hits

april 2018

Sytutorial: Mai - kjolen

Reklame | Egensalg - mønster

Det er går mot varmere tider, og mai-måneden er like rundt hjørnet - så da passer det vel med en ny kjoleoppskrift. 

FORSKJELLIG INNTRYKK MED FORSKJELLIG STOFFVALG
Først og fremst vil jeg vise hvordan ulik bruk at stoff kan lage to helt forskjellige inntrykk. Under viser jeg bilder av "enhjørning-kjolene" som er sydd i Mai-modellen. Disse kjolene har jeg sydd i et stoff som heter nervøs chenille - samme stoff som mange bruker som strykefrie duker. Det skaper et litt eventyraktig preg på kjolen fordi det nesten er som kort kort pels, som skaper mye bevegelse når lyset treffer.
For å lage enhjørning-kjolene enda mer eventyrlige, har jeg kjørt på med tre lag tyll under skjørtet i tillegg. 

De andre to kjolene har jeg sydd i en kombinasjon av stretch og faste stoffer. Den lyse kjolen har overstykke i jersey og skjørt i fast bomull, den litt mørkere kjolen har overstykke i jersey og stretch-blonde med skjørt i lin. 

STOFFTIPS TIL KJOLEN: 
Denne kjolen har et mønster som er beregnet på å bli sydd i stretchstoff for å enkelt kunne tre den over hodet. Hele kjolen kan sys i stretchstoff - og du kan sy kjolen uten glidelåsen i siden som jeg viser i sytutorialen. Hvis du ønsker å bruke et faststoff i skjørtet slik jeg har gjort i penkjolene, er det lurt å legge inn en skjult glidelås i sidesømmen (du ser hvordan i filmen) slik at kjolen blir enkel å ta av og på. 

Til hals og armer trenger du jersey/ribb, og hvis du ønsker kan du sy hele kjolen i det stoffet

MØNSTER: 
Mønsteret på Mai - kjolen går fra  størrelse 80 - 116 (9-12 måneder - 6 år). 

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp i løpet av to dager). Skriv ut mønsteret i full størrelse med A4 ark. Teip mønsterarkene sammen uten overlapping.  

Mønster til Mai - kjolen str 80 - 116:

Pekepinn på hvor mye stoff du trenger om du syr hele kjolen i ett stoff: 

Størrelse 80: ved stoff som er 110 cm eller bredere trenger du 75 cm stoff
Størrelse 98: ved stoff som er bredere enn 135 cm trenger du 85 cm stoff, ved stoff som er 110 cm bredt trenger du 115 cm stoff
Størrelse 116: ved stoff som er bredere enn 135 cm trenger du 1 m stoff, ved stoff som er 110 cm bredt trenger du 135cm stoff



SNURR FILM FOR SYTUTORIAL 
 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 

Hvem gjør deg klar for å bli mamma?

   Du kan prøve å tilrettelegge så mye du bare orker for å bli "klar" for å bli mamma, med tanke på arbeid, bosituasjon og alder - men innerst inne vet du at det ikke alltid er mulig å bestemme at barnet skal komme når du er klar. Helt ærlig tror jeg kun urinstinket i oss klarer å gjøre oss klare til å bli mødre.  Det samme instinktet som bor i dyrene. Et plutselig gen som skrur seg på i det noe starter å gro på innsiden. Det hørtes jo egentlig veldig flott ut, når jeg skrev det slik, men jeg kan love deg at det er ikke nødvendigvis slik at det oppleves som veldig glamorøst, stort sett har jeg inntrykk av det motsatte. 

Jeg har gått gravid en gang før, jeg har to barn, jeg er gravid, jeg venter barn nummer tre. Det gjør meg ikke til noen ekspert, langt der i fra, og la meg si heldigvis. Men det er en del ting jeg har bitt meg merke i igjennom mine to snart fullgåtte svangerskap, og det slår meg som den reneste fascinasjon.

Det er i løpet at de 283 dagene (+ -), hvor barnet vokser inni deg at du blir klar for å bli mamma 

Du oppdager to streker på testen forran deg: 
Er graviditeten ønsket vil du umiddelbart bli overlykkelig, men så tar det jammen ikke lang tid før skuffelsen treffer deg som et slag i trynet. For hvor i alle dager ble det av morsinstinket som du trodde kom til å sanse og føle at et liv hadde begynt å spire inni deg? De første ukene merker man jo ikke en dritt og ingen ser at du er gravid heller. Snuset eller røyket du fra før av så er det bare å melde i fra til partneren først som sist, at han eller hun gjør det lurt i å holde en laaav profil de kommende ukene.  

8 uker inn i svangerskapet: 
- Er du en av de heldige som kommer til å få svangerskapskvalme, så er det gjerne rundt dette tidspunktet det kikker inn.. Ingenting er så flott som å brekke seg når kollegaen åpner lokket på matpakken, eller enda verre; når du brekker deg av vedkommendes parfymelukt. Du har tross alt bestemt deg for å holde graviditeten hemmelig fram til svangerskapsuke 12 slik så mange andre gjør og får et kraftig forklaringsproblem ovenfor kollegaen. 
Trøst deg med at det bare er kroppens urinstinkter som er iverksatt for å passe på at du ikke under noen omstendigheter skal spise eller nærme deg noe som kan være til skade for babyen i magen. Urinstinktet har ikke fått meg seg at vi i 2018 har det som heter internett hvor det står i klartekst hva vi må holde oss unna. 

12 uker inn i svangerskapet: 
- En milepæle er nådd, risikoen for at svangerskapet ender i en spontanabort har falt til under 1%. I svangerskapsappen din står det nå at livmoren er på størrelse med en knyttneve, og at du nå kanskje kan kjenne den rett over skambeinet - mest sannsynlig kjenner du absolutt ingenting annet enn at du er oppblåst og hoven. For i takt med at magen vokser, så skjer det også noe med fordøyelsessystemet, så når man i teorien skal kunne se en antydning til gravidemage havner de fleste i stede i kategorien: "Se tjukk ut fasen". 

Ukene går, magen vokser, og du lever deg inn i den nye kroppen
- Plutselig innser du at du har begynt å vagge mens du går. Smertene har kommet snikende, men plutselig blir det ikke lengre mulig å gå normalt. Smertene sitter sentrert i bekkenet, noe som gjør det vanskelig å gå, stå, sitte og ja bevege seg. Det er bare kroppens geniale måte å løsne opp alle leddbånd som holder bekkenet ditt sammen, slik at det om noen uker skal bli fysisk mulig å klemme et hodet med en omkrets på ca 35 cm igjennom det. 

Siste trimester er i gang, du nærmer deg klar.. 
- Før du kan bli helt klar for å bli mamma må du igjennom den siste fasen av graviditeten. Det er i denne fasen at du plutselig begynner å rydde, vaske og styre noe helt voldsomt - sammenligner du det med dyrene er det bare morsinstinktet som har satt i gang redebygging. Ikke bare gjør du det fint rundt deg, du hamstrer det nødvendige i form av shopping også. 
Om natten våkner du opptil flere ganger, fordi du tror du må tisse - det er bare kroppens måte å lure deg til å bli forberedt på hva du har i vente. Om litt kommer babyen, så like greit å vende seg til nattlige oppvåkninger først som sist. 

Ja, den kroppen er rimelig fascinerende.. Tenk at kvalme, oppkast, vondter og søvnløshet kommer av en grunn, og en grunn only - for å få deg 100 % klar til å bli mamma i løpet av de 9 månedene barnet bæres fram. 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

(TIPS) Hjemmesydd babynest til vesla

I helgen delte jeg noen små sniktitter på Snapchat (stinetuss) og sykontoen min på Instagram (@spresyglede), mens jeg koset meg med å sy dette nestet til vesla. Det er med stolthet jeg viser det fram, for jeg synes det ble så delikat og vakkert. Som jeg tidligere har fortalt har valget av farge til jenta vår havnet på grønn - jeg er mett av både rosa og lilla med to jenter fra før av, så hvorfor ikke gå for min egen favorittfarge? 

Jeg gleder meg ufattelig mye til å ta det i bruk, da jeg fikk tvillingene for fem år siden, så var det "ingen" som visste hva babynest var - men nå er det jo like vanlig  å ha babynest som vogn har jeg en følelse av, så det må jo bare være bra! 

Oppskrift og bestillinger 
Det har faktisk rent inn med spørsmål om jeg tar i mot bestillinger, og like mange har spurt om jeg kommer til å dele oppskrift på mønster og hvordan jeg syr nestet. 
Jeg tar til meg disse spørsmålene med stor stolthet, for det er jo virkelig et fantastisk kompliment å få. Dessverre har jeg ikke kapasitet til å ta i mot bestillinger ettersom jeg knapt rekker å sy det jeg ønsker selv en gang. 

Når det kommer til mønster og syoppskrift, så kommer jeg ikke til å dele en sytutorial slik jeg gjør med mye av det jeg lager. Grunnen til det er at mønsteret jeg har brukt har jeg kjøpt på Stoff&Stil, så ønsker du samme fasong og "modell" så er det altså der du skal kjøpe mønsteret. 
Det følger med en syoppskrift i mønsterpakken til Stoff&Stil, men siden jeg vet at det kan være vanskelig å tolke syspråket skal jeg prøve å komme med de rådene jeg har for at du enklest mulig skal lykkes i å sy et babynest.  

TIPS SY BABYNEST

1. Mønster: Når du skal sy et babynest, kan du velge å kjøpe et ferdig mønster - Stoff&Stil har det mønsteret jeg har sydd denne ut i fra, men det finnes flere modeller. 

2. Stofftips: Når du skal velge stoff til babynestet ditt, så er det veldig vanlig å bruke 100% vevd bomull - dette er et fast stoff, helt uten stretch, som er enkelt å jobbe med. Det er også en del som har begynt å sy babynest i jersey - dette stoffet er mer likt det du har i en t-skjorte/singlet med god stretch i seg. Jersey er veldig mykt og godt, men litt vanskligere å jobbe med for nybegynnere ettersom det er lett å strekke for mye i stoffet når man syr. 
Selv har jeg valgt 100% bomull - fordi jeg personlig synes det er penest.

3. Fyll: På Stoff&Stil klipper de ut vatt på rull i den størrelsen du trenger til et babynest. Et annet alternativ er å kjøpe skumgummimatte til bunnen, og bruke fyll fra for eks en IKEA pute (billigste putene) til å fylle i kanten rundt. 

4: Annet tilbehør: Du trenger også et skråbånd som skal sys på langs hele kantet rundt, og  snor/bånd/siklebånd til å tre inni  skråbåndet slik at du kan stramme babynestet slik at det former seg til dette pene redet. 
Tips: Jeg lager "skåbåndet" selv veldig enkelt. Jeg klipper ut remser som er ca 5- 6 cm brede - stort sett må jeg skjøte sammen et par remser for at remsen skal bli lang nok til å nå hele veien rundt kanten av nestet. Så stryker jeg inn begge klippekantene til baksiden langs hele remsen, slik at jeg får en lang smal remse med stoff som er 2-3 cm bred (Det er altså den grønne remsen som ligger over blonden om det skulle være uklart)

5: Blondekant/Rynkekant: Det er ikke nødvendig å ha en pyntekant på nestet, men om man ønsker dette så må man huske å ta med det. Blondebånd er pent å bruke, et annet alternativ er å klippe ut nok en remse av stoffet du bruker til nestet og bruke selve stoffet til å lage en pyntekant - Klikk her om du ønsker å se hvordan det ser ut 

6: Sytutorial: Om du synes det er vanskelig å følge syoppskriften som hører med et mønster du har kjøpt kan du i stedet gå inn på www.youtube.com og skrive i søkefeltet "sy babynest". Det ligger så vanvittig mange fine filmer som viser ulike måter å sy et babynest på, og da er det bare å velge den du liker best. Dette er grunnen til at jeg ikke i denne omgang har laget en filmtutorial på hvordan jeg syr babynest. 

Jeg håper dere liker tipsene mine, og er det noe mer dere lurer på så må dere bare spørre :D 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Neste sytutorial kommer opp om TO dager

Syoppskrifter har ligget som inntørkede druer, glemt på toppen av en hylle de siste månedene. Eller glemt stemmer ikke, det er bare det at tiden, eller formen, rett og slett ikke har strukket til. Jeg har nesten ikke orket å sy, og i hvert fall ikke fått til å tenke ut, tegne og regne på nye mønster - Ikke før nå i april! 

NY MODELL - ENHJØRNINGSKJOLENE / MAI-kjolen 
Jeg sydde enhjørningkjoler til barnas bursdag (link til innlegg) - og siden så mange ønsket mønster og tutorial på de kjolene bestemte jeg meg for å sy to like kjoler i andre stoffer for å lage en sytutorial. Det stilige med å sy i litt forskjellige stoffer er at inntrykket av det ferdige resultatet kan se så vidt forskjellig ut. 
Jeg har droppet tyll under de nye kjolene, men det skal man så klart kunne velge om man vi ha med eller ikke - mer om det kommer i innlegget med tutorial. 


MAI - KJOLEN 


Denne nye kjolemodellen har jeg valgt å kalle Mai-kjolen, grunnen til det er at jeg synes mai er et nydelig navn, samtidig som jeg synes denne kjolen passer helt perfekt til mai - måneden. Det er en kjole med full sving i skjørtet, så det kan stå rett ut når barna snurrer - skikkelig fest. I tillegg har kjolen den lille armen som gjør at den ikke er like "bar" som en sommerkjole. Mai-kjolene som jentene har på seg på bildet under, kommer til å bli andrekjolen på 17.mai når de ønsker å skifte ut av bunaden om ettermiddagen.

Nå skal jeg redigere litt mer film så nytt innlegg kan lastes opp om to dager :D I LOVE THIS DRESS 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Og DER var redebyggingen i gang!

Det som har føltes så lenge til, kom sabla brått på da vi ble tatt i mot på føden på fredag. Jeg hadde ikke følelsen av at lille tulla skulle komme ut riktig enda, men det hadde jeg ikke den dagen jeg ble lagt inn på sykehuset med tvillingene i magen heller, og de var ute under ett døgn senere.

Når man kommer inn på føden før man er passert svangerskapsuke 34 så vil de gjøre det de kan for å holde babyen inne så lenge som mulig. Det finnes både riehemmende medisiner som kan stanse en fortidlig fødsel, og det finnes medisiner som klargjør babyen i tilfelle fødselen ikke lar seg stoppe - som lungemodningsspøyte. Derfor var det jeg var mest bekymret for at jeg kom til å få beskjed om at de de vonde massekynnerne hadde påvirket livmorhalsen så mye at jeg måtte bli værende på sykehus fram mot fødsel. 



Heldigvis var bare massekynnerne en falsk alarm, og jeg fikk reise hjem igjen på lørdag. Siden da har alt vært som før i magen igjen, gode bevegelser av lille i magen, og helt normalt med kynnere. 

Det er 9 uker igjen til termin og på fredag hadde jeg følgende klart til lille tulla: 

- Moseskurv som skal brukes til dagsoving 
- en pysj
- en kjole 
- et sett hjemmesydd antrekk 

La meg si at jeg har hatt et meget avslappet forhold til redebygging og klargjøring for nytt barn. Men noe kikket visst inn etter sykehusoppholdet for sjekk ut lista over ting som er blitt føyd til på listen, bare 4 dager senere: 


- vogn er i hus 
- bilstol er i hus 
- vippestol er i hus 
- tripptrappstol er i hus
- babynest er sydd
- dyne og pute er klart med hjemmesydde trekk til 
- rangle er laget 
- søknad om foreldrepenger til NAV er sendt 
- Ny bil er sett ut, og maildialog er i gang 

Hahaha!! Hva skjedde!?! 

Det skal vel sies at det er litt tilfeldig at så mange brikker falt på plass på kun en helg. Jeg ventet allerede på en bestilling fra Jollyroom, som kom på fredag, men som vi fikk hentet på lørdag, og når jeg da fikk satt meg ned med søm hele helgen og vi fikk jobbet med papirarbeid både søndag og mandag - så var ratt de store tingene plutselig på plass. 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 

En natt på føden

Jeg kunne spasert inn på føden i går, og reist hjem i dag uten å egentlig måtte skrive noe om det her inne. Men så har det seg slik at jeg en gang valge å begynne med å dele hendelser og historier om livet mitt. Kanskje er det viktig at noen nettsteder er som akkurat min, et sted der du som leser kan trykke deg inn og lese om "den virkelige verden". En side der følelser og opplevelser er det eneste som står til grunn for teksten som blir til, framfor artikler med velutdannede eksperter som forteller deg hvordan livet er, basert på uendelig mange forskningsrapporter. 

Jeg sitter i sykehussengen på fødeavdelingen, har nettopp spist en deilig frokost, og nipper fremdeles til kaffen som ikke lengre er like varm. I dag har jeg det helt topp (kanskje er jeg bare over snittet overtrøtt), jeg har tross alt tilbragt natten på et tremannsrom. Mini har det også helt topp, hun sparker og spreller - fremdeles bak mageskinnet mitt, og godt er det ettersom det er over 9 uker til terminen. 

Så fort alt kan snu
Det var i går at jeg i det ene øyeblikket var meg selv, med i det neste ikke. Jeg hadde følt alle tegnene igjennom hele dagen, jeg prøvde å overse de, men de var absolutt til stedet. De tegnene jeg kjente i går ville kanskje en annen ledd av, for hvem hadde egentlig bitt seg merke i: litt mindre bevegelser i magen enn normalt, nesten fravær av kynnere, og en tyngdefølelse i underlivet - det kunne like gjerne vært helt 100 % normalt.

Det var ikke slik at jeg ble spesielt bekymret jeg heller, ikke før like etter middag da kynnerne kom som et kraftig tordenvær. Magen strammet seg til jeg skar grimaser i de 50 til 60 sekundene kynnerne varte. Så fikk jeg tre minutter pause før neste sammentrekkning slo til. Tre minutter av, ett minutt på, tre minutter av, ett minutt på - det var som på slaget og det pågikk i nesten en time før mannen min fikk overtalt meg til å ringe.

Det sies at kynnere er helt ufarlige, og at de er helt normale. Jeg vet ikke om jeg hadde ringt inn til føden om jeg hadde vært igjennom et normalt svangerskap, eller vært i et normalt svangerskap med mine to eldre barn for femår siden, men med den historien jeg har fått erfare på kroppen, så kunne ikke jeg alene avgjøre om kynnerne var uten risiko eller ikke. 

For fem år, og helt nøyaktig 1 uke, var jeg til kontroll på sykehuset. Jeg var kommet til svangerskapsuke 32 med tvillinger i magen. I 6 uker hadde livmorhalsen begynt å forkorte seg - en helt normal ting som skjer før fødsel. Den gangen startet forkortingen for tidlig, men siden jeg bar fram tvillinger var det ikke helt unormalt. I uke 32 hadde livmorhalsen så vidt begynt å åpne seg - jeg fikk da ikke lov til å reise hjem, selv om det fremdeles var store håp for at jentene kunne bo i magen i flere uker til. Jeg hadde ikke merket noe som helst, ikke annet enn at jeg hadde hatt to riktig så gode dager med færre kynnere og litt mindre turning - tungt var det for det lå to av alt inni der. 

Den samme natten satte kynnerne i gang som et kraftig tordenvær. Det var ubehagelig, slik allle mine kynnere var, så det var ikke det jeg reagerte på, men hyppigheten og regelmessigheten. Jeg husker jeg googlet hva forskjellen mellom en kynner og en rie var, og skal jeg være helt ærlig så vet jeg ikke på hvilket tidspunkt kynnerne gikk over til rier. Der jeg trudde det bare var kynnere hadde jeg i løpet av kort tid fått to cm åpning, og ble umiddelbart satt på riehemmede medisiner, samtidig som jeg fikk lungemodningssprøyte for å hjelpe lungene til babyene om de skulle komme så tidlig. I løpet av 4 timer gikk jeg fra kynnere, til åpning, til risestoppene medisiner, til å bli trillet over til føderommet. To helt perfekte, men små jenter kom til verden etter 32 svangerskapsuker, 8 uker før terminen. 

I det jeg ringte føden sprakk stemmen, jeg ville ikke virke hysterisk, men jeg var redd. Redd fordi historien jeg hadde opplevd igjennom de siste timene var så og si helt identiske med historien for 5 år siden. Livmorhalsen min har også under dette svangerskapet blitt forkortet, det ble oppdaget i forrige uke. Den er ikke bekyringsverdig kort, faktisk noen millimeter over hva de anser som grensen for hva som er ok. Men det var den også for 5 år siden - helt til den dagen den plutselig var åpnet. 

Føden tok meg godt i mot, og babyen fikk den første sjekken, der sto alt bra til. Så ble livmorhalsen sjekket for å se om de regelmessige kynnerne hadde påvirket livmorhalsen. I bestefall er kynnerne bare en falsk alarm, i verstefall kan de påvirke livmorhalsen til å åpne seg. Livmorhalsen min ble målt til å fremdeles være uendret fra sist uke - altså var det gode nyheter, men ved et lite press på magen spriket den litt opp til å være rett under grensen til hva som var greit. Derfor ble jeg værende over natten i tilfelle kynnerne skulle øke på igjen. 

Denne gangen var det falsk alarm, og jeg er soleklart lykkelig for at lille i magen skal blir værende i magen i mange uker til :D 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 

 

Tredje jenta får guttefarge som sin farge

Du vet du har to jenter fra før av, når tredje jenta får "guttefarge" som sin farge. Hadde du gjettet dette? 

Mor (bestemor) har strikket babyteppe til sine åtte oldebarn, og nå som niende oldebarn ligger og vokser i min mage var mor klar med strikkepinnene igjen. Vi får alltid bestemme hvilket mønster, garn og farger vi ønsker at teppe skal bli strikket i, og her rett før helgen ringte mamma meg og forlangte at jeg kom med et svar, for hun sto allerede i garnbutikken og skulle handle inn for meg. Jeg måtte le da jeg svarte henne i telefonen:

 "kan det ikke vente? Jeg står med smørkrem over hele meg, og jeg aner ikke en gang hvilke farge jeg skal velge".

Mamma sendte et bildet med en liste over de ulike fargene med teksten: hvor vanskelig kan det være? 😂

Jeg kikket igjennom de klassiske "jentefargene" rosa og lilla i alle sjateringer. Blikket mitt stoppet til slutt på en helt annen farge:

GRØNN

Jeg synes fargen er helt nydelig, jeg har alltid likt grønt, så hvorfor skal jeg ikke da kunne bruke grønt selv om det kommer enda ei litta jente? Da jeg vokste opp på tidlig 90 tallet så var jo standaren at alle farger var kombinert sammen i sterke nyanser - enten det gjaldt gutte- eller jenteklær.

Du kan jo godt stille meg spørsmålet om hvorfor jeg har valgt at tvillingjentene mine på fem år, har fått hver sin farge, der den ene er rosa og den andre er lilla. Jeg synes begge to fagene er fine, men det handler allikevel mer om at det var valget jeg måtte ta, fordi kleskjedene har lagt det opp slik - og mine barn var avhengig av å ha sin faste farge, for at folk rundt skulle klare å huske hvem de var. 

Stort sett er det en veldig stor skille mellom gutt- og jenteklær. Klærne i fargen blått, grønt, brunt og grått kommer gjerne med noen raffe racerbiler eller gravemaskiner på. Klærne som går i rosa, lilla og gult og har ofte blonder, hester og prinsesser på. Det som er synd er jo at den rosa jenteblusen med blonder på kunne vært like vakker i "guttefarger".

Akkurat dette gjør jo nettopp at du "må" velge etter fargekodene som er satt, om ikke vil i alle fall en stor brøkdel av menneskene rundt deg stille deg spørsmålet om hvorfor barnet går i "feil klær", eller rett og slett omtale barnet ditt i feil kjønn - og det vil vi jo ikke.. 

At minstejenta ender opp med mye rosa og lilla, det er helt klart - hun arver jo dobbelt opp at sine to storesøstre.
Nettopp derfor var det så godt å velge en farge som de to andre ikke har. 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Lag barnas drømmehårbøyle

Ikke spør meg når det skjedde, heller ikke hvordan det skjedde, men plutselig har alle jenter mellom røfflig to og åtte år fått enhjørningfeber, på samme måte som det det har vandret en Elsa og Anna - feber de siste årene. 

Her i hus har barna akkurat feiret bursdagen sin, og de var ikke i tvil - alt de ønsket seg var: enhjørning-klær, enhjørning-leker og enhjørning-kaker. 
Det var ikke akkurat et problem for i butikkene myldrer det av disse enhjørningene i hver krok. Jeg tror til og med samtlige bursdagskort hadde en eller flere enhjørninger på seg. 

Ekstra moro synes jo jeg det er å bruke kreativiteten for å overraske barna, derfor laget jeg enhjørning hårbøyler som en liten suprise til bursdagen, og gjett om de gledet seg over å få noe så glitrende og vakkert.

Jeg har laget en tutorial på hvordan Enhjørning hårbøylene er laget, så snurr film om du vil se. 

"Ingrediensene" til hårbøylene var dette: 

  • Jeg tok i bruk to hårbølyer jentene hadde fra før av, defekte prinsessekroner som kunne gjenbrukes
  • Et glitter ark i gull (hobbybutikk) 
  • 50 cm gullsnor (hobbybutikk, eller stoffbutikk) 
  • falske blomster (disse har jeg kjøpt på Nille)
  • tykt ark - man kan også bruke kartong fra for eks en frokostblanding eller en melkekartong
  • stoffrester (jeg brukte stoffrestene fra de "matchende" kjolene jeg har sydd. Har du ikke stoff, kan du i stedet bare bruke farget ark) 
  • limpistol 
  • saks, avbiter

 

For flere DIY-tips - se her 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

"Legg deg ned, Stine! Du er gravid"

- Svangerskapsinnlegg uke 30  -

Han er streng i tonen når han beordrer meg tilbake til sofaen. "Du skal ikke rydde av bordet nå, det klarer jeg! Gå å legg deg du!" 
Barna skjønner ikke stort, de tror mamma er sjefen, men plutselig har pappa begynt å bestemme over mamma. Han sier at mammen deres ikke får lov til det ene eller det andre, de tror han tuller, for når ble det bestemt at mamma ikke fikk lov til å rydde? 

Jeg skal innrømme at det er vanskelig å ta livet helt med ro. Kroppen min har det helt topp, så den glemmer å bremse meg i det jeg gjør. Men minnene er enda sterke, klare og tydelige. Kanskje ikke så rart, det er bare fem dager siden tvillingjentene våre hadde bursdag. Det bringer oss så klart tilbake til den dagen de ble født. Jeg hadde den gangen da også termin i juni, slik jeg har i dette svangerskapet, men fødselen lot seg ikke stoppe da den startet 8 uker før termin. 

Det å få premature barn er mentalt slitsomt og vondt - det hviler så mye usikkerhet den første tiden. Det gjør vondt i hver celle av kroppen å se de små barna ligge med slanger, målinger og medisinsk hjelp for å overleve verden de er for små til å takle alene. I etterkant skal alle spørre om de tok noen skade av å bli født for tidlig, eller så leter de etter tegn på om de henger etter eller er der de skal være i utviklingen. 

Det å få premature barn i dag, kan allikvel ikke sammenlignes med det å få premature barn bare for én generasjon siden. Babyene er tøffere enn toget, og med hjelpen norske sykehus kan tilby takler de aller fleste verden enda de nesten ikke er rukket å bli mer enn halvferdige i magen. Enn så friske og fine barn vi har fått, er nok en prematur fødsel det siste vi ønsker - derfor er min mann streng, han er ikke sint, han bare passer på meg, han passer på babyen i magen, den lille datteren hans. 

Min oppgave er å gjøre det samme, og ved å beskytte min datter fra en prematur fødsel er beskjeden at jeg bør ligge og hvile så ofte jeg kan. Livmorhalsen min åpnet seg alt for tidlig i mitt forrige svangerskap, siden da er jeg blitt konisert, hvilket betyr at en liten del av livmorhalsen min er skåret bort som følge av grove celleforandringer. To faktorer som kan ha stor betydning for hvor lenge jeg får beholde jenta i magen denne gangen. 

Det er en uke siden ultralydbildene viste at livmorhalsen har halvert sin lengde - historien er så langt helt lik som den vi opplevde for fem år siden like før tvillingjentene våre kom til verden.

Om nok en uke skal livmorhalsen sjekkes igjen. Kanske er den uendret, kanskje ikke. Kanskje kommer den lille frøkna i magen like tidlig som storesøstrene sine, men kanskje kommer hun også to uker over terminen. 

Det er kanskje greit at vi ikke alltid vet hva som kommer rundt neste sving, men uansett når hun bestemmer seg for å komme ut, så vil vi være der og tar henne i mot.

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 31 (30 + 3), 75,3 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vår er ca 37 cm lang, og ble regnet til å veie rundt 1,4 kg sist uke. 

Liv i magen: Lille ligger med hodet ned, og sparker oppover mot ribbeina mine. De nå så tydelige bevegelsene gjør det enkelt å kjenne hvordan hun ligger der inne

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Helt på bærtur.. Kroppen gjør seg åpenbart klar for våkennetter med lillegull. Jeg våkner flere ganger, og får gjerne ikke sove igjen om jeg våkner etter klokken 5 om morgen. Som det b-menneske jeg er med ekstremt godt sovehjerte er dette ganske motsatt av min virkelige verden. Jeg hører også hver minste lille lyd, og våkner nå alltid av mannens vekkerklokke, som jeg aldri har hørt snurten av før. 

Graviditetshumør: Jeg føler meg i veldig fin form, om kveldene merker jeg tyngepåkjenningen, så formiddagene er definitivt den beste tiden av døgnet. 

Vektøkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ny ultralyd på sykehuset om en uke - for sjekk av livmorhalsen. 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Babyen får ikke barnerom

Det ene barnerommet etter det andre dekoreres i stilfulle møbler, alle tilpasset små mennesker i duse fine farge, ofte i blåtoner eller rosatoner. Det er mange rundt meg som venter barn i disse dager, og flere av dem venter sitt første. Da er det klart det er stas å gjøre barnerommet klart, pusse opp, male og gjøre det riktig så innbydende. 

Om ti uker har jeg termin, og jordmor og gynekolog er redd hun kan komme i god tid før det.
En gang kanskje hver dag biter en liten panikktanke seg fast i meg - vi har absolutt ingenting klart! 

Barnerom, det kommer ikke vår baby til å få, i stedet må hun ta til takke med rommet vårt, et bitte lite bøttekott. 

Ofte får jeg en følelse av at nummer tre blir litt glemt, hun får liksom bare slenge seg på. Sannheten er nok den at hun tvert i mot er glemt, men at det hviler en langt større ro ved å få barn nummer tre, enn én og to. Hun får ikke sitt eget rom, ikke fordi vi ikke har plass, men rett og slett fordi; hva er vitsen med det, når det uansett er anbefalt å sove i samme rom til disse barna fyller ett. 

Det kommer jo en dag, da hun skal få sitt eget rom - men det er inderlig deilig å vite at det er det siste vi trenger å tenke på nå. 

Så her skal du bo, min lille skatt - på et vis skal vi nok klare å finne litt plass..


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

"Det er til deg"

Med melis fra topp til tå, og smørkrem glassert over begge hendene, så jeg den fremmede bilen kjøre opp i gårdsplassen. Jeg ropte til mannen: "Kan du ta døren, det kjørte opp en rød bil, jeg kjente ikke personen igjen, så det er kanskje ei som har kjørt feil". Det er ikke rent sjeldent at de som skal til naboen blir vist opp til oss i stedet, så det ville ikke vært første gang det kom en feilkjørt bil i oppkjørselen. 

Etter et par minutter kom kom han inn til meg på kjøkkenet, "Det er til deg!" 

Jeg tørket raskt av hendene på det allerede tilgriste forkle til liten nytte og stakk hodet ut døren. En kvinne sto der, og rakte frem den gjenkjennelige innpakkede gaven, som måtte være blomster. 

Rørt over generøsiteten som bor i enkelte mennesker må jeg få si takk. En helt uventet oppmerksomhet, fra et menneske som har fulgt meg i oppturer og nedturer igjennom denne siden, en egentlig fremmed, men som allikevel ikke er det mer. Ja, det er slike overraskelser, så helt uventet, som virkelig får det til å stikke ekstra godt i hjertet. 

Tusen takk for den flotteste blomsterbuketten jeg har fått noen gang Marry-Anne, og de gode ordene som jeg kan bære med meg videre


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Kaker fra fantasiens verden - skapt av barna

På tide å la barna ta sin del på kjøkkenet, enda mammaen liker å ha det for seg selv

Det stemmer ikke helt det jeg sier over, for det er ikke sjeldent barna får delta på kjøkkenet. De er med når fredagstacoen kuttes opp, og når pannekakerøra lages. Men når det kommer til bakeverk, da liker jeg å ha kjøkkenet helt for meg selv, kanskje mest av alt fordi jeg elsker å være kreativ. Da kan jeg koble av den halvdelen av hjernen som forteller om alt jeg burde og skulle hatt gjort, og konsentere meg kun om den hjertehalvdelen som lar kreativitet flyte - barn i samme rom har en tendens til å forstyrre den roen, og bringe meg tilbake til; burde og skulle pliktene

Det er lett å finne gode unnskyldninger for å holde barna utenom bakingen, som for eksempel at bakingen er en del av barnas overraskelse. I år innnså jeg vel egentlig at selv om de elsker overraskelser, så elsker de enda mer å være med. Derfor ble det til at de store nå plutselige femåringene jeg har i hus laget sine helt egne muffins. 

Det målte opp, knekte egg og blandet sammen en deilig røre, kikket med spente øyne inn i komfyren og så muffinsen vokse til dobbel størrelse. I mens muffinsene kjølte seg ned, trykte de ut blomster på blomster av marsipan, og da alt var klart, spøytet de kremtopper og pyntet etter teorien: jo mer jo bedre! 

Mer sjarmerende og lekre cupcakes skal du søren meg lete lenge etter 

Ofte er det jo slik at vi ligner litt på de vi stammer i fra, min mamma er også en kreativ sjel og laget så nusselige pikekyss for dagen 

Selv sto jeg for ønskekake til mine barn - de hadde sett slike på pinteres en dag jeg scrollet forbi, "det er akkurat sånn kake vi ønsker oss til bursdag". Og da svarer fort mammaen; "Sånn kake skal bli" Og to ble det. 

Enhjørningmotiv på sjokoladekake




Både barnebursdag og voksenbursdagen er vel passert, og som min mann nå sier: PÅ TIDE AT DU SETTER DEG NED. 
Jeg har truffet sofaen og her skal jeg bli.. 

Håper du der ute har hatt en fantastisk helg, og at du syntes det var koselig med en lite innblikk i min


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

De valgte stoffene - dette ble resultatet

Det var i påsken, at jentene og jeg reiste på Stoff og Stil sammen. Jeg hadde lovet at de kunne få velge seg noen stoffer helt selv, og innså ganske raskt at jeg hadde gått på en stor smell. Hjem måtte vi ha med oss de mest knæsje tyllstoffene, og så klart nervøs chenille - To stoffer som er totalt ubrukelig å sy i. Men hva gjør man vel ikke for sine barn. Jeg bestemte meg derfor veldig kjapt for å sy en utkledningskjole hver til jentene.

Personlig skal jeg være så ærlig å innrømme at jeg synes kjolene rett og slett er grusomme - Haha, men jeg kjenner jo mine barn, og det er for de disse kjolene er skapt. I dag har de fylt hele 5 år, og kjolene var en av bursdagsgavene. De ELSKET KJOLENE. 

Det fantastiske med både tyll og nervøs chenille er prisen på stoffet. Ironisk nok koster det lille enhjørningmerket jeg har strøket på nesten det samme som hele kjolen i stoff. 4 m tyll og 2 m nervøs chenille fikk en prislapp på 118,- mens to strykemerker med enhjørningmotiv kostet 100,-. 

Jeg laget også matchende enhjørninghårbøyler, for her er det enhjørninger som gjelder om dagen, og da synes jeg det er råmorro å kunne lage noe som jeg vet blir satt ekstremt stor pris på. Oppskrift på de kommer så for jeg får tid. 

SKAL JEG DELE MØNSTER OG TUTORIAL ? 

Jeg hadde en plan om å dele mønster og tutorial på disse kjolene, men på grunn av det idiotiske stoffet og sy i, ga jeg opp steg for steg bildene. Jeg vurderer å lage samme kjolen i noen andre stoffer også, og lage en ny tutorial på modellen, men først vil jeg høre om det er interesse for det? Kjolene er enkle å sy, med fordi nervøs chenille bare ruller seg sammen, var det rett og slett helt umulig å ta fine og forklarende bilder underveis.


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Bursdagsjenter - hele hånda stor

Gratulerer, mine helt fantastiske små vesner. I dag kan dere rekke fram hele hånda når noen spør hvor gamle dere er. Hele FEM år! 

Det sies at sannsynligheten for å vinne den største premien med et flakslodd er ekstremt liten, faktisk bare én til en million. Det flaksloddet trakk pappa og jeg  den dagen en spire i magen delte seg til å bli to spirer i magen. Vi ble ganske mye fattigere hva penger gjaldt, men det føltes som om vi hadde vunnet førstepremien. Ikke bare var vi heldige å få vente barn, vi skulle få to samtidig. 

På den tiden ante vi ikke hvem dere var, hvordan dere kom til å bli, eller hva vi gikk til - i dag vet vi at dere er hele pakka. Dere er selve meningen med livet, dere lykke, dere er latter, dere er irriterende, og elskverdige. Dere er tålmodige, og utålmodige, dere er høflige, svært generøse og veldig kloke. Dere skaper hodebry, dere skaper tårer - og hva tårer gjelder så får dere fram tårer i alle tårers betydning - fra trist til rørt. Dere er hele pakka av beste sort. 

Det er ikke bare vi som er heldige, for dere er antagelig de aller heldigste. Født med en bestevenn i hånda, i hele fem år har dere snakket i kor og vært som et synkronisert gammelt ektepar. Når verden blir skummel tar dere hverandres hånd, og sammen erobrer dere den. Det er et ønske jeg håper dere tar vare på livet ut. Ingen skal måtte føle seg ensom og redd - så ta vare på hverandre og det magiske båndet som knytter dere så sterkt sammen. 

(Nå må jeg stanse, for tårene spruter hos deres gravide, hormonelle og ekstremt stolte mamma) 

På utsiden ganske så like, på innsiden to så forskjellige jenter ♥ Jeg elsker dere 

- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

DIY Enhjørning - godteriposer

Fordi jeg enkelt nok elsker det

Med en liten ironisk tone sendte jeg ut et snapchatbilde til noen nære venner. Bildet viste et par av de hjemmelagde enhjørning- godteposene, med denne teksten til: Det er klart man må lage hjemmelagde godteposer til barnas bursdag 
Ganske kort tid etter poppet det inn en melding fra min søster: og mødrene i barnehagen kommer til å hate deg 

Heldigvis kunne vi le godt av det, for både hun og jeg, og mødrene i barnehagen vet at når jeg steller i stand litt i overkant mye, så gjør jeg det ikke for å vinnen noen status, eller for at jeg skal virke bedre enn noen andre - alle vet at når Stine styrer og ordner er det fordi hun bare simpelt nok elsker det. 

Heldigvis er det mange som elsker å være kreativ og lage hjemmelaget moro, fremfor å kjøpe alt ferdig. Derfor har jeg også laget en video på hvordan disse godteposene er laget. De er ikke rimeligere enn kjøpte poser, for slikt dill dall fra hobbybutikk koster jo litt, men jeg viser også hvordan jeg enkelt bretter helt vanlige kopieringsark til å bli slike fine poser, og da går det an å spare noen kroner samtidig som man kan ha det morsomt sammen i kreativitetens verden. 

Eksempel: la barna tegne, eller fargelegge arkene - og brett de sammen til poser, så har du et nydelig og rimelig alternativ til kjøpte godteposer. 

Snurr film og se hvor enkelt det gjøres

Kun ved å dyrke kreativitet - kan den vokse 

- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Ultralyd - fare for ny prematur fødsel..

Jeg føler jeg svikter, jeg er ikke skapt for å lage barn, men jeg ber deg innstendig lille venn - Hold deg inne litt til, vær så snill.. 

Jeg gleder meg til alt er over, til den dagen jeg sitter hjemme i stuen med et nytt barn i armene. På den andre siden gleder jeg meg over hver ekstra dag jeg får gå gravid. Jeg er åpenbart svært mottagelig for å bli gravid, denne gangen satt lille spire allerede uken etter at spiralen var fjernet - det er veien til mål som er litt mer krunglete for kroppen min. 

Jeg er 29 uker og 3 dager inn i mitt andre svangerskap. I dag var vi til ny ultralydkontroll på sykehuset - på grunn av kompliksjoner med morkaken og blødninger har jeg hatt en tett oppfølging. De siste syv ukene har jeg vært blødningsfri, jeg har følt energien komme tilbake, og sykehusbesøkene har vært sjeldnere. I dag skulle jeg bare til en vekstkontroll av lille på grunn morkakens unormale oppførsel. Morkaken var helt fin den, for enda den har skapt mange nok problemer for meg, vokser den lille jenta akkurat som hun skal der inne. I dag kunne jordmor fastslå at morkaken er avskrevet som et problem. Helt fantastiske nyheter. 

Nå skulle behovet mitt for flere ultralyder være over

"skal ikke livmorhalsen min sjekkes i dag" spurte jeg, for livmorhalsen er en vaginal ultralydundersøkelse som bare legene gjør, i dag hadde vi jordmor. Det var notert i mine papirer at jeg ikke trengte videre kontroll av livmorhalsen, for den var både lang og lukket da den sist ble sjekket i uke 24. 

Men jeg vet at livmorhalsen min var like lang og lukket i uke 24 under mitt føste svangerskap, da jeg bar fram tvillinger. Det betydde ikke at den var like lang og lukket i uke 26, da livmorhalsen hadde begynt å åpne seg og jeg fikk en streng beskjed om å unngå all form for fysisk aktivitet, sex og annet som kunne fremprovosere en fødsel. Det gikk bra i 6 verdifulle uker til, men 32 uker inn i svangerskapet fødte jeg, enda jeg var innlagt på sykehuset før fødselen startet, enda jeg ble satt på riestoppende medisiener da riene begynte. 

Jordmor viste full forståelse da jeg la fram min forhistorie, hun mente det i alle fall var helt unødvendig at jeg skulle gå å være bekymret for livmorhalsen, så hun forsvant fra undersøkelsesrommet og kom tilbake med en gynekolog som kunne gjøre den lille ekstra sjekken. 

"Det er rart hvordan mødre og gravide ofte har en magefølelse som stemmer" sa hun etter undersøkelsen. 

Livmorhalsen svikter 

Livmorhalsen har begynt å svikte, akkurat på samme måte som den sviktet for fem år siden da to små skjønnheter lå og kjempet om plassen der inne. Så fra ett problem har jeg hoppet rett over i ett annet. De siste ukene har livmorhalsen blitt over 2 centimeter kortere, det betyr at jeg nå står i en ny fare for å få premature rier, og enda et barn født fortidlig. 

Jeg er takknemlig for at dette skjedde tre uker senere enn sist, og at det denne gangen bare befinner seg én og ikke to av alt der inne. Jeg håper det gir lille spire en litt bedre sjanse.. 

Jeg har visst en ny date med sofaen de kommende ukene..


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Den beste overraskelsen en mamma kan få

Det var så deilig, pappaen var kommet hjem i det jeg kom hjem fra barnehagehenting med to møkkete trolljenter i baksetene. Jeg gikk inn med varene fra butikken, mens de to trolla hang seg i hælene på pappaen ute. Jeg orket ikke starte på middagen, i stedet satte jeg med ned i sofaen og lot den tunge magen og den verkende ryggen få ti minutter hvile. 

Jeg var egentlig litt irritert, irritert på barn med en selektiv hørsel, all verdens med tid og et behov for å sutre i fra seg dagens plager så fort mammaen dukket opp. Det er dager der jeg har tid til slikt, men det er også dager der tålmodigheten min ikke orker å ha to barn som plutselig ikke får til å kle av seg selv. Så at de tok seg en timinutter utendørs var akkurat det jeg trengte.. 

Så trasket de inn i stuen med sølete sko, nok en grunn til å få denne mammaen til å tenke "hvorfor har man unger igjen?", men akkurat denne gangen tenkte jeg ikke det, jeg tenkte i stedet: "det er derfor man har barn!"

For barn bærer ikke nag, de kan sutre og klage, de kan bli sinte over en mamma som kjefter, men like fort som vinden kan snu, kan de lysne opp igjen. Fire små hender rakte seg mot meg, med hver sin bukett gule hestehov. 

Også jeg som ikke trodde snøen en gang hadde sluppet fram en eneste knopp. 


- - Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

DIY gigantiske papirroser

Bursdagen til barna nærmer seg litt brennfort, og denne moren har brått for det travelt med alt som skal gjøres. Det er noe jeg liker, for jeg trives godt når jeg kan bruke tiden på kreativitet. 

Jeg har laget klar to gigantiske papirroser, som skal bli en del av enhjørningpynt på veggen. Men la meg si at disse blomstene er jo dekorative til det meste. 

Jeg delte et bilde av den ene på Snapchat (legg meg gjerne til med brukernavnet: stinetuss) Det har vært flere som har etterspurt hvordan de lekre rosene lages, så her kommer oppskriften.
 


DIY gigantisk papirrose 

Mønster:
Jeg har tegnet tre ulike størrelser på rosebladene. Om du synes det er vanskelig å tegne opp roseblader selv, kan du skrive ut mitt eksempel:

Annet nødvendig utstyr: 

  • To ark i størrelsen A2 går med til en rose
  • blyant
  • saks
  • limpistol 
  • når å krølle arkene med, det kan være en slikkepott eller så enkelt som en hårkam med litt papir rundt

Rosene lages enkelt slik
(PS: skrivefeil i filmen - du trenger to A2 ark, ikke to A3 ark) 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 


Papirroser

Hennes første klær

Jeg er ganske sikker på at det ligger noe i ordene: Første barnet bader man, andre barnet dusjer man, og tredje barnet vaskes med en klut. 

Siden vi regelrett hoppet over første barnet, og gikk for to med en gang, så ble det også slik at de begge ble tatt som andremann med en gang. Jeg skal love deg at det ikke ble noen badestund hver kveld som en del av leggerutinen her da barna var små. Nei, det var mer som et samlebånd med unger, den ene ble duppet i vannet, levert videre til tørk og skift, mens den andre ble duppet i vannet, før hun også gikk videre til tørk og skift - og det skjedde ikke mer enn en gang i uken. Vi hadde lyst til å gjøre noe annet enn å stå på det alt for lille badet hele kvelden, hver kveld. 

Men som første barn, selv om de var to født samtidig, var det jo klart at innkjøp var en stor greie. Klesskapet begynte å ble full flere måneder før fødsel, og utstyret sto klart, enda barna nesten kom to måneder før terminen.. 

Tredjemann stakkar, vel.. 
.. Hun har nå fått sine første klær. En liten pyjamas og et par rosa UGG's ble med mamma hjem i kofferten fra Australia.  

Men enda den lille frøkna kommer til å vokse opp i arvetøy og gamle leker etter sine to eldre søstre, enda hun kommer til å bli vasket med klut, og må henge på slep når søstrene skal rundt om kring, så kan jeg i alle fall love henne det viktigste av alt: Et løfte om å bli født i et hjem med trygghet, et løfte om å vokse opp i et hjem fylt til randen av kjærlighet. 

- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Barna får ikke bake, for kaken må bli perfekt!

Jeg skal så klart lage bursdagskake til mine barn, men jeg må kanskje spørre meg selv: "gjør du det for barna dine eller deg selv?" 

Det er ikke rent sjeldent jeg beundrer min enestående nabokone, men det er spesielt en ting jeg beundrer henne for, og det er hennes evne til å ha et helt avslappet forhold til å la barna lage slim på kjøkkenet, mens hun selv har ryggen til. For der jeg hadde fått ett indre sammenbrudd, kan hun smile, og engasjere barna sine i å male på staffeli midt i stuen, la de bake kaker selv, og la ting være ting mens ungene får utfolde seg i sine største kreative former. 

For i andre enden har du meg, moren som veldig ofte engasjerer og motiverer til kreativitet, men som ofte må ta seg selv i nakken fordi hun skriker litt halvhysterisk til: "Vent, veeeent, jeg må rydde unna, legge på voksduk og dere må skifte til noe slitt gammelt tøy!" og "Aiaiaia, nå må du vente litt, så vi får dette helt riktig til!!" 

Jepp, jeg er redd for å måtte tørke maling av gulvet og få eggeskall i kaken - men enda verre - jeg får så fnatt når en ting ikke er perfekt, at jeg heller liker å lage ting helt selv. 

Shitt, hvilken dårlig mamma jeg er!

Om kun 4 dager fyller barna i hus 5 år. Det har begynt å krible i meg, for det betyr at denne mammaen kan bake kake igjen. Gud som jeg elsker å bake, enda så sjeldent det faktisk skjer. Men underveis i denne kakeprosessen må jeg gjemme meg bak fasadens slør. Jeg sier til meg selv at jeg er verdens kuleste mamma som overrasker barna med slike tidkrevende kaker - laget på deres ønsker. 
Ja og jo, de blir lykkelige som bare det, men sånn deg og meg i mellom, så tror jeg faktisk de hadde gledet seg mer over å pynte sin kake helt selv. 

Da bli det sånn da, at denne moren står for kakene igjen.. Eller? 


De siste års kreativitet i kakeform 



Min første tre etasjer og første bryllupskake - laget våren 2017

Dåpskake til min nydelige nevø, år 2016

Otilie og Olivia sine porsjon- bursdagskaker: 2016

Otilie og Olivia sine bursdagskaker: 2017 

Også Otilie og Olivia sine bursdagskaker: 2017 

En sjokoladekake en helt allminnelig tirsdag, for å øve på kunsten av å legge et marsipanlokk: 2017

En annerledes bryllupskake til min kjære søster og svoger: 2017


Det fine med å innse at man ikke er en "perfekt" mamma, selv i jakten på det "perfekte", er jo nettopp at man kan gjøre noe med det. Jeg har bestemt meg - mine barn skal også få lov til å bake en kake helt selv.

/ Følg meg da vel  -  Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Han vandrer i et minefelt, for kona er gravid.

Dette er meg - dette er min mann.
- Ikke egentlig, siden bildet er et illustrasjonsbilde - men det er sjeldent jeg finner et illustrasjonsbildet som passer så godt med virkeligheten. 

Photo of pregnant screaming woman holding loudspeaker standing near confused man isolated over grey wall.

29 uker tjukk har jeg blitt, sort sett veldig fornøyd med det, helt til kroppen kappitulerer og jeg bare har lyst til å sove fram til termin - ironisk nok da det er like plagsomt å sove som å være våken. Jeg har mer eller mindre inntatt søvnrutiner til pensjonister som sliter med å sove særlig lengre enn til 5-6 tiden om morgen, og som gjerne er oppe et par ganger om natten for å "late vannet" (tisse, for deg som ikke har hørt det uttrykket før) .

Helgen har egentlig vært helt fantastisk den, vi var i selskap torsdag, fredag og lørdag. Søndag, altså i går, holdt vi oss bare hjemme. Vi fikk brukt mange timer av dagen på å ta en skikkelig ryddeskau i store deler av huset. Alle var med! Da kvelden kom var det helt stopp for min del - slik det ofte kan bli når man bærer rundt på en voksende mage, som både feilbelaster kroppen og har med seg et overlast av hormoner. 

Jeg ble liggende å stirre ut i luften en time etter at barna var lagt, så bestemte jeg meg for å ta meg en lang dusj for å lindre smertene i den verkende ryggen. Jeg tente et duftlys, satte på rolig musikk og kledde av meg. I det jeg skrudde på vannet, sto vannspruten i retning tak og vegger.. Jeg oppdaget at min mann hadde mistet pakningen mellom dusjhodet og vannrøret, da han skulle spyle ren barnas sølete dresser tidligere på kvelden. Pakningen var søkk vekk, og antagelig spylt ned i vannrøret. 

Kliss naken og med min store mage klikker jeg på mannen - det er hans skyld ikke sant? Farende til badet kommer han, (så klart for å unngå halshugging av sin gravide kone), for å se om han kan løse problemet. Han graver ned i sluket på jakt etter den lille pakningen. Den er og blir sporløst borte.
Ut i regnet springer han, og kommer inn igjen med hamp som de bruker i jobbsammenheng for å vanntette rør der de er skudd sammen. Til dårlig nytte.
Jeg kjefter litt til, for nå er det så klart han som gjør at jeg aldri i hele mitt liv kan dusje igjen.. Han ber om unnskyldning, sånn helt oppriktig: "Unnskyld jenta mi, jeg viste ikke det var en pakning der", men da får han høre noe sånt som "VISSTE IKKE!? DET ER ALLTID EN SÅNN GUMMIDINGS INNI DER!".
Da vandrer han ut av badet, og sier: "Du trenger ikke bli så sint!". Og jeg skriker etter han "JEG BLIR SINT, FORDI JEG VILLE DUSJE!" og så begynner jeg å grine, akkurat slik mine døtre på snart fem år kan gjøre om verden går bitte bitte litte granne i mot.. Så der sitter jeg, midt på baderomsgulvet, og hikster som et barn.
Jeg skjønner ikke selv hvorfor jeg gråter, for jeg er oppegående nok til å forstå at det er et særdeles lite problem. Allikevel er alt jeg tenker: ALT I DET HUSET HER GÅR I FRA HVERANDRE (da snakker jeg heldigvis om materalistiske ting, som ødeleggelser på grunn av kulde, mus, rotter, og alderdom). 
Et lite minutt senere kommer mannen inn igjen, knoter litt med dusjhodet, og setter vannet på.
"Sånn!" sier han med en fremdeles kjærlig og munter tone..

Image of pregnant angry woman standing near confused man isolated over grey wall. 

Der har du mannen min.. Verdens beste, som står i det når kona er gravid, hormonell og rett og slett en skikkelig drittunge.. 
Og selv om jeg ikke vil innrømmer det ovenfor min mann, så er jeg vel litt enig i at det til tider antagelig er like tøft å bo med en gravid som det er å være gravid.. 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

5 åringer i hus om 6 dager...

Det kan slå meg som en knyttneve i magen når jeg kommer på at de små jentene mine fyller FEM år til fredag. FEM år! Jeg som så ofte sier "Da jeg gikk gravid i fjor", når jeg skal snakke om tvillinggraviditeten, da skjønner dere kanskje at jeg er litt på bærtur. 

På en måte føles det som om jentene kom i fjor, på den andre siden klarer jeg ikke huske et liv uten barn. 

Barna der i mot synes ikke det skremmende at de blir enda ett år eldre. Dette har de gledet seg til lenge, for de drømmer egentlig bare om å fylle 6 år og begynne på skole. 

Aldri en bursdag uten ett tema! 

Jeg kjenner i år, med en ganske stor mage på slep, at jeg ikke kommer til å ta av når det kommer til dekorasjoner og pynt til bursdagsfesten. På den andre siden; kjenner jeg meg selv rett, så blir det vel til at jeg lager litt greier ut av det allikevel ! 
Her har jentene drømt om enhjørningbursdag siden lenge før jul, så da kommer jeg vel ikke utenom. 

Inspirasjon er hentet ( fra pinterest så klart) - men dog tror jeg nok at jeg kommer til å dempe ned temaet noen hakk fra hva som er å finne der inne! Haha. 

Jaja, jeg får kjøre meg en tur å handle inn litt moro, så skal vi se om det blir enhjørningfest til neste helg! 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Frisørbesøk, Snapchatfarge og sparesveis

På frisørbesk: Gi meg Snapchatfarge og sparesveis takk! 

Klokken 11 i går var jeg godt plassert i frisørstolen, og fikk servert en rykende varm kaffe. Jeg kaller det spatid i en ellers så travel hverdag med to små og en liten på vei. 

En frisør starter jo alltid en time med å kjenne litt i håret, titte på hvor slitte tuppene er og så klart spørre om kunden har noen ønsker. Alt dette gjorde så klart min frisør, Marthe Beate på Klippotequet L i Tønsberg, og siden jeg farget håret mitt tilbake til sin naturlige brunfarge like før jul, var det kanskje naturlig å tenke at jeg ville være brunette litt til.. 

Jeg gjorde en rask hoderegning på hvordan jeg skulle legge fram svaret, men fant ut at sannheten alltid fungerer best. Så jeg svarte: 

- Vet du hva!? Jeg synes det brune håret er skikkelig lekkert, men jeg holder på å bli sprø av det. Det her høres jo helt tragikomisk ut, men det fungerer ikke å ha mørkt hår på Snapchat .! Jeg blir faktisk litt småsprø av det... 

Så sann har det blitt og sånn er jeg ! 

Spøkelse på Snapchat
Det har seg nemlig slik at når rammet rundt ansiktet (altså håret) er mørkt, så synes autofokusen på Snapchat at det trengs en god del lys til for at det skal være mulig å ta et bilde med alt dette mørke på skjermen.. 

La meg gi et eksempel. Setter jeg håret i strikk, får jeg bare fram den mørke bunnen av håret - Og vips ble jeg omgjort til et spøkelse. 
Har jeg derimot en lysere tone i håret rundt ansiktet skjønner Snapchat at det faktisk er et menneske midt i! 

Når det kom til klipp så måtte vi også le litt da jeg dro fram bildene på mobilen..
"Se på det håret her!! (Bildene viste meg, og så meg igjen) Tenk at jeg klipte av det håret her.." 

Kall meg gjerne ubesluttsom, men heldigvis har jeg verdens flinkeste frisør, som både kan trylle håret mitt fra mørkt til lyst, og få meg til å elske kort hår enda jeg savner det lange. For ja, det savnes til tider. Jeg har veldig mye hår, og etter første graviditet endret det seg fra å være pinnerett til å bli krusete. Da håret var en meter langt, var det så tungt at krusen i håret ble til bølger, med kortere hår derimot er det en helt annen sak. Så jeg elsker kort hår - de gangene jeg tar meg tid til å faktisk rette det ut fra sin naturlige form - en krusete trekant av en kost plassert på hodet. 

Det ble ikke tatt så alt for mye av lengden i går, men den for lange bobben jeg klipte i høst ble rettet litt opp, og så tynnet Marthe ut håret mitt en god del. Jeg har vært ganske bestemt på at alt håret tidligere skulle ha lik lengde, men nå har jeg innsett at det ikke er mulig om jeg ikke vil ha en tykk kost i bunnen av håret! 

Jeg kunne ikke vært mer fornøyd!! Og den følelsen har jeg alltid etter at jeg går i fra deg, Marthe Beate (Jeg vet du er innom å leser, så Tusen takk!)

Lekkert ble det ! 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Tredje trimester

Til min kjære lille mageboer

Jeg begynner å forstå at du inni der, begynner å bli stor nå. Du kicksparker til ribbeina så jeg virkelig hopper til. Bak navelen min, der huden er tynnest, kan jeg, når du sparker, kjenne hele din lille fot som om det bare var en tynn tynn hinne i mellom deg og meg. Jeg skal innrømme at det er på kanten til ekkelt når du turner på ditt beste, men det er rart hvordan noe som er litt ekkelt på samme tid er så fantastisk vakkert. 

Jeg har ikke helt vendt meg til at du opptar så mye plass, jeg kan til tider helt glemme å spise, for magen er alltid så full. Når jeg spiser, så glemmer jeg at det ikke lengre er plass til all den maten jeg pleide å få inn. Så da ligger jeg etterpå i fosterstilling på sofaen, mens du lille ramp danser en helt urytmisk dans. 

Vi har lagt to tredjedeler av svangerskapet bak oss. Det har blitt mange tøffe uker til sammen, men også mange gode. Jeg klarer nesten ikke å vente med å få møt deg, for hvem er du egentlig, og hvordan ser du ut?  

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 29 (28 + 3), 70,3 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vår er ca 35 cm lang, og veier mellom 1,2 og 1,4 kg. 

Liv i magen: Hele tiden, og jeg nyter hvert spark og hver hikkerunde hun får

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt - også så mange rare drømmer. Denne uken drømte jeg at min mann fant seg ei annen, og himmel og hav, jeg krevde at han måtte holde litt ekstra godt rundt meg morgen etter det. Klippen i mitt liv orker jeg ikke miste, men så er det vel også derfor man får slike dumme drømmer nå som en baby snart er i vente. 

Graviditetshumør: Jeg er på topp - jeg er på bånn! Jeg føler meg helt strålende om dagen, jeg har masse overskudd, og får gjort utrolig mye (i alle fall sammenlignet med de siste måndende). På samme tid kan jeg virkelig kollapse helt på sofaen - det er typisk om kveldene. Det er enten eller kan man vel si, men det er vel helt normalt det. 

Vektøkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ultralydkontroll på sykehuset til fredagen! Nå er det 4 uker siden sist, så jeg kjenner jeg gleder meg til å se igjen veslejenta der inne. Undersøkelsen er en vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Redebygging - det hjelper jo ikke om bestikkskuffen er ren!

Denne typiske redebyggingen - hva da sa du!? 

Med beina høyt hevet tillot jeg meg å lese noen deilige artikler om foreldreskap i påsken. Det er 12 uker igjen til vi venter mini, og selv om vi har to barn fra før av, så har jeg glemt alt om det å ha baby i hus

Så der satt jeg med solen som poppet fram fregene på nesen min, og lese om den klassiske "redebyggingen". Den er visst så vanlig, at det speskuleres i om det faktisk stammer fra urtiden - på lik linje som for dyrene som bygger rede instinktivt når avkom nærmer seg. Det sier seg jo selv at man må bygge et lite rede før en baby kommer til verden, for det er jo greit at ungen har en plass å sove og et bilsete å sitte i slik at hverdagen faktisk kan fungere. 

Men det er ikke det disse ekspertene snakker om når "redebygging" blir nevt, for det er heller ting som dette: 

  • Det er veldig typisk at den gravide plutselig står på hodet og vasker inni skap og skuffer. Begynner å sortere år med rot på et loft, eller vasker og bretter klær til det ikke finnes en skitten truse et sted (ok, det siste det var kanskje mine ord) 
     
  • Det er heller ikke uvanlig at det "gravide" paret begynner å pusse opp store deler av huset. De river ned kjøkken, og maler om.. Som om de får en ekstra drivkraft til å gjøre hus og hjem helt perfekt før den lille kommer til verden.  

Tankene mine forsvant inn igjennom yttergangsdøren, og jeg så meg selv gjennomgå rom for rom. Tre dører har ødelagte dørhåndtak, det kunne jeg fikset. Det er ett rom i huset som er ryddig, nei forresten, det ble rotete i dag tidlig - kanskje jeg skal rydde litt etterpå? Vel, tja! KLÆRNE - åh, nei, de orker jeg ikke tenke på akkurat nå...

... Eller vent .. Kanskje det er nettopp redebygging jeg driver med på badet for øyeblikket??? Akkurat som fuglene som samler inn kvister, søle og blader for at det skal bli mykt, lunt og trygt å ligge der. Ja, akkurat slik som kaninene, som napper av seg pelsen, sin egen klesdrakt, og legger de i store hauger i redet før babyene blir født. Jepp, der har vi den. Det hjelper da ikke babyen om bestikkskuffen er ren, jeg bygger da rede jeg.. 

Det er åpenbart noe som ikke stemmer hos meg, for her sier bare underbevisstheten - vet du hvooor langt det er å bøye seg heeelt ned til gulvet med den magen i veien eller? Jeg råder deg bare til en ting, ikke test det ut en gang. Bare la alt ligge - det stikker jo ikke akkurat av heller! 


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 

Jeg er offisielt mammaen med helt elendig smak

Hva skjedde med at de ungene fikk så mange rare meninger plutselig, og hvem i alle dager arvet de smaken sin fra?? 

Er det ett sted jeg virkelig kan drømme meg bort, bli gående i timesvis og la tusenlappene fly, så er det vel på en stoffbutikk. 

På onsdag hadde jentene fri fra barnehagen, men siden mannen hadde sin siste arbeidsdag før påske, bestemte jeg meg for å gjøre en skikkelig jentedag ut av onsdagen. Vi reiste til Drammensbadet og badet oss skrukkete, på veien hjem kjørte vi innom Stoff og Stil, for jeg hadde lovet jentene at de kunne få være med å plukke ut noen stoffer helt selv (med noen modifikasjoner - så klart). 

Som ivirig stoffentusiast følger jeg så klart Stoff og Stil på Instagram, og jeg så  for meg at vi kom til å komme hjem med noen lekre stoffer i noen helt fantastiske farger  - noe alla:  

Det endte slik: Jeg fortalte mine barn at halvparten av stoffene der inne ikke var mulig å sy barneklær av (det var så klart en løgn), mens jeg på den andre halvparten fortalte at vi måtte se litt til, i tilfelle vi fant noe enda finere (det var fordi jeg håpet de kom til å glemme stoffene de plukket fram).

Ja, det tok ikke mer enn to minutter der inne før jeg fant ut at det å ta med barna på stoffhandel var en dårlig ide. De har vært med så mange ganger at damene som jobber der kjenner de fra de lå i dypvogna, men nå har de rett og slett blitt for store, med for mange meninger om at prinsesser, glitter og heftige motiver og fargekombinasjoner er lekkert. 

Jeg dro fram det ene stoffet etter det andre, og sa så entusiastisk jeg bare klarte: "ooi, woow, sjekk på dette fine stoffe da jenter!", men det var ikke et av de stoffene jeg dro fram fra de mange hyllene som jentene gadd å kikke to ganger på. Hver gang fikk jeg til svar: "Njaa!", før de sprang videre og fant et stoff de mente var fortryllende vakkert, men som jeg foralte at det kun gikk an å sy gardiner av, dessverre. 

Jeg klarte å styre mine barn unna prinsessemotiv og elleville mønster, men jeg måtte jo bare gi tapt på tanken om å få med meg nydelige stoffer i duse, nedtonede farger hjem - Det er rett og slett ikke det barn liker, og jeg får vel bare finne meg i det (en gang i blant i alle fall). Så enda hvor lenkre jeg synes jentene er i både grønt og gult, så ble stoffkombinasjonen av stoffer vi fikk med oss hjem slik: 
 

Det var kun ett stoff der jeg overkjørte og sa at "Dette skal jeg ha med hjem!" enda jentene syntes det var et superkjedelig stoff.
- Kan dere gjette hvilket stoff i bunken det var jeg som bestemte over? Hah


- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

Leggerutiner - var det så lett ?!!!

Helt plutselig slang hun ut et forslag fra løse luften. Forslaget var nok ikke egentlig tatt ut av løse luften selv om det virket slik for meg. Hun hadde jo hørt hvordan venninna hennes hadde det hjemme - og akkurat slik hadde hun lyst til å ha det også. 

Derfor spurte hun: 

    "mamma, kan ikke vi få et stjerneskjema, sånn at når vi er flinke til å legge oss uten å tulle, så får vi en stjerne!?" 

Selv var jeg i helt andre tanker, hørte egentlig ikke godt etter, men svarte et mumlende: 

   "Mhm" 

Hun forstatte: 

   "Også når vi har fått tre stjerner så får vi en preime" 

Jeg koblet meg ut av min verden, og inn i hennes

   "Hva sa du nå egentlig?", spurte jeg, for plutselig innså jeg at jentungen sto og ga meg hele løsningen på hvordan vi kunne få stopp på de endeløse diskusjonene om hvorfor man må sove om kvelden. Dette kunne være løsningen på utallige forsøk på å være en god forelder som starter med å vise forståelse for at barna synes det kan være kjedelig å legge seg, for så å pedagogisk korrekt fortelle hvorfor de bare er nødt - til å slå over til sinnaforeldre som helt upedagogisk overdøver barnas utallige forsøk på å unngå legging ved å skrike ut: DET ER NATTA OG NÅR DET ER LEGGETID SÅ ER DET LEGGETID - DET ER INGENTING Å DISKUTERE! 

Jeg kjente jeg ble mer giret enn jenta selv, og jeg rablet ned et stjerneskjema på kjøleskapet - det verket kostet en krone, eller ble fint og fancy. Men det er det beste skjemaet jeg har laget. 

5 natten har passert!

Og det er fem netter med barn som har pusset tenner uten diskusjoner og fem netter der barna har lagt seg uten å spørre etter vann, uten på måtte på do en gang til, uten å rope etter hjelp til å rise dyna tilbake i dyetrekket eller fortelle: "Mamma, jeg må bare si noe" før man ser de leter i hver krok av hjernen etter et spørsmål å stille. 
 

Det har vært fem behagelige kvelder det, og med premie etter tredje natten, ble premien den dagen frokost på sengen. 

Jeg føler meg slått av ungene, at det skulle være sååå enkelt! 

De elsker den nye rutinen, men de aner ikke at foreldrene digger den enda mer 😏


Ha en nydelig siste dag av påsken for i år ! 

- Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss -