oktober 2015

Bæææ!

Nå har jentene for lengst reist til sin morfar på helgebesøk, og siden de skal være borte hele helgen var jeg nødt til å ha en dag hjemme med de i dag. Det har vært helt magisk, så ulikt fra en helg hvor vi alltid er sammen. Det å legge bort jobb, ta en rolig morgen og bare være oss tre har vært helt fantastisk. 

Før lunsj var vi en tur ute. Jeg tok med jentene til et beite noen hundre meter fra hjemmet. Vi var der uten intensjon om å møte på dyr, for jeg var der tidligere i høst på let etter sopp og da sto det store beitet helt tomt, grunnen til at jeg tok med jentene ditt er at det er et veldig fint område med skog og fine stier. Plutselig fikk vi øye på en flokk gammelnorsk sau, og jeg kjente jeg var glad for at vi hadde et gjerde i mellom oss, tross alt befant vi oss på innsiden av deres gåområder (som er veldig store). 

Flokken lot seg lokke da vi snakket til dem og jentene som elsker alt av dyr fant turens høydepunkt da vi fikk kose på sauene. De var så kosete og uredde som bikkjevalper, at selv om vi hadde med Tyra på tur brydde de seg mindre enn minst om det. 



På vei tilbake til bilen la jeg merke til at sauene hadde flyttet seg fra der vi hadde sett de, og det var ikke før vi kom til bilen at vi så de igjen - i mellom bilen og oss. Nå hadde vi plutselig ikke et gjerde i mellom oss, og Tyra gikk forsiktig bort for å hilse på en av sauene som kom oss i møte. De to helt forskjellige dyrene nesehilste til hverandre før jeg ropte Tyra bort i det sauen viste frem sine praktfulle horn. Jeg fikk en ekstra sauekos før de slapp oss forbi til bilen. Jammen var det en kul og uventet opplevelse. 

Bææææ!! 

På vei hjem gikk det i "Bæ, bæ, lille lam ... 

Halloween Gresskar

Halloween-helgen er her! Det er ikke stort vi kommer til å gjøre ut av halloween, pappa lurte på om han og samboeren kunne passe jentene denne helgen, så BT og jeg har første helgen alene sammen uten at vi har noen planer som vi trenger barnevakt for. En helt merkelig opplevelse egentlig, og vi har funnet ut at vi skal nyte tiden til å slappe av hjemme og dra litt rundt sammen. 

Men et gresskar måtte bli med hjem fra butikken denne uka. Selv om vi bor på gård og ikke har så alt for mange naboer, så er det noen barn som tar beina fatt og ringer på for litt halloween-godt. Siden jeg aldri har beskjært et gresskar før, var det på tide, for som mamma vet jeg at halloween kommer til å bli større og større ettersom jentene blir eldre. 

Tenk at det nå er to år siden dette halloweenbildet av jentene ble tatt  ♥

Jeg gjore et raskt søk på nett for å se hvordan et gresskar skal behandles, og det var egentlig veldig greit. 

Først kutter du et hull i toppen for å kunne fjerne innmaten. Kjøttet i gresskaret kan brukes til supper og kaker, det har en lignende smak som gulrøtter og kan brukes deretter. 
Jeg tegnet en mal rett på gresskaret for hvordan jeg ønsket å skjære det ut, og så var det bare å bruke en skarp liten kniv til å fjerne deler og forme tenner og øyne. 





I nattens timer lyser det opp som et lite gresskar-monster. 





Vart du skremt no? 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Med puppen ute.

Jeg må være ærlig å innrømme at jeg gikk meg vill på IKEA, samme hvor hardt jeg prøvde - gikk jeg i ring og endte tilbake der jeg startet. I en butikk med så mye å se på gjorde det meg ingen ting, jeg kom stadig over noe nytt jeg ikke hadde sett første gang jeg passerte. 

Jeg sto i barneavdelingen og kikket da en kvinne stelte seg opp ved siden av meg og studerte det samme som meg. Jeg kikket bort på henne som en refleks av at hun kom meg så nærme og i armene bar hun en liten bylt, et lite mirakel, en liten baby. 

Det er ikke vanskelig å lokalisere ut foreldre om jeg er ute med barna mine. Vi får et nytt spekter av blikk etter vi blir foreldre. Det varme smilet, et smil som viser kjærlighet til barn, til tross for at det ikke er egne barn. Eller så møte du kanskje på smilet som oser av medlidenhet og gjennkjennelse i det du står i en krangel i all offentlighet og gjør så godt du kan for å få det hylende barnet på gulvet til å møte deg og komme ut av sinnet sitt. 

I dette tilfelle der jeg ble stående ved siden av kvinnen med babyen i armene klarte jeg på en måte ikke å rive blikket helt i fra henne. Blikket mitt var festet noen sekunder lengre enn normen for å studere et fremmed menneske tillater. I det hun møter blikket mitt, klarer jeg ikke gjøre annet enn å bryte opp i et smil. Et smil jeg har tilegnet meg etter  at jeg ble mor, et smil som sa: For et vakkert syn. 

Jeg hadde lyst til å si "Så flott det er å se en annen kvinne amme i det offentlige", men jeg gjorde det ikke, jeg bare smilte til henne. Det var ikke noe vulgært ved det, jeg hadde ikke lagt merke til at barnet ble ammet hadde det ikke vært for at mitt morsinstinkt hvilte blikket litt ekstra lenge på det lille barnet som lå så fredfult i sine mors armer. Det faktukm at barnet ammet gjorde bare hele bilde av de to så enda vakrere. 

Det var offentlig amming satt i sitt beste lys, en kvinne gående rundt blant så mange andre mennesker, så sikker i sitt valg om å gi barne sitt mat til tross for fordommene mot pupp i offentligheten. Jeg er så glad for at de som føler seg komfortabel med offentlig amming også gjør det. Det viser ikke bare mot, det viser også kjærlighet og virkeligheten

Og forhåpentligvis forsto kvinnen mitt medfølende smil, neste gang skal jeg også åpne munn og skryte høylytt. 

- Speiltvillingene på Facebook

 

Det er ikke så greit å bli stor når...

Første natt i juniorseng. De to små har med iver og begeistring i stemmen snakket om de nye sengene sine til alle vi har møtt. Gleden over å bytte ut lille-senga med junior-seng har vært stor i lang tid. Tålmodige har de også vært, for det har tatt tid å lage sengene fra bunn. 

I dag var den store dagen kommet. Jeg hentet jentene i barnehagen allerede klokken to slik at de kunne være med på innflytting av nye senger. De bar med seg dukker og koppestell opp i hver sin seng og lekte i evigheter. "Spise mat i senga mamma, men baje på lat" sa Otilie og latespiste på en lekepotet. 

Kvelden ble slukt til middag og turn og så var tiden innen for første natt i ny seng. 

Den nye senga ble plutselig   stor,  veldig  stor,   og   skummel. 

... 

Det kan ikke være så greit å være barn når rutiner skal endres, det er ikke sjeldent jeg lurer på om barn har en mild form for tvangstanker. De liker det kjente, de liker det de kan og det de vet. De lager seg sin egne rutine for alt. Det gjør i alle fall mine barn og ved legging er det et drøss av rutiner. Ting skal være slik og sånn, hvis ikke er det bare å glemme en roling leggestund. 

Leggerutine her i hus er som følgende: bli bært opp trappen etter kveldsstell, så skal de gå selv fra trappen og inn på rommet, på rommet trykker de på en knapp hver på babycallen, den ene for musikk den andre for stjernehimmel. Så klatrer de opp i sprinkeltsengen sin ved hjelp av en stol. Oppe i sprinkeltsengen skal det hoppes noen ganger opp og ned før de kan legge seg på puta. Så skal dynen pakkes rundt de små kroppene, en ekstra gang rundt beina. Til slutt, en klem og et kyss før nattasang. 

Å prøve å gjøre en liten endring i dette mønsteret gjør at det blir krøll for to små, og da er det ikke uvanlig at det er lettere å starte fra begynnelesen igjen: bære opp trappen for å la de gjennomføre sine leggerutiner slik de alltid utføres. 

Så plutselig er sengen deres bytten med en ny seng, en seng som er helt annerledes enn sprinkelsengen. Den nye sengen gjør at rutinen endres og med ett er det en stor barriere for de små som er så glad i det trygge og kjente. 

Vips så havnet jentene i gangen, hvor springeltsengene hviler plass enn så lenge. 

Så får vi helle prøve igjen i morgen, og håpe at om litt er nye rutiner laget og de store sengene tygge og kjente. 

 

- Speiltvillingene på Facebook

 

Tips: Perfekt motiv-overføring

Mens jeg jobbet meg i mellom motivene jeg har malt på sengene til mine barn, slo det meg at jeg kanskje satt på et tips som noen andre ikke vet om. Selv tenkte jeg at dette var allmennkunnskap, men da BT stilte meg spørsmål ved hva jeg gjorde forsto jeg at det kanskje bare er de som har vært glad i å sitte med en blyant i hånden under oppveksten som vet at bly smitter lett over, og at denne smittingen kan brukes til noe fornuftig annet enn å bli svart på tegnehånden. 

Så jeg tenkte å dele et tips på hvordan du enkelt kan overføre en tegning eller skrift til harde og flate bakgrunner. Med dette tipset kan du lage nydelige wall quotes billig og enkelt, eller sette grunnlag for andre motiver. 

Perfekt skrift på vegg, dør eller andre harde og flate overflater: 

Jeg har hele mitt liv elsket å ha en blyant i hånden, tegning var noe som fant interessen min i en svært ung alder.



Når det kommer til skrift derimot, klarer ikke lengre hendene mine å følge med. Jeg er kanskje over gjennomsnittet opptatt av resultatet, og det er svært lite som skal til for at jeg blir misfornøyd med det jeg utfører. Håndskriften min er ikke pen, så her trenger jeg hjelp om jeg skal bli fornøyd med sluttresultatet. Det kan du enkelt gjøre på denne måten: 

1: Finn en skrifttype på dataen din, blås opp skriften til ønsket størrelse. 
2: Legg et vanlig ark over skjermen, siden skjermen lyser ser du lett skriften i mellom arket. 
3: Tegn etter strekene på skriften. 

4: skroll deg ned i worddokumentet til du får en hvit bakgrunn på skjermen. Snu så arket ditt slik at du får skriften mot skjermen og tegn etter bokstavene en gang til. 
5: Når du har tegnet over en gang til får du skriften skrevet speilvendt. 

6: Så fester du arket med teip der du ønsker å ha skriften. Den speilvendte siden skal inn mot bakgrunnen og den rette skriften mot deg. 
7: Farg over alle strekene du har tegnet, bruk gjerne en annen farge slik at det er lett å se hvor du har tegnet over skriften. 
8: Fjern arket og vips så har du mal på bokstavene der du ønsker. Nå kan bokstavene fylles ut med tusj eller maling. 

Samme teknikk for motiver: 

Da jentene ønsket å ha en kanin på sengen sin, satte jeg meg ned å tegnet en kaninen slik jeg ønsket å ha den på sengen. Jeg kunne da bruke samme teknikk for å få en mal på sengen, det er ikke rom for å gjøre feil når motivet skal føres på det ferdige resultatet. Feilene kan gjøres på arket før det føres over på bakgrunnen og det blir enkelt å se hvor malingen skal legges for å få et fint sluttresultat.



Håper dette kan komme flere til nytte! 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

 

Syoppskrifter på Barneklær

På denne siden finner du en oversikt over forskjellige syoppskrifter på barneklær, du trenger bare å trykke på modellen du ønsker å sy, så tar jeg deg videre til mønster og veiledning. Her vil det rulle inn nyheter etter hvert som jeg lager nye modeller. Kom gjerne med innspill til nye plagg! 

Lykke til med syingen! 


























Ti grunner til å elske taco

// Innlegg skrevet i samarbeid med Old El Paso //

Taco er så godt at jeg ikke har møtt på ett menneske som ikke liker det. Kanskje er det mulighetene for å variere så mye som gjør at alle kan liker det. En ting er helt sikkert, Old El Paso samler mange familier sammen til favorittmiddag hver helg. 

Hva er det ikke å elske? 

  1. Du kan variere en tacorett til det uendelige
  2. Det er en herlig kilde til mange vitaminer og mineraler
  3. Det er en fargerik rett som frister øynene like mye som lukten nesen fanger opp
  4. Det er en fantastisk rett for å få brukt opp rester av grønnsaker og osteskalker i kjøleskapet
  5. Taco er en sikker vinner ved besøk 
  6. Retten glir rett inn i tidsklemmen siden det tar så kort til å lage
  7. Retten er morsom for de små som kan plukke og fylle tallerkenen med så mange forskjellige ingredienser
  8. Tacokrydder kan byttes ut med fajitas, quesadilla, enchiladas eller burrito fra Old El Paso og skape nye smaker. 
  9. Retten kan gjøres mild til barna og hot til voksene på enkleste vis
  10. Tacos smaker ALLTID godt, om det er en mandag eller fredag, vinter eller sommer! 





Old El Paso Konkurranse: 

VINN EN REISE FOR FAMILIEN TIL MEXICO (verdi 55 000 kroner, du må ha fylt 18 år for å delta) 
*vinn premier fra Old El Paso hver uke!

Klikk HER for å delta

Konkurransen avsluttes 20. november 2015.

De nye stand'n'stuff lefsene har virkelig blitt min nye favoritt. De ser så deiligkate ut når de fylles og er så praktiske å spise for store og små barnehender. 
Om du trenger nye ideer til å fylle din tortillas, bør du ta en titt på → landingssiden til Old El Paso ← som deler mange forskjellige retter innenfor taco-verden. 

Jeg vil gjerne høre om dere har noen spesielle vaner ved tacokvelder? Tips til godt fyll? Eller tradisjoner ved retten? 

- Følg Old El Paso på Facebook

 

DIY Junior Seng



For fire dager siden begynte jeg å lage juniorsenger til jentene. Nå begynner de å nærme seg ferdige, så jeg tenkte jeg kunne dele et innlegg om hvordan de er laget før det ferdig resultatet kommer. 

Det hele startet med at jeg spurte BT om han trudde jeg ville klare å lage senger til jentene. BT er alltid støttende når det kommer til å sette mine kreative påfunn til virkelighet, og sa at det var han sikker på at jeg ville få til. 
Derfor reiste jeg til IKEA for å kjøpe nye madrasser til juniorseng, jeg tok også med meg ribbebunn og sengehester til sengene. Det er også noe jeg kunne laget selv, men det var lettvindt å slenge de med når det lå plassert ved siden av madrassen. Og det får være grenser til hvor hjemmelaget alt må være! Haha. Neida, men joda. 

Dette "Do It Yourself" prosjektet er ikke for alle, men jeg vil vise at det faktisk er mulig å gjøre ting vi aldri har prøvd før. Og jeg sier ikke at det ikke er for alle fordi jeg trur at andre ikke ville klart å lage en seng, men det er ikke alle som har en låve / garasje å stå i, eller sag og verktøy. Må du kjøpe alt du trenger for å sage og skru sammen en seng, så hadde jeg heller kjøpt en ferdig. 

Jeg tok målet på madrassen og laget sengen ut i fra det. Madrassen er 70 cm x 160 cm. Jeg kuttet først ut fire sider som utgjorde en bunnramme når jeg skrudde de sammen. Så skjærte jeg ut fire sider til, helt like som de første, men på lagsidene tegnet jeg et mønster som jeg beskjærte ut slik at kanten oppe ikke ble helt rette. 
Ved hjelp av en lekte (trur jeg BT kalte det, en tynn planke) festet jeg de to rammene sammen og lage en "hylle" til å legge ribbebunnen på. 

Jeg hadde tegnet sengene før jeg reiste på Montér for å kjøpe planker så jeg viste hva jeg trengte. Derfor tok jeg også med en "pinne". Denne kuttet jeg opp i like lange deler på 15 cm, og saget ut en gavel. Ved å måle opp på sengen og gavelen borret jeg hull til å tre "pinnen" ned i. 

Første sengen brukte jeg ganske lang tid på for jeg tenkte og grublet godt underveis. Seng nummer to tok to og en halv time å lage. 

Så brukte jeg nesten en dag på å pusse over begge sengene, før jeg begynte å male de hvite. 

BT kom med ideen om å ha et motiv på som jentene liker, og etter en lang samtale med jentene ble de begge enige om at de ville ha en "kini" (kanin) på sengen sin. Så i går tegnet jeg mal til kaninen godt inspirert av disney og cartoon. Etter det begynte jeg å male. Jeg har lagt ut bilder underveis på snapchat: Stinetuss, for dere som ønsker å se. 



Sengene er enda på langt nær ferdige, så jeg gleder meg til å vise dere fortsettelsen. 

Hva synes dere så langt? 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Alle følelser forsterkes som mamma

Når du våkner opp etter en god natts søvn med skallebank og tunge øyelokk fordi du gråt så mye av en film kvelden i forveien - da vet du at du er mamma! 

For hva var det egentlig som skjedde med følelsesregisteret etter vi ble foreldre?
Jeg har alltid vært en person som lett blir rørt, og jeg har alltid kunne ta til tårer av en film. Jeg tar ikke til tårer nå mer .... jeg hulker som et barn som slår seg. Hikster og prøver å kvele de største skrikene for ikke å virke gal. Snørr og tårer konkurrerer om å nå haka først og hadde det ikke vært for at min samboer satt ved siden av, hadde jeg hylt ut som sirena på en politibil. 

Filmen hadler om slaveri, historiene fra slavetiden er så sterke at de alene er nok til å få haka til å bevre, men når det i tillegg handler om foreldre som dras vekk fra barna sine så revnes alt på innsiden min. For selv om det bare er på en film, selv om historien er så fjern i fra min hverdag, så vet jeg at den er basert på en sann historie, og jeg kjenner på følelsen om mine egne barn ble revet vekk fra armene mine. Det er da jeg oppløses i tårer og trenger snytepapir i lang tid etter filmen er slutt.

Hvis du ønsker å se en sterk film som har vunnet oscar-prisen for årest beste film i 2014 og en rekke andre priser og nominasjoner så er filmen: 12 Years a Slave. 



Fatter ikke at denne filmen har gått meg hus forbi før nå. 
Helt grusom, og helt sinnsykt bra. 

 

Vinn Kåpe fra Virre Vapp by Stine Skoli

I dag kom gladnyheten! Den nye kolleksjonen Virre Vapp by Stine Skoli er ferdig produsert, og sendes til lille Norge neste uke. Nå blir det slutt på ventetiden og varene kommer til sine rettemessige hjem om kort tid. 

Høstens kolleksjon går denne gangen til jentene fordi guttemodellene ble stoppet. Jeg forteller gjerne igjen hvor ille tragisk jeg syntes dette var, men at jeg skal jobbe beinhardt for at neste kolleksjon kommer igjennom med guttemodeller som er fine som få!

Jumpsuiten Otilie, som jeg har valgt å kalle den, kommer i tre fantastiske farger som dere har stem frem, og er i kvalitetsstoffer.
Vær så god, og drøm deg bort i bildevisningen av Otilie Jumpsuiten





























Inneholder lenker til salgsiden under: 

Vi valgte å bestille opp en del ekstra eksemplarer siden forhåndsbestillingen viste seg å være veldig god. På grunnlag av dette er det fullt mulig å bestille jumpsuit i dag, og så lenge lageret rekker. Fordelen i dag er at ventetiden er langt kortere enn den var da forhåndsbestillingene ble lagt ut. Allikevel vil jeg minne dere på at det ikke er sikkert det er veldig mange eksemplarer av akkurat den størrelsen og fargen som du ønsker til ditt barn, så for å sikre deg førstevalget bør du være tidlig ute. 

Du kan bestille Jumpsuit fra Virre Vapp By Stine Skoli her. 

rabattkoden: Stine - gir 20% avslag på alt kjøp! 


 

TRE KÅPER går til tre av kundene. 







Kjøp jumpsuit - bli med i trekningen av tre kåper.

Dette er min lille hemmelighet. Da kolleksjonen skulle velges ut valgte jeg å ta med kåpene jeg har sydd til jentene. Vi valgte ut stoffer og tre prøver ble sydd i Kina før de ble sendt til meg for kontroll. Otilie viser over den rosa modellen som er sydd i størrelse to år, men den er også sydd i de to andre fargene som jumpsuitene har (mørk rosa og petrol). 

Vi valgte å ta bort kåpene fra kolleksjonen fordi de ble for dyre i produksjon, med andre ord ville kåpen kostet 900 kroner om vi skulle solgt den ut med fortjeneste. Kåpen er foret med ullstoff, og tar opp fargene fra jumpsuitene på ytterstoffet, men fordi kåpen er en "til og fra kåpe" og ikke en vanntett jakke til å base i snøen med syntes vi prisen ble for stiv til sitt bruk. 

De tre eksemplarene som det ikke finnes noen andre av, ønsker vi å gi bort igjennom en trekning av kundene våre.
Alle som har kjøpt eller kjøper jumpsuit fra høstens kolleksjon blir automatisk med i trekningen av en kåpe. 

Kjøp jumpsuit - bli med i trekningen av tre kåper. 

Rabattkoden: Stine - Gir 20% avslag på alt kjøp! 

God Handel! 

SnekkerSkoli

Nå er jeg i gang med er litt stort og veldig morsomt prosjekt. Jeg spurte min samboer om han trudde jeg kunne klare å lage senger til jentene, og det hadde han trua på. Med hjelp fra BT til å få fraktet materialer fra Montér og hjem har jeg endelig fått startet. Det var hardt å løsrive seg fra prosjektet for å hentene jentene i barnehagen da klokken tikket 15 og siden har dagen vår godt slag i slag, med turning og det hele. 

BT kom hjem nå, så da er det nok på tide at jeg kryper ut i låven igjen slik at jeg kan fortsette med prosjekt Junior-Seng til snuppe 1 og snuppe 2. 

Når jeg setter i gang med slike prosjekter blir jeg regelrett gal i mitt lille hode. Jeg klarer ikke løsrive meg, og alt jeg tenker på, er å se det ferdige resultatet. Jeg drømmer meg bort med Tusse og Tønne på ørene, ler, sager, skrur og koser meg som et barn på julaften. 

-Kreativitet skapes når den dyrkes! 

Nå skal babyrommet bli til et skikkelig barnerom, håper dere gleder dere til å få hjemmesnekret inspirasjon til kidsa. 







En litta sniktitt  :) 

En tvillings avhengighet

I et forsøk på å oppnå litt alenetid hvisket jeg i øret til min datter Olivia "vil du være med på butikken, alene med bare mamma?". Jeg hadde allerede hvisket forslaget til pappaen deres som også syntes det var en god idé og få litt alene tid med et barn. Olivia ville være med, og vi listet oss av sted for å finne bilen da Otilie så på oss med et blikk som sa: Stopp en hal! Hvor skal dere? 

Otilie skulle ikke gå glipp av moroa! Pappaen fristet med at de kunne ta en sykletur sammen på veien, og med det sprang Olivia bort til han. Det ville hun være med på. - Flott, da tar jeg med Otilie i stedet - sa jeg og lukket opp døren til bilen. Det var da Otilie innså at Olivia skulle være hjemme, hun snudde på hælen og løp bort til søster og pappa. 

Det ble bare meg som dro på butikken. 


Avhengig fremfor gode venner? 

Et spørsmål som dumper over meg svært ofte er: "Er de gode venner og mye sammen?" Som regel pleier jeg å svare ja på de spørsmålene, men her om dagen falt ordene ut av munnen min med en litt annen vri: "De er vel kanskje mer avhengig av hverandre enn gode venner" 

Når man ikke er tvilling selv, er det helt umulig å forstå denne avhengigheten. Som mamma til tvillinger er det i mange tilfeller herlig å se samspillet og nærheten de trenger fra hverandre, men det er alltid en bakside, og den gjør en tvillingmamma så frustrert at hun vil rive seg i håret. I hvert fall denne tvillingmammen. 

Vi har en sofa det er mulig å sitte 8 voksene mennesker (litt trangt) i, en skulle kanskje tro at to jenter på to år hadde GOD plass om de satt i denne sofaen? Det er ikke tilfellet, for neimen om de setter seg i hver sin ende, eller så mye som på hver sin sofapute. De sitter på den samme, så tett at sidene deres berører hverandre. 


- Åh! Så søtt - tenker du..

.. det kan det også være, men denne nærheten er også en tikkende bombe som alltid går av: "Åååh, ikke sitte oppå meeej!" skriker de i kor og dytter på hverandre. Dette burde vært verdens enkleste sak å løse, men allikevel så er det helt klin umulig. Neimen om de skal sitte i fra hverandre, og når de legger seg ned i sofaen, ja, da hører jeg to misfornøyde stemmer rope i kor "ååååh, ikke spajke meeej!", til tross for at de begge sparker like herlig tilbake på sin speilvendte "jeg".

 

Ved noen svært få tilfeller våkner ei av jentene en god stund før hun andre om morgen. Disse øyeblikkene ønsker jeg å nyte alenetid til det fulle. I mitt hode tenker jeg at det må være ubeskrivelig behagelig for den av jentene som får være alene med full oppmerksomhet rettet på seg. Det tenker nok helt sikkert du også, men en tvilling tenker annerledes. Den av jentene som er alene med mamman sin kan ikke få spurt mange nok ganger etter søsteren sin.

"Mamma, hvoj ej Otije/Oviva?"

"Mamma, sovej O.....?"

"Mamma, vi vekke O.....?"

"Blitt av O....., mamma?"

"O..... henn, mamma?" 

"Hente O....., mamma?" 

"Akk, ja! Hun våknet nå." - mye til alenetid.. 



Tvilling på godt og vondt - avhengig, glad i hverandre, men sånn som de kan krange over filleting! 

- Følg speiltvillingene på Facebook - 

DIY- Julekalender?

Det kommer stadig inn spørsmål om jeg skal ha DIY julekalender i år også. Dette er noe jeg håper på å få gjennomført i år som i fjord, om det er ønskelig fra deres side. 

Jeg begynte så vidt å kikke litt etter inspirasjon i går, og tenkte derfor å sjekke om det er interesse for dette i dag. Mye jobb ligger bak en slik julekalender, så for å komme i mål, må jeg være tidlig ute. Samtidig har julen alleredet kommet til butikkene, så dere bærer nok over med litt jule-DIY på bloggen i dag. 

Her er litt bilder fra fjordårets DIY-julekalender



Da vil jeg gjerne se responsen på julekalender-forslag i år også. 
Jeg tar gjerne i mot tips og forslag, dette kan sendes på melding hos Facebook siden til Speiltvillingene, eller på mail til: speiltvillingene@gmail.com

Trykk på liker-knappen i bunn av innlegget om du ønsker DIY- julekalender i desember.

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Han kan ...

En varm følelse har spredt seg og festet et smil på leppene mine opp til flere ganger i dag. Jeg har kanskje glemt hvordan det er å være nyforelsket etter fire års samboerskap, men i dag tror jeg sannerlig at det har vært de følelsene som har preget meg. 

Det var en litt irritert BT som ba meg skru av de 7 vekkeklokkene mine i dag tidlig, dere må skjønne det at jeg har litt vondt for å høre de. Som regel er han på jobb lenge før den første vekkeklokken min starter, men i dag var han litt senere i gang selv. Trøtt som jeg var fektet jeg til vekkeklokkene og fikk skrudd av spetakkelet, like etter var jeg i drømmeland igjen. "Stine, nå må du stå opp" Jeg sperret øynene opp, for det sjeldent jeg blir vekt, og der - rett foran meg- ble en kaffekopp strekt mot meg. 

- Det er ikke mye som skal til for et kvinnehjerte. 

Men så skal det også nevnes at koppen med nytraktet kaffe var kronen på verket etter en magisk helg. Jeg har gått ut av tellingen for hvor mange kryss i taket BT satte denne helgen, han har satt en rekord det blir vanskelig å slå. 

Lørdag og søndag sto han opp med barna med kommentaren :"Jeg kan ta jentene, så kan du sove." Attpå til har han gjort alt i fra å vaske bil og hente trematerialer til å rydde og vaske innendørs +++

Nå blir det spennende å se om han skal spørre om å reise på guttetur en av de nærmeste dagene! Haha, men det har han fortjent uansett. 



Takk, kjæresten min! ♥

Høst = Skjerf

/ Skrevet i samarbeid med Buyhelse / 

Det magiske med høst er så veldig mye, naturen som skifter fra det grønne til et fargespekter uten like, de mørke kveldene som gjør at vi endelig kan finne fram stearinlys og pledd, de store ullgenserene og tøflene, og sist, men kanskje viktigst: SKJERF!!

Jeg er en av de som lever i skjerf fra september til mai, og føler meg både naken og kald hvis jeg glemmer et på vei ut døren. Utvalget mitt av skjer er derfor ganske stort, men det er også veldig nødvendig siden jeg bruker det så mye. Et skjerf gjør ofte et antrekk og flere skjerf gjør variasjon i antrekket. 

Jeg har vært trofast til skjerfene fra BuyHelse i snart to år nå, for det er ingen skjerf som er like gode. Jeg har kjøpt skjerf fra Buyhelse i julegaver til venner og familie, og alle elsker de. 

Her er mine favoritter: 

Mitt nyeste cashmere og ull - skjerf i brunbeige. Dette skjerfet er utrolig mykt og samtidig godt og varmt. Cashmere skjerfene er en nyhet hos Buyhelse og kommer uten frynser som ullskjerfene deres har. Fagen er deilikat, og jeg elsker lengde og bredde på skjerfet. Det kan knytes på diverse måter rundt halsen eller bæres som sjal over skuldrene. 


Mørk grått skjerf i 100 % lammeull. Dette skjerfet passer ALLTID, så jeg må passe på å bruke noen av de andre for ikke å gå igjen i dette skjerfet. Kaliteten på skjerfene er latterlig bra, som jeg nevnte er mine eldste ullskjerf fra BuyHelse snart to år gamle og de ser nye ut fremdeles. Jeg bruker ofte skjerfene som sjal inne også for jeg har et større utvalg i skjerf enn i pene blazere. 


Lys grått skjerf i 100 % lammeull. Nok en storfavoritt! Og selv om dette skjerfet også er grått, så er det så utrolig forskjell på gråfarger. Det er alltid et av de grå skjerfene som passer bedre til resten av antrekket, så de går på en måte hånd i hånd og veksles seg i mellom regelsmessig. 
Selv om skjerfene er i 100% lammeull så klør de ikke i det hele tatt mot halsens sensitive hud.


Jeans blått skjerf i 100 % lammeull. Dette skjerfet passer alltid sammen med blå jeans og derfor er dette også et av favorittskjerfene. Jeg liker også å bruke dette for å bryte et ellers ensfaget antrekk. 



Mine fire favoritter er bare en liten smakebit av hva BuyHelse har å tilby, og jeg kan anbefale disse skjerfene av hele mitt hjerte. 

 

RABATTKODE: 
Akkurat nå kan får du 60,- avslag på alle skjerfene ved å bruke rabattkoden: stineull 
Sjekk ut alle skjerfene til BuyHelse

God søndag! 

Tvilling-speiling

Opplysninger og oppdateringer rundt speiltvillinger blir stadig etterspurt, så selv om jeg har snakket om dette fra tid til annen har jeg lyst til å skrive litt om dette temaet igjen i dag. 

Jeg var til kontroller hver andre uke fra den 20. uken i mitt svangerskap. Den 20. uken fikk jeg beskjeden om at det jeg ventet ikke bare var én baby, men to. Etter å ha fått vite kjønn ble det største spørsmålet mitt - er de eneggede- eller toeggede tvillinger? 

Siden jeg var på så hyppige kontroller møtte jeg mange forskjellige jordmødre og leger ved undersøkelsene. Noen fortalte at det ikke var mulig å fortelle om de var eneggede eller toeggede i magen. Andre fortalte at jeg helt sikkert hadde toeggede tvillinger fordi jentene lå i hver sin fostersekk og hadde hver sin morkake. 

Jeg fikk beskjed om at morkakene ville bli sjekket etter fødselen, og da skulle jeg få svar på spørsmålet mitt. 
Morkakene ble sjekket og jeg fikk svaret: "jentene er toeggede tvillinger" 

Dager ble til uker, uker ble til måneder og ettersom tiden gikk vokste jentene seg så like at jeg ble usikker på om de kunne være toeggede. Derfor tok vi en DNA-test av jentene. Svarresultatet viste at jentene var 99,998 % sikkert eneggede tvillinger. Det andre som ble sikkert var at eneggede likt som toeggede kan ligge i hver sin fostersekk og ha hver sin morkake, noe også forskning beviser. 

Det er mye jeg synes er spesielt fascinerende med eneggede tvillinger, som for eksempel at eneggede tvillinger egentlig er en misdannelse under de første to ukene etter befruktning. Delingen av cellene skjer ikke slik det skal, men deler seg til to separate foster. Med andre ord kan jeg heller kalle det, "den mest perfekte misdannelse", for resultatet er to babyer som begge har fått alt de trenger uten avvik.

Da jentene ble enda litt eldre, hadde jeg bemerket meg en rekke speilvendte tegn, men det var ikke før en annen tvillingmor opplyste meg om "mirror image twins" at jeg viste at dette var noe som faktisk eksisterte og var et reelt fenomen. 

- les også: De er speiltvillinger 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Mirror Image Twins, eller speiltvillinger som jeg kaller det, er eneggede tvillinger som speiler hverandre. Det er en teori som sier at eneggede tvillinger som deles sent etter befruktning (mellom dag 8 og 14) blir speilvendte. Samtidig sier en forskning at eneggede som havner i hver sin fostersekk med hver sin morkake har delt seg tidlig i svangerskapet (mellom dag 1 og 4), så i mitt tilfelle stemmer ikke teoriene sammen, men så er det også alt for lite forskning på dette temaet. 

Speilingene ved speiltvillinger varierer fra små speilinger til alvorlige speilinger som organer som er speilet. Jentene mine har en svak form av speiling, de har ytre speilinger, men ingen indre som vi vet om.

Speilingene viste seg de første månedene ved at hårvervene var plasser på hver side av hodet og gikk i spiral hver sin vei, de hadde også et fødselsmerke på bryste som var plassert mellom de samme ribbeina, men på hver sin side. I tillegg hadde de hvert sitt øye som var litt mer lukket enn det andre. Da de vokste seg eldre ble flere speilinger synlige, alle tennene har kommer i speilvendt rekkefølge og de har hatt favorittstillinger som er speilet under søvn. 

- les også: Speiltvilling - tennene

Det store spørsmålet etter dette var om en ville bli venstrehendt og hun andre høyrehendt, men så langt ser begge ut til å bli høyrehendte. 

Det morsomme er at jeg nesten hver gang tar feil av jentene om jeg ser de igjennom speilet, de ligner jo fra naturens side, men speilbildet deres blir bokstavelig talt ufattelig forvirrende. 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Verdensmester sa du ?

"Har du ikke sett den reklamen?" spurte samboer meg da jeg sprutet ut i latter til en lottoreklame. Senere ble vi sittende å se på norske talenter, og selv om jeg trudde jeg hadde fått med meg de tidligere programmene, så fant jeg ut at jeg bare hadde sett en av deltagerene fra før av. Det er ikke fordi jeg ikke har vært hjemme, det er fordi veldig mange av mine kvelder består av jobbing. 

Men når det er sagt så elsker jeg å ha travle dager med mye å gjøre. I dag har hele dagen min gått til journalist jobb, og jeg kan ikke si annet enn at jeg synes det er veldig moro å møte mennesker som jeg kan skrive en sak om. 

I dag var jeg så heldig å få være blant hester på jobb. Sist helg tok nemlig en norskfødt og norskeid travhest 1. plass i VM trav. 

Etter intervju med treneren til hesten, satte jeg meg på kontoret til Reavisa og jobbet. Det er godt å endre miljø litt, og ha muligheten til å prate med noen som svarer tilbake og ikke bare firbeinte ved hjemmekontor. 

Hvis dere vil ha et innblikk fra dagen min kan dere lese artikkelen jeg skrev.  



Ha en strålende helg! 


Hjemmelagde Luer

I går våknet vi opp til en rimbelagt gårdsplass, så etter jeg hadde levert jentene i barnehagen dro jeg en svipptur til Stoff&Stil. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å sy lua S&S har gratisoppskrift på, men ikke før i år er jentene store nok til å bruke slike luer. I fjor dro de like gjerne av seg lua, så da var det nødvendig med luer som hadde knyting under haka. 

Jentene har like utedresser i år, og derfor er det et "must" at de har forskjellige luer, votter og sko slik at det skal være mulig å skille de i fra hverandre. Jeg har rett og slett ikke klart å finne høstluer i hver sin farge i år, så da var det like greit å lage de selv. Nå kommer i hvert fall ingen til å ta feil av hvem de snakker til ;) 



To fornøyde frøkner før barnehagen i dag! 













Luene er veldig enkle å lage, og siden S&S har gratisoppskrift på luene, trenger jeg ikke dele hvordan de lages, det kan dere se HER.
Nå som jeg fant frem til gratisoppskriften så jeg også at de viser hvordan du kan lage dusk HER. Men siden jeg allerede har tatt bilder av hvordan jeg lager den og siden min har fyll så deler jeg også min dusk: 



1: Ta en liten remse med toalettpapir
2: Bløtgjør det og form papiret til en liten rund ball
3: tegn en sirkel på et fuskepelsstoff, og klipp ut. Klipp bare i stoffet slik at du ikke klipper i pelsen. 
4: sy med store sting rundt hele kanten
5: legg papirballen din i pelssirkelen 
6: stram til trådene og knyt de sammen slik at den lukker seg rundt ballen i midten. 
7: Sy dusken på lua. 

Jeg lekte meg også med bokstaver og nagler. Til det brukte jeg plast sjablonger, textil maling og stryke-nagler kjøpt hos Stoff&Stil. 

Jeg skrek høyt av glede

Nå nærmer det seg sju uker siden hesten min reiste til Lillehammer. Selv om tiden har gått fort, føler jeg at det er en hel evighet siden jeg sist så henne.

Som mange kanskje allerede vet, sendte jeg bort Dronninga for å prøve å få føll på henne. Vi har prøvd på dette hele sommeren, men siden hun ikke ville slippe hingsten til, så ble jeg nødt til å sende henne bort til et stall hvor de er spesielt gode på inseminering med fersk sperm. 

I forkant av reisen var det så mange hendelser som gikk i mot hva vi skulle at jeg måtte ringe hun jeg reiste med etter klokken 23 på kvelden for å spørre om vi burde lytte til alle hintene, men hun avfeide slike overtroiske tanker. 

Dagen før vi skulle reise ringte hun jeg dro med og sa at vi ikke hadde bil til å dra hengeren, for plutselig var noe galt med begge bilene deres. Jeg kunne heldigvis låne BT sin så det ordnet seg. Så skulle jeg skrive ut noen papirer jeg måtte ha med, skriveren hjemme fikk jeg ikke til å virke, så da reiste jeg til svigers, skriveren der virket ikke, så jeg reiste til verkstedet, skriveren der virket heller ikke. Jeg kom hjem til BT sint som bare det etter at klokken da allerede var langt fordi leggetid. Vi skulle tross alt opp igjen kl 4 på natten. Jeg trur faktisk det var noe mer også som jeg ikke lengre husker, men uansett så klarte vi å gå i mot alle ods og reiste morgen etter. 

Dronninga ble insaminert og alt så bra ut, da hun skulle på drektighetssjekk var det ingen forster der, så jeg sukket skuffet ut og tenkte tilbake på alle tegnene om at vi burde holdt oss hjemme. Veterinæren godkjente at vi kunne prøve en gang til og selv om jeg trenkte at det antagelig bare ville koste meg en hel del mer penger, måtte jeg gi det en siste sjanse siden hun tross alt har reist så langt. 

Dermed ble hun insaminert en gang til, og i dag var drektighetskontrollen: 

- JIPPI......... Dere venter føll! 

- Vi ble så glade da vi fant denne flotte skapningen med en gang vi sjekket i dag.

Jeg ble sittene og bare skrike mens tårene trillet. Haha. Jeg var så forbredt på at det ikke ville bli føll på oss, også var det et lite foster der!! Det er jo en lang vei fra foster til føll, men det ga definitivt et nytt håp! 

Hurra!!! 

 

To og Et Helt Halvt År

Til Otilie og Olivia. 

Denne dagen er en dag jeg tenker litt ekstra mye på dere. Faktisk trudde jeg ikke det var mulig, for jeg tenker på dere alle timer hver dag og om nettene drømmer jeg om dere. Men i dag mimrer jeg mer enn jeg normalt gjør. For i dag er dere to og et helt halv år gamle. 

Det kommer en dag der vi slutter å regne med halvtårsdager, selv fortrekker jeg å være 24 år og bare 24 år helt til klokken bikker 00:15 den 9. mars 2016. Dere motsier meg når jeg sier at dere er to og et halvt år, og korrigerer med to fingre i været og sier: "mamma, jeg, to åj!", men det er jo ikke så lett å løfte opp en halv finger heller. 

Den dagen dere blir seks og et halvt år kommer et helt halvt år til å være like viktig å presisere som seks-tallet. Den dagen dere er 15 år, 17 år og 19 år kommer dere til å telle dager for å runde neste tall som åpner opp for flere muligheter. 

Jeg er glad det fremdeles er lenge til, men når sant skal sies så har de første årene gått så fort, at den dagen dere har blitt to unge voksene selv kommer jeg nok ikke til å forstå hvor tiden faktisk ble av. 

Jeg lurer på hvordan mor jeg kommer til å bli i deres øyne. I dag er jeg nok litt streng, samtidig som dere vet å trille meg rundt fingrene deres. For dere er jeg en voksen person, men i mine øyne er jeg fremdeles ung. Jeg har flere venner som er både i 30 og 40 årene som jeg ikke enser aldersforskjellen på. Og den dagen dere er 20 år så vil jeg være 42 år. Den dagen håper jeg vi er bestevenner til tross for at jeg kommer til å blande meg i det meste dere gjør og sette noen grenser her og der. 

Før jeg ble mammaen deres trudde jeg at aldren mellom to og tre år måtte være den beste alderen med barn! Jeg kan ikke klage heller, denne alderen er enestående morsom å følge. Dere lærer så mye og vi kan ha gode samtaler sammen. Vi kan gå på turer uten vogn og vi kan samarbeide. Alikevel kan jeg ikke si at jeg har hatt en favorittid. Jeg elsket barseltiden like mye som jeg elsker å diskutere med dere den dag i dag, til tross for at fasene er så veldig forskjellige. 

Hver dag lærer jeg dere å kjenne enda litt bedre, hver dag lærer jeg meg selv å kjenne enda bedre. Jeg er så stolte av dere begge to. Hver dag viser dere mot, hjelpsomhet, tålmodighet, omsorg og samarbeid. Dere har så mange gode kvaliteter som jeg håper dere tar med dere i all fremtid. 

Elsker dere 



- Følg Speiltvilligene på Facebook

Mat er helsen vår!

Da mine barn skulle starte med fast føde hadde jeg en rekke meninger om temaet. Jeg hadde fått en sterk innføring i ernæring på skolen jeg gikk på og jeg hadde lært å tolke etiketten med ingredienser på ferdigvarer. Derfor tok jeg totalt avstand fra ferdigglass til mine barn. Jeg kunne ikke forstå poenget i å gi de mat som var vannet ut og tilsatt stivelse for å få en halvveis tykk konsistens igjen. Jeg ble skrekkslagen av at vann ofte kom som nummer to på ingredienslisten, hvilket indikerte at det kun var en annen ingrediens det fantes mere av enn vann i middagsglasset, og det var gjerne produkter med mye stivelse som potet eller pasta.  

Det eneste jeg kunne se var pengevinningen som lå bak middagsglassene. Mye av de billige ingrediensene, og vann + stivelse for å øke massen. Men blir et barn mett av vann og stivelse? 

På grunnlag av alt dette laget jeg middager og desserter selv, og har siden vært veldig opptatt av hvordan mat mine barn spiser. 


Jeg mener at det ikke finnes noe som "jeg liker ikke". Sannheten er vel den at det er svært lite vi liker fra starten av, kun det søte er en smak vi fra naturens side liker. Går vi tilbake i tid betyr det søte at det ikke er giftig, og det henger ved i genene våre. Alle de andre smakene må vi lære oss til å like. Kun ved å smake igjen og igjen vil vi lære oss dette. Derfor er det ikke noe som heter "jeg liker ikke" det er heller: "jeg har ikke smakt det mange nok ganger". 

Jeg har barn i dag som spiser grønnsakene på tallerkenen før potene, jeg har barn som foretrekker sashimi fremfor sushibiter med ris, og det er bare rå løk jeg kan huske som har kommet ut igjen, med et ord: "sterk".

Jeg er svært besvisst på maten mine barn spiser, men det betyr allikevel ikke at jeg utelukker alt usunt. Det er dager jeg lager ferdigretter eller kjøper en pakke med pølser fordi det ikke er tid til noe annet. Det gjør jeg med god samvittighet fordi jeg vet at hovedinntaket til jentene består av proteinrik mat med mye næring. Når helgen kommer drikker vi brus og spiser godteri, og det gjør meg ingen ting om jentene får is til dessert om vi er på middagsbesøk, selv om det er midt i uken. 

Så lenge kostholdet vårt i all hovedsak er sunt, med en dose av det usunne så trur jeg det gir et godt syn på hva mat er og fremmer gode matvaner for våre barn. 

Men på bare en måned har jeg møtt på tre utfordringer i henhold til matvaner og små barn som har sjokkert meg. 
Vi vet at mye fysisk aktivitet er byttet ut med tv-titting og brettspill, vi vet at ferdigmat selges som aldri før på grunn av tidsklemmen og at markedet for usunn mat har vokst grenseløst siden våre foreldre vokste opp. Vi vet at resultatet av det har gitt en kraftig øking av overvekt hos barn. 

Dette vet vi fordi det er oppe i mediene til en hver tid, og stadig kommer det nye tiltak som skal forebygge og hjelpe. Mer penger til idrettsaktiviteter, mer fokus på kosthold i skoler og i barnehager osv.. 

Så starter barna mine på sin første aktivitet. Turning i en flott, stor idrettshall. Problemet møtte vi på vei hjem, for ved utgangen står det lang kø til kiosken hvor de alle kjøper vafler. Jeg forsto ikke da jeg første gang ble spurt om vi skulle spise kveldsmaten i idrettshallen, men da jeg så alle som samlet seg rundt border med vafler i hendene skjønte jeg hva kveldsmaten for barna var. 

Jeg har ikke noe i mot vafler, det jeg har noe i mot er at et idrettsarrangement som skal fremme sunnhet og fysisk aktivitet for barn fra 0 til 18 år står å selger usunnheter ved hver trening. For meg strider det i mot hva idrett handler om. Hvilke verdier gir det til barna? 

Mine to barn på to år har ikke noen forståelse av mat i den grad vi voksene har. De vet hva som er godt, og så klart ville de ha vafler når alle rundt dem bar på en eller flere. Jeg fortalte dem nei, jeg fortalte at vi ikke skulle spise vaffel. Jeg ville ikke legge barna mine mette på tomme kalorier etter "trening". Problemet er bare, jentene vet ikke hva tomme kalorier er, det de vet er: mamma er streng og dum! 

Så var jeg i foreldremøte i barnehagen, en barnehage som har valgt å legge fokus på sunn og næringsrik mat. De fortalte at ved bursdager ville de lage noe ekstra, men at fokuset uansett ville være sunt, slik at det ville være mye frukt den dagen og til lunsj: "vi kommer til å lage grønnsakspizza, eller nei, barnehagepizza kommer vi til å kalle den, men det er en pizza laget med grønnsaker". Her ble jeg nødt til å skyte inn med et spørsmål om hvorfor de ikke kunne kalle det for hva det var. 

Hvordan skal våre barn få et positivt syn på grønnsaker om grønnsaker skal bli lurt inn i maten? Barnehagen ville legge lokk på ordet grønnsaker fordi det er så mange barn som ikke liker grønnsaker. En ting jeg oppdaget ved å jobbe i barnehage var at det var mange barn som spiste en rekke grønnsaker og matvarer der som de ikke gjorde hjemme fordi de ble påvirket positivt av de andre barna. 

Er det ikke viktig at en barnehage er med på å fremme matglede igjennom det sunne, og ikke legge et lokk over det hele? 

Dagen etter ble jeg møtt med stor forståelse i barnehagen, de ansatte hadde diskutert min innskytelse etter møtet og heldigvis mente de at det var viktig å få frem grønnsaker på en positiv måte fremfor å legge skjul på ordet.  

Den tredje hendelsen skjedde da jeg bestilte barnemenyer på en flott restaurant, barnemenyen inneholdt ikke så mye som en liten grønn ert. Med to jenter som elsker grønnsaker ble jeg nødt til å dele bort mine. 



Er det bare jeg som lar meg irritere over slike hendelser hvor sunn mat blir gjemt bort eller byttet ut med det usunne i en verden der sunn mat er viktigere enn noen gang? 

Sunn mat er ikke bare viktig for å at vi skal holde oss slanke, sunn mat er helt nødvendig for at barna våre skal kunne orke å være aktive og ha energi igjennom hele dagen. Sunn mat er viktig for konsentrasjonen til barna våre og det påvirker alt i fra evnen av å fokusere til å lære. Sunn mat er viktig for å gi barn en forståelse av hvordan ernæring påvirker helsen vår!

Mat er helsen vår! 

 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Lik og del om du er med meg! 

 

Reunion fra folkehøgskolen


Hjelpes, denne helgen har rent bort mellom fingrene mine. Jeg har knapt sett på mobilen hele helgen, for på fredag dukket to gode venninner fra folkehøgskolen opp, så samkjørte vi vidre opp til Verket. Vi hadde vår siste mulighet til å se igjen kjente og kjære før ti års jubileum om nye fem år. 

Mye har skjedd på de fem årene som har gått siden vi startet på folkehøgskolen, så skravla gikk non stopp fra vi ankom til vi reiste hjem i dag. Helgen bydde på så mange minner, utallige latterkuler og tårer som trillet da en av guttene fra kullet vårt sang så hårene reiste seg om vår venn som ble borte for oss i vår. Helgen på verket kunne bare blitt bedre om enda flere av oss hadde vært der, men allikevel er jeg så glad for at så mange som 33 av oss kom. Det er vemodig at det er så lenge til neste gang vi ses igjen. 

To dager uten jentene gikk også veldig bra, det var egentlig ikke tid til å savne de, og så fikk jeg så mange gode bilder og filmer fra BT! 







Hurdal er nok en bortgjemt plass, men fy så lekkert det er der. 



Håper dere har hatt en fantastisk helg! 

En tur på IKEA...

.. alltid litt ekstra! 

I går var jeg en tur på IKEA, jentene skal få stor jente seng nå, og i går hadde jeg litt ekstra tid. Jeg lot meg drømme bort i flere utstillingsrom, og kom over en fin detalj. Plastikkblomster i små glassvaser hengende ned fra taket. Jeg kan ikke si at plastblomster er helt min greie, men akkurat til en slik pynt synes jeg det passet godt. 

Da jeg litt senere snublet over de små litt skjeve og veldig søte glassvasene ble jeg nødt til å ta de med i handlekurven. Pluss en rosebusk av plastikk.  



Jeg klipte av blomstene i passende legde, tredde de i glassvasene og festet hyssing rundt vasene før jeg hang de opp i gardinstangen laget av en gren fra et tre. 

Synes det ble utrolig koselig! 









God helg alle sammen! 

DIY Betong

Har du en rabarbrabusk som snart går i dvale? 

For en god tid tilbake så jeg en av episodene til Tid For Hjem. De var ute i en hage og pusset opp slik de gjør. Tipset til Kjersti Bergersen (programleder) i denne episoden var å lage pynt ut i fra betong og et rabarbrablad. Denne ideen har vært fastspent til hodet mitt siden, men jeg har aldri fått somlet meg til å faktisk gjøre noe med det, og teste det ut selv. Ikke før nå! 

Jeg la merke til at rabarbrabuskene var på hell, så jeg ble nødt til å gjøre noe nå, eller vente til neste sommer. Jeg reiste til Montér ved første anledning og spurte om jeg kunne få betong for å lage pyntegjenstander. Jeg fikk anbefalt Betong B20, og kjøpte en pose av den til under hundrelappen. Ettter at jeg var ferdig sier BT at jeg burde gått for fiberarmert betong, den har vist nok bedre hold og sprekker ikke, samtidig som den er hakket finere enn den jeg kjøpte, men også litt dyrere. 

STEG FOR STEG (eller nesten) 

Jeg dro med kamera ut og tok steg for steg bilder underveis, men oppdaget dessverre ved det siste bildet jeg skulle ta av støpeprosessen at jeg manglet minnekort i kamera. Så jeg håper litt forklaring er nok:

1: Plukk et rabarbrablad fra hagen
2: finn en papplate eller noe lignede du kan ha alt på. Jeg fant en isolasjonsplate. Om du må flytte den underveis må du ha noe som er stivt for å legge det hele på. Hvis ikke er det lurt å lage bladet samme sted det kan stå i noen dager å tørke uten forstyrrelse, da trenger du i såfall bare en søplepose for å unngå gris. 
3: Bland betong med vann etter anvisning på pakken. 
4: Bygg opp en form med sand. Betongen er tung slik at du må lage en form som du legger rabarbrabladet på slik at bladet forblir i den formen og ikke flater ut under vekten av betongen. 
5: Legg rabarbrabladet på sanden med undersiden av bladet opp. 
6: Dekk over bladet med betong, slik du husker det igjen fra lek i sandkassen som barn. Klappe, forme, legge på litt til. 

Glem bladet ditt i to eller tre dager. 
Når betongen er tørket kan du løfte av bladet.



Nå er det bare å dra av bladet. Når du har snudd kunsten opp fra sanden tørker bladet raskt om du har det inne, da krymper det også litt sammen og det blir enkelt å fjerne. 



Etter lite jobb, men litt lang ventetid har du et super stilig betongblad som kan pryde hjemmet, men som også like herlig kan dekorere ute i hagen siden det tåler vind, vann og kulde. 

Rababrablad av Betong







Hva bladet kan brukes til er det egentlig bare hodet som kan sette en grese for. Bladet pynter opp alene, det kan brukes som et fat eller du kan settes lys i det. Ute kan det pynte opp for seg selv, settes sammen med planter og potter eller du kan bruke bladet som en del av en fontene osv osv.. 





Var det ikke stilig? 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Rørt til tårer.

I går kved etter turningen kjørte vi en rask tur innom butikken etter brød. I det jeg løper inn, mens de tre andre venter i bilen, vinker en venninne bak kassa til meg med en pakke hun piper inn i butikken. 
Jeg kom ikke på noe jeg ventet i posten, så nysgjerrigheten økte på. I bilen på vei hjem klarte jeg ikke å holde fingrene borte fra pakken. Jeg åpnet og inni lå det tre pakker, alle med hvert sitt håndskrevede kort. Et til Otilie, et til Olivia og et til meg. 

Jeg tok meg i å vifte med det ene kortet mot ansiktet, mens jeg sa til BT "Åh, jeg klarer ikke sånn her, jeg blir så rørt!", han lo av meg som alltid, for rørt blir jeg ofte.





"Den 5. september jeg leste og så, at du misunte de som kunne la strikkepinnene gå" 

- starter Mary Anne sitt kort til meg. 
Og hvordan er det mulig å ikke bli rørt av en så personlig gave. Jeg vet ikke hvordan jeg kan takke, for selv hadde jeg ikke blitt ferdig med to så fine gensere før mine jenter hadde fått egne små.

" Fortsett med alt det flotte du gjør, det er mange som inspireres og fingrene klør.
Å dele og gi av seg selv er så flott, og måten du gjør det på er helt topp.
Mønster på både møbler og klær, du har samlet en gedigen hær, 
som leser bloggen og koser seg, og ønsker de var like kreativ som deg." 

Som et gedigent takk for disse gavene må jeg vise de frem, for strikkede klær er bortimot det fineste jeg vet om. 









Tusen   tusen   takk,   Mary Anne!

Foreldremøte..

Jeg var i mitt første foreldremøte, det er en av de situasjonene hvor jeg skjønner at jeg er litt mer voksen enn jeg føler meg. Jeg er en ung voksen, men like fullt en voksen som sitter samlet med de andre voksene, drikker kaffe og liker samtalene som går rundt bordene. Det er ikke så rart, jeg engasjerer meg fordi det snakkes om mine barn. Hva de skal lære om og hvordan de skal forstå.



Det er ikke vanskelig å se at de som jobber som pedagogiske ledere trenger fire års utdannelse. Det ligger så mye mer i disse menneskene enn hva vi som mor og far kan bidra med.
Vi står for nærheten og omsorgen, vi kan gi barna våre en tygg oppvekst med gode opplevelser. Samtidig er vi som foreldre kilden til følelsesregisteret barna våre også trenger å forstå. De vil lære at latter, sinne, redsel og gråt er en naturlig del av oss.

Av oss vil de lære at det er normalt å bli sint når noe er urettferdig, det blir vi som foreldre også. De vil forstå at selv voksene kan gråte når vi blir såret og er slitene, for i eget hjem ser vi hverandre på godt og vondt. 

Mens de som jobber med barna våre kan lære de å forstå hvorfor de blir sinte eller lei seg, de kan lære våre barn å komme ut av situasjonen fordi de har en utdannelse innen dette. De bruker andre ord enn oss, de setter situasjonen i andre vinkler og siden de er profesjonelle i sin jobb lar de seg ikke irritere, de jobber i stedet vidre. 

De som ser ned på barnehageyrker, ser jeg på med avsky. For å være ansatt i en barnehage innbærer langt mer enn å blåse på et skrubbsår når barnet ditt faller. 

De forteller om Art, og om hvordan de lærer barna våre til å forstå hva ord som "respekt", "selvtillitt, "tålmodighet" og "takknemlighet" er. De bygger en grunnmur som barna våre kan stå på resten av livet.  
De snakkker om sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering som de tre emnene artsamlingen vil bestå av og jeg kjenner en store takknemligheten for at barna mine kan være i en barnehage som denne. 

Takk for alt dere gjør for mine barn! 

 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Cupcake Omelett

Jeg kom over en filmsnutt som var delt viralt på facebook for en liten tid tilbake. Det var en kortfilm over hvordan man kan lage en morsom variant av omelett. Jeg falt pladask for metoden, og var nødt til å teste det ut selv. 

Nå har jeg laget omelett på denne måten to ganger og så tenkte jeg at det sikkert ville være flere enn meg som ville sette pris på et mattips. 

Oppskrift og Fremgangsmåte: 
6 cupcake omeletter:

Kutt opp hva du selv foretrekker av grønnsaker, kjøtt og ost. 
Som dere ser valgte jeg, paprika, tomat, rødløk og purre i tillegg til ost og skinke. Bland alt sammen i en bolle. 

Smør en ildfast cupcake form. 

Legg fyllet i cupcakeformene. 

Til 6 cupcakeomeletter trenger du tre egg, tre ss melk, en halv ts bakepuver, litt salt og pepper. 

Bland det hele sammen i en beholder det er lett å helle i fra. 

Fyll så cupcakebeholderene med eggeblandingen opp til kanten. 



Stek på over og under varme, 190 grader i 15-18 minutter. 

Nyt! 

Ikke bare er det en deilig lunsj eller frokost. Disse cupcake omelettene er også geniale å legge i matboksen som en variasjon til jentene i barnehagen. 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Når Mr. Mac havner i koma!

.. blir dagen snudd opp ned! 

Er dette hva man kaller en blåmandag? 

Rett skal vel være rett, Mr. Mac gikk i koma i går kveld, men jeg hadde det største håp om at han ville våkne til liv etter en god natts søvn. Hvilket han så klart ikke gjorde. 

Så etter å ha levert to spente frøkner i en splitter ny barnehage reiste jeg for å levere Mr. Mac til noen med litt bredere kunnskaper enn meg selv. Etter det var det bare å finne alternativer for å fylle dagen. Jeg reiste til svigermor hvor jeg kunne skrive ut regnskap og dro til regnskapskontoret etter en (fire) kopp kaffe. 

Jeg reiste innom Expert igjen for å sjekke formen til Mr. Mac, men møtte en skuffende nyhet om at han fremdeles var på venterommet. Så i stedet dro jeg til barnehagen og hentet jentene. Vi tilbragte et par timer ute og jeg gjorde klart til et DIY innlegg som skal komme på bloggen. Jeg tok som vanlig steg for steg bilder og oppdaget ved det siste bildet jeg skulle ta at jeg hadde tatt bilder uten minnekortet i kamera. -_-

Etter middagen kjørte jeg på ny ned for å sjekke tilstanden til Mr. Mac og fikk den samme skuffende nyheten! Jeg savner min kjære jobbpartner og gode venn. 

Etter legging i kveld dro BT på trening og nå sitter jeg her og tyvelåner dataen hans etter og ha ryddet og vasket hele første etasje.

Så var det kanskje ikke så dumt med en dag uten Mr. Mac! Jeg har i hvert fall fått gjort mye annet som var helt nødvendig. 


I miss you ♥ Hahaha! 

 

 

Throwback

/ Innlegg skrevet i samarbeid med Libero / 


Det å se tilbake på gamle bilder vekker mange minner, men har dere også tenkt på alt som har forandret seg bare siden vi var små? Svigermor hadde med jentene på en liten tur, hun hadde pakket med våte kluter i pose slik at hun kunne tørke munn og hender om det ble nødvendig underveis. "Hadde du ikke med våtservietter da?" spurte jeg, jeg hadde nettopp skiftet en bleie, og hentet de frem fra baggen som hadde vært med på tur. Hun lo godt av dobbelt-pakkingen, hun hadde dratt opp en gammel vane fra ungene var små. 

Tenk på vogna vi vokste opp i, fremfor dagens vogn med svingbare hjul og skivebremser. Hele tiden endres ting til det bedre. Det hadde vært spennende å prøvd en måned med småbarn på 40'tallet. Hadde vi holdt ut tøybleier og klesvask for hånd?

Libero har nettopp lansert sin seneste innovasjon Libero Touch, og de ønsker å vise oss hva som har skjedd siden våre foreldre vokste opp. Ved å gå inn →Throwback← kan du sammenligne deg med ditt barn, eller dine foreldre med deg og se den store forskjellen. Både igjennom bleier, men også andre populariteter på tiden. 

Jeg har motta en vintage bleie fra Libero og dette ga en god innsikt i utviklingen som bleiene har vært igjennom. 

De gamle bleiene kan umulig ha vært behagelige på, de er store og tykke, og ble bundet fast ved hjelp av plastikk. Libero Touch derimot er supermyke bleier som gir de små en følelse av å gå med bomull. Designet er like pent å se på, som den er perfekt mot formene på barnets kropp. 

Libero jobber hele tiden for at barnet skal ha det så mykt og godt som mulig. Libero Touch er alt hva vi som foreldre ønsker å tre på de sensitive barnestumpene våre. Det nye designet er helt klart mykere enn det gamle, nesten som en truse som ikke lekker. 

For å vise hvor mye som har hendt med bleieutviklingen gjennom årene har Libero laget Libero Throwback der du kan sammenligne hvordan det var å vokse opp før og nå. 

Sjekk ut tids-sammenligningen HER

 

Tommel opp for dagens bleier, og utviklingen Libero gjør for oss!! 

Musikalsk familie.



De muntre tonene fra baksetet smittet. Vi satt alle tre jentene i bilen og sang, trestemt og mindre vakkert. Vi byttet alle i mellom litt forskjellige sanger, de fleste barnesanger. Jeg begynte å nynne på en Disney-låt. Denne låten kunne jeg godt, den minte meg tilbake til jenterommet hvor jeg øvde til huset var lei av unoter. 

Jeg lurte på om jeg fremdeles kunne huske grepene, om jeg fremdeles ville huske hvordan fingrene skal gå mens tonene faller ut. Og ikke før Olivia roper fra baksetet: "MAMMA, IKKE SYNGE!" forstår jeg at sitter i bilen og synger noter i staccato og legato for full hals mens fingrene går, der jeg i mitt hodet har falt inn i en egen verden og spiller luftsaxofon. Hun må rope høyt for å overdøve de faske tonene mine og antagelig var det ikke første gang hun prøvde å nå igjennom. 

Jeg ble revet tilbake til virkeligheten, jeg kjente kinnene ble røde mens jeg lo høyt. 

"Unnskyld jenta mi, mamma ble litt revet med. Syng dere, jeg skal heller høre på!"

"Bæ, bæ, lille lam, haj du noe ull? Ja, ja, kjæje ban, jeg haj kjoppen full..... 

Jeg tenkte - stakkar dere, som har en tonedøv far og en mor som synger falskt, men sier i stedet: 

"Så flinke dere er til å synge!" Og når de spør om jeg vil høre en låt til, så gjør jeg det med glede. For uansett om de ikke treffer på tonene, er det den vakreste musikk i mine ører.

Vi er kanskje ikke så musikalske, men vi er veldig glad i musikk og sang og lever etter regelen: 

Syng med den stemmen du har fått! 

 

Høstforberedelser

I dag tok jeg med jentene på en liten shoppingrunde da BT jobbet, vi var innom plantasjen for å friske opp til høst ute. Nå var de fleste blomstene visne, og jeg fikk fargen rosa på hjernen da vi handlet, kanskje var det fordi jeg hadde med snuppene. 



Hele dagen har vi tilbragt ute med omplanting og rydding. Det er virkelig gøy å være med jentene om dagen, jeg tror ikke det går en dag uten at jeg tenker over hvor store de har blitt. De hjalp til med alt som var, og syklet og lekte i sandkassen i mellom slagene.

Etter en tur på butikken gledet jeg meg til å komme hjem for å se gårdsplassen.











Beste bildet! Jeg forsvant ut for å ta litt bilder, mens potetene sto i ovnen og jentene satt i sofaen med pappa og kakao. Plutselig dukket knoll og tott opp for å se hva i all verden mamma drev med. Otilie har rukket å oppdage meg med et stort glis, og Olivia stiller enda spørsmålstegn ved hva jeg gjør ute. 









Med nye blomster og lykter, ble jeg nødt til å ta en tur ut i skumringen også 







Håper dere har hatt en nydelig lørdag så langt! 

Stress til høstkos!

I dag var dagen jeg måtte si "stopp, ta deg en liten pause" i det jeg åpnet studiebøkene. Jeg kikket bort på hundene og spurte: "skal vi gå en tur!" Ikke senere enn ordene falt ut av munnen min hoppet de opp på alle fire, logret og så forventingsfullt fra meg til døren og tilbake igjen. Da jeg reiste meg opp trippet de rundt seg selv av glede og jeg kjente lettelsen av valget mitt. 

Jeg kan føle meg ille til mote om jeg gjør noe annet enn å jobbe når barna er i barnehagen. Det kunne for eksempel ikke falt meg inn å slått på TV etter å ha levert de, eller slengt meg på sofaen for å slappe av. Jeg hadde rett og slett følt meg skitten og lat ved å gjøre det, og alt annet hadde rast sammen siden det ikke er nok timer i døgnet til å se på tv uansett. 

Men en tur i frisk luft og nydelig høstvær var akkurat det jeg trengte for å roe ned litt. 















Nå ligger hundene rett ut, og jeg har fått klarnet hodet. Om ikke lenge skal jeg hente jentene og sammen reiser vi på middagsbesøk med gode venner, helg er ikke helt feil! 

GOOOD HELG <3 

Vinn tur til Mexico da vel!

// Innlegg skrevet i samarbeid med Old El Paso //

Taco var en rett som nesten hver fredag ble disket opp i mitt barndomshjem, det var helt til Fajitas kom i butikkene og familien fikk en ny storfavoritt. En fredag uten fajitas ble liksom ikke helt den samme.
Siden den gang har veldig mange av mine nære venninner forbundet fajitas med meg. Jeg kan aldri bli lei, og jeg lager det så ofte jeg kan den dag i dag. Det er jo gøy når venninner drømmer seg tilbake til min pappas fajitas, som ikke var noe annerledes enn hva baksiden av pakken beskriver. 

I dag laget jeg fajitas på samme måte som alltid, men en vri var det, for jeg prøvde Stand'n'Stuff lefsene for første gang. De har nå kommet i whole wheat som vi liker best, og jeg trur jeg ble like energisk som den gang vi byttet ut taco-skjell med lomper for første gang. 

Dere skulle egentlig hørt meg under middagen, for jeg ble helt tullete av disse Stand'n'Stuff lefsene. For det første var det like gode som vanlige lefser, for det andre var det gøy å fylle de, og for det tredje var det helt genialt for de to små. Den vanlige lefsen ruller seg alltid på et tidspunkt opp så de sitter med hele fyllet i fanget og sier "fiiiler'n, gåkke aaan!"  









NAM!! 

Jeg fant også ut via hjemmesiden til Old El Paso at det er mange nye retter jeg måå teste ut fremover!! Så mitt tips til dere, må være å sjekke de ut, trykk HER, eller på bildet så tar jeg deg til oppskriftene! 




Så var det over til enda en godbit:

KONKURRANSE

♦ Hovedpremien er en reise for familien til Mexico - verdi av 50.000 kroner!!!! 

♦ Goodiebags fra Old El Paso trekkes hver uke!! 

Old El Paso kjører nå en kjempestor konkurranse som alle over 18 år, bosatt i Norge, kan delta på. 
For å delta i konkurranse må du svare på noen spørsmål, sende inn et bilde av din egen Stand'n'Stuff, og sende et motivasjonsbrev. Det er veldig enkelt, og det er bare å klikke her for å komme til konkurransesiden! 

Du kan også følge Old El Paso på Facebook

Lykke til!! 

 

 

It´s all about mom!

Jeg tok meg i å kjefte, uten en god nok grunn for å bli sint. Jeg slo håndflaten i bordet og ropte: NÅ ER DET NOK! 

Jeg så hvordan mine to barn så på meg med fortvilelse i øynene, kanskje uten å forstå hva de hadde gjort for å vippe meg av pinnen. Sinnet forsvant, frustrasjonen satt igjen og det bygde seg opp en dårlig samvittighet i det de begge sa "heei, mamma", med glade stemmer som et forsøk på å løse verdensproblemer.  

Jeg tok meg til hodet og kjente tårene presset på, og svarte "hei, jenter", i en munter tone som ikke nådde ut. 

Jeg var sliten, jeg ble sint fordi jeg var sliten. Jeg begynte å skylde meg selv for å ha jobbet til etter leggetid i dager, i uker? Jeg husket ikke sist jeg satt tankeløs i sofaen og kastet bort tid foran TV. Om nettene fikk jeg heller ikke sove, for tåken av oppgaver måtte rangeres og settes i orden. Alt føltes som et eneste stort kaos, huset beviste det. 

Jentene kranglet, de kranglet om mamma. De klanglet om hvem som skulle få oppmerksomhet, hvem som skulle få stell, de dyttet hverandre ned fra fanget mitt og gråt når de ikke kom til. De kunne ikke forstå at jeg kunne få til alt, med et barn på hver arm. De kunne ikke forstå at de begynte å bli for tunge, at jeg ikke maktet å bære begge to frem og tilbake. 

Jeg spurte om en klem, men endte opp med ei som kloret seg fast om halsen min i hån mot hun andre som ble igjen. Jeg sa det var plass til to, men de var ikke enig. 

Pappaen hadde prøvd i sitt beste forsøk på å hjelpe til, i dager? i uker?, men det hjalp ingen verdens ting da de mente at mamma var den eneste som kunne hjelpe til. 

Det føltes lettere å gjøre alt dobbelt opp, men så ble det nok. 

Jeg var utslitt, jeg ville gråte uten å vite hvorfor. Jeg ville gi, men hadde ikke mer å gi. For grunnen til at jeg ble sint var fordi de kranglet om mammaen sin og jeg viste det ikke ville være nok for dem å dele meg. 

 

Noen ganger er det hardt å være tvillingmamma og det er vel kanskje slik for alle mødre med flere barn. 

 - Følg Speiltvillingene på Facebook

hits