april 2016

IKEA med en vri! #DIY

- Viste du at det å fikse opp IKEA varer har et eget navn, og kalles IKEA - hacks?

Tavlen til jentene fra det kjente og billige IKEA, har vært helt suveren! Tenk at noe så enkelt kan avlede og fange oppmerksomhet i så mange timer! Tavler er åpenbart gøy, og jeg kan jo bare si meg enig ettersom jeg stadig lager en tegning selv på kjølskapsdøra med tavlemaling.

Det som jeg ofte synes er problemet med IKEA er at det mange ganger ikke er mulig å velge farger selv. For eksempel lenestolene for barn som kun kommer med naturfarget trekk?!? Jeg mener, de som har produsert den stolen til barn kan ikke ha barn selv, eller? I stolenes tilfelle sydde jeg nye trekk i en mer varig farge. 

Denne tavlen i naturfarget treverk passet ikke helt inn blant det hvitbeisa gulvet og det hvite, rosa og lilla som ellers er i rommet. Derfor lot jeg malingskosten dra over tre strøk til tavlestativet ble hvitt. I tillegg fjernet jeg den store platen under til fordel for en liten søt boks. Boksen festet jeg med limpistol.

På 1-2-3 - en "ny" tavle til barnerommet. 









Nå er jeg alene hjemme, det vil si; mannen er borte, og barna sover. Så jeg skal faktisk se om jeg får til å skru på en film! Haha.. Neida, jeg får det til, jeg bare glemmer det for hver gang ;) 

Ha en nydelig fredagskveld! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Gullkorn - hva med navelen?

Fra badet hørte jeg det skranglet fra fluorboksen, og siden BT som sa: - "sånn da er du klar, nå kan du ta med pysjen til mamma så hjelper hun deg med å kle på. Nå er det din tur til å pusse tennene, Otilie." Små løpende barneskritt kom mot meg der jeg satt i sofaen og jobbet litt foran dataen. 
Veslevoksen og fin satte hun seg ved siden av meg og kikket på hva jeg drev med, hun fiklet med hendene mot magen og endte opp med å dra i sin lille utovernavel: 

- se mamma, se på navelen min nå da. Men jeg må ikke dra så hardt, for da kan den jo bli ødelagt! sa hun og bebreidet navelen sin.

Jeg kunne ikke annet enn å trekke på smilebåndet, mens jeg svarte: 

- Ja se på det du. Lurt å ikke dra så alt for hardt. Det er jo dumt med en ødelagt navel, men vet du: navelen til mamma er faktisk litt ødelagt. 

Med store øyne måtte hun dra opp genseren min for å studere den ødelagte navelen. 

- Der er den ødelagt mamma!, sa hun og pekte på strekkmerkene som lyner ut fra det gamle hullet etter piercingen.

- Ja, der er navelen min blitt litt ødelagt, for da du og Otilie lå i magen min var magen såå stor at huden sprakk litt, svarte jeg

Sekundene tikket, mens hun studerte med et konsentrert uttrykk og prøvde å finne en løsning.

- Du kan jo kjøpe en ny på butikken da mamma, svarte hun som den største selvfølgelighet. 

Jeg klarte ikke å kvele latteren nå, og svarte. 

- Det finnes ikke navler i butikken, så det går ikke an å kjøpe en ny navel. 

Igjen så det ut til at hun tenkte mens hun strøk hånden sin over magen min, så sa hun

- nei nei, men det går bra. Du har jo litt navel da. 

Jeg lo fremdeles over denne filosoferingen ovenfor navler og svarte. 

- Ja, det har jeg, så det går bra selv om den er litt ødelagt. 

Så avsluttet hun navelsamtalen med

- Ja, da får vi bare la det være!


 


Små men store, smarte men uvitende - den perfekte kompinasjonen som gjør en treåring til den perfekte komiker i et hvert hjem. 

- Speiltvillingene på Facebook -  

Sy Tutorial JakkeGenser med hette

Da er det tid for å prøve ut første sy-tutorial med digitalt mønster. Jeg har laget mønsteret i størrelse 80 til 110 denne gangen, men gi meg gjerne tilbakemeldinger på ønskede størrelser. Dere ser nok lett hvordan dere kan øke elle minke en størrelse også :) 

Jeg tar dere igjennom steg for steg slik jeg pleier, nå som det i tillegg bare er å skrive ut ferdig mønster håper jeg enda flere henger seg på og prøver seg bak symaskinen. Det er faktisk overraskende enkelt så lenge en har en mal og en oppskrift å følge. 


Mønster 

Skriv ut de 9 A4 arkene som hører til dette mønsteret:

OPS: Møsteret er uten sømrom, fest møsteret til stoffet med noen knappenåler, og klipp så 0.5 - 1 cm på utsiden av tegningen. 

Forstykke del 1 - 2 og Klippes x 2. Tips: brett stoffet dobbelt, legg mønsteret oppå og klipp ut. Da får du to deler, en høyreside og en venstreside. 
Bakstykke del 1 og 2 Klippes x 1. Tips: Brett stoffet dobbelt, og legg mønsteret med midtsiden (brettekant) ut mot bretten på stoffet. Klipp så rundt, uten å klippe bretteskjøten på stoffet slik at det ferdige mønsteret er i ett helt stykke. 
Arm del 1 og 2 Klippes x 2. Gjør på samme måte som bakstykket, slik at de ferdige klippestykkene er i hele stykker, selv om mønsteret kun viser halve siden av armen. 
Hette del 1 og Klippes x 4. Gjerne i to forskjellige stoff/farger for å lage en kontrast på hettens innside. 

Stofftips: Isoli, jersey, ribb, fleece. Hette: tynnere stoff, alt er lov, her har jeg brukt bomull. 


Sy - Tutorial 

1: start med å sy sammen skulderne, rette mot rett. 

2: Fest armen til genserens armhull ved å finne midtpunktet av skulderens bue. Fest midtpunktet mot skuldersømmen på genseren og nål sammen genser med armes buede del bortover på hver side. Sy så delene sammen. 



3: legg genser slik en genser ser ut, men på vrangen. Sy deretter en søm som går helt fra armen der hånden skal ut og ned til genserens bunn i en og samme søm. Gjenta på den andre siden. 

4: Ha genseren på vrangen, og lag en brettekant opp fra armen der hånden skal ut. (Jeg har overlocket enden, men har du ikke det kan du brette opp to ganger, hvis ikke er det ikke så farlig å la klippekanten synes på stoffer som jersey, isoli, ribb og fleece som ikke rakner.) Sy så en søm som bestet oppretten rundt kantet. Sy alltid fra rettsiden, og det enkleste er derfor å gjøre det som bildet under viser. Gjenta på den andre armen.



5: legg hettedelene med rette mot rette og sy langs de to kantene som vist under. Det vil bli baksiden av hetten og på toppen av hetten. 

6: Vreng den ene hettedelen slik at den får rettsiden ut, og tre den andre hetten med vrangsiden ut over den andre. Slik at hettene ligger rette mot rette. 

7: Nål sammen de to delene, og pass på at sømmene på toppen av hetten treffer på samme sted. Sy derettter en søm som fester ytterhette og innerhette. Vreng hetten slik at rettsidene kommer ut, og sy gjerne en sym langs kanten av hetta slik at delene holder seg der de skal. 



8: Nål fast hetten til genseren. Begynn alltid fra midten slik at du ikke kommer skjevt ut. Sy så en søm som fester delene sammen. 

9: Snu genseren slik at baksiden kommer opp, legg sømmen på hetten slik at den peker nedover, og sy en søm fra genserens åpning til åpning slik at sømmen til hetten blir festet nedover. 

10: Brett inn knappestykket på hver side av jakkens åpning. Fest med nåler. 



11: Sy knappebrettene fast med en søm. 

12: Brett opp kanten i bunn til vrangsiden, og sy fra rettsiden en søm som fester oppbretten. 

13: Til slutt måler du opp og lager knappehull og fester knapper. En enkere variant er å bruke trykknapper. 

Til deg som fulgte denne sy - tutorialen med stoff i hendene og symaskinen på bordet: Gratulerer! Nå har du sydd en nydelig genser. 

Lag persolige vri med lommer, bånd, tekstilmaling eller annet. 

Lager du klær med mine oppskrifter og deler på Instagram er det svært hyggelig om du adder: @speiltvillingene #skolissykrok. På den måten får jeg sett deres verk, som er min lille belønning <3



- Se flere sy - tutorials! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Skal du sy i kveld?

Fornøyd spratt jeg opp av sengen 07:15, tok på meg et fargesprakende treningsett med blomster og følelsen av vår, dette var for å kompansere for det mindre oppkvikkende vårværet med helgrå himmel og regn i luften. 

Etter en time med Crossfit kunne jeg starte dagen, men tok av kaffepause hos svigermor for å i samme slengen skrive ut siste rest av årsoppgjøret til regnskapsføreren. 

Da jeg kom hjem kunne jeg endelig dra frem symaskinene igjen, siden jeg i stedet lette etter en måte jeg kunne lage digitale mønster sist jeg skulle sy, utsatte jeg syingen. 

Nå er et nytt mønster med en ny fremgangsmetode klar, men siden klokken allerede har passer 15, må jeg reise avgårde å hente snuppene i barnehagen. 

Jeg jobber videre med å få klar ny sy-tutorial senere, så i løpet av kvelden blir det et nytt syprosjekt å finne her inne. 



Håper dere liker genser/jakken :) 


- Følg med via Facebook -

Tidløst design som passer alle

Annonse

- Hva er det som går og går, men aldri kommer til døra? 


​/ Classic Bristol 36 mm - rosé gull / annonselenke

I samarbeid med Daniel Wellington har jeg den store gleden av å utlevere en rabattkode på klokkene deres i disse dager. Et slik innlegg treffer meg midt i hjerte, for som dere kanskje har fått med dere tidligere har jeg en stor forkjærlighet til klokkene fra Daniel Wellington. 

Skuffet måtte jeg kjøpe min første DW klokke etter at ingen av gavene under juletreet inneholdt en. Jeg håpet visst litt for hardt at noen skulle finne det for godt å kjøpe mitt øverste ønske på julens ønskeliste. Men skuffelsen varte ikke særlig lenge, for jeg hadde tross alt fått nok penger under treet til å kjøpe meg en selv. Så like etter jul kunne jeg sprade rundt å skjekke klokken hvert femte minutt, slik at alle andre skulle legge merke til det nye smykket på armen min.

Det er lenge siden nå, og siden den tid har jeg heldigvis fått meg tre Daniel Wellington klokker, pluss min samboers om den tilfeldigvis ikke blir brukt! Haha.  

Jeg er helt avhengig, og føler meg naken om jeg går ut døren og glemmer å ta på meg klokke. Dette er noe som skjedde etter at jeg fikk min første Daniel Wellington klokke, for tidligere har jeg mislikt å ha klokker på armen. Jeg syntes de alltid var ekle mot håndleddet, klamme og i veien. Det må være det lette og tynne designet til Daniel Wellington klokkene som har fått selv meg til å kunne gå med klokke. For selv om det er pent, må det være greit å ha på seg. Og der treffer DW klokkene en innertier. 



"Hvor enn du er eller hva enn du har på deg, vil en klokke fra Daniel Wellington komplementere stilen din"


​/ Classic Bristol 36 mm - rosé gull / annonselenke

Etter å ha vært innom Daniel Wellington sin hjemmeside oppdaget jeg til min store fryd at de også har fått nye modeller! 

Rabattkoden: StineDW gir 15 % rabatt på hjemmesiden til Daniel Wellington fram til 31. mai. 

PS: Daniel Wellington har fri shipping på alle sine varer. 

PPS: Hva er det som går og går, men aldri kommer til døra? Svar: Klokka!

 

Vil du være min forlover?

 
Etter bursdagsfeiringen av jentene som var på søndag var det mye restekaker jeg trengte hjelp til å få spist opp. Det var min perfekt anledning til å invitere to av mine fineste venninner på besøk. De visste ikke da at de ville bli servert mer enn kaker. 
 
Et av de største spørsmålene etter forlovelsen er vel kanskje - hvem vil jeg ha som forlover i bryllupet? 
 






Jeg var ikke sen med å vite hvem det sto i mellom, men så innså jeg ganske raskt at det var umulig å kunne velge mellom de to "kandidatene" mine: 
 
Stine, min bestevenn fra den bitre begynnelse av livet, ei jentene jeg møtte for første gang da mødrene våre møttes på barseltreff. Hun som var min beste venninne allerede fra barnehagealder, og som jeg videre delte livet med som en halvsøster de neste årene av livet. Hun som jeg ferierte med og delte de dypeste minnene med. Hun som jeg kunne falle gråtende om på skulderen i de tøffe ungdomsårene, hun som jeg først fortalte om graviditeten. Hun som i dag er fille tante til mine barn, og jeg til hennes. 
 
Eller var det: 

Kaja, hun som jeg alltid kunne rusle bort til når jeg kjedet meg hjemme som barn. Hun som bodde i samme byggefelt, og som jeg gikk i klasse med fra første klasse på barneskolen, hun som jeg fortsatte å gå i klasse med de neste 11 1/2 årene, og hun som jeg gikk på samme skole med i 14 år. Hun som tok avstand fra meg da jeg kjørte meg fast i en dypt og vondt spor, men som åpnet opp armene da jeg ba om unnskyldning. For da ett år var gått uten kontakt med denne livslange bestevennen klarte jeg ikke å holde det ut mer. Hun som jeg har bodd med i ett år, og delt tusner av timer med i stallen. Hun som mine barn forguder, og hun som er som mitt dop i hverdagen. 

Slike venner kan man bare ikke velge i mellom, og derfor måtte jeg spørre de begge to, så klart med et lite skjult kamera for å bevare minnet ;) :
 
PBz0JVkRth0
PS: filmen har to lydspor, som gjør at YouTube har sperret visninger fra mobil. Har du problemer med å se filmen må du se den fra innlogget youtube-app, eller via data og ikke mobil. 

Det er #lykke


- Forlovelsesplanlegging via Facebook - 

Bryllup 2017

Nå skjer det virkelig. Min livsdrøm går i oppfyllelse !! 

Vi gifter oss - mai/juni 2017

Det er vel lov å bli sånn passe tussete i topplokket da? Selv om det er ett år til? 

De siste to månedene har jeg knapt fått sove om kveldene, for i det jeg leter etter nattens ro er det en rekke mer spennendei tanker som kommer snikende. Før jeg vet ordet av det har hjernen min vært igjennom alt fra sko til mat og lokaler. Det er så mye å planlegge, og jeg er allerede helt oppslukt, men jeg elsker det. 



I dag kjente jeg det var på tide å starte en ny kateogri på denne bloggen, nemlig: Bryllup 2017. 

Jeg er bare nødt til å bruke denne portalen til å lage et kreativt bryllup. Jeg vil skapet det perfekte bryllup der jeg kutter i budskjetter på alt som kan lages/gjøres selv. Jeg vil ikke at pengepress skal være til hinder for et vellykket bryllup, så det er bare å senke skuldrene og bli med på planleggingen som alle par kan ha muligheten til å realisere. 

Her blir det ikke leid et slott, og eller ikke en kjole til 30 000,-. Faktisk er den sinnsyke planen å sy brudekjolen selv! 

Dette kommer til å bli en spennende år, og jeg håper dere setter pris på å følge med under all planlegging. 


- Følg bryllupsplanleggingen igjenom Facebook - 

 

 

Planleggingsdag





Når det er planleggingsdag er det bare å nyte nyte nyte den ekstra tiden med barn hjemme <3 

Her har vi startet dagen med en rolig morgen, god frokost og masse kos. Nå er vi klare for å reise bort på besøk, noe jentene har gledet seg til i lang tid, for vi skal besøke bestevennen. 

Mine topp DIY prosjekter

Denne morgen våknet jeg brått og brutalt halv 7 av et mareritt som handlet om en tre meter lang giftslange som hadde funnet det for godt å flytte inn i huset vårt uten invitasjon. Med sene bevegelser for ikke å være til trussel for slangen klarte vi å smyge oss bort fra den, men Tyra stakkar som alltid vil hilse på alt og alle ble bitt av det giftige angrepet. 

Nok en liten skuffelse ventet da jeg kikket ut vinduet og så at bakken var dekt med snø, så jeg tullet meg inn under dynen og slumret en halvtime til. På dager som er litt ekstra grå - som denne: det er en kjedelig mandag etter en heidundrende bra helg, det er 1 grad ute og det ligger fremdeles litt snø på bakken etter nattens snøvær. På slike dager trenger jeg det lille ekstra for å få opp giret litt. 

Jeg tenkte, hva er vel ikke bedre enn å få litt motivasjon, så jeg satte meg ned å startet litt søk. Så bestemte jeg meg for: Jeg vil finne tilbake til mine gamle Do It Yourself prosjekter, finne de beste og dele litt inspirasjon igjennom hjemmelagde billigere løsninger. 

MINE TOPP DIY PROSJEKTER 
(I hver lenke (rosa skrift) til bilde, tar jeg deg med til DIY innlegget som hører til)

Print på klær
Jeg hadde lyst til å ta med denne i dette innlegget, for selv om det ikke er så avansert eller unikt, så er print på klær et så utrolig morsomt konsept. Det er en genial metode for de som ikke syr klær til å lage unike plagg, og ved å lage print på antrekk selv kan man lage det så persolig som det overhode er mulig. Dette er også en enkelt DIY som alle kan få til.
Jeg har blant annet laget to luer hvor jeg har malt på navnene til jentene. Dette er de faste barnehageluene deres, ettersom det er 7 avdelinger og over 100 barn i barnehagen jentene går i. Otilie og Olivia er i utgangspunktet ganske like, får du på de dresser og luer er det nesten umulig å se forskjell, og selv om de har forskjellige farger, så hjelper det lite om de andre voksene ikke kjenner til fargekodene. Med navnet i panna er jeg derfor litt sikrere på at de vet hvem som er hvem, slik at jeg faktisk kan få en tilbakemelding på for eks: i dag har Otilie husker mye og Olivia har lekt i sandkassen. I stedet for den typiske: i dag har de lekt i sandkassen og på huska. 

Personlig TE
Denne måtte også med, for selv om det er et DIY prosjekt som heller ikke er spesielt avansert, er betydningen veldig stor. Å lage personlig te er en billig gave som virkelig blir satt pris på, derfor er det den perfekte gave til en du er glad i. Kaja er en av mine aller beste venninner, og stadig får jeg en snap fra sofakroken med  teppe over beina, to tøfler som stikker ut og en rykende varm kopp te i hånda med et bilde av oss på. Kjempe koselig <3

Blomservase laget ut av en bok
Min samboer ristet litt oppgitt på hodet når jeg takket ja til å arve serien av leksikon fra foreldrene mine etter flytting. Leksikon i dag er jo tross alt helt unødvendig. Men bøkene er allikvel fine, og det er så mye man kan lage ut av det. En hemmelig oppbevaringboks i bokhyllen? Bretting av sidene til boken blir rene kunstverket? Eller som denne "vasen". Jeg synes den ble så utrolig dekorativ at jeg ønsket å ha den med her. Nok et billig, litt annerledes og lettvindt prosjekt. 



DIY av betong
Dette bladet laget jeg av betong og et stort rabarbrablad i fjor høst. I år har jeg lyst til å lage flere, for disse betongbladene er utrolig fine dekorasjoner ute som inne. Jeg har lyst til å lage flere slik at jeg kan få en liten "utstilling" i hagen. DIY prosjektet så jeg en gang på tv-programmet Tid For Hjem, og jeg viste med det samme at jeg var nødt til å forsøke og lage noe tilsvarende. 



DIY steinmatte
Dette er et DIY prosjekt for deg som liker å pusle, men du trenger ikke være veldig god i det heller, bare du synes det er greit å pusle sammen en og en stein slik at de passer nogelunde sammen. Jeg laget denne steinmatten for over ett år siden, og siden da har den vært dørmatta vår - i kaldt og varmt vær. Nå har dessverre noen av steinene løsnet, men jeg lurer på om det kan være fordi jeg brukte to forskjellige lim, og det ene var nok ikke godt nok for vind og vær. Jeg kan allikevel lime steinene tilbake igjen, så jeg har ikke planer om å kaste steinmatten min enda.
Jeg synes resultatet av denne matten ble utrolig kult! Og selv om jeg fikk beskjed om at den kom til å bli livsfarlig når det ble kaldt og glatt, så har vi overlevd. Faktisk har det aldri vært noe problem med at den har vært glatt, det er verre om sommeren når sola steker, for da blir den litt vel varm for nakene føtter ;) 



DIY blomstervaser / lyslykter
Disse herlighetene får jeg veldig ofte spørsmål om hvor jeg har kjøpt. Da er det gøy å kunne svare at de er hjemmelagd fra en gammel planke i låven, en slitt lærtøyle fra hesten og noen kjøpe glass. Det er over ett år siden jeg laget disse nå, og jeg blir aldri lei! Jeg bytter stadig på å ha stearinlys og blomster i de, og på den måten endres utseende hele tiden. Dette prosjektet måtte med, for de havner blant mine favoritter over ting jeg har laget selv. 



Oppussing av gammelt interiør - skjenk / TV-benk / salongbord
Det var en tid der alle møblene våre var i forskjellige farger, det var på langt nær pent, men vi var allikel takknemlig over ting vi hadde fått. Så fikk heller litt oppussing fornye alt sammen til en matchende serie. Jeg startet derfor det store prosjektet i stuen. I dag har alle møbler i stuen fått en oppgradering, og det som gjennspeiler seg, er de gamle plankene fra låven vår. Jeg har hentet plankene som i følge min samboer var søppel, så jeg har saget og skudd i det vide og det brede. Alt kan endres til det bedre om man bare vil det. Den gamle skjenken fikk noen strøk maling og en ny topp av gamle planker. TVbenken brukte jeg som mal til en ny TV-benk av gamle treplanker, og den har faktisk sine opprinnelige skuffer fremdeles. Bordet som var eikefarget fikk noen strøk maling og glassplaten i midten byttet jeg ut med en hjemmelagd plate fra de gamle plankene. 



IKEA gjennbruk - Speil  / Lack bord 
Det stoppet ikke der! For da vi begynte å pusse opp i dette hjemme, så hadde i hvert fall ikke jeg all verden med penger. Det positive som kommer ut av det, er at jeg ble mye mer oppfinnsom. Jeg ønsket et stort speil i spisestuen, med de jeg likte utseendemessig koset en formue i følge min lommenbok. Derfor kjøpte jeg i stedet et enkelt speil på IKEA og byttet om rammen  med noen gamle planker vi hadde liggende på låven. 
Det gamle Lack-bordet fikk også en ny kledning; litt maling og mer av de gamle plankene var det som skulle til for å skape et persolig bord for å skjule den store basskassen, og være oppbevaringsplass for mine pyntegjenstander ;) Billig og milljøvennlig. 



Hjemmesnekret hundeseng
Fremdeles fortsatte jeg å finne frem gamle planker fra låven, og resultatet av denne hundesengen til vår høyt elskede Tyra har vært en av favorittene. Hun elsker sengen sin, og det er alltid der hun ligger og sover. Det er også der ungene gjerne ligger og ser på TV med Tyra som ryggstøtte.
Helt klart en av mine favoritter av hjemmelagde prosjekter.  



Hyller - sekskanted hyller / historisk hylle
Disse hyllene er blant mine nyeste større DIY prosjekter, og er helt klart blant favorittene mine. Faktisk er jeg så glad i disse hyllene at jeg skal lage en lignende historisk hylle på jentenes soverom. Ingenting er som et personlig preg, og det blir det så fort vi har gjort litt på egenhånd, når det i tillegg ligger historie i det hjemmelagde blir det helt unikt og av uvurdelig betydning. 



Makeover på kjøleskap
Det gamle kjøleskapet vårt bar preg av alderdom med diverse flekker og merker som ikke var til å få bort. På bilde over til venstre har kjøleskapet allerede fått et strøk med hvit grunning, så merkene er ikke synlig. Men siden kjøleskapet virket i aller høyeste grad så syntes vi det var bortkastet å kjøpe ett nytt bare fordi det ikke var like pent mer. Jeg kjøpte derfor tavlemaling. Dette makoveren må definitivt med i mine topp DIY prosjekter, for dette kjøleskapet fikk plutselig en helt ny funksjon. Nå skrives beskjeder eller menyer opp på toppen, og i bunn er det alltid flittige barnetegninger i sprakende farger. Kjøleskapet med tavlemaling har reddet meg igjennom mange timer med laging av middag. 



Sengegavl 
Helt klart blant mine favoritter, denne også :D Denne sengegavlen laget jeg for snart to år siden, og løftet hele soverommet vårt. Det var så klart langt billigere å lage den enn å kjøpe en gavel, og ved å lage den kunne jeg få den i farger som matchet resten av soverrommet.  Nå kjenner jeg at det er på tide med en makeover på den, så det blir nok et prosjekt fremover. Enda et pluss med å lage selv, siden det koster så mye midre er det også helt innafor å bytte fra tid til annen og piffe opp med nye farger og mønster. 



Juniorseng
Sengene jeg lagde til jentene for en liten tid tilbake gjorde meg oppriktig stolt av meg selv. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle lage nettopp dette, men så spurte jeg min samboer om han trudde jeg ville greie og fikse det, hans positive svar: "det vet jeg du får til!" var det jeg trengte for å sette i gang. 
Med en innstilling - dette har jeg aldri prøvd før, så det greier jeg sikker! - klarte jeg å lage to helt unike juniorsenger til barna mine. Ingenting var så gøy som å se to stolte jenter over sine nye senger. 



Hus i huset! 
Etter at sengene var ferdig begynte jeg å snekre sammen hus som sengen skulle stå inni. Dette prosjektet må være mine barns favoritt DIY prosjekt, og derfor måtte det også med i topp DIY prosjekter. Jentene er så stolte av å ha sitt eget hus, og jeg kan jo ikke si annet at de er veldig morsomme inne på soverommet deres. 




Bildeoverføring på treverk
Jeg lurer på om dette må være mitt favoritt DIY prosjekt! Mer personlig enn dette, blir det ikke! Hele familien samlet på en stor treplate. 
Jeg elsket alt ved å lage denne treplaten, hvor enkelt det faktisk var og hvor fint resultatet ble! 
Om du ikke har prøvd dette så anbefaler jeg det på det sterkeste! Jeg har også laget enkeltbilder som jeg har gitt bort i julegave, og bildene blir helt magiske! 

 

Det var det jeg hadde for denne gang, jeg håper dette innlegget ga litt positiv inspirasjon. Det gjorde det i hvert fall for meg, og mens jeg har sittet her har solen kommet og snøen blitt borte! 
Jammen ser det det ut til å bli en nydelig uke tross mareritt og gråvær. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Bursdagsfest

.. Den enestående dagen i et hvert barns liv! 
Midtpunktet for dagen, god mat, fine kaker og en haug med pakker i tillegg til alle de fineste gjestene. 

Det er ikke rart vi som barn gledet oss vanvittig mye til denne dagen. Jentene har feiret sin dag i dag, og jeg trur ikke den kunne vært bedre. 

Et bildedryss sier mer enn tusen ord i dag <3














Klare for kaker? 


Men først bursdagssang. 


Og så kan lysene blåses ut! 





- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Første telefonsamtale

Da svigermor spurte om jentene kunne komme på besøk i går, var jeg ikke sen med å svare et: JA! Jeg skulle handle inn, rydde, vaske og bake hele dagen, så jeg trur både jentene og jeg syntes det var greit å heller ta en tur til farmor og farfar. 

Senere på dagen ringte det fra svigermor på telefonen, jeg husker jeg tenkte: - ånei, har det skjedd noe?, på samme måte som jeg gjør om barnehagen ringer i midt på dagen. 

I den andre enden hører jeg en lys barnestemme

- Hei mamma. Kan jeg sove hos farmor og farfar?

- Hei lille venn (jeg måtte faktisk kalle henne det, da jeg ikke ante hvem av jentene jeg snakket med. Det er rart hvordan stemmer blir en ørliten nyanse annerledes gjennom telefonen), Om det er greit for farmor og farfar så kan du det, svarte jeg. 

Gleden var så stor i den andre enden, og jeg hørte i bakgrunnen at svigermor sa: - også får du spørre da. En ny liten barnestemme: 

- Hei mamma. Kan jeg sove hos farmor og farfar? 

Nå etter å ha hørt dem begge i telefonen forsto jeg hvem som var hvem, til tross for at tvillingene har tilnærmet like stemmer, så er det allikevel noen små nyanser jeg som mamma kan gjenkjenne. 

- Hei, Otilie! Ja, hvis du har lyst til det, så kan du det, svarte jeg 

Så snakket vi litt til og avsluttet samtalen med: ha det, elsker deg!

Så herlig å kunne ha en hel samtale over telefon når de er borte fra meg, og ikke bare: Hei, Hei, hei, HEEEI...! Så litt graving på telefonen for å sjekke om jeg gjemmer meg inni den.

Gamle var de ikke da de begynte å øve på senere telefonsamtaler. 

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Mitt første digitale mønster

I går kveld ble jeg sittende ved mr. Mac i selskap med brus, sjokolade, nøtter og litt popcorn som min kjære lagde til oss. Jeg kan ikke si at mønsteret ble tegnet i en fei, men nå har jeg altså blitt ferdig med mitt første digitale mønster! Og senere vil det spare meg for tid, siden alt jeg trenger å gjøre er å skrive ut mønsteret om jeg trenger det - om det så er at jeg skal sy til en ettåring, eller en femåring :D Luksus! 

Mønsteret har mange deilig farger, men min skriver hadde vel egentlig bare blått-blekk igjen! Haha, blått eller rosa, et mønster er det, så nå gleder jeg med til å ta det i bruk for første gang. 



Dagen i dag blir allikvel ikke tilbragt bak symasinen, da jentene skal feire sin bursdag med familien i morgen. Så nå er de begge på besøk hos farmor, og jeg må bli igjen her og vaske hus og bake kaker mens mannen er bak låven og hogger ved til neste vintersesong. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Endelig digitale mønster

Den siste tiden har jeg søkt rundt etter ulike programmer for å tegne inn mønster til syingen. Jeg har lastet ned flere, men endt opp med å rive meg i håret. Det har vært langt vanskeligere å få det til enn jeg hadde håpet.

Jeg har brukt så mange sene kvelder uten så mye som et lite resultat, men ENDELIG har jeg fått skrevet ut min første prøve på digitale mønster, I HELE 6 forskjellige størrelser! JIHUU! Jeg må takke Vivian Tran for tips og hjelp, hun skriver bloggen Vivtra.no og deler også ut oppskrifter på nydelige barneplagg.

Selv om neste syinnlegg blir utsatt i denne prosessen kommer resultatet til å bli havne i en helt ny liga. For nå kan mønstrene bare printes ut, og med kun et tastetrykk har du flere ulike størrelser i antrekket helt klare foran deg. Jeg vet at det er mange som har savnet denne muligheten, spesielt de som syr til tantebarn og andres barn som ikke har muligheten til å måle på barnet :)







Jeg har fremdeles litt jobb foran meg før mønsteret er helt klart. Men da vet dere hva dere har i vente!

Så hva synes dere? Blir det bra? 


- Speiltvillingene på Facebook -  

 

Det beste med å være mamma

.. En oppfølger til innlegget "topp 10 utfordringer".

For til tross for at det både kan være frustrerende og tungt å være mamma til tider, overgår ikke det den gleden vi kjenner på hver dag. For det å være mamma betyr mer enn vi kan sette ord på, men jeg skal allikevel gi det et forsøk. 


 

Hva er det beste med å ha barn?

Det beste med å ha barn er det første møtet, når blikket møter barnets. Bit for bit går du i oppløsning, og du får en forindring av at du smelter, samtidig som noe nytt begynner å pulsere på din innside. Kjærligheten til det lille vesenet virker levende i deg, det dunker og sitrer i hver nerve av kroppen. En kjærlighet som er så sterk at det gjør vondt. 

Det beste med å ha barn er den ubegrensede kjærligheten man får og gir. Det er når du forstår at ordet kjærlighet har fått en ny betydning, og at alt du har følt av kjærlighet tidligerer ikke kan måle seg med denne nye følelsen for ditt barn. 

Det beste med å få barn er at du åpner deg på en ny måte, og oppdager hvor takknemlig du er over livet. Du stiller deg spørsmålet: hvorfor har jeg vært så heldig? Samtidig endres du fra det selvopptatte egosiske jeg til å bli et generøst og emaptisk menneske som gråter bare du ser en rørende reklame på tv. 

Det beste med å være mamma er når barnet kun faller til ro i dine armer, at selv hvor mange gode ruggeteknikker besteforeldre og tanter har, så er det ingenting som kan slå din trygghet, lukt og lyd for barnet. 

Det beste med å ha barn er å kunne puste inn lukten av dem, for lukten er bedre enn en enorm blomstereng. Selv en munn med morgenpust kan du ha liggende tett inntil nesen og nyte øyeblikket. 

Det beste med å ha barn er når armene deres kaster seg rundt halsen din, og du innser at; "det vakreste smykket jeg har hatt rundt min hals, er mine barns armer".

Det beste med å være mamma er å kjenne at hjerte brister når barnet ditt tørr å gjøre noe de ikke har turt før, eller får til noe de ha slitt lenge med. For ikke å glemme den enorme gleden du kan se i ditt barns aniskt når det endelig mestrer en ny oppgave. Det er en glede som er så magisk at du får lyst til felle noen tårer, for gleden i barnets ansikt er ekte, fullt og helt ekte. 

Men denne kjærligheten er på langt nær alt. 

Det beste med å ha barn er at du kan gå tilbake til din egen barndom. Du blir på ny tatt tilbake slik at minnene dine blusser opp. Og du innser at det beste med å ha barn er at du igjen kan leke med lego, farge i fargebøker og lage brummeryder når når du kjører en lekebil bortover gulvet. Det beste med å være mamma er at du kan ake på kjelke og lage snømann om vinteren, og at du kan spurte med vann når du bader og lage sandslott i sanden på sommeren - alt dette uten at noen vil se på deg to ganger. 

Det beste med å være mamma er å ta en pause fra voksenlivet, la bekymringer, regninger, jobb, studier og husoppgaver vente. Det beste med å være mamma er å kunne ha muligheten til å stoppe opp og være et barn igjen, under spisebordet med tepper som vegger og en historiebok i hendene. Det beste med å være mamma er å få servert "late som" kaffe og usynlige kaker i et teselskap med Ole Brum, du tre usynlige vennene og barna. 

Det beste med å være mamma er de timene hvor vi ikke trenger å tenke på voksen-pliktene, for i det øyeblikket er det noe som er mye viktigere - som å plukke ut lilla og rosa perler til sommerfuglbrettene. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Topp 10 utfordringer

Som mamma til to kan jeg ikke si annet enn at utfordringene henger som perler på en snor. Noen er gamle, noen er nye for hver dag som går. Noen kamper velger jeg bort i det lille håp om å ikke irrettesette til en hver tid, men allikevel kan det til tider føles ut som jeg kun går å forteller:

- ikke slå søstra de! 
- sitt pent på stolen når du spiser!
- bøy deg over tallerken!
- Kom hit når jeg sier det!
- Ikke sprut med vannet når du vasker hendene!

Jeg stopper der, men listen er vel uendelig. Og selv om jeg heller prøver å spørre: hva skjer når du slår søstra de? I stedet for: ikke slå søstra de! Så prøver jeg egnetlig bare å komme frem til et poeng om at vi som foreldre antagelig kan vedkjenne oss en dag med mange utfordringer. 

I stedet for å komme med løsninger i det vide og det brede slik alle artikler eller bedrevitende mødre gjør, tenkte jeg i stedet å fortelle om de ti vanligste utfordringene som er å møte på livet som småbarnsforelder. Det lille håp er at du der ute kan puste lettet ut over at alle vi andre mødre sliter med akkurat de samme problemene. 

Topp 10 utfordringer med småbarn i hus

1: MAT 

Introduksjon av mat er ikke alltid like enkelt. "æææsj, sånn liker ikke jeg!" - jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det av de små barna da jeg jobbet i barnehage. Og i stedet for å smake sitter de å spise tørre poteter og kanskje en liten gullerotbit om man er heldig. 
"Kanskje på tide å spise mer, og snakke mindre?" Er et spørsmål jeg stilte senest i dag, for selv om barna i dette hus liker så og si alt av mat, kan vi bli sittende halvannen time ved middagsbordet hadde det vært opp til dem. Mine to forsyninger er ferdig lenge før de er halveis i sin første. I mellom hver bit skal en historie fortellen, eller en rampestrek utfylles. 

2: BORDSKIKK

Når vi er inne på temaet mat; jeg vet sannelig ikke hvor mange ganger jeg kan be barna mine sitte på rompa si under et måltid. Plutselig henger de på baksiden av stolen, eller så er de på vei opp i vinduskarmen ved siden av. De klarer også med viljestyrken å legge seg på tripptrappstolen og vippe på den. I neste øyeblikk kan de kaste seg fremover bordet med magen most ned i tallerknen for å tulle med søsteren på motsatt side. Bestikk er i følge mine barn en oppskrytt greie, for så mye lettere det er å spise med hendene, ja gjerne begge på en gang. Vannglasset kan jo brukes som en boblemaskin og det er veldig moro å tegne på kjøkkenvinduet med klissete matfingre. 

3: PÅKLEDNING

Snakk om en utfordring som startet tidlig. Røde i toppen kunne de hyle så svetten av meg rant under påkledning av barna som babyer. Da det ikke lengre var et problem overtok i stedet ti nye. Det kan være alt i fra å kle på to potetsekker til å få streng beskjed om at alle klærne er FEIL! De skulle jo ha på kjole, IKKE BUKSE! Og er jeg streng og kler på allikevel så kommer klærne av igjen bare sekunder etter kampen med å få de på er over. Eller hva med tiden hvor alt skal gjøres selv, når vi ikke får lov til å hjelpe til med sokker eller genser, da er det heller ikke så enkelt. Det er bra med trening, men noen ganger kunne vært fint å få lov til å hjelpe til, bare bitte litt!  Sinte blir de når sokken havner med sklimerkene på rista, og sintere blir de når vi prøver å strekke ut en arm for å hjelpe til. 
Jeg kan ofte tro at det tar 5 minutter å komme seg ut av døren, men skjønner fort at det til tider kan ta en halv time. Når dress, luer og votter er på fylles bleia, eller ordene: "mamma, jeg må på DO!" ropes ut. 

4: TID

En god oppfølger til påkledning må være tid. Til tider kan jeg rive meg i håret av frustrasjon over barns tidsberegninger. Å ha det travelt er et ikke eksisterende begrep for de små. Og har man det travelt så kan jeg banne på at de gjør alt for å få strekke ut tiden så mye som mulig. En liten tur på trampolina når vi er på vei til bilen, må da være helt innafor?? Å legge seg ned i stedet for å hjelpe til med påkledning som de ellers skal klare helt på egenhånd er et kjent fenom når tiden tikker litt for fort. 
Jeg var ikke tidligst ute før jeg fikk barn, men etter jeg fikk barn er jeg garantert senest. Å komme seg ut av døra kan være vanskligere enn å løse en rubiks kube. 

5: PÅ BUTIKKEN 

Det er ikke alltid at den planlagte koselige turen på butikken blir helt som forventet. I mellom mathyller og folk kan de finne på å legge seg ned som en mark og hyle i sinne fordi de ikke fikk det fine som sto i hyllen, eller bare fordi de ikke ville gå mer. Med to på samme alder har det for meg aldri vært mulig å ta en på armen, da legger nemlig den andre seg ned og trommer med armer og bein i gulvet. Handlekurv er også forbeholdt ett barn (i de aller fleste butikker), nok et problem med twins på slep. Plusser man da på en handlevogn eller en handlekurv med varer, som i tillegg skal fylles opp litt til i mellom hyl og ufrivillige unger er  det omtrent like slitsomt som en times joggetur på tredemølla. 

6: FREKK

"Stopp! Hvis du skal rope, så kan du gå ut å gjøre det" sa jeg senest rett før dagens middag. Til svar fikk jeg et hyl så høyfrekvent at trommehinnene ristet i ørene på meg. "Det der er ikke greit, om du roper en gang til kan du gå å sette deg i trappa" *HYYYYYYYYYYYLL* 
Eller når jeg prøver å si noe og får et avkappet "NEH" til svar.. Altså, jeg vet hva vi har i vente den dagen vi får ungdommer i hus (jeg har jo selv vært en), men at denne svaringen og frekkheten skulle komme for en dag allerede i treårsalder var for meg ukjent. 

7: FYSISKE UTBRUDD

Jeg kan jo lure på hvor knyttneven eller et spark egentlig kommer i fra, men de må tydeligvis være en forsvarsmetode vi er født med. Greit nok, men gud så irritert jeg blir når en av de på pur f. sitter å dunker trommestikka i hodet på hun andre som om det skulle vært en helt natulig ting å gjøre. Eller når de ligger side om side i sofen, før de vrir seg litt bare for å dunke litt på søstra si med hælen.
Under et skikkelig sinneutbrudd kan hånda komme som en ren refleks, men det er søren ikke noe lettere å håndtere situasjonen da. Tvert imot. 

8: SØSKENSJALUSI

Om mine barn har aldri så mye kjærlighet til hverandre, så stusser jeg alltid over hvor fredelig det er de gangene jeg bare er med en av dem. For det kan virkelig krangles om det som krangles kan. Det krangles om mamma, om pappa, om antall druer i en skål, om leker, om plass, og, og, og. Til tider føler jeg det krangles bare på gøy også, selv om en eller begge kommer skrikende ut av det til slutt. 
Den evigvarende kranglingen mellom søsken er noe av det mest slitsomme jeg håndterer i løpet av hverdagen. For hvorfor i alle dager må de sitte klistret opp i hverandre om det eneste de gjør er å knuffe på hverandre? 

9: SKJEMT BORT

Jeg er så dårlig på et nei!! Min samboer påpeker det litt for ofte. Det kan bli spurt om å få noe å spise, og det er ikke akkurat slik at jeg nekter dem det, men rett før middag er et dårlig tidspunkt å spise seg full i magen på frukt. Så jeg prøver meg med et nei, men oppdager fort hvor lett det er å bøye seg under og gi de bare litt frukt så maten kan bli tilbredt i ro og mak. 
Eller når jeg sier: "Sånn da må vi gå" og de bare "en gang til mamma" og jeg bare "ok da, men da et det siste gangen" også blir det fort to eller tre ganger til. 

10: SØVN

Legging og søvn, så mange timer med frustrasjon. Som babyer er det helt umulig å forstå hva som er rett og galt, og med hundretusen kjærringråd der ute er det heller ikke lett å bli klok på den rette løsningen. Samsoving? Skrikekurer? Minutt-avvendig? Pupp? Smokk? 
Så finner man et godt tips og jubler i entusiasme, den kvelden.. For kvelden etter fungerer det gode tipset like dårlig som ei tørr vaskefille på seigt godteri.
Så kommer tiden hvor de små blir litt eldre, og jamme var de ikke gamle før de forsto at leggingen kunne utsettes noen minutter ved å være tørst, eller kald, eller varm, eller at en av de to bamsene manglet i sengen. 

Når leggingen omsider er gjennomført er det bare å forberede seg på en våkennatt, da blir du i alle fall positivt overrasket om barna sover natten igjennom! 

 

Hei hå! Livet som mamma er så utfordrende at vi lærer om livet i rekordfart ! For "det som ikke tar livet av oss, gjør oss sterkere", eller kanskje det passer bedre med: det som ikke sliter oss helt ut, tar vi på strak arm neste gang! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bind, tampong og sjokolade

Nye ideer for markedsføring er for mange et fagfelt og en egen stilling. Milliarder av kroner setter i potten for markedsføring og ut kommer den ene reklamen etter den andre. De bygger sine produkter på kundens behov og må derfor vite hvilke kundegruppe de har med å gjøre. Er det kvinnen 40 pluss som er arketypen, eller ung mann i 20 årene? 

I går, på den lokale matbutikken Spar, oppdaget jeg noe som jeg først trudde var en total feilplassering. Så lo jeg, høyt, der jeg sto alene i butikken. 

- Den sjokoladen der er så visst ikke feilplassert! Den er plasser i beste sendetid, til en hver kvinnes månedelige fiende. 



Endelig en reklame som traff blink for mitt vedkommende. Ingenting er som store doser sjokolade og lakris når den røde uka er i gang. Selv har jeg vært så "heldig" at jeg halvveis blør ihjel en uke i måneden til tross for at jeg har hormonspiral som hos de fleste gir lite eller ingen blødning. Hurra! Da er det bare å synes synd på seg selv og nyte gleden sjokolade gir. 

Det er bare gjør det kninkende klart for de mennene vi bor med, at sjokolade og søtsaker er en nødvendighet for oss kvinner som uheldigvis må lide oss igjennom 30-40 år med mensturasjonssmerter, løpske hormoner, og graviditeter. De aner ikke hvor lett de slipper unna!

 


- Speiltvillingenen på Facebook - 


 

Neste sy-tutorial!

I kveld har jeg planer om å finne fram symaskinene igjen, de har ikke kommet lengere enn fra bordet og ned på gulvet for en liten pause, men i dag kjenner jeg at de trenger å komme på plass igjen der de som oftest står. 

Det var flere som ønsket oppskrift på jakke/genserene jeg sydde til jentene sist, og disse jakkene kommer som en naturlig oppfølger til genseren jeg sist delte tutorial på. 

Så nå skal jeg se hvor rask jeg kan få laget klart et nytt syinnlegg. Jentene har brukt dette antrekket mye allerede, og er blitt en stor favoritt i klesskapet. Jakkegenseren kan like gjerne sys til en gutt. 







- Sy barneklær selv


- Speiltvillingene på Facebook - 

April 20-13/14/15/16

Tre år - Tre magiske år. 


April 2013

Mitt første møte med to så viktige personer at hele livet mitt ble snudd opp ned og på hodet. En ny tid, et liv med ny tittel: mamma! To nye liv til jordens klode. Otilie og Olivia, ikke en gang to kg tunge, men perfekte fra fingerspiss til fingerspiss og fra topp til tå. 

Fingrene var så tynne at jeg var redd de skulle brekke, og bleieskift var nok til å gjøre de små helt utmattet. Men de var friske, helt friske i et rom der andre barn var syke. At jeg hadde vært så heldig var vanskelig å forstå på et intensivrom for nyfødte. 

April 2014

Vemodig kunne jeg ikke lengere fortelle hvor gamle de var med måneder, plutselig hadde de fylt et helt år. De to månedene de hang etter på grunn av prematur fødsel begynte sakte med sikkert å ta innpå jevnaldrene barn. Like etter sin første bursdag reiste de seg opp på to bein og tok sine første steg uten støtte. En ny epoke var i gang, knall og fall og travlere enn noen gang.

April 2015

To år var alt gått, de to så små jentene var blutselig blitt så veldig store. De snakket og lekte dagen lang, og selv om setningene bare var en- til to-ordsstavelser kunne vi endelig kommunisere begge veier, og egene meninger og behov tredde frem. Selv om de alltid har kunne si i fra, var det en befrielse når de kunne fortelle hva det var de ville si, i stede for at jeg skulle drive ren gjetting på hva som var galt. 





April 2016

Nok ett år! De har fylt sin tre årsdag. Jeg kan knapt forstå det, og sykehustiden etter fødselen føles nesten helt uvirkelig i dag. Hver dag ler jeg så jeg griner av deres fantestreker og gullkorn. Hver dag takker jeg for at mine barn kom friske til verden. Å være med på deres utvikling overskrider alt. I helgen lærte de sin oldefar og min bestefar alfabetet, de syntes nok det var på tide at oldefar på over 80 år lærte seg det.  





For noen herlige tre år det har vært! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Om to ble til en

Med klump i halsen leste jeg artikkelen om Ingvild og Sigrid. Tvillingsøstrene som levde side om side i 19 år, til den dagen Sigrid kolliderte med en lastebil. 

Det ubegripelige hadde rammet en hel familie. 


- Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om de to ble til en - 

En enhet og en helhet er to forskjellige begreper. 

Mine barn kom til verden, med to minutters mellomrom, de var tvillinger og bekreftet toegget fra legen som hadde sjekket morkakene. Jeg stirret de i senk, først den ene og så den andre. Så ulike men samtidig så like. Jeg lukket øynene, men klarte ikke se de klart for meg i hodet, jeg hadde bare sett de i noen minutter, jeg trengte mer tid for å fange alle detaljer i minnet, og jeg stirret på de enda lenger før jeg kunne gå ut av rommet og forlate de til sykepleierene på nyfødt intensiv. 

Dager ble til uker, uker ble til måneder. De to som var så forskjellig grodde seg likere og likere, så like at kun jeg som mamma kunne si med sikkerhet hvem som var hvem ved første øyekast, til og meg jeg måtte noen ganger sammeligne for å være helt sikker. Tvilen i meg vokste, og en DNA-prøve viste det egentlige svaret. Tvillingjentene var tildelt like DNA-sett, de var skap fra det samme befruktede egget, de var eneggede tvillinger. 

Spørsmålet om de var enegget eller toegget var ikke det viktigste, det jeg trengte svar på var: hva betyr det om de er eneggede? 

Hva er eneggede tvillinger? 

De er to barn som ved en misdannelse i forsterstadiet delte seg fra det egentlige éne barnet som skulle bli skapt. De to er like fordi de skulle vært én, de deler de samme genene, de vil få 100 % match på hverandres organer, blod og celler.  

Men det ene ble til to, og til tross for like gener er de også forskjellige. De ligner, men jeg hører og ser forskjell, lydene er annerledes, mimikken og bevegelsene også. Jeg kan føle forskjell før jeg har sett og hørt hvem som kommer, i mine øyne er de på ingen måter like som to dråper vann, men heller ulike som yin og yang. De er hver sin enhet. 

Men tross deres ulikeheter er det ubeskrivelig å se for seg virkeligheten om en av de ble borte fra oss. Det hadde ikke vært ett liv som gikk tapt, men også et halvt liv til den gjenværende søsteren. 

For uansett hvor mye man skal se på tvillinger som to uavhengige individer, så bærer de med seg noe mer. Bare når de er sammen er de en fullverdig helhet. 

De er som en del av hverandre, og det stemmer i teori og praksis. De tenker likt, de fullfører hverandres setninger, og hver dag utfyller de hverandre på godt og vondt. 

- Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om de to ble til en - 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Vann, lek, legging?

I skrivende øyeblikk sitter jeg på rommet til barna etter en "makt demonstrasjon" over hvem som bestemmer leggetider her i hus. Det er nemlig ikke like enkelt å forstå at det er sovetid når det fremdeles er lyst ute, og samme hvor godt det er trekt for ved vinduet hjelper det svært lite. 

Et raseriutbrudd fordi hun ikke fikk lov til å gå ned i stuen og leke har akkurat roet seg ned, og nå sitter jeg her for å forhindre barnekropper som sniker seg ut av sengene, og barneføtter som tasser over gulvet. 

At det ikke alltid er like enkelt å sovne med det samme har jeg forståelse for, selv bruker jeg lang tid fra jeg legger meg på puta til søvnen faktisk inntreffer, men at leggetid må diskuteres og at lek ikke er lov etter "god natt" er til tider mer utfordrende enn noe annet. 

Jeg kan ikke fordra disse kranglene før sovetid, og hver kveld som ender slik føles helt grusom. Det siste jeg vil er å være en streng mamma som det siste barna mine avslutter dagen med, og frustrasjonen stiger i meg for at jeg ikke finner en løsning som fungerer for hver dag. 

Heldigvis har dagen vært helt fantastisk. Vi tok en ekstra fridag etter helgen og reiste til Drammensbadet hvor vi plasket i de godt oppvarmede bassengene i timer og spise is til leppene var blå. 

Kvalitetstid er gullende verdt, og heldigvis kan jeg nå straks gå ut av rommet med to sovende barn og ha god samvittighet for at jeg tok meg tid til å være sammen med de hele dagen, og god samvittighet for at jeg bevarte tålmodigheten til ikke å bli sint under legging. For jammen kan treåringer finner gode unnskyldninger for å være oppe litt lenger, og alle strikker som kan tøyes blir det. 


- Speiltvillingene på Facebook - 


 

Fridag med barna

En helg uten barn, hvor vi i tillegg tilbragte helgen i en nydelig by med godt selskap, shopping, god mat og god drikke, var som balsam for sjelen. Da vi gikk med handleposene fulle av nye klær og gikk innom en kaffebar og bestilte en frappe kunne vi ikke annet enn å le og juble over livet. 

Samtidig savner jeg alltid jentene når jeg er borte fra de, og spesielt hver gang jeg ser andre barn, som ikke er rent sjeldent i en by.
Jeg sjekket raskt instagramprofilen til mamma før jeg la meg på lørdagen, og bilde av jentene ga det siste smilet om munnen min før jeg falt inn i en bekymringsløs søvn. 

En helg hos besteforeldre blir som en spesiell ferie for de små, og de har nok like godt av en ferie borte fra foreldrene sine som foreldrene har av en helg alene. 

- en dag med verdens fineste treåringer! Tegning, baking, plantet stemor på lekestua, besøk hos oldeforeldre, bading og legging - alltid med bestevenn ved sin side <3, var teksten mamma hadde skrevet til bilde. 

 

I dag tar jeg igjen litt tapt tid med barna, så vi har lagt inn en ekstra fridag, og har bading for dagens plan. 

 

Travel men fantastisk helg

Da var vi omsider landet i eget hjem etter tur til Vilnius. Selv om macen var med på reisen hadde jeg ikke så mye fem minutter til pause til noe annet en å suge til meg byen. En helg var i allefall ALT for kort tid. 

Da vi kom ned på fredagen hadde vi litt tid før middag, og da de fleste valgte og sette seg på en pub tok jeg meg en runde i byens hovedgate. For hvert steg jeg tok og hvert pust jeg trakk ble jeg mer og mer forelsket i byen, bygningene, gatemusikken og menneskene. 

Jeg har aldri hatt Litauen på et land jeg ønsker å reise til, men nå vet jeg med sikkerhet at jeg må tilbake. På lørdagen var vi på guidet gåtur, og med så mye historie kunne jeg blitt der en måned uten å rekke rundt på alt som er verdt å se nærmere på. Det var rett og slett en perle av en by. 

Gamlebyen i Vilnius ble skrevet inn i UNESCOs verdensarvsliste i 1994 på grunn av byens imponerende sammensetning av gotiske, renessanse, barokk- og klassisistiske bygninger. Da i gikk imellom byen var det som å gå igjennom tiden fra 1800- tallet og frem til i dag. 











Det ble mye tråkking, god mat og sene kvelder, så nå skal det bli godt å ta en strekk på sofaen. 

Tar helgen i Vilnius

I dag reiser vi til den sjarmerende byen Vilnius i Litauen. Jeg har aldri vært der, så jeg gleder meg vanvittig mye til å se og føle den gamle historiske byen. Turen skyldes mine fantastiske svigerforeldre som ved hvert 2. år tar med hele firmaet på en reise. Denne gangen er det altså til dette smykke av en by.  Barna skal tilbringe helgen hos mamma og samboer og gleder seg stor til det, selv om de gjerne kunne tenkt seg å være med å fly.

Det skal bli godt å få nok en helg med den fineste mannen jeg vet, og selv om det antagelig blir litt gravermaskin-snakk, så har jeg bodd med en av dem så lenge at jeg i alle fall kan jatte meg på "samme språk".  



Jeg blir helt mo i knærne av å tenke på hvor mange flotte destinasjoner det finnes rundt om kring på denne kloden, det er ingen tvil om at jeg må reise mer ! 

Til slutt vil jeg bare ønsker dere alle sammen en riktig god helg! - Det skal i hvert fall jeg ha :)


- Speiltvillingene på Facebook - 

Tre år og en dag som mamma!

Det tikket inn en bursdagmelding etter den andre, med rørt hjerte leste jeg igjennom hver enkelt, og kjente på gleden av hvor mange som ville ønske akkurat mine barn gratulasjoner på dagen sin. Noen var familie, noen var venner og andre var ukjente. 

Innimellom de mange bursdagsmeldingene lå det i blant en meldig til meg også: Gratulerer med treårdagen som mamma. 

I dag har jeg vært mamma i tre år og en dag, og det fikk meg til å tenke på mitt liv de siste tre årene. 

De siste tre årene har opptatt så store deler av hjernebarken min at jeg knapt kan huske livet før jeg fikk barn, men på samme tid virker det som om jeg gikk gravid for bare noen måneder siden. 

Tiden som mamma har ikke bare lært meg om barn og deres utvikling, med i tiden som mamma har jeg også lært meg selv å kjenne mye bedre enn før jeg ble mamma. Da jeg bare hadde meg selv å tenke på, tenkte jeg kanskje minst på meg selv, i hvert fall i ekte forstand. Selv om de verste ungdomsårene var over, befant jeg meg i en tid der jeg var mest opptatt av å passe inn, følge trender og gjøre som alle andre, være som alle andre for ikke å være annerledes. Klærne jeg gikk med var ikke egentlig valgt ut av meg, men et motebilde i det øyeblikket. Prislappen hadde ikke så mye å si, så lenge det var det rette merket. 

Som mamma ble jeg på nytt kjent med meg selv, den virkelige meg, hun som egentlig ikke trengte de dyre klærne, men som allikvel kjøpte i frykt for å ikke være som andre. Gjennom barna mine så jeg mitt eget speilbilde, jeg husket hvor sint jeg kunne bli som barn men også som voksen, og hvor lite jeg kunne føle meg forstått. Fra den dagen jeg ble mamma kunne jeg gi slipp på så mye, for det viktige var barna mine, og ved å gi slipp på det uviktige kom den virkelig meg frem. 

Tiden som mamma har i all grad vært en stigende kurve av positive hendelser og lykkefølelser. Jeg mestret det jeg fryktet som verst da jeg gikk gravid - jeg klarte det til tross for at de var to! Jeg klarte å amme, jeg klarte å bære de, jeg fikk det til, og lettere enn jeg kunne drømme om. 

Men til tross for den stigende kurven har jeg også møtt den tøffe siden, den vanskelige, frustrerende og triste siden. Jeg har mange ganger blitt så sint at jeg har ropt, selv om jeg vet at roping bare forverrer situasjonen og at jeg da blir møtt med rop eller gråt tilbake. 

Jeg har forstått at kombinasjonen med dårlig søvn og sulten mage er som en ladet kanon, ikke bare for barna, men også for meg som mamma. Selv om jeg har et mål for hver dag om å sette meg ned og snakke barna til fornuft, så er det helt og holdent umulig å være tro til den regelen når det ene barnet dunker en pinne i hodet på det andre barnet som hyler og skriker, eller når barnet for 10. gang, to timer etter leggetid, går ut av sengen uten å ha noen bedre grunn enn: "jeg vil ned å leke" 

Jeg skulle så mange ganger ønske det fantes en bruksanvisning og en volumknapp. Jeg skulle ønske at løsningen jeg fikk fra en annen mamma også fungerte på mine barn, men igjen har jeg lært.. Alle barn er forskjellige, det er bare et sted man finner svaret og det er å følge mammahjerte. 

Jeg er lykkeligst når jeg er sammen med mine barn, samtidig som det er mine barn som kan gå meg mest på nervene. Alle grenser skal til en hver tid testes ut, og strekkes litt lenger. Og selv om det i enkelte øyeblikk føles helt umulig å få til å være en god mamma, så klarer jeg å forstå at selv om jeg ikke er perfekt så er jeg bra nok. Jeg ser hvor trygge barn jeg har, men som allikevel søker trygghet hos oss når de blir usikre. 

Samtidig er jeg evig takknemlig for at jeg hver kveld kan krype inn i armene på pappen deres, eller ringe han midt i arbeidstiden bare for å lufte på frustrasjonen som til tider kan treffe meg som mamma. 

Hurra for meg, jeg har lagt mine tre beste år bak meg, og nå gleder meg til fortsettelsen.

Å være mamma er for meg; meningen med livet..


- Speiltvillingene på Facebook

Barnas bursdagskaker

I går var det nesten ikke mulig å få med jentene inn etter to timer med lek på det nye paradiset med huskestativ og trampoline, men en favorittrett ble servert, og etterpå ventet kake.

Otilie sitt største ønske var å få en rosa kake, Olivia sitt største ønske var å få en lilla kake. Faktisk så var kake det de ønsket seg til bursdagen, da jeg i forkant spurte hva de ønsket seg, gaver var forbeholdt jul - trudde de.

Selv om jeg lager kaker tre ganger i året så synes jeg er så gøy de gangene jeg gjør det at jeg gjerne kan sitte i flere timer når jeg først bretter opp ermene og strør mel utover kjøkkenbordet.  

Siden jentenes største ønske for bursdagen var kake, måtte de selvsagt få det, men siden vi ikke skulle ha gjester kunne jeg ikke lage en stor rosa og en stor lilla kake. 

Så da laget jeg like godt en kake som jeg skjærte ut to mindre sirkeler i, og laget hver del som en kake for seg, med fondant-lokk i hver sin farge. 

Under fondant-lokkene befinner det en kake som i hvert fall får meg til å glemme tid og sted: Brownie- og ostekake med bringebærkrem. !!! Aiaiaia, den er så hinsides god. Oppskriften er fra boken: "the Hummingbird Bakery - kakeboken", men Trinesmatblogg deler den i linken over. 












 

Yummi!


- Speiltvillingene på Facebook - 

Drøm søtt

Da var bursdagen over, og de to små falt om på sengen uten så mye som et musepip til protest. For dem har dagen vært helt perfekt. 

Vi ba ikke inn gjester i dag, og sendte både barn i barnehage og på turn på kvelden, men det var etter deres ønsker, så hvorfor ødelegge den beste dagen i uken på masse ståhei? Jeg hentet riktignok tidligere i barnehagen, slik at vi kunne kose oss ute før middag og kakespising. Gaven fra oss var trampoline og at vi fikk oss hjørnet med uteleker.

Til morgen i dag måtte jeg sette av ekstra tid før barnehagen slik at vi kunne gå ut å heise flagget i flaggstangen. Samtidig fikk de øye på trampolinen, og hylte til i ren glede, før de spurte med bedende øyne om de kunne hoppe. 

I barnehagen ble de feiret på beste vis, og stote kunne de reise hjem fra barnehagen med bursdagskroner på hodet. Som både var lilla/rosa og med glitter på, slik de i går fortalte meg. 









På turning turner de rundt med sin beste venninne fra den gamle barnehagen, og da vi omsider kom hjem sto en av oldemødrene til jentene med gaver på trappen. 

Ingenting er som å se lykkelige barn! Og om en liten stund kan resten av familien komme og tilbringe en deilig dag med jentene, fremfor å presse inn for mange mennesker på de få timene etter middag til sengs.  

Hipp hipp hurra, for treåringene!


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gratulerer med dagen mine to skatter

I dette øyeblikk sitter jeg alene hjemme, kun med Tyra, vår hund, som selskap. Dere kunne vært her sammen med meg, og vi kunne funnet på noe spesielt, men denne dagen, deres egen bursdag, ville dere feire i barnehagen. Og hvem har vel ikke forståelse for det? I går snakket dere om kronene dere hadde laget, en rosa og en lilla? Med mye glitter? Jeg gleder meg til å se de. I dag skulle dere få være med ned på butikken for å handle inn frukt til bursdagen deres, og flagget var oppe da vi kom i dag tidlig. 

Feiringen med oss kan vi ta en hvilken som helst dag, men litt spenning venter det her hjemme også på dagen deres. 

Jeg klarer ikke riktig å forstå at dere allerede er tre år gamle, men samtidig var denne milepælen mindre enn ettårs dagen deres, og toårs dagen. Jeg elsker alderen dere er inne i, og jeg har forstått at jeg gleder meg mer for hver dag som går.

Ved å se på disse bildene smiler jeg, for i smilene kan jeg høre latteren selv om det egentlig er stille rundt meg. Jeg kan høre dere stille de filosofiske spørsmålene for å forstå verden. 

- Hvorfor har vi bursdag? 

I går kveld fortalte jeg historien på sengekanten, om da jeg reiste på sykehuset for tre år siden. 

- Hvorfor det da? 

Alle spørsmål skal besvares, og noen ganger må jeg trekke en konklusjon: bare fordi det er slik. 

Men for hver dag så lærer dere av denne nysgjerrigheten, og ikke rent sjeldent tar dere meg på sengen med et uttykk jeg ikke trudde dere hadde forståelsen av. 

I dag er dere tre år gamler, dere er forbi babytiden, forbi den tiden jeg måtte hjelpe dere opp på beina om dere falt, forbi den tiden jeg ikke helt forsto hva dere sa.   Dere er tre år, og store jenter, litt større enn dere faktisk er - trur dere selv. 

Gratulerer med dagen, mine store store jenter. Dere er de beste jeg vet om. 













.. Jeg elsker dere betingelsesløst ..


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dagen før dagen...

... de har ventet på i så lang tid. 

 

På denne dagen for presis tre år siden kjørte jeg til sykehuset for ente gang i påvente av en ny svangerskapkontroll. Til tross for at jeg bare var i svangerskapsuke 32, var jeg allerede på overtid i tyngde og fylde. Med to barn i ett svangerskap er den vordene moren på høyde med terminklare mødre i uke 30. 


Bilde tatt samme samme dag, før sykehusbesøk.
 

Jeg vagget meg vei fra parkeringsplassen til sykehuset, men uten noen spesielle bekymringer. Faktisk hadde de to siste dagene vært litt midre smertefulle enn tidligere. De jevnlige kontrollene jeg hadde er normalt for tvillingsvangerskap, og selv om jeg i uke 26 fikk se at livmorhalsen hadde begynt å åpne seg hadde den siden holdt seg stabil etter beskjeden og sengeleie i eget hjem. 

Selv om datoen var 12.04, så var dagen en fredag og ikke en tirsdag som i dag. Planene for helgen var flere, og jeg hadde gledet meg lenge til nettopp denne helgen. 

Under kontrollen kom den uventede beskjeden. Jeg måtte legges inn med det samme. Livmorhalsen hadde ikke bare en liten sprekk i seg, nå var den helt åpen,  og legen kunne kjenne hinnen av fostersekken til "tvilling 1" som hun så fint het på den tiden. 

Jeg var på langt nær klar for å bli mamma, men det skulle jeg ikke bli heller, ikke riktig enda - fikk jeg beskjed om. Sykehusoppholdet skulle nettopp utsette fødselen, så lenge som mulig, og aller helst i fire uker. Men allerede den dagen fikk jeg en lungemodningspøyte i tilfelle fødsel som ga en støl og øm følelse i rompa i flere dager etterpå. 

Etter litt overtalelse fikk jeg lov til å kjøre hjem, pakke med meg det ene og det andre til tidsfordriv og litt klær, vel og merke kun til meg selv, og ikke de to som lå i magen og presset på. 


I sykehussengen med en voksende mage
 

Samboeren min ble med meg tilbake til sykehuset, og holdt meg med selskap ut kvelden. Da han dro presset tårene på, plutselig følte jeg meg så forlatt, så alene på det sterile hvite rommet med den ene sengen i. Og der skulle jeg bo de neste ukene, tenkte jeg.

Jeg satte til slutt på en film på dataen, og sovnet da den var halvgått. 

Søvnen kjentes ut som jeg fløt et sted mellom våken og sovende tilstand, som om jeg befant meg i det tidpunktet rett før du sovner. Stadig lukket jeg opp øynene og kikket meg rundt i rommet før jeg på ny prøvde å sove litt mer. 

Da klokken var rundt 3 på natten sto jeg opp og tømte den stadig fulle blæren, som i sannheten ikke inneholdt mer enn noen få dråper på den tiden. 

Kynnene jeg var så vandt med var sterke og langt hyppigere enn vanlig. Jeg ble liggende en lang stund da smertene stadig ble litt og litt sterkere. Jeg lurte lenge på om jeg skulle dra i den røde tråden ved sengeenden, og følte i min desorienterte verden at jeg ikke kunne spørre om hjelp midt på natten. Jeg ville jo ikke vekke noen, eller være til bry, og jeg enset ikke med en tanke at jeg befant meg på et sykehus med våken nattevakt for de ansatte. 

Omsiden dro jeg i den røde tråden og noen minutter etter ble jeg overrasket av sykepleieren som kom inn blid som en sol, med klær og sminke på stell. 

Fødselen var i gang, men åtte uker før min egentlige termin. Derfor ble jeg satt på drypp som skulle stoppe det hele. 

Da klokken var halv seks, ringte jeg hjem til min kjære, og med ro i stemmen fortalte jeg at han kanskje burde komme tilbake til sykehuset.



Fødselen lot seg ikke stoppe, og i morgen klokken 11:54 og 11:56 for nøyaktig 3 år siden kom Otilie og Olivia til verden. Mindre enn de fleste, men vakrere enn alle. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Kutt i TVtid for barna

- Plutselig satt de foran TV hver kveld, og sutringen ble et forverret bilde på hverdagen.

Nå har det snart gått 3 måneder siden jeg skrev innlegget: TVbruken tok helt av. Det var ikke før jeg begynte å svare på Mikke Mus sine spørsmål ut til barna at jeg forsto omfanget av hvor mye hjernedød underholdning for smårollinger vi fortærte i løpet av en dag - til frokost, så fort barna kom fra barnahagen mens middagen ble laget, og på kvelden. 

Jeg måtte stille meg spørsmålet om hvordan vi havnet der. Selv er jeg den som ser så sjeldent på TV at min samboer må spørre om jeg vil se en film med han for at jeg skal få satt meg ned. Jeg husker omtrent ikke barnetvfigurer og serier fra jeg selv var barn, men i følge min mor hadde jeg ikke tid til å se på TV da heller.

Allikevel klarte jeg å få barna mine til å bli TV-slaver allerede i en alder av to år, og da dette gikk opp for meg ble jeg nødt til å ta noen grep. 

Jeg bestemte meg for at all tv-bruk etter barnehage skulle utlukkes i ukens hverdager. TV kunne kun skrus på om morgen om det var nødvendig mens jeg ordnet klart til barnehage og jobb. 

Jeg tenkte først at en så brå overgang ville skape konflikt mellom oss og barna, men den konflikten kom aldri. For på de tre månedene har verken den ene eller den andre spurt om vi kan skru på TV. Ikke en eneste gang! Og kun ved så få tilfeller at jeg kan telle på en hånd har jeg gått bort i fra min usynlige skrevene regel om tvbruk, da ved sykdom eller totalt nødvendighet for avledning. 

At det skulle være så enkelt å begrense tvbruken til helgene er en ting, men at jeg heller aldri har savnet den firkantede barnevakten er bare helt fantastisk.

 

Vi fjernet hjernedød tv med lek, med latter, med læring, med samarbeid, med utfoldelse, med nærhet og glede. 

Sutringen avtok allerede etter første dagen uten TV. Og fra de apastiske blikkene festet på firkanten med farger, figurer og skrallende musikk har jentene i stedet interessert seg for å lære bokstaver. Alfabetet kan de nå synge helt alene, og for hver dag fester de nye navn til boksavene de kjenner best. 

I stedet for å glane til øynene rullet, ble de med under matlagingen og elsket det.

Ved å kutte tvbruken gikk jentene fra å tegne kruseduller til godt synlige ansikter med to øyne, to ører, en litt merkelig nese og en munn som varierer med smil eller furteleppe - det på bare tre uker. 

Ved å kutte tvbruken gikk jentene fra å gå i hælene på meg til å klare og leke rollespill sammen. På bare kort tid var sutringen som skjærte meg i ørene gått over til latterfull lek på rommet deres med alle lekene. 

Ved å kutte tvbruken kom jeg og pappaen deres så mye nærmere, selv om vi i cm kanskje var enda nærmere dem før. 

Ved å kutte tvbruken fant barna våre lettere roen når de skulle sove, for med enda noen timer lek etter barnehage var kroppene så slitene og øyelokkene så tunge at de falt sammen av seg selv. 

Nå, etter tre måneder har de nesten ikke tid til å se film i helgene heller, for de har lært seg kunsten ved å leke. Så etter en halvtime begynner det å klø i tærne og før jeg vet ordet av det er sofaen tom og dukkevognene trilles over gulvet. 

Bare ved å skru av TV, fikk vi barn som blomstret! 


- Speiltvillingene på Facebook -  

 

Stemmer telles opp




På lørdagen la jeg ut et innlegg med fargekombinasjoner på stoffer til den nye kolleksjonen jeg jobber med. Målet var å få dere til å stemme frem deres favoritter, og nå har jeg talt opp stemmene som har kommet til nå. Fortsett gjerne å stemme om du ikke har gjort det, jeg vil at så mange som mulig skal være med på å bestemme hvordan høstens kolleksjon skal bli seende ut. 

- Stem frem dine favoritter -

For selv om jeg kan sy, så betyr ikke det at jeg ville klart å lage en unik kolleksjon hadde det ikke vært for at jeg har dere som kan designe sammen med meg. Jeg føler at det er helt avgjørende at jeg har dere med på laget, på den måten betyr kolleksjonen mer for meg.

Å kunne designe klær for produksjon er helt uvurdelig for meg. Det at denne kolleksjonen er så annerledes fra det store markedet av billigkjeder og at visjonen vår er å lage klær som er spesialsydd til kunden, gjør at det blir min lille hjertesak. 

Dere som fulgte meg  igjennom forige kolleksjon vet kanskje hvordan det foregår, men jeg vil allikevel fortelle litt om hjertesaken min. 

Visjonen med min kolleksjon er å bremse overproduksjon, arbeidskraft på plagg som blir kastet skal vi unngå, det skal ikke sløses med materialer og transport. Hver dag kastet så store mengder overproduserte varer, som ikke er annet enn negativt for miljøet. 

Lise og jeg står i spissen for å ta opp den gamle måten å lage klære på. Før gikk de til skredderen, bestilte sine plagg og ventet til klærne var ferdig sydd. Det er akkurat det vi gjør. Dere er med på å skredderbestemme plaggene, og er interessen stor, så går kolleksjonen i produksjon. 

På den måten lager vi en unik kolleksjon til de utvalgte kundene, noe som er med på å bidra til et grønt skifte i tekstil.  

- Stem, Stem, Stem!! Så jeg får sendt kolleksjonen for produksjon av prøvemodellene i riktige farger - 

 

 

Oppussing juniorseng og hus

Da var jeg omsider ferdig med å pusse og male husene jeg tidligere har laget til jentene. Fra sin naturlige trefarge, har husene blitt hvite på tredje strøket. Siden jeg også har to jenter som er glad i litt ekstra pynt har jeg hengt opp gardiner i deres favorittfarger: rosa og lilla. Gardinene er tyllstoff. 

Det å få sitt eget hus har vært super kult for de to små, når jeg endelig har fått malt, satt opp lys og gardiner regner jeg med at de flytter inn rimelig kjapt. 















Sengene har jeg laget, og delt i et tidligere innlegg

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Fargevalg av høstens kolleksjon


Da er det på tide å stemme over fargesammensetningene for høstens kolleksjon! Jeg har valgt ut noen forslag, og trenger nå hjelp fra ALLE dere til å plukke ut deres favoritter. Jeg har valgt å velge frem mye grått da jeg fikk mange tilbakemeldinger på at det var ønskelig, men jeg har også funnet frem noen andre farger jeg synes passer godt til det kalde halvåret. 

 
Jeg gikk ikke for de sterkeste fargene, da jeg fra tidligere erfaring har sett at det er et fåtall som faktisk ønsker det. Jeg har også tenkt at stoffene skal gå om hverandre, og matche fra datter til sønn til mor. 

Jeg forstår at det kan være vanskelig å danne seg et bilde på hvordan klærne blir kun ved små fargeprøver, men jeg utfordrer dere uansett til å fortelle meg hvilke fargerkombinasjoner og stoffer dere liker best.

 






















Det jeg trenger nå er at ALLE skriver inn sine 3 favoritter i kommentarfeltet under. De er nummerrert, så det er bare å legge igjen en kommentar med tallene. 


 

Ekte vennskap

Det nærmer seg allerede fire måneder siden jentene tok farvel med sin gamle barnehage. Jeg kan si "allerede", for dagene, ukene og månedene forsvinner i et tempo jeg så vidt klarer å holde meg fast i, men jeg vet at "allerede" er et misvisende ord for mine døtre. Som (snart) treåringer er ikke fire måneder unnagjort i en fei. Fire måneder er en tredjedel av et år, en evighet.. 

Allikevel går det ikke én dag uten at de to snakker om sin gamle barnehage. Hver dag vi har kjørt til barnehagen har de spurt om vi kan reise på besøk til den gamle, og hver dag lovet jeg og unnskyldte meg for at jeg skulle spørre den gamle barnehagen, men at jeg hadde glemt det igjen. 

Til syvende og sist husket jeg å sende den etterspurte mailen, og i morgen er dagen de to små har ventet på i 107 dager. I hundre og syv dager, ikke rart det har virket som en evighet.

Gleden i ansiktene deres da jeg fortalte at vi skulle reise på besøk, har aldri vært større. Et jubelrop klirret i ørene mine og det brede smilet var til å ta og føle på. 

Jeg tenkte at jentene ville være så små at det å bytte barnehage ikke ville påvirke de så mye, men savnet har enda ikke sluppet taket, da deres verden ble snudd opp ned. De har fått mange nye relasjoner, voksene og barn de har blitt glade i, men allikevel så er det noe som mangler. Ei helt spesiell jente, en bestevenn som kan måle seg med venneskapet de har for hverandre som nære tvillingsøstre. 

Det er ingen som er som Marie, ingen som en gang kan måle seg. De var en trio i sin gamle barnehage, og hadde det ikke vært for at jeg var innom barnehagen hver dag og så barna rundt dem, kunne det virke som at det bare var Marie og dem i barnehagen. For hun var alt de snakket om. 

Jeg visste på det tidspunktet jentene skulle bytte barnehage, at vi ikke kunne bryte det vennskapet de hadde fått. Det gikk allikevel en god tid før de tre jevnaldrene jentene møttes igjen, og siden har de møttes nesten en gang i uken på turn. Etter at Marie ble med på turn har pappaen til jentene og jeg blitt som to usynelige figurer på gulvet. Gjenforeningen av de tre er overveldende. 

Med et nytt sår på leppen etter en liten krasj i barnehagen i dag sa Otilie med trist stemme: "Jeg skal vise såret mitt til Marie!" 



Jeg var tre år da jeg startet i barnehage, det tok ikke lang tid før Stine mørk og Stine lys, eller Stine Sko og Stine Sol var to uadskillelige venninner. Vi fulgte hverandre gjennom tykt og tynt i barnehage, og så de første 10 skoleårene. I dag er hun min beste venn, min andre søster, mine barns tante, min blods-søsters reservesøster, og mine foreldres reservedatter. 

Det er helt klart noe som heter, ekte vennskap! 

 

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Kaotisk barnerom

I gang med pussing og maling på jentenes soverom! 

Det er mye jeg har lært meg etter at jeg flyttet inn på denne gården for snart fem år siden, og mye av det handler om oppussing. Jeg har forstått at jeg klarer det meste, bare jeg tørr å prøve. Jeg har lært meg om forskjellige verktøy og teknikker, og jeg har en stor tro på at den beste læringen kommer ved å prøve. Kanskje feiler man en gang, men så er det feil vi lærer av. 

En annen viktig ting jeg har lært meg er at alt trenger ikke å være hundre prosent perfekt på samme tid. Hverken rot eller slitasjer i huset løper i fra deg. Vi startet  for fem år siden å ta for oss det verste, og gradvis utvidet vi opppussingsprosjektene. Vi tok rom for rom, gjorde ferdig et prosjet før vi startet på neste. Vi hadde ikke dårlig tid, og pusset opp etter lommeboken. Det tok over fire år før alle rommene i huset og fasaden av huset var fornyet, men på den måten har vi heller aldri gått lei av oppussing eller gitt opp på veien. 

Nå er på en måte igang med runde nummer to på jentenes barnerom. Det er på tide at rommet går fra det babypregede, til et barnerom. Det er lenge siden jeg begynte denne fornyingen, men jeg gjør litt når tiden strekker til, og en dag kommer det til å bli ferdig. 

Så lenge barna har alt de trenger, vet de heller ikke hva de savner, og det er god grunn nok til ikke å haste seg igjennom det ene prosjektet etter det andre. 

Men til slutt, blir det bra! Knallbra! 

 

Lakenskrekk!

- Du må sove innimellom du også, var det siste BT sa før han gikk å la seg i går kveld. 

Med malingskosten i hånden, svarte jeg et kort "Japp!", men fortsatte å male, samtidig som jeg viste at jeg senere skulle gjøre en korrrektur av en tidligere skrevet artikkelen for avisen, og få besvart kommentarene på bloggen, så skulle jeg ta meg en dusj og etterpå føne det alt for mye håret. 

Klokken var halv to da jeg omsider kom meg i seng, og jeg vet godt at det ikke er en gunstig tid å legge seg på som småbarnsforelder. 

Jeg prøver hele tiden å late som jeg er et A-menneske, men vet så inderlig godt at jeg er et B-menneske av natur. Om jeg er litt opptatt i det mannen legger seg i 23-tiden, kommer jeg meg ikke i seng. Like herlig stiller jeg klokka til 06:45 neste morgen i håpet om å stå opp før barna dagen etter, i den evige troen på at jeg er et A- menneske som elsker å stå opp tidlig.

Jeg har så seks vekkeklokker som ringer hvert femte minutt etter den første. Og i det alarmene uler i rommet fra 06:45 om morgen er det som om djevelen finnes i meg, den drar meg tilbake til søvnen og jeg forteller meg selv helt motstridene tanker enn hva jeg ellers mener i løpet av dagen. Jeg kan ikke fordra å sove over klokkene, og hver kveld sier jeg stille til meg selv - i morgen SKAL du stå opp til første alarm!!, men i det alarmen går forteller den sammen stemmen, - du må ikke stå opp nå, du må ikke finne på å stå opp nå!! Vent til neste alarm, det er bare fem minutter til. 

Almanakken har vært proppet den siste tiden, kolleksjonen skulle gå fra tegninger til ferdigsydde modeller, det har vært møter her og der, og jeg har presset inn litt mer jobb i avisen. 

I kveld kan endelig roen senke seg, for i kveld er det ikke et jag som henger over meg. Ikke før i morgen. Så i kveld kan jeg endelig få tid til å være på jentenes soverom og pusse opp til deres glede. 

Og kanskje klarer jeg å komme meg i seng før klokken har passert midnatt?! 



 

 

Matchende jakke, tights og bluse

Mitt nyeste syprosjekt 

Stolt som en stor hane fikk Otilie såpebobler etter en sjekk på sykehuset i dag. Såpeboblene måtte så klart testes så fort vi kom hjem.

Otilie har fått en kul ved håndleddet som er under utredning, og da hun fikk valget om å dra på sykehuset alene med meg, eller å ha med Olivia, trengte hun ikke å tenke seg om to ganger. Olivia var med som en støttende krykke, og skapte en trygghet for sin søsters møte med den fremmede mannlige doktoren. 

Etter sykehusbesøk reiste vi på restaurant og tok en sen rekelunsj, før vi handlet og reiste hjem. Dagen har vært helt utenom det vanlige, og det merker jeg er veldig godt. Med barna i barnehage blir det ikke like mange av de spesielle dagene mer. 

Jeg benyttet også anledningen til å ta noen bilder av jentene i ført mitt nyeste syprosjekt. Det er faktisk første gang jeg har sydd en jakkegenser, og jeg ble utrolig fornøyd med resultatene på antrekkene. 

Jakke og tights er sydd i ribb stretch. Blusen inni er sydd av to bumullstoffer med samme print, men i forskjellige farger. Disse bomullsstoffene har jeg i tillegg tatt opp som detaljer i genseren, som gjør at de forskjellige plaggene passer perfekt sammen. 





















 

- Se mer av mine syprosjekter - 

- Sy selv - 


- Speiltvillingene på Facebook - 

En designers favorittdag!

Da er jeg vel hjemme etter en vellykket dag på kontoret til Virre Vapp. I dag har Lise og jeg gått imellom kolleksjonens mønster og design, før jeg bega meg ut på den store letingen i ulike stoffer og farger. 

Jeg kan nesten ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å se kolleksjonen slik den skal være, for jeg trur den kommer til å bli knallfin. Det er mye takket være dere, for jeg har i denne kolleksjonen valgt ut modeller som har truffet dere aller best. Det at dere i tillegg kommer med innspill til justeringer gjør at jeg føler jeg lager klærne sammen med dere, og at jeg treffet så godt det lar seg gjøre. Det er så klart helt umulig å treffe alle, men jeg er så glad for alle tilbakemeldinger og gjør så godt jeg kan for å lage gode modeller. 

Jeg har valgt ut en del farge- og stoffkombinasjoner som mine favoritter, og når jeg får tid til å sette meg ned med bilderedigerer må dere hjelpe meg med å velge ut deres favoritter :) 

Nå er det tid for en sen middag, så da sier jeg bare: "Snurr film" Eller kanskje ikke snurr da, men "trykk film" ?!? 

 

Dere har talt :D

Jeg må bare få si, tuuse takk for alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. Nå skjønner dere hvorfor det er så viktig med deres meninger, og derfor blir det også noen små justeringer på kolleksjonen. Nå skal jeg i et møte for å se på stoffer, så dette blir utrolig spennende! 

Sløyfene forsvinner på begge modellene, og guttemodellen tar opp baklomma på buksa på genseren i stedet. Det var helt tydlig et ønske fra mange, og jeg er helt enig! Det kommer til å blir stilig. 
Jeg ser også at mange ønsker fargene som de er, og faktisk så er jeg litt enig at i hvertfall en av fargene bør gå i grått. Det passer til alt, og selv kjente jeg at det var godt å kunne kle jentene i en varig farge som ikke finnes i alle butikker. 





Igjen, tusen takk for alle tilbakemeldinger. Nå skal det jobbes for å få en fin kolleksjon til høsten! 

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

En serie comfy penklær

Den fire dager lage helgen har vært alt annet enn avslappende. Med to syke barn på to forskjellige netter kjenner jeg at kaffe er det eneste som får meg til å våkne denne morgen. I går kveld var det mannen i hus som sto for tur, men i og med at jeg ikke maktet en våkennatt til, fikk han sove på gjesterommet og holde hodet over bøtta selv. 

Jeg har allikevel fått gjort en del, blant annet har jeg sydd ferdig en serie - dame, jente og gutt - som jeg har lyst til å vise dere. Jeg har sydd denne serien i håp om at det skal blir høstens kolleksjon fra Virre Vapp by Stine Skoli. Denne gangen er det er stor variasjon fra mine tidligere kolleksjoner. Jeg har lagt stor vekt på at klærne skal være komfortable, de skal gi barna full bevegelsesfrihet, og samtidig passe til flere anledninger. Jeg synes jeg har kommet frem til en serie for dame, jente og gutt som kan benyttes både til hverdag, men også til en familiemiddag eller lignende. 

Stoffer er ikke valgt ut, så bildene svarer ikke helt på sluttresultatet. Det er altså modellene som er viktige her.

Jente - modellen jeg valgte kommer av den utrolig gode responsen jeg fikk da jeg sydde samme modell tidligere - denne kjolen er litt for stor, så den blir lik som de jeg sydde til jentene tidligere (som dere ser i lenken over).

Gutte - modellen har som mål å matche søsteren sin. Mønsteret på genseren er derfor likt, men genseren mangler så kart skjørtekanten. Jeg har sydd på sløyfer på begge barnemodellene for å sette en liten ekstra pyntet detalj til klærne. Buksa er en for-seg-gjort joggebukse av den grunn at jeg ønsker å bruke lignende stoffer som en rød tråd. I tillegg blir buksa veldig behagelig for aktive barn. 

Dame - modellen er første modell jeg syr til voksen i kolleksjonen min. Jeg smilte bredt da flere ønsket at jeg også kunne lage klær til voksene, og da jeg delte mine nyeste to kjoler var den grå en storfavoritt hos flere. Denne kjolen matcher barna sine, og selv mener jeg at en slik kjole er den perfekte kjolen til diverse anledinger, på jobb eller bare hjemme av den enkle grunn at den er fantastisk å ha på.












 

Nå trenger jeg alle deres hjelp! Vær så snill og kom med en tilbakemelding på kolleksjonen, jeg tar i mot alt av ris og ros, og håper dere vil hjelpe meg med å lage den perfekte høstkolleksjon. 
Fortell meg også om deres fargeønsker på klærne :)

- Speiltvillingene på Facebook - 

Hun fikk smokken midt på natten

.. smokkeslutt var kanskje ikke veldig gjennomtenkt av meg. 

Klokken var nærmere halvt tre i natt da gråt fra barnerommet vekte meg fra søvnen, jeg trasket trøtt inn til de to jentene som satt oppreist i sengene sine. Hun ene var helt fortvilet over at smokken var borte, og enda jeg fortalte hvor flink hun hadde vært til å legge seg uten, og at det bare var noen timer igjen til en spennende premie ventet på henne, fikk jeg til svar i mellom store hikst, snørr og tårer:

- Jeg vil bare ha smokken, jeg vil ikke ha noen premie, bare smokken min.. Jeg har så vondt i magen...

48 timer var gått siden første runde med omgangssyken var i hus, omgangssyke som normalt har en 48 timers tid fra ny smitte til sykdom. Like etter brukte jeg hendene som bøtte mens magen vrengte seg og maten kom i retur.

Note to self: ikke start smokkeslutt midt i en runde med omgangsyke.. 

Det ble nok en hard natt, men en av to klarte seg natten i mellom uten smokk. Og nummer to hadde en godkjent grunn til å roe seg i mellom sykdommens uhygge. 

Så får på ny legge smokken i esken i kveld. 

 



 

 

Smokkeslutt

Siden jentene nærmer seg tre med stormskritt har vi hatt store planer om å kutte smokken for godt. Hos oss har smokken kun vært forbeholdt sovesituasjoner som i sengen på kvelden, på lengere bilturer eller i vognen ved tidligere daglurer.

Smokk fikk jentene servert fra dag én på sykehuset, smokk til premature som får mat igjennom sonde hjelper de små til å sette i gang sugingen og trene opp sugemuskelaturene til senere amming. Dette fungerte helt perfekt, og etter bare tre uker (jeg sier bare tre uker, da de fagkyndig ventet opp til syv uker), kunne vi reise hjem med to barn som fullammet. 


 

Jeg har ikke ønsket å bruke smokken som en trøst i andre situasjoner da de så alt for lett skaper en stor avhengighet til den. 
Jeg synes det har fungert veldig godt å ha smokken kun ved sovesituasjoner, for da har det heller aldri vært noe mas om den utenom. 

For en stund siden spurte jeg jentene når de selv hadde lyst til å slutte med smokken. Ettersom de begge er veldig glad i smokken sin til kvelden, var svaret ganske overraskende: 

- I april vi slutte med smokken, sa Olivia, og Otilie sa seg helt enig. 

Det at jentene sa april er ikke fordi de har kontroll på hva de 12 månedene heter, men fordi det er en måned de har kjennskap til i og med at de har bursdag i denne måneden. På det daværende tidspunktet visste jeg at de ikke hadde noen formening om at april ville ankomme i løpet av tre uker. 

- Ok, da har vi en avtale jenter, i april så slutter dere med smokken. 

 

Jeg har hatt jentene hjemme fra barnehagen i dag også, da vi hadde omgangsyken i hus natt til torsdag. Under frokosten hadde vi en liten samtale, og den kom enda mer uventet enn svaret på når vi skulle avslutte smokkebruken: 

- Vet dere hvilken dag det er i dag jenter? 

- Det er fredag!

- Ja, det er faktisk helt riktig, men det er også en ny måned. 

- APRIL, mamma!! 

- Ja, det er helt riktig, og hva betyr det?, i det jeg spurte om dette spørsmålet tenkte jeg bare på bursdagen deres om under to uker, men svaret fikk meg til å glise av overraskelse.  

- Vi skal slutte med SMOKKEN!! I dag? 

Etter tannpussen i kveld la begge jentene smokkene sine i en liten eske før de krøyp under dynene sine. Jeg ante meg en diskusjon og liten kamp. De la seg riktignok ikke til å sove like lett som ellers, for nå sto snakkeapparatet fritt til lange samtaler og sangtekster, men ikke så mye som et spørsmål om smokken ble stilt, og nå sover de søtt i sengene sine uten smokken i munn. 

I morgen venter en overraskende premie på to små jenter som selv bestemte datoen for smokkeslutt, og gjennomførte! 



- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Når alt skjedde i går

Det er mange begreper som skal læres - lang og kort, stor og liten, lys og mørk - og det er ikke alltid det er like enkelt å skille antonymene i fra hverandre. En mørk lilla sokk, kan gjerne være lys lilla, en lang pinne kan være en kort en osv. Men aller vanskeligst er det å plassere tidsbegreper på rett plass. 

- Mamma, jeg datt ned i doen, i går, sa hun da hun satte seg på doringen 

- Det var ikke helt i går, det er faktisk ganske lenge siden, svarte jeg 

- Mamma, jeg fikk sår der, i går, sa hun å pekte på kneet sitt 

- Du har fått sår ja, men nå er det nesten helt borte fordi det er så lenge siden, det var ikke i går jenta mi, svarte jeg

- Mamma, jeg fikk denne i pakkekalenderen, i går, sa hun da hun tredde på seg den orange tightsen. 

- Du fikk den i pakkekalenderen ja, men det var før jul, så det er lenge siden, ikke i går, svarte jeg. 

- Mamma, vi kjørte traktor med pappa, i går, sa hun da en traktor brummet forbi huset. 

- ja, dere har kjørt traktor med pappa, men ikke i går, svarte jeg. 

- Tirsdag da, mamma? 

- Det var nok ikke på tirsdagen heller, svarte jeg 

- Mandag da, mamma!?

- Hehe, kanskje det var mandagen, men det som er riktig å si er: For litt siden, svarte jeg

- åååja.. Men Sol var på besøk her i går, mamma. 

- I påsken vennen, ikke i går.! 



- Speiltvillingene på Facebook - 

 

hits