hits

februar 2018

Hva f**n kan jeg ellers gjøre?

Jeg klør intenst rundt hele halsen og håndleddene, det ser ut som jeg lider av en kraftig allergisk reaksjon. Kløen hadde forsvunnet, om jeg bare kunne tatt meg en dusj, jeg kravlet nemlig oppi en haug med isolasjon nå nettopp. De mikroskopiske glassfiberpartiklene har som en magnet festet seg til de små glippene av hud, der dress og hansker ikke dekket helt til. En dusj ja, det hadde løst problemet, men jeg får ikke tatt meg en dusj. Nei, du ser det at jeg var nettopp i krypkjelleren til huset, for å tine vannrør inn til huset. En dusj blir ikke det samme uten vann. Så jeg sitter her i stedet, drikker et stort glass med brus, og gnager på en deilig remse sjokolade. Så klør jeg litt rabbiat på halsen igjen, og ler høyt, enda jeg sitter her helt alene i en stue der gardinene svaier i takt med vindkastene utenfor. Jeg hører på lyden av en rotte som prøver å ta seg igjennom kjøkkenviften like bak meg, og lurer på når den kommer til å lykkes med prosjektet.

Jeg tenker på sjokoladen som smelter i munnen min, smaksopplevelsen skjer ikke på tungen, men i hjernen, gjennom signaloverføringssubstanser og hormoner som dopamin, adrenalin og serotonin - er det rart vi blir gale etter den brune smeltende platen? 

"Denne sjokoladen var da veldig fortjent", forteller jeg høylytt til meg selv, for i sannhetens navn: For hva f**n kan jeg ellers gjøre? 

/ Hilsen hun uten vann i kranen, i det trekkfulle rottereiret av et hus hun bor i. Vinteren er magisk, dere ! ;) 

 

Livet blir ikke slik vi planlegger det

Livet kan aldri bli slik vi ønsker det, det blir slik det blir. Det som utgjør den store forskjellen er hvordan vi velger å takle det.



Hva er meningen med dette innlegge? jeg vet ikke. Jeg tror jeg har behov for å prøve og sette ord på ting, klarne opp i tankene. Jeg skriver dette innlegget til meg selv, det er den type menneske jeg er, men jeg deler det jeg skriver, for kanskje, og bare kanskje er det noen som også gjerne skulle få satt ord på det hodet klarer å rote til.

Jeg har ikke angst, jeg er ikke deprimert. Allikevel er jeg nedstemt og tom på innsiden. Jeg føler det som en kulde er inni meg, og slukker alle ilder jeg prøver å tenne. Jeg har lyst til å kle meg i usynlige klær, jeg tar bare på meg sminke de få gangene jeg føler jeg må - det er de samme gangene jeg klistrer på meg et smil og later som alt er bra - for alt er jo bra, ikke sant. Så hva er det da!?

Jeg er skuffet. Over meg selv, så klart. Jeg føler jeg ikke duger, for jeg sa jo til meg selv at; NÅ! Nå er det nok, denne uken skal jeg være meg selv igjen. Jeg skal være hun med så mye energi inni seg, hun med så mange ideer at hun blir helt oppslukt av det verden har å by på og skuffet fordi døgnet ikke har flere timer å gi. 

Det går for en dag, men så den neste har jeg ingenting å gi. Jeg blir liggende å vente på at jeg kan legge meg om kvelden, bare bli ferdig med nok en elendig dag.

Livet blir ikke slik vi tror det skal bli, kanskje ved å innse akkurat det, kan jeg igjen åpne øynene og se verden som den er. Full av oppturer, gleder og kjærlighet, men også nedturer, tunge stunder og sorg. 

Jeg skal slutte å være så streng mot meg selv, jeg skal slutte å si at i morgen skal jeg ta meg sammen, for jeg vet ikke hva i morgen bringer. Og nettopp det er grunnen til at jeg gang på gang har ramlet igjen. Jeg vet ikke lengre hvor mange deadlines jeg har gitt meg selv for å komme meg ut av kulden og fine tilbake til den gamle nisten. Så slukker den på ny og skuffelsen over å ikke mestre skylder over meg. 

Jeg har jobbet mot meg selv siden jeg ble gravid, men gang på gang har jeg fått meg en på trynet på ny. Etterpå har jeg dømt meg selv for at jeg ikke fikk det til.

Jeg er lei av at livet gjør det vanskelig, jeg er lei av å føle meg nedstemt, jeg er lei av å gråte og jeg er lei av å ikke ville stå opp om morgen. Men jeg vet at det kommer flere tunge dager, flere tunge uker. På fredag mistet jeg en betydningsfull person i livet mitt, så enda er det mange flere tårer jeg skal gråte. 

Livet blir ikke slik vi planlegger at det skal bli, og når det svikter er det som om grunden forsvinner under meg. Som om jeg i blinde må famle meg fram fra mørket.

Så jeg har bestemt meg, jeg skal legge bort alle mål, jeg skal slutte å lete etter den jeg var, hun er inni meg, så hun kommer tilbake. Jeg skal ta dagen i dag som den er, og i morgen skal jeg ta i morgen. En dag av gangen, med et fokus for dagen: 

Hva kan jeg gjøre i dag, for at denne dagen skal bli en bra dag!? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Oppussingsprosjekt på budsjett

Reklame

"3 år gikk det før døra ble ferdig", sa jeg ut i tomme luften mens jeg klappet en gang i hendene - at det egentlig bare kostet meg en time kan vel være vår lille hemmelighet? 

Nå må jeg inn i flauehjørnet for å klare å innrømme at den ene døra i huset vårt har vært brun i de snart 7 årene jeg har bodd her. Det hadde ikke behøvd å være noe galt i det, men med tanken på at jeg har hatt andre planer for den like lenge, så er det faktisk litt flaut at det skulle gå nesten 7 år. 

For en liten tid tilbake (les: 3 år) pusset jeg opp gangen oppe, og bestemte meg for at jeg skulle male døren inn til barnas soverom på en litt kunstnerisk måte. Teorien var enkelt, de mørke feltene på døren skulle males med gulvmalingen, og de lyse feltene med den samme malingen som er på veggen. Problemet var bare at det var et så kjedsommelig og tidkrevende arbeid at jeg plutselig hadde tatt en motivasjonspause som aldri tok slutt. 

For å være ærlig hadde døren aldri blitt ferdig om det ikke var for at jeg for ett år siden kjøpte kontaktplast fra Lindas Dekor og Design. Jeg la kontaktplast på alle benkeplatene på kjøkkenet, og fikk rett og slett blod på tann etter det. 

- Du kan se den store forandringen med kontaktplasten jeg la på kjøkkenet  for ett år siden her. 

Nå har jeg kontaktplast på kjøkkenet, på badet, i stuen, på en kommode og nå også på døren til jentenes soverom. Drar jeg til min beste venninne, er det likedan der. For et fantastisk produkt for billige og raske forandringer. 

Jeg var jo veldig spent på om resultatet kom til å bli bra, og ikke minst; om det ville være et holdbart resultat. Svaret er: Jeg ELSKER KONTAKTPLAST! 
Kontaktplasten har fått virkelig bestått holdbarhet-testen etter å ha ligget ett år på kjøkkenbenkene og kjøkkenbordet, for det vel ikke et sted i huset som er mer utsatt for slitasje. 

Kontaktplasten er enkel å legge


Alt man trenger for å legge kontaktplast er en ren og slett overflate, en tapetsletter, en tapetkniv og en saks. I tillegg kan man bruke en hårføner til å varme kontaktplasten for å få den til å legge seg pent rundt hjørner og kanter.

Det enkleste for meg hadde vært om jeg kunne hektet av døren og lagt døren ned før jeg la på kontaktplasten, men i dette huset finner vi mange morsomme løsninger på ting, og den ene hengslen var surret sammen med ståltråd, så jeg fant ut at jeg fikk legge på kontaktplasten med døren hengende oppe. 

Konkaktplasten påføres enkelt ved å stryken den på med tapetsletteren og overflødig kontaktplast fjernes med tapetkniven. 

Det finnes flere filmer om hvordan kontaktplast påføres på hjemmesiden Lidasdekorogdesign.no 
- Her kan du se film på hvordan legge kontaktplast på en dør. 

Stort bruksområde, billlig, og enkel å fjerne 

Kontakplast kan legges på omtrent alle slette overflater - kjøkkenbenk, bord, hyller, skapdører, trapper, glassbord, dører, eller du kan piffe opp utseende til et fat, en bærbar data osv.
Prisen jeg måtte gi da jeg ga kjøkkenet et ansiktsløft for ett år siden, var 616,- + frakt. Latterlig billig sammenlignet med om jeg skulle kjøpt nytt bord og ny benkeplate. 

Planen her er etterhvert nytt hus, og da er helt gull å kunne "pusse opp" på budsjett slik at vi får det pent uten å kaste bort penger på noe som blir revet igjen om noen år. Det er også en billig måte å friske opp noe som er blitt stygt, eller bare for å endre et møbel til å passe bedre inn med resten av rommet. 
Siden kontakplasten enkelt kan fjernes igjen med en hårføner, uten å etterlate lim eller stygge merker, må det være gull for alle som leier og som ønsker å sette sitt preg på leiligheten den tiden man bor der. 

Endelig passer døren til resten av rommet - rettelse - resten av huset! 

Detaljer som gjør folien levende

Jeg har bare testet kontakplast med tre-etterligning i forskjellige nyanser, og jeg elsker at det faktisk er struktur i folien. Resultatet blir så utrolig pent og ekte. Men hos Lindas Dekor og Design, er det kontaktplast i mange flere kategorier enn treverk: dekor, marmor og stein, metallic, ensfarget, speilefektfolie, tavlefolie og premium. I tillegg finner du en rekke andre ting der inne også så sjekk ut hjemmesiden 

→ Lindas Dekor og Design ←

Om jeg spanderer på døren et nytt håndtak også nå, så er det jo som om jeg har fått en kliss ny dør i hus! 

Lindas Dekor og Design kan du også følge på Facebook som over 100 000 andre gjør  - der legger de ut nyheter, tilbud og nydelige inspirasjonsbilder og ideer! 

 

Jeg tror babymagen krymper

- Svangerskapsuke 23 - 

Det har gått en uke siden jeg publiserte sist svangerskapsinnlegg, og siden da har jeg klart å puplisere et enslig innlegg - bare ett - enda dette er min fulltidsjobb, enda dette er mitt levebrød! Livet er ikke mulig å styre, og noen ganger kommer det situasjoner som overskygger alt annet. Denne uken har vært både tung og trist (familiært). 

Jeg har hatt alt annet enn et enkelt svangerskap, men denne uken har svangerskapet vært et av lyspunktene og den største gleden jeg bærer. Så sent som sist uke fikk jeg en ny blødning, og selv om jeg føler meg godt passet på og i de beste hender på sykehuset, følger det uansett med en del bekymringer sammen med blødningene. Størst er frykten for at blødningene skal sette i gang fødsel, det er enda for tidlig til at lille skal kunne overleve det. Min historie med svak livmorhals, begynnende åpning av livmorhalsen i uke 26, og prematur fødsel i mitt forrige svangerskap gjør at jeg sitter med noen negative opplevelsler fra før av.  I tillegg til den nagende bekymringen som alltid er til stedet, fører blødningene med seg smerter og ømhet i magen. 

Denne uken der i mot, er en jeg holder fast ved fordi jeg har en veldig god uke svangerskapsmessig. Blødningene stanset igjen etter helgen, og når blødningene stopper forsvinner ømheten og de vonde kynnerne slipper taket. Jeg får en følelse av at hele magen forsvinner fordi det ikke lengre kjennes ut som jeg har en ball i magen som lager ubehag. 

Det som rarere er, er jo nettopp det at magen ikke bare føles mye mindre, den ser mindre ut og. Det får meg til å lure på om blødningene skaper en slags hevelse, eller om jeg kanskje blir mer oppblåst mens jeg blør fordi jeg igjen beveger meg mindre på grunn av ømheten som øker ved bevegelse. 

Termindato: 27. juni 2018 

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 23 (22 + 5), 56,2 % av graviditeten er passert

Babyen: Nå er lille ca 27 cm lang og var vekten til en smørpakke (ca 500 gram). Hørselen forbedres i disse tider silk at babyen kan begynne å skilne ulike lyder  som magelyder og forskjellige stemmer. 

Liv i magen: Lille er behagelig aktiv, og sparkene kjennes godt på innsiden og utsiden. 

Kjønn på baby: Jente 

Nattesøvnen: Oioi, det drømmes altså så mye om natten at jeg føler meg sliten når jeg våkner om morgen. Noen drømmer er helt merkelige, andre er skrekkfulle mareritt, så jeg trøster meg ofte med at: det var bare en dørm! Når jeg våken. 

Graviditetshumør: Som gravid føler jeg meg veldig bra

Vektøkning: 9 kg 

Neste kontroll:  1. mars - 24 ukerskontrollen hos fastlegen. 5. mars - sykehuset med ultralydkontroll av livmorhals, blodansamling og babyen. 

Uke for uke 

 Sammenlingning av svangerskapene

Nå begynner den virkelige forskjellen mellom mine to svangerskap å bli godt synlig. Sist jeg gikk gravid lå det to babyer i magen, to morkaker og to fostersekker. Ikke rart magen vokste raskt den gangen. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Baby Sara

Hei Sara, velkommen til oss, dette er ditt nye "foralltid" hjem. 

Det var med blandede følelser jeg i går reiste for å hente den nye kattungen vår fra dyrebeskyttelsen. Jeg vet ikke om det er alle graviditetshormonene som herjer så voldsomt, men i det siste har det truffet meg så alt for hardt at skillet mellom liv og død står alt for nært hverandre. For to måneder siden, døde vår forrige pus i fra oss helt uventet, bare 4 måneder gammel. For halvannen måned siden gikk jeg igjennom det jeg vil kalle en "mental spontanabort". Jeg er fremdeles gravid med ei lita tulle i magen, men som legen mente, var det et lite mirakel. Klokken 10:00 den formiddagen fikk jeg beskjed fra gynekologen at de kraftige blødningene og krampene i magen skyldtes at jeg gjennomgikk en abort. I syv alt for lange timer gikk jeg igjennom en abort følelsesmessig. Frykt, sinne - en bunnløs sorg, blod som strømmet og kramper i livmoren. Det var ikke før vi var på sykehuset kl 17:00 at vi oppdaget det helt utenkelige, et fremdeles levende foster. Vi var heldige, andre er det ikke, og jeg spør meg selv: hvorfor? 

Jeg husker tanken som igjen og igjen sa til meg: alle bare dør! Hvorfor dør alle? 

I dag ligger jeg her i sengen.  , jeg ligger å kjenner på de livlige sparkene fra den versle jenta som vokser i magen min og bak hodet mitt ligger vår 12 uker gamle pus og sover. Hun er enda usikker og redd, i går ble hun tatt bort fra sine søsken og sin mor. 

Jeg visste ikke helt om jeg var klar for å starte på nytt med en ny kattunge etter å ha mistet den forrige, for noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har dyr, når jeg takler så dårlig å miste de igjen. Jeg avlivet min føste hest, og flere katter og kaniner har dødd opp i mellom årene, men uansett om det er sykdom eller skade som fører til død, så føles det allikvel så alt for brutalt når de drar. 

Jeg er ikke dum, jeg vet at døden er prisen for livet. Så derfor ble det en ny pus, for uansett om tiden vi får med de vi er glad i er kort eller lang, så er den tiden verdifull.

Vi gleder oss til å bli kjent med denne nye lille skapningen, som nå er en del av vår familie på til sammen 14 dyr og mennesker <3 


- Speiltvillingene på facebook - 

Ny blødning - ny ultralyd

Svangerskapsuke 22  

Keep smiling - one day life will be tired of upsetting you 

Jeg hadde gledet meg til denne dagen, torsdag den 15. februar. Tid for ny kontroll på sykehuset grunnet komplikasjoner knyttet til svangerskapet igjennom forliggende morkake og blødningen. Det har i dag gått tre uker siden sist kontroll, før det var kontrollene ukentlige etter den kraftige blødning nyttårshelgen (les innlegget fra nyttårshelgen her).
Den kraftige blødningen jeg hadde i nyttårshelgen endte i lykketårer, jeg fikk beholde babyen i magen enda så mørkt det så ut en periode. I livmoren samlet det seg en blodansamling, og de neste 5 ukene fortsatte jeg å blø - ikke slik jeg hadde gjort under nyttårshelgen, med kroppen jobbet med å kvitte seg med hematomet (blodansamlingen) i livmoren, så ut kom rester av mørkt blod. For 10 dager siden opphørte blødningene, og de vonde kynnerne avtok. Jeg var blødningsfri og smertefri for første gang på 5 og en halv uke - det var helt nydelig. 

Jeg begynte å glede meg, kroppen min fortalte meg at vi var på rett sti, at det som var et problemet var rettet opp i. Jeg var sikker på at ny kontroll og ultralyd ville vise meg gladnyhetene jeg hadde kjent på kroppen. 

Så kom gårsdagen og jeg hadde så vondt i magen at jeg måtte få mannen til å komme fra jobb for å levere barna i barnehagen, videre ut over dagen ble jeg liggende på sofaen. Mageknip, tenkte jeg, selv om knipene satt under navelhøyde. Det er jo tross alt mye mageproblemer som går i disse omgangsyke-tider. 
Kvelden kom og det samme gjorde blodet - 9 dager uten blod fikk jeg, og så var det som å få et slag i ansiktet igjen. 

I natt har jeg hatt en ny blødning med frisk blod. Smertene er tilbake og så klart skuffelse og bekymringer knyttet til den nye blødningen som både tok knekken på planen for bursdagsfeiringen til min mann i helgen, og antagelig også en utenlandstur som vi skulle på i mars. 

Men jeg smiler, jeg smiler fordi alternativet er dårligere. Jeg smiler stort fordi slik jeg trodde jeg kjente min kropp, så hadde jeg rett: morkaken har flyttet seg vekk fra livmorhalsen. Jeg smiler stort fordi jeg i dag fikk se at mitt barn har det helt topp i magen, til tross for blødningene og det nye hematomet der inne. Hun legger på seg og følger sine kurver i vekst. Jeg fikk se sparkene på innsiden, som jeg kjenner på utsiden, ja til og med hikke fikk hun der hun ble studert inni magen min i dag. 

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 22 (21 + 4), 53,4 % av graviditeten er passert

Babyen: Nå er lille ca 26 cm lang. Hun har begynt å få søvnrytmer, og den delen av hjernen som produserer hjerneceller er i kraftig utvikling i denne perioden. 

Liv i magen: Lille er glad i å turne og sparke, noen ganger kan jeg svette til i det jeg tror hun er i ferd med å komme ut igjennom mageskinnet. Under ultralyd i dag var det morsomt å se at hun lå med de små tottene sine akkurat der jeg hadde kjent så kraftige spark. 

Kjønn på baby: Fremdeles ei jente, så da kan vi vel med sikkerhet si at det er det

Ukens must have: kommer ikke på noe annet enn tøfler :P 

Ukens cravings: matgleden er endelig tilbake, så nå er alt bare helt syykt digg! 

Nattesøvnen: Den siste uken har jeg sovet to netter helt uten oppvåkning !! Haha. Det føles som et år siden sist, men egentlig er det bare siden før jeg ble gravid

Graviditetshumør: Smilende 

Vektøkning: 9 kg 

Neste kontroll: Har ikke fått dato enda, jeg har lavterskel for å komme inn til nye kontroller, men om blødningene roer seg blir det ikke ny kontroll før i svangerskapsuke 28-30. Nå er jeg utenfor "fare" når det kommer til fødsel med forliggende morkake, men jeg har ekstra oppfølging allikevel siden jeg har økt risiko for prematur fødsel da tvillingene kom i uke 32 og livmorkalsen min begynte å åpne seg i uke 26.
 

Uke for uke 

Sammenligning mellom svangerskapene: 
tvillinger 2013 / enling 2018


- Følg meg på facebook her -

Et bedre liv for sensitiv hud

Reklame 

Det er mange gravide som følger meg om dagen, og enda flere er det jo som har barn. Så derfor har jeg lyst til å dele en anbefaling på den hudpleieserien som jeg har byttet til nå som jeg er gravid. 

Etter at jeg ble gravid endret huden min seg en del, noe jeg har lest er veldig vanlig. Den har blitt mye tørrere, samtidig som den har blitt mer uren. Leppene mine har virkelig vært det verste, de har vært så tørre at de daglig har sprukket opp, og jeg har hatt en leppomade i hver lomme på alle jakker og vesker. 
Jeg har også måtte smøre kropp og ansikt mye mer enn jeg normalt gjør fordi jeg har vært så tørr at jeg har flasset, og den tørre huden har svidd mot for eksempel ullgensere. Akkurat som om huden har blitt mye mer sensitiv etter jeg ble gravid, i tillegg gjør vel ikke vinteren det noe særlig bedre. 

Siden huden har vært så sensitiv, og nesa alt for var for parfymelukter måtte jeg begynne med en ny hudpleieserie. Jeg har virkelig funnet en jeg elsker fra apoteket, og vil gjerne anbefale den videre. 

Hudpleieserien er fra La Roche-Posay - en veldig kjent hudpleieserie til sensitiv hud. Jeg har for eksempel alltid brukt solkremenen til La Rosche-Prosay ANTHELIOS på barna, fordi de har vunnet "best i test" blant mangfoldet av solkremer der ute. 

Grunnen til at jeg vil anbefale denne serien er fordi jeg føler jeg har fått tilbake både lepper og en normal hud igjen. Men det som er så genialt er at alle produktene er "trygge" å bruke under graviditeten, og produktene kan like herlig brukes på barna mine som snart fyller 5 år, og på baby når baby blir født. Produktene er tilpasset bruk for selv de med svært sensitiv hud og de med atopisk hud. 

De produktene jeg har har nå er en fuktighetskrem til hele kroppen, to ansiktskremer, der den ene er til svært irritert og tørr hud, og en lip-balm. Alle disse produktene beroliger og hjelper irritert, svekket og varm hud hos hele familien. Disse produktene er uten parfyme og parabener. Det føles behagelig å smøre de på huden, kremene trekker raskt inn og gir faktisk det rasultatet produsentene lover det skal gjøre. Du kan lese mer om hudpleieserien på www.laroche-posay.no

Hurra for gode produkter, som kan brukes av alle i huset 

Produktene jeg har: 

La Roche-Posay - Lipikar Baume AP+ =
En krem som kan brukes på hele kroppen for spedbarn, barn og voksne, og er også egnet på hud med tendens til atopi. Gir umiddelbart en beroligende effekt og reduserer kløe. Hudbarrieren styrkes og vedlikeholdes, og huden blir myk og smidig. Behagelig konsistens som absorberes raskt og ikke klistrer. Uten parfyme.

- La Roche-Posay - Toleriane Riche =
En ansiktskrem spesielt egnet for sensitiv hud. Beroliger irritert og stram hud, samtidig som den gir fuktighet. Inneholder få ingredienser. Testet på sensitiv hud. Uten parfyme, alkohol og konserveringsmidler.

- La Roche-Posay - Toleriane Ultra =
En innovativ ansiktskrem som er fuktighetsgivende og beroligende til en sensitiv og intolerant hud. Testet på allergisk hud. Jeg bruker den både ved utslett og som daglig pleie. Kremen inneholder ingredienser som hjelper en irritert hud. 

- La Roche-Posay - Cicaplast =
En gjenoppbyggende leppebalm til tørre og sprukne lepper. Skaper en beskyttende barriere på leppene og fyller sprekkene. Uten parabener. 

La Roche-Posay får du kjøpt på apotek. 

Slå den du !

Tusen takk mammaen min, for at du bruker tid på lage varme klær med masse kjærlighet i, til mine barn. Gradestokken ute viser 13 blå i dag, og da er det godt å vite at barna ikke kommer til å fryse med sin helt nye ullgenser, og sin helt nye matchene ullbukse som de trer utenfor buksene når de skal ut i dag. 

Tusen takk mammaen min for at du igjennom hele livet har gitt meg så mye inspirasjon til å være kreativ. Tusen takk for at du tok deg tid til å lære oss din kreativitet. Du er en mamma å se opp til, en fremgangsrik arbeidskvinne, en kvinne med sterke meninger om gode verdier, så har du denne kreative siden, der du har evner langt større enn de fleste i både maling, søm og strikking. En kvinne å beundre, en kvinne å strekke seg etter, også er du min mamma da. Og det er jeg mest glad for. 

Mye ros på en tirsdag morgen, eller hva mamma? Så jeg skal komme med en liten ironisk takk til deg sånn helt på tampen: 

Tusen takk mamma, for at du hadde troen på meg og kjøpte inn 12 nøster med garn, da jeg spurte om du kunne få meg litt i gang med strikkingen for 6 uker siden, da jeg ble sengeliggende etter svangerskapsblødningen. Jeg ble veldig stolt da jeg etter 5 uker var ferdig med å strikke opp et garnnøste, og hadde resultatet av en babytruse foran meg. Så takk skal du ha for at du ga meg en skikkelig strikkeboost, mens du selv rakk å strikke to ullgensere og to ullbukser til mine (snart) to femåringer, og ja for ikke å glemme kjolen du strikket til deres eldre kusine, og de to bunadene du rakk å sy til barna mine i løpet av de samme ukene jeg brukte på å strikke en babytruse. Du har jo tross alt bare en 100 % arbeidsstilling og 3 timer pendling til og fra jobb per dag, så det skulle vel bare mangle at du skulle rekke litt mer enn meg som kun lå på sofaen! 

Haha. Du er rå, mamma! 

Vi elsker deg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fra sexsone til matstasjon

Det skal snakkes om pupp, pupper, og atter pupp i dagens innlegg.

"Du må ikke finne på å ha sex uten bh når den kidden din kommer ut, ved mindre mannen din synes det er passende få en melkesprut i fleisen som takk for nytelsen da vel å merke!" 

Vi satt tre gode venninner i sofaen, ei førstegangsgravid, ei tobarnsmor, og meg selv; mor til tvillinger og gravid på nytt. Temaet falt fort på pupp, amming og tabuene ingen snakker om . 

"Haha, seriøst? Hvorfor det?" spurte den førstegangsgravide litt sjokkert. 

"Utdrivningsrefleksen til melka har det med å sette i gang ved stimuli av puppene, og en orgasme åpner i alle fall alle sluser".

Vi lo så tårene sprutet, den førstegangsgravide lurte på hvorfor ingen fortalte om slikt, vi to andre lo av minnet om opplevelsen - det var ingen som hadde fortalt oss det heller, men det tok ikke så lang tid å få erfaring i feltet. 

Spør jeg min mann, har jeg aldri hatt lekrere pupper enn da jeg ammet. Kanskje ikke så rart, da forskjellen var denne: 

Med melk og uten melk 

De klinkerunde struttepuppene var jo selve definisjonen av sexy-pupper, men som den forbudte frukt, var det ikke lov å røre, ved mindre du tålte straffen.

Under ammeperioden er ikke puppene lengre noen seksuell sone, men mer som to ladde vannpistoler. Og mens mennene må se seg nødt til å få mindre tid med pupp, opplever vi kvinner det stikk motsatt. Det vi hadde gjemt bak et par lag med klær og en ubehagelig bh, som var en av våre meget private områder, forbeholdt synlighet i dusjen og sengen, skulle vi plutselig mene var allemannseie, like naturlig som en albue!. Plutselig sitter vi der med puppene framme i det offentlige rom, og mener det er den mest naturlige tingen i verden. Vi glemmer at mennene husker puppene våre for hyggestund, og vi glemmer at vi pleide å skifte bh på stranden med smarte triks for å unngå at en nippel skulle havne "på avveie".

I dag ville følt jeg det veldig merkelig å ta fram puppen foran kjente og ukjente, men så vet jeg det - at om 5 måneder, når babyen i magen er på utsiden, så kommer jeg til å gjøre nettopp det, med den største selvfølge og stolthet. 

Vi har tross alt vært igjennom dette en gang tidligere: 

5 år tidigere, på nyfødt intensiv: 

Men en litt hjulbeint gange, bleierumpe og rufsete år, ruslet jeg sakte igjennom sykehuskorridoeren. I hånden trillet jeg et stativ med en pumpe hengende på - som et intravenøsstativ, bare at på dette stativet var det festet en jurpumpe. 

"Det er ganske mye pupp her, og like mange forskjellige av dem", sa min kjære mann med en tynn stemme, litt forundret over å bli eksponert for alle disse formene av pupper på så kloss hold. 

Han kikket bort på meg, øynene møtte ikke mine, de ble hvilende på de to pumpene som lagde den hypnotiske lyden: "bzzz, bzzz, bzzz, bzzz", som hadde sugd seg fast i hans "nesten håndfulle". De små harde niplene, kunne ikke lengre kvalifiseres som små og søte, etter å ha vært igjennom 20 minutter med pumpende vakuum. 

Mange av oss hadde prematurfødte barn, og pumping var veien å gå for å sette i gang matstasjonene. Mellom de regelmessige pumpestasjonene satt vi i neste kø for å prøve å få de for små babyene til å henge seg på puppen selv. 
Personlig bygget jeg opp med 5 puter i fanget for å få babyene opp til puppene, for de fleste holdt det med en pute eller to, mens et par kunne slenge ut puppen til babyen som lå rett på lårene.. 

.. og det er hvor fort en pupp går fra å være en seksuell sone, til å bli en ren matstasjon. 


- Følg meg på Facebook - 
 

 

mamma-klær og baby-tøy? 

Gratulerer alle mødre, i dag håper jeg dere bil satt ekstra pris på for alt dere gjør for deres barn, vi er unike og helt uerstattelige for våre barn. 

SPRESYGLEDE 

Symaskinen kom fram, et plagg har blitt laget. 
På fredag bestemte jeg meg, det var på tide å finne fram symaskinene igjen. Den voksne magen min gror ut av klærne mine, så jeg sydde favorittkjolen min i en størrelse større enn jeg pleier. Nå som magen stikker godt fram, synes jeg kjolen gjør seg utrolig godt med et snor i livet. 

Jeg gleder meg til å få tid til å sette meg ned med en tegneblokk, og tegne fram noen nye modeller. Hvem sier vel "nei-takk" til noen nye oppskrifter på "mamma-klær" og baby-tøy? 

- Gå til oppskrift på kjolen her 

For to dager siden opprettet jeg en egen sykonto på Instagram: @spresyglede
Og det gleder hver celle i kroppen min at så mange 3900 deilige syinteresserte har begynt å følge sykontoen min på disse to døgnene. Det er HELT FANTASTISK! 

Jeg håper at alle som syr noe etter inspirajon og oppskrifter fra meg, har lyst til å dele noen fine bilder på Instagram og tagge bildet med #spresyglede. Jeg kommer til å plukke ut bilder av deres syprosjekter og dele på profilen @spresyglede slik at vi sammen kan spre inspirasjon og glede ved søm :D 


- Følg meg på Facebook - 

#SpreSyglede @SpreSyglede

2018 - Et år for INSPIRASJON og SYGLEDE og baby, og hverdagsliv osv, osv... :P 

Kula vokser ut av alle klærne, men unntak av de nyeste kjolene mine - heldigvis!

Jeg kan endelig glede meg over å ha et overskudd om dagen, og i dag skal symaskinene FRAM!! De har ikke vært framme siden desember, og med veldig rolige og kjedelige dager har jeg virkelig savnet å sy. 

Jeg gleder meg virkelig til å begynne å forme babyklær igjen, ettersom det er så lenge siden sist, men før det skal jeg rett og slett sy meg en kjole til! Jeg har snart ingenting å ha på meg i skapet, men den løse kjolemodellen jeg laget i høst har blitt en stor favoritt. Kjolen er så lett, romslig og behagelig å ha på. 

Kjolene som jeg har på meg, har jeg delt mønster og sytutorial på tidligere - du kan finne sytutorialen her.  

Det gleder meg at såå mange andre har hengt seg på for å sy disse kjolene! En ting som hadde vært så kult, var om dere kunne vist fram deres kjoler. Vi kunne lagt ut bilder på Instagram og begynt å tagge plaggene for å spre syglede. Hva sier dere? Jeg starter i dag med å legge ut kjolene mine, med taggen #spresyglede 

Tidligere har jeg brukt taggen #skolissykrok, og jeg ELSKER at den taggen har blitt brukt av så mange til å vise meg plaggene som er sydd etter min inspirasjon. Dette har jeg lyst til å løfte til nye høyder. 

NY INSTAGRAMPROFIL : @SPRESYGLEDE

Jeg har laget en ekstra instagramprofil: @SpreSyglede . Så gå inn og følg meg der. Om litt håper jeg at profilen kan bli en deilig inspirasjonskilde av alle plaggene jeg har delt oppskrifter på - sydd av dere og meg :D 

#spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede 


- Følg @Spresyglede på Instagram - 

Svangerskapsuke 21 - HALVEIS!

Hallo?    Hallo??       Er du der???     

Lille venn, det er deg jeg snakker til. Når jeg kikker på meg selv i speilet, så skjønner jeg at under klærne, og bak huden min, så gjemmer du deg. Jeg vet det, for jeg ser hvordan magen min kurver seg over deg. Det kan føles litt uvirkelig til tider, men jeg har sett deg, med et apparat de kaller ultralyd. Det viser bilder av hvordan det ser ut bak huden min, ja til og med bak huden din. Derfor vet jeg du er der, for jeg har sett deg - hele 7 ganger for å være presis. Det er ikke bare det at jeg vet du er der, jeg har følt ditt levende vesen inni meg. Hvordan den lille kroppen din turner inni min. 

Den siste tiden har jeg allikevel følt på en ekkel følelse av at du har forsvunnet fra meg. Jeg kan gripe meg til magen i det jeg våkner om morgen for å sjekke at det fremdeles befinner seg en kule under navelen min. Andre ganger stikker det i brystet mitt, akkurat slik det gjør når jeg glemmer noe som er skikkelig viktig - som om jeg har glemt at jeg er gravid, og at du ligger der inne. Det er stunder jeg må legge meg ned på sofaen for å kjenne etter om du fremdeles lever. 

Jeg er takknemlig for at du hver dag minner meg på at du fremdeles er der inne. For vet du, alt er helt normalt nå. Og det er det som er uvant for meg.

For 6 uker siden, begynte jeg å blø. Det var så masse blod, vi trodde vi hadde mistet deg. Det var ikke noe galt med deg, men med morkaken som knytter oss sammen. De neste 4 ukene tilbrakte jeg på sofaen. Jeg kunne føle på hele kroppen at jeg bar på deg, for jeg hadde konstante smerter og kramper i magehulen der du bor. Det var ikke uutholdelige smerter, men smerter som minnet meg på graviditeten hver time, hvert minutt, hele dagen og hele natten. 

En annen ting, som er helt vanlig når man er gravid, er at man er mye kvalm, og kan kastet opp. Med deg i magen, så kastet jeg opp fra uke 8 til uke 15, så gikk det heldigvis litt over, men jeg fortsatte å være så kvalm at jeg brakk meg flere ganger om dagen etter det. 

For 4 dager siden var det som om alt stoppet helt opp. Jeg stanset å blø, smertene uteble, krampene avtok og kvalmen forsvant. Alle de tegnene på at nettopp du gror inni meg, som jeg kjente så fysisk på kroppen ble borte som dug for solen. Ikke rart jeg tar meg i å lure på om du fremdeles er med meg.

Så gir du meg et skikkelig puff i magen, og jeg puster lettet ut. For du er med meg, det er bare jeg som hadde glemt hvordan det var å bære deg uten smerter, kvalme og blødninger. 


Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 21 (20 + 4), 50,9 % av graviditeten er passert

Formen: Som dere kan lese i min tekst over, så føler jeg meg helt merkelig bra. Det er tydelig at kroppen tilpasser seg ubehag, og etter flere uker med kvalme, ubehagelige kramper i magen og blødninger, så føles alt helt rart når alle symptomene denne uken plutselig opphørte. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg nå kan føle meg normal igjen, samtidig som jeg åpenbart trenger litt tid på venne meg til at jeg ikke har ubehag. 

Babyen: Nå er lille ca 24 cm lang. Livmoren rekker opp til navelen nå, og derfor kjenner jeg spark fra den lille over hele den nedre delen av magen. Hun har enda mye plass og boltre seg i. Nå begynner babyen å få søvnfaser, og allerede nå er livmoren ferdig utviklet hos oss som bærer jenter. 

Liv i magen: Hver dag kjenner jeg tydelige bevegelser i magen, sparkene kjenner jeg mest om kveldene når jeg flater ut på sofaen. Selv om jeg kjenner mye spark, er det allikevel en ny tilværelse å bære én i magen. Det er langt roligere enn hva jeg opplevde med to, for så klart er det dobbelt av alt med to barn i magen, men jeg tror også at hvis en beveget seg litt så førte det lettere til at den andre begynte å bevege seg litt også - som om de to knuffet litt mer om plassen, enn det lillesøster trenger å gjøre. 

Kjønn på baby: Jente

Ukens must have: Oi, jeg tror egentlig ikke det er noe spesielt denne uken. 

Ukens cravings: Sunn mat frister mer og mer, og jeg elsker nå å lage middager igjen, gjerne med en frisk salat til. 

Nattesøvnen: Oppe en gang om natten for å tisse, men uten om det sover jeg så godt at jeg våkner med skrekk og tror jeg ikke er gravid mer. Haha. I natt drømte jeg at jeg fødte, i bilen!

Graviditetshumør: Strålende! 

Vektøkning: 8 kg i uke 17 - ikke veid med siden da :) 

Neste kontroll: Om en uke - ny sjekk hos gynekolog på grunn av den forliggende morkaken og blødningene. Jeg kjenner jeg er veldig spent på den neste kontrollen ettersom jeg nå har sluttet og blø og ubehaget er borte. Forhåpentligvis har kroppen min klart å kvitte seg med blodansamlingen jeg hadde i livmoren. 

Tvillinggravid 2013 / Gravid med en 2018


- Følg meg gjerne på min facebookside - 

Når et lite øyeblikk, blir et så stort et

En vandrende tanke, en ustanselig kjærlighet. 

the parent holds the hand of a small child

"Sover du ikke", jeg kikket på henne, der hun kom traskende rundt hjørnet, inn til stuen. Den lille kroppen sto å svingte litt rundt sin egen akse, blikket pekte nedover, men i munnvikene lurte det seg et smil. 

En taus måte å spørre om det var greit at hun hadde gått ut av sengen. 

"Jeg har faktisk prøvd veldig lenge mamma, men øynene mine er ikke trøtte" sa hun i det jeg ga henne en stille invitasjon om å komme til sofaen.

"Ja, det har du faktisk, vi trodde du sov, for du har jo vært helt muse stille. Har du ikke sovet noe i det hele tatt?" spurte pappaen. 

"Nei, jeg får bare ikke sove", sa hun og la den varme kroppen inntil min. 

"Vet du, sånn kan jeg også ha det noen ganger. Og det jeg tror du trenger er litt ekstra kos, for du har jo vært borte hele helgen" svarte jeg og klemte den skjøre, men samtid sterke kroppen i armene mine, mens jeg pustet dypt inn med nesen for å ta inn alle de unike luktene av min egen datter. 

En misunnelig pappa kom krypene bort til oss, og la hodet i fanget til datteren sin, mens hun lå å hvilte ryggen mot kroppen min. Hendene hennes strøk han over hodet, han kikket opp, og hun fortsatte å stryke nedover pannen og langs kinnene før hun flettet hendene i hans ene grove. 

Ingen av dem sa noe, men de smilte begge to. Et smil en pappa bare kan vise til sitt barn, et smil en datter bare kan vise i gjensidig kjærlighet til sin pappa. 

Jeg smilte jeg også, for min hånd var flettet inn i deres til sammen tre hender. Og akkurat i det lille øyeblikket føltes båndet i mellom oss ubrytelig. 


- Lik min facebookside her - 


 

 

Lagt opp søm, begynt med strikking

Hvem skulle vel tro at denne utålmodige sjelen skulle få seg til å begynne å strikke? Sengeleie og graviditetsblødninger var visst svaret. Jeg er ikke akkurat en TVslave, så det ble noen sabla lange uker på sofaen, og jeg tenke: fader, om jeg en dag skal kunne strikke klær til mine barnebarn, slik mamma gjør til sine, så får jeg kanskje begynne en gang. 

Syingen la seg selv på hylla, for jeg orket ikke sitte, og det er vanskelig å sy i horisontal stilling. 

ÈN MÅNED har det tatt å strikke en bleietruse til baby, og den er ikke helt ferdig heller. 

Alle gode ting er tre, sier dem, og det tok tre startforsøk før jeg var kommet skikkelig i gang. Jeg bannet og klaget, stusset over strikkespråket som blant annet  sa: - Strikk 5 m ribb, og - Strikk så fram til begynnelsen av omg. Hvilket jeg tolket til - Strikk 5 meter ribb, og - strikk så fram til begynnelsen av oh my god! 

5 METER med ribb du liksom, det var tross at en truse til baby og ikke elefant jeg skulle lage. Oh my god sier bare jeg. 

Da jeg omsider koblet at m sto for maske og ikke meter, og at omg, sto for omgang og ikke oh my god! Så gikk det litt framover. Jeg strikket, og jeg strikket, og jeg strikket. Helt til min mann spurte: "Har du begynt på nytt enda en gang?", hvilket jeg ikke hadde. 

"Neeei, men det tar jo asså så lang tid!!" snufset jeg misfornøyd tilbake. 

"Er det gøy da?" spurte han og kikket litt vemmelig bort på strikketøyet. 

"Haha, nei. Grusomt kjedelig faktisk!" svarte jeg, men fortsatte, en maske etter den andre, en rett en vrang, en rett en vrang. 

"Hvorfor gidder du da?" lurte han så klart på. 

"Fordi jeg synes det er fint med strikka klær, også synes jeg det er gøy når noe er ferdig!". 

Enda noen uker fram i tid, var jeg kommet så langt på trusa, at jeg bare manglet å strikke ribbkantene til lårene. Jeg holdt strikkeverket mitt opp i luftet foran mann og sa: 

"Ta da! Se på dette du. Nå nærmer det seg!"

"Oi!" sa han imponert og fortsatte: "Sa du at du strikket til babyen?" 

Jeg kikket han inn i øynene, så over på trusa jeg hadde i hendene, så tilbake til han, og så sprutet vi ut i en latterkule. 

Babytrusa passer kanskje bedre til 5åringene i hus, enn til baby, men samme det vel, jeg har jo strikket min første truseluse! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gir opp kampen med 3 bilstoler

Det er to uker siden jeg stilte det store spørsmålet: Hvordan få plass til tre barneseter i én bil! 

Man tenker at det ikke burde være helt umulig, det er da tross alt ikke bare vi som får tre småbarn samtidig, og det da virkelig ikke alle trebarnsfamilier som kjører rundt i buss. Det er heller ikke slik at vi har en Mini Cooper, faktisk har vi en ganske så romslig og klassisk familiebil - nemlig en Toyota Avensis. 



Ny bil! Sa folk, og jeg bare: Ny bil, du liksom! 

Vi dro på Barnashus etter flere timer på google for å finne ut av ulike løsninger, og ulike type bilstoler. Vi testet de nyeste sete på markedet, bygd så smale som mulig, nettopp for å gjøre plass til 3 barneseter i en bil. Vi prøvde to beltestoler av typen: Besafe iZi Flex FIX i-Size + et babysete: Maxi Cosi - med base som kan festes med belte i bilen, siden det mangler Isofix i midten. 

Gikk det? Absolutt ikke! 

Bilen er helt klart bred nok til å i teorien få plass til å ha tre barnestoler i baksetene. Problemet er selve setene. Sidesetene i Avensis er litt utdypet, noe som gjør at setet ikke kan skyves til siden og ut mot døren for å skape bedre plass til et sete i midten. Gjør man det står sidesetene på skakken. Setter man sidesetene der de skal stå, er det ikke sjans i havet for å få et sete til i mellom. Fordi de tre setene bak ikke er en rett sofa, men har to seter som er formet, så gjør det at det i  teorien er 2,5 seter bak og ikke tre! 

Tanken ble denne: 

To barn må sitte bak, et barn må sitte foran, og er vi på tur alle fem får jeg trykke meg plass i mellom setene bak. Hyggelig familiestemning på tur det ;) 

Av en eller annen grunn så tenkte jeg at det kommer til å løse seg på et vis, men jeg har innsett: Det er bare å gi opp ! 

Finner vi en løsning som kan fungere, så er den uansett sånn halvveis. Altså må en eller alle bilstolene være festet uten isofix, og de vil stå noe ustøtt, fordi bilen rett og slett ikke er laget for 3 barnestoler bak. 

Hipp hurra! Da blir det 7 seter på denne familien, og gjett om det var drømmen vår - NOT.. 

Tiden er forbi til å ha den bilen vi ønsker, vi blir en storfamilie, og det praktisk kommer visst først. ;) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kvinner trenger litt prinsessefølelse

Reklame

På tide å sende et blogginnlegg til din kjære? Tagg din kjære i innlegget på Facebook, eller send han/hun lenken til dette innlegget. Det synes jeg du fortjener :) 



Hei, du kjæresten, mannen, konen - det er deg jeg snakker til. Du ble nettopp tagget av din kjære, stemmer ikke det? 

Ikke løp av sted nå bare fordi du har havnet inne på en blogg, din kjære og jeg har noe viktig å meddele. Så har du kommet deg inn hitt, da får du lese fortsettelen, for i enden av denne visa så venter det en belønning, og den er ikke så rent liten heller ;) 

Om to uker fra i dag, altså den 14. februar er det nemlig en viktig merkedag. Valentinsdagen - også kalt Alle hjertes dag og Kjærlighetsdagen. En dag for feiring av kjærligheten (naturlig nok). 

Frykt ikke nå, din kjære ble nok litt forelsket i alle disse nydelige kaninene, men du skal få slippe kaninhår i hele boligen, for det hun virkelig drømmer om, er en aldri så lekker klokke fra Daniel Wellington! Nå får man nemlig med et hjerteanheng og innpakning på kjøpet. 

Daniel Wellington har gitt meg en helt unik gave etter flere år med samarbeid, og som en gratulasjon på at vi har en baby i vente. Daniel Wellington sjenerøsitet stanser ikke der, så jeg har fått en rabattkode å dele, slik at du kan gi en lekker oppmerksomhet til din kjære for en litt rimeligere penge. 


/reklame: Gavepakke i sorte detaljer / 

Jeg skal nemlig fortelle deg en liten hemmelighet om din kjære: hun drømmer nemlig om å få oppleve noe som kanskje er litt i overkant, men som også gir henne følelsen av å være en prinsesse som mottar en romantisk gave fra sin ridderlige prins. 
Nå fikk du kanskje bakoversveis, men det er helt sant, drømmen satte seg i oss den gangen vi var barn og så på Disney-eventyr. Det betyr ikke at hun trenger den slags oppmerksomhet til en hver tid, men hun drømmer om å oppleve den en eller annen gang. 

Hvorfor glede din kjære akkurat denne Valentinsdagen? 
Det er noe ekstra spesielt med å motta en gave på en dag utenom bursdag og jul, i tillegg blir du antagelig kåret til årets kjæreste av vennegjengen. Best av alt er vel allikevel din belønning oppi dette, en overlykkelig kjæreste hvor Oksytocin begynner å flyte rundt i blodet - du vet vel hva det betyr ;)

Akkurat nå deler jeg ut en rabattkode som gir deg 15 % avslag på kjøpet, og som min mann pleier å si når han kjøper noe til seg selv på tilbud: "Det er jo nesten som å spare penger det" 

Rabattkoden er: Stines - den gir 15 % rabatt, og den varer fram til Valentinsdagen. 

Du kan: 

1: gå inn på www.danielwellington.com og kjøpe en klokke med lærreim - da får du i disse to ukene med et hjerteanheng og innpakning på kjøpet. 

2: gå inn på www.danielwellington.com og kjøp gavepakken i sort eller gyldent og få, en klokke med mesh-reim + en ekstra lærreim og få hjerteanheng og innpakning på kjøpet. 

Det er selve eksen inni den store roseboksen som er er gaveinnpakningen som følger valentin-tilbudet, og den ser ut som dette: 

- Gratis frakt verden over. MVA og Toll kommer i tillegg

MVA og Toll: 
Når du handler på Daniel Wellington i Sverige, trekkes mva. fra prisen når du betaler i nettbutikken. Dvs. kjøper du en klokke til 1499,- så betaler du 1199,- for klokken i nettbutikken. Mva. kostaden betaler du når klokken kommer til Norge + et lite tollgebyr.

Tid for å skjemme bort din kjære ♥

 

Kjønnet til lille i magen

Det spiller ingen rolle hvilket kjønn barnet har - det sier vi alle, men er det egentlig helt sant? 

I 2013 hadde jeg termin den 5. juni, i år har jeg termin 27. juni - altså er det bare 22 dager som skiller terminene fra å treffe med 5 års mellomrom. To graviditeter, tre barn. 

At det skulle gå fem år i mellom første graviditet og andre graviditet var ikke helt etter planen. Det var nemlig en ting jeg var veldig sikker på før jeg fikk barn, og det var at jeg ikke skulle ha like stor aldersforskjell på mine barn som det er mellom søster og meg. Min søster er 5 og et halvt år eldre enn meg, men hele 6 skoleår. Mamma hadde heller ikke planer om at det skulle bli så mange år, derfor er jeg et resultat av hormonhjelp etter en lang prøvetid. 
Siden det første svangerskap kom litt bardust på, og det andre svangerskapet var i gang en uke etter at spiralen var fjernet, kan jeg vel ikke akkurat skylde på en lang prøvetid. 

To i slengen var dobbelt så mye som forventet, og der er også grunnen til at det skulle gå så lang tid før nestemann kom. I teorien var vi begge greit fornøyd og slitene nok med to barn, men så kommer man til et stadiet hvor de har blitt så store at det plutselig blir litt mindre strevsomt, og da kom savnet etter runde nummer to - for tross alt hadde det jo vært fryktelig moro å oppleve en få en sønn også. 

Da tvillingene lå i magen, var jeg skråsikker på at det befant seg en gutt der inne. Det var ikke det at jeg ønsket meg en gutt mer enn ei jente, men natt etter natt drømte jeg om denne lille gutten som sprang rundt i hagen. Det skulle vise seg i svangerskapsuke 19, at det befant seg to jenter i magen, og ingen gutt. Feil man kan altså ta. 

Ønsket om en gutt 
Spenningen var stor denne gangen. Med to jenter i hus, var ønsket rett og slett at den lille i magen var en gutt denne gangen. Feil igjen. Jeg skal innrømme at vi begge lo godt da vi fikk høre at det ventet oss enda ei jente, så veldig skuffet ble vi ikke, men litt må det være lov å si at vi ble. 

Vi vet veldig godt hvor fantastisk det er å få jente, men hvor gøy hadde det ikke vært å få oppleve begge kjønn. Dessverre, eller heldigvis er ikke det noe man kan velge. 

Ei jente til i flokken, det var ikke første ønsket denne gangen, men vi vet at det blir like bra som om vi hadde fått en gutt. 

Sykt praktisk med samme kjønn
Det å være veldig glad i hverandre på samme tid av året, er meget praktisk når det viser seg at de små kommer ut med samme kjønn. Jeg tror faktisk ikke vi trenger å handle inn en ting, annet enn vogn, for her har vi dobbelt opp av ALT, og størrelsene passer utmerket med årstidene. 

Så til syvende å sist, spiller det ingen rolle, men ofte har vi et lite ønske, vi tørr bare ikke å si det høyt :D 


- Følg meg videre på Facebook for oppdateringer -