hits

november 2017

Hæ, en gammel strømpebukse?

HJELP! Det er 1. desember i morgen!!! 

I det man begynner å klippe i en hullete strømpebukse, vet du at det er noen kreative prosjekter på gang. 

Jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av, planen var tross alt å gjøre klart mye til den kreative julekalenderen i november. Brått er det siste dagen og siste mulighet, før det i morgen er DESEMBER! Jeg er ikke klar med halvparten av det jeg skulle... 

Men noen ganger så må selv jeg også bare innse at det er ikke alt man kan få til, men så får jeg gjøre det beste ut av det allikevel - i mål skal jeg uansett. 

Den kreative kalenderen, for å snakke litt om den - er en kalender jeg nå skal ha for fjerde gang på rad. Hver dag i desember publiserer jeg et nytt innlegg med et kreativt prosjekt som hører julen til. Det er alt i fra små enkle prosjekter, til de litt større. Det er alt i fra søm til saging, men det viktigste med alt er at det er hjemmelaget med kjærlighet. 

For meg er det viktig å ikke bidra til kjøpepresset, derfor vil jeg heller vise hvordan man kan lage koselige julegaver og julepynt, og vise verdien som ligger bak slike gaver. 

I år blir det en god blanding som hvert år, men kanskje litt mer søm enn tidligere. 

Det er for å si det slik, bare å begynne å glede seg, og finne fram hobbyduken. 

I MORGEN BRAKER DET LØS! 


- Følg meg på Facbook her da vel -

 

Hun kunne ikke overrasket meg mer

Hun sendte meg en melding i dag tidlig; "Kan jeg komme på et kaffebesøk i 14 tiden?". Hun er min enestående venninne, hun som har vært den samme fantastiske venninnen fra lenge før vi visste hva det ville si å være venninner, fra den tiden vi begge brukte bleier. "Jaa!" svarte jeg, som om hun reddet hele dagen min bare ved å spørre. 

Da klokken var 14:05 tok jeg meg selv i å stå i vinduet ut mot veien og se på bilene. Det er kanskje henne - tenkte jeg, og fulgte med på om bilen svingte av til gaten vår. Etter å ha trudd at omtrent fem sølvgrå biler var hennes fant jeg ut at tiden antagelig ville gå litt fortere om jeg gjorde klar kaffen i stedet. Det var ikke det at det var så fryktelig lenge siden jeg så henne sist, faktisk var det ikke en uke siden en gang. 

Jeg bare gledet meg, for alt jeg skulle og burde ha gjort denne dagen, ble ikke slik jeg trodde. Derfor gledet jeg meg til å sette meg ned, prate, lufte frustrasjon og bare være tilstedet med min beste venninne uten å måtte tenkte på klesvasken som skulle vært tatt, all jobben på dataen som har hopet seg opp, og de mange prosjektene i juleverkstedet som på langt nær er klart til 1. desember. 

Plutselig banket det på døren, og da sola mi' kom inn i gangen braste jeg ut i et sammensurie av latter, snørr og tårer. For i hendene rakte hun meg en pakkekalender som hun hadde laget bare til meg. 

Jeg tror det er det fineste noen noensinne har gjort for meg. 


- Speiltvillingene på facebook  -

Når alt annet er litt mørke grått

Det lille som plutselig betyr så ekstremt mye. 

Jeg er sliten om dagen, kroppen jobber i mot meg, jeg ligger på sofaen, stirrer, rett frem for meg. I en hel time blir jeg liggende urørlig, barna sover, mannen er ute. Jeg ser på TV, men TV er sort, jeg har ikke orket å skru den på, jeg kommer ikke til å orke å skru den på. 

Mannen kommer inn, han bærer med seg en sekk med ved. Det er godt og varmt, for han fyret opp før han gikk ut. 
"Skal jeg ta med noe drikke til deg fra kjøkket?" sier han, i det han har tømt veden i vedkurven. Han kommer tilbake med et stort glass julebrus i hendene, så spør han om vi skal se på TV. Den TV'n jeg allerede har sett på i en time, uten at jeg orket å skru den på. 

Neste dag.. 

Vi kommer hjem, jeg er utslitt, lykkelig, svært lykkelig, det har vært en helt fantsisk dag, den beste på lenge. Det er helg, så vi slenger oss alle fire ned i sofan og ser en tegnefilm før barna må i seng. Øynene mine kjemper i mot, men de blir for tunge, så jeg sovner. Jeg sover i to timer, men tre ganger i løpet av de to timene, spør min mann om jeg skal våkne. Han spør for å være grei, i tillfelle jeg ikke hadde tenkt til å sove så lenge. Men han lar meg gli tilbake i søvnen gang på gang, fordi han ser at jeg ikke klarer å stå opp riktig enda. 

Det blir brått leggetid for de to små. Jeg våkner litt, de vil at jeg skal være med på kveldsstellet. "I dag er det min tur, for mamma er sliten" sier han, og de to jentene mine kryper helt tett inntil meg. Hun ene hvisker: "Mamma, jeg elsker deg", hun andre gir meg ett lett kyss på munnen. Inni meg eksploderer det, som et titalls fyrverkerier laget av kjærlighet, på utsiden synes så vidt bare et smil. 

"Takk mine fine, jeg er så heldig som har dere!" Hvisker jeg tilbake, og selv om jeg bærer et smil om munnen, ruller øynene mine bak i hodet, jeg orker ikke holde de oppe.

Jeg tenker på alt jeg burde gjort, alt jeg skulle gjort, alt jeg ikke har fått gjort, men så stanser jeg, for de tankene gjør meg vondt. Så i stedet tenker jeg på hvor heldig jeg er som har tre mennesker rundt meg, som viser forståelse, medfølelse og omsorg. 

Plutselig betyr det så enormt mye når mannen tar en runde med støvsugeren, går ut med søppelet, lager mat, eller henter ved og fyrer opp slik at når jeg våkner neste dag og han har dratt på jobb, så kan jeg komme ned i en stue som er varm, og gå å lage frokost på et kjøkken som er ryddig og rent. (og der kom tårene mine, fordi takknemlighet over de små tingene blir så fryktelig stor, når alt annet er litt mørke grått) 

♥ ♥ ♥


- Speiltvillingene på Facebook - 

Rett i gråt da de entret scenen

Du vet de øyeblikkene du bare har lyst til å la gråten overta, og hulke som et barn, uten å være det spor trist, men overvelde lykkelig faktisk. 

Det er ikke så mange gangene i livet man opplever akkurat den følelsen, men da jeg gikk opp kirkegulvet til min fremtidige mann kom følelsen over meg. Gråten presset seg på, og selv om det bare er rene gledestårer får man lyst til å være alene i gråten og la hulking bli en del av de rennende tårene. 
Da jentene kom til verden skjedde det samme. 
Før det kan jeg huske å få den samme følelsen i det mine foreldre dukket opp etter at noe forferdelig hadde skjedd, som den gangen jeg falt av huska på SFO og fikk hjernerystelse. Så når en av foreldrene da endelig kommer, blir man så glad at alt ekploderer i følelser og man bare gråter og gråter. 

Da jeg så mine to jenter i hvite nattkjolen entre en scene for første gang  i sitt liv, var det ikke mulig å stoppe tårene som faktisk gjorde det vanskelig å se de to englene blant alle de andre englene der på scenen foran meg. Jeg fikk umiddelbart lyst til å gråte, for følelsen renner over. Der foran meg sto to jenter, og ikke bare hvem som helst, men mitt eget kjøtt og blod. Og de danser slik bare fireåringen kan danse. 

I et halvt år har de danset ballett, i et halvt år har jeg vært spent på hva de har lært fra gang til gang. I dag var det forestilling.

WOW! To timer med gåsehud, tårer og latter. Fra store til små dansere, og så vanvittig flinke alle sammen. RÅTT, rett og slett.!  

Olivia finner sverdet i skattekisten.

Så mange små Tingeling'er <3



Jentene med sin bete venninne i mellom seg som ekte skjørøvere! 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Motbeviser egen fordom etter å ha møtt meg selv i døren

Jeg synes det er merkelig hvordan det er mulig å miste alt av krefter i brøkdelen av et sekund.. 

I går var jeg nemlig så energisk, jeg følte meg som meg selv, og det er lenge siden. Jeg sang, og lagde video til årets kreative julekalender. Jeg var der jeg pleide å være, full av glede, full av arbeidslyst. Så var det som om det smalt, og med ett satt jeg bare å stirret ut i det blå, helt tom på innsiden. 

Jeg innser at jeg har hatt fordommer mot andre som har fortalt hvor slitene de har vært. Jeg har liksom ikke tatt det for god fisk, for slik jeg så på det, var det jo bare å komme seg opp av sofaen og tenke litt mer positivt, så kom det nok til å gå over ganske så kjapt. Da er det jo egentlig bra, tenker jeg, at jeg har møtt meg selv i døra. For i går var ikke klokken mer enn 14 på formiddagen da det brått sa stopp. 

Jeg hentet barna tidlig i barnehagen for de skulle på generalprøve med balletten allerede klokken 16 i godt stykke unna. På et vis, så leverer jeg i mammarollen, antagelig fordi man som mamma ikke har så mange andre valg. 

Men så kom vi hjem, og jeg prøvde helt oppriktig å ta meg sammen. Jeg skulle jobbe, for jeg har ikke råd til noe annet. Det var bare det at det ikke nyttet, og når det ikke går, så blir jeg så skuffet over meg selv, at jeg gir meg selv et så forferdelig dårlig selvbildet.

Det er ikke noe jeg bare sier, hele kroppen viser så tydelige tegn på at jeg er sliten. Øynene mine klarer ikke holde fokus, fingrene mine sovner som om jeg ligger på dem, kroppen min føles fysisk tung og jeg lider at et gjespesyndrom. Det høres helt banalt ut, men det er helt sant. 

Klokken 20:30 i går kveld sovnet jeg på sofaen, 21:15 bråvåknet jeg, men da var det for sent å prøve på noe mer, så jeg gikk å la meg. 

Jeg er et b-menneske med lakenskrekk. Jeg sovner aldri på sofaen, og jeg legger meg når jeg innser at klokken er alt for mye til at jeg neste dag må stå opp samtidig som to barn som har en innstilt døgnrytme på å våkne klokken 07:00. 

Jeg er ikke meg, og jeg hater det. Men jeg er bedre enn jeg var, og blir bedre for hver dag, så derfor vil jeg dele. Ikke for å få trøst og empati, men for å motbevise egen fordom. Det er faktisk mulig å være så sliten at det gjøre den minste lille ting kan føles som å bestige et helt fjell. 
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

De to beste kjærringrådene mot vintersykdommene

Forkjølelsen har herjet i hus, først mistet hun ene stemmen, og like etter mistet hun andre den også.
  "Otilie, du har smittet meg?" sa Olivia, med en tone som var mer stolt over å ha blitt forkjølet enn skuffet. Antagelig på grunn av alle halstablettene og den ekstra sengekosen søsteren hadde fått med tørrhosten sin.
  "Ne'ei! Jeg har ikke smittet deg!" sutret søsteren tilbake med en stemme som endelig begynte å ta form igjen. Det var i hvert fall ikke noe hun hadde gjort med vilje. 

At forkjølelsen kommer på denne tiden er jo noe vi hvert år bare går å venter på, og vi hører også at omgangsyken har begynt å herje i barnehager rundt om. Det er jo slik det bare er med disse smittsomme sykdommene, de lever best når temperaturene er lave, og da sprer de seg som løvetannfrø i vinden. 

Verdens beste kjærringråd: 

Siden de to smittsomme sykdommene treffer i de aller fleste barndomshjem i løpet av vinteren, så kan vi jo ikke holde på de beste kjærringrådene for oss selv. Jeg har to kjærringråd som jeg sverger til, en til forkjølelse og en til omgangssyke. Selv mener jeg de er så bra, at jeg aldri går en forkjølelse eller omgangsyke i gjennom uten å ta i bruk kjærringrådene. 

Mitt beste tips mot en vond hals: 

Varm melk med honning og pepper. 
Jeg håper det er mange som vet om dette kjærringrådet, men siden det helt sikker er noen som ikke vet det, skal jeg fortelle deg! 

Det er kjent at honning er bra får såre halser, varm melk gjør oss søvnige, og fettet i melken roer en irritert hals. Pepperet gir en følelse av å åpne opp et tett system i topplokket. Det fungerer helt utmerket, og så smaker det jo så deilig. 

Melken varmes opp til kokepunktet altså

Så har man i en god skje honning og kverner litt pepper over før man fyller på den varme melken og rører rundt. 

Mitt beste tips mot omgangsyken: 

Det tipset her bærer jeg med meg fra barndommen, og det minner meg om mamma og det å endelig bli frisk fra en så grusom slitsom sykdom. Alle vet jo at det å få i seg næring er umulig når alt kommer opp igjen så fort det klirrer ned i magesekken. Etter hvert må man allikevel prøve å få i seg noe, og da er det en fordel at næringen er enkel å få ned, mild mot magen, men samtidig er det viktig at den klarer å binde seg og ble værende der nede. 

Og denne lille heksegryta her, den er helt magisk for å få i seg næring som blir værende i magen. Jeg har "bank i bordet" ikke ha omgangssyken på veldig mange år, men jeg serverer deg alltid til ungene og mannen når henger med hodet over bøtta. 

Havresuppe: 

Havre gryn, vann og salt + sukker for den som liker det søtt. 

Havresuppe lages på samme måte som havregrøt, men i stedet for å følge bruksanvisningen på pakken, bruker du halv menge av havregrynene. 

En liten klype salt er viktig for å få veske til å binde seg i kroppen etter en runde med omgangssyken, så den må du ikke glemme. 
Når havregrynene har kokt seg bløte og heksegryten har tyknet noe til er den klar for neste steg. Slik den er nå er den ganske smakløs, og det kan være godt om man er kvalm, men hvis du vil kan du søte den opp med sukker. Jeg er helt sukkeravhengig så la meg si at min alltid er sukret og søt. 

Så kommer magien som gjør dette til en ekte suppe, man siler nemlig av grynene, så det blir så lett fordøyelig som mulig, samtidig som det er næring i gryta. 

Suppen kan drikkes, men er man syk kan det være en fordel å innta den med skje og bruke litt tid mellom hver skje. 

Et ekstra tips helt på tampen, er å bruke en skikkelig god kopp til suppa. Dette er min barndomskopp, og spør du meg kan jeg ikke spise havresuppe om jeg ikke kan spise den av Tussi-koppen min. 

Sleng gjerne med alle deres beste kjærringråd i kommentarfeltet, så kanskje vi kan gå en litt bedre sykdomstid i møte alle sammen ! 


- Og hei du, om du er interessert i Do It Youself prosjekter, bør du gå inn på facebooksiden min og like meg der. I desember kommer det et nytt kreativt innlegg hver dag, med tips til julegaver og julepynt! 
 

Sydd om til ballettforestilling

Herlighet, det er altså så mange grunner til at alle familier bør ha en symaskin i hus. 

I dag har jeg sydd om, eller mer korrekt sagt - lagt opp -  kostymer til jentene. Fra en fotsi Luciakjole til en knelang "nattkjole" og fra en tre kvart lang tights til en liten danseshorts. 

Kostymene er til en danseforestilling til søndag, men det er ikke alltid like enkelt å finne helt riktig kostyme, og shortser er ikke det det finnes mest av på denne tiden av året. Det fungerer så klart å bare klippe av en tights til en show som dette, men med en symaskin så er det jo veldig enkelt å klippe av og sy opp kanten så det blir en fin danseshorts. Faktisk er det noe jeg lurer på hvorfor jeg ikke har gjort mer av på tightser som har fått hull på knærne eller flekker som ikke går av. Slike shortser er jo gull verdt under sommerkjoler, eller bare som shorts alene. 

I morgen skal jentene ha generalprøve på ballettforestillingen de har trent på dette semesteret. De skal danse sammen med alle aldere til stykket om Peter Pan, og det spesielle er at jeg ikke har sett de øve, for alle foreldre må sitte utenfor treningsrommet så barna får mest mulig konsentrasjon med den vanvittig flinke danselæreren. Dere kan tro jeg gleder meg til å se jentene, og alle de andre danserne. 

Kostymene er klare, så nå er det bare å glede seg, og gjett om jeg gjør det!! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Mobbet for kanarifugl-prosjekt

Er det nå jeg skal fortelle at jeg ikke fikk lov av mannen å skaffe meg en kanarifugl i bur, så i stedet satser jeg fullt på å tiltrekke meg alle nabolagets småfugler ute?

Neida, det blir dummere enn som så, og jeg har fått høre min tabbe med jevne mellomrom de siste årene.
Det hadde seg nemlig slik at vi et år fikk et matbrett til fuglene med sugerkopper på, til jul. Den var laget av hard plast, og helt gjennomsiktig. På den måten kunne man feste den rett på for eksempel kjøkkenruten og studere alle småfuglene som skulle komme å spise av matbrettet. 
Jeg var ivrig med å få det hele opp, reiste på butikken så fort den var åpen, kjøpte fuglemat og fylte opp beholderen som var festet på utsiden av kjøkkenruten. 

Så ventet jeg, og ventet... Det gikk en måned, fuglematen ble ikke rørt. Jeg ble mer og mer skuffet. 

 "Hvorfor er det ingen fugler som vi spise av maten jeg har satt ut!" sutret jeg til mannen min en ettermiddag jeg satt å kikket ut på det fulle matbrettet.
 "Er det lov å spørre hvordan fuglemat du har kjøpt?" spurte mannen og viste et lite tegn til smil i munnviken

Jeg fant fram posen med fuglemat og rakte den mot han. 
 
  "Jeg kjøpte bare en pose på butikken", sa jeg litt snurt.  
  "Se det ja, jeg tror du kan vente en stund til med å få fuglebesøk i alle fall, ved mindre du har plantet ut noen kanarifugler i det siste?"

  "Kanarifugler?" spurte jeg og snudde posen tilbake til meg, der ble jeg stående å stirre inn i de svarte øynene til to undulater, en blå og hvit og en grønn og gul en. 

Det kom aldri noen spurver, meiser, eller dompaper til denne fugleforeren i alle fall.  

Man lærer heldigvis av sine feil, og selv om det aldri ble noen suksess med fuglebrettet av plast, så ble i alle fall dette det. Alle oss fire tilbragte flere timer ute i verkstedet i går, pappaen ryddet i verktøy, mens jentene og jeg rotet, fant kvister i skogen, og noen plankerester i låven. Og med super hjelp fra begge jentene skrudde og bant vi sammen et nytt fuglebrett, sjarmerende skakt, skikkelig hjemmelaget, og så helt perfekt. 

Lykken ble stor da småfuglene tok turen innom bare minutter etter at fuglebrettet kom opp i det gamle epletreet. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Klar for en Unik jul?

Reklame

Det må være lov å starte julen litt tidlig, når jeg de to siste årene har stresshandlet julegaver 22.desember? Haha. 

Julen har jo kommet for fullt i butikkene og gatene, så hvorfor ikke dra med seg litt av julen inn i egen stue også, selv om det ikke er 1.desember enda? Har forresten dere som handler på Meny, Spar, Kiwi eller Joker lagt merke til at de hver jul har alt du trenger til innpakking av gaver og pynting av bord? Det har nemlig denne hverdagshelten gjort i kampen mot tidstyven. 

I anledning at jeg i dag skal få presentere Unik sine "non-food" produkter, som i julen består av; innpakningspapir, gavebånd, til- og fra-lapper, gaveesker, kalenderposer, stearinlys, servietter - blant annet. Jeg må bare få dele en "fun fact" og det er nemlig at dette blir det tredje året jeg pakker inn alle gavene våre i Unik sitt innpakningspapir, og tenner Unik sine stearinlys rundt om i huset. 

Jeg elsker når jeg kan få alt jeg trenger der jeg handler mest, og julekolleksjonen (om jeg kan kalle det det) til Unik er jo så utrolig fin. Lekkert innpakningspapir, søte til- og fra-lapper, og til og med små morsomme kreative-prosjekter.

Alt du kan se til innpakning av gaver her, finner du blant Unik sine produkter på Meny, Spar, Kiwi og Joker. Grankvistene har jeg plukket selv altså. 

Så kom jeg over et par morsomme små kreative prosjekter. Nemlig pakker med deler til å lage de kuleste små nissene, og stjernestrimler. 
Alt man trenger for å lage skjeggnissene er lim, så er det bare å feste dele sammen. 

Stjernestrimler vakte gamle minner hos meg. Jeg skal innrømme at jeg var litt rusten i hvordan jeg gjorde det, men det følger med bruksanvisning i pakken. Da jeg var ferdig med den første, ble jeg faktisk litt hektet, og fikk ikke stoppet. 

Det tok ikke mange minuttene til morgen i dag, før de to jentene i hus oppdaget at det store vinduet var dekket av kalenderposer. Jeg har tidligere laget dorullkalendere i morsomme varianter til barna, men i år kjente jeg at det var utrolig deilig å bare gå for ferdige kalenderposer. Kalenderposene var i tre forskjellige størrelser, og det blir litt enklere å finne 48 passende gaver når de ikke trenger å passe inni en dorull. 

Helt til sist har jeg også lyst til å vise fram hvordan man enkelt kan dekke et julebord med produkter som du finner samme sted som du handler julemiddagen. Stearinlys, servietter og annet pynt - alt finner du i Unik sin "non-food" kolleksjon i daglivarebutikkene Meny, Spar, Kiwi og Joker. Her er det bare å suge inn julen, for nå er den like rundt hjørnet! 

Helt til sist, jeg gikk nettopp inn og likte facebooksiden til Unikprodukter. Det synes jeg du bør gjøre også, for det deles mange nyttige tips og triks der inne :D 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fireåringer med saks i hånda

Det er ikke til å stikke under en stol at det knyter seg litt i magen hver gang jeg skal se på at de små trolla plutselig skal håndtere en stor og skarp stoffsaks, eller en grønnsakskniv for den saks skyld. Instinktivt så for man lyst til å rope ut: "ey ey ey, jeg tror det er best at jeg gjør det der!".

Det frister å gjøre som farmoren min gjorde da vi skulle ut å spikke pinner som barn, menlig å sende med et par smørkniver så hun var sikker på at vi verken fikk spikket i pinnen eller oss selv.  

Problemet er bare at de blir for store, så de tillater ikke at mamma holder saksen mens de klipper. De skal jo klare det selv, og med skjelvende stemme sier jeg "vær forsiktig nå, og pass fingrene", før jeg holder pusten til det store faremomentet er over. 

Så skjønner jeg da, at det å gi slipp er en del av det å være mamma, og jeg som så ofte tenker - de er for små til å klare det. Jeg må bite i det sure eple til stadighet, for fy fela så flinke de små trolla er når de bare har bestemt seg for å få til noe! 

Med en skikkelig forkjølelse i hus ble det juleverksted på jentene og meg i går, og ingenting er bedre enn å se barnas stolhet over egen produksjon. La meg bare si at det bare er å glede seg til desember, for da skal vi vise dere hvor mye fint vi lager

Ha en nydelig søndag 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Datteren vår hadde dødd uten hjelp

Tiden raser forbi, før vi vet ordet av det har det gått 4 år og 7 måneder. Vi tar for gitt det som var, for tiden visker ut minner, gjør de svakere, nester som drømmer. 
Tiden sliper bort alle spor som en gang viste den nakne sannhet av to barn født premature. 

Det skulle vise seg å ta litt mer enn ett helt år, før de jevnet seg ut med de andre. Det første året de levde lå de to måneder bak sin egen alder, de to månedene de var født for tidlig. 

I dag er det verdens prematurdag, for å ære våre minste helter. Så i dag skal jeg minnes tilbake til den gangen våre jenter så brått bestemte seg for å forlate den trygge hulen i svangerskapsuke 32. 

Det var ingen hasterkeisersnitt, ikke noen svangerskapsforgiftning, alt var som det skulle, helt til fødsel satte i gang av seg selv. Medisiner for å stanse riene hjalp ikke. Jeg rakk å få en av to spøyter med lungemodning, før de entret verden igjennom en normal fødsel. Født med to minutters mellomrom, og i underkant av 1800 og 1900 gram store. 

I øyeblikket klarer man ikke ta innover seg det som skjer, man er bare til stedet og følger beskjeder som blir gitt. Jeg fikk aldri barna på brystet da de kom til verden, tvilling 1 ble trillet av gårde i en stormende fart, mens nye mennesker gjorde seg klare til å ta i mot tvilling 2. Også hun ble trillet av gårde så fort navelstrengen var klippet av. 

Jeg ble liggende igjen, tom på utsiden, tom på innsiden. I to timer ventet jeg, for å bli født før tiden kan være tøft. Vårt ene barn fikk respirasjonssvikt, og i flere døgn etter fødsel stanset de bare brått å puste. 

I dag tar jeg det for gitt at jeg har to friske barn, men innerst inne vet jeg hvordan det var å se maskinene begynne å pipe fordi de igjen suttet å puste. Innerst inne vet jeg så inderlig godt at hadde det ikke vært for kompetansen, utstyret og det helsesystemet vi har her i Norge, så hadde resultatet vært så brutalt annerledes. 

Men mest av alt er jeg stolt av å være mamma til to fightere! 

Verdens deiligste fleecegenser

Det ble ganske fort lagt merke til at jeg slettet det innlegget hvor jeg viste fram disse ugle-fleecegenserne. Jeg slettet ikke egentlig innlegget, men jeg måtte til slutt skjule det. Innlegget la seg i feil kategori, og uansett hvor hardt jeg prøvde å flytte det var det ikke mulig. Innlegget lå derfor over innlegget med alle syoppskriftene og da ble det jo bare krøll. 

Men siden innlegget faktisk er blitt etterlyst skal jeg dele det en gang til. Det er jo ikke lenge til jul og kanskje er det noen som vil sy slike deilige fleecegensere i julepresanger? Er det et stoff som er rimelig, så er det jo nettopp fleece som koster 60 kroner meteren, og det går jo på langt nær en meter for å sy en genser :D 

Dette er og blir favorittgenseren til jentene, de rett og slett elsker den, og de gir alltid i fra seg et jubelrop når den er ren fra vaska og klar til bruk 

Litt om genseren 

Ugleprintet har jeg laget på vinylskriveren jeg har. Altså en kuttemaskin som heter Silhouette Cameo og er fra Kreativshop.no. Der kan jeg lage de trykkene jeg ønsker i et dataprogram som hører med. Kuttemaskinen kutter ut vinylen, og jeg stryker på motivene. Siden jeg tenkte det ble litt vanskelig å legge strykevinyl rett på fleecestoffet, har jeg strøket det på jersey stoff og så sydd jerseystoffet på fleecen med tett sikksakksøm.

Mønsteret jeg har brukt på genseren er "genser med hals - du finner mønster og tutorial her". Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med det mønsteret ettersom det kan brukes til så mange stoffer. Modellen er romslig og god, derfor kan den også sys i et tykkere stoff uten at jeg må legge til mer vidde. 
Jeg har gjort noen små endringer fra originalen, og det er å klippe bort ca 5 cm fra armene i bunnen, og ca 3 cm fra bunnen av genseren - så har jeg erstattet det jeg klipte bort med ribb. 
Halsen er todelt, med fleece utenpå og ribb inni. Grunnen til det var egentlig at jeg gikk løs på restestoff og fikk akkurat nok stoff om jeg bare klipte ut en halv hals. 



I dag er det hjemmedag på oss, for forkjølelsen er i hus, så med det ønsker jeg alle en riktig god helg, men vi høres igjen litt senere i dag. Det er verdens preamturdag, og jeg gleder meg til å skrive litt om det <3


- Speiltvillingene på Facebook - 

Umiddelbart i julerus

I går klarte jeg bare ikke la være, så jeg handlet de tre helt nødvendige ingrediensene: appelsin, kanelstang og nelliker. 

Jeg fant faktisk ut at det nå blir den 4. julen som jeg lager duftbeholder til huset. Jeg delte nemlig oppskrifter her inne 3. desember 2014, og siden har jeg ikke kunne gå en jul imellom uten å ha julelukten fra duftbeholderen i hus. 

Det er noen lukter som man får umiddelbar julestemning av, og spør du meg så er appelsin, kanelstang og nellik en fulltreffer. 

For å lage en duftbeholder slenger jeg ingrediensene opp en beholder som tåler varme, så fyller jeg den opp med vann og plasserer den oppå vedovnen. Når ovnen blir varm, blir beholderen det også og da fordampes den beste julelukten rundt i hele huset. N Y D E L I G

Når det er lite vann igjen i beholderen, fyller man bare på og du kan ha duftbeholderen i minimum 10 dager før den bør byttes. 

- Se de to oppskriftene på duftbeholdere jeg delte i 2014 (er det bare meg som ikke får opp bildene i det innlegget? ) 

La meg si det slik, at med julelukten i hus ble det fort litt julestemning også. 

Flere som er litt tidlig ute med julen i år? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Barn skal ikke ha "godteri" i matboksen!

  "Men mamma, Kari får jo sjokoladepålegg i barnehagen, og Ola får sånn yoghurt som vi elsker!", sa min datter med en skuffet mine og lot leppen henge lagt ned mot haken. 

Jeg bruker fiktive navn i denne teksten, men den er like ærlig selv om navnene er byttet ut. Det er nemlig ikke navnene som er viktig, men problemstillingen rundt matpakken. Problemstillingen jeg har måtte diskutere med mine barn, men som var den samme for 20 år siden, da det var min far som hadde diskusjonen med meg. 

 Barn skal ikke ha med seg dessertyoghurter  og sjokoladepålegg i matboksen 

Nå tenker du sikkert med en gang at jeg er en av de mødrene som lager ansikter av grønnsakene i matboksen, eller som ikke synes noe om at barn får i seg sukker. Da vil jeg først som sist bekrefte at det er feil. 

Det er en gylden regel at barn ikke har lov til å ha med godteri eller kake i matboksen, så da skjønner jeg ikke hva som får foreldre til å tenke at sjokoladeyoghurter eller riskremyoughurter er det granne bedre. I dag bugner det av fancy yoghurter i kjøledisken - noen mer usunne enn et stykke kake. Man kan så klart si mye om hvor viktig riktig næring er for et barn i vekst, men det er ikke ditt jeg skal gå i dag. 

 Jeg har to døtre på 4 og et halv år. De synes jeg er dødskjip. De får aldri lov til å ha med seg det de vil i matboksen, og det er faktisk skikkelig dårlig gjort, for det får Kari og Ola lov til. 

For 20 år siden syntes jeg min pappa var dødskjip. Derfor er det kanskje ironisk at jeg har adoptert alle hans synpunkter i saken. Eller er det kanskje ikke så rart? For i dag, 20 år senere, vet jeg så inderlig godt hvor rett han hadde.  

Mine barn spør stadig:
  "Mamma, kan vi få lov til å ha sånn yoghurt som vi elsker i barnehagen" (Bare for å oppklare, så er "sånn yoghurt som vi elsker" blant dessertyoghurtene). 

Jeg kunne svart: 
  "Nei, den yoghurten er usunn, så den får dere ikke lov til å spise i barnehagen!" 

Det ville ikke vært noen usannheter i det, men det er ikke det jeg sier. Det jeg sier er nemlig dette, og det er dette som er hele mitt fordømte poeng i hvorfor barn ikke skal ha med seg dessertyoghurter, eller sjokoladepålegg, kaker, vafler m.m i barnehagen - eller på skolen: 

  "Når et annet barn på avdelingen din har med en sånn yoghurt, hva føler du da?" sier jeg. 

Vet du hva mine barn på fire år svarer da? De svarer: 

  "Jeg synes det er urettferdig, for jeg vil også ha sånn!" 

  "Ja, det kan jeg skjønne at du synes er urettferdig, men hva tror du de andre barna synes, om du får lov til å ha med en sånn yoghurt?" spør jeg. 

  "Da synes de det er urettferdig!" svarer de. 

  "Ja, det tror jeg også, og er det noen god følelse?" 

  "Nei!" 

Det er ingen fireåring, eller åtteåring som synes det er en god følelse når noe er urettferdig. 

At matbokser for alltid vil være forskjellige, ja det kommer vi ikke utenom, men etter egne erfaringer som barn, etter erfaring fra å jobbe i barnehage, og etter erfaring med egne barn, så blir forskjellen alltid mye større når et barn får ha med "søtsaker" i matboksen, enn om noen har med frukt, mens andre har med brød. 

Så det jeg vil si er dette: Lag den matboksen som passer deg, men la være å skape forskjeller ved å servere mat som ikke en gang er bra for barnet. 


Stine Skoli Ommedal 

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Stolte storesøstre i nytt hjemmestrikket

Det er bare så utrolig kult, nå har Sissi bodd sammen med oss i snart 4 døgn, og hun er altså bare så utrolig skjønn. Den usikre og redde pusen vi var å besøkte på dyrebeskyttelsen for 3 uker sider, er plutselig blitt en sosial, pratsom pusejentene som helst vil sove oppå oss, eller bite oss litt i tærne. Jeg skal vel kunne innrømme såpass at mannen la seg på gjesterommet en natt da Sissi fant det for godt å bruke han som klorestativ for vittighetens skyld. Haha. 

Hun er jo bare baby, så det er klart hun må få sove i sengen. Samsoving, er det ikke det som er så populært da. La oss bare bekrefte en gang for alle at jeg aldri må bli singel, typ noen gang, for da vet vi nok alle hva som kommer til å skje -  The crazy cat, dog, rabbit lady.

Til jentenes store glede, viser ikke Sissi noen usikkerhet selv til de. Hun stryker seg etter beina deres og maler høylytt i deres selskap.

Tyra (rottweiler vår) synes nok det er mest frustrerende med en ny pus i hus. For hun vil så veldig gjerne få lov til å ta en skikkelig rundsnusing av den nye, og gjerne leke bitte litt sammen med henne. Sissi er ikke helt med på de notene riktig enda, så enn så lenge, får Tyra bare lov til å studere det nye vesenet fra sengen sin. Det er ikke bare enkelt for en veldig nysgjerrig hundelady, men så er hun jo også flinkere enn flinkest, og blir liggende selv om hun må slippe ut noen sørgelig pipp til stadighet. 

Jeg ble nødt til å ta bilder av denne lille kosestunden jentene hadde med Sissi før barnehagen i dag, og stolt må jeg jo også få skryte av de nye kjolene som mammaen min har strikket til jentene. Har du sett så nydelige kjoler før?! Mønsteret og garnet er fra Sandnesgarn

For min del har jeg en plan om å se hvor langt kan jeg komme med ren viljestyrke denne uken. Jeg har en plan om å komme tilbake til en normal hverdag igjen, og jobbe slik jeg pleier å gjøre. Grunnen til at jeg sier jeg skal se hvor langt jeg kommer med ren viljestyrke, er nettopp det at jeg fremdeles føler meg helt elendig, og det er jeg så forbanna dritt lei av (unnskyld språket). 

Nyt uken alle sammen! Vi nærmer oss mer illfart desember, og jeg gleder meg like mye som ungene <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Adoptert en ny pusevenn

Hjertet mitt smelter! Har du noen gang sett noe søtere? Neppe! (tar ingen stilling for at jeg er litt selektiv nå) haha. 

I 3 måneder har vi nemlig ventet på at den rette pusen skulle dukke opp, og for to uker siden kom henne endelig. Du vet den pusen som bare kryper innunder huden på deg ved første øyekast. Vi reiste å besøkte henne på dyrebeskyttelsen så fort vi hadde mulighet, og bestemte oss med det samme. Hun skulle være med oss hjem. 

Jentene falt pladask for brødrene hennes som var født i det samme kullet. Det var to sorte og hvite gutter som var skikkelig råtøffe og klare for lek, selv med små jenter på fire år. Sissi, som vi har valgt å kalle pusen vår, var veldig sky og redd. Så mens brødrene lekte med jentene, gjemte Sissi seg på et trygt sted og fulgte med med blikket. Begge de to guttene som jentene fikk så god kjemi med var allerede adoptert bort, og det var bare Sissi som ventet på et nytt hjem. 

Jeg har alltid falt for de dyrene som trenger litt ekstra med omsorg, så for meg føltes det som den helt rette pusen. Vi kunne ikke ta med Sissi hjem da vi var å besøkte henne første gang ettersom hun bare var 10 uker gammel, så vi har ventet og ventet og ventet i lange 2 og en halv uke på å få henne med oss hjem. 

La meg bare få skryte av jobben dyrepasserne på Dyrebeskyttelsen Horten/Tønsberg gjør. Da vi for litt over to uker siden besøkte Sissi, var hun en veldig sky pusejente, som var født ute og derfor ikke vandt med mennesker. Vi ble fortalt og forventet derfor å få en pusejente som trengte ekstra mye med kos, stell og tid for at vi skulle få en trygg og uredd pus. Men etter to uker på dyrebeskyttelsen er hun en helt annen pus en den vi besøkte for bare to uker siden. 

I natt har hun sovet hele natten oppå beina mine i senga, og jeg må si at vi allerede har rukket å bli to gode venner <3 

Vanskelig å ikke la seg sjarmere av den jenta her. 


- Speiltvillingene på Facebook -

Hjemmelaget kloremøbel til pus

Dette er hva jeg har drevet med det siste døgnet. Jeg har nemlig laget et kloremøbel til pusene, det gamle var gått i stykker, og med en til pus snart i hus, følte jeg vi trengte et nytt kloremøbel. 

Jeg satt faktisk å søkte på nett i går for å finne et fint kloremøbel der, men etter ganske kort tid så ombestemte jeg meg. Prisen på et enkelt og ikke så stort kloremøbel koster fra 1000 kroner, og ikke synes jeg de er særlig pene heller. 

Jeg tok derfor en tur ut i låven i stedet for å se om vi kunne ha noen materialer liggende som kunne egne seg til bruk. Noen dager klaffer bare alt, for utrolig nok hadde jeg alt jeg trengte for å lage dette kloremøblet. 

Vi har skog knyttet til tomta, og bak låven var jeg for å finne noen stokker jeg kunne bruke. For et halvt år siden felte jeg noen små trær for å lage til bordkortholdere til bryllupet. Den gangen trengte jeg bare stammer som var rette og fine, i dag ville jeg ha kvisten. Perfekt - for det lå igjen i skogen, så jeg trengte ikke felle så mye som et lite tre, og enda bedre - etter et halvt år på bakken kunne jeg pelle av barken lett som bare det. 

Steg for steg - kort fortalt: 


Jeg har ikke tatt steg for steg bilder denne gangen, men jeg kan gjerne forklare litt til de som lurer på hvordan jeg har laget kloremøblet. 

Ført og fremst så fant jeg de kvistene jeg ville bruke. Så fant jeg en kryssfinerplate som jeg kunne bruke til rammen i bunn og som platåer oppover. 
Jeg kappet først til bunnplaten i min ønskede legde. Så kappet jeg kvistene slik at at de fikk ønsket lengre, og ble så rette som jeg kunne få til. 
Jeg brukte et vater for å kontrollere at en planke ble rett oppå pinnene mine når jeg satte de på plata. Så justerte jeg der jeg ikke hadde kappet rett. 

Jeg merket av hvor jeg skulle ha de tre kvistene mine, ved å tegne rundt de. Så borret jeg 3 - 4 hull inni sirklene til stokkene. Når jeg hadde laget hull i plata, holdt jeg stoffene på plass igjen, og boret merker i stokkene igjennom hullene i plata. Så løftet jeg stokkene av og boret hull i de også. Grunnen til at jeg boret hull først, er fordi det da er mye enklere å feste skruene. Med hullene klare, skrudde jeg de fast med skruer inn i hullene + pluss at jeg sikret med lim i tillegg. 

Med stokkene plassert, kappet jeg ut platåer som jeg festet til stokkene:Jeg boret to hull i hver stokk, og plate, som jeg tredde trebolter i + at jeg brukte lim, og en ekstra skrue midt i plata og ned i stokken. 

Jeg kappet også ut "planker" av kryssfinerplata, som jeg igjen kappet med 45 graders vinkler og laget rammen rundt bunnen. 

Til slutt pyntet jeg den opp med å flette hamp og surre rundt til et klorestativ. Jeg hang opp to klosser fra den ene kvisten, som jeg boret hull og tredde hamp i. Så har jeg malt all kryssfineren i en grå farge, og beiset stokkene med hvitkalket beis for å få en mer drivved effekt på treverket. Til slutt har jeg festet noen rester med stoff på platåene med limpistol. 

Det var kanskje veldig kort fortalt, men om det er noe du skulle lure på, så still meg gjerne spørsmål i kommentarfeltet så skal jeg svare så godt jeg kan. 

Jeg må i hvert fall si at jeg synes dette klorestativet ble 10 ganger finere enn de jeg fant på nettet, og jeg slapp å bruke en krone. Selv om min mann er litt uenig der, for en gang har vi betalt for kryssfineren, og stoffbitene. Men i mitt hodet så hørte det til et helt annet budsjett, og derfor er det bare gull at man kan få mer ut at det man allerede har kjøpt :D  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Et nytt familiemedlem <3

Først og fremst må jeg bare få takke dere for at dere er så utrolig gode. De varme tankene dere har sendt meg de siste dagene betyr helt utrolig mye for meg, og at dere har så god tålmodighet setter jeg veldig stor pris på! 

I går hadde jeg endelig en bra dag, og det er veldig deilig å kjenne at så fort kroppen fungerer så kommer også både lysten og kreativiteten tilbake til meg med det samme. Det er jo ikke det at jeg ikke har gjort noe i de stundene jeg har vært borte fra sosiale medier, men jeg har prioritert julekalenderen den lille tiden jeg har hatt energi, så uansett om jeg blir meg selv nå, eller forblir i det tilstanden jeg har vært i i det siste, så kan jeg love at julekalender - det blir det uansett. 

Det er fantastisk å ha noe å virkelig glede seg til, når man føler at alt annet bare er grøtete og kjipt. Og denne dagen har vi gledet oss til i over to uker nå. I dag skal vi nemlig hente vårt nye familiemedlem. En liten pusebaby fra dyrebeskyttelsen. 

I mai mistet vi den ene pusen vår, og siden da har vi snakket om å få oss en ny. Siden vi hadde litt sommerferieplaner i år, valgte vi å vente til etter sommerferien med å kikke etter en ny pus, og for to en halv uke siden dukket den perfekte pusebabyen opp foran øynene våre. 

Jeg er jo ikke i tvil om hvor jeg leter, når jeg leter etter katter - for meg er dyrebeskyttelsen det eneste stedet jeg vil kjøpe pus fra, og så mange katter de får inn hele tiden, så kan man velge like mye der som et annet sted, både kjønn, alder, farger og pelstype.

Det positive med å kjøpe fra dyrebeskyttelsen er mange: 

1 - man hjelper en steike god sak, for det er ALT for mange katter (og kaninen) som ikke har et verdifullt liv.

2 - mange tror det er dyrere, for det koster 1000 ,- å kjøpe en katt hos dyrebeskyttelsen. Men da følger det også med: veterinærsjekk, vaksiner, markkurer, chipping og kastrering. Det får du ikke til under 1000 ,- utenom, det er i hvert fall sikkert. 
Å kastrere katter er noe av det viktige dyrebeskyttelsen kjemper for, for det blir født alt for mange katter, og alt for mange katter må lide fordi vi lar de parre seg ukontrollert. 

3 - Ved å kjøpe en katt fra dyrebeskyttelsen er du med på å hjelpe, slik at dyrebeskyttelsen kan ta til seg nye katter som trenger hjelp. Blir det for mange, må dyrebeskyttelsen si stopp til å ta i mot, så de er like avhengig av at andre adopterer dyrene. 

4 - De som jobber på dyrebeskyttelsen gjør det av egen fri vilje, det er ingen som tjener penger på å hjelpe dyrene. 

5 - Følelsen av å gi en ny start til et dyr er helt magisk. 

Det var i alle fall det jeg kom på i farta, og nå skal jeg gjøre ferdig et prosjekt jeg startet på i går, slik at alt er klart til den nye pusen vår kommer i kveld. <3 

Noen som klarer å gjette hva jeg lager? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Kroppen skjelver

Dere har nok lagt merke til det, engasjementet mitt har vært svært langt nede i det siste. Det er ikke det at jeg ikke vil, det er ikke det at jeg ikke prøver. Det er bare det at kroppen ikke klarer. Jeg er ikke i form om dagen, kroppen vil hvile, hodet vil ikke virke. Men frykt ikke, legen sier at det ikke vil smitte. 

Off, det verste jeg vet er sykdomssutring og klaging, jeg er av den oppfatningen at dagen blir som du lager den. Det vil si at jeg tror på at en positiv innstilling gir en positiv dag, mens negativitet bare fører til en dårlig sirkel. Det er ikke det at jeg egentlig føler meg negativ, men jeg er altså så dårlig om dagen at det er vanskelig å finne fram de positive tankene som gir meg energi. 

I går ga jeg jentene valget om å dra i barnehagen, eller ha en mamma-hjemmedag. Når jeg ikke er i form, blir jeg så klart ekstra sliten av å ha barna hjemme, men samtidig gir det meg så mye positiv energi å være sammen med mine to favorittjenter i hele verden, og det gledet mitt hjerte å tilbringe en dag med mine beste venner. 

Gode øyeblikk er det jeg prøver å nyte til det fulle, og i går var en bra dag. I dag har vært en dag jeg kan legge på hylla og glemme, for jeg lå allerede langflat på sofaen lenge før jeg fikk migrene og innså at jeg ble nødt til å flytte meg til sengen. Jeg har sovet bort dagen, og kastet opp all nødvendig næring, så jeg skal bare si at jeg prøver, men det er så forbanna lite å hente, for kroppen min skjelver og øynene er blanke. 

Den lille energien som er igjen, prøver jeg å bruke på hyggelige stunder med barna - som dette <3 



<3 <3


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

En boost til håret

/ Annonse /

Etter sommeren gikk jeg til frisøren og klippet av meg halve håret. Jeg fikk et lite snev av panikk, og bråbestemte meg for å bestille en frisørtime. Det "ned-til-rumpa" lange håret mitt var blitt fryktelig slitt etter mange runder med farging, bleking og elde. Så da jeg omtrent ikke klarte å få børsten igjennom håret fant jeg ut at jeg fikk starte med blanke ark for håret. 

Jeg klippet av halve lengen, og forrige uke var jeg faktisk nødt til å klippe meg igjen, for brått hadde håret mitt vokst 5 cm, og etterveksten like med. 

Like etter at jeg klippet av halve håret, startet jeg også på kosttilskuddet HAIRCARE. Jeg har i lang tid tatt kosttilskuddet SKINREPAIR hver morgen, og siden jeg synes effekten av det har vært mega bra, var jeg ikke i tvil om at jeg ønsker å få testet ut HAIRCARE også. Med blanke ark (i form av nyklipt kort hår) hadde jeg lyst til å teste ut effekten av HAIRCARE, og gi håret mitt de beste forutsetninger for å gro seg sterkt og glansfullt igjen. 

Nå har jeg gått på HAIRCARE i snart 4 måneder, og jeg opplever at jeg røyter mindre. En viktig ting å påpeke her, er at HAIRCARE ikke kan endre på hår som allerede er ferdig utvokst, men at produktet gir næring til det nye håret. Derfor er et godt synlig resultat ikke tilstedeværenede før det har gått 6 måneder, og helst opp mot et helt år. 

Daglig tar jeg to HAIRCARE tabletter til frokosten, og jeg er ikke annet enn spent på resultatet om enda noen måneder med en start som lover så bra. 

Bestill HAIRCARE du også, og test kosttilskuddet sammen med meg. Alle får 50% rabatt ved kjøp av første pakke. 

Det hviler ingen tvil i min sjel, skal man ha forandring, må det skje fra innsiden! 

Ha en fortsatt nydelig helg!
 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Den perfekte babyshower gaven

Da er vi hjemme etter en helg i hovedstaden sammen det de deiligste vennene. Det har vært et helt nydelig avbrekk, men nå er jeg tilbake og klar med litt inspirasjon. 
Jeg har laget en liten babyshower gave til en god venninne av meg, og jeg tenkte å vise fram hvordan man veldig enkelt kan lage en babyrangle. 

Alt du trenger et litt stoff, et liten stykke matpapir, og en trering. 

1. Så klipper du to stoffdeler, der det springer ut to "blader" fra en "stilk". Målene kan du velge helt selv, men denne er omtrent 40 cm lang. 

2. Så klipper jeg ut et "blad" i matpapir. Grunnen til det er at når de sys inni, så blir det en nydelig knitrelyd når babyen leker med ranglen sin. 

3. Legg stoffene rette mot rette, og papirbiten oppå som bildet viser. Sy langs hele kanten, men la det stå åpent et vrengehull på ca 4-5 cm på den ene langsiden der mønsteret er rett.

4. Vreng stykket, og stryk det pent. 

5. Tre den rette delen av stoffet inn i ringen

6. Tre så "blandene" igjennom løkken, og stram til.  

Kjempe enkelt og veldig søtt <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

De uspiselige fireåringene

De slutter å være søte. Tiss, bæsj og promp-humoren når nye høyder. De blir frekke og egentlig ganske så ekle. 

Montessori/Pre-School Class Listening to Teacher on Carpet

Det begynner brått å bli noen år siden, men en gang så hadde jeg 1 års vikariat som assistent i en barnehage ved siden av studiene. For å være litt mere presis så er det 5 til 6 år siden. I barnehagen jeg jobbet i, var det tre avdelinger - liten, mellom og stor. Jeg var fast på mellom, men innimellom hjalp jeg til på liten, og jeg trivdes svært godt med det. 

Jeg likte å tilbringe dagene sammen med barna, jeg likte hvordan en arbeidsdag gikk så utrolig fort. Jeg likte de mange fine barna jeg fikk jobbe sammen med, alle som en helt forskjellige, og alle som en har de enda en plass i hjertet mitt, så når jeg nå ser de på butikken, eller på et tilfeldig sted så smiler jeg. For selv om de ikke husker meg, så husker jeg så mange fine ting om dem. 

Men så var det den store avdelingen da, med mange flere barn, store, frekke og veslevoksen. Og jeg husker så godt tanken jeg hadde: 

 Jeg gleder meg egentlig til den dagen jeg får barn, men jeg er egentlig ikke helt sikker på om jeg vil ha det allikvel, for de er bare søte til de fyller fire år. Og da blir de egentlig bare skikkelig uspiselige. De slutter å være søte, de slutter med nusselige talefeilene, de slutter å ville ha en kos som trøst, de slutter rett og slett å være herlige. 

Så sitter jeg her da, og innser at barna mine er nærmere 5 år enn de er 4 år, og det går opp et lite lys for meg, for jeg skjønner at fireåringer er til å spise opp. De er så unike og sjarmerende at hjertet mitt hopper over flere slag hver eneste dag. 

Young girl dipping feet in the lake from the edge of a wooden boat dock

Hver sin alder har sin sjarm - jeg trodde det bare gjaldt til den dagen de fylte fire, men så skjønner jeg at de bare blir mer og mer fantastiske for hver dag som går. De blir mennesker, og to veldig interessante noen også. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Klare for en ny kreativ julekalender?

Da var dagen kommet hvor 1. november står skrevet på kalenderen. Nedtellingen kan starte, om en måned starter JULEN! 

I tradisjon tro, blir det en kreativ julekalender fra meg i år også

De siste dagenene har jeg brukt mye tid på å forbedrede og planlegge årets kreative julekalender. 24 luker skal fylles på bloggen, men ulike kreative ideer som jeg skal dele med dere. Forhåpentligvis blir det noe for en hver smak, det blir kreative påfunn som passer utmerket å gjøre sammen med barna, og det blir kreative påfunn som passer best for den voksenes hånd. Det blir julegaver, julegleder, og julestas i lange lange baner. 

Listen min er nå full! 24 luker er fyllt opp med 24 nye ideer til de mange juleverkstedet rundt om i dette vakre land! 

Det er bare å begynne å glede seg! I år skal julegavene være hjemmelagde!  :D 


- Speiltvillingene på Facebook -