hits

august 2017

Husker dere kaninrommet?

I hele vinter så måtte vi dele det ene opprinnelige soverommet i huset til kaninene. Da en uventet graviditet førte med seg 7 små nakne kaninunger sent på høsten, var det ikke annet valg enn å få de nakne skrottene inn i varmen. Det miste soverommet ble derfor et kaninrom. Faktisk var det utrolig koselig å ha kaninene inne i hus, men samtidig er det veldig godt både for oss og kaninene at de har flyttet ut igjen. 

Siden kaninene flyttet ut, ble dette rommet et oppbevaringsrom for alt bryllupsstasjet, men nå er jo bryllupet over også, så siden da har det vært et roterom. Et av to roterom i huset faktisk, og ironisk nok klager jeg over at huset er for lite. 

På søndag fikk jeg rydde og vaskemani, og vasket ned kjøkken og bad, jeg mener inni skaper og til og med takvasken. Det var da jeg fant ut at jeg også burde få ryddet de to roterommene. Jeg dømmer jo om å få et syrom, og med to roterom så bør det jo være muligheter. 

Jeg startet med dette minste rommet, som ikke skal bli syrom, men et nytt gjesterom. Da jeg hadde ryddet, fikk jeg det for meg at jeg ville gjøre litt mer enn bare å rydde. I går reiste jeg å kjøpte maling, og ja.. Da var det gjort! Rommet har fått et nytt løft på 24 timer. 

Enda mer ironisk er det at jeg pusser opp et rom i et hus som snart skal rives! Haha! Men jeg ser på det slik; det er jo helt gull å teste ut litt forskjellige før vi skal sette inn støtet når det nye huset skal bygges. Nå vet jeg med sikkerhet at det vil komme opp kalkmaling i det nye huset, den dagen det står på tomta. 



Jeg sitter omtrent å ser på at malingen skal tørke, for jeg er så klar for å få de to rommene til å være funksjonelle, og med litt ny innredning er vi der! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Frykten er prisen å betale for å elske

Det har gått fire år og og snart fem måneder.. Siden hva, spør du, og jeg svarer, siden jeg ble mamma uten å vite hva det ville si å være en.

Jeg hadde mine tanker, så klart hadde jeg det. Jeg hadde sett det for meg, meg selv på trilleturerer med den lekre og gigantiske tvillingvognen som sto så pent oppstilt midt i stuen. Jeg hadde sett for meg at jeg ammet de to barna mine. Jeg hadde sett for meg, meg selv som en kjærlig mor som busset mine barn i søvn. Jeg hadde til og med sett for meg at det ville komme øyeblikk av ren frustrasjon, og sinne over barn som var våkne halve natten. Jeg hadde allerede sett for meg at jeg ville få dager hvor jeg ikke ville klare å strekke til med to nyfødte babyer samtidig. 

Noe ble slik jeg hadde sett det for meg, det meste ikke, men det var en ting jeg ikke visste om det å bli mamma, og det er hva jeg skal fortelle deg om nå:

Jeg visste ikke at hjerte skulle hoppe over flere slag, de morgningene jeg våknet opp uten å ha vært våken flere ganger om natten fra barnegråt. Jeg visste ikke at bilder på krybbedød var alt hode mitt skulle klare å fantasere om før jeg fikk se at de to fremdeles pustet der nede i sprinkeltsengene sine. 

Jeg visste ikke at jeg, selv etter fire og snart et halvt år, skulle holde pusten hver eneste kveld jeg ser til de to små barna mine før jeg selv legger meg. Og ikke slippe den ut igjen før jeg har sett at begge de slappe kroppene har et bryst som stiger og synker i en jevn takt. Jeg visste ikke at jeg skulle få en indre panikk hvis dynen lå slik til at jeg ikke så dem puste. Jeg visste ikke at jeg skulle få et så sterkt stikk i brystet hvis de lå slik at ansiktet var vendt ned i puten, eller inn i en stor bamse. 

Jeg visste ikke at jeg ville få så sterk øking av hjerteslagene så fort jeg mistet barna mine av synet og de ikke svarte på mitt første rop. Jeg visste ikke at jeg ville begynne å gråte av skrekk da de forsvant for meg i en alder av 2 og et halvt år, fordi de trodde de skulle gå seg en tur i pyjamas og gummistøvler med hunden vår i mellom seg. 
Jeg visste ikke at jeg kunne mane opp så mange forferdelige nyheter fra underbevisstheten min da jeg innså at barna ikke satt i sofaen med brødskivene sine, og oppdaget at gumistøvlene var borte. Jeg viste ikke at drap, kidnapping, og påkjøring var det første jeg ville tenke på da jeg brukte to minutter på å løpe rundt hele gården og ned til veien for å finne dem. 

Jeg visste ikke at reaksjonen min på å møte en hoggorm på stien ville få meg til å kaste datteren min i trygghet, mens jeg så for meg hva vi skulle gjort om hoggormen rakk å bite henne. 

Jeg visste ikke at jeg skulle bli livredd når mannen tar med seg begge barna bort alene. Jeg visste ikke at jeg var så redd for andre traffikanter på veien, som kanskje kunne krasje i min mann med de to barna våre i, for så å frata meg hele familien. 

Jeg visste ikke at jeg hver mandag til fredag skulle vinke barna mine farvel i barnehagen, med et stort smil om munnen og en etusiatisk vinking, samtidig som noe inni hode mitt skulle fortelle meg - hva hvis det er i dag noe riktig galt skjer, og jeg ikke er der..

Jeg visste ikke da, for fire år og snart fem måneder siden, at jeg skulle få dødsskrekken av å bli mamma. 

Jeg viser det aldri, ikke til noen, men hver eneste dag er jeg livredd for at dagen kan være dagen hvor noe galt kan skje.. 

Men jeg vet i dag hva det vil si å elske et annet menneske, slik bare en forelder kan elske sitt barn.
Frykten for å miste er nemlig bivirkningen, prisen å betale, for å elske noen uten grenser. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

GALE KVINNER!

 

Altså... Det er like før jeg tar på meg den hjemmesydde 50'talls kjolen min, med underskjørt og det hele, bare får å ta en liten svingom i kveld! 

 

Jeg spurte manageren min i en liten bisetning, kanskje som et håp om at spørsmålet ville vandre ubemerket forbi. Litt skummelt, som å åpne opp lokket på alle sommerfuglene jeg har bevart i magen alle de gangene jeg har tenkt på det; "En ting jeg har veldig lyst til, er å ha sykurs, men det er litt vanskelig å komme igang". 

La meg si at spørsmålet ikke vandret forbi i taushet. I stedet sitter jeg faktisk her og innser at de små sommerfuglene om en tanke jeg har hatt, skal bli til virkelighet. 

Men selv med retning, og veiledning for å kunne gjennomføre sykurs, så var det en ting jeg var nødt til å spørre om, nemlig om det er av interesse for dere. Derfor delte jeg en film på Snapchat (stinetuss) i dag, med et etterfulgt bilde hvor jeg skrev: Screenshot dette bildet om du er interessert i å delta på mitt digitale sykurs.

"R E A L L Y ??" 

GALE KVINNER!! Jeg håpet jo på at noen ville ha interesse av dette, jeg har fått en del spørsmål om jeg kan ha sykurs, det er faktisk slik jeg har begynt å spinne på tanken. Men 900!!!! Det hadde jeg ikke regnet med! 

Dette er RÅTT!! 

Jeg kommer tilbake med lmer informasjon og en plan for kurset når vi har jobbet litt lengre med prosjektet! Fram til da skal jeg tenkte så det knaser, og glede meg enda mer.  


- Speiltvillingene på Facebook - 

  

Gulljentene viser fram kolleksjonen #4

Da kommer de siste bildene fra klærne i denne "sy det selv - høstkolleksjonen". Det er noen som har etterlyst gutteplagg, og tanken bak denne kolleksjonen er nettopp det at alle plaggene jeg har vist i de tre første innleggene, kan gå på kryss av gutter og jenter. Stoffvalget har alt å si for resultatet, så ved å bytte til et røft guttestoff, vil plaggene automatisk passe den kule gutten. I dette innlegget derimot, så kommer det to jenteplagg. 

Kjolemodellene til disse to kjolene er i utgangspunktet helt likt, men med noen detaljerte forskjeller. Det gir to ulike kjoler, som begge er super behagelige og så hverdagslige at de passer fint selv i barnehagen. 

Den første modellen her, har en krage. Denne kommer jeg til å justere noe mindre i det endelige mønsteret. Jeg syntes den ble hakket for stor, selv om jeg syntes den ble nydelig til tross for det. 

Modell nummer to kommer med en tyllkant i bunnen, denne kan man droppe og få en helt enkel hverdagskjole. 


I det vi egentlig var ferdig med å ta noen bilder, oppdaget nabohunden av vi var utendørs og kom som en kanonkule for å hilse på oss. Jeg ble nødt til å knipse et par bilder til av kaos og glede mellom to hunder og to barn ved synet av hverandre. Jeg kan høre latteren når jeg ser på bildene! 

Da var alle plaggene vist fram, og det blir nå klart for at oppskriftene etterhvert kommer opp! 

Håper dere er fornøyde så langt :D 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gulljentene vise fram kolleksjonen #3

GULT ER KULT! 

Det var ikke bare jeg som syntes jentene ble råstilige da de fikk på seg de gule antrekkene her. Bildene sier jo sitt om hvordan de følte seg, med dans og kule hopp rundt og kring. 

Jeg har så vidt begynt å redigere litt film, og i dag vil den første sy tutorialen komme opp om opplastningen går som den skal. 

Jeg kjenner selv at jeg blir mer og mer glad i å kle jentene opp i "andre" farger, for det blir mye rosa og lilla fra butikker rundt om. Gul er en farge som jeg synes fremhever jentenes farger og kanskje spesielt øynene gløder opp med gule klær.



En riktig god søndag ønsker jeg dere! 


- Speiltvillingene på Facebook -

Gulljentene vise fram kolleksjonen #2

For en respons! Dette er rågøy, det er flere som har fortalt meg at jeg er årsaken til at de har begynt å sy, og den tilbakemeldingen er rett og slett helt enestående for meg! Det er bare helt herlig å kunne skape klær selv, så hvorfor det er så få som faktisk syr er for meg helt underlig. Hvem vil vel ikke kjenne på stoltheten av mestre en oppgave, få et resultat og så se at det man har laget faktisk kan brukes? Hvem vil vel ikke kle opp barna sine i helt unike klær, som ikke koster skjorta? Jeg rekker i alle for opp min hånd, og jeg er så glad for at så mange henger seg på syinspirasjonen som jeg prøver å dele med dere. Erfarne syere og nybegynnere - det er rått! 

Neste på listen over klærne jeg vil vise fram når de ikke bare henger på en kleshenger er de samme genserne som i mitt forrige innlegg, men med nye bukser. 
I bildene under, vil dere se at jentene skifter bukse underveis. Dette er to bukser sydd av det samme mønsteret, den ene i isoli (joggebuksestoff) det andre i bomull. To ulike stoffer, gir to ulike uttrykk på det samme buksa. 

- E N J O Y -

/ Skål for symaskina! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 


 

Gulljentene vise fram kolleksjonen #1

Jentene fikk velge mellom barnehage eller jobb i dag, og svaret var soleklart, de ville bli med å jobbe litt, for å vise fram de nye klærne sine. Siden det er helt umulig å bare velge et par bilder fra hvert antrekk, velger jeg å dele opp innleggene, og vise et antrekk for hvert innlegg. 

Det fantastiske med å ha to villige modeller som stiller opp, er jo det at det er mye enklere å vise hvordan klærne faktisk er. Et plagg på en henger blir jo aldri like fint som når det henger på de nydelige barna våre. Dessverre kan det noen ganger være omvendt for oss voksne, haha! 

Først ute viser vi fram selebuksa med en tynn høyhalset genser inni! Jeg har også sydd sløyfer til håret som matcher med antrekket. Hvordan jeg lager sløyfene blir den første filmen som kommer ut i denne "sy-det-selv-kolleksjonen". 


- Følg meg på Facebook, så tar jeg en skål for det i kveld - 

Bilder av baggy høstkolleksjon

God fredag alle fine! 

Igjen må jeg bare få takke dere for den positive energien dere sender meg! Det er flere som takker meg for at jeg deler min kreativitet med dere, men jeg må bare få lov til å si: Det er jeg som skal takke! Hadde det ikke vært for at dere, hadde jeg heller ikke hatt noen å dele kreativiteten min med. Så takk for at dere følger meg her dag ut og dag inn. Dere er grunnen til at jeg kan gjøre akkurat dette! Så tusen takk! Og Tusen takk for alle de fantastiske tilbakemeldingene dere slenger til meg. Jeg blir nesten høy på pæra av dere! 
 


Jeg ble som jeg skrev i går, ferdig med å sy alle plaggene jeg hadde klipt ut. Jeg hadde en del ærender i går, og var derfor ikke ferdig med å sy før mørket begynte å sige på, derfor ble jeg nødt til å vente med å ta noen skikkelige bilder til i dag. 

Men her er alle plaggene altså, jeg håper dere liker de, for det er dette jeg kommer til å dele mønster og oppskrifter på i nærmeste framtid. Jeg håper dere blir med meg og syr, også dere som er helt nybegynnere. Jeg lover at disse plaggene er greie å sy for alle, uansett erfaring. 

Denne kjolen er en forlenget versjon av genserne, som en detalj har jeg rynket og festet tyll i bunnen, grunnen til det er at mine barn elsker dill og dall. På den måten har man en romslig, behagelig brukskjole, med en liten detalj som får jentene til å elske kjolen. Paljettene er et strykemerke fra Stoff & Stil 

Tightsene er de samme som til kjolene, men her har jeg satt de sammen med genseren som er førmodellen til kjolen. Det jeg ønsker å vise her, er at jeg har sydd genseren over i et tykk stoff (se bilde over) og et tynt stoff (se bilde under) , noe som gjør at man får to ganske så forskjellige gensere selv om mønsteret er helt likt. Dette kommer enda bedre fram når jeg deler bildene av modellene mine i klærne

Her har jeg sydd bukser i isoli (kall det gjerne joggebuksestoff). Og ved en liten justering på forstykket av buksen har jeg endret mønsteret til å bli en selebukse. 


På bilder over vil jeg igjen vise hvordan stoffer påvirker resultatet av plagget. Her har jeg brukt det samme genser- og buksemønster som over, men buksa her er sydd i et tynt bomullstoff. Resultatet av det er en lett og tynn ballongbukse, framfor joggebuksa over. 


Til sist her så går kjolemønsteret igjen, det er den samme kjolen jeg har sydd, men i stedet for tyll i bunnen, har jeg laget en krage oppe. Like altså, men så forskjellige! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ny syrekord



18 plagg ferdigsydd på to dager! Ok, det føles relativt deilig. Jeg føler jeg aldri har sydd så fort før, men så kan det ha noe med at det siste jeg har sydd den siste tiden er brudekjolen min, og det var ikke akkurat en kjole som var gjort på under timen. 

Litt om disse sydde klærne: 

Det er lenge siden jeg har delt mønster og oppskrifter på plagg nå, mye av grunnen til det er så klart at jeg sydde 5 kjoler til bryllupet mitt, og la opp en til. Det har ikke vært rom for så mye annen søm det siste halve året. 
Nå var det dermed på tide med noe nytt, og jeg kjenner at det som virkelig trengs nå som høsten er i gang og barna er i barnehage hver dag, er behagelig klær.

Baggy "kolleksjon"
Jeg har tegnet et kolleksjon som er løstsittende, med myke og elastiske stoffer. Dette er en kolleksjon med klær som er ment til hverdagsbruk, som barna kan bruke i barnehagen, og hjemme. Kjolene er løse, buksene slække, en selebukse i joggebukse stoff. Jeg har så klart også tatt med tights, for det er jo et så behagelig plagg, og passer alltid fint til en litt stor og løs genser, eller under en kjole. 

I tillegg til at klærne her er behagelige og alt det der, så er det klær som kan gå over i hverandre. Joggebuksa er fin sammen med den tynne og den tykke genseren. Tights passer til genserne, og under kjolene. Selebuksa er nydelig over den tynne genseren med hals.

18 plagg - Mønstere som går over i hverandre
Kolleksjonen er ment til å være enkle å sy, selv for nybegynnere. Og alle mønsterene er på et vis koblet sammen, tightsen er en smalene modell av joggebuksa. Selebuksa er bare en fortsettelse av joggebuksa. Genseren er grunnlaget for begge kjolene. Kjolene er bare en lengre versjon av genseren, og de to kjolene deler det samme mønsteret selv om de har forskjellige detaljer og gir helt ulike uttrykk. 

FILM-TUTORIALS
Jeg har under syingen filmet, så nå er jeg klar til å redigere filmer av 6 ulike (men også litt like) plagg. Mønsteret skal jeg finjustere og tegne opp i størrelser, og da, når alt er klar - KOMMER OPPSKRIFTEN TIL DERE :D 



Tusen hjertelig takk for all den fantastiske responsen jeg har fått på at jeg nå skal komme med noen nye mønster til dere! Det gjør dette så utrolig gøy ! 

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Skrekken for svigermorbesøk

Jeg sitter i dype tanker, akkurat på hjørnet av sofaen som befinner seg omtrent midt i stuen. Det ene beinet har jeg krysset over det andre, og den ene hånden sklir over haken, egentlig uten at jeg selv er klar over det. Barna har nettopp sovnet, og de første ti minuttene med total stillhet virker alltid like magisk. Ikke fordi det var verken bråkete eller slitsomt da de våkne, men fordi stillheten er et tegn på at barna var slitne etter en fantastisk dag og sovnet med smil om munnene.

Øynene mine er ute av fokus, rettet mot vinduet og lyset fra solen der ute. Jeg ser egentlig ikke, jeg bare tenker. Tankene skifter fra det ene til det andre, det er ikke noe spesielt, jeg har bare en liten "time out" for meg selv. 
  Noe i synsfeltet mitt stjeler oppmerksomheten, en skygge som beveget seg forbi, det er bare en fulg. Blikket mitt fokuserer ut igjennom vinduet, og jeg svetter til.

 Noe skittent opptar oppmerksomheten min, så en skrekk, jeg innser at den gode utsikten vår har forsvunnet, og jeg blir livredd for at svigermor plutselig skal ta seg en spontantur innom før solen har forsvunnet bak fjellene der borte i horisonten, bak det skitne som har opptatt oppmerksomheten min. 



/ På tide med en vindusvask? 


- Speiltvillingene på facebook - 

Stoffene er klare



Denne dagen her startet jeg med å redigere film, og mens jeg har gjort iherdige forsøk på å få lastet opp den nye filmen har jeg rukket å klippe ut 18 plagg som nå bare ligger henslengt over sofaryggen og venter på å bli sydd sammen. Filmen har jeg ikke fått til å laste opp, så jeg får gi dere et lite innblikk i hva jeg har bedrevet tiden med i mellomtiden. 

I går kveld fikk jeg tegnet opp alle de nye mønsterene som jeg har tenkt til å dele med dere. Så langt ser det ut til at det blir: 
- en genser 
- en joggebukse
- en selebukse
- to kjoler
- en tights

I tillegg er planen å vise hvordan ulike stoffer gir inntrykk av helt forskjellige plagg, selv om mønsteret er det samme.

Dette har jeg skikkelig troen på, så nå må jeg bare sy alt sammen, og se om klærne blir slik jeg håper på. Det er jo alltid litt spennende når man tegner mønster selv. 


 


 

Skal kun kle barna mine i fine klær

"Mine barn skal aldri få lov til å få slike "stygge" klær med Disneymerker på, og heller ikke slike glorete prinsessekjoler. Det er jo ikke vanskeligere enn å la være å kjøpe det!" sa jeg til søsteren min da barna mine var to år gamle. 

Vi ble spontant bedt i bursdagen til søsteren min, samme dag faktisk. Jentene hadde sovet natten over, fra lørdag til søndag, hos mamma. Jeg hadde levert de i fra meg iført hver sin mindre lekre prinsessekjole, men jeg tenkte som så var at noe annet var helt unødvendig, hadde jeg kledd de opp i "normale klær" ville de i løpet av 2 minutter hos mormoren skiftet til en av kjolene i hennes utkledningskasse. 

Kofferten var riktig nok pakket, og der lå det klær av skikkelig standar. Men som jeg allerede visste da jeg pakket kofferten den lørdagen, ble ingen av klærne rørt den helgen.

Søndagen kom og vi reiste alle sammen til søster for bursdag, kake og vafler. Solen skinte varmt og vi satt ute i nøt hver stråle. De fire barna mellom 3-5 år sprang rundt, ute og inne, i en vrimlende fart. Så satte søsteren min blikket i meg og sa: "Jeg mener helt klart å huske at det var ei ung dame som hevdet, meget hardnakket også, at hennes barn aldri skulle gå med slike "stygge" kjoler." 

Jeg knakk sammen i latter, mens jeg så på mine to barn som kom løpende og slengte skjørtet på de glitrende, tyllbelagt prinsessekjolene sine fra side til side. 

Mine barn skulle aldri få lov til å få slike "stygge" klær med Disneymerker på nei. 



/Flere som har måtte bøye seg under for prinsessekjoler, og klær med Elsa og Anna på? 


- Følg Speiltvillingene på Facebook - 
 

Tegner klar en høst-sy-det-selv-kolleksjon

De siste dagene har jeg kjent at syfoten har begynt å krible, eller så har det kanskje like mye med at jentenes garderobe begynner å bli litt for liten. De trenger noen nye høstklær til barnehagebruk.

Så nå sitter jeg å tegner opp noen modeller som jeg har lyst til å dele med dere. Så langt er planen å lage 4 ulike modeller, med tilbehør, som jeg vil lage mønster og oppskrift på. Disse plaggene er ment for å være brukervennlige og behagelige når barna våre er i barnehagen. Det blir to modeller som kan brukes av begge kjønn, og to kjoler som er laget av den samme modellen, men med litt forskjellige detaljer.  

Jeg håper dette er noe dere gleder dere til, for jeg har troen på at dette kan bli noen fine modeller, som i tillegg er enkle å sy! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Når ungen din synes du er treg..

Når man kommer over et gammelt bildet, som er så fordømt bra, så fortjener det å bli løftet på ny

Jeg skulle lete meg litt tilbake i bildearkivet for å finne et gammelt bilde, og valget havnet tilfeldigvis på april 2015. Jeg skrollet meg nedover, før jeg stoppet på nettopp dette bildet under. Datoen viser at jeg tok bildet dagen etter jentenes 2 års dag. Dagen etter de hadde fått rosa trehjulsykkel og sykkelhjelm. 

Med gårsdagens bursdagskrone rundt halsen hadde hun etter frokost tatt på seg den nye sykkelhjelmen og sko, sko i størrelse 38. Helt klar for en sykkeltur.

Jo mer jeg så på bildet, jo mer lo jeg - hvordan har jeg glemt dette bildet.. Det er et stykk dyrbart bilde, med et blikk som forklarer hele situasjonen:


"Mamma!! Jeg ej kjaaaj! Uuut, syykje!

/ Hurra for blinkskudd


- Speiltvillingene på Facebook -

Let's glow

/ Annonse /




Det har snart gått enda ett år siden jeg oppdaterte bruken av SKINREPAIR, så det er faktisk på tide å fortelle litt. Sist jeg skrev innlegg om SKINREPAIR var tre måneder etter jeg hadde avsluttet behandlingen hos hudlegen min, med isotretinoin. Jeg trodde ikke lengre på at noe kunne stabilisere huden min, med god grunn, etter å ha vært utsatt for "alt" av salver, antibiotika og p-pille for å få bukt med acne i et tiår.

Det er for meg ganske utenkelig at det bare er halvannet år siden jeg tok bilde under til venstre av ryggen min. På samme tid er det slik ryggen min har sett ut siden jeg var 14 år. For halvannet år siden, eller to, eller seks år siden, var det helt uaktuelt for meg å kjøpe klær med åpen rygg - nå har det blitt min lille hobby. 

Det er viktig for meg å videreformidle det faktum at jeg har fått profesjonell hjelp til et reelt problem hos hudlege. Men etter å ha hatt trøbbel med huden i et tiår så kan jeg bare fortelle dere at jeg vet å sette pris på den huden jeg har i dag. Det er en av de største grunnene til at jeg fremdeles tar SKINREPAIR her dag. SKINREPAIR er et kosttilskudd som inneholder ulike virkestoffer som huden trenger for å fornye seg og holde seg ved like.

I ett år nå har jeg kjent på den gleden av å kunne føle meg komfortabel i egen kropp. Sammenlignet med den selvforakten jeg hadde tidligere da jeg hadde acne over hele ryggen, på brystet og i ansiktet. Det verste var ikke smertene det førte med seg, men den psykiske delen av det, de destruktive tankene jeg hadde om meg selv. 



Close up
Da jeg for ett år siden var ferdig med behandlingen av acne var huden min så tørr at det var vondt. SKINREPAIR har uten tvil hjulpet meg til å komme ditt jeg er nå. Helt fri for sminke, kan man se alle de tusener av små fregner jeg har, man kan også se en hud i balanse. Fri for urenheter, den er verken tørr, eller fet mer. 

Jeg ville ikke anbefalt SKINREPAIR om igjen om jeg ikke hadde hatt troen på det selv. Jeg har to veldig gode venninner som også tar dette kosttilskuddet daglig, og tilbakemeldingene har vært enestående gode. 

For meg som har slitt med acne i så mange år, er det nesten en selvfølge at jeg vil legge opp til et optimalt næringsinntak for hudens byggeklosser. Særlig A-vitamin, som SKINREPAIR inneholder, er viktig i sammenheng med å bidra til normal hud.
Jeg må også påpeke at det er viktig å gå på dette produktet over tid for å opprettholde en fin og normal hud. 



Alle som vil prøve får nå 50% rabatt på første pakke om du bestiller HER. - Du kan også lese mer om produktet, og hva det kan gjøre for din hud.

Bryllup - Festen med magiske øyeblikk

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Fighenschou Jølstad

Da kokken var 16:30 ankom vi bryllupslokalet etter å ha vært avgårde å tatt noen forloverbilder sammen med fotografen. Der ventet alle gjestene på oss, og vi ble tatt i mot med et glass sprudlende. Søsteren min hadde fått i oppgave om å sette opp kameraet mitt, og ta bilder av alle gjestene. Jeg fikk sneket meg en liten tur bak kamera selv, en kjent posisjon. Bildet av søster med hennes forlovede, forteller bare lykken som var i luften den dagen. 

Otilie og Olivia var sammen med oss fram til klokken ar 18, da vi satte oss til bords. 
To energibomber fylt til randen av glede og kjærlighet. På en dag som dette så kjenner man på takknemligheten over alle som er i livene våre med forsterket styrke, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig for de to barna vi er så herlige å ha fått sammen 

Dette blinkskuddet av mine forlovere som ser på at pappa og jeg danser ute på plenen er også bare helt nydelig <3 Ikke bare fordi bildet i seg selv er vakkert, men for oss som var der, så bringes følelsene og stemningen tilbake til minnet. 

Middagen var rene treningsøkten, det ble trampet og klirret i ett kjør, og BT og jeg var over og under bordet for å kysse flere ganger jeg kan huske. 



Det var til sammen 11 som holdt tale og en sang som ble holdt under middagen, i tillegg til toastmasterens ord. Og hver tale var så fordømt bra, at tårer rant, og lattekulene fylte rommet. Bjørn Tore som kanskje hadde gruet seg mest til å holde tale, gjorde hver og en av oss helt målløse. Talen hans må ha vært den beste talen som har blitt utført i et bryllup, og det var egentlig det alle gjestene snakket om resten av kvelden. Han hadde fått med de viktige detaljene fra hele vår tid sammen, i tillegg hadde han en så humoristisk vri på talen, at vi fant ut at han like gjerne kunne legge opp karrieren, og starte i show bransjen. 



Jeg som ikke gruer meg til å snakke foran folk, fikk presentasjonsangst så det holdt, etter talen til Bjørn Tore. Men jeg kom meg igjennom jeg også selv om tårene mine satt relativt løst. 

I det man skulle tro at det ikke var mulig at talene kunne fortsette med den høye standaren de hadde, var det mine forloveres tur. La meg bare si at de nailet nok en fantastisk tale da de etter å ha sagt sine ord begynte å synge av full hals en sang de hadde diktet til oss med melodien fra Løvenes Konge. 

Denne dagen var som en drøm, fra vi sto opp klokken 7 om morgen den lørdagen, til vi la oss kl 7 om morgen på søndagen. Ja, for klokken rakk faktisk å bli halv 7 da taxien kom å hentet oss. Det var 24 timer med latter, glede og tårer. Helt nydelig mat, masse god drikke. Og vi danset, alle sammen danset til kjolene var støvete i bunn og mennenes skjorter falt ut av buksekanten. 

Det var magi over hele den store dagen i vårt liv.


- Speiltvillingene på Facebook - 

Film : hjemmelaget skrivebord

.
Det har vært litt krøll med video på bloggen den siste tide, men i dag skal det være oppe å gå, så jeg får jo bare teste det ut.

Jeg laget en film da jeg lagde skrivebordet mitt i stuen, så hvis du vil se hvordan er det bare å snurre film!

Bryllup - En liten fotoshoot etter vielsen

Les resten av bryllupsinnleggene HER

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Vi er kommet ditt i historien at vi har blitt mann og kone! 
Etter vielsen ble vi kjørt av sted i en eldgammel chervolet, med fotograf og forlovere på slep. 

Og det er kanskje i dette innlegget jeg vil si noen ord om de to fantastiske venninne som står ved min side. Da det ble bestemt at vi skulle gifte oss, så var det aldri et spørsmål fra min side om hvem jeg skulle velge. Jeg har to venninner som jeg har et like nært vennskap til i dag, som jeg hadde på barneskolen, faktisk helt tilbake til de første krabbetak med hun ene. 

Flere har spurt meg om hvorfor jeg hadde to forlovere, og det var rett og slett fordi jeg hadde to venninner det ikke var mulig å velge i mellom. Selv har de fortalt meg at de syntes det var veldig gøy og veldig deilig å være to, for det er jo faktisk en god del jobb å være forlovere. 

Det er jo de som må arrangere utdrikkningslag, hvilket ikke er bare bare. Så skal de være brudens hjelpere, og jeg tror ikke jeg hadde fikset det hele uten den hjelpen jeg har fått. Vi har vært sammen i mange timer, under planleggingen, under laging av invitasjoner og stempling av servietter. Og da det virkelig nærmet seg, stilte de opp med rigging av lokalet, musikk, og blomster. Det virker nesten umulig uten dem, men det beste av alt er all tiden man får sammen. 
Så må jeg jo ikke glemme at forloverne også holder tale i bryllupet, og det er jo heller ikke bare bare. 
Stine og Kaja hadde en uforglemmelig tale, som helt plutselig ble til den herligste sang som de selv hadde diktet. Det var rett og slett jubel da de avsluttet. 

Det er to helt fantastiske mennesker jeg har ved min side, og slik skal det alltid være <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Med et hjerte for dyrene

Som barn skulle jeg bli dyrlege, som ungdom skulle jeg bli hestehvisker, som ung voksen studerte jeg 4 år med anatomi, sykdomslære og naturmedisin på dyr. I dag er jeg hverken veterinær, hestehvisker eller naturmedisinsk behandler på dyr. Det er kanskje rart at jeg ikke jobber med noen av delene, men jeg lever den beste versjonen av mitt liv, og på min vei har jeg lært så utrolig mye. 

Jeg ble født med et bankende hjerte for dyrene. Det var i all fall ikke mine foreldre som oppfordret meg til å redde små kattunger i syden, eller dele ut vannet fra vannflasken min til varme hunder på ekspedisjoner i varme strøk. "Dyrene her kan ha sykdommer, så ikke ta på de!" sa de, og de hadde nok helt rett, men har man et hjerte som banker for dyrene så har man det, og da hører man ikke alltid etter.

Min mann ler av meg, for han mener jeg er mer opptatt av rensligheten hos kaninene enn i mitt eget hus. Min mor sa en gang: "Om du hadde vært halvparten så nøye med å rydde rommet ditt, som du er med å møkke hesteboksen, så hadde du hatt et fint rom." Men det kunne vel være det samme med rommet, det var jo ute hos hesten min jeg ville være, ikke inne på rommet hvor det eneste dyret jeg fikk lov til å ha, var fisker som verken var tamme eller kosete. 

Mine foreldre skjønte kanskje ikke hva jeg så i dyrene, men jeg vet at jeg skjønner hva mine barn ser i dem.
Jeg kan se det i øynene deres, hvordan blikkene blir mykere med en gang de ser et dyr foran seg. Jeg kan se det i smilet, som oser av kjærlighet og glede. Jeg kan se det i bevegelsene, den trygge måte de beveger seg på, og forsiktig strekker fram sine hender for å virke vennlige og snille.  

Men mest av alt kan jeg høre det. De snakker aldri om dyrene som mange andre barn, de snakker med dyrene, akkurat som mammaen sin. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Plutselig kunne de skrive

Jeg glemmer aldri min bestefars, jentenes oldefars, blikk da han var vitne til at mine barn sang hele alfabetet for han, allerede før de hadde fylt sine tre år. "Kan de hele alfabetet?" Sa han sjokkert. 

Det var jo ikke slik at de forsto alfabetet slik vi forstår det, men ja, de kunne to sanger om alfabetet, og derfor kunne de si alle bokstavene i riktig rekkefølge - fra A til Å. Som alle barn lærte de først de bokstavene som hadde en betydning for dem. O - var deres bokstav. B - var pappa sin bokstav i Bjørn Tore. T - var hunden vår Tyra sin. S - var min i Stine. E - var Ella sin. A - var Ada sin. 

3 år og 4 måneder gamle var da de for første gang skrev navnene sine. De kunne så klart ikke stave eller lese, så jeg stavet og de tegnet. På den tiden visste de hvordan bokstavene så ut, og ved å høre hvilke bokstav de skulle skrive, kunne de også skrive den fra hukommelsen "O er rund" "E er en rett strek neover, med tre streker bortover". Bokstavene sammen dannet egentlig ikke ord i deres hoder, så i navnet til Otilie, skrev hun i sitt hode: O for Otilie, T for Tyra, I for is, L for tante Line, I for Is og E for Ella. 

Interessen deres for bokstaver har alltid vær stor og den siste tiden har de begynt å finne bokstavene i forskjellige ord. De kan si: "Nå kjører vi bil, B-b-biiil, mamma, bil begynner på B!". Og da jeg forsto at de hadde begynt å skjønne hvordan et ord kan deles opp til å bli flere bokstaver, kunne jeg spørre dem: "Hvilken bokstav kommer etter b i ordet bil da?". "Eem, B-b-il, il mamma?!" "Nei, du må nok dele det opp enda litt til, for det er ingen bokstav som heter il. Si bil enda saktere." "B - b - b - i - i.. i mamma!" 

Og plutselig var vi der at begge jentene med enkelhet kunne stave små ord med to og tre bokstaver i seg. Under middagsbordet i går, hadde vi en liten opptreden for pappaen deres. Jeg fortalte han hvor flink jentene hadde blitt på å stave ord. Så fikk jeg en glimrende idé: "Dere kan jo faktisk prøve å stave og skrive dem helt selv". Vi ble sittene ved kjøkkenbordet, mens jentene fikk kritt i hendene. Jeg tipset om ord de kunne skrive, ord med to eller tre bokstaver i seg, og så stavet og skrev de sine første ord helt på egenhånd. Som om en kode som var løst, kom det ord for ord fram på tavlen.

Jeg - stum av beundring, for hva skjedde der

"Kan du skrive båt? sa jeg
"Båt! BBBå - B! Båt begynner på b'." svarte hun og en B formet seg på tavlen
"Helt korrekt!" gliste jeg.
"Båå. Å mamma, hvordan var Å igjen?" 
"Som en A med runding over!" svarte jeg.
"Jaa!. Bååååt, t'. T mamma?" 
"Perfekt!" 


- Speiltvillingene på Facebook - 

6 cm lang, grønn "vekkeklokke"

I løpet av 0,2 sekunder befant jeg meg på to bein midt i rommet, fra sovende stilling i sengen. Hvinet vartet i 2 sekunder. "Hhhh!! Hva er det som skjer?" stotret mannen min fram med en grøtete morgenstemme, han var tydelig forskrekket. 

Sekundene før.  Jeg befant meg i dyp drøm, hva jeg enn drømte om forsvant fra hukommelsen i det sekundet skrekken tok over. Men jeg husker jeg drømte, helt til noe utenforstående forstyrret drømmen. Jeg rynket på ansiktet. Det var noe som kilte. Jeg rynket på nesen. Kilingen vedvarte. Jeg lå på rygg, ristet lett på hodet og så sperret jeg øynene opp. Som frosset fast i sengen begynte øynene mine å fokusere. For nært til å se hva det var klart, men tydelig nok til å se at noe fremmed stort og grønt var plassert rett under nesetippen min. Haken og overleppen bekreftet at seks små føtter med sugefunksjon var plassert der seks små føtter ikke skal stå. Jeg rakk akkurat å kjenne to brune følehorn som klasket meg over neseryggen før jeg satte i et hvin og var ute av sengen før jeg selv visste ordet av det. 

- "Go' morgen! Hahah" - 

Klokken var 06:25 - og la meg si, det var ingen i huset som sov mer etter det. Å starte dagen med høy puls, er kanskje ikke det mest behagelige, men jeg skal si deg at man våkner godt når Norges største gresshoppe (grønn løvgresshoppe) har funnet det for godt å klatre inn igjennom vinduet i andre etasje og setter seg i ansiktet ditt. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

To små sommerfugler

Sommerfugler har alltid fanget mine øyne, men i dag er det øynene i sommerfuglene som fanger meg. 

Jentehelgen er over, pappaen er kommet hjem, men enda er det to fridager til på de to sommerfuglbarna. I morgen og på tirsdag er barnehagen stengt, så jeg spør meg selv, hva nå skal vi finne på. Spør jeg dem så svarer de i kor: "Du kan jo bare male ansiktene våre enda en dag?"

Sushi på fredag, med disney på tv. Kino på lørdag, med popcorn i fanget. Åpen gård på søndag, med en ekstra bestevenninne i hånda. 
  Vi vet å nyte tiden vår sammen - Du og jeg, og vi tre! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

15 beste jentefilmene

Da mørket snek seg på i går kveld, fikk jeg akutt lyst til å se en skikkelig jentefilm før jeg la meg. Problemet er ofte at jeg synes jeg bruker mer tid på å lete etter en bra film, enn jeg gjør på å se selve filmen. I går spurte jeg derfor alle mine fantastiske følgere på snapchat (der jeg heter Stinetuss) om tips. Det kom også inn mange spørsmål om jeg kunne dele alle svarene jeg fikk. Derfor kommer det et innlegg med flere av filmene som ble nevnt i går. 

Jeg regner egentlig med at dette er filmer de fleste jenter har sett allerede, og hvis ikke, så er dette filmer som bare MÅ ses - om man liker kliss og tårer så klart! 


Nicholas Sparks

Først og fremst må jeg vel nevne at ALLE filmatiserte bøker av forfatteren Nicholas Sparks er filmer som må ses. De er jo rett og slett helt fantastiske. Det overrasker meg gang på gang at det er en mann som er forfatteren bak disse historiene, men så slår det meg at det kanskje ikke kunne vært noen andre enn en mann. En mann som har funnet nøkkelen rett til kvinnes hjerte og vet med presisjon hvordan han skal treffe oss med sine karakterer. 

Her er 6 av filmene som er basert på Nicholas Sparks bøker, men det er enda noen jeg ikke har tatt med. 

Samme gate:

Hvis du som meg, liker filmene over, så vil du også elske filmene under. De er i samme gate, 3 filmer med helt forskjellige kjærlighetshistorier. "The age of Adaline" er en av mine store favoritter. En av de filmene jeg kan se igjen og igjen. Men når det er sagt, så har jeg sett de to andre også flere enn én gang. 

Gråtefilmer: 

Under har jeg nevt 3 filmer som også ble sendt som gode jentefilmer i går kveld. Jeg har sett to av de; "The light between oceans" og "Miracles form Heaven", og la meg si at tørkerullen ble hyppig brukt. Den førstnevnte syntes jeg faktisk var på grensen til helt grusom! Mens i "Miracles from Heaven" var jeg helt grepet av hvor bra denne lille jenta, Kylie Rogers, spilte. 

Latter

Til slutt vil jeg dele tre filmer som er litt lettere til sinns, men også veldig god underholdning for kvelden.  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Flyttet ut i natten

  De var i seng til normal tid, hun ene sovnet med det samme, hun andre gjorde det ikke. Det var ikke det at hun gjorde noe ut av seg, hun fikk bare ikke sove. Klokken halv ni om kvelden kom hun ruslende ned trappen. Hun var tørst. "Du kan gå å ta deg et glass vann, men etter det er du helt nødt til å legge deg til å sove. Klokken er midt i natten for deg!" sa jeg med en litt streng tone, ettersom hun antagelig ikke var døden - nær - tørst. Som sant var tok hun en liten munnfull med vann, før hun ruslet opp igjen; "men jeg får ikke sove, kan jeg legge meg i din seng?" Jeg nikket kort til henne og hvisket "god natt!" 

  Jeg satte meg tilbake bak iMacens lysende skjerm, mens rolig musikk rullet rundt i rommet. Jeg hørte noen tassende skritt over gulvet et par ganger, først tenkte jeg hun hadde ombestemt seg, og gikk å la seg i sin egen seng. Da skrittene fortsatte, ropte jeg opp: "Nå er det nok tull og tøys, gå å legg deg i sengen"
  Det ble stille etter det. 

  Klokken var passert midnatt da jeg selv ruslet til sengs. Jeg stoppet opp i det jeg kom opp på soverommet, så lo jeg stille, men hjertelig. Bilde over sengen hadde hun tatt ned, og byttet ut med drømmefangeren fra soverommet sitt. Alle bamsene lå på en systematisk måte stablet rundt i hele dobbeltsengen, og ukebladet lå oppslått ved siden av henne. Dyna var mulighes for varm, så i stedet hadde hun brettet over seg fleeceponchoen min.
  Midt i mellom alt sammen, lå hun i sine dypeste drømmer. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Blødende migrenepiercinger

Til mandag er det 12  uker siden jeg tok den såkalte migrenepiercingen. Jeg får veldig mange spørsmål om hvordan den fungerer for meg, så det er på tide med en oppdatering igjen. 

Les - Innlegget fra da jeg tok piercing 
Les - Dobbelmigrene og migrenepiercing
Les - Første oppdatering, 5 uker etter migrenepiercing.


  Denne uken har jeg tenkt flere ganger at jeg må få til en oppdatering på piercingene jeg har tatt i ørene, som skal hjelpe mot migrene. Da er det jo litt komisk, eller kall det typisk at jeg i går kveld, altså dagen før mitt planlagte innlegg, sier til BT i det vi satt oss ned i sofaen kl 22:00 for å se en film sammen: "Nå får jeg faktisk migrene!" 

  Synet forsvant, og BT måtte hjelpe meg med å lese på medisinpakkene, for å finne riktige medisiner. Det var ikke stort annet å gjøre enn å ta medisiner og komme meg i seng så fort som mulig. Planen min var å klare og sovne før auraen ble byttet ut med hodepinen, noe som normalt tar en halvtimes tid. Jeg var i utgangspunktet fryktelig sliten i går, som antagelig var utløseren til migrenen, men som også førte til at jeg sovnet raskt. Jeg sov meg faktisk igjennom hele skallebanken og kvalmen.

  Jeg har jo med andre ord ikke blitt kvitt migreneanfallene. Faktisk har jeg hatt tre stykker etter jeg tok piercingene. De første to fikk jeg dag 3 og dag 4 etter jeg tok piercingene, og så fikk jeg mitt tredje anfall i går kveld. Når det er sakt, så betyr det at jeg gikk 11 uker uten et eneste anfall, og det kan jeg ikke huske når sist skjedde. 

  Tidligere i år gikk jeg på blodtrykksenkende medisiner for å forebygge mot migrene, det hjalp ingenting, snarere tvert i mot. Jeg fikk så lavt blodtrykk selv på den laveste mulige dosen, at jeg følte meg mer svimmel enn etter 3 glass vin. Og det er rart hvor mange rare tanker man kan få av for lavt blodtrykk over tid. Jeg sluttet derfor helt med forebyggende medisiner, og tar nå bare medisiner mot migrene ved anfall. 

  Det er allikevel en ting jeg må nevne i denne oppdateringen av migrenepiercingen. Etter at jeg satte dem har mønsteret på migrenen også endret seg. De to første rundene rett etter jeg tok piercingen, slapp jeg unna etter to timer med skallebank. Jeg var dog helt kjørt etterpå, men uten smerter, det kan du lese mer om i innlegget jeg har lenket til over. 

  I går fikk jeg migrenen klokken 22:00 om kvelden, det har jeg aldri før opplevd. Og la meg si det slik, om det er klokken 22:00 om kvelden jeg skal få migrene, så kan jeg leve fint med det. Stort sett er det om morgen at migrenen trer i kraft, og hele dagen er dermed ruinert. 

  I dag har jeg vært sliten, og hadde den øre fornemmelsen i hodet, samt at jeg har vært ekstremt lysømfintlig - det er helt normalt, og en klassisk "dagen derpå" etter et migreneanfall, men jeg slapp unna timer i smerter da jeg sovnet før den rakk å toppe seg i går kveld. 

Et lite rart faktum

  Da jeg tok piercingene sa hun som satte de, at migrenen ofte kan endre seg, og at det ikke er uvanlig at piercingene begynner å jobbe ved et anfall. Det kan vise seg som smerter der piercingene sitter, eller at det kommer verk fra piercingene. 
Det skjedde ikke hos meg, men i dag blødde jeg i begge piercingene, og det har jeg ikke gjort siden jeg byttet de for seks uker siden. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bryllup - Kirkeklokker og tårer

Alle bildene  er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Vi er kommet ditt hen i historien fra vår dag, at kirken var neste på programmet. 

Les også: Bryllup 1 - frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale
Les også: Bryllup 2 - første møte
Les også: Bryllup 3 - Kjærlighet og detaljer 

 

I dette innlegget har jeg lagt ved en låt, spill den gjerne av mens du leser og følt musikken jeg gikk til opp midtgangen sammen med pappa.


   Pappa hentet meg etter fotograferingen, og skjelvende satt vi en stund i bilen og ventet til vi kunne gå inn i kirken som de siste to.
Pappa rettet på skjørtet i kjolen. Hendene mine skalv. På andre siden av døren var alle de menneskene jeg er så glad i. I enden av kirken, var mannen jeg skulle gifte meg med. 
   Otilie og Olivia svirret rundt oss, helt klart opprømte. De hadde gledet seg til denne dagen. De hadde gledet seg til det øyeblikket der de skulle gå opp kirkegulvet, og helt opp til der pappa sto. 

  Kirkeklokkene ringte. Suget i magen min slo til. Dørene åpnet seg. Otilie og Oliva tok noen bestemte skritt innover, så oppdaget de at et hundre mennesker sto å kikket på dem. Med et stoppet de opp, kikket overrasket på hverandre, og sprang de få skrittene tilbake til mamma og morfar. Mamma, jentenes mormor, kom med en hjelpende hånd og leide de igjennom folkehavet av tårevåte øyne som kikket på dem. 

Med armen trygt i pappas, lot jeg han lede meg framover. Jo nærmere den indre familien jeg kom, jo mindre så jeg. Tårene truet i øynene, og takknemligheten ble stor da jeg så min lille niese helt der fremme. Jeg klarte å samle meg et lite sekund, der jeg smilte til Sola mi.

Da jeg flyttet blikket opp på mannen som ventet på meg, så jeg ikke lengre noe som helst. Tårene rant over, og jeg stolte på at pappa fikk meg trygt fram. 

Jeg kunne ikke vært mer takknemlig for at barna våre var med, for at presten syntes det var koselig om de var sammen med oss. Øyeblikket kunne ikke vært vakrere der de siste toner av "The river flows in you" fylte kirken.  

Vielesen var så vakker, sangene rørte oss innvendig, og kjærligheten lå som en aura over oss alle. 

- Herr og Fru Ommedal -


- Speiltvillingene på Facebook - 


 

Stine prater med seg selv ... igjen

Jeg skulle til å finne fram innleggene mine der jeg forteller om hendelser hvor jeg prater til meg selv. Så finner jeg bare et skikkelig døvt innlegg, som ikke en gang handler om det, men som bare inneholder noen linjer, midt inni noe helt annet:

   Jeg brukte tre timer på lokalsenteret vårt, og hadde unnagjort hele julegavehandelen. Jeg var så fornøyd at da jeg skulle sette meg inn i bilen så ropte, og da mener jeg ropte, jeg et høyt "Wooohooo!" Det var før jeg hadde rukket å lukket bildøren. Jeg ble så flau at jeg kjente det brant i kinnene, for selv om jeg ikke har noe problem med å innrømme at jeg alltid snakker med meg selv, så er det noe med å bli fersket i det. 

   Nå skjønner jeg at jeg kanskje ikke har delt så mye om meg selv og alle de merkelige samtalene jeg har, uten at det er noen andre til stede.
   Dere vet alle de menneske man møter på butikken og rundt om kring, som prater litt, kanskje til og med kjefter på varen de har i hånda. Vel der har dere meg, når jeg hjemme alene. 

   Det var her om dagen, mens det enda var ferie. Jeg kom til å tenke på hendelsen i går da regnet sprutet på utsiden, for i likhet med gårsdagen regnet det kraftig den dagen denne hendelsen fant sted. 
  Jeg kikket ut vinduet, og så at den overbygde markisen på plattingen var blitt tung av regn. Jeg trakk på meg den gule regnjakka, men tredde de sokkekledde føttene ned i flippflopperne. Ute ved utesofaen tråkket jeg ut av flippflopperne for å klatre opp i sofaen, og opp på bordet for å løfte på markisen. Jeg hadde en av sangene fra filmen Vaiana på hjernen, og mens jeg dyttet opp markisen så vannet fosset av, sang jeg av full hals: " Så hva kan jeg si, det var såå lite, så lite, så lite". Vannet forsvant og jeg hoppet ned fra bordet i det jeg så flippflopperne jeg hadde satt i fra meg for noen sekunder siden. Jeg hadde tømt alle literne med vann fra markisen over dem, så jeg sa ut i luften: "Nej nej, hur dumt gjort". 

Fra vinduet ved siden av meg, hører jeg latter, og jeg snur meg så jeg kan se min mann stå der og kikke på meg mens latteren ruller. "Haha, ja det var mycket dumt! Jeg viste du snakket med deg selv Stine, men at du var Svensk når du snakket med deg selv, den var ny for meg!" 

Jeg lo så tårene sprutet og kinnene ble illrøde.

   Jeg snakker kun med meg selv når jeg tror jeg er helt alene, denne gangen var jeg ikke det. Og ja, det hender at jeg både snakker svensk og engelsk, eller en tilfeldig dialekt fra Norges land. 

  Jeg kan love dere at det har blitt mange svenske kommentarer fra mannen min, de siste ukene. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

MatSnap - rekordmange screenshot

Kyllingburger skulle vise seg å være riktig så treffende.

I går kveld delte jeg et par bilder av middagen vår på Snapchat  (stinetuss), og aldri har så mange tatt screenshot før. Det første som slo meg var, så det er flere enn meg som er litt matlei om dagen, og synes det er vanskelig å komme inn i middagsrutinene igjen? 

Det er jo ikke slik at vi ikke har spist middag i ferien, men det har nok vært mye grilling med venner, middager borte, middager på sparket, og samarbeid om å få dagens middag på bordet. Annerledes blir det i alle fall nå som hverdagen er tilbake. For min del har jeg stått i matbutikken og lurt på hvordan det er mulig at en hel matbutikk ikke har mat. Som om jeg helt har glemt hvordan det er å finne på middager hver dag. 

Da kyllingburgeren til slutt dukket opp i bevisstheten min, ble jeg så glad, for denne retten er så sinnsykt god. Enda bedre er det at den tar 15 min å lage. 

Så her er "oppskriften" på kylligburgeren vi spiser i dette huset: 

2-3 kyllingfileter 
2-3 store røde og søte tomate
1 avokado
salat
1 stor pakke / 2 små pakker - fersk mozzarella 

Pesto 
Hamburgerbrød

Så enkelt er det: 

Kyllingfiletene stekes i stekepanne eller i ovn med litt olivenolje til de er gjennomstekt. 
Mens kyllingen stekes skåres grønnsakene opp, og osten i skiver. 
Når kyllingen er ferdig deles den opp i strimler/biter 
Hamburgerbrødene varmes så vidt i ovnen. 

Så er det bare å smelle alt sammen, ha litt pesto i bunn, og strø på litt havsalt og pepper før topplokket plasseres, så blir det helt HIMMELSK! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Stopp opp litt

Klokken var blitt mye, jeg ryddet glasset til kjøkkenet, fylte matskålen til hunden og gikk for å pusse tennene.

   Da hodet mitt ikke orket å jobbe mer bak en dataskjerm og klokken var blitt 22 om kvelden, satte jeg på en film på TV. Mann i hus jobbet fremdeles, enda han startet klokken 7 om morgen. Slik har han jobbet siden han startet opp etter ferien sist mandag. Det var kun lørdagen han dro hjem fra jobb klokken 18, og søndagen hvor han var hjemme.
   Jeg blir ikke trist når han er borte, heller ikke bekymret når han blir så lenge at solen går ned og skyggelegger landet. Han kommer hjemom og spiser middag med oss før han reiser tilbake, og det er hva som betyr mest - den lille timen, som kanskje til og med kan strekke seg til å bli til to, der han får vært sammen med barna våre, og de sammen med sin pappa. 

  Men når han ikke er hjemme, kan jeg føle på en tomhet, og det forundrer meg hvor fort jeg vender meg til at han ikke er der. Som om det nesten blir fremmed når han kommer hjem og inntar sin plass i huset. Stillhet er hva jeg er vandt med når barna er i seng. Jeg setter kanskje på litt "Peaceful Guitar"- musikk på det laveste volumet der jeg fremdeles kan høre tonene danse igjennom rommet jeg sitter i. Så setter jeg meg, og skriver til jeg ikke har flere ord igjen. 

  Jeg tror klokken nærmet seg 23 da lysene på bilen hans lyste opp stuevinduet.

  Jeg er på så mange måter stolt av hans arbeid, jeg er stolt av arbeidsmoralen han har, og over de store prosjektene hans som stadig blir større og mer viktige. Jeg blir stolt av min mann, fordi jeg har sett hele utviklingen fra han avsluttet skolen, til i dag hvor han er prosjektleder for store jobber. Samtidig som jeg er stolt, blir jeg også oppgitt og irritert - stopp opp litt, har jeg lyst til å si, - de små jentene våre er snart blitt store. 

    

   Jeg spyttet tannkremen i vasken, skylte tannbørsten og satt den tilbake på plass. Jeg gikk opp til soverommene, og tok den faste turen innom soverommet til de to barna våre. Jeg stoppet opp kikket på Olivia som lå lang som hun var oppå dyna. Jeg kjente et stikk av gjenkjennelse, som om jeg så på et bilde av meg selv som barn. Så oppdaget jeg hvor lang hun var der i sengen sin, og tårene fylte seg opp i øynene mine. Hva skal du bli når du blir stor? hvisket jeg og kysset pannen hennes etter å ha lagt dynen over den perfekte lille kroppen, på det perfekte lille barnet. 

Jeg beveget meg over rommet, til jeg sto ved Otilie sin seng. I det sovende ansiktet hennes kunne jeg ikke se meg seg slik jeg nettopp hadde gjort i søsterens ansikt. I hennes lukkede øyne så jeg min mann, hennes pappa. Tårene som hadde fylt seg opp i øynene mine rant over kanten og nedover kinnene. Når kommer den dagen hvor du er for stor til å kysses god natt? hvisket jeg og listet meg ut av rommet.

 

  Mannen min kikket på meg fra senga.
  "Hva drev du med?" spurte han.
  "Jeg så på hvor lange barna våre blir, de vokser snart ut av juniorsenga" sa jeg og krøyp under dyna. 
  "Det er helt sant, det er kanskje 40 cm igjen før de er rekker sengen på langs"
  Siden jeg vet at et barn vokser i gjennomsnitt 6 cm i året, så unnlot jeg å svare da han spurte:
  "Du vet det tar litt tid å vokse 40 cm?" 
 I stedet svarte jeg i tankene mine, jeg vet det går alt for fort. 

  Mannen min kysset meg god natt, og den varme kroppen mot min, fikk meg til å glemme irritasjonen over den ene tingen jeg ikke rakk å få fortalt han før han dro tilbake på jobb.

For etter timer i stillhet, føles varme ord, og et nattakyss ut som himmelen og jorden smelter sammen. Det er slik det skal være.


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Bryllup - kjærlighet og detaljer

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Med så mange vakre detajler, kan jeg umulig la de utebli.

Les også: Bryllup 1 - frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale
Les også: Bryllup 2 - første møte

Været

    Fossen bak oss bruste så høyt at den overdøvet fotografens rop. Da vi pyntet lokalene dagen før, var fossen bare en hvisling i bakgrunnen, på bryllupsdagen hadde den rent over demningen, og forsikringselskaper rundt om måtte spy ut mange kroner den helgen. Eieren og driver bak Mølla vi hadde selskapet vårt på, hadde vært på Mølla til klokken 5 om morgningen natt til lørdag på grunn av uværet, og vannet som fortsatte å stige opp og inn i selskapets første etasje. 

    Hva jeg tenkte på var at det regnværet like gjerne kunne kommet dagen etter, på vår dag. Det gjorde det ikke, jeg hadde bestilt lett overskyet før kirken slik at vi kunne ta bilder utendørs uten de harde skyggene og mysingen solen skaper, senere på dagen ønsket jeg meg sol, men ikke mer en 20 grader. For kjolen jeg bar, veide 3,5 kg. 7 lag skjørt var nok til å få svetten til å piple om det ble stort varmere enn det.
    At det var mulig å bestille en værmelding så presis, trodde jeg ikke var mulig, men som magi var det akkurat det vi fikk. Lett skydekke fram til kl 15:00, før skyene forsvant og lot solen titte fram, mens gradestokken viste 20 grader. 

Bildene Elisabeth tok ble helt fantastiske, og jeg vil dele noen detaljer med dere. 


Detaljene

   Kvelden før hadde min søster stått i regnværet og plukket markblomster langs veikantene som ble satt i gamle melkespann fra gården der mamma vokste opp. De fikk litt medfart av nedbøren, men i mine øyne var de bare et fantastisk skue. 
   Brudebuketten og knapphullsblomstene var det min flinke forlover Stine som laget. Så selv om hun egentlig var livredd for å lage dette til oss, så var jeg aldri i tvil på at de ikke kom til å bli noe annet enn akkurat hva jeg drømte om. 

Håret mitt så ut som et stykke kunst, laget av Karoline Eri, og med noen enkle blomster dandert rundt om, satte det krona på verket. 

Så det at disse trærne midt i elven på bilde under, normalt sett står på land, og at det var mange fortvilte mennesker rundt oss den dagen på grunn av flommen, betydde ikke det mer for oss enn ordene min søster forsikret meg om på telefonen klokken 09:00 den morgen - Elven er ... spektakulær i dag! 


... Fortsettelse følger

- Lik min facebookside Speiltvillingene, og følg lettere med på neste oppdatering - 

Bryllup - Første møte

- Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Det mest vanlige er kanskje at mannen får se sin kvinne i hvit kjole første gang når kirkedørene åpner seg, det hevdes også at det bringer ulykke om mannen ser bruden før vielsen. Allikevel valgte vi å se hverandre før vielsen. Vi valgte en sen vielse, og derfor ønsket vi å ta bilder før kirken.  

Så her fortsetter historien:

Les også: Bryllup - frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale 


I dress og flosshatt sto min mann og ventet på meg langs den overflommende elvebredden etter nattes uvær. Et lett skydekke lå over oss, perfekt for fotograferingen og gradestokken viste 19 grader. Min svigerfar hentet forloverne mine og meg hos frisøren, og begge forsto vi at vi ikke kunne holde øyekontakten særlig lenge, om vi skulle klare å holde tårene tilbake. 

Otilie og Olivia ventet sammen med sin pappa, til jeg kom kjørende og de løp for å ta meg i mot. 

Et magisk øyeblikk 

Med ryggen til og øynene mot den spektakulære fossen, ventet han på at jeg skulle komme opp til han. Til han skulle få se meg. Til han skulle få se resultatet av alle timene jeg hadde vært borte for å sy brudekjole. Helt til det øyeblikket der jeg rørte ved skulderen hans og ble belønnet med et ekte kyss

Otilie og Olivia hadde den natten sovet over hos mamma og mann, sammen med min kusine og hennes venninne som skulle passe de senere på bryllupsdagen. Søsteren min flettet håret deres, og kjolene jeg hadde sydd til dem skiftet de til på stedet før jeg kom. De var som to engler som danser rundt med lag på lag med tyll, og vakre blonder i kremhvit nyanse. 

og i øyeblikk som dette, så vet man med sikkerhet, at man er lykkelig.

Et utdrag fra talen min: 

       I løpet av 6 års samboerskap har vi pusset opp et helt hus, både utvendig og innvendig, i tillegg har vi fått barn, to i slengen til og med. Er ikke det to av livets store prøvelser som samboere? For hvis det er det, så står vi sterkt, siden resultatet av det er et hjem, vårt hjem, og en familie.

Da jentene våre hadde fått være med på noen bilder, reiste de videre og tok en liten pause hos min søster før kirkeklokkene ringte. Bjørn Tore og jeg ble igjen for å forevige oss to til sammen, i fotografier. 

- L Y K K E -

Det var godt å se mannen i mitt liv før kirken, og alle tårene som fulgte der.. 


Fortsettelse følger..

- Lik min Facebookside, og få med deg når neste innlegg kommer - 

Radiostart på dagen

Det er ikke hver morgen jeg står opp kl 06:00. La meg heller si at jeg ikke kan huske sist det skjedde. Denne morgen startet jeg dagen annerledes, jeg sto opp før mann og barn i hus, og som en første gang i historien var det mann som vekte og leverte barn i barnehagen, mens jeg dro ut av huset like over halv 7 om morgen. 

Jeg skulle være gjest i NRK P1 Vestfold under dages morgensending, tema var bryllupsgavetips, og siden det er flere som har lurt på hvor man kan høre sendingen, så kan du altså høre det HER

 


God mandag og ny start på uken 

- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Bryllupet - frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Historien om dagen i mitt liv, skal jeg nå fortelle dere. Den ene dagen krever flere innlegg enn et, så jeg har valgt å dele historien opp.

Det første først, frisørbesøket - og slik starter historien om vår dag. 

Mine forlovere, Stine og Kaja, og jeg våknet kl 07:00 på hotellrommet i Tønsberg. Jeg hadde utrolig nok sovet som en stein den natten, upåvirket av det voldsomme tordenværet på utsiden, og et nattelige dobesøk fra nabosengen. 

Vi spiste en bedre frokost på hotelle, og flere ganger knøt jeg hendene om magen og hvinte til. Det store suget av forventing og spenning - dagen er virkelig her

Klokken halv 9 var vi på plass hos frisørene på Klippotequet L, i Farmanstredet. Der sto Karoline og Gunn klare og tok oss i mot. 

Noe må gå galt

En halv time senere, ringer søsteren min meg, og jeg sa: "Ånei, nå er det noe som er galt, Line skal ikke ringe meg klokken 9 om morgen?!" Jeg svarte med et litt spørrende: "Hallo?" 

Stemmen hennes røpet at det var mer enn en gratulasjon hun skulle komme med, samtidig var stemmen myk som silke for ikke å stresse meg. 

"Hei Tuss! Har du fått meg deg tordenværet i natt?", spurte hun, og jeg svarte: "Nei, egentlig ikke, vi hørte det skrallet litt i veggene da vi la oss." svarte jeg. "Ja, det er jo bra da, så du har sovet godt?, "Utrolig nok som en stein!" sa jeg og nippet til kaffen. "Så bra! ... Nå må du ikke bli bekymret Stine, dette kommer til å gå helt fint, og dagen din kommer til å bli helt perfekt, men jeg har noe jeg må si." Sa hun, og jeg kjente det knøt seg i magen, samtidig som hånden skalv litt. "Det har kommet vanvittig mengder med regn i natt. Så elven er ... den er spektakulær i dag!" sa hun, "Oi, du tuller? Er den helt brun nå da eller?" spurte jeg. "Ja, den er veldig spektakulær. Jeg fikk en snap om at det var flom på Svinevoll (et par kilometer unna selskapslokalet), så jeg spolet avgårde for å se hvordan det var på Mølla. Det er flom, Stine, så første etasje står under vann. Men Stine, dette kommer til å gå såå bra. Vi får ikke brukt toalettene, men dere har leid inn to ekstra doer, så vi kommer til å klare oss fint med det." "Oh, SHITT!!" svarte jeg. "Det kommer til å gå fint Tuss, det er tørt der som utemøblene står, men elva renner over demningen og er litt av et skue i dag." sa hun med den silkemyke stemmen. "Shiitt! Jaja, kanskje det var underbevisstheten min som sa at vi måtte ha to ekstra doer ute? haha! Jaja, været får vi ikke gjort noe med!" svarte jeg. "Nei, men i dag er det SOL! Og alt annet er under kontroll, blomstene ute har fått litt medfart av regnet, men det får bare være!" 

I byen var det ikke merkbart at regnet hadde vært så kraftig, verre var det for alle bøndene på landet, der de nysatte potetene hadde fløtet opp av jorden og rent videre nedover bekker som var dannet. Veier hadde rent ut, og elva som slynger seg igjennom kommunen vår var gigantisk.

Med et glass champagne i hånden, mine to beste venninner sittende på hver side av meg, og en fantastisk flink frisør bak meg, kunne jeg allikevel ikke gjøre annet enn å føle at alt var helt perfekt.  

Gunn fikset håret på Kaja og Stine. To helt nydelige oppsatser!

Karoline fikk eneansvar for håret mitt, noe jeg var helt trygg på. Vi hadde et samarbeid når det kom til sminken, jeg ønsket å tegne bryn og eyeliner selv, ettersom det er så karakteristiske trekk som jeg følte måtte være slik jeg alltid tegner det. Resten av sminken sto hun for. 

Et smil som varmer mer enn selve solen! 

Kunst av fletter i Stine sitt hår. 

Når man kjenner seg selv godt, og går for vannfast øyesminke! 

Øredobbene på, nesten ferdig.

Sterke følelser på forloveren min Kaja også <3 

For godt hold! Litt ekstra spray helt til slutt. 

Et ord: Vakker <3

<3

Så var det å få på kjolen, med god hjelp til å holde og dra igjen glidelåsen. 

Jeg tror bildet sier sitt - 10 tusen sommerfugler, og passe stolt av å bære min hjemmelagde kjole på kroppen. 

- En stor takk til Elisabeth, for fantastiske bilder som bringer oss tilbake til dagen <3 


... Fortsettelse følger

- Lik Facebooksiden min, og få varsel for neste innlegg - 

Enkle DIY for kontoret

Da jeg omsider var ferdig med den hjemmelagde skrivepulten, fant jeg ut at det var et par ting jeg manglet. 

  • En musematte
  • En glassbrikket

Musa går ikke raskest på treverket, og jeg vil jo ikke ha kaffemerker på det nye bordet mitt. Kaffe må jeg ha, og en rask musepil trenger jeg. 

5 minutter senere var dagens lille DIY prosjekt ferdig. Enkelt, "gratis" (gjennbruk + rester) og flottanes.

Jeg tegnet opp maler ut i fra en skål og en isoporting.

Skar de ut med tapetkniven på skjærebrettet. 



Og trakk de med folie. 

Vips, vaps, vops, og jeg har både musematte og glassbrikket. Nå flyr musa over skjermen, og jeg kan tørke av kaffedråper med en våt klut. 

Mitt hjemmelagde skrivebord

Barna var klare for barnehagen, så jeg skulle bare ta et siste strøk beis før vi kjørte: "Wow, mamma, har vi nytt bord som du maler?" spurte hun ene datteren min og studerte penselstrøkene med nesen bare noen centimeter fra bordplata. "Ja, jeg har jo laget dette bordet, så nå gjør jeg det ferdig med noen malestrøk" svarte jeg og viftet litt med penselen. "Oii, det var litt rart!" sa hun med øyne som fulgte penselen fram og tilbake. "Syntes du bordet var rart?" spurte jeg og fliret av henne. "Nei, men det var litt rart at du har laget det." "Ja, men så har du en litt rar mamma også." 

På tirsdag oppgraderte jeg mr. Mac til en mr. iMac, til mannens lille fortvilelse lurte han på om jeg skulle ha den stasjonære Mac'en på spisestuebordet for alltid. Det er jo min vante arbeidsplass, men så er det også litt enklere og flytte bort en bærbar data enn en stasjonær en. 

"Neida, jeg tenkte jeg kunne lage meg en liten skrivepult" svarte jeg smilende til han. Etter å ha vært samboere i over 6 år, kjenner han meg godt, han ler alltid av de rare påfunnene mine, men så elsker jeg han for at han alltid lar meg få utføre mine til tider rare ideer.  

De siste to døgnene har jeg vært mer i verkstedet, enn inne. Der har jeg tenkt, tegnet, saget, og til og med dreiet bein til det nye bordet mitt.

Det er jo litt rart med det, men siden jeg har restaurert eller laget nesten alle møblene vi har i stuen, så faller det meg mer naturlig å lage et nytt møbel enn å kjøpe det. Jeg vil jo at det nye skal matche med det gamle, og siden jeg har brukt planker fra forrige århundre som har blitt grå med alderen, så er det også det jeg vil fortsette med. Denne gangen kjøpte jeg "dessverre" nye planker, fordi de gamle er såpass vridd og skakke at de ikke egnet seg til et skrivebord. Men med litt grå beis føler jeg at jeg fikk et veldig fint resultat selv om plankene ikke var grå fra før av. 

Jeg ønsker alle sammen en strålende helg, og i de siste arbeidstimer har jeg en plan om å redigere litt film, for jeg har faktisk filmet hvordan dette bordet ble til :D 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Besatt av treverket

"Har du kommet deg i rutiner med jobb igjen da?" spurte mann under middagen, "Ja og nei, jeg har ikke fått jobbet noe på dataen i dag, for du vet jo hvordan jeg er, jeg blir jo besatt når jeg starter på et prosjekt". "Ja, jeg vet" svarte han med et lite smil om munnen. "Men jeg driver og filmer mens jeg jobber i låven, så da blir det kanskje en morsom filmsnutt å jobbe med til slutt" sa jeg og gomlet i meg de siste rester på tallerken. 

Så det er det jeg har drevet med i dag, og i går kveld. Jeg lager et nytt møbel, og har denne gangen bestemt meg for at dreiebenken min skulle få ta del i det nye møbelet. Jeg kjenner jeg er veldig spent på resultatet av dette. Det går hakket for tregt, for jeg vil alltid se det ferdige resultatet i det samme jeg starter med et prosjekt, men det går jo ikke. Jeg får jobbe meg igjennom med tålmodigheten på plass, så blir jeg nok ferdig etterhvert :D 



- Følg meg på Facebook, og få oppdatering på resultatet - 

Innelåst på soverommet

Planen var å springe opp, skifte om til vanlige klær fra snekkerklærne, og hente barna i barnehagen. I det jeg tredde genseren over hodet, smalt det bak meg. "Det var bare døra" tenkte jeg for meg selv da jeg så døren som hadde blåst igjen.. Jeg dro på meg buksa og koblet en liten detalj, før jeg, denne gangen med hevet stemme, sa: "DET VAR BARE DØRA!". Døra med håndtak kun på den andre siden..

Hendelsen filmet jeg på Snapchat (Stinetuss)

Ny mr. iMac

Sommerferien var i går over, barna hadde sin første dag i barnehagen, etter 4 uker fri. Jeg satte meg til rette ved "arbeidsplassen", som riktignok befinner seg i spisestuen. Jeg var klar for oppstart, legge planer, og skrive. Mr. Mac pustet og peset, ikke klar for enda ett år med hardt arbeid. Jeg åpnet et dokument, det tok 5 minutter, så jeg laget kaffe og rakk å drikke en kopp før mr. hadde fått knirket fram dokumentet for meg. 

Jeg hadde glemt igjen tålmodigheten jeg hadde til den aldrene mr. Mac i løpet av sommeren. Jeg innså at jeg faktisk ikke kan fortsette ett år til, med å bruke mer til på å åpne programmer enn jeg gjør på å skrive. Jeg sjekket den spesifikke sparekontoen for en oppgradering av mr. Mac - og der var i løpet av sommeren kommet inn nok oppsparte penger. 

Mr. Mac skal etter 6 år med hardt arbeid få lov til å deltidspensjonere seg, om mr. iMac tar fra nå av over timesvis med jobb. Det er denne jenta bak tastaturet veldig glad for, for nå lever jeg i et håp om at jeg kan lage filmer uten å bruke en halv uke fordi mr. Mac kapitulerer 20 ganger før en film er ferdig. 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Prinsessene av Disney

De har slutte å gå i normale klær, hver morgen når de står opp finner de fram en av de kjolene. Kanskje er det Rapunselkjolen, eller Frostkjolen, eller Dorakjolen, eller Sophiakjolen, eller en kjole de bare kalle prinsessekjolen. Jo mer tyll og paljetter jo bedre er det.
Skuffelsen var stor da de ikke fikk pakke med seg en av de kjolene på kanotur, og det gikk akkurat to minutter fra vi kom hjem til det tynne ulltøyet lå slengt i gangen, og to dansene prisesser snurret i sirkler rundt oss. 

Favorittfilmene er mange, men om jeg sier Disney og prinsesser, så er har jeg dekt flesteparten av dem. De er ikke så ulike meg allikevel, innser jeg. 

Jeg kjøpte den nye "Beauty and the Beast" filmen i helgen, og fikk se den både for andre og tredje gang, etter å ha sett den på kino den første gangen. I går kveld spurte jeg jentene om de ville se sin ene favoritt film "Skjønnheten og udyret" med ekte mennesker også, til tross for at de egentlig er 5 år for unge. I 2 timer satt de to tuppene i hver sin prinsessekjole, og var trollbundet til historien de kjenner så godt.

Og da Bell og Udyret danset sin magiske dansescene over det store og tomme ballgulvet hører jeg Olivia si: "Det er så vakkert!" og Otilie fulgte opp setningen med: "Det er sååå nydelig, jeg kjenner jeg får tårer i øynene!" 

Og denne mammaen bare: "Jeg også!" 

Så nå er det ikke lenge før vi sitter tre jenter i sofaen med hver vår tørkerull lett tilgjengelig. 


- Speiltvillingene på Facebook -