juni 2015

Varmer opp til FERIE!!

Nå tikker klokken så fort mot ferieturen vår. En god del pakking gjennstår, for jeg er ikke akkurat tidlig ute med ting. Det er slik det blir når jeg finner ut at jeg skal sy diverse plagg til jentene. Men nå har strykejernet gått varmt en stund, og koffertene står klare. 

Jeg er så spent at jeg holder på å dø! Vi skal reise 03:30 hjemmefra i natt, så jeg må si jeg er meeeget spent på hvordan syvsoverene kommer til å takle det. Det er ikke bare slik at de liker å sove lenge, de trenger det også! 

Nettbrett loader filmer på spreng og jeg skal en liten tur ut å kjøpe noen nye bøker og tegneblokker til jentene. Alt for å prøve å få en hyggelig flytur for oss, og ikke minst alle andre rundt i flyet :) 

V






De ubersøte Wheat kjolene er sponset fra familiebutikken

Ønsker dere alle en FANTASTISK sommerferie, så ses vi igjen når jeg er på plass med mr. Mac i Tyrkia :D 

 

Mamma Mia!

Jeg er bare litt stresset om dagen! Så mye som skulle vært gjort, og så få timer igjen til vi reiser til Tyrkia :O 

Nå har jeg blitt ferdig med pakkelisten min, det er noe jeg må ha til hver tur slik at jeg ikke glemmer noe viktig. Det kom inn vanvittig mange gode tips og triks da jeg sprute om å reise med småbarn, dette er jo en første gang for meg, så jeg er så takknemlig for alle som delte sine erfaringer og tips :) Tusen takk! 

Jeg har i hvert fall kommet frem til at jeg MÅ ha med dette: 



Må sjekket ut håndkler også, men det mener jeg var med i hotellet, strandhåndkler altså :) 

Hvis noen ser noe jeg mangler som er et "must have" for en tur til Tyrkia, så si i fra :D 

Venner for Livet

Det er når en av dine nærmeste venninner møter en skikkelig tøff tid at du ser hvor mye et godt vennskap er verdt. Det er da alle planer blir flyttet, for å gi plass til å være sammen og bare stille opp med trøst, varme klemmer, tårer, men også latter. 

I går var en slik dag, det ble mye tårer og lange klemmer, alvorlig prat, men så kunne vi også være der og få frem det vakre smilet og den fantastiske latteren. Takknemligheten var stor, og det gjør godt å kunne gi en skulder å gråte på.  

Siden jentene ønsket å møtes hos meg, kastet jeg meg rundt på lørdagen for å handle inn god mat, i tillegg var jeg innom Stoff&Stil for å handle litt stoff. Jeg ønsket nemlig å lage litt underholdning til dagen vi skulle være sammen, og dere ble vel ikke overrasket over at jeg satte i gang med litt søm. 

Reaksjonen var så fantastisk da jeg sa at alle skulle få sy seg hvert sitt skjørt, min kjære venninne som har det vanskelig jublet, hun andre ble begeistret, men lurte på hun kunne få det til, og tredje undervurderte seg selv "Nei, jeg? Nei, nei!", "Jo, jo!" :)

Dere kan tru jeg koste meg der de tre vakre satt konsertrert og sydde et skjørt plukket fra valgfritt stoff på bare en-to-tre. Det er helt klart at symaskinsertifikatet fra barneskolen holder mer en lenge for å klare å sy et nydelige plagg. 

Hvorfor jeg valgte dette som underholding var det mange grunner til, tankene ville komme over på noe annet enn det vonde, å sy et skjørt er veldig enkelt og tar omtrent et kvarter ved symaskina, og det ferdige plagget gir mestringsfølelse, selvtilitt og glede til en hver. 















Jeg er så glad i dere jenter <3 


 

Det ble skørt i det samme stoffet jeg sydde i 

Jeg sydde et nytt i dette grå

Og det ble to skjørt i det samme stoffet som det grå, men i hvitt (finner ikke på hjemmesiden) 

Sy Helvolangskjørt

Hjelpes, i går fikk jeg det så travelt som jeg aldri har hatt det. Jeg fikk laget film om hvordan tegne mønster til helvolang skjørtet, og så fikk vi besøk, så jeg kom ikke lengre. Etter det ble jeg nødt til å flytte hesten til gamle stallen, vi tok beina fatt og brukte tre kvarter på å gå bort. Litt vel optimistisk, reiste jeg inn til Stoff&Stil så jeg var der 10 min før det stengte. Rev med meg noen stoffer, fikk de klippet og raste vidre til butikken for handling, så hjem for å orde meg til firmafest. Helgen fikk en litt ny vendlng da ei av mine beste venninner trengte å være med oss venninne som stiller opp i godt og vondt, det var også derfor jeg ble nødt til å hive rundt og få gjort det ene og det andre i går.

Men nå er endelig filmen lastet opp på nett. Det tok jo bare 3 timer! Haha.. Hva skjer, i tillegg brukte jeg så sykt lang tid på å "redigere", så jeg ble nødt til å gi opp, og la filmen være uredigert. Men men, da ser dere i hvertfall hvordan jeg tegner. 

1: Lim sammen noen remser matpapir

2: Brett papiret to ganger. 

3. Mål omkretsen rundt livet ditt eller til barnet, og finn radiusen (noe du kan gjøre enkelt ved å plotte omkretsen HER og dele diameteren på to) Eks: Hvis du er 70 cm rundt livet, får du en diameter på litt over 22 cm. Radiusen er da ca 11 cm. 

4: Fest en tråd i spissen på det hjørnet som er kun har brettekanter. Mål opp radiusen din fra spissen og sett et lite merke der. 

5: Snur tråden rundt en penn slik at pennen står på merket ditt, og dra den som en "passer" ut til endene. 

6: Velg lengden du vil ha på skjørtet, og tegn en parallell linje på samme måte 

7: Klipp ut og er mønsteret klart. 


Du kan legge mønsteret rett på stoffet slik: 

 

Eller dele sirkelen i to, og legge de som bildet under viser. Dette er nødvendig om det er mønster i stoffet, så du slipper å få mønsteret feil vei :) 

SY: 

Sy sidesømmene sammen, rette mot rette om du har delt mønsteret. 

Brett inn kanten i bunn og sy den fast langs hele.

Strikken til livet, fester du med en søm etter ditt eget mål, så fester du skjørtet til strikken

Og vips er det ferdig <3 

STOFFTIPS: 

Stoffet jeg har brukt er DETTE 

Men de dere ser under er også veldig passende til dette skjørtet. 

Strikken finner dere i hvit HER og i sort HER



Del gjerne deres skjørt på IG med taggen #skolissykrok :D 

- Følg Speiltvillingene på facebook - 

OM FIRE DAGER!!

HVAA SKJEDDE MED TIDEN! Jeg sa det kom til å gå fort, men sååå fort da!? 

Om fire dager er jeg allerede på god veit til Tyrkia med mine beste to tuller og Lena. Så mange sommerfugler i magen, nå er det så lenge siden jeg har vært i sydenland at jeg knapt kan huske hvordan det er. 

Og derfor trenger jeg litt hjelp fra dere fininger som har reist med småbarn på tur. 

Hva bør jeg pakke ned i koffertene? Must haves og smarte tips mottas med stor takknemlighet <3 

Hjemmesydd skjørt

I går kjøpte jeg mønster på et skjørt fra Stoff&Stil, jeg hadde sett det utstilt sist jeg var innom, og syntes det var så nydelig. Under sykvelden min med Stine i går, fikk jeg sydd det ferdig, tenker det tok 15 min ved symaskinen, ikke det en gang engentlig. Da jeg så hvordan mønsteret var hadde jeg egentlig ikke trengt å kjøpe mønsteret, for dette skjørtet var et helvolang skjørt, og det lærte jeg og tegne av mamma for en liten tid tilbake. Det er så enkelt at det er latterlig, så jeg skal fortelle dere hva helvolang skjørt er og med det klarer dere å sy et makent, til stor og liten. 











Et helvolang skjørt er et skjørt som er trill rundt om du legger det flatt, så det er det perfekte svingskjørt. Men siden jeg gikk tom for strøm på kameraet akkurat nå, og vi skal bort og grille om en halvtime, viser jeg dere hvordan tegne og sy i kveld, eller i morgen. 

Jeg ønsker dere alle EN SUPER HELG! 

(Lik gjerne innlegget om dere ønsker oppskrift og fremgangsmåte) 

- Følg Speiltvillingene på facebook

Ingen skaptyv

Jeg kom hjem til min søster, en dag for ganske lenge siden. Det må ha vært før mine egne barn ble født. Min første niese på rundt ett år hadde kost seg på kjøkkenet sammen med sin mamma som lagde middag. En latter spredte seg fra munnen min i det jeg kom inn på kjøkkenet. Hele gulvet var dekt av rørepinner, stekespader, øser og annet gøy. I den ene skuffen satt den lille hjerteknuseren og smilte så bredt jeg aldri hadde sett henne smile før. 

Da jeg fikk egne barn ventet jeg på denne tiden. Du vet vel hvem tid jeg snakker om? Den tiden der alle skuffer og skap skal åpnes og alt inni der skal sjekkes ut, smakes på og flyttes til gulvet for å se hva som er enda dyper inn. Jeg trur mange kjenner seg igjen i denne tiden, for hvor mange hus har jeg ikke vært i der jeg ikke har klart å åpne et skap. "Oh, det er barnesikring her ja" 

Den tiden kom aldri hit, det motsatte skjedde i dette hjem, og jeg kan ikke forstå hva som "gikk galt". 

"MAMMA, gåkke igjen!" ("mamma, lukke igjen") Hører jeg mine to håpefulle si hver eneste gang en skuff er åpnet, hver enste gang en skapdør står på gløtt, lukker jeg ikke igjen med det samme, nei da går de å gjør det selv. Litt vanskelig er det da å legge bestikk tilbake i skuffen sin med to små som dytter på, mens jeg prøver å holde igjen. 

"Jenter, skuffen må stå åpen til jeg er ferdig med å rydde inn bestikket" prøver jeg meg på. "Gåkke igjen!!" Kommer det, mer bestemt denne gangen. 

Verst av alt er det hvis ikke dolokket er nede, vi får i alle fall ikke skiftet noen bleier før alt er på stell, dolokket nede og skapdørene igjen. 

Her i hus går det vist heller ikke an å spise eller drikke før lokket på syltetøyglasset er skrudd på, eller korken på melken er på plass. Her i hus må vi nemlig "gåkke igjen!" - alt som lukkes kan. 

 

"Hvor i alle dager kommer dette fra?" Må jeg til stadigheten spøre min samboer om, for han og jeg er kanskje litt for late med disse tingene, det er ikke uvanlig at vi glemmer å lukke en skuff, eller en skapdør, og det er vel ikke så viktig å sette på korken på melk og syltetøy før vi er ferdig med å spise? 

"MAMMA, GÅKKE IGJEN!!!" 

"Ja, ja, ja, vi får lukke igjen da" 

 

Kun de voksene som roter i skuffer og skap i dette hus! 

- Følg Speiltvillingene på facebook -  

Bobler Over

Jeg vil bare si tusen tusen takk for kjempe respons på Playsuiten som jeg skal gi bort i morgen <3 Alle de fantastiske kommentarene gjør meg ikke bare glad, de gir så mye inspirasjon at det omtrent bobler over, jo, det bobler over. Så da jeg la meg i går kveld ble jeg liggende å dagdrømme om å sy brudekjolen min selv. Haha, ikke at jeg en gang er forlovet, men shitt! Tenk så vanvittig kult det hadde vært.! 

Til morgen i dag hadde jeg kjolen frisk i minnet, og jeg klarte ikke å la være å youtube litt, for er det et sted man finner alt en lurer på så er det der! Men akk ja, jeg får vel se om jeg blir forlovet først og fremst. 

Siden jeg ble sittende å drømme meg inn i nye ideer og nye antrekk rakk jeg ikke å gjøre noen av mine plikter før jeg plutselig befant meg i bilen på vei til Stoff&Stil. Med jentene og min beste venninne ble det nok en gang innkjøp av vakre stoffer, og jeg gleeeder meg så til å sette i gang! Stine kommer til meg i kveld, så da blir det sykveld, ikke hver dag jeg har besøk når jeg syr. :D 

Jeg trur og håper det vil komme litt nytt som dere vil like, og jeg har kjøpt et mønster som skal være veldig enkelt fra Stoff&Stil i dag, et skjørt til meg selv. Jeg liker jo å dele mønster og oppskrifter, men er du helt fersk bak symaskinen er det nok fint å få tips til mønster du kan kjøpe og følge også. Tegnejobben tar til tider lengre tid enn å sy plagget. Så jeg håper det faller i smak, jeg bare digget skjørtet, for jeg så det utstilt på Stoff&Stil for et par uker siden. 

Ja, dette innlegget har jeg holdt på å skrive i godt over to timer nå og jeg har varmet den samme kaffekoppen 3 ganger i mikroen, så jeg trur jeg bare runder av og kommer sterkere tilbake i morgen. BT jobber overtid, så jeg rekker ikke mer en nedom stolen ved dataen før mammapliktene kaller :D Slik er det noen dager. 

Ha en fortreffelig kveld alle sammen, i morgen er det alt HELT, atter en gang! 

 

PLAYSUIT syoppskrift (BARN)

Endelig fikk jeg tid til å sy litt igjen, de siste dagene/ukene har vært travle, men siden det stryker fordi en regnskur med torden i dag, så ble det kosedag inne her. Det betyr at jentene får lov til å gå i pyjamasen hele dagen for det er nemlig det beste de vet, og det har blitt tegning, fruktspising, lek og tvtitting før lunsjen var på sin plass.

Da fikk jeg også tid til å sy en ny playsuit, lik som den jeg har laget til jentene. Det var stor interesse for syoppskrift på nettopp denne, så her kommer den :D 



Mønster finner dere HER!!

Når alle delene er klippet ut, fortsetter vi slik: 

Sy sammen fremside med bakstykkene ved skuldrene. 

Har du en overlock maskin så overlocker du langs hele halsliningen. Har du en symaskin er det vanlig at den har en søm som heter (overlock) bruk da den og sy langs kanten på halsringen. Har du ikke denne sømmen syr du med sikk-sakk langs halsen. Gjerne stinglengde 3, for å unngå at du får dratt i stoffet slik at det bølger seg.  

Brett så kanten du har overlocket/sydd sikk-sakk en gang inn til vrangen, og sy fra fremsiden, slik at du får skjult klippekanten. Jeg bruker ikke å feste dette med nåler, for jeg synes det er like greit å brette kanten mens jeg syr. Jeg setter symaskinhodet helt i kanten av stoffet, setter nålen lengst til høyre og syr, da blir sømmen liggende ca 3 mm fra kanten og holder fast den lille bretten vi har laget. 

Så går vi over til armene, overlock/sy sikk sakk langs den kanten som har en jevn bue. For så å brette en gang inn og sy slik du gjorde rundt halsen. På det "flate" stykke motsatt side av den jevne buen lager du en rynkesøm. Da syr du altså en søm uten å feste ved å sy frem og tilbake, stinglengde 3. (Normalt syr jeg med stinglengde 2 på andre ting) 

Når du har sydd en søm rett frem som skal være rynkesømmen, drar du i én tråd og snurper sammen stoffet slik at du får rynker på samme måte som du ser på den ferdige armen til høyre under. 

Armene festes på kroppstykket, ved å nåle de fast rette mot rette. Det er lurt å starte på midten, legg rynkene mot sømmen ved skuldrene og fest nåler ut til hver side før du syr de fast. Sy gjerne overlock eller en rett søm med en sikk-sakk søm på utsiden (ut mot klippe-kanten) Og start HELT ved der enden av armhulen begynner, ikke sy bare der armen skal festes. 

Når armen er festet skal du feste sømmen mot stoffet på samme måte som du har gjort over. Du bretter inn sømkanten og syr en rett søm langs kanten. Kjenn etter at sømmen ligger inn mot kroppstykke og fortsett å sy langs sømmen til arm og kropp. 

Da kan du sy sidesømmene sammen, rett mot rette. 

Overlock/sy sikk-sakk langs kantene bak, (langs midten av ryggen). Brett inn ca 1,5 cm til baksiden og sy en rett søm som fester innbretten. Langs her skal trykk-knappene på, så jeg liker at det er brettet inn såpass mye at du får god plass til trykk-knappene. Det er en fordel at det er dobbelt stoff der du fester trykk-knapper for at ikke stoffet skal rakne når de åpnes opp til flere ganger. 

Bildet under viser (venstre side) overlocket kant, (høyre side) ferdig brettet og sydd. 

Overlock/ sy sikk-sakk langs hele bunnen. Ved åpningen i ryggen legger du de over hverandre i bunn slik at stykkene akkurat dekker innbretten til hverandre og sy de sammen, gjerne en søm helt i bunn og en ca 2 cm opp fra kanten. (Liggende rett søm)

Shortsdelen

Overlock/sy sikk - sakk eller du kan brette to ganger inn for å skjule klippekanten der beinet skal ut. Brett inn og sy en søm som fester innbretten, pass bare på at du lager stor nok løype til å tre inn en strikk. Se andre bilde under. 

Strikken tres enkelt inn ved hjelp av en sikkerhetsnål. Stram til ønsket størrelse og sy sammen beinsømmen rette mot rette. 

Slik bildet under viser skal shortsbeina se ut når du er ferdig med det over. En viser rettside og en vrangside.  

Så er det bare å sy de to beinene fast med hverandre. Du legger de rett mot rette, enten øverst bak eller øverst foran og syr de sammen hele veien rundt, pass på at sømmene ved beina treffer hverandre. 

Du er ferdig med de to delene, og nå skal de monteres sammen. 

Merk sidene på shortsen ved å legge den flatt som bildet over med sømmen bak og foran oppå hverandre. Sett en liten nål i hver side for å holde punktet. Finn også midten av fremside topp ved å brette den med sømmene oppå hverandre og fest en liten nål. 
Så skal du feste overdelen med underdelen. Underdelen skal festet ca 2 cm under enden av overdelen. Bildet under viser, stoffene ligger rette mot rette og du ser at overdelen stikker et par cm over underdelen. Jeg fester delene til hverandre med fire nåler, en foran, en bak og en på hver side. Du kan bruke flere nåler, men jeg føler ikke at det er nødvendig. 

Antagelige vil ikke stoffene være akkurat like store, men det gjør ikke noe når vi har elastisk stoff. Under ser dere at buksedelen er videre enn overdelen. Det er derfor stoffet i bunn (overdelen) ligger rett, mens stoffet over (underdelen) folder seg litt. Derfor...

...  må du strekke i stoffet mens du syr slik at de ligger flatt på hverandre som bildet under viser. Sy hele veien rundt. 


Nå skal du forhåpentligvis ha fått en "klaff" hele veien rundt der du har sydd sammen over- og underdelen. Slik som bildet under viser. 

Til slutt skal du lage en ny løpekant. Det er en stor fordel å legge stoffet inn i symaskinen slik jeg gjør det under. Altså at du vrenger plagget, men legger det inn slik at du syr fra rettsiden. Her må du også strekke litt i stoffet mens du syr for å unngå rynkene som har kommet av at overdelen er smalere enn underdelen. Også er det så klart viktig at den "klaffen blir liggende nedover mot beina, slik at du syr den fast og får mulighet til å tre inn en strikk. Sy nesten helt rundt, men la det stå igjen et par cm til å tre inn strikken. 

Når du har tredd inn strikken og fått ønsket størrelse i livet, syr du endene fast i hverandre, klipper av endene, slipper strikken inn i buksen og syr igjen de cm du lot stå åpent for å tre inn strikken. 

Til slutt fester du trykk-knapper/ syr knappehull og fester knapper, og vips er du ferdig :D 

Håper dere viser meg deres resultater på IG med taggen #skolissykrok :D

Nei nå altså!

Jeg bør egentlig ikke skrive når jeg er provosert, men noen ganger forstår jeg ikke hvor frekke enkelte (anonyme) tillater seg å være. Jeg deler gjerne oppturer og nedturer om hesten min fordi dere har fått høre hennes historie, og det er flere som til stadigheten spør hvordan det går med henne. I dag publiserer jeg et nytt innlegg om Dronninga, hun har fått en oppblomstring av det ødemfylte beinet, som takk og lov ser ti ganger bedre ut i kveld. 

Jeg skriver i innlegget: 

Dronninga stråler, så dere trenger ikke å spørre om hvorfor jeg ikke har avlivet henne. Jeg mener, du ville vel ikke blitt tatt livet av fordi du hadde problemer med det ene beinet  noen ganger i året? I hvert fall ikke når hun er frisk og glad i lange perioder, før det blir ille i en ukes tid igjen. 

Grunnen til at jeg skrev disse linjer er fordi det alltid er noen som mener jeg bør avlive om jeg skriver om tilstanden i beinet. Ikke at det hjalp på noen som helst måte å skrive disse linjer for inn tikker kommentaren: 

Kanskje på tide å la denne hesten få slippe. Det at et så lite sår ikke heeler som det skal er jo et tegn på at noe ikke er som det skal. Jeg vet du vil det beste for dyrene dine, og etter å fulgt historien om Dronninga må jeg si at jeg har stor respekt for alt du har gjort for henne, men jeg tror hesten både har traumer og lider fysisk, så uten at jeg skal prøve å bestemme over din situasjon håper jeg du nå overveier å la henne slippe. Jeg har selv mange dyr og vet hvor vanskelig det er, måtte avlive labradoren min for et år siden pga sykdom og jeg har fortsatt ikke kommet over det...
Jeg tror ikke hesten din har det så bra lenger, når den ikke kan få en lite kutt engang uten å reagere så voldsomt.
Ønsker deg alt godt, og håper du treffer den riktige beslutning for Dronninga

Jeg svarer så meget som: 

Anonym: jeg mener dette er veterinæren og min avgjørelse og ta. Og at hun lider blir veldig feil for meg å høre deg si, hun lider ikke. Så klart når beinet blåses opp som nå, men hun løper, hopper og koser seg til vanlig. Hun er ikke dødssyk, hun har et problembein som til tider blir dårlig. For meg blir det en alt for lett utvei å ta livet av et dyr når hun faktisk blir seg selv igjen en uke etter bahandlig. I det lange løp må man vurdere, men tiden er ikke inne helt enda.

Vil dere høre fortsettelsen? I så fall svarer anonym:

ok, det er selvsagt din avgjørelse, det bare virker som om hun ikke har et fullverdig liv, ikke nødvendigvis at hun lider.
Vet om så mange som holder dyrene sine i live for sin egen del, tross at dyret kanskje ikke har det godt. Det er nok ikke tilfelle hos deg, men det er jo viktig å avgjøre om hesten har det godt med et kronisk dårlig bein eller ikke.
Det blir jo ikke det samme som med mennesker, man må jo tenke litt annerledes når det kommer til dyr, især fordi man faktisk må tenke FOR dem.
Håper ikke planen er å få et føll for så å vurdere at hun ikke skal leve mer, det ville være fryktelig kynisk.

Jeg svarer, og ja jeg er provosert.

Anonym: Hvordan kan du mene at hun ikke har et fullverdig liv? Jeg beklager, men dette gjør meg fryktelig provosert. Hun får gå ute med andre hestevenner fra tidlig om morgen til sent på kvelden, hun får stell og kos hver eneste dag, vi storkoser oss på rideturer sammen. Hun kommer når jeg roper på henne. Hun har trivselsflekker over hele kroppen, hun er rolig og harmonisk. Hun hopper og spretter uten tegn til noen smerter i beinet. Selv kjenner jeg ei som drev toppidrett med sin hest med kronisk stort bein etter en lymfangitt. Hesten måtte igjennom veterinærkontroll til hver konkurranse, noe som er pålagt i slike høye klasser, og siden hun ikke hadde noen smerter gikk hun feltritt i flere år og hun fikk også føll med det store beinet (enda større en Queen sitt) 

Det er jo ikke slik at jeg sitter for meg selv og sier at hun skal overleve dette. Jeg har hatt fem forskjellige veterinærer på hesten pluss en alternativ medisinsk behandler. Når de kan mene at hun kan leve et helt fint liv selv om hevelsen antagelig ikke forsvinner så har jeg vel mer rett til å høre på de enn på deg? 

Hvis du trur at det er kynisk å få føll på henne for så å avlive henne så kan jeg fortelle deg, at jeg hadde spart penger på å avlive og kjøpe meg en ny og frisk hest. Men jeg synes ikke det er rettferdig å avlive hesten min fordi hun har et bein med fyllinger. Om jeg ser at problemet dukker opp igjen og opp igjen og til slutt blir den lidelsen du skal ha det til, så må jeg så klart ta det vanskelige valget med å la henne slippe. 

Tro du meg, jeg har måtte avlive min første hest av sykdom, så jeg tviholder ikke til de dør av sin egen smerte! Du må se det hele bildet OG ha rett til å mene noe før du kan hevde meninger slik du gjør. 

Dette ble langt, men du skjønner kanskje hvor provoserende det virker på meg at en uten rettigheter skal komme å hevde at min hest bør avlives fordi hun ikke har et fullverdig liv og at hun lider.

Og så kommer vi inn på dette jeg skrev om tidligere, for meg kan det virke som at jeg ikke har lov til å svare på kritikk, for gjør jeg det ja så får jeg dette til svar:

Må være deilig å være så skråsikker på alt og ikke ønske å se ting fra andre vinkler enn sin egen. Spørs hvor lenge det holder.. Du vokser det nok av deg. Og med det mener jeg ikke at du nødvendigvis skal avlyse hesten men at du åpner øynene for at du muligens bør tenke på at du ikke alltid vet alt i hele verden best.

Lykke til, jeg slutter å følge bloggen din nå, nettopp fordi som du selv sier, at du blir så provosert av at folk skal ha meninger om ditt liv, selv om du gjerne deler det med deg. Leste at noen andre synes du var lite mottakelig for kritikk, du lagde til og med et innlegg om det for å få flere til å klappe deg på skuldra, fordi du mener du alltid har rett. Begynner å bli lei av det.

Farvel og ha det godt. 


Det å få slik dritt (ja, jeg kaller det dritt) er verre enn et slag i magen. Hvorfor sier anonym at jeg trur jeg vet alt i hele verden best? Har jeg noen gang gitt uttrykk for det? 
Og hvilken rett har dette mennesket til å mene hvor ille min hest har det? Må man ikke være en veterinær for å ta en slik beslutning? Må man ikke i det minste ha sett hesten før man kan påstå at hesten lider, har traumer og bør avlives?

Som jeg også skrev til anonym, så tar ikke jeg dette valget fordi jeg føler det er best for meg, det er ingen av de fem veterinærene hun har hatt som har ment at hun bør avlives, tåler jeg ikke kritikk fordi jeg velger å høre på fagfolk fremfor et menneske jeg ikke aner hvem er? 

Åhhh!! :( 

Jeg offrer så mye for denne hesten, og det er ikke fordi jeg prøver å holde liv i henne, det er fordi hun skal ha det tipp tipp bra. Hun har hatt tre episoder nå med oppbåst bein, første gangen var det desidert verst. Andre gangen og denne gangen har smertene blitt fjernet samme dag som de har kommet fordi hun har fått akutt medisinsk behandling (noen hun også fikk første gang, men tilstanden var verre), og etter en uke har hun vært helt uten smerter og løpt rundt med de andre hestene. Det er ingen symptom på at allmentilstanden hennes er dårlig, men det er heller ikke uvanlig at en så kraftig lymfangitt som Dronning fikk kan bli kronisk, rett og slett fordi hester har tidenes dårligste sirkulasjon i beina, og lymfedreneringen har blitt redusert betraktelig. 

:( 

Rutiner?

Før du blir mamma for første gang, før du blir pappa for første gang! Da er du fri, kanskje tenker du ikke så mye over det, du er jo på jobb og du har dine plikter. Etter du har fått barn, forstår du hvordan fri du hadde tidligere. Du kunne reise på butikken uten å tenke noe mer over det, du kunne dra på en fest uten å ordne med noe annet enn deg selv. Kanskje var du en av de med utallige hobbyer og fullstappede dager. Du tror og tenker at den dagen du får barn så vil barna føye seg inn i dagens gjøremål. 

Jeg tenkte at det ikke ville være noe problem å ha hest med småbarn, de kunne jo bare bli med i stallen. Det var også mye annet jeg tenkte ville bli nærmest like lett som tidligere. 

Så slår det deg! RUTINER. Du ble plutselig oppmerksom på at du avlyste avtaler fordi det ville havne midt i mat og sovesituasjon til barnet ditt, du ble plutselig oppmerksom på at du avlyste avtaler fordi du hadde en travel dag dagen før, så det ble uaktuelt å gå bort fra rutinene en dag til. 

Vi vet alle hva det vil si å gå bort fra rutinene over tid, det blir et sant mareritt med svettetokter og nattevåk, sure, slitene barn og stressede foreldre. 

Bare en kveld, fikk hele leggerutinen ut av kurs!

Jeg husker det så godt, etter å ha jobbet timesvis på kveldene, etter å ha løpt trapper som en intervalløkt, etter alt det arbeidet - forgjeves. Jo, ja så kom heldigvis rutinene tilbake litt raskere enn da de ble innøvd, men allikevel var det lite fristene å prøve det samme igjen. 

"Ingen daglur på jentene mer i hvert fall" sa BT til meg da vi la oss i går kveld. For på vei hjem fra besøk i halv fire tiden sovnet de to engelene i bilen - hvilket førte til en veldig urolig kveld, med lek og gråt om hverandre i stedet for soving. 

Selv om jeg ikke trur jeg har vært løssluppen på rutiner, så forstår jeg i ettertid at det var rutinene som styrte dagen, og at det var de som gjorde barseltid og tiden etter harmonisk og hyggelig. 

Hvor mange ganger har jeg ikke snakket med andre som sier "Åh, det er så teit med den dagluren fra 12-14, stykker liksom opp HELE dagen" og jeg bare: "Ja, jeg vet!! Blir så vanskelig å legge noen planer, er så glad den nå er over". 

AMEN, for gode rutiner, men gud så godt det er når barna blir så store at de sakte meg sikkert kan fade litt ut. :D 

 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

Etter oppoverbakken...

Kommer nedoverbakken. Det er jo helt naturlig, og er du på sykletur gjør dette deg glad, men i kurven av livet er nedoverbakken mer dritt enn noe annet. I morgen er planen å bedekke Dronninga! Men gjett hva som har skjedd. Hun lekte litt på beite, fikk et lite kuttsår etter et spark, og vips, tredobbelt så stort bein!! *River meg i håret* Det var jo ikke slik at jeg lot såret være et sår, faktisk er det nesten en uke siden hun fikk det, og jeg har vasket, desinfisert og smurt med sårsalve. Desverre er det minimal funksjon i hva som heter sirkulasjon og drenasje i dette beinet og resultatet ble så ille som det er nå.

Jeg må rådføre meg litt med veterinær igjen i dag, så får vi se hvordan dette tar i vei. Hun har fått sprøyte for å komme i brunst (få eggløsning), så jeg håper dette ordner seg og at Dronninga blir bra igjen slik hun har blitt de andre gangene. 

Det er ikke gøy å ha en hest som blir så fort dårlig i beinet, jeg gjør alt jeg kan for at beinet skal holde seg frisk hver dag. Dronninga stråler, så dere trenger ikke å spørre om hvorfor jeg ikke har avlivet henne. Jeg mener, du ville vel ikke blitt tatt livet av fordi du hadde problemer med det ene beinet  noen ganger i året? I hvert fall ikke når hun er frisk og glad i lange perioder, før det blir ille i en ukes tid igjen. 



Vi trenger god bedring meldinger nok en gang <3 

 

Bedrevitere trenger ikke vite bedre!

Det er ikke slik at jeg noen gang har betvilt min morsrolle, jeg vet at barna mine har stabilitet, trygghet og den beste omsorgen de kan få, de får sunn mat og ny bleie så fort den første er våt, de har klær til en hver anledning og de har langt flere leker enn de trenger. Dette trenger ikke å være en selvfølge for mange barn verden over, heller ikke her i Norge. 

Alle deres primærbehov er dekket, og når de legger seg i sengene sine kl 19 sovner de med et smil om munnen og drømmer til klokken er 9 om morgen, ute blandt andre er de sjenerte, men alikevel så fortrolige. De er rampete også, de griser med mat, og sniker seg inn på badet for å hente vann de kan leke med.
Det mener jeg er to friske barn som er akkurat der de skal være.

I går skrev jeg et innlegg om en artikkel som satte seg på bakbeina for hva jeg kaller "normal barne-oppdragelse" - Du skal ikke omtale deg selv i tredje person, du skal ikke legge egne følelser over på barnet ved å for eksempel si, "gjør du slik, blir mamma lei seg", denne artikkelen skrev også at straff og belønning kun vil skape avstand mellom barn og voksene og sammenlignet det med hundedressur.  

Det er ikke første gang jeg leser en slik artikkel om hvordan vi som foreldre skal oppdra barna våre, og det var også grunnen til at jeg ønsket å få frem en viktig poeng! Jeg trur ikke disse artikkelene gjør annet enn å skape usikre foreldre, de skaper en konflikt inni oss. - Oppdrar jeg barnet mitt galt? Skaper jeg avstand til barna mine?

For sannheten er at vi alle ønsker å være gode rollemodeller, og gode foreldre til barna våre. Når vi da leser om alt vi gjør "galt" så blir vi sittende igjen med en litt dårligere følelse enn vi hadde før vi leste artikkelen.

I tillegg kommer slike uttalelser ofte fra ekspertkilder, og når vi hører hva en ekspert sier, så må det jo være sant? Vi hører jo på legen når han anbefaler en behandling, det ville vært uansvarlig å ikke gjøre det. 

Verre blir det når det kan virke som at alle har forskjellige meninger. Jeg er ingen ekspert, men jeg har to barn og jeg har jobbet i barnehage i ett år, samt vært på kurser om hvordan snakke og irettesette barn. Teorien kan være enkel, men allikevel må vi tilpasse oss hvert et barn, for de er alle forskjellige. Noen trenger et minutt i en tenkekrok for å roe seg ned. Eksempel: Hvis ei av mine jentener slår seg totalt vrang, som ikke er uvanlig for en toåring som ikke alltid er like lett å forstå, så hører hun ikke på meg før hun har kommet over det verste sinnet. Da hjelper det for henne å sette seg ned til hun har roet seg, for så å snakke om episoden.   

For en annen, kan det være en helt annen metode som fungerer. 

Så hvordan kan en ekspert få tillatelse for å uttale seg så direkte om den generelle barneoppdragelsen? Det er jo ikke slik at en lege kan komme i avisen for å legge frem en behandlingskur mot en generell sykdom, hver og en har forskjellige symptomer, og trenger indivduell behandling! Noen er også allergiske for en rekke legemidler, så dette ville jo vært direkte farlig for enkelte. 

Setter vi det på spissen gjeder det samme for slike barne-oppdragelses metoder som blir beskrevet i kort format i artikler. Det gale blir skrevet med trykk i hver linje, samtidig som det ikke er plass eller tid til å utgreie om hvordan vi skal gjøre ting rett. Og i stedet for å hjelpe, fører det til usikre foreldre, som prøver å følge gode råd fra de 100 forskjellige meningene de leste siden de fikk barn. 

Det viktigste du gjør som forelder er å gi barna dine stabilitet, og omsorg! Vær der for barnet ditt når de trenger deg, gi de omsorg når de trenger det, og irettesett gal oppførsel slik du selv føler er nødvending i den gitte situasjon. Har du en god følelse på hvordan du løste konflikten, så er det vel det som er riktig?! Ikke en bedreviter som ikke har sett handlingforløpet til konflikten! 

 

- Følg Speiltvillingene på Facebook -  

Hvorfor omtaler jeg meg selv i tredje person?..

"Kom til mamma, jenter" roper jeg bort til sandkassen der de to skjønnhetene sitter å leker med hver sin bøtte og spade. De kommer og vi spiser litt deilig frukt i hagen sammen. Da vi er ferdige med å spise, går jeg inn med oppvaska og kommer tilbake et par minutter senere. De to blomsterglade jentene har på tiden jeg var inne fått øye på de vakre rosene plantet i potter på plattingen. Det var ikke lengre noen roser igjen på busken, men fire hender var fulle av hvite lekre rosehoder. Det er langt i fra den første gang de har fått tilsnakk for å plukke kjøpeblomster, og i det de får øye på meg sier de: "åneii, blomsten ødelagt". 

Så klart blir jeg irritert og lei, for jeg vet så godt at de viste det ikke var lov, så jeg prøver å gi en skjenneprek etter beste evne. Jeg er streng i stemmen og forteller, "Det er ikke lov å plukke blomstene til mamma, da blir mamma lei seg", "Mamma lei seg" sier de sårt og ser ned på blomstene i hendene. "Ja, også får blomsten vondt" sier jeg for å prøve å få de til å forstå. De hadde jo ikke forstått det at blomsten ikke er en "blomst" uten blomstene, og de forstår heller ikke at det tar lang tid før det vil komme nye blomster tilbake - de er jo bare to år. Men de vet godt hvordan det er å bli lei seg om noen tar bort leken dems, og de vet godt hva vondt er. De skjønner poenget mitt og gir meg en kos og sier unnskyld for handlingen sin. Etter det er vi bestevenner igjen. 

-

- Ikke omtal deg selv i tredje person. Vær konkret og personlig og si jeg. Unngå også å være generell når du omtaler handlingen. Sett heller klare grenser for hva du tolererer. Si for eksempel; jeg vil ikke at du skal slå meg

- "Gjør du slik, blir mamma lei seg", er en fryktelig ting å si til et barn. Vi har misbrukt voksenrollen vår når vi gir barnet ansvar for den voksnes følelser. Dette er et umulig ansvar for barnet å følge opp. Resultatet blir deretter, med usunn dårlig samvittighet og lav selvfølelse.

I en annen situasjon kunne jeg kanskje sagt: "hvis ikke du stopper nå, må du sitte i trappa. Jeg teller til tre, en - to - " Trappa blir da en tenkekrok, og "valget" om straff kommer alltid etter gjenntatte samtaler om å stoppe en gal handling. Som regel stopper de under tellingen og vi slipper skammekrok og mer kjeft. 

- Vi har nå gått over til straff, skammekrok, konsekvens og nulltoleranse. Jeg ser den samme metodikken i hundeprogrammene som dreier seg om dressur.
Straff og belønning som metode, skaper bare avstand mellom barnet og den voksne!

De halvfete linjene kommer fra en artikkel hos barnehage.no. Jeg kjenner jeg får vondt inni meg når jeg leser. Er jeg en dårlig mor? Skaper jeg avstand mellom meg selv og barna mine hver dag, fordi jeg ikke snakker korrekt til dem? Men hvordan får jeg de til å forstå da? Kan ikke noen lære meg? Hvem skulle lært meg? 

Hvorfor omtaler jeg meg selv egentlig i tredje person til barna mine? Det er jo ikke akkurat slik at jeg sier "kom til kjæresten din" når jeg snakker med min samboer. Jeg trudde det var vanlig å omtale seg selv i tredje person til sine små barn av den grunn at de skal lære seg hvem "mamma" og "pappa" er, og at setningen "kom til, mamma" ville gjøre forbindelsen mellom barn og mor sterkere. Tar jeg så feil? 

Jeg vet at barneoppdragelse ikke er enkelt, at det ikke følger med en bruksanvisning for hvert barn. Men det skal også sies, at jo mer jeg leser, jo vanskligere blir det. Til slutt blir jeg sittende igjen med en tanke om at alt er galt, at alt jeg gjør skyver mine barn fra meg. Det er det teorien forteller meg, men i praksis, så elsker jeg mine barn, jeg gjør så godt jeg kan hver eneste dag, slik at de kan få en trygg oppvekst med rammer og regler for å bli gode voksene en gang i fremtiden. Og heldigvis kommer de alltid løpene til meg om de slår seg, blir sjenerte eller bare føler for litt kos.

Kanskje er jeg ikke så verts allikevel, kanskje det heller er det jeg skal si til meg selv hver dag, i stedet for å lese om alt jeg burde gjort annerledes! 



- Lik og del om du kjenner deg igjen - 

- Følg Speiltvillingene på facebook

Når sommeren kommer...

Blir livet automatisk godt å leve :D 

Alt blir kos, maten blir bedre, kveldene lengre, latter sitter løsere og stemningen er god! Denne helgen her må være/bli blant en av de bedre. I går hadde vi middagsgjester, med reker og vin til "langt på natt" (ja, så er vi småbarnsforeldre, og synes kl to er riktig så sent), og i dag har vi koset oss med flere gode venner. Jeg trur ikke jeg har hørt jentene komme med en lei tone før vi kom hjem og de var slitene som aldri før. 

Livet bare smiiiler, og selv om jeg nå har jobbet så svetten har rent og hodet har vridd seg i måleskjemaer og mail, så føles alt bare helt perfekt! Jeg har hatt en hel dag sammen med de tre menneskene som betyr mest i hele verden, og jeg har i tillegg hatt en helg med gode venner, og i morgen venter nok en utedag med grilling og barnelek. 




















Gøy for barna? Dan og BT koser seg i hvert fall like mye som barn på en vippe :D 







Håper det er flere som koser seg denne nydelige helgen <3 

Nå venter Dronninga på meg, så jeg får gå å stelle litt med jenta <3

Ultralyd og baby i vente <3

I dag har jentene vært med på noe veldig spennende, nemlig ultralydtime. De er for små til å forstå så veldig mye, men de var nødt til å være med da jeg ikke hadde så mange andre valg enn å ta de med meg. Jentene er heldigvis veldig greie å ha med, så det gikk superfint. 

Det er kanskje noen som lurte på om det er jeg som er gravid, men det er jeg ikke :) 

Jeg har som dere vet en hest som ikke lenger fungere som en frisk hest, hun har et kronisk problem i det ene bakbeinet som hindrer henne i å være en aktiv ridehest. Jeg har vridd hodet ti-tusen ganger over hva jeg skal gjøre, for jeg er så alt for glad i denne hesten. Skal hun avlives, har hun det vondt, skal jeg gjør ditt eller datt. Etter høyere dyrlegeregninger enn hva selve hesten har kostet har jeg forstått at hun ikke blir helt seg selv igjen, men hun trives godt alikevel. Hun stråler, tar seg gjerne en lekerunde med hestevennene sine, og jeg kan ri på turer og vi kan kose oss. Hun har ikke lengere smerter, men hun har et kronisk stort bakbein fordi lymfedrenasjonen er helt gåen etter en kraftig infeksjon. 

Så fikk jeg et spontant tilbud, og nå skal drømmen settes til live. Jeg skal få bli "mamma" til et lite føll! :D Håper jeg da! Det er jo ikke sikkert hun blir drektig, men vi skal prøve, og i dag har veterinæren sjekket når hun har eggløsning, og satt en sprøyte som fremmer eggløsningen før hun skal få møte en flott hingst til neste uke. 

"Skal du bli mamma, Dronning?" <3 

Jeg trur jeg er nesten like begeistret for dette som å få egne barn, neida, men jo, nesten! Tenk å få være med på denne prosessen, og få et føll som jeg og jeg alene kan forme til å bli den beste hesten for meg og jentene om de har et ønske om å drive med hest når de blir litt større. 

Tidmessig passer det helt perfekt, jentene elsker å være med i stallen, men jeg får ikke trent hest når de er med. Så i stallen blir det børsting, møkking og kos, og tenk hvor gøy dette blir med en liten baby å komme til også :D 

"BABY EEEEST!" hylte jentene i begeistring da jeg spurte dem for første gang om vi skulle få en babyhest. De trudde nok helt sikkert jeg mente at vi skulle gå ned og hilse på baby-hestene til naboen, for at vi skal få en babyhest om et år blir litt for langt frem i tid for at de kan forstå noe av det :) 

- følg babyprosessen på facebook

 

DIY - Personlig Preg!

Da jeg pusset opp gangen, trengte jeg også noen nye møbler, jeg trengte et skap som måtte være 50 cm bredt, og jeg ønsket å finne et fint skoskap. Jeg var en rundt rundt i diverse møbelbutikker uten hell, og begynte så å kikke på nett. Jeg fant ut at 50 cm brede skap ikke var standarmål! Jeg kunne velge 40cm eller 60 cm, men med 40 cm hadde jeg ikke fått utnyttet plassen mellom vegg og trapp og et skap på 60 cm bredde hadde jeg ikke fått plass til. 

Utvalget ble dermed veldig snevert og jeg måtte gå for det enkleste og kjedligste skapet jeg fant. Det positive var at dette skapet fra skeidar var et rimelig skap til under 1000 kronasjer. Skoskap var litt enklere, det var mange fine og mange som hadde passet i størrelse, men jeg ble ikke enig med fargevalget som var å få tak i. Det skulle tross alt stå i stil til resten av rommet. Så derfor endte jeg opp med et enkelt skoskap som sto i stil til skapet, også fra skeidar. 



Jeg tenkte slik: hvis jeg ikke finner det jeg vil ha så får jeg vel bare lage mitt personlige preg på det! 

Derfor tok jeg også turen innom montér, (ikke le, jeg vet jeg er MYE på montér) og fant en tapet jeg digget. Den var så klart ikke på lager, så det tok litt tid før jeg fikk den, men da tok det ca en time å friske opp skap og skohylle. Jeg bare digget det. Mønsteret i tapetet tar opp alle farger og ga liv til rommet sammenlignet med de rene hvite flatene. Det lysegrå tar opp gulvet, det mørkegrå tar opp trappa, de hvite tar opp dører, lister, tak og detaljer og de beige sirklene tar opp innsiden av hyllene og håndtaket på rekkverket.









TRAPPA: 

Det er veldig mange som har spurt hva jeg har gjort med trappa, så her er oppskriften, jeg tok også bilder underveis: 

Jeg kjøpte gulvteppe (altså slike teppe man legger i hele rom) på fix, så klippet jeg ut et og et trappetrinn og limte de på med tapetlim etter jeg hadde malt trappa. Jeg festet hver trinn med spiker til det hadde tørket, siden dette teppe er ganske stivt og da jeg dro den rundt trinnene måtte jeg ha litt "holde-støtte" til limet hadde tørket. Nå er det faktisk tre og et halvt år siden jeg gjorde dette, så resultatet har vært fantastisk. :D 

- Følg handyStine på facebook

 

De som roser deg får et <3

Det er en ting som plager meg, og i dag følte jeg for å skrive noen ord om det.  

Det har seg jo slik at siden jeg har et kommentarfelt, kan de som ønsker legge igjen en kommentar. Stort sett er dette utrolig hyggelig, og de fleste kommentarene som kommer inn gjør virkelig dagen min ti ganger lysere. Men så er det noen som bare skal lage dårlig stemning, noen er direkte onde i kommentarfeltet, og så kan det virke som at noen er ute etter å finne den miste lille feil og kritisere meg for det. 

Jeg er et følelsesmenneske av dimensjoner, så jeg blir oppriktig glad for gode kommentarer, jeg bryr meg svært mye om kommentarene som kommer inn, hvis ikke hadde jeg ikke svart som best jeg kan på de aller fleste av dem. På samme tid blir jeg lei meg når det kommer inn en sårende kommentar, og jeg blir sint når noen er slemme uten å ha en grunn for det. Jeg blir irritert når vedkommende som skal være uhøflig legger seg bak anonymitet, når de kan snakke direkte til meg som deler full identitet, jeg synes det er feigt.



Det som irriterer meg nå er at enkelt skal hevde at jeg er frekk eller sur, om det enten er igjennom et blogginnlegg eller når jeg svarer på enkelte kommentarer. Grunnen til at enkelte kan oppfatte det slik må være på grunn av måten de selv tolker mine ord skrevet i svart på hvitt, kanskje har de en dårlig dag og leser med et negativt utgangspunkt. Jeg vet ikke, men jeg prøver aldri å være bedre enn noen andre, jeg er ikke frekk, jeg er heller ikke sur om jeg ikke legger igjen et smil avsluttende i en kommentar. 

Når det kommer inn en kritiserende kommentar fra en anonym som ikke tørr å stå for kommentaren, må jeg da svare med hjerter og smil? Jeg svarer, og oppklarer som best jeg kan, jeg er ikke sur, men jeg svarer med "samme mynt", altså uten hjerter, smil og "ha en fin dag". 

Gjør det meg til et dårligere menneske? 

"Ofte, hvis det er spørsmål du ikke liker, kommer det et "ovenfra og ned" svar. Alle de som roser deg får et <3

Betyr dette at om jeg ikke ender en kommentar med hjerte så er jeg frekk, ovenpå og høy på pæra? For da skjønner jeg virkelig ikke hvor hårsåre enkelte er.

Jeg gjør så godt jeg kan, og jeg svarer på så mye jeg klarer. Det er fordi jeg bryr meg. Ja, jo, noen ganger kan jeg være kortere enn jeg pleier i svarene mine, kanskje er det fordi jeg sitter og er opptatt med noe mens jeg prøver å svare, kanskje er det fordi jeg har en litt dårlig dag, kanskje er det fordi jeg synes spørsmålet ble for personlig og dumt. Det kan være flere grunner, men sint er jeg ikke, og frekk prøver jeg i hvert fall ikke å være. 

Så jeg stiller meg spørsmålet: Er det slik vi jenter er? Må vi alltid være ute etter å finne andres feil for så å hakke på de som høner? Jeg er ikke perfekt på noen som helst måte jeg, men jeg synes heller ikke jeg fortjener pepper fra noen som ikke tørr å stå for hvem de er. 

Dagens lille utblåsning :)

I morgen skal jeg dele en super gøy nyhet med dere! Jeg kan nesten ikke vente, og jeg trur dette kan bli spennende å følge :D  

 

Topp ti tvillingspørsmål

Som en liten fortsettelse på mitt forrige innlegg, har jeg lyst til å dele topp ti tvillingspørsmål jeg har mottatt. Dette er altså de ti spørsmålen jeg husker aller best, og jeg trur dere forstår grunnen til det :D Haha.. 



Topp 10 Tvillingspørsmål

10: "Hva gjør du når begge er sultene?" "Da gir jeg de mat" - hvilke svar kunne vært forventet? 

9. "Hvordan fikk DU plass til to?" "nei, asså, vel, jeg vet ikke jeg, men de er jo her, så da fikk de jo plass" - dette spørsmålet er kanskje ment som et kompliment, men jeg vet ikke helt om det føles slik de gangene jeg har blitt spurt. 

8. "Fikk du de med keisersnitt?", "Nei, jeg fødte", "Fødte du to stykker?" - Et spørsmål som jeg trur hører tvillingmødre til, før det kan da ikke være vanlig å starte en samtale om fødselen ved mindre man ligger på barselavdelingen og en sykepleier kommer inn. 

7. "Ammet du?", "ja, jeg ammet", "BEGGE SAMTIDIG?", "begge samtidig, ja" - Det er egentlig et spørsmål jeg skjønner godt at stilleren lurer på, men jeg har samtidig tenkt over om det er vanlig å spørre ei fremmed mamma om hun brystmatet barna sine - helt ut av det blå! Haha. Jeg trur sannlig ikke det er så veldig vanlig, så det hører kanskje tvillingmødre til. 

6. "Hvem er eldst?" - Denne kommentaren var startkommentaren til en mann, og jeg digget at den var litt annerledes, han så åpenbart at jentene var twins, og ei av de er jo tross alt "eldst", i hvert fall født to minutter før søsteren. 

5. "Er det slitsomt?" - Hvorfor kan ikke vedkommende heller spørre: hvordan er det å være tvillingmamma? Det er vel ikke vanlig å gå bort til en tobarnsmamma og stille dette spørsmålet innledende til en samtale? 

4. "Er de tvillinger?", "ja, det er de", "åh, er de født samtidig?" - Jeg er litt usikker på hvordan man skal tolke det siste spørmålet, hva mener de med samtidig? De kom ikke likt ut av den hellige portal i hvert fall, og godt er det! 

3. "Er de dine?", "De er mine, ja", "Har du født dem?" - En ting er vel at vedkommende kan spørre om de er mine, det kunne jo vært at jeg passet barna til min søster eller noe, det er det påfølgende spørsmålet jeg undrer over, er det bare en gjenntagelse eller bekreftelse for at det er mine barn? For det er vel ikke så vanlig med surrogatmor i Norge, og jeg er nok for ung for adoptivbarn. 

2. "To gutter?" "to jenter, i rosa kjole" "åja, det burde jeg kanskje sett" - Jeg vet ikke hvor mange som har lurt på om jeg har gutter, eller om jeg har en av hvert kjønn. Derfor har jeg til slutt kommet frem til den konkulsjonen at den eldre generasjon ikke hadde fargekoder på sine barn, så at jentene er i ført rosa, lilla og blonder trenger ikke å ha noen betydning for hvilket kjønn de er. 

1. "Ser du forskjell?" - Her svarer jeg kort og greit, "ja, jeg ser forskjell". Jeg forstår godt at de er like i utseende for fremmende, og mange stiller spørsmålet, "Hvordan ser du forskjell?", et spørsmål som er svært ofte stilt og som jeg har god forståelse for. Men "Ser du forskjell?".? Lurer på hvordan de hadde reagert om jeg hadde svart: "nei, så derfor fikk de også samme navn" - Haha! Kanskje det jeg skal prøve ut ved neste anledning. 

Ingen spørsmål er dumme, og ingen over har vært ufyselige, men noen ganger kommer et spørsmål litt galt ut, eller så er de bare veldig merkelige tatt ut av den store sammenheng :D


Lik gjerne innlegget, og del hvis du kjenner noen tvillingmødre som kan kjenne seg igjen :D 

- Følg speiltvillingene på facebook

"Sykehuset hadde "Ta TO, betal for EN" tilbud"

En handletur ble ikke helt den samme fra dagen tvillingene var ute av mammahula. Den store tvillingmagen ga varme smil fra ukjente, jeg var mektig stolt over kula, så den plutselige oppmerksomheten falt i god jord. Lite viste jeg om hva jeg hadde i vente den dagen tvillingene skulle befinne seg på utsiden, synlig for en hver vi møtte på vår vei. 

Jeg gjenntar fra en annen tvillingmamma, med navn Gøril:

Med tvillingene på slep er du, center of attention. Med ett barn på slep - not so much! Går du ut alene derimot... Jeeeses... Nobody! 

Den setningen kunne ikke korrigeres, for den sammenfattet i korthet den reelle sannhet. Det å gå på bytur uten tvillingene er det rareste som er, som en usylig skygge kan jeg smyge med inn i butikk etter butikk, det er ingen andre som åpner munnen for å snakke annet enn ekspeditøren.  

Tvillingene tiltrekker seg en rekke mennesker, så det å skulle ta en kjapp handletur med jentene finnes ikke lengre i min verden, og det er ikke fordi jentene er to år og i trassalder, det er fordi det ikke er uvanlige at vi stopper opp og snakker med et halvt dusin mennesker på en handletur. Det plager meg ikke, tvert om, det er veldig hyggelig at fremmede kommer med smil og begynner å snakke. Vi er ikke akkurat veldig flinke til dette i Norges land. 

Med de mange samtalene følger det også en rekke spørsmål som var opphavet til en samtaletråd på tvillingsiden som jeg i dag lot meg inspirere av. Jeg lo så godt av gjennkjennelser, at jeg ble nødt til å dele med dere. Kanskje er det mere tvilling(mamma)-humor, men allikevel.

Jeg har stor forståelse for at folk stiller spørsmål rundt tvillingene, og det starter gjerne med spørsmålet: "Er de tvillinger?". Jeg er alltid hyggelig og i møtekommenede til de som spør, og svarer, "ja, det er de!". Det er kanskje et spørsmål som stilleren egentlig ikke trenger å høre svaret på, men det er en fin innledning til en samtale. For tvillingmammaen er dette det spørsmålet hun får desidert flest ganger og selv om vi ikke gjør det, kan det være veldig fristene og gi et litt mer alternativt svar etter å ha blitt spurt for den tusenede gang: 



 Hvordan svare på spørsmålet:

"Er de tvillinger?" 

"Sykehuset hadde "Ta TO, betal for EN" tilbud"

"Sånn går det når du gjør det to ganger på en kveld" 

"Jeg vet ikke, jeg fant de slik"

"Vel, de har to forskjellige fedre"

"En av de er bare en veldig god kopi"

"Tvillinger? Da jeg dro hjemme i fra hadde jeg bare én!"  

"Nei, det er ti måneder i mellom de"

"Synes jeg hadde så søtt barn at jeg fikk henne klonet" 

"Jeg viste ikke hvilket barn som var mitt, så jeg tok med to hjem fra sykehuset" 

"Hva mener du? Ser du dobbelt?" 

Kanskje jeg skulle hoppet i det, og svart litt alternativt neste gang. Det kan jo bli en god story ut av det!

Så kan jo du i mellomtiden trykke på liker-knappen eller dele-knappen i bunn av innlegget. :D  

Ha en uberfantastisk dag!  

 

 

Rabattkode på sett med trillekoffer og ryggsekk!

// Reklame //

I dag børstet jeg støv av koffertene til jentene. Dere husker kanskje disse nydlighetene? Jentene fikk hver sin koffert og ryggsekk i ettårsgave fra mormor og besteLars. Jeg synes denne serien er det søsteste! Jentene er helt enig, med en gang de ser trillekoffertene og sekkene sine blir de i hundre og de kan gå rundt med sekken på ryggen i en evighet! Haha. 

Nå som de endelig er store nok til å trille rundt på koffertene, så ble det nok av runder i gårsplassen med de også. Det så ut som de to skulle på langtur alene der de suset rundt, stolte som haner. 

Jeg kan ikke si jeg gledet meg noe mindre til ferie da jeg fant frem koffertene til jentene. I morgen er det alt bare to uker til vi ligger å plasker i et varmt basseng i Tyrkia!

Gunnen til at jeg viser frem koffertene litt før avmars er fordi jeg har fått en rabattkode å dele med dere fra BuyHelse. Jeg er vel ikke alene om å digge disse ubersøte koffertene?? Og da er det jo supert at de som skal på ferie kan få en fin rabatt på kofferten med sekk før ferien har begynt. 

Merket er Cuties og Pals. Trillekoffertene, samt ryggsekkene kommer i en rekke morsome og fargerike dyr, se modellene HER

Begge deler er høyglansert og har et hardt skall som gir beskyttelse. Samtidig veier de nærmest ingenting som gjør at barna lett kan hjelpe til med bagasjen selv. 

Vi har hatt stor glede av disse koffertene og sekkene, min søster har også samme merket i andre motiv til sine to barn, og alle synes disse må være tidenes kuleste kofferter/sekker. Vi pakker alltid i disse selv når jentene skal på en helgeovernatting hos besteforeldre. Jentene elsker dem og det er så mye ettere å ha oversikt i en koffet du kan brette helt ut som i en bag du må grave i. 

Rabattkoden: Stinetrill 

Gir 100,- avslag på settet når du kjøper både trillekoffert og ryggsekk.

Ha en nyyydelig sommerdag! 

Det som skulle være så lenge til

Hver en dag flyter over i den andre, plutselig har det gått en hel uke, og jeg lurer på hvor tiden ble av. Det er som den traver forbi meg, og selv om jeg holder meg på så godt jeg kan så blir jeg sittende igjen å tenke, var jeg ikke nettopp gravid? 

Definisjonen av tid har endret seg, jeg fikk to barn, og det gode selskapet får tiden til å renne bort i mellom fingrene mine. De har alt blitt to år. De har alt blitt to "selvstendinge" piker som skal få til det meste alene. 

Jeg har fulgt de så nøye jeg har kunnet, jeg har sett deres første skritt, jeg har sett deres første krabbetak og deres første smil. Jeg har hørt det første "mamma" bli sagt og jeg har vært der for dem i over to år. Jeg føler meg beæret som har hatt muligheten til å ha de hjemme så lenge og når du spør når de begynner i barnehage svarer jeg, 

- De begynner ikke før til høsten. 

Så slår det meg som et slag i magen. Høsten er rett rundt hjørnet, det er ikke lengere et halvt år til høsten, det   er   bare   noen   uker...

Hva har du å klage på, tenker kanskje de fleste som endte sin mammapermisjon etter 10 måneder og sendte barna i barnehage da de var ett år. Jeg mener ikke å klage. 

Men på lik linje med alle må jeg snart gi slipp, la mine to små engler få utfolde seg i lek og trening med andre enn meg. Jeg vet at det er bra for dem, men det gjør på samme tid vondt. Og akkurat denne vonde følelsen trur jeg er lik hos alle, om de sender barna sine i barnehagen før fylte ett år, eller om barnet er tre.

Det gjør vondt å gi slipp, det er sårt å overlate ansvaret av min barn til andre voksene jeg ikke en gang kjenner... 

Jeg holder fast hvert øyeblikk jeg kan få, for en dag har de vinger sterke nok til å fly lengre enn mitt hjerte kan tåle.

 

- Følg speiltvillingene på facebook -    

 

 

 

Gjennomskuet..

Jeg sniker meg inn på kjøkkenet for å svare på litt mail mens jentene leker fornøyde i stua. Jeg trakter meg en kopp kaffe og brekker av en liten firkant melkesjokolade så stille jeg kan før jeg setter meg til rette og skriver inn passoret på dataen. Sjokoladen er alt for kortvarig - tenker jeg i det de to snuppene tusler inn til meg med hver sin favorittbamse i armene (så klart har de samme bamse som favoritt, godt er det at vi har to). De ser opp på meg og i kor skakker de på hodet og spør: 

"mamma, sjokolade?" 

- Hvordan vet de det?? 

Du lurer jo aldri på om jeg spiser sjokolade om jeg tygger på noe annet, men den sjokoladen! De tar meg på ferskgjerning hver eneste gang! 

"sjokolade?? mamma??" 

"nei, mamma har ikke spist sjokolade" prøver jeg meg på. 

"sjokolade!" 

De er ikke i tvil! Mamma har spist sjokolade. Om de har røntgensyn eller luktesans som en hund vet jeg ikke, men en av delene må det være. 

 

- Følg speiltvillingene på facebook - Snapchat: Stinetuss 

Kamera

Til informasjon så er ikke dette et reklameinnlegg, kun et innlegg der jeg forteller om mitt kamaerautsyr til dere som har ønsket å vite mer om dette. 

Sist uke kjøpte jeg nytt utstyr og et par dager etter kom budbilen på døren. Jeg har tidligere hatt kameraet Sony A5000 i tillegg til speilreflekskamera, det ble etter hvert slik at jeg brukte mer om mer kompaktkamera og mindre og mindre speilrefleksen. Grunnen til det er at jeg tok bedre bilder med det lille kamera, fordi jeg ikke kan speilrefleks godt nok. Jeg syntes det var vanskelig å ta bilder at jentene i full fart samtidig som jeg skulle ha riktig lysinnstilling og lukketid. Sony A5000 har jeg digget fra dag en, og jo lengre man har et kamera jo bedre kjent blir man. Da jeg nå skulle ha meg et nytt var jeg ikke i tvil på hva jeg ville ha. Den nye modellen av mitt favorittkamera. Sony A6000, heller ingen speilrefleks, men spør du meg er det mye bedre, det tar mye mindre plass, er enkelt å ha med seg, og tar fantastiske bilder på en veldig brukervennlig måte. 

Jeg har handlet alt hos Sony for da er jeg helt sikker på hva som hører til hverandre, derfor tok jeg også med kamerastativ og fjernkontroll. Dere vil ikke tro hvor mye enklere det blir for meg å ta gode bilder med dette. Ikke bare får jeg tatt bilder av meg selv, men det er også langt lettere å få tatt bilder av jentene. Jeg hopper og tuller gjerne bak kamera slik at de smiler sine fantastiske smil, og det er ganske så mye lettere når jeg slipper å holde et kamera samtidig. Da er det nemlig ofte jeg bommer på motivet mitt. 

Så kommer det til objektiver, for her er valget stort, og alle a-kameraer av e-typen til sony har objektiver man kan veksle i mellom. Det gjør at dette kamera er så bra, for objektivet har mye og si. Jeg har enda bare et ekstra objektiv til kamera, men det er også det objektivet jeg bruker desidert mest. Jeg har da det objektivet som følger med kamera og et objektiv på 50 mm F1.8 - Jo, mindre F-tall objektivet har, jo mer uklar bakgrunn kan du få - perfekt til portrettbilder der du ønsket at motivet skal komme skarp frem mens bakgrunnen blir dus.  

Under ser dere eksempel der jeg har satt kamera på stativet, og bruker presis de samme innstillingene på kamera. Bilde til venstre er tatt med portrettobjektivet 50mm F1,8, mens bildet til høyre et tatt med objektivet som kommer med kamera. 

Det kan se ut som at portrettobjektivet er zoomet veldig inn, og slik er det, du får ikke zoomet noe ut eller inn med dette objektivet, så derfor fungerer det ikke like godt inne om du skal ta bilder av et helt rom, for du trenger å gå et stykke unna for å få med motivet. Objektivet som følger med kamera kan justeres, så det er et objektiv som er veldig fint å ha, under ser dere samme motivene, men på bildet til høyre har jeg zoomet med standarobjektivet for å komme like nærme som portrettobjektivet. Den også klarer å duse ut bakgrunnen til en viss grad, men ikke like mye som portrettobjektivet. 

Jeg anbefaler aldri et speilreflekskamera til personer som ikke kan dette skikkelig, da er sannsynligheten stor for at du klarer å ta bedre bilder med mobilen. Finn et kamera som er brukevennlig og som ikke tar for stor plass slik at du kan ta det med deg på turer uten at det blir et pes. Det er mange merker av kompaktkamera, jeg har bare erfaring med Sony sitt og er uber fornøyd med det :) 




Og for å få den sløre bakgrunnen er man altså nødt til å investere i et objektiv med på 50 mm F1.8 for å få et godt resultat :) 

Verden kjekkeste lillegutt

Hipp hipp hurra! 

I dag har vi vært i bursdag til Anton, min søsters sønn. I morgen blir han ett år og stor gutt :D 

Skjorten Anton har på seg er fra VirreVapp HER (adlink) Den er på salg, og med rabattkoden Stine får du avslag på frakten i tillegg. :)

Anton må være verdens største sjarmør. Han smiler sitt snille smil dagen lang og er rett og slett til å spise opp. Hele helgen har vært en stor familiehelg, på lørdag var vi hos mamma med min søster sin familie på middag og hennes Islandske venninne. Det ble en utrolig hyggelig kveld, jentene lekte og lekte med kusine Sol og min minste kusine som var på overnatting hos mamma. Jeg fikk til og med trent litt på den alt for dårlige engelsken min, så det var virkelig noe jeg trengte. :) 
Og i dag var det jo en enda større familiesamling i bursdagen til Anton.
Jeg elsker slike familiesettinger, så for meg har denne helgen vært helt perfekt!  

Vi må nok få oss et huskestativ, jentene bare elsker det :D 


Jeg tenkte å lage innlegg om kamera i kveld, men må en tur i stallen og styre litt, så da kommer det som første innlegg i morgen i stedet :) Tips og trisk til gode bilder er noe jeg selv leter etter ofte, og nå føler jeg endelig at jeg har funnet hva som fungerer for meg, så det vil jeg gjerne dele med dere. Gode bilder er så gull verdt til senere. 

Bleier for søte romper og truede fiskearter

// Skrevet i sammarbeid med Libero //

Jeg er med på å gi mitt lille bidrag til truede fiskearter, som rødhaien, piggskaten og gråsteinbiten, bare fordi jeg kjøper bleiepakker fra Libero. Når varemerker setter i gang sammarbeid for gode saker så blir jeg oppriktig glad, bleier er tross alt noe vi fremdeles kjøper hver eneste uke, flere ganger i uken, og da blir det så enkelt å kunne være med på å bidra med noe positivt.

Hver bleiepakke gjør en forskjell! 
Libero sitt samarbeid med Havets Hus i Lysekil, som kjemper for det biologiske mangfoldet i havet, foregår nemlig slik at for hver bleiepakke i den sommerlige Ocean Collection som finnes i butikken nå, går en sum til bygging av babybassenger for truede fiskearter. På den måten kan de truede artene vokse opp og bli en del av havet, både nå og for fremtiden!

Målet til Libero er å donere 450 000 ,- til byggingen av babybassenger, så de trenger all hjelp de kan få fra deg. For hver Libero Limited Edition pakke du kjøper er du med på å hjelpe, en stor viktighet for havets fremtid. 

Se den korte filmsnutten fra sammarbeidet ↓ Hver visning = Et bidrag fra Libero 

Det nye designet har fått fem søte havdyr på baken og vil være i butikk så lenge lageret rekker. Er det ikke litt gøy at den strålende skilpadden heter Stine? Vel, det synes i hvert fall jeg! 
KONKURRANSE 
Bli med i konkurransen om et badehåndkle for å spred det viktige budskapet om kampen for havets fremtid. 



Vil du vite mer om de truede artene, om de nye vennene på bleiene våre eller vår morsomme Ocean Adventure App - sjekk ut landingssiden 

Svøm trygt!

Nytt til jentene

Jeg kom over det nydligste stoffet, "ta med to meter" sa jeg da stoffet skulle klippes. Når du finner et stoff du virkelig liker, så vet du at du får brukt det opp på noen forskjellige plagg :) Så det gjorde jeg, ut av stoffet har jeg nå sydd to sommerkjoler og to playsuiter til jentene. Enda har jeg litt stoff igjen. Ikke verst til å ha gitt 250,- for stoffet, jeg er i hvert fall helt sikker på at jeg ikke hadde klart å finne 4 klesplagg til jentene til den prisen i butikk.

Det ble denne sommerkjolen som er lang, og har knytning i ryggen.  





Skoene er ponny-sko fra Eurosko (sponset) 

Og denne playsuiten. Jeg måtte jo nesten sy playsuit til de, etter å ha sydd det til meg selv. 









Sommer, sol, latter og sang! Jeg bare elsker det!!! :D Jentene har vært så ivrig etter å ha på de nye klære, så da regner jeg med at de er storfornøyd :D 


 

 

OPPSKRIFT SØM

Jeg synes det er veldig stas og dele oppskrifter på klær her inne, men det er ganske tidkrevende, så jeg klarer ikke å dele alt jeg syr. Derfor må dere hjelpe meg med hva dere ønsker skal komme ut med oppskrift. Jeg vet jo ikke hva som er mest aktuelt eller populært for dere at jeg deler, så fint om dere kan vise engasjement via likerknappen i bunn av innlegget. 
På den måten er det enkelt for dere å vise hva dere liker, og det er enkelt for meg å se hva som er aktuelt å dele oppskrift på. Her som det er to plagg må dere gjerne ta dere tid til å sende en liten kommentar også ♥

 

Tvillingene. Hvor like, hvor ulike ?

Det å gå på offentlige plasser og ha med seg tvillinger er ganske spesielt. Ca 2 % av fødsler i Norge er tvillingfødsler, så selv om det ikke er et uvanlig fenomen, så er det helt tydelig at tvillinger interesserer mennesker. 

For det å ha med seg tvillinger på et kjøpesenter eller en annen offentlig plass fører også med seg en rekke samtaler med helt fremmede personer. Noen tar seg til takke med å slenge ut et kompliment, som "nei, se så fine tvillinger", mens vedkommende dulter til partneren sin og smiler hyggelig til meg. Andre begynner å leke med jentene, eller holde en lengre samtale med meg om hvordan det er å ha tvillinger. Møter vi på andre tvillingforeldre er det litt som motorsyklister på veiene, de hilser alltid på hverandre, slik er det for tvillingforeldre også. Vi må snakke litt sammen når vi møtes.

De to mest stilte spørsmålene jeg får er:

"Er det ikke slitsomt?", og "Hvordan ser du forskjell"

Jeg har ikke tenkt til å gå inn på om det er slitsomt i dag, for det har jeg skrevet om flere ganger før. I dag skal jeg ta for meg spørsmålet "Hvordan ser du forskjell?" og "De må vel være eneggede, de er jo helt like!"

Vel er de det? Jeg kan slenge ut en kommentar, "jeg skjønner ikke hva de mener, de er jo helt forskjellige" til min søster som svarer, "helt ulike er de ikke, Stine". Og der har hun så klart rett, for selv om vi som står jentene nærmest ser godt forskjell, er de også veldig like. Jeg synes de har blitt mer og mer ulike i utseende, men det betyr allikevel ikke at de er "helt forskjellige". De har tross alt veldig like trekk som de eneggerene de er. 



"Åh, filler'n... BT - hvem er hvem her igjen?"

At de er ulike er enkelt å skrive om, jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om hvor forskjellige de er som personer. Det er når jeg skal tenke over hvor like de er at jeg må gå inn i meg selv, men de er nok mye likere enn det jeg selv trur. 

Jeg spurte en mamma til toeggere om barna hennes hadde likt språk, hun lo høy og svarte "nei, ikke i det hele tatt" og det er en stor likhet hos mine jenter. Helt fra sitt første ord har de snakket i ekko. De har lært seg de samme ordene på samme tid, i dag som de er to år har de et ganske så vidt ordforråd, men de snakker på langt nært rent og det er mange ord igjen å lære. Det spesielle her er at de fremdeles kan akkurat de samme ordene som hverandre, og siden de kleiser litt og snakker urent så har de også presis de samme feilene. I stedet for å si ball, sier de begge bau. I stedet for å si traktor, sier de begge traktrak, i stede for å si rosin, sier de rosesin, i stedet for å si hest, sier de est. Her kunne jeg fortsatt og fortsatt, for alt de sier, sier de med de samme feilene og den samme klangen. 

Sammenlignet med andre søskenpar som ikke er eneggede tvillinger er de også veldig like når det kommer til lek og behov. De liker akkurat det samme, og når de leker så har de en egen måte å leke på. Alt skal være helt likt! Leker de med bamsene sine så har de begge rollespill om å være moren til disse bamsene, de pakker bamsen sin inn i pledd, kysser og klemmer, ja de kan gå rundt på stuegulvet samtidig og bysse på denne lille bamsen de bærer på samme måte som vi bærer babyer. 

Når de snakker er det også som å høre et ekko, den ene sier noe, og det andre må si det samme. Hopper den ene hopper den andre, skal den ene "gjeie sjøl" skal den andre greie selv også. For meg er dette mere aping enn det handler om at de er like som personer, men for en utenforstående så gjør denne synkroniseringen dem veldig like.  

Igjennom alt de lærer seg og alt de gjør så er det en stor likhet, de har hele veien vært på akkurat det samme nivået. Olivia begynte å gå en måned før Otilie, det er kanskje den største forskjellen i nivået deres, men jeg trur det handlet mer om at Otilie var mer forsiktig, mens Olivia alltid har hatt det travelt. Stort sett så lærer de de samme tingene på samme tid og utfører dette likt. Sang, tegning, telling, farger osv osv.. 

Så ja, de er like, men de er også så ulike. Jeg har kanskje ikke svart på spørsmålet: Hvordan ser du forskjell? 

Det er av den grunn at jeg synes de er helt forskjellige, jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva som gjør de så ulike, for jeg synes hele bildet av dem er forskjellig. Derfor pleier jeg heller å avslutte spørsmålet kort og ironisk til de som lurer: "ser du ikke, de har jo forskjellig strømpebukse" ;) 



- Følg speiltvillingene på facebook

Og lik gjerne innlegget om du liker slike innlegg. 

Silke, min venn!

/ Inneholder annonselenker /

Wihuu! I går kom TNT budet med nytt kamerautstyr som jeg hadde bestilt for noen dager siden. Jeg har kjøpt nytt kamera, kamerastativ og fjernkontroll til kamera. Jeg var like begeistret som et barn på julaften. Så i dag ble jeg jo bare nødt til å teste det hele ut. Fy søres så behagelig å kunne få tatt noen gode bilder uten å være avhenging av en ekstra person bak kamera! Hvis noen ønsker å høre mer om kamerakjøpet, kan jeg gjøre et innlegg om det senere. 

Siden jeg først skulle teste ut det nye utstyret mitt tenkte jeg at jeg kunne vise dere mine nye favorittplagg med det samme. Nemlig silketopper! Åh, gud hvor fantastisk deilige og lekre de er ♥

Jeg har jo plutselig begynt å sy en del til meg selv, noe jeg synes er veldig moro, og for en tid tilbake sydde jeg en topp laget av silke og blonder. Den ble veldig fin til slutt, men jeg trur aldri jeg har vært mer frustrert da jeg satt og sydde. For silke!! Silke er ikke et lett stoff og sy i, så jeg vet ikke når jeg tar motet til meg å prøve på det igjen. Det er jo veldig synd, for silke må være verdens mest fantastiske stoff. 



HER finner dere den fantastiske silketoppen med lange armer i beige. 

BuyHelse spurte om jeg ville prøve noen av deres nye topper, de er laget av 70 % silke og 30 % bomull. Det var egentlig bare å ta de på seg for å forstå at jeg hadde funnet et hjertegull til klesskapet. Ikke bare er de fantastiske på, de er nydelige også. Toppene kommer i singlett og i langermet og er perfekt alene eller sammen med en blazer, skjorte eller jakker. Det er det danske merket Rosemunde som har laget disse og de finnes i en rekke lekre og duse farger.

SE HELE UTVALGET AV TOPPER HER  


HER finner dere klassiske silketoppen i hvit 

Brun beige  // Beige // Lys blå // Hvit 

Se på denne deilige buketten av topper! Jeg er jo storforbruker av duse farger både til meg selv og til jentene, for det er bare så lekkert!! Og de kommer i enda flere farger så sjekk de ut HER

RABATTKODE 

Med rabattkoden: stinesilke får dere 100,- avslag på hver silketopp. Så LØP OG KJØP

Hjemmesydd SOMMERKJOLE til meg.

Da var det vel på tide å vise frem plagg nummer to.

Jeg rasket med meg dette stoffet som det siste stoffet da jeg var på stoff&stil for to dager siden. Jeg ante ikke da hva jeg skulle lage, men da jeg kom hjem bestemte jeg at stoffet måtte bli en ny, lett sommerkjole. Siden jeg allerede har en kjole jeg bare elsker, fant jeg ut at jeg skulle prøve å lage en tilsvarende. Siden kjolen er såpass enkel i snitt og fasong, kunne jeg lage den på samme måte som oversize genseren jeg lagde i våres. Altså tegnet jeg mønster etter den gamle kjolen.  







Kjenner at jeg er helt klar for strand og syden i dette øyeblikk :) Men i dag er det nydelig her i Norge også, så jeg prøver å innarbeide litt brunfarge før vi skal på tur. 

Ha en suveren dag ♥

Gynekologtime

Som dere som la meg til på Snapchat (Stinetuss) så i går, så var jeg hos gynekolog for utredelse av plagene i underlivet som jeg skrev om tidligere denne uka. 

Og siden jeg har fortalt a, må jeg nesten fortelle b også. 




Det og skulle gå til en gynekolog eller fastlege for underlivsundersøkelse er for mange veldig skummelt. Før jeg fikk barn hadde jeg vært til en slik undersøkelse, jeg var da 17 år, og innlagt på sykehuset for magesmerter. Siden legene ikke kunne finne problemet ble jeg sendt til gynekolog. Som gynekologen fortalte meg i går: "finner ikke vi noe i underlivet, blir passienten sendt til de som er gode på tarmer, og omvendt". Min første undersøkelse husker jeg godt, for jeg syntes det var helt forferdelig å skulle spre beina mine for en villt fremmed. Jeg gråt under undersøkelsen fordi jeg var så utilpass. Med andre ord - jeg vet godt hvordan det er å frykte disse legetimene. 

Jeg var ikke til ny undersøkelse før jeg ble gravid, for som gravid hadde jeg ikke noe annet valg. Jeg gikk til legen med gru i magen, men da jeg gikk ut der i fra var jeg overrasket over hvor lite skummelt det egentlig var. Kvinnen som tok testene var trygg og rolig i det hun gjorde og jeg fikk en langt bedre opplevelse, til tross for at gynekologen jeg hadde da jeg var 17 var like dyktig og rolig.
I dag har jeg vært til så mange slike undersøkelse, for ikke å snakke om en fødsel med et helt "fotball-lag" av sykepleiere og leger rundt meg, at da legen min spurte om jeg ønsket en mannelig eller kvinnelig gynekolog, svarte jeg at det ikke spilte noen rolle. Derfor fikk jeg time hos gynekologen hun anbefalte på det sterkeste, som var en mann. 

Jeg var heldig å få en avbestilt time, så jeg kom inn til undersøkelse bare to dager etter besøket hos fastlegen. 

Alt som før var skummelt har forsvunnet, for hva har jeg egentlig å frykte? Jeg har i hvert fall ikke hatt en ubehagelig opplevelse ved underlivsundersøkelse, og jeg har gått ut av tellingen på hvor mange som har gjort en innsats for at min livmor skal ha det bra. Haha. 

Jeg snakker meg helt bort her, og det er bare fordi jeg prøver å understreke at det å gå til jevnlige kontroller av underlivet er så viktig!! Underlivet er tross alt kilden til barna våre, så det er viktig å ta vare på dette så godt vi kan. 

Men tilbake til undersøkelsen. Denne gangen var det endelig gode nyheter å få, ingen cyste eller muskelknute var og finne, og spiralen lå på plass. Det kjedelige er jo at vi ikke ble noe smartere på hva smertene skyldes. Men så hadde jeg en rekke symptomer som jeg egentlig ikke burde hatt siden jeg har hormonspiral, blandt annet at jeg fremdeles har regelmessig mensturasjon. Gynekologen forslo derfor en hormonbehandling for å få livmora mi til å "gå i dvale". I følge han er livmora mi veldig urolig, og kanskje er det det som er årsaken til problemene. Det var i hvert fall det han håpet på som ville være den enkleste handlingen å prøve først. 

Blir det ikke bedre, må spiralen fjernes.  

 

Så gode nyheter denne gangen, ingen ting alvorlig, men allikevel er jeg så glad for at jeg gikk til legen og fikk en utredelse. For det å vite at smertene ikke skyldes noe alvorlig gjør hverdagen mye bedre. Nå er det bare å håpe at jeg finner en behandling som kan fjerne plagene jeg har så ofte. 

 :)

 

MISS VEET 2015

/ Annonse /

Endelig er sommeren her! Jeg er av typen som misliker stramme bukser, og penge klær som egentlig ikke finnes behagelig å ha på. Så lenge jeg ikke skal ut av døren vandrer jeg rundt i pysjbukse, joggebuke eller tights. Jeg har aldri kommet meg ut av tightsmoten, for finnes det egentlig noe bedre å ha på seg? 

Men når sommeren kommer da smiler jeg, for da er plutselig alle stilene så utrolig behagelige. Løse klær, lite klær, skjørt, kjoler, ja alt som kan bæres med letthet, ingen ting som strammer, og jeg kan dra beina opp i sofaen uten å miste blodsirkulasjonen til føttene. 

Det er denne tiden BT slipper å sukke over hårete legger, for hårete legger er han lite glad i. Men når vinteren kommer blir jeg laterene enn en potetsekk når det kommer til glatte og silkemyke bein. "Det er jo ingen som ser de leggene" prøver jeg å unnskylde meg med, men han er jo faktisk en. Haha. 

Heldigvis snur den latskapen så fort temperaturen tillater å vise frem litt mer hud. Og igjen vil jeg minne dere på Miss Veet konkurransen. 


I mitt forrige innlegg viste jeg dere Veet-kremen som kanskje har vært lengst på markedet. Jeg husker denne fra lenge før jeg selv begynte å fjerne hår på leggene, siden mamma alltid har brukt Veet hårfjerningskrem. 

Jeg nevnte sist at Veet har flere produkter slik at du kan finne din favoritt. I dag har jeg prøvd Spray On Hair Removal Cream fra Veet. Resultatet ble det samme gode, men påføringen er annerledes. Det tar raskere tid å spraye på og det er enkelt å få et tynt og jevnt lag. Du kan med fordel spraye på kremen ute, så slipper du å grise inne, eller du kan ta med sprayen i dusjen. 







Miss Veet konkurransen handler så klart om silkemyke legger, vi snakker jo om de enestående hårfjerningskremene. Men det handler like mye om skjønnhet, "What beauty feels like to me" er hovedtemaet i denne konkurransen.
For å rekrutere deg som deltaker i Miss Veet 2015 skal du gjøre følgende: 

- Lag en liten instagramvideo der du viser hva skjønnhet er for deg, dette trenger ikke å handle om nybarberte legger, det kan handle om alt mellom himmel og jord, et smil, en strand, ei hytte - hva det måtte være. 

- Del videoen på Instagram med taggene: #missveet2015NO og #whatbeautyfeelsliketome

- Vips er du automatisk med i trekningen av Norges Miss Veet 2015, som skjer 1. august! 


Lik Veet på facebook for nyheter og produktinformasjon 

Hjemmesydd Playsuit til meg.

Jeg var i byen her om dagen, kikket etter litt sommerting til jentene og meg selv, så vurderte jeg om jeg skulle kikke i noen klesbutikker etter noen nye sommerplagg, men innså fort at det kom til å bli stressende og lite gøy med to toåringer på slep som allerede var litt lei. 

I går kom BT hjem fra jobb til "vanlig tid", altså fire som er tiden han egentlig skal være ferdig, men som heller hører til sjeldenhetene :) Etter middagen kjørte jeg litt for fort bort til stoff&stil og hadde 20 minutter på meg til å handle stoff. Jeg kan helt sikkert gå i den butikken i godt over en time til det vanlige, så jeg løp nærmest rundt i lokalet og rasket med meg noen fine stoffer. 

Jeg var hjemme igjen til leggetid for de to små, og tok en tur i stallen. Kl 20 reiste BT i et møte, så da fant jeg en perfekt anledning til å sy litt til meg selv. Wihuu. Det er bare så syyykt gøy. Jeg ble sittende å kikke litt på pinterest og fant ut at jeg ville sy meg en playsuit, for disse synes jeg er nydelige! 

Toppen tegnet jeg på frihånd, og shortsen tegnet jeg etter et gammel buksemønster jeg hadde liggende som jeg har tegnet tidligere. Kl 22:30 var jumpsuiten ferdig. Det er kanskje da jeg burde lagt meg, men jeg hadde det alt for gøy med symaskinene mine, så jeg satte igang med enda et plagg, som jeg ble ferdig med klokken 00:30.

(STOFFET ER FRA STOFF&STIL, MEN DET LIGGER IKKE PÅ NETTSIDEN) 

Min herlige nabo fikk knipset noen bilder av meg, og det andre plagget kommer senere i et nytt innlegg. Om du er veldig nysgjerrig ligger det bilde ute på min story på Snapchat. Jeg har nemlig bestemt meg for å åpne kontoen til dere, etter mange spørsmål om dette :)




 

Livmora tar vel livet av mora!

For uten om at den livmora har skapt to mirakler på denne jord, ja, nettopp mine egne to døtre, så har jeg ikke noe mer positivt å si om den! 

 

Kanskje er det et tabubelagt tema å snakke om livmorproblemer for mange, kanskje er det flaut, kanskje er vi redde for at andre synes det er ubehagelig å høre om, kanskje er vi redde for, ja hva? 

Nei, jeg gidder ikke flausen om livmora, og det vet dere sikkert, for jeg har jo "tatt dere med" på opplevelsene rundt celleforandringen og koniseringen jeg hadde for halvannet år siden (jøss, som tiden flyr). 

Men akk ja, den livmora! 

Til tross for at den klarte å skape to perfekte små tuller, så sviktet den allikevel i svangerskapet. Og hadde det ikke vært for helsevesenets kunnskaper, hadde jeg i hvert fall vært et barn for uten den dag i dag. I svangerskapsuke 26 gikk alarmen om at ikke alt var slik det burde. "Når jeg trykker deg lett her, så kan du se at livmorhalsen åpner seg et godt stykke, og at det bare er en centimeter igjen som er lukket" sa legen som hadde ultralydundersøkelsen på meg den dagen. 
Valget var sykehusinnleggelse eller sengeliggende i eget hjem. "Svangerskapsuke 30 er en magisk grense hvor det stort sett går bra" var en annen setning jeg hadde fått høre på et av møtene ved sykehuset, en setning jeg holdt fast ved. - La dem holde seg inne til den 30. uka er kommet

Det gikk heldigvis bra, men åtte uker før min gitte termin, sa livmora seg fornøyd med jobben den hadde utført i syv måneder og ikke et legemiddel kunne bestikke den til å gjøre jobben sin i noen uker, dager eller timer til! Ut kom to små piker, dekket av lanugohår og med fingre så tynne som fyrstikker. Respirasjonssvikt og en liste andre premature stress-diagnoer ble ført opp på ei av jentene, og det ble en tøff start på livet for to små, og en tøff start for en førstegangsmamma, hormonell og usikker som få. 

Etterriene jeg hadde var så sterke at jeg måtte legge meg ned for ikke å seile om, eller i hu og hast "hive" fra meg barna der jeg satt og ammet for å løpe på do og kaste opp. Vi var på ingen måter gode venner, livmora og jeg, på den tiden. 

I overkant av et halvår etter, ble jeg lagt under kniven for å fjerne sykt vev på livmorhalsen. Altså hadde jeg fått grove celleforandringer (grad 3) og måtte koniseres. Jeg opplevde startfasen som ganske dramatisk, men inngrepet gikk veldig fint og etter en ny celleprøve ni måneder senere kunne jeg erklære at jeg hadde en frisk livmor. 

Og så kommer det nye plager og ubehag i nedre mageregion. Murringer, følelsen av å få kynner, og smerter i form av lange tak. Smerter som ikke lignet mensturasjonssmerter, ikke veldig store smerter, men ubehagelig nok til at jeg følte behovet for en legeundersøkelse. 

Legeundersøkelsen hadde jeg i går, og nå sitter jeg her da og venter på time hos gynekolog - fordi jeg muligens har en cyste i livmora som forårsaker smertene. 

Altså, holder det ikke snart, fru Livmor? Eller har du et mål om å ta livet av mora? 

- Føler meg fornærmet av egen livmor! 

 

- Følg speiltvillingene på facebook

Familiesøndag


Selfie-kollasj ♥  - Jeg er så takknemlig for å være mammaen deres. 

I dag har jentene og jeg reist til pappa og samboeren. De passet allerede kusina og fetteren til jentene, så i dag fikk pappa samlet barna og barnabarna sine. Allerede halv 11 var vi på plass med mål om natursti og ku-slipp i Kodal. Dagen har vært helt perfekt. Godt humør, mye lek, dyr, fint vær, familie og god mat. Det er nesten ikke noe mer å si, for bildene taler for seg selv. 













Vakre, vakre Norge! 


Nå er jeg helt utslitt, det samme var jentene da vi kjørte hjem 19:30, så nå sitter jeg godt til rette i sofaen og tar en liten pause med mr.mac og dere, før jeg må dra meg selv opp og fly over hagen til hesten :D 

Håper dere har hatt en like fortryllende dag som oss ♥

- Følg speiltvillingene på facebook

Note to self..

  • ikke legg igjen maskaraen på stuebordet. 

Da jeg sto og sminket meg tidligere i dag, hørte jeg Olivia begynte å gråte i stua, jeg var midt i maskaraarbeidet, så jeg gikk ut for å se hva som var på fære mens jeg fremdeles jobbet meg igjennom øyevippene. Jeg ble sittende i stua, Olivia ville ha mammakos. Etter litt gikk jeg tilbake til badet for å fortsette sminkeprosessen, men det var en ting jeg glemte igjen.

(Litt senere) 

"OOi, oi, eh, jenter, den er mamma sin!"

De to små frøknene kikket opp på meg, med et rampete smil, de hadde fått fatt på maskaraen og de skulle sminke seg. Jeg kunne lese i øynene dere: 

- Hvorfor kan du, og ikke vi?? 

MMM, derfor? ↓


De skal da ha for forsøket. De har åpenbart forstått hvor maskaraen skal være, men er vist enda noe ustø på hånda. 



La dere forresten merke til hvor stilige vi er i dag med matchende kosebukser? 
Jeg fikk besøk av ei bestevenninne i går kveld, hun lurte på om jeg kunne vise henne litt med symaskina, så mens hun lagde seg en topp, sydde jeg en ny bukse. Stoffet er dette

Ha en fin fin lørdag alle sammen ♥ 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

Jordan vet hvordan..

Annonse

Er det ikke slik det lyder? 

I dag skal jeg ta dere med inn i tannbørste-verden, og jeg håper dere kan plukke opp noen tips og triks som jeg selv kom over da jeg ble introdusert for tannbørstene til Jordan i et litt bredere perspektiv enn fra butikkhyllen. Jeg har aldri tenkt noe mer eller mindre over tannbørster annet enn at det er noe jeg er nødt til å ha for å starte dagen, og legge meg om kvelden. Derfor ble jeg veldig positivt overrasket da jeg satt meg litt bedre inn i design og produkt. 

Jordan Step 0-2 år (vist på bildet over) er tilpasset de aller minste barna og deres behov. Tannpuss skal innarbeides straks den første lille melketannen vises. Step 0-2 år er fremdeles den eneste tannbørste vi har brukt til jentene, noe vi har vært svært fornøyd med.Tannbørsten har et lite hode med supermyk bust, det fargede området på busten indikerer Statens Helsetilsyns anbefalte mengde fluortannkrem. Det knudrete feltet på båndtaket er laget slik at barn som klør i gommene kan bite på tannbørten og den korte halsen forhindrer at børsten føres for lagt inn i munnen.  

Otilie og Olivia synes tannpuss er veldig gøy - når de får gjøre jobben selv. 

Men mamma må hjelpe til litt først slik at alle tennene blir rene.

Pussetriksene varierer fra dag til dag, noen dager hjelper kiling til å åpne munnene, noen dager trengs ingen triks og andre dager er det en større kamp, men vi kommer oss alltid i mål, og vår belønning er at de får pusse litt selv og dyppe tannbørsten i et glass med vann. 

Jordan har tannbørster som vokser med barna. Den er ergonomisk tilpasset både barn og voksen hånd. Og kommer i step: 0-2 / 3-5 / 6-9 / normal størrelse. Alle har de merker i børsten som viser hvor mye tannkrem du skal bruke ved hvert puss, og i step 3-5 og 6 - 9 får man med morsomme tilbehør som oppheng til speil, børstebeskytter eller timeglass som viser hvor lenge du skal pusse. 

Jordan Individual er lansert med 12 helt nye design. Designet er lekker og fargerik, inspirert fra nordisk natur. Konseptet går ut på at alle skal få sin personlige favoritt i design og farger. 



Nå kommer sommeren med varme dager, og da er det lurt å ta en utbytting av tannbørstene som samler opp bakterier i badeskapet. Kanskje du er så heldig å vinne en goodiebag fra Jordan? 

Konkurranse: 

Vinneren av en goodiebag fullstappet av deilige produkter blir trukket om to uker. Vil du lese mer om Jordan sine tannbørster, må du gjerne ta en titt på landingssiden deres. 

Lykke til! 

 

Gang Ferdig!

I hvert fall nesten. Jeg har litt småplukk igjen, litt sparkling over spirkerhull og litt maling her og der. Som dere kanskje legger merke til har jeg begynt å male håndtaket på rekkverket til trappa, men jeg måtte ha en ny pensel før jeg kunne fortsette så da er det litt halvferdig der. 

Det gøyeste med å ta mye bilder er når jeg kan gå tilbake og finne bilder fra hvordan det var før. Woho.. Her har det skjedd ett og annet! 

Som dere ser har jeg gjort mye før jeg endret gulvet. Det første jeg gjorde var å få endret trappa, og så malten jeg vegger og dører. Med andre ord har vi siden starten pusset opp litt etter litt, vi har tatt et prosjekt av gangen og vi har pusset opp etter lommeboka og lysten.

Nå får dere se den enorme forandringen som har skjedd med kun få enkle steg. Jeg har større planer for rommet, og har bestilt noe gøy som dere skal få se litt senere. Nå har jeg kun byttet gulvet, men det tryllet jo om rommet! Jo, ja, også har jeg byttet ut listene med nye.  



Jeg har handlet inn litt nytt interiør også, hyllene, skapet ved siden av trappa og skoskapet kjøpte jeg på Skeidar. Gangteppene kjøpte jeg faktisk på montér, for det var der jeg fant akkurat hva jeg lette etter. 



Dobbelt opp 


Detaljer 

Mine første sko

Syrin fra hagen 

Sommerskoene er fremme 

 

- Følg speiltvillingene på facebook -  

RadioMorgen

I går kveld (les 23:00) sto hele huset på hodet her. Støv og rot over alt etter intense jobbetimer med den "nye" gangen. På den tiden begynte jeg å sku opp interiør, og etter det måtte jeg ta fatt på ryddepliktene. Normalt sett ville jeg nok gått å lagt meg og latt rotet vente til neste morgen, for en ting vet jeg med sikkerhet - rotet går ingen steder. I går kunne jeg ikke utsette ryddingen, for jeg ventet besøk "veldig tidlig" dagen etter (i dag). Uten rydding hadde det ikke vært mulig å komme seg inn døren. 

Kl 1 kom jeg meg endelig i seng, og halv 7 var jeg i dusjen, klar for å starte en ny dag. Jeg hadde beregnet god tid, noe jeg alltid må, for uansett hvor "god tid" jeg har, skulle jeg alltid hatt et par timer ekstra. Ingen unntak i dag. Jeg dro jentene opp av sengene ti over åtte, og vi ventet besøk 08:20! På mystisk vis klarte jeg å gjøre oss besøksklare til Kristine fra NRK Vestfold sto på døren.

Da Kristine dukkket opp så det nok ut til at jeg hadde alt under den skjønneste kontroll. Jentene var stelt og pyntet til besøk, hus og hjem ryddig og rent. Det stemte også det, men hadde noen tittet inn et vindu en halvtime tidligere ville de sett en Stine med håndkle på hode, løpe rundt som en gal med støvsuger og vaskekost.

Men ingenting er vel bedre enn å ha et helgerent hus allerede klokken 8 en fredag morgen.

Om noen vil høre radioinnslaget fra besøket mitt i dag tidlig, kan dere høre det HER (Klikk på punkt 12: mammablogger Stine Skoli)


Nå skal jeg ta en siste lille tur ut for å få ferdig gangen. Så kommer jeg tilbake senere i dag, med så ferske bilder av gangen at du kan lukte "ny gang" fra dataen din :D 

 

Noen timer senere..

Hver gang jeg bare får fingeren ut til å starte med noe, blir jeg like overrasket over hvor raskt det hele ble ferdig, og jeg stiller meg spørsmålet: Hvorfor har jeg ikke gjort dette tidligere? 

Allerede klokken 10 i dag sendte jeg bilde til BT om at gulvet i gangen var ferdig lagt. Vi rakk akkurat å starte i går kveld, men vi var ikke klare med å legge gulv før klokken var passert elve, så da ble det ikke mange platene før vi ga oss. Da jeg våknet kl 7, satte jeg i gang og på tre timer var det ferdig. 

Nå gjennstår listing, men vi bestemte oss for å kjøpe noen nye fremfor å sette på de gamle slitte, så da tar det litt lengre tid. Enn så lenge, en sniktitt på gangen:

Nå skal jeg gjøre litt nettsøk for å finne på en god løsning til innredning. 

Kos dere med første skikkelige sommerdag, vi ses igjen senere. 

 

Oppussingsprosjekt!

Tørr jeg, tørr jeg ikke, jo, jeg tørr! 

I dag tørr jeg å vise bilde av gangen, og det er bare fordi jeg skal pusse den opp. Det er ikke akkurat ofte at gangen lar seg synliggjøre her inne, og det er av bare fordi jeg knapt tørr å se ned på gulvet der inne selv hver gang jeg går i mellom. Skrekk og gru. Jeg er sikkert på at gulvet var råstilig en gang, men det må være veldig, veldig lenge siden, typ før jeg så dagens lys for første gang. Det er ikke nok med at det ikke er så vakkert å se på, men det er ufattelig slitt i tillegg. Stygge merker og skjolder over hele. 

Gulvet har vært en plan lenge, men så har det også vært så mange andre planer. 

I går formiddag bråbestemte jeg meg, dresset opp jentene, satte de i bilen og kjørte avgårde med øye for stoff&stil og montér etter nytt gulv. Jeg kom meg ikke til det ene eller det andre, for etter ti minutter i bilen startet jeg å miste synsfelter, jeg ble nødt til å snu fortere enn svint. Ringte verdens beste svigermor og kollapset i inngangspartie, overlot ansvaret av mine barn og fikk lagt meg langflat i sengen dems. Ikke noe mer alvorlig enn et migreneanfall, men jeg blir helt handlingslammet og totalt oppløst i tårer hver gang den treffer meg uventet som aldri før. Dermed var hele gårsdagen en "bortkastet" dag, hvor jeg holdt sengen til middag og tok det piano på kvelden. 

I dag derimot, fikk jeg tak i nytt gulv, og så fort jentene var lagt var jeg i gang. BT har jobbet overtid, så da er det litt ekstra gøy å starte med det samme. 







Nå skal jeg tilbake til arbeidet med å dra av belegget, så får dere se resultatet så fort jeg har kommet et stykke lengre der inne :D 

Ha en kosemose kveld! 

 

Bukkene Bruse..

Annonse 

"Tripp, trapp, tripp, trapp, tripp, trapp" 

Og jentene hyler i ventet på det store skumle trollet som ligger på lur under broen. 

"Tjoooow" spør de hver kveld de blir lagt i sengen. "Troll?" "JAAA, bukke bjuse" og de kaster seg ned på putene klare for å høre deres favoritthistorie. I det vi åpnet nyheteten til Saetre, Gjende Eventyrkjeks, oppdaget de inneholdet. For det var både Troll og Bukkene Bruse i pakka til deres store begeistring, og hva er vel ikke bedre enn hyggelige familiestunder med rollespill av eventyr og kjeksspising?

Små barn, store gleder! Det er helt sikkert.
Gjende Eventyrkjeks er en helt ny barnekjeks som er perfekt for hele familien. Kjeksen har den kjente Gjendesmaken som minner om barndommen for de fleste og er formet som figurer fra norske eventyr. Produktet er bakt med 51 % fullkorn og er uten palmeolje, sammenlignet med Gjende Original er det også mindre salt, sukker og fett. Litt bedre for både små og store! 

Kjeks er det ultimate mellommåltid sammen med frukt for vår det. Det er dager hvor planleggingen av måltidene ikke går helt etter magens, og da er det fint med en lett servering som får de små til å holde ut den siste halvtimen før middagen er klar. Denne kjeksen har blitt vår nye favoritt, og vi er alledre på god vei ned i fjerde pakke, til tross for at de er ganske så ferske på markedet. Men altså, NAM! 



Vi har helt klart en favoritt blant kjeksfigurene (til tross for at de alle smaker det samme), TROLLET! Det er vel av den enkle grunn at jeg overdramatiserer litt når trollet skal ta bukkene som går over broa til seters. Trollet for dem er ikke skummelt og farlig, trollet er latter og kiling fra en mamma med grimase og mørk tullestemme. 

Knas, knas. 

"meje?" (mere?)


Ønsker du å lese mer om Saetre sine produkter, må du gjerne ta deg en titt HER.

Og neste gang du skal på butikken, vet du hvilken kjeks du skal kjøpe.  

Velg kampene

På toårskontrollen til jentene, sa helsesøster en ting jeg lenge har tenkt, men som jeg også trengte å få bekreftet.
Det er ikke til å legge under en stol at en barneoppdragelse byr på mange "ikke lov" situasjoner. Det er nei og nei fra de står opp til de legger seg, uansett hvor pedagogisk rett du vinkler ditt nei. For barn vet ikke hva som er lov og ikke lov før de har lært det, de vet ikke hva som er farlig og trygt før du har fortalt det, de vet ikke hva som er dumt eller lurt før du har vist det og de vet heller ikke hva som er lov for voksene, men ikke for barn før du med hjertet i halsen har grepet etter kniven barnet ditt plutselig sto med i hånda fordi hun eller han skulle dele maten sin selv, slik som du gjør.

I tillegg er de nysgjerrige, grensetøyende, selvstendige og sta. Ofte vet de ting de ikke har lov til, men gjør det allikevel - fristelsen blir for stor og det er gøy å være "rampete" i mors øyne.

Fordi barna våre må følge oss, og ikke la dagene flyte uten rammer og regler - blir det kamper. 

Jeg sa til helsesøster
- Vi har valgt å ha to av det meste for med det slipper vi unna mange krangler dem i mellom, jeg vet de må lære seg å dele, men de må allikevel øve på det i andre situasjoner. 

Svaret traff blink..

- Så lurt, dere er nødt til å velge deres kamper. Noen ting trenger ikke å være så strengt som andre, det er viktigere at dere kan ha en god stemning enn å bruke for mye tid og energi på krangling. For det tapper krefter både for dem og dere. 

Tenk på hva de må dele sammenlignet med et enebarn - De har alltid måtte dele sine foreldre, og jeg kan love dere, det er ikke alltid gøy å måtte dele mammas fang med søsteren sin, noen ganger trenger de hele mammaen sin, for seg selv. Hvorfor skal de alltid da måtte dele alt? Hvorfor skal de ikke få lov til å ha noe hver? 
Jeg tørr nesten å påstå at det heller ikke kan sammenlignes med andre søsken heller, for i forskjellige alderstrinn hører forskjellig type oppmerksomhet til. Andre søsken får som oftest en hel permisjonstid med alenetid, og senere trenger ikke alt å være likt, men med tvillinger smitter latter og tårer. Blir en tris og lei, blir ofte den andre det, og en kos og litt trøst trengs - ikke til en, men til  to   på   samme   tid.

Dette var bare et eksempel av mange, og det gjelder for alle. Du må velge dine kamper! 
Det er ikke alt som må være så strengt, det er ikke alt som må følges etter "boka" eller etter andres regler og meninger. Det er kun du som vet hva som er best for deg og dine barn, selv om iPad er strengt i ett hjem, behøver det ikke å være det i ditt. Noen kamper må vi ta, for det er kampen som til slutt vil gjøre dagen lettere, mens andre kan vi ta med en klype salt, vente litt med kanskje. For en dag vil de forstå hva vi sa. 

Barn skal være barn, og vi kan ikke ta fra de alle gledene ved utfoldelse, prøvelser og nysgjerrighet. Hvis alt skal være like strengt går vi til slutt på veggen av umattelse, finn løsninger som holder humøret oppe. Av det får vi gode dager, av det kan vi nyte tiden med våre små som går så alt for, alt for fort! 


I dag ler jeg av ditt hyss, til tross for at jeg fortalte: "bare tegne på arket" da dere startet. Kanskje jeg er litt strengere en annen dag, men ikke nå. 

- Følg speiltvillingene på facebook

 

 

"MAMMA"

Et ord. En tittel. Det mest vanlige kallenavnet. Så likt på mange språk. 

Men hva betyr det? "MAMMA" 

ALT ! 

I dag traff det meg som hammeren på en spiker. Jeg var en liten tur på butikken, med meg hadde jeg mine to små på to år. Lykkelig løp de rundt, det var en av de gode dagene på butikken, ikke en dag som denne. Jeg plukket litt varer her og der, mens jeg innimellom ropte tilbake mine to små som hadde hoppekonkurranse rundt i butikklokalet med latter og store smil. Ved å stå noen meter i fra de kunne jeg betrakte de mange personene rundt som fulgte jentene med øyne, med et smil om munnen og et blikk som kun fortalte -  har du sett, for noen flotte jenter. 

Jepp, jeg var stolt lenge før ordet "MAMMA" kom susende som på en vannskie. 

"MAMMA" ropte de med iver og begeistring i stemmen, snudde på hælen og løp det de hadde i sin herlige pingvinstil bort til meg.

Mamma!  Mamma!  Mamma! 

"JA, jentene mine" kunne jeg svare stoltere enn en hane. 

Et ord som alle mødre hører jevnlig av sine barn, et ord som er så vanlig at det ikke blir lagt merke til, men et ord som betyr ALT for hver og en som blir kalt det. Et ord som bringer frem den største stolhet, et ord som bringer frem en så stor kjærlighet at det nesten gjør vondt, på en god måte.

For det å være mamma betyr alt, det betyr mer enn noe annet, vi ville oftet livet vårt for å beholde tittel som mamma.

 

Like etter vi kom hjem, var ei av jentene på oppdagelsesferd, hun klatret opp på en kasse for å snoke på kjøkkenbenken. Et brak senere lå hun langflat på gulvet, og jeg kastet meg til. Det der hørtes vondt ut! 

"maaaammaaa" hikset hun ut i mellom hylet mens jeg løftet den litt forslåtte kroppen opp. 

"mamma" sa hun igjen med en lav stemme i det hun la armene rundt meg og sank hodet ned mot skulderen min. 

- Ja, det er nettopp det jeg er. Din MAMMA - din trygghet. Og jeg skal være din mamma for alltid, jeg skal trøste deg når du faller, jeg skal støtte deg når du trenger, jeg skal komme når du ønsker. For det er det en mamma skal. Jeg skal være "verdens beste mamma" for - deg - og deg - mine to fantastiske jenter. 

 

- Følg speiltvillingene på facebook

Syrin..

Så velduftene pryder du mitt hjem i disse dager ♥

Jeg trur den største gleden med å ha en syrin så stort som et tre ute i hagen er at jeg kan plukke med meg de fantastiske blomstene og sette de inn. De trives ikke så veldig lenge innendørs, men de gir altså den beste aromaen til hjemme. Lukten er like fantastisk som den er vakker og dekorerende.












Blomsterpikene ♥

Kjolene som jentene har på seg har jeg sydd selv, og du finner oppskrift og mønster HER







1.juni! Kan dere tro det? Jeg ble egentlig veldig skuffet over værvarselen som meldte 14 grader og blåsbortvind. "Det skal jo være sommer" sa jeg høyt til meg selv. Men det er ikke stort å få gjort med vært annet enn å krysse fingrene for at det blir bedre snart. 

Jentene og jeg tok en spontan lunsjdate med kusinen min da hun sende en snap om at hun var i nærområdet. Spontane planer er kanskje de beste planene, så får det heller bli en del kveldsjobbing på meg i dag. Det beste med å være selvstendig næringsdrivende må være nettopp denne muligheten til å styre dagen som jeg vil.  

1.juni betyr en ting til - EN MÅNED TIL SYDENTUR :D 

 

hits