april 2015

Internasjonale Førerhundens Dag

Gratulerer med dagen

//Innlegget er skrevet i sammarbeid med Norges Bildeforbund//

Førerhunden har det norske folk i ryggen. Hvem hviler vel ikke over tankene på hva dette dyret kan gjøre for oss, når vi møter en mann eller kvinne på gata med en hvit stav i den høyre hånden og en hund så stødig som en klippe i den venstre hånden? En hund som kan føre sin eier fra A til Å, en hund som kan føre sin eier utenom alle hindringer som er å treffe på. En hund som kan bane vei og gi et blindt eller svaksynt menneske muligheten til å være selvstendig. 



En slik hund åpner en verden for de blinde og svaksynte, og en ny undersøkelse viser at det norske folk åpner dørene for førerhunden og ønsker den velkommen. Dette gjelder de aller fleste av oss, men den blinde legger også merke til de som ikke åpner dører, de som ikke ønsker en hund velkommen. 

Sist uke var jeg på besøk hos Hundeskolen Veiviseren, der fikk jeg møte hundefører-brukeren, Stine. Historiene rørte meg, noen var glade, andre var triste. 

For selv om Ola Nordmann heier på førerhunden hjelper ikke det den dagen den blinde trenger en taxi som ikke stopper, det hjelper heller ikke når restauranten ber den blinde forlate stedet. Det er den blinde som må stå i ubehaget, eller forlate plassen fordi det koster for mye krefter og ta opp kampen

Det føles godt at jeg i dag kan opplyse om rettighetene til førerhunden, men også servicehunden. For disse hundene har Loven i Labben. Forbudet mot husdyr der næringsmidler lages eller selges, gjelder ikke for nyttehunder som medbringes i de områdene av næringsmiddelforetak hvor kunder ordinært har adgang! 

En nyttehund er en førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. 

En førerhund har rett til å trå sine fire lapper der kunden har adgang. Hunden har loven med seg inn i butikklokaler og inn på restaurantene, unntaket er bak kjøttdisken eller på kjøkkenet. Førerhunden skal ikke nektes adgang i en drosje så lenge drosjen ikke er forbeholdt allergikere. En førerhund skal heller ikke nektes adgang på et hotell med unntak av allergirommene. 

Det er kun ved å spre budskapet at flere får vite reglene, jo flere som vet at de ikke har lov til å nekte adgang for en nyttehund, jo færre kamper må den blinde eller svaksynte ta alene. Dette kjemper blindeforbundet for, og dette ønsker jeg å dele. 

Blindeforbundet markerer den internasjonale Førerhundes dag, den 29. april med å levere ut en megde klistremerker til taxier, butikker og restauranter. Klistremerket viser omgivelsene at her er førerhund velkommen. Bestill noen gratis klistremerker du også til din arbeidsplass.

På det øverste bilde i dette innlegg, ser dere meg med blindehund. Konge, som kongepuddelen heter, har rett før dette bilde ble tatt, stoppet opp foran en hindring på veien. Ved hjelp av blindestaven kunne jeg kjenne hvor hindringen lå og be Konge føre med videre. Som blind kunne jeg ikke se Konge, men ved å se på bildet i etterkant, får jeg frysninger. Se hvordan han kikker på meg, se hvordan han følger med på at jeg kommer meg trygt over hindringen.

Jeg gikk i mellom en løype med flere hindringer enn jeg har tall på. Den ene veien gikk jeg med øynene i behold, jeg lot meg imponere for hver sving Konge førte meg. Jeg lot meg imponere over hvor trygt det var å følge han. På veien tilbake kunne jeg ikke se, og det var som om det ikke lengere fantes noen hindringer. Jeg kunne ikke se de, og det var bare de få gangene Konge stanset at jeg mått bruke staven for å kjenne hindringen. 

Tenk dere hvilke veier en hund kan åpne for sin eier.  

 

IKKE FORSTYRR, VIS HENSYN 
Så lenge en førerhund har selen sin på, betyr det at hunden ikke skal forstyrres fordi den er på jobb. Det hjelper ikke hvor godt dyretek du har, eller hvor snill hunden din er, forstyrrer du en hund i arbeid kan det gå ut over den blinde og skumle situasjoner kan oppstå. 

En førerhund ser ikke forskjell på rødt og grønt, de er trent opp til å finne fotgjengeroverganger, men det er den blinde eller svaksynte som må fortelle når de kan krysse veien. Den blinde bruker hørselen sin for å høre om det er klart ved fotgjengeroverganger det ikke er pipende varsling på. Elbiler og hybridbiler er derfor et problem i byer fordi den blinde ikke hører dem. Så er du en av de med en slik bil, vær ekstra påpasselig om du ser et mennekse med førerhund.

Man må ikke være helt blind for å ha førerhund, så ikke bli fornærmet om du ser at vedkommende med førerhund plutselig begynne å lese avisen. Stine som vi fikk møte på dagen hos Hundeskolen Veiviseren, kunne se litt igjennom sitt høyre øye, hun hadde to graders breddesyn, vi som ser normalt har 180 graders breddesyn. Hun forklarte det slik at om hun så i ansiktet på et av menneske foran seg så kunne hun se ca et øye. Dette kvalifiserer helt klart til at hun har krav på en førerhund, men allikevel kan hun lese meldinger på mobilen sin. 

Besøk BLINDEFORBUNDET om du vil leser mer. 

Se gjerne filmen med Anette og Hailey som er ute og trener. 

Se min opplevelse med førerhund for første gang:



Lik gjerne innlegget og del det med dine, da er du med på å hjelpe ♥ Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. 
.
.

Ut på tur med jentene mine

Det aller beste med å ha fått Dronninga så nærme er å se hvilke glede jentene finner i være med til stallen. Da hesten sto i kjøreavstand til hjemme ble det mye mer slit å ta med jentene, stallen der var også ganske anneredes, med mange flere mennesker og hester over alt, så jeg klarte ikke slappe av om jentene var med.  Det var mye enkelere å ta all hestejobb etter jentene var i seng, og BT hjemme fra jobb. 

Nå spør jentene hver dag om vi kan "møkke hest", og siden vi må ut litt i løpet av dagen er det helt perfekt å gå bort til stallen og møkken boksen til Dronninga.
I dag var været så fint, at jeg spurte jentene om vi skulle gå hjem og hente vogna slik at vi kunne gå en tur. Dette var de med på, og satt beina mot gården vår før siste ord var sagt.  

Det å gå tur her hjemme er også noe helt annet enn der hun sto før, den gamle stallen ligger rett utenfor et byggefelt, så hvis man skal på tur må man bevege seg gjennom byggefeltet eller gå langs asfalterte veier. Dronninga er ei nervøs jente, snill som dagen er lang om hun er trygg i sine omgivelser, men å ta henne med inn i et byggefelt gir verken en god opplevelse for meg eller henne. Hun blir stiv som en stokk, skvetter av det meste og plutselig hopper hun til fordi det kommer et barn på sykkel i full fart. Det sier seg selv at dette ikke hyggelig, jeg blir redd for hesten, meg selv og andre vi kan møte litt for brått. 

Her hjemme kan vi gå turer i skog og mark, og slike omgivelser passer Dronninga perfekt. Hun slapper av, går med hodet lavt og koser seg.  I tillegg kan Tyra løpe løs, for det er ikke veldig mange naboer rundt her, og de vi har kjenner vi.









Som tvillingmamma lærer man seg fort til å bli litt multitaskende, og jeg merker med meg selv at jeg blir mindre og mindre redd for å ta en utfordring på strak arm. Så hvorfor ikke lufte 4 stykk i slengen ^^,

Denne turen var helt fantastisk. Nesten som et postkort hvor kun det flotte kommer frem. Alle fem koste seg, runden var ikke mer enn tre kilometer lang, noe som var perfekt for at ikke jentene skulle bli lei. Vi stopper opp slik at de kunne gå litt selv, og de plukket hvitveis og løvetann. 

Nå slapper vi av litt inne, jeg valgte og ikke legge jentene til daglur i dag, for de våknet ikke før 9, og med daglur da hadde de nok ikke sovnet med det første til kvelden. Så nå slapper jentene av med litt tvtid. Ei i stolen sin og ei ligger som et slagt på fanget mitt. 

Ha en fantastisk dag alle sammen  

Pottetrening

Sommeren jeg var to år sluttet jeg med bleia. "Du hadde en utrolig blære" fortalte mamma meg her om dagen, "du tisset sjeldent og mye når du først tisset. Så da sommeren kom og du løp rundt naken sluttet du med bleia omtrent av deg selv". 

Det sies jo ofte at bleieslutt er lettere for et barn som har eldre søsken, jeg har det, min søster hadde for lengst sluttet med bleie, selv da jeg ble født. Den sommeren jeg var to år og sluttet med bleie var søsteren min åtte år.  

Vi ønsket oss potter eller doring til jentenes bursdag, noe vi også fikk. Så nå har vi så vidt begynt å sette oss på potta, jeg prøver å lære de til at det er gøy å sitte der, at vi kan synge sanger, fortelle "bukkende bruse" eller telle til ti sammen. Noen ganger har jentene lyst til å sette seg på potta si selv, andre ganger ikke. 

Jeg skjønner så godt at dette er helt nytt for oss. Pottetrening? Hvordan gjør man det egentlig? 

Norge er et av de tregeste landene hvor bleieslutt inntreffer. Det er vanlig at barn opp i fire års alder bruker bleie. Jeg ble sittende å lese litt om bleieslutt denne morgen, og jeg sitter egentlig med et enda større spørsmål enn da jeg startet. Noen mener man skal vente til barnet er klar for dotrening selv, og det er en lang liste over punkter du kan krysse av for om barnet ditt er klar. 
Andre legger mer jobb i det som foreldre slik at barnet kan lære seg til å forstå hva pottetrening er og hva som skal skje.

Noen mener man skal belønne med det ene og det andre, men andre sier man ikke bør belønne for hvis det ikke kommer noe i potta kan barnet føle seg misslykket og få pressentasjonsangst.

Noen mener man skal sette barnet på potte hvert 15 minutt, andre etter hvert måltid, noen mener man skal kutte ned på drikken på kvelden for å holde bleia tørr på natten andre igjen er helt i mot dette.

Ikke rart man blir forvirret! Jeg har ingen ambisjoner om at barna mine skal slutte med bleie nå, men jeg synes de er klare for å prøve potte litt innimellom. De sier ikke i fra om de må tisse eller bæsje når de har på seg bleie. Det er kun etter de har bæsjet at de er flinke til å si "mamma, nye beije", men står de uten bleie og tisser vet de veldig godt hva som skjer. Og når de setter seg på potta lager de selv "tssss, tsss" lyder og sier "ferdig tisse potte" før de reiser seg opp.

Vi har ikke trent mange ganger, så det har heller ikke kommet noen mengder med tiss i potta. Jeg tenker at det ikke er så farlig, det kommer når det kommer, det viktigste for meg nå er at det å sette seg på potta er litt gøy og at vi kan begynne nå og gjøre jentene oppmerksomme på hva det betyr "å gå på do".

Men så er jeg helt uerfaren på dette feltet, en første gang for alt, så nå spør jeg dere som har litt mer erfaring enn meg på pottetrening, kan dere fortelle hvordan dere trente på bleieslutt? 

Jeg håper det kan komme inn mange fine tips som vi kan prøve oss på :) 



 

We Love Rain

Reklame - skrevet i sammarbeid med Helly Hansen 

Å skulle skrive dette innlegget har jeg gledet meg til en stund nå, og grunnen til det er fordi jeg vet at jeg kan skryte produktene opp i skyene, bare fordi det faktisk er helt og 100 % sant. 
For tre uker siden fikk jeg meg et nytt regnsett fra Helly Hansen, og selv om det ikke har regnet hver dag de siste tre ukene, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har brukt denne jakka hver dag siden jeg fikk den og buksa har også vært flittig brukt de kaldeste dagene med mye vind. 

Som tobarnsmamma, heste- og hunde"mamma" er jeg mye ute. Jeg elsker å være ute, og jeg er ute uavhengig av hvilket vær det er. "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær" er et utsagn det ligger all sannhet i. Siden jeg er såpass mye ute er jeg også en helt i å kle meg deretter. Jeg orker ikke fryse, og jeg orker ikke å bli våt av den enkle grunn at da blir alt veldig kjipt. 

Helly Hansen er fantastisk gode på deign og produkter som virkelig holder hva de lover. Jeg har vært en trofast Helly Hansen bruker i mange år, og det er jeg ikke alene om. 
Modellen på jakka og buksa jeg har på meg, kommer fra kolleksjonen "We Love Rain", men som nevnt passer de like godt til bruk en dag det bare er litt surt i luften. Og de dagene har vi mange av i løpet av året.  

Til informasjon så er modellen til jakka jeg har på meg: Helly Hansen, W Aden, farge navy. 
Jakka er vindtett, vanntett og ventilerende. I tillegg har den en veldig god passform som gjør den utrolig behagelig å bruke. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg elsker jakka
G-Sport har KAMPANJEPRIS i disse dager, slik at du nå kan få jakka til 799,- fra den opprinnelige prisen på 999,- og de er å finne i 5 forskjellige farger :D

Buksa som er tilhørende jakka, W Aden Pant, er å finne her. 







KONKURRANSE! 

Helly Hansen og G-sport kjører i gang en konkurranse der du kan vinne regntøy etter ditt ønske. Hver uke trekkes tre heldige vinnere, og du kan enkelt delta, slik:



Les mer om konkurransen, eller sjekk ut hvilke jakker du kan vinne hos G-sport HER. 

Dere bør også sjekke ut mer av kolleksjonen "We Love Rain" HER - Jeg må nok ha en jakke til ser jeg !! :O Så utrolig mye fint. 

Håper det er noen av mine fine, flotte lesere som vinner en ny jakke fra Helly Hansen :D  

Lykke til! 

 

SY PARTYTOPPEN SELV




Før du kan starte med det som er gøy, nettopp å sy stoffene sammen til et ferdig resultat, må du tegne mønster. Veileding til mønsteret finner dere HER

Når mønster er klipt ut er du klar for å sy. 

FREMGANGSMÅTE:

1. Start med sirkelen rundt halsen. Legg for og stoff rette mot rette slik at vrangsiden er ut. Så skal du  sy en søm langs de to kantene jeg har merket opp pil ved. Altså buen som er inn mot halsen, og den kortsiden som er litt lengre enn den andre.  

2. Nå du har sydd kan du fin-klippe kanten rundt, og så klipper du små hakk langs buene, dette er for at stoffet skal bli pent og flatt når du vrenger. Pass på at du ikke klipper over sømmen din. 

3. Når du har sydd fremstykket og bakstykket som vist over, skal du legge de mot hverandre med de kortsidene du ikke har sydd sammen. Legg stoffene rette mot rett og sy en søm slik at de festes i hverandre. 

4. Da kan du vrenge stoffet ut, så stryker du det flatt og resultatet skal se ca slik ut:

5. Ta for deg frem-stykke og bak-stykke på selve toppen. Hvis du har et stoff som er lett å stryke bretter i så bretter du kanten ved armhulen en halv cm inn mot vrangsiden, stryker over men du bretter, og bretten en gang til inn på ca en cm slik at du får sjult klippekanten, styk over slik at det holder seg til du skal sy. Om hu har et stoff spretter tilbake når du bretter og stryker, bruker du knappenåler til å hjelpe deg med å holde stoffet på plass. 

Sy så en søm langs armhulen slik at du får festet brettekanten. Dette gjøres både på frem- og bakstykket. 

6. Så er det tid for å feste hovedstykkene til ringen. Først finner du midten av stoffstykket, og så midten av ringen. HUSK: den siden av ringen som er åpen skal være en cm lengere, så ikke regn den med for å finne midten. Her blir det overlapping når vi skal ha et feste senere. Tips: du finner enkelt midten ved å brette stoffet dobbelt.  

7. Fest stoffet langs ringen fra midten og ut til hver side med knappenåler. OBS: husk at du kun skal feste i det ytre stoffet og ikke i foret på ringen. Fest stoffet ved å sy det fast. 

8. Bruk strykejernet til å brette inn kanten i bunn av sirkelen slik at du får sjult klippekanten. 

9. Sy en søm langs nedre kant av ringen for å feste bretten du lagde i punkt 8. Utføres på fremside og bakside. 

10. Legg stoffene mot hverandre, rette mot rette og sy sammen fra under arm til bunn av toppen på begge sider. 

11. Så bretter du opp kanten i bunn av toppen to ganger og syr slik at du fester brettkanten. 



12: lag enten knappehull eller fest trykk-knapper på den åpne skuleren slik at du kan åpne og lukke når du skal kle på eller av. 


Et lite tips: 

Om du opplever at den ferdige toppen din buler litt ut ved armen, rett og slett fordi puppene forårsaker dette så kan du vrenge toppen og sy inn en liten trekant på hver side. På den måten får du formsydd toppene etten brystene. 



Jeg håper virkelig jeg kommer til å se noen fine topper på IG med #skolissykrok, denne toppen er litt knotete å sy, spesielt med den sirkelen, men jeg håper og trur at flere av dere klarer å få det til :D 

 

Mønster tights



Jeg har gitt en mer detaljert beskrivelse av buksemønster i ulike barnestørrelser, selv om innlegget og bildene er gamle, fungerer mønsteret heldigvis like godt. Utgangspunkter for å tegne mønster til en tights er akkurat den samme, bare i en smalere utgave. 

Jeg kan allikvel vise hvordan jeg tegner opp et mønster i riktig størrelse til mine jenter, for når det kommer til tights som er ettersittende, så er plutselig størrelsene veldig varierende. Mine jenter har alltid hatt veldig slanke bein, mens andre barn har de gode lubbende, derfor kan det være lurt å skreddersy eget mønster ut i fra barnets mål. 


Tegne mønster i riktig størrelse.
- Du kan enten ta mål rett på barnet, eller du kan måle ut i fra en kjøpetights du har i skapet. 

1) Mål omkrets lår, innside bein og ankel. Siden tights skal sys i stretchstoff trenger det ikke å legges til noen cm på låromkretsen. Ankelvidden kan være så vidt litt større da barnet skal få tightsen over hælen. Legg også til 2 cm på lengden av beinet siden du skal ha en oppbrett i bunn. Tegn opp slik jeg har gjort på første bilde under," innside bein linjen" skal være plassert midt på strekene til lår og ankel. 

2) Brett papiret langs med den striplede linjen for "lengde innside bein", og tegn en buet linje fra lår til ankel. 

3) Klipp langs den buede linjen mens arket fremdeles ligger brettet. 
 

4) Neste steg blir å tegne biten som går fra beina og opp. Det er så enkelt at du drar opp to buer fra ytterpunketene i "omkrets lår". Streken som skal forme "midt foran" skal ha en litt svakere bue inn mot midten enn "midt bak" buen. I tillegg skal "midt bak" streken være 2-3 cm høyere enn "midt foran" slik at barna våre ikke skal gå rundt med "rørleggersprekk". 

Målet på hvor lange disse strekene skal være kan du måle på barnet (midt under underlivet og til livhøyde foran og bak), eller du kan måle på en annen tights/bukse. Det er viktig at du legget til et antall cm for kantbrett og løpegang med strikk i livet. Har du en strikk på 1 cm, legger du til 2 cm på høyden. Har du en strikk på 3 cm legger du til 4 cm. 



- Gå til syveiledning 

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Nå kommer oppskriften !!

Dere husker vel denne toppen? 

I går bestemte jeg meg for å sy en til ^^, Grunnen til det er fordi jeg har fått spørsmål om jeg kan dele møster og oppskrift på voksenplagg også, og da jeg lagde denne over spurte flere om jeg kunne dele oppskriften. 

Så i går kveld/dag-tidig har jeg sydd en ny topp med det samme mønsteret. Slik at jeg kunne ta steg for steg bilder underveis. 
Denne toppen har jeg laget av det samme stoffet som jeg sydde bukser av til jentene her om dagen (se innlegget HER) og med blonder bak slik som det første toppen.  




Så dette var bare en liten teaser til syinnlegget som kommer i kveld :) 

Jeg håper det er noen som ønsker seg oppskrift og som tar utfordringen med å sy en topp til seg selv her?? :D 

 

- Følg speiltvillingene på facebook -

Må tvilliger ha likt?! ...

... Et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger, og et spørsmål jeg til stadigheten får fra leserene.

Jeg har skrevet om det samme temaet tidligere, men nå er det lenge siden, og jeg har fått litt mer å legge til.

Allerede den gang jentene var små som to dukker var dette spørsmålet et tema, jeg bestemte meg for å kle tvilligjentene mine likt. Det var lettere å få tvillingrabatt ved å kjøpe to like sett i samme størrelse, jeg syntes det var søtt og jeg kunne kle jentene i "samme verdi" - altså med like klær ville de bli like fine, søte og herlige begge to. 

Jeg hadde en periode da jentene var noen måneder gamle, hvor jeg kledde de i forskjellige klær, men siden de på det tidspunktet var så like i utseenda la jeg merke til at jeg ikke så forskjell på barna mine uten å se hvilke klær de hadde. Etter det ble det veldig viktig for meg at de var kledd likt da de var hjemme med meg slik at jeg kunne se de små forskjellene på dem uten å jukse. 



Jeg har fått flere kommentarer med en gretten undertone angående det å kle tvillinger likt. Det er mange som mener at ved å kle tvillinger likt så gjør man de mer til tvillingene  i stedet for to individuelle personer som de er og fortjener å være. 

Jeg ser ikke på det helt slik, så lenge jeg er sammen med barna mine så er de for meg to helt forskjellige jenter. Og så sant de skal være på besøk hos andre så pleier jeg å kle de såpass ulikt at andre ser forskjell. Det var på denne måten fargekodene ble en greie for oss. Olivia er lilla og Otilie er rosa, dette er noe familien enkelt husker, slik at de lett ser forskjell med en gang vi kommer på besøk. 

Hva med leker?

Men spørsmålet kommer ikke bare ved klærne, i det siste så har jeg fått spørsmål om jentene ha like leker. Jeg forstår godt hvorfor dere stiller det spørsmålet, det hadde jo vært bedre om de kunne ha forskjellige leker og bamser slik at det ble litt mer variasjon. 

Men realiteten er en annen.

Dobbelt opp fungerer såå langt mye bedre her i hus. Jeg vet ikke hvor mange ganger jentene har kranglet om den samme ballen selv om vi har flere baller i ulike størrelser og farger. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jentene har stått og revet i en bok mens de hyler og sutrer "miiiiiin", og det samme gjelder med alt annet. 

Har vi to av det samme unngår vi ca 50 krangler i løpet av dager. Og selv om det er viktig at de skal lære seg til å dele, så kan vi heller utføre dette på andre områder. Krangling over leker er til å bli gal av, så ved å unngå dette har vi en langt bedre dag alle sammen. 

Det samme gjelder klær, jentene vil ha på seg det samme. Det er i hvert fall ikke greit om ei av jentene får på seg en boby med et fint motiv, mens den andre får på en ensfarget body. 

Det må være likt, med det kan ha forskjellig farger 



Til tross for at ting må være det samme, så kan fargene være forskjellige. Og dette er en morsom greie, et eksempel: jentene fikk hver sin kattebamse da vi var i Oslo og skulle på God Morgen Norge. Jeg valgte ut to puser i forskjellige farger og ga de tilfeldig ned i vognen, og siden første gang de fikk denne pusen har de aldri byttet med hverandre. Det orange er Otilie sin, den grå er Olivia sin.  

Og slik er det med alt de har likt av, men i forskjellig farge. Da får de hver sin og meget fornøyd med at de kan leke med det samme. 

- Følg speiltvillingene på facebook

Bare 11 dager gamle <3

I det jeg åpnet Facebook-siden min fikk jeg opp et bilde jeg delte for nøyaktig to år siden. Jeg ble sittende å bare stirre på bildet i lang tid. Det jeg elsker med bilder er ikke bare at man får bevare bilder i form av hvordan det så ut, et bilde gir så utrolig mye mer. Bare ved å se på bildet, er det som om jeg kan lukte sykehuset, som om jeg kan hører lydene av maskiner, og jeg kan kjenne på følelsen jeg bar da jeg tok dette bilde av meg selv med jentene mine på fanget. Mitt første bilde av oss tre. 

Så stolt og så mye kjærlighet, ved siden av en liten tristhet over hvor små mine barn var, en tristhet over ubehaget som fulgte av sonder og oksygenmålere.
Viste du at man ikke skal stryke kroppen til et preamturbarn? Dette kom jeg på da jeg så dette bildet. Man skal bare legge hånden over kroppen dems, for de har så skjør hud at stryking gir ubehag. 

På dette bildet er jentene allerede 11 dager gamle, to helt fantastiske skapninger som drukner i størrelse 44.  


Det røde merket dere ser på kinnet, er merke etter der sonden var festet. Sonden skiftet side hver andre dag, og det var like ille for meg hver gang den skulle byttes :(:(

Det er helt uvirkelig at de har vært så små, men også hvor fort tiden har gått siden dette bildet ble tatt. Når jeg ser på bildet, kjenner jeg det lille suget av savn etter å ha to slike koseklumper. Det er ikke mye til kosing nå om dagen, spør jeg om kos, hyler snuppene og løper i hver sin retning fra meg. Og later jeg som om jeg blir lei meg løper de etter en smokk som de stapper på skeiven inn i munnen min og sier, "bja - mamma"  (bra - mamma). ^^, 

Bare jeg tenker på de, blir jeg glad. De har utviklet seg til å bli litt av noen skøyerunger som får meg til å le såå mye. Men ja, de får meg også til å bli både sliten og irritert til tider også :D Det hører vel med.  

En ro, jeg ikke finner andre steder.

En sen bloggpost denne fredag kveld.  
BT har vært i Bergen fra tirsdag morgen til torsdag kveld, så tirsdag og onsdag var jentene med i stallen. Det er ikke alt jeg kan gjøre når de to er med meg, det sier seg vel kanskje selv, de er jo ikke så store enda. Men til tross for det har vi klart oss veldig bra. Jentene har vært med på møkking, og da jeg børstet og stelte beinet på Dronninga lekte de ved siden av. Det som er vanskelig å få til er å trene henne, heldigvis har jo naboen skrittemaskin. Jeg liker helst at jeg kan gå en tur eller ha Dronninga i Roundpaden på kvelden, slik at hun slipper å gå i skrittemaskin to ganger dagen. Jeg prøver å gjøre dagen hennes litt variert til tross for sykdommen og at hun måå ha bevegelse i skritt. 

Så derfor kommer dette sene blogginnlegget i dag. I kveld er BT hjemme, så jeg rømte ut da jentene var lagt, og koste meg to timer i stallen. 

Hestejente er kanskje litt barnselig, haha! Men jeg digger det. Det er en ro over hester jeg ikke finner hos noen andre dyr. Med hesten min kan jeg kjenne på det å bare være tilstedet. Jeg kan kommunisere uten et ord, jeg kan be henne til meg ved å dra skulderen min bort fra henne og jeg kan få henne til å følge hvert mitt skritt, fremover, bakover og til siden uten så mye som et "kom her" eller et tau å dra i.  
Jeg fleiper ofte med at jeg har en lydigere hest enn jeg har hund og barn. På sett og vis er det sant, men så er forskjellen at hester er et byttedyr som lever etter et hierarki hvor de alltid følger sin leder, mens hunder og mennesker er råvdyr som liker å utforske litt på egenhånd.  

Dette er mitt andre dyreinnlegg denne dagen, så dere forstår nok at jeg er over middels glad i disse skapningene på fire bein. 





Det er dessverre ikke noen stor forbedring hos Dronninga, til tross for at det snart er fem måneder siden hun ble syk. Jeg har nå hatt 4 forskjellige veterinærer og hun har vært et vandrende medisintilfelle. I dag var faktisk beinet til Dronninga overraskene bra, men i morgen kan det vært stort igjen. Jeg har enda ikke klart å finne noen sammenheng eller behandlingsmåter som ser ut til å fungere. Den ene dagen løper hun på beitet, det andre dagen er hun halvt i skritt. 

Om halvannen uke skal jeg få inn en alternativ dyrebehandler, for å se om hun kan finne en helhetlig behandlig i stedet for symptombehandling som veterinærer utfører. Dette ser jeg veldig frem til, får jeg står fast ved håpet om at hun kan bli frisk igjen. 

Vi får bare ta en dag av gangen, det er i hvert fall mye lettere for meg å følge med og få tid til Madammen nå som hun står et steinkast unna. 
 

"Hunden er øynene mine"

Dette bilde over gjør noe med en hver, sant? Dette er to små valper som kanskje en dag blir førerhunder, servicehunder eller avelshunder til nye valper med muligheten til å hjelpe.  

I går fikk fire bloggere, Caroline Berg Eriksen, Kristin Gjelsvik, Ida Wulff og jeg, komme på besøk til Hundeskolen Veiviseren i Vestby. Dette var en dag jeg hadde gledet meg til i lang tid. For hvem vil vel ikke lære om disse fantastiske hundene som kan føre blinde og svaksynte igjennom trafikkerte byer, sette inn i oppvaskmaskinen og hente gjenstander for en rullestolbruker. Dagen var så lærerik og oppsiktsvekkende at jeg nesten ikke har ord. Vi fikk prøve å gå en løype uten å kunne se, tilliten måtte vi gi til Kongen, en Kongepuddel som er under opptrening hos Hundeskolen Veivieren. Og det å kjenne hvordan en hund så trygt kan føre deg igjennom hinder og stopper foran hindringer er noe av det mer spesielle jeg har opplevd. 

Dette er bare en smakebit fra dagen vår i går, til uken kommer det et mer omfattende innlegg :) 

Teamet fra Blindehundforbundet, trener og førerhundbruker var med på å gjøre dagen helt spesiell. Det å høre herlige Stine med sin fantastiske schæferhjelper fortelle oss historier rundt det å være svaksynt og ha en hund som øyne var sterkt. Tenk dere selv å måtte oppleve å bli utestengt fra butikker og restauranter fordi du har hunden din i venstre arm. Hunden deres er som øynene våre, vi kan ikke legge fra oss øynene våre på utsiden av butikken. 

 

Til tenåringsjenta.

Som den bloggeren jeg er føler jeg ofte et slags ansvar for dere som er litt yngre enn meg selv. Derfor er jeg opptatt av at det jeg skriver påvirker i en positiv retning. For en blogger kan ha en sterk påvirkningskraft - det kan brukes til noe bra, men den kan også feile. 
Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at min hovedgruppe av lesere er kvinner mellom 18 og 35 år, men 1 av 10 er i alderen 13 til 17 år. Hvilket utgjør ca 1000 lesere dagen.  

Da jeg var på deres alder leste jeg ikke blogger, heller ikke magasiner om moter og trender, men jeg var da svært så opptatt av hvilke klær jeg gikk med og at sminken var på plass. 

Da jeg var tenåring, var ikke bloggverden særlig stor, så det er nok svaret på hvorfor blogg ikke interesserte meg eller mine venner. I dag er det annerledes, og bloggerene har blitt store. Denne storheten bærer med seg en makt, en påvirkningskraft. Og denne påvirkningskraften er grunnen til at jeg sitter å skriver dette innlegg. 

Tenårene var for min del svært krevende psykisk, ikke noe alvorlige greier, men det er tøft å finne sin plass her i livet. Finne ut hvem som er rette venner, hele tiden jage etter målet om å passe inn og bli godtatt av andre, samtidig som man skal prestere på skole og i andre aktiviteter. Så skal man kanskje finne seg en gutt og oppleve kjærlighetssorg for første gang. Det er tøft å være ungdom - for alle.

Jeg trur det er i tenårene vi er mest utsatt for prøvelser og fristelser, hvor selvkontroll og stahet er viktig, men vanskelig. Tenårene er også en tid hvor kroppen forandrer seg hos alle, noen er tidlig ute med det ene og det andre, mens andre er tregere. Og dette kan føre med seg stor usikkerhet.

Nå som jeg selv er blitt mamma, kjenner jeg allerede at jeg er engstelig for hvilke blogger mine barn kommer til å lese og se opp til, og hvilke påvirkningskraft dette kan ha for dem. For blogg finnes i alle varianter. Noen skriver om mote, noen om hvor tidlige de ble mamma, noen og spiseforstyrrelser, noen om sminke osv osv osv. 

Det som skremmer meg i dag er om jeg tar en titt inne på bloggtoppene. Silikon, restylane, andre opperasjoner, hairextentions, løsvipper, påsatte negler, designer klær og dietter. Dette er helt vanlig for flere av toppbloggerene, og tilsynelatende ser det veldig bra ut. 

Selv fikk jeg aldri store pupper, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ønsket meg silikon. Hadde jeg hatt råd eller hadde jeg hatt foreldre som ville godtatt dette hadde jeg hatt dette den dag i dag. Men den sjansen gikk jeg glipp av og mitt største "stunt" var å ta en piercing i navlen da jeg var 16 år. Bare det gjorde mamma skuffet over meg, mens jeg var strålende fornøyd. 

I dag har jeg ammet to barn, og puppene mine de ble faktisk enda mindre enn de var tidligere, men jeg er ikke lengre usikker på min egen kropp. Jeg kan komme toppløs ut i stuen og etterligne reklamen på tv ved å si "noen har store mugger - det har jeg" mens kjæresten løfter et øyebryn og smiler litt, før jeg fortsetter "men de store muggene mine står i skapet"  

Og at jeg tok den piercingen i navlen da jeg var 16, ser ikke riktig så bra ut den dag i dag. Nå er det bare et stort arr etter graviditet - var det kanskje det mamma sa til meg??

Jeg har ikke noe i mot at folk gjør det ene eller det andre med kroppen sin, for jeg trur en hver må finne ut hva som passer for en selv. Men jeg håper ikke at store bloggere er med på å dra ungdom i den retning at de tenker det er normalt å ta en opperasjon for å bli vakrere eller at man må ha designer klær, vesker og sko for å bli populær. Og i denne usikre tiden av livet så er det så lett å trekke konklusjoner en vil angre på senere.

Sannheten er at det finnes venner som liker deg for den du er, ikke for hvor populær du er. Og den mannen du til syvende og sist finner deg elsker deg fordi   du   er   du

Perfeksjonisme har blitt så stort at det er lett å tråkke i det samme hullet bare for å ikke føle seg annerledes. Og det er skremmende. Jeg håper at dere blogglesere finner blogger som kan inspirere dere, men pass på at du ikke leser en blogg hvor du kjenner at du får et dårligere selvbilde, da er det ikke verdt å bruke tid på. 

 

"Skaff deg en skikkelig jobb"

Blogg og lønn har vært en stor snakkis om dagen. Noe som gir meg lysten til å rulle ballen litt videre, prøve å få frem en slags forståelse muligens. 

For det å blogge er en vits for mage. Vi er samfunnsunyttige og mange ønsker at vi skal få beina på jorda og få oss en skikkelig jobb (som de kaller det). Disse menneskene ler om vi sier det ligger mye jobbing bak en blogg. Disse personen blir sinte om vi forteller at vi tjener nok til å leve av det på lik linje med den skikkelige jobben.

Prøver vi å fortelle om jobben vår får vi høre hvor latterlige vi er. Skriver vi et innlegg om alt hatet som rettes mot oss daglig, får vi høre at det må vi tåle, for det er vi selv som valgte å være offentlige.


Utdrag fra Dagens Næringsliv (papirutgave 18.april.2015)

Hvis jeg møter nye mennesker, så roper jeg ikke ut at jeg er en blogger, for hva gir vel det meg? Et dumt blikk tilbake, et spørsmål om hva jeg blogger om og flere ser for seg at jeg sitter hjemme uten å egentlig gjøre noe som helst. 

Da jeg startet å blogge så hadde jeg ingen anelse om at man kunne tjene penger på blogging eller leve av det. Jeg startet en blogg fordi jeg var lei av å gjennta meg selv til alle jeg møtte da jeg var ute å gikk med tvillingene, jeg var lei av å bli dratt ned av kommentarer som "stakkars deg, har du fått to på en gang". Jeg var for feig og hormonell til å sette på plass disse menneskene som skulle fortelle meg hvordan det var å få tvillinger, face to face. Så jeg opprettet en blogg hos blogg.no slik som 300 000 andre, uten andre ambisjoner enn å få frem et lite budskap mens jeg gikk hjemme i mammapermisjon. 

Men før mammapermisjonen min var over hadde jeg nådd en topp jeg verken hadde sett for meg eller hadde drømt om, jeg trengte ikke lengere å lete etter ny jobb, for jeg hadde klart å skaffe meg en på egenhånd. 

Jeg fikk meg et enkeltmannsforetak og en regnskapsfører. Jeg måtte lære meg om fakturaer, kreditnotaer, MVA og regnskap. 

Og mens jeg sitter å leser kommentarer fra de som ler av oss, så spinner tankene. Til tider kan slike hånelige kommentarer trenge igjennom og dra meg ned, jeg tenker på leger og sykepleiere som redder liv, og hva gjør jeg? Men så klarer jeg og se litt klarere igjen.
Jeg tenker på de andre, hva med komikere? Hva med skuespillere? Hva med artistene? Hva med de som lever av idretten sin? Disse ser vi alle opp til, men de er vel ikke noe mer samfunnsnyttige enn bloggere? Vi elsker dem fordi de gir oss underholdning, latter og andre følelser i hverdagen.
De overnevnte treffer et større omfang av mennesker, men vi bloggere er også underholdning. Vi er inspirasjoner for andre, og det er nettopp derfor vi kan ha denne jobben. Nettopp fordi mange liker å kunne slappe av med en kaffekopp mens de leser de faste bloggene sine. På samme måte som at andre leser magasiner. 

Alle bloggere har forskjellige temaer, som treffer ulike målgrupper. Jeg kan følge med på min statistikk og se at av mine lesere så er 97 prosent kvinner, og av de er 73  prosent av kvinnene mellom 18 og 35 år. Dette kan igjen fortelle meg at leserene mine følger med fordi de kanskje er i samme fase av livet som meg selv, og de finner min blogg spennende nettopp fordi de kan kjenne igjen seg selv, eller hente inspirasjon til hverdagen. 

Jeg hadde aldri skrevet en blogg hadde det vært for alle de som mener jeg skam for samfunnet, jeg skriver fremdeles denne bloggen på grunnlag av responsen jeg får tilbake.

Jeg får kommentarer med stor takknemlighet for jobben jeg gjør, jeg får lange persolige mail av kvinner som bare ønsker å takke meg for inspirasjonen jeg har gitt dem, eller hjelpen til å glede seg over tvillingene i vente. Og det gir følelsen av å lykkes! 

Så til du som stiller deg kritisk til blogg:

Med tanken på at blogg.no har 300 000 aktive bloggere og 1, 3 millioner unike besøkende per uke , så betyr vel det at det ikke er så enkelt å havne blandt toppen? Det er vel som med alt annet, for å klare å kunne leve av det må man stå på og jobbe for det. Hvor mange timer i døgnet jeg dedikerer til blogg varierer fra dag til dag, men det er ikke få. Jeg har heller ikke fri i helgen, eller fem ukers ferie i løpet av året. Det hjelper ikke å komme med en sykemelding, for pengene kommer ikke av seg selv. Det var heller ikke penger som var målet med bloggen, men hadde det ikke vært for at jeg hadde fått lønn for arbeidet, hadde jeg heller ikke hatt muligheten til å fortsette da mammapermisjonen tok slutt. 
Så hvis det er så enkelt, hvorfor starter du ikke bare din egen blogg?  

Så til tross for kritikerene, så vil jeg takk de som leser bloggen min fordi den gir noe tilbake. Og det er det som gjør bloggen betydningsfull for meg. 

Tusen takk



- Følg speiltvillingene på facebook - og instagram

10 grunner til å sy selv

Før jeg startet å sy hadde jeg ingen tanker om fordeler eller ulemper med hjemmesydd. Jeg så liksom for meg at hjemmesydd (spesielt av meg) kom til å bli noen hjemmesnekra filler som kun kunne bli brukt til sandkasselek. Og det har vært mange ting jeg har blitt overrasket over langs syveien. For det første er ikke de plaggene jeg har sydd sandkassemateriale. Det er kjøpeklærne som havner i sandkassen og det hjemmesydde til fest. 

Så her er mine 10 beste grunnet til å sy barneklær

1 Økonomisk

Det å sy klær, er litt som å kjøpe klær, du kan velge hvor dyrt eller billig plagget skal bli ettersom hvilke stoffer du ønsker å bruke, hvor mange forskjellige stoffer det skal være eller om du ønsker å ha på ekstra pyntegjenstander som knapper, bånd og lignende. Men uansett så er det rimligere å kjøpe stoff enn å kjøpe det ferdige produktet. Det å sy til barn er veldig billig, for det er så utrolig lite stoff som skal til. Jeg husker da jentene var små og jeg lagde to fleecedresser ut av 1 meter med stoff. Fleece er i utgangspunktet et veldig rimelig stoff, så totalt måtte jeg gi 50 kroner for fleecestoffet. Jeg kunne sy to bukser til 40 kroner og av stoffrestene fikk jeg kanskje en ny lue eller smekke. Jo eldre og lengere jentene blir jo dyrer blir plaggene fordi man trenger mer stoff. Men det er mange år til jeg må betale like mye for plaggene jeg syr som plaggene jeg kjøper i butikk.  

2 Enkelere enn man trur 

Jeg trudde aldri jeg kom til å klare å sy noe annet enn å legge opp en gardin, dette vet jeg også at mange av mine lesere trur om seg selv. Men bruker man stoffer som er lette å sy i er det mye enklere enn man trur. Enkle stoffer å sy i er faste stoffer. Så et tips til nybegynnere er å sy klær av bomull og lin, jersey (har litt stretch, men fungerer for nybegynnere) og fleece (samme som jersey). Jo mer man syr jo mer kommer man til og vil man utforske med nye stoffer, og så sant man føler at man mestrer de overnevnte så kommer dette med erfaringen :) 

3 Mestringsfølelse

Når man plutselig står med et ferdig resultat av noe som for litt siden bare var en remse med stoff så skal jeg love dere at mestningsfølelsen slår i kraft. Jeg har for lenge siden falt ut av tellingen på hvor mange plagg jeg har sydd, men jeg får like herlig mestringsfølelsen enda. Og hver gang jeg har sydd noe nytt må jeg vise det frem til samboeren veldig stolt, mens jeg spør om han syntes det ble fint.   

4 Sette pris på 

Jeg har også lagt merke til hvor mye høyere jeg verdsetter plagg som jeg selv har lagt arbeid i, fremfor det jeg kun har dratt kortet for å få. Klart er det kjøpeplagg jeg også elsker, men man får et annet "forhold" til noe man har sitti med i hendene selv. Jeg tipper det er mange som strikker her, og da vet dere hva jeg snakker om :) 

5 Får plagg ingen andre har

Dette er jo virkelig kult og tenke på. Plaggene blir helt unike, ingen har like. Ikke at det gjør så veldig mye at folk har likt, men allikevel er det kult å ha noe som ikke alle andre har. 

6 Får farger du ikke finner i butikk

En ting jeg har bemerket meg etter at jeg begynte å designe klær for Virre Vapp er at en del ønsker seg plagg i farger som nesten ikke er å finne i butikk. Jeg skal fortelle dere hvorfor disse fargene ikke er å finne. Jeg har hørt på ønsker og delt forslag på fargevalg. Men det er så langt mange flere som ønsker de originale "jente"- og "gutt"-fargene, at som gründeren kan man ikke satse på en farge som 3 stykker har veldig lyst på, når den rosa eller blå fargen hadde stukket av med hundretalls av bestillinger. 
Jeg også skulle ønske fargevalget var mye mer spritet opp, problemet er at det ikke selger nok og derfor uteblir det.
Men syr man selv, kan man velge farge og mønster helt etter egen smak.  

7 Søsken sett 

Syr man selv kan man mikse og trikse slik at man får kule søskensett som kanskje ikke er like, men som matcher hverandre på stilige måter. Dette er noe jeg benytter meg ofte av. Jeg liker å kle jentene mine i like klær, men i forskjellige fargekombinasjoner for eksempel. Og dette er vanskelig å finne i butikk. Ofte er det en jentefarge og en guttefarge, og for meg blir det ikke rett og kle en i rosa og en i blått. 
Jeg kan også se for meg at dette er gjeldene for alle som har flere enn ett barn og ikke bare tvillinger.  

8 God hobby 

Sying er en veldig hyggelig hobby å ha, det kan gjøres når man føler for det, og man trenger ingen barnevakt for å kunne utføre hobbyen sin. Det er samtidig veldig beroligende etter stressede dager og kunne sette seg ned i sin egen lille verden. Og verken vær eller føre hindrer litt sying :)

9 Får komplimenter fra andre

Dette er egnetlig grunn god nok alene. For et kompliment kan løfte hele dagen. Og har man sydd klær til barna sine selv så skal jeg love dere at det kommer flere enn ett kompliment. Det er ikke så mange som syr lenger og derfor blir det godt lagt merke til. 

10 Øker kreativiteten

Det å være kreativ handler rett og slett om å utfordre den og bruke den. Jo mer man bruker hender og hode sammen jo flere ideer dukker opp. Mitt motto for å bli kreativ er:

DU MÅ DYRKE DEN, FOR AT DEN SKAL VOKSE


Og her er resultatet fra en morgentime bak symaskina. 











Stoffene er fra Stoff&Stil. Vevet viskose med paisley print og Ribb/stretch jersey Antikk blå

Håper mine ti gode grunner ga syinspisrasjon og sylyst :D 

- Følg speiltvillingene på facebook

- Følg speiltvillingene på instagram

 

 

NEI, MAMMA, GJEIE SJØJ!!

Det var en tid der jeg var nødt til å gjøre alt for dem, hver minste lille ting. Det var en tid der de var totalt hjelpesløse, det eneste de klarte selv var å suge melk pluss en rekke fysologiske prosesser som å blunke, puste, gurgle, gråte, sprelle, rape og "gå" på do. Jeg kunne legge de på matten i stuen, sette meg ved siden av og nyte en kopp varm kaffe - de flyttet seg ikke en centimeter. 



Det var en tid der jeg kunne sitte helt stille i sofaen så lenge jeg ville, det eneste jeg behøvde å gjøre var å legge på plass en ammepute og koble til jentene. 

Etter den tiden, kom det en travlere tid der jeg forsto at pyntegjenstander var upassende alle plasser i huset under en meters høyde. 

Så kom det en tid der jeg kjente hvor godt det var at barna mine ikke var babyer mer, plutselig kunne jeg spise samtidig med dem fordi de forsto hva hender kunne brukes til. Plutelig kunne jeg forflytte meg rundt uten å måtte gå med 10 kg ekstra på hver arm. Plutselig begynte de å si i fra når de hadde bæsja. 

Og plutselig kom ordene trillede som på en snor. Ett ord ble til mange og plutselig ble ord til små setningen som kunne fortelle opplysninger. De var blitt så selvstendige at de kunne si i fra om de var varme eller kalde, sutne eller tørste.

- gud så deilig at de forstår så mye, gud så deilig at de kan gjøre ting selv - er en tanke som har streifet meg mer enn én gang! 

Så kom denne tiden. To år etter ammepute og tilkobling, to år med øvelse og mestring, og plutselig sitter jeg her med to verdensmestere til barn

For vet du hva, de klarer ALT selv. De klarer å smøre brødskive selv, de klarer å helle melk og juice i sitt eget glass, de klarer å ta på seg klærne sine selv, ja selv strømpebukse og ytterplagg, og sko med snøring klarer de også selv. De klarer å vaske hender selv, tørke ansiktet selv, de klarer å sette seg i bilen selv og ta på seg belte selv. De klarer å bytte bleie selv og vaske håret selv. 

Jeg trur snart det er på tide å kjøpe en hybel til snuppene, de klarer jo alt selv - så hva trenger de meg for? 

.....

Trur de i alle fall.. 

"MAMMA, KJAJE SJØJ" 

"NEI, MAMMA, GJEIE SJØJ, GREIE SJØJ JEG, MAMMA" 

Så vist er det flott at de vil få til å kle på seg, smøre brødskiva, vaske seg og skifte bleie selv. Og de prøver så godt de kan, noen ting går som smurt. Andre ganger. 

"UUUUHÆÆÆ, MAMMA, PEPE MEEEEG" 

Og ikke før denne siste setningen får mine langt mer erfarne hender lov til å hjelpe til med saken. Kanskje er det ikke så rart at vi sjeldent har god tid. 

- Speiltvillingmammaen - 

 

Følg speiltvillingene på facebook 

 


Første smak av sommer

En og tjue grader i skyggen! Protoene til Kina er ferdige og sendt med posten. Ei snuppe sovnet i bilen og får seg noen minutter før jeg vekker henne, andre snuppa sitter i sandkassen og leker. Lyden av spade som banker mot sanden og fulger som kvitrer pluss en humle som suser forbi er hva ørene mine klarer å oppfatte i dette sekund. Hesten går i skrittemaskinen og hunden ligger rett ut i skyggen på plenen, så hva gjør jeg? 

Jeg nyter første smak av sommer og idyll her jeg sitter i utesofaen og skal til å jobbe litt. 







Amen ♥

 

Hjemmesydd Topp

I går var det tid for å legge igjen foreldrerollen hjemme og leve litt med sammen med gode venner. En av BT sine bestekompiser feiret bursdagen sin, så det var full fart til langt på natt. 

Jeg kan ikke si jeg savner festtiden før vi fikk barn her jeg ligger sliten og lat. Haha. Faktisk var jeg i tvil om jeg skulle drikke vin, for tanken på å være sliten dagen etter var slitsom nok i deg selv.

Men gud, det var jo veldig gøy. 

Så antrekket mitt i går besto da av den nye toppen jeg sydde :) Slik ser den ut på







Nyt dagen ♥

Søm til meg selv :D

Jeg kom meg opp av sofaen til slutt i går! Haha, men ikke før klokka var blitt 22:00, og da fant jeg ut at jeg ville prøve å sy en topp til meg selv av noen stoffer jeg kjøpte på stoff og stil denne uka. Så jeg satte i gang med å tegne opp mønster til hvordan jeg hadde sett for meg toppen. Siden jeg aldri har sydd en slik topp før, teipet jeg sammen alle delene og prøvde på. 

Jeg kan love at det ikke er særlig enkelt prøve papirklær, så BT måtte være til assistanse. ^^, 

Jeg har også funnet ut at silke overlate jeg til profesjonelle fremover! Toppen er sydd av ren silke og blondestoff. Det er nesten umulig og klippe ut mønster av silke så jeg prøvde og feilet så mange ganger at jeg kl 2 fant ut at jeg ble nødt til å legge arbeidet fra meg og sove litt. Men da hadde jeg i hvert fall funnet ut hvordan jeg skulle få til å lage ringen rundt halsen. 



Og i dag ble den endelig ferdig :D Til tross for mye plundring i går kveld, er jeg veldig fornøyd med resultatet. Jeg skal vise den på, men ikke akkurat nå som jeg ser ut som en trøtt og sliten mamma ;)





Noen her som syr mye til seg selv? Kjenner dette er et litt nytt tema for meg :D Men også veldig gøy! 

Studenter på skift

I dette øyeblikk er jeg veldig i tvil om jeg klarer å flytte meg bort fra denne fantastiske stillingen i løpet av kvelden. Jeg har havnet på sofaen med sjokolade og cola, jentene er lagt og BT på kontoret. 

Det har vært en lang dag. Jeg har sittet på kontoret og vært student i dag, så jeg har jobbet med oppgave og lest pensum. Jeg jobber med et nyhetsreferat om diskriminering på grunnlag av graviditet eller foreldrepermisjon. Veldig spennende lesning faktisk, og jeg kjenner at det virkelig setter i gang motoren og engasjementet i meg når jeg jobber med dette. Men å sitte med pensum en hel dag er søren meg tungt for knollen. 

Jeg var hjemme halv 3, fordi en stressa samboer spurte pent om jeg kunne komme hjem så tidlig som mulig slik at han kunne reise på kontoret og jobbe litt. BT skal på et kurs til uka, og har fått en tykk perm med lesestoff og oppgaver han skal igjennom før det, så vi er nesten litt studenter begge to nå. Studenter på skift ;)

Etter middagen reiste BT av gårde, og jentene og jeg har måtte gjøre dagens gjørmål sammen. De ble nødt til å være med bort i stallen for å "møkke hest" som de sier, og stelle den syke. De var heldigvis veldig samarbeidsvillige, så stalljobben ble unnagjort uten problem. 

Det er ingen tvil om at jentene har kost seg i dag, og de sovnet nesten før de traff hodeputa. Det er nesten så jeg har sovnet to ganger selv nå på sofaen. 

Æh, nei. Haha, det er bare babling her på meg. Blir slik når jeg knapt har sett voksene mennesker på en dag. Jeg får ta med en kaffekopp og få gjort litt her. 

GOD HELG 

 

"Perfekt" er ikke det samme som "inspirasjon"

I går kveld, sånn type ALT for sent (les: 02:15) lå jeg i sengen for å sove. Siden BT allerede sov tok jeg en liten runde innom mobilen før jeg sovet. Jeg ble liggende å lese et innlegg på side2:

HVA ER GALT MED MED MEG? HVORFOR HAR ALLE ANDRE DET BEDRE?

Artikkelen handler om tre godt kjente norske bloggere som tørr å vise livet fra den virkelige siden. De poster heller et bilde av de brente potetene og ihjelkokte grønnsakene, enn den imponerende prinsessekaka mange kun får dårlig samvittighet av å få i fleisen, en mandag morgen. 

Er det lov å føle seg litt truffet av den ↑ setningen, da jeg delte dette bilde ↓ for bare noen dager siden?

Og dette bildet ↓ mandag morgen? 



Denne artikkelen har blitt hengene igjen hos meg i dag, ikke fordi jeg føler meg fornærmet, heller ikke fordi jeg misliker blogger som fremstiller hverdagens opp og nedturer. Faktisk så elsker jeg blandt annet bloggen til Marte, CasaKaos, som er av de nevnte i artikkelen. 

Grunnen til at artikkelen ble hengende igjen hos meg er nettopp fordi likevekten i artikkelen ikke er tatt med. Jeg følte plutselig et sterkt behov for å gi en forklaring fra min side.

Jeg liker ikke å se på bloggen min som en "rosablogg", men allikevel så vet jeg at det meste her inne skildrer "det perfekte", det overfladiske om jeg kan si det selv. Jeg skriver veldig sjeldnet om det som er kjipt i hverdagen, krangler lar jeg utebli og jeg er heller ikke så glad i å vise frem rot - en gang i blandt, ja, men det er ikke den røde tråden i denne bloggen.

Tanken bak min blogg er ikke å gi dårlig samvittighet til lesere, som beskrevet i artikkelens tekst. Målet med min blogg er å kunne gi inspirasjon. Det er jo virkelig beklagelig om folk trur at livet bak en blogg er slik som den fremstilles igjennom bilder og tekst. For jeg er akkurat som disse tre andre bloggerene, jeg er akkurat som deg. Det er aldri ryddig hjemme hos meg, og jeg svever ikke rundt på to rosa skyer mens livet leker seg forbi. 

- Jeg har bare tatt det valget at bloggen min skal kunne gi inspirasjon til andre.

- Jeg har valgt at de som kommer inn å leser min blogg skal bli glade av å lese fordi det er en oppmuntrende stemning på bloggen.

- Jeg har valgt at bloggen skal være et positivt sted for meg selv å være i en hverdag som er både hektisk, kaotisk og stressende.

- Jeg har rett og slett valgt og legge vekt på de tingene jeg ser på som positivt i livet, for jeg trur på at det man velger å legge fokus på utgjør helheten av livets bilde. Jeg vil heller fokusere på noe bra fremfor å skrive om den store krangelen jeg tok med jentene for å få pusset tennene deres før sengetid. 

Ved å se på emneknaggen skolissykrok eller skolisdiy på IG så kan jeg se de mange jeg har klart å inspirere, jeg kan se hvordan andre har sett på bloggen og sydd og laget ting selv nettopp fordi jeg delte akkurat dette. 

Men bak de flotte bildene, og bak den fasaden som virker så perfekt. Ja, der sitter jeg og er helt vanlig. Jeg ville bare understreke at livet ikke er noe mer perfekt for meg enn for andre. Men bloggen min hadde heller ikke vært inspirerende om den røde tråden hadde vært å skildre livet som ikke går som på skinner.

Jeg ønsker å inspirere med fine bilder, og kreative innspill, for det gir meg noe tilbake.

Jeg er ingen superwoman, jeg jobber bare beinhardt for å få til det jeg gjør. Jeg hadde ikke vært klesdesigner hadde det ikke vært for utallige timer bak symaskina. For bak det som kan se "perfekt" ut så ligger det så mye tid og jobb. Det som vises frem er jo bare resultatet av et prosjekt. Husk dette:

Livet er ikke perfekt, ikke for noen! Men alle kan oppnå det man ønsker om man jobber for det. 

Jeg gjenntar meg selv, jeg elsker disse bloggene hvor man kan lese om den normale hverdagen uten filter. Disse bloggene trenger vi enda flere av. Men det må også finnes de bloggene som kan gi inspirasjon om det er igjennom outfits, matretter, trening eller kreative påfunn. 

Når jeg skal hente inspirasjon til noe da er det nettopp de fine bildene av noe lekkert som fanger min interesse. Ikke et bilde av dårlig kvalitet med et prosjekt som ikke ble helt tipp topp.  

- Jeg gleder meg til å dele mer inspirasjon med dere - 


- Følg speiltvillingene på facebook - 

Spring Fabulous

// Innlegget inneholder reklame //

Denne tiden vi nå går inn i er bare helt magisk. Sene lyse kvelder og deilige temperaturer. Jeg elsker å være ute, og har siden jeg var barn vært ute i all slags vær. Det er jo slik det er å ha hest, da må man ut om det er 30 minus eller sidelengs rein. Det er ikke alltid det er like hyggelig, men så blir man god til å kle seg rett og da stemmer utsagnet " det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær"

Hver kveld når jentene er i seng, kler jeg på meg og løper bort til hesten, frisk luft og ro er så magisk at det kurer et slitent hodet på sekunder. Og det er jo ikke bare hesten som gjør at jeg trekker ut, for både jentene og Tyra koser seg veldig ute med lek og moro. 

I går kveld, så sent som klokken 20 var jeg ute en tur med Tyra. Sola sto lavt på himmelen og hele landskapet var bare så utrolig vakkert av det. Tyra blir jo fort litt tilsidesatt når jentene er våkne, og når vi i tillegg har en kattepasient og en hestepasient, så er det klart at ikke Tyra får like mye oppmerksomhet som hun burde fått.
Og da føles det så ekstra godt å kunne gå ut å leke med henne etter at jentene er lagt og hesten ferdig stelt for dagen. Det ingen tvil om at hun digger litt alenetid, som alle andre ^^,  





- mamma, skal vi leeke??



- Hvem er sterkest? -

Tenkte jeg også kunne fortelle litt om den helt vanvittig freshe tightsen jeg har på meg. Denne tightsen oser av glede og vårfølelse, bare synet av den gjør en glad. Det er så klart Röhnisch som har kommet med denne gladnyheten "Meg", en mikrofiber tights som er fantastisk å ha på og passer perfekt til trening og fritidsbruk.  

Den er vakker og feminin, har praktisk nøkkellomme bak og godt synlig reflekser nedover beina. 

Tightsen finner dere HER, hos BuyHelse. Den kommer også i en Limited Edition, som er black&white - HER





Tights finner dere HER / Trenings T-skjorte finner dere HER / Treningsjakke finner dere HER (annonselinker)
- Alt er fra Röhnisch

♦ RABATTKODE ♦

Dere er jo også så heldige at dere skal få en rabattkode på denne fantastiske tightsen, så ved å bruke rabattkoden: speiltight
- Får dere 100,- avslag på den :) 

Løp og kjøp!  

Sy-kriise!!

Ohhh NOOO!!! Symaskinen min gikk i gulvet med et brak. Den så like hel ut, så jeg ryddet den bort og håpet på det beste. 

Men i det jeg skulle ha den frem igjen og begynner å sy så brekker nålen tvers av ved første tråkk på pedalen. - Fillern - Symaskinen har blir litt rammeskakk så nålen treffer ikke i hullet den skal treffe i. 

Det er skikkelig kriiiise når en av jobbene mine faktisk er å sy! Denne uka må jeg få sydd protoer til Kina, og i dag har jentene og jeg vært på stoff og stil for å handle inn det siste vi trengte, pluss en masse nytt :D 

Så nå er jeg på låneren, måtte ringe mamma litt fortvilet og fortelle om krisesituasjonen. Og det er skikkelig surt egentlig, for en ny symaskin var vel ikke helt det jeg hadde planer om å bruke så mye penger på akkurat nå. Heldigvis har jeg fått låne mamma sin, og den er rolls royce sammenlignet med min ^^, Så nå får jeg sette igjen å sy kåpe til Kina.



Jeg gleder meg såå til å ta fatt på de nye stoffene. Jeg skal faktisk prøve å sy litt til meg selv denne gangen også, det blir spennende for det er ikke så ofte jeg tar meg tid til det :D
 

En forelder blir til - for deg som vil dele graviditeten

// Innlegg skrevet i sammarbeid med Libero //




I dag er jeg så heldig at jeg har blitt tildelt oppgaven å dele en helt ny oppfinnelse med dere. Jeg hadde i alle fall ikke hørt om BabyBuzz før jeg var på jubileumsfesten til side2 og kom i kontakt med en kunde fra Libero. Babybuzz er et helt nytt produkt som Libero holder på å utvikle for par som venter barn. Et produkt som virker kjempe spennende.

Det er nemlig snakk om et armebånd som begge foreldrene har på seg under svangerskapet. Og det fungerer slik at den gravide kan trykke på knappen hver gang hun kjenner liv i magen, ved å trykke på knappen sender hun en "buzz" til parteren sin, slik at armebåndet hans eller hennes vibrerer. Tanken bak produktet er at foreldrene skal kunne dele graviditeten med hverandre på en helt ny måte.

For hvem har vel ikke opplevd at parteren synes det er vanskelig å forstå en graviditet. Selv jeg som bærte barna frem syntes det hele var veldig uvirkelig, spesielt de første 16 ukene der jeg ikke kjente liv eller hadde noe særlig med mage. Tenk da hvor uvirkelig det blir for parteren som ikke kan føle eller kjenne noen verdens ting på sin egen kropp.

Selv om parteren ikke får kjenne sparkene på samme måte som den gravide igjennom armebåndet, får de alikevel et større innblikk i graviditeten. Og jeg tenker da spesielt på den tiden paret ikke er sammen, på jobb, de som ukependeler eller kanskje til og med bor i ulike deler av verdnen. Med dette armbåndet kan de dele alt som foregår der inne i magen i samme øyeblikk som det skjer. Det må jo være så utrolig koselig for partneren å få en liten "buzz" i arbeidstiden. 

Foreløpig er armbåndet bare en prototyp, og det vil bli mye mindre når produktet er helt ferdig. Libero har laget en film om tre par som tester prototypen, og den kan du se HER - Ah, tenk så kult at parteren kan komme hjem fra jobb og begynne å snakke om hvor mye lille har sparket og turnet den dagen.

På hjemmesiden til → LIBERO ← kan du lese mye fint om temaet: EN FORELDER BLIR TIL - FOR DEG SOM VIL DELE GRAVIDITETEN.

Men nå er det konkurransetid! 

Vinn en stelleveske proppfull av flotte babyprodukter og klær ved å gi oss dine beste tips til hvordan pappaen eller partneren kan bli involvert i graviditeten. BabyBuzz jo bare én av mange, mange måter man kan bli kjent med babyen på mens den fortsatt er i magen. Kom derfor med dine tips! Hva med å spille blokkfløyte til magen eller finne på et kjælenavn til barnet sammen? Skriv hva som fungerer for nettopp dere, i kommentarfeltet. Vinneren kunngjøres her på bloggen i neste uke.

PS: husk å legge igjen mailadressen i boksen for mailadresse slik at jeg kan kontakte vinneren :D

Ha en strålende dag :)

Full fart !

Frøken Otilie var 100 % klar for å sykle i dag tidlig. Og da de begge to begynte å dra i dørhåndtaket for å komme seg ut i pyjamas og sykkelhjelm, ja da var jeg nødt til å bestemme meg for hvilke sykler vi skulle gå for. 

"mamma, uuut, sykje"

Og jeg er så glad for alle tilbakemeldingene, før innlegget var jeg like i tvil på om jeg skulle velge den ene fremfor den andre, men så synes jeg vel kanskje at DBS - sykkelen var den beste. Så fant vi ut at om den er for stor for jentene i år, så får de jo ikke noe glede av den denne sommeren, og til neste år er de så store at jeg tenker en balansesykkel er mer passende slik at de kan lære seg å sykle på stor sykkel når de er 4 år. 
Innlegget ga mange fine svar og jeg havnet over på at det måtte bli Stiga-sykkelen, helt til jeg fikk kommentaren fra Ingvild: 

Snu framhjulet på DBSen :) Då klarte vår mellomste å sykle når ho var 1,5 

Det gjorde plutselig valget mitt soleklart, og de rosa DBS-syklene ble pakket opp. Dette trikset var jo bare helt genialt, og jentene er storfornøyde :D





- Følg speiltvillingene på facebook - 

Trehjulssykkel-dilemma

Otilie og Olivia fikk to trehjulssykler hver seg på bursdagen sin. Litt dårlig kommunikasjon kanskje, BT hadde fortalt sine foreldre at vi ønsket oss trehjulssykler til jentene og jeg hadde gjort det samme til mamma. Så at vi fikk fire trehjulssykler er jo bare et luksusproblem, men vi sliter litt med å finne ut hvilke av trehjulssyklene vi skal beholde. Det er nemlig to forskjellige modeller. 

To av de er Stiga sports trehjulssykkel


De to andre er DBS Bambo trehjulssykkelen 

Så derfor tenkte jeg at jeg kunne høre om dere hadde noen erfaring med de ulike syklene? 
Vi regner vel med at DBS i utgangspunktet er en bedre sykkel, den har blandt annet bedre hjul og har jo et godt omtalt merke som har vært i mange mange år. Det vi er lurer på er om denne blir for stor for jentene i år. Og om Stiga sykkelen er midre? Men så ser vi at Stiga sykkelen har plastikkhjul, så selv om den skal være for litt tøffere terreng med bredere hjul så kan jeg se for meg at hjulene bare vil spinne om jentene skal sykle i grusen som vi har i gårdsplassen. 

Det hadde jo vært veldig gøy om de rakk ned til pedalene også, men vi pakker ikke opp syklene før vi har bestemt oss. 

Noen med erfaring fra en av syklene, vi tar i mot positive og negative opplevelser med en stor takk :) 

Sleng igjen en kommentar i kommentarfeltet :)

Bursdagsbilder, TO år :D

Jentene fikk så ufattelig mye fint i går at jeg er helt stum! Hele gangen er full av pakker fordi det var så mange store gaver, trehjulssykler og diverse. Beste Lars (samboeren til min mamma) er stadig ute å reiser, så han hadde kommet over to kjoler i Florida som måtte bli med hjem til jentene. Og fint skal det være, Tommy Hilfiger og greier. Kjolene er utrolig skjønne, så før dagluren i dag tok vi noen bilder slik at vi kan minnes tilbake til dagen de ble to år :D















Hipp hipp hurra!!

- nei, nå får jeg gå å vekke jentene fra dagluren. Fryktelig tomt og stille her. 

God mandag til dere ♥

 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

Kjære Olivia

11:56 2013 lå du på magen min i stedet for inni. Akkurat to år siden på dette minutt. 
Så sliten som jeg var viste jeg ikke hvordan jeg skulle klare å få deg ut, men så kom du stupende raskere enn en rakett, og på kun en pressrie kunne jeg se mitt andrefødte barn.

Påkjenningen fra fødselen og fostervann i lungene ga deg en litt tøff start. Pappa rakk og klippe navelstrengen din før du ble kjørt bort fra oss, legene var nødt til å gi deg starthjelp til livet, og du trengte pustehjelp i to dager etter fødselen. 



Det var tøft å se deg ligge med legninger fra kroppen og sonde igjennom munnen, samtidig som jeg viste at du var i de tryggeste hender. Men to dager med c-pap var ingenting, for du er ei lita tøffing.

Tre uker etter fødselen var vi hjemme og kunne nyte tiden med hverandre. 

Hver gang jeg hadde deg på fanget kunne jeg kjenne den største stoltheten en mamma kan føle. Mitt barn, så vakker, så sterk og yndig.

At du trengte litt ekstra hjelp da du ble født, ble raskt glemt. Du spiste og la på deg i et raskt tempo, du stupte ut av magen, og på utsiden har du vært like ivrig. Det viste seg tidlig at du var en utforsker, og at du likte at det skjedde ting rundt deg. 

Du var ikke stort gammel før vi fant ut av hvem du minnet om, selv om du ligner din pappa i utseende, er du meg på din innside. Fordi vi er så like kjenner jeg meg så godt igjen i deg. Det kan være både tøft og vanskelig å forstå din frustrasjon til tider, noe jeg vet at mine foreldre slet med på meg. Du krever aboslutt en del oppmerksomhet og forståelse, og jeg er så glad for at nettopp jeg var som deg, for på den måten kan jeg forstå deg og møte deg. 

En dag med deg, er aldri en kjedelig dag. Full fart og mye latter deler du med alle rundt deg. Du er tøffere enn toget, ganske så bestemt, men samtidig veldig omsorgsfull. Og selv om du ofte har det for travelt for kosestunder, er dette bare en ekstra stor grunn til sette pris på de dagene du er ei mammajente for fullt.
Du er flink med ord og viser alltid følelser i dine utrykk, som når pusen ble påkjørt sa du med en sørgmodig stemme "pusen, auu" og da jeg i går sto med den ødelagte bursdagkaken din sa du med en overentusiatisk stemme: "Woow, mamma". Eller da jeg hadde på meg leppestift og du tok til leppene mine og sa "fin, mamma" - uten at jeg en gang viste at du kunne dette ordet. 

Tiden går så fort, og for hver dag utvikler du deg som en rosebusk i blomst. 

Effektiv, kreativ, høylytt, sosial, bestemt, temperamentsfull, omsorgsfull, snill, tøff, bestemt og vakker er ord som beskriver deg godt.

GRATULERER så mye med dagen din i dag, jenta mi. 

Jeg digger deg, du gir meg så mye kjærlighet, samtidig som jeg lærer så mye av deg. Jeg lærer deg, samtidig som jeg lærer meg selv bedre å kjenne. 

Jeg elsker deg av hele mitt hjerte ♥

Ti tusen knuskoser - holde-rundt-klemmer - og susser fra mammaen din. 


 

Kjære Otilie

På dette minutt er det akkurat to år siden du så dagens lys for første gang. Du kom ut av hulen 8 uker før den gitte tid, men allikevel var du ei tapper lita jente. Og så perfekt som et menneske kan være. 

 

Jeg husker den spesielle følelsen av å hvile øynene mine på deg, amme deg og stelle deg. En helt fremmed følelse som er vanskelig å forstå, morsfølelsen. Tanken på at du var mitt barn og ingen andres. Bare vent til du selv en dag kanskje opplever det samme. Jeg kan fortelle deg at den følelsen er helt magisk. Og en ting har jeg lært av denne morsrollen, det er når du får et så sterkt beskyttelsesinstinkt ovenfor et barn du kan med sikkerhet vite at du er mor. 

Du og jeg brukte litt tid på å få til ammingen, det trudde i hvert fall jeg, men så var du jo liten. Og i følge jordmødre og sykepleiere var du sterkere enn mange. Bare tre uker etter at du var født kunne vi reise hjem, det kom som en overraskelse da vi hadde fått vite at vi mest sannsynlig måtte bo på sykehus i 5-8 uker. 

Dager ble til uker og uker ble til måneder, og på denne tiden lærte jeg deg å kjenne. Du har alltid vært så rolig og sår. Det er ingen tvil om at du samlet dine krefter som baby. Du har aldri hatt det travelt, men tatt nye utfordringer etter ditt eget tempo. Jeg liker dette ved deg, for det forteller så godt hvem du er. Helt fra du lå på matten på gulvet har du hatt en tålmodighet bedre enn de fleste, en fargerik leke var nok til å holde deg i dyp konsentrasjon i lange tider. 

Hver dag sprer du glede rundt deg, du klager veldig skjeldent og med dine uttrykk og lure påfunn ler vi sammen fra morgen til kveld. Smilet ditt er så søtt at det er umulig å ikke bli glad av det, selv på den dårligste dag. 
De sier du ligner din pappa på en prikk, og jeg kan vel si meg enig i det. Alle hans gode kvaliteter er hentet frem på nytt i din vakre sjel.

Rolig, tålmodig, sta, snill, omsorgsfull, sjenert, konfliktsky, morsom, glad, føyelig og vakker er ord som beskriver deg godt. 

Og i dag er du blitt hele TO ÅR :D

Gratulerer så mye med dagen, min skatt, min lille engel! 
Du har beriket mitt liv med en kjærlighet og omsorg jeg ikke viste eksistert. 

Jeg elsker deg av hele mitt hjerte ♥

Ti tusen knuskoser - holde-rundt-klemmer - og susser fra mammaen din. 
 

 

Kakedrama men vellykket dag!

Et innlegg før gjestene kommer! Ja, særlig. Da må jeg i hvert fall notere meg at jeg ikke skal drepe kaker først !

For det klarte jeg utrolig bra i dag. Jeg omplasserte litt i kjøleskapet, kaken sto helt i bunn, og så prasserte jeg en kjele med sjokoladetopping litt lengre opp i kjøleskapet. Det var et relativt fullstappet kjøleskap med kake, cupcakes og topping pluss fruktsalat, så jeg kjente vel innerst inne at kjelen kanskje ikke sto 100 % trygt. Og i det jeg åpnet kjøleskapet igjen kom kjelen i retur. I et forsøk på å fange den for å redde innholdet kastet jeg heller hele kjelen over kaka. 

Jeg brøyt ut et veldig sørgmodig "Åh, neei" og like etter var BT bak meg. Han gjorde akkurat det jeg trengte at han skulle gjøre, la armene rundt meg og ga meg en lang klem. Jeg brukte tross alt hele 4 timer på den kaka i går kveld. Jeg løftet kaka ut av kjøleskapet mens BT hjalp meg med å vaske opp alt griset fra kaken og sjokoladetopping i det Olivia kom gående inn for å se hva som skjedde. Og ingen respons kunne varme mitt hjerte mer der jeg sto med den ødelagte kaken. Hun kikket på den og sa: "wooow, mamma". For selv om kaka var ødelagt i mine øyne, var kaka perfekt i Olivia sine. Jeg ble neste like paff som jeg ble glad, for selv om jeg har hørt begge jentene si "woow" tidligere, så har det aldri falt på så rett sted.  

Så ja, det gikk med litt tid på å reparere kaka igjen ^^, 

Heldigvis ble resultatet greit nok siden jeg hadde forsikret meg med ekstra ingredienser av det mest. Så selv om det føltes relativt kjipt i sekundene etter kakeulykka, er det slike hendelser det blir historier av som vi i etterkant kan le av. Og jeg kommer nok for alltid til å huske akkurat denne kaken ^^, 

Kakebordet mitt besto av cupcakes, bløtekake med bringebær- og vaniljekrem i, pluss oppskåret frukt med vaniljesaus ved siden av.  











Verdens beste mamma tok med kringla si, som er den beste kringla i verden! ^^,

14 stykker var vi i det lille huset på landet i dag. Det er fullt nok det, men også så veldig veldig koselig! 

Og skattene! Ja, de hadde tidenes beste dag ♥







Takk for all støtte og hyggelige kommentarer fra dere som har fulgt med Speiltvillingene på Instagram :D 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

Ny hobby

Gjesp!! At det i det hele tatt går an å gjespe så mange ganger på rad. Jeg har et vennepar, og for dem er det vanlig å legge seg i 2-3 tiden på natta, selv om de står opp til skole og jobb tidlig om morgnen dagen etter. Gjesp igjen.. Jeg skjønner ikke hvordan de orker. 

Jeg sovnet ikke før nærmere  to i natt, men siden jeg er vandt med å stå opp tidlig våknet jeg først halv 7, sovnet igjen og sto opp 8. Så nå sitter jeg her da, i sofaen med kaffe for å prøve å våkne ti hakk. De andre i huset har vist ikke tenkt til å stå opp enda, så jeg får lage ferdig cupcakes før dagens travle rutiner intreffer når de to små våkner. 

Så dere IG-filmen min i går kveld? ^^,

Trur nesten jeg har fått meg en ny hobby. Gud og gøy det er å bake!!! At jeg ikke har prøvd meg mer på dette før. ^^,

Prøver på å komme tilbake med en innlegg før gjestene kommer i dag kl 15. Om det uteblir så kan dere bare se for dere en veldig stresset meg med vaskefille i den ene hånden og kremspøyte i den andre 

Den egentlige sannheten

Huset dufter rent, blomsterne er klare, ja nå mange bare den siste pyntejobb før kakebaksten er i full sving! Bursdagen til jentene skal feires i morgen 









Nå lurte jeg dere gitt. Dette var det klassiske ekspemelet på bloggverden ;)  Hvor alt er skinnende rent, pent og ryddig til samme tid. For er det ikke slik, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg selv har klødd meg i hodet over hvordan folk klarer å ha så velstelte hjem til en hver tid med barn og travle dager. Sannheten er - du unngår bare å ta bilde av rotet, eller skyver rotet litt til side slik at bilde ser flott ut. 

Det er jo helt latterlig, spesielt for de som egentlig vet hvordan huset ser ut (min samboer blandt annet), men når det er sagt, ja så liker vi bedre bilder som ikke inneholder rot, for det gjør hele bildet rotete ironisk nok.

Mens den egentlige sannheten er denne:







To barn, en stresset mamma og tre dyr i huset som er i røytesesong ;) Blir ikke ryggid og rent av det skal jeg fortelle dere. 

Men nå har BT tatt med jentene til en kompis med barn, så halleluja. Jeg skal sette på alt for høy musikk og få huset slik jeg drømmer om at det skal se ut hver dag.. :D 

God lørdags sendes :D

 

Bursdagplanleggeren

Åh!! Jeg kooser meg såå mye om dagen. Bursdagsforbredelser er bare det gøyeste. 
Jeg har funnet så mye inspirasjon på pinterest, men slapp av jeg skal ikke gå heeelt bananas - bare litt ^^, 

I dag kjøpte jeg disse super søte isbegerene på Clas Ohlson, jeg var rundt i diverse andre butikker jeg hadde trua på at jeg kunne finne slike søte is-begere, og da synes jeg det er veldig kult at det til slutt var hos Clas Ohlson jeg fant det jeg lette etter.
Det kan fort bli mye søtt i en bursdag, så jeg har tenkt til at disse begerene skal inneholde oppkuttet frukt. Jentene er jo like glad i frukt og bær som i andre søtsaker, så da er det fint å ha alternativer. 

På Meny tok jeg med litt lys og servietter, det kom jeg på at jeg trengte da jeg skulle ha en lyspære ^^,

I går satt jeg og laget en prøve på en liten krone. Jeg fant så nydelig papir hos Libris, som bare måtte bli med hjem 






Og så kom jeg over dette kule trikset for å piffe opp ballonger. Jeg kjøpte for lang tid siden tyll-gardiner på Ikea, jeg trur jeg betalt 29,- for to lange gardiner. Og siden jeg har en hel gardin igjen, kan jeg lage mange flotte ballonger til jentenes bursdag ^^, Den under er bare en prøve. 

Flere som liker å styre litt til bursdager? :)

Sykepleieren

Med to dyre-pasienter, føler jeg meg litt som sykepleieren om dagen. 

Hesten har jo kommet hjem, og det er faktisk enda deiligere enn jeg hadde forestilt meg det. Hun får nå mosjon to ganger om dagen, om morgen er stalleier behjelpelig og setter Dronninga tre kvarter i skritte-maskinen før hun kommer ut på beitet, og om kvelden går jeg en runde med hun, trener litt i roundpad'en eller setter hun i skritte-maskinen mens jeg møkker og fikser.

På tirsdagen hadde jeg en ny veterinær på hun, som kom med et nytt behandlingsforslag. Så nå har jeg nytt mot og engasjement for Dronninga sitt bein og helse. 



Pusen vår blir stadig bedre og bedre. 
Nå maler hun igjen, hun vasker seg, spiser og drikker godt. Som sykepleier gir jeg hun medisiner hver dag og hjelper hun til katte-doen slik at hun får gjort sitt fornødne. Nok en grunn til å digge katter. Kun den samme dagen som hun ble påkjørt har hun tisset i liggende stilling på teppet. Men fra dag to viste hun tegn på at hun ville til doen ved å stirre mot den og dra seg noen cm fremover med frambeina. Jeg tok derfor å løftet hun til doen, støttet henne opp så hun klarte å sitte, og sekundet etter tisset hun som den mest veldresserte hund. Både urinering og avføring går som det skal, det var en del blod i urinen de første to dagene, noe som er helt over nå.
Hun har også begynt å gå forsiktig noen steg, beina er veldig gelé, noe som ikke er så rart siden bekkenet er løst. Men det er åpenbart at hun er bedre, og i dag morgens fant jeg hun i stolen oppe i andre etasje. Ikke aner jeg hvordan hun kom seg opp ditt, men det må vel bare bety at hun blir raskt friskere :)


  

En første gang for alt.. CUPCAKES

I dag sto jeg opp 06:45, og grunnen til det var at jeg klødde så i fingrene etter å lage cupcakes! Haha. Er det mulig, jeg prøvde for første gang å lage cupcakes i går kveld etter jentene var lagt. Det skal sies at jeg en gang da jeg var 10 år og gikk på 4H så laget jeg muffins, men nei ingen cupcakes med fancy dekorasjon :) 

Jeg tittet en del på pinterest i dagluren til jentene i går, og kom over blandt annet denne kaka som jeg synes er helt fortryllende lekker

Og med det begynte jeg å søke rundt etter cupcakes og finne filmer på youtube der de kunne vise meg hvordan man kunne lage slike roser som beskrevet var så veldig enkelt!

Jeg var å handlet med jentene senere på dagen, noe dere kanskje fikk med dere om dere har lest forrige innlegg. På Hovsmarkes (som selger alt mulig rart eller fint) fant jeg også slike spøyte"spisser" (fagspråket er vist ikke helt på plass) 
Så da satte jeg i gang med bakingen klokken 21 i går kveld.

Jeg har fått en kjærlighet for hjemmesiden til Kristine, Det Søte Liv. Så hver gang jeg skal til å bake litt finner jeg en oppskrift hos henne. Ingen unntak denne gangen. 

Chocolate & White Chocolate Cupcakes som jeg har laget under finner dere oppskriften til HER
Denne oppskriften har jeg fulgt til punkt og prikke, men unntak av at jeg lagde halv posjon fordi det er en smakstest til jentenes bursdag. :)



 


Denne varianten er litt selvkomponert. Muffin-oppskriften er hentet fra Det Søte Liv - HER
Men i stedet for kremtypen som er med oppskriften lagde jeg en buttercream frosting fra DENNE youtube-filmen 

Smørkremen min ser slik ut når den er ferdig. 

Og for å løfte kaka litt har jeg fulgt DENNE youtube-filmen. Det er faktisk så enkelt så enkelt. 

Man blander opp litt av frostingen til en annen farge med konditorfarge.

putter fargen i kremspøyta, klemmer den sammen og åpner den igjen ..

.. for så å fylle på med hvit smørkrem i midten. 

Når da cupcakes'ene er kjølt ned ...

.. er det bare å sprøyte på krem. Trikset for å lage rosene er å ha riktig sprøytespiss - den jeg har brukt heter 1M, hun i filmen bruker en som heter 2D, så det blir litt forskjellig blomster. Men jeg har i hvert fall forstått at taller skal være så lavt som mulig, for da er stjerna større. 

Under 15 sekunder tar det i følge IG-filmen jeg har delt:

Og har du ikke et cupcakefat, så kan du enkelt lage det selv uten å bruke så mye som en krone :) sett to eller tre tallerkner (ettersom hvor mange cupcakes du har) oppå hverandre med en glass i mellom tallerknene. Enklere blir det ikke :D 







PS: Cupcakes'ene var nydelige! 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

(T)villinger er (no)-stress

I dag slo det meg! I over TO år har jeg stilt det store spørsmålet "hvorfor trur alle utenforstående at det er et sant mareritt å få tvillinger??" Men dette vet dere jo, denne bloggens grunnmur er jo bygget opp av vår frustrasjon i møte med sympatien vi mottok fra kjente og fremmede, fordi det var så synd på oss. Synd på oss?? Hvorfor?? 

Denne morgen var jeg nødt til å ta igjen tapt arbeid fra påsken, jeg spurte pent om jentene ville gå opp på rommet sitt og leke litt så mamma fikk jobbet, og oppe lekte de med dukker, sang og lo omhverandre. Ja, tidligst i dag morges minte jeg meg på hvilken fordel og glede det er i å ha tvillinger. 

Å ha tvillinger er da vel ingen sak?

Jeg tok med meg jentene til butikken, måtte ha litt melk og brød, ja og litt mer så klart etter langhelgen. Etter en liten diskusjon der jeg ikke forsto hva som ble sagt av to (snart) toåringer som mumlet og sutret om hverandre skjønte jeg at de ville trille hver sin lille handlekurv selv. Javel, en fordel - mindre fingre som skal pelle i hyller, tenkte jeg og vi gikk innover i butikken. 

"Kom her da jenter, vi skal jo handle litt" 

"NEI"

... 

Ok, bestikkelser: 

"Vi må handle litt så vi kan dra hjem og spise deilig middag" 

"pannekake" 

"ja, vi kan spise pannekaker, men da må dere komme så vi får handlet litt" 

... 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg satte meg ned for å forklare situasjonen med "å handle mat, slik at vi kan spise". Og det til og med FØR vi kom til fruktavdelingen. 

Det å forklare en (snart) to-åring eller to av dem at man ikke kan spise opp alle varene som blir lagt i handlekuren før man har betalt for dem, er som å prøve å hviske til en døv dame eller si til en blind mann "så du det??"  

Og da de begge to att på til fant ut at det beste måtte være om:

"Mamma, bæje meeg" (mamma, bære meg) 

Så var det flere enn et par øyne så kikket sympatisk ned på meg der jeg satt og prøve å forklare de to frustrerte jentene at jeg ikke kunne klare å bære begge to, få med meg to handlekurver og handle mat samtidig.  

TRE KVARTER tok handleturen!  

En ny runde frustrasjon bygde seg opp da vi måtte legge varene på handlebåndet for å få betalt. Selv om de har sett det mange ganger før, så trur de hver gang at varene forsvinner ut i intet når mennesket bak kassaaperatet piper inn varen. 

Da jeg omsider satte meg ned i setet på bilen kjente jeg hvordan singleten var klistret til ryggen min. De 100 siste meteren fra kassa og til bilen bærte jeg to barn og tre handleposer som et overlesset esel. Og det var i bilen på vei hjem jeg fikk svar på hvorfor det var så synd på oss som fikk to samtidig, og svar på hvorfor alle trur det er fryktelig slitsomt.

De som spør, de har sett meg på butikken, eller en annen tvillingmamma på butikken, der ikke alt har gått helt som på skinner... 

(t)Villinger er (no)-Stress


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

:) 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

Virre Vapp by Stine Skoli

Da var påsken like brått over som den startet :) 

Og jeg håper alle er klare for å ta fatt på en ny uke og har dannet mange gode minner fra påsken.

Hvis dere ser på menyen min nå, så kan dere se at jeg har laget en ny kategori som heter Virre Vapp By Stine Skoli. Jeg har laget denne siden slik at det blir enkelt for dere å finne kolleksjonen, i tillegg vil det komme oppdateringer når nye plagg melder sin ankomst slik at dere kan følge godt med.

Jeg har også delt ut en rabattkode, så gå gjerne inn og ta dere en titt.



 ♥

Miiauu

"Pus, auu" sa jentene der de sto litt på avstand og studerte pus som de plutselig ikke fikk lov til å kose med. "ja, pus har au, så nå må pus få sove" svarte jeg og jentene fikk vinke natta til pus før de selv ble lagt. 

Da Otilie og Olivia var i seng, ble jeg sittende en god stund hos pus, jeg ga henne litt vann som jeg spøytet inn i munnen hennes med en sprøyte. Den andre pusen vår kom og lurte på om det var noe mat å få. I det det knasket i fôret kviknet Hvem til og viste interesse for mat hun også. Jeg ristet litt på matbollen og fikk et svakt "miiauu" til svar. Hvem er typen som prater ekstramt mye, og hun sier godt i fra om hun vil ha mat til vanlig. Jeg serverte mat rett foran munnen hennes og hun spiste en god posjon i liggende stilling. 

Jeg trur vel hun har brukt opp et av sine ni liv i går, men jammen er hun sterk. Og det er helt klart gode livstegn, så etterhvert kommer hun nok til å jage mus og mase etter maten sin igjen. :)

Hvem fikk være med ned i stuen på kvelden og ligge i sofaen sammen med meg, dette er hennes normale rutine. Når jentene er i seng kommer hun og legger seg i stuen for å slappe av.
I går kveld kom Tyra bort og viste seg fra denne merkelige, omsorgsfulle siden sin. Hun ble stående å studere pusevennen sin, snuse litt på henne for så å legge hode ned forsikte inntil kroppen hennes. Og første tegn til at pus koset seg kom frem ved at hun krøllet lett på potene sine. 



Sist vi så Tyra oppføre seg slik er snart to år siden. Da jentene var nyfødt og kom hjem fra sykehuset. 


Det er helt klart at dyrene forstå mer enn vi tror. 

- Følg oss og pus på facebook -

Pus påkjørt

BT viste meg telefonen litt skrekkslagen. Jeg så på hva han hadde og vise meg, en katt var delt rundt på fb på søken etter eierene. Katten var blitt påkjørt bare noen hundre meter fra hjemmet vårt og kjørt til veterinæren. Det var vel ikke til å ta feil av, det måtte være vår katt. BT røp opp til huset for å se om hun var hjemme, mens jeg ringte gjentatte ganger til veterinæren før jeg endelig kom igjennom. 

Etter å ha snakket med veterinæren virket det ikke så veldig lovene for lille jenta, men jeg skulle kjøre inn så han kunne undersøke henne nærmere og avgjøre situasjonen da. Hun gikk ikke, var ikke til å undersøke på grunn av smertene og blødde fra munn og anus. Veterinæren fryktet derfor brudd i rygg og indre skader.





Nå er jeg hjemme, og pus ligger sterkt neddopet på teppe. Røntgenbildene viste bekkenbrudd, og en forskyvning av den ene ryggvirvelen, noe som hørtes ille ut for meg, men som var et positivt funn for veterinæren. Dette var noe som ofte leges seg selv, og operasjon ble utelukket. Han var også glad for at hun fremdeles pustet etter en halvtimes tid, for da var antagelig de indre skadene ikke større enn at hun vil klare seg. 

Jeg synes veterinæren ga meg et godt valg da han sa: "hadde det vært min katt, hadde jeg gitt henne en sjanse, for hun kan helt fint bli frisk igjen". Så nå krysser vi det som er for at jenta vår blir bra igjen. 



Det var noen som var uheldige å kjørte på katten vår, noe vi alle kan bli utsatt for. Så jeg vil takke vedkommende for at de stoppet og tok med seg katten til veterinæren og at det var flere som delte bilde av pusen vår. Hadde det ikke vært for det hadde vi nok ikke merket at henne var borte før det hadde gått lang tid, og veterinæren hadde heller avlivet. Så tusen takk til dere som kjørte jenta vår til sjekk og alle dere som var med på å dele bildet. 

Snart TO ÅR :D

Jammen har tiden flydd siden bildet over ble tatt! 
Nå er det bare 8 dager til jentene fyller enda et år, jeg husker følelsen jeg bar for ett år siden da jentene skulle fylle sitt første år. Det var vel som en skrekkblandet fryd. Jeg ville ikke gi slipp på babyene mine. I år føles det egentlig bare gøy at jentene blir to år. Denne tiden er fantastisk, ja to-årstrassen har da allerede startet, men senest i går kveld satt BT og jeg og lo så tårene trillet av de to tulleruskene som satt ved bordet og spiste en lefse. De matet hverandre og spurte : "make?" Før de dyttet lefse i munn på den andre, så startet de kilelekenen og alle lo rundt bordet. 

Det er så mange fine stunder og i stedet for å grue meg over at de blir så fort store, gleder jeg meg over hver nye dag med lærdom og kunnskap jeg får dele med barna mine. Denne påsken har vært magisk, selv om vi er hjemme denne påsken og hverdagen egentlig er ganske så lik som ellers så har vi klart å kose oss ekstra mye og gjøre uken til en familiehøytid med masse kjærlighet og latter.

Og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til neste uke heller, selv om påsken da er over. For neste uke blir det god planlegging av barnebursdag :) Hvis noen har gode tips, så kom med dem :D 



Nyt 1. påskedag for alt den er verdt ♥

Flytta hjem

Da jeg våknet denne morgen kl 09:15 sto jeg opp og tittet ut vinduet på soverommet. "Du er hjemme" sa jeg da øynene hvilte ned på den første jenta mi. Dronninga var allerede satt ut sammen med de to nye hestevennene sine. 

Vi fikk hjelp til å passe jentene litt på dagen i går slik at BT og jeg kunne flytte hesten. BT som ikke er spesielt trygg på hest så han syntes ikke det var noen særlig hyggelig å være med, men siden jeg ikke har hengersertifikat så hjalp han til. "Jeg kan i hvert fall kjøre bil" sa han da jeg spurte om han kunne hjelpe meg å flytte Dronninga hjem. Vi brukte litt tid på å få henne på hengeren, dette er ikke noe hun er spesielt glad i og på et tidspunk holdt jeg litt galt og ble løpt ned av madammen. Jeg har en litt øm rompe i dag, men til tross for det gikk det veldig bra. 

Selv om jeg trivdes veldig godt på stallen jeg har hatt hun i flere år, så føles det utrolig godt å ha hun så nærme. Jeg har utsikt til Dronningen fra huset og gårdsplassen, og vi kan stå på tomta vår å kose med henne.  

"Heste mamma" "Ja, det er hesten til mamma, lille venn" ^^, 



Vi kledde på og gikk ut alle mann, BT reiste en tur for å se på noe bråkemaskiner med faren sin, så vi jentene slo oss sammen. Vi brukte lang tid på å møkke, børste hest og leke i en sølepytt (i allefall mine to-beinte jenter) 



Så selv om jeg egentlig ikke har hesten hjemme på gårde så er det så godt som, hun står tross alt hos naboen, men her har dere hun med vår gård i bakgrunnen. Ikke så langt fra hjemme det :D

Hjemme ble det en økt i sandkassa før vi bestemte at det var tid for en hvil

.... Zzzzz

God Påskeaften :D

PåskeLykke

Det hviler noe magisk over påsken, jeg vet ikke om det er jeg som ikke kan huske en påske med dårlig vær eller om det faktisk er slik at det alltid er et fantastisk påskevær. Ingen unntak i år. For en uke siden lå det 50 cm med snø rundt huset, i dag er det kun noen snøflekker igjen etter de store brøytekantene som var langt høyere enn 50 cm. 

Både i går og i dag har vi vært ute hele dagen, frem til familiemiddag på ettermiddagen. Og i går laget BT og jeg sandkasse til jentene. Det er jo klart at de må ha det, snuppene var med til det var tid for daglur, og da de våknet igjen var sandkassa ferdig. Gjett om de ble fornøyde da :) 







Åh, det er gøy å glede barna sine med noe så enkelt men allikevel noe de kommer til å få så stoor glede av! 



Så, hva er det egentlig dere gjør denne påsken?? :)

FOTOTIPS TIL BARNEBILDER

"Tie og Ojia" sa de i kor, mens de begeistret pekte på bilde av seg selv på mac'en. Bilde vi har hengene over sofaen er "baby Tie og Baby Ojia", for er det spennende med bilder. Spennende for de små og kanskje det mest verdifulle for oss voksene. 

Jeg er ingen fotograf, så kanskje er det feil av meg å gi fototips, men samtidig så treffer kanskje mine fototips bedre dere "ikke-fotografer", nettopp fordi jeg ikke kommer til å bruke fagspråk og innviklede innstillinger. 
Min eneste bakgrunn innen foto er kamera og øving. Jeg tar bilder så og si hver eneste dag, og ved å se tilbake i arkivet mitt ser jeg godt hvordan bildene har utviklet seg til det bedre. 

Min vinkling i dette innlegget er å gi Fototips til barnebilder. Som vi alle vet sitter ikke barn mye stille, og spør du meg er det vanskelig å få de til å smile på komado slik man kan be en voksen forsamlig om å gjøre. Nei, her trengs det helt andre metoder. 

Fototips til amatører fra en annen amatør. 

1. LYS

Når man skal ta bilder av barn som gjerne er i bevegelse har lys mye å si. Riktig lys = dagslys. Du har helt sikkert merket hvor mye bedre bildene blir med mobilen om du er ute på dagen og knipser enn om du tar et bilde inne på kvelden. Det samme gjelder for kameraer selv om de gjerne er litt bedre inne i mørkere rom. Men jo mer lys det er jo raskere klarer kamera og fange et bilde og fryse det. Det vil uten å bruke fagspråk bety: jo bedre lys du har jo lettere er det å ta bilder uten at armer og bein blir dratte streker. 

Ute: en ting å bemerke seg siden jeg over skriver at dagslys gir best bilder: Er man ute og tar bilder får du bedre bilder om det er lett overskyet, eller om dere setter dere i skyggen. Solen gir mange harde skygger slik at ansiktkonturer forsvinner. 

Inne: hvis solen skinner må du gjene plassere barnet der det lysest i huset, men pass på at solen ikke treffer barnet - da får du samme skygge-problemet som ute. Du kan også gjøre det lurt i å sku av lysene inne, for innelys gir et gulskjer i bilder. 

2. OPPSTILLING

Jeg bruker å skille mellom to typer bilder når jeg tar bilder av mine barn, det er portrettbilder der jeg ønsker at de skal se mot kamera og stemningsbilder, der jeg ønsker å ta bilder av barna mine i for eksempel lek eller konsentrasjon. 
Felles for disse to typene er at jeg gjerne vil fange barnet i bildet og ikke alt rundt. Det er derfor viktig å prøve å ha så rene og ryddige bakgrunner som mulig. Er man ute er dette enkelere enn inne. Ute kan barnet bli stilt foran et jorde, foran en skog eller en bygning. Jo lengre unna bakgrunnen er jo lettere er det å få et skarpt fokus på barnet med en dosen bakgrunn

 

Inne kan du stille opp barnet foran en gardin, eller en enkel veg. På den måten får du fullt fokus på barnet og ikke alt rundt i bildet som stoler og bord og andre distraherende objekter. 



3. STEMNINGSBILDER

For å ta gode stemningsbilder er det viktig at kameraet er oppe ofte, barna må bli så vandt med at det er fremme at de ikke bemerker seg det. For tar du bilde en gang i ny og ned vil antagelig barnet fokusere på "nå skal jeg bli tatt bilde av" fremfor å fortsette leken sin, og stemningen blir borte. Ta derfor frem kamaera titt og ofte og bare knips litt for å knipse. 

5. PORTRETBILDER

Her ser dere også hvor mye bedre et bilde blir når bakgrunnen er rolig og i kontrast til barna. Den grå steintrappa faller inn som en nydelig bakgrunn til de 17.mai klede jentene i sterke farger. 
Men så kommer det mange triks fra "fotografen" for å få et bilde som dette under. Det høres kanskje rart ut at man "stiller opp" barna sine, men for å få gode bilder så er det faktisk nødvendig, og det er ikke noe negativt i det om du gjør det til en festelig greie.  

5 FOTOGRAFEINGEN MÅ VÆRE GØY

På bildet over har jeg bedt jentene sitte i trappen, jeg løftet de slik at de ble sittende helt inntil hverandre og spurte om de kunne gi hverandre en kos, mens de koser flinser jeg på en måte som gjør at de begynner å smile med meg, og her gjelder det å knipse i vei. Jo flere bilder du tar jo sikkere blir du på at du fikk et blinkskudd. 

6 SMILEBILDER

Skal du ha barna til å smile og le må du tørre og gå ut av boksen, som regel er ikke dette vanskelig med sine egne barn. Du vet gjerne hva de synes er gøy og om det er å hoppe rundt som en tulling eller leke "borte / tittei" så gjør du det. På den måten får du barna til å smile, sitte stille fordi de fokuserer på hvor "rar" mamma er og du får blinkskudd samtidig som fotograferingen blir en positiv greie for barna.

7 UTTRYKKSBILDER

Utrykket til Otilie på bildet under er også "skapt" av meg. Jeg har med en "overrasket" stemme sagt "ooi, see i taket, hva er i taket?" mens jeg har pekt i opp i taket ved siden av meg. Otilie kikker etter hva jeg mener er i taker, som desverre ikke var så mye annet enn "tak", men ved å ta bildet i det rette sekund kan man få et sterkt og nydelig bilde i samlingen. Denne teknikken er også med på å få barnet til å bli værende der du ønsker å ta bilde av hun/han. 



8 ANDRE TIPS OG TRIKS

Som du ser på det ene bilde over her hvor jentene sitter på kjelken har de hvert sitt glass med rosiner i. Det er ikke alltid at mine barn har lyst til å bli tatt bilder av, men da igjen handler det om å bli en kose-situasjon eller en morsom situasjon. Her har de fått lov til å spise rosiner, mens de sitter på kjelken. En kjeks eller blåbær kan også være en god motivasjon som ikke blir grisete eller for "store" biter i munn samtidig. 

Og det siste tipset for i dag er såpebobler, det finnes vel ikke et barn i verden som ikke elsker såpebobler. Om man står bak kamera og blåser ut noen bobler så kommer smil og latter fort. 



Gode bilder kommer ikke av seg selv, man må gjøre en innsats for å få dem, og når man i tillegg skal ha gode bilder av barn så er det litt mer som kreves, men ved å gjøre fotografering til en morsom situasjon så kommer man langt. Og en ting som er helt sikkert, man får aldri nok bilder. Dette er de mest verdifulle minnene vi kan oppbevare akkurat slik det var - livet ut! 

- Følg Speiltvillingene på facebook - 

Planlegging

En rolig morgen på meg og jentene i dag <3 Nå leker jentene med hverandre og jeg sitter å planlegger innlegg fremover. 
Hvis dere har noen ønsker, så er det bare å komme med dem i dag :)

Jeg skal lage fotoinnlegg i dag, det snakket jeg jo om tidligere, men så rakk jeg ikke og etterpå har det vært litt mye annet på agendaen. Så i dag er dagen! :D
Jeg skal også vaske hus og bil før BT kommer hjem fra jobb. I kveld får vi besøk av broren til BT og forloveden, de kommer på litt grilling før vi reiser til et vennepar vi er bedt til, mens de blir igjen og passer snuppene.

Her er det med andre ord fullt tidsskjema i dag, så jeg får sette i gang :D


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Deler et påskestemningsbilde fra i fjord ^^, Tiden går såå fort, se så små jentene er her :D

hits