hits

oktober 2017

90 r og halloween

Det var lrdag kveld og jeg hadde vrt en tur hos min beste venninne. Egentlig var vi bedt bort p fest den kvelden, men jeg sendte mannen alene, jeg var utslitt etter en uke med sykdom. Barna hadde ftt tilbudet om sove over hos venninnen min, der de ogs har sine venninner i min venninnes barn. Klokken var halv ti om kvelden da jeg svinget ut av grdsplassen deres, med nesen vendt hjemover - trtt som ei strmpe s klart. 

Jeg kom ikke lengre enn noen hundre meter ned i gata da 4 unge voksene kom meg i mte. Det var ikke det at de la merke til meg, der jeg kjrte sakte forbi dem. Kanskje bremset jeg litt ekstra bare for ta en litt lengre titt, men jeg later heller som om jeg bare bremset i litt vel god tid fr krysset - bedre vre fre var. Det hender tross alt at mennesker kan minne litt om rdyr, ser man ett br man sakke farten, for plutselig kommer det noen til springene over veien. 

Inni bilen humret jeg en liten latter og siden jeg har for vane prate med meg selv i bilen, s gjorde jeg s klart det denne gangen ogs, og jeg sa: 

  "hehehe. Se p de da, ja de var stygge de"


People dancing at halloween party

Det er ikke det at jeg har for vane kalle folk jeg kjrer forbi stygge, men i denne settingen var det ment som et kompliment, der den ene var styggere enn den andre i form av malte blveiser, rennende blod, og hullete klr. 

S smilte jeg til de, et smil p deres vegne, mens jeg sa, til tross for at de ikke kunne hre meg imellom bilen 

  " Dere fr ha det gy i kveld. Ja, det var tider det. Heh. Jeg husker da jeg var ung."

S lukket jeg munnen, fordi jeg inns at min 26 r gamle kropp, plutselig bevarte et sinn p nrmere 90 r. Litt for sliten til dra p fest, hadde hun i stedet dratt p en rolig middag hos en gammel venninne. Da klokken var over 21:00 meldte gjespene sin ankomst og hun takket for seg. 

I dag er den virkelige halloweendagen kommet, og jeg innser at min store glede er om det kommer noen stygg-herlige barn og banker p dren i kveld. 
Jeg skal i alle fall st parat med smgodt for hnden - eller br jeg kanskje kjpe inn noen klementiner i stedet? bare for matche bedre til mitt 90 r gamle sinn? 

Little girl in witch costume playing in autumn park. Child having fun at Halloween trick or treat. Kids trick or treating. Toddler kid with jack-o-lantern. Children with candy bucket in fall forest.

God halloween alle sammen 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Eneggende tvillinger - oppleves likere enn de er

 

Det er ikke rent sjeldent jeg undrer, undrer over hvordan det er vre et av mine to barn, som er s sterkt forankret i hverandre. Tvillinger, eneggede tvillinger. Enn s mange ganger jeg skriver om det, slutter aldri tankene spinne, slutter aldri sprsmlende svirre. 

Vi har vrt igjennom det faktum at som eneggede tvillinger, s skal man i utgangspunktet bli skapt som et barn. Det var n sdcelle som smeltet seg sammen med ett egg, og s begynte det vokse. S skjedde det en delingsfeil, og det som skulle bli til et lite embryo, ble til to embryoer som vokste side om side. 

Jeg er ikke i tvil om at tvillinger som deler et tilnrmet identisk DNA med sin sster eller bror har en tilknytning til hverandre som vi andre bare ikke kan fatte, selv ikke en tvillingmor. De hrer sammen, fordi de i utgangspunktet skulle vrt som smeltet sammen til ett. 

Men selv ikke eneggede tvillinger har likt fingeravtrykk, og heller ikke 100% likt DNA slik man lenge trodde. Det er noen bitte sm forskjeller, og de forskjellene gjr at selv om de to barna som skulle vrt skapt som den samme, og vrt helt like, er forskjellige. 

Det er bare det at forskjellene er godt gjemt og nesten helt usynlige for de som ikke kjenner dem svrt godt. Jeg vet alltid hvem som snakker, selv om jeg ikke ser hvem av dem det er. Det er fordi de har forskjellige stemmer, og forskjellige mter snakke p. Men det er bare rene mine og farens med som virkelig har evnen til oppfatte det. 

I en gruppe er de likere enn noen andre steder, for sammenlignet med de andre barna er de to helt identiske. S i en barnehage er det faktisk vanskeligere kjenne de rett, for likhetene der overskygger de sm forskjellene som er. 
I barnehagen lrer de seg til se hvem som er hvem, for det vil alltid vre en liten forskjell, men at de to har forskjellige stemmer, det drukner i havnet av de andre stemmenene. At de to snakker p ulik mte er umulig for andre hre. 

For sammenlignet med andre barn, er de to helt like. De har helt forskjellig personlighet, men det synes ikke i en gruppe med flere barn, for i den gruppen av forskjellige barn, s har de eneggede tvillingbarna veldig mange felles interesser sammenlignet med de andre. 

S det overrasket meg da barnehagen fortalte at de mtte se for hvite hvem som pratet, og det overrasket meg at de s p dem som to  s like jenter. Men s forstr jeg, for de sm nyansene jeg kan se her hjemme fordi jeg bare har de to sammenligne hverandre opp i mot, er ikke mulig se p samme mte blandet med 17 andre barn i en gruppe. 

For i den gruppen s er eneggede tvillinger s godt som identiske



- Speiltvillingene p Facebook - 

Ny uke, bedre forutsetninger



Jeg valgte legge meg helt lavt i terrenget i helgen, rett og slett ta en time out etter mye sykdom. Det er jo litt rart med det, men etter at det n har blitt to uker som vi har hanglet oss i mellom, s fles det litt ut som dette: n er det vel bare stlsette seg for hstsykdommene. 
Litt snn at en ulykke kommer sjeldent alene. For selv om det har vrt utrolig mye greier, veldig mange legebesk og til og med sykehusvisit de siste to ukene, s har ingen av oss vrt innom de sykdommene som faktisk gr rundt oss som ild i trt gress om dagen: omgangssyken, forkjlelser, yekatarr og munn, hnd og fot-syken. Er vi riktig heldige n s lar vi oss smitte denne uken. Haha. 

Nei, det fr vre nok negativitet for denne dagen. Det er jo mandag, og alle forutsetningen for at dette skal bli en bedre uken en den forrige og den fr der, er til stedet! 

1. desember kommer rasende fort n, kun en mned igjen, og det betyr at i alle fall jeg har veldig mye spennende drive med framover. 
Flere som er klarer for rets DIY-julekalender? 


- Speiltvillingene p Facebook - 
 

Liggesr og vettuge rd

Er det noen som vet hvordan man kan legge en hel uke i splekurven, og s f den slettet for godt? I s fall, er jeg veldig interessert i vite hvordan. 

Denne uken her, har vrt brutal! Det er fredag, og hvis jeg skal gjre en kort oppsummering av uken min, s ser den slik ut: Jeg har ligget p sofaen, ligget litt mer p sofaen, og vekslet mellom sofaen og sengen. S har jeg hengt over doskla, og holdt meg til hodet. 

Det kraftige migreneanfallet jeg fikk oppleve om sndagen, satt s hardt og lenge i kroppen at den slo meg fullstendig ut. Det var egentlig ikke fr ut p onsdagen at jeg begynte fle meg snn passe normal, og s kom torsdagen og jeg startet dagen med et nytt migreneanfall. Heldigvis mildere i gr, men likefullt deleggende for hele dagen. 

I dag har jeg klart f hele meg, helt til Oslo i et mte med resten av bloggerene, folk fra Nettavisen og Egmont. Det tar meg en time kjre inn, s det er ikke all verden det, men allikevel er det ukas store bragd, for sammenlignet med lengden fra sofaen til sengen og til sofaen igjen, s er jo en tur retur Oslo voldsomt langt. 

P tirsdag valgte jeg skrive et innlegg om det ha migrene, og en av rsakene til det er jo nettopp det at migrene er en veldig misoppfattet sykdom, og et ord som misbrukes mye sammen med sm hodepiner som lar seg kurere av en smertestillende. 

Jeg har derfor de siste dgnene mottatt enormt med varme ord fra veldig mange av dere. Flere har takket meg for sette ord p sykdommen, og mange deler smertene med meg. 

S er veldig mange som kommer med vettuge rd. 



Noen tror penbart de er legene mine, for de stiller nemlig diagnoser p meg.
Symptomene mine kan nemlig minne svrt mye om drypp p hjernen. 
Det kan nok virke som jeg heller har cluster-hodepine, enn migrene. 

Interessant hvordan man kan fjerndiagnostisere p den mten uten vite hele sykdomsforlpet, og antagelig ikke ha medisinsk bakgrunn. 

Andre kommer med velmente rd: 
De steste er kanskje de som spr om jeg har vrt hos legen og prvd migrenemedisin. 
De typiske er de som spr om jeg har prvd den ene eller andre typen migrenemedisin.

Jeg forstr at det er veldig godt ment, men som migrenepasient, s er det ogs normalt kjenne sin sykdom svrt godt, og s klart blir man fraktet til legen nr man som tenring opplever sitt frste migreneanfall og tror med 100 % sikkerhet at man kommer til d. For nr man ikke fr har opplevd den typen smerte migrene utlser, s tror man at den smerten er livssvarlig.
S klart har jeg prvd migrenemedisin og vrt hos legen, og ja, jeg har prvd Imigran nesespray som funker s utmerket for den ene av dere, og Maxalt smeltetablett som redden verden til den andre av dere. Nr sant skal sies s tror jeg ikke legen min har s mange alternativene igjen prve p meg. For jeg har vrt igjennom dem alle. Jeg har ikke bare tatt medisiner nr jeg blir drlig, jeg har gtt p medisiener daglig for forebygge. 
Jeg har tatt MR av hjernen for utelukke alt annet, jeg er frisk som en fisk, men jeg har migrene, og anfallene kommer. 

S er det de vettuge rdene: 
Jeg kan jo bare starte med ta en type shake, s er problemet mitt lst. 
Blir jeg veganer kommer jeg ikke til f et anfall igjen. 
Jeg m bare slutte med sjokolade, eller lakris, eller aspartam, eller vin, eller sukker, eller fett - for de utlser migrene hos mange andre. 

Men s er det slik da, at det er ingen sammenheng i det hele tatt p mat og min migrene. S klart hadde jeg sluttet spise det ene eller det andre, om jeg s at det var en av mine triggere, men det er ikke mat som er mine triggere, det er helt andre ting: svn, stress og hormoner. 

Jeg kan love dere at som tobarnsmor er det jammen ikke like enkelt alltid styre over svn, stress og hormoner. 



Det beste rdet av dem alle, har jeg spart helt til slutt: 

For jeg kan egentlig bare begynne ryke litte bitte granne cannabis, og selv om anfallene ikke blir borte, s blir de i alle fall litt mildere takle! 


Tusen takk for gode rd alle sammen, men jeg tror jeg m lse dette med lege og nevrolog i stedet. 

- Speiltvillingene p Facebook - 
 

Eder og galle fra Herr Gresskar, velbekomme !

Annonse 

Jeg satt plutselig i besittelse av en hel pose skremmende gode Polarbrd, s jeg kastet meg rundt, og laget noen - bokstaveligtalt; skremmende gode matretter. 

Hvem sier vel ikke nei takk til litt eder og galle fra Herr Gresskar, med en frisk salat og noen myke ferske Polarbrd til? 

For mens gryteretten koker seg selv p platen, str det ikke p skjre ut to yne og en munn i et gresskar. Til slutt er det bare helle gryteretten over, og legge ved noen ferske Polarbrd s er middagen reddet, og mange mammapoeng er sanket. 

- Sett fantasien ls
Setter man frst fantasien ls, s synes jeg ikke det er noen grunn til stoppe etter en deilig middag. 
Polarbrd kommer tross alt i veldig mange variasjoner; noen fine, noen grove, noen flate, noen hjerteformet -
Men en ting har de alle til felles: De er steike gode og veldig myke. 

Polabrd-gebisset 
Stt og klissete, men s veldig godt! 

- et stykk Polabrd av typen hvete 
- smurt inn med et deilig lag peanttsmr 
S til den morsomme "biten":
- plasser inn alle tennene (marshmallows) og en rd stor tunge (jordbr)

Polarbrd med spider
Et ypperlig kveldsmltid for den lille i hus? Det skal jeg i alle fall si deg at ble den beste kveldsmaten jentene har ftt p lenge. Selv om de egentlig spiste akkurat det samme en kveld litt tidligere, men det vet i ikke de, for det s ikke like kult ut da.

- Polarbrd i hjerteform
- en liten skive ost
- s to giganstiske druer skret ut som en skremmende (ok da, ganske st) edderkopp. S en liten bil eple, med en utskret munn, og med et stt lite jordbr plassert i mellom en frdende av peanttsmr-spytt.

Helt til slutt min favoritt: 
Skremmende gode

- Polarbrd sitt Mykt Tynnbrd av rug. 
- Fyllt med ost, skinke, krydder og litt ketchup. 

S enkelt og en deilig lunsj det er! 


Kanskje har du dine egne ideer? Dette er uken for slippe dem fri, i alle fall om der hviler monstere, zombier eller et stort bedrageri. 


- Speiltvillingene p facebook - 

Et sant smertehelvette

 

Jeg skal gi meg selv en sjanse, s da hper jeg du er grei med meg, vis litt tlmodighet, ikke irriter deg over skrivefeil. Du skal vite at jeg bruker veldig lang tid p skrive denne teksten. Ikke fordi den er vanskelig skrive, men bare fordi ynene mine fremdeles ikke er tilbake til normalen. Jeg skal prve skrive s godt jeg klarer, men om det blir noen feil, se forbi dem. 

  Jeg er ikke blind, jeg ser riktig s godt, s lenge ynene mine slipper hvile p en skjerm. Det verste av alt er den sorte lille skriften p den alt for hvite bakgrunnen, da er det som om synet mitt ebber ut, som om alt beveger seg. Derfor sitter jeg helt stille, kniper ynene sammen til smale sprekker bak brillegrassene, lyset p dataen har jeg dempet til det minimale, og s prver jeg flge hvert ord jeg trykker fram p skjermen. 

I dag er bedre enn i gr, og i gr var bedre enn sndag.

  Det var p sndag jeg ble syk, p hotellrommet i Kbenhavn, like fr frokost. Vi skulle g i gatene, beske tivoli og spise god mat. Vi skulle nyte den siste weekenddagen, for flyet gikk ikke fr 20:30 om kvelden. 
Det ble ikke slik, for jeg ble syk. 

  Jeg fikk migrene. Et oppbrukt ord p en oppbrukt "sykdom", et negativt ord for "vondt i hodet". Vet du hvor mange som forteller en migrenepasient at han eller hun burde prve ta en Paracet? Antagelig like mange som forteller at de har migrene nr de trenger en halvtimes blund p ye. Selv jeg klarer ikke ha respekt for alle de der ute som sier de har migrene. Det blir litt som med de som har allergi, de som faktisk har en gjr alt for at ikke allergien skal styre livet deres. De som kanskje, muligens, kunne hatt, en bitte liten intoleranse krever en helt egen meny. 

  Men s er det kanskje nettopp fordi migrene finnes i like mange variasjoner som allergi, at vi ikke riktig vet hva vi skal forholde oss til. Selv for en enkeltperson er den heller aldri lik. 

  S for gi et innblikk i hvordan migrene kan se ut, skal jeg forklare deg hvordan jeg hadde det p sndagen. 

sndag: Et sant smertehelvette 

  Klokken var halv 10 om morgen, lyset reflekterte fra vinduet, inn i speilet foran meg, og tilbake til yene mine. Jeg ble blendet, i alle fall trodde jeg det.
Jeg var ikke blendet denne gangen, jeg hadde mistet synsfeltene, fase n i min migrene. 

  Jeg sendte min sster og mamma ut. Jeg takler min smerte alene, jeg har taklet min smerte i 12 r. Jeg trenger vre alene, for jeg orker ingen lyder, jeg orker ikke lys. 

  Men jeg taklet ikke smerten, ikke denne gangen, den var alt for sterk. 

  Klokken 13:00 kom de tilbake, jeg hadde kastet opp, to ganger. De kjenner sykdomsforlpet mitt godt, s derfor spurte de om jeg ikke pleier bli bedre etter oppkastet. De burde hatt rett, men denne gangen var det bare oppvarmingen p hva jeg skulle mtte vente. 

  5 timer kastet jeg opp, uten ett kvalmestopp. 10 timer med smertefest s intens at bde min mamma og sster tidvis mtte veksle p holde p meg, stryke p meg og rugge meg. Jeg grein, som et barn. Jeg mistet kontrollen over min egen kropp, smertene for intense, jeg skjnte ikke selv at jeg hyperventilerte fr mamma sa jeg bare kunne besvime. Jeg mistet frlighet i ansiktet og i hendene. S mistet jeg taleevnen. Hele kroppen min skalv, jeg frys s mye, jeg svettet s mye, s de hjalp meg med bade. Mamma snakket med sykehuset, sster hentet ut reseptbelagte medisiner til stikke inn der bak, jeg kastet jo opp alt annet. Jeg skrek at det var nok, jeg fortalte at jeg ikke orket mer. 
 

  Et kvarter fr vi mtte dra til flyet stanset spyingen, og med en rullestol kunne familien frakte jenta si hjem. Ei jente som dagen fr spankulerte bortover gangen med et stort glis om munnen, ble trillet askegr og krplete ut av hotellet.

  Det er hva migrene kan gjre med et menneske.    Min verste fiende, min strste skrekk


- Speiltvillingene p Facebook - 

Hst

Mamma har tatt med sster og meg til Kbenhavn denne hegen! Og la meg si at vi vet kose oss uten mann og barn (eller sm barn i alle fall). 

Da vi kom fram til hotellet i gr kveld, hadde mamma allerede bestilt bord p restauranten, Hst, slik at bare kunne sette oss i en taxi og reise til den sene middagen. Snakk om bli skjemt bort med enestende mat! Restauranten har ftt Michelin-stjerne i 2015, 2016 og 2017, s det gir s klart pekepinnen p hvor fantastisk maten er der. Men alts hvordan de setter sammen smaker i maten og maten sammen med drikkene, det er som trolldom i munnen. Prisen per person for 3 rettes med vin meny kostet 695 dk kroner. Og da mener jeg man fr mye god mat for pengene sammenlignet med mye mat hjemme. 

Absolutt en anbefaling jeg kan sende videre, her er bildene av vr tre-retter. Spr du meg, er de litt drlig p telle her i Danmark. ;) 

 

HST MENU 
3 RETTER 
 
Skrising med agurk, rygeost og ristet kyllingeskind 
Svinenakke fra Grambogaard med solbr, rdbeder og sennep 
Dild-is med blbr og hvid chokolade 

N skal vi fortsette nyte helgen. Etter en hel dag med shopping, er vi slitne i beina, men rimlig lykkelige.


- Speiltvillingene p Facebook - 

Lag avisgresskar med barna

Alts, se p de rstilige grasskarene som jentene har laget. De har s klart hatt litt mammahjelp oppi det hele, men jeg er imponert over alt de har ftt til helt p egenhnd. 

Gresskarene er laget av en ballong med limte avisbiter p utsiden.
Jeg skal vise dere hvordan vi gikk fram:

Jeg blste opp en ekstra stor ballong til nsket strrelse. S klippet jeg ut 3 hyssingsnorer, lange nok til g rundt hele ballongen og kunne knytes sammen. 
Dette s veldig enkelt ut da jeg s hvordan man bare knt tauene rundt ballongen. La meg si at det ikke var s enkelt - faktisk tror jeg det er lettere lage gresskar-malen ved teipe og forme sammen en brepose, fylt med breposer. 
For at ikke trdene skulle rulle av ballongen, mtte jeg feste alle midt under ballongen med teip. 
S knt jeg alle trdene sammen, men det er ikke mulig knyte de s stramt at man fr den perfekte gresskarformen om du spr meg. Derfor mtte jeg stramme inn alle trdene etterp med q-tips som jeg snurret opp trdene med. 

Nr ballongen har den formen man nsker, er det klart for den mest grisete og morsomme jobben. Nemlig feste p avisbiter. 
Da klipper du p forhnd ut mange avisbiter. S blander du 2 deler lim (trelim eller tapetlim fungerer fint) med 1 del vann i en bolle. Avisbitene dyppes (en etter en) opp i limet og festes til ballongen. 
Nr ballongen er dekket med et lag, lar man den trke fr man limer p enda et lag. Du kan ogs feste tre lag for enda mer soliditet. 

Dette er litt klinete, men kanskje desto mer moro for barna. Pass bare p ha noen gamle plagg, og en hobbyduk s er det ikke s farlig med litt gris. 

Nr ballongen er helt trr, er den klar for males. Jentene her malte hvert sitt gresskar helt orange. Og hundesklene fungerte helt utmerket som grasskarholdere. 

Ekstra detaljer:

Stilken til gresskaret laget vi ved rulle sammen et avisark, og teipe den fast i form. Stilken limte vi p med limpistol. 
snurrestilker - laget av en strimmel med aluminiumsfolie som er rullet sammen til en snor. S har jeg surret den rundt krlltangen for f fine snurrer. Snurrestilkene er s festet med limpistol til gresskaret og malt. 
Ekstra skyggeeffekter - For gjre gresskaret enda mer levende, har jeg skyggelagt alle strekkene etter trdene med en brun og kobberfarget maling. Dette gjr at konturene av gresskaren kommer enda bedre fram. 

Som en avslutning p verket skrev vi i dag ut 10 flaggermus med kuttemaskinen (her kan man s klart klippe for hnd ogs). Jentene festet en liten klisterpute p alle sammen, og limte de fast p gresskarene, fr de brettet opp vingene og skapte nesten helt levende flaggermus p de rstilige gresskarene !

Skumle, eller hva? 

Sjekk ogs ut mine andre forslag til hvordan lage dekorative gresskar fr halloween: 

- Gresskar av betong
- Klassisk skummel gresskarutskjring
- Dekorativ gresskarutskjring med lys

God helg!! 
 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Hst-DIY med betong

Det nrmer seg med stormskritt halloween, og selv om vi ikke har ftt gjort stort denne uken med syketilvrelse i heimen, har vi om ikke annet ftt vrt litt kreative. Mens barnas kreasjoner trker, og er klare for de siste detaljene, tenkte jeg vise fram noe av det jeg har ftt til denne uken. 

Jeg synes jo lek og moro med betong er rstilig, men jeg har egentlig ikke gjort s mye av det. Derfor var det p sin plass n at jeg fr forsket litt mer p dette. 

Som kanskje de fleste, startet jeg med lage de klassiske stearinlysbeholderne. Jeg har prvd finne den beste lsningen p hvordan f best mulig resultat, de som er med p bildene er ikke blant de beste, men de kommer i et eget innlegg i desember. 

S fikk jeg veldig lyst til prve lage gresskar av betong og ballong, og det m jeg si ble riktig s stilig!  

Slik lager jeg gresskar av betong

Det man trenger er: 

- en stor ballong
- gummistrikk 
- betong: Det finnes mange forskjellige, og folk foretrekker bruke like mye forskjellig. Jeg har her brukt Flytestp, kjpt p Montr. Ca 100 kroner for en 20 kg sekk. Du fr billigere betong ogs, men da er den gjerne litt grovere i sandkornene, noe som gir mer struktur i det ferdige resultatet. Erfaringen med prve flytestp denne gangen er veldig bra. Den er veldig finkornet, og resultatet blir da en glatt overflate. I tillegg trker den utrolig fort. Det skjer en kjemisk reaksjon i betongen etter en liten tid, og man kan kjenne at den blir litt varmere i det det plutselig er hard som stein. Faktisk tar det ikke mer enn 2 - 3 timer fr denne betongen har stivnet inni ballongen. 

Det man gjr er:

1: Bland betongen til en tykk, men flytende masse 
2: Hvis du ikke vil delegge kjkkentrakten din, gjr du som meg, og deler en tomflaske i to. Bruk delen med tuten som trakt, og bunnen av flasken til spa opp betongen i btten. 
3: Fyll ballongen med nskelig mengde betong 
4: Sl litt p ballongen for f ut luftbobler
5: F ut s mye luft ut av ballongen som mulig, og knyt igjen 
6: Sett en strikk litt nedenfor knuten, og la det vre litt betong i mellom, dette skal bli stilken til gresskaret
7 - 8 - 9: Tre 3 gummistrikk over ballongen, slik at de danner  strukturene til et gresskar i ballongen. Knyt gjerne p noen ekstra trder litt lsere for lage noen mindre markerte streker. 
10: Dra den lille stilken litt opp, og teip fra bunnen og litt oppover slik at formen blir en syle framfor en runding. La den trke
11 - 12: Nr betongen er hard, kan du fjerne strikkene og ballongen, til slutt limer du p stilken. 

Da var hststemningen foran yttergangsdren satt, halloween kan komme, og med det skal jeg dele et nytt DIY-halloween innlegg i morgen som barna kan vre en del av. 

Ha en nydelig kveld 


- Speiltvillingene p Facebook - 

En kule varmt, 5. dag hjemme

 I gr gikk det en kule varmt i heimen, omsider kunne jeg sl fast at jeg hadde to friske barn i hus, men jeg ville holde de begge hjemme en ekstra dag for se an formen. De sammensveisede tvillingjentene som alltid er sammen, hadde vrt i fra hverandre p dagtid bde mandag og tirsdag, s i gr tenkte jeg de kom til ha glede av hverandres selskap igjen. To jenter proppet med energi, det kan g den ene eller andre veien. Det kan g slik at de to skravler non stop fra morgen til kveld og lever i en konstant lek, eller det kan g den veien at de to ryker i tottene p hverandre, og krangler s busta fyker. 

I gr var en snn dag. De kranglet inne, de kranglet ute, de kranglet om det ene og de kranglet om det andre. Hun som hadde vrt p sykehuset, syntes det var urettferdig at ssteren hadde ftt vre hos farmoren deres, hun andre syntes det var urettferdig at ikke hun hadde ftt ta blodprver. Som om det skulle vre en veldig morsom ting f oppleve. 

Vi satte i gang med rydde soverommet deres, for de to jentene liker ikke ha det rotete, men de hater rydde. Jeg var med, det mtte jeg, men de fikk beskjed om bidra. Vi samlet i hauger, laget et system, og alt de trengte gjre var flytte en haug med kjkkenutstyr til kjkkenkroken p rommet, haugen med dukkeklr skulle til kurven med dukkeklr osv, s kunne jeg sortere og stable lekene fint p plass. 

1 - 2 - 5 - 10 ganger minte jeg de p:

  "N skal dere ikke leke med det dere ser, n skal alt tilbake p plass, s kan dere leke etter p!"

  "HALLO!! N m dere rydde, ellers s gr jeg ut"

  "Joooohooo! RYDDE!!! Dere skal ikke st der henge, rommet rydder seg ikke av seg selv!" 

For s fort jeg s ned i haugen av rot jeg selv prvde sortere, s lot de to barna plutselig til glemme hva de egentlig var p rommet for. Til slutt KLIKKET jeg! 

Jeg skrek av mine lungers kraft, etter at min veldig ste, men til tider ekstremt irriterende datter kastet en ball veggimellom framfor putte den p plass slik hun hadde ftt beskjeden om gjre. Jeg trampet ut av rommet, sparket til en pappeske s den fly av grde, kjeftet, og smelte. 
Og der nede s jeg to sko i inngangspartiet. Jeg byde meg ned, rd i pappen etter alt for mange krangler og et r hode etter dagens sty- og sutreniv. 

"Heei! Denne dagen.. " Sa jeg bare..

Godt var det kanskje at det ikke var barnevernet, men kun en god venninne som sto ventet s inderlig vel, mens jeg raste i fra meg p umulige barn. 

Det fine med klikke en gang i blant er at de sm virkelig skjnner alvoret, s rommet ble ryddig til slutt, og da jeg satte i gang meg lage middag var alt jeg hrte barnestemmer i fullt iver, mens de to sm dro stoler etter hverandre og lekte tog p rommet sitt. 

I dag var det godt sende de to jentene i barnehagen, for det hviler ingen tvil om at de trenger bruke seg, og spesielt etter at kroppen har ligget i ro 44 timer i strekk p den ene jenta vr <3 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Hun er bedre n...

  Da hun sovnet i gr kveld, mistet jeg ansikt. Ansiktet som hadde vist styrke, fryktlshet og masse kjrlighet. Det ble erstattet av en bekymret nyve i pannen, mine to hender la seg beskyttende over og skjulte de blodsprengte ynene som rant over av trer. Jeg var p randen lenge fr hun sovnet, jeg hadde allerede trket trer i skjul, men ikke foran henne, ikke s hun s.

  Jeg er jo mamma, jeg m vre sterk, sterkere enn henne, sterkere enn alle. For det er min rolle, jeg skal vre superhelten nr alt annet blir skummelt. Jeg skal kunne trste, jeg skal kunne berolige. Det hadde ikke gtt om hun s jeg hadde grtt, hun ville blitt bekymret, kanskje redd, mamma skal jo ikke grte. 

  Jeg var redd, det rammet mitt barn noe som jeg ikke kunne forst. Men det er ikke fr man oppdager at legene forstr like lite som en selv at bekymringene virkelig tar p. Hun hadde smerter. Det var ingen forklaring, ingen diagnose, kun en gjetning uten beviser.

  Hun var ikke syk, men hun kunne verken g, sitte eller st. S derfor l hun, 44 timer i strekk.

  Hun er bedre n, p sykehuset mtte hun min gode venninne, det fikk henne til kvikne.
  Fr vi tok farvel kapplp hun med legen igjennom de fargelse korridorene, hylytte og med latter. 

Jeg kan puste ut, for mitt barn er seg selv igjen..   

 

 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Klar for fest I hjemmesydd

Da str jeg p farten til komme meg ut dren! Sommerfuglerene er p plass i magen, for i dag skal vi feire at det er over 10 r siden vi gikk ut av ungdomsskolen. Jeg er arrangren bak festen, s da blir det fort til at jeg fler litt ekstra p presset om en vellykket feiring. 

Jeg har egentlig ikke tid til sitte her, for n m jeg reise og mte de over 60 personene som kommer. 

Sydd meg kpe
I gr hadde jeg en kveld alene hjemme, og da fikk jeg s lyst til sy en kpe jeg har drmt om sy en stund n. Jeg fikk tegnet opp mnster, og brukte hele resten av kvelden, pluss litt i dag tidlig p sy den sammen. Jeg ble alts s fornyd. Ytterstoffet er av ull, og s har jeg foret den med fleece, n blir det umulig selv for meg fryse under vinterkpa!  

S er det kjolen min da, dette er etterkommeren av den rde jeg sydde og viste fram tidligere denne uken. En litt frekkere modell, og drit kul, om jeg kan f si det selv :D

Nei, n m jeg komme meg avgrde! 

GOOD HELG! 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Litt mye sm, men hellan dussen da!

Ok, jeg tar selvkritikk p at det plutselig har ramlet inn syinnlegg p syinnlegg p syinnlegg de siste dagene, men noen ganger s blir jeg alts bare s forbasket hektet, at jeg rett og slett henger meg opp bak symaskinene.  Jeg har lyst til sy hele tiden for tiden, og det hjelper nok ikke p at jeg hrer p alt for spennende bker p ra mens jeg syr. Mer underholdene for denne hjernen blir det ikke. 

Nr sant skal sies da, s er det jo ikke hver dag man blir tante, og det ble jeg for en uke siden. S en liten velkommen til verden - gave ble jeg ndt til sy. Jeg mtte jo le litt av det ferdige resultatet, for jeg trodde jeg tegnet mnster og sydde s det nesten ble for lite til en nyfdt. Men jeg innser vel kanskje n at klrne passer bedre om et halv r eller der om kring. 

Det er alt for lenge siden sist jeg sydde i de miste strrelsene <3 Jeg har jo kjpt nok stoff til sy 10 bodyer og bukser ogs, s ja, jeg skjnner at jeg begynner f store barn ! 

GOD HELG! 

Hvordan lage kosegenser til voksen

  I gr spurte jeg om dere hadde noen gode forslag til hva jeg skulle sy i dag som jeg har sysnappen: visygale
  Det var faktisk overraskende mange som mente at jeg skulle sy genseren med hals i voksenstrrelse. Det er egentlig et sprsml jeg har ftt helt siden jeg la ut genseren til barna, og s det var bare en rbra id. 

  I dag har jeg jo derfor ftt sydd meg verdens deiligste genser. Jeg har sydd den i et stoff som heter: Isoli med fleece bakside(fra stoff&stil) - hvilket betyr at den har det mykeste pusestoffet inni samtidig som hele genseren bare er supermyk og varm. 

  P sysnappen: visygale, kan du alts se hvordan jeg bde enkelt tegnet mnster til en genser som passer meg selv, og hvordan jeg syr det hele i sammen. Husk at om dere vil f med dere dette, s ligger bare en snapstory ute i 24 timer. Derfor m dere ta dere en titt fr ettermiddagen i morgen om dere vil se. Det er bare legge til "visygale" p snap, s finner dere meg der :) 

 Det er i hvert fall ingen tvil om at denne genseren er like fin til voksne som til barn. Og siden den er unisex, er det jo bare sy den til hele familien!


- Speiltvillingene p Facebook - 

Jeg gjester en sysnap i dag

I dag finner dere meg p snapkontoen "visygale", som navnet tilsier s er det en snap for alle sygale kvinner og menn der ute. Hver dag er det en ny som gjestesnaper og deler sine tips og viser fram hvordan man syr det ene og det andre. 
I dag er det jeg som skal gjestesnape, s om dere vil f med litt ekstra sysnacks p snap, s fr dere legge til brukeren "visygale" og se storyen. Grsdagens gjestesnaper ligger frst p storyen, s kos dere med hva hun syr, eller hopp deg fram til der jeg starter. 

Bildene viser fram en sniktitt p hva jeg sydde p i gr kveld, (som jeg ikke ble helt ferdig med), og jeg gleder meg til vise det ferdige resultatet. Jeg tror dette blir festkjolen til helgen, da jeg skal p reunionfest med de fra ungdomsskolen .


- Speiltvillingene p Facebook -

P tide kaste seg ut i voksensmmen!

SAMSUNG CSC

Nr jeg har prestert faktisk sy en hel brudekjole, s er det kanskje p tide innse at jeg ogs kan sy dameklr og ikke bare barneklr. Det er jo mer avansert sy dameklr, eller i alle fall tegne mnster til damer, rett og slett fordi vi har flere former som skal flges enn det barna har. N prver jeg snu den litt skumle tanken om begynne dele tutorials p dameklr med tenke at det ikke kan vre vanskeligere enn sy festkjoler til to forlovere, brudepikekjoler og min egen brudekjole. 

SAMSUNG CSC

I gr var jeg p stoff&stil, og handlet inn alts s mye stoffer at jeg ble litt flau i kassen. Jeg hadde riktignok en plan bak alle stoffene jeg kjpte, s nr jeg har sydd alt jeg skal sy, har vi en ny garderobe til en rimelig penge allikevel. 

P kvelden satte jentene og jeg meg ned med tegneblyanten i hnden, mens de tegnet mennesker og hjerter og skrev FAMILIE p tegningene av de to og pappaen og meg, tegnet jeg mnster til denne nye kjolen. 

Jeg hadde en liten avstemning p snappchat (stinetuss) om hvilket stoff jeg skulle sy i, og flertallet valgte dette vinrde stoffet (georgette crepe bordeaux). Resten av kvelden tryllet det seg fram en kjole, og ingenting er mer moro, enn nr det man syr blir akkurat som fantasien! 

Denne kjolen blir det flere av, det kan jeg love, og kanskje jeg skal vre s gal at jeg faktisk deler tutorial og mnster p denne nr jeg syr en kjole til?


- Speiltvillingene p Facebook -  

Ord som paralyserer hjernene til barn

Dette er hva som skjer i ditt barns hjerne i det du sier setninger som ligner p dette: 

- "N m vi skyndte oss!" 

- "Kan du forte deg?" 

- "Vi har det veldig travelt, f opp tempo!"

- "N er vi ndt til g, om vi skal rekke det" 

Jeg har nemlig drevet forsket litt p akkurat dette, og jeg har kommet fram til at det er noen spesifikke ord, som fr hjernen hos barn til reagere p helt forunderlig vis. Hjernene deres fungerer helt fint om man bytter ut de spesifikke ordene i setningene over. 

 Du kan si: "kan du bye deg", og barnets hjerne vil memorere hva bye seg betyr, fr hodet sender signal ned til hofteleddet og barnet knekker av midt p i en flott by. Alts fungerer det helt utmerket.

 Du kan ogs si: "Vi har det veldig gy, f opp lydnivet", og barnets hjerne aktiveres i et hygir, sender signaler ut til hele kroppen, s barnet hopper som en gal med armer og bein, og hyler ut sitt hyfrekvente skrik i full entusiasme. Hjernen fungerer alts helt utmerket der ogs. 


Klrne er fra beelino.no

  I det du derimot putter inn ordene skyndte, forte, travelt, tempo, rekke. Da er det som om hjernen gr alts helt bokstavelig i st.

Hjernen slutter virke  
  Den ene reaksjonen nr et barn hrer en av de nevnte lydene, kan vre at hjernen simpelthent slutter virke, slik at barnet blir stende med pen munn og et tom blikk, beina slutter avlyde, og beveger seg kanskje i en sirkel fr barnet spankulerer baklengs i et tempo som en snegle kan ta igjen. Kommer det et distraskjonsmoment forbi, noe som kan vre et annet menneske, men ogs en lvetann i veikanten, s er det som om hjernen aldri har sett p maken. Plutselig str barnet helt stille og kikker med sitt tomme blikk p hva i alle dager det kan vre, et menneske? en lvetann? 
 I det du prver f kontakt, kanskje ved si, hallo, eller barnets navn, s er det ingen hjemme fr du hever stemmen eller laget et lite klapp med hendene. Og rekasjonen til barnet blir da: "H?" 

Hjernen sender ut feil signaler
  Den andre klassiske reaksjonen til et barn som hrer et av ordene: skyndte, forte, travelt, tempo, rekke. Er at hjernen begynner sender ut helt feil signaler til resten av kroppen. Hjernen kan foreksempel sende ut signal til fotslen, og si n klr du s infernalsk under foten, at du blir helt rabiat. Eller hjernen kan sende ut signaler til beina om at de skal lpe, men s klart i helt feil retning.
  Det mest klassiske feilsignalet hjernen sender ut i det barnet hrer skyndte, forte, travelt, tempo eller rekke, er nr hjernen sier, akkurat i det barnet er ferdig kledd p og kommet seg ut dren: hei, hei, hei, du m skiikkelig p do alts! Bde bimilim og bomelom! 

Jeg vet ikke med deg, men jeg tror vi bare blir ndt til gi opp hele bruken av skyndte, forte, travelt, tempo og rekke. For penbart er det ord som paralyserer hjenene til de stakkars barna vre. Det kan jo ikke vre bare bare nr beina slutter og avlyde, og i stedet frer barnet til bakvendtland. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

 

Smerte med direktelink til mammahjertet

 Jeg kunne fle det, jeg kunne kjenne det, som et stt igjennom kroppen. S kjente jeg klumpen i halsen, og trene som presset p like bak yelokkene. ynene var hardt sammenpresset, i armene knuget jeg om min lille datters hikstende kropp. Armene hennes var slynget om nakken min, og i halsgropen kjente jeg snrr og trer renne som sm perledrper.

  Noen minutter tidligere hadde min andre datter kommet springene inn ytterdren
  "Mamma, Olivia har sltt seg!" sa hun, da jeg kom mtte henne i dren. 
  "h, hvordan da, mener du?" Spurte jeg. 
  "Hun fikk nesa inni en snn greier, hun grter veldig!"
  "Hun er vel sammen med pappa? Eller m jeg g ut til henne!" svarte jeg, for nr sant skal sies, s ropes det "ulv, ulv" til tider, og det vi kaller et "mikroskopisk sr" kan til tider virke like ille som om hele hnden hadde falt av. 
  "Pappa trster henne" sa hun likegreit og sparket av seg uteskoene. 

  Nok et skrapesr tenkte jeg, akkurat som det lille skrapemerke jeg, bare en times tid tidligere, hadde satt et gedigent plastremerke over. Da var det epletreet som hadde satt igjen et lite spor i huden hennes. 

  Yttergangsdren ble p ny pnet og inn kom pappaen med Olivia i armene, hun klynget seg fast og begravde de store hulkene mot den store varme genseren hans. 

  Det var ikke et lite skrapesr denne gangen, den lille jenta vr hadde stupt med nesa frst i et gammelt traktorredskap, og det var da det knt seg i hele kroppen min. Sret p nesa, det gror, men se sitt lille barn ha s vondt fres direkte over i mammahjertet, som om barnets smerte kan fles igjennom mammaens egen kropp. 

  Jeg hadde lyst til grte sammen med henne, alt inni meg mente at vi skulle grte sammen, for n hadde vi det skikkelig vondt. Det var hun som hadde vondt, jeg hadde bare vondt i mammahjertet, s jeg holdt trene tilbake, selv om jeg vet at ynene mine glinset ekstra mye av for mye fuktighet. Jeg snuste inn duften av henne, trakk henne tettere til meg, og strk den varme pannen med mine alltid s kalde fingre til hun var s sliten at hun lukket ynene og slappet av for en liten stund. 

  S gr den verste smerten over, etter kort tid begynner sret gro, men en ting vet jeg med klinkende klarhet: Det vondeste en mor kan oppleve, er nr sitt barn skader seg, og jeg forstr at den flelsen man kjenner i sin egen kropp i det det skjer noe vondt med sitt barn, den flelsen kommer til vre den samme, om 2 r, 10 r og 20 r fram i tid. 

/ Ingen hjerter slr hardere enn ett mammahjerte 


- Speiltvillingene p Facebook - 
 

Tett p naturen

Wow! Da svanefamilien p fem seilte mot oss under utflukten vr i gr, klarte i hvert fall ikke jeg gjre annet enn bye meg helt ned mot vannet og ta bilder av de fantastiske skapningene. 3 "stygge andeunger" hadde det voksne svaneparet med seg p slep, og selv om svanenebarna fremdeles var gr, var det utrolig se hvor store de var p s kloss hold. Beskytteren i familien, freste i mot oss, men allikevel kom de svrt nrme, s nrt at det fristet strekke en hnd ut stryke de over den hvite praktfulle fjrdrakta. 

I gr tok vi turen til Melsom bthavn, satte i fra oss bilen, og gikk langs vannet p de fine naturstiene som er laget i omrdet. Vi stanset langs stranden et stykke borte og grillet bl, og nt et perfekt hstvr. Ungene fisket 37 krabber, samlet p de fineste skjell og lekte i sanden. 
For alle i Vestfoldomrdet, s er Melsom virkelig et sted jeg kan anbefale alle ta en tur til. Et nydelig sted! 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Fottur i skogen kl 7 om morgen

/ Annonse / 


Fredag morgen var ryggsekken ferdig pakket fra kvelden fr, og jeg dro jentene ut av sengen en time fr soloppgang. Ullty, tur klr og varme sko for tre personer sto p rad og rekke, slik at vi bare kunne hoppe inn i klrne og komme oss avgrde. Vi kjrte de knappe to kilometerne til der skogsstien frer opp til toppen av sen, slang ryggsekken p ryggen, og marsjerte opp den bratte bakken i et hyt tempo for f med oss de frste strler solskinn p sen sammen med frokosten som var pakket med i sekken. 

Det var rett og slett like fantastisk som jeg hadde forestilt meg det! 



Jeg delte en del bilder p Snap- og Instastory under turen vr, og fikk da inn veldig mange sprsml om skoene og klrne jentene hadde p seg. I dag skal jeg derfor ta for meg skoene til jentene, for de nsker jeg fortelle litt om. 

Da vi gikk av sted klokken 7 om morgen var det bare 5 grader i luften. Da er riktig klr helt vesentlig for at man skal ha det gy p tur, og fottyet intet mindre. Vi trklet oss igjennom veldig ulendt terreng, med mye kvist og steiner p stien. Andre steder var det bekker og sle som krysset veien vr. Der det er vanskelig nok for en voksen g, er det enda verre for et barn. S ha sko som virkelig sttter hele foten og ankelen, og holder foten trr og varm er et av hovedprinsippene for at barna ogs skal f gode opplevelser av friluftsturer, eller bare timer med lek utendrs i barnehagen.

Fryser man p fttene, fryser man over alt. 

Jeg skal fatte meg i korthet s det ikke blir trttene, men jeg m f lov til fortelle litt om skoene: 
De nye skoene for sesongen er nyheten, ECCO Snow Mountain, som er en komplett hst og vinterstvel. Skoene har s klart GORE-TEX som gjr at skoene puster selv om de er helt vanntett. Mnsteret i slen gjr at skoene har et godt grep, ogs p underlag av sn og is. S dette er skoene som gir varme barneftter igjennom hele vinteren, og som i tillegg er enkle for barn  stramme og lsne fra fttene. 

Det er for en grunn at ECCO er verdenskjent for sine gode sko. De leverer i kvalitet, men ogs i design. Se p alle disse detaljene! Personlig elsker jeg at skoene er i en spass mrk farge, for selv om lyse sko er lekre p skohylla, er det en veldig kortvarig glede. 

En kostnad med stor verdi. 
Jeg tviler p at jeg er alene nr jeg sier at barna alltid fr mye dyrere sko og ytterplagg enn det jeg spanderer p meg selv, det er jo heller ingen hemmelighet at det koster ha barn. Men jeg tenker at det blir hva en gjr det til. Sko og ytterplagg sammen med sikkerhetsutsyr er de tingene som prioriteres hyest i dette huset, og er derfor nesten det eneste vi bruker litt ekstra med kroner p. Barn som er for drlig kledd har det rett og slett ikke gy ute i det hele tatt, og det skape gode minner ute mener jeg er s utrolig viktig i en verden der alt blir digitalisert og barna sitter mer p rumpa enn de noen gang har gjort. 

Det er dette som gir minner

ECCO Snow Mountain og mange andre gode hst og vinter sko finner du s klart p landingssiden til → ECCO ←

Ha en nydelig sndag! Vi skal tilbringe den i naturen med familie og et nydelig hstvr. 


- Speiltvillingene p Facebook -

I skogen fr soloppgang

 

 Mannen i hus trudde det hadde klikket for meg i gr kveld da han s jeg hadde pakket tursekken og fortalte at jeg skulle ta med jentene opp i skogen fr soloppgang i dag. Jeg er bde et B-menneske og svrt somlete om morgen, s at han hadde sin tvil er kanskje ikke s rart. 
 
 Det har seg nemlig slik at da jeg vknet halv 8 p onsdag og torsdag s var det alts bare et helt magisk lys som traff inn igjennom soveromsvinduet. Derav kom den spontane planen om og faktisk sitte i skogen og nyte frokost til soloppgangen i dag som det var meldt samme vret som de tidligere dagene.

Vi rakk det! 
 Til tross for at trrne sperret litt av solens oppgang, var det alts bare helt fantastisk se da lyset traff tretoppene rundt oss, og sakte men sikkert snek seg nedover stammen. Og det lyset! Magisk

Jeg trr pst at dette er den beste morgen jeg har hatt p veldig lenge. Kanskje fordi den var s spontan, kanskje fordi jeg brbestemte meg for ha jentene hjemme fra barnehagen, kanskje fordi vi hadde bde sjokolade og smurte lefser til frokostdessert, kanskje p grunn av den friske luften, eller kanskje bare fordi alt sammen i en pakke var helt rtt. 

Ungene bare digget det! Bikkja var i lykkerus, og enda mer gy fikk hun det da en elgehund kom traltene forbi og tok et lekestopp med Tyra fr hun fortsatte ferden videre mot elgen. Haha. Vi mtte p tre jegere, som alle var informert om at vi var i skogen etter at vi hadde mtt p han frste. Jeg ble bekymret for bde forstyrre dem i jakta, og jage byttet unna, men i de tidlige morgentimer innimellom trrne s er stemninga god. Jentene fikk opplring i jakt, og selv om vi ikke s elgen, hrte vi bde den og elgehunden storme forbi noen hundre meter lengre ned i skogen. Elgen var for stor til felles, s jegerne mtte nye seg med et nydelig hstvr og grilling denne dagen.

P hjemturen ned fra kollen, snublet vi tilfeldigvis over en samling med traktkantarell, og vips ble morgenturen vr plutselig omgjort til en sopptur p formiddagen. 

Dette bare anbefaler jeg videre! For en fantastisk start p dagen! 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Fryktet livmoren skulle ta livet av meg

Overlegen ringte fra sykehuset etter vevsprven, "Grove celleforandringer, grad tre, mest alvorlige, et forstadie til kreft." jeg tok i mot ordene i brokker, kjente beina under meg flyte ut, kjente svimmelheten sive igjennom hodet, kjente trene presse p. Jeg la p telefonrret og det var to ord som lagde gjenklang i hodet mitt: 
  "Kreft" "Dd" 

  Jeg var 22 r, nybakt tvillingmamma, og hadde grove celleforandringer i livmorhalsen 

  Det har alt gtt fire r, jeg fikk ikke kreft, jeg dde ikke. Jeg ble frisk. Tenker jeg tilbake p det hele, sitter jeg igjen med tanken - Det var ikke s ille. Men jeg vet at da jeg var i yeblikket, var jeg redd, livredd. Jeg grt da jeg la meg, jeg hadde skrekkslagne mareritt, s jeg grt da jeg sov, og jeg grt da jeg vknet. 
 
  Jeg leste meg opp, side etter side, alt jeg kunne finne om celleforandringer i livmorhalsen p nett, det jeg hang meg opp i var dette (tall fra 2013): 
  - 10% av norske kvinner fr behandlingsverdig celleforandringer, av dem fr 1 % livmorhalskreft, og 1/3 med livmorhalskreft dr (Ta forbehold om at det kan vre endringer i tallene i dag. Blant annet viser statikken at blant 300 kvinner som fr pvist livmorhalskreft, dr 70, iflge Kreftregisteret)

  Jeg var blant de 10 % av norske kvinner som hadde utviklet behandlingsverdig celleforandringer, men i hodet mitt hoppet jeg to hakk lengre ned p sykdomsforlpet. 

  Jeg valgte penhet da jeg sto i situasjonen. Jeg nsket dele flelsene, hendelsesforlpet, og erfaringer da jeg fikk diagnostisert grove celleforandringer i livmorhalsen, og mtte gjre et inngrep (konisering) for fjerne sykt vev. Det var en av de tingene jeg savnet da jeg selv fikk beskjeden. Det eneste jeg fant p nettet, var rene fakta eller nyhetsartikler om kvinner som hadde dd av livmorhalskreft. 

Selv n etter fire r, fr jeg lange mail fra bekymrede kvinner som har ftt vite at de har ftt pvist celleforandringer. Mange trenger bare noen skrive til som har vrt i samme situasjon, andre lurer p hvordan jeg har det i dag, om man blir frisk, og om jeg er frisk. 

  For snart to uker siden tok jeg en ny celleprve, og derfor finner jeg det naturlig fortelle om min opplevelse som starter for snart 5 r siden. 

Desember 2012 
Jeg var gravid i tolvte uke, og var p tolv ukers kontrollen da legen tok rutineprvene. "Jeg tar celleprve i samme slengen, selv om det ikke er ndvendig fr du fyller 25 r (jeg var 21 r)", sa legen. 10 dager senere ble jeg oppringt. Jeg fikk beskjeden om at jeg hadde celleforandringer pvist, men at prven kunne sl ut fordi jeg var gravid. Derfor skulle jeg vente til etter graviditeten og komme tilbake for ny prve. 

Juni 2013 
Jeg var tilbake i gynekologstolen, for ny celleprve. 10 dager senere kom nyheten jeg ikke hadde hpet p. Prven min pviste celleforandring, grad 3, det siste stadiet av celleforandring fr de utvikler seg til kreftceller. Legen min henviste meg til gynekologi-obstetrikk, poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold. 

September 2013
Her skulle det bli tatt en mer omfattende prve, en biopsi som er en vevsprve av livmorhalsen. Overlegen roet meg ned ved fortelle at celleforandringene antagelige ikke var noe alvorlige. Jeg var tross alt for ung, enda 3 r fra fylle 25 r, ikke sant. 

Svaret p biopsien kom: "Grove celleforandringer, grad tre, mest alvorlige, et forstadie til kreft.". Verden rundt meg bare raste sammen, for den endelige bekreftelsen om at det ikke var noe galt med alle prvene, men med meg slo inn over meg. Jeg som ikke kunne merke noe som helst galt, og s holdt livmoren p gjre meg alvorlig syk. 
Jeg fikk time til konisering, et inngrep der de fjerner den syke delen av livmorhalsen. 
- Les innlegget fra da jeg fikk beskjed fra overlegen

November 2013
Inngrepet jeg hadde gruet meg til var oversttt helt smertefritt p 20 minutter. Det syke vevet var borte, jeg kunne reise hjem med en flelse av vre 10 kg lettere. 
- Les om inngrepet

Senere har jeg tatt nye celleprver litt oftere enn normalt. Jeg har ftt bekreftelsen 3 ganger siden koniseringen at alle de syke cellene er borte. 

  P mandag fikk jeg melding av legen min: 
  Celleprven er normal

- Les innlegget jeg skrev om Celleforandringer i livmorhalsen i samrd med en overlege

#sjekkdeg 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Verden - et grusomt sted

De tunge og brutale nyhetene tynger et hvert nyhetsbilde. En tragedie fylt med hat og sinne, frykt og sorg - p langt nr fra den frste, dessverre nok den siste. Vi kjenner det tungt p kroppen, ekstra mye etter opplevelsen fra 22. juli. 

Det hele kan virke som om verden bare bestr av jvelskap, det fr oss utenforstende til bli redde. Vi sier vi skal g med hodet hevet, ikke vre redd for store forsamlinger, det er da, og kun da, vi taper for hatet, de gale, de syke. Det er bare noe vi sier, vi blir redde inni oss, for de fleste av oss er snille, de fleste av oss liker livet, og vet hva kjrlighet og omsorg er. Vi vil ikke miste, det er vr strste frykt. 

Vi skal lese, vi skal vite, vi skal det, for det er viktig f opp yene. Nr vi s vet skal vi dyrke det motsatte. Vi skal vise omsorg, medmenneskelighet og kjrlighet. Vi er ndt, for det er det eneste vi kan gjre. 

I en verden der nyhetsbildene treffer oss minutter etter tragedie, skal vi vite at det jvligste skjer, vi skal ogs vite av bare en brkdel av alt det grusommer havner p 21 nyhetene. 

Min oppgave er ikke tynge verden enda mer, min oppgave er underholde. S jeg prver, jeg valgte skrive om tisseproblemer p en de slette tidligere i dag, fordi min oppgave er gi det lystbetonte. Et sted lese etter at verdens tragedier er fortrt som et grstein i magen til deg der ute. 

Derfor prver jeg igjen gjre verden til et litt bedre sted ved minne deg p det vakre, det hverdagslige.

Verden er mer en forferdelse

Livet, gitt til oss, men hvorfor akkurat deg, og hvorfor akkurat meg? Det helt ubegripelige, for hadde det ikke vrt for at akkurat foreldrene dine og mine mtte hverandre, eller at deres foreldre igjen mttes, og de fr der, og de fr der, til det tidlse. Hadde det ikke vrt for akkurat den ene kvelden sammen, hadde det ikke vrt fordi du og jeg svmte raskest, s hadde det ikke vrt for deg eller meg. Hadde det ikke vrt for min mann, hadde det heller ikke eksister to barn som var mine, i allefall ikke akkurat de to. Og hva er vel verden uten alle de, foreldre, besteforeldre, mann og barn. 

De som gjr livet verdt leve, for alene og helt ensomme er vi ingenting. Vi er sterke sammen, kun da kan vi vise kjrlighet, og oppleve hva det betyr elske. Men elske er vondt, det skal gjre vondt. Alt har en motpart, men det er ikke hat som er det motsatte av elske. Det er frykt for miste det vi elsker. 

Vi skal vite om det grusomme, fordi vi ikke skal glemme vise hverandre det motsatte. Vi skal aldri ta forgitt et liv der kjrlighet vekker oss om morgen, og kysser oss god natt om kvelden. Vi skal ikke glemme at noe s lite som en varm kopp kaffe servert til en annen er kjrlighet, vi skal ikke ta for gitt at venner og familie sender deg et bilde av noe s banalt som en svidd kjele hvit saus. For det er s lite vi trenger gjre for at vi kan le sammen, og glede hverandre uten en gang vre til stedet. 

Vi skal for alltid huske klemme vre besteforeldre, for om ikke lenge er det for sent. Vi skal aldri glemme en klem og yekontakt nr vi tar avskjed med barna vre, for en dag er de for gamle, og det er flaut. Men s blir de voksene, og nr de er voksene, er vi blitt eldre, ikke enda gamle, men da kommer klemmene tilbake. For nr vi blir voksene og selv fr barn, husker vi p alt vre foreldre ga oss, vi husker kanskje ikke si "takk" for ofte, men vi gjr det uten ord s det treng ikke. Alle vet det innerst inne - den gode klemmen trenger ikke ord. Vi forstr at nr de som str oss nre ringer nr noe skjer, s vet vi at de ringer akkurat deg eller meg, fordi vi er den de trenger snakke med. 

Kjrlighet er alt vi gjr som gleder andre. Kjrlighet er alt vi gjr som gleder oss selv. Og med kjrlighet spres kjrlighet, s husk p hverandre. 

Ditt litt er ikke tilfeldig, ikke ta det for gitt! 
 


- Speiltvillingene p Facebook - 
 

Tisseproblemer i frysk landskap

Da lrdagen var kommet, var det tid for en utflukt til Kyrkjeb, en plass som regnes som det viktigste historiske stedet p Fryene. Etter omvisning, kaker og kaffe gikk vi tilbake til hotellet over fjellryggene. En to timers gtur, som fort ble enda lengre med nok av drikkepauser under veis. Det hvilte ingen tvil om at synet foran oss var vakkert. Stigningen p fjellet var bratt, langt under oss snodde skjen seg imellom ygruppene, over oss var helningen enda brattere opp mot skylaget som stort sett alltid befinner seg p Fryene. Foran og bak oss var stien som snirklet seg i mellom kledde sletter med gress og sauser som gresset. P stien fantes det steinvarder, mange av dem, men ingen riktig store. 

I to timer hadde vi gtt, og hovedstaden Torshavn l forran ynene vre, langt der borte. Det begynte stikke i nedre del av magen for hvert steg jeg tok. En latterkule fikk meg til krysse beina i et desperat forsk p ikke tisse p meg, noe som har blitt langt vanskeligere etter ha ftt tittelen "mamma". Jeg trippet p stedet, kikket litt desperart rundt meg. Et sted mtte det vel vre mulig sette seg p huk? 

Jeg inns ganske raskt at p Fryene s er det ingen steder sette seg p huk i fri natur uten bli sett. Det finnes ikke s mye som et tre, eller en busk, eller en klase med store nok steiner til dekke en ikke s fryktelig stor rumpe. Det skal sies at det var mange varder langs stien, men med ca 100 mennesker som vandret i lag, var stien den mest synlige plassen av dem alle, og vardene for sm. 

Nok et pitstopp fulgte, med latterkuler og proviant fra ryggsekkene. Min mannen kikket p meg, jeg var antagelig gul i ya for han spurte:
  "Skal jeg bli med g til et sted du kan tisse?" Jeg lo, "JAA!" nrmest skrek jeg, og vi smlp fra resten av gruppen.
100 meter, 200 meter, 300 meter fremme mtte vi p det frste huset etter ha kommet ned fra fjellet.
  "Jeg kan jo ikke tisse her, det er jo et blomsterbedd?" Sa jeg og trippet p stedet mens jeg holdt hende i mellom beina.
  "Jojojo. Inni de busket der, det er jo helt perfekt!" 
En liten pning viste seg inn mellom buskene, som om det tidligere hadde sttt en splekasse der, og buskene hadde vokst rundt dem. Et lite hulrom akkurat stort nok til en liten rumpe. Jeg nrmest kastet meg inn i desperasjon, tredde meg ned i hukende stilling mens jeg med panikk i stemmen sa: 
  "Kommer de andre n?" og s fulgte jeg opp meg et:
  "AAAAUUU!!! Det er jo bringebrbusker, de har TORNER!" 


Mannen min sto p siden, og sammen lo vi s trene sprutet og mens ha tok fram mobilen, sa han
  "Du vet at det er helt naturlig mtte tisse eller?" 
  "S klart, men ikke i en bringebrbusk i hagen til en annen!" 

/ M man s m mann, og rumpa, den ser ut som den har sloss mot en katt. 

 


- Speiltvillingene p Facebook - 
 

Fryene med sikt vakre skue

Alts for en opplevelse! Turen til Fryene, var lagt opp med et fullspekket program der vi fikk oppleve hovedstaden Torshavn, med guidet tur igjennom historien. Fantastiske guider p bussturene igjennom landskapet. Utflukt til Kyrkjeb, gtur over fjellet, og bt til i Vestmanna der vi s de utrolige klippene stupe ned i det knallbl vannet, med store grotter og et fugleliv jeg aldri har sett maken til annet enn p Animal Planet. 

Fryene er en plass jeg aldri har tenkt at jeg skulle beske, s kanskje var det ogs det at jeg ikke hadde noen forventninger som gjre turen s bra. 
Det bor rett i overkant av 50 000 mennesker p Fryene, og hovedstaden var ikke strre enn en bygd som akkurat har ftt bystatus her i Norge. Vi sammenlignet byen med Holmestrand i Vestfold for de som er kjent der. Det tok alts ikke mer enn en guidet tur p en 1 fr vi flte oss ganske s lommekjente i byen. 

P Fryene s snakker menneskene Frysk, og p skolen lrer de dansk, siden lydene i det fryske sprk er mer likt Norges sprklyder enn dansk hres det alts ut som de snakker flytene norsk nr de snakker dansk med oss. Sprket deres hres nesten ut som gammelnorsk med en islandsk vri. Alle kjenner alle, og kulturen er derfor veldig spesiell. 

Rett og slett en plass med enorm gjestfrihet og pne mennesker. Jeg endte faktisk opp med sitte snakke med en taxisjfr i 20 minutter etter vi hadde betalt. For p Fryene har de tid til det, og de har alts s mye fortelle om sin plass. 

Det var merkbart at vi kom med et chartret fly med nesten 140 mennesker. For 140 mennesker er mye i en by som har 18000 innbyggere. Ikke bare var vi 140 mennesker, men vi var 140 sultene og trste mennesker. S at vi kte omsetningen i restauranter og p puber er det ingen tvil om.  Haha.. P hvert sted vi var ringte de ansette rundt for sette inn noen flere i jobb. 

Miljet og landskapet er veldig spesielt p Fryene, det finnes ikke et tre naturlig der, temperaturene er jevne hele ret, og ligger mellom -5 til 15 grader, men ligger stort sett p 5 - 12 grader. Det er mye vind, mye regn og raske vrskifter. 
P de gresskledde fjellene er det sau og s over alt hvor man er, for uten om det er det svrt f dyrearter p yen, med unntak av et rikt fugle og fiskeliv. 

Her er litt av bildene jeg rakk knipse under turen vr


- Speiltvillingene p Facebook -

Sytutorial: selebukse

P tide med en ny sytutorial, sendt "direkte" fra Fryene.
Vi er p tur, og venter n p flyplassen for hjemreise, jeg hadde p forhnd av turen gjort halvklart dette syinnlegget, slik at jeg kunne f det ut i startet av helgen. Jeg inns ganske raskt at med mye p programmet hver eneste dag, ble det litt for risikabelt sende ut innlegget fr jeg visste om jeg kom til f tid til sende ut mnster. 

N er vi alts p vei hjem, etter en fantastisk tur til Fryene - noe som ogs skal bli veldig godt - og rutinene fr jeg starte opp igjen n med det samme. 

Stofftips: 

Denne selebuksen er enkel   sy, og en morsom variant til andre bukser. Selene er festet med trykknapper noe som gjre det enkelt ta den av og p. Til dennne buksen anbefaler jeg sy i det stoffet som heter Isoli. Det er det klassiske joggebuksestoffet, og egner seg derfor ypperlig fordi stoffet er mykt og behagelig, i tillegg er det et enkelt stoff  sy i siden det er lite med stretch. 

Du kan s klart sy buksa i andre stoffer, (jersery, jacquard, fleece, bomull, ull) Men bruker man et tynt soff som dette, vil jeg anbefale lage et ekstra stykke fra livet og opp (alts det som danner buksen til en selebukse). S syr du det stykke p rette mot rett p frontstykket, slik at man fr dobbelt bryststykke. Da vil formen holde seg bedre ved slike stoffer.  


Mnster: 

Mnsteret p selebuksen gr fra strrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 r). 

Nr du har kjpt et mnster fra meg, vil jeg sende mnsteret til din mailadresse i lpet av 24 timer. (Husk sjekke sppelpost om mnsteret ikke dukker opp) 

Mnster til selebukse str 74 - 128:

SNURR FILM FOR SYTUTORIAL


- Speiltvillingene p Facebook -