april 2017

Min 11. kake ble en bryllupskake

- Hva hadde jeg sagt ja til, med så lite erfaring? 

På mandag gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde sagt ja til å bake kake til bryllup! Nei rettelse, jeg hadde sagt ja til å bake selveste bryllupskaka! Ikke en av de flere som står rundt, men selve glansen som alle skal rette sitt blikk til når bruden og brudgommen skjærer sitt første stykke og deler det med hverandre. 

Jeg begynte å telle på hendene hvor mange 3. etasjes kaker jeg har laget, ingen! Jeg begynte å telle hvor mange bryllupskaker jeg har laget: halvveis en, men det var til en uhøydtidelig bryllupsfest lenge etter bryllupsdagen, og det var til moren min. Jeg begynte å telle hvor mange bursdagskaker jeg har laget med marsipanlokk, 1, 2 ... 10 kaker i mitt liv.! Shitt, er det ikke flere?! 

Og mens jeg saumfarte internett for tips og triks til å lage en bryllupskake så begynte jeg å lure på hvorfor i alle dager jeg sa ja til noe slik med så ufattelig lite kakeerfaring? Fordi jeg er ræva på å si nei, ja. Fordi det var en veldig god venninne som spurte, ja. Fordi paret som skal gifte seg syntes en kake fra konditor var for dyrt, ja. Fordi bruden egentlig var fornøyd så lenge hun ikke fikk en kake med gult marsipanlokk og røde marsipanroser - det skal jeg fikse. 

For sent å snu, bestemte jeg meg for at denne kaka skulle bli min livs fineste kake.

Det nailet jeg! Her er mitt livs bakeverk, til et brudepar som i dag gifter seg, og har et maritimt bryllupstema. 





















Gratulerer med dagen Ingrid og Magnus! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mine brudesko koster 99 kroner

Brullupet vårt skal ikke koste mer enn 100 000 kroner!  

Mitt mål var å få til et fullverdig bryllup til under 100 000,- med 80 gjester, uten at det skal gå ut over hverken mat, drikke eller stemning. For å være ærlig så synes jeg det er kvalmende mye penger å bruke 100 000 kroner på én fest! Én dag! Selv den ene dagen i livet!

Mine brudesko koster 99,- ! "Say what?" sier kanskje du, og jeg svarer, "jah, de skal nemlig bare brukes én gang, hvorfor i all verden skal jeg bruke flere av 100 lappene på de da?!"

Det er jo nesten slik at om det arrangeres en babyshower, så skal det brukes tusenvis av kroner på bestilte kaker, blomster og pynt. Et bryllup er jo knapt fullverdig om det ikke koster en kvart million å arrangere. 

Det føles så sinnsykt bra å bruke 100 kroner på sko, det føles helt nydelig å bruke 5000 ,- på verdens fineste brudekjole. Det føles så vanvittig digg å vite av bryllupet får en prislapp på godt under 100 000 kroner, og det til tross for at vi så visst skal ha et Instagramvennlig bryllup. Oh yes, dere vet jo hva Instagramvennlig betyr - det jo definisjonen på den perfekte verden, der det later til at ingen problemer eksisterer, at alle har mer penger enn de klarer å få brukt, og der ingen bærer en eneste bekymring i livet.

Jeg vil heller være den som folk kan sammenligne seg med, jeg ønsker å være et menneske som kan inspirere til det fine i livet, uten at det må ha en stor prislapp på slep. For hvor ligger inspirasjonen i det som er uoppnåelig? Er det ikke nettopp det som gjør så mange unge deprimerte om dagen? 

Så må man kanskje tåle at manikyrneglene brekker, om man tar i et tak, men jeg lover dere at selvfølelesen, den kommer ikke av seg selv, men av det man føler om seg selv. Og ingenting gir mer stolthet til egen kropp, enn resultatet av noe man har fått til selv. 

Ting trenger ikke koste en hel formue. Det viktigste i et bryllup er vel kjærligheten, og den er gratis! 


- Speiltvillingene på Facebook

Ingen dum idé å hjelpe et annet menneske

Vi var på plass på parkeringen opp til barnehagen klokken 9 i dag tidlig. Vi ruslet den lille veien opp hånd i hånd alle tre, vi hilste på en dame som bor langs den korte veien, og fortsatte til vi var innfor barnehagegjerder og barehagebygg. Helt som normalt med andre ord. 

15 minutter senere, gikk jeg den samme veien tilbake, stusset over at denne eldre damen fremdeles sto litt malplassert i gårdsplassen sin. Jeg rushet videre til bilen, men kastet enda et blikk på damen i det jeg startet opp og kjørte av sted. Jeg kom ikke lengre enn 300 meter, før jeg snudde bilen og kjørte tilbake. I magen min hadde jeg en sterk fornemmelse av at hun ikke sto der for å trekke frisk luft. Jeg fikk det for meg at noe ikke var helt som det skulle der hun sto, og jeg hadde en følelse av at hun kikket etter noe, etter noen som kunne hjelpe? 

Jeg irriterte meg over at jeg ikke hadde stoppet opp og spurt henne da jeg gikk forbi henne andre gang, det var tross alt da noe slo inn over meg at noe var galt med plassen hun sto på, og måten hun kikket seg rundt - Jeg er oppdratt bedre, tenkte jeg. Og siden jeg vet at jeg ville gått med dårlig samvittighet resten av dagen, for ikke å høre om hun trengte noe hjelp, så kjørte jeg tilbake, gikk ut av bilen og mot hennne for tredje gang den morgen. 

"Nei, du skjønner det at jeg venter på taxi, jeg skal til legen." Sa hun, phu, tenkte jeg, da var det jo ikke noe galt, men så fortsatte hun: "Det er bare det at jeg ikke tror han kommer! Han skulle vært her 08:40!" sa hun og støtte seg på sine to trykker. Jeg kikket på klokken på armen som da viste 09:20. "Nei kjære vene, det er jo 40 minutter siden, så det virker ikke som han kommer da!" svarte jeg. "Nei, det gjør ikke det, og du skjønner det at jeg har time klokken 09:40!" 


Hvor fint er det ikke med eldre som alltid beregner så enormt god tid? Jeg tilbydde meg å kjøre henne den lille halvtimen til legen hennes, og da vi var framme insisterte hun på å betalte en nektende meg med 500 kroner. Det skulle jeg ha, for det hadde vært dyrere med taxi! 

Vi takket og bukket til hverandre, og jeg fant ut at som 500 kroner rikere basert på en god gjerning, så skulle jeg gå på kjøpesenteret like ved siden av og kjøpe meg selv en liten gave. 

Så ikke bare ble den en god selvfølelse i dag, det ble også brudesko og bikini for dagens gode gjerning! 

/ Livet smiler når karmaen er god! #brydeg


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gått fra vettet..

.. eller litt mye å tenke på? 

Jeg satt hos mamma under en av våre lange sydager, og så fortalte jeg: "Du mamma, noen dager så tror jeg at jeg begynner å gå fra vettet! Jeg kan tidvis tro jeg er skikkelig syk, altså i hodet. Jeg er så svimmel at det går rundt for meg, hodet er ikke med, og plutselig får jeg disse "ut av meg selv opplevelsene", som om jeg er full, bare at jeg er klar i toppen. Og attpåtil så har jeg begynt å glemme så mye at jeg også tror jeg har begynt å få tidlig alzheimers, jeg føler meg jo som den hypokonderen". 

Mamma er som doktoren min, jeg spør henne alltid når det er noe i veien med BT, ungene eller meg. Hun er verken doktor eller sykepleier, men så er hun god på legefeltet med sine mange års erfaring i sykehuskarrieren sin, og hun er mammaen min. Det beste er kanskje at hun aldri overdramatiserer noe, så når jeg forteller at jeg muligens har svulst og alzheimers, så kikker hun på meg med et litt skjevt blikk og sier noe slikt som: "Du tror ikke du har litt mye å tenke på om dagen da? Og tror du du hadde fått til den treningen din om du hadde vært så syk?" 

"Nei, jeg vet. Jeg tror det jo egentlig ikke, men så noen ganger når jeg sitter der for meg selv, så blir jeg litt kokoloko i min egen lille skalle! Men virkelig, det skal jo ikke være slik heller, jeg er sikker på jeg surrer mer enn mor og besse på over 80!" Sa jeg, og sydde videre. 

Det er jo fint da, at det da faktisk er moren min som spør meg:"Men det ikke de nye medisinene du går på da? Det kan vel være bivirkninger av de!" "Ja, de har jo bivirkninger på lavt blodtrykk og svimmelhet, jeg får bestille en oppfølgingtime hos legen.." Svarer jeg, og vi legger etterhvert sykesamtalen død. 

Torsdag, nesten en uke etter vårt lille symøte, så får jeg melding med påminner om legetimen min dagen etter.. Jeg får en melding, og så får jeg en til, og til min store forskrekkelse så oppdager jeg at det jeg har klart å gjøre er å skaffe meg en legetime klokken 08:20 dagen etter, og en time 14:00 dagen etter. - har jeg virkelig klart å dobbeltbooke legetime!? Nå gir jeg meg selv opp! 

Jeg ringte inn flau som få: "Hei du.. Ehh, jeg tror jeg har litt mye å tenke på om dagen jeg, så jeg har visst dobbeltbooket time hos legen min i morgen!" 

Den ene timen fikk jeg avlyst, og legen min kunne forsikre meg om at jeg antagelig ikke kom til å dø med det første, men at jeg like gjerne kunne halvere dosen på medisinen min, ettersom jeg hadde et blodtrykk lavt nok til å sette meg litt ut av bane til tider. Og svulsten, den heter nok antagelig bare "bryllupsforbredelser". 

Jeg kommer nok med andre ord ikke til å forlate dere med det første, selv om jeg i disse dager er mer surrete enn noen av jentenes 5 oldeforeldre. Og hvis noen ble veldig nysgjerring på hvordan medisiner jeg går på, så er det ikke mer alvorlig enn at jeg prøver å få kontroll over migrenen min, som jeg nekter å få den 10.juni - altså på bryllupsdagen vår. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Den store sykkeldagen ble hjemme i hagen

Så mye de har gledet seg, så mye de har snakket om sykkeldagen i barnehagen! Endelig skulle de vise fram de splitter nye tohjulssyklene til vennene sine, de skulle vaske de og sykle, alle sammen. Så skjer det, oppkast klokken 2 om natten til den store dagen, og alt gikk i vasken. 

Så var det bare oppkast på ei, men der hun lå tett inntil meg, etter jeg hadde fått kastet hodet hennes over kanten av sengen i det jeg skjønte hva som ville komme, så sa hun med en gråtkvalt stemme i halvmørket:"Nå kan jeg ikke dra i barnehagen i morgen, og ikke søsteren min heller". "Nei, du kan nok ikke det, men søsteren din kan dra om du ikke vil ha henne hjemme," svarte jeg og strøk rundt i det runde ansiktet. Leppen begynte å bevre før hun sa "Jeg vil ha søsteren min sammen med meg!" 

Er det en ting som er fint med tvillinger, så er det vel nettopp det samholdet de får når en er syk. Da søsteren fikk spørsmålet om å bli hjemme eller dra i barnehagen denne morgen, så var hun like klar i sin tale. "Jeg vil være hjemme, siden søsteren min må det!" 

Det ble ikke noen sykkeldag på jentene denne våren, men da fikk vi gjøre det beste ut av det, og ha sykkeldag med de samme aktivitetene her hjemme. 





Så godt det er å alltid ha en å leke med! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Med de nye blinkeskoene på

Jentene fikk den ene gaven etter den andre på bursdagen sin, så mye fint, og så mye ønsket, men var det én gave som overgikk dem alle, så var det blinkeskoa fra tante og onkel! 

De var på foten raskere enn papiret var av gaven, og de trampet rundt i sine nye sko resten av dagen, fylt av ren og ekte lykke over å ha fått noe så fantastisk nydelig som blinkesko. Sko de hadde ønsket seg så sterkt! 

Da kvelden for jentene omsider kom, og de takket farvel til sine familiemedlem så bar det inn på badet for tannpussen. Vi pusset og skrubbet hver eneste tann, med humor og latter, men så kikket hun opp på meg med et ansikt plutselig fylt av tristhet. "Mamma, jeg vil ikke kle av meg!", sa hun og kikket ned mot gulvet. "Men du kan jo ikke sove med alle klærne på," svarte jeg og satte meg på huk foran henne. "Men, men jeg vil aldri ta av skoene mine, noen gang, aldri." sa hun og kikket opp på meg, nå med tårer i øynene. "Åh, du lille! Det er ikke godt å sove med skoene på, og tottene dine trenger å lufte seg litt. Hvis du aldri skal ta av skoene dine igjen så kommer du til å få vondt i føttene, og kanskje det til og med kommer til å gro sopp på tærne dine." svarte jeg og størk henne over ryggen med begge mine hender rundt henne. 

Etter litt "om" og litt "men" så kom vi til en enighet, blinkeskoene skulle få stå rett ved siden av sengen og vente på at det ble morgen. 



Klokken 06:57 morgen etter kom de krypende opp i sengen vår, kun iført truse og sine splitter nye blinkesko! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Første banneord

Været var nydelig, ikke som i dag hvor det faktisk fyker snø forbi vinduene. Det er ikke mer enn to dager siden, og vi ble nødt til å ta oss en tur ut i solen. Jentene hoppet på trampoline, jeg satt på husken like ved siden av. 

Hopp hopp hopp, og så et lite fall. "Fanden ta!" Jeg kikket opp, kikket på jenta som igjen reiste seg opp på trampolina, "Hva sa du nå?" spurte jeg, og tenkte så klart at jeg hadde hørt feil. "Fanden ta, faen ta" svarte hun med et smil som avslørte at hun visste at valg av ord på en eller annen måte var å være litt rampete. "Hvorfor sier du det?" spurte jeg nysgjerrig. "Faen ta at jeg datt!" sa hun og kikket på meg, mens hun lo. Jepp, jeg prøvde å vri det til at det var noe annet hun egentlig mente å si, men "Faen ta at jeg datt!" okei da, jeg tar den, mitt barn har begynt å banne! 

"Oisann, hvem er det som sier slik da? spurte jeg og var et øyeblikk redd hun skulle buse ut med "Deg!", men kom til å tenke over at akkurat "faen ta" er vel ikke et uttrykk jeg bruker mest. Noen navn fra barnehagen ble ramset opp, og hun hoppet videre, mens jeg ble sittende å huske svakt fram og tilbake - ser man det ja. Da var første banneord på plass, jeg trudde ikke de skulle bli så mye større av å fylle fire år... 



/ Rampetrolla


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Hvordan bombe et barnerom på 10 minutter...

.. Du plasserer 12 barn mellom 2 og 4 år i rommet og lar de utfolde seg, fordi du vet at lek er en viktig greie. 











Det var torsdag og da barna ble badet av sin pappa før leggetid, befant jeg meg på soverommet deres og stablet salat, ost og skinke, laget av treverk og stoff, sammen til delikate smørbrød som jeg plasserte omhyggelig til utstilling i barnerommets kjøkkenhyller. Ti tusen små gjenstader som til sammen danner et barnerom fylt av gleder. Det var jo hyggelig å gjøre det litt pent der inne før bursdagshelgen.. 

Neste gang tar jeg ryddingen etter festen ;) 


- Speiltvillingen på Facebook - 

Legge marsipanlokk for oss amatører!

Selv om det er smaken som betyr noe når man lager en kake, så kan i hvert fall ikke jeg nekte for at det er ekstra stas å kunne jobbe litt med kakens utseende også. Det er jo så mange fantastisk lekre kaker på instagram og pinteres, og hvor gøy hadde det ikke vært å fått til å lage noe av det som ser helt umulig ut? 

Selv baker jeg kun i mars og april, og mulighens noe enkelt i febuar. Det er de månedene som vi i dette huset har bursdager i. BT i februar, jeg i mars, og jentene i april. Hvilket betyr at jeg i gjennomsnitt baker 4 kaker i året. Denne våren har jeg faktisk slått min egen rekord og jeg vet at det i alle fall kommer til å bli 8 kaker dette året. Haha

Det er jo et svar godt nok til å understreke at jeg ikke lager kaker som en konditor og har alt for lite trening. Allikevel så vil jeg jo at de få kakene jeg lager i året skal se fortryllende ut! Så min taktikk for å bli flinkere til å lage kake er å youtube meg fram til svaret. Jeg har sett på diverse filmer for hvordan få perfekte kaker, og selv om det er ikke er så enkelt som på youtube, så har jeg nå kommet fram til en god måte å legge maripanlokk på alle kakene jeg lager. 

Nå skal jeg vise dere hvordan jeg legger lokket på kakene! 

Hvilke kake du har bak maripanlokket kan du velge helt selv, om det er en bløtekake eller en sjokoladekake, så har ikke det noe å si

La oss begynne: 

1. Del opp kaken du har i tre ca like deler. Jeg legger alltid kaken oppned, derfor starter jeg med å legge lokket mot platen jeg lager kaken på. 

2. For at kaken ikke skal "falle sammen" eller "tyte ut" så lager jeg en smørkrem som jeg presser langs kanten av hver etasje. Smørkremen er fast, og gir et godt hold, samtidig som den hidrer fyllet i å renne nedover kantene. Smørkrem lager du slik: 200 gram smør som er romtemperet, 600 gram melis, 1 ts vaniljesukker, 1 ss melk. Visp alt sammen på høy hastighet i ca 10 minutter. 

3. Til slutt legger jeg bunnen på toppen, dette fordi den er rett ettersom den er lik formen på kakeformen. 

Her gjør jeg presis det samme, men med en sjokoladekake. 



1. Når kaken er satt sammen, så begynner jeg å smøre smørkrem over hele kaka. Jeg bruker smørkrem i stedet for vanlig krem rett og slett fordi den er lettere å forme da den er mye fastere. 

2. bilde 2 under viser første lag med smørkrem. Det er tynt, men nok til å rette opp kaken en del. Så setter jeg den i frysen i ca en halvtime. Da har det ytterste laget på kaken rukket å stivne til, og det blir enkelt å forme den enda mer. 

3. Så legger jeg på enda et lag med smørkrem og får kaken til å bli så rett jeg klarer. Det er også nødvenig med et lag til etter å fryst første lag, slik at marsipanen får feste i kaken. 

1. kjevl ut marsipan slik at du er sikker på at det blir stort nok til å dekke hele kaka. 

2. begynt forsiktig å stryk marsipanen ut fra toppen og nedover med den ene hånden, mens den andre hånden drar lett maripanen ut fra kaken slik at du får rettet ut skrukkene. 

3. Gjør det hele veien rundt. 

1. Så til den magiske delen, får å få marsipanen så pen som mulig så trenger man en fondant/marsipan smoother. Jeg har kjøpt på ebay, og de fungerer utmerket. Start med å rette ut toppen av kaka. 

2. Rett så ut sidene lett, der det blir luftbobler, stikker du et lite hull med en tynn nål og presser luften ut. 

3. skjær av overflødig marsipan

Så er det bare å jobbe på med smootheren. Jeg har to som gjør det enklere å jobbe for å få kaken til å få den rette kanten oppe. Jo mer man jobber jo slettere blir kaka, så hold på til du er fornøyd.

Helt til slutt har jeg dekorert disse to kakene med sløyfer. De er enkle å lage, og pynter veldig opp. Før jeg startet med kakene laget jeg klar sløfene som på første bilde under, og lot de tørke. 
Så er det bare å sette sammen sløyfe og kytte til bånd og montere den på kaka. 



Det var det! Jeg håer det er til hjelp om noen skal bake en kake i nærmeste framtid. 









 


- Speiltvillingene på facebook - 

Den første barnebursdagen

Hipp hipp! Det er ikke hver dag huset er fylt med 13 barn, men for en glede det har vært! Jentene har hatt en storslott feiring, med sine gode venner, og vi voksene har det jo ikke så værst vi heller når vi kan drikke litt kaffe, spise kake og snakke sammen om en stor felles interesse, menlig barna våre på samme alder. 

I går laget jeg et barnebord i stuen av et utebord med en plate oppå. Da ble det enkelt plass til 12 barn rundt et bord, og siden jeg selv ikke hadde flere enn 6 barnestoler, fikk jeg to andre til å ta med stoler så det ble nok til alle barna :) 



Alle barna måtte i kiosken for å få seg pølse, og er det ikke rart hvor gøy det blir å få en pølse med en gang det er igjennom en luke?  Etter maten ble det kaninkos på hele gjengen, masse lek, og kakespising.





Nå må jeg igang med kakebaking på ny! Haha. I morgen blir det familiebursdag, så jeg sier bare: Det barnerommet får være som det er fram til en annen dag. 

God helg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdagsfest på gang



Jeg kan ikke annet enn å føle at jeg holder på med ti prosjekter samtidig om dagen, for det er jo nettopp det jeg gjør. Med kaker i ovenen, sitter jeg å bretter servietter og bak meg henger brudepikekjole. Heldigvis for meg, så elsker jeg jo nettopp det å ha det litt travelt med kreativ utfoldelse. 

I morgen skal jentene feire sin første barnebursdag, noe de har snakket om siden jul.! Dere kan jo bare tenke dere hvor mye de gleder seg til denne helgen hvor det blir barnebursdag på lørdagen og familiebursdag på søndagen. Når sant skal sies så føler jeg at de to tuppene har hatt en tre uker lang bursdagsfeiring. Det var feiring av bursdag i barnehagen uken før bursdagen, altså siste dag før påskeuken, så var det bursdag på selveste bursdagen og enda mer bursdag resten av påsken hvor de møtte den ene og den andre og fikk pakker her og der, og nå til enda en helg med bursdagsfeiring. 

Det får egnetlig være greit, de får jo aldri feire bursdagen alene, så litt ekstra oppmerksomhet fordelt litt utover er jo bare hyggelig. Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig mye selv! 







Jeg håper dere får en fin fin helg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

"Bare" 60 timer med blondejobb!!

"Ja, jeg tenkte å sy brudekjolen min selv da", "er du gal du eller?" "Neida, det går, er jo et låvebryllup, så jeg går for noe helt enkelt, med litt blonder, det er romatisk" 

Det kan jo være godt at jeg ikke visste hvor mye arbeid som lå foran meg da jeg kjøpte blondestoff, jeg kunne jo gått for en blondeløsning der jeg kjøpte et blondestoff og brukte det i sin helhet. I stedet gikk jeg for å kjøpe et blondestoff jeg kunne klippe ut alle blondene, for så å dekorerer de på kjolen akkurat slik jeg ønsket det.  

Det var bare det at jeg brukte 11 timer på å klippe ut blondene. Og etter å ha tatt tiden og regnet på hvor lang tid det tar å sy de på igjen så er ikke det mindre enn 49 timer.... ..... .... Haha, jeg dauer av meg selv noen ganger.. 

En "helt enkelt kjole" med 60 timers blondejobb. Jadaså, jeg får vel sy litt blonder jeg da.. 





Fint blir det jo.. :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Hjemmesydde kjoler til forloverene


- Ingen er som dere to - 

I tilfelle vi skulle få for lite å gjøre før dette bryllupet der vi gikk for "gjør alt selv", så bestemte vi oss for å sy forloverkjolene også. Det er så typisk mamma og meg, at annet var ikke å vente. Jeg trodde egentlig at forloverkjolene skulle bli mamma sitt prosjekt, men så viste det seg at det var jeg som ble sittende bak symaskinen. Så er det litt gøy da, og ganske crazy at i bryllupet vårt så kommer 5 av kjolene til å være sydd av meg, som om det ikke skulle holde at jeg sydde min egen brudekjole. Haha. (Jeg tar meg alltid vann over hodet)

Vi startet kl 11 på mandagen, med begge forloverne mine hos mamma, og da resten av følget: mann med barn og søsters familie, kom i 16 tiden til påskemiddag, så var vi akkurat begynt selve syingen. BT lo, for han tror at vi bare skravler ettersom jeg ofte kommer hjem etter en hel dag med sying hos mamma og forteller noe slikt som: "i dag sydde jeg to sømmer". Det høres jo lite ut, men det er tilpassingen som virkelig tar tid, vi skal jo ha skreddersydde kjoler, og da må man skredde litt før syingen starter. 

Vi ble nødt til å fortsette med syingen etter at følge hadde reist hjem. Bryststykkene til de fantastiske forloverne mine er nå ferdig, så en dag til med forloversøm så er forhåpentlig to vakre kjoler klare til bruk den 10. juni 2017.











 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mamma og pappa på dansekurs

Olivia og Otilie fant seg godt til rette på to barstoler, med tegne- og godsaker foran seg på bordet. De to ble nødt til å være med da mammaen og pappaen skulle på dansetime langfredag. 

For noen dansere, det er vi ikke. Eller det vil si, jeg danser så svetten spruter på fest, men jeg tror ikke den type dans kvalifiserer seg som bryllupsdansen. BT derimot har for mange å prate med på fest, så dansefoten hans er om mulig enda mer rusten enn min.
Vi tenkte vi kanskje kunne øve litt hjemme i stua med noen youtubefilmer til hjelp, men nå må jeg si at vi er veldig glad for at vi tok en privattime for å lære oss en enkel brudedans.

Dansen vi skal danse kan ikke sammenlignes med noe fra "so you think you can dance" , da i så fall kun fra audition hvor det ikke går så fryktelig bra. Haha. Neida, det blir en rolig og koselig dans, og jammen har vi måtte lære oss noen steg også.  

Det var i alle fall til utrolig stor hjelp å gå til noen som er profesjonelle på området, for de ser fort hvor erfaren man er og hva de kan legge opp for at dansen skal gå bra. I tillegg fikk vi god veiledning i hvordan dansen skal starte og avslutte, og hvordan vi skal samle alle gjestene til brudedansen, og det er vel noe jeg aldri hadde tenkt på hvis vi ikke hadde gått til en profesjonell. 

Jentene syntes det var veldig gøy å være med, og de sjarmerte danselærerer, Bjørg Grete, i senk. Så ikke bare gikk vi ut fra dansetimen som litt bedre dansere, vi gikk også ut med en følelse av å være enda bedre foreldre, så god hun var til å skryte oss opp i skyene for å ha så rolige, trygge og glade barn. 
Litt skryt får en virkelig til å sveve litt ekstra! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Jentenes bursdagskaker

Jeg ble jo nødt til å lage to kaker, da Otilies største kakedrøm var å få en rosa kake, og Olivias største kakedrøm var å få en lilla en. 
Det passet meg egentlig helt fint, for om to helger så skal jeg bake en bryllupskake, og til det trenger jeg litt trening. 

Endelig følte jeg at jeg fikk kontroll over kake og marsipanlokk, for selv om det ikke er 100% perfekt, så ble det mer en bra nok. 

Kakene er den tradisjonelle bløtekaken, fylt med vaniljekrem og bringbær/skogsbærkrem. Da jeg laget sukkerbrødet laget jeg et med rosa konditorfarge og et med lilla konditorfarge. Veldig enkelt, og så morsomt når barna ønsker en farge på kaken. 

Det er en kunst å få det marsipanlokket pent på kaken, men nå føler jeg at jeg har funnet veien å gå. Jeg tror det er like lett å søke opp hvordan på nett, men om det er noen som ønsker steg for steg på hvordan jeg legger opp en kake med marsipanlokk så får dere skrike ut i kommentarfeltet, og jeg lager et innlegg på det. 

Jeg har som dekor på kakene fargelagt marsipan med spiselig tusj kjøpt på hobbybutikk. 













 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Kjære Olivia

Vennen min, jeg må skrive noen ord til deg, for nå har du blitt fire år. Det er så lett å glemme å fortelle hva mennesker betyr for oss, det vil jeg du skal huske på, slik at du blir flink til å minne de du er glad i, hvor viktige de er for deg. Med disse ord så kan du senere lese om deg selv, og aldri glemme hvor høyt du er elsket. 

Da du var to år, så skrev jeg om deg som en utforsker, med mye glede, og et stort temperament. Du kunne ligge på gulvet i gangen å hyle i sinne fordi jeg hadde tatt på deg sko eller jakke på feil måte. Jeg kunne så godt kjenne meg igjen i det sinne som jeg selv bærte da jeg var en liten jente. I dag lurer jeg på hvor det sinnet forsvant, hver dag stråler du som solen, så glad for så lite, så takknemlig for alt. 

Som liten var du rask på foten, du skulle se og få med deg alt, du sprang bort til fremmede, og tok de i hånden. I dag er du mer en mammadalt, du kan sitte på fanget og bli koset og kysset, og når du sover borte så savner du meg fort. Du må vite hvor mye jeg elsker det, for jeg vet du blir stor raskere enn jeg vil, og plutselig er jeg ikke lengre så fin. 

Jeg sa til deg at du må huske å fortelle andre at de er gode og snille, og det er fordi jeg ikke vil du skal glemme. I dag er du så rause med dine god ord, hver dag forteller du ting som: "Du er så snill, mamma!" "Så fin du er!" "Så flink du var nå!" "Jeg vil ikke ha noen andre enn deg, for du er så god", du kan si "Takk, mamma, for at jeg fikk denne yoghurten" og da kan jeg stoppe opp og tenke på hvor dårlige vi andre er på å være takknemlig for ting vi tar som forgitt.

Det er ikke bare ordene du er raus med, du deler ut hva enn det skulle være. Aldri har jeg opplevd at du har gått tom for klemmer, og møter du noen du kjenner, så kaster du deg i deres armer. Du setter virkelig pris på verden, og derfor setter verden pris på deg. 

Du er tvers igjennom god, du viser omsorg både for liten og stor, de som går på to og de som går på fire, men du sier i fra når ting er urett, og da kan du virkelig bli sur. 

Din favorittfarge er lilla og orange, men du er ikke noe opptatt av om klærne er i de fargene, for da sier du bare: "Jeg elsker alle farger, selv om jeg liker lilla og orange mest" 

Det beste du vet er å tilbringe tid utendørs, du hjelper gjerne pappa med å rydde i hagen, eller du setter deg ned med søsteren din og plukker en stor bukett med blomster, men det er ingenting som er bedre enn om du finner et insekt å utforske. Om det er en mark, eller en bille så plukker du den opp i din lille hånd, så løper du bort til meg for å vise den frem. 

I disse siste uker har du begynt å rulle på din r, og vi ler så godt når alle ord har en fremtredene "r" i seg, ja til og med ord uten "r" kan få en slengt inn i seg. Dette er noe du er svært stolt av, for du som din søster er veldig glad i bokstaver, og i dag skrev du navnene til 7 av dine venner mens du spise en sen frokost før barnehagen.

Din største irritasjon er din søster Otilie, men samtidig er hun din favoritt person i hele verden. Det er vanskelig å snakke om bare en av dere, for når sant skal sies så er dere helt uadskillelige. Sammen om alt, heldige dere! 

Olivia gull, vår fantastiske datter. For en glede det er å ha en så livlig og omtenkom jente i livene våre. 

Vi elsker deg


- Speiltvillingene på Facebook -

Kjære Otilie

Min lille skatt, du har blitt fire år, så jeg synes jeg må få dele noen ord til deg. Du har kanskje ikke så mye tid til å lytte til disse ord i dag, men om noen år, så tror jeg du vil like å lese om hvordan du var da du var fire år stor. 

Jeg skrev til deg da du var 2, og fra nå av skal jeg skrive til deg for hvert år som du gror. Det er noe spesielt ved disse ord som skiller seg ut fra de mangfoldige av linjer jeg dag etter dag legger igjen. Disse linjer forteller om deg, hvem du er og hvem du har blitt på disse fire årene av en eventyrreise jeg har fått ha sammen med deg. 

Da du var to skrev jeg hvor rolig du var som person, så stille og forsiktig, alltid gjorde du som du skulle og konfliktsky var du også. Det jeg ikke visst da, var at du lå til lading, for nå er du huset sjef, og mer enn det. Jeg kan le så tårene triller, og krampen tar meg, for i ditt lille fjes kan du lage et helt spekter av nyanser. Du har et ansikt fylt av uttrykk, smilet ditt smitter lett, apligøyene og grimasene fikser du på din helt unike måte, og blir du sint, ja så synes det godt. 

Du styrer skuta, i allefall liker du å tro det. Du aper etter meg når du irettesetter hunden vår Tyra, eller søsteren din Olivia. Du kan bli så sint at det ryker ut av ørene dine, og da skal jeg si deg jeg lurer på hvordan du blir når tennårene tar deg igjen. Men for det meste så sprer du latter og glede, du elsker å fortelle, så det er sjeldent stille ved din side. 

En dag da du gjorde rent inne hos kaninene så sa du til meg: "Mamma, nå må du gå ut, for jeg jobber!" og det skal være sakt, du er både bestemt og veslevoksen i ditt språk, men du kommer også alltid løpene bort til meg om søsteren din trenger hjelp. Du viser stor omsorg til alle som er rundt deg, dyrene som er så heldige å bo med deg vet at er god, derfor kommer hund, katter og kaniner løpende bort til dine føtter når du viser deg. Da pleier du å se opp på meg og si: "Ser du mamma, de elsker meg".

Jeg vil si at du er jålete som få, du vil helst bære kjoler på din kropp, og jo mer rosa og glitter det er jo nydligere er klærne. Håret har du sterke meninger om hvordan skal være, og aller helst med strikker og spenner i rosa og glitter skal det være. Ser du blomster på din sti, så kan du sette deg ned og plukke fra solen står opp til solen går ned, så alltid har jeg de fineste blomster eller blader stående på et bord. 

Fra før du fylte 3 år har du vært opptatt av bokstaver, du var ikke mer enn tre da du kunne si alfabetet på rams, og i dag blir du så stolt når du undertegner dine tegninger med ditt fantastiske navn. 

Jeg blir alltid så stolt når vi møter noen andre, for i din kropp føler du deg trygg. Du møte gjerne en fremmed med et stort smil, hilser og forteller de en historie som nylig har skjedd. Du skal vite det at din pappa og jeg får uendelig mye skryt for hvilke fine barn vi har, så rolige, så høffelige og glade. 

Når alt det om deg er sagt, så må jeg blande inn din søster. For du og hu er sammen om alt, ikke bare leker dere godt her hjemme, men når jeg henter dere i barnehagen så finner jeg dere alltid på samme sted. Så heldig du er, tenker jeg, som hver dag får dele latter og glede med en sjelevenn så unik at hun til og med ligner deg på en prikk. 

Otilie, vår skatt, vår fantastiske datter. For en glede det er å ha en så livlig og morsom jente i livene våre. 

Vi elsker deg


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdagsgave fra mamma og pappa

Da Otilie og Olivia ble vekt den 13. april, på bursdagen deres, så var det første som møtte dem kake og en gigantisk pakke ved hver sengeende. De spratt ut av sengen og pakket opp deres største gaveønske for i år, menlig tohjulssykler. Da kunne kake være kake, og frokost være frokost, de to ville ut å sykle med det samme! 

Vi kom oss etterhvert ut med både hunder og barn, og jeg skal si dere det gikk unna der de to små endelig kunne tråkke av sted på "store-jenter-sykler". 


















 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

En påskehistorie

Påsken kom brått, påskepynten lå i sine gråbrune esker, lengst inn i skapet, nedsøvet og glemt. Hverken de gule påskekyllingene eller harepusene ble tatt fram. Hverken så mye som en påskelilje ble handlet inn, for da skjærtorsdag kom var det noe så langt mye viktigere som skjedde i vårt hjem, enn minnet om den gammel historien om Jesus som spiste sitt siste måltid med sine disipler.  

To barn, de viktigste av dem alle, ble hele 4 år. Visst har det alt gått 3 dager, og de dagene ville jeg gi alt av meg selv. Jeg koblet meg av, og var bare tilstedet. For jeg ble nødt til å spørre meg selv; hvor ble de siste årene av? 4 er så mye mer enn 3, og var jeg ikke egentlig nettopp gravid? 

Vi ble sittende i sofaen den morgen og se tilbake i tid. To fire år gamle jenter satt på hver min side, og vi så på bildene fra da magen vokste, vi så den ble stor som en diger ballong, før vi plutselig så bilder av to bittesmå troll. De hadde både rynker og pels, for de to små var fryktelig tidlig ute, det var ikke før i juni var de ventet. 

Å mimre tilbake til en tid så ny, så annerledes og uventet, var den dag som den rene fest. For se hvilke barn de to har blitt til, to sprudlende, glade og trygge jenter, som spør og lurer på det meste av under. 

Hva skulle vel vi med gule kyllinger, når to små tuller danset rundt i ringer? 

 

 


 

 

 

 

Brudepikene prøver første kjole


Altså wow! Tenk å komme hjem fra barnehagen med sand i fjeset, og rufsete hår, også bytter man ut olabuksa med en flott kjole og ender opp med å se ut som engler.. Jeg skulle ønske jeg hadde det like lett. 

Jeg har sloss mot en sort hund i den verste røyteperioden og metervis med hvite stoffer de to siste dagene, men den første brudepikekjolen er så godt som ferdig, og mangler bare glidelåsen i ryggen - som jeg ville vente med til jeg fikk prøvd den på jentene. Jeg er stort sett veldig kritiserende til mine egne produksjoner, om det er en tegning jeg har tegnet, eller et plagg jeg har sydd, men i dag så er jeg forbasket stolt, for denne kjolen ble råflott! 

Det tok meg en god del timer å få denne ferdig, så jeg kjenner at jeg trenger en liten pause nå før jeg begir meg ut på den neste. Det er alltid kjedelig å sy nummer to, men heldigvis går det litt raskere ettersom alle mønsterdelene ligger klare til å bli sydd i. Mønster og klippejobb tar ofte nesten lengre tid enn å sy. 

Kjolen er sydd i 5 ulike stoffer. Et blondestoff, et hovedstoff, et fôr og to forskjellige tyll. 

I bryststykket har jeg brukt tre av stoffene: fôr, hovedstoff og blondestoff som ligger oppå hovedstoffet og alene som de små og nydelige skulderfoldene. 

Skjørtet på kjolen har 4 lag. Først har jeg sydd et underskjørt (som også er festet i kjolen), det har jeg sydd av fôret, og så har jeg rynket en myk ganske grovvevet tyll som jeg har festet i to rader fra bunnen av skjørtet. Dette har jeg gjort for å lage ekstra volum til skjørtet. 

Over underskjørtet har jeg et litt videre skjørt av hovedstoffet, og over der ligger det to lag av en veldig finvevet tyll. Tyllen har jeg laget mye bredere enn hva skjørtene er, og så har jeg rynket de sammen ved livet før jeg har sydd alle delene sammen. 

Nå er det bare å få sydd på glidelåsen i ryggen, og finklippe tyllkanten i bunnen av kjolen, så kan jeg krysse av en halv strek på punktet for: sy brudepikekjoler! 





- Du kan se alle innleggene om bryllupsplanleggingen her! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Brudepikekjoler i symaskinene

Før jeg dro fra mamma på lørdagen etter å ha sydd på brudekjolen, diskuterte vi litt fram og tilbake hvordan brudepikekjolene skal se ut, og hvordan de skal sys. Nå har hun dratt på ferie, og det er opp til meg om dette blir vellykket eller ikke. 

I dag har jeg tegnet mønster, og sydd en prøvemodell for å se om mønsteret passet til jentene. Som dere ser har stoff mye og si for hvilket inntrykk man får av en kjole. Dette ser mer ut som en bursdagskjole enn en brudepikekjole så langt. 

Jeg er ferdig med justeringene av mønsteret, så nå har jeg nettopp blitt ferdig med å klippe ut mønsterdeler i det virkelige stoffene. Nå skal jeg sette i gang med den morsomme jobben, nemlig å montere delene sammen til jeg til slutt får to fantastiske brudepikekjoler. Dere aner ikke hvor spent jeg er på å se det endelige resultatet! 













- Du kan se alle innleggene om bryllupsplanleggingen her! I dag er det 2 måneder igjen til den store dagen. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Naturens speilbilde



Når du er født i naturens ekte form for speil

Du kan se det over alt hvor du går, der ute i naturens skjønne virkelighet. Speilbildet av trærne som bølger seg i tjernet, et symmetrisk blad, lik på hver side. En sommerfugl med vinger som speiler hverandre. Jeg ser det hver dag i mitt eget hjem, igjennom fire små øyne, naturens svar på et ekte speilbildet. To jenter som gror som en tvinnet gren. Visst glemmer jeg det helt, for som en pingvinmor kommer hjem til sitt nyklekte barn, så vet hun akkurat hvem som er hvem av de tusner av små pingviner som vakler frem. 

To bilder har jeg tatt, helt ubevisst om, at når de to bildene ble lagt sammen så kom sannheten fram. To små jenter, som et svar på naturens sanne form av et levende speilbilde.


- Speiltvillingene på Facebook - 

Søvn avler søvn

Barn som våkner mye om natten, legger seg i nesten alle tilfeller for sent - dette hørte jeg søvnekspert Karin Naphaug fortelle i podkasten Foreldrerådet. 

Det er mye som kan fortelles om barn og søvn, men jeg tror alle foreldre kan kjenne seg igjen i søvnløse netter og store frustrasjoner når det kommer til barns legging og søvnrutiner. Hvem av oss har vel ikke googlet hvordan vi skal få barna våre i søvn opp igjennom oppveksten deres og lest om den ene og den andre metoden. 

Jeg husker godt vår første våkennatt, og vår første våkennatt skjedde da jentene var 3 måneder gamle, estimert 1 måned gamle beregnet fra termindato (født 8 uker for tidlig). Vi hadde såkalte "sovebarn" som kun var våkne for bleieskift og pupp før de på ny befant seg i en bekymringsløs søvn. De kunne sove hvor som helst og når som helst, om det var i vogna, i sengen, i armkroken eller på et teppe på gulvet. Denne dagen før våkennatten var vi på besøk i dyreparken Nordens Ark, og for første gang hadde jentene hatt en dag hvor de var våkne i flere timer i strekk selv om alt de så var taket i vognen der vi trillet rundt i dyreparken. Jeg husker jeg sa til pappaen deres: "I natt kommer jentene til å sove godt, så mye som de har vært våkne i dag!" Der tok jeg grundig feil og fra den dagen forsto jeg at uttrykket "søvn avler søvn" stemte godt med våre barn. 



 

Barna har snart rukket å fylle 4 år, og vi har som alle andre opplevd våkennetter og frustrerte leggesituasjoner.
Det er 12 kvelder siden den kvelden jeg følte meg som verdens verste mamma, da jeg for alvor tok et oppgjør med barna mine for at de skulle forstå at leggetid betyr å legge seg ned i sengene sine og slappe av til søvnen kommer, framfor å stå på hodet i sengen og tigge og be om drikke og toalettbesøk til den grusomme overtrøtten kommer over dem. 

- Oppgjøret om leggetid kan du lese om her. 

Vi hadde mye sykdom i januar og februar og det var da leggerutinene våre gikk rett vest. Vi tillot at jentene fikk sovne i vår seng, vi ga slækk på rutinene, for det er det er vel det vi gjør når barna våre blir syke. Problemet var rett og slett å komme tilbake til de gode rutinene igjen. Jentene forventet så klart den samme servicen da de var friske, og det førte bare til krangling om kveldene. 

Det er ganske ufattelig at en halvtime senere legging kan føre til katastrofenetter, men av god erfaring så ser vi at det er akkurat det som skjer. Den lille halvtimen med krangling om kvelden, fører ofte til lengre tid enn en halvtime fordi barna våre rekker å bli overtrøtte på den lille halvtimen over den faste leggetiden kl 19. Og da sovner de kanskje ikke før klokken har blitt 21, på en tid hvor både barn og foreldre er lei og slitne. Så kommer natten, og vi har aldri hatt så mange oppvåkninger noen gang som vi har hatt fra i 2017.

Som nevnt er det 12 netter siden vi satte foten ned og bestemt viste at natta faktisk betyr natta. Vi har nå hatt 12 netter hvor barna våre har lagt seg kl 19, og sovnet innen klokken har blitt 19:10. På de 12 nettene har ikke barna våknet en eneste gang i løpet av nattens timer, og hver morgen har de sovet en halvtime til en time lengre enn de har gjort hver morgen tidligere dette året. Jentene har med andre ord sovnet kl 19 og våknet igjen klokken 07:30 til 08:00. Jeg har faktisk flere ganger sjekket de om morgen for å se til at de lever. 

Så da jeg hørte første episode av Foreldrerådet denne uken, kunne jeg ikke annet enn å smile over at søvneksperten fortalte hva vi nettopp hadde erfart så utrolig godt. Søvn avler søvn, og hverdagen blir så mye mye hyggeligere med uthvilte barn (og foreldre). 

 

- Ingen barn er like, men at barna våre har sovnet tidligere om kveldene, har i alle fall ført til at de har sovet bedre om nettene og lengre om morgenene. 


- Speitvillingene på Facebook -  

 

Blondehimmel og brudekjole

I dag har jeg igjen tilbragt dagen hos mamma, for det å sy sin egen brudekjole tar TID! Men så SINNSYKT gøy det er. Det er vanvittig mange timer igjen før kjolen er ferdig, men nå har vi kommet så langt som til blondene, så det er først nå jeg har fått en pekepinn på det endelige resultatet. Og det blir SÅ LEKKERT! 

I dag har jeg sydd på alle blondene med store sting, slik at vi kunne prøve til det sise laget med tyll og se at alt ble bra. En egentlig ganske så nitrist jobb, ettersom det å sy på blonder, selv med store sting, tar mye tid - for at vi nå har tatt av alle blondene igjen før alt skal syes på med sting som tar enda lengre tid. 



Vi har også fått sydd det siste laget med stoff, nemlig et underskjørt med tyll som skal festes i kjolen, slik at kjolen blir stor og fin. Lag blir det i alle fall nok av, helt innerst mot beina har jeg et kjøpt underskjørt med ring slik at kjolen blir holdt ut fra føttene, så kommer kjolen med sine nå 6 lag stoff! Himmel og hav, kunne jeg ikke bare kjørt en helt enkel blondekjole? Haha!

Men fy flate. Jeg har aldri vært mer stolt, selv om det enda er mye jobb igjen. Kjolen kommer til å bli min drømmekjole, og jeg har lagt den selv. Det er helt ufattelig, og et tydelig bevis på at ingen ting er umulig. 



Jeg har så lyst til å vise dere hvor langt vi har kommet, men samtidig så må jeg vente i noen uker med det. Jeg har jo tross alt en mann som også titter innom her, og planen er at han ikke skal få se kjolen før bryllupsdagen, og da kan jo ikke dere heller. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bursdag i barnehagen

Jentene har kommet seg i seng, og selv om Otilie hardnakket nektet for at hun er 3 år i hele 6 dager til fordi hun hadde feiret sin fire års fødselsdag i barnehagen, så må hun i alle fall vente i noen dager med både kake og gaver. 

Bursdag - alle barns favorittdag. Det bør det i alle fall være! I barnehagen hang flagget opp da vi kom i dag tidlig, like ved siden av barnehagen og på samfunnshuset hang flagget på halv stang, og nysgjerrige som to nesten fireåringer er, så fikk de i dag lære at flagget brukes både når vi feirer og når vi sørger. 

Otilie og Olivia ble feiret i barnehagen denne dagen fordi påskeuken starter for mange i dag. De hadde fått gå på butikken og handle frukt, og alle barna hadde sunget bursdagssangen for dem. De var helt i ekstase da de kom og da de ble hentet igjen denne dagen, og med det fantastiske været ble det nok et par timers utelek hjemme med kronene stolt på hodet. 















Kronene er plassert med stor forsiktighet ved fotenden av sengene deres, og når de igjen våkner fra drømmene sine så vet jeg at det ikke blir rom for fletter eller hestehaler, da skal kronen tilbake på hodet. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Planlegging i god tid

Den fantastiske følelsen når det begynner å bli flere grønne haker i sjekklisten til bryllupet enn tomme ruter! 

I går tok jeg en dag "av", jeg fikk besøk av den ene forloveren min som jobber turnus og hadde en dag fri. Vi satt faktisk fra formiddagen til sene kvelden kun med bryllupsplanlegging, og det er jo så fantastisk å kunne få litt hjelp oppi det hele. 

Det er mye som skal gjøres når man velger å gjøre alt selv, så litt hjelp takker man ikke nei til. 

I morgen er det bare 9 uker igjen til bryllupet, og jeg føler at i går var det 12 uker. Hvilket betyr at ukene forsvinner veldig raskt nå. 
Heldigvis føler jeg at jeg har god kontroll nå, lokalet, kirken, fotograf, mat, konditor, herrenes antrekk, og pynt til lokalet er i boks. 

I samarbeid fikk Kaja og jeg sydd 80 bestikkholdere, stemplet like mange servietter og brette alle sammen inn i serviettholderene i går. I tillegg hjalp hun meg med å lage ønskelister til bryllupet. 1 dags arbeid og så mye nærmere målet! HURRA! 




 

Jeg må tilbake til regnskapet mitt nå, for jeg er som alltid litt sent ute til regnskapsførerer min! Bha.. 

Jeg ønsker dere alle en fantastisk fredag! 

Kaninbursdag

Om 8 dager fyller Otilie og Olivia endelig 4 år, det er i alle fall et endelig for de to små som gleder seg mest til å bli voksne og få sine egne barn. Spør du meg så ville jeg byttet ut endelig med allerede??  Men etter å se verden igjennom voksne øyne så forstår jeg nå hvorfor det virket som en hel evighet i mellom hver bursdag da jeg barn. For mens jeg tenker "er det fredag allerede" hver eneste fredag, så har jentene ventet på bursdagen sin hver eneste dag i veldig lang tid. De har ventet på den dagen siden før jul. Vi voksene svarer, "ja, nå er det ikke leng til dere har bursdag, det er under 3 månder igjen" og det eneste de får med seg i den setningen er "nå er det ikke lenge til dere har bursdag".. En dag er lenge for et barn, en uke går kjempe sakte, en måned klarer de ikke en gang å forholde seg til. Så da spør de da, hver eneste dag: "er det lenge til vi har bursdag nå da?" 

Enda det bare er 8 dager igjen så er tid et vanskelig begrep og de kan spørre: "er 8 dager i overimorra?" 

Temaet for barnebursdag er klart. Jentene har påskebursdag i år, og med påske følger kaniner (harer), og siden kaniner er noe vi har nok av så kjører vi et fullt ut kanintema i bursdagen. Da blir det kanintallerkner og kaninkos på alle mann! 






























- Speiltvillingene på Facebook - 

Kaketrening til bryllup

Denne dagen har jeg bakt ei aldri så liten sjokoladekake, en "bare fordi" kake på en helt vanlig tirsdag. Grunnen til det er fordi jeg må øve meg litt før jeg skal sette i gang med å lage en 3 (!!) etasjes bryllupskake. Det er heldigvis ikke vår egen kake. Det får være grenser for hva jeg skal ordne til bryllupet vårt. Jeg tror nemlig jeg får nok å stri med uten at jeg skal ha kaker å bake også. 

Siste helgen i april har jeg fått ærend av å lage en bryllupskake til ei venninnes venninne. Jeg tar det som en ære og bli spurt om noe slikt, men understreket med to streker under svaret at jeg er langt i fra en konditor. Det var egentlig akkurat det som var fint, ettersom jeg så klart ikke tar mer betalt enn det det koster for ingrediensene i kaken. Å gifte seg er dyrt, og en bryllupskake er intet unntak om man kjøper det fra et konditori. Helt forståelig, ettersom det er litt av et verk og flere timers arbeid bake de heftige kakene. 

I dag laget jeg en sjokoladekake, etter en oppskrift fra "Det søte liv" (link til oppskrift), selv om jeg til bryllupet skal lage en bløtekake. Jeg er litt dårlig på for mye krem selv, og det jeg trenger trening i er å legge på marsipanlokk og få det til å bli lekkert. Å få det på er en ting, og få det lekkert er en helt annen sak.. Siden jeg har lagt på marsipan så ser kaka mi ganske annerledes ut enn den på "Det søste liv". 

Det er rett og slett grisevanskelig å få pasipanlokket helt jevnt på kaka, i dag laget jeg rett kant oppe rundt kaka for første gang i mitt liv, så jeg ser at det er godt jentene har bursdag om litt over en uke slik at jeg kan øve litt mer før jeg skal sette i gang med bryllupskaka. 

Det hadde ikke akkurat blitt noen pris for denne utførelsen av marsipanlokk, men selv om det ble noen bulker her og der så var i allefall smaken helt fantastisk. 











Nå får jeg reise på venninnebesøk så jeg kan få litt hjelp til å spise opp denne kaken! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

DIY bestikkholder bryllup

Da var jeg kommet godt i gang, og de mange remsene jeg begynte å klippe ut av bordløperen i går kveld blir til stadig flere bestikkholdere. Jeg kom over slike på ebay, og vurderte å kjøpe de der. Jeg fant allikevel fort ut at det ikke koset mange kreftene å lage de selv. Det er to sømmer, og utrolig enkelt. I tillegg er det penger å spare. Jeg har ikke klart å finne slike bestikkholdere til under 300,- for så mange vi trenger, og ved å lage de selv havner jeg på rundt 200,- = 1 krone her og 1 krone der. I tillegg er det jo alltid gøy å lage noe selv, og jeg tror de blir hakket finere også. 

Stoffene jeg har brukt er kjøpt på ebay: Løper i hamp og denne blonden  

Jeg har klippet ut remser som er 12 cm brede.

Så har jeg brettet den ene enden over 10 cm, og strøket over med strykejernet

Så har jeg lagt en blonde over skjøten og sydd langs langsidene. Har man ikke en overlockmaskin så syr man med sikksakksting på vanlig symaskin. Det fungerer like fint, men kantene kan bli litt mer rustikke. 



Så enkelt er det, og da er det bare å putte servietter og bestikk i lommene.

Jeg har kjøpt stempel på ebay (HER) for å trykke på serviette som et persolig touch på bordene. Neste på listen blir å endelig bestemme meg for blomster og lys. 






 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Planlegger borddekorasjon til bryllup

Det er ikke helt bra å handle inn for tidlig! Den ene løperen jeg skal ha på bordene til bryllupet gikk jeg brått og brutalt løs på. Nå sitter jeg å klipper opp alle de 10 meterene i små strimler.

Jeg fikk litt lyst til å teste ut en liten ting, så nå blir det mer blonder, og mer strie på bordene. Det blir enda litt mer søm, og jeg gleder meg til å sy det neste bordprosjektet. 

Hvordan jeg kommer til å ha bordene helt endelig er jeg ikke ferdig med å tenkte ut, så jeg må nok teste litt forskjellig og søke litt mer inspirasjon, men så langt så blir det i alle fall mye strie og blonder! Dette blir gøy! 




 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Herrene klare til bryllup!



Denne helgen har vært FANTASTISK! Guttene måtte ha antrekk til bryllupet, så vi reiste på Oslotur med forlovere og samboere, slik av BT og hans forlovere kunne finne seg finstasen. 

Jeg hadde på forhold gjort litt søk etter hvilke butikker vi skulle besøke og øverst på listen sto "House of Sigles". Med et utvalgt så stort og en kundeservice enda bedre, så var shoppingen gjort i en feil. De tre gutta kommer til å bli kveldens kjekkeste i ny finstas. 









Jeg føler vi lo usanselig fra lørdag formiddag til søndag kveld. Vi tok det shoppingen som en tur med deilig mat, show og pub. Og med en over middels jovial gjeng var dette årets begivenhet så langt. 









Tusen takk for en fantastisk tur! 


 

hits