juni 2016

Nytt digitalt mønster

Fortjener en liten sniktitt


I dag har jeg sydd et nytt antrekk som Olivia ble nødt til å prøve ut da hun kom hjem fra barnehagen i dag. Da antrekket viste seg og være like søtt på barnekroppen som på hengeren, kunne jeg juble over at jeg hadde klart å tegne neste mønster som jeg skal lage digitalt og dele med dere. Det er litt mer avansert enn det forrige mønsteret, men jeg håper alle fikser det greit med litt veiledning. 

Dette blir virkelig moro! Antrekket er til jenter, og består av to plagg! En bluse, og et skjørt. Blusen har middels vansklighetsgrad, mens skjørtet har lett vanskelighetsgrad. Derfor føler jeg antrekket passer godt til å deles. Da kan de som har litt syerfaring sy begge plaggene lett som bare det, mens de som sitter med lite syerfaring kan starte med å sy et skjørt, som de får brukt selv om de ikke vil begi seg ut på blusen med det første. 

Det tar litt tid før jeg får alt klart regner jeg med, så derfor ville jeg bare friste litt, med en liten oppdatering om at det snart kommer et nytt digitalt mønster.
 
Jeg tegnet mønsteret i går, og laget en rask prøvemodell for å se om mønsteret mitt hang sammen med ønske om det ferdige resultatet. Det så heldigvis bra ut, så jeg kunne sy det hele antrekket i dag med de deilige stoffene fra Quiltefryd. Begge plaggene tok meg til sammen 2 timer å sy. Så da skjønner dere kanskje at vanskelighetsgraden ikke er så ille. 

Nå skal jeg sette i gang med å sy Otilie sin verson, som så klart er lik, men med rosa bluse. Jeg kommer til å ta bilder underveis slik at jeg har alt klart til å vise "steg for steg" gjennom syingen. 
Etter det må jeg få tegnet inn mønsteret digitalt, som er den tregeste biten av det hele, men så er alt klart.. Og jeg håper dere vil elske resultatet! :D 







Noen som er klare med symaskinen? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ny døgnrytme

Jeg tenker ofte på min samboer, men også på alle andre i hans situasjon når det kommer til hverdagen, full jobb og småbarn i hus. To timer av døgnet er alt Bjørn Tore rekker å se av sine barn i hverdagen. To raske timer som forsvinner i en middag og et bad, før det er leggetid. Hvor ofte tenker jeg ikke over hvor heldig jeg er som har muligheten til å levere barna sent og hente de tidlig i barnehagen, slik at jeg får så mye tid som mulig sammen med de to små. 

Torsdager har jeg stort sett alltid treningsfri, så denne dagen spiser vi en lang frokost sammen, og bruker lang tid før jeg leverer i barnehagen mellom 09:30 og 10:00. Rolige morninger, uten stress, uten mas, uten krangling - det er som balsam for mammahjertet. 

I dag skulle jeg ikke trene, og jeg hadde ingen planer om det. Jeg fikk tre og en halv time sammen med jentene denne morgen.. Jeg  leverte  08:30.. Tre og en halv time med sutring, knuffing og krangling på de to små, tre og en halv time med kjefting fra en upedagogisk mamma. 

De gode sovehjertene har sluttet å fungere, den siste uken har jentene stått opp mellom 5 og 6 hver dag. Siden jeg hver dag har trodd det har vært et engangstilfelle har jeg lagt meg mellom 00 og 01 hver dag.. 

Vårt desperate forsøk på å fortelle at det fremdeles var natta, fungerte like dårlig som å legge fra seg en fisk foran en katt og tro at fisken er like hel etter en halvtime. Solen hadde jo stått opp, og skinte inn på soverommet vårt som de trasket inn til da de våknet fra sitt mørke rom. I dag var det Olivia som våknet kl 5, og selv om hun la seg sammen med meg i sengen var det ikke snakk om å få mer søvn. Kvart på 6 kom Otilie også, hun krøp under dynen til pappaen sin, og sa med grøtet misfornøyd tone: "Jeg har så vondt i øynene mine! Jeg klarer ikke åpne de!" - Hmm, det var jo rart! tenkte jeg så trøtt at jeg ikke klarte å åpne øynene selv.

05:55 var det bare å gi opp kampen om å få de to til å roe seg i sengen vår. Den konstante sutringen om: "kan vi gåå neeeed!" var ikke til å holde ut mer. Trøtte som få satte jeg på en film på tv og gikk til kjøkkenet for å trakte litt kaffe - nei, en kanne med kaffe. Det var mitt beste forsøk på å få alle til å våkne uten å eksplodere på hverandre. Jeg husker knapt at Bjørn Tore reiste på jobben. 

Med søvn i øyne, hodet og kropp er det som om et sett horn stikker opp igjennom pannene på de to små - rettelse, på oss alle tre. I stedet for å slappe av i sofaen med frokost og en film, kunne det virke som om dagens oppgave var å provosere sin søster mest mulig. Et bein som stadig kom over grensen og dultet litt bort i den andre. En arm som helt "uskylding" måtte strekke litt på seg og som tilfeldigvis kom til å vifte søsteren sin litt i ansiktet. Krangel om puter og tepper og tallerkner. Så sladringen.. 

"Mamma, Tile gjør sånn!" 
"Mamma, Viva gjør sånn!" 

og så meg da: 

"TI STILL! Jeg GIDDER ikke å høre på den sladringen. Det trengs to for å krangle! SETT DERE I HVER DERES ENDE AV SOFAEN, det er jo ikke akkurat slik at vi har en så liten sofa at dere MÅ sitte klistret opp i hverandre og knuffe, krangle og sutre! MAKEN!"

Til barnehagen kom vi oss, og mitt siste forsøk på å lette litt på stemningen var å la jentene få med seg sin høyt elskede paraply fra Dyreparken i regnværet. Det var en kjempe suksess ... helt   til   vi   faktisk   skulle   gå   fra   bilen   og   til   barnehagen. Vinden tok litt tak i paraplyen, og like greit er det at de store paraplyene skjuler ansiktene deres, for under den ene var det i alle fall et mindre lykkelig barn. 

/ Hurra for en god start på dagen og en ny døgnrytme til sommerferien ;) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Same, same - but different

Etter en to timers kamp i formiddag måtte jeg til slutt gi tapt på å skrive ett nytt innlegg, og i stedet gå ut etter litt luft så ikke jeg endte med å slenge mr. Mac vegg i mellom. Jeg vet ikke om det var gamle mr. Mac, det ustabilet nettverket, eller blogg.no som hadde problemer, men samme hva det var så fikk jeg ingenting til å virke. Nå er alt oppe og går som det skal igjen.. Godt er det, jeg får jo nesten abstineser av å ikke la fingrene gå mot tastaturet. 



På søndagen viste jeg frem disse playsuitene som jeg har laget til jentene, men siden jeg i det innlegget viste frem disse antrekkene for å vise frem kunsten av min nye kuttemaskin, som jeg kan lage fancy quotes med, så må jeg skrive et lite innlegg til om disse playsuitene. 

Det begynner å bli en stund siden jeg var på Stoff&Stil, hvor jeg da lette etter stoffer jeg kunne sy playsuiten jeg hadde i tankene. Jeg skulle finne to ulike jersey stoffer som var like fine. Det ble en umulig oppgave, fant jeg et stoff jeg likte, fantes det bare den ene utgaven av det. Ingen andre i samme stil, eller i samme motiv med andre fargealternativer. 

For når jeg skal handle klær til mine tvillingjenter, eller når jeg skal handle inn stoff til klær, så kan jeg lete meg desperat etter stoffer som gir meg like/matchende antrekk i forskjellige farger/mønster. Andre veien, kommer jeg over en butikk som selger mange like modeller i flere fargesammensetninger, går jeg aldri tomhendt ut av butikken. Problemet er at det er vanskelig å finne to like antrekk i to farger, uten at det blir gutt/jente modell. Man kan si mye om dette med kjønnsrettede farger og at det er feil, men siden verden er som den er i dag, får jeg meg ikke til å kjøpe en blå dress og en rosa dress, fordi det er det som er alternativet om et plagg kommer i to farger. Og kjøper jeg det som er klin likt, ja, da vet dere selv at de fleste ikke ser forskjell på de to eneggede jentene. 

Stoffet jeg falt pladask for var dette stripete grå og hvite stoffet. Veldig enkelt, men så mykt at jeg ville legge kinnet mitt mot det med det samme jeg tok i det. Siden det ikke var noen lignende stoffer av samme kvalitet, sydde jeg to playsuiter av det sammet stoffet. Jeg lot allikevel ikke de to plaggene være identiske...  



... Noen små detaljer her og der, ble sydd på av lys rosa, og dus lilla. Så kom printet i hver sin farge som virkelig fikk de to playsuitene til å være like, men forskjellige. 

Jeg ble sittende på pinterest som jeg ofte gjør når jeg trenger litt ekstra inspirasjon, og jeg lette etter kule quotes som jeg kunne ha på ryggen til playsuitene. Etter litt leting kom jeg over: 

It's a
Twin
Thing

you wouldn't 
understand
 

Som tatt på kornet var denne quoten, og den beskrev hele debatten om hvordan og hvorfor jeg kler barna mine likt, men forskjellig.

Tvillinger er forskjellige, akkurat som deg og meg. Noen tvillinger er ikke spesielt avhengig av sin søster eller bror han eller hun delte livmor med. Men for andre tvillinger, for mine tvillinger, så er avhengigheten og tilknytningen stor. De ser opp til hverandre, og ned til hverandre, de kan krangle så busta fyker, men samtidig er de sjelevenner som alltid står side om side. Neimen om jeg får de til å ta på seg ulike antrekk, det er så vidt jeg får lage forskjellige hårfrisyrer - en sjelden gang. 



- Å kle likt betyr ikke at de er like, det betyr bare at de liker de samme tingene, og at de fort finner livet urettferdig - de er jo tross alt bare tre år. 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

"Se min kjole.."



- Mamma, kan vi synge "se min kjole"
- Det kan vi vel, vennen. Hvilken farge vil du vi skal synge om? 
- Lilla mamma! LILLAA! 
- Lilla ja! Den er egentlig ikke med, men vi kan jo dikte opp en ny. 
- Jaa! 

" Se min kjole, den er veldig lilla, alt hva jeg eier det er lilla som den. Det er fordi jeg elsker fargen lilla, og fordi Olivia er min venn" 

De to vakre øynene til Olivia sperret seg opp sammen med et gedigent smil da jeg fortale at hennes Daisy Dress var ferdig. Hun stilte ikke et spørsmål, hun skulle prøve den med det samme - Og jeg, jeg nyter at mitt barn blir så glad for et nytt plagg jeg har sydd. Jeg tenker at jeg må glede meg over det så lenge jeg kan, for slik som tiden flyr så skjønner jeg at om alt for kort tid så er det ikke mammas hjemmesydde klær som gjelder. 
I verste fall vil de føle det flaut å gå rundt i noe som er hjemmesydd, men jeg håper at selv om jeg hylte etter merkeklær "fordi alle andre hadde det" allerede i 6. klasse, så håper jeg så inderlig at jeg kan snu tanken om klær til mine barn. 

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste! For tenk om jeg hadde klart å printe inn i hjernene til mine barn at det er mye mer stilig med noe som er skreddersydd og unikt, fremfor å gå rundt i det alle andre har, bare fordi det er det alle andre gjør. Men ungdomsårene er ikke lette, og jeg frykter allerede det verste slik motebildet har blitt i dag. 

Jeg gikk jo ikke rundt i mammas hjemmesydde klær selv, men så kan jeg ikke huske at hun spurte om hun skulle lage noen til meg heller. Unntaket var ballet i 10.klasse og ballet i 3.klasse videregående. Da bært jeg to hjemmesydde kjoler av mammaen min, og jeg er sikker på at jeg var stoltes av dem alle, over de fantastiske kjolene mine.  

Så noe satte spor i meg, og det er vel kanskje derfor jeg for tre år siden bestemte meg for å lære hvordan en symaskin kan trylle fram det ene plagget etter det andre. 









Jeg har forelsket meg så mye i denne kjolen, at jeg faktisk vurderer å sy en til meg selv også. Hva tror dere om det? :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Daisy Dress til Olivia

Fredag kveld sydde jeg en ny kjolemodell - en ny kjole til Otilie. Nå har jeg blitt ferdig med kjolen til Olivia også. Modellene er like, og de har den samme overdelen, men forskjellige farger og mønster på skjørtedelen av kjolen. Igjen er dette for å lage en matchende effekt som samtidig gjør det enkelt for andre å vite hvem av jentene som er hvem, og for jentene - hvem kjole som er deres. 

Jeg gleder meg veldig til å vise kjolen til Olivia ettersom hun syntes kjolen til Otilie var helt "nyydelig" som hun selv valgte å sette ord på den. 

Stoffene her er også fra Quiltefryd, og jeg bare elsker den duse lillafargen med de kremhvite blomsterene på. For et nyyydelig stoff - som jeg vil velge å si om stoffet. 

Flere har allerede spurt om jeg kan dele digitalt mønster og oppskrift på denne, men siden jeg ikke har fått kommet med så mange mønster den siste tiden, føler jeg at hoppet er litt stort fra det første digitale mønsteret jeg delte. Jeg ønsker å ha med alle, derfor må mønsterene mine gå fra lette til gradvis mer avanserte. Denne kjolen er helt overkommelig å sy, men allikevel mer avansert enn mye av det jeg deler. 

Så jeg håper jeg kan lage noen enklere modeller først, så kan heller denne komme litt senere. 








 


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss

Usunn tynn til fornøyd i egen kropp



Nå er det ikke lenge til jeg kan feire ett års medlemskap med treningen, da jeg startet å trene august 2015. Jeg hadde lenge hatt trening i tankene, men samtidig var det lett å utsette. Da jeg til slutt ble pushet med på en treningstime, kom jeg på hvordan man føler seg etter å ha trent... Den ekstremt gode følelsen av å ha brukt kroppen. Jeg bestemte meg der og da, for at "nå skal jeg begynne!". Jeg angret hele den neste uken, da jeg knapt klarte å gå opp og ned trapper, for ikke å glemme det å sette meg på do! Jeg var så støl som jeg aldri hadde vært, men da musklene omsider begynte å lege seg igjen kom jeg tilbake og fortsatte. 

Det tar tid å få resultater av trening, og siden jeg ser meg og min kropp hver dag, er det enda vanskeligere å legge merke til endringene. Men fra første stund merket jeg hvor godt det kjentes på innsiden å trene. Det er ingen løgn at energinivået blir høyere, og at hverdagen blir enklere. 

Og selv om jeg vet at jeg er langt sterkere i dag, både fordi jeg ser det på min egen kropp, og fordi jeg løfter tyngre og løper lengre, så er det først når jeg ser tilbake i gamle bildearkiver at jeg virkelig forstår hvor mye kroppen min har endret seg. Vel, jeg innså det vel også da jeg endelig kunne finne frem shortsene og oppdaget til min store forskrekkelse at det kun var den ene shortsen som alltid har vært for stor, som passet i år - takk og lov for at skjørt finnes!

Jeg har aldri hatt problem med overvekt, eller så mye som et par kg for mye, for meg har det heller vært den andre veien. Under ammingen raste vekten i rekordfart. Jeg har nok en god forbrenning i utgangspunktet, og da jeg fullammet to babyer på samme tid var det ikke mer næring til å forsørge min egen kropp. Den skumle delen var at jeg begynte å like hvordan formene forsvant, selv uten at jeg endret på kostholdet eller jogget for å brenne bort caloriene. Jeg ble mer og mer opphengt i vektens tall, og midjens mål. 
Som 17 åring utviklet jeg depresjons-spiseforstyrrelser etter mine foreldres skillsmisse, og jeg kan enda huske hvor mange calorier det er i en skive gulost, eller i et glass melk. Med andre ord begynte jeg å havne på tynn is igjen, da kroppen på ny nærmet seg "skinn og bein". 


 - 60 kg og nybakt mamma - 52 kg og mamma på andre året - 


For første gang i historien gleder jeg meg over vekta som blir tyngre. Det sistet året med trening har jeg gått opp 6 kg, og aldri før har jeg faktisk følt meg fornøyd i egen kropp. Treningen gir progresjonen jeg trenger. En sunnere og sterkere meg, gir et mye bedre selvbilde enn en usunn og tynn meg, som lurer på om jeg egentlig er tynn nok... 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Noe så genialt som en kuttemaskin

/ Sponset kuttemaskin /


- Hjemmelagde playsuit til jentene, med quotes som jeg har kuttet med min nye kuttemaskin på klesvinyl - 

Jeg har helt klart fått meg et nytt leketøy, som jeg ELSKER!! Kanskje ikke så rart når det å drive med hobbysyssel og kreativitet er blant mine sterkere sider. I dag er jeg bare nødt til å vise den fram for dere, for jeg har fått helt dilla på å bruke den. Både når jeg syr klær, men også for å dekorere, og lage stilige kort til bursdager. 

For en liten tid tilbake fikk jeg Silhouette Cameo Maskin fra Marianne bak nettbutikken www.kreativshop.no. Silhouette Cameo er en elektronisk kuttemaskin som kan kutte det som kuttes kan - nesten i alle fall. Den kan kutte stoff, klesvinyl, veggvinyl og papir for de som driver med scrapbooking, i tillegg kan man også skrive med den. 

Gjett om jeg kommer til å få STOR glede av den, når jeg skal lage bryllupsinvitasjoner, og annet gøy fremover. Den kan jo brukes til alt! 


Det følger med et program som man laster ned på dataen, og der kan man lage de kuleste design som maskinen kutter ut. Det følger også med 100 motiver gratis til programmet - som er litt forsjellige; enkle motiver, passende wallstickers-quotes og 3D designs. Det er heller ingen sak å laste ned et bilde fra det store internett for så å putte det inn i programmet, og klippe gratis der også.

Med maskinen får man med et gavekort som man kan kjøpe enda flere ønskede design slik at man kan skreddersy en egen samling - om det er fonter til fancy skrift, eller kule maler til kort. 



På rommet til jentene har vi laget stilige wallstickers av veggvinyl. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage bokstaver til veggene, men siden det ville vært relativt tungvint å laget de for hånd har jeg utsatt. Da jeg fikk kuttemaskinen var dette det første jeg måtte lage. Jentene er veldig opptatt av alfabetet, så da er det klart vi må ha det på veggen. 
Fulgene i taket laget jeg ut av et bildet jeg fant på internett. Jeg lastet ned bildet, og dro det over i Silhouette Cameo programmet, så enkelt var det å få programmet til å forstå at jeg ville kuttet ut fuglene fra et helt vanlig bilde. 



Jentenes fetter Anton fylt 2 år denne måneden. Han ELSKER boblebiler, eller "bloblebii", så da var jeg jo nødt til å utnytte meg av kuttemaskinen og lage et 3D kort med boblebil på. Kuttemaskinen kutter ut motiver, med brettekanter og det hele, så da den var ferdig var det bare å brette den sammen - så enkelt!
Inni esken lå det en liten hemmelighet som lille Tonton ble veldig glad for å finne. 



Jeg har også måtte finne frem symaskinene for å sy litt nye sommerplagg, da jeg skjønte at jentene hadde vokst en del siden sist sommer! Disse nye playsuitene betyr mer enn bare et vanlig sommerantrekk. Som dere kan se er playsuitene: "Same, same, but different" - Quoten kunne ikke passet bedre, men det kan jeg gå nærmere inn på i ett annet innlegg. 

Siden kutteprogrammet har mange ulike skrifttyper å velge mellom, var det en lek å lage denne qouten på klesvinyl. Når printet er ferdig kuttet, var det bare å plassere og stryke fast bokstavene. 



RABATTKODER hos Kreativshop

Som en takk for at jeg viser frem kuttemaskinen fra Kreativshop, har kreativshop gitt meg to rabattkoder som jeg får dele med dere: 

1) SPEILTVILLINGENE - gir 400 kr avslag på Silhouette Cameo - Tilbudet gjelder så lenge lageret rekker. Med maskinen følger det med alt du trenger for å komme i gang. 
2) STINE - gir 10% på alle varer ellers i butikken (gjelder ikke salgsvarer) - Tilbudet gjelder frem til 1.juli. 
 

/Nå skal det kuttes! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

The Daisy Dress

I går var himmelen grå og mørk, det er akkurat det været hodet og hendene mine trenger for å få krativitet ut i livet. Jeg begynte å klø i fingrene allerede fra morgen av, og da min kjære venninne og forlover Kaja spurte om jeg hadde tid til å leke med henne, ble det rett og slett en heldagsdate, med stoffshopping og sying på kvelden. 

Jeg har tidligere lovet å lære Kaja å sy sin egen genser, så hva var vel ikke bedre enn at hun fikk sydd sin første genser, mens jeg fikk sydd en ny kjole til Otilie. 
Kaja døpte kjolen til Daisy Dress, så da heter den det. 

Denne kjolen kom jeg tilfeldigvis over en gang jeg bladde litt på pinterest. Jeg falt hodestups pladask for kjolen, og lagret bildet til datan så jeg kunne sy den ved en senere anledning:

 


 


Jeg har blitt skuffet over Stoff&Stil sitt utvalg den siste tiden, og i følge to gode venner, så er det fordi jeg har "rundet" butikken for mange ganger. Så i går reiste jeg til en stoffbutikk i Tønsberg som heter Quiltefryd. Det er en stoffbutikk som omtrent bare har rene bomullsstoffer, men til gjengjeld et vanvittig stort utvalg og de lekreste og mest delikate farger og mønster som er mulig å finne. Hadde det ikke vært for at Kaja måtte passe på to utålmodige treåringer, kunne jeg blitt i butikken i 4 timer.... Ahhh!! Jeg faller helt ut av den virkelige verden, når jeg får meterruller med stoff foran meg. 

Siden jeg bare hadde et bilde av kjolen, har jeg tegnet mønster selv. Og selv om jeg synes den biten er det kjedeligste, ikke minst fordi det tar mye tid, så er det utrolig gøy å ha kommet så langt i syverden at jeg kan se bilde av et plagg for så å sette det ut i livet. 

- Daisy Dress - 





Otilie ble kjempeglad for ny kjole, og Olivia må vente tålmodig på en ny regnværsdag, men det er det allerede meldt for morgendagen :) 







Gi meg gjerne en tilbakemelding på kjolen. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

"Har ikke råd til tre hestejenter"

Jeg husker klokkeklart den første turen vår til ultralyd. BT og jeg gikk hånd i hånd med spenning og panikk blandet om hverandre i det vi skulle få møte det som befant seg i magehulen for første gang. Vi kjente på frykten om at ikke alt var som det skulle, og spenningen på om vi skulle få en gutt eller ei jente. Vi ventet ikke to av det siste. 

Ut fra undersøkelsen, og bortover gangen på sykehuset var jeg oppløst i latter kvalt av hulkende gråt (definisjonen på skrekkblandet fryd). Min kjære samboer tok den uventede beskjeden bedre, men etter litt stille tenking fra hans side sa han: 

"Tre hestejenter ja! Det har jeg ikke råd til!" 



Det ser visst ut til at han må ta seg råd til det, unsett hvor usikker han selv er på disse store dyrene. For de to barna våre gjør ikke annet enn å glede seg til den dagen de endelig kan sitte på ryggen til Dronningen vår. 

Dronning har også fått en ny hestevenn, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kan kalle det en hestevenn? Jentene var skråsikker på at Dronning hadde fått baby, og det er kanskje ikke så rart, siden vi prøvde å få henne drektig i fjor sommer. Uansett er det godt å ha en hest som tar alle hester og ponnier under vingen sin. Min kjære samboer derimot skulle nok ønske vi kunne byttet ut Dronningen med utgaven ved siden av henne, som er mer på størrelse med hunden vår. 



- God helg - 


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snachat: Stinetuss - 

Tips til enkel sommerfrisyre med blomster



- Blomsterdate med barna -


Da jeg bestemte meg for å plukke inn blomster så jentene og jeg kunne ha en kosestund sammen og være kreative på samme tid, var jeg veldig usikker på om det var en aktivitet de var store nok til å være med på. Jeg vet at de ikke ville klare å surre ståltråd for å feste blomster og lage blomsterkranser, men jeg tenke de ville synes det var gøy å plukke ut de blomstene de ville ha i kransen sin. 

Jeg trur vi ble sittende i nesten to timer med blomsterdekorasjoner, og samarbeidet var langt bedre enn jeg hadde sett det for meg. På Sankthans-feiringen i går, spurte alle om det var jeg som hadde laget blomsterkransene, og om igjen måtte jeg rette det til at vi hadde laget de sammen. 

Jentene fikk en saks og fant frem blomstene de ville ha. De klipte opp en etter en blomst i riktig lengde før de ga de til meg som kunne feste de på kransen. 



Kransene skulle på hodet med det samme de var ferdige, og de skulle ikke av før de hadde fått vist seg frem til alle familiemedlemmene sine senere på kvelden. 









Jeg hadde også lyst på blomster i håret, og etter å sett en video på Instagram tidligere, fikk jeg lyst til å prøve ut det videoen viste: En enkel oppsats med en blomstersnor. 

Jeg festet blomster lags en ståltråd på omtrent 120 cm. Da den var ferdig surret jeg den en gang rundt hodet og festet enden til blomstersnoren, slik at det dannet en krans. Den lange enden snurret jeg noen runder rundt resten av håret, så snurret jeg håret med blomstene opp i en knute i nakken som jeg festet med hårspenner. 



- Skal du ha blomster i håret ditt i helgen? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sankthansaften



Etter at vi var ferdig med morgenmøte, gikk vi en tur bort til hesten for kos og stell. Det er jo noe magisk med ekstra fridager, det gir så mye tid til ting vi ikke rekker til det vanlige. På vei hjem igjen fra stallen gikk vi innom kaninhuset med løvetann vi plukket langs veien og tok en lang kosestund med de minste av våre firbeinte. 

Klokken var bare 14 da vi var hjemme igjen, og jeg fant ut at jeg ble nødt til å finne på en aktivitet så vi ikke skulle gå hverandre på nervene. Dagen hadde vært så utrolig bra, at jeg ikke ville risikere noen ødeleggelser ved å la de kjede seg. Jeg løp ut, mens jentene fikk et lite mellommåltid og rasket med meg de første og beste markblomstene jeg fant i veikanten. 

Jeg tenke jeg bare ville dele en liten smakebit, da jeg ikke rakk å skrive ett innlegg tidligere som planlaget ettersom jeg fikk et uventet besøk av en god venninne. Etter litt skravling og lek med jentene, måtte vi vinke hadet for å reise videre på sankthansfeiring med familie og venner. 



Disse to snuppene var mer enn fornøyd med resultatet av mammas påfunn for blomstene :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fridag og journalistbesøk



Ingenting er som å få en ekstra "være-hjemme-dag" og få kjærlighet for pinne! - Det mener i hvert fall de to tuppene her. 

Vi startet dagen med at jentene så på tegnefilm og spiste frokost, mens jeg tok meg bryet til å stelle meg. Det hører med til skjeldenhetene om dagen, siden jeg ofte starter dagen med å trene. Da kommer jeg aldri i mål med sminken etterpå. Jeg går som regel rundt med bustete hår, og ingen sminke eller litt sminke under øynene, i stedet for på øynene. Men det fungerer helt fint for meg, og er jeg for svart under øynene tar jeg bare på solbriller når jeg henter barna - problem løst. 

Men siden vi fikk besøk av både journalist og fotograf i dag klokken 10, følte jeg for å ikke se ut som om jeg nettopp hadde stått opp. Her har vi snakket om solkrem i dag, og jeg gleder meg til å se bilder og tekst i VG-Familieliv når det er klart. 

- Verdens fineste tullejenter - 







- Ha en fin fin dag - 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Oppfriskning av uteplassen

Nok en kveld ble det en stor krangel ut av: " Mamma, jeg er sulten, jeg vil ha banan!" I det jenta traff madrassen i senga, etter en stor posjon middag og en skål jordbær til dessert. Akk og men, så frustrende, men desto godt var det da og gå utendørs for å friske opp litt på den elskede uteplassen vår. 

Jeg var nødt til å ta en tur på apoteket i dag, og da kunne jeg ikke dy meg da jeg så det var salg på nabobutikken pincess. Så hjem fikk jeg med meg noen nye puter til "avdelingen". Jeg hadde ingen planer om å gå for grått, og hadde store planer om blått - en farge jeg sjeldent velger. Meeeen, så ble det grått da. "50 shades of grey" - er jo ikke feil det heller ;)  

- Vår favorittkrok - 











- Med en utsikt som gir fred til sjelen - 





Nå er det klart for et lite journalist- og fotografbesøk i morgen formiddag. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Strengestemmen...

Jeg har alltid sett for meg at treårsalderen er den perfekte alderen hos småbarn. En alder der latter dominerer, der ord og uttrykk kommer rett fra leveren, der setningene er lange og velformulerte, men litt stokket om som gir humoristiske utfall. En alder der ting begynnner å bli lettere, en alder det er mulig å gjøre mer ting sammen. 

Alt det stemmer heldigvis, men det var en ting jeg ikke tok med meg i fremtidstankene om treårsalderen - Prøvelser, tøye grenser, og trass.


Jentene var plassert i hver sin sengen, med dynene pakket tett rundt kroppen. Ti bamser lå som en beskyttende hette rundt hodene deres - akkrat slik det er hver kveld, når det er på tide med skjønnhetssøvnen. 

Vi hadde kysset og klemt god natt og i det øyeblikket jeg tok i dørhåndtaket på vei ut fra soverommet; 

- Mamma, jeg er tørst! 

Jeg himlet med øynene før jeg snudde meg til henne og prøvde å forklare at hun ikke kunne være tørst siden hun like før hadde drukket opp ett helt glass vann. 

- Jo-oo, jeg er tøørst. Jeg vil ha vann i glasset mitt... Sa hun, denne gangen med den misfornøyd undertonen.

- Olivia! Du har akkurat drukket, og drikker du mer på sengen så vil du ikke klare å holde på tisset til i morgen!  

- Men jeg er tørst! 

- Jeg trur heller du strekker ut tiden, men ok! Du skal få et glass med vann, men da er det ikke noe mer masing. 

Jeg sprang ned trappen og fylte opp glasset før jeg sprang opp igjen og leverte. 

- Sånn skatt. Da må du legge deg ned å lukke øynene dine. 

- Ja. Mamma? 

- Ja? 

- Jeg er sulten... 

- Nei, det er du ikke! Du har akkurat spist magen helt full. 

- Men jeg eeeeer sulten. Magen roper på mat.. 

- Nå er det natta, lukk øynene dine, og vips så er det morgen og du kan få frokost. God natt. 

Med vilje av stål begynte hun å rope og klynke for sin sultne mage. 

- Maaama!! Maaama! Maaaaama!! Jeg er suuulten! 

Jeg trampet litt ekstra hardt i trappetrinnene opp til soverommet igjen, og sa med streng stemme:

- Nei, Olivia! Du kan umulig være sulten. Dette er bare tull for å strekke ut leggetiden, om du ikke legger deg fint nå må jeg bli streng på deg, og det er vel ikke noe hyggelig? 

- Meen, ååh, jeg vil ikke sove. Jeg vil ned. 

- Nei, du skal ikke...

- Jeg er sulten, eller jeg må på do!... 

- NOK!!!! Nå blir jeg sint Olivia! Dette er bare tull og tøys! Nå sier du natta med en ordentlig stemme!, sa jeg og klappet i hendene for å understreke min strenge stemme, mens jeg vendte tilbake mot døren.

Jeg trampet like godt ned trappen igjen, irriter for at det eneste som hjelper er når jeg faktisk blir streng i stemmen.  

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

Heldigvis ble sure toner glemt til dagen etter og to solstråler våknet opplagte fra sengene sine. De to krøyp side om side opp i sofakroken, mens jeg gikk for å kle på meg selv. 

- Mamma, jeg må tisse! 

- Så flott, da kommer du til badet da. 

- UUUh, jeg klaaarer ikke gå!! 

- Jo, Otilie, det klarer du så fint. Kom igjen, jeg skal ikke bære de få skrittene til badet. 

- UUUUh!! ÆÆhh!! Jeg klarer ikke.... 

Jeg gikk inn i stuen å så den lille kroppen ligge og vri seg på sofaputene. 

- Vet du hva! Med den stemmen der, så er det ingen som vil hjelpe til, og hvis du skal tulle sånn, så trur jeg du må tilbake i sengen og sove til du er blid igjen. 

- UUUh...! Vrææææ!!! Jeg klarer ikke gåå!! 

- Hvis du må tisse, så burde du forte deg. Du har to sterke bein, så fort deg nå så kan jeg hjelpe deg på badet. 

- UUUUUUU....... 

- Nei, vet du hva, bruk den ordentlige stemmen din! 

- Vræææææ... 

- NÅ ER DET NOK!!!! Du kutter ut dette tullet nå med en eneste gang, ellers så bærer jeg deg tilbake i senga de!! 

En sint stemme og en trussel, var igjen det som skulle til for at sutringen avtok og opp reiste Otilie seg og gikk inn på badet - helt av seg selv! 

- Så flott. Er det ikke mye hyggeligere når vi ikke bruker sutrestemmer og strengestemmer? 

- Jo, det er det mamma! 

 

2 minutter senere... 

- Uuuuh, sokken er vriiiiid! 

- Men kjære vene, hva kan du gjøre i stedet for å bruke den stemmen der? 

- Mam- ma, kan du hjel-pe meg?

- Også prøver du igjen med den fine stemmen du har fått?

- Mamma, kan du hjelpe meg? 

- Helt riktig. Så klart kan jeg det... 


Jeg kjenner jeg leder meg til den dagen sutringen avtar, men jeg vet med meg selv at prøvelser og tøye grenser bare akkurat har begynt ;) 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Kreativitet ..

- Har kreativiteten stoppet? Når var det sist ett syinnlegg, og hvor ble det av de ukentlige DIY-innleggene? 

Jeg var så godt i gang med rutinene om å sy nye plagg og produsere noe nytt ukentlig, men så falt alt i fra. Eller det er i hvert fall slik det ser ut, og på en måte stemmer det jo. Jeg har ikke sydd et nytt plagg siden mai, men jeg har ikke prioritert, for det er prioriteringer det handler om. Til tross for at jeg knapt ser på TV eller at jeg lar andre tidstyver sjele min tid så har jeg ikke fått til å gjøre alt. 

Jeg har løpt ut så fort jeg har hatt muligheten, stått ute i stekende sol, og regnvær, mens jeg har saget, skrudd, spikret, malet, spadd og gjerdet. Jeg har brukt så mange timer på kaninuteplassen at det ikke har vært timer til noe annet. 
Som min samboer har sagt til meg et dusin ganger nå mens jeg har stått opp ned i kaninhuset: 

- Du overlater jo ikke akkurat noe til tilfeldighetene, eller velgen de enkle løsningene. 

Nå er det mye som er ferdig, men fremdeles flere timers arbeid igjen, og den siste uken har jeg jobbet med å lage en lukket utedel som kaninene kan ha fri tilgang til fra huset sitt når vi ikke er hjemme. Dette beskytter de fra rovfugler og rovdyr som kan luske forbi. Vi har lagt ny jord oppå nettingen i bunn av den lukkede utedelen og nå veter jeg på ny at gresset skal gro.



- Skal du lage en hønsetrapp ned fra viduet da eller?, spurte BT da han kom å kikket på mitt siste arbeid. 

- Ja, det blir som en hønsetrapp, men jeg lager den med vinkel for at det skal bli litt finere og ta litt mindre plass tenker jeg, svarte jeg 

- Ja, ja, det er det klart at du skal det. Å gjøre noe raskt og enkelt ville jo vært helt sinnsykt! Svarte han og lo.  







De to små er veldig glad for å kunne hoppe ute, så det skal bli godt å få alt ferdig så jeg ikke trenger å passe på at de løper sin vei. 



Inne er det også litt igjen, men Miffi og Kløver har flyttet inn i hula si. Mitt siste tilskudd er den hjemmelagde høyhekken, så må jeg få laget et stativ til vann- og matskål, samt en hylle som maten kan stå på så jeg slipper å bære det ned fra garasjen hver dag. 







Kreativiteten min har ikke stoppet, og jeg lover at om litt er jeg tilbake med syinnlegg og raske DIY's igjen. Jeg elsker jo alt jeg kan gjøre med hendene! 

 

Avbrutt nytelse..

Jeg har funnet fram den grå skålen med ordet "Snacks" på. I den skålen er det rester etter helgens smågodt, og det er noe rart med smågodt som har blitt liggende over helgen, det  smaker  så  vanvittig  mye  bedre  på  en  grå  regnværsmandag. 

Jeg nyter hver eneste seige fargeklump jeg putter i munnen, og tygger sagte for å kjenne hver smaksløk i munnen fange opp de fortryllende essensene av salt, surt og søtt. 

Jeg nyter det faktum at alt jeg kan høre er lyden av kjeven som tygger seige karameller, og vanndrypp mot rutene. Det er om mulig enda mer magisk enn smaken av smågodt. For i dag har det vært planleggingsdag i barnehagen, og med fire barn på 2 , 3, 3 og 4 år igjennom 12 timer, har jeg fremdeles en pipende summelyd i øregangene. Alt jeg trenger er litt stillhet, og jeg nyyter... 

.. til hva? Lyden av noe nytt.. Et leketøy som det tredje barnet i hus har vært å kjøpt seg i dag. En radiostyrt bil - den  største  han  fant. 

Jeg prøver å lukke ørene til den irriternde summelyden av en crosser som flyr frem og tilbake over plenenene rundt huset.. Jeg er ikke alene her jeg sitter å fortrenger, den store sorte hunden lettet på ørene av lyden og med sklitaklinger bortover stuegulvet traff hun vindusruten med et smell, så en påfølgende uling og hyl ettersom hun befant seg på feil side av vinduet. 

Jeg klarer allikevel ikke å gjøre annet enn å le, her jeg sitter å ser på min fremtidige mann som er kledd opp i noe jeg vil påstå er et litt for stort regntøy i skrikende farger, for ute har himmelen åpnet seg, men hva gjør vel det når den splitter nye lekebilen er vanntett? 



Han kan da være irriterende, men livet blir aldri kjedelig med denne mannen. 

Og selv om vi begge to glemte 5 års dagen vår sammen den 6. juni og trengte en påminner av min ene forlover den 17. juni om at det bare var ett år igjen til bryllupet, så er det ikke fordi vi ikke elsker hverandre. Vi har det bare for gøy til å huske å markere enkelte få dager i året. 

Jeg kunne jo ikke akkurat bli sint for at han glemte bort dagene heller! 

Mannen i mitt liv, barnslig når han kan, men voksen når han må. Irriterrende når han vil, men morsom er han alltid. 


- Speiltvillingene på Facebook -

Magien med en kjøkkenhage



Det skjer litt og ofte at jeg irriterer meg over det gamle huset vårt som fungerer som et drivhus - iskaldt om vinteren, glovarmt om sommeren. Om planløsningen huset har, det alt for lille badet, det faktum at vi bare har ett bad, og heller ingen vaskerom. Jeg kan også stirre oppgitt over den giganiske låven når jeg ser at den både trenger ny maling, og nye porter! 

En ting er helt sikkert, eier man en gård, går man aldri tom for "må gjøre, burde gjøre og skulle ha gjort" 

Men etter fem år på gården må jeg også innrømme en ting - jeg er hodestups forelsket i hver centimeter av jord, skog, hage og plass vi eier. 

- Tenkt å ha en hage!! sa min beste venninne som bor i en leilighet i andre etasje med to barn og mann. Fem ord som setter ting i perspektiv. For ikke bare har vi en hage, vi har en så stor tomt at vi kan bygge ett kaninhjem på 60 kvm, vi har en så stor hage at vi kan sette ut en trampoline, ett huskestativ, en sandkasse, og ett badebasseng. Vi kunne også satt opp en lekestue og laget en vollyballbane om vi så hadde lyst til det, selv da hadde vi hatt plass til å spille fotball på en annen plen, og sitte titalls med mennesker på plattingen til huset. 

Mitt hjerte ligger i alt dette, men kanskje dunket det ekstra for de to kassene vi kaller "kjøkkenhagen", de 6 frukttrærne og bærbuskene våre. Det bringer frem egne barndomsminner fra den gamle kjøkkenhagen vi hadde, og ekstra godt husker jeg de gangene pappa og jeg plukket rabarbra som vi kokte grøt av.

For å høste egne bær, frukt, urter og grønnsaker er like populært for barn og voksne. Selv om jeg hadde hatt en hage på bare 50 kvm så hadde jeg på en eller annen måte fått til å ha en kjøkkenhage med et godt utvalg - hvordan kan man leve uten? Billig er det også! 

- Lykken når de første frøene begynner å spire - 



- Gleden ved å ta med saksa ut og klippe av noen urter til middagsletten -



- Ventingen på at bærene skal bli modene - 





- En gang kjøkkenhage = alltid kjøkkenhage - 

Jeg vet ikke hvor ofte jeg sier, JEG ELSKER KJØKKENHAGEN! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Med fire barn i hus

I natt har vi hatt overnattingsbesøk av to nydelige tuller, ei jevnaldrene med jentene, og ei lita tulla på 9 måneder. Det kunne jo gå den ene eller den andre veien det, og vi fleipet med at det å ha en liten i hus enten ville virke som et prevensjonsmiddel, eller det ville få babyhjertet mitt til å banke enda hardere. Gjett om det ble det siste da! Gud, så kos det er å ha en koseklump i hus igjen, som bare smiler, spiser og sover. Og med en ekstra lekevenn til jentene har vi knapt hørt fra de, annet en latter og rollespill-lek i det fjerne.

Det var kos fra jentene kom til de dro, men jeg skal være ærlig, jeg er trøtt i dag! Alle fire jentene la seg som tente lys i går kveld, og da klokken var 20:15 var alle i dyp søvn. Selv kom vi oss ikke i seng før klokken 24:00 og fra da av var det flere oppvåkninger igjennom natten. Da de tre jentene på jenterommet våknet klokken 7 om morgen og kom inn og vekte lillesnupp, BT og meg visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle få opp øynene. Jeg tenkte over de gangene jeg hadde våknet, stått opp og trøstet, og innså en liten detalj - Ungene hadde sovet fantastisk bra! De hadde sovet som steiner i 11 og 12 lange timer, med kun én oppvåkning (hver), på ulike tidspunkt ;) 

Så det å ha fire barn i hus er himmelsk, men fire barn som våkner om natten føles langt mer ut enn to. Haha.. 

Jeg føler hele tiden at jeg hadde babyer for bare ett par måneder siden, men denne helgen skjønte hjernen min at det var litt lengre siden. Plutselig ante jeg ingenting om hvordan rutiner smårollinger har og hvordan mat de kan spise, eller om jeg kunne gjøre sånn og slik. Det var like før jeg begynte å google, men tok til vettet og spurte mora i stedet. Haha. Gosh som jeg savner å ha slike deilige babyer i hus! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

La barna kle seg selv!

Jeg er ganske så gæren, så gæren at jeg finner fram antrekk til mine barn hver kveld før jeg legger meg, og tar risikoen på at jeg ikke tar livet av identiteten dems fordi jeg bestemmer hva som er egnet å ha på seg av klær. Det er kanskje et sjansespill å ta, men jeg krysser fingre og tær for at mine barn blir to selvstendige piker med bein i nesa allikevel. 

For å kle tvillinger er ikke riktig uansett hvordan jeg gjør det.

- Hvorfor ikke la de velg klær selv, så vil de finne sin egen stil og understreke sin identitet

Det kan de vel få lov til.. 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Ryddig og rent? - Langt i fra!

Med telefonen i den ene hånda gikk jeg rundt i huset stadig mer frustrert, mens jeg lette etter den ene skoen som var søkk borte, det er nok snart to år siden.. - Hva er det du driver med egentlig? Spurte pappa igjennom røret. - Jeg leter etter den ene skoen min, det var bare en igjen der jeg satte de i fra meg i gangen, svarte jeg.  Til svar fikk jeg latter og et letetips: - Da er det bare å lete over alt innen en meters høyde, så finner du den nok. 

Det gjorde jeg også, men nå blir leteområdet stadig høyere enn 1 meter over bakken, og det gjelder ikke bare bort gjemte ting lengre. 

For med småbarn i hus har vi kun hygeniske områder, la meg si, halvannen meter over gulvet. Jeg innså ganske raskt den dagen jentene begynte å stabbe rundt på sine to bein at jeg: 

1: Kunne lukke øynene for skitt og smuss.. 
2: Kunne begynne å vaske oftere! Og ikke oftere som i 1 gang i uken i stedet for en gang i måneden, men som i hver dag i stedet for en vaskedag i uken. 

Jeg gikk for det første! 

Jeg vet ikke om det er riktig av meg å anbefale det første alternativet, men velger du det, så er det ett og annet du må regne med: 



La meg bare si det slik, vil du som gjest komme til et noe renere hjem enn dette så må du komme tidlig fredagsmorgen. Torsdag er husvaskens dag, og jeg garanterer ikke at det er flekkfritt når helgen ringes inn. 

Og til deg som kommer på besøk: 

 

Ring på! 
Vent 5 minutter - Vi panikkrydder! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Regn ute, kreativ dag inne

Det er nesten jeg kan si; endelig litt regn ute! Selv om jeg helt klart fortrekker skyfri himmel og en varmende stor sol, men i dag var det godt å ha en unnskyldning for å kunne være inne og ikke stå ute og snekre kaninparadis som jeg har gjort store deler av de siste tre ukene. 

Jentene var bare to timer i barnehagen i dag, ettersom samvittigheten min ikke var på det rene. Dagen i går endte i raseriutbrudd fra hun ene av jentene. Tålmodig satt BT sammen med henne i en time til hun omsider falt om av utmattelse. Èn time med øredøvende hyl og rop.. Det er virkelig noen prøvelser foreldre blir satt på. Jeg kjente jeg bare ble sint da vi ikke kom igjennom og fikk snakket med henne, så jeg takket flere ganger opp igjennom taket til BT som tok fighten. 

Da en ny krangel oppsto på morgen på grunn av en dør, så leverte jeg i barnehagen med vondt i magen. Jeg hater å ende dagen med en krangel, og det er ikke noe bedre å levere i barnehagen. Jeg dro derfor å trente, fikk ut litt frustrasjon og på vei tilbake kjørte jeg innom barnehagen og spurte om de ville være med på den kreative dagen jeg hadde planlagt. 

Jeg kjenner at jeg tok det helt rette valget med å hente tidlig i dag.  



Nå er det tid for å pynte opp jentenes soverom :) Jeg gleder meg til å vise det frem! 


 

En frisk Dronning



Så utrolig mange har etterspurt Dronninga i det siste, så i dag fikk jeg ta med meg kamera de 200 meterne til nabogården. Jeg har Dronninga enda, selv om hun ikke har stukket hodet innom her på en stund. Nå er det ikke lenge før vi kan feire fem år sammen, eller 6 om jeg tar med det året jeg jobbet med henne, men ikke eide. Tenkt at hun alt er 13 år! Jeg som fremdeles trur hun er 7! 

Det året Dronningen var dårlig var tøft for min del, og mye forandret seg. Jeg har siden 11 års alder vært en hesteinteressert jente, som har brukt så mye tid i stallen som mulig. En syk hest dro hestegleden ut av meg, for jeg visste aldri hva jeg kunne vente meg, og så fort jeg trudde vi var på bedringens vei var det en ny runde med daglig veterinærbesøk, smerter og sterke medisiner.. 

Da jeg var 16 år avlivet jeg min føste hest som følge av sykdom, og selv den dag i dag kan jeg angre på det valget jeg overlot til andre voksene. Hvilken rett hadde jeg til å bestemme over hennes liv? Kanskje ville hun fungert om jeg bare hadde behandlet henne en gang til.. Jeg vet jeg ikke kan tenke slik, og hadde jeg fortsatt å kjempe for en hest jeg fikk gratis fordi hun ikke var frisk så hadde jeg nok mistet interessen enda tidligere. 

Jeg føler jeg gjorde alt jeg kunne for å få Dronninga på beina igjen, og få henne frisk, uten at noe ga et positivt utslag. Da Dronninga i tillegg slapp fosteret som til slutt ble vår løsning på å gi henne en pause, var det som om siste håp debbet ut av meg. Skulle jeg fortsette å betale i dyre dommer for en hest jeg ikke hadde glede av, en hest jeg ikke fikk trent med? Salg ville vært utelukkende med den historien hun har på seg, kanskje kunne det finnes et annet hjem jeg kunne gitt henne til.. Eller avliving? 

I stedet satte jeg henne på beite med de andre avelshoppene, hvor hun dag ut og dag inn gikk på store uteområder sammen med flere andre hestevenner. Det var ikke lengre unna enn at jeg kunne se henne fra stuevinduet, og stadig gikk jentene og jeg ned med en gulerot i hånda. 

Å "glemme" henne på beite hvor hun fikk 24 timer stimulig på det syke beinet var det som skulle til for at Dronninga fikk tilbake det beinet hun hadde før den første infeksjonen blåste det opp til trippel størrelse. 


 

Jeg har til tider hatt dårlig samvittighet for at hun bare har stått på beite, men tenker jeg to ganger så er det ikke hesten det er synd på. Hun har fått leve det siste året som en fri hest, i flokk, med vann, mat og trygge omgivelser rundt seg. 

Nå er henne frisk, og denne sommeren starter opptreningen. Ambisjonene er ikke der de var, jeg drømmer ikke lengre om konkurranser, og jeg stoler ikke på at hun vil holde seg frisk livet ut. Men jeg kan håpe at vi en dag kan bli det paret vi var, og at hun en dag kan bære mine barn på ryggen. For da er hun igjen en del av meg, selv om planene har endret retning. 

Det går ikke an å gi opp denne hesten, som kommer i lett trav mot meg når hun får øye på meg. <3

 

Into the woods

For en helg! 
På lørdag formiddag leverte vi barna hos besteforeldre, og reiste ut til møteplassen med de andre vennene før vi med tunge sekker gikk innover i skogen til verken dekning eller internettsignaler var å finne. Vi brukte så mye som tre timer på de 4 km det var å gå, så dere kan bare tenke dere hvor gøy den gåturen var. Bursdagsbarn og arragør for denne helgen var fineste Lena, og hun overlater ingenting til tilfeldighetene. 

Det var konkurranser og oppgaver å gjøre langs stien vi gikk for å komme til seteren, og vel fremme ble vi møtt med deilig hjemmelaget lapskaus. 
Ut over kvelden ble humøret om mulig enda bedre, og latterkulene satt løst under leker og quiz blant gode gamle og nye venner. 








- Fineste bursdagsbarnet - 



























- For en helg!!! 

 

Kaninhus in progress



Nå begynner det å bli riktig så koselig i kaninparadiset. Gresset kommer sakte, men sikkert, og jeg har kommet et godt stykke på vei med det lille huset. 
Skallet til huset sto der fra før, men jeg har blitt overrasket over hvor mye arbeid det har vært for det. Huset har vært mitt prosjekt som jeg har jobbet med når BT har vært på jobb, så selv om en snekker har ett og annet å pirke på, må jeg si at mestringsfølelsen er stor når jeg ser det koselige lille huset på tunet. 

Den ene veggen med dør måtte jeg lage på nytt, jeg har også snekret dør og nye vindulemmer, pluss at jeg måtte lage nye vindskier. I tillegg har jeg lagt tynnere planker over alle sprekker rundt huset. Så har jeg isolert gulv, vegger og tak, før jeg har kledd hele innsiden med planker og malt det hele. 

INNE


Innredning er noe av det jeg synes er mest gøy, og siden vi bor på en gård med en låve med mange rare skatter, tok jeg meg en tur med trillebåra og fant flere morsomme ting til å innrede med. Da BT kom hjem fra jobb en dag og jeg hadde båret steiner og annet rart inn i kaninhuset, sa han - jøss, jeg hadde ikke sett for meg at du skulle innrede det slik. 
Det hadde ikke jeg heller, men det er det som er gøy med å lete etter gamle skatter, da kommer ideene av seg selv, og resultatet ble deretter. 

Jeg fant en gammel hoggestubbe til ved, som ikke er i bruk mer, og de samme rørene som vi har satt blomster i ute i kaninheiningen tok jeg opp igjen inne som platåstøtter. Varmelamper har vi mange av, og det passer perfekt i kaninhuset på vinterstid slik at kaninene har et krypinn de kan varme seg i. 

Jeg har snekret et lite hus over hoggestubben, og laget en trapp av brostein og planker som vi også hadde liggende. 

Jeg har fremdeles en del igjen inne, som do og matstasjon, men det begynner å ligne et skikkelig hjem som jeg trur Miffi og Kløver kommer til å kose seg i. 















Ute har vi fremdeles en del igjen, så enn så lenge får de to kaninene våre være innekaniner og bli enda bedre kjent med oss. 


Nå skal BT og jeg på telttur, mens jentene skal til morfar, så da blir jeg litt borte fra bloggen, men følg med på snap om du ønsker det: Stinetuss. 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Frokoststund..

/ Reklame /

..  med havre i munn! 

Cheerios har blitt vår nye frokostfavoritt i huset. Mine barn er alt for like på sin pappa, noe som innebærer at de ikke er frokostmennesker, til min skuffelse. Eller vent, det er ikke så farlig når det finnes andre alternativer enn tørre brødskiver. 

Cheerios Havre er en frokostblanding med nøkkelhullsmerke som gjør det enkelt å velge sunnere. Produktet oppfyller kravede om lavt sukkerinnhold, fett og salt, samtidig som det er et høyt innhold av fiber og fullkorn. Derfor er denne frokostblandingen perfekt å starte dagen med.  Barna elsker frokostblandingen alene sammen med melk, eller med litt frukt og bær oppi for å variere på smaken. 

Denne morgen våknet hele huset klokken seks om morgen, da alarmen ringte for oss voksene. Det tilhører sjeldenheten, da vi har to sysovere til barn. 

Jeg misliker å ha dårlig tid om morgen, og siden jeg ikke hadde pakket klar matpakker og funnet frem klær kvelden i forkant sa jeg til min kjære forlovede at jeg skulle stå opp sammen med han. Siden jentene også våknet betydde det at vi fikk en lang morgen, hvor vi kunne spise frokosten på kjøkkenet og skravle som vi jenter gjør. Hverdagsluksus, når det som regel er litt for travelt i hverdagen. 

Hver dag kommer det så mange spørsmål om hvordan verden fungerer at jeg må vri hjernen trill rundt for å forklare på et nivå de selv kan forstå. Stort sett går det greit, men til morges støtte jeg på et lite forklaringsproblem. 

- Mamma! Se det er et hoppetau i lufa! sa hun og pekte ut av vinduet. 

- Åh, vennen, det er ikke et hoppetau, men en strømledning til huset vårt, svarte jeg.

- Hæ? 

- En ledning, nesten som et tau som det går strøm i, og i den ledningen så går det .. eeh. Altså det er strømmen som gjør at vi får lys i denne kjøkkenlampa. Så når vi trykker på bryteren der borte, så blir det lys i denne (dunker på lampa over bordet).. 

- Hvorfor det? 

- Hmm, fordi at inni den ledningen så er det strøm, og bryteren gjør at strømmen går til lampa så det blir lys i den. 

- Hvorfor det da? 

- Vel altså.. Bare derfor..  Men nå trur jeg det er på tide å spise litt flere havreringer!! (Det er nemlig ikke alt mamma kan forstå heller, men noen ting trenger vi ikke vite, vel? Det var noe med elektroner og ladninger. Shitt, det får vi ta opp igjen når barna får det i pensum.)

Enn så lenge kan vi vel nyte en god frokost, for jeg kan gjerne fortelle hvor havre, frukt, bær og melk kommer fra! Eller forklare at vi spiser Cheerios Havre som frokostblanding fordi den består av 93 % fullkorn, siden fiber er viktig for kroppen vår. 

Et annet tips til matboksen er Cheerios Havre og en youghurt - enklere blir det ikke! 



- En god start på dagen!


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss - 

Tatt på alvor



Jeg er nødt til å gå ut med en felles takk til alle som har har brydd seg om de to siste innleggene rundt taushetsbrudd fra barnehageansatt, og kleskoding på barna mine. 

Jeg har ikke ord, men jeg prøver allikevel å finne dem. At så mange så alvoret i dette, og at så mange viser et brennende engasjement er rørende. Det har rett og slett rent over av kommentarer, meldinger og telefoner de siste dagene. 

Vedkommende som har ytret påstander over nett, har skrevet at h*n jobber med mine barn. Dette må ikke være et tilfelle, det kan også være en måte å uttrykke seg på som gir troverdighet og makt. Allikvel så handlet ikke denne tråden om meg og mine barn, som igjen gjør at det virker merkelig å skrive en slik kommentar ut fra fantasien. 

Det er mange som har ytret at jeg må gå videre til ledelsen med dette, og jeg kan fortelle at alle ledelser for barn i barnehage er innvolvert i denne saken. Dette har blitt tatt så på alvort at jeg sitter med en følelse at hele kommunen jobber med det i dette øyeblikk. 

Det var kjedelig å møte på en slik situasjon, og siden taushetsplikt er et så alvorlig tema, og kanskje viktigere i dag enn noen gang siden internett og virkelighet har smeltet over i hverandre, så ble jeg nødt til å ta opp diskusjonen. Selv om vi ikke vet om vedkommende faktisk er en ansatt som jobber med mine barn, eller en person som søkte oppmerksomhet, så vil uansett det viktige elemente nå fram og blir frisket opp. TAUSHETSPLIKT..

Fra å føle meg blottet, selv om anklagen ikke var verre enn at jeg kunne takle den alene, så føler jeg meg enda mer beskyttet nå. Det å høre hvor alvorlig ledelsen ser på dette, og høre hvordan de nå jobber med saken, viser hvor seriøse og pliktoppfyllende de som jobber med barna mine faktisk er. 

Det viser viktigheten av å snakke ut når urett skjer, og ikke gjemme seg i det. Det viser også samhold, engasjemet og funksjonen de noske reglene har. 

Takk for all støtte, og jobb! 
 


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss
 

Brudd på taushetsplikt fra bhg-ansatt

Å være en person som er litt mer synlig enn den vanlige "mannen på gata" fører med seg gode og dårlige hendelser. I går opplevde jeg en dårlig, men igjen var det også på grunn av min synlighet i samfunnet, at problemet ble fanget opp og sendt tilbake til meg. 

Jeg fikk tips om en kommentar, og siden nettstedet også var nevnt, var det ikke så vanskelig å søke meg frem til hele diskusjonen der en som hevder å jobbe med mine barn, utleverte oss på nett.

Jeg skrev om dette i gårsdagens innlegg.. men jeg har langt mer på hjerte.

I det jeg leste, fra anonym bruker på forumet til foreldre.no..

"Jeg jobber med disse berømte speiltvillingene fra den bloggen og hun kler barna sine likt hver bidige dag. Vi ser kun forskjell på dem pga det speilvendt hårfestet. Veldig irriterende egentlig og like kledde tvillinger vil jo vokse opp uten en egen identitet og bli super avhengig av hverandre!" 

 .. så gikk jeg rett i forsvarsposisjon. Klar for fight! Vel, ikke helt, men det bruset i kroppen min, jeg følte et svik og lysten til å hente barna mine med det samme i frykt for at noen jeg skal stole på at tar var på mine barn, utleverer dem på nettet senere. 

Jeg ble nødt til å skaffe meg en bruker selv, slik at jeg kunne svare på kommentaren:

"Hei,
Siden jeg nettopp fikk opplyst denne kommentaren, synes jeg det er ok å svare også - siden det er mine barn og meg selv du faktisk snakker åpent om. :) 

Først og fremst skulle jeg gjerne likt å vite hvem som jobber med mine barn, og som bryter tausetsplikter rundt om på nettet. Det er jo ikke så hyggelig. 

Så hadde det vært interessant å vite hvor nærme du er jentene, siden jeg hver eneste dag klær jentene i fargekoder når de er i barnehagen, likt ja, men fargene forteller deg hvem de er.

Hadde du visst hvem som var hvem om ei kom i olabuksa og ei i kjole en dag? Dagen etter kunne det jo vært motsatt, så hadde det vært enklere? 

Siden barnehagen er så stor som den er, vet jeg ikke om de som er på jentenes avdeling har fortalt om fargekodene til alle de andre ansatte, men kan man fargekodene er det ikke så vanskelig å vite hvem som er hvem, uten at man trenger å spørre hvem som har på bukse den ene dagen, og hvem som har kjole. :) 

Mvh Stine Skoli - en mamma som gjør så godt hun kan for sine barn og andre som er rundt dem."

Jeg roet meg litt ned etter dette, men samtidig fikk jeg en trang til å skrive innlegget jeg skrev i går. Jeg begynte å lure på om jeg overdrev, at jeg nesten burde forventet dette. Og prøvde å dysse ned brudd på tausetsplikt ovenfor meg selv, og heller skrive ett innlegg om hvordan tvillingmødre kler sine barn, og hvorfor. 

Jeg ville ha en mulighet til å forklare, og tenkte at det ligger mye baksnakk på grunnlag av uvisshet. Vi lager egne konklusjoner på det vi ser, som bare er bruddstykker av den virkelige sannhet. For hvor mange ganger har jeg ikke jeg gått igjennom tankene om klær på mine barn. Likt, ulikt? Hva fader er egentlig best?!? 

"Like kledde tvillinger vil jo vokse opp uten en egen identitet og bli super avhengig av hverandre" 

Hvem er det som egentlig sier dette? Jeg kler mine barn med fargekoder av den enkle grunn at jeg ikke ønsker at mennesker rundt må spørre hvem de er,  hver  dag! Jeg kler mine barn i like antrekk med forskjellige farger fordi jeg ikke takler kommentarer om at hun ene alltid har finere klær enn hun andre. Selv når det kommer til farger, har jeg måtte forsvare at den ene fargen ikke er finere enn den andre - men at dét er det øye som ser. 
Jeg kler mine barn likt med forskjellige fargekoder fordi verden faller til grus om jeg finner to ulike antrekk, mine barn har også sine favoritter, og ut av to antrekk er det ett de begge liker best. Jeg kler mine barn likt for selv ikke føle at den ene har høyere verdi på klærne enn den andre. 

For hva er det egentlig klær gjør? Det setter oss i bås! Vi blir dømt ut i fra hvordan klær vi går med, hele livet, av alle vi møter. Har vi en oppdatert og dyr klesstil, så blir vi jaggø sett på som kule og velstående. Har vi en klesstil som faller utenfor normen havner i bås med de ukule, der fordommene sprenger seg fram bak hjernebarken. 

Aldri før har flere hatt forbruksgjeld, og da jeg ringte en ekspert på området i forbindelse med en eksamensoppgave før jul, fikk jeg til svar: 

- Vi ser at foreldre tar opp lån for å kjøpe vesker til 5000,- til sine barn! Da er det ikke rart flere og flere sliter med økonomien. 

At mine barn har like klær gjør ikke at de mister sin identitet, det gjør at vi som er rundt dem klarer å se hvem de er, for den de er - og ikke på grunn av klærne. 

Akkesom blir man dømt, opp og ned! Ikke rart ungdommen i dag trenger jakker og sko til prisen av kvalme og fortvilelse. 


Tusen hjertelig takk, for alle støttende, hyggelig og gode kommentarer som har tikket inn det siste døgnet. Det betyr stort! 

- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss - 

 

 

- Slik kler vi tvillinger.

Et tema som stadig dukker opp igjen - Hvordan kle tvillinger, og hvorfor kle opp tvillinger likt? 

- Flere tvillingmødre har hjulpet meg med svaret lengre ned i innlegget. 


Det var egentlig ikke dette jeg hadde planer om å diskutere med dere i dag, men etter å ha blitt tipset om et forum ble jeg på ny grepet av denne problemstillingen. Kanskje ikke så rart, da jeg fikk se en melding som faktisk bryter på taushetsplikten (?): 

"Jeg jobber med disse berømte speiltvillingene fra den bloggen og hun kler barna sine likt hver bidige dag. Vi ser kun forskjell på dem pga det speilvendt hårfestet. Veldig irriterende egentlig og like kledde tvillinger vil jo vokse opp uten en egen identitet og bli super avhengig av hverandre!" 

Kommentaren kom overraskende på meg, siden jeg ikke var klar over dette selv - altså at ungene mine er likt kledd hver bidige dag.

Nå vet jeg ikke hvem denne anonyme barnehageansatte er, men jeg vet at vedkommende ikke jobber på jentenes avdeling, og jeg vet at det er over 100 barn og 7 avdelinger på den barnehagen. Ikke akkurat en liten barnehage.

- Så er det jammen flaks at jentene har skillen på hver sin side, slik at de ansatte ser forskjell?



Jeg har faktisk kledd jentene helt likt i barnehagen - la meg si, kanskje 10 ganger til sammen, når andre alternativer har vært til vask. Og skuffelsen er stor når jeg sier de må ha forskjellige hårfrisyrer den dagen, fordi de er for like i klærne. I håret putter jeg i lilla og rosa strikker og spenner for det jeg kan, slik at fargekoden kommer til syne ett sted. Men på den andre siden, så er ikke klærne ulike heller, de matcher hverandre alltid, la meg si - hver bidige dag. Men hver bidige dag så er fargekodene gjeldene. Otilie rosa, Olivia lilla, og er ikke klærne rosa eller lilla, eller at fargene går over i hverandre så er Otilie den lyse og Olivia den mørke. Kanskje må det skrives opp på hånda slik ei barnehageansatt en gang gjorde, men når den koden er satt, så tar de ikke feil - aldri. 

Selv kusinen på 4 år har skjønt at tvillingene har fargekoder, selv om hun tar en svarvei når hun ikke husker hvem fargekoden tilhører og sier. "Du rosa?!" og "Du lilla!" 

- Så la meg spørre, skjønner du hvem som er hvem? - 

Hjemme er det derimot ikke uvanlig at jentene er kledd opp helt likt, det er tross alt en god trening for oss som foreldre og ikke jukse via klærne. I tillegg er det hyggelig å få brukt alle antrekkene som har kommet til jul og bursdag.. De klærne som er like, og som jeg derfor ikke bruker i barnehagen..
Enkelte dager synes jeg også det er deilig å kunne "gjemme" identiteten dems her på bloggen. Det gjør jeg enklere ved å kle de opp helt likt, eller omtale de som "hun" i stedet for navnet, når jeg skriver personlige historier. Dere vet hvem de er, men dere trenger ikke vite alt om hver og en av dem.

Jeg stiller meg også spørsmålet: ville det vært enklere om jeg kledde de forskjellig? At den ene hadde bukse, og den andre kjole. Svaret er nok; ja - for den dagen! Dagen etter kunne det vært omvendt - hadde det vært lettere da? Kanskje for den dagen også, hvis de husket hvem som hadde på hva, men det betyr vel at de som jobber med dem, hver dag måtte ha spurt; Hvem er du med bukse på i dag? 

Med fargekoder, er ikke det nødvendig. Kodene var satt fra barna var under året, de som kan kodene, vet uten å måtte spørre. 


Dette svarer tvillingmødre på spørsmålet: - Hvordan kler du tvillingene, og hvorfor kler du tvillingene likt/ulikt?

- Likt da de var småUlikt nå,de er snart 7 år og toegga! Søtt da de var små, men nå bestemer de mye selv.

- Stort sett ulikt, men synes det er gøy å kle de likt av og til. Yttertøy er alltid likt! De er jo to individer og skal behandles deretter, men guud så gøy å kle de likt av og til. Mine er forresten enegget og veldig like.

- Gutt/jente tvillingene kler jeg gjerne matchende. Jente/jente tvillingene liker jeg å kle likt. Gjør det fordi jeg synes det er så søtt, og gøy :) også for å slippe å føle at den ene har finere/bedre klær enn den andre.. Er ikke sånn at jeg MÅ da, men hvis matchende/likt er reint samtidig så velger jeg helst det :)

- Egga jenter, 3 år, kledd dem likt fra dag 1, men brukt lilla og rosa (og andre farger) der det er mulig, av og til ulikt. Men de begge vil være like.

- Har gutt/jente, og æ klær på de klær som gjærne matcher hverandre, eller så klær æ de i samme klær bare ulike farger (gjærne rosa og blå). Æ gjør det fordi æ syns d e så fint. Kommer til å gjøre d helt til dem sjøl ska bestemme klærne sine 

- Av og til likt når de var baby. Sjeldent likt nå - gutt/jente

-  Mine er snart 18 mnd. Gutter, og jeg kler de ulikt. Toeggede. Men hender de har like pyntetøy.

- Noen ganger likt/matchende, men for det meste ulikt. De har både like plagg og mye ulike arveklær, og får stort sett velge selv hva de vil gå i. Tvillingene er 3 år.

- Enegga tvillingjenter. Kles stort sett likt fordi når jeg først finner en kleskombinasjon jeg synes er søt, så gidder jeg ikke bruke tid på å finne én kombinasjon til. De kan ofte ha forskjellige farger, men likt mønster.

- Eneggede gutter, kler de likt. De er 4 år nå! Den dagen de har innvendinger om klærne de får lagt fram så får de bestemme selv, men fram til da blir de kledd likt om morgenen. Men, er ikke sånn at jeg skifter klær på begge hvis han ene har sølet seg ut altså.

- Enegget gutt snart 2 år. Kler de likt av flere årsaker: 1. Står i butikken å skal kjøpe tøy og liker den ene utgaven av tøy bedre enn det andre jeg har funnet og vil at begge skal være like fine. Ender opp med å kjøpe likt! (Stort sett enda)
2. Samhørighet. Brorskap. Felleskap rettet.
3. Syns det er moro og kult
Skifter ikke på begge om den ene søler altså! Sendte tøy til flyktningene etterpå og har tatt meg i å knyte sammen de like luene før jeg sender🙈 vil også gjerne sende gi bort selge tøyet til andre med tvillinger fremfor å dele tøyet opp. Freaky motherhood altså

- toegga gutter snart 2 år; har likt yttertøy, pentøy o.l. kler dem sjelden helt likt men ofte matchende. mest fordi jeg føler på at ikke den ene skal ha "kulere" klær enn den andre, så ved å kle dem noenlunde likt så har klærne lik "verdi". (litt teit sikkert, men jeg føler litt på det) de er ulike så er uansett lett å se forskjell.

- To egga jenter 2.5 år. Kledd de ulikt siden dag 1. De er to vidt forskjellige jenter og jeg syns de skal få Være hver sin person ikke bare tvillingene. Selvfølgelig er det noen plagg de har likt. Men de velger klær selv da de er med å handling og da velger de ulikt.

- Jeg har eneggede jenter (tror vi) kler de stort sett alltid forskjellig, for å gjøre det lettere for å omgivelsene å skille dem og behandle dem som to individer. De liker og forskjellige typer klær. Den ene kunne gått i sitt stripete ulltøy dersom hun fant det hele tiden , og hun andre vil helst gå i kjole. Jeg liker å matche de, ha samme type klær, eller matchende farger, men ofte er det ikke det heller. Om det er likt er det stort sett til alle 3 jentene våre. En annen grunn til at de ikke har like klær er at jeg har mye klær etter storesøster, og synes det ble litt dumt å ikke få brukt det fordi de skulle hatt likt hele tiden. 

- Jeg har toegga gutter og kler de som oftest ulikt, mest fordi vi har hatt så mye klær etter storebrødrene, så det blir for dumt å kjøpe alt nytt x 2. Nye klær kjøper jeg som regel likt av, særlig fordi mine er så ulike at ingen tror de er tvillinge

- Har eneggede jenter de kles likt ellers blir det bare krangling om hvem som har den fineste genseren

- Jeg har toegga jenter på snart 2,5 år som jeg kler likt...mest av alt for enkelhetens skyld. Senest i går ga de uttrykk for at de ville ha ulikt tøy på som var helt greit, men når jeg fikk kledd på den første så ville den andre ha likt...så de velger det jo selv nå.

- Ingen tanke bak påkledning. Arver klær fra søsken og tar det som ligger øverst i skuffa.

- Vi kler våre gutter på 4 år likt.. fordi gutta liker det å vil det selv.. det blir megakrangling om en har på superman å en batman.. De er veldig knyttet å liker samme tingene å vil derfor selv ha like klær.. gjør ikke meg noe, for jeg synes det er søtt, å tv2 har cp, å de er veldig ulike i personlighet så de blir ikke sammenlignet hverken hjemme eller i barnehagen selv om de er likt kledd.

- Jenter 2 år. Kler dem likt men helst i ulike farger. Men prøver jeg å kle dem ulikt (bortsett fra ulike farger på identiske plagg) blir det bare tårer og fortvilelse. Ser ingen grunn til å tvinge dem, men må ofte jobbe hardt for å finne like klær i ulike farger :-P Men er viktig for meg at andre også ser lett forskjell (de er eneggede), og da er det greit å kunne opplyse om at i dag har I den fargen og A den fargen.

- Toegga jenter som alltid har blitt kledd likt, men nå velger de selv, de er snart ni, og det er helt forskjellig stil på nesten alt de velger. Av og til hvis de skal noe spesielt så avtaler de og kler seg likt. Da gjør de et stort nummer ut av at de faktisk er tvillinger

- Enegga tvillinger på 6 år. Kler dem mest mulig ulikt..men noen få plagg er like. Vil fokusere mest mulig på at de er to forskjellige individ, og oppfatter at det også er lettere for andre å gjøre det samme når de har ulike klær.

- 2 egga gutter på snart 7år som aldri går likt kledd. De får stort sett bestemme klær selv og da velger de ulike klær. Kjøper ofte 2 like bukser/gensere/jakker/sko, men shorts/tskjorte/skjorter/sokker/ er ulikt. Spør de avogtil om de vil gå "tvillingkledd" og da svarer de samstemt "neeeei". Godt de er enige om noe!


Vi har altså ulike meninger, og grunner for hvordan barna våre blir kledd. Men oftes ligger det flere meninger bak valgene våre, og jeg mener vi alle gjør det vi trur er best for våre kjære små - om det er den ene eller den andre veien. 

 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Uten mat og drikke ..

.. duger helten ikke! 

Et oppbrukt ordtak, men allikevel "tatt på kornet" ! Ok, nok ordtak for denne bloggposten.. 


Sutringen startet allerede i bilen på vei hjem fra barnehagen. Klokken var ikke mer enn kvart over 3, så veldig slitne burde de ikke ha vært. Jeg gjorde som en hver mamma ville gjort i en bilstund, prøvde å snakke for å finne en årsak og en løsning. Det er jo ikke mye annet en får gjort med henda på rattet og øynene på veien. 

Det var jo ikke slik at mine muntre ord var til stor nytte. Når jeg sier muntre, så var det bare de første minuttene av kjøreturen. Da jeg hadde brukt opp alle fraser, om forståelse og spørsmål om jeg kunne hjelpe, uten at noen spørsmål ble svart av annet en vræl, gikk toneleiet mitt over i morsk, på kanten til sint da ørene syntes de hadde fått nok støy for en kjøretur.

Det hjalp ikke stort da vi kom oss ut av bilen, og den nytteløse følelsen slo over meg samtidig som irritasjonsnivået steg i rekordfart.

- Lav på blodsukker, jeg må ha en bit sjokolade for å takle denne situasjonen... 

Jeg fant frem matboksene, og skulle til å sette de i oppvaskmaskinen. Der lå det åpenbare svaret foran meg! Matboksene var omtrent like fulle som da jeg leverte de om morgen! 14.00-maten var bare pirket i. 

- Flere med lavt blodsukker! Ikke rart livet plutselig ble veldig surt!


/ annonse /

Sultne barn er virkelig noe av det verre. Sulten mamma gjør det ikke særlig bedre.

Vi reddet hele resten av dagen med et lite mellommåltid før middagen, og når jeg er inne på mellommåltider må jeg få skryte av Fjordlands nye barnegrøt produkter. Faktisk var det Fjordlands Havregrøt med blåbær og eple som ble dagens redning. 




- Litt påfyll gjør godt for en liten skrott - 

Jeg er alltid påpasselig med å ha klare og lett tilgjengelige mellommåltider i kjøleskapet, og ble så glad da jeg fant Kald Havregrøt med blåbær- og eplepuré i meierihyllene på matbutikken. 

Jentene (og jeg) bare elsker den! Samtidig som det er et mettende påfyll for sultne mager.

 

Et annet alternativ er Risgrøt med jordbær, eple og mango puré! Så godt at jeg får vann i munn bare ved å nevne den! 



Disse og de andre Havrelunsjene og Byggrynslunsjene vil jeg virkelig anbefale alle til å smake! Perfekt mellommåltid og super gode!

- Hvis du ønsker å lese mer om produktene, gjør du det her - 

 

 

 

Glem ikke hvem du er!

Den ene graviditeten, som endte med to barn, to barn skapt fra det samme egget. 

De forteller meg daglig at mine to barn er som to dråper vann, umulig å skille, som kopier av hverandre. Helt kliss like! 
Ser de ikke det jeg ser? To helt forskjellige jenter, med ulike stemmer, bevegelser og smil? Nei, de gjør ikke det. Bare når de tar en grundigere kikk, som et studie av de to ansiktene, med flakkende øyne fra den ene til den andre, for å klare å sette fingeren på den lille forskjellen. 

Ser du forskjell, spør de. Og jeg er fristet til å svare, nei. Men jeg ser forskjell i blinde. Jeg trenger ikke øyne eller hørsel for å vite hvem mine barn er. 

De som kjenner mine barn vet kodene for å treffe med rett navn, de små huskereglene som hårskill og fargekoder på klær, men selv ikke de vet når de to er splitter nakende, med håret bakover. 

Min pappa viste lettelse i øynene da de to kunne svare for seg, fortelle når han tok feil, eller si hvem de var ved første møte. Slik at han kunne huske hvem som hadde flette og hvem som hadde hestehale for dagen. 

Med strengt blikk retter de opp navnet når det gale blir brukt! 

- Jeg er ikke Tile, jeg er Viva!

- Jeg er ikke Viva, jeg er Tile! 

Sier jeg feil, ikke fordi jeg ser feil, men av samme grunn som at jeg kan kalle min samboer ved vår hunds navn, eller gå igjennom hele rekka før hjernen treffer - Da lyser det skuffelse i ansiktene, og de forteller. 

- Mamma, du tok feil! Jeg er ikke Viva / Tile. Du tok feil, mamma! 

Så glad jeg blir når de blir strenge på feil navn. For selv om de ligner, så er de ikke én, de er ikke like, de er to forskjellige og unike jenter på tre år, som ble skapt av de samme cellene. De bare ligner, men mer enn de fleste. 

Allikevel må jeg så alt for ofte fortelle; du må rette opp navnet når noen sier feil. Du må hjelpe de andre når de ikke selv kan se. Fortell hva du heter. Ikke godkjenn at du ikke er deg! 

For når barn roper, så har de ingen idé! Alle barn tar en sjanse, og den er 50/50 treffsikker, som vil si at halvparten av gangene tar de feil. Det er som om mine barn har gitt opp, som om de ikke lengre orker å rette det gale navnet. Som om de ikke selv lengre vet hvem de er, bare at de er Otilie og Olivia.

Jeg forteller de igjen; - ikke glem hvem du er, hjelp de andre til å vite! Fortell hvem du er, når de prater til deg med galt navn! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Pluss to, dobbelt så gøy!

På Haugan Gård nytes nok en solfylt sommerdag, og i dag er vi så heldige å få låne Solveig og Anton, min søsters barn. De bygger hus, og er travelt opptatt med det, så jeg synes det er helt ok å være til hjelp som "barnevakt". Det betyr egentlig at så lenge jeg passer på at de fire små får mat, drikke og solkrem, så kan jeg for resten ligge rett ut og nyte solen. 

Pluss to, gir enda bedre rollelek, for selv om O og O er gode venner, krangler de en hel masse, så da letter det litt på trykket å være flere i leken. 

Solveig hadde også med ansiktsmaling i dag, så jeg fikk virkelig bryne meg med malekosten på små ansikt som synes det er litt vanskelig å sitte stille. 

Men søte ble de. Ikke rart, det er de jo uansett om de er seg selv, med ansiktsmaling eller søle i ansiktet. 





Nyt lørdagen! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Husvask før 7 om morgen!

Det er ikke hver dag jeg skryte på meg å ha en ryddig og rent hus før klokken halv 8 om morgen! Men i dag klinket jeg til! Siden det ikke er levelige temperaturer innendørs fra klokken 8 om morgen til klokken 22 om kvelden, fant jeg ut at jeg måtte gjøre en vri på døgnrytmen i går kveld. Jeg stilte klokken til å ringe 06:00, men bråvåknet kl 05:30 fordi jeg drømte jeg hadde forsovet meg. Forsovet meg til husvaska? Haha..

Jeg snek meg ut i mellom ett sovende barn og en sovende mann i senga, og etter en kopp kaffe var jeg i full sving. Ikke at jeg vasket huset for gøy, det var en absolutt nødvendighet, der valget var å gjøre det før ungene våknet, eller i et drivhus senere på dagen. To kaninener som hopper fritt, og en hund med løpetid! Det sier vel sitt. I tillegg til fire mennesker som slipper det de har i hendene, og later som ingenting! 













Men gud å effektiv jeg er før resten av huset våkner til liv! 
Nå skal jeg ta helg med god samvittighet, og nyte solen mens jeg jobber litt på gaarden! 


God helg! 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Hvorfor det?

På vei fra legevakt til sykehuset for røntgen av kragebein på lille, måtte også søster være med som støtte. I bilen var samtalene i god flyt, og jeg gjorde mitt beste på å forberede sykehusbesøket på veien. 

- Vi skal til sykehuset, for å ta bilde der det er vondt. Da kan legen se om det går over av seg selv, eller om det er noe som er ødelagt. 

- Hvorfor det? 

- Fordi det er det leger gjør, de hjelper andre mennesker når vi har vondt

- Hvorfor det? 

- Tja, fordi de liker å hjelpe. 

- Hvorfor det? 

- Noen må jo hjelpe. Slik at når vi får vondt, eller når vi blir syke kan legene hjelpe oss. 

- Hvorfor det, da?

- Fordi de har lest mange bøker slik at de vet hvordan medisiner vi trenger, og hvordan skade og sykdom vi har. 

- Men hvorfor det?

- Aiai!! Det er bare fordi de som er leger vil være leger, og de vil hjelpe oss. 

- Åjaa! Har du hatt vondt før mamma? 

- Ja, en gang da jeg var bare 10 år, så klemte jeg fingeren slik som nå, men enda hardere. Da var jeg først på legevakta og så på sykehuset for å ta bilde av fingeren - akkurat som deg. 

- Hvorfor det? 

- Fordi legen skulle se om fingeren var like hel eller om den var brekt. 

- Da sa legen: nå må du vise meg fingeren så jeg kan se på den. Ikke sant?

- Helt riktig. 

- Er dette sykehuset?

- Nei, dette er parkeringsplassen til sykehuset. 

- Hvorfor det? 

- Fordi vi må ha et sted å sette bilen

- Hvorfor det da? 

- Vi kan jo ikke ha med bilen inn på sykehuset? 

- Hvorfor det? 

- Fordi... Bare... Derfor!! 


- Hvorfor det da?? - 
 


Nå er "Hvorfor det" - fasen i full blomst! 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Kaninhopp i gresset

Jentene er hjemme fra barnehagen i dag, noe som ikke var helt planlagt etter gårsdagens svettetåkter, og med samme værmelding for denne dagen. Men Otilie hadde et fall på tirsdagen og har klaget veldig over smerter, hylt faktisk om vi har løftet henne. Siden smertene ikke var noe bedre i dag tidlig, ringte jeg legekontoret for en sjekk. Etter det bar det inn til sykehuset for røntgen av kragebeinet, men heldigvis fantes det ikke brudd. 

Heldigvis har hormonene holdt seg under kontroll i dag, og jentene har hatt den beste tålmodigheten på venteværelser og undersøkelser. Nå nyter store og små, tobeinte og firbeinte sommeren på sitt beste underdørs, og aller helst i skyggen! 

Nå skal det bli utrolig godt å få ferdig uteplassen til kaninene, de er helt klart i sitt rette element når de er utendørs. Jeg vet ikke hvor mange runder de har løpt som to streker, eller hvor mange krumhopp de har tatt. Selv om det virker som de koser seg inne, og går fritt rundt der også, så er det tydelig at livet utendørs er enda bedre. Underlaget er ikke glatt og det er masse spennende å snuse og spise på.  

Så trygge kaninene har blitt på oss, er det ikke noe problem å la de hoppe fritt rundt under oppsyn. For litt løvetann rett fra hånda smaker uansett aller best!





 - Kan jeg prøve å være kanin også? -


- Speiltvillingene på Facebook - 

En varm mamma!

- Mamma? 

- Nei! Hysh .. Hva er det? 

- Det er Bamsefar i lia!

- Ja ok! Sov!

- Er du ute, mamma? 

- Ja. Jeg er så varm at jeg må ha luft. Nå er det nok, legg deg til å sove! 


Jeg hentet meg det største glasset fra kjøkkenskapet, og fylte det til randen med Cola. På vei ut fra kjøkkenet stakk jeg hånden ned i fryseboksen, og grep rundt en iskald SandWich som om det var min livsviktige næring. 

Nå sitter jeg her, i utesofaen kun iført noen løse blonder om kroppen, allikevel har jeg krøpet inn i skyggen. Jeg later som jeg fortjener både is og cola. Sannheten er at jeg trøstespiser. Det er ikke akkurat den første isen denne dagen, heller ikke det første glasset med Cola, men det trenger jeg ikke å si til noen. For når jeg er 100 % sikker på at jeg har opplevd hvordan det er å være i overgangsalderen denne dagen, så er det lov med Cola og Is? Er det ikke?! 

Hormonene bruser i kroppen, ja, jeg har mens! I tillegg er det TJUEÅTTE grader i skyggen. Jeg gjentar - TJUEÅTTE!! Inne vil jeg tippe at gradestokken er på vei til å eksplodere, og at temperaturen kan sammenlignes med en sauna. Svetten har ikke rent nedover i dag, den har rent oppover. Hetetoktene har fått blodet til å frese opp til topplokket 10 ganger, eller er det 50? 
Kroppen spiller heller ikke på lag, og samsvarer i hvert fall ikke med mine 25 år på jorda. Jeg har bare meg selv å takke etter en knall hard treningsøkt på mandagen, men i dag er stølheten på topp. Har jeg først satt meg ned, trenger jeg to armer til å dra meg opp, eller rulle over på alle fire og reise meg med stønn og ynkelse. Jeg føler meg rett og slett som en aldrende dame, der ledd og muskler svinner hen.

Vel hjemme etter turnavslutning med to overopphetede barn, som fant det for godt å ekplodere i bilen på vei hjem, og en mann som måtte snu i døra for å forsette på jobb - satt det igjen to furtene barn og en non-pedagogisk mamma! 

Ikke rart kvinner i sydlige strøk høres så strenge ut mot sine barn - tenkte jeg etter å ha eksplodert over to barn som ikke ville gape for tannbørsten. Jeg mener, er det egentlig mulig å være rolig og pedagosisk når den indre kroppstemperaturen stiger fem grader bare på grunn av varmen? 

I seng kom jentene seg til slutt, selv med krangel opp trappen der jeg gikk sideleng, og hvor hvert trinn føltes som tortur. Prøv bare å se for deg min reaksjon da den ene viktige bamsen var glemt i underetasjen! En ny runde ned tappen, som om mulig var enda vondere, og opp igjen. Omsider kunne jeg ende dagen med noen upedagogiske fraser på sengekanten.

- Sånn, da er det ikke noe mas. 

- Nei, nå skal dere sove, jeg orker ikke noe tull, det er jeg alt for varm til. 

- Nei du kan ikke ha teppe over dyna, det er for varmt og skal du krangle på det tar jeg dyna også! 

- Hysj! Natta!! 

- Hyyysj! 

- Tyst!! 


Vi får håpe barna ikke får arr av sin varme-mamma! Noen dager haster det litt mer med egentid etter barnas leggetid enn andre, og da bør det helst ikke være så alt for mange forstyrreler som ødelegger for denne hellige tiden. 

BFpNYFnjxlw


 

Nå sover de søtt i sengene sine, og både temperatur og hormoner har begynt å falle tilbake i balanse. 


- Følg en mamma på godt og vondt på Facebook - 

 

 

S*O*M*M*E*R

Jeg gjorde  et forsøk på å sitte ute i skyggen, men svetten rant oppover, og jeg er tilbake i huset for å jobbe litt fra dataen. Det er 1.juni,  Det  Er  Sommer!! 

Sommeren som virker så fjern, men som kommer så brått på allikevel. Den første sommermåneden starter med en hetebølge på 26 grader i skyggen, kan det egentlig bli bedre? 

Juni i år er spesiell, fordi denne månenden om ett år blir den mest minnerike måneden i mitt liv (med unntak av april 2013, da barna kom til verden). Nå starter virkelig den store nedtellingen til den store dagen - Vi Gifter Oss! Bare 12 måneder igjen!! 

Men først, jeg er hundre prosent klar for å se hva sommer 2016 vil bringe <3

 

Smaken av sommer for ett år siden <3 

 














- Speiltvillingene på Facebook -
 

 

hits