var på tide å begynne å gjøre klar noen ny modeller for sommeren, som jeg kan dele med oppskrift. Mønsteret tegnet jeg i går kveld, med da jeg skulle sy det hele sammen i dag, satt jeg og plundret mer enn jeg sydde. Jeg måtte til slutt innse at kampen var tapt! Og at jeg i stedet bør lage en ny modell. 

Så fortvil ikke om du en gang ikke får til det som var planen, du er i hvert fall ikke alene om det! 



Oppgitt over å ikke få stoffer, hender og symaskiner til å samarbeide tok jeg meg en runde i stua med kamera i stedet! Mye som kan roe et frustrert sinn! 






- Jentene har plukket blomster til mammaen sin - 





 

Kanin møter hund

Kaninungene har nå vært hos oss i 6 dager, de har blitt godt husvandte og hopper rett til oss når vi roper på de. De er begge fortrolige med jentenes håndtering, fordi jentene har vært rolige og forsiktige med de hele veien. 
Kaninungene har bodd inne siden vi fikk de, årsaken til det var at jeg ikke helt klarte å vente med å kjøpe kaniner når jeg kom over de to kaninene jeg anså som perfekte for vårt hjem. Siden uteplassen deres ikke er klar, er det å være inne det eneste alternativet for øyeblikket. 

Å ha kaninene inne slik som nå er ikke noe jeg så for meg, men jeg har skjønt hvor mange fordeler det er ved å ha de inne en stund. Kaninene er tilgjengelig for kos dagen lang, de blir vandt med at vi går rundt, plutselig høye lyder og barnehender som vil klappe. Det å ha de inne de første ukene trur jeg er spesielt positivt for båndingen mellom oss mennesker og kaninene, men også mellom kaninene og de tre andre firbeinte som bor i dette huset - nemlig Rottweileren vår Tyra og de to kattene. 

At kattene og hunden blir kjent med kaninungene er vel så viktig som at vi blir det. Kattene fanger rotter som er på størrelse med kaninene, så derfor er det veldig viktig at de ikke setter inn jegerinstinket når de ser de to små. Hunden vår har aldri hatt et jegerinstinkt, men hun er fremdeles like leken som en valp, og kan fort tro at alt som beveger seg rask er en leke hun skal stoppe meg labben. Med sine 35 kg kan en lekende lapp gjøre stor fare for de skjøre kaninskjelettene. 



Derfor er møte med de nyeste familiemedlemmene våre under svært kontrollerte rammer, og tilvenningen går gradvis. Tyra har fått kjenne på de nye luktene kaninene har bragt inn i huset, så har hun fått studere de to små hoppende i stua igjennom vinduet ute. Senere har hun fått snuse på buret kaninene er i når de ikke kan hoppe fritt rundt, og hilse på de to som er like nysgjerrige igjennom kaninburets gitter. Etter 4 dager med en gradvis tilvenning av de to små har Tyra fått lov til å være i samme rom som de løse kaninene, mot at hun måtte være på plassen sin (i sin egen seng) og studere de to små hoppe rundt. I går på den femte dagen fikk Tyra møte de to kaninungene nese til nese uten noen sperringer i mellom seg og dem.
Vi har en hund som er svært lydhør på komandoer, så jeg ba henne forsiktig komme fra sengen sin og legge seg paddeflat på gulvet i stuen. Vi har hatt et teppe liggende hvor vi har satt oss for kaninkos, og kaninene har blitt godt kjent med at dette teppet betyr kos og kanskje litt grønt. Så da Tyra og jeg la/satte oss på teppet kom de to nysgjerrige kaninungene til oss.  



Tyra fikk stadig beskjed om å ligge helt rolig, og selv om det er vanskelig i en slik spennende stund er hun god på komandoer og lå så stille hun fikk til, selv om halen logret ivrig, nesen pustet langt hurtigere enn normalt og øynene fulgte med på bevegelsene. 









Et vellykket første møte med de to små som gladelig hopper rundt som to viltre og lykkelige barn de er. Det blir litt ekstra vask på meg med kaniner inne, men allerede nå er det flere dobesøk i kanindoen, og ferre uhell på utsiden. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

SMÅSHADY, PIRRENDE OG FENGENDE? DA ER BOKA FOR DEG!

 

/ Annonse for Cappelen Damm / 

Oppslukt og nysgjerrig, to ord jeg har måtte leve med de siste døgnene. Kanskje er det rart når drømmene begynner å basere seg på en bok, men for meg er det helt naturlig. Kall meg avhengig på samme måte som andre er av tv-serier. For meg er det bøker som gjelder, jeg forsto det bare ikke før mitt voksende liv. 

Som "voksen" (etter fylte 20) forsto jeg endelig betydningen av å kunne falle til ro med en bok, slippe taket på det hektiske og stressene og la meg lede inn i annen historie. Krim og romaner - bare gi meg det, gi meg det beste og mye av det. 

Hva er vel ikke bedre enn å leve seg inn i en kjærlighetshistorie, og kjenne på pirringen den medfører? Det er jo nå fem år siden jeg flyttet sammen med mannen i mitt liv, det gjør at de store sommerfuglene roer seg, men allikevel kjenner jeg stadig på de. Den 29.februar i år, gikk jeg ned på kne og spurte min kjekke samboer om han ville gifte seg med meg. Kriblingen i magen tok nesten knekken på meg, det var like før jeg måtte melde inn egenmelding, men jeg turte og lykkerusen etterpå slo til og med den nyforelskede følelsen. Sommerfuglene var tilbake <3 Kjærlighetslivet komplett! 

Allikevel takk jeg aldri nei til mer romantikk og spenning igjennom en bok. 

Boka må allikevel være fengene fra første side, og samtidig lettlest, om ikke har jeg for lengst falt av lasset og er på letning etter en ny bok som gir meg akkurat det. 

"Jeg trengte penger. Mye penger. Èn million dollar var prisen satt på hodet til faren min. Når du er stilt ovenfor et sånt ultimatum, gjør du det du er nødt til. Det var akkurat det jeg gjorde."

Jeg har nå lest ut første bok i den nylanserte bokserien Calendar Girl på fire bøker, siden Cappelen Damm, ville høre min tilbakemelding på boken. Som leser følger jeg Mia som prøver å reddet skinnet til sin egen far, sin søster og seg selv, fra en spillegjeld den alkoholiserte faren har pålagt seg. Mia tar på seg en jobb som dyr eskortejente, en avtale på 12 måneder og 12 ulike menn. Sex er frivillig, men gir ekstra betalt. 

Om jeg skal gjette blir dette sommerens heteste bok, og har allerede vært #1 på New York Times Bestselgerliste. Boka er lettlest, underholdene og sykt fengene. I tillegg er det vel ikke til å stikke under en stol at sex selger fordi vi liker det, og denne boken inneholder mye sex. Vi får leve igjennom drømmen på hvordan det er å bade i luksus med dyre designer klær og de største villaene, det er kun rike menn som har råd til å leie en eskorte som Mia. 

"trutemunn og anoreksi var tydeligvis siste mote, og jeg hadde ingen av delene, og i denne kjolen ble ingenting overlatt til tilfeldighetene."

Mia er allikevel ingen "dum Barbie", men en kvinne med sterke meninger og sans for humor, (og sex). 


- Hva er egentlig bedre enn dette? - 

- Har du lurt på hvordan det vil være å leve et liv som dyr eskorte? I så fall finner du svaret i Calendar Girl. En oppslukende, småshady men pirrende historie med drama og følelser som krysser hverandre igjennom boka. 

Calender Girl er en verdensomspennende sjokkselger, som hele verden snakker om.  

Nå som sommeren kommer er det bare å legge fra seg mobil og mac, for så å slenge deg ned i den varme sanda på stranda med en bok i hendene. Jeg trur du vet hvilken bok?! 

- Jeg er allerede klar for bok nummer 2! 


Konkurranse



Cappelen Damm har også laget en konkurranse, der det trekkes to vinnere av hovedpremien, som er "En romanisk Getaway til verdi er 5000 kroner", samt at en vinner blant mine lesere vinner et gavekort på boka Calendar Girl. 

For å delta i konkurransen må dere dele en egen kjærlighetshistorie / datinghistorie som kan være morsom, flau, kul eller romantisk på landingssiden til calendargirl.blogg.no ! Her vil alle historiene postet slik at alle kan lese og leve seg inn i romantiske øyeblikk - jeg gleder meg! 

- Lese mer om boka hos Cappelen Damm?
 

Skriv din histoire HER! 

Storfint hundebesøk

I dag har vi fått låne de savnede hundene Emma og Eira. Siden de bor tre timer unna er det ikke slik at de ofte kommer på en dagstur, men denne dagen passet det seg slik, siden vi bor langs veien til ditt eieren skal etter å ha vært i en konfirmasjon ett lite stykke unna. 

Begge to har vært på besøk tidligere sammen med min venninne, og begge to har satt seg i hjerte til jentene. Da jeg fortalte nyheten om at Emma og Eira skulle komme på besøk hoppet de av glede og mimret tilbake til sist de var på besøk. 

Jeg kom også til å tenke på at det er overraskende få vi kjenner som har hund, så at vi får litt hundebesøk er svært betydningsfullt for vår egen hund. Nå nærmer Tyra seg seks år, og med litt for lite sosialisering med andre hunder har hun i det siste blitt mer dominant og vaktsom. Da er det veldig godt å få møte to hunder som er roligere enn de fleste, samtidig som Eira (den lyse Golden Retrieveren) fremdeles bare en ungjenta under året og byr opp til lek med hunden vår som aldri vokser fra seg sitt iver etter løping og lek. 





Det ikke vanskelig å forstå at Retriever er anerkjente familiehunder. Begge to elsker barna, og det gjør at jentene faller hodestups for de to som kommer og setter seg i mellom jentene og senker hodet for litt kos. 




 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Uforsvarlig kjøring - Når ringer man 112?

Jeg elsket å kjøre litt for fort, var aldri redd langs veibanen, og tenkte egentlig aldri på ulykker. For selv om jeg vet at det å kjøre bil er den største risikoen jeg tar i løpet av en dag, så er de store ulykkene noe man leser om i avisa. Det er jo bra vi klarer å skape en distanse fra "hva hvis det var meg" og heller tenke "det skjer ikke meg", men sannheten er at vi aldri kan vite, uansett hvor forsvarlig vi selv kjører. 

Etter jeg fikk barn endret alt seg, jeg er plutselig blitt livredd for hva som kan skje langs veien. Jeg har også mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har vært i en situasjon hvor jeg har måtte stå på bremsen mens adrenalinet kikker inn for fullt, og i det ulykken ble avbrutt i siste sekund slår adrenalinet ut i kroppen som en kvalmende følelse og med bein som dirrer i frykt. 

Det har vært situasjoner med farlige forbikjøringer, situasjoner der folk ikke forholder seg til vikeplik og situasjoner der bilføreren har være uobservang og sklidd over i fei veibane. 

Men så er det de gangene jeg haver bak en bil, den bilen som ligger i 60 kmt i 40 sone, og i 40 kmt i 80 sone. Den bilen som skjener over midtrabatten og i neste sekund ut på veiskulderen. 

Den bilen er jeg like redd for som idiotene som trur de kjører et racerbilløp langs hovedveiene. Et oppegående friskt menneske kjører ikke på denne måten, og intuitivt tenker jeg at føreren er påvirket av rusmidler, eller at føreren er en så godt voksen person at det ikke lengre er forsvarlig å ha de i trafikken. 

Man drinking a beer while driving

Siden kommunen jeg bor i ikke har flere enn 9000 innbyggere, er det en stor fare for at vil møte en av disse bilførerene igjen, og enda verre, hva hvis mine barn møter denne bilføreren som ikke har kontroll over bilen?

Sist jeg lå bak den lille røde bilen som kjørte sikksakk og med hyppige tempovekslinger på rette strekker med samme fartsgrense vurderte jeg et øyeblikk å ta frem mobilen og filme. Jeg var så sikker på at bilen ville kjøre av veien, og ville skaffe bevis. Jeg trakk meg da jeg kom på at politiet heller ikke er spesielt fornøyd med mobilbruk mens man kjører og at beviset var lett å finne om føreren først kjørte av veien. I stedet gjorde jeg ikke noe, kjørte av til gaten min og lot den ustabile bilen kjøre videre. 

Etterpå ble jeg sittende igjen med tanken: Burde jeg ringt politiet? Kan jeg ringe politiet bare på mistanke om noe galt? Ville de i det hele tatt brydd seg?

Hva hvis jeg hadde lest i avisen 10 minutter senere om en kolleksjon og kjent i igjen den lille røde bilen på bildet med sladdet skiltnummer? Da ville jeg for alltid angret på at jeg ikke ringte politiet. 

Woman sitting in car use mobile phone texting while driving dangerous

Det kunne jo "bare" vært en fører som skrev tekstmeldinger også, men det hjelper lite den dagen det smeller... 

- Ringer du politiet ved uførsvarlig kjøring? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hjem fylt av Syrin

Er det ikke merkelig at det blir mest rotete inne på de dagene man tilbringer mesteparten av tiden utendørs? 
Slik er det i hvert fall her, men det er vel fordi jeg ikke går å smårydder når jeg ellers går frem og tilbake i huset, og i stedet skyndter meg ut igjen så fort det er mulighet før jeg har rukket å rydde bort rot og skrot. 

I dag tok jeg en liten runde for å få ting til sin rette plass igjen, og de gamle 17.mai blomstene ble byttet ut med Syrin. Jeg har faktisk fylt hele huset med Syrin. De er ikke bare vakre å se på, jeg kan også jukse meg til duften av nyvasket hus og late som det er gullende rent. 

I hagen har Syrin busken vår vokst seg stort som et tre, og jeg kan ikke annet enn å elske det, siden jeg da kan plukke med meg uendelig mengder inn på våren uten at Syrin busken ser skabbete ut av mangelen på blomster. 













Miffi og Kløver ble godt fornøyd med noen kløverblader, litt løvetann og bjørk !


 

<3


- Speiltvillingene på Facebook -

Velkommen hjem Miffi & Kløver

Gleden i ansiktet til jentene de vi hentet de to kaninungene kunne ikke vært bedre. Vi hadde en helt fantastisk tur, hvor vi snakket i lange tider om kaninhold og hvordan man må være sammen med kaniner. 

Nå har kaninene allerede rukket å være hos oss i 5 timer, og jentene er 100 % forelsket i sine nye kjæledyr. De skulle gjerne koset med de non stop siden vi kom hjem, men etter litt forklaring forsto de også at de små trengte hvile og ro etter en lang reise og ett nytt sted. 

Jeg hadde snakket lenge med selgeren før jeg bestemte meg for å gå for disse to nydelige kaninene. Hun fortalte om hvordan hun tilvendte kaninungene med mennesker rett etter fødsel, og at resultatet av det ga utrolig tamme og rolige kaninunger. Noe som for meg var svært viktig med tanke på at dette er kaniner som skal være til glede for barna og omvendt. 

Oppdretter har gjort en fantastisk jobb, de to kaninungene hoppet frivillig inn i jentenes fang og lot seg kose med. Så uredde og trygge. Helt fantastisk å se. 


Dette er Miffi, det er ei lita renraset Løvehode jente.

- L  Y  K  K  E  R  U  S - 








Her ligger lille Kløver å koser seg på fanget. Han er en 50/50 blanding av Hermelin og Løvehode 


- Når kaninungen sovner i armene på sin helt nye eier på tre år <3


 

Nå får vi foreldrene ut å fortsette prosjektet: kaninparadis :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Road trip

Jentene har fått fri fra barnehagen i dag, og denne dagen har de gledet seg veldig mye til. 

Vi skal nemlig til Halden for å hente de to søteste kanunungene våre. Jentene er rett og slett i ekstase! Reisen er nesten to timer hver vei, men siden deler av ruten er på ferge, trur jeg ikke det blir kjedsomt langt for de to små. 

Kaninvillaen og uteplassen er ikke ferdig enda, så den første tiden skal kaninungene bo inne sammen med oss. Vi er mange som skal bli godt kjent med de, for det er ikke bare to jenter på tre år som skal lære seg riktig oppførsel rundt kaninungene, det er også to katter og en stor svart hund. 

Tyra som er rottweileren vår har alltid vist stor forsiktighet til alle dyr, om det er hest eller katteunger.


Her ville ikke Tyra sitte bundet på siden, så i stedet løsnet hun knuten og løp med Dronningen som luftet seg på banen. 

Vi har også vært kaninpassere en gang, og da denne kaninen var ute å hoppet på plenen la Tyra seg ned i gresset for å studere det lille vesenet. Men Tyra er også en sjalu hund, så hvis hun synes vi koser for mye med kattene kommer hun pipende for selv å få kos. 

Min erfaring er at "alle" dyr kan gå godt sammen, så lenge de blir introdusert for hverandre riktig, og at tilvenningen til dyrene går gradvis. Med en sjalu hund er det også viktig at vi ikke glemmer henne. 


Her la Tyra seg inntil den ene pusen vår da hun var blitt påkjørt av bil, slik hun gjorde på jentene da de var nyfødt. 




Vi gleder oss! 



 

Dype samtaler

Kanskje ble det for dypt, for komplisert? - tenkte jeg, men omgjorde tankene i samme stund, Nei, det er viktig å la de vite. De er kanskje bare tre år, men de dype samtalene er det beste vi har. 


Min venninne var på besøk, en ren glede for de to små. Jeg laget klar middagen på kjøkkenet, men overhørte brokker av samtalen i stua. Jeg forsto at døtrene mine viste frem de små blå blodårene som er synlig på håndleddets underside, da de sa: 

- Her går det blod! 

Det stoppet ikke der, de ville fortelle mer til min venninne, så jeg smugtittet igjennom luken fra kjøkkenet til stuen. 

- Bak her, sa hun og la hånda på brystet hennes, - Bak her har du hjerte ditt. Det gjør at vi har blod her, fortsatte hun og pekte på håndleddet sitt. 

- Jeg har også hjerte, her. Sa hun andre og pekte på sitt eget bryst. 

- Alle har hjerte, Tyra også. Vil du høre? Det sier, dunk dunk, dunk dunk.

Jeg ble stående å smile, det stolte smilet en mor får når hun blir imponert over sine små barn. De hadde lært av frokostens dype samtale om kroppens indre. 

Under frokosten flere timer tidligere hadde de nemlig blitt opptatt av å studerer de blå årene som var synlig. 

- Det er blod! sa de, for det hadde de lært. Jeg svarte ikke; - Ja, det er blod.

Jeg fortalte like gjerne en hel historie om hvorfor vi har blod akkurat der, om alle dyr, fisker, fugler, insekter, reptiler og mennesker som har blod. Jeg elsker disse samtalene. Jeg elsker å vri hjernen for å kunne fortelle på deres nivå, for å lage bilder av det jeg forteller som de kan refere til. Den lille oppdagelsen av blodårene ble til noe mye større, det ble en ren fasinasjon av hvorfor vi har blod, og hva hjertes oppgave er. Da siste bit av brødskiven ble svelget, satt vi alle tre og lyttet til hverandre hjerter. 

Da er det ikke annet enn stolthet det går an å føle, når barna gjennforteller en oppsumert lære til min venninne Lena som de begge er så glad i. 


Lena og Otilie i vannkanten på Long Beach 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Back on track!

Men bare så vidt.. 

#hverdagsoppsummering ;) 

Det pleier ikke å være noen problem å glemme å sette på vekkeklokka, for jeg har stort sett to pålitelige vekkeklokker på naborommet. Men de to vekkeklokkene mine satte ikke i gang vekkingen før klokken 9 i dag. Med andre ord et par timer senerene enn planen var.

Helgen har vært strålende, men regntung. Jentenes pappa har vært på guttetur, så vi tre har vært alene hjemme. Vi har fått vært med mye familie og hadde overnattingsbesøk av min venninne, for på helger der været ikke er bra, er det greit å finne på litt så ikke kjedsomheten tar over og lager dårlig stemning. 

Jeg gjorde forsøk på å skrive et par innlegg, men tapte rask leken da jeg ble den kjedelig mammaen. Derfor får dere ha meg unnskyldt. 

Lørdag formiddag fikk jeg snekret på kaninvillaen, og selv om det er mye igjen, rykker jeg stadig fremover. Endelig begynner fingeren som jeg klemte i bildøra og bli hakket bedre, det dunker i hvertfall ikke like mye, og selv om jeg er svært redd for å dunke til noe med fingeren, tørr jeg å la hånda støtte opp og hjelpe til når det er behov. 

Siden det er snart sommer, har jeg kjøpt en rekke nye stoffer til nye syoppskrifter på sommerklær, dette prosjektet ble et av mange som ble utsatt da jeg knuste fingertuppen. For det er neimen ikke speiselt enkelt å jobbe med hendene når den ene fingeren ikke vil være med på laget. Denne uken håper jeg på å få tid til å tegne opp nye mønster å komme i gag med syingen igjen! 

Kaninungene kommer også denne uken, så vi har mye spennende i vente <3


- Speiltvillingene på Facebook - 

Du redda meg..

Et hulkende barn kom tassende over den lille gangen mellom de to soverommene våre, jeg våknet brått og satte meg opp for å ta henne i mot i vår egen seng. Men i bakgrunnen hørte jeg mer gråt, ikke som den gråten til hun som kom krypende inn under dynen. Nei, denne andre gråten var mer panisk, mer skrekkslagen, men allikvel fjern og dempet. Pappaen trakk til seg jenta i senga og bredde sin egen dyne rundt henne i det jeg hoppet ut og småløp inn på barnerommet. 

Jenta var ikke synlig i sengen, men det var dyna som ristet like mye som om det befant seg ti store fugler som prøvde å bakste seg løs under den. Jeg rev dynen vekk og kjente på skrekken over at hun hadde viklet seg inn i dynen uten å komme seg ut igjen. Det oppjagde ansiktet fikk det til å banke hardt i brystet mitt. Redselen hadde tatt kontroll over kroppen, og hele jenta under meg ristet. Da øynene møtte mine gikk det et grøss igjennom den lille kroppen før den paniske gråten gikk over til hikstende gråt av lettelse. Hun klamret seg til meg med fingre og klør til pusten omsider roet seg ned.

Mine forsøk på å spørre ut om hendelsen var nytteløs, alt hun fikk fram var et "ja" da jeg sprute om hun var blitt redd. Øynene lukket seg igjen, og jeg pakket dynen forsiktig over kroppen og listet meg tilbake til vårt soverom. 

To store øyne møtte mine da jeg var tilbake til min egen seng, 

- Hvorfor våknet du vennen?

- Søster vekte meg, hun gråt mamma

Jeg la meg ned i sengen, men med to ører på vakt nå. Sekundene etter skar det fryktpregede skriket igjen, og jeg sprang til få skrittene i mellom soverommene våre. På ny lå hun med hode og kropp under dynen, på ny det skrekkslagende ansiktetet da jeg hentet henne fram. 

Redselen bredte seg over meg i det hun flakket blikket rundt i rommet. 

- Så du noe i drømmene dine? spurte jeg, selv om jeg var usikker på om hun visste hva en drøm egentlig var. Jeg klarte heller ikke la være å ta en ekstra kikk rundt i rommet for å lete etter noe som ikke skulle være der. Alt var som normalt, på vei inn den andre gangen hadde jeg til og med skrudd på taklampa, så det fantes ingen snev av skumle skygger eller skapninger. 

Hun var allikevel for redd til å legge seg ned den andre gangen, så jeg bar henne med meg til sengen vår for å fortsette nattens søvn.. 

Jeg fikk ikke svar på hva hun var redd for, men den kalde kroppen motbeviste mitt første inntrykk av at hun hadde satt seg fast under dynen. Det var mer sannsynlig at hun hadde gjemt seg der, men for hva? 

Little girl having childhood nightmares and fears hiding under the quilt

I kveld kom jeg på nattens hendelsen, og spurte om hun husket at hun våknet i natt:

- Ja, jeg var redd mamma! 

- Husker du hvorfor du var redd, vennen? 

- Ja! 

- Hvorfor det? Så du noe? 

- Kaptein Sabeltann kom og han tok meg, sa hun, og selv nå kom det et skjær av frykt tilbake til stemmen hennes. 

- Så du Kaptein Sabeltann? 

- Ja, han tok meg, så kom du og reddet meg, og jeg fikk sove i din seng.. 


#hverdagsglimt

- Speiltvillingene på Facebook - 

Kaninverden!

Lite visste jeg at det fantes en egen kaninverden der ute, med en samling kaningengasjerte kvinner og menn som virkelig ånder for de rufsete kjæledyrene sine. 

Men hva skal jeg si, jeg viste ikke det fantes et eget fb-forum for tvillingmødre før jeg selv ble tvillingmamma heller, og med over 3000 tvillingmødre i gruppen har jeg mang en gang kunne senke skuldrene av råd og tips der inne. For en god utnyttelse av internettverden.

Da jeg studerte naturmedisin på dyr, var vi også innom kaniner som et emne, og jeg husker jeg ble sittende igjen med den vonde følelsen av alle kaniner som bor i et lite firkantet bur. Det var jo slik jeg selv oppholdt kaninene mine da jeg var barn, selv om de fikk ut å lufte seg i hagen, var det på langt nær hver dag de fikk det. Allikevel trudde jeg at jeg var den beste kanineieren, som hver dag var ute og plukket friske planter og grener til dem, og passet på at buret var rent og pent. Jeg viste jo ikke bedre, jeg viste ikke at en kanin ikke er skapt for å sitte innesperret i et bur, jeg viste ikke at slike kaniner ofte lider av beinskjørhet og smerter. 

Gleden over å kunne gjør det bedre med ny kunnskap føles utrolig godt. Og ja, jeg er nå blitt en kaninengasjert kvinne ! Neste på kanten til å bli tullete. Det får så være, skal jeg ha dyr, skal jeg også gjøre mitt for å gi dyrene de beste forutsetningene.

Si hei til våre to nye familiemedlemmer, som snart skal flytte inn på Haugan Gård! 








 

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Sinneutbruddene

- Hva kan vi gjøre da? Sa pappaen etter at datteren omsider ga slipp på raseriutbruddet hun hadde vist. 

- Jeg vet ikke, ikke så mye mer enn det vi gjør, med det er tøft!, svarte jeg som denne gangen hadde vært den av oss som sto i kampen, ørene bar preg av et akutt tilfelle av tinitus etter all hylingen. 

- Kan hun ha ADHD? Jeg mener, hva var det egentig hun klikket for?, spurte han. 

- Nei, ikke hun har nok ikke det, for hun har en god konsentrasjon. Hun ble sint fordi hun ikke kunne ha med 17.mai fløyta i senga, svarte jeg og gnidde meg i ansiktet. 

- Jeg skjønner bare ikke at hun kan bli så sint, det er jo aldri noen problemer med søstra!, sa han forferdet etter å ha hørt på det kraftige sinneutbruddet. Det kunne ha var i 5 minutter, eller 30 minutter, jeg vet ikke, for hvert minutt føltes uendelig lenge. 

- Det kan du si, men du må ikke glemme at det var omvendt for bare en liten tid siden. Husker du?, sa jeg. 

- Ble hun andre så sint?, spurte han 

- De er jo forskjellige i sinnet sitt, men ja hun ble også så sint. Jeg husker jeg spurte om råd til hva jeg skulle gjøre i den gamle barnehagen, så frustrert var jeg.  Det er nok en fase, men en tøff en. Kanskje vi skal være glade for at de ikke fikk den samtidig? sa jeg og lukket øynene. 


I går kom artikkelen der jeg uttalte meg om "ett lett - og ett vanskelig barn" i VG. Det er stund siden jeg brakte opp temaet på bloggen, et tema som kan være vanskelig for en mor å snakke om. Hvem vil vel si at det ene barnet er det vanskelige, mens det andre er det lette?

Jeg ville slippe ut mine tanker om denne problemstillingen da rollene snudde, da den sinte av barna mine plutselig gikk over til å være den problemfrie. Rollene var byttet, og det enkle barnet viste sine følelser i aller sterkeste grad, noe hun enda gjør. 

Å stå i et slikt sinne er noe av den tøffeste med å være forelder, nettopp fordi så mange følelser blir spent i seg selv. Jeg opplever selv sinne, og frustrasjon, så blir jeg lei meg. Alle mine følelser som vil virke negativt prøver jeg etter beste evne å skjule, men det betyr ikke at jeg er spesielt godt til det. Jeg kan selv bli så sint at jeg bare får lyst til å gå, la henne hyle i sengen til hun ikke orker mere. Fordi jeg ikke forstår, fordi jeg mener det ikke er noen grunn til å utagere på den måten, fordi jeg selv ikke klarer å tenke rasjonelt med det hylende sinte barnet ved min side, fordi jeg ikke klarer å oppnå noen form for kontakt. 

Det er nemlig det som skjer - det er umulig å trenge igjennom sinne, og nå henne. Utbruddet kan bryte ut av intet, og bli så sterkt at det er umulig å få øyekontakt, ikke hjelper det å si noe med en rolig stemme, eller vise forståelse. Jeg har prøvd alt dette, om igjen og om igjen, men med et barn som er så sint at hun ikke vet sitt eget beste så klarer hun ikke høre mine ord over hyligen, hun finner ikke blikket mitt fordi blikket flakker andre veier. 

Hun trur jeg er dum, og vil til pappaen sin, og med all sin vilje prøver hun å rømme til pappa. Men når pappa står i sinne er det mamma hun skal til. For mennesket foran henne er en "dumming". 

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

Så hva gjør vi?! 

Vi tar henne bort fra situasjonen, plasserer henne i rom uten forstyrrelser og setter oss sammen med henne. Hun prøver å rømme, men hun får ikke lov når hun er så sint. Bare når hun får igjen pusten og roer seg ned skal hun få lov til å gå fra oss. Men hun er sta, staere enn mange, og kjemper sitt eget sinne til hun til slutt er så sliten at hun strekker armene fram og kollapser i favnen til pappaen eller jeg som sitter der sammen med henne. Først da kan vi snakke, først da vil hun lytte, først da klarer hun å forstå. Men på det tidspunktet er vi begge to også utslitt og triste, selv om vi finner tilbake i vennskap og kjærlighet der vi sitter og holder rundt om hverandre. 

Kanskje forsto hun at det var bedre å snakke om situasjonen, enn å bli så sint? Men nei, nye utbrudd skjer, og igjen må vi sitte hos henne til hun på ny kollapser av utmattelse, mens søsteren så stille på sidelinjen spør om vi kan lukke døren fordi hun får så vondt i ørene. 

Det er ingen enkel oppgave å løse, men det finnes alltid en grunn, og den bygger på noe helt annet en den lille bagatellen som utløste avtriggeren. Kanskje var det bare en utslitt eller sulten kropp som ikke taklet motstand, kanskje var den følelsen av urettferdighet som kom til overflaten, kanskje var det et forsøk på oppmerksomhet som gikk galt. Uansett hva det er som utløser et slikt sinne, så er det noe av betydning, som bør tas på alvor. Uavhengig av hvor frustrendene og sint en selv kan bli av barnets sinne som vi ikke helt klarer å forstå i øyeblikket. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hipp hipp hurra!


(bilde av Madelen Bergstrøm) 

Se på det, jeg endte opp med flette til bunaden i år også, noe jeg ikke skulle. Men å skulle klare å være fire stykk ferdig påkledd, pyntet og mettet til klokken 10 om morgen, så er det ingen tid å miste. Med litt for knapp tid, lot jeg de vandte fingrene tvinne sammen en rask flette. Jeg var også på vei til å tre forkle til bunaden over underskjørtet og fare av sted, noe som absolutt kunne vært en latterfull afære. Jeg kan se for meg hvordan jeg står å forklarer hvordan bunad jeg har. Heldivis oppdaget jeg mangelen, og fikk tredd på meg den fine Vestfold bunaden med brokadeliv. 

Mamma har som dere kanskje husker fra tidligere år sydd jentenes bunad. Dette var den tredje 17.mai de bruker kjolene, så genialt med en mamma som både kan sy, men som også kan sy med legg slik at kjolene har vokst med jentene. 




















(Bilde av Madelen Bergstrøm)

 


- Speiltvillingene på Facebook - 

17. mai


Det er ikke hver dag det er mulig å ta en selfie av alle fire! Nok et minne som for alltid er lagret som et bildeformat. 

Gårsdagen var fylt av latter og glede, men også litt sutring og gråt. Barnasdag er det riktignok, men for de minste kan det også bli litt for mye av det gode. Mange inntrykk og støyende jubel i alle kanter. Splitter nye bunadsko, var heller ikke noe særlig, og gnagesår ble fort et resultat. Åkkesom, dagen ble allikvel helt strålende, bare skoene ble skiftet ut. 

Leker, premier, is og kaker. Familie og venner, lek og moro. 
For en glede det er å være forelder på en dag som 17.mai. 



<3

Alle fire hjelper til

Bustete på sveisen og møkkete fra topp til tå.! Det er slik det bare blir når to treåringer leker at de selv er kaniner i det fremtidige kaninparadiset. 

I dag har vi alle fire være ute fra tidlig morgen til den sene middagen. BT er den som må stå for hovedjobben i disse dager, da gravemaskin og traktor står for mesteparten av jobben, like greit siden jeg har en hånd som kun fungerer delvis til enkle oppgaver. Men litt får også vi jentene gjort, som å rake ut til den nye plenen, og klappe og forme til tunneler.

Plassen som nå skal bli vårt lille kaninparadis har de fem årene jeg har bodd her vært en oppbevaringsplass for skrot. Tidligere historie er at murplattingen en gang tilhørte et stort hønsehus som raste sammen. Det at det er mur i bunn gjør plassen svært tilrettelagt for å lage et kaninparadis. De får nemlig ingen mulighet til å grave seg ut, til tross for at de nå har 30 cm med jord de kan grave og kose seg i. 



Etter at BT fikk lagt ut over jord kunne jeg finne litt gammelt "skrap" til å dekorere uteplassen. BT skaffet et rør som vi kunne lage tunneler av, og jeg valgte ut plasseringer og noen gamle steinrør til dekorasjon. 



Så kjapt fingeren min blir bra igjen skal dette lille huset få en herlig makeover, og trylles om til en villa for kaninene vi må få oss. 
Enn så lenge er det bare å vente på at gresset vi har sådd skal begynne å gro :D 















 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Prosjekt Kanin paradis

Med stadig dunkende vond finger er det overraskende lite jeg får gjort. Hånda med den klemte fingeren bør helst være hevet til himmels og holdes i ro, om jeg prøver på noe annet skriker den smerteskjærende i protest. Med høyrehånd ute av drift må venstre trå til, men det viser seg at finmotorikken i min venstre hånd samsvarer med mine barn på tre år. Jeg har knust en tallerken, jeg pusser tennene mer med hodet enn hånda og alt er generelt ganske så latterlig vanskelig. 

Jeg må si jeg er glad for at vi ikke skal være hjemme på 17.mai, ettersom kaoset inne er noe jeg ikke orker å gjøre noe med. I stedet har BT og jeg satt fokuset på uteområdet vårt. Nå som jentene er litt større synes vi det er på tide å få litt flere dyreraser til gården vi bor på.

Jeg kan jo ikke si jeg er til spesielt stor hjelp ute heller, kun som psykisk støtte, sjefsavgjører og bollebringer. Noe som er utrolig frustrerende da jeg liker å bruke hender og kroppen like mye som hodet. 

Vi er i full sving med å lage plass til kaniner, og slik planene våre er, trur jeg en hver kanin vil drømme om å flytte inn til oss.







Nå skal det fortsettes på kaninparadiset! For jentene gleder seg i det vide og det brede til å bli kaninpassere. 


- Speiltvillingene på Facebook

 

 

Fredag den 13.

Dagen som fra gammel overtro regnes som ulykkesdagen, og ulykke ble det! 

Jeg er verken spesielt troende eller overtroisk, men når den 13. havner på en fredag kommer jeg alltid til å tenke på "ulykkesdagen". Og selv om skadetallene viser at det ikke er flere ulykker på denne dagen, kan jeg ikke la være å bekymre med litt ekstra for dagen. 

Gårsdagen startet på beste vis, en god treningsøkt på morgen, levering av barnehagefane til svært fornøyde ansatte, og så en effektiv arbeidsstund hvor en god avtale ble ordnet. For meg kunne dagen egentlig ikke blitt bedre, helt til min kjære venninne gikk fra å være sykepleier til å bli passient under vakten sin. 

Når de som står meg nærmest blir dårlig, stikker det alltid dypt i meg, og følelsen av hjelpeløshet trenger seg på. Da hun omsider kunne skrives ut fra sykehuset på kvelden reiste jeg for å hente henne, kjøre henne hjem og lage middag til oss. 

- uff, det er jo fredag det 13, var setningen vi sa da jeg møtte henne i sykehussenga. 

Kvelden ble allikevel utrolig bra, slik den alltid blir sammen med denne jenta. 

- Kjør forsiktig hjem da, sa hun til meg i det jeg vendte nesen hjemmover, og pent kjørte jeg. 

Vel hjemme parkerte jeg på den faste plassen, så ble jeg sittende i noen sekunder mens jeg skrattet av Tusvik og Tønne på podkast. Jeg tok mobil og lommebok i hånden og svingte meg ut av bilen mens jeg slag bildøra igjen bak meg. 

Altså en helt normal hjemkomst egentlig, problemet var bare at fingeren min ble med bildøren helt til døren var lukket.

....

Følelsen av en knust finger boret seg i meg i det jeg sprang inn med den andre hånden beskyttene under fingeren. Jeg ropte etter BT som etter noen sekunder kom springende ned med søvn i øynene fra soverommet. Heldigvis for meg hadde han en stor førstehjelpskoffert i bilen, og påtok seg jobben som sykepleier mens jeg selv satt i telefonen med hun jeg hadde henta på sykehuset for å få sykepleierråd til en knust fingertupp uten negl.

- Er det mulig! Så utrolig klumsete gjort! 



Så var fredag den 13. en liten ulykkesdag som legenden forteller. 


 

Historien om treningen

Trening ble en del av hverdagen min i 1. klasse på videregående, halvveis i skoleåret byttet jeg klasse fra allmenn studiekompetanse til breddeidrett med studiekompetanse. Jeg var i min livs verste fase, skillsmissen til mine foreldre dro meg ned til en mørk og fuktig kjeller. Karakterene mine dalte fra 5 til 2 og de indre tankene brøt meg ned til jeg til slutt kollapset. Jeg lot sinne og sorg gå ut over venner og famile, men også meg selv i aller høyeste grad. Sult var smerten som kunne overgå sorgen, og derfor sultet jeg meg til et innhulet skjelett. 

Tårene renner nå, for det er første gang jeg legger ordene på trykk. Å gjennomgå en skillsmisse mellom foreldrene i en alder av 17 år, var tøft, bein tøft. I utgangspunktet en sårende hormonell alder, som ikke ble det spor bedre av denne hendelsen. Men det er helt greit, jeg har forstått at det er lov å føle sorg, hat og sinne under en skillsmisse. Etterhver ble det bedre, det ble bra igjen. 

Den nye klassen ble et godt sted å være, en stor gjeng apekatter som var mer opptatt av sosialt samkvem enn pensumbøker. Det var akkurat det jeg trengte for å få smilet tilbake og 5'ere på karakterkortet. 

Den daglige treningen på skolen var pustepausene fra de trøtte bøkene som fikk tankene til å vandre, derfor trengte jeg trening i livet mitt. Men da vidregående tok slutt, var jeg ikke den som fant tilbake til treningssenteret. For det jeg kanskje likte aller best med treningen var det å tilbringe løping, ballspill og styrke sammen med en gjeng deilig mennesker. Så jeg bare sluttet.

Du tenker kanskje det er rart jeg forteller dette nå, men jeg klarte ikke komme helt utenom i min fortelling om treningen. 

Ikke før det var gått 5 år fant jeg tilbake til treningen igjen. Med to treningsnarkomane av noen naboer jeg har fikk de lurt meg med på en Crossfit time. 

Jeg  var  støl  i  en  uke! 

Tiden flyr, og til sommeren har jeg trent Crossfit i ett år. Nok en gang er jeg reddet av treningen, selv om jeg denne gangen ikke hadde en sorg å kvitte meg med. Nå ønsket jeg å trene for styrken sin skyld, for helsen generelt. 

Den herlige kombinasjonen av variasjon, styrke og utholdenhet som det er i Crossfit har jeg ikke funnet i noen andre idretter, og jeg elsker den. Jeg startet svak og puslete, men følte aldri at jeg ikke passet inn. Jeg skjønte fort at selv om mine to naboer er Hulken og Wonder Woman selv, så passer Crossfit for alle, ung - eldre, smal - bred, kort - lang, svak - sterk. 

Progresjonen har aldri vært større eller mer synlig, og nye rekorder settes hver måned. 

For   en   sinnsyk   mestringsfølelse!

Jeg har funnet treningen som ikke bare gir et pust i bakken, men som får meg til å glede meg til neste time selv om jeg ligger med blodsmak i munnen og sildrende svettet på gulvet etter en time. 

Jeg har ikke tidligere skjønt at trening kunne være så sinnykt gøy! 


- Følg denne treningsentusiasten fra Facebook / Instagram og Snapchat: Stinetuss - 
 

Lage fane

Da var jeg omsider ferdig med flere timers arbeid i denne 17.mai fanen. Hipp hipp hurra! 

Barnehagen har kommet med forslag til utseende, og farger, så da håper jeg de blir fornøyde med det endelige resultatet. Sirkelen i midten med barnehender i regnbuens farger er en indikasjon på en jordklode, og at barnehagen er en flerkulturell barnehage. Jentene startet sitt barnehageliv i Skjeggestadåsen barnehage, og derfor ble vi også godt kjent med den. Denne jordkloden passer veldig godt til fanen for det har startet barn fra mange land, og de ansatte har helt klart møtt mange utfordringer med barn og foreldre som ikke snakker norsk eller engelsk, men utfordringene har de tatt på strak arm og mye kan løses med kroppsspråk. 

Stjernene på fanen indikerer de forskjellige avdelingene, det er to stjernebilder; Storebjørn og Lillebjørn, i tillegg er den litt større stjernen øverst under  "GG" Polaris stjernen som er den tredje avdelingen. Stjerner er tema som barnehagen bruker i læring, så jeg likte forslaget fra de ansatte godt, samtidig som det har vært gøy å lage skisser og forslag til det endelige utseende. 















Nå er det en times trening på meg, før jeg skal overlevere fanen til barnehagen. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Endelig et feberbarn!

Hun var like varm som solen, da jeg løftet henne opp fra bakken der to armer strakk seg opp og blikket bar en sørgmodig tone. Hun hadde bare rukket å løpe en eneste runde på hoppebanen i idrettshallen. Det bustete hodet falt slapt inn i halsgropen min og armene krøllet seg rundt nakken. 

Det var godt at pappa også var med på turn i dag, slik at jeg kunne sette meg uten å bekymre meg for hun som fremdeles løp rundt som om hun hadde en liten rakett i baken. 

Feberen kommer ofte om kvelden, sies det, og det stemte bra. Enn så lite de har vært syke i sitt liv, så er en brennende kropp ikke til å ta feil av, og de blanke tomme øynene bekreftet feberen som kom snikende på etter noen dager med hoste. 

- Uff, lille gull! Du er vist ikke helt frisk. 

 


Det er aldri gøy med syke barn pleier vi å si, men la oss være helt ærlige med oss selv; et febersykt barn er vel egentlig litt som å vinne jackpot for oss mødre og fedre?!

For det er noe himmelsk med en ufarlig feber som følge av en forkjølelse. Jeg kan da fremdeles telle på min ene hånd antall ganger jentene våre har hatt feber, og selv om det stakk litt i hjerte da det tomme blikket festet seg løst i intet, kunne jeg ikke annet enn å tenke stille for meg selv; endelig, nå var det på tide med et  feberbarn! 

For med ett den indre temperaturen bikker over 38 grader faller de hoppende, engasjerte og smågale barna ned til bitteliten-småbarn-stadiet. Den forhøyede kroppstemperaturen gjør at de "store" barna virker små igjen, til det stadiet der mamma eller pappa er det viktigste i hele verden.

Med et febersykt barn er vi ikke de teite og strenge voksene, men den tryggeste favn, den eneste favn som redder situasjonen. For ikke å glemme den uavbrutte uendelige lange kosestunden som ikke har vært tilstede siden barna lærte å ta sine første krabbetak. 

Eller enda bedre, alle "skal gjøre, burde gjøre" tingene kan vi slippe ut mellom fingrene fordi det ikke lengre betyr noe. Da den viktigste oppgaven vår i øyeblikket er; å være der som en eneste stor støtte og omsorgsperson. 

Det gjør ingenting at det glovarme barnet som klynger seg inntil kroppene vår får svetten til å piple , for hos en mamma og en pappa er det ingenting som slår ekte kjærlighet og uendelig lange koser fra sitt eget barn.

Når det ellers aldri er tid til en lang nok kos som får fyllt opp koselageret med 100 %, ja da er det jammen meg godt med en liten feber til hjelp. Sunt er det også, da virke alt som det skal. Og selv om jeg takker ja til mer kos, så får jeg håpe at feberen tok drepen på de "slemme" bakteriene, slik at en frisk og smågal jente våkner opp i morgen tidlig, klar for nye eventyr. 

 

 


 

Det grønne

Jeg har virkelig forstått betydningen av årstidene vi har i Norge, for uansett hvor ofte jeg kan drømme om å bo i et varmere land så kunne jeg nok egentlig ikke det. De fire årstidene vi har i Norge er så magiske, og det får meg til å sette pris på de første spirende tegn på våren, på sommerens varme dager, på høstens fargeprakt og vinterens første snøfall. 

Allikevel er vår og sommer den beste tiden i mine øyne, og nå er den her i all sin prakt! 


















 

#lykke

 

Jeg ser deg!

Jeg ser, men bare med et halvt øye, jeg hører med bare med et øret.. 

I full fart føk hun forbi meg, et bein sparkende langs siden, det andre beinet godt plantet på sparkesykkelen. 

- Mamma, se på meg nå!!! Hylte hun med iver i stemmer, og jeg så på mens hun gjorde en bråstopp med bakbremsen. Noen imponerende tilrop ga jeg fra meg, mens jeg dreide om hodet i motsatt retning, til den andre barnestemmen som sa - Mamma, se på meg nå!! 

- Mamma, se på meg sa jeg, du så ikke på meg!, sa hun skuffet da hun raskt oppdaget at blikket mitt var festet på søsteren. - Se på meg da mamma! Beordret hun meg igjen, og mitt forsøk på å fortelle at jeg hadde sett det kule triset lot hun ikke stole på. 

Doble stemmer lød støyende i ørene mine, - en av gangen vær så snill, jeg forstår jo ingenting, sa jeg avbrytende til stemmene som prøvde å overgå hverandres. Det hjalp heller lite, og ikke før jeg hadde nummerert de med: "fus" og "andr" kom setningene ut etter tur og orden. Et kort svar og så et nikk som illustrete klarsignal til andremann ble gitt. Ingen skikkelig samtale, mer som et spørsmål med tilhørende svar i et klasserom der eleven rekker opp hånden og læreren gir et korrekt svar.. 

 

Med flakkende blikk mellom de to, med ører lyttende etter de ulike samtalene prøver jeg mitt beste på å se de begge, og høre alt de sier, men med to historier, der en kommer inn det ene øret og den andre inn det andre øret, er det ikke mulig for min menneskehjerne å oppfatte alle detaljer. 

- MAMMA!!!! Jeg snakker til deg!!, ordene som like gjerne kunne vært sagt fra meg til mine barn som har en god evne til å falle ut i en tankeboble om noe de ser langs bakken eller et menneske de passerer. Nå var ordene rettet mot meg, mammaen som ikke hørte godt nok etter. 

- Jeg beklager jenta mi, si det til meg en gang til. 

 

Men så -  skjedde det som hører med til det sjeldene: 

- Ett barn nede for telling allerede en halvtime før legging.. 

Alene tid - med det andre barnet! 

BFBZrfWjxli

Nå ser jeg deg, nå hører jeg deg. Hvert ord du sier, hvert smil du leverer. Når din søster sover, er det bare deg, du har min full oppmerksomhet, og vi utsetter leggingen med en halvtime. På den måten skal jeg gi deg hele meg i en hel time, ingen avbrytelser, bare oss to. Ingen kamp om oppmerksomheten, for nå skal du få alt, du kan til og med velge hvilken historie jeg skal lese til deg og hvilke sanger jeg skal synge. For denne timen skal du få slippe å tilpasse deg etter din søsters vilje, nå er det bare deg og meg. 

For en god følelse jeg fikk da jeg kysset deg god natt, da jeg kunne sitte på sengekanten din med fullt fokus, og ikke bare et halv øye og et øre fordi dere bestandig er to helt uadskillelige søstre og bestevenner, født i en verden der konkurranse er en stor del av livet. 


Takk for den lille time, for selv om jeg elsker å være tvillingmamma, er det noe helt spesielt med de små øyeblikkene der mine barn er helt uavhengige av sin søster


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

17. Mai oppgaver

Antrekkskoden for jobb er byttet ut til bikini, og kontoret er flyttet noen meter til utsiden av huset! Det er ikke alt som er like kult med å være selvstendig næringsdrivende, men på dager som dette (I MAI!) er det sannelig ikke feil. 



I fjor påtok jeg meg oppgaven om å sy en barnehagefane, og sa til meg selv; godt jeg aldri skal gjøre dette en gang til! 
Nå, ett år senere, sitter jeg jammen å lager fane igjen, bare at denne gangen maler jeg den i tillegg.

En ny barnehage, som også er den barnehagen jentene begynte i, i fjor høst, hadde enda ikke skaffet seg en fane. Da jeg ble spurt om å lage den, klarte jeg ikke å si nei. Så nå jobber jeg på spreng for å få fanen ferdig i løpet av uken! 



Litt gøy er det jo! Haha. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

100 % perfek!

Denne dagens detaljer; 

Det var ingen grunn til å lete igjennom skapet etter et passene antrekk, det var så enkelt som å dra ut de nye sommerkjolene på øverste hylle. Duften av solkrem sveipet forbi sammen med barnelatter. Hår som var klissete av solkrem og fruktsaft festet seg rundt de solbrune ansiktene. Sand fra sandkassen festet til hver av kroppens deler og lukten av solvvarmet hud. 

Det er ikke så mye som skal til for at livet føles 100 % perfekt, oppskriften er: + 20 grader i skyggen, skyfri himmel og en is! 











- Amen - 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dyreparken i Kristiansand

Ved å rope deres navn; Otilie og Olivia, får jeg kun til svar: - Nei, ikke Otilie, jeg er Klatremus jeg! og - Nei, ikke Olivia, jeg er Mikkel rev jeg! 

- Da vet jeg at helgen i Dyreparken i Kristiansand har vært helt perfekt! 

En helg i Mai, kunne innholdt en regntung dag og 2 grader, men vi fikk 20 grader, pluss strålende sol! Alt var med oss på denne turen.. Helt fantastisk! 




































 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Med utsikt over Parken

Vel fremme på hotellet Noas Ark i går var det for sent å stikke nesen innom Kristiansand Dyrepark. Faktisk var det ikke tid til noe mer enn en liten runde rundt det store "skipet" av et hotell vi bor på, før det var tid for middag og legging av tre slitene jenter etter reise. 

Entusiasmen var allikvel stor da barna kunne vinke ivrig til Den Sorte Dame som kjørte forbi like utenfor hotellet. 

Klokken var halv 7 på kvelden da mine to jenter stirret tom ut i luften med glassaktige blikk, og da klokken slo 8 var alle de tre prinsessende i drømmeland. En viktig faktor for at denne dagen skal kunne stille til forventningene. 

Den lille turen innom suvernirbutikken i går fortalte at jentene er klare og forberedt. Med noen hånddukker fra forskjellige karakterer av Thorbjørn Egner, ble tilpassede sanger sunget høylytt i butikken. 





- La moroa BEGYNNE! 


- Speiltvillingene på Facebook -

 

Konkurranse på BR Leker

/Annonse/

- Mamma, kan vi bade med bokstavene? Kan vi mamma? 

// BR Bokstavklistremerker / BR Beholder til Badeleker // - Annonselenker

Etter jentenes bursdag har det ikke gått en dag til kjedsomhet, litt nye leker og verden blir det lykkeligste sted. 

For tiden er jentene her i hus så opptatt av bokstaver at de klarer å finne bokstaver som ikke en gang er virkelige bokstaver. "T- for Tyra mamma, og S for deg. Den som ser ut som en brille er pappa sin, O for MEG, og se E for Ella og A for Ada og Atle, morfar Arild og tante Anette!" Så tar de like etterpå en trall; 

"A - B - C, så lett som bare D - E -F, G og H ......"

Ved å se og leke med bokstaver har læringen skyti fart, og som mamma er det ikke annet enn fantastisk å være tilskuer til. 

Badelekene fra BR Leker har vi på andre runde nå fordi leker i badekaret må være noe av det mest geniale. Ungene får leke, utfolde seg og lære, jeg på den andre siden, får en god samtale mens jeg rekker å rydde og vaske over badet.



Utenfor badekaret er det også BR leker som går igjen. Den fine serien BR Treleker blir hyppig brukt.



Jentene leker kiosk og selger både is og kaker til en hver kunde som skulle befinne seg i umiddalbar nærhet, det kan like gjerne være Ole Brum som sin søster, mamma eller pappa. Ekstra gøy er det med pengene kunden må betale med, som så skal inn i kassa apparatet. 



De spiller på xylofon og synger alt i fra Frost-melodier til barneviser og regler. I kampens hete er det ikke alltid like lett å dele, men når de til slutt skjønner at det å dele fungerer best er det et stolt morshjerte som kan se de to sitte ved siden av hverandre mens de synger til en oppfunnet melodi som enda ikke synkroniseres helt med sangen de synger. Musikk i mine ører er det uansett. 

Jeg lurer på hvor mange timer jeg selv har lekt med kuleramme. Kanskje var det derfor mattematikk ble min favoritt fag? Å telle er som regel ingen sak, men å kunne telle mens man peker for å komme til det riktige antallet er ikke enkelt. Denne kuleramma har vært til stor hjelp her, jentene synes det er morsom å telle med den og stadig klarer de å telle en etter en kule uten å hoppe over eller å legge til. 


Konkurranse 

Om en uke, torsdag 12. mai, skal jeg trekke ut en heldig vinner av et av BR leker produktene som jeg viser frem i dette innlegget. 
Alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er: 

- legg igjen en kommentar i kommentarfeltet til dette innlegget. Skriv inn om du ønsker BR bokstavklistremerker, BR Lekebutikk, BR Kuleramme eller BR Xylofon
- Husk å legge fra deg mailadressen i feltet for det, slik at jeg kan kontakte deg om du vinner! (Mailadressen din blir kun synlig for meg)

Jeg deler også konkurransen på Instagram, dobbel sjanse blir det om du er med i trekningen begge steder! :)


 

// Lekebutikk //


// Kuleramme / Xylofon //
 

Ta en tur innom hjemmesiden: BR.no for å se alle de flotte lekene deres! 

 

Speiltvillingene på Instagram

Min favoritt sosial plattform er Instagram, jeg elsker muligheten den gir til å følge blandingen av inspirasjon, kjendiser og gode venner. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg i det siste har begynt å følge flere "wedding"-profiler, og til tider kan jeg helt glemme tid og sted mens jeg blar side opp og side ned, mens øynene hviler på de nydeligste bilder. 

Jeg er blitt litt for dårlig på å legge ut nye bilder selv, men jeg trur det er fordi jeg ønsker kvalitet på de bildene som havner der. Jeg må ofte inn å slette et bilde som ikke passer sammen med de andre, eller rett og slett er av for dårlig kvalitet. 

Et mål er å bli flinkere til selv og dele, og ikke bare bla igjennom andres profiler :) 

 

Min store stolthet på Instagam er uten tvil emneknaggen jeg laget for en tid tilbake: #Skolissykrok.

I dag er det delt 791 bilder med denne taggen, noen av de står jeg for selv, men de resterende, de er jeg stolte av. For de resterende er dere der ute som har tatt i mot min inspirasjon innen søm, og som i tillegg har våget å ta utfordringen med å sy egne unike barneplagg. Dette er min portal til å se at det jeg brenner for; nemlig å dele mønster og oppskrifter på hjemmesydde klær, faktisk betyr noe. 
Jeg er stadig innom for å se det fine dere lager, mens jeg legger igjen et liten spor på bildene, og leser de mange hyggelige kommentarene under hvert bilde.



Tusen takk til alle dere 32 700 som følger meg på Instagram! Takk til alle dere som deler syprosjektene inspirert av meg. 


Om du ikke allerede følger meg, må du gjerne gjøre det:

Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss

Langhelg til Dyreparken


Bildende tilhører: Dyreparken


Om bare to dager setter vi oss på toget med nesen mot Sørlandet. Mamma har bestilt jentetur til alle jentene sine, det vil si min søster med hennes datter og meg med mine døtre. 

Denne langhelgen har jeg gledet meg til i lang tid nå, og jentene er helt i ekstase for denne turen. Til bursdagen sin fikk de cd-spiller og lydboken om kardemommeby, denne cd'en spilles hver dag, hos meg vekker den gamle minner fra jeg hørte historien - den gang på kassett. Jentene synger med og ikke bare på kardemommebylåter med også kaptein Sabeltann og sanger fra Hakkebakkeskogen. 

Jeg trur de og sin kusine på 4 år er i den perfekte alder for denne helgen, så bare været er med oss, trur jeg minnene kan bli store og verdifulle. 

Tusen takk, mammi for at du tar oss med på denne helgen <3 


Følg oss gjerne via: 

Facebook / Instagram og Snapchat: Stinetuss

Ærligheten bare et barn kan komme med

Dagen hadde vært travel nok, men den første morgentimen hadde jeg kviknet til på treningssenteret. Som følge av det tok jeg en rask dusj da jeg var ferdig. Med kun hjemmekontor på dagsplanen slang jeg på meg en joggebukse, dro håret opp i en hestehale og lot sminka stå urørt i skapet. 

Da klokken allerede var blitt halv fire kastet jeg meg i bilen for å hente barna i barnehagen. Jeg fant de til slutt ute i en sandkasse, lekende sammen med en rekke andre barn. 

- Hei mammaen til Otilie og Olivia, sa ei av de eldre jentene. 

Så koselig tenkte jeg, og svarte med et smil og et hei tilbake. Så kom det litt mer uventede, de sentninger som kun kan komme fra en barnemunn i beste mening. 

- Er du syk? spurte hun

- Nei, jeg er frisk som en fisk, svarte jeg

- Men du ser syk ut, fortsatte hun. 

- Åh, gjør jeg det altså? men jeg er heldigvis ikke syk, sa jeg. 

- Hvorfor ser du så annerledes ut da? spurte hun. Øynene var plassert på et hode som sto litt på skrå, og de betraktet meg med en kritisk blikk. 

- Nei, si det. Jeg vet ikke, svarte jeg.

- Du ser helt annerledes ut altså, forstatte hun som en gravende etterforsker. 

- Hmm, kanskje jeg gjør det ja, svarte jeg. 

- Du er helt rød i ansiktet, sa hun 

- Uff da, kanskje jeg er litt rød ja, svarte jeg for å blåse av samtalen. Men neida: 

- Har du sminket deg?, sa hun med trykk på sminke for å understreke at hun hadde kommet frem til løsningen. 

- Nei, jeg har ikke sminket meg, svarte jeg som avsløringen på den store etterforskningssaken. 

 

Tross hennes oppmerksomhet og graving var hun fremdeles for ung med sin 5 års lange livserfaring at svaret som kunne løst mysteriet, lå i mitt siste svar. 

Så i stedet spurte hun da vi hadde vendt oss mot utgangen på vei hjem fra barnehagen; 

- hmm, men hva er det da da? 


Uten sminke og rød i fleisen, men heldigvis langt i fra syk ;) 

 

Følg meg gjerne på:

Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss