juni 2017

Da de nektet å gape for tannlegen

For to uker siden fikk Otilie og Olivia brev i posten, stolte som haner viste de fram til alle sine gjester de påfølgene dagene. De hadde fått sin egen post, en innkalling til tannlegen. Brevene måtte vi henge opp på kjøkkenet, ikke i frykt for å glemme timene, men for at brevene kunne skinne der i glansen og betraktes til alle døgnets timer. 

"Da må vi gape da" sa hun ene, og viste med munnen i en stor o. Så jeg spurte om de husket tannlegebesøket for et år siden, den gangen de var 3 år gamle, og det satt som klister på hjernebarken. De husker mannen som var tannlege, de husker hvor skummelt det var, de husker at han ikke snakket norsk, ikke engelsk heller, men kanskje svensk? - selv om det egentlig var norsk, men med en utenlandsk aksagn. De husker at de klemte seg inntil meg, med leppene limt sammen. Og samme hvor mange morsomheter jeg prøvde å fortelle, bare for at de skulle le så de fikk vist fram de hvite små der inne så var det ingen smil på lur den dagen.
Jeg gapte, tannlegen putten "ispinnen" i munnen min, og jeg lagde lange lyder av følgende vokal: "AAAAaa!" Jeg lagde dyrelyder, og viste hvor stort jeg kunne smile. Jeg gjorde alle tåpelige ting en mamma kan gjøre som et forsøk på å få barna på trygg grunn, og herme etter en sin mamma, som uten videre gjorde veldig mange rare ting foran en helt fremmed mann. 

 

I dag var dagen kommet, jentene var klare for sitt andre tannlegebesøk. Jeg var antagelig mer spent enn de, og brukte morgningen, slik jeg brukte morgningen ett år tidligere, på å forklare og forberede de to på hva et tannlegebesøk er. De husket alt det fra i fjor, og la til: "men i dag skal vi gape" 

Jeg så usikkerheten komme i øynene deres igjen så fort vi møtte den nye tannlegen og gikk inn i tannlegerommet. De grep meg i hver arm, og klemte hardt rundt fingrene mine. Den kvinnelige tannlegen satte seg på huk foran dem, og så pratet hun til de, ikke om de, ikke over de. Hun pratet med dem, og grepet om hendene mine løsnet, de var på trygg grunn, de begynte å spørre tilbake, de lo og de smilte. Tannlegen spurte tidlig i samtalen om hvem som var hvem, "Så Otilie har litt mer krøller i håret i dag, og Olivia har rett hår" sa hun til de og rusket de lett i de to museflettene på hodet. Så fortsatte hun å bruke navnene deres, og hun tok heller ikke feil. 

"Hvem vil sitte i stolen først?" spurte hun, og Otilie svarte: "Jeg er jo storesøster!" og så satte hun seg oppi, litt nervøs, men veldig tøff. Tannlegen forklarte, og viste, med blåseinstrumentet blåste hun de først på hånden, og så i munnen. De telte 1 - 2 - 3 ... 20 tenner, og det var ingen karius eller baktus å finne. 



Jeg kjente jeg ble takknemlig, ikke fordi mine barn var flinke til å gape, men fordi tannlegen gjorde tannlegebesøket spennende og morsomt for mine to små barn. 

Om alle tannleger og leger var som henne. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Syglede for stor, men også for små

I går fikk jeg sydd ferdig et nytt antrekk til begge jentene. To korte og lette sommerkjoler med rynkearmer, sammen med en liten shorts til å ha under den litt korte kjolen.

Jeg skal nemlig prøve meg på noe nytt, og det er å lage filmtutorials på syingen. Jeg er jo helt i startfasen, så dere får gi meg litt tid før alt blir klart. Men om det går som det skal, og jeg har fått filmet der jeg skal filme, så vil denne kjolen komme ut med på film om ikke så veldig lenge. Jeg kan nok ikke love at jeg får den klar før vi reiser på ferie til fredagen, men kanskje rekker jeg å redigere litt på film mens vi er på tur :)
















 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Oppdatering av migrenepiercing

I går delte jeg et bilde på snapchat om at jeg hadde byttet ut piercingen min med en ring, og da ramlet det inn så ufattelig mange spørsmål om effekten, så i dag skal jeg komme med et litt bedre svar til alle som har spurt.

Jeg var på kontrolltime i går, og da kunne jeg bytte ut piercingene til litt mer smykkelignende piercinger. Jeg kunne ha ring i det ene øret, mens i det andre måtte jeg fortsette å ha kuler, fordi hullet er mye lengre. Forskjellen fra en vanlig daith piercing til mingrenepiercingen er at piercingen blir satt i akupunkturpunktet for hodepine. Akupunkturpunktet kan sitte på litt forskjellig sted fra person til person, og fra øre til øre. Av den grunn kan det se ut til at daith/migrenepiercingene er feilsatt ettersom de kan være satt på litt forskjellige sted, og ikke ha helt like vinkler. 

De fleste piercingsstudioer setter daith, men hensikten er borte om du tenker å sette daith piercing mot migrene om studioet ikke har kompetanse i akupunktur. Da settes piercingen der en daith normalt vil sitte, men vil ikke nødvendigvis sitte i punktet som kan fjerne migrene eller spenningshodepine. 

- Du kan lese mer om da jeg tok piercingene i dette innlegget

Jeg er selv en skeptiker, men akupunktur har vært til hjelp for meg ved flere anledningen, og årsaken til at jeg bestemte meg får å prøve denne typen "behandling" mot migrene, var rett og slett fordi rundt 15 forskjellige personer hadde fortalt meg om sin piercing og en utrolig bedring på migrenen etter å ha tatt den. Så jeg tenkte: hvorfor ikke, det kan ikke skade, og funker det ikke så er det ikke verre enn at jeg fjerner piercingene igjen.

Å ta de var grusomt spør du meg, men jeg svarer når folk spør: ikke verre enn migrene. Så hvis det funker om så bare så litt, så er det verdt det. 

Nå som jeg har hatt de i 5 uker har jeg rukket å bli ganske så glad i dem. Forfra synes de ikke, og jeg synes de er ganske stilige gjemt der inne i ørene.


- Følg meg på snapchat: Stinetuss - 

Så over til om jeg har hatt noen effekt. Jeg skrev innlegget: dobbeltmigrene og migrenepiercing. Da jeg tre dager etter å ha tatt piercingene fikk migrene to dager på rad. Det var så klart en stor skuffelse, men samtidig viste det seg at jeg klarte å kvitte meg med mingrenen innen 2 timer begge dagene, noe som aldri skjer meg. Et typisk migreneanfall for meg utvikler seg slik: Jeg får aura (synsfelter som forsvinner) i ca en halv time før hodepinene starter, sammen med nummenhet i hender. Når synet kommer tilbake ersattes det med en hodepine som slår meg totalt ut. Så blir jeg liggende i en seng halvt i koma de neste 8 timene, hvor jeg på time 7 kaster opp til jeg er blå i ansiktet, og hodepinen begynner sakte å trekke seg tilbake. Etter de 8 timene med migrene er jeg totalt utslitt fram til neste dag. 

Da jeg fikk de to anfallene etter piercingen, så var jeg så sliten at selv om jeg mente jeg hevet meg over migrene ved å utføre mine planer de dagene, så satt jeg og kaldsvettet og gråt ustanselig mens jeg sydde med skjelvende hender og forbannet meg selv for de mange feilene jeg gjorde. For meg var det allikevel bedre enn å ligge med migrene de to dagene. 

Siden da, noe som nå er 4 uker siden, så har jeg ikke hatt ett migreneanfall (og jeg banker i bordet). Min største frykt var å få migrene på bryllupsdagen, og det fikk jeg ikke. Så var jeg 100 % sikker på at jeg ville få migrene mandagen etter bryllupet, ettersom en av mine store triggere er "hvile etter sterke sanseintrykk". Det har jeg heller ikke fått, og det er jo spesielt ettersom jeg fikk migrene et par dager etter utdrikningslaget mitt. 

Jeg er heller ikke i tvil om at bryllupet ga meg unormalt mange migreneanfall, som skyldtes stress og mye arbeid. Nå slapper jeg jo så klart mye mer av, og det kan også være en grunn til at jeg ikke har fått nytt anfall enda. 

Men at to meget vonde stikk er verdt forsøket, det hviler det ingen tvil i min sjel om. 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

 

@speiltvillingene

Insta, Insta, Insta.. Hvor skal jeg starte. Er det et sted jeg kan skrolle i evigheten så er det nettopp der, og kanskje litt på pinterest også da.. Uff, man kan spørre seg selv hvor mange kilometer man har skrollet i sitt liv, også vet man godt at det ikke er noe som stopper der. 

Så mye inspirasjon på en plass, jeg elsker det! 

Jeg har jo en profil selv så klart @speiltvillingene, og det plager meg at jeg sjeldnere og sjeldnere legger ut bilder. Jeg har fått meg en liten InstaOSD, for det finnes rett og slett for få bilder i mitt bildearkiv som jeg synes er flotte nok/ inspirerende nok til å havne på Instagram. Nå skal jeg skjerpe meg og komme tilbake til "gamledager", noe som betyr at det må bli litt mer oppdateringer på den fronten også. 

Her er et lite utdrag fra min Instagram- du må gjerne følge meg, og kjefte på meg når det går litt for lang tid mellom sist oppdatering :P Et annet sted jeg også prøver å bli flinkere er snapchat - stinetuss -. Og nå som jeg har sagt det, så er det vel ingen vei utenom! 




 

Kaninparadiset med ny accessorize

I går tilbragte vi hele dagen ute i hagen, med en stor tomt går man aldri tom for hagesyssel, men spør du meg er det liten som slår nettopp det. Min favoritthage her hjemme er så klar kaningården. Så i går fikk jeg renset og raket inne hos de 6 små, før jeg fant ut at jeg fikk pimpe opp enda litt til. Min mamma sa alltid at jeg var mer opptatt av å ha det ryddig, rent og pent hos dyra mine, enn jeg var på mitt eget jenterom. Og jeg tror det ligger noe i det enda. For BT ryddet huset, mens jeg bar stein og stubber for å dekorere hagen til kaninene. 

Bell med sine fascinerende fargerike øyne, blå i midten og brun på sidene.



En ny stubbe til heimen. 








Enda en ny stubbe i heimen. 



















 

Tips til bryllupsgaver

Det er høysesong for bryllup i disse sommerlige måneder, og selv om det er mange som gifter seg, så er det enda flere som skal være gjester. Et naturlig spørsmål, etter kanskje "hvordan kjole skal jeg ha på meg?", er da hva man skal kjøpe i gave til brudeparet og hvor mye penger skal man bruke på en gave? 

I dag er det 2 uker siden min mann og jeg giftet oss, så vi har vært mye innom tema den siste tiden. Det morsomme er at jeg ikke var klar over, eller forventet å få så mye gaver som vi fikk. Jeg måtte få en venninne på besøk for å få laget en gaveliste, ettersom jeg syntes det var litt ekkelt å gjøre. Jeg satt litt med den følelsen av at jeg da ba folk om å handle ting til oss. Gavebordet jeg hadde planlagt lo mamma av, og hun ba meg gjøre bordet tre ganger større - og stapp fullt ble det.

Her kommer jeg med noen tips etter vår erfaring fra vårt eget bryllup: 

Pris:
En liten tommelfingerregel som mange handler etter, er at gaven til brudeparet skal være omtrent den sammen som det det vil koste å være gjest. Spør du meg er det i overkant mye, ettersom det normalt koster 1200-1400 per kuvert. Men én kurvertpris delt på et par, eller en familie er kanskje et fint utgangspunkt. Det vil jo si at om man er bedt i et stivt og kostbart bryllup så bør gaven matche festen, mens et låvebryllup som er rimligere, så kan gaven også koste litt mindre. 

Bryllup i utlandet: Jeg vet ikke hva som er normal praksis ettersom vi hadde låvebryllup "rett nedi gata", men jeg synes at om man skal være gjest i et bryllup i utlandet, og betale for reise og hotellovernattinger selv, så bør det være gave nok at man kommer som gjest. Slike bryllup vil koste gjestene langt mer enn en normal bryllupsgave ville gjort. 

Gavelister: 
Selv om jeg nevnte over at jeg syntes det var litt ekkelt å sette opp gavelister selv, så vet jeg jo at det egentlig er til fordel for gjestene. Det blir lettere for gjestene å plukke ut gaver, og brudeparet får noe de faktisk trenger eller ønsker seg. Det fine med gavelister som er laget hos for eksempel "Til bords" og "glassmagasinet" osv, er at brudeparet da fyller ut antall enheter de ønsker seg av for eksempel tallerkner eller glass, og når gjestene handler, så forvinner enhetene i takt med hva som blir kjøpt. Det er en fin måte å unngå å få alt for mange ting av det ene eller det andre, slik at det blir mindre å bytte for brudeparet senere. 

Personlig touch: 
Jeg tror at alle brudepar setter stor pris på det lille eksta som egentlig ikke trenger å koste stort. Min mann sa i alle fall da vi leste igjennom alle kortene at han satte stor pris på de som skrev noen personlige ord til oss i kortet. En gave med en personlig touch blir fort lagt merke til og beundret. Her er to av de gavene som utmerket seg på gavebordet:

Kortet som fikk tårene til å trille fra venneparet vårt. Dette kortet sto på gavebordet da vi ankom lokalet etter litt fotografering. Venneparet vårt tok bilde av oss med jentene på armen på kirketrappa, og på veien fra kirken og til festlokalet dro de og skrev ut bildet som de limte inn i kortet. Det ble uten tvil kåret til "beste kort" og alle var like imponert over det fantastiske kortet som det vi selv var. 

Den ene forloveren min spurte om jeg hadde noen blonder til overs fra da jeg satt og sydde brudekjolen. Jeg trudde det skulle være en lur greie til utdrikningslaget, men glemte det bort igjen før jeg så disse to nydelige flaskene blant alle gavene. En herlig idé for å pimpe opp et par flasker. 

Penger eller gavekort:
Vi hadde ikke verdens lengste gaveliste, ettersom vi har arvet bryllupsserviset etter mine skilte foreldre, og vi har spart på glass i Eva Solo serien allerede i flere år. Derfor ønsket vi oss penger utover de gavene vi satte opp på listen - penger øremerket bryllupstur og hus. Det er mange som synes det er litt kjedelig å gi penger, men det finnes mange måter å gjøre gaven spennende på allikvel. 

Her har konen til den ene kollegaen til Bjørn Tore laget en helt magisk boks! Inni hadde alle kollegaene spleiset på et gavekort. 
 

Les mer om bryllupet vårt her

- På facbook siden til bloggen, får du med deg alle nye oppdateringer - 

Sydde brudekjole selv


Foto: Elisabeth Figenschou Jølstad

Jeg venter fremdeles på bildene fra bryllupet, og flere bilder av brudekjolen, men nå klarer jeg rett og slett ikke å vente mer.  Jeg har bestemt meg for å lage to innlegg om brudekjolen under dens mange timer med søm. Her kommer altså det første - bildene bak kjolen som jeg ikke har vist før. 

Jeg tok aldri tiden på hvor mange timer jeg brukte totalt på kjolen, men at det ligger ett par hundre timer bak den, det tviler jeg ikke på. Jeg tenkte med meg selv at kjolen min skulle være ganske enkel, men at jeg måtte ha litt blonder på. Jeg visste ikke da at det jeg hadde forran meg var i alle fall 60 timer med blondejobb, som antagelig ble enda mer enn 60 timer. 

Eventyrkjolen startet så klart med å handle inn stoffer. Vi kjøpte blonder og tyll på Rainbow i Oslo, og understoffer på Stoff&Stil, da jeg endte opp meg et kraftig migreneanfall under første handletur. 
Da blondene var kjøpt inn, var det bare å begynne og klippe ut blonder, for jeg hadde så klart bestemt meg for å dandere blondene selv, og ikke ha de symetrisk slik som det ferdigkjøpte stoffet er. Derfor klipte jeg ut alle blondene. 

Neste steg var å lage bryststykket på kjolen, jeg endte opp med å sy 5 bryststykker med forskjellige korrigeringer, før jeg ble fornøyd med snittet og resultatet. Men da jeg omsider var fornøyd kunne moroa starte. Jeg monterte spiler i overdelen, og en bh-hempe i ryggen. Brudekjolen min er tung, 3,5 kg veier den faktisk, så et godt feste i livet var viktig. 
Vi klippet til tyll, som skulle passe over bryststykket og opp til halsen, og da kunne jeg sy alle delene til bryststykket sammen. Inntil kroppen er det et lag for, så kommer hovedstoffet, og et lag tyll utenpå der, før blondene, som kom på til slutt. Tyllen over brystene er festet i mellom for og hovedstoff. 

Skjørtene til kjolen er klippet i helvolang, med litt slep bak. Helvolang betyr at skjørtet er klippet helt rundt, så når jeg svingte meg i kjolen som var det 8 meter med kant som snurret rundt kroppen min - en helt sinnsyk følelse. I skjørtet er det 6 lag med stoff. Innerst et fastsydd underskjørt med masse rynker av tyll. Lag 2 er et forstoff, lag 3 hovedstoff, lag 4, 5 og 6 er tyll. På det ytterste laget med tyll har jeg festet en kilo med blonder. 

Det er mange timer jeg har tilbrakt med nål, tråd og blonder i hendene. Alle blondene som jeg klipte ut, måtte jeg sy fast for hånd, og en blondene som tok 20 minutter og klippe ut, tok 1 time å sy på igjen. 

Her kommer det 4 bilder under prøving. 1. bilde prøver vi til skjørtet, ettersom vevingen i skjørtet gjør at det siger ned noen plasser, så må det prøves, og klippes på ny. Bilde 2 og 3 viser kjolen, da jeg var kommet så langt at jeg hadde sydd fast tyllstykkene over bryststykket, og skjørtet var ferdig klipt. Det siste bilde i denne bildeserien under viser kjolen min etter at mamma hadde nålet på meg alle blondene.

Her sys underskjørtet med tyll på tyll i rynker, og jeg var godt i gang med å sy alle blondene på overstykket fast.

Det var en sinnsyk jobb, og jeg må innrømme at jeg var mer enn bare småkvalm av blonder etter hvert, men for hver time jeg satt, så kom jeg lengre, og da er det verdt hvert stikk i fingeren når du begynner å se enden i tunnelen og ser at resultatet blir.... som i drømmen

.. Fortsettelse følger i et senere innlegg 

- Følg Facebook siden til denne bloggen for å få med deg fortsettelsen - 

De fantastiske rammebildene

Husker dere innlegget mitt - DIY wedding frame ? Et innlegg der jeg laget en stor ramme, men den hensikt at jeg skulle ha den med til bryllupsfesten, slik at vi kunne få tatt bilder av alle gjestene våre. Jeg satte søsteren min på oppgaven, så hun satte opp stativ og kamera og tok ansvar for at alle kom en tur innom i rammen.

Min fantastiske søster og meg

Bildene betyr mer enn ord kan beskrive. Vi har bilder av den fantastiske familien og vennene våre, lekre som aldri før i sin finpynt. Så i kveld har jeg lyst til å dele et lite knippe av bildene med dere, som et tips til alle som skal gifte seg: ha en plan for hvordan dere kan få tatt bilder av alle gjestene. Denne rammer er et godt eksempel på hvordan. 


Vår nærmeste familie, søsken, foreldre og besteforeldre 

Et knippe fantastiske venner 

Mine fire favorittjenter i hele verden. Mine to uslåelige vakre forlovere, og mine gledesspredene barn 


Også jeg som trodde jeg var forbi tårene, nå gråter jeg litt igjen av disse fantastiske bildene som jeg skal se om igjen og om igjen på så lenge jeg lever. 


- Speiltvillingene på Facebook -
 

Født to år for sent

Tidsbegrep for en fireåring, det vil jeg påstå er så godt som ikke eksisterende - i hvertfall i dette huset. Jeg kan si:" om 10 minutter skal vi gå å pusse tennene!" hvor de da spretter opp med et bedende ansiktig og sier: "Neeei, mamma, om 6 minutter!" Oookey.. De ønsker altså å få litt lengre tid før kvelds, og velger derfor å nesten halvere sin egen tid - greit for meg. 

Eller er det kanskje det at de ønsker at tiden kan gå litt raskere? Det skulle jeg i alle fall tro til tider. 

Det går ikke en eneste dag uten at en av de spør: "Mamma, når blir jeg 6 år?". "Seks år? men du har jo akkurat fylt 4, så da må du først bli 5 år og så 6 år", svarer jeg. "Blir jeg 5 år i morgen da? Eller dagen etter der?" hun ser på meg med et blikk fylt av håp. "Nei, vennen, det er veldig lenge til du fyller 5 år. Faktisk er det nesten 300 dager, og det er veldig lenge." Det skuffede ansiktet er ikke til å ta feil av, og som et forsøk på at 300 dager er unnagjort på en uke spør hun like håpefullt: "Er det til neste uke?" 

Oi, oi, oi.. Å være fire år var ikke så kult, det eneste som står i hodene deres er å fylle 6 år, så da jeg brettet dynen rundt min ene datter i går kveld, kikket hun på meg mens leppen begynte å bevre og hun sa: 

"Mamma, kan jeg begynne på skolen i morgen? Jeg er så spent på å begynne på skolen, og jeg vil det allerede i morgen?" 

Og selv om jeg gjerne skulle oppfylt alle mine barns drømmer, så må jeg nok skuffe de i ca 790 dager til.. 



 

Overgrep kan kun snakkes ihjel..

Jeg skal bevege meg over på et vanskelig tema i dag, for hvordan beskytter vi barna våre mot overgrep?
For en måneds tid siden hadde jeg sex-praten med mine 4 år gamle barn - en samtale som kanskje er viktigere enn noen andre.

Jeg vil starte med å spørre deg: Hva ville du gjort om du en dag oppdaget at barnet ditt var utsatt for sekuelle overgrep? Jeg antar at du ville blitt sønderknust, du ville lært hva det betyr å hate, så derfor spør jeg deg også: Hva gjør du for å beskytte barnet ditt mot at det skjer? 

Jeg sier til meg selv - "det skjer ikke med mine barn, jeg kjenner alle de omgås med, og jeg vet at det kun er bra mennesker med gode verdier." Hvis jeg tenker det, faller det meg naturlig å tenke at du tenker det samme. Men det skjer overgrep, og mest sannsynlig av en vi kjenner godt. 

Statistisk sett så vises det at så mange som 9 av 10 barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, er forgrepet av en nær slektinger eller ett menneske barnet har tillitt til.

Det dummeste vi som foreldre kan gjøre er å la være å snakke om det, så hvorfor gjør vi det ikke?

Som voksne er vi rollemodeller for våre barn, vi lærer dem om rett og galt, vi sier til dem at det ikke er lov å slå. Vi forteller at det ikke er lov å stjele. Vi sier hva de skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det. Vi forteller dem faktisk alt, vi viser dem verden, og de følger oss fordi de vet at vi bestemmer - vi er deres rollemodeller. Så hvordan kan da et barn si "Stopp, det er ikke lov" om en bestefar eller onkel forteller at hun skal kose han på tissen? Et barn vet ikke at det ikke er lov, med mindre barnet har lært om sine grenser. 
Kanskje det til og med føltes godt, men så plutselig en dag på barneskolen får barnet høre om at det som skjedde var svært ulovlig, et overgrep.. 

Vi kan ikke tie ihjel overgrep, vi kan kun snakke det ihjel!

Å gå rett på at tiss mot tiss ikke er lovling blant voksen og barn, det er nok å gå litt hardt ut. Det første først, de må vite hva sex er. 

De fleste reagerer med oppspilte øyne og en måpende munn, når jeg forteller at jeg har hatt "sex-praten" med barna mine på bare fire år. Jeg forteller dem, at det er den eneste måten å lære dem om sine grenser, og å beskytte de mot det som ikke er lov. Jeg ser det i øynene deres at det hviler en flauhet, og de spør meg: "men hvordan forteller du de om det?" Da svarer jeg: "det fantastiske med barn er at de er nysgjerrig, uten å eie noen form for tabu." For det er vi voksene som ikke helt vet hvordan vi skal sette ord på sex foran barna våre, men når barna spør, så la dem få vite. 

Da min datter igjen spurte hvordan en baby blir til så bestemte jeg meg for å fortelle de hele sannheten. De visste fra før av at pappaen hadde frøene i tissen, og at mammaen hadde egg i magen, og at de to sammen kunne bli til en baby i mammas mage, så derfor spurte jeg: 

"Hvordan tror dere at frøet til pappa kommer inn i magen til mamma?" Etter en liten tenkepause sa min ene datter, "Da må han ta frøet ut av tissen og putte det inn i magen din". Jeg forstatte da med en like hverdagslig tone:" Ja, det er på en måte riktig, men det alle pappaer gjør, om det er hunder, hester eller mennesker, så putter de tissen inn i tissen til mammaen, det er jo derfor guttene har utover-tiss, mens jentene har innover-tiss.", "Åja" svarte den andre datter som om hun endelig hadde fått puslebrikkene til å stemme. Jeg gjentar igjen, et barn er ikke født med tabuer og flauhet, det kommer først når vi lærer dem at ting er flaut å snakke om.

Jeg fortsatte med å fortelle dem at når pappaer tar tissen inn i tissen til mammaer, så kaller man det for "å ha sex", og at sex er noe hyggelig, som bare voksene har lov til å gjøre. Datteren min avbrøyt meg før jeg kom videre og sa: "Når jeg blir stor, da kan jeg også ha sex". Og jeg fortsatt: "ja, når du blir stor så kan du det". Og så gikk jeg over på den brutale virkeligheten som et barn må lære om.  

Jeg fortalte dem at noen voksne tror de kan ha sex med barn, men at det er veldig ulovlig, faktisk noe av det dummeste en voksen kan gjøre, og som de kommer i fengsel for. Jeg fortalte: "en voksen kan være en man er veldig glad i" Jeg fortalte om ting en voksen ikke hadde lov til: "det kan være å stryke på tissen eller rompa, eller be barnet om å ta på tissen hans", men samtidig måtte jeg fortelle at en voksen kan hjelpe til på do når de trenger hjelp til det. Jeg fortalte at den voksne kan si slemme ting for at barnet ikke skal si det til sine foreldre. 
Jeg fortate dem en viktig ting: "Det er du som bestemmer over din kropp, ingen har lov til å gjøre noe mot din kropp som du ikke vil", og de svarte meg begge to: "Jeg bestemmer over min kropp!" 

La barnet få vite, det er den beste beskyttelsen du kan gi. La barna få begreper, la barna forstå rett og galt. La de få et naturlig forhold til sin egen kropp, og lær dem om sine grenser.

Det er for sent å vente til skolen har seksualundervisning om barnet ble forgrepet fra barnehagealder. Det er for dumt å tro at det er barnehagen og skolens oppgave og fortelle barnet om seksualitet. 
Blomsten og bien - duger ikke. Et barn må forstå, og de ser det hver dag. De ser fluene som setter seg på ryggen til hverandre, og oksa som hopper opp på kua, det er den mest naturlige tingen i verden. 
Det er vår oppgave som foreldre og beskytte dem, og kun ved fortelle dem, for så å snakke åpent om de vanskelige temaene så gjør vi dem rustet for verden. 


Dette innlegget ble jeg inspirert av å skrive etter å ha hørt podkasten "FORELDRERÅDET  - med Thea Klingenberg" episode: Overgrep med Erik S. Oksavik fra Stine Sofies Stiftelse. - jeg anbefaler alle å høre episoden. 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

Sommer ved strandkanten

 

Sommeren er her, og Otilie og Olivia har tatt sitt første sjøbad. 

Det startet med en strandtur, etter at jentene har maset om stranden siden de første solstråler varmet allerede i april. Så da jeg lot jentene få en kortdag i barnehagen, dro vi innom butikken, kjøpte en is og dro til stranden etter å ha skiftet til herlige sommerplagg. "ENDELIG SOMMER!" 

Fra da jentene så vannet begynte de å mase etter å bade, det var jo godt over 20 grader i luften, så det var forståelig at de ville det. "Vi kan gå ned å kjenne på vannet med føttene våre, men det er alt for kaldt til å bade" sa jeg og gikk med to to snuppene til strandkanten. 

 Kjole med blondebroderier / Ballerinasko / - annonselenker 

 / Rød kjole med broderi / - Annonselenke

Jentene kjente forsiktig med tærene sine i vannkanten, så med hånden, og så fikk de øye på en større gutt litt lengre bort, og han badet med hele kroppen. Så jeg endte med et par tapre forsøk til om at vannet var for kaldt til å bade i, at de ville bli syke dersom de badet nå, til at jeg ga opp og sa: "Ja, greit da! Ta av kjolen og stup ut i vannet" - og det gjorde de, men når selv denne mammaen orket å vasse, så var det faktisk overraskende varmt i vannet. 

På den nesten folketomme stranden lekte vi i sanden, plukker skjell og blomster, og lagde mange fine dekorasjoner. Det var rett og slett en helt nydelig start på sommeren, og jentene var helt i fra seg da pappaen kom hjem og de kunne fortelle at de hadde tatt sitt første sjøbad i år. 

SOMMERSALG PÅ ELLOS

De fantastiske løse og lette sommerkjolene vi har på oss, er fra sommerkolleksjonen til Ellos. Sommersalget er allerede i gang både på barnekolleksjoner og voksenkolleksjoner, så ta deg en titt på hjemmesiden til  → Ellos ← og skaff deg sommerens antrekk til en rimelig penge. 


 


- Følg Speiltvillingene på Facebook HER -
 

En ny reise



Det er rart hvordan det føles litt tomt her jeg sitter. Jeg tenker over hva som skal bli det neste, det er 9 dager siden bryllupet, og den siste uken har jeg brukt på å rydde bort etter bryllup, så hva nå? Hva i alle dager skal jeg finne på? 

Vi er gift, vi har barn, vi har gård, vi har dyr.. Hva blir det neste? 

Jeg er på langt nær ferdig med bryllupet, det skal dere få vite så mye mer om, men før jeg kan vise fram kjolene jeg sydde, og fortelle om den storslåtte dagen i våres liv, så må jeg vente på bildene fra fotografen. Men all planleggingen rundt er jeg ferdig med, og alle forberedelsene, all den ledige tiden jeg brukte året før bryllupet står nå plutselig helt ledig.

Jeg vet at kreativitet vokser ved å dyrke den, så etter ett år med dyrking kjenner jeg at jeg ikke kan komme raskt nok i gang med noe nytt, noen ny prosjekter, noen nye utfordringer. Alt virrer rundt i hodet mitt. Kanskje jeg skal lage syrom i låven? Eller kanskje det er lettere i huset? Kanskje jeg skal lage hønsehus og få meg høner? Jeg må få laget de blomsterkassene jeg har drømt om i lang tid nå! og jeg tror jeg trenger et vaskerom. Jeg må sy, ja jeg må det. Den dritstilige buksa som jeg har lagret i bildearkivet, og den nydelige toppen med shorts som passer til jentene. 

Det er rett og slett for mange prosjekter jeg har lyst til å starte på, så derfor stopper det litt opp. Jeg trenger jo stoff og ting og tang, og hmm.. Kanskje jeg skulle fått vasket over gulvene og ryddet barnerommet i stedet.. 

Så her sitter jeg da, uten å egentlig vite hvor jeg skal starte, men et sted blir det, og det neste året skal jeg legge vekt på spre min kreativitet med folket. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Hjemmelaget bilbane

Jeg må skamme meg litt, når jeg nå skal innrømme at resultatet av denne hjemmelagde bilbanen startet med at jeg aldri fikk kjøpt en bursdagsgave til nevøen min. Jeg var fullstendig klar over at vi skulle til han denne søndagen, men det var ikke før i går på formiddagen at jeg tenkte jeg måtte reise å kjøpe en gave til han. Så jeg la det i dagsplanen min for i går, men man spørre hvilken planet jeg befinner meg på, når jeg planla og dra på leketøysbutikken kl 19 om kvelden, da en hver lekebutikk jeg kjenner til stenger klokken 18 på lørdager. 

Så jeg møtte jo stengte dører da jeg møtte opp utenfor leketøysbutikken klokken 19:15 i går, og på vei hjem begynte hjernen å jobbe. Ikke søren om jeg kan komme til min rå tøffe nivø og opprettholde "verdens beste tante" utsagnet om jeg møter opp uten en bursdagsgave. Jeg tenkte jeg kunne finne på en tur, gi han et gavekort om at gutten kunne få bli med tante og onkel på ett eller annet, men et gavekort til en 3 åring? Nei, det ble litt kjedelig. 

Så jeg pinterestet problemet, og fant løsningen. "JEG LAGER EN BILBANE" hylte jeg ut klokken 20:30 i går kveld. Og bilbane ble det. 



En av de store fordelene med å være en kreativ sjel, er at man har det rareste i skapene - for jeg måtte tross alt klare å lage noe av det jeg allerede hadde tilgang til, ettersom alle andre butikker også var stengt klokken halv 9 en lørdags kveld. Så jeg laget en ramme av gipsplater og limpistol, så fortsatte jeg å fylle ut med papp, lim, maling, sand, noen kvister til trær, og litt bomull til blader. Jeg måtte også spise is for å få laget gjerde. 

Men nå håper jeg det er en 3 år gammel gutt som kommer til å bli veldig fornøyd med en rustikk bilbane til alle de små lekebilene sine.
















 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Tips til billig låvebryllup

Jeg hadde et mål med vårt bryllup, og det var å få til et bryllup som ikke kostet all verden, men som allikevel ville bli som jeg sa i talen "et instagram-vennlig bryllup". Jeg tror alle forstår hva som ligger i de ordene, men om det er noen som ikke har fått med seg Instagram i 2017, så betyr det et bryllup som ser lekkert, elegant og delikat ut.

På den veien, så vil jeg også inspirere andre til å tenke at ting ikke nødvendigvis trenger å være så dyrt, for å være flott. Derfor har jeg lyst til å gi noen tips til hvike løsninger som er mulig, for å lage et fantastisk flott rustisk bryllup, til en rimelig penge, uten at det går ut over det visuelle eller billedlige. 

Fordelene med å velge et låvebryllup er at man ofte har litt bedre tid på en låve. Det er ikke noe problem å starte med pyntingen noen dager før, og når bryllupsdagen omsider er der, så er det ikke stengetider i en låve slik som det er på et selskapslokale med faste ansatte. Klokken blir fort 02:00 i et bryllup med en lang middag. Den andre fordelen er jo at ved å stå for mat og drikke selv, så regnet vi oss fram til at vi kunne spare halvparten per person av hva kuvertprisen koser andre steder, og da har man plutselig råd til litt ekstra pynt, en heldagsfotograf, eller hva annet man måtte ønske seg. 

Ulempen, om jeg kan kalle det det, er jo så klart at man må jobbe litt mer selv om man velger et bryllup der maten ikke kommer ferdig servert. Og for de som ikke liker å ordne så mye selv, så er kanskje dette innlegget veldig uinteressant, men for dere andre: 


Vær tidlig ute med å planlegge: 

Jo tidligere jo bedre, jeg startet nesten ett år før med å planlegge hvordan jeg ville ha det på bryllupsdagen. Jeg reiste ned og tok mål av hele lokalet, hjemme tegnet jeg om lokalet i målestokk slik at jeg hadde en liten modell av hele lokalet med alle bordene løse til å flytte rundt under planleggingsprosessen. 

Kjøp der det er billigst:
Det er ingen tvil om at eBay har alt og til den laveste prisen, ulempen er at det er lang leveringstid, derfor må man starte tidlig. 

Tyll i taket:
Å henge opp tyll i taket på en låve gjør at stemingen plutselig blir myknet en god del opp, stoffer er også fint med tanke på lyden i et rom. Det er riktignok viktig å huske på at en eier av en låve, eller i vårt tilfelle en gammel mølle, ikke blir spesielt begeistret om du fester stoffer med spiker eller lim til treverket deres. Så se etter andre løsninger. Jeg så at det var små sprekker i mellom bærebjelkene og taket, og dermed var saken løst, jeg kjøpte trepinner på Montér som var over 4 meter lange, og litt sterk hyssing, gutta fraktet og klatret opp i stigen. 

Vi målte til en lengde med tyll, tok den ned igjen, og målte opp de andre i like lengder. Tyllen kjøpte jeg på rull fra e-bay (til 4 kroner meter, sammenlignet med 30 kroner meteren på Stoff&Stil) - Her finner du innlegg om eBay-innkjøp til bryllup.

Finn din stil: 
Når man velger å ha et låvebryllup så er det naturlig å tenke at man pynte i samme tråd. Glam og glitter hører kanskje ikke helt hjemme, men altså det er jo bare fantasien som setter grenser. En fargetråd er alltid greit å ha, er du som meg å liker de duse brune, hvit og rosa tonene? Eller er det blått, rødt, eller orasje du kanskje liker best? 
Et tips kan være å kjøpe pynt i en nøytral farge uansett, for kjøper man på ebay er det ikke alltid enkelt å vite om fargen på bildet er som fargen i virkeligheten. Så kan man heller friske til med sterke farger på blomster og servietter som man kjøper hjemme.

Tenk enkelt, spør om å låne:
Det å få ferdig blomsteroppsatser fra en blomsterbutikk til flere bord, kan koste en god del, men det finnes mange morsomme løsninger for å dekorere et bord med blomster og lys. 

Jeg tok en kjøretur til tre kjente som jeg visste satt i besittele av en rekke Norgesglass. Disse er rålekre med lys eller blomster oppi, og stort sett er det ganske mange som har spart på de opp i mellom årene. Andre småglass kan også brukes, cognacglass og likørglass, de er rålekre med noen små enkle blomster oppi

Lag noe selv: 
Så lenge man starter med å forberede et bryllup i god tid, så er det bare koselig å lage det man klarer på egenhånd, og der kan det være gode penger å spare. 
Bordkortholdere laget jeg ved å kutte opp noen små trær i biter, for så å lage et lite spor i dem. Bordkortholderne av tre tar igjen treverket i låven, og resultatet er en liten detalj som får alt til å virke veldig gjennomført. 
Skriv så ut navnene på pair som du selv klippe ut. 

En annen liten detalje som jeg laget til bordene, var bestikkholdere. De er laget bak symaskinen, og du kan lese om hvordan HER. 


Bruk naturen: 
Hvilken tid på året du gifter deg, har alt å si for hva du finner ute, men at naturen er fullstappet av lekre detaljer, hviler det ingen tvil om. Det kan være alt i fra bladløse kvister og kongler om vinteren, til friske fargesprakende blomster om sommeren. 
Naturen er gratis, så den må vi benytte oss av. 

Jeg fikk i tillegg låne noen gamle melkespann som tilhører gården min mamma vokste opp på, så bare man spør så er det utrolig hva folk har og vil dele på til et bryllup. 





Vær kreativ: 
Velger man et låvebryllup så er det egentlig bare å gå på let etter skatter. Vedkubber gjør seg utmerket til pynt, sammen med litt blomster og noen lys. I tillegg til det fylte vi opp en gammel trillebåre med isbiter og drikkevarer, men det er ikke alle detaljer man kan huske å ta bilder av når detaljene blir mange nok :)  





Foto: Elisabeth Figenschou Jølstad


Gå inn og lik siden min på Facebook for å holde deg oppdatert på bryllupsinnleggene som kommer framover 

Kirkesangene som fikk fram tårene

Det var ikke mange tørre øyne da jeg vandret opp kirkegulvet i armkroken til pappa, og med de to litt sjenerte tullene våre i den andre hånden min, til låten: "River flows in you" fra orgelet - bare låten i seg selv er nok til å få tårer i min øyekrok. 


Foto: Anette Ommedal

Å velge sanger til en vielse er ganske spesielt, for det første innser man at bryllupet er nær, og for det andre så er det sanger som har en høy betyding, og som kommer til å bli bevart i minnene. Derfor er det jo litt viktig å velge de rette "for deg". 

Da vi lette opp salmer til vielsen, fant vi fort ut at "Kjærlighet fra gud", og "å leva det er å elska" var to salmer som gikk igjen i de fleste sammenheng. De gikk igjen så ofte, at jeg til slutt så meg helt lei av sangene. Fine på sin måte, men jeg fikk en følelse av at de var litt oppbrukt.

Jeg kan ikke kalle meg en stor salmekjenner, men vi ble nå sittende i lange tider og lytte til den ene etter den andre. Da vi til slutt hadde bestemt sangene og sendt inn programmet til sognepresten for godkjenning så var det en ting hun bemerket seg veldig tidlig og hun sa: "Så fine sanger dere har valgt ut, de er ikke like vanlige å velge. Den "amazing grace" sangen dere har valgt tror jeg ikke en gang jeg har hørt før". 

Det er jo med stor fordel å plukke ut noen salmer som folk har hørt før, hvis ikke kan det bli dårlig til allsang, og de to salmene vi valgte er to salmer bedre kjent på engelsk: "Morning has broken" og "Amazing grace", men med norske tekster, derfor kunne alle som kunne lese også synge med. 

Jeg har lyst til å vise dere tekstene, for spør du meg, så var det de beste samlene vi klarte å finne, og da vi først kom over de, var vi ikke i tvil på hva vi skulle velge. 

Nå er det morgen (melodi: morning has broken)

Nå er det morgen,
tåkene letter.
Fuglesang vekker
livet på jord.
Takk, Gud, for sangen,
dagen og lyset,
sannhetens kilde,
som er ditt ord.

Skapelsens morgen,
solen og vinden
stryker din nåde
mykt mot mitt kinn.
Takk, Gud, for marken,
skogen og gresset.
Nyfødt er jorden,
dagen er min.

Jesus, du oppstod
ren og forklaret,
langs våre stier
har du din vei.
Vakker er jorden,
mektig er håpet:
Alt skal fornyes
herlig i deg.
 

Med deg dro kjærligheten inn: (Melodi: Amazing Grace)

Med deg dro kjærligheten inn
Som sollys i mitt sinn.
Jeg våknet til en gyllen drøm
Der du er bare min.

Se stjerneskudd på himlens hvelv,
Naturens fargeskrud.
Når eventyr blir virkelighet,
Ha takk da, store Gud.

Han gir oss gledens sakrament
Og lysets klare glans.
Må livet bli vår egen takk,
og æren evig Hans.

I tillegg til de to salmene, sang min fillekusine to solosanger: 
"One and only" - Adele 
"Like I?m gonna lose you" - Jasmine Thompson

Og som utmars valgte vi: Toccata ? C. M. Widor - en skikkelig livlig mars med mye trykk i! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

 



 

Derfor tar det tid å rydde etter bryllup

Det er ikke nok med at gaver skal få en plassering i huset, at alt av riggingen i lokalet skal ryddes bort. En del skal leveres her, og noe annet der. Kjolen skal til rens, og søppelet forsvinne. Men også matrester må jo ryddes opp i. På tirsdag ble det en tre retters hos mamma, i går ble det ost og vin- kveld her hjemme med venninner. 

Så da er det kanskje ikke så rart at det tar litt tid å komme ajour med ryddejobben, men en kosligere ryddejobb, det skal man lete lenge etter! 










 


- Speiltvillingene på Facebook - 

1. smak fra bryllupsfotograf

Vi var så heldig å få en liten smakebit fra vår bryllupsfotograf vår Elisabeth Figenschou Jølstad. Elisabeth var med oss fra jeg var hos frisøren, til kaken ble delt om kvelden. Så jeg klarer nesten ikke å vente med å få se på alle bildene. Jeg har en følelse av at jeg gråter på brorparten av bildene, for jeg gråt altså hele dagen lang, rørt til tårer av hver minste lille ting, men jeg tror at til tross for tårene så er det klistret på et veldig stort smil. 

Jeg vil også si noen ord om Elisabeth, for selv om jeg ikke har kjent henne lenge, så likte jeg henne umiddelbart. Hun er et av de mennenskene i denne verden som man bare slapper av sammen med, ler sammen med, og kan prate med som om man hadde kjent hverandre i lange tider fra før av. Vi slappet så av med å ha henne rundt oss, og da hun dro sa jeg: "Hun er nesten som en katt, som klarer å smyge seg rundt uten å ta oppmerksomhet mens hun knipser øyeblikkene".  

Jeg er bare så skråsikker på at vi får mange fine bilder, og denne lille forsmaken er jo et sikkert bevis på det ♥

Foto: Elisabeth Figenschou Jølstad


 


- Speiltvillingene på Facebook - Instagram

Et selskapslokalet i særklasse

Man kan spørre seg selv; hvor begynner man etter en helg som denne? 

Tårene sitter fremdeles løst, så jeg tror jeg må få lov til å fordøye litt av helgens begivenheter før jeg kan fortelle om selve dagen, dagen som overgikk alt annet, dagen som ble og antageligvis kommer til å forbli - den beste dagen i vårt liv! 

Så la meg få lov til å vise fram det jeg har planlagt og jobbet med i ett år. Selskapslokalet som ble enda mer fantastisk enn hva jeg selv drømte om! 



På torsdag fikk vi tilgang til vårt drømmelokale: Bakke Mølle i Re, Vestfold. 
La meg få lov til å fortelle litt om dette stedet. Møllas historie strekker seg helt tilbake til det tidlige 1600 - tallet, og har vært utnyttet til drift av kvern og sag fra sein middelalder. 

Mølla ligger bare noen km fra bostedet vårt, og derfor har vi alltid visst om denne mølla, men det var ikke før etter 2008 at det falleferdige bygget plutselig ble lagt merke til langs veien. Øyvind Skjeggerød fikk da full adgang til å benytte demmingsrettighetene til sitt formål; driften av Bakke Mølle- et energihistorisk senter. Et større arbeidsjern, og en mer nevedyktig mann tror jeg ikke man kan finne. All sin tid de siste årenen har han jobbet for at det nå finnes en perle av historie i Re kommune, og detaljene strekker seg ut til fingerspissen.



Med en fantastisk ramme, kunne pyntingen til et romanisk låvebryllup egentlig ikke bli så fryktlig vanskelig. Utenfor svømmen det ender i demningen, lyden av fossefall høres, og for våre bestefedre, så kunne vel ikke et slikt museum vært mer interessant. Jeg skal selv si at Møllas historie klarte å få meg rørt og engasjert, selv oppi all bryllupsplanleggingen. 

Det siste året har jeg brukt mye tid på planlegging, jeg har handlet inn nesten alt av pynt på eBay, og uten om det har jeg vært rundt hos familie og venner og lånt Norgesglass og melkespann for å pynte i stil med det selskapslokalet vi valgte, for uten om det har jeg sydd bestikkholdere, og kappet til bordkortholdere, min mann har saget vedstubber, og hjulpet meg der hjelp var nødvendig. Men det blir ikke et selskapslokalet bare med planlegging. På torsdag stilte familie og venner opp, og bare jeg skriver det her, så renner tårene på ny. For den hjelpen vi har fått er bare et bevis på hvor gode folk vi har rundt oss. 

Jeg må også få lov til å takke festfabrikken.com - for å låne oss alle stolene rundt bordet, og alle glassene oppå. Det satte virkelig kronen på verket, og lite visste jeg, at det faktisk er mulig å låne alt tenkes kan til et slikt selskap, og maken til service er det sjeldent å se - så tusen takk.

Nå vil jeg at dere skal nyte bildene, så kan detaljene komme i ett nytt innlegg. 



































 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Limte meg en bryllupsveske

Jeg har en liten følelsen av at den ene forloveren min kommer til å le godt når hun ser det innlegget her. Hun fortalte meg tidligere i dag at hun var nødt til å dra på jakt etter en veske til bryllupet. Det var da jeg kom på at jeg faktisk ikke har noe å ha mobil og lipstick i selv, alternativene mine her hjemme er liksom vesker mer på størrelse med en bag, og i fargen sort. Så jeg spurte om hun kunne se etter en veske til meg også, for å dra til byen har jeg egentlig ikke planer om nå før bryllupet. Det var lite å finne, så jeg fleipet med at jeg fikk lage meg en. Det var en helt ærlig fleip jeg bare slang ut midt på dagen i dag. 

Men så begynte tankene å spinne videre på dette med å lage den veska selv. Jeg hadde jo tross alt stoffrester etter kjolesyingen, og hadde jeg ikke tidligere sett noen som laget en veske bare med litt lim, papir og stoff? 

Jeg kjørte på jeg!



Så det var det, og penger spart. Nå har jeg en liten håndveske slik at jeg kan legge det mest nødvenige oppi på bryllupsdagen. Jeg har jo ikke tenkt til å ha en veske hengene over skulderen den dagen, men det er jo greit å ha et sted å samle tingene mine på allikevel. Det er jo ikke en veske av god kvalitet, jeg har tross alt limt den sammen med papirlim og limpistol. Men hva gjør vel det for en veske jeg kun trenger å bruke denne ene dagen. 








- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Siste prepp før bryllup

Blomster og kirkeprogram! 
Det er 3 dager igjen, og på denne regntunge dagen har jeg fått vært en runde rundt og kjøpt inn det siste nødvendige. Jeg har handlet alt av blomster, halvparten har jeg tatt med meg hjem, mens den andre halvparten står på kjølerommet i blomsterbutikken. Det er jo noe med at rosene er vakrene når de har sprunget litt ut, så derfor har jeg kjøpt blomster i dag slik at de skal få muligheten til å bli enda litt vakrere. 

Jeg har kjøpt en salig blanding av ulike blomster i hvitt og mere hvitt. Dere kjenner jo meg, jeg er jo ikke en akkurat en fargeklatt, men innimellom alt det hvite kommer det lyse rosa pioner, og de er så fantastiske at det nesten er til å svime av! 









De siste forberedelser er i sving, og det jeg har igjen før pyntingen kan starte i morgen, er å brette alle kirkeprogrammene. Menyer har jeg også laget, et til hvert bord slik at gjestene kan lese om hva de spiser om de ønsker det. 






 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

4 dager til bryllup

Som dere kanskje forstår, så er det ganske mye som skjer om dagen. All tid og energi brukes på å få alt klart til den store dagen. 

Veldig mye går på skinner, og så er det kommet noen litt større hindringer. Derfor blir jo denne bruden mer enn bare litt stresset, for er det en dag man ønsker å få alt etter planen så er det på en slik dag. Da hjelper det så lite når foreldre sier jeg må puste med magen, og slappe av. Haha.

Sist uke var jeg rolig som skjæra på tunet, med en følelse av å ha kontroll over alt, men det er visst nå nervene har satt seg i sving. Gud a meg! Jeg får nok prøve å få tankene over på litt annet, eller bare dra å hente barn, så jeg rett og slett blir tvunget til å tenke på litt annet. 

Jeg trøster meg med at det ikke bare er jeg som den eneste bruden som stresser litt uken før bryllupet! 

Det meste er i alle fall klappet og klart, og det er overraskende mye greier man skal ha bare for å få pyntet litt. Det ene rommet vårt er nå fyllt opp med alskens pynt!














 

FIRE DAGER IGJEN!!! 

Brudens tale til mannen

Kjære BTO.  Kjære Bjørn Tore.  Min kjære mann.

Brudens (altså min) tale er i gang! 

Og neida, jeg kommer hverken til å starte med til eller kjære, for å skrive en tale er for meg en fryd. Jeg elsker det, men det vet dere sikkert. Jeg skriver jo hver dag, så å skrive noe til mannen i mitt liv kan ikke bli stor gøyere. 

Tale er jo for mange veldig skremmende, jeg blir selv helt skjelven i beina når jeg først skal holde en, og får et vondt sug langt ned i magen. Jeg føler at det synes godt der jeg står, at hendene mine skjelver, at stemmen vibrerer, men slik er det altså ikke. Det er bare en følelse. Jeg har holdt en rekke soliststykker i løpet av de 9 årene jeg har spilt instrument, og følelsen er helt lik. "mamma, så du beina mine skalv?" spurte jeg henne da jeg bare var liten, men alt hun så var jenta si som utførte et perfekt stykke musikk på en alt for stor saxofon.


Den reelle gleden av å få holde tale for mennesker man er glad i - bryllupstale til vår kjære mor og hennes mann

Det er ofte selvfølelsen som knekker oss litt under en tale, men for 5 måneder siden så holdt søster og jeg tale i vår mors bryllupsfest. Og jeg må bare få si, den gleden man kan gi ved å holde en tale overvinner hver minste frykt i kroppen. Det er bare tre ting som er helt avgjørende:

  • Skriv talen, mens du har god tid
  • Ikke lag talen for lang, 1 - 3 minutter, holder lenge, og gjerne med litt humor
  • Øv! Kan du talen uten å måtte lese, så utfører du den også med stil

♥ 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mammas kjole er ferdig!

"Mammas kjole er ferdig! Det ser ut som en prinsesskjole, mamma!" de to små hoppet i takt i det kjolen kom på for aller siste prøving. De ville også være prinsesser, de måtte også prøve sine "brudekjoler". Så med bustede hoder og usminkede fjes kledde vi oss opp i den fineste stas. Bilder måtte også tas, men jeg får skjule mitt arbeid i enda 8 dager.. 

Reisen mot bryllupet

Datoen på kalenderen visen 1. juni, et sug tar på samme tid et godt tak i mellomgulvet mitt. Måneden er her, reisen er snart over, dagen er rett rundt hjørnet! Bare 9 små dager igjen.. 

Forlovet i 1 år og 3 måneder, planlagt bryllup i ett år. En uforglemmelig reise, en drøm i oppfyllelse. Veiens ende er nær. 

Jeg gjør ikke annet enn å glede meg til denne store dagen, men samtidig gruer jeg meg. Jeg gruer meg til det hele kommer for en dag, og like raskt er over. 1 år med planlegging, flere 100 timer med arbeid bak, og så bare ferdig. Men det er jo slik det skal være og må være! 

Tiden, hele dette året har vært magi. Nyforelsket og med sommerfugler i magen føler jeg at dette året har danset seg forbi, oh boy, det fikk meg til å tenke på bryllupsdansen. Akk ja, det er jo enda noen dager igjen å øve på. 

9 dager igjen, la meg si 8 siden det nå er kveld. Jeg teller ned time for time, nå er det ikke lenge igjen.


- Speiltvillingene på Facebook -

 

Kaningalskap

Hei dere! Mitt navn er Petter Sprett, jeg må bare vaske meg litt, og så er jeg klar for å fortelle dere om meg. 
Jeg skulle visst bare vært en "flekk på gresset", men her er jeg da, minste i flokken, men allikevel stor nok. Jeg fikk en litt dårlig start på livet, men det har jeg helt glemt, for det er ikke lett å huske på det som var ille når jeg nå hopper rundt med grønt gress under føttene hver dag. Jeg bor sammen med 5 andre kaniner, pappa, mamma, en søster, en bror og den store hvite, som heter Biffen, han hadde ikke en god start på livet han heller, så matmor hentet han hos noen som henter kaniner som ikke har det godt. 
Det jeg liker best er banan, grønt gress og å kose med vennene mine, så derfor er det bare det jeg gjør, innimellom tar jeg et krumsprang, og det er gøy - særlig om de andre blir med. 
Jepp, så det var meg da, Petter Sprett i egen kanin! 

Den gale kaninmammaen er tilbake på bloggen! Haha. Det er så mange som ler av meg, og det er egentlig helt greit. Skal man ha dyr, så skal man gå 100 % inn for det også. Å stue noen kaniner i et lite bur er liksom ikke aktuelt, da får man heller la det være. 

I dag er en begivenhet, for endelig kan de 6 kaninene gå sammen i samme innhegning, faktisk har de gjort det i ett døgn nå.
For de som ikke kjenner til kaninrasen så godt så er det slik at kaniner ikke er flokkdyr, men kolonidyr. Det betyr at kaniner ofte bor på et stort område, hvor de er sosiale med hverandre, men har sin egen hule å trekke tilbake til. De er veldig territorielle ovenfor sin plass, så det er ikke bare å sette to kaniner sammen og tro at de finner hverandre ved første øyeblikk. Det er kjent at to kaniner ikke går sammen i det hele tatt, da de kun sloss, og kaniner er noen store slosskjempere om man ikke vet hvordan man skal få de "båndet" (til å bli venner). 

Den største feilen mange kanineiere gjør er å bare ha en kanin, for de er svært sosiale og alle trenger vel en venn. Den andre feilen som oftest forekommer er at kaninen bor i et lite kaninbur som man fremdeles får kjøpt her og der. En kanin er skapt for å løpe, hoppe og grave - ikke for å stivne i et lite bur, slik som vi trodde var helt innafor bare for 10-15 år siden - Ja, jeg har selv vært der. Mange har også kaninene sine som innedyr, og da går de fritt i deler eller hele huset/leiligheten. 

Så det er egentlig bare en ting jeg vil si til alle dere som vurderer å få kaniner: gjør dere kloke på kaninboka.no og gi kaninene et hjem som er verdt å leve. 














 


- Speiltvillingene på Facebook  -
 

hits