hits

oktober 2016

Forskjellen gir meg tårer i øyene

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne! For snart ett år siden delte jeg et innlegg om SkinRepair, der jeg viste mitt hudproblem. Det var en stor barriere å vise fram sannheten, men da det var gjort kjente jeg stoltheten over at jeg turte.

/ Annonse /


31.10.16 / 22.01.16

I 9 år - NI ÅR - har jeg vært så plaget av acne på ryggen at det har vært vondt å lene den inntil rygglener på stoler. Aller verst var det i tenårene, men bildet over til høyre tok jeg 22. januar 2015, nesten 25 år gammel. Bilde over til venstre tok jeg i dag, ni og en halv måned senere. Dette er en fullstendig uredigert sannhet, og jeg er visst litt blekere i januar enn i oktober. Jeg vet at jeg har fått kontroll over hudproblemet og at huden min har blitt så ufattelig mye bedre, men å se forskjellen satt opp i mot hverandre får det til å gå frysninger igjennom meg.
X-antall styrketimer har også gjort seg synlig. 

- YES! -

Jeg har i mellom de to bildene fått profesjonell behandlig hos hudlege, dessverre for meg fikk jeg ikke den behandligen jeg trengte før jeg hadde slitt med acne i 9 år. Jeg har følt meg som rene forsøkskaninen innen acneprodukter, alt i fra kremer, tabletter til p-piller. 

Selv ansiktet er fri for de vonde utbruddene! Det umulige var altså mulig. 
Jeg klarer så vidt å sette ord på hvordan det er å - etter ni år - få kontrolll over huden, noe jeg ikke trodde var mulig. Men det er en setning som står i hodet på meg og det er - Jeg kan ha åpen rygg i brudekjolen! Jeg han ha åpen rygg!! - og så får jeg tårer i øynene igjen. 






I tillegg til behandlig hos hudlege har jeg tatt SkinRepair, et kosttilskudd som inneholder ulike virkestoffer som huden trenger for å fornye seg og holde seg ved like.  Jeg har stor tro på at behandlinger fungerer bedre om behandlingen skjer innen i fra og ut, for det helper lite å tørke ut en kvise med tannkrem eller en reseptbelagt salve, om kilden til problemet ligger et helt annet sted. 
"Vi er hva vi spiser", viste seg også svært godt i min hud, alkohol og fet mat ga meg enda flere kviser. Hormoner spilte også i stor grad inn, og da var det lite en savle kunne gjøre for meg, annet enn å koste penger, gi meg svie og ødelegge sengetøy og håndklær. 

Et kosttilskudd kan være med på å gi deg de rette ingrediensene for å optimalisere enn sunn helse, men et kosttilskudd skal ikke være en erstatning for en variert kost, ei heller er kosttilskudd en behandlig. Ved problemer slik jeg hadde så kreves det profesjonell hjelp over tid. 



Nå har det snart gått tre måneder siden avsluttende behandlig hos hudlegen, så det viktige for meg nå, er å kunne opprettholde hudens balanse. Det er noe jeg gjør ved å ta SkinRepair daglig.

Ved å ta SkinRepair daglig vet jeg at huden får de byggeklossene den trenger for å opprettholde en normal hud. For meg som har slitt med acne i så mange år, er det nesten en selvfølge at jeg vil legge opp til et optimalt næringsinntak for hudens byggeklosser. 





Hvis du ønsker å lese mer om kosttilskuddet SkinRepair, eller om du ønsker å bestille det hjem, så gjør du det her! 

PS: Ved å bestille blir du abonnent, men det er ingen binding. Abonnemetet kan sies opp ved å kontakte kundeservice på telefon eller e-post. Kampanjepris gjelder kun første levering. Det er 30 dagers åpent kjøp.


- Speiltvillingene på Facebook - 

Takk for alt Lille Hero



I dag slapp jeg ut en skrik da jeg åpnet døren til kaninrommet. Lille Hero lå utstrakt på gulvet - livløs. 4 uker og 3 dager fikk vi oppleve sammen med den spesielle kaninenungen vår. Det var så ufattelig trist å finne han slik at jeg med det samme ramset opp alle mulige feil jeg kunne hatt gjort, men jeg må nok bare forstå at Lille Hero levde på lånt tid allerede. Han holdt på å dø tre ganger etter han ble født, den fjerde gangen rakk jeg ikke fram i tidet. Jeg var siste gang å så til gjengen og lot alle sammen die av mor klokken 01:00 i natt. Da hoppet han rundt, diet og drakk vann - altså var det ingenting som skulle tilsi at han skulle gå bort fra oss denne natten. 

Men 4 ukers alder er samtidig en utfordrene alder for kaninunger, det er nå magen skal tilvennes ny mat, de spiser kraftfor og tygger høy, alle tarmbakteriene må de få fra mor og hennes avføring, og får de ikke riktig tarmflora kan det gå riktig så galt. For Lille Hero som antagelig alltid har hatt problemer med å ta til seg næring, ble dette en for stor påkjenning, og i natt sa den lille kroppen stopp. 

Han var ikke større enn en tredjedel av sine søken, han var underutviklet og hadde ikke fått all pelsen sin som de andre. Men han var vår alles favoritt, så denne morgen ble vi møtt med en forferdelig trist opplevese. 

"Men vi vil jo ha en Liten Hero!" sa jentene trist da de fikk klappe den livløse kroppen en siste gang. 



Nå vet jeg ikke om hjertet mitt orker å miste flere kaninunger, vi startet med 7 søte små og har nå bare 5 igjen. Dødsfallene på de to kaninungen har skjedd så brått at det er skummelt, ingen forvarsler før det er for sent.. 

Dette gjør vondt, men vi får se framover og kose oss med de fem kaninbarna som lever, og jeg må nok innse at vi er heldige til tross for at vi har mistet to. For slik som gjengen vår ble født til verden, så ville ingen hatt overlevd om det ikke var for iherdisk overvåkning, mating og stell fra oss.



Tjukke Mann



Trampe





Bell



Bruno



Petter Sprett 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Pumkin med utskjæringer

- Litt annerledes - 



På grunn av tekniske problemer i Nettavisen er jeg litt sent på ballen i dag, beklager det! 


Nå er det ikke mange dagene igjen til halloween, og da er det klart at gresskarene må hjem i hus. I fjor skjærte jeg ut det mer klassiske halloween-gresskaret (det kan du se her), som både hadde skumle øyne, og hoggtenner. Siden jeg liker å prøve ut litt nye ting, valgte jeg derfor å lage noen ganske ulike utskjæringer på gresskarene mine i år, med en helt ny og morsom teknikk. 

Så i år ble de langt i fra skumle, men veldig dekorative. 



Alt du trenger for å lage gresskar litt mindre skumle er:

  • Målebånd
  • linjal
  • penn
  • drill 
  • borr i ulike størrelser

Og da er det bare å sette i gang. 

Skjær av topplokket og skrap ut innmat. 



Av innmaten kan du jo lage dagens middag, eller kanskje lunsj? Vi smakte på gresskarsuppe for første gang i år, og jentene spiste mer enn jeg har sett de gjøre på to år. 5 ganger øset jeg suppe opp i tallerknene dems - FEM GANGER! 

Så tilbake til utskjæringen. Jeg har jeg lagt målemåndet rundt midten av gresskaret for å måle opp lik avstand mellom hullene mine. 



Når mellomrommene er markert, har jeg brukt en linjal for å måle lik høyde over bordet på hvert hull. Jeg har stikket ut et lite hull med pennen for å lett se hvor jeg skal borre. 

Og så kommer den morsomme delen, nemlig å borre ut hull. 



Husk at det kun er fantasien som setter grenser! 



Når man er fornøyd med resultatet er det bare å tenne opp noen lys som gir gresskarene magi ! 





God helg! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

DIY prosjekt i kaninhagen

Endelig, har de to guttene våre kommet ut i utehagen igjen. På grunn av bånding (bli venn fase) har vi måtte flytte de to rampene til et annet sted enn der Kløver allerede har makert sitt territoriet. Etter fire dager har de to kanineneguttene blitt kompiser, ikke helt uten knuffing og krangling, med det er ikke uvanlig for å finne sin plass på rangstigen. 

Siden vi nå har en ganske stor gjeng, satte jeg i gang med et lite kaninprosjekt i går. Nemlig å lage krypinn til flere. Jeg målte og tegnet opp en løsning som ville utnytte plassen godt. Fem nye krypinn har nå fått plass i kaninparadiset, så det blir spennende til våren om vi får hele gjengen til å bånde og bo sammen i harmoni. 

I tillegg til kaninhuler, har jeg også raket på jord rundt kantene av kanininnheiningen. Der hadde vi gravd vekk jorden for å få sikret kanten, men til sommeren, så gleder vi oss til at hele hagen blir grønn av gress. 



De to guttene våre, syntes det var på høy tid å komme seg ut i hagen igjen! Og for en glede de viste ved å få gress under føttene og nok plass til å springe, hoppe og sprelle på. Biffen er litt på utforskeren, men selv han så ut til å storkose seg glugg. 

















Tyra skulle også ønske hun kunne vært en kanin, men med sine 35 kg får hun være på utsiden så ikke leken blir for voldsom. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Låve-date da!

Ungene har sovnet, onsdager er gode sånn sett, etter en time med full gass på turn er det lite igjen når de små omsider treffer hodeputen. 
Så nå er det snart klart for date night, med mannen. Vel min fremtidige mann - mer korrekt; min mann om 8 måneder og 15 dager! 

Og gjett om vi skal være romlemantiske! BT er på butikken og kjøper kjeks, bare fordi vi var litt småsultne, ikke nok til å ta en brødskive, men ikke gale nok til å gå bananas med sjokoladepudding heller - Du vet, "kveldsfysen" som vi kaller det. Jeg skal hoppe inn i ulltøyet og dra på meg lua. Så skal vi hånd i hånd, eller med sag og skruer i henda, gå fra huset og ut i låven. 

For i kveld skal vi ha date night i verkstedet. 

På en romantisk restaurant, eller i verkstedet - samme det vel! Det som betyr noe; var øynene som glitret og smilet som ble hengene da jeg sa at min plan også var å henge i verkstedet denne sene kvelden <3 

All you need is LÅVE  <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Vinn en klokke fra Daniel Wellington

/ Annonse /



I dag kjører jeg i gang en konkurranse, der du kan vinne akkurat den klokken du ønsker deg fra Daniel Wellington! Er en av klokkene fra den nye kolleksjonen en favoritt, eller har du øynene for en av de andre?

Gå til mitt forrige Daniel Wellington - innlegg for å delta i trekningen. 

Alt du trenger å gjøre er å slenge igjen en kommentar i det innlegget hvor du forteller meg hvilken klokken du ønsker deg. Husk å legge igjen mailadressen din i feltet for det slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner. Mailadressen blir da skjult for andre, med unntak av meg. 

Konkurransen avsluttes søndag 30.oktober. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Halloween DIY med barna

I dag våknet jeg opp på sofaen godt inntullet i dynen, det var blitt lyst rundt meg, så det tok litt tid før hjernen klarte å summe seg til hva som var skjedd. Klokken var halv 9, og på sofaen sov to jenter til. Vi sover aldri til halv ni. Åh, ja, sånn var det. Våkennatt! 

Det kom til et punkt i natt da jeg fant ut at det var bedre å gå ned og sovne til en tegnefilm sammen med datteren min enn å holde de to andre i huset våkene resten av natten. Da pappaen dro på jobb kom datter nummer to også ned og sovnet igjen hun også. Så da vi trøtte og omtåket våknet halv ni fant jeg ut at det antageligvis var til det beste for alle at jentene ble hjemme fra barnehagen. 

Som aktivitet for dagen har jentene og jeg laget spøkelser, for det er jo ikke mange dagene til Halloween. Denne aktiviteten er veldig enkel, så derfor er den perfekt å gjøre sammen med ungene. 

Alt du trenger er: 

Flasker, lim (enten dette fra panduro, eller vanlig flytende trelim), isoporkuler og gasbind. 

Slik lager du spøkelser

Bland 50/50 lim og vann i en bolle.
Sett isoporkulene oppå flaskene uten kork. 
Klipp opp remser med gasbind, og dypp de gjennomvåte i lim- og vannblandingen. Vri de opp, og heng de over isoporkulen. 
Vi brukte 4 strimler i litt forskjellig størrelse til spøkelsene våre. 





Når spøkelsene er tørre fjerner du flaskene. Tegn gjerne på øyne og en munn og med en nål med tråd på kan du feste en tråd til hodene og henge de opp. 



Enkelt, raskt og kult! 





Se flere av mine DIY-prosjekter her! 
Og nå som julen nærmer seg: Sjekk ut DIY - julekalenderene om du har lyst til det HER


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dønn ærlig og helt uten filter

Treårsalderen! Finnes det egentlig noe mer sjarmerende enn det? Setningene begynner å renne ut av munnene deres, og hukommelsen begynner virkelig å få grep på livets hendelser. Det er kanskje ikke så lett å huske hva man gjorde i går bestandig for en tre-åring, men plutselig gjennforteller de en liten historie som skjedde et halvt år og ett år tidligere - gjerne helt ut av kontekst. 


Jeg håndhilste på den fremmede damen, der vi presenterte oss selv med navn. Med meg hadde jeg mine to prinsesser på slep. 

"Mamma.." nærmest hvisket min ene datter, mens hun dro meg i jakken og fortsatte: "hva heter damen?". Takk for det! Jeg husker ikke hva hun sa, Trine, Tine? Eh.. Neei. "Når du lurer på hva noen heter, så kan du faktisk spørre dem" svarte jeg lettet over å ha kommet på et svar, raskt nok til å skjule mitt glemsomme jeg, der sannheten var at navnet like herlig hadde forsvunnet fra hjernebarken i det det ble fortalt. 

"Hva heter du?" hvisket hun inn i armen min. "Du må nok snakke litt høyere". "Hva heter du?" Spurte hun igjen, denne gangen med en klar og tydelig stemme. "Jeg heter Cecilie". Trine, Tine! Er det mulig hjerne?!.. 

Og da var det i gang. De første fraser var utvekslet, og sjenansen forsvant.. 

"Hvor er vennene dine?" spurte min datter, "vennene mine? Vel de er nok i hjemmene sine kanskje!" svarte hun litt forstyrret over det merkelige spørsmålet. "Hun er min venn, og søster da!" Sa hun og pekte på sitt speilbildet av en søster. 
"Den ene kaninen vår, døde, den var syk i rumpa! Nei, i magen, men vi så det i rumpa!" Fortalte hun. "Åh, uff da. Det var synd!" 
"Ja, den døde. Så pappa, og jeg og søster.. vi gravde den ned i hagen!" "Men det var fint" 
"Mamma var også syk. Hun kastet opp og kastet opp. Ikke i bøtta da, men i DOEN!" Cecilie dro automatisk blikket opp til mitt. Jeg smilte et unnskyldene smil tilbake: "Eh, ja. Jeg hadde omgangsyken ... For noen uker siden." 


Treårsalderen ja! Det er bare å holde seg fast, for man vet aldri hva som renner ut av munnen deres når de først åpner dem. Som da vi var på et stort offentlig toalett på kjøpesenteret Nordbyen i Sverige da hun høylytt sa: 

"Mamma! Du har hår på tissen, sånn som farmor!" "Eeh, ja! Alle voksene får det.." 


 


/Noen ting var lettere før de små munnene fikk snakkediaré.. 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Nytt familiemedlem

Processed with VSCO with lv03 preset

Neida, jeg har ikke blitt gal! Jeg har bare kjøpt en kanin til.. Si hei til Biffen! 

Nå er det nok mange som lurer på hva vi skal med enda en kanin, kanskje ikke veldig rart siden vi allerede har noen, eller la meg si 8. Dessverre så mistet vi en kaninunge på fredagen. Den ble syk og livet sto ikke til å redde selv med veterinærassistanse. I går hadde jentene og pappaen begravelse for den lille ute i hagen, så vi kan minnes den i lang tid. Overraskende kanskje så var det ikke Hero, han er seig som en karamell! Kaninungen som døde var Minni, den hvite med røde øyne. 

Årsaken til enda en kanin er så klart ikke dødsfallet av den ene ungen. Vi har måtte skaffe oss en venn til Kløver som har stått alene i den store kaningården. Da kaninkullet ble født måtte vi flytte kaninmor og ungene inn. Siden det nå bare blir kaldere ute, får vi ikke satt gjengen inne ut i kaningården før våren og varmen kommer, naturlig nok fordi de ikke legger vinterpels inne i varmen. 



Biffen har vi adoptert fra dyrebeskyttelsen, og jeg var aldri i tvil på hvor jeg skulle finne vår nye kanin. Jeg la ut en melding om at vi ønsket oss en til kanin på noen kaninsider, og det skremte meg hvor vanvittig mange kaniner som desperat trengte nye hjem. Ved å velge fra dyrebeskyttelsen, vet jeg i hvert fall at vi støtter en god sak og at vi gjør det mulig for dyrebeskyttelsen å hjelpe enda flere dyr i nød. 

Vi tror og håper at vi kan gi Biffen et verdifullt liv her på gården vår, og i dette øyeblikk holder vi på med båndingen av Kløver og Biffen, som vi håper kan bli to gode venner. 





Velkommen til ditt evige hjem, Biffen! 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Say yes to the dress !


 
Sammen med mine to forlovere og mamma har jeg i dag prøvd brudekjoler, mange brudekjoler! - Hvordan velger man egentlig? Aldri før har jeg følt meg så mye som en ekte prinsesse! For en opplevelse det er å kle seg inn i disse magiske kjolene som bærer så mange følelser med seg. 

Det ble ingen "YES" på meg i dag, for til tross for at jeg forelsket meg i flere, var det ingen kjoler som traff meg 100 % i hjertet. Jeg kom vel fram til at jeg måtte sette sammen flere modeller for å få kjolen i mitt liv. 

Men en ting har jeg funnet ut, og blitt helt sikker på. Jeg vet hvordan kjolen min ikke skal se ut, for nå vet jeg med sikkerhet hvordan den skal se ut - Og den blir så magisk i mine øyne, at den gir meg klump i halsen og et dusin sommerfugler i magen <3 





- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Bare en liten blund på øyelokket!

En ekstra fridag når det egentlig er hverdag - i dag var det planleggingsdag i barnehagen. Og det er på de dagene man gjør det lurt å finne på det lille ekstra med ungene. Vi reiste til Drammensbadet som var så godt som folketomt denne fredags formiddagen sammenlignet med en hvilken som helst lørdag eller søndag i året. Det betyr god oversikt over barn som leker i vann, ingen kø til sklier eller kiosk, og masse plass til å boltre seg på. 

Fire timer i godt oppvarmet badevann, er noe annet en fire timer på land. Det er fire timer som er borte på et blunk, for i vann blir vi lekende, litt gale og veldig komfortable. Det er ikke før man kommer seg opp av det dryppende vannet at man skjønner hvor tunge øynelokkene er og hvor godt det hadde vært å ta seg en aldri så liten strekk på sofaen. 

Så var det den halvtimen hjem i bil! 
Jeg er ikke født bak en låvedør - tenkte jeg da jeg spente ungene fast i bilsetet, snudde setene på plas og satte på en film som skulle holde de to våkne til vi sto parkert i gårdsplassen hjemme. 

Det gikk omtrent slik: 

0-3 minutter i bil - barna satt som tente lys og så på film. 

3-6 minutter i bil - sutringen satte i gang som et ustemt kor i baksetet

6-9 minutter i bil - øynene begynte å falle igjen, "hoho, ikke sove små prinsesser. Fortell meg hva gøy dere har gjort i dag!" Sa jeg med en stemme langt ivrigere enn jeg følte meg. "je.. sk.." "HÆÆ?! Nå hører jeg dere jammen ikke, snakk litt høyre og litt tydligere!" "SLIDD!" "KUULT! Det blir gøy å fortelle pappa når vi kommer hjem, ikke sant?" ... "IKKE SANT!" "Mhmm"

9-12 minutter i bil - øynelokkene til jentene i baksetet lukket seg og åpnet seg til halv åpning, mens jeg stadig mer hysterisk begynte å synge som en hes kråke i forsetet, mens jeg ropte ut i mellom vesene: "BLI MED Å SYNG JENTER! JUUUHUU! VI HAR EN GREVLING I TAKET... "  og mellom de stadig høyere, mer skrikende tonene var det en tanke som sto klokkeklart i hodet mitt - la de for guds skyld ikke sovne nå som klokken 15:45! 

13 minutter i bil - det ble stille, helt stille. Jeg sluttet å synge, mens en ny tanke kom glidene inn - La de bare sove litt så jeg kan sitte her i min egen verden de siste 17 minuttene hjem. Ja, la de bare sove - så slipper jeg å synge om grevlinger og fargede kjoler. Så godt det er å sitte her å kjøre bil. Jeg kan jo høre på noe for meg selv. Jeg kan jo lytte til boken jeg hører på - altså en voksenbok og ikke Mamma Mø som faller og slår seg. For noen nydelige fredfulle minutter dette er.. 

De 17 minuttene var utmerket de! Det var jo bare en liten blund på øyelokket... en liten blund som raste hele det godt opparbeide systemet på å legge barn klokken 19 for selv å få noen etterlengtede voksentimer etter en hel dag med barneskrål i ørene. 

I ettertid skjønner jeg så klart ikke hvorfor jeg sluttet å synge skjærende og falskt der i framsetet. For 17 minutter gnåling hadde da vært bedre enn de 150 minuttene jeg etterpå måtte jobbe på for å få de to i søvn igjen! 

/ et kvarter på øye - straffer seg like herlig hver gang! 


 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ikke akkurat bestevenner..

Jeg har en indre visjon om at jeg skal være mine barns bestevenn! - og det for alltid! Ja, jeg vil være bestevenn nå, og jeg vil være bestevenn om 30 år. 

Saken handler om solbeskyttelse av barn, og vi skal møte en blogger (Speiltvillingene.blogg.no) og hennes to tvillingdøtre.
Stine Skoli med døtrene Otilie og Olivia. Foto: Robert Eik

Men ungene og jeg har det rareste bestevennforholdet jeg har vært borti!
For hadde mine bestevenner dyttet til maten jeg hadde stått en halvtime og en time og kokkelert til dem mens de sa "æsj" med sur stemme - Hadde de sagt "IKKE" som en giftig slange i det jeg rakte de jakkene sine på vei ut døren- Hadde mine bestevenner prøvd å krangle med meg for at de bare fikk to kjeks og ikke hele pakka- Hadde mine bestevenner lagt seg ned på gulvet og hylt om jeg spurte om det var på tide å komme seg i seng, eller lagt seg ned på bakken og sprellet om jeg sa de ikke kunne kjøpe den fine genseren i butikken- hadde mine bestevenner blitt sure for ikke å få kjole når jeg hadde kjøpt en nydelig genser til dem i pressang- hadde mine bestevenner kalt meg "dumming" om jeg hadde sagt at vi det ikke var lov til å helle vann utover hele baderomsgulvet- hadde mine venner i det hele tatt helt vann utover hele baderomsgulvet for moro - vel, da hadde de ikke vært mine beste venner. Tvert i mot, jeg hadde mislikt dem som pesten. 

Se bare for dere den bestevennen som hadde vært uenig i alle dine gode forslag, og satt seg fullstendig på bakbeina når du selv hadde kommet på den geniale planen for å finne på noe skikkelig kult sammen.. Jeg ser de for meg, mine beste venner altså. Og takker det som takkes kan for at de både er høffelige, svært takknemelige og alltid i strålende godt humør.. For hadde mine bestevenner vært i nærheten av mine barn, så hadde jeg kastet de på dør lenge før de ble venner av meg. 

Det er vel bare å innrømme for meg selv, at bestevenn ikke er min tittel. Ikke til mine barn i allefall. Jeg er mamma! Og det forholdet ser ganske allerledes ut, fordi jeg er den som alltid skal si stopp og nei. Jeg er den strenge, og den teite. Ja, selv når jeg skyver alle mine behov til side, for å gjøre det så hyggelig og moro som det er mulig for mine barn, så kan jeg bli møtt med den største utakknemlighet. Det svir ja, men så biter jeg det i meg, for jeg gjør det jeg skal - det jeg må. Være en mamma som setter grenser, selv når de grensene er skikkelig kjipe.

Hedigvis, så misliker jeg ikke mine barn som pesten. Og det er vel det som skiller mor - barn - forbindelsen fra et bestevennskap. Jeg forguder de, jeg elsker de, jeg ånder for de - i hvertfall alle øyeblikk med noen minutters fred i heimen, og ja, når de sover, da forsvinner alle diskusjoner og krangler, som dug for natten. Og jeg setter i gang med å elske de som om de var oksygenet i blodet mitt - en kjærlighet så forbaka høy at uten dem ville jeg råtnet og tørket bort som en bortgjemt drue i sommersommen. 

/ Mamma altså, ikke bestevenn ! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Min hudpleie-rutine

/ Annonse /

Jeg vet ikke om dere kan huske hvordan huden min var for ett år siden, men det kan jeg. I 12 år har jeg hatt problemer med akne i ansikt, på brystet og spesielt på ryggen. For ett år siden ble jeg endelig tatt på alvor fra legen min og ble henvist til en hudlege som gjorde meg store underverker. Nå er jeg ferdig hos hudlegen etter 8 månder med behandlig, så nå er det min oppgave å ta vare på huden alene. 

Og for første gang i historien kan jeg fokusere på produkter som hjelper huden min til å stråle og ikke bare fokusere på produkter som reduserer acne og til gjengjeld gir sår og irritert hud.
Jeg har fått lov til å teste hudpleieserien IDÉALIA fra VICHY, og jeg skal i dag dele min erfaring til dere. Ikke som en hudlege, men fra en mamma til en annen.



Når jeg står opp om morgen og ser meg i speilet så er ikke den første tanken som slår meg - se som jeg stråler! For jeg er alltid litt for sent i seng, og får en og to timer for lite søvn hver natt, som resulterer i blå ringer under øynene. Jeg er også ganske sikker på at det er livet som mamma som har gitt meg bekymringsrynker og sinnarynker i panna - for det går jo ikke en dag hvor jeg bare er avslappet - og om ikke lenge så tenker jeg smilerynkene kommer, for heldigvis så blir det mye latter med barn i hus også. 

Heldigvis er det enkelt å pynte litt på sannheten - og dette er en av mine store gleder over å få være kvinne.

En god hudpleieserie er viktig for å holde på hudens unge barriære og elastitet, men den er også helt avgjørende for å få et godt grunnlag for makeup. Jeg får i alle fall aldri foundation til å legge seg jevnt og pent om jeg hopper over rens, og dagkrem. 



Min hudpleie-rutine ser slik ut

Som rens bruker jeg PURETÉ THERMALE fra VICHY - en liten morsom historie har jeg også: Jeg tok meg en dusj på kvelden, og renset ansiktet med en rens som sto i dusjen av gammel vane. Da jeg kom ut av dusjen kom jeg på at jeg hadde byttet rens, så jeg renset huden en gang til med PURETÉ THERMALE. Jeg trodde jo da huden min skulle vært ren etter dusjen, men jeg måtte bruke to bomullspader for å få hele ansitet rent etter som den første ble helt brun av gamle sminkerester - Det var lite positivt for rensen i dusjen for å si det sånn!
 
Denne rensen er så enkelt å bruke at det er en lek, fordi den renser, toner huden, og fjerner sminke samtidig. Kremen påføres en bomullspad og så trøker du av ansiktet uten å vaske etterpå. 

Neste steg er da dagkremen - her er det to valg. IDÉALIA ansiktskrem i de runde beholdere som har dag- og nattkrem i serien sin. Så er det nyheten Gelé-dagkrem på tube. 

IDÉALIA Gelé-dagkrem er skreddersydd til hud som kan oppleves ujevn, trist og blank. Altså noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i? Kremen er som å smøre silke på huden, den sklir inn og etterlater en frisk og nydelig lukt sammen med en matt og myk finish, som gjør det til en drøm å sminke seg. 

Don´t shine, Just glow! 
Gelé-dagkremen gir en glatt overflate på huden, minimerer synlige porer, glir glød til huden og har en mattende effekt! - I say no more! 

Om kvelden renser jeg huden på nytt og smører ansiktet med IDÉALIA nattkrem. 



Du må gjerne lese mer om produktene på hjemmesiden til VICHY. 

Helt ærlig, denne serien anbefaler jeg til de jeg er mest glad i. Til og med samboeren min synes denne serien er topp, og det er fordi den lukter som godt.
Om du ikke tro meg - kan du jo bestille deg hjem en gratisprøve og teste selv
Produktene finner du så klart på Apoteket du har i nærheten.  





VICHY kan du også følge på Facebook 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Sy pannebånd med filmhjelp

Endelig! Endelig! Har jeg nå blitt ferdig med syinnlegget av pannebånd! I dag har alt jobbet i mot meg. Ikke ville mr. Mac lage film sammen med meg, og ikke ville internett laste opp bilder. Så selv om jeg startet i dag formiddag på dette innlegget, så har jeg ikke kommet meg i mål før nå. 

Under viser Olivia og Otilie 5 forskjellige pannebånd-modeller jeg har sydd de siste dagene. Jeg fant ut at når jeg først skulle lage oppskrift på pannebånd, kunne jeg like gjerne lage noen valgmuligheter, slik at det er noe for alle.





Så la oss begynne med standarmodellen, som alle de andre utvikler seg etter. 

Men først til MØNSTER - dette tegner du opp selv slik:

Ta mål av omkretsen til hodet som skal få pannebånd. Vet du ikke det fordi du skal sy til din fem år gamle nevø, så sjekker du percentilskjema, som viser gjennomsnittlig omkrets på hoder til gutter og jenter i de forskjellige alderene.
Jeg bruker nøyaktig hodets mål på lengden av pannebåndet, med sømmer blir det litt strammere, og akkurat passe stramt til å sitte godt på hodet. 
Bredden på mønsteret har jeg på 9 cm til barna mellom 2 og 5 år, på voksene har jeg økt til 11 cm. Med sømmer blir ferdigresultatet litt smalere. 

STOFF: 
Bruk stoff med god stretch: eks ribb jersey, ribb ull. 

KLIPP UT STOFF: 
Brett stoffet dobbel slik at når du klipper ut mønsteret så blir det dobbelt så bredt. Bredden på mønsteret er 9 cm (barn), 11 cm (voksen) - men det utklipte stoffstykket har en bredde på 18 cm (barn), 22 cm (voksen). Dette fordi vi skal ha dobbelt stoff i pannebåndet. 

VIKTIG! Stoffet stretches bare i en retning. Så pass på at du legger mønsteret slik at stoffet har stretchen vannrett med pannebåndet. 

Da er det bare å sette i gang å sy, MEN husk at om du ikke har overlock som gir elastisk søm, så må du sy med en tvillingnål for stretchstoff. Det får du kjøpt løst, og kan festes på symaskinen som en vanlig nål, bare at du trer to tråder istedet for en. Tvillingnål for stretchstoff gir den elastiske sømmen du trenger til pannebåndet. 

SNURR FILM! 

Enkelt pannebånd



Det enkle er ofte det beste, er det ikke det de sier. På dette pannebåndet har jeg strøket på klesvinyl som jeg har laget med maskinen min (les mer om den her) . Anton på to år elsker biler, og ekstra stilig synes jeg det er at Anton er skrevet med refleksvinyl. 


Vridd pannebånd

Lages på samme måte som standar pannebåndet, men når du trer pannebåndet halveis igjennom slik filmen viser, så snurrer du den delen du vrenger igjennom en gang rundt før du legger den søm mot søm og syr rundt kanten. Ekelt og litt annerledes. 


Pannebånd med bånd

Klipp ut et ekstra rektangel, brett langsidene sammen, og sy langsidene sammen. Vreng igjennom og sy sammen endene slik at det dannes et rundt bånd. 
Sy pannebånd slik som vist i filmen, når du vrenger halveis igjennom trer du båndet på den delen du vrenger halveis igjennom før du legger kantene sammen og syr rundt. 


Pannebånd med sløyfebånd


 
Litt mer avansert, men på langt nær vanskelig. Du har mønsteret ditt, som er på (eksempel-mål) 46 cm x 9 cm. Du klipper ut pannebåndet som normalt ved å legge stoffet dobbelt med brettekant mot den ene langsiden av mønsteret, slik at når du bretter ut stoffet så er bredden 18 cm og ikke 9. Tilbake til mønsteret - brett det en gang på midten slik at det blir halvparten så langt og klipp ut en stoffremse som er lik som det mønsteret er nå - altså med eksempelmålene skal du få en stoffdel med målene 23 cm x 9 cm. Tilbake til mønsteret - brett det enda en gang slik at det blit halvparten så langt, og klipp ut en ny stoffdel. 

Da har du altså klippet ut stoff til pannebånd, bånd, og sløfte, de eneste du mangler er liten rektangel til å holde sløyfe og bånd sammen med, så klipp ut den. 

Nå skjer det noe litt annerledes. For pannebåndet skal du dele i to midt på, slik at du her får et pannebånd med sømmer på hver side av hodet i stedet for en i nakken. 

Så gjør du følgene: 

Brett langside mot langside av stoffdelen som skal være båndet på pannebåndet. Sy sammen, og vreng igjennom. Press med strykejern slik at det blir flatt og at du får sømmen midt under. Fest båndet på den ene pannebånd delen der du ønsker at båndet skal være på pannebåndet. Legg den andre pannebånd delen oppå, rette mot rette og sy de sammen slik at du igjen vår den lange rektangelen som var pannebåndet får du klippet det i to. 
Nå kan du sy på samme måte som pannebåndet på filmen. 

Lag sløyfe og fest den på slik bildene under viser. 


Pannebånd med blandet kombinasjon. 



Dette pannebåndet er et standarpannebånd med et pannebånd med bånd - bare at båndet utenpå standerpannebåndet er enkelt og ikke dobbelt. Derfor har jeg sydd inn klippekantene til baksiden med tvillingnål. Båndet har jeg tredd inn i standarpannebåndet rett etter at jeg har sydd langsidene på pannebåndet sammen. Og da er det bare å sy pannebåndet som på filmen. 


Masse lykke til! 

Dette er det ultimate gavetipset om ungene skal i en barnebursdag, eller du trenger å få brukt opp litt restestoff. 

- Speiltvillingene på Facebook - 

De 7 små 19 dager gamle



Jeg er ganske sikker på at du skal lete lenge før du finner ett søtere rumpebilde enn dette!  



Og her er de altså! Hele den livlige gjengen på 7 - for nå begynner de å bli litt av en gjeng utforskende fluffy koseklumper. Så nydelige at de er til å spise opp. Men som dere også kan se, så er det en rumpe og et hode som er litt mindre enn de andre, det er så klart lille Hero som jeg skal komme tilbake til litt lengre ned på siden. 

Men det er på tide med en liten presentasjon av gjengen vår. Otilie og Olivia syntes det var veldig rart at det bare var Hero som hadde fått navn, så da måtte vi tre tenkehettene på og finne navn til resten også. De syv kaninene, eller skal jeg si seks, vokser og gror for hver dag som går. De har ganget sin egen størrelse med 4 siden de ble født, og nå er det ikke lenge før de er helt dekt med den mykeste kaninpels. Jentene er skråsikre på at de hvite er jenter, og at de brune er gutter fordi mammaen er hvit og pappaen brun. Vi vet jo ikke kjønn enda, men det var vi ikke så nøye på da navnene ble gitt. Og antaglig kommer de til å bli hetene det de heter selv om en jente har fått guttnavn og en gutt har fått jentenavn - det er vel bare litt av sjarmen når ungene får være med på avgjørelser. 

Først ute har vi den største kaninbabyen vår, han har jeg kalt Tjukken i lang tid av den simple grunn at han har vært tjukkest. Så han fikk enkelt og greit navnet:
Tjukke Mann.



Så har vi de to helbrune eller gule som fargen kanskje egentlig heter. De ligner mest på hverandre med den ene har en hvit prikk på nesen og den andre en liten hvit stripe i pannen. 

Dette er altså Bruno. Et navn kusinen til Otilie og Olivia fant på til han, hun forklarte det slik:"Han her burde vel hete Bruno, siden han er helt brun". Og det kunne vi ikke si oss annet enn enige i. 


Den andre helbrune med en liten hvit stripe i pannen har fått navnet fra Ole Brum historiene, og heter så klart: Petter Sprett



Neste mann ut har jeg fått velge navn til, og han ble hetene Trampe. Trampe har de stiligste fargetegningene, med et klart og tydelig bles i pannen, og et skille midt på ryggen som gir han et sort bein og et hvitt bein, før han blir brun hele veien fra skulderbladene og bakover. 



Så har vi to hvite. Og de hvite er av en eller annen grunn jentenes yndlinger. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er det fordi de to er jenter i jentenes hodet. De to hvite har fått navn fra Otilie og Olivia og heter Bell og Minni, men jeg må huske å spørre de hvem som er hvem etterpå, for det husker ikke jeg. Selv vet de veldig godt hvem som heter hva, for de har hver sin faste som de alltid plukker opp på fanget. 

Den ene av de hvite kaninene, har fått røde øyne, så jeg må nok lære meg de skikkelig navnene og slutte og kalle den for Devil Eyes ;) 





Sist ut, gutten (eller jenta) som trakk det korteste strået er vår lille Hero, som min pappa lurte på om het "Pjusken". Pjusken hadde kanskje vært mer passende, men Hero er hans navn, for det er ikke en hver kanin som kan si at de har overlevd flere nær døden opplevelser. 

Hero altså! Han er ikke helt som de andre, og kanskje skulle han ikke blitt reddet de tre gangene han har vært i ferd med å stryke med. Men så har vi blitt så glad i den lille rare at vi ikke bare kan gi slipp uten å kjempe. For om han kan klare seg selv etter hvert og leve opp til å bli en voksen rakker, så er det verdt å ha en litt tøff start. Og er det en kanin som kan få oss i godt humør, så er det han her. Han finner på det utroligste. 


"Kutt ut Mamsen! Jeg har ikke rukket å vaske vekk melken du griset på meg!" 

Mens de andre seks har sluttet å få morsmelkserstatning, får lille Hero fremdeles ekstra påfyll i tillegg til å die sin mor. Kanskje er han født annerledes, ellers så har han blitt annerledes av å nesten dø. Hva vet vel vi, men det vi ser er en liten Hero, som er annerledes, men som allikevel kjemper for puppen til mamma, og klatrer for å havne på toppen av de større søsknene sine for å finne kos og varme. Han vasker og steller seg, klør seg, smaker på høy og morens avføring som de andre. Altså gjør han alt det de andre gjør, selv om han ligner litt mer på en mus enn en kanin. Han har vokst siden fødsel, men ikke på langt nær like godt som søsknene. 



Men hva gjør det vel å være litt annerledes, når man har 6 søsken som godtar en for den en er. 



/Kompis


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Hun var jo ikke trøtt

Det var blitt søndags kveld, ute yret regnet som tåke mot gatelyktene, inne var det fyr i peisen, og tente stearinlys. Barna var lagt for en god tid siden, huset var stille før lyden av knasende popcorn og en film begynte å snurre på TV. Den ultimate søndagskvelden, der vi to voksene jublet i det stille over at barna sov, og at det var tid for voksenkosen, nemlig godis og noe annet enn tegnefilm på TV.

Tassende små skritt hørtes i etasjen over, men så det ble stille igjen, og fokuset skiftet tilbake til Pierce Brosnan og Jessica Alba. Et plutselig skrik hørtes fra oven, og jeg sprang opp de 13 trappetrinnene til andre etasje. 

"Pus skrapa meg" gråt hun i sengen sin. "Åh, det var jo ikke noe hyggelig gjort av pus. Lå hun i sengen din da eller?" spurte jeg mens jeg tørket tårene som rant nedover kinnene. "Ja, hun lå bare der i bunn av sengen, men jeg ville kose henne!" fortalte hun i mellom snufsingen. "Det skjønner jeg du ville, men pus er ikke så glad i å bli løftet, selv om hun er veldig glad i å ligge ved tottene dine" sa jeg og ga en god klem. "Men si meg, hadde du ikke sovnet enda?" Hun ristet på hodet og svarte: "Nei, jeg har bare ligget her med øynene åpne." 

Jeg sa god natt, og listet meg ut av rommet igjen, før jeg slang meg ned på sofaen og fortsatte filmen. Det tok ikke mer enn ti minutter før vi på ny hørte: "mamma?". På jentenes soverom hadde stjernehimmelen sluttet å lyse, så jeg skrudde den på igjen og gikk ned. Ti minutter senene, et ny:" Mamma?" og pappaen gikk opp og skrudde på stjerne i taket. Nye ti minutter gikk før:"mamma?". Da jeg var oppe på rommet la jeg meg ned til en veldig våken og fornøyd liten frøken. "Du må jo sove litt, klokka er blitt veldig mye." Sa jeg der jeg lå å kilte henne i den vakre ansiktet. "Jeg er ikke så trøtt i øynene, mamma" svarte hun og smilte til meg. "Nei, jeg skjønner det." "Og pus skrapa meg." "Ja, du sa det, pus liker ikke å bli løftet." svarte jeg og kysset det myke kinnet lett. "Men mamma, pus lå i bunn, men jeg ville ha henne på fanget mitt. Men hun bare løp sin vei" sa hun som om pus var helt tullete. "Ja, pus er flink til å løpe sin vei om hun ikke har lyst på kos". "Ja, hun løp inn i skapet, men jeg dro henne ut, og holdt hardt sånn som dette" Sa hun og dro hendene rundt sitt eget bryst. Jeg kunne ikke annet enn å le mens jeg svarte: "Dro du henne ut av skapet, og holdt henne fast?" "Ja, hardt sånn at hun ikke skulle løpe, men da bare pipa hun, og så skrapa hun meg." "Åh, du lille venn. Du vet jo at du ikke skal bære pusene, da kan de sprelle og klore med de skarpe klørne sine da vet du!" Sa jeg og lagde hånden om til en klo som kilte henne på magen. "Ja, og da løp hun ut i gangen, men jeg gikk etter fordi hun skulle ligge i senga mi å kose! For jeg ville så gjerne ha en kos.." Sa hun og leppen bevret litt. "Vent litt, så skal jeg hente pus til deg, så du kan få en god nattakos" Sa jeg og hentet pusen. Jeg la pus på magen til det skjønne barnet mitt, og hun kastet armene rundt henne i en kjærlig omfavnelse og begrade hode ned i den silkemyke pelsen. 
"Takk mamma!" hvisket hun da pus løp sin vei, ikke like fornøyd med tvangskos selv om hun tålerer det meste. 
Men den lille jenta var fremdeles ikke trøtt, hun bare lå der i sengen og tenkte over livets mysterier, og hvert tiende minutt ropte hun oss opp for å sette på stjerner i taket. 

"Mamma, dyna mi er litt bustetet her!" Sa hun en av de mange gangen jeg var oppe. "Bustete?" Spurte jeg og kikket på dynen. "Ja, den er bustet her!" Sa hun igjen og viste dynen som hadde sklidd litt ned i trekket slik at trekket ikke hadde noen dyne i seg ved hodet til den lille engelen. "Se der du, dyna var jammen meg blitt litt bustete! Jeg skal riste den opp for deg." Sa jeg, ristet dyne og ga det endte nattakyss den kvelden før jeg listet meg ut med et veldig stort smil om munnen, mens jeg kvalte en latter. 

Klokken ble halv 11 på kvelden før øynene fant mørket for den dagen, men hva kunne vi gjøre? Hun lå stille i sengen og prøvde å sove siden hun la seg kl 19, hun var bare ikke helt trøtt i øynene, hadde veldig lyst på en kos fra pus, og hun hadde bustete dyne! 

/Hverdagsøyeblikk er de beste! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

#veggiehaters - Hvordan få i barna grønnsaker

/ Annonse /



Det er ikke et ukjent problem at mange barn ikke vil spise grønnsaker! Eller at de kun liker en eller to typer grønnsaker og rynker bestemt på nesen av alle de andre. Mindre barn kan også finne det vanskelig å spise grønnsaker som ikke er "kokt ihjel", fordi kosistensen blir for vanskelig å tygge.
Det at barn ikke får i seg nok grønnsaker som er en viktig del av ernæringen vår, er ikke bra, og det er bare vi som foreldre som kan hjelpe dem med å få i seg tilstrekkelig med grønnsaker og de viktige næringsstoffene de bærer i seg. 

Hvis ikke grønnsakene på middagstallerkenen blir rørt, så må vi finne andre løsninger, for ofte er det ikke smaken som er problemet, men konsistens og barns egen evne til å bestemme seg for noe, og holde ved den tanken. Diskusjoner og krangler ved matbordet over hva de små skal spise, vet vi som har prøvd, ikke fører til noen grønnsakskurering hos ungene våre. 

Å lage juice og smoothie kan være en himla bra metode på å få i barn tilstrekkelig med grønnsaker. For ikke bare kan man kamuflere grønnsakene sammen med søte frukter, men fargene blir helt magiske! - og er det noe barn liker, så er det farger, sterke farger!  



Philips har nå en kampanje som de har valgt å kalle #Veggiehaters, og det de ønsker med sin kampanje er å sette fokus på hvordan familier og barn kan spise sunnere.
På instagram kjører de også en konkurranse: Del et bilde av et "grønnsaker haters" øyeblikk, eller et bilde med ditt tips til å få i barn grønnsaker på instagram, og tag bildet med #veggiehaters
Da er du med i trekningen av en Philips Raw Juicer.
Konkurrasen avsluttes 20.oktober, hvor jeg er med i juryen over å trekke ut de 3 beste bildene hvor hver vinner en juicer-maskin.  
Regler og vilkår om konkurransen kan du lese her

Mange deilig oppskrifter på juice og smoothie - helt gratis! 

Philips sitt bidrag i denne kampanjen er å vise foreldre hvor enkelt grønnsaker kan tilføres til hverdagen ved hjelp av juice og smoothie. Sammen med Philips Raw Juicer følger det med et oppskrift-hefte med noen utvalgte jucie-favoritter. I tillegg til det har de utviklet en app : Philip Healhy Drinks. Som jeg anbefaler deg å laste ned (helt gratis). Der inne finner du mange fantastiske oppskrifter på juice, og smoothie. 



Så la meg inspirerer med noen av mine Juice-bilder ! Delikat, er det ikke? 



Det å lage juice sammen med barna, tror jeg også kan være med på å gi barna nye og gode inntrykk av grønnsakene. I allefall når barna først har blitt hekta på de deilig juicene. Her får jentene velge ingredienser selv, og resultatet var en frisk og grønn juice, og en knall orange en. Med to forskjellige funksjoner på Juice-maskinene lagde vi den ene juicen uten fruktkjøtt, og den andre fyldigere med fruktkjøtt. 

Eple, kiwi og baby spinat








50/50 appelsin og gulrot ble den andre. Tilsetter du litt rødbete, skifter juicen til en dyp lilla! Kjempe stilig  - og godt! 



Husk å bli med i konkurransen på Instagram innen 20.oktober for å delta i trekningen av en Philips Raw Juicer. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

De giftet seg i all hemmelighet!

Jeg er nødt til å si som min søster: Gale, fine mennesker som gifter seg uten å si ifra til noen! Vi er så lykkelige på deres vegne <3 

I går kom mamma en tur innom, hun hadde spurt om jeg kunne passe hunden over helgen, siden de skulle ut på reise. Hun satte seg ned i sofean, med et brev i hendene og sa: "Jeg har noe ganske alvorlig å fortelle dere". Først fikk jeg det stikket av bekymring, men så lå det en liten undertone som også fortalte meg det motsatte: "Hææ, hva, fortell!?" spurte jeg elektrisk etter å få vite svaret. "Lars og jeg gifter oss, i morra, før vi reiser avgårde på tur!" 

- SAY WHAT? - i all sin hemmelighet!?

Alle brev hadde hun sendt ut slik at den store overraskelsen skulle komme hjem til kjente og kjære i dag, dagen de giftet seg. Det var bare vi aller nærmeste som fikk høre om det like før. For meg var det en ære å bli spurt om å ta bilder av de nygifte etter at ekteskapsløftene ble gitt. 

For en lykke!  Lars kom inn i mamma sitt liv, og vårt liv for 7 år siden. Og siden da har han blitt vår Lars og i tillegg fått tittelen Bestelars til fire "barnebarn".

Hva gøyere er: Det var mamma som fridde - på skuddårsdagen - samme dag som jeg fridde til min samboer <3 

Ja, så er vi kanskje ikke så ulike, mamma og jeg. En ting er helt sikkert, denne dama er min sanne inspirasjon, og dere - Så klart har hun sydd kjolen og kåpen selv, og tatt en liten DIY på brudebuketten!  <3









Hurra for kjærligheten <3 Om alle kunne være like forelsket, romatiske og lykkelige som dere er <3 

PS: mamma leser bloggen, så sleng igjen en liten hilsen til de nygifte <3 


- Speiltvillingene på Facebook -

Fredagsfølelse i høstkulden



F-f-f-fryser! 

I dag ble jeg rett og slett nødt til å ta med frokosten til stuen hvor jeg hadde fyret i ovnen. I sofaen satte jeg med godt til rette under et varmt pledd, og drakk varm te mens jeg spiste. La meg se, en liten faktafeil der ja: Det var så klart etter jeg hadde tatt noen biler i kjent bloggstil, så te-vannet var lunkent, og de ristede brødskivene kalde! ;) Men sjokoladen... den var like god som alltid! 

Sinny er på besøk denne helgen, og det er nok barna som synes det er mest stas, ikke hun selv i alle fall. Den lille sjefen liker å være "herren i eget hus" eller "Fruen" da, siden hun er av hunnkjønn. Så hun er litt fornærmet med å måtte underkaste seg Tyra, og la meg si det slik; hun har prøvd å bli sjef over Tyra med maktkamp opp til flere ganger, problemet er bare at hun stiller i vektklasse 6 kg, mens tyra stiller i vektklasse 35 kg. Et dårlig utgangspunkt med andre ord. 

Men på bilder er hun en bedårer <3 Joda, i virkeligheten også, det er bare det at hun har personligheten til en katt: sær og egen. 











Nå må jeg komme meg ut i kulden, for å ta noen bilder av noe som er veldig gøy, og fremdeles litt hemmelig ! OMG! 

Ha en fin fredag! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gullkorn fra Barnemunn

Han lurte lenge på å klippe av seg alt håret, for alt håret han hadde begynte å bli litt tynt på toppen. Jeg syntes det bare var sporty om han gjorde det og jeg sa: "Kjør på. Heller ikke noe hår, enn tre fjoner i en hentesveis, sier bare jeg. Og blir det for ille så vokser det jo ut igjen, enn så lenge". 

Til slutt mannet han seg opp, gikk på badet og tok maskinen over lokkene til det bare sto et par millimeter igjen. "Jeg lurer på hva jentene kommer til å si" var en av de første setningen han sa da håret var av. Forskjellen var stor, ingen tvil om det, og øyet trengte litt tid til tilvenning. 

Dagen etter kom han hjem til middag, jentene hadde fremdeles ikke sett han enda siden det var kvelden da håret forsvant. Han satte seg ned ved bordet og dro capsen av, et kort sekund gikk før: 

"men, pappa! Har du klippet deg?" spurte datteren med store øyne

"Ja" svarte han. 

"Har du vært hos frisøren?" spurte den andre datteren 

"Nei" 

"Hvem har klippet deg da?" 

"Jeg klippet meg selv"

Med store øyne så de to jentene på pappaen sin, så lo de to hjertelig før de liret fra seg ærligheten kun barn kan komme med: 

"Det  var  litt  morsomt!" sa hun ene mellom latteren, mens hun andre fullførte:

"Litt  kort  kankje!?" og så lo hun også.

Det brøyt ut latteren rundt hele bordet, men da vi omsider fikk tilbake pusten så ble vi enige om at pappaen var veldig fin med sin nye (morsomme og litt korte) frisyre. :) 





/ Heller ikke noe, enn tre fjoner i en hentesviss! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Storproduksjon av pannebånd



I dag har jeg hobbyverksted hvor jeg til nå har kommet opp med 5-6 forskjellige pannebåndmodeller, som jeg skal sy og dele med dere. Jeg må bare for takke for det store engasjementet deres på syfronten, jeg fikk så utrolig mange fine tilbakemeldinger da jeg spurte om dere ønsket oppskrifter på pannebånd. Dere skal vite at deres tilbakemeldinger er fundamentet for syoppskriftene jeg deler, til tider blir jeg så rørt av tilbakemeldingene at jeg ikke får satt ord på det. I dag er jeg i et følelsesvrak, og må bare benytte anledningen til å få takk dere alle som en for oppmuntringer og varme ord. <3 



Og med denne storproduksjonen, får jeg jammen lagd noen julegaver i samme slengen. Er ikke hvert år jeg starter så tidlig på julegavene. 
Det kommer oppskrifter til store og små, gutter og jenter :) Jeg håper rett og slett det er noe for alle. 





Ha en nydelig torsdag <3 


- Speiltvillingene på Facebook -

Dagens middagstips

I går var egentlig planen min å komme med et middagstips til dere, men ettersom jeg fikk spysyken på mandags kvelden, så fikk jeg bare ikke til å skrive om mat i går. Haha. Uff, snakk om å bli knekjørt av alt for hyppige dobesøk og full renskelse av kroppens indre. 

I dag er jeg pigg som bare det, så da kan jeg jo ta opp planen jeg hadde for i går :) 

Jeg er en veldig matglad person, som elsker å prøve ut nye oppskrifter, og lager så og si alle middager fra bunnen av. Jeg liker å vite hva jeg putter i munnen, og jo mer jeg lager mat fra bunn jo mer skeptisk blir jeg til halvfabrikat og helfabrikat. Faktisk så skeptisk at jeg blir litt uvell når jeg spiser ting som er laget fra en ferdig pose. Jeg er jo ingen kokk, så jeg utforsker mat gjennom andres oppskrifter. Til gjengjeld er det noe jeg gjør ofte, slik at det hver uke er en ny rett på middagsbordet. 

I dag har jeg lyst til å tipse dere om en middagsrett fra Matprat, og grunnen til at jeg vil tipse om denne retten er enkel: Veldig mange av mine lesere har småbarn, og denne middagretten er en stor favoritt hos barna, men også oss voksene, samtidig som den er sunn og god, og så klart laget på gode råvarer. 

Kjøttboller med tomatsaus og pasta - Det slår liksom aldri feil! 







Så da vet dere hva dere kan lage til middag i dag. Jeg anbefaler dere i hvert fall til å prøve den ut. I oppskriften står det at man skal bruke fersk pasta, jeg valgte fersk pasta med grønnsaker - lettvint måte å få i barn mer grønt, og ungene elsker at det er farge på pastaen. 


- Bildet er fra Matprat - 


- Speiltvillingene på Facebook  - 

 

 

Lille Hero og søsknene hans


- Lille Hero synes det er veldig fint å ligge oppå sine mye større søsken - 

Husker dere Lille Hero? Lille Hero er den ene kaninbayen i kaninkullet vårt, da han var 3 og 4 dager gammel så livet veldig mørkt ut for den lille vennen vår. Den lille vennen var så nærme døden at jeg ikke turte å håpe at han ville overleve, men jeg gjorde allikevel et forsøk på å redde han ved å gi den utmattede dehydrerte kroppen litt morsmelkserstatning via en sprøyte. 

Det var regne akutten på kaninrommet, og jeg sa til jentene: "hvis denne lille her overlever, så skal vi kalle han Hero!" 

Lille Hero er i dag 12 dager gammel og søker sin trygghet hos sine større søsken. Hadde naturen fått gått sin gang, så hadde denne lille kaninbabyen dødd, og vi er litt usikre på fremtiden fremdeles. Lille Hero er nemlig annerledes, han er annerledes fra de 6 søsknene sine, men vi er blitt så glad i Lille  Hero at vi håper han vokser til å blir en tøff liten rakker som kan leve et langt liv på gården vår. 

Jentene vet veldig godt hvem Lille Hero er, han er den eneste som får mørkt hår på hodet sitt, og han er bitte liten sammenlignet med resten. 


- Så liten, men allikevel ganske så spesiell - 

Så selv om Lille Hero er liten og annerledes, er vi så stolte over at de 7 kaninbabyene våre lever og vokser for hver dag. Pelsen begynner å komme godt fram, og i dag begynte de å åpne øynene sine. 



Og selv om kaninmor ikke ser poenget i å gi babyene sine mat på egenhånd, er hun svært opptatt av de sju små, og vasker de rene når det trengs. 







Nå begynner de små nakene skrottende å bli litt av noen sjarmtroll, og jentenes store hobby er å passe på at de har det bra <3


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Kreativitet på en blåmandag



Da var alt denne mandagen passert, i hvert fall for to små. Og de to små hadde sin første barnehagedag siden fredag forrige uke, i og med at vi tok oss en uke høstferie. Da er det helt lov å bli sliten når kvelden kommer, og det skal jeg si deg de ble. 

Vi måtte allikevel en tur ut for å plukke mat til kaninene, for det er nemlig betingelsen for å ha kaninkosestund. Jeg er litt streng der, for jeg mener det er utrolig viktig å få inn gode rutiner på dyrestell. Skal man ha dyr, må man også gjøre de litt kjedeligere tingene som å gå ut i høstkulden og plukke frisk mat. Men siden jeg rakk å være litt kreativ i dag, var det i hvert fall ei som ville bli med ut, for hun ville ha på seg sitt nye pannebånd. 

Olivia og jeg gikk ut og plukket løvetann til kaninmor som ikke har grønt rundt seg lengre, og jeg kunne ikke dy meg for å knipse et par bilder av jenta mi med nytt pannebånd på. 

I dag har jeg måtte ta igjen ukens ferie, så da måtte regnskapet tas, og mail besvares. Da klokken var 14 og jeg hadde en time igjen før barnehagehenting bestemte jeg meg for å legge bort dataen og heller dra frem symaskinen. 

Det blir alltid litt restestoff, så hva passet vel ikke bedre enn å finne frem noen gamle rester, og sy noen nye pannebånd til de høstkalde dagene som nå har kommet! 

Da Olivia kikket på seg selv i speilet med nytt pannebånd sa hun: 

"Neeimen, see så søøt!", og det var det som skulle til for at min litt kjedelige papirdag ble omgjort til en herlig en <3






Er det noen som ønsker seg oppskrifter på litt ulike pannebånd? Hvis ja, rop ut i kommentarfeltet :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sti for øye

Jeg blir stadig overrasket over hvor mange fine steder det finnes å besøke bare i nærområdet. Denne helgen har vi besøkt et sted som heter "Sti for øyet", som er en plass man der man kan nyte naturen sammen med det lille ekstra. Det er flotte turstier, koster ingenting, og på stien finnes det flere kunstutstillinger. Vi tilbragte dagen sammen med gode venner, og hadde pakket ryggsekkene med grillmat og varm drikke. 


Bilder fra "Sti for øye" 

Jeg forstår at det er lurt å lære seg litt mer om eget nærmiljø, for den siste tiden har jeg oppdaget så mange smykker av plasser som jeg ikke har visst eksisterte. 












- Takk Tyra - 


- Speiltvillingene på facebook - 

Besatt

/ Annonse /




Endelig er den her! Bok nummer tre i Calendar Girl serien. Det er nesten litt slemt å dele opp en historie i fire bøker, for jeg vil jo så gjerne vite hvordan det ender med Mia Saunders som vi allerede har fulgt i to bøker, og 6 måneder fra før av. Samtidig elsker jeg bokserier, for har jeg først funnet en bok jeg liker er det ingenting som er bedre enn at det er flere av dem, og da gjør det ikke noe å glede seg litt til den neste.  

Jeg digger disse bøkene, fordi de er så lettleste, løse i språket, humoristiske, varm og så annerledes fra min hverdag. Det gjør bøkene til et perfekt avbrekk fra hverdagen, hvor jeg kan legge fra meg alt det viktige i livet, og bare leve meg inn i de herlige karakterene i Calandar Girl - serien.



Calandar Girl - Besatt - er fortsettelsen på historien om Mia Saunders som trenger å tjene store penger for å betale farens spillegjeld på én million dollar. Hun har allerede jobbet som ekslusiv eksortepike i 6 måneder, og i denne boken får vi fortsettelsen de neste tre månedene. Hun har vært hos 6 ulike kunder, hvor hun har lært mye om seg selv, fått flere gode venner og sterke følelser, men også opplevd overgrep.. 

«Hjertet mitt tilhører deg. Kroppen min tilhører deg, fordi jeg elsker deg.»

Fortsettelsen, BESATT, starter i Miami, hvor Mia får en rolle i en sexy musikkvideo med hiphopartisten "Latin Lov-ah". Traumer sitter i sjelen, og nærhet gjør det vanskelig for Mia. 

I August reiser hun videre til Texas, der hun skal spille den forsvunne søsteren til styrtrike Maxwell Canningham. Oppdraget burde vært enkelt, men hemmeligheter fra fortiden avsløres og forandrer hele Mias verden.

Da august skifter til september, blir faren som har ligget i koma dårligere. Menneskene hun elsker utkjemper desperate kamper på hver sine måter, og Mia vil gjøre absolutt alt hun kan for å hjelpe dem. 

I denne boken tar historien en ny vri, det er ikke bare jobb som betyr mest. Men familie, og livet til Mia - i denne boken kommer vi nærme inn på Mias historie. Livet er ikke så enkelt lengre, og Mia bryter sammen, "det må være sånn helvete føles". 





Jeg lurer på om jeg liker denne boken enda bedre enn de to første, så nå kan jeg nesten ikke vente med å få avslutningen! 

Boken er i salg fra 10. oktober! Du får kjøpt den hos Tanum HER! 
Les mer om bokserien, og se utvalge av boker på Cappelen Damm

Den neste og siste boken; ELSKET, i Calendar Girl serien kommer for salg allerede 21. november. 

/ Kos deg med boka! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mating av 7 kaninunger



Se som vi gror! 

Denne lille gjengen holdt på å sulte fra oss, da vi etter to døgn fikk bekreftet på film at kaninmor ikke ga babyene sine mat. Det ble en ganske så tøff start for syv bitte små, med sult, dehydrering og kalde kropper. Jeg ble nødt til å gripe inn, om kullet skulle overleve med en mor uten morsinstinkt. (Om du ikke har lest om kaninkullet vårt fra før av, kan du gjøre det HER)

I det første innlegget ↑ , delte jeg bilde av kaninmor som lå på ryggen slik at ungene skulle få ammet. Dette er teknikken som veldig mange bruker, og var en livreddende faktor for de små hos oss, da de var så slappe at de måtte få sine første tårer servert så gratis som mulig. Det å legge en kanin på ryggen er feil, og jeg ser viktigheten med å poengtere det, selv om vi gjorde dette i en kritisk fase av kaninbabyenes liv. 

Mandagen da vi fikk tak i melkeerstatning for kaninene, som er vikingmelk fra daglivarebutikk, så fikk de syv små tilbake varme og energi i kroppene sine. Fra da av har jeg brukt en annen metode på ammehjelpen, som fungerer utrolig godt nå som ungene orker å jobbe litt for melken selv. 



Kaninmor får stå på gulvet hvor hun har det tryggest med seg selv, før jeg slipper to og to kaniner til henne slik at de kan die melk fra henne. Jeg holder et lett grep på kaninmor så hun ikke skal hoppe av gårde og lar kaninungene få die i ca 5 minutter hver. Det er den tiden en kaninmor normalt bruker når hun er ved redet og gir kullet sitt mat. Hver morgen og hver kveld, får de syv små die melk, og jeg har sett at melkeproduksjonen har økt med dagene. 

Det aller beste er så klart at ungene får kaninmelk, så vi kommer til å holde på med dette til de ikke skal ha mer melk, om mor tillater det. Miffi viser ingen morsinstinkter for kaninbabyene, men hun viser nysgjerrighet og er ikke plaget av de. 

Midt på dagen gir jeg de i tillegg littt ekstra påfyll, i form av vikingmelk. Mor er en ren løvehode-kanin, og far er en hermelin/løvehode-blanding, de to rasene får normalt mellom 2 og 4 unger i kullet, så da sier det seg selv at et kull på 7 er mange. En kanin har 10 bryster, der 8 av dem kan produsere melk. Det skal derfor i teorien gå fint å fostre opp 7 unger, men jeg ser at de siste som dier ikke får like store og fine mager som de første, og derfor har jeg valgt å gi de litt ekstra påfyll en gang om dagen. 

Vikinkmelken varmer jeg opp slik at den er kroppstemperert, før jeg gir de små melken med en medisinsprøyte. De er klin gærne etter melken fra mor, og ikke like glad i vikingmelken, men den går ned og metter fram til kveldspuppen. 

Det er virkelig moro å se at det nå endelig går i riktig retning, og at de små kaninene legger på seg for hver dag. Jentene synes det er kjempe spennende, og de hjelper mer enn gjerne til når det er tid for mat og stell til både kaninmor og kaninbabyer, og kaninpappa som for tiden er ungkar ute i hagen. 





For en gjeng dette kommer til å bli! Veldig spennende å se fargene nå som pelsen vokser ut. 



Ha en fin lørdag!
 


- Speiltvillingene på facebook - 

Siste høstferiedag



Da var allerede høstferien over for denne gang! Jeg valgte å ta jente ut av barnehagen for å få litt ekstra tid sammen i den ellers så travle hverdagen som jeg føler bare flyter forbi i racerfart. 

Vi har ikke hatt de store planene denne ferien, siden vi har vært bindt til hjemmet med nyfødte kaniner med startvansker. Allikevel har uken vært magisk, masse tid sammen, og lekeland, besteforelderbesøk og vennetreff har vi fått til i mellom matingen av kaninene. 

Denne siste dagen brukte vi hjemme, og da var de to prinsessene raske med å finne fram tyllkjoler og bamser til å leke med. Hva er vel ikke bedre enn en hundeseng som er akkurat passe stor for to på tre år. 





Og med ferie følger kos, så da fikk vi baket litt i tillegg før vi reiste til besteforeldre på middag. 



Nå er det helg! Og den skal nytes like mye som uken vi har hatt før hverdagen på ny setter i gang for fullt på mandag. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Barnas reaksjon på kaninbabyer



I dag er de sju kaninebabyene blitt en hel uke gamle, jeg har endelig begynt å senke skuldrene for om de overlever eller ikke. Nå har de alle begynt å hente seg inn etter den tøffe starten, og alle dier melk fra mor når jeg legger de til. Miffi har fremdeles ikke funnet morsinstinktet sitt, men hun har masser av melk. Derfor legger jeg til kaninene morgen og kveld, slik at de får i seg den verdifulle morsmelken. 

Nå som det ikke står om liv og død har også jentene fått lov til å være litt mer delaktig i kaninstell, noe de har kriblet i fingrene etter helt siden de for første gang så de syv bittesmå. 

Kullet ble født natt til torsdag, men vi fortalte ingenting til jentene før fredagskvelden kom. For å gi kaninmor og ungene mest mulig ro, så vi at den enkleste løsningen var å la jentene vente litt med å få høre hva som var skjedd. Da jeg prøve å forklare at syv små kaninbabyer var født skjedde det noe ganske morsomt. 

Jeg satte meg ned med jentene før vi skulle gå inn til kaninene, jeg fortalte at Miffi hadde fått syv små kaninbabyer, og forberedte dem på hvordan vi skulle oppføre oss når vi gikk inn for å se. 

"Men mamma?" sa Olivia, og fortsatte: "Vi skal ikke ha kaninbabyer vi!". Jeg tenkte de ikke helt forsto, så jeg sa en gang til: "Miffi har fått babyer". "Nei-ei, du sa det!" sa Otilie. "Hva sa jeg?", spurte jeg og hun svarte "At vi ikke skulle ha kaninbabyer". Olivia tok over igjen: "Husker du ikke? Kløver var hos tannlegen, neei, ehh... dyrlegen! Og da skulle de ikke få babyer" 

Jeg lo, og jeg lo. For knappe en måned siden hadde jentene vært med til veterinæren for å hente Kløver etter kastrering. Det holdt så klart ikke for to treåringer å få høre at vi bare skulle hente kaninen vår hos legen. Olivia som er eieren av Kløver ble oppriktig lei seg da jeg sa at han hadde vært hos dyrlegen: "Men mamma, da blir jeg jo lei meg da, når Kløver ikke er hjemme hos meg!" Og så var det bare å forklare som best jeg kunne på alle "hvorfor det" jeg ble møtt med fordi jeg hadde sendt Kløver til dyrlegen. 

"Dere har helt rett, det var ikke meningen av vi skulle få kaninbabyer, men så kom de allikevel" Sa jeg og jeg så at de nå begynte å skjønne at jeg ikke tullet med dem, og at vi helt på ekte faktisk hadde fått syv kaniner til. 



For jentenes del, kunne det ikke passet bedre med høstferie denne uken. Hver morgen hopper de inn i morgenkåpen sin og gjør seg klare til å se på når matingen av syv små skal skje. Forsiktig forsiktig koser de og snakker de med de som ikke dier mor, og så forteller de: "Du blir lik på pappaen din, og du blir lik på mammaen din, for du er brun og du er hvit" 







Våre små hjerteknusere


- Speiltvillingene på Facebook - 

Classic Black

/ Annonse /

Jeg trodde jeg hadde et stort nok utvalg av mine Daniel Wellington klokker til at jeg kunne dekke smykkestil med klesstilen, jeg tok feil! 

I det jeg trodde at Daniel Wellington ikke kunne komme med noe enda bedre enn det de har laget tidligere, så tok jeg feil igjen! 

Meet Classic BLACK!


 / Classic Black Cornwall / Classic Cuff Rosé Gull  /


Den nye klokken er så lekker at da jeg fikk se den første gang hørte jeg meg selv slippe ut et begeistret hyl, før jeg løftet den ut at esken som om klokken var laget av tynt porselen - livredd for at jeg kunne ødelegge noe ved å ta på den. 

Klokken har også et matchende armbånd i rosegull, et supplement som gjør armpynten 100 % komplett! Jeg elsker det! 

An extension of our
Classic Collection that feels just as
luxurious, but has a bit more attitude.
A darker complement to your style. 


Jeg får virkelig aldri nok av klokkene til Daniel Wellington, nå er det snart to år siden jeg fikk min første, som fremdeles er like fin og mye brukt enda. Siden har jeg fått noen til, og la meg bare si at klokke er min form for smykke. Jeg er dårlig på å bruke øredobber og kjeder, men tiden må jeg alltid vite, så klokka er like mye en avhengiget som sko når jeg skal ut av huset. 

Det klassiske, tidløse og stilrene designet til Daniel Wellington klokkene funker til alt! Og det er uten tvil de beste klokkene jeg har hatt på armen, for de er perfeksjonert til å passe håndleddet, samtidig som klokken er tynn og lett å ha på. 



Jeg digger at jeg får lov til å vise fram denne nye kolleksjonen til Daniel Wellington, og som alltid har jeg en liten godbit til dere også: 

Jeg har en VIP- kode å dele med dere, som gir en eksklusiv tilgang til den nye kolleksjonen Classic Black - du kan altså bli blant de første til å se de nye klokkene.  

Gå til →DANIEL WELLINGTON← Skriv inn koden: SPEILTVILLINGENE i feltet for "jeg har en kode" - og få tilgang til å se + kjøpe fra den nye kolleksjonen. 

VIP-Koden: SPEILTVILLINGENE gir også 15 % rabatt de nye klokkene i Black- kolleksjonen, men også på alle de andre modellene på Daniel Wellington offisielle hjemmeside. 
(Husk at toll mva kommer i tillegg)  


KONKURRANSE: 

Bli med i trekningen av en Daniel Wellington klokke! 

Legg igjen en kommentar i dette innlegget hvor du forteller meg hvilken klokken du ønsker deg - SE alle klokkene her! Husk å legge igjen mailadressen din i feltet for det slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner. Mailadressen blir da skjult for andre, med unntak av meg. 

Konkurransen er avsluttet: 

Gratulerer Kristina Eikeland med ny klokke. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Høydeskrekk hos treåring

"Er dere klare for lekeland i dag da?" spurte jeg da vi satt og spiste den litt for varme havregrøten ved frokostbordet. Svaret var som forventet et gledesrop, for selv om de ikke hadde vært akkurat der før, hadde de vært på lekeland med gode minner tidligere. 

"Er det sklier der, mamma?" spurte min tre år gamle datter meg etter litt tenketid. "Ja, det tror jeg helt sikkert at det er", svarte jeg, og snudde meg mot henne da jeg så at det lå mer i spørsmålet. "Kan du holde meg?" sa hun ned i tallerkenen sin. "Så klart, vennen. Så klart!" 


Barn har ingen bekymringer sier vi, og der sitter min tre år gamle datter med en bekymring som tar over for følelsen av spenning og sommerfugler i magen på en dag som skal være for henne. Tenk å være tre år å ha så stor høydeskrekk at frykt tar over følelsen av å glede seg.

Hun var ikke eldre enn året da vi oppdaget at høydeskrekk var et reelt problem for den ene datteren vår. Ikke hadde hun opplevd noe traumatisk med høyder, det var bare født med henne. Da hun for første gang så ned igjennom de tynne sprekkene mellom plankene som dannet gulvet på terrassen i andre etasje hos besteforeldrene tok kroppens instinktive reaksjon over. Hver muskel spente seg og en frykt skyldte ut gjennom kroppen. "Kom da", sa jeg, "det er ikke farlig å gå her". Like idiotisk som å tro at det å si "ikke vær sjenert" vil få en sjenert person til å bli den mest utadvendte i gjengen. 

Frykt er ingen god følelse, og det har skremt meg at hun kan føle det så sterkt for noe jeg ser på som uvensentlig å være redd for. Det å gå inn i en heis, er nesten en umulig oppgave for den lille jenta vår. For i hver heis er den en sprekk fra etasjen og inn til heisen, en sprekk som viser at det er langt ned under den. Det er ikke mulig å falle ned i en så liten sprekk, men det kan virke som at hver celle i hennes kropp tror på det.

For min lille skatt var det derfor helt avgjørende å vite at jeg skulle være der for henne, før hun kunne klare å glede seg til en dag i lekeland. 


Å være på et lekeland med mange hinderløyper i høyden er en stor prøvelse for en liten jente med stor høydeskrekk. Spesielt når hun vil få til det samme som de andre barna, der i blant sin egen søster, men blir stoppet av at kroppen stivner. På de verste partiene hvor jeg ikke kunne snakke henne til trygghet, og hvor en beskyttende hånd ikke kunne støtte henne igjennom, måtte jeg bære henne. Og det er ikke før fingrene klemmer så hardt rundt deg at knokene blir hvite at man forstår hvor mye frykten får overtak på kroppen vår. 

I kveld sovnet den lille prinsessen i det hun traff hodet på puten. Ikke så rart da hun i dag har hun satt seg selv på flere prøver enn hun normalt trenger å gjøre på en hel uke. Og hun mestret. Hun mestret å skli den lange sklien alene. Hun mestrert å klatre opp høye partier. Hun mestret å gå over tau som viste bakken flere meter under. Hun mestret å hoppe på trampoline langt opp i høyden. Og på sin siste runde mestret hun å komme til topps uten at mamma sto bak og holdt en støttende hånd under armen. 

Bare tenk dere den mestringsfølelsen det er å få til noe som man har så intenst lyst til, men ikke får til, fordi kroppen sier stopp. 

Hun har kommet langt siden vi oppdaget frykten, og hvert museskritt hun tar over sin egen grense er som en eneste stor seier for oss alle!  

"I dag var du modig, lille/store venn!" 


- Speiltvillingene på Facebook -
 


 

2 ble til 9 !

Når det ikke planlegges å få kaninunger, så er det ganske uansvarlig å få det.. Hvem har jeg å klandre? Kun meg selv.. (klasker meg selv til pannen). 

24 dager etter at Kløver ble kastrert ble et kaninkull født. En kanin går drektig i 28-31 dager, så da kan dere regne selv. Det hjelper dessverre lite å være etterpå klok, og tenke på alt jeg burde og skulle hatt gjort. Nå må jeg tenke framover, og gjøre det som best er for våre plutselige ni kaniner. 

Jeg har hatt kaniner i mange år, allikevel så følte jeg at jeg ikke hadde noen erfaring da vi skulle skaffe oss dyrene. Det er fordi så mye har endret seg siden den gang jeg hadde burkaniner i hagen, som spiste gnagerblanding og gulrøtter. Jeg er opptatt av dyrenes velferd, så allerede før jeg satte igang med bygging av den enorme kaningården, så leste jeg meg opp der jeg kunne for å vite hvordan jeg kunne tilrettelegge for et godt kaninmiljø. 

Det er jo en grunn til at vi ikke skulle ha kaninbarn, for jeg mener avl kun skal skje hos erfarene kaninfolk. Så er jeg i tillegg veldig enig i at man ikke skal avle på en art som allerede er i overtall og dumpes i det vide og det brede. Men akk, kaninunger har vi fått, og min eneste trøst er at jeg kan forsikre de små om at de kommer til å få verdifulle og lykke liv om de vokser opp. 

For dette har på langt nær gått på skinner... Jeg har sikkert lest nok sider til å dekke en hel bok om avl på kaniner i disse dager. Jeg har lest norske sider og enda flere engelske. Jeg har sett på hundrevis av bilder, og jeg har sett timer med film - for kaninavl er ikke bare bare. Grunnen til at det har vært komplikasjoner er antagelig også min feil, kaninmor er fremdeles ung, og det kan være en grunn til at morsinstinktene ikke er fullt utviklet. Det kan også være at ting gikk galt fordi jeg flyttet kaninmor fra hjemmet sitt ute og inn bare tre døgn før fødselen fordi jeg ikke ante om/eller når hun skulle få barn - Jeg hadde det så klart på følelsen og det var grunnen til at jeg måtte få henne inn. Uken før fødsel endret hun adferd og jeg begynte leseforberedelsene. Det er mange faktorer som kan spille inn, og det eneste jeg prøver på nå er å rette opp de feilen jeg begikk slik at alle kaninene våre har det best tenkelig i situasjonen. 



Torsdag - Fødselsdagen:
Miffi laget ikke rede til kaninungene, og fødte ungene spredt rundt i buret natt til torsdagen. Det er ikke akkurat en god start, men hun hadde vasket de rene etter fødselen. Jeg nappet henne for pels og laget redet for henne, som jeg plasserte de hele SYV ungene (hermelin og løvehoder får normalt mellom 2 og 4 kaninunger). Etter dette lot jeg gjengen på 8 være i fred. Miffi fortsatte å nappe av seg pels på magen, noe av pelsen la hun over ungene, men mye ble liggende på gulvet der hun hadde nappet det av. 



- Nyfødte og så nakene - 


Fredag - 1 dag gamle:
Jeg sjekket alle kaninene for å se at alle levde og var friske. Jeg sjekket om magene var store og runde, for å få en anelse om at kaninmor hadde gitt barna sine mat i løpet av natten. Magene var ikke runde, så jeg begynte å bli bekymret, men ikke engstelig ettersom kaninmor kan bruke 24 timer før hun ammer for første gang. 

Det er slik at kaninmor gir mat til barna sine 1 eller 2 ganger i døgnet, noe som tar omtrent 5 minutter. Utenom det så er ikke kaninmor sammen med barna for ikke å tiltrekke oppmerksomhet til redet. Det er med andre ord vanskelig å se om kaninmor faktisk er hos ungene og gir de mat. Stort sett er kaniner gode mødre, men et av tegnene på at ting ikke går som det skal er at hun ikke har forberedt redet og født barna rundt om kring i buret. 

Jeg tok derfor opptak av kaninredet, slik at jeg kunne se neste dag om hun hadde vært på plass for å amme flokken sin. 

Lørdag - 2 dager gamle: 
Nå var kaninene blitt 48 timer gamle, og de hadde fremdeles ikke fått mat av mor. Allmenntilstanden til ungene begynte nå å bære preg av dette, de var slappere enn dagen før og huden begynte å rynke seg av dehydrering. Denne morgen la jeg derfor Miffi på ryggen og plasserte en og en unge på magen hennes slik at de fikk i seg noen tårer livreddende energi, og de kviknet til igjen. Jeg gjentok prosessen på kvelden. 

Søndag - 3 dager gamle: 
Filmopptak viste ingen bedring på ammefronten fra mor, så jeg satte i gang med ammehjelpen igjen. Miffi begynte nå å vise tydelig stress ved å ligge på ryggen, og jeg begynte å bekymre meg for om hun ikke slapp melk i en slik stresset tilstand. Da jeg skulle gjennta ammehjelpen på kvelden begynte ting å se mørkt ut og kroppstemperaturene deres hadde begynt å falle. To av kaninungene var blitt så avmagret og slappe at de ikke orket å amme mor av egen maskin. Det var da søndag kveld, så min eneste mulighet var å gi noen dråper utvannet kroppstemperert fløte til de to som jeg tvilte på skulle overleve natten. 


- Ammehjelp på 3 dager gamle nurk - 
PS: vil spesifisere at kaniner ikke skal legges på rygg, men at jeg kun har gjort dette her i nødens timer for små kaninbabyer. 


Mandag - 4 dager gamle. 
Overrasket møtte jeg 7 levende kaninbayer i går morges, men hele gjengen var blitt kalde. Jeg sprang ut i låven, fant fram en varmelampe, varmet de syv små og lot de die det de orket av moren.
Så dro jentene og jeg på butikken etter morsmelkserstatning for 7 små. Jeg hadde vært skråsikker på at vi kom til å miste en eller to kaninunger i løpet av den natten, men ga de nytt håp da de levde på morgen. Da vi kom tilbake fra handleturen var den ene lille vennen vår minutter unna å stryke med. Han leet seg ikke lengre og lå slapp i sitt rynkete skinn. 
Jeg kunne ikke la den lille dø, uten å prøve å redde den. Den brukte sin siste livskraft på å svelge vikingmelken som kom inn i munnen, og jeg var like ved å gi han munn til munn da han pustet inn melk i stedet for å svelge. Huff, snakk om å bli helt tussete. Hele gjengen fikk et ekstra påfyll av vikingmelk midt på dagen i går, og da jeg kom på kvelden for å la de die av mor spiret nytt håp for syv små. Lille Hero som vi alle trodde skulle dø, orket ikke die mor, men han slurpet i seg noen nye ml med vikingmelk før natten.

Tirsdag - 5 dager gamle
I dag våknet jeg opp til 7 kaninbabyer med god kroppstemperatur, og fine mager. Alle som en har fått die av mor med litt hjelp, og ved å veie gjengen før og etter måltid ser jeg at mor har melk, og ungene blir mette. Jeg har funnet en bedre teknikk for ammingen. Miffi får nå stå på et teppe på gulvet og spise mens ungene får krype under henne og die. Til og med lille Hero viste sitt første tegn på å ha styrke nok til å få noen dråper ut av mor i dag. 


- 5 dager gamle hermelin og løvehode blandinger - 




- Lille Hero - 

Mot mange ods, lever syv små! Optimismen over om de vil overleve har svingt verre enn en berg og dalbane, men vi holder fast i håpet enn så lenge.. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Slik blir bryllupsinvitasjonene

Ja, da ble altså invitasjonene HELT annerledes enn de jeg lagde de første gangene. Jeg ble ikke helt fortrolig med de andre eksemplarene, og da var det utrolig godt å få den fornøyde tilfredstillende følelsen da jeg satte sammen en mye enklere invitasjon med farger som tar opp farge og tema til et låvebryllup. 

Nå kan jeg beskrive invitasjonene slik: enkelt og unikt - To adjektiv som jeg tror beskriver meg, ikke fordi jeg er unik, haha, men fordi jeg alltid ønsker å skape ting som er unikt og hjemmelaget. 

Det jeg liker ekstra godt med invitasjonene slik de ble nå er at ingen av kortene er like. De er bygd opp likt slik at det blir enkelt når alle skal lages, men hver og en har sin unike sammensetning av farger og mønster.



Jeg har begynt å klippe ut deler, og så er planen min å invitere flere gode venninner til en jentekveld med vin og lim! Jeg har funnet ut at bryllup ikke er noe jeg kan planlegge alene, for det er ingenting som er så gøy som å skravle om bryllup. Og andre veien: det er ingenting som er så skuffende som å sitte å planlegge bryllup alene, for det er alt for mye jeg ønsker å snakke om, spørre om, og høre meninger om. 

På bildet under ser dere noen av kortenes innside. De er så klart ikke ferdige, men dere ser fargespillets delikate farger som gir det perfekte uttrykket jeg ønsker; nemlig å invitere til et låvebryllup - hvor treverk og bruntoner blandet sammen med det lyse blir en rød tråd igjennom hele feiringen. 

Jeg har kjøpt ark på scrapbook.com - hvor de har et vanvittig godt utvalg. 



Invitasjonens innside har en formell standar på teksten, og det eneste jeg mangler er et bilde av BT og meg på den venstre siden av invitasjonens innside. 



Jeg har brukt noe så enkelt som litt tyll rundt kortets ene siden, og knytt den sammen med et silkebånd foran. Navnene på de inviterte kommer også på utsiden av kortet, og der vil jeg hente opp fargen som er på kortes innside.



Altså nå er det snart bare NI måndeder igjen!! Lov å bli litt stresset?? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

For eventyr i all slags vær

/ Annonse / 

- Ut på tur i skog og mark - 

- Vi skal til SKOGEN! Kom mamma! Se her, se her!, begestringen i stemmene deres er så uventet stor, at jeg må stoppe opp og beundre hva en liten bit av naturen gjør med oss som mennesker. For barna er naturen som en eneste stor lekeplass. Kongler og nøtter som har falt ned fra trærne fungerer som en skattejakt på bakken. En dødt tre som har falt fungerer utmerket som en balansestokk. En bortgjemt stige i mellom trærne er uten tvil like bra som et klatrestativ på en lekeplass - For i barns fantasi finnes det ingen grenser så lenge de bare får lov til å utfolde seg. 

Denne sommeren har vært den lengste sommeren jeg kan huske, og det er først nå vi har fått smake litt på høstværet med kalde og fuktige morgener. Med to barnehagebarn legges det ekstra stor merke til at den kaldere tiden har begynt. Sommerkjolene er lagt bort, og høstgarderoben er funnet fram, joggeskoene er byttet ut med mer solide sko med gode såler og varmere fôr som tåler kaldere dager, og hopp og sprett i vannpytter. 

Klær og utstyr har alt og si for opplevelsen av å være ute, blir man litt kald eller våt er løpet kjørt. Det er vel derfor vi også velger det beste til barna våre som er ute i all slags vær i barnehager og på skoler. 

I år har mine jenter fått sko fra ECCO, og det er ikke uten grunn. ECCO er anerkjent for sin kvalitet i sko og er videre kjent for sin unike passform, design og estraordinære komfort. Sammen med den godt beryktede omtalen og med egne erfaringer over flere års bruk av ECCO - var det ikke vanskelig å velge. 

Jentene fikk velge den skoen de likte best, og ikke veldig uventet valgte Olivia den lilla ECCO BIOM HIKE INFANT, mens Otilie valgte den rosa ECCO BIOM HIKE INFANT. Skoene går fra størrelse 21-30, og hver av modellene kommer i to farger.


/ Lilla HER / Rosa HER / - Annonselinker

ECCO BIOM HIKE INFANT er en varmtfôret vintersko, der delen over sålen er trekt med semsket skinn for å gi skoen en god slitestyrke, mens den resterende skoen er sydd av tekstil slik at skoen blir myk og bevegelig på foten. Skoene har Gore-Tex i seg som gjør dem vanntette og sørger for at barna holder seg tørre og varme i snø og slaps. 

De to modellene er designet for det samme - nemlig å holde barna tørre og varme - men de er allikevel forskjellig av utseende. Modellen som er lilla med en kontrast at regnbuenes farger har glidelås som åpne- og lukkefunksjon, mens den rosa modellen har bårrelås. Begge fungerer utmerket i kombinasjonen: Travle foreldre, med utålmodige små som skal klare selv. 



Mine kriterier for at skoene er godkjente: 

 Tottene til barna mine skal være gode og varme etter utelek
 Tottene skal være tørre selv når det hoppes i en vanndam 
 Skoen skal sitte godt på foten

Mine barns kriterier:

 Skoen skal ha en fin farge
 Skoen skal være enkelt å ta av og på
 Skoen skal kunne løpes med, og klatres med

Da er det en god sko! Og jentene er 100 % fornøyde med sine nye vintersko som de aller helst vil gå med inne som ute, og hele tiden. 
 

/ Kalde totter er lik kalde skrotter - det vil vi ikke ha. 

- Følg ECCO på Facebook for å bli bedre kjent med det Danske designe, og hold deg oppdatert på nyhetene 


- Speiltvillingne på Facebook - 

Grove proteinrike lapper

Når jeg er skikkelig fysen og har lyst på noe ekstra godt uten å ty til godteskuffen, så har jeg fått totalt dilla på å lage meg lapper til kveldsmat, frokost eller lunsj. I helgene synes jeg også det er ekstra stas og gjøre litt mer ut av måltidene, og da er disse helt perfekte! Best av alt er det jo at de er super sunne og inneholder masse proteiner. 

Når jeg lager grove lapper, så varierer jeg ofte innholdet etter hva jeg har tilgjengelig, for de kan lages med mange variasjoner. Jeg tenkte allikevel at jeg kan gi dere en konkret oppskrift som er vanvittig god. Den gir følelsen av å spise vafler, bare at man blir god og mett på sunne varer. 

Ingredienser

  • 4 egg 
  • 2 dl cottage cheese
  • 2 dl lettkokte havregyn 
  • 2 dl grovt sammalt hvetemel 
  • 1 dl hvetemel 
  • 1/2 ts salt
  • 1 ss honning
  • 1 ts natrion (kan sløyfes om du ikke har) 
  • 3 - 4 dl melk 

Oppskriften er stor nok til å mette 4 sultne mager, og er det mye igjen når du har stekt nok lapper kan røren oppbevares i kjøreskap i opptil tre dager. Da er det enkelt å steke noen lapper når du er sulten. 


Slik gjør du: 

Bland sammen egg og cottage cheese. Bland i det tørre, og spe på med melk til du får en tyktflytende røre. La den få hvile i en halvtime før du begynner å steke. Da får havregrynene svellet godt opp. 

Stek lappene i litt smør. 

Så er det bare å nyte med det pålegg du måtte ønske! 







Disse er også en favritt i matboksen, eller på tur! 

Ha en god søndag


- Speiltvillingene på Facebook -