mars 2015

Blefjell

Et bilde sier mer enn 1000 ord

Da sitter jeg hjemme i sofaen etter en fantastisk dag på Blefjell. Vi kom oss avgårde halv 11 og var på fjellet litt over 12. Det er heldigvis ikke lengre enn at det går greit å kjøre frem og tilbake på en dag, og jeg var glad det ikke var lenger hjem. For en hel dag ute med lek og kos gjør en søvnig. Vi reiste hjemmover litt senere enn leggetid for jentene, 19:45. Og da sovnet jentene etter et par minutter i bilen og var bare å bære over i sengene da vi kom hjem. 

Jeg trur vel nesten ikke det er noe mer og si, for bildene taler for hvilken fantastisk dag vi har hatt!





























Tusen takk for oss, Solberg's :D 

Fjolls til Fjells

Mange som er på fjellet i påsken ? 

Påsken må jo være den kosligste tiden å reise opp på fjellet, jeg husker vi gjorde det mye da jeg var barn. Vi hadde verken hytte eller campingvogn, men vi hadde flere venne-familer som vi var å besøkte. 

Og i dag er det min tur til å ta med meg barna opp på påskefjellet^^, Vi har blitt invitert opp til min venninne, Stine, sin familiehytte. Så nå er vi straks klare til å sette oss i bilen og vende nesen mot Blefjell i Flesberg. 

Jentene gleder seg veldig her, selv om jeg ikke trur de forstår at "vi skal på fjellet", så skjønner de at vi skal se "tate Tie" (Stine), og "LElla" (Ella)





Ønsker dere alle en god dag :D 

Å rydde når man har små barn, er som å måke når det snør

Frokosten var inntatt, kaffen ble brakt med ut fra kjøkkenet, inn til stuen. -hææ? var det ikke ryddig her i går kveld - 
Jeg tråkker over en dukke men treffer en duplokloss med den ene barbeinte foten. - ææh, f. nei, ikke banne, h.. j.. sååå vooondt. Ååh, kaffe utover gulet -  
Jeg plasserer kaffekoppen godt inn på stuebordet og løper etter filla. - Sånn ja! - 

Jeg leser litt høyt for jentene i sofaen slik at vi alle tre får "morra" oss litt.
På vei tilbake til kjøkkenet med den tomme kaffekoppen rasker jeg med meg noen leker og et glass fra dagen før. Rydder det på plass, går innom badet og pusser tennene. Min splitter nye vaskemaskinen har gått jevnt de siste døgnene, men det var tid for en ny runde med håndkler. Jeg setter maskinen på og smårydder litt med det samme jeg er på badet. 

Jeg er tilbake til stuens barnelatter - ble det ikke støvsuget her i går kveld, hvor kommer all denne smågrusen fra? - 

- Åja - 

- de skoene der er vel egentlig ikke til dere, eller innebruk - 

Mens jeg ber jentene sette skoene mine på skohyllen igjen går jeg en runde i stuen og setter stoler på plass, henger opp gardinene igjen og stabler puter 

- jeg må få meg en sofa med faste puter

Dagen går, plutselig har klokken blitt 16 og mann i hus kommer hjem fra jobb. Jeg starter på middagen og tar oppvaska samtidig. Middagen er servert og en ny runde oppvask blir tatt når vi alle er gode og mette. 
Mens jeg rydder kjøkkenet kommer jeg også på at kjøleskapet burde fått seg en runde. Jeg fjerner med det samme matvarer som har gått ut på dato og vasker over.
Jeg tar med meg søpleposene ut i gangen

...  

- Kjøkkenet i da i alle fall ryddig

 

" Å rydde når man har små barn, er som å måke når det snør "
- Marie94  

 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

FargeVinnerene

Når man ikke har tid til å sove, så har man i hvert fall ikke tid til å forsove seg. I dag gjorde jeg det, jet lag fra klokkestillingen alle mann, så vi fikk ikke opp øynene før klokka var halv 9. Men men, nå er jeg i gang. Føler bare at jeg har ti tusen ting jeg skulle hatt gjort, så jeg står på nå mens jentene har daglur, men jeg vet at jeg kommer til å bli sittende i kveld også for å få unnagjort arbeid. Det er nemlig ikke mulig å jobbe når jentene er våkne - da er jeg "kjedelig-mamma" og sutring er ingen motivasjon for å jobbe. Det er så klart helt greit, for når de er våkne da er jeg mamma og ikke på "jobb".

Nå har jeg fått talt opp de 424 stemmene som har kommet inn på de 16 forskjellige fargevalgene på gutte- og jentemodellen til høstens kolleksjon. Det ble tre klare favoritter for både gutt og jentene, så nå gleder jeg meg til disse går i produksjon slik at vi kan få se det ferdige resultatet. :D 

Her er vinnerene som dere har plukket ut :D Tusen takk for hjelpen! 

JENTE





GUTT 





Gleder meg såå til å se resultatet ! 

Retro Påskeegg

Ja, så lo han da jeg sa at jeg skulle en tur til søsteren min og hente serviettsamlingen min på loftet. Hun har kjøpt barndomshjemmet vårt, så jeg har vel et par ting på loftet fremdeles. 
Han syntes vel det å samle på servietter var en litt merkelig greie å gjøre, men jeg hadde mange rare hobbyer som barn, så overrasket ble han ikke. 

Jeg har ikke sett samlingen på MANGE år, så jeg syntes dette var driit kult. I går var jeg på butikken og handlet inn for helgen, jeg tenkte at jeg skulle kjøpe en pakke servietter slik at jeg kunne lage påskeegg, men så falt det ut av hodet igjen. Det var etter butikkbesøket jeg kom til å tenke på den store samlingen min fra jeg var barn. Og det kunne ikke blitt bedre, for i den samlingen er det servietter fra min farmor og farfar samt min bestevenninne, Stine, sin farmor. 

Så jeg startet jakten på de rette serviettene i bunken. Nå har de støvet ned på loftet så lenge at de fortjener å se dagens lys i et nytt format. 



Jeg hadde jo til og med system med post-it-lapper for hvert tema ^^, 

Denne aktiviteten kan selv ganske så små barn være en del av, men da er det kanskje en fordel å bruke isoporegg. Jeg regner vel egentlig med at alle vet hvordan man bruker hønseegg til påskeeggene. Men om det skulle vært noen som ikke har laget dette før så er det slik:

Med en tegnestift eller nål lager du et hull oppe og nede i egget. Det i bunn bør være litt større. 

Så er det bare å blåse det du er kar over. Ja, til du blir rød i toppen og hele egget ligger i bollen i stedet for skallet :D 

Finn motivene dine på servietten og klipp ut. 

Jeg har brukt det samme limet som jeg brukte til bildeoverføring (Se innlegget HER), men jeg trur vel at man kan bruke hva som helst av flytende lim til dette. Lim på et godt lag på baksiden av servietten. Har servietten flere lag fjerner du de hvite slik at du bare sitter igjen med motivet. 

Fest på egget og dra forsiktig ut så mange bretter du klarer. 

Snuppene fikk tegne denne gangen og var stor fornøyd med det, det vil si jeg var så godt som ferdig da jentene våknet fra dagluren, så det var ikke så mye igjen å bidra med :) 



Til slutt malte jeg over et strøk til med lim over motivet.

GOD PÅSKE








#DIY

- Følg speiltvillingene på facebook - 

Jeg er ikke en pedagog!

Det er lørdag, klokken 8 var dagen i gang. Vi gikk ned og skrudde på TV, frokosten ble smurt på kjøkkenet og tatt med tilbake til stuen. Foran skjermen spiste vi og koste oss. Otilie mistet brødskiven sin på gulvet, Olivia hoppet ut av stolen sin og ga Otilie skiven som hadde falt. "Så bra, Olivia, så snill du er" roste jeg hun.

Da jentene var ferdig med å spise, lå alle skorpene igjen på tallerkenene, jeg ryddet bort. En så koselig morgen hadde jeg ingen planer om å ødelegge ved å ta opp skorpekampen.

De hoppet ut av stolene sine og jeg gikk for å trakte meg en kopp kaffe. Jeg tittet ut igjennom kjøkkenluka til stua da klagende stemmer høylytt strømmet til. "Nei, ikke krangle!" sa jeg og krangelen om den samme leka var over.


Denne morgen var en deilig morgen, hvor det var harmoni, hvor det var kjærlighet og hvor latteren satt løst.
Men jeg vet med meg selv at ingenting av denne morgenen var pedagogisk korrekt. 

Vi lever i en verden der pedagogikk står i stort fokus, man skal ikke si "nei" eller "ikke" og det er jammen meg feil å si "så flink du er" også.

Vi vet det så godt, vi skal ikke bli sinte og rope "
nei", vi skal bøye oss ned på kne så vi kommer i øynehøyde med barna våre før vi på rolig måte forteller hvordan man må oppføre seg og konsekvensene av feil oppførsel. Med dette skal barna forstå selv hva som er feil og stoppe med det.
 


Jeg jobbet i barnehage før jeg fikk egne barn, etter et års tid følte jeg at jeg var blitt god på å mestre den pedagogiske talemåten. Dette var helt klart noe jeg skulle ta med meg den dagen jeg fikk egne barn.

Før jeg ble mamma hadde jeg dannet meg et bilde over hvordan ting skulle være om jeg fikk barn, dette var basert på barnehagelære, kurs og forskningsrapporter jeg har lest opp i mellom årene. Matsituasjoner skulle skje rundt et bord med familien samlet, mat og drikkevarer skulle være slik og sånn, felles var at alt skulle være sunt. Jeg skulle ikke bli sint, men sette meg ned og møte barna på en korrekt måte. Jeg skulle ha klare rammer, og på den måten få snille og rolige barn. Jeg skulle ditt og jeg skulle datt! 

Teorien er enkel nok, praksisen og realiteten er en helt annen. Jeg har dager der jeg ikke har tålmodighet til å sette meg ned for en filleting, og i stedet bryter jeg ut: "Nei, det der er Ikke lov!". Mine to barn kan også si: "mamma, tøsh, gikke coa" ("mamma, tørst, drikke cola"). Kanskje er jeg ikke flink pedagogisk allikevel. Hver eneste dag skryter jeg jentene opp i skyene, selv om det kanskje er for en bitteliten ting, som når de hjelper til med å rydde eller henter yttertøy selv ol. 

Så leser jeg overskriften i aftenposten: 

Ros riktig - «så flink du er» ødelegger for barna
Du tror kanskje ros hjelper barn. Men feil skryt kan virke mot sin hensikt, redusere motivasjonen og faktisk senke barns IQ. 

På sosiale medier ser vi alle rundt oss dele bilder av "det lykkelig liv" og det er ikke sjelden jeg sitter med følelsen av at alle andre er flinkere foreldre enn meg selv. Men så tar jeg meg i det og forstår at bildene som er å finne på facebook og instagram er høydepunkter i livene vår, og at min egen profil inneholder de samme øyeblikkene hvor det meste ser like rosenrødt ut. Det er flaut og fortelle at barna fikk godis eller at hjemmet er rotete. Og vi prøver så hardt vi kan på å være pedagoger hele gjengen. 

Men, jeg er ikke en pedagog, jeg kommer aldri til å bli en pedagog heller. Jeg er en mamma. Jeg er hun som kan gi den største omsorg og kjærlighet til mine barn, jeg er hun som skal lytte og forklare, hjelpe og veilede. Jeg er hun som alltid vil være der og stille opp. Men jeg er også hun som skal kjefte og bli sint, jeg vet at jeg en dag kommer til å være "den dummeste mammaen på jord" og "den strengeste og kjedelige mammaen", men jeg vet også at det kommer til å gå over og at barna mine en dag er glad fordi jeg sa NEI! Glad fordi jeg sa "det er IKKE lov!" Glad fordi jeg satte rammer og viste dem at verden ikke er pedagogisk korrekt. For motgang vi komme, om det er på skolen eller i en jobb. De må vite at de kommer til å få et nei fra en sjef som kanskje sårer, men samtidig ha lærdommen over hvordan man skal takle et strengt nei. De må lære å takle at de kommer til å bli kjeftet på, for det er en del av å leve.  

Vi må slutte å late som vi er bedre enn vi er, la pedagoger være pedagogene. Din oppgave er å være mamma! 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

♥ Lik og del om dette innlegget traff deg ♥ 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

Oslo

Fytti katta for et snøkaos. Da jeg omsiden kom meg ut av innkjørselen vår og var på vei for å levere jentene til svigers, så jeg en bil stå most inn i en snøfond i grøfa. Jeg fant ut at jeg ble nødt til å kjøre bort å sjekke om det var noen i bilen og om vedkommende hadde det bra. I bilen satt det et gammelt par, de hadde hjelp på vei og hadde det bra, men var veldig takknemlig for at jeg kjørte bort og spurte. 

Hos svigers sa svigerfar at han kunne kjøre meg ned til toget, noe jeg var veldig glad for da han både har bedre snøførebil og erfaring enn meg. På en strekning som tar normalt ti minutter å kjøre var det 3 biler og 3 trailere i grøfta. En bil godt smadret og politi her og der for å dirigere trafikk. Fytti katta. Jeg ble sittende å se på ulykkene på TB og det var godt over 30 ulykker i avisen da fra klokken 8 om morgen. 60 biler ventet på den tiden, hjelpemannskap for å dra de opp av grøfta. I dag burde flere holdt seg hjemme, men jeg var jo også en av de som måtte en tur ut på veien alikevel.
Dette føret gjorde at jeg ikke kom ned til togstasjonen før jeg allerede var 10 minutter for sen. Flaks for meg var også toget forsiket og kom to minutter etter meg.

På toget satte jeg meg ved siden av en eldre mann, og vi skravlet sååå mye at før jeg rakk og tenkte hadde jeg vært på toget en time og var fremme. Nå sitter jeg på hotellrommet og skal gjøre meg klar for kvelden :)








Snøfull Torsdag

Whaaat!! En halvmeter med snø har lagt seg og det ser ikke ut til at det skal stoppe på en stund heller. -_- For to dager siden tok jeg lunsjen ute i t-skjorta.
Heldigvis kom svigerfar og brøytet gårdsplassen til morgen i dag, vi skal snart avgårde, jentene skal en tur til svigers til BT er ferdig på kurs. Og jeg skal vende nesen til Tigerstaden. Kan ikke si at dette været er det beste å reise i, men jeg får sette meg på toget så går det vel bra.  

Litt rosiner og tv-kos mens jeg pakker er innafor på denne dagen. 

I kveld skal jeg i 10 års jubileumet til Side2, wee. Dette gleder jeg meg til, blir gøy å hilse på nye fjes og andre bloggere. 
Jeg har kjøpt meg kjole fra Nelly som blir antrekket i kveld. Jeg palt pladask for denne, så jeg gleder meg til å ta den på meg. 
Du finner kjolen ved å trykke på bilde (annonselink) 



Takk for alle tilbakemeldingene på gårsdagens innlegg. Dette er såå gøy :D 

Snakkes ♥

Høstens Kolleksjon - FARGEVALG

Kjære veeene!! Tiden går så alt for fort, jeg lurer på om jeg snart blir nødt til å kutte nattessøvnen. Jeg som skulle lage fotoinnlegg i går og greier, men trur dere ikke det var noen planker og skruer som begynte å rope på meg da jeg kom ut med jentene. Så i stedet for blogg, ble det saging og skruing - bygging av søplekassestativ. Vel altså, det er langt igjen enda, men jeg har begynt :) Så en dag kommer det nok et rykende hjemmelaget søplekassestativ på bloggen. 

Det ble ikke noe mindre travelt på kvelden da jeg satt med forbredelser til høstens kleskolleksjon. 

Og i dag reiste jeg avgårde til Lise/Virre Vapp, (trur dere ikke jeg måtte måke SNØ før jeg dro). Også jeg som akkurat har plantet til våren...

Dagen hos Lise har vært helt utrolig hyggelig. Vi skulle jobbe i 2-3 timer, men jobbet i 5 og en halv. Vi laget også en liten videosnutt, dette er noe Lise brenner for, men kanskje jeg skal bli flinkere til dette selv. 

Som vi sier i filmen over så vil vi ha med dere på å velge ut favorittfargene. Jeg har plukket ut noen av mine favoritter til høsten slik at dere slipper å velge i mellom flere hundretalls stoffer.

Vi starter med jentemodellen  

Det første spørsmålet å stille er: 

- Ønsker dere den i ensfarget eller to-farget? 

Fargene er enda vakrere i virkeligheten, et kamera klarer ikke fange opp den nøyaktige nyansen som gjør hver og en farge spesiell. 


Ranger din topp 1 til 3 (jente) i kommentarfeltet der du skriver nr på dine favoritter. 
Og gjerne hvor høyt opp i størrelse denne buksedressen er ønsket i.

 


Så over til guttemodellen.
Vi besluttet vel egentlig at denne bør komme med lang arm, siden modellen kommer til høsten. Eller hva sier dere?  

 

Og så over til stoffvalget. Det er nok kanskje vanskelig å se for seg hvordan plaggene blir med noen små stoffprøver, men jeg håper allikevel dere klarer å se noen favoritter her også :) 



 Ranger din topp 1 til 3 (gutt) i kommentarfeltet, der du skriver bokstaven på dine favoritter :) 


Som vi også sa i filmen over så kommer vi til å sy protoer av favorittene slik at det ferdige resultatet blir å se i mai. 

Wee, dette er så gøy! Hele prosjektet med dere som eksperter og hjelpere :D 

Sleng igjen en kommentar da ♥

 

- ENDELIG en blogger som setter barn på dagsorden!

Denne uken har jeg virkelig ventet på og gleedet meg stort til. I morgen skal jeg til Lise i drøbak for å se på nye stoffer til høstkolleksjonen, Lise spurte også om jeg kunne ta med kåpene jeg har sydd til jentene, så kanskje blir det høstkåpe også : )

Til torsdagen skal jeg inn til Oslo med overnatting, Side2 skal feire ti års jubileum, så det må vel bare bli spektakulært : D

Og allerede fredag skal jeg i lunsjmøte med lederen av Ta Barnas Parti, for å lære og finne ut hva jeg kan gjøre for å hjelpe barn som ikke har den beste oppveksten. Jeg mente det jeg sa i går, jeg har bestemt meg - jeg vil hjelpe

Hun skrev til meg:

- ENDELIG en blogger som setter barn på dagsorden! Dette har jeg ventet leeenge på. Det er kun dyrevelferd som blir frontet hos de største bloggerne og ALDRI et ord om overgrep/mishandling hos barn og deres latterlig svake rettsikkerhet. Straffen for overgrep mot barn er motbydelig lave.

Dere fikk vel med dere saken i nyhetene i går?  

Hardere straff for å drukne en hund enn for misbruk av barn


I dag må jeg sy ferdig protoer til Kina, men jeg trur jeg utsetter det til i kveld. For ute skinner solen, og nå leker jentene med hverandre oppe i sengene sine så det er vel på tide og starte dagen for å komme seg ut :D

Jeg skal se om jeg klarer å lage et "Hvordan ta gode bilder av barn" innlegg til dere også, så jeg skal se hva jeg får til i dagluren. Det er jo veldig mange bloggere som skriver om fototips, men jeg må si det er en stor forskjell på å ta bilder av et stillmotiv eller seg selv som poserer, enn aktive barn.



- følg speiltvillingene på facebook -

Jeg sitter igjen med følelsen av å være et tomt skall.

Med nytt iver satt jeg på kontoret, klar for å fordype meg vidre inn i det journalistiske studiet.  Avisnettside etter avisnettside ble strimet igjennom, sak etter sak.

Følelsen av  ubehag,  sterk  ubehag  flommet igjennom kroppen. Så kom kvalmen og sinne like etter. Jeg hadde begynt å lese om saken:

Man­dag star­tet det som om­ta­les som én av nor­ges­his­to­ri­ens vers­te over­greps­sa­ker. Til­ta­len er det vers­te jeg har lest. Den in­ne­hol­der de­tal­jer­te be­skri­vel­ser av hand­lin­ger som er så gru­ful­le at det er ube­gri­pe­lig hvordan noen er i stand til å gjø­re slikt mot barn. 
- hele saken følges av DT.no

Jeg ble også nødt til å klikke meg innom en sak i dagbladet da jeg så bilde av en nær bekjent. Som bildeteksten til saken sier: Anette har en av landets kanskje tyngste jobber: her gjennomgår hun en harddisk på jakt etter å avdekke grove overgrep mot barn, hos Kripos. 

Hun har vært med på å løse denne - Én av norgeshistoriens verste overgrepssaker - tiltalt for å ha seksuelt misbrukt sine egne spedbarn. 

Selv de mest erfarne kriminalreportere følte seg uvel da barnas lidelser og de voksnes seksuelle lyster ble skildret på rettssakens første dag. Det er ikke mulig å gå mer i detaljer om hva som skal ha skjedd med barna uten at leserne kaster fra seg avisen i vemmelse eller klikker seg ut av nettsaken. Det gjør vondt å høre på.
 
- utdrag fra aftenposten

Sinnet over hvordan noen kan utføre slike handlinger mot et spedbarn, mot noen i seg, førte meg seg en søvnløs natt og en dårlig dag. Og det for meg, en totalt uberørt. På et tidspunkt følte jeg meg så dum, rett og slett fordi saken er så gruelig at jeg ikke klarte å forstå den. Min rosa boble bristet, for i min verden eksisterer ikke disse type tanker eller handlinger. Jeg lever i en verden der jeg aldri har opplevd noe verre enn å bli sendt på rommet av mine egne ugjerninger. 

Jeg lever i en verden der jeg selv fikk utforske seksualitet av ren nysgjerrighet og forelskelse da jeg var 16 år. Og av denne grunn er det helt uforståelig at noen, kan utføre seksuelle overgrep.

Jeg føler meg dum fordi jeg tror verden er slik jeg lever den, jeg føler meg dum som tror at voldspersoner og overgripere tilhører fjernsyn og nyheter, men ikke det virkelig liv. 

Men mest av alt, jeg føler meg dum som sitter alene og leser uten å kunne være til noen som helst hjelp. 

Jeg blir sittende å tenke på mine egen foreldre, alt min barndom kan minnes ved første blikk er latter, samhold og omsorg. Var det flaks? Fikk jeg utdelt en ryggsekk med "godt hell" da jeg ble født av mine foreldrene som har i sitt hovedmål passet på at min søster og jeg har vokst opp frie for betydningsfulle bekymringer, med frihet innenfor grenser, med kjærlighet og trygghet? 

For hva har disse barna gjort for å bli født inn i et helvette av en verden, der sine egne foreldre forgriper seg på dem før de selv har evnen til å si i fra eller gjøre motstand.
Vi uberørte sitter igjen og tenker på våre, de vi elsker av alt på jord, vi er livredde for at de skal skade seg eller oppleve noe vondt.
Selv om vi er uberørte, så blir vi alikevel berørte.

Og jeg spør meg selv, hva kan jeg gjøre?     

Jeg sitter igjen med følelsen av å være et tomt skall.  

Men i dag har jeg bestemt meg, jeg skal slutte å late som om ondskapen ikke finnes, i stedet skal jeg bidra og være til hjelp for de der ute som ikke har det som meg og mine barn. Jeg vil hjelpe. 

 

 - Følg speiltvillingene på facebook - 

Den magiske formel for "au-au"

Latteren satt løst, jentene satt på hver sin stol ved kjøkkenbordet og lekte med ponnyhester. Det var mange av dem, men de kranglet alikevel om den andre stjal en av hestene. Hun skulle ta den tilbake men skled av stolen, med et brak gikk hun i bakken og inn i veggen. Noe stort mer uflaks kunne hun vel ikke ha da resultatet av at hun buldret inn i veggen fikk kjøkkenklokken til å falle av hengsle og treffe henne rett i ansiktet. 

Hun krøllet seg om kroppen min da jeg løftet henne opp, - aiai, dette gjorde vondt, jenta mi - trøstet jeg henne med. Da hun roet seg litt spurte jeg - kan du vise mamma hvor du fikk vondt - Hun tok seg til kinnet, og der var det et rødt og blodig merke etter klokken som falt. 

- Auu, der - svarte hun i mellom hikstene. - Uff, ja, jeg ser det er au - sa jeg med den største medlidenhet. - Båse, mamma, bååse - 

Og med min magiske pust blåste jeg bort den siste smerte. 

Ja, vi foreldre er litt av noen doktorer, vi trenger ikke en gang medisiner, for pusten vår tar bort de utroligste smerter. Denne hendelsen var en av de skikkelige vonde. Heldigvis hører ikke de med til den normale hverdagen. Men litt "au" hører med hver dag. Om det er et snubletilfelle, klemming av fingre, et dytt. Og i skrivende stund måtte jeg akkurat løpe ned og hjelpe til da BT ropte på meg. Frøkna hadde tredd bleierompa igjennom en stol og satt bom fast. De klarer det mest utrolige, og flere ganger daglig kommer de løpene. 

- mamma, BÅÅÅSE - 

Et "blås" blir gitt og vidre fyker de av sted med latter til neste fall intreffer og et nytt "blås" blir nødvenig. 

Men kuren på smerte varierer i alle aldere: Den magiske au au medisinen til:

Nyfødt: 

- en liten smak av sukkervann slukker selv smerten av et sprøytestikk

1-2 år 

- en klem og et "blås" på såret fra mamma eller pappa fjerner smerten av knall og fall




3 år og oppover 

- Det er ikke før blodet blir sett at gråten setter i gang, og det eneste som hjelper da, er et stilig plaster. Ja, disse plasterene fungerer selv på de gamle sårene som kanskje ikke gjør så veldig vondt mer. 

Pubertettiden

- her er det i hvert fall ikke trøsting som hjelper. De biter tenne sammen, mens de presser frem "naai, det gjorde ikke vondt ass"

Voksene

- nei, nå har vi slutte å tro på fantasien så noen magiske formler finnes ikke lenger. Vi trenger muligens en sykemelding, for nå er det kun tiden som kan lege sår, og flere av oss svimer av når blodprøven blir tatt. 

 

 - Følg speiltvillingene på facebook - 

 

Spring is in the air

 I dag våknet hele gjenen opp halv 9 til strålende solskinn, etter en bedre frokost reiste jeg til plantasjen alene (haha, det er noe magisk over å kunne gjøre noe alene) Jeg brukte over gjennomsnittet lang tid (og penger) på besøket, men det er ikke så mye som gjør meg lykkligere til sins enn friske blomster. 

Og best av alt, plante om ute når våren har kommet! Vi har vært ute i omtrent HELE dag, så nå sitter jeg som en slakt i sofaen. 

Jeg postet et bilde på IG da jeg var på plantasjen i dag, og ser at flere har "full" vinter enda. Sikkert litt kjedelig å se bildene mine fra dagen, men men, vi får krysse fingrene for at solen tiner opp hele landet snart :) 

Nå kan påsken bare komme ♥












Jeg flyttet også de gamle blomster-(potet)kassene ned til innkjørselen vår, så her kommer det til å bli en koselig hjemkomst fremover mot sommeren og i sommer ^^, 







Håper flere har kost seg ute i det nydelig vårværet i dag :) 

Ha en fortsatt god helg ♥

Sett DITT PERSONLIG preg på Hjemmet

 

Da var det duket for å vise frem nok et prosjekt her i heimen. 
Jeg dør litt på innsiden når jeg ser bildet under, tenkt at gangen så slik ut, rart hvor fort man vender seg til det bedre. Nå har jeg blitt så glad i rommet oppe at jeg med glede sitter og jobber litt ekstra på dataen eller med noen bøker etter at jentene er i seng. Da rommet så ut som under var det bare en gang jeg måtte igjennom for å komme inn til et av soverommene. 

En liten detalj, eller en ganske så stor en, har vært litt for spesiell etter min smak - glassvinduet til soveromsdøren vår. Det positivet er jo at det slippes inn litt lys til en gang uten vinder, men nei - det funket ikke helt for meg. 

Og det er her plata med bildeoverføringen (som du kan se fremgangsmåte på HER) kom inn. I stedet for å finne en ny dør, var det mye enklere og fjerne glasset og erstatte det med en fiberplate. Også så personlig det blir, det kan vel egentlig ikke få blitt mer personlig, der hele familien pryder dørens flate. 

Siden jeg helt sikkert får spørsmål om hvor ditten og datten er fra så nevner jeg det fort her: Lampe og klokke er kjøpt på Hovsmarked for dere som er fra bygda. Dere andre som ikke bor i nærheten av denne butikken, så er lampen fra scanlight.no og klokken fra Riverdale.nl. Stolen er fra IKEA











Det er ikke så vanskelig å lage personlige og kreative påfunn i huset. Gå dere en runde, så tipper jeg dere finner mange potensielle endringer som kunne vært rundt om. Ikke la det forbi med tankene, bare gjør det! Og du kommer til å elske og sette ditt personlig preg i hjemmet - samme hva det måtte være. 

Ha en brilliant helg alle sammen. 


Lik, kommenter og del gjerne innlegget - det gjør i hvert fall meg glad, inspirert og motivert til å dele flere DIY's med dere :D

Følg oss på fb for å få med deg oppdateringer. 

#diy #hjemmet #interiør 

God Helg

Jeg ville bare inn og ønske dere alle en GOD FREDAG OG EN FANTASTISK HELG!

Jeg sitter på kontoret, så jeg er klar for en studiedag uten så mange andre forstyrrelser, men i kveld skal jeg vise dere et morsomt prosjekt. Dere husker vel den plata jeg laget bildeoverføring på? ( Innlegget og fremsangmetoden finner dere HER)



Så i ettermiddag er det bare å følge spent med på resultatet ^^,  

Sees senere!

Mamma-alene-tid

/Reklame og annoselenker i innlegget/ 

Dager hvor jeg er litt for sliten til å gjøre noe kreativt på kvelden tar jeg til tider en velfortjent velvære-kveld. Et øye på tv mens jeg lakker litt negler med en kaffekopp eller et glass med cola zero - blir ikke stort bedre egentlig ^^, 

Fillern heller! Jeg husker mamma kunne sitte en kveld og ta et fotbad til huden var myknet opp for så å file tørre og sprukkende heler. Jeg skjønner at jeg begynner å bli voksen selv, når huden under beina begynner å ligne mer og mer på mammas med hard og tørr hud. Jeg er vel ikke alene om det.  
(Håper ingen har fotfobi)

Føttene blir fort glemt bort når vinteren kommer og tærne blir gjemt inn i tykke ullsokker. Vinteren er også tiden for ekstra tørr hud, så nå var det på tide å ta et grep. Heldigvis er det enkelt og raskt å gjøre noe med "tørre-spukkende-heler-problemet."

Alt du trenger er egentlig en fotfil og en god fotkrem. Jeg har fotfilen fra OPI som dere finner HER, den er utrolig god - virkelig et produkt jeg kan abefale. Og fotkremen fra OPI → HER.  Kremen er like bra som alt annet fra OPI, jeg elsker denne serien. Feet by OPI tilfører fuktighet med shea butter, aloe vera og botaniske ekstrakter. 

Og vips var føttene mine ti år yngre

Jeg synes også det er fint med negellakk på tærne. Det beste er jo at neglelakk på tærne sitter så lenge, neglene vokser saktere enn på fingrene, og det er ikke like mye slitasje. Med OPI neglelakk da i tillegg sitter den til jeg blir lei og vil ha en ny fresh farge. 

Jeg starter og avslutter med Start to Finish lakken fra OPI - denne digger jeg siden den har neglforsterer, base coat og top coat i et og samme produkt. 

Jeg valgte fargen - Isn't That Precious? - på tærne (ops: Fargen ser mye mer rosa ut på bildet hos Makestyle enn den er i virkeligheten, den har en veldig nydelig dus rosa farge slik som bildene mine viser) 

Og når føttene blir vakre, må nesten firgrene få samme behandling. Jeg lakket tær og fingre om hverandre slik at neglelakken kunne tørke i mellomtiden. 

På fingrene, la jeg først Start to Finish, og så to lag med den samme lakken fra tærne - Isn't That Precious 
Valgmulighetene fra OPI er MANGE, se hele samlingen hos Makestyle HER



Og så over til noe gøy. Jeg synes det alltid er spennende å gjøre noe litt annerledes enn å legge en lakk på alle neglene, så denne gangen laget jeg en Fade Effect på neglene. 

Det er veldig enkelt, du trenger en liten sminkesvamp, dette får man for eksempel hos H&M til en billing penge. 

Så legger du fargene du ønsker å bruke etter hverandre, pass da bare på at det er bredt nok og høyt nok til å dekke hele neglen. 

Jeg har som dere kan se brukt tre forskjellige farger som passer veldig godt sammen, fra bunn: Ate Berries In The Cnrise, Kiss Me On The Tulips og Isn't That Precious

Så er det ikke verre enn at du trykker svampen over neglen et par ganger til du får ønsket resultat. 

Jeg avsluttet jeg med et nytt lag Start to Finish og Voilá! Så enkelt blir du ti ganger freshere :) Slik føler i hvert fall jeg det. 



Makestyle har reduserte priser på en rekke av lakkene sine, så nå gjelder det å kjøpe de nye fargene du har ønsket deg :) 

Følg Makestyle på facebook om du ønsker å få med gode kampanjer og tilbud. 

Forandringene har gått så alt for fort..

Hjemmelaget syltetøy av tre forskjellige slag sto på bordet, og hjemmebakt brød ble skåret opp. På ovnen startet kaffekjelen å pipe. "Ja takk, jeg tar gjerne ei skive, men vi skal spise litt senere så jeg trenger ikke så mye mat" sa jeg til Mor (mormor) på 80 år. Et høflighetens svar som var dømt til å feile, brødskive etter brødskive ble spist til hele brødet var borte. "Alt var så mye bedre før" - er det noe som heter. Og jeg spør meg selv, hva var det egentlig som hendte? 

Døtrene mine satt på hver sin stol og spiste brødskiver som godteri, "nei, nå grisa ho på seg" sa Mor, mens syltetøyet rant fra brystet og nedover magen på Otilie. "Ja, det e'kke te å unngå, godt vi har vaskemaskin" svarte jeg og tørket bort det verste. Jeg måtte legge til spørsmålet om når vaskemaskinen kom, for det å snakke med mine besteforeldre på over 80 år er som å bla opp i historiebøker eller snakke med noen fra en helt annen verden. 

- Nei, jeg husker ikke riktig, men mor (min oldemor) stolte ikke på disse vaskemaskinene. Vi la alltid klesvaska til bløtt kvelden før vaskedagen, og de hvite bomulls-plaggene sto vi ute og kokte for å få rene. Men jeg skjønner ikke hvor sterk mor var i hendene, hun kunne vri opp de tunge bomulls-plaggene så det ikke drypte av de når hun hang de opp, det har jeg aldri fått til.

Dagens samfunn kan ikke en gang sammenlignes med to generasjoner tilbake. Mine besteforeldre er av den generasjonen som syntes det er leit med biler og traktorer fordi man ikke lenger får tid til å hilse på eller snakke med folk "langs veien" eller "under våronna på jordet". Mine besteforeldre var ikke velstående byfolk, men hardtarbeidene bønder. Selv om bestemor var husmor i aller høyeste grad var hun like mye på jordene og i fjøset for å melke kyr.

- Ja, vi måtte kunne sy klær, og det var ikke et plagg i skapet som ikke kunne syes om til barneklær eller annet. Men da jentene her begynte å sy selv sluttet jeg, etter det har jeg bare strikket. 

Tenk å leve på denne tiden, i dag, bare 50 år senere sperre folk øynene opp om jeg saver "jakken er ikke kjøpt, den har jeg sydd selv", om jeg får spørsmålet "Åh, hvor er jakken fra?" Da bestemor var nybakt mamma ville det svaret vært høyest naturlig. Det var nærmest en plikt for husmødre å kunne sy på denne tiden. I dag kjenner jeg knapt noen som syr.

Mamma lærte sykunstner av sin mor og jeg bad om å få lære de av hun, på denne måten har kunnskapen gått videre i generasjoner. Men hos de fleste har den stoppet opp, forduftet og blitt glemt. Dette gjelder ikke bare søm, men matlaging og verdier de eldre sitter på som er på vei til å forsvinne til intet med deres alderdom. 

Om det var så mye bedre før er nå ikke så sikkert, jeg tipper de fleste av oss hadde klaget om Internett og tv ble byttet ut med klesvask for hånd og pløying av jorder med hest. Vi klager over tidsklemma, men sannheten er vel at det ikke var noe bedre før. Det var mer tid med barna, men det var fordi de ofte måtte være med på foreldrenes arbeid om det var på åkeren eller i hjemmet, for det var ikke vanlig å sende barna i barneage 8 timer, fem dager i uka. 

Hva som er best og hvordan det burde vært er et spørsmål uten svar. Men da jeg spurte Mor om hun syntes det var rart at verden har blitt så anneredes i dag fra da de vokste opp svarte hun 

- jeg synes forandringene har gått så alt for fort. 

Og hvem er vel ikke enige i det. I dag sitter jeg her og blogger, for ti år siden fikk vi lov til å være på nett 20 minutter om dagen, dette var dyrt, og vi tok jo tross alt telefonlinjen i tillegg."piiiip, piiip, knurr, knurr, pippipipi, piiip" - dere husker vel lyden av å koble seg opp til det store internett? Den nye og fremmede verden. 


Fire generasjoner, Mor, mamma, meg og snuppene 

Lurer på hvordan verden er har blitt den dagen jeg sitter og er 80 år. 

Dronninga - update (film)

Hvor lang tid har det egentlig gått nå? Jo, nesten 4 måneder med syk hest. Jeg holder på å bli gal av hele greia. Nå er hun der hvor hun har vært mesteparten av tiden, ingen smerter, men beiet er fremdeles veldig stort. Rådene om hva som er best for hesten kommer inn fra alle kanter med motstridene meninger. Jeg blir så forvirret at jeg ikke vet riktig hva jeg føler er det rette lenger. Veterinærer har gitt meg forbud mot å begynne å trene henne på dette tidspunkt, og at det eneste hun skal ha av mosjon er å gå ute på dagen og bli leid på skritteturer, andre mener jeg bør trene henne med trav og gallopp fordi det er eneste måte å få i gang blodsirkulasjon og senke hevelsen. Etter jul startet jeg ridningen igjen, men etter to uker med ridning fikk hun et kraftig tilbakefall. Det gjør det ikke noe særlig lettere heller. 

Problemet når dronninga ikke blir trent er at hun poppes av energi og blir mye hest. I går kveld skvatt hun så av bikkjene på gården at hun bykset av sted, jeg hadde ikke sjans til å holde henne igjen og i dag er skulderen øm etter forsøket på å holde tilbake. Hun fløy i sirkler rundt meg på ridebanen så jeg fant ut at jeg bare ble nødt til å slippe henne før hun løp meg over ende. Hun fyret til de grader og spant rundt som en idiot mens hun blåste med nesta og hadde hodet og hale høyt hevet. 



Fire måneder med kun kostnader, møkking og banasjering hjelper ikke noe særlig på motivasjonen og hestegleden. Jeg føler meg lei av hele greine, derfor må jeg finne en annen løsning som gjør det lettere for oss begge. Jeg skal få henne nærmere, mye nærmere, faktisk så nærme at jeg kan se henne om jeg titter ut av vinduet i huset. Naboen har en stor hestestall, det går kun travere og avelshester der, men jeg trur det kan være det perfekte rehabiliteringsstedet. Han har også skrittemaskin og en shaker(?) som er veldig effektivt til rehabilitering av beinskader. Jeg har bestemt meg for å ikke stresse med å få henne bra, men ta tiden til hjelp og håpe på det beste. 

Dronninga roet seg heldigvis ned etter noen runder for seg selv på banen, og vi fikk en fin liten alternativ treningsøkt før leggetid. 




"Grunneiere visste ikke om næringsutvikling på egen eiendom"

Det er noen måneder siden nå at BT fortalt meg arealplanen for Re kommune, som vi bor i. Bare noen hundre meter fra oss ligger det en stor firkantet, grå lagerbygning på 10 mål. Området heter Haugan næringspark og det er regulert til 100 mål med flere industritomter for slag. Siden denne grå kassa var plassert lenge før BT og jeg flyttet inn på gården har ikke denne plaget meg i noen større eller mindre grad, med unntak av at veien forbi oss og inn til næringsparken skulle stått ferdig før bruk. Den er ikke ferdig enda, og med så mye tungtrafikk forbi huset har det vært skuffende at gang og sykkelsti tok flere år å få på plass. 

Men over til da BT fortalte meg det nye, han viste meg kartet over den nye arealplanen, for mannen bak Haugan næringspark hadde ikke tenkt til å stoppe opp med det som allerede var omregulert til industri, i flere år har han, bak hele nabolagets rygg, forhandlet frem nye avtaler og planer med kommunen. Og et nytt industriområde var på god vei til å bli hans drøm i oppfyllelse. Dette på tidenes mest snuskete måte, der han har regulert om store arealer på eiendommer til 4 andre grunneiere, der i blandt vår, og fått kommunen til å tro at vi er positive og engasjerte i industriområdet. Problemet var bare at ingen av oss berørte ante noe som helst om disse planene, og når da en av de naboene ved en tilfeldighet får nyss om år med planlegging hvor navnene våre er ført opp i planen er det ikke rart at raseriet fyrer løs. 

 

Om jeg åpner yttergangsdøren er dette vår utsikt. Jordet vårt som ender med en skog, jeg føler vi bor på den fineste plassen i hele kommunen. Vi har sol fra den står opp til den legger seg om kvelden, og alt øyet kan hvile seg på er natur og jordbruk. Ikke rart jeg ble både kvalm og deprimert av å se den nye planen der hele denne skogen foran Tyra og meg + deler av vårt jorde, var regulert om til industri. "Vi flytter" var det første jeg sa til BT og kvelden min var totalt ødelagt. 

Grenda (nabolaget) har jobbet iheridig, og med flere utrolig dyktige mennesker har vi fått kommunen til å måtte se på saken på nytt. Jeg skal ikke utdype noe særlig mer, for selv om dette egasjerer meg så sterk, kan dette fort bli for mange detaljer til at dere uberørte faller ut. 











Men grunnen til at jeg skriver om dette i dag er fordi store deler av dagen vår har gått med til denne saken. Vi har hatt journalister på besøk fra NRK, Tønsbergs Blad og ReAvisa. Saken ligger allerede ute hos NRK (med film) og ReAvisa for dere som er interesserte. 

 

TvillingSpråket

Forskning tilsier at tvillinger ofte er senere ute med språket enn andre barn, dette gjelder så klart ikke alle, men faktisk henger ni prosent av tvillingene etter i 7-13 års alder. Dette kan ha sammenheng med flere faktorer, prematurfødsel, lav fødselsvekt og andre fødselsproblemer. Men det legges også skylden på oss tvillingforeldre, at vi har en travlere hverdag og har derfor ikke like mye tid til å veilede språket hos barna våre.

Jentene her i hus, begynner å bli noen gode samtalepartnere, men det er en ting jeg har bemerket meg som spesielt festlig. Dette med tvillingspråket. Nå skal jeg jo også nevne at det egentlig ikke er noe som heter "tvillingspråket". Det kan virke som om mange tvillinger har et eget språk, men i virkeligheten bruker de bare språklige forenklinger. Dette er noe alle barn gjør, og små barn kan forstå hverandre selv om ikke vi som foreldre gjør det. Det som er spesielt med tvillinger er at de bor så nært på hverandre og kjenner hverandre så godt at disse forenklingene av språkbruken blir enda lettere å forstå for dem enn for andre barn, og med det kan det se ut til at tvillingene har sitt eget språk. 

Og her er min lille observasjon. Om jentene hendvender seg til oss gjør de så godt de kan når de velger sine ord til uttrykk. Det er ikke alle ord som er like lette å forstå for de rundt, men jeg som er sammen med de hver dag forstår det aller meste. Dette gjør at vi kan holde lengre samtaler selv om det stort sett går i et til tre ords setninger hos jentene. 

Men de er nesten som barn av utenlandske foreldre, jeg husker da jeg jobbet i barnehage, vi hadde en liten gutt der, med oss snakket han flytende norsk, men kom foreldrene slo han rett over til deres morsmål. Språket endret seg igjen om han snudde seg til oss. Og her finnes det en sammenheng med tvillingene her i hus. Med meg snakker de med ord, men når de starter å leke dem i mellom er det et helt annet språk som strømmer ut av munnene deres. Så selv om det ikke er noe som egentlig heter tvillingspråk, så velger jeg å kalle det det alikevel. 
Skravla går nemlig når de leker sammen, det er helt slutt på et til tre ords setninger, for nå er det lange setninger, men jeg, jeg forstår ikke en tøddel.




Bixit Havrebar - Godt Mellommåltid

// Innlegg skrevet i samarbeid med Bixit //



Jeg vet at reklameinnlegg kan være kjedelig i lese seg igjennom, men her kommer det en liten anbefaling alikevel. Jeg har nemlig blitt introdusert for Bixit Havebar. Og når sant skal sies, så kunne den ikke kommet på et bedre tidspunkt. Jeg har perioder der jeg blir så ufattelig matlei. En tørr brødskive frister minimalt og jeg har da lett for å hoppe over brødskiva, resultatet av det er ikke noe å juble over, lavt blodsukker, liten konsentrasjon og hodepine. 

Nå har jeg hatt med meg en havrebar de dagene jeg har vært på kontoret og studert, og de passer perfekt som et raskt og godt mellommåltid når man er litt sulten. Barene er laget med, som navnet tilsier, havre, og kommer i smakene Mandel&Sjokolade og Blåbær&Tranebær. Personlig klarer jeg ikke bestemme meg for hvilken av barene jeg har som favoritt, for jeg synes begge er himla gode. 

 Bixit Havrebar kommer både i praktiske porsjonspakker og i 4pk, de finnes hovedsaklig i knekkebrødhyllen i din butikk. Kaloriinnhold per bar: 110 kcal på Blåbær&Tranebær og 130 Kcal på Mandel&Sjokolade.
Bixit har gått inn i et samarbeid med golfstjernen Suzann "Tutta" Pettersen. Hun er merkets nye talsperson og vil være med i Bixits nye reklamefilm 

Jeg har introdusert Bixit Havrebar for jentene også, barene er jo så lettvindte og fine og ta meg seg ut og på farten, og jentene, ja de er like frelst som mammaen sin og pappaen sin til disse barene :D

 



Følg gjerne med på facebooksiden til Bixit HER

NAM! NAM! 

Utfordringerne med tvillinger

Jeg er veldig opptatt av at bloggen skal være et positiv sted for meg og leserene mine og være, derfor er det ikke så ofte jeg skriver de lange innleggene om en dårlig hverdag, eller en stor krangel i hjemmet. Dette er et glansbilde av min ellers helt normale hverdag, bak fasaen er det prøvelser fra to (snart) toåringer står på spill, en mamma som ofere går hjemme i joggebukse fremfor pentøyet og med lue på for å utsette en dusj. Vi er med andre ord helt normale :) 

Så i dag skal jeg bryte isen litt ved å skrive om utfordringene ved å ha tvillinger fra starten til to år. De skifter nemlig fra periode til periode. Utfordringer varierer fra hjem til hjem, så jeg skriver om noen av utfordrene for oss, og kanskje er det flere som kjenner seg igjen :)

Graviditeten

Allerede under graviditeten startet utfordringene. Jeg skal ikke klage over selve gradividiteten, for jeg hadde ikke så mange svangerskapsplager, morgenkvalme og bekkensmerter, men jeg ser jo de som er langt dårligere. Det som var tøffest var det psykiske. Det å vite at svangerskapet var regnet som et risiokosvangerskap synes jeg var en skummel tanke. Jeg var som alle andre redde for at noe skulle skje med barna mine, og hver gang jeg skulle inn til kontroll så gruet jeg meg like mye som jeg gledet meg. Var det fremdeles bra med begge? Hadde jeg kjent godt med liv fra begge to eller bare hun ene? Dette var vanskelig til tider. Olivia kunne jeg kjenne daglig og ofte med kraftige spark. Otilie sine spark var svake og forsiktige. Antagelig sprellet de nok like mye, men måten de lå på gjorde at jeg kjente Olivia mye bedre og var derfor mye bekymret for Otilie. 



0-3 mnd

En tid der alt var helt nytt. Selv om man får flere måneder som gravid til å forbrede seg til morsrollen så blir man nok like overrasket når barnet er utenfor magen allikevel. Den første utfordringen var ammingen. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ville prøve å amme, og jeg skulle dobbeltamme om fikk til ammingen. Jentene mine var prematurfødte og dette skulle ikke gjøre ammingen noe lettere. Melkeproduksjonen måtte jeg få i gang med pumpe. Jeg var besatt til å få det til så jeg la vanvittig mye energi i å pumpe meg så ofte jeg kunne og jeg er sikker på at jeg drakk 4 liter ammete om dagen. Jeg la jentene til puppen regelmessig hver dag og ble overrasket over hvor smertefullt dette var, sammentrekkningene av livmoren når jeg la til jentene gjorde så vondt at synet forsvant, og en gang måtte jeg nesten kaste fra meg jentene og løpe på do for å kase opp. Heldigvis fant jeg ut at skjold gjorde ammingen til en lek og var trofaste til dem i mange måneder. 
Vi lå på sykehuset i 3 uker, og det er ikke før i etterkant at jeg har forstått hvor utmattet jeg var. Jeg fikk flere kvelder på rad akupunktur for tette melkeganger i det ene brystet. Sykepleieren med akupukturutdanning kom inn til meg på kvelden da jeg hadde lagt meg i sengen. Hun satte nåler og skulle komme tilbake etter en halvtime og ta de ut. Jeg gråt når hun begynte å snakke med meg, og selv om jeg var sikker på at jeg ikke ville sovne på halvtimen hun var borte så gjorde jeg det, hver kveld.  



3-6 mnd

Dette var en fin tid, nå var vi blitt vandt med å ha to små i hus. Ammingen begynte på nytt og bli en utfordring. Jentene ble ikke mette etter å ha tømt meg, så i tillegg til fullamming pumpet jeg meg 4 ganger om dagen og en gang på natten etter at jentene hadde drukket til de sovnet. Det var ikke mange dråpene ekstra det ble, men jeg klarte å få ut så mye at jeg kunne gi de morsmelk som tillegg på flaske etter puppen. Men tillutt var jeg nødt til å gi etter, og morsmelkserstatning ble tatt i bruk etter amming. Så jeg fullammet, men ga mormelk i tillegg disse månedene. 



6-12 mnd

Vår største utfording på denne tiden var nok leggerutiner. Jentene la seg fint om kvelden, men våknet igjen bare en halvtime-time etter de hadde sovnet. Vi klarte ikke la de ligge å gråte seg i søvn så jeg husker denne perioden som er slitsom periode, vi løp opp og ned trappene som en treningsøkt i lange tider.
Bleieskift var også litt av en utfordring på denne tiden. Jentene hatet det, det var nesten umulig å få de til å bli liggende på ryggen der de market seg over på magen i sinnet. Da var det ikke akkurat moro å ta bæsjebleier.   


1-1 ½ år

En periode der kranglig og slausi for alvor skulle komme opp på dagsplanen. For selv om jentene er bestevenner er de også erkefiender til tider, heldigvis ikke over lange perioder av gangen. Men hadde ei funnet en fin leke så var det klart at den andre ville ha den samme. Siden dette også var tiden da jentene begynt å gå ble de raske til å gå bort å stjele den andres leke. Mye krangling var resultatet av dette, og deling var en utfordring. 
På denne tiden startet også sjausien, de ønsket å ha alenetid begge to og det gjerne på samme tidspunkt. Plutselig var det ikke greit at begge satt på fanget, de ville være på fanget alene. Dette er fakstisk ganske tøft som tvillingmamma, man vil jo være der for begge, men man vil også, som de, ha alenetid med et og et barn. Noe som nesten er umulig om man er alene og har to stykker.  


1½ - 2 år

Jentene blir mer og mer selvstendinge, noe som er veldig behagelig på mange områder, men også utfordrende på andre. For selv om de er flinke til å ta på seg sokker og sko selv, så hender det at det ikke finnes tid til at de skal gjøre alt selv, og da er dramaet løst. 
Testing av grenser kommer nok også sammen med denne selvstendingheten. Et nei er ikke lenger et nei, men et - jeg lurer på hva som skjer om jeg bare ... 




Vår, vår og vår!

Jeg har nesten ord for hvor fantastisk denne tiden er. Alt er bare så sykt bra om våren. Varmen fra solen, blomstene som titter frem, lengre lyst om kveldene og verden som gradvis skifter fra brunt til grønt. 

I dag har vi hatt utedag, fra halv 11 til halv 5 har vi kost oss ute. Vi fant frem putene til utegruppa og jeg bakte snurreboller til vi fikk besøk av Sophia (huskere dere hun jeg var dagmamma for?), og Charlotte og Andreas (foreldrene). Alle tre jentene har koset seg fra ende til annen, de små trives så godt med å være ute igjen uten alt for mye klær som hemmer de i å bevege seg. Og vi foreldrene har kost oss like mye i solveggen med boller og kaffe! 

For en dag! :D













Håper flere har hatt en nydelig søndag! 

 

 

Bursdagsgaven fra BT

Ser dere denne lysestaken? Så klart gjør dere det, så jeg kan heller spørre dere, vet dere hvem som har laget denne? 

Det er meg det! Er ikke det bare såå kult?! 

Nå har jeg holdt spenningen lenge nok gitt, det er så mange som lurer på hva jeg fikk av BT til bursdagen min. Han var veldig hemmelighetsfull og lur dagene før bursdagen, ikke minst stolt over påfunnet sitt. Han sa "enten så blir du sikkelig glad, eller så blir du det ikke, men da kan vi selge den igjen"
Jeg hadde virkelig ikke den fjerneste idé om hva det kunne være, men da han sa at jeg måtte åpne gaven i låven begynte jeg virkelig å lure, så slo det meg. "Det må være en sykkel", jeg var bombesikker på at det måtte være det, men feil tok jeg. 

I låven var det ingen sykkel som ventet på meg, det var en dreiebenk. 

En dreibenk er vel kanskje ikke jenter første ønske på gjennomsnittsbasis, men BT kjenner meg og denne gaven var den kuleste gaven jeg kunne fått! Jeg ble helt gira, og drit glad rett og slett. 

Det som var så sykt kult, var at jeg ikke hadde ønsket meg dette, og hadde derfor aldri gjettet meg frem til gaven. Men for noen uker siden så viste BT meg et par treglass han hadde dreid for 11 år siden etter å ha ryddet i et skap. Jeg har aldri vært borti en dreiebenk, så jeg gravde og spurte om hvordan han hadde laget glassene. Dette resulterte i at han måtte vise meg noen filmer på youtube. Han oppdaget hvor mye jeg tente på disse filmene, som vi måtte se flere av siden jeg syntes det var så kult. Så BT oppfylte drømmen min om å dreie, ved å kjøpe en dreiebenk til meg. 













Dere vet jo godt hvor glad jeg er i håndarbeid og det å lage ting selv, så dreimaskinen traff meg rett i hjertet. Og det er så utrolig gøy, ganske så enkelt også faktisk. Så her kommer det nok til å bli mange lysestaker fremover. Haha. Men jeg har i veldig lang tid ønsket med slike stooore lysestaker av tre, men de koster jo virkelig en formue, de fine jeg har funnet har koset mellom 1000 og 2000 per stykk. Nå kan jeg felle noen trær i skogen vår og lage dem selv, hvor kult er ikke det?? 

Dette hadde dere vel ikke gjettet ? :D

 

Hjemmesydd Vårkåper til Twinsa

Da jeg sist var på stoff og stil, som forøvrig var denne uken fant jeg ut at jeg måtte ha med noen stoffer til en ny vårkåpe til jentene. Ikke bare begynner vinterkåpen å bli for varm, den begynner også å bli for liten :)

Jeg var i avdelingen på stoff og stil som heter "utendørs stoffer", der finner du alt fra boblestoffer til vanntette stoffer du kan sy regntøy av. Ytterstoffet er av 100 % ull, desverre ligger ikke stoffet ute på hjemmesiden deres så jeg får ikke delt link. Foret er av sateng i fargen pudder

Jeg brukte mønsteret jeg tegnet opp da jeg sydde de første kåpene til jentene (her) og gjorde det bare litt større :) 



















Kåper tar litt tid å lage, men gud så gøy det er. Da jeg tegnet mønster brukte jeg en jakke jentene hadde fra før som mal til delene mine :) Dette kan dere gjøre også, for jeg vet ikke om jeg får tid til å dele oppskriften på disse riktig enda :) Fargen på jakken er dyp lakserosa, en fantastisk farge i virkeligheten, men en vanskelig farge å ta bilde av uten at den "skifter" farge. Bildene under som er tatt inne (til tross for dagslys) har fått en "gulere" farge av hva den egentlig er, bildene av jentene ute viser fargen mye bedre slik den ser ut :) 





Håper dere liker kåpen :) 

 

God morgen <3

BT strøk meg over ansiktet til morgen i dag, definitivt den beste måten jeg kan bli vekt på. Jeg våknet med et smil om munnen og strakk ut armene for å klemme han. I dag var BT like våken og glad som meg om morgen, normalt trenger han en halvtimes tid for seg selv før han begynner å smile tilbake til verden. Jeg strakk meg og dro frem mobilen for å sjekke klokken, mens jeg så på BT som allerede kledde på seg. Jeg var sikker på at vi hadde sovet leenge denne morgen, jeg tenkte i går at jeg ikke hadde behov for å ha på vekkeklokken til i dag. "07:13, BT?" sa jeg og begynte å le. "Jeg har blitt en morgenfulg" svarte han med et bredt glis og var ute av rommet, nei, ute av huset før jeg rakk og få på meg bh'en. 

Jeg fortsatte påkledningen i stillheten jeg, men humret for meg selv -  morgenfugl du liksom, ny bil tenker jeg vi heller sier. For BT fikk ny firmabil i går, og jeg trur det siste han sa før han seilet om på puten i går kveld var "Jeg gleder meg til å kjøre bil i morgen jeg" :)

Jeg skal ikke klage akkurat, jeg synes det er veldig deilig å stå opp om morgen, og den tiden før jentene bestemmer seg for å starte dagen er unik. Litt alenetid rett og slett. 



Så god morgen <3 

 

Magisk

God fredagkveld :D Er det ikke deilig at det er helg? 

I dag hadde jeg kontordag, det vil vel egentlig si, studiedag. Men jeg hadde litt regnskapsjobbing å gjøre, så da jeg var tilbake på kontoret etter å ha vært hos regnskapsføreren, var det intet nett å oppdrive. Og tru det eller ei, men det er veldig vanskelig å være nettstudent og bloggskribent uten internett ^^, BT meldte om at nettet vårt ville være nede hele dagen, så da var det bare å pakke sammen sakene å ta helg allerede kl 12 :) 

Været har jo vært helt fortryllende i dag. BT hadde vært ute med jentene i en og en halv time da jeg kom hjem og vi fortsatte å være ute til klokken ble 15:30. 

De to siste kveldene nå har jeg sydd nye vårjakker til jentene, så i dag ble de prøvd på for første gang. Dette medførte at jeg tok med kamera ut, vi tok en lang lekestund ute på jordet med såpebobler og så på naboen som trente hest. Jeg synes dette bildet av Olivia er helt magisk. ♥ 

I morgen deler jeg flere bilder av de nye jakkene, for nå er det tid for sjokolade og film ! 

Jeg ønsker dere alle en god helg :) 

Jeg er "fanget" til mine barn

Det å sette seg inn i livet før barn og livet etter barn er som å sette seg inn i to helt forskjellige verdener.

I dagens samfunn er jeg en ung mor. Da jeg var 21 år ble jeg gravid, og en måned etter jeg var fylt 22 var jeg blitt to-barns-mamma. Overgangen fra å være bare meg selv til å bli en mamma for to var som å snu opp-ned på livet, riste det litt og sette det på plass igjen. Alle ingrediensene hadde fått en ny smak. 

Babyer er som alle vet totalt avhengig av noen som kan passe på dem, jeg husker jeg ofte tenkte over hvor hjelpeløse mennesker er som nyfødt sammenlignet med dyreverden der dyra er oppe på beina sine og finner veien til juret på egenhånd bare minutter etter fødsel. Vi mennesker må ta hånd om hver minste lille ting når vi har satt en baby til verden. Jeg fikk følelsen av å være tre personer i ett. Altså var det meg, men jeg måtte ha med meg to til. Som en usynlig lenke som binder oss sammen, og jeg føler stadig at jeg er "fanget" til mine barn og deres behov. Man mister friheten. 

Ikke totalt, heller ikke negativt ment. Men dere som er mødre vet hva jeg snakker om. For er det noen som egentlig husker hvor enkelt det var å ture tilbake til butikken om det var en ingrediens du hadde glemt? Som mamma, gir du blanke i den ene ingrediensen og finner på noe annet, for det å ta en rask tur til butikken når man har barn, og det i tillegg er vinter - det er det bare å glemme! 

Når kvelden kommer, er det leggetid for de små, hos oss er det kl 19. Det var ofte på denne tiden vi reiste å besøkte venner og familie før vi fikk barn, men nå lar det seg plutselig ikke gjøre. Man blir bunnet fast til hjemmet av den usynlige lenken som er festet til de sovende vakre barna. Det er jo så klart lettere når man bor sammen med en, da kan man bytte på å reise bort på kveldene, men det blir ikke det samme som det en gang var.

Denne usynlige lenken i mellom barna våre gjør hverdagen til tider mer slitsom, men så synes vi det er skummelt å huke av låsen. Med dette mener jeg å låne bort barna for en helg eller lignende. Man blir så avhengig av barna sine at det føles ut som man mangler både armer og bein når man er uten dem. Følelsen av å ha glemt noe veldig vesentlig inntreffer hvert femte minutt i flere timer etter man har levert sine kjære små hos noen besteforeldre eller hvem det måtte være. Du tar deg selv i å vente på heisen når trappen er like ved siden av, før det slå deg at du har to velfungerende bein, og damen som kommer ut med rullatoren ser rart på deg fordi du venter på en heis du ikke trenger. I butikken står du å vugger på handlekurven med kjøttdeig og paprika oppi og etter klokken 19 på kvelden passer du på å ikke lage for mye lyd før det slå deg at det ikke er noen som vil våkne om du hadde sunget så høyt og falskt du bare maktet.

Det er også mange andre små ting i livet som forandrer seg når man får barn. Man glemmer hvordan en hel kopp varm kaffe smaker, man får sjeldent eller aldri snakket med andre voksne i fulle setninger før man avbrytes på et eller ti tidspunkt. Du glemmer hvordan det er å ha noe for deg selv, og privatliv er noe som forsvinner. Det er jo klart at barna vil se hvordan mamma og pappa går på do og dusjer.

Det er et fåtall av mine venninner som har barn, og ved å snakke med disse sklir man litt inn i den gamle verden, fest og guttproblemer er egentlig samtaleemner som er lagt på hyllen og har støvet ned for lengst, men det er alltid gøy å tørke litt støv for å høre på deres versjoner, og det har da hendt at jeg har vært misunnelig når samtalene fortsetter på de mange planene som de barnløse venninnene mine kan lage. Reising, studering i andre byer og land som eksempler. For jeg, jeg er bundet til min bondegård, der jeg bor med mine to barn, min fantastiske samboer, hund, hest og katter. Men jeg valgte det livet, og jeg angrer ikke et sekund. 

Kald kaffe? Hva gjør vel det, man får jo kjøpt det i butikken til og med. 




 

Boys Will Be Boys

Det er så utrolig kult at så mange engasjerte seg i guttemodellen jeg delte med dere i går. Her kan dere se hvor viktig det er at dere kan være med på å velge ut og bestemme modeller. Ingen vet alt, men alle vet litt og sammen kan vi hjelpe hverandre. 

Jeg har tatt til meg deres gode råd, så i dag fartet jeg avgårde til stoff og stil med jentene, inspirasjon og motivasjon på topp etter alle tilbakemeldingene. Da jeg kom hjem tok BT med snuppene ut, og jeg fikk tid til å tegne opp nytt mønster og sy en ny modell, med lengre bryst og smalere buksedel.

Nå er jeg så spent på hva dere synes, eller om jeg forsto hva dere mente. For det var veldig mange som ønsker buksedressen med "mer skjorte"/ lavere liv og i en smalere modell. Jeg rakk ikke ta så mange bildene av frøkna, men jeg håper disse i hvertfall kan gi et innblikk i det nye designet - barn i bevegelse er det i hvertfall, og det er jo det jeg har laget plagget til. 

Jeg savner en liten gutt og kle opp når jeg sitter å syr guttemodeller. Jeg er jo egentlig veldig uerfaren i dette, men det er jo så gøy å sette seg inn i andre snitt og sømmer. 








Når jeg i dag ser denne sammenlignet med den jeg sydde i går, så er jeg veldig enig med dere at den ble mye mer guttene slik. 

Så til spørsmålene:

Først og fremst, hva synes dere om denne modellen?

Og så til beina. Det kom inn forslag til endringer på beina. Den forrige modellen hadde stikk i bunn. På denne har jeg bare laget oppbrett, noen ønsket å fjerne strikken fordi den lettere fester seg på leggen. Andre ønsket seg korte bein slik at de kunne ha strømpebukse under. Hva tenker dere om oppbretten? Med oppbrett faller den pent tilbake når barnet reiser seg etter lek i rare stillinger, og til de som ønsker å ha den kortere kan den brettes opp til ønsket lengde. 

Så hvordan ønsker dere å ha kanten ved ankelen? 

På forhånd, tusen takk for alle tilbakemeldinger. Selv om jeg sitter med symaskinen så føler jeg at plagget er laget av "oss" og ikke "meg" alene, det synes jeg er skikkelig kult! 

Buksedressen, NÅ I GUTTEMODELL

Først og fremst, tusen takk for allle gratulasjoner jeg fikk i går på bursdagen min :D Så utrolig hyggelig at så mange tok seg tid til å skrive en liten hilsen. 

Jeg har det ganske så travelt om dagen med å få ferdig nye modeller til høstkolleksjonen. Den nye jentemodellen føler jeg sitter, med all den positive tilbakemeldingen som kom fra dere.

Til morgen i dag startet jeg på en guttemodell. Jeg har nemlig veldig lyst til å lage en gutteversjon av buksedressen. Og det er egentlig mange grunner til det. Da jeg spurte dere hva som var ønsket av gutteplagg, kom "et plagg til å tre på utsiden av en strømpebukse og body" opp flere ganger. Personlig er jeg veldig glad i hele plagg som ikke glipper på magen. Jeg ville også lage en modell som matcher med jenteversjonen, både fordi søsken-maching er nydelig og fordi jenteversjonen har blitt mitt lille varemerke.

Jeg har vridd meg i hode såå mange ganger for å lage jenteversjonen om til en tøff gutteversjon. Og med litt ideforslag fra mamma (læremesteren min) kom vi frem til en skisse som jeg i dag har sydd.


Så her har dere første prøve. Den er laget med litt tilfeldige stoffer (det jeg hadde i skapet), så det viktigste nå er å se om modellen treffer dere guttemammaer.  















Vel guttemammaer, hva synes dere om buksedressen til gutt? 

Menn har ikke det samme behovet til å "snakke om det"

I går da jeg satt med pensumbøkene foran meg kom jeg over et avsnitt i boken "Mediestråk - form og formidling i journalistikk" av Jon Peder Vestad og Bjarte Alme. Avsnittet fant jeg på side 29 i 2002 utgaven. Jeg satt for meg selv på kontoret og humret og lo, for det er vel ikke bare jeg som kjenner meg igjen i jenters humørsvingninger eller en mann som ikke begynner å gråte av "liv eller død" REKLAMEN, og at det å snakke om følelser ikke er helt samboerens greie. Dette er faktisk ikke så rart, for menn og kvinner har nemlig vanskeligheter med å kommuniserer  med hverandre. Jenter er emosjonelle og gutter lever etter et hierarki der tøffest står sterkest så det ikke er plass til de samme følelsene som kvinnene har: 


- trur han at det går over ved å sove på det?? Vi skulle jo snakke om det!!

Mannlig og kvinnelig språkbruk 

Det viser seg at de to kjønna kan ha vanskeligheter med å kommunisere. Vanskelighetene i kommunikasjonen finnes ikke bare på ordplanet, men også i bruk av kroppsspråk, i ansiktsuttrykk, berøring og lignende. Forskjellene i måten kjønnene bruker språket på, merker vi ved avbrytning, overlapping, selvforsvar, moderasjon og unnskyldninger. 
Vi ser på forskjellene mellom språkbruken til menn og kvinner som resultat av kulturette forskjeller. Kvinner og menn kommer fra ulike språklige underkulturer i samfunnet, med ulike regler for samtaler og tolkning. Vanskeligheter i kommunikasjonen kommer at av folk tolker og handler ut i fra sine egne regler. Forskjellene i språkbruken kan ha rot i oppveksten, der gutter og jenter holder seg mest hver for seg. Jenter samarbeider på likt nivå, vennskap betyr såpass mye følelsesmessig at de blir ekstra vare og flinke til å tolke relasjoner. Gutteverden er mer hierarkisk, noen av de dominerer og det er kamp om ordet. I voksenverden ser vi at disse forskjellene fører til samhandling hos kvinner, der de prøver å involvere tilhørende mens samtalen blir ført videre. Menn forteller historier, de argumenterer og markerer posisjoner. 

Eksempler: 

- Minimal respons: et lite signal som mhm betyr "fortsett, jeg lytter" for kvinner, og "jeg er enig" for menn. Menn trur kvinner er enige uten at de er det, og kvinner føler at menn ikke hører etter fordi de kommer med færre slike signaler. Kvinner bruken mhm mer enn menn.  

- Hvilken funksjon spørsmål har: Kvinner bruker spørsmål for å holde i gang en samtale, menn for å be om opplysninger. 

- Tolkning av språklig aggressivitet: Kvinner tar tøff språkbruk personlig, mens det bare kan være en talemåte for menn. 

- emneflyt og emneskifte: Kvinner utvikler og utvider et emne, og temaet skifter gradvis. Menn kan lettere skifte emne brått, og kvinner kan tolke det som mangel på interesse. 

- Problemdeling og rådgivning: Kvinner lytter, drøfter og utvikler vanskligheter. Menn tolker et problem som et ønske om råd, i stedet for å vise medfølelse eller nevne egne problemer. 

Og så over til et sitat fra KK.no

- Menn har ikke det samme behovet som kvinner til å snakke om det, og dette skyldes rett og slett at følelsene hos menn generelt er mer stabile og er ikke i så mye svingninger, noe jenter ofte har. 
- Jenter har oftere sterkere og mer intense følelser enn gutter, noe som gjør de mer emosjonelle av seg og har desto større behov for å snakke om det  

 

Hahaha! Ikke rart det stagnerer litt når følelser skal tas opp til overflaten, jammen er det flaks at følelser også kan vises av mennene igjennom elskov ;) Kanskje på tide å slutte med kommentaren "kan vi ikke snakke om det, kjære?", jeg ser for meg hvordan de fleste menn vrir seg i det disse ordene faller ut av en kvinnemunn. 

Heldigvis trenger vi kvinner også den siden som er litt mer "stabil" enn oss, en mann som kan le av oss når vi gråter av en film og fortelle oss "det er bare skuespill, jenta mi" 


Noen som kjenner seg igjen? Lik og del :D 


Nettstudent

-  Dette ser veldig bra ut. Du viser god forståelse for hva som ligger i Reintons formel. Jeg har ikke noe å utsette på dette, og du fortjener helt klart godkjent på innsendingen.

Var tilbakemeldingen jeg fikk på innsendingsoppgaven jeg fikk svar på i går kveld. Dette er hva som gjør skole gøy, det å levere og prestere, forstå og lære. Jeg synes nemlig det er veldig spennende å studere, selv om jeg ikke trudde det før jeg begynte. To år hjemme hadde gjort meg litt redd for skolebøker og pensum. 

Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg synes nettstudiet er, jeg har jo tidligere tatt anatomi og fysiologi som nettstudiet, så jeg føler jeg begynner å "kunne det", og jeg kan si det på den måten. 

Nettstudiet er egentlig ikke noe jeg anbefaler, jeg hadde mye heller valgt en skole jeg kunne gått til om jeg hadde hatt mulighetene for det. Men når reiseveien blir såpass lang og jeg har to barn så var ikke det alternativet for meg om jeg skulle studere journalistikk. 



Jeg vil dele de positive og negative sidene ved et nettstudie med dere slik at dere som har vurdert dette selv kan få en liten pekepinn på hvordan det er å være nettstudent. 

POSITIVE SIDER

  • Du kan legge opp studiet etter hva som passer deg. Nettstudiet passer inn i ulike livssituasjoner, du kan sjonglere med barn og annen jobb
  • Du kan velge et studiet som ellers ville blitt for langt unna om du ikke har muligheten til å flytte på deg
  • Å studere på nett gir det samme resultatet som om du hadde studert ved en hvilken som helst annen skole
  • Det er også her veiledere som er flinke til å gi raske tilbakemeldinger
  • Tilgang til  lånekassen

NEGATIVE SIDER

  • Det kreves i større grad selvkontroll og systematikk siden du må legge opp dagene selv og passe på at du får nok tid til å gjennomføre studiet
  • Det er ensomt sammenlignet med å sitte i en klasse med andre elever
  • Det koster en del, mitt års-studium koster 80 000,- og det er uten bøker
  • Selv om man har tilgang til lånekassen er det mange som jobber ved siden av et nettstudiet og ved for høy inntekt mister man retten på stipend. 

Tja, det var i hvert fall det jeg kom på i farten. I år synes jeg det har vært lettere å være strukturert i henhold til studiet sammenlignet med sist gang jeg studerte over nett. Den store forskjellen fra da og nå er at jeg ikke sitter hjemme mens jeg skal studere. Sist gang var jeg til og med uten barn, så det burde vært lettere da, men jeg jobbet ved siden av og de dagene jeg satt hjemme og skulle studere så var det alltid mye klesvask eller husvask som fristet mer. Nå som jeg sitter på kontoret til BT er det langt lettere å fordype seg inn i studiet uten annen distraksjon. 

Så ja, nettstudiet er perfekt for deg som ønsker å ta et studie uten å måtte reise til en skole av ulike årsaker. Jeg hadde ikke fått til å reise frem og tilbake til Oslo hver dag slik min livssituasjon er. Og da er det veldig bra å ha muligheten til å studere over nett.

Håper dette var svar på spørsmålene deres :D  

For nå må jeg tilbake til lesingen! 

Nostalgisk buksedress NYTT DESIGN

God formiddag kjære dere på andre siden av skjermen :) 

Jeg gjorde slik jeg sa i går, onsdag har jeg nemlig fri fra stallen så da har jeg plutselig VELDIG lang kveld når jentene er i seng kl 19. Jeg fant derfor frem symaskinene mine og sydde en ny versjon av den nostalgiske buksedressen min. Dette plagget er uten konkurranse mitt favoritt antrekk til jentene. Jeg elsker snittet på den, den får et elegant preg når den sitter inntil brystet, og med det vide buksestykke gir den barna maksimal bevegelighet, noe som er viktig for meg med (t)villinger i hus ;) I tillegg er også dette et plagg jeg ikke har sett lignende av i noen butikker og det gjør vel buksedressen ekstra spesiell for meg. Når jentene har på seg en slik så vet folk rundt gjerne hvem som er opphaveren. Jeg føler liksom at den har blitt mitt kjennetegn. 

Det virker jo også på salgsstatistikken fra Virre Vapp by Stine Skoli at den nostalgiske buksedressen har falt i god smak hos flere enn meg, derfor ønsker jeg å ha med denne til høstens kolleksjon også. I høstlige farger og muligens nytt design. 

I det nye designet ønsket jeg å ha med en liten arm og krage. Slik ble resultatet av første prøve :)


















Så ja, til spørsmålet; 

Er dette designet høstens nyhet? Eller liker dere bedre den gamle uten krage og arm? 

Ha en fantastisk dag. Her venter pensumet på meg :)  

Virre Vapp by Stine Skoli

VINNEREN AV ET VALGFRITT PLAGG FRA VIRRE VAPP BY STINE SKOLI ER:

  • Deltatt på blogg -  Siv som ønsket å vinne et plagg til barnebarnet sitt. Olivia pekte ut vinneren. GRATULERER :D
  • Deltatt på Instagram - Jeanette @Shan1E87, valgt ut av tilfeldig tall generator. GRATULERER :D 

Woow !!! 



Slippet på kolleksjonen søndag ettermiddag startet med et PANG!!! Allerede er flere størrelser utsolgt. Spesielt gjelder dette Otilie-jumpsuiten, alle de tre fargene er helt tomme i størrelse 86/92. Lise bak Virre Vapp har kontakt med fabrikken i Kina, så jeg krysser fingrene for at de har tid og stoffer nok til å lage opp flere plagg. Dette er noe jeg skal holde dere oppdatert om. 

Dere tenker helt sikkert som både Lise og meg, at klærne ikke burde blitt utsolgt etter så kort tid - 3 dager!! Og derfor vil jeg fortelle dere hvorfor. Lise startet opp Virre Vapp i 1999, man kan vel med andre ord si at dette er noe hun kan og er god på nå etter 16 år. Men det å ta inn meg som en gjestedesigner er helt nytt. Vi kunne ikke på forhånd vite om dette ville bli en suksess eller ikke, derfor ble antall kolli lagt opp etter normalen. Jeg blir jo helt overveldet av at salget har gått så vanvittig bra, og det er ikke fordi jeg får fortjeneste av salgene, for det gjør jeg faktisk ikke. Mens Lise stakkars har jobbet på spreng til langt på natt med bestillingene og tenk - neii, ikke enda en Otilie i 86/92. 

Dette er noe vi nå jobber med for å få klargjort bedre til høstens kolleksjon. Nå har vi muligheten til å sette opp forhåndsbestillinger, slik at dere kan bestille uten noen kostaner eller forpliktelser før plaggene har kommet til deg. På denne måten kan vi vite et bedre tall på hvor mange enheter vi må ha per antrekk og størrelse, og på den måten unngå å gå tomme før kundene har fått ønskene sine, eller produsere alt for masse. 

Heldigvis er det ikke tomt for alt, så det er mange muligheter, bare ikke Otilie-jumpsuiten i størrelse 86/92 :) Ta dere en titt på hele kolleksjonen HER

Jeg har i hvertfall bestemt meg for at Otilie-jumpsuiten skal komme med i neste kolleksjon også, med noen få endriger for å få et nytt desige som blir høst og vinter versjonen, men som allikevel passer året rundt. Jeg trur faktisk jeg skal finne frem symaskinen i kveld og starte med å sy en prøve for å høre hva dere synes.

Ha en strålende dag alle sammen, her skinner solen og det gir så mye energi :D 

 

God Morgen Norge

Da sitter vi på hotellrommet igjen etter sending og venter på Reprise. Og mens vi venter på sendingen kan jeg jo oppdatere dere litt.

Dagen i går var veldig fin, vi var på plass i Oslo kl 15, vi landet så vidt på hotellrommet før vi møtte mamma som jobber i Oslo, jeg inviterte henne med på middag. Noe som var veldig koselig, og jeg skal ikke si noe annet enn at det er behagelig å være to voksene når man har med to på snart to år ute i storbyen. Mamma reiste hjem 17:30 og da tok jentene og jeg en liten shoppingrunde på Karl Johan før vi nok en gang landet på hotellet hvor jentene tok et deilig bad før leggetid. 

Jentene sovnet etter ti minutter i sengen og sov natten igjennom. 



Selv brukte jeg langt lengere tid på å sovne, haha. Jeg var litt vel spent, så lå å tenkte en lang stund før jeg endelig sovnet. Klokken 05:30 var jeg våken igjen og kvart over 7, var vi ferdig med frokosten på hotellet og på vei til Karl Johan igjen. Litt trøtte jenter, som ikke forsto helt alt som skjedde så tidlig på morgen, men til tross for det gikk det veldig bra. 

Da fikk jeg sett sendingen i reprise, phuu, det gikk jo bra. Jeg var relativt stresset på innsiden, så faktisk husket jeg ikke hva jeg hadde svart etter sending ^^,
.

 

Bildeoverføring til treverk.

Sist uke kjørte jeg til Montér med jentene, jeg trengte en treplate alla så og så stor. Jeg løper som regel alltid bort til en kompis, Benjamin, om han er på jobb. Han kan alltid hjelpe og spør hver gang like nysgjerrig om hva jeg har for noen prosjekter i tankene. På den måten synes jeg han er mye flinkere til å hjelpe meg fordi han skjønner at jeg gjør litt mye rart, altså er det en stor kontrast fra han her og han som lurte på om jeg viste at laminat skulle være på gulvet! Jaja, hos meg har jeg det på veggen også. 

Benjamin kunne da forklare meg at jeg skulle ha kuttet til en kryssfinerplate. Det var jo selvsagt fordi jeg skulle ha den i en nokstå stor størrelse i tillegg til at den ikke skulle bli for tykk. Men her kan man bruke alt av ubehandlet treverk. Planker er også fint til mindre bilder. 

Det hele startet med at en gammel klassevenn av meg, Stephen, sendte meg en film på facebook med kommentaren: "tips jeg tenkte kanskje du likte" Og han traff spikeren på hodet. Jeg ble jo helt besatt. Haha, måtte prøve det ut, og tipset ga meg en genial idé. I dag viser jeg ikke hva jeg skal bruke denne platen til, men jeg klarer ikke å vente til det hele er helt ferdig! Jeg var litt rask i svingene, så jeg prøvet og feilet første gang. Da fant jeg ut at jeg ble nødt til å finne ut hvilke produkter jeg kunne bruke, og ved hjelp av "google"-søk og eksperthjelp fra hobbybutikk kom jeg til svaret som jeg skal dele med dere nå: 

  • Start først med å slipe så vidt over overflaten av treverket slik at du er sikker på at det ikke er noen ujevnheter du ikke ønsker skal være der. 

  • Bildene du ønsker å ha overført til treverket, skrives ut på helt vanlige kopieringsark, gjerne så tynne som mulige. Dette er 80 grams ark, A3. Finn også en laserskriver fremfor en blekkskriver. Lurer du på hvor du finner det kan du gå på et bibliotet, på en skole eller en bedrift som har en slik. Eller så klart, spør de rundt deg. Firmaet til BT har en slik skriver, både i stor format og den lille som passer på et hjemmekontor. Kanskje har du selv en ;) 

  • Når det kommer til lim så finner du denne flasken "VARNISH/GLUE" hos panduro, mulighens andre hobbybutikker også. Den kostet 99,- og jeg har ikke klart og bruke den opp til dette store bildet. 

  • Limet pensler du på treverket, her er det viktig at du bruker et tykt lag. Er det for tynt vil bildet ditt flasse av under neste prosess. Så tykt lag!! 

  • Deretter legger du bildet ditt med rettsiden ned i limet. Styker ut slik at du ikke får noen bobler og lar det tørke et døgn, i hvertfall over natten. 

  • Dagen etter er du klar for neste prosess. Papiret skal av igjen. Det eneste du trenger nå er vann og en gammel klut. Fukt arket og begynn å kni det av. Gni og gni til du har bildet foran deg :D Det er lett som en lek. 

Tittei Otilie og Olivia ♥

Når du får vannet og skubbet en stund så ser du hvordan det fantastiske resultatet trer seg frem i dagens lys. 

Og hvis dere lurte på hvem dette er så er det i følge Olivia: "MAMMA!" :D 



Når du er ferdig med å vaske av papiret lar du det tørke litt før du pensler over ett strøk med det samme limet du brukte for å lime på arkene. Da får du en glatt og skinnende overflate. Jeg puttet en dråpe brun maling i limet for å få den gamle nostalgiske looken over det ferdige resultatet. 

Kroken oppe begynner å bli koselig nå. Vi gikk for den mørke lampeskjermen, lunt og koselig ^^, Stolen er fra IKEA.  

Min familie :D BT, meg, Olivia, Otilie, Queen, Tyra, Hvem og Ingen ♥





Hva synes dere? Jeg bare elsket resultatet og gleder meg veldig til å vise hva jeg faktisk skal bruke denne platen til. 
Jeg vet i hvertfall at dette ikke er siste gang jeg kommer til å prøve bildeoverføring til treverk. Om noen måneder har jeg vel byttet ut alle rammer med planker som har fått overført bilder. Synes det er helt sykt stilig.

Tips: en perfekt gave til noen du er glad i  ♥


Om du liker slike tips, trykk på "liker"-knappen i bunn av innlegg og del det gjerne om du føler jeg fortjener det :) 

#DIY

God Morgen Norge

Pakker om kofferten. 

Fra et Oslobesøk til ett annet. I går kom vi hjem etter en fantastisk tur i Oslo. Det var helt super herlig å komme hjem og hente snuppene. Noe av det beste med å ha en voksenhelg er vel kanskje det å kunne hente barna sine igjen og kjenne på gjenforeningslykken som spres. 

I stedet for å pakke ut og rydde bort har jeg denne dagen bare pakket om kofferten fra helgen. Om bare et par timer reiser jeg med jentene inn til Oslo igjen. Vi har blitt bedt til God Morgen Norge, så i morgen er vi å se på programmet. 

Vi reiser inn til Oslo nå snart slik at jentene kan ta dagluren i bilen, også kan vi ha en jentedag i Oslo før vi lander på hotellet, og for håpentligvis får en god natts søvn :) 
I kveld kommer jeg også med et nytt DIY innlegg som jeg er utrolig fornøyd med. Jeg håper dette DIY-innlegget faller i smak hos dere også, så følg med :)

God morgen Norge :D
 

Kolleksjonen for SALG!!

FØRSTE MARS! Og hva betyr det?

Da er endelig kolleksjonen min ute for salg, både hos Virre Vapp og Miinto

Så nå er det bare å legge klær i handlekurven for å få plaggene hjem :D Men vær raske, allerede kan det se ut som at pågangen er stor, så har du en favoritt kan det være lurt og være tidlig ute for å sikre riktig størrelse :) 

Jeg kjører også igang to konkurranser, en her på bloggen og en på Instagram. Det er fullt lovlig og delta på begge to. Onsdag trekkes en vinner her og en vinner på IG av et valgfritt plagg fra kolleksjonen. 



Delta i konkurransen:

  • Lik VirreVapp på facebook
  • Lik dette innlegget i bunn ved å trykke på "liker"-knappen
  • Legg igjen en kommentar med mailadressen din i mailadresse-feltet slik at jeg kan kontakte deg om du vinner 

Lykke til ! 

hits