hits

Graviditeten

100 tegn - ingen fdsel

Om jeg bare kunne f sove litt.. 

Jeg sitter med den store varme dynen rundt meg i sofaen, klokken er 6 om morgen. Hodet hviler mot den ene hnden og blikket er rettet ut av vinduet. ynene hviler p det etterlengtede regnet som trommer ned der ute. 

Det er nok n - sier jeg inni meg, jeg snakker ikke om regnet. Den andre hnden min stryker jeg lett over magen, det er til magen jeg snakker. Til jenta som gjemmer seg der inne, for sjenert til komme ut. 

Det gjenstr 10 dager til termin, jeg vet jeg holder det ut, for jeg har ingen andre valg, men jeg sliter n. Jeg er s fordmt sliten.. 

Nettene er tffe og svnlse. Denne natten fikk jeg ikke mer enn 3,5 time med svn, stykket opp i to soveperioder. Jeg sovnet omsider i halv 2 tiden, men klokken 3 haltet jeg meg ned trappen til toalettet med en mage som sto i spenn. Halv fire fikk jeg sove igjen, men da klokken var halv 6 ble jeg p ny vekket av magesmertene. Videre kunne jeg bare glemme f sove igjen.

Jeg har konstante murringer. Sammentrekningene i magen er mange, og ofte er de vonde nok til at jeg m stoppe opp og puste for komme igjennom de. Det er som et belte av smerte helt nederst i magen og rundt til korsryggen. Men de nekter komme regelmessig, eller bygge seg opp i styrke. S de defineres bare som maserier, eller som jeg vil kalle de slitsomme lure"rier".  

Slimproppen gikk for halvannen uke siden. Livmorhalsen er bde moden og med pning. Det siste dgnet har jeg hatt tegningsbldninger og vrt ls i magen.

Kan jeg egentlig f flere tegn p at fdsel er nrt forestende? Jeg har rett og slett mistet tellingen p hvor mange ganger jeg har tenkt 

"N skjer det virkelig.."

Men s skjer det ingen ting, og s innser jeg at ingen av de daglige tegnene trenger vre av annen betydning enn at kroppen er i ferd med forberede seg til fdsel. Som fleregangsfdene betyr det nemlig ikke noe at slimproppen gr, og at man har pning p et par cm, for det kan man g med i flere uker fr fdsel.. 

Ventetiden gjr meg ingenting, s klart er jeg spent p mte henne, men det spiller ingen rolle om jeg gjr det om to dager eller tjue. Alt jeg nsker meg er bare en liten pause, en pause fra smerte og mulighet til hvile..           


 - Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss -                                 

13 dager igjen til termindatoen

Tenk at du ligger rett bak huden min, allikevel fles du s fryktelig langt unna


Foto: Ada Marlene Vrolijk

Termindato: 27. juni 2018 ♥ 13 DAGER IGJEN !! 

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 39 (38 + 4), 95,4 % av graviditeten er passert

Hvor skal jeg begynne!? Jeg nrmer meg slutten av det svangerskapet jeg s inderlig hadde nsket meg - det svangerskapet som skulle vre problemfritt og koselig. Det var i alle fall det jeg sa til min mann fr jeg ble gravid - han var ikke srlig overbevist om at jeg kom til si det samme som  gravid etter erfaring fra frste svangerskap, og n er han i alle fall overbevist om dette ikke ble et srlig mye bedre svangerskap enn det frste som ogs var et risikosvangerskap regne.

Det siste trimesteret har vrt de beste ukene for meg. Endelig kunne jeg f nyte magen som vokste uten andre bekymringer, og endelig kunne jeg begynne slappe av med at det kom til g bra. At jeg skulle komme til denne uken var det allikevel ingen som hadde trodd. 

Utlmodig men ogs veldig glad 
Det er rett og slett en seier at jeg har ftt g gravid s lenge som jeg har gjort til n, men siden alle har trodd at hun ville komme fr tiden, skal jeg fortelle deg at hodet mitt har innfunnet seg med det samme. Det gr ikke et minutt uten at jeg tenker p fdsel, eller prver kjenne etter tegn p at den er i gang. Slimproppen har gtt og flere netter har jeg s murringer i nedre del av magen og korsryggen, og kraftige tak at jeg vkner og gr vken store deler av natten. S er det som en bryter slr seg av i det resten av huset begynner vkne til liv, og alt blir rolig i magen igjen. 

For en ukes tid siden hadde jeg s mange "fdetegn" at jeg var sikker p f mte vesla hver natt jeg gikk la meg. N har alt roet seg helt, og det finnes ikke et tegn p at hun har tenkt til komme med det frste. Er det rart man blir litt forvirret og utlmodig disse siste ukene? 

Jeg vet det er tidlig bli utlmodig, for i teorien er det 24 dager til jeg regnes som "p overtid", men n gledes det s vanvittig til f mte henne. Og ja, det begynner bli bde tungt og vondt ha henne p innsiden. 

Liv i magen:Det er trangt om plassen n, men hun vrir og vender p seg til alle dgnets tiden, og det hikkes en hel del. 

Kjnn p baby:Jente

Ukens must have:Lucky Legs fra Mamma Mio - en kjlende gel til beina. Jeg har ganske mye vann i beina n, og sliter med kramper om nettene, s denne gelen bruker jeg hver dag n. 

Ukens cravings:IS! 

Nattesvnen:Rekorddrlig. Selv ikke da jeg hadde babytwins sov jeg s lite og s drlig som jeg gjr n. 

Graviditetshumr:Jeg kjenner helt klart at hormonene tar litt over n, s lunta mi er ikke den lengste om dagen. Siden alt er ganske tungt og slitsomt tar jeg meg ofte i bli irritert om ungene eller mann spr om jeg kan gjre noe for de.  

Neste kontroll: Til onsdag hos legen min


Foto: Ada Marlene Vrolijk

Tusen takk Ada, for de helt fantastiske bildene <3 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Ikke min rett til bli utlmodig


Foto: Ada Marlene Vrolijk

Jeg sa til meg selv: "all den tid du vil bli inni meg skal jeg vre lykkelig for". Det var ikke min rett til bli utlmodig - men det ble jeg, for det er jeg. 

Det hender, ikke rent sjeldent, at jeg blir liggende i sengen, midt p natten, og bare kjenne etter. Frst og fremst er jeg besatt p kjenne at du beveger deg et sted i magen. S blir jeg liggende kjenne etter om kynnerne faktisk ga meg nedpress, eller var det kanskje bare en innbilning? Noen daget murrer det som en kraftig menstrasjon er i anmars, men like brtt forsvinner det, og igjen fler jeg at du der inne ikke har det det minste travelt med komme ut - det er tross alt fremdeles 3 uker til termindatoen
 

Det er ikke det at jeg er lei, du plager meg ikke, tvert i mot. Den store magen gjr meg ufattelig stolt, og jeg kan til og med grue meg til den er borte. Men nysgjerrigheten har tatt overhnd. - Hvem   er  du?? 
Den lille nesa p utralydbilde, helt lik dine to sstres, men kommer du i det hele tatt til ligne? 

Hver dag leter jeg etter sm tegn p at du er ved veis ende, for n lengter jeg snn fryktelig etter deg. Jeg kjenner at kroppen er i endring, jeg vet at noe er p vei til skje, men jeg vil ha mer. Jeg vil ha titusen tegn p at du snart er her. Men s husker jeg p at da sstrene dine ble fdt, s kom det ikke titusen tegn, jeg forsto ikke en gang at jeg hadde veer, da de var godt i gang. 

Vi trodde ikke en gang du ville bli s lenge i magen at du skulle overleve et liv utenfor. Ingen trodde jeg skulle f g til termin, enda hpet bare ble strre og strre for hver uke som gikk. 

Sstrene dine kom 8 uker fr tiden, s n sitter jeg her tre uker fr terminen og fler jeg allerede har gtt 5 uker p overtid. 

Jeg er glad for det - bare litt utlmodig og forferdelig spent p vrt frste mte hud mot hud


Foto: Ada Marlene Vrolijk


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss -

Mitt innlegg om navnvalget

Anna, Hedvig eller Oline? Tradisjonell, trendy, familienavn eller et tredje navn p O? 

Vi har bestemt hva lille i magen skal hete, og det er lenge siden navnet falt p plass for alle oss fire. Det er ikke en hemmelighet hva hun skal hete, de fleste vi kjenner vet hva det blir, men publisere det offentlig med en forklaring p hvordan og hvorfor vi valgte akkurat det navnet, det har jeg bestemt meg for ikke gjre fr lille tulla har kommet til oss. 

Vil ikke ha pvirkning uten i fra p navnvalg 
Grunnen til at jeg hverken har nsket skrive ett innlegg om navnvalget, eller hvordan vi har gtt fram for finne det "perfekte navnet" er for meg helt soleklart. Hadde jeg skrevet om navnene, hadde jeg ogs ftt en hel rekke kommentarer og personlige meninger om det valget vi har tatt. 

For ta et lite eksempel: Jeg har fortalt at vesla har ftt tildelt fargen "grnn", alts har hun ftt grnt strikket teppe fra sin oldemor, og grnt andre ting og tang. Personlig er grnn min favorittfarge, derfor er det helt naturlig at for meg skulle hun f grnt, nr jeg etter 5 r med to jenter har gtt litt lei av bde rosa og lilla. Ingen trenger vre enige i det valget jeg har tatt, men jeg undrer meg alltid like mye over de som da skriver til meg: "Hvorfor velger du ikke i stedet gult? Det er jo en nydelig farge til jenter". Svaret er jo enkelt; jeg elsker grnt, derfor velger jeg grnt og ikke gult, selv om du liker gult bedre. 

Hadde jeg skrevet at vi sto i mellom tre navn, s hadde jeg ftt deres meninger, selv om jeg ikke hadde spurt. Men et navn skal ingen andre enn oss fire ta noen som helst del i, er min mening. 

Det navnet som jenta vr fr skal vre et navn som vi fire i familien fler og kjenner med hele vrt hjerte at er det navnet som den lille bare m hete, fordi det er det navnet som vil falle naturlig at hun skal f. 
Det kan vre at du synes det navnet er like fantastisk og vakkert som vi, men det kan ogs hende din sure og bitre lrer med fiskende fra barneskolen het det, og da kanskje avskyr du navnet som pesten. Men den meningen du har, den har jeg ikke nsket f, for jeg nsker ikke at noen skal f pvirke det valget vi har tatt i noen som helst grad.

Anna, Hedvig eller Oline? 
Jenta vr kommer ikke til hete noen av eksempelnavnen over, men hun kunne helt klart hatt gjort det. 3 Tippoldemdre har henne som het Anna og ei hadde det uvanlige og spesielle navnet Hedvig. Det er ogs mange som har tenkt av vi vil ende p et navn p O, siden vi allerede har to jenter som begynner p denne bokstaven. Men vi velger ikke navn p grunnlag av en bokstav, vi har valgt et navn, som fra da vr ene datter foreslo dette navnet, sank inn som det mest naturlige navnet i hele verden - og det for alle fire. 

Vi lette litt til etter et navn som var bedre, men kun ett navn grodde seg fast i oss alle. Et navn jeg gleder meg til dele med deg nr den lille tulla har forlatt min mage. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Det er en mned igjen..

Jeg lftet p mobilen da jeg vknet denne morgen, den lyste i mot meg slik en iPhone gjr nr man lfter den opp. P skjermen foran meg sto det: 07:13. Like under sto det: sndag 27. mai 

Det var opprinnelig klokken jeg var interessert i, men datoen for dagen fikk meg raskt distrahert fra hva klokken var. 

27. mail! Nyaktig en mned igjen.. 

Tenkt at jeg har kommet meg hit - til den 36 svangerskapsuken. Det er helt fantastisk. S ufattelig mange vonde uker det har vrt, s ufattelig mange skremmende yeblikk. For 21 uker siden knakk beina mine sammen under meg, mens blodet sildret nedover lrene mine og ned p gulvet under meg -  i det gynekologen antok min strste skrekk - spontanabort. 

Men s sitter jeg her enda, med en kule som har vokst seg p strrelse med en basketball. Alle de ukene med smerter, bldninger, kontroller, frykt, og engstelse har lagt seg igjen som et mareritt jeg ikke helt klarer fatte var virkelighet. 

N kan jeg bare se framover, og framtiden er nr. 4 uker igjen til termindatoen! Maks 6 uker igjen til jeg fr mte det lille vesenet som lever inni meg. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Offisiet hygravid - fdebag med til Pippi Langstrmpe og Emil

Svangskapsuke: 34+5 - 40 dager til termin - jeg er offisielt hygravid 

Plutselig satt jeg her, i en hytte langt inn i en Svensk skog - 7 timer hjemmefra og offisielt hygravid. 

Min kjre og jeg hadde skuffet innsett at vi mtte bli hjemme denne helgen p grunn av det trblete svangerskapet mitt. Turen til Astrid Lindgrens Verden er noe vi begge har gledet oss veldig til. Det er over 20 r siden jeg var her, og det er helt magisk kunne ta med barna og vise de fram det vi vokste opp med. Bde igjennom historiene og filmene, men n ogs til selve plassen Emil og Ida, og Pippi, Annika og Tommy bor. 

Barna skulle uansett f reise, for vi er p tur med familien min, s de hadde nok ikke rukket savne oss. 

"Friskemeldt" for tre uker siden
For nyaktig 3 uker siden fikk jeg den beste beskjeden jeg har ftt i hele dette svangerskapet. "N kommer alt til g bra!". Morkaken som har vrt hovedproblemet under dette svangerskapet hadde ikke lengre noen risikoer knyttet til seg, og livmorhalsen som begynte forkorte seg hadde stabilisert seg. Siden det da bare var igjen to uker til jeg var kommet s langt i svangerskapet av de ikke lengre ville forskt stoppe en prematur fdsel - var jeg "good to go!"

Lettest nr alt egentlig er tyngst 
Dette svangerskapet har p mange mter vrt helt surrealistisk - nesten s fjernt at jeg ikke helt begriper at jeg har gtt i mellom alt dette. Det har vrt et tft svangerskap, men n som magen virkelig begynner f en god vekt, n som fttene og henda har hovnet opp og jeg halter rundt i kjipp-kjappere, ja N er graviditeten min p topp! Dagene flyyr og jeg nyter det. 

Fdebagen er med til Sverige 
Det var for tre uker siden at vi bestemte oss for at om formen fremdeles var fin den uken vi skulle reise til Sverige, s skulle vi bli med. Jeg har jo n en flelse av at lille gull i magen kommer til bli vrende til over terminen etter at vi har vrt s redd for miste henne s alt for tidlig. Meeen, jeg turte allikvel ikke reise uten pakke med noen store truser, og noen bitte sm klr, samt graviditetspapirene. 

I helgen venter Villa Villekulla og Lnneberget p oss, og jeg GLEDER meg til nyte en helg med familien min <3 

- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 

80 % fullfrt

- Svangerskapsoppdatering uke 33 - 

Termindato: 27. juni 2018 ♥  KUN 56 DAGER IGJEN !! 

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 33 (32 + 3), 80,2 % av graviditeten er passert

EN HELT SPESIELL UKE 
Det er s vanvittig sprtt, for i denne spesielle uken klarer jeg se for meg de tynne fingrene, de sm neglene, de sm hrene som dekker ansikt og skuldre. Jeg kan se for meg strrelsen, og hvor helt ferdig hun ser ut til tross for at hun fremdeles veier under to kilo. 
I denne uken sies det at babyen veier rundt 1800 - 2000 gram, og at de har ndd en lengde p ca 40 cm. Jeg kan hre lydene hun ville laget om hun kom ut i denne uken - for jeg har ndd den uken jeg fdte mine to hjerteknusere Otilie og Olivia i. De var 42 og 44 cm lange og hadde en fdselsvekt p 1800 gram og 1900 gram. Helt perfekt store for sin uke, og akkurat s store som lillesster i magen er akkurat n.

Liv i magen: Jeg har et svangerskap sammenligne dette med, men den gang da var det to babyer og ikke en. Alt er s utrolig forskjellig denne gangen. Nr det kommer til liv i magen s er det kanskje den strste forskjellen jeg fler p. Det var mer liv og rre med to babyer naturlig nok, men jeg trr pst at det er vondere med n. Dere kan jo selv tenke dere hvor vanvittig trangt det var i denne uken sist jeg gikk gravid. Ikke bare var det baby p til sammen 3,7 kg inni der, jeg hadde ogs to morkaker, to fostersekker, og dobbelt med fostervann. Det ble fort veldig trangt i magen med to, og fordi det var s trangt ble bevegelsene mer runde og lete. Vesla i magen har enda greit nok med plass til tross for at det begynner bli trangere for hun ogs, men hun kan virkelig f kraft i et spark n som hun er blitt spass stor og enda har plass nok der inne. Sparkene treffer meg s det omtrent smeller i ribbeina. 
 

Kjnn p baby: Pike nummer tre <3 

Ukens must have: Fuktighetskrem!!! Huden har begynt kl i takt med at den strekkes, og skinnet har begynt sprekke opp - s jeg sauser meg inn med fuktighetskremer etter en fast lang dusj om kvelden. 

Ukens cravings: Ja, det gr mye i stt og usunt om dagen - det vil si utenfor mltidene :P 

Nattesvnen: Jeg er ikke helt sikker p hva det er mer??! Neida, men joda. Det er lite med svn, men men og pytt pytt. Det er sren meg verdt det 

Graviditetshumr: N har jeg det alts s bra. Kroppen spiller helt p lag, jeg har masse energi - i alle fall fram til 19 om kvelden. Jeg fler meg virkelig der jeg liker vre. Jeg jobber minimum 8 timer om dagen, i tillegg til at jeg har kommet godt inn i "redebyggingen" hvor jeg klargjr til babyen kommer. 

Vektkning: 11 kg 

Neste kontroll: N har jeg ingen flere oppflginger p sykehuset og det fles heeelt magisk! N kan hun liksom komme nr hun mtte komme uten at det er noen stor risiko, s ironisk nok kommer henne nok ikke fr jeg har gtt 2 uker over tiden ! Haha. 
Neste kontroll er derfor den faste svangerskapskontrollen hos legen min i uke 34  :) 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Du er ikke syk, du ergravid!

Hvem hadde mulighet til se min innside, da jeg hadde det p mitt verste?

Du s meg p butikken, sminkefri og ustelt. Du kunne tenkt med din nedlatende tone -  du er gravid, ikke syk.
Men da spr jeg; hvordan kunne du se svimmelheten bak mine yne? Hvordan kunne du se at beina mine skalv under den lse joggebuksen. 
Hvordan kunne du se svetteperlene som tonet seg nedover ryggraden min, eller blodet som rant mellom mine bein? 

Jeg var heldig, fordi du visste, derfor tenkte du ikke med en nedlatende tone. I stedet s du p meg med medlidenhet i blikket. Jeg var 100 % pen om dette, jeg fortalte hvor jvelig alt opplevdes. Jeg skrev linje etter linje om hvordan denne vakre stunden som skulle vre s lykkelig, var alt annet enn det. Jeg hadde til og med nsket meg dette barnet, det samme hadde min mann, og alle som sto rundt oss. Det var ikke det.. 

Jeg hadde vrt gravid en gang fr, to nydelige jenter fikk vi da. Den strste bekymringen jeg fikk i det svangerskapet kom i det sekundet jordmor sa: "Det er jammen meg to der inne"

Ja, s fdte jeg 8 uker fr terminen, men selv da flte jeg meg helt trygg p at dette kom til g bra. 

Det har ikke vrt slik denne gangen. Graviditeten gjorde meg syk. Jeg ly ikke p meg migreneanfallene i starten av svangerskapet, og for minne den som ikke husker p; migrene er ikke det samme som en vag skallebank - jeg har hatt migrene i 13 r, men aldri har jeg blitt s drlig som da migrenen kom sammen med graviditeten i dette svangerskapet. 

Jeg stakk heller ikke fingeren i halsen, for synes synd p meg selv da jeg hver morgen sprintet fra sengen til toalettet for kaste opp p tom mage i frste trimester, og starten av andre. Det var ikke lett vre mamma til to p fire r som ble bekymret over en mammaen som hadde "omgangsyke" hver dag, flere uker p rad. 

Hverken mingreneanfallene eller svangerskapkvalmen kunne du p butikken se. Du kunne heller ikke se at all energien ebbe ut av meg til jeg til slutt flte meg som et tomt, og helt ubrukelig skall  - Jeg? Jeg som aldri har flt noe lignende fr, klarte ikke se at livet videre kunne smile noe mer. 

S kom den 15. svangerskapsuken, og bldningen var s stor at jeg trodde alt var fortapt. Ikke bare jeg, men sykehuset og. Jeg husker jeg med bitterhet i stemmen tenke: Har all denne djevelskapen vrt helt forgjeves.. 
Syv uker til skulle jeg f lov til bl - smerter og frykt - var det min hverdag fokuserte seg rundt. Men det kunne ikke du se.  

Da svangerskapsuke 29 kom kunne sykehuset konstatere at morkakeproblematikken som hadde pgtt i s mange uker var ute av min verden, men p samme tid kunne de konstatere at livmorhalsen allerede hadde begynt forkorte seg - akkurat slik den gjorde for 5 r siden like fr jeg fdte to premature barn. 

For en uke siden i dag ble jeg skrevet inn p fden p grunn av unormale kynneraktivitet.. 

S nr noen spr om jeg skal ha flere barn, s er svaret mitt nei - For kroppen min tler rett og slett ikke mer. 

Grunnen til at jeg i dag velger oppsummere mitt svangerskap i denne form er fordi jeg har et budskap komme med; 

Glem aldri at det du kan se med ditt blotte ye, bare er toppen av isfjellet som stikker over havet. Det er fort gjort dmme og enkelt tenke at den gravide bare liker klage - men de frreste liker vel egentlig det.. 

Nei, det er ikke tilfeldig at jeg valgte akkurat denne dagen til oppsumere mitt svangerskap i denne form. 

Presis i dag, er det to mneder igjen til termindag - og for aller frste gang har jeg kunnet reise fra en svangerskapsunderskelse p sykehuset med ett klart gynekologisk svar: 
 

- N kommer alt til g bra! ♥ 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

En natt p fden

Jeg kunne spasert inn p fden i gr, og reist hjem i dag uten egentlig mtte skrive noe om det her inne. Men s har det seg slik at jeg en gang valge begynne med dele hendelser og historier om livet mitt. Kanskje er det viktig at noen nettsteder er som akkurat min, et sted der du som leser kan trykke deg inn og lese om "den virkelige verden". En side der flelser og opplevelser er det eneste som str til grunn for teksten som blir til, framfor artikler med velutdannede eksperter som forteller deg hvordan livet er, basert p uendelig mange forskningsrapporter. 

Jeg sitter i sykehussengen p fdeavdelingen, har nettopp spist en deilig frokost, og nipper fremdeles til kaffen som ikke lengre er like varm. I dag har jeg det helt topp (kanskje er jeg bare over snittet overtrtt), jeg har tross alt tilbragt natten p et tremannsrom. Mini har det ogs helt topp, hun sparker og spreller - fremdeles bak mageskinnet mitt, og godt er det ettersom det er over 9 uker til terminen. 

S fort alt kan snu
Det var i gr at jeg i det ene yeblikket var meg selv, med i det neste ikke. Jeg hadde flt alle tegnene igjennom hele dagen, jeg prvde overse de, men de var absolutt til stedet. De tegnene jeg kjente i gr ville kanskje en annen ledd av, for hvem hadde egentlig bitt seg merke i: litt mindre bevegelser i magen enn normalt, nesten fravr av kynnere, og en tyngdeflelse i underlivet - det kunne like gjerne vrt helt 100 % normalt.

Det var ikke slik at jeg ble spesielt bekymret jeg heller, ikke fr like etter middag da kynnerne kom som et kraftig tordenvr. Magen strammet seg til jeg skar grimaser i de 50 til 60 sekundene kynnerne varte. S fikk jeg tre minutter pause fr neste sammentrekkning slo til. Tre minutter av, ett minutt p, tre minutter av, ett minutt p - det var som p slaget og det pgikk i nesten en time fr mannen min fikk overtalt meg til ringe.

Det sies at kynnere er helt ufarlige, og at de er helt normale. Jeg vet ikke om jeg hadde ringt inn til fden om jeg hadde vrt igjennom et normalt svangerskap, eller vrt i et normalt svangerskap med mine to eldre barn for femr siden, men med den historien jeg har ftt erfare p kroppen, s kunne ikke jeg alene avgjre om kynnerne var uten risiko eller ikke. 

For fem r, og helt nyaktig 1 uke, var jeg til kontroll p sykehuset. Jeg var kommet til svangerskapsuke 32 med tvillinger i magen. I 6 uker hadde livmorhalsen begynt forkorte seg - en helt normal ting som skjer fr fdsel. Den gangen startet forkortingen for tidlig, men siden jeg bar fram tvillinger var det ikke helt unormalt. I uke 32 hadde livmorhalsen s vidt begynt pne seg - jeg fikk da ikke lov til reise hjem, selv om det fremdeles var store hp for at jentene kunne bo i magen i flere uker til. Jeg hadde ikke merket noe som helst, ikke annet enn at jeg hadde hatt to riktig s gode dager med frre kynnere og litt mindre turning - tungt var det for det l to av alt inni der. 

Den samme natten satte kynnerne i gang som et kraftig tordenvr. Det var ubehagelig, slik allle mine kynnere var, s det var ikke det jeg reagerte p, men hyppigheten og regelmessigheten. Jeg husker jeg googlet hva forskjellen mellom en kynner og en rie var, og skal jeg vre helt rlig s vet jeg ikke p hvilket tidspunkt kynnerne gikk over til rier. Der jeg trudde det bare var kynnere hadde jeg i lpet av kort tid ftt to cm pning, og ble umiddelbart satt p riehemmede medisiner, samtidig som jeg fikk lungemodningsspryte for hjelpe lungene til babyene om de skulle komme s tidlig. I lpet av 4 timer gikk jeg fra kynnere, til pning, til risestoppene medisiner, til bli trillet over til fderommet. To helt perfekte, men sm jenter kom til verden etter 32 svangerskapsuker, 8 uker fr terminen. 

I det jeg ringte fden sprakk stemmen, jeg ville ikke virke hysterisk, men jeg var redd. Redd fordi historien jeg hadde opplevd igjennom de siste timene var s og si helt identiske med historien for 5 r siden. Livmorhalsen min har ogs under dette svangerskapet blitt forkortet, det ble oppdaget i forrige uke. Den er ikke bekyringsverdig kort, faktisk noen millimeter over hva de anser som grensen for hva som er ok. Men det var den ogs for 5 r siden - helt til den dagen den plutselig var pnet. 

Fden tok meg godt i mot, og babyen fikk den frste sjekken, der sto alt bra til. S ble livmorhalsen sjekket for se om de regelmessige kynnerne hadde pvirket livmorhalsen. I bestefall er kynnerne bare en falsk alarm, i verstefall kan de pvirke livmorhalsen til pne seg. Livmorhalsen min ble mlt til fremdeles vre uendret fra sist uke - alts var det gode nyheter, men ved et lite press p magen spriket den litt opp til vre rett under grensen til hva som var greit. Derfor ble jeg vrende over natten i tilfelle kynnerne skulle ke p igjen. 

Denne gangen var det falsk alarm, og jeg er soleklart lykkelig for at lille i magen skal blir vrende i magen i mange uker til :D 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 

 

"Legg deg ned, Stine! Du er gravid"

- Svangerskapsinnlegg uke 30  -

Han er streng i tonen nr han beordrer meg tilbake til sofaen. "Du skal ikke rydde av bordet n, det klarer jeg! G legg deg du!" 
Barna skjnner ikke stort, de tror mamma er sjefen, men plutselig har pappa begynt bestemme over mamma. Han sier at mammen deres ikke fr lov til det ene eller det andre, de tror han tuller, for nr ble det bestemt at mamma ikke fikk lov til rydde? 

Jeg skal innrmme at det er vanskelig ta livet helt med ro. Kroppen min har det helt topp, s den glemmer bremse meg i det jeg gjr. Men minnene er enda sterke, klare og tydelige. Kanskje ikke s rart, det er bare fem dager siden tvillingjentene vre hadde bursdag. Det bringer oss s klart tilbake til den dagen de ble fdt. Jeg hadde den gangen da ogs termin i juni, slik jeg har i dette svangerskapet, men fdselen lot seg ikke stoppe da den startet 8 uker fr termin. 

Det f premature barn er mentalt slitsomt og vondt - det hviler s mye usikkerhet den frste tiden. Det gjr vondt i hver celle av kroppen se de sm barna ligge med slanger, mlinger og medisinsk hjelp for overleve verden de er for sm til takle alene. I etterkant skal alle sprre om de tok noen skade av bli fdt for tidlig, eller s leter de etter tegn p om de henger etter eller er der de skal vre i utviklingen. 

Det f premature barn i dag, kan allikvel ikke sammenlignes med det f premature barn bare for n generasjon siden. Babyene er tffere enn toget, og med hjelpen norske sykehus kan tilby takler de aller fleste verden enda de nesten ikke er rukket bli mer enn halvferdige i magen. Enn s friske og fine barn vi har ftt, er nok en prematur fdsel det siste vi nsker - derfor er min mann streng, han er ikke sint, han bare passer p meg, han passer p babyen i magen, den lille datteren hans. 

Min oppgave er gjre det samme, og ved beskytte min datter fra en prematur fdsel er beskjeden at jeg br ligge og hvile s ofte jeg kan. Livmorhalsen min pnet seg alt for tidlig i mitt forrige svangerskap, siden da er jeg blitt konisert, hvilket betyr at en liten del av livmorhalsen min er skret bort som flge av grove celleforandringer. To faktorer som kan ha stor betydning for hvor lenge jeg fr beholde jenta i magen denne gangen. 

Det er en uke siden ultralydbildene viste at livmorhalsen har halvert sin lengde - historien er s langt helt lik som den vi opplevde for fem r siden like fr tvillingjentene vre kom til verden.

Om nok en uke skal livmorhalsen sjekkes igjen. Kanske er den uendret, kanskje ikke. Kanskje kommer den lille frkna i magen like tidlig som storesstrene sine, men kanskje kommer hun ogs to uker over terminen. 

Det er kanskje greit at vi ikke alltid vet hva som kommer rundt neste sving, men uansett nr hun bestemmer seg for komme ut, s vil vi vre der og tar henne i mot.

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 31 (30 + 3), 75,3 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vr er ca 37 cm lang, og ble regnet til veie rundt 1,4 kg sist uke. 

Liv i magen: Lille ligger med hodet ned, og sparker oppover mot ribbeina mine. De n s tydelige bevegelsene gjr det enkelt kjenne hvordan hun ligger der inne

Kjnn p baby: Jente

Nattesvnen: Helt p brtur.. Kroppen gjr seg penbart klar for vkennetter med lillegull. Jeg vkner flere ganger, og fr gjerne ikke sove igjen om jeg vkner etter klokken 5 om morgen. Som det b-menneske jeg er med ekstremt godt sovehjerte er dette ganske motsatt av min virkelige verden. Jeg hrer ogs hver minste lille lyd, og vkner n alltid av mannens vekkerklokke, som jeg aldri har hrt snurten av fr. 

Graviditetshumr: Jeg fler meg i veldig fin form, om kveldene merker jeg tyngepkjenningen, s formiddagene er definitivt den beste tiden av dgnet. 

Vektkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ny ultralyd p sykehuset om en uke - for sjekk av livmorhalsen. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Ultralyd - fare for ny prematur fdsel..

Jeg fler jeg svikter, jeg er ikke skapt for lage barn, men jeg ber deg innstendig lille venn - Hold deg inne litt til, vr s snill.. 

Jeg gleder meg til alt er over, til den dagen jeg sitter hjemme i stuen med et nytt barn i armene. P den andre siden gleder jeg meg over hver ekstra dag jeg fr g gravid. Jeg er penbart svrt mottagelig for bli gravid, denne gangen satt lille spire allerede uken etter at spiralen var fjernet - det er veien til ml som er litt mer krunglete for kroppen min. 

Jeg er 29 uker og 3 dager inn i mitt andre svangerskap. I dag var vi til ny ultralydkontroll p sykehuset - p grunn av kompliksjoner med morkaken og bldninger har jeg hatt en tett oppflging. De siste syv ukene har jeg vrt bldningsfri, jeg har flt energien komme tilbake, og sykehusbeskene har vrt sjeldnere. I dag skulle jeg bare til en vekstkontroll av lille p grunn morkakens unormale oppfrsel. Morkaken var helt fin den, for enda den har skapt mange nok problemer for meg, vokser den lille jenta akkurat som hun skal der inne. I dag kunne jordmor fastsl at morkaken er avskrevet som et problem. Helt fantastiske nyheter. 

N skulle behovet mitt for flere ultralyder vre over

"skal ikke livmorhalsen min sjekkes i dag" spurte jeg, for livmorhalsen er en vaginal ultralydunderskelse som bare legene gjr, i dag hadde vi jordmor. Det var notert i mine papirer at jeg ikke trengte videre kontroll av livmorhalsen, for den var bde lang og lukket da den sist ble sjekket i uke 24. 

Men jeg vet at livmorhalsen min var like lang og lukket i uke 24 under mitt fste svangerskap, da jeg bar fram tvillinger. Det betydde ikke at den var like lang og lukket i uke 26, da livmorhalsen hadde begynt pne seg og jeg fikk en streng beskjed om  unng all form for fysisk aktivitet, sex og annet som kunne fremprovosere en fdsel. Det gikk bra i 6 verdifulle uker til, men 32 uker inn i svangerskapet fdte jeg, enda jeg var innlagt p sykehuset fr fdselen startet, enda jeg ble satt p riestoppende medisiener da riene begynte. 

Jordmor viste full forstelse da jeg la fram min forhistorie, hun mente det i alle fall var helt undvendig at jeg skulle g vre bekymret for livmorhalsen, s hun forsvant fra underskelsesrommet og kom tilbake med en gynekolog som kunne gjre den lille ekstra sjekken. 

"Det er rart hvordan mdre og gravide ofte har en mageflelse som stemmer" sa hun etter underskelsen. 

Livmorhalsen svikter 

Livmorhalsen har begynt svikte, akkurat p samme mte som den sviktet for fem r siden da to sm skjnnheter l og kjempet om plassen der inne. S fra ett problem har jeg hoppet rett over i ett annet. De siste ukene har livmorhalsen blitt over 2 centimeter kortere, det betyr at jeg n str i en ny fare for f premature rier, og enda et barn fdt fortidlig. 

Jeg er takknemlig for at dette skjedde tre uker senere enn sist, og at det denne gangen bare befinner seg n og ikke to av alt der inne. Jeg hper det gir lille spire en litt bedre sjanse.. 

Jeg har visst en ny date med sofaen de kommende ukene..


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Tredje trimester

Til min kjre lille mageboer

Jeg begynner forst at du inni der, begynner bli stor n. Du kicksparker til ribbeina s jeg virkelig hopper til. Bak navelen min, der huden er tynnest, kan jeg, nr du sparker, kjenne hele din lille fot som om det bare var en tynn tynn hinne i mellom deg og meg. Jeg skal innrmme at det er p kanten til ekkelt nr du turner p ditt beste, men det er rart hvordan noe som er litt ekkelt p samme tid er s fantastisk vakkert. 

Jeg har ikke helt vendt meg til at du opptar s mye plass, jeg kan til tider helt glemme spise, for magen er alltid s full. Nr jeg spiser, s glemmer jeg at det ikke lengre er plass til all den maten jeg pleide f inn. S da ligger jeg etterp i fosterstilling p sofaen, mens du lille ramp danser en helt urytmisk dans. 

Vi har lagt to tredjedeler av svangerskapet bak oss. Det har blitt mange tffe uker til sammen, men ogs mange gode. Jeg klarer nesten ikke vente med f mt deg, for hvem er du egentlig, og hvordan ser du ut?  

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 29 (28 + 3), 70,3 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vr er ca 35 cm lang, og veier mellom 1,2 og 1,4 kg. 

Liv i magen: Hele tiden, og jeg nyter hvert spark og hver hikkerunde hun fr

Kjnn p baby: Jente

Nattesvnen: Drmmefylt - ogs s mange rare drmmer. Denne uken drmte jeg at min mann fant seg ei annen, og himmel og hav, jeg krevde at han mtte holde litt ekstra godt rundt meg morgen etter det. Klippen i mitt liv orker jeg ikke miste, men s er det vel ogs derfor man fr slike dumme drmmer n som en baby snart er i vente. 

Graviditetshumr: Jeg er p topp - jeg er p bnn! Jeg fler meg helt strlende om dagen, jeg har masse overskudd, og fr gjort utrolig mye (i alle fall sammenlignet med de siste mndende). P samme tid kan jeg virkelig kollapse helt p sofaen - det er typisk om kveldene. Det er enten eller kan man vel si, men det er vel helt normalt det. 

Vektkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ultralydkontroll p sykehuset til fredagen! N er det 4 uker siden sist, s jeg kjenner jeg gleder meg til se igjen veslejenta der inne. Underskelsen er en vekstsjekk av lille p grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg p grunn av tidlig pning av livmorhals i frste svangerskap. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

3 mneder igjen...

27. juni har jeg termindato, det er tre mneder igjen.. 

Kroppen begynner kjenne godt p den ekstra belastningen det er bre fram et barn. Ryggen har begynt verke, og pusten har blitt tyngre, spesielt nr jeg byer meg godt fram for tre p meg sokkene om morgen, eller tre over strikken p barnas vinterstvler. Det gulpes galle, og halsen er sr etter halsbrann - alt sammen ville vrt ganske irriterende, hadde det ikke vrt for at jeg er s uendelig takknemlig for vre her jeg er i dag - 3 mneders ventetid igjen fr vi fr mte vrt tredje barn. 

S spennende, samtidig litt skummelt

At det alt har gtt tre mneder siden de dramatiske bldningsukene begynte, er nesten ikke til tro. Det var 7 forferdelig lange uker, der de fleste ble tilbrakt p sofaen med smerter og bekymring. I en mned n har jeg vrt bldningsfri, og de eneste plagene har vrt av de normale graviditetsplagene - hvilket ikke er sammenlignbart med de to frste mnedene av dette ret. 

Jeg har gjort mitt frste kjp til mini i magen, et bruktkjp som jeg driver pusser opp - s akkurat n fler jeg at livet leker igjen 


Et mirakel vokser til

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 28 (27 + 2), 67,5 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vr er ca 34 cm lang, og veier i overkant av 1 kg. 

Liv i magen: Det er masse liv og rre nede i magen, og spesielt nr jeg er sliten og har lyst til legge meg ned for slappe av litt. 

Kjnn p baby: Jente

Nattesvnen: Drmmefylt 

Graviditetshumr: Takknemlig

Vektkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ny kontroll p sykehuset til uken, vekstsjekk av lille p grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg p grunn av tidlig pning av livmorhals i frste svangerskap. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Uke for uke - et liv blir til

- Svangerskapsuke 26 - 

Den lille spiren i min mage, vi har blitt som et team, hun og jeg - vi to. Det er som om jeg har glemt hvor bekymret jeg var, som om ukene med bldninger, sykehuskontroller og smerter aldri har vrt tilstedet. Jeg har gtt inn i den tredje uken uten bldninger, jeg tar inntak av jern og alle de vitaminer og mineraler som jeg mistet p min vei. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var vre meg, for alt som var igjen var en ussel tanke om hvordan jeg skulle komme meg igjennom dagen. 

Gradvis, og s lydlst at jeg ikke la merke til det har jeg oppdaget at den jeg er har sneket seg tilbake p plass. Jeg fungerer igjen. Ikke bare er oppvaskmaskinen tatt, men selve kreativiteten har igjen tatt sin naturlige form i livet mitt. 

Mini og jeg har blitt som et team - Jeg gjr ting igjen, jeg gr til posten med hunden, jeg syr, jeg rydder og lager mat. Jeg gjr disse helt dagligdagse tingene som for bare noen uker siden var helt umulig. Nr det blir litt mye knyter magen min seg til en hard ball, de kraftige kynnerne fr meg til stoppe litt opp, roe ting ned. Kanskje setter jeg meg i noen minutter, og s kjenner jeg lille Mini der inne, som om hun og jeg spiller p lag - og hun forteller meg: alt er bare bra! ♥
 

Uke for uke - et liv blir til 

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 26 (25 + 4), 63,3 % av graviditeten er passert

Formen: Jeg har kommet til et punkt der jeg kan nyte livet i magen, slippe alle de bekymringer jeg har bret p. Ja, n fles livet som gravid akkurat slik det br gjre; like magisk som det er fantastisk. 

Babyen: Jenta vr er ca 31 cm lang, og veier mellom 800-900 gram. Hun ver seg p puste igjennom fylle lungene med fostervann. yevippene vokser fram, og snart er hun klar til pne yene for aller frste gang. Hun er ikke lenger bare et foster - lille der inne er en velproporsjonert minibaby. 

Liv i magen: Enda har hun god plass, og det nyter hun godt av, for at lille liker turne er det liten tvil om. Begge storeststrene hennes str ofte p utsiden med en hnd hver p magen, og hviner begeistret til av alle "high five" de fr av minien der inne. 

Kjnn p baby: Jente

Nattesvnen: Drmmefylt 

Graviditetshumr: Takknemlig

Vektkning: 10 kg 

Neste kontroll: Fastlegen i uke 28 + Ny kontroll p sykehuset i uke 28, vekstsjekk av lille p grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg p grunn av tidlig pning av livmorhals i frste svangerskap. 


To svangerskap - s ulike. Frste gang med to sm i magen, andre gang med en. Ja, jeg fler meg enda som ei litta sylfide sammenlignet med flelsen av g tvillinggravid, og det enda jeg antagelig veier bortimot 10 kg mer i dag enn jeg gjorde som tvillinggravid for 5 r siden. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Det blir baby p oss

Wow! For en merkelig tanke som slo ned i meg; det blir baby p oss! 

Jeg har passert 24 + 0 uker av graviditeten, og frst n trr jeg la den setningen f skikkelig rotfestet.

Den tidligste uken liv kan reddes 

Dette er uken hvor sykehus i Norge tidligst kan f til redde et prematurfdt barn. Enda er det s tidlig at konsekvensene av en prematur fdsel fremdeles kunne vrt katastrofalt, men jeg har kommet til det stadiet der en igangsettelse av fdsel ikke lengre kalles en senabort, men en prematur fdsel. Dette er den frste uken i svangerskapet der mitt barn hadde hatt en mulighet for overleve en verden utenfor.

For 10 uker siden kjente jeg p tanken som fortalte meg at jeg aldri ville f det tredje barnet. Jeg var med s stor sikkerhet bestemt p at jeg ikke kom til makte en graviditet til, der jeg l p sofaen opplst i trer under det vi trodde var en spontanabort. Jeg hper s klart jeg hadde kommet meg over de tankene, og prvd igjen, men s vondt det gjorde i sjelen var jeg s sikker p at det som skjedde var et tegn p at jeg burde vre fornyd med de to nydelige og friske jentene vi har ftt. 

For en berg og dalbane dette svangerskapet har vrt, og selv om jeg med hver fiber av kroppen har hpet p at dette kommer til gr bra, s har jeg ikke med 100% sikkerthet turt tro p den setningen over. Ikke fr n, ikke fr i denne uken. Jeg har ndd mitt frste delml med babyen trygt i magen. 

Mitt neste ml er komme meg igjennom svangerskapsuke 30 - For jeg brer med meg en setning jeg fikk fra jordmor under mitt forrige svangerskap: "Hold de inne til uke 30, det er som en magisk grense for nr det stort sett gr bra". Jeg vet bedre enn de fleste at det "holde barna inne i magen" er en umulig oppgave om kroppen bestemmer seg for det motsatte, men ha en ml fles trygt. Livmorhalsen min begynte pne seg i svangskerskapsuke 26 med tvillingene, men de ble inne i 6 veldig verdifulle uker til. 

Hver uke teller, ett ml er ndd, og det blir et tredje barn p oss ♥ ♥ ♥

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 25 (24 + 4), 60,8 % av graviditeten er passert

Formen: Jeg er fremdeles mye sliten. Denne uken fikk jeg en telefon fra legen etter resultater fra blodprver. Blant annet hadde jernlageret mitt har stupt de siste ukene. Naturlig nok ettersom jeg har bldd i 7 uker, i tillegg var jeg lav p en rekke andre ting, s n er jeg i gang med tilskudd av det meste og hper at det kan f kroppen tilbake p rett kurs. Jeg har i tillegg hatt ddsfall i familien, s det er nok grunnen til at jeg ikke helt har forsttt forskjellen p kroppens mte takle sorg, og kroppens mte si at fra at den trenger pfyll av jern, vitaminer og mineraler for holde det gende. 

Babyen: Jenta vr er ca 30 cm lang, og veier rundt 700 gram. 

Liv i magen: Den strste tryggheten jeg har hatt med meg igjennom dette litt trblete svangerskapet er nettopp livet i magen. Helt i fra uken 17 har jeg kjent tydelige bevegelser som har blitt sterkere for hver dag. Jenta vr er aktiv til alle dgnets tider, men etter at jeg har spist et mltid er det som hun tar en seiersdans der inne. 

Kjnn p baby: Jente

Nattesvnen: Drmmefylt 

Graviditetshumr: Takknemlig

Vektkning: 10 kg 

Neste kontroll: Fastlegen i uke 28 + Ny kontroll p sykehuset i uke 28, vekstsjekk av lille p grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg p grunn av tidlig pning av livmorhals i frste svangerskap. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Jeg tror babymagen krymper

- Svangerskapsuke 23 - 

Det har gtt en uke siden jeg publiserte sist svangerskapsinnlegg, og siden da har jeg klart puplisere et enslig innlegg - bare ett - enda dette er min fulltidsjobb, enda dette er mitt levebrd! Livet er ikke mulig styre, og noen ganger kommer det situasjoner som overskygger alt annet. Denne uken har vrt bde tung og trist (familirt). 

Jeg har hatt alt annet enn et enkelt svangerskap, men denne uken har svangerskapet vrt et av lyspunktene og den strste gleden jeg brer. S sent som sist uke fikk jeg en ny bldning, og selv om jeg fler meg godt passet p og i de beste hender p sykehuset, flger det uansett med en del bekymringer sammen med bldningene. Strst er frykten for at bldningene skal sette i gang fdsel, det er enda for tidlig til at lille skal kunne overleve det. Min historie med svak livmorhals, begynnende pning av livmorhalsen i uke 26, og prematur fdsel i mitt forrige svangerskap gjr at jeg sitter med noen negative opplevelsler fra fr av.  I tillegg til den nagende bekymringen som alltid er til stedet, frer bldningene med seg smerter og mhet i magen. 

Denne uken der i mot, er en jeg holder fast ved fordi jeg har en veldig god uke svangerskapsmessig. Bldningene stanset igjen etter helgen, og nr bldningene stopper forsvinner mheten og de vonde kynnerne slipper taket. Jeg fr en flelse av at hele magen forsvinner fordi det ikke lengre kjennes ut som jeg har en ball i magen som lager ubehag. 

Det som rarere er, er jo nettopp det at magen ikke bare fles mye mindre, den ser mindre ut og. Det fr meg til lure p om bldningene skaper en slags hevelse, eller om jeg kanskje blir mer oppblst mens jeg blr fordi jeg igjen beveger meg mindre p grunn av mheten som ker ved bevegelse. 

Termindato: 27. juni 2018 

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 23 (22 + 5), 56,2 % av graviditeten er passert

Babyen: N er lille ca 27 cm lang og var vekten til en smrpakke (ca 500 gram). Hrselen forbedres i disse tider silk at babyen kan begynne skilne ulike lyder  som magelyder og forskjellige stemmer. 

Liv i magen: Lille er behagelig aktiv, og sparkene kjennes godt p innsiden og utsiden. 

Kjnn p baby: Jente 

Nattesvnen: Oioi, det drmmes alts s mye om natten at jeg fler meg sliten nr jeg vkner om morgen. Noen drmmer er helt merkelige, andre er skrekkfulle mareritt, s jeg trster meg ofte med at: det var bare en drm! Nr jeg vken. 

Graviditetshumr: Som gravid fler jeg meg veldig bra

Vektkning: 9 kg 

Neste kontroll:  1. mars - 24 ukerskontrollen hos fastlegen. 5. mars - sykehuset med ultralydkontroll av livmorhals, blodansamling og babyen. 

Uke for uke 

 Sammenlingning av svangerskapene

N begynner den virkelige forskjellen mellom mine to svangerskap bli godt synlig. Sist jeg gikk gravid l det to babyer i magen, to morkaker og to fostersekker. Ikke rart magen vokste raskt den gangen. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Ny bldning - ny ultralyd

Svangerskapsuke 22  

Keep smiling - one day life will be tired of upsetting you 

Jeg hadde gledet meg til denne dagen, torsdag den 15. februar. Tid for ny kontroll p sykehuset grunnet komplikasjoner knyttet til svangerskapet igjennom forliggende morkake og bldningen. Det har i dag gtt tre uker siden sist kontroll, fr det var kontrollene ukentlige etter den kraftige bldning nyttrshelgen (les innlegget fra nyttrshelgen her).
Den kraftige bldningen jeg hadde i nyttrshelgen endte i lykketrer, jeg fikk beholde babyen i magen enda s mrkt det s ut en periode. I livmoren samlet det seg en blodansamling, og de neste 5 ukene fortsatte jeg bl - ikke slik jeg hadde gjort under nyttrshelgen, med kroppen jobbet med kvitte seg med hematomet (blodansamlingen) i livmoren, s ut kom rester av mrkt blod. For 10 dager siden opphrte bldningene, og de vonde kynnerne avtok. Jeg var bldningsfri og smertefri for frste gang p 5 og en halv uke - det var helt nydelig. 

Jeg begynte glede meg, kroppen min fortalte meg at vi var p rett sti, at det som var et problemet var rettet opp i. Jeg var sikker p at ny kontroll og ultralyd ville vise meg gladnyhetene jeg hadde kjent p kroppen. 

S kom grsdagen og jeg hadde s vondt i magen at jeg mtte f mannen til komme fra jobb for levere barna i barnehagen, videre ut over dagen ble jeg liggende p sofaen. Mageknip, tenkte jeg, selv om knipene satt under navelhyde. Det er jo tross alt mye mageproblemer som gr i disse omgangsyke-tider. 
Kvelden kom og det samme gjorde blodet - 9 dager uten blod fikk jeg, og s var det som f et slag i ansiktet igjen. 

I natt har jeg hatt en ny bldning med frisk blod. Smertene er tilbake og s klart skuffelse og bekymringer knyttet til den nye bldningen som bde tok knekken p planen for bursdagsfeiringen til min mann i helgen, og antagelig ogs en utenlandstur som vi skulle p i mars. 

Men jeg smiler, jeg smiler fordi alternativet er drligere. Jeg smiler stort fordi slik jeg trodde jeg kjente min kropp, s hadde jeg rett: morkaken har flyttet seg vekk fra livmorhalsen. Jeg smiler stort fordi jeg i dag fikk se at mitt barn har det helt topp i magen, til tross for bldningene og det nye hematomet der inne. Hun legger p seg og flger sine kurver i vekst. Jeg fikk se sparkene p innsiden, som jeg kjenner p utsiden, ja til og med hikke fikk hun der hun ble studert inni magen min i dag. 

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 22 (21 + 4), 53,4 % av graviditeten er passert

Babyen: N er lille ca 26 cm lang. Hun har begynt f svnrytmer, og den delen av hjernen som produserer hjerneceller er i kraftig utvikling i denne perioden. 

Liv i magen: Lille er glad i turne og sparke, noen ganger kan jeg svette til i det jeg tror hun er i ferd med komme ut igjennom mageskinnet. Under ultralyd i dag var det morsomt se at hun l med de sm tottene sine akkurat der jeg hadde kjent s kraftige spark. 

Kjnn p baby: Fremdeles ei jente, s da kan vi vel med sikkerhet si at det er det

Ukens must have: kommer ikke p noe annet enn tfler :P 

Ukens cravings: matgleden er endelig tilbake, s n er alt bare helt syykt digg! 

Nattesvnen: Den siste uken har jeg sovet to netter helt uten oppvkning !! Haha. Det fles som et r siden sist, men egentlig er det bare siden fr jeg ble gravid

Graviditetshumr: Smilende 

Vektkning: 9 kg 

Neste kontroll: Har ikke ftt dato enda, jeg har lavterskel for komme inn til nye kontroller, men om bldningene roer seg blir det ikke ny kontroll fr i svangerskapsuke 28-30. N er jeg utenfor "fare" nr det kommer til fdsel med forliggende morkake, men jeg har ekstra oppflging allikevel siden jeg har kt risiko for prematur fdsel da tvillingene kom i uke 32 og livmorkalsen min begynte pne seg i uke 26.
 

Uke for uke 

Sammenligning mellom svangerskapene: 
tvillinger 2013 / enling 2018


- Flg meg p facebook her -

Svangerskapsuke 21 - HALVEIS!

Hallo?    Hallo??       Er du der???     

Lille venn, det er deg jeg snakker til. Nr jeg kikker p meg selv i speilet, s skjnner jeg at under klrne, og bak huden min, s gjemmer du deg. Jeg vet det, for jeg ser hvordan magen min kurver seg over deg. Det kan fles litt uvirkelig til tider, men jeg har sett deg, med et apparat de kaller ultralyd. Det viser bilder av hvordan det ser ut bak huden min, ja til og med bak huden din. Derfor vet jeg du er der, for jeg har sett deg - hele 7 ganger for vre presis. Det er ikke bare det at jeg vet du er der, jeg har flt ditt levende vesen inni meg. Hvordan den lille kroppen din turner inni min. 

Den siste tiden har jeg allikevel flt p en ekkel flelse av at du har forsvunnet fra meg. Jeg kan gripe meg til magen i det jeg vkner om morgen for sjekke at det fremdeles befinner seg en kule under navelen min. Andre ganger stikker det i brystet mitt, akkurat slik det gjr nr jeg glemmer noe som er skikkelig viktig - som om jeg har glemt at jeg er gravid, og at du ligger der inne. Det er stunder jeg m legge meg ned p sofaen for kjenne etter om du fremdeles lever. 

Jeg er takknemlig for at du hver dag minner meg p at du fremdeles er der inne. For vet du, alt er helt normalt n. Og det er det som er uvant for meg.

For 6 uker siden, begynte jeg bl. Det var s masse blod, vi trodde vi hadde mistet deg. Det var ikke noe galt med deg, men med morkaken som knytter oss sammen. De neste 4 ukene tilbrakte jeg p sofaen. Jeg kunne fle p hele kroppen at jeg bar p deg, for jeg hadde konstante smerter og kramper i magehulen der du bor. Det var ikke uutholdelige smerter, men smerter som minnet meg p graviditeten hver time, hvert minutt, hele dagen og hele natten. 

En annen ting, som er helt vanlig nr man er gravid, er at man er mye kvalm, og kan kastet opp. Med deg i magen, s kastet jeg opp fra uke 8 til uke 15, s gikk det heldigvis litt over, men jeg fortsatte vre s kvalm at jeg brakk meg flere ganger om dagen etter det. 

For 4 dager siden var det som om alt stoppet helt opp. Jeg stanset bl, smertene uteble, krampene avtok og kvalmen forsvant. Alle de tegnene p at nettopp du gror inni meg, som jeg kjente s fysisk p kroppen ble borte som dug for solen. Ikke rart jeg tar meg i lure p om du fremdeles er med meg.

S gir du meg et skikkelig puff i magen, og jeg puster lettet ut. For du er med meg, det er bare jeg som hadde glemt hvordan det var bre deg uten smerter, kvalme og bldninger. 


Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 21 (20 + 4), 50,9 % av graviditeten er passert

Formen: Som dere kan lese i min tekst over, s fler jeg meg helt merkelig bra. Det er tydelig at kroppen tilpasser seg ubehag, og etter flere uker med kvalme, ubehagelige kramper i magen og bldninger, s fles alt helt rart nr alle symptomene denne uken plutselig opphrte. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg n kan fle meg normal igjen, samtidig som jeg penbart trenger litt tid p venne meg til at jeg ikke har ubehag. 

Babyen: N er lille ca 24 cm lang. Livmoren rekker opp til navelen n, og derfor kjenner jeg spark fra den lille over hele den nedre delen av magen. Hun har enda mye plass og boltre seg i. N begynner babyen f svnfaser, og allerede n er livmoren ferdig utviklet hos oss som brer jenter. 

Liv i magen: Hver dag kjenner jeg tydelige bevegelser i magen, sparkene kjenner jeg mest om kveldene nr jeg flater ut p sofaen. Selv om jeg kjenner mye spark, er det allikevel en ny tilvrelse bre n i magen. Det er langt roligere enn hva jeg opplevde med to, for s klart er det dobbelt av alt med to barn i magen, men jeg tror ogs at hvis en beveget seg litt s frte det lettere til at den andre begynte bevege seg litt ogs - som om de to knuffet litt mer om plassen, enn det lillesster trenger gjre. 

Kjnn p baby: Jente

Ukens must have: Oi, jeg tror egentlig ikke det er noe spesielt denne uken. 

Ukens cravings: Sunn mat frister mer og mer, og jeg elsker n lage middager igjen, gjerne med en frisk salat til. 

Nattesvnen: Oppe en gang om natten for tisse, men uten om det sover jeg s godt at jeg vkner med skrekk og tror jeg ikke er gravid mer. Haha. I natt drmte jeg at jeg fdte, i bilen!

Graviditetshumr: Strlende! 

Vektkning: 8 kg i uke 17 - ikke veid med siden da :) 

Neste kontroll: Om en uke - ny sjekk hos gynekolog p grunn av den forliggende morkaken og bldningene. Jeg kjenner jeg er veldig spent p den neste kontrollen ettersom jeg n har sluttet og bl og ubehaget er borte. Forhpentligvis har kroppen min klart kvitte seg med blodansamlingen jeg hadde i livmoren. 

Tvillinggravid 2013 / Gravid med en 2018


- Flg meg gjerne p min facebookside - 

Svangerskapsuke 20

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 20 (19 + 3), 48,1 % av graviditeten er passert

Siden sist: N har det faktisk alt gtt to uker siden sist ukesoppdatering. Sist uke uteble svangerskapsoppdateringen. Jeg var hjemme alene halve uken, og var p sykehuset to av dagene, s jeg vet ikke, tiden med overskudd ble spist i begge ender. 
Siden det alt er to uker siden sist oppdatering, s er det jo faktisk ganske mye som har skjedd - i alle fall fler jeg det.

Bldningene ser ikke ut til stanse med det frste, men n er det 5 uker siden det hele startet, og tilstanden har stabilisert seg. Jeg har en blodansamling i livmoren, og det er den som kroppen jobber med bli kvitt. N er det i motsetning til hva det har vrt tidligere ikke vondt i hele magen lengre. Det er rett og slett en befrielse! Jeg klarer vre litt mer aktiv om dagen, og jeg sover bedre om natten - rart hva det gjr med livsgleden du ;)

Formen: N er jeg super happy om dagen, jeg har ftt igjen en del overskudd og fler at jeg kan kjenne igjen den jeg selv er. Jeg overdriver ingen aktivitet enda, for p dager jeg er litt aktiv p formiddagen, s er jeg veldig sliten om kvelden, og kynnerne kommer i hyppigere tak. Jeg er fremdeles litt kvalm, men det er bare bagateller sammenlignet med hva jeg har vrt, og hva andre opplever vre. N holder det at jeg fr i meg mat s fort jeg fr en brekkning, og s klarer jeg holde kvalmen i sjakk med det. 

Babyen: N er lille ca 22 cm lang, og utviklingen av sanseorganene er i full gang. Kroppen er n dekt at lagunohr, og et begynnende hvitt fettlag som hjelper barnet holde rett kroppstemperatur. 

Liv i magen: Det er utrolig kjenne hvordan de sm sparkene blir litt kraftigere for hver eneste dag. Det er ikke lenge siden jeg bare kunne kjenne sparkene som sm kilinger, mens n kjennes sparkene p utsiden av magen og det er mulig se magen bevege seg. Jeg m jo si at det ha en i magen er ganske rolig, sammenlignet med ha to, men det skjnner nok de fleste. 

Kjnn p baby: Ei litta tulle 

Ukens must have: Yoghurt! Jeg starter hver eneste dag med yoghurt s fort det er mulig om morgen. Den setter en stopper for morgenkvalmen, fr jeg rekker f i meg frokost.  

Ukens cravings: Noe stt - godteri, bakst osv.  

Nattesvnen: Er god, jeg er oppe 1 - 2 ganger om natten for g p do. Jeg drmmer helt vanvittig mye om dagen, ikke om babyen og hvordan det nye livet blir, men om alt mulig rart og merkelig. 

Graviditetshumret: Veldig bra!  

Vektking: 8 kg i uke 17 - ikke veid med siden da :) 

Neste kontroll: Om to uker - ny sjekk hos gynekolog p grunn av den forliggende morkaken og bldningene. 

Uke for uke  - magen vokser jevnt og trutt, men det er forskjell p hvor stor den er hver dag. Det er mye som jobbes med i en kropp som brer fram barn. 

En liten sammenligning p den samme tiden i mitt frste svangerskap. Magen vokser ikke like raskt n som det bare er ei frken inni her, og ikke to.


- Speiltvillingene p Facebook - 

80 % gjetter gutt

Ultrasound medical device for diagnostics

En gravid venninne og jeg ble sittende sjekke ut en lang liste med kjrringrd, som skulle fortelle hvilket kjnn som befant seg i magene vre. Listen var lang, og vi lo godt av de mange sprsmlene. Blant annet holdt vi en nl i en trd over magene og kikken p nlens bevegelse, vi sjekket mnens posisjon da unnfangelsen fant sted, og sjekket den kinesiske kalender. 

Av de veldig mange sprsmlene, viste det seg at over 90 % av sprsmlene ga meg et soleklart svar p hvilket kjnn som l i magen. Vi lo s godt, for kjrringrdene s ut til stemme perfekt i mitt tilfelle. 

Kjrringrdene, viste den nyaktige motsetningene av hva de fleste har gjettet p av kjnn. For selv om s mange som 80 % har tippet gutt denne gangene, har jeg bare en ting si:


Foto: Rebecca Woolf


- Speiltvillingene p Facebook - 

I gr var dagen, vi skulle f vite hvem du var

"Bank" - "bank", det er bare den lille som hilser p. 

  20 centimeter lang er du, ikke stor nok til klare deg p egenhnd, men stor nok til minne meg p at du er der inne. De sm bevegelsene jeg kan kjenne, like under navelen, du aner ikke hvor mye de betyr for meg. S mye at jeg tidvis tar meg en kopp kaffe og spiser en sjokolade, bare for vre helt sikker p at du, og nettopp du, fremdeles turner, bokser og sparker der inne.  

Du fles som en gave, jeg trudde jeg hadde mistet deg. Det har gtt 24 dager siden, og du er med meg enda. Om seks uker er du faktisk s stor at du kan overleve om du ikke lengre kan bo i min mage, men jeg gjr det jeg kan for at du skal vre med meg, inni meg, s mye lengre enn det. 

Jeg har vrt litt redd for bli kjent med deg, redd for vite hvem du egentlig er. Redd for bekreftelsen p om du er datteren, eller snnen min. For det gjr deg enda mer virkelig, det knytter oss enda sterkere sammen, og jeg orker ikke miste deg enda en gang, for det var det vi var sikre p at vi gjorde for 24 dager siden. 

I gr var dagen, vi skulle f vite hvem du var. P et vis gledet jeg meg, men inni meg var det noe som sa, ikke gled deg fr du kan vre trygg p at det gr bra. Jeg bestemte meg for legge bort bekymringene, du vil alltid vre med meg n, uansett, og jeg trenger vite hvem du er. 

Timen ble avlyst, jordmor var syk, og n sitter jeg her litt tom p innsiden. Jeg hadde stlsatt meg, faktisk startet glede meg litt forsiktig. I dag skulle jeg hatt visst hvem du er, men s gjr jeg ikke det. Du er fremdeles bare min lille spire. 

I morgen skal jeg mte deg igjen, igjennom en skjerm som viser meg de sm beina dine som sparker og det utrolige hjertet ditt som slr. Jeg fr se deg slik jeg har sett deg 6 ganger fra fr, men i morgen fr jeg ikke vite hvem du er. I morgen fr jeg vite om alt gr bra med deg. Legen er ikke noe opptatt av hvem du er, men av hvordan du vokser og gror nr ting ikke er helt som det skal der i hulen hvor du bor. 

I morgen kan ikke pappa vre med, da blir det bare du og jeg. Derfor vil jeg ikke vite hvem du er riktig enda, ikke fr pappaen din kan vre med, slik at vi kan dele det helt spesielle yeblikket sammen. 

Jeg skal vre tlmodig, for om du er jenta mi, eller gutten min, s spiller det ingen rolle - vi gleder oss bare til bli kjent med deg.

Det er ikke s lenge igjen, jeg skal vre tlmodig, men lov meg en ting: slutt aldri med gi meg "high five" der inne i magen. Jeg tar de i mot p den andre siden <3 


- Speiltvillingene p Facebook - 
 

Svangerskapsuke 18

Oppdatering etter sykehusbesk 

Da har jeg kommet meg inn i svangskapsuke 18 (17+4). De siste tre ukene har gtt veldig tregt. Det er akkurat 3 uker siden den frste bldningen startet. Bldningene har enda ikke stoppet, og det hviler mye usikkerhet hver dag. 
Det er mange som lurer p kjnnet til lille i magen, og det er mange som lurer p om vi har begynt diskutere navn. Vi har vrt p totalt 6 ultralydunderskelser, s jeg forstr nysgjerrigheten, men skal jeg vre helt rlig s er de to tingene s uvesentlig for meg akkurat n.

Svangerskapet mitt er langt i fra et drmmesvangerskap. Jeg m inn til sykehuset for gynekologisk underskelse, gynekologisk ultralyd og utenp-ultralyd av magen hver uke. Jeg har en forliggende morkake, som betyr at morkaken ligger plassert over livmorhalsen. Den er i hovedsak festet til den bakre veggen av livmoren, men en del av den er festet p den fremre veggen av livmoren, og det skaper problemer. Det ser n ut som at morkaken er p vei til dele seg over livmorhalsen. I tillegg har jeg et hematom - en blodansamling - som ligger under morkaken som har oppsttt etter den kraftige bldningen jeg hadde nyttrshelgen. Den har ikke minsket, til tross for bldningene, og derfor m jeg flges tett opp av gynekolog. 

Det hele fles veldig skummelt, og jeg er ikke utenfor fare for f en senabort, eller fde veldig prematurt. Derfor er det som dere kanskje forstr ikke s viktig om det er en gutt eller ei jente i magen, det viktigste er at vi fr lov til beholde den lille s lenge at han eller hun kan klare seg p egenhnd utenfor livmoren. Det er ikke enkelt  glede seg for mye, s vi snakker ikke om navn, vi snakker om dagen vi er i og er glade for hver dag som gr. 

Over til de gode nyhetene 

Det som er veldig positivt, er at lille i magen ikke virker til vre pvirket at alt som er galt. Den lille viser god aktivitet p ultralydunderskelsene, og flger utvikligsmlene helt etter skjema. N er lille ogs blitt spass stor at jeg kjenner mye med liv i magen selv, og det en av de f gode flelsene jeg klarer knytte til dette svangerskapet. 

Termindato: 25. juni 2018 ♥ 

Formen: Jeg prver holde motet oppe, selv om det blir noen lange dager p sofaen. Jeg er litt bedre n s det hender jeg leverer barn i barnehagen, eller henter dem, men da er ogs det dagens "gjreml". Jeg har mye kynnere, og de er ubehagelige mot vonde. Jeg har en flelse av at livmoren prver jobbe ut hematomet, for etter at jeg fr en runde med hyppige kynnere kommer det ogs mye koagulert blod. Hele babyomrdet av magen er veldig mt og srt. Kvalmen er den samme, jeg holder den i sjakk ved spise hele tiden, men brekker meg s fort jeg blir litt sulten. Jeg finner stor glede i spise noe stt om dagen, og kjenne p den lille som turner rundt like etterp. 

Babyen: N er babyen ca 18 cm lang, og den er i en veldig aktiv periode der den slr kollbtter, sparker og lager grimaser. Fingeravtrykket er i ferd med dannes. 

Liv i magen: Jeg kjenner lille i magen godt nr den turner rundt, men s kan jeg ogs f litt hetta om det er lenge siden sist spark. Med tanke p at jeg kun har et tvillingsvangerskap sammenligne med, s merker jeg stor forskjell p antallet spark jeg kjenner. 

Kjnn p baby: enda uvisst 

Ukens must have: 100 koser ukentlig fra hver av de fineste jentene mine! 

Ukens cravings: Knott  

Nattesvnen: Jeg sover godt nr jeg sover, men er oppe og tisser fra 1 - 5 ganger om natten. Heldigvis fr jeg lov til dra meg litt lenge om morgen da jentene stort sett ikke vkner fr tte - halv ni. 

Graviditetshumret: Bra, jeg skyggelegger negative tanker med positive dagen lang. 

Vektking: ca 8 kg 

Neste kontroll: Til tirsdag (ordinr ultralyd) og til torsdag (gynekologisk underskelse) 


- Flg ferden videre ved flge meg p facebook og f vasler nr nye innlegg oppdateres 

Matgalskap #Preggolife

Lyden av gjentatte brekkninger var hre, etterfulgt av en klagende stemme: 

 "Jeg er s kvalm, jeg m ha noe mat N!" 

Kvinnen var gravid, s mannen kastet seg rundt etter gode erfaringer p sulten gravid kone: 

 "Hva kan jeg lage? Brdskive? Noen ritzkjeks?" 

Kona braste seg vei, det smalt fra kjeler og panner i det hun dro fram en kjele: 

 "Neei, *brekning* jeg ordner meg" sytet hun oppgitt til mannen. 

Fem minutter senere kom hun inn i stuen med en stor posjon nylaget smrgrt, med en ekstra stor smrklatt p toppen. 

Mannen kikket p henne med et forundelig blikk, s var det hans tur til brekke seg. 

 "smrgrt mot kvalme??!" 

pregnant young woman


Farmoren til BT var begymret da hun hrte jeg var s mye kvalm,

 "men du kaster vel ikke opp?" spurte hun. 

 "Joda, omtrent hver eneste dag" svarte jeg som sant det var. 

 "h, nei gud! Uff. Da har du vel nesten gtt ned i vekt du da!"

P det tidspunktet, som var lille julaften og i min svangerskapsuke 14,  kunne jeg roe henne ned meg at jeg ikke hadde gtt ned i vekt. Jeg hadde nemlig lagt p meg. 1 kg ...  OK, s var det 6 kg da. S kom julen og jeg la p meg to kg til. Synd babyen bare veier 100 gram enda, for jeg vet ikke hvordan jeg kan skylde p babyen nr jeg har lagt p meg 8 kg og jeg ikke er kommet lengre enn til svangerskapsuke 17. 

Jeg vet riktignok hvorfor  jeg har lagt p meg 8 kg. For slik s matplanen min ut fra uke 7 til uke 14 der de verste kvalmeukene pgikk.

08:00 - Jeg spiste en yogurt s fort jeg kom meg opp av sengen og ned til kjkkenet. Mens jeg hev i meg yoghurten, smurte jeg brdskiver. S lp jeg p toalettet, kastet opp yoghurten, og spiste to brdskiver.  

10:00  - Jeg kom hjem fra barnehagelevering, og smurte meg to skiver brd til som jeg puttet i meg. 

12:00 - Nye kvalmerunde, s jeg mikrovarmet porsjonspizzaer, eller laget meg Kanda-toast, Rett i koppen eller noe i den duren. 

14:00 - Ny matpause, yoghurt med gryn. 

15:00 -  en skl med oppskret frukt - s klart med vaniljesaus over 

17: 00 - Middag - helst noe "fast" og heller ikke s sunt 

19:30 - En posjon med smrgrt, eller risgrt, eller rmmegrt 

23:00 - Pannekaker, med is, banan og nugatti fr tannpuss

Slik gikk n dagene, eller omtrent slik, for det jeg spiste "i gr" var ikke fristene "i dag". S det var mange varianter, men ingen ting kunne vel kvalifiseres som sunne matvaner, og grt var en storfavoritt nr kvalmen var p sitt verste. 


Jeg kastet bare opp en gang om dagen, men jeg spiste 8 fullverdige mltider - det gr man ikke ned i vekt av. Ikke det at det bryr meg det grann. Det ble en morsom greie, s jeg sendte de elleville posjonene mine med mat til kjente og kjre og lo s trene sprutet. Det er kanskje ikke smrgrt folk fyser p nr de er p sitt kvalmeste, men er man gravid s er man gravid, og da er det ikke lett gjre seg klok p hva som smaker og hva som ikke smaker. 

DET ER VIKTIG SPISE SUNT, LEGG GJERNE TIL ET PAR EKSTRA FRUKTMLTIDER I DGNET, MEN DU TRENGER IKKE SPISE VELDIG MYE MER ENN DET DU NORMALT GJORDE FR DU BLE GRAVID. 

HA HA HA...  Gratulerer med velmenene ord i alle magasiner og artikler, er det overhode noen som klarer flge de rdene nr sunn mat plutselig smaker ugg, og loff blir det eneste man fr ned uten brekninger? 

Her er mitt rd da: 

SPIS DET DU KLARER F NED! SPIS HELE TIDEN S SLIPPER DU KANSKJE LITT BILLIGERE UNNA KVALMEN! ELLER BARE GJR SOM DU OG KROPPEN DIN VIL. OG SYNG EN TRALL, FOR DET GJR DEG I MYE BEDRE HUMR ENN LESE OM HELSEKOSTTIPSENE SOM NOEN GANGER ER UMULIG FLGE. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Svangerskapsuke 17

Det er en glede f skrive et av de mer hyggelige innleggene p en stund. For jeg kan ikke si at bloggen har vrt helt som planlagt etter at jeg ble gravid. Om tre uker er jeg halvgtt i svangerskapet, og her kommer frste "gravidoppdatering" - i alle fall slik en gravidoppdatering br vre. 

Termindato: 25. juni 2018 ♥

Formen:  Den er vel ikke bra, men jeg skal ikke klage. Jeg har en heroisk mann om dagen som virkelig flyr mellom vre prosjektleder p jobb, heltidspappa p hjemmefronten og hjelpepleier for kona si. Jeg tilbringer fremdeles strsteparten av dgnet i liggende stilling p grunn av bldninger og smerter ved for mye bevegelse. Kvalmen har avtatt mye, men kommer og gr litt, stort sett blir det kun med brekninger, men senest i gr kveld hang jeg over toalettsklen. 
Jeg er s mye bedre n at jeg tidvis vil utfordre meg selv litt med gjre bde det ene og det andre, jeg har derfor hentet i barnehagen en gang siden nyttr, og levert en gang. En slik tur gir meg litt strre bldninger, s Bjrn Tore er litt streng med meg, og ber meg beholde sofaen litt til. 

Babyen: Lille nurk i magen er n ca 14 centimeter lang fra hodet til fttene. I denne uken vokser det mer og mer hr p babyen, og alle fingre og tr har ftt sm negler. Babyen kan n oppfatte og reagere p lyd utenfra. 
Funfacts: Barnets hjerte pumper n ca 24 liter blond rundt i kroppen per dgn. 

Liv i magen: Jeg har i en uke n kjent de fantastiske bevegelsene av lille i magen. Antagelig er det kun de kraftigste bevegelsene jeg kjenner enda, men spesielt om kveldene dunker en liten bevegelse stadig mellom navelen og skambeinet mitt. En s ufattelig velkommen lengsel jeg har hatt etter at jeg havnet i dette risikosvangerskapet. 

Kjnn p baby: enda uvisst 

Ukens must have: TV, strikkety og playstaion (haha, jeg ler nr jeg ser meg selv skrive dette). Siden jeg tilbringer dagene med ligge p sofaen m jeg fylle inn de lange timene med noe. Mat lett tilgjengelig og mye drikke er to andre ting jeg er helt avhengig av. Jeg m spise hele tiden for unng den verste kvalmen, og jeg fler meg like trst n som da jeg ammet de to jentene mine. 

Ukens cravings: Denne uken har det gtt i maiskaker, men det tok en br vending i gr. S n orker jeg egentlig ikke tanken p det. 

Nattesvnen: Jeg sover godt nr jeg sover, men er oppe og tisser fra 1 - 5 ganger om natten. Heldigvis fr jeg lov til dra meg litt lenge om morgen da jentene stort sett ikke vkner fr tte - halv ni. 

Graviditetshumret: Veldig bra, til tross for at dagene kan vre litt lange. 

Vektking: 8 kg (haha) ! 

Neste kontroll: I morgen, p sykehuset. Det er ikke ordinr ultralyd, men en ekstra sjekk p grunn av risikosvangerskapet.

Jeg innser n at magen min ikke er s stor som jeg trodde. Svangerskapsuke 17 med tvillingene vs svangerskapsuke 17 med n. 


- Flg meg p Facebook - 

Jeg brer et risikosvangerskap

Jeg har smerter, jeg er sliten, jeg er blek, jeg er redd - men jeg er fremdeles gravid i den 16. svangerskapsuke. 

Kroppen min brer fremdeles merker etter mlingene som ble tatt p sykehuset, men de er ingenting sammenliget med merkene som har satt seg i minnene vre. Nyttrsdagen i r skulle vise seg bli et sant mareritt, en nyttrsaften vi aldri kommer til glemme. 

Vi hadde rukket roe oss ned med beskjedene vi fikk p sykehuset dagen fr, den 30. desember, etter at jeg hadde hatt en bldning fra underlivet. Babyen hadde det helt fint i magen, bldningen hadde stoppet og antagelig skyldes den bare et blodkar som hadde sprukket.

31. desember:

Jeg vknet, og flte alt var som det skulle. Alt jeg skulle gjre den dagen var selle meg til den store dagen, og sette sammen et ostefat og noen smretter. Feiringen skulle skje hos min ene forlover, der de disket opp med middag, et annet vennepar dessert, og vi litt ost og kjeks til kveldskos. 

P formiddagen kom kynnerne, sammentrekningene i magen - mange og ubehagelige. Jeg lp til toalettet i det jeg kjente noe strmme ned mellom beina mine. Frisk blod, og mye av det. Jeg husker bare jeg klynket "nei, nei, nei".

Det var slik marerittet startet.

Frst beholdt vi roen, vi hadde ftt beskjedd om at det kunne komme litt mer blod nr kroppen renset opp i den lille bldningen jeg hadde hatt natt til 30. desember. Men det er ikke lenge det er mulig beholde roen nr blodet kommer i de mengder som det gjorde denne dagen. Jeg ringte akuttmotaket p ny, forklarte situasjonen s godt det lot seg gjre mens trene fosset nedover kinnene. Jeg fikk komme i direkte kontakt med gynekologen som hadde undersk meg dagen i forkant, og selv om jeg innerst inne forsto alvoret i de kraftige bldningene, var det allikvel s rivende vondt hre gynekologen si: 

  "Jeg m bare vre rlig med deg, men det du gjennomgr n er en spontanabort. Det er lov vre lei seg, men det er ingenting vi kan gjre for deg her, s du m bare prve puste med magen og bli hjemme. Blir bldningene s store at du blir svimmel og kvalm, s skal du s klart komme inn." 

Jeg hadde p dette tidspunktet trekt meg opp p soverommet, for snakke med legen ettersom barna fremdeles var hjemme. Jeg knakk sammen p gulvet, hylgrt og kjente blodet overfylle bindet og renne videre nedover beina mine. 

Det som skjedde flelesmessig var dette - Frykt i det bldningene startet. Redsel i det bldningene ble store. Sorg i det jeg forsto at alt hp var ute. Sjokk da kroppen ikke lengre klarte  grte. Totalt flelseslshet i det jeg forsto at jeg l  ventet p at min lille baby som er 14 centimer lang skulle komme ut. Ny frykt da jeg kom til tenke p at babyen faktisk er en helt perfekt baby, bare enda bitteliten - for hva skulle jeg gjre med den nr den kom ut? Sinne i det jeg s for meg den lille babyen min som var helt frisk og fin p ultralyd dagen fr - urettferdig.

Klokken 17 var jeg p akuttmottaket med min mann ved min side. Trene rant, men det var ikke lengre flere krefter til grte. Jeg var kommet for f medisinsk hjelp med aborten. Sykepleieren tok de ndvendige mlingene, satte kanylen i armen min slik at jeg var klar til medisiner og innleggelse. Gynekologen utfrte det som skulle vre den siste ultralyd - bekrefte ddt foster. 

Frst kikket jeg bort, jeg visste ikke om jeg orket se p ultralydskjermen foran meg, men s snudde jeg meg tilbake, og det frste som dukket opp p skjermen var de gjennkjennlige bevegelsene av et hjerte som dunket. 

  "Hjerte dunker" sa jeg fr noen andre med en stemme som skjalv.  


Vi hadde ftt et nytt lys, etter at alt hp var ute.

Etter en grundigere underskelse fant gynekologen ut at morkaken ligger plassert over livmorhalsen. Noe som ogs heter forliggende morkake, eller placenta previa. Jeg dro hjem fra sykehuset med et valg om bli innlagt, i den viten at det kunne vre den forliggende morkaken som var rsaken til de kraftige bldningene, men ogs at legen ikke kunne fortelle meg om dette kom til g bra eller ikke. Det er fremdeles tidlig i svangerskapet, og kraftige bldninger kan sette i gang en fdsel, eller en senabort som det kalles om det skjer i lpet av de frste 23 svangerskapsukene. 

Jeg brer et risikosvangerskap, noe jeg ogs gjorde i mitt frste svangerskap, selv om det var av helt andre grunner og kun fordi jeg bar fram tvillinger da. 

Helten min er mannen min, jeg vet ikke hvordan jeg hadde kommet meg igjennom dette uten han. 

N har jeg tilbrangt 4 dager p sofaen, jeg har ikke sengeleie, men restriksjoner om  holde meg i ro. Bldninger, smerter og svimmelhet setter uansett en stopper for noe annet. Jeg har hatt enda en ultralydkontroll etter den 31. desember, og skal til legen igjen i morgen. 

Det at lille spire fremdeles er med meg, er helt surrealistisk, men selv om dette er tft ser vi lysere p det n. Tross alt gr det veldig bra med de aller fleste som har forliggende morkake. <3 


- Flg meg gjerne p Facebook - 

Jentenes reaksjon p skulle bli storesstre

Jentene fikk vre med ta graviditetstest

"Har du tisset i en kopp?! sj!!" var den frste reaksjonen. Kanskje ikke s rent unaturlig, det er jo ikke hver dag jeg tar med en kopp med urin og plasserer den p stuebordet. 
Men hvordan fortelle to fireringer at det faktisk bor en liten baby i mammas mage? For meg ble det helt riktig ta en test sammen med dem, for jeg tenkte at det ville virkeliggjre det hele mer enn bare fortelle det med ord. Det var i allefall slik det var for meg. Jeg var helt sikker jeg p at jeg var gravid, fordi hele kroppen min sa i fra fr jeg tok den frste testen, men bekreftelsen fra testen gjr at det faktisk blir virkelig. 

Jeg var i svangerskapsuke 9 (8+1) da jentene fikk vite den store "hemmeligheten". Selv hadde vi visst om det siden svangerskapsuke 4. rsaken til at vi valgte fortelle jentene det spass tidlig, var min allmenntilstand. Jentene trengte f en forklaring p hvorfor mammaen deres var s ofte drlig av migrene eller oppkast. 

N skal jeg la vre skravle noe mer, s kan du i stedet trykke play for se filmen fra da jentene fikk vite at de skulle bli storesstre. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Frste ultralyd - bil eller buss

red squirrels sitting in a camping bus

Det var slik at fr det kom barn inn i livene vre s var vi begge helt enige i at to til tre barn var helt perfekt. Mine foreldre fikk to barn, mine svingerforeldre fikk tre. 

At vi skulle hoppe over det ha ett barn, var ikke helt etter planen. Det er klart jeg flte meg litt snytt - plutselig hadde vi to barn ogs hadde jeg ikke rukket g gravid i mer enn 7 mneder. 

Jeg skal innrmme at jeg fort glemte tanken p f en til. Med to babyer, to- 1 ringer - 2 ringer og 3 ringer i hus, s har man ikke tid til kjede seg, eller drikke en kopp kaffe som fremdeles er varm nr du nr bunnen. To fireringer derimot, da begynner ting bli vesentlig enklere. En dag fikk jeg litt indre panikk, vi har ofte fleipet med at nr vi  blir " voksne" s kan vi reise rundt og leve livet, mens vennene vre har poser under ynene og flyr rundt etter smrollinger. Jeg var 22 r da jentene ble fdt, noe som betyr at barna vre antagelig kommer til sitte barnevakt til vre venners barn den dagen de begynner f noen sm avkom.
Men s slo det meg jo at det blir jo litt stusselig feriere helt alene, nr vennene vre snakker om brsjebleier og  gulpekluter. Ok, det er kanskje et lite snev av overdrivelse her, s jeg skal oppsummere litt. 

Vi fikk to fantastiske barn, og det kunne vi vrt veldig fornyd med. Jeg ble frstegangsgravid som 21 ring - ikke s tidlig at det er sjokkerende. Jeg fdte for frste gang som 22 ring - men s, skulle jeg ogs vre ferdig med f barn som 22 ring??? Nr jeg er 40 kan ungene kjre bil, og kanskje flytter de hjemmefra. 
"VI M LAGE BARN!" nrmest skrek jeg til mannen. "Jeg kan ikke fylle 40 r og risikere at alle ungene har flyttet ut av hjemmet!"

Det var bare ett lite problem mente mannen min, og det var at tre ikke gr opp i 2-gangen. 

Antagelig synes han jeg er en sabla bra mamma, for han ble med p prve en gang til allikevel. 

I dag har vi vrt p tidlig ultralyd, og det store sprsmlet vres var: Blir det buss eller bil?! 

Jeg sa at dersom det kommer to igjen, s kommer jeg til le hyt. Vi lo hyt, men det var fordi vi utbrt :
"Det er jo BARE N!" hvorp legen kikket p oss, og lo: "BARE faktisk!"

Det lille mirakelet i magen <3 Bare 5 cm lang, men allerede s helt perfekt 

- speiltvillingene p Facebook - 

S langt er jeg p vei

Hun kom lpende inn p rommet vrt, kastet seg i armene mine og klaget hylytt over smerter i beinet. Voksesmerter, ingenting farlig, men ikke godt heller. Mens jeg fremdeles halvsov strakk jeg beinet hennes og masserte det lett. Jeg skulle gjerne sovet litt til, svnen var ptrengene, men hun var ferdig med sove. S klart, klokken var halv 7, hun hadde sovet i godt over 11 timer. Den lille hnden hennes kom kilende mot magen min, s strk hun frem og tilbake like under navelen. 

"Koser du med babyen?" spurte jeg med svning stemme. 

"Mhmm" svarte hun som den stolte fremtidige storessteren hun er. 

Like etter kom det ei frken til krypende opp i sengen. De mange sprsmlene rant ut av dem, s med hver jente ved siden av meg, skte jeg "fosterets utvikling i magen - film" p mobilen, og der l vi og kikket p fret som svmte til egget og hvordan de til sammen utviklet seg, frst til noe som lignet en reke, men s etter en stund til en baby. 

Idyllen ble brutt i det jeg fly opp av sengen, spurtet ned til badet og hev hodet over toalettsklen. Like bak fulgte de to flotte jentene, og mens magen jobbet med vrenge ut noe som ikke fantes i den, kjente jeg fire sm hender stryke meg p den bare ryggen mens de mumlet de trstene ordene om igjen og om igjen: 

"Stakkar mamma!" 


(17 uker inn i mitt forrige svangerskap) 


De to mest stilte sprsmlene jeg har mottatt siden jeg publiserte graviditeten om fredagen har vrt hvor mange uker inn i svangerskapet jeg er, og om jentene vet noe. 

Teksten over er en opplevelse fra i dag tidlig, s som dere kan lese s vet jentene at de skal bli storesstre. 
Da jeg var 7 + 0 uker inn i svangerskapet, alts i svangerskapsuke 8, startet jeg kaste opp om morgen. Dette var som reprise fra da jeg gikk gravid med jentene. Det var ikke oppkastet i seg selv som var problemet, men at jeg n hadde to barn som plutselig trodde de hadde en ddssyk mamma. 

De fortalte med store yne: "Mamma kaster opp, men hun smitter ikke!" til de vi mtte p vr vei, slik rlige barn forteller om sine opplevelser. 

Jentene fikk derfor vite om graviditeten allerede i svangerskapsuke 9, fordi de fortjente en ordentlig forklaring p hvorfor jeg var s drlig. Ikke bare kastet jeg opp om morgen, jeg sovnet ofte p sofaen, og fikk migreneanfall mye oftere enn fr. 

Jeg skal komme tilbake til hvordan de tok nyheten <3 

S til den store avslutningen, hvor langt er jeg p vei? 

I dag er jeg i svangerskapsuke 12 (11 + 2) 


- Flg meg p Facebook for nye oppdateringer - 

 

Tvillingsvangerskapet

Jeg fler det er p tide med et innlegg om svangerskapet mitt igjen. Det er veldig lenge siden sist, for meg er det veldig hyggelig mimre litt tilbake og n som det er 1 og et halvt r siden jeg var gravid kan jeg presentere mitt tvillingsvangerskap i ett litt annet perspektiv enn jeg kunne gjre fr.

Det fles egentlig veldig uvirkelig at jeg har brt mine to sm skatter i magen, at magen har vrt s stor som den var og tanken p alle svangerskaps- gleder og plager som fulgte med. Men nr jeg sitter ser tilbake p bildene, kommer alle minnene tilbake.
Jeg leste et sitat jeg synes var godt skrevet denne uken: Enten s gr det bra, eller s gr det over.
Med tid glemmer man det som var tft og tungt, og de positive minnene setter seg igjen som et foreviget minne. Dette er en fantastisk egenskap vi mennesker er utstyrt med. Og det minner meg om tiden jeg var gravid. Til tider kunne det fles ut som at ingen ting gikk bra, men det gikk over, og tenker jeg tilbake den dag i dag ser jeg for meg et relativt smertefritt svangerskap uten noen problemer sammenlignet med andre svangerskap.

"Hvordan var det g gravid med tvillinger??"

For meg er dette et sprsml det er umulig svare p. Jeg kan selvsagt gi et detaljert referat av mitt svangerskap, men jeg kan ikke fortelle hva som gjr et tvillingsvangerskap annerledes enn et svangerskap med ett barn, nettopp fordi jeg aldri har opplevd det.
Det eneste jeg kunne merke en stor forskjell p sammenlignet med de andre jeg kjenner som har fdt et barn av gangen var alle oppflgingstimene jeg hadde p sykehuset fordi det var to der inne. Dette var p godt og vondt.
Jeg flte en lykkerus hver gang jeg fikk se de sm p ultralydskjermen foran meg, og fikk bekreftet nok en uke senere at det fremdeles sto bra til med begge to. Samtidig kjente jeg p stikket av at jeg mtte inn til ultralydkontroll hver andre uke til hver uke nettopp fordi jeg hadde et risikofyllt svangerskap. At sannsynligheten for at noe galt skulle skje med ei eller begge jentene var stor.

Da jeg var 26 uker inn i svangerskapet fikk jeg en drligere nyhet p ukeskontrollen. Cervix med nebbing var fagsprket, og oversatt: livmorhalsen hadde begynt pne seg. Nr legen la press p toppen av magen min, kunne vi se p ultralydskjermen at livmorhalsen pnet seg til det sto igjen 1 cm som var lukket (normalt skulle det vre 4 cm). Om jentene kom n kunne det vre katastrofalt og et sprsml om liv eller dd fordi jentene var s sm. Jeg fikk valget om bli p sykehuset eller reise hjem og beholde en liggende stilling. Valget mitt var enkelt, jeg ville hjem til min kjre hvor jeg kunne slappe av bedre.
Jeg har aldri hatt en god evne til ta livet med ro, men jeg er samtidig kreativ og liker bruke hendene. S den dagen tegnet jeg mine to barn p magen med en eyeliner. Dette var frste ultralydunderskelsen hvor begge hadde snudd seg ned i hodeleie, og jeg ville forevige det minnet ved en tegning av hvordan de l den dagen.

Jeg fikk en beskjed p sykehuset som satte seg. "Vi m gjre alt vi kan for holde de inne til uke 30, det er den magiske grensen hvor det stort sett gr veldig bra f premature barn"
Hver dag jentene holdt seg inne i magehulen var en seier, og nr jeg kunne telle en ny uke ga det et nytt hp om klare holde de inne til uke 30 var passert.

Litt over en uke fr jeg skulle ligge p fdestuen var jeg avgrde for se hesten min. Queen var satt bort til ei jente som red i satsningsgruppen for funksjonshemmede ryttere i Norge, og denne helgen var de kommet 8 timer ned til omrdet jeg bor for en treningshelg. Vi satt i ridehallen og s p de forskjellige utverene ri, med store forskjeller i funksjonshemninger. Rytteren til Queen hadde leddgikt s hun kunne man ikke se noen funksjonshemninger p annet enn at hun har svakere enn andre. Men det var ogs de med store funksjonshemmninger. se deres prestasjon og glede p hesteryggen gir en varm flelse i hele kroppen, men igjen skulle jeg kjenne p stikket av det bre frem tvillinger. To foreldre bak meg i tribunen begynte snakke sammen, jeg satt s nrt at det var umulig ikke hre hva de sa. Det var en mor til en av rytterene og en far til en annen. "Hun har cerebral parese" Sa han, "ja, det samme har jenta mi" sier hun. "fdt for tidlig?" "Ja", "samme her, i uke 26", "I uke 28"

Jeg hadde nok allerede mentalt forbredt meg p at jentene hadde en stor sannsynlighet for f cerebral parese om de kom tidlig. Jeg hadde lest mye om premature barn og CP er en av de vanligste konsekvensene som kan flge.
Jeg mener ikke si at det ville vrt forferdelig f barn med CP, jeg vet at jeg ville vrt like glad i dem og gjort alt i denne verden for gi de en best mulig hverdag. Men s klart nsket jeg meg friske barn, barn som skal f slippe lidelser og behandlinger hele livet.

Dager ble til uker fra beskjeden om cervix med nebbing, og plutselig var jeg skrsikker p at jeg kom til g helt ut. Alt fltes normalt. Jeg hadde en del smerter, kynnere og andre skavanker, men jeg var ikke bekymret lenger. Jeg hadde passert den magiske grensen og jentene var ivrige i magehulen.

De siste magebildene jeg fikk tatt var i uke 31.



Uke 32, var jeg igjen inne til ny kontroll og denne gangen hadde jeg pning. N hadde jeg ikke noe valg, jeg mtte bli p sykehuset. Det var enda 8 uker til terminen, og legene ville holde jentene inne s lenge som over hode mulig. De klarte ikke holde de inne et dgn en gang. Fdselen startet den natten og riestoppende ga ingen resultat. Kl 12 lrdagen formiddag l jentene i pen kuvse.

Tanker og flelser rundt GRAVIDITETEN

Jeg har tidligere skrevet om graviditeten, men kanskje ikke s mye om tankene og flelsene mine rundt det hele. Jeg har ftt tips fra lesere om skrive dette innlegget, og jeg kjente at det var egentlig var et godt forslag fordi det er viktig f frem det som kanskje var litt skummelt og trist, ikke bare alt det som er s fantstisk!

BT og jeg hadde snakket om at vi en dag ville ha barn sammen, men vi trudde ikke det kom til skje s fort som det gjorde, vi hadde bare vrt sammen i overkant av et r, og hadde egentlig p forhnd bestemt oss for at vi i hvertfall skulle ha vrt sammen i to r. Men men, gravid ble jeg, og vi tok det absolutt ikke som et nederlag. Jeg har i mange r drmt om den dagen jeg fikk vite at jeg var gravid, og trudde vel egentlig at nr man hadde sitt barn som vokste inni seg s ville man bare fle det og vite det. Slik er det jo ikke. Jeg fikk ikke mensen til normal tid, men gikk med mensmurring i en uke. Det kjentes akkurat ut som rett fr jeg fr mens, s hver dag tenkte jeg, ja i dag kommer den i hvertfall s vondt som jeg har i korsryggen. Men den kom ikke og etter en uke reiste jeg p apoteket og kjpte graviditetstest. Jeg syntes det var skikkelig skummelt kjpe denne testen, s jeg reise til en annen kommune s jeg ikke skulle risikere mte noen jeg kjente. Det kan faktsisk anbefales, for det er litt dumt mte noen du kanskje ikke vil mte om du ikke er sikker p om du er gravid. De som jobber p apoteket har jo taushetsplikt, men de har jo ogs mange langhrte kunder :)


Da jeg kom hjem trurte jeg egentlig ikke ta frem testen s den ble liggende gjemt i posen til dagen etter, man skal tisse p den om morningen. Morgen etter tok jeg motet til meg og gjorde som bruksanvisningen fortalte meg. Jeg turte nesten ikke se p den igjen nr den var ferdig. Jeg viste ikke om jeg skulle bli glad eller lei meg, jeg viste ikke om jeg var klar for dette eller ikke. "GRAVID" sto det! beskrive denne flelsen er nesten umulig, for selv om det sto gravid s skjnte jeg ikke helt hva det betydde, men jeg fikk en reaksjon og jeg grt og lo samtidig.

Jeg roet meg ganske fort ned med at jeg var gravid, men jeg kjente veldig p den at jeg ikke kunne fle noeting som helst slik som jeg hadde forestilt meg, det var ikke slik at jeg holdt meg til magen og drmte meg bort i den lille der inne. Jeg holdt meg p magen og flte meg egentlig akkurat som fr jeg ble gravid. Ingenting..

Jeg fant ut at jeg var gravid i uke 5 og i uke 8 kunne jeg virkelig forst at mye skjedde inni meg, jeg var utslitt, jeg tlte ikke lukten av noe som helst og jeg kastet opp hver eneste dag, mens jeg spiste som en hest. Jeg eide ikke matlyst, men om magen rakk bli litt sulten ble jeg spysyk s deg gjalt holde den full til alle dgnets tider. Dette varte i 9 hele uker og jeg var s sliten og lei p slutten atte fyy.. Jeg var rett og slett veldig skuffet over hele graviditeten som jeg hadde sett for meg kom til bli s fantastisk og meningsfull.


I uke 12 allerede begynte jeg f en litten kul p magen, og det var frst da det hele ble litt mer virkelig, 12 uker hres kanskje ikke s lenge ut, men det er jo faktsik nesten tre mnd, og det var frst nr kulen kom at jeg kunne legge hnden p forst litt mer av det som kom til vre i vente.

BT og jeg bestemte oss for ikke snakke om at barnet kunne vre sykt eller p noen mte annerledes enn normalt, dette er en veldig stor bekymring man har som gravid og jeg tur det er viktig prve og ikke tenke s mye p det fr man fr se hvordan den lille har det (dette fr man som regel greie p under ultralyden rundt uke 18) Vi bestemte oss heller for at vi ble ndt til ta det der og da om det ble virkeligheten enn g bekymre oss over det i forkant.

Jeg trudde ogs at tiden ville "fortelle" meg om jeg ventet en gutt eller en jente. Og jeg hadde flere drmmer der jeg s den lille gutten min lpe rundt p grden. Jeg var s sikker p at denne gutten skulle komme, samme var BT, og nr vi snakket om navn, var det bare guttenavn som ble tatt opp. Jeg ville s gjerne oppkalle min snn Anton Eml, BT ville gjerne at han skulle hete William, og vi var inne p William Eml :D

S kom ultralyden, og jeg vet ikke hvor mange tanker som spant rundt i hodet turen inn til sykehuset. Jeg gledet meg som en gal samtidig som jeg var livredd for at noe kunne vre galt.

TOOOOOOoooooo!!
Det var ikke noen Anton Eml eller William der inne, det var TO jenter! Kjre vene.

Tankene og bekymringene ble ikke noe mindre etter dette. Alt s fint ut med de sm, men tvillingsvangerskap regnes som et risikosvangerskap, og selv om jeg var glad jeg kunne se jentene mine p ultralydtime hver andre uke etter dette s var det ogs skummelt tenke p at grunnen til at jeg n mtte p s mange kontroller var rett og slett fordi det var strre sjanse for at noe kunne g galt. Tidligere hadde jeg vrt bekymret for den lille, n skjnte jeg at det ogs kunne g ut over meg i en strre grad enn hvis det var en. Og det hadde liksom ikke sltt meg at jeg kunne f noen problemer med en graviditet. Risikoen for for tidlig fdsel, svangerskapsforgiftning og andre plager som bekken og rygg blir langt strre for en kvinne som brer flere barn, i tillegg til at jeg skulle bekymre meg for de to som var der inne, om begge vokste slik de skulle, om begge fikk nringen de skulle ha, om begge hadde nok fostervann osv osv. Tvilling 1, Otilie, fikk vi heller aldri sett ansiktet p fordi hun fra 1.ul-time l med hode ned i bekkenbunnen. Og det er hode, magetversnitt og femur (lrbeinet) som blir mlt for regne ut hvor stort fosteret er, og p henne kunne de da ikke f dette nyaktig da de ikke fikk tatt ml av hodet.

Bekymringene stoppet ikke opp ved redselen for om noe skulle g galt. De forvirret seg inn i et hav at tanker om hvordan jeg skulle klarer hndtere to p en gang, alt i fra hvordan jeg skulle f brt de meg meg til det konomiske. Hadde jeg nok kjrlighet til to? kom jeg til klare gi de nok oppmerksomhet og pleie? kom jeg til bli mer glad i den ene? kom jeg til syntes den ene var penere enn den andre? kom jeg til forskjellsbehandle de? Dette var nok de strste redslene jeg hadde som fremtidig tvillingmamma. I tillegg til dette kom folk rundt meg og fortalte meg at jeg mtte grue meg til nattevk og utmattethet fordi jeg fikk dobbelt opp, eller at de var glad det ikke var dem det gjalt. Dette syntes jeg var FRYKTELIG tungt og jeg har skrevet et innlegg med god respons om dette her!



For lage en liten avslutting p dette innlegget, s vil jeg bare fortelle alle at det er helt greit vre redd, det er helt greit vre bekymret, det er helt greit fle at graviditeten er noe dritt, det er helt greit fle at man ikke har noen flelser for barnet i magen - dette er s fjernt og det tar faktisk 9 mnd bearbeide dette p. Noen bruker ogs lengre tid, noen gr inn i en fdselsdeprisjon etter at barnet er fdt og m bruke flere uker p like barnet sitt! DETTE ER HELT GREIT!! Og det er ikke tabu, det er normalt, og det finnes folk man kan snakke med f hjelp fra. Uansett hvor redd og flelsesls man kan fle seg s vil mammainstinktet dukke opp, om det er fra frste dag man er gravid, nr barnet er fdt eller 3 mnd etter s spiller det ingen rolle! DU er og blir den beste mammaen for ditt barn <3

#graviditet #tvillinggravid #gravid

Babybump bilder

Tenkt at her inne l det to fantastisk vakre jenter som ventet p se dagens lys ^^,














Rart tenke p hvor tungt og slitsomt jeg egentlig synes denne kula p magen var, for n savner jeg den og synes aldri jeg har sett flottere ut.. Gravide kvinner er noe av det peneste jeg ser. :D

Og s koselig det er med alle de smilende og vennlige blikkene man fr nr man vagger rundt stolt som en hane med en stooor mage

<3

Fdte i uke 32 + 5, s har bare magebilder frem til uke 31 desverre. Hadde vrt moro og sett hvor giga jeg kunne blitt om jentene hadde ventet med komme til uke 38-39 :)

Ukene som fulgte fra 1.ul og frem til fdselen!

Tja hvor skal jeg begynne...!!

Den samme kvelden som jeg hadde ftt frste beskjed om at vi ventet tvillinger m jeg innrmme at jeg var veldig bekymret, jeg grt da jeg la meg, og brukte laang tid p sovne.. Det er var en stor omveltning g fra vente et barn til og vite at vi skulle f to. Men omsider sovnet jeg, og noe skjedde den natten! Da jeg vknet neste morgen var jeg totalt innstilt p at jeg skulle f to babyer, noe annet ville vrt helt feil. Jeg s bare lsninger som var en kontrast fra dagen fr. Jeg satte i gang samme dag med forbredelser til jentene skulle komme. Og jeg ringte min elskede og fortale at dette skulle g s bra, da fikk jeg svar: s klart, det var jo det jeg sa til deg i hele gr! <3 Og det stemte det, mens jeg grt, trstet han <3

Magen vokste raskt, jeg fikk hele tiden hre at magen min var s liten, men hvis jeg sammenlignet meg med mamma som har hatt akkurat lik kroppsfigur som meg, s kunne hun sjule sin mage frem til hun var 6 mnd p vei, s hun syntes hele tiden at jeg var gigastor, og lurte stadig p om jeg skulle sprekke.. hehe

Vi hadde UL- time hver 14. dag, og jeg er sikker p at jeg var like redd de siste dagene fr hver gang.. kjente jeg mindre spark, eller var det noe jeg innbilte meg?! Men UL-timene gikk veldig bra. De sprelte og vokste som de skulle.

Tvilling 1 Tvilling 2

Jeg ble stadig tyngre og tyngre, og etterhvert som jentene vokste var det rett og slett ikke plass til stort med mat. Jeg drakk smoothie p smoothie med masse br, frukter og brukte kokosmelk fr f i meg litt fett i tillegg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa til BT at jeg kom til sprekke!

I uke 23 ble jeg sendt ut av jobb og fikk da svangerskapspenger frem til fdselen. Jeg var i fin form da jeg ble sendt ut, men legene mente at jeg skulle ut av jobb fr jeg mtte veggen. Jeg begynte ogs f vedig vondt i bekkenet etter en hel dag stende i klesbutikken.

Ukene frem mot fdselen gikk med p gjre alt klart til jentene skulle komme, vi var tidlig ute med handle inn og sette opp senger og diverse, noe jeg i senere tid var veldig glad for.

Da uke 26 kom, gikk ikke ulralyden helt som hpet. Jeg hadde ftt det legen kalte cervix med nebbing, alts livmorhalsen min (den delen som er lukket og som pner seg nr barnet blir fdt) hadde forkortet seg fra 5 cm til 2,4 cm og da barnelegen la vekt p magen min og trykte lett nedover s gapet en sprekk! Hun var da bekymret for at jeg skulle g i fdsel og ga meg valget om bli over p sykehuset eller dra hjem og KUN ligge p sofaen til neste morgen for ta en prve som kunne gi svar p om man gr i fdsel eller ikke. Jeg valgte s klart reise hjem s jeg kunne slappe av litt bedre.

Faren med f et barn fdt s tidlig ker med mange bivirkninger for barnas helse, og sykehuset som jeg hrer til, SIV (sentralsykehuset i Vestfold) har ikke kompetanse eller apparater til ta i mot barn som blir fdt fr uke 28, s da mtte jeg blitt lagt inn p Riksospitalet i Oslo.

Som kanskje mange vet ut i fra instagramprofilen min (stineskoli) er jeg en person som ikke klarer sitte mye stille, men jeg har en kreativ side ogs, s om jeg m sitte stille s m i hvertfall hendene f lov til jobbe, s den ettermiddagen gikk ut p tegne en tegning med eyeliner p magen min av hvordan tvillingne hadde liggi den dagen ^^,




Testen ble utfrt dagen etter og legene kunne forsikre meg om at jeg ikke kom til g i fdsel innen de 10 neste dagene. Phuu.!! Jentene skulle f bli litt lengre inne i mammahuset.

Jeg fikk beskjed om at jeg skulle ta det med ro, men at jeg kunne g p en kaf og ligende. Det g p kaf er ikke akkurat noe min hverdag dreier seg mest om da jeg heller hadde tatt meg en tur i stallen og brt litt vann og flere kilo flis og mkka litt skitt etter hesten min. Men selv om jeg dro i stallen s prvde jeg vre litt mere forsiktig enn tidligere. Men jeg husker godt at BT (samboeren) gjenntatte ganger ble morsk i stemmen og sa at jeg skulle ligge p sofaen, ikke drive med alt mulig som jeg gjorde.

Jeg har aldri klart holde meg i ro, en venninne av mamma som jeg har vrt mye hos som liten fortalte en litt morsom historie om meg for to uker siden. Jeg hadde vrt p besk og hun skulle lese bok for meg og sine barn (hun har tre) hennes barn satt pent og pyntelig i armkroken og hrte p, jeg derimot sto p hode i sofaen. Men som hun la til, jeg trudde ikke at det var noe galt i toppen p jenta, for hun fikk med seg historien, hun klarte bare ikke sitte stille. Og hennes mann sa tidligere: "det var godt det var Stine som skulle bli tvillingmamma, hun har jo alltid vrt hyt og lavt, s det kommer hun til takle bra." Men i etterkant har jeg kanskje skjnt mer av konsekvensene som skulle flge min aktivitet, for i uke 32 var det igjen endring av livmorhalsen, og n var det bare 1,2 cm igjen som var lukket. Dagen etter var jeg og tok testen igjen, den var nok en gang negativ som skulle indikere at en fdsel ikke kom til skje de neste 10 dagene, men legen fortalte meg at jeg den dagen hadde jeg pning, det var en fredag, og jeg fikk beskjed om at n mtte jeg bli p sykehuset over helgen. Jeg fikk lungemodingspryte satt i hver skinke og mtte egentlig bare vente.

Jeg hadde heldigvis besk av verdens beste ut kvelden og vi fikk tiden til g:



morsomme instillinger p mac'en

latterkule p BT som hadde vrt og kjpt spill til oss


en stoor kulerund tvillingmage

Jeg hadde tatt med meg DIVERSE av bker og ting og tang jeg skulle holde p med mens jeg skulle ligge p sykehuset ruge i noe jeg trudde skulle bli flere uker.. Haha, jeg husker hvordan BT s p meg og lurte p hva i all verden jeg hadde med i baggene som han mtte bre fra bilen og inn til sykehuset.. Han fikk seg en skikkelig styrketrening den dagen.

Jeg var veldig trist da BT reiste hjem den fredagskvelden, redd for sove alene og ikke ha min bedre halvdel i nrheten. Jeg s p en film til ynene ikke orket mer og jeg sovnet i halv 12 tiden. Klokken 1 vknet jeg.. Det var ikke akkurat snn at jeg sov srlig godt med den store magen som gjorde vondt bde her og der og det hjalp ikke at jeg var p et fremmed sted i en udigg seng. Jeg sovnet heldigvis igjen. 02:45 vknet jeg igjen, jeg gikk p do og la meg tilbake i sengen..

Det begynte murre voldsomt og jeg fikk kynnere p kynnere sterkere enn jeg hadde hatt tidligere. Etter at jeg hadde gtt ut av telling p hvor mange kynnere jeg hadde ftt den siste halvtimen, ble jeg ndt til dra i den rde snoren. Inn kom en sykepleier og satt p meg noen mlere som registrete kynnerene (sammentrekninger av livmoren) og hjerterytmen til jentene. Etter en halv time kom hun inn med legen og hun sa at her var det s mye aktivitet at legen mtte sjekke meg. Jeg hadde to cm pning og en fdsel s ut til vre i gang...

Men legen pset p med medisiner som skulle stoppe det hele, og jeg husker hun sa: Vi vil ikke ha noen bursdag denne helgen, s vi fr prve stoppe det, i hvertfall til lungemodningssprytene har ftt full virkning.

Ingen ting forandrer seg, halv 5 ringte jeg BT og ba han komme, rundt 7 lrdags morgen ble vi frt inn p fderommet...




Ultralydtime - ikke bare n men TO

Jeg kaster meg ut i historien om ultralydtimen vr!! Da vi fikk det utrolige svaret p hva som var i vente!!

Samboeren og jeg mtte opp, nysgjerrige og spente som f... Vi var s sikre begge to p at det skulle komme en gutt.. Og ut i fra kjerringrdene vi hadde ftt, var de typiske symptomene p gutt; at det var mye liv og rre og at magen blir som en kule, mens med ei jente s blir man gjerne bredere. Jeg var liten med en stor kulerund kule og syntes uten ha tidligere graviditeter sammenligne med at det var mye liv.

Da vi kom inn til helsessteren som skulle underske meg, forklarte hun for oss hvordan en ultralyd skulle foreg, og da hun sa: "ogs skal vi sjekke om det er et eller flere barn der inne", mtte jeg skyte inn -->

" vi har tullet mye med at det kommer to, fordi pappaen har s vanvittig mange tvillinger i slekta si" da svarte jordmor: " hehe, ja, men det er jo ikke arvelig for din del uansett, og det er svrt sjeldent det er mere enn et barn der inne."

Jeg hadde s klart gjort min research angende tvillinger siden bde morfaren og farfaren til samboeren er tvilling, en er toegget og en er enegget. Forskingen sa som s: Eneggede tvillinger er ikke arvelig, det er en missdannelse som skjer en av de frste dagene etter unnfangelsen. Toegget tvillinger ser ut til g i arv, det arveilge gr ut p at kvinnen slipper to og to egg ved hver egglsning, derfor er det kvinnen som m ha toeggete-tvillinger i slekten for at det skal vre en arvelig faktor for henne. Mannen kan frer genet vidre, men det blir da igjen hans datter som kan f tvillinger.

Tilbake til underskelsen: Jeg la meg ned p underskelsesbenken, min kjre satt ved siden av meg med ul-apparetet i mellom oss, slik s vi begge to p ul-skjermen forran oss. "jeg skal bare orientere meg litt fr jeg begynner forklare hva jeg ser" sa jordmoren mens hun la gele p magen min og begynte dra apparatet frem og tilbake.

Jeg kikket og kikket p skjermen, men jeg fikk meg ikke til forst noen ting som helst. Jeg skjnte rett og slett ikke hva som var inni meg, det var jo ikke i nrheten av de ultralydbildene jeg hadde sett fra fr..

Jordmor stoppet bilde og spurte: "ser dere hva jeg ser?" p bildet var det to runde kuler. BT (kjresten) og jeg sa i kor, " Nei" og skakket litt p hodet!

"DET ER JAMMEN I MEG TO HER!!" Lo jordmoren

To? TOO? TOOOOOOO!!??! Jeg brast i et krampeanfall av latter og grt..


(uke 19)

Ikke nok med at vi tok feil angende den gutten, det var too jenter! Og en av de frste tingene BT sa var: "hoo, dette blir dyrt, med tre hestejenter i hus" :)


Jeg var fylt av en skrekkblandet fryd.. En veldig spesiel flelse, for jeg viste at jeg skulle vre glad, men samtidig var jeg s bekymret. Jeg var redd fordi tvillingsvangerskap regnes som et risikosvangerskap, jeg var redd for om vi skulle klare det konimisk, det blir ikke bare dobbelt s dyrt med to, det blir nemlig enda dyrere enn det, fordi vi ogs mtte ha ny bil for f plass pluss at det ikke var bare bare og arve tvillingvogn osv.

Jeg klarte ta meg sammen, og halvtimen vi hadde ftt ble utsatt til en time. Begge babyene skulle sjekkes, s da fikk det heller vre at det ble litt forsikelser for nesteman. Alt s bra ut med de to sm som sprellet rundt inni der. Noe s vanvittig og kunne se sine vakre barn selv om de ligger gjemt under huden! Ntidens verden alts.. HELT fantastisk.

Vi ble satt opp p nye ultralydunderskelser hver 2.uke fremover. Det var her det skumle kom inn i bilde, det er selvflgelig kjempe spennende og hyggelig se babyene som ikke var fdt s ofte, men det er jo ogs en grunn for det. Det er et risikosvangerskap, og det er ikke alle som er like heldig. Typiske problemer er at den ene blir mye strre og tar nringen til den andre, de kan tulle navelstrengen om hverandre, det kan vre lite fostervann hos en eller begge, man har mye strre sannsynlighet for svangerskapsforgifting, fortidligfdsler, problematikk i forhold til fdselen osv. Jeg synes det var skummelt! Heldigvis for mine hadde de hver sin morkake og de l i hver sin forstersekk, dette utelukker allerede da mange problemer som at navelsnoren tuller seg rundt den andre og TTTS (som gr ut p at den ene babyen fr all nringen)

Jeg ringte mamma da jeg hadde satt meg i bilen, jeg hadde klart slutte grte p den tiden, men i det jeg hrte stemmen hennes startet jeg p ny, og hulket frem: " Mamma, det er TO der inne!!" Jeg ble mtt med en vennlig latter og en stemme som sa: "det kommer til g bra, jenta mi"

<3

Gaviditeten fra start til frste ultralyd i uke 19



P sensommeren i 2012, viste pinnen to streker. Neste pinne viste GRAVID 2-3 UKER, tredje pinnen viste to streker! Jeg ringte samboeren min halvkvalt i latter og grt: "du skal bli pappa!".. Stakkars en litt betutta jobbekar svarte i andre enden: "men det var jo hyggelige nyheter!". Og det tok vel 3 mnd fr han faktisk skjnte at han og jeg skulle blir flere.

Dagene gikk, og plutselig var jeg i uke 8! Det var da moro'a begynte! Jeg lp p do, men kasta opp lenge fr jeg ndde den. Jeg spiste og spiste. Jeg holdt p tisse p meg og tisset 10 drper. Mannen i mitt liv kunne vkne p nettene og sprre hva i alle dager jeg drev med da han hrte noen knaselyder i det stummende mrke.. "Jeg bare spiser litt" Jeg spiste og spiste og spiste litt til.. Rakk jeg bli detgranne sulten var det fly p do og kaste opp igjen.

I uke 9 begynte jeg i ny jobb, p en klesbutikk, heldigvis for meg startet ikke dagen fr kl 10, s jeg rakk komme meg over morgenkvalmen fr jobb.

I uke 13. begynte en liten hard kul gjre seg synelig p magen min, endelig kunne kjresten ogs se at en liten en var p vei, og fikk litt mer forstelse av den gale, hormonelle spysyke kjresten han hadde hatt de siste ukene..

I uke 15 har jeg skrevet i dagboken min: N kaster jeg ikke opp hver dag mer. HURRA!! Denne uken var jeg hos jordmor og fikk hre hjerteslagene til minsten for frste gang! h, for en flelse.. Veldig koselig var det. N ble det litt mere virkelig at det bor et barn inni meg. Kula mi blir strre og strre n. Det er veldig gy.

I uke 16 kjente jeg sparkene, som sm bobler mot magen min. Det var p kino, og det virket som det var den hye lyden som utfrte sparkene. Som frstegangs gravid er det ikke vanlig kjenne spart alleredes tidlig, men det slo meg ikke at det kunne vre fordi jeg uvitende brte p to stykk, jeg tenkte som som s at den var en liten meg seg inne som har turnet rundt fra sikkert den dagen jeg ble unnfanget ^^,

I den 18. uken var vi p familie tur til Tenerife (familen til samboeren), N syntes jeg magen min begynte bli stoor. Og det var faktisk ikke reint f som begynte gjette p om det kunne vre flere enn et barn inni kula mi. Denn uka kjente samboer og spark, noe han egentlig synes var forferdelig ekkelt, han skatt til og klarte egentlig ikke helt sette seg inn i det at det levde noe inni meg.

(bilde tatt p Tenerif i uke 18)

Vi hadde diskutert litt navn og gjettet p kjnn, og vi mente det skulle komme en gutt og vi hadde flere navneforslag, Johan Eml, William, Max osv... S ENDELIG

UKE 19! ULTRALYDEN vi hadde ventet s lenge p!

...