hits

oktober 2014

Personlig puslespill DIY

Jentene blir så store nå, og er klare for nye utfordringer hver dag. Denne uken laget jeg et nytt puslespill til jentene. De synes det er veldig gøy å pusle, og hva er vel ikke mer gøy enn et puslespill av seg selv eller Tyra tenkte jeg. 

Derfor fant jeg frem en pizzaeske som jeg klipte ut fire firkanter av.  Og printet ut to bilder

Jeg limte først to og to pappdeler sammen for å få litt tykkere papp. Så tegnet jeg en strek rundt bildene jeg hadde klipt ut på den ene pappplaten.

Klippet ut delen, limte rammen fast med den andre platen, og limte bilde på hver siden av pappdelen jeg hadde klipt ut. Så klipte jeg i mellom bildet for å lage et puslespill. 





 Til slutt lakket jeg over bildene slik at de skal holde seg litt bedre, og malte rammen. 


"TIIIJE, TYYYJAA" Ropte jentene om igjen og om igjen mens de fikk puslespillet, så gøy å se seg selv på bilde. Både Otilit og Olivia går under navnet "Tije" for jentene da. Haha. Otilie er vist litt lettere å si enn Olivia. 















Jeg har fått inn mange DIY innlegg til desember, tusen takk :D Det kommer til å bli en BRA kalender med så mange gode forslag <3 

Ha en strålende helg og GOD HALLOWEEN


HALLOWEEN BABYTWINSA // Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Spørsmålsrunde med en twist.

Nok en dag har flydd fordi, jaja, den er jo heldigvis ikke over helt enda. Da BT spurte meg i går hva jeg skulle gjøre i dag var svaret male. Jeg har ikke fått tatt opp en eneste pensel enda. For vi har hatt besøk, jeg synes det er rart hvordan det passer for så mange og komme akkurat samme dag. Det er veldig koselig, så ikke noe galt med det, bare en tanke som har slått meg. 
Bestevenninnen min med dateren på jentens alder var hjemme i dag og tok turen. Etter alle tre jentene var lagt for dagluren, sto vi på kjøkkenet for å lage barnefri lunsj, da kom søsteren min med sønnen sin. Hun skulle egentlig bare levere litt bøker til meg, men ble da hun så at Stine og Ella var på besøk og en bedre lunsj som snart var klar. Etter at alle barna var våkene igjen og vi satt i sofaen og skralvet kom svigermor og broren til BT innom for å hilse på. Så her har det nesten vært familietreff. Stine (bestevenninna mi) er filletante til jentene, vi har nærmest vokst opp som søsken og er fadder for hverandres barn. Så jentene har i dag hatt besøk av to tanter, en kusine, en fetter, en onkel og farmor.
De er helt klart fornøyd med dagen. 

Nå skal jeg se om det er noen mulighet for å få malt litt igjen mens jentene leker, men det spørs vel det om jeg får lov. I morgen skal jeg reise på hyttetur med 3 venninner. Det skal bli så utrolig deilig, selv om jeg føler litt på å reise fra jentene denne helgen siden jeg var avgårde sist helg! Men men, det må være lov. Jeg trur BT gleder seg til å ha en helg med jentene alene. 


Tilbake til overskriften, Stine forslo et innlegg til bloggen i dag. Det har vært mange som lurer på om jeg kan ha en spørsmålsrunde snart, og Stine sin ide hadde vært moro å utført. Nettopp at dere stiller spørsmålene dere lurer på, så kan de tre venninnene mine svare i helgen. 

Derfor kjører jeg i gang en spørsmålsrunde nå ^^, 

Still spørsmålene du ønsker at venninnene mine skal svare på for meg i kommentarfeltet under 

Historien om Queen's Diamond #5

Les del 1: Første møte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dressurhest
Les del 4: Queen's Diamond ble min hest

Pling
- svaret fra dyretolken lå i mailen min

DYRETOLK

Så spent som jeg kunne vært satte jeg meg ned for å lese linje etter linje. Jo lengre ut i teksten jo mer frustert ble jeg. Lurerier - tenkte jeg. Ingen ting av det som var skrevet stemte over ens med min hest. Ingenting, annet enn setningen: hun liker å være ute og er glad i epler. Ja, det er en hest - noe annet ville vært rart! 
Jeg skrev henne et svar, irritert over alt som ikke stemte, som at: hun var god på sprangbanen, men hadde en del trening igjen innen dressuren. Queen vet knapt hva et hinder er, det er i hvertfall ikke noe hun har dreisen på, dressur derimot er hun skapt for å kunne, og trent opp til i flere år. Det var også en rekke andre ting, så jeg innså at jeg kunne fortsette min tvilende tanke om mennesker som påstår de kan snakke med dyr. 

Noen få uker etter dyretolkfrustrasjonen min hadde jeg startet på studiet mitt, naturmedisin for dyr. En medstudent presenterte seg ved alt hun drev med, der i blandt dyretolking. Vi var en liten klasse, så det tok ikke lang tid før vi var blitt nære alle sammen. Det var da jeg ble nødt til å spørre henne om hvordan dyretolking lot seg gjøre, jeg måtte også fortelle om min uheldige opplevelse med dette. Tålmodig som hun er av natur fortalte hun meg hvordan dette var noe hun oppdaget med seg selv da hun var barn og at hun fikk bilder som en film i hodet som hun satte ord på og fortalte til eieren, hun hadde vidre utviklet evnen ved studier og praksis. Jeg spurte om hun kunne se hva hun fikk opp på Queen, i vissheten om at hun ikke ante noe om henne.

Hun satt ved siden av meg og alt hun kunne se var et bilde av Queen samt at hun hadde fått høre navnet hennes. 
Med store øyne, og antagelig åpen munn ble jeg sittende å stirre på henne mens hun lukket øynene og forsvant inn i en annen verden. Queens verden? Hun lo, "det første som kommer opp, er epler, hvor godt hun liker dem", sa hun. Et snev av skuffelse traff meg, men så fortsatte hun: "Jeg får opp en smerte i ryggen, nærme manken, men det som er rart, er at jeg føler ikke den er der mer nå, mer som en gammel traume som stikker dypt" sa hun mens jeg tydelig kunne se hvordan hun kjente etter i sin egen rygg. Jeg måpte av forbauselse, betennelsen, et halvt år med arbeid for å få tatt henne på ryggen, all behandlingen, alt sinne. Hun fortsatte som om hun var Queen: "Også sitter det noe i bakparten min, akkurat som at jeg ikke er like sterk i bartparten som fremparten". Bakbeinet hennes, tenkte jeg, det som svikter så ofte, som hun ikke klarer å belaste alene uten å miste balansen. Med begeistring og iver i stemmen spurte jeg: "Kan du kjenne hvilken side?" "Jeg kommer til det nå" Svarte hun og lukket øynene igjen, inn i Queens verden? "Det er venstre bakbein, en svakhet, jeg føler den sitter litt høyt oppe, enten i kneet etter enda høyere" sa hun (kneet på bakbeinet til hester sitter høyt, omtrent der magen ender). Det stemmer, tenkte jeg i sjokk. Hun fortsatte "Og i munnen hennes, det kan være kjeven også, har du sjekket tennene hennes i det siste? Det er smerte der" Sa hun. Shitt, nei, jeg ante ikke sist tennene hennes var sjekket, jeg hadde bare hatt hun i en månede og jeg viste at de ikke ble sjekket på skolen. 

Hun fortsatte og fortelle, hvorfor hun var sint. Hun mente at hun aldri hadde vært misshandlet, heller missforstått, og som en veldig var hest viste hun misnøye raskere enn andre. Når mennesker trakk seg vekk fra henne oppnådde hun det hun ville og lot sinne bli en livstil for å holde mennesker unna, smerten, den vonde ryggen, svakheten i beinet og tvangen til å stå på det beinet under skoingen. 

Brikkene falt på plass, slik jeg hadde håpet og trudd, men bekreftelsen var lettende. Jeg måtte gi min tillitt til hennes ord, aldri i verden kunne hun klart å gjette tre så spesifikke skader om min hest. Og fortsettelsen passet like godt som min teori. Shitt, denne dama! Hun er en dyretolk! Riktignok kunne jeg ikke på det tidspunktet bekrefte hvordan munnen hennes var, men jeg fikk tak i en veterinær kort tid etter. 

"SHITT! Når var sist denne hesten fikk en tannbehandling?" brøyt veterinæren ut. Litt flau mumlet jeg at jeg ikke ante siden jeg bare hadde hatt hun i kort tid. "Jeg vil at du skal stikke hendene inn selv og kjenne" sa hun. Og der kjente jeg de spisse hoggtennene som en hest ikke skal ha. Jeg så sårene langs kinnene etter de skarpe tennene og det stakk, dypt og tungt i meg med tanken, takk gud for at du sier i fra med sinne når noe plager deg slik at jeg kan hjelpe. 

2 Runder med veteriær som raspet ned tennene på 2 mnd og en tredje runde med en tannspesialist for hester var tennene endelig slik de skulle være. Elisabeth (dyretolken) hadde rett igjen. 

 

I min sterkeste tro, igjennom all erfaring jeg har møtt med hester i mine hesteår har jeg en teori om at ingen hester er onde. Det finnes alltid en grunn. En menneskebasert grunn til hvordan en hest endrer sitt innstinkt fra å rømme til å angripe. Jeg trur det er to hovedårsaker og for å gi en kort versjon:

1. Eieren har ingen sjeftstilling over hesten, hesten har satt seg selv høyere på rang enn mennsket. Dette er den hesten som blir tatt for å være en pøbel, frekk og egen. Som gjerne stikker av eller utagerer om eier prøver å sjefe. En hest sparker naturlig etter en annen hest som prøver å stjele hans eller huns rangplass. Det kan også være en hest som har stått mye alene, en hingst for eksempel som alltid har vært sin egen sjef. 

2: Smerter. En hest i smerte kan enten bli underdanig eller utagere med sinne. 

Jeg var ikke i tvil. Smerte, feil sal, tenner, lite muskler var hovedgrunnene til hvordan Queen hadde blitt, i tillegg til at hennes far var kjent for å avle frem hester som er litt oversensitive til sine omgivelser. Queen er en hest som er lav på rang. Det er lett å se hvordan hun flytter seg for andre hester, men ikke minst hvordan kun knytter seg til mennesker. Hvordan hun knyttet seg så raskt til meg. Hester er flokkdyr, og fra den dagen hun tok meg inn som sin sjef har hun stolt på meg. Hun følger meg, stopper om jeg stopper, rygger om jeg rygger, kommer om jeg roper, står stille om jeg ber henne om det. Alt hun trengte var en frisk kropp og et menneske til å stole på. 

En hest i harmoni, en hest i balanse, en hest full av glede og arbeidslyst.

Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de å blø igjen ...

Fortsettelse følger.. 


Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på "liker-knappen", om du finner det interessant å lese, det gir god tilbakemelding til meg <3 Ekstra glad for en liten tilbakemelding i kommentarfeltet ;)

^^,

Holy crap, I'm exhausted! 

Noen ganger skjønner jeg bare ikke når jeg må ta det litt med ro. I skrivende stund er første tiden jeg sitter i sofaen i dag. Det eneste jeg kan høre er vinden ute. BT måtte jobbe mer i dag, så han var bare hjemme til middag, og litt lenger slik at jeg kunne skyndte meg til stallen og i butikken. Det er litt godt å tenke at jeg også jobber så mye når han gjør det. Alikevel føles det annerledes. For man skal jo ikke kalle det jobb å være hjemme med barna sine, men det er helt klart nok å gjøre med to barn til å kvalifisere det som jobb. Jentene har vært to engler i dag riktignok, vi har ikke en gang hatt behov for å sette på TV for å strekke ut tiden. Så neida jeg klager ikke, jeg prøver vel heller å komme med en unnskylding på hvorfor bloggen har vært så lite/dårlig oppdatert i det siste. 
Det gnager litt ^^,

I mellom hvert slag jeg ikke er mamma eller husmor, så er jeg maler eller hobbylager. Jeg maler og maler kjøkkeninnredingen, det tar for evig. 4 strøk må til over alt, og når skapdørene bare kan males på en side av gangen føles det ut som at jeg aldri kommer lenger. Jeg synes jeg har malt dag inn og dag ut i en uke nå, og jeg er ikke halvveis (!!!!). Når jeg må vente på at malingen skal tørke jobber jeg med det "behind the scene" på bloggen eller sitter med et nytt DIY-innlegg som skal bli til et innlegg. Maling, arbeid og hobby skjer før jentene våkner, i dagluren, og etter de er lagt. Mens de er våkene har jeg ikke tid til noe annet enn å leke, rydde og lage mat. Det er super kos, ikke tru noe annet. Men ryggen og hodet forteller meg ganske klart at jeg ikke har slappet av 5 minutter siden kl 7 i dag morges. 

Nå har jeg tenkt til å nyte stillheten med det velfortjente glasset med cola til BT forhåpentligvis snart kommer hjem. Jeg har knekt to lange bøker på lydbok de siste dagene, så ørene trenger sårt litt stillhet. :)

Kommer sterkere tilbake i morgen, da er det jo tid for et nytt innlegg om Dronningen også ^^, Jeg gleder meg til å fordype meg inn i hennes fortid igjen  







 <3 
God kveld 

15% på MAST krøllstav

Annonse

Noen uker tilbake viste jeg frem krøllstaven min MAST vol. 1 som jeg har har blitt sponset av fra Makestyle.no. I dag tenkte jeg at jeg kunne vise dere MAST vol 2. Og forskjellen på de to krøllstavene. 



Som dere ser på bilder over ligger forskjellen i varmedelen. MAST vol 1 er tynnere enn MAST vol 2. MAST vol 1 er den som går som normal size, mens MAST vol 2 gir store krøller. Jeg klarer ikke bestemme meg for hvem jeg liker best, det kommer helt ann på dagsformen, for jeg synes resultatet av begge krøllstavene er fantastisk. Har jeg det travelt tar jeg MAST vol 2, siden den har en bredere varmedel tar det litt kortere tid å krølle håret. 

Under ser dere en liten bildeseire av MAST vol 2 i action. Ønsker dere å se mer til MAST vol 1, kan dere lese forrige innlegg om denne staven HER

MAST vol 2. Gir store krøller, noe som er veldig i tiden nå om dagen. Så naturlig og pent resultat. Jeg synes det er vanskelig å sette de opp mot hverandre for å velge ut min favoritt som jeg nevnte over. De har jo mange like kvaliteter siden de er like bare med forskjellig størrelse på varmedelen. Enkle å bruke, blir fort varme, krøller hver seksjon på 5 sekunder og gir fine krøller. Krøllene laget av MAST vol 1 holder lenger enn krøllene laget av MAST vol 2. Naturlig nok fordi krøllene blekner sakte med sikert ut, og siden MAST vol 1 gir mindre og tettere krøller tar det lengre tid for dem å falme ut av håret. Alikevel synes jeg begge stavene gir krøller som holder veldig godt. Etter å ha brukt MAST vol 1, har jeg krøller til jeg dusjer de ut igjen, men etter en natt har de blitt mer som krøllene jeg har laget med MAST vol 2. Etter å ha brukt MAST vol 2, har jeg mer fall enn krøler dagen etter jeg har stylet håret. 

Under ser dere bilder av resultatene med MAST vol 1 (bildene til venstre) og MAST vol 2 (bildene til høyre)

De er Norges mest omtalte krøllstaver, så det er ingen tvil om at disse er fantastiske ♥

Dagens stylingprodukter:

1. Varmebeskyttende spray fra GB 

2. Hårspray fra GB

3. Gold lotion fra Miriam Quevedo.  "Årets beste nye merke" - Stella Awards 2014. Varmebeskyttende og styling for shine og glans i håret. Kan også brukes på kroppen for å gi huden glød med mikronisert gull pulver. 

4. Hårspenner fra MAST til å dele inn håret i seksjonen mens man krøller. 


Husk rabattkoden da dere. MAST15. Den varer en uke fra i dag, altså til tirsdag 4.november. Husk at det ikke er lenge til jul, kanskje en perfekt julegave? :) 

 

Mønster Playsuit - BARN

 

Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å bare sende dere mønster, men nok en gang må dere nok tegne selv. Det burde alikevel ikke være så veldig vanskelig - håper jeg! 


STOFFTIPS TIL DENNE PLAYSUITEN FINNES I BUNN AV INNLEGGET! 

Det som kan være lurt er å finne en body og ta utgangspunkt i den, tegn fremsiden av stykket ved å følge en body som er fin i størrelsen til ditt barn, lag den gjerne litt mer romslig (bredere) så den ikke sitter helt stramt på barnet. Det lurt å tegne bare en halvside, for ved å legge stoffet dobbelt og klippe vil du få symetri på mønsteret. 

Mønsteret mitt er i størrelse to år altså en 92 modell, så hvis noen ønsker et mål å gå ut i fra så er mønsteret 18 cm langt fra høyeste punktet av skulderen og rett ned, og den er 14,5 cm bred rett under armen. Skal du tegne til en ettåring er møsteret ca 1-1,5 cm kortere ved skulder, rundt 2 cm kortere i bunn, og ca en cm mindre i bredden. Dette kan i stedet plusses på om mønsteret tegnes til en treåring. Ikke helt presist, men det er i hvert fall et utgangspunkt jeg trur er greit å følge. :) 

Når du har tegnet fremsiden og er fornøyd med den er bakstykket enkelt. Der skal være likt med unntak av nakkeparti og at den på siden er cm 1,5 cm bredere. Nakken skal ikke ha stor utringning, så det holder å la den ha et fall på et par cm.

ARM

Armen skal tegnes som på bildene. Det er også her veldig lurt å tenge bare den ene siden for så å brette og klippe ut for symetri. Fra spiss til spiss er min 30 cm lang, og 10,5 cm bred. For å kanskje oppklare denne armen litt så tegnet jeg en skisse som viser mønster på lang arm og en slik "arm" som denne playsuiten har. Arm er tegnet slik at den har en bue opp mot midten av skulderen av den praktiske grunn at skulderen stikker ut og trenger ekstra stoff. Armen som denne playsuiten har er derfor lik, men i stede for å følge vidre nedover til hånden så bues den bare av med det samme. 

Arm til en 80/86 modell kan tegnes en cm mindre langs hele, og til en treåring kan den tegnes en cm større i omkrets. 

Så altså, slik som bildet under viser skal mønsterene til overdelen av playsuiten omtrentlig se ut. 

Når det kommer til shorts-delen så har jeg brukt mitt gamle buksemønster. Det finner dere HER, og den eneste forskjellen er at jeg har kuttet beina kraftig. 

KLIPP UT! 

VIKTIG: Når du skal klippe ut mønster i et strech-stoff så må du passe på at strechen er liggende i forhold til mønsteret. Du skal altså kunne strekke det ved å dra armene ut til hver side og ikke oppover eller nedover.

Legg stoffet ditt dobbelt, da får du klippet ut to deler med det samme - dette gjelder for shortsmønsteret, armen, og bakstykket. Når du skal klippe fremstykket legger du stoffet dobbelt og mønsteret kant i kant med bretten, slik at når du klipper ut og åper det utklipte stykket har du en hel fremside. 



STOFFTIPS

Stoffet jeg har brukt er DETTE og det kjennes ut som stoffer i en litt tykk t-skjorte med god strech. 

Andre alternativer du kan lete i mellom finner du HER

Ønsker du ensfarget finner du det HER


FREMGANGSMÅTEN FINNER DU HER

Mennnesket 2014

Ah, jeg sitter på bussen på vei inn til oslo. Jeg skulle vært fremme for lenge siden, men det er buss for tog så da skjønner dere hvorfor jeg sitter her enda.

I mine dypeste tanker, med lydbok på øret falt tankene mine vekk fra boken og over på menneskene rundt meg. Så fascinerende det er å studere andre mennesker.

Et kjærsestepar, så kjærlige mot hverandre. Hun ser så trygg ut i armene hans der man omtrent kan se hun smile uten at hun gjør det. Øynene er lukket og de ser lykkelige ut.

Det er et overtall av kvinner rundt meg. Alle sammen har på et tidspunt tatt opp mobilen og tatt en selfie med mobilen, for å sende bort en snap. Jeg kjenner jeg ler inni meg, så fantastisk! Ingen ser ut til å bry seg om å lage en grimase eller rette på håret for et penere bilde uansett hvor mange fremmede det er rundt. Jeg er ingen unntak, jeg har tatt utellbare snaps til venninnen min som jeg snart skal møte.

Vi kikker ikke to ganger på en som tar bilde av seg selv om det er for å sende et jeg er deilig bilde eller et jeg får deg til å le av hvor teit jeg kan se ut bilde.

Personlig finner jeg denne nye bruken av teknologi veldig underholdene

Snap: but first, let me take a selfie

Kjøkken forandres

"Du gir deg ikke", sa ekspeditøren på Montèr, forøvrig en kompis av meg, da jeg kom til kassa med sparkel og sparkelspade.
Jeg er sent innom bloggen i dag, for jeg har hatt hendene fulle fra morgen til kveld. Jeg har begitt meg ut på kjøkkenprosjektet. Phuu... En liten del er endelig ferdig. I tillegg tok jeg med twinsa på et kjøpesenter for å handle inn litt hobbysaker, som også ble litt litt klesshopping både til jentene og meg selv. Men ja, da jeg kom tilbake og la jentene for dagluren malte jeg et strøk til å kjøkkenet før jeg satte meg ned med et DIY prosjekt. Det er rart å ikke skulle vise det frem til dere når, men siden jeg skal lage 23 innlegg med forskjellige DIY-prosjekter i desember må jeg spare litt på innlegget. I tillegg skal "tingen" jeg laget være en liten gave til min beste venninne som jeg skal reise til i morgen. Hun har flyttet til Oslo, så jeg skal overnatte der til søndag. Gleder meg helt vilt mye..

Jeg skulle egentlig skrive dette innlegget for et par timer siden, men mr. Mac har fått nok av mine 14 000 bilder. Håper jeg får den i orden igjen så snart som mulig så jeg slipper å låne daten til BT. Den er håpløs. Haha, men bedre enn en Mac ute av drift. 

Her er i alle fall den store forskjellen jeg jobber med på kjøkkenet :) 


Jaja, bildet feil vei, men slik blir det bare klokken 00:20 en fredag kveld, på en data som jeg ikke skjønner noe av :) BT hygget seg da han snek seg på meg med kamera mens jeg malte og lyttet til lydbok ;) Eneste måten jeg har mulighet til å få med meg bøker på, for å sitte stille er ikke min greie. 





Jepp, det blir hvitt! Endelig. 

Jeg får komme med litt bedre bilder når alt er ferdig, nå skal jeg hoppe til køys.
God natt
Og god helg :D 

Rottweiler, en farlig rase eller en familiehund?

Alarmen min hadde allerede ringt, da jeg tenkte -  åh, nei, det er alt for tidlig å stå opp nå. Klokken var bare 5 over 7 da begge jentene gråt i sengene sine i påvente om at jeg skulle komme inn og hente de. Med andre ord ble det ingen "megtid" i dag morges. Må jeg begynne å stå opp kl 6 for å rekke og sette på kaffen og drikke en kopp før jentene våkner fremover? Jeg håper ikke det. Selv om jeg forguder den dyrbare tiden jeg har sammen med jentene mine er jeg helt avhengig av å bare kunne tenke mine tanker innimellom også. 

Morsinstinktet mitt vet også at det er for tidlig for de to små å stå opp før 8. Som mødre oftes har, hadde jeg rett. De var så trøtte da vi kom ned i stuen at de vred seg i alle retninger, de var ikke klare for at jeg skulle slippe de ned. Hadde dere bare forstått at det er veldig tungt å bære 20 kg over tid rett etter jeg har stått opp, i tillegg til at det er er helt umulig å få smørt brødskiver til dere med en på hver arm- tenkte jeg for meg selv, mens jeg forlot to gråtende jenter i sofaen for å lage frokost på kjøkkenet. 
Humøret hjalp heldigvis på da maten var inntatt, og vi slo oss ned i stuen igjen. Jeg med te og de med klementin. 
Det positive med trøtte barn er at man for kosete barn. Vi koste oss igjennom en kort film under teppet i sofaen før jeg begynte på klesvaska som aldri tar slutt.

Etter å ha vært på badet ble jeg nødt til å gripe etter kamera, jeg må fange øyeblikket

♥So I did ♥


Pyjamaser sponset fra POPMdeUX

Jentene hadde bært med seg puter og en bamse opp i sengen til Tyra, og der lå de å koste med sin storesøster - En Rottweiler. 

En Rottweiler som er avlet opp til bruken av å drive kveg, trekke og vakte. En hund som ble tatt som tjenestehund for politiet i begynnelesen av det 20.århundre. Grunnet deres egenskaper som fryktøs, men mentalt stødig, og et av hundeverdens kraftigste bitt. Rottweileren som i 1910 ble en offisiel politihund og har fått på seg et rykte som skremmer de mange som ikke kjenner denne rasen.

For fryktløshet trenger ikke være negativt. Vår rottweiler er stødig som en klippe, hun bryr seg ikke om hun blir dratt i ørene eller halen av to små lillesøstre. Hun er deres beste venn nettopp fordi hun ikke bærer frykt for seg selv. Mentalt stødig, åh, ja! Til tider snakker jeg til henne som om hun var et menneske, jeg føler det ikke er en ting hun ikke forstår, kanskje ikke så rart når de er en av rasene med høyest IQ i hundeverden. Hun er leken som bare det, gal etter baller, men så lenge ballen ligger inne eller er i nærheten av jentene rører hun den ikke, ja selv om jentene trykker brødskiver og annet godt inn i munnen hennes lukker hun ikke bittet før hendene er bort igjen - så forsiktig, så påpasselig for de små. 

Man kan si hva man vil om en hunderase, jeg vil påstå at ingen er noe verre enn andre. De faller tilbake i hendene på sine eiere. En rottweiler er ingen sofahund. En rottweiler er en hund som trenger å bruke seg fysisk, men også mentalt. En hund som trenger klare grenser, men som også elsker dette, og er trofast til dem. Dette er en rottweiler i balanse, den perfekte familiehund. 

Tyra har blitt fire år allerede. Forventet levetid for en rottweiler er 10-12 år. Jeg håper hun blir enda eldre, men jeg orker nesten ikke tenke på hvordan det blir den dagen hun går bort. Tenk på jentene, søsteren de har vokst opp med, ridd på, herjet med, koset med. Lært respekt av, lært lojalitet av, lært avsvar for, lært hudekroppspråket av. Så mye som kommer til å bety enda mer for dem. Kanskje er de 9 år den dagen hun går bort, og Tyra har vært med dem hver eneste dag, som en trofast og lojal venn. 

Vår Tyra ♥ 

Hjemmesydde kjoler/topper

God kveld :) 

I dag tok jeg med jentene til kusinen min som er er høygravid. Det har med andre ord vært en skikkelig kosedag.
Jentene har fått litt nye klær igjen, jeg elsker å kle opp jentene akkurat slik jeg selv vil, det er nesten som en liten barnedrøm fra jeg kledde på dukkene mine, bare at nå er det jeg som er sjefen over alle sjefer - i hvertfall til mine barn ^^, Hihi. 
Jeg har fått sponset jakkene og strømpebuksene fra POMPdeLUX, og i går sydde jeg to grå kjoler som skulle passe til, for å sette et matchende preg på de grå kjolene har jeg sydd hver kjole med en tråd i samme farge som jakkene og strømpebuksene, en med gammelrosa søm og en med dyp lilla søm. Dette er noe av det aller gøyeste med å sy selv. Jeg kjøper basicklær som strømpebukser, bodyer og gensere, og så syr jeg jumpsuiter, kjoler og bukser som passer basic-klærne. På denne måten får jentene et unik antrekk

Mønsteret til denne kjolen/toppen er fra stoff og stil - HER. Jeg har gjort den litt lenger enn mønsteret. 

.





Her er jentene i sitt nye antrekk. Var alt for mange fine bilder av de skjønne små, så ble litt mange her ^^, 















♥ Detaljer  ♥

Tøflene er forresten kjøpt på barnashus. :) 

Ha en fin kveld, håper dere likte dagens tvillingantrekk? 




Historien om Queen's Diamond #4

Les del 1: Første møte med Queen's Diamond 
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt 
Les del 3: En dessurhest 

Jeg red. Jeg hadde kontakt, for første gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med å bytte over til den splitter nye dressursalen, for nå var hun en hest igjen.. 

Queen's Diamond ble Min Hest

Det gikk fremover for hver dag, hun ble sterkere og mer stabil i sin gange. Sviktingen i bakbeinet kom sjeldnere og sjeldnere, og jo mer hun ble trent jo roligere virket det som hun ble. 
På samme tid som alt dette skjedd gikk jeg fremdeles på folkehøgskole. Det vil si at vi hadde ferier slik som andre skoler. Påskeferien var den siste og lengste ferien vår på våren før skoleåret skulle ta sin ende. Jeg var hjemme i en uke, jeg viste at både Queen og Mini Me (hesten min) var i trygge hender. Da jeg kom tilbake skulle jeg oppleve noe merkelig, noe som skulle knytte båndene våre sterkere enn noen gang. Queen var potte sur på meg da jeg kom tilbake fra ferien min. Hun snudde seg vekk fra meg og la på ørene, det tok riktig nok ikke lang tid før jeg klarte å smiske henne til å snu hodet sitt til meg, og i det øyeblikke viste jeg at vi var tettere enn noen gang. Det var som hun var sint fordi jeg hadde forlatt henne, men gleden over at jeg var tilbake var enda større. Det er kanskje rart å forstå hvor stor personlighet en hest har, igjen er det kanskje lettest å sammenligne de med hunder som mange av oss har i hjemmet vårt. Jeg personlig får en mye sterkere tilknytning til hester enn hunder, ja selv min kjære Tyra som jeg har bodd med i 3 år. Dette er fordi jeg forstår hestens kroppsspråk bedre, og bruker dette selv i trening med hester. Jeg vet lenge før hesten sparker om den kommer til å sparke, jeg vet når det er trygt å gjør noe som kunne vært utrygt om jeg hadde gjort det på feil tidpunkt. Derfor var jeg aldri redd for denne hesten som sparket og bet en hver som kom henne for nær, derfor er jeg ikke redd for et dyr på 600 kg. Når jeg er med hester har jeg også evnen til å styre mitt temperament eller sinnstilstand om du vil, (for å være ærlig - det er kun sammen med de jeg klarer dette, kanskje ikke så rart jeg kaller hester psykologer). Hester har en enorm evne til å lese ett menneskets kroppspråk, er vi redde blir hesten på vakt etter hva som er farlig - husk, de er et flykt dyr. Ved at jeg kan roe ned min egen puls gjør også at hesten kan føle seg trygg om den har satt meg som sin leder eller alfa. 

Det gikk ikke en dag uten at en av ridelærerene våre kom bort til meg og godsnakket om at jeg burde kjøpe denne hesten, Queen's Diamond. Jeg skulle få et godt tilbud for henne, for de kom ikke til å selge henne til noen andre. "Det er for farlig å selge henne til hvem som helst, for at hun skal overleve må du ta henne" 
Hvordan kunne de si noe slik - tenkte jeg, samtidig som jeg viste at det stemte. Hesten måtte ha en eier som hun var trygg på, og hun måtte ha det godt på alle mulige måter. Man tenker kanskje at det ikke er så vanskelig å finne et slik hjem, men hennes marginer for hva som er bra og ikke bra var små. Hvis eieren ville vært litt redd vil hun bli alt for mye hest, hvis eieren ville vært litt for streng vil hun ta igjen.  

Jeg takket nei, jeg hadde jo Mini Me. Skoleåret var slutt og jeg reiste hjem med spranghesten min. 


 

Sommerferien var lang. Jeg klarte ikke slutte å tenke på Queen. Jeg prøvde å sette alt i perspektiv, finne ut hva som var rett og gjøre. Queen hadde vist en fantastisk fremgang og side av seg selv. Vi passet sammen på et merkelig vis. Mini var min andre hest, og vi hadde aldri oppnådd den samme kontakten som jeg hadde med min første hest, Maundy's Girl - min unike hest som måtte avlives i en alder av 6 år. Jeg kjenner tårene kommer bare ved å tenke på henne. Jeg viste at Mini var en hest som ville trives selv om hun ikke var hos meg, hun var en enkel og glad hest på mange måter. Jeg hoppet i det. Solgte Mini og reiste tilbake til Hurdal med BT som kjørte med hestehengeren. 



Jeg hadde snakket med eieren av stallen jeg skulle ha Queen på. Fortalt henne om hvordan hun hadde vært, det var jo ikke sikkert hun ville ha en slik hest på stallen, men siden hun er den tøffeste og flinkeste hestedama jeg kjenner var jeg egentlig ikke redd for at hun kom til å si nei. Jeg fortalte om hesten og hun spurte meg med et skjeft øyebryn: "Hun er vel ikke tilfeldigvis etter Zalmiak Firfod?" Hææææ!? Hvordan kunne hun gjette det? "Jeg tenkte det på grunnlag av temperamentet hennes og at hun var en norsk varmblod ridehest" Sa hun og lo. Hennes beste konkurransehest er også etter samme far, og ja jeg kan vel egentlig si jeg kan se søskenlikheten selv om de er veldig forskjellige. 

Men fra den dagen Queen kom på stallen, var det som hun blomstret. Hun hadde kommet hjem til en ny sjanse, bare det fikk henne ti hakk roligere. Alikevel ønsket jeg å få svar på så mye, en veldig god venninne av meg hadde fortalt at hun hadde brukt en dyretolk på sin hest. Jeg synes det hørtes helt vanvittig ut, men så bestemte jeg meg for at jeg ikke kan dømme noe den ene eller den andre veien før jeg har testet det selv. Jeg kontaktet den samme dyretolken hun hadde fått sine utrolige svar fra og håpet at dette kunne gi meg svar på noen av mine spørsmål. 

Pling
- svaret fra dyretolken lå i mailen min

Fortsettelse følger..  


Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på "liker-knaååen", om du finner det interessant å lese, det gir god tilbakemelding til meg <3

Dråpen som får det til å renne over!

Hun setter seg oppgitt i sofaen. Hun slår seg mot pannen - hvorfor klarer jeg aldri å bli helt ferdig med deg! - tenker hun. "DU ER EN PEST OG EN PLAGE!!!" skriker hun ut og kaster seg ned på et fjell av myke tekstiler i sofaen. Vidre mumler hun "du er så kravstor, du forlanger så mye hele tiden. Først det ene og så det andre, og neida, det er ikke nok med det. Du kommer alltid med det tredje, det fjerde og det femte også, før du maser på meg om å starte med det ene og det andre igjen"

"Tar jeg ikke tak i deg hver eneste dag er du som dråpen som får det til å renne over kanten. Og orker jeg ikke bry meg i det øyeblikke er du frekk nok til å stikke av og forplante deg i hele huset. Som en liten pest er du, med sympotomer gir varme i hodet, hjertebank, irritasjon, kaos og rot."

Hun har forlatt sofaen igjen, bestemt seg for å ta i et tak. 

Hun må ta noen runder i huset, mens irritasjonen bygger seg opp. "Også så kravstor du skal være - først må jeg sortere deg sammen med samme rase, før jeg oppgitt slenger deg inn i vaskemaskinen. Takk gud for at den jobben gjør seg selv etter jeg har fylt på litt såpe og trykket på noen knapper. "

Pip pip pip, hører hun og forsetter mumlingen: "Så krever du å komme deg ut av vaska lenge før jeg har lyst til det. Men hører jeg ikke på deg begynner du å produsere en ufyselig lukt og da må jeg starte forfra."
"Jeg tar dere litt forgitt, bare fordi jeg synes dere er for storforlangen. Det er kun overklassen som får særbehandling i dette hus, ull og silke heter de. Dere andre stakkars får ta dere en ny runde i en varm trommel for å tørke."

Mens hun står over tørkestativet med overklassen, sier hun spydig: "Jeg liker dere ikke ikke noe bedre selv om dere er ekslusive. Tvert i mot, jeg synes det er gørr kjedelig å henge dere pent over en snor."

Det piper igjen, mens mumlingen fortsetter: "Og som om jeg ikke har gjort nok allerede? Neida. For neste vask er klar til tørk, tørketrommelen er fremdeles full. Det er fint når dere ligger der med døren igjen, for da synes dere ikke. Men siden neste vask snart starter produksjonen av den ufyselige lukta må det gjøres noe med dere." Hun bærer de tørkede klærne og kaster de i sofaen, hun kaster seg over de myke tekstilene igjen, denne gangen sitter hun nesten fordi haugen av nyvaskede, tørkede klær har blitt større. "Man skulle tru jeg likte å brette dere, jeg som har brettet så mye klær i klesbutikk, men her i hus får jeg ikke så mye som en krone for arbeidet"

Klærne ligger stablet i hauger, det eneste som ikke er brettet er de 6 sokkene som ikke har en partner. 
"trenger seriøst den vaskemaskinen mat for å gjøre jobben sin? Hvor blir det egentlig av disse sokkene som aldri har en partner?" Sier hun mens hun kaster sokkene i en balje som snart renner over den også av enslige sokker. 

Jobben er gjort, endelig kan hun legge vekk irritasjonen over klærne. I det hun setter seg i sofaen fri for alt av tekstiler utenom de som faktisk hører hjemme i en sofa legger hun merke til at sidesynet vil irritere henne for mye til å kunne slappe av. Alle klærne som er brettet ligger på bordet. "Kunne jeg ikke i det miste hatt en liten hjelper som kunne bært dere opp og lagt dere pent i skapet?" 
Men det har hun ikke så hun løper opp og ned trappene med bunkene sine og tenker hun får ta det som en treningsøkt, til slutt er det bare en haug igen, 

"Shitt eller, dere legger jeg på gjesterommet, jeg gidder faktisk IKKE å finne frem strykebrettet nå.. Gud så kravstore dere er!" 

 ....


 

Trykk på liker klappen i bunn av innlegget om du liker innlegget for å gi tilbakemelding til meg om hva som er underholdende på bloggen. Og husk: Du er ekstra kul om du deler ^^, 

Blåmandag gir en gladtirsdag

I dag har jeg en slik dag der jeg føler at jeg bare kan gjøre alt fordi jeg har overskudd til det. Rart hvordan jeg kan føle det fra morgen av. Jeg håper bare jeg holder meg i denne formen til jeg skal legge meg for kvelden igjen. Jeg var å trente Queen i går kveld. Var ikke ferdig i stallen før klokka var passer halv ti på kvelden, og da jeg skulle gå til bilen merket jeg at synet beynte å forsvinne. Heldigvis ser jeg så mye at jeg kunne kjøre trygt hjem, men siden det er første steg når jeg får migrene var det bare å proppe i meg litt medisiner da jeg kom hjem og gå opp å legge meg. Da klokken var 23 løp jeg ned og kastet opp. Jeg gjør alltid det når jeg får migrene, jeg leste en gang at smertestedet ligger så nært kvalmesenteret i hode og derfor er det mange som kaster opp når de får migrene. Heldigvis blir jeg alltid bedre etter jeg har kastet opp så jeg var overlykkelig over at anfallet bare skulle vare i en og en halv time, det trur jeg må være rekord. Jeg blir totalt handlingslammet med migrene, må ligge i en mørkt rom mens skallen sprenger. Og når den går over får jeg rett og slett et overskudd fordi det er så fantastisk å ha et hode som ikke sprenger bort alt av andre tanker. Jeg har alltid "hangover" av migrenen dagen etter, slik at det dunker intenst om jeg bøyer hodet ned. Men det er mye jeg kan gjøre uten å stå med hodet i bakken, så jeg håper jeg får frem symaskinen i dag. Har litt stoff som jeg ikke er ferdig med ^^, 

Tja, nok og meg og migrenen min


Jeg ville bare takke alle dere som har engasjert dere i julekalenderprosjektet mitt. Det virker som det er stemning for dette og jeg har allerede mottatt en rekke mail om tips og triks. Så denne kalenderen må jo bare bli bra!! Så utrolig gøy :) Jeg gleder meg til å sette i gang. 

Og dere, familie og venner - det er nok bare å belage seg på hjemmelagde julegaver fra meg i år ^^,  




Del din DIY

Begynn dagen med et smil og bli ferdige med det! 

Et ord som går igjen om dagen er DIY - do it yourself. Jeg elsker det ordet, for jeg synes det er så bra at så mange har tatt opp interessen av å lage noe selv for så å dele sine ideer og inspirasjon til andre. Det finnes jo ikke grenser for hva man kan lage, og sammen kan vi vise hverandre. 

Jeg har lyst til å lage en kalender her på bloggen i desember som inneholder DIYprosjekter. Et innlegg hver dag fra 1 desember til 23 desember med forskjellige juleforbredende DIYprosjekter. Innleggene kan inneholde alt fra hjemmmelagde julegavetips, til dekorasjoner og kakebakst som er relatert til julen, dette håper jeg kan være med på å gjøre julen mer kreativ for mage. 

Grunnen til at jeg nevner det nå, over en mnd i forkant, er fordi det krever en del arbeid fra min side med ideer og tilbreding. Og så kom jeg på at det hadde vært utrolig moro å hatt med dere. Derfor spør jeg nå om dere har et DIY prosjekt som kan passe til en gave eller en dekorasjon. En gave trenger jo ikke være preget av julen, men bare noe som er hyggelig å kunne gi bort til familie og venner.

Så om du har et DIY prosjekt å dele, send det til meg på mail: speiltvillingene@gmail.com - om du har blogg selv, send meg gjerne en link til ditt DIYinnlegg. Eller dere kan komme med forslag. Om jeg velger å ta med ditt DIY-prosjekt kommer jeg til å dele bloggadressen din eller Instagram-kontoen din om det er ønskelig.  

 

Er det stemning for en slik kalender i desember??

the perfect accessorize...

Annonse

... fra september til mai - skjerf så klart. 
Jeg vet ikke med dere, men så fort september måneden er kommet synes jeg det er helt fantastisk å krype inn i en stor genser og surre et stort skjerf rundt halsen, høst! Jeg fryser så lett, og blir jeg kald i nakken blir jeg stiv i hele kroppen. Så BT ler jo godt av meg når det kommer til skjerfsamlingen min. "Du har ikke nok skjerf eller?" Spør han, sannheten er vel at jeg aldri kan få nok. For skjerf er min accessorize 3/4 av året og da er det så fantastisk å ha flere farger å bytte på med etter humør og antrekk.  

Det er jo ikke første gang disse nydelige skjerfene er på bloggen og de er fremdeles fra buyhelse. Jeg har fått tilsendt et par nye av høstets farger. Og grunnen til at jeg vil vise dere disse skjerfene er fordi de bare er helt fantastiske, i tillegg til at jeg har en rabattkode til dere om dere ønsker dere et nytt skjerf. De er jo relativt like acne-skjerfene, men etter hva jeg har hørt av erfaringer fra andre er at acneskjerfene nupper lett. Disse skjefene er laangt billigere. Jeg har brukt skjerfene fra buyhelse nå i lang tid, og når jeg mottar et nytt så er de gamle like fine som de nye. Med andre ord holder de seg utrolig godt. 

Skjerfene er laget i 100% lammeull, måler 60cm x 180cm, kommer i de nydeligste farger og er helt utrolig myke og varme. Dere kan se hele utvalget HER

Tre av mine favoritter for tiden er disse:

Jeans blått skjerf - passer stort sett alltid og til alt

Det lysegrå skjerfet, har en helt utrolig deilikat nyanse. Hanskene jeg har på meg på bildet er også fra buyhelse. Dette er ullhansker med touch slik at man slipper å ta av seg på hendene om man skal sjekke mobilen. 



Det camel fargede skjerftet - forguder det rett og slett ^^,
Kjørehanskene mine i skinn som også har touch til mobilen er foret med fleece som har samme nydelige camelfarge som skjerfet.



Dette er virkelig dagens anbefaling. Jeg er 100 % fornøyd med disse skjerfene og vet dere blir det samme om dere skulle kjøpt et ^^,  


Nå skal jeg ta turen til Dronninga mi. Er så deilig med søndager, for da kan jeg reise i stallen mens det fremdeles er lyst siden BT er hjemme. 

Ha en strålende søndag i høstværet. 

Jumpsuit til twinsa

Jeg kom på at jeg har glemt å vise to jumpsuiter jeg har sydd til jentene for en liten tid tilbake. Selv om jeg har brukt det samme mønsteret på disse som de andre jumpsuitene jeg har sydd så er de alikevel så annerledes fordi jeg har brukt et annet stoff enn bomull på underdelen. Et mykt jersey stoff i rosa og lilla. Jeg har lyst til å vise dere at man kan lage så mange ulike plagg av et mønster bare ved å gjøre noen små små justeringer. Har du for eksempel et mønster til en heldress, kan du lage den i fleece og du får en utenpådress, lager du den i et jerseystoff har du en onepice til innebruk og syr du den i flannel har du plutselig en pyjamas. Selv om mønsteret er likt er resultatene forskjellige og passer til hvert sitt bruk. Likt som at du kan endre på plaggene ved å sy på bånd, en sløte eller en strikk som stammer inn plagget ved midjen for eksempel. 






















Høsten har kommet så vi trekker inn i husene våre og tenner stearinlys. Jeg har lyst til å oppfordre dere til å prøve å sy deres første plagg eller fortsette med syingen til dere som har turt å gi det en sjanse. Det er utrolig moro når man kommer i gang. Jeg pleier ofte å si: det verste med å sy er å komme i gang, altså å ta frem symaskinen. Når det er gjort kommer dere til å bli overrasket over hvor enkelt det faktisk er om du har et mønster å følge. Jeg har delt noen mønster under SYOPPSKRIFTER. Så dette er dagens sytips til dere: Kjøp et mønster/ eller finn frem et av mine gratismønster, bukse, en kjole, en heldress, hva som helst og lek deg med det, lag noen små endinger som gjør det om plagget til ditt unike plagg. 

Om du deler plagget ditt på instagram må du gjerne tagge meg eller skrive #skolissykrok under bildet, da ser jeg hva dere lager og det er såå gøy <3

Min instagram er forresten: SPEILTVILLINGENE - til dere som ikke viste det 

God helg <3

Fredag med 4 favorittjenter

Hmm. Nå trenger jeg litt mødre med erfaringshjelp. Otilie kastet opp for tre dager siden på kvelden, hun kastet også opp samme dag på natten. Hun sov hele natten uten om da hun kastet opp. Morgen etter kastet hun opp nok en gang. Almentilstanden har vært veldig bra hele tiden. Godt humør, ikke feber, men litt nedsatt matlyst. Jeg tenkte jo omgangssyken i starten, men ingen andre har blitt smittet. I går våknet hun kl 12 på natta, jeg trøstet og la henne igjen, det ble stille en halvtime og så begynte hun å gråte på nytt. Da jeg kom inn til henne hadde hun kastet opp over hele seg og hele sengen. Hva i alle dager er dette? Hun har vært i stålende form i dag. Husker fra jeg selv hadde omgangsyken da jeg var barn så var jeg jo et slakt, feber og helt utmattet, i tillegg smittet det jo som regel over på resten av familien. Er redd det er noe hun ikke tåler kanskje? Hmm, merkelig! 


Jeg var redd vi måtte avlyse dagen vår i dag, men heldigvis gjorde vi ikke det, og vi har kost oss fra ende til annen i selskap med to av mine beste venninner. Vi fikk skravlet om alt og ingenting her hjemme mens jentene sov dagluren, og så trykte vi oss inn i bilen. Bokstaveligtalt. Haha. Det er ikke veldig god plass til en voksen i midten bak i mellom jentenes bilseter. ^^, Så spiste vi en deilig lunsh/middag på resturant.

Jentene har koset seg veldig, og mens vi drakk kaffe etter maten løp de rundt og sa hei til alle som jobbet, sjarmiser ^^,


















Trur virkelig det blir en tidlig kveld på meg i dag. Jeg var ikke i seng før halv 3 siden Otilie ble dårlig i natt og sto opp igjen halv 8. Det er ikke nok søvn for denne jenta ^^, 

GOD HELG <3

En herlig blanding ...

... Av plagg fra favorittene. NoaNoa genser, newbie body, strømpebukse fra POMPdeLUX (sponset), hjemmesydd shorts og nytt hjemmestrikka skjerf. <3 

Og her er skjerfet jeg har strikket. Applaus til meg! Haha, for strikking er ikke min sterkeste side. Jeg rakket og 4 ganger før jeg endelig fikk startet og avsluttet riktig. Hvis jeg først gjør en feil og må rakke opp, må jeg rakke opp alt sammen, for jeg har ikke sjans til å hente meg inn igjen uten at det blir synlig. Det er vel også grunnen til at jeg ikke strikker så mye. Men dette skjerfet bestemte jeg meg for at jeg måtte klarer. Det er jo egentlig det enkleste jeg noen gang har skrikket, kun rett hele veien. 
Oppskriften er fra Drops design, dere finner det HER 
Når det kommer til heklekanten rundt, så har jeg improvisert litt trur jeg. Husket nemlig ikke helt hvordan det skulle gjøres eller hva oppskriften fortalte meg, men men. Jeg ble fornøyd med resultatet, det holder i hvertfall de små halsene varme. I dag snør det jo faktisk her på østlandet :/

















Dere ser kanskje at jeg ikke er hjemme på bildene. Jeg sitter i barndomshjemmet mitt, med nevøen min ved siden av meg. Søster kjøpte huset av mamma da hun kjøpte hus sammen med samboeren sin. Jeg synes det er veldig fint at Line og Chris ville kjøpe huset, for det ville vært så alt for trist å selge det til noen ukjente. Mamma og pappa bygde huset før jeg ble født så jeg har jo bodd her hele mitt liv. Line holder på å pusse opp det ene badet, så derfor er vi her og hjelper til litt med lillegutt så hun får jobbet. 

Historien om Queen's Diamond #3

Les del 1: Første møte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt

Smeden kom, og panikken slo til hos Queen nok en gang. Jeg prøvde å roe henne ned, men hun hadde blokkert helt ut, en kamp med en hest på 600 kg som ikke var i stand til å se at jeg var der i panikken. Hun kastet hode i været, rett inn i ansiktet mitt. Det svartnet et øyeblikk og for første gang sto nesebloden på meg.. 

En dressurhest! 

"Denne hesten skor jeg ikke!" Pustet smeden ut, som åpenbart var blitt livredd av de kraftfulle bakbeina som slo etter henne og en rompe som kom fortere enn hun rakk og tenke for å klemme henne inn mot veggen.
Selvsagt kunne hun ikke sko Queen slik hun var nå, det ville vært å sette livet hennes på spill. Vi hadde tapt denne kampen, hesten fikk komme ut på beitet igjen, og jeg fikk satt meg ned for å tørke neseblod.

Men vi MÅTTE ha smed for å ordne på høvene hennes. Derfor bestilte vi veterinær og smed til å komme samtidig så fort de kunne. Queen ble nok en gang dopet ned, og uten makt til å bestemme over sin egen kropp fikk veterinæren beskjært høvene og satt på henne nye sko.
Det føltes på ingen måte riktig at hun skulle dopes ned på denne måten, et overgrep på en redd hest. Men valget var ikke stort, det var for hennes eget beste, vinteren var kommet og isen var for glatt uten skoene med brodder i.

Den mannlige ridelæreren vår var med meg da jeg skulle legge vekt på ryggen henne igjen for første gang. Jeg plasserte en voltigegjord (en reim med håndtak) på henne i stedet for en sal. Jeg tenkte at det ville være mest skånsomt for hennes traumer. Hun hadde ikke vondt mer, men en hest har en uforglemmelig hukommelse, de glemmer aldri, men de kan lære å tilgi, så hun måtte trenes opp til at det ikke var vondt å ha noe på ryggen. 
Ridelæreren leide, mens jeg lå over ryggen hennes på magen, på denne måten ville det være enklest for meg å hoppe av henne om hun skulle få panikk.

Vi hadde med andre ord startet helt på nytt i en alder av 8 år. Som om hun var en 3 åring som for første gang skulle ha et menneske på ryggen.  

Ei av jentene på hestelinja, var over hakket interessert i dressur. Hun kom til oss en kveld og sa med engasjement i stemmen: "Jeg sjekket passet til Queen i dag, hun er en Norsk Varmblod Dressurhest etter Zalmiak Firfod!" Det var ikke vanskelig å se det oppgitte blikket hennes da vi andre åpenbart ikke kjente til denne Zalmiak Firfod. Hun ble nødt til å både vise oss og og fortelle om denne dressurkongen som hadde vært blandt toppen i Norge. 



Jeg kjente jeg ble nødt til å vite mer. Finne ut hvor hun hadde vært tidligere, og hvordan hun hadde blitt som hun hadde blitt. Og jeg klarte å finne mange ledetråder igjennom nettet. Hun hadde bare hatt to tidligere eiere. Oppretteren som solgte henne første gang fortalte meg: "jeg solgte henne fordi jeg hadde flere hester og syntes hun ikke var riktig så god gangart messing som jeg ønsket." Dette er en rytter som satser stort, og er man ikke god nok i løpet så er man ute. Hun var riktignok trent opp av denne mannen til å bli en konkurransehest i høyere klasser. Hesten gikk vidre til ny eier, ei ung jente. Jeg klarte å komme i kontakt med henne også. Ei hyggelig jente som solgte hesten sin da skolegangen kom i veien. Det var ingenting som skulle tyde på at hesten hadde opplevd noe traumatisk i sitt tidligere liv. Men hun sa et par ting som jeg lot meg bemerke. Man må aldri stramme salen veldig stramt, for da går henne i bakken slik dere opplevde. Hun fikk en skade i det ene bakbeinet en gang hun skulle gå av hengeren, jeg husker det fordi hun ble halt så vi måtte avlyse stevnet. 

Tja, hester har hovedblodårer som krysser gjorden under magen, så jeg har hørt om at hesten kan "besvime" av dette. Allikevel fikk jeg det vel ikke helt til å stemme at dette var eneste grunnen. 
Skaden henne påførte seg på denne hengeren satt lengre i enn kanskje tidligere eier viste. Hun hadde en stor svakhet i det ene bakbeinet. Hun mistet balansen om jeg løftet det andre bakbeinet, og der var det lett å få forklaringen på hvorfor hun panikkreagerte når smeden skulle sko henne. Jeg merket det også ved ridningen, som om det ene bakbeinet ikke var sterk nok til å bære meg, det sviktet under henne hele tiden som om hun snublet.  

Det gikk to steg fremover og et tilbake hele tiden, men det betydde alikevel at det gikk i riktig retning. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun kastet meg av ved et bukksprang, ved at hun skvatt av noe og kastet seg sidelengs, eller ved at hun stailet med av. Jeg kunne ikke forstå det. Hun hadde ikke vondt mer, og hun var blitt så rolig og trygg. Jeg prøvde alt av saler på stallen, - hun må misstrives med salene jeg har prøvd- tenkte jeg. Til slutt var det ingen saler igjen å prøve, med unntak av mine egne private saler. Jeg nølte, hun var i full stand til å ødelegge salene mine på et blunk, men søren heller. Jeg slang opp sprangsalen som var "gamle" salen min. 

Jeg red. Jeg hadde kontakt, for første gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med å bytte over til den splitter nye dressursalen, for nå var hun en hest igjen.. 



Fortsettelse følger.... 

Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på "liker-knappen", om du finner det interessant å lese, det gir så god tilbakemelding til meg <3

Høst for fullt

Det er så uvant å skulle stå opp mens det fremdeles er mørkt ute, også så mye hardere.
Men jeg klarte og komme meg opp 5 over 7, gikk i halvsvime ned trappen, satte på kaffen og løøøp ut. Brrrr
For ved måtte jeg ha!

Nå har jeg landet i sofaen med fyr i peisen.

Kvelden i går forvandlet seg ikke til å bli noe bedre, det gikk heller andre veien. Otilie ble brått veldig kosete, hun la seg på fanget mitt. Så ble hun plutselig veldig urolig, ålet seg rundt og ned på gulvet. Hun kikket på meg med smerter i øynene mens hun holdt seg til magen. I det jeg spurte om hun hadde vondt i magen og løftet henne opp til meg sto spruten ut av munnen hennes. Hun spydde rett og slett på HELE meg. Uff, jeg fikk så vondt av henne. Det er rart hvordan man plutselig ikke bryr seg om at man blir spydd på, jeg var nødt til å komme meg ut av klærne, vaske og ta meg en dusj riktig nok, men viktigst av alt var henne først. 

Hun kastet opp enda en gang i sengen sin mens hun sov, så med hjelp fra BT fikk han løftet henne vekk slik at jeg kunne skifte på senga og bytte ut dyna og puta. Stakkar lille. Jeg håper ikke det er noe smittsomt. Men det er jo så typisk, hun hadde akkurat blitt bedre av forkjølelsen, og det har nok gjort at hun har litt dårlig immunforsvar akkurat nå, og da har vel noen bassilusker klart å smyge seg på henne.  


Høst





Jeg har kommet i gang med strikkingen også, har bare rakket opp to ganger allerede, så blir spennende å se hvor lenge det er til jeg er ferdig. Haha. Er det mulig, jeg er så dårlig på dette, men men. Øvelse gjør mester, og feilene lærer man av - er det ikke det man sier ^^, 

Det etterlengtede innlegget om Queen's Diamond kommer senere i dag, så nå er det ikke lenge igjen å vente :D Veldig hyggelig at så mange liker historien og gleder seg til fortsettelsen.


Nå er det ikke lenge igjen til avstemningen er slutt på Vixen Blog Awards - så husk å stemmme stemme stemme om du synes jeg fortjener en pris <3 
 

Strikk

Denne dagen her altså. En av de dagene jeg håper snart er over. Jeg har vært helt skuttkjørt fra morgen av. Hode som dunker, hals som verker og nese som renner. Jeg la meg ned i sofaen da jentene sov dagluren og jeg følte bare at jeg ikke orket å gjøre noe som helst. Jeg har ikke løftet en finger for å gjøre dagens husmorsarbeid. I stedet kledde jeg på jentene masse klær og gikk ned til naboene etter dagluren. De er ikke hjemme på dagen, men de har jo et paradis av en hage som jeg spurte om vi kunne låne litt. Det enkle er ofte det beste, jentene kunne gå ned selv, Tyra fikk være med og i naboens hage kunne vi hoppe på trampoline, leke i sandkassen og skli på sklie. Faktisk ble den ene pusen vår med oss ned også. 

Da jentene ble lei satte vi oss i bilen. Jeg hadde ikke handlet middag så vi måtte avgårde. Vi prøvde ut et nytt lokalt kjøpesenter i dag i Åsgårdstrand. Jeg skulle ha Drops garn, for jeg skal prøve å stikke litt, og det finnes på det det kjøpesenteret. Tenkte at det passer perfekt å kjøpe garnet i dag så jeg kan ta en rolig kveld i sofaen.

Jeg måtte også innom en klesbutikk for barn der, de solgt Noa Noa, og gud, så mye fiiint! Måtte ha med et par stikka jakker til jentene.

 







<3

Hverdagsøyeblikk

Åhh, kjære vene jeg er såå trøtt!!! Lå i senga i godt over to timer før jeg sovnet i går. Jeg gjorde sjakktrekket med å legge meg med vått hår etter jeg dusjet. Det er liksom det verste jeg kan tenke meg, men så gadd jeg ikke finne frem føneren heller for det virket hakket verre akkurat i går når jeg skulle legge meg. Jeg hadde vist glemt at soverommet er relativt mye kaldere nå enn det har vært de siste mnd. Så i dag klarer jeg nesten ikke svelge fordi mandlene er så hovene. Virkelig bra gjort, Stine! Det er jo ikke slik at håret mitt tørker så fort heller, neida, det er fuktig morgen etter også. 

Heldigvis er kaffe den store helten nok en gang, som både hjelper på halsen, kulden og trøttheten ^^, 


I går tok jentene og jeg turen til Christine og firlingene. Det er lenge siden vi har vært sammen med dem nå, så det var moro og gjennforene barna som nå faktisk kan leke sammen.. - og krange litt :) 
Vi glemte helt å ta bilder av barna sammen, er ikke bare bare. Når man ser til og leker med 6 barn tenker man ikke på så mye annet enn det som skjer rett foran nesen på en i tillegg til at vi skravlet som to mødre skravler. ^^, 
Christine skriver også blogg om livet som firlingmamma og Sjefen som er firlingenes storesøster. Bloggen finner dere om dere søker opp 4 små og sjefen i google (er noe galt med linksystemet til blogg). Jeg kjenner jeg blir stolt på deres vegne av at de har klart å få FIRE så herlige, sunne og friske barn på samme tid. <3

Gammelt bilde av Emil, Sophia, Thea, Trym, Otilie og Olivia. 

Jeg får runde av nå. Har en del nye planer for bloggen, så jeg skal sette meg ned å jobbe litt. 

Ha en stålende dag :)

 

 

Speiltvillingene 1 1/2 år gamle!

Jeg kan nesten ikke vente på at dere skal våkne nå jenter. Bare for å gi dere en knusklem og gratulere dere med 1 og et halvt års dagen deres. 

Det er helt uforståelig hvor store og vakre dere har blitt, eller skal jeg si - hvor små og hjelpesløse dere var for 18 måneder siden. Men alle minnene, alle minnene har gjort meg så mye rikere, så mye lykkeligere og så mye sterkere. 

Når jeg tenker tilbake husker jeg hvordan jeg tviholdt på dere, satt med dere i hver arm, kikket på dere som den største skatt i denne verden, mens en tåre trillet, først og fremst over stoltheten jeg bar for dere, men også over frykten for at dere skulle vokse opp. Jeg ville ha dere så små, jeg ville bære dere rundt over alt, jeg ville ikke slippe taket. Jeg kunne ikke forstå hvordan andre kunne si at de gledet seg til babyen ble større, eller at de skulle fortelle meg at jeg kunne glede meg til 2-3 års alderen. Jeg kunne rett og slett ikke forstå at dere kunne gi meg mer glede og kjærlighet når dere ble eldre. For da var jeg deres alt, deres mat, deres søvn og deres kjærlighet. 

Men hvordan stoppe opp når tiden uansett går vidre? Nei, det går ikke. Dere ble større for hver dag, dere lærte noe nytt og tok enda et steg mot "voksenverden". Heldigvis er det mange barneår igjen, men jeg vet at tiden ikke vil stoppe, den vil heller gå fortere. 

Kjærligheten forandres hele veien, den vil nok for en mamma alltid være like sterk uansett hva for sine barn. Men den utføres annerledes. Da dere var barselbabyer var kjærligheten og gleden dere ga meg roen dere fant i mitt fang, koselydene dere laget når dere ammet, den tyngre pusten som omfavnet dere når dere sovnet og de første smilene dere ga meg. - hvordan kunne det bli bedre enn det?

 
At det kunne bli bedre er kanskje et feil ord å bruke, for jeg elsket den tiden - like mye som jeg elsker denne! Nå er det ikke amming og eller sovning på fang som gjelder. Men smilene har dere enda, og de varmer like sterkt, likt som den rolige pusten deres når dere sover nattessøvnen. Men det er så mye mer. Så mange ting jeg blir rørt over, så mye som stikker meg i hjerte som ren kjærlighet. Kyssa dere gir meg når dere kommer overraskende på meg. Kjærligheten dere viser ovenfor hverandre. Omsorgen dere viser ved å deler uten at jeg forteller dere det, eller når den ene henter skoen til den andre mens vi kler på oss. Søskenkjærligheten dere viser når dere setter dere tett inntil hverandre og slapper av. Mammakjærligheten dere viser når dere legger hodet på skulderen min når dere er trøtte. Hjerteklappene dere gir meg når jeg ser samspillet med pappaen deres. Og varmen jeg får når  armene deres holder rundt nakken min når dere vil gi meg en klem. 

 "Det vakreste smykket jeg har hatt rundt min hals, er mine barns armer"

Dere gir så mye tilbake, kjærlighet, glede og latter. Jeg gruer meg ikke til fremtiden, jeg vet jeg kommer til å elske dere like høyt, jeg vet at dere kommer til å gjøre det samme om meg, selv om jeg til tider kommer til å være "streng" og "dum". For uansett er jeg mammaen deres, og hvem elsker ikke jeg høyere enn min egen mamma? Det er kun dere to, små frøkner. Det kommer til å bli så gøy, noen tunge stunder i mellom slagene hører med, men når vi snur oss og ser tilbake sitter vi igjen med de gode minnene vi har laget sammen som en familie, ikke utenom en annen familie, men helt spesielle minner innenfor oss fire + dyrene. 

Gratulerer med 18 månedersdagen deres <3 

Trening ved å ha barn

Inneholder reklamelenker

De inspirerer og de irriterer. Jeg ser de legger ut det ene bilde etter det andre av de veltrente kroppene sine og den ubersunne maten de akkurat har laget. Jeg ser ned på sjokoladen jeg holder i hånden - den dagelige som jeg ikke kan leve uten. Jeg tenker på når jeg trente sist. Neh, jeg husker ikke. Og jeg kjenner på et snev av dårlig samvittighet og misunnelse på de som lever en fit-livsstil. 

For fy flate, jeg synes de ser bra ut. Jeg beundrer de som får det til. Tenk å trene hver dag da. Phu, jeg blir jo sliten bare av tanken. Jeg eier ikke selvdisiplin når det kommer til trening, og jeg kjenner et snev av dårlig samvittighet når naboene nok en gang jogger lett forbi vinduet jeg sitter ved siden av mens jeg sitter å skriver på mr. Mac. For de er jo også så sinnsykt veltrente og ser bare så smashing ut!

Vi ser de alle har begynt å stå på hode 

Og dette skal vist være en form for styrketrening, som gir sterke synlige muskler. Det eneste jeg klarer å tenke på når jeg står med panna i gulvet og beina i været er hvor mye blod jeg får i hode og hvor vondt jeg får i panna. På bilder ser det lett ut, gøy ut også, men nei jeg får finne en annen treningsvei.. 

Ja, vi ser det overalt. Tren sammen med barna dine! 

Ja, det funker faktisk bedre og susse litt på barna sine mens man tar en push-up enn å glane i gulvet, men det tok vist ikke så langt tid før Otilie heller ville gjøre noe annet. 

Jeg hadde et forbilde i jobben min, en kollega. Steike hun så (ser) bra ut. Så vakker, så gode verdier og så forbanna veltrent selv som hun er mor og kone, jaja, det skal vel sies at hun er kona til Olaf Tufte. Jeg husker hun fortalte, da jeg fikk begge barna våre og var hjemme i permisjon gikk jeg å hentet posten hver morgen, det er ett lite stykke å gå så da tok jeg knebøy hele veien frem og tilbake, mens jeg dyttet vognen. Wow, altså, jeg har egentlig mer enn nok med å dytte tvillingvogna jeg. Det faller ikke meg naturlig å finne treningsøvelser i det daglige liv. Jeg må liksom ta på meg treningstøy og bestemme meg for at nå skal jeg trene

Eller...
Nei, er det egentlig slik? Jeg ser jo ikke ut som en fitnessjente, men når jeg tenker på hvor sjelden jeg løfter vekter eller løper så ser jeg kanskje ikke så verst ut som en småbarns-tvillingmor. Vet dere, jeg har aldri følt meg sprekere enn etter jeg fikk barn. Sannheten er vel at jeg egentlig kunne gått med treningtøy fra jentene står opp til jentene legger seg igjen. For selv om jeg ikke besvist går inn for å svette, så løfter jeg 10 kg vekter hele dagen, jeg tar knebøy fra morgen til kveld, jeg hopper og danser, jeg går turer og dytter på en vogn som veier mellom 30 og 40 kg. Og når jentene er i seng kjenner jeg at musklene er klare for å ta en pause. Det er ikke rent sjeldent jeg våkner og er støl i muskelgrupper uten å ane hvorfor. 

Fra Instagram: "Ser ikke ut til at det har vært tvillinger i den kroppen der, du må trene mye?" Spør de. Jeg svarer: "nei, jeg trener ikke, men jeg har tvillinger" #styrkeheledagen









Jepp, jeg er fornøyd med meg selv!

Treningstøyet jeg har på meg er forresten fra BuyHelse.no . T-skjorten fra Röhnisch finner dere HER. Tightsen er den superpopulære Röhnisch tightsen med hold-in og anti-shake, dere finner den HER. Ønsker dere å kjøpe denne dødslekre treningstightsen har dere mulighet til å få 100 kroner rabatt ved å bruke rabattkoden speiltight. Rabattkoden gjelder frem til 9.11.14

BuyHelse.no har også mange andre godbiter på treningsfronten, sjekk det ut HER

Ha en strålende søndag alle sammen og vær fornøyd med den du er! Vi er alle forskjellige, det er sunt å ha forbilder, men tenkt først og fremst på hva som gjør deg glad og lev etter det!



 

Nytt liv i håret

Å dra til frisøren, er kanskje den beste mamma-fritiden ^^, I går var jeg hos Renate på Klippotequet trend i Farmanstredet i Tønsberg. Det er så utrolig deilig å få freshet opp håret, det gjør noe med hele selvbildet. Som jeg sa til Renate i går, "jeg føler jeg har "bad hairday" hver dag nå, og det er sikkert pga etterveksten og matt hårfarge" Noe som er helt rett, for selv med morgenfrisyre i dag følte jeg meg mye finere. 

Jeg stusset meg litt, men det er under 3 mnd siden sist jeg var hos frisøren så jeg trengte ikke klippe stort. 
Derfor ble det lagt mye jobb i farge. Først satte Renate en mørkere farge i hodebunnen min og lysnet tuppene enda litt. Så skylte hun ut og helfarget håret fra det mørke stoppet og ut tuppene, for å gi håret en jevn farge og kjøle den litt. Siden jeg er mørkhåret naturlig blir lysnet hår fort veldig varm.  

Elsker servicen på som er på klippotequene i Tønsberg. Har gått ditt i 3 år nå, og har ingen planer om å bytte, jeg er ALLTID fornøyd, og det har jeg sjeldent vært hos frisører før jeg begynte å gå ditt.  

Jeg trives nok kanskje best når jeg har mørkt hår inn mot ansiktet, jeg føler det fremhever øynene og ansiktsformen, men det er kanskje ikke så rart, siden jeg naturlig er brunette. 

Fargene på badet er litt for varme sammenlignet med virkeligheten, det er litt for mye innelys og da blir lyset gult. 


Her ser dere håret i dagslys. Synes det er så stilig når det blir så mye liv i håret når jeg fletter det. 

Til slutt må jeg jo bare vise foreldre & barn magasinet. For i denne månedens utgave er det artikkel om oss inni ^^, Er en stund siden intervjuet, så det var veldig morsomt å lese. 

Har du lest? 

 



 

Toyota Avensis

For et herlig syn det var å åpne utgangsdøren for å lufte hundene denne morgen, der i høstmørket sto den nye bilen vår og lyste mot meg ^^, 

Som mange helt sikkert ser, så er det en Toyota Avensis, 2013 modell. Den perfekte familiebil!  





Jippi jippi jippi! 

Trur vi må gjøre oss klare her så vi kan ut å kjøre litt ^^, halv 8 i dag tidlig sto jeg ute i regnet å flyttet over barnesetene fra Mazda'en til Toyotaen. Hihi, jeg gleder meg til å kjøre ny bil i dag. Skal ha en luksusdag. Jentene skal til svigermor, så skal jeg til frisøren. Og så får vi servert middag hos svigers senere i dag. :D 

God fredag til dere, den er jo tross alt her igjen!! :O ^^, 

 

Ammetåka

Jeg kom over en statusoppdatering på facebooksiden til oss tvillingmødre i går da jeg skulle legge meg. Jeg lå for meg selv og humret og lo igjennom kommentaren. Og det er noe rart med det, men når den ammetåka slår i kraft er det ikke grenser for hvor mye rart man gjør. 

Jeg husker da jeg var på sykehuset, jentene hadde ikke begynt å fullamme enda fordi de var for premature, jeg pumpet meg hver tredje time og satte melka mi i kjøleskap slik at jentene fikk i seg morsmelka igjennom sonde. Det var akkurat dette jeg hadde gjort, pumpet meg før jeg gikk til kjøkkenet med melka på nyfødt intensiv. Da jeg kom tilbake til rommet vårt oppdaget jeg at jeg fremdeles hadde flaskene med melk i hendene, litt flau snudde jeg og gikk tilbake. Jeg åpnet kjøleskapet for å sette inn flaskene, og der sammen med de andre flaskene lå mobilen min pent og pyntelig.  

Jeg husker at jeg hadde så mange slike rare ting jeg gjorde, men siden jeg ikke har skrevet de ned husker jeg de ikke. Derfor må jeg bare dele noen av de herlige kommentarene til andre tvillingmødre:

Facebookinnlegget startet slik:

"Vi småbarnsmødre gjør mye rart innimellom, selvsagt helt uten å tenke over det. Jeg tror vi mister en del hjerneceller når vi føder... Vel vel, her fikk jeg sjokk når jeg oppdager at jeg holder på å stappe kongler i en vaskepose. Hva i all verden holder jeg på med!!!"

Innlegget fortsetter med noen herlige følges-kommentarer:

"Sto i dusjen i dag tidlig, etter å ha skylt ut balsamen ble jeg i tvil om jeg hadde shamponert håret først. Bare å starte prosedyren på nytt da.. Og sånn går nå dagene.."

"Fant en gang en eske med frosne kyllingvinger i skittentøysdunken, dvs - de må ha vært frosne da jeg la dem der. Heldigvis var de havnet i posen for 60graders-vask..."

"Jeg skulle lage kaffe, og oppdaget ved siste skje at jeg hadde brukt Collett i stedet for kaffe.. Har også funnet melka i skapet og brødet i kjøleskapet.. Er også så vandt til å ta med tutkoppene til gutta når vi skal ut av huset, og det hadde jeg også gjort da jeg skulle på trening, i stedet for min egen."

"Her om dagen sendte eg meldig til barnefar at eg synes det var skikkelig dumt at han kjørte og satte s-max bilen utenfor jobben sin, det var min tur å hente barna i barnehagen og da må eg ha s-maxen. Så da skrev eg at eg synes det var skikkelig klønete og hensynsløst gjort av han å ta stor-bilen når han kunne tatt bil nr 2! Så får eg til svar "hahahahaha du altså. Hvordan skal eg ta bil nr 2 når du kjørte den til jobben i dag?" Hahaha, faen så flaut. Da satt eg jo i den lille blåe bil nr 2 når eg skrev den meldinga.."

"Hahaha, mye rart man gjør ja!! Varme barnematen i kjøleskapet i stedet for i microen, gi flaska til mannen i stedet for ungen, skru på springen uten å vite hvorfor, og uten å huske hvorfor du egentlig er på kjøkkenet i det hele tatt, ha fuktighetskrem på tannbørsten og tannkrem i ansiktet"

"Stå utenfor bilen å lure på hvordan jeg skal få åpnet bilen. Leter febrilsk etter nøklene. Nøklene går fra hånd til hånd mens jeg leter igjennom lommene."

"Husker jeg snakket i tlf med mamma for noen år tilbake, da hun plutselig sier: "eg må legge på, eg finner ikke mobilen min her..."

"Jeg satt inn det ene babysetet i bilen en gang jeg skulle kjøre å hente svigermor. Tenkte ikke over det før jeg kom ned til henne... Hun hadde ikke veldig lyst til å sitte i det for å si det sånn.."

"Jeg har prestert å ta feil av sinksale og tannkrem da jeg skiftet bleie på en av tvillingene. Gud som jeg lo da jeg oppdaget det." 

"Jeg har faktisk stått med tv2 sin medisin helt opp i fjestet på bestemor før jeg skjønte at noe var galt.. Feil munn!! Og ja jeg har tatt smekke på mannen, og "varmet" flaskene i kjøkkenskapet. Vær så snill noen, si at jeg fremdeles kan reddes."

"I dag prøvde eg faktisk å putte smokken i munnen på pappa'n."

"Jeg gikk inn i feil bil på en parkeringsplass en gang. Min var ulåst, og  det var visst denne også. Samme bilmerke, men en annen modell og farge. Syntes alt så så rart ut inni. Ble *litt* stressa da det gikk opp for meg at jeg var på vei til å sette meg i førersetet til en fremmeds bil!"

 

Noen som kjenner seg igjen og vil slenge med flere historier? 

Trykk på "liker-knappen" i bunn av innlegget om du syntes dette var underholdene. Og del innlegget om du er ekstra kul ^^, 

Hjemmelaget hundeseng

I går fikk jeg god hjelp av Otilie til å skru sammen en hundeseng. Det var en leser som foresto at jeg kunne lage dette, og jeg kan egentlig ikke fatte at jeg ikke har tenkt på det tidligere. Jeg har irritert meg så over den madrassen hun har hatt på gulvet som flyttet seg rundt hele tiden fordi den er for lett. 

Senga er veldig enkelt laget. Jeg målte opp sidene på madrassen hun har fra før 100x80 cm. Og kappet opp planker i disse størrelsene, 4 av hver lengde samt fire korte støtter til hjørnene hvor jeg har skrudd plankenene fast i hverandre. Så det er egntlig bare en firkantet ramme som jeg har lagt madrassen oppi.  

Den fremste og øverste planken tegnet jeg opp et stykke til avkutt og brukte rotterumpa til å skjære ut formen, så pusset jeg over. Da jentene var lagt i går kveld og jeg var hjemme igjen etter å ha vært å trent hesten min, oljet jeg hele rammen for å få den samme fargen som på de andre møblene jeg har laget. 
Til slutt brukte jeg en evighet på å tegne, male og tusje på "Tyra" 

Tyra har fått besøk av mamma (og min) sin hund Sinny i dag ^^,











Drage for far, kamera for mor

Da er kompaktkameraet mitt sony a5000 oppe og går igen :D Nått objektiv kom i dag. 

Etter middag var vi alle sammen ute på jorde og kjørte drage, jeg måtte ta noen testbilder med den nye linsa og er veldig fornøyd ^^, 


Se og lær :)

Lille rare pusen vår uten hale ^^, 









Himmelen ble jo også bare så vakker da solen gikk ned bak trærne. 

Historien om Queen's Diamond #2

Les del 1: Første møte med Queen's Diamond #1

BANG!!! Der lå de i bakken - igjen. Rytteren slo hodet sitt i møte med bakken og fra den gang nektet hun ha noe mer med den hesten å gjøre.  

Queen ble mitt prosjekt

Dagene gikk, Queen bare var der, det var ingen som red på henne eller børstet henne noe mer. Hun ble slipt ut tidlig om morgen, møkket for, matet og satt inn i stallen igjen på kvelden. Man skulle vel kanskje tru at hun ville roe seg litt nå som hun ikke hadde noen press på seg, men tilstanden viste seg å bli verre. Hun ble sintere for hver dag som gikk, til slutt var det kun et fåtall av oss jentene i stallen som turte å sette henne ut om morgen. Det var da ridelærer og stallsjef kom bort til meg, hun ville ha et møte når jeg hadde tid. Hun viste at jeg hadde jobbet med atferdsproblemer hos hest og hun spurte om jeg ville ta på meg det prosjektet med å jobbe med denne hesten. Jeg viste at det ville gå ut over fritiden min, men jeg tiltrekkes slike hester så det var ingen tvil om hva jeg svarte. "JA" 

Jeg startet med å prøve å bli kjent med denne sinte hesten som alle var så redd for. Jeg gikk ned i stallen på kveldene når ingen andre var der, jeg ønsket at henne skulle være så rolig som mulig. Jeg satte meg inn i boksenen hennes. Så lenge jeg satt der og kikket en annen vei var det greit for henne, men løftet jeg blikket ga hun meg et syn av sine bitre fortenner. Det skulle ta tid å komme innpå henne ved hennes egen vilje, men jeg ventet. 

Hun strakte hode mot meg, jeg fikk ta henne i ansiktet. Jeg klødde og roset alt jeg kunne, jeg jobbet meg nedover halsen, kropsspråket hennes viste meg at hun var rolig og tilfreds. Da jeg nærmet meg ryggen kom eksplosjonen, hun kastet seg mot meg med tenner og bakbein på samme tid, ikke for å true, men for å treffe. Det var bare å starte helt på nytt igjen, om igjen og om igjen. 

Jeg krevde at denne heste ble undersøkt av en veterinær, det er ikke naturlig at et fluktdyr angriper ved mindre dette er siste sjanse for å forsvare seg mot smerter, føllet sitt eller mat.

Veterinæren kom, jeg var der for å hjelpe til. Jeg kan fortelle dere at jeg aldri har møtt en så sint veterinær. Han var nødt til å dope henne ned for å i det hele tatt få lov til å ta på henne. Hun var som en bindt villhest. Livredd og sint. Hun skulle ta han og hun skulle ta meg. Da han omsider hadde klart å sette beroligende inn i åra hennes, sa han sint: "Jeg hadde ALDRI latt min datter nærme seg denne hesten, en så farlig hest burde vært avlivet for lenge siden" han fortsatte med å fortelle meg eks antall skrekkhistorier, mens han gikk over hesten som nå så vidt klarte å stå på beina. 

Jeg burde kanskje i dette øyeblikk avskrevet meg prosjektet med denne hesten, men det var noe med henne som gjorde at jeg måtte gi henne en sjanse. 

Det skulle vise seg at Queen hadde en betennelse langs ryggraden, jeg jobbet timesvis med å få tatt på henne, massert og børstet, og da jeg mente hun var klar for det startet vi behandling av ryggen hennes. Takk og lov for at skolen faktisk la så mye penger i behandling. 
Jeg fikk også flyttet henne fra den mest travle stalletasjen til bunnetasjen med privathester, deriblandt min egen hest. Det var lettere for meg å ha hestene jeg jobbet med i samme etasje, samtidig som det var et roligere miljø for Queen.  

Jeg jobbet med henne fra bakken, i dager og i uker, jeg brukte min egen hest til å lære henne om tillitt til meg. Det hjalp, fremgangen gikk fort. Hun var stresset og redd, men så lenge hun så meg eller en annen hest var alt ok. Jeg begynte å sette henne inn i stallen alene på dagen for å stelle henne. Dette var en umulig oppgave noen uker tidligere, hvis hun ikke så en annen hest fikk hun panikk, hun kastet seg fremover og stailet til hun røyk alt av tau og grimer. Men nå sto hun på stallgangen - rolig. Jeg måtte gå ut av synsfeltet hennes hver gang jeg hentet børster, og jeg kunne høre hvordan hun begynte å trampe med en gang hun ikke så meg og hver gang jeg tittet tilbake på henne hadde hun lagt fra seg avføring som et tegn på stress. 

Men så en dag var hun klar for neste steg, bli ridd igjen. Men aller først var hun nødt til å få satt på nye sko. Smeden kom, og panikken slo til hos Queen nok en gang. Jeg prøvde å roe henne ned, men hun hadde blokkert helt ut, en kamp med en hest på 600 kg som ikke var i stand til å se at jeg var der i panikken. Hun kastet hode i været, rett inn i ansiktet mitt. Det svartnet et øyeblikk og for første gang sto nesebloden på meg..

Fortsettelse følger.. 

Trykk gjerne på likerknappen i bunn av innleggen om du synes det er spennende å lese denne historien. 

Tomtom

REKLAME

  • Alle produktene bærer kvalitetsstempelet for kontrollert naturkosmetikk, og er merket etter de strenge utvalgskriteriene til BDIH.
  • Økologisk sertifisert og kontrollert
  • Råmaterialene stammer fra kontrollert dyrking
  • Dermatologisk testet
  • Basert på rene og høyverdige oljer
  • Produksjon med hyppige kvalitetskontroller
  • Uten syntetisk / kjemisk konservering
  • Ingen dyretesting / ingen animalske ingredienser
  • Uten mineraloljer, silikon, parafin og PEG
  • Uten syntetisk / kjemisk parfyme og farge
  • Råmaterialer fra fair trade og utviklingsprosjekter i den tredje verden

tomtomBABY fikk toppkarakterer for alle sine produkter i Grønn Hverdag sin store test av pleieprodukter til barn, og anbefales av Grønn Hverdag.

 

Jeg har så lyst til å vise frem denne nye serien jeg har begynt å bruke til jentene mine, nemlig Tomtom serien. 
TomtomBABY og tomtomMAMA er en eksklusiv pleieserie for baby og mor basert på de reneste og mest naturlige råstoffer samtidig som produktene er økologiske, allergivennlige og passer til svært sensitiv hud.

Jeg har studert naturmedisin i 3 år, så jeg er av typen skeptisk til mange kosmetiske produkter og derfor velger jeg økologiske naturprodukter om jeg har mulighet til det. Som gravid ble jeg enda mer opptatt av hva jeg smurte på kroppen og hva jeg puttet inn i kroppen. Og det ble ikke noe bedre da jentene var født.
Jeg velger rett og slett gode produkter som blir daglig brukt på jentene mine fordi jeg mener og trur det er best og jeg har veldig gode erfaringer med det. 

Det finnes virkelig et HAV av kremer, såper og salver der ute, jeg synes rett og slett det er til å bli sprø av. Da jeg gikk gravid ønsket jeg en strekkmerkeolje til å smøre magen min med. Jeg er nok enig i at en olje ikke nødvendigvis hjelper mot strekkmerker som det dokumenteres om stadig. Meen, når magen vokser i en slik fart den gjør under en graviditet og huden strekkes til det maksimale så klør det. Jeg husker at jeg holdt på å klø meg til blods, og denne kløingen lindret veldig med å smøre huden med en god olje. Jeg bærte også frem tvillinger med kun to nesten usynlige stekkmerker på magen, så jeg trur jo litt på at det hjalp selv om jeg vet at om man er disponert for strekkmerker så kommer de uansett. 

TomtomMAMA har en herlig serie til en "Mom to be"

Denne supersøte kofferten inneholder et gavesett med en massasje olje som skal forebygge mot strekkmerker og virke pleiende for strekkmerker etter svangerskapet. En Brystvorstekrem som beskytter og pleier, alle som har ammet vet hvor såre brystvortene blir i starten, det kan rett og slett være helt forferdelig vondt, og da er det en reddende engel om brystvortekremen allerede ligger i sykehusbaggen før fødsel slik at man kan begynne å pleie de allerede før de rekker å bli såre av den uvante sugingen fra babyen/e. Og sist men ikke minst en fot og beingele for litt ekstra luksus og velværebehandling, i tillegg til at den hjelper for sirkulasjonen. Siste trimester er det mange som fyller mye vann i føttene og da er det ekstra godt med en fotmassasje som mannen bare må gi deg ^^,   

Dette gavesettet er den perfekte gravidegave til deg selv. Men om du føler at du ikke trenger alle produktene selges de også hver for seg, du finner alle TomTomMAMA produktene HER.


TomtomBABY har den perfekte bad og kropp serien for de miste. Her får du også kjøpt gavesett i koffert: gavesett nyfødt eller gavesett bad og kropp. Eller hvert produkt for seg selv.

TomtomBABY-olje - De helt nyfødte bades som regel med noen dråper olje i vannet, når de kommer ut fra den trygge magehulen begynner de etter kort tid å bli veldig tørre i huden og begynne å flasse en del, ved å bruke en en god økologisk olje tilpasset et nyfødt barn får babyen din tilbake den myke babyhuden raskere, olje er også veldig fint å vaske bort den første barneavføringen også kalt barnebek. Denne avføringen minner mer om tjære enn avføring noe som gjør den vanskelig å vaske bort med bare vann på en sesitiv hud. 

TomtomBABY-vaskegel - er en sjampo og kroppsvask. Denne bruker jeg på jentene når vi bader, den er drøy i bruk og har en mild lukt av vanilje samtidig som den er skånsom og mild for barnas ømfintlige hud.

TomtomBABY- lotion - som opprettholder fuktighetsbalansen og mykheten i barnets hud. Selv bruker jeg lite lotion på jentene mine, men når kulden kommer blir vi alle tørre i huden og da er det godt å smøre litt, særlig i kinnene deres som er mest utsatt for kulde og tørrhet.  

TomtomBABY- Bleiekrem - AMEN!!! Dette er virkelig helt nødvendig for alle bleiebarn og ha i hus. Det skal ikke mye til før en bleierompe blir sår og vond. Ved å bruke en beiekrem kan du forebygge for sårheten og behandle stumpen raskt om den har blitt rød og sår, eller om barnet får bleieutslett.  

Disse produktene koster mer enn de du finner i dagligvaren, men for meg er det virkelig verdt å bruke noen ekstra kroner på god hudpleie. Det å vente barn er jo tross alt det største, tyngste og vakreste vi skal igjennom så jeg må si at en hver vordende mor fortjener litt ekstra luksus i hverdagen. Og babyene med sin silkehud trenger den beste pleien de kan få.  

Tomtom seriene kommer også i et mini gavesett til mor og baby, dette er den perfekte gaven du kan gi bort til en venninne eller søster som er gravid. Eller om du føler at du ønsker å prøve ut produktene for å finne ut om det er disse produktene som passer for deg og ditt barn. 


TomtomMAMA - mini gavesett         TomtomBABY - mini gavesett

Jeg deler også ut en rabattkode som gir dere 10 % ved produktkjøp i en uke fra i dag. Skriv bare inn tomtom10 under RABATTKODE ved ditt salg. 


 

Ny bil - snaaart

God morgen!

I dag er jeg alene hjemme :O Eller, jeg har jo rottisen og to puser rundt beina, men jentene er ikke her. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe rarere. Det er deilig, helt nydelig egentlig, men samtidig føles det ut som jeg mangler en arm eller noe annet veldig viktig. Så tomt her. I tillegg hadde jeg ryddet skikkelig i går så da jeg sto opp i dag gikk jeg forbi det tomme rommet til jentene og ned til en veldig tom og ryddig stue. Jeg fikk en følelse av hvordan livet var før vi fikk barn. 

Grunnen til at jentene ikke er hjemme er fordi de har sovet hos farmora og farfaren sin i natt. BT og jeg var nemlig avgårde for å se på ny bil i går kveld. Iiiiiiih!! og Wooop Wooop!! og alt det derre der ^^, Bilen er så fiiiin, og vi bestemte oss for å kjøpe, så jeg gleder meg såå til å vandre langs veiene i den og vise den frem til dere ^^, 

Det var jo så rart, etter vi hadde sett på bilen reiste vi til stallen SAMMEN og på butikken og handlet BARE OSS TO! Herlighet, det er 1 og 1/2 år siden sist. Det er vel egentlig enda lengre siden BT var med i stallen. Jeg husker da vi var nyforelska og han prøvde å legge inn noen gode aksjer hos meg, da var han med i stallen såå ofte og var "så interessert i gampen min". Haha. Han er god, for han er egentlig ganske redd for dem. 



Men nå er kaffekoppen tom og jeg skal reise til jentene mine straks, så jeg får legge fra meg mr. Mac.

Ha en fin høstdag :)

TYLLKJOLER

Lek og moro med TYLL ^^, 

Jeg har store kameraproblemer om dagen. Helt krise som blogger faktisk. Jeg fant nemlig ut at jentene har blitt litt høyere enn jeg forventet. Jeg hadde lagt kompaktkameraet mitt på kanten av spisestuebordet, Otilie rakk akkurat opp til å prøve å få tak i det, og dermed gikk det i gulvet så det sang. Linsa tok rett og slett kvelden :((( På speilrefleksen har jeg levert tilbake tilleggsblitsen til søstren min, og etter å ha vendt meg til den klarer jeg ikke ta bilder av bevegende gjenstander inne uten å få bevegelser i bilde eller feil lys.. Bhaa. Jeg gir opp, må ta en telefon til min kjære søster å få henne til å kurse meg i speilrefleksen. Hun har jo tross alt bachelor i fotografering. 

Jeg har bestilt nytt objektiv til kompaktkamera i dag og kan nesten ikke vente med å få det. Jeg har blitt så ufattelig glad i det kamaeret: Sony a5000.   

Men uansett. Det jeg egentlig skulle skrive om var de nye tyllkjolene jeg har sydd til snuppe en og snuppe to :)







Jeg hadde egentlig tenkt til å gi opp å vise frem bilder av de to aktive snuppene i ført de nyeste kjolene jeg har sydd til de, men de er jo så søte selv om bildene ikke er så gode, så viser frem alikevel jeg :D



Det er veldig mange som spør om jeg kan dele fremgangsmåte på kjolene jeg syr, og ja jeg kan det. Problemet ligger i mønsteret. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tegnet det for dere slik at dere kan tegne deres eget. Det er så lite som skal til for at kjolen ikke passer om mønsteret er feil. Så til jeg har tenkt ut det ville jeg heller anbefale dere til å finne et kjolemønster hos stoff og stil. Da får du i hvertfall et mønster i riktig størrelse med i pakken :)

Følg oss gjerne på facebook




DIY personlig gave

Klokken 18:50 lørdag kveld slo det meg plutselig at jeg ikke hadde fått vært avgårde å handlet. Vi skulle jo i bursdag til papsen dagen etter og jeg hadde helt glemt bort at jeg skulle kjøpe gave. Jeg passet datra til bestevenninna mi pga sykdom og jobb, BT handlet inn mat og før jeg rakk å tenke noe mer over det var klokken passert åpningstid for butikkene. 

Så hva skulle jeg gjøre da, jo jeg måtte finne på noe jeg kunne lage selv. Jeg tenke først at jeg kunne skrive ut et bilde å legge det i en ramme, men han begynner å få så mange bilder at jeg ombestemte meg. Jeg kunne jo heller lage en liten kalender med bilder av jentene. 

Har man en dose kreativitet får man til det meste en sen lørdag kveld, med ting man finner i hjemmet ^^,

Jeg skrev ut kalendersiden på bildeprinteren min. Og så fant jeg frem en pappeske jeg hadde stående. Jeg klippet ut et rektangel som hadde samme størrelse som arkene, bare litt lengere slik at jeg kutt brette bunnen to ganger slik at arkene kunne stå i holderen. Og så klippet jeg ut en støtte, jeg brukte en støtte til et bilde som mal. 



Art attack på disney junior skull vise seg å være nyttig. Jeg blandet en del tapetlim med en del vann og penslet på avispapir, så tørkerull så avispapir en gang til og lot det hele tørke. 



Morgen etter brukte jeg fingermaling fra panduro som jeg har laget avstøp av jentenes føtter til å male rammen min med. 





Og plutselig hadde jeg en fin hjemmelaget og personlig gave å gi bort. Så noen ganger er det kanskje bedre å glemme å handle, for en hjemmelaget gave er jo enda hyggeligere. Spesielt til de som egentlig har alt. 



Har du noen morsomme DIY-prosjekter, del de gjerne i kommentarfeltet :)

Familiesøndag

Dagen i dag har gått i ett, og hele dagen har vært en familiedag. Noe jeg setter veldig stor pris på. Vi sto alle sammen opp og spiste en deilig søndagsfrokost i stuen. Så bestemte vi oss for å prøve ut de nye bæremeisene vi har kjøpt. Valget vårt falt på osprey poco premium. Vi gikk en tur til skogen vår som ligger et stykke borte fra gården. Det å komme seg ut er virkelig bare helt fantastisk. Man får tid til å snakke sammen og nyte naturen akkurat som den er. Tyra skjønner med en gang når vi skal ut på tur, hun blir som et lite barn på julaften, og tripper og tripper til vi endelig kommer oss ut døren. 

Deler litt naturbilder med dere fra formiddagen vår.  




Favorittbilde <3 Olivia leier Tyra hjem 

Da vi kom hjem var det tid for dagluren til jentene, noe de ikke hadde tid til i dag, så det ble heller lek og moro i hver sin seng. Haha. Det resulterte i litt vel trøtte jenter når vi skulle reise til pappa i bursdag kl 15, men litt søvn i bilen på veien reddet heldigvis dagen. 

txaC0DDxqR
Bilde jeg delte på Instagram, SPEILTVILLINGENE, av en trøtt Otilie på vei til bilen. 
.
Så koste vi oss hos pappa og jentenes morfar til det var leggetid for jentene igjen. Pappa elsker at jentene våre er så kosete og da Otilie kom inn etter å ha blitt vekt fra bilen, marsjet hun målbevist inn i armene hans og la seg over skulderen. Akkurat hva som smelter et mammahjerte og et morfarhjerte :)

Kl 19 var vi hjemme igjen og jeg tok en kort visit til horsi for å møkke og sette henne inn før jeg nå har landet i sofaen med ostepop og cola! Det er egentlig veldig deilig å ha småbarn for da får man litt kveld også etter at man har kommet hjem fra besøk. 

Men nå er det filmtid straks, så da ønsker jeg dere en riktig god søndagkveld <3 

Tvillingsvangerskapet

Jeg føler det er på tide med et innlegg om svangerskapet mitt igjen. Det er veldig lenge siden sist, for meg er det veldig hyggelig å mimre litt tilbake og nå som det er 1 og et halvt år siden jeg var gravid kan jeg presentere mitt tvillingsvangerskap i ett litt annet perspektiv enn jeg kunne gjøre før. 

Det føles egentlig veldig uvirkelig at jeg har bært mine to små skatter i magen, at magen har vært så stor som den var og tanken på alle svangerskaps- gleder og plager som fulgte med. Men når jeg sitter å ser tilbake på bildene, kommer alle minnene tilbake.
Jeg leste et sitat jeg synes var godt skrevet denne uken: Enten så går det bra, eller så går det over. 
Med tid glemmer man det som var tøft og tungt, og de positive minnene setter seg igjen som et foreviget minne. Dette er en fantastisk egenskap vi mennesker er utstyrt med. Og det minner meg om tiden jeg var gravid. Til tider kunne det føles ut som at ingen ting gikk bra, men det gikk over, og tenker jeg tilbake den dag i dag ser jeg for meg et relativt smertefritt svangerskap uten noen problemer sammenlignet med andre svangerskap. 

"Hvordan var det å gå gravid med tvillinger??"

For meg er dette et spørsmål det er umulig å svare på. Jeg kan selvsagt gi et detaljert referat av mitt svangerskap, men jeg kan ikke fortelle hva som gjør et tvillingsvangerskap annerledes enn et svangerskap med ett barn, nettopp fordi jeg aldri har opplevd det. 
Det eneste jeg kunne merke en stor forskjell på sammenlignet med de andre jeg kjenner som har født et barn av gangen var alle oppfølgingstimene jeg hadde på sykehuset fordi det var to der inne. Dette var på godt og vondt. 
Jeg følte en lykkerus hver gang jeg fikk se de små på ultralydskjermen foran meg, og fikk bekreftet nok en uke senere at det fremdeles sto bra til med begge to. Samtidig kjente jeg på stikket av at jeg måtte inn til ultralydkontroll hver andre uke til hver uke nettopp fordi jeg hadde et risikofyllt svangerskap. At sannsynligheten for at noe galt skulle skje med ei eller begge jentene var stor. 

Da jeg var 26 uker inn i svangerskapet fikk jeg en dårligere nyhet på ukeskontrollen. Cervix med nebbing var fagspråket, og oversatt: livmorhalsen hadde begynt å åpne seg. Når legen la press på toppen av magen min, kunne vi se på ultralydskjermen at livmorhalsen åpnet seg til det sto igjen 1 cm som var lukket (normalt skulle det være 4 cm). Om jentene kom nå kunne det være katastrofalt og et spørsmål om liv eller død fordi jentene var så små. Jeg fikk valget om å bli på sykehuset eller reise hjem og beholde en liggende stilling. Valget mitt var enkelt, jeg ville hjem til min kjære hvor jeg kunne slappe av bedre.
Jeg har aldri hatt en god evne til å ta livet med ro, men jeg er samtidig kreativ og liker å bruke hendene. Så den dagen tegnet jeg mine to barn på magen med en eyeliner. Dette var første ultralydundersøkelsen hvor begge hadde snudd seg ned i hodeleie, og jeg ville forevige det minnet ved en tegning av hvordan de lå den dagen. 

Jeg fikk en beskjed på sykehuset som satte seg. "Vi må gjøre alt vi kan for å holde de inne til uke 30, det er den magiske grensen hvor det stort sett går veldig bra å få premature barn"
Hver dag jentene holdt seg inne i magehulen var en seier, og når jeg kunne telle en ny uke ga det et nytt håp om å klare å holde de inne til uke 30 var passert. 

Litt over en uke før jeg skulle ligge på fødestuen var jeg avgårde for å se hesten min. Queen var satt bort til ei jente som red i satsningsgruppen for funksjonshemmede ryttere i Norge, og denne helgen var de kommet 8 timer ned til området jeg bor for en treningshelg. Vi satt i ridehallen og så på de forskjellige utøverene ri, med store forskjeller i funksjonshemninger. Rytteren til Queen hadde leddgikt så hun kunne man ikke se noen funksjonshemninger på annet enn at hun har svakere enn andre. Men det var også de med store funksjonshemmninger. Å se deres prestasjon og glede på hesteryggen gir en varm følelse i hele kroppen, men igjen skulle jeg kjenne på stikket av det å bære frem tvillinger. To foreldre bak meg i tribunen begynte å snakke sammen, jeg satt så nært at det var umulig å ikke høre hva de sa. Det var en mor til en av rytterene og en far til en annen. "Hun har cerebral parese" Sa han, "ja, det samme har jenta mi" sier hun. "født for tidlig?" "Ja", "samme her, i uke 26", "I uke 28"  

Jeg hadde nok allerede mentalt forbredt meg på at jentene hadde en stor sannsynlighet for å få cerebral parese om de kom tidlig. Jeg hadde lest mye om premature barn og CP er en av de vanligste konsekvensene som kan følge.
Jeg mener ikke å si at det ville vært forferdelig å få barn med CP, jeg vet at jeg ville vært like glad i dem og gjort alt i denne verden for å gi de en best mulig hverdag. Men så klart ønsket jeg meg friske barn, barn som skal få slippe lidelser og behandlinger hele livet. 

Dager ble til uker fra beskjeden om cervix med nebbing, og plutselig var jeg skråsikker på at jeg kom til å gå helt ut. Alt føltes normalt. Jeg hadde en del smerter, kynnere og andre skavanker, men jeg var ikke bekymret lenger. Jeg hadde passert den magiske grensen og jentene var ivrige i magehulen.

De siste magebildene jeg fikk tatt var i uke 31.  



Uke 32, var jeg igjen inne til ny kontroll og denne gangen hadde jeg åpning. Nå hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte bli på sykehuset. Det var enda 8 uker til terminen, og legene ville holde jentene inne så lenge som over hode mulig. De klarte ikke å holde de inne et døgn en gang. Fødselen startet den natten og riestoppende ga ingen resultat. Kl 12 lørdagen formiddag lå jentene i åpen kuvøse. 

En sunnere snack!

I sommer var vi innom Nordbyen i Sverige da vi ferierte i feriehuset. Der fant jeg boken SUPERMAT for babyer og barn til 20 NOK :O Boka inneholder mer enn 130 oppskrifter til barn fra 4 mnd til 8 år, og disse oppskriftene passer jo så klart like godt til oss mammaer og pappaer.

Nå er det lenge siden jeg har delt matoppskrift her på bloggen. Grunnen til det er at jentene spiser det samme som oss, og da glemmer jeg litt bort dette med barneoppskrifter. Men i dag tenkte jeg at jeg kunne dele dagens snack som jeg har funnet i denne boka.  

Ovnsbakte chips av rotgrønnsaker

Passer til barn fra 1 år og oppover, men også til yngre barn ved å droppe salt og krydder. 

Ingredienser: 

Søtpoteter har høyt vitamin A og C- innhold, og er en svært rik kilde til fytokjemikalier, som kan beskytte oss mot sykdom

  • 100 gram søtpotet
  • 100 gram pastinakk
  • 100 gram gulrot
  • Piffikrydder
  • havsalt
  • 1 ss olivenolje

Forvarm ovnen til 200 grader. Skjær grønnsakene opp i båter. Bland en ss olivenolje med litt salt og piffikrydder i en bolle og vend grønnsakene rundt i oljen. Pensle en langpanne med olivenolje og legg alle grønnsakene utover. Stek i ovnen til alle bitene er møre (25-30 min) 

DIPP:

  • 100 gram kremost
  • 1 ss tomatketchup
  • 1 ss helmelk
  • 1 ts oppklippet gressløk

Mens grønnsakene står i ovnen blander du sammen alle ingrediensene til en kremet dipp.

Bon Appetit!










Jentene og jeg synes dette var super godt, i tillegg er det masse god næring for store og små. 


mitt DIY innlegg hos aftenposten.no

God fredag - igjen! ^^, 

En perfekt fredagmorgen for min del i nyvasket hus med friske blomster og nøttemix + kaffe sammen med mr. Mac 









Jeg satte meg litt på mac'en nå fordi jeg ville lese nettsaken om mitt DIY-innlegg hos aftenposten.no. Aftenposten lager en artikelserie om DIY med «trinn for trinn». Artiklene skal publiseres en gang i uken frem til jul. Og denne gangen var det mitt DIY innlegg som fikk være med. Jeg har blitt intervjuet tidligere og jeg synes artikelen ble veldig bra. DIY-prosjektet som fikk være med var sengegavelen jeg har laget, du kan se artikelen på nett HER, eller i morgensdagens papirutgave av Aftenposten i boligbilaget. 



Ha en fantastisk fredag :)

 




Detaljer som fornyer

ENDELIG!!! Det er så ufattelig deilig med alt som faller på plass. Nå har jeg endelig blitt ferdig med utgangsdøren sin innside også. Dere husker kanskje forskjellen ute fra før vi malte til etter, for ikke å snakke om den enorme forskjellen det ble av å bytte ut de gule glassene? 



Prosjekt dør ble liggende død i sommer. Men sist uke fikk jeg kommet meg til Montér for å kjøpe grunning, maling og pensel. Det er jo helt vanvittig hva noen strøk (5!!) maling kan gjøre med et helt rom. 

Tja, døren så slik ut før jeg fikk pusset, grunnet og malt. 

Og her er resultatet etter dørjobbing og litt rydding ;) Nå gleder jeg meg til gulvet skal bli byttet ut, for gud som jeg HATER det forferdelige gulvbelegget! Haha

Jeg har også fått håndtakene til kommoden som jeg bestilte på ebay.com og fått skrudd de opp. Synes de er skikkelig søte ^^, 





Men nå gjennstår det litt rydding og gulvvasking, det er jo tross alt torsdag og vaskedag allerede. 
Vi snakkes ^^,

 

Baby Shower Dress

Lurer på om BT blir lei av at symaskinen alltid står fremme i stuen ^^, Det er bare så utrolig gøy å leke litt med stoffer og denne gangen har jeg sydd en liten kjole. En baby shower gave til en vordende mor ^^, 









Håper hun blir fornøyd, hva trur dere? 

 

Historien om Queen's Diamond #1

Første møte med Queen's Diamond


Det er allerede 4 år siden jeg så Dronning for første gang. Vi var et stort kull på folkehøgskolen med hest som linje det året. Det var for få hester for de som ikke hadde med egen, og en dag ganske tidlig i høstsemesteret ankom en ny hest som skulle brukes i rideskolen. Dette var vårt første møte med Queen's Diamond. Hun sto ute med et par andre hester uten noe teppe over seg. Jeg husker hvordan vi så på denne hesten og lurte på hva skolen hadde av resurser til en ny hest. Hun så fryktelig skrøpelig ut. Ikke en muskel, tynn som en strek med godt synlige ribbein og lurvete pels. Vi tenkte at dette måtte være en avdanket traver som skolen hadde fått tak i til en meget billig penge. 

Det viste seg fort at Dronninga også var halt på det ene beinet. Hun hadde en stor verkebyll i den ene hoven som resulterte i 2 uker med bokshvile etter behandling. Førsteinntrykket skulle vise seg og bli enda dårligere ovenfor den nye hesten på stallen. Ettersom dagene gikk hvor hun sto innesperret i boksen sin ble hun mer og mer aggressiv. Om man stoppet utenfor boksen hennes for å se på henne kastet hun seg fremover og bet i sprinklene. Hun var tydelig stresset der hun vandret i sirkel på sirkel og la fra seg avføring hver andre minutt. 

Denne hesten var ikke mitt "problem" på denne tiden. Jeg hadde med meg min egen hest til skolen, så jeg tenkte ikke noe mer over denne hesten annet enn at hun hadde gitt et dårlig førsteinntrykk på oss alle og var stallens "snakkis".

Da Queen ble friskmeldt var det på tide at hun begynte i skolen slik som de andre hestene. Hun fikk en fast rytter som skulle ha ansvaret for henne. Jeg trur vel vi alle samlet oss rundt hennes første ridetime for å se hvordan hun var på ridebanen. Det var ingen opptur på inntrykket av hesten her heller. Hun så like skrøpelig ut der. Usikkert, snublete og redd for det meste.  

Dagene gikk, Queens rytter og ansvarlige kom stadig med nytt om at hun ble mer og mer engstelig ovenfor hesten. "Hun sparket etter meg da jeg kom med salen i dag" var en typisk setning, eller "I dag stailet hun da jeg kom til henne og prøvde og bite meg"

Helt tilfeldig gikk jeg forbi Queen og rytteren en dag de skulle ut å ri på time. Hun spurte meg om jeg kunne holde Queen mens hun satte seg på ryggen hennes. Jeg stoppet opp og hjalp til. I det rytteren satt seg i salen, rygget hesten to skritt bakover, mistet balansen og falt langflat i bakken. En stor hest på 170 cm i mankhøyde falt som et ett år gammelt menneskebarn som tar sine skritt for første gang. Rytteren veide knapt 60 kg så en så stor hest skal kunne bære LANGT mer enn det uten å miste balansen. Det gikk bra med både rytter og hest og vi sto og snakket om hva som egentlig skjedde. Det kjørte en traktor fordi på veien (50 meter fra oss) samtidig som hun skulle stige på og vi konkluderte med at det måtte være den som skremte henne ut av balanse. Hun var en lettskremt hest og vi hadde ingen annen god forklaring. Derfor holdt jeg hesten en gang til mens rytteren satte seg på ryggen. 

BANG!!! Der lå de i bakken - igjen. Rytteren slo hodet sitt i møte med bakken og fra den gang nektet hun ha noe mer med den hesten å gjøre.  


- Nei hun smiler ikke, hun viser tenner i sinne - 


Fortsettelse følger ..