hits

Hesten

"Har ikke rd til tre hestejenter"

Jeg husker klokkeklart den frste turen vr til ultralyd. BT og jeg gikk hnd i hnd med spenning og panikk blandet om hverandre i det vi skulle f mte det som befant seg i magehulen for frste gang. Vi kjente p frykten om at ikke alt var som det skulle, og spenningen p om vi skulle f en gutt eller ei jente. Vi ventet ikke to av det siste. 

Ut fra underskelsen, og bortover gangen p sykehuset var jeg opplst i latter kvalt av hulkende grt (definisjonen p skrekkblandet fryd). Min kjre samboer tok den uventede beskjeden bedre, men etter litt stille tenking fra hans side sa han: 

"Tre hestejenter ja! Det har jeg ikke rd til!" 



Det ser visst ut til at han m ta seg rd til det, unsett hvor usikker han selv er p disse store dyrene. For de to barna vre gjr ikke annet enn glede seg til den dagen de endelig kan sitte p ryggen til Dronningen vr. 

Dronning har ogs ftt en ny hestevenn, men jeg er ikke helt sikker p om jeg kan kalle det en hestevenn? Jentene var skrsikker p at Dronning hadde ftt baby, og det er kanskje ikke s rart, siden vi prvde f henne drektig i fjor sommer. Uansett er det godt ha en hest som tar alle hester og ponnier under vingen sin. Min kjre samboer derimot skulle nok nske vi kunne byttet ut Dronningen med utgaven ved siden av henne, som er mer p strrelse med hunden vr. 



- God helg - 


- Speiltvillingene p Facebook / Instagram / Snachat: Stinetuss - 

En frisk Dronning



S utrolig mange har etterspurt Dronninga i det siste, s i dag fikk jeg ta med meg kamera de 200 meterne til nabogrden. Jeg har Dronninga enda, selv om hun ikke har stukket hodet innom her p en stund. N er det ikke lenge fr vi kan feire fem r sammen, eller 6 om jeg tar med det ret jeg jobbet med henne, men ikke eide. Tenkt at hun alt er 13 r! Jeg som fremdeles trur hun er 7! 

Det ret Dronningen var drlig var tft for min del, og mye forandret seg. Jeg har siden 11 rs alder vrt en hesteinteressert jente, som har brukt s mye tid i stallen som mulig. En syk hest dro hestegleden ut av meg, for jeg visste aldri hva jeg kunne vente meg, og s fort jeg trudde vi var p bedringens vei var det en ny runde med daglig veterinrbesk, smerter og sterke medisiner.. 

Da jeg var 16 r avlivet jeg min fste hest som flge av sykdom, og selv den dag i dag kan jeg angre p det valget jeg overlot til andre voksene. Hvilken rett hadde jeg til bestemme over hennes liv? Kanskje ville hun fungert om jeg bare hadde behandlet henne en gang til.. Jeg vet jeg ikke kan tenke slik, og hadde jeg fortsatt kjempe for en hest jeg fikk gratis fordi hun ikke var frisk s hadde jeg nok mistet interessen enda tidligere. 

Jeg fler jeg gjorde alt jeg kunne for f Dronninga p beina igjen, og f henne frisk, uten at noe ga et positivt utslag. Da Dronninga i tillegg slapp fosteret som til slutt ble vr lsning p gi henne en pause, var det som om siste hp debbet ut av meg. Skulle jeg fortsette betale i dyre dommer for en hest jeg ikke hadde glede av, en hest jeg ikke fikk trent med? Salg ville vrt utelukkende med den historien hun har p seg, kanskje kunne det finnes et annet hjem jeg kunne gitt henne til.. Eller avliving? 

I stedet satte jeg henne p beite med de andre avelshoppene, hvor hun dag ut og dag inn gikk p store uteomrder sammen med flere andre hestevenner. Det var ikke lengre unna enn at jeg kunne se henne fra stuevinduet, og stadig gikk jentene og jeg ned med en gulerot i hnda. 

"glemme" henne p beite hvor hun fikk 24 timer stimulig p det syke beinet var det som skulle til for at Dronninga fikk tilbake det beinet hun hadde fr den frste infeksjonen blste det opp til trippel strrelse. 


 

Jeg har til tider hatt drlig samvittighet for at hun bare har sttt p beite, men tenker jeg to ganger s er det ikke hesten det er synd p. Hun har ftt leve det siste ret som en fri hest, i flokk, med vann, mat og trygge omgivelser rundt seg. 

N er henne frisk, og denne sommeren starter opptreningen. Ambisjonene er ikke der de var, jeg drmmer ikke lengre om konkurranser, og jeg stoler ikke p at hun vil holde seg frisk livet ut. Men jeg kan hpe at vi en dag kan bli det paret vi var, og at hun en dag kan bre mine barn p ryggen. For da er hun igjen en del av meg, selv om planene har endret retning. 

Det gr ikke an gi opp denne hesten, som kommer i lett trav mot meg nr hun fr ye p meg. <3

 

Dronninga er hjemme!

I dag mtte jeg reise og hente jentene i halv tre tiden slik at vi kunne g beske hesten fr mrket kom snikende p.

Gjennsynsgleden var stor for de to sm som ikke har sett hestevennen sin p over to mneder.







Jeg str helt klart ovenfor et tft valg nr det gjelder hesten min, jeg er vanvittig glad i madammen, og hun har det helt fint som en "ufretrygda" hest. Vi hpet stort p at vi kunne ha henne som avelshest slik at hun kunne leve det glade liv med bare vre en hest p beite, som brte frem et nydelig lite fll. Veldig leit var det da f nyheten om at fosteret forsvant igjen. I r er det for sent for prve igjen, og siden hun ikke har vrt drektig fr i r vet vi heller ikke om hun er i stand til bre fram et fll. Hester er i tillegg veldig vare p omgivelsene rundt seg nr det kommer til en drektighet, og det at hun har en kronisk infeksjon i det ene beinet kan vre en rsak til at hun kastet fosteret.

Dronning er frisk nok til ha et rolig liv, men antagelig vil jeg aldri kunne bruke henne slik jeg nsker det. Det at det koster s vanvittig mye penger ha en hest, og da spesielt en hest som uventet trenger veterinrhjelp n og da, gir en flelse av at jeg kun betaler for at hun skal leve. Det hres jo egentlig helt idiotisk ut, for hun trives med bare vre hest og kan helt sikkert leve i mange r til s lenge hun fr riktig oppflging og stell hver dag. Samtidig er det s mye penger p en hobby som ikke lengre er en hobby.

Aliving sitter s vanvittig langt inne, for jeg digger dama. Samtidig gjr det vondt vre i stallen nr sykdom str foran drmmene ved ha en hest. Salg er ogs et utelukket alternativ da hun er en spesiell dame og i tillegg har denne kroniske skavanken.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjre i dette yeblikk, for selv om de rundt meg sier at jeg har gjort mitt for gi henne en sjanse, s er det ikke lett ta valget om avliving. :((

Men n skal jeg fly over grdsplassen for sette henne inn for natten.

Ha en fin kveld alle.

Jeg skrek hyt av glede

N nrmer det seg sju uker siden hesten min reiste til Lillehammer. Selv om tiden har gtt fort, fler jeg at det er en hel evighet siden jeg sist s henne.

Som mange kanskje allerede vet, sendte jeg bort Dronninga for prve f fll p henne. Vi har prvd p dette hele sommeren, men siden hun ikke ville slippe hingsten til, s ble jeg ndt til sende henne bort til et stall hvor de er spesielt gode p inseminering med fersk sperm.

I forkant av reisen var det s mange hendelser som gikk i mot hva vi skulle at jeg mtte ringe hun jeg reiste med etter klokken 23 p kvelden for sprre om vi burde lytte til alle hintene, men hun avfeide slike overtroiske tanker.

Dagen fr vi skulle reise ringte hun jeg dro medog sa at vi ikke hadde bil til dra hengeren, for plutselig var noe galt med begge bilene deres. Jeg kunne heldigvis lne BT sin s det ordnet seg. S skulle jeg skrive ut noen papirer jeg mtte ha med, skriveren hjemme fikk jeg ikke til virke, s da reiste jeg til svigers, skriveren der virket ikke, s jeg reiste til verkstedet, skriveren der virket heller ikke. Jeg kom hjem til BT sint som bare det etter at klokken da allerede var langt fordi leggetid. Vi skulle tross alt opp igjen kl 4 p natten. Jeg trur faktisk det var noe mer ogs som jeg ikke lengre husker, men uansett s klarte vi g i mot alle ods og reiste morgen etter.

Dronninga ble insaminert og alt s bra ut, da hun skulle p drektighetssjekk var det ingen forster der, s jeg sukket skuffet ut og tenkte tilbake p alle tegnene om at vi burde holdt oss hjemme. Veterinren godkjente at vi kunne prve en gang til og selv om jeg trenkte at det antagelig bare ville koste meg en hel del mer penger, mtte jeg gi det en siste sjanse siden hun tross alt har reist s langt.

Dermed ble hun insaminert en gang til, og i dag var drektighetskontrollen:

- JIPPI......... Dere venter fll!

- Vi ble s glade da vi fant denne flotte skapningen med en gang vi sjekket i dag.

Jeg ble sittene og bare skrike mens trene trillet. Haha. Jeg var s forbredt p at det ikke ville bli fll p oss, ogs var det et lite foster der!! Det er jo en lang vei fra foster til fll, men det ga definitivt et nytt hp!

Hurra!!!

Dronning p tur!

Dagen min startet fortumlet 04:00 i gr ! Helt omtket hoppet jeg ut av sengen og dro p meg klr fr jeg traktet en kanne kaffe jeg helte over p termos. Fr klokken rakk passere fem var jeg p plass i stallen, og tre kvarter senere var jeg og stalleier p veien med Dronning og King i hengeren bak bilen.

Vi hadde en to og en halv times kjretur foran oss fr vi var fremme p stallen Queen skal tilbringe den neste tiden. Da vi var fremme var det rett ut av hengeren og inn til veterinrsjekk kl 09.

Som et siste forsk er hun satt p en koselig stall for bedekking. Bedekkingen vil skje gjennom innseminering av fersk sperm fra en hinst p samme stallen.

Hingsten er Sir Cisco. En nydelig herremann - tenk om jeg hadde ftt et flekkete lite fll! S herlig.





Det fles veldig rart ha sendt vekk Dronninga. Hun kommer i hvert fall til st borte i en hel mned, kanskje lengre, s det er en viss fare for at jeg kommer til bli bde urolig og rastls uten alle turene til stallen..

Dette er s spennende at det gjr vondt. Jeg krysser det jeg har for at det gr veien til ml!

- Flg oss p Facebook -

Dronning med rund mage.

Siden jeg hadde besk av ei hestevenninne denne helgen, fikk jeg ogs noen nye bilder av Dronninga og meg i trening. Kine (venninnen min fra Lillesand) lo godt av madammen. Jeg mtte Kine p folkehgskolen, s hun har vrt med p reisen til Queen, og sett henne p sitt verste. N fikk jeg klar beskjed om at Dronninga s ut til ha blitt en gammel dame, der hun sto med sin nye runde mage og halvsov p stallgulvet.

Dere husker kanskje at jeg fortalt om sette fll p hesten min? Vel, jeg skulle nske den store magen var et resultat av et lite foster, men beklagelig nok er det bare god mat og lite trening det siste ret som flge av sykdomshistorien.

Dronninga tok seg ikke under bedekking, s fremdeles er det bare Queen uten noen mageboer. I kveld fr jeg svar p om det blir et siste forsk, der veterinr inseminerer sd i stedet for la en hingst hoppe p henne. Det var nemlig det som ble problemet sist, hingsten ble for pgende etter Dronninga sin mening, s hun ville ikke slippe han ikke p.







Beinet med den kroniske lymfangitten er bedre enn aldri fr, s i sommer har vi hatt noen deilige treningskter sammen. Hun er tilbake p gamle stallen for en periode, og det er godt kunne trene litt p bane som i "gamle dager". Dere kan fremdeles se at det er hevelse i hennes hyre bakbein, og det kommer det nok for alltid til vre. Det positive er at hun ikke plages noe med det nr det holder seg stabilt. Hun har lettere for f en infeksjon i beinet igjen siden lymfedreneringen er redusert betraktelig, men s lenge en infeksjon ikke herjer, storkoser Dronninga seg med livet, og det er det viktigste.


- Flg oss p Facebook -

Nei n alts!

Jeg br egentlig ikke skrive nr jeg er provosert, men noen ganger forstr jeg ikke hvor frekke enkelte (anonyme) tillater seg vre. Jeg deler gjerne oppturer og nedturer om hesten min fordi dere har ftt hre hennes historie, og det er flere som til stadigheten spr hvordan det gr med henne. I dag publiserer jeg et nytt innlegg om Dronninga, hun har ftt en oppblomstring av det demfylte beinet, som takk og lov ser ti ganger bedre ut i kveld.

Jeg skriver i innlegget:

Dronninga strler, s dere trenger ikke sprre om hvorfor jeg ikke har avlivet henne. Jeg mener, du ville vel ikke blitt tatt livet av fordi du hadde problemer med det ene beinet noen ganger i ret? I hvert fall ikke nr hun er frisk og glad i lange perioder, fr det blir ille i en ukes tid igjen.

Grunnen til at jeg skrev disse linjer er fordi det alltid er noen som mener jeg br avlive om jeg skriver om tilstanden i beinet. Ikke at det hjalp p noen som helst mte skrive disse linjer for inn tikker kommentaren:

Kanskje p tide la denne hesten f slippe. Det at et s lite sr ikke heeler som det skal er jo et tegn p at noe ikke er som det skal. Jeg vet du vil det beste for dyrene dine, og etter fulgt historien om Dronninga m jeg si at jeg har stor respekt for alt du har gjort for henne, men jeg tror hesten bde har traumer og lider fysisk, s uten at jeg skal prve bestemme over din situasjon hper jeg du n overveier la henne slippe. Jeg har selv mange dyr og vet hvor vanskelig det er, mtte avlive labradoren min for et r siden pga sykdom og jeg har fortsatt ikke kommet over det...
Jeg tror ikke hesten din har det s bra lenger, nr den ikke kan f en lite kutt engang uten reagere s voldsomt.
nsker deg alt godt, og hper du treffer den riktige beslutning for Dronninga

Jeg svarer s meget som:

Anonym: jeg mener dette er veterinren og min avgjrelse og ta. Og at hun lider blir veldig feil for meg hre deg si, hun lider ikke. S klart nr beinet blses opp som n, men hun lper, hopper og koser seg til vanlig. Hun er ikke ddssyk, hun har et problembein som til tider blir drlig. For meg blir det en alt for lett utvei ta livet av et dyr nr hun faktisk blir seg selv igjen en uke etter bahandlig. I det lange lp m man vurdere, men tiden er ikke inne helt enda.

Vil dere hre fortsettelsen? I s fall svarer anonym:

ok, det er selvsagt din avgjrelse, det bare virker som om hun ikke har et fullverdig liv, ikke ndvendigvis at hun lider.
Vet om s mange som holder dyrene sine i live for sin egen del, tross at dyret kanskje ikke har det godt. Det er nok ikke tilfelle hos deg, men det er jo viktig avgjre om hesten har det godt med et kronisk drlig bein eller ikke.
Det blir jo ikke det samme som med mennesker, man m jo tenke litt annerledes nr det kommer til dyr, isr fordi man faktisk m tenke FOR dem.
Hper ikke planen er f et fll for s vurdere at hun ikke skal leve mer, det ville vre fryktelig kynisk.

Jeg svarer, og ja jeg er provosert.

Anonym: Hvordan kan du mene at hun ikke har et fullverdig liv? Jeg beklager, men dette gjr meg fryktelig provosert. Hun fr g ute med andre hestevenner fra tidlig om morgen til sent p kvelden, hun fr stell og kos hver eneste dag, vi storkoser oss p rideturer sammen. Hun kommer nr jeg roper p henne. Hun har trivselsflekker over hele kroppen, hun er rolig og harmonisk. Hun hopper og spretter uten tegn til noen smerter i beinet. Selv kjenner jeg ei som drev toppidrett med sin hest med kronisk stort bein etter en lymfangitt. Hesten mtte igjennom veterinrkontroll til hver konkurranse, noe som er plagt i slike hye klasser, og siden hun ikke hadde noen smerter gikk hun feltritt i flere r og hun fikk ogs fll med det store beinet (enda strre en Queen sitt)

Det er jo ikke slik at jeg sitter for meg selv og sier at hun skal overleve dette. Jeg har hatt fem forskjellige veterinrer p hesten pluss en alternativ medisinsk behandler. Nr de kan mene at hun kan leve et helt fint liv selv om hevelsen antagelig ikke forsvinner s har jeg vel mer rett til hre p de enn p deg?

Hvis du trur at det er kynisk f fll p henne for s avlive henne s kan jeg fortelle deg, at jeg hadde spart penger p avlive og kjpe meg en ny og frisk hest. Men jeg synes ikke det er rettferdig avlive hesten min fordi hun har et bein med fyllinger. Om jeg ser at problemet dukker opp igjen og opp igjen og til slutt blir den lidelsen du skal ha det til, s m jeg s klart ta det vanskelige valget med la henne slippe.

Tro du meg, jeg har mtte avlive min frste hest av sykdom, s jeg tviholder ikke til de dr av sin egen smerte! Du m se det hele bildet OG ha rett til mene noe fr du kan hevde meninger slik du gjr.

Dette ble langt, men du skjnner kanskje hvor provoserende det virker p meg at en uten rettigheter skal komme hevde at min hest br avlives fordi hun ikke har et fullverdig liv og at hun lider.

Og s kommer vi inn p dette jeg skrev om tidligere, for meg kan det virke som at jeg ikke har lov til svare p kritikk, for gjr jeg det ja s fr jeg dette til svar:

M vre deilig vre s skrsikker p alt og ikke nske se ting fra andre vinkler enn sin egen. Sprs hvor lenge det holder.. Du vokser det nok av deg. Og med det mener jeg ikke at du ndvendigvis skal avlyse hesten men at du pner ynene for at du muligens br tenke p at du ikke alltid vet alt i hele verden best.

Lykke til, jeg slutter flge bloggen din n, nettopp fordi som du selv sier, at du blir s provosert av at folk skal ha meninger om ditt liv, selv om du gjerne deler det med deg. Leste at noen andre synes du var lite mottakelig for kritikk, du lagde til og med et innlegg om det for f flere til klappe deg p skuldra, fordi du mener du alltid har rett. Begynner bli lei av det.

Farvel og ha det godt.


Det f slik dritt (ja, jeg kaller det dritt) er verre enn et slag i magen. Hvorfor sier anonym at jeg trur jeg vet alt i hele verden best? Har jeg noen gang gitt uttrykk for det?
Og hvilken rett har dette mennesket til mene hvor ille min hest har det? M man ikke vre en veterinr for ta en slik beslutning? M man ikke i det minste ha sett hesten fr man kan pst at hesten lider, har traumer og br avlives?

Som jeg ogs skrev til anonym, s tar ikke jeg dette valget fordi jeg fler det er best for meg, det er ingen av de fem veterinrene hun har hatt som har ment at hun br avlives, tler jeg ikke kritikk fordi jeg velger hre p fagfolk fremfor et menneske jeg ikke aner hvem er?

hhh!! :(

Jeg offrer s mye for denne hesten, og det er ikke fordi jeg prver holde liv i henne, det er fordi hun skal ha det tipp tipp bra. Hun har hatt tre episoder n med oppbst bein, frste gangen var det desidert verst. Andre gangen og denne gangen har smertene blitt fjernet samme dag som de har kommet fordi hun har ftt akutt medisinsk behandling (noen hun ogs fikk frste gang, men tilstanden var verre), og etter en uke har hun vrt helt uten smerter og lpt rundt med de andre hestene. Det er ingen symptom p at allmentilstanden hennes er drlig, men det er heller ikke uvanlig at en s kraftig lymfangitt som Dronning fikk kan bli kronisk, rett og slett fordi hester har tidenes drligste sirkulasjon i beina, og lymfedreneringen har blitt redusert betraktelig.

:(

Etter oppoverbakken...

Kommer nedoverbakken. Det er jo helt naturlig, og er du p sykletur gjr dette deg glad, men i kurven av livet er nedoverbakken mer dritt enn noe annet. I morgen er planen bedekke Dronninga! Men gjett hva som har skjedd. Hun lekte litt p beite, fikk et lite kuttsr etter et spark, og vips, tredobbelt s stort bein!! *River meg i hret* Det var jo ikke slik at jeg lot sret vre et sr, faktisk er det nesten en uke siden hun fikk det, og jeg har vasket, desinfisert og smurt med srsalve. Desverre er det minimal funksjon i hva som heter sirkulasjon og drenasje i dette beinet og resultatet ble s ille som det er n.

Jeg m rdfre meg litt med veterinr igjen i dag, s fr vi se hvordan dette tar i vei. Hun har ftt spryte for komme i brunst (f egglsning), s jeg hper dette ordner seg og at Dronninga blir bra igjen slik hun har blitt de andre gangene.

Det er ikke gy ha en hest som blir s fort drlig i beinet, jeg gjr alt jeg kan for at beinet skal holde seg frisk hver dag. Dronninga strler, s dere trenger ikke sprre om hvorfor jeg ikke har avlivet henne. Jeg mener, du ville vel ikke blitt tatt livet av fordi du hadde problemer med det ene beinet noen ganger i ret? I hvert fall ikke nr hun er frisk og glad i lange perioder, fr det blir ille i en ukes tid igjen.



Vi trenger god bedring meldinger nok en gang <3

Ultralyd og baby i vente <3

I dag har jentene vrt med p noe veldig spennende, nemlig ultralydtime. De er for sm til forst s veldig mye, men de var ndt til vre med da jeg ikke hadde s mange andre valg enn ta de med meg. Jentene er heldigvis veldig greie ha med, s det gikk superfint.

Det er kanskje noen som lurte p om det er jeg som er gravid, men det er jeg ikke :)

Jeg har som dere vet en hest som ikke lenger fungere som en frisk hest, hun har et kronisk problem i det ene bakbeinet som hindrer henne i vre en aktiv ridehest. Jeg har vridd hodet ti-tusen ganger over hva jeg skal gjre, for jeg er s alt for glad i denne hesten. Skal hun avlives, har hun det vondt, skal jeg gjr ditt eller datt. Etter hyere dyrlegeregninger enn hva selve hesten har kostet har jeg forsttt at hun ikke blir helt seg selv igjen, men hun trives godt alikevel. Hun strler, tar seg gjerne en lekerunde med hestevennene sine, og jeg kan ri p turer og vi kan kose oss. Hun har ikke lengere smerter, men hun har et kronisk stort bakbein fordi lymfedrenasjonen er helt gen etter en kraftig infeksjon.

S fikk jeg et spontant tilbud, og n skal drmmen settes til live. Jeg skal f bli "mamma" til et lite fll! :D Hper jeg da! Det er jo ikke sikkert hun blir drektig, men vi skal prve, og i dag har veterinren sjekket nr hun har egglsning, og satt en spryte som fremmer egglsningen fr hun skal f mte en flott hingst til neste uke.

"Skal du bli mamma, Dronning?" <3

Jeg trur jeg er nesten like begeistret for dette som f egne barn, neida, men jo, nesten! Tenk f vre med p denne prosessen, og f et fll som jeg og jeg alene kan forme til bli den beste hesten for meg og jentene om de har et nske om drive med hest nr de blir litt strre.

Tidmessig passer det helt perfekt, jentene elsker vre med i stallen, men jeg fr ikke trent hest nr de er med. S i stallen blir det brsting, mkking og kos, og tenk hvor gy dette blir med en liten baby komme til ogs :D

"BABY EEEEST!" hylte jentene i begeistring da jeg spurte dem for frste gang om vi skulle f en babyhest. De trudde nok helt sikkert jeg mente at vi skulle g ned og hilse p baby-hestene til naboen, for at vi skal f en babyhest om et r blir litt for langt frem i tid for at de kan forst noe av det :)

- flg babyprosessen p facebook -

En ro, jeg ikke finner andre steder.

En sen bloggpost denne fredag kveld.
BT har vrt i Bergen fra tirsdag morgen til torsdag kveld, s tirsdag og onsdag var jentene med i stallen. Det er ikke alt jeg kan gjre nr de to er med meg, det sier seg vel kanskje selv, de er jo ikke s store enda. Men til tross for det har vi klart oss veldig bra. Jentene har vrt med p mkking, og da jeg brstet og stelte beinet p Dronninga lekte de ved siden av. Det som er vanskelig f til er trene henne, heldigvis har jo naboen skrittemaskin. Jeg liker helst at jeg kan g en tur eller ha Dronninga i Roundpaden p kvelden, slik at hun slipper g i skrittemaskin to ganger dagen. Jeg prver gjre dagen hennes litt variert til tross for sykdommen og at hun m ha bevegelse i skritt.

S derfor kommer dette sene blogginnlegget i dag. I kveld er BT hjemme, s jeg rmte ut da jentene var lagt, og koste meg to timer i stallen.

Hestejente er kanskje litt barnselig, haha! Men jeg digger det. Det er en ro over hester jeg ikke finner hos noen andre dyr. Med hesten min kan jeg kjenne p det bare vre tilstedet. Jeg kan kommunisere uten et ord, jeg kan be henne til meg ved dra skulderen min bort fra henne og jeg kan f henne til flge hvert mitt skritt, fremover, bakover og til siden uten s mye som et "kom her" eller et tau dra i.
Jeg fleiper ofte med at jeg har en lydigere hest enn jeg har hund og barn. P sett og vis er det sant, men s er forskjellen at hester er et byttedyr som lever etter et hierarki hvor de alltid flger sin leder, mens hunder og mennesker er rvdyr som liker utforske litt p egenhnd.

Dette er mitt andre dyreinnlegg denne dagen, s dere forstr nok at jeg er over middels glad i disse skapningene p fire bein.





Det er dessverre ikke noen stor forbedring hos Dronninga, til tross for at det snart er fem mneder siden hun ble syk. Jeg har n hatt 4 forskjellige veterinrer og hun har vrt et vandrende medisintilfelle. I dag var faktisk beinet til Dronninga overraskene bra, men i morgen kan det vrt stort igjen. Jeg har enda ikke klart finne noen sammenheng eller behandlingsmter som ser ut til fungere. Den ene dagen lper hun p beitet, det andre dagen er hun halvt i skritt.

Om halvannen uke skal jeg f inn en alternativ dyrebehandler, for se om hun kan finne en helhetlig behandlig i stedet for symptombehandling som veterinrer utfrer. Dette ser jeg veldig frem til, fr jeg str fast ved hpet om at hun kan bli frisk igjen.

Vi fr bare ta en dag av gangen, det er i hvert fall mye lettere for meg flge med og f tid til Madammen n som hun str et steinkast unna.

Flytta hjem

Da jeg vknet denne morgen kl 09:15 sto jeg opp og tittet ut vinduet p soverommet. "Du er hjemme" sa jeg da ynene hvilte ned p den frste jenta mi. Dronninga var allerede satt ut sammen med de to nye hestevennene sine.

Vi fikk hjelp til passe jentene litt p dagen i gr slik at BT og jeg kunne flytte hesten. BT som ikke er spesielt trygg p hest s han syntes ikke det var noen srlig hyggelig vre med, men siden jeg ikke har hengersertifikat s hjalp han til. "Jeg kan i hvert fall kjre bil" sa han da jeg spurte om han kunne hjelpe meg flytte Dronninga hjem. Vi brukte litt tid p f henne p hengeren, dette er ikke noe hun er spesielt glad i og p et tidspunk holdt jeg litt galt og ble lpt ned av madammen. Jeg har en litt m rompe i dag, men til tross for det gikk det veldig bra.

Selv om jeg trivdes veldig godt p stallen jeg har hatt hun i flere r, s fles det utrolig godt ha hun s nrme. Jeg har utsikt til Dronningen fra huset og grdsplassen, og vi kan st p tomta vr kose med henne.

"Heste mamma" "Ja, det er hesten til mamma, lille venn" ^^,



Vi kledde p og gikk ut alle mann, BT reiste en tur for se p noe brkemaskiner med faren sin, s vi jentene slo oss sammen. Vi brukte lang tid p mkke, brste hest og leke i en slepytt (i allefall mine to-beinte jenter)



S selv om jeg egentlig ikke har hesten hjemme p grde s er det s godt som, hun str tross alt hos naboen, men her har dere hun med vr grd i bakgrunnen. Ikke s langt fra hjemme det :D

Hjemme ble det en kt i sandkassa fr vi bestemte at det var tid for en hvil

.... Zzzzz

God Pskeaften :D

Dronninga - update (film)

Hvor lang tid har det egentlig gtt n? Jo, nesten 4 mneder med syk hest. Jeg holder p bli gal av hele greia. N er hun der hvor hun har vrt mesteparten av tiden, ingen smerter, men beiet er fremdeles veldig stort. Rdene om hva som er best for hesten kommer inn fra alle kanter med motstridene meninger. Jeg blir s forvirret at jeg ikke vet riktig hva jeg fler er det rette lenger. Veterinrer har gitt meg forbud mot begynne trene henne p dette tidspunkt, og at det eneste hun skal ha av mosjon er g ute p dagen og bli leid p skritteturer, andre mener jeg br trene henne med trav og gallopp fordi det er eneste mte f i gang blodsirkulasjon og senke hevelsen. Etter jul startet jeg ridningen igjen, men etter to uker med ridning fikk hun et kraftig tilbakefall. Det gjr det ikke noe srlig lettere heller.

Problemet nr dronninga ikke blir trent er at hun poppes av energi og blir myehest. I gr kveld skvatt hun s av bikkjene p grden at hun bykset av sted, jeg hadde ikke sjans til holde henne igjen og i dag er skulderen m etter forsket p holde tilbake. Hun fly i sirkler rundt meg p ridebanen s jeg fant ut at jeg bare ble ndt til slippe henne fr hun lp meg over ende. Hun fyret til de grader og spant rundt som en idiot mens hun blste med nesta og hadde hodet og hale hyt hevet.



Fire mneder med kun kostnader, mkking og banasjering hjelper ikke noe srlig p motivasjonen og hestegleden. Jeg fler meg lei av hele greine, derfor m jeg finne en annen lsning som gjr det lettere for oss begge. Jeg skal f henne nrmere, mye nrmere, faktisk s nrme at jeg kan se henne om jeg titter ut av vinduet i huset. Naboen har en stor hestestall, det gr kun travere og avelshester der, men jeg trur det kan vre det perfekte rehabiliteringsstedet. Han har ogs skrittemaskin og en shaker(?) som er veldig effektivt til rehabilitering av beinskader. Jeg har bestemt meg for ikke stresse med f henne bra, men ta tiden til hjelp og hpe p det beste.

Dronninga roet seg heldigvis ned etter noen runder for seg selv p banen, og vi fikk en fin liten alternativ treningskt fr leggetid.




Det ER verre enn igr.......

Var meldingen som tikket inn fra stalleieren klokken 08:54 i dag tidlig.

Veterinren kom i gr kveld klokken 22:30, han ba meg frst ta med Queen ut p gangen slik at han kunne f se henne litt skikkelig, men han forsto fort at det ikke var noe prve p. "Det her var ganske mange ganger verre enn jeg hadde regnet med" Sa han. Antagelig er veterinrer kjent med at eierene overdriver litt nr de ringer om sine syke dyr, men denne gangen var det nok ikke noen overdrivelse. Hun sto i store smerter med et bein p strrelse med et elefantbein.

Etter de siste rundene med x-antall veterinrbesk har jeg begynt f de opp i halsen, og det er ikke snakk om en veterinr, men tre! De har det s travelt hver gang de kommer at jeg fler jeg m snakke i hurtigspoling for f fortalt hele historien og alle symptomene. For meg virker det som at dette ikke betyr noe, at det eneste de er intressert i er det de ser der og da. Hevelse, bein, smerter, feber = lymfangitt = antibiotika og smertestillende og nye veterinrsjekker.... Gang p gang p gang!!

ER DET IKKE MULIG TA EN LITT GRUNDIGERE SJEKK NR DET VISER SEG AT HUN IKKE BLIR BRA AV DEN BEHANDLINGEN!!!!!??

Frustrasjonen min begynner toppe seg, s om veterinren som kommer n snart sier det samme og ikke kommer med noe mer fornuftig kommer han nok til f seg en liten lekse! Da holder det ikke komme med et julekort som jeg fikk til jul.

Etter frokosten, kledde jeg opp jentene og spolet bort til stallen, og helt rett hun var blitt verre enn i gr kveld. Hevelse fra kode og helt opp under magen. Store smerter, men apetitt, mindre feber enn i gr.

Jentene koset seg i flisen til Queen og matet hun med epler. Men etter en stund ble vi ndt til reise hjem, siden veterinren kommer n snart dro vi rett til svigers. S n sitter jeg her og jobber til veterinren kommer. Da er det veldig behagelig at jeg slipper mtte dra med jentene ut en gang til. De koser seg veldig i stallen, men det tar sin tid og f uteklr p to stykk og inn i bilen og det hele, samtidig som det ikke er bare bare passe p to sm i en stall med godt over 20 hester samtidig som jeg skal ha noen ord med veterinren og hjelpe til med Queen.

Ja, det var en liten oppdatering, vet mange lurer p hvordan det gr, og enda gr det ikke s veldig bra.

Men jeg vil takke for alle gode ord som ble sendt vr vei i gr. Det er utrolig hvor godt det gjr♥

Tilbakefall

Du Dronning, du Dronning♥

Mrkt som det var ble jeg irritert p hesten min som sto som en skygge ved frballen ute. Klokken var 20 da jeg skulle ut og hente henne, s det var ikke stort se annet enn et par utelykter som skinte slik at jeg s vidt skimtet de to hesteskikkelsene. Den ene hesten snudde seg og kom gende mot meg, men bevegelsen til denne hesten var ikke min. S jeg trampet avgrde, irritert fordi Dronninga ikke ville hre p meg nr jeg ropte etter henne. Da jeg kom til forballen s jeg at heller ikke dette var min hest. De var vist tre stykk ute p beitet denne sene kvelden. Men hvor var hun??

Jeg brukte den ikke alt for sterke lommelykten p mobilen for lete over beiet, da lyset endelig lyste over henne stakk det hardt i magen min. Den mten hun sto p var velkjent, en smertestilling sett fra flere meters avstand. Ryggen sto i en bue oppover og et bein var holdt over bakken i en ubekvemt stilling.

Jeg som trudde vi var p rett vei, i en mned har hun vrt i bevegelse og trening, livlig og rask igjen. N er vi akkurat p samme sted som kvelden for tre mneder siden da beinet ble tredobbelt og vi hadde veterinrbesk til langt p natt og i dagesvis etterp. I skrivende stund sitter jeg og venter p veterinren som har vakt. Jeg klare ikke tenke p noe annet enn madammen. Jeg hadde helt andre bloggeplaner for kvelden enn dette, s dere for unnskylde at det ble hestesnakk i stedet for syinnlegg.

Jeg ble ndt til lpe inn med de to andre hestene som virret rundt Queen og meg selv, ivrige etter komme seg inn til kveldsmaten. Da jeg kom inn til stallen mtte jeg heldigvis bonden og spurte om han kunne hjelpe meg litt med Queen om jeg ikke fikk henne med inn. Jeg tenkte jeg kunne prve alene frst, men han ble med. Og alene hadde ikke gtt. Jeg dro og han dyttet, det er ingen hyggelig handling, men hun var ndt til komme seg inn s vi kunne f se. Og det var bare en kraftig starthjelp som mtte til for at hun skulle flge med vidre - haltende inn i stallen.

Og ja, jeg begynte faktisk grine litt!

Her dytter jeg henne inn til boksen, for det var nyttelst prve og dra henne med meg. :(

Etterlengtet hesteinnlegg

Den flelsen..

Av vre p hesteryggen igjen etter snart 3 mnd uten.

Jeg har virkelig ftt kjenne p byrden av ha hest. I desember hadde jeg veterinrregninger p over 13 000, jeg handlet i tillegg bandasjer og annet sykemateriale for 2000, pluss de ordinre utbetalingene av ha hest, nye sko for 1500 og stalleie p over 3000. Jeg har alltid sagt det at jeg ikke kan forst de som bare har hest, alts de som har en hest stende p en stall, men som ikke tar seg tid til ri og nyte dyret slik det br nytes. For dette er ingen billig hobby, og derfor har jeg alltid ment at s lenge jeg skal ha hest s skal det vre fordi jeg gleder meg til dra i stallen. Men i det siste har det vrt svrt lite oppmuntrende, det har vrt minimale bedringstegn og det har gtt sakte. Heldigvis har hun ikke hatt smerter den siste mneden s etter jul satte jeg i gang med litt longering, eneste rdet jeg fr n er at trening kan f i gang sirkulasjonen i beinet, for det er tydlige en sirkulasjonssvikt, beinet er fremdeles veldig tykt fra hasen og ned til koden. Det som var s akutt har blitt s kronisk.

Det bruke mye penger p veterinr plager meg ikke stort, men nr hesten tilsynelatene ikke blir noe srlig bedre fler man seg litt fortapt. Joda, hun er jo bedre, men hun er langt i fra slik hun var.

Mandag red jeg for frste gang siden hun ble syk, jeg red til musikk, og jeg kjente hvordan jeg ble dratt vekk fra den virkelig verden. Flelsen av ri er nesten ubeskrivelig, for det kjenne styrken av et dyr p 600 kg under deg, bre deg like lett som en fjr, se hvordan musklene kommer frem og samtidig kunne styre den like lett som en bil, det er faktisk ubeskrivelig.

Jeg tenker s ofte p dyret hest, hva det har betydd for mennesker i tusener av r, hva det har ofret for oss i krig, reiser og arbeid.Min bestefar som er godt over 80 r har drevet med hest siden har var guttunge. Jeg visste at mamma hadde hest hjemme da hun var liten, men hun har alltid vrt redd disse store dyrene, s hest var ikke en del av hennes hverdag. Det var ikke fr jeg ble ganske s voksen, kanskje rundt 18-19 r at besse (bestefar) begynte fortelle meg om hans hestehistorier. Nr han fortalte at han tok til seg hester ingen andre var intressert i og temmet de til snille golden retrievere var det en frysning som strakte seg fra hodebunnen min og ned til trne. Hest for han var ikke som hest for meg, han brukte hestene sine som arbeidsdyr, dette var traktorene hans. Han pyde jorder og han hentet tmmer i skogen med hestene sine. Da han hadde lesset opp tmmer ba han hestene g hjem og hjem gikk de. Jeg har hest for nyte dyret, men en felles benevnelse har jeg med Besse. Min tiltrekningskraft til de hestene som ikke alle er like glad i.

Jeg har hatt tre hester, min fste hest fikk jeg da jeg var 13 r. Hun var mannevond ble jeg fortalt. Hun hadde angrepet en mann med begge frembeina, dette er ikke veldig normalt for en hest. Hun viste ogs sterkt misstrivsel blandt to menn som befant seg mye i stallen. En gang fikk jeg faktisk hre: "jeg trur hun har svulst p hjernen eller noe lignene, hun er jo gal". Men den hesten var om mulig enda mer spesiell enn Dronninga. De var ganske like i utseende, like store, begge brune med mrk man. Maundy var min lille hund, min store bestevenn. Vi kunne leke sisten, jeg leide henne aldri, for hun fulgte meg uansett hvilke grnne gressplener som var ved siden av. Jeg pleide ta henne med meg hjem og lot henne st i hagen, jeg bodde i et byggefelt s det var mange turgrere som kikket veldig p den store hesten som gresset ls i hagen uten noen gjerder rundt. En gang lot hun fristelsen bli for stor, jeg var inne - hun i hagen. Jeg fikk akkurat glimtet av rompa hennes i det hun forsvart oppover gangveien vidre innover i byggefeltet. Jeg lp ut verandadren og ut p gressplenen mens jeg ropte det jeg maktet etter henne, og sekunder etter kom hun tilbake med "halen i mellom beina". Hun var spesiell for hele min familie og alle mine venner, som min sster sier: "det finnes ikke mange hester som ho". S allsidig og s snill, det var ikke uvanlig at jeg sto p ryggen hennes og red, men ja, det var mens jeg var ung og fryktls.



Min andre hest var Mini Me, denne gangen skulle jeg ha en spranghest, jeg prvde et par snille og fine hester, men det var ikke fr jeg mtte denne rde hoppa som hadde en tendens til bukke og steile like mye som hun hoppet hinder at jeg fant hesten min. Jeg mtte finne en feil, for snille hester ville kjedet meg.





Og til slutt min tredje hest er Dronningen som dere allerede kjenner historien til. Mitt hjertegull♥

Sannheten er vel egentlig at hestene temmer meg.

Historien om Queen's Diamond

TILBAKEBLIKK & OPPDATERING

Jeg tenkter p flelsen av kjenne mestring under meg, men ogs i meg. Flelsen av fly, med lyden av fire hver mot bakken. Det er ikke ett lite dyr, det er et stort, muskulst men samtidig et elegant dyr, hesten. Til tross for strrelse og styrke kan jeg frer dette dyret under meg med fjrlette bevegelser, f det til kromme kroppen til en elegant fasade, svinge dyret over banen, sette opp farten eller stoppe. Med en vridning i hoften, det ene beinet litt frem og det andre litt tilbake kan jeg f hesten under meg til fatte gallopp, gangarten som virkelig fles som om vi flyr. Bevegelsen s rolig, s i takt, men allikevel den raskeste gangarten. Fire uker siden sist...



Styrken og strrelsen til hesten gjr dem ikke til noen robuste skapninger. Vel, de kommer i alle strrelser og fasonger, noen av dem er faktisk robuste. Men ikke min, hun er som en porselendukke. Det kan i hvertfall flels slik. S lite som skal til for lage en sprekk eller knuse henne i flere biter. S flsom for verden rundt seg. Det er ikke noe galt i det, det er faktisk en av grunnene til at hun er min hest. En av grunnene til at jeg liker hun s godt. For meg er hennes svakheter min styrke, som to hender som passer perfekt i hverandre. Men at kroppen ogs reagerer s kraftig nr ting ikke er helt som det skal er bakdelen ved denne porselensdukken.

Queen hadde ikke vrt hos meg i mer enn noen dager. Jeg skulle ut longere henne. Stelleplassen var opptatt s jeg tok henne med inn i vaskespilte for klargjre henne til trening. Litt usikkert gikk hun inn. Rommet er ikke s stort, s med den medfdte klaustrofobien hester har, viste hun litt skepsis med bli med meg inn. Siden hodet er vendt mot pningen fra vaskespilte roet hun seg ned slik at jeg fikk brstet og stelt. Jeg lsnet grimen og dro den over nakken hennes for ta p holdelaget. Men fr jeg hadde rukket strekke meg etter hodelaget bykset hun frem, antagelig trudde hun at hun var fri siden jeg fjernet grimen fra hodet hennes. Da grimen stramet til mot skuldrene og brystet skar panikken til. Hun datt langlat p betonggulvet som en mytonisk geit som faller om det blir skremt. Men likefort kom hun seg opp igjen, hun snudde seg 180 grader mens hun reise seg. Hun satt fremdeles fast, enda mer fast da hun bandt seg selv strammere ved snu seg. Hun falt igjen. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte klatre rundt og over henne, panikken min var antagelig like stor som hennes i det jeg klarte lsne hempene p tauene som burde rket for lenge siden. Hun reiste seg, jeg hadde ventet en hysterisk hest, en hest som p dd og liv skulle ut av det vaskespilte.Jeg s for meg senarioet om oppspiltheten hennes jeg kjente s alt for godt til. Det skjedde ikke. Hun reiste seg, hele kroppen hennes skalv, og fremdeles inne i vaskespilte la hun pannen mot magen min. Jeg beroliget henne alt jeg kunne, fr jeg skjnte at hun gjorde det samme med meg. Adrenalinet som hadde spilt ut i rene mine slapp og beina mine begynte skjelve like mye som hennes.

Vi kom oss ut av det hele med ett sr hver. Jeg merket ikke da jeg fikk mitt, og jeg tviler p at hun merket sitt. Hvordan hun kunne bli s redd at beina knelte under henne er for meg rart, jeg har aldri vrt borti en lignende hest. Men dette var ikke frste gang jeg hadde sett henne falle helt uventet. Og selv om det fltes som en tragedie i yeblikket det skjedde, var det ikke det. Vi kom enda ett steg nrmere hverandre, strre tillitt ble bygd i de sekundene. Og tru det eller ei, hun har aldri vrt redd for g inn i vaskespiltet siden.

Hun har heller ikke falt igjen..

N er det "bare" en betennelsesreaksjon som frste veterinren blste av som en helt vanlig case med en overhysterisk eier - jepp, meg. Bedre allerede i morgen ble jeg lovet. Det stemte ikke. Miksen av medisiner hun gr p i dag, skremmer bort de fleste. I sr meg meg 4 rs naturmedisin i bakhnd. Men selv om jeg er for naturmedisin, betyr ikke det at jeg setter tommelen ned for skolemedisin. Alt jeg vil er en frisk hest, s selv om jeg har sprengt veterinrbudsjettet for i r, s kommer jeg til fortsette med veterinrbesk, "fyfy" antibiotika, cortison og en haug med andre ting til hun er bedre. Faren n er at hevelsen i beinet blir kronisk, s medisinene fr ta seg av betennelsen, og nr hun blir frisk kan jeg bygge opp imunforsvarte med naturmedisin.

S mitt nyttrsnske er en ny start p nyret, med en frisk hest under meg igjen.



Historien om Queen's Diamond

Det siste innlegg som skulle komme onsdagen etter det forrige uteble. Jeg fortalte at jeg ville utsette fordi hun ble akutt syk, nettopp fordi jeg ville ha med en film i det siste innlegget. S dumt at det skar seg rett fr jeg fikk filmet. I hvertfall fordi hun ble s brtt drlig.

Jeg har ftt mange sprsml om hvordan det gr med henne, jeg har ogs ftt flere sprsml om hvor det blir av innlegget om Queens historie. Og kanskje er det nettopp der at historien til Queen skulle bli litt lenger.



Beinet til Queen este opp til trippel strrelse p bare noen timer, hun fikk hy feber og hele kroppen skjalv i smerter. Noe som resulterte i 6 dager med veterirbesk, rntgen og medisiner i 2 uker. At Queen hadde sterkere smerter enn hun noen gang har hatt er jeg ikke i tvil om, for frste gang mens jeg har hatt henne maktet hun ikke reagere p veterinrene som kom og stakk henne daglig. Og p disse dagene trur jeg hun endelig skjnte at stikk ikke trenger knyttes til noe skummelt. Fr ble Queen dopet ned nr hun skulle bli skodd, hun ble dopet ned nr noen skulle underske henne, hun ble dopet ned nr noen skulle sjekke tennene hennes. Selv om alt det var for hennes eget beste, er det ingen mulighet for at hun kunne forst det. Tenk deg flelsen av ikke kunne gjre motstand nr noen utfrer et overgrep p deg. Slik trur jeg det m fles. De fleste hester synes det er helt greit bli skodd eller sjekket av en veterinr, men for Queen har ikke det vrt greit, s spryter sammenlignet hun med at noen skullr gjre noe urett mot henne. Det er jeg ikke i tvil om.

N ble hun stukket hver dag. Frste dagen trur jeg hun var i s store smerter at hun ikke la merke til at hun ble stukket, men etter som dagene gikk trur jeg hun skjnte at stikk ikke frte til noe annet enn at hun ble bedre. Hvor vidt hun skjnte at stikkene ville gjre henne bedre er vel kanskje menneskeliggjre henne litt for mye, men det at det ikke skjedde noe traumatisk etter stikket gjorde nok at hun syntes stikkene ble mer og mer greit.

Medisinene ble avsluttet, og Queen sin tilstand langt bedre. Men nei, hun er ikke frisk. Beinet er tjukt enda, hun halter og betennelsen hun har ftt er p vei ut av kroppen. Det er ikke ett pent syn. Hun har snart ikke pels igjen p beinet, og hun har flere verkende sr.

S hun fr hun g ute hver dag fra morgen til kveld med en hestevenninne, p ett litt mindre beite uten bakker og ujevnt terreng. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar fr jeg er tilbake p hesteryggen, noe jeg virkelig savner om dagen.

Til slutt m jeg bare takk for all sttte, og alle gode ord. Det varmer mer enn dere aner♥

Med en syk Dronning

Dagen i gr og i dag har vrt ganske annerledes enn jeg planla den. Derfor sniker det seg inn et ekstra hesteinnlegg her i dag. Siden dere allerede begynner bli ganske godt kjent med Queen igjennom historien hennes her p bloggen, synes jeg det er riktig og dele med dere hva som hendte med henne i gr, som flge av dette vil nok videoen om oss bli utsatt, for akkurat n orker hun ikke tanken p flytte seg ett eneste skritt.

Halv 8 var jeg i stallen i gr kveld ifrt rideklr, klar for en treningskt p madammen. Av rutine mkket jeg klar boksen, fliset litt og gikk for hente frkna og hesten hun str sammen med p beitet. Det var, som det er kl 20 om dagen, bekk mrkt, men nok lys fra hus og ridebane til at jeg kunne se hestene i mrket. Jeg ropte p dem, Luna (hesten hun str sammen med) kom opp til meg, Queen ble stende p samme plassen. Jeg kjente hvordan det iset igjennom kroppen min, for siden hun ikke kom viste jeg at noe var galt. Jeg gikk ned, satte p henne leietau og leide hestene inn i stallen, hun fulgte helt fint etter men hun gikk veldig sakte og forsiktig.

Ikke fr jeg var ikke i stallen kunne jeg sjekke etter hva som var galt. Hun skjalv over hele kroppen, hun var godt kledd som det var ikke fordi hun frs. Jeg fikk stalleieren til komme se p henne, det var helt tydelig at det var det ene bakbeinet som det var noe galt med, ikke egentlig noe synlig, en liten hevelse ved hasen. Men da vi berrte henne nrmest hoppet hun unna av smerter. Jeg fikk leid henne inn til vaskespilte slik at jeg kunne vaske beina hennes. Vi diskuterte frem og tilbake hva som kunne ha skjedd og ble enige om at hun mtte ha pfrt seg en vridning, et spark eller en annen type traume skade rett fr jeg kom hentet henne. Jeg hadde henne p gulvet i mindre enn en time og p den time gikk beinet fra nesten se normalt ut til f dobbel strrelse.

Jeg kontaktet veterinr og vi handlet p hennes veiledning da vi hadde medisiner i stallen. Hvis hun ikke viste bedring av dette, rdet hun meg til kontakte vterinrvakten. Da jeg skulle sette henne tilbake til boksen sin var hun ikke til flytte. Jeg var ndt til hente stalleieren slik at hun kunne hjelpe meg f Dronningen de f meterene inn til boksen sin.

21:30 reiste jeg hjem, hun spiste og drakk, og det var ikke mye mer vi kunne gjre enn vente se resultatet av medisinene hun hadde ftt.
22:30 reiste jeg tilbake til stallen. Hevelsen hadde rukket bli betraktelig strre, og smertelindringen s ikke ut til hjelpe. Hun gravde og gravde med frambeina, men hadde ikke flyttet seg en cm med bakbeina.

Kl 00 kom veterinren. Han trudde ikke det var en traume skade, og satte diagnosen, lymfangitt. Bde stallsjef og jeg kldde oss i huet over svarer. Det var ikke det vi hadde ventet av svar, for lymfangitt har vi vrt borti flere ganger fr, Queen har ogs hatt dette en gang tidligere, og da var det veldig annerledes enn denne gangen. S akutt!

Veterinren mente hun ville se bedre ut allerede i dag, noe som ikke var tilfellet. Tvert om. Hy feber, enda strre bakbein, hun hadde ikke flyttet seg fra plassen hun sto p i natt da jeg kom i dag tidlig. Til slutt fikk jeg tak i en veterinr med mobilt rntgen. Han ville ikke utelukke brudd eller brist, selv om han ogs mente at dette var en hissig bakteriell infeksjon. rsaken bak infeksjonen kunne komme av flere ting.

Bildene s heldigvis veldig fine ut, og det var en lettelse og kunne utelukke det verste. N str henne p antibiotika intravenst og oralt, samt smertestillende intravenst. Veterinr besk i morgen og p sndag ogs, s fr vi hpe at hun snart vender over i riktig retning og blir frisk igjen.



Vakre gullet mitt ♥

Heldigvis har jeg verdens mest fantastiske svigermor, s jeg kjrte Otilie og Olivia avgrde allerede til frokost, og utp dagen ringte svigermor og sa at jentene kunne vre hos dem til i morgen. BT er p julebord, s det kunne ikke passet bedre siden jeg m til stallen igjen i kveld for gi medisiner, samt i morgen tidlig. N har jeg akkurat ftt spist litt, kom p at jeg ikke hadde spist siden klokken 07:30, s en liten pause i hjemmet skal bli godt fr jeg m ut igjen. Lenge siden jeg har hatt s fine roser i kinnene etter en hel dag ute ^^,

God helg til alle dere, og takk for alle god bering meldingene jeg har mottatt p Instagram :)

Historien om Queen's Diamond #8

Les del 1:Frste mte med Queen's Diamond
Les del 2:Queen ble mitt prosjekt
Les del 3:En dressurhest
Les del 4:Queen's Diamond ble min hest
Les del 5:Dyretolk
Les del 6:Arrene som blr
Les del 7: Livene skulle ta en ny retning

Kunne jeg selge henne? Ikke n...

Hesten jeg fikk tilbake..

Jeg reiste i stallen da jeg fikk melding om at Queen var rett rundt hjrnet. Flelsen inni meg gjorde meg kvalm, glad, trist, forvirret. Det var rett og slett en s stor balding av forskjellige flelser at jeg ble svimmel av det. Den gjennomtrengende tanken min var:

Har all min jobb med dennehesten vrt forgjeves? Fr jeg tilbake den hesten jeg begynte jobbe med for s lang tid siden?

For det var slik hun p nytt ble beskrevet som. Aggressiv, sparket og stailet, angrep med tennene. Nesten ingen turte ta p henne mer.

Hun hadde sttt 8 timer p hengeren da hun kom hjem, jeg tok henne ut av hengeren. Hun var sjelven og oppspilt, travet i sikler rundt meg med hodet hevet mens hun blste med nesa og vrinsket for hre om det var noen som kunne svare henne.

Jeg satte henne i boksen for hjelpe til med bringen av utstyret mitt, og til min overraskelse s jeg lillessteren til rytteren som skulle ha Queen, st hulkende i armene til kjresten sin. Hva? Hvorfor er hun lei seg? Mitt eneste inntrykk var at de ville levere tilbake denne hesten s fort som overhode mulig, og der sto hun trevt over mtte forlate Dronninga. Som den nybakte moren jeg var hadde jeg ikke sjans til st i mot mine egne trer av se hvor trist hun var.

Denne jenta hadde aldri blitt redd for Queen, s Queen hadde funnet sin trygghet p den nye plassen - nemlig sammen med denne jenta. Jenta som hadde overtatt Queen da ssteren ikke kunne ri henne mer.
Det var vondt hre henne mtte ta farvell, for har man skaffet seg et bnd med Queen s handler det om mye mer enn en hest som er god ri. S langt mye mer.

Da familien hadde kjrt, leide jeg med meg Queen opp til ridebanen. Jeg gikk inn, lukket etter oss og slapp henne. Etter s mange timer p hestehengeren tenkte jeg hun ville bevege seg litt.

Og sannheten traff meg. All min jobb med denne hesten hadde ikke vrt forgjeves!
Hun rikket seg ikke en cm fra meg. Jeg begynte g, hun fulgte meg som min egen skygge. Jeg jogget, jeg lp, jeg hoppet og ropte - lykkerusen har tatt meg! Hun, fremdels som min egen skygge gallopperte etter, med et hode som kastet seg frem og tilbake.

Jeg brstoppet, det samme gjorde hun. Og der sto vi, henne med hode i armene mine og jeg med trer i ynene.


Hjemme igjen..

Jeg var glad hun var kommet i overgangen til juni mned. Jeg kunne slippe henne p sommerbeite med andre hester, og vre den mammaen mine sm jenter trengte p den tiden. Tid til vre der for dem til en hver tid, jeg var jo tross alt maten og tryggheten deres.

Og like hyggelig var det rope p Dronninga hver gang jeg beskte henne p sommerbeite.

"MAMMI, er det DEG!!"

Fortsettelse flger ...


"Likes" og kommentarer mottas med STOR takk dersom dere liker historien. Det er tross alt den mten dere kan vise meg om dere liker innleggene mine :*

Historien om Queen's Diamond #7

Les del 1:Frste mte med Queen's Diamond
Les del 2:Queen ble mitt prosjekt
Les del 3:En dressurhest
Les del 4:Queen's Diamond ble min hest
Les del 5:Dyretolk
Les del 6: Arrene som blr

Jeg smilte for meg selv mens jeg tenke henne si,bare mamma fr lov, bare mamma

Livene skulle ta en ny retning

Igjen skulle det virke som hele hennes liv hadde vrt fylt av kjrlighet og godhet. Ingenting som plaget henne, og den harmoniske og rolige hesten var tilbake for fullt. Hun ble sterkere for hver dag vi trente og hver dag var hun like positiv da jeg kom med salen. Jeg hadde begynt trene mot konkurranse, men s tok livet en ny retning.

Jeg var blitt gravid. Det stopper ikke meg - tenkte jeg og var fast bestemt p ri til jeg skulle fde.
Jeg var ikke s alt for mange ukene p vei fr jeg ble ndt til gi meg. Magen knyt seg, ble hard som en fotball og det var smertefullt. Jeg prvde holde henne i gang med bakketrening og fikk litt hjelp fra andre, men det var ikke lett nr jeg kastet opp fra uke 8 til uke 16 i svangerskapet. Jeg orket nesten ikke tanken p reise til stallen, noe jeg klarte hver dag, men det var nok og mkke og se til at hun hadde det bra.

Jeg lurte p om jeg skulle selge, nei, jeg ville ikke det. Jeg bestemte meg for at jeg kunne legge henne ut p finn p fr. Jeg nsket sette henne bort i ett r. Bli ferdig med graviditeten og barseltiden. Jeg hadde bestemt meg for at om hun elsket sitt nye hjem og de henne s kunne jeg selge henne etter ett r, da var jeg i hvertfall sikker p at hun ville f det bra, og det var det viktigste for meg.

Omsider kom den rette familien for se p henne, jenta som bare var noen r yngre enn meg skulle g over fra ponny til hest. Hun var i satsningsgruppen for funksjonshemmede ryttere i Norge. Hennes funksjonshemning var leddgikt, s hun var svakere enn andre. De reiste langt for f prvd Dronning.

Samspillet var fantastisk. Og kvelden etter prveridningen hadde hun sagt til sine foreldre at dette mtte vre den beste hesten hun hadde ridd p. Den sensitive Dronningen var like sensitiv under ridningen, hun responderte p de miste signaler og hadde aldri lagt seg p bittet. En hest man ikke trengte vre sterk for ri, en hest som jobbet under rytteren som om det var det beste hun visste.

Dagen etter var hesten p vei nordover. Dagen var 9.mars, min bursdag. Jeg grt som et barn da jeg kjrte fra stallen, selv om jeg var sikker p at hun var kommet til rett sted, der hele familien var engasjert i ridningen til dtrene og samspillet mellom rytter og hest var s bra.

Bildet tatt fra besket, en uke fr jeg fdte

Bare en mnd senere skulle de nedover til stlandet for en treningshelg. Bare en time unna meg, s jeg tok med en venninne og magen med de to sm som begynte bli store inni meg. Jeg var der bde lrdag og sndag for se p. Queen hadde begynt f opp styrken sin igjen etter noen mneder hos den gravide meg uten bli trent. P sndagen prvde landslagstreneren ri henne, hesten gikk som ei klokke, jeg satt med store yne i tribunen, imponert over at det foran meg var min hest. Landslagstreneren stoppet et yeblikk og snakket, hun ville ikke slutte og ri og sa "denne hesten er godt grunntrent, hun kan velsene sine, alt hun trenger er litt mer styke til utfre dem"




Queen med Landslagstrener Siri Skahjem p ryggen

Jeg var virkelig stolt som en hane, det var den nye familien hennes ogs. 
Det var lettere si "ha det" denne gangen, og jeg hjalp de med sette henne p hengeren da hun var litt sta p det fr vi forlot hverandre igjen.

Da jeg kom hjem igjen fikk jeg en melding fra rytteren, hun var redd for at jeg ville ta henne tilbake. Jeg fortalte henne igjen at jeg ikke kom til gjre det om hun ville ha henne etter ett r. For meg var det viktigste at hun ville komme til et bra hjem, og jeg hadde ikke klart kreve henne tilbake ett r senere og knuse familiens hjerter.

Dere lurer kanskje p hva som skjedde, for jeg har jo Dronningen den dag i dag.

Bare en uke etter jeg hadde vrt sett p Queen l jeg inne p sykehuset og jentene kom 8 uker fr tiden. Jeg glemte alt som var av hestebetydning, de to sm stjal all oppmerksomheten min. 
S fikk jeg meldingen.

Queen var blitt agressiv, og de fleste var redd henne. Rytteren turte ikke ri mer etter ha falt av henne.
Meldingen fikk det til revne inne meg, jeg var s sikker p at hun var over denne tiden. De siste vterinrbeskene hadde gtt over all forventning, skoing var ikke lenger ett problem, hun hadde funnet en fin familie, men desverre var rytteren litt usikker og da hun ble redd for Queen som kastet henne av i ridehuset en dag hun skatt var det som om hun forsvant tilbake til sitt gamle jeg. Stedet hvor det var bedre jage menneskene unna seg. 
Kanskje var det at hun sto for lite ute og flte seg fanget i en boks, eller at hun sto p beite alene ? Jeg vet ikke, men jeg vet at menneskene som var rundt henne var godt hestevandt og srdeles snille mennesker.

I kontrakten var det to mneders oppsigelse for begge partner. Etter en mnede kom hun hjem. Hun hadde pfrt seg ett sr p bakbeinet som de ikke turte sjekke opp. Hver eneste dag gikk jeg med ett mageknip over hesten min, til tider kjente jeg at noe plaget meg s sterkt uten forst hvorfor fr jeg kom p at det var dette med hesten min som knagde p meg. Ikke fr dagen hun skulle komme hjem kjente jeg at den vonde flelsen i magen slapp taket. Men tankene p hvordan jeg skulle klare ha en hest p dette tidspunktet ved siden av to bayber og studie gnagde meg og hjemskte meg hver time.

Kunne jeg selge henne? Ikke n..


Fortsettelse flger...


Jeg har lyst til lage en film av oss til det siste innlegg i denne historien som snart nrmer seg slutten. Trykk p "liker" knappen i bunn av innlegget om dette er noe dere nsker ^^, Eller sleng igjen en kommentar med din mening.

Historien om Queen's Diamond #6

Les del 1:Frste mte med Queen's Diamond
Les del 2:Queen ble mitt prosjekt
Les del 3:En dressurhest
Les del 4:Queen's Diamond ble min hest
Les del 5: Dyretolk

Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de bl igjen ...

ARRENE SOM BLR

Jeg kom i stallen en sen hstkveld, en lrdag. Jeg hadde hatt Dronninga i over ett r n, alt som var igjen av hennes utagerende temperament var gamle minner, denne hesten som jeg var p vei til denne kvelden var den hesten jeg kunne skimte i det fjerne nr jeg s henne i ynene halvannet r tidligere. En harmonisk hest, tilfreds med sin egen kropp, en hest som var glad hver dag jeg kom, en hest som lot smjentene i stallen klappe henne selv om hun syntes det kilte verre enn 100 fluer av de forsiktige hendene, huden dirret langs hndtrykket deres, men det var den eneste bevegelsen hun lagde. Ingen rer bakover, ingen klaprende tenner, ingen lfting av bein.

Daglig ble jeg mtt av kommentarer over hvor herlig hun var, hvor vakker hun var og hvor fin hun s ut p banen der hun begynte bli sterk i sine gamle kunstner igjen, dressuren.



Men akkurat denne dagen kunne jeg fle at noe ikke var som det skulle allerede fr jeg fikk se henne. Som en stikk i magen, jeg lp ut til beite og riktig nok, der sto hun med alle fire beina alt for tett inn til magen, da jeg kom litt nrmere s jeg at bakbeina var hovnet opp, hennes hyre bakbein dobbelt s stort som det andre med en hevelse som stakk seg opp langt forbi hasen. Jeg ante hva det skyltes, en bakteriell infeksjon av sla som hun reagerer p hver hst. Men n var det ikke den lille hevelsen som pleide og komme, hun var tykk helt fra hoven til knrne. I tillegg hadde hun sterkt nedsatt allmentilstand. Feber og ingen mat- eller drikkelyst.

Jeg hadde lyst til begynne grte, men jeg tok meg i det at det ville vrt overdrive det hele litt ved la trene trille, hun var jo ikke ddene akkurat. Jeg ringte veterinren, helgevakta.


Tok bilde faktisk: tydelig helvelse i begge kodeledd og hasen p hyre bak er omtrent dobbel s stor som venstre.

"Hesten min har bakbein som en elefant, feber og nedsatt allmentilstand, lymfangitt vil jeg gjette etter sle som hun reagerer p hvert r", fortalte jeg med trist stemme. Veterinren skulle komme s fort hun kunne. Ventetiden virket lang, s jeg ringte min beste venninne, hun kom ned til meg p 5 minutter og ikke s lenge etter kom veterinren.

Hun var enig med meg i diagnosen, og ville sette henne p antibiotika og et annet medikament som skulle fordrive vskeansamlingen i beina. Totalt 3 spyter. Bare lukten av en veterinr fikk Queen til stresse unormalt mye. Det var helt tydelig at veterinrer ble nervs av Queen som ikke lenger klarte st stille, "jeg er hovedsakelig smdyrsveterinr" beklaget hun i det hun hoppet vekk fra Queen som flyttet p seg brtt. SHITT! Denne hesten tler ikke mennesker som blir redd henne. Og det var som skru p en bryter, fra det harmoniske og til den utagerende villhesten. Bare lukten av en veterinr tok henne tilbake til traumene fra fortiden.
Etter mye kamp fikk veterinren satt frste spyta. Hun gikk omtrent i st, og det var ikke snakk om at hun skulle f ta noe mer p henne.
Det var ingen alternativ at veterinren skulle sette livet sitt p spill av den 600 kg tunge hesten som var "over alle hauger", dog hun var bindt. Det var ingen ting som roet henne ned, hvis veterinren kom for nrt hoppet hun til igjen.

Uten ane hvorfor spurte jeg: "Er det mulig at jeg setter sprytene?"

Jeg ble nok like overrasket over svaret som hun ble over at jeg spurte om det sprsmlet. "Jaaa, om du trur det fungerer, s prver vi det" Jeg fikk en gjennomgang av hvordan det skulle utfres og etter et par testforsk uten spyte var jeg klar. Rollene var byttet, veterinren tok tak i en kost og med latter i stemmen sa hun "jeg later som jeg er stalljente, s er jeg kanskje litt mindre skummel" og kostet i vei foran oss. Kaja (bf) hadde tatt over min rolle, st ved hodet til Queen og belnne med godbiter, og jeg sto ved hennes hals med spyte nr to i hnda.

Dunk, dunk, stikk, spyte inn, ut

Alt Queen viste av tegn til bevegelse var en liten sjelving igjennom kroppen, som stoppet like raskt som den startet da full belnning ble gitt av Kaja og meg selv. Jeg gikk over p motsatt side med spyte nr 3 i hnden.

Dunk, dunk, stikk, spyte inn, ut

Like smertefritt som min frste spryte var satt.
Ikke fr jeg satt i bilen p vei hjem fra stallen slo det meg hva jeg egentlig hadde gjort og hva dette hadde av betydning. Ikke bare hadde jeg satt to spyter p hesten min for frste gang i mitt liv, Dronning hadde ogs vist meg hvor stor tillitt og trygghet hun hadde ftt til meg p den tiden vi hadde vrt sammen.

Jeg smilte for meg selv mens jeg tenke henne si, bare mamma fr lov, bare mamma!

Fortsettelse flger...

"Likes" og kommentarer mottas med STOR takk dersom dere liker historien. Det er tross alt den mten dere kan vise meg om dere liker innleggene mine :*

Historien om Queen's Diamond #5

Les del 1: Frste mte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dressurhest
Les del 4: Queen's Diamond ble min hest

Pling
- svaret fra dyretolken l i mailen min

DYRETOLK

S spent som jeg kunne vrt satte jeg meg ned for lese linje etter linje. Jo lengre ut i teksten jo mer frustert ble jeg. Lurerier- tenkte jeg. Ingen ting av det som var skrevet stemte over ens med min hest. Ingenting, annet enn setningen: hun liker vre ute og er glad i epler. Ja, det er en hest - noe annet ville vrt rart!
Jeg skrev henne et svar, irritert over alt som ikke stemte, som at:hun var god p sprangbanen, men hadde en del trening igjen innen dressuren. Queen vet knapt hva et hinder er, det er i hvertfall ikke noe hun har dreisen p, dressur derimot er hun skapt for kunne, og trent opp til i flere r. Det var ogs en rekke andre ting, s jeg inns at jeg kunne fortsette min tvilende tanke om mennesker som pstr de kan snakke med dyr.

Noen f uker etter dyretolkfrustrasjonen min hadde jeg startet p studiet mitt, naturmedisin for dyr. En medstudent presenterte seg ved alt hun drev med, der i blandt dyretolking. Vi var en liten klasse, s det tok ikke lang tid fr vi var blitt nre alle sammen. Det var da jeg ble ndt til sprre henne om hvordan dyretolking lot seg gjre, jeg mtte ogs fortelle om min uheldige opplevelse med dette. Tlmodig som hun er av natur fortalte hun meg hvordan dette var noe hun oppdaget med seg selv da hun var barn og at hun fikk bilder som en film i hodet som hun satte ord p og fortalte til eieren, hun hadde vidre utviklet evnen ved studier og praksis. Jeg spurte om hun kunne se hva hun fikk opp p Queen, i vissheten om at hun ikke ante noe om henne.

Hun satt ved siden av meg og alt hun kunne se var et bilde av Queen samt at hun hadde ftt hre navnet hennes.
Med store yne, og antagelig pen munn ble jeg sittende stirre p henne mens hun lukket ynene og forsvant inn i en annen verden. Queens verden? Hun lo, "det frste som kommer opp, er epler, hvor godt hun liker dem", sa hun. Et snev av skuffelse traff meg, men s fortsatte hun:"Jeg fr opp en smerte i ryggen, nrme manken, men det som er rart, er at jeg fler ikke den er der mer n, mer som en gammel traume som stikker dypt" sa hun mens jeg tydelig kunne se hvordan hun kjente etter i sin egen rygg. Jeg mpte av forbauselse, betennelsen, et halvt r med arbeid for f tatt henne p ryggen, all behandlingen, alt sinne. Hun fortsatte som om hun var Queen: "Ogs sitter det noe i bakparten min, akkurat som at jeg ikke er like sterk i bartparten som fremparten". Bakbeinet hennes, tenkte jeg, det som svikter s ofte, som hun ikke klarer belaste alene uten miste balansen. Med begeistring og iver i stemmen spurte jeg: "Kan du kjenne hvilken side?" "Jeg kommer til det n" Svarte hun og lukket ynene igjen, inn i Queens verden? "Det er venstre bakbein, en svakhet, jeg fler den sitter litt hyt oppe, enten i kneet etter enda hyere" sa hun (kneet p bakbeinet til hester sitter hyt, omtrent der magen ender). Det stemmer, tenkte jeg i sjokk. Hun fortsatte "Og i munnen hennes, det kan vre kjeven ogs, har du sjekket tennene hennes i det siste? Det er smerte der" Sa hun. Shitt, nei, jeg ante ikke sist tennene hennes var sjekket, jeg hadde bare hatt hun i en mnede og jeg viste at de ikke ble sjekket p skolen.

Hun fortsatte og fortelle, hvorfor hun var sint. Hun mente at hun aldri hadde vrt misshandlet, heller missforsttt, og som en veldig var hest viste hun misnye raskere enn andre. Nr mennesker trakk seg vekk fra henne oppndde hun det hun ville og lot sinne bli en livstil for holde mennesker unna, smerten, den vonde ryggen, svakheten i beinet og tvangen til st p det beinet under skoingen.

Brikkene falt p plass, slik jeg hadde hpet og trudd, men bekreftelsen var lettende. Jeg mtte gi min tillitt til hennes ord, aldri i verden kunne hun klart gjette tre s spesifikke skader om min hest. Og fortsettelsen passet like godt som min teori. Shitt, denne dama! Hun er en dyretolk! Riktignok kunne jeg ikke p det tidspunktet bekrefte hvordan munnen hennes var, men jeg fikk tak i en veterinr kort tid etter.

"SHITT! Nr var sist denne hesten fikk en tannbehandling?" bryt veterinren ut. Litt flau mumlet jeg at jeg ikke ante siden jeg bare hadde hatt hun i kort tid. "Jeg vil at du skal stikke hendene inn selv og kjenne" sa hun. Og der kjente jeg de spisse hoggtennene som en hest ikke skal ha. Jeg s srene langs kinnene etter de skarpe tennene og det stakk, dypt og tungt i meg med tanken, takk gud for at du sier i fra med sinne nr noe plager deg slik at jeg kan hjelpe.

2 Runder med veterir som raspet ned tennene p 2 mnd og en tredje runde med en tannspesialist for hester var tennene endelig slik de skulle vre. Elisabeth (dyretolken) hadde rett igjen.

I min sterkeste tro, igjennom all erfaring jeg har mtt med hester i mine hester har jeg en teori om at ingen hester er onde. Det finnes alltid en grunn. En menneskebasert grunn til hvordan en hest endrer sitt innstinkt fra rmme til angripe. Jeg trur det er to hovedrsaker og for gi en kort versjon:

1. Eieren har ingen sjeftstilling over hesten, hesten har satt seg selv hyere p rang enn mennsket. Dette er den hesten som blir tatt for vre en pbel, frekk og egen. Som gjerne stikker av eller utagerer om eier prver sjefe. En hest sparker naturlig etter en annen hest som prver stjele hans eller huns rangplass. Det kan ogs vre en hest som har sttt mye alene, en hingst for eksempel som alltid har vrt sin egen sjef.

2: Smerter. En hest i smerte kan enten bli underdanig eller utagere med sinne.

Jeg var ikke i tvil. Smerte, feil sal, tenner, lite muskler var hovedgrunnene til hvordan Queen hadde blitt, i tillegg til at hennes far var kjent for avle frem hester som er litt oversensitive til sine omgivelser. Queen er en hest som er lav p rang. Det er lett se hvordan hun flytter seg for andre hester, men ikke minst hvordan kun knytter seg til mennesker. Hvordan hun knyttet seg s raskt til meg. Hester er flokkdyr, og fra den dagen hun tok meg inn som sin sjef har hun stolt p meg. Hun flger meg, stopper om jeg stopper, rygger om jeg rygger, kommer om jeg roper, str stille om jeg ber henne om det. Alt hun trengte var en frisk kropp og et menneske til stole p.

En hest i harmoni, en hest i balanse, en hest full av glede og arbeidslyst.

Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de bl igjen ...

Fortsettelse flger..


Forsett og lik innleggene, i bunn ved trykke p "liker-knappen", om du finner det interessant lese, det gir god tilbakemelding til meg <3 Ekstra glad for en liten tilbakemelding i kommentarfeltet ;)

Historien om Queen's Diamond #4

Les del 1: Frste mte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dessurhest

Jeg red. Jeg hadde kontakt, for frste gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med bytte over til den splitter nye dressursalen, for n var hun en hest igjen..

Queen's Diamond ble Min Hest

Det gikk fremover for hver dag, hun ble sterkere og mer stabil i sin gange. Sviktingen i bakbeinet kom sjeldnere og sjeldnere, og jo mer hun ble trent jo roligere virket det som hun ble.
P samme tid som alt dette skjedd gikk jeg fremdeles p folkehgskole. Det vil si at vi hadde ferier slik som andre skoler. Pskeferien var den siste og lengste ferien vr p vren fr skoleret skulle ta sin ende. Jeg var hjemme i en uke, jeg viste at bde Queen og Mini Me (hesten min) var i trygge hender. Da jeg kom tilbake skulle jeg oppleve noe merkelig, noe som skulle knytte bndene vre sterkere enn noen gang. Queen var potte sur p meg da jeg kom tilbake fra ferien min. Hun snudde seg vekk fra meg og la p rene, det tok riktig nok ikke lang tid fr jeg klarte smiske henne til snu hodet sitt til meg, og i det yeblikke viste jeg at vi var tettere enn noen gang. Det var som hun var sint fordi jeg hadde forlatt henne, men gleden over at jeg var tilbake var enda strre. Det er kanskje rart forst hvor stor personlighet en hest har, igjen er det kanskje lettest sammenligne de med hunder som mange av oss har i hjemmet vrt. Jeg personlig fr en mye sterkere tilknytning til hester enn hunder, ja selv min kjre Tyra som jeg har bodd med i 3 r. Dette er fordi jeg forstr hestens kroppssprk bedre, og bruker dette selv i trening med hester. Jeg vet lenge fr hesten sparker om den kommer til sparke, jeg vet nr det er trygt gjr noe som kunne vrt utrygt om jeg hadde gjort det p feil tidpunkt. Derfor var jeg aldri redd for denne hesten som sparket og bet en hver som kom henne for nr, derfor er jeg ikke redd for et dyr p 600 kg. Nr jeg er med hester har jeg ogs evnen til styre mitt temperament eller sinnstilstand om du vil, (for vre rlig - det er kun sammen med de jeg klarer dette, kanskje ikke s rart jeg kaller hester psykologer). Hester har en enorm evne til lese ett menneskets kroppsprk, er vi redde blir hesten p vakt etter hva som er farlig - husk, de er et flykt dyr. Ved at jeg kan roe ned min egen puls gjr ogs at hesten kan fle seg trygg om den har satt meg som sin leder eller alfa.

Det gikk ikke en dag uten at en av ridelrerene vre kom bort til meg og godsnakket om at jeg burde kjpe denne hesten, Queen's Diamond. Jeg skulle f et godt tilbud for henne, for de kom ikke til selge henne til noen andre. "Det er for farlig selge henne til hvem som helst, for at hun skal overleve m du ta henne"
Hvordan kunne de si noe slik - tenkte jeg, samtidig som jeg viste at det stemte. Hesten mtte ha en eier som hun var trygg p, og hun mtte ha det godt p alle mulige mter. Man tenker kanskje at det ikke er s vanskelig finne et slik hjem, men hennes marginer for hva som er bra og ikke bra var sm. Hvis eieren ville vrt litt redd vil hun bli alt for mye hest, hvis eieren ville vrt litt for streng vil hun ta igjen.

Jeg takket nei, jeg hadde jo Mini Me. Skoleret var slutt og jeg reiste hjem med spranghesten min.


Sommerferien var lang. Jeg klarte ikke slutte tenke p Queen. Jeg prvde sette alt i perspektiv, finne ut hva som var rett og gjre. Queen hadde vist en fantastisk fremgang og side av seg selv. Vi passet sammen p et merkelig vis. Mini var min andre hest, og vi hadde aldri oppndd den samme kontakten som jeg hadde med min frste hest, Maundy's Girl - min unike hest som mtte avlives i en alder av 6 r. Jeg kjenner trene kommer bare ved tenke p henne. Jeg viste at Mini var en hest som ville trives selv om hun ikke var hos meg, hun var en enkel og glad hest p mange mter. Jeg hoppet i det. Solgte Mini og reiste tilbake til Hurdal med BT som kjrte med hestehengeren.



Jeg hadde snakket med eieren av stallen jeg skulle ha Queen p. Fortalt henne om hvordan hun hadde vrt, det var jo ikke sikkert hun ville ha en slik hest p stallen, men siden hun er den tffeste og flinkeste hestedama jeg kjenner var jeg egentlig ikke redd for at hun kom til si nei. Jeg fortalte om hesten og hun spurte meg med et skjeft yebryn: "Hun er vel ikke tilfeldigvis etter Zalmiak Firfod?" H!? Hvordan kunne hun gjette det? "Jeg tenkte det p grunnlag av temperamentet hennes og at hun var en norsk varmblod ridehest" Sa hun og lo. Hennes beste konkurransehest er ogs etter samme far, og ja jeg kan vel egentlig si jeg kan se sskenlikheten selv om de er veldig forskjellige.

Men fra den dagen Queen kom p stallen, var det som hun blomstret. Hun hadde kommet hjem til en ny sjanse, bare det fikk henne ti hakk roligere. Alikevel nsket jeg f svar p s mye, en veldig god venninne av meg hadde fortalt at hun hadde brukt en dyretolk p sin hest. Jeg synes det hrtes helt vanvittig ut, men s bestemte jeg meg for at jeg ikke kan dmme noe den ene eller den andre veien fr jeg har testet det selv. Jeg kontaktet den samme dyretolken hun hadde ftt sine utrolige svar fra og hpet at dette kunne gi meg svar p noen av mine sprsml.

Pling
- svaret fra dyretolken l i mailen min

Fortsettelse flger..


Forsett og lik innleggene, i bunn ved trykke p "liker-knaen", om du finner det interessant lese, det gir god tilbakemelding til meg <3

Historien om Queen's Diamond #3

Les del 1: Frste mte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt

Smeden kom, og panikken slo til hos Queen nok en gang. Jeg prvde roe henne ned, men hun hadde blokkert helt ut, en kamp med en hest p 600 kg som ikke var i stand til se at jeg var der i panikken. Hun kastet hode i vret, rett inn i ansiktet mitt. Det svartnet et yeblikk og for frste gang sto nesebloden p meg..

En dressurhest!

"Denne hesten skor jeg ikke!" Pustet smeden ut, som penbart var blitt livredd av de kraftfulle bakbeina som slo etter henne og en rompe som kom fortere enn hun rakk og tenke for klemme henne inn mot veggen.
Selvsagt kunne hun ikke sko Queen slik hun var n, det ville vrt sette livet hennes p spill. Vi hadde tapt denne kampen, hesten fikk komme ut p beitet igjen, og jeg fikk satt meg ned for trke neseblod.

Men vi MTTE ha smed for ordne p hvene hennes. Derfor bestilte vi veterinr og smed til komme samtidig s fort de kunne. Queen ble nok en gang dopet ned, og uten makt til bestemme over sin egen kropp fikk veterinren beskjrt hvene og satt p henne nye sko.
Det fltes p ingen mte riktig at hun skulle dopes ned p denne mten, et overgrep p en redd hest. Men valget var ikke stort, det var for hennes eget beste, vinteren var kommet og isen var for glatt uten skoene med brodder i.

Den mannlige ridelreren vr var med meg da jeg skulle legge vekt p ryggen henne igjen for frste gang. Jeg plasserte en voltigegjord (en reim med hndtak) p henne i stedet for en sal. Jeg tenkte at det ville vre mest sknsomt for hennes traumer. Hun hadde ikke vondt mer, men en hest har en uforglemmelig hukommelse, de glemmer aldri, men de kan lre tilgi, s hun mtte trenes opp til at det ikke var vondt ha noe p ryggen.
Ridelreren leide, mens jeg l over ryggen hennes p magen, p denne mten ville det vre enklest for meg hoppe av henne om hun skulle f panikk.

Vi hadde med andre ord startet helt p nytt i en alder av 8 r. Som om hun var en 3 ring som for frste gang skulle ha et menneske p ryggen.

Ei av jentene p hestelinja, var over hakket interessert i dressur. Hun kom til oss en kveld og sa med engasjement i stemmen: "Jeg sjekket passet til Queen i dag, hun er en Norsk Varmblod Dressurhest etter Zalmiak Firfod!" Det var ikke vanskelig se det oppgitte blikket hennes da vi andre penbart ikke kjente til denne Zalmiak Firfod. Hun ble ndt til bde vise oss og og fortelle om denne dressurkongen som hadde vrt blandt toppen i Norge.



Jeg kjente jeg ble ndt til vite mer. Finne ut hvor hun hadde vrt tidligere, og hvordan hun hadde blitt som hun hadde blitt. Og jeg klarte finne mange ledetrder igjennom nettet. Hun hadde bare hatt to tidligere eiere. Oppretteren som solgte henne frste gang fortalte meg: "jeg solgte henne fordi jeg hadde flere hester og syntes hun ikke var riktig s god gangart messing som jeg nsket." Dette er en rytter som satser stort, og er man ikke god nok i lpet s er man ute. Hun var riktignok trent opp av denne mannen til bli en konkurransehest i hyere klasser. Hesten gikk vidre til ny eier, ei ung jente. Jeg klarte komme i kontakt med henne ogs. Ei hyggelig jente som solgte hesten sin da skolegangen kom i veien. Det var ingenting som skulle tyde p at hesten hadde opplevd noe traumatisk i sitt tidligere liv. Men hun sa et par ting som jeg lot meg bemerke. Man m aldri stramme salen veldig stramt, for da gr henne i bakken slik dere opplevde. Hun fikk en skade i det ene bakbeinet en gang hun skulle g av hengeren, jeg husker det fordi hun ble halt s vi mtte avlyse stevnet.

Tja, hester har hovedblodrer som krysser gjorden under magen, s jeg har hrt om at hesten kan "besvime" av dette. Allikevel fikk jeg det vel ikke helt til stemme at dette var eneste grunnen.
Skaden henne pfrte seg p denne hengeren satt lengre i enn kanskje tidligere eier viste. Hun hadde en stor svakhet i det ene bakbeinet. Hun mistet balansen om jeg lftet det andre bakbeinet, og der var det lett f forklaringen p hvorfor hun panikkreagerte nr smeden skulle sko henne. Jeg merket det ogs ved ridningen, som om det ene bakbeinet ikke var sterk nok til bre meg, det sviktet under henne hele tiden som om hun snublet.

Det gikk to steg fremover og et tilbake hele tiden, men det betydde alikevel at det gikk i riktig retning. Jeg har ikke tall p hvor mange ganger hun kastet meg av ved et bukksprang, ved at hun skvatt av noe og kastet seg sidelengs, eller ved at hun stailet med av. Jeg kunne ikke forst det. Hun hadde ikke vondt mer, og hun var blitt s rolig og trygg. Jeg prvde alt av saler p stallen, -hun m misstrives med salene jeg har prvd- tenkte jeg. Til slutt var det ingen saler igjen prve, med unntak av mine egne private saler. Jeg nlte, hun var i full stand til delegge salene mine p et blunk, men sren heller. Jeg slang opp sprangsalen som var "gamle" salen min.

Jeg red. Jeg hadde kontakt, for frste gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med bytte over til den splitter nye dressursalen, for n var hun en hest igjen..



Fortsettelse flger....

Forsett og lik innleggene, i bunn ved trykke p "liker-knappen", om du finner det interessant lese, det gir s god tilbakemelding til meg <3

Historien om Queen's Diamond #2

Les del 1: Frste mte med Queen's Diamond #1

BANG!!! Der l de i bakken - igjen. Rytteren slo hodet sitt i mte med bakken og fra den gang nektet hun ha noe mer med den hesten gjre.

Queen ble mitt prosjekt

Dagene gikk, Queen bare var der, det var ingen som red p henne eller brstet henne noe mer. Hun ble slipt ut tidlig om morgen, mkket for, matet og satt inn i stallen igjen p kvelden. Man skulle vel kanskje tru at hun ville roe seg litt n som hun ikke hadde noen press p seg, men tilstanden viste seg bli verre. Hun ble sintere for hver dag som gikk, til slutt var det kun et ftall av oss jentene i stallen som turte sette henne ut om morgen. Det var da ridelrer og stallsjef kom bort til meg, hun ville ha et mte nr jeg hadde tid. Hun viste at jeg hadde jobbet med atferdsproblemer hos hest og hun spurte om jeg ville ta p meg det prosjektet med jobbe med denne hesten. Jeg viste at det ville g ut over fritiden min, men jeg tiltrekkes slike hester s det var ingen tvil om hva jeg svarte. "JA"

Jeg startet med prve bli kjent med denne sinte hesten som alle var s redd for. Jeg gikk ned i stallen p kveldene nr ingen andre var der, jeg nsket at henne skulle vre s rolig som mulig. Jeg satte meg inn i boksenen hennes. S lenge jeg satt der og kikket en annen vei var det greit for henne, men lftet jeg blikket ga hun meg et syn av sine bitre fortenner. Det skulle ta tid komme innp henne ved hennes egen vilje, men jeg ventet.

Hun strakte hode mot meg, jeg fikk ta henne i ansiktet. Jeg kldde og roset alt jeg kunne, jeg jobbet meg nedover halsen, kropssprket hennes viste meg at hun var rolig og tilfreds. Da jeg nrmet meg ryggen kom eksplosjonen, hun kastet seg mot meg med tenner og bakbein p samme tid, ikke for true, men for treffe. Det var bare starte helt p nytt igjen, om igjen og om igjen.

Jeg krevde at denne heste ble underskt av en veterinr, det er ikke naturlig at et fluktdyr angriper ved mindre dette er siste sjanse for forsvare seg mot smerter, fllet sitt eller mat.

Veterinren kom, jeg var der for hjelpe til. Jeg kan fortelle dere at jeg aldri har mtt en s sint veterinr. Han var ndt til dope henne ned for i det hele tatt f lov til ta p henne. Hun var som en bindt villhest. Livredd og sint. Hun skulle ta han og hun skulle ta meg. Da han omsider hadde klart sette beroligende inn i ra hennes, sa han sint: "Jeg hadde ALDRI latt min datter nrme seg denne hesten, en s farlig hest burde vrt avlivet for lenge siden" han fortsatte med fortelle meg eks antall skrekkhistorier, mens han gikk over hesten som n s vidt klarte st p beina.

Jeg burde kanskje i dette yeblikk avskrevet meg prosjektet med denne hesten, men det var noe med henne som gjorde at jeg mtte gi henne en sjanse.

Det skulle vise seg at Queen hadde en betennelse langs ryggraden, jeg jobbet timesvis med f tatt p henne, massert og brstet, og da jeg mente hun var klar for det startet vi behandling av ryggen hennes. Takk og lov for at skolen faktisk la s mye penger i behandling.
Jeg fikk ogs flyttet henne fra den mest travle stalletasjen til bunnetasjen med privathester, deriblandt min egen hest. Det var lettere for meg ha hestene jeg jobbet med i samme etasje, samtidig som det var et roligere milj for Queen.

Jeg jobbet med henne fra bakken, i dager og i uker, jeg brukte min egen hest til lre henne om tillitt til meg. Det hjalp, fremgangen gikk fort. Hun var stresset og redd, men s lenge hun s meg eller en annen hest var alt ok. Jeg begynte sette henne inn i stallen alene p dagen for stelle henne. Dette var en umulig oppgave noen uker tidligere, hvis hun ikke s en annen hest fikk hun panikk, hun kastet seg fremover og stailet til hun ryk alt av tau og grimer. Men n sto hun p stallgangen - rolig. Jeg mtte g ut av synsfeltet hennes hver gang jeg hentet brster, og jeg kunne hre hvordan hun begynte trampe med en gang hun ikke s meg og hver gang jeg tittet tilbake p henne hadde hun lagt fra seg avfring som et tegn p stress.

Men s en dag var hun klar for neste steg, bli ridd igjen. Men aller frst var hun ndt til f satt p nye sko. Smeden kom, og panikken slo til hos Queen nok en gang. Jeg prvde roe henne ned, men hun hadde blokkert helt ut, en kamp med en hest p 600 kg som ikke var i stand til se at jeg var der i panikken. Hun kastet hode i vret, rett inn i ansiktet mitt. Det svartnet et yeblikk og for frste gang sto nesebloden p meg..

Fortsettelse flger..

Trykk gjerne p likerknappen i bunn av innleggen om du synes det er spennende lese denne historien.

Historien om Queen's Diamond #1

Frste mte med Queen's Diamond


Det er allerede 4 r siden jeg s Dronning for frste gang. Vi var et stort kull p folkehgskolen med hest som linje det ret. Det var for f hester for de som ikke hadde med egen, og en dag ganske tidlig i hstsemesteret ankom en ny hest som skulle brukes i rideskolen. Dette var vrt frste mte med Queen's Diamond. Hun sto ute med et par andre hester uten noe teppe over seg. Jeg husker hvordan vi s p denne hesten og lurte p hva skolen hadde av resurser til en ny hest. Hun s fryktelig skrpelig ut. Ikke en muskel, tynn som en strek med godt synlige ribbein og lurvete pels. Vi tenkte at dette mtte vre en avdanket traver som skolen hadde ftt tak i til en meget billig penge.

Det viste seg fort at Dronninga ogs var halt p det ene beinet. Hun hadde en stor verkebyll i den ene hoven som resulterte i 2 uker med bokshvile etter behandling. Frsteinntrykket skulle vise seg og bli enda drligere ovenfor den nye hesten p stallen. Ettersom dagene gikk hvor hun sto innesperret i boksen sin ble hun mer og mer aggressiv. Om man stoppet utenfor boksen hennes for se p henne kastet hun seg fremover og bet i sprinklene. Hun var tydelig stresset der hun vandret i sirkel p sirkel og la fra seg avfring hver andre minutt.

Denne hesten var ikke mitt "problem" p denne tiden. Jeg hadde med meg min egen hest til skolen, s jeg tenkte ikke noe mer over denne hesten annet enn at hun hadde gitt et drlig frsteinntrykk p oss alle og var stallens "snakkis".

Da Queen ble friskmeldt var det p tide at hun begynte i skolen slik som de andre hestene. Hun fikk en fast rytter som skulle ha ansvaret for henne. Jeg trur vel vi alle samlet oss rundt hennes frste ridetime for se hvordan hun var p ridebanen. Det var ingen opptur p inntrykket av hesten her heller. Hun s like skrpelig ut der. Usikkert, snublete og redd for det meste.

Dagene gikk, Queens rytter og ansvarlige kom stadig med nytt om at hun ble mer og mer engstelig ovenfor hesten. "Hun sparket etter meg da jeg kom med salen i dag" var en typisk setning, eller "I dag stailet hun da jeg kom til henne og prvde og bite meg"

Helt tilfeldig gikk jeg forbi Queen og rytteren en dag de skulle ut ri p time. Hun spurte meg om jeg kunne holde Queen mens hun satte seg p ryggen hennes. Jeg stoppet opp og hjalp til. I det rytteren satt seg i salen, rygget hesten to skritt bakover, mistet balansen og falt langflat i bakken. En stor hest p 170 cm i mankhyde falt som et ett r gammelt menneskebarn som tar sine skritt for frste gang. Rytteren veide knapt 60 kg s en s stor hest skal kunne bre LANGT mer enn det uten miste balansen. Det gikk bra med bde rytter og hest og vi sto og snakket om hva som egentlig skjedde. Det kjrte en traktor fordi p veien (50 meter fra oss) samtidig som hun skulle stige p og vi konkluderte med at det mtte vre den som skremte henne ut av balanse. Hun var en lettskremt hest og vi hadde ingen annen god forklaring. Derfor holdt jeg hesten en gang til mens rytteren satte seg p ryggen.

BANG!!! Der l de i bakken - igjen. Rytteren slo hodet sitt i mte med bakken og fra den gang nektet hun ha noe mer med den hesten gjre.


- Nei hun smiler ikke, hun viser tenner i sinne -


Fortsettelse flger ..

Strike a pose...

... at the horseback!

Jeg har blitt etterlyst i dag, s det er vel p tide komme med dagens innlegg :)

BT er i Oslo denne helgen, s jeg er alene med jentene, og i dag var min beste venninne hjemme her p besk s jentene og jeg har tilbragt mesteparten av tiden sammen med henne. Jentene har hatt en periode n hvor de har tullet p kveldene og natten, det samme skjedde i gr kveld, s i dag mtte jeg faktisk g opp vekke de 10:30. Haha. Stakkar, de var nok trtte.

Vi rakk ikke mer enn spise og skifte fr vi tok turen til stallen hvor vi mtte venninna mi. Hun solgte hesten sin for litt siden da hun skulle flytte s hun var helt klart med p en stalldate.


- Queen og Kaja -

Jentene sov dagluren i vogna, mens vi fikk ridd litt. Helt perfekt
Og siden Queen titter innom bloggen i dag m jeg jo gi en liten tilbakemelding p innlegget hvor jeg spurte om dere ville lese min historie om Queen's Diamond. Jeg kommer helt klart til dele historien med dere, for gud s mange som var positive til det. Det var virkelig hyggelig hre :)

Frste innlegg kommer til uken :)



Madammen

Nr kvelden ringer inn - flytter jeg meg over til min egen verdens beste egentid.

Nettopp til med datter nr 3, min mest trofaste venn, min psykolog og min treningsinstruktr. Kjre Dronninga mi. Hres det ikke rart ut for alle dere som ikke er hestejenter hre meg si at hesten min faktisk er alt dette? Men s vet jeg at alle hestejenter der ute vet nyaktig hva jeg mener. Kanksje blir det lettere forst for dere som har hund eller et annet dyr man er sterkt knyttet til.

Hver kveld nr jentene er lagt, reiser jeg i stallen, det er tiden i dgnet jeg kan koble helt av. Fokusere kun p meg selv og hesten min. Jeg fr en stor dose frisk luft, jeg fr stillhet og jeg fr trent, samtidig som jeg fr glede av bndet hesten min og meg imellom. - Det kan vel ikke bli stort bedre?

Jeg har gtt mange ganger rundt i mitt lille hode de siste to rene (fra jeg ble gravid) for finne ut om jeg skulle selge hesten min grunnet tid og penger. Jeg har skrevet salgsannonse p finn, men da jeg skulle poste den klikket hele internett og siden ble det ikke gjenntatt.
Jeg satt henne p fr rett fr fdselen, men fikk henne sendt tilbake fortere enn forventet fordi hun viste dem at hun skulle hjem igjen.













Jeg har tenkt en stund p at jeg har lyst til fortelle hesten min sin histore igjennom mine yne med dere, det faller jo veldig utenom bloggens essens - s derfor tenkte jeg hre om dere ville lese den? Litt hest i hverdagen kan vel ikke skade?
Selv fler jeg at jeg sitter p en rrende historie om en hest som skulle bli avlivet, og kanskje er det greit lese for dere som ikke er glad i hester ogs?

Kjrer en liten avstemning jeg, skriv "JA" eller "NEI" i kommentarfeltet ettersom du nsker eller ikke nsker hre historen til Queens Diamond igjennom mine yne.