hits

august 2016

Dårlig godteri-samvittighet



Det var en av de dagene da alt gikk på skinner, en av de dagene jeg knapt merket at barna var til stedet, fordi leken dem i mellom var så god. Det var en fredag, og jeg svingte meg rundt på kjøkkenet mens jeg lo og lyttet til podkast da jeg tilberedte middagen.  Det var en av de dagene jeg i øyeblikket kunne tenkte: gud så fantastisk det er å være mamma, og ikke en av de dagene jeg må ventene til barna har sovnet om kvelden før jeg kan tenke: gud så fantastisk det er å være mamma. ;) 

Da de kom innom meg under matlagingen og med eget ønske dekket på bordet, bestemte jeg meg for å love de en liten godbit etter middagen. Jeg hadde tross alt kjøpt inn sjokolade og potetgull til meg selv den helgedagen, selv om barna alltid må vente til lørdagen før de får noe ... Det de ikke vet har de ikke vondt av vel?! 

Så gode og hjelpsomme barn kunne fortjene litt ekstra! Det var bare det at da middagen var fortæret, måtte jeg fly min vei. Vi glemte helt av den lille godbiten jeg hadde lovet, og siden jeg ikke fortalt det til faren var det jo ikke slik at han husket det heller. 

Da det brått var tid for tannpuss kom jentene på hva jeg hadde lovet.

- Hadde du lova jentene noe godt i dag? spurte BT meg da jeg kom hjem senere på kvelden. 
- Åja! Det glemte jeg helt bort, de var så snille og hjelpsomme at jeg sa de skulle få lov til å få en liten godbit til dessert. Du vet, vi har jo de to pakkene med Gomp fruktpastiller som vi har glemt bort de siste lørdagene. Fikk de noe av deg da eller? Sa jeg, og kjente på den dårlige samvittigheten som stakk meg litt i magen. 
- Nei, de fikk ikke noe, for de kom på det da jeg sto med tannbørstene i henda. Jeg sa at de kunne spare det til i morgen, noe de syntes var en genial ide, svarte han. 
- Åh, jøss, så bra, smilte jeg tilbake til han. 
- De ville ha sukkererter forresten, sa han og begynte å små le. 
- Sukkererter? spurte jeg. 
- Ja, du hadde lovet dem noe godt, så jeg spurte hva godt de hadde lyst på. Sukkererter. 


- lørdagsgodte sitt det - 



Og når det gjelder de Gomp fruktpastillene, så smakte jeg først bare på en liten pastill den ene kvelden, så kanskje en til, eller tre til.. Jeg gikk vel litt ut av tellingen og til slutt kastet jeg to tomme fruktpastillbokser fra godteskapet. Og samvittigheten smalt i panna på meg, tenk at jeg stjal mine barns godteri.. Ikke at de visste at fruktpastillene noen gang lå i vår godtehylle.. 

Kanskje ikke få dårlig samvittighet for at ungene spiser frukt og grønt, mens godteriet blir glemt?!
 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Nye hjemmesydde gardiner

Ikke for å skryte meeen... Se hva som skjer når mine to gode venner står fremme!  :D Haha, da blir ting plutselig gjort, så jeg forstår at det er farlig å rydde symaksinene bort. 



Jeg har fått meg gardiner, eller nei. Jeg har ikke fått noe som helst, jeg har sydd gardiner. Nå har stua faktisk vært gardinløs i to måneder, de gamle tok jeg ned for vask, men de kom aldri opp igjen for jeg var alt for klart til å få meg noe nytt. 

Jeg bestemte meg like gjerne for å sy de selv da jeg ikke fant det jeg lette etter i butikken. Det er jo også ekstra stas med det som er hjemmelagd, for det får sin helt egen sjarm. 

Stoffet har den nydeligste struktur, og den perfekte gråtone - to ting som egentlig er klin umulig å se på bilder ! Haha. Det var faktisk slik at da jeg så stoffet i butikken så vurderte jeg det ikke en gang, jeg rasket med meg helle rullen og fikk med 13 m hjem! 











Det finnes mange varianter av opphenget på gardiner; ringer, rynker, stanglomme, fane topp, dobbelt plissert osv. Jeg gikk for rynkekant fordi det både er lettvint, pent og annerledes av hva jeg har hatt tidligere. 

For å lage rynken har jeg sydd på et rynkebånd som er 6,5 cm bredt. La meg vise hvordan det fungerer: 

1 - Stryk ned en kant som er stor nok til å dekke rynkebåndet. 
2 - Finn fram rynkebåndet
3 - Sy det fast oppe og nede
4 - Rynk gardinen ved å stramme trådene
5 - Tilpass på fremsiden slik at rynkene blir javne
6 - Fest på hemper og heng opp gardinen


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Litt nytt og hjemmelagd til barnerommet



Det ble med mange stoffer i duse farger da jentene og jeg sist var på Stoff&Stil. Jeg syntes det var på tide å fikse litt opp på barnerommet igjen. Jeg holder for tiden også på med et barnerom-prosjekt som inneholder planker, så dette er egentlig bare en forsmak. 

Jeg har som dere så i mitt siste sy-tutorial-innlegg sydd oppbervaringsposer. De skal ikke egentlig stå der de står i akkurat når, men jeg tok de med for å vise fram det nyeste "tilskuddet" på barnerommet. 

I tillegg til posene har jeg sydd nytt sengesett til hver av jentene. Bomullsstoffet har super søte tegninger av dyrene fra skogen, noe som jentene elsket da vi fant det i butikken!
Det er nok ikke veldig mye penger å spare på å sy sengesett, men å sy sengesett er veldig enkelt, og det blir så personlig du måtte ønske det. 
Et tips til å lage sengesettet litt billigere, og som i mine øyne også gjør hele dynen enda koseligere, er å bruke ensfarget bomullstoff på baksiden. Ensfarget bomullslerret koster gjerne halve prisen av hva bomullslerret med trykk koster. 

Jeg har sydd både dyna og puta litt smalere enn standarmålet, slik at jeg fikk plass til putemønster og dynemønster på en bredde av stoffet. Med andre ord har jeg kjøpt 150 cm med stoff siden dyna er 140 cm lang. 150 cm av bildeprint stoffet, og 150 cm av det ensfargede. Puta er lik over som under. 

Olivia har fått lillle stoff under dyna si, og Otilie har fått rosa stoff under sin. 



Nå skal jeg komme meg ut i låven og male litt, så jeg kan fortsette barneromprosjektene. 
Her er et lite bildedryss av sengene med litt nytt og hjemmelagd oppi. 














 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Savnet når høsten kommer..

Jeg er veldig glad i sommeren, men sommeren er kanskje den årstiden det er lettest å bli skuffet over, i tillegg til at den virker litt for kort hvert år. Nå som september allikevel er like ved å ta over august, kjenner jeg at jeg gleder meg til høsten. De vakre fargene ute, som vi drar inn i hjemmet, stearinlys og teppe i sofaen. Det er noe magisk med den høsten som det ikke er til å komme unna. 

Men jeg vet allerede nå at jeg kommer til å savne den ene, simple lille detaljen så enormt mye.
Nemlig: 



Å ha døren ut åpen fra morgen til kveld...   

Det følels akkurat ut som å gå fra et hus på 1000 kvadratmeter til et bittelite hus på 100 kvadratmeter... 

Det er jo ikke det at ungene ikke kan være ute når det er kaldt, vind og regn ute, det er bare det at de ikke løper ut og inn som om alt bare var en eneste stor lekeplass, med dukker på det ene rommet, tegnesaker på ett annet, spill på det tredje, husker på det fjerde, sandkasse på det femte, trampoline på det sjette, sykkelbane på det syvende og en hel gymsal på det åttende. Når døren står åpen er det som om leken bare flyter, mens latteren ruller, og i det døren lukkes blir det trangt, så fryktelig trangt!  

For når de nå framover skal ut, ja da er det bare å finne fram en haug med klær som skal holde de små varme og tørre, men som igjen må henges rundt om kring på alle ledig plasser når de kommer inn, dyvåte av sølete regnvann. 

For en nytelse når ungene springer ut for å leke i sandkassen mens mammaen lager middagen på kjøkkenet ;) 



/ Det skal bli fint med høst - og våte barn! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

1 - 2 - 3 !

Ny uke, nye muligheter!  - som dem sier. 

Ikke akkurat den beste startet på dagen når man bråvåkner til en skjærende sutrelyd som sier: "kan vi gå ned, kan vi gå ned, kan vi gå ned!". Før jeg orket å åpne øynene sa jeg: "Det heter, God Morgen!". "Kan vi gå ned!", forstatte pipingen, "Vi er først nødt til å si God Morgen til hverandre før vi begynner å mase" sa jeg fremdeles med øynene lukket. Det ble stille i noen minutter før jeg hørte "God morgen mamma!" "God morgen, jenta mi. Skal vi stå opp og gå ned da?" 

En time senere var vi klare til å gå ut døren for å la den nye uken sette i gang for fullt. Det var bare en liten luftetur med hunden som sto i mellom den rolige helgen, og det travle barnehagelivet. 




/ jakke - Kappahl / antrekk - Zara / Adidas Originals her (annonselink) - 

Jeg starter uken med de litt trøttere gjøremålene: som å skrive ut regnskap til regnskapsfører, og gå i mellom haugetall av mail. 
Men når det er gjort er uken åpen for kreativitet og utfoldelse. Og når sant skal sies, så tar jeg en tur til svigermor for å skrive ut regnskap, så litt skravling er ikke helt galt et mandags formiddag. Og i mailboksen skjuler det seg alltid noen hyggelige mail. :D! 

Ønsker dere alle en fantastisk start på denne nye uken, som er den siste uken i sommermånendene for 2016! Nå kommer høsten, og det skal bli koselig. 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hverdagsluksus

Denne dagen har jeg sluppet så billig unna mammaoppgavene at det føles helt merkelig! Det som regel jeg som styrer med barna fra morgen til kveld, siden BT reiser på jobb før vi står opp, og siden han ikke kommer hjem før tidligst 17 på ettermiddagen. Dette har nok ført til at jeg atomatisk gjør litt mer enn jeg burde når BT faktisk er hjemme. 

I dag derimot har jeg nesten uforstyrret sittet foran symaskinen og sydd fra planleggings-listen min. BT har scoret inn pappa- og kjærestepoeng så det holder i dag, han var ute på tur med jentene og hundene Tyra og Sinny (til mamma), han har bakt snurreboller, laget middag, og tok hele leggingen alene. Det kaller jeg hverdagsluksus! Faktisk tror jeg at jeg skal slutte å legge barn, for når BT gjør det, legger de seg pliktoppfylte uten å sette han på den ene prøven etter den andre - slik er det ikke når jeg legger ! Haha

Det er så mange produktive ideer som skal utføres i disse dager, så jeg håper jeg kan glede mange med litt inspirasjon til "do it yourself" - innlegg de neste ukene. 








- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Sy-tutorial på Snapchat



Dere har vel ikke klart å unngå "posen"? Den pryder på så mange interiørsider, der foreldre har innredet barnerommet på det mest stilige. 

Jeg har i hvert fall ikke klart å unngå de, etter som jeg elsker å skrolle meg nedover dusinvis av bilder som inneholder innredning og interiør. De stilige posene er til å oppbevare leker på barnerommet, men kan også brukes som blomsterpotter for et stiligere preg, de kan brukes til skittentøyskurv, papirkurv og mye mer. Det er rett og slett oppbevaringsbager som har sin helt egen sjarm. 

De er populære i papir og stoff, siden jeg personlig elsker å sy, fant jeg ut at jeg måtte sy noen. 


- La deg inspirere - 


Jeg fant mønster på posene hos Stoff&Stil i går. Mønsteret skuffet som vanlig på forklaringsbiten og mønsteret måtte jeg tegne selv....  Så etter å ha irritert meg grønn, bestemte jeg meg for å lage en liten sy-tutorial på Snapchat (Mitt brukernavn er: Stinetuss). Jeg har nevnt størrelsen fra Stoff&Stil sin mal i steg-for-steg-filmen, men i sannheten kan du bruke en hver størrelse du måtte ønske, forminsk elller forstørr det du er kar om, det har jeg planer om i den videre produksjonen av litt nytt til barnerommet. 



Sa da vet dere hvordan man syr disse sjarmerende oppbevaringsposene, som nå skal få pryde barnerommet og forhåpentligvis gjøre det litt enklere å holde det ryddig! 



Ha en nydelig lørdag ! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mammapoeng du liksom!

Noen som vet hvor mange liter snørr en nese kan produsere i løpet av ett døgn? Jeg sitter i stuen og prøver å jobbe litt mens jeg trekker inn 11-tallet som stadig vil danne seg på overleppen. I mellom snørrfylte snufs putter jeg i meg potetgull, lakris, sjokolade, cola og kaffe - jeg later som det eksploderer av nydelige smaker i munnen min, når sannheten er at den eneste måten jeg kan skille de forskjellige smakene på, er konsistensen fra sjokoladen som smelter, lakrisen som henger fast i tennene, potetgulllet som knaser i ørene, colaen som er tyntflytende og kald, og kaffen som er varm. Foruten om det smaker alt helt likt, ikke at det stopper meg fra å utforske de forskjellige konsistensene og spise hver bit jeg har tatt til meg.. 
 


Jeg lovet å hente jentene tidlig fra barnehagen i dag, og var tilbake 4 og en halv time etter levering. Det ga meg akkurat nok tid til å trene og legge litt fremtidsplaner hjemme.
Når jeg først har fått rablet ned noen planer så starter kriblingen i hendene med det samme, jeg spurte derfor om jentene ville bli med til Stoff&Stil. De jublet, og etter de hadde fortalt både voksne og barn i barnehagen at vi skulle på stoffbutikken kom vi oss til bilen og vendte nesen mot Drammen. 

Jeg satte på film i baksetet til jentene for å holde de våkne på bilturen, og pustet dypt inn gjennom nesen i tilfredshet - det vil si, jeg prøvde på det, men møtte ett tett nesebord og ett som surklet svakt, så jeg gapet i stedet høyt for å puste i meg tilfredsheten. Jeg begynte å nynne uhørlig for meg selv: # mammapoeng!  # kul mamma som henter tidlig i barnehagen! # grei mamma som tar meg kidsa på shopping! 

Vi ankom Stoff&Stil som den trioen vi er, og ble møtte av de ansatte som mente det var for lenge siden vi hadde vært innom. De husker oss siden den gang jeg trillet inn med dobbelt-vogna på let etter myke stoffer i duse farger. Tre år har gått siden den gang... (bare en tanke som traff meg) 

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er spesielt effektiv i stoffbutikker, for jeg må gjerne gå i mellom hele butikken en og to ganger før jeg i det hele tatt kan begynne å plukke med det jeg mener er det fineste. Dere kan jo bare gjette på resultatet av å ta meg seg to treåringen på en stoffbutikk en fredags ettermiddag..! 

Haha.. Neimen om beina funket på hun ene som la seg langflat på gulvet i fortvilelse. Tenk å være tre år og allerede ha slitt ut beina sine da. Det er et ganske hardt liv. Jeg forsto også at jeg var en passe dårlig mamma som ikke hadde eplejuice på innerlomma, for blir man akutt tørst er det jo en mamma's oppgave å dekkke det behovet, er det ikke? Og da så klart med eplejuice, som av en eller annen grunn måtte befinne seg på meg eller i bilen ett eller annet sted. 

Det ble ikke mange plusser i mammapoengene ved å ta meg jentene på stoffshopping, heller noen minus for at bilen vår ikke er en kjørbar kiost (til tross for at jeg hadde pakket med niste og frukt til turen på en halvtime! Haha) 

Jeg er uansett strålende fornøyd med at jeg klarte å få med meg to barn og 23 meter med stoff hjem fra stoffbutikken i dag, jeg skjønner jo nå at tanken på at jentene skulle få en fin mammadag, kanskje handlet litt mer om mine behov enn deres.. ;) 



​ Nå skal hu mor kose seg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bryllup, checklist & inspo



God kveld til deg som titter innom. Jeg er litt sent i gang foran dataen i kveld, for med mann på jobb og et barn som ikke for alt i verden ville sove, har det rett og slett kostet meg to dyrbare timer fra min verdifulle egentid. 

Jeg har fått inn noen spørsmål fra da jeg begynte å lage bryllups-planlegger-boka, så jeg tenkte å svare litt på det her. 



I planleggingsboka kommer jeg til å skrive et stort flertall av lister fram til den store dagen. Det blir alt i fra "hva som må gjøres", gjestelister, budsjett, musikklister og mye mer.. 
Et av spørsmålene jeg har fått rundt det har vært: hvor finner du slike lister? 

Når sant skal sies så er alt jeg finner av inspo til bryllupet på pinteres.

Som pinterest selv sier det: 
Pinterest is the world?s catalog of ideas. Find and save recipes, parenting hacks, style inspiration and other ideas to try. 

Her finnes alt du trenger av inspirasjon for å lage et fortryllende bryllup. Når du begynner å søke på "wedding" kan jeg garantere at det dukker opp det ene og det andre som du ikke hadde tenkt på før. 


- Speiltvillingene på facebook - 
 

Sy-tutorial enkel hverdagskjole uten armer



Mønster: 

- Skriv ut mønster på kjolen her! i full format og A4 ark. 

I tillegg trenger du et stoffstykke til som du klipper direkte ut på stoffet uten problemer: 



 


Stofftips: 

Jeg har sydd hele kjolen i jersey som gir et mykt resultat med masse stretch. Men på denne kjolen kan de fleste alternativer brukes, for eks bomull, ull, lin, isoli osv. Det eneste jeg anbefaler er at kanten i bunn er sydd av jersery. Slik at du får bevegeligheten selv når bunnen er litt strammere enn kjolens vidde. 


Sy-tutorial 

4mX5PSFCMCQ

Masse lykke til! 

Husk å dele deres versjoner på instagram med taggen: #skolissykrok 
 


 

Jersey kjoler til jentene



God kveld ! 

Nå har jeg jobbet i to døgn for å lage neste sy-tutorial, som denne gangen blir vist i film. Jeg har bare igjen å få tegnet opp mønsteret i størrelser, før det rulles ut her på bloggen. 
Siden jeg ikke klarte å få det ferdig i kveld, tenkte jeg å vise dere hva som er i vente. 

Denne gangen ønsket jeg å lage en veldig enkel modell, som alle klarer å sy. Den skulle samtidig være sydd i et elastisk og behagelig stoff. Jeg kan tenke meg at det er flere som kjenner seg igjen i at jentene deres helst vil ha på seg kjole, og at det ikke er noen forskjell mellom hverdag og fest - Så hvorfor ikke sy noen enkle hverdagskjoler? 



Kjolen jeg har sydd på disse bildene, blir kanskje sett på som den typiske strandkjolen, men på den andre siden er det er kjole som er veldig grei å tre på utsiden av en tights og en longsleeve. Dermed kan pikene våre være praktisk kledd samtidig som de får ha på seg kjole. Vinn- vinn for mor og datter. 
Kjoler er også et at de plaggene barna kan vokse lengst i, så når sommeren kommer er det bare å bruke den opp på strandturer og varme dager uten noe under. 



Her har jeg sydd tights og longsleeve som matcher med kjolen, og får da et helt komplett antrekk for hverdagen. Men samtidig så er basic noe av det vi ofte har litt av i skapet fra før av, så det trenger du nødvendigvis ikke å sy. Modellen kunne vært en størrelse mindre, enn det jeg har sydd den i, så på mønsteret vil denne størrelse bli en størrelse 104 og ikke er 98 som jentene bruker. 




 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Frokost-Favoritten

/ Annonse / 



Nå som hverdagen er tilbake igjen, har barna begynt å stå opp kl 7 for å dra den trøtte moren sin opp av sengen. "Men vi kan jo slappe av et kvarter til", prøver jeg meg, helt uten hell. 

"Magen min har spist opp all maten jeg ga den i går, så nå rumler den og skriker: au au" Hun gned seg over magen mens hun pratet og jeg kunne ikke annet enn å humre av refleksjonen rundt den sultne magen fra treåringen. 

Med to smårollinger i hus blir det ikke noe mer slumring i sengen, det er ikke annet å gjøre enn å hoppe opp, for så å gå ned å lage frokost. Problemet er bare det at frokost ikke smaker noe særlig, til tross for at magen skriker. Den kjente strofen er: "AAAHÅH! Jeg har såå vondt i magen!", "Ja, vennen, det er fordi du er sulten, så da bør du spise litt!", men mine velmente ord når ikke helt inn, for det kan virke som om brødskivene foran dem vokser til store blingser som ikke får plass i munnen. Det er i hvertfall slik jeg analyserer de stirrende blikkene de får på brødskiven uten tegn til at de har tekt til å føre dem inn i munn. 

Jeg har på følelsen at det er flere som kan kjenne seg igjen i det?

Nøkkelen til matgleden ved frokostbordet er hos oss variasjon, og at barna har valgmuligheter på frokostmenyen. Det går i perioder på hva de har mest lyst på om morgen, og i disse tider er det yoghurt med frokostblanding som er den store favoritten. 

Cheerios Havre med en dæsj youghurt og noen forfriskende blåbær. 

Jeg har funnet meg to favoritter:
1: vaniljeyoughurt med en topping av Cheerios Havre og blåbær
2: youghurt naturell / gresk youghurt naturell, med en liten dose honning og Cheerios Havre.
Og så klart alt av bær passer utmerket til, eller en oppdelt banan i blaningen, men da liker jeg å ha melk til. 

Image and video hosting by TinyPic

Litt om Cheerios Havre, og hvorfor jeg velge nettopp den når jeg handler inn frokostblanding: 

Fra årets test av frokostblandinger (bramat.no), scorer Cheerios Havre høyt på listen, den kommer også veldig bra ut på smak fra forbrukernes stemme. 
Cheerios Havre er nøkkelhullsmerket. Nøkkelhullet er myndighetenes merkeanordning. 

Cherrios Havre er rett og slett den frokostblandingen vi liker best blant frokostblandingene, og det fine med frokostblandinger er jo nettopp det at de kan varierers på smak like mye som en brødskive ved å tilføre noen blåbær den ene dagen, og noen jordbær den andre. 





Det varierer litt om jentene spiser frokosten sin hjemme eller i barnehagen i hverdagen. Som regel får de velge (ved mindre vi forsover oss), og velger de å spise frokost i barnehagen gjør jeg det like enkelt og raskt som hjemme. Det våte i en beholder, det tørre i en annen. Så kan de blande og maule akkurat slik det måtte passe dem. 

Image and video hosting by TinyPic



- En god start på dagen ! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Barn på festival?

Denne lørdagen var jeg på festival, ikke en festival som Øya eller Slottsfjell, mer som en bygdefest som arrangeres hvert år, med forskjellige band og artister på den ene scenen som er rigget på plass. 
Aldersgrensen er 18 år, for alkoholen flyter rundt på det avgrensede område hvor mennesker har samlet seg for hygge og god musikk. 

Men fra vår utsikt til scenen prydet en barnevogn med dypvogndelen foran oss. Dørene på festivalområdet åpnet ikke før 17, musikken var øredøvende, og alkoholinntaket skyhøyt for mange, vi var ikke på et barneshow en lørdags formiddag. De innebygde morsalarmene startet å kime meg i ørene og skrek - Hva gjør en baby her? 

Vi var ikke på plass før klokken var passert 19, og det tok ikke lang tid før vi var våte inn til det innerste laget av klær tross gummistøvler og regnjakke. Barnevognen var tildekket med en regnpocho med et godt hull i åpningen. Så at barnet både var varm og tørr tviler jeg ikke på. Jeg antar også at foreldrene ikke drakk alkohol, uten at jeg kan si det ene eller det andre med sikkerhet. 

Men tross disse forhåndsregler og et stort ønske om at barnet i vognen hadde hørselvern fikk jeg allikevel en dårlig smak i munnen. 

Timene gikk, mørket falt på og folkene rundt snublet mer for hvert glass de fylte opp av sin medbragte drikke. Ikke før klokken var et sted mellom 22 og 22:30 klarte jeg å nyte den festivalen jeg var kommet for å nyte. Det var på den tiden barnefamilien reiste hjem. 

Det gikk bra.. 

Og det gjør vel stort sett det. Dette barnet er på langt nær det første barnet jeg har sett på festival. For stort sett så kan man se flere av de. Barn fra spedbarnsalder til barn som er like ved å bli tenåringer. Barn som løper blant fulle folk og samler plastglass til panting, eller barn som sitter på armen til mamma eller pappa med hørselvern på hode. 

Det er ikke min sak hva andre foreldre velger. Jeg vet de har sine grunner om hvorfor, men det frir meg ikke fra den sterke meningen jeg har: Alkohol og barn har ingenting å gjøre på samme sted! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kreativ i gråværet

I dag kjenner jeg på kiling i halsen, snørr i nesa og et alt for tungt hodet. Så etter timer med stirring ut i tomma lufta fant jeg ut at det beste jeg kunne gjøre var  å finne fram pen og papir og heller laget ett nytt mønster, for så å sette meg ned å sy nye antrekk til jentene! 
Enten er det en begynnende forkjølelse som henger over meg, eller så må jeg være fryyktelig værsjuk. Haha - neida - men her har været vært nitrist i dag. 

Kretiviteten har det med å komme til meg når inneværet melder sin ankomst, med andre ord kommer det mye godt ut av den mørkere tiden som er i vente. 
Planen nå er å lage en kjole som er så enkel, at å sy den blir som en lek! Jeg må bare sjekke om teorien stemmer med praksisen i hodet mitt :)



Enn så lenge .. Ha en fin start på uken 


- Speiltvillingene på Facebook - 

På tide å møte litt utfordringer



- Bevisst tilstedeværelse i øyeblikket - 

Visste du at 90 % av tiden så er vi ikke bevisst tilstedeværende, vi handler av gammel vane og legger ikke merke til det som skjer rundt oss. Vi stresser som om vi må rekke noe til en hver tid, selv om det viktigste engentlig står rett foran oss... 

På mandagen satt jeg på første rad sammen med søsteren min og hørte på Thomas Thorvaldsen prate i 3 timer om hund og eier, om hva, hvorfor og hvordan. Og det er noe helt eget med de menneskene som klarer å få en hel forsamling til å følge med som tidenes beste publikum igjennom 3 timer. Han var en av dem, den mannen kunne trollbinde en hel sal til stillhet og latteranfall. 

Gamlemor og jeg har meldt oss opp på hundekurs. Med gamlemor, mener jeg så klart Tyra hunden vår som snart fyller 6 år. Hun blir nok sikkert hunden med flest grå hår på haka, men hva gjør vel det? Det er vel aldri for sent å finne på litt nytt med hunden sin?

Og dette blir nytt, den gode gårdshunden har ikke vært på et hundekurs siden den gang hun var valp. Nå skal trenden snu, for den stakars firbeinte har falt litt ned på rangstigen etter at det plutselig kom to barn i hus. Nå skal vi i hvert fall få en kveld sammen, hvor mitt fulle fokus skal være på henne, og forhåpentligvis omvendt. 

Til tirsdagen skal vi kaste oss ut i det begge to, men jeg har allerede denne uken, etter teoriforedraget, vært en bedre hundeeier enn jeg har vært på lenge. Her prøver vi å trene litt, selv om det helt klart kommer til å bli en del å ta tak i når kurset sammmen med hund endelig setter i gang! 









- Dette gleder jeg meg til!


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ikke avbryt en tvillingmamma i tvilllingdiskusjon

Klokken var blitt halv fire da jeg med mine to døtre på tre år steppet inn på matbutikken etter barnehagehenting. Jeg pleier å gjøre det i motsatt rekkefølge av naturlige årsaker (les: to barn på tre år), men akkurat denne dagen ønsket jeg å slå på stortromma, og sanke inn noen ekstra mammapoeng. 

Jentene sprang inn og dro ut den første handlevogna for øynene, med ivrige klatrebevegelser og bønnnfallende: "Kan vi sitte oppi", løftet jeg de en etter en opp i handlevogna, mens jeg i mitt stille sinn tenkte - Det er nok like greit at jeg har de begge der, enn at de skal fly butikken rundt på egne bein. 

Hadde klokken vært 10 på formiddagen hadde det gått helt utmerket! Det var bare det at klokken ikke var 10 på formiddagen, men halv fire om ettermiddagen, to minutter etter 6½ timers opphold i barnehagen. 
Jeg kom meg ikke lengre enn til frukten, (det første av mat en møter i butikken) før de to begynte å dytte om den litt for trange plassen foran i handlevogna. 

Da jeg kom til ferskvareavdelingen fikk jeg nok, jeg løftet ut ei av jentene for å forhindre dyttingen som stadig ble litt og litt hardere. "Stopp! Nå må dere stoppe!" prøvde jeg å mane frem bak et vræl som bare ble høyere av at jeg løftet hun ut av handlevogna. Jeg satte henne tilbake og begynte min tale da de to endelig hadde forstått alvoret: "Dere må ikke dytte på hverandre om dere skal stå i handlevognen, jeg forstår at det er litt trangt, men da er det ekstra viktig å vise hensyn til .. 

... lengre kom jeg ikke. Damen bak syntes dette var rene festforestillingen, og det kunne det kanskje ha vært om ikke det var jeg som var standupkomikeren med svette som hadde begynt å piple i pannen og på ryggen. Jeg snudde meg for å se på damen som avbrøyt min lærelekse,  og det var først da hun så at de to jentene i handlevognen i tillegg var tvillinger. 

Hun lo, hun smilte ikke medfølende, hun lo der jeg sto allerede irritert og frustrert av to barn som viste sin "søskenkjærlighet" i full blomst. Jeg prøvde på et unnskyldene smil tilbake, da jeg svarte på det åpenbare spørsmålet hun hadde stilt: "ja, de er tvillinger ja." Så begynte jeg å trille videre. 

"Haha, ja da har du nok å slite med! Vi kjenner noen tvillinger.. " Jeg blokket henne ut som best jeg kunne, og i stedet for å høre fortsettelsen svarte jeg uten å klare og skjule irritasjonen i stemmen:" Det fine med å ha tvillinger er at de 90, nei 95 % av tiden er bestevenner." 
"Ja, men de 10 siste prosentene blir dobbelt så ille. Tenkt når de blir 14! Bare vent! Bare vent til de er 14." 

- Bare vent! De to ordene som fikk det til å koke i topplokket.

Det var nettopp de to ordene jeg hørte oftest da jeg gikk gravid, da jeg hadde spebarn og da jeg hadde to ettåringer på slep. 

- Bare vent til magen blir større
- Bare vent til de kommer ut!
- Bare vent til de begynner å gå! 
- Bare vent til de blir 14 år! 
 

Jeg har for vane å le disse uttalelsen av meg, og komme med noen artige svar tilbake. Dessverre traff denne dama feil tidspunk for å fortelle en tvillingmamma hvordan livet er og hvordan livet blir for en tvillingmamma. Hvem vet, det kan jo være hun vet best, hun hadde jo tross alt noen naboer som var tvillinger ;) 


- Haha, vi kan le vi som vet best! - 



# Ikke fortell en tvillingmamma hvordan det er å være en tvillingmamma 


- Speiltvillingene på Facebook -

Sy Rose-Bluse til jenta di'.



Skriv ut mønster (1-8 år) på Rose - Bluse ps: husk å skrive ut i fullt format, A4 ark.

Mønsteret er uten sømrom, klipp 0.5 cm på utsiden av mønsteret. 
Stofftips: 100% bomull
Vanskelighetsgrad: middels vanskelig


Forklaring: 

FRONTSTYKKE - Når du har teipet sammen de tre arkene, så har du halve siden av mønsteret, når du klipper må du derfor legge brettekant (merket på ark) mot brettekant på stoffet slik at når du klipper får du et helt stykke. 

BAKSTYKKE - klippes to ganger. Brett stoffet så du får to stykker som speiler hverandre. 

ARM - Er tegnet som bare halve armen, gjør det samme som på frontstykket slik at remsen til armen blir dobbelt så lang som tegningen. Armen klippes to ganger. 

SKULDERSTYKKE - klippes to ganger, men husk at du må brette stoffet slik at du får to skulderstykker som speiler hverandre. 

BRYSTSTYKKE - klippes en gang. 

HALSLINNING - Jeg har ikke tegnet opp mønster til halslinningen, men du skal ha et ekstra stoffstykke, en lang rektangulær stoffremse, på 3cm  x antall cm rundt halsen. Det gjør ikke noe om den er litt for lang, du kan tilpasse den når du syr. Har du 45 cm skal det holde til en 8 åring. Og ca 30 cm til en 1 åring. 

(Jeg er litt spent på dette mønsteret når det kommer til de forskjellige størrelsene. Jeg håper de stemmer, men mønsteret er ikke akkurat helt A4! Så gi meg gjerne en tilbakemelding om du syr i en annen størrelse enn 98 og fortell meg hvordan størrelsen ble)


Sett i gang å sy:

Finn fram frontstykke. Langs den rette siden øverst på frontstykket, syr du en rynkesøm: to sømmer hvor du bruker rettsøm, med 3 i stinglengde, ikke fest tråden ved å sy fram og tilbake ved start eller slutt. Rynk så stoffet ved å dra i overtrådene på begge sider, tilpass rynkene slik at de blir jevne hele veien og så tett at det stemmer med lengden på bryststykket (se bildet under). 
Finn fram bryststykket. Legg det rette mot rette med frontstykket slik bildet under viser. Sy delene sammen, før du presser stykket, fjerner eventuell rynkesøm som er synlig og syr en rettsøm fra rettsiden like over sømmen som holder frontstykke og bryststykket sammen. Hensiketen er å få en pen overgang, og feste rynkene bedre - sømkanten på baksiden må derfor peke oppover slik at du syr den fast i pensømmen fra forsiden. 



Finn fram armene. På den korteste siden (ut mot arm) bretter du stoffet to ganger inn til baksiden (eller syr kanten med overlock og bretter en gang inn). Fest brettekanten med en rettsøm som du syr fra rettsiden av stoffet. På den andre langsiden (inn mot hals) lager du rynkesøm på samme måte som du gjorde på frontstykket.
Finn fram skulderstykke. Nål den sammen med rynkekanten av armstykket (se bilde under). Sy de to delene sammen før du snur stryker det flatt med strykejernet og syr en pyntesøm (rettsøm- stinglengde 2) langs sømmen på rettsiden av skulderstykket slik at du holder rynkene på plass fra vrangsiden.
PS: Om du får litt stoff igjen på sidene av skulderstykket klipper du av det.  



Frontstykke og armer: Nå skal du sy fast armene til frontstykket. Her er det viktig å huske at den siden av armen som skal sys sammen med frontstykket, er den siden av skulderstykket som er lengst. På tegnemønsteret er det den siden hvor det står X2 på. 
Sy arm og frontstykke sammen, før du presser med strykejernet og syr en pyntesøm på rettiden som festen sømmen bak. 

Finn bakstykkene, og sy de sammen med armene. På mønsteret til bakstykket er det merket brekkekant til knappestykke. Denne delen bretter du to ganger inn til vrangsiden: Først bretter du halve bredden (ca 1,5 cm) inn, og stryker over med strykejernet. Så bretter du en gang til slik at klippekanten blir gjemt, og du får brettekanten langs merket fra mønsteret. 

Bilde 1: Legg bakstykkene oppå hverandre, med retten mot retten. Brett så ut folden til knappestykket. Sett en nål ca midt på hele rygglengden, og sy en søm som fester de to delene fra nålen og ned. Sy da på strykekanten din med rett søm. 
Bilde 2 og 3: Ta for deg den ene siden av bretten til knappestykket, og brett klippekanten en gang til inn slik at den blir gjemt. Stryk over, og sy en rettsøm som kun festen den nye bretten fra nakke og ned til bunnen av blusen. 
Bilde 4: Til slutt syr du en søm som fester brettedelen av knappestykket på den andre siden av blusen. Sy fra retten for å få penest søm, men pass på at du syr slik at du får festen stykket du har brettet på baksiden. Denne delen som blir den synlige sømmen på ryggen syr jeg så nære brettekanten under som mulig, ca 1,5 cm ut fra midtsømmen. 

Nå skal du ha en halv del som er sydd sammen, og en halv del som er åpen. Feste trykknapper langs den åpne delen. 


Halslinningen, den delen du har klippet uten mønster (se over, under mønster). Rette mot rette syr du halslinningen fast til halsen på blusen, ca 0.5 cm fra klippekantene. Ved begge endene bretter du stoffet på halslinningen litt inn til vrangen, slik at du får en pen kant. Sy hele veien til du har ca 5 cm igjen, tilpass lengden på halslinningen, er den for lang klipper du den av, men husk å ha en ekstra cm til å brette inn klippekanten ved enden bak. 
Når halslinningen er festet, bretter du den til vrangsiden av blusen, slik at sømmen mellom halslinning og blusene peker rett opp. Brett halslinningen en gang inn til vrangen for å skjule klippekanten, stryk det gjerne for bedre hold, og fest med nåler om nødvendig. Sy så en pyntekant rundt halsen for å holde halslinningen på plass. Sy alltid fra rettsiden for penest resultat :) 

Til slutt syr du sidene på blusen sammen, og folder opp bunnen før du syr den. 


Om du prøver å sy denne modellen håper jeg både på en tilbakemelding og et bilde på Instagram hvor du tagger: #skolissykrok 
Jeg gleder meg til å se deres versjoner, min neste versjon blir nok å lage en kjole av denne toppen. Så det er bare å sette i gang! 


- Her finner du oppskrift på Mie-Skjørtet som hører sammen med Rose-Blusen

- Se alle syoppskrifter på barneklær jeg har laget.


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Speiltvillingene..

.. men speiler de hverandre? 

Nå har det gått lang tid siden jeg pratet om speiltvillinger. Det rare faktum er at jeg nesten selv har glemt hva begrepet betyr. "Speiltvillingene" har gått fra å være et bevist fenomen som tvillingene mine har, til å bli et varenavn på meg selv og barna. For: "Er det ikke du som skriver speiltvillingene?" spør de meg på gaten. Eller "Du er jo speiltvillingene!" Men det er jeg så klart ikke, min søster er 6 år eldre, så jeg er på langt nær en tvilling. 

Kanskje navnet burde vært endret, tenker jeg, men så må jeg minne meg på hvorfor jeg startet å skrive denne bloggen: Jeg hadde et stort ønske om å snu den negative holdningen rundt tvillinger som jeg møtte på butikken, på gaten, i familiemiddager, ja hvor som helst. Jeg ville fortelle alle som ville lese om hvordan livet egentlig var og er med tvillinger - det er tross alt fordeler og ulemper med alt. Når jeg i tillegg fant ut at de to små tullene var eneggede-speil-tvillinger, var det enda mer jeg ville belyse rundt temaet tvillinger. Jeg skal innrømme at det var ikke stort jeg faktisk visste om dette selv.  

Vi er kanskje blitt Speiltvillingene, men speiltvillinger er noe helt annet. 


Først litt repetisjon: Mirror Image Twins / Speiltvillinger er eneggede tvillinger som speiler hverandre, som et eksempel: den ene tvillingen kan ha et fødselsmerke på høyre arm, og den andre det samme fødselsmerket på venstre arm. Speilingene varierer fra små speilinger som hårverver, tannstillinger, hvilke hånd de skriver med til alvorlige speilinger som organer som er speilet. 


Vi forsto at jentene var speiltvillinger fordi de hadde tre gjenkjennelige punkter som var speilet hos hverandre. Et liten fødselsmerke på hver side av brystet, identisk plassert, men på hver side. Hårverven på hver side av hode med hårrøttene som pekte i en spiral speilvendt av hverandre, og et "lazy eye" på hvert sitt øye. 

Speilingene gikk fra få til stadig å bli flere. Etter hvert som tiden gikk så vi at sittestillinger, og sovestillinger hadde et mønster som speilet hverandres kropper. Hver tann av de 20 tennene de fått i sin munn har kommet i den samme rekkefølgen, men speilvendt av hverandre. Det store spørsmålet var så klart: blir hun ene venstrehendt og hun andre høyrehendt? Men de ble begge høyrehendt. 

Allikevel er det fremdeles ting som viser utviklingen av speilingene de har til hverandre. De sparker aldri med det samme beinet på sparkesykkelen, hun ene sparker med venstre og hun andre med høyre. 

Jeg mener også de har en speilet personlighet fra hverandre om jeg kan fortelle det på den måten. Speilbildet ditt viser deg i en omvendt person selv om du er veldig lik den du er i virkeligheten, en speilet personlighet vil jeg derfor beskrive som omvendt av den andre. Der hun ene har høydeskrekk har hun andre det ikke, der hun ene ikke trenger å si hadet til sin mamma, nekter hun andre å slippe taket. 

Som jeg sa over, kan speilinger vært så store som at organer er speilet, det vil si at å være speiltvilling ikke nødvendigvis er en god ting. Men i vårt tilfelle er jeg veldig glad for nettopp de speilingene jentene har til hverandre, personlighetsmessig drar de hverandre opp og fram der den andre synes det er skummelt, men også omvendt, der den ene har en større ro i kroppen kan hun roe ned sin søster. 
For min del, og alle som kjenner de sin del har den største lettelsen med speilingene vært at vi har klart å se forskjell på de. De har hatt perioder hvor de har vært like som to dråper vann, og da har det vært godt å ha hårverven som et holdepunkt for å ikke ta feil av de to så like babyene. 



Det var for en grunn at fargekodene kom fort inn i jentenes liv. 



Åh, kjære! Nå savnet jeg plutselig å ha to nurk som dette <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

 

Boka om Bryllupsplanleggingen

Når det kommer til planlegging så er jeg totalt avhengig av å ha lister jeg kan krysse av etterhvert som jeg strider mot målet. Det gjelder om det bare er vaskeplan for dagen, hvor jeg krysser ut "gå med søppel" og fortsetter videre med det jeg måtte ha skrevet på listen min. Det er også helt avgjørende for meg når jeg skal pakke til ferie, er ikke listen skrevet har jeg med garanti glemt det ene og det andre, derfor må alt fra underbukser til hårnåler være notert før pakkingen kan starte. 

Nå som vi er i ferd med å planlegge begivenhetes dag, nemlig bryllupet vårt, ble jeg nødt til å gå i anskaffelse av en hel bok for å detaljere opp planene, og få oversikt over alt som må gjøres de neste 10 månendene det er igjen før bryllupet finner sted. 

Jeg har en stund vært på let etter en bok som var passende, uten hell. I går kjøpte jeg derfor en helt A4 (ja, den er til og med i A4 størrele), sort bok med blanke sider. Jeg trekte den med folie som etterligner gammelt treverk før jeg dekorerte den med lit fjas og stas. For meg er det nemlig viktig at denne boka er personlig, og ikke ferdigkjøpt som man også har muligheten til å skaffe seg. Vårt bryllup skal være vårt bryllup, og denne boka skal bli et fint minne av det. 





Temaet for bryllupet blir nok i en chic stil, for lokalet vi har valgt er en gammel låve, hvilket appellerer veldig til oss som bor på gård, og later som vi er bondefolk! Jeg sier bare: gammelt treverk, blandet med duse farger i krem, beige og gammelrosa! <3 Øynene mine kommer til å smelte! 

Nå har jeg ikke mer enn så vidt begynt, og som den første start, måtte jeg sette meg ned å lage en oversikt på: Hva må jeg gjøre de neste månendene, og når? 
Allerede etter at de første punktene ble skrevet ned, kjenner jeg at jeg har kommer meg litt utenfor denne bryllupsboblen, og fått et overblikk på det som skal gjøres, i stedet for å være på dyper og røre rundt i grøten som jeg har følt på de siste to månendene. 





Jeg kan bare glede meg til fortsettelsen, for er det noe jeg elsker, så er det ting som inneholder pynt, og egenproduksjon. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Begjært

/ Annonse / 



Denne uken kom boken jeg ventet på i postkassen. Calendar Girl Begjært, som er den andre boken i Calendar Girl - serien. Jeg slukte de 448 sidene på tre dager, godt pakket inn i pledd på sofaen med levende lys rundt meg. Den perfekte avkobling på en ellers stressende hverdag! 

Med min nysgjerrighet, var det ingen tvil om at jeg kom til å lese den neste boken etter å ha lest Calendar Girl Forført, som er den første av de fire bøkene. Når det er sagt venter jeg allerede på de to siste bøkene, besatt og elsket, for historien til Mia Saunders må jeg vite hvordan ender. 

I den første boken møtte vi Mia Saunders som tar på seg jobben som eksklusiv eskorte for å tjene inn de store pengene faren har satt i spillegjeld. For å redde skinnet til sin egen far, sin søster og seg selv, må hun tjene 1 millon dollar på ett år. Hver klient leier henne for en måned av gangen, det er 12 menn på 12 måneder. 

Calendar Girl Begjært tar oss med inn i de neste tre månedene med hete og kulde fra ulike menn! 



Historien fortsetter der den første boken slapp, i april reiser hun til Boston, hvor hun skal være liksomkjæresten til Mason Murphy, en profesjonell basballspiller som trenger å endre sitt rykte i mediene som den siste tiden har skrevet om alle fyllerundene, slosskampene og damene som aldri dukker opp sammen med han mer enn en gang. 

I mai reiser Mia videre til Hawaii, hvor hun skal være modell for en kjent badetøysdesigner. Hun har mye fritid i mellom fotodagene, som fort blir fyllt opp med den mannlige modellen, Tai Niko, en øyboer som gir av seg selv på øyen, men som tar for seg på andre områder. 

Den siste måneden av boka skjer i Washington DC. Hun blir hyret for å være armjuvelen til den styrtrike politikeren Warren Shipley, hvor hun skal delta på en rekke offisielle oppdrag. Warren er en elegant, eldre herre med en supersexy senatorsønn. 



Igjen får vi oppleve het sex, men også sjalusi og følelser som ikke slipper taket. Boken er lettlest, og veldig underholdene. Men til forskjell fra den første romanen er det ikke alt som går på skinner denne gangen. Jobben går ut på å være selskapsdame - sex skal kun skje frivillig og er ikke en del av kontrakten, men å være en eskorte er for noen en betegnelse på en hore som kan utnyttes. 

Calendar Girl er romanen hele verden snakker om! Og fortsetter å triumfere på besteselgerlistene. Serien om Mia Saunders har solgt over 3 millioner eksemplarer bare i USA. 

- Du får den kjøpt hos Tanum.no


- Speiltvillingene på Facebook - 

Jeg vil ikke du dra, mamma!

- Barnehagestart skal bli alfa omega for barna og mammaen nå. Når den omsider kommer, vil jeg antagelig ikke levere de og savne de når jeg ikke kan se de. Akk ja, det er vel fint å kunne savne hverandre litt. Skrev jeg for knappe en uke siden. 

De to små spiste frokosten i en rasende fart, totalt ulikt dem, de var klare for å treffe vennene sine igjen, klare for å møte de gode omsorgspersonene som har våket over dem, trøstet dem og lært dem det siste halve året før sommeren satte i gang. De var klare for sin første dag i barnehagen etter 6 uker med ferie.  

Men entusiasmen var ikke helt på samme bølgelengde, og da snakker jeg ikke om meg. Det var en liten skjelving i stemmen til ei av jentene da de begge ropte; "Ja, barnehagen!" En liten skjelving av usikkerhet. Den samme skjelvingen som har kommet hver gang mamma må reise bort fra henne. De er forskjellige der, mens hun ene knapt har tid til å si ha det, klynger hun andre seg om kroppen min slik en kveleslange kveiler seg om sitt bytte, i frykt for å miste et av sine lisvnødvendige behov. 

- jeg vil ikke du skal dra, mamma. Sa hun da vi hadde parkert bilen ved barnehagen, men ble så avbrutt i samtalen da jentenes ene oldefar kom ut av butikken foran oss med en nykjøpt tranflaske i hånden - det er derfor han holder seg så sprek ja, tenkte jeg med et smil da han kom gående mot oss.

- Heeei, oldefar!

.. 

Samtalen ble på ny tatt opp, da vi var på plass i barnehagen. Stadig med mer panikk i stemmen. 

- Jeg vil ikke du dra, mamma! 

- Jeg skal ikke dra før jeg har blitt med dere ut, og sagt et ordentlig hadet til dere. Du trenger ikke være lei deg, jeg er jo her nå. Sa jeg for å prøve å roe ned den voksende uroen i kroppen hennes. 

Omsider ble vi enige om å vinke til hverandre ved porten alle sammen, slik at hun slapp taket i meg, og lot meg gå ut til den andre siden av gjerdet. Jeg smilte mitt største smil og vinket ivrig med begge hender. Begge to gjorde det samme, men for hvert skritt jeg tok bakover endret den ivrige vinkingen seg. Hun ble ikke panisk og skrek etter meg slik hun har gjort tidligere. Nei, denne gangen ble vinkingen mindre og mindre til den til slutt stanset, og ansiktet gikk fra og smile med hele seg til å bli fordreid i det ansiktet som rivet ett mammahjerte i fillebiter. Det var kun tristhet i hele det vakre fjeset, mens øynene begynte sin tåreproduksjon og et hikst fant veien ut igjennom leppene med en skjelvende etterdønning.

Jeg ble nødt til å snu meg, slutte å se på ansiktet til mitt barn før mine egne tårer startet å trille. Jeg måtte stoppe meg selv i se inn i det triste, stoppe meg selv før jeg endret retning på gangen og gikk fremover for å ta henne med meg hjem igjen. 
Jeg sudde meg, men det var allerede for sent å stanse fuktigheten som begynte å stige i øynene. Etter noen bestemte påtvungede steg fremover tok jeg en kikk over skulderen. Der så jeg mitt barn i en trygg omfavnelse av kvinnen som kjenner de som godt. Den eldre kvinnen som jeg en gang kjente like godt, og som jeg mang en gang har søkt trygghet hos. 

Med ett kunne jeg omfavnet damen for jobben hun en gang for mange år siden valgte å ta. En barnehageansatt med uendelig kjærlighet for de mange barn hun har tatt under sin vinge. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

15 % på nyheter fra Gullkorn Design!

/ Reklame / 

Gullkorn Design har nettopp sluppet høstens kolleksjon, og jeg må bare si: Rebekka Widerøe har klart det nok en gang!

Jeg bøyer meg i støvet for hennes framgang, og er atter så beundret over alt hun får til! Her snakker vi om en ung kvinne som har klart å lage sin egen karriere, som fra dag én har gått oppover og oppover. Jeg har tidligere fortalt at Rebekka Widerøe er et av de menneskene jeg virkelig ser opp til. Det at hun startet å sy barneklær med sin egen symaskin, og til det stadiet hun har nådd nå - på kun fire år er bemerkelsesverdig. I tillegg er hun en sann inspirasjon innen helse og sunne verdier. 

Slike mennesker er det verdt å heie på! For ikke å glemme; viktigheten med å støtte norske gründere og norskt design. 



→  Lerke Jakkene - Lerke Lue ←

Jeg vet ikke om det var jentene eller jeg som var mest henrykt da postbudet kom med varer fra høstens kolleksjon, av Gullkorn Design! Jeg tror vi tok en delt førsteplass. Jeg døde litt, i form av at beina knakk litt etter litt mens jeg tok meg til hjertet, for hvert plagg som ble revet ut av plasten. Jentene ble høyerer og høyere med sine stadige større hopp opp og ned. 

- ER DENNE JAKKEN TIL MEG! DEN ER JO LILLA! utbrøyt Olivia i et jubelrop, etterfulgt av - OG DENNE TIL MEG! ROSA! JEG ELSKER ROSA! fra Otilie. 

Lerke Jakkene ER de lekreste vinterjakkene jeg har sett. De har en vannsøyle på 10.000 mm og er pustene, kjempemyke og varme. Hettene er avtagbare, og den har så klart fuskepels. Den har juserbart liv som får jakkene til å sitte godt selv når barna har litt å vokse i, og en haug andre perfekte detaljer. 

Jentene har også på seg en matchende Lerke Lue fra Gullkorn Design. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Kongla - Serien

Gjennom hele det kalde halvåret i fjor var Kongla- serien til Gullkorn Design en gjenganger på mine barn. De brukte blant annet Kongla- Heldressen så mye at det nesten ble fremmed å se de i noe annet. Haha. Men heldress i ull er alfa omaga på småbarn. De er lette å tre de små barnehageklare kroppene i før man løper ut i kulden til bilen, og perfekt under utedressen. 

I år har Konga - Heldressen kommet på ny, med en liten fargeendring, og er å finne i fire forskjellige farger. Merinoulldressen er silkemyk, men tykk nok til at barna holder god varme. Dette sier jeg etter et halv års daglig erfaring, og best av alt; kvaliteten er super bra! 


→ Konga - Heldressen ← 



En annen favoritt fra fjoråret er Kongla - Selebukse og Kongla - Genser, som til min store glede har kommet igjen i år. Det er samme garnkvalitet på disse plaggene som på heldressen, som gir et varmt og nydelig vinterantrekk på kalde dager. I år har jentene fått hver sin farge, noe som er perfekt da de også kan bruke plaggene i barnehagen uten at de ansatte får forvekslingsproblematikken eneggede tvillinger støtt møter på. 

Selebuksa og genseren kommer i tre fargealternativer opp til størrelse 98, og i fire fargealternativer fra størrelse 104 til 128. 


→  Kongla - Selebukse - Kongla - Genser ←


- Det lille ekstra -  

En ting jeg har lagt merke til siden jeg begynte å følge Rebekka og hennes syferdigheter for tre år siden, er at hun har øye for detaljer, og det lille ekstra som gir plaggene hennes et gjennkjennelig særpreg med klasse. Det er ingen uttak i høstes kolleksjon. 

Aurora Kjole som finnes i dus rosa og brun, kommer til å bli en storfavoritt fra klesskapet til jentene. De vil stort sett alltid gå i kjoler, så hva er vel ikke bedre enn en kjole som i tillegg har 30 % merinoull, og som passer fint med strømpebukse og genser under? 
Genseren jentene har under kjolene Vilvette Longsleeve fra Gullkorn Design, er behagelig bomullgensesere med stretch som kommer i 6 farger. 


→ Aurora Kjole - Vilvette Longsleeve ←


Det første jentene trakk på seg da vi åpnet klærne fra plastikkposene var Lillemor Tyllskjørt. Skjørt og tyll må være mine barns favorittkombinasjon, og jeg forstår de godt. Skjørtene er helt nydelige, og det beste med skjørt er at det er det plagget som varer desidert lengst. Barna kan vokse og gro ut av alle andre klær før skjørtene blir for små. 

Skjørtet har strikk i livet, og silkebånd som den ekstra detaljen som setter prikken over i'en. 


→ Lillemor Tyllskjørt - Vilvette Longsleeve ←




Mynthe Kjole er det siste plagget som må vises fram for denne gang. Nok en gang vinner tyllen jentenes hjerter, mens det er den lille knytingen i nakken som tar mitt. Det er så klart fordi jeg elsker de små detaljer som gjør et hvert plagg spesielt. 

Kjolen kommer også i støvlilla, gammelrosa og creme, og matcher Lillemor kjørtene i farger og stoff. 


→ Mynthe Kjole ←


- Rabattkode - 

Dere får 15 % avslag på hele nettbutikken → Gullkorn Design ← ved å bruke rabattkoden: GKSTINE
- Rabatten varer fram til 21. august. 

Vær rask med å sikre deg dine favoritter, Gullkorn Design har rekordsalg etter kolleksjonenes lansering.


- Speiltvillingene på Facebook - 

For et øyeblikk siden

Jeg vet ikke om jeg tørr å se vekk, jeg vet ikke om jeg tørr å blunke. 
Hver gang jeg gjør det minner jeg med selv på tiden som gikk, tiden jeg ikke kan få tilbake. Tiden jeg bare kan lagre i langtidsminnet, men som ikke har plass til alle de små øyeblikkene jeg så sterkt ønsker å huske. 

Som da min datter denne morgen strøk meg på kinnet for å vekke meg god morgen, som da min datter nettopp kom krypende opp i armkroken min for å se på tegnefilm, mens jeg ble sittende å stirre ut i luften mens jeg dro duften av henne inn som et livsnødvening åndedrett. 

Er det ikke bare et øyeblikk siden to streker lyste i mot meg på pinnen jeg holdt i hånden? Er det ikke bare et øyeblikk siden jeg lå på føden bekymret for de to små som bestemte seg for å komme 8 uker før tiden? Er det ikke bare et øyeblikk siden de to små barna mine tok sine første skritt? 

Så blunket jeg og uten forvarsel var de blitt litt støre, jeg blunket igjen, og devar blitt enda litt større, jeg blunket på ny, og foran meg hadde barna mine rukket å strekke seg til nesten en meter, og fylt tre år for fire måneder siden akkurat på denne dagen. 

Tid! Hvor blir det av deg? Hvorfor renner du så rask bort for meg? 

Er det ok av meg å si at barna mine er 173 uker gamle? Kanskje jeg må finne en middelvei og heller fortelle at de er 40 måneder gamle? Bare for å bevare mine bitte små babyer litt til? Så klart ville ikke det fungert, de ville kikket dumt på meg og rettet " Neei, mamma da! Vi er TRE ÅR!" 



Tiden som bare flyr forbi 


- Speiltvillingene på Facebook - 


 

Bryllupsplanlegging og pianomusikk

Med fire barn i hus er det ikke enkelt å få til all verden, men jeg passer på å benytte meg av de få minuttene med stillhet i mellom slagene. Etter en deilig lunsj hvor fire mager var fullstappet med ny energi var det bare å finne fram litt beroligende pianomusikk og brudearkene da barna trampet opp trappen for å leke på jentenes rom. 

Jeg kjenner jeg allerede begynner å få panikk over hvor mye som skal planlegges og gjøres. Vi har allerede vært forlovet i snart ett halv år, og bryllupet som skulle være så langt fram i tid er 6 måneder nærmere, og bare 10 måneder unna! HJELPES. 

Men hvor mye kan jeg egentlig gjøre så lenge før det store dagen? 



Jeg jobber med å lage invitasjoner jeg blir 100 % fornøyd med, men det er ikke så enkelt heller. For det skal jo være perfekt, skal det ikke? Så jeg regner med at det blir enda noen prøver før jeg faller til ro med utseende, og kan sende de ut til de mange fine mennesker som blir invitert til vårt bryllup. 







Jeg kjenner det skal bli godt å få jentene i barnehagen igjen, slik at jeg endelig kan sette igang hverdagen uten avbrytelser og tanker på andre ting enn det jeg jobber med. 

Nå er det straks helg, så jeg ønsker dere en fantastisk en! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Når fire er bedre enn to

Klokken var halv 8, da jeg våknet brått av stemmer fra yttergangsdøren og stemmer i etasjen under. 
Vekkeklokka... Den vekke klokka.. Jeg glemte å sette den på.. tenkte jeg mens jeg dro frem det første jeg fant i klesskaper og slang det på meg mens jeg tok trinnene ned trappen! 

"TANTE!" og "TATE!" ropte to stemmer opp til meg, en jentestemme og en guttestemme. Så et "God morgen, søss!" fra storesøster. 

Der sto tre av de fineste menneskene jeg kjenner å smilte opp til meg. 

Ingen tvil om at det var en pangstart på dagen, men den beste pangstarten jeg kunne fått. 
To dagers planleggingsdag i barnehagen ble fort til to dager med barn og tantebarn på meg. Det beste av alt er at fire barn virkelig langt mindre slitsomt enn to barn som har gått lei av både leker og hjem. 

For hva har egentlig jeg gjort i dag? Joda, jeg har laget mat og servert drikke i tid og utide, men jeg har også drukket varm kaffe i solveggen mens jeg har LEST BOK! Say what? Så har jeg jobbet videre på søm-mønster i tillegg til at kanintid passet ypperlig å ta ukens kaninrengjøring. 



Nå sover de alle fire i hver sin seng, utslitt etter 11 timer med lek og moro. What a perfect day! 

Hun skrev navnet sitt for første gang!

Dere vil ikke tro, hadde jeg tenkt til å starte denne setningen med, men av dere som har barn så vet dere, hvilken sinnsykt fantastisk følelse jeg har nå etter at barna la seg som to tente lys og sovnet før jeg listet meg ut av soverommet. Det føles som jeg ikke kan huske sist det skjedde. 

Det har nemlig vært noen heftige døgn, med mye frustrasjon, slitenhet, sykdom og sinne i kroppene til to barn og denne moren. "Mens vinden uler som verst er det ikke lett å stå oppreist", men så kommer man seg allikevel igjennom det. Og jeg spør meg selv: Hva har man ikke naboer til! Men ikke alle naboer er som våre, som leser bloggen og ber et slitent mammahode til ferdiglaget middag for familien. Amen! 


Stavelser og hodefoting 


En av de mange aktivitetene jeg satte i gang denne dagen for å sysselsette to barn nok til ikke å gå i tottene på hverandre, var tegning. Jeg prøvde å jobbe ferdig et søm-mønster, men måtte fort gi tapt og fokusere på barnetegninger i stedet. Det var helt greit, faktisk helt utrolig koselig og moro. 

Jentene har nok arvet gleden i å tegne fra meg, jeg liker i hvert fall å tro det, for da har de mange fine tegnestunder i vente. Det er i hvert fall noe spesielt med tegning, de kan bli sittende i evigheter mens fantasien løper løpsk. Noe verken pusling eller perlig gjør for dem. Det er helt klart noe godt som kommer ut av den ekstra tiden vi har fått sammen nå på grunn av vannkoppene. 

Otilie har skrevet navnet sitt helt alene for første gang i dag! Jeg som trodde Olivia var hakket lengre på bokstavfronten, men jeg så i dag at de antageligvis er på relativt like stadier, og at drevenheten kun handler om hvor de to har fokuset i tegneøyeblikket. 

De kan ikke lese, eller få bokstavene til å ha mening sammen, for dem er bostaver kun en bokstav, men mange av dem vet de godt hvem er. Jeg satte meg ned ved siden av Otilie i dag, da hun var ivrig etter å lære, jeg spurte om hun kunne tegne en O, så en T, en I, en L og en E. Hun kunne de alle sammen. Jeg satte opp seks ruter, og spurte på ny: kan du tegne en O i denne ruten? Det kunne hun, så jeg fortsatte til alle rutene var fylt ut med den skjønne blaningene av bokstavene: O T I L I E

- Vet du hva du nettopp har skrevet? spurte jeg 
- Nei, svarte hun, for O står for Otilie, T står for Tyra, I står for Inger, L står for tante Line og E står for Ella. Hvordan kunne de bokstavene egentlig bety noe annet? 
- Vil du jeg skal lese det for deg? 
- Ja! 
- Det står Otilie, sa jeg sagte mens jeg dro fingeren over hver bokstav til stavelen lød navnet hennes. Hun satte opp det største smilet jeg har sett siden vi var på vei til dyreparken. Så jublet hun og klappet så høyt i hendene hun kunne mens hun startet å le. En latter som fikk tårene i øynen mine til å presse i tårekanalene, en latter som ga en varm og behagelig grøssning nedover ryggen min. 

Om ikke så stort, var det det største for henne, det største for meg. Så stolte vi begge ble av de seks boksavene som sto pent og pyntlig etter hverandre. Litt på skakken, men så helt perfekt. 


Jeg klarer så klart ikke å snakke for mye om ett barn uten å ta med hun andre. I dag var ikke interessen stor for å tegne bokstaver, til min glede siden jeg da kunne sitte fokusert med Otilie. Olivia trengte å slippe løs fantasien, og jeg må få vise tegningen hun har hegt på veggen. (Dere som har fulgt meg på snapchat, har allerede sett den lille jenta mi tegne strek for strek et lite hodet.)

Olivia har tegnet seg selv, og en liten baby ved sin side, samt en regnbue på si. Selv har hun laget et nydelig rundt hodet, med to øyne, en liten nese, en munn på skjeve, to ører der de høre hjemme, litt hår har hun og fått ned... Og så klart, to bein til å gå med.
Nei, det er ingen hals! Med en oppgitt stemme fikk jeg den klareste beskjed: "Det er bare bein!" 



Hodefoting er i gang, og jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen. Hvor gøy er det ikke å være med på lærereisen til sine barn!   

Og tegning er tross alt min første lidenskap jeg kan huske å ha hatt. 


To av mine tegninger fra SFO- alder. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

 

Trengte to timer på treningssenteret

I dette sekund hører jeg kun glade stemmer fra etasjen over. Jeg vet at alle lekene nå er dratt utover til et stort kaos, at stoler fra barnerommet har forflyttes seg til vårt rom, og at jeg antagelig kommer til å legge meg på 10 legoklosser når jeg skal legge meg i kveld, men akkurat da skal jeg bli liggende i noen sekunder med harde plastikknotter i ryggen og tenke: disse klossene er ett minne på den halvtimen jeg kunne sitte nede foran dataen og drikke opp en hel kopp rykende varm kaffe i fred og ro. 

Fredelig er nemlig et begrep jeg har glemt litt for tiden. Trommehinnene mine ligger konstrant på bristepunkte til å sprekke, for jeg trur nesten ikke det har gått fem minutter uten krangel eller sutring de siste døgnene mellom de to små. Det er nesten så jeg ikke tålererer ordet "mamma!" for hver gang det blir ropt er det med en alt for lyst borrende stemme med et snev av forferdelse over seg. "Maaa-mmaaa!!" ropes det på begge sider av hodet mitt, og de finnes ingenting kjærlig ved ordet, for etterfulgt av ordet med surhet i stemmen kommer en sladrende setning om søsteren eller en befaling om hva jeg må gjøre for de to som til tider tror de er konger, og jeg tjener. 

I dette sekund står de nede og ser på meg, gråter fordi de krangler om den samme leken. 

I morgen kunne jeg sendt de begge to i barnehagen, da vannkoppene omsider har tørket inn. Men det blir ingen barnehage i morgen, for i morgen og dagen etter er det planleggingsdager i barnehagen, så nye fire dager i hjemmet er å vente. 

Vannkoppene har gjort oss låst til hjemmet for ikke å sende smitten ut til de som ikke ønsker den. I går trengte jeg på det såreste å sette meg i bilen og komme meg ut av mammarollen. Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å rømme fra barn og legging litt før 18 i går kveld, med treningsklærne på og gymbaggen over skulderen. Jeg trente 1 time spinning og fortsatte med 1 time mobility training. 


Da jeg var tilbake i hjemmet, var klokken blitt litt over halv 9. I døren møtte jeg barnegråt fra soverommet og en pappa som frustrert prøvde å roe de i søvn. Jeg tok over, men denne gangen med nytt mot og ro i sjelen. To timer på treningssenteret var akkurat det som skulle til for at jeg skulle klare å kvitte meg med oppbygd frustrasjon og irritasjon. Klokken ble nok en kveld halv 10 før de to omsider lukket øynene for godt. Så da skjønner dere helt sikkert hvorfor de er så "lykkelige" som de er når dagen setter i gang med et underskudd på 2 og en halv time i søvn. 

Det er fremdeles bare en av to som har fått vannkopper, så er vi riktig heldige, kommer de første prikkene på søster mandagsmorgen, slik at vi for nok en uke ekstra hjemme. Jeg har ingen planer om å få dårlig samvittighet for at vi runder barnefilmene på nettflix og viaplay i disse dager. Hurra for noen minutters avslapping i sofakroken. 

Barnehagestart skal bli alfa omega for barna og mammaen nå. Når den omsider kommer, vil jeg antagelig ikke levere de og savne de når jeg ikke kan se de. Akk ja, det er vel fint å kunne savne hverandre litt. 
 



- Speiltvillingene på Facebook - 

Valpevisitt..

- Skjønnhetsalarm!

På søndagen kom denne lille valpesheltien, Freddie, til oss for en liten visitt på to døgn. 
Det er ikke til å unngå å bli passe valpesyk med en så fin liten herremann på besøk, men i stedet for å fylle huset med hunder er det også veldig fint å ha muligheten til å være passer av andres som trenger det. 

Vi merker at Tyra stadig blir mer en gammel sær dame, derfor er det like viktig for oss at vi holder henne sosialisert som det er for andre å ha pass til hunden sin når de drar på ferie. Tyra er tillitsfull og svært lydig, derfor går det veldig fint å ha henne med andre hunder, men går det for lenge mellom hvert hundebesøk blir hun fort godt vandt til å dele livet med kun mennesker. Det å dele på oppmerksomheten er derfor ikke like kult bestandig. 

Å ha hundebesøk over to døgn som nå er derfor helt ypperlig for hunden vår, som også må forstå at det er viktig å være en snill dame ovenfor andre av samme art..  



.. Og snill er henne, til tross for at hun noen ganger blir litt oppgitt av små valpetenner som vi leke når gamlemor ønsker å ta seg en hvil i senga. Ikke at Freddie ikke har funnet seg en lekekamerat som er en del størrelser større enn seg selv, ute skifter Tyra om fra en skikket dame til valpestadiet på et blunk. 









Tyra har vært sammen med en rekke hunder opp igjennom livet sitt, og med det har hun blitt flydd på noen ganger. Hundene som har bydd opp til krangel har alle vært 5 størrelser mindre enn henne selv, en dårlig match da en labb fra Tyra har vært nok til å legge de små hundene i bakken. Det har vært en god lære for de tre små som har vært litt tøffere enn sitt eget beste, og ingen hunder har blitt skadet på noen vis. Det vi i midlertid har observert er at Tyra har blitt mer dominant etter disse uheldige kranglene, og møtt hunder med å sette bust i stedet for å logre med halen og by opp til lek. En utvikling vi ikke vil ha på gårdshunden vår. 

Siden en valp skulle komme på besøk var jeg fast bestemt på å lage den beste hilsen en valp kan få fra en såpass stor hund. Ingenting ville vært verre enn om han hadde blitt redd på sitt første møte med en fullvoksen rottweiler. Så i stedet for å la de to få hilse på hverandre med det samme, startet vi hilsen med å gå en liten tur. Etter et par minutter var de ikke like interessert mer, og begge begynte å slappe av i hverandres selskap. Da vi var tilbake på gården slapp vi begge hundene løse ute i hagen, da var begge to allerede blitt vandt med hverandre og startet i lek etter en liten rask snute mot snute og snute mot rumpe.

Dette er helt klart måten jeg kommer til å introdusere alle hunder med Tyra fremover, slik at ingen uønskede hendelser oppstår, det er tross alt bedre å være føre var enn etter snar. For å ha to avslappede hunder ved første møte tror jeg er nøkkelen til å skape et møte i balanse og harmoni. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Totalt mislykket legging

- En  hel  dag  hjemme  med  to  små... 
Advarsel: livet går ikke alltid på skinner. 

Jeg har plassert meg selv i dobbeltsenga, med ett barn på hver kant. Tårene har presset i tårekanalene, og frustrasjonen ligger høyt i halsen. I kveld gikk ikke alt slik jeg hadde håpet. 

Hun har holdt på i uker, eller er det måneder? Ved hver legging må hun tøye strikken, spørre om en sang til, finne på at hun er sulten, tørst og må på do. Alle tips og triks er brukt opp, hun gir seg ikke før jeg hever stemmen. Først da skjønner hun at strikken er tøyd så langt at den ryker. Hun synes ikke det er gøy når mamma blir sint, men hva gjør vel det dagen der på? Hun fortsetter med den samme reglen. Intet unntak i dag, men da hun var båret ut av rommet for ikke å ta knekken på søster sin hørsel fant hun ut at det var bedre å legge seg i sengen uten å fortsette krangelen. 

Jeg var så sint og skuffet, for hvor lang samtale hadde vi ikke hatt før leggingen om nettopp denne situasjonen. Så godt hun da forsto hvor dumt det er å tulle slik på kvelden. 

Jeg pustet dypt inn og ut da hun omsiden var enig, og krøyp tilbake i sengen. I samme sekund startet søster en panisk gråting. Akutt kløtilfelle på vannkoppene. Pappa løp etter PoxClin for vannkoppene, som jeg så smurte inn den sprellende kroppen med før jeg holdt henne tett inntil meg i sengen. 

Men å være tvilling er på godt å vondt! Ingenting er viktigere enn rettferdighet, og likestilling mellom de to små. Å gi ei mer oppmerksomhet enn hun andre er så klart noe av det verste som kan skje i et tre år gammelt sinn. Men så klart krever et sykt barn mer enn det friske, hvilket setter i gang en evig kamp om en mamma som ikke kan dele seg i to. 

Snakk om å toppe lykken på soverrommet, da frøken sur turnet i sengen og stupte kråke ut over sengehesten, over stolen som fungerer som nattbord, og ned på gulvet. 

Pappa kom på ny springene, og med to hylende barn var det bare en tanke i hodet: takk gud for at pappaen bor under samme tak. 

Under store hulk forklarte hun pappaen sin at hun ramlet ut av senga. 
- Hvordan klarte du det da? spurte han, det skal tross alt være så godt som umulig om hun ligger i senga si. 
- Jeeeg .. sto .. bare .. på .. hooooooodet! MAMMA!!! 

Ja, det er klart det hjelper med pappaen i hus, men ikke like mye når kampen handler om oppmerksomheten til mamma! Spesielt ikke når ingen vil dele. 

- De er stort sett perlevenner, pleier jeg å si til de som spør. Hadde de spurt meg i dag, ville svaret vært rake motsetningen. 

I dag har de ikke vært gode venner, for livet er tross alt passe urettferdig.
Jeg forstår jo godt at det er dårlig gjort å ikke få være førstemann til å gå i dusjen, få fletter og pusse tennene. Å være andremann er jo den føste tapeplassen, selv om andremannen var førstemannen dagen før.. Dagen før sa du? Hva betyr vel det, når det eneste man er i stand til å se er det som skjer akkurat her og nå. 


Hyyysj, vær helt stille. To små hjerter har omsiden slått over i en hvilende rytme, det pustes tungt på hver side, og små søte grynt slipper ut fra munnene med jevne mellomrom. De  har  omsider  sovnet, samtidig som det skjedde, slapp min frustrasjon og sinne. For der de nå ligger med sine to dukkefjes og et fredlig uttrykk i sengen, hvordan er det da mulig å tenke noe annet enn; GUD SÅ HØYT JEG ELSKER DERE! 



- Speiltvillingene på Facebook - 

 

"Det klør"

Da starter vi den 6. uken med "ferie" denne sommeren. De planlagte fire ukene ble brått lengre, først av et spontant kusinebesøk, så vannkopper. Siden bare en av to har fått vannkopper, er vel sannsynligheten stor for at hun andre også snart får sine prikker. Med andre ord blir nok ikke "sommerferien" over med det første. 

Til tross for litt panisk kløe fra tid til annen, er formen på topp. Derfor er det også fantastisk koselig å ha jentene hjemme, men jeg får ikke gjort en dritt, haha! I hvert fall ikke noe annet enn det som omgår barna. Jeg har tross alt denne morgen sett på film, tegnet, og perlet, men på den andre siden så er ikke noe av det ting jeg burde og skulle ha gjort i disse dager. 

Det er ikke lengre som for to år siden hvor jentene hadde et par times daglur og ellers kunne ligge i lange tider på gulvet og pludre. Nå er det full fart og det merkes at det ikke er like spennende å være hjemme på den 6. uken, spesielt ikke når været er dårlig. 

Heldigvis har vi fått besøk av en liten hundevalp, som sprudler opp hverdagen til oss alle. 




- Speiltvillingene på Facebook - 
 

 

Kanin overload

På dager som denne (fastlåst til eget hjem med smittebærende barn av vannkopper), skjønner jeg betydnigen av å ha kjæledyr. Til tross for at hun ene faktisk er frisk, og hun andre har god allmenntilstand selv med en rekke vannkopper, har ikke vennskap og lek vært som det pleier. I dag har vi gått oppå hverandre, og de to små har kranglet om det som krangles kan. 

Da solen omsider tok over for regnet, bar det rett ut med oss alle. Vi gikk rett til kaninparken vår, favorittstedet vårt på gården. Det beste med at kaninene fikk 60 kvm kaningård er at vi kan være inne sammen med de som i en lekepark. Jentene er glad i å hjelpe til med stell og å kose med kaninene, andre ganger leker de bare dem i mellom inne sammen med sine to høyt elskede kaniner. 







Jentene har hjulpet meg med rengjøring av kaninhus i dag. Jeg tok dokassa og ristet tepper, mens de vasket mat- og vannskål. Her må alle hjelpe til, ikke fordi det er fint å ha to gode hjelpere, men fordi våre to små må lære at det å ha dyr også krever stell og omsorg, noe som ikke gjøres av seg selv. 









En ting er helt sikkert, vi tok ikke et galt valg med å få oss kaniner. Gleden er stor for store og små, tobeinte og firebeinte. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

De første to prikker har kommet

- Se her! Hun har en prikk på magen. Det er slik det starter, sa hun mens hun kikket på min datters bare mage. 

- Her er det en til! Nå hviler ingen tvil, det er i gang, sa hun etter å ha dratt kjolen opp slik at den bare ryggen kom til syne. 


Kjære barn 

De første to prikker har kommet, og mange flere skal det bli. Jeg må virkelig beklage, det er min skyld at du har fått de. Enda verre, jeg ville at du skulle få de, og det til tross for at du nå må oppleve både feber og kløe. Ikke kløe som når en flue springer over armen din, intens kløe som gir frustrasjon og sinne. 

Det er min skyld for jeg lot deg bade med den andre prikkete, han som hadde røde prikker fra topp til tå. Dere hadde det jo gøy da, nå er det nesten gått to uker. Akkurat i tide sier legene som vet best. 

Det kommer til å gå bra, det lover jeg deg. Jeg skal smøre deg inn så ofte du ber meg gjøre det. Jeg kommer til å fortelle at du ikke skal klø, men jeg kan gni deg så det lindrer i noen sekunder. Så skal jeg holde deg tett inntil meg når du trenger det. 

Det var tante så fant prikkene, ikke rart du har vært så slapp og trist i dag. Nå vet vi hvorfor og kan trøste deg selv når vi ikke forstår hvorfor tårene dine sprenger på. 

Du vil nok lure på hvorfor jeg smittet deg med dette, men hør min lille venn: Så lenge du bare er ei lita jente, vil du tåle de røde prikkene langt bedre enn en voksen kjempe. 

Når dette er over, skal du aldri få oppleve det igjen. Jeg forstår om det er en vanskelig tanke og tenke de neste dagene, for det er ikke gøy, men en dag vil uansett prikkene treffe deg. Du har nettopp blitt utsatt for verdens mest smittsomme barnesykdom.

Hørte du hva din søster sa, i bilen da vi reiste hjem? Hun ville også ha prikker, slik som både du og kusine har.
Husker du hun sa det samme da du fikk din første omgangssyke? Hun ville også kaste opp og sove i mammas seng. To dager senere var det hennes tur, men ikke like gøy som hun kanskje kunne tro. 

Jeg kan fortelle deg en ting, søsteren din kommer også til å få prikker, kanskje i morgen, eller om to uker. Da må vi trøste henne, men si at det går bra. Og kanskje blir dere like kule som deres mamma, i dag har jeg tre lyse prikker på magen min. Alle et spor etter den gang min lille kropp var dekket av flere dusin med vannkopper. 

Det er ikke farlig, det går over av seg selv. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Så mye vi ikke har lyst til å fortelle om. 

Når det kommer til forelderrollen så er jeg skråsikker på at alle foreldre gjør feil fra tid til annen, noen mindre og noen større. Men disse feilene en selv gjør er det vanskelig å innrømme ovenfor andre. Jeg er ganske sikker på at årsaken til det er at vi er redd for å bli dømt, ikke uten grunn. For det er lettere å finne feil hos andre enn seg selv. I tillegg har vi så brennende sterke meninger om hvordan vi skal "flaske opp" barna våre at vi ikke klarer å se utenfor de boksene som vi mener er rett og galt. 

Selv kan jeg bli dømmende når jeg ser fireåringer med smokk på butikken, eller toåringer som sitter fremovervendt i bilstolen. Andre igjen dømmer meg for hvordan jeg velger å kle tvillinger, og helt sikkert en rekke andre ting. 

Jeg kan innrømme at jeg gjør feil, men så tror jeg og håper jeg at alle uansett feil gjør det de mener er best for sine barn, til tross for at synet vårt er forskjellig på det punktet. 

La meg få introdusere dere for noen av mine feiltagelser: 

  • Jeg har utsatt badingen av mine to små, fordi jeg ikke har orket å ta meg bryet til tross for at håret har stått av seg selv av matrester og sand. 
  • Jeg har blitt så sint at jeg har brølet til de to små, slik at pappen deres har måtte be meg stoppe, for den hylingen er til liten nytte. 
  • Barna mine "rømte" en gang fordi jeg var opptatt med noe annet. De lette etter meg og gikk ned til veien, krysset ned, for så å gå ned til beite hvor hesten min og en rekke andre hester sto. Da jeg fant de med hjertet duknende så hardt i brystet at jeg trudde det skulle hoppe ut, gikk de hånd i hånd med hunden vår ved siden av seg iført pyjamas og støvler på feil bein. 
  • BT hylte til meg fra hjemmet vårt en gang jentene var med i stallen (hos naboen), jeg møkket boksen til hesten vår, og trodde de to små var rett på utsiden og ikke midt inne på beitet til hesten min. 
  • Et vindkast tok tak i vogna mens jeg bærte inn et våkent barn, mens det andre barnet lå ute i vogna og sov. Jeg hadde glemt å sette på bremsen, for vogna sto på den rette plattingen utenfor huset. Vindkastet var nok til å skyve vogna utenfor kanten så vogna velta med ungen oppi. 

Det er nok en hel del andre feiltagelser også, men dette var noen jeg kom på i øyeblikket.



I mitt forrige innlegg, skrev jeg om feilen vi har gjort med å mase på at barna skal spise mer og raskere, noe som har resultert i det motsatte. Temaet mat kan være ganske tøft hos foreldre. Å ha barn som ikke spiser nok eller variert er tøft og frustrerende. I min tro på at introduksjon av hjemmelaget mat, stor variajon, og ikke noe ferdigprodusert som inneholder en masse tull, ville gi matglade barn har stemt for mine to tuller. Da blir det lett å dømme og spekuere når andres barn ikke vil røre eller smake på noe nytt. Heldigvis har jeg også erfart at kresenhet ikke kommer av foreldre som har gitt en yougurt i stedet når barnet har satt seg på bakbeina for middagen. 

Jeg har sett at to barn fra samme familie kan ha totalt ulikt syn på mat, til tross for den samme tilnærmingen og introduksjonen av mat. Jeg har også en forståelse av hvor enkelt det er å gi et alternativ til middagen, bare for at barna i hvert fall skal få i seg noe. Så lenge de spiser noe, er det bedre enn ingenting, om det så er å maule ost fremfor å spise en brødskive. Dette har ikke vært et problem hos oss med to matglade barn, men denne sommeren har vært tøff. Jeg er det svake ledd, og bøyer meg lett under for å unngå gråt og sutring. Det er tross alt lettere å gi en brødskive med sjokoladepålegg for at barna skal spise, enn å vite at hele dagen i dyreparken blir ødelagt av at barna ikke har spist frokost. Ja, jeg har gitt brødskive med sjokoladepålegg i mine svake stunder, til tross for at det strider i mot min mattro. 

Jeg sluttet å spise en hel rekke mat fordi jeg så opp til min 6 år eldre søster som fant ut at hun ikke likte det ene og det andre. Kanskje er det helt tilfeldig at barnet ikke vil spise, kanskje er det en selv som har pålagt for mye negativitet rundt matbordet. Jeg mener jeg har gjort det siste da mine barn gikk fra å spise sakte, til og nesten slutte å spise etter vår masing om å spise raskere. 

Men hvordan skal vi lære uten å gjøre feil? 

Jeg lener meg på troen om at alle gjør feil. Jeg husker ikke feilene mine foreldre gjorde mot meg, så av stor betydning er de sjeldent, men et par historier har jeg da hørt, og de fleste innbar min 6 år eldre søster. 

  • Søster minstet meg på hodet i steinhellene da jeg var baby (ikke rart jeg er blitt som jeg er blitt?)

    Søster satt ofte barnevakt for meg da mamma og pappa var bedt bort. 
  • En gang stilte søster og vennenninen alle klokkene i huset bortsett fra en de hadde gjemt bort, slik at jeg måtte legge meg lenge før leggetid. 
  • En gang ga de meg sovemedinsiner for å få meg i søvn, sovemedisnene var reseptert til mamma etter en ryggoperasjon.  
  • En gang brukte de meg som sminkedukke, men i stedet for å bruke øyenskygge, fant de glitterlim og malte øyelokkene mine. Det var kjempestas helt til limet tørket, og jeg ikke fikk blunket. 


- Fremdeles glad i deg storesøss - 

Det gikk bra, jeg våknet nok tidlig den natten søster stilte klokkene. Jeg sov nok lenge morgen etter sovemedisinene, men jeg kan blunke den dag i dag. Feil blir gjort, men det går bra. Vi tåler å oppleve feil, og vi klarer ikke unngå å gjøre feil. 


Hadde det bare vært like enkelt å snakke om de. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Spisevegring hos barna..

.. en forelders mareritt. 

Å ha barn som ikke vil spise har gitt oss store frustrasjoner og bekymringer den siste tiden. For hvor hyggelig blir dagen uten mat i magen? Og hvor skummelt er det om de ikke spiser nok over tid? 


Fra min første dag som mamma hadde jeg mang en mening om kosthold for mine to barn. Jeg var så fast bestemt på å amme at jeg endte med å tvillingamme i tillegg til å pumpe meg fem ganger i døgnet for å få nok melkeproduksjon til å mette to små. Da jentene var 6 måneder måtte jeg kaste inn håndkle, sliten og lei av brystmelken som ikke klarte å mettet de stadig mer sultne to små, uansett hvor mange ganger jeg sto opp om natten, kun for å pumpe meg. 

Da fast føde skulle introduserer var jeg helbestemt på å lage all mat fra bunnen, og ha store variasjoner med både hvitløk og urter for å vende de små til mye smak. Jeg hadde en sterk tro om at barn må lære seg til alle smaker, og kun ved introduskjon av mange ulike smaker og konsistenser helt i fra starten kunne jeg få barn som ikke plukket i maten.

Jeg oppnådde bådet målet og troen jeg hadde. Mine to barn spiste alt de fikk servert, selv per dags dato har kun oliven gått ut av munn igjen. Fiskeretter er livrettene, og av fiskerettene står sushi høyest på listen, for ikke å glemme syltet ingefær som de mauler som lørdagsgodteri. Der nest er det alltid grønnsakene som forsvinner først på tallerknen. De har rett og slett spist alt de har fått, med unntak av olivenen som de mener er litt sterk. 

Jeg så frustrasjonen til andre foreldre der barna ikke ville spise grønnsaker, mens jeg ble forbanna over at det ikke var grønnsaker på restauranters barnemenyer. 

Vårt eneste lille matproblem var tiden våre to kunne bruke på ett måltid. En halvtime til tre kvarter lengre enn hva deres pappa og jeg trengte på å spise en middagstallerken. For mellom hver bit skulle en hel historie fortelles. 

- Også må du huske å spise litt! Påminte vi gjentagende i tid og utide. 

Igjen tror jeg at vi som foreldre påvirker barnas forhold til mat, positivt og negativt. Jeg tror vi har endt opp med å gi et negativt syn på mat. Jeg tror vi har mast så mye på spise litt raskere, at vi har fått barn som vegrer seg for å spise. I dag er det knapt vi får i de mat, og jeg kan se hvordan mat vokser i munnene deres, hvor vanskelig det har blitt å svelge den ned, og hvor lite lyst de har til å ta en ny bit inn i munnen. 

Jeg tror det er vår egen feil, men samtidig skjønte jeg det ikke før det var for sent. Jeg tror ikke vi hadde klart å unngå det.

Under en barnehagehenting sa ansatt at de spiste litt lite i barnehagen. Da var ikke det egentlige problemet at de spiste lite, men så sakte at da de andre barna var ferdige hadde de ikke lengre tid til å fullføre sin egen matpakke. Dette var noe ansatte kunne bekrefte. 

Så vi prøvde hvert trisk vi kunne komme på for å få maten raskere ned. Resultatet virket motsatt, og med tanke på at barn uten mat ikke blir særlig hyggelig i løpet av en dag ble begymringen større og stemmene strengene. 


Det er ikke kresenheten som har truffet de i en alder av tre år. Det er spisevegring. De er likedan om det så er lørdagsgodteriet eller en is som blir servert. 

De forteller de ikke orker mer etter to biter av maten, og frustrasjonen i oss bygger seg større og større. 

Nå er det på tide at jeg slipper frykten og begynner å slappe av. De er verken syke eller utmattet, kanskje trenger de bare å kjenne på en sulte mage, fremfor å la den bli mett av mammas og pappas mas. 


Noen ganger tror jeg det viktigste som er, er å kunne se et problem i perspektiv, for så å innrømme sine egne feil. Jeg håper min egen innrømmelse av feil er veiskillet der jeg skjønner at det er jeg som må gjøre en endring for at mine barn igjen skal finne gleden ved mat. 

- Speiltvillingene på Facebook -

Hverdagshelten

"RIIIIIING - RIIING!" 

Den vonde lyden av vekkeklokken rev henne i trommehinnene, og dro henne ut av drømmen om palmesus og en gigantisk iskrem i hånden. 
Selv om hun visste det kvelden i forveien, traff det henne som et gigantisk sjokk da hun oppdaget grunnen til at vekkerklokken rev henne ut av den gode søvnen.  Hverdagen var tilbake.. 

I går kveld fikk hun ikke sove, for døgnrytmen hadde hun edret de siste tre ukene med ferie. Det til tross for barna som ikke sov noe særlig lengre enn til halv 8 om morgen. Lange kvelder og mindre søvn, gjorde bare livet godt de tre ukene. Men denne morgen var øynelokkene klistret sammen. 

Motvillig reiste hun seg fra den myke varme sengen, fremdeles med øynene lukket.

Det kalde gulvet mot føttene spredte seg oppover kroppen med gåsehund som krøp oppover beina helt til den rakk ut og nedover armene. Hun vandret de få skrittene til barnas soverom mens hun gne seg frenetisk i øynene for å klare å lukke de opp med en liten glippe. På rommet satte hun seg ned på huk foran det sovende barnet. 

Hverdagen var tilbake, og med det innså hun at selv om det ikke var et nytt år, var det det for barnet. Ett klasseår eldre var barnet foran henne blitt den natten. Og selv om barnet enda hadde flere år igjen i barnehagen, var ikke barnet lengre minst på avdelingen. Nå var barnet eldst og avdelingen løst opp slik som den var for bare tre uker siden. 

Barnet foran henne så ut som en engel, og før hun klarte å vekke det, mimret hun seg gjennom de tre ukene som var forbi denne kalde mandagsmorgen. 
Hun hadde tenkt før ferien startet at tre uker ferie antagelig ble tøffere enn tre uker med hverdag, for hvordan skulle hun klare å aktivisere barna slik at de ikke kjedet seg i så lang tid. Hun hadde tatt feil, de hadde ikke kjedet seg. De hadde i stedet funnet hverandre bedre enn noen gang. 

Ferieukene var gått så alt for fort, og nå var hverdagen så alt for brått tilbake. 
En grøssning gikk igjennom kroppen hennes da hun igjen husket tidsproblemene med den normale hverdagen, hvor ille alt var.. 

Eller var det så ille? Hun husket ikke. Hun husker bare hvor godt det var å være så nære de siste tre ukene. 

Hun visste ikke om hun ville være i stand til å smile den dagen, men i det hun vekte sitt barn slo den fornuftige tanken over henne. 

- Uten hverdagen ville det ikke vært en ferie å glede seg til. Tiden med familien ville ikke vært like magisk om ferie var alt vi hadde. Jeg trenger å savne deg litt, for å sette enda større pris på deg, du trenger å krange, leke og lære for å bli det mennesket jeg drømmer du skal bli.

Om med det smilte hun en ny morgen til barnet foran seg som i motsetning til moren gledet seg til barnehagestart, hverdag og rutiner.  
 

Saken handler om solbeskyttelse av barn, og vi skal møte en blogger (Speiltvillingene.blogg.no) og hennes to tvillingdøtre.
Stine Skoli med døtrene Otilie og Olivia. Foto: Robert Eik
 


- Speiltvillingene på Facebook -