hits

januar 2016

Minnene

Facebook tar meg tilbake tre r om dagen, og hver dag m jeg stoppe opp!

Det hele fles s vanvittig uvirkelig. Jeg husker spenningen som fulgte graviditeten, men ogs bekymringene. Allikevel trenger jeg bilde av meg selv for faktisk forst at jeg en gang gikk gravid. N er det plutselig gtt s lang tid, siden den gang da.

P denne tiden hadde jeg ftt vite at det jeg skulle bli mamma for, var to sm piker. I uke 22 ble jeg ogs sendt ut av jobb fra legene, og ventetiden hjemme gikk til "redebygging" for to sm. Oppussing av barnerom, bad og kjkken, og storhandel av alt to babyer mtte trenge.





I dag er det rart kjenne p flelsen jeg hadde fr jeg ble mamma, over hvor mye jeg gledet meg til se de for frste gang. I dag kan jeg nesten ikke huske hvordan livet var uten barn..

Minnene gir meg helt klart rom for tenke over hvor takknemlig jeg er som fikk dele livet med to fantastiske dtre!

Min lille hemmelighet..

Slapp helt av - det blir ikke noen treningsblogg!

Det var en gang, da jeg selv flte meg riktig s sporty. Jeg gikk idrett p vidregende og elsket den dagelige treningen. I tillegg hadde jeg en hest som jeg trente fem dager i uken.

Da jeg ble gravid hadde jeg den strste intensjon om trene til ungen ble fdt. Noe avbrekk skulle ikke vre ndvendig - trudde jeg.
Jeg gikk riktignok lengre enn halve mitt svangerskap, fr jeg ante at det befant seg to mirakler i magen. S det var vel ikke s rart at det ble krig i magehulen da jeg humpet rundt p hesteryggen i god tro om at jeg kunne ri fram til fdsel.

Det var da jeg forsto at bker og artikler ikke kunne gi svaret p hva jeg kunne gjre og ikke gjre. Kroppen var fasitten og forklarte meg strengt at jeg ikke hadde noe p en hesterygg gjre, jeg hadde heller ikke noe gjre med joggeskoa p. For selv om jeg prvde, s endte det opp i gravidegange og forsterstilling, i det bekkenet ble uenig.

Da jeg var i den 26. svangerskapsuke var det legen som ble streng, og beordret meg til bli liggende resten av svangerskapet. Det var kanskje ikke s rart, da livmorhalsen hadde begynt pne seg, og s fort den fikk litt press p seg, pnet den seg litt til.

6 uker senere var to nydelige piker fdt, og 6 uker etter det bestemte jeg meg for gjre et forsk p stramme opp det lse mageskinnet.

I lpet av et nanosekund forsto jeg hva graviditeten hadde gjort med kroppen min. Jeg hadde ikke bare blitt blt p innsiden i forelskelse til mine to barn, jeg var blitt slapp som fiskepuddig i resten av kroppen ogs.
Det tok drepen p treningsgleden s jeg la den p hylla og der fikk den stve i fred og ro.

Helt til ...

August 2015. Barna begynte i barnehage og jeg inns at n mtte noe gjres. Ikke fordi jeg hadde lagt p meg, ikke fordi jeg flte meg ille i egen kropp, men rett og slett fordi jeg inns at kroppen min ikke ville takle det faktum at jeg hadde tvillinger stort lengre.

Jeg var ikke blitt noe sterkere de siste ra, men barna sluttet ikke vokse av den grunn. Det ble omtrent en umulig oppgave bre begge samtidig, noe som ikke er helt uvanlig at jeg som mamma noen ganger m. Jeg hadde vondter i ryggen fordi kjernemuskelaturen min ikke var sterk nok, og energien debbet ut av meg.

N har seks mnder gtt, siden jeg ble dratt med inn p min frste Crossfit time, og kroppen min tatt en ny retning. At styrketrening kunne vre s gy ante jeg ikke, s i dag gir jeg meg selv rett og slett en liten klapp p skulderen. Treningen har fjernet vondtene, den har gitt meg styrke slik at jeg kan bre begge jentene opp og ned trapper uten og mtte g to turer. Jeg har ftt synlige muskler, og mye mer energi!


Jeg har nsket holde treningen utenfor bloggen, fordi jeg har vrt redd for sette fokus p feil budskap. S det var alts min lille hemmelighet, som jeg n nsket dele med dere. Trening trenger ikke vre bygd p kroppspresset, for meg ble trening en helt ndvendig faktor for at hverdagen min skulle bli enklere.

Men fortvil ikke, dere skal kunne vre trygge p at treningskost og treningstips ikke blir en del av denne bloggen..

Det usynlige arbeidet

Uten oss kvinner hadde hverdagen raknet..
- men er du den som ikke kjenner deg igjen, s len deg tilbake og nyt ditt perfekte hjem.


Mannen kom inn yttergangsdren i det jeg listet meg ut av barnas soverom. Hodelykta var p plass og med vilje rettet han den rett i ansiktet mitt og gliste fornyd. Det brant i ynene etter ha sunget nattasanger en lang stund p det mrke barnerommet, men jeg gliste tilbake og dro hendene opp foran ynene.

"Hva?" spurte jeg, etter som jeg skjnte det var noe.

"Jeg har gtt ut med spla for deg, og her har du ved!" sa han, stolt over sitt lille arbeid. "Jeg rydda ferdig kjkkenet og satt p oppvaskmaskina ogs" la han til med et blunk i min retning.

"Herlig, takk!" svarte jeg han, men i mitt stille hodet sa jeg:Haha, s st han er nr han m fortelle meg dette! Nr ble det egentlig min faste oppgave g ut med spla? Gikk han ut med spla for meg, eller for oss? Jaja, samme det. Jeg kan jo ikke klage p at han har gtt med spla, henta ved, og tatt kjkkenet, uten at jeg har spurt om det - Gud s deilig..

"
Hvor er stvsugeren? spurte han. Der kom et av de sprsmlene jeg alltid m rynke ynebrynene nr jeg svarer. Et annet av disse sprsmlene kunne vrt: "hvor har jentene pyjamaser da?". Jeg har aldri skjnt hvorfor han spr, for om jeg svarer: "Hvor tror du?, s vet han svaret like godt som meg: "I klesskapet?"
En stvsuger har tross alt ikke s lett for gjemme seg, og siden den tar spass med plass og ikke kvalifiserer seg som et flott mbel til stuen, s str det alltid p roterommet. "P stuebordet" svarer jeg ironisk, men legger til, "der den alltid str". Han har stvsugd fr, s han gr direkte til roterommet og finner den.

En god stund senere trasker han fra stuen til kjkkenet, og tilbake igjen. I det han slenger seg p sofaen sier han: "Ah, det er s deilig g p gulvet etter det er stvsugd!"

"Ja, veldig", svarer jeg og smiler til han.

"Har jeg ikke vrt flink i det siste?"

"Jo, det har du, veldig flink. Jeg setter virkelig stor pris p hjelpen, da er det litt lettere holde alt i orden" Svarer jeg, og jeg mener det av hele mitt hjerte.

Igjen mtte jeg smile, og i mitt stille sinn fortalte jeg, tenk om jeg ogs fortalte om alt jeg gjorde i huset hver dag, kanskje jeg skal begynne med det? Det er jo ikke slik at jeg ville unngtt legge merke til at spla var tmt, eller at vedkurven var full. Stort sett har jeg stlkontroll p det som skjer i huset.. Kanskje det er n jeg skal fortelle han hva jeg har gjort i dag? Pakket matpakker til barna, funnet frem rene og brettede klr til dem, stelt barna, levert barna i barnehage, sortert klesvask, vasket to maskiner med klr, trket to maskiner med klr, brettet en maskin med klr, tatt ut av oppvaskmaskinen, ryddet kjkkenet, ryddet resten av huset, handlet mat og annet ndvendig, hentet barn, hentet posten, laget middag og jo, lagt rene klr tilbake i hans skap slik at han i morgen kan dra de rett ut fra skapet som han kanskje trur de kommer til av seg selv..

Home interpretation of the goddess Shiva

Menn er noen fantastiske skapninger, jeg ville aldri vrt foruten. Men det overrasker meg stadig over hvor lite de fr med seg. Lekene til barna havner ikke i lekekassa av seg selv, og senga blir ikke redd opp uten at noen gjr det for den.
De m gjerne f tru at de er best i alt, men innad i familien, s trur jeg selv de skjnner at kvinnen er uovervinnerlig.

- Speiltvillingene p Facebook -

Slik gikk det til at TV ble dratt inn.

- En tid der det aktivisere barna var vanskligere enn knekke en ntt med bare hendene.

Etter jeg skrev innlegget, TVbruken tok helt av, begynte jeg faktisk fundere hardt p nr barnetv ble dratt mer og mer inn i hverdagen vr. Som et resultat synes jeg innlegget fortjener et oppflgerinnlegg.

mother soothing her baby with reading and stroking
- TV skal vi i hvert fall ikke kaste bort tiden vr p, lille venn -

Det var en tid da barna vre ikke kunne kalles for barn, men babyer. P den tiden var det enkelt danne seg bilder p hvordan oppdragelsen skulle bli, og det var da jeg blant annet bestemte at mine barn bare skulle f se TV i begrenset tid av dgnet nr de ble strre. Det fikk greie seg med TVtiden jeg selv vokste opp med, tenkte jeg, barnetv seks til halv syv om kvelden.

De to sm babyene var strlende fornyde med en uro de kunne kikke p. De elsket samtalene vre, selv om de ikke kunne svare annet enn "uh, uh, h, j, boo", og fikk de en leke i hnden, s var den spennende helt til ynene falt igjen.

ha baby kunne vre tft p mange mter, men aktivisere de var ikke veldig vanskelig. Fem miutter i mageleie for trene rygg, en liten lekestund, en leke i hnden og litt mammakjrlighet var det som skulle til, dag inn og dag ut i lang tid.

S en dag var de plutselig blitt s utrolig mye strre, de sm babyene l ikke lengre p rygg, n krabbet de rundt. Det var ikke vanskelig aktivisere de da heller, huset tok seg av det. Hver minste lille krok skulle utforskes og hver bidige ting skulle smakes p eller testes som slagvpen. Det var vel heller en tid der det var barna som aktiviserte oss, og ikke omvendt.

De gikk fra krabbe til reise seg opp p beina, og da de virkelig hadde ftt dreisen p bevege seg rundt vertikalt begynte aktiviseringen bli vanskeligere. N var alle kriker og kroker allerede utforsket, alle leker var smakt p og "h, j, boo" begynte gravdis skiftes ut med noe som lignet p ord. Men ordene var ikke mange nok, eller stdige nok til kunne forklare og fortelle hva de selv ville gjre. I stedet var det som en gjettelek der barna stadig ble mer og mer frustrert over at vi bare ikke kunne forst.

Jeg hadde barna hjemme frem til de var godt over to r, og med ett ringer i hus, s skal det skje noe.. til en hver tid... Men hva da? finne flere passe aktiviter for hver dag er ikke enkelt. Det er s mye de er for sm til. De kan tegne, men er mer opptatt av spise fargen. De kan bygge med klosser, men er mer opptatt av kaste de rundt. Du kan lese bker for dem, men du oppdager at du blir sittende lese hyt for deg selv, for en ett-ring har ikke tid til sitte og lytte.

En ny aktivitet var ikke spennende i lengre enn fem minutter, og da mtte du finne p en ny fr de rakk kjede seg for mye. Kjeding frte fort til tusj p vegger, dobrste p ville veier eller pyntegjenstader i brutale barnehender.

S var det jammen ikke s rart at Nanny Mrs. TV, mtte bidra med sitt i den travle hverdagen!!

baby boy with remote controls watching television
- phu, n vet jeg i hvert fall hvor jeg har deg -

N er vi p andre uke uten TV for barna i hverdagen. Jeg har ikke savnet den ett sekund, heller ikke jentene. De f timene etter barnehagen gr s vanvittig fort, og i en alder av snart tre er det s mye gy vi kan gjre sammen.

Men det var en tid jeg ikke hadde klart meg uten, trur jeg.. Og antagelig kommer det flere slike perioder.. Men akkurat n koser jeg med med barnelatter og lek fremfor "Vil du bli snibel, snabel, snubel glad? Snibel, snapel, snubel glad? Sniiibel, snabel snubel glad, snibel, snabel, snubel glad!"

- Speiltvillingene p Facebook -

Fra kast til nytt for dukkene..

En bitte liten symodel

Om noen hadde fortalt meg: "Du er som snytt ut av nesa p mammaen din!" S hadde jeg blitt ndt til svare ja i dag. Som barn hadde dukkene og bamsene mine de fineste klrne og tilbehret blant alle mine venner. Jeg var s heldig ha en mamma som sydde til meg og dem. Det er ikke lenge siden jeg fikk en eske med dukkeklr fra barndomshjemmet og da jeg bladde meg igjennom, ble jeg sittende med trer i yekroken. Minnene strmmet p fra barndommen, men jeg ble ogs veldig oppmerksom p de unike plaggene, p smmer og snitt. Med ett kunne jeg forstille meg mamma foran symaskinen, der hun satt og sydde nye plagg til dukkene mine.

Da jeg satt og sydde til jentenes dukker, kunne jeg selv kjenne p meg at jeg begynner bli likere og likere min egen mamma. Jeg lager til og med den samme ubeviste konsentrasjonslyden nr jeg sitter syr...

Etter en stor-opprydding p jentenes soverom i helgen, bestemte jeg meg for sy om gamle sengetrekk som jentene hadde da de var mindre. Sengetrekkene har blitt liggende stve i skapet, noe jeg trur ikke er s uvanlig hos flere av oss. Vi tenker kanskje at vi kan f bruk for det en dag, kanskje fr vi ett til barn? Kanskje vi kan gi det til noen andre som fr barn? Men s blir det bare liggende..

Sengety er ofte 100% bomull og myke og behagelige stoffer, s hvorfor ikke gjre gjenbruk av det gamle. Slik gikk det alts til i dette hus. Siden jentene har fargekoder: rosa og lilla, og siden de selv elsker sin egen farge, passet det veldig godt sy ut av sengesettene som var i hver av deres farge.

Jeg tegnet derfor opp mnster til pyjamas i gr, og klipte ut stoffbiter til dynetrekk, putetrekk, madrass og pyjamas. Alt av stoff er fra gamle sengesett og siden jeg hadde vatt ligende kunne jeg sy uten dra og handle. Wohoo. Det gir virkelig flelsen av at noe er gratis her i denne verden, til tross for at jeg en gang har kjpt sengesett og vatten jeg hadde liggende.

Jeg vet at de to snuppene mine kommer til bli superglade for det nye natttilbehret til dukkene sine, for dukkelek str verst p listen her i hus.











- Speiltvillingene p Facebook -

Et vanskelig barn, og Et lett barn.

- Jeg vet de er tvillinger, men ikke kall de tvillingene ...

Lenge fr jeg selv ble mamma hadde jeg ingen kunnskaper rundt det vre tvilling eller det ha tvillinger, jeg hadde bare spekulasjoner og bilder basert p teorier eller historier. Jeg husker godt at den eneste mten jeg ville klare skille et eneggede tvillingpar i fra hverandre var studere de nye, sammenligne de opp i mot hverandre og trekke en konklusjon ut i fra det. En ikke s heldig konklusjon kunne da bli: Hun er den peneste av de.

Den frykten for at andre skulle sammenligne mine barn vokste s klart etter at tvillingene ble fdt, men til tross for frykten for at andre skulle sammenligne de og trekke konkulsjoner, sammenligner jeg de med hverandre hele tiden, kanskje mer enn noen andre.

Jeg trur at det sammenligne er en del av det vre menneske. Vi sammenligner alt vi kommer over, men mest av alt sammenligner vi nok barna vre, vi sammenligner de med oss for finne ut hvem de likner p. Vi sammenligner de med ssken om de har det, og vi sammenligner de med alle andre barn p deres alder for f en bekreftelse p hvor de er i utviklingsstadiet.




Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder



Naturlig nok ligner dtrene mine p hverandre som eneggede tvillinger, men deres personlighet er allikvel s forskjellig at de ikke er til ta feil av for meg som mor. Sammenligningen kommer helt av seg selv, men utfallet ble for meg veldig skremmende.

S selv om jeg ikke turte si det hyt hadde jeg; et vanskelig barn, og et lett barn. Jeg hadde et barn som dro all energi ut av meg, og et barn som ga meg styrke. Jeg hadde et barn som krevde vanvittig mye energi og oppmerksomhet i negativ form, og et barn som sto p sidelinjen og ventet til diskusjonen med ssteren var over. Jeg hadde et barn som var ildsint og et barn som bare smilte.

Jeg var redd for fortelle om dette i frykt for at andre skulle sette stempel p de. Jeg hadde ikke orket hre noen fortelle meg at den ene datteren min var den "snille" og den andre den "vanskelige".

Jeg ble redd for at jeg hndterte min sinte datter feil, jeg var redd for at hun ville vokse opp med en flelse og vre "den minst likte", jeg var livredd for at hun selv skulle tenke seg selv ned fordi ssteren var mer av den stille og konfliktsky typen.
S var jeg redd for at det enkle barnet mitt skulle f for lite oppmerksomhet, jeg ble redd for at jeg skulle glemme fortelle henne hvor tlmodig og omsorgsfull hun var hver dag.

For som sant var s kledde den lette datteren p seg selv, mens jeg i en kamp mtte fokusere p datteren som aldri ville det jeg ville. Som ved hver miste lille ting satte seg p bakbeina og krevde oppmerksomhet og diskusjon.


Grunnen til at jeg forteller dette i dag er fordi jeg vil vise hvor misvisende det kan vre trekke en konlusjon basert p sammenligning. Dette gjelder ikke bare for tvillinger, men for alle. Du trenger ikke vre drlig i matte fordi du fikk en drligere karakter enn de andre p en matteeksamen, kanskje hadde du bare en drligere dag.
Barnet ditt trenger ikke henge etter fordi hen begynte snakke senere enn de andre, hen likte kanskje bedre lytte.

sammenligne kan vre vel og bra, men noen ganger virker det kanskje mot sin hensikt.

Jeg har ikke "et vanskelig barn" og "et lett barn". Jeg hadde to barn som var i litt forskjellige utviklingsstadier, der det ene barnet mtte p "teste grenser - perioden" (kall det trassalderen om du vil) fr det andre. I dag har de to byttet roller, og den som var s sint str n p sidelinjen og venter tlmodig p ssteren som hyler i sinnet p gulvet fordi hun fikk feil jakke...

Heldigvis vil vi elske de like mye, enten de er snn eller snn..

- Speiltvillingene p Facebook -

Sy av restene..


Sleeping beauty!

I dag fikk jeg frem symaskinen, ENDELIG! Det har ikke vrt mye jeg har ftt gjort i dag, helgene flyr s vanvittig fort, og tiden med jentene er verdifull. Etter jeg ble ferdig med rydding og rengjring p jentes rom, gravde jeg frem noen gamle dynetrekk til jentes for sm dyner og puter. Det er mye fint i gjenbruk s jeg tenkte sy om de gamle trekkene til nye dukke sengetrekk for jentene.

Men fr jeg fikk startet med det, fant jeg frem noen rester fra stoffskapet. Kunsten ved virkelig f billige plagg er nettopp benytte seg av alt stoffet, selv om du ikke bruker alt til det du tenkte sy. Jeg sparer derfor alltid p rester, og plutselig fr jeg anledningen til lage et babyplagg, en lue eller noe annet smtt fra stoffskapet.

I dag ble det luer, for etter ha vrt borte p besk i dag kom jeg til tenke p at jentene burde hatt en "pen" lue, da er det deilig kunne finne rester fra skapet og sy luer "helt gratis"









Jeg har tidligere deltsyoppskrift p lue

- Speiltvillingene p Facebook -

Barnerom i endring

Savnet plutselig synes av dette koselige prinsesserommet...



I dag har jeg tmt ut alt av skuffer og skap p jentenes soverom og ryddet, sortert og kastet leker. Endelig kan jeg legge inn "prosjekt barnerom" inn i tidsplanen igjen. Det er p hy tid ettersom rommet n har sttt stille siden jeg snekret ferdig sengene til jentene, og lagde et hus rundt senga til Olivia.



N str s og si alt p hodet p rommet deres, og jeg tenker og grubler p hvordan lsning jeg skal ha i resten av rommet. I dag har jentene "hjulpet" med ryddingen, det vil si - ryddet ut det jeg har ryddet p plass. S til uken skal jeg se om jeg fr gjort litt mer uten ha de rampete medhjelpere ved min side.

Ingenting er mer gy enn ommblere og fornye, s jeg gleder meg veldig til rommet har ftt et nytt "strre-jente" preg.

N skal BT og jeg ta siste timene av lrdagen i sofaen med alt for mye snop og en film.

Nyt kvelden!

Hudproblemer?

Bedre hud fra innsiden og ut!

Det er p tide med en oppdatering p SkinRepair som jeg begynte bruke for et halvt r siden. Mange har etterspurt dette innlegget, s det er p hy tid.


Annonse

SkinRepair er et kosttiskudd som inneholder ulike virkestoffer som huden trenger for fornye seg og holde seg ved like. N i vintersesongen blir huden vr trr, og da er et ekstra pskudd av nringstoffer for hudet det vi trenger. Selv har jeg fra tenrene hatt store problemer med acne, men til tross for at jeg p den tiden oppskte lege s fikk jeg beskjed om at jeg var i en alder der det var s normalt at de ikke nsket gjre noen spesielle grep. Noen savler fikk jeg allikevel p resept.

Siden jeg var 14 r har jeg alts brukt diverse kremer, reseptbelagte og ikke. Noen av salvene svei mer enn de fungerte. Den siste salven jeg fikk p resept for litt under ett r siden, dla halvparten av hndklene og putetrekkene mine, etter som salven bleket alt jeg rrte ved.

Nr jeg da ni r senere har store deler av ryggen dekket med arr, s sitter jeg s klart igjen med en flelse av at de salvene verken var verdt kroner, tid eller svie.

Det er en stor bariere for meg dele et bilde av ryggen min p denne mten, men jeg har godtatt at det er slik min rygg er og har vrt i mange r. Den er ikke perfekt, men s lrer man tilpasse seg det en ikke er s fornyd med.
Jeg trur min strste frykt for vise frem acnearr har vrt en innebygd redsel for at andre skal tenke "sj, s ekkelt!". I dag driter jeg mer eller mindre i det, og jeg hper at jeg kan f andre med acneprolemer til se at de ikke er alene og fle seg litt bedre ved se at ingen er perfekte.

Det var min lille bakgrunnshistorie p hvorfor jeg nsket teste ut SkinRepair, som virker fra innsiden og ut - noe jeg har betydelig strre tro p. Det vi putter i oss viser seg i huden, en kveld med alkohol resulterer i kviseutbrudd to dager senere. Mye usunt = akkurat det samme. S da virker det jo logisk at ved gi hjelpen innenfra s vil resultatet ogs bli bedre.

Det har det ogs blitt! Jeg er veldig fornyd. Acnearr vil jeg nok for alltid ha, og en og annen kvise fr jeg alltid i forbindelse med mensturasjon eller en festkveld. Men jevnt over er huden min godt fornyd med kosttilskuddet tilrettet nettopp huden.
ta to tabletter er ogs enklere enn skrubbe, og smre med ulike salver p rygg, bryst og ansikt, morgen og kveld.



SkinRepair er en trygg og anerkjent serie som er produsert i Norge med hy kvalitet og flger de strenge kravene i EU for ingredienser i produktet.
Huden min har normalisert seg etter bruken av SkinRepair, noe som er helt fantastisk. For legge sminke p et trt ansikt er ikke enkelt, og enda verre er det legge sminke over en stor samling kviser. I dag kan jeg sminke meg mye raskere, og resultatet blir s mye penere.

- For deg som nsker prve SkinRepair -

PS: Ved bestille blir du abonnent, men det er ingen binding. Abonnemetet kan sies opp ved kontakte kundeservice p telefon eller e-post. Kampanjepris gjelder kun frste levering. Det er 30 dagers pen kjp.

GOD HELG!!

Foreldre litt for tidlig?

Om tyve r er vi p bobilturer med 60'ringene!

Det var en liten detalj jeg ikke kom til tenke p da jeg ble gravid som 21 ring. Graviditeten kom litt brtt p, men vi tok det med et smil og gledet oss til bli foreldre. Syv mneder senere, var vi blitt foreldre til to premature prinsesser. Jordmor fortalte hvor positivt det var for kroppen min at jeg fikk barn allerede som 22 ring, og la til om livets klokke for nr vi sto best rustet til fde barn og komme oss tilbake til normalen etter pkjenningen.

vre en ung mor er p mange omrder veldig fint, men nr jeg sitter med hodet i studiebkene etter sengetid for barna, s skjnner jeg ogs hvorfor det er gunstig vente noen r.

En kveld nesten tre r etter jeg ble mamma, l jeg i senga og tenke p alt og intet fr jeg omsider sovnet. Tankene flakset fra det ene til det andre, og s slo det meg, p de (snart) tre rene jeg har vrt mamma, s er det ingen fra min vennekrets som en gang har blitt gravide. Jo, jeg har ei bestevenninne, men hun fikk sitt frste barn en mned fr jeg selv ble mamma. De andre vennene mine er s langt i fra det livet jeg lever at det ikke er til sammenlignes en gang.

Heldigvis har jeg allikevel holdt p vennskapet til mine gamle venner til tross for de totalt forskjellige livene vi lever i. Men vi har ogs ftt nye venner etter familieforkelsen, vi har blitt venner med "likesinnede" - andre smbarnsfamilier. Det kommer nok ikke overraskende p at de gjerne er den del r eldre enn oss, men siden vi er p samme sted i livet merkes ikke aldersforskjellen.

Angsten p sengekanten kom da jeg plutselig kom til tenke p at mine barn antagelig kommer til vre barnevakt for mine vennes barn, og enda verre; Nr jeg er 42 r gamel s er jentene vre TJUE r!!! Det er liksom da vi skal begynne leve livet, reise og gjre som vi selv vil.. Det er bare en liten hake, vennene vr sitter jo da med barneskolebarn..

Bildet av samboer og meg selv som frtiringer dukket opp i hodet mitt, der satt vi i en bobil p vei til harryland med vennene vre p 60!

Hey ho, let's go!

Kanskje m det bli en liten attpklatt i trettira s vi p ny kan tilpasse oss de gamle vennene vre og snakke om bsjebleier og gulp med den strte selvflgelighet.



- Speiltvillingene p Facebook -

TVbruken tok helt av!

Plutselig satt de foran tv hver kveld, og sutringen ble et forverret bilde p hverdagen.

Hvor og nr det hele startet vet jeg ikke, antagelig har det vrt en glidende overgang fra den gangen jeg var s bestemt p at barna mine ikke skulle bli tv-slaver, men det er lenge siden n.
P veien feilet jeg, pluselig hadde vi gtt i fella.

Under middagslagingen fant jeg fort ut at barnetv var den ultimate barnevakten for slitene barnehagebarn. TVn husket jeg skjeldent sl av i det jeg ropte at maten var klar, og selv om jeg irriterte meg over, jeg er bedre, mye bedre, tusen takk for at du tok bort det som var vo-ondt,syngende fra Disney Junior programmet Doctor McStuffins, s irriterte det meg ikke nok til forflytte meg til stuen for skru av TV.

Fr jeg selv var klar over det satt vi igjen som fire dovendyr i sofaen etter middagen,og fortrte hjernedd underholdning for smrollinger. Ikke fr jeg begynte svare p Mikke Mus sine sprsml ut til barna, skjnte jeg egentlig hva jeg drev med.

Mikke bare: "Hvor mange fingre viser jeg her? Tell sammen med meg"

Og jeg bare: "EN, TO!"

Og han bare: "To, ja, ja, helt riktig!"

Men vi var allerede i fella, og plutselig var det som et spor vi hadde kjrt oss fast i. TV om morgen, TV om ettermiddagen, TV om kvelden. Nr vi (voksne) til slutt gikk lei av NRKsuper og Disney Junior, var det jo praktisk med mangfoldet av tegnefilmer p TV2 Sumo, Netflix og Viaplay.

Jeg er ikke sikker p om det var barnehagelreren eller kommentaren som tikket inn p bloggen som fikk meg til innse sluket av tid som gikk til TV hos mine barn. Barnehagelreren fortalte om jentenes dag, og de hadde fortalt henne at de hadde Frost p TV, og Ole Brum, de hadde ogs Tarzan, Tingeling, Mikke Mus og Lvens Konge ...

Kommentaren som tikket inn var fra Sara og hun hadde bestemt at sitt nyttrsforsett skulle vre mer tid med snnen sin:

-jeg skal bli flinkere til leke med mini p hans premisser. Han er 2 r, og jeg har merket s veldig i det siste at jeg er sliten p ettermiddagene etter skole og jobb, og har fort for sette meg i sofaen. Jeg er ogs fl til si "du m ikke gjre snn med leka, da blir den derlagt" om han kaster og vender p alt. S der skal jeg prve skjerpe inn, hvis han vil snu togbanen p hodet, s kan han vel det ;)

Kanskje var det begge disse sm pvekkerene som fikk meg til finne frem skuffa og spa meg ut av gropa.

Mandag, p vei hjem fra barnehagen med jentene i bilen sa jeg:

"Jenter, n har jeg bestemt at vi ikke skal se s mye p TV, i stedet skal jeg vre flink til leke med dere. Vi kan faktisk gjre hva dere vil. Vi kan lage hytte av tepper kanskje? Eller tegne, eller pusle, eller perle eller leke p rommet. Akkurat det dere har lyst til, for det er litt dumt se p TV hele tiden!"

Jeg forventet ikke at de egentlig ville forst s mye ut av det, men vi snakket videre om temaet en liten stund.
Da vi var ferdig avkledd og inne i huset sier min ene datter:
"Mamma, vi ikke se TV n! Vi leke sammen i stedet. Det er bedre det!"

Jeg kan jo ikke skryte p meg all verden, det er bare tre dager siden jeg bestemte meg for gjre det samme som Sara - bli flinkere til leke med mini'ene p deres premisser.

Men jeg vil fortelle at disse tre ettermiddagene har vrt de beste tre ettermiddagene p en veldig lang tid.
Vi har virkelig lekt sammen, og jentene har lekt sammen alene, vi har laget hytte og vi har tegnet, vi har klipt, vi har lest bker og vi har spilt spill alle fire. Krangling har det ikke vrt rom for, og jeg forstr n at sutringen er kilden til at min tlmodighet rakner, for uten sutring har jeg mestret konfliktene uten heve stemmen, uten kjenne at svetten begynner piple. Og logisk, men utrolig - leggingen har vrt betydelig lettere enn normalt.

En lite glimt fra denne onsdagen etter barnehagen



Klipping av ark p kjkkenbordet, mens jeg laget middag.



Tegning rett etter middag. P to dager har jentene lrt tegne ansikter som faktisk ligner p ansikter (sjekk snapschat: stinetuss), og de har lrt og tegne bokstaven T for Tyra (hunden vr). Det er ikke det at de ikke har tegnet tidligere, men n har jeg faktisk satt meg ned med de, vist og forklart. Mestringsflesen deres da ansiktet ble synelig for dem og da T satt som et skudd i hnda var ikke annet enn juble og klappe i hendene for.



Spilltid med Lotto for fire. Lykken i ansiktene deres har gjort det klart for meg: TV skal forbli avsltt p ettermiddagene i tiden fremover. Dette gir meg s mye mer latter, energi og glede sammen med barna.



Fr tannpussen ble deg ogs hytlesning i sofaen med en p hver arm!


Tenk at det mtte s mye til for at jeg klarte innse at tv-tittingen egentlig ikke har gjort annet enn trtte hverdagen... Ogs jeg som ikke ser p TV selv !

- Speiltvillingene p Facebook -

Vinteridyllen

Til tross for bitende kulde og glatte veier, er det ikke mye som slr synet av en god norsk vinter.
I dag mtte jeg ta med kamera ut, mens jeg luftet hunden.

Jeg skal innrmme at jeg forbanner meg litt over kulden nr den frste setningen til jentene hver morgen er: "Mamma, jeg fryser, kan du fyre litt i ovnen?", fordi husets temperatur har sunket betydelig i lpet av nattestimene, like mye nr jeg skal kle opp to sm for den lille turen til barnehagen, ikke vil jeg kle p de for mye med tanken p sikkerhet i bilsetet, men ikke vil jeg at de skal fryse heller, og med nesten tjue bl er det neimen ikke lett. Jeg kan heller ikke si jeg jublet over kulden da vannrrene til huset vr frs til is.

Men nr huset er varmet opp av en rekke utbrente vedkubber og vi gr ut med godt p klr p, s er det fader meg lekkert. "Mamma, see, mamma! Det er glitter i snen!"



















Er du alltid ajour?

Jeg hper det er flere enn meg som til tider kan kjenne p den tomme flelsen uten og egentlig vite hva som er galt. Kanskje er det den seks-sifrede skattesmellen jeg har i vente som gnager meg, kanskje er det skoleregningen p over tjue tusen som irriterer hjernebarken, eller kanskje det faktum at jeg har kikket igjennom pensum og innleveringer for dette semesteret, mens det vrengte seg i magen min. Kanskje er det kulden som fr meg til slite med st opp om morgen, kanskje er det flelsen av ikke vite hvor jeg er i livet akkurat n. Kanskje er det en etterdnning av en lat juleferie, eller kanskje er det tanken p at det jeg nsker bruke mye tid p, som familie, venner, sm og do it yourself prosjekter, jeg innser at det ikke helt er tid til?

TIME...

I gr satte jeg meg ned som en tung potettsekk med studiebkene stablet opp hverandre foran meg, jeg pnet frste side og begynte lese. Da en og en halv side var lest klappet jeg sammen boka, sa til min samboer: "Jeg klarer ikke alt jeg, og jeg vil ikke vre student!" fr jeg slang meg ned i sofaen med han og spiste julemarsipan og potetgull som var gtt ut p dato for lengst.

Vi s filmen The Theory of Everything om Stephen Hawking (anbefaler p det sterkeste). Den filmen fortalte meg ganske klart: Stine, nr Stephen Hawking klarer det han har klart, s klarer du det latterlige du skal igjennom.

Men til tross for at filmen ga meg motivasjon, s leter jeg fremdeles etter tiden. Hvor ble den av? Det var en gang dager som var s lange at jeg kunne g tidligere i seng i pvente av en ny dag. N renner dagene som sand mellom fingrene, jeg fr en flelse av at vi mennesker sleper ettersom en henger festet til en bil. En ny dag kommer, det kan vi ikke stoppe, vi gjr s godt vi kan, men vi rekker aldri bli helt ajour fr neste dag tilbyr nye oppgaver.

f alle oppgaver til g opp er et puslespill jeg enda ikke har klart lse, enda s god jeg er med puslebrikker.

frustration, 3d human and one missing puzzle piece

I dobbel betydning...

... bokstavelig talt.

En morgenkpe er slengt i fra seg der ja.. og der er en til..
En og to matbokser klare til barnehagen. En og to ryggsekker ferdig pakket. En og to barn opp i en og to ytterdresser. En og to luer tredd godt over rene. Et og to par sko p trne.

En og to, ut i bilen!

En og to ganger dren opp og igjen...

Dobbeltsyn er kanskje ikke det mest heldige man kan ha, men det finnes et unntak, tvillinger i hus.
S lenge jeg ser dobbelt er alt som det skal vre, s lenge synet bare finner en, s er det fare p fre.

Dobbeltsynet viser seg i alle kriker og kroker, dobbelt barn, dobbelt med leker, dobbelt med klr og dobbelt med tr. Men her i hus ser vi ikke bare dobbelt, vi utfrer dobbelt og vi hrer dobbelt.

Ah, der str de begge p hodet med rompa i vret, ut av munn p det doble barnet hres et dobbelt rop: MAMMA, SE P MEG!

Lua slenges av seg i en fei, ja - se der ja, jeg synes jeg kan se dobbelt!

- P med luene igjen, ellers fryser rene av.

De misfornyde tonene lyder dobbelt opp, sinnet fr du dobbelt opp - ingen tvil om at kroppstempereturen ker nr du str ute med dobbelt opp hylende barn. En p hver arm, men i overkant for tunge til bre, speiselt nr du har dobbelt opp med sprellende slanger som skir ut av to svake armer.

g ut av en dr er ikke s lett.

- Jeg vil pne! Hyles det, og like etter lyder det - Jeg vil pne!

Synet kan blffe, det ser ut til at et barn dytter p seg selv i speilet, men det er bare tvillinger som krangler om en dr.

- Det er bare en dr!! Dere kommer til pne tusentalls av dem gjennom livet....

De doble skrikene gir meg ett oppgitt blikk og jeg sier.

- Frst gr du ut, og s gr du ut etterp!

Dren gr opp, ett barn gr ut, dren gr igjen. Dren gr opp, ett barn gr ut og til slutt er vi ute hele gjengen fr dren p ny gr igjen med et smell.

I dobbel betydning kan vre f svetten til piple, i dobbelt betydning kan f sinnet til briste. Men heldige er vi allikvel, for i dobbelt betydning fr vi ogs dobbelt med klem, dobbelt med kyss, dobbelt med latter og dobbelt med lykke, i ett stykke!



- Speiltvillingene p Facebook -

Den gode samtalen!

- Men har du begynt kjenne p gleden av at de er to? spurte legen meg etter ha sagt;
- jeg blir litt svett p dine vegne.

Hun hadde plegg for si akkurat de ordene med den vennlige tonen, etter at jeg omsider hadde ftt plassert meg selv med to litt smredde frknene p hvert bein, i en stol p legekontoret, for som sant var s var jeg litt svett selv. Det er nok flere ganger at de p sidelinjen kan tenke p de slitsomme sidene ved ha tvillinger, og mange ganger har de nok kanskje rettt.

Jeg derimot aner ikke hva det vil si ha ett barn, eller to barn med aldersforskjell. P den mten ser jeg ikke med de samme ynene p hva som er slitsom og ikke. Jeg vet om mye som er slitsomt med ha barn, men jeg ser p det som slitsomt fordi jeg er mamma og ikke fordi jeg har tvillinger.For jeg vet, og du vet, at det er til tider er fryktelig slitsomt vre mamma.

Jeg forklarte til legens beundring at jeg alltid hadde dratt nytte av at de er to. Allikevel er det er spesielt en ting jeg "savner" med ha ett barn, og det er n til n samtalene.

Venner og familie ler hver gang jentene svarer p et sprsml i kor, nr de fullfrer hverandres setninger eller nr svarene deres er som ekko i veggene. Slik er det ha tvillinger. Snakker jeg til en, svarer alltid to. For meg er det en naturlig del av hverdagen, for andre er det et facinerende tvillingtrekk.

Men s er det kanskje en kveld hvor ei av jentene ikke fr sove, og den kvelden legger jeg meg i sengen hennes og jeg innser hva jeg som tvillingmamma gr glipp av:

Den gode samtalen

En samtale fri for avbrytelser, en samtale der jeg kan se inn i to sm yne og f med meg den miste lille detalj. En samtale der jeg kan f svar upvirket av hva ssteren mener og synes. I de yeblikkene skjnner jeg at jeg gr glipp av viktig informasjon i hverdagen, jeg forstr at tvillinger gr glipp av muligheten til fortelle om sine spesielle hendelser. For som tvilling opplever de ganske nyaktig, presis det samme som den andre.

Alenetid er et s og si ikke-eksisterende begrep for meg som tvillingmamma. Det er ikke ndvendig kommentere p hvor lett det kan lses, for det er s mye vanskeligere enn dere tror. Det ligger en avhengighet til hverandre for de fleste tvillingpar, spesielt som barn. De nsker vre sammen, de roer seg ikke ned nr de er alene, de kjemper om plassen og de krangler om hvem som skal vre frst.

Jeg vet at det blir lettere en dag, jeg vet at om en stund s vil de selv nske vre i fra hverandre, og ha kvalitetstid med en av foreldrene sine. Men for et tvillingpar p snart tre r, s er det ikke lett g glipp av noe, og ved gjre forskjell blir livet fryktelig urettferdig.


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Dp


All about you

Hvordan kan noe s naturlig som nok et menneskebarn til denne verden, vre som det strste mirakelet p denne jord?
Kanskje er det fordi et menneskebarn er det strste mirakel vi kan f oppleve?

Nr mine yne mter dine krystallbl er det som om verden stopper opp. Du lurer kanskje p hvorfor jeg stirrer slik p deg, men jeg kan ikke la vre, for bak mine grumsete yne, og innenfor alt du kan se, er det som en eksplosjon av lykke og kjrlighet som vokser i meg.
Trene i ynekroken er bare et tegn p hvor nydelig du er, og nr jeg snuser deg inn s er det fordi ingenting lukter bedre enn et lite menneskebarn som deg selv.

Lille Ada <3





Det er ikke til legge skjul p at jeg blir babysyk av vre med den nydlige datteren til min beste venninne. Ingenting er strre enn f vre moren til et nytt liv, og det er ikke vanskelig se p bildet over, at Ada kommuniserer med sin egen mamma.
Vi glemmer s fort, og det er ved snuse inn den delige babylukten at vi minnes hvordan tiden var. For fr vi vet ordet av det er babyene vre barn.

Og det er ved se de sm babyene at vi forstr hvor store vre egne har blitt p tiden som gikk s alt for fort.





I gr feiret vi Ada sin dp, og selv om hun ikke vil huske denne dagen, s er det andre av oss som vil. For minnene setter dype spor p en dag som skiller seg ut fra de andre, og i gr husket jeg spesielt godt dpen til Ada sin storesster, Ella. Ella er bare to mneder eldre enn mine egene, s jentene var bare en mned gammel i hennes dp. For vre mer presis, s var de ikke strre enn to babyer fdt i uke 36, da det var enda en mned til deres termindato.

At de i dag snart fyller tre r, gjr at jeg p ny m stoppe opp og beundre hvilke store og nydelige jenter de har blitt.







Dessverre Ada, du gikk glipp av kakebordet denne gangen :)

Girl power!

Mannen har forlatt grdstunet, og igjen er vi seks jenter i hus, + en elegant dame utendrs som jeg sitter og ser ut p fra stuevinduet.

Det kan ikke vre annet enngirl power!

Om du lurte p om vi er en storfamilie til gards, s er skal det sies at fire av oss til sammen syv jentene er firbeinte. Tyra (hunden) og de to pusene synes det beste er ligge inne foran ovnen om dagen, hesten str med tykt vinterdekken sammen med avelshoppene til naboen og koser seg stort sett ved hyballen p det kjempestore beitet de gr p.

Jentene har en kort dag i barnehagen i dag fr vi skal begi oss ut p en minnerik helg.
I kveld blir det sleep over hos sster, fordi jeg er bedt i en jentenemiddag like ved. Tyra tar seg en tur til naboene som er hennes andre familie og pusene har nok en plan om ligge rett ut i senga vr i natt.

I morgen blir det kosedag med jentene, fr det p ny braker ls p sndag med barnedp og det hele :)

Jeg er ikke s god p tid, og pleier skylde p at jeg er fdt 15 minutter over termin (som faktisk er et faktum), og at jeg aldri har klart ta igjen tiden. BT har derimot aldri vrt for sen til noe (i hvert fall ikke fr han ble sammen med meg), s jeg kjenner at jeg er litt spent p hvordan jeg skal rekke kle opp og jenter og meg selv slik at vi rekker kirken fr klokkene ringer, nr BT ikke er hjemme for pushe p.
Vi m jo s klart klare det, men samme om jeg beregner en eller tre timer p gjre meg klar, s rekker jeg liksom ikke vre ferdig i tidet alikevel.

BT er p guttetur denne helgen, s jeg regner med at det kommer hjem en over snittet sliten mann en gang p sndagen.

N skal jeg hive meg rundt for rekke dagens gjreml, s jeg ville bare nske dere alle en riktig GOD HELG!!



"Jeg har en ball i armen"

Like fr jeg skulle si farvel til jentene i barnehagen i dag snur Otilie seg mot meg og sier,

"Mamma, jeg har en ball i armen min"

Siden hun verken sto med en basketball, en fotball, en hndball, en tennisball eller s mye som en liten sprettball i armene, mtte jeg sprre hvor ballen var.

"Jeg har en ball der," svarte hun og viste frem hndleddet sitt.

"men i alle dager, det er jo en stor kul der!" utbryt jeg litt forskrekket, for den kulen var ikke en hevelse etter ha dunket borti noe.

"Nei, mamma, det er en ball. N vil jeg ikke at du skal se mer, jeg vil vre i fred, mamma!" Svarte hun tilbake, og jeg skjnte at rekasjonen min var litt mer skremmende enn tanken p at hun hadde en ball i armen.

"Du trenger ikke vise meg den mer, men kan du fortelle meg om den gjr vondt?" spurte jeg forsiktig, og det gjorde den ikke.

"Mamma, mamma, Tile har en ball i armen. Tile, du vise meg?" Spr Olivia med omsorg i stemmen.

"Nei, jeg vil ikke, jeg vil vre i fred!" svarte Otilie og gjemte hnden sin i ermet p kjolen.

"Det er helt greit Otilie, men det kan hende du m vise den frem til doktoren litt senere, slik at vi kan finne ut av hva kulen er!"

"Mamma, det er en ball!"

"Ja, ballen, mente jeg."

Jeg ringte legekontoret da jeg kom hjem fr hre hva de mente jeg skulle gjre med den mystiske kulen, og jeg kjente det var litt godt f time kort tid etter jeg mtte g fra jentene i barnehagen med brist i hjertet. Det var ikke bare en god grunn for komme tilbake to timer etter ha tatt farvel, det var ogs en gyldig en.

Det vise frem en mystisk ball til en fremmed dame var ikke akkurat noe bedre enn vise den frem til mammaen sin, og det er i enkelte situasjoner vi alle og en hver kan misunne det ha en tvillingsster/bror ved sin side. Olivia hadde ingen skumle baller p hnden sin og viste frem den ene hnden etter den andre og tok en liten kartfremvisning av sine nykommede fflekker i samme slengen til legen. S s hun p legen vr med alvor i blikket og sa: "fflekk, det er ikke farlig det," som en opplysning i tilfelle doktoren ikke skulle vre klar over det.

Mismodig mtte til slutt ballen vises frem. Alt er bare bra med Otilie, men kulen skal utredet vidre med ultlralyd og rntgen. Underskelsen var over nesten fr den var begynt, og prv bare se for dere to ganske s like jenter som nettopp hadde mottatt en ring hver av doktoren. Den ene ringen med rosa stein, og den andre ringen med lilla stein. Jentenes frste doktorbesk har vrt samtaleemnet gjennom resten av dagen.

"Doktoren var s snill, jeg fikk ring fordi jeg viste armen min"
"Ja, Ja, jeg ogs!!"



Legeskrekken trenger jeg ikke bekymre meg for i denne omgang.

Helt p ordentlig vondt

Jeg svarte et molefonkent "hallo" da samboer ringte meg opp igjen etter at jeg prvde f tak i han fem minutter tidligere.

"det var da srgmodig, har du rygget ut i grfta n da eller?" sa han og avsluttet med en liten latter. Den siste om at jeg hadde rygget ut i grfta var intern og det fikk meg til smile litt. Jeg hadde nemlig fortalt han dagen fr at han mtte bryte slik at det ble fine brytekanter ut fra lven, slik at jeg kunne ha en ryggekant sikte meg ut i fra. Da jeg sa dette veivet han det av og svarte at jeg bare kunne sette opp en brytepinne s jeg s kanten og ikke kjrt ut i den myke snen og ned i grfta. Jeg mtte le da, for han vet like god som meg at jeg ikke hadde sett en brytepinne nr jeg for fire r siden ikke s et helt bjrketre da jeg rygget ut fra lven og tok hele siden p bilen.

"Nei, jeg har ikke det." svarte jeg, forsatt litt molefonken i stemmen.

"Ringer du for fortelle meg hvor vondt du har i kroppen da?" spurte han, og igjen lo ha litt. Dette fikk meg ogs til smile tilbake i telefonen, for han kunne hatt rett. Jeg vet nesten ikke sitte i dag, etter at jeg var p min frste CrossFit time etter juleferien i gr.

"Nei, jeg, jeg bare synes ikke det er noe gy levere jentene i barnehagen." og i det yeblikket jeg sa denne setningen s klarte jeg ikke holde trene tilbake. Jeg klarte ikke si noe mer, og begynte snufse i vei.

"Du da, det gr nok bra Stine. De har det nok kjempe fint der n!"

Jeg prvde svare, men i stedet kom det bare et hikst ut av meg.

"Stine, det gr helt fint med de." Sa han trstende.

"De var s lei seg, og ei jentene dyttet Olivia i pannen s hun gikk ned for telling! Det er ikke noe gy i det hele tatt." sa jeg i mellom hikst, snrr og trer.

"Kasta du jenta over gjerdet da eller?" Sa han med ironi i stemmen og la til "de klarer seg fint, Stine, det er nok deg det er vest for!"

"Jeg vet.. Men det er helt p ordentlig vondt. Uff, nei, h, Takk kjre. Det var egentlig bare det jeg trengte hre."


Ingenting er som f noen trstende ord fra samboer. Han vet ikke egentlig hva jeg snakker om, siden han starter klokken 7 p jobb er det alltid jeg som leverer, men allikevel s skjnner han det innerst inne. For da han selv var barn var situasjonen veldig lik den vi har i dag. Moren hans hadde hjemmekontor og faren jobbet med det samme som han. En gang skulle faren levere barna i barnehagen, min samboer hadde grtt sine srgmodigste trer da pappaen skulle dra.

"Det va'kke no' gy i det hele tatt!" har svigerfar fortalt meg, og det ble ikke noen barnehagedag p BT den dagen, han fikk i stedet vre med pappa p arbeid.

At jeg en gang ble oppgitt over foreldre som ikke klarte reise fra barna sine i barnehagen tar jeg tilbake av hele mitt hjerte.
Finnes det egentlig noe som er verre for et morshjerte, enn rive seg ls fra armene deres og hre sre rop etter "maamma" i det du lukker dren for dra, tom og alene tilbake til bilen?



- Speiltvillingene p Facebook -


Samsoving? Nei, jeg tror ikke det!

Det er enkelt vre etterpklok, men det hjalp lite da to jenter kom tassende over gulvet og kryp opp i sengen til mammaen og pappaen sin. Min strukturerte plan om finne frem klr til morgendagen, var ikke s nye planlagt. Jeg burde tross alt funnet frem de klrne fr jeg la barna og ikke fr jeg selv skulle krype til kys. "Mamma?" hrte jeg fra den ene enden av barnerommet. "Mamma?" hrte jeg fra den andre enden av rommet.

Jeg gjorde et forsk p f de tilbake i drmmeland og da jeg trudde jeg hadde mestret oppgaven listet jeg meg stille tilbake til vrt soverom.
Noen sekunder etter hrte jeg tassing av fire barneftter mot tregulvet.

Jeg kjente p den elskverdige flelsen av ha mine to sm piker i mellom meg og pappaen deres. En flelese bare en forelder kan f, nr egne barn kryper inntil kroppen din og sker trygghet og kjrlighet. Jeg begynte lure p om vi skulle begynne samsove hele gjengen, da min datter som l meg nrmest strk den vesle hnden sin langs kinnet mitt, og klemte armene sine rundt halsen min.

Closeup of family feet in bed

I hele fem minutter nt jeg yeblikket med alle fire i en 150 cm bred seng, ikke et minutt lengre...

Den s elskverdige barnehnden mot kinnet ble fort nysgjerring ... p hvordan nesebor og reganger fungerer.

Jeg l s klart p siden, da det ikke var plass til ligge p mage eller rygg. Armen mot madrassen som egentlig ikke hadde plass noen sted, l i en krkket vinkel under to barnekropper, og det tar vist omtrent fem minutter fr en arm begynner sovne inn med en flelse av at 50 maur begynner krype fra hnleddet til skulder.

Hodeputa var for lengst okkupert, og dyna halveis dratt av. Jeg l s klart helt stille, til tross for at halve kroppen min begynte skjelve av kulde. Hpet om at de to snart sovnet var fremdels stort.

- KABANG, etterfulgt at et stjernesyn fortalte meg at jeg nettopp fikk en albue klasket midt i ansiktet, og en gretten lyd kom ubevist ut av meg.

Jeg bet s klart tennene sammen, for n kunne det ikke vre lenge fr de sm kroppene sov.

Men ligge ved siden av to treringer er som ligge ved siden av to slanger med harde utvekster. Albuer og hler smalt i meg s jeg hoppet i sengen og hveste ut gjennom sammenbittte tenner:
"om dere ikke ligger stille n, s er det rett i storjenteseng!"

Den dype pusten avslrte at de to endelig hadde sovnet, og jeg dro forsiktig dynen litt tilbake s den dekket nogelunde hele kroppen min. N verket nakken av mangel p en pute, men det fikk s bare vre i noen minutter til.

En skulle kanskje tro at nr svnen omsider treffer aktive barnekropper, s flater de helt ut for kunne lade opp til det samme aktivitetsnivet dagen etter. Det er ikke tilfellet. Barn, i hvert fall mine barn, sover ikke stille for en femmer. I det ene yeblikker l jeg nese mot nese til den ene datteren min, fr jeg viste ordet av det traff en hl meg s knallhardt i nesebeinet at jeg ble ndt til sjekke om blodet rant.

Da jeg rettet opp de to barnekroppene som n l som to potetsekker p kryss og tvers i sengen ga de fra seg noen misfornyde lyder, s jeg prvde meg:

"vil dere sove i sengene deres n, s vi alle sover litt bedre?"

Det var vist det teiteste forslaget jeg kunne komme med, og p nytt inns jeg at det bare var bite tenne sammen til svnen traff oss, i alle fall de to sm.

"Ikke, sjsjsfsnn" hrte jeg i det fjerne da jeg selv var p vei til sovne.
"Tile, ikke gjr snn" kom det hviskende fra Olivia og denne gangen fikk jeg det med meg og glttet p ynene.

"Otilie, ikke stjel smokken til Olivia, det er da ikke noe pent gjort!"

Dt var bare starten p sskenkjrligheten som skulle havne i full blomst..

"Viva, ikke legg beinet p meg!"
"Mamma, Tile dytter meg!"
"Mamma, Viva slr meg!"
"h, ikke ha beinet ditt der!"

"DERE!! Hvis dere skal ligge i senga til mamma og pappa, s blir det veldig trangt, og da m dere vre venner, hvis ikke m dere sove i storjenteseng!"

"Men Viva ...

"Men Tile ..

Jepp, tlmodigheten, og det moderlige var brukt opp for denne gang.

"Mars i storjenteseng, jenter! Detta gr ikke!"

Det mest utrolige er kanskje at mann i hus, snorket seg igjennom det hele ...

Og samsoving, nei, jeg tror ikke det!


Noen som kjenner seg igjen? Lik og del da vel.

- Flg Speiltvillingene p Facebook -

Matpakke ut i snen

/ Reklame /

"Det er bare bite i det - S kjenner du hvor godt det er!"

Vinteren er kommet for fullt, og etter jeg fikk barn har jeg elsket vinter like mye som jeg gjorde for en del r tilbake, da jeg selv var barn! - Folkens det er ikke annet gjre enn bite i det, kle p deg vinterklr og kom deg ut!

Det er nok noen r til vi kan dra p lange skiturer og skogsturer med truger p beina, det er jentene for sm til. Det beste er egentlig vre hjemme i grdsplassen som er ferdig mket. For ha kortere bein enn vi voksene har legger byr p litt utfordringer nr snen er en halvmeter hy.
Allikevel har vi hatt s mange fine stunder sammen ute i snen allerede dette ret, for en tur ut blir hva du gjr den til. Selv om huset er et snballkast unna, s har vi tent opp bl eller pakket med oss matpakke fr vi har kledd p oss klrne. Et bl og litt medbrakt mat lfter hele stemningen p en tur ute i frisk luft.

"Tid for mat, jenter!!"




Stabbur-Makrell i tomat er en stor favoritt hos oss, og om du ikke har prvd ta med dette i matpakka ut i snen, s er det virkelig noe som anbefales. Mitt inntrykk er i hvert fall at jentene spiser som to voksene menn nr makrellen dyppet i deilig tomatsaus blir servert utendrs etter en aktivitetsstund i snen. Og spr du meg, s smaker mat ute veldig mye bedre enn inne.



Sunn og nringsrik mat er blant det viktigste jeg kan gi til mine barn. Og jeg er "livredd" for at andre skal sette griller i hodet p barna mine slik at de en dag kommer hjem og sier "Jeg liker ikke!".

"Sjokoladeplegg? Tullejentene. Nei, du kan f makrell i tomat hvis du har lyst?"
"Ja, mamma, det er fisk det, mamma!"
"Helt riktig, jenta mi. Sunt og veldig godt."



Stabbur-Makrell har for tiden er kampanje gende, kjper du tre bokser Stabbur-Makrell i butikken n, fr du en matboks p kjpet.

Matboks er noe jeg ikke kan f nok av etter jeg ble mamma, for hvor ofte er det ikke greit ha med litt mat i veska? Barn er lite forutsigbare, og nr de plutselig blir sultene har du tapt som mamma og du ikke har noe de kan bite i. Sultene barn - skrekk og gru!




Husk at en skive Stabbur-Makrell dekker dagsbehovet for omega-3, og inneholder masse vitamin D og proteiner.
Et sunt og farlig godt plegg til brdskiva!

Anbefaler deg sjekke ut landingssiden til Stabbur-Makrell. Der finner du artikler om plegget som er verdt f med seg. :)

Ha en nydelig dag!

En hysterisk morsom tid!

Hver alder har sin sjarm, men har dere tenkt over hvor mye rart som kommer ut av munnen nr barna er to og tre r gamle?
Det er ikke bare to- og treringene det ramler rare setninger ut av, det kommer like mye rart ut av vre munner. Det er s mye jeg kan si i dag, som jeg aldri har sagt fr.

"Nei, ikke putt stein ned i buksa di'!"
"Jo, det er en lomme, mamma"
"Nei, det er ikke en lomme selv om du kan putte hnda ned i den!"

"Kjre vene, ikke sleik p hundeskla!"
"Jeg er en pus, mamma, pus m ha vann!"

"Mamma, du har rusketuske og rompestump!"
"Eh, ja, akkurat som deg"
"Pappa, ikke har rusketuske, mamma, han er mann"

For tiden er vi i en periode der vi prver vende av bleiebruken, for doging er ikke lengre noen problem. Det som penbart er litt ekkelt og annerledes er la rumpa stryke mot en tynn truse etter ha brukt en tykk og varm bleie i snart tre r. Her om dagen brukte jeg derfor god tid p forklare et og annet til mine to sm.

"Jenter, i dag prver vi g p do hver gang dere m tisse eller bsje. Dere kan f lov til ha p bleia, men da m dere si i fra nr dere kjenner at dere m p do ogs lper vi p badet. Klarer dere det?"

"Ha p bleia mamma, og vi si i fra nr vi tisser og bsjer, mamma!"

"Eh, ja, si i fra FR dere tisser og bsjer, for da rekker vi g p badet og tisse og bsje i do!"

"Okeei da, mamma!"

Fem minutter senere overhrer jeg en samtale mellom tvillingene.

"Jeg bsje, du bsje ogs?"

"Ja, jeg ogs bsje!"

Jeg skyter opp av stolen for f de to jentene til badet i tide, i det jeg fr vendt kroppen i mot de ser jeg to jenter stirre hverandre i ynene, den ene rdere i ansiktet enn den andre!

"Serrist, jenter. Bsjer dere i kor akkurat n?"

"JAA, MAMMA!"
"JAA, MAMMA!"

"Hva skjedde med si i fra FR dere skulle bsje?"

"Mamma, jeg har bsja!"
"Mamma, jeg har bsja!"

cHUB7Rjxry

"Her i hus bsjes det stadig i kor, det er like normalt som at vi spiser sammen" - sitat fra denne tvillingmammaen.

- Flg Speiltvillingene p Facebook -

Frste dag i ny barnehage

Himmel og hav, da har vi kommet hjem etter to-timers besk i ny barnehage. Selv kjente jeg tristheten over ikke mte opp i den gamle barnehagen, og et savn etter de ansatte og barna jentene gikk sammen med. Til morgen i dag mtte jeg p ny forklare at de personene jentene gledet seg til se i barnehagen ikke ville vre i den nye barnehagen, som svar kikket de opp p meg med store yne som ikke forsto noen ting.

Vi ble tatt godt i mot, og det var gy se barnehagen, de har havnet p den gamleste avdelingen. Alts den avdelingen jeg selv gikk i for 20 r siden, og to av de ansatte var kjente fjes fra jeg selv sloss om lekene der inne. Lite har forandret seg siden den gang da, s det er en stor kontrast fra den nybygde barnehagen jentene kom i fra. Denne nye barnehagen har s mange som hundre barn, en stor forskjell fra de 30 som gikk i den gamle.

Jentene er nok mer tilpassningsdyktige enn meg, de syntes det var spennende med det nye og etter de ble litt varme i trya, skavlet de godt med flere av barna p avdeligen.

Jeg fr nok bare bite tennene sammen til jeg har vendt meg til tanken p omplasseringen. Jeg husker selv hvor glad jeg var i de ansatte som jentene n har ftt, s det gr seg nok til etter hvert. Men i dag hadde jeg lyst til forsette kjreturen til den gamle barnehagen og sprre om vi kunne forbli der..

Jeg husker hvor ille jeg syntes det var at jentene skulle begynne i en barnehage som ikke var p nskelisten vr, og jeg husker hvor negativ jeg var til at barnehagen var helt ny og at bde barn og voksene ville vre nye for hverandre. Jeg s for meg at det ville ta lang tid fr rutiner og dagesorden ville falle p plass, men s inns jeg fort at jeg elsket sammensettingen av voksene og barn. Og at det ikke var noe negativt med en splitter ny barnehage, en splitter ny barnehage bydde p flotte leker, orden, system og aktiviteter som ikke finnes i eldre barnehager. Fr hadde de bde varmmat fast i uken og en badedag i uken, noen goder m vi n vinke farvel til.

S jeg prver minne meg p at den dagen de begynner p skole, s flytter de over til det store og skumle sammen med vennene de har ftt i barnehagen de n har begynt i.
S har jeg kanskje ogs innsett at jeg sliter med omstille meg nr noe forandres uten at jeg selv har bestemt det.

Forhpentligvis gr det ikke lang tid fr jeg har blitt like glad i denne nye barnehagen som den gamle.



Nyttrsforsettene..

De gjeve nyttrsforsettene er vel alt i full sving hos mange? Jeg vet med meg selv at jeg hvert r tenker over de tingene jeg burde bli flinkere til, og lager meg noen nyttrsforsetter, selv om de s langt ikke har holdt stand ut ret. En ny uke byr p nye utfordringer, men det er noe ekstra stort med et helt nytt r i vente.

Alledrede har vi kommet til 10. januar, men siden vi har hatt en lang juleferie i r, s er det ikke fr i dag at jeg tenker at n starter hverdagen igjen.
Det betyr ogs at jeg ble ndt til lage meg noen nyttrsforsetter om jeg i det hele tatt skal ha et hp om bli litt bedre p det jeg er helt elendig p.

KLESVASK

I r skal jeg prve ta kontroll over klesvaska, for her i hus har klesvaska ledd av meg gjennom hele ret, mens jeg har kuet meg under med byd nakke.
Jeg er ikke s drlig p vaske klrne, men etter at trketrommelen har trket hvert et plagg (fordi jeg er for lat til henge opp vaska), s havner den i en egen reneklr-haug. Den reneklr-haugen har hatt en tendens til bygge seg opp til et ubestigelig fjell. Det eneste det frer med seg, er en evig frustrasjon hver gang jeg m finne frem klr til barna eller meg selv.
S mye tid jeg har brukt p lete etter klr i klesfjellet, kunne jeg helt sikkert halvert p tiden det tar brette hver klesvask etter trk.

I r skal hver vask brettes fr neste gr i trketrommelen!!! S fr vi se hvor lenge det varer.

UKESHANDLING

Tenk at jeg handler hver dag!! Hver dag vrir jeg hodet av meg for finne p en spennende middag. At jeg handler hver dag m vre det som irriterer meg mest i hverdagen, og det virker kanskje som et lett sak lse, men tro meg - jeg har prvd f til ukeshandling i et r uten spesielt gode resultater. Det er ikke bare slitsomt finne p mat hver dag, jeg bruker ogs s vanvittig mye tid p reise innom butikken hver dag, for ikke snakke om at pengebruket p mat blir skyhyt av denne amatrhandlingen, og alt for mye mat blir kastet.

I r skal ukesmenyer skrives hver sndag, jeg gleder meg til se hvor mye tid og penger jeg kan spare p dette, for ikke glemme frustrasjonen over komme p en god middag mens jeg str i butikken som en torsk og mper.

PLANLEGGING

En annen ting jeg m bli mye flinkere til. Jeg fikk en kraftig smell de to siste mnedene fr jul hvor jeg inns at tiden ble alt for knapp i forhold til alt jeg skulle blitt ferdig med. Jeg kom i ml, men jeg var totalt utslitt p slutten og da det roet seg ble jeg syk av utmattelsen. I r m jeg prioritere slik at jeg ikke blir sittende med mer enn jeg faktisk klarer f gjort uten mtte kutte ned p nattessvnen.

Det var vel de tre viktigste nyttrsforsettene mine, s kanskje jeg kan f hre dine?

Vinterland

Selv om det var veldig godt med 15 grader i Barcelona p det varmeste, s er det lite som slr en norsk vinter nr bakken endelig er dekket av hvit pudder s langt yet kan se.







I dag har vi alle sammen vrt ute og lekt i snen. Jentene er helt oppslukt i vinter og sn, og jeg er ikke sikker p om de liker den fordi de gjr det, eller fordi de digger frost-filmen. Da jeg spurte om de var to snmenn fordi de var dekt med sn fra topp til t, svarte de i stedet at de var Elsa og Anna. Og hver gang de hoppet i en snhau ropte de: "Helt som en pute!"

Rart hvordan denne filmen fanger s mange sm barn. Det er jo en veldig fin film, men at de klarer huske s mange detaljer og replikker at de kan leke at de er Elsa og Anna er veldig morsomt.

N som vi har kommet inn igjen sitter vi og spiser julekaker foran tv og en knitrende ovn. Den flelsen er ganske uslelig :)

Til mandagen begynner jentene i ny barnehage, s n nytes siste rest av juleferien.

Borte bra, men hjemme best?

Endelig begynner huset f en god innetemperatur igjen, og snart er det tid for ta en ruddesjau i huset. Det var ikke bare bare komme hjem fra ferie i gr. Da vi landet p Gardemoen startet trbbelet med at trappen som skulle ta oss ut av flyet hadde fryst fast. Derfor ble det en lang ventetid for komme oss ut av fly, og til tross for at jentene var vanvittig tlmodige er det noe med mtte vente enda lengre med sm barn.

Da vi endelig var klare for kjre hjem, startet ikke bilen til den ene familien vi reiste sammen med og parkeringsplassen kunne ikke hjelpe de. S da mtte vi f tak i startkabler og vente nok en time i bilen til gutta fikk i gang den dde bilen.

Vel hjemme i hus ble vi mtte av et rotekaos uten like for sykdommen hadde som nevnt sltt over oss fr avreise og det var ikke mer enn s vidt at jeg klarte pakke litt ting til reisen. I tillegg hadde vannrrene inn til huset fryst, og da BT omsider fikk tinet opp rrene fra kjelleren sto vannspruten fra feil sted. I dag har han ftt reparert vannlekkasjen og n har vi endelig vann igjen.

Det var bare en liten detalj som maglet i dag morges, og det var mat. Hutte meg tu, kulde og sn, men ut kom vi oss og n begynner det meste falle p plass.

Jentene koser seg veldig her hjemme i dag, de har nok savnet mange av lekene sine, for n har de vrt i andre etasje alene i over en time. De er i full lek med dukkene sine p rommet sitt og jeg sitter nyter knitringen fra ovnen med en kopp kaffe.


Stinene p tur i La Sagrada Familia siste dag i Barcelona.




N er det jo ogs straks helg for alle, s GOD helg nskes fra oss :D

Nyter dagene i storby

N sitter vi i leiligheten p sjette kvelden her i Barcelona, og n begynner vi virkelig bli litt kjent i byen. Vi har ftt beskt mye, og vrt p flere fasiliteter for barna. Jeg kjenner at jeg gjerne kunne vrt her i lang tid. Jeg trives s godt, og spanjolene er et fantastisk folkeslag. De er spesielt glad i barn og de smiler godt til denne banden med fem barnevogner p tur.

Jeg har ftt tatt i bruk litt spansk fra videregende, men det er vist mye som har gtt i glemmeboka som hadde vrt praktisk her nede. Veldig f snakker engelsk s fort vi er hundre meter p utsiden av storsentrum i Barcelona.

Her er litt fra vr ferie:















N skal jeg sosialisere meg litt igjen :)

Ha en nydelig kveld!

Zoo de Barcelona



Det var ikke drlig at hele gjengen klarte komme seg ut av leiligheten i gr, det betyr jo bare at vi begynner bli litt friskere. Vi tilbragte fire timer i dyreparken i Barcelona, og det var s mange dyr og se p at vi ikke rakk n innom alle sammen p de fire timene. Ungene var i fyr og flamme, men etter fire timer blir selv dyreglade smbarn forsynt av nye dyr.

Dyreparken var utrolig flott, men vi voksene stilte oss samtidig kritisk til dyreholdet. Alle dyrene var velstelte og fine i fasongen, men burene og innhegningene var sm, alt for sm i enkelte tilfeller. Det er ganske tydelig at Norge er mye strengere p hvor store omrder de forskjellige dyrene i en dyrepark skal ha.



























I dag har vi en rolig morgen i leiligheten, s vi kan lade opp til en utflukt litt senere.

Ha en fin dag!

Velkommen til oss

Da har roen senket seg nok en kveld. Fem barn ligger n og sover i sengene sine, og nr mannfolka attptil har tatt seg en guttetur ut, s er det veldig s fredfullt og stille i leiligheten.

Leker og rot er ryddet unna etter dagens barneaktiviteter, s da passet det seg ta noen bilder av hjemmet vrt for uken. Leiligheten er veldig fin, fire soverom, to bad, kjkken, vaskerom, stue, spisestue, stor gang og vaskerom. Helt perfekt for tre smbarnsfamilier.















N tenker jeg vi runder av kvelden med spill og voksentid :D

Ha en fin kveld.

Syke p ferie!

God frste nyttrsdag fra Barcelona sendes hjem til Norge.

For en SINNSYK feiring vi hadde i gr, det tok helt av med et glass vin og et glass champagne fr hele gjengen p elve personer sovnet inn 00:30! Haha, s tok det kanskje ikke helt av, men vi hadde det koselig. Veldig koselig til tross for sykdom og at hele gjengen bar preg av mangel p svn etter reise.

Vi kom oss til leiligheten i gr formiddag, og selv om selve reisen gikk smertefritt, s er det en del smertestnning fra leiligheten. Uff! Jeg er frisk og rask igjen, kun en rivende stygg hoste som sitter igjen. BT derimot tok over feberen min, og jaggu ser det ut til at jentene gjr det samme, s har vi riktig uflaks havner hele gjengen p 11 personer med feber og stygg hoste i lpet av uka.


Jepp, dette er mine fine!

Jentene vknet av smellene fra rakettene i gr, s jeg bestemte meg for sove sammen med dem. Jeg pakket frst BT inn i dyner og tepper og da jeg la meg hos jentene, stakk de hver sin hnd inn i hver av mine hender. Det er ikke gy med syke barn, men flelsen av det eneste og den eneste mine barn trenger, er den beste flelsen en mor kan kjenne p.

I dag holder vi fire leiligheten, mens de andre er en tur ute og sjekker nrmiljet. Vi fortsetter krysse fingre for at ikke flere blir drlige, og at gjengen blir fort friske slik at vi kan nyte litt mer av Barcelona enn leiligheten :)

GODT NYTT R !!