juli 2017

Dagens barn har for mange leker

Ferien er over for denne gang, vi har knapt rukket å være hjemme, og det har vært for å pakke ut, og pakke til neste tur. Da jeg i dag lå å slumret til vekkeklokka og ikke enda var helt våken så drømte jeg at barna dro i barnehagen, og at jeg omsider fikk tatt en slikkelig rydde- og vaskesjau i hele huset. Så hørte jeg en bil brumme opp i oppkjørselen og jeg spratt opp fra sengen, tredde meg inn i morgenkåpa, og småløp ned trappen. 

Rydde- og vaskedag kan jeg bare utsette. For i dag er jeg hjemme med fire barn, litt for lite dorull, og et hastekjøpt brød fra bensinstasjonen i går kveld. 

Det bryr de fire små seg lite om, for de har et hav av leker de kan boltre seg i, og de vet hvordan de skal få utnyttet alle sine leker. Det er jo så enkelt som å strø de alle sammen utover gulvet. Så når jeg spør om de klarer å leke når det ikke er noe gulv å leke på, så kikker de bare rart på meg. 

Det var en tid da barna hadde 2 leker, kanskje en teddybjørn så hard som stein, men en pels så stiv som en oppvaskbørste, og en leke laget av tre, så varig at de ofte står i hjem fremdeles. Så jeg innser at dangens barn har for mange leker, men så trøster jeg meg med at blandt de mange lekene, er det et hav av hjemmesydde dukkeklær og arvet barbieleker fra da jeg selv var liten. 

Jeg er av den oppfatning, at jeg liker bedre når lekene er strødd rundt på et gulv, mens fantasien løper løpsk, enn at huset er strøken, og i sofaen sitter barna blant puffede puter med et nettbrett i hvert fang. 

Rydde kan vi alltids gjøre i morgen, eller dagen etter der! 

Velkommen til hverdagen igjen.. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

2 døgn uten dekning

På mandag bråbestemte vi oss for å slenge kanoen på biltaket og krutte av gårde med fiskestenger, telt og myggspray i bagasjen. 
Da vi kom fram til vannet, kjente jeg på hva pappa har gitt meg i oppveksten. Etter at mamma fikk en ryggopperasjon da jeg bare var en liten jente, har hun sjeldent kunne være med på overnattinger i telt, men det hindret ikke pappa i å ta med søster og meg på fisketurer. 

Minnene fra alenetiden med pappa og søster på kanoturer er sterke, så selv om det nå sikkert er 15 år siden sist, så husker jeg fremdeles hvordan man knyter fiskeknuter, trer på mark og sløyer fisk. Og det er jo litt kult når det er jeg som må lære opp mannen. 

Da vi padlet over vannet, på vei til den faste plassen vi alltid har teltet på, skjønte jeg at den beste gaven jeg har fått av mine foreldre, må være at søster og jeg har arvet kanoen vi har lagt utallige timer med padling i. Som mamma selv, ble jeg plutselig så ufattelig takknemlig for at pappa er akkurat min pappa, og at han har vist oss hva naturen kan gi, slik at jeg igjen kan vise mine barn gleden av å være et sted der en telefonsamtale ikke kommer igjennom, så man er nødt til å bare være. 

Bjørn Tore, som aldri har vært på teltturer som dette i sin oppvekst, synes også livet her ute er helt magisk. Totalt øde fra folk, og kun med lyden av fossefall og kubjeller fra kuer som beiter i det fjerne. 


Klare for tur! 


Fremme! 





 Nattaklem






Olivia venter på napp 

 Utforsker vannliljene




 Otilie fin første fisk, en liten abbor

 Solkos

 Team perfekt! 


Olivia til første fisk, en liten ørret


Tegnetid i mellom fisketurer


Verdens fineste hund med på tur


Solnedgang natt 2 





 Blåbærpikene


Fersk fisk til lunsj! 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Spontantur med kanoen på slep

At vi skulle på kanotur i år, det var vi ikke i tvil om, men det så ut til at vi ble nødt til å ta det en helg etter ferien, da den siste ferieuken melder regn. 
Da vi i dag så at det hadde lettet opp en del, og regnet var utsatt, ble det til at vi kastet oss rundt som to gale foreldre! VI STIKKER I DAG! 

For hva frister vel ikke mer enn å reise tilbake til dette!! 

Vannet jeg har utallige barnedomsminner i fra, sjenert fra folk og dekning. 
I fjor hadde vi bare en overnatting der, og allikvel var det sommerens beste ferie. Bare oss fire + hunden og total stillhet - helt magisk. 









Nyt sommeren dere! Brått er den slutt! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Puppekatastrofen


I dag vet jeg ikke riktig om jeg kan si: "borte bra, hjemme best", vi er kommet hjem igjen etter 6 dager på hytta i Sverige, vi hadde masse gode venner på besøk hele uken, og været var fortryllende. Internett derimot er ikke den sterkeste der, så etter å ha brukt typ halvannen time på å få ut et kort innlegg, ga jeg opp. Jeg har snart vært en sosial medie"slave" i 4 år, så noen dagers pause føles godt, selv om jeg får litt abstinenser av det. Sånn sett er det godt å være hjemme igjen, og i dag har jeg lyst til å starte dagens innlegg med å dele ett humoristisk innlegg jeg publiserte for 2 år siden. 


Pupp er pupp 

Jeg leste en gang at brystene til kvinner slutter å vokse ved fylte 20 år. Dette var en faktasetning jeg holdt fast ved helt til den 9. mars 2011. Jeg våknet opp den morgen, tittet ned på puppene og sa til dem: "Jepp, jenter, da var løpet kjørt. Litt skuffet må jeg få lov å være!"

Det ble liksom aldri noe ut av puppene mine, og jeg kan vel bare være glad for at mannen min har små hender. Det gjør de i hvert fall nesten til en håndfull, men bare nesten..


- Jeg prøvde å være optimist, men jeg trur løpet er kjørt jenter, eller vent nå litt... - 

 

Et år etter, i en alder av 21 ble jeg gravid, på samme tid var min beste venninne gravid med termin fire måneder før meg. Hun byttet ut BH-størrelse for BH-størrelse jo lengre ut i svangerskapet hun kom og jeg gledet meg til å gjøre det samme. 

Det var bare det at.. det skjedde liksom ikke med meg.. 

Så kom dagen da puppene endelig skulle få vise hva de var lagt for. Ammetiden! Jeg ga alt, dette skulle jeg få til, om det så måtte koste meg halve døgnet i pumping og amming. Det gjorde det også, men jeg klarte det. Seks måneder med dobbeltamming.. 


- Dokumenteres det ikke, har det ikke skjedd! Her skal det fanden meg dokumenteres - 

I hele seks måneder, kunne jeg våkne opp med to fjell på brystet. Lekre var de, men steike så vonde! "IKKE RØRE!" fikk min mann streng beskjed om, det var i fare for egen smerte og hans ve og vel, det er jo ikke så kult å få en melkesprut i fleisen.

En annen venninne av meg ga meg et nytt håp da hun fortalte om sin søster som hadde fått store pupper etter noen runder med amming, selv etter at ammingen var over forble puppene velproposjonerte og store.

Men så var det som om noen stakk nål i ballongene, og jeg kunne høre lyden av luft som forsvant.. Fsssshhjj!!! 


Hva skjedde med disse brød'a? - 


Takk skal dere ha, jenter. Dere sugde ut det lille av hva som kunne kalles pupp fra mora deres. Nå er de til og med mindre enn utgangspunktet den dagen jeg fylte tjue... 

Det beste var kanskje den dagen pappaen min kom en varm sommerdag jeg var ute i bikinioverdel og han sa: "jøsses, jeg synes ikke det er noe pupper igjen på deg jeg!" 
- Åh, takk for opplysningen, det var jeg virkelig ikke klar over ;) 

/ tapt løp - pupp får være pupp, liten eller stor! Bedre enn melkespreng uansett. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sminkevideo on fleek

Det går litt i rykk og napp på denne frua om dagen, litt soling her, og litt bading der, litt sosial omgang her og litt reising der - da sier det seg jo selv at det blir vanskelig å rekke over på alle punkter. 

Men da er det jo fint, helt strålende og nydelig at barna våkner under 6 timer etter at du selv la deg, en god tid før de 9 andre i huset. For da må man jo opp da, samtidig som solen, og da får man jo anleding til å gjøre litt annet enn å sole seg og bade, skravle og reise. 

Jeg har litt lettere for å oppdatere livet på snapchat (stinetuss) i disse feriestuder, så dere som følger meg der, vet at vi dro på hytta i går. Nå er vi tre familier på hytta i Svergie, og har vi har mange store planer for turen - dra på standra og bli der til brunfargen synes, og svetten renner. 

Men jeg må en liten tur tilbake til overskriften, SMINKEVIDEO ! SÅ GØY! Herlighet, dere er nok kanskje litt ekstra snille med meg siden dette var min første "sminkevideo". For en respons, jeg er helt overveldet. 

Så denne ballen må vi jo spinne videre på, og siden sminkefilmen ble til på utfordring fra dere, så må jeg jo kanskje fortsette med det, og derfor skal jeg spørre - hva skal den neste filmen handle om? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Min sminkerutine (film)

Den siste tiden har jeg altså blitt utfordret av så mange på å lage en film om mine sminkerutiner. Det er å gå over min komfortsone, men samtidig vil jeg gjerne bli flinkere på video, mer av typen tutorial på ting å lage, enn på mitt eget ansikt, men redigering av film blir jo det samme. Så jeg tok utfordringen! 

 

Produktene jeg brukte er:

Primer - Mary Kay 
Concealer - IsaDora Color Correcting Concealer (annonselenke)
Foudation - L'ORÉAL paris infallible 235 miel/honey
Mørk foundation - Mary Kay
Higligter -IsaDora Color Correcting Concealer (annonselenke)
Øyebrynspen - H&M
Øyeskygge - Mary Kay 
Eyliner - IsaDora  (annonselenke)
Maskara - Maybelline new york (annonselenke)
lip gloss - perfector Clarins (annonselenke)
Leppestift - nyx


Kom gjerne med en tilbakemelding på filmen, og lik siden min på Facebook om du vil - for da blir jeg glad! 

Kvalitetstid med et barn

Mini stalljente med stil! 

I dag var det Otilies tur til å bli med pappa på jobb, og Olivias tur til å henge med bare meg. Otilie fortalte stolt som en hane på tirsdag, da hun hadde fått en dag med mammaen sin, at hun hadde vært å ridd på hest! Olivia falt om i tårer, for det ville jo hun også. Så selv om vi klarte å få kvalitetstid med hvert barn denne uka, ble vi pent nødt til å kjøre dagen i dag som en reprise fra tirsdag. 

Helt greit for min del, jeg har jo hatt hest i 10 år og holdt på med hest enda lenger, så et ekstra stallbesøk plager meg ikke stort, la meg heller si at jeg koser meg like mye som barna. 

Ponnien Festus var klar for en ny tur, med et nytt barn ryggen, og for en glede det er å ta med små stalljenter når de smiler fra øre til øre igjennom hele besøket. 

Alle barn burde hatt en Festus! 

Vi snakker her om verdens mest tålmodige ponni, som tralter av gårde på svake signaler, og lytter til sin rytter som enda ikke kan så fryktelig mye. 



Og dette smilet, sier alt! 



Olivia var så fornøyd, at etter ridningen, syntes hun Festus fortjente en liten munnfull med grønt gress. 



 


- Speiltvillingene på Facebook -

Takk og farvel



HÅRET FORSVANT! 

I går sendte jeg en impulsiv melding til frisøren min, Marthe Beate på Klippotequet L i Tønsberg, og jeg skrev: Hallo :) Har du tatt sommerferie? Nå har jeg plutselig fått et innfall, og det er at jeg vil bli kvitt halve håret! Hjelpes! Skal jeg? 

Hun skjønte nok at her måtte hun fikse time raskt, så jeg ikke rakk å skifte mening. Så da fikk jeg time allerede i dag, og håret, ja det får jeg håpe noen andre kan få bruk for i stedet for meg. 

Fy flaate pannekake (det er slik vi småbarnsmødre liker å banne), jeg skal fortelle dere at jeg kjente det "rumla litt i mageregionen". Hår er bare hår, det gror jo ut igjen - ja særlig, om 5 år ja.! Det er liksom for sent å angre når saksa har gått i gjennom håret. 

Jeg prøvde å tenke på alt annet da jeg kjørte inn til byen i dag, men jeg hadde bestemt meg..

Så slik gikk det til - trykk play og se filmen 

NEEEEI!! - var det en del som "ropte" til meg igjennom snapchat hvor de første bilder ble delt av håret som lot til å falle for saksa. 

Jeg elsket håret mitt, det var fordømt lekkert - de   gangene   jeg   orket   å   fikse   det.. Nå som sommeren er her, og det svettes mye, samt bades mye og det att på til er varmt, så skal jeg si dere at å ha en hestemanke til forbi navelen er et sant mareritt. Det er like varmt som å ha en pels rundt skuldrene, og det tar meg 1 time å dusje og få det tørt igjen. Så lekkert, ja, praktisk, nei. 

Men at det satt langt inne, det er det ingen tvil om. Jeg har jo hatt dette håret i mange år nå, det har på en måte blitt en del av den jeg er. Ok, det var kanskje å dra den litt langt, men jeg er liksom "Stine med det sykt lange og tykke håret".  

Not anymore! 

I dag tidlig - i dag ettermiddag! Jeg digger det. Føler meg lett som en fjær! 

Nye hårprodukter måtte jeg også ha! Nå blir det volum og moro, framfor oljer og pleiende :D 

Så til slutt vil jeg bare si TUUUUSEN TAKK til alle dere som har sendt meg de fineste tilbakemeldinger på snapchat (stinetuss) i dag <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Gruset av snuppa på 4 år

Alenetid med bare ett barn - for en nytelse! Ikke fordi livet er hardt med to barn, men en nytelse fordi alenetid ikke er et privilegium for tvillinger som til og med måtte dele plass i mammas mage. Otilie og jeg har vært i stallen i dag, og siden jeg kunne gi min hele og fulle oppmerksomhet bare til henne, fikk hun også den muligheten at hun kunne ri så lenge hun selv ønsket det. 

Da vi kom hjem igjen, var det enda noen timer før pappaen og søstra kom til å komme hjem fra jobb, så Otilie fikk bestemme hva mer vi skulle gjøre - bare henne og jeg. Hun hoppet bokstavelig talt bort til brettspillet som allerede lå på bordet fra i går. "Kan vi spille det nye spillet igjen?"

Spillet er egentlig ikke nytt, for jentene fikk det til bursdagen sin i april, men de fikk masse annet også, så da alle gaver ble ryddet, havnet spillet sammen med de andre spillene og glemt litt bort. Jeg tok med spillet på Danmarkstur, men heller ikke der rakk vi å få åpnet det, så det var først i får at vi endelig fikk somlet oss til å se på det nye spillet. 

Så sinnsykt morsomt! Vi spilte to runder i går, jentene og jeg mens pappaen var på jobb. Så ble det to runder bare Otilie og jeg i dag, og så måtte vi til med enda en ny runde i kveld før leggetid hele gjengen. 

Jeg kan rett og slett ikke gjøre annet enn å tipse alle dere som har barn mellom 4 og 7 år, om dette spillet. Det er et kunnskapspill for den nevnte alderen, med masse gode spørsmål som virkelig for de små hodene til å tenke og gruble, og for en mestringsfølelse de får - og jeg får som mamma! Haha. Jeg blir jo råimponert og hvor mye de kan og husker: "Denne er litt vanskelig, hvilke farger er det i det norske flagget?" og de bare:" RØDT, HVITT OG BLÅTT!" Haha. Det er jo råmorsomt. 

Dette spille blir helt klart med på hyttetur til neste uke! Jentene digger det. 

Spillet heter "Se hva jeg kan" og jeg fant det på ark.no her (annonselenke) 















 


- Speiltvillingene på Facebook -

Vi delte twinsa

Noe mangler, kan du se hva? Jo, det er min ene datter. 

Det er ferie i hus, men ikke for alle, egentlig bare for de to små på fire år. Siden mannen tok en uke ferie sist uke, jobber han denne uken. I lange tider har han gledet seg til jentene blir så store at han kan ta med en og en på jobben i hiluxen som det bare er plass til to i. I dag klaffet alt, og han kunne ta med ei på jobb! Han har kjøpt fullt arbeidsantrekk til jentene, og tok med seg Olivia på jobb etter lunsj. 

Jeg ble pent nødt til å vri hodet mitt for å finne på noe morsomt med Otilie som skulle få en mammadag. Dette er en første gang i historien, så det er faktisk både sprøtt og helt fantastisk. 
Jeg husker jo at vi sa:"Godt vi har mange besteforeldre og ta av til barnepass", da vi fant ut at vi hadde tvillinger i vente, og det var fordi vi automatisk tenkte at det ville bli lettere for alle om vi plasserte tvillingene på hvert sted. Altså, det skjedde ikke, for faktum er at det er lettere å ha de sammen, og slik har det alltid vært. Den tryggheten tvillinger har sammen, er det ikke vært å tukle med, i tillegg har både vi og besteforeldre avlastning i at de har hverandre å leke med. 

Vi har så klart vært oss besviste på at de må få alenetid også, og vi har prøvd opp til flere ganger på småting, som at en får bli med på butikken, mens den andre blir hjemme osv.. Det har vært et sant mareritt hver gang. Begge hyler og skriker fordi de vil få meg seg det samme som den andre, og under oppholdet fra hverandre har de ikke snakket om så mye annet enn søsteren sin.
I dagens travle hverdag er det heller ikke så enkelt å dele på søsken og få alenetid hver for seg, og selv om mange hevder med sterk røst at om de er så knyttet, så er det i alle fall viktig å skille de litt, så kan jeg fortelle at det ikke er spesielt enkelt å forklare et lite menneske dette. For det er først nå de begynner å forstå at om ei får bli med i dag, så får hun andre bli med i morgen. De skjønte ikke det da de var 1 - 2 eller 3 år gamle. 

Jeg sendte en melding til min hestevenninne, som jeg har hatt hestene mine hos i mange år. Hun konkurrerer i feltritt og er på laget til Norge som for første gang på mange år skal konkurrere i EM i Polen nå i august. Ved siden av sin egen trening, driver hun rideskole, og har derfor et godt uvalg av ponnier. 

En liten digresjon - det er mange som har spurt meg om hvordan det går med min egen hest om dagen, og jeg kan fortelle at hun har det veldig bra, men at jeg også valgte å gi henne bort til Ellen (nevnt over). Min tid strakk ikke til, og med en hest som krevde så mye stell på grunn av en kronisk plage, så fant jeg ut at det både var til det beste for hesten og meg at hun fikk komme på en stor stall med mange hender til å ta godt vare på henne. Nå lever hun slik hun burde, og jeg kan besøke og ri henne når jeg måtte ønske, da hun står en liten 5 minutters biltur unna.

Smilet til Otilie hadde gått rundt hadde det ikke vært for at hun har ører, da jeg spurte om hun ville dra i stallen og ri i dag. Vi fant en akkurat passe stor liten ponni som heter Festus, børstet han og salet på. Det er litt mer betryggene å sette jentene på en rolig ponni som er vandt med små barn, enn å sette de på min egen hest som var 170cm til manken (høyeste punkt på ryggen). Så de to tuslet rundt på ridebanen, der Otilie trente på å svinge, stoppe og få Festus til å gå igjen, med stor iver. 











Det ser ikke ut til at hestesporten tar slutt helt enda, selv om jeg for tiden ikke har en hest selv. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Tvillingtid

Jeg hadde glemt hvor gode venner de kunne være.. 



 

Noen ganger undrer jeg meg over hvordan det kan virke som om en tvilling ikke ville vært hel uten den andre, som om de to barna med samme DNA utfyller hverandre, slik et menneske utfyller seg selv fordi det mennesket ikke delte seg til å bli to mennesker. Men så undrer jeg meg over hvordan to mennesker skapt som én helt i begynnelsen, også kan utvikle seg til å bli så ulike, til tross for at de tilsynelatende er identiske. 

Livet som tvilling er veldig trygt når verden rundt blir skummel og trist, men livet som tvilling betyr også at man konkurrere om den minste lille ting. Det er ikke lenge siden jeg fikk blåst ut til min beste venninne om hva et tvillingpar kan finne på å krangle om - og det hele dagen lang. Ved sin siden har de en sjelevenn, men på sekunder kan sjelevennen fort bli livets største erkefiende. 

Det har alt gått 9 dager siden tvillingene i dette hus tok sommerferie fra barnehagen. Og siden da har det ikke vært et kjedelig øyeblikk. 8 dager tilbragt på feire i Danmark med masse familie rundt seg, og nok en dag etter det med en ny runde sosial omgang med gode venner. I dag var dagen hvor dagens planer besto av: en tur på butikken, sette på en klesvask - og det var det hele. 

Etter en Disney film og frokost i stuen, forsvant de to tuppene på fire år opp til soverommet sitt i andre etasje. Jeg satte meg ned med en varm kopp kaffe og brukte en times tid på dataen. Jeg gjentar - en times tid, hvor jeg atpåtil rakk å fylle på kaffekoppen og drikke den også opp før den ble kald. 

Jeg satte på den planlagte klesvasken, og ryddet litt på kjøkkenet, jeg tok et par søpleposer i hånden og ropte opp:"Jeg går bare ut med søpla og tar en tur innom hos kaninene for å gi de mat!" og tilbake hørte jeg et samstemt:" OK mamma!" 

Jeg fant ut at jeg også kunne rake kaningården og skifte ut flis og høy mens jeg først var ute. Så gikk jeg inn, og satte meg tilbake på dataen hvor jeg jobbet i enda en time. 

Jeg var riktignok oppom rommet et par ganger, bare for å se med mine egne øyne at mine barn faktisk var bestevenner og oppførte seg som det. 

Tre timer gikk det før de to beveget seg ut fra soverommet og ned til stuen. Og på de tre timene var alt jeg hørte: stemmer igjennom huset som lekte  med stor iver og glede, og barneføtter som trampet fram og tilbake over meg med jevne mellomrom. 

I dag var det godt å bare være Otilie og Olivia - to tvillinger som i sine 4 år alltid har kranglet over at de sitter oppå hverandre, to tvillinger som aldri har klart å sitte i fra hverandre. 


- Speiltvillingene på facebook - 

Storslått besøk til Legoland

Hva er vel et Danmarksbesøk uten en tur til Legoland? 

Det var torsdag, og den eneste dagen i ferien hvor vi hadde satt på alarm om morgen, for å starte dagen litt tidligere enn normalt, slik at hele gjengen kunne være klare og sitte i bilene til klokken var halv 9 om morgen. Vi hadde 2 og en halv times kjøring til Legoland, så da var vi nødt til å ta frokosten i bilen, og komme oss avgårde tidlig om morgen for å få mest mulig ut av dagen. 

Før vi omtrent merket ordet av det hadde vi vært i parken i hele 9 timer, og vendte nesen hjemover. Men i løpet av de 9 timene fikk vi kjørt karruseller til flere av oss var svimle, spist flere måltider, gigantiske iskremer, og sett på millioner av lekoklosser. Jeg lurte på om min mann gjerne kunne tenke seg å bytte ut jobben med å bli legobygger for Legoland. For det var like spennende for han som for barna. 
























 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Farm fun i Danmark

En siste moro før hjemreise! 

I går måtte vi levere nøklene til huset vi bodde i klokken 10 på formiddagen, og med en båt som ikke gikk før 16:00 på ettermiddagen, ble vi nødt til å finne på noe morsomt. Jeg fikk et fantastisk tips fra en følger på snapchat (der jeg forresten heter: Stinetuss). Hun fortalt oss om Farm Fun, som lå 20 minutter unna fergen hjem. 

Vi rakk bare å få tre timer i parken, og vi kunne helt klart blitt der dobbelt så lenge. Det er alltid så stas med åpen gård, massevis av kosete dyr og mål med lekeapparater. Så det er vel kanskje derfor vi i denne stund sitter i bilen, på vei til en ny åpen gård i Norge! Haha. 

Er det ferie så er det ferie! 









































 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kreativ utfoldelse i sanden

Det er mer enn slott man kan bygge i sanden.. 

Nevøen min Anton, sto på sidelinjen og hoppet rett opp og ned mens denne tanta begynte å grave i sanden. "Lager du en kuul bil tante? En racerbil? Til MEG? Er det min bil tante?? Er du ferdig snart tante?"  Jeg fikk en klar beskjed om at jeg måtte lage bilen stor nok til fire, for de var jo fire barn, så da var det ikke annet å gjøre enn å spa i vei. 

Jeg tror jeg rakk å ligge 5 minutter i solen, før kriblingen startet, og jeg ble nødt til å finne på noe annet. Jeg har nok aldri vært typen til å gjøre "ingenting", men det er vel en ting som er blitt godt kjent etter hvert. 







Anton var selvutnevnt sjøfør da bilen var ferdig.









 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Verdens største sandkasse



Med genser og pledd, var det ikke den varmeste dagen på stranden i går. Men pappaene var allikevel tøffe nok til å bade, og det ganske lenge.



Men hva gjør det med litt skyer, når man er plasser i verdens største sandkasse. Barndomsminnene bare strømmet tilbake, og jeg er litt usikker på om det var barna eller oss voksene som syntes det var mest stas å bygge sandslott, men jeg holder en knapp på de voksene, selv om barna var gode medhjelpere. 

Gutta la vekt på størrelse.. 

Olivia og jeg la mer vekt på pyntingen.. 




I dag er vi klare for en ny dag på stranden, og i dag ser det ut til å bli skyfritt, med vinden i riktig retning! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

high five med isbjørnen

Når man reiser fra alle de firbeinte hjemme, så må vi reise å besøke noen andre i stedet. 
I går var vi i Ålborg Zoo hele gjengen, en snau time unnna her vi bor. Det er jo litt slik i Danmark, at det ikke er store avstander til noe. 

Otilie forsvant plutselig fra oss, et lite øyeblikk etter vi hadde sett på isbjørnene, og jeg løp tilbake etter henne. Vi hadde nettopp sett på de to isbjørnbabyene som lekte så hjertelig på steinene ved vannet, men Otilie hadde fått med seg at den ene lille isbjørnbabyen hadde løpt opp til det vinduet vi nettopp hadde stått og kikket i. Jeg fant henne og sa:" Kom a, de andre har alt gått!". "Nei, mamma, see, isbjørnbabyen står rett der" sa hun og penkte inn ved siden av vinduet hvor den lille sto og drakk vann. Hun lente seg inn mot glasset med begge hendene på ruten, da den lille isbjørnen kom mot henne  og hoppet på vinduet med sine labber mot Otilies hender. Jeg tror aldri jeg har sett et ansikt mer frydefullt, først svatt hun litt unna, men så gikk hun tett inntill igjen og den lille isbjørnen snuste på den nye jenta imellom vinduet og lekte med labbene mot hennes hender. I flere minutter sto hun der helt alene sammen med isbjørnen før en skokk andre unger med foreldre fikk se den lekende isbjørnen og tok over showet. Kamera hadde jeg løpt i fra, men minnet tror jeg hun kommer til å bevare lenge. 











- Anton og onkel BT - To gode venner - 

 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Drager på danske strender


Livet smiler greit her på østkysten av Danmark, og selv om det gjerne blåser mindre på denne siden av landet, så blåser det like mye som når vi er bekymret for portene i låven hjemme. Det betyr bare - det perfekte dragevær. 

Så da to av barna gikk langs vannkanten med BesteLarsen sin for å plukke hundrevis av skjell, så ble to igjen for å fly drager sammen med mammaer og pappaer. 

Første dag har med andre ord bare flydd av sted, og da jeg satt i den silkemyke varme sanden kjente jeg på en ting: livet leverer! 
















- Speiltvillingene på Facebook - 

Deilig å være norsk i Danmark

Velkommet til vårt hjem den neste uken! 

Fredag kveld kjørte vi den lille etappen til feriehuset i Sverige, sammen med søster og familien. Vi tok en natt der, før vi på lørdag formiddag dro en tur innom Nordbyen og handlet litt før vi vendte nesen til Göteborg og tok fergen over til Danmark! 

Som vi koste oss på fergen, med to barn som syntes alt var både dumt og teit og fikk det for seg at raseriutbrudd passet seg både i restauranter og på butikkgulv. Phu ha!! Det er fint at vi kan le av det, så fort vi har fått noen timer på øyet. For det er som jeg sa i går, "selv om jeg vet at grunnen er at de har sovet for lite i natten, og har spist for dårlig om dagen, så er det like herlig frustrende og slitsomt!" 

Da vi ankom sommerhuset, møtte vi mamma og mannen hennes som allerede var på plass etter å ha feriert en uke i Danmark allerede. Her ble vi tatt godt i mot, både med servering av en deilig kveldsmat og hjelp til legging av barn. 













En halvtime før midnatt var 5/6 voksene på plass på stranden 500 meter fra huset. Vi gikk en liten kveldstur før vi la oss, mens BT ble igjen og holdt vakt over barna og fikk unna litt jobb han måtte i mål med. 
Og for et skue!! Strender så langt øyet kan se, og et magisk lys selv så sent om kvelden. 















Nå er hele gjenen på plass i svømmebassenget, så jeg får oppdatere igjen litt senere! 

Ha en nydelig søndag! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

hits