hits

mai 2016

Flettevideo av jentene

I dag tenkte jeg gi min tips og vise hvordan jeg fletter hret til jentene, ettersom jeg stadig fr sprsml rundt dette. 

flette barn er jo i teorien helt likt som flette et voksent mennesket. Hovedproblemet er vel at barn sitter mindre stille og blir lettere distrahert og lei. Nr jeg skal flette mine barn setter jeg de alltid foran en oppmerksomhetfanger - TV! TV fungerer ypperlig fordi hodet da fokuserer i en retning, og andre lyder virker midre distraherende. Siden mine barn er like hrsre som meg, er TV ogs en god avledning for litt lugging. Fokuset er et annet sted, og de glemmer at det lugger fra tid til annen. 

Jeg har i tillegg jenter som vil ha fletter hver eneste dag, og blir skuffet nr jeg lager hestehaler eller tutter, derfor vet de at de m sitte stille for f frisyren oppfylt. 

Hvis jeg spr om morgen hvordan de nsker vre p hret s er de vanligste svarene: 

- Elsa flette (en flette)
- Anna flette (to fletter) 

Jeg liker lage en flette som ligger utenp hret siden jentene har ganske tynt hr, denne fletten sitter godt, er enkel lage og pen se p. 

I videoen forklarer jeg litt nrmere hva jeg gjr

To barnehageklare barn i deilige hjemmesydde sommerklr ! Sommeren er her 









 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Sytabber

I dag fant jeg omsider frem symaskinene, med resultatet ble det verre med!
 
Det er n 17 dager siden jeg klemte fingeren i bildren, og 17 dager siden jeg mtte sette bde trening og hndarbeid p vent. Fingeren ser ut som den gjr - en rtten, knust skrump av en finger - men om ikke annet s er den ikke vond lengre - om jeg ikke dunker den litt for hardt i noe da s klart. 

Jeg bestemte meg for at det var p tide begynne gjre klar noen ny modeller for sommeren, som jeg kan dele med oppskrift. Mnsteret tegnet jeg i gr kveld, med da jeg skulle sy det hele sammen i dag, satt jeg og plundret mer enn jeg sydde. Jeg mtte til slutt innse at kampen var tapt! Og at jeg i stedet br lage en ny modell. 

S fortvil ikke om du en gang ikke fr til det som var planen, du er i hvert fall ikke alene om det! 



Oppgitt over ikke f stoffer, hender og symaskiner til samarbeide tok jeg meg en runde i stua med kamera i stedet! Mye som kan roe et frustrert sinn! 






- Jentene har plukket blomster til mammaen sin - 





 

Kanin mter hund

Kaninungene har n vrt hos oss i 6 dager, de har blitt godt husvandte og hopper rett til oss nr vi roper p de. De er begge fortrolige med jentenes hndtering, fordi jentene har vrt rolige og forsiktige med de hele veien. 
Kaninungene har bodd inne siden vi fikk de, rsaken til det var at jeg ikke helt klarte vente med kjpe kaniner nr jeg kom over de to kaninene jeg ans som perfekte for vrt hjem. Siden uteplassen deres ikke er klar, er det vre inne det eneste alternativet for yeblikket. 

ha kaninene inne slik som n er ikke noe jeg s for meg, men jeg har skjnt hvor mange fordeler det er ved ha de inne en stund. Kaninene er tilgjengelig for kos dagen lang, de blir vandt med at vi gr rundt, plutselig hye lyder og barnehender som vil klappe. Det  ha de inne de frste ukene trur jeg er spesielt positivt for bndingen mellom oss mennesker og kaninene, men ogs mellom kaninene og de tre andre firbeinte som bor i dette huset - nemlig Rottweileren vr Tyra og de to kattene. 

At kattene og hunden blir kjent med kaninungene er vel s viktig som at vi blir det. Kattene fanger rotter som er p strrelse med kaninene, s derfor er det veldig viktig at de ikke setter inn jegerinstinket nr de ser de to sm. Hunden vr har aldri hatt et jegerinstinkt, men hun er fremdeles like leken som en valp, og kan fort tro at alt som beveger seg rask er en leke hun skal stoppe meg labben. Med sine 35 kg kan en lekende lapp gjre stor fare for de skjre kaninskjelettene. 



Derfor er mte med de nyeste familiemedlemmene vre under svrt kontrollerte rammer, og tilvenningen gr gradvis. Tyra har ftt kjenne p de nye luktene kaninene har bragt inn i huset, s har hun ftt studere de to sm hoppende i stua igjennom vinduet ute. Senere har hun ftt snuse p buret kaninene er i nr de ikke kan hoppe fritt rundt, og hilse p de to som er like nysgjerrige igjennom kaninburets gitter. Etter 4 dager med en gradvis tilvenning av de to sm har Tyra ftt lov til vre i samme rom som de lse kaninene, mot at hun mtte vre p plassen sin (i sin egen seng) og studere de to sm hoppe rundt. I gr p den femte dagen fikk Tyra mte de to kaninungene nese til nese uten noen sperringer i mellom seg og dem.
Vi har en hund som er svrt lydhr p komandoer, s jeg ba henne forsiktig komme fra sengen sin og legge seg paddeflat p gulvet i stuen. Vi har hatt et teppe liggende hvor vi har satt oss for kaninkos, og kaninene har blitt godt kjent med at dette teppet betyr kos og kanskje litt grnt. S da Tyra og jeg la/satte oss p teppet kom de to nysgjerrige kaninungene til oss.  



Tyra fikk stadig beskjed om ligge helt rolig, og selv om det er vanskelig i en slik spennende stund er hun god p komandoer og l s stille hun fikk til, selv om halen logret ivrig, nesen pustet langt hurtigere enn normalt og ynene fulgte med p bevegelsene. 









Et vellykket frste mte med de to sm som gladelig hopper rundt som to viltre og lykkelige barn de er. Det blir litt ekstra vask p meg med kaniner inne, men allerede n er det flere dobesk i kanindoen, og ferre uhell p utsiden. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

SMSHADY, PIRRENDE OG FENGENDE? DA ER BOKA FOR DEG!

 

/ Annonse for Cappelen Damm / 

Oppslukt og nysgjerrig, to ord jeg har mtte leve med de siste dgnene. Kanskje er det rart nr drmmene begynner basere seg p en bok, men for meg er det helt naturlig. Kall meg avhengig p samme mte som andre er av tv-serier. For meg er det bker som gjelder, jeg forsto det bare ikke fr mitt voksende liv. 

Som "voksen" (etter fylte 20) forsto jeg endelig betydningen av kunne falle til ro med en bok, slippe taket p det hektiske og stressene og la meg lede inn i annen historie. Krim og romaner - bare gi meg det, gi meg det beste og mye av det. 

Hva er vel ikke bedre enn leve seg inn i en kjrlighetshistorie, og kjenne p pirringen den medfrer? Det er jo n fem r siden jeg flyttet sammen med mannen i mitt liv, det gjr at de store sommerfuglene roer seg, men allikevel kjenner jeg stadig p de. Den 29.februar i r, gikk jeg ned p kne og spurte min kjekke samboer om han ville gifte seg med meg. Kriblingen i magen tok nesten knekken p meg, det var like fr jeg mtte melde inn egenmelding, men jeg turte og lykkerusen etterp slo til og med den nyforelskede flelsen. Sommerfuglene var tilbake <3 Kjrlighetslivet komplett! 

Allikevel takk jeg aldri nei til mer romantikk og spenning igjennom en bok. 

Boka m allikevel vre fengene fra frste side, og samtidig lettlest, om ikke har jeg for lengst falt av lasset og er p letning etter en ny bok som gir meg akkurat det. 

"Jeg trengte penger. Mye penger. n million dollar var prisen satt p hodet til faren min. Nr du er stilt ovenfor et snt ultimatum, gjr du det du er ndt til. Det var akkurat det jeg gjorde."

Jeg har n lest ut frste bok i den nylanserte bokserien Calendar Girl p fire bker, siden Cappelen Damm, ville hre min tilbakemelding p boken. Som leser flger jeg Mia som prver reddet skinnet til sin egen far, sin sster og seg selv, fra en spillegjeld den alkoholiserte faren har plagt seg. Mia tar p seg en jobb som dyr eskortejente, en avtale p 12 mneder og 12 ulike menn. Sex er frivillig, men gir ekstra betalt. 

Om jeg skal gjette blir dette sommerens heteste bok, og har allerede vrt #1 p New York Times Bestselgerliste. Boka er lettlest, underholdene og sykt fengene. I tillegg er det vel ikke til stikke under en stol at sex selger fordi vi liker det, og denne boken inneholder mye sex. Vi fr leve igjennom drmmen p hvordan det er bade i luksus med dyre designer klr og de strste villaene, det er kun rike menn som har rd til leie en eskorte som Mia. 

"trutemunn og anoreksi var tydeligvis siste mote, og jeg hadde ingen av delene, og i denne kjolen ble ingenting overlatt til tilfeldighetene."

Mia er allikevel ingen "dum Barbie", men en kvinne med sterke meninger og sans for humor, (og sex). 


- Hva er egentlig bedre enn dette? - 

- Har du lurt p hvordan det vil vre leve et liv som dyr eskorte? I s fall finner du svaret i Calendar Girl. En oppslukende, smshady men pirrende historie med drama og flelser som krysser hverandre igjennom boka. 

Calender Girl er en verdensomspennende sjokkselger, som hele verden snakker om.  

N som sommeren kommer er det bare legge fra seg mobil og mac, for s slenge deg ned i den varme sanda p stranda med en bok i hendene. Jeg trur du vet hvilken bok?! 

- Jeg er allerede klar for bok nummer 2! 


Konkurranse



Cappelen Damm har ogs laget en konkurranse, der det trekkes to vinnere av hovedpremien, som er "En romanisk Getaway til verdi er 5000 kroner", samt at en vinner blant mine lesere vinner et gavekort p boka Calendar Girl. 

For delta i konkurransen m dere dele en egen kjrlighetshistorie / datinghistorie som kan vre morsom, flau, kul eller romantisk p landingssiden til calendargirl.blogg.no ! Her vil alle historiene postet slik at alle kan lese og leve seg inn i romantiske yeblikk - jeg gleder meg! 

- Lese mer om boka hos Cappelen Damm?
 

Skriv din histoire HER! 

Storfint hundebesk

I dag har vi ftt lne de savnede hundene Emma og Eira. Siden de bor tre timer unna er det ikke slik at de ofte kommer p en dagstur, men denne dagen passet det seg slik, siden vi bor langs veien til ditt eieren skal etter ha vrt i en konfirmasjon ett lite stykke unna. 

Begge to har vrt p besk tidligere sammen med min venninne, og begge to har satt seg i hjerte til jentene. Da jeg fortalte nyheten om at Emma og Eira skulle komme p besk hoppet de av glede og mimret tilbake til sist de var p besk. 

Jeg kom ogs til tenke p at det er overraskende f vi kjenner som har hund, s at vi fr litt hundebesk er svrt betydningsfullt for vr egen hund. N nrmer Tyra seg seks r, og med litt for lite sosialisering med andre hunder har hun i det siste blitt mer dominant og vaktsom. Da er det veldig godt f mte to hunder som er roligere enn de fleste, samtidig som Eira (den lyse Golden Retrieveren) fremdeles bare en ungjenta under ret og byr opp til lek med hunden vr som aldri vokser fra seg sitt iver etter lping og lek. 





Det ikke vanskelig forst at Retriever er anerkjente familiehunder. Begge to elsker barna, og det gjr at jentene faller hodestups for de to som kommer og setter seg i mellom jentene og senker hodet for litt kos. 




 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Uforsvarlig kjring - Nr ringer man 112?

Jeg elsket  kjre litt for fort, var aldri redd langs veibanen, og tenkte egentlig aldri p ulykker. For selv om jeg vet at det kjre bil er den strste risikoen jeg tar i lpet av en dag, s er de store ulykkene noe man leser om i avisa. Det er jo bra vi klarer skape en distanse fra "hva hvis det var meg" og heller tenke "det skjer ikke meg", men sannheten er at vi aldri kan vite, uansett hvor forsvarlig vi selv kjrer. 

Etter jeg fikk barn endret alt seg, jeg er plutselig blitt livredd for hva som kan skje langs veien. Jeg har ogs mistet tellingen p hvor mange ganger jeg har vrt i en situasjon hvor jeg har mtte st p bremsen mens adrenalinet kikker inn for fullt, og i det ulykken ble avbrutt i siste sekund slr adrenalinet ut i kroppen som en kvalmende flelse og med bein som dirrer i frykt. 

Det har vrt situasjoner med farlige forbikjringer, situasjoner der folk ikke forholder seg til vikeplik og situasjoner der bilfreren har vre uobservang og sklidd over i fei veibane. 

Men s er det de gangene jeg haver bak en bil, den bilen som ligger i 60 kmt i 40 sone, og i 40 kmt i 80 sone. Den bilen som skjener over midtrabatten og i neste sekund ut p veiskulderen. 

Den bilen er jeg like redd for som idiotene som trur de kjrer et racerbillp langs hovedveiene. Et oppegende friskt menneske kjrer ikke p denne mten, og intuitivt tenker jeg at freren er pvirket av rusmidler, eller at freren er en s godt voksen person at det ikke lengre er forsvarlig ha de i trafikken. 

Man drinking a beer while driving

Siden kommunen jeg bor i ikke har flere enn 9000 innbyggere, er det en stor fare for at vil mte en av disse bilfrerene igjen, og enda verre, hva hvis mine barn mter denne bilfreren som ikke har kontroll over bilen?

Sist jeg l bak den lille rde bilen som kjrte sikksakk og med hyppige tempovekslinger p rette strekker med samme fartsgrense vurderte jeg et yeblikk ta frem mobilen og filme. Jeg var s sikker p at bilen ville kjre av veien, og ville skaffe bevis. Jeg trakk meg da jeg kom p at politiet heller ikke er spesielt fornyd med mobilbruk mens man kjrer og at beviset var lett finne om freren frst kjrte av veien. I stedet gjorde jeg ikke noe, kjrte av til gaten min og lot den ustabile bilen kjre videre. 

Etterp ble jeg sittende igjen med tanken: Burde jeg ringt politiet? Kan jeg ringe politiet bare p mistanke om noe galt? Ville de i det hele tatt brydd seg?

Hva hvis jeg hadde lest i avisen 10 minutter senere om en kolleksjon og kjent i igjen den lille rde bilen p bildet med sladdet skiltnummer? Da ville jeg for alltid angret p at jeg ikke ringte politiet. 

Woman sitting in car use mobile phone texting while driving dangerous

Det kunne jo "bare" vrt en frer som skrev tekstmeldinger ogs, men det hjelper lite den dagen det smeller... 

- Ringer du politiet ved ufrsvarlig kjring? 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Kaninhus DIY

Mitt store utendrs prosjekt om dagen er kaninhjemmet, og jeg har ansvaret for kaninhuset. Ikke for at BT ikke kan hjelpe til, eller at jeg har bestemt at jeg skal gjre det alene, men fordi han har ekstremt lange arbeidsdager n. Han er ofte bare hjemme til middag og de to timene han fr til rdighet sammen med jentene fr de skal sove for kvelden, fr han p ny m ta noen timer til p kontoret. Dette er noe jeg er godt vandt med, s jeg har ikke noe i mot sage, spikre og skru p egenhnd. Bare jeg har med boka mi p ret, s koser jeg meg glugg! 

Restaureringen av det rde huset har tatt mer tid enn jeg p forhnd s for meg, men nr det m isolerer og delvis lages p nytt, s tar det tid. 
Jeg gleder meg s klart aller mest til innrede huset innenfor, og snekre plater og soveplasser. N kan jeg endelig si at jeg nrmer meg, bare jeg fr p litt maling, og fr isolert og planket takets innside av huset. 

Her flger litt bilder av prosessen. 













Gresset har begynt spire i disse dager ogs, s det lover godt for kaninpusene vre som n bor for det meste i hele stuen. 

Hjem fylt av Syrin

Er det ikke merkelig at det blir mest rotete inne p de dagene man tilbringer mesteparten av tiden utendrs? 
Slik er det i hvert fall her, men det er vel fordi jeg ikke gr smrydder nr jeg ellers gr frem og tilbake i huset, og i stedet skyndter meg ut igjen s fort det er mulighet fr jeg har rukket rydde bort rot og skrot. 

I dag tok jeg en liten runde for f ting til sin rette plass igjen, og de gamle 17.mai blomstene ble byttet ut med Syrin. Jeg har faktisk fylt hele huset med Syrin. De er ikke bare vakre se p, jeg kan ogs jukse meg til duften av nyvasket hus og late som det er gullende rent. 

I hagen har Syrin busken vr vokst seg stort som et tre, og jeg kan ikke annet enn elske det, siden jeg da kan plukke med meg uendelig mengder inn p vren uten at Syrin busken ser skabbete ut av mangelen p blomster. 













Miffi og Klver ble godt fornyd med noen klverblader, litt lvetann og bjrk !


 

<3


- Speiltvillingene p Facebook -

Velkommen hjem Miffi & Klver

Gleden i ansiktet til jentene de vi hentet de to kaninungene kunne ikke vrt bedre. Vi hadde en helt fantastisk tur, hvor vi snakket i lange tider om kaninhold og hvordan man m vre sammen med kaniner. 

N har kaninene allerede rukket vre hos oss i 5 timer, og jentene er 100 % forelsket i sine nye kjledyr. De skulle gjerne koset med de non stop siden vi kom hjem, men etter litt forklaring forsto de ogs at de sm trengte hvile og ro etter en lang reise og ett nytt sted. 

Jeg hadde snakket lenge med selgeren fr jeg bestemte meg for g for disse to nydelige kaninene. Hun fortalte om hvordan hun tilvendte kaninungene med mennesker rett etter fdsel, og at resultatet av det ga utrolig tamme og rolige kaninunger. Noe som for meg var svrt viktig med tanke p at dette er kaniner som skal vre til glede for barna og omvendt. 

Oppdretter har gjort en fantastisk jobb, de to kaninungene hoppet frivillig inn i jentenes fang og lot seg kose med. S uredde og trygge. Helt fantastisk se. 


Dette er Miffi, det er ei lita renraset Lvehode jente.

- L  Y  K  K  E  R  U  S - 








Her ligger lille Klver koser seg p fanget. Han er en 50/50 blanding av Hermelin og Lvehode 


- Nr kaninungen sovner i armene p sin helt nye eier p tre r <3


 

N fr vi foreldrene ut fortsette prosjektet: kaninparadis :) 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Road trip

Jentene har ftt fri fra barnehagen i dag, og denne dagen har de gledet seg veldig mye til. 

Vi skal nemlig til Halden for hente de to steste kanunungene vre. Jentene er rett og slett i ekstase! Reisen er nesten to timer hver vei, men siden deler av ruten er p ferge, trur jeg ikke det blir kjedsomt langt for de to sm. 

Kaninvillaen og uteplassen er ikke ferdig enda, s den frste tiden skal kaninungene bo inne sammen med oss. Vi er mange som skal bli godt kjent med de, for det er ikke bare to jenter p tre r som skal lre seg riktig oppfrsel rundt kaninungene, det er ogs to katter og en stor svart hund. 

Tyra som er rottweileren vr har alltid vist stor forsiktighet til alle dyr, om det er hest eller katteunger.


Her ville ikke Tyra sitte bundet p siden, s i stedet lsnet hun knuten og lp med Dronningen som luftet seg p banen. 

Vi har ogs vrt kaninpassere en gang, og da denne kaninen var ute hoppet p plenen la Tyra seg ned i gresset for studere det lille vesenet. Men Tyra er ogs en sjalu hund, s hvis hun synes vi koser for mye med kattene kommer hun pipende for selv f kos. 

Min erfaring er at "alle" dyr kan g godt sammen, s lenge de blir introdusert for hverandre riktig, og at tilvenningen til dyrene gr gradvis. Med en sjalu hund er det ogs viktig at vi ikke glemmer henne. 


Her la Tyra seg inntil den ene pusen vr da hun var blitt pkjrt av bil, slik hun gjorde p jentene da de var nyfdt. 




Vi gleder oss! 



 

Dype samtaler

Kanskje ble det for dypt, for komplisert? - tenkte jeg, men omgjorde tankene i samme stund, Nei, det er viktig la de vite. De er kanskje bare tre r, men de dype samtalene er det beste vi har. 


Min venninne var p besk, en ren glede for de to sm. Jeg laget klar middagen p kjkkenet, men overhrte brokker av samtalen i stua. Jeg forsto at dtrene mine viste frem de sm bl blodrene som er synlig p hndleddets underside, da de sa: 

- Her gr det blod! 

Det stoppet ikke der, de ville fortelle mer til min venninne, s jeg smugtittet igjennom luken fra kjkkenet til stuen. 

- Bak her, sa hun og la hnda p brystet hennes, - Bak her har du hjerte ditt. Det gjr at vi har blod her, fortsatte hun og pekte p hndleddet sitt. 

- Jeg har ogs hjerte, her. Sa hun andre og pekte p sitt eget bryst. 

- Alle har hjerte, Tyra ogs. Vil du hre? Det sier, dunk dunk, dunk dunk.

Jeg ble stende smile, det stolte smilet en mor fr nr hun blir imponert over sine sm barn. De hadde lrt av frokostens dype samtale om kroppens indre. 

Under frokosten flere timer tidligere hadde de nemlig blitt opptatt av studerer de bl rene som var synlig. 

- Det er blod! sa de, for det hadde de lrt. Jeg svarte ikke; - Ja, det er blod.

Jeg fortalte like gjerne en hel historie om hvorfor vi har blod akkurat der, om alle dyr, fisker, fugler, insekter, reptiler og mennesker som har blod. Jeg elsker disse samtalene. Jeg elsker  vri hjernen for kunne fortelle p deres niv, for lage bilder av det jeg forteller som de kan refere til. Den lille oppdagelsen av blodrene ble til noe mye strre, det ble en ren fasinasjon av hvorfor vi har blod, og hva hjertes oppgave er. Da siste bit av brdskiven ble svelget, satt vi alle tre og lyttet til hverandre hjerter. 

Da er det ikke annet enn stolthet det gr an fle, nr barna gjennforteller en oppsumert lre til min venninne Lena som de begge er s glad i. 


Lena og Otilie i vannkanten p Long Beach 


- Speiltvillingene p Facebook - 

 

Back on track!

Men bare s vidt.. 

#hverdagsoppsummering ;) 

Det pleier ikke vre noen problem glemme sette p vekkeklokka, for jeg har stort sett to plitelige vekkeklokker p naborommet. Men de to vekkeklokkene mine satte ikke i gang vekkingen fr klokken 9 i dag. Med andre ord et par timer senerene enn planen var.

Helgen har vrt strlende, men regntung. Jentenes pappa har vrt p guttetur, s vi tre har vrt alene hjemme. Vi har ftt vrt med mye familie og hadde overnattingsbesk av min venninne, for p helger der vret ikke er bra, er det greit finne p litt s ikke kjedsomheten tar over og lager drlig stemning. 

Jeg gjorde forsk p skrive et par innlegg, men tapte rask leken da jeg ble den kjedelig mammaen. Derfor fr dere ha meg unnskyldt. 

Lrdag formiddag fikk jeg snekret p kaninvillaen, og selv om det er mye igjen, rykker jeg stadig fremover. Endelig begynner fingeren som jeg klemte i bildra og bli hakket bedre, det dunker i hvertfall ikke like mye, og selv om jeg er svrt redd for dunke til noe med fingeren, trr jeg la hnda sttte opp og hjelpe til nr det er behov. 

Siden det er snart sommer, har jeg kjpt en rekke nye stoffer til nye syoppskrifter p sommerklr, dette prosjektet ble et av mange som ble utsatt da jeg knuste fingertuppen. For det er neimen ikke speiselt enkelt jobbe med hendene nr den ene fingeren ikke vil vre med p laget. Denne uken hper jeg p f tid til tegne opp nye mnster komme i gag med syingen igjen! 

Kaninungene kommer ogs denne uken, s vi har mye spennende i vente <3


- Speiltvillingene p Facebook - 

Du redda meg..

Et hulkende barn kom tassende over den lille gangen mellom de to soverommene vre, jeg vknet brtt og satte meg opp for ta henne i mot i vr egen seng. Men i bakgrunnen hrte jeg mer grt, ikke som den grten til hun som kom krypende inn under dynen. Nei, denne andre grten var mer panisk, mer skrekkslagen, men allikvel fjern og dempet. Pappaen trakk til seg jenta i senga og bredde sin egen dyne rundt henne i det jeg hoppet ut og smlp inn p barnerommet. 

Jenta var ikke synlig i sengen, men det var dyna som ristet like mye som om det befant seg ti store fugler som prvde bakste seg ls under den. Jeg rev dynen vekk og kjente p skrekken over at hun hadde viklet seg inn i dynen uten komme seg ut igjen. Det oppjagde ansiktet fikk det til banke hardt i brystet mitt. Redselen hadde tatt kontroll over kroppen, og hele jenta under meg ristet. Da ynene mtte mine gikk det et grss igjennom den lille kroppen fr den paniske grten gikk over til hikstende grt av lettelse. Hun klamret seg til meg med fingre og klr til pusten omsider roet seg ned.

Mine forsk p sprre ut om hendelsen var nyttels, alt hun fikk fram var et "ja" da jeg sprute om hun var blitt redd. ynene lukket seg igjen, og jeg pakket dynen forsiktig over kroppen og listet meg tilbake til vrt soverom. 

To store yne mtte mine da jeg var tilbake til min egen seng, 

- Hvorfor vknet du vennen?

- Sster vekte meg, hun grt mamma

Jeg la meg ned i sengen, men med to rer p vakt n. Sekundene etter skar det fryktpregede skriket igjen, og jeg sprang til f skrittene i mellom soverommene vre. P ny l hun med hode og kropp under dynen, p ny det skrekkslagende ansiktetet da jeg hentet henne fram. 

Redselen bredte seg over meg i det hun flakket blikket rundt i rommet. 

- S du noe i drmmene dine? spurte jeg, selv om jeg var usikker p om hun visste hva en drm egentlig var. Jeg klarte heller ikke la vre ta en ekstra kikk rundt i rommet for lete etter noe som ikke skulle vre der. Alt var som normalt, p vei inn den andre gangen hadde jeg til og med skrudd p taklampa, s det fantes ingen snev av skumle skygger eller skapninger. 

Hun var allikevel for redd til legge seg ned den andre gangen, s jeg bar henne med meg til sengen vr for fortsette nattens svn.. 

Jeg fikk ikke svar p hva hun var redd for, men den kalde kroppen motbeviste mitt frste inntrykk av at hun hadde satt seg fast under dynen. Det var mer sannsynlig at hun hadde gjemt seg der, men for hva? 

Little girl having childhood nightmares and fears hiding under the quilt

I kveld kom jeg p nattens hendelsen, og spurte om hun husket at hun vknet i natt:

- Ja, jeg var redd mamma! 

- Husker du hvorfor du var redd, vennen? 

- Ja! 

- Hvorfor det? S du noe? 

- Kaptein Sabeltann kom og han tok meg, sa hun, og selv n kom det et skjr av frykt tilbake til stemmen hennes. 

- S du Kaptein Sabeltann? 

- Ja, han tok meg, s kom du og reddet meg, og jeg fikk sove i din seng.. 


#hverdagsglimt

- Speiltvillingene p Facebook - 

Kaninverden!

Lite visste jeg at det fantes en egen kaninverden der ute, med en samling kaningengasjerte kvinner og menn som virkelig nder for de rufsete kjledyrene sine. 

Men hva skal jeg si, jeg viste ikke det fantes et eget fb-forum for tvillingmdre fr jeg selv ble tvillingmamma heller, og med over 3000 tvillingmdre i gruppen har jeg mang en gang kunne senke skuldrene av rd og tips der inne. For en god utnyttelse av internettverden.

Da jeg studerte naturmedisin p dyr, var vi ogs innom kaniner som et emne, og jeg husker jeg ble sittende igjen med den vonde flelsen av alle kaniner som bor i et lite firkantet bur. Det var jo slik jeg selv oppholdt kaninene mine da jeg var barn, selv om de fikk ut lufte seg i hagen, var det p langt nr hver dag de fikk det. Allikevel trudde jeg at jeg var den beste kanineieren, som hver dag var ute og plukket friske planter og grener til dem, og passet p at buret var rent og pent. Jeg viste jo ikke bedre, jeg viste ikke at en kanin ikke er skapt for sitte innesperret i et bur, jeg viste ikke at slike kaniner ofte lider av beinskjrhet og smerter. 

Gleden over kunne gjr det bedre med ny kunnskap fles utrolig godt. Og ja, jeg er n blitt en kaninengasjert kvinne ! Neste p kanten til bli tullete. Det fr s vre, skal jeg ha dyr, skal jeg ogs gjre mitt for gi dyrene de beste forutsetningene.

Si hei til vre to nye familiemedlemmer, som snart skal flytte inn p Haugan Grd! 








 

- Speiltvillingene p Facebook - 

 

Sinneutbruddene

- Hva kan vi gjre da? Sa pappaen etter at datteren omsider ga slipp p raseriutbruddet hun hadde vist. 

- Jeg vet ikke, ikke s mye mer enn det vi gjr, med det er tft!, svarte jeg som denne gangen hadde vrt den av oss som sto i kampen, rene bar preg av et akutt tilfelle av tinitus etter all hylingen. 

- Kan hun ha ADHD? Jeg mener, hva var det egentig hun klikket for?, spurte han. 

- Nei, ikke hun har nok ikke det, for hun har en god konsentrasjon. Hun ble sint fordi hun ikke kunne ha med 17.mai flyta i senga, svarte jeg og gnidde meg i ansiktet. 

- Jeg skjnner bare ikke at hun kan bli s sint, det er jo aldri noen problemer med sstra!, sa han forferdet etter ha hrt p det kraftige sinneutbruddet. Det kunne ha var i 5 minutter, eller 30 minutter, jeg vet ikke, for hvert minutt fltes uendelig lenge. 

- Det kan du si, men du m ikke glemme at det var omvendt for bare en liten tid siden. Husker du?, sa jeg. 

- Ble hun andre s sint?, spurte han 

- De er jo forskjellige i sinnet sitt, men ja hun ble ogs s sint. Jeg husker jeg spurte om rd til hva jeg skulle gjre i den gamle barnehagen, s frustrert var jeg.  Det er nok en fase, men en tff en. Kanskje vi skal vre glade for at de ikke fikk den samtidig? sa jeg og lukket ynene. 


I gr kom artikkelen der jeg uttalte meg om "ett lett - og ett vanskelig barn" i VG. Det er stund siden jeg brakte opp temaet p bloggen, et tema som kan vre vanskelig for en mor snakke om. Hvem vil vel si at det ene barnet er det vanskelige, mens det andre er det lette?

Jeg ville slippe ut mine tanker om denne problemstillingen da rollene snudde, da den sinte av barna mine plutselig gikk over til vre den problemfrie. Rollene var byttet, og det enkle barnet viste sine flelser i aller sterkeste grad, noe hun enda gjr. 

st i et slikt sinne er noe av den tffeste med vre forelder, nettopp fordi s mange flelser blir spent i seg selv. Jeg opplever selv sinne, og frustrasjon, s blir jeg lei meg. Alle mine flelser som vil virke negativt prver jeg etter beste evne skjule, men det betyr ikke at jeg er spesielt godt til det. Jeg kan selv bli s sint at jeg bare fr lyst til g, la henne hyle i sengen til hun ikke orker mere. Fordi jeg ikke forstr, fordi jeg mener det ikke er noen grunn til utagere p den mten, fordi jeg selv ikke klarer tenke rasjonelt med det hylende sinte barnet ved min side, fordi jeg ikke klarer oppn noen form for kontakt. 

Det er nemlig det som skjer - det er umulig trenge igjennom sinne, og n henne. Utbruddet kan bryte ut av intet, og bli s sterkt at det er umulig f yekontakt, ikke hjelper det si noe med en rolig stemme, eller vise forstelse. Jeg har prvd alt dette, om igjen og om igjen, men med et barn som er s sint at hun ikke vet sitt eget beste s klarer hun ikke hre mine ord over hyligen, hun finner ikke blikket mitt fordi blikket flakker andre veier. 

Hun trur jeg er dum, og vil til pappaen sin, og med all sin vilje prver hun rmme til pappa. Men nr pappa str i sinne er det mamma hun skal til. For mennesket foran henne er en "dumming". 

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

S hva gjr vi?! 

Vi tar henne bort fra situasjonen, plasserer henne i rom uten forstyrrelser og setter oss sammen med henne. Hun prver rmme, men hun fr ikke lov nr hun er s sint. Bare nr hun fr igjen pusten og roer seg ned skal hun f lov til g fra oss. Men hun er sta, staere enn mange, og kjemper sitt eget sinne til hun til slutt er s sliten at hun strekker armene fram og kollapser i favnen til pappaen eller jeg som sitter der sammen med henne. Frst da kan vi snakke, frst da vil hun lytte, frst da klarer hun forst. Men p det tidspunktet er vi begge to ogs utslitt og triste, selv om vi finner tilbake i vennskap og kjrlighet der vi sitter og holder rundt om hverandre. 

Kanskje forsto hun at det var bedre snakke om situasjonen, enn bli s sint? Men nei, nye utbrudd skjer, og igjen m vi sitte hos henne til hun p ny kollapser av utmattelse, mens ssteren s stille p sidelinjen spr om vi kan lukke dren fordi hun fr s vondt i rene. 

Det er ingen enkel oppgave lse, men det finnes alltid en grunn, og den bygger p noe helt annet en den lille bagatellen som utlste avtriggeren. Kanskje var det bare en utslitt eller sulten kropp som ikke taklet motstand, kanskje var den flelsen av urettferdighet som kom til overflaten, kanskje var det et forsk p oppmerksomhet som gikk galt. Uansett hva det er som utlser et slikt sinne, s er det noe av betydning, som br tas p alvor. Uavhengig av hvor frustrendene og sint en selv kan bli av barnets sinne som vi ikke helt klarer forst i yeblikket. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Hipp hipp hurra!


(bilde av Madelen Bergstrm) 

Se p det, jeg endte opp med flette til bunaden i r ogs, noe jeg ikke skulle. Men skulle klare vre fire stykk ferdig pkledd, pyntet og mettet til klokken 10 om morgen, s er det ingen tid miste. Med litt for knapp tid, lot jeg de vandte fingrene tvinne sammen en rask flette. Jeg var ogs p vei til tre forkle til bunaden over underskjrtet og fare av sted, noe som absolutt kunne vrt en latterfull afre. Jeg kan se for meg hvordan jeg str forklarer hvordan bunad jeg har. Heldivis oppdaget jeg mangelen, og fikk tredd p meg den fine Vestfold bunaden med brokadeliv. 

Mamma har som dere kanskje husker fra tidligere r sydd jentenes bunad. Dette var den tredje 17.mai de bruker kjolene, s genialt med en mamma som bde kan sy, men som ogs kan sy med legg slik at kjolene har vokst med jentene. 




















(Bilde av Madelen Bergstrm)

 


- Speiltvillingene p Facebook - 

17. mai


Det er ikke hver dag det er mulig ta en selfie av alle fire! Nok et minne som for alltid er lagret som et bildeformat. 

Grsdagen var fylt av latter og glede, men ogs litt sutring og grt. Barnasdag er det riktignok, men for de minste kan det ogs bli litt for mye av det gode. Mange inntrykk og styende jubel i alle kanter. Splitter nye bunadsko, var heller ikke noe srlig, og gnagesr ble fort et resultat. kkesom, dagen ble allikvel helt strlende, bare skoene ble skiftet ut. 

Leker, premier, is og kaker. Familie og venner, lek og moro. 
For en glede det er vre forelder p en dag som 17.mai. 



<3

Alle fire hjelper til

Bustete p sveisen og mkkete fra topp til t.! Det er slik det bare blir nr to treringer leker at de selv er kaniner i det fremtidige kaninparadiset. 

I dag har vi alle fire vre ute fra tidlig morgen til den sene middagen. BT er den som m st for hovedjobben i disse dager, da gravemaskin og traktor str for mesteparten av jobben, like greit siden jeg har en hnd som kun fungerer delvis til enkle oppgaver. Men litt fr ogs vi jentene gjort, som rake ut til den nye plenen, og klappe og forme til tunneler.

Plassen som n skal bli vrt lille kaninparadis har de fem rene jeg har bodd her vrt en oppbevaringsplass for skrot. Tidligere historie er at murplattingen en gang tilhrte et stort hnsehus som raste sammen. Det at det er mur i bunn gjr plassen svrt tilrettelagt for lage et kaninparadis. De fr nemlig ingen mulighet til grave seg ut, til tross for at de n har 30 cm med jord de kan grave og kose seg i. 



Etter at BT fikk lagt ut over jord kunne jeg finne litt gammelt "skrap" til dekorere uteplassen. BT skaffet et rr som vi kunne lage tunneler av, og jeg valgte ut plasseringer og noen gamle steinrr til dekorasjon. 



S kjapt fingeren min blir bra igjen skal dette lille huset f en herlig makeover, og trylles om til en villa for kaninene vi m f oss. 
Enn s lenge er det bare vente p at gresset vi har sdd skal begynne gro :D 















 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Prosjekt Kanin paradis

Med stadig dunkende vond finger er det overraskende lite jeg fr gjort. Hnda med den klemte fingeren br helst vre hevet til himmels og holdes i ro, om jeg prver p noe annet skriker den smerteskjrende i protest. Med hyrehnd ute av drift m venstre tr til, men det viser seg at finmotorikken i min venstre hnd samsvarer med mine barn p tre r. Jeg har knust en tallerken, jeg pusser tennene mer med hodet enn hnda og alt er generelt ganske s latterlig vanskelig. 

Jeg m si jeg er glad for at vi ikke skal vre hjemme p 17.mai, ettersom kaoset inne er noe jeg ikke orker gjre noe med. I stedet har BT og jeg satt fokuset p uteomrdet vrt. N som jentene er litt strre synes vi det er p tide f litt flere dyreraser til grden vi bor p.

Jeg kan jo ikke si jeg er til spesielt stor hjelp ute heller, kun som psykisk sttte, sjefsavgjrer og bollebringer. Noe som er utrolig frustrerende da jeg liker bruke hender og kroppen like mye som hodet. 

Vi er i full sving med lage plass til kaniner, og slik planene vre er, trur jeg en hver kanin vil drmme om flytte inn til oss.







N skal det fortsettes p kaninparadiset! For jentene gleder seg i det vide og det brede til bli kaninpassere. 


- Speiltvillingene p Facebook

 

 

17. mai frisyre



Nr bunaden skal p bruker jeg alltid lage en frisyre med fletter. Fletter passer kjempe godt sammen med bunaden, og siden det er uendelig mange flettemuligheter er det ogs mange ulike frisyrer med bruk av flette som passer godt sammen med bunad. 
I r har jeg allikevel lyst til sette opp hret uten fletter, og etter ha ftt et hrtips jeg fikk lyst til teste ut, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne delle dette med dere. 

For spr du meg er det sette opp hret ganske vanskelig, men selv om denne frisyren kan se avansert ut, er den utrolig enkel! Hrlengde trenger ikke vre s langt som mitt hr. Bare hret er skulderlangt er denne frisyren enkel f til. 


Det du trenger:

Steg for steg: 

1: fest panneluggen med noen hrnler litt godt tilbake. 

2: Dra s to pekefingere igjennom hret litt under luggen som fra fr er festet bakover, p de mten fr du med litt mer hr enn bare luggen.

3: Fest hret med en strikk. 

4: Stikk fingeren igjennom hret rett fr strikken, dra hestehalen igjennom hullet fra undersiden til det blir en lkke

5: Lkken fester du p innsiden med hrnler. 

6: Ta for deg en ny seksjon hr, og samle de i en ny hestehale.

7: Gjr det samme som med den frste; dra hestehalen i gjennom hret fr strikken, lag en ny lkke og fest med hrnler. 



8: Til slutt tar du resten av hret i den tredje hestehale og gjr nyaktig det samme. 

9: Den siste halen som henger ned etter du har festet den tredje lkken med hrnler, dytter du helt inn i lkken fr du lukker igjen "hullet".

Veldig enkelt, og veldig fint! 

Pynt frisyren opp med blomster om du nsker, og frisyren passer like godt til et bryllup. 

- Se flere av mine hrtips 



- Speiltvillingene p Facebook -
 

Fredag den 13.

Dagen som fra gammel overtro regnes som ulykkesdagen, og ulykke ble det! 

Jeg er verken spesielt troende eller overtroisk, men nr den 13. havner p en fredag kommer jeg alltid til tenke p "ulykkesdagen". Og selv om skadetallene viser at det ikke er flere ulykker p denne dagen, kan jeg ikke la vre bekymre med litt ekstra for dagen. 

Grsdagen startet p beste vis, en god treningskt p morgen, levering av barnehagefane til svrt fornyde ansatte, og s en effektiv arbeidsstund hvor en god avtale ble ordnet. For meg kunne dagen egentlig ikke blitt bedre, helt til min kjre venninne gikk fra vre sykepleier til bli passient under vakten sin. 

Nr de som str meg nrmest blir drlig, stikker det alltid dypt i meg, og flelsen av hjelpelshet trenger seg p. Da hun omsider kunne skrives ut fra sykehuset p kvelden reiste jeg for hente henne, kjre henne hjem og lage middag til oss. 

- uff, det er jo fredag det 13, var setningen vi sa da jeg mtte henne i sykehussenga. 

Kvelden ble allikevel utrolig bra, slik den alltid blir sammen med denne jenta. 

- Kjr forsiktig hjem da, sa hun til meg i det jeg vendte nesen hjemmover, og pent kjrte jeg. 

Vel hjemme parkerte jeg p den faste plassen, s ble jeg sittende i noen sekunder mens jeg skrattet av Tusvik og Tnne p podkast. Jeg tok mobil og lommebok i hnden og svingte meg ut av bilen mens jeg slag bildra igjen bak meg. 

Alts en helt normal hjemkomst egentlig, problemet var bare at fingeren min ble med bildren helt til dren var lukket.

....

Flelsen av en knust finger boret seg i meg i det jeg sprang inn med den andre hnden beskyttene under fingeren. Jeg ropte etter BT som etter noen sekunder kom springende ned med svn i ynene fra soverommet. Heldigvis for meg hadde han en stor frstehjelpskoffert i bilen, og ptok seg jobben som sykepleier mens jeg selv satt i telefonen med hun jeg hadde henta p sykehuset for f sykepleierrd til en knust fingertupp uten negl.

- Er det mulig! S utrolig klumsete gjort! 



S var fredag den 13. en liten ulykkesdag som legenden forteller. 


 

Historien om treningen

Trening ble en del av hverdagen min i 1. klasse p videregende, halvveis i skoleret byttet jeg klasse fra allmenn studiekompetanse til breddeidrett med studiekompetanse. Jeg var i min livs verste fase, skillsmissen til mine foreldre dro meg ned til en mrk og fuktig kjeller. Karakterene mine dalte fra 5 til 2 og de indre tankene brt meg ned til jeg til slutt kollapset. Jeg lot sinne og sorg g ut over venner og famile, men ogs meg selv i aller hyeste grad. Sult var smerten som kunne overg sorgen, og derfor sultet jeg meg til et innhulet skjelett. 

Trene renner n, for det er frste gang jeg legger ordene p trykk. gjennomg en skillsmisse mellom foreldrene i en alder av 17 r, var tft, bein tft. I utgangspunktet en srende hormonell alder, som ikke ble det spor bedre av denne hendelsen. Men det er helt greit, jeg har forsttt at det er lov fle sorg, hat og sinne under en skillsmisse. Etterhver ble det bedre, det ble bra igjen. 

Den nye klassen ble et godt sted vre, en stor gjeng apekatter som var mer opptatt av sosialt samkvem enn pensumbker. Det var akkurat det jeg trengte for f smilet tilbake og 5'ere p karakterkortet. 

Den daglige treningen p skolen var pustepausene fra de trtte bkene som fikk tankene til vandre, derfor trengte jeg trening i livet mitt. Men da vidregende tok slutt, var jeg ikke den som fant tilbake til treningssenteret. For det jeg kanskje likte aller best med treningen var det tilbringe lping, ballspill og styrke sammen med en gjeng deilig mennesker. S jeg bare sluttet.

Du tenker kanskje det er rart jeg forteller dette n, men jeg klarte ikke komme helt utenom i min fortelling om treningen. 

Ikke fr det var gtt 5 r fant jeg tilbake til treningen igjen. Med to treningsnarkomane av noen naboer jeg har fikk de lurt meg med p en Crossfit time. 

Jeg  var  stl  i  en  uke! 

Tiden flyr, og til sommeren har jeg trent Crossfit i ett r. Nok en gang er jeg reddet av treningen, selv om jeg denne gangen ikke hadde en sorg kvitte meg med. N nsket jeg trene for styrken sin skyld, for helsen generelt. 

Den herlige kombinasjonen av variasjon, styrke og utholdenhet som det er i Crossfit har jeg ikke funnet i noen andre idretter, og jeg elsker den. Jeg startet svak og puslete, men flte aldri at jeg ikke passet inn. Jeg skjnte fort at selv om mine to naboer er Hulken og Wonder Woman selv, s passer Crossfit for alle, ung - eldre, smal - bred, kort - lang, svak - sterk. 

Progresjonen har aldri vrt strre eller mer synlig, og nye rekorder settes hver mned. 

For   en   sinnsyk   mestringsflelse!

Jeg har funnet treningen som ikke bare gir et pust i bakken, men som fr meg til glede meg til neste time selv om jeg ligger med blodsmak i munnen og sildrende svettet p gulvet etter en time. 

Jeg har ikke tidligere skjnt at trening kunne vre s sinnykt gy! 


- Flg denne treningsentusiasten fra Facebook / Instagram og Snapchat: Stinetuss - 
 

Lage fane

Da var jeg omsider ferdig med flere timers arbeid i denne 17.mai fanen. Hipp hipp hurra! 

Barnehagen har kommet med forslag til utseende, og farger, s da hper jeg de blir fornyde med det endelige resultatet. Sirkelen i midten med barnehender i regnbuens farger er en indikasjon p en jordklode, og at barnehagen er en flerkulturell barnehage. Jentene startet sitt barnehageliv i Skjeggestadsen barnehage, og derfor ble vi ogs godt kjent med den. Denne jordkloden passer veldig godt til fanen for det har startet barn fra mange land, og de ansatte har helt klart mtt mange utfordringer med barn og foreldre som ikke snakker norsk eller engelsk, men utfordringene har de tatt p strak arm og mye kan lses med kroppssprk. 

Stjernene p fanen indikerer de forskjellige avdelingene, det er to stjernebilder; Storebjrn og Lillebjrn, i tillegg er den litt strre stjernen verst under  "GG" Polaris stjernen som er den tredje avdelingen. Stjerner er tema som barnehagen bruker i lring, s jeg likte forslaget fra de ansatte godt, samtidig som det har vrt gy lage skisser og forslag til det endelige utseende. 















N er det en times trening p meg, fr jeg skal overlevere fanen til barnehagen. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

17.juni.17 "I do"

Nr jeg n kikker utover utsikten fra grden vr, kan jeg i det fjerne se det hvite trnet og det grnne kirketaket blant skog og sm fjell. 



Det er i den kirken Bjrn Tore og jeg skal gifte oss i den 17.juni.17.
 

Tanken fr det til ile godt i gjennom hele kroppen, jeg skal gifte meg med det mennesket jeg er aller mest glad i. Et lfte som tar oss enda nrmere hverandre. Det fles som en trygghet, vite at mannen jeg elsker vil dele resten av livet med meg. P fem r har vi opplevde s mye sammen at jeg helt har glemt hvordan det var uten han ved min side.

Det var det frste kysset som fikk meg til g babanas, aldri fr hadde jeg blitt kysset p den mten! Som om han allerede ved det ene kysset stjal en bit av meg. Mitt desperate forsk p leve singellivet med stor S, ble slukt. 

Fem r er gtt, og jeg er og blir ikke lei av de kyssene. 

Jeg er ofte s umektelig imponert over hans verdier og stpmot. Evig takknemlig er jeg for hans tlmodighet og rolige temperament, som igjen har smittet over p mitt innebygde sinne og roet meg ned til et bedre menneske. S er det sttten, sttten som alltid er der uansett hva jeg har funnet p gjre, aldri dmming, aldri negativitet, men gode ord jeg har kunnet klatre p. 

Motgang har det ogs vrt, men desto bedre blir det nr en bakketopp er passert. Jeg er ikke i tvil p at hver lille knekk en bekjemper frer oss sterker sammen, fordi det noen ganger m til for f utlp for frustrasjon og innebygde tanker. 

Hvor takknemlig jeg er for kunne dele livet med min bestevenn, jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skulle klart meg uten den daglige latteren og den varme kroppen krype inntil om kveldene. 

Akk, BTO, jeg elsker deg <3 

Endelig et feberbarn!

Hun var like varm som solen, da jeg lftet henne opp fra bakken der to armer strakk seg opp og blikket bar en srgmodig tone. Hun hadde bare rukket lpe en eneste runde p hoppebanen i idrettshallen. Det bustete hodet falt slapt inn i halsgropen min og armene krllet seg rundt nakken. 

Det var godt at pappa ogs var med p turn i dag, slik at jeg kunne sette meg uten bekymre meg for hun som fremdeles lp rundt som om hun hadde en liten rakett i baken. 

Feberen kommer ofte om kvelden, sies det, og det stemte bra. Enn s lite de har vrt syke i sitt liv, s er en brennende kropp ikke til ta feil av, og de blanke tomme ynene bekreftet feberen som kom snikende p etter noen dager med hoste. 

- Uff, lille gull! Du er vist ikke helt frisk. 

 


Det er aldri gy med syke barn pleier vi si, men la oss vre helt rlige med oss selv; et febersykt barn er vel egentlig litt som vinne jackpot for oss mdre og fedre?!

For det er noe himmelsk med en ufarlig feber som flge av en forkjlelse. Jeg kan da fremdeles telle p min ene hnd antall ganger jentene vre har hatt feber, og selv om det stakk litt i hjerte da det tomme blikket festet seg lst i intet, kunne jeg ikke annet enn tenke stille for meg selv; endelig, n var det p tide med et  feberbarn! 

For med ett den indre temperaturen bikker over 38 grader faller de hoppende, engasjerte og smgale barna ned til bitteliten-smbarn-stadiet. Den forhyede kroppstemperaturen gjr at de "store" barna virker sm igjen, til det stadiet der mamma eller pappa er det viktigste i hele verden.

Med et febersykt barn er vi ikke de teite og strenge voksene, men den tryggeste favn, den eneste favn som redder situasjonen. For ikke glemme den uavbrutte uendelige lange kosestunden som ikke har vrt tilstede siden barna lrte ta sine frste krabbetak. 

Eller enda bedre, alle "skal gjre, burde gjre" tingene kan vi slippe ut mellom fingrene fordi det ikke lengre betyr noe. Da den viktigste oppgaven vr i yeblikket er; vre der som en eneste stor sttte og omsorgsperson. 

Det gjr ingenting at det glovarme barnet som klynger seg inntil kroppene vr fr svetten til piple , for hos en mamma og en pappa er det ingenting som slr ekte kjrlighet og uendelig lange koser fra sitt eget barn.

Nr det ellers aldri er tid til en lang nok kos som fr fyllt opp koselageret med 100 %, ja da er det jammen meg godt med en liten feber til hjelp. Sunt er det ogs, da virke alt som det skal. Og selv om jeg takker ja til mer kos, s fr jeg hpe at feberen tok drepen p de "slemme" bakteriene, slik at en frisk og smgal jente vkner opp i morgen tidlig, klar for nye eventyr. 

 

 


 

Det grnne

Jeg har virkelig forsttt betydningen av rstidene vi har i Norge, for uansett hvor ofte jeg kan drmme om bo i et varmere land s kunne jeg nok egentlig ikke det. De fire rstidene vi har i Norge er s magiske, og det fr meg til sette pris p de frste spirende tegn p vren, p sommerens varme dager, p hstens fargeprakt og vinterens frste snfall. 

Allikevel er vr og sommer den beste tiden i mine yne, og n er den her i all sin prakt! 


















 

#lykke

 

Jeg ser deg!

Jeg ser, men bare med et halvt ye, jeg hrer med bare med et ret.. 

I full fart fk hun forbi meg, et bein sparkende langs siden, det andre beinet godt plantet p sparkesykkelen. 

- Mamma, se p meg n!!! Hylte hun med iver i stemmer, og jeg s p mens hun gjorde en brstopp med bakbremsen. Noen imponerende tilrop ga jeg fra meg, mens jeg dreide om hodet i motsatt retning, til den andre barnestemmen som sa - Mamma, se p meg n!! 

- Mamma, se p meg sa jeg, du s ikke p meg!, sa hun skuffet da hun raskt oppdaget at blikket mitt var festet p ssteren. - Se p meg da mamma! Beordret hun meg igjen, og mitt forsk p fortelle at jeg hadde sett det kule triset lot hun ikke stole p. 

Doble stemmer ld styende i rene mine, - en av gangen vr s snill, jeg forstr jo ingenting, sa jeg avbrytende til stemmene som prvde overg hverandres. Det hjalp heller lite, og ikke fr jeg hadde nummerert de med: "fus" og "andr" kom setningene ut etter tur og orden. Et kort svar og s et nikk som illustrete klarsignal til andremann ble gitt. Ingen skikkelig samtale, mer som et sprsml med tilhrende svar i et klasserom der eleven rekker opp hnden og lreren gir et korrekt svar.. 

 

Med flakkende blikk mellom de to, med rer lyttende etter de ulike samtalene prver jeg mitt beste p se de begge, og hre alt de sier, men med to historier, der en kommer inn det ene ret og den andre inn det andre ret, er det ikke mulig for min menneskehjerne oppfatte alle detaljer. 

- MAMMA!!!! Jeg snakker til deg!!, ordene som like gjerne kunne vrt sagt fra meg til mine barn som har en god evne til falle ut i en tankeboble om noe de ser langs bakken eller et menneske de passerer. N var ordene rettet mot meg, mammaen som ikke hrte godt nok etter. 

- Jeg beklager jenta mi, si det til meg en gang til. 

 

Men s -  skjedde det som hrer med til det sjeldene: 

- Ett barn nede for telling allerede en halvtime fr legging.. 

Alene tid - med det andre barnet! 

BFBZrfWjxli

N ser jeg deg, n hrer jeg deg. Hvert ord du sier, hvert smil du leverer. Nr din sster sover, er det bare deg, du har min full oppmerksomhet, og vi utsetter leggingen med en halvtime. P den mten skal jeg gi deg hele meg i en hel time, ingen avbrytelser, bare oss to. Ingen kamp om oppmerksomheten, for n skal du f alt, du kan til og med velge hvilken historie jeg skal lese til deg og hvilke sanger jeg skal synge. For denne timen skal du f slippe tilpasse deg etter din ssters vilje, n er det bare deg og meg. 

For en god flelse jeg fikk da jeg kysset deg god natt, da jeg kunne sitte p sengekanten din med fullt fokus, og ikke bare et halv ye og et re fordi dere bestandig er to helt uadskillelige sstre og bestevenner, fdt i en verden der konkurranse er en stor del av livet. 


Takk for den lille time, for selv om jeg elsker vre tvillingmamma, er det noe helt spesielt med de sm yeblikkene der mine barn er helt uavhengige av sin sster


- Speiltvillingene p Facebook - 

 

17. Mai oppgaver

Antrekkskoden for jobb er byttet ut til bikini, og kontoret er flyttet noen meter til utsiden av huset! Det er ikke alt som er like kult med vre selvstendig nringsdrivende, men p dager som dette (I MAI!) er det sannelig ikke feil. 



I fjor ptok jeg meg oppgaven om sy en barnehagefane, og sa til meg selv; godt jeg aldri skal gjre dette en gang til! 
N, ett r senere, sitter jeg jammen  lager fane igjen, bare at denne gangen maler jeg den i tillegg.

En ny barnehage, som ogs er den barnehagen jentene begynte i, i fjor hst, hadde enda ikke skaffet seg en fane. Da jeg ble spurt om lage den, klarte jeg ikke si nei. S n jobber jeg p spreng for f fanen ferdig i lpet av uken! 



Litt gy er det jo! Haha. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

100 % perfek!

Denne dagens detaljer; 

Det var ingen grunn til lete igjennom skapet etter et passene antrekk, det var s enkelt som dra ut de nye sommerkjolene p verste hylle. Duften av solkrem sveipet forbi sammen med barnelatter. Hr som var klissete av solkrem og fruktsaft festet seg rundt de solbrune ansiktene. Sand fra sandkassen festet til hver av kroppens deler og lukten av solvvarmet hud. 

Det er ikke s mye som skal til for at livet fles 100 % perfekt, oppskriften er: + 20 grader i skyggen, skyfri himmel og en is! 











- Amen - 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Dyreparken i Kristiansand

Ved rope deres navn; Otilie og Olivia, fr jeg kun til svar: - Nei, ikke Otilie, jeg er Klatremus jeg! og - Nei, ikke Olivia, jeg er Mikkel rev jeg! 

- Da vet jeg at helgen i Dyreparken i Kristiansand har vrt helt perfekt! 

En helg i Mai, kunne innholdt en regntung dag og 2 grader, men vi fikk 20 grader, pluss strlende sol! Alt var med oss p denne turen.. Helt fantastisk! 




































 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Med utsikt over Parken

Vel fremme p hotellet Noas Ark i gr var det for sent stikke nesen innom Kristiansand Dyrepark. Faktisk var det ikke tid til noe mer enn en liten runde rundt det store "skipet" av et hotell vi bor p, fr det var tid for middag og legging av tre slitene jenter etter reise. 

Entusiasmen var allikvel stor da barna kunne vinke ivrig til Den Sorte Dame som kjrte forbi like utenfor hotellet. 

Klokken var halv 7 p kvelden da mine to jenter stirret tom ut i luften med glassaktige blikk, og da klokken slo 8 var alle de tre prinsessende i drmmeland. En viktig faktor for at denne dagen skal kunne stille til forventningene. 

Den lille turen innom suvernirbutikken i gr fortalte at jentene er klare og forberedt. Med noen hnddukker fra forskjellige karakterer av Thorbjrn Egner, ble tilpassede sanger sunget hylytt i butikken. 





- La moroa BEGYNNE! 


- Speiltvillingene p Facebook -

 

Konkurranse p BR Leker

/Annonse/

- Mamma, kan vi bade med bokstavene? Kan vi mamma? 

// BR Bokstavklistremerker / BR Beholder til Badeleker // - Annonselenker

Etter jentenes bursdag har det ikke gtt en dag til kjedsomhet, litt nye leker og verden blir det lykkeligste sted. 

For tiden er jentene her i hus s opptatt av bokstaver at de klarer finne bokstaver som ikke en gang er virkelige bokstaver. "T- for Tyra mamma, og S for deg. Den som ser ut som en brille er pappa sin, O for MEG, og se E for Ella og A for Ada og Atle, morfar Arild og tante Anette!" S tar de like etterp en trall; 

"A - B - C, s lett som bare D - E -F, G og H ......"

Ved se og leke med bokstaver har lringen skyti fart, og som mamma er det ikke annet enn fantastisk vre tilskuer til. 

Badelekene fra BR Leker har vi p andre runde n fordi leker i badekaret m vre noe av det mest geniale. Ungene fr leke, utfolde seg og lre, jeg p den andre siden, fr en god samtale mens jeg rekker rydde og vaske over badet.



Utenfor badekaret er det ogs BR leker som gr igjen. Den fine serien BR Treleker blir hyppig brukt.



Jentene leker kiosk og selger bde is og kaker til en hver kunde som skulle befinne seg i umiddalbar nrhet, det kan like gjerne vre Ole Brum som sin sster, mamma eller pappa. Ekstra gy er det med pengene kunden m betale med, som s skal inn i kassa apparatet. 



De spiller p xylofon og synger alt i fra Frost-melodier til barneviser og regler. I kampens hete er det ikke alltid like lett dele, men nr de til slutt skjnner at det dele fungerer best er det et stolt morshjerte som kan se de to sitte ved siden av hverandre mens de synger til en oppfunnet melodi som enda ikke synkroniseres helt med sangen de synger. Musikk i mine rer er det uansett. 

Jeg lurer p hvor mange timer jeg selv har lekt med kuleramme. Kanskje var det derfor mattematikk ble min favoritt fag? telle er som regel ingen sak, men kunne telle mens man peker for komme til det riktige antallet er ikke enkelt. Denne kuleramma har vrt til stor hjelp her, jentene synes det er morsom telle med den og stadig klarer de telle en etter en kule uten hoppe over eller legge til. 


Konkurranse 

Om en uke, torsdag 12. mai, skal jeg trekke ut en heldig vinner av et av BR leker produktene som jeg viser frem i dette innlegget. 
Alt du trenger gjre for vre med i trekningen er: 

- legg igjen en kommentar i kommentarfeltet til dette innlegget. Skriv inn om du nsker BR bokstavklistremerker, BR Lekebutikk, BR Kuleramme eller BR Xylofon
- Husk legge fra deg mailadressen i feltet for det, slik at jeg kan kontakte deg om du vinner! (Mailadressen din blir kun synlig for meg)

Jeg deler ogs konkurransen p Instagram, dobbel sjanse blir det om du er med i trekningen begge steder! :)


 

// Lekebutikk //


// Kuleramme / Xylofon //
 

Ta en tur innom hjemmesiden: BR.no for se alle de flotte lekene deres! 

 

I siste yeblikk!

Jeg og tid er to ord som ikke klinger veldig godt sammen, jeg ender hele livet mitt opp med vre litt sent ute. I skrivende stund sitter vi p toget til Kristiansand for en langhelg i Dyreparken. Klokken var passert midnatt fr jeg begynte pakke i gr kveld, med andre ord: typisk meg. Jeg trur alltid jeg har veldig god tid, men det er fr jeg innser at jeg begynner f det skikkelig travelt. 

Det kan jo ha noe med at jeg ofte finner ut at jeg skal gjre noe ekstra i siste liten. I gr mtte jeg en rask tur innom Stoff&Stil p grunnlag av et nytt faneprosjekt jeg har ptatt meg. Jeg klarte ikke la vre ta med litt ekstra stoff til jentene og meg, for vrkpen min har den siden vrt langt forbi utslitt. 

S da tenkte jeg like s greit: hvorfor ikke sy tre nye kper fr jentenetur !  Det bestemte jeg meg for midt p dagen i gr. Jeg kjpte ogs med meg mnster fra Stoff&Stil p en "enkel" kpe til meg selv, jeg tegnet den om i strrelse tre r slik at vi n er de tre musketerer i lik frakk. 





Litt travelt, men kpene ble ferdige og toget rakk vi :) 







- Kristiansand neste :D 


- Speiltvillingene p Facebook - 


 

Speiltvillingene p Instagram

Min favoritt sosial plattform er Instagram, jeg elsker muligheten den gir til flge blandingen av inspirasjon, kjendiser og gode venner. Jeg skal heller ikke legge skjul p at jeg i det siste har begynt flge flere "wedding"-profiler, og til tider kan jeg helt glemme tid og sted mens jeg blar side opp og side ned, mens ynene hviler p de nydeligste bilder. 

Jeg er blitt litt for drlig p legge ut nye bilder selv, men jeg trur det er fordi jeg nsker kvalitet p de bildene som havner der. Jeg m ofte inn slette et bilde som ikke passer sammen med de andre, eller rett og slett er av for drlig kvalitet. 

Et ml er bli flinkere til selv og dele, og ikke bare bla igjennom andres profiler :) 

 

Min store stolthet p Instagam er uten tvil emneknaggen jeg laget for en tid tilbake: #Skolissykrok.

I dag er det delt 791 bilder med denne taggen, noen av de str jeg for selv, men de resterende, de er jeg stolte av. For de resterende er dere der ute som har tatt i mot min inspirasjon innen sm, og som i tillegg har vget ta utfordringen med sy egne unike barneplagg. Dette er min portal til se at det jeg brenner for; nemlig dele mnster og oppskrifter p hjemmesydde klr, faktisk betyr noe. 
Jeg er stadig innom for se det fine dere lager, mens jeg legger igjen et liten spor p bildene, og leser de mange hyggelige kommentarene under hvert bilde.



Tusen takk til alle dere 32 700 som flger meg p Instagram! Takk til alle dere som deler syprosjektene inspirert av meg. 


Om du ikke allerede flger meg, m du gjerne gjre det:

Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss

Langhelg til Dyreparken


Bildende tilhrer: Dyreparken


Om bare to dager setter vi oss p toget med nesen mot Srlandet. Mamma har bestilt jentetur til alle jentene sine, det vil si min sster med hennes datter og meg med mine dtre. 

Denne langhelgen har jeg gledet meg til i lang tid n, og jentene er helt i ekstase for denne turen. Til bursdagen sin fikk de cd-spiller og lydboken om kardemommeby, denne cd'en spilles hver dag, hos meg vekker den gamle minner fra jeg hrte historien - den gang p kassett. Jentene synger med og ikke bare p kardemommebylter med ogs kaptein Sabeltann og sanger fra Hakkebakkeskogen. 

Jeg trur de og sin kusine p 4 r er i den perfekte alder for denne helgen, s bare vret er med oss, trur jeg minnene kan bli store og verdifulle. 

Tusen takk, mammi for at du tar oss med p denne helgen <3 


Flg oss gjerne via: 

Facebook / Instagram og Snapchat: Stinetuss

rligheten bare et barn kan komme med

Dagen hadde vrt travel nok, men den frste morgentimen hadde jeg kviknet til p treningssenteret. Som flge av det tok jeg en rask dusj da jeg var ferdig. Med kun hjemmekontor p dagsplanen slang jeg p meg en joggebukse, dro hret opp i en hestehale og lot sminka st urrt i skapet. 

Da klokken allerede var blitt halv fire kastet jeg meg i bilen for hente barna i barnehagen. Jeg fant de til slutt ute i en sandkasse, lekende sammen med en rekke andre barn. 

- Hei mammaen til Otilie og Olivia, sa ei av de eldre jentene. 

S koselig tenkte jeg, og svarte med et smil og et hei tilbake. S kom det litt mer uventede, de sentninger som kun kan komme fra en barnemunn i beste mening. 

- Er du syk? spurte hun

- Nei, jeg er frisk som en fisk, svarte jeg

- Men du ser syk ut, fortsatte hun. 

- h, gjr jeg det alts? men jeg er heldigvis ikke syk, sa jeg. 

- Hvorfor ser du s annerledes ut da? spurte hun. ynene var plassert p et hode som sto litt p skr, og de betraktet meg med en kritisk blikk. 

- Nei, si det. Jeg vet ikke, svarte jeg.

- Du ser helt annerledes ut alts, forstatte hun som en gravende etterforsker. 

- Hmm, kanskje jeg gjr det ja, svarte jeg. 

- Du er helt rd i ansiktet, sa hun 

- Uff da, kanskje jeg er litt rd ja, svarte jeg for blse av samtalen. Men neida: 

- Har du sminket deg?, sa hun med trykk p sminke for understreke at hun hadde kommet frem til lsningen. 

- Nei, jeg har ikke sminket meg, svarte jeg som avslringen p den store etterforskningssaken. 

 

Tross hennes oppmerksomhet og graving var hun fremdeles for ung med sin 5 rs lange livserfaring at svaret som kunne lst mysteriet, l i mitt siste svar. 

S i stedet spurte hun da vi hadde vendt oss mot utgangen p vei hjem fra barnehagen; 

- hmm, men hva er det da da? 


Uten sminke og rd i fleisen, men heldigvis langt i fra syk ;) 

 

Flg meg gjerne p:

Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss

 

 

 

 

Hvordan var det n igjen..

Det overrasker meg stadig hvor evneveik og illebefindene jeg kan fle meg nr jeg lfter et nyfdt barn i armene. Det lille hodet som barnet ikke har det minste kontroll over, og armer og bein som sparker. Jeg skjnner nesten ikke hvordan jeg skal holde de sm, s det beste er om jeg kan f satt meg litt godt til rette i sofaen med noen puter rundt meg, for deretter f det nyfdte barnet levert i fanget. - akkurat som nr storesster p fire r skal f holde sin lillebror for frste gang. 

Mother is holding newborn baby on her knees.
- N ligger du helt stille, vel? - 
 

- Jeg kan ikke huske at de har vrt s sm som dette, sier jeg og blir redd for at de sm fingrene som holder meg hardt rundt pekefingeren skal brekke om jeg beveger p hnda. 

Like etter fr jeg beskjed om at den lille kom til verden med sine 4 kg. Strre enn mine barn, for jeg fdte 3,7 kg baby. Men de 3,7 kg baby jeg - den gang for tre r siden - fdte var vekten av to barn i en og samme vektskl. Mine to barn til sammen var mindre enn dette nyfdte lille nurket av en baby? 

Enda mer klnete blir jeg s fort den lille blir urolig. 

- s s da lille deg, ikke snn grimase vel, sier jeg, men jeg aner ikke hva jeg skal gjre. Reiser jeg meg s kan jeg jo snuble i noe, nei, det ville ikke vrt et alternativ. De f gangene jeg ikke har sett noen annen lsning enn g litt rundt byss holder jeg med mine to armer s stivt og hardt jeg bare kan for ikke -under noen omstendigheter - glippe taket. 

Har jeg virkelig helt mistet tekket? Eller hvordan var det egentlig igjen? 


- snn var det ja! Jeg s ut som jeg s ut, men to barn kunne jeg da sjonglere - 

.. og drene kunne jeg jo bare pne med beina nr armene var fulle. Jeg trur jeg m ha vrt helt hoppende gal, aldri om jeg hadde brt et annet sitt barn p en arm og brukt beina som en blekksprut i mangel p flere armer. Nei jeg fr heller sette meg ned under trygge omstendigheter, suge til meg livets energi fra de sm tillitsfulle ynene og de ukontrolerte smilene som blir servert under barnets drmmer. 

- Noe ting er vist ikke helt som sykle! 


- Speiltvillingene p Facebook - 

- Hjelp meg, mamma!

- Mamma!!, ropes det hyt fra etasjen over, med et etterfulg - Hjelp meg, MAMMA!!! 

Jeg hopper til og smlper de bratte trinnene opp til andre etasje. 

- Hva er det jenta mi? spr jeg og leter med blikket etter problemet

- Neii, ikke du mamma!! svarer en stemme oppgitt bortgjemt under en dyne. 

- Du ropte p meg, gjorde du ikke? spr jeg og lurer p om jeg m ta en tur til hrselkontroll. 

Inn kommer det andre barnet med flaske og utstyr til babyborn. 

- Jaa, jeg kommer n! svarer henne i mitt tonefall 

Jeg smler stille for ikke forstyrre mer i leken som mor og barn, og lister meg stille ned igjen. 

- buhuhuhuhu, mamma!!, kommer det fra oven. 

- Jaa, roper jeg for at det skal bre imellom gulv og vegger. 

Ut fra soverommet soverommet kikker to hoder ned p meg fra trappepningen. 

- Ikke duu mamma, Otilie er min mamma! 

- og Olivia er min baby, men det er bare p laaat! 

- Okidoki, men da fr jeg sette meg ned drikke kaffe jeg da ;) 

Livet som smbarnsforelder er ikke feil! 



 

Nr mamma synes det er like gy..

.. planlegge bryllup som meg. 

I gr tok jentene og jeg turen til mamma. Det regnet hele dagen, s det var godt reise litt bort for jentenes del. Alt er jo spennende nr vi ikke er hjemme, og med det store fanget til BesteLars var de helt i hundre. Planen om bare ta en liten tur endte opp med at vi ble til jentenes leggetid, og samtaletemaet, vel, det havner fort p bryllup om dagen! :D 

S etter ha vrt hos mamma i 7 timer kan jeg vel si at bryllupet er klappet og klart?! Neida, men jeg m si jeg er glad for at de er s engasjerte. Min store drm om sy min egen brudekjole blir en realitet, fordi jeg har en mamma som kan guide meg igjennom det. Jeg vet nemlig ikke om kjolen hadde blitt s bra hadde det ikke vrt for at mamma har ti ganger s mye erfaring som meg. 

I dette yeblikk skulle jeg nsker jeg skulle gifte meg om en mned, og selv drmmene mine handler om turer p stoffbutikker og annet. Jeg hper vel det roer seg litt bare vi fr fastsatt datoen, og lokalet. For selv om det fles ut som det er en evighet til bryllupet er allerede to av fire helger opptatt i den kirken vi nsker. S jeg klarer nok ikke slappe av fr vi har tid og sted klart!

 


 


I dag skinner heldigvis solen igjen, s n skal vi ut og se om vi kan ordne klart til litt flere dyreraser p grden ^^, Vi kan jo ikke bo p grd uten dyr, kan vi vel?