september 2015

Steg for Steg Stor Flette



Dere som følger meg på snap (stinetuss) så kanskje at jeg var hos frisøren i går. Jeg var på Klippotequet Trend i Tønsberg som alltid, med ny frisør denne gangen som heter Marthe Beate. Jeg har ikke et "fem minutters hår" som ei av frisørene sa til meg etter noen timer, og riktig nok. I går var jeg i frisørstolen i hele fem timer, da farget jeg håret i flere omganger og med så mye hår tar hver prosess ganske lang tid.

Marte bleket det lyse først, det er veldig lenge siden jeg har gjort det, for blekning på mitt lange hår som naturlig er brunt kan være ganske så uheldig. Nå har det kommet inn et nytt produkt som het Olaplex. Produktet styrker ødelagt hår samtidig som håret kan utsettes for kjemiske behandlinger uten å bli svakere. I tillegg har jeg kuren som er den fortsettende behandlingen ved hjemmebruk. Så langt føles håret ut som silke, noe som ikke er normalt etter at jeg har bleket det. HURRA! 

Etter blekingen, farget Marthe etterveksten mørk, en farge som machter min egen veldig godt og som gjør det nesten umulig å se ettervekst, men som gir litt mer glans og skjuler mine utrolige grå hår (haha, dårlige gener).

Til slutt gloshet Marthe håret mitt for å få en kaldere nyanse. 




 

Flette Steg for Steg 

Siden det er litt ekstra stas å holde på med håret etter det er nyfrisert, tenkte jeg å vise hvordan dere kan lage den store fletta på det første bildet. 



Du begynner med en seksjon hår fra pannen, del inn i tre deler. For å få en flette som blir liggende på "utsiden" av håret må du legge hver seksjon under til midten i stedet for over til midten som kanskje er mer vanlig. Flett stramt uten at det blir ubehaglig. 

Du kan se filmen hvor jeg fletter blomst, for å se hvordan jeg fletter.  Forskjellen er at denne fletten går rett bakover fra pannen. 

For hver gang du legger en seksjon hår under og til midten skal du hente inn hår, slik at du får med mer og mer hår, helt til du til slutt har alt håret i hendene og fletter ned til tuppene. 

Så kommer trikset for å gjøre fletten bred og stor. Her spiller tykkelsen på håret inn, jo tykkere hår jo bredere flette kan du lage. Men selv med tynt hår kan du lage en flette som er ganske mye større enn den opprinnelige fletten. 

Du starter i bunn ved strikken, og drar ut litt hår fra hver flettebue. Ikke dra i hele, men dra i utkanten. Fortsett på samme måte oppover til du når toppen, og begynn gjerne om igjen. På denne måten kan du lage fletten så bred du selv ønsker. 



Avslutt med litt hårspray når du er fornøyd med størrelsen. 



Er ikke fletten stilig? 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

Kveldskos før sovestund

//Inneholder Reklame //

I dag har jentene hatt sin lengste dag i barnehagen noen sinne, jeg var ikke på plass for å hente de før halv fem, og det med vondt i magen. Da jeg endelig var fremme i barnehagen satt to fornøyde jenter og tegnet. De kan ikke klokka, og antagelig tenkte de ikke over at de hadde sin lengste dag heller.

Det som stakk mest var tanken på at jeg ikke fikk se jentene mer enn to og en halv time før sovetid. Derfor ble det pannekaker til middag, slik at vi slapp unna en ekstra tur på butikken. Og etter middagen var det bare å finne frem play dooh og ha kvalitetstid de siste dyrbare minuttene før kvelds. 

Middagen ble forskjøvet siden jeg hentet sent, så i stedet for kveldsmat rett etter middag fikk jentene smake på hver sin Biola Mini. Denne drikken ble populær bare de så flaska, og når innholdet smaker omtrent det samme som yoghurt viste jeg vel på forhånd at den ville falle i smak. Noe den gjorde med god margin. 



Jentene har blitt så utrolig glad i å forme play dooh (hjemmelaget plastelina). Her sitter de med favoritten, lage haler som de kan plassere på en play dooh mus. 

For dere som ikke har lagt merke til Biola Mini i dagligvaren enda, så er dette en relansering av Biola Shots som var på markedet frem til 2010. Nå kommer den med praktisk skrukork. Biola Mini er laget med laktose- og fettfrimelk, i tillegg til at den inneholder melkesyrebakterier og en rekke vitaminer som er bra for immunforsvaret. 

Jeg synes denne lille flasken er helt perfekt, sammen med frokosten, eller som en del av matpakken til jentene. Den lille flasken passer fint i matboksen, og inneholder akkurat nok til en liten skrott. 

Smart og godt med god samvittighet.

Ønsker du å vite mer om Biola Mini må du gjerne sjekke ut Tine.no

 

Besvergelse


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Du vil reise deg, og gå. Du vil lære deg mitt navn. 
Det vil til tider bli tøft. Det blir kaldt og tordenen vil gå.
Meg jeg skal klemme deg varm, jeg skal hviske ditt navn, du skal sovne i min favn. 

Vi vil elske deg da. 

Og det vil komme gråt, og vi vil fortelle nei. 
Du vil smelle i dører, og skrike: Jeg hater deg. 
Det blir mange harde ord. Når du settet oss på test, for å se om vi står ved. 

Vi vil elske deg da. 

Og så kommer det en dag, når noen river hjertet ditt i to. 
Du vil gråte på ditt rom, og vi undrer: hva gjør vi nå? 
For den trøst som vi vil gi, den vil du ikke ha. 
Du vil gå din vei, du vil be oss om å dra.

Og vi, Vi vil elske deg da. 

Du vokser og blir stor, en dag er du lengre enn meg. 
Du finner et annet sted å bo. Det er stille, ditt rom står tomt. 
Vi plasserer inn noe gammelt skrap, og blir sittende en stund, og tenke tilbake. 

Vi vil elsker deg da. 

Det vil alltid finnes de, som vil sette deg på plass. Og de, som vil fortelle, at du er ingenting verdt. 
Men da minnes du hva vi har sagt, og du vet at de tar feil. 
Du vil ikke hører på, du vil vende deg bort og gå. 

Og vi skal følge dine spor. Vi vil vite hva du gjør og hvordan det går. 
Og etter noen år, sitter vi barnevakt så ofte vi får lov. 
Og vi er stolte, kan du tro. Stolte som få. Når vi seg deg med de små. 

Vi vil elske deg da. 

Og så en mørk og kald høst, når din far er gammel og mor er trøtt. 
Da tar du deg tid, kommer over en søndag med en flaske vin. 
Du vil måke bort vår snø, mens vi sitter og ser på. 
Og siden spiser vi litt 

Vi vil elske deg da. 

Jeg legger hånden mot ditt kinn, mine lepper mot pannen din. 
Hvisker noen ord, som du ikke kan forstå. 
Men som skal beskytte deg uansett. 


Oversatt tekst fra Oscar Danielson, med låten: Besvärjelse 


 

Denne teksten ble jeg nødt til å dele, og for de som ikke har hørt sangen så må dere gjøre det. 
Da jeg hørte sangen første gang bladde jeg meg over, sjangeren passer ikke inn den dagen. Så hørte jeg den igjen og fikk snappet opp de første strofene, jeg ble sittende i bilen med gåsehud og tårer i øynene.

Jeg så for meg mine små vokse opp. 

- Følg Speiltvillingene på Facebook -  

HøstJenter.


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Olivia lente seg inntil yttergangsdøren i barnehagen, hun trasset om å ta på skoene og mente hun kunne reise hjem i tøfler. Jeg ble sittende på huk i gangen og vente, helt til døren plutselig åpnet seg og jenta ramlet ut med rompa først. En forskrekket bestemor til et av de andre barna prøvde å hjelpe til, men Olivia kikket fra meg, til dama og tilbake igjen med skrekk i øynene før hun kom løpene og kastet seg inn i armene mine. 

Jeg så at hun ikke slo seg, og at det bare var den uventede hendelsen som satt et støkk i henne, derfor kunne jeg tillate meg selv i å kjenne på den gode følelsen av tryggheten hun fant ved å klamre seg mot kroppen min og gråte sine triste tårer på skulderen min, mens jeg trøstet henne ved å fortelle at det var et uhell, damen kunne jo ikke vite av hun lente seg mot døren fra innsiden. 

Gud hvor godt det føles å være mamma, gud hvor godt det føles når hjerteknuserne tviholder rundt kroppen og søker trygghet og trøst som bare en mamma kan gi. 



Det er så godt å kunne føle på den stolte mammafølesen, det er så godt å få bekreftelse på hvor glade de små er i oss og kjenne de små hendene gripe fast om nakken. Så godt er det å ha barn at et par vakre bilder av dem etter leggetid kan få det til å dunke i brystet, mens en ekstra tåre hviler i øyekroken <3 

Takk, Kamilla Weiglin, for nok en gang nydelig bilder av mine herlige høstjenter. Enda flere bilder er delt på facebook siden hennes ♥ 

Swiss Skin Renewal

//Annonse//

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg misunner barn sin hud, fløyelsmyk og uten merker. Når jeg ser meg i speilet så forstår jeg at 24 år har satt sine spor både her og der. Nå går det bare en vei, og det er nedover - kan jeg tenke mens jeg strekker ut en rynke, eller prøver å dekke til aknearr med for store mengder foundation.

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve Swiss, kanskje ikke så rart da de har vunnet pris for  Årets Innovasjon innen Beauty Awards. 


Kjøp produktene HER (annonselink) 

Swiss er en hudbehandling for arr, rynker og aldring samtidig som den gir huden en frisk fornyelse. Jeg liker konseptet, og det virker både logisk og overbevisende. Behandlingen består av to produkter som jobber sammen, Swiss Skin Roller som lager små mikrokanaler i huden når den rulles frem og tilbake, dette lurer huden til å tro at den er skadet og begynner umiddelbart gjennopprettingsfasen og produksjonen av ny hud. Swiss Revjenator er serumet som påføres etter Swiss Skin Roller og er en del av behandlingen, mikrokanalene gjør at huden absorberer de aktive ingrediensene fra serumet på et dypt nivå. Siden dette er så effektivt kan man forvente resultater innen 1-3 uker. 

Instruksjoner: 

Utfør gjerne behandlingen på kvelden. 

  1. Rengjør huden som skal behandles og rull Swiss Skin Roller frem og tilbake i noen minutter i ulike retninger. Glem ikke å rengjøre hudrolleren etterpå med Swiss Sanitizing Spray. 
  2. Smør inn huden rett etter rullingen med serumet Swiss Rejuvenator 
  3. Gjennta behandlingen daglig i 5-7 dager for så å la hunden hvile like lenge. Fortsett deretter bahandlingen på nytt.

Jeg har Swiss Skin Roller med nåler på 0,2 mm og 0,5 mm, jo lengre nålene er jo dypere inn i huden går behandlingen, derfor virker en Skin Roller med lengre nåler bedre på arr og rynker. 0,2 mm Skin Roller er mer skånsom, den er mer behagelig på sensitive områder, der huden er tynn. 

Det er tydelig at behandlingen gir god sirkulasjon med det samme, og allerede på bare en uke ser jeg at huden har begynt å fornye seg! Jeg er helt frest, og gleder meg til å fortsette behandlingen. 



Du kan lese mer om Swiss sine produkter HER! 

Plommesyltetøy

Etter frokost i dag gikk jentene og jeg ut for å plukke litt plommer. Jeg ringte bestemor for å snike meg til oppskriften hennes på plommesyltetøy etter å ha funnet alt for mange forskjellinge oppskrifter på nett. 
Oppskrift og oppskrift, eldre er mye flinkere til dette med en slump av ditt og en slump av datt, og så blir resultatet helt enestående. Jeg fikk i hvert fall en innførning i hvordan hun lager syltetøy og hermet etter beste evne. 

Mor fortalte at hun la plommene hele i en kasserolle, kun bittelitt vann i bunn for at de første plommene ikke skulle svi seg. Så var det bare å koke opp til plommene ble myke, i følge mor ble det bedre smak ved å la steinene til plommene være med under kokingen, så da stoler jeg på det. Steinene kunne jeg pelle ut etter hvert som jeg rørte rundt i grøten av plommer. 
Jeg brukte en stavmiksen for å fjerne klumper jeg da, haha, det var nok ikke etter boka! Så var det bare å blande inn sukker og frysetøy for at syltetøyet skal bli litt stivere og tåle lagring i fryseren. 

Syltetøyet måtte smaksprøves, og det var så vanvittig godt! NAM! 





Gamle tradisjoner er verdt å ta vare på ! 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Hjerteskjærende farvel

Vi parkerer på parkeringsplassen til barnehagen, jeg snur meg mot baksetene og vi fortsetter å snakke til den morsomme samtalen er ferdig.

En fra sidelinjen ville kanskje funnet en samtale mellom mor og sine to barn på to år som noe uinteressant, i alle fall meget utydelig. Men det er noe med disse samtalene om dagen, to-ordssetningene har blitt til virkelig setninger, setninger som forteller. Det hoppes ofte rett i fra en barnesang til noe de observerer og så over til en opplevelse de har friskt i minne, eller så kan det være de kommer til å tenke på noen i familien som de spør og snakker om. 

Jeg hjelper de ut av bilsetet sitt og vi tursler inn til barnehagen, samtaleemnet handler nå om regn siden vi nettopp passerte en vanndam. 
Inne i barnehagen blir vi møtt med varme smil fra to pedagogiske ledere, to trygge voksene i jentene sine øyne.

Hjemme snakker de på inn og utpust i munn på hverandre om barnehagen, det er veldig tydelig at de trives og er glad i både barn og voksene de er sammen med der.

Allikevel klynger de seg så hardt mot meg at jeg mistetet balansen der jeg sitter på huk for å hjelpe de av med ytterplaggene. 

Sterk misnøye fra den av de jeg ikke hjelper i øyeblikket og omvendt når jeg fortsetter å kle av min andre datter. At det står to eksperter på barn ved siden av meg, holder ikke for jentene, det er mamma som gjelder.

Vi går inn til de andre barna og jentene starter raskt i lek, jeg ser hvor glade de er, hvor stolte de er over sine egne ferdigheter på sklia og på balansebrettet. - nå er det greit å gå - tenker jeg og reiser meg opp. Jeg får oppmerksomheten til jentene mine, forteller at jeg må gå og gjerne vil ha en klem før jeg reiser. 

Da starter det, et ulykkelig ansikt stirrer meg i øyenene  før resten av jenta kommer løpende og griper rundt beina mine i det hun treffer meg. Hun gråter og strekker armene opp, jeg prøver å roe henne ved å klemme, trøste og fortelle henne at jeg må reise. 

Hun vil være med hjem igjen, og etter litt hjelper en fagarbeider meg med avvikle situasjonen. Det føles ikke slik for morsinstinketet, for det ender med at jeg må gi fra meg ei hylende jente i favnen til en annen, mens hun roper på mamma. Jeg går ut i gangen, prøver å fortelle meg selv at det er en naturlig rekasjon og at jeg bare gjør det verre ved å drøye ut tiden. Jeg plasserer litt saker i hyllene deres og hører at min andre datter har hengt seg på sin tvillingsøster som fremdeles gråter. Hun kommer plutselig løpende ut i ganger der jeg er, det gjør ikke saken noe bedre. Jeg er sent ute og må gå, så   jeg   går   med   lyden   av   mine   to   hylende   jenter   rungene   i   ørene. 

Gud så vondt som det gjør, og ikke før jeg får ringt opp barnehagen klarer jeg å roe meg ned med at jentene nok en dag kommer til å få en fin barnehagedag! 





 ♥ ♥

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

Fototime, modell og mannekengoppvisning

I går var programmet tett fra klokken var 07:00 til 00:05. Vi spratt opp fra sengen og jeg gjorde klar jentene for en tur til fotografen. Nå er det så lenge siden vi har tatt noen fotografbilder, så jeg gleder meg virkelig til å få noen lekre høstbilder av jentene som har blitt så store. Bilder får jeg aldri nok av, samtidig som det er perfekte gaver for oldeforeldre og besteforeldre. 

Jentene kom derfor i barnehagen til lunsjtider, og jeg måtte vidre til frisørstolen hvor jeg fikk stylet hår og sminke. Det må være noe av det mest behagelige jeg kan tenke meg, sitte godt til rett med en kaffekopp i hånden og bli penere og penere for hvert minutt frisøren jobber. 
Jeg ble spurt tidligere om jeg ville være modell under en kveld som heter "Damenes Aften", dette er en liten feiring for damene i kommunen jeg bor i, som holdes på Re-torvet (senteret vårt). Butikkene på senteret stilte opp med antrekk og frisørsalongen med hår og sminke til modellene som viste frem klærne, i tillegg til en massig premieutideling med varer fra butikkene til gjestene. 

Jeg har vært med på dette et par ganger for flere år siden da jeg selv jobbet i en klesbutikk på senteret, så det var litt morsomt å bli spurt igjen. 



Når man bor på et lite sted som jeg, så blir bare gøy å være med på noe slikt, alle kjenner alle og stemningen er god. På bakrommet satt latteren løst til tross for at flere var litt smånervøse for å gå på "catwalken". I tillegg til å vise frem to antrekk løp jeg frem og tilbake med fotokamera og notisblokk for avisa. 



Denne fletta skal jeg helt klart øve på å lage selv, elsket den! Æren går til frisøren, Benedicte Korneliussen, på Chic frisør Revetal. 

Da jeg kom hjem i halv ni tiden på kvelden, ble det noen timer foran daten med jobb! Phu..

Men nå er det snart helg! :D 

Gratulerer med dagen TYRA!



I går kveld ble det feiring av den flotte rottisen vår. Selv om jeg til stadighet trur hun fremdeles er valp, fylte hun hele FEM år i går! Vår lille pøbel, vår lille rare, vår helhjertede bestevenn, vår aktsomme vokter, min sorte skygge.



Kjære Tyra! 

Jeg vet du er en hund og at du ikke kan lese, kanskje er det mest for meg selv at jeg nå sitter her å skriver til deg. Det er fort å glemme å sette pris på det vi har så nært, det vi ser, føler og tar på hver dag. Det er jo heller ikke uvanlig at du kan få mer ris enn ros enkelte dager, selv om du hadde fortjent ros til alle døgnets tider, med unntak av et og annet rampete påfunn du kan finne på.

Da jeg ble kjent med deg, var du en livsglad snørrevalp, rundt 8 måneder gammel og sjef i eget hus. Du plasserte deg godt til rette i sofaen og strakk deg ut så lang du var så vi andre måtte vike plass, du reiste deg på to da jeg møtte deg i døren og veltet meg i ny og ned over ende, du tygde i stykker det som tygges kunne (hvilket ikke var så lite for en rottweiler), og du dro så jeg var stiv i armer og bein etter en gåtur.

Jeg trur jeg ristet på hodet flere enn en gang, men det var umulig å ikke bli glad i deg. Jeg ble overrasket over hvor intelligent du var, og hvor lett det var å lære deg regler. Det er som om du alltid er parat for jobb, og du suger til deg lærdom så fort at jeg flere ganger lurer på hvordan jeg fikk deg til å forstå. 

Jeg kjente på bekymringen over hvordan du ville oppføre deg med to barn i hus. Jeg beklager Tyra, men rottis har ikke det beste rykte blant hunderasene. Derfor føles det så vanvittig godt å kunne si: 

Vi kunne aldri fått en bedre familiehund. Så forsiktig, så tålmodig, så lydig - med store, med små og med pusene vi har dratt inn i hus, selv hestene ønsker du å være bestevenn med, og godt er det da at Dronninga vår er like tålmodig ovenfor deg. 

Jeg blir oppgitt når du fotfølger meg inn på do eller bort til kjøkkenet, samtidig vet jeg at jeg hadde savnet den ekstra skyggen min, tassingen fra labbene dine i takt med mine, eller den tunge sovepusten din ved føttene mine, der du hver dag er uansett hvor i huset jeg befinner meg. 

Det hender jeg lurer på hvorfor vi har en så stor hund i røytetiden (som nå), jeg får fnatt av teppet som legger seg på gulvet, men så ler jeg igjen når du hopper rundt støvsugeren som en tulling, redd og tøff på samme tid. 

Takk for at du er du, vi er så ufattelig glad i deg hele gjengen! 

Gå, løp, LEK!!

 // Reklame Eurosko// 

Er det flere enn meg som har blitt mer glad i høsten og vinteren etter å ha fått barn? Nå gjør det ikke så mye at det blir kaldere i luften. Høsten er helt fantastisk vakker og med småbarn er det lettere å bruke naturen når det ikke er 25 grader og stekende sol. Jentene elsker å være ute og selv om de har vært lenge ute i barnehagen spør de som regel alltid om å få være ute og leke når vi kommer hjem. 

Høsten betyr også at garderoben må byttes ut, og med små barn er det ikke mye fra sist år som passer. Jeg sydde to nye fleecedresser til jentene denne uken, da de forrige hadde blitt for små og fleecedress er noe jeg synes er utorlig praktisk. Og da jentene i dag også fikk nye sko, ble vi nødt til å lufte Tyra, nye sko og klær før middagen. 


// skoene finner du her // 

Jeg har allerede fortalt at fargekoder er viktige for oss og jentene, når det kommer til sko er det ikke alltid like enkelt å finne like sko i hver sin farge. Så denne gangen valgte jeg faktisk forskjellige sko, rett og slett fordi utedressene de har er like, og da er det helt nødvendig at sko, lue og votter har fargekodene som gjenkjenner hvem av jentene det er.  
Valget var veldig enkelt da jeg kom over de to modellene til Ponny fra Eurosko. Faktisk klarte jeg ikke å bestemme meg for hvilket par jeg syntes var finest, så det ble helt naturlig at Olivia måtte få de lilla og Otilie de rosa. 

Pus ville også være med på lufteturen og stoppet opp for å smiske til seg litt kos fra "lillesøstrene" sine. 











Skoene er helt fantastiske, jeg hadde samme merke fra Eurosko i vinterskoene sist år, det var ikke en gang at jentene var våte eller kalde på føttene sine. I tillegg har skoene en veldig god passfasong, de er lette og ta på og av selv for små barnehender som "klarer sjøl" og de sitter som støpt på foten ute i lek. 

Begge disse modellene er sporty fritidssko med Sympatex, som er en tynn og vanntett membran som holder fuktigheten ute samtidig som de puster.   

 

Vil du se hele utvalget av jente- og guttesko fra Eurosko? Da trykker du her! 

Frilansejournalisten Stine !

Jeg fikk en følelse av at mulighetene kom servert på et sølvfat da jeg ble spurt om å begynne jobbing som frilansejournalist for en ukes tid siden. For et år siden fikk jeg muligheten til å starte som gjestedesigner på omtrent samme måte, så det er ikke tvil om at jeg har følt meg heldig.

Tenker jeg meg om to ganger vet jeg at det ikke er tilfeldig, eller at jeg egentlig er spesielt heldig, for lang tid i forkant har jeg jobbet målbevist og rettet mot begge disse jobbene jeg nå har fått. Jeg hadde sydd og vist frem mine egenskaper innen syverden i ett år før jeg ble plukket opp i symarkedet. Jeg har skrevet for tusener av mennesker hver dag i to år og begynt journaliststudie før jeg ble plukket ut som frilansejournalist. 

Det er et bevis på at drømmer går i oppfyllese så lenge du er er målrettet og jobber for dem!

I dag var jeg to timer i møte angående journalistjobben, jeg skal begynne å skrive for vår lokalavis, ReAvisa. Jeg ser på det som en fantastisk mulighet ved siden av studiene, for en ting er sikkert, jeg lærer mye mer av å kunne være med på virkeligheten enn å ha nesa ned i bøker. Jeg trur at studiene blir lettere, mer lærerike og enda mer givende når jeg faktisk kan være ute å lage saker samtidig.

Jeg synes det er litt skummelt, og veldig gøy på samme tid! Og jeg håper at jeg kan levere opp til forventingene! Som frilanse kan jeg velge saker litt etter hva jeg ønsker å skrive om eller har tid til å skrive om og det passer veldig fint sammen med resten av den travle hverdagen min. 

Til helgen må det nok feires, bloggen var to år 15. september og jeg har fått meg ny jobb :D

HURRA!!

 

 

 

 

Fargekoding

Det er sterke motstridende meninger om hvordan tvillinger skal bli kledd, dette gjelder kanskje især eneggere som uten klærne er ganske så like. Det er både tvillingmødre og andre som har sterke innsigelser om dette temaet. Hva som er rett og galt er det kanskje ingen fasitt på og før du dømmer eller trekker konklusjoner kan det være lurt å spørre, det kan være en gyldig grunn for at barna blir kledd likt eller ulikt. 

Jeg bestemte meg får å kle jentene mine likt før de var født, det lå ingen erfaring bak dette, heller ingen dype tanker om eller rundt dette. Jeg syntes bare det var fint å kunne gjør det på den måten, og som mammaen var jeg fri til å bestemme. 

 

Da jeg hørte motstandrene av å kle opp tvillinger i like klær, begynte jeg å betvile valget mitt. Tok jeg fra de identitet av å være et eget individ? Fjernet jeg deres "jeg" ved å kle de likt? Dette ga meg en så dårlig følelse at jeg kledde de forskjellig neste dag og flere dager etter der.. 

.. Helt til den dagen jeg forsto at jeg skilte barna mine på grunnlag av klærne. 

At det stakk av dårlig samvittighet for å kle de likt, var ikke i nærheten av stikket jeg fikk da jeg innså at jeg ikke skilte barna mine for de mange bittesmå ulikhetene deres, men på bakgrunn av klærne. Jeg trudde jeg styrket identiteten til hver av jentene ved å kle de forskjellig, men i stedet hadde jeg gjort de likere enn noen gang. Jeg så ikke forskjell ved første øyekast om begge lå i bare bleia. 

Derfor var det rett tilbake til kleskoden jeg hadde kjørt fra begynnelsen. Likt fra topp til tå! Og forskjellene som var unike for hver og en av dem ble på nytt synlige for meg. Det var også mye lettere å kle de opp likt, to helt forskjellige antrekk ga ofte ulik "verdi". Dette ble forsterket for min del som blogger, for de verste kommentarene jeg kan få er spørsmål om hvorfor jeg kler det ene barnet mitt finere enn det andre. 

Allikevel hendte det at jeg kledde de forskjellig, det var de gangene jentene skulle bli passet av andre. Helt naturlig kom fargekodene inn. Oliva den lilla, Otilie den rosa, Olivia den mørkeste, Otilie den lyseste. Dette ble enkelt for alle å huske, og på den måten kunne de bli ropt på med rett navn fremfor "vennen", "snuppa" eller andre lignede kallenavn som er lett å erstatte navnet til en enegget tvilling med. 

Jeg hadde altså funnet ut igjennom "prøv og feil metoden" at like antrekk i forskjellige farger fungerte beste for oss, men gjerne identiske klær i kun mitt nærvær. 

Fargekodingen er ikke bare betryggende for mennesker rundt jentene, fargekodene er viktige for jentene. De kan få et eieskap til sine leker og klær igjennom farger, dette igjen fører til mindre krangling fordi de vet hva som er hvem sitt. 
Fargene ble fort så viktig at de kunne peke ut og fortelle fargen på rosa, lilla, gul, grønn, blå, rød, orange, grå, hvit, sort og brun, lenge før de kunne telle til ti. 

Det er kun ved et tilfelle jeg vet om der fargekodene surrer det litt til, jeg kan nemlig bare glemme at Otilie skal få blåbær yoghurt, mens Olivia får bringebær yoghurt. Jeg av alle må jo forstå at det er galt å gi lilla yoghurt til Otilie og rosa youghurt til Olivia! 

/Hurra for farger! 

- Følg Speiltvillingene på facebook

 

 

Se på det positive!

Nå sitter jeg i stua med begge symaskinene foran meg, det er nesten så jeg kan høre dem hviske - det er vel på tide å sy litt. I dag fikk jeg den triste beskjeden om at Dronninga ikke ser ut til å ha blitt drektig, så jeg depper litt her jeg sitter.

Jeg prøver å legge vekt på noe av det jeg har å se frem til. Jeg gleder meg til Dronninga kommer hjem igjen, savner virkelig timene utendørs for å være i stallen, for ikke å glemme følelsen av å fly avgårde i gallopp på hesteryggen. En annen ting jeg virkelig ser frem til er at kolleksjonen min blir ferdig produsert og ankommer Norge. Nå gleder jeg meg så utrolig mye til å kle opp jentene i den nye kolleksjonen at jeg får sommerfugler i magen bare ved tanken.  

Jeg ble nødt til å studere kolleksjonen litt ved å bla igjennom bildearkivet



Det var ingen tvil om hvem av fargene som skulle tilhøre hvem da jeg viste jentene kolleksjonen. "Min" sa Otilie og pekte på den rosa, "Min" sa Olivia og pekte på den vinrød. Dette med fargekoding som vi startet med for en god stund siden har virkelig slått godt an. Favorittfaren har blitt deres egen farge, og siden Otilie er rosa og Olivia lillla så blir det aldri noen kranglig om hvem som er hvem sin. 









(Link til salgssiden under, egen reklame)

Forhåndsbestillingene gikk veldig bra, så vi turte å bestille opp et stort antall ekstra eksemplarer. Ingen ting kunne varmet mitt hjerte mer, så jeg vil bare fortelle at det bare er å fortsette og bestille om du ikke har gjort det enda :) 

Jeg vil gjerne bestille en jumpsuit fra Virre Vapp by Stine Skoli 

RABATTKODE: Stine - er fremdeles gjeldende og gir 20% avslag fra prisen! 

Ha nydelig start på uken! 

 

Huletur

En ting jeg har blitt mye flinkere til etter at jentene begynte i barnehagen er å verdsette tiden vi har sammen. Siden jeg har hatt de hjemme i godt over to år, har jeg måtte jobbe mye med de hjemme. Dette er noe de har vokst seg inn i, så det har fungert veldig bra. Men gud og godt det føles å legge bort jobb og skole når jeg er sammen med dem, på den måten kan jeg være mamma for fullt med 100% fokus. 

I dag har vi vært på tur i skogen og gått til en stoor hule, så stor at en helg gjeng kan stå inne i den og boltre seg fritt. Helt utrolig stilig, BT har snakket om denne hula i de fire årene vi har vært sammen, så det var på tide å få sett den. 
Vi ba med oss familie og venner på tur og ble totalt 12 stykker på tur + Tyra og en liten mageboer. 

















På slike dager som denne skjønner jeg hva livet har å by på. Det trengs ikke penger eller luksus, bare gode venner og familie. 

God Søndag

Klager ikke på at jentene begynner å bli store jentener når de selv spør om å få gå ut å leke, mens jeg kan nyte en varm kaffekopp inne!! Søndag på sitt beste! Jeg kjenner jeg elsker å bo på denne plassen med barn. 



Men nå skal jeg selv gjøre meg klar for utedag, så ville bare ønske dere en GOD SØNDAG! 

 

Første hårlokkene er borte

Etter en sen frokost ble det "frisørtime" på jentene. Jeg har ikke hatt hjerte til å klippe de før, så i dag hadde jentenes hår sitt første møte med saksa. Det var på tide, siden de aldri har blitt klipt var de nederste lokkene ganske så pistrete, men jeg har samtidig ikke hatt lyst til å klippe før de hadde langt nok hår til å fremdeles ha det langt etter er runde med saksa. 

I dag var altså dager her. Det gikk super fint, jeg satte en etter en i en tripptrappstol plassert foran tv og klipte. Og som premie fikk Otilie krølle håret og Olivia rette håret etter eget ønske. Jålejentene! 







Nå er det vel på tide å komme ut av pyjamasen for alle oss jentene i hus og komme oss ut i det nydelige været :D 

Kjøkkendate

Nå skal jeg straks sette igang stoppeklokka på 45 min i to omganger for å ta et par skoletime foran skjermen. Studiene er spennende, men det er helt klart mer utfordrende å studere kun på nettbasis enn å studere på en fysisk skole med en lærer du kan få blikkontakt med, eller spørre om hjelp når du møter på hinder.
Allikevel er dette min eneste mulighet i dag med to barn, så bare man prioriterer får man det til! 

I dag fikk jeg faktisk tilbud om å prøve meg litt som frilanser, og det var akkurat den motivasjonen jeg trengte for å jobbe litt ekstra hardt med skole i dag. Jeg satt flere timer på dagen i dag også, og det betyr at når jeg lukker dataen i kveld kan jeg ta helg med god samvittighet og klappe meg hardt på skulderen. 

Det gjelder å henge med nå, for til tirsdag skal jeg i møte om frilanse tilbudet! IIk!! 



Må si jeg trives litt bedre i selskap med mine herlige to små, enn skolebøker og pensum. 



Runder av for å fortsette med innleveringen. 

Ønsk meg lykke til, 

GOD HELG <3 

Hjemmelaget Plastelina

God fredag! 

I dag tenkte jeg å dele en oppskrift på hvordan dere kan lage hjemmelaget plastelina. Jeg har fått oppskriften fra barnehagen til jentene, for der former de ofte med plastelina, eller play dooh som denne varianten kalles. Den er ganske lik plastelina, men litt mykere, noe som er positivt for små barn da plastelina ofte kan bli litt hard å forme for de minste barnehendene. En annen ting som er fint med å lage selv er at man vet hva plastelinaen inneholder.

Blant inngrediensene over, er det nok bare alun du ikke har på kjøkkenet ditt fra før av. Alun får du kjøpt på apoteket, og er et grunnstoff som er brukt til garving av skinn og farging av tekstiler. Jeg trur dette er stoffet som forhindrer at bakterier skal få vokse i plastelinaen slik at den varer lenge. Alum kan også erstattes med 2 pk sitronsyre.

Fremgangsmåte: 

Bland mel, salt og alun. 
Kok vann og bland matolje og konditorfarge etter ønsket fargenyanse. 
Hell vannet over det tørre og bland. Legg deigen på bordet og kna til den ikke kladder. Jeg opplevde at jeg måtte bruke en del mer mel enn hva oppskriften tilsier. 

Play Dooh'en blir bedre og bedre jo mer den blir knadd, så det er bare å starte formingen med en gang den er fast og ikke klissen. 
Oppbevares i boks eller plastikkpose for å ikke tørke ut. 



Perfekt inneaktivitet på en regnversdag, eller mens du lager middag. Best av alt, det er like gøy for store og små! 








"mamma, jeg lager og en mus. Mange haler"

Ha en fantastisk start på helgen 

- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

 

Ingenting er som en sølepytt

*

Re har virkelig fått kjenne på regnvær denne sommeren og høsten, jeg synes knapt det har gjort annet enn å regne. Verst var det for to uker siden da store nedbørsmengder i løpet av natten la sentrum av Re under vann. Da jeg våknet den morgen fikk jeg snap fra ei av mine bestevenner, bildet viste undergrunnen vi alltid har gått for å komme oss til skolen. Det var ikke langt i fra at en hver måtte finne frem svømmetakene for å komme seg igjennom. Her på østlandet er det rett og slett et sjokktema når noe slikt skjer. Faktisk har jeg aldri være borti maken på mine 24 år. 

I det jeg satte meg i bilen med jentene på vei til barnehagen, ringte samboer og fortalte at jeg ikke måtte kjøre den vanlige veien da et tre lå å sperret. Jeg kjørte derfor en annen vei hvor jeg til slutt måtte stoppe og snu for å finne den tredje vei til barnehagen. Vei nummer to var blitt en elv som var blitt sperret av. Kan det være mulig å komme så mye vann? 

Da jeg kom frem til sentrum ventet dette synet meg. Nesten to meter med vann hadde fyllt seg opp der det normalt sett er parkeringsplass og flere butikklokaler. 



Jeg skulle trene denne dagen, senteret var åpent siden det lå uberørt av vannet på den høyden jeg tok bildet over. Jeg hadde med en tom vannflaske og løp ned trappene for å fylle vann. Like etter bryter jeg ut et "wææææ!" i det jeg akkurat klarer å redde meg inn fra å hoppe ut i vannet. 

Jeg trudde vi hadde fått nok vann snart, men det regner og regner og regner, og de eneste jeg vet setter pris på dette været er de to små med nye gummistøvler. 

God regnværsdag! 

Turnjenter

I dag har jentene vært på sin første turntime. De elsker alt som har med "turn" å gjøre, hoppe i sofaen, hoppe i sengen, stupe kråke på plenen og ape etter meg når jeg slår hjul, står på hode eller prøver noen mislykkede forsøk på å stå på henda. Det er et fantastisk turntilbud her vi bor, selv turnet jeg i mage år som barn. For de minste handler det jo bare om lek og utfoldelse, de får klatre hinderløyper, hoppe, trene balanse og være med mange andre barn. 

Det tok omtrent fem minutter med sjenerthet før jentene var alle steder i raskt tempo. En time gikk i følge de alt for fort, og jeg vet det er gøy når begge slår seg vrang i det vi må gå! Haha. De ville hoppe mer, og det skal de, om en uke :) 









Her skal det turnes :D 

 

Sy Haremsbukse, steg for steg

Mønsteret til haremsbuksen finner du HER 

STOFFTIPS til Haremsbukse: 

ISOLI - dette stoffet er det typiske "joggebukse" stoffet. En myk og glatt fremside med en børstet behagelig bakside. Isoli passer veldig godt når det blir litt kaldere ute siden det er litt tykkere enn neste alternativ. Isoli kommer med stretch og uten stretch, velger du isoli med stretch kan du bruke hovedstoffet til ribb-kanten ved livet og beina slik som jeg har gjort med denne buksa. Stoffet til denne buksa er å finne her. Du får også Isoli med trykk, og der finner dere blant annet stoffet jeg sydde haremsbuksa til jentene av.

JERSEY MED PRINT - er et annet alternativ der det er mange flotte stoffer. Dette stoffet er litt tynnere enn Isoli, og kan minne mer om tykt t-skjorte stoff. Kjempe behagelig og helt fint å sy en haremsbukse av. 

RIBB - Dette stoffet trenger du til kanten oppe og nede om du ikke bruker samme stoff som hovedstoffet. Det er god elastisitet, noe som er nødvendig for å at buksa skal være lett å ta av og på, samt holde seg på plass når barne boltrer seg rundt i lek. Finnes i et hav av farger. 



TIPS: Hvor mye stoff? 

Om dere går inn på et stoff hos stoff&stil ser dere beskrivelse til høyre for bilde, der står det bredden av stoffet, de fleste har en bredde på rundt 140 cm. Det vil si at du fint får plass til to mønsterdeler ved siden av hverandre, om ikke enda flere ettersom hvilken størrelse du skal lage. Jeg brukte å få plass til fire buksedeler ved siden av hverandre da jentene var mindre, noe som utgjore to bukser til en pris av 40 cm med stoff. 
Så du skal kun konsentrere deg om hvor langt mønteret ditt er. Dette finner du ut ved å plusse sammen B og C fra mønsteret ditt. Eks: størrelse 62: B - 17cm + C - 12cm = 29cm. Eks: størrelse 86: B - 22,5cm + C - 16cm = 38,5 cm. Også legger du til 5-10 cm. Så til en bukse i størrelse 62 ville jeg kjøpt 35cm/40cm med stoff. Til en bukse i størrelse 86 ville jeg kjøpt 45/50 cm med stoff. 

Du må ha litt å gå på siden stoff krymper litt ved første vask, og det kan være at butikken har klipt litt skakt. 

Ribb: Du trenger også ribb og her er det bare å gå for minstevalget, jeg mener å huske at 30cm er det minste du kan få kjøpt :)


SY - Steg for Steg 

TIPS: Sy i stretch 
Det er mange som opplever at stoffet rynker seg når man syr i stretchstoffer, for å unngå dette i best grad setter du sømlengden til 3 eventuelt 4. Når du syr må du være veldig nøye på å ikke holde igjen stoffet, du kan heller nærmest dytte det forsiktig i samme rettning som symaskinen fører stoffet. 

Sy en rettsøm med en sikksakksøm på utsiden om du ikke har overlock søm på symaskinen din - gjelder hele buksa. 

 

1. Legg fremside og bakside av buksen mot hverandre, rette mot rette. Sy sømmene langs hver side og buen i mellom beina. 

Knappehull i ribben - dette er ikke nødvendig, men staselig og praktisk om ribben blir litt for løs. Du kan også erstatte med strikk inni om du kvier deg for å sy knappehull. 
Men det er ikke verre enn: 

2. Finn midten av ribben ved å brette den dobbelt slik første bilde under til venstre viser. Rettsiden skal være ut. 
3. Brett stykket dobbelt den andre veien slik at du får den smal slik som ribben vil bli ferdig påsydd.
4.Ved enden av kortsiden det ikke er klippekanter på skal du merke av et lite punkt eller en strek. Brett stoffet opp og lag et punkt med like stor avstand og høyde fra midten som det første punktet. - Se bilde tre, legg merke til brettekantet i mellom. 
5. Finn et lite stykke bomullsstoff/linstoff. Har du ikke dette kan du faktisk erstatte det med en firkant toalettpapir. 



6: bomullsstoffet skal legges mot vrangsiden av stoffet slik at det dekker området du skal sy knappehull. Grunnen til at du må gjøre dette er at det er umulig å sy knappehull rett på stretchstoffet. Før stoffet med rettsiden opp i symakskinen slik at du ser hvor du merket av knappehullene dine og sy knappehull. (symaskiner har knappehullfunksjon, sy en prøve om du er usikker på hvordan du gjør det) 
7: Klipp bort overflødig stoff fra bomullsstoffet ditt / riv bort toalettpapiret. 
8: Åpne knappehullene med en spretter, eller en saks om du ikke har. 



9: Legg ribben rette mot rette og sy kortsidene sammen 
10: Brett over stykket slik som bilde til høyre under viser 
11: Brett buksa dobbelt og sett to knappenåler for å markere midten foran og midten bak. 
12: Fest ribben til buksa: Ha buksa med vrangen ut, og ribben med retten ut. Tre ribben ned i buksa med klippeenden opp slik at den ligger likt med klippeenden på buksa. Pass på at knappehullene havnet midt i mellom knappenålen du har markert midt foran på buksa. Knappehullene skal også møte stoffet på buksa, da har du plassert ribben med rettsiden mot rettsiden av buksa. Sømmen på ribben skal havne der du har markert midt bak på buksa med knappenålen, og sett et par knappenåler på hver side.
13: legg stoffet inn i symaskinen slik bilde viser. Du gjør altså ingenting med buksa etter du har festet ribben med knappenåler, men du legger den inn slik at du ser ribben og at åpningen på buksa vender ut. Strekk forsiktig i ribben mens du syr hele veien rundt.
14: Nå du vrenger ut buksa skal resultate ligne bilde ;)  

Ribben til beina

15: Brett ribben dobbelt med rettsiden inn. VELDIG VIKTIG at stretchen går slik bilde under viser!! Sy langs siden jeg peker på. 
16: Brett ribben halveis tilbake slik at vrangsiden og sømmen blir skjult. 
17: tre ribben på samme måte som i livet: Ha buksa på vrangen, og tre ribben inn i beinet. La sømmen på ribben møte sømmen til innside bein. Det holder å feste en nål, fest den så du holder søm mot søm på plass, legg stoffene inn i symaksinen og sy rundt mens du forsiktig strekker ut ribben til samme størrelse som buksebeinet.
18: ferdig sydd - med overlock. Har du ikke det det, så finklipper du kanten.  



19: Tre i en snor i livet. 


 
20: "press" sømmene, det vil si: stryk de ut :) 


Takk for mange flotte tilbakemeldinger allerede. Dere gjør jobben bak syoppskriftene verdt å dele! 

Del gjerne din versjon på Instagram med taggen #Skolissykrok slik at jeg kan se hvor flinke dere er :D 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Mønster Haremsbukser



Da var mønsteret til haremsbuksa endelig klart. Jeg har laget størrelsesguid fra 0 til 5 år, så dette håper jeg dere liker. 


Hvis dette var uvant for dere, så er det bare å følge med vidre: 

Finn din størrelse. Jeg har tatt for meg størrelse 86 for å vise. Da er det raden under under 86 jeg skal følge. De sorte tallene er centimeter. Mønsteret er tegnet etter boksavene. 
Starte med A, i størrelse 86 står det ved A: 12. Tegn da en vannrett strek på 12 cm. 
Fortsett så med B: 22,5 cm, tegn denne streken loddrett slik bilde nr to under viser. Fortsett slik tegningene under viser til du er ferdig med å tegne E. 

Så tegner du inn de to buene. Buen i mellom beina tegnes fra nedre punkt av B-streken, og til punktet mellom D og E. 
Buen som skal være på utsiden av beinet starter ved høyre side av strek-A og ned til høyre side av strek-E. 

Fremside og bakside av mønsteret er likt, med unntak av øverst ved livet. Bilde under som viser nærbildet med røde streker viser hvordan du tegner inn forskjellen mellom fremside og bakside. Fremsiden skal være en cm lavere midt foran, merk av et punkt en cm ned på B-streken og trekk streken ut til høyre hjørne av A. 
Bakstykket skal gå en cm høyere enn den opprinnelige streken A. Så merk av en cm over mønstert og trekk strekken ut til høyre hjørne av A. 



De to bildene rett over viser mønsteret til ribben i livet og ved beina. 

Klippe ut mønster: 

Når du klipper ut fremside og bakside, bretter du stoffet slik at du får brettekanten langs B-streken, når du da klipper ut får du et helt stykke. 
Ribben kan klippes ut av samme stoff som fremside og bakside, men da må stoffet også ha stretch. Har det ikke det trenger du ribb til disse delene. 

PS: Det er viktig at stretchen i stoffet ligger vannrett på mønsterene. Altså skal du klare å strekke stoffet til høyre og venstre, ikke opp- og nedover. 
Husk: Vask stoffet før du klipper i det, da stoff ofte krymper litt ved første vask. 



I morgen kommer fremgangsmåte. 

Ha en fin kveld! 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Neste syoppskrift!

Husker dere antrekkene på bildet under? Jeg sydde dette for et par uker siden.



Stoffet til kjolene syntes jeg var så vanvittig lekkert og behagelig at jeg tok med litt ekstra da jeg var å handlet. Jeg kjøpte en og en halv meter med stoff,  prisen for det var da 165 Kroner. Etter at jeg hadde sydd kjolene hadde jeg fremdeles en del stoff igjen. Siden høsten har kommet og jeg kjente på mangelen av behagelige bukser til barnehagen bestemte jeg meg for å sy haremsbukser av restene. 

Faktisk så er det en stund siden jeg sydde disse, men jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått vist de frem. I dag hadde jeg planer om å legge ut mønster og oppskrift. Alle som har lyst får til å sy denne buksa. Den er super enkel, og du trenger ikke god tålmodighet heller, for den er raskt ferdig. 

Det ble en liten strek i planen i dag, jentene har blitt forkjølet. Ikke noe voldsomme saker egentlig, men siden de kun har vært forkjølet to ganger i sitt liv som den eneste sykdommen de har hatt så blir jeg tidenes hønemor. Derfor hentet jeg jentene i barnehagen litt etter ett, og siden har vi for de meste holdt sofaen med film. Ingen feber, men sår hals på begge og skikkelig mammajenter. 

Derfor kommer det i stedet for mønster og fremgangsmåte, en liten smakebit på hva neste syoppskrift blir. Det gjør meg ekstra glad at denne buksa passer like godt til gutt som til jentene. Stoffvalget avgjør utseende, og jeg kommer til å sy den i mørk blå når fremgangsmåten kommer :) 





Buksa er så tøff på, og jeg trur jeg er nødt til å forstørre mønsteret til meg selv, kan dere tenke dere noe mer behagelig å ha på? :) 


Liker du buksa, trykk på liker-knappen da vel :D 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Tvillinggravid? Tips og råd!

Jeg vet at jeg har noen tvillinggravide lesere, siden det begynner å bli lenge siden jeg var gravid og hadde spedbarn, er det lite jeg skriver om den tiden. I dag tenkte jeg å gå litt tilbake i tid og komme med mine beste tips og råd og tvillinggravide. 





  • En tvillinggraviditet er et risikosvangerskap, de fleste tvillinggravide blir sendt ut fra arbeid rundt uke 22. Arbeidsplassene varierer, men selv en kontorjobb kan være for belastende da den ekstra vekten av dobbelt opp øker sannsynligheten for at livmorhalsen åpner seg for tidlig. Det er derfor anbefalt å kunne avlaste bekkenet helt ved å ligge mye de siste ukene av svangerskapet. 

  • Venter du tvillinger kan du gjøre det lurt i å forbrede hjemmet for to babyer tidligere enn du kanskje hadde tenkt. Blås i om folk rundt deg synes det er for tidlig å kjøpe inn senger, vogn og annet stell. Før du vet ordet av det har du kanskje fått babyer 8 uker før terminen ( ;) ), da er det godt om ting er på plass.

  • Får du eneggere eller toeggere som er veldig like som babyer, lag en huskeregel som du kan fortelle til venner og familie om hvordan de kan se forskjell. Dette gjør at de rundt føler seg litt bedre når de slipper å spørre hvem som er hvem for hvert besøk. Jeg lagde denne: Olivia lyder nesten som olivien, og olivien har ikke hår. Da husker du kanskje at Olivia har minst hår. 

  • La tvillingene få være tvillinger, de er skapt liggende tett inntil hverandre i mors mage. Benytt denne tryggheten de har av hverandre ved å la de ligge inntil hverandre etter fødsel, når du legger de i sengen, vuggen, på sofaen eller hvor det måtte være. De blir selvstendige tidsnok, men tryggheten av å være sammen gir mor frihet og tid til å gjøre andre ting.

  • Gi mat samtidig, om du ammer eller gir flaske. Får du ikke til dobbeltamming, kan den ene få flaske mens den andre ammes. Jeg vet at noen føler de trenger mattiden som en alenetid med barnet sitt, men du må prøve å ikke bli utbrent! Eneste måten å få til det er å synkronisere matsituasjonen på de små babyene, da er måltidet over samtidig, og de sovner ofte inn etter det. Siden de da sovner likt er du fri til å ta et pust i bakken, få i deg litt mat og ta en dusj. 

  • Planlegg! Så fort du har litt tid, så gjør du klart til neste matsituasjon eller stellesituajon. Er du forbredt vil du oppdage hvor mye lettere alt går, du slipper å stresse og barna blir roligere. 

  • Spør om besøkende kan ta med mat/kake eller hva det skulle være, skyld på at du har hendene fulle. Enten så stemmer det hundre prosent, hvis ikke kan du nyte at noen tar litt ekstra vare på deg også. For det er typisk at skrikekoret setter i gang i det du prøve å tilbrede mat eller gjør noe fordi du venter besøk. 

  • Takk ja til hjelp! Eller vær flink til å spørre om hjelp. 

  • En mamma med overskudd er den beste mammaen for sine barn, tenk på deg selv like mye som barna! 

Det er kanskje ikke alt over som vil fungere for alle, jeg selv var dårlig på å ta i mot hjelp. Men disse tipsene klarte jeg å hente inn fra flere tvillingmødre før jeg selv fikk barn, og jeg er så glad for at jeg fikk streng beskjed om å synkronisere barna, synkroniseres matsituasjon synkroniseres resten av seg selv. Og jeg ble glad da flere fortalte at det var bra om tvillinger kunne ligge sammen (det trenger ikke fungere for alle), men har de ikke blitt skilt så finner de stor ro og trygghet i hverandres selskap. 

- Følg Speiltvillingene på facebook

Alene, men ikke i det hele tatt



I går kveld var jeg "alene" hjemme for BT var i  ti års jubileum. Klokken halv 8 sov jentene søtt i sengene sine, og jeg hadde hele kvelden for meg selv, men heldigvis var jeg langt i fra alene. Rundt meg var dyrelivet rikt, to hunder og to puser som skulle ut og inn. Jeg trur aldri at jeg kan være foruten disse dyrene, de gir så mye kjærlighet og trygghet. Tyra varsler i fra så en hver hopper i sofaen om en ukjent lyd melder sin ankomst, Junior (nabohunden som støtt er overnattingsgjest) snorker om han er våken eller sover, og pusene maler og majauer mens de spankulerer elegant rundt. Med dyr er det aldri stille eller ensomt. 

I formiddag gikk vi tur med mennesket beste venner. Tyra og Junior var prakteksemplarer i dag, og det er så tydelig at de merker at det er barn som leier. De nærmest lister seg avgårde, og så fort båndet strammes stopper de opp igjen. Til tross for at jeg trur Tyra synes jentene går i overkant sakte, så har hun allikevel den beste tålmodighet. 











Samspill, troverdighet og lojalitet ♥ En hund er uten tvil mennesket beste venn, for gud så mye glede de tilfører hverdagen. 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Følelsesladd sykehusbesøk

Øynelokkene kjennes tunge etter en lang dag, og en natt med for lite søvn. Dagen har vært følelsesladd på en god måte, jeg leverte jentene til farmor og farfar klokken 11 for å reise til Oslo og besøke min beste venninne som denne uken ble tobarnsmamma. Det betydde at jeg besøkte den nye prinsessen og den flotteste pappaen også. 

Jeg har så vidt fortalt om lille prinsessa til venninnen min tidligere, som kom til verden med komplikasjoner, Stine forteller om dette i bloggen sin. 

Alt ved besøket var så nært, jeg har vokst opp med Stine som en ekstra søster, så jeg ble like forelsket i dette mirakelet som deres første datter i det øyeblikket jeg så henne. Ti tusen minner strømmet tilbake på sykehuset i dag. Luktene, den lille prinsessen som lå med Cpap og sonde i nesen, måleutstyret, pumping av melk på flasker. Selv om denne lille prinsessa får ekstra hjelp av helt andre grunner enn mine egne barn, så var det så mange likheter som tok meg så nært tilbake til nyfødttiden som jeg ikke har vært siden jeg var der selv for snart to og et halvt år siden. 

Olivia trygg med pappa sin hånd. 

Besøket i dag var så rørende og fint. Når ikke alt går helt som det skal får en satt livet i perspektiv, og det gjør livet så mye rikere. 

Jeg var hjemme igjen klokken fem og hentet jentene. Vi koste oss den siste lille tiden i sofaen før leggetid, og så satte jeg i gang med å rydde som en duracell kanin, for er det en ting som roer et sliten hode er det at det er ryddig rundt meg. Selv om jeg egnetlig burde pakket meg inn i dynen i dette øyeblikk, skal jeg i stedet sette på en klissete jentefilm. Det er ikke hver kveld jeg er alene hjemme, så nå har jeg allerede sett en jentefilm og jeg kan se en til med god samvittighet :) I kveld trur jeg at jeg setter rekord i tv-titting på en dag for i år, så da kjenner jeg at det er lov :D 

God helg herlige deg! 

 

 

Fornyet IKEA barnestol

"MALA" var det første jentene sa til meg da vi sto opp i dag, de bemerket seg alle malingsflekkene jeg hadde på armene. Det stemte, i går fikk jeg malt siste strøk på stolene til jentene. To lag med grunning og tre lag med lady suprime maling, og så deilig å få stolene hvite. 

Det er den berømte IKEA-stolen jeg har tatt for meg. En stol til 149,- har man råd til å fikse opp litt på egenhånd. Prisen er jo bare helt fantastisk, det eneste som er minus er at den kun kommer i treverk og har off-white trekk - noe som blir veldig fort skittent med småbarn som bruksområde. 



I tillegg til litt maling, har jeg også sydd nytt trekk, det er veldig enkelt, og jeg har delt fremgangsmåte HER 





Jentene er storfornøyde med å få tilbake stolene sine, så nå koser de seg med bamse og teppe i stolene mens de ser på baretv. Elsker slik helgekos. 

Ha en fantastisk helg! 

Study Time

 

Phuu!! Det er ikke bare bare å være student opp i alt det andre. Det har vært så mye vanskligere å sette av tid til studene nå etter sommeren. I vår kunne jeg reise på kontoret kl 8, og sitte med skole til klokken slo 16 fordi BT var hjemme i pappaperm. Nå føler jeg at jeg har ti ganger så lite tid. Det koster mye tid å levere barn, i tillegg til at jeg henter de nokså tidlig for å kunne ha noen timer sammen med de selv. De få timene som er igjen skal jeg rekke titusen ting, og jeg har funnet ut at jeg må få meg en timeplan som jeg hadde på skolen, hvor jeg kan sette av tid til alt jeg skal gjøre og hoppe vidre selv om jeg kanskje ikke er helt ferdig. Skole har derfor vært litt nedprioritert, så nå må alle ledige stunder brukes til å hente meg inn igjen. 



Men nå er jeg i gang. Så nå må jeg hive meg ned i pensumet og få jobbet meg igjennom noen oppgaver.

Ikke lenge til helg folkens! :D 

Pupp er pupp!

Jeg leste en gang at brystene til kvinner slutter å vokse ved fylte 20 år. Dette var en faktasetning jeg holdt fast ved helt til den 9. mars 2011. Jeg våknet opp den morgen, tittet ned på puppene og sa til dem: "Jepp, jenter, da var løpet kjørt. Litt skuffet må jeg få lov å være!"

Det ble liksom aldri noe ut av puppene mine, og jeg kan vel bare være glad for at samboeren min har små hender. Det gjør de i hvert fall nesten til en håndfull, men bare nesten..


- Jeg prøvde å være optimist, men jeg trur løpet er kjørt jenter, eller vent nå litt... - 

 

Et år etter, i en alder av 21 ble jeg gravid, på samme tid var min beste venninne gravid med termin fire måneder før meg. Hun byttet ut BH-størrelse for BH-størrelse jo lengre ut i svangerskapet hun kom og jeg gledet meg til å gjøre det samme. 

Det var bare det at.. det skjedde liksom ikke med meg.. 

Så kom dagen da puppene endelig skulle få vise hva de var lagt for. Ammetiden! Jeg ga alt, dette skulle jeg få til, om det så måtte koste meg halve døgnet i pumping og amming. Det gjorde det også, men jeg klarte det. Seks måneder med dobbeltamming.. 

- Dokumenteres det ikke, har det ikke skjedd! Her skal det fanden meg dokumenteres

I hele seks måneder, kunne jeg våkne opp med to fjell på brystet. Lekre var det, men steike så vonde! "IKKE RØRE!" fikk min sambo streng beskjed om, det var i fare for egen smerte og hans ve og vel, det er jo ikke så kult å få en melkesprut i fleisen.

En annen venninne av meg ga meg et nytt håp da hun fortalte om sin søster som hadde fått store pupper etter noen runder med amming, selv etter at ammingen var over forble puppene velproposjonerte og store.

Men så var det som om noen stakk nål i ballongene, og jeg kunne høre lyden av luft som forsvant.. Fsssshhjj!!! 

- Hva skjedde med disse brød'a?


Takk skal dere ha, jenter. Dere sugde ut det lille av hva som kunne kalles pupp fra mora deres. Nå er de til og med mindre enn utgangspunktet den dagen jeg fylte tjue... 

Det beste var kanskje den dagen pappaen min kom en varm sommerdag jeg var ute i bikinioverdel og han sa: "jøsses, jeg synes ikke det er noe pupper igjen på deg jeg!" 
- Åh, takk for opplysningen, det var jeg virkelig ikke klar over ;) 

/ tapt løp - pupp får være pupp, liten eller stor! Bedre enn melkespreng uansett. 

 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

 

Image and video hosting by TinyPic

Belønning eller oppmuntring?

Det er interessant å se forskjellige synspunker av en barneoppdragelse. Faktisk så trur jeg det finnes like mange forskjellige syn på hvordan oppdra et barn som det finnes foreldre her i denne verden, og en ting trur jeg er sikkert - det finnes ingen fasitt. 

Jeg var litt spent på reaksjonen ved klistremerkesystemet som jeg publiserte tidligere i dag, nettopp fordi jeg vet at flere er i mot dette. Riktig nok har det kommet inn noen kommentarer på at dette er helt galt av meg å gjøre. 

Jeg får høre at jeg må vente til de selv er klare for å gå på do, andre forteller meg at mine barn ikke er klare og jeg lurer på; hvordan blir de klare om vi ikke oppfordrer og lærer opp barna våre? Jeg husker fra barnehagen jeg jobbet i at treåringer ertet de som brukte bleie. Skal vi starte med dobesøk den dagen en av de spør om å få tisse doen fordi en i barnehagen sa hun var baby som brukte bleie? 

Hva med mat, skal vi også der vente med å gi de grønnsaker til de selv ønsker dette om de spytter det ut en dag? Alt må læres, selv smakscellene våre må læres opp til å like de ulike smakene for ikke å glemme konsistensene. 

Det er ikke slik at vi tvinger barna våre til å gå på do eller spise grønnsaker. For alt handler om introduksjonen og måten det blir gjort på. 

Så la meg forklare hvorfor klistremerkesystemet ble innført hos oss: 



Aldri har jeg tvunget mine jenter på do, jeg spør, noen ganger svarer de nei og det er helt greit. Problemet her var at ei av våre jenter har en høydeskrekk jeg ikke aner hvor kommer i fra, ved å pushe henne litt slik at hun tøyer grensene sine har vi kommet over mange terskler, som for eksempel at hun nå kan løpe fritt på verandaen til farmor og farfar selv om hun kan se en etasje ned i mellom plankene. Tidlig i sommer var dette en umulig sak fordi frykten tok henne, hun ble stiv som en stokk og tårene sprutet. Kun ved å få tankene hennes over på noe annet kunne vi få henne til å trosse frykten - det vil si glemme frykten. Så vi brukte belønning ikke som belønning til hunden når hunden har gitt labb, men vi brukte leker for å få tankene over på noe annet enn frykten. 

Den samme fryktet kom da hun for første gang ble satt på toalettet, hun hadde så lyst til å prøve, men da hun traff doringen trur jeg hun følte at hun kunne falle oppi til tross for at jeg holdt henne og prøvde etter beste evne og betrygge henne. Ved å ta inn klistremerker er tankene flyttet over på noe helt annet enn frykten, og på den måten har hun etter bare få forsøk stolt på at det går fint å sitte på do. 

Klistremerker (eller sommerfugler i vårt tilfelle) er med på å gjøre dobesøket morsomt, fordi de får sette på en sommerfugl selv når de har vært på do. De får begge sommerfugl til tross for at det ikke kommer noe tiss, for vi sier "var det tomt? Men godt forsøk" før vi gir hverandre high five. De gangene det kommer noe blir de så stolte av seg selv at det blir en ekstra belønning. 

Så klistremerkesystemet funger ikke som en direkte belønning i mine øyne, heller som en morsom aktivitet fordi de gjør noe som er bra. Jeg forstår at det ville blitt galt å bruke dette systemet om verden falt i grus fordi de ikke fikk tisset og heller ikke fikk klistremerke, men slik er det nå ikke i dette hus. 

Men det at dobesøket nå har blitt en morsom situasjon så har de på svært kort tid også forstått hva man gjør der og funnet tissemusklene sine. Så her jubles det flere ganger om dagen. 

Vi er alle forskjellige, så det viktige er å finne ut hva som fungerer. Jeg skal ikke fortelle hva som fungere for andre, for det vet jeg ikke. Men så langt har oppmuntringen ved klistremerkeaktiviteten fungert hos oss.  

:)

- Følg speiltvillingene på Facebook -  

 

Klistremerkesystem

Jeg har lenge tenkt på at jeg skal innføre klistremerkesystemet ved dogåing for jentene. Vi brukte dette i barnehagen jeg jobbet i, og jeg så hvor godt det fungerte som en oppfordring og belønning for at de små skulle sette seg på toalettet. 

For jentene her i hus har dogåing faktisk vært litt skummelt, jeg forstår godt hvor rart det må være å ikke tisse i bleia som de har gjort siden de så dagens lys, så det at de kan få en belønning har vært til god hjelp for oss. 

Vi har klart å komne oss til det punktet der jentene forstår hvordan de skal få til å tisse når de blir satt på doringen, det i seg selv er jo virkelig en milepæl. Men enda sier de ikke i fra når de må tisse og de nekter å gå uten bleia. Derfor fant jeg ut at jeg ville gjøre klistremerkesystemet litt ekstraordinert, nettopp for å oppmuntre jentene når de er flinke. 

Jeg tenkte først og fremst at jeg skulle kjøpe et rosa ark og et lilla ark slik at de kunne ha hvert sitt ark til å feste klistremerkene på. Men i et hav av lekre papirer falt jeg på to forskjellige jeg synes var helt fantastiske. 

Da jeg begynte å kikke etter noen nydelige klistremerker (da helst i rosa og lilla) var utvalget litt snevert. Og når to pakker med klistremerker kostet 80 kroner så fant jeg heller ut at jeg kunne kjøpe et stempel som klipper ut sommerfugler. Jentene elsker sommerfugler og i det lange løp blir det billigere enn å kjøpe nye klistremerker. I tillegg kommer nok stempelet til å bli godt brukt til kort og annen dekorasjon i mange år fremover i tid. 

Så her er resultetet av klistremerkesystemet som nå er 100% oppe og går. 















En sommerfugl for hvert dobesøk ! Hurra, jeg gleder meg til å vise jentene!

- Flere som bruker klistremerkesystem for avvenning av bleie? 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

Barndomsminner satt i lys

Hver gang jeg ser en rabarbraplante vekkes barndomsminnene til livet. Jeg husker som om det var i går at pappa og jeg laget rabarbrasaus som vi lot strømme tykt og varmt over den iskalde vaniljeisen om sommeren. Jeg er oppvokst i et byggefelt, men vi hadde i lang tid en stor og flott kjøkkenhage og da kjøkkenhagen ble byttet ut med en dobbel garasje fikk rabarbrabusken nytt hjem i enden av et blomsterbedd. 

I vår laget BT og jeg kjøkkenhage, til og med før den var ferdig hadde jeg vært på plantasjen og handlet inn noe jeg trudde var enorme mengder til den nye hagen. Bær, grønnsaker og urter skulle pryde gården med friskhet. Da jeg var ferdig med å plante lurte jeg på hvor alt jeg hadde handlet var blitt av, det så rett og slett så glissent ut. Jeg vurderte å handle inn like mye en gang til, men godt var det at jeg ikke gjorde det, for hagen har vært sprekkfull og helt magisk etter at den fikk grodd seg litt godt til. 

- mamma, hej er jabajbja - 

I dag fikk jentene smake rabarbra for første gang, de smaker på alt som er, og det er kun ved en skjeldenhet at det de putter inn i munn kommer i retur. Mat er noe som interesserer jentene stort. Noen dager føler jeg at de ikke klarer å tenke på annet, men så vet jeg at jeg har meg selv å takke, for mat er ikke bare viktig for at vi skal bli mette, mat er viktig for alt, så det er godt introdusert! 

Etter middagen, som de hjalp til med å lage hentet vi rababra i hagen for å lage en skikkelig "midt-i-uken-dessert" 





Det å få være med på å lage mat, det å få være med på å plukke den selv, det er noe jeg trur henter frem matglede hos barn. I dette hus jubler i hvert fall jentene når de får delta og de er ivrige til å følge med og gjenta alt jeg sier. 

Otilie trudde hun kunne bruke rabarbraene som stokker så da jeg fortalte at hun måtte løfte maten opp fra bakken siden vi skulle spise den tok hun det bokstavelig :)

Rabarbrasaus og vaniljeis

Om du ikke har smakt dette, så er det virkelig på tide. Det iskalde mot det varme, det søte mot det friske og litt syrlige = det bare smelter seg vei igjennom munnen og det er ikke mulig å holde igjen et "MMMMmmmm".

Også så utrolig enkelt som det er. Du trenger noen stilker fra rabarbra, sukker, vann og potetmel/maisena. 

Rabarbraen kuttes opp i biter, før du legger bitene i en kjele og fyller vann så det dekker til kanten av rabarbraen, mens rabarbraen koker seg myk heller du oppi en slant med sukker (smak til). Så er det bare å røre rundt til rabarbraen løser seg opp i vannet, og du kan tilsette litt potetmel eller maisene som du har løst opp i litt kaldt vann for å få sausen til ønsket tykkelse. 

Så er det bare å servere rykende varm rabarbrasaus med iskald vaniljeis ! 




- Godt, sa du? -

 

- Følg Speiltvillingene på facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

En som var to



"Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om dere to ble til en"

Noen ganger føler jeg skam for at jeg lot meg selv oppleve nyheten om tvillinger som noe negativt. Jeg husker den grusomme følelsen som spredte seg inni meg da det gikk opp for jordmor at rotet av de mange armer og bein var to små fostere. Det kunne virke som at hun nettopp hadde funnet en skattekiste, og da hun sa ordene; "ser dere hva jeg ser?" mens hun pekte mot skjermen med den ledige hånden sin, og fortsatte etter noen uforståelige blikk fra meg og faren: "Det er jammen meg to her inne!" 

Alt på innsiden av meg raste, jeg begynte umiddelbart å gråte, samtidig følte jeg der og da hvor dum jeg var som gråt, og prøvde halvhjertet å le i mellom hikstene. Det eneste jeg tenkte var at jeg ville løpe og finne meg en krok ingen kunne høre meg, jeg ville gråte som et barn, med store hulk, snørr og tårer. 

Jeg syntes det var urettferdig at jeg ikke skulle få oppleve følelsen av å holde mitt første barn, og fokusere ene og alene på barnet mitt. Jeg klarte ikke å forstå hvordan jeg skulle klare å håndtere to stykker, ikke ante jeg noe som helst om tvillinger heller, annet enn det forutsigbare. 

Jeg er sikker på at jeg gråt nok tårer til å fylle opp et literspann den dagen, jeg var redd for hva som ventet. 

Hadde noen bare kunnet fortelle meg.. Det var mange som prøvde, men det var ingen som var i nærheten av å kunne fortelle meg sannheten. Det ville ikke vært mulig, ingen viste da hvordan mine barn kom til å bli og ingen viste hvordan jeg ville være som mor. 

Jeg hørte på historier fra kollagaen min med tvillinger, som kunne tro at strømmen i huset var gått fordi hun glemte å lukke opp øynene i utmattelse. Jeg hørte på hva alle uten tvillinger hadde å fortelle meg om hvordan livet kom til bli. Det sved på alle steder det kunne svi å være en hormonell usikker førstegangsmamma da jeg hørte om hvor slitsomt jeg ville få det. Og medlidenheten jeg fikk, hjalp ikke et fnugg. 

Det var kanskje ikke før min første trilletur at jeg skjønte hvor heldig jeg var. En mann så voksen at han antagelig ikke hadde mange årene igjen stoppet meg rett utenfor sykehuset. Han kikket ned i vognen og sa med bestefarstemme. 

"To mirakler, vet du hvor heldig du er? Selv fikk jeg trillinger, og det er en sann gave fra Gud!" 

Jeg kunne kysset han, men i stedet ble jeg stående å smile med tårer i øynene mens blikket flakket frem og tilbake mellom de to miraklene foran meg. For de er det,  to  mirakler  jeg  aldri  kunne  klart  meg  uten. 

♥ ♥

- Følg speiltvillingene på facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

Glimt fra dagen #2

God kveld! 

Jeg er litt forsinket med dette innlegget, planen var i hvert fall å få det ut for en god stund siden, men i dag brukte vi relativt lang tid på å få jentene i seng. Det verste må være barn som er overtrøtte, for da er alt bare galt og det siste de trur de trenger er søvn. Ettermiddagen har allikevel vært super bra. Vi fikk besøk av kusinen og fetteren til jentene i 16 tiden da søster og samboeren skulle i et møte.

Det var utrolig kos å ha de litt på besøk, men jeg må bøye meg i støvet for firebarnsmødre. En på ett, to på to og ei på snart fire, det er nok å passe på. Alle fire var englebarn, men jeg røp allikevel rundt, passet på minsten, avbrøyt noen diskusjoner, og løp frem og tilbake fra stue, soverom og kjøkken for å lage mat og passe på alle fire. Så da BT kom hjem fra jobb samtidig som middagen var klar satte jeg meg litt svett ned i stolen. 

De fire små koste seg ufattelig mye i hverandres selskap, og det var full fres til de reiste igjen halv sju, da var jentene nødt til å ta et bad, så det er ikke rart de bikket over til overtrøtt etter en så travel og gøyal dag. 

Og for min del, ingenting slår terapien av å sette seg ned når barna har sovnet foran symaskinene. 







Så nå er jeg enda et steg nærmere å få litt endring i stuen! 

Gleder meg til å se det ferdig resultatet av planene jeg har foran meg. 


Glimt fra dagen

Mandag, kanskje min favorittdag i uken! Det er noe med det å våkne klokken 7 om morgen for så å sette i gang med dagens gjøremål, rutiner og plikter. Jeg synes det er godt, selv om helgene er fantastiske! 

BT kikket oppgitt på meg for en tid tilbake da jeg kom hjem med en liter heftgrunn til disposisjon. "Hvorfor kjøper du ikke bare en tre-liter, du vet at du kommer til å få brukt den opp!" sa han, og ikke lenge etter var en tre-liter kjøpt inn etter at literen ble brukt opp alt for raskt. 
Han hadde jo rett, for han vet at jeg til stadigheten finner på ett og annet å male. I dag orket jeg ikke lengre å ha IKEA stolene til jentene i trefarge, de passer ikke inn med resten av stuens møbler. 

Men disse stolene er jentenes favoritter, det er ikke snakk om at de skal ut fra stuen. Heldigvis er det så enkelt å gjøre små endringer for å fornye det hele. 

Med litt heftgrunn og maling på lager, føles det nesten gratis å få et nytt møbel til stuen! 





Nå er det tørketid, passer ypperlig siden det også er tid for å hente to små i barnehagen. I kveld kommer jeg tilbake med en nytt glimt fra dagen, og snart kan jeg vise dere hvor enkelt det er å gjøre noen små forandringer for friske opp i hjemmet. 

Ha en strålende dag!

Bloggere - Sammen for å hjelpe!

Enkelte dager skrur jeg av tv og radio i det nyhetssendingen starer, for noen dager klarer jeg ikke å forholde meg til alt det grufulle som skjer der ute. Det kan virke som at det er enklere å være utenforstående.
Det fungerer ikke slik, jeg er blant annet journaliststudent så dette med nyheter er naturlig nok en del av hverdagen min. Jeg ønsker å lukke øynene og late som at verden er slik jeg har levd den, for alle barn, kvinner og menn, men i det jeg åpner øynene ser jeg den groteske sannhet, jeg ser menneskehetens verste fiende - mennesket! 

Mine to barn vet ikke hvordan det er å være sultne, deres største smerte kom fra et skrubbsår på kneet, de vet ikke hva det vil si å være redde og det mest urettferdige de har måtte oppleve er å dele fanget til mammaen eller pappaen sin. Det burde vært en menneskerett å få en trygg oppvekst, det vet vi ikke er tilfelle. 

Jeg kan ikke gi noen andre enn mine barn retten på en trygg oppvekst, men jeg kan være med på å hjelpe de som trenger hjelp for å komme seg i trygghet. 



Forente Bloggere - Sammen for å hjelpe! 

PappahjerteIda WullfStyleconnectionCasa KaosMarthe BorgeKristina Andersen og jeg har gått sammen i håpet om å kunne gjøre en forskjell, i håpet om å kunne hjelpe de som trenger det som mest! 

Vi har startet en innsamlingsaksjon for Flyktninghjelpens arbeid i Middelhavet, med et mål om å klare og samle inn fantastiske 100 000 kroner. 

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt! 

Bli med oss! Vær så snill og bidra med noen kroner du også. Det er bare et valgfritt engangsbeløp for å hjelpe noen som i dette øyeblikk er på flukt og kjemper om trygghet. 

→ Støtt aksjonen her ←

Skriver du også en blogg, så setter vi vanvittig stor pris på om du og vil være med på å dele aksjonen! 
Og til dere andre, del gjerne saken til venner og familie! 

 

- Forente Bloggere - Sammen for å hjelpe - 

 

Gamledager

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har drømt om å leve livet i gamledager. Jeg føler alt hadde en større sjarm før, alle jobbet mye mer for resultatene, og satte større pris på det som ble gjort. Vi har sett på hvordan lin blir sådd til det ferdige resultatet av en nydelig duk. Vi har sett på hvordan kornet ble tresket, hvordan dyrene ble stelt, hvordan hestene var nåtidens traktorer, hvordan klær ble vasket og strøket, og hvordan boller og kopper ble dreid. 

Dette faller i god jord hos meg, jeg synes det er spennende og lærerikt å se hvordan det var før. Det er ikke en gang lenge siden. Jentene syntes alle dyrene var det mest interessante, spesielt spennende var det jo da sauene ble klipt. 

















Selv om jeg trur jeg hadde passet godt inn i "gamledager" så kan det allikevel hende jeg ikke hadde holdt ut lenger enn en ukes tid. For jeg skal si at det er godt å slenge seg ned på sofaen etter å ha trasket en hel dag, og det skal bli godt å finne frem litt smågodt og en film til kvelden :D 

Håper dere har hatt en nydelig helg!  

 

"Identiske" tvillinger

Jeg synes det er vanskelig å kunne se hvem mine barn ligner på utseendemessig, jeg synes egentlig ikke de ligner på hverken pappaen eller meg. De ligner på seg selv, og på hverandre. Det er mitt syn, de fleste andre kan le av hvor like de er på pappaen sin, og en og annen gang har jeg fått høre at de ligner på meg. 

Jeg trur det er slik for de fleste, i hvert fall så opplever jeg det slik med de jeg kjenner. Foreldrene klarer ikke å fortelle hvem sine barn ligner mest på, mens de som er litt på siden bryter det ut gjerne som det første de sier. 

Jeg er nesten sikker på at grunnen til at vi synes det er vaskelig å se slike likheter på våre barn er fordi vi kjenner de så godt at vi ser alle de bittesmå detaljer som tilhører de alene, vi ser alt som er unikt for akkurat det barnet og derfor synes vi at det ligner mest på seg selv. Siden jeg har fått gleden av å få eneggede tvillinger kommer dette sterkt frem hver dag. 

Senest i går hadde jeg en lengre samtale med en venninne. Hun står oss så nært at jentene kaller henne tante. "Det irriterer meg litt at jeg ikke ser forskjell på Otilie og Olivia for de små detaljene som gjør de forskjellig, jeg må innrømme at det er skillen jeg lener meg på" sa hun da vi var innom dette "ligne på" temaet. Jeg trur i meg selv at alle som står oss svært nære klarer å skille jentene like godt som meg selv, nesten like godt i hvert fall. 

Slik er det ikke, alle forteller de at de har laget seg en huskeregel på grunn av hårskillen deres. Mens jeg som mammaen faktisk må tenke etter for å huske hvem som har skillen på høyre-  og hvem som har skiller på venstre side. 

"I dag kom jeg på noe skikkelig lurt for å klare og se forskjell på jentene, jeg begynte å studere ørene deres, siden alle har ulike ører!" Sa en av de barnehageansatte. "Åhja?" Sa jeg nygjerrig på om hun hadde klart å finne sin egen huskeregel på grunn av ørene. "Vet du, de har faktisk KLIN  like  ører  også!" Jeg måtte le av det morsomme påfunnet, for er det noe som gjennkjenner eneggere så er det at slike trekk ofte er så og si identiske. 

Jeg har flere ganger tenkt at jentene mine ikke er så tvillinglike som eneggere ofte er. Så sier de i barnehagen: "jeg trur aldri at jeg har sett et tvillingpar som er så identisk like" 

Og jeg forsår at jeg er tilbake på det jeg begynte å snakke om, jeg ser de bittesmå nyansene som skiller de i fra hverandre. Det er tusner av bittesmå detaljer, de er usynlig for det blottede øye, men for meg er de så krystallklare at jeg ikke forstår hvordan det er mulig å ikke se forskjell. Allikevel klarer jeg ikke å beskrive hva jeg ser som gjør de forskjellige, for det er samlingen av de bitte små detaljene - mimikken i ansiktet, måten de beveger seg på, måten de snakker på, stemmene - alt dette synes jeg er helt ulikt, mens alle andre synes dette er helt likt. Det er nok bare jeg i hele denne verden som faktisk kan fortelle hvem som er hvem uten å kunne se de. Mens andre sperrer opp øynene når de hører dem snakke, for de har eksakt samme ordforråd, og talefeilene er også helt de samme. 


Dette kan du kalle en ekte enegget tvillingmammas tankestorm. Jeg vet så klart at de ligner på hverandre, jeg har tatt feil av de selv. Allikevel blir jeg like forundret når min søster eller et annet menneske som står jentene nært forteller meg at de egentlig ikke hadde klart å skille de hadde det ikke vært for håret. 

I barnehagen kler jeg de gjerne likt, men andre identisk. De har på seg samme antrekket, men med forskjellige farger. Jeg ønsker ikke at alle skal ta feil av dem, og til tross for at de ansatte i barnahagen jobber i herdisk med å finne forskjellene deres, så skal de ha stor skryt for at de hver gang sier deres rette navn. Jeg vet at det er fordi de har lært seg fargekodene, eller frisyrenes kjennetegn, men allikevel så er de så flinke og opptatt av å si navnet deres, og ikke en gang har jeg hørt dem bomme. 

Det er kanskje ikke så spennende å høre for deg, men for en tvillingmamma av to "identiske" jenter betyr det alt! 

De blir sett.. 

 

 

Supermamma!

Det er ikke så lenge siden jeg postet innlegget "dagens mislykkede mamma".
Da jeg begynte å skrive kjente jeg at jeg kviet meg litt for å fortelle historien om datteren min som ble så rasende sint og lei seg fordi jeg dro henne med meg hjem i fra barnehagen. En mørk tanke om at datteren min hadde det bedre i barnehagen enn hjemme hos meg selv ga meg klump i halsen lenge etter jeg hadde sluttet å gråte der jeg satt for meg selv og gjennfortalte dagen med ord skrevet i sort her inne. 

Jeg ble et øyeblikk redd for hva andre kunne tenke om meg, redd for at utenforstående kunne tenke på meg som en dårlig mamma. Allikevel følte jeg en lettelse over å skrible ned hendelen. Det er vel dette som gjør meg til en blogger, jeg får utløp for tanker og ved å gjennfortelle en historie får jeg bedre perspektiv på livet mitt. 

Etter hvert som historien nærmet seg slutten hadde jeg innsett at det å fortelle om de dagene som er litt tøffere, at det å skrive om de dagene jeg blir så sint, frustrert eller trist at jeg tyr til tårer, faktisk kan gjøre godt for en annen. Jeg håpet i hvert fall på at det var flere som kunne trekke relasjoner til innlegget og kjenne seg igjen, kanskje puste litt lettet ut etter å ha lest om andre som har stått i samme vanskelige situasjon som seg selv. 

Slik var det, jeg ble takket for å dele et slik innlegg. Verden er ikke ren lykke fra morgen til kveld, 356 dager i året. Og siden jeg delte et øyeblikk fra den nakene sannhet denne dagen føler jeg retten til å kunne fortelle om denne. For denne dagen har vært den dagens rene motsetning. 

 

Jeg hadde ingenting å rekke i dag da jeg sto opp klokken 7, så jeg gikk på badet og traktet meg kaffe. Jeg sminket meg og satte meg på datene for å sjekke noen mail, mens jeg drakk kaffe. Kvart over 8 vekte jeg to trøtte, men blide jenter. Vi spiste frokost sammen og jeg gjorde de klare for barnehagen. I barnehagen glemte jeg tid og sted, jeg fant meg plutselig i den situasjonen at jentene for lengst hadde forlatt fanget mitt der jeg satt på gulvet, at de var utenfor synvidde og lekte, mens jeg satt og skravlet med et par ansatte. Litt etter dro jeg vel vitende om at barna mine var i de beste hender. 

Hjemme fikk jeg gjort unna dagens jobb og litt før halv fire var jeg tilbake i barnehagen. I dag ville de begge være med mammaen sin hjem, og det nesten før jeg fikk spurt. Jeg hadde tidenes tålmodighet da jeg byttet om litt klær på Otilie for at hun ikke skulle reise på butikken i bare strømpebukse og Olivia fant ut at hun også ble nødt til å skifte. Hun kunne så klart ikke ha på de klærne hun hadde når søsteren fikk på seg en kjole med traktor på. Så etter at begge var iført traktorkjole, en rosa og en lilla så reiste vi. 

På butikken hadde jeg to lykkelige barn, de spurte for hver halvmeter hva de forskjellige varene i butikken var, og da vi gikk i mellom de fristende hyllende av godteri og sjokolade, så godtok de svaret mitt "vi kan ikke kjøpe godis i dag, det er ikke lørdag" selv om øynene hang igjen på reolene. 

De ventet på tur, hørte på beskjeder, skravlet og sang i lystige toner. Vel hjemme spurte de om de kunne sykle, så de syklet og syklet på plattingen utenfor huset, mens jeg ryddet inn varer og begynte med middagen. 

Jeg lo, jeg lo så jeg gråt av mine to barn fordi de gjorde alt for å få meg til å le. Alle spiste mer enn magen egentlig orket ved middagen, og før tannpussen leste vi i den store Ole Brum boka, tegnet og skrev bokstaver. Selv tannpussen ble utført uten en sur mine, og da vi la jentene i sengene sine ba de kun om å få dynen pakket rundt kroppen, en klem og et kyss før de vinket meg ut av rommet. 

Og siden har det ikke vært en lyd.
BT reiste på trening og jeg innså at denne dagen hadde gitt meg overskudd nok til at jeg like gjerne ryddet huset, gikk med søppel, satte på en vaskemaskin, brettet et klesstativ, støvsuget og vasket vinduer til det ble mørkt ute. 

Jeg har gått en hel dag uten å heve stemmen for å få slutt på en søskenkrangel, jeg har ikke måtte ta en eneste kamp om legging eller tannpuss. Og de barnehageansatte ble nødt til å fortelle meg at de brukte jentene som gode eksempler der de spiste grønnsakssuppe som den beste retten de kunne fått da de andre barna rynket på nesen. I dag har jeg følt meg som en supermamma. 

 - Følg speiltvillingene på Facebook

Image and video hosting by TinyPic

Forvrengt syn!

I går kveld fikk jeg inn en kommentar til et innlegg jeg publiserte tidligere denne uken. Dette er faktisk noe jeg selv har tenkt på opp til flere ganger, og poenget var så godt at jeg vil dele det med dere: 

Litt ironisk at du skriver at du ikke vil betale 1000kr for at jentene dine skal få nye kjoler, når det er det man havner på dersom man skal handle to stk av kjolene fra virre V :)



For i innlegget denne kommentaren tilhører skrev jeg at jeg fant en nydelig enkel hverdagskjole, men da prisen var 499,- som jeg måtte ganget med to, for å kjøpe et plagg til hvert av mine barn, så gikk jeg heller tomhendt ut av butikken. 

1000,- for to kjoler til to, to år gamle barn, jeg kjøper ikke så dyre plagg til meg selv en gang, ikke hverdagsplagg som da dette var.. Jeg kan til og med synes en pris til 299,- på et enkelt plagg er for mye å gi på kreative dager. Dette er en tankegangen som har endret seg over tid, den har endret seg samtidig som mine syevner har økt. Jeg vet nemlig at jeg ofte kan sy et tilsvarende plagg til en brøkdel av prisen, jeg vet at jeg da også kan få plagget i to forskjellige farger slik at de barnehageansatte ser forskjell på jentene mine uten å måtte konsentrere seg. 

Jeg har nesten sluttet å handle klær til mine barn av den enkle grunn at jeg hver gang tar meg i å tenke: "men dette kan jeg jo sy"! Det eneste jeg handler er et dusin strømpebukser, ullklær og strikk. Finner jeg et strikket plagg er jeg nesten på gråten om de ikke har to igjen i samme størrelse, for akkurat dette klarer jeg ikke å lage selv. Jeg bare misunner alle de som kan la strikkepinnene gå til et nydelig resultat står foran dem. 

Plaggene fra kolleksjonen min har jo nettopp denne stive prisen jeg selv forlot for bare noen dager siden. Egentlig skulle jeg ønsker de kunne kostet slikk og ingenting, jeg har alltid elsket å gi, og det at jeg vet at mange kjøper klær på avbetaling gir meg rett og slett dårlig samvittighet til tider. 

Samtidig ser jeg den andre siden, produksjonssiden. Jeg sitter i timer med modeller, jeg sitter i timer med datajobb i etterkant, jeg får stadig mail av Lise i Virre Vapp langt etter jeg selv har lagt meg, jeg vet hvor mange mennesker som er i sving i et annet land for å sy dag inn og dag ut, jeg vet kostnadene på hva et ferdig produkt er - stoffer, arbeidstid og frakt. Plutselig forstår jeg ikke hvordan et plagg kan koste så lite som 499,- For i sannheten er det ikke mange kronene som går i overskudd, som igjen skal gi lønn til de som jobber det frem.
Verre av alt undres jeg, hvordan i svartens navn klarer billigkjedene å gå rundt, men så vet vi også om arbeidstilstandene til flere. Barnearbeid, underbetaling og arbeidsdager så lange at vi her i Norge får det til å vrenge seg i magen. 

Jeg har selv vært i Kina, gjennomsnittslønnen der nede er på litt over 30 000 i året. Skillet mellom rik og fattig er enorm. Jeg tok taxi en dag vi hadde vært ute og spist, det var ikke lange turen, men de mange bygningene og det fremmede stedet gjore meg usikker på retningen til hotellet. Prisen havnet på seks kroner. Jeg ga mannen ti kroner og takket for turen, noen han ikke forsto en tøddel av. Han viftet etter meg med vekslepengene men jeg trengte dem ikke, og ristet på hodet. For meg var det fire kroner, for han var det nesten dobbel betaling av prisen turen koset. 

Det å se ting i perspektiv gjør en klokere, det å ha valgmuligheter gjør en rikere. Noen kan ikke velge ut det de ønsker, noen må ta det de får.
Da jeg fikk to barn i en alder av 22 år hadde jeg ikke mer penger enn at jeg fikk det til å gå rundt, jeg kunne ikke kjøpe meg en ny jeans fordi jeg hadde lyst på det, eller spise ute på restaurant når jeg ønsket det. Det gikk rundt, men det var ikke plass til noe ekstra.

Det var da jeg begynte å sy, jeg hadde symaskin, så alt jeg trengte var å kjøpe en remse med stoff. Det var der jeg startet, og husker jeg rett var det til og med min mor som betalte for mine første stoffer, for hun var med og viste meg hva bombullstoff og jersey var. Jeg trudde ikke syevnen fantes i meg, men jeg turte å prøve.

I dag, to år senere, kan jeg finne ut en kveld at jeg har lyst til å kle opp barna mine i et nytt plagg dagen etter, sekunder senere sitter jeg i drømmeverden bak symaskinene mine. I dag, to år etter jeg sydde mitt aller første babyplagg, som ble til to bukser som til sammen hadde kostet meg 40 kroner, kan jeg kalle meg en gjestedesigner. Allikevel deler jeg mer enn gjerne ut oppskrifter av nye plagg her på bloggen. Etter hva jeg vet, er jeg nesten alene om å dele gratisoppskrifter på barneplagg her til lands, og jeg gjør det nettopp for å kunne gi andre  muligheten  til  å  velge. 

- Stine :)

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

Sy Hverdagskjole nivå 2!

Mønster til antrekket finner du her.

Stoff kjole
Stoff grå ribbb jersey
Stoff natur ribb jersey

 








SY Hverdagskjole med fremgangsmåte:



Bilde over viser alle delene jeg har klipt ut til denne kjolen. Som dere kanskje legger merke til har jeg noen flere delen enn hva tegningen av mønsteret viste, men de hvite delene trenger jeg ikke forklare i detalj, så jeg viser dere bare enkelt her: 

Den øverste hvite remsen av ribb jersey skal bli halslinningen på kjolen. Den er 4 cm bred og så lang at jeg med sikkerhet vet at den går rundt hele halsen, det gjør ikke noe om du klipper den litt for lang.
Den hvite remsen som ligger på skrå til ventre i bildet skal være en skjøt der den ekstra halsåpningen skal være og blir en fold som du fester trykk-knapper på. Denne delen er 4-5 cm bred og kanskj 25-30 cm lang (noe som er for langt) men det gjør ikke noe for du klipper den til. 
De tre delene som ligger over hverandre på kjolen skal bli sløyfen på kjolen. Det er valgfritt hvor stor du måtte ønske den om du ønsker den i det hele tatt, og inneholder to rektangler, en litt mindre enn den andre, samt en remse som skal knyte sløyfen. 


 

 

  1. Du starter med å sy armene fast til fremstykke og bakstykke. Her er det viktig at du får riktig arm på rett side, det kontrollerer du ved at baksiden av armen skal være litt lengre slik som bakstykket er sammenlignet med fremstykket. Husk også på å la en av sidene på fremsiden stå åpen. Den skal vi sy i åpning slik at kjolen blir enkel å dra over hodet på barnet. 
  2. På bilde nummer to ser dere at jeg har sydd sammen armene, den ene siden er armen festet til bakstykke og frem stykke og på den andre siden er armen sydd kun sammen med bakstykket. Når dette er gjort kan du ta for deg den armen som er sydd sammen i fremstykke og bakstykke legge det hele med vrangen ut, og brette amen dobbelt slik stykket ligger på bildet. Sy da en søm fra der hånden kommer ut og hele veien ned til enden av kjolen. 
  3. Så skal du sy siste søm av armen fast til fremstykket, men her skal du bare sy halvveis fra der armhulen vil være og opp mot halsen 
  4. Bilde number fire viser bilde litt nærmere. Og når denne lille sømmen er sydd han du sy den lange sømmen fra håndens utgang og ned til bunnen av kjolen slik du gjorde på andre siden.

  1. Nå skal du sy inn kneppestykket ved halsen. Du tar da frem den nest lengste remsen din med en bredde på 4-5 cm. Du bretter den på langs slik at den ligger dobbelt, og syr den fast langs kanten av den åpne splitten ved fremstykke/arm. Du retter bare ut stoffet mens du syr slik at den festet hele veien i samme søm selv om stykket er "v-formet".
  2. Bilde nummer to viser stykket slik det ser ut når det er sydd fast i stoffet.
  3. På bilde nummer tre her jeg brettet stykket slik det skal være, da ser dere at mot armen vil stykket stikke ut, og mot fremstykke vil den legge seg bak og bli usynlig. Nå kan du klippe av endene om de ble for lange slik at de følger stoffet på kjolen.  


  1. Tid for halslinningen. Du finner frem den lange remsen din, bretter den på langs og syr fast enden før du vrenger den andre veien og får en skjult søm. Så legger du den sydde enden mot enden av halsen på kjolen. PS: har du knappeåpningen på høyre side slik som jeg har på denne kjolen, starter du å sy fast halslinningen der knappestykket til armen avsluttes. Har du åpningen på den venstre siden slik som jeg hadde på den første kjolen jeg sydde må du starte halslinningen ved enden av knappestykke på fremstykket - da er det viktig at du husker på at folden til knappestykket skal gjemmes bak stoffet til kjolen. 
    Mens på knappestykke mot armen skal den ikke foldes inn.
  2. Mens jeg syr fast halslinningen strekker jeg ribbdelen litt forsiktig. Da snurper den litt inn halsen på kjolen, dette kan være spesielt viktig om du syr med en vanlig symaskin fremfor en overlock som jeg bruker, da en vanlig symaskin har lett for å strekke ut streschstoff og la det bli slik og du ikke selv er bevist på det. Strekker du litt i KUN ribben mens du syr vil den strammes når du avslutten sømmen. :) 
  3. Når du næremer deg enden, stoffer du opp symaskinen. legger linngen mot kjolen og klipper av enden som er forlang slik at den ender der kjolen ender. Vreng ribben og sy en søm langs ende slik du gjorde på andre siden. Vreng tilbake, og sy den siste biten mens du strekker lett i ribben for at den skal ende pressis samme sted som kjolen ender. 
  4. For at bribben ikke skal brette seg selv og vise sømmen på vrangsiden er det lurt og brette sømmen nedover og sy en søm langs kanten av halsen hele veien. Da holdes sømmen på innsiden fast og kanten i halsen blir pen. Jeg bruker en tvillingnål som gir to paralelle sømmer, dette synes jeg ser litt ekstra profesjonelt ut, og dette er noe jeg trur alle symaskinen han bruke. Tvillingnåler selges separat. Brukes som en vanlig nål, men du trer du overtråder, en i hvert nåløye. 

  1. Nå som halsen er ferdig kan du enten sy knappehull og feste klapper eller ta den mer lettvindte varianten med trykk-knapper slik jeg har gjort. 
  2. Så skal klippekantet ved armåpningen sys inn. Jeg bruker overlock og syr lang kanten, da vet jeg ikke det ikke vil rakre, men har du ikke en overlock syr du bare en sikksakksøm helt i kanten. Så legger du kjolen med vrangen ut, bretter armåpningen 1,5 cm tilbake og syr en søm som holder brettekantet på plass, hele veien rundt. Legg merke til hvordan jeg plasserer stoffet i symaskinen, prøver du å legge stoffet inn annerleder gjør du det ti ganger vanskligere for deg selv og du "må" sy med rettsiden opp om du vil ha den peneste sømmen synlig. 
    Det samme gjør du langs hele bunnnen av kjolen. 

  1. Når du skal sy sløyfa bretter du de to rektangelene dobbelt, og syr de fast i seg selv. På den ene siden klipper du et hull slik at du kan vrekke biten og få sømmene gjemt.
  2. Stryk rektanglene flate og legg de på hverandre.  
  3. Som knytebånd til sløyfen kan du bruke sikebånd eller du kan lage bånd av samme stoff som sløyfa. Jeg har brett remsen min på langs, sydd en søm lang klippeendene på langsiden, og vrengt den igjennom seg selv slik at sømmen havner på innsiden av "pølsa". Så stryker jeg den flat og kan bruke den som bånd. 
    Jeg har bare foldet sløya mi og lagt båndet på midten. Strammet til bånden, og sydd den sammen i seg selv på baksiden. 
  4. Til slutt er det bare å sy fast sløyfen der du ønsker den men noen små sting for hånd. 

 

Sy tightsen med fremgangsmåte:

  1. Brett et bein dobbelt, rette mot rette / vrangen ut. Sy en søm som går fra der foten skal ut og hele veien opp til der stoffet bytter retning, ved "utstikkeren". Gjør så det samme med det andre beinet. Sørg for at du vrenger stofffet riktig slik at du får et høyre bein og et venstre bein, det kan være vanskelig å se på et stoff som ribb jersery (som jeg har brukt) da det ikke er store forskjellen på rettside og vrangside. Men rompa skal være høyere enn fremsiden, så du trenger du deler som speiler hverandre når du bretter de dobbelt. 
  2. Så finner du rompa på begge buksebeina (rompe høyeste side), legger de rette mot rett og syr en søm som går hele veien rundt og frem til du avslutter på fremsiden av buksa. Du vil nok legge merke til at det kan lønne seg å tre det ene buksebeinet ned i det andre etter hvert som du syr denne sømmen. 
  3. Beina der foten skal ut syr du på samme måten som armen på kjolen. 
  4. Livet skal også sys på samme måte, men her har jeg laget et en ganske bred løper slik at jeg kunne trekke en strikk i mellom. Det gjør jeg slik: 
    Vreng tightsen med vrangsiden ut. Brett ned linningen 3 cm om du har en bred strikk som meg eller du kan bruke to smalere strikker med en søm i mellom. Sy så fra rettsiden av tighten, kontroller hele tiden at du har en innbrett på ca tre cm om du er sløv på nålebruk som meg. Sy nesten helt rundt, men la det stå åpent et par cm, slik at du kan tre inn strikk før du syr igjen. 

Håper dette gikk strålende!! Det tar mye tid å lage disse innleggende så jeg håper dere vil dele deres versjoner på IG med taggen #skolissykrok, da får jeg sett at jobben jeg legger i slike innlegg gir resultater og det synes jeg er såå utrolig hyggelig <3 :D 


 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

Vaskehistorien som vant

Jeg hadde egentlig ikke planer om å lage et helt innlegg til vinneren av vaskemaskinen Turbo Wash, men når et menneske klarer å gjøre meg rørt av en vaskehistorie, da fortjener det et innlegg. 

Dette er Nina sin vaskehistorie: 

Denne konkurransen må jeg rett og slett bare delta på..

Ser du ønsker deg en morsom klesvask historie, helt ærlig ser jeg på det som mission impossible, for finnes det noe gøy med det?

Fint derimot, ja det er helt sant... bare høre her:

Med bustete hår, slitt joggebukse og tunge øyne står hun der.

Gjesper, kjenner en gryende hodepine.

Hun er sliten, men...foran seg har hun en topp å vinner over.

Et fjell igjen å bekjempe før hun kan slenge rompa i sofaen og zapper seg gjennom kvelden.

Fjellet skal ikke klatres opp, men rives ned. Bit for bit, sokk for sokk, bukse for bukse, truse for truse..

Hun bretter opp arma, hun er klar..

Der står hun. På vaskerommet.

Å brette tøy, finnes det noe mer kjedelig.. tenker hun først. Lang tid tar det, og det verste er vel at hun vet godt at det ikke er lenge til neste gang hun står å bretter akkurat den samme buksa, gensere, krøller sammen de samme sokkene og baller sammen den samme trusa.

Å brette tøy, er nesten bortkastet.

Men å brette tøy kan også være koselig, tankevekkende, en mulighet til å mimre, og minner henne stadig på at tiden går, fortere enn hun selv vil.

Sokkene til mellomste, vel de hadde jo en gang antiskli under seg, han har jammen klart å løpt de av. Ikke rart, den gutten er jo ikke et sekund stille.

Og annenhvert plagg til minste prinsessa må kastet i arve esken, sukk som hun vokser.

Også den katta da, hun er vel på hvert eneste plagg til største, HELLO KITTY, og hun som lovte seg selv at den katten skulle aaaaldri inn i hennes hus, ja ja.. er vist bare å innse at den kampen er tapt.

Også kommer de, tskjorte på tskjorte på tskjorte på tskjorte.. Hvordan er det mulig å bruke så mange tskjorter, undres hun.. men samtidig må hun småsnuse på de alle, for alle lukter de enda litt av den deilige parfymen til mannen. Ikke mye, men pittelitt, akkurat nok til at hun kjenner det.

Hun har stått der en stund nå, det verker i rygg og bekken, hun står ikke i alene.

I magen er det en liten huleboer som skal holde henne med selskap, og om litt gi henne enda litt mer klesvask å holde på med.

4 barn og en mann, dette fjellet blir ubestigelig...

Siste sokkepar samles, jøss, maskinen har ikke slukt en eneste en denne gangen.

Toppen er besteget.

Haugen er rivd ned..

Hun tar skittentøyskurven under armen, tusler opp trappen.

I morgen er den nok full igjen.

God klem fra ei som virkelig trenger og ønsker seg vaskemaskin som kan spare henne for tid og penger.


 

Ja, Nina, mission impossible? LG og jeg syntes du klarte oppgaven utmerket. GRATULERER, du har vunnet den nye vaskemaskinen LG Turbo Wash! 

Til alle dere andre, tusen takk for fantastisk deltagelse. Jeg lo godt av så mange fantastiske vaskehistorier! 

 

hits