hits

Blogg

Motbeviser egen fordom etter å ha møtt meg selv i døren

Jeg synes det er merkelig hvordan det er mulig å miste alt av krefter i brøkdelen av et sekund.. 

I går var jeg nemlig så energisk, jeg følte meg som meg selv, og det er lenge siden. Jeg sang, og lagde video til årets kreative julekalender. Jeg var der jeg pleide å være, full av glede, full av arbeidslyst. Så var det som om det smalt, og med ett satt jeg bare å stirret ut i det blå, helt tom på innsiden. 

Jeg innser at jeg har hatt fordommer mot andre som har fortalt hvor slitene de har vært. Jeg har liksom ikke tatt det for god fisk, for slik jeg så på det, var det jo bare å komme seg opp av sofaen og tenke litt mer positivt, så kom det nok til å gå over ganske så kjapt. Da er det jo egentlig bra, tenker jeg, at jeg har møtt meg selv i døra. For i går var ikke klokken mer enn 14 på formiddagen da det brått sa stopp. 

Jeg hentet barna tidlig i barnehagen for de skulle på generalprøve med balletten allerede klokken 16 i godt stykke unna. På et vis, så leverer jeg i mammarollen, antagelig fordi man som mamma ikke har så mange andre valg. 

Men så kom vi hjem, og jeg prøvde helt oppriktig å ta meg sammen. Jeg skulle jobbe, for jeg har ikke råd til noe annet. Det var bare det at det ikke nyttet, og når det ikke går, så blir jeg så skuffet over meg selv, at jeg gir meg selv et så forferdelig dårlig selvbildet.

Det er ikke noe jeg bare sier, hele kroppen viser så tydelige tegn på at jeg er sliten. Øynene mine klarer ikke holde fokus, fingrene mine sovner som om jeg ligger på dem, kroppen min føles fysisk tung og jeg lider at et gjespesyndrom. Det høres helt banalt ut, men det er helt sant. 

Klokken 20:30 i går kveld sovnet jeg på sofaen, 21:15 bråvåknet jeg, men da var det for sent å prøve på noe mer, så jeg gikk å la meg. 

Jeg er et b-menneske med lakenskrekk. Jeg sovner aldri på sofaen, og jeg legger meg når jeg innser at klokken er alt for mye til at jeg neste dag må stå opp samtidig som to barn som har en innstilt døgnrytme på å våkne klokken 07:00. 

Jeg er ikke meg, og jeg hater det. Men jeg er bedre enn jeg var, og blir bedre for hver dag, så derfor vil jeg dele. Ikke for å få trøst og empati, men for å motbevise egen fordom. Det er faktisk mulig å være så sliten at det gjøre den minste lille ting kan føles som å bestige et helt fjell. 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sydd om til ballettforestilling

Herlighet, det er altså så mange grunner til at alle familier bør ha en symaskin i hus. 

I dag har jeg sydd om, eller mer korrekt sagt - lagt opp -  kostymer til jentene. Fra en fotsi Luciakjole til en knelang "nattkjole" og fra en tre kvart lang tights til en liten danseshorts. 

Kostymene er til en danseforestilling til søndag, men det er ikke alltid like enkelt å finne helt riktig kostyme, og shortser er ikke det det finnes mest av på denne tiden av året. Det fungerer så klart å bare klippe av en tights til en show som dette, men med en symaskin så er det jo veldig enkelt å klippe av og sy opp kanten så det blir en fin danseshorts. Faktisk er det noe jeg lurer på hvorfor jeg ikke har gjort mer av på tightser som har fått hull på knærne eller flekker som ikke går av. Slike shortser er jo gull verdt under sommerkjoler, eller bare som shorts alene. 

I morgen skal jentene ha generalprøve på ballettforestillingen de har trent på dette semesteret. De skal danse sammen med alle aldere til stykket om Peter Pan, og det spesielle er at jeg ikke har sett de øve, for alle foreldre må sitte utenfor treningsrommet så barna får mest mulig konsentrasjon med den vanvittig flinke danselæreren. Dere kan tro jeg gleder meg til å se jentene, og alle de andre danserne. 

Kostymene er klare, så nå er det bare å glede seg, og gjett om jeg gjør det!! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mobbet for kanarifugl-prosjekt

Er det nå jeg skal fortelle at jeg ikke fikk lov av mannen å skaffe meg en kanarifugl i bur, så i stedet satser jeg fullt på å tiltrekke meg alle nabolagets småfugler ute?

Neida, det blir dummere enn som så, og jeg har fått høre min tabbe med jevne mellomrom de siste årene.
Det hadde seg nemlig slik at vi et år fikk et matbrett til fuglene med sugerkopper på, til jul. Den var laget av hard plast, og helt gjennomsiktig. På den måten kunne man feste den rett på for eksempel kjøkkenruten og studere alle småfuglene som skulle komme å spise av matbrettet. 
Jeg var ivrig med å få det hele opp, reiste på butikken så fort den var åpen, kjøpte fuglemat og fylte opp beholderen som var festet på utsiden av kjøkkenruten. 

Så ventet jeg, og ventet... Det gikk en måned, fuglematen ble ikke rørt. Jeg ble mer og mer skuffet. 

 "Hvorfor er det ingen fugler som vi spise av maten jeg har satt ut!" sutret jeg til mannen min en ettermiddag jeg satt å kikket ut på det fulle matbrettet.
 "Er det lov å spørre hvordan fuglemat du har kjøpt?" spurte mannen og viste et lite tegn til smil i munnviken

Jeg fant fram posen med fuglemat og rakte den mot han. 
 
  "Jeg kjøpte bare en pose på butikken", sa jeg litt snurt.  
  "Se det ja, jeg tror du kan vente en stund til med å få fuglebesøk i alle fall, ved mindre du har plantet ut noen kanarifugler i det siste?"

  "Kanarifugler?" spurte jeg og snudde posen tilbake til meg, der ble jeg stående å stirre inn i de svarte øynene til to undulater, en blå og hvit og en grønn og gul en. 

Det kom aldri noen spurver, meiser, eller dompaper til denne fugleforeren i alle fall.  

Man lærer heldigvis av sine feil, og selv om det aldri ble noen suksess med fuglebrettet av plast, så ble i alle fall dette det. Alle oss fire tilbragte flere timer ute i verkstedet i går, pappaen ryddet i verktøy, mens jentene og jeg rotet, fant kvister i skogen, og noen plankerester i låven. Og med super hjelp fra begge jentene skrudde og bant vi sammen et nytt fuglebrett, sjarmerende skakt, skikkelig hjemmelaget, og så helt perfekt. 

Lykken ble stor da småfuglene tok turen innom bare minutter etter at fuglebrettet kom opp i det gamle epletreet. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Klar for en Unik jul?

Reklame

Det må være lov å starte julen litt tidlig, når jeg de to siste årene har stresshandlet julegaver 22.desember? Haha. 

Julen har jo kommet for fullt i butikkene og gatene, så hvorfor ikke dra med seg litt av julen inn i egen stue også, selv om det ikke er 1.desember enda? Har forresten dere som handler på Meny, Spar, Kiwi eller Joker lagt merke til at de hver jul har alt du trenger til innpakking av gaver og pynting av bord? Det har nemlig denne hverdagshelten gjort i kampen mot tidstyven. 

I anledning at jeg i dag skal få presentere Unik sine "non-food" produkter, som i julen består av; innpakningspapir, gavebånd, til- og fra-lapper, gaveesker, kalenderposer, stearinlys, servietter - blant annet. Jeg må bare få dele en "fun fact" og det er nemlig at dette blir det tredje året jeg pakker inn alle gavene våre i Unik sitt innpakningspapir, og tenner Unik sine stearinlys rundt om i huset. 

Jeg elsker når jeg kan få alt jeg trenger der jeg handler mest, og julekolleksjonen (om jeg kan kalle det det) til Unik er jo så utrolig fin. Lekkert innpakningspapir, søte til- og fra-lapper, og til og med små morsomme kreative-prosjekter.

Alt du kan se til innpakning av gaver her, finner du blant Unik sine produkter på Meny, Spar, Kiwi og Joker. Grankvistene har jeg plukket selv altså. 

Så kom jeg over et par morsomme små kreative prosjekter. Nemlig pakker med deler til å lage de kuleste små nissene, og stjernestrimler. 
Alt man trenger for å lage skjeggnissene er lim, så er det bare å feste dele sammen. 

Stjernestrimler vakte gamle minner hos meg. Jeg skal innrømme at jeg var litt rusten i hvordan jeg gjorde det, men det følger med bruksanvisning i pakken. Da jeg var ferdig med den første, ble jeg faktisk litt hektet, og fikk ikke stoppet. 

Det tok ikke mange minuttene til morgen i dag, før de to jentene i hus oppdaget at det store vinduet var dekket av kalenderposer. Jeg har tidligere laget dorullkalendere i morsomme varianter til barna, men i år kjente jeg at det var utrolig deilig å bare gå for ferdige kalenderposer. Kalenderposene var i tre forskjellige størrelser, og det blir litt enklere å finne 48 passende gaver når de ikke trenger å passe inni en dorull. 

Helt til sist har jeg også lyst til å vise fram hvordan man enkelt kan dekke et julebord med produkter som du finner samme sted som du handler julemiddagen. Stearinlys, servietter og annet pynt - alt finner du i Unik sin "non-food" kolleksjon i daglivarebutikkene Meny, Spar, Kiwi og Joker. Her er det bare å suge inn julen, for nå er den like rundt hjørnet! 

Helt til sist, jeg gikk nettopp inn og likte facebooksiden til Unikprodukter. Det synes jeg du bør gjøre også, for det deles mange nyttige tips og triks der inne :D 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fireåringer med saks i hånda

Det er ikke til å stikke under en stol at det knyter seg litt i magen hver gang jeg skal se på at de små trolla plutselig skal håndtere en stor og skarp stoffsaks, eller en grønnsakskniv for den saks skyld. Instinktivt så for man lyst til å rope ut: "ey ey ey, jeg tror det er best at jeg gjør det der!".

Det frister å gjøre som farmoren min gjorde da vi skulle ut å spikke pinner som barn, menlig å sende med et par smørkniver så hun var sikker på at vi verken fikk spikket i pinnen eller oss selv.  

Problemet er bare at de blir for store, så de tillater ikke at mamma holder saksen mens de klipper. De skal jo klare det selv, og med skjelvende stemme sier jeg "vær forsiktig nå, og pass fingrene", før jeg holder pusten til det store faremomentet er over. 

Så skjønner jeg da, at det å gi slipp er en del av det å være mamma, og jeg som så ofte tenker - de er for små til å klare det. Jeg må bite i det sure eple til stadighet, for fy fela så flinke de små trolla er når de bare har bestemt seg for å få til noe! 

Med en skikkelig forkjølelse i hus ble det juleverksted på jentene og meg i går, og ingenting er bedre enn å se barnas stolhet over egen produksjon. La meg bare si at det bare er å glede seg til desember, for da skal vi vise dere hvor mye fint vi lager

Ha en nydelig søndag 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Datteren vår hadde dødd uten hjelp

Tiden raser forbi, før vi vet ordet av det har det gått 4 år og 7 måneder. Vi tar for gitt det som var, for tiden visker ut minner, gjør de svakere, nester som drømmer. 
Tiden sliper bort alle spor som en gang viste den nakne sannhet av to barn født premature. 

Det skulle vise seg å ta litt mer enn ett helt år, før de jevnet seg ut med de andre. Det første året de levde lå de to måneder bak sin egen alder, de to månedene de var født for tidlig. 

I dag er det verdens prematurdag, for å ære våre minste helter. Så i dag skal jeg minnes tilbake til den gangen våre jenter så brått bestemte seg for å forlate den trygge hulen i svangerskapsuke 32. 

Det var ingen hasterkeisersnitt, ikke noen svangerskapsforgiftning, alt var som det skulle, helt til fødsel satte i gang av seg selv. Medisiner for å stanse riene hjalp ikke. Jeg rakk å få en av to spøyter med lungemodning, før de entret verden igjennom en normal fødsel. Født med to minutters mellomrom, og i underkant av 1800 og 1900 gram store. 

I øyeblikket klarer man ikke ta innover seg det som skjer, man er bare til stedet og følger beskjeder som blir gitt. Jeg fikk aldri barna på brystet da de kom til verden, tvilling 1 ble trillet av gårde i en stormende fart, mens nye mennesker gjorde seg klare til å ta i mot tvilling 2. Også hun ble trillet av gårde så fort navelstrengen var klippet av. 

Jeg ble liggende igjen, tom på utsiden, tom på innsiden. I to timer ventet jeg, for å bli født før tiden kan være tøft. Vårt ene barn fikk respirasjonssvikt, og i flere døgn etter fødsel stanset de bare brått å puste. 

I dag tar jeg det for gitt at jeg har to friske barn, men innerst inne vet jeg hvordan det var å se maskinene begynne å pipe fordi de igjen suttet å puste. Innerst inne vet jeg så inderlig godt at hadde det ikke vært for kompetansen, utstyret og det helsesystemet vi har her i Norge, så hadde resultatet vært så brutalt annerledes. 

Men mest av alt er jeg stolt av å være mamma til to fightere! 

Verdens deiligste fleecegenser

Det ble ganske fort lagt merke til at jeg slettet det innlegget hvor jeg viste fram disse ugle-fleecegenserne. Jeg slettet ikke egentlig innlegget, men jeg måtte til slutt skjule det. Innlegget la seg i feil kategori, og uansett hvor hardt jeg prøvde å flytte det var det ikke mulig. Innlegget lå derfor over innlegget med alle syoppskriftene og da ble det jo bare krøll. 

Men siden innlegget faktisk er blitt etterlyst skal jeg dele det en gang til. Det er jo ikke lenge til jul og kanskje er det noen som vil sy slike deilige fleecegensere i julepresanger? Er det et stoff som er rimelig, så er det jo nettopp fleece som koster 60 kroner meteren, og det går jo på langt nær en meter for å sy en genser :D 

Dette er og blir favorittgenseren til jentene, de rett og slett elsker den, og de gir alltid i fra seg et jubelrop når den er ren fra vaska og klar til bruk 

Litt om genseren 

Ugleprintet har jeg laget på vinylskriveren jeg har. Altså en kuttemaskin som heter Silhouette Cameo og er fra Kreativshop.no. Der kan jeg lage de trykkene jeg ønsker i et dataprogram som hører med. Kuttemaskinen kutter ut vinylen, og jeg stryker på motivene. Siden jeg tenkte det ble litt vanskelig å legge strykevinyl rett på fleecestoffet, har jeg strøket det på jersey stoff og så sydd jerseystoffet på fleecen med tett sikksakksøm.

Mønsteret jeg har brukt på genseren er "genser med hals - du finner mønster og tutorial her". Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med det mønsteret ettersom det kan brukes til så mange stoffer. Modellen er romslig og god, derfor kan den også sys i et tykkere stoff uten at jeg må legge til mer vidde. 
Jeg har gjort noen små endringer fra originalen, og det er å klippe bort ca 5 cm fra armene i bunnen, og ca 3 cm fra bunnen av genseren - så har jeg erstattet det jeg klipte bort med ribb. 
Halsen er todelt, med fleece utenpå og ribb inni. Grunnen til det var egentlig at jeg gikk løs på restestoff og fikk akkurat nok stoff om jeg bare klipte ut en halv hals. 



I dag er det hjemmedag på oss, for forkjølelsen er i hus, så med det ønsker jeg alle en riktig god helg, men vi høres igjen litt senere i dag. Det er verdens preamturdag, og jeg gleder meg til å skrive litt om det <3


- Speiltvillingene på Facebook - 

Umiddelbart i julerus

I går klarte jeg bare ikke la være, så jeg handlet de tre helt nødvendige ingrediensene: appelsin, kanelstang og nelliker. 

Jeg fant faktisk ut at det nå blir den 4. julen som jeg lager duftbeholder til huset. Jeg delte nemlig oppskrifter her inne 3. desember 2014, og siden har jeg ikke kunne gå en jul imellom uten å ha julelukten fra duftbeholderen i hus. 

Det er noen lukter som man får umiddelbar julestemning av, og spør du meg så er appelsin, kanelstang og nellik en fulltreffer. 

For å lage en duftbeholder slenger jeg ingrediensene opp en beholder som tåler varme, så fyller jeg den opp med vann og plasserer den oppå vedovnen. Når ovnen blir varm, blir beholderen det også og da fordampes den beste julelukten rundt i hele huset. N Y D E L I G

Når det er lite vann igjen i beholderen, fyller man bare på og du kan ha duftbeholderen i minimum 10 dager før den bør byttes. 

- Se de to oppskriftene på duftbeholdere jeg delte i 2014 (er det bare meg som ikke får opp bildene i det innlegget? ) 

La meg si det slik, at med julelukten i hus ble det fort litt julestemning også. 

Flere som er litt tidlig ute med julen i år? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Barn skal ikke ha "godteri" i matboksen!

  "Men mamma, Kari får jo sjokoladepålegg i barnehagen, og Ola får sånn yoghurt som vi elsker!", sa min datter med en skuffet mine og lot leppen henge lagt ned mot haken. 

Jeg bruker fiktive navn i denne teksten, men den er like ærlig selv om navnene er byttet ut. Det er nemlig ikke navnene som er viktig, men problemstillingen rundt matpakken. Problemstillingen jeg har måtte diskutere med mine barn, men som var den samme for 20 år siden, da det var min far som hadde diskusjonen med meg. 

 Barn skal ikke ha med seg dessertyoghurter  og sjokoladepålegg i matboksen 

Nå tenker du sikkert med en gang at jeg er en av de mødrene som lager ansikter av grønnsakene i matboksen, eller som ikke synes noe om at barn får i seg sukker. Da vil jeg først som sist bekrefte at det er feil. 

Det er en gylden regel at barn ikke har lov til å ha med godteri eller kake i matboksen, så da skjønner jeg ikke hva som får foreldre til å tenke at sjokoladeyoghurter eller riskremyoughurter er det granne bedre. I dag bugner det av fancy yoghurter i kjøledisken - noen mer usunne enn et stykke kake. Man kan så klart si mye om hvor viktig riktig næring er for et barn i vekst, men det er ikke ditt jeg skal gå i dag. 

 Jeg har to døtre på 4 og et halv år. De synes jeg er dødskjip. De får aldri lov til å ha med seg det de vil i matboksen, og det er faktisk skikkelig dårlig gjort, for det får Kari og Ola lov til. 

For 20 år siden syntes jeg min pappa var dødskjip. Derfor er det kanskje ironisk at jeg har adoptert alle hans synpunkter i saken. Eller er det kanskje ikke så rart? For i dag, 20 år senere, vet jeg så inderlig godt hvor rett han hadde.  

Mine barn spør stadig:
  "Mamma, kan vi få lov til å ha sånn yoghurt som vi elsker i barnehagen" (Bare for å oppklare, så er "sånn yoghurt som vi elsker" blant dessertyoghurtene). 

Jeg kunne svart: 
  "Nei, den yoghurten er usunn, så den får dere ikke lov til å spise i barnehagen!" 

Det ville ikke vært noen usannheter i det, men det er ikke det jeg sier. Det jeg sier er nemlig dette, og det er dette som er hele mitt fordømte poeng i hvorfor barn ikke skal ha med seg dessertyoghurter, eller sjokoladepålegg, kaker, vafler m.m i barnehagen - eller på skolen: 

  "Når et annet barn på avdelingen din har med en sånn yoghurt, hva føler du da?" sier jeg. 

Vet du hva mine barn på fire år svarer da? De svarer: 

  "Jeg synes det er urettferdig, for jeg vil også ha sånn!" 

  "Ja, det kan jeg skjønne at du synes er urettferdig, men hva tror du de andre barna synes, om du får lov til å ha med en sånn yoghurt?" spør jeg. 

  "Da synes de det er urettferdig!" svarer de. 

  "Ja, det tror jeg også, og er det noen god følelse?" 

  "Nei!" 

Det er ingen fireåring, eller åtteåring som synes det er en god følelse når noe er urettferdig. 

At matbokser for alltid vil være forskjellige, ja det kommer vi ikke utenom, men etter egne erfaringer som barn, etter erfaring fra å jobbe i barnehage, og etter erfaring med egne barn, så blir forskjellen alltid mye større når et barn får ha med "søtsaker" i matboksen, enn om noen har med frukt, mens andre har med brød. 

Så det jeg vil si er dette: Lag den matboksen som passer deg, men la være å skape forskjeller ved å servere mat som ikke en gang er bra for barnet. 


Stine Skoli Ommedal 

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Stolte storesøstre i nytt hjemmestrikket

Det er bare så utrolig kult, nå har Sissi bodd sammen med oss i snart 4 døgn, og hun er altså bare så utrolig skjønn. Den usikre og redde pusen vi var å besøkte på dyrebeskyttelsen for 3 uker sider, er plutselig blitt en sosial, pratsom pusejentene som helst vil sove oppå oss, eller bite oss litt i tærne. Jeg skal vel kunne innrømme såpass at mannen la seg på gjesterommet en natt da Sissi fant det for godt å bruke han som klorestativ for vittighetens skyld. Haha. 

Hun er jo bare baby, så det er klart hun må få sove i sengen. Samsoving, er det ikke det som er så populært da. La oss bare bekrefte en gang for alle at jeg aldri må bli singel, typ noen gang, for da vet vi nok alle hva som kommer til å skje -  The crazy cat, dog, rabbit lady.

Til jentenes store glede, viser ikke Sissi noen usikkerhet selv til de. Hun stryker seg etter beina deres og maler høylytt i deres selskap.

Tyra (rottweiler vår) synes nok det er mest frustrerende med en ny pus i hus. For hun vil så veldig gjerne få lov til å ta en skikkelig rundsnusing av den nye, og gjerne leke bitte litt sammen med henne. Sissi er ikke helt med på de notene riktig enda, så enn så lenge, får Tyra bare lov til å studere det nye vesenet fra sengen sin. Det er ikke bare enkelt for en veldig nysgjerrig hundelady, men så er hun jo også flinkere enn flinkest, og blir liggende selv om hun må slippe ut noen sørgelig pipp til stadighet. 

Jeg ble nødt til å ta bilder av denne lille kosestunden jentene hadde med Sissi før barnehagen i dag, og stolt må jeg jo også få skryte av de nye kjolene som mammaen min har strikket til jentene. Har du sett så nydelige kjoler før?! Mønsteret og garnet er fra Sandnesgarn

For min del har jeg en plan om å se hvor langt kan jeg komme med ren viljestyrke denne uken. Jeg har en plan om å komme tilbake til en normal hverdag igjen, og jobbe slik jeg pleier å gjøre. Grunnen til at jeg sier jeg skal se hvor langt jeg kommer med ren viljestyrke, er nettopp det at jeg fremdeles føler meg helt elendig, og det er jeg så forbanna dritt lei av (unnskyld språket). 

Nyt uken alle sammen! Vi nærmer oss mer illfart desember, og jeg gleder meg like mye som ungene <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Adoptert en ny pusevenn

Hjertet mitt smelter! Har du noen gang sett noe søtere? Neppe! (tar ingen stilling for at jeg er litt selektiv nå) haha. 

I 3 måneder har vi nemlig ventet på at den rette pusen skulle dukke opp, og for to uker siden kom henne endelig. Du vet den pusen som bare kryper innunder huden på deg ved første øyekast. Vi reiste å besøkte henne på dyrebeskyttelsen så fort vi hadde mulighet, og bestemte oss med det samme. Hun skulle være med oss hjem. 

Jentene falt pladask for brødrene hennes som var født i det samme kullet. Det var to sorte og hvite gutter som var skikkelig råtøffe og klare for lek, selv med små jenter på fire år. Sissi, som vi har valgt å kalle pusen vår, var veldig sky og redd. Så mens brødrene lekte med jentene, gjemte Sissi seg på et trygt sted og fulgte med med blikket. Begge de to guttene som jentene fikk så god kjemi med var allerede adoptert bort, og det var bare Sissi som ventet på et nytt hjem. 

Jeg har alltid falt for de dyrene som trenger litt ekstra med omsorg, så for meg føltes det som den helt rette pusen. Vi kunne ikke ta med Sissi hjem da vi var å besøkte henne første gang ettersom hun bare var 10 uker gammel, så vi har ventet og ventet og ventet i lange 2 og en halv uke på å få henne med oss hjem. 

La meg bare få skryte av jobben dyrepasserne på Dyrebeskyttelsen Horten/Tønsberg gjør. Da vi for litt over to uker siden besøkte Sissi, var hun en veldig sky pusejente, som var født ute og derfor ikke vandt med mennesker. Vi ble fortalt og forventet derfor å få en pusejente som trengte ekstra mye med kos, stell og tid for at vi skulle få en trygg og uredd pus. Men etter to uker på dyrebeskyttelsen er hun en helt annen pus en den vi besøkte for bare to uker siden. 

I natt har hun sovet hele natten oppå beina mine i senga, og jeg må si at vi allerede har rukket å bli to gode venner <3 

Vanskelig å ikke la seg sjarmere av den jenta her. 


- Speiltvillingene på Facebook -

Et nytt familiemedlem <3

Først og fremst må jeg bare få takke dere for at dere er så utrolig gode. De varme tankene dere har sendt meg de siste dagene betyr helt utrolig mye for meg, og at dere har så god tålmodighet setter jeg veldig stor pris på! 

I går hadde jeg endelig en bra dag, og det er veldig deilig å kjenne at så fort kroppen fungerer så kommer også både lysten og kreativiteten tilbake til meg med det samme. Det er jo ikke det at jeg ikke har gjort noe i de stundene jeg har vært borte fra sosiale medier, men jeg har prioritert julekalenderen den lille tiden jeg har hatt energi, så uansett om jeg blir meg selv nå, eller forblir i det tilstanden jeg har vært i i det siste, så kan jeg love at julekalender - det blir det uansett. 

Det er fantastisk å ha noe å virkelig glede seg til, når man føler at alt annet bare er grøtete og kjipt. Og denne dagen har vi gledet oss til i over to uker nå. I dag skal vi nemlig hente vårt nye familiemedlem. En liten pusebaby fra dyrebeskyttelsen. 

I mai mistet vi den ene pusen vår, og siden da har vi snakket om å få oss en ny. Siden vi hadde litt sommerferieplaner i år, valgte vi å vente til etter sommerferien med å kikke etter en ny pus, og for to en halv uke siden dukket den perfekte pusebabyen opp foran øynene våre. 

Jeg er jo ikke i tvil om hvor jeg leter, når jeg leter etter katter - for meg er dyrebeskyttelsen det eneste stedet jeg vil kjøpe pus fra, og så mange katter de får inn hele tiden, så kan man velge like mye der som et annet sted, både kjønn, alder, farger og pelstype.

Det positive med å kjøpe fra dyrebeskyttelsen er mange: 

1 - man hjelper en steike god sak, for det er ALT for mange katter (og kaninen) som ikke har et verdifullt liv.

2 - mange tror det er dyrere, for det koster 1000 ,- å kjøpe en katt hos dyrebeskyttelsen. Men da følger det også med: veterinærsjekk, vaksiner, markkurer, chipping og kastrering. Det får du ikke til under 1000 ,- utenom, det er i hvert fall sikkert. 
Å kastrere katter er noe av det viktige dyrebeskyttelsen kjemper for, for det blir født alt for mange katter, og alt for mange katter må lide fordi vi lar de parre seg ukontrollert. 

3 - Ved å kjøpe en katt fra dyrebeskyttelsen er du med på å hjelpe, slik at dyrebeskyttelsen kan ta til seg nye katter som trenger hjelp. Blir det for mange, må dyrebeskyttelsen si stopp til å ta i mot, så de er like avhengig av at andre adopterer dyrene. 

4 - De som jobber på dyrebeskyttelsen gjør det av egen fri vilje, det er ingen som tjener penger på å hjelpe dyrene. 

5 - Følelsen av å gi en ny start til et dyr er helt magisk. 

Det var i alle fall det jeg kom på i farta, og nå skal jeg gjøre ferdig et prosjekt jeg startet på i går, slik at alt er klart til den nye pusen vår kommer i kveld. <3 

Noen som klarer å gjette hva jeg lager? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kroppen skjelver

Dere har nok lagt merke til det, engasjementet mitt har vært svært langt nede i det siste. Det er ikke det at jeg ikke vil, det er ikke det at jeg ikke prøver. Det er bare det at kroppen ikke klarer. Jeg er ikke i form om dagen, kroppen vil hvile, hodet vil ikke virke. Men frykt ikke, legen sier at det ikke vil smitte. 

Off, det verste jeg vet er sykdomssutring og klaging, jeg er av den oppfatningen at dagen blir som du lager den. Det vil si at jeg tror på at en positiv innstilling gir en positiv dag, mens negativitet bare fører til en dårlig sirkel. Det er ikke det at jeg egentlig føler meg negativ, men jeg er altså så dårlig om dagen at det er vanskelig å finne fram de positive tankene som gir meg energi. 

I går ga jeg jentene valget om å dra i barnehagen, eller ha en mamma-hjemmedag. Når jeg ikke er i form, blir jeg så klart ekstra sliten av å ha barna hjemme, men samtidig gir det meg så mye positiv energi å være sammen med mine to favorittjenter i hele verden, og det gledet mitt hjerte å tilbringe en dag med mine beste venner. 

Gode øyeblikk er det jeg prøver å nyte til det fulle, og i går var en bra dag. I dag har vært en dag jeg kan legge på hylla og glemme, for jeg lå allerede langflat på sofaen lenge før jeg fikk migrene og innså at jeg ble nødt til å flytte meg til sengen. Jeg har sovet bort dagen, og kastet opp all nødvendig næring, så jeg skal bare si at jeg prøver, men det er så forbanna lite å hente, for kroppen min skjelver og øynene er blanke. 

Den lille energien som er igjen, prøver jeg å bruke på hyggelige stunder med barna - som dette <3 



<3 <3


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

En boost til håret

/ Annonse /

Etter sommeren gikk jeg til frisøren og klippet av meg halve håret. Jeg fikk et lite snev av panikk, og bråbestemte meg for å bestille en frisørtime. Det "ned-til-rumpa" lange håret mitt var blitt fryktelig slitt etter mange runder med farging, bleking og elde. Så da jeg omtrent ikke klarte å få børsten igjennom håret fant jeg ut at jeg fikk starte med blanke ark for håret. 

Jeg klippet av halve lengen, og forrige uke var jeg faktisk nødt til å klippe meg igjen, for brått hadde håret mitt vokst 5 cm, og etterveksten like med. 

Like etter at jeg klippet av halve håret, startet jeg også på kosttilskuddet HAIRCARE. Jeg har i lang tid tatt kosttilskuddet SKINREPAIR hver morgen, og siden jeg synes effekten av det har vært mega bra, var jeg ikke i tvil om at jeg ønsker å få testet ut HAIRCARE også. Med blanke ark (i form av nyklipt kort hår) hadde jeg lyst til å teste ut effekten av HAIRCARE, og gi håret mitt de beste forutsetninger for å gro seg sterkt og glansfullt igjen. 

Nå har jeg gått på HAIRCARE i snart 4 måneder, og jeg opplever at jeg røyter mindre. En viktig ting å påpeke her, er at HAIRCARE ikke kan endre på hår som allerede er ferdig utvokst, men at produktet gir næring til det nye håret. Derfor er et godt synlig resultat ikke tilstedeværenede før det har gått 6 måneder, og helst opp mot et helt år. 

Daglig tar jeg to HAIRCARE tabletter til frokosten, og jeg er ikke annet enn spent på resultatet om enda noen måneder med en start som lover så bra. 

Bestill HAIRCARE du også, og test kosttilskuddet sammen med meg. Alle får 50% rabatt ved kjøp av første pakke. 

Det hviler ingen tvil i min sjel, skal man ha forandring, må det skje fra innsiden! 

Ha en fortsatt nydelig helg!
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

De uspiselige fireåringene

De slutter å være søte. Tiss, bæsj og promp-humoren når nye høyder. De blir frekke og egentlig ganske så ekle. 

Montessori/Pre-School Class Listening to Teacher on Carpet

Det begynner brått å bli noen år siden, men en gang så hadde jeg 1 års vikariat som assistent i en barnehage ved siden av studiene. For å være litt mere presis så er det 5 til 6 år siden. I barnehagen jeg jobbet i, var det tre avdelinger - liten, mellom og stor. Jeg var fast på mellom, men innimellom hjalp jeg til på liten, og jeg trivdes svært godt med det. 

Jeg likte å tilbringe dagene sammen med barna, jeg likte hvordan en arbeidsdag gikk så utrolig fort. Jeg likte de mange fine barna jeg fikk jobbe sammen med, alle som en helt forskjellige, og alle som en har de enda en plass i hjertet mitt, så når jeg nå ser de på butikken, eller på et tilfeldig sted så smiler jeg. For selv om de ikke husker meg, så husker jeg så mange fine ting om dem. 

Men så var det den store avdelingen da, med mange flere barn, store, frekke og veslevoksen. Og jeg husker så godt tanken jeg hadde: 

 Jeg gleder meg egentlig til den dagen jeg får barn, men jeg er egentlig ikke helt sikker på om jeg vil ha det allikvel, for de er bare søte til de fyller fire år. Og da blir de egentlig bare skikkelig uspiselige. De slutter å være søte, de slutter med nusselige talefeilene, de slutter å ville ha en kos som trøst, de slutter rett og slett å være herlige. 

Så sitter jeg her da, og innser at barna mine er nærmere 5 år enn de er 4 år, og det går opp et lite lys for meg, for jeg skjønner at fireåringer er til å spise opp. De er så unike og sjarmerende at hjertet mitt hopper over flere slag hver eneste dag. 

Young girl dipping feet in the lake from the edge of a wooden boat dock

Hver sin alder har sin sjarm - jeg trodde det bare gjaldt til den dagen de fylte fire, men så skjønner jeg at de bare blir mer og mer fantastiske for hver dag som går. De blir mennesker, og to veldig interessante noen også. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Klare for en ny kreativ julekalender?

Da var dagen kommet hvor 1. november står skrevet på kalenderen. Nedtellingen kan starte, om en måned starter JULEN! 

I tradisjon tro, blir det en kreativ julekalender fra meg i år også

De siste dagenene har jeg brukt mye tid på å forbedrede og planlegge årets kreative julekalender. 24 luker skal fylles på bloggen, men ulike kreative ideer som jeg skal dele med dere. Forhåpentligvis blir det noe for en hver smak, det blir kreative påfunn som passer utmerket å gjøre sammen med barna, og det blir kreative påfunn som passer best for den voksenes hånd. Det blir julegaver, julegleder, og julestas i lange lange baner. 

Listen min er nå full! 24 luker er fyllt opp med 24 nye ideer til de mange juleverkstedet rundt om i dette vakre land! 

Det er bare å begynne å glede seg! I år skal julegavene være hjemmelagde!  :D 


- Speiltvillingene på Facebook -

90 år og halloween

Det var lørdag kveld og jeg hadde vært en tur hos min beste venninne. Egentlig var vi bedt bort på fest den kvelden, men jeg sendte mannen alene, jeg var utslitt etter en uke med sykdom. Barna hadde fått tilbudet om å sove over hos venninnen min, der de også har sine venninner i min venninnes barn. Klokken var halv ti om kvelden da jeg svinget ut av gårdsplassen deres, med nesen vendt hjemover - trøtt som ei strømpe så klart. 

Jeg kom ikke lengre enn noen hundre meter ned i gata da 4 unge voksene kom meg i møte. Det var ikke det at de la merke til meg, der jeg kjørte sakte forbi dem. Kanskje bremset jeg litt ekstra bare for å ta en litt lengre titt, men jeg later heller som om jeg bare bremset i litt vel god tid før krysset - bedre å være føre var. Det hender tross alt at mennesker kan minne litt om rådyr, ser man ett bør man sakke farten, for plutselig kommer det noen til springene over veien. 

Inni bilen humret jeg en liten latter og siden jeg har for vane å prate med meg selv i bilen, så gjorde jeg så klart det denne gangen også, og jeg sa: 

  "hehehe. Se på de da, ja de var stygge de"


People dancing at halloween party

Det er ikke det at jeg har for vane å kalle folk jeg kjører forbi stygge, men i denne settingen var det ment som et kompliment, der den ene var styggere enn den andre i form av malte blåveiser, rennende blod, og hullete klær. 

Så smilte jeg til de, et smil på deres vegne, mens jeg sa, til tross for at de ikke kunne høre meg imellom bilen 

  " Dere får ha det gøy i kveld. Ja, det var tider det. Heh. Jeg husker da jeg var ung."

Så lukket jeg munnen, fordi jeg innså at min 26 år gamle kropp, plutselig bevarte et sinn på nærmere 90 år. Litt for sliten til å dra på fest, hadde hun i stedet dratt på en rolig middag hos en gammel venninne. Da klokken var over 21:00 meldte gjespene sin ankomst og hun takket for seg. 

I dag er den virkelige halloweendagen kommet, og jeg innser at min store glede er om det kommer noen stygg-herlige barn og banker på døren i kveld. 
Jeg skal i alle fall stå parat med smågodt for hånden - eller bør jeg kanskje kjøpe inn noen klementiner i stedet? bare for å matche bedre til mitt 90 år gamle sinn? 

Little girl in witch costume playing in autumn park. Child having fun at Halloween trick or treat. Kids trick or treating. Toddler kid with jack-o-lantern. Children with candy bucket in fall forest.

God halloween alle sammen 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Eneggende tvillinger - oppleves likere enn de er

 

Det er ikke rent sjeldent jeg undrer, undrer over hvordan det er å være et av mine to barn, som er så sterkt forankret i hverandre. Tvillinger, eneggede tvillinger. Enn så mange ganger jeg skriver om det, slutter aldri tankene å spinne, slutter aldri spørsmålende å svirre. 

Vi har vært igjennom det faktum at som eneggede tvillinger, så skal man i utgangspunktet bli skapt som et barn. Det var én sædcelle som smeltet seg sammen med ett egg, og så begynte det å vokse. Så skjedde det en delingsfeil, og det som skulle bli til et lite embryo, ble til to embryoer som vokste side om side. 

Jeg er ikke i tvil om at tvillinger som deler et tilnærmet identisk DNA med sin søster eller bror har en tilknytning til hverandre som vi andre bare ikke kan fatte, selv ikke en tvillingmor. De hører sammen, fordi de i utgangspunktet skulle vært som smeltet sammen til ett. 

Men selv ikke eneggede tvillinger har likt fingeravtrykk, og heller ikke 100% likt DNA slik man lenge trodde. Det er noen bitte små forskjeller, og de forskjellene gjør at selv om de to barna som skulle vært skapt som den samme, og vært helt like, er forskjellige. 

Det er bare det at forskjellene er godt gjemt og nesten helt usynlige for de som ikke kjenner dem svært godt. Jeg vet alltid hvem som snakker, selv om jeg ikke ser hvem av dem det er. Det er fordi de har forskjellige stemmer, og forskjellige måter å snakke på. Men det er bare ørene mine og farens med som virkelig har evnen til å oppfatte det. 

I en gruppe er de likere enn noen andre steder, for sammenlignet med de andre barna er de to helt identiske. Så i en barnehage er det faktisk vanskeligere å kjenne de rett, for likhetene der overskygger de små forskjellene som er. 
I barnehagen lærer de seg til å se hvem som er hvem, for det vil alltid være en liten forskjell, men at de to har forskjellige stemmer, det drukner i havnet av de andre stemmenene. At de to snakker på ulik måte er umulig for andre å høre. 

For sammenlignet med andre barn, er de to helt like. De har helt forskjellig personlighet, men det synes ikke i en gruppe med flere barn, for i den gruppen av forskjellige barn, så har de eneggede tvillingbarna veldig mange felles interesser sammenlignet med de andre. 

Så det overrasket meg da barnehagen fortalte at de måtte se for å hvite hvem som pratet, og det overrasket meg at de så på dem som to  så like jenter. Men så forstår jeg, for de små nyansene jeg kan se her hjemme fordi jeg bare har de to å sammenligne hverandre opp i mot, er ikke mulig å se på samme måte blandet med 17 andre barn i en gruppe. 

For i den gruppen så er eneggede tvillinger så godt som identiske



- Speiltvillingene på Facebook - 

Ny uke, bedre forutsetninger



Jeg valgte å legge meg helt lavt i terrenget i helgen, rett og slett ta en time out etter mye sykdom. Det er jo litt rart med det, men etter at det nå har blitt to uker som vi har hanglet oss i mellom, så føles det litt ut som dette: nå er det vel bare å stålsette seg for høstsykdommene. 
Litt sånn at en ulykke kommer sjeldent alene. For selv om det har vært utrolig mye greier, veldig mange legebesøk og til og med sykehusvisit de siste to ukene, så har ingen av oss vært innom de sykdommene som faktisk går rundt oss som ild i tørt gress om dagen: omgangssyken, forkjølelser, øyekatarr og munn, hånd og fot-syken. Er vi riktig heldige nå så lar vi oss smitte denne uken. Haha. 

Nei, det får være nok negativitet for denne dagen. Det er jo mandag, og alle forutsetningen for at dette skal bli en bedre uken en den forrige og den før der, er til stedet! 

1. desember kommer rasende fort nå, kun en måned igjen, og det betyr at i alle fall jeg har veldig mye spennende å drive med framover. 
Flere som er klarer for årets DIY-julekalender? 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Liggesår og vettuge råd

Er det noen som vet hvordan man kan legge en hel uke i søplekurven, og så få den slettet for godt? I så fall, er jeg veldig interessert i å vite hvordan. 

Denne uken her, har vært brutal! Det er fredag, og hvis jeg skal gjøre en kort oppsummering av uken min, så ser den slik ut: Jeg har ligget på sofaen, ligget litt mer på sofaen, og vekslet mellom sofaen og sengen. Så har jeg hengt over doskåla, og holdt meg til hodet. 

Det kraftige migreneanfallet jeg fikk oppleve om søndagen, satt så hardt og lenge i kroppen at den slo meg fullstendig ut. Det var egentlig ikke før ut på onsdagen at jeg begynte å føle meg sånn passe normal, og så kom torsdagen og jeg startet dagen med et nytt migreneanfall. Heldigvis mildere i går, men likefullt ødeleggende for hele dagen. 

I dag har jeg klart å få hele meg, helt til Oslo i et møte med resten av bloggerene, folk fra Nettavisen og Egmont. Det tar meg en time å kjøre inn, så det er ikke all verden det, men allikevel er det ukas store bragd, for sammenlignet med lengden fra sofaen til sengen og til sofaen igjen, så er jo en tur retur Oslo voldsomt langt. 

På tirsdag valgte jeg å skrive et innlegg om det å ha migrene, og en av årsakene til det er jo nettopp det at migrene er en veldig misoppfattet sykdom, og et ord som misbrukes mye sammen med små hodepiner som lar seg kurere av en smertestillende. 

Jeg har derfor de siste døgnene mottatt enormt med varme ord fra veldig mange av dere. Flere har takket meg for å sette ord på sykdommen, og mange deler smertene med meg. 

Så er veldig mange som kommer med vettuge råd. 



Noen tror åpenbart de er legene mine, for de stiller nemlig diagnoser på meg.
Symptomene mine kan nemlig minne svært mye om drypp på hjernen. 
Det kan nok virke som jeg heller har cluster-hodepine, enn migrene. 

Interessant hvordan man kan fjerndiagnostisere på den måten uten å vite hele sykdomsforløpet, og antagelig ikke ha medisinsk bakgrunn. 

Andre kommer med velmente råd: 
De søteste er kanskje de som spør om jeg har vært hos legen og prøvd migrenemedisin. 
De typiske er de som spør om jeg har prøvd den ene eller andre typen migrenemedisin.

Jeg forstår at det er veldig godt ment, men som migrenepasient, så er det også normalt å kjenne sin sykdom svært godt, og så klart blir man fraktet til legen når man som tenåring opplever sitt første migreneanfall og tror med 100 % sikkerhet at man kommer til å dø. For når man ikke før har opplevd den typen smerte migrene utløser, så tror man at den smerten er livssvarlig.
Så klart har jeg prøvd migrenemedisin og vært hos legen, og ja, jeg har prøvd Imigran nesespray som funker så utmerket for den ene av dere, og Maxalt smeltetablett som redden verden til den andre av dere. Når sant skal sies så tror jeg ikke legen min har så mange alternativene igjen å prøve på meg. For jeg har vært igjennom dem alle. Jeg har ikke bare tatt medisiner når jeg blir dårlig, jeg har gått på medisiener daglig for å forebygge. 
Jeg har tatt MR av hjernen for å utelukke alt annet, jeg er frisk som en fisk, men jeg har migrene, og anfallene kommer. 

Så er det de vettuge rådene: 
Jeg kan jo bare starte med å ta en type shake, så er problemet mitt løst. 
Blir jeg veganer kommer jeg ikke til å få et anfall igjen. 
Jeg må bare slutte med sjokolade, eller lakris, eller aspartam, eller vin, eller sukker, eller fett - for de utløser migrene hos mange andre. 

Men så er det slik da, at det er ingen sammenheng i det hele tatt på mat og min migrene. Så klart hadde jeg sluttet å spise det ene eller det andre, om jeg så at det var en av mine triggere, men det er ikke mat som er mine triggere, det er helt andre ting: søvn, stress og hormoner. 

Jeg kan love dere at som tobarnsmor er det jammen ikke like enkelt å alltid styre over søvn, stress og hormoner. 



Det beste rådet av dem alle, har jeg spart helt til slutt: 

For jeg kan egentlig bare begynne å røyke litte bitte granne cannabis, og selv om anfallene ikke blir borte, så blir de i alle fall litt mildere å takle! 


Tusen takk for gode råd alle sammen, men jeg tror jeg må løse dette med lege og nevrolog i stedet. 

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Eder og galle fra Herr Gresskar, velbekomme !

Annonse 

Jeg satt plutselig i besittelse av en hel pose skremmende gode Polarbrød, så jeg kastet meg rundt, og laget noen - bokstaveligtalt; skremmende gode matretter. 

Hvem sier vel ikke nei takk til litt eder og galle fra Herr Gresskar, med en frisk salat og noen myke ferske Polarbrød til? 

For mens gryteretten koker seg selv på platen, står det ikke på å skjære ut to øyne og en munn i et gresskar. Til slutt er det bare å helle gryteretten over, og legge ved noen ferske Polarbrød så er middagen reddet, og mange mammapoeng er sanket. 

- Sett fantasien løs
Setter man først fantasien løs, så synes jeg ikke det er noen grunn til å stoppe etter en deilig middag. 
Polarbrød kommer tross alt i veldig mange variasjoner; noen fine, noen grove, noen flate, noen hjerteformet -
Men en ting har de alle til felles: De er steike gode og veldig myke. 

Polabrød-gebisset 
Søtt og klissete, men så veldig godt! 

- et stykk Polabrød av typen hvete 
- smurt inn med et deilig lag peanøttsmør 
Så til den morsomme "biten":
- plasser inn alle tennene (marshmallows) og en rød stor tunge (jordbær)

Polarbrød med spider
Et ypperlig kveldsmåltid for den lille i hus? Det skal jeg i alle fall si deg at ble den beste kveldsmaten jentene har fått på lenge. Selv om de egentlig spiste akkurat det samme en kveld litt tidligere, men det vet i ikke de, for det så ikke like kult ut da.

- Polarbrød i hjerteform
- en liten skive ost
- så to giganstiske druer skåret ut som en skremmende (ok da, ganske søt) edderkopp. Så en liten bil eple, med en utskåret munn, og med et søtt lite jordbær plassert i mellom en frådende av peanøttsmør-spytt.

Helt til slutt min favoritt: 
Skremmende gode

- Polarbrød sitt Mykt Tynnbrød av rug. 
- Fyllt med ost, skinke, krydder og litt ketchup. 

Så enkelt og en deilig lunsj det er! 


Kanskje har du dine egne ideer? Dette er uken for å slippe dem fri, i alle fall om der hviler monstere, zombier eller et stort bedrageri. 


- Speiltvillingene på facebook - 

Et sant smertehelvette

 

Jeg skal gi meg selv en sjanse, så da håper jeg du er grei med meg, vis litt tålmodighet, ikke irriter deg over skrivefeil. Du skal vite at jeg bruker veldig lang tid på å skrive denne teksten. Ikke fordi den er vanskelig å skrive, men bare fordi øynene mine fremdeles ikke er tilbake til normalen. Jeg skal prøve å skrive så godt jeg klarer, men om det blir noen feil, se forbi dem. 

  Jeg er ikke blind, jeg ser riktig så godt, så lenge øynene mine slipper å hvile på en skjerm. Det verste av alt er den sorte lille skriften på den alt for hvite bakgrunnen, da er det som om synet mitt ebber ut, som om alt beveger seg. Derfor sitter jeg helt stille, kniper øynene sammen til smale sprekker bak brillegrassene, lyset på dataen har jeg dempet til det minimale, og så prøver jeg å følge hvert ord jeg trykker fram på skjermen. 

I dag er bedre enn i går, og i går var bedre enn søndag.

  Det var på søndag jeg ble syk, på hotellrommet i København, like før frokost. Vi skulle gå i gatene, besøke tivoli og spise god mat. Vi skulle nyte den siste weekenddagen, for flyet gikk ikke før 20:30 om kvelden. 
Det ble ikke slik, for jeg ble syk. 

  Jeg fikk migrene. Et oppbrukt ord på en oppbrukt "sykdom", et negativt ord for "vondt i hodet". Vet du hvor mange som forteller en migrenepasient at han eller hun burde prøve å ta en Paracet? Antagelig like mange som forteller at de har migrene når de trenger en halvtimes blund på øye. Selv jeg klarer ikke å ha respekt for alle de der ute som sier de har migrene. Det blir litt som med de som har allergi, de som faktisk har en gjør alt for at ikke allergien skal styre livet deres. De som kanskje, muligens, kunne hatt, en bitte liten intoleranse krever en helt egen meny. 

  Men så er det kanskje nettopp fordi migrene finnes i like mange variasjoner som allergi, at vi ikke riktig vet hva vi skal forholde oss til. Selv for en enkeltperson er den heller aldri lik. 

  Så for å gi et innblikk i hvordan migrene kan se ut, skal jeg forklare deg hvordan jeg hadde det på søndagen. 

søndag: Et sant smertehelvette 

  Klokken var halv 10 om morgen, lyset reflekterte fra vinduet, inn i speilet foran meg, og tilbake til øyene mine. Jeg ble blendet, i alle fall trodde jeg det.
Jeg var ikke blendet denne gangen, jeg hadde mistet synsfeltene, fase én i min migrene. 

  Jeg sendte min søster og mamma ut. Jeg takler min smerte alene, jeg har taklet min smerte i 12 år. Jeg trenger å være alene, for jeg orker ingen lyder, jeg orker ikke lys. 

  Men jeg taklet ikke smerten, ikke denne gangen, den var alt for sterk. 

  Klokken 13:00 kom de tilbake, jeg hadde kastet opp, to ganger. De kjenner sykdomsforløpet mitt godt, så derfor spurte de om jeg ikke pleier å bli bedre etter oppkastet. De burde hatt rett, men denne gangen var det bare oppvarmingen på hva jeg skulle måtte vente. 

  5 timer kastet jeg opp, uten ett kvalmestopp. 10 timer med smertefest så intens at både min mamma og søster tidvis måtte veksle på å holde på meg, stryke på meg og rugge meg. Jeg grein, som et barn. Jeg mistet kontrollen over min egen kropp, smertene for intense, jeg skjønte ikke selv at jeg hyperventilerte før mamma sa jeg bare kunne besvime. Jeg mistet førlighet i ansiktet og i hendene. Så mistet jeg taleevnen. Hele kroppen min skalv, jeg frøys så mye, jeg svettet så mye, så de hjalp meg med å bade. Mamma snakket med sykehuset, søster hentet ut reseptbelagte medisiner til å stikke inn der bak, jeg kastet jo opp alt annet. Jeg skrek at det var nok, jeg fortalte at jeg ikke orket mer. 
 

  Et kvarter før vi måtte dra til flyet stanset spyingen, og med en rullestol kunne familien frakte jenta si hjem. Ei jente som dagen før spankulerte bortover gangen med et stort glis om munnen, ble trillet askegrå og krøplete ut av hotellet.

  Det er hva migrene kan gjøre med et menneske.    Min verste fiende, min største skrekk


- Speiltvillingene på Facebook - 

Höst

Mamma har tatt med søster og meg til Köbenhavn denne hegen! Og la meg si at vi vet å kose oss uten mann og barn (eller små barn i alle fall). 

Da vi kom fram til hotellet i går kveld, hadde mamma allerede bestilt bord på restauranten, Höst, slik at bare kunne sette oss i en taxi og reise til den sene middagen. Snakk om å bli skjemt bort med enestående mat! Restauranten har fått Michelin-stjerne i 2015, 2016 og 2017, så det gir så klart pekepinnen på hvor fantastisk maten er der. Men altså hvordan de setter sammen smaker i maten og maten sammen med drikkene, det er som trolldom i munnen. Prisen per person for 3 rettes med vin meny kostet 695 dk kroner. Og da mener jeg man får mye god mat for pengene sammenlignet med mye mat hjemme. 

Absolutt en anbefaling jeg kan sende videre, her er bildene av vår tre-retter. Spør du meg, er de litt dårlig på å telle her i Danmark. ;) 

 

HÖST MENU 
3 RETTER 
 
Skærising med agurk, rygeost og ristet kyllingeskind 
Svinenakke fra Grambogaard med solbær, rødbeder og sennep 
Dild-is med blåbær og hvid chokolade 

Nå skal vi fortsette å nyte helgen. Etter en hel dag med shopping, er vi slitne i beina, men rimlig lykkelige.


- Speiltvillingene på Facebook - 

En kule varmt, 5. dag hjemme

 I går gikk det en kule varmt i heimen, omsider kunne jeg slå fast at jeg hadde to friske barn i hus, men jeg ville holde de begge hjemme en ekstra dag for å se an formen. De sammensveisede tvillingjentene som alltid er sammen, hadde vært i fra hverandre på dagtid både mandag og tirsdag, så i går tenkte jeg de kom til å ha glede av hverandres selskap igjen. To jenter proppet med energi, det kan gå den ene eller andre veien. Det kan gå slik at de to skravler non stop fra morgen til kveld og lever i en konstant lek, eller det kan gå den veien at de to ryker i tottene på hverandre, og krangler så busta fyker. 

I går var en sånn dag. De kranglet inne, de kranglet ute, de kranglet om det ene og de kranglet om det andre. Hun som hadde vært på sykehuset, syntes det var urettferdig at søsteren hadde fått være hos farmoren deres, hun andre syntes det var urettferdig at ikke hun hadde fått ta blodprøver. Som om det skulle være en veldig morsom ting å få oppleve. 

Vi satte i gang med å rydde soverommet deres, for de to jentene liker ikke å ha det rotete, men de hater å rydde. Jeg var med, det måtte jeg, men de fikk beskjed om å bidra. Vi samlet i hauger, laget et system, og alt de trengte å gjøre var å flytte en haug med kjøkkenutstyr til kjøkkenkroken på rommet, haugen med dukkeklær skulle til kurven med dukkeklær osv, så kunne jeg sortere og stable lekene fint på plass. 

1 - 2 - 5 - 10 ganger minte jeg de på:

  "Nå skal dere ikke leke med det dere ser, nå skal alt tilbake på plass, så kan dere leke etter på!"

  "HALLO!! Nå må dere rydde, ellers så går jeg ut"

  "Joooohooo! RYDDE!!! Dere skal ikke stå der å henge, rommet rydder seg ikke av seg selv!" 

For så fort jeg så ned i haugen av rot jeg selv prøvde å sortere, så lot de to barna plutselig til å glemme hva de egentlig var på rommet for. Til slutt KLIKKET jeg! 

Jeg skrek av mine lungers kraft, etter at min veldig søte, men til tider ekstremt irriterende datter kastet en ball veggimellom framfor å putte den på plass slik hun hadde fått beskjeden om å gjøre. Jeg trampet ut av rommet, sparket til en pappeske så den fløy av gårde, kjeftet, og smelte. 
Og der nede så jeg to sko i inngangspartiet. Jeg bøyde meg ned, rød i pappen etter alt for mange krangler og et ør hode etter dagens støy- og sutrenivå. 

"Heei! Denne dagen.. " Sa jeg bare..

Godt var det kanskje at det ikke var barnevernet, men kun en god venninne som sto å ventet så inderlig vel, mens jeg raste i fra meg på umulige barn. 

Det fine med å klikke en gang i blant er at de små virkelig skjønner alvoret, så rommet ble ryddig til slutt, og da jeg satte i gang meg å lage middag var alt jeg hørte barnestemmer i fullt iver, mens de to små dro stoler etter hverandre og lekte tog på rommet sitt. 

I dag var det godt å sende de to jentene i barnehagen, for det hviler ingen tvil om at de trenger å bruke seg, og spesielt etter at kroppen har ligget i ro 44 timer i strekk på den ene jenta vår <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 Hun er bedre nå...

  Da hun sovnet i går kveld, mistet jeg ansikt. Ansiktet som hadde vist styrke, fryktløshet og masse kjærlighet. Det ble erstattet av en bekymret nyve i pannen, mine to hender la seg beskyttende over og skjulte de blodsprengte øynene som rant over av tårer. Jeg var på randen lenge før hun sovnet, jeg hadde allerede tørket tårer i skjul, men ikke foran henne, ikke så hun så.

  Jeg er jo mamma, jeg må være sterk, sterkere enn henne, sterkere enn alle. For det er min rolle, jeg skal være superhelten når alt annet blir skummelt. Jeg skal kunne trøste, jeg skal kunne berolige. Det hadde ikke gått om hun så jeg hadde grått, hun ville blitt bekymret, kanskje redd, mamma skal jo ikke gråte. 

  Jeg var redd, det rammet mitt barn noe som jeg ikke kunne forstå. Men det er ikke før man oppdager at legene forstår like lite som en selv at bekymringene virkelig tar på. Hun hadde smerter. Det var ingen forklaring, ingen diagnose, kun en gjetning uten beviser.

  Hun var ikke syk, men hun kunne verken gå, sitte eller stå. Så derfor lå hun, 44 timer i strekk.

  Hun er bedre nå, på sykehuset møtte hun min gode venninne, det fikk henne til å kvikne.
  Før vi tok farvel kappløp hun med legen igjennom de fargeløse korridorene, høylytte og med latter. 

Jeg kan puste ut, for mitt barn er seg selv igjen..   

 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Klar for fest I hjemmesydd

Da står jeg på farten til å komme meg ut døren! Sommerfuglerene er på plass i magen, for i dag skal vi feire at det er over 10 år siden vi gikk ut av ungdomsskolen. Jeg er arrangøren bak festen, så da blir det fort til at jeg føler litt ekstra på presset om en vellykket feiring. 

Jeg har egentlig ikke tid til å sitte her, for nå må jeg reise og møte de over 60 personene som kommer. 

Sydd meg kåpe
I går hadde jeg en kveld alene hjemme, og da fikk jeg så lyst til å sy en kåpe jeg har drømt om å sy en stund nå. Jeg fikk tegnet opp mønster, og brukte hele resten av kvelden, pluss litt i dag tidlig på sy den sammen. Jeg ble altså såå fornøyd. Ytterstoffet er av ull, og så har jeg foret den med fleece, nå blir det umulig selv for meg å fryse under vinterkåpa!  

Så er det kjolen min da, dette er etterkommeren av den røde jeg sydde og viste fram tidligere denne uken. En litt frekkere modell, og drit kul, om jeg kan få si det selv :D

Nei, nå må jeg komme meg avgårde! 

GOOD HELG! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Litt mye søm, men hellan dussen da!

Ok, jeg tar selvkritikk på at det plutselig har ramlet inn syinnlegg på syinnlegg på syinnlegg de siste dagene, men noen ganger så blir jeg altså bare så forbasket hektet, at jeg rett og slett henger meg opp bak symaskinene.  Jeg har lyst til å sy hele tiden for tiden, og det hjelper nok ikke på at jeg hører på alt for spennende bøker på øra mens jeg syr. Mer underholdene for denne hjernen blir det ikke. 

Når sant skal sies da, så er det jo ikke hver dag man blir tante, og det ble jeg for en uke siden. Så en liten velkommen til verden - gave ble jeg nødt til å sy. Jeg måtte jo le litt av det ferdige resultatet, for jeg trodde jeg tegnet mønster og sydde så det nesten ble for lite til en nyfødt. Men jeg innser vel kanskje nå at klærne passer bedre om et halv år eller der om kring. 

Det er alt for lenge siden sist jeg sydde i de miste størrelsene <3 Jeg har jo kjøpt nok stoff til å sy 10 bodyer og bukser også, så ja, jeg skjønner at jeg begynner å få store barn ! 

GOD HELG! 

Jeg gjester en sysnap i dag

I dag finner dere meg på snapkontoen "visygale", som navnet tilsier så er det en snap for alle sygale kvinner og menn der ute. Hver dag er det en ny som gjestesnaper og deler sine tips og viser fram hvordan man syr det ene og det andre. 
I dag er det jeg som skal gjestesnape, så om dere vil få med litt ekstra sysnacks på snap, så får dere legge til brukeren "visygale" og se storyen. Gårsdagens gjestesnaper ligger først på storyen, så kos dere med hva hun syr, eller hopp deg fram til der jeg starter. 

Bildene viser fram en sniktitt på hva jeg sydde på i går kveld, (som jeg ikke ble helt ferdig med), og jeg gleder meg til å vise det ferdige resultatet. Jeg tror dette blir festkjolen til helgen, da jeg skal på reunionfest med de fra ungdomsskolen .


- Speiltvillingene på Facebook -

Ord som paralyserer hjernene til barn

Dette er hva som skjer i ditt barns hjerne i det du sier setninger som ligner på dette: 

- "Nå må vi skyndte oss!" 

- "Kan du forte deg?" 

- "Vi har det veldig travelt, få opp tempo!"

- "Nå er vi nødt til å gå, om vi skal rekke det" 

Jeg har nemlig drevet å forsket litt på akkurat dette, og jeg har kommet fram til at det er noen spesifikke ord, som får hjernen hos barn til reagere på helt forunderlig vis. Hjernene deres fungerer helt fint om man bytter ut de spesifikke ordene i setningene over. 

 Du kan si: "kan du bøye deg", og barnets hjerne vil memorere hva å bøye seg betyr, før hodet sender signal ned til hofteleddet og barnet knekker av midt på i en flott bøy. Altså fungerer det helt utmerket.

 Du kan også si: "Vi har det veldig gøy, få opp lydnivået", og barnets hjerne aktiveres i et høygir, sender signaler ut til hele kroppen, så barnet hopper som en gal med armer og bein, og hyler ut sitt høyfrekvente skrik i full entusiasme. Hjernen fungerer altså helt utmerket der også. 


Klærne er fra beelino.no

  I det du derimot putter inn ordene skyndte, forte, travelt, tempo, rekke. Da er det som om hjernen går altså helt bokstavelig i stå.

Hjernen slutter å virke  
  Den ene reaksjonen når et barn hører en av de nevnte lydene, kan være at hjernen simpelthent slutter å virke, slik at barnet blir stående med åpen munn og et tom blikk, beina slutter å avlyde, og beveger seg kanskje i en sirkel før barnet spankulerer baklengs i et tempo som en snegle kan ta igjen. Kommer det et distraskjonsmoment forbi, noe som kan være et annet menneske, men også en løvetann i veikanten, så er det som om hjernen aldri har sett på maken. Plutselig står barnet helt stille og kikker med sitt tomme blikk på hva i alle dager det kan være, et menneske? en løvetann? 
 I det du prøver å få kontakt, kanskje ved å si, hallo, eller barnets navn, så er det ingen hjemme før du hever stemmen eller laget et lite klapp med hendene. Og rekasjonen til barnet blir da: "Hææ?" 

Hjernen sender ut feil signaler
  Den andre klassiske reaksjonen til et barn som hører et av ordene: skyndte, forte, travelt, tempo, rekke. Er at hjernen begynner å sender ut helt feil signaler til resten av kroppen. Hjernen kan foreksempel sende ut signal til fotsålen, og si nå klør du så infernalsk under foten, at du blir helt rabiat. Eller hjernen kan sende ut signaler til beina om at de skal løpe, men så klart i helt feil retning.
  Det mest klassiske feilsignalet hjernen sender ut i det barnet hører skyndte, forte, travelt, tempo eller rekke, er når hjernen sier, akkurat i det barnet er ferdig kledd på og kommet seg ut døren: hei, hei, hei, du må skiikkelig på do altså! Både bimilim og bomelom! 

Jeg vet ikke med deg, men jeg tror vi bare blir nødt til å gi opp hele bruken av skyndte, forte, travelt, tempo og rekke. For åpenbart er det ord som paralyserer hjenene til de stakkars barna våre. Det kan jo ikke være bare bare når beina slutter og avlyde, og i stedet fører barnet til bakvendtland. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Smerte med direktelink til mammahjertet

 Jeg kunne føle det, jeg kunne kjenne det, som et støt igjennom kroppen. Så kjente jeg klumpen i halsen, og tårene som presset på like bak øyelokkene. Øynene var hardt sammenpresset, i armene knuget jeg om min lille datters hikstende kropp. Armene hennes var slynget om nakken min, og i halsgropen kjente jeg snørr og tårer renne som små perledråper.

  Noen minutter tidligere hadde min andre datter kommet springene inn ytterdøren
  "Mamma, Olivia har slått seg!" sa hun, da jeg kom å møtte henne i døren. 
  "Åh, hvordan da, mener du?" Spurte jeg. 
  "Hun fikk nesa inni en sånn greier, hun gråter veldig!"
  "Hun er vel sammen med pappa? Eller må jeg gå ut til henne!" svarte jeg, for når sant skal sies, så ropes det "ulv, ulv" til tider, og det vi kaller et "mikroskopisk sår" kan til tider virke like ille som om hele hånden hadde falt av. 
  "Pappa trøster henne" sa hun likegreit og sparket av seg uteskoene. 

  Nok et skrapesår tenkte jeg, akkurat som det lille skrapemerke jeg, bare en times tid tidligere, hadde satt et gedigent plastremerke over. Da var det epletreet som hadde satt igjen et lite spor i huden hennes. 

  Yttergangsdøren ble på ny åpnet og inn kom pappaen med Olivia i armene, hun klynget seg fast og begravde de store hulkene mot den store varme genseren hans. 

  Det var ikke et lite skrapesår denne gangen, den lille jenta vår hadde stupt med nesa først i et gammelt traktorredskap, og det var da det knøt seg i hele kroppen min. Såret på nesa, det gror, men å se sitt lille barn ha så vondt føres direkte over i mammahjertet, som om barnets smerte kan føles igjennom mammaens egen kropp. 

  Jeg hadde lyst til å gråte sammen med henne, alt inni meg mente at vi skulle gråte sammen, for nå hadde vi det skikkelig vondt. Det var hun som hadde vondt, jeg hadde bare vondt i mammahjertet, så jeg holdt tårene tilbake, selv om jeg vet at øynene mine glinset ekstra mye av for mye fuktighet. Jeg snuste inn duften av henne, trakk henne tettere til meg, og strøk den varme pannen med mine alltid så kalde fingre til hun var så sliten at hun lukket øynene og slappet av for en liten stund. 

  Så går den verste smerten over, etter kort tid begynner såret å gro, men en ting vet jeg med klinkende klarhet: Det vondeste en mor kan oppleve, er når sitt barn skader seg, og jeg forstår at den følelsen man kjenner i sin egen kropp i det det skjer noe vondt med sitt barn, den følelsen kommer til å være den samme, om 2 år, 10 år og 20 år fram i tid. 

/ Ingen hjerter slår hardere enn ett mammahjerte 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Tett på naturen

Wow! Da svanefamilien på fem seilte mot oss under utflukten vår i går, klarte i hvert fall ikke jeg å gjøre annet enn å bøye meg helt ned mot vannet og ta bilder av de fantastiske skapningene. 3 "stygge andeunger" hadde det voksne svaneparet med seg på slep, og selv om svanenebarna fremdeles var grå, var det utrolig å se hvor store de var på så kloss hold. Beskytteren i familien, freste i mot oss, men allikevel kom de svært nærme, så nært at det fristet å strekke en hånd ut å stryke de over den hvite praktfulle fjærdrakta. 

I går tok vi turen til Melsom båthavn, satte i fra oss bilen, og gikk langs vannet på de fine naturstiene som er laget i området. Vi stanset langs stranden et stykke borte og grillet bål, og nøt et perfekt høstvær. Ungene fisket 37 krabber, samlet på de fineste skjell og lekte i sanden. 
For alle i Vestfoldområdet, så er Melsom virkelig et sted jeg kan anbefale alle å ta en tur til. Et nydelig sted! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fottur i skogen kl 7 om morgen

/ Annonse / 


Fredag morgen var ryggsekken ferdig pakket fra kvelden før, og jeg dro jentene ut av sengen en time før soloppgang. Ulltøy, tur klær og varme sko for tre personer sto på rad og rekke, slik at vi bare kunne hoppe inn i klærne og komme oss avgårde. Vi kjørte de knappe to kilometerne til der skogsstien fører opp til toppen av åsen, slang ryggsekken på ryggen, og marsjerte opp den bratte bakken i et høyt tempo for å få med oss de første stråler solskinn på åsen sammen med frokosten som var pakket med i sekken. 

Det var rett og slett like fantastisk som jeg hadde forestilt meg det! 



Jeg delte en del bilder på Snap- og Instastory under turen vår, og fikk da inn veldig mange spørsmål om skoene og klærne jentene hadde på seg. I dag skal jeg derfor ta for meg skoene til jentene, for de ønsker jeg å fortelle litt om. 

Da vi gikk av sted klokken 7 om morgen var det bare 5 grader i luften. Da er riktig klær helt vesentlig for at man skal ha det gøy på tur, og fottøyet intet mindre. Vi tråklet oss igjennom veldig ulendt terreng, med mye kvist og steiner på stien. Andre steder var det bekker og søle som krysset veien vår. Der det er vanskelig nok for en voksen å gå, er det enda verre for et barn. Så å ha sko som virkelig støtter hele foten og ankelen, og holder foten tørr og varm er et av hovedprinsippene for at barna også skal få gode opplevelser av friluftsturer, eller bare timer med lek utendørs i barnehagen.

Fryser man på føttene, fryser man over alt. 

Jeg skal fatte meg i korthet så det ikke blir trøttene, men jeg må få lov til å fortelle litt om skoene: 
De nye skoene for sesongen er nyheten, ECCO Snow Mountain, som er en komplett høst og vinterstøvel. Skoene har så klart GORE-TEX® som gjør at skoene puster selv om de er helt vanntett. Mønsteret i sålen gjør at skoene har et godt grep, også på underlag av snø og is. Så dette er skoene som gir varme barneføtter igjennom hele vinteren, og som i tillegg er enkle for barn å stramme og løsne fra føttene. 

Det er for en grunn at ECCO er verdenskjent for sine gode sko. De leverer i kvalitet, men også i design. Se på alle disse detaljene! Personlig elsker jeg at skoene er i en såpass mørk farge, for selv om lyse sko er lekre på skohylla, er det en veldig kortvarig glede. 

En kostnad med stor verdi. 
Jeg tviler på at jeg er alene når jeg sier at barna alltid får mye dyrere sko og ytterplagg enn det jeg spanderer på meg selv, det er jo heller ingen hemmelighet at det koster å ha barn. Men jeg tenker at det blir hva en gjør det til. Sko og ytterplagg sammen med sikkerhetsutsyr er de tingene som prioriteres høyest i dette huset, og er derfor nesten det eneste vi bruker litt ekstra med kroner på. Barn som er for dårlig kledd har det rett og slett ikke gøy ute i det hele tatt, og det å skape gode minner ute mener jeg er så utrolig viktig i en verden der alt blir digitalisert og barna sitter mer på rumpa enn de noen gang har gjort. 

Det er dette som gir minner

ECCO Snow Mountain og mange andre gode høst og vinter sko finner du så klart på landingssiden til → ECCO ←

Ha en nydelig søndag! Vi skal tilbringe den i naturen med familie og et nydelig høstvær. 


- Speiltvillingene på Facebook -

I skogen før soloppgang

 

 Mannen i hus trudde det hadde klikket for meg i går kveld da han så jeg hadde pakket tursekken og fortalte at jeg skulle ta med jentene opp i skogen før soloppgang i dag. Jeg er både et B-menneske og svært somlete om morgen, så at han hadde sin tvil er kanskje ikke så rart. 
 
 Det har seg nemlig slik at da jeg våknet halv 8 på onsdag og torsdag så var det altså bare et helt magisk lys som traff inn igjennom soveromsvinduet. Derav kom den spontane planen om og faktisk sitte i skogen og nyte frokost til soloppgangen i dag som det var meldt samme været som de tidligere dagene.

Vi rakk det! 
 Til tross for at trærne sperret litt av solens oppgang, var det altså bare helt fantastisk å se da lyset traff tretoppene rundt oss, og sakte men sikkert snek seg nedover stammen. Og det lyset! Magisk

Jeg tørr å påstå at dette er den beste morgen jeg har hatt på veldig lenge. Kanskje fordi den var så spontan, kanskje fordi jeg bråbestemte meg for å ha jentene hjemme fra barnehagen, kanskje fordi vi hadde både sjokolade og smurte lefser til frokostdessert, kanskje på grunn av den friske luften, eller kanskje bare fordi alt sammen i en pakke var helt rått. 

Ungene bare digget det! Bikkja var i lykkerus, og enda mer gøy fikk hun det da en elgehund kom traltene forbi og tok et lekestopp med Tyra før hun fortsatte ferden videre mot elgen. Haha. Vi møtte på tre jegere, som alle var informert om at vi var i skogen etter at vi hadde møtt på han første. Jeg ble bekymret for å både forstyrre dem i jakta, og jage byttet unna, men i de tidlige morgentimer innimellom trærne så er stemninga god. Jentene fikk opplæring i jakt, og selv om vi ikke så elgen, hørte vi både den og elgehunden storme forbi noen hundre meter lengre ned i skogen. Elgen var for stor til å felles, så jegerne måtte nøye seg med et nydelig høstvær og grilling denne dagen.

På hjemturen ned fra kollen, snublet vi tilfeldigvis over en samling med traktkantarell, og vips ble morgenturen vår plutselig omgjort til en sopptur på formiddagen. 

Dette bare anbefaler jeg videre! For en fantastisk start på dagen! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fryktet livmoren skulle ta livet av meg

Overlegen ringte fra sykehuset etter vevsprøven, "Grove celleforandringer, grad tre, mest alvorlige, et forstadie til kreft." jeg tok i mot ordene i brokker, kjente beina under meg flyte ut, kjente svimmelheten sive igjennom hodet, kjente tårene presse på. Jeg la på telefonrøret og det var to ord som lagde gjenklang i hodet mitt: 
  "Kreft" "Død" 

  Jeg var 22 år, nybakt tvillingmamma, og hadde grove celleforandringer i livmorhalsen 

  Det har alt gått fire år, jeg fikk ikke kreft, jeg døde ikke. Jeg ble frisk. Tenker jeg tilbake på det hele, sitter jeg igjen med tanken - Det var ikke så ille. Men jeg vet at da jeg var i øyeblikket, var jeg redd, livredd. Jeg gråt da jeg la meg, jeg hadde skrekkslagne mareritt, så jeg gråt da jeg sov, og jeg gråt da jeg våknet. 
 
  Jeg leste meg opp, side etter side, alt jeg kunne finne om celleforandringer i livmorhalsen på nett, det jeg hang meg opp i var dette (tall fra 2013): 
  - 10% av norske kvinner får behandlingsverdig celleforandringer, av dem får 1 % livmorhalskreft, og 1/3 med livmorhalskreft dør (Ta forbehold om at det kan være endringer i tallene i dag. Blant annet viser statikken at blant 300 kvinner som får påvist livmorhalskreft, dør 70, ifølge Kreftregisteret)

  Jeg var blant de 10 % av norske kvinner som hadde utviklet behandlingsverdig celleforandringer, men i hodet mitt hoppet jeg to hakk lengre ned på sykdomsforløpet. 

  Jeg valgte åpenhet da jeg sto i situasjonen. Jeg ønsket å dele følelsene, hendelsesforløpet, og erfaringer da jeg fikk diagnostisert grove celleforandringer i livmorhalsen, og måtte gjøre et inngrep (konisering) for å fjerne sykt vev. Det var en av de tingene jeg savnet da jeg selv fikk beskjeden. Det eneste jeg fant på nettet, var rene fakta eller nyhetsartikler om kvinner som hadde død av livmorhalskreft. 

Selv nå etter fire år, får jeg lange mail fra bekymrede kvinner som har fått vite at de har fått påvist celleforandringer. Mange trenger bare noen å skrive til som har vært i samme situasjon, andre lurer på hvordan jeg har det i dag, om man blir frisk, og om jeg er frisk. 

  For snart to uker siden tok jeg en ny celleprøve, og derfor finner jeg det naturlig å fortelle om min opplevelse som starter for snart 5 år siden. 

Desember 2012 
Jeg var gravid i tolvte uke, og var på tolv ukers kontrollen da legen tok rutineprøvene. "Jeg tar celleprøve i samme slengen, selv om det ikke er nødvendig før du fyller 25 år (jeg var 21 år)", sa legen. 10 dager senere ble jeg oppringt. Jeg fikk beskjeden om at jeg hadde celleforandringer påvist, men at prøven kunne slå ut fordi jeg var gravid. Derfor skulle jeg vente til etter graviditeten og komme tilbake for ny prøve. 

Juni 2013 
Jeg var tilbake i gynekologstolen, for ny celleprøve. 10 dager senere kom nyheten jeg ikke hadde håpet på. Prøven min påviste celleforandring, grad 3, det siste stadiet av celleforandring før de utvikler seg til kreftceller. Legen min henviste meg til gynekologi-obstetrikk, poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold. 

September 2013
Her skulle det bli tatt en mer omfattende prøve, en biopsi som er en vevsprøve av livmorhalsen. Overlegen roet meg ned ved å fortelle at celleforandringene antagelige ikke var noe alvorlige. Jeg var tross alt for ung, enda 3 år fra å fylle 25 år, ikke sant. 

Svaret på biopsien kom: "Grove celleforandringer, grad tre, mest alvorlige, et forstadie til kreft.". Verden rundt meg bare raste sammen, for den endelige bekreftelsen om at det ikke var noe galt med alle prøvene, men med meg slo inn over meg. Jeg som ikke kunne merke noe som helst galt, og så holdt livmoren på å gjøre meg alvorlig syk. 
Jeg fikk time til konisering, et inngrep der de fjerner den syke delen av livmorhalsen. 
- Les innlegget fra da jeg fikk beskjed fra overlegen

November 2013
Inngrepet jeg hadde gruet meg til var overstått helt smertefritt på 20 minutter. Det syke vevet var borte, jeg kunne reise hjem med en følelse av å være 10 kg lettere. 
- Les om inngrepet

Senere har jeg tatt nye celleprøver litt oftere enn normalt. Jeg har fått bekreftelsen 3 ganger siden koniseringen at alle de syke cellene er borte. 

  På mandag fikk jeg melding av legen min: 
  Celleprøven er normal

- Les innlegget jeg skrev om Celleforandringer i livmorhalsen i samråd med en overlege

#sjekkdeg 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Verden - et grusomt sted

De tunge og brutale nyhetene tynger et hvert nyhetsbilde. En tragedie fylt med hat og sinne, frykt og sorg - på langt nær fra den første, dessverre nok den siste. Vi kjenner det tungt på kroppen, ekstra mye etter opplevelsen fra 22. juli. 

Det hele kan virke som om verden bare består av jævelskap, det får oss utenforstående til å bli redde. Vi sier vi skal gå med hodet hevet, ikke være redd for store forsamlinger, det er da, og kun da, vi taper for hatet, de gale, de syke. Det er bare noe vi sier, vi blir redde inni oss, for de fleste av oss er snille, de fleste av oss liker livet, og vet hva kjærlighet og omsorg er. Vi vil ikke miste, det er vår største frykt. 

Vi skal lese, vi skal vite, vi skal det, for det er viktig å få opp øyene. Når vi så vet skal vi dyrke det motsatte. Vi skal vise omsorg, medmenneskelighet og kjærlighet. Vi er nødt, for det er det eneste vi kan gjøre. 

I en verden der nyhetsbildene treffer oss minutter etter tragedie, skal vi vite at det jævligste skjer, vi skal også vite av bare en brøkdel av alt det grusommer havner på 21 nyhetene. 

Min oppgave er ikke tynge verden enda mer, min oppgave er å underholde. Så jeg prøver, jeg valgte å skrive om tisseproblemer på en øde slette tidligere i dag, fordi min oppgave er å gi det lystbetonte. Et sted å lese etter at verdens tragedier er fortært som et gråstein i magen til deg der ute. 

Derfor prøver jeg igjen å gjøre verden til et litt bedre sted ved å minne deg på det vakre, det hverdagslige.

Verden er mer en forferdelse

Livet, gitt til oss, men hvorfor akkurat deg, og hvorfor akkurat meg? Det helt ubegripelige, for hadde det ikke vært for at akkurat foreldrene dine og mine møtte hverandre, eller at deres foreldre igjen møttes, og de før der, og de før der, til det tidløse. Hadde det ikke vært for akkurat den ene kvelden sammen, hadde det ikke vært fordi du og jeg svømte raskest, så hadde det ikke vært for deg eller meg. Hadde det ikke vært for min mann, hadde det heller ikke eksister to barn som var mine, i allefall ikke akkurat de to. Og hva er vel verden uten alle de, foreldre, besteforeldre, mann og barn. 

De som gjør livet verdt å leve, for alene og helt ensomme er vi ingenting. Vi er sterke sammen, kun da kan vi vise kjærlighet, og oppleve hva det betyr å elske. Men å elske er vondt, det skal gjøre vondt. Alt har en motpart, men det er ikke hat som er det motsatte av å elske. Det er frykt for å miste det vi elsker. 

Vi skal vite om det grusomme, fordi vi ikke skal glemme å vise hverandre det motsatte. Vi skal aldri ta forgitt et liv der kjærlighet vekker oss om morgen, og kysser oss god natt om kvelden. Vi skal ikke glemme at noe så lite som en varm kopp kaffe servert til en annen er kjærlighet, vi skal ikke ta for gitt at venner og familie sender deg et bilde av noe så banalt som en svidd kjele hvit saus. For det er så lite vi trenger å gjøre for at vi kan le sammen, og glede hverandre uten en gang å være til stedet. 

Vi skal for alltid huske å klemme våre besteforeldre, for om ikke lenge er det for sent. Vi skal aldri glemme en klem og øyekontakt når vi tar avskjed med barna våre, for en dag er de for gamle, og det er flaut. Men så blir de voksene, og når de er voksene, er vi blitt eldre, ikke enda gamle, men da kommer klemmene tilbake. For når vi blir voksene og selv får barn, husker vi på alt våre foreldre ga oss, vi husker kanskje ikke å si "takk" for ofte, men vi gjør det uten ord så det treng ikke. Alle vet det innerst inne - den gode klemmen trenger ikke ord. Vi forstår at når de som står oss nære ringer når noe skjer, så vet vi at de ringer akkurat deg eller meg, fordi vi er den de trenger å snakke med. 

Kjærlighet er alt vi gjør som gleder andre. Kjærlighet er alt vi gjør som gleder oss selv. Og med kjærlighet spres kjærlighet, så husk på hverandre. 

Ditt litt er ikke tilfeldig, ikke ta det for gitt! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Tisseproblemer i færøysk landskap

Da lørdagen var kommet, var det tid for en utflukt til Kyrkjebø, en plass som regnes som det viktigste historiske stedet på Færøyene. Etter omvisning, kaker og kaffe gikk vi tilbake til hotellet over fjellryggene. En to timers gåtur, som fort ble enda lengre med nok av drikkepauser under veis. Det hvilte ingen tvil om at synet foran oss var vakkert. Stigningen på fjellet var bratt, langt under oss snodde skjøen seg imellom øygruppene, over oss var helningen enda brattere opp mot skylaget som stort sett alltid befinner seg på Færøyene. Foran og bak oss var stien som snirklet seg i mellom kledde sletter med gress og sauser som gresset. På stien fantes det steinvarder, mange av dem, men ingen riktig store. 

I to timer hadde vi gått, og hovedstaden Torshavn lå forran øynene våre, langt der borte. Det begynte å stikke i nedre del av magen for hvert steg jeg tok. En latterkule fikk meg til å krysse beina i et desperat forsøk på ikke å tisse på meg, noe som har blitt langt vanskeligere etter å ha fått tittelen "mamma". Jeg trippet på stedet, kikket litt desperart rundt meg. Et sted måtte det vel være mulig å sette seg på huk? 

Jeg innså ganske raskt at på Færøyene så er det ingen steder å sette seg på huk i fri natur uten å bli sett. Det finnes ikke så mye som et tre, eller en busk, eller en klase med store nok steiner til å dekke en ikke så fryktelig stor rumpe. Det skal sies at det var mange varder langs stien, men med ca 100 mennesker som vandret i lag, var stien den mest synlige plassen av dem alle, og vardene for små. 

Nok et pitstopp fulgte, med latterkuler og proviant fra ryggsekkene. Min mannen kikket på meg, jeg var antagelig gul i øya for han spurte:
  "Skal jeg bli med å gå til et sted du kan tisse?" Jeg lo, "JAA!" nærmest skrek jeg, og vi småløp fra resten av gruppen.
100 meter, 200 meter, 300 meter fremme møtte vi på det første huset etter å ha kommet ned fra fjellet.
  "Jeg kan jo ikke tisse her, det er jo et blomsterbedd?" Sa jeg og trippet på stedet mens jeg holdt hende i mellom beina.
  "Jojojo. Inni de busket der, det er jo helt perfekt!" 
En liten åpning viste seg inn mellom buskene, som om det tidligere hadde stått en søplekasse der, og buskene hadde vokst rundt dem. Et lite hulrom akkurat stort nok til en liten rumpe. Jeg nærmest kastet meg inn i desperasjon, tredde meg ned i hukende stilling mens jeg med panikk i stemmen sa: 
  "Kommer de andre nåå?" og så fulgte jeg opp meg et:
  "AAAAUUU!!! Det er jo bringebærbusker, de har TORNER!" 


Mannen min sto på siden, og sammen lo vi så tårene sprutet og mens ha tok fram mobilen, sa han
  "Du vet at det er helt naturlig å måtte tisse eller?" 
  "Så klart, men ikke i en bringebærbusk i hagen til en annen!" 

/ Må man så må mann, og rumpa, den ser ut som den har sloss mot en katt. 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Færøyene med sikt vakre skue

Altså for en opplevelse! Turen til Færøyene, var lagt opp med et fullspekket program der vi fikk oppleve hovedstaden Torshavn, med guidet tur igjennom historien. Fantastiske guider på bussturene igjennom landskapet. Utflukt til Kyrkjebø, gåtur over fjellet, og båt til i Vestmanna der vi så de utrolige klippene stupe ned i det knallblå vannet, med store grotter og et fugleliv jeg aldri har sett maken til annet enn på Animal Planet. 

Færøyene er en plass jeg aldri har tenkt at jeg skulle besøke, så kanskje var det også det at jeg ikke hadde noen forventninger som gjøre turen så bra. 
Det bor rett i overkant av 50 000 mennesker på Færøyene, og hovedstaden var ikke større enn en bygd som akkurat har fått bystatus her i Norge. Vi sammenlignet byen med Holmestrand i Vestfold for de som er kjent der. Det tok altså ikke mer enn en guidet tur på en 1 før vi følte oss ganske så lommekjente i byen. 

På Færøyene så snakker menneskene Færøysk, og på skolen lærer de dansk, siden lydene i det færøyske språk er mer likt Norges språklyder enn dansk høres det altså ut som de snakker flytene norsk når de snakker dansk med oss. Språket deres høres nesten ut som gammelnorsk med en islandsk vri. Alle kjenner alle, og kulturen er derfor veldig spesiell. 

Rett og slett en plass med enorm gjestfrihet og åpne mennesker. Jeg endte faktisk opp med å sitte å snakke med en taxisjåfør i 20 minutter etter vi hadde betalt. For på Færøyene har de tid til det, og de har altså så mye å fortelle om sin plass. 

Det var merkbart at vi kom med et chartret fly med nesten 140 mennesker. For 140 mennesker er mye i en by som har 18000 innbyggere. Ikke bare var vi 140 mennesker, men vi var 140 sultene og tørste mennesker. Så at vi økte omsetningen i restauranter og på puber er det ingen tvil om.  Haha.. På hvert sted vi var ringte de ansette rundt for å sette inn noen flere i jobb. 

Miljøet og landskapet er veldig spesielt på Færøyene, det finnes ikke et tre naturlig der, temperaturene er jevne hele året, og ligger mellom -5 til 15 grader, men ligger stort sett på 5 - 12 grader. Det er mye vind, mye regn og raske værskifter. 
På de gresskledde fjellene er det sau og så over alt hvor man er, for uten om det er det svært få dyrearter på øyen, med unntak av et rikt fugle og fiskeliv. 

Her er litt av bildene jeg rakk å knipse under turen vår


- Speiltvillingene på Facebook -

Sytutorial: selebukse

På tide med en ny sytutorial, sendt "direkte" fra Færøyene.
Vi er på tur, og venter nå på flyplassen for hjemreise, jeg hadde på forhånd av turen gjort halvklart dette syinnlegget, slik at jeg kunne få det ut i startet av helgen. Jeg innså ganske raskt at med mye på programmet hver eneste dag, ble det litt for risikabelt å sende ut innlegget før jeg visste om jeg kom til å få tid til å sende ut mønster. 

Nå er vi altså på vei hjem, etter en fantastisk tur til Færøyene - noe som også skal bli veldig godt - og rutinene får jeg starte opp igjen nå med det samme. 

Stofftips: 

Denne selebuksen er enkel å  sy, og en morsom variant til andre bukser. Selene er festet med trykknapper noe som gjøre det enkelt å ta den av og på. Til dennne buksen anbefaler jeg å sy i det stoffet som heter Isoli. Det er det klassiske joggebuksestoffet, og egner seg derfor ypperlig fordi stoffet er mykt og behagelig, i tillegg er det et enkelt stoff å sy i siden det er lite med stretch. 

Du kan så klart sy buksa i andre stoffer, (jersery, jacquard, fleece, bomull, ull) Men bruker man et tynt soff som dette, vil jeg anbefale å lage et ekstra stykke fra livet og opp (altså det som danner buksen til en selebukse). Så syr du det stykke på rette mot rett på frontstykket, slik at man får dobbelt bryststykke. Da vil formen holde seg bedre ved slike stoffer.  


Mønster: 

Mønsteret på selebuksen går fra størrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 år). 

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse i løpet av 24 timer. (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp) 

Mønster til selebukse str 74 - 128:

SNURR FILM FOR SYTUTORIAL


- Speiltvillingene på Facebook - 

#skolissykrok

 

Jeg må bare få si at jeg koser meg med sømmen om dagen, og det gleder meg såå mye at det er så mange av dere der ute som også gjør det. For mange år siden (faktisk) laget jeg en tag på Instagram der jeg tagget alle klærne jeg sydde med #skolissykrok, etterhvert ble det flere og flere som hang seg på til min stoore glede! 

Jeg har brukt taggen litt for lite den siste tiden, så nå er det på tide å få fart på den igjen. Med så mange nye mønster, håper jeg at dere også tagger klærne dere syr med oppskrifter fra meg med #skolissykrok om dere deler bilder på Instagram. Det er virkelig en kjempe inspirasjon å se hva andre lager, og jeg digger å få muligheten til ikke bare å vise fram, men også se deres verk. 

Når man bruker taggen #skolissykrok så setter jeg veldig stor pris på at bildet faktisk viser ting som er sydd etter inspirasjon fra meg, og ikke helt andre plagg, eller salgsvarer.  

Jeg gleder meg til å se hva dere har tryllet fram, så del del del. Enn så lenge kan dere jo gå inn å søke inspirasjon i de bildene som allerede ligger der :D 

Nå må jeg hive meg rundt her, for jeg har enda ikke begynt å pakke til vi reiser i morgen tidlig! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Tar helgen på Færøyene



Brått er det bare to dager til mannen og jeg reiser en langhelg til Færøyene. Woop Woop! En voksenhelg er det lenge siden vi har hatt, så jeg kjenner jeg gleder meg veldig. 
Turen er en fagtur igjennom MEF (maskinentreprenørenes forbund), altså med jobben til Bjørn Tore. Det fine med slike reiser, er jo at vi damene (for det er stort sett det alle vi ledsagerne er), får reise på guidet tur, mens maskinentreprenørene er på fagseminar. På kveldene er det alltid masse hygge, skravling, god mat på tallerknene og vin i glasset ! 

Færøyene en bortglemt perle? 
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt spesielt mye på Færøyene siden vi hadde geografi på barneskolen. Vi måtte faktisk google litt, bare for å finne ut hvilket land øygruppen tilhører, og finne ut at det faktisk bor 50 000 mennesker der. 

Derfor er det jo helt fantastisk å få muligheten til å reise ditt og besøke stedet. Det er jo antagelig ikke noe vi hadde prioritert ved andre anledninger. 
 


Noen som har vært der, og har noe å fortelle så er det bare å slenge igjen en kommentar i kommentarfeltet :) 

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Film: vi leker Brannleken

/ Annonse /

Barn lærer igjennom lek, brannleken er en av de viktige lekene 

Da jeg leverte barna i barnehagen et par dager etter vi lekte brannleken, som er en brannøvelse jeg anbefaler alle familier til å ta, oppdaget jeg noen nye bilder foran meg. På veggen var det hengt opp mange tegninger der barna skulle tegne innenfor to karakterkort; omsorg, og hjelpsomhet. Jeg fant tegningene til barna mine og spurte hva de hadde tegnet på de forskjellige bildene. Det sto skrevet over av en voksen, men de husket godt hva de hadde tegnet og forklarte i vei. 

  "Der har jeg tegnet oss tre, hvor du hjelper oss å rydde rommet, for når du hjelper oss, viser du omsorg" sa datteren min Otilie. Tegningen viste helt klart tre personer, en tegnet med rosa farge, det var Otilie, en tegnet med lilla farge, det var Olivia, og meg tegnet med begge fargene. Bak oss var det fargelagt med mange farger, og det var rote på rommet. 

 "Oi!" sa jeg mens jeg pekte på den siste tegningen jeg så, over sto det "Olivia hjelper mamma å leke brannleken". Det var det Olivia hadde tenkt ut og bestemte seg for å tegne.

På tegningen var vi, det gule og oransje var brannen vi skulle flykte i fra. Men det viktigste av alt var tanken bak. Hvordan hodet til den 4 år gamle datteren min hadde tatt til seg et viktig budskap igjennom en brannleken, og bearbeidet det på sin måte i barnehagen. 

Jeg vil gjerne få vise fram filmen fra da vi lekte brannleken. Dere ser hvor gøy det er, og hvor viktig betydningen er hvis det en dag skulle begynt å brenne. 

SNURR FILM 

Videre nå kommer vi til å snakke om å brannøvelsen vi hadde her hjemme, slik at barna skal få lærdommen godt inn hodene. Så kommer vi til gjenta brannleken men jevne mellomrom, både fordi jentene syntes det var fryktelig morsomt, men også fordi jo bedre rutinene sitter i kroppen vår om noe skjer, jo lettere klarer vi å handle i panikken. 
 

Brannleken finner du på →www.brannleken.no← 
Leken er helt gratis, og tar ca 10 minutter å gjennomføre. Resultatet er mer kunnskap og tryggere handling om det en dag begynner å brenne. 

- Les også innlegget mitt - Hva hvis det begynte å brenne? -  om du vil ha mer informasjon rundt brann og brannleken. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Julekalender i år også?

Brått er vi i slutten av september, det betyr at det i dag faktisk er under 3 mnd til julaften. De siste 3 årene har jeg laget en julekalender i form av hjemmelagde julegaver, julepynt og annet med en hensikt bak; nemlig å inspirere andre til å ha juleverksted og lage julegaver og pynt selv. Alt jeg lager i julekalenderen, er derfor laget med steg for steg i bilder og tekst på hvordan alt blir laget.  

Jeg sitter med mange gode minner fra juleverksted i barne- og ungdomsårene sammen med søster og mamma, det er en tradisjon jeg vil ivareta for mine barn, og også dele med dere. 

For at jeg skal komme i mål med en ny julekalender, så må jeg faktisk starte planleggingen allerede nå, hvilket er ganske tidlig, men også veldig koselig, ettersom jeg på den måten kan ha julestemning i veldig lang tid. 

Jeg tenkte å høre om dere har interesse for en ny DIY julekalender, og med det kan jeg jo vise fram noe av de jeg har laget de siste tre årene

 - Alle innleggene til bildene over, pluss enda flere DIY juleinnlegg finner dere under kategorien - DIY JULEKALENDER - 

Om du ønsker at det skal bli julekalender med forslag til hjemmelagde julegleder i år også, blir jeg veldig glad om du viser din interesse ved å trykke på "liker"-knappen under pilen 

Sytutorial - kjole med tyllkant



Da kommer kjoleoppskrift nummer to til mønsteret jeg delte i går. Til denne kjolen brukes det samme mønsteret som på kjole med krage, men det er noen få forskjeller (Beskrivelse under "VIKTIG INFO OM MØNSTER" lengre ned på siden) 

Kjolene er blant jentenes favoritt kjoler i hverdagen, det er rart hvordan de små barna fører at litt tykk kan løfte en hverdagskjole til å bli selve festkjolen. Perfekt fordi de da kan få ha på seg en kjole i barnehagen også, da denne er super behagelig å ha på. 

Stofftips: 

Jeg har sydd kjolen i jersey, men den kan også sys i andre myke stoffer: 

- jersey
- fleece
- isoli
- Jacquard

- Tyll til tyllkant. 


Mønster: 

Dette er mønsteret som er til begge de to kjolene fra "sy-det-selv-høstkolleksjonen" Mønsteret på kjolen går fra størrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 år). Tutorial til kjolen med kage kan du se her. 

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse i løpet av 24 timer. (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp) 

Mønster til kjole med krage / tyllkant str 74 - 128 

 

VIKTIG INFO OM MØNSTER

1) Bruk alle mønsterdelene med unntak av mønsterdelene til "krage"

2) Tillegg knappestykke: klipp ut to rektangler, en med mål 2,5cm x 12 cm, en med mål 5 cm x 12 cm

3 ) Klipp av 3-4 cm på lengen, langs bunnen av kjolen, om du ønsker å ha en tyllkant nede. 

4) Klipp ut to remser tyll i ønsket bredde, jeg har klipt ut remser på ca 25 cm bredde. Remsene klippes da langs hele bredden av stoffet. Har du kjøpt tyll som er 145 cm bredt, så skal remsen bli 145 cm lang og 25 cm bred. Ønsker du en smalere eller bredere tyllkant nede klipper du etter eget ønske. 


SNURR FILM FOR SYTUTORIAL
 

- Se flere sytutorials her - 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Sytutorial - kjole med hals

Det er tid for et nytt mønster med en ny filmtutorial, "bambambambararar" (det var altså et forsøk på en fanfare) 

Et mønster, to kjoler

I dag skal jeg dele hvordan jeg syr denne herligheten av en kjolen som jentene har på seg. Mønsteret som tilhører denne kjolen er likt som på kjolen som er sydd med tyllkant. Forskjellen er kun at på den andre kjolen er kragen fjernet, og en tyllkant lagt til. Derfor har jeg laget ett mønster, som du kan bruke til å sy to ulike kjoler med. 
Det blir allikevel to forskjellige tutorials på hvordan jeg syr kjolene sammen, så derfor deler jeg opp innleggene på kjolene. 

I dag viser jeg denne varianten, og i morgen eller på mandag kommer tutorial på kjolen med tyllkant. 

Stofftips: 

Jeg har sydd kjolen i jersey, men den kan også sys i andre myke stoffer: 

- jersey
- fleece
- isoli
- Jacquard


Mønster: 

Dette er mønsteret som er til begge de to kjolene fra "sy-det-selv-høstkolleksjonen" Mønsteret på kjolen går fra størrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 år). Tutorial til kjolen med tyllkant kommer i løpet av et par dager. 

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse i løpet av 24 timer. (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp) 

Operert nesen

  Det var i går at jeg delte passbildene mine på Snapchat. Tanken bak var så klart å få dere der ute til å humre litt for dere selv, ved å se på mitt eldgamle passbilde med alt for svart eyeliner, og bryn som var blitt visklet ut, og ved å se på mitt nye bildet med bryn og sleik der altså.

  Passbilder er vel verken kjent for å være spesielt flotte, eller av god kvalitet. På mitt eldgamle passbilde har jeg et meget sterkt lys over meg, som kaster flatterende ekstra skygger under øynene, og lyser opp nesen min til en hvit klatt, og ja, brynene forsvant til det bare så ut til at jeg hadde to prikker til bryn. Når sant skal sies så hadde jeg ikke så meget med bryn på den tiden, men det har jeg ikke nå heller, forskjellen er bare at den gangen var det poppis med smale bryn, mens i dag fyller jeg på og tegner de litt lengre slik motebildet i dag er. 

  Litt overrasket ble jeg allikevel da jeg fikk inn denne kommentaren:
  "operert nesa siden første passbilde eller?"

  Først lo jeg, det kunne jo kanskje se slik ut, men så ble jeg litt skuffet. For når ble det normalt å stille et slikt spørsmål? Jo, i vår tid. Kanskje passet spørsmålet godt til meg, jeg er tross alt er en blogger, jeg er av de heldige som også kan leve av å være blogger, så da burde jeg vel kanskje ha operert nesen! Eller hva? Det er jo nemlig slik det har blitt.  

  Et par ganger i året har alle bloggerene som er innunder plattformen til Nettavisen møte. Det vil si at jeg møter Norges mest profilerte bloggere. Sist jeg var i et slik møte, like før sommerferien tenkte jeg over en ting. Jeg kikket på alle de flotte kvinnene rundt meg, alle med hver sin unike personlighet, og alle med hver sin dyktighet innenfor sitt felt. 
Midt i denne tankerekken, så var det som jeg så meg selv fra utsiden, der satt jeg og skilte meg ut. Rart ikke sant? Noen bloggere var så klart større enn meg, mye større, andre var mindre, men en ting har vi til felles, vi liker å skrive, og vi liker å dele og inspirere. 

Skilte meg ut
  Men jeg skilte meg ut, fordi der satt jeg med bare litt maskara på vippene jeg arvet av min mor, lepper av minimal størrelse, oppstoppernesen etter min far og farfar, mitt eget hår, litt slitt gammel neglelakk, et par brekte negler og pupper som kanskje ikke kvalifiserer seg til en skikkelig pupp - begge to til sammen en gang. 

  Jeg skal ikke gre alle over en kam, det er så klart andre bloggere som verken har restylane, sili'tits eller extensions. Det er bare det at det er veldig få blant toppsjiktet.
  Hva folk gjør med sin egen kropp bryr meg et sted midt bak, og jeg står for at alle skal få gjøre det de selv ønsker - det er ikke mitt problem og heller ikke min bekymring å ta stilling til. 

  Det som skremmer meg derimot er at det har blitt mer normalt å endre på utseende sitt enn å ikke gjøre det i bloggverden, og da handler det plutselig om så mye mer, for deres mål er å inspirere og nå ut til alle jenter og kvinner i dette landet. Det er klart det påvirker oss! Da skapes det plutselig en trend som er langt verre enn trenden om å ha en veltrent og slank kropp spør du meg. For plutselig er man ikke en gang bra nok om man passer på vekten, trener og spiser sunt.. 

Bekymret som mamma
  Som mamma til to jenter, så er det det som skremmer meg. Jeg ønsker ikke at de skal operer nesen mindre, og leppene større, for hver gang noen gjør det så mister de litt av karaktertrekkene som var å finne i et vakkert og unikt ansikt, som skilte dem fra de andre.  

 Derfor må jeg nok dessverre skuffe alle som lurer på om jeg har operert nesen eller fylt opp leppene. Det eneste jeg har operert er en føflekk bak kneet, da jeg var 4 år og holdt et hardt grep rundt yndlingsbamsen min. Jeg kan love at inngrepet ikke var av kosmetiske grunner. 



/ Så jeg kan nok ikke bidra med noe særlig til operasjonstrenden, annet enn å minne dere på sjekke opp skumle føflekker! ;) 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

IKKE ØDELEGG LEKEN, MAMMA

Spør du meg er alltid dagens lille høydepunkt det øyeblikket hvor barna oppdager at du er kommet for å hente dem i barnahagen. Det øyeblikket, der de sperrer opp øynene kaster spade og bøtte til alle kanter, og roper "MAAAAMMAAA!" mens de løper så rask beina klarer å bære dem, til de ender i et stup inn i armene dine så du nesten går i bakken av kollisjonen. 

Det øyeblikket elsker jeg da, ikke det øyeblikket der barna ser deg, og du ser at luften går ut av de før de roper: "ÅÅÅÅH, MAAAAMMA! Jeg ville være her lengre!" og så snur de på hælen og springer i motsatt retning. 

  Da jeg andpusten kom opp til toppen av fjellet, inni skogen i barnehagen, fant jeg de to tuppene med de lureste glisene om munnen, akkurat lik en hund som ikke vil la seg fange - nært nok til nesten å få tak i de før de sprang det de var kar om igjen. 
  "Otilie og Olivia, nå er det bra!" stemmen min var bestemt, antagelig lød den like skuffet som jeg følte meg. Jeg hadde jo tross alt gledet meg til gjenforeningen med mine barn. 
  Leken var over, de stoppe og trasket med bestemte skritt tilbake til meg.
  "Halla sjef, hvorfor strikker du av fra morra de a?" spurte jeg med et forsøk på å virke litt kulere enn jeg følte meg.
Det var ikke snakk om noen kos og få der hun strente forbi med et litt lurt smil om munnen. 
  "det er fordi jeg ville være her lenge!" sa hun som selvstendigheten selv. 
  "Åja, men du har jo vært her ganske lenge nå da." svarte jeg, for som sant var hadde hun vært i barnehagen i 7 timer, og det er jo ganske lenge etter min mening. 
 Det var det åpenbart ikke etter hennes mening:
"Ne'ei!"

(Det ikke så vellykkede møtet er å finne på Snapchat storyen min  - Stinetuss - )  

 3. døgnet der altså med sure barn ved henting. Det verste med det er at jeg helt oppriktig blir litt lei meg, enda så tragisk det er. Jeg vil være verdens kuleste i mine barns øyne, jeg vil være superheltinnen som kommer å redder de fra dagens slitsomme barnehagedag. Jeg vil være tegn på glede, lykke og kjærlighet hos mine barn. La meg si at jeg verken var det ene eller det andre, jeg var bare den teite mammaen som skulle stoppe den sinnsykt morsomme leken de akkurat hadde påbegynt med sine gode venner. 

Jeg er mammaen, som begynner å få selvstendige store barn som synes mammaer kan være både masete og irriterende. Så derfor sa jeg det også:
  "Jeg blir faktisk litt lei meg jeg når dere blir sure når jeg endelig får se dere etter en lang barnehagedag" 
  "Men mamma da, vi hadde faktisk akkurat begynt å leke" 

Og det er jo slik det skal føles for barna. De skal føle at de akkurat har begynt å leke, selv om de har lekt hele dagen. De skal få lov til å være så i nuet at de ikke skjønner at, en gang må leken ta slutt for denne gangen, fordi barnehagen stenger og alle barn må hjem. 

Så finner man trøst i at skuffelsen ikke varer særlig lenge, for så fort de kommer hjem har de glemt at de ikke ville dra. Hjemme finner de lekene, bamsene og tegningene de hadde påbegynt rett før jeg var den kjipe mammaen den morningen og sa: 
  "Jenter, nå må vi kjøre til barnehagen" 
Hvor de da svarte: 
  "ÅH, kan vi ikke være hjemme i dag?"



Det er sannelig ikke bare enkelt å være mamma til to fireåringer, men på den andre siden er det helt fantstisk morsomt også. Så de små skuffelsene, går fort over når man tar det igjen med verdens beste kvalitetstid om kveldene. 


De to fantastiske gulla mine har på seg klær fra - beelino - det er ullsett fra Name It. Name It er et av mine favorittmerker, kan dere gjette hvorfor? Jeg skal gjøre det enkelt, og gi svaret med det samme. Name It er et av de få merkene som er utrolig gode på å bruke flere farger på de samme klærne, slik at jeg som tvillingmamma kan gi jentene like klær i hver sin favorittfarge ♥ 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Nytt mønster kommer opp

Da er jeg i gang med å tegne opp kjolestørrelser til barn fra 6 mnd til 8 år! 

I tillegg kom jeg over en reklame på en enkel, men rålekker kjole til damer her om dagen, så jeg tror jammen jeg blir nødt til å sette meg inn i hvordan jeg tegner opp mønster i ulike størrelser til damer også, og prøve å lage en lignende kjole. 

Denne dagen har det liksom vært full fart, regnskapet er skrevet ut og klart til regnskapsfører, jeg har fått vært avgårde å hentet nytt pass etter som jeg har nytt etternavn og skal ut å reise om en uke i dag. Jeg måtte også en tur på apoteket, og da flyr tiden. 

Jeg har fått redigert litt film, og plundret litt, og etter det var det godt å sette seg ned med en kopp kaffe og mønstertegning. Det føles alltid som jeg havner i mitt rette element i det jeg får en tusj, blyant eller et stykke stoff i hånden.

Rette element, men fargestiftene til barna som er like seige som halvspiste seigmenn.
Enda bedre er det at tegning får meg til å tømme hodet, i morgen skal jeg ta MR av skallen som en oppfølging på migreneproblemet, og jeg kjenner jeg gruer meg. Ikke nødvendigvis for selve timen, men for resultatet av bildene. Antagelig er de helt fine, men ja, jeg har nok sett for mye på film. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hva hvis det begynte å brenne!

/ Annonse /

Vi har brannøvelser hjemme i huset, og gjør det til en lek sammen med barna. 
If Forsikring har laget en brannøvelse som heter brannleken, og du finner den på → brannleken.no

Nå skal jeg fortelle litt om hvorfor vi startet å leke denne leken, underveis vil dere se litt bilder fra vår brannlek, og litt senere skal jeg også få redigert ferdig filmen jeg laget under brannleken vår. 

 Krabbekonkurranse - moro under lek, viktig i tilfelle stor røykutvikling

En uskyldig men skremmende setning.
Det er ikke så mange månedene siden jeg kjente det gikk et kaldt grøss igjennom meg da jeg overhørte en samtale fra mine barn, der de satt og lekte for seg selv: "Om det hadde begynt å brenne, hadde jeg løpt opp og gjemt meg i sengen!" (Vi snakker opp i andre etasje, innerst i et rom). De hadde nylig hatt brannøvelse i barnehagen, så brann var åpenbart et hett samtaleemne. At brannen var noe de skulle flykte fra hadde de åpenbart fått med seg, men jeg skal si deg at denne moren fikk det travelt med å fortelle litt om brann i hjemmet også. 


Hvordan komme mest mulig effektivt ut av huset om brann oppstår mens man sover, har du flere nødutganger? 

At brann er farlig, og varm det er noe barna fort lærer seg. Å lære barn å ha respekt for en vedovn i huset, et stearinlys, eller en ildfast form rett fra stekeovnene er enkelt. Vi prenter det inn i hodene deres fra før de kan gå og vi sier "au au!" mens vi peker. De mest nysgjerrige barna trenger ikke prøve mer enn en gang før de selv erfarer at det er dumt å ta på den hypnotiserende flammen fra stearinlyset.  

Men hva med en brann?! Det faller ikke like naturlig å prente inn hvordan barna skal handle i en slik situasjon, nettopp fordi det ikke er en situasjon vi opplever daglig. Og selv hvor mange ganger jeg har tenkt over hva vi skulle gjort om en brann oppsto mens vi sov, så måtte jeg ta meg i at jeg aldri har tatt opp dette med hverken barna eller mannen. Jeg fatter ikke at jeg kan ha unngått å inkludere de i brannøvelse tidligere - snakk om å droppe en livsviktig trening! 

Faktisk er jeg litt flau over meg selv som ikke har enset brannøvelse med en tanke! Litt roligere ble jeg av å vite at jeg absolutt ikke er alene om å glemme å ha brannøvelse i hjemmet, men enda mer urolig blir jeg av å vite at det kun er så få som 4 % som holder brannøvelse i hjemmet!!! 


Hvordan komme seg raskt ut uten å springe hverandre over ende

Jeg gjentar: Så lite som 4 % har brannøvelse hjemme!

I 2016, var det over 3000 branner! Det er på tide å våkne opp! 

Øver du, vet du lettere hva du skal gjøre om det skulle oppstå brann. I en panikk situasjon så er det lettere med det som sitter naturlig. Derfor er det ekstremt viktig å øve, så alle vet HVA de skal gjøre. 

Jeg kjenner jeg blir så engasjert at jeg nesten skjelver 


Gå direkte til møteplassen utenfor huset 

Brannsikkerhet redder liv
Når sjekket du røykvarslere sist? Når sjekket du om brannslukningsapparatet er på grønt felt? Vet alle i huset hvor brannslukningsapparatet står? Og hvordan det fungerer? Vet alle i huset at det er viktig å krabbe ut av huset, om røyken er tykk? Og hvorfor de da bør krabbe? 

Ved å ha brannøvelse i hjemme finner du kanskje også ut at et brannslokningsapparat står ugunstig til i tilfelle brann, eller at ting ikke gikk helt som du planla. Det å vite hvordan du skal tilrettelegge er også en viktig del av brannøvelsen.


 Barna fikk være med å bestemme møteplassen på trampolina, kanskje husker de den da enklere om de får lov til å velge, og foreldrene er enig i at plassen er et trygt møtested. 

BRANNLEKEN! 
Jeg tørr å innrømme at jeg har vært dum som ikke har gjort dette tidligere. 
Brannleken kan lekes med barn i alle alder, det er også viktig for de voksene i huset. If Forsikring har gjort det til en morsom lek med masse nyttig informasjon. Det koster deg ca 10 minutter å leke brannleken hjemme, men det kan bety veldig mye mer om det en gang oppstår brann. Så GJØR DET! 

Det koster så klart ingenting å leke brannleken. Faktisk er viktigheten med å ha brannøvelse så viktig at If Forsikring har laget en konkurranse i tillegg, hvor du kan vinne brannsikringspakker. Konkurransen kan du klikke deg inn på når du har fullført brannleken, eller du kan finne konkurransen HER. 
Det viktigste er uansett at du leker brannleken med familien din!

Åpen dag på brannstasjoner i hele landet 23. september! (se hvilke åpne brannstasjoner du kan besøke i ditt nærområde)

I Brannvernuka kan du besøke en brannstasjon og se hvordan brannfolkene har det på jobb. Du får lære mer om brann og brannvern, delta i konkurranser, se på brannbilene og mye annet. En spennende og lærerik dag for alle!

/ Bli forberedt du også! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Det Stine er dårlig på

Det er på tide å slippe bomba løs og fyra av de punktene på lista som jeg er skikkelig dårlig på. 

Jeg må nok starte dette innlegget med å si at jeg blir skikkelig flau alle de gangene jeg får høre: "Hva er det du ikke kan?" 
Noen mener jeg får til helt vanvittig mye på kort tid, og det er for mange helt uforståelig hvordan jeg rekker å sy, pusse opp et rom og bake kaker på et par dager, samtidig som jeg sjonglerer livet som mamma til to, matmor til opptil flere dyr, med husvask og matlaging oppå det hele. Noen mener til og med at jeg er et multitalent, eller som naboen min skrev til meg for to uker siden: "Hva du får til! Setter jo oss dødelige i et dårlig lys, haha!", og jeg skal innrømme at jeg kan sole meg i glansen til slike komplimenter, i hvert fall for en liten stund før jeg husker at jeg har noen baksider også. Fordelen med de dårlige sidene er jo at jeg for alltid kommer til å stå med beina godt plantet på jorden enda så mange generøse tilbakemeldinger dere gir meg.  
 


- Hissigpropp 
Da søster giftet seg for litt over to uker siden, var det en som komplimenterte pappa med at begge døtrene hadde fått giftet seg. Han svarte med sitt ironisk smil at han så mørkt på i hvert fall hun ene datteren en lang stund. Jeg trodde han da mente min seks år eldre søster, som faktisk ikke var i et skikkelig forhold før hun ble sammen med mannen hun giftet seg med, og da var hun jo ut i 20 årene. 

Han mente meg. "MEG?!" svarte jeg forskrekket, jeg har jo hatt kjærester kun med få ukers opphold helt siden jeg gikk i barnehagen. "Ja, så hissig som du var, var jeg litt i tvil en periode".
Der har dere meg, det er faktisk ikke en eneste en som kjente meg som ung som en gang klarer å si på en pen måte at jeg hadde litt temperament, jeg gikk nemlig i flint rett som det var. 

Hissigproppen lever i meg, og det vil den for alltid gjøre, det vil si; jeg eksplo-faenmeg-derer (som var et ord brukt i mitt barndomshjem), og ti minutter senere er jeg helt ferdig med å være sinna. Kort sint, men veldig sint.

Heldigvis fant jeg meg en mann som er rake motsetningen, det vil si, jeg tror ikke han vet hva sint er. Så samlivet mellom en hissigpropp og en konfliktsky person fungerer helt utmerket. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg eksplo-faenmeg-derte. 

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

-Født 15 minutter over tiden, og aldri tatt den igjen 
Det er faktisk et faktum at jeg ble født 15 minutter over tiden. Mamma hadde termin 8.mars 1991, jeg ble født 00:15, 9. mars 1991. 
Jeg er alltid litt for sent ute til alt, igjen er det rake motsetningen av min mann. Det er en ting jeg irriterer meg grønn over, min mann også. Det er nemlig ikke slik at jeg slenger meg inn hos folk fashionably late, jeg kommer inn med halen i mellom beina, flau for at jeg nok en gang er for sen.
Selv så mye jeg hater å være for sen, så får jeg bare ikke til å komme til tiden. 
 

- Rotekopp og svimehue
Jeg kan bare ikke fatte (!) hvordan folk klarer å ha et ryddig hjem. Jeg roter altså så mye! Og det kan jeg si dere er på bekostning av min kreative side. Dere synes jeg rekker så mye på kort tid, det er bare fordi at når jeg er i mitt kreative hjørne så glemmer jeg alt som heter oppvask, klesvask og annen ryddig. Det vil si at når jeg er på mitt mest kreative, så hender det at mannen trekker ut til gutterommet sitt (verkstedet i låven) rett og slett fordi han ikke orker å gå hinderløype for å komme seg til sofaen, og bruke en time på å lete etter fjernkontrollen, som jeg mest sansynlig har gått med i hånda mens jeg har tenkt på noe meget viktig (som hvordan jeg skal tegne et mønster). Så har jeg lagt den i fra meg, kanskje oppi en kurv på badet, fordi jeg rett og slett ikke aner hva jeg driver med når jeg er i mitt kreative modus. Nok en situasjon der det er en fordel at mannen er konfliktsky, og ikke lar seg irritere av den rotete kona han giftet seg meg. 

Når andre sier at vinduene deres er møkkete, så kan jeg garantere at mine er dobbelt så ille. Men vaskehjelp, det skal jeg for søren ikke ha, for jeg tror jo at jeg en dag skal bli flinkere, akkurat som med tiden! 

Home interpretation of the goddess Shiva

- Livredd for klesvaska
Altså det er kanskje ikke helt sant, men jeg hater klesvask. Noen ganger kjenner jeg at hissigpropp Stine har lyst til å brøle til den. Og jeg kan jo se det for meg, meg selv som står og roper:" DITT UDYRE!! JEG PRØVER BARE Å KOMME TIL BUNNS I DEG, MEN DU ER SOM ET J.... VIRUS JEG AAAAALDRI BLIR KVITT! JEG HAATER DEG!!"
I stedet for å skrike det da, så finner jeg på unnskyldninger inni hodet mitt for at jeg ikke rekker å flytte en ferdig vasket maskin med håndklær over i tørketrommelen, og når det har gått to dager setter jeg den på igjen, og tenker at jeg denne gangen får tid til å sette av 1 minutt for å få den over i tørken. Når det da er tørt, så har jeg en veldig fin seng, som jeg legger alle de rene klærne på til haugen er så stor at klesskapene er tomme. 

Skippertak er jeg derfor meget god på, for når jeg først bretter klær, så bretter jeg 10 maskiner i slengen, framfor 1 annen hver dag. 

- Hva het du sa du? Hvor var vi igjen? 
Jeg tror jeg kunne vunnet premie for dårlig hukommelse på navn og steder. Derfor aner jeg ikke hva verdenskjente skuespillere heter, eller hva plasser jeg har besøk heter. Det er så ille at min mann som har klisterhjerne på slike ting, elsker å tulle med meg på dette punktet. Det er fryktelig irriterende å være så dårlig på å huske navn, og jeg jobber hardt inni hodet mitt for å prøve å hekte navn på knagger og la navnene få lov til å henge der, men knaggene mine er av meget dårlig kvalitet, så de faller bare ned hele tiden. 

For en liten tid tilbake spilte jeg Hint med mannen min og søster og mann. Jeg og mannen var på lag, og jeg skulle "prate" fram ulike skuespillere. Jeg ble strålende fornøyd da jeg oppdaget at det ene navnet var Tom Hanks, for han visste jeg så klart hvem var. Jeg begynt å fortelle, med tiden som den største trussel. "Det er en mann, han er ganske lav, lavere enn meg, brunt hår, også pleier han å gå med pilotbriller, han spiller i flere filmer du liker vettu, sånn action, ganske kjekk!" Bjørn Tore roper ut "Tom Cruise!" Jeg svarer "OH SHITT!" så får jeg totalt latterkrampe og fortsetter:" Ja, det var han jeg forklarte, men det er ikke han, det er han andre med det samme fornavnet, og er suuuper kjent". Bjørn Tore som heldigvis er litt mer oppegående på navn og kjendiser reddet så klart inn Tom Hanks, og sa: "hvorfor sa du ikke bare Forrest Gump?" - fordi jeg trodde det var Tom Cruise så klart. 
Under samme runde klarte vi også å komme fram til Elizabeth Taylor, og la meg bare si at jeg trodde hun var Kiera Knightley, fordi hun heter Elisabeth (Swaan) i Pirates of the Caribbean. Så at BT faktisk klarte å komme fram til det rette svaret på den korte tiden, er jo noe min hjerne ikke kan fatte og begripe. 

Min eneste trøst, er jo at det kan bli noen festlige historier fra min elendige hukommelse på navn.  

- Kjøre bil den gale veien
Jeg liker å tro at jeg er en ganske god fører bak rattet, men jeg har vel kanskje et par eksempler på at jeg ikke er like god som jeg selv mener og tror. Det vil si, det går stort sett veldig bra når jeg kjører framover, bakover derimot er en helt annen sak. En gang rygget jeg rett i en henger fra jobben til Bjørn Tore, det er ikke en av de små nette som du frakter en favn ved med. Det var av den typen som var 3 ganger så stor som min egen bil. 
En annen gang så rygget jeg inn i et tre. Jeg hørte godt at noe smalt, og trodde jeg kjørte over noe som lå på bakken, så i stedet for å stoppe ga jeg gass. Men så bråstoppet jeg, i det sekundet før treet traff sidespeilet på førersiden. "SHIIIT, NÆRE PÅ!" peset jeg før jeg oppdaget at jeg hadde truffet treet med baklykten og ripet opp hele siden av bilen. 

Nå har jeg bil med ryggekamera, og det går heldigvis litt bedre. 

/ Helt dødelig, men nok feil jeg også med andre ord! 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

 

 

Mareritt slik det bør være

Jeg krøyp opp i sengen, tidligere enn jeg vanligvis pleier. Mannen var fremdeles nede og så ferdig en film, så jeg tok fram den altoppslukende spenningsboka "De vakreste" av min favoritt forfatter, Karin Slaughter. Et par sider videre i boka hørte jeg et lite hyl fra barneværelse like over gangen, litt romstering og så raske løpene skritt over gulvet, og store hikst med et rop på mamma midt i.  
  Datteren min kastet seg i armene mine og lot seg trøste mens hikstene stadig ble roligere mot halsgropen min. 
  "Hva er det lille skatt? Drømte du?" spurte jeg og forstatte vuggingen selv om hikstene hadde avtatt. 
  "H-h-h ja-a!" Hikstingen opptok litt igjen da jeg minnet henne på det grusomme. 
Vi la oss ned i sengen, hun holdt et hardt grep om meg, og jeg kysset pannen hennes om igjen og om igjen mens jeg ga trøstende ord som: 
  "Lille gull! Det er ikke godt å ha vonde drømmer. Så så. Skatten min!" 

Da hun til slutt ble helt rolig og smilte opp mot meg, gjorde jeg et nytt forsøk:
  "Vil du fortelle meg hva du drømte?" 
Hun kikket med sine store grønne øyne rett inn i mine og begynte å fortelle:
  "Jeg drømte det var en kjempestor veps, såå stor" sa hun og viste at vepsen var over 20 cm lang med hendene sine, "og den fløy rett mot meg og skulle stikke meg i pannen", hånden hennes grep etter pannen som om hun ville forsikre seg om at hun faktisk ikke var blitt stukket av monstervepsen.
  "Oi, oi, ja det hørtes jo ganske skummelt ut" svarte jeg henne med alvor i stemmen. 
  "Den snakket til og med!" sa hun som om det kanskje var det skumleste. 

Jeg trakk henne inntil meg igjen, så kysset jeg henne på ny på pannen for å skjule et smil jeg ikke klarte å la unnslippe. Så laget jeg alvor i ansiktet igjen og sa, 
  "Er det ikke rart at hodene våre klarer å lage så mange rare filmer i hodene våre når vi sover?"
Hun kikket opp på meg igjen, denne gangen med hevede øyebryn. 
  "Har du også drømt om den store vepsen?" spurte hun. 
  "Nei, det har jeg nok ikke, men jeg også drømmer mange rare drømmer. Noen ganger er det veldig fine drømmer, og andre ganger kan de være skikkelig skumle eller triste. Da er det godt å kunne våkne og vite at det bare var en drøm og ikke på ekte" sa jeg og strøk rundt i det vakre ansiktet som ble lyst opp av nattbordslampen. 
 
Hun krøllet seg sammen, inntullet i dynen vi delte, og lot de alt for tunge øyelokkene vinne kampen mot å holde de oppe. Blikket mitt var låst på de vakre øynene som hadde falt igjen og så lot jeg smilet komme tilbake. For selv om jeg ikke ønsker at barna mine skal bli skremt av mareritt, så er det en så god følelse å vite at det verste marerittet til mitt barn handler om frykten for å bli stukket av en alt for stor veps. Enda bedre er følelsen av å kunne ta i mot sitt redde barn, og vite at alt barnet trenger i det øyeblikket er mammaen sin. 

/ 1 - 0 til mamma mot vepsen
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

På let etter drømmehuset

I går var vi på boligmessen på Telenor Arene, og lot oss inspirere av de mange standene der inne. Så i dag tenkte jeg å dele litt mer av prosessen "bygge nytt hus" med dere. 

Jeg har sagt vet et par anledninger at vi har en plan om å bygge nytt hus her på gården. Faktisk har det vært i planen i mange år nå, men det krever så klart et godt egenkapital og gode inntekter for å kunne sette opp et nytt hus på en gård som allerede står med røde tall i banken. Nå har jeg bodd med BT her på gården vår i over 6 år, og han i snart 7 år. Gården kjøpte han på odel da han var 19 år gammel, og har da eid gården i 9 år nå.

Endelig har vi kommet ditt at husbyggingen er et reelt prosjekt, og vi har så vidt begynt den sinnsyke planleggingen. Vi har badet i huskataloger siden før sommeren, og hatt et møte men en leverandør. Neste steg på planen er to møter til med to andre husleverandører. Vi har veldig mange tanker og planer rundt det nye huset, og ønsker derfor å bruke god til på å finne det huset som vi drømmer om. Det er jo ikke akkurat et prosjekt man tar på sparket det her. 
 

Vi begynner ikke å bygge i morgen, og jeg kan heller ikke svare på når grunnmuren blir støpt, det kan bli til våren eller det kan bli til neste vår. Alt avhenger egentlig av hvor lang tid det tar å bestemme seg for drømmehuset, og hvor lang tid det tar før alle søknader osv er godkjent. 

Vi er i gang, og bare det føles så vilt! 

I det nye huset skal vi gjøre veldig mye selv. Det er så klart fordi vi vil spare mye penger på det, men det er også fordi det er noe av de vi gleder oss til med husbyggeprosjektet. Vi har brukt 6 år på å øve oss innen oppussing på dette gamle huset, så nå skal vi vise hva vi er gode for når nytt hus skal opp. 

Fram til da ønsker jeg alle tips og erfaringer fra dere der ute som har bygd hus. Vi tar i mot alt med en stor takk, og jeg håper at jeg etter hvert kan inspirere og hjelpe andre igjen med mine erfaring sammen med deres. 

- Speiltvillingene på facebook - 

En haug med pels og kaninører

I går tenkte jeg noen rare tanker om meg selv da jeg listet meg i en stor omvei rundt hagen, og ned på veien, slik at jeg kom opp igjen på bakesiden av kaningården. Det halp ikke stort da jeg så det sto en politibil noen hundre meter unna. Om de som satt inni så meg, må de ha lurt på hva jeg snek meg rundt etter med sakte slow motion bevegelser for ikke å lage en lyd i singelen mens jeg lusket meg inn i oppkjørselen.  

Litt tidligere hadde jeg vært å plassert kamera inni kanininnhegningen, for jeg hadde så lyst til å få noen bilder når gjengen på seks strekker ut beina og hviler øyelokka. Grunnen til at jeg måtte liste meg innpå dem med selvutløseren i hånda er fordi de spretter opp og hopper vilt rundt så fort de ser jeg. De vet at jeg betyr mat, og da hoppes det i glede når jeg kommer for nært. 

Tenk at kaniner ikke er flokkdyr da, de ser ut som en ganske bra flokk i mine øyne <3 Kose mose!



Man får jo lyst til å legg hode oppå dem og ta en hvil selv! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sytutorial - kosebukse på under halvtimen



DET ER HELG! Og hva passer vel ikke bedre enn et nytt mønster, og en ny sytutorial når man har et par dager fri? 
Det var en tid da jeg gledet meg til å dra på byen i helgene, nå er det litt mer slik at, ja, nei, jeg tror ikke jeg sier noe mer om den saken. 

Denne buksa som jeg deler med dere nå er en skikkelig godbukse! Det er den klassiske joggebuksa, som er helt basic, derfor er den utrolig enkel å sy. Jeg er sikker på at de fleste klarer å klippe ut og sy den sammen på under halvtimen (i alle fall på andre forsøk, om man trenger litt mer tid til å studere steg for steg første gang). 
Denne buksa er på en måte grunntrinnet før vi sammen kan begynne å avansere joggebuksa med lommer i siden, snorer i livet, rysjer på rumpa osv.. 

Denne buksa er helt nydelig å sy opp mange av, siden det er gjort på så kort tid! 


Stofftips: 

  • isoli
  • vevet bomull
  • ribb til foten
  • strikk til livet

Ved å bytte ut isoli-stoff til et bomullsstoff får man et helt annet uttrykk på buksa, og begge deler passer kjempe fint til gutter som til jenter. 



Mønster: 

Mønsteret på buksa går fra størrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 år).

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse i løpet av 24 timer. (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp) 

  • Mønster kosebukse med ribb på foten og strikk i livet, str 74 - 128 

SNURR FILM FOR SYTUTORIAL


Masse lykke til! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ekte kjærlighet

Fredagen som var
Ingenting er vakrere enn bryllup, og så mange måter å gjøre det på. Søster og mann ga hverandre sine ja i tingretten på fredag, mens forlovere satt ved deres side. Barna satt på første rad og tygde karameller til de ikke fikk tennene i fra hverandre. Besteforeldrene våre var til stede, og så klart foreldre. Et lite bryllup helt i min søster og mannens stil. De unnskyldte seg med at jeg fikk være med fordi jeg måtte ta bilder, men kanskje visste de hvor fornærmet jeg hadde blitt om jeg ikke kunne dele den store dagen med min eneste og enestående søster. 
Det er jo også en fordel å ha med en tante på laget, som kunne hente Sol på skolen, og hjelpe til med krølltangen. 

I mylderet av mennesker, er de kanskje bare en familie, i mitt hjerte er de la familia. Fire mennesker som jeg ikke hadde klart meg uten. Fire mennesker som jeg er så enormt glad i. 



Og i kjærlighetens stund kan vi minne oss selv på det viktige og vakre budskapet i ordene som dommeren forteller på tinghuset: 

Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.

Ved å inngå ekteskap, blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden, og frihet og selvstendighet på den andre. Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre.




Gratulerer <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

En liten egenmelding

I går la jeg ut et bilde på snapchat om at formen ikke var helt på topp. Jeg satt faktisk foran dataen i det jeg tok bilde i et forsøk på å jobbe, men bildet var alt jeg orket å få til, før tårene kom og jeg måtte ta turen til en god venninne og få varm te og terapi sjokolade.

Det hadde noen ganger, og da mener jeg kanskje 1 gang i året, vært ganske deilig å være ansatt og kunne skrevet ut en egenmelding for et par dager. Det å være selvstendig næringsdrivende å bli dårlig er ikke alltid like enkelt. Jeg har derfor de siste dagene vært nødt til å konsentrere meg om noen få ting, og det har vært mailer og avtaler. Noe mer enn det har det ikke vært mulig å få til, og da må jeg nok bare innse at det noen ganger bare en slik det må være. 

Søndagen var vi vitne til en tragisk hendelse, og vi involverte i saken har fått føle det godt på kroppen. De siste dagene har vi brukt veldig mye tid på å være sammen, snakke om det som skjedde og støtte hverandre igjennom hendelsen. 

I dag kjenner jeg at energien igjen begynner å komme tilbake til de tingene jeg liker å bruke energien på, så i dag ønsket jeg bare å gi en liten forklaring på manglende tilstedeværelse. 

Jeg har verdens beste mann og familie rundt meg, og ingenting gjør meg mer lykkelig enn de to jentene våre som får oss til å le og smile hver eneste dag <3 

De fantastiske klærne er fra Beelino som min venninne driver <3 

Nå tenker jeg at jeg skal sette i gang med å få klart et nytt sy-innlegg, og jeg tenkte jeg kunne høre med dere om dere ønsker mønster og framgangsmetode på joggebukse eller kjoler først ?
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

En annerledes bryllupskake, til et annerledes bryllup

For en helg! Min søster og mann giftet seg på tinghuset fredag formiddag. Den nærmeste kjernen (foreldre, besteforeldre + forlovere) visste om det, og var med da de ga hverandre sitt ja, jeg fikk også være med slik at vi kunne forevige dagen i bilder. Etter besøket på tinghuset, var vi og spiste en fantastisk middag på Verdens Ende. 

Lørdagen skulle de overraske alle vennene de hadde bedt i "innflytningsfest" med den store nyheten. Siden de hadde så mange hemmeligheter, måtte jo vi ha noen også. 

Da jeg kom hjem fra middagen på fredagen var klokken 21, og det var bare å kaste seg rundt med det som skulle gjøres. Jeg satte BT på oppgaven med å reise å skrive ut bilde og snekre sammen en ramme. Selv gikk jeg til kjøkkenet og begynte å steke sjokoladekaker for fullt. 
Stresset kom i elleve tiden da strømmen i hele området forsvant. BT sto i verkstedet med hodelykta på og skrudde sammen rammen, jeg sto på kjøkkenet med hodelykten på da den tredje og siste kaken var på vei inn i ovnen. I over en time fikk jeg formet litt marsipan i mørket, og da strømmen endelig kom tilbake nærmere halv ett om natten var det bare å kaste inn den siste kaken og vente til den ble ferdig. 

BT ble ferdig med rammen, og jeg fikk limt bilde på, slik at det ble tørt og klart til neste steg dagen etter.

- Les innlegget om hvordan man overfører bilde til treverk her.

Dagen etter oppdaget jeg at jeg hadde glemt å speilvende bilde før BT skrev det ut. Med det er ikke alt man kan få til, når man sliter med litt dårlig tid en fredagskveld. Bildet er et av bryllupsbildene jeg tok tidligere på dagen, og selv om det ferdige resultatet av overføringen på trerammen ble litt mer rustikt enn jeg ønsket, så ble de så glade at da Line åpnet gaven kom hun springene rundt med det for å vise det fram <3



Jeg fikk ikke lagt meg før halv to natt til lørdag, da den tredje sjokoladekaken gikk ut av ovnen. Men da var alt klart til å settes sammen dagen etter, og formes til brudeparets boble. 

Framgang og inspirasjon til boblebilen har jeg funnet her. En kjempe morsom kake å lage, som jeg brukte så mye som 9 timer på å lage! Haha.. Det var kakesmuler over alt, så jeg måtte hyre BT som kjøkkenassistent og rydde grisingen min underveis. 

Line og Christoffer ante ingenting om bryllupskaka, og ble rørt til tårer da jeg avsluttet talen min med å bære den inn - absolutt å anbefale <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sytutorial genser med hals


Som lovet kommer mønster og oppskrifter som på en perlesnor nå, og i dag skal jeg dele med dere den FANTASTISKE genseren med hals. Jeg og ungene digger denne modellen, og jeg vet at jeg kommer til å sy den masse framover i ulike stoffere. Mønsteret er jo et skikkelig all-round mønster, som kan brukes til gutter som til jenter, og til små som til store. Hvis man ønsker kan man sy den uten hals, og hvis man vil ha en skikkelig cozy genser kan man slenge på enda noen cm på lengden. Her er altså ett grunnmønster som passer til utrolig mange bruk. 

La meg si at denne modellen er tillatt for alle! Den er super enkel å sy, og derfor veldig morsom å sy. Den er ferdig i en fei :D 

Stofftips
Jeg anbefaler å sy denne genseren i et stoff som er elastisk, nettopp fordi genseren skal kunne tres over hodet. Den kan allikevel sys i isoli som er det klassiske joggebukse stoffet, men da bør man med fordel klippe av en cm hele veiene i halsåpningen og legge til et par cm på halsen, slik at genseren ikke blir trang over hodet når den er sydd i et stoff med mindre stretch. 

Jeg har sydd den grå og rosa genseren i jersey. De gule og grå er sydd i jacquard strikk (fra stoff & stil) 


Mønster: 

Mønsteret på tightsen går fra størrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 år).

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende det digitale mønsteret til din mailadresse i løpet av 24 timer. (Husk å sjekke søplepost) 

Obs: mønsteret kan forminskes med ca en halv cm ved utskrift (det kontrollerer du ved å måle "målestokken" i mønsteret) om den er er forminsket ørlittegrann klipper du bare ut stoffet 0,5 cm på utsiden av mønsteret i den størrelsen du måtte ønske. Det er i lagt inn 1 cm sømrom i mønsteret, og modellen er god i størrelsen. 

  • Mønster genser med hals str 74 - 128 


- Tips til hvordan klippe ut mønsterdelene på stoff kan du se HER 

SNURR FILM FOR SYTUTORAIL 
 

Masse lykke til, og kos deg med syingen! 
 


- Følg meg på Facebook for flere syoppdateringer - 
 

Tipser: hvordan klippe ut mønsterdeler

Enklere å navigerer i syoppskrifter: 
Jeg har prøvd å gjøre mønsterene mine litt lettere å finne for dere. Så jeg tenkte jeg kunne vise det enkelt før jeg skal vise dere hvordan jeg klipper ut mønsterdeler på stoff. 
Bloggen viser seg i to ulike design om den vises fra data eller mobil/nettbrett. I dataversjonen er det enklere å navigere seg i kategorier og arkiv, men nå har jeg gjort det enda litt lettere. I menyen som ligger under headerbildet mitt, vil du nå finne  "syoppskrifter barneklær". I tillegg har dataversjonen et søkefelt der du kan søke direkte på hva du leter etter. 
Mobilversjo;, ikke så mye vanskeligere der altså, klikk på "meny" under headerbildet, og du finner alle "syoppskrifter på barneklær".



Jeg husker da jeg for første gang oppdaget at jeg hadde klipt ut mønsterdelene mine med feil trådretning. Jeg skulle sy en joggebukse, og da den var ferdig var den umulig å få på barnet. I stedet kunne jeg strekke buksa så den ble like lang som lengden på hele barnet. Man lærer jo fort av sine feil, men jeg tenkte at jeg like gjerne kunne vise dere litt om trådretning og hvordan plassere mønsterdeler på stoffet slik at det blir riktig. 

Jeg har derfor laget en film, som jeg håper kommer til god hjelp for alle nye bak symaskinene der ute 

Lykke til med syingen!! 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

"En skikkelig snill hund"

Hei Tyra, vår kjære hund. Vi skulle så gjerne gitt deg en søster eller bror, men så kan vi ikke få den hunden vi har så veldig veldig lyst på. Den hunden er det nemlig ikke lov å eie i dette landet vi bor i. Hunden står nemlig på listen over de 6 ulovlige hunderasene i Norge. For huden som vi har så lyst til at du skal kunne leke med hver dag og sove ved siden av hver kveld, anses for å være en farlig hund, avlet opp for å drepe. En gang bodde jeg sammen med en slik hund, du hadde digget henne. Hun var ingen drapsmaskin, ved mindre du anser fluer som et upassende bytte, men det vet jeg du ikke gjør, for da ville du også vært en drapsmaskin, og det er du jo ikke.

Jeg skal fortelle deg en annen ting, i landene Spania, Frankrike, Romania, Israel, Portugal og Hviterussland så er det ulovlig å ha en hund som deg også.  Noen av landene gir tillatelse hvis eieren er myndig, har lisens, ikke kriminelt rulleblad, er mentalt og fysisk friske, og i tillegg har en skyhøy ansvarsforsikring. Det er fordi du også er en av de farlige hundene. Til tross fra at Wright og Neselrote undersøkelse fra 1987 viser at Golden Retriever, Dachshund, Cocker Spaniel, Schæferhund, Springer Spaniel og Dobbermann er hyppigst frekventert i statistikken over hunder med aggressiv atferd. En ny undersøkelse fra 2016 av Brian Hare, forsker på hunders intellekt ved Duke Institute for Brain Science viser til at det er chihuahuaen som er den mest aggressive hunden, og at Pitbullen ble rangert som en av de minst aggressive hundene. Unntaket er når de møter hunder de ikke kjenner fra før. 

Det jeg synes er rart, er hvordan noen kan bestemme over om du er en farlig hund eller ikke. For hvis jeg spør barna mine på 4 år, så mener de at du er en skikkelig snill hund, og barn lyver ikke - er det noe som heter. 

Myndighetene tror at ved å forby en rase som de har stemplet som farlig, så vil risikoene ved disse hundene bli mindre. Det har seg nemlig slik at de farlige hundene statistisk sett har eiere som har antisosiale trekk og kriminelt rulleblad. Jeg tar den siste setningen en gang til med en ny vri: ved å forby en rekke hunderaser så tror myndighetene at de med kriminelt rulleblad og antisosiale trekk kjøper seg en labrador i stedet?!? 

Her er min teori: Ved å forby enkelte hunderaser, så vil mennesker som er lovlydige og har svært sosiale trekk ikke skaffe seg hunden de har veldig lyst på av den grunn at de da bryter loven. De kriminelle derimot, de reiser over landegrensen til Sverige og tar med seg de farlige hundene hjem til Norge, for de gir nettopp blanke i å være lovlydige når de er kriminelle. 

Resultatet av det er utallige ulovlige hunder som er registrert som noe annet enn hva de er, eller ikke registrert i det hele tatt. Var det ikke nettopp av den årsak at, den 15. august i år, ble forbudet mot å holde reptiler som husdyr opphevet. Det var anslått at det fantes omlag 100 000 ulovlige reptiler i landet, og et av argumentene for å oppheve forbudet var jo det at de ønsket å få reptilene registrert, og i tillegg bedre velferden for alle reptiler som var ulovlige, da de nå kan tas med til veterinæren. 

Jeg ser de ulovlige hundene "overalt", så ikke fortell meg at de ikke er her. De er bare skjult under dekknavnet: "blandingsrase"

Diskrimineringen lever, vi dømmer etter hva vi hører. Så setter vi et stempel på det etterpå. Det at pitbullen har blitt brukt i kamp har ingenting med hva et hundeliv innebefatter. Det er dyremishandling på det groveste, hunder som er mishandlet og trent opp til å sloss. Og med en psyke av stål og en utholdenhet få kan slå, så var det dessverre denne som egnet seg best, og fikk stemplet "morderhund" i pannen, selv om vi på den andre siden kan si: Det er en hund med en psyke av stål, den perfekte familiehund som et barn kan snuble i uten at den løfter på et øre, en hund som ikke snapper etter et småbarn som fanger den logrende halen med en klam og sterk hånd. En hund med en utholdethet som kan brukes på lange turer i skog og mark, og til lek og moro. En hund med en utholdenhet til å falle til ro i et travelt familieliv.

Så spør du meg koker svaret ned til dette: En hund i balanse er en harmonisk hund, om den veier 1 kilo eller 90 kilo. Spørsmålet vi heller bør stille er vel om alle hundeeiere er egnet til å være en? 

 ( Om noen lurer er de fantastiske klærne jentene har på seg, fra verdens fineste barneklær-butikk: Beelino.no )


- Speiltvillingene på Facebook - 

Er du en i sofapartiet?

Skattelette eller økte skatter? Skal maten produseres i Norge eller skal vi i framtiden belage oss på import? Skal vi beskytte ulven, eller bør vi åpne for jakt? Skal vi ha søndagsåpne butikker, eller verne om familielivet? Bør kontantstøtten økes, eller kanskje bør ordningen avvikles? Hvordan bør veiene finansieres, og hva med tilrettelegging av kollektivtrafikk? Hva med skole og helsevesen, bør det privatiseres eller ikke? 

Hva er viktig for deg? 

1 2013 var det kun 78 prosent som valgte å avgi sin stemme. 22% valgte altså ikke å stemme. Til sammenligning fikk Høyre 27 % av stemmene, og FRP fikk 16 %. Dersom samtlige av disse sofavelgerene (sofapartiet, hjemmesitterpartiet) ville stemt på et av de mindre partiene ville dette totalt forandret maktfordelingen på Stortinget. Tenk deg! 22 prosent!

Ved å være en del av samfunnet, blir du også påvirket av hvilken politikk vi har i Norge. Å stemme er å ta del i demokratiet, påvirke din og min hverdag og ikke minst forme vår framtid. 



 

I 1814 kunne embedsmenn, selveiende bønder og handelsborgere stemme. I 1901 kunne alle menn og kvinner med en viss inntekt stemme. Slik er det heldigvis ikke lengre. 

Å verne om demokratiet er viktig, når demokratiet er der. Vi er privilegerte, og det er viktig å huske på. 

Bruk stemmeretten din.


 

Tips: syns du det er vanskelig å sette deg inn i hvilket parti du skal stemme,
kan du prøve denne valgomaten:

 

Takk til min kjære venninne Lena Bakken som har skrevet dette viktige gjesteinnlegget 


- Speiltvillingene på Facebook -
 

Sytutorial tights str: 74 - 128

Sent men godt, mønster og film er endelig ferdig og lastet opp! SÅ LA SYLYSTEN KOMME! 

Tights er noe vi i dette huset aldri får nok av, det passer godt under en stor genser, eller kjoler, de er myke og behagelig og passer derfor perfekt til alle anledninger, fest som hverdag. 

I denne "sy-det-selv-høstkolleksjonen" jeg nå skal dele med dere så er tightsen den første tutorialen jeg vil dele, dette er for å starte med det enkleste, og bygge gradvis opp til de litt mer avanserte plaggene (alle plaggene kan du se her). Dette skal være så enkelt å både forstå og få til at jeg utfordrer ALLE til å prøve, selv de som ikke har troen på seg selv bak en symaskin. Det er sinnykt moro å få til å lage egen klær til barna, og det er så mye enklere enn mange først tror. 


Stofftips til tights: 
Her gjelder det å bruke elastiske gode stoffer! 
Eksempel: 
- jersey 
- ribb 


Mønster: 

Mønsteret på tightsen går fra størrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 år).

Jeg har funnet ut at flere timers arbeid bak et hvert mønster krever så mye av min arbeidsdag at jeg har bestemt meg for å ta en liten pris for mønsterne. Jeg håper at dere har forståelse for det, og at dere synes det er greit å betale en liten slant for et mønster du kan ha resten av livet. 

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse i løpet av 24 timer. 

  • Mønster tights str 74 - 128 

VIDEO - SYTUTORIAL 
Lykke til! 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

 

 

Nye sytutorials lastes opp

Jeg går like herlig på en smell hver gang jeg tror jeg bare skal få knipset ut et syinnlegg. Ikke bare tar det lang tid å tegne opp mønster, måle og kontrollere at målene stemmer med de ulike størrelsene, for så til sist og fintegne en siste gang. Men det tar jo like lang tid å laste opp film også, så smør dere med tålmodighet, i dag kommer det ny sytutorial og digitalt mønster - hvis opplastningen er på min side i alle fall ! 

Fargerikt blir det også ! De neste plaggene fra den nye "sy-det-selv-høst-kolleksjonen" vil komme med korte intervaller den nærmeste tiden, så her er det bare å henge på å sy symaskinene varme!! 


- Følg meg på Facebook og få med deg de nyeste oppdateringene på nye innlegg - 

Fant en råtten rotte i dag..

"Hæ skal dere rivet huset? Men det er jo et så koselig og gammelt hus!" sier dem. 

"ja, det er et gammelt hus, i dag sportet jeg opp en råtten rotte med nesa mi på kjøkkenet" svarer jeg og forstår at de selv ikke har prøvd å bo i et. Vel, det er stunder og øyeblikk der jeg selv kan tenke, så koselig dette huset med litt for lav takhøyde og knote små rom er. Vi har jo fått det riktig så fint. Men jeg tenker aldri det i perioder, kun i korte øyeblikk de gangene om våren når temperaturen ute er så høy at man kan kaste jakka, men ikke så varmt at man må kaste genseren. 

- Mye gjør seg med maling, men ikke alt! 


Nå skal jeg nemlig forklare kort hvordan det er å bo i et hus bygd på 1800 tallet, igjennom et helt år. 

Sommer:
Jeg vil ikke si at det er så aller verst å bo i et gammel hus om sommeren, det er fordi man da kan være så mye ute! Isolasjonen i veggene, er for lengst blitt borte, noen steder er det faktisk isolert med søle. Det fantes isolasjon i noen vegger, men mus og rotter lager reir av dette. Man tenker kanskje at isolasjon ikke er det man trenger mest av når det er varmt ute, men da skal jeg fortelle dere at isolasjon holder like herlig varmen ute som den holder kulden ute. Derfor sammenligner jeg huset vårt med et drivhus, om sommerene passer det bedre å dyrke tomater her inne, enn å oppholde seg som menneske.  

Høst: 
Om høsten kommer de gjenkjennelige rasle og gnagelydene i veggene, om høsten flytter musene inn. Rettelse; om høsten flytter musene og rottene inn. De bosetter seg i veggene, og i mellom tak og gulv i de to etasjene. Hvert år går noe tapt, er vi heldige er det bare ulltøyet i klesskapene som spises i stykker, for ull, ja det er perfekt til å bygge reder med - bunaden min henger hos mamma. Verre er det når oppvaskmaskina ryker fordi hver ledning er gnaget over. Så vi setter opp muse- og rottefeller med gift i hele huset. Det var en gang jeg synes det var en for brutal måte å ta livet av dyrene på, det har gått over. Så dør rottene, og musene. Det sies at de skal trekke ut  etter de spiser giften, for å finne vann mot en grusom tørste. Kanskje gjør noen det, men resten blir igjen og dør i veggene. Så starter forråtningsprosessen, og lukten av kadaver fyller hele huset. (Bare se på dagens snapstory (Stinetuss), jeg snakker helt sant). Så ikke bare grøsser det nedover ryggraden når en rotte eller mus kraver opp inni veggen rett bak deg når du sitter i sofaen og nyter en film i høstmørket, du får et hus som lukter død og fordervelse. 

Vinter: 
Jeg nevnte mangel på isolasjon, gjorde jeg ikke? Før vi fikk varmepumpe kunne temperaturen synke til under 10 grader i løpet av natten, selv om det siste vi gjorde før vi la oss var å fylle vedovnen stapp full. Under huset er det en krypkjeller. Den er ikke isolert, kulden står derfor opp i gulvet, så hvis du tror du vet hva gulvkaldt er, så vet du ikke det før litt vanngris på kjøkkenetgulvet fryser til is.
Det er fra krypkjelleren at vannrørene kommer opp, men la oss ikke glemme at det ikke var isolert, så hver vinter fryser vannet inn til huset når gradestokken er på det kaldeste. Joda, vi har så klart gjort et forsøk på etterisolasjon, isolasjon og varmeledninger rundt rørene, men det er ikke alle steder det er mulig å komme til uten å sprenge bort litt fjell først, og da faller nok huset samtidig. 

Vår: 
En bedre tid å bo i et gammelt hus, det er ofte litt mye vind bare, og da trekker det godt i nakken, selv om alle vinduer og dører er igjen. Snøen smelter, bladene begynner å springe og blomstene titter fram, så kommer de første varme dagene, og de siste gjenværende musene som døde da det var kuldegrader, tiner opp og starter en ny måned med lukten av kadaver i hus. 

Så ja, derfor skal vi bygge nytt, og rive det gamle! 
 

 

Din mening er like viktig som min

/ Annonse /

Akkurat som deg, så leser jeg også blogger. Jeg leser blogg fordi ting engasjerer meg og interesserer meg, jeg leser blogg for å følge med på den verden jeg jobber i, men også fordi det er deilig å slappe av med noe og få tips til dagens middagsmeny, eller en ny shoppingside.
For en liten tid tilbake oppdaget jeg flere bloggere som skrev om en side som heter MeningsTorget.no 
Jeg har lyst til å vise dere hvordan det så ut:



Jeg begynte å lese, men så ble jeg mer opptatt av hvor mye tekst det var, før jeg datt helt ut.

Innlegg om MeningsTorget fortsatte stadig å dukke opp der jeg satt og leste. Jeg hoppet rett over, for jeg hadde fått med meg bruddstykker, og derfor trodde jeg faktisk det ble reklamert for en slags spillside på nett hvor man kunne vinne penger - Feil kan man ta



Jeg ble etterhvert mer nysgjerrig på dette, så i stedet for å forstå det som ble formidlet i blogginnlegg gikk jeg heller inn på hjemmesiden → MeningsTorget ← 
Jeg måtte le, for det var på langt nær en spillside, det er en side som handler om undersøkelser slik at våre forbrukeromtaler kommer fram, og forskning kan videreutvikles - Det er ting som interesserer meg! Og siden det åpenbart er for få som gidder å ta slike nødvendige undersøkelser, så har de kommet fram til at de som gidder å sette av litt tid, også kan tjener noen kroner på det. 

MeningsTorget har betalte spørreundersøkelser i 32 forskjellige land, spørreundersøkelser som forbrukeren (altså vi) kan svare på for å forbedre produkter, eller bidra til forskning. Vi vet jo alle hvor viktige spørreundersøkleser er, men hvor mange kan rekke opp hånden og si at de har deltatt i noen (utenom skoleundersøkelsene vi fikk på ungdom- og videregåendeskole - som også er superviktig for utdanningen og trivselen vår i skolen). 
Som en takk for at man bidrar, tjener man poeng etter hver fullførte undersøkelse, som igjen kan veksles om til penger eller gavekort i en rekke butikker. 

Det er faktisk ikke vanskelig i det heletatt, og du kan gjøre en forskjell! 
I tillegg til at du tjener noen kroner, donerer samtidig MeningsTorget penger til en av tre veldedige organisasjoner som du ønsker å støtte! I tillegg trekkes en vinner av 35 000,- hvert kvartal for alle som deltar i spørreundersøkelsene. 

Så kom i gang!
Sjekk ut filmen, så skjønner du hvordan alt fungerer på 1 minutt og 14 sekunder 

Fest på nytt rom!

Jentene er klare for bursdag, litt for tidlig kan jeg vel si, men det er vel også det kjedelige med å være barn. De gleder seg fra de våkner, og tiden fram til en bursdagsfeiring kl 16 tar jo en hel evighet. Vi sto opp halv 7 i dag, og da klokken var 11 holdt de ikke lengre ut å vente på å få flettet håret og gjort seg klare til bursdag. 

Siden gjesterommet ble ferdig, har jentene tilbragt timesvis der inne. Det er åpenbart moro med et nytt rom, så i dag startet de festen på gjesterommet med ballonger og det hele. 

Kjolene må de vente med å ta på til vi drar, og i stedet har jentene i dag turnet rundt i det herligste ulltøyet jeg fant denne uken i butikken som en veldig god venninne driver, nemlig Helt Perfekt på Revetal for de av dere som er kjent i området. Hun har også nettside for butikken sin → Beelino.no ← og jeg lover dere, denne jenta har sans for detalj, og tar kun inn det fineste av det fine fra alle de kjente og kjære merkevarene vi kjenner til.

Som foreksempel disse ullsettene fra Hust & Claire <3 

Slenger ut link til plaggene for de som ønsker det: Hvit ullgenser / Grå ullbukse /  Mint ullgenser / Mint ullbukse


- Speiltvillingene på facebook - 

Frykten er prisen å betale for å elske

Det har gått fire år og og snart fem måneder.. Siden hva, spør du, og jeg svarer, siden jeg ble mamma uten å vite hva det ville si å være en.

Jeg hadde mine tanker, så klart hadde jeg det. Jeg hadde sett det for meg, meg selv på trilleturerer med den lekre og gigantiske tvillingvognen som sto så pent oppstilt midt i stuen. Jeg hadde sett for meg at jeg ammet de to barna mine. Jeg hadde sett for meg, meg selv som en kjærlig mor som busset mine barn i søvn. Jeg hadde til og med sett for meg at det ville komme øyeblikk av ren frustrasjon, og sinne over barn som var våkne halve natten. Jeg hadde allerede sett for meg at jeg ville få dager hvor jeg ikke ville klare å strekke til med to nyfødte babyer samtidig. 

Noe ble slik jeg hadde sett det for meg, det meste ikke, men det var en ting jeg ikke visste om det å bli mamma, og det er hva jeg skal fortelle deg om nå:

Jeg visste ikke at hjerte skulle hoppe over flere slag, de morgningene jeg våknet opp uten å ha vært våken flere ganger om natten fra barnegråt. Jeg visste ikke at bilder på krybbedød var alt hode mitt skulle klare å fantasere om før jeg fikk se at de to fremdeles pustet der nede i sprinkeltsengene sine. 

Jeg visste ikke at jeg, selv etter fire og snart et halvt år, skulle holde pusten hver eneste kveld jeg ser til de to små barna mine før jeg selv legger meg. Og ikke slippe den ut igjen før jeg har sett at begge de slappe kroppene har et bryst som stiger og synker i en jevn takt. Jeg visste ikke at jeg skulle få en indre panikk hvis dynen lå slik til at jeg ikke så dem puste. Jeg visste ikke at jeg skulle få et så sterkt stikk i brystet hvis de lå slik at ansiktet var vendt ned i puten, eller inn i en stor bamse. 

Jeg visste ikke at jeg ville få så sterk øking av hjerteslagene så fort jeg mistet barna mine av synet og de ikke svarte på mitt første rop. Jeg visste ikke at jeg ville begynne å gråte av skrekk da de forsvant for meg i en alder av 2 og et halvt år, fordi de trodde de skulle gå seg en tur i pyjamas og gummistøvler med hunden vår i mellom seg. 
Jeg visste ikke at jeg kunne mane opp så mange forferdelige nyheter fra underbevisstheten min da jeg innså at barna ikke satt i sofaen med brødskivene sine, og oppdaget at gumistøvlene var borte. Jeg viste ikke at drap, kidnapping, og påkjøring var det første jeg ville tenke på da jeg brukte to minutter på å løpe rundt hele gården og ned til veien for å finne dem. 

Jeg visste ikke at reaksjonen min på å møte en hoggorm på stien ville få meg til å kaste datteren min i trygghet, mens jeg så for meg hva vi skulle gjort om hoggormen rakk å bite henne. 

Jeg visste ikke at jeg skulle bli livredd når mannen tar med seg begge barna bort alene. Jeg visste ikke at jeg var så redd for andre traffikanter på veien, som kanskje kunne krasje i min mann med de to barna våre i, for så å frata meg hele familien. 

Jeg visste ikke at jeg hver mandag til fredag skulle vinke barna mine farvel i barnehagen, med et stort smil om munnen og en etusiatisk vinking, samtidig som noe inni hode mitt skulle fortelle meg - hva hvis det er i dag noe riktig galt skjer, og jeg ikke er der..

Jeg visste ikke da, for fire år og snart fem måneder siden, at jeg skulle få dødsskrekken av å bli mamma. 

Jeg viser det aldri, ikke til noen, men hver eneste dag er jeg livredd for at dagen kan være dagen hvor noe galt kan skje.. 

Men jeg vet i dag hva det vil si å elske et annet menneske, slik bare en forelder kan elske sitt barn.
Frykten for å miste er nemlig bivirkningen, prisen å betale, for å elske noen uten grenser. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

GALE KVINNER!

 

Altså... Det er like før jeg tar på meg den hjemmesydde 50'talls kjolen min, med underskjørt og det hele, bare får å ta en liten svingom i kveld! 

 

Jeg spurte manageren min i en liten bisetning, kanskje som et håp om at spørsmålet ville vandre ubemerket forbi. Litt skummelt, som å åpne opp lokket på alle sommerfuglene jeg har bevart i magen alle de gangene jeg har tenkt på det; "En ting jeg har veldig lyst til, er å ha sykurs, men det er litt vanskelig å komme igang". 

La meg si at spørsmålet ikke vandret forbi i taushet. I stedet sitter jeg faktisk her og innser at de små sommerfuglene om en tanke jeg har hatt, skal bli til virkelighet. 

Men selv med retning, og veiledning for å kunne gjennomføre sykurs, så var det en ting jeg var nødt til å spørre om, nemlig om det er av interesse for dere. Derfor delte jeg en film på Snapchat (stinetuss) i dag, med et etterfulgt bilde hvor jeg skrev: Screenshot dette bildet om du er interessert i å delta på mitt digitale sykurs.

"R E A L L Y ??" 

GALE KVINNER!! Jeg håpet jo på at noen ville ha interesse av dette, jeg har fått en del spørsmål om jeg kan ha sykurs, det er faktisk slik jeg har begynt å spinne på tanken. Men 900!!!! Det hadde jeg ikke regnet med! 

Dette er RÅTT!! 

Jeg kommer tilbake med lmer informasjon og en plan for kurset når vi har jobbet litt lengre med prosjektet! Fram til da skal jeg tenkte så det knaser, og glede meg enda mer.  


- Speiltvillingene på Facebook - 

  

Ny syrekord



18 plagg ferdigsydd på to dager! Ok, det føles relativt deilig. Jeg føler jeg aldri har sydd så fort før, men så kan det ha noe med at det siste jeg har sydd den siste tiden er brudekjolen min, og det var ikke akkurat en kjole som var gjort på under timen. 

Litt om disse sydde klærne: 

Det er lenge siden jeg har delt mønster og oppskrifter på plagg nå, mye av grunnen til det er så klart at jeg sydde 5 kjoler til bryllupet mitt, og la opp en til. Det har ikke vært rom for så mye annen søm det siste halve året. 
Nå var det dermed på tide med noe nytt, og jeg kjenner at det som virkelig trengs nå som høsten er i gang og barna er i barnehage hver dag, er behagelig klær.

Baggy "kolleksjon"
Jeg har tegnet et kolleksjon som er løstsittende, med myke og elastiske stoffer. Dette er en kolleksjon med klær som er ment til hverdagsbruk, som barna kan bruke i barnehagen, og hjemme. Kjolene er løse, buksene slække, en selebukse i joggebukse stoff. Jeg har så klart også tatt med tights, for det er jo et så behagelig plagg, og passer alltid fint til en litt stor og løs genser, eller under en kjole. 

I tillegg til at klærne her er behagelige og alt det der, så er det klær som kan gå over i hverandre. Joggebuksa er fin sammen med den tynne og den tykke genseren. Tights passer til genserne, og under kjolene. Selebuksa er nydelig over den tynne genseren med hals.

18 plagg - Mønstere som går over i hverandre
Kolleksjonen er ment til å være enkle å sy, selv for nybegynnere. Og alle mønsterene er på et vis koblet sammen, tightsen er en smalene modell av joggebuksa. Selebuksa er bare en fortsettelse av joggebuksa. Genseren er grunnlaget for begge kjolene. Kjolene er bare en lengre versjon av genseren, og de to kjolene deler det samme mønsteret selv om de har forskjellige detaljer og gir helt ulike uttrykk. 

FILM-TUTORIALS
Jeg har under syingen filmet, så nå er jeg klar til å redigere filmer av 6 ulike (men også litt like) plagg. Mønsteret skal jeg finjustere og tegne opp i størrelser, og da, når alt er klar - KOMMER OPPSKRIFTEN TIL DERE :D 



Tusen hjertelig takk for all den fantastiske responsen jeg har fått på at jeg nå skal komme med noen nye mønster til dere! Det gjør dette så utrolig gøy ! 

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Skrekken for svigermorbesøk

Jeg sitter i dype tanker, akkurat på hjørnet av sofaen som befinner seg omtrent midt i stuen. Det ene beinet har jeg krysset over det andre, og den ene hånden sklir over haken, egentlig uten at jeg selv er klar over det. Barna har nettopp sovnet, og de første ti minuttene med total stillhet virker alltid like magisk. Ikke fordi det var verken bråkete eller slitsomt da de våkne, men fordi stillheten er et tegn på at barna var slitne etter en fantastisk dag og sovnet med smil om munnene.

Øynene mine er ute av fokus, rettet mot vinduet og lyset fra solen der ute. Jeg ser egentlig ikke, jeg bare tenker. Tankene skifter fra det ene til det andre, det er ikke noe spesielt, jeg har bare en liten "time out" for meg selv. 
  Noe i synsfeltet mitt stjeler oppmerksomheten, en skygge som beveget seg forbi, det er bare en fulg. Blikket mitt fokuserer ut igjennom vinduet, og jeg svetter til.

 Noe skittent opptar oppmerksomheten min, så en skrekk, jeg innser at den gode utsikten vår har forsvunnet, og jeg blir livredd for at svigermor plutselig skal ta seg en spontantur innom før solen har forsvunnet bak fjellene der borte i horisonten, bak det skitne som har opptatt oppmerksomheten min. 



/ På tide med en vindusvask? 


- Speiltvillingene på facebook - 

Stoffene er klare



Denne dagen her startet jeg med å redigere film, og mens jeg har gjort iherdige forsøk på å få lastet opp den nye filmen har jeg rukket å klippe ut 18 plagg som nå bare ligger henslengt over sofaryggen og venter på å bli sydd sammen. Filmen har jeg ikke fått til å laste opp, så jeg får gi dere et lite innblikk i hva jeg har bedrevet tiden med i mellomtiden. 

I går kveld fikk jeg tegnet opp alle de nye mønsterene som jeg har tenkt til å dele med dere. Så langt ser det ut til at det blir: 
- en genser 
- en joggebukse
- en selebukse
- to kjoler
- en tights

I tillegg er planen å vise hvordan ulike stoffer gir inntrykk av helt forskjellige plagg, selv om mønsteret er det samme.

Dette har jeg skikkelig troen på, så nå må jeg bare sy alt sammen, og se om klærne blir slik jeg håper på. Det er jo alltid litt spennende når man tegner mønster selv. 


 


 

Skal kun kle barna mine i fine klær

"Mine barn skal aldri få lov til å få slike "stygge" klær med Disneymerker på, og heller ikke slike glorete prinsessekjoler. Det er jo ikke vanskeligere enn å la være å kjøpe det!" sa jeg til søsteren min da barna mine var to år gamle. 

Vi ble spontant bedt i bursdagen til søsteren min, samme dag faktisk. Jentene hadde sovet natten over, fra lørdag til søndag, hos mamma. Jeg hadde levert de i fra meg iført hver sin mindre lekre prinsessekjole, men jeg tenkte som så var at noe annet var helt unødvendig, hadde jeg kledd de opp i "normale klær" ville de i løpet av 2 minutter hos mormoren skiftet til en av kjolene i hennes utkledningskasse. 

Kofferten var riktig nok pakket, og der lå det klær av skikkelig standar. Men som jeg allerede visste da jeg pakket kofferten den lørdagen, ble ingen av klærne rørt den helgen.

Søndagen kom og vi reiste alle sammen til søster for bursdag, kake og vafler. Solen skinte varmt og vi satt ute i nøt hver stråle. De fire barna mellom 3-5 år sprang rundt, ute og inne, i en vrimlende fart. Så satte søsteren min blikket i meg og sa: "Jeg mener helt klart å huske at det var ei ung dame som hevdet, meget hardnakket også, at hennes barn aldri skulle gå med slike "stygge" kjoler." 

Jeg knakk sammen i latter, mens jeg så på mine to barn som kom løpende og slengte skjørtet på de glitrende, tyllbelagt prinsessekjolene sine fra side til side. 

Mine barn skulle aldri få lov til å få slike "stygge" klær med Disneymerker på nei. 



/Flere som har måtte bøye seg under for prinsessekjoler, og klær med Elsa og Anna på? 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 
 

Tegner klar en høst-sy-det-selv-kolleksjon

De siste dagene har jeg kjent at syfoten har begynt å krible, eller så har det kanskje like mye med at jentenes garderobe begynner å bli litt for liten. De trenger noen nye høstklær til barnehagebruk.

Så nå sitter jeg å tegner opp noen modeller som jeg har lyst til å dele med dere. Så langt er planen å lage 4 ulike modeller, med tilbehør, som jeg vil lage mønster og oppskrift på. Disse plaggene er ment for å være brukervennlige og behagelige når barna våre er i barnehagen. Det blir to modeller som kan brukes av begge kjønn, og to kjoler som er laget av den samme modellen, men med litt forskjellige detaljer.  

Jeg håper dette er noe dere gleder dere til, for jeg har troen på at dette kan bli noen fine modeller, som i tillegg er enkle å sy! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Når ungen din synes du er treg..

Når man kommer over et gammelt bildet, som er så fordømt bra, så fortjener det å bli løftet på ny

Jeg skulle lete meg litt tilbake i bildearkivet for å finne et gammelt bilde, og valget havnet tilfeldigvis på april 2015. Jeg skrollet meg nedover, før jeg stoppet på nettopp dette bildet under. Datoen viser at jeg tok bildet dagen etter jentenes 2 års dag. Dagen etter de hadde fått rosa trehjulsykkel og sykkelhjelm. 

Med gårsdagens bursdagskrone rundt halsen hadde hun etter frokost tatt på seg den nye sykkelhjelmen og sko, sko i størrelse 38. Helt klar for en sykkeltur.

Jo mer jeg så på bildet, jo mer lo jeg - hvordan har jeg glemt dette bildet.. Det er et stykk dyrbart bilde, med et blikk som forklarer hele situasjonen:


"Mamma!! Jeg ej kjaaaj! Uuut, syykje!

/ Hurra for blinkskudd


- Speiltvillingene på Facebook -

Let's glow

/ Annonse /




Det har snart gått enda ett år siden jeg oppdaterte bruken av SKINREPAIR, så det er faktisk på tide å fortelle litt. Sist jeg skrev innlegg om SKINREPAIR var tre måneder etter jeg hadde avsluttet behandlingen hos hudlegen min, med isotretinoin. Jeg trodde ikke lengre på at noe kunne stabilisere huden min, med god grunn, etter å ha vært utsatt for "alt" av salver, antibiotika og p-pille for å få bukt med acne i et tiår.

Det er for meg ganske utenkelig at det bare er halvannet år siden jeg tok bilde under til venstre av ryggen min. På samme tid er det slik ryggen min har sett ut siden jeg var 14 år. For halvannet år siden, eller to, eller seks år siden, var det helt uaktuelt for meg å kjøpe klær med åpen rygg - nå har det blitt min lille hobby. 

Det er viktig for meg å videreformidle det faktum at jeg har fått profesjonell hjelp til et reelt problem hos hudlege. Men etter å ha hatt trøbbel med huden i et tiår så kan jeg bare fortelle dere at jeg vet å sette pris på den huden jeg har i dag. Det er en av de største grunnene til at jeg fremdeles tar SKINREPAIR her dag. SKINREPAIR er et kosttilskudd som inneholder ulike virkestoffer som huden trenger for å fornye seg og holde seg ved like.

I ett år nå har jeg kjent på den gleden av å kunne føle meg komfortabel i egen kropp. Sammenlignet med den selvforakten jeg hadde tidligere da jeg hadde acne over hele ryggen, på brystet og i ansiktet. Det verste var ikke smertene det førte med seg, men den psykiske delen av det, de destruktive tankene jeg hadde om meg selv. 



Close up
Da jeg for ett år siden var ferdig med behandlingen av acne var huden min så tørr at det var vondt. SKINREPAIR har uten tvil hjulpet meg til å komme ditt jeg er nå. Helt fri for sminke, kan man se alle de tusener av små fregner jeg har, man kan også se en hud i balanse. Fri for urenheter, den er verken tørr, eller fet mer. 

Jeg ville ikke anbefalt SKINREPAIR om igjen om jeg ikke hadde hatt troen på det selv. Jeg har to veldig gode venninner som også tar dette kosttilskuddet daglig, og tilbakemeldingene har vært enestående gode. 

For meg som har slitt med acne i så mange år, er det nesten en selvfølge at jeg vil legge opp til et optimalt næringsinntak for hudens byggeklosser. Særlig A-vitamin, som SKINREPAIR inneholder, er viktig i sammenheng med å bidra til normal hud.
Jeg må også påpeke at det er viktig å gå på dette produktet over tid for å opprettholde en fin og normal hud. 



Alle som vil prøve får nå 50% rabatt på første pakke om du bestiller HER. - Du kan også lese mer om produktet, og hva det kan gjøre for din hud.

Med et hjerte for dyrene

Som barn skulle jeg bli dyrlege, som ungdom skulle jeg bli hestehvisker, som ung voksen studerte jeg 4 år med anatomi, sykdomslære og naturmedisin på dyr. I dag er jeg hverken veterinær, hestehvisker eller naturmedisinsk behandler på dyr. Det er kanskje rart at jeg ikke jobber med noen av delene, men jeg lever den beste versjonen av mitt liv, og på min vei har jeg lært så utrolig mye. 

Jeg ble født med et bankende hjerte for dyrene. Det var i all fall ikke mine foreldre som oppfordret meg til å redde små kattunger i syden, eller dele ut vannet fra vannflasken min til varme hunder på ekspedisjoner i varme strøk. "Dyrene her kan ha sykdommer, så ikke ta på de!" sa de, og de hadde nok helt rett, men har man et hjerte som banker for dyrene så har man det, og da hører man ikke alltid etter.

Min mann ler av meg, for han mener jeg er mer opptatt av rensligheten hos kaninene enn i mitt eget hus. Min mor sa en gang: "Om du hadde vært halvparten så nøye med å rydde rommet ditt, som du er med å møkke hesteboksen, så hadde du hatt et fint rom." Men det kunne vel være det samme med rommet, det var jo ute hos hesten min jeg ville være, ikke inne på rommet hvor det eneste dyret jeg fikk lov til å ha, var fisker som verken var tamme eller kosete. 

Mine foreldre skjønte kanskje ikke hva jeg så i dyrene, men jeg vet at jeg skjønner hva mine barn ser i dem.
Jeg kan se det i øynene deres, hvordan blikkene blir mykere med en gang de ser et dyr foran seg. Jeg kan se det i smilet, som oser av kjærlighet og glede. Jeg kan se det i bevegelsene, den trygge måte de beveger seg på, og forsiktig strekker fram sine hender for å virke vennlige og snille.  

Men mest av alt kan jeg høre det. De snakker aldri om dyrene som mange andre barn, de snakker med dyrene, akkurat som mammaen sin. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Plutselig kunne de skrive

Jeg glemmer aldri min bestefars, jentenes oldefars, blikk da han var vitne til at mine barn sang hele alfabetet for han, allerede før de hadde fylt sine tre år. "Kan de hele alfabetet?" Sa han sjokkert. 

Det var jo ikke slik at de forsto alfabetet slik vi forstår det, men ja, de kunne to sanger om alfabetet, og derfor kunne de si alle bokstavene i riktig rekkefølge - fra A til Å. Som alle barn lærte de først de bokstavene som hadde en betydning for dem. O - var deres bokstav. B - var pappa sin bokstav i Bjørn Tore. T - var hunden vår Tyra sin. S - var min i Stine. E - var Ella sin. A - var Ada sin. 

3 år og 4 måneder gamle var da de for første gang skrev navnene sine. De kunne så klart ikke stave eller lese, så jeg stavet og de tegnet. På den tiden visste de hvordan bokstavene så ut, og ved å høre hvilke bokstav de skulle skrive, kunne de også skrive den fra hukommelsen "O er rund" "E er en rett strek neover, med tre streker bortover". Bokstavene sammen dannet egentlig ikke ord i deres hoder, så i navnet til Otilie, skrev hun i sitt hode: O for Otilie, T for Tyra, I for is, L for tante Line, I for Is og E for Ella. 

Interessen deres for bokstaver har alltid vær stor og den siste tiden har de begynt å finne bokstavene i forskjellige ord. De kan si: "Nå kjører vi bil, B-b-biiil, mamma, bil begynner på B!". Og da jeg forsto at de hadde begynt å skjønne hvordan et ord kan deles opp til å bli flere bokstaver, kunne jeg spørre dem: "Hvilken bokstav kommer etter b i ordet bil da?". "Eem, B-b-il, il mamma?!" "Nei, du må nok dele det opp enda litt til, for det er ingen bokstav som heter il. Si bil enda saktere." "B - b - b - i - i.. i mamma!" 

Og plutselig var vi der at begge jentene med enkelhet kunne stave små ord med to og tre bokstaver i seg. Under middagsbordet i går, hadde vi en liten opptreden for pappaen deres. Jeg fortalte han hvor flink jentene hadde blitt på å stave ord. Så fikk jeg en glimrende idé: "Dere kan jo faktisk prøve å stave og skrive dem helt selv". Vi ble sittene ved kjøkkenbordet, mens jentene fikk kritt i hendene. Jeg tipset om ord de kunne skrive, ord med to eller tre bokstaver i seg, og så stavet og skrev de sine første ord helt på egenhånd. Som om en kode som var løst, kom det ord for ord fram på tavlen.

Jeg - stum av beundring, for hva skjedde der

"Kan du skrive båt? sa jeg
"Båt! BBBå - B! Båt begynner på b'." svarte hun og en B formet seg på tavlen
"Helt korrekt!" gliste jeg.
"Båå. Å mamma, hvordan var Å igjen?" 
"Som en A med runding over!" svarte jeg.
"Jaa!. Bååååt, t'. T mamma?" 
"Perfekt!" 


- Speiltvillingene på Facebook - 

6 cm lang, grønn "vekkeklokke"

I løpet av 0,2 sekunder befant jeg meg på to bein midt i rommet, fra sovende stilling i sengen. Hvinet vartet i 2 sekunder. "Hhhh!! Hva er det som skjer?" stotret mannen min fram med en grøtete morgenstemme, han var tydelig forskrekket. 

Sekundene før.  Jeg befant meg i dyp drøm, hva jeg enn drømte om forsvant fra hukommelsen i det sekundet skrekken tok over. Men jeg husker jeg drømte, helt til noe utenforstående forstyrret drømmen. Jeg rynket på ansiktet. Det var noe som kilte. Jeg rynket på nesen. Kilingen vedvarte. Jeg lå på rygg, ristet lett på hodet og så sperret jeg øynene opp. Som frosset fast i sengen begynte øynene mine å fokusere. For nært til å se hva det var klart, men tydelig nok til å se at noe fremmed stort og grønt var plassert rett under nesetippen min. Haken og overleppen bekreftet at seks små føtter med sugefunksjon var plassert der seks små føtter ikke skal stå. Jeg rakk akkurat å kjenne to brune følehorn som klasket meg over neseryggen før jeg satte i et hvin og var ute av sengen før jeg selv visste ordet av det. 

- "Go' morgen! Hahah" - 

Klokken var 06:25 - og la meg si, det var ingen i huset som sov mer etter det. Å starte dagen med høy puls, er kanskje ikke det mest behagelige, men jeg skal si deg at man våkner godt når Norges største gresshoppe (grønn løvgresshoppe) har funnet det for godt å klatre inn igjennom vinduet i andre etasje og setter seg i ansiktet ditt. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

To små sommerfugler

Sommerfugler har alltid fanget mine øyne, men i dag er det øynene i sommerfuglene som fanger meg. 

Jentehelgen er over, pappaen er kommet hjem, men enda er det to fridager til på de to sommerfuglbarna. I morgen og på tirsdag er barnehagen stengt, så jeg spør meg selv, hva nå skal vi finne på. Spør jeg dem så svarer de i kor: "Du kan jo bare male ansiktene våre enda en dag?"

Sushi på fredag, med disney på tv. Kino på lørdag, med popcorn i fanget. Åpen gård på søndag, med en ekstra bestevenninne i hånda. 
  Vi vet å nyte tiden vår sammen - Du og jeg, og vi tre! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

15 beste jentefilmene

Da mørket snek seg på i går kveld, fikk jeg akutt lyst til å se en skikkelig jentefilm før jeg la meg. Problemet er ofte at jeg synes jeg bruker mer tid på å lete etter en bra film, enn jeg gjør på å se selve filmen. I går spurte jeg derfor alle mine fantastiske følgere på snapchat (der jeg heter Stinetuss) om tips. Det kom også inn mange spørsmål om jeg kunne dele alle svarene jeg fikk. Derfor kommer det et innlegg med flere av filmene som ble nevnt i går. 

Jeg regner egentlig med at dette er filmer de fleste jenter har sett allerede, og hvis ikke, så er dette filmer som bare MÅ ses - om man liker kliss og tårer så klart! 


Nicholas Sparks

Først og fremst må jeg vel nevne at ALLE filmatiserte bøker av forfatteren Nicholas Sparks er filmer som må ses. De er jo rett og slett helt fantastiske. Det overrasker meg gang på gang at det er en mann som er forfatteren bak disse historiene, men så slår det meg at det kanskje ikke kunne vært noen andre enn en mann. En mann som har funnet nøkkelen rett til kvinnes hjerte og vet med presisjon hvordan han skal treffe oss med sine karakterer. 

Her er 6 av filmene som er basert på Nicholas Sparks bøker, men det er enda noen jeg ikke har tatt med. 

Samme gate:

Hvis du som meg, liker filmene over, så vil du også elske filmene under. De er i samme gate, 3 filmer med helt forskjellige kjærlighetshistorier. "The age of Adaline" er en av mine store favoritter. En av de filmene jeg kan se igjen og igjen. Men når det er sagt, så har jeg sett de to andre også flere enn én gang. 

Gråtefilmer: 

Under har jeg nevt 3 filmer som også ble sendt som gode jentefilmer i går kveld. Jeg har sett to av de; "The light between oceans" og "Miracles form Heaven", og la meg si at tørkerullen ble hyppig brukt. Den førstnevnte syntes jeg faktisk var på grensen til helt grusom! Mens i "Miracles from Heaven" var jeg helt grepet av hvor bra denne lille jenta, Kylie Rogers, spilte. 

Latter

Til slutt vil jeg dele tre filmer som er litt lettere til sinns, men også veldig god underholdning for kvelden.  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Flyttet ut i natten

  De var i seng til normal tid, hun ene sovnet med det samme, hun andre gjorde det ikke. Det var ikke det at hun gjorde noe ut av seg, hun fikk bare ikke sove. Klokken halv ni om kvelden kom hun ruslende ned trappen. Hun var tørst. "Du kan gå å ta deg et glass vann, men etter det er du helt nødt til å legge deg til å sove. Klokken er midt i natten for deg!" sa jeg med en litt streng tone, ettersom hun antagelig ikke var døden - nær - tørst. Som sant var tok hun en liten munnfull med vann, før hun ruslet opp igjen; "men jeg får ikke sove, kan jeg legge meg i din seng?" Jeg nikket kort til henne og hvisket "god natt!" 

  Jeg satte meg tilbake bak iMacens lysende skjerm, mens rolig musikk rullet rundt i rommet. Jeg hørte noen tassende skritt over gulvet et par ganger, først tenkte jeg hun hadde ombestemt seg, og gikk å la seg i sin egen seng. Da skrittene fortsatte, ropte jeg opp: "Nå er det nok tull og tøys, gå å legg deg i sengen"
  Det ble stille etter det. 

  Klokken var passert midnatt da jeg selv ruslet til sengs. Jeg stoppet opp i det jeg kom opp på soverommet, så lo jeg stille, men hjertelig. Bilde over sengen hadde hun tatt ned, og byttet ut med drømmefangeren fra soverommet sitt. Alle bamsene lå på en systematisk måte stablet rundt i hele dobbeltsengen, og ukebladet lå oppslått ved siden av henne. Dyna var mulighes for varm, så i stedet hadde hun brettet over seg fleeceponchoen min.
  Midt i mellom alt sammen, lå hun i sine dypeste drømmer. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Blødende migrenepiercinger

Til mandag er det 12  uker siden jeg tok den såkalte migrenepiercingen. Jeg får veldig mange spørsmål om hvordan den fungerer for meg, så det er på tide med en oppdatering igjen. 

Les - Innlegget fra da jeg tok piercing 
Les - Dobbelmigrene og migrenepiercing
Les - Første oppdatering, 5 uker etter migrenepiercing.


  Denne uken har jeg tenkt flere ganger at jeg må få til en oppdatering på piercingene jeg har tatt i ørene, som skal hjelpe mot migrene. Da er det jo litt komisk, eller kall det typisk at jeg i går kveld, altså dagen før mitt planlagte innlegg, sier til BT i det vi satt oss ned i sofaen kl 22:00 for å se en film sammen: "Nå får jeg faktisk migrene!" 

  Synet forsvant, og BT måtte hjelpe meg med å lese på medisinpakkene, for å finne riktige medisiner. Det var ikke stort annet å gjøre enn å ta medisiner og komme meg i seng så fort som mulig. Planen min var å klare og sovne før auraen ble byttet ut med hodepinen, noe som normalt tar en halvtimes tid. Jeg var i utgangspunktet fryktelig sliten i går, som antagelig var utløseren til migrenen, men som også førte til at jeg sovnet raskt. Jeg sov meg faktisk igjennom hele skallebanken og kvalmen.

  Jeg har jo med andre ord ikke blitt kvitt migreneanfallene. Faktisk har jeg hatt tre stykker etter jeg tok piercingene. De første to fikk jeg dag 3 og dag 4 etter jeg tok piercingene, og så fikk jeg mitt tredje anfall i går kveld. Når det er sakt, så betyr det at jeg gikk 11 uker uten et eneste anfall, og det kan jeg ikke huske når sist skjedde. 

  Tidligere i år gikk jeg på blodtrykksenkende medisiner for å forebygge mot migrene, det hjalp ingenting, snarere tvert i mot. Jeg fikk så lavt blodtrykk selv på den laveste mulige dosen, at jeg følte meg mer svimmel enn etter 3 glass vin. Og det er rart hvor mange rare tanker man kan få av for lavt blodtrykk over tid. Jeg sluttet derfor helt med forebyggende medisiner, og tar nå bare medisiner mot migrene ved anfall. 

  Det er allikevel en ting jeg må nevne i denne oppdateringen av migrenepiercingen. Etter at jeg satte dem har mønsteret på migrenen også endret seg. De to første rundene rett etter jeg tok piercingen, slapp jeg unna etter to timer med skallebank. Jeg var dog helt kjørt etterpå, men uten smerter, det kan du lese mer om i innlegget jeg har lenket til over. 

  I går fikk jeg migrenen klokken 22:00 om kvelden, det har jeg aldri før opplevd. Og la meg si det slik, om det er klokken 22:00 om kvelden jeg skal få migrene, så kan jeg leve fint med det. Stort sett er det om morgen at migrenen trer i kraft, og hele dagen er dermed ruinert. 

  I dag har jeg vært sliten, og hadde den øre fornemmelsen i hodet, samt at jeg har vært ekstremt lysømfintlig - det er helt normalt, og en klassisk "dagen derpå" etter et migreneanfall, men jeg slapp unna timer i smerter da jeg sovnet før den rakk å toppe seg i går kveld. 

Et lite rart faktum

  Da jeg tok piercingene sa hun som satte de, at migrenen ofte kan endre seg, og at det ikke er uvanlig at piercingene begynner å jobbe ved et anfall. Det kan vise seg som smerter der piercingene sitter, eller at det kommer verk fra piercingene. 
Det skjedde ikke hos meg, men i dag blødde jeg i begge piercingene, og det har jeg ikke gjort siden jeg byttet de for seks uker siden. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Stine prater med seg selv ... igjen

Jeg skulle til å finne fram innleggene mine der jeg forteller om hendelser hvor jeg prater til meg selv. Så finner jeg bare et skikkelig døvt innlegg, som ikke en gang handler om det, men som bare inneholder noen linjer, midt inni noe helt annet:

   Jeg brukte tre timer på lokalsenteret vårt, og hadde unnagjort hele julegavehandelen. Jeg var så fornøyd at da jeg skulle sette meg inn i bilen så ropte, og da mener jeg ropte, jeg et høyt "Wooohooo!" Det var før jeg hadde rukket å lukket bildøren. Jeg ble så flau at jeg kjente det brant i kinnene, for selv om jeg ikke har noe problem med å innrømme at jeg alltid snakker med meg selv, så er det noe med å bli fersket i det. 

   Nå skjønner jeg at jeg kanskje ikke har delt så mye om meg selv og alle de merkelige samtalene jeg har, uten at det er noen andre til stede.
   Dere vet alle de menneske man møter på butikken og rundt om kring, som prater litt, kanskje til og med kjefter på varen de har i hånda. Vel der har dere meg, når jeg hjemme alene. 

   Det var her om dagen, mens det enda var ferie. Jeg kom til å tenke på hendelsen i går da regnet sprutet på utsiden, for i likhet med gårsdagen regnet det kraftig den dagen denne hendelsen fant sted. 
  Jeg kikket ut vinduet, og så at den overbygde markisen på plattingen var blitt tung av regn. Jeg trakk på meg den gule regnjakka, men tredde de sokkekledde føttene ned i flippflopperne. Ute ved utesofaen tråkket jeg ut av flippflopperne for å klatre opp i sofaen, og opp på bordet for å løfte på markisen. Jeg hadde en av sangene fra filmen Vaiana på hjernen, og mens jeg dyttet opp markisen så vannet fosset av, sang jeg av full hals: " Så hva kan jeg si, det var såå lite, så lite, så lite". Vannet forsvant og jeg hoppet ned fra bordet i det jeg så flippflopperne jeg hadde satt i fra meg for noen sekunder siden. Jeg hadde tømt alle literne med vann fra markisen over dem, så jeg sa ut i luften: "Nej nej, hur dumt gjort". 

Fra vinduet ved siden av meg, hører jeg latter, og jeg snur meg så jeg kan se min mann stå der og kikke på meg mens latteren ruller. "Haha, ja det var mycket dumt! Jeg viste du snakket med deg selv Stine, men at du var Svensk når du snakket med deg selv, den var ny for meg!" 

Jeg lo så tårene sprutet og kinnene ble illrøde.

   Jeg snakker kun med meg selv når jeg tror jeg er helt alene, denne gangen var jeg ikke det. Og ja, det hender at jeg både snakker svensk og engelsk, eller en tilfeldig dialekt fra Norges land. 

  Jeg kan love dere at det har blitt mange svenske kommentarer fra mannen min, de siste ukene. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

MatSnap - rekordmange screenshot

Kyllingburger skulle vise seg å være riktig så treffende.

I går kveld delte jeg et par bilder av middagen vår på Snapchat  (stinetuss), og aldri har så mange tatt screenshot før. Det første som slo meg var, så det er flere enn meg som er litt matlei om dagen, og synes det er vanskelig å komme inn i middagsrutinene igjen? 

Det er jo ikke slik at vi ikke har spist middag i ferien, men det har nok vært mye grilling med venner, middager borte, middager på sparket, og samarbeid om å få dagens middag på bordet. Annerledes blir det i alle fall nå som hverdagen er tilbake. For min del har jeg stått i matbutikken og lurt på hvordan det er mulig at en hel matbutikk ikke har mat. Som om jeg helt har glemt hvordan det er å finne på middager hver dag. 

Da kyllingburgeren til slutt dukket opp i bevisstheten min, ble jeg så glad, for denne retten er så sinnsykt god. Enda bedre er det at den tar 15 min å lage. 

Så her er "oppskriften" på kylligburgeren vi spiser i dette huset: 

2-3 kyllingfileter 
2-3 store røde og søte tomate
1 avokado
salat
1 stor pakke / 2 små pakker - fersk mozzarella 

Pesto 
Hamburgerbrød

Så enkelt er det: 

Kyllingfiletene stekes i stekepanne eller i ovn med litt olivenolje til de er gjennomstekt. 
Mens kyllingen stekes skåres grønnsakene opp, og osten i skiver. 
Når kyllingen er ferdig deles den opp i strimler/biter 
Hamburgerbrødene varmes så vidt i ovnen. 

Så er det bare å smelle alt sammen, ha litt pesto i bunn, og strø på litt havsalt og pepper før topplokket plasseres, så blir det helt HIMMELSK! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Stopp opp litt

Klokken var blitt mye, jeg ryddet glasset til kjøkkenet, fylte matskålen til hunden og gikk for å pusse tennene.

   Da hodet mitt ikke orket å jobbe mer bak en dataskjerm og klokken var blitt 22 om kvelden, satte jeg på en film på TV. Mann i hus jobbet fremdeles, enda han startet klokken 7 om morgen. Slik har han jobbet siden han startet opp etter ferien sist mandag. Det var kun lørdagen han dro hjem fra jobb klokken 18, og søndagen hvor han var hjemme.
   Jeg blir ikke trist når han er borte, heller ikke bekymret når han blir så lenge at solen går ned og skyggelegger landet. Han kommer hjemom og spiser middag med oss før han reiser tilbake, og det er hva som betyr mest - den lille timen, som kanskje til og med kan strekke seg til å bli til to, der han får vært sammen med barna våre, og de sammen med sin pappa. 

  Men når han ikke er hjemme, kan jeg føle på en tomhet, og det forundrer meg hvor fort jeg vender meg til at han ikke er der. Som om det nesten blir fremmed når han kommer hjem og inntar sin plass i huset. Stillhet er hva jeg er vandt med når barna er i seng. Jeg setter kanskje på litt "Peaceful Guitar"- musikk på det laveste volumet der jeg fremdeles kan høre tonene danse igjennom rommet jeg sitter i. Så setter jeg meg, og skriver til jeg ikke har flere ord igjen. 

  Jeg tror klokken nærmet seg 23 da lysene på bilen hans lyste opp stuevinduet.

  Jeg er på så mange måter stolt av hans arbeid, jeg er stolt av arbeidsmoralen han har, og over de store prosjektene hans som stadig blir større og mer viktige. Jeg blir stolt av min mann, fordi jeg har sett hele utviklingen fra han avsluttet skolen, til i dag hvor han er prosjektleder for store jobber. Samtidig som jeg er stolt, blir jeg også oppgitt og irritert - stopp opp litt, har jeg lyst til å si, - de små jentene våre er snart blitt store. 

    

   Jeg spyttet tannkremen i vasken, skylte tannbørsten og satt den tilbake på plass. Jeg gikk opp til soverommene, og tok den faste turen innom soverommet til de to barna våre. Jeg stoppet opp kikket på Olivia som lå lang som hun var oppå dyna. Jeg kjente et stikk av gjenkjennelse, som om jeg så på et bilde av meg selv som barn. Så oppdaget jeg hvor lang hun var der i sengen sin, og tårene fylte seg opp i øynene mine. Hva skal du bli når du blir stor? hvisket jeg og kysset pannen hennes etter å ha lagt dynen over den perfekte lille kroppen, på det perfekte lille barnet. 

Jeg beveget meg over rommet, til jeg sto ved Otilie sin seng. I det sovende ansiktet hennes kunne jeg ikke se meg seg slik jeg nettopp hadde gjort i søsterens ansikt. I hennes lukkede øyne så jeg min mann, hennes pappa. Tårene som hadde fylt seg opp i øynene mine rant over kanten og nedover kinnene. Når kommer den dagen hvor du er for stor til å kysses god natt? hvisket jeg og listet meg ut av rommet.

 

  Mannen min kikket på meg fra senga.
  "Hva drev du med?" spurte han.
  "Jeg så på hvor lange barna våre blir, de vokser snart ut av juniorsenga" sa jeg og krøyp under dyna. 
  "Det er helt sant, det er kanskje 40 cm igjen før de er rekker sengen på langs"
  Siden jeg vet at et barn vokser i gjennomsnitt 6 cm i året, så unnlot jeg å svare da han spurte:
  "Du vet det tar litt tid å vokse 40 cm?" 
 I stedet svarte jeg i tankene mine, jeg vet det går alt for fort. 

  Mannen min kysset meg god natt, og den varme kroppen mot min, fikk meg til å glemme irritasjonen over den ene tingen jeg ikke rakk å få fortalt han før han dro tilbake på jobb.

For etter timer i stillhet, føles varme ord, og et nattakyss ut som himmelen og jorden smelter sammen. Det er slik det skal være.


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Radiostart på dagen

Det er ikke hver morgen jeg står opp kl 06:00. La meg heller si at jeg ikke kan huske sist det skjedde. Denne morgen startet jeg dagen annerledes, jeg sto opp før mann og barn i hus, og som en første gang i historien var det mann som vekte og leverte barn i barnehagen, mens jeg dro ut av huset like over halv 7 om morgen. 

Jeg skulle være gjest i NRK P1 Vestfold under dages morgensending, tema var bryllupsgavetips, og siden det er flere som har lurt på hvor man kan høre sendingen, så kan du altså høre det HER

 


God mandag og ny start på uken 

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Besatt av treverket

"Har du kommet deg i rutiner med jobb igjen da?" spurte mann under middagen, "Ja og nei, jeg har ikke fått jobbet noe på dataen i dag, for du vet jo hvordan jeg er, jeg blir jo besatt når jeg starter på et prosjekt". "Ja, jeg vet" svarte han med et lite smil om munnen. "Men jeg driver og filmer mens jeg jobber i låven, så da blir det kanskje en morsom filmsnutt å jobbe med til slutt" sa jeg og gomlet i meg de siste rester på tallerken. 

Så det er det jeg har drevet med i dag, og i går kveld. Jeg lager et nytt møbel, og har denne gangen bestemt meg for at dreiebenken min skulle få ta del i det nye møbelet. Jeg kjenner jeg er veldig spent på resultatet av dette. Det går hakket for tregt, for jeg vil alltid se det ferdige resultatet i det samme jeg starter med et prosjekt, men det går jo ikke. Jeg får jobbe meg igjennom med tålmodigheten på plass, så blir jeg nok ferdig etterhvert :D 



- Følg meg på Facebook, og få oppdatering på resultatet - 

Innelåst på soverommet

Planen var å springe opp, skifte om til vanlige klær fra snekkerklærne, og hente barna i barnehagen. I det jeg tredde genseren over hodet, smalt det bak meg. "Det var bare døra" tenkte jeg for meg selv da jeg så døren som hadde blåst igjen.. Jeg dro på meg buksa og koblet en liten detalj, før jeg, denne gangen med hevet stemme, sa: "DET VAR BARE DØRA!". Døra med håndtak kun på den andre siden..

Hendelsen filmet jeg på Snapchat (Stinetuss)

Ny mr. iMac

Sommerferien var i går over, barna hadde sin første dag i barnehagen, etter 4 uker fri. Jeg satte meg til rette ved "arbeidsplassen", som riktignok befinner seg i spisestuen. Jeg var klar for oppstart, legge planer, og skrive. Mr. Mac pustet og peset, ikke klar for enda ett år med hardt arbeid. Jeg åpnet et dokument, det tok 5 minutter, så jeg laget kaffe og rakk å drikke en kopp før mr. hadde fått knirket fram dokumentet for meg. 

Jeg hadde glemt igjen tålmodigheten jeg hadde til den aldrene mr. Mac i løpet av sommeren. Jeg innså at jeg faktisk ikke kan fortsette ett år til, med å bruke mer til på å åpne programmer enn jeg gjør på å skrive. Jeg sjekket den spesifikke sparekontoen for en oppgradering av mr. Mac - og der var i løpet av sommeren kommet inn nok oppsparte penger. 

Mr. Mac skal etter 6 år med hardt arbeid få lov til å deltidspensjonere seg, om mr. iMac tar fra nå av over timesvis med jobb. Det er denne jenta bak tastaturet veldig glad for, for nå lever jeg i et håp om at jeg kan lage filmer uten å bruke en halv uke fordi mr. Mac kapitulerer 20 ganger før en film er ferdig. 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Prinsessene av Disney

De har slutte å gå i normale klær, hver morgen når de står opp finner de fram en av de kjolene. Kanskje er det Rapunselkjolen, eller Frostkjolen, eller Dorakjolen, eller Sophiakjolen, eller en kjole de bare kalle prinsessekjolen. Jo mer tyll og paljetter jo bedre er det.
Skuffelsen var stor da de ikke fikk pakke med seg en av de kjolene på kanotur, og det gikk akkurat to minutter fra vi kom hjem til det tynne ulltøyet lå slengt i gangen, og to dansene prisesser snurret i sirkler rundt oss. 

Favorittfilmene er mange, men om jeg sier Disney og prinsesser, så er har jeg dekt flesteparten av dem. De er ikke så ulike meg allikevel, innser jeg. 

Jeg kjøpte den nye "Beauty and the Beast" filmen i helgen, og fikk se den både for andre og tredje gang, etter å ha sett den på kino den første gangen. I går kveld spurte jeg jentene om de ville se sin ene favoritt film "Skjønnheten og udyret" med ekte mennesker også, til tross for at de egentlig er 5 år for unge. I 2 timer satt de to tuppene i hver sin prinsessekjole, og var trollbundet til historien de kjenner så godt.

Og da Bell og Udyret danset sin magiske dansescene over det store og tomme ballgulvet hører jeg Olivia si: "Det er så vakkert!" og Otilie fulgte opp setningen med: "Det er sååå nydelig, jeg kjenner jeg får tårer i øynene!" 

Og denne mammaen bare: "Jeg også!" 

Så nå er det ikke lenge før vi sitter tre jenter i sofaen med hver vår tørkerull lett tilgjengelig. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dagens barn har for mange leker

Ferien er over for denne gang, vi har knapt rukket å være hjemme, og det har vært for å pakke ut, og pakke til neste tur. Da jeg i dag lå å slumret til vekkeklokka og ikke enda var helt våken så drømte jeg at barna dro i barnehagen, og at jeg omsider fikk tatt en slikkelig rydde- og vaskesjau i hele huset. Så hørte jeg en bil brumme opp i oppkjørselen og jeg spratt opp fra sengen, tredde meg inn i morgenkåpa, og småløp ned trappen. 

Rydde- og vaskedag kan jeg bare utsette. For i dag er jeg hjemme med fire barn, litt for lite dorull, og et hastekjøpt brød fra bensinstasjonen i går kveld. 

Det bryr de fire små seg lite om, for de har et hav av leker de kan boltre seg i, og de vet hvordan de skal få utnyttet alle sine leker. Det er jo så enkelt som å strø de alle sammen utover gulvet. Så når jeg spør om de klarer å leke når det ikke er noe gulv å leke på, så kikker de bare rart på meg. 

Det var en tid da barna hadde 2 leker, kanskje en teddybjørn så hard som stein, men en pels så stiv som en oppvaskbørste, og en leke laget av tre, så varig at de ofte står i hjem fremdeles. Så jeg innser at dangens barn har for mange leker, men så trøster jeg meg med at blandt de mange lekene, er det et hav av hjemmesydde dukkeklær og arvet barbieleker fra da jeg selv var liten. 

Jeg er av den oppfatning, at jeg liker bedre når lekene er strødd rundt på et gulv, mens fantasien løper løpsk, enn at huset er strøken, og i sofaen sitter barna blant puffede puter med et nettbrett i hvert fang. 

Rydde kan vi alltids gjøre i morgen, eller dagen etter der! 

Velkommen til hverdagen igjen.. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

2 døgn uten dekning

På mandag bråbestemte vi oss for å slenge kanoen på biltaket og krutte av gårde med fiskestenger, telt og myggspray i bagasjen. 
Da vi kom fram til vannet, kjente jeg på hva pappa har gitt meg i oppveksten. Etter at mamma fikk en ryggopperasjon da jeg bare var en liten jente, har hun sjeldent kunne være med på overnattinger i telt, men det hindret ikke pappa i å ta med søster og meg på fisketurer. 

Minnene fra alenetiden med pappa og søster på kanoturer er sterke, så selv om det nå sikkert er 15 år siden sist, så husker jeg fremdeles hvordan man knyter fiskeknuter, trer på mark og sløyer fisk. Og det er jo litt kult når det er jeg som må lære opp mannen. 

Da vi padlet over vannet, på vei til den faste plassen vi alltid har teltet på, skjønte jeg at den beste gaven jeg har fått av mine foreldre, må være at søster og jeg har arvet kanoen vi har lagt utallige timer med padling i. Som mamma selv, ble jeg plutselig så ufattelig takknemlig for at pappa er akkurat min pappa, og at han har vist oss hva naturen kan gi, slik at jeg igjen kan vise mine barn gleden av å være et sted der en telefonsamtale ikke kommer igjennom, så man er nødt til å bare være. 

Bjørn Tore, som aldri har vært på teltturer som dette i sin oppvekst, synes også livet her ute er helt magisk. Totalt øde fra folk, og kun med lyden av fossefall og kubjeller fra kuer som beiter i det fjerne. 


Klare for tur! 


Fremme! 





 Nattaklem






Olivia venter på napp 

 Utforsker vannliljene




 Otilie fin første fisk, en liten abbor

 Solkos

 Team perfekt! 


Olivia til første fisk, en liten ørret


Tegnetid i mellom fisketurer


Verdens fineste hund med på tur


Solnedgang natt 2 





 Blåbærpikene


Fersk fisk til lunsj! 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Spontantur med kanoen på slep

At vi skulle på kanotur i år, det var vi ikke i tvil om, men det så ut til at vi ble nødt til å ta det en helg etter ferien, da den siste ferieuken melder regn. 
Da vi i dag så at det hadde lettet opp en del, og regnet var utsatt, ble det til at vi kastet oss rundt som to gale foreldre! VI STIKKER I DAG! 

For hva frister vel ikke mer enn å reise tilbake til dette!! 

Vannet jeg har utallige barnedomsminner i fra, sjenert fra folk og dekning. 
I fjor hadde vi bare en overnatting der, og allikvel var det sommerens beste ferie. Bare oss fire + hunden og total stillhet - helt magisk. 









Nyt sommeren dere! Brått er den slutt! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Puppekatastrofen


I dag vet jeg ikke riktig om jeg kan si: "borte bra, hjemme best", vi er kommet hjem igjen etter 6 dager på hytta i Sverige, vi hadde masse gode venner på besøk hele uken, og været var fortryllende. Internett derimot er ikke den sterkeste der, så etter å ha brukt typ halvannen time på å få ut et kort innlegg, ga jeg opp. Jeg har snart vært en sosial medie"slave" i 4 år, så noen dagers pause føles godt, selv om jeg får litt abstinenser av det. Sånn sett er det godt å være hjemme igjen, og i dag har jeg lyst til å starte dagens innlegg med å dele ett humoristisk innlegg jeg publiserte for 2 år siden. 


Pupp er pupp 

Jeg leste en gang at brystene til kvinner slutter å vokse ved fylte 20 år. Dette var en faktasetning jeg holdt fast ved helt til den 9. mars 2011. Jeg våknet opp den morgen, tittet ned på puppene og sa til dem: "Jepp, jenter, da var løpet kjørt. Litt skuffet må jeg få lov å være!"

Det ble liksom aldri noe ut av puppene mine, og jeg kan vel bare være glad for at mannen min har små hender. Det gjør de i hvert fall nesten til en håndfull, men bare nesten..


- Jeg prøvde å være optimist, men jeg trur løpet er kjørt jenter, eller vent nå litt... - 

 

Et år etter, i en alder av 21 ble jeg gravid, på samme tid var min beste venninne gravid med termin fire måneder før meg. Hun byttet ut BH-størrelse for BH-størrelse jo lengre ut i svangerskapet hun kom og jeg gledet meg til å gjøre det samme. 

Det var bare det at.. det skjedde liksom ikke med meg.. 

Så kom dagen da puppene endelig skulle få vise hva de var lagt for. Ammetiden! Jeg ga alt, dette skulle jeg få til, om det så måtte koste meg halve døgnet i pumping og amming. Det gjorde det også, men jeg klarte det. Seks måneder med dobbeltamming.. 


- Dokumenteres det ikke, har det ikke skjedd! Her skal det fanden meg dokumenteres - 

I hele seks måneder, kunne jeg våkne opp med to fjell på brystet. Lekre var de, men steike så vonde! "IKKE RØRE!" fikk min mann streng beskjed om, det var i fare for egen smerte og hans ve og vel, det er jo ikke så kult å få en melkesprut i fleisen.

En annen venninne av meg ga meg et nytt håp da hun fortalte om sin søster som hadde fått store pupper etter noen runder med amming, selv etter at ammingen var over forble puppene velproposjonerte og store.

Men så var det som om noen stakk nål i ballongene, og jeg kunne høre lyden av luft som forsvant.. Fsssshhjj!!! 


Hva skjedde med disse brød'a? - 


Takk skal dere ha, jenter. Dere sugde ut det lille av hva som kunne kalles pupp fra mora deres. Nå er de til og med mindre enn utgangspunktet den dagen jeg fylte tjue... 

Det beste var kanskje den dagen pappaen min kom en varm sommerdag jeg var ute i bikinioverdel og han sa: "jøsses, jeg synes ikke det er noe pupper igjen på deg jeg!" 
- Åh, takk for opplysningen, det var jeg virkelig ikke klar over ;) 

/ tapt løp - pupp får være pupp, liten eller stor! Bedre enn melkespreng uansett. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sminkevideo on fleek

Det går litt i rykk og napp på denne frua om dagen, litt soling her, og litt bading der, litt sosial omgang her og litt reising der - da sier det seg jo selv at det blir vanskelig å rekke over på alle punkter. 

Men da er det jo fint, helt strålende og nydelig at barna våkner under 6 timer etter at du selv la deg, en god tid før de 9 andre i huset. For da må man jo opp da, samtidig som solen, og da får man jo anleding til å gjøre litt annet enn å sole seg og bade, skravle og reise. 

Jeg har litt lettere for å oppdatere livet på snapchat (stinetuss) i disse feriestuder, så dere som følger meg der, vet at vi dro på hytta i går. Nå er vi tre familier på hytta i Svergie, og har vi har mange store planer for turen - dra på standra og bli der til brunfargen synes, og svetten renner. 

Men jeg må en liten tur tilbake til overskriften, SMINKEVIDEO ! SÅ GØY! Herlighet, dere er nok kanskje litt ekstra snille med meg siden dette var min første "sminkevideo". For en respons, jeg er helt overveldet. 

Så denne ballen må vi jo spinne videre på, og siden sminkefilmen ble til på utfordring fra dere, så må jeg jo kanskje fortsette med det, og derfor skal jeg spørre - hva skal den neste filmen handle om? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Min sminkerutine (film)

Den siste tiden har jeg altså blitt utfordret av så mange på å lage en film om mine sminkerutiner. Det er å gå over min komfortsone, men samtidig vil jeg gjerne bli flinkere på video, mer av typen tutorial på ting å lage, enn på mitt eget ansikt, men redigering av film blir jo det samme. Så jeg tok utfordringen! 

 

Produktene jeg brukte er:

Primer - Mary Kay 
Concealer - IsaDora Color Correcting Concealer (annonselenke)
Foudation - L'ORÉAL paris infallible 235 miel/honey
Mørk foundation - Mary Kay
Higligter -IsaDora Color Correcting Concealer (annonselenke)
Øyebrynspen - H&M
Øyeskygge - Mary Kay 
Eyliner - IsaDora  (annonselenke)
Maskara - Maybelline new york (annonselenke)
lip gloss - perfector Clarins (annonselenke)
Leppestift - nyx


Kom gjerne med en tilbakemelding på filmen, og lik siden min på Facebook om du vil - for da blir jeg glad! 

Kvalitetstid med et barn

Mini stalljente med stil! 

I dag var det Otilies tur til å bli med pappa på jobb, og Olivias tur til å henge med bare meg. Otilie fortalte stolt som en hane på tirsdag, da hun hadde fått en dag med mammaen sin, at hun hadde vært å ridd på hest! Olivia falt om i tårer, for det ville jo hun også. Så selv om vi klarte å få kvalitetstid med hvert barn denne uka, ble vi pent nødt til å kjøre dagen i dag som en reprise fra tirsdag. 

Helt greit for min del, jeg har jo hatt hest i 10 år og holdt på med hest enda lenger, så et ekstra stallbesøk plager meg ikke stort, la meg heller si at jeg koser meg like mye som barna. 

Ponnien Festus var klar for en ny tur, med et nytt barn ryggen, og for en glede det er å ta med små stalljenter når de smiler fra øre til øre igjennom hele besøket. 

Alle barn burde hatt en Festus! 

Vi snakker her om verdens mest tålmodige ponni, som tralter av gårde på svake signaler, og lytter til sin rytter som enda ikke kan så fryktelig mye. 



Og dette smilet, sier alt! 



Olivia var så fornøyd, at etter ridningen, syntes hun Festus fortjente en liten munnfull med grønt gress. 



 


- Speiltvillingene på Facebook -

Gruset av snuppa på 4 år

Alenetid med bare ett barn - for en nytelse! Ikke fordi livet er hardt med to barn, men en nytelse fordi alenetid ikke er et privilegium for tvillinger som til og med måtte dele plass i mammas mage. Otilie og jeg har vært i stallen i dag, og siden jeg kunne gi min hele og fulle oppmerksomhet bare til henne, fikk hun også den muligheten at hun kunne ri så lenge hun selv ønsket det. 

Da vi kom hjem igjen, var det enda noen timer før pappaen og søstra kom til å komme hjem fra jobb, så Otilie fikk bestemme hva mer vi skulle gjøre - bare henne og jeg. Hun hoppet bokstavelig talt bort til brettspillet som allerede lå på bordet fra i går. "Kan vi spille det nye spillet igjen?"

Spillet er egentlig ikke nytt, for jentene fikk det til bursdagen sin i april, men de fikk masse annet også, så da alle gaver ble ryddet, havnet spillet sammen med de andre spillene og glemt litt bort. Jeg tok med spillet på Danmarkstur, men heller ikke der rakk vi å få åpnet det, så det var først i får at vi endelig fikk somlet oss til å se på det nye spillet. 

Så sinnsykt morsomt! Vi spilte to runder i går, jentene og jeg mens pappaen var på jobb. Så ble det to runder bare Otilie og jeg i dag, og så måtte vi til med enda en ny runde i kveld før leggetid hele gjengen. 

Jeg kan rett og slett ikke gjøre annet enn å tipse alle dere som har barn mellom 4 og 7 år, om dette spillet. Det er et kunnskapspill for den nevnte alderen, med masse gode spørsmål som virkelig for de små hodene til å tenke og gruble, og for en mestringsfølelse de får - og jeg får som mamma! Haha. Jeg blir jo råimponert og hvor mye de kan og husker: "Denne er litt vanskelig, hvilke farger er det i det norske flagget?" og de bare:" RØDT, HVITT OG BLÅTT!" Haha. Det er jo råmorsomt. 

Dette spille blir helt klart med på hyttetur til neste uke! Jentene digger det. 

Spillet heter "Se hva jeg kan" og jeg fant det på ark.no her (annonselenke) 















 


- Speiltvillingene på Facebook -

Vi delte twinsa

Noe mangler, kan du se hva? Jo, det er min ene datter. 

Det er ferie i hus, men ikke for alle, egentlig bare for de to små på fire år. Siden mannen tok en uke ferie sist uke, jobber han denne uken. I lange tider har han gledet seg til jentene blir så store at han kan ta med en og en på jobben i hiluxen som det bare er plass til to i. I dag klaffet alt, og han kunne ta med ei på jobb! Han har kjøpt fullt arbeidsantrekk til jentene, og tok med seg Olivia på jobb etter lunsj. 

Jeg ble pent nødt til å vri hodet mitt for å finne på noe morsomt med Otilie som skulle få en mammadag. Dette er en første gang i historien, så det er faktisk både sprøtt og helt fantastisk. 
Jeg husker jo at vi sa:"Godt vi har mange besteforeldre og ta av til barnepass", da vi fant ut at vi hadde tvillinger i vente, og det var fordi vi automatisk tenkte at det ville bli lettere for alle om vi plasserte tvillingene på hvert sted. Altså, det skjedde ikke, for faktum er at det er lettere å ha de sammen, og slik har det alltid vært. Den tryggheten tvillinger har sammen, er det ikke vært å tukle med, i tillegg har både vi og besteforeldre avlastning i at de har hverandre å leke med. 

Vi har så klart vært oss besviste på at de må få alenetid også, og vi har prøvd opp til flere ganger på småting, som at en får bli med på butikken, mens den andre blir hjemme osv.. Det har vært et sant mareritt hver gang. Begge hyler og skriker fordi de vil få meg seg det samme som den andre, og under oppholdet fra hverandre har de ikke snakket om så mye annet enn søsteren sin.
I dagens travle hverdag er det heller ikke så enkelt å dele på søsken og få alenetid hver for seg, og selv om mange hevder med sterk røst at om de er så knyttet, så er det i alle fall viktig å skille de litt, så kan jeg fortelle at det ikke er spesielt enkelt å forklare et lite menneske dette. For det er først nå de begynner å forstå at om ei får bli med i dag, så får hun andre bli med i morgen. De skjønte ikke det da de var 1 - 2 eller 3 år gamle. 

Jeg sendte en melding til min hestevenninne, som jeg har hatt hestene mine hos i mange år. Hun konkurrerer i feltritt og er på laget til Norge som for første gang på mange år skal konkurrere i EM i Polen nå i august. Ved siden av sin egen trening, driver hun rideskole, og har derfor et godt uvalg av ponnier. 

En liten digresjon - det er mange som har spurt meg om hvordan det går med min egen hest om dagen, og jeg kan fortelle at hun har det veldig bra, men at jeg også valgte å gi henne bort til Ellen (nevnt over). Min tid strakk ikke til, og med en hest som krevde så mye stell på grunn av en kronisk plage, så fant jeg ut at det både var til det beste for hesten og meg at hun fikk komme på en stor stall med mange hender til å ta godt vare på henne. Nå lever hun slik hun burde, og jeg kan besøke og ri henne når jeg måtte ønske, da hun står en liten 5 minutters biltur unna.

Smilet til Otilie hadde gått rundt hadde det ikke vært for at hun har ører, da jeg spurte om hun ville dra i stallen og ri i dag. Vi fant en akkurat passe stor liten ponni som heter Festus, børstet han og salet på. Det er litt mer betryggene å sette jentene på en rolig ponni som er vandt med små barn, enn å sette de på min egen hest som var 170cm til manken (høyeste punkt på ryggen). Så de to tuslet rundt på ridebanen, der Otilie trente på å svinge, stoppe og få Festus til å gå igjen, med stor iver. 











Det ser ikke ut til at hestesporten tar slutt helt enda, selv om jeg for tiden ikke har en hest selv. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Tvillingtid

Jeg hadde glemt hvor gode venner de kunne være.. 



 

Noen ganger undrer jeg meg over hvordan det kan virke som om en tvilling ikke ville vært hel uten den andre, som om de to barna med samme DNA utfyller hverandre, slik et menneske utfyller seg selv fordi det mennesket ikke delte seg til å bli to mennesker. Men så undrer jeg meg over hvordan to mennesker skapt som én helt i begynnelsen, også kan utvikle seg til å bli så ulike, til tross for at de tilsynelatende er identiske. 

Livet som tvilling er veldig trygt når verden rundt blir skummel og trist, men livet som tvilling betyr også at man konkurrere om den minste lille ting. Det er ikke lenge siden jeg fikk blåst ut til min beste venninne om hva et tvillingpar kan finne på å krangle om - og det hele dagen lang. Ved sin siden har de en sjelevenn, men på sekunder kan sjelevennen fort bli livets største erkefiende. 

Det har alt gått 9 dager siden tvillingene i dette hus tok sommerferie fra barnehagen. Og siden da har det ikke vært et kjedelig øyeblikk. 8 dager tilbragt på feire i Danmark med masse familie rundt seg, og nok en dag etter det med en ny runde sosial omgang med gode venner. I dag var dagen hvor dagens planer besto av: en tur på butikken, sette på en klesvask - og det var det hele. 

Etter en Disney film og frokost i stuen, forsvant de to tuppene på fire år opp til soverommet sitt i andre etasje. Jeg satte meg ned med en varm kopp kaffe og brukte en times tid på dataen. Jeg gjentar - en times tid, hvor jeg atpåtil rakk å fylle på kaffekoppen og drikke den også opp før den ble kald. 

Jeg satte på den planlagte klesvasken, og ryddet litt på kjøkkenet, jeg tok et par søpleposer i hånden og ropte opp:"Jeg går bare ut med søpla og tar en tur innom hos kaninene for å gi de mat!" og tilbake hørte jeg et samstemt:" OK mamma!" 

Jeg fant ut at jeg også kunne rake kaningården og skifte ut flis og høy mens jeg først var ute. Så gikk jeg inn, og satte meg tilbake på dataen hvor jeg jobbet i enda en time. 

Jeg var riktignok oppom rommet et par ganger, bare for å se med mine egne øyne at mine barn faktisk var bestevenner og oppførte seg som det. 

Tre timer gikk det før de to beveget seg ut fra soverommet og ned til stuen. Og på de tre timene var alt jeg hørte: stemmer igjennom huset som lekte  med stor iver og glede, og barneføtter som trampet fram og tilbake over meg med jevne mellomrom. 

I dag var det godt å bare være Otilie og Olivia - to tvillinger som i sine 4 år alltid har kranglet over at de sitter oppå hverandre, to tvillinger som aldri har klart å sitte i fra hverandre. 


- Speiltvillingene på facebook - 

Storslått besøk til Legoland

Hva er vel et Danmarksbesøk uten en tur til Legoland? 

Det var torsdag, og den eneste dagen i ferien hvor vi hadde satt på alarm om morgen, for å starte dagen litt tidligere enn normalt, slik at hele gjengen kunne være klare og sitte i bilene til klokken var halv 9 om morgen. Vi hadde 2 og en halv times kjøring til Legoland, så da var vi nødt til å ta frokosten i bilen, og komme oss avgårde tidlig om morgen for å få mest mulig ut av dagen. 

Før vi omtrent merket ordet av det hadde vi vært i parken i hele 9 timer, og vendte nesen hjemover. Men i løpet av de 9 timene fikk vi kjørt karruseller til flere av oss var svimle, spist flere måltider, gigantiske iskremer, og sett på millioner av lekoklosser. Jeg lurte på om min mann gjerne kunne tenke seg å bytte ut jobben med å bli legobygger for Legoland. For det var like spennende for han som for barna. 
























 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Farm fun i Danmark

En siste moro før hjemreise! 

I går måtte vi levere nøklene til huset vi bodde i klokken 10 på formiddagen, og med en båt som ikke gikk før 16:00 på ettermiddagen, ble vi nødt til å finne på noe morsomt. Jeg fikk et fantastisk tips fra en følger på snapchat (der jeg forresten heter: Stinetuss). Hun fortalt oss om Farm Fun, som lå 20 minutter unna fergen hjem. 

Vi rakk bare å få tre timer i parken, og vi kunne helt klart blitt der dobbelt så lenge. Det er alltid så stas med åpen gård, massevis av kosete dyr og mål med lekeapparater. Så det er vel kanskje derfor vi i denne stund sitter i bilen, på vei til en ny åpen gård i Norge! Haha. 

Er det ferie så er det ferie! 









































 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kreativ utfoldelse i sanden

Det er mer enn slott man kan bygge i sanden.. 

Nevøen min Anton, sto på sidelinjen og hoppet rett opp og ned mens denne tanta begynte å grave i sanden. "Lager du en kuul bil tante? En racerbil? Til MEG? Er det min bil tante?? Er du ferdig snart tante?"  Jeg fikk en klar beskjed om at jeg måtte lage bilen stor nok til fire, for de var jo fire barn, så da var det ikke annet å gjøre enn å spa i vei. 

Jeg tror jeg rakk å ligge 5 minutter i solen, før kriblingen startet, og jeg ble nødt til å finne på noe annet. Jeg har nok aldri vært typen til å gjøre "ingenting", men det er vel en ting som er blitt godt kjent etter hvert. 







Anton var selvutnevnt sjøfør da bilen var ferdig.









 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Verdens største sandkasse



Med genser og pledd, var det ikke den varmeste dagen på stranden i går. Men pappaene var allikevel tøffe nok til å bade, og det ganske lenge.



Men hva gjør det med litt skyer, når man er plasser i verdens største sandkasse. Barndomsminnene bare strømmet tilbake, og jeg er litt usikker på om det var barna eller oss voksene som syntes det var mest stas å bygge sandslott, men jeg holder en knapp på de voksene, selv om barna var gode medhjelpere. 

Gutta la vekt på størrelse.. 

Olivia og jeg la mer vekt på pyntingen.. 




I dag er vi klare for en ny dag på stranden, og i dag ser det ut til å bli skyfritt, med vinden i riktig retning! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

high five med isbjørnen

Når man reiser fra alle de firbeinte hjemme, så må vi reise å besøke noen andre i stedet. 
I går var vi i Ålborg Zoo hele gjengen, en snau time unnna her vi bor. Det er jo litt slik i Danmark, at det ikke er store avstander til noe. 

Otilie forsvant plutselig fra oss, et lite øyeblikk etter vi hadde sett på isbjørnene, og jeg løp tilbake etter henne. Vi hadde nettopp sett på de to isbjørnbabyene som lekte så hjertelig på steinene ved vannet, men Otilie hadde fått med seg at den ene lille isbjørnbabyen hadde løpt opp til det vinduet vi nettopp hadde stått og kikket i. Jeg fant henne og sa:" Kom a, de andre har alt gått!". "Nei, mamma, see, isbjørnbabyen står rett der" sa hun og penkte inn ved siden av vinduet hvor den lille sto og drakk vann. Hun lente seg inn mot glasset med begge hendene på ruten, da den lille isbjørnen kom mot henne  og hoppet på vinduet med sine labber mot Otilies hender. Jeg tror aldri jeg har sett et ansikt mer frydefullt, først svatt hun litt unna, men så gikk hun tett inntill igjen og den lille isbjørnen snuste på den nye jenta imellom vinduet og lekte med labbene mot hennes hender. I flere minutter sto hun der helt alene sammen med isbjørnen før en skokk andre unger med foreldre fikk se den lekende isbjørnen og tok over showet. Kamera hadde jeg løpt i fra, men minnet tror jeg hun kommer til å bevare lenge. 











- Anton og onkel BT - To gode venner - 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Drager på danske strender


Livet smiler greit her på østkysten av Danmark, og selv om det gjerne blåser mindre på denne siden av landet, så blåser det like mye som når vi er bekymret for portene i låven hjemme. Det betyr bare - det perfekte dragevær. 

Så da to av barna gikk langs vannkanten med BesteLarsen sin for å plukke hundrevis av skjell, så ble to igjen for å fly drager sammen med mammaer og pappaer. 

Første dag har med andre ord bare flydd av sted, og da jeg satt i den silkemyke varme sanden kjente jeg på en ting: livet leverer! 
















- Speiltvillingene på Facebook - 

Deilig å være norsk i Danmark

Velkommet til vårt hjem den neste uken! 

Fredag kveld kjørte vi den lille etappen til feriehuset i Sverige, sammen med søster og familien. Vi tok en natt der, før vi på lørdag formiddag dro en tur innom Nordbyen og handlet litt før vi vendte nesen til Göteborg og tok fergen over til Danmark! 

Som vi koste oss på fergen, med to barn som syntes alt var både dumt og teit og fikk det for seg at raseriutbrudd passet seg både i restauranter og på butikkgulv. Phu ha!! Det er fint at vi kan le av det, så fort vi har fått noen timer på øyet. For det er som jeg sa i går, "selv om jeg vet at grunnen er at de har sovet for lite i natten, og har spist for dårlig om dagen, så er det like herlig frustrende og slitsomt!" 

Da vi ankom sommerhuset, møtte vi mamma og mannen hennes som allerede var på plass etter å ha feriert en uke i Danmark allerede. Her ble vi tatt godt i mot, både med servering av en deilig kveldsmat og hjelp til legging av barn. 













En halvtime før midnatt var 5/6 voksene på plass på stranden 500 meter fra huset. Vi gikk en liten kveldstur før vi la oss, mens BT ble igjen og holdt vakt over barna og fikk unna litt jobb han måtte i mål med. 
Og for et skue!! Strender så langt øyet kan se, og et magisk lys selv så sent om kvelden. 















Nå er hele gjenen på plass i svømmebassenget, så jeg får oppdatere igjen litt senere! 

Ha en nydelig søndag! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Da de nektet å gape for tannlegen

For to uker siden fikk Otilie og Olivia brev i posten, stolte som haner viste de fram til alle sine gjester de påfølgene dagene. De hadde fått sin egen post, en innkalling til tannlegen. Brevene måtte vi henge opp på kjøkkenet, ikke i frykt for å glemme timene, men for at brevene kunne skinne der i glansen og betraktes til alle døgnets timer. 

"Da må vi gape da" sa hun ene, og viste med munnen i en stor o. Så jeg spurte om de husket tannlegebesøket for et år siden, den gangen de var 3 år gamle, og det satt som klister på hjernebarken. De husker mannen som var tannlege, de husker hvor skummelt det var, de husker at han ikke snakket norsk, ikke engelsk heller, men kanskje svensk? - selv om det egentlig var norsk, men med en utenlandsk aksagn. De husker at de klemte seg inntil meg, med leppene limt sammen. Og samme hvor mange morsomheter jeg prøvde å fortelle, bare for at de skulle le så de fikk vist fram de hvite små der inne så var det ingen smil på lur den dagen.
Jeg gapte, tannlegen putten "ispinnen" i munnen min, og jeg lagde lange lyder av følgende vokal: "AAAAaa!" Jeg lagde dyrelyder, og viste hvor stort jeg kunne smile. Jeg gjorde alle tåpelige ting en mamma kan gjøre som et forsøk på å få barna på trygg grunn, og herme etter en sin mamma, som uten videre gjorde veldig mange rare ting foran en helt fremmed mann. 

 

I dag var dagen kommet, jentene var klare for sitt andre tannlegebesøk. Jeg var antagelig mer spent enn de, og brukte morgningen, slik jeg brukte morgningen ett år tidligere, på å forklare og forberede de to på hva et tannlegebesøk er. De husket alt det fra i fjor, og la til: "men i dag skal vi gape" 

Jeg så usikkerheten komme i øynene deres igjen så fort vi møtte den nye tannlegen og gikk inn i tannlegerommet. De grep meg i hver arm, og klemte hardt rundt fingrene mine. Den kvinnelige tannlegen satte seg på huk foran dem, og så pratet hun til de, ikke om de, ikke over de. Hun pratet med dem, og grepet om hendene mine løsnet, de var på trygg grunn, de begynte å spørre tilbake, de lo og de smilte. Tannlegen spurte tidlig i samtalen om hvem som var hvem, "Så Otilie har litt mer krøller i håret i dag, og Olivia har rett hår" sa hun til de og rusket de lett i de to museflettene på hodet. Så fortsatte hun å bruke navnene deres, og hun tok heller ikke feil. 

"Hvem vil sitte i stolen først?" spurte hun, og Otilie svarte: "Jeg er jo storesøster!" og så satte hun seg oppi, litt nervøs, men veldig tøff. Tannlegen forklarte, og viste, med blåseinstrumentet blåste hun de først på hånden, og så i munnen. De telte 1 - 2 - 3 ... 20 tenner, og det var ingen karius eller baktus å finne. 



Jeg kjente jeg ble takknemlig, ikke fordi mine barn var flinke til å gape, men fordi tannlegen gjorde tannlegebesøket spennende og morsomt for mine to små barn. 

Om alle tannleger og leger var som henne. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Oppdatering av migrenepiercing

I går delte jeg et bilde på snapchat om at jeg hadde byttet ut piercingen min med en ring, og da ramlet det inn så ufattelig mange spørsmål om effekten, så i dag skal jeg komme med et litt bedre svar til alle som har spurt.

Jeg var på kontrolltime i går, og da kunne jeg bytte ut piercingene til litt mer smykkelignende piercinger. Jeg kunne ha ring i det ene øret, mens i det andre måtte jeg fortsette å ha kuler, fordi hullet er mye lengre. Forskjellen fra en vanlig daith piercing til mingrenepiercingen er at piercingen blir satt i akupunkturpunktet for hodepine. Akupunkturpunktet kan sitte på litt forskjellig sted fra person til person, og fra øre til øre. Av den grunn kan det se ut til at daith/migrenepiercingene er feilsatt ettersom de kan være satt på litt forskjellige sted, og ikke ha helt like vinkler. 

De fleste piercingsstudioer setter daith, men hensikten er borte om du tenker å sette daith piercing mot migrene om studioet ikke har kompetanse i akupunktur. Da settes piercingen der en daith normalt vil sitte, men vil ikke nødvendigvis sitte i punktet som kan fjerne migrene eller spenningshodepine. 

- Du kan lese mer om da jeg tok piercingene i dette innlegget

Jeg er selv en skeptiker, men akupunktur har vært til hjelp for meg ved flere anledningen, og årsaken til at jeg bestemte meg får å prøve denne typen "behandling" mot migrene, var rett og slett fordi rundt 15 forskjellige personer hadde fortalt meg om sin piercing og en utrolig bedring på migrenen etter å ha tatt den. Så jeg tenkte: hvorfor ikke, det kan ikke skade, og funker det ikke så er det ikke verre enn at jeg fjerner piercingene igjen.

Å ta de var grusomt spør du meg, men jeg svarer når folk spør: ikke verre enn migrene. Så hvis det funker om så bare så litt, så er det verdt det. 

Nå som jeg har hatt de i 5 uker har jeg rukket å bli ganske så glad i dem. Forfra synes de ikke, og jeg synes de er ganske stilige gjemt der inne i ørene.


- Følg meg på snapchat: Stinetuss - 

Så over til om jeg har hatt noen effekt. Jeg skrev innlegget: dobbeltmigrene og migrenepiercing. Da jeg tre dager etter å ha tatt piercingene fikk migrene to dager på rad. Det var så klart en stor skuffelse, men samtidig viste det seg at jeg klarte å kvitte meg med mingrenen innen 2 timer begge dagene, noe som aldri skjer meg. Et typisk migreneanfall for meg utvikler seg slik: Jeg får aura (synsfelter som forsvinner) i ca en halv time før hodepinene starter, sammen med nummenhet i hender. Når synet kommer tilbake ersattes det med en hodepine som slår meg totalt ut. Så blir jeg liggende i en seng halvt i koma de neste 8 timene, hvor jeg på time 7 kaster opp til jeg er blå i ansiktet, og hodepinen begynner sakte å trekke seg tilbake. Etter de 8 timene med migrene er jeg totalt utslitt fram til neste dag. 

Da jeg fikk de to anfallene etter piercingen, så var jeg så sliten at selv om jeg mente jeg hevet meg over migrene ved å utføre mine planer de dagene, så satt jeg og kaldsvettet og gråt ustanselig mens jeg sydde med skjelvende hender og forbannet meg selv for de mange feilene jeg gjorde. For meg var det allikevel bedre enn å ligge med migrene de to dagene. 

Siden da, noe som nå er 4 uker siden, så har jeg ikke hatt ett migreneanfall (og jeg banker i bordet). Min største frykt var å få migrene på bryllupsdagen, og det fikk jeg ikke. Så var jeg 100 % sikker på at jeg ville få migrene mandagen etter bryllupet, ettersom en av mine store triggere er "hvile etter sterke sanseintrykk". Det har jeg heller ikke fått, og det er jo spesielt ettersom jeg fikk migrene et par dager etter utdrikningslaget mitt. 

Jeg er heller ikke i tvil om at bryllupet ga meg unormalt mange migreneanfall, som skyldtes stress og mye arbeid. Nå slapper jeg jo så klart mye mer av, og det kan også være en grunn til at jeg ikke har fått nytt anfall enda. 

Men at to meget vonde stikk er verdt forsøket, det hviler det ingen tvil i min sjel om. 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

 

@speiltvillingene

Insta, Insta, Insta.. Hvor skal jeg starte. Er det et sted jeg kan skrolle i evigheten så er det nettopp der, og kanskje litt på pinterest også da.. Uff, man kan spørre seg selv hvor mange kilometer man har skrollet i sitt liv, også vet man godt at det ikke er noe som stopper der. 

Så mye inspirasjon på en plass, jeg elsker det! 

Jeg har jo en profil selv så klart @speiltvillingene, og det plager meg at jeg sjeldnere og sjeldnere legger ut bilder. Jeg har fått meg en liten InstaOSD, for det finnes rett og slett for få bilder i mitt bildearkiv som jeg synes er flotte nok/ inspirerende nok til å havne på Instagram. Nå skal jeg skjerpe meg og komme tilbake til "gamledager", noe som betyr at det må bli litt mer oppdateringer på den fronten også. 

Her er et lite utdrag fra min Instagram- du må gjerne følge meg, og kjefte på meg når det går litt for lang tid mellom sist oppdatering :P Et annet sted jeg også prøver å bli flinkere er snapchat - stinetuss -. Og nå som jeg har sagt det, så er det vel ingen vei utenom! 




 

Kaninparadiset med ny accessorize

I går tilbragte vi hele dagen ute i hagen, med en stor tomt går man aldri tom for hagesyssel, men spør du meg er det liten som slår nettopp det. Min favoritthage her hjemme er så klar kaningården. Så i går fikk jeg renset og raket inne hos de 6 små, før jeg fant ut at jeg fikk pimpe opp enda litt til. Min mamma sa alltid at jeg var mer opptatt av å ha det ryddig, rent og pent hos dyra mine, enn jeg var på mitt eget jenterom. Og jeg tror det ligger noe i det enda. For BT ryddet huset, mens jeg bar stein og stubber for å dekorere hagen til kaninene. 

Bell med sine fascinerende fargerike øyne, blå i midten og brun på sidene.



En ny stubbe til heimen. 








Enda en ny stubbe i heimen. 



















 

Født to år for sent

Tidsbegrep for en fireåring, det vil jeg påstå er så godt som ikke eksisterende - i hvertfall i dette huset. Jeg kan si:" om 10 minutter skal vi gå å pusse tennene!" hvor de da spretter opp med et bedende ansiktig og sier: "Neeei, mamma, om 6 minutter!" Oookey.. De ønsker altså å få litt lengre tid før kvelds, og velger derfor å nesten halvere sin egen tid - greit for meg. 

Eller er det kanskje det at de ønsker at tiden kan gå litt raskere? Det skulle jeg i alle fall tro til tider. 

Det går ikke en eneste dag uten at en av de spør: "Mamma, når blir jeg 6 år?". "Seks år? men du har jo akkurat fylt 4, så da må du først bli 5 år og så 6 år", svarer jeg. "Blir jeg 5 år i morgen da? Eller dagen etter der?" hun ser på meg med et blikk fylt av håp. "Nei, vennen, det er veldig lenge til du fyller 5 år. Faktisk er det nesten 300 dager, og det er veldig lenge." Det skuffede ansiktet er ikke til å ta feil av, og som et forsøk på at 300 dager er unnagjort på en uke spør hun like håpefullt: "Er det til neste uke?" 

Oi, oi, oi.. Å være fire år var ikke så kult, det eneste som står i hodene deres er å fylle 6 år, så da jeg brettet dynen rundt min ene datter i går kveld, kikket hun på meg mens leppen begynte å bevre og hun sa: 

"Mamma, kan jeg begynne på skolen i morgen? Jeg er så spent på å begynne på skolen, og jeg vil det allerede i morgen?" 

Og selv om jeg gjerne skulle oppfylt alle mine barns drømmer, så må jeg nok skuffe de i ca 790 dager til.. 



 

Overgrep kan kun snakkes ihjel..

Jeg skal bevege meg over på et vanskelig tema i dag, for hvordan beskytter vi barna våre mot overgrep?
For en måneds tid siden hadde jeg sex-praten med mine 4 år gamle barn - en samtale som kanskje er viktigere enn noen andre.

Jeg vil starte med å spørre deg: Hva ville du gjort om du en dag oppdaget at barnet ditt var utsatt for sekuelle overgrep? Jeg antar at du ville blitt sønderknust, du ville lært hva det betyr å hate, så derfor spør jeg deg også: Hva gjør du for å beskytte barnet ditt mot at det skjer? 

Jeg sier til meg selv - "det skjer ikke med mine barn, jeg kjenner alle de omgås med, og jeg vet at det kun er bra mennesker med gode verdier." Hvis jeg tenker det, faller det meg naturlig å tenke at du tenker det samme. Men det skjer overgrep, og mest sannsynlig av en vi kjenner godt. 

Statistisk sett så vises det at så mange som 9 av 10 barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, er forgrepet av en nær slektinger eller ett menneske barnet har tillitt til.

Det dummeste vi som foreldre kan gjøre er å la være å snakke om det, så hvorfor gjør vi det ikke?

Som voksne er vi rollemodeller for våre barn, vi lærer dem om rett og galt, vi sier til dem at det ikke er lov å slå. Vi forteller at det ikke er lov å stjele. Vi sier hva de skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det. Vi forteller dem faktisk alt, vi viser dem verden, og de følger oss fordi de vet at vi bestemmer - vi er deres rollemodeller. Så hvordan kan da et barn si "Stopp, det er ikke lov" om en bestefar eller onkel forteller at hun skal kose han på tissen? Et barn vet ikke at det ikke er lov, med mindre barnet har lært om sine grenser. 
Kanskje det til og med føltes godt, men så plutselig en dag på barneskolen får barnet høre om at det som skjedde var svært ulovlig, et overgrep.. 

Vi kan ikke tie ihjel overgrep, vi kan kun snakke det ihjel!

Å gå rett på at tiss mot tiss ikke er lovling blant voksen og barn, det er nok å gå litt hardt ut. Det første først, de må vite hva sex er. 

De fleste reagerer med oppspilte øyne og en måpende munn, når jeg forteller at jeg har hatt "sex-praten" med barna mine på bare fire år. Jeg forteller dem, at det er den eneste måten å lære dem om sine grenser, og å beskytte de mot det som ikke er lov. Jeg ser det i øynene deres at det hviler en flauhet, og de spør meg: "men hvordan forteller du de om det?" Da svarer jeg: "det fantastiske med barn er at de er nysgjerrig, uten å eie noen form for tabu." For det er vi voksene som ikke helt vet hvordan vi skal sette ord på sex foran barna våre, men når barna spør, så la dem få vite. 

Da min datter igjen spurte hvordan en baby blir til så bestemte jeg meg for å fortelle de hele sannheten. De visste fra før av at pappaen hadde frøene i tissen, og at mammaen hadde egg i magen, og at de to sammen kunne bli til en baby i mammas mage, så derfor spurte jeg: 

"Hvordan tror dere at frøet til pappa kommer inn i magen til mamma?" Etter en liten tenkepause sa min ene datter, "Da må han ta frøet ut av tissen og putte det inn i magen din". Jeg forstatte da med en like hverdagslig tone:" Ja, det er på en måte riktig, men det alle pappaer gjør, om det er hunder, hester eller mennesker, så putter de tissen inn i tissen til mammaen, det er jo derfor guttene har utover-tiss, mens jentene har innover-tiss.", "Åja" svarte den andre datter som om hun endelig hadde fått puslebrikkene til å stemme. Jeg gjentar igjen, et barn er ikke født med tabuer og flauhet, det kommer først når vi lærer dem at ting er flaut å snakke om.

Jeg fortsatte med å fortelle dem at når pappaer tar tissen inn i tissen til mammaer, så kaller man det for "å ha sex", og at sex er noe hyggelig, som bare voksene har lov til å gjøre. Datteren min avbrøyt meg før jeg kom videre og sa: "Når jeg blir stor, da kan jeg også ha sex". Og jeg fortsatt: "ja, når du blir stor så kan du det". Og så gikk jeg over på den brutale virkeligheten som et barn må lære om.  

Jeg fortalte dem at noen voksne tror de kan ha sex med barn, men at det er veldig ulovlig, faktisk noe av det dummeste en voksen kan gjøre, og som de kommer i fengsel for. Jeg fortalte: "en voksen kan være en man er veldig glad i" Jeg fortalte om ting en voksen ikke hadde lov til: "det kan være å stryke på tissen eller rompa, eller be barnet om å ta på tissen hans", men samtidig måtte jeg fortelle at en voksen kan hjelpe til på do når de trenger hjelp til det. Jeg fortalte at den voksne kan si slemme ting for at barnet ikke skal si det til sine foreldre. 
Jeg fortate dem en viktig ting: "Det er du som bestemmer over din kropp, ingen har lov til å gjøre noe mot din kropp som du ikke vil", og de svarte meg begge to: "Jeg bestemmer over min kropp!" 

La barnet få vite, det er den beste beskyttelsen du kan gi. La barna få begreper, la barna forstå rett og galt. La de få et naturlig forhold til sin egen kropp, og lær dem om sine grenser.

Det er for sent å vente til skolen har seksualundervisning om barnet ble forgrepet fra barnehagealder. Det er for dumt å tro at det er barnehagen og skolens oppgave og fortelle barnet om seksualitet. 
Blomsten og bien - duger ikke. Et barn må forstå, og de ser det hver dag. De ser fluene som setter seg på ryggen til hverandre, og oksa som hopper opp på kua, det er den mest naturlige tingen i verden. 
Det er vår oppgave som foreldre og beskytte dem, og kun ved fortelle dem, for så å snakke åpent om de vanskelige temaene så gjør vi dem rustet for verden. 


Dette innlegget ble jeg inspirert av å skrive etter å ha hørt podkasten "FORELDRERÅDET  - med Thea Klingenberg" episode: Overgrep med Erik S. Oksavik fra Stine Sofies Stiftelse. - jeg anbefaler alle å høre episoden. 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

Sommer ved strandkanten

 

Sommeren er her, og Otilie og Olivia har tatt sitt første sjøbad. 

Det startet med en strandtur, etter at jentene har maset om stranden siden de første solstråler varmet allerede i april. Så da jeg lot jentene få en kortdag i barnehagen, dro vi innom butikken, kjøpte en is og dro til stranden etter å ha skiftet til herlige sommerplagg. "ENDELIG SOMMER!" 

Fra da jentene så vannet begynte de å mase etter å bade, det var jo godt over 20 grader i luften, så det var forståelig at de ville det. "Vi kan gå ned å kjenne på vannet med føttene våre, men det er alt for kaldt til å bade" sa jeg og gikk med to to snuppene til strandkanten. 

 Kjole med blondebroderier / Ballerinasko / - annonselenker 

 / Rød kjole med broderi / - Annonselenke

Jentene kjente forsiktig med tærene sine i vannkanten, så med hånden, og så fikk de øye på en større gutt litt lengre bort, og han badet med hele kroppen. Så jeg endte med et par tapre forsøk til om at vannet var for kaldt til å bade i, at de ville bli syke dersom de badet nå, til at jeg ga opp og sa: "Ja, greit da! Ta av kjolen og stup ut i vannet" - og det gjorde de, men når selv denne mammaen orket å vasse, så var det faktisk overraskende varmt i vannet. 

På den nesten folketomme stranden lekte vi i sanden, plukker skjell og blomster, og lagde mange fine dekorasjoner. Det var rett og slett en helt nydelig start på sommeren, og jentene var helt i fra seg da pappaen kom hjem og de kunne fortelle at de hadde tatt sitt første sjøbad i år. 

SOMMERSALG PÅ ELLOS

De fantastiske løse og lette sommerkjolene vi har på oss, er fra sommerkolleksjonen til Ellos. Sommersalget er allerede i gang både på barnekolleksjoner og voksenkolleksjoner, så ta deg en titt på hjemmesiden til  → Ellos ← og skaff deg sommerens antrekk til en rimelig penge. 


 


- Følg Speiltvillingene på Facebook HER -
 

En ny reise



Det er rart hvordan det føles litt tomt her jeg sitter. Jeg tenker over hva som skal bli det neste, det er 9 dager siden bryllupet, og den siste uken har jeg brukt på å rydde bort etter bryllup, så hva nå? Hva i alle dager skal jeg finne på? 

Vi er gift, vi har barn, vi har gård, vi har dyr.. Hva blir det neste? 

Jeg er på langt nær ferdig med bryllupet, det skal dere få vite så mye mer om, men før jeg kan vise fram kjolene jeg sydde, og fortelle om den storslåtte dagen i våres liv, så må jeg vente på bildene fra fotografen. Men all planleggingen rundt er jeg ferdig med, og alle forberedelsene, all den ledige tiden jeg brukte året før bryllupet står nå plutselig helt ledig.

Jeg vet at kreativitet vokser ved å dyrke den, så etter ett år med dyrking kjenner jeg at jeg ikke kan komme raskt nok i gang med noe nytt, noen ny prosjekter, noen nye utfordringer. Alt virrer rundt i hodet mitt. Kanskje jeg skal lage syrom i låven? Eller kanskje det er lettere i huset? Kanskje jeg skal lage hønsehus og få meg høner? Jeg må få laget de blomsterkassene jeg har drømt om i lang tid nå! og jeg tror jeg trenger et vaskerom. Jeg må sy, ja jeg må det. Den dritstilige buksa som jeg har lagret i bildearkivet, og den nydelige toppen med shorts som passer til jentene. 

Det er rett og slett for mange prosjekter jeg har lyst til å starte på, så derfor stopper det litt opp. Jeg trenger jo stoff og ting og tang, og hmm.. Kanskje jeg skulle fått vasket over gulvene og ryddet barnerommet i stedet.. 

Så her sitter jeg da, uten å egentlig vite hvor jeg skal starte, men et sted blir det, og det neste året skal jeg legge vekt på spre min kreativitet med folket. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Derfor tar det tid å rydde etter bryllup

Det er ikke nok med at gaver skal få en plassering i huset, at alt av riggingen i lokalet skal ryddes bort. En del skal leveres her, og noe annet der. Kjolen skal til rens, og søppelet forsvinne. Men også matrester må jo ryddes opp i. På tirsdag ble det en tre retters hos mamma, i går ble det ost og vin- kveld her hjemme med venninner. 

Så da er det kanskje ikke så rart at det tar litt tid å komme ajour med ryddejobben, men en kosligere ryddejobb, det skal man lete lenge etter! 










 


- Speiltvillingene på Facebook - 

4 dager til bryllup

Som dere kanskje forstår, så er det ganske mye som skjer om dagen. All tid og energi brukes på å få alt klart til den store dagen. 

Veldig mye går på skinner, og så er det kommet noen litt større hindringer. Derfor blir jo denne bruden mer enn bare litt stresset, for er det en dag man ønsker å få alt etter planen så er det på en slik dag. Da hjelper det så lite når foreldre sier jeg må puste med magen, og slappe av. Haha.

Sist uke var jeg rolig som skjæra på tunet, med en følelse av å ha kontroll over alt, men det er visst nå nervene har satt seg i sving. Gud a meg! Jeg får nok prøve å få tankene over på litt annet, eller bare dra å hente barn, så jeg rett og slett blir tvunget til å tenke på litt annet. 

Jeg trøster meg med at det ikke bare er jeg som den eneste bruden som stresser litt uken før bryllupet! 

Det meste er i alle fall klappet og klart, og det er overraskende mye greier man skal ha bare for å få pyntet litt. Det ene rommet vårt er nå fyllt opp med alskens pynt!














 

FIRE DAGER IGJEN!!! 

Brudens tale til mannen

Kjære BTO.  Kjære Bjørn Tore.  Min kjære mann.

Brudens (altså min) tale er i gang! 

Og neida, jeg kommer hverken til å starte med til eller kjære, for å skrive en tale er for meg en fryd. Jeg elsker det, men det vet dere sikkert. Jeg skriver jo hver dag, så å skrive noe til mannen i mitt liv kan ikke bli stor gøyere. 

Tale er jo for mange veldig skremmende, jeg blir selv helt skjelven i beina når jeg først skal holde en, og får et vondt sug langt ned i magen. Jeg føler at det synes godt der jeg står, at hendene mine skjelver, at stemmen vibrerer, men slik er det altså ikke. Det er bare en følelse. Jeg har holdt en rekke soliststykker i løpet av de 9 årene jeg har spilt instrument, og følelsen er helt lik. "mamma, så du beina mine skalv?" spurte jeg henne da jeg bare var liten, men alt hun så var jenta si som utførte et perfekt stykke musikk på en alt for stor saxofon.


Den reelle gleden av å få holde tale for mennesker man er glad i - bryllupstale til vår kjære mor og hennes mann

Det er ofte selvfølelsen som knekker oss litt under en tale, men for 5 måneder siden så holdt søster og jeg tale i vår mors bryllupsfest. Og jeg må bare få si, den gleden man kan gi ved å holde en tale overvinner hver minste frykt i kroppen. Det er bare tre ting som er helt avgjørende:

  • Skriv talen, mens du har god tid
  • Ikke lag talen for lang, 1 - 3 minutter, holder lenge, og gjerne med litt humor
  • Øv! Kan du talen uten å måtte lese, så utfører du den også med stil

♥ 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kaningalskap

Hei dere! Mitt navn er Petter Sprett, jeg må bare vaske meg litt, og så er jeg klar for å fortelle dere om meg. 
Jeg skulle visst bare vært en "flekk på gresset", men her er jeg da, minste i flokken, men allikevel stor nok. Jeg fikk en litt dårlig start på livet, men det har jeg helt glemt, for det er ikke lett å huske på det som var ille når jeg nå hopper rundt med grønt gress under føttene hver dag. Jeg bor sammen med 5 andre kaniner, pappa, mamma, en søster, en bror og den store hvite, som heter Biffen, han hadde ikke en god start på livet han heller, så matmor hentet han hos noen som henter kaniner som ikke har det godt. 
Det jeg liker best er banan, grønt gress og å kose med vennene mine, så derfor er det bare det jeg gjør, innimellom tar jeg et krumsprang, og det er gøy - særlig om de andre blir med. 
Jepp, så det var meg da, Petter Sprett i egen kanin! 

Den gale kaninmammaen er tilbake på bloggen! Haha. Det er så mange som ler av meg, og det er egentlig helt greit. Skal man ha dyr, så skal man gå 100 % inn for det også. Å stue noen kaniner i et lite bur er liksom ikke aktuelt, da får man heller la det være. 

I dag er en begivenhet, for endelig kan de 6 kaninene gå sammen i samme innhegning, faktisk har de gjort det i ett døgn nå.
For de som ikke kjenner til kaninrasen så godt så er det slik at kaniner ikke er flokkdyr, men kolonidyr. Det betyr at kaniner ofte bor på et stort område, hvor de er sosiale med hverandre, men har sin egen hule å trekke tilbake til. De er veldig territorielle ovenfor sin plass, så det er ikke bare å sette to kaniner sammen og tro at de finner hverandre ved første øyeblikk. Det er kjent at to kaniner ikke går sammen i det hele tatt, da de kun sloss, og kaniner er noen store slosskjempere om man ikke vet hvordan man skal få de "båndet" (til å bli venner). 

Den største feilen mange kanineiere gjør er å bare ha en kanin, for de er svært sosiale og alle trenger vel en venn. Den andre feilen som oftest forekommer er at kaninen bor i et lite kaninbur som man fremdeles får kjøpt her og der. En kanin er skapt for å løpe, hoppe og grave - ikke for å stivne i et lite bur, slik som vi trodde var helt innafor bare for 10-15 år siden - Ja, jeg har selv vært der. Mange har også kaninene sine som innedyr, og da går de fritt i deler eller hele huset/leiligheten. 

Så det er egentlig bare en ting jeg vil si til alle dere som vurderer å få kaniner: gjør dere kloke på kaninboka.no og gi kaninene et hjem som er verdt å leve. 














 


- Speiltvillingene på Facebook  -
 

Strekk i sommersola

Jo nærmere jeg kom bryllupet, jo mindre fikk jeg trent, jeg startet med dårlig samvittighet, så følte jeg at  jeg burde og kunne prioritert treningen hvis jeg absolutt ønsket det. Til slutt sa jeg til meg selv: En pause fram til bryllupet er faktisk helt greit! Jeg trenger ikke å velge trening som prioritering når jeg heller ønsker og trenger å prioritere helt andre ting. 

Men fra å trene 3 - 4 dager i uken til å stoppe helt opp, det er en stor forandring, kanskje mest for hodet sin del. Nå har jeg falt helt til ro med at jeg venter med treningen til etter bryllupet, for det å prioritere 2 timer av dagen på trening med kjøre og dusj, det har jeg ikke tid til akkurat for øyeblikket.

I dag fikk jeg det for meg at selv om jeg ikke dro til CrossFit senteret jeg trener på, så måtte jeg bruke kroppen og hode på noe fysisk. Så jeg tok med musikk og teppe utendørs, og ja, hva drev jeg med - yoga?! Ikke vet jeg, jeg trener det ikke, men jeg følte for å tøye og bøye litt, samtidig som jeg hadde lyst til å trene litt styrke kombinert med balanse til en rolig musikk og fuglekvitter. 

AMEN! For en opplevelse, så mye at da jeg var ferdig løp jeg inn etter kamera for skrive dette innlegge som en anbefaling på hvor fantastisk det er med en god strekk i sommersola. 












 

Ha en nydelig onsdag! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hårkatastrofe før bryllup!



Sist uke hadde jeg time hos den flinkeste frisøren min, jeg har hatt balayage med veldig lyse tupper i en kald tone i lang tid, men nå før bryllupet ville jeg bli mørkere, og få en varmere tone. Jeg er jo brunette, så målet var å se litt mer naturlig ut, samtidig som en varm farge passer bedre enn en kald tone når jeg har en ivory farget brudekjole. 

Siden jeg har vært så kald blond i lang tid nå, måtte jeg få en del rødtoner i hårfargen for at ikke reultatet skulle bli grønt. Håret mitt som både er gammelt og svært langt fører med seg litt slitasje og tørrhet, dermed sugde det til seg alt av farge på et blunk og fargen ble både for mørk og veldig rød. Jeg skulle se hvor mye av fargen som ble vasket ut over helgen, i tillegg skulle jeg påføre en hårkur for å booste brunfargen. 

Det var under boostingen av brunfargen her hjemme at krisen satte inn, de lyseste og mest slitte tuppene mine spiste opp den brune kuren så til de grader at håret ble svart de 10 siste centimeterene av håret mitt - jeg vet ikke hvor mange ganger jeg dusjet håret etter det for å prøve å få bort fargen igjen. Så etter et iherdig forsøk på å roe litt på rødtonene, så endte jeg i stede opp med en fargespekter av rødt, brunt, grønt og grått hår. 

Jeg trodde faktisk ikke at det var mulig å redde håret mitt, men det var det altså. I dag tok Marthe Beate en rens på håret mitt, som fjernet alle fargeskadene jeg hadde påført meg, i tillegg gikk jeg tilbake til å bli en del lysere igjen, men nå etter at Marthe ble ferdig har jeg endelig fått bryllupshåret mitt i varme toner og litt mørkere enn jeg var sist uke! 

Så mitt tips til alle som skal gjøre en endring på hårfargen før bryllup, begynn i litt god tid i tilfellet håret bestemmer seg for noe helt annen enn hva du hadde tenkt deg! 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 



 

Dobbelmigrene og migrene piercing

3 dager etter innsettelse av migrene piercingen, slo migrenen til, 4 dager etter innsettelse av migrene piercing slo en ny runde migrene til - Men det var en forskjell..

Når de spør meg, "har du prøvd den migrenemedisinen?" så er svaret mitt i 9 av 10 tilfeller, "ja, det har jeg, men den hjalp ikke meg." Hadde jeg hatt en medisin som virket, så ville ikke migrenen vært et problem. Jeg startet på betablokkere i vår, medisiner som senker blodtrykket og som for mange virker forebyggende mot migrene. Blodtrykket mitt senket seg, så mye at det begynte å gå rundt for meg. Blodtrykket mitt var på 90 over 60, da det ideelt sett burde ligge på 120 over 80. Konsentrasjonen forsvant, svimmelheten førte til at jeg ofte måtte holde meg fast, hukommelsen ble svekket og synet var uklart, med det var tross alt bedre enn migrene - i hvert fall for en tid, i hvert fall til etter bryllupet, i hvert fall inntil jeg kunne ønske migrenen velkommen til tross for medisiner. 

Hver nye medisin gir et lite håp, om at kanskje denne, kanskje nå skal jeg bli bedre. I 12 år har jeg blitt skuffet. Jeg satte daith piercing, også kalt migrene piercing i begge ørene for 6 dager siden. Enda et forsøk på å få kontroll over migrenen, den har virkelig hjulpet så mange, så et nytt lite håp skinte inni meg. 

3 dager etter, klokken 09:00 om morgen, på Kristi Himmelfartsdag slo skuffelsen over meg på ny. Synet forsvant, auraen var på plass, og da vet jeg med et hundre prosent sikkerhet at migrenen har meldt sin ankomst. Hvilket betyr at det jeg har i vente er omtrentlig den samme smerten som dere uten migrene opplever ved å få en real brain freeze, bare at den varer i 8 timer, og ikke 10 sekunder. Og legger du på ekstremkvalme og oppkast i tillegg, så blir det kanskje lettere å se for dere hvordan jeg har det under et migreneanfall. 

Jeg tok medisiner som normalt, en god banding av NSAIDs (smertestillende) og Triptaner (migrenemedisiner), i tillegg til det satte jeg laserakupunktur på meg selv, før smertene ble så uoverkommelig at jeg falt om i sengen. Da klokken var 11, våknet jeg. Hodepinen var borte.. 

Det at hodepinen forsvinner etter to timer, det er en ting som aldri skjer meg. Så jeg overbeviste meg selv om at denne dagen skulle ikke migrenen ta over livet mitt. Jeg reiste med mann og barn i barnebursdag klokken 13, og selv om jeg kaldsvettet og skalv så sa en stemme inni meg: hahaha! I dag var det jeg som vant! 

På kvelden leverte vi barn, og reiste over til hytta i Sverige med tre venner i baksetene. Tur retur, og selv om jeg følte meg som en rista milkshake, så var jeg oppegående, jeg fungerte. 

Dagen etter så forsto jeg vel at jeg kanskje overgikk meg selv en smule ved å fullføre alle mine planer dagen før. For da klokken var 05:30 våknet jeg av et nytt migreneanfall. To anfall på rad er ikke normalt for meg. Jeg pøste på med medisiner på ny, satte laserakupunktur og la meg på sofaen med øyemasken på. Da klokken var 09:00 hadde migrenen sluppet taket. Alt inni meg jublet, jeg hadde overvunnet migrenen på ny. 

Jeg reiste til mamma, der jentene hadde overnattet. Planen for dagen var å sy - en helt rolig aktivitet, min meditasjon om du vil. At jeg var sliten dagen i forkant var ingenting mot hva jeg var på dag nummer to. I følge mamma var jeg helt grå, og tårene var ikke til å stoppe. De bare fosset av ren utmattelse, men selv hvor elendig jeg følte meg, var det allikevel 100 ganger bedre enn å ligge med migrene resten av dagen. Mamma prøvde flere iherdige forsøk på å få meg i en seng, få meg til å hvile. Skulle hun fått meg til å gjøre det, måtte hun brukt makt. Jeg hadde overvunnet migrenen, så ikke søren om dens ettervirkning skulle få meg tilbake i sengeleie. 

Så hva kan jeg si, jeg fikk migreneanfall to dager på rad etter innsettelse av migrene piercingene, men jeg har heller aldri før klart å få kontroll over migrenen etter to timer. Om det er piercingen som har en virkning, om det er kombinasjonen av alt, det aner jeg ikke. Det jeg vet er at 2 timer med migrene er bedre enn 8! 


- Speiltvillingene på Facebook -  

Jeg kaller det revolusjon

/ I sammarbeid med Philips Lumea IPL /

Det er meg en glede å introdusere dere for noe jeg vil påstå å være en sann revulosjon! En lysbasert hårfjerner for hjemmebruk, som gir hårfri hud i opptil 8 uker, uten at det en gang gjør vondt. Altså, jeg sa bare: "HÆ!? Er det virkelig mulig?". Jeg skulle likt å vite det i fjor på denne tiden da jeg mannet meg opp til å vokse underlivet! Jeg kan fortelle dere at det ble med den ene gangen. Ikke søren om jeg selvpiner meg slik igjen: 1 uke med sparing av hår, noe som betydde at folk måtte tro jeg hadde fått flatlus, og bikinien måtte byttes ut med shorts under soling, for noen har såpass med hårvekster at det gjør narr av en litta bikinitruse. Så skulle dette av med en alt for varm voks, etterfulgt av en smerte verre enn rier.
Nei, jeg fikk heller gå tilbake til høvelen. Da rekker jeg i alle fall 2 timer på stranda før bartene skinner sin glans ved bikinitrusa, på leggende og i armhulene. Men som den mammaen jeg er, så blir det fort til at prioritering av tid ikke alltid havner på hårvekster, noe som alt for ofte resulterer i at mannen lurer på om det snart er på tide å dra over med høvelen, og barna stirrer og lurer på hvorfor det vokser sorte hår under armene mine.
-Hvem har tid til å barbere seg hver dag? 

Så, hvor var jeg? Jo til denne seneste innovasjonen innen hårfjerning - Philips Lumea IPL (Intense Pulsed Light)  - en lysbasert hårfjerner der lysteknologien er den samme som blir brukt i profesjonelle salonger, og motvirker ettervekst av ansikts- og kroppshår. Produktet er utviklet i samarbeid med hudleger og forskere og er helt ufarlig for hjemmebruk. 



Steg for steg til hårfri hud

Steg 1: Før du starter, fjern håret på området som skal behandlet slik du foretrekker det, barbere, epilere eller vokse.

Steg 2: Start lysbehandleren, trykk på Smart-Skin sensoren og sett behandleren mot huden. Sensoren anbefaler hvilke lysstyrke du skal bruke til din hudtone. 

Steg 3: Sett lampen mot huden, og dra langsomt langs huden samtidig som du holder ned knappen, unngå å behandle samme område flere ganger. 

- IPL (Intense Pulsed Light) reduserer hårveksten med opptil 92 prosent allerede etter 3 behandlinger.

Lyspulsene stimulerer hårsekken slik at den går inn i en hvilefase. Som en følge av det faller håret av naturlig, og gjenvekst hemmes. 
Ikke alle hårene vil falle av under første behandling, ettersom håret har en vekstsyklus og IPL- teknologien kun har effekt på hårene som er i vekstfase. Første gang du bruker Philips Lumea, må du derfor behandle 4 - 5 ganger, hver behandling med 2 ukers mellomrom, og deretter fortsetter du med etterbehandling som er behandling hver 4 - 8 uke. 

Hvem kan bruke Philips Lumea IPL:

Produktet kan brukes til rekke hår- og hudtyper, med det finnes unntak, hvitt, grått og rødt hår reagerer ikke på lysteknologien. I tillegg skal ikke de mørke og svært mørke hudtoner anvende produktet. 
Her kan du lese mer om dette på hjemmesiden til Philips.

Behandlingsområder:

Områder på kroppen: Armer - Ben - Mage

Ansiktsområder: Hake - Overleppe - Kjeveparti

Sensitive områder: Armhulene - Bikinilinje

Forhandlere av Philips Lumea IPL kan du finne her, den kan kjøpes blant annet hos Philips.no, Power og Elkjøp, ellers kan du sjekke prisjakt.no og skrive inn: Philips Lumea IPL. 

Philips Lumea leveres komplett, klar til bruk. Du trenger aldri å kjøpe inn behandlingsgel eller annet utstyr.
Philips Lumea Prestige kommer med tre forskjellige behandlingsvinduer som er tilpasset kropp, ansikt og bikinilinje. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Et godt dyreliv

Et hvert dyr har krav på god nok plass til å bevege seg fritt, rene omgivelser, riktig mat og rent vann! Det burde ikke være så vanskelig å gi, og når de har det, så har man også lykkelige dyr. Først da kan mennesker og dyr leve sammen, side om side i skjønn harmoni. 

(klikk på bildet og snurr film)

<3

 

Migrene piercing

Min forlovede fikk et godt synelig hakeslepp da jeg fortalte han sist uke: "Jeg skal ta percing til uka, eller piercinger faktisk". Jeg er ikke helt typen til piercing, selv om jeg var veldig stolt da jeg endelig fylte 16 år og dro til byen på scooteren min for å stikke hull i navelen uten mine foreldres tillatelse. Da navelpiercingen en dag ble oppdaget av min mor, så mener jeg å huske hun sa noe slik som:"Den kommer ikke til å se ut etter du får barn, så det er bare å glede seg!" - Som ofte er, så hadde min mamma rett, men pytt sann! 

I går var jeg altså og besøkte Contrast Ink Tattoo i Sandefjord, og fikk satt Daith piercing i begge ørene av piercingartist Susanne Yvonn Pettersen. Jeg sammenlignet det med en tvillingfødsel, og som den gang jeg fødte, var jeg også i går 100% klar for å avslutte hele opplegget etter første penetrering. Fy banan, å tvinge en nål igjennom brusk var på ingen måte det samme som å skyte et hull i øreflippen. 

Daith piercingene jeg har tatt er ikke for smykket sin del, men for behandling av migrene. Det er ikke dokumentert vitenskapelig at det fungerer, slik det ofte er med alternativ medisin. Piercingen er satt i akupunkturpunkter som lindrer spenningshodepine og migrene, på den måten aktiveres punktene til en hver tid med piercingen, noe som i beste fall fører til at hodepinen uteblir helt, kommer sjeldnere eller med mindre smerter. I verstefall gjør den ingen ting. 

En ting som er viktig om man tenker å ta en migrene piercing selv er at man går et sted der de har akupunkturbakgrunn, og kompetanse til å finne akupukturpunktene og sette piercingen på rett sted. Der jeg var brukte de forskjellige apparater som pep og gjorde vondt, vondere, vondest, men at hun traff rette punkter er jeg ikke i tvil om. Jeg har selv akupunkturbakgrunn og selv om det er på dyr, så vet jeg godt hvordan kroppen responderer på akupunkturpunktene. 

Man kan få en del symptomer med en gang piercingen er tatt, og for min del så opplevde jeg å få symptomer jeg kan få i forbindelse med migrene, jeg fikk nummenhet i fingrene og en stikkende følelse i bihulene. På kvelden var det som om hele hode løsnet etter en stor forkjølelse, litt som den følelsen man får i det øyeblikke man får puste igjennom nesen etter å ha tatt nesespray. Det var bare det at jeg verken er forkjølet eller hadde tett nese før det skjedde. 

Det er leserne mine som fikk meg til å ta denne piercingen, så til alle som har erfaringer med daith piercing, er det bare fint om dere deler deres opplevelse i kommentarfeltet under. 

Jeg skal så klart holde dere oppdaterte på om piercingene har noen effekt på meg eller ikke.



- Speiltvillingene på Facebook - 

Gratulerer med dagen!



Og når fire skal avbildes på en og samme tid, så får man ta seg til takke med at ingen forsvant ut av bildet - bokstavelig talt ! 

Gratulerer med dagen alle sammen! 

 

Hjemmelaget 17.mai hårpynt

17. mai hos oss i år har havnet veldig i skyggen til bryllupsplanleggingen, så jeg kommer ikke til å styre med noe annet enn det som er høyest nødvendig. Det blir altså å heise flagget i flaggstangen i morgen og kle på oss bunader som mamma har strøket klare. Vi skal bort på 17.mai frokost og middag, så heldigvis er det lite jeg trenger å gjøre her hjemme. 

Men derfor tenkte jeg at litt hjemmelaget hårpynt gjort på 5 minutter, det skulle jeg klare å få til i løpet av denne dagen. Hårpynt til jentene er i alle fall noe jeg vet at de setter stor pris på. 

Så jeg flettet en stor og tvinnet en snor, til mine barns store beundring. 




Jålejentene stilte gladelig opp for å prøve ut hårpynten med det samme. I morgen kommer Otilie og Olivia til å være likt kledd i sine like bunader, så da blir planen å lage forskjellige frisyrer slik at hurven av folk vi skal være sammen med også kan se forskjell både fra avstand og bakfra.



Jeg synes fletter i ulike frisyrer alltid er det som passer best sammen med bunad, så her har jeg laget to ulike flettefrisyrer på jentene, der jeg har brukt de hjemmelagde snorene på ulik måte. 

Otilie har fått det hun selv kaller for "Anna-flette", som er to utenpåliggende pariserfletter. I mellom flettene har jeg tredd snoren jeg har laget. Enkelt og veldig morsom måte å endre litt på en hverdagsfrisyre. 











Olivia har fått det hun selv kaller "Elsa-flette", og er en skråflette med bånd. Fletten er litt mer avansert, og flettes med fire seksjoner hår, men så fort man får den inn i hendene, er den ikke noe vanskeligere å lage enn pariserfletter. 












 

Så da er vi klare for 17. mai.

Ha en fantastisk feiring i morgen!


- Speiltvillingene på Facebook - 

Drømmen som hjemsøker meg

Drømmen jeg våknet av denne morgen, den samme drømmen som vekte meg for to dager siden, for en uke siden, for en måned siden og for ett år siden -Drømmen om bryllupet.. 

Jeg drømmer altså om det bryllupet vårt omtrent annen hver natt, og det er ingen magisk drøm, tvert imot, det er et skikkelig mareritt. Hver gang er det noe viktig og sentralt jeg har glemt. Jeg har glemt fotografen, pynting av lokalet, maten, brudekjolen, frisørtimen... Og så slår det meg hver gang i drømmen at dette var dagen jeg hadde gledet meg så til, en total katastrofe. 

Det er liksom ikke nok med at drømmen er grusom, den er også så virkelig at jeg må summe meg i flere sekunder når jeg våkner før jeg klarer i innse at katastrofebryllupet mitt kun var en drøm - Det har ikke skjedd enda! 

Jeg er jo ganske så sikker på at jeg verken glemmer å ta på meg kjole eller pynte lokalet, men likevel så er det nettopp den drømmen som hjemsøker meg. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde så mange vonde drømmer, men det er vel bare slik det er når jeg gleder meg så utrolig mye til denne dagen, og bruker all ledig tid på planlegging av den. 

Jeg beklager at jeg har vært litt fraværende de siste dagene, men jeg håper dere kan vise forståelse, det er mange ting som bare må på plass til bryllupet, og noen ganger så stjeler det litt mer tid enn det jeg planlegger. 

I morgen er det 17. mai, og hadde det ikke vært for at mamma allerede har gjort klar bunadene våre, så tror jeg at jeg hadde stilt opp uten sminke og i joggebuksa i morgen. Det er min daglige stil for tiden, for å bruke tid på sminke det får jeg ta igjen litt senere. Haha. Men herregud, jeg elsker dette, alt "stresset" med bryllupet. Det er bare så ufattlig moro! 

Nå skal jeg ut og starte på en nytt snekkerprosjekt til bryllupet, så da kommer det flere hjemmelagde inspirasjonsinnlegg her etter feringen i morgen :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Migrene er mer enn bare vondt i hode



Hvor fantastisk hadde det ikke vært å ha en fjernkontroll på sitt eget liv? En knapp til å sette verden i slow mo' når man får følelsen av at det renner bort som sand mellom fingrene. En pauseklapp til å stoppe opp på de mest fantastiske øyeblikkene. En volumbryter så man kunne skrudd ned lyden på barna når de bråker på sitt verste. 

I dag skulle jeg ønske det fantes en spoleklapp så dagen kunne ta slutt, og morgendagen komme. 

Jeg våknet før klokken var slått 06:00 av et lys fra vinduet så blendene sterkt at det slo meg hardt i hodet. Det er ikke en gang morgensol i nordviduet, og ute var det overskyet. Minutter senere var jeg på desperat leting etter medisiner.. Så desperat, til så liten nytte! Dette er så jævelig dårlig gjort, skrek jeg. Jeg visste at det allerede var for sent med medisiner, de medisinene som ikke virker selv når jeg tar de i tide. 

Bare et migreneanfall, ikke noe alvorlig, ikke noe farlig. Migrene, et negativt ladet ord, et ord jeg føler er brukt opp, en sykdom der man ikke kan finne noe fysisk galt ved en undersøkelse. En sykdom som heller ikke gir utslag på blodprøver eller bildediagnostikk - er det ikke bare vondt i hodet?
Det er en sykdom som for meg er min daglige angst og min hverdagsfrykt. 

Jeg må passe på så jeg får nok søvn, men hva når migrenen setter i gang mens jeg enda sover? Jeg må ta medisinene så fort jeg får aura (synsforstyrrelsene før hodepinen), men hva når migrenen setter i gang før jeg har åpnet øyene for dagen? Jeg ungår mine triggere. Medisiner: Betablokkere, NSAIDs, Triptaner - jeg bruker alt, det er ikke medisinene jeg mangler, de lar seg bare ikke virke!  

- Er det ikke bare vondt i hodet? Da jeg var 14 år og fikk mitt første migreneanfall så lå jeg med hodet i fanget til mamma, jeg skrek i panikk: "Jeg dør!" igjen og igjen. Jeg tror ikke jeg dør når jeg har hodepine, jeg vet i dag at jeg ikke dør når jeg har migrene, men smertene er de samme. I dag gråter jeg kun stille, men jeg gråter hver eneste gang. 

Før barna rakk å stå opp hadde jeg tilbragt halvannen time i fosterstilling på sofaen med sovemaske over de lysømfintlige øyene, med untak av da jeg hang over doskålen og kastet opp til det ikke var mer igjen å hente. Migrene er mer enn bare vondt i hodet. 

Da barna sto opp fikk jeg meg ikke til å lage frokost, jeg bare lå der i sofaen ved siden av dem med tårer som rant nedover kinnene. Jeg klarte å sette på en film, men de måtte skru ned lyden, og da de kranglet gråt jeg mer, da gråt de med. De holdt hendene mine, det er ikke første gang de har sett mammaen sin ute av stand til å fungere. Migrene er mer enn bare vondt i hodet. 

Jeg ringte til pappaen, jeg sendte melding om hjelp - men han var på jobb uten å se det. Halv 10 ble barna hentet, jeg hadde fått tak i deres farmor som reiste så fort hun fikk min melding om hjelp. "De har ikke fått mat!" var mitt siste ord, og jeg hørte de forklare:"Mamma er ikke i form, så hun gråt, og vi gråt!" 

- migrene er mer enn bare vondt i hode

Da klokken var 15 våknet jeg igjen til liv, men enda ligger jeg her, under dynen på sofaen. Jeg fikk gleden av å si god natt til mine barn, men da de var uenige om at det var natt så sa jeg:"I dag klarer jeg ikke å diskutere med dere, når mamma er syk så må dere være snille og høre. Jeg orker ikke krangle for hodet mitt tåler det ikke!" og er det ikke da rart at mitt barn på fire år svarer: "Men i morgen mamma, da kan vi vel krangle igjen?" 

"Ja, i morgen er jeg frisk, da kan vi krangle igjen" og så lo vi, lavt men ekte, for jeg forsto at de heller vil ha en mamma som kan bli streng, enn en mamma som er syk. 


- Speiltvillingene på Facebook -

Det var ikke en slik mamma jeg skulle bli

- Hun som bare kjefter og sier nei og atter nei! 

Da jeg våknet denne fredelige morgen, med lyseblå himmel så langt øye kunne se, og fuglekvitter igjennom vinduet, så smilte jeg. Et par minutter etter kom ei nyoppvåknet liten frøken og krøp opp i pappas tomme side av sengen. Vi lå 10 minutter og snakket før en til liten nyoppvåknet frøken krabbet opp i mellom oss to som allerede lå i den litt for smale dobbeltsengen. 

12 minutter med fredelighet, og så var det stopp! 

"AAU, hun dunket hånda si i panna mi!" 

"Åh, hun tar plassen min!" 

"Wræææ!! Jeg vil også ligge heeeer!" 

Jeg jaget de surt ut av sengen, fant fram dagens klær og ga de hver sin bunke:" Se her, i dag har jeg funnet fram sommerklær til dere for i dag skal det bli glovarmt ute" og de bare: 

"ÅÅh, mamma, jeg klaaarer ikke!" 

"UUUh, hun var nærat meg!" 

Med strømpebuksa på knærne kastet hun seg bakover og satte i gang med den uutholdelige sutrete sytestemmen. Jeg kjente det boblet i meg, ikke klar for å tolerere sytete kranglefanter så tidlig om morgen, "DET ER NOK! Tror du at den strømpebuksa tryller seg på jo sintere du blir? Eller kunne du kanskje spurt om litt hjelp uten å bruke den stemmen her - UUUWÆÆÆ, JEG KLAAARER IIIKKEEE!!" Svaret var: "Jeg vil ikke i barnehagen!" Jeg satte meg ned ved siden av henne, telte til ti, tok et stort magadrag og sa:"Nei, jeg forstår at du ikke har lyst til det, men du vet det at jeg er nødt til å jobbe, og dere har turdag i dag!" - Det var så klart ikke det jeg sa i det stille mens jeg telte til ti, for det var nok mer som dette, og her har jeg kanskje pyntet litt på sannheten - Haha, jah dere kan tro at jeg har lyst til å ha dere hjemme - møkkaunger - i dag blir frokosten i barnehagen! 

Men det var ikke en slik mamma jeg skulle bli. Jeg elsker jo tiden med barna, jeg har de mer enn gjerne hjemme en dag om de har lyst til det. Det er jo nettopp den ekstra tiden med barna som gjør at jeg elsker den fleksible arbeidstiden min. Men før jeg rakk å tenke mer på den saken så hev jeg meg til igjen og ropte ut i ren frustrasjon:" STOOOOPP! Kan dere vær så snill å stoppe!!" For der foran meg sto de å kjeftet på hverandre, hun ene sa:" Det heter ikke meelon, det heter melon!" Og den andre svarte: "UUh, JEG SIER DET! MELON!" "Ne'ei, du sier meelon, ikke melon!" 

Jeg sverger, jeg kunne filleristet de, men i stedet jaget jeg de ut i bilen. Tok en ny runde med krangling over hvem jeg skulle ta på setebelte først. Før jeg satte av gårde med et mål for øyet - barnehagen! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mindre enn 2 kg's melpakker



Dagens 4 års minne på facebook, og jeg bare "WHAT!? Du tuller?" 

Jeg vet jo at vi fikk to barn født i uke 32 + 5, noe som tilsvarte at de var godt under gjennomsnittet små. I og for seg store til å være født så tidlig, og som tvillinger, men allikevel, så innmari små! 

Dette bildet tok jeg da jentene var tre uker gamle, og hvor vi etter x antall ledninger, sonder og apparater, kunne ta med lykketrollene våre hjem.

Så klart husker jeg at de var små, men at de var mindre enn en 2 kilos melpakke, det er ikke helt til å forstå!  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Det er like mye, like mange!

Jeg hadde forutsett og planlagt den ene krangelen allerede før de var født, helt uten å vite det til tross. 

Jeg forsto tidlig i mitt liv som tvillingmamma, at det å være tvilling innebærer en del konkurranse. Jeg husker all konkurransen jeg hadde med min 6 år eldre søster. Det var førstemann til bilen for å sitte foran, ellers så var det om å gjøre å være tidligst oppe om morgen for å få fatt på fjernkontrollen, det til tross for at jeg egentlig ikke hadde tid til å se på tv. Det handlet bare om det å "vinne"! Mine ods var meget dårlig, ettersom søster ble bilsyk fikk hun sitte foran, og hun var både tyngre og strekere enn meg i kamp. Mitt ess var så klart å begynne å hylskrike, for da var det storesøster som hadde det med å få skylden, hun var jo tross alt størst, og burde vite best.  

Det jeg ikke visste om livet som tvilling, var at hver minste lille ting i livet skulle utartet seg til å bli en konkurranse. Det er ikke bare førstemann til bilen, og selv det er en tragisk konkurranse ettersom de har fast plass i baksetene. To glass med saft måles opp, for å se hvem som fikk mest. To bananer blir sammenlignet for å se hvem som fikk størst. Barna mine har sluttet å gå, fordi de alltid konkurrerer om å være først. Det er livsfarlig å sette de på hver sin sykkel ved siden av hverandre, for de tråkker på som om det sto om livet, helt uten å ha balanse og vett til å se i retningen de sykler. Den ene hyler når den andre pusses tenner på, de skal jammen være ført selv til senga! Spiser de is, så er den smeltet før de har fått den i seg, og de er bare fordi de er livredde for å spise den opp før den andre, for da smeller det hver gang: "Du har ikke i' is, det ha'ar je'eeg!" 

Jeg er på nippet til å bli gal! Så da vi satt i bilen på vei hvem fra barnehagen, og kranget om hvem som var eldst, hvem som var størt, hvem som hadde lukket sin dør og så over til hvem som hadde lengst navn, så smalt det fra denne mammaen:

"Otilie du har 6 bokstaver i ditt navn, Olivia du har 6 bokstaver i ditt navn, DET ER LIKE MANGE BOKSTAVER, LIKE MANGE VOKALER, LIKE MANGE KLAPP - SÅ LIKE LANGT! Jeg er ikke helt dum heller, så KUTT DET UT!" 

- det var den ene krangelen jeg fikk de til å avbryte uten at en av de måtte hviske en siste gang så jeg "ikke hører" det: "Min banan er større enn din banan!" 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Tid for fest

/ I samarbeid med Ellos /

16 dager igjen til datoen er 17. mai! "Det er da Norge har bursdag!" roper jentene ut når jeg spør de hva som skjer den 17. mai. For meg er 17.mai barnas festdag, det er virkelig en dag som handler om dem, der de kledd til fest går i lange tog og synger og roper "hurra hurra hurra". Selv gikk jeg i nesten et tiår med en saxofon i armene og spilte 17. mai inn foran rekkene med klasser og barnehager bak oss. 

Nå som jeg er mamma, har 17.mai blitt en helt ny opplevelse, men om mulig også enda bedre! Det er fantastisk og samles med så mange om en felles fest - man blir glad av det! 

 
- For det er Norge i rødt, hvit og blått ! -

Det slår allikevel aldri feil at jeg 16. mai står i klesskapet på desperat let etter hva jeg skal ha på ungene og meg dagen etter. Jentene og jeg har bunad, og derfor glemmer jeg rett og slett at når klokken er 16, og vi skal videre fra fest i gatene til en middag hos familie eller venner, så finnes det ingenting som er mer behagelig enn å komme seg ut av bunaden og inn i et annet festantrekk. 

I år blir det første gang siden jeg ble mamma, at jeg faktisk er klar med antrekket før den 16. mai! Jeg har nemlig plukket hjem noen nydeligheter fra Ellos! Jeg har fått en liten elsk på Ellos kolleksjonene til Ellos: 
Klærne er lekre, prisene lave, snittet perfekt, leveringen rask og jeg finner hele antrekk på samme sted 

 / Kjole Heda blå // Tyllkjole // Ballerinasko / - annonselenker 

På Ellos, finner du nå en samling av vårens "TID FOR FEST" antrekk, i dameavdelingen kan du finne din favorittkjole, blant en rekke lekre kjoler med myke silhuetter og et romatisk design - Blomster, blonder og volanger  i alle fasonger. I tillegg selger Ellos antrekk fra en rekke kjente merkevarer, som Zizzi, Gant, Adidas, sprit og mange flere. 

I barneavdelingen finner du også en stor samling under: TID FOR FEST - Kids. Kanskje det er flere småprinsesser der ute som ønsker seg en nydelig tyllkole til 229 kroner? 

- Vær tidlig ute, for varene forsvinner raskt! 



Jeg kan snakke på vegne av både jentene og meg at vi har fått oss nye favoritter i klesskapet! Rosa, tyll, gull og glitter - for jentene er det ingenting som er mer perfekt enn det! Og ballerinaskoene skulle de gjerne ha slitt ut alt om det ikke var for at jeg er streng og sparer de fra utelek fram til 17.mai, og også bryllup 3 uker etter! 

Selv har jeg allerede fått brukt denne rålekre kjolen flere ganger alt, og jeg husker ikke sist jeg fikk så mye komplimenter for en kjole. Jeg kunne helst gått i kjoler hver eneste dag, for det finnes ikke noe som er mer behagelig. Dessuten elsker jeg når jeg kan gjøre variasjoner i et plagg bare ved å for eksempel knyte på et belte som jeg har gjort på bildet over.  


- Klar for fest - 





- God 1. mai til alle dere! 


- Speiltvillingene på Facebook -

Min 11. kake ble en bryllupskake

- Hva hadde jeg sagt ja til, med så lite erfaring? 

På mandag gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde sagt ja til å bake kake til bryllup! Nei rettelse, jeg hadde sagt ja til å bake selveste bryllupskaka! Ikke en av de flere som står rundt, men selve glansen som alle skal rette sitt blikk til når bruden og brudgommen skjærer sitt første stykke og deler det med hverandre. 

Jeg begynte å telle på hendene hvor mange 3. etasjes kaker jeg har laget, ingen! Jeg begynte å telle hvor mange bryllupskaker jeg har laget: halvveis en, men det var til en uhøydtidelig bryllupsfest lenge etter bryllupsdagen, og det var til moren min. Jeg begynte å telle hvor mange bursdagskaker jeg har laget med marsipanlokk, 1, 2 ... 10 kaker i mitt liv.! Shitt, er det ikke flere?! 

Og mens jeg saumfarte internett for tips og triks til å lage en bryllupskake så begynte jeg å lure på hvorfor i alle dager jeg sa ja til noe slik med så ufattelig lite kakeerfaring? Fordi jeg er ræva på å si nei, ja. Fordi det var en veldig god venninne som spurte, ja. Fordi paret som skal gifte seg syntes en kake fra konditor var for dyrt, ja. Fordi bruden egentlig var fornøyd så lenge hun ikke fikk en kake med gult marsipanlokk og røde marsipanroser - det skal jeg fikse. 

For sent å snu, bestemte jeg meg for at denne kaka skulle bli min livs fineste kake.

Det nailet jeg! Her er mitt livs bakeverk, til et brudepar som i dag gifter seg, og har et maritimt bryllupstema. 





















Gratulerer med dagen Ingrid og Magnus! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ingen dum idé å hjelpe et annet menneske

Vi var på plass på parkeringen opp til barnehagen klokken 9 i dag tidlig. Vi ruslet den lille veien opp hånd i hånd alle tre, vi hilste på en dame som bor langs den korte veien, og fortsatte til vi var innfor barnehagegjerder og barehagebygg. Helt som normalt med andre ord. 

15 minutter senere, gikk jeg den samme veien tilbake, stusset over at denne eldre damen fremdeles sto litt malplassert i gårdsplassen sin. Jeg rushet videre til bilen, men kastet enda et blikk på damen i det jeg startet opp og kjørte av sted. Jeg kom ikke lengre enn 300 meter, før jeg snudde bilen og kjørte tilbake. I magen min hadde jeg en sterk fornemmelse av at hun ikke sto der for å trekke frisk luft. Jeg fikk det for meg at noe ikke var helt som det skulle der hun sto, og jeg hadde en følelse av at hun kikket etter noe, etter noen som kunne hjelpe? 

Jeg irriterte meg over at jeg ikke hadde stoppet opp og spurt henne da jeg gikk forbi henne andre gang, det var tross alt da noe slo inn over meg at noe var galt med plassen hun sto på, og måten hun kikket seg rundt - Jeg er oppdratt bedre, tenkte jeg. Og siden jeg vet at jeg ville gått med dårlig samvittighet resten av dagen, for ikke å høre om hun trengte noe hjelp, så kjørte jeg tilbake, gikk ut av bilen og mot hennne for tredje gang den morgen. 

"Nei, du skjønner det at jeg venter på taxi, jeg skal til legen." Sa hun, phu, tenkte jeg, da var det jo ikke noe galt, men så fortsatte hun: "Det er bare det at jeg ikke tror han kommer! Han skulle vært her 08:40!" sa hun og støtte seg på sine to trykker. Jeg kikket på klokken på armen som da viste 09:20. "Nei kjære vene, det er jo 40 minutter siden, så det virker ikke som han kommer da!" svarte jeg. "Nei, det gjør ikke det, og du skjønner det at jeg har time klokken 09:40!" 


Hvor fint er det ikke med eldre som alltid beregner så enormt god tid? Jeg tilbydde meg å kjøre henne den lille halvtimen til legen hennes, og da vi var framme insisterte hun på å betalte en nektende meg med 500 kroner. Det skulle jeg ha, for det hadde vært dyrere med taxi! 

Vi takket og bukket til hverandre, og jeg fant ut at som 500 kroner rikere basert på en god gjerning, så skulle jeg gå på kjøpesenteret like ved siden av og kjøpe meg selv en liten gave. 

Så ikke bare ble den en god selvfølelse i dag, det ble også brudesko og bikini for dagens gode gjerning! 

/ Livet smiler når karmaen er god! #brydeg


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gått fra vettet..

.. eller litt mye å tenke på? 

Jeg satt hos mamma under en av våre lange sydager, og så fortalte jeg: "Du mamma, noen dager så tror jeg at jeg begynner å gå fra vettet! Jeg kan tidvis tro jeg er skikkelig syk, altså i hodet. Jeg er så svimmel at det går rundt for meg, hodet er ikke med, og plutselig får jeg disse "ut av meg selv opplevelsene", som om jeg er full, bare at jeg er klar i toppen. Og attpåtil så har jeg begynt å glemme så mye at jeg også tror jeg har begynt å få tidlig alzheimers, jeg føler meg jo som den hypokonderen". 

Mamma er som doktoren min, jeg spør henne alltid når det er noe i veien med BT, ungene eller meg. Hun er verken doktor eller sykepleier, men så er hun god på legefeltet med sine mange års erfaring i sykehuskarrieren sin, og hun er mammaen min. Det beste er kanskje at hun aldri overdramatiserer noe, så når jeg forteller at jeg muligens har svulst og alzheimers, så kikker hun på meg med et litt skjevt blikk og sier noe slikt som: "Du tror ikke du har litt mye å tenke på om dagen da? Og tror du du hadde fått til den treningen din om du hadde vært så syk?" 

"Nei, jeg vet. Jeg tror det jo egentlig ikke, men så noen ganger når jeg sitter der for meg selv, så blir jeg litt kokoloko i min egen lille skalle! Men virkelig, det skal jo ikke være slik heller, jeg er sikker på jeg surrer mer enn mor og besse på over 80!" Sa jeg, og sydde videre. 

Det er jo fint da, at det da faktisk er moren min som spør meg:"Men det ikke de nye medisinene du går på da? Det kan vel være bivirkninger av de!" "Ja, de har jo bivirkninger på lavt blodtrykk og svimmelhet, jeg får bestille en oppfølgingtime hos legen.." Svarer jeg, og vi legger etterhvert sykesamtalen død. 

Torsdag, nesten en uke etter vårt lille symøte, så får jeg melding med påminner om legetimen min dagen etter.. Jeg får en melding, og så får jeg en til, og til min store forskrekkelse så oppdager jeg at det jeg har klart å gjøre er å skaffe meg en legetime klokken 08:20 dagen etter, og en time 14:00 dagen etter. - har jeg virkelig klart å dobbeltbooke legetime!? Nå gir jeg meg selv opp! 

Jeg ringte inn flau som få: "Hei du.. Ehh, jeg tror jeg har litt mye å tenke på om dagen jeg, så jeg har visst dobbeltbooket time hos legen min i morgen!" 

Den ene timen fikk jeg avlyst, og legen min kunne forsikre meg om at jeg antagelig ikke kom til å dø med det første, men at jeg like gjerne kunne halvere dosen på medisinen min, ettersom jeg hadde et blodtrykk lavt nok til å sette meg litt ut av bane til tider. Og svulsten, den heter nok antagelig bare "bryllupsforbredelser". 

Jeg kommer nok med andre ord ikke til å forlate dere med det første, selv om jeg i disse dager er mer surrete enn noen av jentenes 5 oldeforeldre. Og hvis noen ble veldig nysgjerring på hvordan medisiner jeg går på, så er det ikke mer alvorlig enn at jeg prøver å få kontroll over migrenen min, som jeg nekter å få den 10.juni - altså på bryllupsdagen vår. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Den store sykkeldagen ble hjemme i hagen

Så mye de har gledet seg, så mye de har snakket om sykkeldagen i barnehagen! Endelig skulle de vise fram de splitter nye tohjulssyklene til vennene sine, de skulle vaske de og sykle, alle sammen. Så skjer det, oppkast klokken 2 om natten til den store dagen, og alt gikk i vasken. 

Så var det bare oppkast på ei, men der hun lå tett inntil meg, etter jeg hadde fått kastet hodet hennes over kanten av sengen i det jeg skjønte hva som ville komme, så sa hun med en gråtkvalt stemme i halvmørket:"Nå kan jeg ikke dra i barnehagen i morgen, og ikke søsteren min heller". "Nei, du kan nok ikke det, men søsteren din kan dra om du ikke vil ha henne hjemme," svarte jeg og strøk rundt i det runde ansiktet. Leppen begynte å bevre før hun sa "Jeg vil ha søsteren min sammen med meg!" 

Er det en ting som er fint med tvillinger, så er det vel nettopp det samholdet de får når en er syk. Da søsteren fikk spørsmålet om å bli hjemme eller dra i barnehagen denne morgen, så var hun like klar i sin tale. "Jeg vil være hjemme, siden søsteren min må det!" 

Det ble ikke noen sykkeldag på jentene denne våren, men da fikk vi gjøre det beste ut av det, og ha sykkeldag med de samme aktivitetene her hjemme. 





Så godt det er å alltid ha en å leke med! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Med de nye blinkeskoene på

Jentene fikk den ene gaven etter den andre på bursdagen sin, så mye fint, og så mye ønsket, men var det én gave som overgikk dem alle, så var det blinkeskoa fra tante og onkel! 

De var på foten raskere enn papiret var av gaven, og de trampet rundt i sine nye sko resten av dagen, fylt av ren og ekte lykke over å ha fått noe så fantastisk nydelig som blinkesko. Sko de hadde ønsket seg så sterkt! 

Da kvelden for jentene omsider kom, og de takket farvel til sine familiemedlem så bar det inn på badet for tannpussen. Vi pusset og skrubbet hver eneste tann, med humor og latter, men så kikket hun opp på meg med et ansikt plutselig fylt av tristhet. "Mamma, jeg vil ikke kle av meg!", sa hun og kikket ned mot gulvet. "Men du kan jo ikke sove med alle klærne på," svarte jeg og satte meg på huk foran henne. "Men, men jeg vil aldri ta av skoene mine, noen gang, aldri." sa hun og kikket opp på meg, nå med tårer i øynene. "Åh, du lille! Det er ikke godt å sove med skoene på, og tottene dine trenger å lufte seg litt. Hvis du aldri skal ta av skoene dine igjen så kommer du til å få vondt i føttene, og kanskje det til og med kommer til å gro sopp på tærne dine." svarte jeg og størk henne over ryggen med begge mine hender rundt henne. 

Etter litt "om" og litt "men" så kom vi til en enighet, blinkeskoene skulle få stå rett ved siden av sengen og vente på at det ble morgen. 



Klokken 06:57 morgen etter kom de krypende opp i sengen vår, kun iført truse og sine splitter nye blinkesko! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Første banneord

Været var nydelig, ikke som i dag hvor det faktisk fyker snø forbi vinduene. Det er ikke mer enn to dager siden, og vi ble nødt til å ta oss en tur ut i solen. Jentene hoppet på trampoline, jeg satt på husken like ved siden av. 

Hopp hopp hopp, og så et lite fall. "Fanden ta!" Jeg kikket opp, kikket på jenta som igjen reiste seg opp på trampolina, "Hva sa du nå?" spurte jeg, og tenkte så klart at jeg hadde hørt feil. "Fanden ta, faen ta" svarte hun med et smil som avslørte at hun visste at valg av ord på en eller annen måte var å være litt rampete. "Hvorfor sier du det?" spurte jeg nysgjerrig. "Faen ta at jeg datt!" sa hun og kikket på meg, mens hun lo. Jepp, jeg prøvde å vri det til at det var noe annet hun egentlig mente å si, men "Faen ta at jeg datt!" okei da, jeg tar den, mitt barn har begynt å banne! 

"Oisann, hvem er det som sier slik da? spurte jeg og var et øyeblikk redd hun skulle buse ut med "Deg!", men kom til å tenke over at akkurat "faen ta" er vel ikke et uttrykk jeg bruker mest. Noen navn fra barnehagen ble ramset opp, og hun hoppet videre, mens jeg ble sittende å huske svakt fram og tilbake - ser man det ja. Da var første banneord på plass, jeg trudde ikke de skulle bli så mye større av å fylle fire år... 



/ Rampetrolla


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Hvordan bombe et barnerom på 10 minutter...

.. Du plasserer 12 barn mellom 2 og 4 år i rommet og lar de utfolde seg, fordi du vet at lek er en viktig greie. 











Det var torsdag og da barna ble badet av sin pappa før leggetid, befant jeg meg på soverommet deres og stablet salat, ost og skinke, laget av treverk og stoff, sammen til delikate smørbrød som jeg plasserte omhyggelig til utstilling i barnerommets kjøkkenhyller. Ti tusen små gjenstader som til sammen danner et barnerom fylt av gleder. Det var jo hyggelig å gjøre det litt pent der inne før bursdagshelgen.. 

Neste gang tar jeg ryddingen etter festen ;) 


- Speiltvillingen på Facebook - 

Legge marsipanlokk for oss amatører!

Selv om det er smaken som betyr noe når man lager en kake, så kan i hvert fall ikke jeg nekte for at det er ekstra stas å kunne jobbe litt med kakens utseende også. Det er jo så mange fantastisk lekre kaker på instagram og pinteres, og hvor gøy hadde det ikke vært å fått til å lage noe av det som ser helt umulig ut? 

Selv baker jeg kun i mars og april, og mulighens noe enkelt i febuar. Det er de månedene som vi i dette huset har bursdager i. BT i februar, jeg i mars, og jentene i april. Hvilket betyr at jeg i gjennomsnitt baker 4 kaker i året. Denne våren har jeg faktisk slått min egen rekord og jeg vet at det i alle fall kommer til å bli 8 kaker dette året. Haha

Det er jo et svar godt nok til å understreke at jeg ikke lager kaker som en konditor og har alt for lite trening. Allikevel så vil jeg jo at de få kakene jeg lager i året skal se fortryllende ut! Så min taktikk for å bli flinkere til å lage kake er å youtube meg fram til svaret. Jeg har sett på diverse filmer for hvordan få perfekte kaker, og selv om det er ikke er så enkelt som på youtube, så har jeg nå kommet fram til en god måte å legge maripanlokk på alle kakene jeg lager. 

Nå skal jeg vise dere hvordan jeg legger lokket på kakene! 

Hvilke kake du har bak maripanlokket kan du velge helt selv, om det er en bløtekake eller en sjokoladekake, så har ikke det noe å si

La oss begynne: 

1. Del opp kaken du har i tre ca like deler. Jeg legger alltid kaken oppned, derfor starter jeg med å legge lokket mot platen jeg lager kaken på. 

2. For at kaken ikke skal "falle sammen" eller "tyte ut" så lager jeg en smørkrem som jeg presser langs kanten av hver etasje. Smørkremen er fast, og gir et godt hold, samtidig som den hidrer fyllet i å renne nedover kantene. Smørkrem lager du slik: 200 gram smør som er romtemperet, 600 gram melis, 1 ts vaniljesukker, 1 ss melk. Visp alt sammen på høy hastighet i ca 10 minutter. 

3. Til slutt legger jeg bunnen på toppen, dette fordi den er rett ettersom den er lik formen på kakeformen. 

Her gjør jeg presis det samme, men med en sjokoladekake. 



1. Når kaken er satt sammen, så begynner jeg å smøre smørkrem over hele kaka. Jeg bruker smørkrem i stedet for vanlig krem rett og slett fordi den er lettere å forme da den er mye fastere. 

2. bilde 2 under viser første lag med smørkrem. Det er tynt, men nok til å rette opp kaken en del. Så setter jeg den i frysen i ca en halvtime. Da har det ytterste laget på kaken rukket å stivne til, og det blir enkelt å forme den enda mer. 

3. Så legger jeg på enda et lag med smørkrem og får kaken til å bli så rett jeg klarer. Det er også nødvenig med et lag til etter å fryst første lag, slik at marsipanen får feste i kaken. 

1. kjevl ut marsipan slik at du er sikker på at det blir stort nok til å dekke hele kaka. 

2. begynt forsiktig å stryk marsipanen ut fra toppen og nedover med den ene hånden, mens den andre hånden drar lett maripanen ut fra kaken slik at du får rettet ut skrukkene. 

3. Gjør det hele veien rundt. 

1. Så til den magiske delen, får å få marsipanen så pen som mulig så trenger man en fondant/marsipan smoother. Jeg har kjøpt på ebay, og de fungerer utmerket. Start med å rette ut toppen av kaka. 

2. Rett så ut sidene lett, der det blir luftbobler, stikker du et lite hull med en tynn nål og presser luften ut. 

3. skjær av overflødig marsipan

Så er det bare å jobbe på med smootheren. Jeg har to som gjør det enklere å jobbe for å få kaken til å få den rette kanten oppe. Jo mer man jobber jo slettere blir kaka, så hold på til du er fornøyd.

Helt til slutt har jeg dekorert disse to kakene med sløyfer. De er enkle å lage, og pynter veldig opp. Før jeg startet med kakene laget jeg klar sløfene som på første bilde under, og lot de tørke. 
Så er det bare å sette sammen sløyfe og kytte til bånd og montere den på kaka. 



Det var det! Jeg håer det er til hjelp om noen skal bake en kake i nærmeste framtid. 









 


- Speiltvillingene på facebook - 

Den første barnebursdagen

Hipp hipp! Det er ikke hver dag huset er fylt med 13 barn, men for en glede det har vært! Jentene har hatt en storslott feiring, med sine gode venner, og vi voksene har det jo ikke så værst vi heller når vi kan drikke litt kaffe, spise kake og snakke sammen om en stor felles interesse, menlig barna våre på samme alder. 

I går laget jeg et barnebord i stuen av et utebord med en plate oppå. Da ble det enkelt plass til 12 barn rundt et bord, og siden jeg selv ikke hadde flere enn 6 barnestoler, fikk jeg to andre til å ta med stoler så det ble nok til alle barna :) 



Alle barna måtte i kiosken for å få seg pølse, og er det ikke rart hvor gøy det blir å få en pølse med en gang det er igjennom en luke?  Etter maten ble det kaninkos på hele gjengen, masse lek, og kakespising.





Nå må jeg igang med kakebaking på ny! Haha. I morgen blir det familiebursdag, så jeg sier bare: Det barnerommet får være som det er fram til en annen dag. 

God helg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdagsfest på gang



Jeg kan ikke annet enn å føle at jeg holder på med ti prosjekter samtidig om dagen, for det er jo nettopp det jeg gjør. Med kaker i ovenen, sitter jeg å bretter servietter og bak meg henger brudepikekjole. Heldigvis for meg, så elsker jeg jo nettopp det å ha det litt travelt med kreativ utfoldelse. 

I morgen skal jentene feire sin første barnebursdag, noe de har snakket om siden jul.! Dere kan jo bare tenke dere hvor mye de gleder seg til denne helgen hvor det blir barnebursdag på lørdagen og familiebursdag på søndagen. Når sant skal sies så føler jeg at de to tuppene har hatt en tre uker lang bursdagsfeiring. Det var feiring av bursdag i barnehagen uken før bursdagen, altså siste dag før påskeuken, så var det bursdag på selveste bursdagen og enda mer bursdag resten av påsken hvor de møtte den ene og den andre og fikk pakker her og der, og nå til enda en helg med bursdagsfeiring. 

Det får egnetlig være greit, de får jo aldri feire bursdagen alene, så litt ekstra oppmerksomhet fordelt litt utover er jo bare hyggelig. Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig mye selv! 







Jeg håper dere får en fin fin helg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Jentenes bursdagskaker

Jeg ble jo nødt til å lage to kaker, da Otilies største kakedrøm var å få en rosa kake, og Olivias største kakedrøm var å få en lilla en. 
Det passet meg egentlig helt fint, for om to helger så skal jeg bake en bryllupskake, og til det trenger jeg litt trening. 

Endelig følte jeg at jeg fikk kontroll over kake og marsipanlokk, for selv om det ikke er 100% perfekt, så ble det mer en bra nok. 

Kakene er den tradisjonelle bløtekaken, fylt med vaniljekrem og bringbær/skogsbærkrem. Da jeg laget sukkerbrødet laget jeg et med rosa konditorfarge og et med lilla konditorfarge. Veldig enkelt, og så morsomt når barna ønsker en farge på kaken. 

Det er en kunst å få det marsipanlokket pent på kaken, men nå føler jeg at jeg har funnet veien å gå. Jeg tror det er like lett å søke opp hvordan på nett, men om det er noen som ønsker steg for steg på hvordan jeg legger opp en kake med marsipanlokk så får dere skrike ut i kommentarfeltet, og jeg lager et innlegg på det. 

Jeg har som dekor på kakene fargelagt marsipan med spiselig tusj kjøpt på hobbybutikk. 













 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Kjære Olivia

Vennen min, jeg må skrive noen ord til deg, for nå har du blitt fire år. Det er så lett å glemme å fortelle hva mennesker betyr for oss, det vil jeg du skal huske på, slik at du blir flink til å minne de du er glad i, hvor viktige de er for deg. Med disse ord så kan du senere lese om deg selv, og aldri glemme hvor høyt du er elsket. 

Da du var to år, så skrev jeg om deg som en utforsker, med mye glede, og et stort temperament. Du kunne ligge på gulvet i gangen å hyle i sinne fordi jeg hadde tatt på deg sko eller jakke på feil måte. Jeg kunne så godt kjenne meg igjen i det sinne som jeg selv bærte da jeg var en liten jente. I dag lurer jeg på hvor det sinnet forsvant, hver dag stråler du som solen, så glad for så lite, så takknemlig for alt. 

Som liten var du rask på foten, du skulle se og få med deg alt, du sprang bort til fremmede, og tok de i hånden. I dag er du mer en mammadalt, du kan sitte på fanget og bli koset og kysset, og når du sover borte så savner du meg fort. Du må vite hvor mye jeg elsker det, for jeg vet du blir stor raskere enn jeg vil, og plutselig er jeg ikke lengre så fin. 

Jeg sa til deg at du må huske å fortelle andre at de er gode og snille, og det er fordi jeg ikke vil du skal glemme. I dag er du så rause med dine god ord, hver dag forteller du ting som: "Du er så snill, mamma!" "Så fin du er!" "Så flink du var nå!" "Jeg vil ikke ha noen andre enn deg, for du er så god", du kan si "Takk, mamma, for at jeg fikk denne yoghurten" og da kan jeg stoppe opp og tenke på hvor dårlige vi andre er på å være takknemlig for ting vi tar som forgitt.

Det er ikke bare ordene du er raus med, du deler ut hva enn det skulle være. Aldri har jeg opplevd at du har gått tom for klemmer, og møter du noen du kjenner, så kaster du deg i deres armer. Du setter virkelig pris på verden, og derfor setter verden pris på deg. 

Du er tvers igjennom god, du viser omsorg både for liten og stor, de som går på to og de som går på fire, men du sier i fra når ting er urett, og da kan du virkelig bli sur. 

Din favorittfarge er lilla og orange, men du er ikke noe opptatt av om klærne er i de fargene, for da sier du bare: "Jeg elsker alle farger, selv om jeg liker lilla og orange mest" 

Det beste du vet er å tilbringe tid utendørs, du hjelper gjerne pappa med å rydde i hagen, eller du setter deg ned med søsteren din og plukker en stor bukett med blomster, men det er ingenting som er bedre enn om du finner et insekt å utforske. Om det er en mark, eller en bille så plukker du den opp i din lille hånd, så løper du bort til meg for å vise den frem. 

I disse siste uker har du begynt å rulle på din r, og vi ler så godt når alle ord har en fremtredene "r" i seg, ja til og med ord uten "r" kan få en slengt inn i seg. Dette er noe du er svært stolt av, for du som din søster er veldig glad i bokstaver, og i dag skrev du navnene til 7 av dine venner mens du spise en sen frokost før barnehagen.

Din største irritasjon er din søster Otilie, men samtidig er hun din favoritt person i hele verden. Det er vanskelig å snakke om bare en av dere, for når sant skal sies så er dere helt uadskillelige. Sammen om alt, heldige dere! 

Olivia gull, vår fantastiske datter. For en glede det er å ha en så livlig og omtenkom jente i livene våre. 

Vi elsker deg


- Speiltvillingene på Facebook -

Kjære Otilie

Min lille skatt, du har blitt fire år, så jeg synes jeg må få dele noen ord til deg. Du har kanskje ikke så mye tid til å lytte til disse ord i dag, men om noen år, så tror jeg du vil like å lese om hvordan du var da du var fire år stor. 

Jeg skrev til deg da du var 2, og fra nå av skal jeg skrive til deg for hvert år som du gror. Det er noe spesielt ved disse ord som skiller seg ut fra de mangfoldige av linjer jeg dag etter dag legger igjen. Disse linjer forteller om deg, hvem du er og hvem du har blitt på disse fire årene av en eventyrreise jeg har fått ha sammen med deg. 

Da du var to skrev jeg hvor rolig du var som person, så stille og forsiktig, alltid gjorde du som du skulle og konfliktsky var du også. Det jeg ikke visst da, var at du lå til lading, for nå er du huset sjef, og mer enn det. Jeg kan le så tårene triller, og krampen tar meg, for i ditt lille fjes kan du lage et helt spekter av nyanser. Du har et ansikt fylt av uttrykk, smilet ditt smitter lett, apligøyene og grimasene fikser du på din helt unike måte, og blir du sint, ja så synes det godt. 

Du styrer skuta, i allefall liker du å tro det. Du aper etter meg når du irettesetter hunden vår Tyra, eller søsteren din Olivia. Du kan bli så sint at det ryker ut av ørene dine, og da skal jeg si deg jeg lurer på hvordan du blir når tennårene tar deg igjen. Men for det meste så sprer du latter og glede, du elsker å fortelle, så det er sjeldent stille ved din side. 

En dag da du gjorde rent inne hos kaninene så sa du til meg: "Mamma, nå må du gå ut, for jeg jobber!" og det skal være sakt, du er både bestemt og veslevoksen i ditt språk, men du kommer også alltid løpene bort til meg om søsteren din trenger hjelp. Du viser stor omsorg til alle som er rundt deg, dyrene som er så heldige å bo med deg vet at er god, derfor kommer hund, katter og kaniner løpende bort til dine føtter når du viser deg. Da pleier du å se opp på meg og si: "Ser du mamma, de elsker meg".

Jeg vil si at du er jålete som få, du vil helst bære kjoler på din kropp, og jo mer rosa og glitter det er jo nydligere er klærne. Håret har du sterke meninger om hvordan skal være, og aller helst med strikker og spenner i rosa og glitter skal det være. Ser du blomster på din sti, så kan du sette deg ned og plukke fra solen står opp til solen går ned, så alltid har jeg de fineste blomster eller blader stående på et bord. 

Fra før du fylte 3 år har du vært opptatt av bokstaver, du var ikke mer enn tre da du kunne si alfabetet på rams, og i dag blir du så stolt når du undertegner dine tegninger med ditt fantastiske navn. 

Jeg blir alltid så stolt når vi møter noen andre, for i din kropp føler du deg trygg. Du møte gjerne en fremmed med et stort smil, hilser og forteller de en historie som nylig har skjedd. Du skal vite det at din pappa og jeg får uendelig mye skryt for hvilke fine barn vi har, så rolige, så høffelige og glade. 

Når alt det om deg er sagt, så må jeg blande inn din søster. For du og hu er sammen om alt, ikke bare leker dere godt her hjemme, men når jeg henter dere i barnehagen så finner jeg dere alltid på samme sted. Så heldig du er, tenker jeg, som hver dag får dele latter og glede med en sjelevenn så unik at hun til og med ligner deg på en prikk. 

Otilie, vår skatt, vår fantastiske datter. For en glede det er å ha en så livlig og morsom jente i livene våre. 

Vi elsker deg


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdagsgave fra mamma og pappa

Da Otilie og Olivia ble vekt den 13. april, på bursdagen deres, så var det første som møtte dem kake og en gigantisk pakke ved hver sengeende. De spratt ut av sengen og pakket opp deres største gaveønske for i år, menlig tohjulssykler. Da kunne kake være kake, og frokost være frokost, de to ville ut å sykle med det samme! 

Vi kom oss etterhvert ut med både hunder og barn, og jeg skal si dere det gikk unna der de to små endelig kunne tråkke av sted på "store-jenter-sykler". 


















 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

En påskehistorie

Påsken kom brått, påskepynten lå i sine gråbrune esker, lengst inn i skapet, nedsøvet og glemt. Hverken de gule påskekyllingene eller harepusene ble tatt fram. Hverken så mye som en påskelilje ble handlet inn, for da skjærtorsdag kom var det noe så langt mye viktigere som skjedde i vårt hjem, enn minnet om den gammel historien om Jesus som spiste sitt siste måltid med sine disipler.  

To barn, de viktigste av dem alle, ble hele 4 år. Visst har det alt gått 3 dager, og de dagene ville jeg gi alt av meg selv. Jeg koblet meg av, og var bare tilstedet. For jeg ble nødt til å spørre meg selv; hvor ble de siste årene av? 4 er så mye mer enn 3, og var jeg ikke egentlig nettopp gravid? 

Vi ble sittende i sofaen den morgen og se tilbake i tid. To fire år gamle jenter satt på hver min side, og vi så på bildene fra da magen vokste, vi så den ble stor som en diger ballong, før vi plutselig så bilder av to bittesmå troll. De hadde både rynker og pels, for de to små var fryktelig tidlig ute, det var ikke før i juni var de ventet. 

Å mimre tilbake til en tid så ny, så annerledes og uventet, var den dag som den rene fest. For se hvilke barn de to har blitt til, to sprudlende, glade og trygge jenter, som spør og lurer på det meste av under. 

Hva skulle vel vi med gule kyllinger, når to små tuller danset rundt i ringer? 

 

 


 

 

 

 

Naturens speilbilde



Når du er født i naturens ekte form for speil

Du kan se det over alt hvor du går, der ute i naturens skjønne virkelighet. Speilbildet av trærne som bølger seg i tjernet, et symmetrisk blad, lik på hver side. En sommerfugl med vinger som speiler hverandre. Jeg ser det hver dag i mitt eget hjem, igjennom fire små øyne, naturens svar på et ekte speilbildet. To jenter som gror som en tvinnet gren. Visst glemmer jeg det helt, for som en pingvinmor kommer hjem til sitt nyklekte barn, så vet hun akkurat hvem som er hvem av de tusner av små pingviner som vakler frem. 

To bilder har jeg tatt, helt ubevisst om, at når de to bildene ble lagt sammen så kom sannheten fram. To små jenter, som et svar på naturens sanne form av et levende speilbilde.


- Speiltvillingene på Facebook - 

Søvn avler søvn

Barn som våkner mye om natten, legger seg i nesten alle tilfeller for sent - dette hørte jeg søvnekspert Karin Naphaug fortelle i podkasten Foreldrerådet. 

Det er mye som kan fortelles om barn og søvn, men jeg tror alle foreldre kan kjenne seg igjen i søvnløse netter og store frustrasjoner når det kommer til barns legging og søvnrutiner. Hvem av oss har vel ikke googlet hvordan vi skal få barna våre i søvn opp igjennom oppveksten deres og lest om den ene og den andre metoden. 

Jeg husker godt vår første våkennatt, og vår første våkennatt skjedde da jentene var 3 måneder gamle, estimert 1 måned gamle beregnet fra termindato (født 8 uker for tidlig). Vi hadde såkalte "sovebarn" som kun var våkne for bleieskift og pupp før de på ny befant seg i en bekymringsløs søvn. De kunne sove hvor som helst og når som helst, om det var i vogna, i sengen, i armkroken eller på et teppe på gulvet. Denne dagen før våkennatten var vi på besøk i dyreparken Nordens Ark, og for første gang hadde jentene hatt en dag hvor de var våkne i flere timer i strekk selv om alt de så var taket i vognen der vi trillet rundt i dyreparken. Jeg husker jeg sa til pappaen deres: "I natt kommer jentene til å sove godt, så mye som de har vært våkne i dag!" Der tok jeg grundig feil og fra den dagen forsto jeg at uttrykket "søvn avler søvn" stemte godt med våre barn. 



 

Barna har snart rukket å fylle 4 år, og vi har som alle andre opplevd våkennetter og frustrerte leggesituasjoner.
Det er 12 kvelder siden den kvelden jeg følte meg som verdens verste mamma, da jeg for alvor tok et oppgjør med barna mine for at de skulle forstå at leggetid betyr å legge seg ned i sengene sine og slappe av til søvnen kommer, framfor å stå på hodet i sengen og tigge og be om drikke og toalettbesøk til den grusomme overtrøtten kommer over dem. 

- Oppgjøret om leggetid kan du lese om her. 

Vi hadde mye sykdom i januar og februar og det var da leggerutinene våre gikk rett vest. Vi tillot at jentene fikk sovne i vår seng, vi ga slækk på rutinene, for det er det er vel det vi gjør når barna våre blir syke. Problemet var rett og slett å komme tilbake til de gode rutinene igjen. Jentene forventet så klart den samme servicen da de var friske, og det førte bare til krangling om kveldene. 

Det er ganske ufattelig at en halvtime senere legging kan føre til katastrofenetter, men av god erfaring så ser vi at det er akkurat det som skjer. Den lille halvtimen med krangling om kvelden, fører ofte til lengre tid enn en halvtime fordi barna våre rekker å bli overtrøtte på den lille halvtimen over den faste leggetiden kl 19. Og da sovner de kanskje ikke før klokken har blitt 21, på en tid hvor både barn og foreldre er lei og slitne. Så kommer natten, og vi har aldri hatt så mange oppvåkninger noen gang som vi har hatt fra i 2017.

Som nevnt er det 12 netter siden vi satte foten ned og bestemt viste at natta faktisk betyr natta. Vi har nå hatt 12 netter hvor barna våre har lagt seg kl 19, og sovnet innen klokken har blitt 19:10. På de 12 nettene har ikke barna våknet en eneste gang i løpet av nattens timer, og hver morgen har de sovet en halvtime til en time lengre enn de har gjort hver morgen tidligere dette året. Jentene har med andre ord sovnet kl 19 og våknet igjen klokken 07:30 til 08:00. Jeg har faktisk flere ganger sjekket de om morgen for å se til at de lever. 

Så da jeg hørte første episode av Foreldrerådet denne uken, kunne jeg ikke annet enn å smile over at søvneksperten fortalte hva vi nettopp hadde erfart så utrolig godt. Søvn avler søvn, og hverdagen blir så mye mye hyggeligere med uthvilte barn (og foreldre). 

 

- Ingen barn er like, men at barna våre har sovnet tidligere om kveldene, har i alle fall ført til at de har sovet bedre om nettene og lengre om morgenene. 


- Speitvillingene på Facebook -  

 

Bursdag i barnehagen

Jentene har kommet seg i seng, og selv om Otilie hardnakket nektet for at hun er 3 år i hele 6 dager til fordi hun hadde feiret sin fire års fødselsdag i barnehagen, så må hun i alle fall vente i noen dager med både kake og gaver. 

Bursdag - alle barns favorittdag. Det bør det i alle fall være! I barnehagen hang flagget opp da vi kom i dag tidlig, like ved siden av barnehagen og på samfunnshuset hang flagget på halv stang, og nysgjerrige som to nesten fireåringer er, så fikk de i dag lære at flagget brukes både når vi feirer og når vi sørger. 

Otilie og Olivia ble feiret i barnehagen denne dagen fordi påskeuken starter for mange i dag. De hadde fått gå på butikken og handle frukt, og alle barna hadde sunget bursdagssangen for dem. De var helt i ekstase da de kom og da de ble hentet igjen denne dagen, og med det fantastiske været ble det nok et par timers utelek hjemme med kronene stolt på hodet. 















Kronene er plassert med stor forsiktighet ved fotenden av sengene deres, og når de igjen våkner fra drømmene sine så vet jeg at det ikke blir rom for fletter eller hestehaler, da skal kronen tilbake på hodet. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Planlegging i god tid

Den fantastiske følelsen når det begynner å bli flere grønne haker i sjekklisten til bryllupet enn tomme ruter! 

I går tok jeg en dag "av", jeg fikk besøk av den ene forloveren min som jobber turnus og hadde en dag fri. Vi satt faktisk fra formiddagen til sene kvelden kun med bryllupsplanlegging, og det er jo så fantastisk å kunne få litt hjelp oppi det hele. 

Det er mye som skal gjøres når man velger å gjøre alt selv, så litt hjelp takker man ikke nei til. 

I morgen er det bare 9 uker igjen til bryllupet, og jeg føler at i går var det 12 uker. Hvilket betyr at ukene forsvinner veldig raskt nå. 
Heldigvis føler jeg at jeg har god kontroll nå, lokalet, kirken, fotograf, mat, konditor, herrenes antrekk, og pynt til lokalet er i boks. 

I samarbeid fikk Kaja og jeg sydd 80 bestikkholdere, stemplet like mange servietter og brette alle sammen inn i serviettholderene i går. I tillegg hjalp hun meg med å lage ønskelister til bryllupet. 1 dags arbeid og så mye nærmere målet! HURRA! 




 

Jeg må tilbake til regnskapet mitt nå, for jeg er som alltid litt sent ute til regnskapsførerer min! Bha.. 

Jeg ønsker dere alle en fantastisk fredag! 

Kaninbursdag

Om 8 dager fyller Otilie og Olivia endelig 4 år, det er i alle fall et endelig for de to små som gleder seg mest til å bli voksne og få sine egne barn. Spør du meg så ville jeg byttet ut endelig med allerede??  Men etter å se verden igjennom voksne øyne så forstår jeg nå hvorfor det virket som en hel evighet i mellom hver bursdag da jeg barn. For mens jeg tenker "er det fredag allerede" hver eneste fredag, så har jentene ventet på bursdagen sin hver eneste dag i veldig lang tid. De har ventet på den dagen siden før jul. Vi voksene svarer, "ja, nå er det ikke leng til dere har bursdag, det er under 3 månder igjen" og det eneste de får med seg i den setningen er "nå er det ikke lenge til dere har bursdag".. En dag er lenge for et barn, en uke går kjempe sakte, en måned klarer de ikke en gang å forholde seg til. Så da spør de da, hver eneste dag: "er det lenge til vi har bursdag nå da?" 

Enda det bare er 8 dager igjen så er tid et vanskelig begrep og de kan spørre: "er 8 dager i overimorra?" 

Temaet for barnebursdag er klart. Jentene har påskebursdag i år, og med påske følger kaniner (harer), og siden kaniner er noe vi har nok av så kjører vi et fullt ut kanintema i bursdagen. Da blir det kanintallerkner og kaninkos på alle mann! 






























- Speiltvillingene på Facebook - 

Kaketrening til bryllup

Denne dagen har jeg bakt ei aldri så liten sjokoladekake, en "bare fordi" kake på en helt vanlig tirsdag. Grunnen til det er fordi jeg må øve meg litt før jeg skal sette i gang med å lage en 3 (!!) etasjes bryllupskake. Det er heldigvis ikke vår egen kake. Det får være grenser for hva jeg skal ordne til bryllupet vårt. Jeg tror nemlig jeg får nok å stri med uten at jeg skal ha kaker å bake også. 

Siste helgen i april har jeg fått ærend av å lage en bryllupskake til ei venninnes venninne. Jeg tar det som en ære og bli spurt om noe slikt, men understreket med to streker under svaret at jeg er langt i fra en konditor. Det var egentlig akkurat det som var fint, ettersom jeg så klart ikke tar mer betalt enn det det koster for ingrediensene i kaken. Å gifte seg er dyrt, og en bryllupskake er intet unntak om man kjøper det fra et konditori. Helt forståelig, ettersom det er litt av et verk og flere timers arbeid bake de heftige kakene. 

I dag laget jeg en sjokoladekake, etter en oppskrift fra "Det søte liv" (link til oppskrift), selv om jeg til bryllupet skal lage en bløtekake. Jeg er litt dårlig på for mye krem selv, og det jeg trenger trening i er å legge på marsipanlokk og få det til å bli lekkert. Å få det på er en ting, og få det lekkert er en helt annen sak.. Siden jeg har lagt på marsipan så ser kaka mi ganske annerledes ut enn den på "Det søste liv". 

Det er rett og slett grisevanskelig å få pasipanlokket helt jevnt på kaka, i dag laget jeg rett kant oppe rundt kaka for første gang i mitt liv, så jeg ser at det er godt jentene har bursdag om litt over en uke slik at jeg kan øve litt mer før jeg skal sette i gang med bryllupskaka. 

Det hadde ikke akkurat blitt noen pris for denne utførelsen av marsipanlokk, men selv om det ble noen bulker her og der så var i allefall smaken helt fantastisk. 











Nå får jeg reise på venninnebesøk så jeg kan få litt hjelp til å spise opp denne kaken! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Avrevet kaninpels i hele kaninhagen

For et mareritt å våkne opp til! Da klokken var 07:15 og jeg omsider klarte å krype meg ut av sengen etter 15 minutter med slumring, startet jeg som alltid dagen med å ta en titt ut av soveromsvinduet for å se til kaninene. I de tidlige morgentimene, ved mindre det regner kraftig, så kan jeg omtrent hver dag se de to små hoppe rundt i hagen. I dag var synet som møtte meg alt annet enn hyggelig. 

Biffen og Kløver sto midt ute på plassen i krigsposisjon omringet av pelsdotter, ved første lille bevegelse fløy de på hverandre og rev ut nye dotter med pels.

Det var bare å slenge på seg den grusomme rosa morgenkåpen, springe ned trappa, hoppe opp i gummistøvlene og løpe ut for å skille slosskampen. Det var pels over alt! Hele hagen, inni den lukkede utedelen og inne i varmehuset. 

En etter en fikk jeg hentet de med meg inn, og tok en grundig helsesjekk på de begge. Takk og lov så var det ikke større skader enn pelsmangel, for en slik slosskamp kan fort resultere i ganske grusomme sår og skader.

Biffen har vært hos oss i 5 mnd nå, og de to guttene har vært gode venner i like mange. Så at en slik slosskamp oppstår kom veldig uventet på. Antagelig så har Biffen som kom inn sist funnet ut at det var på tide å bytte sjefsplass med Kløver som tydelig har vært på rangtoppen fra vi hentet Biffen fra dyrebeskyttelsen. 

Når en slik slosskamp oppstår, så må man rett og slett gå tilbake til start og "bånde" kaninene på nytt. Så før klokken var 9 i dag tidlig var jeg ute på kjøretur med guttene stuet sammen i et reisebur. En litt skremmende biltur gjør at kaniner søker trygget hos hverandre, og hjelper til med å bygge opp vennskapet raskere. Etter bilturen plasserte jeg de sammen på "nøytralt område", en plass de ikke har tilhørlighet til. Det gjør at kaninene ikke trenger å krangle om sin plass, og forholder seg derfor roligere ovenfor hverandre. Et nytt sted gjør også at de søker i større grad trygghet hos hverandre. 

Når jeg nå ser de to guttene side om side som om ingen ting var skjedd, er det nesten uvirkelig at de kunne sloss så kraftig i dag tidlig. Nå må jeg bare la de to roe seg helt ned og bli to gode venner igjen, før de på ny får komme ut i hagen og forhåpentligvis forblir de vennene de vært i 5 måneder. 









Tross en slik kanintragedie, så må jeg le - av meg selv. Jeg blir jo så oppskaket at jeg snur verden på hode hver gang det skjer noe med de dyra våre. Så nå har vi plutselig en hund, to katter og SEKS kaniner inne i huset. Jeg priser meg lykkelig over at den mannen som fanget meg med lasso for 6 år siden, fremdeles godtar at jeg bruker huset vårt til dyrehotell og verksted om hverandre, og at han fremdeles bærer humor over det hele, og spøker med at det snart er på tide å begynne å samle på ukeblader og aviser - i stabler. Haha.
Jeg tenkter ofte på pappa i slike settinger, og ser for meg panikken i ansiktet hans om han var nødt til å dele hus med meg i dag, nå som jeg er huset sjef og ikke han - det var akvariefisk jeg fikk ha som husdyr da jeg var barn. ;) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Forslag til påske DIY

I dag er det bare to uker til påsken starter, så da tenkte jeg det kunne passe med noen tips til hva du og dine barn kan finne på av påskesyssler. Juleverksted er jo en årlig tradisjon for mange, og i barnehager lages det ofte påskepynt. Men påskeverksted hjemme er det kanskje ikke like mange som driver med. Siden vi alle vet hvor utrolig koselig det er å ha juleverksted, så synes jeg det er på tide å innføre påskeverksted også. 

Jeg har noen forslag å komme meg, som passer for store og små. 


PÅSKEFAT

Å lage et påskefat er en koselig kveldsjobb, det er jo bare fantasien som setter en begrensing på hvordan fatet skal se ut. Jeg valgte å lage et sølvfat, med lys og blomster som jeg synes dekorerer veldig godt. 

Hvordan det er laget kan du se HER. 




PÅSKEBILDER

En morsom barneaktivitet (med litt hjelp av en voksen) er å lage bilder. Kaniner eller harer er jo typisk for påsken. Bildene kan males i påskefarger, eller i andre farger som disse, slik at de passer til barnas barneværelse og kan henge oppe hele året. Mine barn synes det å lage slike bilder er rent magisk. Det er nemlig veldig enkelt, og det er barna som maler hele bildet. 

Hvordan bildene er laget kan du se HER




BOK-BLOMSTERPOTTE

Denne kan så klart lages hele året, men tenk så fin den blir med noen små påskeliljer oppi? Boken er kjempe dekorativ, og siden bloster er til for å byttes, så kan man lage denne til påsken og pytte om til noen fine sommerblomster senere. 

Se hvordan den er laget HER


RETRO PÅSKEEGG

Dette er kanskje min påskefavoritt! 
Jeg regner med at det er flere enn meg som samlet på servietter en gang i tiden. Disse serviettene er faktisk fra min bestevenninnes farmor som også samlet på servietter i sin tid. Serviettene som jeg har så mange av, har vært bortgjemt i en boks i veldig mange år, så det å bruke de til noe nytt var en utrolig koselig ting å gjøre. 

Se hvordan jeg har laget de HER




HJEMMELAGET MODELLEIRE

Et siste tips er å lage hjemmelaget modellleire. Det er langt billigere enn å kjøpe, barna synes det er kjempegøy å få være med å lage den, og i tillegg har man en herlig aktivitet å bedrive med når man skal være hjemme fra jobb og barnehage i flere dager. 

Se hvordan det lages HER 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Jeg hvisker et stille: YES!



Når dere våkner i morgen skal jeg kysse dere opp og ned og fortelle dere hvor flinke dere var, så dere kan kjenne hvor godt det føles etterpå når man gjør det som er rett. 


Jeg hadde lyst til å skrive et innlegg som oppfølger av mitt forrige - min frustrasjon, min kjærlighet - et innlegg om frustrert legging for liten og stor, trassende små, og en streng mamma.  

Det er jo slik, og slik har det alltid vært, at hvordan leggingen fungerer, går i perioder. Det kjedelige er at når man er i en god periode, så glemmer man litt hvor deilig det er, for behageligheter tar vi som en selvfølge litt for lett, og når da de dårligere periodene kommer, så har vi egentlig glemt at det var en periode som var veldig bra, og det er fordi vi like fort som vi vender oss til det behagelige, setter oss fast i det vanskelige. 

Vi har hatt en virkelig lang periode der legging har vært et "fritt for å ikke" blant pappaen til jentene og meg. Og vi voksene blir jo fort litt svette om halsen og lett frustrerte når vi ser at den lille egentiden som er igjen på kvelden, renner bort i krangler om at barna faktisk er nødt til å sove. 

I går gikk jeg "all in" som strengemamma - ingen lydbok, ingen stjernehimmel før dagen etter. Jeg sto i det, selv om jeg både følte meg som den dummeste mammaen, og helt tydelig var det for to ildsint små. 

Denne dagen har ikke vært av de beste, heldigvis ble vi reddet litt inn av turningen som er ukens høydepunkt, men i mellom slagene så har det vært krangling, sutring og gråt på høyt nivå. Jeg har prøvd å ta de stadie humørsvigningene med slående ro, for jeg var helt klar over at dagen kom til å bli nettopp slik. De to små sovnet ikke før halv 10 i går, og med 2 timer mindre søvn, så blir dagen ganske så tung å komme igjennom. 

Da vi omsider, og jeg sier omsider, for jeg var ganske så svett da jeg hadde fått pusset begge og stelt de for kvelden med en pappa på jobb, at da vi omsider kom opp i seng, så satte jeg meg ned og spurte: 

"Kan dere fortelle meg hva som skjedde da dere la dere i går?" 

Jeg kunne ikke bedt om en bedre samtale med mine små da de fortsatte:

Olivia: "Vi var tøysete!" Otilie: "Vi tulla" 

"Ja, og hva gjorde jeg da?" 

Olivia: "Du ble streng!" 

"Ja, det ble jeg, og hva gjorde jeg da jeg ble streng?" 

Olivia: "Du skrudde av lydbok og stjernehimmel"

"Det er helt riktig, så hva må dere gjøre i kveld for at dere skal få ha lydbok og stjernehimmel på?"

Otilie: "Da må vi legge oss" Olivia: " og ikke tøyse!" 

"Kjempe fint, god natta da jentene mine, jeg elsker dere!" 

og såå, og sååå... Ikke en lyd siden.. 


Det høres kanskje ikke så stort ut, men det å, for en gangs skyld, kunne gå ut av rommet til barna etter å ha sagt god natt én gang med et smil om munnen, det kan bety skrekkelig mye for en som ikke har opplevd en kranglefri kveld på veldig lenge! 

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Min frustrasjon - Min kjærlighet

Det startet allerede på vei opp trappen til soverommet. Unnskyldniger på unnskyldninger for å drøye tiden til legging, om bare med noen få sekunder. Akkurat slik de har holdt på og holdt på i lange tider. Så oppgitt jeg har vært, så frustrert og irritert over to barn som finner på det utroligste for ikke å sove, og så ender med å fortelle meg at de ikke får sove, når de i sannhetens navn har mast siden hodet traff puten en halvtime før. Da er det ikke rart man ikke faller til søvn, for man må jo først prøve. Så frustrert har jeg vært at jeg har spurt min mamma etter råd, og ordene hennes føltes som et varmt pust av velbehag og trøst på samme tid, da hun fortalte at hun syntes det hørtes ut som om jeg hadde to snart fire år gamle jenter i hus. 

Kanskje er det bare en tid med mye prøvelser, men så slitsomt det kan være i øyeblikket. Jeg bestemte meg for å ta kampen, ikke true med det vante for så å la det være når de små tuter ulykkelig av ordene mine som truer med å ta fra de noen av godene. Jeg bestemte meg for å stå i det! Jeg sa god natt og gikk ned, da jeg gikk opp igjen sa jeg at det fikk være nok, at de nå var nødt til å legge seg ned til å sove. Da krangel startet der oppe på ny gikk jeg opp med harde steg og ga de advarselen jeg ofte kan gi uten å egentlig å gjør noe mer enn å gi advarselen opptil flere ganger. Jeg sa at om de tøyset og tullet mer, så kom jeg til å skru av lydboken, og stjernehimmelen på rommet deres. Det var bare det at da de startet igjen så holdt jeg mitt ord, jeg skrudde ikke av for så å høre de trygle meg om å skru det på igjen mot at de skulle legge seg til å sove. Det er jo slik det pleier å være, og det er vel også derfor de hver kveld skjønner hvor langt de kan tøye tolmodigheten? Før var det nemlig nok at vi truet, så måtte vi skru av for å skru på og det var nok. Men nå er ikke det heller nok, for vi har latt strikken få tøye seg, og barn vet akkurat hvordan å utnytte det. 

Jeg skrudde av og sto i gråten, hylene og skuffelsen over at stjernehimmel og lydbok var skrudd av. Fra klokken var 20 til klokken var 21:15 satt jeg i døråpning, og sto på mitt. Fortalte med rolig stemme at de fikk legge seg ned, fortalt med sint stemme at det fikk være nok, ropte med hylende stemme: STOPP! 

Jeg kjente der jeg satt og sa nei, et stikk av å være en slem, en urettferdig og ond mamma. Jeg vet at det å sette grenser bare er en god ting, jeg vet at jeg gjorde det rette ved å stå i deres sinne, men så ille det er når de hyler av frustrasjon, når jeg vet at jeg kunne fjernet det bare ved å gi etter. Jeg vet at de hadde likt meg bedre den kvelden om jeg bare kunne satt på stjernene i taket og boken om Hakkebakkeskogen. 

Jeg tok et valg, jeg tok et valg jeg må ta mange ganger som mamma, jeg tok et valg om å lære mine barn at et nei er et nei. Jeg tok et valg om å være "dumme mamma" fordi mammaer mange ganger må være skikkelige dumme. Men jeg vet at i dag vet de bedre, og jeg vet at den dagen de selv får barn så kommer de til skjønne at det å være "dumme mamma" faktisk er helt riktig. 

Da klokken var halv ti falt de om i søvn, ikke fordi de ønsket, men fordi utmattelsen tok over. Jeg følte meg trampet på av en elefant, med et dunkende vondt hodet. Men så glemte jeg alt med et jeg så de svakt opplyste ansiktene som endelig hadde falt til ro. All verdens frustasjon smeltet over i noe jeg tror er magisk, som et bånd som tvinnes igjennom luften og knyter meg sammen med det lille barnet, før båndet klemmer varmt om brystet, slik at pusten i lungene slippes ut i et sukk. 


Min frustrasjon - min kjærlighet  




 


- Speiltvillingene på Facebook -

Når de ønsker å være helt like

Hvordan kle tvillinger er et  diskusjonstema som veldig mange har sterke meninger om. Det å kle tvillinger likt betyr for mange at jeg som mamma gjør barna mine til en enhet og ikke til de to individene de er. Min erfaring som fire år gammel tvillingmamma er at det ikke finnes et svart-hvitt svar på hvordan å kle eneggende tvillinger. Som små var jeg avhenging av å kle de identisk for å lære meg å se forskjell på dem uavhengig av hvilke klær de hadde på seg, jeg måtte lære meg til å finne de små forskjellene i mimikk og uttrykk ikke i farge, og fasong på klærne. Som barnehagestartere ønsket jeg så klart å gjøre den jobben litt enklere for de rundt, og benyttet meg av fargekoder, like klær i hver sin farge. Fargekodene er enkle å lære, og gjør at voksene og barn kan vite forskjell fra første øyekast, og ikke måtte starte dagen med å spørre: Hvem er det som har bukse på og hvem er det som har kjole på i dag? 

Men i dag sendte jeg også barna mine i ført identiske klær i barnehagen, for noen ganger må de også få lov til å velge litt selv! 




De to morgenfuglene sto opp med pappaen sin før klokken 7 i dag, og kom opp og vekte meg en halvtime senere. Hun ene bært med seg to klementiner opp, hun andre to tallerkner. De satte seg i den gamle gyngestolen jeg har arvet etter oldemor, og side om side, ganske så trangt, satt de to i bare trusa og spiste klementinbåter mens de nynnet og trallet dagen i gang. 

Etter frokosten sa jeg at det var på tide å kle på seg, og siden tørkestativet med ullplagg hang i stuen, gikk de rett bort og dro ned ullsette de hadde fått av pappaen noen uker før. "Jeg vil ha på det jeg fikk av pappa!" sa hun ene og hun andre svarte "Ja, det vil vi!". Det var ingen poeng i å diskutere det, de skulle ha på seg nøyaktig det samme, selv sokkene skulle være like denne dagen. 

"Det er greit, men da er jeg nødt til å lage helt forskjellige frisyrer på dere, greit?" sa jeg. De vet like godt som meg hvor like de er av utseende, og selv om de kanskje ikke bryr seg så mye om at andre tar feil av dem, så er vi enige om at helt like klær gjør det enda vanskeligere for de i barnehagen. 

Det å kle de helt likt, og ha like frisyrer når jeg sender de i barnehagen, er en ting jeg rett og slett ikke gjør. Det er vanskelig nok som det er om hun ene går i bukse og hun andre i kjole. Dette vet jentene, og derfor er de veldig opptatt av fargekodene som er faste for dem, for fargekodene er det eneste hjelpemiddelet mange i barnehagen har på å klare å huske hvem av dem de er. 

I dag derimot skulle de være like, kliss like, men kun hvis jeg fikk lov til å lage forskjellig hårfrisyrer... 

...Noen minutter senere, da begge jentene hadde kledd seg selv, og jeg hadde laget en strikkeflette på hun ene og musefletter på hun andre, var vi klare for å ta på sko og komme oss avgårde. 

De skulle begge ha på gummistøvler, og Olivia trakk på seg sine gamle blomsterstøvler. "Mamma, hvor er mine blomsterstøvler?" Sa Otilie, "Det vet jeg faktisk ikke, om de ikke står i gangen så er de kanskje i barnehagen?" svarte jeg og fant fram pannebånd og vanter fra skapet. "Nei de er ikke det. Olivia, vil du ha på de hvite og svarte du også?" spurte hun og holdt to par like støvler opp i været. "Nei, jeg vil ha disse!" "Men Olivia, hvis du tar disse så får vi helt like støvler, vi kan ha helt like støvler, for vi er forskjellig på håret vet du" prøvde hun seg igjen. Så spurte hun meg "Mamma, kan du si at Olivia må ha like støvler som meg?" "Nei, jeg vil velge selv Otilie!" skøyt Olivia inn, og jeg svarte:"Det er helt riktig Otilie, Olivia må kunne velge selv". "Men da blir det jo urettferdig, kan vi finne blomsterstøvlene mine?" Så begynte hun å lete og Olivia hjalp til og sa: "Mamma, jeg tror støvlene til Otilie er i det skapet der" og der lå de. 

Ikke bare en men to jenter hoppet av lykke, begge kunne få på de blomstrete slitte gummistøvlene, og begge kunne de være identiske som de identiske tvillingene de er. 

Kanskje er det ikke ideelt, men når det er sagt, så valgte de det helt selv, og som mamma så synes jeg det får være greit. Hva vet vel jeg som ikke er tvilling selv? Kanskje er det noen ganger deilig å bare være lik som det mennesket som står en nærmest. Kanskje synes de noen ganger at det er best, så hvilken rett har jeg da til å nekte de det, om det er det de ønsket seg mest? I morgen skal de kanskje være helt forskjellige igjen, og da er det også greit.

Jeg vet, at Olivia er Olivia, at Otilie er Otilie, uansett hvilke klær de har, men jeg vet også at de er tvillinger, og står hverandre nære på en helt annen måte enn det et vanlig søskenpar gjør.  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hagestell

I dag klarte jeg ikke la det være lengre, hagen ropte på meg, så jeg kledde meg opp med utebukse, genser, ullgenser og jakke! Så gikk jeg ut og tok av meg jakka, så startet jeg å beskjære frukttrær før jeg kastet ullgenseren, og enda litt senere så gikk jeg inn og byttet til bikini! Hohahaha.. Det beste våren kan tilby er de få dagene hvor den minner om at sommeren kommer. 15 grader i skyggen, klar blå himmel og vindstille.. I dag har fregnene mine fått lov til å poppe, mens hagen har fått lov til å blomstre! 



Jeg skal si dere jeg ble lykkelig, da jeg under en masse død kvist fant de nye jordbærskuddene. Det kaller jeg en skikkelig første smak av sommer! 












 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Det beste vårtegnet

Jeg oppdaget de første gule blomster da jeg var på sykkeltur med hunden denne uken. Dagen etter var det bare å ta med jentene til det hemmelige blomstersted, gjemt godt bak en stor bygning stakk små gule hoder opp fra det brune og triste.
Hestehov - jeg kan ikke si at det er den peste blomsten jeg kjenner til, der er en litt glissen gul krans sitter plassert på en brunstilk, men allikevel er det antagelig ikke en eneste blomst jeg blir mer lykkelig av å se. For den lille gule, litt sørgmodige hestehoven blandt alt det brune rundt seg, gir at hav av gode minner og forventinger. Det er vår!  








- Speiltvillingene på Facebook - 

1. gang med gress under labben

Med 7 varmegrader i skyggen, og 14 i solen, syntes jeg det var på tide å la kaningjengen på 4 få lov til smake på livet med gress under labbene. En første gang for de tre små, og et ubeskrivelig gjensyn for mammaen. 

Jeg lukket inne de de to guttene som allerede bor i hagen, så de ikke skulle begynne å sloss med de fire inntrengerne. Kaniner må båndes for å kunne gå sammen, noe som innbærer at de må møtes på et nøytralt sted og bli venner der før de kan settes sammen på et territorielt område, de må i tillegg være kastrert, noe våre er. Men det var ganske så spennende å få hilse på pappaen sin. 

Jeg syntes jo det er veldig koselig og ikke minst morsomt å ha innekaniner som hopper rundt i huset, men når jeg ser hvordan kaninene oppfører seg så fort de får gress under labbene, så er det ganske lett å se hva en kanin foretrekker. Det var hurra-meg-rundt og hoppsansa for alt det var verdt. 

Haha, for en gjeng! Jeg kan ikke si at jeg angrer for at vi gikk for å skaffe oss kaniner i fjor. Mer trivelige og gøyale dyr skal man lete lenge etter. 































Nå gleder jeg meg veldig til været blir så stabilt varmt at innegjengen kan flytte ut med gutta våre. 

Liten og stor klare for øs pøs regnvær!

/ Annonse /

Har dere sett noe så herlig!? 
De to tuppene, og meg inkludert hoppet i ekstase da jeg på bursdagen min mottok den ventede pakken fra Ellos. Nytt regntøy til liten og stor, og som om ikke det var nok - så matcher vi også!! Det er liksom en glede vi mødre kan ha i noen få år, før de små håpefulle finner ut at det er skikkelig flaut å matche med mammaen sin. 

Jeg har lenge ønsket meg de råstilige gule regnanorakkene som er ute og går om dagen. Da jeg kom over at Ellos kjører en kampanje på regntøy av merket "Ellos" til liten og stor, så var det bare å klikke med seg litt varer hjem til veldig behagelige priser.

Jeg måtte jo da ta med til de små også, som trengte uforet regntøy nå som varmere men også våtere tider er i møte. Jeg ville at begge skulle få gult regntøy, det er jo bare så sykt kult. Men siden jeg har eneggede tvillinger som ligner hverandre på en prikk om de er kledd opp fra topp til tå i de samme klærne, så fant jeg ut at jeg kjøpte et sort, og et gult regnsett, også har de fått hver sin del.

Gummistøvlene fra i høst har også blitt litt trange med ekstra sokker i, så det ble det noen råstilige støvler også. 


/ Regnsett / Støvler - Annonselenker

Otilie og Olivia fikk virkelig satt regntøyet på prøve da vi gikk en tur ut på jordet og fikk luftet hund, tatt bilder, og lekt/badet på samme tid. Det var nemlig utrolig gøy å løpe i isvannet som har smeltet de siste dagene, men det var ikke like enkelt, og før de visste ordet av det lå de langflate i den lille innsjøen vi har fått oss - flere enn en gang. Når de da etter en snau time utendørs kun var blitt våte nederst på genserarmene, ettersom det der var full åpning uten votter på, så kan i alle fall jeg krysse av for: svært funksjonelt regntøy for aktive små som oppsøker vann. 

Regnjakka jeg kjøpte til meg selv, var akkurat som jeg drømte om at den skulle være. Rett og slett helt perfekt, og driiit kul! Nå skal jeg glede meg over hver regndag som kommer og lyse opp det grå været i min signalgule jakke! 

Og siden kidsa fikk nye støvler, måtte jeg bare ta med et par lave gummistøvler til meg selv også. Dette er noe jeg har lengtet etter en god stund, kanskje spesielt mye denne vinteren - jeg føler jeg har vært mer våt enn tørr på beina. 
Det morsomme er at siden jeg fikk pakken i posten den 9. mars, så har jeg ikke hatt på meg noe annet på beina. De er så sykt gode å ha på, også er de jo like fine som bootsa mine, bare at jeg slipper å bry meg om vann og søle! 


/ Regnjakke / Gummistøvler / - Annonselinker




Få 40 % på den dyreste varen når du hander på Ellos* (gjelder Ellos egen kolleksjon, ikke andre brands)!
Registrerer du deg som ny bruker får du 50% på den dyreste varen. 
Vilkår for rabatten kan du lese om på Ellos hjemmeside.

Til tross for at jeg var så klar på at jeg skulle ha gult regntøy neste gang jeg kjøpte regntøy til jentene og meg, så ble jeg faktisk veldig usikker da jeg så hvor mye fint regntøy Ellos har fått i Ellos-kolleksjonen sin. Sjekk ut Ellos sin Kid-kolleksjon på regntøy, og gjør noen herlige kupp, kanskje du også må ta meg noe til deg selv? Du finner like mye fint i Ellos-regnkolleksjon for dame, og ikke glem gummistøvler fra Ellos-kolleksjonen til liten og stor

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Hva driver hu med nå da!?

La meg bare si: jeg startet på et nytt bryllupsprosjekt i dag. Haha. Og det gikk akkurat så bra, at jeg får vente til min kjære mann kommer hjem fra jobb. Jeg er nok mer venn med symaskina enn med dreiebenken, men man kan jo ikke være god i alt.  



Jeg fikk dreiebenk av BT i bursdagsgave for to år siden, og selv hvor sykt kult jeg syntes det var, så har jeg ikke fått brukt den så mye som jeg burde hatt gjort. Da jeg dreide den i gang igjen i dag, så ble jeg egentlig litt redd for den store bråkete maskinene som snurret i superfart. Haha. 
Jeg prøvde og feilet, så jeg må nok få BT til å vise meg litt igjen. 



Inntil da kan du jo prøve å gjette hva dette prosjektet skal bli til 


- Speiltvillingene på facebook  -

Addicted to DW

/Annonse/

 

"DW kommer med ny kolleksjon i mars!" 
"hmm??" 
"Daniel Wellington kommer med ny kolleksjon i mars!"
"HÆÆ!! DU TULLER!!" 

Det var omtrent akkurat slik min første reaksjon var da jeg fikk høre at Daniel Wellington var like ved å slippe sin nyeste kolleskjon. Enda verre, jeg klarte ikke slippe tanken ut av hodet i flere uker! Så mange bilder jeg lagde meg på hvordan de nye klokkene skulle se ut. Og da nyheten omsider kom ble jeg så overrasket at jeg omtrent falt sammen i sofaen "Nei, du tuller!! SEE!" sa jeg med så mye entusiasme i stemmen at den sprakk i en alt for høy oktav. 

Daniel Wellington Classic Petite - og jeg bare: "Dette er de fineste klokkene jeg noen gang har sett!" 


CLASSIC PETITE - STERLING ← også kalt sølvjuvelen! 

Jeg får ikke nok! Den lille klokken tar all oppmerksomheten. 

Den nye MESH - reimen gir et moderne og sofistikert utseende, sammen med det tidløse og klassike klokkeuret til Daniel Wellington er denne 32 mm store klokken et must-have! 

MESH-REIMEN
Dette er DW sin første klokkekolleksjon noen sinne som har "mesh" reim i sølv og rosé gull. Reimen er laget av rustfritt stål, og konstruksjonen er både myk og lett, noe som sikrer at klokken sitter komfortabelt på håndleddet. 

Denne Classic Petite i sølv finnes også med eggehvit urskive



Jeg trodde at klokkesamlingen min, med 4 forskjellige modeller fra DW, var komplett. Med to nyheter til i samlingen, så må jeg bare innse at jeg antagelig aldri kommer til å få en komplett samling. I allefall ikke så lenge DW fortsetter med å lage den ene klokken penere enn den andre. 
Noen har skodilla, jeg har klokkedilla

For jeg mener! Bare se på disse klokkene med de nye reimene: Jeg får gåsehud, og blir overrasket over hvor forelsket jeg kan bli i materielle ting, men spør du meg, er det sjel i disse klokkene. 

Dette må da være DW sin peneste Classic noen sinne? 

CLASSIC PETIT - MELROSE ← det ultimate stiltilbehøret

RABATT PÅ ALLE PRODUKTER HOS DANIELWELLINGTON.COM

Med rabattkoden "SPEILTVILLINGENE" får du 15% avslag på alt i nettbutikken, om du ønsker deg en klokke fra den helt nye kolleksjonen, eller om du bare trenger en ny reim til en gammel DW klokke! 

- Gratis frakt verden over. MVA og Toll kommer i tillegg

MVA og Toll: 
Når du handler på DW, trekkes mva. fra prisen når du betaler i nettbutikken. Dvs. kjøper du en klokke til 1499,- så betaler du 1199,- for klokken. Mva. kostaden betaler du når klokken kommer til Norge + et lite tollgebyr.



- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdagsgave og kakebaking

Til bursdagen min fikk jeg den fineste KitchenAid maskinen av de tre fine jeg deler hus med. I går måtte jeg få testet den ut, og siden det var fredag bestemte jeg meg for å lagen noen cupcakes. De ble laget i en fei før jeg hentet i barnehagen, men for en glede barna fikk da de kom hjem. Vi fikk midddagbesøk i går av et vennepar, og hva kan jeg si, de tok med og laget middag til alle. Jeg fikk verken lov til å dekke på eller rydde av bordet! For noen fantastisk mennenesker! 

Så da ble det reker til middag, og cupcakes til dessert! For en deilig matfredag. 











I dag våknet jeg med migrene, men er heldigvis på bedringens vei, så nå går turen til mamma for å sy brudekjole :) Kan det være selve brudekjolen som er utløseren av migrenen? Haha.. Uff.  


Ha en nydelig dag! 

Kaninjakt kl 07:00

"STINE! KANINENE ER LØSE!" var ordrett min vekkerklokke i dag morges, og om det ikke var den beste meldingen å få klokken 7 om morgen, så dugde den i alle fall godt som vekkerklokke. Jeg hoppet omtrent ut av sengen mens jeg stunnet et "Åneeii!", så grabbet jeg tak i den uberstygge rosa morgenkåpen min fra 2009 (!), før jeg sprang ned trappen, tredde de nakne tærne rett i gummistøvlene og sprang ut. 

Dere kan jo bare tenke dere hvilket syn det var å se meg luske rundt i mellom trærne og på hestebeite så tidlig om morgen iført rosa morgenkåpe og gummistøvler. Jeg bør ha gitt mange bilister en humoristisk start på dagen, for veien ligger like ved siden av og antagelig var kaninene for små til å ses fra veien, så ja..  

Biffen og Kløver er heldigvis i god behold, og innfor gjerdene igjen. Kaniner er dyr som ikke stikker langt unna hjemmet sitt, så de gresset bare litt på plenen ved siden av. De hadde klart å rømme ut da porten til kaningården hadde blåst opp i natt, antagelig sikret jeg den ikke godt nok i går etter mating. Så de to guttene fikk sjekket nærmiljøet, og er i trygge tilværelser igjen, uten større fare for nye rømmesituasjoner. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

"Hvor kommer babyen ut?"

 


 

Det er fortryllende å ha dype samtaler med to snart fire år gamle barn. De har nådd en alder der de er genuint interesserte i det som skjer, ikke bare med dem selv, men også livet og verden utenfor. Store spørsmål skal besvares, den siste uken har jeg fått spørsmål som: "Hvorfor er han brun i huden?", "Hva er egentlig stjerner?" og "hva betyr et liv?"

Noen spørsmål er enklere enn andre, og noen ganger hviler det utfordringer i å skulle forklare hvorfor og hvordan; som da jeg skulle forklare hva et liv er. Jeg fortalte: "alt som lever har et liv, mennesker, dyr og planter, og den tiden fra vi er født og til vi dør, kaller vi et liv". Datteren min kikket forundret på meg, så sa hun mens hun grep begge hendene sine rundt livet sitt og sa: "men er ikke dette et liv?". 

Med to veldig sultne mager før middagen, ble mage et sentralt tema denne kvelden, og er det en ting mine barn kan snakke lenge om, så er det nettopp mager. De vet av bak huden finnes tarmer, og magesekk. De vet at når man blir sulten så får man vondt i magen, og at den dessuten kan rumle, eller "rope på mat" som de sier. Og midt på magen finnes det nok et spennende samtaleemne, der finner man nemlig navlen: 

De vet at alle mennesker og alle dyr har en navel, vi har lett den fram på hunden, kattene og kaninene, og de vet at mamma sin navel ble "litt stygg" da de to lå inni den, for da de to lå inni magen til mammaen sin, så ble magen sååå stor av navlen sprakk litt. Da har vi plutselig gått over til enda et langvarig samtaleemne, nemlig barn i magen: 

Barn i magen og navelstreng henger også sammen, for da de ble født klipte jo pappa av navelstrengen. De kan riktignok ikke huske om det var vondt, men de tror det gjore litt vondt. 

Samtalene er uendelige, og da de i dag spurte om babyer kommer ut av navelen, så fant jeg ut at jeg like gjerne kunne fortelle de den brutale sannheten. Jeg forsatte derfor samtalen: "Nei, babyer kommer ikke ut av navelen. Dere vet jo at babyene vokser seg store inni magen, så hvor tror dere at de kommer ut?". Det var like før leggetid, så da jeg spurte vandret vi opp trappen til soverommet, og forslagene kom løpende: "ut magen?", det virker naturlig nok, og stemmer jo i mange tilfeller. "Ut her?" var neste forsøk, hun spurte mens hun holdt seg over puppene. Også en god gjetning tenkte jeg, for de vet at pupper er sentralt sammen med babyer, det er der de får maten sin i fra. "Ut halsen?" var neste forsøk, da fant jeg ut at jeg fikk fortelle det hele:

Jeg startet med å fortelle at noen faktisk får babyene ut av magen, men at det da er når mammaen ikke kan få babyen på vanlig vis; ".. så da må doktoren hjelpe til, skjære opp magen og løfte babyen ut" sa jeg og brettet dyna rundt kroppen på den ene datteren min da jeg fortsatte: "men egentlig som kommer babyene ut av tissen"...

... Ansiktsuttrykket endret seg fra ivrig lyttende, til total forvirring i brøkdelen av et sekund, øynene fikk en automatisk dragning ned til underlivet mitt før det fløy like fort tilbake til øyne mine mens hun sa: "Meg?" "Ja" svarte jeg, og så brøyt hun ut i en krampelatter som smittet like over på meg. En stemme i andre enda av rommet lo med da hun sa: "fortell det til meg også!" Jeg flyttet meg til andre siden av rommet, og gjentok mine ord. 

Vi lo så tårene trillet: Jentene - fordi de nettopp hadde fått vite den brutale sannheten av hvordan et barn blir født. Jeg - fordi deres respons, deres uttrykk da dette sank inn, et er uttrykk jeg kommer til å ta med meg i grava. 

- Det hadde de ikke trodd nei! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

2015 / 2017

"Sjekk ut detta a BT!" sa jeg i går da jeg bladde meg igjennom syinnleggene mine for å finne litt syinspirasjon og kom over en topp jeg sydde til meg selv i mai 2015. "Jeg var jo bare skinn og bein!" 
Og siden jeg sjeldent kaster noe fra klesskapet ble jeg jo nesten nødt til å sjekke ut forskjellen.. 


- Når skulderen plytselig fyller ut armen

Forskjell er det.. jeg har jo fått et mye bedre kamera! Haha. 

Det var ikke bare bare å gjennskape de samme positurene, men jeg tror det ble passe bra og jeg skjønner hvorfor jeg har måtte bytte ut alle buksene mine de siste to åra. Mehehe! 
Bildene fra 2015 tok jeg 3 måneder før jeg begynt å trene som en del av hverdagen, jeg var tynn som jeg alltid har vært, og det var vel egentlig det, skinn og bein. Jeg husker at jeg ofte ble oppgitt om folk ga komplimenter om kroppen min, for som jeg da svarte dem:"Jeg er egentlig bare tynn, det er ikke akkurat en kropp jeg har jobber for!" Jeg syntes med andre ord den ikke trengte noen komplimenter for å være som den var. Folk ble så klart overrasket over hvor liten jeg var etter å ha båret fram tvillinger, men jeg hadde ikke lagt inn en tanke for å få tilbake kroppen min etter svangerskapet. Jeg ammet av meg det jeg gikk opp, og sånn var det. 

Jeg føler at kroppen min i dag ser friskere ut, selv om jeg var lykkelig og frisk i 2015 også. Nå har jeg i tillegg en kropp jeg har svettet noen liten for, og det føles så mye bedre. Det som allikvel betyr mest for meg i dag, er styrken som gjør hverdagen lettere, det er ingen myte bak det. Jeg kjenner at jeg er sterkere, at det er enklere å løfte tyngre ting, at jeg ikke synes det er tungt å bære barna osv osv. 



Jeg sier hurra for mine + 5 kg siden 2015! Og gleder meg til ukens tredje treningsøkt i morgen. 

What to sew?

Man skulle kanskje tro jeg hadde nok å sy på (les:brudekjolen), for ikke å snakke om, nok å styre med nå som det er under tre måneder igjen til bryllupet, men jeg trenger altså litt hjelp til et til prosjekt. Faktum er at når jeg syr så får jeg litt pause fra alt annet, et pust i bakken rett og slett. Derfor trenger jeg et syprosjekt utenfor bryllupsplanleggingen. Jeg tenkte først at jeg skulle sy fra noen gamle modeller, ettersom jeg har begynt å få en del i samlingen min, men så slo det meg at jeg like gjerne kunne høre med dere fantastiske mødre, lesere og flotte kvinner der ute. 

Hva skal jeg sy som mitt neste prosjekt til jentene? Jeg ønsker at det skal være hverdagsklær med det lille ekstra, som jeg så ofte liker å sy, nettopp fordi jeg ønsker at klærne skal kunne brukes så mye som mulig. 

Først litt inspirasjon fra tidligere syprosjekter: 

Så til stoffene: 

Jeg har plukket ut farger jeg normalt sett ikke plukker først ut av hyllene, men man blir lei selv av de lekreste pasteller. Nå trengte jeg litt farger på jentene, og de gleder seg veldig over både rødt, gult og grønt - ettersom de har fått se stoffene allerede. 





Så, hva tenker dere? Er det noe som mangler i sysamlingen? Eller bør jeg gå for en tidligere modell? 

- På forhånd, takk for alle tilbakemeldinger :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Strikkenes gjemmested

Det er nok den eneste mannen i hus som til stadighet kommenterer på at det befinner seg hårstrikk og spenner huset rundt. "De er over alt! Jeg er sikker på at om jeg åper en hermetikkboks så finner jeg en av spennene der også" sier han, og om han støvsuger, så mener han at de spennene som ligger på gulvet er bøss som kan støvsuges på lik linje som hybelkaninene som bor i hus. 

"Ikke rart jeg aldri finner strikk eller spenner, om det er du som støvsuger opp alle!" Ler jeg, med to nye pakker i hånda. For med tre damer i hus, som alle har langt hår, så må det finnes nok av strikk og spenner til alle sammen. "Forbruksvare altså!" mumler jeg hver gang jeg tar med en ny pakke fra butikken, og det er ikke så rent sjeldent. 

Det er som om spenner og hårstrikk fungerer som en engangsvare, de bare forsvinner i løse lufta, eller som Bjørn Tore hevder: "på gulvet, i mellom sofaputene, i hans boxerskuff osv..!" Men det ser ut til at de ikke liker å befinne seg i de to boksene for strikk og spenner. 

"Hvor blir det av alle strikkene?" spurte jeg jentene denne morgen. "Hmm, vet ikke?" fikk jeg til svar, men det visste de nok, for jeg fant det perfekte gjemmested.

18 strikk er nå observert og funnet i god behold. 








 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdagens 3 retters



De 9 fine venninnene mine kom i de fineste antrekk og de stiligste frisyrer på lørdagen. Jeg hadde en helt fantastisk koselig kveld, og er så takknemlig for at jeg har så mange venninner som står meg så nært til hjertet!

Menyen i år var fantasisk. Jeg er ekstremt glad i å lage mat i selskap, for det er ikke så ofte at jeg gjør det lille ekstra i hverdagen. Et selskap gir meg derfor muligheten til å finne nye retter, og stå på kjøkkenet i lang tid. Venninne mine vet å komme sultne når de kommer til meg i en slik anledning, og det gleder jo mitt mathjerte stort. Vi diskuterte dette med mat litt, og selv om mange er glad i å lage mat, så var de fleste enige om at det var annerledes å lage flere retter til så mange, rett og slett fordi det kan være litt vanskelig å få alt til å bli ferdig til passende tid. 

Jeg tenkte derfor å dele rettene med dere, denne kombinasjonen var helt fantastisk god. Planlegging er nøkkelen for å få rettene til å bli ferdig slik man ønsker det, så jeg deler min framgang. Jeg håper det kan gjøre det litt mer avslappende å lage en tre-retter om man skal ha et selskap en gang. 


Treretters bestående av: 
Forrett: ost i dadler og grilltomat med squash og mozzarella
Hovedrett: Kalv indrefilet, med båtpoteter av søtpotet og potet, asparges, stekte grønnsaker (paprika, rødløk, og squash) servert med rødvinsaus
DessertPanna cotta med limemarinerte jordbær 

En tre-retters uten stress: 

Start dagen før med desserten. Panna Cottaen lages kvelden før den skal serveres, men vent med å kutte opp jordbærene før et par timer før desserten skal spises. Legg opp panna cotta i små glass, og sett til kjøling. Da er de klare til servering så fort du har lagt litt jordbær over dem. 

Dagen før, eller på morgen før middagens skal serveres lager du klar forretten:
"Ost i dadler" trenger ingen annen tilbredning enn å sette de sammen. Det kan derfor gjøres i god tid før festen. Du kan også sette sammen "Grilltomat med squash og mozzarella" lenge før de skal serveres, men vent med å steke de, slik at de serveres varme. Gjør tomatene klare, sett de i en ildfast form, trekk folie over, og sett de i kjøleskapet. 

Lenge før festen starter er allerede forrett og dessert så godt som ferdig. Du kan også forberede middagen i god tid:
En saus kan lages i forkant og varmes opp før den skal serveres. 



Oppskrift rødvinsaus (til 10) 
3 sjalottløk
1 fedd hvitløk
2 stykk laurbærblad
et par kvist timian
5 dl rødvin
2 ss balsamicoeddik

5 dl vann med kalvefond eller kjøtt buljong
2-3 ts maizena
2 ss smør 

Honning/sukker, salt og pepper. 

Hakk løk og hvitløk og ha det i en kjele sammen med rødvin, kraft og balsamico, laurbærblad og timian.
La sausen koke inn til omtrent det halve.
Sil fra løk, og urter og pisk inn smør.
Rør inn maizena blandet med litt kaldt vann til ønsket konsistens. 
Smak til med salt og pepper og honning/sukker. 


Før festen gjør du også klart til hovedretten: Kutt opp poteter og søtpoteter i båter, legg de over en langpanne med bakepapir. Spe godt med olivenolje over potetene, og krydre de med flaksalt og nykvernet pepper. Dette kan stå på benken om det det ikke er for lenge til de skal tilbredes i ovnen. 
Gjør klar asparges ved å brekke av det nederste leddet. 
Kutt opp paprika, squash, og rødløk i store biter, legg alt i en bolle slik at det er klart til de skal stekes. 


Over til tilbredeles av hele middagen: 

Sett av et tidspunkt for når maten skal serveres. Hvis du tenker at forretten skal serveres klokken 19, er det greit av hovedretten er klart 30 - 45 minutter senere, og desserten etter det. 

Servering kl 19 - med klokkeslett for hvordan få maten ferdig: 

18:35 - sett stekeovnen på 180 grader. Så kutter du opp jordbærene til desserten og rører inn limeskall, sukker og sitronmelisse. 
18:45 - sett inn tomatene som står i en ildfast form på en rist midt i ovnen (de skal ut igjen etter 12 minutter, sett gjerne på klokken), sett samtidig inn potetene under. 
18:46 - Brun smør i en stekepanne, og brun indrefileten ved å steke den så vidt slik at den får en stekeskorpe. Legg den så over i en ildfast form, med litt salt og pepper. 
18:57 - ta ut tomatene, og sett inn indrefileten med et steketermometer inni. Okse og kalv skal nå 60-65 grader for å være perfekt medium stekt - dette tar ca 20 - 30 minutter. 
19:00 - dander tomatene og dadlene på tallerkner, og server. 

Nyt forretten sammen med gjestene dine. 

ca 19: 25: Når kjøttet er 60-65 grader varmt! Ta det ut av ovnen, skru samtidig opp gradene på ovnen til 225 grader slik at potenene får stekt seg godt mot slutten. Legg fileten over i aluminiumsfoliet, og pakk det igjen inn i et håndkle. Hviletiden for kjøttet er nøkkelen for å få det møreste kjøtt! 

Hell grønnsakene (paprika, løk, squash) over i en stekepanne, og stek de med en god klunk olivenolje, salt og pepper. 
Varm samtidig opp sausen og sett på en kjele med vann salt og en spiseskje sukker til aspargesen. Aspargesen skal bare koke i noen få minutter, så vent med å putte de i det kokende vanne til like før du skal servere. 

Rør om i grønnsakene, til de har blitt aldente, og pass på sausen!

Potetene skal ha litt stekte skorper og være myke inni når de er klare.

Ca 19:40 legger du over all maten på skåler/fat, så skjærer du opp kjøttet og serverer. 

NYYYYT! Dette er så velsmakende. 

Når dere da er klare for desserten, legger du de limemarinerte jordbærene over panna cottaen og serverer.

Med litt planlegging, blir det bare gøy å lage en helt fantastisk middag! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Den perfekte helgetur!

"Mamma?!" Olivia kikket plutselig opp etter en lang tenkepause på stuegulvet. "Ja?", øynene hennes glitret da hun fortsatte; "kan vi dra på tur igjen?" "hvordan tur da?" spurte jeg, og tørket over stuebordet med en våt klut. "Å se på fisker, og sove på hotell, og mate tiger og panda, også skli på den sklien, og bade, og og og jungelland, vet du.! Kan vi det igjen, mamma?" spurte hun med en ivrig stemme. "Åh, du mener å dra på tur til Sverige igjen? Det er klart vi kan det!" svarte jeg, og i neste sekund sprakk hun opp i et gigantisk glis, hoppet opp på sine to føtter og spurte; "Nå med en gang?", jeg hadde stoppet opp og sto med kluten i hånda, mens jeg smilte ned til ansiktet så tydlig fylt med glede, men måtte allikvel svare; "Ikke nå med en gang, men kanskje til sommeren?". Skuffelse fantes ikke i ansiktete hennes, hun brøyt ut i et stort "Jaa.."  



















- Så mange opplevelser på en helg - 

/ Reise i samarbeid med VisitSweden /

Turen vår til Sverige var en av pakkereisene VisitSweden byr på. Pakken heter: "Handle på vei hjem" og tilbyr flere reisealternativer. Det er virkelig verdt å sjekke det ut på landingssiden deres - VisitSweden - 

Ruten og turen vår så slik ut, om man reiser fra Oslo:



Fredag morgen: Den første reisen gikk ned til Gullmarsstrand Hotell og konferens i Fiskebäckskil. Der landet vi på det flotte hotellet og badet litt før vi samme dagen tok ferjen som går like utenfor hotellet og til Lysekil på 10 minutter. Der gikk vi fra havnen og til Havets Hus, hvor vi så på livet under vann. Vi tok ferjen tilbake til hotellet, og spiste en fantastisk middag på hotellet. 

- Se mer fra den første dagen vår på Gullmarsstrand og Havets Hus - 



Lørdag: Vi reiste fra Gullmarsstrand Hotell og Konferens til Nordens Ark lørdag morgen, en reise på under en time, som fører mot Oslo igjen. Vi hadde en helt fantastisk dag på Nordens Ark som ga minner for livet. 

- Se mer fra dagen vår på Nordens Ark og Strömstad Spa - 

Fra Nordens Ark kjørte vi til Strömstad Spa hvor vi spiste en fantastisk middag, hevet beina og fikk en god natts søvn før vi stupte i badebassengene morgen etter. 



Søndag: og siste dag på miniferien! Etter at huden var skrukkete av bading på Strömstad Spa kjørte vi de 20 minuttene til Nordby Shoppingcenter - der vi handlet utetøy til store og små, klær, og masse godt kjøtt blant anne. Til slutt avsluttet vi dagen med å leke på lekelandet som ligger på Nordby Shoppingcenter.

- Se mer fra den siste dagen vår og på Nordby Shoppingcenter - 

Da vi reiste hjem, bare etter 58 timer sider vi reiste hjemme i fra, føltes det ut som vi hadde vært borte i en hel uke. Vi hadde opplevd så fantastisk mye på kun en helg, og vi gjorde ikke noe annet enn å smile og nyte hvert eneste sekund! Helgen gikk utrolig fort, og selv om det var litt kjøring, så føltes det ikke slik siden fra vi var framme på første stopp, så kjørte vi hjemmover igjen med stopp langs veien.

Det var virkelig den perfekte helgetur, og vi kommer til å ta flere slike turer - uten tvil!! 


Ta en titt på VisitSweden for å sjekke ut de fantastiske stedene som er verdt å sjekke ut i vårt fine naboland ! 

Burdagstema 2017

Duken er på, og tallerknene satt. Desserten er ferdig, og kjøttet ligger klart. I dag feirer jeg bursdagen min! 

Jeg bare elsker bursdager, og det at jeg kan gjøre litt ut av den. Mat er et sentralt element i min verden, jeg elsker å lage mat, og en slik anledning gir meg muligheten til å lage noe nytt og spennende. Det er heller ikke så mange tilfeldigheter når det kommer til tema og pynting. For er det noe jeg liker så er det å sette en kreativ touch på det jeg driver med. 

Nå skal jentene om litt reiste til tante, onkel, kusine og fetter, slik at jeg kan vaske over gulver og sette igang med det morsomste jobben, menlig matlaging, og pynting av meg selv i stilen 50'tall! 



















I fjor var temaet "sleep over" - du kan se bilder av det her. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ikke rote da, mamma!

"Så fint det er her!" sa de to små snuppene da de våknet den morgen, og fant stuen fri for smuss og selv sofaputene i vater. "Ja, er det ikke! Pappa ryddet her i går etter at dere var i seng og mamma var hos mormor." sa jeg og så utover den uvanlig ryddige stuen. 
De to hoppet opp i sofaen, og trakk pledd over de halvnakne kroppene som en del av morgens rutiner. I det jeg var på vei til kjøkkenet for å smøre sammen en frokost ropte hun etter meg; "Men mamma! Nå må du ikke rote da!" 

Og jeg bare "Neida!", også bare.. noen timer senere -  Hva skjedde?



- Jeg hadde jo bare sittet på den ene stolen og sydd bryststykke til en kjole!? 

Jeg prøvde samme taktikk til barna, da jeg hadde ryddet og møysommelig plassert alle lekene på barnas soverom: 



"Men, jenter! Nå må dere ikke rote da?" 

Og de bare: "neida!", og så bare "Hva skjedde?", og de bare: "Vi bare leka litt!" 



- Noen ting går visst i arv, sier de. 

GOD FREDDA!


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hurra for mine 26 år!



Da jeg våknet denne morgen, fant jeg ut at det ikke var så ille å fylle 26 år allikevel. Jeg våknet da BT og jentene sto opp, som var kl 06:30. Jeg ble liggende å smile i sengen, og da de returnerte 10 minutter senere, prøvde jeg å late som jeg sov, men klarte ikke å holde tilbake et stort glis der jeg lå med øynene igjen og hørte de synge "hurra for deg som fyller ditt år" oppover trappen. 

Sjokoladepudding, pakke, sang, kaffe og mine tre favorittmennesker + favoritthund befant seg plutselig i sengen. For en fantastisk morgen! 

Da jeg hadde levert barna i barnehagen klokken halv ti, reiste jeg på en liten shoppingrunde, for nå skal huset gjøres klart til bursdagsfeiring med de beste jentene til lørdagen! BT har dratt på guttetur, så han har jobbet hardt denne uken for å kompensere for at han reiste bort på bursdagen min. Haha. Fineste mannen! Så takknemlig jeg er for at jeg har han, som virkelig stiller opp og gjør både store og små ting for at min verden skal være helt fantastisk. 

Jeg må egentlig bare kaste meg rundt her nå, for huset står fremdeles litt på hodet, og det ventes visst gjester om litt, men blomstene, de er i alle fall på plass! 
















- Speiltvillingene på Facebook - 

God natt

Klokken var igjen blitt for mye, da jeg somlet meg i seng. Resten av huset var stille, med untak av litt knitring fra peisen, og 4 kaniner som ivrige knasket i seg kveldsmaten sin. Overtrøtt var ordet da jeg snudde meg for endte gang i håp om å finne en behagelig stilling i sengen, og ventet på at søvnen skulle komme snikende. 

Fra barnas soverom tvers over gangen, hørte jeg en grøtete stemme fylt av søvn rope: "MAAAMMA!"
Jeg satte meg opp i sengen, med ørene på vakt, jeg ventet på det neste ropet, men det kom ikke - Hun bare drømte. 

Jeg la meg ned, og ble lullet inn i søvnen med tankene på mine barn:

Jeg lurer på hva hun drømte? Så spennende det hadde vært å vite! For en merkelig følelse det egentlig er, hun ropte på meg. Det er jo ikke egentlig rart, men allikevel utrolig, så utrolig godt, det å høre at de roper på nettopp meg selv når de drømmer. Jeg liker å tenke at jeg er verden for dem, slik de er verden for meg, og er ikke et slik søvnrop en slags bekreftelse på det? Jo, jeg liker å tro det. Kanskje var henne redd i drømmen, også ropte henne på meg. Det kan jo så klart være at hun drømte hun var ferdig på do, nei, hun trengte nok mamma for noe mer viktig. Jo, jeg liker å tro det. Jeg liker å tro at hun ropte på sin største trygghet. Meg!
Det må være meningen med livet. Det å få barn mener jeg, det å kunne bety så mye for noen, og det å ha noen som betyr så mye for.. en.. selv.. Zzzzz

 

/Meningen med livet 


- Speiltvillingene på Facebook  -

"Når blir jeg voksen?"

Det lekes med dukker, barbier og bamser. Det gjentar seg at rolleleken handler om familierelasjoner; mor og barn - mor, far og barn - bestemor og barnebarn. De fyller snart 4 år, ikke så uvanlig å leke mor og barn på den alderen, men det stopper selvsagt ikke der. 

Igjen og igjen spør de hvordan dette familietreet henger sammen. Hvem er mamman til hvem, hvem er pappaen til hvem, hvorfor blir man tante til noen, hvorfor kusiner og fettere. Oldeforeldrene, er de virkelig mammaer og pappaer til besteforeldre? Så vanskelig å forstå, men så veldig spennende. 

"Når jeg blir mamma, hva blir du da?" Spør de. "Da blir jeg vel mormor eller bestemor" svarer jeg. "Du dør ikke da?", "Nei, det håper jeg da ikke. Deres besteforeldre lever jo, og dere har til og med 5 oldeforeldre, så jeg håper jo at vi ikke dør før vi er så gamle som oldemor Liv og oldefar Erling, og oldemor Grete og oldefar Arne og oldemor Solveig." "Så, så, såå gamle!" spør de og viser hendene så langt ut de rekker, som en livslinje som er strekt ut så langt det lar seg gjøre. "Ja, helt riktig. Så så såå lenge at kanskje dere også har blitt to gamle damer og bestemødre" 

"Jeg gleeeder meg så til jeg kan få barn!" hører jeg de si, nærmest daglig. "En dag så kan dere nok det!" Svarer jeg. "Men når da??!" "Først må dere bli voksne!" "Er det i morgen, eller neste år?" spør de med forventning i stemmen. "Oi, det er kanskje om 20 år!"

Så kikker de opp på meg med store øyne, og en oppgitt undertone følger da hun spør: "Men hvor lenge er det til da?" "Det er veldig lenge enda" svarer jeg. 

"Hvor lenge er det i morgen da?" spør de. "Da må det vel bli 19 år og 364 dager" Smiler jeg til de to som høyere enn alt ønsker å bli voksne, for så å få sine egne barn, og bli tanter til hverandres. De har allerede lagt opp en navnplan for de fremtidige barnebarna mine. Jeg kjenner jeg bare må henge på som best jeg kan, for før jeg aner ordet av det er de to små tuppene store, og jeg en bestemor. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Syoppskrift: Hettegenser

Da har jeg fått tegnet opp mønster til hettegenseren i størrelse 1-8 år. Anbefalt stoff til denne genseren er et stoff med stretch i. Hvis ikke blir det vanskelig å få den over hodet. Det finnes flere alternativer, med jerseystoffer er gode. 

OBS: Her må man sy med tvillingnål for å få elastiske sømmer, om man ikke har overlock maskin. 

Skriv ut mønster HER 

Klipp ut mønster på stoffet slik: 

OBS: Husk at tråretningen ligger riktig når du klipper. Stretchen skal alltid gå horisontalt på klærne, altså skal du kunne strekke stoffet/genseren til å bli bredere og ikke lengre. 

Mønsteret er ikke iberegnet klippekant, så klipp 0,5 cm på utsiden av mønsteret. 
Framstykket klippes en gang, brett stoffet slik at du legger "brettekant" (merket på mønster) mot brettekant, og klipp ut. Da får du et helt stykke. Det samme gjør du på bakstykket. 

Armene må også klippes på samme måte som fram- og bakstykke, du skal ha to armer (naturlig nok) 

Hetta klippes ut i fire stykker. Bruk gjerne det samme stoffet, eller to forskjellige. 

SØM: 

Sy sammen skuldrene på fram- og bakstykke, rette mot rette. 

Fest armen med midten mot skuldersømmen. Det er den buede siden som skal festes til genserdelene. Fest med nåler rette mot rette, og sy fast. Gjør det samme på andre siden

Vreng genseren slik at den ligger som en genser på vrangen, og sy en søm som fester arm og sidene av genseren : altså sy fra håndleddet og helt ned til der genseren ender på hoften. Det gjør du på begge sider. 

Sy to og to hettestykker sammen, rette mot rette. Da skal du kun sy sømmen som er bak og oppå hetta. 

Vreng stoffet du skal ha inni hetet, slik at den får rettsiden ut, tre så den andre hetten på, slik at de to hettene ligger rette mot rette. Sy en søm rundt hele fronten på de to hettene slik at de fester seg sammen. 

Vreng hetten slik at sømmene kommer inni, og press med varmt strykejern på sømmene. 

Sy sammen fronten av hetten, rette mot rette. 

Merk opp "midt foran" og "midt bak" på genseren med to nåler. 

Tre hetta inn i genseren og fest den til halshullet. Pass på at du har baksiden av heten mot midt bak på genseren, så du ikke syr fast hetten feil vei. 

Sy kanten rundt slik at du fester hetten til genseren. 

Brett opp armene 2-3 cm og sy rundt. Ha stoffet i symaskinen på samme måte som bildet under viser, det er lettest og gir penest resultat. 

Til slutt gjør du det samme rundt hele bunnen av genseren som du gjorde på armene. 



Se alle syoppskrifter til barn HER 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Barnefri helg

Da var det alt søndag, og snart venter gjennsyn med to små tuller! 

Bjørn Tore og jeg har hatt barnefri hele helgen, og hvor magisk er ikke det en sjelden gang. Jeg føler meg med ett noen år yngre, til den tiden hvor vi ikke hadde barn og kunne gjøre noe så spontant som å bare stikke en tur på butikken! Haha, for dere som har barn, så vet dere akkurat hva jeg snakker om. Det er nemlig helt merkelig å kunne dra en tur på butikken begge to, uten og først måtte kle på barn, sette de i bilseter, ta de ut av bilsetet og diskutere godteriforhandlinger igjennom hele butikken. Vi har snudd på døgnet og vært "unge" igjen for en helg, og jeg tror det er veldig viktig for alle og en hver.

Vi var bedt i bursdag både på fredag og lørdag, så jentene fikk en hel helg hos farmor og farfar. I går reiste BT og jeg og trente sammen, og er det noe jeg savner så er det kvalitetstid som det. Vi måtte en tur på butikken, og møtte jentene og besteforeldrene. Otilie var først ute med å få øye på oss og hun utbrøyt et begeistret: "MAMMA OG PAPPA!" "Heeei!" svarte vi i kor og gikk mot de. Så endret ansiktet seg fra glede til stor skuffelse, og hun gjentok med to fingre i været: "Men mamma, vi skulle sove TO netter! TO netter mamma! TO netter!" 



Vi hadde ingen planer om å hente de hjem, men nå skal de ble veldig godt å bli de "gamle foreldrene" igjen :) Det tar nemlig på å være unge og bekymringsløse, om det så bare er for en helg. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

På tide å beskjære øynebryna?



Er det en ting jeg er helt sikker på, så er det at mine barn har arvet de lekreste øynene etter faren sin. Glitrende grønne øyne, med de lengste sorte øyevipper, og de karakteristiske øynebrynene som pappaen deres har, samt hans to søsken og deres mamma. 

Øynebrynene jeg selv så gjerne skulle hatt!! Så jeg slapp å tegne på øynebryn hver morgen for å fylle på de 10 glissende hårstrående som stikker ut over øyebuen. Ikke er det noen form på brynene mine heller, så jeg beskjærer de under for å lage en form på dem.

- Det kan vel være at barna har fanget opp akkurat den rutinen der. 


Onsdagkveld tappet vi opp vann i badekaret for jentene. De kledde av seg og hoppet oppi. Normalt sett er det nesten helt umulig å få de to barna opp igjen, men denne kvelden hørte vi: "MAMMA!" hylende fra den ene jenta vår, etterfulgt av "MAMMA" hylende fra den andre jenta, så i kor: "MAMMA". "Jaja, hva er det nå da?" Sa jeg mens jeg gikk de få skrittende fra stua til badet. "Vi vil opp!! Vannet blir rødt! Det er bloood!" "Men i alle dager?!" Sa jeg å lette etter en forklaring, før en skyldig hånd kom opp fra det skumbelagte vannet. I håndet holdt hun barberhøvelen. "Nei, nei, jenter! Dere må jo ikke leke med den! Dere vet jo det!" Sa jeg og skyldte litt papir i kaldt vann som jeg la over den blødende leppa. 

Blod i seg selv er jo ganske så dramatisk for to 3 åringer. Blod fra leppe i vann, gjør ikke saken bedre. Opp fra badekaret var det med jentene, før det ble en god kosestund på pappas fang før leggetid. 

"Jeg sjekket at barberhøvelen lå godt plassert på hylla, så var dere å hentet den?" Spurte pappen, "Ja, hun henta den!" svarte en betuttet jente med en kald klut på leppa. "Også skulle dere barbere barten da eller?" spurte jeg meg et lite flir. En kald klut og litt leppomade var det som skulle til for å lege de små sår, før vi sa god natt. 

Det var ikke før morgen etter, hvor dagslyset var på plass at jeg stusset over hvor annerledes de to små snuppene så ut. Jeg oppdaget forskjellen og brøyt ut i krampelatter. "DERE HAR JO BARBERT BORT ØYNEBRYNA!!" 
Jeg klarte ikke å stoppe å le, selv ikke da de to snuppene fikk se seg i speilet selv og bevreleppa startet. "Det er ikke pent å le!" Sa Olivia strengt til meg. "Nei, det er ikke pent å le. Jeg beklager, men.. Haha. Nei, unnskyld. Det gjør ingenting, de vokser ut igjen." 

"Jeg vil ha tilbake øynebryna mine!" sa snuppelura trist og strøk fingrene over det lille som var igjen. "Du får det, men akkurat som med sår, så tar det litt tid å gro!" svarte jeg, fremdeles mens jeg slet med ikke å bryte ut i ny latter. "Men jeg er Olivia fordet!" "JA! Det er du, verdens fineste Olivia!" Svarte jeg og ga henne den største bamseklemmen. 

Jeg tror de to små kommer til å vente i ganske mange år, før de på ny finner ut at øynebryna skal beskjæres. 



Fine er de uansett! Med bryn eller uten. 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

En feriedag

For en FANTASTISK dag! Dette var akkurat hva som skulle til for å gi smaken av vinterferie, selv om vi egentlig ikke har tatt oss vinterferie i år. Men en dag borte fra mas og fjas var som balsam for sjela. Vi hadde valgt den perfekte dag og reise på, solen sto klart på himmelen og ga påskevarmen selv midt i februar. 
Nå er jeg så salig i kropp og øyne etter en hel dag ute at jeg ligger som et slagt på sofaen, og det er hva jeg har tenkt til og gjøre resten av denne nydelige vinterdagen. 






 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fjols til fjells



Baggen (les: IKEApose) med vintertøy er pakket, en bursdagsgave fikk jeg laget bak symaskinen i går kveld, så nå trenger denne moren bare en kaffe og barna litt ull mot kroppen - så vender vi nesen til fjells. 

Er det noe jeg skulle ønske mamma eller pappa hadde, så er det en hytte, men samtidig så har jeg full forståelse for at de heller vil bruke tid og penger på å reise jorden rundt, som i hvert fall mamma og Lars er veldig flinke til. 

Da er det flask at jeg har et sett med reserveforeldre som har hytte. Tre sett med foreldre, det er det ikke mange som har :P Haha. Jeg og Stine (min beste venninne og forlover) ble kjent da mamma og hennes mamma møttes på barseltreff, og siden da har det vært som en spådom har holdt oss sammen. 
Jeg fikk jeg min egen reservefamilie, likt som Stine fikk det med min familie. Det var alltid de to Stinene.

Jentene gleder seg henrykt over å reise på hyttebesøk til tante Stine, deres beste venninne Ella, og så klart Mimmi, som de har adopert ettersom (Vigdis) er litt vanskligere å si. 

Derfor må jeg nok avslutte nå, og få på jentene noen filler (Les: ulltøy som koster mer enn ulltøyet til moren) 

- Tid for å nyte en dag med vinterferie - 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Strikkefrisyrer

Klokken var 07:02 da jeg kjente noen komme krypende opp i senga, jeg gløttet med øynene og fikk se hele tre skikkelser lande med et plask i sengen - strødd rundt meg. Det var Otilie, Olivia og rottweileren vår Tyra. "Det var litt av en god morgen" smilte jeg og strakte meg over dem alle tre, uten en gang å vurdere å jage den firbeinte ut av sengen igjen. 
Vi ble liggende i sengen, Tyra som midtpunktet, og kose til klokken var halv 8. 

Med frokost i hånden, satte jeg meg bak jentene og ordnet dagens frisyrer. Jo mer dill og dall - jo bedre, i følge jentene, så i dag pyntet vi opp håret med fargerike strikker.

Strikkefletter er enkle å lage, så man trenger ikke å kunne flette for å lage en stilig strikkeflette. Klarer du å lage en hestehale, så fikser man dette lett. Det er tross at bare mange hestehaler under hverandre. 

Det kan gjøres så enkelt som dette, at man lager en hestehale, deler den i to, lager to nye hestehaler under den første, samler de igjen osv. 

Eller man kan lage en som er litt mer avansert.

Den første seksjonen lages som en hestehale av håret på toppen av hodet. 
Så fester du halen opp slik at den ikke er i veien, før du lager en ny hestehale under den første. Når det er gjort løsner du den første halen, deler den i to og legger hver seksjon på hver side av halen under. Sånn fortsetter man til bunnen. Jeg valgte å lage en liten flette i den siste halen, 

Helt til slutt drar jeg forsiktig i løkkene for å gjøre fletten litt mer fyldig. 

Det beste er ikke at flettene er enkel å lage, men at flettene holder seg en hel dag i barnehagen :D 
 


- Speiltvillingene på Facebook -

Solosanger i vielsen

- Tips til fine sanger? 


Nå merkes det på kroppen at det er under 4 måneder igjen til bryllupet, for nå er det ikke så mye annet som står i hode på meg. Jeg føler ingen stress for øyeblikket, men dagene går med til planlegging, for ikke å glemme brudekjolen som jeg så vidt har begynt på. 

Dere vil også merke at det stadig nærmer seg bryllup, for det er jo slik at når jeg skal publisere mine tanker her inne, og de tankene inneholder 97 % bryllup, så bli det naturlig nok en del av bryllup her også. 

Det er en del som begynner å falle på plass nå, selv om det er mye igjen. Jeg kan nesten ikke vente med å begynne og sage opp x-antall trær! Jeg har fått helt hang ups på dekor av trestubber - store og små. Så siden vi kjører låvebryllup, og har vår egen skog så må jeg jo bare rydde litt i skogen for å lage litt billig dekor. 



Men, og nå må dere hjelpe meg. Kan dere hjelpe meg med forslag til låter? Jeg trenger den fineste sangen som kan synges solo i kirken, men jeg skulle gjerne hatt noen låttips. De kan være engelske eller norske. Jeg drømmer om å finne drømmelåten, og i tillegg samle opp flere sanger til en låtliste til andre som synes det er vanskelig å finne ut hvilke sanger de vil ha under vielsen.  

Jeg sier på forhånd tusen takk til dere som har en låt og dele <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Stoffhandel til brudekjolen



I går kjørte mamma og jeg inn til Oslo på let etter de lekreste stoffer. Mamma har jobbet i Oslo i flere år enn jeg kan huske, og siden jeg har en mamma som også har sansen for å sy, vet hun også hvor de fineste stoffbutikkene ligger. Jeg hadde gledet meg veldig til dagen, ikke så rart kanskje, men når jeg gleder meg mye til noe, så blir jeg også vedig redd for å få migrene. 

Ikke vet jeg om jeg klarte å framprovosere det selv eller ikke, jeg har på de 14 årene jeg har hatt migrene enda ikke klart å finne det egetlige svaret på når jeg får et anfall. Men dessverre for meg så mistet jeg synsfelter i butikk nummer to, og da vet jeg at det bare går nedover til jeg ender i liggende stilling. 

Allikevel så var jeg så fast bestemt på å få med noen stoffer hjem, og heldigvis hadde vi allerede funnet de perfekte kombinasjonene av stoffer i de to første butikkene, så vi bestemte oss for å kjøpe de viktigste stoffene før vi reiste hjem. Jeg hang på slep etter mamma, og på et toalett måtte hun guide meg ut, siden jeg ikke klarte å finne utgangen i forvirringen av speil på vegger og manglende synsfelter. 

Jeg var helt knekt resten av dagen, og da hodepinen slapp føltes det som om hodet hadde vært med noen runder i kjøkkenmaskinen. Men hallo!! Jeg FANT STOFFENE til brudekjolen!!!! 

Da jeg våknet i dag kl 06:50, etter å ha sovet mer eller mindre siden kl 15 dagen før, så spratt jeg opp og begynte å tegne opp den fremtidige kjolen.

Jeg fikk aldri knipset bilder av stoffene, siden migrenen kom og tok meg litt for tidlig, men dere skal nok tidsnok få se :D  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hipp hipp hurra...

... for den fineste mannen som har bursdag i dag! 



28 år har han blitt, kanskje enda ung, men eldre enn i går. Han fortalte sist helg om den gangen da jeg var 16 år og kom på scooter til en hjemmefest. "Hva? Neimen, det kan jeg ikke huske!" sa jeg. "Husker du ikke at jeg måtte forklare deg veien, fordi du ikke fant fram?" sa han, og akkurat da fikk jeg et glimt av krysset jeg ble usikker på hvilken retning jeg skulle kjøre. "Men hvorfor i alle dager kjørte jeg til den festen?" spurte jeg, "Husker du ikke at det var da jeg var forelsket i deg? Det var jo jeg som fikk deg til å komme."

Tenke seg til, da jeg var 16 år, var han 18, men han skulle rekke å fylle sine 22 år før jeg skjønte hvor bra en fyr han var.

Snart 6 år har gått siden jeg i følge BT - "flyttet inn før vi ble kjærester". 6 år fylt av minner for livet. Ikke bare har vi pusset opp et helt hus sammen, vi har fått dyr sammen, og to barn. Vi har blitt forlovet, og til sommeren står bryllupet. 

Jeg elsker deg med i dag, enn i går, og mer i morgen enn i dag! 

Vintertid

I går regnet det så det sprutet i minusgradene. Da er det ikke lett å bli riktig klok på denne vinteren, men resultatet av regn og minusgrader, det er et ganske enestående syn. I dag er det i motsetning til gårsdagen stålende sol, og jeg ble nødt til å ta meg en liten tur ut for å lufte hund og mate to utekaninene. 





Kløver og Biffen er de to kaninene våre som bor utendørs. Det kommer også gjengen på fire som bor inne til å gjøre når våren og varmen er på plass. Det er så tydelig å se hvor godt kaninene trives ute, tross flere minusgrader og snø. Kaniner hører ikke hjemme i kalde Norge, så om vinteren skal ikke kaniner stå ute om de ikke har muligheten til å oppsøke varme et sted. Det betyr ikke at de ikke kan være ute i det hele tatt. Kløver som egentlig er omtrent like stor som Miffi som bor inne er nå dobbelt så stor på grunn av det tykke vinterpelsen. 

De to guttene er veldig mye ute, de hopper rundt, spiser høy på høystasjonen ute, og så går de på do ute - de er tross at ganske fine på det. Jeg ser de hver dag fra huset hoppende rundt i hagen sin, men de har også muligheten til å hoppe inn og legge seg flate på et ullpledd med varmelampe over seg. 

Det er kun på dager som i går, at de forblir inne i sitt isolerte hus og venter på bedre dager. 

Det var veldig spennende å bånde de to kaninene. Et rykte er jo nettopp av to guttekaniner ikke kan settes sammen fordi de vil sloss til den ene dør. Kaniner er ikke flokkdyr, men kolonidyr. Hvilket betyr at i naturen bor flere kaniner på det samme området, og er sosiale, men at de har hver sin hule de kan trekke inn i. De er rett og slett ikke skapt for å bo i ensomheten, for sammen leker de, og steller hverandre, som er tydelige tegn på hvor viktig den sosiale biten er for dem. 

Jeg kjenner at det var et veldig rett valg å skaffe en kaninvenn til Kløver fra dyrebeskyttelsen. 










- Speiltvillingene på Facebook - 

*plystre plystre*

Iherdig har to små i lange tider øvd på den store kunsten det er å kunne plystre. Luftstrøm på luftstrøm har blitt blåst ut igjennom en o-formet munn. Uten annen lyd enn en svak hvisling som følger av luften - til stor frustrasjon så klart. 

De har studert mitt ansikt og stått i speilet for å øve. "Hullet i leppene må nok bli enda mindre om det skal komme ut lyd" har jeg tipset dem.  

Endelig var dagen kommet, den første tone strømmet ut igjennom leppene, så den neste, og så en hel haug.. Ti minutter senere oppdaget mammaen at det kunne vært en idé og latt være å komme med tips og trisk for å lære kunsten av å plystre. 

Men så sa den lille plutselig: 

"Nå er det ikke noe mer strøm i leppene mine, de må nok lade litt" og alt som kom ut var lyden av luft som strømmet. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Valentin og kjærlighet

Det er en av de dagene hvor alt føles godt, du vet når du smiler uten at noen sa noe morsomt, og når det kiler svakt i magen, nesten som en liten forelskelse. Det er vel kanskje også svaret. Det var valentinsdag i går, og jeg hadde muligens min beste valentinsdagen, selv om den var langt i fra den klassiske valentinsfeiringen med kjærestemiddag og tid sammen. 

Det ble en hjemmedag på jentene på grunn av sykdom, og det var pappaen som tok en sykedag, slik at jeg kunne komme meg litt ut av huset. Jeg hadde en veldig hyggelig avtale på dagen, hvor jeg skulle gå igjennom 1 årsbildene av den lille engelen jeg tok bilder av for en liten tid siden. Det var en sann glede å kunne gi bort alle bildene, for de er så innmari fornøyde. 

Jeg rakk også en tur innom i Tønberg, og kjøpte en valentinsgave til mannen før jeg reiste hjem til mine tre favoritter. Klokken var 14 så BT reiste på et lite jobbærend mens jeg startet på dagens middag, som var en riktig god middag bestående av okse indrefilet, fløtepoter, soppstuing, aparges og ovnsbakte tomater. 

På tallerken til BT serverte jeg først pakken, som var en treningsbukse, og da han kom hjem fra jobb, kom han med røde roser <3 Etter den nydelige middagen, skulle BT tilbake på jobb, og vi jentene dro på show: Flying Superkids. Jeg hadde bedt med meg to venninner og jentene deres, så for alle sammen var det en opplevele større enn de fleste. De små jentene fikk sitte helt foran mot scenen og var trollbundet. I pausene hadde de danseopptreden selv, svært inspirert av alle barna og ungdommene som hadde turnet og danset foran dem. 

Det var en magisk opplevelse, og når man da topper dagen med å komme tilbake til Bjørn Tores armer, med film og is i sofaen - kunne ikke dagen blitt mer perfekt! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gullkorn fra barnemunn

Vi satt i sofaen alle sammen, og spørsmål om død og liv er et populært samtaleemne hos våre to snart fireåringer. 

- Er dere døde når vi blir store og begynner på skolen? startet det. 

- Neida, det får vi ikke håpe. Kanskje vi ikke dør før dere er blitt to gamle damer, så det er lenge lenge til. 

- Dør dere når vi får barn da? 

- Nei, men kanskje når barna deres får barn. 

En lang tenkestund ble til, og så vandret spørsmålet videre: 

- Når vi får barn, blir du morfar da pappa? 

- Ja, da blir jeg morfar eller bestefar.

Så kikket de på med et tankefullt blikk og hun ene sa: 

- også blir du Mariann? 


Mariann og Morfar 

Det er ikke bare bare å forstå disse generasjonene og hvem som blir hva når man har dobbelt sett med besteforeldre: Morfar & Mariann og Mormor og BesteLars. 


- Speiltvillingene på Facebook - 


 

Hvem ville de vært hvis de var en?

I løpet av dette fremdeles tidlige året, har vi hatt flere sykedager med jentene enn de har hatt deres første 3 leveår tilsammen. Det har ikke vært alvorlig, bare lette virus som har strøket forbi igjen og igjen. En runde med oppkast og 48 timer hjemme, så den andre neste uke, så et nytt virus uken etter, og slik har det fortsatt. 

Det betyr også at jeg har sett jentene spesielt mye dette året, verdifull tid, men i dag tenkte jeg: "hva er det som skjer!?" Da vi nok en uke måtte starte dagen hjemme med sykedager. Jeg henger etter i det jeg skal gjøre, og jentene begynner å kjede seg på sykedagene. Jeg velger å holde de begge hjemme selv om det bare er ei som er syk av gangen, det er rett og slett fordi de har så godt selskap i hverandre, at sykedagene går litt raskere når de er to. 

I dag, da vi startet dagen med en disneyfilm i sofaen, ble jeg liggende å kikke på de to skjønnhetene som står meg så nært til hjerte og tenke på dette rare fenomentet med tvillinger. Jeg gjør ofte det, og det er vel like naturlig som at jeg kan gruble lenge om det faktum at barna foran meg er skapt av pappaen deres og meg. Det er så mye fascinerende rundt de mange spørsmål som følger. 

Når jeg ser på de to jentene foran meg, så er det nettopp det jeg ser: to jenter, to individuelle mennesker, to personligheter. Jeg vet de ligner på hverandre, men senest i går sa jeg, for den endte gang:"For meg er de helt forskjellig", så måtte pappa skyte inn: "Helt forskjellig er de ikke!" Men så la han til; "men når pingviner kan fine igjen ungene sine så..." 

Så uansett hvor like de er for det blotte øye, så vil de for alltid være helt forskjellige i mine øyne, og da kommer det store spørsmålet: Hvem ville de vært hvis de to var én, slik de i teorien skulle vært skapt? 

For 4 og et halvt år siden kolliderte sædcellen med egget, som skulle utvikle seg til å bli et barn - vårt barn - men så skjer det en feil i celledelingen. En misdannelse heter det, et avvik fra den ordinære utvikligen. Det som skulle vokse til å bli et barn, delte seg til å bli to barn - skapt fra den samme cellen og det samme egget - to barn med tilnærmet identisk DNA. To barn som var nødt til å få lik hårfarge, lik øynefarge, og like trekk - identiske tvillinger.

Det er et så ubegripelig spørsmål, og jeg må innse at min store frykt for at barnet i magen ville få en misdannelse, ville vise seg å bli min største stolthet.

Det ikke mulig å tenke seg til at de to skulle vært én. For de er helt fullverdig hver for seg, uten magler, to helt perfekte forskjellige jenter på snart 4 år. 



Så takknemlig jeg er for at jeg har dem! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Helgerent på barnerommet



Det er så deilig når jeg kan ta helgen med et rent og ryddig hjem. Jeg var nødt til å ta et røsk på barnerommet, for det står jo ikke på å få det rotete. Jentene elsker når rommet deres er helt ryddig, da kan de være på rommet sitt i timesvis å leke. Så fort det blir litt for rotete så mister de interessen av å leke der også, så det er tydelig hvor viktig det er for dem å ha et system og plass rundt seg. 

Nå tror jeg rommet til jentene kommer til å holde seg ryddig rekordlenge, for pappa kom i dag etter jobb og tok med jentene som skal overnatte hos sin morfar hele helgen. De var i fyr og flamme allerede fra morgen av, og det er ingenting som er bedre å se på en barn som gleder seg. Det er ikke som hos oss voksne som kanskje smiler litt ekstra den dagen vi går å gleder oss til noe, hos barn vises gleder i celle i kroppen. De hopper og sprettballer, hyler, skriker og alt er bare helt fantastisk å se på. 



















Nå skal Bjørn Tore og jeg få i oss en god middag, før vi reiser til et vennepar for å hjelpe til med innfytting av nytt hus! 

GOD HELG! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

50' talls inspirasjon

I dag er det en måned til jeg har bursdag, jeg har sluttet å telle år, men bursdag skal jeg feire. I fjor ba jeg jentegjengen på sleepover party, og laget en stor seng som spisebord, alle var iført pyjamas, og stemningen var så bra at vi ikke fikk lagt oss før solen sto opp igjen, og det er ganske sent i mars :P 







Siden temafest slo an så godt i fjor, bestemte jeg meg for å gjøre det samme i år. Dette året har jeg valgt 50'tallet som tema for festen! Og det er bare fordi jeg trenger en grunn til å kle meg i 50'talls kjole! Gud som jeg elsker den stilen, både kjoler og frisyrer. 
Det ble knall god stemning da jeg publiserte temaet, så nå starter planleggingen av feiringen, og pinterest er min store venn nok en gang! Jeg elsker å styre og stelle til slik, og dette tror jeg kommer til å bli så stilig! 



Flere som liker å gjøre litt ut av bursdager? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Folie på benkplatene

- Svar på spørsmålene angående kontaktplast 

Det kom inn en del spørsmål i går, om hvordan det er å legge kontaktplast, så i stedet for å svare en og en gjentatte ganger, så lager jeg et innlegg på de spørsmålene som har kommet. 

- Var det vanskelig å legge på folie? 

Å legge folie på kjøkkenbenken var lett som en lek, selv om jeg brukte litt tid på å være nøye for å et fint resultat. Siden benkplatene har litt struktur så virket det som om luftboblene slapp mye lettere ut enn på det lakkerte og glatte spisebordet. På spisebordet så fikk jeg litt hjelp av at Bjørn Tore holde kontaktplasten, mens jeg la det på med bankkortet mitt (man tager hvad man haver). Når man legger på folie så var tipset fra min samboer og gå fra midten og utover, slik at når jeg la kontakplasten på bordet så startet jeg på kortsiden og dro bankkortet fra midten og ut til den ene siden, før jeg dro den fra midten og ut til den andre siden., igjen og igjen helt til jeg nådde den andre kortsiden.  


- Hvordan gjorde du det i hjørnene? 

Jeg er ikke helt sikker på om det er ment hjørnene på bordet, eller vegghjørnene, så jeg skal prøve å forklare begge deler. 

Hjørnene på bordet: For å få så pene hjørner som mulig på bordet, så er det klipp og brett som gjelder. Jeg har festet den ene siden rundt kanten, og når jeg kom til hjørnet så klippet jeg en rett kant inn mot hjørnet, så brettet jeg den ene kanten rundt hjørnet før jeg la den andre kanten over innbretten. På runde bord så bruker man hårføner til å legge plasten rundt kanten.  

Vegghjørner: Når jeg har lagt kontaktplasten så har jeg vært nøye på at den havner prallelt og helt inntil veggen i bakkant. Langs kortsidene har jeg hatt folien en-to cm for lang, og når alt er festet, fjernet jeg det overflødige ved å kutte med en tapetkniv langs kanten av kortsidene. 
Når det var gjort, la jeg en fugekant, for første gang i mitt liv, rundt kantenene inn mot veggen. 

- Hvordan gjorde du det rundt vasken?

Rundt vasken var så klart det mest krevende, hadde jeg hatt mulighet til å fjerne vasken så hadde jeg gjort det. Men det var ikke mulig i vårt til tilfelle. Så jeg la rundt.

Da jeg kom til vasken så dyttet jeg kontaktplasten så tett inntil kanten på vasken som mulig. Så skar jeg med tapetkniven langs kortsiden av vasken. Så gikk jeg sakte men sikkert videre på samme måte, dytter folien helt inntil kanten av vasken og skar, litt etter litt. Jeg åpnet opp folien for å få den over krana og fortsatte. Det gikk helt fint, men det var så klart mer knotete enn på de slette benkplatene. 

Jeg har også fuget rundt kanten på vasken, noe som er helt nødvendig siden det vil komme en del vanngris som kan løsne på folien. 

Det beste er om du har muliget til å løfte opp vasken. 

- Hvordan gjorde du det i skjøtene der benkeplatene møtes i hjørnet?

Jeg valgte å følge den gamle skjøten på benkplatene, så jeg kuttet med tapetkniv langs den samme streken mellom kjøkkenplatene. Dermed ligger ikke kontaktplasten og overlapper hverandre, men de ligger helt inntil hverandre. 



Jeg håper det ble litt klarer for dere som lurte :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Shopping på vei hjem

/ Reise i samarbeid med Visit Sweden /

Det var kommet til vår tredje og siste dag på langhelgen vår i Sverige. Etter en god frokost, og vannsprut i bassenget på Strömstad Spa kjørte vi videre med nesen hjemover. Men på veien stoppet vi der vi alltid stopper på vei hjem fra Sverige, nemlig på Nordby Shoppingcenter! Det er et must når man kjører forbi. 

Nordby er et av Skandinavias største kjøpesenter - med sine 80.000 kvadratmeter og 110 butikker! Det er ikke ofte vi er ute på shopping, så stort sett gjør vi unna en god del når vi er innom på Nordby. Der finner vi alt, og mer til, i tillegg er det ganske mange penger å spare. Det er regnet ut at man sparer 60 % på å handle dagligvarer der, og opp til 30 % på andre varer. Jeg synes i tillegg det alltid er supre tilbud på de litt dyrere forbruksvarene som sko, dresser og mer. 

En oversikt over hvilke varer du sparer mye på, aktuelle tilbud og "ukas ekstra gode deal" kan du sjekke ut på hjemmesiden til Nordby Shoppingcenter



Vi var nødt til å fornye regntøyet til jentene, og med det sinnsyke utvalget kan selv denne mammaen finne likt regntøy i forskjellige farger. Jeg kan lete meg grønn etter uteklær i forskjellig farge, men så må de ha ulike farger om barnehagen skal se forskjell på dem, så det er alltid en glede når jeg finner det. 

Jentene fant også dressene sine som vi kjøpte før jul på Nordby Shoppingcenter. Olivia sin lilla og Otilie sin rosa. 



Etter en liten runde var det to som var veldig sultne, senteret har mange spisesteder, som byr på alt fra burger og kebab til kafeer og À la carte- restauranter. Men da jentene fikk bestemme menyen ble det så klart Sushi! Det er ingenting de liker bedre, selv pannekaker blir slått ned i støvlene. 



Det ble storhandel på oss denne turen, alt i fra deilig kalv indrefilet (som man måå ta med), til interiør til barnerommet, og en hel del klær til store og små. 



Etter noen timer med shopping begynte jentene å få maur i føttene, da måtte vi ta turen innom Djungelland, et helt nytt lekeparadis som ligger inne på Nordby Shoppingcenter. Dette hadde jentene gledet seg til fra vi sto opp den morgen, og de hoppet av glede ved gjennsyn av lekeland. Ikke uten grunn heller, vi måtte jo bli med vi voksene også, og for en plass. Jeg lo så jeg tisset litt på meg, og hylte så høyt i en sklie at hele Djungleland stoppet opp i noen sekunder. Barna er i allefall en hel del tøffere enn mammaen sin. 

Helt til slutt, og fem timer etter vi hadde ankommet Nordby Shoppingcenter måtte vi ha med de matvarene vi skulle ha med hjem. Jeg har aldri opplevd så fornøyde barn på et shoppingsenter noen gang, men da vi trillet oss igjennom matvarene ble et par øyelokk veldig tunge. 



Vi takket hverandre for tidens tur da bilen var fullastet, og kjørte hjem glade for at turen hjem ikke var for lang. 

- Sjekk ut reisepakkene "Handle på vei hjem" hos Visit Sweden! Det er der denne turen vår er lagt opp, og den kunne ikke vært bedre! 

Følg også Visit Sweden på Facebook - om du vil få nyheter om reiser og det som skjer i Sverige. 

1 års fotografering

I dag har jeg fått lov til å gjøre en av de tingene jeg synes er helt fantastisk gøy. Menlig å ta bilder av ei lita jente, ei lita engel av ei jente. Jeg er jo ingen fotograf, og aner egentlig ikke hva jeg driver med, men steike så gøy det er med bilder! Og da venninnen min spurte om jeg kunne ta noen 1 årsbilder av gullet deres, så var svaret et klart ja!

Jeg trur foreldrene kommer til å få et stort problem i å velge ut hvilket bilde som skal havne på veggen, for å plukke ut fire stykker til et innlegg var nærmest umulig. Ei lita fotogen jentene skapte magi i mangfoldige bilder. 

Hipp hurra for 1 årsdagen om en liten stund!






 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Familieeventyret!


- Øyeblikket vil aldri kommer til å glemme - 

/ Reise i samarbeid med Visit Sweden /

Vi har kommet oss til dag nummer to av tre på vår reise med Visit Sweden, til vest-Sverige. (Les om den første dagen her). Etter en fantastisk dag i fiskbäckskil, våknet vi opp etter en god natts søvn og spiste en av de bedre frokostene på hotellet. Så gikk turen med nesen vendt hjemover til Nordens Ark. Dette var vårt tredje besøk til dyreparken, men vårt første besøk på vinterstid.  

Nordens Ark må bare oppleves, det er en dyrepark som er helt fantastisk flott, og den ligger bare en time unna grensen til Sverige, og to timer unna Oslo. Det er dyr fra store til små, og fra ville til tamme, i alt 100 dyrearter, hvorav 50 er truede. Dyrene har fantastiske områder og god plass, og siden dyreparken er så stor, virker det aldri for overfylt av mennesker selv på høysesongen. Det er flere fine spisesteder, veldig tilrettelagt for rullestorbrukere og oss med vogn, selv om det finnes noen litt bratte bakker ettersom dyreparken følger terrenget. 

- Les mer om Nordens Ark, på hjemmesiden deres. 



Dere vet alle hvor overgira vi som familie er til dyr. Vi bor og omgås ganske mange dyr, og vi er veldig opptatt av at dyr skal ha det godt. Jeg tror ikke jeg kunne levd et liv uten dyr i livet mitt, så da vi overraskende fikk være med på mating av rød panda fikk jeg tårer i øyne og verdens størte smil. Jeg tror det eneste jeg fikk fram var "Det er helt fantastisk!" 

Siden det var lørdag fikk pandaene litt lørdagsgodteri i form av pære i tillegg til bambus som de må spise 5 kg blader av hver dag. Jeg tror vi alle hadde lyst til å ta med disse pelsballene hjem, de sjarmerte oss i senk! 



Vi gikk litt videre, og guiden vår spurte jentene om hvilket dyr de så ville se, svaret var samstemt: TIGER! Da vi fikk være med inn og mate disse også holdt jeg det nesten ikke ut, det var en så vanvittig stor gave til oss alle. Så fantastisk å se disse gigantiske kattedyrene på nært hold. Jentene er så vandt med dyr fra små kaninbabyer til 600 kg hest, at en tiger ikke var mer skummel enn et stort kosedyr. 

Jeg har vært i dyreparker i andre land enn norden, med klump i halsen og med kvalme i magen. Det skal nevnes at ikke alle dyr har det like godt, men det er også derfor dyreparkene her i norden er en glede å besøke. Noen vil antagelig fremdeles tenke: "Men ville dyr har det ikke godt uansett i en dyrepark!" Turen denne gangen fikk meg til å forstå hvor godt disse dyrene egentlig har det. I Nordens Ark har de i dag 4 tigere, en tiger er hentet fra det ville liv, en tiger er oppfostret i dyreparken og de to siste tigerne er hentet fra sirkus. Den tigeren som er fra det ville liv, kom inn fordi den nybakte moren hennes døde. Siden rasen er utrydningstruet så gjør de det de kan for å redde de som er igjen, og fostrer opp nye slik at rasen ikke skal dø ut. 

Tigeren på bildene er en stor hann og far til den ene tigeren som er i parken. Han har det bedre i Nordens Ark hvor han kan løpe og klatre i en gedigen luftegård, enn på en henger til og fra plasser for å opptre på et sirkus. 

Bare se på den størrelsen! 

Da vi hadde takket og sagt farvel til guiden vår gikk vi rundt og utforsket parken på egenhånd. Selv om vi alle fire har vært der 2 ganger fra før av, så er det virkelig like spennende og gøy. Snøen begynte å falle da vi gikk rundt, og alt ble bare helt magisk! 

Da vi etter 5 timer i dyreparken satte oss i bilen, kjørte vi fremdels i retning hjem, men stoppet på Strömstad Spa for overnatting. Strömstad Spa vet å levere! Hotellet er helt fantastisk, og ble nyoppusset i 2016. Det er egentlig bare å nyte god mat, hyggelig atmosfære, stilfullt innredet rom, nydelig utsikt og fantastiske spa og badeopplevelser. Hotellet ligger bare noen få minutter unna sentrum av Strömstad, en koselig by med flere butikker, brosteinsbelagte gater og naturskjøn beliggenhet som man også kan ta seg en tur innom. 

Da vi gikk trøtte og fornøyde til sengs denne lørdagskvelden, hadde vi en følelse av at hele dagen var uvirkelig, at det hele var en drøm eller fantasi. 
Vi syntes jentene fortjente hver sin bamse fra Nordens Ark og det ble så klart en tiger og en rød panda slik at de kan minnes tilbake til opplevelsen.


Har du fremdeles ikke sjekket ut pakketilbudene hos Visit Sweden, så bør du virkelig gjøre det nå. Jeg kan ikke huske sist vi hadde en så minnerik tur! 

Følg også Visit Sweden på Facebook - om du vil få nyheter om reiser og det som skjer i Sverige. 

 

ENDELIG SNØ!!



Nå har vi ventet på snøen siden før jul, og ønsket om snø ble ikke noe serlig mindre etter at jentene fikk ski til jul! plussgrader, solskinn og regn er det vinteren har gitt oss i år, så nå var det høyst på tide med noen minusgrader så ikke trærne slår knopper. 

Jeg ble nødt til å holde jentene hjemme i dag, på grunn av sykdom nok en natt. Og vi hadde ikke en gang rukket å spise frokost før de to tuppene begynte å hige etter å komme seg ut i snøen. 

Å få to treåringer til å lære seg hvordan man går på ski, ga i alle fall meg svetteperler i pannen der jeg løp fram og tilbake mellom de to og heiset de opp fra bakken, igjen og igjen. Vi fikk i alle fall testet skiene, og når pappa kommer hjem fra jobb blir det en nyrunde med litt bedre oppfølging. 






- Speiltvillingene på Facebook - 

Flying Superkids tilbake til Norge

HURRA! Nå er det snart gjennsyn med denne utrolige gjengen! 
10. februar starter Flying Superkids sin turné i Norge. Hvor og når de stopper for å ha show kan du se på bilettutsaget deres her! 

Det har alt gått et år siden vi var å så på showet, og det utrolige er hvor godt jentene husker det hele. De kan enda fortelle om alle rockeringene barna rocket med, og stadig lager de sitt eget turnshow inspirert av Flying Superkids. 
Jeg hadde aldri før sett jentene så trollbundet til noe før, som det de ble under sist show. Nå gelder de seg henrykt over å kunne få se de igjen. 

Hvis du ikke har hørt om Flying Superkids tidligere så er de en eksplosiv cocktail bestående av turn, akrobatikk, hopp, dans og sang utført av barn og ungdom i alderen 7-18 år. Barnas livsglede kombinert med deres unike kunster og et fantastisk lyd- og lysshow, gjør arrangementet til en ren festforestilling for hele familien.

De flyvende superbarna fra Danmark, har gjennom årtier underholdt mange millioner tilskuere i hele 35 ulike land og er den eneste «amatørforestillingen» i verden som noen gang har mottatt en Sirkus-Oscar, og showet har dessuten mottatt Fyrst Reiners personlige pris ved sirkusfestivalen i Monte Carlo.



For en gjeng! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Havutsikt, moro og sjelefred!

- Det er de små øyeblikkene, der du virkelig kjenner at du lever, som du for alltid bevarer i minnene  - 

/ Reise i samarbeid med Visit Sweden /

Fiskbäckskil, en perle av den svenske vestkysten, er stedet hvor dette eventyret begynner.
Denne helgen har vi vært på tur lagt opp av Visit Sweden. De skreddersyr opplevelser som passer for en hver. For oss som er en småbarnsfamile så er det helt fantastisk når reisen ikke er for langt unna, i tillegg er det jo viktig at det er lagt opp aktiviteter som er tilpasser alderen på barna og oss som foreldre. Jeg skal ta dere med på helgen vår, for vi har hatt en uforglemmelig en! 

Turen hjemmefra til Gullmarsstrand Hotell og Konferens tok oss tre timer, det ligger ikke lengre unna enn 2 timer og 40 minutter med bil fra Oslo. Gullmarsstrand Hotell og Konferens ligger så nære vannet som det er mulig å komme, og inneholder flere bygninger langs bryggen med utsikt over Gullmarsfjordenes øyer og bukter. 

Vi sjekket inn på hotellet og nærmest kastet av oss klærne, klare for å teste ut Sinnenas havsbad som hører hotellet til. To badstuer med fantastisk utsikt og utendørsbasseng som står på påler i vannet, med 38 grader. Bjørn Tore og jeg kan også skryte av å ha badet i sjøen for første gang i år! Iskaldt, men helt fantastisk etterpå. 

Etter å virkelig ha fått feriestemning i kroppen etter et langt og behagelig bad, kledde vi oss godt og gikk til fergen som går rett utenfor hotellet. Fergen tok oss til byen Lysekil på 12 minutter, hvor vi hadde gangavstand til Havets hus. Lysekil er en sjarmerende by, med unik sjærgård, friluftstilbud, flere besøksmål og mange resturanter som serverer fersk sjømat. 
Byen er stille og rolig på vinterstid, men jeg må si at gleden ved å reise på vinteren er nettopp stillheten som følger. Alle har tid til å stoppe litt opp, slå av en prat, og da vi entret Havets Hus kunne vi gå rundt i eget tempo nesten helt alene. 

Vi hadde en fantastisk opplevelse på Havets Hus, hvor vi fikk studere alt i fra torsken med skjegg til sjøpølser. Jentene syntes det var superstas å finne et lekerom hvor de kunne få ut litt energi, noe som ga oss voksene anledningen til å se nærmere på fisk og planter. 

Da vi ruslet tilbake til fergen, gikk vi hånd i hånd. Etter en liten stille stund sier datteren vår: "Det var såå gøy å se på alle fiskene!". Det rører to foreldrehjerter å høre, for det er fantastisk å vite at man skaper gode minner for barna. 

- Fiskbäckskil sett fra fergen, og utsikten vår fra familerommet på hotellet i skumringen -

Etter besøket vårt i Lysekil, fikk vi tid til å slappe av på hotellet før middag. Jentene fant ut at de ønsket seg nye elektriske senger, og det kunne jeg vel være enige med dem i, til meg så klart og ikke til dem. 

Kvelden kunne ikke vært avsluttet bedre enn med middagen på hotellet, restauranten serverte helt himmelsk mat, og de har sin spesialitet innen fisk og skaldyr. Middagen nøt vi til total havutsikt, i en atmosfære av ro og hygge! 
Bjørn Tore og jeg konkluderte med at vi er nødt til å bruke vinterene bedre. Det er lett å tenke at man reiser på ferier om sommeren, eller drar til varmere strøk om vinteren. Da går man egentlig glipp av noe. Denne første dagen vår i Sverige var helt magisk! 



Jeg anbefaler dere alle å sjekke ut landingssiden til Visit Sweden 

Der kan dere se hvor mange fantastiske opplevelser som ligger like over landegrensen til nabolandet vårt. Man trenger ikke reise langt for å få den perfekte familieferien. Prisene er lavere enn i Norge, så det er bare å nyte det som ligger foran dere! 

Følg også Visit Sweden på Facebook - om du vil få nyheter om reiser og det som skjer i Sverige. 


I morgen følger vår dag to fra Sverigehelgen! Jeg gleder meg til å gjennoppleve dagen igjennom bildene som kommer. 

Lytt til opplevelsen



- Jeg elsker bøker, men la meg lytte i steden for å lese! 

/ Annonse / 
 

Jeg havnet i en samtale med to andre mødre, om hvor viktig det er å få barn til å like bøker. De følte de hadde oppnådd dette med barna sine fordi de hadde brukt mye tid på å lese for dem. De brukte viktige argumenter som skolegang og pensumbøker, og at ved å gi barna gleden av å lese så ville de lettere gjøre det bra på skolen. Jeg er ikke uenig i det siste der, men jeg vet ikke om det er mulig å påtvinge/lære noen gleden ved å lese? 

Jeg vokste opp i en familie på fire; det var mamma, pappa, storesøsteren min og meg. Tre leseløver, også var det meg. Jeg som heller ville leke litt stille i sengen med bamsene i stedet for å bli lest for på sengekanten. Jeg som sto på hodet i sofaen da noen hadde høytlesning. Det var ikke det at jeg ikke lyttet, jeg hadde hørt hele historien og kunne gjenfortelle det som var sagt, men jeg hadde aldri evnen til å sitte helt stille mens jeg lyttet eller leste. 

Først da jeg var 11 år fikk jeg gleden av min første bok, Harry Potter og De vises stein. Det var også første gang jeg ble pressentert for lydbok. Det utrolige er at jeg lyttet så mange ganger til den boken, at jeg i dag kan gjennfortelle de første sidene ordrett fra hukommelsen. Det skal sies at jeg har lest alle bøkene om Harry Potter i bokformat også, men fram til jeg var over 20 år så var de 7 bøkene også blandt de eneste jeg hadde lest utenom pensumbøker. 

Det er mulig jeg overdriver om jeg sier jeg har lest tilsammen 15 bøker (med unntak av barnebøker) i mitt liv. Til sammenligning har min søster, mamma og pappa bokhyller fullstappet med leste bøker. Allikevel så kan jeg ha lange samtaler med dem om gode bøker, og uløste gåter. 

For ganske nøyaktig 2 år og to måneder siden lastet jeg ned appen Storytel, som er bøkenes Spotify. Det var på samme tidspunkt som jeg malte om kjøkkeninnredningen, og bøker ble for alvor en stor del av min hverdag. Siden da har jeg lastet ned i overkant av 100 bøker, til meg selv og barna.

Jeg er meg selv lik, og har fremdeles ikke tid til å sette meg ned å lese, men det betyr ikke at jeg ikke har gleden av bøker. Jeg lytter til bøker hver eneste dag, jeg hører på bok om morgen når jeg sminker meg, jeg hører på bok når jeg kjører bil, jeg hører på bok når jeg syr eller jobber med et DIYprosjekt, jeg hører på bok når jeg pusser opp, jeg hører på bok når jeg må rydde og vaske. Noen ganger finner jeg ut at jeg kan vaske bare fordi boka er litt for spennende.
I tillegg til det så lytter jentene ofte til lydbøker fra Storytel, som når vi har rolige stunder med tegning og perling, eller om de ikke får sove om kveldene. Da fungerer lydbok som det beste sovemiddel, de bare elsker å sovne til lyden av en bok. 

Jeg vet ikke hvor mange venninner jeg har fått til å laste ned appen Storytel, for jeg synes den er så fantastisk. Bøkene får rydding til å bli gøy, og lange bilturer til å virke korte, det er bare så genialt!
Med Storytel har du tilgang til tusenvis av lydbøker og e-bøker på norsk, svensk og engelsk. Jeg lytter til engelsk like mye som til norsk, og elsker det. Bøkene kan du lytte til direkte fra mobilen eller nettbrettet, og du kan enkelt veksle mellom å lytte og lese. Bøkene kan også lastes ned offline, slik at du ikke trenger nettdekning for å lytte. 

Prøv Storytel gratis i 30 dager HER. Du har alt å vinne. 
Tjenesten koster utover de 30 dagene 199,- i måneden, og gir ubegrenset tilgang til hele biblioteket og du kan lytte så mye du vil, når du vil!
Storytel har ingen bindingstid. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Road trip



Denne helgen har jeg virkelig sett fram til. Endelig litt kvalitetstid med mine tre favorittpersoner i verden! 
Vi dro oss opp av sengene tidlig i dag morges og gjore det siste som måtte gjøres før reise. Vi skal ikke lengre enn til Sverige, men både BT og jeg er veldig glad i nabolandet vårt, og jeg er klar for å vise dere noen perler i løpet av helgen. 

Nå har vi nettopp ankommet Fiskebäckskil, og er klare for å bade litt! 









Ha en fantastisk helg! 
 

Min lille filosof

Verden passerer deg dag etter dag. Du fanger opp glimt med øynene dine, du snapper opp ting med ørene dine, du kjenner luktene med nesen din. Du føler med hendene, men også med kroppen, du smaker på livet med munnen og hodet. Du har forstått at verden er større enn det du kan se, du har forstått fordi du lurte, og fordi du fulgte med. 

Så godt det må være å ikke vite tenker jeg, men i neste sekund forteller jeg at mennesker dreper, og at barn mangler mat og hjem. Du skal få vite, fordi du spør, du spør om alle mennesker er snille, men noen er slemme, og det må du vite. 

Du er ikke en gang 4 år, men du vet hvorfor hjertet slår, du vet at hjerte slår sakte når du sover, og raskt når du løper. Det vet du fordi du spurte, og jeg ga deg svaret da du lyttet til lyden av ditt dunkene hjerte. Du vet at hjerte slår så lenge du lever, og at det stopper den dagen du er død. Du vet at vi puster, og du vet at vi må puste for at hjerte skal slå, det kan du fortelle meg mens du kjenner lungene fylle seg med luft og tømme seg igjen. Du sier: "Faktisk, så må alle blunke, hvis ikke blir øynene tørre" Du vet det fordi du prøvde å la det være. 

Du tar til deg alt jeg sier, du både husker det og forstår, for du gjenforteller alt med dine egne ord. Du forteller i barnehagen at de fleste mennesker er snille, men at det er noen som stjeler og dreper. Du forteller at ingen barn er slemme, men at barn noen ganger gjør dumme ting de må si unnskyld for. 

Du spør og graver hver eneste dag, så genuint interessert i hvordan verden fungerer. Du lurer ikke lengre på hva øyevipper og øyebryn er, du ønsker å vite at øynene har iris og pupiller. Du lar fingrene skli over kroppens deler, og forteller om ribbein og dine to kneskåler. 

Dine spørsmål stanser ikke, og jeg svarer så godt det lar seg gjøre. Jeg prøver å lage bilder med ordene jeg bruker, og du fullfører bildene ved å stille noen spørsmål til. Du vet at du ble født med en navelstreng som pappa klippet av, mine forklarende ord gjør det forståelig for deg, men så spør du meg om hvilken farge den har. 

I stille stunder som i bilen flyter tankene, og det er min sanne glede at du deler dem med meg. Det du lurte på forteller du meg uken etter, du sier; "ser du de rosa høyballene mamma? De er faktisk rosa for å hjelpe damer som blir syke i puppen, sånn at de får penger til å bli friske igjen." 

Du spør sjeldent "hvorfor det?" "hvorfor det?". Du gjorde det en gang, men i dag vil du vite mer, du vil vite hva som faktisk skjer. 

"Jeg kan hele altabetet mamma" sa du, og jeg rettet "Ja, du kan hele alFabetetet!". Så sint som du ble, det ga jo ingen mening, det måtte jo hete alTabet for det var alt i altabetet. "Du tenker så rett, men det heter alfabet". Så grublet du lenge før du svarte: "Det heter alfabet, men jeg vil kalle det altabet. Det er alle boksavene i betet!"

Jeg lytter og smiler, jeg nikker når du har rett, og hjelper til når du ikke forstår. Mitt hode har uten tvil fått mye å bryne seg på, for jeg overveier mine ord slik at du med dine snart fire års livserfaring skal forstå. 

Det er ingenting jeg digger mer, enn når du setter igang med dine filosofiske tanker. Det iler nedover ryggen, hårene reiser seg på armene, øynene prikker, og stolthetsfølelsen bruser ut i årene.

Så lite du vet, men så mye du forstår.. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Speil, speiling og speilvendt

Vet jentene hvem som er hvem, når de ser seg selv på bilder? 

De kan krangle så busten fyker, når de ser på gamle bilder og diskuterer seg i mellom hvem som egentlig er hvem på bildet. De synes det er enkelt om bildet viser en liten detalj av fargekode, om det så kun er en hårspenne i hver av deres faste farger, men er bildet i sort hvitt så kan krangelen oppstå. Det er ikke alltid slik, det er mange bilder de husker fra minnet slik at de vet hvem som er hvem, men om de ikke gjør det, så ser de ikke selv forskjell på seg selv og sin egen søster. 

Spør du meg er ikke det veldig rart. De er tross alt speiltvillinger, som betyr at de speiler hverandres utseende, for dere som har fulgt meg en stund, vet dere at jeg da ikke snakker om at de ligner fordi de er eneggede tvillinger, men for at de faktisk er speiltvillinger, speilvendte av hverandre. Jeg har tidligere sagt at om jeg ser ei av jentene igjennom et speil, så har jeg veldig lett for å ta feil, nettopp fordi jeg ser en speilvendt versjon av den ene som da plutselig ligner mer på søsteren sin enn seg selv. 

Det de ser av seg selv, er jo nettopp kun sitt eget speilbildet. Da er det ikke rart at det blir vanskelig å skille seg selv og sin egen søster når de ser bilder. For i deres bilde ligner de mer på søsteren sin, enn seg selv. 

De virkelige bildene slik jeg ser jentene, ser slik ut: 
Studerer du de nøye, kan du se at det øyet som er litt mer "lazy" enn det andre, er på hver sin side. Og hvis du tar en titt på neserynkene som følger grimasen, så ser du at de også speiler, da de skrår ned mot nesetippen bare på den ene siden, men på hver side av hverandre. 


Olivia til venstre, Otilie til høyre. 

Da skjønner dere nok hvorfor det er litt forvirrende for jentene å vite hvem som er hvem på bilder:

På bildet under er Olivia speilet, og det er nettopp slik det ser ut for henne når hun lager grimasen i speilet. Når hun da snur seg mot søsteren sin, så er det er ikke så veldig ulikt. 


Olivia til venstre i speilet bildet, Otilie til høyre. 

Her er det Otilie som er speilet, og da skjønner dere kanskje hvorfor jeg også tar feil om jeg ser de i speilet. Det er de små detaljene av ulikheter som er lagret i min harddisk, slik at jeg alltid vet hvem som er hvem, i speilbildet blir de små forskjellene klusset helt til. 

Otilie til venstre i speilet bildet, Olivia til høyre. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Hopp og sprett

Nå måtte jeg bla meg tilbake i arkivet for å se hva siste kaninoppdatering var. Det har vært flere som har etterspurt hvordan det går med gjengen vår, og av de vi har igjen så går det veldig bra. Dessverre så mistet vi i alt fire kaninunger, to av kaninungene har jeg skrevet om tidligere, men vi mistet også to til etter det. Det var rett å slett så ufattelig vondt, at jeg nesten ikke visste hva jeg skulle gjøre til slutt, men jeg prøver å tenke at det er et under at vi har tre friske og raske kaninunger etter det uheldige kaninkullet på 7.

Vi mistet de to siste kaninungen i den fasen av oppveksten hvor kaninene skal få tarmbakterier igjennom morens avføring, men med en kaninmamma som ikke har hatt morsinstinker, så gikk ikke alt på skinner der heller. Kaninmager er svært sensitive, og magetrøbbel hos kaniner er en veldig vanlig årsak til kanindød. Det var ufattelig vondt, for i de to siste tilfellene så var kaninene friske og raske da jeg så til de før jeg la meg, og døde morgen etter. Med andre ord, ingen forvarsel, og ekstremt akutt. 

Bell, Tjukkemann og Petter Sprett er de tre kaninbabyene vi har igjen, og de vokser og gror for hver dag som går. I dag var det tid for kastringen av guttaboys. Det at vi ikke skal ha flere kaninbarn er ikke den eneste grunnen til at vi kastrerer. Det er nemlig veldig viktig med kastringen om man ønsker å ha kaninene til å gå sammen. Ved å kastrere fjerner man den seksuelle atferden som gjør at kaninene markerer, er urenslige, og sloss med hverandre. Kastrerte kaniner er derfor mye roligere, og for hunnene fjerner man også muligheten for kreft i livmoren som er veldig vanlig blant kaniner. 

Planen er at vi bare skal ha utekaniner, men enn så lenge har vi to voksne gutter som bor ute, og kaninmor med sine tre kaninbarn som bor inne. Haha! Det er jeg som kommer til å slite med å flytte gjengen ut, for nå har vi fire utrolig koselige huskaniner som hopper rundt i hele huset, blant barna, kattene og hunden. De er så søte at jeg blir helt tullete. Når jeg går inn på kjøkkenet så hopper de etter for å se om jeg åpner kjøleskapet og finner fram et lite salatblad. 





Jentene passet på at guttene hadde det bra før avreisen til veterinærklinikken i dag tidlig. 


- Speiltvillingene på Facebook -  

 

Magi på en isbane

Mamma tok med jentene sine, altså min søster med datter, minste kusina vår, og jentene og meg, med på Disney on Ice i dag. Det har gått mange år siden mitt siste besøk, men jeg gledet meg som det barnet jeg var sist. Det er noe med at magi som skapes i minnene, de forsvinner aldri.

Jeg glemmer aldri det året vi skulle på Disney og Ice hele storfamilien, hvor jeg fikk omgangsyken den samme morgnigen, og blånektet for at jeg følte meg uvel til jeg kastet opp over hele kjøkkengulvet. Så trist som jeg var da, tror jeg var like vondt for mine foreldre som det var for meg. Jeg måtte holde sofaen hjemme med pappa, som var min store superhelt den dagen. Ny tur ble det, og en trøstepreime på sengen da de andre kom hjem med gaver fra showet. 

Så er det litt rart å se et barndomsminne med et voksenperspektiv, det som var så gigansisk og sinnsykt, var kanskje ikke lengre like stort mer, men showet var kanonbra. Og da jeg på et tidspunkt prøvde å hviske noe i øret til Olivia i full begeistring, tok hun ikke blikket av forestillingen. I stedet la hun en finger mot sin egen min og hysset meg. Da kjente jeg igjennom mitt barn hvilken opplevelse et slik show var for dem, og jeg kunne ikke unngå prikkingen i øynene over tanken på at de også kan bevare et slik minne som jeg selv har bevart tett til hjertet. 








 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mammarumpe

Jeg hadde vært ekstra grei den kvelden, for jentene hadde begge sovet en halvtime i bilen da klokken var 17 om ettermiddagen. Jeg visste av erfaring at jentene ikke kom til å være trøtte ved leggetid kl19, men vi pusset tenner og la de til køys allikevel. De ble liggende å prate, og leke med bamsene sine i sengen. Nedenfra hørte vi latteren rulle, og fra tid til annen tramping over gulvet. 

Jeg gikk opp trappen for å se hva de drev med og tok vår ene datter på fersk gjerning der hun sto med et titalls bamser i armene på vei fra sitt rom og over til vårt. 

"Kan vi sove i deres seng?" Spurte hun med det største glimtet i øyet. "Jaja, det får være greit i dag da" svarte jeg, fordi jeg visste at jeg ikke ville klare å si nei, eller i hvert fall holdet på det om jeg svarte nei. 

Av erfaring igjen, så vet jeg at de ikke har veldig lett for å sovne om de begge ligger i dobbeltsengen, men samtidig ville det ikke funke å tvinge de i søvn etter en halvtimes lur i bilen. Så jeg fulgte de inn på rommet vårt, la de pent under dynene, kysset de en gang til godnatt og vinket til de mangfoldige bamsene som måtte være med. 

Da en halvtime var gått og det fremdeles var trillende latterkuler fra etasjen over, gikk jeg på ny opp for å fortelle at de måtte dempe stemmene og prøve å sove litt. 



Vi tøyset med litt promehumor, en humor som åpenbart treffer like godt hos meg som hos barna på tre år, og i det jeg gikk ut sa datteren min: "mamma, du har stor rumpe!" "Åh, har jeg det?" svarte jeg med skjevt blikk og et smil om leppene. "Ja, du har stor rumpe, og jeg har liten rumpe" svarte hun og dyttet rumpa opp i været. "Ja, det har du rett i, jeg har i alle fall mye større rumpe enn dere to" Svarte jeg fra døråpningen og gjenntok: "Men nå må dere legge dere pent under dyna, god natt!" 

"Mamma!?" "Ja?" "Det er bare fordi du har mammarumpe!" 

/ Skål for mammarumpa! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Våkne nattebarn

Jeg husker hvilken støtte jordmor ga meg under svangerskapskontrollen på helsestasjonen, det hun sa var: "Du kan ikke vite nå om du kommer til å oppleve barseltiden som tøff eller koselig. En baby med kolikk kan være ti ganger mer slitsomt en to babyer uten kolikk. Men får du to babyer med kolikk, så kommer vi og hjelper til slik at du kan legge deg nedpå litt, eller komme deg ut om det er det du trenger." 

Vi fikk et åpent tilbud om hjemmehjelp allerede før barna var født. Vi hadde aldri det, fordi jeg ønsket å se hvordan det gikk først, men bare det å vite at jeg hadde den muligheten da pappaen skulle tilbake på jobb og etterlot meg nybakt med to små var enormt betryggende. Som 22 åring og mor for første gang til tvillinger var det klart at jeg hadde mange bekymringen for hvordan jeg skulle takle alt sammen. Med det gikk som tog på skinner, det var noen tekninske feil og stopp av og til, men stort sett så gled vi med jevn fart framover. 

Barna sov seg igjennom det første året, og det var ikke stort vi kunne klage over. Til tross for at vi i teorien skulle ha dobbelt opp, så føltes det aldri slik. 

I natt derimot kan jeg sverge på at ordtaket, en er som ingen, to er som ti, stemte. 

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

Jeg er sikker på at de begge våknet 4 ganger hver seg i løpet av nattens timer. 4 ganger hadde vært mer enn nok det, men ganges det med to, er det ikke mye til søvn det blir igjen på to foreldre. 

Det får meg til å beundre alle der ute som har barn med lakenskrekk, for hvilken tortur det er! Alt av sunn fornuft var forsvunnet som dug for solen da jeg i dag sto opp med to pottesure og trøtte barn. Pedagogisk tilnærming sa du? Åh, neida, i dag gikk vi for en konkurranse om å skrike høyest mulig til hverandre.

Jeg hadde ikke et snev av forståelse for at de to tuppene var sure fordi nattessøvnen hadde vært dårlig, min hadde vært verre, og det skulle de bare få lov til å føle på. 

Så jeg sier som Sigrid Bonde Tussvik: I natt øødela jeg barna mine, jeg skreek og kjeftet og holdt på.. 

Så tenker jeg at det ordner seg allikevel jeg. 

Det ble ikke en eneste sammenhengende time med søvn denne natten, så jeg trøster meg med at det ikke kan bli stort verre. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

En perfekt morgen vs en morgen med barn

Jeg kan se den for meg, helt klart og tydelig, denne perfekte morgen før dagen setter i gang. Derfor tar jeg deg med på det bildet: 

Det er en helt vanlig hverdag, du skal på jobb kl 8. Du våkner etter en god natt søvn til den første vekkeklokken. Du strekker deg og trer de nakene tærne inn i to myke tøfler som står ved sengeenden. Du tuller deg inn i en like myk og varm morgenkåpen som henger pent på en knagg ved siden av sengen. Klokken er halv 7, så tiden er god før jobb. Kaffelukten siver inn igjennom badromsdøren mens du påfører sminken og grer håret. Så slurker du i deg den varme oppkvikkende brune drikken på det varme badet til du er ferdig kledd for dagen. Du setter deg ned ved frokostbordet og mens du spiser en deilig frokost skroller du igjennom noen nettsider på nettbrettet foran deg. Til slutt setter du deg i bilen som er ferdig oppvarmet av Webastoen, og mens du kjører til jobb hører du på noen rolige behagelige låter fra spillelisten "morgenkaffe" på Spotify. 

Så over til virkeligheten med småbarn i hus: 

Det er en helt vanlig hverdag, du skal på jobb kl 8. Du slår etter det alarmerende bråket som skjærer i ørene til det til slutt stopper å lage lyd. Så kommer barna opp i sengen: "MAMMA KAN DU STÅÅ OPP!". "Jada" svarer du og i drømmene reiser du deg opp av sengen og trasker til kjøkkenet for å sette sammen en frokost. Så skvetter du kraftig til i det du på ny hører: "MAMMMA!!! NÅ MAMMA!" Du reiser deg uten å åpne øynene, mens du tenker - det kan umulig være morgen allerede nå. På vei ut av soverommet snubler du i en leke som ungene hadde tatt med inn, og du biter tennene hardt sammen for ikke å legge banneordene i munnen på ungene. Tøflene gidder du ikke lete etter, for de står aldri der du satte dem uansett. Morgenkåpen glemte du på badet, så med gåsehud og dundrende hode subber du deg igjennom huset til kjøkkenet. Du setter på kaffen og slenger i en ekstra skje kaffepulver i et lite håp om at øynene skal kunne klare å fokusere etter hvert. Nakken er stiv, for etter forgjeves med forsøk på å få barn til å sovne igjen da de hadde våknet den natten, hadde du gitt opp og latt de sove sammen med deg. Hvilket innebar at du hadde ligget i den samme ubehagelige stillingen med kun en liten flik til pute resten av den korte natten. 

Du avbryter en krangel over hvilken yoghurt ungene skal spise til frokost, så avbryter du enda en krangel over hvilken skje de skal spise med. Så begynner du å mase for at de små skal spise litt raskere hvis de skal få i seg noe frokost. Så argumenterer du for hvorfor de faktisk må få i seg litt frokost. Du gir opp og beveger deg inn på badet hvor du skvetter av ditt eget speilbildet som viser blå skygger under øynene og sminke på avveie fordi du glemte å fjerne den kvelden i forkant. 
Du ser at tiden begynner å bli knapp, så du klasjer på litt sminke oppå den gamle og håper at det vil duge i løpet av dagen. Håret fester du i en bustete knute midt på hodet, for å gi håret en frisyre er du for sent ute til. Du trer på deg klærne du hadde på dagen før, og oppdaget en mistenksom flekk som du med en våtserviett febrilsk prøver å gni bort. "Nå må dere kle på dere" roper du ut til barna før du oppdager at frokosten ikke er ferdig spist, men det får bare være. Du håper at de små vil hoppe glade og fornøyde inn i klærne sine, men i stedet klager de over feil farge på strømpebuka og blir lam i armer og bein. Så du klær på de og drar en børste raskt igjennom håret før du pusser tennene deres og komanderer de til gangen for å få på uteklærne. 
Du har klart å få deg selv og barna ut til bilen, da du oppdager at bilen er glansert av et islag. Du spenner barna fast i bilsetene, og setter igang med å skrape den harde isen med en isskrape du holder i de nakende fingrene, som raskt begynner å skrike av smerte i det isen spruter opp fra ruten og samler seg om knokene. 

I det du omsider setter deg i bilen ropes det fra fra baksetet: "KAN VI HØRE PÅ KAPTEIN SABELTANN?", du prøver å svare nei, men innser raskt at Kaptein Sabeltann faktisk er bedre enn sutring og hyling fra baksetet. 
Så mens du kjører barna til barnehagen jaller du med om "en farlig mann", selv om alt du ønsker deg er 10 sekunder med total stillhet. 

Og tross alt, så smiler du varmt og kjærlig til barna dine som går trengere enn snegler fra parkeringen og inn til barnehagen i den bitende kulden som du selv ikke er kledd for. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dagens lille DIY

Når mannen er bortreist og ungene syke, ja da er jeg i mitt ess! Det var jo egentlig litt ille å si, for syke barn vil jeg ikke ha, og jeg trives desidert best med mannen hjemme, selv om jeg skal innrømme at det er ganske deilig med noen dager i fra hverandre også. 

Det er bare det at på de to døgnene mannen har vært borte, og som ungene har vært syke, så har jeg altså klart å gjøre så mye i huset! Jeg kan faktisk ikke huske sist huset var så ryddig, rent og pent. Selv ikke i julen var det ryddigere her enn det er nå. Men det er noe med at lufta ofte faller litt ut av meg om kvelden når BT kommer hjem fra en lang dag på jobb og setter seg i sofaen. Da har jeg lett for å bli litt slapp selv, og henge meg på om jeg ikke har et kreativt prosjekt pågående, men da går jeg i motsatt vei av å rydde for å si det mildt. 

Jeg har rukket å fornye/pusse opp to rom i huset, i tillegg til at jeg har ryddet resten av huset, ryddet fryseboksen og kjøleskapet. Det er jo helt rått dette her! Haha.. 


Jeg fikk en ide fra pinterest tidligere som jeg hadde lagret til senere, og det er det jeg tenkte jeg kunne vise dere nå. Planen er å lage en hel vegg, jeg må bare få anledning til å komme meg på en butikk for å kjøpe rammer. 

Men se så stig det er å sette et lite bilde inn i en stor ramme, og bare ha glasset som bakgrunn slik at den lekre tapeten kommer til syne i bildet. Det er like fint med en ensfarget vegg også. 

Framgangsmetode: 

  • Finn en ramme i ønsket størrelse, og et mindre bilde. 
  • Fjern bakgrunnen i rammen og klipp av festene til bakgrunnen med en avbiter. 
  • Lim så fast glasset til rammen, jeg limte med limpistol
  • Så fester du bildet ved å lage en så vidt synlig taperemse rundt kantene av bildet, og tape det fast

Kjempe enkelt, og veldig stilig! Jeg gleder meg til å lage flere! 




- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Omgangsyke på omgang

Herlighet!! Nå føler jeg at vi har fått nok for en god stund! I natt startet vi med omgangsyken på den tredje runden i år. Hun som fikk omgangsyken for to uker siden, fikk en ny runde i går kveld, og langt kraftigere enn sist gang. Det ble få timer med søvn i natt, men heldigvis går omgangsyken raskt over, og selv om ikke matlysten er på plass enda, drikker hun mye og humøret er på plass. 

Så da er det bare å legge opp til enda to nye dager hjemme med gulljentene. Heldigvis er de et godt selvskap, for dette året har ikke jentene fått vært en eneste full uke i barnehagen. 

Det kjedelige er jo at det hjelper fint lite for oss at vi holder på 48 timers regelen etter oppkast, for det er det åpenbart andre som ikke gjør! Og blir ikke jeg dårlig nå, så er det et under. Jeg følte i alle fall at jeg hadde spy over hele meg i natt.. Det får meg til å huske punkt 1. i innlegget: 17 tegn på at man er mor

1. I stedet for å løpe vekk når det blir kastet voldsomt opp, så løper du mot det 

Men hvem kan vel ikke huske den trygge følelsen av mamma eller pappa sin hånd som holdt hode oppe ved hjelp av en trygg hånd mot pannen, mens den andre hånden strøk kjærlig over ryggen mens de fortalte trøstende og styrkede ord. 






Her tar vi altså livet rimlig piano i dag! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Når mannen er borte..

.. Leker kjærringa med malekosten.. 

Det var søndag kveld, og vi hadde lagt oss i sengen. Der lå vi som vanlig å snakket sammen. En tanke dukket opp i hodet mitt, og jeg la fram noen planer om å gjøre om et av rommene i huset til hobbyrom. Ivrig skravlet jeg i vei om hva som måtte gjøres, helt til han avbrøt meg med et flir og sa: "Har det gått et par døgn siden sist prosjekt nå da?"

Det å sitte stille har liksom aldri helt vært min greie, og hodet mitt er hakket verre. Det jobber på, dag inn og dag ut. Ofte drøfter jeg en og annen ting med meg selv også, høylytt. Det gjør jeg kun når jeg tror jeg er alene, men i løpet av den forrige uken fikk jeg høre at jeg kanskje ikke er alene hver gang allikevel.
Min datter mumlet noe lavt i sofaen, så jeg spurte: "Hva sa du?", hun kikket skrått opp på meg, som om jeg var helt teit og svarte: "Jeg snakket til meg selv, ikke til deg!" "Åja", svarte jeg litt unnskyldende. "Du snakker jo alltid med deg selv!" smalt det tilbake før hun på ny var konsentrert om sin greie. 

Den andre episoden skjedde da jeg befant meg på kjøkkenet en sen kveld. I mitt lille hode var jeg helt alene, for jeg hadde glemt at mannen var på badet for å dusje. Ut av intet dukket han opp og spurte mellom en latter: "Har du blitt trønder også nå da eller?" Jeg lo så jeg tisset litt, for jeg hadde på et tidspunkt sagt til meg selv med et forsøk på trønderdialekt: "Sånn, nu får det værra nok!" Jeg skal også legge til at jeg er ekstremt dårlig på dialekter. 

Jeg skal nok bli en fin gammel dame når jeg får alzheimer og snakker annen hver setning på uforsåelige dialekter. 

Så i dag gikk det ikke lengre, jeg ble nødt til å finne på noe kreativt å gjøre siden mannen ikke er hjemme. Jeg skal ikke røpe meg i kveld, for noen overraskelser må jeg få ha til mannen kommer hjem. Men jeg kan gi et lite hint: I dag har jeg gått løs på huset! 
Nå er det lenge siden sist jeg fikk pusset opp noe, faktisk tror jeg ikke jeg har gjort stort inne siden jeg pusset opp gangen. - Se før og etterbilder her (haha) 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gravid-rykter

" Oioi.. Gratulerer med graviditeten Stine " - var den siste kommentaren jeg fikk på gravid-fronten senest i går, og det var bare en av mange den siste tiden. 

Enten så er det vel juleribba som har fått folk til å undre, eller så kan det være jeg har sådd et lite frø i tankene til enkelte ved å skrive innleggene: 

- 17 tegn på at man er gravid og tilbakeblikket fra jeg fant ut at to mirakler lå i magen - Sjokk, skrik og glede

Dessverre så må jeg nok skuffe for den gledelige nyheten. Her finnes det ingen mageboere. 

Og det tar meg videre til det neste spørsmålet folk stadig stiller meg - Skal dere ha flere? 

Nå er jo jentene allerede snart 4 år, og i min fantasi så skulle jeg ha tette barn. Ettersom det er nesten 6 år mellom søster og meg, så har aldersskillet vært så stort at den virkelige søsterkontakten først fikk betydning i voksen alder. Hun kjørte jo bil, mens jeg enda gikk på barneskolen, og hun flyttet ut før jeg fikk mensen. Derfor var tette barn litt viktig for meg, men jeg hadde jo ikke sett for meg at "tette barn" skulle bety to barn født med to minutters mellomrom. 

Siden jeg fikk to i slengen, så stresset jeg ikke så mye med å få tette søsken mer, og plutselig har det gått nesten fire år. Haha! 

Men om jeg føler meg ferdig? Jeg vet ikke. Noen dager er jeg så fornøyd med å bare ha to, mens andre dager, spesielt de dagene jeg har kost litt for mye med en liten en, så tror jeg at jeg må ha en til. På en måte så har jeg jo god tid, den biologiske tiden har ikke begynt å tikke riktig enda og det er ikke akkurat mange av mine venninner som har begynt å få barn enda heller. Men så skal jo pappaen ha et ord med i spillet også da ;) 

Han sier enda og har alltid sagt: "Jeg vil ha to eller tre barn", og på dager jeg har kost litt mye med en liten en, så svarer jeg: "Ja, men da kan vi jo få en til da" Men da smiler han bare til meg og sier: "Problemet er at tre barn ikke går opp i to gangen". 

Lite vet vi hva framtiden vil bringe, men i første omgang får jeg se om jeg blir gift ;) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Nok en amputert uke

Det var stor glede som viste seg i jentene da de fikk høre at de skulle sove over hos et nært vennepar av oss, fra lørdag til søndag. De har ikke barn selv, og det vet jentene å dra nytte av, for de ligger mer enn gjerne på gulvet å leker med jentene time etter time. 
Som normalt får de litt hjemlengsel i det de skal legge seg, men etter en telefonsamtale da de forsto at vi ikke var hjemme så var det helt greit å sove borte. 

Men etter en halvtime med søvn så våknet hun ene frøkna og spraylakkerte soverommet. Man kan si at det venneparet vårt fikk litt av en oppgave med å passe barn. Det ble full vask av gjesterom, dyner, pyter og en felles dusj for å få alt rent. 
Det stakk jo litt i hjerterota da jeg hørte at lille hadde kastet opp tre ganger hjemmefra, men på samme tid var jeg veldig glad for at det var nettopp der de var. For etter hun og alt annet var blitt rent hadde hun fått sovne på armkroken til kompisen vår, og morgen etter var hun full av energi og spise frokost som en hest. 

Ettersom dette var andre gangen i hennes liv at hun har kastet opp, var det jo veldig uflaks at det kom borte på besøk, men heldigvis tror jeg ikke venneparet ble skremt fra å passe de igjen. Store og små hadde kost seg glugg, og det var en sann glede å se at selv deres leilighet kunne bli rotete med barn i hus. Hihi.. 

Men med oppkast på lørdagskvelden, måtte vi ta nok en fridag i dag, og krysse fingre for at ikke flere blir syke. 









Det er jo litt ekstra stas med disse uplanlagte fridagene også :) 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bryllupsfesten



Da klokken var 2 natt til lørsdag ble jeg ferdig med kaka, haha! Det er jammen meg litt jobb å lage kaker, men også utrolig moro! Den ble jo langt i fra perfekt, men mamma ble strålende fornøyd, og da er det vel det som teller, ikke minst var smaken heldigvis veldig bra. Kaken er en trelags bløtekake med bringbærkrem og vaniljekrem. 

Man kan ikke si annet enn at festen gikk over all forventning, og jeg syntes det BT sa var en veldig god beskrivelse av dagen: "Jeg så ikke annet enn gapet til moren din hele kvelden" Og det var sant, hun gapskatte gjennom hele kvelden, og danset til skoa gikk av. 

Det var utsøkt mat, som min onkel sa i sin tale: "Noe som var forventet". 















Søster og jeg var to av mange som holdt tale for de gifte, og det gleder meg å se dette bilde som beskriver latteren vi klarte å spre under middagen. 









I går spurte vi om det forelska paret trengte litt hjelp med oppryddingen, noe de var ekstremt glade for, for himmel og hav! Det blir litt av en ryddejobb etter en slik fest. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ferdig sydd kjole til bryllup

Juuhuu! Jeg ble nødt til å ta meg en liten pause fra ordning og styring til bryllupsfesten i morgen her inne. Grunnen til at jeg onsdag kveld fant ut at jeg fikk reise og kjøpe stoff i stedet for kjole, var av den grunn at jeg ikke fant en eneste kjole som ikke var rød, sort eller gull da jeg lette byen rundt. Bryllupsfesten til mamma og Lars har ikke en stiv dresskode, derfor ønsket jeg en kort kjole. Men siden jeg stort sett alltid ender opp i de nitriste fargene sort eller grått, hadde jeg veldig lyst på litt mer farger til en bryllupsfest. 
Så til tross for at jeg hadde to timer til rådighet for å sy en kjole, klarte jeg ikke dy meg. Ikke at det tok to timer, det tok i alle fall det tredoble. 

Det var et plunder og et strev. Haha. Men jeg kom meg i mål, og jeg er såå fornøyd! Herlighet. Min første ordentlige kjole! Kanskje på tide etter som jeg snart må sy brudekjolen min! Herre jesus og alt det der! 

Kjolen er litt mer avansert enn andre ting jeg har laget før, ettersom overstykket på kjolen er formsydd. Overstykket i seg selv består av 7 mønsterdeler x 2 siden jeg har for på innsiden også. I skjørtedelen er det fire lag med stoff, så det har vært paljetter og stoff rundt om i hele stuen til min kjære mann nå nettopp ryddet etter meg. 













Nå er jeg snart klar for byllupsfest. Jeg må bare lage en bryllupskake først ! Men så skal jeg sette meg godt til rette i frisørstolen i morgen og nyte dagen til mamma og Lars etter det! 

God helg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sy kjole, bake bryllupskake!

Jeg tror jeg har et syndrom som jeg har valgt å kalle: "Finn på litt ekstra mye å gjøre i siste liten, så du er sikker på at du får nok å gjøre!" - Et langt og godt navn. 

I skrivende stund har jeg ikke tid til å skrive, det er derfor jeg i dette sekund baker, syr kjole og lager bordkort mens jeg skriver litt i mellom kunstpausene. For i morgen - Ja i morgen skal mamma og mann feire bryllupet sitt.

Kjøkkenmaskina durer, heldigvis på frihånd så jeg slipper å blande kake i kjolen, for det hadde seg slik at min kjære mamma spurte om jeg kunne lage selveste bryllupskaka, og det tar jeg som et stort kompliment og en enda større utfordring. Det var greit nok det, helt til..  Etter frisørbesøket mitt på onsdag, så gikk jeg i mellom kriker og kroker i diverse klesbutikker i Tønsberg på let etter en ny kjole jeg kunne ha på meg i mammas bryllupsfest som er i morgen. Det var helt uten hell, da jeg kun fant kjoler til galla eller kjoler til hverdags. Så da jeg la meg onsdag kveld bestemte jeg meg like gjerne for å ta turen til Stoff&Stil dagen etter. 

Jeg fant etter mye leting to stoffer jeg likte, og tenkte på veien hjem: Denne kjolen bør lages på to timer, for mer tid har jeg egentlig ikke til rådighet. Å sy en formsydd kjole for første gang, som jeg i tillegg har tegnet og tenkt ut store deler av mønsteret... ... tar ikke TO timer å lage! Haha. Så ja. Her er jeg i minus med tiden (som vanlig). Men antagelig så kommer jeg i mål allikevel. Sukkerbrød er i ovnen, slik at jeg kan lage bryllupskaken i kveld, og kjolen mangler bare en søm og noen finjusteringer. Så da er det bare alt det andre igjen :P 

Jeg tørr nesten ikke tenke på hvordan det skal gå i mitt eget bryllup! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bryllup er alt jeg ser !!

På dette klokkeslettet om presis 5 måneder så trur jeg sommerfuglene er på vei opp spiserøret mitt. Jeg sitter kanskje i frisørstolen og får siste finish til mitt eget bryllup, og bare tanken på det får det til å knyte seg inni meg. Litt redd for alt som må gjøres i forkant, men samtidig så er det en veldig god følelse å skulle gifte meg med mannen i mitt liv. 

Jeg får stadig små angstanfall for alt som må gjøres, men jeg må nok bare senke skuldrene og innse at det antagelig kommer til å gå helt fint! 

I går kveld satt jeg med mamma til klokken var passert midnatt med bryllupsforberedelser. Dog ikke til mitt bryllup, men til mamma og mannen sitt som skal bli feiret til lørdagen. Jeg synes det er utrolig morsomt at mamma og jeg fridde til mennene våre på den samme dagen i fjor, og synes det er super stas og få hjelpe litt til og få litt inspirasjon til mitt eget bryllup i samme slengen. 

I går brettet vi over 70 servietter, og laget bordkort. Pluss at vi fikk skravlet om bryllup i det vide og det brede. 









Temaet i mamma og Lars sin bryllupsfest er "reise". De har vært sammen i syv år nå og rukket innom 30 land sammen, ja de har til og med besøkt noen av landene flere ganger. "Vi har vel vært fem ganger i Italia" sa hun tenkene da jeg la flaggene utover. Da er det ikke rart at vi alle synes de er på reisefot til en hver tid. De deler en lidenskap for mat og drikke, så jeg tror denne feiringen kommer til å bli magisk på mange måter. 







Nå skjønner dere nok sikkert at bryllup er det eneste som står i mitt hode, ettersom jeg skal hjelpe mamma en del til festen. Men antagelig så kommer bryllupsfeberen her inne bare til å vokse de neste fem månedene.! Så jeg håper dere er klare! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Likheten mellom oss

"Nå må jeg spørre deg, var mannen din og jobbet i feltet jeg bor i for to dager siden?" spurte hun meg. "Ja, jo, det stemmer nok" Svarte jeg etter en liten tenkepause. "Haha, ja! Du skjønner det at jeg syntes han var kliss lik jentene, så derfor tenkte jeg at han måtte være faren". 

Og sånn har det alltid vært.. Selv om jeg selv ikke ser hvor like de er på sin far, eller på hverandre, så har jeg fått det bekreftet av utallige andre.
1. De er kliss like, så hvordan ser du forskjell?
2. De ligner sin pappa på en prikk. 

Og de som i utgangspunktet sa at de lignet på meg, endret sin mening umiddelbart etter å ha hilst på faren.


Foto: Kamilla Weiglin / BarnasBilder
 

Men innimellom, så ser jeg meg selv. Ikke i speilet. Jeg ser meg selv som barn i to små jenter som forran meg står. 
I dag slo det meg ved to tilfeller, for selv hvor like de er på sin pappa så finnes en del av meg der inne. Jeg fokuserte ut da jeg ble sittende å se på ansiktet av min datter i dyp konsentrasjon. Joda, der var jeg. Så åpenbart at jeg måtte smile av kopieringen av mitt eget konsentrerte ansikt. 

Like etter hadde vi kosestund med kaninene, og selv om det ikke ville vært synlig i andre sine øyne så jeg hvordan mine egne hender strøk og behandlet kaninene. Bare det at hendene var halvparten så små som mine. Jeg så over på hendene mine, joda, mammas hender har dere fått. Og ikke bare ligner de, men de strøker på den samme måten, forsiktig med en nøyaktighet. 

Disse øyeblikkene av likhet er som et lyn av overraskelse, før et bånd knyttes, og jeg sitter igjen med en tanke. En tanke over alle tanker, den beste tanken i verden - du er min! Min skapelse, mitt beste resultat, min etterkommer, mitt kjøtt og blod i egen person, mitt mirakel! 


- Speiltvillingene på Facebook -

Sjokk, skrik og glede

"Hvorfor nøye seg med EN, når man kan få TO! haha" - Dette var teksten jeg skrev og bildet jeg delte på facebook den 7. januar for nøyaktig 4 år siden. Og dere kan bare prøve å forestille dere nervøsiteten over ordlyden "haha". 

Den ordinære ultralydtimen var blitt utsatt på grunn av en ferie, så jeg var kommet til den 20. uken i svangerskapet da vi omsider skulle få se hva som befant seg i magehulen. Det enorme sjokket som kom da vi forsto at de to sirklene betydde to hoder, kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg husker hvordan jeg følte at de to mageboerene stjal hele min illusjon på livet jeg hadde forestilt meg med et spebarn i hus. Vognen jeg ønsket jeg kunne jeg krysse av listen, og alle forestillingene om meg med et nyfødt barn i armene ville ikke blir slik jeg hadde sett det så klart for meg. Jeg husker jeg grublet over hvordan jeg skulle komme meg opp og ned i etasjene med to babyer og fant ut at jeg ble nødt til å gå alle turer to ganger. 

Det er rart hvordan et forestilt perfekt bilde kunne havne så i skyggen av dystre tanker. I dag er det for meg helt uforståelig, for hva hadde vel livet vært uten de to som lå i magen, med synkron hjerterytme.  


Min prisesse Olivia!


Min prinsesse Otilie! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ei litta treningssmell

Det var tirsdag kveld og jeg fantaserte om hvilke treningsklær jeg skulle ha på meg dagen etter.. Første treningsøkt 2017!!! Det var også tirdag kveld da jeg pakket bort fantasien om treningsklær og tenkte ut hvilke koseklær jeg skulle bruke i stedet.. 

Men i dag! Å JA!! I dag kunne barna dra friske og raske i barnehagen, og mor på trening. 

Jeg kom meg mirakuløst opp til første ringeklokke, hoppet i de framlagte klærne før jeg dresset om de to små og fikk nok tid til å flette både Elsa-frisyre og Anna-frisyre før vi reiste til barnehagen. 

Jeg skal si deg jeg møtte opp til trening med fullsprengt motivasjon. Du vet, den typiske motivasjonen som skjer med mange nordmenn etter juleuka. Den motivasjonen som gjør at treningssenterene er fullstappet i januar og februar for så å stadig glisne til utover året. 

Vi skulle kjøre team på dagens økt, og jeg spleiset meg med hun som faktisk trente i hele desember, og alle månedene før det i 2016. Det var jo ikke første gang vi hadde spilt på lag under treningen, og selv om hun er langt sprekere enn meg, så gir hun meg den indre motivasjonen til å gi langt mer av meg selv. 

Og det gjorde jeg.. 

Det vil si, jeg trodde ikke at økten ville være så hard før rommet begynte å snurret, og jeg fikk følelsen av å ha en halv ribbe skvulpende litt høyt oppe i halsen. Og vi som spiser ribbe på julaften vet alle hvordan det føles.  

Så da vi omsider kom i mål, etter at superwoman tok et par øvelser ekstra for laget, så havnet jeg i fosterstilling på gulvet. Jeg kan ikke huske sist jeg var så nær døden. Haha. I hvert fall var det sånn det føltes. 

"T a k k, for at du tok litt ekstra der på slutten!" Stotret jeg til slutt fram. "Jeg tenkte jeg ble nødt til det da ansiktfargen din endret seg" svarte hun og ga meg en high five. 

Så jeg sier til meg selv: Gratulerer Stine! Og god bedring med den støle uken du har i vente! Nå er du i hvert fall i gang igjen etter 31 +++ dager med julekaker og treningsfri. Det gikk jo ikke så bra, derfor kan det bare bli bedre! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

48 timers regelen..

For et fenomenalt fenomen tvillinger er ! tenkte jeg da jeg ble liggende å døse i sengen tre kvarter etter at jentene sto opp denne morgen. De lekte mor og barn på rommet ved siden av, og jeg kom til å tenke at ingen leker like godt sammen med de, som det de gjør med hverandre. Tenk deg å ha en slik tilværelse, våkne opp for så å starte rett i lek med den beste bestevennen ved sin side hver eneste dag. 

Hvorfor stresse opp når vi uansett skulle holde oss hjemme, tenkte jeg og klemte meg fast til den varme tykke vinterdynen. 

Det er ikke før i kveld at det har gått 48 timer siden sist oppkast, og jeg er pokker så streng på den regelen til tross for at jeg er usikker på om det faktisk var omgangsyke virus som kom over min datter, da hun kun kastet opp to ganger rett etterhverandre for så å være helt fin i formen. Men er det en grunn til at omganssyken sprer seg i hele barnehagen og i hele klasserom på skolen så er det nettopp fordi 48 timers regelen ikke blir holdt. 

Faktisk blir jeg ganske sint når folk ikke overholder den regelen, for man sender rett og slett smitten videre i 48 timer etter endt symptomer. 

Og det har vi et steike bra eksempel på. Sist vinter hadde vi også runden med omgangsyken i hus. Begge jentene og pappaen ble dårlig, og da det var gått 36 timer fra sist oppkast var vi bedt i middag til min pappa. Jeg sa klart i fra at det ville være en dum ide for oss å komme siden det ikke ville gå 48 timer siden oppkast. 

"Det gjør ingenting, vi har et sterkt immunforsvar, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har holdt hodene til deg og søstra di uten å bli dårlig". Jaja, tenkte jeg, så lenge han tok den avgjørelsen selv så reiste vi på middagsbesøk. Dere kan jo bare gjette hvem så lå rett ut med unntak av hyppige dobesøk etter det. 

Man kan si det ble en rolig start på barnehageuken etter ferien, og det er jo ganske kos, selv om det ikke er lett å få gjort stort. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Så vondt i magen..

Et lite barn kom ned på armen til pappen sin sent i går kveld. "Skal du spørre mamma? spurte han til det trøtte ansiktet dekt av en bustete sovefrisyre. "Mamma!" sa hun og han slapp henne ned så hun kunne løpe de små skrittene til de utstrakte armene av morens, ja nettopp min, kjærlighet. 

"Jeg er sulten" sa hun og krøp opp i fanget mitt. "Hun spiste ikke så godt til middagen" forklarte pappaen siden jeg var nødt til å reise med middagen på en papptallerken. "Uff, da. Skal vi finne en yoghurt da kanskje?" "Mhm. Jeg har så vondt i magen" sa hun og krympet seg over armene hun hadde foldet over den lille midjen. "Ja, man får vondt i magen når magen er sulten. Det er derfor det er lurt å spise middagen sin". 

Der i sofaen helt alene ble vi sittene en liten stund, vi snakket uten avbrytelser, jeg strøk hennes kinn og hun mitt. Vi lo og tøyset. "Men nå må jeg finne yohurten til den lille sultne mage" Sa jeg og reiste meg. 

Jeg bestemte meg for at hun til og med skulle få lov til å få yoghurten rett av begeret, og ikke i en bolle med havregryn eller musli til. Det er tross alt litt ekstra kult, selv om det metter litt mindre. 

Jeg tok med favorittskje og favorittyoghurt tilbake til stuen, der hun satt klar og ventet. Jeg husket så klart å ikke ta av lokket, for det er tross alt høydepunktet med å få yoghurt fra begeret. 

"Men skal du ikke spise yoghurten din da?" spurte jeg etter en liten stund da jeg kikket bort på det urørte begeret. "Jeg klarer ikke åpne den, jeg har så vondt i magen". "Det gjør ikke noe, jeg kan hjelpe deg. Vil du slikke lokket da?" Spurte jeg og rakte ut papiret med yoghurten festet til. "Nei takk" sa hun sørgmodig. 

Og så startet de gjennkjennlige krampelydene av mat som ikke vil ned i magen, men opp igjen. 

"Oisann. Du hadde så vondt i magen ja. Men jeg skal si deg du er tøff.. En gang til ja?? Det går fint, bare få det ut, mamma kan vaske gulvet etterpå.... " 

Da var vi i gang, tenkte jeg og begynte å forberede meg mentalt på våkennatt med spybøtte og antibac. Pappaen som var krøpet tilbake til sengs var brått nede igjen og hjalp til med gulvvasken. 

Så forviste vi han til gjesterommet, og kapret dobbeltsengen selv. Hun og jeg med bøtte og håndkle, klare for nattens utfordringer. 

Men utfordringene ble det få av, jeg ble jaget ut av sengen halv ni i dag morges av to veldig energiske frøkner. Og da de to fikk velge dagens middag var det et tostemt kor som ropte: SHUSHI!!! 

- kanskje ikke akkurat hva jeg ville spist etter en runde med oppkast, men ok! Da blir det sushi! 



Hilsen fra oss i pyjamas dagen lang !


- Speiltvillingene på Facebook - 

Lurt av desember



Alt er som det skal være, barna er i seng, hunden har lagt seg foran ovnen etter en to timer lang treningsøkt ute i kulden. Jeg har surret den iskalde kroppen min inn i teppe og takker gubben for at han la i noen kubber ved før han gikk ut i verkstedet. Jeg hører svakt hamring av hva det nå enn er han driver med på "gutterommet" der ute. Det ligger litt rot på stuebordet foran meg, faktisk et par truser og noen uparrede sokker til barna. Det er litt rot borti en krok også, og jeg kan se at jeg glemte å sette skoene mine tilbake på plass, og i stedet forlot de midt i gangen. Det til tross for at mannen og jeg satte som nyttårsforsett å bli flinkere til å holde huset ryddig. 

Akkurat som det skal være - altså.. 

Jeg reiser meg, og vandrer tankeløst ut på kjøkkenet. Hånden sklir automasik bort til skapet med det søte, og jeg graver hånden ned i en kakeboks. Jeg tar bare med meg to julekaker og gumler de på veien tilbake til sofaen. Jeg setter meg ned og tygger i meg den siste biten. Så reiser jeg meg, jeg vandrer tankeløst ut mot kjøkkenet. På benken står det en boks med sjokoladecookies. Det varer ikke lenge, jeg griper tak i den og plukker ut tre kaker. Så sjenker jeg meg et glass brus før jeg vender nesen tilbake til stuen. 

Jeg starter å brette den store haugen med klær etter å ha børstet bort de siste smulene av sjokoladecookiene. Jeg har satt på TV for å oppgradere sorgen av å måtte brette klær også i 2017. 

Men i underbevistheten min så synger en aldri så liten stemme - sukker.... Sukker... Jeg måå ha sukker... Og før jeg aner ordet av det befinner jeg meg halvveis på veien til kjøkkenet, med en sang på hjernen, en sang mine barn har lært meg, en sang som jeg i løpet av 24 desemberdager rakk å få brekkningsrefleks og øyerykninger av: Julegrøt og julekaker, julegrøt og julekaker, julegrøt og julekaker, julegrøt og julekaker, julegrøt og julekaker (For det er bare de tre ordene i den sangen). 

 

Nøyaktig 31. desemberdager brukte jeg på å lære kroppen min at sukker... sukker.. sukker.. var bra for meg. Den lille stemmen bakerst i hodet mitt ler så rått at det vibrerer i ørene - så du trodde du bare kunne kutte ut søtsakene når januar sto på kalenderen?! Jeg skal nok minne deg på hvem du er, ditt sukkermonster! SUKKER SUKKER SUKKER!!!! 

 

Jeg føler meg lurt av desember... 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kanin med body

Jeg er jo ivrig bak symaskina, så hvorfor ikke sy litt klær til kaninene?.. (hah) Neida, jeg er glad i dyr, og nettopp derfor gjør jeg det jeg kan for å gi dyra våre en tilværelse så naturlig og god som mulig. Derav skal de små firbeinte takknemlig få slippe å gå med klær på, i hvert fall med unntak av den ene uken i livet for hunnkaninene. 

Miffi "the mom" ble i romjulen kastert. Og neste på kastreringslisten er guttebarna hennes. Vi er litt mer presise denne gangen, for jeg er helt sikker på at vi har nok kaniner for en stund. 

Hun har derfor på en body for ikke å irritere såret etter operasjonen. Det til Miffi's store ergelse. Om to dager skal hun endelig få slippe fri fra tvangstrøya, men inntil da får vi gi henne litt ekstra særbehandling. 











- Stakkar lille, var min tanke, mens mine barn sa med den mykeste stemmen - Åhh, så søøøt hun er!!, da de fikk se henne med klær på. Haha. Joja, jeg kan jo være litt enig. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

 

Jeg ser dere

Jeg lo med da kvinnen spøkte med at det antagelig kom til å bli en slitsom juleferie med småbarn i hus. Selv om jeg ikke følte det på samme måte, er det noen ganger mer passende å bare være enig, og spille med, enn å drøfte og motbevise.

Men jeg tenker stadig at det er rart hvor raskt våre barn kan skifte fra å være de vakreste yngstige personene som hver fiber av kroppen vår tiltrekkes av til å bli de rene små monster. Men enda rarere er det hvor raskt vi glemmer de små øyeblikkene der monsterbarna kommer til sin overflate. Og på ny elsker vi de som en flaske vann etter omgangssyken. Så hvorfor grue seg til de slitsomme øyeblikkene, når de blir glemt på brøkdelen av et sekund, mens de hyggelige minnene som det blir mange av i en juleferie printer seg inn som gode minner. 

Med blodig alvor i stemmen fortalte jeg min samboer "Jeg føler at jeg konstant løper etter tiden, uten at jeg noen gang rekker å ta den igjen. Dagene bare forsvinner, og på et vis så henger vi på, men det er bare så vidt. Som om solen og månen tvinger oss til å komme oss igjennom de tidfaste rutinene" 

Det var akkurat derfor jeg trengte juleferie. Jeg var nødt til å stoppe opp, jeg var nødt til å ta igjen tiden og komme ajour. 

"Har du lagt merke til det nye uttrykke hun lager når hun forteller noe?" spurte jeg min samboer, mens vi ved siden av hverandre betraktet den ene datteren vår som fortalte med full innlevelse en historie til sin søster. "Ikke før i går" sa han og etterlignet uttrykke med sine trekk som våre barn har avret. "Samme her. Det virker så fremmed, som om hun har vokst uten at vi har lagt merke til det!"

Og kanskje hadde hun det, for når kunne vi sist gi vår fulle oppmerksomhet til barna uten et titalls av forstyrrelser som følger hverdagslivet; oppvasken som må settes inn, en vaskemaskin som piper at den er ferdig. Middag som skal lages, en hund som må på do... Alltid er det noe som svirrer i tankene, alltid er det noe som forstyrrer slik at vi blir hengene etter, uten å riktig følge med på det som skjer rett foran nesa vår.

Jeg ga slipp på noen oppgaver, så spurtet jeg det jeg hadde, og da 24. desember sto på kalenderen, hadde jeg tatt igjen tiden for første gang på lenge. Jeg kunne være tilstedet mentalt. For når alt kommer til alt, så spiller det ingen rolle om du er tilstedet fysisk om tankene er at annet sted. 

Jeg åpnet opp øynene, og der foran meg kunne jeg se dere: 

- Jeg ser dere, for alt dere er verdt


 

Vil ikke at dette skal..

.. ta slutt! 

Julen har vært så magisk! Vi har vært sammen med familie og venner hver eneste dag! Spist fantastiske middager, lekt med barna og fått voksentid om kveldene, både ute med andre voksene, og i hjemme med spillkvelder. Jeg kunne ikke fått en bedre jul enn denne, og nå nærmer den seg så skremmende slutten! 

Jeg har tatt meg litt mer fri enn normalt denne julen, og jeg trengte sårt et øyeblikk stillhet fra internettverden. Det gode er at jeg allerede nå har begynt å savne hendene mot tastaturet, så jeg er gleder meg til å komme godt i gang igjen!

Jeg ønsker dere en magisk helg med litt bilder fra min julestue som er ganske så minimalistisk. 























Godt nytt år! 

Magisk jul

Dette var vårt forsøk på det berømte bildet foran juletreet med alle jentene i hus. Det var i hvert fall en koselig tanke, tenkte jeg. 

Sannheten er at denne julen lot jeg kameraet stå, og mobilen ligge. Jeg ofret begge to en tanke eller ti, men jeg valgt å la de bli der de lå. Jeg valgte å nyte julen uten forstyrrelser. Jeg valgte å være tilstedet i øyeblikket hvert eneste minutt av mine barns våkne tid. Bare være der 100%, og med mitt liv der jobb aldri egentlig kan skures av i tankene, var dette viktig for meg og min familie. Kanskje spesielt siden jeg jobbet til langt over midnatt hver dag de først 22 dagene i desember. 


Dagen var 22 desember, juleroen hadde ikke funnet meg, men jeg viste at de siste oppgavene var overkommelige, klokken ble to timer over midnatt før jeg kom meg i seng. Noe den også hadde vært de siste 22 kveldene jeg fikk lagt meg. I løpet av de siste tre ukene var det netter jeg snerret i sinne, og det var netter jeg ikke en gang husker å ha stått opp med våkne barn. For våkne barn hadde vi omtrent hver eneste natt. Den ene natten klikket jeg på mannen min i tankene fordi han ikke spratt opp av sengen for å ta barna og lot meg få sove. Han hadde rukket å sove i 6 timer da barna våknet, jeg hadde bare sovet i 3 timer og maktet ikke å åpne øynene. Som om det var hans feil at jeg la meg klokken 2 den kvelden. 

Ungene kranglet mye, forventingene om jul hadde bygd seg opp over desemberdagene, og dagene virket lange mot målet. Jeg var i underskudd på søvn og hadde ikke tålmodigheten med meg, men på et vis så kom vi oss igjennom, og det var mange hyggelige stunder oppi det hele.. 

 

Vi våknet, side om side, min mann og jeg, det var morgen den 23. desember og barnas første fridag i juleferien. Det var to bustete hoder som kom opp i sengen vår og ønsket oss en god morgen. Jeg glippet på øynene, rommet var begynt å lysne i takt med at solen sto opp utendørs. "Klokken er halv NI!" sa mannen med et uforståelig blikk på meg. "HALV 9?!" svarte jeg og satte meg opp med et måpende uttrykk mens jeg bekreftet tiden på mobilen. "Har dere sovet helt til nå?!" spurte jeg de to fornøyde bustehodene i sengen vår. 

"Nei, jeg våknet, og så gikk jeg å la meg i sengen til Viva." "Ja, Tile kom til meg, og sov i sengen min". 

Jeg sank tilbake i sengen, med det største smilet om munnen. Julefreden hadde i det øyeblikket tatt plass i hver celle av kroppen min, og jeg viste at denne julen allerede var magisk. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Aldri et stille sekund på gård

Jeg måtte holde mine ord i går da jeg lovet Otilie å "bare leke bitte-granne" i barnehagen, da jeg tok med en pjusk søster hjem igjen. To timer lovet jeg - det var tross alt hennes første dag i barnehagen uten sjelevenn og søster -  så i går satte vi rekord i kort barnehagedag. Olivia fikk hele 10 minutter i barnehagen, mens Otilie kom litt over halv ti og så dro hun igjen klokken 12. Jeg ringte ti minutter før to timer var gått, rett og slett så hun kunne bestemme om hun ville leke lengre i barnehagen, eller om hun ønsket at vi skulle komme slik vi hadde avtalt. Det er ikke det at mine to kan klokken enda eller har en forståelse av hva to timer er, men et løfte er et løfte, og sine barn kan man ikke svikte. 

Siden Olivia heldigvis ble bra i magen igjen etter litt kaninkos på sofaen, så ble begge jentene nødt til å være til nytte siden de uansett hadde tatt knekken på arbeidsdagen min. Vi kledde på oss de mange lag og tok en skikkelig rengjøring i kaningården. 



Her rakes det kaninbæsj, for sånn her kan det jo ikke se ut. Da vi fikk Kløver og Miffi i våres så hadde vi de innendørs de første ukene, på den tiden ble begge to stuerene, og en stueren kanin holder seg åpenbart stueren. De har en dokasse inne i kaninhuset, men stort sett så brukte de kun sin egenlagde do ute - nemlig ett lite hjørne i den 60 kvm store kaninhagen. Så fikk vi Biffen fra dyrebeskyttelsen, og han, han er ikke stueren! Han lorter der lortes kan. Det er nettopp derfor vi må rake, for utrolig nok så fungerer det å samle all lort på ett sted for å få kaninene til å forstå at doen er der. Så får vi håpe at han også tar poenget med én do snart. 

Otilie påtok seg jobben innendørs, for jeg var litt for generøs med høyet denne uken, noe de to kaninene har hatt det veldig gøy med. Høy overalt, fordi høyhekken jeg har laget har kaninungene inne i huset fått låne. Bedre med litt høyrot i kaninhuset enn på gjesterommet ;P

Kløver følger nøye med på det som skjer. 



Det ble bra til slutt. Et rent gulv, lort borte, en ekstra varmelampe på disse kalde dagene + etterisolering av døra. Bortskjemte kaniner! 




- Speiltvillingene på Facebook - 

Første gang alene i barnehagen

Olivia krøllet seg sammen på sofaen denne morgen, så vondt hun hadde i magen. "au au au!" ynket hun, så hun fikk bestemme dagens frokost, yoghurt med havregryn. "Du er nok så sulten at det gjør vondt i magen" sa jeg da jeg fant fram maten. 

Men da maten var i magen, var magen ikke blitt noe bedre. Vi gjorde oss klare til barnehagen, men stadige ynk var å høre. Da vi kom fram til barnehagen hadde øynene gått over til å bli blanke, og tomme, som om de ikke riktig fokuserte på det de så på. 

Hun satte seg slapt ned i fanget mitt og gjemte hode i brystet mitt. "Uff, lille venn, jeg tror nok at du skal bli med hjem igjen".

Det å skille to droper vann er ikke enkelt, heller ikke veldig morsomt. Faktisk er det mye vanskligere enn å holde de begge sammen. Å være eneggede tvillinger er som å være hel når begge parter er sammen. Å være alene føles derfor veldig tomt, veldig rart, og savnet blir fort stort. 

Men å være i fra hverandre er god trening, og noe de begge har godt av. Så jeg tok sjansen, og fortalte og forklarte med god hjelp fra barnehageansatt at hun kunne være litt i barnehagen. Ikke lenge, ikke en hel dag, men bare et par timer. Så skulle vi komme tilbake å hente henne. 

"Jeg vil ikke være alene i barnehagen" sa hun helt fortvilet. "Men du er ikke alene, alle de andre barna er her, og de voksene også". Takket være hennes trygghet til voksene og barn så lot hun slipp. En stor bragd, for for første gang i deres liv tok de farvel med hverandre uten tårer og desperasjon for å være sammen, men en ting måtte jeg love:

"Jeg skal bare leke litt i barnehagen. Ikke så mye" sa hun og viste med to hender et stykke i fra hverandre, før hun fortsatte: "Bare så litt" og holdt hendene så nærme at det bare var et par millimeter med luft som skilte dem. 

"Jeg lover, bare så lite" svarte jeg og holdt fingrene tett inntil hverandre uten at de berørte hverandre. 

Så gikk hun hånd i hånd med den trygge voksne for å finne en bok å lese på biblioteket. 

Ingenting er så godt som å ha noen dyrevenner å kose med når man har litt vondt i magen. Faktisk tror jeg lille Bell kurerte alt som var vondt i den lille magen. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Den lille luksusen

/ Sammarbeid med Daniel Wellington / 




Jeg glemmer aldri skuffelsen da jeg for to år siden ikke fant en Daniel Wellington klokke under juletreet. Jeg kan le av det nå, og tenke på hvor patetisk det var av meg. Det var jo bare det at en klokke fra Daniel Wellington sto helt på toppen av ønskelisten det året. Jeg tror ikke det gikk 24 timer en gang fra julaften til jeg hadde bestilt en klokke for julepengene som lå under juletreet. 

I dag har jeg fire klokker fra Daniel Wellington, og det høres sikkert litt rart ut når jeg sier jeg bærer en forelskelse til dem alle. Men det er helt sant, ofte blir jeg sittende å stirre på tiden som tikker forbi, og når jeg kler armen med klokkene så blir jeg opriktig glad, på samme måte som jeg blir glad av å se de to diamantringene jeg har fått av min kjære. 



Det er et luksusproblem å tenke at jeg ikke kunne klart meg uten noen av de 4 klokkene jeg har, men spør du meg må det være lov å føle litt luksus. Jeg tror alle mødre kan kjenne seg igjen i at det lille vi kan kalle luksus, er det verdt å holde fast i med begge knyttnevene.

Hold på den lille luksusen som er, dere andre mødre der ute! 
Mine loslitte klær er et bevis på at garderobeskapet er lite skiftet ut igjennom de fire siste årene. Alenetid har fått sine begrensninger til toalettbesøk og kanskje en tur på butikken om jeg er heldig. Jeg drukner i klesvask og tråkker ukentlig på en legokloss. Natten soves igjennom i en stilling, helt på kanten av sengen med en liten flik av det ene hjørnet på puten fordi en treåring åpenbart trenger ufattelig stor plass til tross for den lille kroppen. 
Så når jeg tar på meg en klokke som det siste jeg gjør før jeg forlater huset om morgen, så skal jeg få lov til å kjenne på luksusen av å velge imellom hvilken av de fire klokkene som passer best til dagens loslitte antrekk. 


All I want for christmas is: Black or white? 



TIDESES JULERABATT!

Jeg har bare en ting å si; fortell din samboer, din mor eller dine venninner at en Daniel Wellington klokke er noe du rett og slett trenger, for å få litt luksus i hverdagen. Eller kjøp en selv, og skriv at den er fra julenissen, vi har alle sett at Julius i Snøfall oppfyller alles ønsker. 

Nå er det siste mulighet til å få en klokke under juletreet i år. 
Bruk rabattkoden speiltvillingene og få 15 % rabatt på favorittklokken. Denne rabatten kommer i tillegg til pakketilbudene som allerede ligger på DW.

Eks: Velger du pakketilbudet med å kjøpe en klokke + en cuff eller en ekstra klokkereim, så får du 10 % avslag + 15 % avslag på det igjen ved å bruke rabattkoden: speiltvillingene

Informasjon om mva og toll når du handler på Daniel Wellington til Norge: 
Hvis du handler på Daniel Wellington så trekker de fra mva. på prisen som er oppgitt i butikken! Dvs. at hvis du kjøper en klokke som er priset til 1299,- på nettsiden deres, så betaler du kun 1039,- når du sjekker ut. Alltså, når du kjøper på Daniel Wellington så trekker de av merverdiavgiften på prisen som vises i butikken, og så betaler du normal mva når klokken kommer til Norge ved henting av varen på posten.  

Se alle klokkene på → Daniel Wellington sin offisielle hjemmeside  ← 







- Kjøp i dag, så du er sikker på at den kommer fram til julaften! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Dugnad - sur smak i munnen

I kveld kommer det et lite hjertesukk fra denne mammaen


Med en kjevle i hånden gikk jeg fra parkeringen og opp i barnehagen med raske steg, jeg var to minutter forsinket, klokken var 18:02. Den første døren jeg kjente på var stengt, så jeg gikk videre til den neste, også stengt. Den tredje døren ønsket meg velkommen inn, og jeg kjente kaffelukten og hørte praten som guidet meg til det rette kjøkkenet. 

Hele den siste uken var det hengt opp skriv om den store peppekakedagen for foreldrene i barnehage. Til og med en påminner på mail var å finne i min mailboks to dager før peppekakedagen. Den årlige tradisjonen hvor foreldrene kommer en kveld for å bake pepppekakehjerter til hvert barn i barnehagen, lage julekranser til alle dørene og pynte opp på avdelingene til 1. desember. 

Der jeg kom fram til kjøkkenet møtte jeg 9 ansikter, 10 med det ene barnet som var med før leggetid. Tilsammen representerte vi 7 familier. Fra en barnehage med 7 avdelinger. Fra en barnehage med 100 barn og enda flere foreldre. 

I dag møtte de 100 barna med hver sin forelder en barnehage med krans på inngangsdøren, og et peppekakehjerte med navnet til barnet skrevet i melis hengende ned fra en gardinstang. Det de ikke visste var at alle navnene på avdelingen var skrevet av den samme hånden, og at alle pepperkakene var stekt av noen få hoder som tok seg bryet med å møte opp for å gi barna en hyggelig overraskelse. 

Så jeg spør meg selv, hva er det med ordet dugnad som gir folk sur smak i munnen? For å si at ingen av de andre hadde mulighet, tror jeg svært lite på. 

Hva er det med dugnad som får folk til å krympe seg og late som de ikke trenger å være til hjelp? Når alt dugnad handler om er å gjøre en liten innsats for å gjøre noe bra for barna våre. Om det er fotballen, danseskolen, musikken eller barnehagen som setter i gang en dugnad så gjøres det av en veldig enkel grunn: for å gi noe tilbake til barna - våre barn. En tur, en forestilling, nye instrumenter eller bare peppekaker til adventskalenderen. 

Til ettertanke; når ble vi så egoistiske? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Årets julekjole

Iiik! I morgen er desember her.. Hvilket betyr at jeg har stresset som en katt i bur for å få ting klart til i morgen! 
Jeg blir sikkert ikke helt klart før en gang sent i kveld, men nå trengte jeg en liten sittepause før jeg skal opp i barnehagen og bake peppekaker. 

Jeg har tatt noen bilder av Olivia som viser fram årets julekjole som kommer med mønster og oppskrift i julekalenderen. Her er en liten sniktitt, og om ikke kjolen er søt nok i seg selv, så ble den i hvertfall ikke verre av å se Olivia fortapt i kjærligheten til pusen vår: Hvem, Mille, eller Minni - alt ettersom - Kjært barn har mange navn. 









Bare en dag igjen til desember!! 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Nisseprinsesse?

Flere enn meg som har barn som skifter seg ut av klærne sine så fort de kommer hjem fra barnehagen? 

For selv om klærne er sydd med morens største kjærlighet til sine små, så er det lite som slår en syntetisk prinsessekjole, med en glitterbolero, ballerinasko og ja for ikke å glemme nisselue

Tipp tipp outfit der altså! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Første søndag i advent



Da vi skulle gå ned til nabohuset og bake peppekaker i går, var det to snupper i dette huset som fikk den lysende ideen om at de måtte ha på seg nissejente klærne sine. Og da jeg sto opp i dag, en time etter de tre andre i huset kom ei av snuppene stolt opp i sengen min og sa: "Se, jeg har kledd på meg selv". 

Hva kan man si, det er vel lite som passer bedre inn i hjemmet enn to nissejenter den første søndagen i advent. 

De små kaninbabyene våre er ikke like små lengre, hele 8 uker har de blitt, og så loddene og gode å kose med, at det er svært lite som slår en kosestund med hver sin kanin på fanget.







Første lyst i adventsstaken er tent, og julepynt har funnet sin plass i hjemmet. Jeg bare elsker det! 





Ha en strålende søndag! Her blir det snart julegrantenning og juleshow <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fotoseanse av min vakre venninne



Når jeg tenker over det, så startet interessen for å ta bilder tidlig i tennårene. Det var stort sett Kaja og jeg, vi elsket å jåle oss opp for så å ha en fotoseanse i skogen, på hesteryggen eller hjemme. Vi hadde digitalkamera som tok litt kornete og uskarpe bilder, men jeg aner ikke hvor mange timer med latter og glede vi har hatt av å knipse bilder av hverandre, for så å titte på de på dataen og redigere litt. 

Det begynner å bli ganske mange år siden sist fotoseanse, men i går fikk jeg altså ta noen nye bilder av Kaja, min fantastiske vakre venninne og forlover. Vi lo høyt da jeg med et konsentrert ansikt glemte at Kaja faktisk var et menneske med ører og gikk bort og dyttet litt på haken for å få den rette vinkelen. Heldigvis kjenner vi hverandre bedre enn mange etter 19 års vennskap og 1 års samboerskap, så min tause korrigering var ikke til stor skade. 

Det å ta slike bilder er bortimot noe av det gøyeste jeg gjør, og det at jeg på langt nær er en fotograf betyr vel at alle faktisk kan klare å ta noen ekslusive bilder. Jeg bruker et kompaktkamera, Sony A6000, så det er ikke noe sinnsykt utstyr heller. Man kommer langt med et menneske å ta bilde av, litt god tid, godt dagslys og mange bilder. Jaja, mange bilder. Jeg tok over 400 på den lille halvtimen, men i mellom de 400 så dukker det alltid opp fantastiske blinkskudd. 

Da vi hadde plukket ut de beste bildene, satte jeg Kaja til å redigere bildene etter en kort innføring på www.picmonkey.com. Hun har aldri redigert bilder der før, som er nok et bevis på at alle kan leke seg med bilder og få bildene til å skille seg litt mer ut enn en selfie med snapchatfilter. 

Nå som det snart er jul, vil jeg anbefale dere alle til å ha en liten fotoseanse, enten om du får en venninne til å ta bilder av deg, eller familien din, eller om du tar bilder av barna. Noen fine bilder er jo virkelig den perfekte julegave til foreldre og besteforeldre, og man trenger ikke å dra til en fotograf for å få gode bilder. 







- b e a u t i f u l -


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Isbar Stæsj

/ annonse /




Det er ganske enkelt å bli verdens beste mamma, du trenger faktisk bare å rope: "Er det noen som har lyst på is?"
Så klart ikke hver dag, da blir det jo ikke noe spennende, men en gang i blant, for hvem klarer egentlig å si:
"Nei takk, jeg har ikke så lyst på is i dag." 

Visste du forresten at vi kjøper mest is på senhøsten? I alle fall boksis. Det stemmer i mitt tilfelle, jeg kan ikke tenke meg noe som er så fantastisk som å krype opp i sofaen med et stort teppe, mens flammene danser i ovnen, for så å spise is, masse is, gjerne rett fra boksen, en helt vanlig hverdag og med litt for mye saus over. Det beste er å spise så masse is at det er blir vanskelig å snakke fordi leppene er blå og tungen nummen. 

Diplom-Is har utviklet er serie med isbar "stæsj" som heter "Favoritter fra Isbaren". Det er en rekke sauser, strø, kjeks og beger som gjør det enkelt og gøy å lage isbar hjemme. Perfekt for alle som liker å gjøre det lille ekstra for å lage god stemning i barnebursdager og andre sosiale anledninger, eller bare gjøre hverdagen til en fest. 

Etter mine barns ærlige og kritiske vurdering, har jeg kommet fram til at isbar er nettopp hva jeg skal rigge opp på fireårsdagen deres. Det var rene julaften for de små da de pyntet opp isen med det de selv måtte ønske. Jeg kan jo ikke si at jeg var det minste bedre. For hvem drømmer vel ikke om å få flere forskjellige strø på den samme isen? For ikke å glemme; hvem drømmer vel ikke om å dobbeltdippe når det første lag med strø er slikket bort? 


Med isbar stæsj er dette fullt mulig å gjøre, i tillegg kan sauser og strø brukes til kaker og andre desserter, så la deg inspirere



Vi kunne ikke la være å le da vår ene datter trakk dagens mest fornuftige iskonklusjon: 

"Kan vi få brus?" Spurte hun, "Nei, vennen, vi drikker ikke brus på en mandag" svarte jeg med et smil tilbake. Hun ble sittende å tenke litt før hun sa: "Nei, men på lørdager er det lov å drikke brus, og på mandager er det lov å spise is!" 

Hva kan man si, vi spiste jo is på en helt vanlig mandag, men neste gang blir det kanskje på en helt vanlig torsdag, eller som dessert en lørsdagskveld foran en tegnefilm på tv. 



Otilie fikk som favoritt jordbæris med strøsselet: Perler med bringebær smak. Og som den treåringen hun er begrunnet hun det slik: "Det er fordi jeg elsker rosa og det smaker godt!" 

Olivia syntes Lollipop strøssel var toppen, og da så klart med en lignende begrunnelse på hvorfor: "Fordi jeg elsker lilla, er det lilla mamma?" "Tja, kanskje litt rosa-lilla?" "Ja, fordi jeg elsker rosa-lilla, og orange og gul!" 



Jeg gikk all in, med lakris og bringebær til magen sa stopp! NAM!!



Det er lov å kose seg, faktisk så skal man kose seg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Litt om årets DIY - julekalender



I dag klarte jeg ikke å vente lengre, jeg ble nødt til å henge opp julestjerna i vinduet! Jeg skulle jo holde meg fram til søndagen og den første søndag i advent, men med to hus like ved som har pyntet hus både utenpå og inni allerede, så hang jeg meg på. Jeg har tross alt hatt juleverksted i to uker allerede, så jeg synes jeg har holdt meg lenge nok! 

Jeg er litt fraværende på bloggen i disse dager, og juleverkstedet er grunnen til det. Jeg har lagt ned ekstra med arbeid i årets DIY- julekalender som jeg skal dele med dere, det krever mye tid fra min side, men når desember endelig er her, så håper jeg at jeg kan inspirere mange av dere til å lage det ene og det andre selv. 

Litt om årets julekalender: 

Det blir en stor blanding av aktiviteter i kalenderen, alt i fra forming, nekring, liming, sying og maling er med. Det er for at jeg ønsker å skape en så stor variasjon at alle kan finne noe de har lyst til å lage til jul. 

I starten av desember vil de litt større prosjektene komme, de som tar litt tid, slik at alle som ønsker å henge seg på å lage det jeg lager - skal rekke å bli ferdig til jul sammen med alt annet som skal gjøres. Etter hvert som julen nærmer seg så blir prosjektene lettere og raskere å utføre.

Jeg håper dere kommer til å like den, for selv er jeg veldig fornøyd med årets liste over Do It Yourself - juleprosjekter! Kanskje ikke så rart, siden det er jeg som har plukket den ut ;) 















Nå skal jeg ut i låven og kutte til noen planker - et prosjekt jeg virkelig ser fram til å utføre! 

Ha en fin fin kveld. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Levende bilder



Et bilde handler om å fange øyeblikket. Men hva er øyeblikket? Når begge øynene er åpne og et stort smil brer seg utover leppene? Det kan det jo så klart være. Men å fange øyeblikket handler om å ta et bilde som rører noe i deg, et bilde som virker levende og ekte. 

Jeg bladde meg igjennom en bildeserie jeg tok av jentene for flere uker siden, og til min store gledet så jeg at bildene som ikke var blitt helt slik jeg hadde sett det for meg, faktisk beskrev mine barn helt perfekt. Bildene beskrev sannheten, og nettopp derfor er de vakre. Mer enn vakre, de er fortryllende. Bildene får meg til å smile, mens jeg i bevisstheten kan høre de både sutre, og le, tøyse og tulle. 

Vi vet jo alle hvor vanskelig det kan være å få to eller flere barn til å smile og se fine ut på det samme bildet. For det er dette som er sannheten, er det ikke? 



Det er vel egentlig sjeldent et barn gjør akkurat det vi forventer, og at de skal smile når du skal ta julebildene er ikke akkurat en selvfølge.



Men om man tar mange nok bilder, mens man snakker og tuller bak kamera så vil det også dukke opp ekte latter, mens kameraet blir glemt.







Og det er igjennom hele prosessen at du faktisk fanget øyeblikket. Den virkelige verden hvor barna krangler, surmuler, ler, tøyser og snakker like skiftende som vi  rekker å trykke på utløseren av kameraet. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Dusjtiden Kvinne/Mann



Jeg vet ikke hvor mange ganger min far som bodde i hus med tre, etterhvert, kvinner, lurte på hvor lang tid det egentlig var mulig å bruke i dusjen, eller om det faktisk var mulig å dusje tom varmtvannstanken - det var det. 

Så har vi min samboer, som stiller de samme spørmålene, og som kan spørre: "skal du også legge deg nå?", hvor jeg svarer: "Jepp, jeg skal bare dusje først" hvor han igjen svarer: "Ok..  men natta da!" 

Innerst inne tror jeg de mang en gang har tenkt: Hva er det de driver med i den dusjen!!? 

Svaret er nok ganske så kjedelig sammenlignet med hva fantasien kan by på: 



For først så må håret vaskes med shampoen for de lyse fargene i håret, og for ekstra godt resultat er det fint å la den få virke i et par minutter før den skylles ut. 



Der nest må jo det mørke i håret bli vasket med sin shampoo, for ikke å glemme balsam som også skal få virke i noen minutter. 



Men i mellom shampoo og balsam, så er det godt å få kuret håret - Det er fint om den får virke i fem minutter. 



Vi bruker ikke tid med vilje heller da, så såpe klarer vi utrolig nok å få smurt inn på kroppen mens et av produktene i håret får virke. 



Ja, det er en såpe for kropp og en annen til ansiktet. En ansiktsrens hører hjemme på dusjhyllen



Og nå tok jeg ikke med høvelen som også relativt ofte skal gå en runde fra ankel og opp til armhuler.. 

Da er det ikke rart at mannen kan lure, når hans svar på dusjrutiner er: 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Elsket

/ Skrevet i samarbeid med Cappelen Damm /  


- Årets store bokfenomen, norsk utgave - Cappelen Damm -


Jeg møtte min søster på butikken for et par uker siden. "Fordelen med å lese bøker på engelsk" sa hun med et stort smil, da hun tok i mot pakken bak postdisken og veivet den opp i været foran meg. "Er det siste boken i Calendar Girl serien?" spurte jeg. "Ja!!".
Jeg har i flere år misunnet min søster for å kunne snakke engelsk med aksent etter sine tre års opphold i England, men kanskje ikke like mye som da hun skulle lese den siste boka før meg!? Haha! 

I morgen, den 21. november lanseres den endelig på norsk også!  



Elsket er boken jeg har gledet meg aller mest til, og det er så klart fordi en hver historie trenger en slutt. Det kjedelige med den siste boken er så klart kjærlighetssorgen, min altså.. Jeg får alltid en liten kjærlighetssorg til gode bokserier, når de siste linjer i den siste bok er lest. 

Boken kom i det perfekte øyeblikk, for her står huset på hodet av alle juleoppgavene som skal utføres. Det å krype opp i lesekroken med en varm kopp te har derfor vært som et opphold på spa - helt avslappende og fortryllende behagelig i julestresset. 

Jeg har tidligere skrevet om de tre første bøkene, Forført, Begjært og Besatt.  Hvor vi i alle bøkene følger reisen til Mia Saunder igjennom måned for måned i ett helt år. Et spesielt år der hun tar på seg en jobb som ekslusiv ekskorte for å tjene opp nok penger til å nedbetale farens spillegjeld på 1 million dollar.   

Jeg vil ikke røpe for mye av denne fjerde og siste boken i Calendar Girl serien, men det du skal vite er disse linjer som befinner seg på baksiden av historiens slutt:



REISENS KLIMAKS! 

Mia Sauders´ reise nærmer seg slutten. Den ett år lange ferden avsluttes i Hollywood, New York og Aspen. 

I OKTOBER starter Mias nye liv i Malibu i California, hvor hun er programleder i et TV-show som handler om å leve et godt liv. Gjelden er betalt, men nye utfordringer venter. 

Jobben som programleder fører henne i NOVEMBER til New York, hvor hun skal lage et program om takknemlighet. Alle drømmene hennes er i ferd med å gå i oppfyllelse, med unntak av én ... 

Til slutt, i DESEMBER,  befinner Mia seg i et nydelig vinterlandskap i Aspen i Colorado. Oppdraget er snart fullført. 

Forbered deg på å bli rørt og forført av reisens gripende avslutning! 




Da var det slutt på denne reisen for min del, men er du av dem som ikke har begynt så kan du nå lese hele bokserien som en helhet. Alle bøkene finner du på Tanum
Og nå vet du hvilke bøker du kan kjøpe i julegave til venninnene dine!


 


- Speiltvillingene på Facebook

Snøfall i advent



Nissene, og de hvite trærne har funnet veien fra juleskapet og tilbake til stuen. Desember nærmer seg, og jeg kan aldri være tidlig nok ute med å ønske velkommen til den koseligste måneden i året. Bare ordet desember får det til å gå varmt igjennom kroppen min mens bilder fra barndommen begynner å spinne bak øynene på meg ... 

... Selv om det var kjølig i huset av de kalde morgene i Desember, så var det ingen hinder i å få den lille kroppen min til å sprette ut av sengen litt tidligere enn jeg normalt ville. Målet var kjøkkenet, det var alltid på kjøkkenet. Min søster og jeg hadde hvert vår hjørne, der årets julekaleder sto og støttet seg på brystningspanelen og veggen bak. En liten luke å åpne, en dag nærmere jul... 

Ting har endret seg på 20 år, alt har blitt så mye mer ekstremt, men jeg spør meg selv om det egentlig har blitt noe bedre? For det jeg husker fra juletiden er ikke gavene jeg fikk hver jul, men den ekstra kosestunden sammen med familien. Jeg husker alle bakedagene, alle juleverkstedene mamma satte i gang, og de små tingene, som julekalenderen på barnetv, grøt på lillejulaften og gleden av å åpne en liten luke i bordkalenderen hver dag. Jeg husker min søster som pleide å åpne litt flere enn en om dagen, og endte opp med tomme luker de siste 10 dagene før jul. 

/ Samarbeid med Cappelen Damm /

I går kjøpte jentene og jeg en adventskalender som verken er overdådig eller dyr, men en adventskalender som gir gode verdier og enkle gleder. En kalender som handler om å lande litt i julemaset, få oss til å sette oss ned med familien og videreføre gode tradisjoner til våre barn. 
Snøfall bordkalenderen er en adventskalender med 24 luker, der hver luke passer til dagens episode av Snøfall som er årets julekalender på NRK Super kl 18:00.  

Snøfall er en historie om mot; om mot til å være seg selv, til å kjempe for det man tror på og til å møte det man frykter mest. Men først og fremst er det en historie om tilhørlighet og det å ha noen som du deler noe med. Hovedpersonen Selma er 9 år og foreldreløs. Hennes høyeste ønske er å ha en familie, og dette skriver hun i et brev til Julenissen. Brevet finner veien til nisseriket Snøfall, og etter hvert havner også Selma der, selv om Snøfall er et rike som ikke er tilgjengelig for vanlige mennesker.
Snøfall er et klassisk eventyr, hvor vi følger vår helt Selma, og hennes reise mot å finne de hun hører hjemme sammen med. 



Julen handler nettopp om familie, og om flere tyngre spørsmål enn hva som havner under juletreet. Det å sette seg ned med barna og snakke om budskapet til årets julekalender fikk de små hodene til å tenke - hva er mot? Hvem er viktige? 

Vi teller ned dagene til 1. Desember, og gleder oss stort til førjulstiden. 



Du finner Snøfall bordkalenderen i dagligvarebutikker over hele landet.
- Bare 13 dager igjen nå! 






- Speiltvillingene på Facebook - 

Verdens prematurdag 2016

De STØRSTE MIRAKLENE I VERDEN er født ganske små


Jeg skulle starte ultralydundersøkelsen i svangerskapsuke 26 med å få tilsnakk for at jeg hadde svarngerskapskontroller så ofte som hver uke. "Det var over hode ikke nødvendig", sa overlegen, det var ikke jeg som hadde satt meg opp på ukeskontroller.. Hun satte meg opp til ny kontroll 6 dager senere. "14 mm åpning av cervix", sa hun der jeg lå på sengen med en stake opp i - ja.. "14 mm åpning av hva da?" spurte jeg spakt, der jeg lå for første gang uten å ha med mannen på kontroll. "Livmorhalsen din har begynt å åpne seg!" 

Jeg svelget og så husket jeg ikke mer...  ...Ikke før jeg kom hjem og begynte å google: fødsel i uke 26 - Følges diagnoser til barn født i uke 26 - Problemer ved fødsler i uke 26 - Sannsynlighet for friske barn i uke 26 - Fra hvilken svangerskapsuke kan barn overleve ... 

Så gråt jeg...  

For hver uke åpnet livmorhalsen seg litt mer, men dagene ble til uker.. 

"Hold de inne til du har passert uke 30. Det er som en magisk grense hvor nesten alt går bra" Sa en jordmor jeg hadde ved en senere ultralydundersøkelse. Hun var så godt, så kjærlig og empatisk at jeg ville ta henne med meg i vesken og holde henne i hånden alle timene jeg lå langflat på sofaen og ruget. 

Svangerskapsuke 30 passerte. Og hver dag ble en seier. Uke 31 kom og gikk "Nå blir jeg ikke overrasket om jeg blir satt igang i uke 38 fordi de ikke kommer" la jeg til ved en anlednig. 

Uke 32 kom, og ny ultralydundersøkelse sto for tur. "Du har åpning, så du blir!". "Blir? Men jeg kan jo ikke bli, jeg har ikke en gang begynt å forberede fødselsbaggen, og jeg skal i burdag i morgen." sa jeg som om det skulle ha mye å si. "Du kan reise hjem og pakke baggen, men så kommer du rett tilbake. Du skal bo her i noen uker". "I noen uker? men?".. 

Min kjære mann holdt meg med selskap den kvelden, helt til han måtte dra hjem, for sengen var bare til meg. 

Det ble en lang natt.. en veldig lang natt.. Mannen kom i retur, og klokken 11:54 og 11:56 dagen etter jeg ble innlagt var to perfekte jenter på under 2 kilo hver seg født til denne verden - 8 uker før terminen. 



 

Hva skulle vi gjort uten det mannskapet av leger, jordmødre, og sykepleiere som var rundt oss 24 timer i døgnet. Respirasjonsvikt på ei av jentene, og stadige pustestopp de følgene dagene etter fødsel. Medisinsk behandlig hver dag, pustehjelp, blodprøver hver dag, behandlig for gulsott og mating igjennom sonde. Tenk at de første dagene før jeg selv fikk melk så fikk mine to prematurfødte barn råmelk som et annen kvinne har vært giver av for nettopp å hjelpe de aller minste eller syke som trenger det som mest.

All redsel, men allikevel var de helt trygge i hendene til de som møter dette hver dag. 

Jeg vil benytte denne dagen, denne anledningen til å takke Nyfødt Intensiv ved Sykehuset i Vestfold, for tryggheten, nestekjærligheten, trøst, og glede de bragte til oss de tre ukene vi fikk bo hos der.

For dem var det godt jobbet, for oss betydde det alt!  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hobbydag med jentene



I dag tok jentene og jeg en handletur for å fylle på litt "ingredienser" til årets DIY- julekalender. Jentene fant noen tusjer på hobbybutikken de så veldig gjerne ville ha med hjem. "Det er tusjer til å tegne på kopper med det, skjønner dere" sa jeg før jeg ombestemte meg og fortsatte: "Så da får vi kjøpe to kopper også, så dere kan lage dere hver deres kopp". De to jublet ! 

Og jeg må jo si at koppene var et vellykket prosjekt for de to treåringene. Siden det er vanskelig nok å tegne motiver på et flatt ark, fant jeg ut at jeg kunne legge på motiv selv, så kunne de dekorere i det fri, før motivene ble fjernet. En enkel måte å få litt ekstra ut av klusseduller, barna elsket i alle fall at fram bak tapen dukket det opp to hvite hjerter. 

Jeg har nesten sluttet å bruke saks, etter jeg fikk min Silhouette Cameo kuttemaskin, så jeg kuttet ut hjertene med denne på vinyl til å klistre på koppene. Men det går like fint an å klippe ut et motiv på kontaktpapir og lime på. 





Så fikk jentene farge så mye de ønsket, så fort vi fikk kledd om til pyjamas som er vårt faste maletøy. 







Ganske så koselig ble det med nye kopper til barna. Supert tips til julegaver også :) 



Amen til rolige dager med barna, og litt hobbyaktiviteter! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

17 tegn på at man er gravid

Ungene sang av full styrke i bilen, tostemt "alle fugler", ikke planlagt tostemt, men en mangel på samstemthet. Det var allikevel ikke så værst å lytte til, faktisk var det riktig så pent. Nei, kanskje ikke så pent, men rørende og vakkert, helt klart. En murring i korsryggen minnet om at den røde uken var like rundt hjørnet, men murringen lot tankene skifte retning der lyden av de sangglade barnestemmene traff meg i ørene. Tilbake til den tiden jeg var blitt så nylig gravid, til den tiden jeg fant ut at det var på tide å ta en graviditetstest siden murringen i korsryggen hadde vart i en hel uke. Minnet gravde seg videre tilbake til tiden som gravid; jeg så meg selv den gangen jeg sto i dusjen, med viten om at det fantes liv inni meg. Lite viste jeg da at jeg 4 år senere skulle sitte i bilen og høre to jevnaldrene perfekte jenter synge av full hals til alle fugler.. For der jeg sto i dusjen og trodde jeg skulle vite at et liv vokste til, så merket jeg absolutt ingenting.. 

Det er snart to uker siden jeg delte: 17 tegn på at man er mor. I dag er det på tide å dele: 17 tegn på at man er gravid



 

1. Skuffet oppdager du det var strekene på gravidetesten som opplyste deg om livet i magen og ikke den indre troen du var så sikker på skulle fortelle deg om hemmeligheten først

2. Når du er på matbutikken og begynner å løpe i det du passerer fiskeskranken, i desperat jakt etter et toalett, eller frisk luft

3. Du lokaliserer en bortgjemt grønnsak som en sporhund i kjøleskapet etter å ha klaget i flere dager på at hele huset lukter kadaver, helt uten samtykke fra andre  

4. Når samboeren får omgangssyken, så jubler din indre stemme, og empati uteblir. Nå kan dere i hvertfall holde hverandre med selskap ved spybøtta. 

5. Småbarnskompisen til barnefar spør ikke om du har det bra, men om han har det bra

6. Fire måltider om dager blir til 8, der to av dem forgår på natten

7. Nattessøvn er oppskrytt, dobesøk derimot er svært undervurdert .. 

8. Favorittmat blir plutselig ekkelt, mens olivien du aldri har spist før, er noe du bare må ha!

9. Du begynner å sammenligne magen din med Juliet statuen i Verona, som er slitt der alle legger sin hånd over 

10. Du har konstant flekker på klærne rundt navelpartiet, for magen har blitt din nye personlige matoppsamler, klut og støvfille 

11. Du har fått deg en personlig armstøtte, og ender alltid med å hvile armene, eller godteriskåla på toppen av magekulen

12. Du tror fremdelen du er slankere om du går sidelengs igjennom et trangt parti, helt til du hardt braker inn i mennesket du skal passere. Det til tross for at du holdt inn magen

13. Når du skal reise deg opp fra sengen, så reiser du deg ikke. Du ruller i stedet rundt som en strandet hval og bukter deg opp på armer og knær før du med et stønn reiser deg opp på de to beina du har

14. Du humrer for deg selv når du ser en høygravid kvinne som har lagt seg til en bredbeint gange, før du selv innser at du har en støttende hånd på korsryggen og tar en titt ned og oppdager beinposisjonens brede plassering 

15. Du later som slipperser, eller tøfler er en del av motebildet, og bytter de ut med skoene selv om det er midtvinters

16. Du begynner å glede deg til fødsel, som du har gruet deg til hele livet, fordi du tror ikke det kan være stort vondere enn å være høygradiv stort lengre

17. Du googler fødsel og hva en rie er, i tilfelle du ikke skal skjønne når det skjer ;P 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sy genser med skjørtekant

Jeg var bra optimistisk da jeg trodde jeg skulle få ut syinnlegget allerede i går kveld. Haha! Noen mønster tar lengre tid å lage enn andre. Men jeg rekker i hvert fall å få det ut til dere som har planer om å sy litt i helgen. 



Stofftips: til denne modellen anbefaler jeg jacquard, isoli eller et jersey stoff. Dette er gode stoffer som er myke, og litt varmere. Jeg har i denne modellen brukt jacquard (rosa/grått-mønstret) og ribb (ensfarget skjørtekant/ribb til hals). 

 Skriv ut mønster 

Når du har klippet ut alle delene skal de se omtrent slik ut:

Da er det bare å sette i gang!

1. Sy sammen armene  rette mot rette med bakstykket av genseren. Det skal være godt oppmerket hvilken side av armen som er bakstykke, og på mønsteret med frontstykke og bakstykke - så er det stykket som er høyest ved halsen som er bakstykket.  


2. Sy fast armene til framstykke på samme måte, men på den ene siden syr du armen fast fra midt på og ned til armhulen, slik at halve arm mot framstykket står åpent for knappestykke. 


3. Sy sammen sidene på genseren, ved å ha vrangen ut og sy en søm helt i fra håndledd til bunn av genser.


4. Brett enden av armene inn til vrangsiden og sy en søm fra rettsiden (slik som armen ligger i symaksinen på bildet under), for å feste oppbretten. 

5. Finn fram knappestykket, brett midt på på langs og stryk det for å holde det på plass. Fest knappestykket ved å legge klippendne mot klippeenden av den åpne delen av arm og framstykket. Sy den fast slik at sømmen kommer på vrangsiden av genseren. Er den for lang klipper du den til etter genseren. 


6. Brett knappestykket slik at du får den skjult påvrangsiden. La en søm som fester knappestykkken på framstykket slik jeg viser på bildet under

7. Fest trykknapper på knappestykket. 


8. Fest knappestykket på framstykket ved å sy en søm som holder den fast. 


9. Ribb i halsen syr du på slik: Brett den på langs med vrangen ut, sy en søm i den ene enden, og vreng tilbake slik at du får en ende med bortgjemt søm. Stryk stykket slik at det holder seg brettet. Begynn ved å feste den ved knappestykket og sy den fast hele veien rundt, eller til du har ca 5 cm igjen. Når du syr strammer du ribben og ikke stoffet til genseren. På den måten får du en ribb som strammer hele halsringen. 


10. Når du kommer til enden, stopper du og tilpasser enden av ribben med enden av halsen på genseren. Klipp av det som blir for mye, og ... 


11. vreng enden, og sy den slik at du får en fin ende her også. Så syr du den fast helt ut. 


12. Brett sømmen på ribben til halsen ned, og sy hele veien rundt slik at du fester sømmen til ganseren. 


13. Fest resten av trykknappene, og en i ribben. 


14. Finn fram skjørtekanten, sy sammen endene ved å legge de rette mot rette. Vren halvt over slik at du får en dobbel skjørtekant. Stryk stoffet for å holde det i bretten. 


15. Lag en rynkekant ved å sy to rettsømmer uten å feste endene, bruk den største sømlengden symaskinen her. Når du har sydd rundt, strammer du til rynkene ved å dra i overtrådene samtidig. . 


16. Tilpass rynkene slik at omkretsen er tilsvarende med genseren. 


17. Nål fast knappestykket til genseren som på bildet under, og sy den fast. Fjern rynkesøm som er synlig. 



Da håper jeg dere blir fornøyd med resultatet. Skulle de være noen feil i mønster, så si i fra :) 

- Se alle oppskrifter på barnesøm her


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Kaninrommet



Jeg må le litt av meg selv, men tenker som så at det er godt jeg har selvinnsikt. Disse dyra mine lider jo ikke akkurat noen nød, for når det kommer til omsorg så stiller de omtrent like høyt som mine egne barn. 

Heldigvis for oss hadde vi et ekstra rom som vi bare brukte som en bod da kaninungene entret verden. Det var ikke annet å gjøre enn å få ryddet hele rommet, og installert det til et kaninrom i stedet. 

Her har de plass til å hoppe rundt, gjemme seg og stå i høyder. Langs veggen med viduet har jeg satt opp en gipsplate, fordi det er del ledninger langs veggen, også ruteren til internett som jeg gjerne vil ha i orden. Det er tre bokser med flis/pellets som kaninene bruker som do, og en høyhekk er et must, etter som de tisser ned høy som ligger på bakken. 

Det er nok mange som tenker: KANINER INNE! Hun må jo være gal. Og litt pes er det så lenge ungene er små, for de blir ikke stuerene før de er litt eldre. Men faktisk så er det en stor trend å ha kaniner som frittgående dyr inne, på lik linje med katt og hund. Kaniner skal jo ikke stå innesperret i et lite bur. Å ha kaniner løse i hjemmet byr ikke på de største utfordringer, for kaniner er nemlig veldig renslige, selv utekaninen vår Kløver som har 60 kvm uteområdet går bare på do i ett eneste hjørne. 
Kaninmor bruker så klart bare "toalettene", mens de små trenger noen uker til på seg før de kun går på do der de skal. Så fort kaninene er stuerene er det veldig lettvint med kaniner inne. Da tømmes og fylles kun doen når det er behov. 

Det er ikke alle som kan skryte på seg å ha et kaninrom i huset, men det kan vi ! Og spør jeg jentene hadde de takket ja til å flytte inn der. 

Hurra for kaninbabyene som er 6 uker gamle i dag! 






















- Speiltvillingene på Facebook - 

Årets julekalender er i gang!



De siste ukene har jeg forberedt årest DIY-julekalender, nå er listen over 24 DIY-prosjekter snart fyllt opp!

I dag startet jeg årets første prosjekt, og hva er vel ikke mer koselig enn å sitte i sofaen med håndarbeid? 

Jeg ser så fram til kalenderen! Dette kommer til å bli så gøy! 





Er det noe som er klare for juleverkested og hjemmelagde gaver?


- Speiltvillingene på Facebook - 

I matboksen


Jeg kan fremdeles minnes matboksen fra barneskolen: et par skiver brød med svett gulost som var blitt litt tørre i kantene, etter flere timers oppphold i ryggsekken. 

Jeg håper mine barn finner sine matbokser litt mer interessante, og heldigvis befinner de seg i et kjøleskap gjennom dagen, og ikke i en romtemperert ryggsekk. 

Jeg liker å lage matpakkene om kvelden før jeg legger meg, rett og slett for å slippe så mye stress som mulig om morgen. I matboksen er jeg opptatt av variasjon og et godt tilbud av sunn kost. 

I dag tenkte jeg rett og slett jeg kunne vise fem forskjellige matboksdager. Det er sjeldent matboksene er like her i hus, for jeg bruker det vi har i kjøleskapet. 



Disse matboksene har jeg kjøpt på ebay, og jeg liker de så godt på grunn av de forskjellige rommene, og en den runde boksen som har lokk til å sette på. Blåbær med pølsesmak er ikke det beste, så forskjellige rom i matboksen er tipp topp. (Ps: matbokser fra ebay er ikke nødvendigvis godkjente i Norge). 
Dette er en typisk restematboks. Vi hadde igjen litt pølse og lompe fra tur. Det er vel ingen barn som sier "nei takk" til å maule litt pølse og lomper smaker kjempegodt med pålegg, her har de blitt rullet med ost, skinke og agurk. Jeg har laget en smoothie, som jeg har i boksen med lokk på, og noen knaskegullerøtter som var på 10 kroner marked i tillegg til blåbær. 



Yoghurt er noe som alltid går ned hos mine barn, de elsker det. Jeg mener at en yoghurt alene ikke fyller magen stort, så da har jeg to beholdere fra Philips Avent   slik at jeg kan ha flytende i en og tørt i en annen. Litt frokostblanding og noen bær i det tørre gjør youhurten enda mer smakfull og mer mettende. 



Frokost og tre-mat i ett. Når barna skal spise to måltider i barnehagen: Her har jeg en yoghurtrett som består av gresk yoghurt naturell, med honning og musliblanding til. Så har jeg polarbrød med makrell i tomat. Siden mine barn i tillegg er veldig glad i å maule det en og det andre, har de en liten blanding grønnsaker og et kokt egg ved siden av. 



Jentene er ikke mest glad i brød, men så lenge de ikke får det hver dag, så spiser de det. For å skape ekstra glede i matboksen, har jeg gjort noe så enkelt som å tegne en liten tegning på mellomarkspapiret. Da jeg hentet de i barnehagen fortalte de at jeg hadde tegnet dem. 



Fruktfat til tremat. I dagens matboks har de fått velge selv, og i dag utelokket de brødmat, alt de ønsket var appelsin, banan, persimon og druer. - Hvorfor ikke! Så lenge det er trematen så trenger den ikke å være så mektig, i hvertfall ikke når man har småspiste barn i utgangspunktet. Et frisk mellommåltid kan faktisk fungere mye bedre her, enn brødskiver som ikke blir spist. 

Hva putter du i matboksen til de små? 


- Speiltvillingene på facebook - 

Fra spa til spa'ing



Nå sitter jeg med rødflamberte kinn, og hår til alle kanter som følge av en lue og en time utendørs. Hva skal jeg si - det er godt å kjenne at man lever, eller?.. 

Mamma tok med min søster og meg på shopping, og spa i Strømstad denne helgen. Som de to småbarnsforeldrene søster og jeg er, er ikke luksus og shopping det vi unner oss mest av i hverdagen. DET VAR BARE HELT FANTASTISK! 

Jeg kunne flyttet rett inn på rommet vi bodde på og blitt der for resten av mitt liv. Mamma spratt champagne-flasken da vi kom fram og så nøt vi livet sekund etter sekund med bading, aromamassage og masse god mat. 

Før vi reiste hjem i går, satte vi oss i boblekaret utendørs med utsikt over sjøen. Det var bitende kaldt i luften, og desto bedre og sitte i det glovarme vannet. I Sverige lå det ikke så mye som et snøfnugg på bakken. Hjemme fikk vi meldinger fra kjente og kjære som varmet pølser på primus eller lagde maten på vedovnen, da store deler av fylket var uten strøm i snøværet som herjet. 

Vi nøt bare luksusen rundt oss, og klaget litt da vi måtte løpe fra bil til kjøpesenter. "Fyy så kaldt det er!" Sa vi og glemte det hele så fort vi kom inn i et hav av butikker. 

Realiteten traff meg godt i siden da jeg i dag ble vekt kl 7 av mine barn. Vi trasket trøtte ned i et hus som har gjennomtrekk fra alle kanter.. Men vi trakk på oss de varme morgenkåpene vi har og noen gode tykke ullsokker. Jeg tente opp i ovnen med den ene lille vedkubben som lå igjen i vedkurven, og grøste fordi jeg måtte ut i låven etter mer. 

-6 grader viste gradestokken, og til min største skuffelse oppdaget jeg at vannrørene inn til huset var fryst til is. Ingen vann altså, ingen kaffe.. 
"MØKKA VINTER!" Sa jeg høyt der jeg sto med kaffepulveret målt opp i beholderen sin, og møtte en tom vannkran. 

"Det har jo sin sjarm, dette huset fra det sene 1800-tallet" kan jeg finne på å si, i dag er jeg ikke så sikker

Etter at ungene omsider var levert i barnehagen med nye vinterdresser på, var det bare å finne fram uteklærne og begynne måking av kaningården som omtrent var snødd igjen.. 

- Det er godt å kjenne at man lever!  Men jeg skal leve lenge på helgen vi tilbrakte på Strømstad Spa... 

































<3 Takk, til den flotteste mammaen i verden. Min plan er å bli akkurat sånn som deg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Tester ut snøføret



I dag måtte jeg ta med kameraet ned til kaninhagen, der de to små gravde og hoppet med store sprell i den nylagte snøen. Det er tross alt den første snøen guttene har sett, og det var nok litt merkelig at det deilige gresset så plutselig var borte. 

Biffen som vi hentet fra dyrebeskyttelsen ser ut til å trives i sitt nye hjem. Han er snill og underdanig ovenfor Kløver, selv med sin doble størrelse av den lille løvehode/hermelin blandingen. Kløver styrer skuta, det er tross alt han som har bodd her lengst, men ut over det så går de to guttene godt sammen. 

Det er så tydelig å se hvor godt kaninene har av å bo slik som Kløver og Biffen gjør. De kan hoppe ut og inn som de vil fra et oppvarmet tørt hus med mat og soverom, til en hage så stor at de kan få stor fart på de små skrottene. Kløver har jobbet iherdisk med å lage en underjordisk tunnel, og den blir flittig brukt av de begge to. Tunnelen er om lag 6 meter lang, så det er ganske så fascinerende hvor gode gravere de er, tross sin lille størrelse. 










 


- Speiltvillingene på Facebook - 

17 tegn på at man er mor

I dag var den dagen hvor jeg følte meg i det tålmodige hjørnet og tok med jentene på butikken, i stedet for å løpe inn alene før jeg sprang opp i barnehagen for henting. La meg bare si det slik, det blir en liten tid til neste gang det skjer.. Og tålmodigheten     den var ikke like god som jeg på forhånd hadde spådd, da frøken bestemt fant ut at hun ikke skulle rikke seg, midt i mellom to kasser og en lengre kø bak henne.. 

Som om det ikke var nok med en sur, så smittet det raskt over på meg. Jeg ble potte sur for utakknemlig barn, når jeg på forhånd hadde sett meg ut en handletur med glade barn fordi de fikk være med.    Jeg som til og med hadde pannekaker på menyen i dag. 

Det kom til en punkt etter middagen, hvor pappaen i hus fremdeles jobbet overtid, der jeg rett og slett dro en hvit løgn og sa med en tilgjort hysterisk stemme (ganske lik barnas når noe må skje asap): "Jeg holder på å bæsje på meg!! Bli hvor dere er! Vær venner, mamma skal på do!" Så etterlot jeg barna i stuen med ark og farger, mens jeg selv rasket til meg mobilen og tok en aldri så liten "time-out" på toan. 

Jeg var så vidt begynt skrollingen på Facebook, da øynene fant noe interessant å henge seg fast ved. En annen tvillingmor hadde delt sine: 

17. tegn på at man er mor

La meg først som sist hoppe til punkt 7, som fikk latteren til å bryte overflaten av det sure slør som lå som en tåkete dis rundt meg.

Punkt 7: Du låser deg selv inne på baderommet, og later som du har dårlig mage, for å få en liten pause. 
 


Her har dere resten, det er så spot on, at det må deles. 

Closeup of family feet in bed
 

Tekst kred: Trine G. Rasmussen

1. I stedet for å løpe vekk når det blir kastet voldsomt opp, så løper du mot det 

2. Du klarer mer på 7 minutter, en mange mennesker klarer på en dag

3. Å tisse med publikum er bare en del av hverdagen

4. Du vil heller selv ha 40 i feber, enn å være vitne til at barna har det

5. For deg finnes det tre slags smerter: 1. alminnelig smerte. 2. veldig smertefullt. 3. Å tråkke på en legokloss

6. Happy Hour er de timene som er imellom barnas leggetid og din egen leggetid

7. Du låser deg selv inne på baderommet, og later som du har dårlig mage, for å få en liten pause

8. Å dra ut å handle alene er som en miniferie

9. Du har mini-terapi-timer med alle som gidder å legge øret til et par minutter

10: Du forstår hvordan det er å være i himmelen og helvete på samme tid

11. Du bruker våtservietter i alle mulige tørkesituasjoner 

12. Du elsker date-kvelder og hyggge med venniner(uten barn) på en helt ny måte

13. Du kan høre når noen nyser to værelser borte, selv om dørene er lukket og din bedre halvdel snorker ved siden av deg 

14. Et bad som varer i 15 minutter uten forstyrrelser, føles som en wellness tur

15. Du har hemmelig sjokolade-lager, fordi du er så lei av å dele alt med andre

16. Du har vasket de samme klærne tre ganger, fordi du gjentatte ganger glemmer vaskemaskinen 

17. Når dagen er slutt, er det å pusse tennene en like stor prestasjon, som når andre bestiger et fjell
 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

Den evigvarede krangel

- Jeg er førstemann!! 

"Må dere kanskje en tur på toalettet før vi reiser?" spurte jeg, og ikke før jeg var ferdig med det siste ordet var det som om jeg hadde ropt: "FØRSTEMANN! KLAR , FERDIG, GÅ!!" De to spurtet om kapp med hyl og knuffing, den ene ikke noe raskere enn den andre, så kun på grunn av innersving var det en som kom først fram. Buksa var ikke så lett å få av, så hun andre tok igjen den evige kampen - først til mål! Hun hoppet opp på toalettet, mens søster med buksa på knærne hylte i sinne - for hun var først! 

I barenhagen var de begge kledd klare for å tre på skoene og reise hjem, "Jeg er førstemann ut!" Sa hun og rasket på seg skoene, "Neeeeei, JEG VIL VÆRE FØRST!" svarte hun andre mens hun febrilsk dro fram skoene i et forsøk på å ta igjen søster. 

"Er det noe de krangler mye om?" Spurte barnehageansatt. Jeg kikket på henne mens jeg rynktet øyenbrynene som ga meg et oppgitt uttrykk. "Det er det de krangler om! Hele tiden.." Svarte jeg. 

"Førstemann til porten" Ropte hun som var nærmes porten, og i det hendene smalt inn i gjerdet slik at det skranglet i metaller, sa hun med en hånlig stemme til sin søster: "Jeg VANT!" "Hei, hei! Det er ingen her som har vunnet, for det var ingen konkurrasne å treffe porten først. Jeg synes heller ikke det er ok å bruke en slik stemme!" Sa jeg irritert og oppgitt på samme tid. "Men jeg var først!" Sa hun og kikket opp på meg, "Ja, det var du, en må jo være først, men du trenger ikke konkurrere om det." 

Middagen var skrapet av tallerknene, i alle fall hos oss voksne i hus. "Det er på tide med en dusj" sa jeg til de to jentene som hadde pirket litt i maten, men griset mest. "JEG FØRST I DAG MAMMA!" "NEI, JEG FØRST!" og så fortsatte de velkjente unotene av sure miner mellom de to jentene. "Stopp! Hvorfor må dere alltid krangle om å være førstemann? Det har jo ingenting å si." sa jeg med hevet stemme for å overdøve deres bråk til hverandre. "Olivia var først sist gang, det er meg i dag!" "Nei, Otilie var først sist!". "Stopp! Jeg husker ikke hvem som var først til en hver tid! Så da får vi elle som alltid. Elle, melle, deg fortelle.. du er ute" Sa jeg og pekte. "Taperen" av førstemann-konkurransen kastet seg hylende ned i bakken.. - Den evigvarende krangel! 

"Sånn jenter! Da er det klart for tannpussen!" Sa jeg til de to jentene som satt og tegnet litt etter dusjen. Ikke før jeg var ferdig med siste ord fløy fargestifter og ark til alle kanter, og stolene gikk nesten over ende i det de for ente gang den dagen satte igang sin førstemann-konkurranse, og de spurtet mot badet: "JEEEG FØØØRST!!" Etter fulgt av tårer og sinne hos "taperen" av førstemann konkurransen. 

"STOPP!! NÅ ER DET NOK! Det finnes barn, kanskje et barn på 3 år som heter Olivia eller Otilie, og hun har kanskje ikke en gang et hus og bo i, heller ingen tannbørste. Skjønner du ikke hvor dumt det er å bli sint for ikke å få rene tenner først?!" 

"JEG VILLE VÆRE FØRST!" 



Det er like før denne mammaen setter opp skjemaer rundt om i hele huset, slik at jeg alltid kan huske hvem som gjorde hva først til neste gang. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hårmodell på frisørkurs



I dag har jeg vært en tur på kurs for å få satt opp håret av @Klippotalk. Det er frisørsalongene i Tønsberg som jeg sverger trofast til, og da de spurte om jeg kunne sitte i stolen for en oppsats så kunne jeg ikke si nei. 
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg elsker hår og oppsatser, og siden jeg må begynne å planlegge hvordan jeg skal være på håret til bryllupet er det jo greit å få prøvd litt i eget hår. 

Karoline har laget er enkel oppsats ut i fra en hestehale som hun har delt opp i to, laget to tvinnefletter og festet de i en oppsats i nakken. Hele oppsatsen tok en halvtime og lage, så den er enkel og rask, selv om det ser ut som den har kostet flere timer å sette opp. 



Jeg kan ikke si annet enn at dette har vært en perfekt avbrekk i hverdagen, for det er ikke hver tirsdag man kan føle seg så fin. 



Jeg føler jeg er klar for å dra på ball, synd det bare er hundekurs på planen i dag! 
 



- Speiltvillingene på Facebook -

 

November

Farvel oktober, hallo november! 

Jeg lette meg tilbake i bildearkivet fra november 2015. Og det er noe magisk med november, for nå begynner julen brått å nærme seg. Klokken er stilt, og kveldene er mørke. Det er snart jul, det er snart tid for den lune, mørke og koselige tiden. Om ikke lenge starter juleverkstedet, og en rekke pakker skal bli laget til den store julekvelden. 
















- Speiltvillingene på Facebook - 

Forskjellen gir meg tårer i øyene

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne! For snart ett år siden delte jeg et innlegg om SkinRepair, der jeg viste mitt hudproblem. Det var en stor barriere å vise fram sannheten, men da det var gjort kjente jeg stoltheten over at jeg turte.

/ Annonse /


31.10.16 / 22.01.16

I 9 år - NI ÅR - har jeg vært så plaget av acne på ryggen at det har vært vondt å lene den inntil rygglener på stoler. Aller verst var det i tenårene, men bildet over til høyre tok jeg 22. januar 2015, nesten 25 år gammel. Bilde over til venstre tok jeg i dag, ni og en halv måned senere. Dette er en fullstendig uredigert sannhet, og jeg er visst litt blekere i januar enn i oktober. Jeg vet at jeg har fått kontroll over hudproblemet og at huden min har blitt så ufattelig mye bedre, men å se forskjellen satt opp i mot hverandre får det til å gå frysninger igjennom meg.
X-antall styrketimer har også gjort seg synlig. 

- YES! -

Jeg har i mellom de to bildene fått profesjonell behandlig hos hudlege, dessverre for meg fikk jeg ikke den behandligen jeg trengte før jeg hadde slitt med acne i 9 år. Jeg har følt meg som rene forsøkskaninen innen acneprodukter, alt i fra kremer, tabletter til p-piller. 

Selv ansiktet er fri for de vonde utbruddene! Det umulige var altså mulig. 
Jeg klarer så vidt å sette ord på hvordan det er å - etter ni år - få kontrolll over huden, noe jeg ikke trodde var mulig. Men det er en setning som står i hodet på meg og det er - Jeg kan ha åpen rygg i brudekjolen! Jeg han ha åpen rygg!! - og så får jeg tårer i øynene igjen. 






I tillegg til behandlig hos hudlege har jeg tatt SkinRepair, et kosttilskudd som inneholder ulike virkestoffer som huden trenger for å fornye seg og holde seg ved like.  Jeg har stor tro på at behandlinger fungerer bedre om behandlingen skjer innen i fra og ut, for det helper lite å tørke ut en kvise med tannkrem eller en reseptbelagt salve, om kilden til problemet ligger et helt annet sted. 
"Vi er hva vi spiser", viste seg også svært godt i min hud, alkohol og fet mat ga meg enda flere kviser. Hormoner spilte også i stor grad inn, og da var det lite en savle kunne gjøre for meg, annet enn å koste penger, gi meg svie og ødelegge sengetøy og håndklær. 

Et kosttilskudd kan være med på å gi deg de rette ingrediensene for å optimalisere enn sunn helse, men et kosttilskudd skal ikke være en erstatning for en variert kost, ei heller er kosttilskudd en behandlig. Ved problemer slik jeg hadde så kreves det profesjonell hjelp over tid. 



Nå har det snart gått tre måneder siden avsluttende behandlig hos hudlegen, så det viktige for meg nå, er å kunne opprettholde hudens balanse. Det er noe jeg gjør ved å ta SkinRepair daglig.

Ved å ta SkinRepair daglig vet jeg at huden får de byggeklossene den trenger for å opprettholde en normal hud. For meg som har slitt med acne i så mange år, er det nesten en selvfølge at jeg vil legge opp til et optimalt næringsinntak for hudens byggeklosser. 





Hvis du ønsker å lese mer om kosttilskuddet SkinRepair, eller om du ønsker å bestille det hjem, så gjør du det her! 

PS: Ved å bestille blir du abonnent, men det er ingen binding. Abonnemetet kan sies opp ved å kontakte kundeservice på telefon eller e-post. Kampanjepris gjelder kun første levering. Det er 30 dagers åpent kjøp.


- Speiltvillingene på Facebook - 

Takk for alt Lille Hero



I dag slapp jeg ut en skrik da jeg åpnet døren til kaninrommet. Lille Hero lå utstrakt på gulvet - livløs. 4 uker og 3 dager fikk vi oppleve sammen med den spesielle kaninenungen vår. Det var så ufattelig trist å finne han slik at jeg med det samme ramset opp alle mulige feil jeg kunne hatt gjort, men jeg må nok bare forstå at Lille Hero levde på lånt tid allerede. Han holdt på å dø tre ganger etter han ble født, den fjerde gangen rakk jeg ikke fram i tidet. Jeg var siste gang å så til gjengen og lot alle sammen die av mor klokken 01:00 i natt. Da hoppet han rundt, diet og drakk vann - altså var det ingenting som skulle tilsi at han skulle gå bort fra oss denne natten. 

Men 4 ukers alder er samtidig en utfordrene alder for kaninunger, det er nå magen skal tilvennes ny mat, de spiser kraftfor og tygger høy, alle tarmbakteriene må de få fra mor og hennes avføring, og får de ikke riktig tarmflora kan det gå riktig så galt. For Lille Hero som antagelig alltid har hatt problemer med å ta til seg næring, ble dette en for stor påkjenning, og i natt sa den lille kroppen stopp. 

Han var ikke større enn en tredjedel av sine søken, han var underutviklet og hadde ikke fått all pelsen sin som de andre. Men han var vår alles favoritt, så denne morgen ble vi møtt med en forferdelig trist opplevese. 

"Men vi vil jo ha en Liten Hero!" sa jentene trist da de fikk klappe den livløse kroppen en siste gang. 



Nå vet jeg ikke om hjertet mitt orker å miste flere kaninunger, vi startet med 7 søte små og har nå bare 5 igjen. Dødsfallene på de to kaninungen har skjedd så brått at det er skummelt, ingen forvarsler før det er for sent.. 

Dette gjør vondt, men vi får se framover og kose oss med de fem kaninbarna som lever, og jeg må nok innse at vi er heldige til tross for at vi har mistet to. For slik som gjengen vår ble født til verden, så ville ingen hatt overlevd om det ikke var for iherdisk overvåkning, mating og stell fra oss.



Tjukke Mann



Trampe





Bell



Bruno



Petter Sprett 


- Speiltvillingene på Facebook - 

DIY prosjekt i kaninhagen

Endelig, har de to guttene våre kommet ut i utehagen igjen. På grunn av bånding (bli venn fase) har vi måtte flytte de to rampene til et annet sted enn der Kløver allerede har makert sitt territoriet. Etter fire dager har de to kanineneguttene blitt kompiser, ikke helt uten knuffing og krangling, med det er ikke uvanlig for å finne sin plass på rangstigen. 

Siden vi nå har en ganske stor gjeng, satte jeg i gang med et lite kaninprosjekt i går. Nemlig å lage krypinn til flere. Jeg målte og tegnet opp en løsning som ville utnytte plassen godt. Fem nye krypinn har nå fått plass i kaninparadiset, så det blir spennende til våren om vi får hele gjengen til å bånde og bo sammen i harmoni. 

I tillegg til kaninhuler, har jeg også raket på jord rundt kantene av kanininnheiningen. Der hadde vi gravd vekk jorden for å få sikret kanten, men til sommeren, så gleder vi oss til at hele hagen blir grønn av gress. 



De to guttene våre, syntes det var på høy tid å komme seg ut i hagen igjen! Og for en glede de viste ved å få gress under føttene og nok plass til å springe, hoppe og sprelle på. Biffen er litt på utforskeren, men selv han så ut til å storkose seg glugg. 

















Tyra skulle også ønske hun kunne vært en kanin, men med sine 35 kg får hun være på utsiden så ikke leken blir for voldsom. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Låve-date da!

Ungene har sovnet, onsdager er gode sånn sett, etter en time med full gass på turn er det lite igjen når de små omsider treffer hodeputen. 
Så nå er det snart klart for date night, med mannen. Vel min fremtidige mann - mer korrekt; min mann om 8 måneder og 15 dager! 

Og gjett om vi skal være romlemantiske! BT er på butikken og kjøper kjeks, bare fordi vi var litt småsultne, ikke nok til å ta en brødskive, men ikke gale nok til å gå bananas med sjokoladepudding heller - Du vet, "kveldsfysen" som vi kaller det. Jeg skal hoppe inn i ulltøyet og dra på meg lua. Så skal vi hånd i hånd, eller med sag og skruer i henda, gå fra huset og ut i låven. 

For i kveld skal vi ha date night i verkstedet. 

På en romantisk restaurant, eller i verkstedet - samme det vel! Det som betyr noe; var øynene som glitret og smilet som ble hengene da jeg sa at min plan også var å henge i verkstedet denne sene kvelden <3 

All you need is LÅVE  <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Vinn en klokke fra Daniel Wellington

/ Annonse /



I dag kjører jeg i gang en konkurranse, der du kan vinne akkurat den klokken du ønsker deg fra Daniel Wellington! Er en av klokkene fra den nye kolleksjonen en favoritt, eller har du øynene for en av de andre?

Gå til mitt forrige Daniel Wellington - innlegg for å delta i trekningen. 

Alt du trenger å gjøre er å slenge igjen en kommentar i det innlegget hvor du forteller meg hvilken klokken du ønsker deg. Husk å legge igjen mailadressen din i feltet for det slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner. Mailadressen blir da skjult for andre, med unntak av meg. 

Konkurransen avsluttes søndag 30.oktober. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dønn ærlig og helt uten filter

Treårsalderen! Finnes det egentlig noe mer sjarmerende enn det? Setningene begynner å renne ut av munnene deres, og hukommelsen begynner virkelig å få grep på livets hendelser. Det er kanskje ikke så lett å huske hva man gjorde i går bestandig for en tre-åring, men plutselig gjennforteller de en liten historie som skjedde et halvt år og ett år tidligere - gjerne helt ut av kontekst. 


Jeg håndhilste på den fremmede damen, der vi presenterte oss selv med navn. Med meg hadde jeg mine to prinsesser på slep. 

"Mamma.." nærmest hvisket min ene datter, mens hun dro meg i jakken og fortsatte: "hva heter damen?". Takk for det! Jeg husker ikke hva hun sa, Trine, Tine? Eh.. Neei. "Når du lurer på hva noen heter, så kan du faktisk spørre dem" svarte jeg lettet over å ha kommet på et svar, raskt nok til å skjule mitt glemsomme jeg, der sannheten var at navnet like herlig hadde forsvunnet fra hjernebarken i det det ble fortalt. 

"Hva heter du?" hvisket hun inn i armen min. "Du må nok snakke litt høyere". "Hva heter du?" Spurte hun igjen, denne gangen med en klar og tydelig stemme. "Jeg heter Cecilie". Trine, Tine! Er det mulig hjerne?!.. 

Og da var det i gang. De første fraser var utvekslet, og sjenansen forsvant.. 

"Hvor er vennene dine?" spurte min datter, "vennene mine? Vel de er nok i hjemmene sine kanskje!" svarte hun litt forstyrret over det merkelige spørsmålet. "Hun er min venn, og søster da!" Sa hun og pekte på sitt speilbildet av en søster. 
"Den ene kaninen vår, døde, den var syk i rumpa! Nei, i magen, men vi så det i rumpa!" Fortalte hun. "Åh, uff da. Det var synd!" 
"Ja, den døde. Så pappa, og jeg og søster.. vi gravde den ned i hagen!" "Men det var fint" 
"Mamma var også syk. Hun kastet opp og kastet opp. Ikke i bøtta da, men i DOEN!" Cecilie dro automatisk blikket opp til mitt. Jeg smilte et unnskyldene smil tilbake: "Eh, ja. Jeg hadde omgangsyken ... For noen uker siden." 


Treårsalderen ja! Det er bare å holde seg fast, for man vet aldri hva som renner ut av munnen deres når de først åpner dem. Som da vi var på et stort offentlig toalett på kjøpesenteret Nordbyen i Sverige da hun høylytt sa: 

"Mamma! Du har hår på tissen, sånn som farmor!" "Eeh, ja! Alle voksene får det.." 


 


/Noen ting var lettere før de små munnene fikk snakkediaré.. 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Nytt familiemedlem

Processed with VSCO with lv03 preset

Neida, jeg har ikke blitt gal! Jeg har bare kjøpt en kanin til.. Si hei til Biffen! 

Nå er det nok mange som lurer på hva vi skal med enda en kanin, kanskje ikke veldig rart siden vi allerede har noen, eller la meg si 8. Dessverre så mistet vi en kaninunge på fredagen. Den ble syk og livet sto ikke til å redde selv med veterinærassistanse. I går hadde jentene og pappaen begravelse for den lille ute i hagen, så vi kan minnes den i lang tid. Overraskende kanskje så var det ikke Hero, han er seig som en karamell! Kaninungen som døde var Minni, den hvite med røde øyne. 

Årsaken til enda en kanin er så klart ikke dødsfallet av den ene ungen. Vi har måtte skaffe oss en venn til Kløver som har stått alene i den store kaningården. Da kaninkullet ble født måtte vi flytte kaninmor og ungene inn. Siden det nå bare blir kaldere ute, får vi ikke satt gjengen inne ut i kaningården før våren og varmen kommer, naturlig nok fordi de ikke legger vinterpels inne i varmen. 



Biffen har vi adoptert fra dyrebeskyttelsen, og jeg var aldri i tvil på hvor jeg skulle finne vår nye kanin. Jeg la ut en melding om at vi ønsket oss en til kanin på noen kaninsider, og det skremte meg hvor vanvittig mange kaniner som desperat trengte nye hjem. Ved å velge fra dyrebeskyttelsen, vet jeg i hvert fall at vi støtter en god sak og at vi gjør det mulig for dyrebeskyttelsen å hjelpe enda flere dyr i nød. 

Vi tror og håper at vi kan gi Biffen et verdifullt liv her på gården vår, og i dette øyeblikk holder vi på med båndingen av Kløver og Biffen, som vi håper kan bli to gode venner. 





Velkommen til ditt evige hjem, Biffen! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Say yes to the dress !


 
Sammen med mine to forlovere og mamma har jeg i dag prøvd brudekjoler, mange brudekjoler! - Hvordan velger man egentlig? Aldri før har jeg følt meg så mye som en ekte prinsesse! For en opplevelse det er å kle seg inn i disse magiske kjolene som bærer så mange følelser med seg. 

Det ble ingen "YES" på meg i dag, for til tross for at jeg forelsket meg i flere, var det ingen kjoler som traff meg 100 % i hjertet. Jeg kom vel fram til at jeg måtte sette sammen flere modeller for å få kjolen i mitt liv. 

Men en ting har jeg funnet ut, og blitt helt sikker på. Jeg vet hvordan kjolen min ikke skal se ut, for nå vet jeg med sikkerhet hvordan den skal se ut - Og den blir så magisk i mine øyne, at den gir meg klump i halsen og et dusin sommerfugler i magen <3 





- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Bare en liten blund på øyelokket!

En ekstra fridag når det egentlig er hverdag - i dag var det planleggingsdag i barnehagen. Og det er på de dagene man gjør det lurt å finne på det lille ekstra med ungene. Vi reiste til Drammensbadet som var så godt som folketomt denne fredags formiddagen sammenlignet med en hvilken som helst lørdag eller søndag i året. Det betyr god oversikt over barn som leker i vann, ingen kø til sklier eller kiosk, og masse plass til å boltre seg på. 

Fire timer i godt oppvarmet badevann, er noe annet en fire timer på land. Det er fire timer som er borte på et blunk, for i vann blir vi lekende, litt gale og veldig komfortable. Det er ikke før man kommer seg opp av det dryppende vannet at man skjønner hvor tunge øynelokkene er og hvor godt det hadde vært å ta seg en aldri så liten strekk på sofaen. 

Så var det den halvtimen hjem i bil! 
Jeg er ikke født bak en låvedør - tenkte jeg da jeg spente ungene fast i bilsetet, snudde setene på plas og satte på en film som skulle holde de to våkne til vi sto parkert i gårdsplassen hjemme. 

Det gikk omtrent slik: 

0-3 minutter i bil - barna satt som tente lys og så på film. 

3-6 minutter i bil - sutringen satte i gang som et ustemt kor i baksetet

6-9 minutter i bil - øynene begynte å falle igjen, "hoho, ikke sove små prinsesser. Fortell meg hva gøy dere har gjort i dag!" Sa jeg med en stemme langt ivrigere enn jeg følte meg. "je.. sk.." "HÆÆ?! Nå hører jeg dere jammen ikke, snakk litt høyre og litt tydligere!" "SLIDD!" "KUULT! Det blir gøy å fortelle pappa når vi kommer hjem, ikke sant?" ... "IKKE SANT!" "Mhmm"

9-12 minutter i bil - øynelokkene til jentene i baksetet lukket seg og åpnet seg til halv åpning, mens jeg stadig mer hysterisk begynte å synge som en hes kråke i forsetet, mens jeg ropte ut i mellom vesene: "BLI MED Å SYNG JENTER! JUUUHUU! VI HAR EN GREVLING I TAKET... "  og mellom de stadig høyere, mer skrikende tonene var det en tanke som sto klokkeklart i hodet mitt - la de for guds skyld ikke sovne nå som klokken 15:45! 

13 minutter i bil - det ble stille, helt stille. Jeg sluttet å synge, mens en ny tanke kom glidene inn - La de bare sove litt så jeg kan sitte her i min egen verden de siste 17 minuttene hjem. Ja, la de bare sove - så slipper jeg å synge om grevlinger og fargede kjoler. Så godt det er å sitte her å kjøre bil. Jeg kan jo høre på noe for meg selv. Jeg kan jo lytte til boken jeg hører på - altså en voksenbok og ikke Mamma Mø som faller og slår seg. For noen nydelige fredfulle minutter dette er.. 

De 17 minuttene var utmerket de! Det var jo bare en liten blund på øyelokket... en liten blund som raste hele det godt opparbeide systemet på å legge barn klokken 19 for selv å få noen etterlengtede voksentimer etter en hel dag med barneskrål i ørene. 

I ettertid skjønner jeg så klart ikke hvorfor jeg sluttet å synge skjærende og falskt der i framsetet. For 17 minutter gnåling hadde da vært bedre enn de 150 minuttene jeg etterpå måtte jobbe på for å få de to i søvn igjen! 

/ et kvarter på øye - straffer seg like herlig hver gang! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ikke akkurat bestevenner..

Jeg har en indre visjon om at jeg skal være mine barns bestevenn! - og det for alltid! Ja, jeg vil være bestevenn nå, og jeg vil være bestevenn om 30 år. 

Saken handler om solbeskyttelse av barn, og vi skal møte en blogger (Speiltvillingene.blogg.no) og hennes to tvillingdøtre.
Stine Skoli med døtrene Otilie og Olivia. Foto: Robert Eik

Men ungene og jeg har det rareste bestevennforholdet jeg har vært borti!
For hadde mine bestevenner dyttet til maten jeg hadde stått en halvtime og en time og kokkelert til dem mens de sa "æsj" med sur stemme - Hadde de sagt "IKKE" som en giftig slange i det jeg rakte de jakkene sine på vei ut døren- Hadde mine bestevenner prøvd å krangle med meg for at de bare fikk to kjeks og ikke hele pakka- Hadde mine bestevenner lagt seg ned på gulvet og hylt om jeg spurte om det var på tide å komme seg i seng, eller lagt seg ned på bakken og sprellet om jeg sa de ikke kunne kjøpe den fine genseren i butikken- hadde mine bestevenner blitt sure for ikke å få kjole når jeg hadde kjøpt en nydelig genser til dem i pressang- hadde mine bestevenner kalt meg "dumming" om jeg hadde sagt at vi det ikke var lov til å helle vann utover hele baderomsgulvet- hadde mine venner i det hele tatt helt vann utover hele baderomsgulvet for moro - vel, da hadde de ikke vært mine beste venner. Tvert i mot, jeg hadde mislikt dem som pesten. 

Se bare for dere den bestevennen som hadde vært uenig i alle dine gode forslag, og satt seg fullstendig på bakbeina når du selv hadde kommet på den geniale planen for å finne på noe skikkelig kult sammen.. Jeg ser de for meg, mine beste venner altså. Og takker det som takkes kan for at de både er høffelige, svært takknemelige og alltid i strålende godt humør.. For hadde mine bestevenner vært i nærheten av mine barn, så hadde jeg kastet de på dør lenge før de ble venner av meg. 

Det er vel bare å innrømme for meg selv, at bestevenn ikke er min tittel. Ikke til mine barn i allefall. Jeg er mamma! Og det forholdet ser ganske allerledes ut, fordi jeg er den som alltid skal si stopp og nei. Jeg er den strenge, og den teite. Ja, selv når jeg skyver alle mine behov til side, for å gjøre det så hyggelig og moro som det er mulig for mine barn, så kan jeg bli møtt med den største utakknemlighet. Det svir ja, men så biter jeg det i meg, for jeg gjør det jeg skal - det jeg må. Være en mamma som setter grenser, selv når de grensene er skikkelig kjipe.

Hedigvis, så misliker jeg ikke mine barn som pesten. Og det er vel det som skiller mor - barn - forbindelsen fra et bestevennskap. Jeg forguder de, jeg elsker de, jeg ånder for de - i hvertfall alle øyeblikk med noen minutters fred i heimen, og ja, når de sover, da forsvinner alle diskusjoner og krangler, som dug for natten. Og jeg setter i gang med å elske de som om de var oksygenet i blodet mitt - en kjærlighet så forbaka høy at uten dem ville jeg råtnet og tørket bort som en bortgjemt drue i sommersommen. 

/ Mamma altså, ikke bestevenn ! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Min hudpleie-rutine

/ Annonse /

Jeg vet ikke om dere kan huske hvordan huden min var for ett år siden, men det kan jeg. I 12 år har jeg hatt problemer med akne i ansikt, på brystet og spesielt på ryggen. For ett år siden ble jeg endelig tatt på alvor fra legen min og ble henvist til en hudlege som gjorde meg store underverker. Nå er jeg ferdig hos hudlegen etter 8 månder med behandlig, så nå er det min oppgave å ta vare på huden alene. 

Og for første gang i historien kan jeg fokusere på produkter som hjelper huden min til å stråle og ikke bare fokusere på produkter som reduserer acne og til gjengjeld gir sår og irritert hud.
Jeg har fått lov til å teste hudpleieserien IDÉALIA fra VICHY, og jeg skal i dag dele min erfaring til dere. Ikke som en hudlege, men fra en mamma til en annen.



Når jeg står opp om morgen og ser meg i speilet så er ikke den første tanken som slår meg - se som jeg stråler! For jeg er alltid litt for sent i seng, og får en og to timer for lite søvn hver natt, som resulterer i blå ringer under øynene. Jeg er også ganske sikker på at det er livet som mamma som har gitt meg bekymringsrynker og sinnarynker i panna - for det går jo ikke en dag hvor jeg bare er avslappet - og om ikke lenge så tenker jeg smilerynkene kommer, for heldigvis så blir det mye latter med barn i hus også. 

Heldigvis er det enkelt å pynte litt på sannheten - og dette er en av mine store gleder over å få være kvinne.

En god hudpleieserie er viktig for å holde på hudens unge barriære og elastitet, men den er også helt avgjørende for å få et godt grunnlag for makeup. Jeg får i alle fall aldri foundation til å legge seg jevnt og pent om jeg hopper over rens, og dagkrem. 



Min hudpleie-rutine ser slik ut

Som rens bruker jeg PURETÉ THERMALE fra VICHY - en liten morsom historie har jeg også: Jeg tok meg en dusj på kvelden, og renset ansiktet med en rens som sto i dusjen av gammel vane. Da jeg kom ut av dusjen kom jeg på at jeg hadde byttet rens, så jeg renset huden en gang til med PURETÉ THERMALE. Jeg trodde jo da huden min skulle vært ren etter dusjen, men jeg måtte bruke to bomullspader for å få hele ansitet rent etter som den første ble helt brun av gamle sminkerester - Det var lite positivt for rensen i dusjen for å si det sånn!
 
Denne rensen er så enkelt å bruke at det er en lek, fordi den renser, toner huden, og fjerner sminke samtidig. Kremen påføres en bomullspad og så trøker du av ansiktet uten å vaske etterpå. 

Neste steg er da dagkremen - her er det to valg. IDÉALIA ansiktskrem i de runde beholdere som har dag- og nattkrem i serien sin. Så er det nyheten Gelé-dagkrem på tube. 

IDÉALIA Gelé-dagkrem er skreddersydd til hud som kan oppleves ujevn, trist og blank. Altså noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i? Kremen er som å smøre silke på huden, den sklir inn og etterlater en frisk og nydelig lukt sammen med en matt og myk finish, som gjør det til en drøm å sminke seg. 

Don´t shine, Just glow! 
Gelé-dagkremen gir en glatt overflate på huden, minimerer synlige porer, glir glød til huden og har en mattende effekt! - I say no more! 

Om kvelden renser jeg huden på nytt og smører ansiktet med IDÉALIA nattkrem. 



Du må gjerne lese mer om produktene på hjemmesiden til VICHY. 

Helt ærlig, denne serien anbefaler jeg til de jeg er mest glad i. Til og med samboeren min synes denne serien er topp, og det er fordi den lukter som godt.
Om du ikke tro meg - kan du jo bestille deg hjem en gratisprøve og teste selv
Produktene finner du så klart på Apoteket du har i nærheten.  





VICHY kan du også følge på Facebook 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Sy pannebånd med filmhjelp

Endelig! Endelig! Har jeg nå blitt ferdig med syinnlegget av pannebånd! I dag har alt jobbet i mot meg. Ikke ville mr. Mac lage film sammen med meg, og ikke ville internett laste opp bilder. Så selv om jeg startet i dag formiddag på dette innlegget, så har jeg ikke kommet meg i mål før nå. 

Under viser Olivia og Otilie 5 forskjellige pannebånd-modeller jeg har sydd de siste dagene. Jeg fant ut at når jeg først skulle lage oppskrift på pannebånd, kunne jeg like gjerne lage noen valgmuligheter, slik at det er noe for alle.





Så la oss begynne med standarmodellen, som alle de andre utvikler seg etter. 

Men først til MØNSTER - dette tegner du opp selv slik:

Ta mål av omkretsen til hodet som skal få pannebånd. Vet du ikke det fordi du skal sy til din fem år gamle nevø, så sjekker du percentilskjema, som viser gjennomsnittlig omkrets på hoder til gutter og jenter i de forskjellige alderene.
Jeg bruker nøyaktig hodets mål på lengden av pannebåndet, med sømmer blir det litt strammere, og akkurat passe stramt til å sitte godt på hodet. 
Bredden på mønsteret har jeg på 9 cm til barna mellom 2 og 5 år, på voksene har jeg økt til 11 cm. Med sømmer blir ferdigresultatet litt smalere. 

STOFF: 
Bruk stoff med god stretch: eks ribb jersey, ribb ull. 

KLIPP UT STOFF: 
Brett stoffet dobbel slik at når du klipper ut mønsteret så blir det dobbelt så bredt. Bredden på mønsteret er 9 cm (barn), 11 cm (voksen) - men det utklipte stoffstykket har en bredde på 18 cm (barn), 22 cm (voksen). Dette fordi vi skal ha dobbelt stoff i pannebåndet. 

VIKTIG! Stoffet stretches bare i en retning. Så pass på at du legger mønsteret slik at stoffet har stretchen vannrett med pannebåndet. 

Da er det bare å sette i gang å sy, MEN husk at om du ikke har overlock som gir elastisk søm, så må du sy med en tvillingnål for stretchstoff. Det får du kjøpt løst, og kan festes på symaskinen som en vanlig nål, bare at du trer to tråder istedet for en. Tvillingnål for stretchstoff gir den elastiske sømmen du trenger til pannebåndet. 

SNURR FILM! 

Enkelt pannebånd



Det enkle er ofte det beste, er det ikke det de sier. På dette pannebåndet har jeg strøket på klesvinyl som jeg har laget med maskinen min (les mer om den her) . Anton på to år elsker biler, og ekstra stilig synes jeg det er at Anton er skrevet med refleksvinyl. 


Vridd pannebånd

Lages på samme måte som standar pannebåndet, men når du trer pannebåndet halveis igjennom slik filmen viser, så snurrer du den delen du vrenger igjennom en gang rundt før du legger den søm mot søm og syr rundt kanten. Ekelt og litt annerledes. 


Pannebånd med bånd

Klipp ut et ekstra rektangel, brett langsidene sammen, og sy langsidene sammen. Vreng igjennom og sy sammen endene slik at det dannes et rundt bånd. 
Sy pannebånd slik som vist i filmen, når du vrenger halveis igjennom trer du båndet på den delen du vrenger halveis igjennom før du legger kantene sammen og syr rundt. 


Pannebånd med sløyfebånd


 
Litt mer avansert, men på langt nær vanskelig. Du har mønsteret ditt, som er på (eksempel-mål) 46 cm x 9 cm. Du klipper ut pannebåndet som normalt ved å legge stoffet dobbelt med brettekant mot den ene langsiden av mønsteret, slik at når du bretter ut stoffet så er bredden 18 cm og ikke 9. Tilbake til mønsteret - brett det en gang på midten slik at det blir halvparten så langt og klipp ut en stoffremse som er lik som det mønsteret er nå - altså med eksempelmålene skal du få en stoffdel med målene 23 cm x 9 cm. Tilbake til mønsteret - brett det enda en gang slik at det blit halvparten så langt, og klipp ut en ny stoffdel. 

Da har du altså klippet ut stoff til pannebånd, bånd, og sløfte, de eneste du mangler er liten rektangel til å holde sløyfe og bånd sammen med, så klipp ut den. 

Nå skjer det noe litt annerledes. For pannebåndet skal du dele i to midt på, slik at du her får et pannebånd med sømmer på hver side av hodet i stedet for en i nakken. 

Så gjør du følgene: 

Brett langside mot langside av stoffdelen som skal være båndet på pannebåndet. Sy sammen, og vreng igjennom. Press med strykejern slik at det blir flatt og at du får sømmen midt under. Fest båndet på den ene pannebånd delen der du ønsker at båndet skal være på pannebåndet. Legg den andre pannebånd delen oppå, rette mot rette og sy de sammen slik at du igjen vår den lange rektangelen som var pannebåndet får du klippet det i to. 
Nå kan du sy på samme måte som pannebåndet på filmen. 

Lag sløyfe og fest den på slik bildene under viser. 


Pannebånd med blandet kombinasjon. 



Dette pannebåndet er et standarpannebånd med et pannebånd med bånd - bare at båndet utenpå standerpannebåndet er enkelt og ikke dobbelt. Derfor har jeg sydd inn klippekantene til baksiden med tvillingnål. Båndet har jeg tredd inn i standarpannebåndet rett etter at jeg har sydd langsidene på pannebåndet sammen. Og da er det bare å sy pannebåndet som på filmen. 


Masse lykke til! 

Dette er det ultimate gavetipset om ungene skal i en barnebursdag, eller du trenger å få brukt opp litt restestoff. 

- Speiltvillingene på Facebook - 

De 7 små 19 dager gamle



Jeg er ganske sikker på at du skal lete lenge før du finner ett søtere rumpebilde enn dette!  



Og her er de altså! Hele den livlige gjengen på 7 - for nå begynner de å bli litt av en gjeng utforskende fluffy koseklumper. Så nydelige at de er til å spise opp. Men som dere også kan se, så er det en rumpe og et hode som er litt mindre enn de andre, det er så klart lille Hero som jeg skal komme tilbake til litt lengre ned på siden. 

Men det er på tide med en liten presentasjon av gjengen vår. Otilie og Olivia syntes det var veldig rart at det bare var Hero som hadde fått navn, så da måtte vi tre tenkehettene på og finne navn til resten også. De syv kaninene, eller skal jeg si seks, vokser og gror for hver dag som går. De har ganget sin egen størrelse med 4 siden de ble født, og nå er det ikke lenge før de er helt dekt med den mykeste kaninpels. Jentene er skråsikre på at de hvite er jenter, og at de brune er gutter fordi mammaen er hvit og pappaen brun. Vi vet jo ikke kjønn enda, men det var vi ikke så nøye på da navnene ble gitt. Og antaglig kommer de til å bli hetene det de heter selv om en jente har fått guttnavn og en gutt har fått jentenavn - det er vel bare litt av sjarmen når ungene får være med på avgjørelser. 

Først ute har vi den største kaninbabyen vår, han har jeg kalt Tjukken i lang tid av den simple grunn at han har vært tjukkest. Så han fikk enkelt og greit navnet:
Tjukke Mann.



Så har vi de to helbrune eller gule som fargen kanskje egentlig heter. De ligner mest på hverandre med den ene har en hvit prikk på nesen og den andre en liten hvit stripe i pannen. 

Dette er altså Bruno. Et navn kusinen til Otilie og Olivia fant på til han, hun forklarte det slik:"Han her burde vel hete Bruno, siden han er helt brun". Og det kunne vi ikke si oss annet enn enige i. 


Den andre helbrune med en liten hvit stripe i pannen har fått navnet fra Ole Brum historiene, og heter så klart: Petter Sprett



Neste mann ut har jeg fått velge navn til, og han ble hetene Trampe. Trampe har de stiligste fargetegningene, med et klart og tydelig bles i pannen, og et skille midt på ryggen som gir han et sort bein og et hvitt bein, før han blir brun hele veien fra skulderbladene og bakover. 



Så har vi to hvite. Og de hvite er av en eller annen grunn jentenes yndlinger. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er det fordi de to er jenter i jentenes hodet. De to hvite har fått navn fra Otilie og Olivia og heter Bell og Minni, men jeg må huske å spørre de hvem som er hvem etterpå, for det husker ikke jeg. Selv vet de veldig godt hvem som heter hva, for de har hver sin faste som de alltid plukker opp på fanget. 

Den ene av de hvite kaninene, har fått røde øyne, så jeg må nok lære meg de skikkelig navnene og slutte og kalle den for Devil Eyes ;) 





Sist ut, gutten (eller jenta) som trakk det korteste strået er vår lille Hero, som min pappa lurte på om het "Pjusken". Pjusken hadde kanskje vært mer passende, men Hero er hans navn, for det er ikke en hver kanin som kan si at de har overlevd flere nær døden opplevelser. 

Hero altså! Han er ikke helt som de andre, og kanskje skulle han ikke blitt reddet de tre gangene han har vært i ferd med å stryke med. Men så har vi blitt så glad i den lille rare at vi ikke bare kan gi slipp uten å kjempe. For om han kan klare seg selv etter hvert og leve opp til å bli en voksen rakker, så er det verdt å ha en litt tøff start. Og er det en kanin som kan få oss i godt humør, så er det han her. Han finner på det utroligste. 


"Kutt ut Mamsen! Jeg har ikke rukket å vaske vekk melken du griset på meg!" 

Mens de andre seks har sluttet å få morsmelkserstatning, får lille Hero fremdeles ekstra påfyll i tillegg til å die sin mor. Kanskje er han født annerledes, ellers så har han blitt annerledes av å nesten dø. Hva vet vel vi, men det vi ser er en liten Hero, som er annerledes, men som allikevel kjemper for puppen til mamma, og klatrer for å havne på toppen av de større søsknene sine for å finne kos og varme. Han vasker og steller seg, klør seg, smaker på høy og morens avføring som de andre. Altså gjør han alt det de andre gjør, selv om han ligner litt mer på en mus enn en kanin. Han har vokst siden fødsel, men ikke på langt nær like godt som søsknene. 



Men hva gjør det vel å være litt annerledes, når man har 6 søsken som godtar en for den en er. 



/Kompis


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Hun var jo ikke trøtt

Det var blitt søndags kveld, ute yret regnet som tåke mot gatelyktene, inne var det fyr i peisen, og tente stearinlys. Barna var lagt for en god tid siden, huset var stille før lyden av knasende popcorn og en film begynte å snurre på TV. Den ultimate søndagskvelden, der vi to voksene jublet i det stille over at barna sov, og at det var tid for voksenkosen, nemlig godis og noe annet enn tegnefilm på TV.

Tassende små skritt hørtes i etasjen over, men så det ble stille igjen, og fokuset skiftet tilbake til Pierce Brosnan og Jessica Alba. Et plutselig skrik hørtes fra oven, og jeg sprang opp de 13 trappetrinnene til andre etasje. 

"Pus skrapa meg" gråt hun i sengen sin. "Åh, det var jo ikke noe hyggelig gjort av pus. Lå hun i sengen din da eller?" spurte jeg mens jeg tørket tårene som rant nedover kinnene. "Ja, hun lå bare der i bunn av sengen, men jeg ville kose henne!" fortalte hun i mellom snufsingen. "Det skjønner jeg du ville, men pus er ikke så glad i å bli løftet, selv om hun er veldig glad i å ligge ved tottene dine" sa jeg og ga en god klem. "Men si meg, hadde du ikke sovnet enda?" Hun ristet på hodet og svarte: "Nei, jeg har bare ligget her med øynene åpne." 

Jeg sa god natt, og listet meg ut av rommet igjen, før jeg slang meg ned på sofaen og fortsatte filmen. Det tok ikke mer enn ti minutter før vi på ny hørte: "mamma?". På jentenes soverom hadde stjernehimmelen sluttet å lyse, så jeg skrudde den på igjen og gikk ned. Ti minutter senene, et ny:" Mamma?" og pappaen gikk opp og skrudde på stjerne i taket. Nye ti minutter gikk før:"mamma?". Da jeg var oppe på rommet la jeg meg ned til en veldig våken og fornøyd liten frøken. "Du må jo sove litt, klokka er blitt veldig mye." Sa jeg der jeg lå å kilte henne i den vakre ansiktet. "Jeg er ikke så trøtt i øynene, mamma" svarte hun og smilte til meg. "Nei, jeg skjønner det." "Og pus skrapa meg." "Ja, du sa det, pus liker ikke å bli løftet." svarte jeg og kysset det myke kinnet lett. "Men mamma, pus lå i bunn, men jeg ville ha henne på fanget mitt. Men hun bare løp sin vei" sa hun som om pus var helt tullete. "Ja, pus er flink til å løpe sin vei om hun ikke har lyst på kos". "Ja, hun løp inn i skapet, men jeg dro henne ut, og holdt hardt sånn som dette" Sa hun og dro hendene rundt sitt eget bryst. Jeg kunne ikke annet enn å le mens jeg svarte: "Dro du henne ut av skapet, og holdt henne fast?" "Ja, hardt sånn at hun ikke skulle løpe, men da bare pipa hun, og så skrapa hun meg." "Åh, du lille venn. Du vet jo at du ikke skal bære pusene, da kan de sprelle og klore med de skarpe klørne sine da vet du!" Sa jeg og lagde hånden om til en klo som kilte henne på magen. "Ja, og da løp hun ut i gangen, men jeg gikk etter fordi hun skulle ligge i senga mi å kose! For jeg ville så gjerne ha en kos.." Sa hun og leppen bevret litt. "Vent litt, så skal jeg hente pus til deg, så du kan få en god nattakos" Sa jeg og hentet pusen. Jeg la pus på magen til det skjønne barnet mitt, og hun kastet armene rundt henne i en kjærlig omfavnelse og begrade hode ned i den silkemyke pelsen. 
"Takk mamma!" hvisket hun da pus løp sin vei, ikke like fornøyd med tvangskos selv om hun tålerer det meste. 
Men den lille jenta var fremdeles ikke trøtt, hun bare lå der i sengen og tenkte over livets mysterier, og hvert tiende minutt ropte hun oss opp for å sette på stjerner i taket. 

"Mamma, dyna mi er litt bustetet her!" Sa hun en av de mange gangen jeg var oppe. "Bustete?" Spurte jeg og kikket på dynen. "Ja, den er bustet her!" Sa hun igjen og viste dynen som hadde sklidd litt ned i trekket slik at trekket ikke hadde noen dyne i seg ved hodet til den lille engelen. "Se der du, dyna var jammen meg blitt litt bustete! Jeg skal riste den opp for deg." Sa jeg, ristet dyne og ga det endte nattakyss den kvelden før jeg listet meg ut med et veldig stort smil om munnen, mens jeg kvalte en latter. 

Klokken ble halv 11 på kvelden før øynene fant mørket for den dagen, men hva kunne vi gjøre? Hun lå stille i sengen og prøvde å sove siden hun la seg kl 19, hun var bare ikke helt trøtt i øynene, hadde veldig lyst på en kos fra pus, og hun hadde bustete dyne! 

/Hverdagsøyeblikk er de beste! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

#veggiehaters - Hvordan få i barna grønnsaker

/ Annonse /



Det er ikke et ukjent problem at mange barn ikke vil spise grønnsaker! Eller at de kun liker en eller to typer grønnsaker og rynker bestemt på nesen av alle de andre. Mindre barn kan også finne det vanskelig å spise grønnsaker som ikke er "kokt ihjel", fordi kosistensen blir for vanskelig å tygge.
Det at barn ikke får i seg nok grønnsaker som er en viktig del av ernæringen vår, er ikke bra, og det er bare vi som foreldre som kan hjelpe dem med å få i seg tilstrekkelig med grønnsaker og de viktige næringsstoffene de bærer i seg. 

Hvis ikke grønnsakene på middagstallerkenen blir rørt, så må vi finne andre løsninger, for ofte er det ikke smaken som er problemet, men konsistens og barns egen evne til å bestemme seg for noe, og holde ved den tanken. Diskusjoner og krangler ved matbordet over hva de små skal spise, vet vi som har prøvd, ikke fører til noen grønnsakskurering hos ungene våre. 

Å lage juice og smoothie kan være en himla bra metode på å få i barn tilstrekkelig med grønnsaker. For ikke bare kan man kamuflere grønnsakene sammen med søte frukter, men fargene blir helt magiske! - og er det noe barn liker, så er det farger, sterke farger!  



Philips har nå en kampanje som de har valgt å kalle #Veggiehaters, og det de ønsker med sin kampanje er å sette fokus på hvordan familier og barn kan spise sunnere.
På instagram kjører de også en konkurranse: Del et bilde av et "grønnsaker haters" øyeblikk, eller et bilde med ditt tips til å få i barn grønnsaker på instagram, og tag bildet med #veggiehaters
Da er du med i trekningen av en Philips Raw Juicer.
Konkurrasen avsluttes 20.oktober, hvor jeg er med i juryen over å trekke ut de 3 beste bildene hvor hver vinner en juicer-maskin.  
Regler og vilkår om konkurransen kan du lese her

Mange deilig oppskrifter på juice og smoothie - helt gratis! 

Philips sitt bidrag i denne kampanjen er å vise foreldre hvor enkelt grønnsaker kan tilføres til hverdagen ved hjelp av juice og smoothie. Sammen med Philips Raw Juicer følger det med et oppskrift-hefte med noen utvalgte jucie-favoritter. I tillegg til det har de utviklet en app : Philip Healhy Drinks. Som jeg anbefaler deg å laste ned (helt gratis). Der inne finner du mange fantastiske oppskrifter på juice, og smoothie. 



Så la meg inspirerer med noen av mine Juice-bilder ! Delikat, er det ikke? 



Det å lage juice sammen med barna, tror jeg også kan være med på å gi barna nye og gode inntrykk av grønnsakene. I allefall når barna først har blitt hekta på de deilig juicene. Her får jentene velge ingredienser selv, og resultatet var en frisk og grønn juice, og en knall orange en. Med to forskjellige funksjoner på Juice-maskinene lagde vi den ene juicen uten fruktkjøtt, og den andre fyldigere med fruktkjøtt. 

Eple, kiwi og baby spinat








50/50 appelsin og gulrot ble den andre. Tilsetter du litt rødbete, skifter juicen til en dyp lilla! Kjempe stilig  - og godt! 



Husk å bli med i konkurransen på Instagram innen 20.oktober for å delta i trekningen av en Philips Raw Juicer. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

De giftet seg i all hemmelighet!

Jeg er nødt til å si som min søster: Gale, fine mennesker som gifter seg uten å si ifra til noen! Vi er så lykkelige på deres vegne <3 

I går kom mamma en tur innom, hun hadde spurt om jeg kunne passe hunden over helgen, siden de skulle ut på reise. Hun satte seg ned i sofean, med et brev i hendene og sa: "Jeg har noe ganske alvorlig å fortelle dere". Først fikk jeg det stikket av bekymring, men så lå det en liten undertone som også fortalte meg det motsatte: "Hææ, hva, fortell!?" spurte jeg elektrisk etter å få vite svaret. "Lars og jeg gifter oss, i morra, før vi reiser avgårde på tur!" 

- SAY WHAT? - i all sin hemmelighet!?

Alle brev hadde hun sendt ut slik at den store overraskelsen skulle komme hjem til kjente og kjære i dag, dagen de giftet seg. Det var bare vi aller nærmeste som fikk høre om det like før. For meg var det en ære å bli spurt om å ta bilder av de nygifte etter at ekteskapsløftene ble gitt. 

For en lykke!  Lars kom inn i mamma sitt liv, og vårt liv for 7 år siden. Og siden da har han blitt vår Lars og i tillegg fått tittelen Bestelars til fire "barnebarn".

Hva gøyere er: Det var mamma som fridde - på skuddårsdagen - samme dag som jeg fridde til min samboer <3 

Ja, så er vi kanskje ikke så ulike, mamma og jeg. En ting er helt sikkert, denne dama er min sanne inspirasjon, og dere - Så klart har hun sydd kjolen og kåpen selv, og tatt en liten DIY på brudebuketten!  <3









Hurra for kjærligheten <3 Om alle kunne være like forelsket, romatiske og lykkelige som dere er <3 

PS: mamma leser bloggen, så sleng igjen en liten hilsen til de nygifte <3 


- Speiltvillingene på Facebook -

Fredagsfølelse i høstkulden



F-f-f-fryser! 

I dag ble jeg rett og slett nødt til å ta med frokosten til stuen hvor jeg hadde fyret i ovnen. I sofaen satte jeg med godt til rette under et varmt pledd, og drakk varm te mens jeg spiste. La meg se, en liten faktafeil der ja: Det var så klart etter jeg hadde tatt noen biler i kjent bloggstil, så te-vannet var lunkent, og de ristede brødskivene kalde! ;) Men sjokoladen... den var like god som alltid! 

Sinny er på besøk denne helgen, og det er nok barna som synes det er mest stas, ikke hun selv i alle fall. Den lille sjefen liker å være "herren i eget hus" eller "Fruen" da, siden hun er av hunnkjønn. Så hun er litt fornærmet med å måtte underkaste seg Tyra, og la meg si det slik; hun har prøvd å bli sjef over Tyra med maktkamp opp til flere ganger, problemet er bare at hun stiller i vektklasse 6 kg, mens tyra stiller i vektklasse 35 kg. Et dårlig utgangspunkt med andre ord. 

Men på bilder er hun en bedårer <3 Joda, i virkeligheten også, det er bare det at hun har personligheten til en katt: sær og egen.