februar 2015

Frihelg

En hverdag for meg består av uendeilig mye planlegging. Dette er helt nødvening om jeg skal klare å komme meg igjennom alt jeg skal eller burde fått gjort i løpet av en dag. Noen ganger tenker jeg kanskje jeg har tatt meg vann over hodet når jeg oppsumerer alt jeg gjør for tiden, men igjen så er jeg personen som liker å ha mange jern i ilden. For øyeblikket er jeg 50 % hjemme med jentene mine, de har begynt å stå opp tidligere og føler heller ikke de trenger dagluren mer, så fra kl 8 om morgen til 19 om kvelden går det stort sett i ett. Jeg klarer å få inn tid til å jobbe litt med bloggen samtidig som jeg er hjemme med jentene, for selv om jeg er hjemme har jeg ikke en betalt permisjon. Jeg må jobbe for kronene, jeg er bare heldig som kan gjøre det i hjemmet og til de tidene det passer best for oss alle. De resterene 50 % sitter jeg på et kontor, jeg er jo student, og selv om jeg ikke trudde jeg var klar for det synes jeg det er veldig spennende og morsomt å studere igjen. Jeg sitter som regel og jobber ett par timer med blogg og mail i kontortiden min også, for jeg har så alt for mye jeg skulle gjort gjerne ett par dager i forkant. 



Kl 19 er det leggetid for de to små, BT og jeg samarbeider alltid med legging, det faller jo veldig naturlig når vi har to, det blir en på hver. Så snart jentene er i seng, kler jeg på meg og reiser til stallen. Og kl 21 er jeg stort sett hjemme igjen. Da blir jeg ofte sittende med mer jobbing, bloggrelatert eller syrelatert. Blogger, designer, student og mamma i tillegg til samboer, hjem, hest og hund er til tider litt heavy - men jeg føler meg priviligert og ville ikke byttet bort noe med mer fritid. Tv er rett og slett ikke noe for meg, jeg ser på det som "å kaste bort verdifull tid". Sikkert et snev av ADHD ;) 

Men denne helgen!! Åh, hellemåååne! En hel helg sammen med kjæresten min og en hel gjeng fra Re som har etablert seg her i Oslo. Hvert år har vi en festivaldag hjemme hvor hjemmbygda sine artister spiller, og i dag har de leid rockefeller. Det er bare så vanvittig kult at så mange fra bygda stiller opp selv her i Oslo. Vi er oppvoskt og bor på et lite sted, så det blir fort slik at alle kjenner alle.

I går var vi 14 stykker til middag, før vi reiste til et utested hvor ei venninne med bandet sitt spilte. Nå har vi akkurat spist en laaang og deilig frokost sammen med tre andre venner her på hotellet og vi jentene er nå klare for litt Osloshopping, mens guttene skal på pub. Dette er litt av et avbrekk fra min normale hverdag. Jentene er hos pappa, jeg ringte han kl 9 til morgen i dag og det første han svarte meg med var "det går så bra vettu" :D Det er veldig rart og være borte fra snuppene, men samtidig så vet jeg at vi alle har veldig godt av det en gang i blant!

Vel dere, her ble det mye skrift, så jeg får avslutte og gå ut hotelledørene og inn i et kjøpesenter ^^,

GOD HELG <3

100% Sjokoklem

// Innlegg sponset fra Freia //

Bildet over taler jo for seg selv ^^, nydusjet og i rene pyjamaser , men pytt sann. Jeg hadde vært på kontoret hele dagen i går og da BT måtte reise og stikke ut et hus på kvelden tok vi oss lov til å kose oss med litt sjokoklem fra Freia. Jeg er litt vel god til å finne på en unnskyldning for å kose meg litt i hverdagen, men alle vet vel hvor mye bedre litt sjokolade smaker på en helt vanlig hverdag? 
Dessuten skal BT og jeg til Oslo fra fredag til søndag, mens jentene skal på helgeferie til morfar og Mariann, så da må jeg kosemos litt ekstra før og etter for og ta igjen tapt kos i helgen. 
Jeg gikk forbi sjokoklem sjokoladekjeksene i butikken da jeg handlet inn middag på en veldig sulten mage. Og jeg begynte faktisk og le høy der jeg gikk alene i butikken fordi jeg kjente vannet sildre i munnen min da jeg plukket en pakke ned fra hyllen.  









Jeg vil også minne dere på konkurransen Freia har gående helt frem til 30. april, hvor du deler ditt bilde med #delenklem på instagram og blir med i ukentlig trekning av en middag for to til en verdi av 1000,-  Vinnerne offentliggjøres på Freia sin Facebook-side

Og ppst: "Hvis du ikke har smakt denne sjokoladen har du gått glipp av noe" ^^, 

 

Tester grenser

Jeg fortalte med entusiasme i stemmen til barna mine på snart to år: "Nå skal vi reise til Ella, tante Stine og Alte for å spise kaker, Ella har jo bursdag i dag. Også skal Ella få pakke" I det disse ordene ble sagt begynte de to små spirrevimpene å hoppe rundt som to frosker med et smil som rakk fra øre til øre mens de ropte i kor: "LELLA, LELLA, KAKE, KAKE, TATE SIE, LELLA, LELLA, BIIJ" "Ja, vi må ut og kjøre bil (biij)" svarte jeg og fant frem sko, jakker, luer og skjerf. "Kom så skal vi kle på og reise til Ella" Sa jeg og rakk frem en jakke. Svaret var klinkende klart, så bastant: "NEI!" før de begge to lo så det sang i veggene og løp i retning - bort fra meg.

Det tikket inn en melding av min kjære samboer en kveld han var alene hjemme med jentene 



Vi spiste middag, jentene begynte å putte maten sin i vannglassene. Først fortalte jeg at det ikke var lov, neste gang tok jeg bort glasset, tredje gang da glasset var satt tilbake slo jeg håndflaten i bordet for å få oppmerksomheten mens jeg klart og tydelig sa at det ikke var lov å leke med maten på den måten. Jentene laget morskeblikket til hverandre og slo en hånd i bordet før de brøyt ut i latter. 

Akk ja, hver sin tid har virkelig sin sjarm. Snart to år har gått og det har vært lærerikt og fantastisk. Det er ikke annerledes i dag. Hver dag kommer det nye ord og setninger, de forstå mer og mer. Men toårsalderen trur jeg også er en alder der mange prøvelser står for tur. "Teste grenser" står sterkt i fokus om dagen. De kan få meg til å knele av latter, men de kan også få meg til å eksplodere i frustrasjon. Et nei er ikke lenger et nei, det er blitt til - jeg lurer på hva som skjer hvis jeg bare gjør det én gang til. 

Og så mye vanskeligere alt er med egne barn. De vet klinkende klart at ved å se veldig søte ut når jeg blir sint så klarer jeg ikke være sint mer, eller om de begynner å gråte og løper bort til meg mens de sier "ysyl (unnskyld), kos mamma" Så klarer jeg heller ikke å være streng.

"ja, du kan få tegne med kullstiften til mamma, men ikke inn i munnen, ok?" 



"MAMMA, giiisa"

:D 

Water Marble Negler med OPi

REKLAME, Innlegg i samarbeid med Makestyle

Det er en god stund siden jeg viste dere Water Marble her på bloggen. Jeg har jo forklart hvordan det utføres tidligere, men tenkte det ikke gjør noe med en påminner nå etter så lang tid. Det er veldig enkelt, men jeg har fått mange spørsmål fra personer som ikke får dette til og jeg har funnet ut hvorfor. Det handler rett og slett om at det ikke er alle neglelakker som er gode nok til dette. Neglelakker som er for tørre eller for rennende. 

Jeg har nå fått litt dilla på water marble igjen etter jeg fikk nye OPi Neglelakker fra Makestyle. Disse fungerer nemlig veldig bra for å lage water marble. Det finnes jo virkelig ingen grenser for hvor mye gøy man kan lage med neglelakk! 

I stedet for symøter som min mamma har sammen med sine beste venninner, har jeg og venninnene mine startet en nyere trend. Nemlig neglelakk-kveld. Dette er bare så utrolig koselig. Sist vi var samlet var i bursdagen til Charlotte, og da hadde jeg med OPI lakkene mine for å lage litt Water Marbel 

Tenkte jeg kunne forklare steg for steg. 

Du trenger en liten bolle til å ha vann i, gjerne en eggeholder slik jeg bruker. Minimun to neglelakker, men det er også kult med flere farger enn to. Lakkene burde gjerne ha god kontrast fra hverandre for å få godt synlig resultat. Du trenger også teip, q-tips og en nål.
Fyll bollen/eggeholderen med lunket vann, jeg synes dette har gitt best resultat.  

Start bare med å dryppe lakkene ned i vannet, annen hver gang i midten slik at man får disse ringene. 

Så bruker du nålen til å laget et mønster ved å dra den igjennom lakken. Det kan være lurt og ikke starte å dra helt i den ytterste ringen for den kan ha tørket og da drar du med hele laget med neglelakk. 



Jeg teipet rundt neglen min før jeg startet å dryppe neglelakk i vannet. Ved å gjøre dette slipper man mye gris på utsiden som må fjernes. Legg neglen ned i vannet og dra en q-tips rundt fingeren for å fjerne lakken som ligger igjen i vannet.

Og slik ble fingeren seende ut da jeg tok den opp av vannet . Stilig? :D 

Det som er viktig for å få neglelakken til å holde bedre er å alltid starte med en primer og en base coat etter man har filet neglene. Her er mine tre produkter:

 
OPI krystall fil før 250,- nå 75,- Chip Skip - primer som for neglelakk til å sitte lenger. Start to Finish - base coat, top coat og Nail Strengthener i ett og samme produkt

Når det er gjort man kan legge neglelakk hvordan man vil, under viser jeg at det også er mulig å ta flere fingre samtidig slik at det går raskere og lage Water Marble Nails. 

Utvalget av OPI neglelakker er STORT! OPI er "color comany" og har et av verdens mest omfattende fargespekter. De er også et av verdens ledende neglelakkmerker, kvaliteten er super og lakkene er elsket av kjendiser verden over! 
OPI neglelakkene inneholder ingen farlige/skadelige eller allergi fremkallende ingredienser og er ikke testet på dyr.
I tillegg har de vunnet utallige priser verden over fordi neglelakkene gir et perfekt resultat, de flasser ikke, er hurtigtørkende og har en lang holdbarhet. I tillegg er de designet for profesjonell bruk og er verdens mest solgte salonglakk. 





Se hele utvalget av neglelakker HER

Og få 10% rabatt på negleprodukter hos MakeStyle frem til 10. mars ved å bruke rabattkoden: Nailcare

Ha en neglelakkfin dag :D 

Gang innredning

Da har jeg startet å tenke innredning oppe i gangen. Planen er av vi skal ha et par stoler der og en TV slik at det går ann å sitte der om en av oss for eksempel har besøk. Nå er det slik at om jeg har besøk av noen jentener så må vi sitte i stuen og skravle og da blir det fort kjipt for BT. Og omvendt hvis han har besøk. Derfor har vi lyst til å ha muligheten til å kunne sitte oppe også. Jeg tenker også at det kan bli en koselig lesekrok for meg som studerer. Hvis jeg vil lese på kvelden blir det vaskelig å kosentrere seg nede om BT er hjemme og ser på tv. Og ligger jeg i sengen og leser sovner jeg bare ^^, 

Stolene er bestemt, men jeg har ikke fått de hjem enda. I går handlet jeg to lamper jeg falt pladask for, men jeg ble veldig usikker på lampeskjerm-valget. Derfor tok jeg med en av hver hjem for å se hvordan de passet inn med fargene og lyset her. 

Nå har jeg vel egentlig bestemt meg, sammen med BT, men jeg har lyst til å høre hva dere synes ^^, 





Plasten er ikke tatt av siden jeg skal bytte den ene :) Hvilken farge likte du best? 

Gleder meg veldig til å få alt på plass nå, skal faktisk ta en tur til montér nu. Jeg har et aldri så kult DIY prosjekt i tankene, så jeg håper bare at det er gjennomførbart :D 

 

Solskinnsdag

I flere betydninger. 

Queen sin tilstand har blitt mye raskere bedre denne gangen enn sist gang. Hevelsen har gått betraktelig ned og det gjør henne også mer mobil. Jeg startet med å gå henne en liten runde i går og i dag har hun både stått ute i luftegården og vært på lang gåtur. Bestevenninnen min Kaja, er hjemme på helgebesøk, så da ville hun bli med å gå tur. Siden Kaja ble med kunne jeg ta med jentene og Tyra. BT måtte uansett jobb, så da var det perfekt at vi kunne legge det opp slik. 

Se på det stemningsbildet da :D Mangler bare pusene så hadde jeg hatt alle jentene mine samlet på et bilde, men 4 av 6 er ikke dårlig det heller. 

Det skal sies at ikke hele turen var like idyllisk som dette bildet tilsier! Haha. Jentene var supertrøtte, jeg hadde egentlig lagt opp timeplanen etter sovetid for dem, men det er ikke slik at jeg kan bestemme alt her i verden. Jentene ville etter en stund ut av vogna og gå selv, og ble bare rasende av å være i vogna. Heldigvis fantes det litt avlendning og to minutter før vi var tilbake i stallen sloknet begge to ^^,

Jeg kjenner enda varmen i kinnene etter en dag ute, det er bare en helt fantasisk følelse. Og det er så godt at Queen er så mye bedre allerede. Det er nok alle de varme tankene deres sendt vår vei som har hjulpet :) Nå skal jeg starte på middagen her, sen middag i dag for jeg har sanket husmorpoeng ved å lage snurreboller til en litt sen lunsj. 

Nyt siste rest av helgen ♥

Ikke akkurat blomsterFinn

Er det noen som kan hjelpe meg mot dette problemet?? 

Jeg holder på å bli sprø, for jeg ELSKER friske blomster, roser er desidert min favoritt. Men den siste tiden klarer jeg ikke å holde liv i dem i mer enn TO dager!! Hva skjer med det? 

Jeg følger alle rådene som blir gitt, passer på at de kommer raskt i vann fra butikken, skråskjerer med svarp kniv og fjerner blader slik at de ikke havner i vannet. Så fyller jeg lunket vann i en ren blomstervase og tilsetter rosenæringen som følger med og putter tilslutt blomstene oppi. Etter to dager blir selve roseblomsten helt slapp, den rekker ikke springe ut en gang!! Hva er det som skjer? 

Jeg har mine teorier om at vi fyrer for mye slik at det blir for varm for rosene, eller så er det noe med at vi har varmepumpe i stuen. Den står ikke på mer enn 18-19 grader slik at vi kan bevare grunnvarmen, men etter den kom i hus har jeg ikke klart å holde liv i roser. Synes det er så vanvittig kjedelig. Noen som har en teori på roseavlivingen min? Det hjelper heller ikke at jeg setter rosene kaldt om natten:(

Akk ja, jeg gir opp - rett og slett. Så i går da jeg var på plantasjen for å kjøpe kattemat bestemte jeg meg for å kjøpe blomster som selv ikke jeg tar livet av med det samme ^^, og jeg synes egentlig det ble veldig koselig med noe nytt på bordet i stuen ^^, 

Litt grønne planter og mini orkidé







Men jeg tar allikevel i mot tips og råd fra dere ;) 

Nå skal jeg kle på jentene, og ta meg de og Tyra til stallen for å gå tur med Queen. ^^, Her er det bare et helt fanastisk vær, så det skal nytes :) 

God søndag til dere. 

 

Hjemmesydd skjørt med blonder

Typisk for meg er at jeg har perioder der jeg får hekta på enkelte ting. Akkurat nå har jeg helt sydilla igjen. Så det gjenspeiler seg her på bloggen :)

Jentene har et blått skjørt som de har fått fra tanten sin, disse skjørtene er kjøpt i USA, og hver gang jeg viser bilde med skjørtet på lurer flere på hvor det er i fra. Siden jeg ikke får vært stort til hjelp på det spørsmålet fant jeg ut at jeg hadde lyst til å sy noen like. Skjørtene begynner uansett å bli for små, så da passer det noen nye. Dette skjørtet ersydd i en størrelse større enn de vi har fra før av også er de litt lengre. Men jeg synes de ble veldig koselige, og derfor tenkte jeg å spørre om dere ønsker fremgangsmåte på dette? :) 

Vakre Olivia viser frem 



















Så hva synes dere? Vil dere ha mønster og fremgang? 

Ha en stålende lørdag. Her har dagen bestått av sying og ski på tv :D 

 

Fremgangsmåte Hverdagskjolen

Vanskelighetsgrad: Enkel



Mønster til kjolen finnes HER

Når du har tegnet mønsteret kan det være lurt og legge et matpapir dobbelt slik at du kan tegne over, brette og klippe ut kjolemønsteret, da får du stoffdelen i en hel del. 



Brett stoffet dobbelt, legg mønsteret på og klipp ut, da får du fremdel og bakdel samtidig. Gjør det samme med armmønsteret slik at du får to armer. 

I tillegg skal du klippe ut to rektangler av et ribb-jersey stoff (et stoff med god strech) Rektangelet skal være litt kortene enn enden på armen. VIKTIG: Strechen i stoffent skal kunne strekkes slik at rektangelet blir bredere, ikke lengre. Altså skal kan kunne strekke den utover vannrett. 

Da er det klart for å sy alt sammen til en kjole

Finn frem en kjoledel og en arm. Sy de sammen ved å legge armulene rette mot rette på hverandre og sy sammen. 

Fortsett slik at du får sydd sammen begge armene med kjolestoffet. Totalt fire sømmer. 

Så tar du tak i det ene ermet, og starter å sy det sammen rette mot rette. Du starten der hånden skal komme ut og syr helt til du når bunnen av kjole. Gjør det samme på andre siden. 

Brett rektangelene dine dobbelt og sy de sammen. Kontroller nok en gang at du har strechen rett vei (vannrett slik disse ligger - altså kan du dra bitene bredere der det nå er smalt) Dette er viktig for at du skal kunne få tøyelighet til å tre stoffet over hånden som er bredere enn håndleddet. 

Brett de halveis over slik at sømmen blir gjemt inni stoffet

Ha kjolen på vrangen og tre den ene armribben ned i hullet til armen, klippekanten skal ligge jevnt med klippekanten på kjolearmen, og sømmene skal treffe hverandre. 

Sy på samme måte som jeg gjør her, altså fra innsiden. Det virker kanskje ikke naturlig, men du oppdager fort at det er MYE enklere :) 

Ferdig sydd arm. Jeg bruker her overlock maskinen min som gir denne fine sømmen, har du ikke det syr du en rettsøm og en sikksakk for bedre hold. 

For å lage rynkekanten ved halsen må du brette stoffets ende oppe to ganger ned. La brettekanten være ca 1 cm. Altså bretter du en gang ned på ca 1 cm og en gang til slik at klippekanten blir gjemt i stoffet. Fest noen nåler rundt hele

Og stryk lett over kanten slik at den holder seg og blir pen. 

Sy en kant rundt hele halsen som holder brettekanten din på plass, husk at du skal ha plass til å tre en strikk inn i denne løperen du nå syr. La det derfor stå igjen to cm åpning.

Fest en sikkerhetsnål på en strikk og tre den igjennom hele halsen. Stram til så du får ønsket størrelse

Hold på stikken og dra de ut slik at du kan sy de fast i hverandre. Nå det er gjort strekker du ut stoffet slik at strikken sklir på plass og syr igjen de to cm du lot stå åpne til å tre inn strikken. 



Du gjør det på samme måte i bunn av kjolen, legg opp to ganger slik at du får gjemt klippekanten, og sy en søm som holder den fast. Jeg har laget en litt bredere brettekant i bunn siden jeg hadde klippet litt mye stoff, og så sydde jeg fast en blondesnor. 

Masse lykke til, dette klarer dere :) 

Hipp HURRA Charlotte :D

God dag, har var vi vært tidlig oppe i dag. Jentene våknet allerede klokken 7, noe som var litt fortidlig da jeg var i bursdag i går og ikke i seng før kl 2 i natt. Charlotte som dere sikkert husker som moren til Sophia jeg satt dagmamma for, fylt år i går. Hun hadde bedt inn to andre venninner og meg til litt mat og hygge. 

Og gjett om det var var både god mat og mye hygge. Plutselig var klokken nesten halv 2 før jeg fikk kjørt hjem ^^, I stede for strikkekubb eller symøte som mange har, har vi neglekvelder. Det er bare såå koselig å sitte sammen og skravle i timesvis mens vi jobber med negler samtidig. 

Tenkte dere kunne se noen stemningsbilder fra gårsdagen, og i mens skal jeg starte med neste syinnlegg :) 

Tusen takk for i går vakre Charlotte, og like vakre Janne og Ida ♥



















   
Glad jeg var sulten med stor S da jeg kom, har dere sett så mye DIGG!? :D 

 

Mønster Hverdagskjolen

Okey, kjære lesere, bha, jeg liker ikke å kalle dere lesere. Kjære venner, passer bedre ♥



Det å dele fremgangsmåte på det jeg syr er lett, men å lage mønster slik at dere kan tegne deres mønster selv krever litt mer jobb. Men nå føler jeg at jeg kanskje har funnet en ny vei å gå som gjør det lettere for dere og meg å tegne mønsterene mine. For nå kommer det mål til hver størrelse, og så viser jeg hvordan dere går frem. På den måten kan dere tegne opp den størrelsen dere ønsker, og forhåpentligvis skal antrekket passe veldig bra da. Håper jeg, dette er første gang, så kom gjerne med tilbakemeldinger. 


Vi skal starte med å tegne mønsteret til kjolen sammen. 

Om du er litt logisk i tankegangen burde det være lett å forstå uten dypere forklaring, men siden det er første gang skal jeg forklare i detalj. Under har jeg vist eksempel i størrelse 86/92 - jeg kjørte doble størrelser siden denne kjolen har en vid passfasong som gjør at den passer lenge. Det du da kan se er at målene (markert med orange) er de samme målene som er merket opp over i størrelseskjema for strørrelse 86/92

Slik gjør du: 

  1. mål opp din kjolelenge langs den ene siden av matpapiret. Jeg har satt opp mål for lengden jeg har brukt, men denne kan du variere etter som du vil ha en lengre eller kortere kjole. Jeg har merket av oppe og nede med 54 cm i mellom. 
  2. Strek opp en strek som markerer halsvidden, min er 10 cm. Se størrelsesskjema for mål om du ikke tegner i størrelse 86/92.
  3. Punkt tre lager du vet at du måler opp to horisontale streker fra mønsterets vestre side. 19 cm om du tegner i 86/92. Annet eksempel: 25 cm om du tegner etter størrelse 122/128.
  4. Så trekker du bare en vertikal linje på de to merkene du målte opp fra punkt tre. Grunnen til at jeg gjør det på denne måten er fordi du skal finne brystvidden pressist.
  5. Her skal du finne cm mål for armhule (se skjema). Du setter måleenheten din ved punktet jeg har kalt A (enden på halsvidden), og der du treffer på den vertikale linjen med målet ditt, der kommer punktet som jeg har kalt B.  
    Nå har vi altså alle de punktene vi trenger for å tegne opp mønsteret i rett størrelse, og vi fortsetter med den blå linjen som former kjolen. 
  6. Fra punkt A trekker du en bue ut til venstre kant, la den bare skli litt ned slik at man får en naturlig bue ved halsen. Den trenger ikke være mer utringet enn en cm ned fra ditt aller første mål.
  7. Armhulen tegner du som på bildet fra A til B. 
  8. Her tegner du bare ut en svak bue slik du ser på bildet og danner kjolens bunn. Jo lengre ut fra den vertikale streken vi har tegnet jo større blir skjørtevidden.  
  9. Når du er fornøyd med bredden på kjolen i bunn trekker du opp en strek fra punkt B til bunnen av kjolen din. 

Og slik tegner du armen: 

  1. Legg en strimmel matpapir over kjolemønsteret med den høyre kanten langsmed kjolens ytterkant slik du ser på bildet over. Tegn over armhulen som synes igjennom fra kjoledelen. Viktig at disse blir like slik at de kan sys sammen. 
  2. Langs den vertikale linjen din måler du opp lengden på innside arm. Se måleskjema til arm for din størrelse. 
  3. Og 4. Ved å bruke en tommerstokk kan du enkelt lage en 90 grades vinkel slik at du kan markere opp rette streker (se bilde under). Marker opp en rett strek der innside arm avsluttes og der armhule avsluttes oppe. Så måler du ut cm til skulder/hals (se størrelseskjema). Den samme lengen skal være på armens bunn.
  4. gjør på samme måte ved halsen slik som du gjorde på kjolen ved å lage en svak bue. 
  5. Til slutt bretter du matpapiret vertikalt der enden av armen og halsen er. Når du klipper ut mønsteret da så får du hele stykke av armen selv om du bare har tegnet halve.  

Ay ay ay!! Jeg håper dette var forståelig for dere. I morgen viser jeg hvordan stoffet skal klippes og sys i sammen. 

Fint med tilbakemeldinger på mønsteret :D 

Det ER verre enn igår.......

Var meldingen som tikket inn fra stalleieren klokken 08:54 i dag tidlig. 

Veterinæren kom i går kveld klokken 22:30, han ba meg først ta med Queen ut på gangen slik at han kunne få se henne litt skikkelig, men han forsto fort at det ikke var noe å prøve på. "Det her var ganske mange ganger verre enn jeg hadde regnet med" Sa han. Antagelig er veterinærer kjent med at eierene overdriver litt når de ringer om sine syke dyr, men denne gangen var det nok ikke noen overdrivelse. Hun sto i store smerter med et bein på størrelse med et elefantbein. 

Etter de siste rundene med x-antall veterinærbesøk har jeg begynt å få de opp i halsen, og det er ikke snakk om en veterinær, men tre! De har det så travelt hver gang de kommer at jeg føler jeg må snakke i hurtigspoling for å få fortalt hele historien og alle symptomene. For meg virker det som at dette ikke betyr noe, at det eneste de er intressert i er det de ser der og da. Hevelse, bein, smerter, feber = lymfangitt = antibiotika og smertestillende og nye veterinærsjekker....  Gang på gang på gang!! 

ER DET IKKE MULIG Å TA EN LITT GRUNDIGERE SJEKK NÅR DET VISER SEG AT HUN IKKE BLIR BRA AV DEN BEHANDLINGEN!!!!!?? 

Frustrasjonen min begynner å toppe seg, så om veterinæren som kommer nå snart sier det samme og ikke kommer med noe mer fornuftig kommer han nok til å få seg en liten lekse! Da holder det ikke å komme med et julekort som jeg fikk til jul.

Etter frokosten, kledde jeg opp jentene og spolet bort til stallen, og helt rett hun var blitt verre enn i går kveld. Hevelse fra kode og helt opp under magen. Store smerter, men apetitt, mindre feber enn i går. 

Jentene koset seg i flisen til Queen og matet hun med epler. Men etter en stund ble vi nødt til å reise hjem, siden veterinæren kommer nå snart dro vi rett til svigers. Så nå sitter jeg her og jobber til veterinæren kommer. Da er det veldig behagelig at jeg slipper å måtte dra med jentene ut en gang til. De koser seg veldig i stallen, men det tar sin tid og få uteklær på to stykk og inn i bilen og det hele, samtidig som det ikke er bare bare å passe på to små i en stall med godt over 20 hester samtidig som jeg skal ha noen ord med veterinæren og hjelpe til med Queen.

Ja, det var en liten oppdatering, vet mange lurer på hvordan det går, og enda går det ikke så veldig bra. 

Men jeg vil takke for alle gode ord som ble sendt vår vei i går. Det er utrolig hvor godt det gjør ♥

 

Tilbakefall

Du Dronning, du Dronning ♥

Mørkt som det var ble jeg irritert på hesten min som sto som en skygge ved fôrballen ute. Klokken var 20 da jeg skulle ut og hente henne, så det var ikke stort å se annet enn et par utelykter som skinte slik at jeg så vidt skimtet de to hesteskikkelsene. Den ene hesten snudde seg og kom gående mot meg, men bevegelsen til denne hesten var ikke min. Så jeg trampet avgårde, irritert fordi Dronninga ikke ville høre på meg når jeg ropte etter henne. Da jeg kom til forballen så jeg at heller ikke dette var min hest. De var vist tre stykk ute på beitet denne sene kvelden. Men hvor var hun?? 

Jeg brukte den ikke alt for sterke lommelykten på mobilen for å lete over beiet, da lyset endelig lyste over henne stakk det hardt i magen min. Den måten hun sto på var velkjent, en smertestilling sett fra flere meters avstand. Ryggen sto i en bue oppover og et bein var holdt over bakken i en ubekvemt stilling. 

Jeg som trudde vi var på rett vei, i en måned har hun vært i bevegelse og trening, livlig og rask igjen. Nå er vi akkurat på samme sted som kvelden for tre måneder siden da beinet ble tredobbelt og vi hadde veterinærbesøk til langt på natt og i dagesvis etterpå. I skrivende stund sitter jeg og venter på veterinæren som har vakt. Jeg klare ikke tenke på noe annet enn madammen. Jeg hadde helt andre bloggeplaner for kvelden enn dette, så dere for unnskylde at det ble hestesnakk i stedet for syinnlegg. 

Jeg ble nødt til å løpe inn med de to andre hestene som virret rundt Queen og meg selv, ivrige etter å komme seg inn til kveldsmaten. Da jeg kom inn til stallen møtte jeg heldigvis bonden og spurte om han kunne hjelpe meg litt med Queen om jeg ikke fikk henne med inn. Jeg tenkte jeg kunne prøve alene først, men han ble med. Og alene hadde ikke gått. Jeg dro og han dyttet, det er ingen hyggelig handling, men hun var nødt til å komme seg inn så vi kunne få se. Og det var bare en kraftig starthjelp som måtte til for at hun skulle følge med vidre - haltende inn i stallen. 

Og ja, jeg begynte faktisk å grine litt! 

Her dytter jeg henne inn til boksen, for det var nytteløst å prøve og dra henne med meg. :(

 

 

Min Inspirasjonskilde

Stadig får jeg spørsmål om hvor jeg henter inspirasjon fra, dere tenker kanskje at jeg egentlig er fast følger av en hemmelig inspirasjonskilde, som bugner av ideer. Men slik er det altså ikke, svaret er så enkelt så enkelt, jeg henter inspirasjonen min fra deg, og deg, og deg. 
Og om du lurte på hvem "deg" er så er det alle leserne mine som sitter å leser akkurat denne setningen med meg nå.  

For dere er opphavet til mye av det som skjer på denne bloggen. Det er kanskje vanskelig å forstå, men dere sender tips og ideer i kommentarfeltet, og dere sender positivitet og motivasjon lang vei. Til tider er det for meg vanskelig å forstå det faktum at 10 000 nordmenn er en tur innom bloggen min på et døgn, rettelse - det er helt umulig å forstå det, for jeg klarer ikke se for meg så mange mennesker. 

Men kommentarene gjør det hele litt mer virkelig, for de må jo noen skrive. Og det som gjør det enda mer virkelig er når jeg kan klikke meg inn på #'taggen min #skolissykrok på Instagram og se at jeg har inspirert flere andre til å sy!!! Wow, det gir inspirasjon det, for ikke å snakke om motivasjon til å fortsette og dele sytips med dere.

Jeg har lyst til å vise en liten samling av bildene som er tagget med #skolissykrok på Instagram. Dette er så kult, og her kan dere alle få se at det ikke er umulig, for mange har undertegnet plaggene sine med "første gang jeg" 

TUSEN TAKK til alle som deler! Dere er superflinke hele gjengen.. 





Noen flere som har sydd etter mine oppskrifter? Del de gjerne med meg ved å bruke taggen #skolissykrok. (Der finner dere også alle bildene over) :D 

 

HIPP HURRA..

For kjæresten min som har bursdag i dag ♥

Du, kjære, flotte 

For 3 år, 8 måneder og 11 dager siden, eller 1352 døgn siden, eller 32 448 timer siden ble du og jeg kjærester, min påstand til familie og venner om at "han er bare en god venn" var ikke særlig troverdig når de så hvordan du lyste meg opp. Og som du selv pleier å si så hadde jeg vel flyttet inn allerede før vi ble et kjærestepar. 

Det var og er noe ved deg som gjør meg hel og til et bedre menneske, du vet jo at jeg har litt av et temperament, men sammen med deg er det ikke lenger ofte jeg blir sint. Litt irritert til tiden skal jeg ikke lure meg unna, men men, jeg er jo en kvinne og med hormoner som til tider går litt i spinn. 
Jeg husker så godt din mamma sa: "Dere utfyller hverandre så godt" og den setningen sitter jeg igjen med enda, for det er akkurat slik jeg føler at det er. 

Jeg setter så stor pris på alt vi har sammen, lite hadde vi trudd på at vi skulle få to barn før vi hadde rukket å være kjærester i to år. Jeg var redd, men du roet meg ned og i etterkant har du kunnet si: "hva var det jeg sa, det gikk jo bra" og faktisk så gikk det vel mer enn bra. Vi har jo fått verdens fineste go'klumper. 

Takk for at du hver dag er med på å støtte meg og være en god pappa for barna våre. 

Jeg elsker deg av hele mitt hjerte, Kjære ♥

Virre Vapp Dag

Da var jeg endelig hjemme igjen, etter 12 timer på farten. 

I dag har jeg jobbet sammen med Lise bak Virre Vapp, vi har lagt nye planer for kolleksjoner fremover og vi har lagt  mye  tid i hvordan vi skal få med dere på designerjobben. Dette er virkelig helt nyskapende innen klesmarkedet, eller skal jeg kalle det retro. Lise fortalte om sine foreldre som kjøpe sofa da hun var liten, og da var det slik at man sendte inn en bestilling på hvordan sofa man skulle ha, og hvilke stoffer og farger den skulle bli laget i. Det fantes ikke på den tid store kjeder med utallige flatpakkede sofaer på lager. Så på den måten kan man egentlig si vi går tilbake i tid, men vi mener at det å ha kundene med på selve prosessen, fra man starter en kles-idé til selve plagget ligger ute for salg, er viktig. Resultatet blir da klær som er skreddersydd av alle oss som ønsker å kjøpe klærne til våre barn. 

Nå skal dere få være med på å bestemme modeller til gutter og jenter, dere skal få være med på stoffvalg, eks: er det ull dere ønsker eller bomull? Dette er også et prisvalg, for selv om vi nordmenn elsker ull for alt det er verdt er ull også et dyrere stoff enn bomull er. I tillegg blir det fargevalg på dere og konkurranser og preimer og, og, og.. Ja, så mye nytt og spennende at jeg nesten skjelver i buksene. 











Lise postet bilde av meg på Instagram, VIRREVAPPNORGE, der jeg er i dyp konsentrasjon i et fargekart ^^, 

Og all denne sylykken gir mer inspirasjon til å sy, så nå skal jeg lukke ned mr. Mac og få laget en ny oppskrift til dere med symaskinene som står rett ved siden av meg ^^, Jeg sydde nemlig litt i går kveld også (eller skal jeg si i natt ;) så jeg har nå faktisk enda en oppskrift jeg skal lage til dere om plagget faller i smak, men jeg må ha litt dagslys og ei våken jente før jeg får vist frem det nye :D 

Håper uken har startet bra for dere :D

Surprise!!!

Herlighet for en MORSOM kveld det var i går. Kjære Janne hadde bursdag, og den flotteste samboeren hennes hadde rigget i stand et surprise party uten like. Vi var godt over 20 stykk stuet inn i leiligheten deres, så det var intimt og god stemning lang vei. Janne ble hentet på jobb, og ble møtte med litt av en overraskelse da hun kom hjem :D:D:D 

Et par av stemningsbildene fra kvelden!

Fineste Janne som kom inn døren :D

Annette, Janne, meg og Charlotte 

Thomas og meg, en bestekompist jeg har gått i klasse meg i hele 10 år :D

Det blir ikke gøyere enn man lager det til :D 

Skjørt og hatt er sponset fra Choies


I morgen tar jeg turen til Lise, nå skal høstens kolleksjon lages!! Så nå må jeg rett og slett sette meg ned og jobbe litt. 

Ha en herlig avsluttning på helgen, jeg tipper den har vært magisk for mange!! 

Gledelig Valentinsdag

I går sendte Kamilla meg valentins-bildene vi tok hos henne denne uken. Jeg fikk nesten tårer i øynene av resultatet. Jeg vet jo hvor stor min kjærlighet er til mine barn, men det å se bildene av oss sammen gjør at jeg kan til og med kan se det i øynene mine hvor mye de betyr for meg. I tillegg synes jeg det var så mange fine bilder at jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilke jeg ville dele med dere, derfor ble det ganske så mange :D 

























Jeg elsker dere, mine vakreste juveler.

Begge jentene i Otilie-jumpsuiten, Otilie i lys rosa, Olivia i mørk rosa ^^, Jeg har på meg samme kjolen som jeg hadde på meg på premierefesten til Fifty Shades of Grey, fra Nelly - HER (annonselink)


Jeg har også lyst til å tipse dere fra Vestfold om konkurransen Kamilla har på facebooksiden til Barnas Bilder om dagen, hvor man kan delta og bli med i trekningen av en gratis fotografering og 3 bilder på cd, verdi 1400 kr :) 


Nå sover utrolig nok jentene daglur, det er ikke så ofte de har tid til lenger. Men det kunne ikke passet bedre, for trøtte unger på en dag man skal kose seg passer jo ikke like bra ^^, BT er avgårde og vasker og styrer med bilen han solgte i går, så nå trur jeg at jeg skal legge beina høyt og nyte en kaffe i sofaen uten tv eller radio på. For stillhet er noe jeg har begynt å sette stor pris på i en ellers så støyfull hverdag med tvillinger i hus ♥

Noen som har noen romantiske planer for dagen og dele?? Sleng de ut i kommentarfeltet, det hadde vært såå koselig :D 

Del en KLEM og vinn en middag

//Innlegget er sponset av Freia//

Gledelig valentinsdag ♥

I dag sto vi alle sammen opp klokken 08:30 da jentene mente dagen var begynt. Siden denne dagen skal være litt ekstra koselig har vi også koset oss mer enn vi pleier. Jeg reiste på butikken etter ferske rundstykker, og det ble tegnefilm og frokost i sofaen. 

Vi har lekt og koset oss hele morgen, og til lunsj slo vi til med litt superkos. Jordbær og sjokolade - Freia Sjokoklem. Har dere smakt den? Woo, den bare smelter på tungen, og jeg har ikke telling på hvor mange bokser jeg har kjøpt av denne sjokoladen, helt hekta :) 



Freia har en konkurranse pågående i disse tider, og når ordene #delenklem, sjokolade, vinn en middag for to til en verdi av 1000,- er en del av konkurransen, ja, da sier det seg selv at denne konkurransen passer for de fleste. 

Konkurransen går nemlig ut på å dele et sjokoklem-bilde på Instagram og tagge #delenklem til bildet ditt. Freia trekker ut en vinner hver uke frem til 30.april, vinnerene får da en romantisk middag for to til verdien av 1000,- og offentligjøres på Freia sin Facebook-side

Dagen i dag betyr like mye at man skal kose seg med de man er glad i og ikke bare kjæresten sin. Så min sjokoklem delte jeg hjertelig med mine fineste barn. Jammen er det godt å være hjemme og nyte dager uten stress med de som betyr mest. Men jeg skal også en tur bort senere i dag, og da skal jeg dele ut sjokoklemmer i fleng :D 

Det skal også sies at det er veldig behagelig når barna setter seg på gulvet og leker slik at hu mor kan få litt alenetid :) 


Kjole fra Choies

Del din klem på IG, med #delenklem, husk at du kan dele så mange bilder du vil :)

Kos dere masse på denne fine dagen ♥

Førpremiere Fifty Shades og Grey

Deilig med et besøk hos Renate på Klippotequet før Osloturen :) 
For en dag det var i går! Jeg har vært veldig spent på hvordan filmen kom til å bli, alle bøkene slukte jeg på kort tid, så forventningen til denne filmen var stor. Jeg kjente at forventningen sank en del etter all slaktingen i mediene, men den måtte uansett bli sett. Og når man blir bedt til førpremieren så  takker  man  ikke  nei :) 
Jeg skal ikke fortelle for mye om filmen, det er nok mange som venter i spenning nå, men Kaja og jeg synes ikke den fortjente slakt i det hele tatt. Det vi derimot la merke til med alle vi snakket med om filmen etterpå var at det gjerne var de som ikke hadde lest bøkene som syntes filmen ble for kjipt og flat. Antagelig så er det kanskje slik at ved å kjenne til hele historien så får man med seg en del detaljer som er viktig for helhetsinntrykket av filmen. Jeg er usikker, men jeg følte det slik.  
Jeg kjente også at jeg ble så provosert av en gjeng kvinner jeg overhørte kritikken til, de la ut om at skuespilleren til Anastasia Steel (den kvinnelige hovedrollen) ikke fantes sexy, ikke hadde hun noen fin kropp heller, de hang seg opp i rompe og pupper og snakket meget nedlatene. Jeg kjente bare frustrasjonen stige inni meg. I boka så er det helt tydlig beskrevet at Ana ikke skal være noen supermodell, men ei helt normal jente. Og fy flate, bare så dere vet det; hun har en forbaska fantastisk kropp! Men jeg skjønner jo at kroppsbildet er totaltforvengt når en naturlig vakker kropp ikke er bra nok.. 
Heldigvis ble irritasjonen min over kroppspresset fort glemt da vi ankom Villa Eckbo





Kjolen er fra Nelly, du finner den HER (annonselenke)





Styleconnection var også på førpremieren, noe som gledet Kaja stort :) Så herlig bilde.

Akk ja, nå skal jeg legge meg rett ut på sofen og nyte BT sin hjemmelagde pizza, han har til og med kjøpt roser til meg i dag, så jeg føler meg som heldig grisen selv!

GLED DERE TIL Å SE FILMEN ;D 

Lyst på en brus? Prøv heller Farris & Juice

REKLAME

Når man er ute på farten er det alltid kjekt med en drikkeflaske med kork. Jeg er alt for dårlig til å drikke vann, det finnes så mye annet som smaker så mye bedre, vann for min del hører trening til. Men jeg elsker vann med litt kulsyre, da blir det plutselig så mye mer forfriskende og delikat. Til frokost er jeg et juice-menneske, jeg  ha juice til frokost. Kommer jeg til kjøleskapet om morgen og juciekartongen er tom blir jeg oppriktig skuffet. Juice er rett og slett digg, og en ypperlig måte å få i seg frukt. 

Her må jeg jo bare si at Farris har gjort et godt valg, de har slått sammen to gode drikker til enda en smaksopplevelse. 

Jeg elsker også brus, og drikker alt for mye av det, men jeg innser hvor dumt det er å kjøpe en brus når det finnes så mye annet godt på markedet, som også er lagt sunnere. Dette er speiselt noe jeg tenker på for barna mine sin del, om mammaen og pappaen drikker brus til en hver tid smitter det lett over på barna. Brus synes jeg er noe som skal høre helgen til.
Så har du lyst på en brus? Prøv heller Farris & Juice. Har du smakt?

Min personlig favoritt er Farris & Juice Eple. Den er så frisk og god, selv jentene elsker den til tross for at de synes kulsyre er litt merkelig å få i munnen. Farris & Juice kan jeg drikke med god samvittighet og er sunnere enn mange drikker på markedet. 
Farris & Juice er en forfriskende drikk av lett boblende mineralvann fra Farriskilden med 50% fruktjuice. Denne drikken er ren og naturlig, uten tilsatt sukker eller kunstige tilsetningsstoffer slik at du kan nyte god smak med god samvittighet. 

Drikken passer fint når man er på farten, men det har også kommet i 1,2 liters flasker som er perfekte å dele til en middag i hjemmet.  

Trilletur i Oslo by, jentene koser seg i dun og ull, så da er det helt innafor at mora kan kose seg med en Farris & juice. For en ting som er helt sikkert, å trille på en tvillingvogn er rene treningsøken. 







Har dere sett reklamen til Farris & Juice - Så slipper du å velge? 

Jeg synes den reklamen er så søt, jeg kan kjenne igjen både meg selv og gode venner i den ubesluttsomheten og tenketiden man bruker på å velge mellom enkle ting.

Følg Farris og Juice på facebook HER 
Eller Farris Norge på facebook HER

 

Fifty Shades og Grey!!!!

Wææææ!! I dag er det førpremiere på Fifty Shades of Grey. Lille bondejenta meg har jo blitt bedt, så jeg gleder meg som et barn til jul. Jeg skal en tur innom frisøren før jeg vender nesen innover mot Oslo, jeg har jo ei av mine bestevenninner der inne, så da reiser jeg og tar med meg Kaja til den store premieren og etterpåfesten. Gud som jeg gleeeeder meg :D 




Nå må jeg pakke meg klar til å dra, følg meg gjerne på IG om dere vil ha oppdateringer for dagen → SPEILTVILLINGENE 

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

 

Etterlengtet hesteinnlegg

Den følelsen.. 

Av å være på hesteryggen igjen etter snart 3 mnd uten. 

Jeg har virkelig fått kjenne på byrden av å ha hest. I desember hadde jeg veterinærregninger på over 13 000, jeg handlet i tillegg bandasjer og annet sykemateriale for 2000, pluss de ordinære utbetalingene av å ha hest, nye sko for 1500 og stalleie på over 3000. Jeg har alltid sagt det at jeg ikke kan forstå de som bare har hest, altså de som har en hest stående på en stall, men som ikke tar seg tid til å ri og nyte dyret slik det bør nytes. For dette er ingen billig hobby, og derfor har jeg alltid ment at så lenge jeg skal ha hest så skal det være fordi jeg gleder meg til å dra i stallen. Men i det siste har det vært svært lite oppmuntrende, det har vært minimale bedringstegn og det har gått sakte. Heldigvis har hun ikke hatt smerter den siste måneden så etter jul satte jeg i gang med litt longering, eneste rådet jeg får nå er at trening kan få i gang sirkulasjonen i beinet, for det er tydlige en sirkulasjonssvikt, beinet er fremdeles veldig tykt fra hasen og ned til koden. Det som var så akutt har blitt så kronisk. 

Det å bruke mye penger på veterinær plager meg ikke stort, men når hesten tilsynelatene ikke blir noe særlig bedre føler man seg litt fortapt. Joda, hun er jo bedre, men hun er langt i fra slik hun var. 

Mandag red jeg for første gang siden hun ble syk, jeg red til musikk, og jeg kjente hvordan jeg ble dratt vekk fra den virkelig verden. Følelsen av å ri er nesten ubeskrivelig, for det å kjenne styrken av et dyr på 600 kg under deg, bære deg like lett som en fjær, se hvordan musklene kommer frem og samtidig kunne styre den like lett som en bil, det er faktisk ubeskrivelig. 

Jeg tenker så ofte på dyret hest, hva det har betydd for mennesker i tusener av år, hva det har ofret for oss i krig, reiser og arbeid. Min bestefar som er godt over 80 år har drevet med hest siden har var guttunge. Jeg visste at mamma hadde hest hjemme da hun var liten, men hun har alltid vært redd disse store dyrene, så hest var ikke en del av hennes hverdag. Det var ikke før jeg ble ganske så voksen, kanskje rundt 18-19 år at besse (bestefar) begynte å fortelle meg om hans hestehistorier. Når han fortalte at han tok til seg hester ingen andre var intressert i og temmet de til snille golden retrievere var det en frysning som strakte seg fra hodebunnen min og ned til tærne. Hest for han var ikke som hest for meg, han brukte hestene sine som arbeidsdyr, dette var traktorene hans. Han pøyde jorder og han hentet tømmer i skogen med hestene sine. Da han hadde lesset opp tømmer ba han hestene gå hjem og hjem gikk de. Jeg har hest for å nyte dyret, men en felles benevnelse har jeg med Besse. Min tiltrekningskraft til de hestene som ikke alle er like glad i.

Jeg har hatt tre hester, min føste hest fikk jeg da jeg var 13 år. Hun var mannevond ble jeg fortalt. Hun hadde angrepet en mann med begge frembeina, dette er ikke veldig normalt for en hest. Hun viste også sterkt misstrivsel blandt to menn som befant seg mye i stallen. En gang fikk jeg faktisk høre: "jeg trur hun har svulst på hjernen eller noe lignene, hun er jo gal". Men den hesten var om mulig enda mer spesiell enn Dronninga. De var ganske like i utseende, like store, begge brune med mørk man. Maundy var min lille hund, min store bestevenn. Vi kunne leke sisten, jeg leide henne aldri, for hun fulgte meg uansett hvilke grønne gressplener som var ved siden av. Jeg pleide å ta henne med meg hjem og lot henne stå i hagen, jeg bodde i et byggefelt så det var mange turgårere som kikket veldig på den store hesten som gresset løs i hagen uten noen gjerder rundt. En gang lot hun fristelsen bli for stor, jeg var inne - hun i hagen. Jeg fikk akkurat glimtet av rompa hennes i det hun forsvart oppover gangveien vidre innover i byggefeltet. Jeg løp ut verandadøren og ut på gressplenen mens jeg ropte det jeg maktet etter henne, og sekunder etter kom hun tilbake med "halen i mellom beina". Hun var spesiell for hele min familie og alle mine venner, som min søster sier: "det finnes ikke mange hester som ho". Så allsidig og så snill, det var ikke uvanlig at jeg sto på ryggen hennes og red, men ja, det var mens jeg var ung og fryktløs. 

 



Min andre hest var Mini Me, denne gangen skulle jeg ha en spranghest, jeg prøvde et par snille og fine hester, men det var ikke før jeg møtte denne røde hoppa som hadde en tendens til å bukke og steile like mye som hun hoppet hinder at jeg fant hesten min. Jeg måtte finne en feil, for snille hester ville kjedet meg. 





Og til slutt min tredje hest er Dronningen som dere allerede kjenner historien til. Mitt hjertegull ♥

Sannheten er vel egentlig at hestene temmer meg. 

 

Photo fra kolleksjonen

En liten pause fra studiene på denne jenta nå. Har jobbet siden kl 8 uten stopp så føler jeg trengte en bloggpause, litt frisk luft hadde vel kanskje vært bedre. Men, men - jeg mottok nettopp bildene vi tok hos Miinto av jentene i kolleksjonen :)

lanseringen skulle egentlig skje 1.mars, men nå ser det ut som kolleksjonen kommer for salg enda litt før det. Hjelpes så spennende :) 

Her har dere Olivia-kjolen, Otilie i rosa og Olivia i gult. Den kommer også i turkis og blå 


Og verdens best kusine, Sol, i turkis kjole :D 



Otilie-jumpsuit, Otilie i lys rosa og Olivia i mørk rosa. Den er også i det hel-fantastiske stoffet under av Olivia




 


Otilie♥


Olivia♥

Jeg kan også fortelle dere at jeg får har blitt spurt om å være med til høstens kolleksjon, noe jeg hoppet ja til. Og nå skal vi leke oss med ullstoffer, hva trur dere om det? Ull er jo så GULL!! 

Husk at dette ikke er H&M som har laget opp en million eksemplarer, så det lønner seg å være raskt ute for å få riktig størrelse og farge hjem i posten om dere ønsker å kjøpe. Så var jeg deg ville jeg fulgt VirreVapp på facebook og på INSTAGRAM! På den måten får du med deg nyhetene så fort de kommer ut :D

Ha en fortreffelig dag

 

Otilie-jumpsuit

Først å fremst! Herlighet og tusen takk og .. Ja, jeg har faktisk ikke ord! I går la jeg ut bilder av gangen som er under oppussing, og jeg blir helt slått ut av all den fantastiske tilbakemeldingen jeg har fått! Snakk og fine mennesker der ute. Jeg blir rørt, jeg smiler bredt og jeg ler og svever. Jeg forstår jo ikke helt at dere kan mene jeg har vært såå flink, men ordene varmer så mye og all jobben bak blir jo bare en lek. Dere sier jeg inspirerer og motiverer, og der kan jeg fortelle dere at dere gjør akkurat det samme for meg. Det å få så mye god tilbakemelding på et prosjekt får meg til å ønske å gjøre mer og mer og mer. Desverre har jeg snart ikke flere rom igjen i huset og ta av! Haha.. Neida, det er alltid noe man kan gjøre. 

I dag har dagen flydd i fra meg. Jeg sto opp 7, ok, halv 8 var jeg ute av sengen. Jeg tok en dusj og fikset meg, så våknet jentene og vi spiste frokost. Så fikk jentene et bad mens jeg ordnet håret. Etter det turet vi til fotografvennen vår Kamilla Weiglin som driver Barnas Bilder. Vi hadde flere temaer til dagens shoot, så det blir spennende å se på de nye bildene, jentene var ikke helt klar for foto i dag for Kamilla har alt for mye spennende i studio, som biler til å sitte i, baller og bamser. Da er det ikke lett og forstå at det ikke er ball-lek som står på lista til de voksene.  

Men her er et av bildene jeg fikk tilsendt akkurat ♥

Snakk om å være nydelige ^^, Otilie til venstre og Olivia til høyre - i ført Otilie-jumpsuiten. Fikk alle fargene tilsendt til jentene av plaggene mine i går! Wihuu, så nå kommer dere nok til å se mye av kolleksjonen fremover. 

Jeg skal også se hvor fort jeg klarer å lage neste syinnlegg nå, det står høyt på prioriteringslisten :D 
 

Ha en fin fin kveld :D

Gang på gang (under veis)

Jeg ble stående å kikke, sammenligne farger og måle en type panel opp i mot et laminatgulv på montér sist uke. Siden panelplankene ikke var priset måtte jeg spørre en ansatt om litt hjelp. "Hva er prisen per kvadratmeter på disse" sa jeg mens jeg pekte på riktig plank. Han sjekket opp på datamaskinen sin og fant ut av prisen var rundt 400,- per kvadratmeter. Da ble jeg sikker i mitt valg, jeg gikk for laminatgulvet til 150,- kadratmeteren. "Ok, da skal jeg har 6 kvadratmeter med denne laminaten, jeg skal kle en vegg" fortalte jeg. Mannen foran meg kikket dumt på meg: "du vet at det er til gulv?" "ja, det er jeg klar over" svarte jeg med lite smil. Han hjalp meg med å bære laminatpakkene over på en tralle, selv sto jeg med tvillingvogn og med to tvillinger flyende på gulvet, siden vogna var kjedelig. Da vi gikk mot kassen spurte han med et skjevt øyebryn: "hvordan har du tenkt til å feste det på veggen" Han tenkte vel sitt da jeg svarte: " med en spikerpistol, jeg vet det funker, for jeg har sett det på "Tid for Hjem"

Til tross for at jeg er ei jente, og til tross for at jeg har vært alene hjemme har jeg jammen meg klart å få gulv til å henge på veggen, og vanskelig var det heller ikke. Det vanskeligste var å klare og få den enormt tunge kompressoren til spikerpistolen fra garasjen og inn i gangen alene. Men når sant skal sies, "riktig verktøy, gjør halve jobben" Og verktøy er ikke hva jeg mangler med en samboer som jeg trur har som hobby og samle på dette til han har ALT! ^^, 

(Jeg er enda ikke ferdig, men siden jeg bruker så mye tid oppe tenkte jeg at det var greit å vise litt bilder underveis)

FØR / ETTER










Hittil har jeg:

  • sparklet "panel"veggene for spikerhull, men også mellom hver "planke"
  • pusset ned veggene slik at de har blitt slette
  • festet laminat til den ene veggen, ved å bruke spikerpistol i mellom hver "skjøt", altså der man trer inn en ny plate. Er man kjent med laminat ved man hvor. På den måten synes ingen spiker når veggen er ferdig satt. Jeg har brukt en elektrisk stikksag til å beskjære laminatplankene slik som sinnasnekkeren gjør, det lærte jeg ved et lite youtube-søk
  • De andre veggene har jeg grunnet og malt. 
  • Listene langs gulvet har jeg byttet ut med nye, disse har jeg malt i samme farge som veggene, for å få veggen til å virket lengre. Det er fra før av lav takhøyde, så greit å ikke minimere den enda mer men en hvit kontraslist. 
  • Gulvet er grunnet med heftgrunn og så malt med gulvmaling som er en tone mørkere enn veggene. Jeg mangler et strøk på gulvet i den siden dere ser på bilde over, hvor maskeringsteipen fremdeles sitter på listen.
  • pipa har fått ny hvitmaling på seg
  • taket og taklister har fått ny hvitmaling
  • rekkverket på trappen er pusset og grunnet
  • dørlister er grunnet og malt (ikke ferdig)
  • stømledingene som ligger utenpå veggene har jeg tredd inn i ledningslister for å få et renere og penere resultat. 

Nå mangler jeg: 

  • et strøk gulvmaling
  • dørlister
  • dører 
  • maling av rekkverk
  • møblering og lyssetting

Woho, jeg må si jeg ser lyset i tunellen da, ikke så mye igjen nå :D Og jeg har bare brukt 3000 kroner på denne forandringen. ^^, 

Hvem eller Ingen

"Hvem kom opp i sengen?" Sa jeg med en trøtt stemme like før jeg sovnet. 
"Det er Ingen" "hvem", "nei, Ingen" "åja, hei Ingen"

Noen som ikke helt forsto teksten over? Vel det har seg jo slik at jeg både har presentert Tyra, rottweileren vår, og Queen, hesten min, her på bloggen. Men vi har jo også to puser, det trur jeg mange vet, men de har ikke fått en skikkelig presentasjon her på bloggen, så det er vel på tide. I mai blir pusene våre hele 3 år. Og navnene deres er Hvem og Ingen. 

Ingen 

Her har dere henne. For snart tre år siden spurte venninnen min om vi ønsket oss en katteunge. Gården hun hadde hesten sin hos hadde fått pusunger. Tre små, og av dem var to født uten hale. Det er jo slik at det blir født alt for mange katter i dette landet fordi så mange ikke gidder å betale for å få kattene sterilisert eller kastrert. Katter er også litt annerledes enn andre dyr når det kommer til fruktbarhet. Det er nemlig slik at en katt slipper egg når den har blitt parret, den har altså ikke en løpetid et par ganger i året som hundene har, og kan derfor bli drektige mye lettere og oftere enn for eksempel hunder. I tillegg er drektigheten så kort at en katt kan rekke flere kull på et år. Dette er et stort problem fordi det fører til at for mange katter blir født, derfor gis ofte katter bort, klarer man ikke bli kvitt dem er det mange som blir forlatt eller drept.
Vår Ingen var ikke 100% perfekt i alles øyne, hun var jo født med en stor feil. For nei hun er ingen Manx, i alle fall ingen ren Manx da moren er en langhåret skogskatt. Min venninne sa at de to uten hale kom til å bli avlivet om de ikke fant et hjem. 

På den måten kom hun hjem til oss. 

Hvem

Vår andre herlige pus. Jeg har en bekjent som tar til seg hjemløse katter og jobber med å finne gode hjem. På samme tid som Ingen var blir født delte hun en pusemamma som var funnet forlatt med et kattekull. Jeg falt pladask for denne lille skapningen og sa at jeg gjerne ville adoptere henne. Hos denne dame er det skikkelige saker, kattene blir veterinærsjekket og behandlet, i tillegg var det flere kriterer med i kontrakten til Hvem. Blandt annet om hjem og at sterilisering var noe som skulle skje. 

Og på et par dager hadde vi fått oss to nye puser som var født med en ukes mellomrom. Siden de var så små fikk de nærmest et søskenbånd. De lekte og vasket hverandre, sov sammen og spiste sammen. 

I dag er de voksene puser og veldig forskjellige, men fremdeles gode venninner. Jeg trur faktisk jeg er mer et kattemenneske enn et hundemenneske, noe BT ikke er enig i at jeg er. Men jeg digger katter, hvor smarte de er og hvor selvstendige de er. Livsstilen deres er rå. Haha. 
Og for en personlighet, noe alle dyr har altså, men kattene er så annerledes, overlegne og egne.

Ingen er den morsomme, hun finnes ikke elegant, hopper hun så hører man at det er Ingen, hun lander med ett smell i motsetning til Hvem som lander så mykt som en pus skal. Hun har en merkelig gange og vår misstanke om innavel kom frem da hun ble sterilisert, veterinæren hadde aldri sett en katt med så rare indre organer. Når hun maujer høres hun ut som en liten mus som piper. Men selv om hun er litt rar er hun 100% perfekt. Hun får oss til å le, hun er den mest tålmodige ovenfor jentene og hun er en dyktig musejeger. 

Hvem er den elegante. Både i gange og utseende, pelsen hennes er som silke, det er som hun vet hvor vakker hun er der hun spaserer rundt. Hun elsker Tyra og i røytetiden er det ikke uvanlige at vi finner Tyra dekket av lyse hår i hele ansiktet. Hvem har også et perfekt miiijaaoo. Noe hun også er klar over og majuer det hun kan for å få frem et poeng, mat, vann eller når hun vil ut å lufte seg og inn igjen. 



To fin, fine puser er det! Og de er helt klart en del av familien på lik linje som Tyra, vår kjære hund. ♥
 

Moods of Norway barnekolleksjon

Fri fra pussing, fri fra maling!! 

I dag vender jeg nesen mot Oslo sammen med jentene og min herlige venninne Janne. Vi være med å feire lanseringen av Moods of Norway sin aller første barnekolleksjon. 

Det skal bli så deilig å gjøre noe helt annet enn det normale for en dag. Og Moods er jo favorittvaremerke til BT, dere må jo skjønne hvorfor? Jada, med klær fra Moods of Norway kan han gå rundt med traktor på seg hele til en hver tid ^^, 



Kjole-Nelly // Jakke H&M // klokke Daniel Wellington // sko Michael Kors (annonselenke)

Vel da var neglelakken tørr her, så jeg får komme meg inn på badet igjen :)

Ha en fin lørdag alle sammen! 

Stjeler retten på deres privatliv

I dag skal jeg ta opp et tema her på bloggen som jeg engentlig synes er vanskelig å skrive om. Ikke fordi jeg ikke har tenkt igjennom det, men fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forklare det. Spørsmålene er viktige, jeg spurte om tips til innlegg, og her er to av svarene jeg fikk fra lesere:  

Hva med et innlegg der du problematiserer det å bruke barna dine som merkevare? Altså, at du lever av å selge ditt og barnas liv på internett? Det hadde vært veldig spennende, regner med det er noe du har tenkt på/fått endel kommentarer på

Barns rett på privatliv som kolliderer med økt bruk av sosiale medier. Foreldre poster alt om barna sine på facebook, fra potteturer til første skritt. Det ser også ut til å være lav terskel for å legge ut bilder av egne og ANDRES barn på nettet. Hva tenker du om denne problemstillingen? Du blogger jo, og legger daglig ut bilder av egne barn, men du er jo på en måte en "offentlig person", så det er litt mer greit da. Men kanskje du har noen tanker om temaet generelt.

Jeg får nesten ta dere helt tilbake til oppstarten av denne bloggen. September 2013. Jeg hadde gått frem og tilbake flere ganger på om jeg i det hele tatt skulle opprette en blogg. Den ene dagen brant jeg for å få frem et budskap, den andre dagen klarte jeg ikke tenke på noe annet enn hvor flaut det ville være at noen skulle lese bloggen min. Jeg har aldri lest blogger selv, og jeg har heller aldri likt å skive eller lese noe større, så allerede før jeg hadde begynt så jeg for meg at bloggen ville bli en fiasko.  


Hva gjør dette bildet med deg? Til alle dere som lurer: NEI, vi synes ikke det er tøft å være tvillingforeldre! NEI, vi synes ikke det er slitsomt! NEI, vi skulle aldri ønske at vi bare hadde en av gangen! 
Det som er tøft og slitsomt er alle dere som lurer på hvor ille det må være og som selv er så fryktelig glad for at det ikke er dere som ble foreldre til to samtidig!
Nå har vi forsvart oss selv og tvillingene siden graviditeten og vi vil bare fortelle dere: Vi er de HELDIGE! Vi feller dobbelt så mange gledestårer, vi får dobbelt så mange smil, vi får dobbelt så mye lykke og vi får dobbelt så mye kjærlighet i våres liv! 
Tenk over det du sier! Vi er lei av at dere skal synes synd på oss, vi er lei av at dere trur det er slitsomt! Vi synes det er FANTASTISK... 

En kveld var jeg så frustrert etter et møte på butikken med ei fremmed dame som mente det var synd på meg som hadde fått tvillinger. Da jeg skulle sove lå jeg bare å tenkte på dette, til slutt tok jeg frem mobilen og skrev et svar til alle de der ute som hadde sagt "stakkars deg" eller "glad det ikke er meg". ?

Jeg hadde ikke regnet med at denne statusdelingen på facebook skulle bli delt og "liket" av flere tusen da jeg publiserte den. Men det var da jeg forsto at jeg hadde lyst til å bevise at det ikke må være forferdelig å få tvillinger. 

Jeg prøve å lage meg et bloggnavn, det var mange som allerede var tatt. Tvillingmamma, mammatiltvillinger osv. Til slutt endte det opp med "speiltvillingene" som var ledig. Jeg begynte å svare på alle de spørsmålene jeg ble stilt i butikken av fremmede eller hjemme av de nærmeste. For det var så mange spørsmål, og etter 6 mnd var jeg faktisk lei av å svare det samme for endte gang.

Jeg hadde aldri trudd at bloggen min noen gang skulle havne på noen topplister, den var ment som et svar de til rundt meg. Men lesertallet eksploderte etter 8 dager. Da havnet jeg på topplisten og jeg har forblitt der siden. Jeg kan love dere at jeg har tenkt mange ganger igjennom dette med å dele bilder og historier av jentene mine så offentlig. For som sant skal sies så "stjeler jeg retten på deres privatliv".   

Jeg har tenkt på hva dette kan ha for en virkning for dem senere i livet, jeg har tenkt på hvilke fordeler og ulemper det er for oss den dag i dag og jeg har tenkt på hvorfor så mange liker å lese nettopp min blogg. 
Hvordan jentene vil se på det at de har vært så offentlige fra de var små kan jeg jo ikke svaret på før de er store nok, men jeg håper at de vil forstå hvorfor. Jeg håper de vil klare å se at jeg ville bevise hvor heldige vi er og at jeg med de som samarbeidspartnere har hjulpet mange tvillingmammaer igjennom en tøff psykisk graviditet, at denne bloggen fører til at mange kan tørre å glede seg til å bli tvillingmamma og at tvillingmødre vet de får svar fra meg når de sender en bekymringsfull mail. 

Selv liker jeg godt når venner og bekjente, men også andre IG kontoer deler bilder av barna sine. Jeg er verken opptatt av trening, eller et spesielt kosthold, så mat og sporty mennensker er ikke det jeg finner inspirerende. Jeg finner hjem og familie interessant, som jeg trur veldig mange av leserene mine gjør også. Og for å få inspirasjon fra klær til leker følger vi profiler og blogger som kan gi oss denne ispirasjonen. Jeg for min del hadde syntes det var trist om jeg ikke hadde hatt denne muligheten. 

Barna er indiviuelle mennesker, men de er også barna våre. Noen blir født til en verden hvor de ikke har mat, noen blir født inn i en verden der søkelyset allerede er på dem, noen blir født inn i et religisøst hjem, andre blir født inn i en famile med vold og rus. I hvilken familie vi blir født i er starten på hvem vi blir uasett om vi til syvende og sist er idividuelle mennesker. På den måten kan jeg ikke se at jeg gjør noe urett ovenfor barna mine. De bor på en fantastisk liten gård, de har to foreldre som elsker de over alt på jord, de har hverandre og de har masse dyr, famile og venner rundt seg. I tillegg er jeg veldig kritisk til hva jeg deler av bilder og historier. Jeg deler aldri det jeg føler er for personlig, jeg deler helle aldri bilder av jentene og de gråter eller har det vondt. Denne bloggen skal være en inspirasjonskilde. Jeg er med jentene hver dag så det ville vært veldig rart og utelukket de totalt. I tillegg er mye av det jeg gjør basert på at jeg er en mamma. Jeg syr barneklær og da er det ingenting som er bedre enn å ha et par jentene som faktisk kan vise frem klærne. 

Til slutt kommer den økonomiske biten som alltid har et ord med i gamet. Bloggen er min inntekt på samme måte som andre får lønn for sin jobb. Man kan si at penger ikke er alt, men det å ha penger til å kunne dra på opplevelser, penger til å spise god mat og penger til å kjøpe det vi har behov for ser jeg på som en viktig del av livet for å få en fin oppvekst. Det at jeg i dag har muligheten til å sette av penger hver månde til jentene slik at de den dagen de blir 18 år har en buffer de kan bruke til bil og huslån håper jeg er noe de vil takke oss for. Jeg kunne så klart hatt en vanlig jobb som de fleste, men da hadde jeg også vært nødt til å kutte mye av den verdifulle tiden jeg har sammen med jentene mine. 

Jeg vet ikke om dere fikk de svarene dere ønsket dere? Men ved å være kritisk til bildevalg og tekstmateriele så trur jeg at jeg skjerme jentene til tross for at de er offentlige, i tillegg til at det er mange gode ting som har kommet ut av denne bloggen. Så en dag håper jeg jentene er stolte over moren sin som kjempet for tvillinger, som sydde klær, som klarte og få sin egen barnekolleksjon og hvem vet, kanskje listen blir langt lenger. 

Helt til slutt når det kommer til spørsmål to fra leserene, jeg mener at man alltid skal spørre foreldrene om man ønsker å dele et bilde av andres barn. Et nei er et nei, og det har jeg full respekt for! 

 

Fredagsfølelse!

Et lite pust på sofaen! Dagen i dag har gått i ett og kl 16 turet BT avgårde til Hemsedal med guttgjengen. Heeelp!! Jeg skal være alene i tre netter. Vi fant ut i går at sist vi var fra hverandre så lenge var den første sommeren vi var sammen. Så på en måte er det egentlig litt deilig å skulle ha en helg for seg selv, men det er litt rart også. Heldigvis har jeg jo godt selskap av jentene, vakthunden Tyra og pusene, så alene er jeg jo ikke ^^, Fredagsfølelsen kommer av at jeg tenker BT har reist på en fredag, så jeg har sikkert sagt at det er fredag 10 ganger i dag. Men feil er ikke det, for med to fredager etter hverandre blir jo helgen ekstra lang :D 

Nå som jentene er lagt fant jeg ut at jeg trengte en liten pause i sofan før jeg fortsetter å jobbe oppe. Jeg tuller ikke, jeg er støl fra gårsdagens pussing! Haha, og jeg har enda mye pussejobb igjen. Heldigvis begynner jeg å kunne se noen resultater. 

Nei, nå sitter jeg her å jamser! Det går vist ut over dere når jeg ikke har BT å skravle hull i hodet på. 

Jeg får jobbe litt igjen! 

Kommer sterkere tilbake i morgen ♥

Gavekort hos VirreVapp

God kveld :) 

Noen som lurer på om jeg har kommet langt oppe i gangen? Veeel, det har jeg ikke akkurat. Haha. Dere skjønner, hun her Stine fant ut at hun ikke ville ha jalla-platepanel på veggene, men for å gjøre det på den enkleste og billigste måten begynte hun å sparkle det hele ^^, 

Akk ja! Det er rart hvordan jeg som ser på meg selv som en utålmodig person har alt for mye tålmodighet når det kommer til enkelte saker. Som BT sa da han tittet opp trappen, "skal du sparkle alle sprekkene? Du er jo gal!". Kanskje det er nettopp det jeg er, men rene, glatte vegger skal jeg i hvertfall få av å være litt gal :)

Det kjipeste med det hele er at jeg må sparke, pusse og så gjøre samme prodesyren en gang til. Men det blir vel bra til slutt :) 


Vinn gavekort 

Til slutt vil jeg bare tipse dere om hvordan dere kan bli med i trekningen av et gavekort hos VirreVapp på hele 1000,- Dette er jo butikken som kommer til å selge klærne mine fra 1.mars. Det er ingenting fiks-faks du må gjøre for å bli med i trekningen annet enn å dele filmen fra Lise på facebook, SE HER ^^, 

God kveld alle sammen, jeg må fortsette og jobbe. 

Hvor like er eneggede tvillinger?

Et utbredt smørsmål til oss eneggede-tvillingmødre lyder ofte som dette; "hvordan ser du egentlig forskjell?". Og selv om hodet mitt alltid vet svaret er det ofte vaskelig å forklare hvordan vi egentlig ser forskjell. Det letteste er jo når de har på forskjellige klær, "nei, jo du skjønner, hun ene har rosa bukse og hun andre lilla" Men det er selvsagt ikke et presist nok svar. For hva skiller egentlig eneggede-tvillinger som er skapt ut av det samme egget og sædcellen? 

Svaret mitt på det er alt og ingenting. For de som ikke kjenner jentene godt nok er det ingenting, for oss som kjenner de er det alt. Det som kanskje er rart å forstå er at personligheten og væremåten er kanskje det som skiller de mest fra hverandre, hvordan de beveger seg, smiler, snakker og gråter. Det er også en rekke andre små detaljer som er ulike og helhten gjør at de blir veldig forskjellige for de som står dem nærmest. Trur i hvertfall jeg, men så sier søsteren min her for bare kort tid siden, "Stine, vi ser egentlig bare forskjell fordi Otilie har litt lengre pannelugg enn Olivia" 

Da jentene var bare tre måneder gamle tok jeg noen noen bilder, la de sammen og spurte tvillingmødre-gruppen på facebook det store spørsmålet:


Hehe.. Jeg ser jo selv at det kan se ut som jeg har tatt 6 bilder av den samme babyen. Det har jeg altså ikke, Olivia preger alle venstrebildene og Otilie alle høyre. 

Og en ting har jeg funnet ut siden den gang, om foreldrene noen ganger blander de selv, er det et like sikkert tegn på at du har eneggende tvillinger som å ta en DNA-test. Og da kommer ofte spørsmålet: "Trur du at du har blandet de om, slik at Otilie egentlig fikk navnet Olivia og omvendt en eller annen gang i livet?" Her er jeg heldigvis helt sikker på svaret som er nei. Jeg har blandet de om hverandre, en gang tok jeg toget hjem fra Oslo, Olivia var våken mens Otilie sov i vogna. Jeg satt med Olivia på fanget hele turen og det var ikke før jeg tok opp Otilie når vi var fremme at jeg skjønte at hadde tatt feil hele turen. Det var jo Otilie som hadde vært våken. Og slik kan det være, ser jeg bare en er det ofte jeg på ta et ekstra blikk for å se hvem det er. Det skjedde faktisk senest i går, BT hadde badet jentene, han sendte ut ei jentene til meg for å få på pyjams. Håret var bustete etter håndkletørken, og da var jeg faktisk nødt til å ta en titt på hun som var igjen på badet for å være sikker på at det var Otilie som var kommet ut først. 

Men at de har skiftet navn med hverandre vet jeg de ikke har gjort. De er mange faktakjennetegn som gjør dette umulig. Jeg får ta dere helt tilbake til graviditeten. 
Navnene deres var klare lenge før jentene kom, jeg sa navnene i rekkefølgen Otilie og Olivia fordi jeg syntes det falt mer naturlig enn å si Olivia og Otilie. I magen ble de kalt tvilling 1 og tvilling 2 helt fra uke 20 da vi var på ultralyd. Jeg viste hvor tvilling 1 lå og hvor tvilling 2 lå i magen omtrent til en hver tid. Da falt det seg natulig at tvilling 1 skulle bli Otilie og tvilling 2 skulle bli Olivia.

Otilie var først ut, noe vi viste på forhånd, hun var jo tvilling 1 fra uke 20. Da hun kom ut ble hun tatt bort fra meg, men som alle andre babyer, hun fikk på armbåndet med klokkeslett på fødsel og de andre opplysningen, i tillegg sto det tydelig TV1 (tvilling 1) Samme prosedyren var det på Olivia da hun turnerte verden to minutter senere.

Tre uker lå vi på sykehuset hvor jentene beholdt navnelappen rundt foten. I startet var de ikke like i det hele tatt, Otilie hadde masse hår og Olivia var 200 gram større, noe som er godt synlig når de veide under 2 kg hver.
Det var ikke før de vokste seg større at de ble mer og mer lik hverandre. Og på ett tidspunkt var de nesten uadskillige. 

Men uansett hvor like de kan se ut så har Olivia hårverven sin på høyre side og Otilie hårverven sin på venstre side. Denne kan ikke flytte på seg, så ja, jeg er helt sikker på at jeg aldri har forvekslet de totalt, selv om jeg til stadighet blander litt ^^, 

Et par som spurte hvor skjørtene var fra i går, de er desverre fra USA, men disse nydelige boleroene finnes på salg HER fra VirreVapp. 

 

Gang på gang

Barnearbeid? 

Gulla måtte jo få hver sin vaskefille. Favoritt filmen deres er Annie så de viste godt hvordan denne skulle brukes. 

Er dere klare for dette da?? Haha.. Dere hadde vel kanskje ikke trudd at et rom i huset vårt så SLIK ut! Ganske så anneredes fra resten i hvertfall. Men slik er det nå. Gangen oppe har vært en tanke lenge, men å få orden nede har vært en mye større prioritering. Rett og slett fordi det er nede vi tilbringer dagene, og ikke oppe i gangen. Men det skal bli så ufattelig bra når den også blir pusset opp, da får vi en mye større helhet av huset. Soverommene på hver side av denne gangen har jo blitt så fine, så det er kjedelig når gangen er mørk, trist og 70'talls preget ;) 











Jeg har funnet ut at jeg kan bruke veldig lang tid på å manne meg opp til store prosjekter, men når jeg først bestemmer meg, ja da er jeg allerede i gang for fullt. I dag har vi vasket, vært og handlet til oppussingen og tak og pipe har blitt hvite igjen med litt maling! 

Jeg er så spent på hvordan dette kommer til å bliiii :D 

PS: Tusen takk for mange svar på sist innlegg, jeg gleder meg til å ta fatt på mange morsomme innlegg fremover :D:D <3 

Derfor spør jeg dere

Go' morgen kjære lesere ^^, 



Med travle dager er det vanskelig å hente ut inspirasjon til å skrive de meningsfylte innleggene. Skjønner dere hvilke innlegg jeg mener da? Altså de innleggene som har et tema og en sjel, innlegg som folk brenner for eller er kritiske til. De innleggene er mine favoritt innlegg å skrive, men også de vanskeligste å komme over. Det er når jeg legger meg om kvelden jeg blir liggende å tenke på diverse temaer/problemstillinger jeg kunne skrevet om på bloggen. Men i det siste har jeg sovnet før jeg har kommet frem til de gode innleggene.

Og siden jeg ikke driver en avis, kan jeg ikke samle inn troppene til et morgenmøte for å synse i hva som kunne vært aktuelt som interessante innlegg. Eller kan jeg ikke? Hvorfor kan jeg ikke synse sammen med dere? Dere er jo leserene, det er dere som vet hva dere ønsker å lese om. 

Jeg synes det er gøy å blogge, noe dere forhåpentligvis vet. Hadde jeg ikke vært glad i det hadde jeg ikke maktet å legge så mange timer i døgnet inn i den. Drivkraften min er dere, de fantastiske tilbakemeldingene når jeg gjør noe som inspirerer. Men jeg driver denne bloggen også for min egen del, ved å skrive en blogg får jeg en form for struktur i hverdagen. Jeg står opp tidlig for å jobbe, jeg har alltid tankene mine på neste innlegg, og jeg får gjort mye mer ved å drive bloggen. Rett og slett fordi jeg liker å dele inspirasjon til hjemmelagde oppgaver. 

Men jeg savner kreativiteten min når det kommer til de meningsfylte innleggene. Da jentene var mindre hadde jeg så langt lengre tenketid til hvert innlegg. De sov jo myye mer og krevde mindre når de var våkne. Nå synes de egnetlig at daglur er noe tull, så fra de står opp går det i ett til de legger seg igjen klokken 19. Og rett etter de er i seng farer jeg til hesten min, så stort sett er jeg ikke hjemme igjen før 21. Vi kjenner vel alle til følelsen av å komme inn i varmen etter å ha vært ute i minusgrader i ett par timer - jepp, jeg faller om i sofaen sammen med BT. ^^, 

Derfor spør jeg dere: 

  • Hva savner dere på bloggen?
  • Hva skulle dere ønske det var mer av på bloggen? 
  • Hvilke problemstillinger ønsker dere at jeg skal skrive om? 

Eks på problemstillinger

  • Tvillingtemaer: dobbeltamming, fordeler/ulemper, klesvalg/like eller ulike osv. 
  • amming i offentlighet
  • ung mor
  • bloggrelatert: tips og triks til en god blogg
  • fototips 

Ja, det var noen, så da håper jeg dere kan fortsette listen slik at jeg kan jobbe med å få bloggen enda bedre :)  

Stine i stimen

Tjoohoooiii! 

I dag ser jeg omtrent slik ut: joggebukse, tennissokker, ullunder(over faktisk)tøy, bustete hår i hestehale, sminke under øynene i stedet for på øynene - med andre ord gårsdagsen sminke på skjeiva. 
Åja, jeg har kamera jeg ja, la meg se. Slik ser jeg ut:

Faktisk ser jeg oftere slik ut enn pyntet, sminket og stelt.
Og i dag har jeg all grunn, for jeg er har vært superStine, mihihihi!! Jeg har ryddet og ryddet og ryddet litt til, faktisk så holder jeg på å ta HELE andre etasje. Jaja, så er den ikke så stor da, men andre etasje må være det kjedeligste og rydde - siden vi ikke er der annet enn når vi skal sove. Eller vent, jentene er mye oppe, men de må elske rot slik som de holder på. Oppe er det to rom og en gang. Barnerommet er antageligvis like rotete i morgen, så jeg får trøste meg med at det i hvertfall er rent rundt om kring selv om lekene flyter. Vårt soverom er enkelt å rydde, for rotet er som regel bare klær og noen hybelkaniner. Men vi har også en gang. Og denne gangen har siden vi pusset opp de to soverommene vært en lagringsstasjon, med sofa og andre møbler det egentlig ikke har plass til, og oppå der hager med rot fra klær til barneleker. 

Men nå har jeg begynt. Jeg er så lei av denne mørke 70-tallsgangen at jeg faktisk har latt som den ikke eksisterer i en evighet.. Nå er det på tide å få litt orden!  :D Ett nytt husprosjekt er i gang! Lurer dere på hvordan den ser ut? Ja, da får dere bare følge med :) 

 

Gratulerer med nytt hjem

Pappa og Mariann har kjøpt seg et splitter nytt hus. Så i går måtte vi ta turen for å se hvordan det var. Pappa og Mariann hadde bare vært i huset i en time tidligere. Ikke dårlig når det ser slik ut ;) 







Hehe, huset var nemlig bygget, møblert og så lagt ut for salg. Morsomt egentlig, det blir jo en del endringer for at de som faktisk skal bo der skal få en hjemfølelse, men en del av møblene var så fine at de kommer til å beholde de. Pappa og Mariann har bodd i hvert sitt hus frem til de nå har kjøpt dette sammen. Så de skal i hvertfall ikke klage på at de har for få møbler, med møbler fra tre hjem. 

Ingen er bedre å kose på enn morfar sine bløte bollekinn ^^, Noe pappa drar stor fornøyelse av. 

Bestefedre er noe spesielt. Pappa var vel den mest skeptiske den gangen vi fortalte at vi skulle ha barn. Kanskje ikke så rart, jeg var jo bare 21 år. I tillegg er jeg jo minstejenta, og jeg trur at fedre synes det er litt skummelt når de skjønner at døtrene sine blir voksene. Men selv om han var den mest bekymra, så var han også den som var mest på besøk den første tiden for å kose med barnabarna sine. Jentene var hans andre og tredje barnebarn, siden Sol til søster er første. 
Det å se han bli morfar har vært spesielt, og det samme gjelder for svigerfar. For det er akkurat som om noe i hjertene dere smelter når de ser jentene. De blir helt tussete på en helt herlig måte.  ^^, 

Fifty Words of Green! (del 2)

Da var det dags for en liten søndagshistorie! I hvertfall en liten fortsettelse på min lille histoire. ^^, Om del 1 ikke er lest, bør det gjøres før man starter på denne
Fifty Words Of Green, Del 1 


...

"La meg forklare, Ine!" i øynene hans sto det nå frykt, jeg klarte ikke. Hver celle i kroppen hylet ut smertesignaler til hjernen. 

"DRA, DRA, Axel.." 

Han dro ikke, i stedet la han armene rundt meg og klemte meg inntil kroppen sin. Jeg gråt til det ikke var tårer igjen og sovnet i de sterke, varme armene.

Jeg bråvåknet av drømmen om Axel sine sterke armer rundt mine, jeg var klam over hele kroppen, dro av den tunge varme dynen og kikket på vekkeklokken på nattbordet, 10:33. Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde sovet så lenge, men det var lørdag så jeg hadde ingen morgenmøter å rekke. Jeg strakk meg ut og skrudde tankene tilbake til drømmen. 

Som om noen kastet en bøtte iskaldt vann over meg, hvinte jeg til i det jeg spratt opp av sengen. "Axel?" Det hadde ikke vært en drøm, han var hos meg sist kveld. Han dro ikke da jeg bad han dra, jeg var for svak til å kjempe imot. Jeg hadde følt meg trygg. En kraftig frysning ilte igjennom kroppen, hadde han forlatt meg nok en gang?

Jeg ble sittende i sofaen med morgenkåpe på meg, jeg hadde skrudd på TV, øynene mine stirret i retningen, men jeg så ikke hva jeg så på. Tankene var alt hodet mitt klarte å fokusere på.

Klokken var allerede blitt 13:02 da jeg klarte å løsrive meg fra tankene og fant ut at en jeg måtte ha en kaffe for å kvikne til. Lyden av kaffemaskinen duret og lukten begynte å spre seg så snart de første dråpene rant ut av trakteren.. ?Ææææh? Jeg hoppet til i det to hender grep meg om hoftene.

?Lager du kaffe til oss?? Spurte han, jeg snudde meg og så inn i det intense grønne øynene. ?Jeg trudde du hadde dratt igjen? svarte jeg med en liten vibrator på stemmen jeg ønsket ikke hadde kommet. Jeg var nødt til å trekke blikket mitt bort, for noe ved han gjorde meg usikker og sjenert.

?Jeg sovnet som en stein, forsov meg til en avtale i dag morges. Du så mer fredfull ut enn jeg har sett deg på lenge, så jeg lot deg sove, men jeg er tilbake nå? hvisket han inn i øret mitt. Jeg følte knærne skulle knekke under meg, bare stemmen hans fikk det til å briste i hele kroppen.

Vi ble sittende ved kjøkkenbordet og drikke kaffe, i stillhet. Jeg kunne kjenne øynene hans på meg. Et lite blikk opp fortale meg at det var skrevet nysgjerrighet i dem. ?Hver bursdag, de siste ni årene har jeg mottatt en bukett roser med like mange blomster som jeg har fylt år. Jeg har alltid trudd at de var fra deg? sa jeg med lav stemme. ?16. april, jeg kommer aldri til å glemme bursdagen din, Ine? svarte han som en bekreftelse på hvem den anonyme avsenderen hadde vært.  ?Du sa jeg så mer fredfull ut enn jeg har gjort på lenge? det retoriske spørsmålet mitt ble hengende i luften en stund før han svarte: ?Ine, vil du spise middag med meg i kveld? Jeg har bukket et bord på en eksklusiv restaurant, jeg er nødt til å dra nå, men blir du med, henter jeg deg sju i kveld.?
Før jeg rakk og si noe mer hadde han allerede reist seg og var på vei mot døren.

Klokken 19:00 var fem timer senere fra han dro, jeg vet ikke hvor mange antrekk jeg prøvde eller hvor lang tid jeg brukte på badet. Uansett hvor lenge fem timer burde vært på å stelle seg føltes det denne dagen som alt for kort tid.

Presist på slaget 19:00 ringte det på døren.
?Wow? pustet den kjekke mannen foran meg ut da jeg åpnet døren, han var kjekkere enn noen gang, iført en dress som måtte vært skreddersydd til han. Selv etter fem timer med jåling på badet følte jeg meg som en grå skygge sammenlignet med han. Jeg hadde valgt en sort enkel, men classy kjole. Sort var alltid en vinner når jeg ble usikker på klesvalget, da ville jeg i alle fall ikke skille meg ut på en uønsket måte.

Magen var for tredje gang denne uken som en sentrifuge, alt innvendig snurret og vendte på seg. Hendene mine var iskalde men klamme i håndflaten.

?Vær så god, sitt ned? bad den høflige kelneren oss.  Og ja, denne restauranten var på ingen måter lik de restaurantene jeg vanligvis pleide å spise en middag hos. Denne var eksklusiv med stor E. En kelner til hvert bord måtte det være, alle i ført smoking, og gjestene var dresset opp som i et bryllup. Jeg burde tatt den røde kjolen, tenkte jeg i det kelneren skjenket en hvitvin jeg ikke fikk med meg navnet på. ?Jeg har på forhånd bestilt en 5 retters middag, jeg trur jeg kjenner deg godt nok til å vite hva du liker? Øynene hans lyste nå stolt over denne setningen. ?Åja? du har ikke sett meg på ni år, jeg vil vel ikke si du kjenner meg like godt lenger? svarte jeg litt brydd av hans overlegenhet. ?Du tar nok dessverre litt feil på det punktet, Ine. Det er ett år siden jeg flyttet tilbake hit.? svarte han og løftet hvitvins glasset. ?mener du å si til meg at du har   spionert     meg   i   ett   år? stemmen min var lav, men jeg freste i mellom i stiste ordene. Nå skjønte jeg hvorfor han hadde tatt meg med til denne restauranten. ?Tok du meg med hit slik at jeg ikke skulle ha muligheten til å bli sint på deg?? spurte jeg, for selv hvor mye jeg hadde lyst til å skrike til ham som å gå ville, forsto jeg at det kun var meg selv jeg ville ydmyke av en slik opptreden på dette stedet. Det triste blikket jeg fikk tilbake stakk meg i magen, ?Jeg var redd du ville bli sint og dra før jeg fikk fortalt hele historien. Jeg beklager, Ine. Men vær så snill, la meg fortelle så du kan forstå?

...


Fortsettelse følger..  

 

Har dere vært inne på bloggen FiftyShadesOfGrey de siste dagene? Nå har det kommet inn så mange bra kjærlighetshistorier der. Husk å dele din om du vil være med i trenkningen av to premiere-biletter til Fifty Shades Of Grey med etterpå fest og hotellovernatting :) 

hits