august 2015

Dagens mislykkede mamma

Du skulle kanskje tru at en dag der barna har vært i barnehagen 6 timer av de totalt 11 timene de har vært våkene vil tilsi en dag der jeg umulig kunne bli en sliten mamma. Det stemmer ikke, for denne dagen har jeg grått. Ikke én uskyldig tåre som ble værende i øynekroken til den tørket bort igjen. Tårene rant og jeg ble nødt til å tørke nesen opp til flere ganger.

Da klokken var rett over 15 i dag var jeg på plass i barnehagen, for å hente mine to små piker. Da jeg kom lyste jentene opp, hylte et energisk "mamma", satte fart og stupte inn i de oppslåtte armene mine. Like etter den gode velkomstklemmen var de tilbake i leken de var inne i rett før jeg kom. Jeg satte meg ned og så på de to jentene og ei til som de lekte så godt sammen med, jeg skravlet en del med de ansatte og kjente på gleden av å ikke måtte stresse ved henting.

Men etter en halvtime sa jeg at det var på tide å sette oss i bilen for å kjøre hjem. De to glade jentene fulgte meg ut av barnehagen og frem til bilen, jeg plasserte den første datteren min i bilen og snudde meg for å hjelpe datter nummer to inn i bilen. Det var da det hele startet.

Hun ville ikke være med hjem, hun ville være mer i barnehagen. Jeg prøvde med en rolig stemme å fortelle henne at barnehagen snart ville stenge og at alle barna skulle hjem. Jeg satte meg ned der hun lå på bakken i motvilje og prøvde å lokke henne med noe morsomt vi kunne gjøre så fort vi kom hjem. Så hørte jeg datteren i bilen begynt å hulke litt forsiktig, hun var lei av å sitte alene, og det begynte nok også å bli varmt der inne.

Jeg kunne ikke lengre stå å vente på mitt motvillige barn, så jeg løftet henne opp og plasserte et hylende barn i bilsete. Ikke bare hylte hun, hun vred seg i alle retninger for å komme unna mine armer som spente henne fast med beltet.

Jeg satte meg i førersetet og begynte å kjøre hjemover. Hylingen vedvarte, et sinneutbrudd det heldigvis er få av ristet i trommehinnene mine. For hvert hyl ble følelsen inni meg forsterket. Tårene presset seg på, men jeg klarte en stund å holde de tilbake.

Vi kom oss hjem, de siste meterene hylte hun litt svakere med øynene igjen, helt uslitt, men likevel så bastant på at hun ikke ville hjem. Jeg løftet henne ut av setet og et nytt sinneutbrudd traff henne som et lyn i fra himmelen. Hun lå på gulvet i gangen og vred seg, jeg kom ikke igjennom med stemmen min, hun vred seg unna meg da strøk henne.
"Kjære jenta mi, hvorfor vil du ikke være med hjem? Mamma vil jo så gjerne leke med deg". Hun slo etter meg i ren frustrasjon, så jeg lot henne være i sitt sinna-jeg.

Jeg satte meg ned, hvert hyl var som et slag, jeg klarte ikke å holde igjen. Tårene begynte å sprute, jeg klarte ikke lengre å motsi tanken om å føle meg som en totalt mislykket mamma. Der barnet mitt hylte sintere enn svartepetter bare fordi jeg hadde revet henne bort fra barnehagen. Fordi hun måtte være med hjem.

Så kom min andre datter bort til meg, hun fortalte meg at søsteren sin var lei seg, de liker ikke om søster er lei seg. Det er som om det gjør litt vondt for den det ikke gjelder også. Så oppdaget hun at mamma også gråt. Hun la armene rundt meg og strøk meg på ryggen. "mamma, ikke væje lei seg" sa hun fortvilet. Da oppdaget min frustrete datter også at jeg gråt, og plutselig var sinnet hennes gjort om til tristet. Hun kastet seg i armene mine og gråt, mens hun hulket; "mamma, ikke gjåte".

Men jeg måtte gråte litt, og jeg måtte gråte litt til da hun endelig kom seg ut fra sinnet sitt og klemte meg, til vi begge klarte å stoppe i hverandres trøst. Jeg vet så godt hvordan sinne tok over kroppen hennes, hun er tross alt en kopi av meg, gud vet hvor mange ganger jeg selv har rullet på gulvet rød i ansiktet av sinne. Men jeg viste ikke at det skulle være så tøft å stå i frustrasjonen som mammaen før jeg selv ble en.

Resten av kvelden ble lettere, og jeg kan ikke si annet enn at det stakk hjertelig i meg da de begge ble veldig mammadalter ved kveldsstellet og sovnet til stemme min som sang trollmor ved sengekanten. ♥

- Dagens mislykkede mamma 

- Følg oss på Facebook -

 

Image and video hosting by TinyPic

Hverdagskjole nivå2


Av en eller annen grunn kjenner jeg tårene har lyst til å presse på av det overstående bilde. Det er kanskje ikke av en eller annen grunn, det er så klart flere grunner. Det er jo et bilde med mine to barn i fokus, de viser så tydlig tvillingbåndet dem i mellom, og siden jeg nesten la meg ned på bakken for å ta dette bildet ble det så dramatisk og fremtredene med himmelen som bakgrunn. 

Grunnen til at jeg dro frem kamera i dag, var fordi jeg har sydd nye antrekk til dem begge i helgen. Like, men allikevel ikke helt. Slik jeg liker det best. 



Ideen til disse kjolene kom da jeg så på en nydelig kjole i en klesbutikk, men da den nette summen var 499,- som jeg bare kunne doble for å kjøpe en kjole til hver av jentene, sa jeg til meg selv - denne kjolen er alt for enkel å sy til at jeg skal gi tusen kroner for å gi jentene mine et nytt plagg. 

Derfor skapte jeg en lignende kjole. Den er enkel, men en mer avansert modell enn hverdagskjolen. Så kanskje denne kjolen kan hete hverdagskjole nivå2. For dette er en kjole som er skapt for hverdagsbruk. En kjole som er lun og god nå som høsten ringer inn, men som samtidig er myk og behagelig på. Jeg sydde også tights til for å få et helt antrekk. 

















Jeg håper dere likte dette antrekket? Selv ble jeg veldig fornøyd - ja, faktisk så er det ikke mye som kan gi meg en bedre følelse enn når et nytt plagg er ferdig og vellykket - det er virkelig å anbefale! :D 

Nå er det også lenge siden jeg har delt syoppskrifter, mye på grunn av tiden jeg har vært uten symaskin. Og jeg håper jeg kan glede noen hjerter ved å fortelle at steg for steg bilder er tatt, slik at dette antrekket snart havner på bloggen med møster og fremgangsmåte. :) 

- Følg Speiltvillingene på Facebook -  

Image and video hosting by TinyPic

Foreviger Minnene

/Skrevet i sammarbeid med Elite Foto/

Hvor flink er du til å fremkalle bilder til fotografier du fysisk kan blad i uten et digitalt verktøy i hendene?  

Minnene strømmet på da jeg satt hjemme hos mamma og bladde meg i mellom album på album fullspekket av bilder fra barndommen. Jeg kunne bryte ut i latter mens jeg tok meg til hodet og stønnet ut: "Haha, mamma, tenk at dere kunne gå i de klærne med det håret og de brillene til!". Like etter kunne jeg få et fortvilet blikk og spørre:" hvorfor klipte dere håret mitt så det så ut som jeg hadde plassert en bolle på hodet?". Og da jeg bladde enda en side om, vokste et smil om munnen og jeg kjente den varme trygge følelsen i det øynene hvilte på farmor og farfar som gikk bort for flere år siden. 

Jeg kunne sitte slik i timer, minne meg på og huske alle turene vi hadde vært på. Det var som jeg kunne kjenne sansene forbundet til historiene bildene fortale. Lukten av farfar, følelsen av å stryke han i det silkemyke håret og høre hans stemme ved siden av meg der jeg satt og tegnet og han løste kryssord. 

I det jeg legger tilbake siste album sier jeg, mest til meg selv - " Jeg må få satt bildene mine i album en dag!"

Så går uken, så går måneden og plutselig har det gått et helt år. Ikke et bilde har havnet i album, de ligger bare plassert i den digitale verden - på mobilen er 1500 av dem, på daten er 11 000 av dem. Jeg kjenner det grøsser i meg om en av delene skulle falt død om før jeg fikk tatt ut alle bildene. En del av bildene har jeg fått lastet over på ekstern hardisk, men hva om den kapitulerte?! Hvor mye hadde jeg ikke forbannet meg selv for at jeg ikke fikk ut fingeren for å fikk fremkalt bildene. 

Men selv hvor mye jeg har tenkt på at jeg må få de fremkalt, så glemmer jeg det like herlig de gangene jeg er i nærheten av en fotobutikk, og bildene blir værende i den digitale verden. 

Så ble jeg nylig introdusert for den nye mobilappen til Elite Foto. Det hørtes lovende ut, og jeg lastet ned gratis-app'en med det samme. Jeg gjorde meg litt kjent og forsto raskt at jeg ikke lengre hadde en unnskyldning for å ikke få fremkalt bildene mine.

I løpet av fem minutter hadde jeg trykket inn alle bildene jeg ønsket å få fremkalt fra mobilen til et fotoalbum, og med flere valgalternativer for levering, kunne jeg velge ekspress og hente bildene på nærmeste Elite Foto butikk etter bare to timer.  

For meg var dette virkelig revulosjonerende. Kanskje mest fordi det var så enkelt, men kanskje også fordi mobilbildene ofte er de som er minst prioritert hos meg, de har en tendens til å bare bli værende der. Jeg tar så mange bilder, og det skal mye til for at jeg blir fornøyd med bildene mine. De fleste bildene tar jeg med gode kameraer, men jeg innser at mobilbildene betyr om mulig litt mer for meg. Det er der hverdagsøyeblikkene ligger som perler på en snor! De bildene man ikke rekker å rigge opp et kamara for, de bildene vi kaller for "blinkskuddene", de bildene vi vil samle i et fotoalbum for å minnes og le av i tiår frem i tid. 



Jeg er i gang med å sette sammen de kjære fotoalbumene som min mor har gjort! Jeg er endelig i gang.

- Har du råd til å glemme å fremkalle dine bilder? 


 

KONKURRANSE 

Jeg har gleden av å dele ut 7 gavekort à 1000 kroner på produkter fra EliteFoto sin app. 

Kriterier for å delta er: 

  • Last ned gratis-appen Foto Elite, sjekk ut de forskjellige valgmulighetene du har
  • Fortell i kommentarfeltet hvorfor du ønsker å vinne et gavekort hos EliteFoto og hvilke produkt(er) du ville valgt.
  • Husk å skrive mailadressen din i feltet for det 

Vinnere trekkes innen 6. september. 

LYKKE TIL! 

 

Følg Elite Foto på Facebook for informasjon og nyheter

 

 

Dronning på tur!

Dagen min startet fortumlet 04:00 i går ! Helt omtåket hoppet jeg ut av sengen og dro på meg klær før jeg traktet en kanne kaffe jeg helte over på termos. Før klokken rakk å passere fem var jeg på plass i stallen, og tre kvarter senere var jeg og stalleier på veien med Dronning og King i hengeren bak bilen. 

Vi hadde en to og en halv times kjøretur foran oss før vi var fremme på stallen Queen skal tilbringe den neste tiden. Da vi var fremme var det rett ut av hengeren og inn til veterinærsjekk kl 09. 

Som et siste forsøk er hun satt på en koselig stall for bedekking. Bedekkingen vil skje gjennom innseminering av fersk sperm fra en hinst på samme stallen. 

Hingsten er Sir Cisco. En nydelig herremann -  tenk om jeg hadde fått et flekkete lite føll! Så herlig. 





Det føles veldig rart å ha sendt vekk Dronninga. Hun kommer i hvert fall til å stå borte i en hel måned, kanskje lengre, så det er en viss fare for at jeg kommer til å bli både urolig og rastløs uten alle turene til stallen.. 

Dette er så spennende at det gjør vondt. Jeg krysser det jeg har for at det går veien til mål!

 

- Følg oss på Facebook

Babysyk av babytøy

Håper ikke dere er sultene akkurat nå? :) 

I dag har jeg vært og besøkt min beste venninne på Rikshospitalet, hun venter sitt andre barn, og på grunn av risikosvangerskap bor hun de siste ukene på sykehushotellet før lille jenta kommer ut fra den trygge mammahula. Hun skriver litt om dette i bloggen sin. Vi tok en tur ned til byen og spiste en nydelig lunsj mens skravleapparatet gikk. 






- nesten for søt til å drikkes - 

Jeg ble sittende litt for lenge foran symaskinene i går kveld for å få ferdig en liten babygave til lille som er i vente. Hun blir muligens født prematur, så derfor sydde jeg noen små jenteplagg. Minnene strømmet på da jeg fant frem tøy fra jentene i størrelse 44. Det er utrolig å tenke på at de var så små. Jeg hadde på forhånd spurt Stine om det var noe spesielt jeg skulle tenke på om jeg falt for fristelsen til å sy litt, og fikk da til svar at jeg trykk-knapper ved magen var tommel opp. Lille i magen venter er en bukoperasjon og det kan derfor være greit at magen er lett tilgjengelig, for tilsyn og ledninger.

Her er resultatet fra gårsdagens hobbykrok. 







Den bitte lille buksa er sydd etter mønsteret som ligger ute på bloggen. Bodyen har jeg tegnet etter en annen body, men jeg delte fremsiden i to slik at jeg kunne feste trykk-knapper.


 










Denne lille sparkerdressen har jeg laget med utgangspunkt i det gamle mønsteret. Jeg har avansert den litt, ved å ha separerte armer, trykk-knapper mellom beina, i tillegg til at jeg delte opp mønsterets fremside for å sy inn blonder. 



Nå gleder jeg meg bare til å hilse på lille, og snuse inn den deilige babylukta til enda et "tantebarn" <3 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

Finnes det ikke, kan du lage det!

Mandag plukket jeg med meg flere skatter fra Stoff&Stil, jeg er klar for litt nytt til stuen, og jeg har flere prosjekter til småtasser i hodet. Først på prioriteringslisten sto ny madrass til Tyra, sengen hennes ble ødelagt for en tid tilbake, så i mellomtiden har hun måtte nøye seg med et stort teppe. Jeg kjøpte madrassen lenge før jeg laget senga til tyra, så målene på rammen tok jeg etter madrassen. Da den ble ødelagt ble det plutselig umulig å erstatte den for jeg har ikke klart å finne en madrass i samme størrelse. 

Derfor kjøpte jeg hobbyskum og stoff fra Stoff&Stil slik at jeg kunne lage en ny madrass med rett mål. 
Jeg tenkte å ta opp igjen stoffet i puter og stolene til jentene, så når resultatet er ferdig trur jeg det kan bli veldig stilig. 








Og Tyra vennen, hun ble veldig fornøyd. - Selv om det er meget lite som skal til for å glede det store hjerte hennes ♥

 

- Følg Speiltvillingen på Facebook for oppdateringer

Image and video hosting by TinyPic

Medisinsk bivirkning, taleevnen forsvant!

Til morgen i dag hadde jeg den sykeste opplevelsen! Jeg våknet av vekkeklokken 06:45 som normalt, krabbet meg ut av sengen og ned til badet. Til tross for søvnige øyne kjente jeg igjen det vemodige symptomet på at migrene var på vei. Deler av synet manglet, og da vet jeg hva som kommer. Til min store fortvilelse har migrenen vært økende den sise tiden, og før sommeren fikk jeg utskrevet to nye typer migrenemedisiner fra legen.

Ikke lang tid etter jeg fikk de nye medisinene fikk jeg testet ut et av slagene jeg hadde fått. Til å begynne med var jeg i ren ekstase. I stedet for å få den hodepine jeg normalt sett blir invalid av, fikk jeg synet tilbake og følte meg mer eller mindre ok, jeg fikk følelsen av at medisinen la lokk over hodepinen og dempet den slik at jeg kunne fungere. Det skulle vel ta omtrent en time - fra jeg var i ren ekstase til å se ut som en zombi. I løpet av den nesten timen der igjen kunne jeg hatt avkryssningssjekk nedover bivirkning-listen tilhørende medisinene. Og etter febertokter, tørrhet i munn, en akutt og intens trøtthet, kvalme og oppkast fant jeg ut at jeg ikke var like fornøyd med de nye medisinene alikevel. 

I dag tok jeg derfor sjansen på å prøve de andre medisinene jeg hadde fått utskrevet av legen, en liten smeltetablet jeg la på tungen. Kort tid etter var den som forduftet og jeg slappet av noen minutter på sofaen før jeg satte meg opp og skrev en meding til naboen om at jeg ikke kom på trening som avtalt. Det var da jeg oppdaget at jeg var langt i fra meg selv. Jeg prøvde som best jeg kunne å formulere en kort melding, men jeg klarte ikke å lese bokstavene foran meg. Jeg så de klart og tydelig, men  de  ga  ingen  mening. Jeg dro frem en "Ludde" bok fra jentene og prøvde å lese høyt fra boka. Jeg så ordene, men ut av munnen min kom det noe som ikke en gang lignet ord. 

 "Jeg hadde totalt mistet språket mitt, ord og stavelser var plutselig en umulig kode å løse."

Jeg ble så sjokkert over meg selv at jeg ble sittene å snakke høyt i flere minutter, jeg hadde totalt mistet språket mitt, ord og stavelser var plutselig en umulig kode å løse. Klinkende klar i toppen prøvde jeg å si den ene setningen etter den andre, mens jeg hørte på hvordan ordene tok veien ut av munnen min i en helt annen vending enn jeg prøvde å fortelle dem. 

Til slutt ble jeg nødt til å finne frem mobilen og filme meg seg: 

Om noen lurer på hva jeg prøver å fortelle, så er det noe slikt som: "Jeg har testet en ny migrene medisin, og jeg klarer ikke å snakke." 

Under filmingen syntes jeg det hele var humoristisk, men så begynte jeg å tenke på om jeg aldri kom til å bli normal. Jeg kjente svetten begynte å piple og panikken komme. Heldivis gikk det over av seg selv etter 30 minutter, og medisinene tok knekken på de største migrenesymptomene.  
.
Jeg skulle gjerne likt å vite hva de medisinene egentlig gjør, for i mitt tilfelle klussa de til hjernen min i stor grad, og jeg kjente jeg ble litt små stressa for at "taleproblemer" ikke var listet opp under vanlige eller sjeldne bivirkninger. 
.
Noe som har opplevd lignende? 
Så om dere lurer på hvorfor jeg har vært litt treg med ny oppdatering i dag, så vet dere i hvert fall hvorfor! 

- Speiltvillingene på Facebook

Image and video hosting by TinyPic

 

Foldvik Familiepark

I går vet jeg sannelig ikke hvem som hadde det mest gøy, voksene eller barn? Mamma og samboeren tok med søster og meg med familiene våre til Foldvik Familiepark. Jeg må bare få si, FOR EN PLASS!! 

Seks deilige timer gikk til dyr, husking, tog, graving med gravemaskiner, kjøring av traktorer, racing på tråbiler, hopping, stylte-gåing, grilling, is-spising, hinderløyper og minigolf. Uten for høysesong var det lite med folk og ingen kø noen steder, og med 25 grader og en knall-blå himmel, kunne ikke dagen ha blitt mer PERFEKT! 













Har du ikke vært der, så er det virkelig et sted jeg kan anbefale å besøke! Jeg kan nesten ikke huske sist jeg hadde det gøy, og jeg var like ivrig på å leke og klappe dyr som de små var. Skikkelig barn for en dag - så herlig! 


 

Nå er en ny uke allerede i full sving, og uken begynner å bli fullbooket allerede. Så før jeg vet ordet av det sitter jeg foran mr.mac og forteller - "hvor ble det av uken, nå er det helg igjen!" 

Andre som har godt noe opplevelsesrikt i helgen? 

 

Har du bestilt dine favoritter?

//lenker til salgsside//


Trykk på bildet over for å komme til nettbutikken 

I dag har kolleksjonen vært ute for salg i en uke allerede, og det er bare 8 dager igjen av supertilbudet vi kjører nå i august for alle som vil bestille. Så tenker du å kjøpe et plagg eller to er det bare å få gjort det før prosentavslaget og medfølgende gave til 149,- faller fra. 

Playsuitene er sydd i kvalitetsstoff, en blanding av lin og bomull. Denne stoffblandingen gjør stoffet svært slitesterkt, samtidig som det er godt og mykt. Modellen har svært god vidde fra livet og ned, noe som gir barna full bevegelsesfrihet og komfort. Her i hus kaller jentene playsuitene sine for kjole og hopper alltid opp og ned når jeg finner frem de som dagens antrekk. Kjoler er favorittantrekket, og selv om playsuiten ikke er en kjole går de rett under favorittene til jentene. 

Klikk deg inn på NETTSKREDDER du også og bestill nå mens godene enda er! HUSK, rabattkoden: Stine - for å få det gode kjøpet (20%avslag og gave verdi 149,-!) 





Rabattkoden: Stine som gir 20% avslag ved kjøpet - gjelder også på Virre Vapp sin kolleksjon, kanskje kunne du tenkt deg en lekker strikketkjole med skjerf til? Denne modellen under kommer i fire nydelige farger. Sjekk de gjerne ut HER om du ønsker. 

Ønsker du å lese mer om salget sjekk mitt forrige innlegg!


Image and video hosting by TinyPic

Kysser du ditt barn på munn?

- Hvis mamma kysser pappa på munnen, hva betyr det da når jeg, som er en liten jente eller gutt, kysser foreldrene mine på munnen? Det blir forvirrende! 
Sier lege og psykolog, Charlotte Reznick.

Jeg hørte om det på radioen, jeg leste om det på internett. Det advares til foreldrene mot å kysse sine barn på munn.  

Hvis mamma kysser pappa på munnen, betyr ikke det at hun er glad i han? Om jeg, som er en liten jente eller gutt kysser foreldrene mine på munnen, betyr ikke det at jeg er glad i dem? Det er da ikke forvirrende! 

Psykolog mener leppene er en erogen sone, derfor blir det assosiert med noe seksuelt! Når mamma kysser pappa på leppene, et lett kyss i det de møtes eller i det de sier ha det til hverandre, forbinder vi det med noe seksuelt? Eller er det et tegn på hengivenheten og kjærligheten de har til hverandre, som et hei eller ha det som betyr mer enn når vi møter en gammel kjenning på gaten? 
Når begynte egentlig et lite barn å tenke seksuelt? Hvor gamle er de ikke før de forstår noe som helst om blomsten og bien, og at et kyss kan føre til nakenhet i mellom to personer? 

En kvinne kan elske sin mann, men hun elsker barna sine enda høyere, kanskje er det ikke så unaturlig at hun viser det av hele sitt hjerte, med hele sitt kroppsspråk. En mamma tenker ikke seksuelt når hun gir et lett kyss på munnen, om det er til sitt barn eller sin mann, hun gjør det for å fortelle hvor mye hun setter pris på menneskene som står henne nærmest.

Et kyss er ikke et kyss, det er så mange varianter av et kyss. Vi kan forføre med et kyss, men det kysset kan heller ikke sammenlignes med det lette kysset vi gir til våre barn. 

Det er ikke et uskyldig tegn på kjærlighet, det er et ekte tegn på kjærlighet fordi vi elsker vår barn! 

Aldri om jeg kommer til å slutte og kysse mine barn farvel og fortelle hvor høyt jeg elsker dem i det jeg drar min vei! De skal for alltid vite at de er mitt alt.. Å tenkte noe annet om et kyss av kjærligheten til sine barn er for meg en usmakelig tankegang.. 

/ Suss, suss, mamma elsker dere! 

- Speiltvillingene på Facebook -

 

Image and video hosting by TinyPic

DIY treramme/boks

Med to små i hus føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å gå og rydde dagen lang. Allikevel så har jeg bestemt meg for at leker ikke er rot, jentene kan ikke bare ha leker på rommet sitt, for de liker å være der jeg er. De kan godt leke en stund på rommet alene, men omsider kommer de tilbake og da blir det kjedelig å ikke ha leker i stuen. Derfor har vi en lekekasse nede og bøkene til jentene føler jeg også er en ting som skal være lett tilgjengelig. Ligger de bortgjemt på rommet deres blir de ikke sett i, derfor har vi i lang tid hatt bøkene under bordet i stuen og de blir flittig brukt. 

Men jeg irriterer meg over at bøkene ser rotete ut når barna er lagt og resten av lekene er ryddet bort. Ingen av bøkene har lik størrelse så de kan ikke stables pent, og nå var jeg i grunn lei av å irritere meg over bokrotet, så jeg fant frem en planke i går og laget resultatet over. 


SUPER ENKEL DIY! 

Jeg skjærte en planke i tre deler, og skrudde de sammen. (Tok mål med bøkene for å se at jeg fikk den stor nok til å nå rundt)

Så beiset jeg rammen med Lady Interiørbeis fargen: Fjære, for å få det samme fargeresultatet som jeg har på resten av møblene jeg har laget til stua. 

 

En enkel måte å lage fin skrift på er å bruke word. Finn en skrifttype du liker, forstørr opp skriften til ønsket størrelse, legg et ark over skjermen og tegn etter, det er lett å se skjermen i mellom arket om du går i et litt mørkt rom. 

Så klipper jeg ut bokstavene, og fester arket på planken. 

Jeg bruker så en blyant til å markere inni bokstavene før jeg fjerner arket og fyller ut med sort tusj. 

På bilde under ser dere at jeg gjorde akkurat det samme da jeg laget hudesengen til Tyra. Jeg benyttet meg også av samme skrifttype. 



Det geniale er at jentene kan hente ut bøker som de vil uten å måtte ta ut boksen, for på baksiden er den åpen. 



Ønsker dere flere enkle DIY innlegg fremover? 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Ny .....

Skjønner dere hva denne esken inneholder?

Jeg har ikke tenkt til å holde det skjult så veldig lenge, for IIIIIIIK!!! Jeg har kjøpt meg ny SYMASKIN!! Endelig! Nå har jeg faktisk ikke hatt symaskin på snart to måneder, jeg føler nesten at jeg har glemt kunsten ved å sy! Og på den tiden jeg har gått uten har jeg dannet meg så alt for mange ideer innenfor søm at jeg ikke riktig vet i hvilken ende jeg skal begynne.

Ingen tvil om at det blir hamstring av stoffer til mandagen. Lønning og barn i barnehagen, jeg ser for meg at jeg kan bli noen timer på stoff&stil, godt jeg har stasjonsvogn med mye plass.
Jeg har en del interiørplaner i hodet, så jeg håper dere gleder dere til flere syinnlegg fremover?



Sjekk ut det gliset da!! Det ble Bernina gitt! Kanskje ikke overraskende, jeg har jo ikke hatt annet. Ok, jeg har bare hatt en symaskin før, den rimligste Bernina modellen, så fikk jeg overlock fra Bernina og mamma har denne symaskinen som jeg måtte kjøpe meg. Jeg fikk låne hennes da min tok kvelden etter et møte med bakken, og jeg var solgt. Den er bare helt magisk å sy med! 

Nå skal jeg sette den sammen, og plutselig er den tilbake med et nytt syresultat! 

GOOOOD HELG! 

Babybobla som sprakk

En deilig sommerdag.. 

 

"STIINE!" ropte en kvinne til meg og vinket enerigsk før hun svingte seg igjennom en menneskemengde med en flott vogn foran seg.

Jeg kikket på kvinnen som kom mot meg. Som verdens mest elendige på navn, og heller ikke den beste på å plassere mennesker, kjente jeg stikket og panikken komme i det jeg gjenkjente kvinnen, men ikke ante hvor jeg hadde henne i fra eller hva hun het. Jeg mottok en god klem og spilte med i samme entusiastiske tone. Det tok heldigvis ikke alt for mange senkundene før jeg fikk henne plassert, jeg hadde møtt henne et par ganger tidligere igjennom noen felles venner. 

Selv om jeg ikke er spesielt god på navn er jeg er en mester i å skravle, kanskje er det mangelen på sosial omgang med hjemmekontor og en hund som eneste samtaleparnter i løpet av dagen som gjør meg ekstra snakksalig. I tillegg til min lille familie så klart, men med en mann som jobber mer enn de fleste blir det i grunn mest samtaler med mine to år gamle døtre. Det er koselig det, for all del, men det skal sies at det ikke er de lengste og mest interessante samtalene jeg har: 

"Hva har dere gjort i barnehagen i dag da, jenter?" 

"BAJNEHAGEN, GØY!" 

"Hva har dere lyst på til middag i dag da, jenter?" 

"MIDDAG, MIDDAG!"

..

Siden kvinnen var en vag bekjent av meg, falt samtaleemnet fort over på barn. Det var jo en ting vi hadde felles der hun rugget lett på barnevogna med et helt nyfødt barn oppi, og øynene hennes lyste stoltes av oss alle.

På et tidspunkt forsto jeg at babybobla mi for lengst var sprekt.. Jeg befant jeg meg i en samtale som vekslet mellom fostervann, fødsel, pressrier og pupper som det mest naturlige samtaleemnet i verden. Ikke hjemme i en koselig stue, men på en offentlig plass med tilskuere. I det vi skilte hvert til vårt smilte jeg der jeg gikk alene og oppsumerte hele hendelsen for meg selv. 

Tankene sporet over på de forbipasserende som fikk med seg bruddstykker av samtalene... 

"Jeg pressa så hardt at jeg trudde jeg skulle revne opp til haka, fy fasan så vondt!" 

"men jeg kunne lett pressa ut en til nå, "plupp" så var jeg ferdig, og så deilig når.." 

"Her kom ei ut i full fostersekk som de åpnet på magen min, derfor opplevde jeg ikke..."

"Det er jo helt merkelig at det er naturlig å bæsje på seg, tenk på.." 

"Jeg følte meg som en melkeku der jeg satt å pumpa meg dag inn og dag ut..." 


Bilde fra ammehjelpen.no

Jeg forsto med ett at det nå var lenge siden jeg var en nybakt mor, jeg var blitt rusten på fødselshistorier, og kunne egneltig ikke forstå hvorfor jeg nettopp hadde hatt en veldig lang samtale om dette emnet med ei jeg egentlig ikke kjenner. Så minte jeg meg på hvordan jeg selv var, babybobla gjør noe med en hver, det er egentlig ikke så veldig mye annet som interesserer,   enn   det  lille  nurket, og hvordan det kom til verden..

Det hele var tvers igjennom sjarmerende, men kanskje skal vi være glade for at  bobla  en  dag  sprekker.. 

/Nybakt mor, intimsoner som forsvinner.. 

 

- Speiltvillingene på Facebook

Vinn Vaskemaskin fra LG!!!

Reklame - Skrevet i samarbeid med LG 

Jentene kom ned i stuen etter en god natt søvn, iført løse og ledige pyjamaser, klare for å starte dagen. Jeg trasket inn på kjøkkenet for å finne frem til frokost, mens jentene tok svingen inn til stua. 

"Mammma?" hørte jeg og tittet bort på dem. 

"Ja" svarte jeg. 

"Mamma, jooota!" 

Jeg kikket meg rundt i stua, og så utover "joote", jeg kunne være enig i hva jentene sa, men rettet: 

"Egentlig så driver mamma og  rydder, men det ser litt rotete ut før klærne skal brettes!"  



Ikke at det var et stort problem for jentene, for en skittentøyskurv kan man ha det veldig gøy i, både før barnehage og etter, som på bildet! 


 Vaskemare! 

Jeg har en lei tendens til å utsette klesvaska til alle skittentøyskurvene er fulle og skapet halvtomt. Da kjører jeg i gang et vaskemaraton over flere dager, noe som fører til klær overalt og et eneste stort kaos. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skulle ønske jeg hadde to vaskemaskiner og to tørketromler tilgjengelig midt i vaskekrisa mi, for når jeg setter vaskegiret i femte da går det alt for trengt å få tømt de flere skittentøyskurvene som renner over. 

Så kontakter LG meg, og jeg kan ikke annet enn å si at jeg ble totalt fanget og forelsket i deres nye vaskemaskin og for å være skikkelig grei skal jeg også GI BORT EN!! Det  kan bli nettopp DEG, om du blir med i konkurransen. 

Men først litt om vidunderet da! 

LG Turbo Wash (FH4A8TDS2), er vaskemaskinen jeg i dag snakker om, og vaskemaskinen DU kan vinne! 

Som navnet tilsier, vasker denne vaksemaskinen i turbofart med et renere resultat enn noen gang. Siden vaskemaskinen er turborask sparer du tid, energi og vann ved hver vask. LG Turbo Wash vasker rent på 59 minutter! Det første som falt til hodet mitt var: tenk så fort jeg kunne fått unna haugene med skittentøy!! 

Raskere, renere
Vaksetester, utført av Interket, har bevist at LG Turbo Wash vasker renere med sitt 59 miutters program sammenlignet med et standar program på en tradisjonell vaskemaskin. Maskinen har også programmer som kan vaske over to kg, lett skitne klær på bare 14 minutter med en hel klesvask-syklus inkludert - vask, skyll og sentrifugering. Noe som betyr at du ikke trenger å vente til hver vask er stor nok til å fylle maskinen! - som igjen betyr at skittentøyskurven slipper å blir overfyllt til en hver tid.. 

Fjerner flekker uten forbehandling
FLEKKER - det finnes like mange triks og midler til å håndtere dem, som det finnes flekker. LG Turbo Wash har et spesielt program som håndterer over 20 forskjellige typer flekker uten behov forbehandlinger eller flere vaskemidler

Smartelefon
LG Turbo Wash er LGs første vaskemaskin som samarbeider med smarttelefonen din. I tillegg til de 14 tillhørende standarinnstillingene kan man via smarttelefonen enkelt velge mellom flere spesielle programmer slik at du kan tilpasse vask etter dine behov. 
Om en feil skulle oppstå vil du også gjennom mobilen kunne få all informasjon om problemet og hvordan du kan løse det på best mulig måte uten å måtte kontakte en tekniker. 

 Ønsker du å lese mer om LG Turbo Wash, sjekk ut HER!! 


KONKURRANSE: 


Det kan faktisk ikke bli lettere å være med i trekningen av en flunket ny vaskemaskin til en verdi av 8000,- 

Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en vaskehistorie i kommentarfeltet nedenfor. Gjerne en morsom en slik at jeg kan humre litt for meg selv her jeg sitter å kjenner på det evige stresset av møkkete klær som ALDRI tar slutt! 
PS: husk å legge igjen mailadressen din i feltet for det, slik at jeg kan kontakte deg om du vinner! 

Den beste vaskehistorien blir kåret 31.august her på bloggen! 

 

/ miljøvennlig, tidsparende og smart!! 

 

- Speiltvillingene på Facebook

Jåle Jenter..

 

.. klare for barnehagen! 



Klokken var kvart på 8 da jeg gikk inn til jentene og vekte de i dag morges. Det tok ikke mange sekundene med summing før de med grøtete stemme spurte om de skulle i barnehagen. Solen skinte på gardinene og de hevdet at det var godt og varmt med sol. Vi turslet ned i stuen og skiftet om fra pysj til klær, jeg hadde strøket en del plagg før jeg la meg i går og viste frem noen alternativer de kunne ha på seg. Med en enighet og et svar som var så samkjørt at det hørtes ut som bare ei av jentene svarte ble det nettopp "KJOLE!". Kjole er favorittplagget til begge to, jeg trur det er fordi de synes det er gøy å snurre rundt sin egen akse mens de ser at skjørtedelen svinger rundt dem. Ikke før jeg var ferdig med å kle de opp i kjolene sine oppdaget de at håret var løst, og spurte pent "mamma, flette meg?" 

Flette er også en viktighet, det trenger ikke nødvendigvis å være en flette, men noen strikk og spenner gjør dagen litt bedre. Til de mange som lurer på hvordan jeg får jentene til å sitte stille lenge nok til å lage en frisyre, så har jeg ikke så mange gode råd og komme med, da det om dagen er jentene som selv ber om flette og sitter da still til de er ferdige. 

Så er det neglelakk! Det må være det flotteste jentene vet om, og for to kvelder siden hadde jentene og jeg tidenes jentekveld. De badet lenge mens jeg ryddet og styret, etterpå satte vi oss i stuen i pyjamasen og stelte negler mens vi så på film og spiste frukt til kveldsmat. 

Jeg ønsket meg faktisk en gutt da jeg oppdaget de to strekene på graviditetspinnen, men jeg kan ikke si annet enn at jeg virkelig koser meg når vi jentene kan være skikkelig jenter sammen også! Alenetid sammen er bare det beste som er, og spesielt nå etter barnehagestart! 





Ha en super brilliant dag! 

- Følg oss på Facebook om du vil

Dronning med rund mage.

Siden jeg hadde besøk av ei hestevenninne denne helgen, fikk jeg også noen nye bilder av Dronninga og meg i trening. Kine (venninnen min fra Lillesand) lo godt av madammen. Jeg møtte Kine på folkehøgskolen, så hun har vært med på reisen til Queen, og sett henne på sitt verste. Nå fikk jeg klar beskjed om at Dronninga så ut til å ha blitt en gammel dame, der hun sto med sin nye runde mage og halvsov på stallgulvet. 

Dere husker kanskje at jeg fortalt om å sette føll på hesten min? Vel, jeg skulle ønske den store magen var et resultat av et lite foster, men beklagelig nok er det bare god mat og lite trening det siste året som følge av sykdomshistorien. 

Dronninga tok seg ikke under bedekking, så fremdeles er det bare Queen uten noen mageboer. I kveld får jeg svar på om det blir et siste forsøk, der veterinær inseminerer sæd i stedet for å la en hingst hoppe på henne. Det var nemlig det som ble problemet sist, hingsten ble for pågående etter Dronninga sin mening, så hun ville ikke slippe han ikke på. 







Beinet med den kroniske lymfangitten er bedre enn aldri før, så i sommer har vi hatt noen deilige treningsøkter sammen. Hun er tilbake på gamle stallen for en periode, og det er godt å kunne trene litt på bane som i "gamle dager". Dere kan fremdeles se at det er hevelse i hennes høyre bakbein, og det kommer det nok for alltid til å være. Det positive er at hun ikke plages noe med det når det holder seg stabilt. Hun har lettere for å få en infeksjon i beinet igjen siden lymfedreneringen er redusert betraktelig, men så lenge en infeksjon ikke herjer, storkoser Dronninga seg med livet, og det er det viktigste. 


- Følg oss på Facebook

 

"Væj Så Sniill"

Barnehagestart har gått over all forventning, at det var verst for meg er det ingen tvil om. Men allerede etter en uke kunne jeg levere de med god samvittighet uten klump i halsen en ukjent ekkel følelse i magen da jeg svingte ut fra barnehagen. 

Planleggingsdagene på torsdag og fredag gjorde barnehageuken kort, og helgen lang for jentene. Ikke en dag har gått uten at de har tenkt tilbake på dagene i barnehagen og spurt etter den. I dag var endelig dagen for en ny barnehagedag. Jentene sto opp tidlig, og jeg er nesten sikker på at det var fordi de visste hva de skulle i dag morges. Klokken ni var jeg på vei hjem igjen, i dag hadde de knapt tid til å si ha det og vinke da jeg dro. 

Vel hjemme var overnattingsgjesten min våken. Jeg har hatt besøk fra Lillesand av en nær venninne, i dag var hennes siste dag sammen med oss. Jeg nøt hver time vi hadde sammen denne siste dagen, det var så godt å kunne ha litt alenetid, bare henne og jeg, etter at barna var levert. Tiden tikket seg fort til hennes avreise litt etter kl 15 og jeg vendte nesen mot barnehagen igjen. 

På vei til barnehagen tok jeg meg i å kjøre for fort, klokken var nesten halv fire da jeg var på plass. Tiden var triggeren til at gasspedalen ble tråkket for hardt ned, jeg kjente stikket av dårlig samvittighet over å ha latt jentene være i barnehage i syv timer! SYV timer! Det er lenge det.!! Jeg tenkte på hvor slitene de antagelig var, og i mitt lille hodet så jeg for meg to jenter som ventet på og savnet mammaen sin. Jeg klarte å vri tankene til fornuft ved å tenke at syv timer fremdeles er mindre enn hva kanskje de fleste barn tilbringer i en barnehage om dagen, og roet den dårlige samvittigheten. 

Da jeg kom frem, kikket jeg meg rundt ute blant flere barn, siden jeg ikke dro kjensel på verken voksene eller barn, gikk jeg inn på avdelingen. 

Jeg ble pekt videre av en ansatte og gikk til rommet de lekte på. To små frøkner smilte opp til meg. Og   det   var   det.

Om de var slitene? Nei! Om de savnet mammaen sin? Nei! Om de ville være med hjem? NEI!!!! 

Etter litt overtalelse fikk jeg de heldigvis til å ombestemme seg og bli med ut i bilen før vi kjørte en tur innom butikken for litt middagsmat. Da frøknene var på plass i bilen igjen og vi skulle kjøre siste lille stykke hjem til gården, spurte hun:

"Mamma?"

"Ja, jenta mi?" 

"Bajnehagen, væj såå sniiiill?" 

NÅ slippes KOLLEKSJONEN !

Tiden er inne for å gjøre noen god kjøp fra Virre Vapp by Stine Skoli! Det er en glede å kunne sitte å jobbe med bilder av jentene i ført klærne jeg har jobbet så mange timer med å lage. For tiden har jeg ikke en symaskin som fungerer, så da blir det ekstra gøy å jobbe med kolleksjonen. Samtidig klør det dersto verre i fingrene etter å få fatt i noen stoffer jeg kan få sydd i. Så til uken er det slutt på ventetiden og en ny symaskin skal få flytte inn i hjemmet. 

Kos dere med bilder av to fornøyde jenter i ført jumpsuiten. "Fått av mamma, mamma laga" som de sier. 













Jeg gjentar litt om hvordan salget foregår:

Nå som lanseringen av kolleksjonen er ute, vil alle få mulighet til å forhåndstille varer. Det betyr at det blir en litt lengre ventetid på plaggene, men på samme tid betyr det at alle og en som ønsker et plagg fra kolleksjonen får det, i rett størrelse og i ønsket farge. 

Det vil da være mulig å bestille fra I DAG til 30.august. Det vil også være mulig å bestille etter dette, men fordelene blir mindre. For bestiller du de varene du ønsker deg i august får du følgende med på kjøpet: 

Med rabattkoden: Stine får du hele 20% avslag på kjøpet (gjelder også for VirreVapp sin kolleksjon). Bestiller du i august får du i tillegg med en matchende gave til verdi av 149,- 

Alle vil motta plaggende innen 15. november, så husk at du må tenke litt frem i størrelse om du bestiller til et lite barn som vokser raskt. Betalingen skjer enten med kort som trekkes samtidig som forhåndsbestillingen eller med Klarna faktura (+49,-). Velger dere Klarna faktura mottar dere fakturaen sammen med varene når de ankommer i posten, men 14 dagers forfall. 

Virre Vapp har ALLTID 14 dagers åpent kjøp, så dere har også muligheten til retur. 


Tykker du på bildene under tar jeg deg med direkte til nettbutikken: www.nettskredder.no 

 

 

 

I tillegg til min favoritt, jumpsuiten! Er også kjolen under med i kolleksjonen. Den er super nydelig, enkel, men allikevel har de detaljene som gjør den unik. Den runde halsen, snøring i ryggen og en liten rynkekant i bunn. Helt fantastisk herlig. Lett å pynte opp til fest, samtidig som den kan brukes til hverdag. Noe jeg synes er viktig, slik at plagget kan bli brukt mye. Kvaliteten på klærne er også veldig bra, så dette er klær som kan gå i arv. 

Kjolen kommer i de samme fargene som playsuiten ! :D 



På tide å gå bananas ! 

- Følg speiltvillingene  på facebook

Eksepsjonelt god husmor #2 !

"Var det ikke du som sa at nyvaskede klær ikke skulle hope seg opp i sengen på gjesterommet, igjen?" Spurte min samboer med en erten stemme og et lurt smil om munnen.

"Jo, jeg skal ikke det altså. Jeg bare rakk ikke å brette de to siste vaskene sånn med en gang. Men nå har jeg jo litt mere tid, så nå blir det ikke et fjell av klær der mer. Tenkte å brette kjapt i kveld jeg." Svarer jeg med en glimt i øyet, og jeg legger til for trøstens skyld: "Men har jeg ikke vært flink til å vaske klær i det siste da?" 

"Jo, veldig" Smiler han tilbake. 

Det er noen dager siden denne samtalen ble fortalt, og jeg innser at etter en uke med klesvask uten bretting.. Ja, så har det jammen meg blitt  et  fjell  der  inne  igjen..! 

(Om du ikke forsto innlegget, så bør du lese "Eksepsjonelt god husmor" som jeg publiserte for en uke siden) 

Men nå MÅ jeg brette i en fei, for i dag ventes storbesøk av ei god venninne fra Lillesand. Hun skal få slippe å sove på fjellet! 

- Følg husmora på facebook

 

Bedre sent enn aldri...

Endelig kom det noen dager med virkelig sommer, hvor svetten renner av å sitte stille, og det ikke er annet å gjøre enn å kjøle kroppen ned i vann! SOM jeg har ventet på slike dager som dette. Juni og juli var ikke annet en regn, regn og regn, og de dagene det var sol var det en vindstyrke som gjorde utelivet mindre behagelig. Men i dag! JA, I DAG!! For en dag..! 

Jeg fikk besøk av en herlig venninne på formiddagen og det kunne ikke passet bedre med planleggingsdag i barnehagen slik at jentene også var hjemme. Jeg laget sommerlunsj, vi spiste is og melon til dessert og vi badet i vannsprederen opp til flere ganger for å få kjølt oss ned. Jeg har til og med blitt solbrent på nesen, og måtte grave frem solkremene som jeg allerede hadde pakket bort etter sommerens triste værforhold. 













Ja, takk til flere slike dager! 

Et nakent feilbegrep

Jentene var iført en tynn heldress, en kosedress er kanskje rett å kalle det. Løst og ledig satt den på kroppen, til de to små hvisket og tisket seg i mellom. Et minutt etter var første gir skrudd rett over i femte gir. De to løp rundt i huset som om de hadde et kilende monster bak seg. De hylet med sin ekstremt høyfrekvente lyse tone og lo så det sang i veggene. Kosedressen var lett å få av seg, bleia var også borte. Jeg har flere ganger lurt på om det er klærne som holder de på bakken, for så fort de er av letter de. 

To små nakkene spirrevimper spratt rundt, jeg sto med middagsforbredelser på kjøkkenet og var mer enn glad til for at de underholdt seg selv i øyeblikket. Nok en gang stormet de inn på kjøkkenet, side om side. Så klatret de, de skulle begge sette seg i tripptrapp stolen, problemet var at de denne dagen gikk for den samme stolen. 

Idyllen av latter og barneføtter som klasket raskt mot gulvet ble byttet ut med sinte hyl, sutring og dytting. De hadde på ingen måter planer om å ordne opp seg i mellom så jeg måtte bryte inn. 

"Jenter! Hallo! Dere løser ingen ting ved å bli sinte på hverandre! Olivia, du går å finner stolen din, det der er Otilie sin." prøvde jeg å bryte igjennom lyden av misfornøyde toner. Det ga ingen respons og klagingen ble mer intens. 

"Men Olivia, nå må du høre. Gå ned å finn stolen din!" 

Ingen respons igjen, og jeg kjente irritasjonen komme. "Olivia!!!" Sa jeg, sint i stemmen og løftet henne rask bort fra stolen før jeg satte henne bestemt på sin egen stol. Hun hylte til i ren frustrasjon og jeg satte meg på huk for å oppnå øynekontakt. Så stakk det i meg. Jeg hadde tatt feil av mine barn. 

Jeg gjorde et raskt bytte av jentene slik at de havnet på sin rette stol og sutringen fra begge ga seg. Stikket var der fremdeles, og jeg satte meg ned. 

"Unnskyld, Otilie. Nå tok mamma feil av dere, jeg trudde du var Olivia. Unnskyld!"

- Noen ganger er dere så like at selv mamma kan ta feil - 

Det er ikke noe fremmed for jentene å bli tatt for å være sin søster, som enegget tvilling er det den hyppigste feilen som følger. Det betyr allikvel ikke at det er greit å ta feil når jeg er mammaen deres. Jeg skryter av at de er så forskjellige at jeg heller stiller spørsmålet, hvor er de like? Men så, en gang i ny og ned tar jeg så feil at det vrenger seg på innsiden min. 

De er store nok til å passe på når noen tar feil av de ved å korrigere til sitt eget navn, men når mamma tar feil, da er det lov å bare bli frustrert! 

Det er ikke bare bare å være tvilling, når den nakene sannhet betyr at de er mer enn ganske så like. 

 

- Følg tvillinglivet på facebook

Svaret...

At det skulle bli sort å få tittelen mamma, det var noe jeg visste, og det var kanskje mye jeg visste om det å bli mamma.  Trudde   jeg, men så skulle det vise seg at jeg visste like lite som et isfjell over havoverflaten, at det skulle gjemme seg nærmere 80% av isfjellet (mammarollen) under vannet ante jeg ikke. 

Jeg skulle få oppleve så mange gleder over bitte små hendelser, men også så mange nye frykter. Aldri før har jeg vært så redd,  for  den  miste  lille  ting. Gledene og redslene er mange, men alle stammer de ut i fra den rollen det er å være  mamma.

Det er så lite som kan redde en dårlig dag, kanskje så lite som et uventet kyss fra sitt barn. Samtidig kan det føles som om verden har blitt ens verste fiende, en bil i møte og jeg kan se for meg senarioet om den hadde svingt over i mitt kjørefelt og truffet oss. Jeg som alltid har vært uredd, har blitt en pyse, i høyder og på hesteryggen. Jeg har ikke råd til å skade meg for livet, for hva ville det betydd for mine barn? Eller verre, hva om noe hadde skjedd mine barn...! 

I det store perspektiv er det  de  små  gledene  som  er  de  viktige, det er de som betyr mest for meg, og det er de som gjør en dag suveren til tross for at den kanskje bar preg av å være en av de dårligere. 

Læringskurven til våre barn er en reise som i seg selv er større enn en jorda rundt reise, og jeg har fått føle på den igjen etter at barna mine startet i barnehage. Over to år gamle har de blitt, og språket utvikles hver dag. Det er ikke sjeldent jeg må stoppe opp for å undre over når de forsto et nytt begrep eller en ny setning. I går fortalte de meg at de grønne blåbæra ikke var modene, og jeg kunne ikke annet enn å se på mamma med store øyne over den store forståelsen de har fått for verden rundt seg. 

Det har vært en lang periode begge jentene har gjentatt setningen våre ordrett, jeg har forstått at dette har vært deres måte å lære på. Har jeg spurt: "Har det vært gøy i barnehagen?" har jeg fått til svar "Gøy i bajnehage". Et svar som er litt defust, for er det kun en gjentagelse, eller svarer de at det faktisk var gøy i barnehagen? 

Svaret skulle vise seg å bli klarere enn gin. 

Jenta mi sovnet i bilen på vei hjem fra barnehagen i ren utmattelse, da vi var hjemme i gårdsplassen vekket jeg henne forsiktig opp fra setet sitt. Hun svatt til og brøyt ut et lykkens: "Bajnehage!" 

Da kvelden kom og pysjen ble funnet frem var det to små frøkner som ikke ville sove. Pappaen gikk og sa: "nå må dere sove, for i morgen skal dere i barnehagen" og i det det siste ordet i setningen ble sagt var det to frøkner som stupte ned i sengene sine, og ikke en lyd var å høre før jeg morgningen etter vekket de to sovende englende. 

Hun satte seg brått opp og sa med grøtete stemme: "Nå bajnehage!" 

Da vi kom ned til frokosten sa hun på nytt: "Sove ferdig, nå våken, BAJNEHAGE!" 

Ingen tvil, de synes det er "GØY I BAJNEHAGE!" Så gøy at jeg kan lokke med barnehage-ordet for å få de til å spide opp farten og legge seg om kvelden. 

 

De små gledene ! 

 

- Følg oss på Facebook -  

 

 

 

Menn som hater amming

Pappahjerte triumferte bloggtoppene i går etter å ha skrevet "Kafeen som hater barn". Jeg syntes innlegget var godt skrevet med et saklig og humoristisk perspektiv som jeg trur de aller fleste av oss kan være enige i. Kanskje var det pappahjerte som klarte å tolke beskjeden fra kafeen som så mange ble provoserte av. 

Da innlegget tok slutt åpnet jeg kommentarfeltet for å lese responsen til innlegget. Det var da jeg ble nødt til å sperre opp øynene, kommentarfeltet sporet direkte bort fra lappen som fortalte at kafeen ønsket reservasjon om en hel barselgruppe skulle komme å spise på stedet og rett over til melkesprengt jur med blodårer tytende alle veier eller enda bedre, "ta din blodårebefengte pupp og hold deg hjemme."

Jeg ble nødt til å fortsette lesingen, jo mer jeg leste jo verre ble det. Ikke bare var det menn som hater amming, det var også menn som hater kvinner og i sær småbarnsmødre dette gjaldt. Til tider føltes det ut som at jeg leste om menns meninger fra det tidlige 1900-tallet, det ble hevdet at "barn skal ses, ikke høres" og at vi damer er noen snyltere, som alltid kan legge oss under likestilling om noe ikke går vår vei! 

Overrasket er vel det rette ordet. Jeg hadde faktisk ikke trudd at det var så mange som hadde et slikt sterkt avsky mot offentlig amming. Åpenbart ser enkelte menn på kvinners bryster som et sexsymbol, og deres fantasier om vakre bryster blir nok knust om de ser hva brystetene egentlig er skapt for. Nettopp å oppnå dobbelt størrelse i form av melk som den viktigste næringen for et nyfødt barn. 

Planlegging var et ord som ble brukt, for det kan jo ikke være så vanskelig å planlegge ammingen? Eller pumpe seg og ta med flaske i det offentlige rom. Tydeligvis så vet de kanskje ikke alt om amming. 

At noen kan sammenligne amming med dobesøk og runking sier kanskje sitt, og en ting ble klart; amming bør skje skjermet fra omverden. Det betyr vel i sin sanne mening at en hver kvinne som ammer må holde seg hjemme til barna har lært folkeskikk og sitter stille ved et bord og spiser maten sin pent med kniv og gaffel... 

Med en fare for at jeg blir satt i båsen som "mammaen som ser på seg selv som universets midtpunkt" må jeg få lov å si: 

Vi mødre har vår fulle rett til å amme når babyen forteller at det er mattid, om vi er hjemme eller på kafé. Det kan ikke alltid planlegges, kanskje spiste de litt dårlig sist måltid, hva vet vi? Melken ikke kommer ut i ml målinger. Kanskje har barnet økedøgn. Når vi har rett til offentlig amming, setter vi ikke livene våres på vent og holder oss bak lås og slå til barna er store nok til å spise selv. 

Like så blir vi anklaget for å ta for mye plass når vi spasserer med barnevogn, jeg tar ekstra stor plass med min tvillingvogn. Det betyr allikevel ikke at jeg trur at jeg eier plassen jeg går på. For er det én som må vente, slippe forbi og beklage seg, så er det meg med min store vogn. Jeg kunne jo så klart holdt meg hjemme, men hallo! Nei, faktisk så kunne jeg ikke det. Verden er skapt for oss alle, små som store. Barna er vår fremtid, og de må også få lov til å være barn når de er barn. Kanskje er det nettopp det barnet som plaget deg på flyet den ene gangen som pleier deg den dagen du ikke lengre klarer det selv. 

Når det er sagt så skal også vi ammende kvinner vise forståelse for de rundt, det er ikke vanskelig å amme sitt barn uten å vise frem brystet, eller snu seg litt bort om noen rett ved siden av sitter å spiser.

Heldigvis har jeg aldri opplevd de som "hater småbarnsmødre" i det virkelige liv, de har da i så fall manerer nok til å holde det for seg selv - til  de  sitter  i  sitt  trygge  hjem  bak  en  dataskjerm  og  spyr  ut  over  tastaturet. 

Trist er det, trist! 

 

- Følg oss på Facebook

Høstkolleksjon rett rundt hjørnet!


- Om jeg har fått et nytt favorittbilde av jentene? Ja, helt klart - 

Etter noe som føles som en hel evighet er endelig tiden inne for at høstkolleksjonen blir sluppet. Det skjer ikke i dag, men til SØNDAGEN!! Og det er jo ikke lenge til, så jeg må fortelle litt om kolleksjonen i dag. 

Det har seg nemlig slik at Lise bak VirreVapp og jeg skal prøve noe helt nytt. Det var flere av størrelsene i den forrige kolleksjonen som var utsolgt allerede dagen etter lansering i våres, og det vil vi IKKE at skal skje igjen, samtidig kunne vi se at færre varer ble solgt i de minste størrelsene. Derfor prøver vi denne gangen noe nytt, som dere skal få lov til å være med på. Når lanseringen av kolleksjonen skjer nå til søndag så vil alle få mulighet til å forhåndstille varer. Det betyr at det blir en litt lengre ventetid på plaggene, men på samme tid betyr det at alle og en som ønsker et plagg fra kolleksjonen får det, i rett størrelse og i ønsket farge. 

Det vil da være mulig å bestille fra søndag 16.august klokken 12:00 til 30.august. Det vil også være mulig å bestille etter dette, men fordelene blir mindre. For bestiller du de varene du ønsker deg i august får du følgende med på kjøpet: 

Med rabattkoden: Stine (som blir lagt ut på søndagen) får du hele 20 % avslag på kjøpet (gjelder også for VirreVapp sin kolleksjon). Bestiller du i august får du i tillegg med en matchende gave til verdi av 149,- 

Alle vil motta plaggende innen 15. november, så husk at du må tenke litt frem i størrelse om du bestiller til et lite barn som vokser raskt :) Betalingen skjer enten med kort som trekkes samtidig som forhåndsbestillingen eller med Klarna faktura (+49,-). Velger dere Klarna faktura mottar dere fakturaen sammen med varene når de ankommer i posten, men 14 dagers forfall. 

Virre Vapp har ALLTID 14 dagers åpent kjøp, så dere har også muligheten til retur. 

Jeg kjenner det kribler godt i magen nå, dette er utrolig spennende, og jeg kan rett og slett ikke få ventet på å få mine varer i posten. For jeg skal si dere at det var tungt å levere tilbake prøvene. 

Det kommer også en nydelig kjole i samme fargene som jumpsuitene, den får dere se til søndagen :) 

Ha en fantastisk dag! 

- Følg designerspiren på facebook

50 år med støv på hjernen

"Jeg vil i hverfall ikke bli nyst i trynet av snørrete barnehageunger! Også denne kyss, klapp, kos og klem-uskikken hver gang du møter foreldre med småunger på slep. Det er jo 100% smitteoverføring for alle penga! Egentlig er voksnes håndhilsing også helt forkastelig. Før du trykker den hyggelige mannens hånd har han garantert vært på do, tørket seg bak, og ikke vasket henda etterpå! Eller snytt snørra i fingra! Motbydelig.

Jeg ble sittende å lese noen sider på forsking.no, ikke for noen annen grunn enn at andre liker å lese avisen eller hva det nå måtte være. Tankene begynte å spinne rundt dette med hygiene, smitte og sykdom etter å ha lest noen artikler, og jeg kjente pannen rynket seg da jeg kom over kommentaren skrevet over. Jeg hadde nok ikke blitt bestevenn med vedkommende, for hun hadde nok snudd på hælen lenge før jeg hadde fått dratt frem hånden til en hilsning. 

I innlegget "eksepsjonelt god husmor" som jeg postet sist uke nevnte jeg: 

"Ok, på tide å innrømme for meg selv at jeg ikke er den fødte husmor, at rottweileren vår snart slår meg i gulvvask og at mannen hadde rett.!" 

Det at hunden vår snart slår meg i gulvvask, er nok et faktum. Det er ikke slik at det ser særlig møkkete ut på gulvene, men jeg har småbarn, og med småbarn følger gris, mye gris. Nettopp fordi vi har en stor svart hund ser allikevel gulvene sånn nogenlunde rene ut. Hun står for vasken når en brødskive faller med syltetøyet (selvfølgelig) ned, eller når koppen med melk deiser i gulvet med et smell etterfulgt av et "splashj". 

Jeg trur dere alle klarer å se for dere hvordan er Rottweiler ser ut, de har jo sitt dårlige rykte og er "skumle" i mange filmer. Derfor trenger jeg ikke å nevne verken størrelse eller mer om det, og dere forstår nok at en såpass stor hund også drar med seg skitt og møkk inn i et hvert hjem, for neimen om jeg står med kluten og vasker de fire labbene hver gang hun har vært ute på en luftetur. Så selv om guvelene ser ok ut, er de nok langt i fra hygienisk rene. 

Mine to små barn kan også fint sitte å leke en god stund i sandkassen før jeg springer inn etter noe mat som jeg serverer de på stedet. Jeg vet ikke med dere, men jeg føler da sjeldent et behov for å dra to jenter dekket med sand fra øverste hårstå på hode til stortåa nede i skoen inn for en hygienevask av hender før mat. De har jo uansett spist flere spiseskjeer med sand allerede i ren fornøyelse. 

Nå som det er barnehagestart for mine to år gamle jenter, er jeg spent på hvordan sykdomsforløpet vil utvikle seg denne høsten. Jeg har selv jobbet i barnehage og vet hvor mye smitte som er å finne på disse plassene. For meg var det høyest unaturlig å tre på meg engangshansker for å skifte en bleie, jeg ville aldri gjort dette med mine egne barn, og følte det bare var fornærmende for det lille herlige vesenet foran meg. Etter et bleieskift vasket vi heller hendene sammen og fortsatte så leken. Men det var flere av de som hadde hygiene høyt på listen. Kanskje mest av alt husker jeg en forelder som var (i mine øyne) totalt hysterisk for bakterier og smitte for sine barn. 

Jeg tenkte i mitt stille sinn, mang en gang. - men kjære vene, stakkar mor, hun hadde vel blitt innlagt om hun hadde sett barna sine leke her en hel dag..  Spise på leken som et annet barn nettopp hadde i munnen og smake på de fortreffelige sølekakene de lagde ute i regnværet forrige dagen. - Men jeg lot henne vaske og styre på til hun var reist. Litt vanskelig var det jo å unngå at de andre barna tok på hennes barn... 

Litt tilbake til bakteriebomba vår, Tyra (Rottweileren). Jentene var ikke mange måneder gamle da jeg fant de tett inntil hunden med potene i munnen. Det var en tid der alt skulle smakes på, potene også. I dag er det igenting som slår et realt kyss midt på truten fra hunden. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bedt hunden vår om å holde tungen for seg selv, men det virker til å være en umulig sak. Det er vel ikke bakterier som frykter meg mest, men dårlig ånde og slim i hele fjestet setter jeg ikke mest pris på i denne verden. Jentene derimot ler så de ruller rundt på gulvet om de får et vått tungekyss fra "søsteren" sin og hyler "Tyjaa, kiiiler".

Takk gud for at forskningsrapportene jeg i dag leste kunne resumeres slik: 

Foreløpig mangler de sikre svarene når det gjelder denne såkalte hygienehypotesen.

I dag heller flere forskere kanskje mer mot at det er bredden av harmløse bakterier vi møter som har mest å si. Det er altså ikke om å gjøre å få flest mulig forkjølelser og magasjauer, men å komme i kontakt med et bredt spekter av bakterier som lever i jorda og naturen.

Kanskje hjelper dette immunsystemet med å finne den rette innstillingen. Slik at det angriper farlige inntrengere som influensaviruset, men ikke kroppens egne celler, eller harmløse fremmedstoffer som pollen, peanøtter eller hundeflass.

Hygienehypotesen har ført til noen retningslinjer for hvordan vi bør leve.

  • Spis gjerne en gulrot med litt jord på en gang imellom
  • Kast desinfiseringsspriten i søppelbøtten
  • Barn trenger ikke å bli vasket med såpe hver dag
  • Bare la storebror klemme lillesøster når han kommer hjem fra barnehagen
  • Du trenger ikke ha angst for at det er litt skittent

Disse leveregnene skal jeg leve godt med, og på to år har jentene kun vært forkjølet to ganger, til tross for at vi voksene har vært igjennom tre runder med omgangssyken i hus. Det er et sikkert nok svar for oss i den såkalte hygienehypotesens forsking!

 

- Følg det ikke så perfekte og litt skittende livet vårt på facebook -

Og hvis du har lyst må du gjerne trykke på liker-knapper og dele-knappen under.. Om du også har et litt skittent hus da så klart ;) 

Om det er verst for meg?

Hele familien på mamma sin side var samlet både fredagen og søndagen. Når vi har blitt over 30 stykker i familien så blir det folksomt og alltid veldig hyggelig. Fredagen var allikevel en tung dag, da vi var i begravelse til min bestefars bror som vi alltid har sett på som en bestefar/onkel selv. Vel passert 90 år var tiden inne, og jeg hadde trudd at jeg skulle få oppleve en begravelse som var mer fin enn trist. Fin var den, den fineste jeg noen gang har vært i, må jeg ærlig innrømme.

Men det å se min bestefars hake bevre og tårene renne, det å høre min mor holde en minnetale så vakker, så tris og så fin på en og samme tid, det å høre hennes stemme briste opp til flere ganger og det å høre min kusine synge så hvert hår på kroppen reiste seg, ja, da sier det seg selv at jeg måtte ha vært en maskin for å holdt tårene tilbake.

Etter kirken samlet vi oss på familiegården og stemningen lettet, vi mimret, vi lo, vi spise og vi var den familien jeg er så knyttet til. 

Søndagen var det bursdag og vi var samlet igjen, denne dagen kun med smil om munnen. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av disse to dagene jeg har blitt spurt om hvordan det går med jentene i barnehagen. 

Og jeg kunne ikke annet enn å gjemme meg bak et uskyldig smil da jeg måtte svare som sant var, "det går veldig bra, men de har ikke vært der alene enda", og på fredagen var jeg nødt til å svare: "De er hos farmor i dag da, jeg turte ikke la de være alene for første gang når jeg er så langt unna" (les: en halvtime med bil) 

Ikke uventet lo de medfølende til meg og klappet meg på ryggen mens de sa: "Det er kanskje for mor det er verst?" 

 

I dag bestemte jeg meg! Sa til meg selv: Ok, Stine, i dag må du la jentene dine være litt alene i barnehagen.. 

Kl 9 var vi på plass, halv ti fortalte jeg de to små frøknene som var mer enn opptatt med å leke. "Jenter, nå skal mamma reise, så skal dere leke litt her. Kan jeg få en ha det kos" 

Jeg fikk en kos, et kyss og "elsker deg" fra begge to, før de snudde seg bort og fortsatte i leken. Tillitsfulle og helt trygge.. 

Om det er verst for meg? 

DEFINITIVT!! 

 

- Følg oss på Facebook, da vel

Uventet gjest i sengen...

"Skal du ikke legge deg?" Undret han i det han var på vei opp til senga. 

"Mmmh, nei ikke helt enda, jeg har så mye jobb jeg må få gjort først", svarte jeg med nesa ned i dataen. En lang sommerferie hadde satt jobbing på vent som var nødt til å bli gjennopptatt ved første mulighet til arbeidsro, da fikk klokka heller være litt mye. 

Klokka tikket seg et par timer etter midnatt før jeg krøyp under dyna. Jeg kjente på den slitene kroppen min og strakte armene under puta for å sovne. 

- Hmmm, hva i alle dager..?

Hånden min traff noe avlangt, med en omkrest som var lett å få grepet rundt. Den var litt ruglete langs skaftet. Jeg fiklet vidre, til jeg traff en knapp. Før jeg viste ordet av det vibrete det så i puta hodet mitt lå på at jeg kastet meg opp fra sengen.

- HVA !!!??? Har BT vært ute å handlet gave til meg? Jeg har da ikke bursdag nå! Men det?! Jeg mener, synes han vi trenger å piffe opp litt? Synes han det kan ha blitt litt mye til tider? Er dette positivt eller negativt? Så ulikt han!!! 

Jeg kastet meg tilbake i sengen, mens jeg skrudde på lyset fra mobilen og dro frem den vibrerende gjenstranden fra under puta... 

Jeg kunne ikke annet enn å sprute ut i latter..  

- Overtrøtt, Stine? - 

Det var nok bare to jenter som hadde vært oppe og hoppet litt i sengen vår tidligere den dagen, og jeg hadde jo sett at ei av de var ute å gikk med flettemaskinen i hånden.! 

#småbarnslivet 

- Følg livet på facebook

 

Tidenes avlastning...

Jeg hører latter, plutselig er det helt stille. Musestille, ungene har forsvunnet ut av synet og lyden bærer ikke lengre bort til utesofaen jeg sitter i. Jeg nyter stilleten, jeg nyter solstrålende som brenner mot huden. Tiden tikker og tiden går, jeg har ikke sett jentene på en evighet og jeg gjør ikke annet enn å nyte hvert sekund med soling. Så kommer de tilbake, "smake" spør de og rekker en hånd fulle av nyplukkede solbær fra hagen. 

Etter en liten pause med solbærspising er de på farten igjen, løper, leker, sykler, hyler og ler. Jeg er rett ved nå, men de enser meg ikke. Ser ikke min vei når sykelen setter seg fast eller de snubler i grusen. De kommer ikke og spør om jeg kan være med, eller gi de fart på huska. Jeg er som en usynlig mamma.. Jeg sitter helt stille og smiler, kun øynene følger de glade barna som leker. 

Lykken er å ha helgebesøk av min 13 år gamle kusine, som elsker barn. ! 

"JOSEFINE, hjelpe meeeg!", og det gjør hun gladelig. 

 



Trioen <3

 

Eksepsjonelt god husmor!

To år hjemme i permisjon, én skulle kanskje tru at det ville kvalifisere til full pott i husmorpoeng og flere kryss i taket fra mann i hus. Litt som den kjente 50-talls kvinnen som hadde nystrøkene klær til familen på åtte hver morgen, og spredte duften av nybakt brød som fristet hele huset til å stå opp for en ny arbeidsdag... 

"Stine, jeg har  ikke  flere  rene sokker" forteller min samboer opplysende.

Du tenker kanskje allerede her at det ikke er noe i veien for at mann i hus kan klare å sette på en klesvask selv, om han er tom for sokker, så jeg får legge ved at jeg for noen år siden forbød han i å vaske klær da sortering var en ikke eksisterende tankegang. Det er mye han er flink til, så klesvaska skal  jeg  da  klare  å  ta  meg  av. 

"Tullprat! Du kjøpte jo et  drøss  med nye sokker for bare dager siden", vifter jeg det av meg. Jeg gjør i hvert fall et forsøk, men han kommer med mer. 

"Ja, fem par for fem dager siden" svarer han oppgitt tilbake. 

"Jeg er helt sikker på at jeg klarer å finne rene sokker" sier jeg og forsvinner ut av synet. Jeg sniker meg forbi trappen opp til andre etasje hvor sokkeskuffen er, og graver frem et par rene sokker fra et fjell av klær i sengen på gjesterommet. 

 

Litt for eplekjekt kommer jeg tilbake og vifter med to godtluktende, freshe sokker. 

"Der kan du se, jeg fant, jeg fant!" Smiler jeg triumferende og tenker mitt om den "eksepsjonelt flinke" husmora jeg har vært de siste dagene. 

Det er her han skulle tenkt: ja, frua ordner opp, litt av ei mor å ha i hus. Men noe sier meg at han kjenner meg  litt  bedre  enn  det. 

"Og hvor fant du dem?" .... 

Jeg kunne prøvd å lure han til å ta en tur til optikkeren for å få sjekket synet sitt, ved å fortelle at de lå rett foran nesa hans i sokkeskuffen, men igjen... Vi har bodd sammen for lenge. 

Jeg klinket heller til med et uskyldig smil, og byttet samtaleemne. 

 

En dag litt senere samme uken spør han: 

"Gleder du deg til jentene begynner i barnehage?" 

Svaret mitt på det har falt begge veier etter når på dagen jeg har blitt spurt, om morgen har det vært et soleklart nei, og om ettermiddagen har jeg turt å innrømme JA

Han fortsetter i samme dagligdagse tone: 

"Tenk, da går drømmen din i oppfyllelse. Husmor på fulltid"

Jeg er litt usikker på hvem av oss som bærer den drømmen sterkest til hjertet, ikke at min samboer kun ønsker meg som husmor. Det var nok noe annet som lå bak den setningen. 

Prøvde han på en fin måte å fortelle meg at jeg ikke er så flink til det jeg har øvd meg på med to års mammaperimisjon? Hva?! 
Ok, på tide å innrømme for meg selv at jeg ikke er den fødte husmor, at rottweileren vår snart slår meg i gulvvask og at mannen hadde rett.! Nesten rett, rene sokker hadde han, de var bare ikke så lette å finne i tårnet av klær jeg utsatte å brette  i  en  uke..   Eller   fire.. 


- Jeg vet det var noen rene sokker her et sted -  

 

 - Følg den eksepsjonelt gode husmora på fjaseboka -  

"KLARTE DUUU!"

Jubelen brakte løs, to foreldre hoppet i taket, vi klappet, tok high five og jeg skrek som en kakklehøne: "Du klarte! Såå braaa!! High five! YEEES!! Sykt kuuuult. Wooohoo! YESS!" 

De to små øynene kikket opp på oss - hva i alle dager gikk det av mamma og pappa? Med et blikk så overrasket at det rynket seg i mellom brynene kikket hun på oss, så på seg selv og ned mot gulvet før hun kikket opp på oss igjen og utbrøyt et "JESS, klarte duuu!" (litt forvirring med personlige pronomer). 

 

Kanskje jeg skal spole tiden litt tilbake for dere. 

Etter et deilig og langt bad med leking og latter, løp to små frøkner rundt med håndkle surret rundt kroppen som kapper. Plutselig kom ei løpende inn til oss på kjøkkenet; "TISSE POTTE!" ropte hun. Jeg fikk det travlere enn en hest på veddeløpsbanen, snublet meg over noen leker som var strategisk plassert og dro frem pottene før jeg fikk kastet de fra meg på gulvet. Stillheten la seg, ikke den pinlige stillheten, men den stilleheten som kommer før noe veldig spennende kommer til å skje...

INNERTIER!!! 

Oh, jess!! Ikke bare tisset frøkna på potta, hun sa i fra før hun måtte tisse også! 

En ting er sikkert: Du vet du er mamma, når du går i fistel og tar en gladdans for en tissehendelse og i tillegg blir stolt av det. 

 



 - Følg mammalivet på facebook

1. Barnehagedag

Uker med ferie tok livet av mange gode rutiner som var innarbeidet i måneder. Du vet du er ute å kjører når det første barna spør om er godis eller is til frokost, og sjokolade til lunsj. Legging skulle også vise deg å bli trøblete. "IKKE natta nååå!! Nei, ikke sove nåå!!" En velkjent strofe når pyjamasen har blitt funnet frem på kvelden i det siste.   

Til vår store fornøyelse sovnet to små frøkner i sengene sine i går kveld uten noe om og men.. 

Skulle vi tørre å juble over vellykket legging? Det har straffet seg tidligere, men jeg ble nødt: 

"Flaks de ville legge seg i dag, så de er uthvilte til barnehagestart i morgen!"

...

Klokken passerte midnatt før jeg klarte å krype under dynen selv, og jeg satte på klokken allerede 7 for å rekke barnehagen til 9! Ehemm, ok, jeg har falt ut av dette med å gjøre oss klar til et tidspunkt..

Forfjamset våknet jeg til, tregere enn et dåvendyr satte jeg meg opp i sengen for å forstå forskjell på opp og ned, og hva jeg egentlig våknet av, klokken var 04:15.. Barnegråt.. 
Jeg klatrer ut av sengen, inn til jentenes soverom og la Olivia ned i sengen sin, fortalte henne at det var mørkt ute og midt på natten. Hun la seg til å sove på betigelse om at jeg skudde på stjernehimmelen på babycallen. Jeg følte meg tilbake til min egen seng og nøt at dynen fremdeles var god og varm. Ti minutter senere hylte det til fra soverommet på nytt og denne gangen spratt jeg opp. "Mamma, vann" Sa Olivia da hun så meg og jeg sprang ned etter en flaske med vann. Det er ikke uvanlig at ei av jentene våkner en gang i løpet av natten, men denne natten var uvanlig. Olivia sovnet nemlig ikke igjen, og det har aldri skjedd før. 

Da klokken var 5 havnet hun i mellom BT og meg i sengen vår, men det var mer gøy å pirke litt i mammas øyne eller leke frisør med det bustete håret mitt enn å sove. Vi lå i sengen til klokken var 7, trøtt som få, men det ble ikke noe mer søvn.


- trøtt frøken sa du?  -  

Jeg satte meg ned litt i sofaen sammen med Olivia, vi snakket løst om natten og så spurte jeg: "vet du hva vi skal i dag?" svaret kom så direkte at jeg sperret opp øynene, "BAJNEHAGE!". At hun viste svaret på dette hadde jeg ikke regnet med, kunne det være sant at begeistringen for å dra i barnehagen var årsaken til at hun ikke klarte å sovne igjen? Hva, hvor store har de egentlig blitt?! Men iveren i stemmen fortalte helt klart at "bajnehagen" var noe hun gledet seg til, mer enn noe annet.  

Vel fremme i barnehagen brukte jentene omtrent tre minutter på å være sjenerte før de kastet seg ut i lek. Snakk om å komme til himmelen med et rom fylt av leker, jeg ble også veldig glad for å se at ei av de ansatte er en tidligere arbeidskollega fra jeg selv jobbet i barnehage. Det føles plutselig litt tryggere å kjenne en av de som skal ta ansvar for mine snupper når jeg selv ikke skal gjøre det. 

Jeg kjenner fremdeles på den vemodige følelsen av å skulle la de bli igjen der mens jeg gjør noe annet, men jeg håper og trur det vil gå seg til. Etter to timer på besøk reiste vi hjem.  Vel hjemme igjen var det to små som krøyp opp i sofaen og spurte etter hvert sitt teppe. 



.... og sekunder etter... 


- en Olivia-engel i drømmeland - 

- Følg oss på Facebook da vel

 

 

 

Tiden er inne...

Det er ikke en gang 12 timer igjen, jeg kjenner en tåre presser på. På tide å innse det uvirkelige. BARNEHAGESTART!! 

De sier at det kommer til å bli fint, at barna kommer til å elske det. Jeg har hørt at det er meg det er verst for. Jeg har lest at barn som starter sent i barnehage blir hengende etter. Jeg har hørt at det er på tide. Jeg har fått servert: 

"Jeg føler du alltid har en unnskyldning for å ikke sende dem i barnehage. Nå er de såpass gamle, så på høy tid at de får oppleve å være med andre barn, og ikke være sammen med mor 24/7. Barn er veldig tilpasningdyktige, så tror ikke det er noe å bekymre seg over.. Ungene dine trenger å komme seg i barnehage!!"

Jeg har hørt alt som er å høre. Jeg vet innerst inne at det kommer til å bli gøy og lærerikt for jentene, og godt for meg. Selv om jeg vet alt dette, selv om jeg personlig har søkt jentene inn i barnehagen og har hatt all verdens med tid til å bearbeide tanken, til tross for at jeg har hatt jentene hjemme i nesten to og et halv år - så svir det som en glo på avveie. 

Jeg påtar meg gjerne rollen som egoistisk når jeg sier at jeg skulle ønske jeg kunne hatt de for meg selv hele livet. Kanskje har jeg rett og slett vært for lenge sammen med barna mine, men bare tanken på at jeg ikke skal være der å trøste når de faller gjør meg vondt. Tanken på at jeg ikke får sett de mestre en ny oppgave gjør meg enda verre. 

Fra nå av er det slutt på persmisjonstiden, kanskje for evig og alltid. Det knyter seg i magen min. Hvor ble det av tiden?

I et sentimentalt øyeblikk føles det som at verden går i oppløsning i det jeg innser at babyene mine er blitt til barn, som nå skal ut å bli selvstendige. To små piker er på vei til å begynne livet sitt på egenhånd uten en mammahånd å holde i når de trenger det. 



Kjære jentene mine.. 

I morgen er den store dagen kommet, nå skal dere begynne i barnehagen. Det kommer til å bli så gøy, jenter. Det er mange andre barn der, masse flotte leker, dere får være mye ute slik dere liker. Og dere kommer til å lære så mange nye sanger dere må synge for meg. 

Inni meg gråter jeg, men jeg er ikke egentlig lei meg, jeg er bare så ufattelig glad i dere at det blir vanskelig å vinke ha det. 

Når jeg går, kommer jeg igjen om litt, dere kommer til å glemme at jeg er borte, så gøy er det i barnehagen. 

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg må sende dere ditt, det er jo fint hjemme også. Det kan være vanskelig å forstå, men det er slik verden er. Jeg kan ikke blåse bort hver vonde følelse, jeg kan ikke beskytte dere mot livet utenfor huset. Det livet skal dere lære å takle på egenhånd slik at dere en dag blir to fornuftige unge damer. Jeg vet at det er lenge til, at dette bare er begynnelsen, men like fullt starter det nå. 

Ok, jenter, nå blir mamma sentimental igjen. Det er ikke meningen, men om dere blir mamma selv en gang så kommer dere til å forstå. 

Jeg ville gråte den dagen dere fylte ett år også, det er bare slik det er. Det er sårt hver gang en fin fase tar slutt, til tross for at neste del av livet blir like bra om ikke enda bedre. 

Suss, suss! Jeg er så stolt over å være mammaen deres, og er det en ting jeg gleder meg til, så er det å savne dere litt. Ingen ting slår nemlig følelsen av å se dere igjen etter det <3 

 

- Følg det nye barnehagelivet på facebook

Hverdag som tvilling 0-2 år

Det er mye vi husker, men mere vi glemmer. Minner fra barnedommen har vi, noen husker vi godt, andre husker vi bare fordi de er gjennfortalt i historier og bilder. 
En ting er sikkert, vi husker ingenting av det som skjedde fra da vi lå tullet inn i ull og dyner nede i dypvogna, da vi begynte å krabbe og gå eller da vi startet å skravle som en foss med talefeil her og talefeil der. 

Mitt første minne starter i barnehagen, og da var jeg allerede fyllt tre år. 

Du lurer kanskje på hvor jeg vil i dette øyeblikk, og det skal jeg fortelle deg nå. Dette er et innlegg til mine tvillingjenter Otilie & Olivia, på to år:

 

Om ikke lenge vil dere skape minner som vil vare livet ut, mange av dem vil være gode minner, de husker vi lettest, andre vil være litt vondere. Uansett vil inntrykk sette spor i oss. Men alt hva dere har opplevd frem til nå vil blåses bort som løv en sen høstkveld med sterk vind. Dere vil vite best hvordan det er å være tvilling, mye bedre enn meg. Jeg håper dere vil sette pris på det tvillinglivet dere ble født til, men jeg vet at det vil komme dager der dere skulle ønsker dere bare var en. Konkurranse og sammenligning vil være deres utfordinger og styrker opp igjennom livet. 

Siden dere vil glemme dette, ønsker jeg å fortelle om gleden ved å være tvilling de første to leveårene. 

13.04.13 

Dette var dagen vi fikk møte dere og holde dere. Hele 8 uker for tidlig kom dere til verden. Olivia, du forsvant fra oss, men kom tilbake med livreddene hjelp, dette viste jeg ikke før jeg reiste hjem med dere tre uker senere og fikk lese journalen. Hjertet mitt stoppet opp og jeg klemte deg inntil meg. Det var en følelsesladd start på det nye livet, og da sykepleieren fortalte at vi skulle forlate rommet da dere sov i kuvøsen freset det på innsiden min og morsinnstinket traff meg som et lynnedslag! Det er mine barn! 

Vi hørte på hva de profesjonelle sa, men det stakk vondt i meg å forlate dere der "helt alene". Det var allikevel kanskje bare denne første gangen det gjorde så vondt å slippet synet fra dere. Jeg forsto at dere var langt i fra alene, dere var sammen med hverandre slik dere hadde vært fra de små hjertene deres slo sitt første hjerteslag. Dere var sammen med tryggheten og dere søkte til hverandre. Hver gang vi kom tilbake etter søvnen deres lå dere klistrer sammen, holdt hender, brukte den andre sin hånd som smokk eller lå nese mot nese og pustet i takt. Det var ikke bare synet som bekreftet nærheten deres, det var også måleutstyret dere var festet til. Pulsen gikk ned og synkronisertes med hverandre.  



Det å ha en tvillingsøster var deres trygghet, på lik linje som en mamma er et spedbarns trygghet. I de neste seks månedene lå dere siden om side i sengen, på sofaen, i lekegrinden og i vogna. Jeg som trudde jeg ikke ville få tid til å gå på do etter dere ble født fant ut at jeg både kunne dusje og spise mat uten noen forstyrrelser, for dere sov, side om side. 

Allikevel var dere ikke beviste på hverandre, helt uaffisert om den andre begynte å sparke og dytte, våkne og gråte. Dere startet jo livet med å krangle om plassen så dette var ikke noe nytt. 

Ved 6 måneders alder oppdaget dere tvillingen deres. Fra hver ende av sofaen stirret dere hverandre i senk, smilte og pludret i lystinge toner. Dette øyeblikk vil jeg for alltid huske, det var magisk, vi lo trollbundet til deres fascinasjon. 


Fra den dagen ble dere mer og mer opptatt av hverandre som en lekevenn og som en konkurrent. Dere begynte tidlig å krangle om plassen, om leker og oppmerksomhet. Otilie, du hadde det ikke travelt og var veldig tålmodig av deg. Olivia, du hadde ikke tid til å bli liggende, du skulle utforske og ble sint om du ikke fikk til. Dette er enda en positiv ting med å være tvilling, med så ulike personligheter og egenskaper har dere hjulpet hverandre opp og frem fra første krabbetak. 

Tiden fra ett år til to år var en egoistisk tid, det viktigste var å ha det gøy selv, og det har mang en gang ført til stjeling av dens andre leke, klangling om mammas fang, dytting og skriking. Men selv om dere har sloss om plassen, så har dere alltid vært sammen som to dråper vann. Aldri har den ene gått uten at den andre har fulgt etter, der en var fantes den andre, og når dagens leking satte spor i to slitne kropper så har dere alltid funnet sammen for å roe ned. Side om side i sofaen med et pledd på deling. 

 

I dag er dere to år og snart fire måneder gamle, tiden er inne for samlek og rollespill. Hvor ofte er det ikke jeg sniktitter på dere om dere setter i gang lek sammen, dere må ikke se meg, for da avbryter dere. Så jeg gjemmer meg, og titter frem fra alle steder dere ikke ser, noen ganger må jeg holde meg for munn for ikke å starte å le. Dere er min sanne kopi, og bruker mine ord til hverandre.
Og det skal jeg si dere, ingen ting i verden slår synet av dere to i harmonisk samspill.

Gud hvor heldige dere er som har en tvilling å dele hverdagen med!  

 

- Følg tvillinglivet på facebook

 

"I dag trenger mamma, MANGE koser"

Mon tro hva vi skal bruke denne dagen til, skal vi ha en dag med tonnevis av planer? Skal jeg putte inn litt læring denne dagen for mine to små. Nei, jeg trur ikke det. Jeg trur vi skal se på film i sofaen med teppe på, jeg trur vi skal kosemose og spise en is. 

Det er to små som ikke skjønner stort, men jeg vet. Jeg kjenner den lille kilingen i magen, en liten klump i halsen, kall det en skrekk blandet fryd om du vil. Det er bare to dager igjen av livet vi har levd i godt over to år. Selv om de to årene har gått fortere enn jeg trudde var mulig, så er det allikevel en lang tid. Om to dager starter en ny fase, mine babyer som ikke er babyer mer, blir barnehagebarn.

"Skal dere begynne i barnehagen" spør jeg med et smil om munnen.

"Ja" svarer de i kor.

"Blir det gøy å begynne i barnehagen?" Stiller jeg retorisk ved at jeg ser oppstemt ut.

"Jaaaa" fniser de tilbake.

Det gjør godt å høre at de vil starte i barnehagen og at de har en positiv innstilling, men jeg vet også at de svarer uten å vite hva de svarer på. For hva vet vel de om barnehage og det livet som venter dem der? 
Jeg er helt sikker på at de kommer til å kose seg glugg i barnehagen, de er veldig sosiale og elsker å leke med andre barn. I tillegg trenger de å bli utfordret for jeg ser at de er mer forsiktige sammenlignet med barnehagebarn på deres alder. 

Det kribler fordi jeg gleder meg til å se hvordan de kommer til å like seg, men det er også litt vondt å se de bli så store, jeg ser hvordan de blir mer selvstendig for hver dag, jeg ser at de trenger meg mindre og mindre. På en måte er det godt, men allikevel trur jeg det er sårt for en hver mamma å se sine små barn bli så store at de skal ut å startet livet sitt "alene". 

De siste to dagene før jeg får barnehagebarn skal nytes til det fulle. 

<3

- Følg speiltvillingene på facebook

Livet..

Gårsdagen må ha vært en av de morsomste dagene på lenge, og gud som den dagen var lang! 

Jeg hadde vekkeklokken på halv 8 og klokken ni var jeg hos ei venninne klar for å hjelpe til med hår og kjole til bryllup. Kjolen var jo bare helt fantastisk nydelig, og Christine ønsket en enkelt oppsats av håret. Hun har skulderlangt hår som ikke er så veldig tykt, men ved tupere litt og løsne litt etter hvert som jeg flettet kunne vi lage en pen og enkel oppsats ved å kun flette håret og snurre enden av fletten i en sirkel og feste den i nakken. 





Da Christine og resten skulle reise i kirka dro jeg en tur til byen, ordnet med gave til storesøster, og etter å ha levert jentene til tanta si kl 17 dro vi i 30 års lag til søster. Feiret henne litt hjemme i gamle barndomshjemmet mitt og reiste på minifestivalen som er årlig i kommunen vi bor i. 

Jeg kan ikke huske sist jeg har ledd så mye, skravlet så mye og danset så mye som vi gjorde i går. Ikke før klokken var nærmere 6 på morgen lukket jeg øynene i sengen. Det ble derfor en sen start på dagen i dag, heldigvis kuttet jeg alkoholen og gikk over til vann og kaffe i natt, så jeg våknet med et klart hode og reiste til Tønsberg med min fantastiske venninne Kaja i dag, der spiste vi en deilig middag og fikk med oss Tønsberg båtrace før vi hentet jentene. 

I morgen starter normal hverdag igjen, og jeg må bare si at jeg gleder meg veldig til å komme inn i normale rutiner. 

Håper dere har hatt en nydelig helg, så ønsker jeg dere en god start i en ny uke. 

hits