hits

mars 2018

Frste innkjp til mini

Frste kjp - et bruktkjp! 
Jeg overrasket kanskje alle mest min sster da mitt frste innkjp til mini var et bruktkjp. Hun i motsetning til meg er veldig flink p gjenkjp og gjensalg - noe jeg alltid har beundret henne for, men som jeg er helt elendig p selv. 
Jeg visste ikke at jeg skulle ha en moseskurv som denne, men da jeg regelrett snublet over den, s skjnte jeg at det var akkurat en slik jeg skal ha stende i min stue den dagen mini ankommer verden. 

Fra rdbrun til hvit
Jeg synes fargene p moseskuren var helt nydelig, men dessverre krasjer fargen med alt annet jeg har fra fr av, s jeg skrudde hele i fra hverande, kjpte hvit lakk og lakket herligheten for at den skulle passe bedre inn i vrt hjem. 

Det er fint kunne ha et koselig sted legge i fra seg mini der vi er. Da tvillingene kom til verden brukte vi en lekegrind. De trengte tross alt litt bedre plass enn det en baby gjr. 


N kjenner jeg hvor virkelig det hele plutselig begynner bli med et babymbel plassert i stuen. Det er jo enda tre mneder igjen til baby skal komme, men av tidligere erfaring er det fint vre litt tidlig ute. 


Ha en strlende pskeaften alle sammen 

- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

En pskehistorie uten filter..

Jeg sniker meg litt unna de sosiale medier, prver vre tilstedet i yeblikket, ta litt ferie nr dere andre ogs gjr det. Kanskje poster jeg derfor ikke like mye som jeg pleier, men noe deler jeg, for i psken (eller ferier generelt) det er da folk deler, ja helt vanlige folk, ikke bare oss influencere. Snapstoryen er full av pskegodt. Solodrikking over et snkledd fjell, pskepynting med barn, festing for voksne - det vil ingen ende ta. Jaggu er det godt med ferie, og hvor heldige er vi ikke, som kan ha det s perfekt. Det glemmes snappe fra dagen-der-p, nr fyllesyken til de festglade har sltt til, men det er ikke s farlig, for snapstorien den ligger i noen timer til.

S slik ser vr pske ut .. 

Vi har valgt tilbringe psken hjemme dette ret - bare oss fire (hjerte x fire)
Vret er helt fantastisk, solen skinnner og snen gliterer - hvem trenger vel dra til fjells da?
Jeg har ftt gjort ting jeg vanligvis ikke tar meg tid til - s jeg har brettet et lass med klr, og ryddet inni klesskapene til barna. S utrolig godt nr det er gjort. Hjelp fikk jeg ogs, for jeg sa til barna at de kunne f leke en skikkelig kul lek - Nemlig finne to og to like sokker som vi strdde morsomt rundt p gulvet.
Om morgen hviler det ingen stress og ingen mas, for planen er bare vre her hjemme. 
Til frokost lager vi de fineste pskeeggene av kokte egg med folie rundt, og etter frokost kler vi p oss, for ikke g glipp av det utrolige pskevret vi er s heldige ha ftt. 
Vi har kjpt grillmat til lunsj alle dagene, spass br det nesten vre - i dette nydelige vret. Og lange skiturer, det m vi jo g.. 
Om kvelden gr vi inn, med rde roser i kinnene, og spiser gode middager sammen som en familie, s nr natten for de minste ringer inn, sovner de pent i sengene sine, mens mannen og jeg slenger beina hyt i sofaen med snop p bordet og noe godt i glasset. 

Ja, vi trenger ikke pskefjellet for nyte en helt magisk pske..  p Insta.. 


Ok, greit da.. I korte brudstykker er historien over akkurat slik vr pskeferie ser ut, men jeg valgte droppe et par enkeltdetaljer som kanskje, men bare muligens kan ha en liten innvikring p hvordan virkeligheten egentlig er..

Pskehistorien uten filter

Vi har valgt tilbringe psken hjemme dette ret - bare oss fire, etter en s lang og kald vinter har vi brukt ekstreme mengder med ved, s vi var helt ndt til sette av tid til klyve opp nye forsyninger til den neste vinteren og den etter det. Det skal vel ogs nevnes at risikosvangerskapet mitt har satt en stopper for store planer i r. 
Vret er helt fantastisk, solen skinnner og snen gliterer - Haha, man ser jo ikke p et bilde at vinden er helt grusomt sur.  
Jeg har ftt gjort ting jeg vanligvis ikke tar meg tid til, s jeg har brettet et lass med klr, og ryddet inni klesskapene til barna. Ungene hadde snn helt serist ikke et plagg igjen i skapet, jeg hadde ikke noe annet valg enn ta meg selv i nakken og brettet fjellet av rene klr som l p gjestesengen - hva jeg skulle gitt for rmt opp til fjells og unngtt den jobben. Jeg fikk ungene til pare sokker, jeg tror de fant to par hver fr de sa "Mamma, det er kjedelig" og begynte kaste de rundt i stedet. 
Om morgen hviler det ingen stress og ingen mas, for planen er bare vre her hjemme. Min mann og jeg er vkne fr sola rekker st opp (vet du hvor tidlig det er?) Og neida, det er ikke de to barna vre som vekker oss, men det nyeste familiemedlemmet: vr kjre katteunge som angriper oss en gang mellom klokken 5 og 6 om morgen.
Til frokost laget vi de fineste pskeeggene av kokte egg med folie rundt, i dag endte jeg med mtte jage barna ildsint opp p rommet fr folien var p og mens eggene enda kokte. Det eneste de fikk til var krangle om det som kunne krangles om: Stplass, frstemann og litt knuffing med pflge sladring s klart... Med en pfrt falsk hffelig tone, og et par utrop: "Hy, KUUUUTT UUUT!", fikk vi det endelig til..

... og etter frokost kler vi p oss, for ikke g glipp av det utrolige pskevret vi er s heldige ha ftt. Mannen er ute av hus fr vi har rukket rydde av bordet. Jeg gjr et forsk p nyte en kopp kaffe fr jeg skal reise den tunge kroppen min opp for finne ullty og ytterplagg til barna. Forsket gr ut p at jeg prver f barna til leke litt, ikke med meg, men med hverandre, aller helst oppe p rommet sitt med dra igjen.. 😏 Nr jeg innser at det ikke fungerer, fordi mine barn ikke alltid mener det samme som meg, s smeller jeg hndflaten i bordet og skriker ut:" Fy FELA, ER DET VIRKELIG MULIG MASE OG KJASE S MYE!!?". Med grettene mammafakter slenger jeg fram noen klr, og innser at jeg m f jaget de ungene ut fr hodet eksploderer. Jeg fr de ut av dren, men pappaen vil ikke ha aleneansvar for to nr han str med bde gravemaskin, motorsag og klyvemaskin p traktoren. S jeg ber de holde seg rundt husets vegger og ikke g ned til der pappaen jobber. Jeg gir blanke i at sle har begynt tyte fram nr jeg rekker ut en kurv med barbier til dem - Jeg trenger bare en liten halvtime helt for meg selv, s det er ikke for vre grei de fr leke med barbier ute i dag...
Vi har kjpt grillmat til lunsj alle dagene, spass br det nesten vre - i dette nydelige vret. Men fy fabian s mye mas det er med barn og bl. De skal jo grille maten sin selv, men veiver faretrudende med plespinner og skriker til i det plsa mter aske, og fr litt "mkk" p sitt skinn. Og lange skiturer, det m vi jo g.. Jeg har lnt svigermor sine ski, og tar de p meg med en falsk entusiasme, for i over 20 r har jeg bannet og svettet og skjelt ut de dumme plankene jeg har ftt tredd p mine bein. Usttt og livredd karrer jeg meg litt bortover. Heldigvis holder jeg enda flge med barna som ikke enda har fylt fem r. 
Om kvelden gr vi inn, med rde roser i kinnene, og spiser gode middager sammen som en familie - du vet vel hvordan en middagen i en smbarnsfamilie foregr? Foreldrene maser om at barna m spise, barna tror de m rope for at personen over bordet skal hre, og foreldrene hysjer ca hver 15. sekund. "HHYYYYSJ!! "SPIIIIIIS" "SPIIIS MER, PRAT MINDRE!", s nr natten for de minste ringer inn, sovner de pent i sengene sine etter en runde krangling om at det faktisk er leggetid enda solen fremdeles er oppe. 
Mannen og jeg slenger beina hyt i sofaen, kroppen min er i gang med tredje trimester av svangerskapet, s jeg ynker meg, jeg klager, jeg vrir meg og "uff"er meg. Vi har snop p bordet og noe godt i glasset - Vi kan jo ikke klage, pskegodteriet kostet en formue, s godt br det vre, og den dauve brusen som gikk i bakken en gang eller to da barna suste fordi, fungerer fint som trstedrikke ...

... Men hva skulle jeg vel ikke gjort for et glass rdt, i kveld!! 

 

GOD PSKE ! 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

3 mneder igjen...

27. juni har jeg termindato, det er tre mneder igjen.. 

Kroppen begynner kjenne godt p den ekstra belastningen det er bre fram et barn. Ryggen har begynt verke, og pusten har blitt tyngre, spesielt nr jeg byer meg godt fram for tre p meg sokkene om morgen, eller tre over strikken p barnas vinterstvler. Det gulpes galle, og halsen er sr etter halsbrann - alt sammen ville vrt ganske irriterende, hadde det ikke vrt for at jeg er s uendelig takknemlig for vre her jeg er i dag - 3 mneders ventetid igjen fr vi fr mte vrt tredje barn. 

S spennende, samtidig litt skummelt

At det alt har gtt tre mneder siden de dramatiske bldningsukene begynte, er nesten ikke til tro. Det var 7 forferdelig lange uker, der de fleste ble tilbrakt p sofaen med smerter og bekymring. I en mned n har jeg vrt bldningsfri, og de eneste plagene har vrt av de normale graviditetsplagene - hvilket ikke er sammenlignbart med de to frste mnedene av dette ret. 

Jeg har gjort mitt frste kjp til mini i magen, et bruktkjp som jeg driver pusser opp - s akkurat n fler jeg at livet leker igjen 


Et mirakel vokser til

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 28 (27 + 2), 67,5 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vr er ca 34 cm lang, og veier i overkant av 1 kg. 

Liv i magen: Det er masse liv og rre nede i magen, og spesielt nr jeg er sliten og har lyst til legge meg ned for slappe av litt. 

Kjnn p baby: Jente

Nattesvnen: Drmmefylt 

Graviditetshumr: Takknemlig

Vektkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ny kontroll p sykehuset til uken, vekstsjekk av lille p grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg p grunn av tidlig pning av livmorhals i frste svangerskap. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Hjemmelaget PSKEPYNT

Se hva vi lager 

Dette er mitt siste (og kanskje ssteste?) kreative psketips for denne gang. I morgen ringer psken inn, s da er det bare finne fram pskeegga og legge beina hyt! Men vi vet alle at 6 dager fri fra barnehagen kan virke litt lenge om man ikke har nok planer for uken. S her er i alle fall et tips til hvordan barna kan vre kreative med f og billige materialer. 

Jentene mine som fyller fem r den kommende mneden, klarte fint lage disse alene, med litt hjelp til hndtering av den varme limpistolen. 

GOD PSKE! 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Folk glemmer at jeg er et menneske, blogg er ikkeden jeg er

I mitt hodet er jeg bare meg, jeg er ingen toppblogger selv om jeg skriver en.. Det tror jeg mange fort kan glemme..  

Jeg burde ikke vrt en person som blogger, for jeg er ikke en lk, med mange lag skall jeg kan prelle av huden. Jeg er mer som en svamp; trekker til meg alt og nr svampen er full renner det fra den (det kan vre mine trer fra rrende kommentarer, eller tristhet over en vondt kommentar). Jeg er et flelsesmenneske uten like, livredd for konflikter. 

I de siste dager, de siste uker, har flere av oss toppbloggerne gtt sammen om st i mot kvinneguidens anonyme forumsmuligheter. Selv er jeg aldri innom kvinneguiden fordi jeg er rett og slett er redd for g inn der - i frykt for finne diskusjoner om meg selv. Det er en rekke andre bloggere som fr s rene flagrer der inne, og det skremmende med denne anonomye hetsingen som lires i fra seg, er at det stort sett alltid handler om menneskers tolkninger av en sak. S lirer de fra seg det ene skittet etter det andre.

Det er s vondt lese kommentarer mine kollagaer fr slengt etter seg, at jeg fr klump i halsen og lyst til grte. 

Jeg er s klart for fri ytringsrett, og ogs at vi kan velge gjemme vre profiler bak anonymitet - problemet er at s mange misbruker dette. De anonymiserer seg nr det sure oppkastet skal slenges ut, og det er s alt for enkelt gjre det. 

Jeg klarer bare ikke forst hva man fr ut av skittsnakke andre? Hvilken glede gir det egentlig?

 

I gr l jeg rett ut p sofaen etter ha tatt over stafettpinnen i omgangsyken etter mine barn, dagen fr hadde jeg publisert innlegget, Jeg vil ikke miste deg ❤️. Ett innlegg hvor jeg nsker opplyse om at barn under fire r ikke br snus til framovervendte seter, som veldig mange i Norge gjr. Antagelig trkket jeg mange p trne ved skrive et slikt innlegg, ogs venner av meg og familie, fordi jeg kjenner s mange som snudde barna framover allerede etter fylte to r. Da kan jeg som et "plaster p sret" fortelle at ogs jeg fikk flere klapp over hndbaken etter det innlegget - fordi jeg valgte snu mine barn framover da de var 4 r, nr de egentlig kunnet sitte bakovervendt til 5 og 6 rs alder. 

Den kritikken tar jeg til meg, for da vi snudde vre barn i en alder av 4 r hadde jeg aldri hrt om at barn kunne sitte bakovervendt i stoler til de var 5 og 6 r. 
Jeg var rett og slett ikke p davrende tidspunkt opplyst om at det fantses en side som "bilstoler" p Facebook, der det er en hel skare som kjemper for at barn skal sitte bakovervendt s lenge det er mulig, og at det finnes bakovervendte seter der ute som strekker seg enda lengre enn de bakovervendte setene vi hadde til jentene. 
Jentene vokste ut av sine bakovervendte seter, og siden de da var fylt fire r, var det helt naturlig tenke at neste sete var et framovervendt beltesete ettersom vi fulgte de rettningslinjene som er i Norge: 

  • Barn br sikres bakovervendt s lenge som mulig, minst til 4 r. (kilde: trygg trafikk) 

Det er ikke fr den siste tiden at jeg har blitt klar over at barn faktisk kan sitte bakover enda lengre, og da er det helt supert at det finnes mennesker der ute som kjemper for det - sammen kan vi bli bedre opplyst. 

Det vonde var s klart mten jeg fikk klappene over hndleddene p. For enda det kanskje ikke var s skittent, s vondt som mange av kommentarene mine bloggkollegaer blir mtt med hver dag, er det utrolig hvor dypt det stikker nr man kommer over diskusjoner der det snakkes om en selv, uten ha en mulighet for forklare seg, og gi svar p feiltolkninger. 

S jeg satt der i sofaen, med kraftige magesmerter, og s at noen hadde delt mitt innlegg p en facebookside. Det skal nevnes at det var mange fantastiske kommentarer. Men s var det ogs de som gjorde at kroppen min begynte svette, hjerte sl raskere, og hodet til falle. 

Denne gangen s jeg disse kommentarene, jeg kunne derfor svare p hvorfor, jeg kunne rette opp i mistolkninger, og jeg kunne f beklagelser og forstelse. Men jeg skal jammen fortelle at uansett hvor mild form for "baksnakking" man blir utsatt for, s gjr det vondt oppdage at noen snakker deg ned, bak din rygg p et pent forum. 

Tross alt er jeg ogs bare et helt vanlig menneske, det vil kanskje overraske deg hvor mennskelig jeg er. 


Slutt og spre rykter, slutt snakke ned mennesker - det kommer aldri noe godt ut av det. 

- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Lage en stilfull og en enkel dekorvegg

Reklame | Lindas Dekor og Design

Tid for forandring! 

I romjulen kjpte vi oss ny seng, den var meget etterlengtet ettersom jeg har en voksende mage, i tillegg til at vi allerede har to barn fra fr. Jeg skal si det var litt av en herlighet g fra en 150 cm bred seng til en 180 cm bred. De 30 ekstra cm er helt ndvendig for den nye magen min, srlig nr en og to snart femringer kryper innunder dynen p nattestid. 

Kreativ utfoldelse 

Da vi kjpte ny seng, valgte vi ikke kjpe sengegavl, det var to grunner til det; frst og fremst ville jeg laget den selv om vi skulle hatt det, men enda viktigere; Jeg nsket noe nytt, noe annerledes, noe som ikke alle andre har. S jeg satte meg ned, grublet og kom fram til at jeg skulle lage min egen kreative vegg. 

Alt som skulle til var: Papp fra en gammel innpakningseske, folie fra Lindas Dekor og Design (reklame: link til hjemmesiden) og litt dobbeltsidig tape til henge "flisene" opp p veggen. 

 


SNURR FILM

Det er egentlig ikke mer si, enn snurr film, og la deg inspirere til lage din helt personlige og kreative vegg du ogs 

Foliene jeg har brukt: 

Reklame/Lenker til hjemmesiden: RosegoldSantana Eik Kalk / Sonoma Eik Lys / Eike Sheffield Umbra / Sanremo Eik Natur / Eike Trffel

D  ⭐️ E ⭐️ T ⭐️ A ⭐️ I ⭐️ L ⭐️ S

Snart har jeg pakket inn hele huset mitt i folie fra Lindas Dekor og Design - og jeg elsker det! 

- Her kan de se kjkkenet vr med folie p benkeplatene

- Her kan du se dren jeg s enkelt pusset opp med folie


Lindas Dekor og Design kan du ogs flge p Facebook som over 100 000 andre gjr  - der legger de ut nyheter, tilbud og nydelige inspirasjonsbilder og ideer! 

- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 

Jeg vil ikke miste deg ❤️

Jeg blir alltid livredd for trkke p noen sine tr, redd for  oppfre meg som hun som tror hun vet best og redd for skape en drlig stemning - nr dette ene temaet dukker opp. Det er en s norsk mte av meg reagere p.. 

Jeg gjemmer meg bak taushet, og like etterp skammer jeg meg, for tasheten jeg gjemte meg bak la en demper p det jeg egentlig ville rope ut: IKKE LEK MED SIKKERHETEN TIL DITT BARN! Enda er det fortsatt over halvparten av norske barn som ikke sikres godt nok i bil. 

     I dag tok jeg meg selv i skrike "HALLELUJA", "AMEN!" der jeg satt mutters alene og kjrte bil. Det var ikke til noen Gud jeg skrek, den slags tror jeg ikke p - det finnes for mye fandenskap til det. Eller kanskje er det slik at nettopp overlege Tor Einar Calisch har blitt min gud - for det var han som sa med s perfekte ord alt det jeg s gjerne skulle sagt, hvisket eller skreket, om jeg ikke var s penbart redd for skape en konflikt. 

I bilen tok hans stemme opp 17 minutter av mitt liv. 17 minutter som fikk rikdom.. Antagelig kommer jeg aldri til skrike til noen: IKKE LEK MED SIKKERHETEN TIL DITT BARN!, men i stedet vil jeg kanskje med en trygg stemme si: "Har du hrt podkasten til babyverden - episode 1: Slik sikrer du barn i bil? Den oppsummerer alt vi trenger vite" 

La alltid sikkerheten komme frst 

Jeg kjenner bare noen ytterst f familier som beholdt barna sine i bakovervendte seter til fylte fire r, enda all forskning, og anbefaling rder oss til dette. Jeg tror jeg har hrt hvert argument som finnes for hvorfor akkurat den og den familien valgte ikke flge de anbefalinger som er. 

- det er ikke plass til oss voksne foran 
- barnet sitter alt for trangt bakovervendt 
- barnet blir bilsyk 
- barnet liker det ikke
- barnet ser jo ingenting 
- vi kjrer s lite bil, over s korte strekninger (at hva da? At en ulykke ikke kan skje p en av de 5 minutter lage bilturene til butikken, og at sannsynlighet er strre de f gangene i ret dere er p langtur?)  

I den problemstillingen vi selv n sitter i hvor vi til sommeren fr tre barn som trenger bilstol, s er for mange lsningen denne: 

- vi ga det bare opp, s de strste fikk pute, det er jo ikke plass til tre barneseter bak. 

Hjertet mitt blr nr jeg hrer dette, og jeg ser for drlig sikret barn i bil hver eneste dag. Barn fra to r sitter i sine framovervendte seter med fem-punktsseler, pkledd i store tykke vinterdresser. 
Jeg glemmer aldri den gangen mamma sa; "stakkars unger, skal de sitte s tynnkledd i bilen nr det er s kaldt ute". Tanken var s velment, men jeg tar ti forkjlelser, hundre forkjlelser framfor et livstruende skadet barn etter en bilulykke. 

Jeg liker tro godt om alle mennesker, s jeg sier ofte til meg selv: rsaken til at de snur barnet sitt s tidlig, eller hopper over p pute for tidlig, m vre fordi de ikke vet.. For noe inni meg nekter tro p at folk bevisst velger ta sjansen. 

En ting vet jeg i alle fall om meg selv, og det er det at: jeg hadde aldri kunnet leve med meg selv om jeg mistet et av vre barn i en trafikkulykke, om det kunne vrt unngtt ved flge de sikkerhetsanbefalinger som er der ute. 

Svenskene tar knekken p de norske argumentene for snu barn for tidlig i bil

I vrt kjre naboland er det uvanlig at barn under fire r sitter framovervendt, og la oss alle innrmme at det er en sannhet i det overlege Tor Einar Calisch s pent sier:

- Vi har ingen argumenter for at vi skal vre noe drligere enn svenskene, for vi nordmenn er omtrent like store som dem og vi har omtrent like gode biler! 


/ Det gr framover - og nettopp derfor er det et s viktig tema ta opp!

- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Svangerskapsuken tryggheten forsvant

Det var i denne svangerskapsuken at jeg begynte forberede meg ... p det verste.

Jeg skal hoppe fem r tilbake i tid, for den svangerskapsuken jeg er i n lar meg ikke tenke p noe annet enn det som skjedde for fem r siden, da jeg var i den samme svangerskapsuken - under min forrige graviditet. 

I sju korte uker hadde jeg visst at livet jeg kjente i magen, tilhre to sm piker - det var tvillinger der inne. Sjokkbeskjeden om at vi ventet tvillinger under ordinr ultralyd i svangerskapsuke 19 gikk fort over. Formen ble stadig bedre. Barna i magen vokste som de skulle. Alt s bra ut. 

Kontrollene p sykehuset var allikevel tette - hver uke til hver andre uke skulle babyene sjekkes. De var to, noe som automatisk gjorde svangerskapet mer risikofylt. 
Da jeg kom til svangerskapsuke 23 bestemte jordmor at jeg skulle ut av jobb. Jeg forsto ingenting, og jeg bryt ut med et stort "H?" 

S sant min jobb ikke kunne tilrettelegges, hadde jeg ikke noe der gjre - i sknaden fra legen sto det skrevet sort p hvitt: Om Stine ikke kan ligge under arbeidstiden, er det ingen mte tilrettelegge for det risikosvangerskapet hun brer. 

21 r gammel og gravid ble jeg hnet av sjefen min. Hun hadde hatt gravide i arbeid fr, og de tilrettela ved gi tillatelse til ha en stol hvile stumpen p ved behov. Jeg flte meg dum, ydmyket og flau.

Bare tre uker senere skulle det vise seg at det var jordmoren og legen som hadde rett. To babyer, to morkaker, to fostersekker og dobbelt med fostervann ble for tungt.

Den trygge verden forsvant under fttene mine i det fdselslegen fortalte​ at livmorhalsen hadde begynt pne seg. 

Svangerskapsuke 26 

Jeg begynte forberede meg .. p det verste. 
Jeg var fant ut av alle de vanligste risikoene for barn fdt i uke 26 - og p et tidspunkt var jeg mentalt forberedt p ta i mot to barn som ville vokse opp med Cerebral Parese. 

Jeg ble stort sett liggende resten av svangerskapet, for unng belastning p livmorhalsen, men en utflukt gjorde jeg. Jeg reiste for se p den ene treninghelgen til hesten min som jeg hadde lnt bort til en rytter som red p landslaget for funksjonshemmede ryttere.
Flelser, frykt og kjrlighet flommet over meg, da virkeligheten traff jeg. Som tilskuer p tribunen overhrte en mor og en far snakke sammen like bak meg: "Datteren min har Cerebral Parese!" sa mannen, "Ja, det er det samme med min datter. Er din ogs for tidlig fdt?" sa damen, "Fortidlig fdt ja!" svarte mannen - Foran meg s jeg to jenter i begynnelsen av tenrene sveve over banen med hver sin hest under seg - glede - harmoni og mestring var alt som lyste i ynene deres. 

Annerledes er bra, annerledes er betydningsfullt, viktig og lrerikt. 

Jeg vet i dag at et svangerskap er fylt opp til randen av bekymringer, men jeg vet ogs i dag bekymringene ikke stanser den dagen barnet/barna kommer ut, de stanser aldri.. Bekymringen er bare forklaringen p hvor vanvittig hyt vi elsker dem, og alt vi nsker er det beste for dem. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Lage pskepynt med barna

Har du sett morsommere pskehner noen gang?? For det har ikke jeg! 

Disse pskehnene er superenkle  lage, derfor er de helt perfekte selv for sm barnehender - Snurr film og se hvor enkelt det gjres! 

PS: I filmen bruker jeg limpistol, mens barna brukte kaldt lim s de ikke skulle brenne de ste sm fingertuppene sine. 

- Se forslag til mer pskepynt fra meg HER


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

La mamma bsje i fred - du liksom



Jeg fikk det brtt veldig travelt. Ei sto med tannbrsten i hnden og sveipet den fram og tilbake over tennene, hun andre satt p ramma og presset seg rd i ansiktet. Jeg kan bare fortelle dere - n do i huset er alt for lite
Jeg sto og knep rumpeskalkene s hardt sammen at rumpa  lignet mer p en inntrket aprikos enn noe annet. 

"h, KOM IGJEN!! BLI FERDIG!" skreik jeg, mens jeg vagget med latterlige pingvinskritt bortover for kjeppjage de to barna ut av badet da de omsider var ferdig med dobesk, og tannpussing. 
"Pappa legger dere!" Sa jeg og ga mannen et blikk som regelrett fortalte at om han ikke gjorde det, ville det bli verst for han. 

Jeg grep etter den nye boken jeg hadde ftt dagen i forkant; "La mamma bsje i fred" av Malin Meekatt Birgersson, og vagget tilbake til badet, denne gangen som en pingvin i kappgang. 

Jeg smalt dra igjen etter meg, satte meg ned og slapp ut et lettelsens sukk i det jeg pnet boka og begynte lese 

Utdrag fra boka: 
" Alle var lykkelige i mammabloggene. Vakre. Vellykkede. Rosa bomullsskyer, perfekte muffins, mammatrening man gjr med babyen p ryggen, og glade smbarn som s ekkelt fornyde, mette og rene ut. Men ... kom igjen!? Det er jo ikke snn! Og alle de blivende mdrene som skrev: "Nr jeg fr fdselspermisjon, skal jeg benytte anledningen til pusse opp hjemme. Shabby chic!" Jas, s det skal dere? Har dere virkelig tenkt gjennom dette? Jeg er glad hvis jeg en dag fr bsje i fred ... " 

Jeg ble dratt ut at bokens andre side da noen p utsiden begynte dra i drhndtaket. "MAMMA, JEG M TISSE. JEG M TISSE N!" 

... 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Lage pskepynt selv

Spis en deilig omelett, og sett noen pskelijer i eggeskallet - Stort vanskeligere trenger det ikke vre

Da er det nyaktig en uke til psken begynner offisielt med palmesndag. Derfor skal jeg denne uken komme med noen tips til hvordan lage enkel pskepynt ogs sammen med barna. 

Jeg setter i gang med dele et lite pske-blomster-tips. For blomster skaper fort pskestemning, og det er jo s enkelt s enkelt! 


Du trenger: 

  • kvister til henge pynt p - g gjerne ut knekk av noen bjrkekvister om du ikke er allergisk 
  • eggeskall 
  • blomster etter eget nske
  • limpistol 
  • snor/trd/hyssing 

Nr du lager omeletten din, eller bruker eggene i baking, s kakk av bare toppen av egget. Nr eggets innside er trt, limer du fast en snor i to sider av eggets innside slik at det dannet et hndtak. 

Hell litt vann i egget, og dander med nskede blomster fr du henger de sm eggkrukkene opp i kvistene. 

Enklere blir det ikke! 


Ha en nydelig sndag! 

- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

En kjole takk

Plutselig en dag, kanskje om bare et par r, s fr jeg nok hre det; "h, mamma, vr s snill, kan du slutte sy klr til oss?!" 

Jeg gruer meg til den dagen da jeg slutter vre kul, for den dagen barna ikke vil ha hjemmesydde klr, s kommer det til sl meg hvor store og selvstendige de har blitt. 

Det hender allerede at jeg syr "feil klr". Jeg har jo mine preferanser, bde nr det kommer til stoffer, farger og modeller. La meg si at i min fantasi, s er ikke barna kledd opp i rosa, glitter, tyll og paljetter - tvert i mot vil jeg heller si. Jeg kan strekke meg s langt som til blonder, og rosa gr fint s lenge fargen brer et skjr av brunt i. Med andre ord spriker vi i hver vr retning allerede, og jeg tar meg i kaste inn hndkle - For ukul det nekter jeg bli

S da tar jeg i mot bestillinger da, "en kjole i fleece takk, og metervis med tyll" - et sant mareritt sy i. Men s klart - lenge leve den kule mammaen, som kan trylle fram den kjolen som ikke finnes i butikk! 

Gleden treffer meg igjennom deres yne, for i dag vknet de opp til sine ferdig sydde drmmekjoler. 


God helg 

- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Uke for uke - et liv blir til

- Svangerskapsuke 26 - 

Den lille spiren i min mage, vi har blitt som et team, hun og jeg - vi to. Det er som om jeg har glemt hvor bekymret jeg var, som om ukene med bldninger, sykehuskontroller og smerter aldri har vrt tilstedet. Jeg har gtt inn i den tredje uken uten bldninger, jeg tar inntak av jern og alle de vitaminer og mineraler som jeg mistet p min vei. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var vre meg, for alt som var igjen var en ussel tanke om hvordan jeg skulle komme meg igjennom dagen. 

Gradvis, og s lydlst at jeg ikke la merke til det har jeg oppdaget at den jeg er har sneket seg tilbake p plass. Jeg fungerer igjen. Ikke bare er oppvaskmaskinen tatt, men selve kreativiteten har igjen tatt sin naturlige form i livet mitt. 

Mini og jeg har blitt som et team - Jeg gjr ting igjen, jeg gr til posten med hunden, jeg syr, jeg rydder og lager mat. Jeg gjr disse helt dagligdagse tingene som for bare noen uker siden var helt umulig. Nr det blir litt mye knyter magen min seg til en hard ball, de kraftige kynnerne fr meg til stoppe litt opp, roe ting ned. Kanskje setter jeg meg i noen minutter, og s kjenner jeg lille Mini der inne, som om hun og jeg spiller p lag - og hun forteller meg: alt er bare bra! ♥
 

Uke for uke - et liv blir til 

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 26 (25 + 4), 63,3 % av graviditeten er passert

Formen: Jeg har kommet til et punkt der jeg kan nyte livet i magen, slippe alle de bekymringer jeg har bret p. Ja, n fles livet som gravid akkurat slik det br gjre; like magisk som det er fantastisk. 

Babyen: Jenta vr er ca 31 cm lang, og veier mellom 800-900 gram. Hun ver seg p puste igjennom fylle lungene med fostervann. yevippene vokser fram, og snart er hun klar til pne yene for aller frste gang. Hun er ikke lenger bare et foster - lille der inne er en velproporsjonert minibaby. 

Liv i magen: Enda har hun god plass, og det nyter hun godt av, for at lille liker turne er det liten tvil om. Begge storeststrene hennes str ofte p utsiden med en hnd hver p magen, og hviner begeistret til av alle "high five" de fr av minien der inne. 

Kjnn p baby: Jente

Nattesvnen: Drmmefylt 

Graviditetshumr: Takknemlig

Vektkning: 10 kg 

Neste kontroll: Fastlegen i uke 28 + Ny kontroll p sykehuset i uke 28, vekstsjekk av lille p grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg p grunn av tidlig pning av livmorhals i frste svangerskap. 


To svangerskap - s ulike. Frste gang med to sm i magen, andre gang med en. Ja, jeg fler meg enda som ei litta sylfide sammenlignet med flelsen av g tvillinggravid, og det enda jeg antagelig veier bortimot 10 kg mer i dag enn jeg gjorde som tvillinggravid for 5 r siden. 


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Frste hjemmesydde antrekk til mini

Jeg trodde jeg bommet fullstendig p strrelsen - det viste seg at det var jeg som hadde glemt hvor sm babyer egentlig er. 

Da jeg var ferdig med sy antrekket jeg viste fram p bloggen i gr, hadde jeg ftt blod p tann. Jeg lette igjennom skapene etter noen fine restestoffer og til min store glede er det ikke store stoffbitene man trenger for sy klr til de aller minste. 
Jeg bestemte meg derfor for sette sammen rester av to ulike stoff, og lage mini sitt frste hjemmesydde antrekk. 

Jeg tegnet ned strrelser p bukse- og gensermnsteret jeg har laget fra fr av, men synes det ble s utrolig smtt at jeg mtte grave fram noen av de minste strrelsene etter jentene p kottet for sammenligne. Jammen var det jeg som har glemt hvor sm nurkene er nr de blir fdt. 

GUD hvor gy!! 

Jeg startet for frste gang sy det ret jeg fikk tvillingene. Jeg hadde ikke kjempe god rd som deltidsstudent og deltidsarbeidene, men det hjalp ikke p at tvillinger ogs krever dobbelt opp av alt i fra klr til bilstoler. Siden min mamma er et rskinn bak symaskin, spurte jeg henne en dag om hun kunne vise meg hvordan jeg enkelt kunne sy noen bruksklr til kidsa. Det gjorde ikke s mye om de ikke ble s pene, for jeg kunne bruke kjpeklrne nr vi skulle bort. 

Som mange av dere vet i fra den tiden, og som dere andre antakelig skjnner, s ble sm en lidenskap rimelig fort. De hjemmesydde klrne ble penklr, og kjpeklrne ble bruksklrne. 

konomisk og bra! 

Det fremdeles slik at det er billigere for meg sy klr til jentene p snart 5 r, enn kjpe i butikk, men i dag er ikke forskjellen s enorm som den er nr man syr til baby. Grunnen til det er s klart at prisen i butikk p en bukse i strrrelse 56 ikke er s veldig forskjellig fra en bukse i strrelse 110, men jeg m kjpe dobbelt s mye stoff til en bukse i strrrelse 110, sammenlignet med en bukse i strrrelse 56. 

Nr jeg kommer litt ordentlig i gang igjen med syingen n, skal jeg lage mnster p en babykolleksjon som gr i fra strrrelse 44 - 86.  JEG GLEDER MEG!! 

Kom gjerne med nsker, tips og innspill inntil da! Og flg sykontoen min p Instagram: @spresyglede


- Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

KEEP CALM and SEW ON

Too cool for school 


Plutselig satt jeg der og sydde igjen... 

Dere aner ikke hvor godt det er de gangene kreativiteten kommer over meg om dagen, det er s sjeldent at jeg knapt kjenner meg selv igjen. Nr den frst treffer, fler jeg meg som meg, og det nytes s til de grader. 

I gr fant jeg fram noen mnstertegninger jeg tegnet for en tid tilbake, og innen kvelden var omme hadde jeg sydd et antrekk til neven min. Antrekket har jeg hatt i tankene i lang tid n, faktisk siden fr jul da jeg kjpte inn stoffer. 

Akkurat det antrekket her har jeg sydd til en gutt, men vi ble alle enige om at det like gjerne kunne vrt til jenter. S utrolig stilig sett, og jentene har alt bestilt samme outfit, i deres favorittfarger. 

To gamle, en ny modell

Jeg tror jeg har sagt det tidligere, men jeg er veldig fan av ha noen gode grunnmnster som jeg kan ta utgangspunkt i hver gang jeg syr. Ved lage sm variasjoner fra mnsteret, lager jeg ulike modeller selv om jeg bruker det samme mnsteret.

 
Til dette antrekket har jeg sydd buksen etter mnsteret til: Kosebuksa 
- Som en liten endring har jeg laget ribb oppe ogs, i tillegg har jeg laget lommer i siden. 

Genseren har jeg sydd etter mnsteret til: Genser med hals.
- Som en endring har jeg laget genseren med ribbkant i halsen i stedet for polohalsen som mnsteret har. I tillegget til det har jeg laget et knappestykke oppe p den ene skulderen. 

Den nye modellen er derfor hoodie-vesten.
- Dette mnsteret tegnet jeg for en liten stund siden, men har frst ftt testet ut mnsteret n. Selv synes jeg mnsteret fungerte som en kule! Kjempe enkel vest sy, som ble rstilig p. 
 

S da er vel sprsmlet om jeg skal lage et nytt mnster p vesten til alle manns bruk? :) 


Om du liker syinspirasjon, g gjerne inn flg den nye syprofilen min p Instagram - @Spresyglede 

Enda kulere er det om du ogs blir med p spre syglede med dele et bilde om du har sydd etter inspirasjon fra meg, og tagger bildet med #spresyglede 


- Speiltvillingene p Facebook - 

 

 

 

 

Min lille hemmelighet (tvillinger)

Det er en og annen ting det ikke er mulig forst seg p om man ikke lever i situasjonen selv. Faktisk er det ganske mange av dem. Alle har vi vel hrt om hun bedreviteren som sier: "Jeg vet hvordan du har det!", mens du tenker at; nei, det er ikke mulig at du kan vite hvordan jeg har det!

Helt i fra fr jeg fdte tvillingene, ble jeg overrasket over hvor mange som "visste" hvordan det var f tvillinger. Jeg snakker til og med om tilfeller som ikke en gang hadde barn. Akkurat dette har jeg antagelig gjentatt til det kjedsommelige, men det rare var det at fellesnevneren for alle som "visste" hvordan det kom til bli, "visste" at det kom til bli: jvelig - rett og slett. 

Ved at vi n venter et tredje og planlagte barn, s skjnner dere helt sikkert at vi har motbevist bedreviteren der ute. Jeg synes det ha tvillinger er steike FANTASTISK! S fantastisk at jeg tidvis blir trist p lille i magen sine vegne, for ikke ha denne ssteren dele hver minste lille glede sammen med.

Nr det er sagt, s kan jeg si: SELVSAGT ble livet mye mer slitsomt etter at jeg fikk tvillinger. Det er liksom meningen det, nr man fr i oppgave passe p et barn (eller to) 24 timer i dgnet, 365 dager i ret - resten av livet. Det skal vre mer slitsomt enn ikke ha noen andre  forplikte seg til enn seg selv. 

Men her kommer min lille hemmelighet 

Jeg har i dag tvillingene hjemme p andre dagen, grunnet en runde med oppkast p mandagskvelden. Det er bare ei av to som har hatt symptomer p omgangssyken, allikevel er begge to hjemme. Det er ikke fordi jeg prver vre noen supermamma p noen som helst mte, ved vise at: se p meg, jeg synes livet med barn er en lek, s jeg holder begge barna hjemme ved sykdom. Neeida, jeg har de begge to hjemme, for da blir det s ufattelig mye enklere for meg selv. 

Det ha tvillinger er ikke ndvendigvis dobbelt s slitsomt, for som tvilling kjeder man seg ikke, og en mamma trengs egentlig bare for knall, fall og litt inntak av mat og drikke i lpet av dgnets timer. I dag fikk de for seg at de skulle leke ryddejenter, s fr jeg ante ordet av det hadde de ryddet rommet sitt ned til den minste detalj, og jaggu hadde de gtt inn p vrt soverom og redd opp sengen der ogs. Etterp spurte de om f stvsuge andre etasje.

Tror du ikke p meg kanskje? Vel, da fr du legge meg til p Snapchat og sjekke ut sta der. Du legger bare til: stinetuss 

Livet med tvillinger er ikke s verst ;) 

 

 

Gratis kjleskap fram til Sankthans?

 

Bryekantene er p hyde med hus, og det er s mye sn at vi antagelig kan kjle pilsen i det kalde hvite s sent som til Sankthans. Jeg tror jeg holder p g fra vettet. Jeg brer med meg en flelse av vre p hyttetur konstant - men det kan jo ogs ha noe med avhengighet til tfler, vedfyring og pledd innendrs for ikke f koldbrann i denne vinterkulden. 

Ikke s uventet kom spysyken til dette hjemmet ogs. En runde med oppkast i natt = to dgn i "karantene" til smittefaren er over. Heldigvis var frkna i fin form til morgen i dag, s dagen med jentene hjemme har bare vre kos. Vi var ndt til lufte oss etter 3. tegnefilmen, og enda s lei jeg er av sn n, s er det litt av et skue der ute! 

Kaninene stakkar, de har ingen glede av kaninhagen sin om dagen. Snen rekker hyere enn gjerdet som er 110 cm hyt. For tiden bor de kun i de to hellukkede delene, alts i huset, og den mindre utedelen som er i tilknytning til huset. 

Men med s mye sn inne, og en litt slapp gjeng i hus, fant jeg i dag fram symaskinene. Og gjett hva, jeg har sydd tre plagg i dag, som utgjr et helt antrekk! N er jeg s inspirert at jeg skal sette meg tilbake bak symaskinene. 

Nyt kveldes folket ! 

 

Bursdagshelg ...

P mandag brbestemte jeg meg for komme meg ut av vakuumet som har tatt all oppmerksomhet i livet mitt de siste ukene. Jeg elsker  "feire" bursdagen min, det vil si: jeg elsker tilbringe tid med venninnne mine, og bursdagen ser jeg p som rets beste anledning til samle de alle sammen under taket mitt. I r har jeg ikke hatt tid til fokuserer p at jeg har bursdag, fr jeg p mandag for en uke siden kikket p kalenderen og s at den var allerede til fredagen (9. mars). 

Jeg var i teorien litt nedfor for at jeg ikke hadde ftt vrt i Riga med mannen min sist helg p grunn av risikoen ved svangerskapet mitt. Derfor var tanken p at han skulle reise bort p ny langhelg under bursdagshelgen min bare skikkelig vond. Det er rart hvordan verden noen ganger er litt for tff takle alene. Ikke bare er jeg hormonell og gravid om dagen, vi var ogs midt oppe i et ddsfall i familien, og begravelsen skjedde p tirsdag.
Jeg unnet min mann for alt i verden begge turene, s det sier jo bare litt om hvor knyttet jeg er til han, spesielt nr ting er vanskelig. 

P mandag bestemte meg for be inn venninnene mine til bursdagsfeiring i helgen, for jeg tenkte at selv om bare en eller to av dem hadde kunnet komme, ville det vrt mye bedre enn sitte alene igjennom kveldene denne helgen.
Jeg er bare s uendelig glad for at jeg gjorde det, for nr sant skal sies kunne jeg like gjerne bestemt meg for sitte alene og grte til triste filmer.
 

Med et dusin helt fantastiske venninner, kom 8 av mine fantastiske venninner denne lrdagskvelden, enda invitasjonen kom i siste liten. Som en ekstra bonus kom den ene forloveren min og holdt meg med selskap hele fredagskvelden fordi hun ikke kunne lrdagen, og i dag har jeg jammen hatt heldagsbesk av en andre venninne som ikke fikk til komme p lrdagen. 


Vennskap er s uvurdelig, og s helt ndvendig.  

Jeg har arvet en lidenskap for mat fra mine foreldre, og en av tingene jeg liker best ved forberede selskap, er nettopp matplanlegging og matlaging. P menyen dette ret, laget jeg: 

Forret: 

Sashimi - laks p avokado, med mango, vrlk, ingefr og soyasaus

Hovedrett: 

Ytrefilet av reinsdyr, rotpotetmos av persillerot og potet. Stekt sjampinjong og sjarlottlk, smrglasserte asparges og en helt nydelig dyplilla blbrsaus

Dessert: 

Crme Brle med bringebrsorbet og friske br

N bugner huset fullt av blomster, og enda snen lavet ned i natt, har jeg troen p at de neste ukene bde blir varmere og lysere utendrs og i hjerte ♥


- Flg meg p Facebook - 

Nydeligste bursdagsmorgen jeg har hatt

"Det er min dag i dag, herregud for en herlig da-ag!!"

Jeg fryktet en skikkelig rva bursdagsmorgen, men s ble den i stedet helt fortyllende magisk.. 

Kake og gave p sengen, er noe jeg mener hrer hjemme p en bursdag, og det kommer i fra barndomsminnene. Det er liksom den ene dagen i ret, hvor man virkelig fortjener det lille ekstra. Jeg kan egentlig ikke klage, for jeg er s heldig at han jeg er gift med er et A-menneske, s det er ikke sjeldent jeg fr bde sjokolade og kaffe servert p sengekanten i helgene, men allikvel s m bursdagen vre litt ekstra spesiell for at det skal vre en perfekt bursdag. 

A-mennesket av en mann jeg har, hjelper pent lite nr han reiste p skiferie med kompisgjengen i gr. Jeg forventet derfor en morgen, slik en morgen bruker vre; opp og hopp med to sm jenter, mase litt for f de i klrne og f i de frokosten fr barnehagelevering.
Denne dagen ble bare ikke slik! 

Jeg vknet til at de to sm begynte romstere og snakke lavt sammen p naborommet. Jeg l og lyttet til samtalen, men fikk bare med meg bruddstykker som "Vi m nok ha p ull i dag". Like etterp hrte jeg de liste seg ned trappen, og nede fortsatte samtalene, oppspilte og lure. Det skal sies at jeg ante noen ugler i mosen fra fr. Snart 5-ringer er tross alt ikke verdensmestere i holde p hemmeligheter, s da jeg la de kvelden fr fleipet jeg med at de fikk servere meg kake p sengen, og de var veldig opptatt av at jeg ikke mtte lete i skapet deres, for det l en hemmelighet der til meg. 

ALL IN! 
At jentene skulle g 100 % inn for gi mammaen sin verdens beste bursdagsstart, det hadde jeg ikke trodd. Da jeg hrte det skrangle i tallerkner nedenunder, satte jeg opp kamera og fanget min beste bursdaghilsen p film. 

Enda mer overrasket ble jeg da det viste seg at de hadde hemmeligheter med pappaen sin ogs, for det jeg trodde var gjemt i skapet deres, var ikke bare tegninger de hadde laget til meg, men ogs gave og kort fra mannen som ikke kunne vre her og overrekke den til meg selv. 

For en familie jeg har!! ♥


- Speiltvillingene p Facebook - 

Det blir baby p oss

Wow! For en merkelig tanke som slo ned i meg; det blir baby p oss! 

Jeg har passert 24 + 0 uker av graviditeten, og frst n trr jeg la den setningen f skikkelig rotfestet.

Den tidligste uken liv kan reddes 

Dette er uken hvor sykehus i Norge tidligst kan f til redde et prematurfdt barn. Enda er det s tidlig at konsekvensene av en prematur fdsel fremdeles kunne vrt katastrofalt, men jeg har kommet til det stadiet der en igangsettelse av fdsel ikke lengre kalles en senabort, men en prematur fdsel. Dette er den frste uken i svangerskapet der mitt barn hadde hatt en mulighet for overleve en verden utenfor.

For 10 uker siden kjente jeg p tanken som fortalte meg at jeg aldri ville f det tredje barnet. Jeg var med s stor sikkerhet bestemt p at jeg ikke kom til makte en graviditet til, der jeg l p sofaen opplst i trer under det vi trodde var en spontanabort. Jeg hper s klart jeg hadde kommet meg over de tankene, og prvd igjen, men s vondt det gjorde i sjelen var jeg s sikker p at det som skjedde var et tegn p at jeg burde vre fornyd med de to nydelige og friske jentene vi har ftt. 

For en berg og dalbane dette svangerskapet har vrt, og selv om jeg med hver fiber av kroppen har hpet p at dette kommer til gr bra, s har jeg ikke med 100% sikkerthet turt tro p den setningen over. Ikke fr n, ikke fr i denne uken. Jeg har ndd mitt frste delml med babyen trygt i magen. 

Mitt neste ml er komme meg igjennom svangerskapsuke 30 - For jeg brer med meg en setning jeg fikk fra jordmor under mitt forrige svangerskap: "Hold de inne til uke 30, det er som en magisk grense for nr det stort sett gr bra". Jeg vet bedre enn de fleste at det "holde barna inne i magen" er en umulig oppgave om kroppen bestemmer seg for det motsatte, men ha en ml fles trygt. Livmorhalsen min begynte pne seg i svangskerskapsuke 26 med tvillingene, men de ble inne i 6 veldig verdifulle uker til. 

Hver uke teller, ett ml er ndd, og det blir et tredje barn p oss ♥ ♥ ♥

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 25 (24 + 4), 60,8 % av graviditeten er passert

Formen: Jeg er fremdeles mye sliten. Denne uken fikk jeg en telefon fra legen etter resultater fra blodprver. Blant annet hadde jernlageret mitt har stupt de siste ukene. Naturlig nok ettersom jeg har bldd i 7 uker, i tillegg var jeg lav p en rekke andre ting, s n er jeg i gang med tilskudd av det meste og hper at det kan f kroppen tilbake p rett kurs. Jeg har i tillegg hatt ddsfall i familien, s det er nok grunnen til at jeg ikke helt har forsttt forskjellen p kroppens mte takle sorg, og kroppens mte si at fra at den trenger pfyll av jern, vitaminer og mineraler for holde det gende. 

Babyen: Jenta vr er ca 30 cm lang, og veier rundt 700 gram. 

Liv i magen: Den strste tryggheten jeg har hatt med meg igjennom dette litt trblete svangerskapet er nettopp livet i magen. Helt i fra uken 17 har jeg kjent tydelige bevegelser som har blitt sterkere for hver dag. Jenta vr er aktiv til alle dgnets tider, men etter at jeg har spist et mltid er det som hun tar en seiersdans der inne. 

Kjnn p baby: Jente

Nattesvnen: Drmmefylt 

Graviditetshumr: Takknemlig

Vektkning: 10 kg 

Neste kontroll: Fastlegen i uke 28 + Ny kontroll p sykehuset i uke 28, vekstsjekk av lille p grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg p grunn av tidlig pning av livmorhals i frste svangerskap. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

En uvanlig morkake gjr meg nesten troende

Ny ultralydkontroll - ny oppdagelse i magen

I gr var det tid for en ny ultralydkontroll, og for gjre en rask oppsummering for de som kanskje ikke er innom her leser daglig, s har det seg i korte trekk slik: Jeg har kommet meg til graviditetsuke 24, med ei lita jente i magen. I uke 14 var vi sikre p at fosteret gikk tapt, etter kraftige bldninger og sykehusvisitter.  Bldninger vedvarte til svangerskapsuke 20.  Etter et kort opphold startet nok en ny bldning, som n har roet seg igjen. 

Kort oppsumert: mye bekymringer, blod, smerter, og mange underskelser p sykehus p grunn av risikosvangerskap. 

- De sterke innleggene fra graviditeten finner du samlet her

Grsdagens ultralyd: Jordmor sier noe som setter meg ut av spill

I gr la jeg meg p underskelsessengen igjen, og legen som underskte meg fant ut at: her er det noe rart. Ut p gangen forsvant hun, og tilbake kom hun med en jordmor og en jordmorstudent p slep. 

De studerte, diskuterte, pekte og forklarte. Det er noe som ikke helt stemmer. Morkaken til babyen har et skk midt p, som gjr at det kan se ut til at morkaken holder p deler seg i to. Skket i morkaken har mer enn en gang frt til bekymringer blant overlegene. Ut av skket kommer navelstrengen. S sier jordmor noe som setter meg ut av spill, ikke fordi jeg blir skremt, ikke fordi jeg blir usikker, men fordi jeg blir rrt, hun forteller:

"En sjelden gang hender det at morkaken tar form som et hjerte, og det kan hende at dette er et slikt tilfelle, ut i fra det vi klarer se"  

Hvor vanvittig er det ikke om det stemmer? Jeg har hatt s mye trbbel forrsaket av morkaken igjennom dette svangerskapet, men allikvel brer jeg en pike som vokser akkurat slik hun skal - det er nesten s jeg blir troende!! 

  
Illustrasjonsbildet tatt av fdselsfotograf: Melissa Cate  (link til nettsiden hennes) 

Bldningene er borte, magekrampene forsvant samtidig, og under ultralydunderskelse for tre uker siden hadde morkaken endelig flyttet seg bort fra livmorhalsen. Jeg er ute av faresonen - eller la meg si nesten. P grunn av prematur fdsel som frstegangsgravid, vil de holde et ekstra ye til meg p sykehuset allikevel. 

Jeg fler meg som et nytt menneske: ingen bldninger, ingen smerter - Det er som om jeg endelig fikk hodet over vannet og fikk puste igjen. Plutselig er jeg uredd, plutselig kan jeg kjenne p en ren glede over det jeg har i vente. Kroppen forteller meg; ting har ordnet seg, alt er bra n. 


- Flg meg p Facebook - 

Klarer meg bedre uten mann

 - Jeg hadde ikke tatt i problemet om han var hjemme! 

Det er vel ingen n som ikke har ftt meg seg vr siste uke? Med frossende vannrr, oppvaskmaskin som tok kvelden etter frosten, og trketrommelen som ikke ville g mer etter at jeg fant min manns bokser som et frosset kunstverk inni maskinen. Jeg kan jo legge til at jeg i dag mtte gjre rent hele sppelskapet under vasken p kjkkenet etter at en rotte hadde hatt fest der i natt. - Lykken er bo i villa musekulda! 

Om du s ikke skulle ha ftt med deg frost, oppvaskmaskin og trketrommel, s er det p hy tid at du skroller deg igjennom de siste innleggene her p bloggen, fr du fortsetter lese.

...

Da alt dette skjedde p en og samme tid, slik ulykker har for vane av gjre, s kjente jeg at panikk var ordet som fylte kroppen min da helgen nrmet seg. I utgangspunktet skal det ikke mange timene til fr panikk kommer av seg selv om vannet inn til huset fryser til is, eller oppvaskmaskinen ikke fungerer, eller om trketrommelen takker for seg.

S da alt dette skjedde samtidig, var det bare snakk om minutter fr jeg lurte p hvordan i helsikkes jeg skulle overleve de kommende dagene. 
Vannet fikk mannen tinet opp igjen i lpet av det samme dgnet, og det var s klart etter at vannet var tilbake at vi oppdaget at bde oppvaskmaskinen og trketrommelen hadde takket for seg i kulden.

Dagene dro seg kraftig fort mot helg, og mannen skulle forlate meg og barna for selv dra til Riga p heisatur. Jeg tror han leste panikken i ynene mine, for han satte inn hygiret for f ting fikset fr avreise. Vannrrene fikk han ordnet med, og jeg tror han brukte en halv dag p ordne en reparatr til oppvaskmaskinen etter og mtte se seg tapt i forsket p f den til fungere selv. Til og med hang han opp en klesvask, og vasket all oppvask for hnd fr jeg ante ordet av det. 

Ungene og jeg hadde fluktplan i tilfelle vannet skulle fryse til p ny, for problemet i seg selv er ikke f det tinet opp, men lse problemet om det skulle oppst en lekkasje under frysingen - der m jeg innrmme at jeg kan komme litt til kort. 

Mannen dro, og igjen ble ungene og jeg... S hva gjorde jeg da ungene var lagt for kvelden? Jeg vasket ikke opp for hnd, jeg satte heller ikke p noen klesvask slik at jeg skulle bli tvunget til henge opp klr

- nei, jeg satte i gang med fikse problemet sjl.

Etter to kvelder, og en stor dose innputt av "how to fix" youtubefilmer, og en masse ny erfaring p hvordan maskiner ser ut p innsiden, satt jeg med en velfungerende oppvaskmaskin, og en velfungerende trketrommel! 


#DenFlelsen


GIRLPOWER! Vi blir fader ikke bedre, enn nr vi m klare oss selv. 

- For ironisk nok er den eneste grunnen til at jeg fant fram skrutrekker, hodelykt og youtube - det faktum at mannen var borte, med han i hus ville jeg uten tvil overlatt hele problemet til han, og ropt i panikkens tilvrelse: DETTE M DU BARE F FIKSET OPP I !! 


 

Vknet av at hun beit meg i ret!

Det skjedde ikke at jeg fikk sove ut, enda mann og barn var ute av hus.. 

Det er litt vemodig at jeg sitter her hjemme i min grusomme rosa morgenkpe med tfler p fttene, og en en rykende kaffekopp ved min side. Jeg skulle ha vrt i Riga i dette yeblikk, spist deilig hotellfrokost, og sett byen, shoppet litt kanskje og drukket alkoholfrie drinker. Alle komplikasjonene jeg har hatt i svangerskapet har gjort at legene p sykehuset frardet meg til reise, og s klart - min lille baby er mer verdt enn en utenlandstur. 

Mannen der i mot, han har jeg ikke hrt et pipp i fra, s han har nok ptatt seg oppgaven om nyte Riga litt for meg ogs. Plaster p sret var at jeg i gr var innvitert p Kick Off med Egmont Publishing som jeg blogger innunder, s heldigvis fikk jeg en spennende dag med kollegaer og andre bloggere i gr da mannen reiste. 

Kidsa overnattet hos min mamma, s da hodet mitt traff puten ved midnatt i gr kveld var det en ting som sto klart for meg: I morgen skal jeg sove s lenge jeg kan! 

  • Klokken 4 mtte jeg opp p do! #graviditetsblre 
     
  • Klokken 05:30 var kattungen ferdig med sove... #Livet.med.baby.i.hus

Sove ut? Om 15 r kanskje...  


- Flg meg p Facebook - 

Se hva jeg fant inni trketrommelen

En dag skal jeg le s hyt at dette, for enda s tragisk det er, s er det fader meg like komisk! 

Det var tirsdag morgen, vi vknet i 7 draget etter nattens dvale og ante fred og ingen fare, siden vi har varmeovn p soverommet med 18 grader, var det ikke fr vi trasket over drkarmen at frosten bokstaveligtalt ga oss en real oppvkning - hadde vi ikke vrt s opptatt av  hutre og klynke, mens vi sprintet ned til badet, kan jeg banne p at det sto frostryk ut av munnene vre. 

Som om vi hadde lpt i fra tyven bak oss, fikk vi igjen pusten p badet, og siden vi bare har ett bad, gikk vi tre jentene p do etter tur. Da frstemann var ferdig oppdaget vi det - intet vann i vannklosettet, ei heller i vaskens kran

Klokken 8 om morgen, kom mannen tilbake fra arbe - han hadde ikke mer enn omtrent rukket snu i dra, men kaffe bragte han med hjem til sin gravide kone. S dresset han seg opp i sin fineste signaloransje kjeledress, fr han satte seg p huk i krypkjelleren til huset for tine opp de flere vannrrene som var frosset til dde. 

Da kvelden kom, frys det til p ny. Det sto - 12 p gradene, men i flge yr fltes det som kalde 23, med en vindstyrke som tvang seg tvers i mellom vre punkterte vinduer, og etterlot seg gardiner som blafret i takt med ulingen der ute. 
Jeg tredde p meg dressen til min mann, og kravlet inn en for liten dr med en dress for stor og en mage for svr. Det var min tur til varme rr - det vil si, at kjerringa alene hjemme var. 

Vi fr det jo til, gratis ved har vi jo, av skauen som en gang for lenge siden ble vunnet i et pokerlag. Etter mye fyring i hus og kjeller, kom vannet tilbake med stor jubel... 

... det var bare det, at p onsdagen oppdaget vi at oppvaskmaskinen hadde rket, for litt ekstra trbbel fortjente vi jo. Ingen grunn til rive seg i hret, vi er ingen idioter, for vi hadde betalt idiotforsikring p den. 

S kom denne dagen, og jeg skulle vaske noen klr. Trketrommelen er mitt fungerende "trkestativ", for henge opp plagg etter plagg, synes jeg er et salig strev. Det skal sies at jeg hadde glemt trykke p play sist jeg satte den p. S drlig med trke skal jeg vel innrmme at det var. 

Kaldt som rakkeren i rommet jeg satt, fant jeg ut at min manns bokser hadde frset seg fast! 

S n har det gtt t skogen med den, og jeg kan ikke gjre annet enn le, for der inne p roterommet sitter mannen med hrfneren min  gir den et siste livreddende forsk. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Fra det ytre til det indre

Alt har forandret seg, det som var viktig har blitt uvesentlig, for det jeg ikke ante noe om har skyggelagt det uviktige

Mitt andre svangerskap, fem r etter det frste 

En liten pike utvikler seg i dette sekund i min mage, blodlegemene blir dannet, luftveiene utvikles og balanseorganet i det indre ret ferdigstilles. Det er bare sm bruddstykker av det som skjer der inne hos et foster i uke 23. 

Jeg har ikke glemt hvordan det var vre gravid den frste gangen, men n har alt forandret seg. Timer ble brukt p lese, p forst. Jeg kjpte blader, jeg var p internett, jeg leide bker. Jeg "bygde" redet. Allerede fem mneder fr termin sto barnevognen til pynt i stuen, ikke lenge etter var det redd opp s vakkert i to sprinkelsenger ved siden av vr egen. Det var ikke en ting vi manglet den dagen de to jentene entret verden, enda de brbestemte seg for komme to mneder fr termin. 

Mentalt forberedte jeg meg p det vi hadde i vente igjennom opparbeide meg kunnskap ved lese, jeg forberede meg ved handle inn, og gjre huset klart for barn. 

N er alt annerledes

Det kan kanskje se ut til at jeg ikke gleder meg like mye, jeg mangler iveren og nysgjerrigheten. Jeg har ikke handlet en ting, og jeg vet ikke nr jeg kommer til gjre det. Det handler ikke om at jeg ikke gleder meg like mye, men jeg gleder meg annerledes. Jeg trenger ikke lengre en seng for forst at jeg har en baby i vente. Jeg trenger ikke lengre en bekreftelse igjennom ting p at jeg kommer til fikse livet som mamma. 

Over meg hviler det er ro, en lykksalig ro, for jeg vet hva jeg har i vente. Jeg vet at jeg ikke kan vite hva som kommer, jeg vet at jeg ikke kan forberede meg p livet som blir. Men jeg vet at inni meg vokser et barn, og selv om dette barnet er et hvilket som helst annet barn for resten av verden, s er det for meg hele verden, hele meningen med livet. Det vite at jeg brer p den gaven jeg allerede har i mine to eldre barn gjr at jeg glemmer sprinkeltseng, og babyshopping - for alt som betyr noe er det lille hjerte som slr der inne, og de sm hendene som kan gripe om mine om ikke s alt for lenge. 


- Speiltvillingene p Facebook -