november 2014

Julegrantenning

Eller julegrantenning og julegrantenning. I år hadde vist kommunen bestemt at vi ikke trengte det store grantreet som ALLTID har vært plassert ved samfunnshuset.. Men etterpåfesten for de små fikk vi. Og ferdigpyntet juletre var å finne innendørs, så i dag har vi gått rundt treet, synget julesanger og danset. Vi har spist nissegrøt og jentene møtte nissen for første gang, jammen var han ikke snill, for hjem hadde de med seg hver sin godispose. 

På lokalet møtte vi søsteren min med familen og mamma & Lars, samt en drøss med kjentfolk. Vi var blandt de første som kom og de siste som dro, ingen tvil om at jentene koste seg. 

Olivia og meg, godt kledd siden vi trudde vi skulle være ute å se på grantreet tennes. 

Fineste niese Sol og søster Line 

Lars med Otilie på fanget, og mamma med deilige nevøen min Anton ^^, 

Sol var raskt fremme hos nissen og var mer enn fornøyd med fangsten :)

Otilie også! Haha. Hun skjønte fort at dette måtte være noe spennende selv om hun aldri har sett en godispose :)



Et lite juleskuespill var der også, Otilie & Olivia var ikke sene med å springe fra mammaen sin for å sette seg sammen med de andre og se på. De danset til sangene og klappet når de stoppet av full begeistring. Side om side som alltid. Eller som jeg sa til mamma, "du ser vel hvem som ligner på meg?" Da Olivia ikke hadde ro i rompa til å sitte stille mer, hun måtte løpe noen runder rundt før hun satte seg ned igjen. ^^, 

Det å ha barn gir nesten like stor julestemning som man hadde selv som liten. Utrolig koselig, ingen tvil! :) 

Noen som gleder seg til i morgen? FØRSTE DESEMBER :D 

Sa noen "julestemning" ?

"La la la la la la la...." Hahaha, jeg synger om dere ikke forsto det. 

For "It's beginning to look alot like christmas", jepp, jeg er som et lite barn igjen når julepynten hentes frem. Nisser og slikt er for tidlig for meg å sette frem enda, men å pynte til advent det må jeg bare. BT synes jeg har vært flink i år, da julepynten ikke har kommet opp før denne helgen, og første desember er i morgen. Han klager over ett år da jeg begynte å pynte i oktober. Jeg trur han overdriver litt :) 

I dag har vi tent første lys i adventstaken, drukket gløgg og sett på julefilm, bare jentene og jeg siden vi er alene hjemme. Og gjett om det har vært helt super duper kos. 

Luktene, lysene og lydene rundt jul gir meg den varmeste følelsen inni meg. Gleden og minnene fra barndommen med julebakst og juleverksted. Lange stunder med familietid og hygge. Akkurat den følelsen jeg sitter med når jeg tenker tilbake på alle de gode juleminnene mine håper jeg at jeg kan gi til mine vakre små skatter, slik at de også forbinder julen med den hyggeligste tiden på året.
Hjertet mitt blør for alle de barn som gruer seg til jul.. 





























Når jentene våkner fra dagluren sin, som jeg håper ikke er veldig lenge til skal vi kle på oss og reise på julegrantenning, spise nissegrøt og hilse på nissen. Blir spennende å se om de er redd han eller ikke ^^,

God første søndag i advent!

♥ 

Snart Advent

I går kveld og i dag tidlig før de andre i huset hadde våknet svingte jeg meg rundt i huset. Nå skal julen inn og det er så fantastisk koselig. Jentene skal en liten tur til farmor og farfar i dag slik at jeg kan ta en handletur uten å måtte ha med en tvillingvogn. De små tingene som gjør livet så mange ganger lettere. Jeg trenger litt nytt til hjemmet, samt mat til de firbente dyra i huset så det blir ut og inn av butikker og litt kjøring, ikke ideelt med to småtasser baki.







Jentene har alt forlatt huset med BT som skulle regne på en jobb før han skal vidre og fikse og styre til et julebord han skal på senere i kveld. Baksiden med å være blogger er kanskje at man ikke blir bedt til så mange julebord? Haha. Neida, det er helt ok. Jeg får besøk av to fantastiske venninner, så jeg tenker jeg kommer til å få en helt fantastisk kveld med latterkule på latterkule. 

Nå skal jeg hoppe i dusjen så jeg får handlet litt :) 

Ha en fantastisk helg alle sammen 

DIY - Kjolen som kommer i julekalenderen til dere.

God fredag til alle sammen, nå ringer snart helgen inn igjen. 

Siden jeg har vist dere gutte antrekket som kommer i julekalenderen min til dere, er det vel på tide å vise dere antrekket til jente også. Nemlig en julekjole ^^,
Og her er kjolen jeg kommer til å vise hvordan man lager i desember. Jeg håper mange blir glade nå, for det er ikke rent få som har spurt om jeg kan dele oppskrift på kjole tidligere. :) 

En slik kjole endres med stoff og ekstra tilbehør slik at man får sitt eget preg på kjolen. Jeg er som dere sikkert allerede er kjent med veldig glad i det gamle preget, og velger derfor nesten alltid ut stoffet med et slikt preg. Spør du meg er jentene så utrolig mye finere med de gamle nostalgiske fargene mot huden. 
Denne kjolen er veldig klassisk. Eneste ekstra er sløyfene, men de er veldig lette å lage. Så jeg håper at denne kjolen er noe alle kan klare og det er også derfor den er så enkel som den er. Ingen problematisk glidelås, ingen opplegg, innlegg eller ekstra blonder. Rett og slett for å gjøre den medgjørlig selv for nybegynnere. Allikevel er denne kjolen så klassisk og pen på. Jeg bare elsker å kle opp jentene mine i disse kjolene, jeg smelter helt av synet og hver gang må jeg ta meg i det for å ikke glane de i senk. 

Jeg har bare sydd én enda, så derfor er det bare Otilie som viser frem kjole i dag :) Kjole nr to blir i motsatte farger, den perfekte tvillingmatch! 













Jeg får så julestemning!! Juleverksted omtrent hver dag, og nå som det har kommet snø ute i tillegg!! Jeg bare elsker julen, stemninen, luktene, musikken, kulden og mørket som får oss til å fyre i peisen og tenne lys ♥

Ja, det er herlig!

Men nå må jeg ture, vi skal i nytt kusinebesøk i dag, og har nesten en times reisevei, noe som egentlig er veldig bra siden jentene får tatt en daglur i bilen på veien.

GOD HELG ♥ 

Babykos med lille Kevin


Jeg blir jo ikke bare litt betatt av en sånn kjekk herremann da ♥

Noen flere enn meg som har kjent på lykken over snøen som har dalt ned fra himmelen i dag? Jeg vet at det ikke har snødd i hele Norge, men hos oss er det hvitt ute nå. Jeg er så lei av regn og søle. Snøen gjør hele verden så mye lysere og penere. Træne har vært tildekket av rim og nysnø - hva er vel egentlig vakrere enn det? Jeg pleier egentlig ikke å være så veldig begeistret for snø, jo i fjellene, men ikke her hjemme. Men i år kan jeg ikke gjøre annet enn å glede meg over en hvit vinter. Jeg ser frem til leking og aking ute med jentene mine som jeg i dag skjønte begynner å bli store jenter. 

Vi har tilbrakt dagen hos min vakre vakre kusine, for to uker siden fikk Camilla og Kjetil sitt første barn, lille Kevin. Det er faktisk ikke mulig og huske at jentene mine en gang har vært halvparten av hans størrelse. For gud for et lite og herlig nurk.. Så liiiten!!  
Jeg kjente hvordan jeg ble tatt tilbake til tiden på sykehuset når vi snakket sammen om fødselen og etter-på-tiden. Når jeg tenker tilbake slik følels det som i går, men så kommer plutselig en av jentene bort og babler i vei om "baby" og gir Kevin et kyss på hodet. Da skjønner jeg plutselig at den tiden ikke var i går. Eller når Otilie stjeler telefonen og later som hun prater med pappaen sin. Haha. Nei, de er ingen babyer mer, de er to bestemte små jenter fulle av godhet.  

















 

Speiltvilling oppdatering.

Onsdagsinnlegget om Queen's Diamond blir utsatt på grunn av hennes sykdom. Hun er heldigvis på bedringens vei, men veterinæren mente at det fremdeles kunne ta 7-10 dager før hun ble frisk nok til å starte opptreningen. Nå får hun stå litt ute på dagen, og så blir det en liten gåtur på kvelden, ikke mer enn 5 - 10 miutter. Hun står fremdeles på antibiotika og smertelindrende. 

Derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive om to av de andre jentene mine. Mine aller beste jenter, Otilie og Olivia. 
Det har kommet inn noen spørsmål om jeg kan oppdatere på fenomenet speiltvillinger og om det er noen nye speilinger hos jentene. 

Og ja, det har kommet nye speilinger, men de er ikke så synlige for dere, kanskje heller ikke noe nytt, men en fortsettelse. Nemlig tennene deres. 
Olivia har fått 14 tenner nå, Otilie 13, men jeg tipper nummer 14 er rett rundt hjørnet. Jeg trur vel kanskje jeg tørr å tippe hvilke tann som blir hennes neste ^^,  For som dere kan se på bildene under har alle tennene kommet i motsatt rekkefølge av hverandre, eller skal jeg kalle det speilvendt. ;)

Når det kommer til andre ting er nok jentene inne i en fase hvor det er vanskelig å se forskjell. Da jentene var mindre var det enkelt, de lå mye og hadde hver sin favorittstillig, lik, men speilvendt av hverandre. Da de startet å rulle, rullet de hver sin retning. Nå som de er oppe og går hele tiden er det vanskelig å se forskjeller på dem. Men når de klatrer opp en trapp løfter de stort sett alltid motsatt bein. De går jo ikke trapper slik som oss enda, så de bruker bare det ene beine til å flytte opp en trinn før de drar det andre etter og på nytt flytter det første beinet opp et platå.

Det mest spennende å følge med på nå er om en blir høyrehendt og en venstrehendt. Olivia er jeg helt sikker på, hun blir høyrehendt slik som BT og meg. Otilie er jeg fremdeles veldig usikker på, for hun bytter på hvilke hånd hun bruker, men jeg trur nok at hun bruker et snev av høyre mer enn venstre hun også. Det er jo også flere som har forskjellige talenter med hver hånd, skiver med venstre og kaster med høyre for eksempel. Broren til BT er slik så kanskje hun blir lik på onkelen sin, en liten blanding av hvilke hånd hun kommer til å bruke. 

Jeg skal denne uken faktisk prøve å se litt etter speilinger hos jentene. For kanskje er det mye mer enn jeg legger merke til, det er fort å bli blind på sine egne barn når man ser de hele tiden. Ofte kommenterer leserene speilinger på bilder som jeg selv ikke har lagt merke til :) 

Otilie med glasset i høyret, fordi det er lettere å plukke med venstre? Olivia med glasset i venstre, fordi det er lettere å plukke med høyre? 

Olivia med blomsten i høyre hånd og Otilie med blomsten i venstre hånd




Pølsespising i sofaen etter katastrofemiddagen min som ingen kunne spise, Otilie sitter med pølse i venstre hånd og Olivia med pøle i høyre hånd. 


I dag startet dagen vår tidlig. Allerede før vekkeklokken min ringte våknet Otilie, altså 06:55. Det er vel det tidligste hun har stått opp noen gang så jeg skal vel ikke klage. Vanligvis er jeg oppe den tiden uansett. Jeg har så mye som må gjøres som jeg ikke får tid til når jentene står opp. Men jeg merket veldig forskjell på hvor tidlig vi kom i gang i dag da jentene også våknet tidlig. Vi har fått vært på kjøpesenter etter ny antobiotikakur til Queen. Der måtte vi også innom min herlige venninne Kine som driver klesbutikk for barn. Jentene vet godt hvor de er når vi triller inn til Helt Perfekt, da skal de ut av vogna og løper inn til lekehjørnet. "Helt perfekt" for meg som alltid er skravlesyk. Så var det en tur i stallen med veterinærbesøk og siden jeg glemte å handle mat da jeg var på kjøpesenteret måtte vi innom butikken på vei hjem. SVIIIME - som pappa pleier og kalle meg ;) 
Nå sover jentene og jeg skal gå på kjøkkenet for å lage i stand ett DIY innlegg til desember. Hihi..  

Nye nameit klær fra Helt Perfekt. Jentene må jo ha traktor på seg når de har den pappaen de har og vi i tillegg bor på bondegård med to traktorer i låven :D

Titt - tei!! Her sitter jeg! Men ikke lenge, for nå skal jeg få lagt fra meg mr. Mac. 

Ha en super duper dag.

Skogstur med tre små troll

Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet :D

Jeg trur vel knapt jeg klarer å huske at himmelen har vært like blå som den er i dag. Jeg har virkelig ventet på denne dagen i lang tid nå, for jeg hadde bestemt meg for å ta med jentene ut på en skogstur for å finne pinner til DIY juleprosjekter. Men med øs pøs regn har det latt seg vente. 

I dag var det nesten slik at jeg ikke kunne komme meg fort nok ut til den energigivende sola. Tyra ble helt fra seg av glede da jeg pakket sammen turbaggen og kledde på jentene. Ingen ting slår en lang skogstur. 

























Jeg kan ikke si annet enn at jentene er i en HERLIG alder om dagen. Ja, de begynner å bli bestemte på hva de vil og trasser litt til tider. Men fy fader så gøy. De babler i vei, jeg skjønner ikke mer enn halvparten riktig nok, men det er ikke så farlig, for det gjør åpenbart de. Allikevel skjønner jeg at det er setninger de prøver på, for midt inni bablingen detter det frem ett ord som er klokkeklart. 

Inne løper de, ute faller de. For store sko og ujevnt terreng er ikke like enkelt. Men de kommer seg opp igjen og prøver på nytt. 
Og det som er helt tydelig er at for hver dag vokser de nærmere og nærmere hverandre. De krangler, å-ja da. Men uansett hvor de er så går de sammen, setter seg ned samme sted og løper etter bamsen om den andre slår seg. Når dagen er på hell og jentene er slitene, river de ned to sofaputer og setter seg tett inntil hverandre i hullet som er laget av de to putene som mangler. 

Ha en strååålende dag!

Møkka helg!

Hva kan jeg si! Ulykker skjer sjeldent alene. 

Denne helgen må være den verste helgen på en god stund nå. Kjære veeene!! 

Hesten ble jo som dere vet syk torsdag kveld. Derfor har det vært utallige timer i stallen, ikke for kos og trening, men for stell og omsorg med en masse bekymring over en ekstremt dårlig hest. Veterinærbesøk hver dag siden torsdag natt, og flere i vente. 

I går da jeg skulle ta kveldsstellet på Dronninga var jeg innom statoil på veien, og trur dere ikke jeg krasjet med en annen bil... Ja, med den nye bilen! Det var riktig nok ikke min feil, heller ingen stor skade. Men det var absolutt nok til å få begeret til å renne over da jeg endelig kom meg hjem i går kveld. 

Tårene fosset ukontrollert som på et barn.. Jeg hadde rett og slett fått mer enn nok av bekymringer på en helg.. 

Til morgen i dag hadde jeg som alltid på alarm kl 7. Den var det bare å få drept, jeg var ikke i stand til å åpne øynene. Halv 10 kikket jeg på ny på klokka, og skjønte at dagen i dag skulle bli litt bedre, hva kunne jeg vel ikke trengt mer enn to prinsesser som sov helt til halv 10 i dag. Jeg følte meg alikevel helt fortumlet og da jeg så meg selv i speilet var øynene mine så hovene at jeg nesten ikke kunne se i mellom dem. 

Jeg ga jentene mat i stolene sine med en film på tv, mens jeg satt meg ned med dataen for å skrive inn skademelding på bilen til forsikringselskapet. Da det var gjort kledde vi på oss og reiste til Dronninga.

Jentene er ikke så alt for ofte med, for det er ikke så lett å få gjort noe når de flyr rundt. Det er tross alt relativt mange hestebein og strømgjerder jeg helst ikke vil at de skal komme for nærme. Men de fikk kost med Dronninga og Dronningens søster før de "hjalp" meg med å møkke. Queen begynner endelig å bli synlig bedre, så i dag orket hun å flytte seg ut av boksen sin. 

Da vi gikk til bilen igjen oppdaget jentene kuene, og nærmest løp bort mens de ropte "KOOO, KOOO, MØØØØ, MØØØØ"

-
Den ene kua kom bort til jentene, og til jentenes begestring var den utrolig kosete og tålmodig. Jentene er åpnebart ikke redd for dyr, uansett størrelse. Otilie er hakket tøffere enn Olivia med dyr, men når søster tørr følger hun etter. 

Da vi endelig kom oss hjem fikk jeg hivd innpå litt rester fra gårsdagens lasagne. Jeg var alt for tumlet til å huske å spise noe selv til morgen da jeg ga jenene frokost. Og mens jentene sov dagluren satte jeg i gang med å vaske bilen, jeg får vist sympati selv for noe som ikke er levende. Så som et plaster på såret etter gårsdagens ulykke ble bilen i alle fall skinnende ren. 

Etter at jentene ble lagt reiste jeg tilbake til stallen igjen for å ta kveldsstellet på Queen, medisiner og bandasjering. Nå er hun så mye bedre at vi faktisk gikk noen skritt ute. I morgen er hun klar for å komme ut i en paddock. Så nå ser det endelig ut som dette går riktig vei. 


Jeg håper helgen deres var litt bedre enn min, men jeg trøster meg med at denne uken må bli bedre :)

Kreative pannekaker

På torsdag ble det pannekaker til middag her i hus. Pannekaker er en god redning på dager jeg ikke har rukket å handle inn middag, for ingrediensene er noe som alltid er i hjemmet. 

Jeg kom tidligere over en youtubevideo. En mann som lager pannekaker til barna sine på en litt annerledes måte enn de fleste. 

Det er jo bare helt SINNSYKT!!! For ett talent! Dere må bare se videoen. 

Dette måtte jo selvsagt prøves! Haha.. Jeg skjønner at jeg har ganske mange timer igjen med øving for å få et resultat som i det minste kan ligne litt på den kunsten han tryller frem av litt pannekakerøre, men men, gøy var det å gjøre pannekakene litt mer morsome. 



Pannekaker faller i alle fall i smak for de små i huset vårt. Ikke at det er så mye som ikke gjør det ^^, 





Nam nam 


Når det kommer til hesten min er ikke tilstanden særlig mye bedre. Hun står på stedet hvil med et bein som har tredoblet størrelse og har daglig veterinærbesøk. Selv har jeg tilbringt flere timer i stallen enn hjemme de siste to døgnene, noe som dere kanskje skjønner via mitt fravær her på bloggen. Dronninga er jo min tredje datter, så jeg blir helt tullerusk av å se henne så syk som hun er nå. Noe som resulterer i timer med massasje, stell, godbiter og tru det eller ei, shopping for ALT for mye penger. Som om hun skulle blitt mer frisk av å få noen nye klær? haha! Uff.. 

Jeg er helt utmattet, så nå får jeg finne sengen. 

Ha en fortsatt fin helg! 

Med en syk Dronning

Dagen i går og i dag har vært ganske annerledes enn jeg planla den. Derfor sniker det seg inn et ekstra hesteinnlegg her i dag. Siden dere allerede begynner å bli ganske godt kjent med Queen igjennom historien hennes her på bloggen, synes jeg det er riktig og dele med dere hva som hendte med henne i går, som følge av dette vil nok videoen om oss bli utsatt, for akkurat nå orker hun ikke tanken på å flytte seg ett eneste skritt. 

Halv 8 var jeg i stallen i går kveld iført rideklær, klar for en treningsøkt på madammen. Av rutine møkket jeg klar boksen, fliset litt og gikk for å hente frøkna og hesten hun står sammen med på beitet. Det var, som det er kl 20 om dagen, bekk mørkt, men nok lys fra hus og ridebane til at jeg kunne se hestene i mørket. Jeg ropte på dem, Luna (hesten hun står sammen med) kom opp til meg, Queen ble stående på samme plassen. Jeg kjente hvordan det iset igjennom kroppen min, for siden hun ikke kom viste jeg at noe var galt. Jeg gikk ned, satte på henne leietau og leide hestene inn i stallen, hun fulgte helt fint etter men hun gikk veldig sakte og forsiktig. 

Ikke før jeg var ikke i stallen kunne jeg sjekke etter hva som var galt. Hun skjalv over hele kroppen, hun var godt kledd som det var ikke fordi hun frøs. Jeg fikk stalleieren til å komme å se på henne, det var helt tydelig at det var det ene bakbeinet som det var noe galt med, ikke egentlig noe synlig, en liten hevelse ved hasen. Men da vi berørte henne nærmest hoppet hun unna av smerter. Jeg fikk leid henne inn til vaskespilte slik at jeg kunne vaske beina hennes. Vi diskuterte frem og tilbake hva som kunne ha skjedd og ble enige om at hun måtte ha påført seg en vridning, et spark eller en annen type traume skade rett før jeg kom å hentet henne. Jeg hadde henne på gulvet i mindre enn en time og på den time gikk beinet fra å nesten se normalt ut til å få dobbel størrelse. 

Jeg kontaktet veterinær og vi handlet på hennes veiledning da vi hadde medisiner i stallen. Hvis hun ikke viste bedring av dette, rådet hun meg til å kontakte væterinærvakten. Da jeg skulle sette henne tilbake til boksen sin var hun ikke til å flytte. Jeg var nødt til å hente stalleieren slik at hun kunne hjelpe meg å få Dronningen de få meterene inn til boksen sin. 

21:30 reiste jeg hjem, hun spiste og drakk, og det var ikke mye mer vi kunne gjøre enn å vente å se resultatet av medisinene hun hadde fått. 
22:30 reiste jeg tilbake til stallen. Hevelsen hadde rukket å bli betraktelig større, og smertelindringen så ikke ut til å hjelpe. Hun gravde og gravde med frambeina, men hadde ikke flyttet seg en cm med bakbeina.

Kl 00 kom veterinæren. Han trudde ikke det var en traume skade, og satte diagnosen, lymfangitt. Både stallsjef og jeg klødde oss i huet over svarer. Det var ikke det vi hadde ventet av svar, for lymfangitt har vi vært borti flere ganger før, Queen har også hatt dette en gang tidligere, og da var det veldig annerledes enn denne gangen. Så akutt!

Veterinæren mente hun ville se bedre ut allerede i dag, noe som ikke var tilfellet. Tvert om. Høy feber, enda større bakbein, hun hadde ikke flyttet seg fra plassen hun sto på i natt da jeg kom i dag tidlig. Til slutt fikk jeg tak i en veterinær med mobilt røntgen. Han ville ikke utelukke brudd eller brist, selv om han også mente at dette var en hissig bakteriell infeksjon. Årsaken bak infeksjonen kunne komme av flere ting.

Bildene så heldigvis veldig fine ut, og det var en lettelse og kunne utelukke det verste. Nå står henne på antibiotika intravenøst og oralt, samt smertestillende intravenøst. Veterinær besøk i morgen og på søndag også, så får vi håpe at hun snart vender over i riktig retning og blir frisk igjen.  



Vakre gullet mitt  ♥

Heldigvis har jeg verdens mest fantastiske svigermor, så jeg kjørte Otilie og Olivia avgårde allerede til frokost, og utpå dagen ringte svigermor og sa at jentene kunne være hos dem til i morgen. BT er på julebord, så det kunne ikke passet bedre siden jeg må til stallen igjen i kveld for å gi medisiner, samt i morgen tidlig. Nå har jeg akkurat fått spist litt, kom på at jeg ikke hadde spist siden klokken 07:30, så en liten pause i hjemmet skal bli godt før jeg må ut igjen. Lenge siden jeg har hatt så fine roser i kinnene etter en hel dag ute ^^, 

God helg til alle dere, og takk for alle god bering meldingene jeg har mottatt på Instagram :)

Hjemmesydd gutteantrekk

I går tørket jeg støvet av symaskinen, for nå var det lenge siden sist jeg hadde den fremme. 

Jeg har sydd det samme gutteantrekket dere har sett meg sy fra før av, bukse med vest. Jeg har jo fristet med at jeg skal gi ut en syoppskrift eller to i desembermånede, i julekalenderen min til dere. Og da har jeg rett og slett bestemt meg for å gi ut en julekjole til jenter og et antrekk til gutter som passer til et selskap. 

Jeg legger vekt på at det skal være enkelt å sy for alle med fremgangsmåten min, i tillegg til at det skal være pent å se på. Her har jeg sydd en vest med to bukser til, slik at man kan variere inntrykket av antrekket ved å skifte ut buksen. 
Det er ingen avangserte sømmer, og heller ingen tidkrevende syprosjekt.

Det enkelt er ofte det beste! Kanskje jeg overrasker med en ekstra detalj til kalenderen.  



Jeg håper dette antrekket er noe dere kan tenke dere. Jeg vil legge ut oppskriften tidlig i desember slik at dere får god tid til å sy, om det er til egne barn eller gaver. 


Alle de tre jentene mine titter ut på snøen som har begynt å dale ned fra himmelen, og om litt tar vi turen til svigers slik at jentene kan sove dagluren der, mens jeg kan sitte på kontoret med regnskap.


♥ Morgensveis ♥
 

 

 

Historien om Queen's Diamond #8

Les del 1: Første møte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dressurhest
Les del 4: Queen's Diamond ble min hest
Les del 5: Dyretolk 
Les del 6: Arrene som blør
Les del 7: Livene skulle ta en ny retning

 

Kunne jeg selge henne? Ikke nå... 

Hesten jeg fikk tilbake..

Jeg reiste i stallen da jeg fikk melding om at Queen var rett rundt hjørnet. Følelsen inni meg gjorde meg kvalm, glad, trist, forvirret. Det var rett og slett en så stor balding av forskjellige følelser at jeg ble svimmel av det. Den gjennomtrengende tanken min var:

Har all min jobb med denne hesten vært forgjeves? Får jeg tilbake den hesten jeg begynte å jobbe med for så lang tid siden? 

For det var slik hun på nytt ble beskrevet som. Aggressiv, sparket og stailet, angrep med tennene. Nesten ingen turte å ta på henne mer. 

Hun hadde stått 8 timer på hengeren da hun kom hjem, jeg tok henne ut av hengeren. Hun var sjelven og oppspilt, travet i sikler rundt meg med hodet hevet mens hun blåste med nesa og vrinsket for å høre om det var noen som kunne svare henne.

Jeg satte henne i boksen for å hjelpe til med bæringen av utstyret mitt, og til min overraskelse så jeg lillesøsteren til rytteren som skulle ha Queen, stå hulkende i armene til kjæresten sin. Hva? Hvorfor er hun lei seg? Mitt eneste inntrykk var at de ville levere tilbake denne hesten så fort som overhode mulig, og der sto hun tårevåt over å måtte forlate Dronninga. Som den nybakte moren jeg var hadde jeg ikke sjans til å stå i mot mine egne tårer av å se hvor trist hun var. 

Denne jenta hadde aldri blitt redd for Queen, så Queen hadde funnet sin trygghet på den nye plassen - nemlig sammen med denne jenta. Jenta som hadde overtatt Queen da søsteren ikke kunne ri henne mer. 
Det var vondt å høre henne måtte ta farvell, for har man skaffet seg et bånd med Queen så handler det om mye mer enn en hest som er god å ri. Så langt mye mer. 

Da familien hadde kjørt, leide jeg med meg Queen opp til ridebanen. Jeg gikk inn, lukket etter oss og slapp henne. Etter så mange timer på hestehengeren tenkte jeg hun ville bevege seg litt. 

Og sannheten traff meg. All min jobb med denne hesten hadde ikke vært forgjeves! 
Hun rikket seg ikke en cm fra meg. Jeg begynte å gå, hun fulgte meg som min egen skygge. Jeg jogget, jeg løp, jeg hoppet og ropte - lykkerusen har tatt meg! Hun, fremdels som min egen skygge gallopperte etter, med et hode som kastet seg frem og tilbake. 

Jeg bråstoppet, det samme gjorde hun. Og der sto vi, henne med hode i armene mine og jeg med tårer i øynene.


Hjemme igjen.. 

Jeg var glad hun var kommet i overgangen til juni måned. Jeg kunne slippe henne på sommerbeite med andre hester, og være den mammaen mine små jenter trengte på den tiden. Tid til å være der for dem til en hver tid, jeg var jo tross alt maten og tryggheten deres. 

Og like hyggelig var det å rope på Dronninga hver gang jeg besøkte henne på sommerbeite. 

"MAMMI, er det DEG!!" 

Fortsettelse følger ... 


"Likes" og kommentarer mottas med STOR takk dersom dere liker historien. Det er tross alt den måten dere kan vise meg om dere liker innleggene mine :* 

 

OVER 50 KG! OVER 60 KG! ADVARSEL!!

Nei, nei, nei, nei!! 

Som et forsøk på å få ut søvnene i øynene kl 06:50, da BT sa det var morgen  - gikk jeg inn på blogg.no for en liten oppdatering. Jeg la merke til at nummer 1 på topplista var et ukjent navn som hadde klart å få over 100 000 norske unike lesere på bloggen sin i går. Jeg trykket meg inn i påvente om å finne et godt blogginnlegg å starte dagen med, hva hadde jeg ventet? Et blogginnlegg med dyp mening og engasjerte lesere?

Engasjerte lesere hadde han, men nei. Det dype innlegget jeg kikket etter var ikke å se. I stedet dukket et nytt innlegg om jenter og kiloene opp foran meg.

Først *50 KG STRAND VARSEL* som florerte internett

Og nå *JENTER OVER 60 KG! HOLD DERE UNNA TRENINGSSENTERET

Jeg oppdaget dette innlegget en dag for sent åpenbart, for Jack her, hadde allerede skrevet sin *ER KØDD* innlegg i etterkant. Innlegget var for å provosere og se hvor mye oppmerksomhet det var mulig å tiltrekke seg. 

Man kan i hvertfall si at det var et suksessfullt forsøk fra hans side. Kvinner og vekt er ikke noe man skal begynne å ha meninger om, i hvertfall ikke i det offentlige. 60 kg, hva er vel det? Jo, vekta til en del av mine ekstremt veltrente venninner som har kroppsfett nærmere "0", så det er klart folk reagerer. Sinne bygger seg opp, innlegget deles på fb og sprer seg som ild i tørt gress, med en rasende overskrift til.

Et innlegg uten rot til virkeligheten provoserer så mye at det blir som en kreftcelle som sprer seg. 

Et totalt meningsløst innlegg, men etter 50 KG STRAND VARSEL, var det vel ikke noen tvil om at dette var en "oppfølger". Vi burde kanskje ha lært av det første innlegget, men nei, menneskene bet på som krabben som finner et blåskjell med klype og snøre på. 

Og det som kanskje verre er - kommentarene! 

For bare to dager siden skrev jeg ett innlegg *ORD SÅRER*, det er ingen tvil om at Jack sitt innlegg inneholdt ord som sårer for mange. Men ved å ta en titt i kommentarfeltet skjønner man hvorfor det er krig flere steder i denne verden! Og at mobbing ikke er en utryddningstruet form for kommunikasjon

Innen de første 100 av de godt over 1000 kommentarene, finner du blant annet:

Du er faen me stygg i tryne!! Har ikke noen ord for deg en gang! Herregud....

BRENN I HELVETE

Du burde holde deg unna treningssenteret jævla tosk

Syns synd på dine fremtidige barn.

Fyfan før ein drittsækk du e. Satan.. Bi flau a oppførseln din

Æsj du er garantert det mest motbydelige mennesket jeg har vært borti

Hva faen er galt med deg

Du hører IKKE hjemme i denne verden. Du er et forferdelig menneske.

         

          

 

Er det ikke ganske klart at ved å la seg provosere så mye at man legger igjen en kommentar av verste sort, "like" og dele - så gjør du ikke annet enn spred det provoserende slik en smittebærer som bruker en vert for å hoppe over på neste offer? 

STOPP MOBBING! STOPP TRAKASERING! 

Vi er alle forskjellige, og takk og lov for det... 

 

Hvor feil kan en middag gå!?

Råvare på råvare. Bifftomater, gulrøtter, stangselleri, løk, chili fra kjøkkenplanta mi, rosa nydelig karbonadedeig og tomatpurré. Klar for å lage jentenes favorittmiddag. Spagetti og kjøttdeig. 
Huset fyltes med det nydelige lukten av en snart ferdig middag. Det siste som sto igjen var et dryss av salt og pepper.

Da DET skjedde!  

Korken på saltbørsta falt av! Et lass med hvite perler dekket den hjemmelagde spagettisausen, kjøkkenbenken og gulvet. " F*** "
Med en stor skje skrapet jeg av hele overflaten i håp om å redde maten. Jeg smakte på den - "oh man, salt! Men det går vel bra når jeg blander sausen med spagetti og ost" 

Og slik gikk det! Her er vi ferdige med å spise middag. 
Otilie brakk seg. Vi andre kikket opp på hverandre og ble enige om å bytte ut en alt for salt middag med en litt mindre saltet pølse i sofen med film på TV. BT tok turen til nærmeste butikk, du vet den butikken: "det er vel trygt å dra til Spar Nykirke, pølser må de vel ha?" 
Pølser hadde de, pølsebrød også, men det ble å takke seg til ren pølse da pølsebrødene smuldret opp i hendene våre, BT kikket på pakka og la til: "Kanskje ikke så rart, de har jo gått ut på dato!!"

Akk ja! Bedre lykke i morgen kanskje? 

God kveld til dere alle! 

Verdens Prematurdag

Gratulerer til alle dere som fikk barn før ventet tid. Før den 37. uken av svangerskapet var kommet.

Gratulerer til alle oss som har fått premature barn. Til alle oss som har fått se hvilken styrke som ligger i oss selv, og ikke minst de små barna som kjempet en kamp for å overleve. For alle oss foreldre som møtte foreldrerollen annerledes, som aldri fikk barnet opp til brystet, et barn som i stedet ble kjørt av gårde til undersøkelse og livshjelp. Til barna våre som havnet i kuvøse og åpen kuvøse, på et rom hvor lyset var dempet og lyden som gikk igjen var alarmene til de små som stadig sluttet å puste alene. 

Gratulerer til barna våre som lå med slanger i nese, munn og med målere på kroppen. De små nurkene nesten uten kraft til å gråte, uten styrke til å ammes. Men kraft nok til å vokse for hver dag, og bygge seg sterke nok til å takle verden alene. 

Gratulerer til oss mødre og fedre som holdt ut i uker på sykehus med oppturer og nedturer, bekymringer og gleder. 


Otilie og Olivia, født i uke 32, 1800 og 1900 gram 

I dag er det verdens prematur dag. En dag vi kan minnes det skjøre liv til våre barn som er våre soldater i dag. Som har blitt vår evne til å elske noen betingelsesløst. 

Takk til sykehusene, takk til jordmødre, leger og sykepleiere som ga barna våre en sjanse til å leve opp til det vakreste og kjæreste vi har.



 

Ord sårer

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte dette innlegget. Er det der at jeg ble oppfordret til å skrive om dette i går. Skal jeg starte med å fortelle om den mammaen som kommenterte min venninnes status på facebook, med spørsmålet om hva hun skulle gjøre når hennes 7 år gamle sønn nektet å gå på skolen fordi han ble drapstruet av medelevene? Kanskje skal jeg nevne Odin som bare var 13 år gammel da han endte sitt eget liv på grunn av mobbing? 

Nei det er ikke lett å vite hvor man skal begynne i denne saken, men allerede etter disse første linjene kjenner jeg at noe mørkt har sneket seg over meg. Og siden flere 1000 gikk i fakkeltog i går, synes jeg det er riktig og skive om dette temaet akkurat i dag. 

MOBBING


Noe med det ordet etterlater seg en avsmak få ord klarer. Vi vet alle hva det betyr, men få av oss forstår virkelig betydningen av ordet. For hvordan kan vi forstå hvordan ett mobbeoffer føler seg om vi ikke har blitt mobbet selv? Men vi har alle opplevd en kommentar i livet som har såret oss. Det sies at man trenger ti komplimenter for å dekke over en negativ kommentar. Hvordan går det da med de som får ti negative kommentarer og en positiv om dagen? Klarer de å klamre seg fast til den hyggelige meldingen, eller synker de ned i mørket, omgitt av selvdestruktive tanker og følelser? Jeg vet med meg selv at det hadde blitt det siste. 

Denne moren, nevnt over, bar ikke bare en sorg over sinn sønn som ble mobbet hver dag, men også til barna som mobbet. Hun lurte på hvordan de kunne ha det i sitt eget hjem, når de kunne fortelle de glosene de ga. For ett sted må disse barna lære å snakke på den måten de gjør. Og tanken på hvorfor en mobber har behov for å mobbe er kanskje like trist som historien til mobbeofferet.

Før ble barn mobbet på vei til og fra skolen, i dag blir de mobbet døgnet rundt - var en artikkel nrk.no publiserte denne måneden. 

Igjennom sosiale medier er det så enkelt å slenge fra seg en kommentar som slår hardere enn ti slag mot magen. Mobberen må ikke møte blikket til mobbeofferet, med andre ord fjernes det i oss som kunne oppfattet sorgen i offerets øyne, og sette i gang det som kalles sympati. Og spørsmålet, er vi som foreldre egentlig noe bedre når det kommer til denne trakasseringen over nett? 

Jeg har ikke tall på hvor mange leserinnlegg jeg har lest som er et direkte personangrep av verste sort. Jeg ser det på facebook, jeg ser det i kommentarfeltene under nyheter på nett, jeg ser det på forumer og jeg ser det på blogger. 
Et fellestrekk for disse usaklige personangrepene er at avsenderen velger å være anonym, for feig for å stå for hvem man er. Et tydelig tegn på at dette mennesket aldri ville klart å si noe lignende ansikt til ansikt, dog personen vet at det finnet et mennesket denne kommentaren treffer som et slag i magen.  

Hvordan skal vi som foreldre passe på at barna våre ikke mobber, om vi er like gode på dette selv. Trur vi at barna ikke oppdager det om vi legger igjen en anonym kommentar over internett? 

Hvordan skal vi egentlig klare å stoppe mobbing? Vil ett fakkeltog stoppe dette? Eller vil det bare virke støttende for de mange offerere? 

Min oppfordring er å ta et blikk på deg selv

Uansett hvor mye en artikkel, en status, eller ett blogginnlegg provoserer deg, trenger du egentlig å bruke tid og energi på å skrive en ufin kommentar på det?

Vi har alle feil, og den beste måten å rette en feil på er å innrømme den, jeg har tatt ett blikk på meg selv, og funnet ut at jeg ikke er noe bedre. I min familie har det ikke vært uvanlig at vi har ledd av personer som ser annerledes ut på TV og kommentert det for hverandre. Selv om det har vært hjemme i en stue hvor ingen kunne bli truffet av kommentaren, så har jeg nå forstått at det faktisk er noen som tar det med seg. Barna! Meg selv blant annet. Det gjør faktisk vondt å innrømme det, for hvilken rett har jeg til å kritisere ett menneske, selv om mennesket ikke kan høre meg? Jeg har aldri mobbet noen, tenker jeg, men denne kommenteringen av andre mennesker bak lukkede dører er vel kanskje det som kalles indirekte mobbing og som kan være døren som åpner opp for at mine egne barn en gang kan begynne mobbe et annet menneske direkte.
For skillet er ikke stort, i hvert fall ikke fra å si noe bak lukkede dører til å skrive en ufin kommentar på dataen. 

Stopp mobbing! Om du ikke har noe positivt å si, la det heller være! Om du ikke klarer å være konstruktiv i din kritikk, gå heller bort fra det. Du har den største innvirkningen hos ditt barn, hvis ikke du gjør noe med deg selv kan du ikke forlange at barnet ditt skal være noe bedre. 

 

En ting er sikkert, en av mine største frykter er at en av jentene mine skal komme hjem en dag og fortelle at hun blir mobbet! 


Del om du ønsker å gjøre noe for å stoppe mobbing!

 

Nytelse, ro, frihet, skrekk og paranoia

Du vet den følelsen du får når barna er levert og huset er stille!? Den følesen er en god blanding av mange inngredienser. De kalles: nytelse, ro, frihet, skrekk og paranoia

NYTELSEN, kommer allerede det øyeblikket barnevakten har meldt sin vakt. Tanken spinner over hva du skal gjøre for å få mest mulig glede av en dag for deg selv, eller bedre, sammen med samboeren helt alene. 

Ro, kommer det øyeblikket barna er i hendene på barnevaktene. Du skjønner at du kan sette deg ned når du vil og hvor du vil, og til en forandring er kaffen varm når den treffer leppene.


Jøss, så god denne kaffen var, gjorde jeg noe annerledes da jeg lagde den? Åh, nei den er varm, jeg viste det var noe annerledes.!

Du oppdager at du kan sitte på do å bomelom'e så lenge du vil, for det er ingen barnehender som trommer på dodøren og lager den alt for kjente lyden "uææææ!!" i håp om at du skal åpne døren eller bli ferdig før du egentlig er det. 

FRIHET, du innser at du gidder å reise til butikken for den ene ingrediensen du glemte å kjøpe. Og at du bruker 5 minutter på noe du hadde brukt en halvtime på med barn, eller vent, nei du hadde latt den ingrediensen være glemt til neste dag. 
Du kan gjøre akkurat hva du vil, når du vil. Du trenger ikke tenke på noen andre enn deg selv, du kan bare sette deg i bilen å kjøre av gårde, til venner, til trening, til hva som helst



SKREKKEN, men i det du sitter i bilen og øynene flakker til bakspeiltet kommer den deg i forkjøpet. Det er kanskje ikke mer enn brøkdelen av ett sekund, men allikevel rekker du å tenke, Giisp! Hvor er barna mine, glemte jeg de igjen hjemme??!!  Og selv om du vet at du aldri ville klart å glemme igjen barna dine hjemme eller et annet sted, får du kjenne på stikket av dårlig samvittighet for at du gjorde det. Innen sekundet har gått, har du kommet på at barna ble levert trygt hos sine barnevakter. 

Du går ut av bilen, hode i retning av butikken, du bråstopper med det uttrykket som får de rundt deg tenker, nå glemte hun lommeboka i bilen. Men lommeboka har du i hånden, du lurer ikke på hvor du glemte den, men: hva er det jeg har glemt nå?! Før det i sekundet etterpå treffer deg, du er naken fordi du ikke dytter på en vogn eller har øyne som går i kryss for å følge med på barna som går rundt deg.   

PARANOIA treffer deg, samme om du sitter hjemme i det alt for stille huset eller du er på kjøpesenteret. For du klarer på et vis å høre barna dine selv om de er kilometer unna deg, eller det er i hvertfall det du trur. Du oppdager at du snur deg brått fordi du hørte dem gråte. 
Du oppdager at du lister deg rundt i huset etter klokken 19 om kvelden, og om du ved et uhell klarer å lage en alt for høy lyd stopper du som om du har gjort noe fryktelig dumt, du lytter etter om du klarte å vekke barna før du igjen innser for endte gang, nei, barna drømmer søtt hos tanten og onkelen sin. og bare fordi du kan, smeller du litt ekstra i døra før du går å legger deg. 

Så uansett hvor stor nytelse, ro og frihet du fikk av å levere bort barna for et døgn så innser du at ingenting vil gjør livet mer rikt enn å være mammaen deres, du innser at du mangler en del av deg selv når barna er borte, en del som kommer tilbake til deg når dere møtes igjen og du kan legge hendene rundt det kjæreste du har. 

Det er morsinnstinktet sitt! 

 

Den herlige trassalderen

For og utnytte alenetiden min best mulig, rasket jeg meg innom butikken på vei tilbake til svigermor og jentene mine. Jeg hadde hatt dagen for meg selv. Først innom regnskapskontoret, og så en runde til byen for påfyll av hobby"ting". Handleturen på butikken var det siste. I det jeg parkerte bilen så jeg de. Tre stykk som fikk meg til å bli glad inni meg på alle steder. En kvinne med en liten klump på magen og ei lita tass fullt oppkledd i rosa hoppende etter. 
Jeg smalt døren på bilen igjen og løp etter, akkurat fort nok til å igjen de tre skikkelsene, min søster med min herlige 5 mnd gamle nevø på magen og min nydelige 3 år gamle niese. Jeg prikket på niesen min som gikk med ryggen til. "Hei, Sol", sa jeg. Rosa frøken snudde seg i en fart, sperret opp øynene og et smil, hennes største smil, lyste i mot meg mens hun stakk armene opp slik at jeg kunne løfte henne "TANTE MIIIN" brøt hun ut mens hun ga meg en stor knusekos. 

Vi gikk sammen inne på butikken en liten stund, før min søster ble stående foran meierihyllene for å fortelle Sol at de ikke trengte drikkeyoghurt eller vanlig yoghurt fordi de hadde det hjemme. "men mamma, har vi sånn stoor yoghurt da?" Sa Sol og pekte på go'morgen yoghurtene. Det var ikke den de hadde, men en annen. "men da må vi jo ha sånn, eller sånn" Sa Sol og pekte. 

Det og skulle forklare en treåring at man ikke ha ting er åpenbart vanskeligere i praksis enn i teorien. Men som en tante på sidelinjen uten egne barn og konsentrere seg om er det ikke annet enn underholdene. 

Jeg var nødt til å komme meg vidre så jeg skulle rekke middagen hos svigers.

Søster spurte Sol om tante kunne få en ha-det-kos. Hun rakte armene mot meg igjen, og i det jeg bøyde meg over henne og omfavnet henne ga hun med et stort smellkyss på kinnet. Jeg retunerte kysset på hennes kinn, og i det jeg vinket meg ha-det ropte hun etter meg.

"Men TANTE, jeg liker ikke suss!!!"  

Søsteren min kikket opp på meg med grimasen som jeg så alt for godt kunne fortelle hva betydde fordi hun er av samme blod som meg selv. 

"Sol har arvet en ting av tanten sin, hun vil ikke bli koset med og bruker den samme setningen du brukte som barn: Jeg liker ikke suss og kos!!" 

Jeg kunne ikke annet enn å smile for meg selv, og tenkte, hun har arvet en ting til. Den rosa jålete stilen kommer i hvertfall ikke fra min søster.. Men det er en annen kamp hun har måtte gi etter, for rosa og lilla er favorittfargene til Sol.  ^^, Åh, hvor høyt jeg elsker dem! 

Trassalderen er herlig.. Helt fantastisk, så lenge du kan stå på sidelinjen.. 


Men jeg vet hvem som ler høyest den dagen vi får det dobbelt opp. Det er ikke meg!

 

Julekalender for alle dere

Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg veldig til desember i år. Kanskje ikke så rart siden juleverkstedet er i full sving allerede, dette er fordi jeg skal lage en julekalender til dere med ett nytt DIY innlegg hver dag. 

Jeg har allerede 12 flotte DIYprosjekter i hodet, noen av dem er allerede utført, og andre er bare skrevet opp enda, men dette kommer til å bli så utrolig gøy. Jeg har fått en del tips fra dere, og jeg har søk rundt på nettet etter gode råd. Jeg blir helt satt ut av hvor mye fint man faktisk kan lage, og da mener jeg noe som alle kan lage, for bare man ser hvordan det er gjort er det veldig enkelt. Og kanskje jeg er så grei at det kommer oppskrift på juleantrekk til gutt og jente også ^^, 

Nå håper jeg på litt godvær snart for jeg må ut i skogen etter pinner og kongler til noen av prosjektene. Det ser ikke ut til at det skjer i dag.... 



Jaja, tenkte jeg bare skulle gi dere en liten oppdatering på desember måneden, så håper jeg dere gleder dere til DIYprosjektene. Det kommer til å bli en deilig blanding av enkle til litt mer avangserte DIY's :) 

Ha en fin fin dag alle sammen, det er jo snart helg igjen :O 

#DIY

Historien om Queen's Diamond #7

Les del 1: Første møte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dressurhest
Les del 4: Queen's Diamond ble min hest
Les del 5: Dyretolk 
Les del 6: Arrene som blør

Jeg smilte for meg selv mens jeg tenke henne si, bare mamma får lov, bare mamma

Livene skulle ta en ny retning

Igjen skulle det virke som hele hennes liv hadde vært fylt av kjærlighet og godhet. Ingenting som plaget henne, og den harmoniske og rolige hesten var tilbake for fullt. Hun ble sterkere for hver dag vi trente og hver dag var hun like positiv da jeg kom med salen. Jeg hadde begynt å trene mot konkurranse, men så tok livet en ny retning. 

Jeg var blitt gravid. Det stopper ikke meg - tenkte jeg og var fast bestemt på å ri til jeg skulle føde.
Jeg var ikke så alt for mange ukene på vei før jeg ble nødt til å gi meg. Magen knøyt seg, ble hard som en fotball og det var smertefullt. Jeg prøvde å holde henne i gang med bakketrening og fikk litt hjelp fra andre, men det var ikke lett når jeg kastet opp fra uke 8 til uke 16 i svangerskapet. Jeg orket nesten ikke tanken på å reise til stallen, noe jeg klarte hver dag, men det var nok og møkke og se til at hun hadde det bra. 

Jeg lurte på om jeg skulle selge, nei, jeg ville ikke det. Jeg bestemte meg for at jeg kunne legge henne ut på finn på fôr. Jeg ønsket å sette henne bort i ett år. Bli ferdig med graviditeten og barseltiden. Jeg hadde bestemt meg for at om hun elsket sitt nye hjem og de henne så kunne jeg selge henne etter ett år, da var jeg i hvertfall sikker på at hun ville få det bra, og det var det viktigste for meg. 

Omsider kom den rette familien for å se på henne, jenta som bare var noen år yngre enn meg skulle gå over fra ponny til hest. Hun var i satsningsgruppen for funksjonshemmede ryttere i Norge. Hennes funksjonshemning var leddgikt, så hun var svakere enn andre. De reiste langt for å få prøvd Dronning. 

Samspillet var fantastisk. Og kvelden etter prøveridningen hadde hun sagt til sine foreldre at dette måtte være den beste hesten hun hadde ridd på. Den sensitive Dronningen var like sensitiv under ridningen, hun responderte på de miste signaler og hadde aldri lagt seg på bittet. En hest man ikke trengte å være sterk for å ri, en hest som jobbet under rytteren som om det var det beste hun visste. 

Dagen etter var hesten på vei nordover. Dagen var 9.mars, min bursdag. Jeg gråt som et barn da jeg kjørte fra stallen, selv om jeg var sikker på at hun var kommet til rett sted, der hele familien var engasjert i ridningen til døtrene og samspillet mellom rytter og hest var så bra.  

Bildet tatt fra besøket, en uke før jeg fødte

Bare en mnd senere skulle de nedover til østlandet for en treningshelg. Bare en time unna meg, så jeg tok med en venninne og magen med de to små som begynte å bli store inni meg. Jeg var der både lørdag og søndag for å se på. Queen hadde begynt å få opp styrken sin igjen etter noen måneder hos den gravide meg uten å bli trent. På søndagen prøvde landslagstreneren å ri henne, hesten gikk som ei klokke, jeg satt med store øyne i tribunen, imponert over at det foran meg var min hest. Landslagstreneren stoppet et øyeblikk og snakket, hun ville ikke slutte og ri og sa "denne hesten er godt grunntrent, hun kan øvelsene sine, alt hun trenger er litt mer styke til å utføre dem" 




Queen med Landslagstrener Siri Skahjem på ryggen

Jeg var virkelig stolt som en hane, det var den nye familien hennes også. 
Det var lettere å si "ha det" denne gangen, og jeg hjalp de med å sette henne på hengeren da hun var litt sta på det før vi forlot hverandre igjen. 

Da jeg kom hjem igjen fikk jeg en melding fra rytteren, hun var redd for at jeg ville ta henne tilbake. Jeg fortalte henne igjen at jeg ikke kom til å gjøre det om hun ville ha henne etter ett år. For meg var det viktigste at hun ville komme til et bra hjem, og jeg hadde ikke klart å kreve henne tilbake ett år senere og knuse familiens hjerter. 

Dere lurer kanskje på hva som skjedde, for jeg har jo Dronningen den dag i dag. 

Bare en uke etter jeg hadde vært å sett på Queen lå jeg inne på sykehuset og jentene kom 8 uker før tiden. Jeg glemte alt som var av hestebetydning, de to små stjal all oppmerksomheten min. 
Så fikk jeg meldingen. 

Queen var blitt agressiv, og de fleste var redd henne. Rytteren turte ikke ri mer etter å ha falt av henne.
Meldingen fikk det til å revne inne meg, jeg var så sikker på at hun var over denne tiden. De siste væterinærbesøkene hadde gått over all forventning, skoing var ikke lenger ett problem, hun hadde funnet en fin familie, men desverre var rytteren litt usikker og da hun ble redd for Queen som kastet henne av i ridehuset en dag hun skatt var det som om hun forsvant tilbake til sitt gamle jeg. Stedet hvor det var bedre å jage menneskene unna seg. 
Kanskje var det at hun sto for lite ute og følte seg fanget i en boks, eller at hun sto på beite alene ? Jeg vet ikke, men jeg vet at menneskene som var rundt henne var godt hestevandt og særdeles snille mennesker. 

I kontrakten var det to måneders oppsigelse for begge partner. Etter en månede kom hun hjem. Hun hadde påført seg ett sår på bakbeinet som de ikke turte å sjekke opp. Hver eneste dag gikk jeg med ett mageknip over hesten min, til tider kjente jeg at noe plaget meg så sterkt uten å forstå hvorfor før jeg kom på at det var dette med hesten min som knagde på meg. Ikke før dagen hun skulle komme hjem kjente jeg at den vonde følelsen i magen slapp taket. Men tankene på hvordan jeg skulle klare å ha en hest på dette tidspunktet ved siden av to bayber og studie gnagde meg og hjemsøkte meg hver time.

Kunne jeg selge henne? Ikke nå.. 

 

Fortsettelse følger... 


Jeg har lyst til å lage en film av oss til det siste innlegg i denne historien som snart nærmer seg slutten. Trykk på "liker" knappen i bunn av innlegget om dette er noe dere ønsker ^^, Eller sleng igjen en kommentar med din mening. 

Kunst av Speiltvillingene

Husker dere at oppvaskmaskinen vår gikk i stykker for noen måneder siden på grunn av mus som  hadde spist på ledningene. Trur dere ikke det kan skjedd igjen!! ÅÅÅÅH, riv meg i fletta!! Noe så frustrerende. Det var kanskje litt optimistisk at det ikke skulle skje igjen siden vi ikke gjorde noe for å hindre at det skulle skje igjen, men allikevel så ufattelig frustrerende da vannet rant utover hele kjøkkengulvet. 

Så nå er det bare å vaske opp for hånd, og mens jeg vasket opp i dag ga jeg jentene hvert sitt kritt. Og jeg skal si dere det ble tegnet. Det var så gøy at jeg fikk lov til å vaske i 20 minutter mens de sto i sin egen verden. Kanskje de blir noen tegnejenter slik som mammaen sin. Det hadde vært moro. 







Litt vanskelig å tyde hva de har tegnet, men da kan man vel kalle det kunst ? ^^, Hihi. En tett skog kanskje? 

Så ja, et kjøleskap med tavlemaling er virkelig til å anbefale i et småbarnshjem. Det er praktisk for de voksene og morsomt for de små ^^, 

Ha en fin tirsdag :)

Fra morgenhår til frisørhår

Reklame

Etter vi var i svømmehallen i går, fantes det ingen tid til å gre og føne håret etter dusjen. Når man har med to små på et stort sted er fokuset ett litt annet, man drar på seg klærne i en fei før man konsentrerer seg om å få kledd på to små som synes det er mer gøy å løpe rundt nakene, samtidig som man prøver og gjøre påkledningen morsom for at man skal slippe to små som hyler i sinne fordi klær er teit! 

Som barn har jeg hatt pinnerett hår, ikke fall et sted og det var jo da så klart ikke noe jeg ønsket meg mer enn fall i håret. Og det fikk jeg. Etter en graviditet tok håret mitt en ny retning, og plutselig har jeg fått et hår med fall i alle rare retninger. Jeg fikk aldri de fine krøllene eller fallet som la seg pent rundt hodet mitt. Jeg fikk bulkete hår! Og bare i bakhodet. -_-

Håret mitt havnet i en strikk og ikke før i dag orket jeg og bry meg noe mer om det.

Og da ser det slik ut 



Heldigvis for meg finnes det så mange gode produkter i dag at det ikke tar meg mer enn ti minutter å forvandle tidenes buste hår til et glansfullt hår med frisørfølelse. 
I dag hadde jeg lyst til å rette det ut, jeg har fått ny rettetang, enda en MAST hårvarmer i samlingen min. Weee. Jeg er så forelska i MAST, de har så gode produkter. I tillegg har jeg fått meg MAST sin nye hårbørste.  

Jeg kunne godt skrevet om alle funksjoner og kaliteter de forskjellige produktene har, med siden dere kan lese om MAST Gixmo Straightener HER, og MAST Ricci Grande Hair Brush HER, vil jeg helle fortelle dere hvordan jeg synes disse produktene er i mitt hår. 

Naturbørsten til MAST: Jeg trur kanskje jeg er verdens mest kresene på hårbørster, ja, jeg har faktisk alltid med min egen hårbørste til frisøren. Ikke fordi jeg er redd for å bruke en hårbørste som har vært i ett annet sitt hår, men rett og slett fordi det kun er ett fåtall av børster som jeg faktisk kan gre håret mitt med. Jeg har ganske stritt og tykt hår, og de fleste børster lager floker i håret mitt, eller drar de sammen til en større og vondere floke. I tillegg er jeg så hårsår at jeg ikke kan bli snakket til mens jeg grer meg uten å tenne på alle plugger. Haha. Jeg har tidligerer hatt to børster, en til å gre flokene ved hodebunn som ikke lugger, og en grovere børste til resten av håret, men denne kan jeg kun bruke om jeg har mulighet til å holde håret, hvis ikke lugger det alt for mye. 
Nå kan jeg faktisk legge de to gamle børstene mine på hylla, for MAST sin lugger ikke og jeg har heller aldri gredd hele håret mitt på kortere tid! Det er virkelig tre ganger hurra!!! 

MAST rettetang: Det første jeg åpnet øynene mine for var vibrasjonen som startet da jeg lukket den om en seksjon med hår. Det står at denne vibreringen gjør rettningen både raskere og enklere, det kan jeg helt klart skriver under på. Rettetangen er varm på en, to, tre og når det går like raskt å rette håret må jeg gi denne rettetangen en 6'er. Den skal også være pleiende for håret. Jeg er vandt med å måtte dra rettetangen 2 og 3 ganger i mellom samme seksjon for å få håret helt rett, MAST EN gang. Bare det i seg selv gjør jo at denne rettetangen sliter midre på håret enn en annen rettetang. 

Siden jeg har så mye hår, må jeg dele opp håret i seksjonen for best resultat. Til dette bruker jeg MAST sine hårklips

↑ Siste seksjon før retting ↑

↓ Og ferdig ↓




♥ Dagens produkter ♥

  1. MAST hårbørste
  2. MAST hårklips
  3. Varmebeskyttende (gått ut)
  4. MAST rettetang
  5. Økologisk tørrolje fra Terre d'Oc. Jeg påfører alltid en olje i håret etter jeg har fikset det, håret ser glattere ut, kjennes glattere ut, og det buster seg ikke til like lett med olje. Denne oljen kan brukes både i hår og på kropp og fungerer også som varmebeskyttende. 
  6. GB styling spray 


Flere enn meg som har fått forandring i håret etter graviditet ? :) Fortell meg gjerne hvordan 

 

Drammensbadet

Tiden min hjemme med jentene renner ut, og i dag kjente jeg at jeg måtte ha litt kvalitetstid uten om det vanlige. Jeg ringte søsteren min som også er hjemme i permisjon med minstemann og lurte på om hun ville bli med til Drammensbadet. Det var hun med på og etter litt ringte hun meg og lurte på om bestevenninna hennes med sønn kunne bli med også. Omtrent samtidig spurte min beste venninne meg om vi skulle finne på noe i dag, så da ble hun og datteren med også. En helt vanlig mandag ble rett og slett ekstraordinær for store og små. 



High five med badevakta! ^^, 

Må si det var skikkelig godt å bare leve livet litt etter en lang periode med stor innsats på kjøkkenet. Jentene bare elsker å bade, og i dag var de så store at de skled på sklien helt selv ^^, 

Batterilys, perfekt for alle hjem

Annonse

Jeg er av typen veldig skeptisk til nye ting, jeg er sikkert den siste som oppdaterer mobilen og fb fordi jeg ikke liker endringene. Jeg fikk spørsmål om å motta noen batteridrevende stearinlys fra buyhelse.no. Som vanlig var jeg veldig skeptisk, for jeg elsker ekte stearinlys, ikke før jeg var inne hos buyhelse på et møte og fikk se batterilysene i levende live klarte jeg og si ja. Det startet med to lys som jeg fikk med meg hjem etter møtet, to lys som var nok til å få meg til å skrike etter flere. Haha.. Jeg bare elsker disse lysene av så mange grunner, og her er mine:

Batterilysene fra Buyhelse.no 

  • er komplett uten sot, røyk og brannfare
  • er allergivennilige
  • kommer med fjernkontroller eller med timer på lyset slik at de kan skru seg på til ønsket tid på døgnet og av igjen etter 5 eller 10 timer. 
  • har lys som blafrer naturlig som et stearinlys
  • brenner ikke ned og blir stygge, de er like fine hele tiden
  • kommer til innebruk og utebruk
     
  • jeg kan lage lysdekorer utenom det vanlige fordi det ikke er noen flammer og ta hensyn til
  • Jeg slipper å skrape stearin fra lys som har rent
  • jeg trenger ikke være redd for at jentene skal få tatt på lysene og kan nå ha lys steder jeg ikke kunne hatt levende flammer
  • jeg kan ha stearinlys i rom jeg ikke er i uten noen fare for brann. Det er faktisk ingenting som er mer koselig enn å komme inn på kjøkkenet eller soverommet når det blaffrer i ett stearinlys eller flere nå i høstmørket
  • lysene er laget av voks som ser ut som og kjennes ut som ekte stearinlys, de har et veldig riktig lys, ikke for hvitt eller grønt, bare naturlig gult. 

Her har dere mine forskjellige lys til forskjellige bruk fra Buyhelse.no

1: Ekstra store allværslys med tidsur, brenntid: ca 2000 timer per batteriskift, kommer i tre høyder: 15cm, 23cm og 30cm. 
2: 3 pack utendørs batterilys med fjernkontroll, 15 cm høye, 7,5 cm i diameter
3: Batteridrevende telys, 9 stykk i pakken
4: 3 pack smale trendy batterilys til innebruk, laget av voks, med tidsur som styrer at batteriet lyser i 5 timer og er av i 19 timer. Tidsuret aktiveres ved å holde inne knappen, og vil da lyse i 5 timer, for så å skru seg på igjen samme tid dagen etter. 
5: 3 pack innendørs batterlys med fjernkontroll og tidsur på 5 eller 10 timer. Laget av voks, kommer i tre størrelser
6: Batterilys til innebruk med tidsur, kremfarget med bølget kant og vaniljeessens, kommer i tre størrelser


Ute foran inngangsparitet vårt har jeg lys nr 1 og nummer 2

1: står i en åpen lyslykt og skinner meg velkommen hver kveld. Denne tåler både regn og snø, og har hull i midten av lyset slik at vannet kan rennet bort. 

2: De tre utelysene med fjernkontroll har jeg plassert i to utelykter og skaper en veldig god stemning, når Tyra er ute å tisser for kvelden skrur jeg de av med kontrollen uten å komme gå ut selv. 

3: Lysestaken jeg lakket denne uken har også fått byttet ut telysene med batteridrevende telys. Disse står og lyser hele døgnet, så om morgen og om kvelden skinnen den så nydeligen på den mørke veggen. Jeg har hatt denne lysestaken i lang tid nå, og selv om jeg elsker å ha huset fullt av stearinlys har den blitt alt for lite tent, rett og slett fordi det er litt tiltak. 

4: De smale lysene står i stuen på kommoden jeg pusset opp tidligere, og hva er vel ikke gøyere enn å lage en kreativ dekorasjon ut av det hele. Lysestakene er rødvinsglass snudd på hode, med papirrosene jeg har laget inni 

5: På soverommet har jeg laget en lysedekor ut at 3 pack'en med batteridrevende lys med fjernkontroll. Jeg har siklet på denne krukken lenge uten å vite hva jeg skulle ha oppi helt til jeg kom på at jeg kunne ha batterilys i den, så da måtte den kjøpes. Synes det ble utrolig fint. Og på soverommet er det perfekt med en fjernkontroll til lysene slik at jeg kan skru de av når vi skal legge oss fra sengekanten 

6: Sist, men ikke minst - de batteridrevende lysene i krem, med bølget kant. Jeg trur kanskje disse er favorittene mine, eller i hvertfall utseende messig, for alle lysene har sin praktiske bruk, så jeg vil mye helle ha lysene med fjernkontroll på soverommet enn disse for eksempel. Men disse lysene er så utrolig lekre, de ser så ekte ut i tillegg har de en svak duft av vanilje. Ikke for mye, men nok til gi fra seg en herlig aroma. Tidligere hadde jeg de i stuen, nå har de flyttet inn på kjøkkenet sammen med urtene mine og lyser opp kroken på det nymalte og plutselig veldig fine kjøkkenet vårt

Lurer på om du ble like overbevist som meg av å se disse bilde, jeg tviler, for jeg trur ikke det går ann å skjønne hvor fantastiske de er før man får seg noen i eget hjem ^^, Jeg har en liten rabattkode å dele med dere om dere ønsker å teste de ut, den gir dere - 25,- for hvert lys uansett type og rabattkoden er SPEILLYS, gyldig frem til 15.12.14

Til slutt må jeg kanskje understreke at disse lysene er blandt de vakreste på markedet, slike lys finnes i mange billige varianter med falske flammer, feil lys eller plastikkutseende. Dette gjør at de koster mer enn billigvariantene. Sammenlignet med stearin er de faktisk billiger tru det eller ei, la meg vise dere ett regnestykke:

3pack smale batteridrevende lys sammenlignet med 3 kubbelys av stearin

Hvis du kjøper et fint kubbelys med litt størrelse koster det fort 40,- (du får billigere også, men 40,- koster de jeg pleier å kjøpe) De har en brenntid på ca 50 timer - 2 døgn. 3 kubbelys koser da 120,- med en brenntid på 2 døgn. 

3 pack smale batteridrevene lys (de som står på vinglassene) koser 499,- du må i tillegg kjøpe batterier. Til de tre lysene trenger du 6 batterier, du får kjøpt en 6 pack med first price-batterier til 16,- som vil gi energi slik at pæren vil lyse i over 20 døgn. 

Tenker du at stearinlys er billigere er sannheten annerledes, for du måtte kjøpt 3 stearinlys 10 ganger for å få samme brennlegden som de tre batterilysene med sine første batterier. 10 x 3 lys = 1200,- 

Og når batteriene er brukt opp kan de bare erstattes med 6 nye til 16,- For pæren i batterilyset har en leve tid på 150 000 timer eller 17 år om du vil. 

Haha, jaja, der kom mattejenta i meg frem, lenge siden sist.

Mamma var innom på fredagen, og etter å ha studert lysene mine la hun til, "dette er noe mammaen din kan ønske seg til jul"  ^^, 


Nå skal jeg ut og trekke litt frisk luft. Ha en fiiin kveld, og hils alle pappaer en god farsdag <3 
 

DIY papirroser

I går kveld satte jeg meg ned i sofaen for å faktisk se på film, jeg kan nesten ikke huske sist siden jeg vært på kjøkkenet og malt hver kveld de siste to ukene. Jeg klarte ikke å sitte helt uten å gjøre noe da, så jeg tok med en bunke med kaffefilter for å lage noen nye papirroser. Jeg blir litt ledd av her hjemme fordi jeg ikke klarer å la blomstene mine leve så veldig lenge av gangen, med andre ord er jeg en god kunde for blomsterbutikker. 
Jeg kjøpte helt like roser til svigermor og meg selv en månede tilbake. Mine roser blomstret så vakkert som roser kan, de ble store og nydelige før de blomstret over og døde, dette skjedde på en uke. Så var jeg hos svigermor nøyaktig 3 uker etter jeg hadde kjøpt rosene, og der på spisestuebordet så jeg rosene så lekre som mine var 2,5 uke tidligere.. HVA? Er det de rosene jeg kjøpte!? 


Er vel bare å legge seg flat og innrømme at, grønne fingre er noe jeg ikke har! Men kreative fingre har jeg, så hvorfor ikke lage noen som aldri dør. Jeg har laget slike tidligere, og da ga jeg dere link til malen på rosebladene og link til filmen hvor ei dame viser hvordan de lages. I dag tenkte jeg å vise dere med bilder og tekst, for filmen er over en time lang, rett og slett alt for lang for min rastløse rompe. 

Malen på bladene må dere uansett ha, den finner dere HER. Tegn de opp og klipp du ut på en tynn papp-plate så har du en fin mal. 

PS: overse manikyren min ^^, Haha. Den har vært lagt på hylla mens kjøkkenet har vært under prosess. 

PAPIRROSER STEG FOR STEG

Du velger hvor stor rose du vi ha ved hvor mange blader du setter på. Rosene jeg laget i går har et slikt antall blader:

  • Ett blad av nummer 1 - 2 - 3 og 4
  • 6 blader av nummer 5-6 og 7-8

Alle bladene skal klippes ut på samme måte som de er lagt på tegningen av kaffefilteret. 

Ferdig oppklipte roseblader til tre roser

En q-tips kan brukes som knoppen man surrer bladene rundt, men er ikke ikke nødvendig. 

Start med å dele opp rosebladene ved å forsiktig rive de opp i bunnen til det kun står igjen den lukkede siden av bladet (høyre side om du ser på bilde jeg har lagt pappmalen på kaffefilteret ett par bilder over). Gjør dette med nr 1, 2, 3 og 4.

Snurr på bladene i rekkefølge fra 1- 4 på q-tipsen. Bruk teip og snurr rundt bunnen for hvert blad slik at du fester det. Teip stramt! Start neste blad slik at det dekken enden på det siste bladet du teipet fast. 

Omtrent slik skal rosene se ut med blad 1, 2, 3 og 4 surret og teipet fast. 

Neste steg er de single bladene. Start med 5-6, du kan enten legge de i en vifteform og surre alle rundt i en omgang, eller du kan legge på en etter en. Når alle bladene 5-6 er festet fortsetter du med bladene 7-8

Rosene med alle bladene på plass. 

Du kan velge og beholde rosene hvite eller du kan legge på litt farge. Ønsker du at hele rosen skal ha en farge kan du blade konditorfarge i vann og dyppe hele rosen. Eller du kan gjøre slik jeg gjorde med disse og bare farge enden av rosebladene. Da trenger du i såfall vannmaling, en skål med vann, en pensel eller som jeg brukte en q-tips.  

Før du startet å male bør rosene være litt fuktige slik at malingen suges opp natulig i kaffefilteret. Bruk gjerne en sprayflaske da det er lettere og "posjonere" vannet. Spray så rosen er fuktig langs tuppene. 

Bruk mye vann på q-tipsen og før den langs kanten av hvert roseblad, separer rosebladen og bøy de ut slik at du klarer å male hvert blad. 

Når hele rosen er malt ser den omtrent slik ut. 

Så finner du frem en strikkepinne, du kan også bruke q-tips, og snurr enden på bladene litt bakover slik at bladene får den naturlige formen sin. Gjør det med så mange blader du ønsker. OBS: bladene kan ikke være for våte når du gjør dette for da blir de ikke værende i den posisjonen. Er de for våte kan du føne de litt før du snurrer bladene. 

Tre roser klare for dekorasjon. 

Om noen føler de trenger å se filmen finner dere den HER

I morgen skal jeg vise dere hva rosene skal brukes til ^^, 

#DIY

Ekstrem forvanding av kjøkkenet

Da jeg gikk gravid startet vi det første prosjektet på kjøkkenet vårt. Tapeten var løs flere steder, og hang ikke helt med i nåtiden. Mamma var så snill at hun sa hun ville betale for ny tapet og plater til oss, siden min søster nettopp hadde tatt over gamlehjemmet vårt og fått en del støtte med litt oppfrisking der. 

Dette var hvordan det så ut før.  (jeg hadde begynt å rive litt i tapeten ved klokka, for å se om den var lett og løsne)
Et kjøkken som funket på alle vis, men som ikke var som tatt ut av et interiørmagasin riktig nok. 

Jeg dro av all tapeten og tapetserte det hele på nytt. BT skjærte og satte opp plater under benkene. Og med ny komfyr og vifte ble det hele som et helt nytt rom. 

Men jeg har i tre år drømt om å male kjøkkeninredningen. Det skulle bare ta sin tid og manne seg opp til det, for jeg viste at det var en god del jobb. Noe jeg må si det har vært. Jeg har grunnet og malt, 4 størk  på alt sammen. Jeg kuttet opp gulvlister som jeg satt utenpå den vannskadde bunnen av kjøkkeninnredningen. Jeg kjøpte nye knotter på ebay til en latterlig billig penge sammenlignet med priser her i Norge. Det har vært spakling, pussing, måling og borring, samt glede og banning. Men omsider ble jeg ferdig. 
Og fyyy fillern så fornøyd jeg er!!!! 

Før og Etter 

Ingenting er mer gøy enn før og etterbilder når man pusser opp noe. Man blir så fort vandt til det bedre, så det er virkelig morsomt og se tilbake på hvordan det så ut tidligere ^^, Knis og fnis..

Hva synes dere??  

Og til slutt, GOD HELG <3

DIY / Gamelt stygt kjøleskap, som fremdeles fungerer?

Jeg kan se lyset i tunnelen på kjøkkenprosjektet - ENDELIG! Jeg har knekt over to lydbøker på kjøkkenet de siste to ukene, som betyr at jeg har stått og malt i over 40 timer. Med andre ord har jeg ikke gjort så mye annet enn å være mamma og male så fort jeg har hatt mulighet. 

Det jeg har lyst til å vise dere i dag er kjøleskapet vårt. Det har påtatt seg en gule sjarm etter x-antall år og noen flekker her og der som ikke er til å vaske av. Med andre ord - det var ikke pent lenger. Men det fungerer som bare det. Og hva får man egentig for et så gammelt og slitt kjøleskap? Ingenting. Men det koster mye og kjøpe nytt. Og som tobarnsforeldre i begynnelsen/midten av tjueårene, så velger vi å prioritere pengene våre på noe annet enn et nytt kjøleskap. 

BT kom med den brilliante ideen. "Vi skulle ikke malt kjøleskapet med tavlemaling, så kan vi tegne opp ukesmeny og lignende på den?" 

Jeg fartet ned på Montér, og spurte etter hjelp, først og fremst om det var mulig og bruke tavlemaling på et kjøleskap. Det var vist mange som gjorde dette, jeg var bare nødt til å grunne med heftgrunn først. Så ble jeg fortalt at jeg heller kunne bruke Bengalakk fra LADY premium paint & colours - supermatt farge sort. Denne malingen brukes i interiørprogrammer for tavlemaling og er langt billigere enn tavlemaling. PERFEKT ;) 

Venstre side: kjøleskap opprinnelig, gulheten og flekkene syntes langt bedre i virkeligheten enn på bilde. Men dere ser av skjermene over og under døren er veldig gule. Jegm malte to strøk med heftgrunning og tre strøk med "tavle"malingen. 
Høyre side: Døren er ferdig malt, men ikke skjermene over og under. De malte jeg med heftgrunn og hvitmaling. 

Så den gøye delen, finne frem kritt og lage noen kruseduller samt ukesmeny ^^,



Hva synes dere? 

Historien om Queen's Diamond #6

Les del 1: Første møte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dressurhest
Les del 4: Queen's Diamond ble min hest
Les del 5: Dyretolk 

Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de å blø igjen ...

ARRENE SOM BLØR

Jeg kom i stallen en sen høstkveld, en lørdag. Jeg hadde hatt Dronninga i over ett år nå, alt som var igjen av hennes utagerende temperament var gamle minner, denne hesten som jeg var på vei til denne kvelden var den hesten jeg kunne skimte i det fjerne når jeg så henne i øynene halvannet år tidligere. En harmonisk hest, tilfreds med sin egen kropp, en hest som var glad hver dag jeg kom, en hest som lot småjentene i stallen klappe henne selv om hun syntes det kilte verre enn 100 fluer av de forsiktige hendene, huden dirret langs håndtrykket deres, men det var den eneste bevegelsen hun lagde. Ingen ører bakover, ingen klaprende tenner, ingen løfting av bein.

Daglig ble jeg møtt av kommentarer over hvor herlig hun var, hvor vakker hun var og hvor fin hun så ut på banen der hun begynte å bli sterk i sine gamle kunstner igjen, dressuren.



Men akkurat denne dagen kunne jeg føle at noe ikke var som det skulle allerede før jeg fikk se henne. Som en stikk i magen, jeg løp ut til beite og riktig nok, der sto hun med alle fire beina alt for tett inn til magen, da jeg kom litt nærmere så jeg at bakbeina var hovnet opp, hennes høyre bakbein dobbelt så stort som det andre med en hevelse som stakk seg opp langt forbi hasen. Jeg ante hva det skyltes, en bakteriell infeksjon av søla som hun reagerer på hver høst. Men nå var det ikke den lille hevelsen som pleide og komme, hun var tykk helt fra hoven til knærne. I tillegg hadde hun sterkt nedsatt allmentilstand. Feber og ingen mat- eller drikkelyst. 

Jeg hadde lyst til å begynne å gråte, men jeg tok meg i det at det ville vært å overdrive det hele litt ved å la tårene trille, hun var jo ikke dødene akkurat. Jeg ringte veterinæren, helgevakta. 


Tok bilde faktisk: tydelig helvelse i begge kodeledd og hasen på høyre bak er omtrent dobbel så stor som venstre. 

"Hesten min har bakbein som en elefant, feber og nedsatt allmentilstand, lymfangitt vil jeg gjette etter søle som hun reagerer på hvert år", fortalte jeg med trist stemme. Veterinæren skulle komme så fort hun kunne. Ventetiden virket lang, så jeg ringte min beste venninne, hun kom ned til meg på 5 minutter og ikke så lenge etter kom veterinæren. 

Hun var enig med meg i diagnosen, og ville sette henne på antibiotika og et annet medikament som skulle fordrive væskeansamlingen i beina. Totalt 3 spøyter. Bare lukten av en veterinær fikk Queen til å stresse unormalt mye. Det var helt tydelig at veterinærer ble nervøs av Queen som ikke lenger klarte å stå stille, "jeg er hovedsakelig smådyrsveterinær" beklaget hun i det hun hoppet vekk fra Queen som flyttet på seg brått. SHITT! Denne hesten tåler ikke mennesker som blir redd henne. Og det var som å skru på en bryter, fra det harmoniske og til den utagerende villhesten. Bare lukten av en veterinær tok henne tilbake til traumene fra fortiden.
Etter mye kamp fikk veterinæren satt første spøyta. Hun gikk omtrent i stå, og det var ikke snakk om at hun skulle få ta noe mer på henne.
Det var ingen alternativ at veterinæren skulle sette livet sitt på spill av den 600 kg tunge hesten som var "over alle hauger", dog hun var bindt. Det var ingen ting som roet henne ned, hvis veterinæren kom for nært hoppet hun til igjen. 

Uten å ane hvorfor spurte jeg: "Er det mulig at jeg setter sprøytene?"

Jeg ble nok like overrasket over svaret som hun ble over at jeg spurte om det spørsmålet. "Jaaa, om du trur det fungerer, så prøver vi det" Jeg fikk en gjennomgang av hvordan det skulle utføres og etter et par testforsøk uten spøyte var jeg klar. Rollene var byttet, veterinæren tok tak i en kost og med latter i stemmen sa hun "jeg later som jeg er stalljente, så er jeg kanskje litt mindre skummel" og kostet i vei foran oss. Kaja (bf) hadde tatt over min rolle, stå ved hodet til Queen og belønne med godbiter, og jeg sto ved hennes hals med spøyte nr to i hånda. 

Dunk, dunk, stikk, spøyte inn, ut

Alt Queen viste av tegn til bevegelse var en liten sjelving igjennom kroppen, som stoppet like raskt som den startet da full belønning ble gitt av Kaja og meg selv. Jeg gikk over på motsatt side med spøyte nr 3 i hånden. 

Dunk, dunk, stikk, spøyte inn, ut

Like smertefritt som min første sprøyte var satt.
Ikke før jeg satt i bilen på vei hjem fra stallen slo det meg hva jeg egentlig hadde gjort og hva dette hadde av betydning. Ikke bare hadde jeg satt to spøyter på hesten min for første gang i mitt liv, Dronning hadde også vist meg hvor stor tillitt og trygghet hun hadde fått til meg på den tiden vi hadde vært sammen. 

Jeg smilte for meg selv mens jeg tenke henne si, bare mamma får lov, bare mamma!

Fortsettelse følger...

"Likes" og kommentarer mottas med STOR takk dersom dere liker historien. Det er tross alt den måten dere kan vise meg om dere liker innleggene mine :*

Skap en forskjell

Mor og besse (mormor og morfar) har arvet to sofaer fra barndomshjemmet vårt ettersom mamma og pappa ville oppgradere stuene litt. Begge sofaene er fra sene 80 tallet, en sand (eller i mine øyne litt blek hudfarget) skinnsofa og en rød (mer riktig dyp rosa) velour sofa med frynser i bunn. Ja, dere skjønner kanskje hvorfor de etterhvert ble byttet ut. I følge mor og besse er dette to sofaer i perfekt stand, det har de helt rett i, for det er to dyre sofaer så man kan si de er like pene, men farge og design gikk av moten på slutten av 90 tallet. 
Den røde sofaen er brukssofaen til mine besteforelde, den sandfargede står mer urørt i en mindre brukt stue. Og det er ganske tydelig at generasjonene har forandret seg veldig, tidligere gikk ting i arv, i dag lever vi i et bruk og kast samfunn. Grunnen til at mor og besse har den hudfargede skinnsofaen er fordi de tenker på oss, barnebarna. Om vi en dag flytter ut og trenger en sofa så kan vi få den. Omtenktsom er det ikke, jeg elsker det ved dem, problemet er bare at den sofaen er så gyselig at den kommer til å stå helt i ro hos gamlingene. 

Men jeg synes tankegangen deres er rett, det er helt vanvittig hvor mye vi bare kaster i dag, selv om det er like helt, vi er bare lei av å ha det selv og har råd til å kjøpe noe nytt. Det er jo så mye vi kan gjøre med det vi allerede har, for å gi det en ny verdi i hjemmet vårt. 

I går kjøpte jeg en spraylakk på montér og tok med lysestaken som har hengt på veggen i lange tider. Den var sort, men siden den henger på den mørke veggen vår i stuen blir det nesten borte når kvelden kommer. Derfor ville jeg ha den hvit i stedet. Og på to minutter var den forvandlet fra sort til hvit. Så enkelt å skape en forskjell. 



En sofa er litt mer omfattene og gjøre en endring på, men tenk over hva du er litt lei av i hjemmet ditt og se om det er noe du kan gjøre for å skape en endring,  du kan enkelt fornye interiøret ditt. 
Eks en glassvase du er lei av? surr litt teip rundt og lakk slik at du får et nytt møster.  

#DIY 

 

Mørket og skumle mennesker

Mitt favorittsted fra jeg var 10 år er kanskje ikke det stedet de fleste hadde foretrukket som sitt favorittsted. Plassen lå litt utenfor byggefeltet jeg bodde i, på en gårdsvei som førte fra en gård til en annen. Midt i mellom disse gårdene ligger det en skog som veien går i mellom, det er ikke et eneste lys å se fra et hus eller en gate. Bare stummende mørke i mellom trærne. Det var når mørket hadde kommet jeg likte meg der aller best. Jeg gikk der daglig fordi jeg vanket i stallen som var på gård nummer to. Når jeg kom der midt i skogen uten et lys å se, løftet jeg alltid blikket opp mot himmelen, finest var det når det var stjerneklart, og siden trærne sto tett inntil veien kunne jeg følge veien ved å følge åpningen mellom trærene som stjernene lyste opp. Jeg husker følelsen av å være fri, følelsen av å kunne rope uten at noen så meg eller hørte meg, følelsen av å bare være meg.

De gangene jeg hadde med meg noen igjennom skogen til stallen, klamret de seg fast i armen min. "Hvordan tørr du å gå her alene?" 
Det sier seg kanskje selv at jeg ikke er mørkeredd. Jeg var alltid den som fulgte venninnene mine hjem etter ett besøk, og selv den dag i dag overrasker jeg venner ved at  jeg ikke kjenner på frykten når mørket har kommet. Som i sommer hvor jeg sa "jeg går å tisser på utedoen jeg" Da doen inne på feriehuset var opptatt når vi alle skulle legge oss for kvelden. "UTEDOEN NÅÅ?! Herregud, blir du ikke redd?" "Redd for hva?" 


Bilde lånt av google.com

Jeg er ikke redd for å være i mørket på landet, men går jeg i Oslo alene på kvelden går tankene i spinn. Jeg kan se for meg at hver mann i hettegenser er ute etter å ta meg, helt til bevisstheten min klasker meg på kinnet og jeg ber stille om unnskyldning fordi jeg kunne tenke at denne mannen var slem. Han er sikkert en fantastisk familepappa - tvinger jeg meg til å tenke. 

Møter jeg på en eldre dame, får jeg en helt annen opplevelse. Jeg føler varme og jeg er ikke sen med å utdele et varmt smil og et "hei".

Og poenget er.. ?

Jeg lurer på hvorfor menn med hette er så skummelt, sammenlignet med en eldre dame. Svaret mitt før hadde nok vært noe slik som: "Det er jo slik vi får fremstilt overgrepspersoner" - eller noe lignende. Men nå som jeg har to små barn som ikke vet hva en overgrepsperson er har tankegangen endret seg litt.
Jeg trur ikke mine jenter er de eneste som har reagert på menn, spesielt de som er høye og har skjegg, hodeplagg eller mørk stemme. En slik mann er skummel for dem, en slik mann får dem til å krype opp på fanget mitt og gjemme ansiktet inn i brystet mitt. Det må gå litt tid før de forstår at vedkommene er like hyggelig som en hver annen vi tilbringer tid med.  

For noen uker siden var jeg på butikken med jentene. Da vi gikk fra bilen til butikken sto det to eldre damer og solgte lodd og vafler på utsiden. De ble fort fascinert av jentene og på et blunk hadde Otilie gått rett bort til den ene damen og strakt opp armene i tegn på å bli løftet opp. Damen løftet henne nesten tårevåt og Otilie omfavnet henne som sin egen bestemor. 

Det er jo helt tydelig at frykt er et medfødt instinkt, jeg undres bare på hvorfor en mann er så mye skumlere enn en gammel dame for et barn som ikke vet hva ondt er. Åpenbart bygger det på mer enn bare nyhetsinnslag og skrekkfilmer.  

 

Bilde lånt av google.com

Hva trur dere? 

Frokost

Du vet du er småbarnsmamma når står opp til vekkeklokka, selv om du ikke egentlig er i stand til det på grunn av søvnen i øynene etter en natt med mye oppvåkning, for å spise frokost alene. Her går det nemlig ikke ann å ha noe i fred om dagen. Og en frokost uten mas var akkurat det jeg trengte for å bli klar for dagen. En frokost hvor jeg kunne bruke så lang tid jeg ville uten at 4 dådyrøyne skulle sette seg i min mat. Jentene trur åpenbart at maten min smaker bedre enn deres, selv om vi har det samme på tallerknen. Noe vi alltid har, for har jeg noe annet skal de i hvertfall ha det i stedet for sin egen mat. Har de drukket opp og ser jeg har mer drikke i glasset mitt, synes de at jeg kan dele selv om jeg mener de må spise litt før de drikker seg mette. 
Jeg husker da jeg kunne spise hva jeg ville uten at de skjønte noe som helst av det og var fornøyde med det de fikk, det var tider det! Litt cola midt på dagen er plutselig ikke så lurt lenger, eller en sjokoladebit til kaffen. 

Mitt aller beste tips for å holde husfreden med barn er å alltid ligge litt i forkant. Jeg kan ikke påstå at det alltid er like enkelt, noen ganger er det faktisk ikke mulig. Men at frokosten allerede er klar til servering før jentene står opp er et stort bonus for morgendagens humør og stressfaktor.  







Det er jammen meg godt å være med de to små igjen etter en helg på hyttetur. Ny energi og en ny uke som jeg kan nyte her hjemme med gulla mine. Det begynner å gå opp for meg at denne unike mammatiden snart er over, at jeg snart må ut fra bobla jeg har levd i siden før jentene ble født. En ekkel følelse i magen har vært pressentert alt for ofte den siste måneden. Tiden hjemme som skulle være så ufattelig lang, har gått så alt for fort, og om 2 mnd er den redusert til 50 %. 

Hytteboka

Fredag ettermiddag kom Stine Sol, Stine Sko, Lena og Synne opp på hytta, med Anette hakk i hæl. Vi var alle sultene, så Stine Sko var rask med å starte på middagen, mens Lena dekket border og sjenket rødvin i alle glass. Det var god stemning rundt bordet, og vi var alle klare for en avslappende helg på Blefjell. 
Etter mat var det klart for Alias, med Anette og Stine Sol på lag mot oss andre. Søstrene tok en overlegen seier..
Med spill og godt selskap (+ en del rødvin), ble det lang på natt før alle jentene kom seg i seng.

Lørdag bød på en god og lang frokost, etterfulgt av avslapping i sofaen med strikking, boklesing og spørsmålsrunde/besvarelse fra Stine Sko's blogglesere. Utpå dagen bestemte vi oss for å hente vann og ta oss en god gåtur, men med mye tåke og litt slitene jenter holdt det med den friske luften vi fikk fra å åpne vinduene på bilen på turen til vannet :) 
Senere fikk vi servert god middag laget av Lena, og fortsatte kvelden med mer spill og rødvin.

Hytteturen har inneholdt mye latter og kos, og vi er veldig fornøyde med det lille avbrekket vi har fått med å dra til fjells.

Takk for en fin helg, og takk for lånet av hytta <3 



Svar på leserspørsmål fra tre gode venninner

Det er begrenset med internettsignaler her på hytta til Sol, men her har vi fått laget et innlegg til dere. Venninnene mine har svart på spørsmålene. Håper det er litt nytt om meg som dere kanskje ikke viste fra før av. Dere får kose dere med svarene, så snakkes vi igjen i morgen :-*


Lena, Synne, Stine Sol og Stine Sko

Er Stine virkelig den superkvinnen som vi lesere får inntrykk av?
Er det noe hun IKKE kan? ;-)


Hun er veldig flink til veldig mye, men å holde det ryddig har hun forbedringpotensiale. Støv på hjernen er noe hun ikke har.

Kan dere fortelle oss noe om Stine som vi lesere ikke vet fra før?


Stine spilte saxofon I skolekorps til hun var 19 år. Hun drev også med fiskeoppdrett på rommet sitt, og kikket I akvariet med dykkebriller J. 

Hva er deres beste minne med Stine? Og det pinligste?
Jeg(Stine) har kjent Stine hele livet, og har opplevd utrolig masse sammen. Det er vanskelig å trekke frem noen spesielle hendelser.

Kan du gå i spagaten?
Ja, og vi måtte ta en sjekk nå. 

Hva er hennes beste egenskaper?
Stine er positiv, omsorgsfull, morsom, lattermild, inkluderende og sta

Hva er hennes verste uvaner?


Hun er født ti minutter for sent, og har aldri kommet ajour

Hva var den første tanken dere fikk når dere fikk vite at Stine skulle få tvillinger?
Vi synes alle det var veldig spennende.
Stine ringte til meg(stine) etter at hun hadde vært på ultralyd.
Jeg: Hvordan gikk det? (full av forventning i stemmen)
Stine: ?ehh, braaa?
Jeg: ?ble det to??
stine: ?jaaaa? (med over middels forvirret toneleie)
Jeg som allerede var gravid synes det var superstas og så allerede for meg trilleturer og babykos i barseltiden. Vi har alltid fulgt hverandre som knoll og tott, så det var veldig koselig at vi også skulle få barn sammen. 

Synne: Jeg kan vel egentlig ikke huske min ?første tanke?, men jeg husker at jeg syntes det var kjempe stas, og syntes det var veldig spennende! Jeg har selv foreldre som har hver sin tvilling, der pappa er enegget, så jeg har hørt mange morsomme historier fra han og onkelen min gjennom oppveksten med ting de har funnet på og hvor knyttet de var. Derfor har jeg ofte tenkt at jeg kunne ønsket meg tvillinger selv, og syntes Stine og BT var veldig heldige som skulle få detJ 

Lena: Jeg husker at det var veldig spennende når vi fikk vite at det var to. Det var jo flere som hadde en teori om at Stine bar på tvillinger i forkant av ultralyden, da magen vokste veldig fort. Begge Stinene var jo gravid samtidig, og alt sammen var så nytt og gledelig. Alt fra den nyeste shoppingen til de små til bilder fra ultralyd var veldig stas å høre om. På den tiden bodde flere av jentene hjemme i Re, og vi møttes oftere i strikkeklubben og fikk hyppige oppdateringer. 

Hvordan ble dere kjent med Stine?
Vi kommer fra samme sted, og har gått på samme barnehage og skole. Det har vært perioder hvor vi ikke har vært like mye sammen, men vi finner alltid tilbake til hverandre. 

Ble Stine kjeftet mye på av læreren?
Stine har alltid vært en skravlebøtte både i og utenfor skolen, noe som ofte førte til en skjennepreken fra lærerene. Sånn utenom det var Stine veldig pliktoppfyllende på skolen. 

Hva er det flaueste Stine har gjort?
Stine Sol husker veldig godt at de var på sykkeltur for mange år siden hvor Stine Sko skulle vise hvor flink hun var til å sykle med bena oppå styret. Dette fikk hun ikke lov til av foreldrene, som skjønte hvordan det kom til å gå. De satte fart, og Stine Sko slang beina oppå styret. Hun havna i grøfta og endte med forstua ankel. 

Var hun flink på skolen?


Ja, hun har vært opptatt av å prestere godt på skolen, ut av ungdomsskolen hadde hun et snitt på fem. Hun har alltid siktet mot en sekser. Hun er sterkest I realfag og svakest I språk. 

Hadde hun mange flørter i ungdomstiden?


Helt fra barnehage- og barneskolealder har kysseleken vært en favoritt, og siden har Stine så og si aldri vært uten en flørt ;)  

Er hun religiøs? 
Ikke mer enn at hun er medlem av statskirken

hits