hits

november 2015

Irettesette andres barn?

"Barneoppdragelse er foreldrenes ansvar, men kan ikke barnet oppføre seg som det skal når det er ute, blir det et felles ansvar å oppdra barnet"

- står det skrevet i en tv2 artikkel med overskrift: 
Ekspertene: - Derfor bør du irettesette andres barn

Jeg må få lov til å bli oppgitt over journalistikken i denne artikkelen. Igjen blir foreldretema brakt til lys, denne gangen med tematikken: Du skal irettesette andres barn! 

Men da må jeg få lov til å spørre; når er det greit og når det det ikke greit? Er det alltid barnet som skal irrettesettes, eller er det kanskje den voksne?

Å si i en artikkel med ekspertkilder og en undersøkelse til troverdighet for lesere at det er bra å irettesette andres barn, og at det er et felles ansvar - blir på et så generelt grunnlag uten noen form for spissing at jeg sammenligner det med at skrikekur løser alle leggeproblemer, altså er jeg ikke enig! 

Det er veldig mange sider av denne problemstillingen, ulike situasjoner vil gi ulike "svar", i noen tilfeller er det bra, til og med nødvendig, at andre griper inn, mens ved enkelte tilfeller bør irettesetting komme fra foreldrene. Jeg har også opplevd irrettesettelse fra foreldre jeg mener er urettferdig ovenfor barnet, men jeg hadde trådd over en grense om jeg hadde innblandet meg i deres situasjon. Vi har ulik oppfatning av regler og irettesettelse, og så lenge det ikke utøves overgrep mot barnet fysisk eller psykisk så kan vi ikke bryte inn og fortelle at foreldrene irettesetter på feil grunnlag. Det blir like urettferdig som at den ene forelderen sier nei, og den andre sier ja.

Å skrivet at det er et felles ansvar å oppdra barn holder ikke mål, fordi situasjonen er helt avgjørende for når det er greit/bra at voksene irettesetter andres barn.

Om et av mine barn går bort til et annet barn og dytter det over ende uten at jeg ser det, så håper jeg for guds skyld at den voksene som så på forteller barnet mitt at det ikke er greit.
Hadde jeg i samme situasjon sett hendelsen, uten å bry meg, håper jeg virkelig at den andre voksene irettesatt meg. For om jeg som voksen ikke veileder barnet mitt den rette veien så er det heller ikke barnet som skal få skylden.
Et tredje utfall av samme hendelse kunne vært at jeg prøvde å forklare barnet mitt at dette ikke var greit, hvis da den andre voksene hadde begynt å irettesette barnet mitt i tillegg til meg selv ville jeg blitt sint. Da hadde vedkommende trampet over en grense.

Det er ikke et felles ansvar å oppdra barn så fort du vi går utenfor dørstokken, men du har et ansvar for å si i fra om du ser noe som ikke er akseptabelt. Det gjelder i alle situasjoner, om det er et barn som mobber et annet, eller om det er en voksen som stjeler i en butikk.
.
Jeg trur det er viktig å fortelle barna våre at når de er hos andre, så er det deres regler som gjelder. Så at det er lov å hoppe i sofaen hos oss, betyr ikke at det er greit i andre hjem. De må tilpasse seg samfunnet og tåle at andre voksene irrettesetter, men et felles ansvar? Nei, ikke på generelt grunnlag! 

Grip alltid inn når det er nødvendig, men det viste vi vel fra før av? 

DIY pakkekalender

Jeg finner helt klart sjelefred når jeg kan sitte og bruke kreativiteten min, og i helgen har jeg gjort mye av det etter leggetid for barna. Vi passet kusina og fetteren til jentene fra lørdag til søndag, og da var det ekstra deilig å sette meg ned med håndarbeid når huset falt til ro på kveldene. 



Her ser dere hvorfor jeg trengte veldig mange doruller, jeg er ikke helt i mål med kalenderen fordi jeg mangler noen doruller enda, men det er klart i flere dager så da kan rekker jeg å få spart opp resten til tiden er inne.











Dette er jo en kalender som er litt mer tidkrevende å lage enn bare å pakke inn gaver i papir, men samtidig kan den brukes i flere år. Så selv om det er for sent å dele et DIY-innlegg på durollkalender dagen før første luke skal åpnes, så gjør jeg det allikevel. 

DIY-innleggene blir liggende her neste jul, og kanskje noen vil dra nytte av innlegget da. En annen grunn til at jeg deler fremgangsmåte nå er at dorullene kan være fine gaveinnpakninger alene til små gaver. Det er mange som gir penger i jul og bursdaggave, og da er en dorullgave litt finere enn en konvolutt :) 

Til neste år blir kanskje denne kalenderen en sjokoladekalender til BT og meg :) Under viser jeg hvordan den fungerer: På fremsiden har jeg brukt et tynt gråpapir/gavepapir. Når dagens gave skal åpnes trykkes det hull på papiret og papiret fjernes enkelt slik at innholdet kommer ut. Til neste år, trenger jeg derfor bare å fylle pakkene og lage nye åpninger.



Kalenderen er enkel å lage, og forholdsvis billig siden den er laget av gjenbruk. Jeg tenkte å kjøpe en rull med et pent gavepapir til å kle dorullene med, det hadde vært det billigste, men jeg fant ikke et gavepapir jeg likte, så jeg gikk for ark i stedet. 

FREMGANGSMETODE: 

Du trenger: doruller, pyntepapir/gavepapir, limpistol, ståltråd, saks, avbiter og bånd. 

Klipp til arkene slik at de passer rundt dorullen. Fold den rundt og fest arket med limpistol.

Klipp av 15 cm med ståltråd, fold den i to og bit av enden med buen. Lage en løkke midt på. Stikk et hull midt på dorullen og tre ståltrådendene i dorullen. Brett endene på ståltråden ut til hver side, fest de gjerne med en dråpe lim fra limpistolen. 

Lim med limpistolen rundt kanten på dorullen, sett den ned på arket og klipp rundt. 



Legg inn gave og lag et lokket på samme måte som på andre siden. 

Tre så en stor i mellom løkken og heng dorullene der du ønsker. 



I morgen starter nedtellingen :D 

Første søndag i advent

Da kan vi begynne å telle ned til julen! Tiden går så fort at det er skremmende, men julen er bare helt fantastisk, så denne tiden har jeg gledet meg til lenge. 

Jeg hadde litt juleverksted i går kveld, og tok en liten DIY på adventslysene. Jeg har gått litt bort i fra det lilla, og enn så lenge går det i vinterens farger her i hus. 







Jeg kom over noen søte servietter i går, så i stedet for å kjøpe ferdige adventslys, lagde jeg et persolig preg på hvite lys slik at jeg kunne ta opp stilen fra resten av stua. Fremgangsmåten ser dere under. Det er veldig enkelt, og et fint tipst for å pynte opp lysene utansett om det er jul eller ikke 



Ha en strålende søndag! Nå må jeg fare, for julegrantenning og teater venter :) 

Inspirasjon er Gratis

Da kom julestemningen over meg, til tross for eksamen i demseber! Endelig kan jeg ta meg tid til å fokusere på noe annet enn studier, og i dag har jeg gått alene rundt i butikker med et mål for øye; å suge til meg så mye inspirasjon som mulig til desembermåneden. 

Det var som terapi, jeg brukte altså så vanvittig lang tid i hver butikk bare fordi jeg laget ideer mens jeg kikket. Det er på grunn av min fantastiske mamma at jeg fikk dagen til å samle meg litt, hun snoket litt på bloggen for to dager siden og kom over innlegget, til jentene mine, og så la hun fra seg en liten kommentar: 

"Jenta mi, det er lov å spørre om hjelp vet du! På lørdag kan jeg komme og ta med jentene på julemarked i Kirkegata og nissetog - og etter flere utenlandsturer har jeg pakker nok til de fleste dagene i pakkekalenderen! Mams og mormor" 

Jeg ble bare så utrolig glad for å fortelle jentene at de skulle tilbringe tid med mormor fremfor å være med meg i butikker, og mammahjerte bristet da jeg så gleden da "mormor" kom og hentet de. 















Nå er det på tide å være litt kreativ før jentene kommer tilbake, og enda bedre, før mine herlige tantebarn også kommer på overnattingsbesøk. :) 

GOD LØRDAG! 

Must i eksamenstiden

Det er mange lure tiltak når det kommer til eksamenstid og lesing, men jeg hopper rett over tips for puggetrim, og rett over: få en god natts søvn, ha god belysning, ha det ryddig og ha plass til bøker, data og notater. 
Det blir for kjedsommelig og alt for åpenbart, så det eneste som er verdt å nevne i eksamens puggetimer er egentlig:

Sørg for at du til en hver tid, ALLTID, har sjokolade, snacks og kaffe tilgjengelig! 





I dag har jeg altså snakket så mye med meg selv, at jeg trur jeg begynner å bli gal. Haha. Og jeg mener, det er ikke bare en normal samtale som har blitt holdt. Jeg har gått rundt å imitert en pensum-hjerneskade. Så glad for at dyra i hus ikke kan fortelle sladder ;) 

Den pensumskada meg måtte ned på kommunehuset for å kreve noen dokumenter som ikke var offentlig publisert, og (herlighet) med pensum så rykende ferskt i minnet nyttet det ikke for den ansvarlige å fortelle meg at jeg ikke kunne få de papirene i dag. Hahaha, da ble jaggu loven ramset opp og fem minutter etter hadde jeg saksdokumentene i hendene. 

#følte-meg-som-en-ekte-journalist

Jeg sier i fra om noe er urettferdig, men normalt sett ville jeg hatet en slik situasjon som i dag hvor jeg skulle kreve noe av de som egentlig kan lovene bedre enn meg, men i dag ga tidspresset meg mot! Takk og lov for det, for nå ser jeg at innleveringen faktisk blir ferdig i kveld/natt. Og det betyr at selv om klokka bikker litt over 00:00 - så rekker jeg fristen jeg satte for siste innlevering.. 

FY BANAN, og HIPP HURRA!... I morgen blir en bra dag! 


Til jentene mine:

Jeg trenger at dere heier på meg akkurat nå. Jeg rekker ikke å bli ferdig med siste innlevering til fristen jeg satte og eksamen er rett rundt hjørnet. Jeg vet jeg er en kjedelig mamma om dagen, selv om jeg legger vekk alt av skole og arbeid når jeg er sammen med dere. Men jeg blir så sliten, og en sliten mamma er en kjedelig mamma. Jeg vet det for dere er barn og barn er ærlige. 

Jeg jobber på spreng hver dag og hver kveld, jeg nærmer meg målet, men når et mål en nådd ventes nye. Jeg gjør så godt jeg kan, og det var ikke meningen å bli sur i dag morges. Men jeg hadde ikke tid til å "vente litt" for den tiende gang dere sa: "snart mamma!".
Jeg misunner deres hverdag som er så fri for bekymringer, der tid er et uforståelig begrep. Jeg prøver å si; vi må forte oss hvis vi skal rekke .... , men ordet rekke forstår dere ikke. 

Dere trenger ikke rekke noe som helst, for dere trur alt venter på dere. Den følelsen må være fin å ha, jeg vet det motsatte og derfor sitter jeg her i dag med vondt i kroppen, og med svette som pipler til tross for at jeg sitter helt stille.

Det er så mye som ventes av mammaen deres i disse dager, innleveringer og eksamen går ikke bare ut over meg selv om jeg ikke fullfører, det går også ut over dere og oss som en familie. Så har jeg tre jobber, den ene er bloggen som dere vet om, der har jeg flere tusen følgere som gleder seg til oppdateringer. Jeg trur de har god forståelse om jeg må ta en dag pause, men jeg forventer av meg selv at jeg må prestere, og da kan jeg ikke ta pauser. 

Jeg jobber også for avisa vi får i posten jenter, men nå venter de på at jeg skal bli ferdig med innleveringer og skole, for jeg har ikke tid til å prioritere jobben. Det er ikke en morsom følelse, men jeg sitter på en sak jeg gleder meg til å skrive så fort stormen roer seg litt. 

Den siste jobben min kjenner dere godt, i går hadde dere jo på plagg fra kolleksjonen min. Vet dere jenter, jeg har fått lov til å lage enda en kolleksjon med mange nye klær til dere. Det er bare at tiden er så knapp, så om en uke må jeg være klar med neste kolleksjon, og hvordan skal det gå til når symaskinen forsvinner i bøker og notater? 

Det vrenger seg på innsiden når jeg ser at datoen for i dag er 26.11, dere skjønner ikke hva den datoen er, men jeg kan fortelle dere at det betyr at det snart er julemåneden. Jeg har bestemt meg for å lage pakkekalender til dere og en "lag ting selv" kalender til bloggen. Det er 48 pakker til dere, lengre enn dere kan telle, og over 20 prosjekter til bloggen. Jeg har ikke en gang rukket å begynne, og det er bare fem dager til kalenderene skal åpnes. 

Så kommer julen jenter, og andre mammaer og pappaer spør om jeg har rukket å bli ferdig med julegaver, men da må jeg svare at jeg ikke en gang kan ense julegaver en tanke. For i tankene mine er det ikke rom for å tenke på det som er av betydning en måned fram i tid. 

Nå må dere heie på meg jenter. Dere er mine største motivatorer og min største glede. Jeg kan ikke få takket dere nok for den lykken og energien dere gir meg hver eneste dag! 


- HEIA, MAMMA! - 

Takk, jenter! Jeg skal klare det! ALT SAMMEN!! 

- Speiltvillingene på Facebook -  

Ny dyrepasient i hjemmet

- "Hva heter katten?" 
- "Em, ja, vel, eh. Ingen heter hun" 
- "Hva sa du?" 
- "Ingen"
- "Ingen?"
- "Ja, Ingen, det er en lang hi.." 
- "Eh, Ingen ja"
- "Hun har ingen hale heller"
- "Åh?" 
- "Ja, men det trenger hun ikke behandling for, hun er født slik." 

Det er ingen sin tur til å være syk, ja altså ikke ingen, men pusen Ingen. Selv om vi for tre og et halvt år siden hadde en lang morsom greie som førte til at kattene fikk navnet Hvem og Ingen, så må jeg si at jeg følte meg litt klein da veterinæren spurte:

Det var jo ikke på grunn av halen hun fikk det navnet den gangen, eller det passet så klart fint at det var hun som fikk navnet av de to pusene våre, siden hun tross alt har "ingen hale". Men det skal sies at jeg ble litt bekymret for at veteriæren ikke tok meg som en seriøs dyreeier da jeg sa navnet, og i et lite sekund lurte jeg på hvorfor jeg ikke bare sa: "pus". For det er pus de begge lyder. Det er vel noe med S´lyden de pusene liker så godt.

Pjusk pjuskere: Det var ikke til å ta feil av, da jeg sto opp i dag løp pus til døra noe som er helt normalt når de vil ut om morgen. Men selv et lynraskt øyekast over henne fikk meg til å slippe dørhåndtaket for å se litt nærmere på henne. 
Det ene kinnet var alt for stort og gjorde hele ansiktet skjevt, jeg løftet henne opp og la hun på rygg på låra mine for å se hvordan det så ut, og riktig nok hadde hun fått en enorm verkebyll under haka med gult sekret som kom ut. 

Da jeg studerte veteropati så hadde vi 50% veterinærmedisin i pensummet, så tilstanden var lett gjenkjennbar. Katter som sloss legger ofte i fra seg en rekke bakterier via klør eller et bitt, og lukkes dette så blomstrer det opp en verkebyll under huden. Det er lett og kjenne det igjen fordi helvelsen er stor og du vil gjerne kunne se puss. Oppdager du en slik verkebyll så trenger du ikke å tenke deg om en gang, katten må til veterinæren for å drenere ut pusset og den trenger antibiotika og smertestillende til byllen er over. På skolen fikk vi se noen grusomme eksemper av katter som ikke ble tatt til veterinær med verkebyll, og det unner jeg ingen katt. 

Da er det bedre og være litt ulykkelig med skjerm rundt hodet noen dager. Eller som Olivia forklarte til pappaen sin, da han kom hjem fra jobb: 

"Pusen haj vondt i hodet, pappa, så henne fikk en lampe!" 


Nå henger jeg langt etter med på skoleprioriteringen for uka, så jeg får dra frem pensumlitteraturen og begrave meg i emnet om lokaljournalistikk.  

Ha en deilig kveld!





Endelig er klærne HER!!!

Inneholder link til nettbutikk

Syreisen min er kanskje den mest fantastiske reisen jeg har vært med på. Det er så "merksnodig" at jeg for litt over to år siden aldri hadde sydd ett eneste plagg før. Barnedrømmen min var å bli klesdesigner, men jeg husker mamma fortalte at det var et vanskelig yrke å få. Jeg satte allikevel ikke en stopper for drømmen og tegn plagg etter plagg som jeg i min fantasi tenkte at andre ville sy for meg. Jeg skulle ikke sy de selv, for det trudde jeg ikke at jeg ville klare, så jeg skulle som voksen bli er verdens berømt klesdesigner som bare levde av å tegne plagg. 

Så er det ikke ditt hen stien førte, men på samme tid så kom det til et punkt i livet der jeg innså at jeg aldri skulle bli noen klesdesigner og alle tegninger ble pakket sammen og lagt på loftet. Allikvel så ble jeg en klesdesigner, ikke en verdensberømt enn som kun sitter å tegner klær. Bare en engasjert og ivrig jente som fikk symaskin på hjernen for to år siden. 

 


Rosa jumpsuit / vinrød jumpsuit 



Den andre kolleksjonen min er fiks ferdig og ligger på → nettskredder ←, det betyr at nå kan du kjøpe og motta plagget så fort budbilen klarer å frakte klærne til din postkasse. 
Rabattkoden Stine er fremdeles gjeldene, og gir 20 % avslag på klærne. 


Nå som vinteren er her er jumpsuiten perfekt til å tre på utsiden av en body og en strømpebukse, jentene har på seg antrekket i barnehagen i dag, men jeg bruker slike jumpsuiter også når vi skal bort i en middag. For selv om antrekket er litt mer pyntet enn andre plagg så fungerer det like fint til hverdag. Det gjør jo at plagget kan bli brukt mye. Jentene elsker jumpsuit og det skjønner jeg godt, for selv finner jeg ikke noe mer behagelig å ha på. 

Under viser jeg hvordan du kan gjøre et vinterlig preg på antrekket ved å bruke en body og en strømpebukse under, med en vest på utsiden. 














- barn skal ha klær som kan lekes i - 


 

Har du et VirreVapp-plagg som har blitt for lite? 

Finner du et pent brukt Virrevapp plagg, kan du ved hjelp av Helthjem enkelt og uten kostnad, sende dette tilbake til Virrevapp hvor det blir gitt videre til familier som trenger det. Dette er et samarbeid mellom Virrevapp og frelsesaemeen i Drøbak. 

Alt dere trenger å gjøre er å bestille returen på Helthjemretur.no/Virrevapp, velge ønsket returdato, skrive på returkoden og legge ut pakken. Så fort pakken er ankommet Drøbak vil avsenderen motta sin "pant" i form av en hyggelig takkemelding og et gavekort som kan brukes i nettskredder.no 

Skriv gjerne ut hilsen på bildet under og fyll ut sammen med plaggene dere returnerer. 

 



Bloggleserne.

Over 400 000 sidevininger de siste 30 dagene, et mangfold av mennesker som kan si og mene om meg og mitt liv. Til tider kan tallet skremme meg, for hva vet jeg om deg? 

Jeg opplevde for to år siden et menneske som stjal mitt liv og gjorde det til sitt eget. Hen hadde laget en facebook-profil med et navn jeg ikke kjente til, men jeg kjente mer en godt hvem hen utga seg for å være. Bilder på bilder var lastet ned fra min samboers og min profil. Profilbildet var av meg og hen kunne dele et bilde på veggen sin av hesten min og fortelle om dagen sin i stallen. 

Personen bak hadde blokkert meg før jeg viste om profilen, men jeg ble tipset fra andre blogglesere, og leserene hjalp meg med å rapportere profilen til den omsider ble slettet. 

Jeg forteller deg gjennom ord og bilder hvem jeg er, og hva jeg gjør. Det er så klart bare bruddstykker av den totale virkeligheten, men over tid skal det godt gjøres å late som en er en annen enn den jeg utgir meg for å være. Jeg deler glede, men også sorg, så uansett om det bare er små deler av en hel hverdag så kunne jeg ikke løyet om hvem jeg er. Det skal sies at noen tenker større om meg enn jeg fortjener, for jeg er et helt gjennomsnitts menneske med både tempereament og andre negative sider. 

Tallet som indikerer hvor mange som er innom denne siden hver dag, er vanskelig å forstå. Kommentarfeltet mitt derimot er portalen min til dere lesere, for det er der jeg kan kommunisere med dere. Noen dager er jeg redd for å lese det dere har å fortelle, men så fort jeg oppdager at du ikke vil meg vondt så er kommentarene det beste ved å kunne skrive denne blogg. Kommentarene gjør leserne levende, flere av dere som kommenterer hyppig kjenner jeg igjen, noen vet jeg mye om, mens andre bare er et navn jeg skulle ønske jeg hadde et ansikt på. 

Det er en god del som legger seg under "anonym", jeg misliker det. Årsaken er jo enkel, de som har noe negativt å meddele vil aldri stå inne for hvem de er, patatisk når de kan skrive direkte til meg. Men det er også de med positive tilbakemeldinger som skjuler hvem de er, personer jeg skulle ønske jeg kunne takket med et navn.

Jeg liker å kunne ha en dialog med de som leser om livet mitt, leserne er grunnmuren for bloggen, uten lesere ville bloggen for lengst forsvunnet i virvaret av den digitale verden. 

Jeg får titt og ofte noen kritiske kommentarer, men i all hovedsak er kommentarfeltet et positivt sted å være. Så fort jeg møter tøffere tider så "holder dere meg i hånden", støtter og trøster meg. Dette viste dere senest det siste døgnet etter jeg publiserte min situasjon angående hesten min. I slike situasjoner er det så godt å ha dere, så betryggende og beroligende. Dere får meg til å le og dere får meg også til å gråte av vakre ord. 

Men en og annen gang dukker det opp en kommentar som får meg til å gråte av smerte, kommentarer som stikker så dypt at jeg blir redd for å se hva neste skriver. Slike kommentarer har desserre også den virkningen at de fester seg til hjernebarken i alt for lang tid. 

Jeg føler at noen følger med for å oppdage feil, og hele tiden begrenser jeg meg og sletter linjer jeg har skrevet i frykt for "å bli tatt". Og jeg vet etter to år som bloggskribent at den miste feil blir oppdaget. Dette kan være et uttrykk, det kan være et bilde av mine barn med en skitten genser på. Det finnes ikke grenser for hva som kan bli oppdaget, og blir en "feil" oppdaget så får jeg høre det. 

Alle av oss, ja selv meg, irriteres over at bloggverden ofte fremstiller "det perfekte liv", til tross for at vi vet at verden ikke er slik. Men rart er ikke det når det alltid finnes noen som ønsker å rive deg ned. Det er ikke for ingen grunn at Norges to største bloggere har stengt sitt kommentarfelt. 

Jeg har ingen planer om å stenge mitt, for som nevnt er dialogen med leserene av stor betydning for meg. Men det er trist at nettroll har så stor makt at de klarer å begrense virkeligheten slik den er. 

Takk til deg som gir tilbakemeldinger, eller stiller meg spørsmål. Takk til deg som gir ros, og deg som gir konstruktiv kritikk. 

 

 

Dronninga er hjemme!

I dag måtte jeg reise og hente jentene i halv tre tiden slik at vi kunne gå å besøke hesten før mørket kom snikende på. 

Gjennsynsgleden var stor for de to små som ikke har sett hestevennen sin på over to måneder.







Jeg står helt klart ovenfor et tøft valg når det gjelder hesten min, jeg er vanvittig glad i madammen, og hun har det helt fint som en "uføretrygda" hest. Vi håpet stort på at vi kunne ha henne som avelshest slik at hun kunne leve det glade liv med å bare være en hest på beite, som bærte frem et nydelig lite føll. Veldig leit var det da å få nyheten om at fosteret forsvant igjen. I år er det for sent for å prøve igjen, og siden hun ikke har vært drektig før i år vet vi heller ikke om hun er i stand til å bære fram et føll. Hester er i tillegg veldig vare på omgivelsene rundt seg når det kommer til en drektighet, og det at hun har en kronisk infeksjon i det ene beinet kan være en årsak til at hun kastet fosteret. 

Dronning er frisk nok til å ha et rolig liv, men antagelig vil jeg aldri kunne bruke henne slik jeg ønsker det. Det at det koster så vanvittig mye penger å ha en hest, og da spesielt en hest som uventet trenger veterinærhjelp nå og da, gir en følelse av at jeg kun betaler for at hun skal leve. Det høres jo egentlig helt idiotisk ut, for hun trives med å bare være hest og kan helt sikkert leve i mange år til så lenge hun får riktig oppfølging og stell hver dag. Samtidig er det så mye penger på en hobby som ikke lengre er en hobby. 

Aliving sitter så vanvittig langt inne, for jeg digger dama. Samtidig gjør det vondt å være i stallen når sykdom står foran drømmene ved å ha en hest. Salg er også et utelukket alternativ da hun er en spesiell dame og i tillegg har denne kroniske skavanken. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i dette øyeblikk, for selv om de rundt meg sier at jeg har gjort mitt for å gi henne en sjanse, så er det ikke lett å ta valget om avliving. :(( 

Men nå skal jeg fly over gårdsplassen for å sette henne inn for natten. 

Ha en fin kveld alle. 

 

Elsker stoffet!

I går kveld koste vi oss bare hjemme i hverandres selskap, og jeg fikk litt tid til å sitte ved symaskinene igjen. Det går lenge mellom hver gang, alt for lenge, for jeg vil gjerne sy hver dag. Dere har vel sett dette stoffet tidligere? Haha, jeg bare elsker stoffet! For det første synes jeg det er vanvittig fint og for det andre er det utrolig mykt, bløtt og varmt. Stoffet er fra Stoff & Stil. 

Siden dette stoffet bare finnes i denne fargesammensetningen og siden jeg hadde lyst til å sy noe ut av stoffet til begge jentene, valgte jeg å bruke ribb i rosa og lilla for å gjøre litt forskjell på de. Allerede med bare stoffbiter i hendene kom Otilie bort til meg og sa: "mamma, du lage meg?" det stemte så klart for jeg satt med den rosa ribben i hendene. 

Like etter kunne Olivia fortelle det samme ettersom jeg sydde med den lilla ribben. 

Heldressene jeg har sydd denne gangen er også tatt ut i fra mønsteret jeg har laget de andre heldressene av, men i stedet for trykknapper har jeg sydd i glidelås. Jeg kjenner jeg misunner de små som kan gå i slike klær, jeg skulle gjerne tredd meg selv i en, men jeg vet ikke helt om det hadde vært like søtt. 









Nå er BT og jeg på vei til Hamar for å hente hesten hjem! Det er veldig leit at hun mistet fosteret, men det skal bli godt å se henne igjen. 

Ha en helt nydelig søndag. 

Fritid!











I går gjorde jeg siste gjennomlesing av innlevering 5 av 6, og fikk den levert klokken halv 9 om morgen. Jeg jobbet på spreng dagen i forkant i håp om å kunne få en dag med fritid i går. Det fikk jeg, og gud for en terapi. Jeg brukte lang tid med jentene om morgen, vakset bilen og shoppet litt til jentene. Så dukket jeg uanmeldt opp på døren til min fantastiske svigermor og ba meg selv på lunsj. Jeg fikk skrevet ut bilag til regnskapsfører før jeg dro hjem og la meg på sofaen uten å gjøre noe. 

Jeg lå en halvtime under teppet og gjorde ingenting før jeg ble fristet til å dra frem symaskinene. Så sydde jeg litt før jeg hentet jentene i barnehagen og plukket opp BT på veien til et vennepar. Vi var tre familier til middag og ungene storkoste seg. Vel hjemme til leggetid for barna inntok jeg på nytt sofaen og nøt en dag uten forpliktelser! 

Jeg kikkret raskt innom nettstudiet for å se om den super raske læreren min hadde rettet oppgaven, og det hadde han. Nok en godkjent med gode tilbakemeldinger! JIPPI, nå ser jeg lyset i tunnelen på denne ekstremmåneden med bare en innlevering igjen før eksamen. 

 

Jentene ønsker alle en GOD HELG!

Helt naturlig bruk av en sofa for to toåringer! 

Nå er helgen ringt inn, og med det ønsker jeg å spre litt glede igjennom de fortryllende bildene Kamilla Weiglin tok for noen uker siden. Jentenes glede og latter smitter igjennom bildene, og treffer meg rett i hjerte. 













Shitt, hvor heldig jeg er som er mamma til disse to jentene som sprer glede og latter inn i livet mitt hver dag. 

/ Følg speiltvillingene på Facebook 

En kreativ hverdag..

.. er min beste hverdag! 

Dette innlegge skulle egentlig vente, men som et pust i den ellers alt for triste pensumhverdagen min - måtte jeg få inn litt inspirasjones på bloggus. 

Samtidig som jeg kjøpte materialer for å snekre senger til jentene kjøpte jeg også 48mm x 48mm planker. Jeg har i lang tid nå kommet over enkle trehus som er satt inn på barnerommet, og jeg har elsket ideen siden første gang jeg så den på pinterest. 

Derfor satte jeg inspirasjonen ut i livet ved å lage trehus selv. 

Dere ser helt sikkert hvor enkelt huset er laget, men allikevel så synes jeg det er vanvittig stilig. Nå er huset på langt nær ferdig, for det skal både sparklet og males, men jeg ikke har 15 minutter til overs om dagen så det er et prosjekt satt på vent. Det er også bare Olivia som har fått hus, da jeg mangler litt planker for å bli ferdig med Otilie sitt. Olivia er stolt som en hane av sitt eget hus, og Otilie må for tiden ta til takke med å "være på besøk". Heldigvis er hun ikke av den misunnelige typen, så det går helt greit å vente på sitt eget. 





Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å få litt fritid igjen, slik at jeg får satt alle ideene til barnerommet ut i livet. Jeg hater å ikke bli ferdig med en ting, for jeg er av den typen som: hvis jeg begynner på noe skal det også være ferdig så fort som mulig slik at jeg kan se resultatet. 

Jeg aner ikke hvor man kjøper slike hus, eller om det er mulig. Kanskje er de jeg har sett også hjemmelaget, men uansett; det som er så fint med å lage selv er at størrelse og form kan bestemmes, eller beregnes ut i fra den plassen du har til disposisjon. Det vanskeligste her var å komme på regnemåten for å finne gradene jeg måtte beskjære vinklene til taket, så det forteller hvor enkelt det var å lage. Fint å få rustet opp i litt matematikk også ;)

Nå, hva synes dere om dette prosjektet? Som nevnt har jeg ikke laget hus nummer to, så om det er ønskelig kan jeg lage steg for steg innlegg med oppskrift og mål mens jeg snekrer sammen neste hus.  

Trykk på likerknappen om det er av interesse og send meg gjerne en kommentar, det gjør alltid dagen min lysere :) 

/Følg fillesnekkeren på Facebook da vel! 

 

Verdens Prematurdag

17.11.2015

Verdens prematurdag er en dag hvor jeg minnes tilbake til min første tid som mamma. Våre to jenter ble født nesten åtte uker før termindatoen. Selv om jeg var klar over at tvillinger kan komme før termin, og at jeg hadde spesielt stor fare for fortidlig fødsel på grunn av åpning av livmorhals fra svangerskapsuke 26, så var det både uventet og skummelt da det hele gikk opp for meg. 

Jeg ble lagt inn på sykehuset under ett døgn før jentene var ute av magehulen, uten noen tanker om at fødsel ville inntreffe i løpet av den samme natten. 

Det å føde premature barn gir en anneredes fødselsopplevelse, eller skal jeg heller si; en annerledes tid etter fødselen. Fødselen min startet av seg selv samme natt som jeg ble innlagt. Jeg ble den dagen lagt inn fordi livmorhalsen min var helt åpen. Til tross for at jeg i løpet av natten ble satt på riestoppende medisiner etter å ha voknet av hyppige og smertefulle kynnere, så lot ikke fødselen seg stoppe. 

Sjokket kom da vi fikk omvisning på føden og nyfødt intensiv - etter at barna var født. Vi ble fortalt at vi måtte regne med å bo på sykehuset frem til termindato for det var som oftest da premature barn var sterke nok til å reise hjem. 

Det var en ekstremt følelsesladd opplevelse og en kritisk start på livet for to små jenter. Jeg skulle så gjerne beholdt barna mine noen flere uker i magehulen, for som førstegangsfødende var det utrolig tøft å se sine barn ligge med sonder i nesen, med måleutstyr rundt om på kroppen og det faktum at de mesteparten av tiden måtte ligge å få ro i åpen kuvøse. Jeg skulle ønske de slapp å starte livet med blodprøver hver dag og mat igjennom nesen. Men uansett hvor mye jeg skulle ønske at de slapp å starte livet på denne måten så kan jeg ikke få takket nok for hjelpen og støtten sykehuset ga. 

Jeg vet at hadde det ikke vært for de fagkyndige ved sykehuser så hadde vi i alle fall mistet ett barn, "hun forsvant fra oss, så hun fikk litt ekstra hjelp" sa de, men det var ikke før jeg satt med helsejournalen dems i ettertid at jeg faktisk forsto at hun hadde fått gjenopplivende hjelp etter fødselen. 

Jeg ble rørt av det minste som nybakt mor, og det at jentene fikk hjemmesydde ulltepper og ulluer fra frivillige gjorde at jeg tok til tårer. Også det at jentene hadde mulighet til å få morsmelk før jeg selv klarte å produsere betydde mye, for det at noen tar seg tid og tenker på medmennesker er stort. 

Vi tilbragte kun tre uker på sykehuset før jentene var sterke nok til å reise hjem med oss. 

I dag er jeg glad for opplevelse, kanskje mest fordi det gikk så bra som det kunne ha gått, men også fordi den tiden var ekstremt lærerik. Vi var trygge i rollen som nybakte foreldre etter tre uker med eksperthjelp rundt oss til alle døgnets tider. Vi fikk kjenne på den største takknemlighet over å ha fått to friske barn, for på nyfødt intensiv er det mange barn som er født i en urettferdig verden. 

Og jeg er glad for at jeg kan fortelle om den fantastiske jobben sykehus gjør, for som vi alle vet hører vi ofte om feiliene som blir begjort. Det er trist for i sannhetens navn så gjør de ved sykehus alt de kan for oss som trenger hjelp. 



Tre uker gamle mirakler ♥

ei litta dorull...

.. er alt jeg har igjen. 



Desember nærmer seg med stormskritt, måneden der Do It Yourself prosjekter står i kø! Hva er vel ikke bedre enn å kunne lage noe av gjenbruk? Noe vi ellers bare ville kastet? - Som   ei   litta   dorull!

Så jeg begynte å spare, i begynnelsen av måneden. Sparte og sparte, det er jo ikke akkurat slik at det blir veldig mange av dem på få dager - så mye går vi ikke på do.

Men det var blitt noen, og jeg stablet de på ei hylle på badet.

 

I går skulle jeg stable en til sammen med vennene sine da jeg oppdaget at vennene var forsvunnet, så slo det meg at mann i hus hadde vasket badet før helgen... Kan du forstå at han trodde tomme doruller var søppel?.. 

Alternativ løsning ble satt i verk: 



Så et tips til dere som skal følge DIY julekalenderen min i desember! Spar på dorullene!!! 

 

- Følg Speiltvillingene på Facebook - 

  

For ett år siden...

Det som nå er ett år siden føles ikke slik ut! Jeg ble sittende å kikke igjennom gamle bilder, i disse tider i fjor var jeg allerede godt i gang med juleforberedelser og DIY innlegg til julekalenderen. Jeg føler at det bare er et par måneder siden jeg laget de forskjellige tingene, men et blikk tilbake på jentene forteller meg at tiden har flydd. 

For på ett har har de virkelig blitt to store jenter. De er som to roseknopper som springer ut litt etter litt for hver dag de lever - de blir bare mer og mer fantastiske. Selv om alderen mellom to og tre år byr på mange utfordringer, så er det også en helt vanvittig fin og lærerik tid. I dag kan de gjenfortelle dagene sine i barnehagen og ikke rent sjeldent synger de sanger for meg etter å ha bedt meg om å være stille. 

Jeg har nok elsket alle fasene like mye, men gud og gøy vi kan ha det sammen i dag. For nå er tiden der de virkelig forstår omverden, husker ting som har skjedd og har begynt å leke rollespill så jeg må holde pusten for ikke å le av de snertene jentene som" leker mamma" (som så klart er kopiert rett i fra deres egen mams).









































Jeg har på følelsen at jeg kommer til å være litt senere ute med julen i år enn jeg var i fjord! *kremt*

Ha en fin kveld :) 

Ny UKE!

I dag kjenner jeg at motivasjonen igjen er tilbake! Det er så ufattelig godt. Nå er huset helt strøkent etter en stor ryddejobb på fredagen før vi ventet gjester til pinnekjøtt. Jeg er halvveis igjennom pensum-målene jeg satte for november, og med tanken på at vi er halvveis i måneden er det helt utmerket! 

Med det er helt tydelig at det å ha det ryddig rundt seg er en nøkkel til å slappe bedre av. Jeg skal forsette med skole nå, emne 5 av 6. Så jeg begynner å se lyset i enden av tunellen, samtidig som jeg gruer meg vanvittig mye til eksamen om under en måned. 

Nå ser jeg mest frem til å begynne som smått med DIY julekalenderen til desember, det skal bli et godt avbrekk fra pensumbøker! 















Dyrene jeg alltid savnet...

Hvorfor kunne ikke jeg få det som alle mine venner hadde? Jeg ønsket meg så sårt en liten katt, og koste med de som strøk forbi. Jeg foldet hendene og bad om en valp. Jeg spurte og jeg gråt. For hvorfor kunne ikke jeg få et kjæledyr? 

Den ønskede pusen var min mamma allergisk for, og hunden jeg så inderlig ville ha ble det heller ikke noe av. Min pappa mente det til slutt hadde blitt hans oppgave å gå tur med den tre ganger til dagen, for etter noen måneder ville interessen dabbe av. 

Jeg fikk en kanin, en liten trøstepreime. Noen ganger snek jeg den med meg under genseren og inn i huset. På rommet mitt stelte jeg den, men etter en liten stund med teppe på gulvet luktet det fort sterkt av ubehag.

Så indelig som jeg ønsket meg et kjæledyr. Jeg fikk meg fisk, og endte med flere hundre og en vegg dekket av akvarier. Men selv om jeg på et tidpunkt trudde fiskene kjente meg igjen, så innså jeg at en fisk eller hundre aldri ville erstatte hva jeg ønsket så høyt, en liten pus eller en liten valp.

Hester ble den beste erstatningen for kjæledyret jeg ønsket, mine foreldre viste så godt hva dyr betydde for meg. Jeg var nok litt alene om det, min mamma var jo allergisk og min pappa mente dyr tilhørte livet utendørs. Men til tross for at mamma var livredd hest, og min pappa mente det ville bli for dyrt - så hadde de kanskje ikke hjerte til å igjen fortelle meg nei. Året jeg fylte 14, var lykken komplett for i min hånd eide jeg en hest. 

Maundy foran barndomshjemmet mitt i et byggefelt. Hun lærte mine foreldre at hester er mer enn bare et dyr. 

I dag - snart 12 år etter - har jeg fremdeles hest, i tillegg fikk jeg tilslutt hunden jeg hadde drømt om og to puser til å stryke meg god natt. Det blir både møkkete, støvete og huset fylles med hår, men hva betyr det - når du til igjengjeld får selskap av noen som aldri går deg lei?  

De tre dyrene som bor sammen med oss i vårt hjem, er våre barns beste venner. Hunden er vår beskytter, hun er vår koseklum som gir oss latter. Pusene gir en god-natts-klem til barna, så de faller i søvn. Og hver kveld kan jeg varme mine bare tær mot den mykeste pels, mens jeg selv sovner inn i den berolige lyden av maling som får hele madrassen til å dirre svakt.

-

Det var aldri synd på meg, men jeg vet i dag hva jeg trudde som barn; Et liv med dyrvenner er et rikere liv, enn et liv uten dem. 

- Speiltvillingene på Facebook

Trygghet....

Jeg ville skrive om trygghet.. Jeg ville fortelle om det store ordet, men hva kunne jeg skrive om et ord som er så stort? For hva er trygghet?


Jeg kunne spurt: hva er trygghet for deg? Da ville du kunnet svare. Hadde jeg i tillegg spurt en til ville jeg fått to svar, men hadde jeg da fått svaret? Jeg kunne spurt ti, eller tjue, men allikevel er jeg sikker på at intet ett svar ville vært det samme. 

Trygghet er ikke noe som kan beskrives med en linje. For et barn kan den største tryggheten være mors eller fars favn. En voksen ville kanskje dratt inn økonomi og sikkerhet i det samme ordet på åtte bokstaver. 

Ordet Trygghet, har stått skrevet på et blankt ark i notatblokken min i over en uke. I dag ble dagen hvor ordet måtte få en sterkere mening - enn et enslig ord - bortgjemt i mine notater. 

Trygghet ble revet bort fra oss i timene etter terrorangrepene i Paris i går kveld, og fred ble tydligere definisjonen på trygghet.

Hadde du spurt meg: "hva er trygghet?" ville jeg svart: 

Trygghet er som en ryggsekk vi fikk tildelt i møte med livet, dagen vi ble født var sekken helt full, men allerede da jordmor dro oss ut i kulden og til det sterke lyset rant litt av tryggheten vår ut.  

For hver dag vi lever, blir trygghet revet bort. Redsler er antonymer til trygghet, og igjennom livet vil de mangedobles og samtidig kaste skygger over hva vi en gang trudde var trygt.

Som barn var vi kanskje redd for spøkelset i skapet. Etterhvert som vi ser hva verden ER, oppdager vi redsler vi ikke ante vi kunne dra kjennskap til. Dagen vi blir foreldre kan det virke som at alt er utrygt. Vi blir redde for alt i sikkerhet for våre barn. 

Trygghet er som sand i mellom fingrene, som tårer på ditt kinn, snur du deg vil det renne sin vei. Tryggheten vi ble født med vil omsider svinne hen, og vi vil savne den verden vi som barn trudde var reel...

 

Mitt hjerte blør for alle de som opplevde alt annet enn trygghet i går! 

Men frykten kan ikke knekke det gode, det gode må styrkes og bare på den måten kan vi bygge opp tryggheten på nytt i våre sinn.

♥ 

 

- Speiltvillingene på Facebook

Oss i VG.

I gårsdagens utgave av VG familieliv ligger det en artikkel om speiltvillinger, og Otilie og Olivia. 

Jeg fikk flere tips om saken i går, og jeg viste at den ville komme en av dagene. VG intervjuet meg for en uke siden, og jeg hadde lest igjennom utkastet, men ikke før i dag har jeg fått muligheten til å se saken ferdig. 

Jeg synes det er så fint at speiltvillinger blir omtalt. Første gang jentene og deres fenomen ble skrevet om, tok det ufattlig lang tid å klare å finne en troverdig kilde som kunne bekreftet at speiltvillinger er et reelt fenomen. Det er så og si ingen i Norge med kompetanse på feltet, og det er kun et lite knippe mennesker som har forsket på speiltvillinger. 

Det at VG fikk tak i en av verdens fremste tvillingforsker som kilde til artikkelen synes jeg er utrolig kult. Jeg skulle likt å hatt en lang samtale med henne selv. 

Trykk på bildet under om du vil lese artikkelen 



 

 

Det jeg så sårt trengte..

Jeg freset i alle retninger, og felte noen tårer igjennom hele dagen. Jeg gråt ikke som mine barn gråter, men det hendte bare at tåre på tåre forlot øyene til tross for at jeg kunne holde en samtale med normal stemme. 

*S*L*I*T*E*N*

I frykt for å virke negativ og smålig la jeg allikevel ut et innlegg om hvor "HELVETTES DRITT!" jeg syntes ting er, i går. Til min største overraskelse og glede var responsen en så annen enn jeg forventet. Jeg trur jeg på en eller annen måte forventet å høre ord som: når du har lagt opp løpet på denne måten, så har du deg selv og takke. Eller: Ikke klag, jeg har fem eksamener før jul og studerer juss.

Men jeg trur ikke det gikk mer enn en halvtime fra publisering av innlegg til ei svært nære venninne ringte meg. "Går det ikke så greit om dagen?" startet hun, Kaja. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg elsker denne jenta for hver millimeter av et menneske hun er. 

Det å ha slike venner som stiller opp, lytter og bare er der betyr så mye mer enn alt annet. Det å bli møtt med forståelse eller kloke ord gjør så inderlig godt, og denne jenta er en mester i det. Hun er sykepleier og det er gjenspeiler godheten og medmennesket i henne, men allikevell. 

Takk, Kaja! For at jeg har deg..!! 


- Luuuu - 

Kommentarfeltet var også så ufattelig koselig å lese! Så tuuusen, tusen takk! 

Og masse lykke til, til dere andre som også venter eksamener i disse tider. 

Nå skal jeg komme meg tilbake til studier etter et spennende møte med VirreVapp og ny kleskolleksjon. Så håper jeg å bli ferdig med det planlagte innen vi venter gjester på pinnekjøtt i morgen! Da skal jeg i hvert fall ta meg en velfortjent pause. 

Enn så lenge ... ♥

 

 

Helvettes Dritt!

Har du noen gang kjent på følelsen av å bare ville gråte for å gråte. En anledning til bare å synes synd på deg selv? 

Jeg gikk mot kjøkkenet for å finne litt mat til den sultne magen min, og jeg kjente presset av lysten til å la tårene sildre og snørret tette nesen. I stedet sa jeg: "Helvettes DRITT!!" Hadde min samboer vært til stedet hadde han fortalt at det ikke var noen grunn for å banne, men han var ikke her, så jeg kunne si det en gang til: "HELVETTES DRITT!" 

Jeg vil krype under dynen min, og forbi der. Kanskje er det fordi jeg har lyst til å gi opp, eller så skyldes det at jeg sitter i min egen stue i ullgenser, inntullet i pledd samtidig som jeg holder på å fryse fingertippene av meg. Men gidder jeg å bevege meg de ti skritt til peisen for å fyre, med veden som min samboer bærte inn i går kveld? Nei... For jeg vil ikke, gidder ikke, orker ikke! 

Jeg har 600 sider igjen med pensum og tre innleveringer som må leveres og bestås i løpet av 19 dager. For i enden venter eksamen.. Jeg har tre jobber, og familie. Huset gjør meg syk fordi det renner over av rot, hvert et rom er skittent og usmakelig. Jeg ser at det ikke er tid til noe, jeg ser meg selv sitte foran dataen frem til den 24.desember fra 9 om morgen til 23 om kvelden. 

Jeg fikk melding om at hesten har abortert og jeg stirrer på pensum uten å klare å lese. 

"Helvettes DRITT!" 


 #denfølelsen 


 

Snakk om i landsproblemer! 

Som om jeg kommer noe lengre ved å sitte her og synes synd på meg selv? For hva er det å synes synd på? Jeg har bare meg selv og takke som har utsatt pensum, og jeg har familie som støtter og elsker meg. 

Det føles nyttesløst i dette øyeblikk, men jeg har jo nettopp fått godkjent på tre innleveringer.. 

"Ta deg sammen, menneske, bli voksen!" - ja, jeg sa det til meg selv.. 

 

Nå går jeg å fyrer i peisen! 

Snakkes. 

 

 

Skolissykrok

På denne siden finner du en oversikt over mine syprosjekter, denne siden er derfor ment som inspirasjon og inneholder ingen mønster eller syveiledning. Ønsker du å ta en nærmere titt på det jeg har sydd, trykker du på ønsket bilde, og jeg tar deg med videre. Her vil det rulle inn nyheter etter hvert som jeg sitter foran symaskinen. 

Under finner du en liste over mønster og syveileding: 

  • Sy barneklær
  • Sy til deg selv (siden er ikke ferdig)
  • Sy til hjemmet (siden er ikke ferdig) 

 

"Nesten som godteri"

//Innlegg skrevet i samarbeid med Stabbur-Makrell//

 

Se på disse herlige barna! Stabbur-Makrell har laget flere morsomme filmer om barn som smaker på Makrell i tomat. Niklas synes makrell i tomat smaker: "jeg synes faktisk det mest bare smaker makrell jeg.. det smaker nesten som godteri .. jeg smaker også melk .. og litt sånn makrell og" 

Kan jeg friste deg med en skive Stabbur-Makrell?

Jeg har fått inntrykk av at folk flest har et elsk eller hat forhold til dette pålegget, eller er det bare slik at det er mange som ikke egentlig tørr å smake? 

Da jeg jobbet i barnehage for noen år tilbake så var Makrell i Tomat det pålegget som ALLTID gikk først blant de smurte brødskivene. Barn elsker makrell i tomat - helt til de kommer i en alder av 10+ år  og de tøffe gutta spør om du spiser flykrasj, mens de hoder seg for nesa.
- Det gjorde meg heldigvis ikke så mye, for hjemme kunne jeg spise så mye Stabbur-Makrell jeg bare ville. 

Selv om jeg alltid har spist Stabbur-Makrell fordi jeg synes det smaker helt syykt godt! - så vil jeg også si litt om hvorfor vi alle burde spise dette pålegget. Det har tross alt mye mer ved seg enn bare å være godt. 

Stabburet-Makrell inneholde mye Omega-3. Omega-3 er sunne fettsyrer som er viktig for alle kroppens celler, men som den ikke klarer å produsere selv. Vi må derfor få i oss Omega-3 igjennom det vi spiser:

Mange helsefordeler

Omega-3-fettsyrer har stor betydning for normalutvikling av hjernen og sentralnervesystemet, et lavt nivå av omega-3 fettsyrer under svangerskapet forbindes både med lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. Dette er grunner for at tran og omega-3 alltid blir anbefalt til gravide. 

Det er godt dokumenter at omega-3 fettsyrer er viktig for herte og blodomløp, og kan derfor være med på å forebygge hjerte- og karsykdomer. 

Omega-3-fettsyrene er også viktig for normal utvikling av hjernen og synet, så det er en viktig næringskilde for barn. Fisk på skiven eller til middag er en god vane å gi til barna våre fra tidlig alder.

Makrell innholder også mye vitamin D. Sola er den viktigste kilden til vitamin D, derfor får ikke vi i Norge nok vitamin D, spesielt i vinterhalvåret. 
Vitamin D er viktig for god beinhelse. 

I korte trekk kan en si at jevnlig tilførsel av omega-3 er alfa og omega for å opprettholde en god helse gjennom hele livet. Dette er helt sunt og helt sant.

Én skive er faktisk nok! 

- Ved å spise en skive med makrell i tomat (tilsvarende 40 g) blir dagsbehovet for omega 3-fettsyrer dekket, sier Linn Anne Brunborg, Fagsjef for ernæring og helse i Orkla Foods Norge.

Stabbur-Makrell er ført vidre til mine barn, for de vil ha "FISK, mamma, FISK!" på brødskiva! 

Fisk skal bli! 

God natt, lille skatt



God natt, min lille skatt. 

Når du sover, senkes roen rundt oss. Det er som om verden står stille. Jeg ser ned på din lille nese, den beveger seg svakt i takt med din pust. Jeg beundrer din skjønnhet. Min lille, store! 

Når du sover ligner du en engel, jeg kan nesten ikke fatte at du er min. 

Jeg elsker deg om morgen, jeg elsker deg om dagen og jeg elsker deg om kvelden, men det er bare når du sover at jeg får tid til å studere hver millimeter av deg. Hvordan klarte jeg å skape noe så perfekt, og det ganger to? 

Ti fingre og ti tær, som om det skulle vært noe. Du hadde vært like yndig hadde du vært foruten det der. 

Min lille skatt, sov du nå. Mamma er her når dine øyne igjen åpens. 

 

Skremselsoverskrifter.. Ikke tro alt du leser.

Et googlesøk på to ord: Barn Søvn, gir et søkeresultat på 570 000 treff. Ved et søk på: hva skal barn spise?, vil du få et treff på godt over 700 000 ! 

Artikkel på artikkel med skremseloverskrifter og sterke budskap vil lyse i mot deg. 

"Denne maten må du ikke gi barn" / "Denne maten kan være skadelig for barn"

Redaksjonene vet at vi som foreldre vil kaste oss over informasjonen på lik linje som den litt yngre generasjonen kaster seg over en hver nyhet med ordet "Bieber" i, vi gjør det i frykt for å servere våre barn farlig mat, eller i iver etter å finne ut hvordan vi kan få barna til å sove om kvelden. 

Redaksjonen skriver disse tekstene av den enkle grunn; de lever av treff og sidehenvisninger. 

Jeg sier ikke at det er noe galt med slike nyheter, vi trenger alle gode råd og ny lærdom etter at vi blir foreldre. I tillegg er det en evigvarende utvikling, så å oppdatere seg på siste forskning er vel og bra. Problemer er treffet på flere hundre tusen sidehenvisninger. Du finner akkurat det du selv vil finne, eller kanskje det du ikke burde finne. 

Det vi leser fester seg til oss på et vis, du trur det kanskje ikke selv, men i etterkant så oppdager du det. Du vil kjenne at det er litt vanskeligere å gi rosiner til barna dine etter at du har lest at rosiner kan være skadelig. Du vil kjenne på stikket av dårlig samvittighet fordi du kjeftet på barnet ditt etter å ha lest en artikkel som forteller deg at kjeft bare vil skape en avstand i mellom deg og barnet. 

 

På første siden av treff for søkeordene: barn søvn, dukker en artikkel fra ABCnyheter opp. 

"Slik lurer du barnet til å sove" 

Blant tipsene står det skrevet: 

- Unngå å vende barnet til å sovne på brystet eller med flaske, eller å bli vugget, rugget eller klappet i søvn. 

- Ikke la barnet komme opp når det først er lagt, og la det for all del ikke komme opp i foreldresengen. 

- Når barnet gråter eller protesterer: gå inn etter noen minutter og si med rolig stemme: "det er natten, du må sove nå". og gå raskt ut igjen. Gjenta dette til barnet sovner. Øk eventuelt gradvis tiden du venter med å gå inn igjen. 

- Spioner: noen barn gråter mer av å se foreldrene sine. Sørg da for å observere barna uten selv å bli sett. 

Disse anbefalingene som skal lure babyer og små barn til å sove, kommer fra en ekspertkilde på feltet. Burde det bety at dette må være løsningen, et slags fasitsvar?
Men i andre artikler vil du i den ene enden av skalaen finne "gråtekur" og i den andre enden "samsoving". Hva du tilfeldig kommer over av informasjon vil også gi deg holdninger og metoder, og jeg spør: Hva er så da den rette løsningen? 

Skal en baby ligge alene i sengen sin og gråte, når den lille babyen ikke har noen begrep om tid eller forståelse for at mor forsvant?

Det var ikke artiklene som kunne gi oss svar på problemene, det var det bare barna våre som kunne. De er ikke som andre og ingen andre er som dem, én metode kan umulig fungere på alle mennesker. Det blir like dumt som å si at én medisin kurerer alt i fra hodepine til kreft. 

Det gjorde bare vondt verre å forlate to gråtende barn på rommet sitt, og gå inn og si, "Det er natta, du må sove nå" for så å gå fort ut. Det førte til enda sterkere gråt. Et lite barn vet ikke hva natta er, de forstår ikke hva som skjer når mor og far forlater de gråtende, der de ligger alene i mørket. Små barn gråter ikke fordi de er utspekulerte, de gråter for en grunn.

Så er det riktig å la de gråte til de gir opp håpet om at mor eller far vil trøste de? Eller rett og slett bare sovner av sin egen utmattelse? 

Det å legge et barn som er trøtt, mett og trygg er lett som en lek. Kanskje innebærer det at du må sitte sammen med de en periode i livet, kanskje innebærer det at de får sovne mot kroppen din en stund? Men uansett så sovner et barn som er trygg, mett og trøtt. Det trengs ingen skrikekurer da, det trengs bare trygghet, for søvn er ikke en ting vi fra naturens side må lære oss til! 

Trygghet derimot, det blir tatt i fra oss for hver dag vi lever! Hold på tryggheten og bevar den hos dine barn ♥

- Følg Speiltvillingene på Facebook - 
 

God Farsdag

Nok en helg nærmer seg slutten, og du har igjen bevist hvilken fantastisk pappa og samboer du er. Jeg har kunnet dra meg om morgen og våknet opp til varm kaffe, siden har jeg kunnet sitte i sofaen og se på deg leke med våre flotte prinsesser som du i dag lagde kroner til. "Det er så deilig å kose" sa du da vi satt oppå hverandre alle fire, du hadde nettopp våknet og på fanget ditt lå Olivia og sov. Noen minutter før hørte jeg på lyden av tre sovende puster ved siden av meg. Det er små øyeblikk av ren lykke, og takknemlighet. 

Elsker deg, verdens beste tvillingpappa.







Beskytt huden mot kulden

/ Innlegg skrevet i sammarbeid med HTH /

Allerede har vi begynt å kjenne på den bitende kulden vi har i vente, flere morninger har bilen vært dekt av et tynt islag. Jentene har blitt opptatt av om gresset er grønt eller hvitt av rim hver morgen når vi går ut til bilen på vei til barnehagen. 

Huden min er også et sikkert tegn på at den kalde tiden har begynt, den naturlige fuktigheten fra luften blir borte, håret blir statisk og huden tørr. Innemiljøet som i dag består av så mye elektrisk oppvarming er ikke det beste vi utsetter huden vår for og det er både synlig og merkbart.

HTH har kommet med et nytt produkt, HTH Skin Protection, nå i høst. HTH Skin Protection er ny fuktighetsgivende krem med 48- timers gjenfukting. Kremen er tilpasset deg med ekstra tørr og sensitiv hud og skal brukes daglig for å forebygge hudproblemer. Kremen er dermatologisk og effektivitets-testet.

HTH Skin Repair kjenner dere kanskje til fra før av? Spesialkremen for ekstra tørr og sensitiv hud, som redder tørrsprukne knoker og albuer på vinteren. Forskjellen mellom de to produktene er flere, men i all hovedsak er Skin Protection er en fuktighetskrem tilpasset ekstra tørr og sensitiv hud som skal brukes daglig for å forebygge hudproblemer, mens Skin Repair en krem for utsatte partier som allerede har fått et problem og brukes for å reparere huden og gjennopprette hudbarrieren.

HTH Skin Protection går hånd i hånd med HTH skin Repair. Dette gjør at de har flere gode fellesbenevnelser, men samtidig hvert sitt spesialfelt. Ved å se på figuren nedenfor får du et godt innblikk i de to forskjellige kremene, og hva de har til felles. 


HTH Skin Protection er en mindre fet krem som er enkel å smøre ut over hele kroppen på rask tid fordi den smelter inn i huden og tørker med det samme. Kliniske studier viser at hudbarrieren styrkes og at huden beskytter mot ytre påvirkninger. Kremen inneholder blant annet hudens egne fuktgivere, karbamid og melkesyre. 

HTH Skin Repair har en tykk konsistens, som allikevel er enkel å smøre ut - uten at den er fet mot huden. Resultatet føles sikemykt og jeg liker godt at den ikke inneholder parfyme, fargestoffer eller parabener, siden kremen da like trygt kan smøres på mine to små barn. 

Dette er kremer som vi mødre trygt kan legge i handlekurven når vi er i daglivaren. For selv om kremene er apotekprodukter, er de nå tilgjengelig i din lokale butikk. Kremene passer til alle som er opptatt av å velge produkter uten parfyme, fargestoffer og parabener for seg selv og familien sin. De er også så milde at de passer til ekstra følsom og sensitiv hud. 



Ha en deilig søndag videre, godt-folk! 

Barnerommet

Det går kanskje smått, men det går fremover. Det har tatt litt tid å få ordet med endring av stikkontakter på soverrommet til jentene, men nå som det er i boks kunne jeg fortsette. Sengene har kommet på plass og jeg har laget en gavel til hver av jentene, på samme måte som gavelen på sengen vår. 

Jeg har enda veldig mange planer for det ferdige resultatet av disse sengen, og det irritere meg grenseløst at skolepensum renner over ørene mine om dagen. Jeg skulle så gjerne brukt all fritid på å fortsette på rommet, men jeg får ta det litt etter litt. I går leverte jeg en innlevering, så denne dagen bestemte jeg meg for å ta en dag uten skolebøker. Da ble det litt tid til jentenes rom i tillegg til masse familietid. 

Så langt ser det slik ut: 









Jeg gleder meg så innmari mye til fortsettelsen, for det innbærer mye morsomt som jeg ikke har prøvd før :) 

Nå er det tid for litt middagslaging, jentene har besøk av ei venninne så her er det full fart og mye latter. HERLIG!! 

Kaledere tid på soverommet

Det kan se ut som at et troll har løftet opp huset vårt og ristetet det noen ganger før det ble satt tilbake. Sannheten er at jeg denne uka har jobbet fra 9 til 22, med en pause til barna mellom 15:30 og 19:00, så det er bare et resultat av at all rydding har gått tapt i jobb og studie :) Alt flyter og alt er koas. Så i dag bestemte jeg meg for å ta fatt på et lite rom, det ble soverommet siden det rommet ville ta kortes tid å rydde. 

Nå gleder jeg meg allerede til å flate ut i sengen i kveld. Selv om soverommet vårt ikke er så stort, så elsker jeg det. Det er så mye sjel i rommet etter at vi pusset det opp. Jeg fant en gammel tømmerstokk i låven som jeg kuttet opp til nattbord. På veggen har jeg hengt en gammel potetkasse som også er historie fra gården. Gulvene er ekte treverk som oldefaren til jentene la og som BT og jeg har pusset ned og lakket på nytt. 

Her går nytt og gammelt, pluss mye selvgjort igjen i hele rommet. 

Sengegavelen laget jeg for over ett år siden, og jeg er like fornøyd den dag i dag. Det er en enkel måte å løfte en enkel seng på uten at det koster så mye. 
Oppskrift på sengegavelen finnere dere HER. 





Døren inn til soverommet vårt er helt klart favorittdøren i hus. Jeg byttet tidligere ut glassruten som var i døren med en treplate med bildeoverføringer. Dere finner oppskriften på bildeoverføring til treverk HER







- Følg Speiltvillingene på Facebook

Kosebukse i julekalenderen?



Etter å ha jobbet intenst i ti timer med nyhetsaker og skolearbeid i går, hadde joggebuksa mi fått tydelige ekstra knær og hengerumpe. Den retter seg vel etter en vask, men nå som eksamen nærmer seg og det blir mye skolejobbing, da trengs det en joggebukse for hver dag. Det kommer ikke på tale at jeg sitter i trange jeans, for når hjernen skal grilles da sier kroppen min at det en dyd av nødvendighet at klærne er behagelige.

Svaret er da: en kosebukse og en T-skjorte fra feil side av klesskapet, samboeren sin side så klart. 

Så i dag slang jeg sammen en ny bukse fra litt stoff jeg kjøpte for en tid tilbake. Snakk om deilig avbrekk fra pensum og notater. 










Det er flere som etterlyser oppskrifter til voksene her inne, og mens jeg satt og sydde denne buksa tenkte jeg - Kanskje jeg skulle hatt med en hjemmesydd kosebukse med mønster og fremgangsmåte i julekalendere? 

Hva tenker dere? 

Slike bukser er både enkle og raske å sy, så de som blir hekta får jo mulighet til å sy litt hjemmelagde gaver. I fjord ga jeg bort tre hjemmesydde bukser i julegaver. 

Trykk på likerknapper i bunn av innlegget om du er interessert i oppskriften da vel :) 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

Tvillingene, fotografer for en morgen

Det er ikke lite jeg sitter foran daten og skriver, og gjerne med et kamera eller flere liggende på bordet ved siden av meg. Som bloggskribent og frilanse journalist er det en stor del av hverdagen min, og fri har jeg ikke som selvstendig næringsdrivende. 

Jeg satt og jobbet meg igjennom to nyhetssaker og hentet ut noen bilder fra kamra nå nettopp og kom til å se de mangfoldige bildene av vegger, tak og gulv på minnekortene. Jeg ble nødt til å laste bildene opp til daten og jeg humret godt for meg selv da jeg bladde meg igjennom de. Jentene var selskapsyke en helgemorgen jeg satt og jobbet. De kom bort til meg og satte seg på hver sin stol rundt bordet. 

Jeg er "kjedelig mamma" når jeg jobber. Prøv selv å skrive samtidig som du skal underholde to små, det går rett og slett ikke. Så da jentene med store øyne spurte om de kunne låne kameraene på bordet kunne jeg ikke annet enn å si ja. Det er nå godt vi lever i den digitale verden, hvor det er like enkelt å slette et bilde som å ta et, uten at det koster som mye som en krone. 



















Takk for flotte bilder, jenter! 

Panikken kom som et lynnedslag

Hei, november - Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til du er over! Slik at jeg forhåpentligvis kan senke skuldrene ti hakk. 

I helgen satt jeg og førte inn litt planer i kalenderen min, og jeg fant ut at jeg med sikkerhet skulle skjekke datoen for eksamen. Jeg hadde lest at den skulle være i januar, det gjorde jeg i helgen også, men så klikket jeg inn på vedlegget med alle eksamens-datoene, og oppdaget til min største forskrekkelse at eksamen min ikke var i januar. Den  er  i  DESEMBER!!!! 

Plutselig forsvant en måned med studietid foran nesa mi, og jeg skreik høyt ut: "DET ER NOVEMBER ALT I MORGEN" (dette var da selvsagt på lørdagen). 

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg har vært dedikert til skolearbeid i høst, med 150 % jobbstilling ved siden av morsrolle og alle andre forpliktelser som følger med som "husmor". 

Denne måneden vil by på ryggsmerter, nakkevondter og en varm skalle, for her er det fire innleveringer til som må bestås før jeg kan gå opp til eksamen. 

Verdens beste naboer reddet i alle fall denne kvelden, da de kom og banket på med varm nystekt eplekake og krem!!!! ♥ AMEN!!!

Solstad-gjengen, dere flytter ei, da følger vi etter!! 





Nå skal det jobbes!! 

Ha en fin kveld :) Nyt den litt for meg! 

Fordommer og Halloween



Halloween er vel overstått, og det har ikke vært stort annet å se på facebook og instagram enn utkledde barn og voksene. Kanskje er jeg for sent ute med dette innlegget, kanskje tenker dere - Nei, ikke mer halloween nå. For selv om vi i år har satt rekord i pengebruk for dagen så er det kanskje ikke så spennende å dvele ved saken i ettertid. 

Allikevel har jeg lyst til å ta opp temaet etter en oppfordring i kommentarfeltet. Jeg ble spurt hva jeg mener om denne saken med en link til en artikkel i Aftenposten med tittel og ingress:

Halloween er et gufs fra det hinsidige 

- det er rart å se jentungen på to-tre år komme på fest med røde horn, høygaffen og hale.

Jeg ble nødt til å lese artikkelen om kvinnen som hadde så sterkt i mot denne feringen at hun måtte fortelle sine barn: «Dette får du dessverre ikke være med på!»

Jeg husker godt da denne tradisjonen kom krypende til Norge som brunsneglene over åkrene. Selv var jeg barn på denne tiden, så jeg likte dagen svært godt. Men jeg husker også alle fordommene, og alle de negative holdningene rundt dagen. 

Det var ikke mulig å ikke merke det nagative, for det var flere som nektet å åpne døren eller svarte oss med stygge blikk og ba oss forlate huset med det samme, der vi på ti år sto sminket med en kurv i hendene og sa "trick og treat". 


Det såre var kanskje at julebukk forsvant og halloweenkvelden banet seg vei i full anmars, og jeg skal ikke nekte for at julebukk kanskje er hakket koseligere. 

Siden vi bor på en gård med kun to naboer i synets avstand så bankes ikke dørene ned på halloweendagen. Jeg krysser helle fingrene for at det kanskje kommer noen, om så bare to barn. 

På lørdagen banket det bare på en gang hos oss. Men da vi åpnet døren sto det samlet en gjeng på over ti barn, vi kjente igjen noen av de under sminken og med det viste vi også hvor langt disse barna faktisk hadde gått. Det var ikke som da jeg var liten og hadde et helt byggefelt å gå til, hvor vi med tiden lærte oss til hvilke hus som ga mest og best. 

Det som overrasket meg i år var de mange barna vi møtte da døren åpnet seg, i stedet for de gjennkjennelige ordene "knask eller knep" startet de i å synge: 

"We are the world, We are the children,
We are the ones who make a brighter day so let's start giving
There's a choice we're making, we're saving our own lives
It's true we'll make a better day just you and me"

De sang til og med en to stemt versjon og resultatet av det ga meg frysninger, hår som reiste seg og tårer i øynene. 

"Jeg stusser også på at mennesker som i utgangspunktet synes at religion og tro på ånder og annet fra det «hinsidige» er tull og tøys, men likevel omfavner en fest og kler barna sine ut som «Mannen med ljåen», hekser og dødninger, ja djevelen selv i vakre forseggjorte kostymer." 
- sier damen til avisen. 

Men tenker vi oss etter så omfavner de fleste av oss julen og andre helligdager med stor jubel og glede til tross for at mange av oss i dag er ateister, uten noen tro på det hinsige. Og om rett skal være rett så stammer alle disse fridagene også fra en tro slik som halloween stammer fra en gammel keltisk tro. 

At vi velger å holde på slike tradisjoner bevarer historie.

Halloween har kommet for å bli, det beste vi kan gjøre er å tilpasse oss, og gjøre det beste ut av dagen for våre barn. Det er ikke barnas feil at du synes "halloween er et gufs fra det hinsidige."

 

- Følg Speiltvillingene på facebook

Komfortable barn leker best

//Annonse//

Spør du meg om jeg kan komme med et forbilde, så vil jeg antagelig svare deg: "Rebekka Widerøe er mitt forbilde". For dere som kjenner til Rebekka forstår dere nok også hvorfor hun er et forbilde for meg. Jeg startet å følge Rebekka Widerøe med Gullkorn Design på Instagram for omtrent to år siden, jeg kunne til stadighet sitte å drømme meg bort i profilen fordi denne unge og lekre kvinnen fra Kristiansand sydde det ene plagget, finere enn det andre, etter hverandre.

Gjennom de sosiale medier har jeg fulgt utviklingen til Gullkorn Design fra Rebekka sydde alle bestillinger selv, etterhvert tok bestillingene helt av, og antall bestillinger Rebekka klarte å sy selv på en måned gikk unna på minutter da hun åpnet opp for nye bestillinger. I dag har hun sammen med gode kollegaer klart å utvide Gullkorn Design, og de selger nå klær til over 40 butikker i Norge i tillegg til å ha åpnet egen →nettbutikk

"Komfortable barn leker best"

- er visjonen og slagordet til Gullkorn Design. 
Dette lyser tydelig igjennom i alle plaggene fra kolleksjonen, barna vil ha full bevegelsesfrihet, og ingen ubehag. Som mamma selv, er dette noe av det viktigste blant valg av klær til mine barn. Det andre Gullkorn er dyktige på er fargesammensetninger og stoffvalg. Kvaliteten er god, og fargene ikke bare lekre, men de går også igjen i neste kolleksjon slik at det kan mikses og trikses. 

I dag er det jentene som er så heldige å få vise frem antrekk fra Gullkorn Design. 
De er iført klær fra Kongla serien i merinoull. Kolleksjonen har solgt så bra i høst at her er det førstemann til mølla på de siste plagg og størrelser. 

→Rabattkoden: Stine gir 30% rabatt på alle ull produkter fra Kongla← 
Kongla selebukse / Grå longsleeve / Kongla genser





Detaljer ♥






Heldress = "Must Have"  

Det er noe jeg aldri får nok av og har hatt behov for siden lenge før jentenes krabbestadie. Et mer praktisk plagg finnes faktisk ikke når høsten melder innmars. Jeg trer alltid jentene i heldress når vi skal ut i bilen til og fra barnehagen, jentene er alltid iført heldress når de sover dagluren sin i vogna, og når de er ute å leker har de alltid en heldress under utedressen. På den måten er det så lett å vite "hvordan å kle et barn". Heldressen kan bare tres på utsiden av klærne de går med og siden den er hel vil ikke mage og rygg føles kald under lek. 

Til dere som har guttebarn så er det ingen grunn til å fortvile, plaggene over og denne nydelige heldressen under kommer i farger som passer begge kjønn. 


Kongla Heldress









Rabattkoden Stine (varer frem til 1. desember) og gir:

- 30 % rabatt på alle ullprodukter fra Kongla serien 
- 20 % rabatt på alle fleeceplagg fra bjørnungen - Heldress / Bukse / Genser

Husk at det er førstemann til mølla ettersom kolleksjonen begynner å bli utplukket!