hits

MDRE

De to beste kjrringrdene mot vintersykdommene

Forkjlelsen har herjet i hus, frst mistet hun ene stemmen, og like etter mistet hun andre den ogs.
  "Otilie, du har smittet meg?" sa Olivia, med en tone som var mer stolt over ha blitt forkjlet enn skuffet. Antagelig p grunn av alle halstablettene og den ekstra sengekosen ssteren hadde ftt med trrhosten sin.
  "Ne'ei! Jeg har ikke smittet deg!" sutret ssteren tilbake med en stemme som endelig begynte ta form igjen. Det var i hvert fall ikke noe hun hadde gjort med vilje. 

At forkjlelsen kommer p denne tiden er jo noe vi hvert r bare gr venter p, og vi hrer ogs at omgangsyken har begynt herje i barnehager rundt om. Det er jo slik det bare er med disse smittsomme sykdommene, de lever best nr temperaturene er lave, og da sprer de seg som lvetannfr i vinden. 

Verdens beste kjrringrd: 

Siden de to smittsomme sykdommene treffer i de aller fleste barndomshjem i lpet av vinteren, s kan vi jo ikke holde p de beste kjrringrdene for oss selv. Jeg har to kjrringrd som jeg sverger til, en til forkjlelse og en til omgangssyke. Selv mener jeg de er s bra, at jeg aldri gr en forkjlelse eller omgangsyke i gjennom uten ta i bruk kjrringrdene. 

Mitt beste tips mot en vond hals: 

Varm melk med honning og pepper. 
Jeg hper det er mange som vet om dette kjrringrdet, men siden det helt sikker er noen som ikke vet det, skal jeg fortelle deg! 

Det er kjent at honning er bra fr sre halser, varm melk gjr oss svnige, og fettet i melken roer en irritert hals. Pepperet gir en flelse av pne opp et tett system i topplokket. Det fungerer helt utmerket, og s smaker det jo s deilig. 

Melken varmes opp til kokepunktet alts

S har man i en god skje honning og kverner litt pepper over fr man fyller p den varme melken og rrer rundt. 

Mitt beste tips mot omgangsyken: 

Det tipset her brer jeg med meg fra barndommen, og det minner meg om mamma og det endelig bli frisk fra en s grusom slitsom sykdom. Alle vet jo at det f i seg nring er umulig nr alt kommer opp igjen s fort det klirrer ned i magesekken. Etter hvert m man allikevel prve f i seg noe, og da er det en fordel at nringen er enkel f ned, mild mot magen, men samtidig er det viktig at den klarer binde seg og ble vrende der nede. 

Og denne lille heksegryta her, den er helt magisk for f i seg nring som blir vrende i magen. Jeg har "bank i bordet" ikke ha omgangssyken p veldig mange r, men jeg serverer deg alltid til ungene og mannen nr henger med hodet over btta. 

Havresuppe: 

Havre gryn, vann og salt + sukker for den som liker det stt. 

Havresuppe lages p samme mte som havregrt, men i stedet for flge bruksanvisningen p pakken, bruker du halv menge av havregrynene. 

En liten klype salt er viktig for f veske til binde seg i kroppen etter en runde med omgangssyken, s den m du ikke glemme. 
Nr havregrynene har kokt seg blte og heksegryten har tyknet noe til er den klar for neste steg. Slik den er n er den ganske smakls, og det kan vre godt om man er kvalm, men hvis du vil kan du ste den opp med sukker. Jeg er helt sukkeravhengig s la meg si at min alltid er sukret og st. 

S kommer magien som gjr dette til en ekte suppe, man siler nemlig av grynene, s det blir s lett fordyelig som mulig, samtidig som det er nring i gryta. 

Suppen kan drikkes, men er man syk kan det vre en fordel innta den med skje og bruke litt tid mellom hver skje. 

Et ekstra tips helt p tampen, er bruke en skikkelig god kopp til suppa. Dette er min barndomskopp, og spr du meg kan jeg ikke spise havresuppe om jeg ikke kan spise den av Tussi-koppen min. 

Sleng gjerne med alle deres beste kjrringrd i kommentarfeltet, s kanskje vi kan g en litt bedre sykdomstid i mte alle sammen ! 


- Og hei du, om du er interessert i Do It Youself prosjekter, br du g inn p facebooksiden min og like meg der. I desember kommer det et nytt kreativt innlegg hver dag, med tips til julegaver og julepynt! 
 

Det beste med vre mamma

.. En oppflger til innlegget "topp 10 utfordringer".

For til tross for at det bde kan vre frustrerende og tungt vre mamma til tider, overgr ikke det den gleden vi kjenner p hver dag. For det vre mamma betyr mer enn vi kan sette ord p, men jeg skal allikevel gi det et forsk. 


 

Hva er det beste med ha barn?

Det beste med ha barn er det frste mtet, nr blikket mter barnets. Bit for bit gr du i opplsning, og du fr en forindring av at du smelter, samtidig som noe nytt begynner pulsere p din innside. Kjrligheten til det lille vesenet virker levende i deg, det dunker og sitrer i hver nerve av kroppen. En kjrlighet som er s sterk at det gjr vondt. 

Det beste med ha barn er den ubegrensede kjrligheten man fr og gir. Det er nr du forstr at ordet kjrlighet har ftt en ny betydning, og at alt du har flt av kjrlighet tidligerer ikke kan mle seg med denne nye flelsen for ditt barn. 

Det beste med f barn er at du pner deg p en ny mte, og oppdager hvor takknemlig du er over livet. Du stiller deg sprsmlet: hvorfor har jeg vrt s heldig? Samtidig endres du fra det selvopptatte egosiske jeg til bli et generst og emaptisk menneske som grter bare du ser en rrende reklame p tv. 

Det beste med vre mamma er nr barnet kun faller til ro i dine armer, at selv hvor mange gode ruggeteknikker besteforeldre og tanter har, s er det ingenting som kan sl din trygghet, lukt og lyd for barnet. 

Det beste med ha barn er kunne puste inn lukten av dem, for lukten er bedre enn en enorm blomstereng. Selv en munn med morgenpust kan du ha liggende tett inntil nesen og nyte yeblikket. 

Det beste med ha barn er nr armene deres kaster seg rundt halsen din, og du innser at; "det vakreste smykket jeg har hatt rundt min hals, er mine barns armer".

Det beste med vre mamma er kjenne at hjerte brister nr barnet ditt trr gjre noe de ikke har turt fr, eller fr til noe de ha slitt lenge med. For ikke glemme den enorme gleden du kan se i ditt barns aniskt nr det endelig mestrer en ny oppgave. Det er en glede som er s magisk at du fr lyst til felle noen trer, for gleden i barnets ansikt er ekte, fullt og helt ekte. 

Men denne kjrligheten er p langt nr alt. 

Det beste med ha barn er at du kan g tilbake til din egen barndom. Du blir p ny tatt tilbake slik at minnene dine blusser opp. Og du innser at det beste med ha barn er at du igjen kan leke med lego, farge i fargebker og lage brummeryder nr nr du kjrer en lekebil bortover gulvet. Det beste med vre mamma er at du kan ake p kjelke og lage snmann om vinteren, og at du kan spurte med vann nr du bader og lage sandslott i sanden p sommeren - alt dette uten at noen vil se p deg to ganger. 

Det beste med vre mamma er ta en pause fra voksenlivet, la bekymringer, regninger, jobb, studier og husoppgaver vente. Det beste med vre mamma er kunne ha muligheten til stoppe opp og vre et barn igjen, under spisebordet med tepper som vegger og en historiebok i hendene. Det beste med vre mamma er f servert "late som" kaffe og usynlige kaker i et teselskap med Ole Brum, du tre usynlige vennene og barna. 

Det beste med vre mamma er de timene hvor vi ikke trenger tenke p voksen-pliktene, for i det yeblikket er det noe som er mye viktigere - som  plukke ut lilla og rosa perler til sommerfuglbrettene. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Topp 10 utfordringer

Som mamma til to kan jeg ikke si annet enn at utfordringene henger som perler p en snor. Noen er gamle, noen er nye for hver dag som gr. Noen kamper velger jeg bort i det lille hp om ikke irrettesette til en hver tid, men allikevel kan det til tider fles ut som jeg kun gr forteller:

- ikke sl sstra de! 
- sitt pent p stolen nr du spiser!
- by deg over tallerken!
- Kom hit nr jeg sier det!
- Ikke sprut med vannet nr du vasker hendene!

Jeg stopper der, men listen er vel uendelig. Og selv om jeg heller prver sprre: hva skjer nr du slr sstra de? I stedet for: ikke sl sstra de! S prver jeg egnetlig bare komme frem til et poeng om at vi som foreldre antagelig kan vedkjenne oss en dag med mange utfordringer. 

I stedet for komme med lsninger i det vide og det brede slik alle artikler eller bedrevitende mdre gjr, tenkte jeg i stedet fortelle om de ti vanligste utfordringene som er mte p livet som smbarnsforelder. Det lille hp er at du der ute kan puste lettet ut over at alle vi andre mdre sliter med akkurat de samme problemene. 

Topp 10 utfordringer med smbarn i hus

1: MAT 

Introduksjon av mat er ikke alltid like enkelt. "sj, snn liker ikke jeg!" - jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hrt det av de sm barna da jeg jobbet i barnehage. Og i stedet for smake sitter de spise trre poteter og kanskje en liten gullerotbit om man er heldig. 
"Kanskje p tide spise mer, og snakke mindre?" Er et sprsml jeg stilte senest i dag, for selv om barna i dette hus liker s og si alt av mat, kan vi bli sittende halvannen time ved middagsbordet hadde det vrt opp til dem. Mine to forsyninger er ferdig lenge fr de er halveis i sin frste. I mellom hver bit skal en historie fortellen, eller en rampestrek utfylles. 

2: BORDSKIKK

Nr vi er inne p temaet mat; jeg vet sannelig ikke hvor mange ganger jeg kan be barna mine sitte p rompa si under et mltid. Plutselig henger de p baksiden av stolen, eller s er de p vei opp i vinduskarmen ved siden av. De klarer ogs med viljestyrken  legge seg p tripptrappstolen og vippe p den. I neste yeblikk kan de kaste seg fremover bordet med magen most ned i tallerknen for tulle med ssteren p motsatt side. Bestikk er i flge mine barn en oppskrytt greie, for s mye lettere det er spise med hendene, ja gjerne begge p en gang. Vannglasset kan jo brukes som en boblemaskin og det er veldig moro tegne p kjkkenvinduet med klissete matfingre. 

3: PKLEDNING

Snakk om en utfordring som startet tidlig. Rde i toppen kunne de hyle s svetten av meg rant under pkledning av barna som babyer. Da det ikke lengre var et problem overtok i stedet ti nye. Det kan vre alt i fra kle p to potetsekker til f streng beskjed om at alle klrne er FEIL! De skulle jo ha p kjole, IKKE BUKSE! Og er jeg streng og kler p allikevel s kommer klrne av igjen bare sekunder etter kampen med f de p er over. Eller hva med tiden hvor alt skal gjres selv, nr vi ikke fr lov til hjelpe til med sokker eller genser, da er det heller ikke s enkelt. Det er bra med trening, men noen ganger kunne vrt fint f lov til hjelpe til, bare bitte litt!  Sinte blir de nr sokken havner med sklimerkene p rista, og sintere blir de nr vi prver strekke ut en arm for hjelpe til. 
Jeg kan ofte tro at det tar 5 minutter komme seg ut av dren, men skjnner fort at det til tider kan ta en halv time. Nr dress, luer og votter er p fylles bleia, eller ordene: "mamma, jeg m p DO!" ropes ut. 

4: TID

En god oppflger til pkledning m vre tid. Til tider kan jeg rive meg i hret av frustrasjon over barns tidsberegninger. ha det travelt er et ikke eksisterende begrep for de sm. Og har man det travelt s kan jeg banne p at de gjr alt for f strekke ut tiden s mye som mulig. En liten tur p trampolina nr vi er p vei til bilen, m da vre helt innafor?? legge seg ned i stedet for hjelpe til med pkledning som de ellers skal klare helt p egenhnd er et kjent fenom nr tiden tikker litt for fort. 
Jeg var ikke tidligst ute fr jeg fikk barn, men etter jeg fikk barn er jeg garantert senest. komme seg ut av dra kan vre vanskligere enn lse en rubiks kube. 

5: P BUTIKKEN 

Det er ikke alltid at den planlagte koselige turen p butikken blir helt som forventet. I mellom mathyller og folk kan de finne p legge seg ned som en mark og hyle i sinne fordi de ikke fikk det fine som sto i hyllen, eller bare fordi de ikke ville g mer. Med to p samme alder har det for meg aldri vrt mulig ta en p armen, da legger nemlig den andre seg ned og trommer med armer og bein i gulvet. Handlekurv er ogs forbeholdt ett barn (i de aller fleste butikker), nok et problem med twins p slep. Plusser man da p en handlevogn eller en handlekurv med varer, som i tillegg skal fylles opp litt til i mellom hyl og ufrivillige unger er  det omtrent like slitsomt som en times joggetur p tredemlla. 

6: FREKK

"Stopp! Hvis du skal rope, s kan du g ut gjre det" sa jeg senest rett fr dagens middag. Til svar fikk jeg et hyl s hyfrekvent at trommehinnene ristet i rene p meg. "Det der er ikke greit, om du roper en gang til kan du g sette deg i trappa" *HYYYYYYYYYYYLL* 
Eller nr jeg prver si noe og fr et avkappet "NEH" til svar.. Alts, jeg vet hva vi har i vente den dagen vi fr ungdommer i hus (jeg har jo selv vrt en), men at denne svaringen og frekkheten skulle komme for en dag allerede i trersalder var for meg ukjent. 

7: FYSISKE UTBRUDD

Jeg kan jo lure p hvor knyttneven eller et spark egentlig kommer i fra, men de m tydeligvis vre en forsvarsmetode vi er fdt med. Greit nok, men gud s irritert jeg blir nr en av de p pur f. sitter dunker trommestikka i hodet p hun andre som om det skulle vrt en helt natulig ting gjre. Eller nr de ligger side om side i sofen, fr de vrir seg litt bare for dunke litt p sstra si med hlen.
Under et skikkelig sinneutbrudd kan hnda komme som en ren refleks, men det er sren ikke noe lettere hndtere situasjonen da. Tvert imot. 

8: SSKENSJALUSI

Om mine barn har aldri s mye kjrlighet til hverandre, s stusser jeg alltid over hvor fredelig det er de gangene jeg bare er med en av dem. For det kan virkelig krangles om det som krangles kan. Det krangles om mamma, om pappa, om antall druer i en skl, om leker, om plass, og, og, og. Til tider fler jeg det krangles bare p gy ogs, selv om en eller begge kommer skrikende ut av det til slutt. 
Den evigvarende kranglingen mellom ssken er noe av det mest slitsomme jeg hndterer i lpet av hverdagen. For hvorfor i alle dager m de sitte klistret opp i hverandre om det eneste de gjr er knuffe p hverandre? 

9: SKJEMT BORT

Jeg er s drlig p et nei!! Min samboer ppeker det litt for ofte. Det kan bli spurt om f noe spise, og det er ikke akkurat slik at jeg nekter dem det, men rett fr middag er et drlig tidspunkt spise seg full i magen p frukt. S jeg prver meg med et nei, men oppdager fort hvor lett det er bye seg under og gi de bare litt frukt s maten kan bli tilbredt i ro og mak. 
Eller nr jeg sier: "Snn da m vi g" og de bare "en gang til mamma" og jeg bare "ok da, men da et det siste gangen" ogs blir det fort to eller tre ganger til. 

10: SVN

Legging og svn, s mange timer med frustrasjon. Som babyer er det helt umulig forst hva som er rett og galt, og med hundretusen kjrringrd der ute er det heller ikke lett bli klok p den rette lsningen. Samsoving? Skrikekurer? Minutt-avvendig? Pupp? Smokk? 
S finner man et godt tips og jubler i entusiasme, den kvelden.. For kvelden etter fungerer det gode tipset like drlig som ei trr vaskefille p seigt godteri.
S kommer tiden hvor de sm blir litt eldre, og jamme var de ikke gamle fr de forsto at leggingen kunne utsettes noen minutter ved vre trst, eller kald, eller varm, eller at en av de to bamsene manglet i sengen. 

Nr leggingen omsider er gjennomfrt er det bare forberede seg p en vkennatt, da blir du i alle fall positivt overrasket om barna sover natten igjennom! 

 

Hei h! Livet som mamma er s utfordrende at vi lrer om livet i rekordfart ! For "det som ikke tar livet av oss, gjr oss sterkere", eller kanskje det passer bedre med: det som ikke sliter oss helt ut, tar vi p strak arm neste gang! 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Verdens Prematurdag

17.11.2015

Verdens prematurdag er en dag hvor jeg minnes tilbake til min frste tid som mamma. Vre to jenter ble fdt nesten tte uker fr termindatoen. Selv om jeg var klar over at tvillinger kan komme fr termin, og at jeg hadde spesielt stor fare for fortidlig fdsel p grunn av pning av livmorhals fra svangerskapsuke 26, s var det bde uventet og skummelt da det hele gikk opp for meg.

Jeg ble lagt inn p sykehuset under ett dgn fr jentene var ute av magehulen, uten noen tanker om at fdsel ville inntreffe i lpet av den samme natten.

Det fde premature barn gir en anneredes fdselsopplevelse, eller skal jeg heller si; en annerledes tid etter fdselen. Fdselen min startet av seg selv samme natt som jeg ble innlagt. Jeg ble den dagen lagt inn fordi livmorhalsen min var helt pen. Til tross for at jeg i lpet av natten ble satt p riestoppende medisiner etter ha voknet av hyppige og smertefulle kynnere, s lot ikke fdselen seg stoppe.

Sjokket kom da vi fikk omvisning p fden og nyfdt intensiv - etter at barna var fdt. Vi ble fortalt at vi mtte regne med bo p sykehuset frem til termindato for det var som oftest da premature barn var sterke nok til reise hjem.

Det var en ekstremt flelsesladd opplevelse og en kritisk start p livet for to sm jenter. Jeg skulle s gjerne beholdt barna mine noen flere uker i magehulen, for som frstegangsfdende var det utrolig tft se sine barn ligge med sonder i nesen, med mleutstyr rundt om p kroppen og det faktum at de mesteparten av tiden mtte ligge f ro i pen kuvse. Jeg skulle nske de slapp starte livet med blodprver hver dag og mat igjennom nesen. Men uansett hvor mye jeg skulle nske at de slapp starte livet p denne mten s kan jeg ikke f takket nok for hjelpen og sttten sykehuset ga.

Jeg vet at hadde det ikke vrt for de fagkyndige ved sykehuser s hadde vi i alle fall mistet ett barn, "hun forsvant fra oss, s hun fikk litt ekstra hjelp" sa de, men det var ikke fr jeg satt med helsejournalen dems i ettertid at jeg faktisk forsto at hun hadde ftt gjenopplivende hjelp etter fdselen.

Jeg ble rrt av det minste som nybakt mor, og det at jentene fikk hjemmesydde ulltepper og ulluer fra frivillige gjorde at jeg tok til trer. Ogs det at jentene hadde mulighet til f morsmelk fr jeg selv klarte produsere betydde mye, for det at noen tar seg tid og tenker p medmennesker er stort.

Vi tilbragte kun tre uker p sykehuset fr jentene var sterke nok til reise hjem med oss.

I dag er jeg glad for opplevelse, kanskje mest fordi det gikk s bra som det kunne ha gtt, men ogs fordi den tiden var ekstremt lrerik. Vi var trygge i rollen som nybakte foreldre etter tre uker med eksperthjelp rundt oss til alle dgnets tider. Vi fikk kjenne p den strste takknemlighet over ha ftt to friske barn, for p nyfdt intensiv er det mange barn som er fdt i en urettferdig verden.

Og jeg er glad for at jeg kan fortelle om den fantastiske jobben sykehus gjr, for som vi alle vet hrer vi ofte om feiliene som blir begjort. Det er trist for i sannhetens navn s gjr de ved sykehus alt de kan for oss som trenger hjelp.



Tre uker gamle mirakler♥

Med puppen ute.

Jeg m vre rlig innrmme at jeg gikk meg vill p IKEA, samme hvor hardt jeg prvde - gikk jeg i ring og endte tilbake der jeg startet. I en butikk med s mye se p gjorde det meg ingen ting, jeg kom stadig over noe nytt jeg ikke hadde sett frste gang jeg passerte.

Jeg sto i barneavdelingen og kikket da en kvinne stelte seg opp ved siden av meg og studerte det samme som meg. Jeg kikket bort p henne som en refleks av at hun kom meg s nrme og i armene bar hun en liten bylt, et lite mirakel, en liten baby.

Det er ikke vanskelig lokalisere ut foreldre om jeg er ute med barna mine. Vi fr et nytt spekter av blikk etter vi blir foreldre. Det varme smilet, et smil som viser kjrlighet til barn, til tross for at det ikke er egne barn. Eller s mte du kanskje p smilet som oser av medlidenhet og gjennkjennelse i det du str i en krangel i all offentlighet og gjr s godt du kan for f det hylende barnet p gulvet til mte deg og komme ut av sinnet sitt.

I dette tilfelle der jeg ble stende ved siden av kvinnen med babyen i armene klarte jeg p en mte ikke rive blikket helt i fra henne. Blikket mitt var festet noen sekunder lengre enn normen for studere et fremmed menneske tillater. I det hun mter blikket mitt, klarer jeg ikke gjre annet enn bryte opp i et smil. Et smil jeg har tilegnet meg etter at jeg ble mor, et smil som sa: For et vakkert syn.

Jeg hadde lyst til si "S flott det er se en annen kvinne amme i det offentlige", men jeg gjorde det ikke, jeg bare smilte til henne. Det var ikke noe vulgrt ved det, jeg hadde ikke lagt merke til at barnet ble ammet hadde det ikke vrt for at mitt morsinstinkt hvilte blikket litt ekstra lenge p det lille barnet som l s fredfult i sine mors armer. Det faktukm at barnet ammet gjorde bare hele bilde av de to s enda vakrere.

Det var offentlig amming satt i sitt beste lys, en kvinne gende rundt blant s mange andre mennesker, s sikker i sitt valg om gi barne sitt mat til tross for fordommene mot pupp i offentligheten. Jeg er s glad for at de som fler seg komfortabel med offentlig amming ogs gjr det. Det viser ikke bare mot, det viser ogs kjrlighet og virkeligheten.

Og forhpentligvis forsto kvinnen mitt medflende smil, neste gang skal jeg ogs pne munn og skryte hylytt.

- Speiltvillingene p Facebook -

Besvergelse


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Du vil reise deg, og g. Du vil lre deg mitt navn.
Det vil til tider bli tft. Det blir kaldt og tordenen vil g.
Meg jeg skal klemme deg varm, jeg skal hviske ditt navn, du skal sovne i min favn.

Vi vil elske deg da.

Og det vil komme grt, og vi vil fortelle nei.
Du vil smelle i drer, og skrike: Jeg hater deg.
Det blir mange harde ord. Nr du settet oss p test, for se om vi str ved.

Vi vil elske deg da.

Og s kommer det en dag, nr noen river hjertet ditt i to.
Du vil grte p ditt rom, og vi undrer: hva gjr vi n?
For den trst som vi vil gi, den vil du ikke ha.
Du vil g din vei, du vil be oss om dra.

Og vi, Vi vil elske deg da.

Du vokser og blir stor, en dag er du lengre enn meg.
Du finner et annet sted bo. Det er stille, ditt rom str tomt.
Vi plasserer inn noe gammelt skrap, og blir sittende en stund, og tenke tilbake.

Vi vil elsker deg da.

Det vil alltid finnes de, som vil sette deg p plass. Og de, som vil fortelle, at du er ingenting verdt.
Men da minnes du hva vi har sagt, og du vet at de tar feil.
Du vil ikke hrer p, du vil vende deg bort og g.

Og vi skal flge dine spor. Vi vil vite hva du gjr og hvordan det gr.
Og etter noen r, sitter vi barnevakt s ofte vi fr lov.
Og vi er stolte, kan du tro. Stolte som f.Nr vi seg deg med de sm.

Vi vil elske deg da.

Og s en mrk og kald hst, nr din far er gammel og mor er trtt.
Da tar du deg tid, kommer over en sndag med en flaske vin.
Du vil mke bort vr sn, mens vi sitter og ser p.
Og siden spiser vi litt

Vi vil elske deg da.

Jeg legger hnden mot ditt kinn, mine lepper mot pannen din.
Hvisker noen ord, som du ikke kan forst.
Men som skal beskytte deg uansett.


Oversatt tekst fra Oscar Danielson, med lten: Besvrjelse


Denne teksten ble jeg ndt til dele, og for de som ikke har hrt sangen s m dere gjre det.
Da jeg hrte sangen frste gang bladde jeg meg over, sjangeren passer ikke inn den dagen. S hrte jeg den igjen og fikk snappet opp de frste strofene, jeg ble sittende i bilen med gsehud og trer i ynene.

Jeg s for meg mine sm vokse opp.

- Flg Speiltvillingene p Facebook -

Pupp er pupp!

Jeg leste en gang at brystene til kvinner slutter vokse ved fylte 20 r. Dette var en faktasetning jeg holdt fast ved helt til den 9. mars 2011. Jeg vknet opp den morgen, tittet ned p puppene og sa til dem: "Jepp, jenter, da var lpet kjrt. Litt skuffet m jeg f lov vre!"

Det ble liksom aldri noe ut av puppene mine, og jeg kan vel bare vre glad for at samboeren min har sm hender. Det gjr de i hvert fall nesten til en hndfull, men bare nesten..


- Jeg prvde vre optimist, men jeg trur lpet er kjrt jenter, eller vent n litt... -

Et r etter, i en alder av 21 ble jeg gravid, p samme tid var min beste venninne gravid med termin fire mneder fr meg. Hun byttet ut BH-strrelse for BH-strrelse jo lengre ut i svangerskapet hun kom og jeg gledet meg til gjre det samme.

Det var bare det at.. det skjedde liksom ikke med meg..

S kom dagen da puppene endelig skulle f vise hva de var lagt for. Ammetiden! Jeg ga alt, dette skulle jeg f til, om det s mtte koste meg halve dgnet i pumping og amming. Det gjorde det ogs, men jeg klarte det. Seks mneder med dobbeltamming..

- Dokumenteres det ikke, har det ikke skjedd! Her skal det fanden meg dokumenteres -

I hele seks mneder, kunne jeg vkne opp med to fjell p brystet. Lekre var det, men steike s vonde! "IKKE RRE!" fikk min sambo streng beskjed om, det var i fare for egen smerte og hans ve og vel, det er jo ikke s kult f en melkesprut i fleisen.

En annen venninne av meg ga meg et nytt hp da hun fortalte om sin sster som hadde ftt store pupper etter noen runder med amming, selv etter at ammingen var over forble puppene velproposjonerte og store.

Men s var det som om noen stakk nl i ballongene, og jeg kunne hre lyden av luft som forsvant.. Fsssshhjj!!!

- Hva skjedde med disse brd'a? -


Takk skal dere ha, jenter. Dere sugde ut det lille av hva som kunne kalles pupp fra mora deres. N er de til og med mindre enn utgangspunktet den dagen jeg fylte tjue...

Det beste var kanskje den dagen pappaen min kom en varm sommerdag jeg var ute i bikinioverdel og han sa: "jsses, jeg synes ikke det er noe pupper igjen p deg jeg!"
- h, takk for opplysningen, det var jeg virkelig ikke klar over ;)

/ tapt lp - pupp fr vre pupp, liten eller stor! Bedre enn melkespreng uansett.

- Flg Speiltvillingene p Facebook -

Image and video hosting by TinyPic

Babybobla som sprakk

En deilig sommerdag..

"STIINE!" ropte en kvinne til meg og vinket enerigsk fr hun svingte seg igjennom en menneskemengde med en flott vogn foran seg.

Jeg kikket p kvinnen som kom mot meg. Som verdens mest elendige p navn, og heller ikke den beste p plassere mennesker, kjente jeg stikket og panikken komme i det jeg gjenkjente kvinnen, men ikke ante hvor jeg hadde henne i fra eller hva hun het. Jeg mottok en god klem og spilte med i samme entusiastiske tone. Det tok heldigvis ikke alt for mange senkundene fr jeg fikk henne plassert, jeg hadde mtt henne et par ganger tidligere igjennom noen felles venner.

Selv om jeg ikke er spesielt god p navn er jeg er en mester i skravle, kanskje er det mangelen p sosial omgang med hjemmekontor og en hund som eneste samtaleparnter i lpet av dagen som gjr meg ekstra snakksalig. I tillegg til min lille familie s klart, men med en mann som jobber mer enn de fleste blir det i grunn mest samtaler med mine to r gamle dtre. Det er koselig det, for all del, men det skal sies at det ikke er de lengste og mest interessante samtalene jeg har:

"Hva har dere gjort i barnehagen i dag da, jenter?"

"BAJNEHAGEN, GY!"

"Hva har dere lyst p til middag i dag da, jenter?"

"MIDDAG, MIDDAG!"

..

Siden kvinnen var en vag bekjent av meg, falt samtaleemnet fort over p barn. Det var jo en ting vi hadde felles der hun rugget lett p barnevogna med et helt nyfdt barn oppi, og ynene hennes lyste stoltes av oss alle.

P et tidspunkt forsto jeg at babybobla mi for lengst var sprekt.. Jegbefant jeg meg i en samtale som vekslet mellom fostervann, fdsel, pressrier og pupper som det mest naturlige samtaleemnet i verden. Ikke hjemme i en koselig stue, men p en offentlig plass med tilskuere. I det vi skilte hvert til vrt smilte jeg der jeg gikk alene og oppsumerte hele hendelsen for meg selv.

Tankene sporet over p de forbipasserende som fikk med seg bruddstykker av samtalene...

"Jeg pressas hardt at jeg trudde jeg skulle revne opp til haka, fy fasan s vondt!"

"men jeg kunne lett pressa ut en til n,"plupp" s var jeg ferdig, og s deilignr.."

"Her kom ei ut i full fostersekk som de pnet p magen min, derfor opplevde jeg ikke..."

"Det er jo helt merkelig at det er naturlig bsje p seg, tenk p.."

"Jeg flte meg som en melkeku der jeg satt pumpa meg dag inn og dag ut..."


Bilde fra ammehjelpen.no

Jeg forsto med ett at det n var lenge siden jeg var en nybakt mor, jeg var blitt rusten p fdselshistorier, og kunne egneltig ikke forst hvorfor jeg nettopp hadde hatt en veldig lang samtale om dette emnet med ei jeg egentlig ikke kjenner. S minte jeg meg p hvordan jeg selv var, babybobla gjr noe med en hver, det er egentlig ikke s veldig mye annet som interesserer, enn det lille nurket, og hvordan det kom til verden..

Det hele var tvers igjennom sjarmerende, men kanskje skal vi vre glade for at bobla en dag sprekker..

/Nybakt mor, intimsoner som forsvinner..

- Speiltvillingene p Facebook -

Svaret...

At det skulle bli sort f tittelen mamma, det var noe jeg visste, og det var kanskje mye jeg visste om det bli mamma. Trudde jeg, men s skulle det vise seg at jeg visste like lite som et isfjell over havoverflaten, at det skulle gjemme seg nrmere 80% av isfjellet (mammarollen) under vannet ante jeg ikke.

Jeg skulle f oppleve smange gleder over bitte sm hendelser, men ogs s mange nye frykter. Aldri fr har jeg vrt s redd, for den miste lille ting. Gledene og redslene er mange, men alle stammer de ut i fra den rollen det er vre mamma.

Det er s lite som kan redde en drlig dag, kanskje s lite som et uventet kyss fra sitt barn. Samtidig kan det fles som om verden har blitt ens verste fiende, en bil i mte og jeg kan se for meg senarioet om den hadde svingt over i mitt kjrefelt og truffet oss. Jeg som alltid har vrt uredd, har blitt en pyse, i hyder og p hesteryggen. Jeg har ikke rd til skade meg for livet, for hva ville det betydd for mine barn? Eller verre, hva om noe hadde skjedd mine barn...!

I det store perspektiv er det de sm gledene som er de viktige, det er de som betyr mest for meg, og det er de som gjr en dag suveren til tross for at den kanskje bar preg av vre en av de drligere.

Lringskurven til vre barn er en reise som i seg selv er strre enn en jorda rundt reise, og jeg har ftt fle p den igjen etter at barna mine startet i barnehage. Over to r gamle har de blitt, og sprket utvikles hver dag. Det er ikke sjeldent jeg m stoppe opp for undre over nr de forsto et nytt begrep eller en ny setning. I gr fortalte de meg at de grnne blbra ikke var modene, og jeg kunne ikke annet enn se p mamma med store yne over den store forstelsen de har ftt for verden rundt seg.

Det har vrt en lang periode begge jentene har gjentatt setningen vre ordrett, jeg har forsttt at dette har vrt deres mte lre p. Har jeg spurt: "Har det vrt gy i barnehagen?" har jeg ftt til svar "Gy i bajnehage". Et svar som er litt defust, for er det kun en gjentagelse, eller svarer de at det faktisk var gy i barnehagen?

Svaret skulle vise seg bli klarere enn gin.

Jenta mi sovnet i bilen p vei hjem fra barnehagen i ren utmattelse, da vi var hjemme i grdsplassen vekket jeg henne forsiktig opp fra setet sitt. Hun svatt til og bryt ut et lykkens: "Bajnehage!"

Da kvelden kom og pysjen ble funnet frem var det to sm frkner som ikke ville sove. Pappaen gikk og sa: "n m dere sove, for i morgen skal dere i barnehagen" og i det det siste ordet i setningen ble sagt var det to frkner som stupte ned i sengene sine, og ikke en lyd var hre fr jeg morgningen etter vekket de to sovende englende.

Hun satte seg brtt opp og sa med grtete stemme: "N bajnehage!"

Da vi kom ned til frokosten sa hun p nytt: "Sove ferdig, n vken, BAJNEHAGE!"

Ingen tvil, de synes det er "GY I BAJNEHAGE!" S gy at jeg kan lokke med barnehage-ordet for f de til spide opp farten og legge seg om kvelden.

De sm gledene !

- Flg oss p Facebook -

Menn som hater amming

Pappahjerte triumferte bloggtoppene i gr etter ha skrevet "Kafeen som hater barn". Jeg syntes innlegget var godt skrevet med et saklig og humoristisk perspektiv som jeg trur de aller fleste av oss kan vre enige i. Kanskje var det pappahjerte som klarte tolke beskjeden fra kafeen som s mange ble provoserte av.

Da innlegget tok slutt pnet jeg kommentarfeltet for lese responsen til innlegget. Det var da jeg ble ndt til sperre opp ynene, kommentarfeltet sporet direkte bort fra lappen som fortalte at kafeen nsket reservasjon om en hel barselgruppe skulle komme spise p stedet og rett over tilmelkesprengt jur med blodrer tytende alle veier eller enda bedre, "ta dinblodrebefengte pupp og hold deg hjemme."

Jeg ble ndt til fortsette lesingen, jo mer jeg leste jo verre ble det. Ikke bare var det menn som hater amming, det var ogs menn som hater kvinner og i sr smbarnsmdre dette gjaldt. Til tider fltes det ut som at jeg leste om menns meninger fra det tidlige 1900-tallet, det ble hevdet at "barn skal ses, ikke hres" og at vi damer er noen snyltere, som alltid kan legge oss under likestilling om noe ikke gr vr vei!

Overrasket er vel det rette ordet. Jeg hadde faktisk ikke trudd at det var s mange som hadde et slikt sterkt avsky mot offentlig amming. penbart ser enkelte menn p kvinners bryster som et sexsymbol, og deres fantasier om vakre bryster blir nok knust om de ser hva brystetene egentlig er skapt for. Nettopp oppn dobbelt strrelse i form av melk som den viktigste nringen for et nyfdt barn.

Planlegging var et ord som ble brukt, for det kan jo ikke vre s vanskelig planlegge ammingen? Eller pumpe seg og ta med flaske i det offentlige rom. Tydeligvis s vet de kanskje ikke alt om amming.

At noen kan sammenligne amming med dobesk og runking sier kanskje sitt, og en ting ble klart; amming br skje skjermet fra omverden. Det betyr vel i sin sanne mening at en hver kvinne som ammer m holde seg hjemme til barna har lrt folkeskikk og sitter stille ved et bord og spiser maten sin pent med kniv og gaffel...

Med en fare for at jeg blir satt i bsen som "mammaen som ser p seg selv somuniversets midtpunkt" m jeg f lov si:

Vi mdre har vr fulle rett til amme nr babyen forteller at det er mattid, om vi er hjemme eller p kaf. Det kan ikke alltid planlegges, kanskje spiste de litt drlig sist mltid, hva vet vi? Melken ikke kommer ut i ml mlinger. Kanskje har barnet kedgn. Nr vi har rett til offentlig amming, setter vi ikke livene vres p vent og holder oss bak ls og sl til barna er store nok til spise selv.

Like s blir vi anklaget for ta for mye plass nr vi spasserer med barnevogn, jeg tar ekstra stor plass med min tvillingvogn. Det betyr allikevel ikke at jeg trur at jeg eier plassen jeg gr p. For er det n som m vente, slippe forbi og beklage seg, s er det meg med min store vogn. Jeg kunne jo s klart holdt meg hjemme, men hallo! Nei, faktisk s kunne jeg ikke det. Verden er skapt for oss alle, sm som store. Barna er vr fremtid, og de m ogs f lov til vre barn nr de er barn. Kanskje er det nettopp det barnet som plaget deg p flyet den ene gangen som pleier deg den dagen du ikke lengre klarer det selv.

Nr det er sagt s skal ogs vi ammende kvinner vise forstelse for de rundt, det er ikke vanskelig amme sitt barn uten vise frem brystet, eller snu seg litt bort om noen rett ved siden av sitter spiser.

Heldigvis har jeg aldri opplevd de som "hater smbarnsmdre" i det virkelige liv, de har da i s fall manerer nok til holde det for seg selv - til de sitter i sitt trygge hjem bak en dataskjerm og spyr ut over tastaturet.

Trist er det, trist!

- Flg oss p Facebook -

Rutiner?

Fr du blir mamma for frste gang, fr du blir pappa for frste gang! Da er du fri, kanskje tenker du ikke s mye over det, du er jo p jobb og du har dine plikter. Etter du har ftt barn, forstr du hvordan fri du hadde tidligere. Du kunne reise p butikken uten tenke noe mer over det, du kunne dra p en fest uten ordne med noe annet enn deg selv. Kanskje var du en av de med utallige hobbyer og fullstappede dager. Du tror og tenker at den dagen du fr barn s vil barna fye seg inn i dagens gjreml.

Jeg tenkte at det ikke ville vre noe problem ha hest med smbarn, de kunne jo bare bli med i stallen. Det var ogs mye annet jeg tenkte ville bli nrmest like lett som tidligere.

S slr det deg! RUTINER. Du ble plutselig oppmerksom p at du avlyste avtaler fordi det ville havne midt i mat og sovesituasjon til barnet ditt, du ble plutselig oppmerksom p at du avlyste avtaler fordi du hadde en travel dag dagen fr, s det ble uaktuelt g bort fra rutinene en dag til.

Vi vet alle hva det vil si g bort fra rutinene over tid, det blir et sant mareritt med svettetokter og nattevk, sure, slitene barn og stressede foreldre.

-Bare en kveld, fikk hele leggerutinen ut av kurs!

Jeg husker det s godt, etter ha jobbet timesvis p kveldene, etter ha lpt trapper som en intervallkt, etter alt det arbeidet - forgjeves. Jo, ja s kom heldigvis rutinene tilbake litt raskere enn da de ble innvd, men allikevel var det lite fristene prve det samme igjen.

"Ingen daglur p jentene mer i hvert fall" sa BT til meg da vi la oss i gr kveld. For p vei hjem fra besk i halv fire tiden sovnet de to engelene i bilen - hvilket frte til en veldig urolig kveld, med lek og grt om hverandre i stedet for soving.

Selv om jeg ikke trur jeg har vrt lssluppen p rutiner, s forstr jeg i ettertid at det var rutinene som styrte dagen, og at det var de som gjorde barseltid og tiden etter harmonisk og hyggelig.

Hvor mange ganger har jeg ikke snakket med andre som sier "h, det er s teit med den dagluren fra 12-14, stykker liksom opp HELE dagen" og jeg bare: "Ja, jeg vet!! Blir s vanskelig legge noen planer, er s glad den n er over".

AMEN, for gode rutiner, men gud s godt det er nr barna blir s store at de sakte meg sikkert kan fade litt ut. :D

- Flg Speiltvillingene p Facebook -

Bedrevitere trenger ikke vite bedre!

Det er ikke slik at jeg noen gang har betvilt min morsrolle, jeg vet at barna mine har stabilitet, trygghet og den beste omsorgen de kan f, de fr sunn mat og ny bleie s fort den frste er vt, de har klr til en hver anledning og de har langt flere leker enn de trenger. Dette trenger ikke vre en selvflge for mange barn verden over, heller ikke her i Norge.

Alle deres primrbehov er dekket, og nr de legger seg i sengene sine kl 19 sovner de med et smil om munnen og drmmer til klokken er 9 om morgen, ute blandt andre er de sjenerte, men alikevel s fortrolige. De er rampete ogs, de griser med mat, og sniker seg inn p badet for hente vann de kan leke med.
Det mener jeg er to friske barn som er akkurat der de skal vre.

I gr skrev jeg et innlegg om en artikkel som satte seg p bakbeina for hva jeg kaller "normal barne-oppdragelse" - Du skal ikke omtale deg selv i tredje person, du skal ikke legge egne flelser over p barnet ved for eksempel si, "gjr du slik, blir mamma lei seg", denne artikkelen skrev ogs at straff og belnning kun vil skape avstand mellom barn og voksene og sammenlignet det med hundedressur.

Det er ikke frste gang jeg leser en slik artikkel om hvordan vi som foreldre skal oppdra barna vre, og det var ogs grunnen til at jeg nsket f frem en viktig poeng! Jeg trur ikke disse artikkelene gjr annet enn skape usikre foreldre, de skaper en konflikt inni oss. - Oppdrar jeg barnet mitt galt? Skaper jeg avstand til barna mine?

For sannheten er at vi alle nsker vre gode rollemodeller, og gode foreldre til barna vre. Nr vi da leser om alt vi gjr "galt" s blir vi sittende igjen med en litt drligere flelse enn vi hadde fr vi leste artikkelen.

I tillegg kommer slike uttalelser ofte fra ekspertkilder, og nr vi hrer hva en ekspert sier, s m det jo vre sant? Vi hrer jo p legen nr han anbefaler en behandling, det ville vrt uansvarlig ikke gjre det.

Verre blir det nr det kan virke som at alle har forskjellige meninger. Jeg er ingen ekspert, men jeg har to barn og jeg har jobbet i barnehage i ett r, samt vrt p kurser om hvordan snakke og irettesette barn. Teorien kan vre enkel, men allikevel m vi tilpasse oss hvert et barn, for de er alle forskjellige. Noen trenger et minutt i en tenkekrok for roe seg ned. Eksempel: Hvis ei av mine jentener slr seg totalt vrang, som ikke er uvanlig for en toring som ikke alltid er like lett forst, s hrer hun ikke p meg fr hun har kommet over det verste sinnet. Da hjelper det for henne sette seg ned til hun har roet seg, for s snakke om episoden.

For en annen, kan det vre en helt annen metode som fungerer.

S hvordan kan en ekspert f tillatelse for uttale seg s direkte om den generelle barneoppdragelsen? Det er jo ikke slik at en lege kan komme i avisen for legge frem en behandlingskur mot en generell sykdom, hver og en har forskjellige symptomer, og trenger indivduell behandling! Noen er ogs allergiske for en rekke legemidler, s dette ville jo vrt direkte farlig for enkelte.

Setter vi det p spissen gjeder det samme for slike barne-oppdragelses metoder som blir beskrevet i kort format i artikler. Det gale blir skrevet med trykk i hver linje, samtidig som det ikke er plass eller tid til utgreie om hvordan vi skal gjre ting rett. Og i stedet for hjelpe, frer det til usikre foreldre, som prver flge gode rd fra de 100 forskjellige meningene de leste siden de fikk barn.

Det viktigste du gjr som forelder er gi barna dine stabilitet, og omsorg! Vr der for barnet ditt nr de trenger deg, gi de omsorg nr de trenger det, og irettesett gal oppfrsel slik du selv fler er ndvending i den gitte situasjon. Har du en god flelse p hvordan du lste konflikten, s er det vel det som er riktig?! Ikke en bedreviter som ikke har sett handlingforlpet til konflikten!

- Flg Speiltvillingene p Facebook -

Hvorfor omtaler jeg meg selv i tredje person?..

"Kom til mamma, jenter" roper jeg bort til sandkassen der de to skjnnhetene sitter leker med hver sin btte og spade. De kommer og vi spiser litt deilig frukt i hagen sammen. Da vi er ferdige med spise, gr jeg inn med oppvaska og kommer tilbake et par minutter senere. De to blomsterglade jentene har p tiden jeg var inne ftt ye p de vakre rosene plantet i potter p plattingen. Det var ikke lengre noen roser igjen p busken, men fire hender var fulle av hvite lekre rosehoder. Det er langt i fra den frste gang de har ftt tilsnakk for plukke kjpeblomster, og i det de fr ye p meg sier de: "neii, blomsten delagt".

S klart blir jeg irritert og lei, for jeg vet s godt at de viste det ikke var lov, s jeg prver gi en skjenneprek etter beste evne. Jeg er streng i stemmen og forteller, "Det er ikke lov plukke blomstene til mamma, da blir mamma lei seg", "Mamma lei seg" sier de srt og ser ned p blomstene i hendene. "Ja, ogs fr blomsten vondt" sier jeg for prve f de til forst. De hadde jo ikke forsttt det at blomsten ikke er en "blomst" utenblomstene, og de forstr heller ikke at det tar lang tid fr det vil komme nye blomster tilbake - de er jo bare to r. Men de vet godt hvordan det er bli lei seg om noen tar bort leken dems, og de vet godt hva vondt er. De skjnner poenget mitt og gir meg en kos og sier unnskyld for handlingen sin. Etter det er vi bestevenner igjen.

-

- Ikke omtal deg selv i tredje person. Vr konkret og personlig og si jeg. Unng ogs vre generell nr du omtaler handlingen. Sett heller klare grenser for hva du tolererer. Si for eksempel; jeg vil ikke at du skal sl meg

- "Gjr du slik, blir mamma lei seg", er en fryktelig ting si til et barn. Vi har misbrukt voksenrollen vr nr vi gir barnet ansvar for den voksnes flelser. Dette er et umulig ansvar for barnet flge opp. Resultatet blir deretter, med usunn drlig samvittighet og lav selvflelse.

-

I en annen situasjon kunne jeg kanskje sagt: "hvis ikke du stopper n, m du sitte i trappa. Jeg teller til tre, en - to - " Trappa blir da en tenkekrok, og "valget" om straff kommer alltid etter gjenntatte samtaler om stoppe en gal handling. Som regel stopper de under tellingen og vi slipper skammekrok og mer kjeft.

-

- Vi har n gtt over til straff, skammekrok, konsekvens og nulltoleranse. Jeg ser den samme metodikken i hundeprogrammene som dreier seg om dressur.
Straff og belnning som metode, skaper bare avstand mellom barnet og den voksne!

De halvfete linjene kommer fra en artikkel hos barnehage.no. Jeg kjenner jeg fr vondt inni meg nr jeg leser. Er jeg en drlig mor? Skaper jeg avstand mellom meg selv og barna mine hver dag, fordi jeg ikke snakker korrekt til dem? Men hvordan fr jeg de til forst da? Kan ikke noen lre meg? Hvem skulle lrt meg?

Hvorfor omtaler jeg meg selv egentlig i tredje person til barna mine? Det er jo ikke akkurat slik at jeg sier "kom til kjresten din" nr jeg snakker med min samboer. Jeg trudde det var vanlig omtale seg selv i tredje person til sine sm barn av den grunn at de skal lre seg hvem "mamma" og "pappa" er, og at setningen "kom til, mamma" ville gjre forbindelsen mellom barn og mor sterkere. Tar jeg s feil?

Jeg vet at barneoppdragelse ikke er enkelt, at det ikke flger med en bruksanvisning for hvert barn. Men det skal ogs sies, at jo mer jeg leser, jo vanskligere blir det. Til slutt blir jeg sittende igjen med en tanke om at alt er galt, at alt jeg gjr skyver mine barn fra meg. Det er det teorien forteller meg, men i praksis, s elsker jeg mine barn, jeg gjr s godt jeg kan hver eneste dag, slik at de kan f en trygg oppvekst med rammer og regler for bli gode voksene en gang i fremtiden. Og heldigvis kommer de alltid lpene til meg om de slr seg, blir sjenerte eller bare fler for litt kos.

Kanskje er jeg ikke s verts allikevel, kanskje det heller er det jeg skal si til meg selv hver dag, i stedet for lese om alt jeg burde gjort annerledes!



- Lik og del om du kjenner deg igjen -

- Flg Speiltvillingene p facebook -

Velg kampene

P torskontrollen til jentene, sa helsesster en ting jeg lenge har tenkt, men som jeg ogs trengte f bekreftet.
Det er ikke til legge under en stol at en barneoppdragelse byr p mange "ikke lov" situasjoner. Det er nei og nei fra de str opp til de legger seg, uansett hvor pedagogisk rett du vinkler ditt nei. For barn vet ikke hva som er lov og ikke lov fr de har lrt det, de vet ikke hva som er farlig og trygt fr du har fortalt det, de vet ikke hva som er dumt eller lurt fr du har vist det og de vet heller ikke hva som er lov for voksene, men ikke for barn fr du med hjertet i halsen har grepet etter kniven barnet ditt plutselig sto med i hnda fordi hun eller han skulle dele maten sin selv, slik som du gjr.

I tillegg er de nysgjerrige, grensetyende, selvstendige og sta. Ofte vet de ting de ikke har lov til, men gjr det allikevel - fristelsen blir for stor og det er gy vre "rampete" i mors yne.

Fordi barna vre m flge oss, og ikke la dagene flyte uten rammer og regler -blir det kamper.

Jeg sa til helsesster
- Vi har valgt ha to av det meste for med det slipper vi unna mange krangler dem i mellom, jeg vet de m lre seg dele, men de m allikevel ve p det i andre situasjoner.

Svaret traff blink..

- S lurt, dere er ndt til velge deres kamper. Noen ting trenger ikke vre s strengt som andre, det er viktigere at dere kan ha en god stemning enn bruke for mye tid og energi p krangling. For det tapper krefter bde for dem og dere.

Tenk p hva de m dele sammenlignet med et enebarn - De har alltid mtte dele sine foreldre, og jeg kan love dere, det er ikke alltid gy mtte dele mammas fang med ssteren sin, noen ganger trenger de hele mammaen sin, for seg selv. Hvorfor skal de alltid da mtte dele alt? Hvorfor skal de ikke f lov til ha noe hver?
Jeg trr nesten pst at det heller ikke kan sammenlignes med andre ssken heller, for i forskjellige alderstrinn hrer forskjellig type oppmerksomhet til. Andre ssken fr som oftest en hel permisjonstid med alenetid, og senere trenger ikke alt vre likt, men med tvillinger smitter latter og trer. Blir en tris og lei, blir ofte den andre det, og en kos og litt trst trengs - ikke til en, men til to p samme tid.

Dette var bare et eksempel av mange, og det gjelder for alle. Du m velge dine kamper!
Det er ikke alt som m vre s strengt, det er ikke alt som m flges etter "boka" eller etter andres regler og meninger. Det er kun du som vet hva som er best for deg og dine barn, selv om iPad er strengt i ett hjem, behver det ikke vre det i ditt. Noen kamper m vi ta, for det er kampen som til slutt vil gjre dagen lettere, mens andre kan vi ta med en klype salt, vente litt med kanskje. For en dag vil de forst hva vi sa.

Barn skal vre barn, og vi kan ikke ta fra de alle gledene ved utfoldelse, prvelser og nysgjerrighet. Hvis alt skal vre like strengt gr vi til slutt p veggen av umattelse, finn lsninger som holder humret oppe. Av det fr vi gode dager, av det kan vi nyte tiden med vre sm som gr s alt for, alt for fort!


I dag ler jeg av ditt hyss, til tross for at jeg fortalte: "bare tegne p arket" da dere startet. Kanskje jeg er litt strengere en annen dag, men ikke n.

- Flg speiltvillingene p facebook -

"MAMMA"

Et ord. En tittel. Det mest vanlige kallenavnet. S likt p mange sprk.

Men hva betyr det? "MAMMA"

ALT !

I dag traff det meg som hammeren p en spiker. Jeg var en liten tur p butikken, med meg hadde jeg mine to sm p to r. Lykkelig lp de rundt, det var en av de gode dagene p butikken, ikke en dag som denne.Jeg plukket litt varer her og der, mens jeg innimellom ropte tilbake mine to sm som hadde hoppekonkurranse rundt i butikklokalet med latter og store smil. Ved st noen meter i fra de kunne jeg betrakte de mange personene rundt som fulgte jentene med yne, med et smil om munnen og et blikk som kun fortalte - har du sett, for noen flotte jenter.

Jepp, jeg var stolt lenge fr ordet "MAMMA" kom susende som p en vannskie.

"MAMMA" ropte de med iver og begeistring i stemmen, snudde p hlen og lp det de hadde i sin herlige pingvinstil bort til meg.

Mamma! Mamma! Mamma!

"JA, jentene mine" kunne jeg svare stoltere enn en hane.

Et ord som alle mdre hrer jevnlig av sine barn, et ord som er s vanlig at det ikke blir lagt merke til, men et ord som betyr ALT for hver og en som blir kalt det. Et ord som bringer frem den strste stolhet, et ord som bringer frem en s stor kjrlighet at det nesten gjr vondt, p en god mte.

For det vre mammabetyr alt, det betyr mer enn noe annet, vi ville oftet livet vrt for beholde tittel som mamma.

Like etter vi kom hjem, var ei av jentene p oppdagelsesferd, hun klatret opp p en kasse for snoke p kjkkenbenken. Et brak senere l hun langflat p gulvet, og jeg kastet meg til. Det der hrtes vondt ut!

"maaaammaaa" hikset hun ut i mellom hylet mens jeg lftet den litt forsltte kroppen opp.

"mamma" sa hun igjen med en lav stemme i det hun la armene rundt meg og sank hodet ned mot skulderen min.

- Ja, det er nettopp det jeg er. Din MAMMA - din trygghet. Og jeg skal vre din mamma for alltid, jeg skal trste deg nr du faller, jeg skal sttte deg nr du trenger, jeg skal komme nr du nsker. For det er det en mamma skal. Jeg skal vre "verdens beste mamma" for - deg - og deg - mine to fantastiske jenter.

- Flg speiltvillingene p facebook -

Leggetid for to sm.

En - to - tre, s starter vi.

Buksa ned, bodyen opp, strmpebuksa av. S er det bort med bleia og en liten pause p potta. "Tre sm apekatter hoppet p en gren", regla blir gjentatt til alle apekattene er spist opp av krokodillen. Ny bleie kommer p, s flger pyjamasen og plutselig er det tid for tannpussen.

Klokka 19:00 finner vi smokken og bamse. Like etter ligger det to sm solstrler i sengene. En klem, et kyss p pannen, kinnet og munnen. "God natt skatt, jeg elsker deg" "God natt skatt, jeg elsker deg" med to pflgende svar: "natta, iskejd", "natta, iskejd".

Lyset blir slukket, og svnen faller p.

.....

Det hadde vrt noe, eller hva dere?

Det meste overstende var s nr sannheten som den kunne ftt blitt, men noe skjedde da vi stilte klokken mot sommeren. Det var da knoll og tott fant ut at de var for store til legge seg. Det var da de fant ut at det var mye mer spennende leke, hoppe og hyle i sengene sine. I skrivende stund er klokken 21:09, latter er hre fra rommet og fire bein som sparker i sengeenden. Det hres ut som at noen ommblerer rommet der inne.

"Det er natta n" minner jeg dem p for ente gang.

I det yeblikket jeg skriver disse linjer s kan jeg se de mange kommentarene p hva vi br gjre og ikke gjre. Hvorfor ikke skille jentene fra hverandre? Hvorfor ikke vre p rommet til de roer seg? Hvorfor ikke gjre slik og snn, eller gjr ditt og datt, for det er det som funker. Men jeg skriver ikke disse linjer for hre hva vi skal gjre, det er jo bare vi som vet nettopp dette, og jeg er sikker p at det ikke finnes en lsning vi ikke har prvd.

S hva skal jeg frem til med dette innlegget?

Innlegget tar seg nemlig en ny retning i dette sekund. Det vre foreldre er neimen ikke enkelt, vi lager oss meninger og regler, ja allerede fr vi til og med har ftt barn. Vi gjr alle s godt vi kan, men noen ganger gr det ikke helt etter planen.
Noen ganger trenger vi lufte litt frustrasjon med andre, men da det smeller tilbake et svar om hvor enkel man kan gjre det, angrer vi plutselig p at vi nevnte noe som helst i det hele tatt.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har opplevd dette, og i og med at det har vrt et gjentagende samtaleemne med mine venninner vet jeg hvor mange flere som kjenner seg igjen i disse bedreviterne som trur du kjenner barnet bedre enn sine egne foreldre.

Tips og rd kommer alltid godt med, men jeg trur vi ogs kan si oss enige i at noen ganger s hjelper verken det ene eller andre av de fantastiske lsningene som andre har p lager. Det eneste vi trenger er lette p trykket av frustrasjonen som opp igjennom tiden blir litt for ptrengende, og det beste svaret vi kan f er: "Jeg fler med deg, vi m alle g igjennom faser som er litt trblete, men s retter det seg plutselig"

For hvis en frustrert mamma har behov for lufte sine tanker, men ikke stiller sprsmlet - hva skal jeg gjre?
S trengs det heller intet svar p det, det trengs kun medflelse.



Det er en stund siden jeg startet dette innlegget, kanskje lurer du p hvorfor jeg sitter og skriver nr jeg heller burde lagt barn, men det er nettopp det jeg har gjort. Det skrive var passene da jeg satt p utsiden av dren deres etter atter en gang ha lagt de ned i sengene sine. N har det vrt musestille i en halvtime, og jeg sitter utslitt i godstolen ved siden av rommet deres.


Hvilken mamma er du?

- En gjennfortalt historie fra en nr relasjon.

Dama sto i k p butikken, Rema 1000. Bak henne sto det en gutt med moren sin, hun kjente et slag mot leggen og flyttet seg litt. Hun kjente p nytt en slag mot leggen, s hun flyttet seg en gang til. Et slag mot leggen traff igjen og hun snudde seg rundt. "Unnskyld, men snnen din str sparker meg i beinet!" fortalte hun opplysende til moren.
"Ja, men vi har fri barneoppdragelse" svarte moren, hun sa ikke noe mer, verken til dama eller snnen sin. Dama ble sjokkert, hun skrudde opp korken til colaflaska hun nettopp hadde kjpt og helte over snnen; "Beklager, det hadde vist jeg ogs" svarte hun fr hun gikk.

Forhpentligvis kommer ikke gutten til sparke fremmede fremover, kanskje han m lre at det ikke er greit sl ved neste tilfelle, for kan han vite om det er lov eller ikke om foreldrene ikke korrigerer feil oppfrsel?


FRI BARNEOPPDRAGELSE

Barneoppdragelsen er i bevegelse hele tiden, det er ikke mange r siden at fysiske avstaffelser var normalt i hjem og p skoler. P 70-tallet vokste det frem et frihetsideal, denne nye frie tankegangen fikk ogs betydning for barn og barneoppdragelse. Tilhengere av "fri barneoppdragelse" syntes mene at barn kunne ta ansvar for seg selv og ha frihet til selv finne ut hvordan de ville oppfre seg - skriver familieverden.

Vi kan vel si at det finnes like mange typer oppdragelse som det finnes mennesker, men jevnt over skilles det mellom fire foreldreroller:
Den autoritre, den myndige, den ettergivende og den uengasjerte.

  1. Autoritre foreldrestiller strenge krav til oppfrsel, bruker straff og er lite flinke til svare p barnets henvendelser.
  2. De myndige foreldrenesetter tydelige grenser og srger for at barna overholder dem, og de er opptatt av ha dialog med barna og begrunne de reglene de setter.
  3. Ettergivende foreldreer opptatt av og engasjerte i barna sine. De legger ikke vekt p hndheve grenser, og de kan ofte gi seg nr det blir diskusjoner om hva som er lov og ikke lov.
  4. Uengasjerte foreldreer ikke s flinke til snakke med og lytte til barna, og de er heller ikke opptatt av veilede barna nr det gjelder hva som er riktig og galt.

-

75% prosent setter seg selv som den myndige foreldre, og det er ingen tvil om at det er den kategorien som er moten i dagens barneoppdragelse.

Det er nok i alle fall den foreldren du nsker vre, og den du jobber for bli hver dag, men sannheten er kanskje at de fleste som er foreldre m innom alle kategoriene. For det oppstr situasjoner der det ikke passer seg holde en lang dialog og begrunne de reglene du gir. Det kommer ogs dager hvor du er s sliten at du ikke orker snakke med og lytte til barna slik du normalt gjr. Enda flere episoder oppstr der du gir deg nr en diskusjon starter, for du nsker ikke drlig stemning eller fr drlig samvittighet midt i krangelen.



Det str at:

6 prosent mener de er den autoritre forelderen
75 prosent mener de er den myndige forelderen
17,5 prosent mener de er den ettergivende forelderen
1,5 prosent mener de er den uengasjerte forelderen

Jeg mener jeg er 75% myndig forelder, 17,5 % ettergivende, 6% autoritr forelder og 1,5 % uengasjert forelder i lpet av dagen. Med det klapper jeg meg selv p skulderen og mener jeg er en god mamma for mine barn. Jeg er en mamma som elsker mine barn, en mamma som vil lre de mellom rett og galt, jeg er en mamma som vil gi barna mine trygghet og latter, men jeg er ogs et mennske som kan bli frustrert og sliten, oppgitt og lei.

- Flg speiltvillingene p facebook -

Gravide diskrimineres p arbeidsplassen

Halvparten av kvinnene og en av fem menn oppgir at de har blitt diskriminert p arbeidsplassen knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon.

- viser en underskelse gjennomfrt av TNS Gallup p oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombundet.
Diskriminering p grunn av graviditet og permisjon ved fdsel eller adopsjon regnes som diskriminering p grunn av kjnn, noe som i flge likestillingsloven er forbudt.

Kvinner mer diskriminert enn menn
Gjennomgende i underskelsen ser man at kvinner i betydelig strre grad blir utsatt for diskriminering, knyttet til graviditet og foreldrepermisjon, enn menn.
Til tross for at det er ulovlig diskriminere, viser underskelsen allikevel at n av ti har ftt sprsml fra arbeidsgiver om graviditet eller planer om f barn p jobbintervjuet.

En ung dame p 24 r ender sitt lrerstudiet denne vren, hun har akkurat vrt gjennom andregangsintervju til en lrerjobb fra hsten.

- Arbeidsgiver var svrt positiv til meg. Hun fortalte at hun fikk gsehud av svarende jeg ga. Jeg ble lovet et tilbud fra arbeidsplassen, og en telefon i lpet av kvelden eller morgendagen. Dette var fr jeg fortalte om graviditeten, forteller hun.

n av fem kvinner oppgir at de har latt vre ske ny jobb mens de var gravide. Begrunnelsen var at de regnet med ikke f jobben, eller tenkte at det ville vre en belastning for arbeidsgiver.

- Jeg var i tvil p om jeg skulle ske, men bestemte meg for at jeg ikke hadde noe tape. Planen var unng fortelle om graviditeten, men etter andregangsintervju bestemte jeg meg for fortelle om den lille i magen, sier lrerstudenten.

Fikk ikke jobben
14 Prosent av kvinnene som var med i underskelsen oppgir at de ikke fikk jobben som flge av foreldrepermisjon.

- Til tross for at arbeidsgiver var positiv og hyggelig da jeg fortalte om graviditeten, hrte jeg verken fra henne som lovet den dagen eller dagen etter. Fire dager senere fikk jeg telefon med avslag p jobben. Arbeidsgiver la til "jeg hper du sker p nytt om ett r!", forteller lrerstudenten.

Underskelsen viser at svrt mange (21 prosent) som har vrt ansatt i midlertidige stillinger, oppgir at de ikke har ftt forlengelse som en flge av graviditet eller planlagt foreldrepermisjon. Samtidig sier 16 prosent av kvinnene som har skt midlertidige stillinger, at de ikke har ftt jobben.
Omfanget av selvopplevd diskriminering ker ogs med antall barnefdsler.

I tillegg oppgir hele 37 prosent av kvinnene at de ikke har ftt tilstrekkelig informasjon om viktige saker p arbeidsplassen, som omorganiseringer og lnnsforhandlinger, mens de var i fdselspermisjon.


Denne teksten over har jeg skrevet som en del av en oppgave i studiet. Engasjementet mitt var i full fyr da jeg gjorde research p dette temaet og den tok meg tilbake i tid. Jeg ble gravid i det jeg gikk ut av en permisjonstilling. Det passet seg med andre ord ganske drlig, for jeg var ndt til f meg en ny jobb relativt raskt om jeg skulle ha noen hp om permisjonpenger etter fdselen. Jeg skte p en rekke jobber, og visste at jeg lovlig kunne holde graviditeten skjult til jeg hadde ftt meg en jobb.

Jobb fikk jeg, heldigvis. I motsetning til lrerstudenten over nevnte jeg ikke et ord om graviditeten. Da arbeidsgiver spurte om jeg hadde barn, svarte jeg kort: "nei". Det er virkelig ikke gy holde en s viktig detalj for en selv, men s skal ikke en graviditet vre deleggende for mulighet til foreldrene, s jeg mener regelen som forbyr diskriminering p dette grunnlaget er til rope hurra av.

Verre ble det den dagen jeg mtte fortelle om graviditeten til sjefen. Jeg kan krysse av for at jeg ogs flte meg diskriminert da jeg ventet mine to sm. Jeg ble ikke mtt med et "nei, s hyggelig" svar, jeg ble mtt med hn.

Like uventet som for arbeidsgiver hadde jeg forlatt arbeidsplassen tre mneder etter jeg startet. Da jeg var i svangerskapsuke 22 fortalte legen ved sykehuset at jeg skulle ut av jobb. Jeg hadde ikke lengre noe gjre stende p et gulv time etter time hver dag. Legen min skrev en helsemelding som jeg leverte til arbeidsgiver og som svar ble jeg nok en gang diskriminert p grunnlag av min graviditet. Jeg ble ledd av fordi jeg trudde jeg mtte ut av jobben, jeg forklarte at det ikke var jeg selv som nsket dette, men en anbefaling fra legene. Jeg fikk tilbud om f en stol slik at jeg kunne sette meg ned nr jeg flte behovet.
Hormonell og krenket som jeg flte jeg ringte jeg legen min og fortalte om situasjonen jeg var i. En ny helsemelding ble skrevet og endelig ba arbeidsgiver om unnskyldning. Hun kunne ikke tilrettelegge for meg, for tilretteleggelse innebar en liggende stilling for unng belaste bekkenet. Det holdt ikke at jeg brte tvillinger som er regnet som et risikosvangerskap.

S hva gjr man, den dagen man er gravid og trenger en jobb? Det skulle jo ikke vrt et problem slik loven er satt, men underskelsen viser det motsatte.

En artikkel fra Likestillings- og Diskrimineringsombudet svarer flgende:

Hold kjeft og trekk inn magen, du har alt for mye tape p fortelle at du er gravid.

- Det er vanskelig gi gode rd. Skal du vre rlig og imtekommende? Tja. Da er sjansen stor for at du ikke fr jobben. Skal du reagere og opplyse om at det ikke er lov? Kanskje. Men hvem nsker det i en situasjon du skal fremst samarbeidsvillige og attraktive for en ny potensiell arbeidsgiver? Skal du svare; nei, jeg har ingen planer om f barn? Dessverre er det kanskje det sikreste kortet.

- Flg speiltvillingene p facebook -

Pottetrening

Sommeren jeg var to r sluttet jeg med bleia. "Du hadde en utrolig blre" fortalte mamma meg her om dagen, "du tisset sjeldent og mye nr du frst tisset. S da sommeren kom og du lp rundt naken sluttet du med bleia omtrent av deg selv".

Det sies jo ofte at bleieslutt er lettere for et barn som har eldre ssken, jeg har det, min sster hadde for lengst sluttet med bleie, selv da jeg ble fdt. Den sommeren jeg var to r og sluttet med bleie var ssteren min tte r.

Vi nsket oss potter eller doring til jentenes bursdag, noe vi ogs fikk. S n har vi s vidt begynt sette oss p potta, jeg prver lre de til at det er gy sitte der, at vi kan synge sanger, fortelle "bukkende bruse" eller telle til ti sammen. Noen ganger har jentene lyst til sette seg p potta si selv, andre ganger ikke.

Jeg skjnner s godt at dette er helt nytt for oss. Pottetrening? Hvordan gjr man det egentlig?

Norge er et av de tregeste landene hvor bleieslutt inntreffer. Det er vanlig at barn opp i fire rs alder bruker bleie. Jeg ble sittende lese litt om bleieslutt denne morgen, og jeg sitter egentlig med et enda strre sprsml enn da jeg startet. Noen mener man skal vente til barnet er klar for dotrening selv, og det er en lang liste over punkter du kan krysse av for om barnet ditt er klar.
Andre legger mer jobb i det som foreldre slik at barnet kan lre seg til forst hva pottetrening er og hva som skal skje.

Noen mener man skal belnne med det ene og det andre, men andre sier man ikke br belnne for hvis det ikke kommer noe i potta kan barnet fle seg misslykket og f pressentasjonsangst.

Noen mener man skal sette barnet p potte hvert 15 minutt, andre etter hvert mltid, noen mener man skal kutte ned p drikken p kvelden for holde bleia trr p natten andre igjen er helt i mot dette.

Ikke rart man blir forvirret! Jeg har ingen ambisjoner om at barna mine skal slutte med bleie n, men jeg synes de er klare for prve potte litt innimellom. De sier ikke i fra om de m tisse eller bsje nr de har p seg bleie. Det er kun etter de har bsjet at de er flinke til si "mamma, nye beije", men str de uten bleie og tisser vet de veldig godt hva som skjer. Og nr de setter seg p potta lager de selv "tssss, tsss" lyder og sier "ferdig tisse potte" fr de reiser seg opp.

Vi har ikke trent mange ganger, s det har heller ikke kommet noen mengder med tiss i potta. Jeg tenker at det ikke er s farlig, det kommer nr det kommer, det viktigste for meg n er at det sette seg p potta er litt gy og at vi kan begynne n og gjre jentene oppmerksomme p hva det betyr " g p do".

Men s er jeg helt uerfaren p dette feltet, en frste gang for alt, s n spr jeg dere som har litt mer erfaring enn meg p pottetrening, kan dere fortelle hvordan dere trente p bleieslutt?

Jeg hper det kan komme inn mange fine tips som vi kan prve oss p :)



FOTOTIPS TIL BARNEBILDER

"Tie og Ojia" sa de i kor, mens de begeistret pekte p bilde av seg selv p mac'en. Bilde vi har hengene over sofaen er "baby Tie og Baby Ojia", for er det spennende med bilder. Spennende for de sm og kanskje det mest verdifulle for oss voksene. 

Jeg er ingen fotograf, s kanskje er det feil av meg gi fototips, men samtidig s treffer kanskje mine fototips bedre dere "ikke-fotografer", nettopp fordi jeg ikke kommer til bruke fagsprk og innviklede innstillinger. 
Min eneste bakgrunn innen foto er kamera og ving. Jeg tar bilder s og si hver eneste dag, og ved se tilbake i arkivet mitt ser jeg godt hvordan bildene har utviklet seg til det bedre. 

Min vinkling i dette innlegget er gi Fototips til barnebilder. Som vi alle vet sitter ikke barn mye stille, og spr du meg er det vanskelig f de til smile p komado slik man kan be en voksen forsamlig om gjre. Nei, her trengs det helt andre metoder. 

Fototips til amatrer fra en annen amatr. 

1. LYS

Nr man skal ta bilder av barn som gjerne er i bevegelse har lys mye si. Riktig lys = dagslys. Du har helt sikkert merket hvor mye bedre bildene blir med mobilen om du er ute p dagen og knipser enn om du tar et bilde inne p kvelden. Det samme gjelder for kameraer selv om de gjerne er litt bedre inne i mrkere rom. Men jo mer lys det er jo raskere klarer kamera og fange et bilde og fryse det. Det vil uten bruke fagsprk bety: jo bedre lys du har jo lettere er det ta bilder uten at armer og bein blir dratte streker. 

Ute: en ting bemerke seg siden jeg over skriver at dagslys gir best bilder: Er man ute og tar bilder fr du bedre bilder om det er lett overskyet, eller om dere setter dere i skyggen. Solen gir mange harde skygger slik at ansiktkonturer forsvinner. 

Inne: hvis solen skinner m du gjene plassere barnet der det lysest i huset, men pass p at solen ikke treffer barnet - da fr du samme skygge-problemet som ute. Du kan ogs gjre det lurt i sku av lysene inne, for innelys gir et gulskjer i bilder. 

2. OPPSTILLING

Jeg bruker skille mellom to typer bilder nr jeg tar bilder av mine barn, det er portrettbilder der jeg nsker at de skal se mot kamera og stemningsbilder, der jeg nsker ta bilder av barna mine i for eksempel lek eller konsentrasjon. 
Felles for disse to typene er at jeg gjerne vil fange barnet i bildet og ikke alt rundt. Det er derfor viktig prve ha s rene og ryddige bakgrunner som mulig. Er man ute er dette enkelere enn inne. Ute kan barnet bli stilt foran et jorde, foran en skog eller en bygning. Jo lengre unna bakgrunnen er jo lettere er det f et skarpt fokus p barnet med en dosen bakgrunn

 

Inne kan du stille opp barnet foran en gardin, eller en enkel veg. P den mten fr du fullt fokus p barnet og ikke alt rundt i bildet som stoler og bord og andre distraherende objekter. 



3. STEMNINGSBILDER

For ta gode stemningsbilder er det viktig at kameraet er oppe ofte, barna m bli s vandt med at det er fremme at de ikke bemerker seg det. For tar du bilde en gang i ny og ned vil antagelig barnet fokusere p "n skal jeg bli tatt bilde av" fremfor fortsette leken sin, og stemningen blir borte. Ta derfor frem kamaera titt og ofte og bare knips litt for knipse. 

5. PORTRETBILDER

Her ser dere ogs hvor mye bedre et bilde blir nr bakgrunnen er rolig og i kontrast til barna. Den gr steintrappa faller inn som en nydelig bakgrunn til de 17.mai klede jentene i sterke farger. 
Men s kommer det mange triks fra "fotografen" for f et bilde som dette under. Det hres kanskje rart ut at man "stiller opp" barna sine, men for f gode bilder s er det faktisk ndvendig, og det er ikke noe negativt i det om du gjr det til en festelig greie.  

5 FOTOGRAFEINGEN M VRE GY

P bildet over har jeg bedt jentene sitte i trappen, jeg lftet de slik at de ble sittende helt inntil hverandre og spurte om de kunne gi hverandre en kos, mens de koser flinser jeg p en mte som gjr at de begynner smile med meg, og her gjelder det knipse i vei. Jo flere bilder du tar jo sikkere blir du p at du fikk et blinkskudd. 

6 SMILEBILDER

Skal du ha barna til smile og le m du trre og g ut av boksen, som regel er ikke dette vanskelig med sine egne barn. Du vet gjerne hva de synes er gy og om det er hoppe rundt som en tulling eller leke "borte / tittei" s gjr du det. P den mten fr du barna til smile, sitte stille fordi de fokuserer p hvor "rar" mamma er og du fr blinkskudd samtidig som fotograferingen blir en positiv greie for barna.

7 UTTRYKKSBILDER

Utrykket til Otilie p bildet under er ogs "skapt" av meg. Jeg har med en "overrasket" stemme sagt "ooi, see i taket, hva er i taket?" mens jeg har pekt i opp i taket ved siden av meg. Otilie kikker etter hva jeg mener er i taker, som desverre ikke var s mye annet enn "tak", men ved ta bildet i det rette sekund kan man f et sterkt og nydelig bilde i samlingen. Denne teknikken er ogs med p f barnet til bli vrende der du nsker ta bilde av hun/han. 



8 ANDRE TIPS OG TRIKS

Som du ser p det ene bilde over her hvor jentene sitter p kjelken har de hvert sitt glass med rosiner i. Det er ikke alltid at mine barn har lyst til bli tatt bilder av, men da igjen handler det om bli en kose-situasjon eller en morsom situasjon. Her har de ftt lov til spise rosiner, mens de sitter p kjelken. En kjeks eller blbr kan ogs vre en god motivasjon som ikke blir grisete eller for "store" biter i munn samtidig. 

Og det siste tipset for i dag er spebobler, det finnes vel ikke et barn i verden som ikke elsker spebobler. Om man str bak kamera og blser ut noen bobler s kommer smil og latter fort. 



Gode bilder kommer ikke av seg selv, man m gjre en innsats for f dem, og nr man i tillegg skal ha gode bilder av barn s er det litt mer som kreves, men ved gjre fotografering til en morsom situasjon s kommer man langt. Og en ting som er helt sikkert, man fr aldri nok bilder. Dette er de mest verdifulle minnene vi kan oppbevare akkurat slik det var - livet ut! 

- Flg Speiltvillingene p facebook - 

Jeg er ikke en pedagog!

Det er lrdag, klokken 8 var dagen i gang. Vi gikk ned og skrudde p TV, frokosten ble smurt p kjkkenet og tatt med tilbake til stuen. Foran skjermen spiste vi og koste oss. Otilie mistet brdskiven sin p gulvet, Olivia hoppet ut av stolen sin og ga Otilie skiven som hadde falt. "S bra, Olivia, s snill du er" roste jeg hun.

Da jentene var ferdig med spise, l alle skorpene igjen p tallerkenene, jeg ryddet bort. En s koselig morgen hadde jeg ingen planer om delegge ved ta opp skorpekampen.

De hoppet ut av stolene sine og jeg gikk for trakte meg en kopp kaffe. Jeg tittet ut igjennom kjkkenluka til stua da klagende stemmer hylytt strmmet til. "Nei, ikke krangle!" sa jeg og krangelen om den samme leka var over.


Denne morgen var en deilig morgen, hvor det var harmoni, hvor det var kjrlighet og hvor latteren satt lst.
Men jeg vet med meg selv at ingenting av denne morgenen var pedagogisk korrekt.

Vi lever i en verden der pedagogikk str i stort fokus, man skal ikke si "nei" eller "ikke" og det er jammen meg feil si "s flink du er" ogs.

Vi vet det s godt, vi skal ikke bli sinte og rope "
nei", vi skal bye oss ned p kne s vi kommer i ynehyde med barna vre fr vi p rolig mte forteller hvordan man m oppfre seg og konsekvensene av feil oppfrsel. Med dette skal barna forst selv hva som er feil og stoppe med det.



Jeg jobbet i barnehage fr jeg fikk egne barn, etter et rs tid flte jeg at jeg var blitt god p mestre den pedagogiske talemten. Dette var helt klart noe jeg skulle ta med meg den dagen jeg fikk egne barn.

Fr jeg ble mamma hadde jeg dannet meg et bilde over hvordan ting skulle vre om jeg fikk barn, dette var basert p barnehagelre, kurs og forskningsrapporter jeg har lest opp i mellom rene. Matsituasjoner skulle skje rundt et bord med familien samlet, mat og drikkevarer skulle vre slik og snn, felles var at alt skulle vre sunt. Jeg skulle ikke bli sint, men sette meg ned og mte barna p en korrekt mte. Jeg skulle ha klare rammer, og p den mten f snille og rolige barn. Jeg skulle ditt og jeg skulle datt!

Teorien er enkel nok, praksisen og realiteten er en helt annen. Jeg har dager der jeg ikke har tlmodighet til sette meg ned for en filleting, og i stedet bryter jeg ut: "Nei, det der er Ikke lov!". Mine to barn kan ogs si: "mamma, tsh, gikke coa" ("mamma, trst, drikke cola"). Kanskje er jeg ikke flink pedagogisk allikevel. Hver eneste dag skryter jeg jentene opp i skyene, selv om det kanskje er for en bitteliten ting, som nr de hjelper til med rydde eller henter ytterty selv ol.

S leser jeg overskriften i aftenposten:

Ros riktig - s flink du er delegger for barna
Du tror kanskje ros hjelper barn. Men feil skryt kan virke mot sin hensikt, redusere motivasjonen og faktisk senke barns IQ.

P sosiale medier ser vi alle rundt oss dele bilder av "det lykkelig liv" og det er ikke sjelden jeg sitter med flelsen av at alle andre er flinkere foreldre enn meg selv. Men s tar jeg meg i det og forstr at bildene som er finne p facebook og instagram er hydepunkter i livene vr, og at min egen profil inneholder de samme yeblikkene hvor det meste ser like rosenrdt ut. Det er flaut og fortelle at barna fikk godis eller at hjemmet er rotete. Og vi prver s hardt vi kan p vre pedagoger hele gjengen.

Men, jeg er ikke en pedagog, jeg kommer aldri til bli en pedagog heller. Jeg er en mamma. Jeg er hun som kan gi den strste omsorg og kjrlighet til mine barn, jeg er hun som skal lytte og forklare, hjelpe og veilede. Jeg er hun som alltid vil vre der og stille opp. Men jeg er ogs hun som skal kjefte og bli sint, jeg vet at jeg en dag kommer til vre "den dummeste mammaen p jord" og "den strengeste og kjedelige mammaen", men jeg vet ogs at det kommer til g over og at barna mine en dag er glad fordi jeg sa NEI! Glad fordi jeg sa "det er IKKE lov!" Glad fordi jeg satte rammer og viste dem at verden ikke er pedagogisk korrekt. For motgang vi komme, om det er p skolen eller i en jobb. De m vite at de kommer til f et nei fra en sjef som kanskje srer, men samtidig ha lrdommen over hvordan man skal takle et strengt nei. De m lre takle at de kommer til bli kjeftet p, for det er en del av leve.

Vi m slutte late som vi er bedre enn vi er, la pedagoger vre pedagogene. Din oppgave er vre mamma!


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

♥ Lik og del om dette innlegget traff deg ♥

- Flg speiltvillingene p facebook -

Jeg er "fanget" til mine barn

Det sette seg inn i livet fr barn og livet etter barn er som sette seg inn i to helt forskjellige verdener.

I dagens samfunn er jeg en ung mor. Da jeg var 21 r ble jeg gravid, og en mned etter jeg var fylt 22 var jeg blitt to-barns-mamma. Overgangen fra vre bare meg selv til bli en mamma for to var som snu opp-ned p livet, riste det litt og sette det p plass igjen. Alle ingrediensene hadde ftt en ny smak.

Babyer er som alle vet totalt avhengig av noen som kan passe p dem, jeg husker jeg ofte tenkte over hvor hjelpelse mennesker er som nyfdt sammenlignet med dyreverden der dyra er oppe p beina sine og finner veien til juret p egenhnd bare minutter etter fdsel. Vi mennesker m ta hnd om hver minste lille ting nr vi har satt en baby til verden. Jeg fikk flelsen av vre tre personer i ett. Alts var det meg, men jeg mtte ha med meg to til. Som en usynlig lenke som binder oss sammen, og jeg fler stadig at jeg er "fanget" til mine barn og deres behov. Man mister friheten.

Ikke totalt, heller ikke negativt ment. Men dere som er mdre vet hva jeg snakker om. For er det noen som egentlig husker hvor enkelt det var ture tilbake til butikken om det var en ingrediens du hadde glemt? Som mamma, gir du blanke i den ene ingrediensen og finner p noe annet, for det ta en rask tur til butikken nr man har barn, og det i tillegg er vinter - det er det bare glemme!

Nr kvelden kommer, er det leggetid for de sm, hos oss er det kl 19. Det var ofte p denne tiden vi reiste beskte venner og familie fr vi fikk barn, men n lar det seg plutselig ikke gjre. Man blir bunnet fast til hjemmet av den usynlige lenken som er festet til de sovende vakre barna. Det er jo s klart lettere nr man bor sammen med en, da kan man bytte p reise bort p kveldene, men det blir ikke det samme som det en gang var.

Denne usynlige lenken i mellom barna vre gjr hverdagen til tider mer slitsom, men s synes vi det er skummelt huke av lsen. Med dette mener jeg lne bort barna for en helg eller lignende. Man blir s avhengig av barna sine at det fles ut som man mangler bde armer og bein nr man er uten dem. Flelsen av ha glemt noe veldig vesentlig inntreffer hvert femte minutt i flere timer etter man har levert sine kjre sm hos noen besteforeldre eller hvem det mtte vre. Du tar deg selv i vente p heisen nr trappen er like ved siden av, fr det sl deg at du har to velfungerende bein, og damen som kommer ut med rullatoren ser rart p deg fordi du venter p en heis du ikke trenger. I butikken str du vugger p handlekurven med kjttdeig og paprika oppi og etter klokken 19 p kvelden passer du p ikke lage for mye lyd fr det sl deg at det ikke er noen som vil vkne om du hadde sunget s hyt og falskt du bare maktet.

Det er ogs mange andre sm ting i livet som forandrer seg nr man fr barn. Man glemmer hvordan en hel kopp varm kaffe smaker, man fr sjeldent eller aldri snakket med andre voksne i fulle setninger fr man avbrytes p et eller ti tidspunkt. Du glemmer hvordan det er ha noe for deg selv, og privatliv er noe som forsvinner. Det er jo klart at barna vil se hvordan mamma og pappa gr p do og dusjer.

Det er et ftall av mine venninner som har barn, og ved snakke med disse sklir man litt inn i den gamle verden, fest og guttproblemer er egentlig samtaleemner som er lagt p hyllen og har stvet ned for lengst, men det er alltid gy trke litt stv for hre p deres versjoner, og det har da hendt at jeg har vrt misunnelig nr samtalene fortsetter p de mange planene som de barnlse venninnene mine kan lage. Reising, studering i andre byer og land som eksempler. For jeg, jeg er bundet til min bondegrd, der jeg bor med mine to barn, min fantastiske samboer, hund, hest og katter. Men jeg valgte det livet, og jeg angrer ikke et sekund.

Kald kaffe? Hva gjr vel det, man fr jo kjpt det i butikken til og med.




Menn har ikke det samme behovet til "snakke om det"

I gr da jeg satt med pensumbkene foran meg kom jeg over et avsnitt i boken "Mediestrk - form og formidling i journalistikk" av Jon Peder Vestad og Bjarte Alme. Avsnittet fant jeg p side 29 i 2002 utgaven. Jeg satt for meg selv p kontoret og humret og lo, for det er vel ikke bare jeg som kjenner meg igjen i jenters humrsvingninger eller en mann som ikke begynner grte av "liv eller dd" REKLAMEN, og at det snakke om flelser ikke er helt samboerens greie. Dette er faktisk ikke s rart, for menn og kvinner har nemlig vanskeligheter med kommuniserer med hverandre. Jenter er emosjonelle og gutter lever etter et hierarki der tffest str sterkest s det ikke er plass til de samme flelsene som kvinnene har:


- trur han at det gr over ved sove p det?? Vi skulle jo snakke om det!!

Mannlig og kvinnelig sprkbruk

Det viser seg at de to kjnna kan ha vanskeligheter med kommunisere. Vanskelighetene i kommunikasjonen finnes ikke bare p ordplanet, men ogs i bruk av kroppssprk, i ansiktsuttrykk, berring og lignende. Forskjellene i mten kjnnene bruker sprket p, merker vi ved avbrytning, overlapping, selvforsvar, moderasjon og unnskyldninger.
Vi ser p forskjellene mellom sprkbruken til menn og kvinner som resultat av kulturette forskjeller. Kvinner og menn kommer fra ulike sprklige underkulturer i samfunnet, med ulike regler for samtaler og tolkning. Vanskeligheter i kommunikasjonen kommer at av folk tolker og handler ut i fra sine egne regler. Forskjellene i sprkbruken kan ha rot i oppveksten, der gutter og jenter holder seg mest hver for seg. Jenter samarbeider p likt niv, vennskap betyr spass mye flelsesmessig at de blir ekstra vare og flinke til tolke relasjoner. Gutteverden er mer hierarkisk, noen av de dominerer og det er kamp om ordet. I voksenverden ser vi at disse forskjellene frer til samhandling hos kvinner, der de prver involvere tilhrende mens samtalen blir frt videre. Menn forteller historier, de argumenterer og markerer posisjoner.

Eksempler:

- Minimal respons: et lite signal som mhm betyr "fortsett, jeg lytter" for kvinner, og "jeg er enig" for menn. Menn trur kvinner er enige uten at de er det, og kvinner fler at menn ikke hrer etter fordi de kommer med frre slike signaler. Kvinner bruken mhm mer enn menn.

- Hvilken funksjon sprsml har: Kvinner bruker sprsml for holde i gang en samtale, menn for be om opplysninger.

- Tolkning av sprklig aggressivitet: Kvinner tar tff sprkbruk personlig, mens det bare kan vre en talemte for menn.

- emneflyt og emneskifte: Kvinner utvikler og utvider et emne, og temaet skifter gradvis. Menn kan lettere skifte emne brtt, og kvinner kan tolke det som mangel p interesse.

- Problemdeling og rdgivning: Kvinner lytter, drfter og utvikler vanskligheter. Menn tolker et problem som et nske om rd, i stedet for vise medflelse eller nevne egne problemer.

Og s over til et sitat fra KK.no

- Menn har ikke det samme behovet som kvinner til snakke om det, og dette skyldes rett og slett at flelsene hos menn generelt er mer stabile og er ikke i s mye svingninger, noe jenter ofte har.
- Jenter har oftere sterkere og mer intense flelser enn gutter, noe som gjr de mer emosjonelle av seg og har desto strre behov for snakke om det

Hahaha! Ikke rart det stagnerer litt nr flelser skal tas opp til overflaten, jammen er det flaks at flelser ogs kan vises av mennene igjennom elskov ;) Kanskje p tide slutte med kommentaren "kan vi ikke snakke om det, kjre?", jeg ser for meg hvordan de fleste menn vrir seg i det disse ordene faller ut av en kvinnemunn.

Heldigvis trenger vi kvinner ogs den siden som er litt mer "stabil" enn oss, en mann som kan le av oss nr vi grter av en film og fortelle oss "det er bare skuespill, jenta mi"


Noen som kjenner seg igjen? Lik og del :D


Tester grenser

Jeg fortalte med entusiasme i stemmen til barna mine p snart to r: "N skal vi reise til Ella, tante Stine og Alte for spise kaker, Ella har jo bursdag i dag. Ogs skal Ella f pakke" I det disse ordene ble sagt begynte de to sm spirrevimpene hoppe rundt som to frosker med et smil som rakk fra re til re mens de ropte i kor: "LELLA, LELLA, KAKE, KAKE, TATE SIE, LELLA, LELLA, BIIJ" "Ja, vi m ut og kjre bil (biij)" svarte jeg og fant frem sko, jakker, luer og skjerf. "Kom s skal vi kle p og reise til Ella" Sa jeg og rakk frem en jakke. Svaret var klinkende klart, s bastant: "NEI!" fr de begge to lo s det sang i veggene og lp i retning - bort fra meg.

Det tikket inn en melding av min kjre samboer en kveld han var alene hjemme med jentene



Vi spiste middag, jentene begynte putte maten sin i vannglassene. Frst fortalte jeg at det ikke var lov, neste gang tok jeg bort glasset, tredje gang da glasset var satt tilbake slo jeg hndflaten i bordet for f oppmerksomheten mens jeg klart og tydelig sa at det ikke var lov leke med maten p den mten. Jentene laget morskeblikket til hverandre og slo en hnd i bordet fr de bryt ut i latter.

Akk ja, hver sin tid har virkelig sin sjarm. Snart to r har gtt og det har vrt lrerikt og fantastisk. Det er ikke annerledes i dag. Hver dag kommer det nye ord og setninger, de forst mer og mer. Men torsalderen trur jeg ogs er en alder der mange prvelser str for tur. "Teste grenser" str sterkt i fokus om dagen. De kan f meg til knele av latter, men de kan ogs f meg til eksplodere i frustrasjon. Et nei er ikke lenger et nei, det er blitt til - jeg lurer p hva som skjer hvis jeg bare gjr detngang til.

Og s mye vanskeligere alt er med egne barn. De vet klinkende klart at ved se veldig ste ut nr jeg blir sint s klarer jeg ikke vre sint mer, eller om de begynner grte og lper bort til meg mens de sier "ysyl (unnskyld), kos mamma" S klarer jeg heller ikke vre streng.

"ja, du kan f tegne med kullstiften til mamma, men ikke inn i munnen, ok?"



"MAMMA, giiisa"

:D

Verden gjennom barns yne

Etterhvert som vi vokser opp, gror vi ut av klr, vi gror ut av senger og bilseter. Vi gror til og med ut av leker, lego og dukker blir barnselig, nye hobbyer fanger oss. Mens alt dette skjer vokser vi oss ut av barnesynet vi en gang hadde. Det blir liggende igjen p en hylle og stve ned helt til vi opplever selv f barn. Vi glemmer hvordan det var, hvordan verden s ut fr vi viste s mye bedre.

Verden er ikke bare annerledes gjennom barns yne, den er svarthvitt fra vr.

Tror du meg ikke, ta en titt p bildet under.


Jeg spr deg s, hva ser du?? Et sensuelt bilde av en kvinne og en mann i dyp omfavnelse - hres kanskje riktig ut.
Men hvilket svar fr du om du spr barnet ditt om det samme? ...Definer - ja, kikker du bedre etter, er det bare begynne telle dem.

Da er det kanskje ikke s rart barn ikke alltid forstr oss voksene.

Mor: "nei, nei, nei, den er fy fy kaste i gulvet. Den skal st her den, lille venn, den er laget av porselen!"
Barnet:Hvorfor har vi leker, vi ikke kan leke med?


Hele huset er faktisk stuet inn med dette, leker vi ikke han leke med. La dere ikke merke til hvor mange baller som hang p treet vi hadde inne i stuene vre for litt siden? For ikke snakke om at huset plutselig var fullt at dukker med rd lue og skjegg, men disse kunne vi ikke ta med i senga.

Far: "HOI HOI, STOPP! Ikke p VEGGEN!!"
Barnet: Hvorfor l det en tusj p bordet, om jeg ikke kan tegne med den?

Pleier jeg ikke f skryt nr jeg bruken denne lange tynne saken? Veggen er jo like kjedelig og hvit som arkene jeg fr...

Barnet: "au, au, mamma?"
Barnet titter opp p moren sin som pluselig er trevt og snufser til, .
Barnet: Har hun sltt seg? Kanskje en klem hjelper? Nei, blse da? "Mamma, au?"
Mor trker vekk trer, hun smiler og ler samtidig. "nei, barnet mitt, mamma er lykkelig, jeg grter av glede?"
Barnet: H? Hvorfor grte, om man ikke har vondt?

I den beste mening, eller bare for gy utforsker barnet verden gjennom sitt barnesyn. Ingenting er tilsynelatende dumt eller farlig. Det pne er skuff for tmme ut alt innholdet kunne jo vre av nysgjerrighet p hva som fantes i bunn.
Dobrsten fikk de en gang se mamma bruke i do da hun vasket, hun gjorde slik og slik og slik -tenkte barnet og vasket litt i do, litt p veggen og litt p gulvet med frem- og tilbakebevegelser. Det var fr mamma kom ulende inn dren med noe slik som "SJ, sj, sj, sj, sj. Opp i badet med deg!" Fr hun p nytt begynte vaske over jobben som allerde var gjort.

Foreldrene mine har heller ikke skjnt at man bare burde spise det som ligger opp det de kaller brdskive. Det opp smaker mye bedre, i stedet for gjre det samme selv, blir de sur i stemmen og sier at jeg ikke fr mer - hva var det de kalte det igjen.. Plegg, om jeg ikke spiser opp brdskiva mi

Noen ting kaller de voksene for farlig, danse p bordet for eksempel, eller lpe ut p veien. Jeg vet ikke hva farlig er, men de sier jeg kan f "au" og det liker jeg ikke.

Andre ting er dumt gjort sier de, det fr jeg hre om jeg blir sint og slr. De sier det ogs nr jeg delegger noe, men skjnner de ikke at jeg bare glapp tingen, eller lurte p hvordan det s ut inni??

Det er mye som ikke er lov, de voksene er ganske kjedelige. Noen ganger er de ogs veldig morsomme og da ler jeg. Men nr de blir strenge i stemmen gr jeg til lekene mine, for de er bare morsomme, ikke strenge. Jeg pleier leke med Plutt ogs, mamma og pappa kan ikke se han. Kanskje de trenger briller? For noen ganger er det han sin skyld nr jeg fr kjeft. For eksempel da vi ble enige om leke litt med vann inne p stuegulvet.

Mor: "s flink du er, har du bygd trn helt alene"
Barnet: "Jaa! Jeg er glad i deg mamma"
Mor: "h, vennen min, jeg er veldig glad i deg"

N kom det trer i mammas yne igjen? Har hun vondt denne gangen? Nei, hun smiler, da grter hun vel av glede ...

Drm p villspor!

I natt drmte jeg at jeg var gravid igjen! Det verste med drmmen var at den var utformet som et mareritt. Ingenting gikk som det skulle, jeg vknet opp svett og helt fra meg.

I gr var jentene og jeg p barseltreff. Sidene alle barna har blitt s store n og flere av mdrene har begynt jobbe, er det ikke s ofte lenger. Men i gr klarte tre av oss mdre og samles igjen. Og i en barselgjeng s blir det veldig naturlig snakke om barn og det som hrer til. De to andre mdrene jeg var sammen med fler seg veldig ferdig med f barn, hun ene har to og hun andre har fire, da sistemann viste seg og vre en gutt og ei jente ^^,
Da sprsmlet falt p meg ble jeg egentlig mest usikker. Ferdig med f barn? Jeg har jo alltid sett for meg at jeg ville ha to barn, det jeg derimot ikke hadde sett for meg var at de to barna skulle komme med to minutters mellomrom.

I dag fler jeg meg ikke klar for bli gravid igjen, andre dager fler jeg at jeg har et sterkt nske om oppleve det hele en gang til. Alt fra de frste gravidtegnene, de frste merkbare sparkene til fdselen og opplevelsen av se sitt barn utvikle seg til sm mennesker.

Det var nok det at det ble s mye snakk om graviditet og barn i gr at jeg fantasien min gikk lpsk i drmmene i natt. Jeg fler jeg har vrt s heldig. Jeg har ftt to s perfekte jenter. Jeg har ftt gleden av oppleve det sterke tvillingbndet. Begge jentene har fra dag n vrt sterke og friske, selv som premature. Ingen kollikk eller nattevk. Jeg trur vel kanskje at det jeg er aller mest redd for er tanken: gr det an vre s heldig en gang til? Burde jeg ikke vre fornyd med den fantastiske gaven jeg allerede har ftt? For hva har jeg gjort for fortjene dette?

Samtidig kommer de praktiske tankene over meg. Det er mer praktisk med to barn. De fleste turer, opplevelser og hotellrom er lagt opp for en familie p fire - to barn og to voksene. Hvordan skal vi f plass til tre barneseter i bilen?? Og nr de blir eldre s kan vi ikke ha med oss noen andre om vi hadde ftt en til for da er bilen full bare med oss. Med to kan vi som foreldre ha alenetid med en hver. Men tre er det plutselig en til "overs". Jeg s i tillegg en tvillingmamma sprre p fb-siden vr hva andre mdre betalte for barnehageplass da hun betalte 9000,- i mnd for sine tre barn.. Jeg fikk nesten hakeslep. Heldigvis viste det seg at hun hadde barna sine i en skrekkelig dyr barnehage for det var ingen andre mdre som betalte like mye. Men 7-8 tusen i mnd var normalt.

Det f barn har ikke vrt vanskelig for oss, men det er ikke bare bare f barn selv om jeg mange ganger savner nrheten med en nyfdt baby. Det er mye som flger med. S klart er det verdt det, men for n er familien komplett med 4 tobeine og 4 firbeinte ta hnd om♥ Jeg er s takknemlig

Og for lette min skrekkelige drm fant jeg frem to av gravidbilden mine som jeg ler av hver gang jeg ser dem. Stor og rund med to prinsesser p innsiden♥♥



Dette bildet tok jeg den dagen jeg ble lagt inn p sykehuset. I uke 32 +1, en dag fr jentene fikk se lys for frste gang ^^, Helt sprtt at det snart er to r siden.

For jeg og du har blitt til VI!




"Neida lille venn, jeg klr ikke p foten, armen du ligger p er ikke nummen og ikke blir jeg varm heller, bare slapp av og sov du" ♥

For jeg og du har blitt til vi.

Jaja, s klr det litt da, og varm blir jeg ogs nr du, mitt lille vesen med en kropp p nrmere 40 grader klistrer deg fast som kvae fra et tre til brystet mitt. Men jeg er mer en gjerne din madrass og vugge, du skal f holde min hnd s lenge du trenger den og jeg skal stryke deg i pannen til du sovner og vkner igjen. Dine sre trefylte ferberyne fikk meg til glemme foten som nettopp kldde, armen har vrt nummen s lenge at jeg ikke merker den mer, sbare sov du lille engel!

"S klart skal du f potetgull til middag om det er det du har lyst p, og saft i sengen er helt lov" -i hvert fall for i dag.

Jeg skal huske dette som en verdifull stund, beklager si det jenta mi, jeg nsker deg bare vel, og jeg skulle gjerne bret feberen for deg, men din lille hnd i min og din andre lille hnd mot min hals som forsiktig stryker meg frem og tilbake skal jeg huske nr du om litt er deg selv igjen og roper "nei-nei-nei" nr jeg spr om en liten kos. Jeg skal huske den sre stemmen din si "ma-ma" som om jeg er din reddende engel, jeg skal huske hvordan du krller deg sammen og sovner i fanget mitt den dagen vi krangler om leggetiden, og jeg skal huske hvordan din omsorgsfulle sster kommer til deg med smokk og potetgull, fortvilet over at du ikke vil vre med leke alle de gangene dere kommer til sloss om den samme boka, bamsen eller dukka.

S lenge du trenger meg skal jeg vre akkurat her, hos jenta mi, og holde deg tett inntil meg.

Mamma'n er best nr det virkelig gjelder!

Jeg elsker deg jenta mi, god bedring ♥

- den flelsen av vre mamma til sitt syke barn

MAMMAPERMEN RENNER UT!

N er det bare en hel arbeidsuke igjen fr jul - Det var BT sine ord p sengekanten i gr kveld. En liten setning som burde ftt meg til smile, en setning som burde ftt meg til tenke p alt det hyggelige julen deler med oss, men i stedet var det som jeg fikk ett solid slag i magen. Det fltes som om alle organene i kroppen min snurpet seg sammen slik at de ikke ville fungere skikkelig. Jeg prvde berolige meg selv der jeg l, men i stedet l jeg vridde meg i en evighet.

Betydningen av ordene - bare en hel arbeidsuke igjen - hadde ingenting med julen gjre i mine rer. En hel uke igjen, betyr slutten p alt jeg har holdt fast ved i to r n, 100 % tilstedevrelse for barna mine- MAMMAPERMEN!

Antagelig tenker dere vel at jeg er latterlig, for hvor mange gr egentlig hjemme i mammaperm i to r n om dagen? Burde jeg ikke vre takknemlig for den dyrbare tiden jeg har ftt vre sammen med jentene mine?

Men inni meg, grter jeg. For flelsen jeg har er at jeg m gi slipp p det jeg holder tettest inntil brystet, jeg fler at jeg m gi bort barna mine til verden. Og selv om jeg synes det er deilig lne de bort til tider, er jeg ikke klar for det som kommer n.

Min lille sorg drukner i BT's gleder, det er han som skal ta over n. Arbeidsmannen min skal for frste gang vre borte fra jobben, nyte dager, uker og mneder sammen med barna vre. Egoistisk bli sjalu, jeg unner han det, men allikevel stikker det et snev av misunnelse inni meg. Hans beroligende ord om at jeg fr se jentene hver ettermiddag og kveld hjelper meg ikke stort, for jeg vil holde de og nusse de hele dagen lang.

Det er nok bra at samfunnet river meg ut av bobla mi - oss tre! - Hadde den ikke gjort det n hadde jeg vel insistert p begynne privatundervisning og holdt jentene hjemme til de var 18 r. To r hjemme er en lang tid, jeg savner kollegaer, men samtidig har den lange tiden hjemme gitt meg en liten angst for komme tilbake til den virkelig verden. Kanskje jeg har vrt for lenge hjemme? Men jeg ville aldri vrt den foruten. For alt jeg har opplevd p disse to rene er strre og mer berikende enn noe annet jeg har opplevd p de 23, snart 24 rene, jeg har levd.

Tiden er inne, jeg har jo vrt klar over det s lenge, allikevel kommer det som ett sjokk p meg. Morsinstinktet for passe p og beskytte barna min har startet ule som en sirene, det har satt seg p bakbeina og gitt meg rdt lys, men denne gangen kan jeg ikke stoppe. Livet m g vidre, selv om det skjrer i hvert mammahjerte nr det skjer...

Nytelse, ro, frihet, skrekk og paranoia

Du vet den flelsen du fr nr barna er levert og huset er stille!? Den flesen er en god blanding av mange inngredienser. De kalles: nytelse, ro, frihet, skrekk og paranoia

NYTELSEN, kommer allerede det yeblikket barnevakten har meldt sin vakt. Tanken spinner over hva du skal gjre for f mest mulig glede av en dag for deg selv, eller bedre, sammen med samboeren helt alene.

Ro, kommer det yeblikket barna er i hendene p barnevaktene. Du skjnner at du kan sette deg ned nr du vil og hvor du vil, og til en forandring er kaffen varm nr den treffer leppene.


Jss, s god denne kaffen var, gjorde jeg noe annerledes da jeg lagde den? h, nei den er varm, jeg viste det var noe annerledes.!

Du oppdager at du kan sitte p do bomelom'e s lenge du vil, for det er ingen barnehender som trommer p dodren og lager den alt for kjente lyden "u!!" i hp om at du skal pne dren eller bli ferdig fr du egentlig er det.

FRIHET, du innser at du gidder reise til butikken for den ene ingrediensen du glemte kjpe. Og at du bruker 5 minutter p noe du hadde brukt en halvtime p med barn, eller vent, nei du hadde latt den ingrediensen vre glemt til neste dag.
Du kan gjre akkurat hva du vil, nr du vil. Du trenger ikke tenke p noen andre enn deg selv, du kan bare sette deg i bilen kjre av grde, til venner, til trening, til hva som helst



SKREKKEN, men i det du sitter i bilen og ynene flakker til bakspeiltet kommer den deg i forkjpet. Det er kanskje ikke mer enn brkdelen av ett sekund, men allikevel rekker du tenke, Giisp! Hvor er barna mine, glemte jeg de igjen hjemme??!!Og selv om du vet at du aldri ville klart glemme igjen barna dine hjemme eller et annet sted, fr du kjenne p stikket av drlig samvittighet for at du gjorde det. Innen sekundet har gtt, har du kommet p at barna ble levert trygt hos sine barnevakter.

Du gr ut av bilen, hode i retning av butikken, du brstopper med det uttrykket som fr de rundt deg tenker, n glemte hun lommeboka i bilen. Men lommeboka har du i hnden, du lurer ikke p hvor du glemte den, men: hva er det jeg har glemt n?! Fr det i sekundet etterp treffer deg, du er naken fordi du ikke dytter p en vogn eller har yne som gr i kryss for flge med p barna som gr rundt deg.

PARANOIA treffer deg, samme om du sitter hjemme i det alt for stille huset eller du er p kjpesenteret. For du klarer p et vis hre barna dine selv om de er kilometer unna deg, eller det er i hvertfall det du trur. Du oppdager at du snur deg brtt fordi du hrte dem grte.
Du oppdager at du lister deg rundt i huset etter klokken 19 om kvelden, og om du ved et uhell klarer lage en alt for hy lyd stopper du som om du har gjort noe fryktelig dumt, du lytter etter om du klarte vekke barna fr du igjen innser for endte gang,nei, barna drmmer stt hos tanten og onkelen sin. og bare fordi du kan, smeller du litt ekstra i dra fr du gr legger deg.

S uansett hvor stor nytelse, ro og frihet du fikk av levere bort barna for et dgn s innser du at ingenting vil gjr livet mer rikt enn vre mammaen deres, du innser at du mangler en del av deg selv nr barna er borte, en del som kommer tilbake til deg nr dere mtes igjen og du kan legge hendene rundt det kjreste du har.

Det er morsinnstinktet sitt!

Den herlige trassalderen

For og utnytte alenetiden min best mulig, rasket jeg meg innom butikken p vei tilbake til svigermor og jentene mine. Jeg hadde hatt dagen for meg selv. Frst innom regnskapskontoret, og s en runde til byen for pfyll av hobby"ting". Handleturen p butikken var det siste. I det jeg parkerte bilen s jeg de. Tre stykk som fikk meg til bli glad inni meg p alle steder. En kvinne med en liten klump p magen og ei lita tass fullt oppkledd i rosa hoppende etter.
Jeg smalt dren p bilen igjen og lp etter, akkurat fort nok til igjen de tre skikkelsene, min sster med min herlige 5 mnd gamle nev p magen og min nydelige 3 r gamle niese. Jeg prikket p niesen min som gikk med ryggen til. "Hei, Sol", sa jeg. Rosa frken snudde seg i en fart, sperret opp ynene og et smil, hennes strste smil, lyste i mot meg mens hun stakk armene opp slik at jeg kunne lfte henne "TANTE MIIIN" brt hun ut mens hun ga meg en stor knusekos.

Vi gikk sammen inne p butikken en liten stund, fr min sster ble stende foran meierihyllene for fortelle Sol at de ikke trengte drikkeyoghurt eller vanlig yoghurt fordi de hadde det hjemme. "men mamma, har vi snn stoor yoghurt da?" Sa Sol og pekte p go'morgen yoghurtene. Det var ikke den de hadde, men en annen. "men da m vi jo ha snn, eller snn" Sa Sol og pekte.

Det og skulle forklare en trering at man ikke m ha ting er penbart vanskeligere i praksis enn i teorien. Men som en tante p sidelinjen uten egne barn og konsentrere seg om er det ikke annet enn underholdene.

Jeg var ndt til komme meg vidre s jeg skulle rekke middagen hos svigers.

Sster spurte Sol om tante kunne f en ha-det-kos. Hun rakte armene mot meg igjen, og i det jeg byde meg over henne og omfavnet henne ga hun med et stort smellkyss p kinnet. Jeg retunerte kysset p hennes kinn, og i det jeg vinket meg ha-det ropte hun etter meg.

"Men TANTE, jeg liker ikke suss!!!"

Ssteren min kikket opp p meg med grimasen som jeg s alt for godt kunne fortelle hva betydde fordi hun er av samme blod som meg selv.

"Sol har arvet en ting av tanten sin, hun vil ikke bli koset med og bruker den samme setningen du brukte som barn: Jeg liker ikke suss og kos!!"

Jeg kunne ikke annet enn smile for meg selv, og tenkte, hun har arvet en ting til. Den rosa jlete stilen kommer i hvertfall ikke fra min sster.. Men det er en annen kamp hun har mtte gi etter, for rosa og lilla er favorittfargene til Sol. ^^, h, hvor hyt jeg elsker dem!

Trassalderen er herlig.. Helt fantastisk, s lenge du kan st p sidelinjen..


Men jeg vet hvem som ler hyest den dagen vi fr det dobbelt opp. Det er ikke meg!

Ammetka

Jeg kom over en statusoppdatering p facebooksiden til oss tvillingmdre i gr da jeg skulle legge meg. Jeg l for meg selv og humret og lo igjennom kommentaren. Og det er noe rart med det, men nr den ammetka slr i kraft er det ikke grenser for hvor mye rart man gjr.

Jeg husker da jeg var p sykehuset, jentene hadde ikke begynt fullamme enda fordi de var for premature, jeg pumpet meg hver tredje time og satte melka mi i kjleskap slik at jentene fikk i seg morsmelka igjennom sonde. Det var akkurat dette jeg hadde gjort, pumpet meg fr jeg gikk til kjkkenet med melka p nyfdt intensiv. Da jeg kom tilbake til rommet vrt oppdaget jeg at jeg fremdeles hadde flaskene med melk i hendene, litt flau snudde jeg og gikk tilbake. Jeg pnet kjleskapet for sette inn flaskene, og der sammen med de andre flaskene l mobilen min pent og pyntelig.

Jeg husker at jeg hadde s mange slike rare ting jeg gjorde, men siden jeg ikke har skrevet de ned husker jeg de ikke. Derfor m jeg bare dele noen av de herlige kommentarene til andre tvillingmdre:

Facebookinnlegget startet slik:

"Vi smbarnsmdre gjr mye rart innimellom, selvsagt helt uten tenke over det. Jeg tror vi mister en del hjerneceller nr vi fder... Vel vel, her fikk jeg sjokk nr jeg oppdager at jeg holder p stappe kongler i en vaskepose. Hva i all verden holder jeg p med!!!"

Innlegget fortsetter med noen herlige flges-kommentarer:

"Sto i dusjen i dag tidlig, etter ha skylt ut balsamen ble jeg i tvil om jeg hadde shamponert hret frst. Bare starte prosedyren p nytt da.. Og snn gr n dagene.."

"Fant en gang en eske med frosne kyllingvinger i skittentysdunken, dvs - de m ha vrt frosne da jeg la dem der. Heldigvis var de havnet i posen for 60graders-vask..."

"Jeg skulle lage kaffe, og oppdaget ved siste skje at jeg hadde brukt Collett i stedet for kaffe.. Har ogs funnet melka i skapet og brdet i kjleskapet.. Er ogs s vandt til ta med tutkoppene til gutta nr vi skal ut av huset, og det hadde jeg ogs gjort da jeg skulle p trening, i stedet for min egen."

"Her om dagen sendte eg meldig til barnefar at eg synes det var skikkelig dumt at han kjrte og satte s-max bilen utenfor jobben sin, det var min tur hente barna i barnehagen og da m eg ha s-maxen. S da skrev eg at eg synes det var skikkelig klnete og hensynslst gjort av han ta stor-bilen nr han kunne tatt bil nr 2! S fr eg til svar "hahahahaha du alts. Hvordan skal eg ta bil nr 2 nr du kjrte den til jobben i dag?" Hahaha, faen s flaut. Da satt eg jo i den lille ble bil nr 2 nr eg skrev den meldinga.."

"Hahaha, mye rart man gjr ja!! Varme barnematen i kjleskapet i stedet for i microen, gi flaska til mannen i stedet for ungen, skru p springen uten vite hvorfor, og uten huske hvorfor du egentlig er p kjkkenet i det hele tatt, ha fuktighetskrem p tannbrsten og tannkrem i ansiktet"

"St utenfor bilen lure p hvordan jeg skal f pnet bilen. Leter febrilsk etter nklene. Nklene gr fra hnd til hnd mens jeg leter igjennom lommene."

"Husker jeg snakket i tlf med mamma for noen r tilbake, da hun plutselig sier: "eg m legge p, eg finner ikke mobilen min her..."

"Jeg satt inn det ene babysetet i bilen en gang jeg skulle kjre hente svigermor. Tenkte ikke over det fr jeg kom ned til henne... Hun hadde ikke veldig lyst til sitte i det for si det snn.."

"Jeg har prestert ta feil av sinksale og tannkrem da jeg skiftet bleie p en av tvillingene. Gud som jeg lo da jeg oppdaget det."

"Jeg har faktisk sttt med tv2 sin medisin helt opp i fjestet p bestemor fr jeg skjnte at noe var galt.. Feil munn!! Og ja jeg har tatt smekke p mannen, og "varmet" flaskene i kjkkenskapet. Vr s snill noen, si at jeg fremdeles kan reddes."

"I dag prvde eg faktisk putte smokken i munnen p pappa'n."

"Jeg gikk inn i feil bil p en parkeringsplass en gang. Min var ulst, og det var visst denne ogs. Samme bilmerke, men en annen modell og farge. Syntes alt s s rart ut inni. Ble *litt* stressa da det gikk opp for meg at jeg var p vei til sette meg i frersetet til en fremmeds bil!"

Noen som kjenner seg igjen og vil slenge med flere historier?

Trykk p "liker-knappen" i bunn av innlegget om du syntes dette var underholdene. Og del innlegget om du er ekstra kul ^^,

Svaret finner du ...

Fra den lille spiren setter seg fast i mors mage starter et nytt kapittel i livet - ikke som nr man starer p et nytt studie eller i en ny jobb, men som om man starter et helt nytt liv. Du blir kjent med kroppen din p en helt ny mte og tankegangen endres drastisk. Du gr fra kjre for fort til gi finger til de som kjrer forbi deg. Du gr fra det ville festlivet til synes det er hyggligere med et par venninner p besk bare for sitte skravle. Man kan i mange tilfeller si at alder ikke spiller noen rolle, at man er like ung som man fler seg. Jeg trur det stemmer, men samtidig s trur jeg at den strste forskjellen fra vre ung til bli voksen kommer den dagen man venter et barn. For selv om man kan vre ung, s ptar man seg et s stort ansvar at man blir voksen nesten over natten.

Eller det stemmer ikke helt. Jeg husker godt hvordan det var vre gravid, over hvor mye jeg tenkte over det g gravid i 9 mneder (7 mneder i mitt tilfelle). Jeg leste side etter side, opp og ned i dager, i uker, i mndeder - allikevel lrte jeg ikke mer enn halvparten av hva min egen kropp faktisk lrte meg igjennom graviditeten. Jeg stoppet mange ganger opp bare kjente etter hva kroppen min fortalte meg og det var ikke f ganger jeg lot meg beundre over hvordan vi mennesker er skapt. Jeg hadde ikke trengt en bok til fortelle meg at enkelte sjretter ikke skulle spises, eller at jeg ikke burde fortsette ridningen som jeg var fast bestemt p gjre. Jeg trengte ikke en bok for fortelle meg om morgenkvalmen eller at magemusklene trakk seg i fra hverandre, heller ikke at det ligge p ryggen kunne vre ubehagelig. Til slutt la jeg vekk bkene, jeg fant ut at ingen bok i denne verden gir meg et bedre svar enn min egen kropp. Fisk - glem det, lp og spy i stede. Riding - hold opp, vi strammer til skikkelig i magen s du ikke har noe annet valg pga smerte. Morgenkvalme - det som funker for deg Stine er spise epler hele dagen, ikke alle de rare pfunnene du fant p nett. Magemusklene, haha - du klarer ikke reise deg opp uten snu deg over p siden, bare kjenn da vel, det er helt mykt midt p magen din. Ligge p ryggen - prv da vel, du vil fle deg uvell s kanskje bedre flytte seg over p siden? du kan selsagt prve deg p magen, men da fr vi se hva barna dine synes om det, auu - siden var best ja.

Jeg fant ut at det g gravid er den beste mten forbrede seg p morsrollen, nr barnet er fdt er du klar for lenge siden. Nattamming og nattevk sa du? Ble du ikke godt vandt med det allerede som gravid, hvor mange ganger var du ikke oppe bare for g p do i lpet av en natt? 9 mnd med allverdens tid til tenke over ting du ikke har tenkt over tidligere. Farer her og farer der, kanskje legge om kostholdet? Handle inn, gjre klart. Ja, vi er akkurat som dyrene, vi bygger rede til de sm og lrer allerede fr vi har sett barna vre at ingen kjrlighet kan sammenlignes med det vi har i vente.

Det er like fr barna skal ut av den trygge magehulen, n har du ikke lenger de bekymrende tankene over hvordan det kommer til bli den dagen du fr et barn. Det eneste du plutselig tenker p er: kan du ikke komme ut snart. Det meste er tungt og/eller vondt, du fler at du kommer til sprekke hvert yeblikk og selv den fdselen du har gruet deg til i hele ditt liv kan ikke komme fort nok.

Dagen har kommet, du har ftt ditt lille barn/ dine sm barn i armene. En ny fase

For hver dag som gr lrer du den lille kjenne, du er med p en ubeskrivelig fantatisk utvikling. Du ser hvordan det lille nurket du fikk levert i armene p sykehuset gr fra kikke tomt ut i luften til smile til deg, til rulle seg rundt, til komme seg fremover og bakover. Du er med p se hvordan de sm fingrene for frste gang klarer gripe etter ting og det fr deg til fle deg som den stolteste hanen i verden, mens du tenker: Dette er mitt verk!



Hver dag lrer barnet seg noe nytt, men det stopper ikke der - for hver dag lrer du noe nytt med. Vi leser og leser, vi sammenligner barna vre med statistikker for hva som er normalt, vi sammenligner de med andre barn. Vi blir stolte om de er lengst fremme og kanskje vi fler at noe er galt om de henger litt etter.

Jeg var redd for det siste, kunne noe vre galt, mine klarer s vidt rulle over p magen - de andre krabber jo.

Nei, de bkene kan vre skremmende, like s sammenligningen med andre barn. De er s forskjellige, og takk og lov for det. Trenger du en bok, s finner du den i deg selv, du finner den i barnet - for det er der svaret ligger.

N har vi kommet inn i den fasen hvor jentene har blitt flelsesmessig bevisst - noe jeg aldri verken har lest om eller hrt om. Men jeg lrte det av mine barn, etter 15 mnd kom sjalusien. Det er ikke alltid s kult vre en tvilling nr den andre tvillingen fr oppmerksomheten. Men p den andre siden - hvordan skulle de klart seg uten hverandre. Kjrligheten til hverandre er s stor at flelsene speiles i hverandre. Ingen andre kan f frem den rullende latteren som bare tvillingen tryller frem, heller ingen kan f den ene til bli s lei seg fordi den andre grter : Olivia vknet fr Otilie og jeg tok henne med ned i stuen. Vi satt lekte litt og ti minutter senere begynte Otilie grte i andre etasje, hun hadde vknet. Olivia kikket forstrret opp mot trappen, og s kom tlene - de virkelige trene - den grten som kommer kun nr de blir skikkelig lei seg. Jeg prvde et forsk p trste henne og si at jeg skulle hente Otilie, til ingen nytte - hun er lei seg, jeg blir s trist nr hun er lei seg - var det som om hun fortalte meg. Jeg lp opp etter tvillingssteren og i det samme yeblikket hun fikk ye p at sin Otilie var ok, smilte hun opp med en leke i hnden og sa "se".

De er alle forskjellige, men de er alle akkurat der de skal vre. Lytt til morsflelsen og lytt til barnet ditt, ta til deg rd og tips, men til syvende og siste finner du ut at metoden du selv prvde ut fungerte best for deg og ditt barn.

- Speiltvillingmammaen -

Rutiner i ferien

Det er flere som har lurt p hvordan vre rutiner er nr vi reiser p ferie med tanken p jentene.

Jeg trur det er veldig viktig ikke gro frast i eget hjem nr man har ftt barn. Jeg har ftt flere sprsml spesielt fra tvillingmdre som lurer p hvordan jeg reiser av grde med tvillingene alene (dagstur). Dette kan vre skummelt for mage. Men faktisk s trur jeg at tanken p at det er skummelt er langt verre enn det faktisk er reise p shopping med sm barn. Jeg har i hvertfall aldri opplevd at det har vrt skummelt, selvsagt har jeg opplevd at jentene har blitt lei mye fortere enn jeg hadde planlagt og reiser hjem tidligere av den grunn.

N har det store sprsmlet vrt hvordan vi gjr det med rutiner p ferie. Og som jeg sa over s trur jeg det er veldig lurt komme seg litt bort fra huset, men det betyr faktisk ikke at man m reise til USA eller Hellas nr man har bittesm barn - bare fordi alle andre gjr det. Barna har i alle fall ingen glede av det, s da gjr du alt kanskje veldig mye enklere ved lne en hytte i Norden. Komme seg vekk for f litt avbrekk fra den normale hverdagen, men samtidig gjre dette p en mist stressende mte.


Siste utenlandsferie, 18 uker inn i svangerskapet og tatalt uviten p at det l to der inne.

Vi vet jo alle hvor vanskelig det kan vre sove om det er for varmt, det trur jeg de fleste av oss fikk smake p denne sommeren i Norge. Dette gjelder likedan for de sm. S varmt som det har vrt denne sommeren har ikke jentene vre ftt sove ute i skyggen. S de har hatt dagluren inne i motsettning til hva de pleier. Om vi hadde dratt til syden i r, ville dette antageligvis ikke vrt veldig spennende om vi mtte sitte to timer p hotellrommet for jentenes daglur hver dag, og vre tilbake p hotellrommet kl 19-20 for legging av de sm. Da m jeg si jeg fr langt mer ut av en ferie ved reise p en hytte ikke s langt fra hjemmet. Der kan jeg i hvertfall slappe av med vre ute selv om jentene sover inne.

S vre rutiner har vrt tilnrmet like som nr vi er hjemme, og p den mten beholder vi balansen i hverdagen. Humret er p topp og vi har slappet av alle fire - er det ikke det som er ferie?

Vi tok ferien til Sverige, der laget vi mat selv. Jentene sov dagluren sin inne hver dag, mens vi kunne vre ute spille kubb, sparke ball eller bare ligge rett ut slappe av. Og om kvelden kunne vi legge jentene kl 19 og ha kveld for oss selv med brettspill og et glass vin. Jeg elsker reise, og har reist mye i mitt liv. Men jeg vet at vi alle har det s mye bedre om vi tilpasser oss etter vr situasjon. Med tvillinger p et r er det ikke like spennende reise til sydens varme land. Det ligge p stranden er de for sm til, og det reise p utflukter for oppleve kulturen er heller noe jentene vil f glede av akkurat n.

Den beste ferien for jentene er alenetid med pappa og mamma <3

Livet er enda langt, reising blir det tid til. Opplagte barn og foreldre gir flere gode ferieminner enn en stressende tur til det store utland. Vi er alle forskjellige og m finne ut hva som passer oss best.


STILLHET er et drlig tegn!

Jeg sitter i sofaen med sster, vi er bestevenner og praten gr i det tempoet mannfolkene kaller skravling. Jeg har min ferske nev i armene, s deilig med babykos igjen. Rart hvor fort man glemmer hvor sm og hjelpelse de nyfdte er. Tanken p at mine har vrt s sm er helt uvirkelig, i hvertfall nr jeg titter tilbake i helseboka og ser at jentene mine var hele 4 mnd gamle da de var like store som sin fetter p 3 uker. Plutselig slr det meg at mine egne to har vrt veldig stille en liten stund. Jeg ser meg over skulderen og ser de to sm hodene ved siden av hverandre rett bak sofakanten. - S fint de leker- tenkte jeg. Eller, det er vel kanskje litt for stille. Jeg reiser meg litt opp slik at jeg ser hele dem.


Rampefjes: Olivia v. og Otilie h. Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder


"h, neeei! Det var litt for stille" bryter jeg ut. Der sitter de to sm luringer tildekket av jord fra topp til t. Olivia snur seg mot meg i det jeg braste ut i h, neeei. Hun smiler og dytter en neve jord ut fra munnen sin med tungen, etterfulgt av en deilig latter som forteller at rampestreker m vre det gyeste i verden. Den store potteplanten som str p gulvet var rett og slett for fin til ikke leke litt med.

Jeg kunne ikke annet enn le, brste de sm og koste opp alt griset. Min sster og jeg ble sittende snakke om stillhet som alltid er et drlig tegn nr man har sm barn. Er det ikke rart, hver eneste gang en rampestrek blir utfrt blir det heeelt musestille. Og jeg som ikke kunne forst hvordan mamma og pappa alltid klarte ferske meg nr jeg prvde meg p et hyss som liten. - Jeg var jo s stille, s hvordan kunne de merke det? - Haha. S fantastisk. Men at dette starter allerede lenge fr et barn har fylt ret, det overrasket meg.

Sster fortalte en god historie fra dagen fr der hun satt. Hennes snart 3 r gamle datter satt pent i sandkassen og lekte mens sster ammet sin tre uker gamle snn. Det begynte regne og datteren kom lpende opp p terrassen under tak. Sster ba henne lpe hente skoene sine som hun hadde glemt. Noe hun ikke ville. Regnet gikk fort over og sster ble med ned til sandkassen. Da forsto hun hvorfor datteren hadde sittet s stille og pent i sandkassen og s nektet hente skoene sine. Bttene som var der var allerede fylt med vann fra tidligere regnskurer og lille Sol hadde bare vasket skoene sine litt, med en sleblanding hun hadde laget av vann og sand heeelt selv.


Olivia Fotograf: Kamilla Weiglin /Barnas Bilder


Otilie Fotograf: Kamilla Weiglin /Barnas Bilder

S uansett hvor ste og snille barn du har, glem aldri at unormal stillhet gjerne er for godt til vre sant ^^,

Flg oss p Facebook og Instagram

Mest av alt; S HIMLA FANTASTISK!

Hvor skal jeg begynne!?! Tja. Det er vel mange som vet det, men hvorfor ikke gjennfortelle litt.

Hei, jeg har hatt en tendens den siste tiden til bli kalt speiltvillingene, vel det er alts ikke meg.
Jeg er jo Stine eller Tuss, Tussi, Tussi B(arnet) om du vil. Det er i hvertfall det familien min kaller meg og vennene mine. Men jeg er faktisk mer enn det. Jeg er ogs kjresten, kjre eller kjerringa. Men best av alt liker jeg tittelen MAMMA eller Maaa-Maa-Maaa.


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Jeg bor med min fantastiske samboer p en nydelig grd med sol hele dgnet (i hvertfall s lenge solen har sttt opp til den gr ned og den ikke er dekket av skuffende skyer) Jeg har to barn, ikke bare hvilke som helst to barn, men mine to enestende speiltvillinger Otilie og Olivia. Jeg har hest, jeg har hund, jeg har to katter. Jeg har verdens beste venner, familie og svigerfamilie. Jeg er 23 r, selv om jeg stadig trur jeg er 21 r. Antakelig for det som har skjedd i mitt liv siden jeg var 21 har gtt s fort, vrt s spennende og givende at jeg helt har glemt tiden. 21 r gammel var jeg da to spirer vokste seg sterke i magen min.

At jeg kunne ha bekymringsfulle tanker over hvordan jeg skulle takle to babyer p en og samme tid er n forduftet. Hvordan skulle jeg ikke klart det, de er jo de flotteste jentene i verden.


Fotograf: Kamilla Weiglin /Barnas Bilder

bli mamma er s mye mer enn en tittel. Det er omsorg, planlegging, vkennetter, vasking, skifting, matlaging, trsting, penger. Mamma = det strste ansvaret du noen gang vil pta deg. Det er til tider slitsomt, det er til tider krevende og frustrerende, men mest av alt er det s himla fantastisk. For blandt alt det som er slitsomt er det mer smil og latter enn du har opplevd tidligere. kjenne p sin kjrlighet til sine barn er s intens at den nesten gjr vondt, ja faktisk s gjr det litt vondt. For nr man elsker noe s hyt man ikke trudde man var i stand til elske s er den strste bivirkningen at man hver dag vil kjenne p frykten over miste dem, bare det se sine barn sl seg til trer stikker godt inn i hjerterota.


Fotograf: Kamilla Weiglin /Barnas Bilder



Og p den andre siden, et smil gjr deg lykkligere enn en million kroner rett i hden, en ny milepl gjr deg stoltere enn hanen som galer.
Hver eneste dag fyller to solstler meg opp til randen med energi til takle alt. Det idiotiske sprsmlet "er det ikke slitsomt med tvillinger" kan dere spare meg for, synes du det er slitsomt med et barn av gangen? Eller klarer du hente frem flere gleder enn negative hendelser i lpet av dagen? Det gjr i hvertfall jeg. Hva gjr et smil med deg? Et smil til meg gjr meg et hakk gladere, ikke rart jeg smiler s mye.

Vi mennesker suger til oss det andre gir oss, kosentrer deg om de som gir deg glede i livet - du vil f det s godt med deg selv.


Fotograf: Kamilla Weiglin /Barnas Bilder

You and me, babies! I love you to the moon and back again <3

Flg oss pFacebook og Instagram

#mamma #mammablogg

Husker du kjenne p kjligheten?

Klokken var over 12 da vi kom oss i seng. Vi ble liggende prate om alt og ingenting fr vi til slutt var for trtte til si noe mer. Jeg hrte pusten hans ble tyngre da han sovnet. Filmer begynte fly forbi mine lukkede yne, jeg hadde nesten sovnet, barnegrt.. Blodet strmmet ut i kroppen. En ytterst merkelig flelse. Hvis du selv er mamma har du nok kjent p den. Hode blir klarere enn krystall, alle drmmene er borte og man lytter med rer som hrer like godt som en elefant. Jo, Olivia grter - tenkte jeg.

Grten fortsatte noen hulk, s jeg gikk inn til rommet deres. Der sto hun i sengen og strakte opp armene da jeg kom inn. At jeg for to minutter siden var godt p vei inn i drmmeland var n helt glemt. Jeg lftet henne opp i armene mine, tok med smokken og bamsen og gikk tilbake til sengen vr. Hun fikk ligge i mellom oss. Klokken var nrmere 1 s hun hadde allerede rukket sove i nesten 6 timer. Hun var trtt, men samtidig vken. Den urolige kroppen brukte ikke lang tid p vekke pappaen. Han strakte armen over henne da hun la seg p han, kinn mot kinn. Du vet nr du blir s rrt at ynene fylles med en stor gledestre, s vakert var det se de to som holdt rundt hverandre.

Hennes kropp var urolig, mens hennes sinn var svnig. Hun laget ikke en lyd, men snudde seg og vendet seg. En kos til pappa, s en kos til mamma, kjenne, fle og ta. Vri, snu og krype. Det var som jeg kunne kjenne igjenn hennes indre uro. Som om jeg kunne se meg selv i mitt barn. Det var som en deja vu fra da jeg selv var liten, men stor nok til huske det. Min sster og jeg var hos farmor og farfar, farmor var av typen litt vel overhysterisk og redd for at vi ikke skulle ha det bra. Hun insisterte p at min sster og meg mtte dele dobbeltsengen i andre etasje for at jeg som var s liten ikke skulle vre alene. Min sster er 6 r eldre. Det tok ikke mange nettene fr min sster var byttet ut med farmor, for jeg var akkurat lik min lille datter Olivia. Jeg vridde og vendte p meg, la hodet p min sster, snudde meg og la beina p henne, hode p puten, s beina p puten. En uro til tross for at jeg ikke selv var klar over det, i mitt hode slappet jeg av, men for min sster var jeg en mark det var umulig sove ved siden av. Jeg spurte alltid min mamma om hun kunne "blappe" meg. Blappe betydde at hun skulle klappe meg lett p ryggen. Og en dag vet jeg at Olivia kommer til sprre meg om det samme, for med det samme jeg stryker og blapperryggen hennes vet jeg at det er noe av det beste hun vet. Hun ble helt apatisk, blir liggende helt still og stirre tomt ut i luften.

I en time l jeg strk og klappet henne, p ryggen og i ansiktet. Da var hun s trtt at jeg brte henne tilbake i sengen sin, for slik som min sster sa "jeg fr ikke sove med Stine i sengen, hun er s urolig" Men p den timen jeg l koset, fikk jeg tid til tenke over kjrligheten til mine barn og til min fantastiske samboer. Nr dagene gr i ett fra det ene til det andre s er det ikke s lett huske p kjrligheten. Noen ganger trenger man stoppe tiden, og leve i nuet. For meg var det viktig ta meg tiden til stryke over min datter, vise henne at vi er der for henne, vise at hun blir elsket hyere enn himmelen av sine foreldre, og det er akkurat det hun og sin kjre sster Otilie blir. Jeg blir lykkelig over tenke p hvor godt mine barn har det og trist over de barnene som ikke fr en god oppvekst. Tidligere p dagen ringte det i bjellen vr, en mann fra Uganda var kommet p sin moped, jeg tok meg i tenke "h, det der orker jeg ikke n", men hans hjertelige smil snudde mine fordommer. Jeg ble stende lytte til hans ord, han viste meg sine bker han nsket selge. Han var p alle mter en fantastik mann. Jeg ble liggende tenke p hvordan hans oppvekst var sammenlignet med mine barns, og jeg kjente at jeg var veldig glad for at jeg kjpte en barnebok.

Da jeg omsider la meg i sengen igjen for sove, kjente jeg at hele verden var med meg, ren lykke over all kjrligheten jeg faktisk hadde tatt meg tid til akkurat den dagen!

Husker du kjenne p kjrligheten? - stopp alle fordommer, og kjenn p den. Den koster ingenting, men er verdt s mye!



Jeg elsker dere <3

Jenter eller Gutter?

Jeg har ofte lurt p hva jeg gjr galt nr jeg er ute blandt folk med mine vakre piker. Vi skulle ta en snarttur innom en butikk. Jeg satte jentene ved siden av hverandre i handlevognen og freset inn i butikken, det tok ikke s kort tid som jeg hadde planlagt, for det var hele 7 personer som mtte stoppe oss for beundre det kanskje litt fascinerende synet av tvillingjentene side om side, Otilie l med hode p skulderen til Olivia s at synet var herlig var det ingen tvil om. Alle jeg mtte smilte som om det var det steste de hadde sett og den ene ungen mannen mtte si "har du sett" i hvertfall tre ganger.


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

En eldre dame stoppet oss og fortalte meg hvor nydelig barn jeg hadde. Hun tittet litt til og spurte: "er de samme kjnn?" - Jentene satt helt likt kledd, begge hadde de p seg en hvit strmpebukse, kjole med rosa, rde, lilla og gule blomster, rosa bolero og rosa sandaler, det eneste som egentlig skilte de var at Otilie hadde hret i strikk p toppen av hodet. Ja, de hadde p seg den samme kjolen de har p seg p disse nydlige sommerbildene


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

"ja, de er eneggede jenter" svarte jeg. "h, jeg trudde det var to gutter jeg" ...

Og det var ikke frste gang noen har trudd at jeg har gutter. Jeg nevnte det p bloggen tidligere en gang, og da skjnte jeg heldigvis at jeg ikke gjr noe galt, for dette var noe mange fikk hre. Om man har gutt trur andre det er ei jente og har man jente s trur andre det er en gutt.
Og jeg undres p hvorfor s mange enten trur jeg har en av hvert kjnn eller gutter nr de stort sett alltid er kledd likt og i rosa og lilla farger. Og teppene i vogna er heller ingen unntak fra fargene.


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Jeg har bemerket meg at det ofte er eldre som trur det motsatte kjnnet p jentene, og for f et slags svar til meg selv p hvorfor de trur jeg har gutter har jeg kommet frem til to konklusjoner

  1. De eldre ser meget drlig
  2. Det var ikke normalt med "fargekoder" p kjnn for 70 r siden, s at et barn har p seg rosa, lilla, bltt eller grnt ikke har noe si for kjnnet.

Har dere noen gyale historier p folk som trur feil kjnn p deres barn?

Hver tid har sin sjarm!

Follow my blog with Bloglovin



Klokken er ca 23, jeg har pusset tennene og ftt av meg sminken, jeg tursler opp trappen og gr inn p rommet til jentene. Jeg setter p lyset p mobilen og legger den fra meg i inngangen, det svake lyset skinner over to sm kropper. Beinene ligger p hodeputen og resten av jentene ligger opp dynen. Jeg blir stende et par minutter ved hver seng beundre de vakre foran meg, lure p nr de rakk og bli s lange, og tenker over hvordan det er mulig og se s vakker ut nr man sover. S lfter jeg de opp, snur de rette veien og bretter over de dynen fr jeg til slutt gir de en kyss og gr ut av rommet med en flelse av vre verdens heldigste. Rommet vrt er tvers over gangen, og jeg gr legger meg.

I sengen blir jeg liggende tenke og lytte. -et host? vknet hun? Nei. -

Slik som jeg hadde gledet meg til den dagen vi kunne legge jentene klokken 19, ha hele kvelden alene for s legge seg og vkne opp dagen etter til at jentene vknet. Kanskje ikke s rart vi tenkte at dette ville bli s deilig, vi hadde jo tross alt prvd p f inn de rutinene i 9 mnd fr det endelig gikk. At begge barna vre n sover fra 19- 8:30 er vel noe de fleste kan missunne - det er jo helt fantastisk.

Men alikevel s er det noe inni meg som hver kveld hper p at en av dem vil vkne, at hun er lei seg slik at jeg kan hentene henne og la henne ligge i armkroken min. Det er jo ingenting som er bedre enn kjenne sine barne bli helt rolige fordi de har nrhet med seg selv eller pappaen. Det aller beste er kanskje at man faktisk fr lov til gi s mange koser og kyss man vil nr barnet sovner i armene sine. Men jeg m nok bare innse at jentene ikke er babyer mer, de er s store, s flinke og s smarte. De har ikke tid til vre liten mer, de har ikke tid til ligge i armkroken, det er alt for mye annet som skal utforskes og lres. Etter en dag med s mye aktivitet og stimulig seiler de om i sengene nesten fr jeg rekker komme meg ut dren, og godt er det da at kroppene faller i en s dyp svn at de ikke har noen forstyrrelser fr de vkner morgen etter.

I dag vknet vi opp til to jenter som hylytt snakket sammen p sitt tvillingsprk. Ord er det jo ikke, men det hres ut som de forstr hverandre selv om ingen andre gjr det. Og nr morgen er kommet er jeg veldig glad for at vi alle 4 har hatt en rolig natt og kan vkne blide og opplagte alle sammen, for nr en ny dag er kommet flger det med mange nye opplevelser og prvelser - og det koster mye energi.

Det som er s godt tenke p n er at uansett hvor slitene vi kunne vre av fly i trappen hele kvelden for s mtte legge de sm over i vr seng for selv f oss litt svn s kommer det noe godt ut av det siden. Et savn over hvor kjrlig og koselig denne tiden var. Jeg gruer meg alltid til at jentene skal bli eldre, jeg er s redd for fremtiden, men s lrer jeg for hver dag at det ikke er noe vre redd for. Dagene blir bare mer spennende og mer givende, og vi sitter igjen med fler og flere gode minner fra de forskjellige stadiene av livene deres. Vi blir rikere for hver dag barna vre vokser og blir eldre.

<3

Ha en fin dag!

En helt vanlig hverdag

I dag er det egentlig ikke en helt vanlig hverdag her i hus, for Sophia er ikke her og vi har egentlig langhelg. Men jeg tenkte jeg alikevel kunne dele en helt vanlig hverdag i bilder med dere :)

Dagen vr starter for alvor til frokosten, den starter som regel i halv 9 tiden. Da setter vi oss alle p kjkkenet

Nr frokosten er spist vasker jeg hender og ansikt fr jeg finner frem tannpussen til jentene. De fleste har vel kanskje tannpussen p badet, men jeg synes det er litt lettere gjre det mens de enda sitter i stolene sine :)

Klrne de skal ha p for dagen skifter jeg alltid etter frokosten, for da gjr det ikke noe om det blir litt grising mens de spiser.

S er det tid for lek og moro, denne dagen jeg tok bilder gikk vi en tur opp p soverommet til jentene, og kosekroken jeg har laget er veldig populr.

Jeg glemte vist ta bilde av det lille mellommltiden jentene spiser fr daglurer. For da fr de alltid litt youhurt med havregryn i. Og s er det ut drmme og lade opp til en ny runde med aktivitet senere p dagen.

Nr jentene er lagt gjr jeg husmoroppgavene. Rydder, vasker, gr med sppel osv. Fr jeg gjerne setter meg ned med en kopp kaffe eller Te og blogger litt. Har jeg enda litt ekstra tid etter det koser jeg meg med et prosjekt jeg holder p meg. Jentene sover normalt 2 timer.

Tiden etter at alle jentene har vknet er nok min favorittid. Da er de s opplagte og fornyde hele gjengen s hele huset fylles opp med hylytt pludring og barnelatter. Vi pleier legge inn en fruktlunsj etter de har sovet. Et fint mellommltid som ikke metter alt for mye fr middagen.

Denne dagen satte vi oss ned for tegne litt. Jeg har prvd det en gang tidligere, for ca 2 uker siden og da forsto de ikke hva de skulle gjre med disse fargestiftene i hnden. Det var mye mer intressant og finne ut hvordan den smakte enn hvordan det fungerte mot arket. S jeg ble veldig overrasket over at de denne gangen hadde fargene mer p arket enn noen andre sted. S fort de lrer :D Tips: Fest arkene med litt teip til bordet.

Plutselig er klokken blitt nrmene 16 og jeg finner frem middagen, som gjerne er laget en tidligere dag og tatt opp fra frysen, eller s har jeg laget middag i dagluren til jentene slik at det er klart nr de alle tre er vkne. Da er det nemlig ikke alltid like lett gjre s alt for mye.

Denne dagen var det torsk p menyen - Se oppskrift HER. Jentene mine deler enn litt strre bolle med middag og fr annen hver skje, Sophia for sin egen bolle - Derfor kun to boller med mat.



Middagen er et evig gris om dagen, for det er ingenting som er mer gy enn ta ut maten fra munnen for studere det litt og s putte det tilbake og spise.



Etter middagen flger det noen nye timer med lek og moro, samt at Sophia blir hentet halv 5. Og vips er det tid for kveldstell. Jeg trur vel mine jenter burde vrt i badet hver kveld, for det er ikke vanskelig se at de har hatt det gy nr kvelden nrmer seg. Bading er noe av det beste jentene vet, de blir helt tullete nr jeg sier vi skal bade og begynner tappe vann. Men det er ikke like moro nr de skal opp igjen og skifte til pyjamasen. For skifting er klr og bleier finner jentene mine veldig undvending. - Finnes det noe kjedeligere? -

Heldigvis blir det fort glemt, og kveldsmaten slukes

Og tennene m p nytt pusses :)



Fr det er GOD NATT <3




For mye TV-bruk hos de minste!

Trudde da virkelig ikke at jeg kom til mtte skrive dette, men det m jeg alts! Jeg har alltid tenkt at mine barn ikke skal f se p tv mer enn til kos en liten halvtime om kvelden eller en film i helgen - akkurat slik jeg selv har hatt det i oppveksten. Det var jo kun barneTV fra 18:00 til 18:30 som var spennende se p, og i helgene var det tegnefilmer p morgen. Men utenom det var det ikke mye se p for en 4 ring, noe som gjorde at det var langt mer spennende g ut leke.

Og slik vil jeg ha det for mine barn. Jeg synes ikke noe om at barn i dag bruker s mye tid foran tv og dataskjermer, de kommer til f slukt nok timer bak de skjermene senere i livet uansett. Barn skal leke, de skal lre seg til bruke fantasien, og de skal faktisk f lov til kjede seg litt slik at de lrer bruke hodet til finne p noe gjre fremfor klage over kjedingen.

Men s da. Her har noe nemlig gtt galt! Jeg har tre sm p 1 r i hus mandag til fredag fra halv 8 til halv 5. Alle tre begynner bli stuptrtte kl 10, men jeg m holde de oppe frem til 11 i hvertfall fr de fr ta dagluren i vogna, hvis ikke blir dagluren for kort noe som resulterer i enda mer sutring senere p dagen. Vel den frste halvtimen fr jeg det til funke veldig bra ved at jeg blir sittende p gulvet leke med jentene, men s m jeg opp for finne frem litt mat fr duppen. Og i flge de tre sm, spesielt mine egne synes IKKE det er ok at jeg da gr vekk fra gulvet. Og n har jeg tatt meg selv i at jeg setter p disney junior fr jeg lper inn p kjkkenet finner frem mat, fr i de mat og skifter og kler p fr jeg legger de ut i vogna. Det er jo s lett, trykke p et par knapper, og vips er det ikke noe sutring og klaging til jeg er tilbake igjen.

Jeg har tatt i bruk TV'n til det jeg absolutt ikke vil bruke den som, en barnevakt! Jaja, det er ok en gang i blandt, om vi skal bort, og jeg m ta en dusj for eksempel, men n har den liksom blitt en rutine i dagen og det liker jeg svrt drlig. Haha. Det er s alt for lett g i feller for unng sutrete barn, og siden jeg er spass streng p la jentene ha smokken p dagen har det liksom heller blitt TV.

Og det er ikke nok med det. For nr tv har kommet p glemmer jeg skru den av igjen, fatter ikke det egentlig for mens jentene sover daglurer er jeg inne og irriterer meg grnn over de forskjellige sangene jeg har begynt kunne utenatt. Og plutselig har den teite TV'n sttt p i mage timer fr jeg husker at jeg ikke vil ha den p fr skrudd den av igjen.

Jeg har ogs merket at jentene har begynt overse den, nettopp fordi den er p mer enn den burde vrt. TV er ikke like spennende n som den var fr jeg satte den p s ofte som jeg gjr n. S egntlig delegger jeg bare for oss selv ved skru den p nr jeg egentlig kunne latt den vre av.

S her er det skjerpings! I dag har ikke TV vrt p et sekund og det kommer den heller ikke til bli fr i kveld. I stedet satt jeg p musikk noe jentene liker veldig godt. De sitter alltid danser med p gulvet med lekene, det er faktisk helt hysterisk morsomt, laaangt mer gyalt enn se p TV.

Hva mener dere om TVbruk?

I hvilken verden lever vi i ?

Da jeg vokste opp, noe som ikke er s veldig lenge siden i og med at jeg er 23 r gammel, ja, da var vi ute i gatene og skogen til det begynte bli mrkt og det var tid for sengen. Vi var alltid i nrheten, men utenfor foreldrenes synsfelt. Pappa plystret hver gang det var tid for middag eller kvelds, og da var det bare springe tilbake til hjemmet, for vi var aldri lengre unna enn at vi kunne hre hans hye plystrelyd. Vi klatret i trrne og bygge trehytter meter over bakken. Vi reiste alene til salamanderdammen for fange rompetroll eller vi dro ned til jordenene for ake p vinterene.

Jeg husker spesielt godt en dag jeg var ute alene i regnvret. Det var s mange snegler ute p vandring og jeg syntes det virket som en glimrende id og plukke med meg snegle etter snegle, lite viste jeg om hvor vanskelig det er f av snegleslim fra fingrene - noe som resulterte i hylskrik og blodrde hender etter skrubbing med de sterkeste spene vi hadde i skapet. PS: jeg har aldri rrt en snegle med fingrene siden.

Jeg vet ikke hvorfor jeg husker akkurat dette, men det er ogs et sterkt minne jeg har, da jeg gikk i barnehagen hadde jeg for hobby og g rundt p leting etter maur jeg kunne spise, nettopp fordi jeg digget smaken. P barneskolen hadde vi turdag en dag i uken og p tur spikket vi (ja, vi spikket faktisk med ekte kniver) pinner som vi la p maurtua for at de skulle tisse p pinnene, nr den var tisset p og fin stappet vi alle barna med lreren som frontperson pinnene i munn for slikke i oss det deilige maurtisset. Haha, lurer p om det i det hele tatt er lov den dag i dag. (?)

Og da m jeg sprre! Hva har skjedd de siste 15-20 rene ?

Jeg har i flere annledninger mtt p et hysteri jeg selv begynner le av, helt til jeg faktisk begynner tenker over hva som blir sagt og om de mener det de sier. Verden (takk og lov ikke alle) har endt opp som et samfunn basert p et hysteri uten like!

Jeg har tidligere pusset opp to gamle fotgaveler til gyngestoler for jentene mine, disse:

En anonym person valgte og legge igjen denne kommentaren: "GRUUUUSOMT frustrerende se at du ikke har seler eller belter etc.. "

Er det virkelig sant? Setet p stolen rekker hele 20 cm ned til bakken, om mine jenter klatrer opp og faller ned igjen den dagen de faktisk klarer komme seg opp p stolene selv, ja da kommer jeg til si: "oisann, det gikk bra lille venn, opp igjen" - For det er vel ingen som dr av falle 20cm? Om s hadde vrt ville mine jenter ddd opptil flere ganger allerede ved forsk p st selv eller ta sine frste skritt, det er ikke slik at de minste har reflekser som sier "ARMENE FRST NR DU FALLER", nei, de smeller i bakken med et sang, og det er nettopp slik de lrer.

Mamma og pappa var tydelig veldig drlige forsrgere de ogs som lot meg sitte p sparken utenseler eller belter etc...Tenk om jeg hadde falt av..

For kort tid siden fortalte jeg at jeg hadde vrt i Drammens Bad med mine herlige sm.. De ELSKER bade

Og jeg mottar denne kommentaren: "Jeg vasker gulvet hver dag hjemme pga. bakterier fra dyra. Hehe. Tror jeg hadde ftt helt mark hvis gutten min hadde krabbet rundt i svmmehallen/garderoben :p "

Personlig synes jeg synd p barn som m vokse opp med foreldre som er hysteriske for bakterier. Det er studier som viser at barn som vokser opp med dyr har et sterkere immunforsvar nettopp fordi de daglig blir disponert for flere bakterier som gjr dem mer immune enn barn som ikke er vandt med en dose bakterier om dagen. Jeg tenker at barn med foreldre som er livredde bakterier vil bli hindret i gjre ting barn skal gjre - spise jord, leke i sandkassa p lekeplassen selv om faren for at en katt har gjort fra seg der er stor, vre p offentlige steder og mte andre barn osv osv.. -

Det siste som faktisk fikk meg til le hyt for meg selv skjedde i dag. Jeg delte et bilde av min hnd sammen med min ene datters hnd p et r. Jeg hadde lakket mine neglene og hun hadde ftt p et bittelitte negleklistremerke:

Hva trur dere jeg fikk hre? Joda, jeg siterer: "Ka om ho tygge p fingrane sine og fr i seg ditta? Ned i lungene feks. Livsfarlig!! "

STOP KIDDING ME!! Hvordan skal dette p noen mte vre livsfarlig? Klistremerket har en diameter p 2x2 millimeter, jeg hper virkelig spiserr/luftrret til mine et r gamle barn er litt strre enn det. Og hva med den steinen hun ene hadde i munn i sted, eller eplebiten hun spiste som var litt for stor s hun mtte hoste den opp igjen og tygge den to ganger til?

Igjen var vist mine foreldre gale som lot meg sitte med et fruktklistremerke p nesa!

Noen ganger lurer jeg p hvordan det er i hjemmet til disse foreldrene som viser til et hysteri uten like. Har de lagt skumgummigulv og dekket vegger og hjrner med det samme, eller sitter barna kun i en lekegrind med nyvaskede tepper? Hvordan vil det g med disse sm nr de skal ut og utforske gresset og singelen i grdsplassen? Eier de ikke hybelkaniner eller en brdskope fra dagen fr p gulvet? I s fall ville de nok ftt sjokk over vre hos oss en dag, for her fr jentene lov til leke der de finner ut at de vil leke, ja krabber de i gangen og rister p en sko s flyr jeg ikke hysterisk opp av sofaen og vasker hender p de sm, jeg fikk heller ikke hjerteinfarkt da jeg fant min vakre Otilie slik etter ha funnet en sleklump i gangen.

Jeg tenker p hvordan livet mitt ville vrt om jeg fryktet ddsfall av et klistremerke eller bakterier, hvordan kunne jeg da kjrt bil? Hvordan kunne jeg hatt med barna p et kjpesenter? Hvordan kunne jeg ftt sove om nettene - tenk om det begynner brenne, tenk om jentene fr dyna over hodet? Jeg kunne i hvertfall ikke hatt vr fantastiske trofaste rottweiler, for hun er jo et dyr s hun kan jo faktisk angripe sine to gode venner som hun er s glad i.....

Mine tre eksempler over er kun et lite utvalg av hysterien. Barna mine har blandt annet hndlagde rangler med perler p - dette var ogs livsfarlig la de sm leke med for den kunne jo ryke slik at jentene fikk satt en perle i halsen. Eller: vi har lekegrinden fremdeles oppe fordi jentene elsker krabbe fra sofaen og opp i lekegrinden for s sitte tulle med oss i den - det er ogs helt uforsvarlig av oss siden de kan jo falle ut.

Ta alltid forhndsregler, men la barn vre barn!

(Del gjerne innlegget)

DAGMAMMA in real life

I dag er det siste dag i den tredje uke jeg er dagmamma, s da tenker jeg det er noen som kanskje nsker hre hvordan jeg synes det er ha ei lita snuppe ekstra i uka og hvordan dagene er med tre jenter p 1 r i stua.

De frste dagene vil alltid vre de mest krevende og slitsomme, og det kan jeg innrmme at det var, frste uken gikk med p bli kjent, jeg skulle lre Sophia og kjenne, Sophia skulle bli trygg p at jeg passet henne uten de trygge hun kjenner fra fr, og jentene skulle bli kjent med hverandre. De frste dagene var ikke slitsomme fordi Sophia var vanskelig ha med gjre, tvert om, hun er en skikkelig godjente som er glad i kos og sjeldent trist og lei. Men det er noe annerledes med passe andre sine barn, sine egne kjenner man s godt at man til en hver tid vet hva man skal gjre i de forskjellige situasjoner, med andre sine barn er man s mye mer forsiktig og p vakt for at noe ikke er som det skal. Som for eksempel mtte jeg ut sjekke vogna sikkert 20 ganger de frste dagene for se at hun sov og hadde det bra, eller om hun var for varm eller for kald. Hvis hun grt s stormet jeg til for se hva som var galt i motsetning til mine egne som jeg kjenner s godt at jeg vet hva de forskjellig grtelydene betyr og handler der etter.



Sangstund med banan i munn :)

Men, s blir man kjent, og da kan man endelig slappe av p samme mte som man gjr med sine egne barn og da er det egentlig ikke noe mer slitsomt med 3 enn med 2. Alt tar jo s klart litt lengre tid, Sophia i motsetning til jentene mine har for eksempel veldig god tid nr hun skal spise. S mens jentene har knekt ned p 2 skiver hver sitter Sophia med sin frste halvskive. Det lser jeg gjerne med at jentene mine fr gnage p litt eple nr de er ferdige med spise for holde motivasjonen oppe til bli sittende ved kjkkenbordet til Sophia ogs er ferdig.


Et av favorittbildene. Otilie og Sophia er ikke vanskelig be for f et skikkelig flrtesmil!

Stell og legging i vogner tar ogs lengre tid, naturlig nok fordi det er en til. Men jeg trur jeg er rimelig effektiv nr det kommer til akkurat det, siden jeg er vandt med ha to fra fr.
Jeg tar alltid den trtteste frst, eller den som er frst ferdig med melken, ut p badet, skifte bleie, kle p og legge i vognen fr jeg starter med neste og s siste. Det hele tar vel toppen 5 minutter og s sover de stt i vognene sine. Og for dere som lurte p hvordan jeg fr gitt tre sm melk med bare mine to armer og et fang, s fungerer det slik:

Et ord som er VELDIG viktig nr man har flere enn et barn passe er SAMKJRING! S alle mltider og formiddagsluren skjer p samme tid. Hvis ikke hadde jeg blitt utslitt, for litt tid for seg selv trenger man. Med en gang jentene er lagt i vognene sine i 11-12 tiden vet jeg at jeg har ca to timer p meg til rydde, vaske, lage middag og blogge om jeg skal det. S gr det i et? Ja, men jeg trives med det. Jentene sover alltid ute, der sover de best og lengst, noe jeg trur alle sm gjr. Om det regner er vi s heldige ha s mye plass med bde garasje og en stor lve at de fr ligge der med drene oppe og babycallen ved siden av.

Nr jentene vkner fra dagluren som gjerne er i 13-14 tiden spiser vi en skive brd og gr i stuen leker, da er de alle tre som regel i strlende humr, og det er s gy hre de alle skravle, krype, krabbe og klatre rundt. S spiser jentene middag i halv fire - firetiden og da er vi som regel ferdig omtrent nr Charlotte (mammaen til Sophia) kommer for hente i halv fem tiden.

Mange lurer p hvordan jentene mine synes det er ha ei til dele meg med. Og jo, de synes nok det er litt urettferdig til tider s jeg merker at de er mer mammaklengete og klager litt mer om jeg forsvinner i et annet rom, men det gr overraskende bra. S lenge de ikke er trtte eller sultene freser de rundt sammen som tidligere, og litt ekstra mammakos gjr ingen ting for meg akkurat ^^,

DU VET DU ER MAMMA NR...

Hvor ofte tar jeg ikke meg selv i tenke: jeg vet jeg er mamma nr ... Og hvorfor ikke rable ned alle nr'ene da

Du vet du er mamma nr du:

  • rugger p handlevogna i butikken uten barn i
  • gr strake veien til heisen for komme deg opp og ned i etasjer selv om du er alene og frisk til beins
  • oppdager at du til en hver tid har bleier og vtservietter i vesken
  • slutter legge merke til gupelukten som oser av hele deg, noe din venninnen ppeker ved mteklemmen
  • reiser ut av huset og tenker at bare den ene gulpeflekken p lret ikke gjr noen ting, det kunne jo vrt MYE verre
  • inser at puppene ikke lengre er et sexsymbol, men et matfat
  • har sluttet amme og oppdager at puppene ikke lengre er runde og faste nr du byer deg fremover, men i stede henger som tomme filler
  • plutselig finner dine frste gr har
  • gr med en flelse av ha glemt noe om du er en tur uten barna
  • finner p de utroligste lsninger for redde en situasjon
  • har ftt "lille Petter-edderkopp" og "bjrnen sover" p hjernen og gjerne gr synger p dem litt halvhyt i butikken
  • ikke tenker over at du fr bsj p hnden eller trker vekk elvertallet under nesa p barnet ditt med fingrene - det er jo bare vakse det av igjen...
  • plutselig begynner smile til alle mdre du mter
  • trkker p en legokloss for 10. gang den dagen
  • m vaske gulv, vegger og vinduer flere ganger i uken fordi det konstant er fingermerker p alt
  • ikke lengre har pyntegjenstander eller blomster nrmere enn en meter over bakken
  • er veldig fornyd med vkne klokken 8 p en lrdag
  • setter p minst en oppvaskmaskin og en vaskemaskin om dagen
  • setter p vaskemaskinen en gang til fordi du glemte ta ut de vte klrne som ble vasket for to dager siden
  • trker alt i trketrommelen i stedet for henge det opp
  • heller vil ta en tur p kino enn dra p fest ved barnefri
  • reiser p shopping med bursdagspengene dine og kommer hjem uten en ting til deg selv
  • putter smokken i munn for rengjre den
  • legger merke til at barnet ditt kikker rart p deg om du har tatt p deg sminke
  • synes snrr og mat i hele fjeste p de sm er stt i stedet for ekkelt
  • setter barna dine foran ALT!

Denne listen er faktisk uendelig.. Og i stedet for fullfre den sender jeg ballen over til dere og spr hva er ditt utimate

"du vet du er mamma nr ... " ??

- Speiltvillingmammaen

RUTINER....

Det store ordet for harmoni og velstand i hjemme m vre rutiner. Vi mennesker er vanedyr s rutiner gjr at vi fr en trygghet i hverdagen, og det gjelder spesielt de minste i huset. Nr man fr barn s m man f inne det vi kaller gode rutinerfor at vi skal klare det ekstra som hrer et barn til eller to eller tre. Hverdagen etter man fr barn ser totalt annerledes ut enn fr man fr barn, for uansett hvordan man prver legge opp dagen s er det til syvende og sist barnet som bestemmer.

Siden dagen jeg fikk vite at det var to babyer i vente begynte jeg fokusere p at jeg mtte jobbe inn gode rutiner helt fra starten. Dette var p oppfordring fra andre tvillingmammaer men ogs "enling" mammaer. Jeg var ndt til jobbe for f tvillingene synkrone med hverandre og da mtte dagen legges opp etter et "stramt" skjema. Mat hver 2. time (det var litt ofte pga prematuritet), ut i vogna etter 11 maten, i sengen da og da, bade da og da, legge opp til besk da og da, osv..

Nr rutinene er i boks fles hverdagen som en lek, har man gode rutiner kan man hele tiden ligge et hakk foran og da er det ingen tvil om at det blir mindre grt, mindre sutring og mindre stess. MEN rutinerhar den svarte baksiden..
For det f inn en god rutine kan ta uker og mneder f til, ogs skal det ikke mer enn en dag annerledes for at den gode rutinen er helt kjrt igjen.

Jeg merket dette godt da vi ENDELIG hadde ftt inn god rutine p legging hvor jentene omsider sov fra sengetid kl 19 til kl 7 dagen etter, s kommer det forbi en liten forkjlelse og vips er alt som het gode leggerutiner forduftet som vanndammen en varm sommerdag.

Plutselig har vi to som ikke sovner fr klokka nrmer seg midnatt12, og som vkner igjen fr klokken slr 4. "gjesp". Men er man tett i nesen s er man tett i nesen og for meg ville det vrt galt la de ligge grte seg inn i svn igjen.
Jeg kjenner ofte p at jeg fler meg litt flau over si at vi ikke har noen problemer med ta opp en av jentene om hun vkner p kvelden/natten og kanskje til og med la de sovne i sengen vr. Det er s mange som mener dette er fy fy og at man kun gjr en stor bjrnetjeneste for seg selv. Men jeg klarer ikke bli enig i det, og derfor sier jeg det hyt. For oss er det faktisk mye bedre slippe grten enn kjre "den harde veien" og hre p grtingen til de sovner av utmattelse. Jeg fr vondt inni meg av hre barna mine grte, og da mener jeg ikke sutre. Om det fr gtt noen minutter fr jeg gr inn til jenta som str opp etter sengen sin og hikstegrter med krokodilletrer kjenner jeg bare en blge av drlig samvittighet slr over meg.



Men det jeg vet, uansett om jeg tar de opp nr de grter, s kommer den gode rutinen tilbake, om jeg m bruke to uker lengre tid p det s er det for meg helt greit, ja faktisk bedre enn greit. Ved at jeg henter det grtende barnet og legger det i armkroken min i sengen slipper BT vkne, jeg vkner alltid frst nr babycallen slr inn. Og i sengen sovner bde jeg og Otilie/Olivia etter et par minutter. Prver jeg roe de i sin egen seng vil jeg bruke en halvtime til en time, og nattesvnen blir fort delagt for mer enn meg i dette huset. Dagen etter kan vi vkne opp uthvilte alle sammen og starte p nytt med et forsk p gode leggerutiner nr kvelden atter en gang har kommet.



DAGMAMMA

Det f et barn i barnehage er ikke alltid like lett som man skulle trudd. Det sies at det er en fordel og vre fdt de frste seks mnd i ret for at man skal ha fordel nr det kommer til barnehageplass, om barnet er fdt i det frste halvret skal skal man vre garantert barnehage plass fra hsten av. Er man fdt i siste halvr s er det ikke sikkert man fr barnehageplass fr hsten to sommere etter barnet er fdt. Siden det i Norge fremdeles kun er hovedopptak p hsten. Men alikevell s strekker ikke permisjonstiden til om man er fdt tidlig p ret eller sent. Si et barn er fdt i februar, da kan man klare strekke ut permisjonen i 59 uker om man velger 80 % lnnet permisjon. Velger man 100% blir tiden kortere, 49 uker (Kilde: NAV). Nr permisjonen er over m naturlig nok mange ut i jobb igjen hvis konomien skal strekke til. Men det er fremdeles noen mnd til august, verre blir det jo da om barnet er fdt i oktober.

Hva skjer da med barnet om det ikke er plass i noen barnehage fr i august igjen? Jo man blir ndt til finne noen som kan passe barnet, familie eller skaffe seg en dagmamma om man ikke har rd til g hjemme selv.

Da jeg var liten var dagmamma veldig vanlig, mamma passet nabogutten da jeg var baby, og jeg var hos dagmamma fra jeg var 1 til 3 r og begynte i barnehage. Jeg har alltid tenkt at dagmamma som en start p vre borte fra mamma eller pappa en hel dag er en veldig myk overgang til det skulle begynne i en barnehage hvor alt blir mye mer upersonlig og veldig mange mennesker forholde seg til. I dag har jeg forsttt at det er vanskelig finne en dagmamma, og mange er skeptiske til det.

God grunn til skepsisen, jeg vet ikke om jeg hadde sendt barna mine til en dagmamma jeg ikke kjente fra fr. Man vet aldri hva som skjer bak lukkede drer og tanken p at det kun er en voksen der er skremmende om man ikke kjenner personen, for h*n kan jo faktisk gjre det h*n vil uten at noen ville registrert det annet enn barna som kanskje ikke har begynt snakke. Det er vel dette som kanskje er den store forskjellen fra tidligere, fr var det langt flere som valgt vre hjemme og passe et eller flere barn i tillegg til sine egne for spe p litt konomisk. Det var alltid en eller annen bekjent som gjorde dette. I dag er det s f at man m sitte p nettet lete etter dagmammaer.

Jeg har tidlig tenkt at jeg skal prve meg som dagmamma, det blir lettere konomisk, jeg trur ogs jentene har godt av vre en til for de er som to drper vann. Jeg er veldig glad i barn og har jobbet et r i barnehage slik at jeg fler meg trygg i skulle passet et barn som ikke er mitt.

Min beste venninne lurte p om jeg kunne passe datteren deres da det ikke s ut til at hun fikk plass fr smmeren, men plutselig i februar ble det ledig. For en mnd siden ringer en annen av mine beste venninner og lurer p om jeg fremdeles skulle vre dagmammma som jeg hadde snakket om tidligere. Venninnen hennes som jeg vet hvem er igjennom bursdager ol. var helt desperat etter finne en dagmamma da hun allerede er ute i jobb og faren til barnet ikke har lenge igjen av permisjonen.

S jeg sa meg villig til bli dagmamma, og til mandagen blir frste dag med tre jevnaldrende i heimen. Mor og datteren som skal vre her var p besk hos oss for bli litt bedre kjent og de tre jentene hadde det veldig spennende med hilse p hverandre. Hun var litt redd for hunden vr, noe som i og for seg ikke er s veldig rart da Tyra er 4 ganger s stor som henne, men jeg tenker hun venner seg fort til rottisen ogs.

Jeg synes det er en veldig god ting at jeg kan hjelpe en annen familie, og jeg er veldig spent p hvordan det blir. Det sies jo at 1 er som ingen og to er som 10, s det f en til nr man allerede har to er en mindre overgang enn g fra en til to. Jeg er jo vandt med vre effektiv og jeg har vel tenkt tanken at jeg "jobber p et samlebnd" nr jeg har badet, skiftet og kledd p en for sette barnet p gulvet og starte p nytt. Haha.

Den gode siden for andre som har et barn og som synes permisjonstiden gr alt for fort er jo nettopp velge og vre hjemme litt ekstra og passe et eller to barn til slik at man konomisk sett har rd til vre hjemme "ulnnet". En god mte f tilbringe mer tid sammen med sitt barn i tillegg til at det ikke blir kjedelig for barnet om det skal vre hjemme lengre enn et r med bare mamma eller pappa.

MorsFlelsen



Jeg skal prve gjre om tanker til ord nr jeg n skal fortelle om morsflelsen

Jeg trudde at den dagen jeg ble gravid ville morsflelsen komme over meg som et lyn slr ned i et tre. Sannheten var at jeg ikke flte meg noe annerledes enn jeg flte meg 5 minutter fr pinnen viste to streker. Dager ble til uker og uker ble til mneder. Jeg skulle s gjerne nske jeg kjente de sterke flesene over skulle bli mor. Magen voskte seg strre og det faktum at noe voskte inni meg ble mer virkelig.

P kino i svangerskapsuke 16 kjentes det ut som det boblet i magen min, helt nede i magen min. Jeg husker ikke mer av filmen etter det. Det var akkurat slik min eldre sster hadde beskrevet hvordan de frste sparkene ville kjennes ut. Jeg fikk en varm flelse inni meg.

Etter den dagen fikk jeg en trang til stryke meg over magen flere ganger daglig. Allikevel flte jeg at det var sm fisker som svmte rundt, for uvirkeligheten over at det var mine barn var alt for stor ..

Jentene ble fdt, 32 svangerskapuker p vei, noe som betydde at jentene var premature og trengte hjelp til klare seg. Der foran meg l det to sm piker i pen kuvse. Ledningene som var festet til kroppene deres ga meg en trang til grte, som om jeg kjente den strste smerten i mitt liv uten ha vondt et sted. Det er morsflelsen.. Flelsene som kommer av se ditt barn lykkelig eller lide.

Morsflelsen er trangen til grte nr barnet fr et stikk av en spryte som utlser et smerteskrik. Trangen til grte nr barnet fryser. Trangen til grte nr barnet sl seg. Trangen til grte nr barnet vkner i sengen sin og grter og du fler du burde vrt i det rommet lenge fr barnet vknet og ble redd fordi du ikke var der.

Det skulle beskrive morsflelsen er nesten umulig, men det kjennes nesten ut som at alle flelser til barnet fordobles i egen kropp.

Du vil kjenne en redsel du ikke har kjent p fr. Hjertet begynner dunke og du kjenner frykten sprer seg i kroppen din i det du titter opp i sengen til barnet p morgen for se at det fremdeles puster. Du fylles med skrekkslagne tankene over alt som kan g galt - hva om jeg ramler i trappen med barnet i armene, hva om jeg kolliderer p vei til butikken, hva om noen kidnapper barna mine .... Du oppdager at du er i stand til gjre hva som helst for barnet ditt om det s hadde vrt lpt inn i et brennende hus eller krype blandt eddekopper om det hadde vrt reddningen.

Morsflelsen er ogs trangen til grte nr barnet gir deg sitt frste smil. Trangen til grte nr barnet laget prompelyd med munnen sin. Trangen til grte nr barnet tar sitt frste krabbetak, skritt, ord..... Sammen med tren og klumpen i halsen klarer du ikke la vre smile, det bredeste smilet du har hatt p din munn.

En dag prvde jeg fortelle min venninne hvordan morsflelsen kjennes ut - tenk deg flelsen over vre nyforelsket, hvor du flyr p en rosa sky og du tenker at du ikke kan ha det mer fantastisk enn du har det akkurat n ogs ganger du den flelsen med 1000

Morsflelsen sett fra utsiden er latterlig, tenk kunne bli s stolt over noe s "lite", som at barnet ditt griper tak i en leke for frste gang, sier "ma-ma" eller reiser seg p egenhnd. Tenk kunne bli s selvektiv - det finnes ikke et barn ute i hele verden som er vakrere enn ditt. Det er akkurat dette som beskriver morsflelsen.

Jeg klarer ikke forst at mamma har de samme flesene for min sster og meg som jeg har for mine barn, men det kjennes s godt bare vite det.

Ditt barn blir din drmmeverden. Ditt barn fr deg til smile i det sekundet du holder p gi opp. Ditt barn fr deg til se en side av deg selv du bare kunne drmme om at du hadde. Ydmykheten og kjrigheten...

Flelsen over at barnet ditt sker trygghet hos deg, at barnet kommer bort til deg nr det grter og gir fra seg et par hikst og et tungt pustedrag i det du lfter barnet inntil kroppen din - jeg har bare to ord si til det:

#DENFLELSEN

Jeg elsker dere Otilie og Olivia

- SpeiltvillingMammaen



Bilsete nr 2. Opptil 4 r.

Sist lrdag var vi p BarnasHus for se p nye bilstoler til jentene, det begynner bli litt trangt i nyfdt setene, s da m de oppgraderes litt.
Nr det kommer til sikkerhet er BT og jeg veldig nye p ha kavlitet og vi syntes det var greit kjpe nytt da vi er sikre p at setene ikke har vrt igjennom en kollisjon. Vi fant ut at det var to som var aktuelle for oss. Det var IZI Combi X3 Isofix eller Cybex Sirona. Jeg syntes IZI sin var penest som frste inntrykk, BT syntes Cybex s best ut.
Vi fikk masse gode rd p BarnasHus om de forskjellige bilstolene, vi fikk ogs med oss en brosjyre hjem slik at vi kunne kikke litt mer.

Jeg er veldig glad for at BT alltid skal lese masse om et produkt sammenlignet med andre fr han kjper. Vi satt og s p filmer p youtube og BT leste hyt side etter side med forum og blogger som hadde kommentert disse stolene opp i mot hverandre.

I gr var vi inne og fikk prve setene i bilen. Og da ble det egentlig soleklart hvem vi skulle ha.

Litt om stolene:


IZI Combi X3 med isofix


Izi bilstolene er godt kjente stoler av hy kvalitet og sikkerhet. De er veldig pene i designet og barnet sitter godt i stolen. Barnet sitter hyt i setet, fordi basen p stolen er ganske stor, ryggen er lengre enn hos de fleste andre bilseter og det har ganske god beinplass til barnet. Det er kun isofix ved setet vendt bakover, hvis man m snu setet som ikke er s uvanlig innen barnet nrmer seg 4 r, s m setet festes med sikkerhetsbeltet i bilen - noe som gjr festingen 70 % mer utrygg enn ved feste av isofix. Ikke fordi belte er drligere, men fordi det er lett feste belte feil for at barnesete skal sitte trygt ved en kollisjon. IZI setet er godkjent bakovervendt til barn fra 0 til 18 kg.

Cybex Sirona

Litt nettere enn IZI setet og har litt kortere rygg, isofix bakovervendt og fremovervendt. Ny forskning viser at 5 punkts sele fremovervendt er mindre heldig enn ansltt da det gir et voldsomt trykk mot skuldre og nakke ved en kollisjon. Derfor har Cybex Sirona 5 punkts sele nr barnet sitter bakovervendt og ryggen vil ta p seg sttet ved en kollisjon og pute i stedet for 5 punktssele nr barnet blir vendt fremover. Puten kan se litt voldsom ut, men etter erfaring fra kunder begynner barnet sove p puten eller bruke puten som et bord for tegne/lese bok p. Ved en kollisjon vil barnet sttes mot puten med store deler av fremkroppen som minsker risikoen for skader p nakken og skuldre. Se video HER om du nsker se hvordan puten fungerer ved en kollisjon. IZI setet kan vendes ut 90 grader slik at at insetting og fjerning av barnet blir enkel og ergonomisk. Den kan ogs endre stilling fra sittende til en bakovervendt hvileposisjon, veldig fint som overgang fra babysetet til stort sete, da de kan sitte i den mer liggende stillingen til de er s store at de nsker sitte se. Stolen bygger ikke noe mer ut selv om den er i hvilestilling fordi den vippes samtidig nrmere baksetet. Godkjent fra 0-18 kg (opptil 4 r)



Da vi hadde satt setene inn i bilen ble svaret ganske klart. Det blir Cybex Sirona p oss! Den har som sagt de veldig gode funksjonen med at man kan vende setet ut til pningen og vippes til hvilestilling. Men hovedgrunnen var nok at det setet er en del mindre. Barnet sitter lavere fordi basen er mindre enn p IZI setet, ogs er ryggen litt kortere. Dermed treffer den senere p setene foran i bilen. Med IZI setet blir beinplassen foran umenskelig for mennesker over 170 cm. Det var nrmere 15cm bedre beinplass med Cybex setet og selv for BT og meg som ikke har spesielt lange bein ble det ikke mye behagelig skulle sitte kjre med IZI sete bak. Nr jentene blir passet hos andre er det like greit bytte bil med de som passer da bilen vr som regel er strre enn de andre sine, har seter ferdig motert og det er plass til tvillingvogna baki (vi har en mazda 6, stasjonsvogn, 2008 modell om noen lurte). Skal mamma og typen ha jentene s kommer det til bli skrekkelig trangt selv med Cybex setet i fordi de har s lange bein.

Siden BT fikk setet han nsket seg fikk jeg lov til velge farge ^^, Hihi. Det blir lilla og rosa



Sutring

Sutring trur jeg kan f en hver til g p nervene. Haha, jeg vet ikke om noe jeg blir mer sliten av enn to babyer som sutrer over lengre tid. Jeg har lurt p hva som er vitsen med denne sutringen, det er jo ingen dyr som har behov for sutre p samme mte. Ja, en liten valp piper jo litt, men jeg er sikker p at babysutring er verre for moren enn valpepipene for en nykommen hundemamma.

Jeg mener jo ikke at sutring ikke skulle eksistert, for det er s klart bra de gir utrykk for sult, trtthet og smerter. Jeg snakker om den sutringen som kommer for f oppmerksomhet. Som at et barn krabber mot deg, strekker hennene i vret og begynner sutre i stedet for lage en litt gladere lyd.

Jeg husker jeg ble sittende snakke med venninnen min om at vi gledet oss til den dagen det ble slutt p sutringen, men da kommer vel sikkert klagingen i stedet.
Jeg kan ikke si at jentene her sutrer veldig mye, men litt er det s klart og noen ganger virker det ikke som at noe hjelper. De sutrer for komme opp p fanget, s kommer de opp p fanget med et stort smil ogs gr det et halvt minutt s begynner de sutre der ogs. S er det se om det er mat eller svn de trenger. Sutringen kommer som regel mest nr kvelden nrmer seg og da er plutselig alt galt. S sutres det s klart om den ene klarer rappe leka den andre hadde i hnden. Det er s klart fryktelig trist, og selv om de sitter i et hav av leker m de ha akkurat den ene leken s klart.

Det jeg synes er s vanskelig med sutringen er om jeg skal overhre det eller stoppe det ved gi oppmerksomhet. Jeg er redd for at om jeg lfter opp den sutrende hver gang vil sutringen bare utvikle seg til bli et problem.

" gi barnet oppmerksomhet - ogs negativ oppmerksomhet som irritasjon og kjefting - er omtrent det verste du kan gjre. Barnet konstaterer at det har ftt respons, og det er det viktigste for han eller hun. Slik kan sutring bli en vane som er vond vende" sier en Rose Stien i et innlegg jeg leste om sutring (her om du vil se)

I samme innlegg legger de frem 5 grep for f slutt p sutringen. Jeg synes de var ganske gode

1. Forklar barnet at du vil hre den STORE stemmen hans hvis det er noe han vil.

2. Ignorer all sutring s langt du klarer.

3. Gi barnet positiv oppmerksomhet med en gang han slutter sutre og eventuelt snakker til deg med ?sin store stemme?.

4. Husk at all oppmerksomhet er oppmerksomhet - s svare barnet med kjefting nr det sutrer, hjelper ikke p f det til slutte.

5. Positive tilbakemeldinger avler positiv adferd generelt. Prv rose barnet ditt 5 ganger per positive ting det gjr/ sier/ gir uttrykk for.

Men alt er jo s enkelt og greit i teorien. Det er ikke alltid like enkelt nr man er i situasjonen. Jeg vet at det blir slutt p sutringen om jeg gir de en smokk og setter p tv, men hvis jeg tyr til det skal jeg vre p randen av sliten selv. For jeg vet s godt at det ikke er slik jeg vil ha det og at i neste situasjon s blir de sikkert sutrete fordi de nsker se p tv og ha tutten i munn. Jeg har funnet ut at det er veldig enkelt g i fellene med egne barn, som eneste fornuftige det gjr er lage en bjrnetjeneste for seg selv. Det virker jo mye mer hyggelig i det yeblikke man gir de viljen sin og de begynner smile og le, men alt i alt s trur jeg vel de enkle lsningene er med p skape flere problemer enn goder.

Jeg har ogs lagt merke til at om de ikke ser meg s sutrer de ikke p samme mten. Selv om den ene stjeler leka til den andre s stopper sutringen etter et par hulk og hun tar heller "ansvar" for sin egen lille tragedie ved krabbe bort naske leken tilbake. Er jeg i samme rom setter de seg bare p rompa, kikker bort p meg og kommer med verdens strste sutreleppe, om jeg later som jeg ikke hrer det blir sutringen hyere og de kommer krabbende bort for klage litt ekstra. Haha, er det mulig. Kanskje jeg har gitt de for mye oppmerksomhet ved sutring?

Hper det er noen som kjenner seg igjen. Kom gjerne med tips til sutringen.

DEN perfekte kroppen!

Takk mine tffe lesere som trr i st frem til tross for et totalforvrengte kroppsbilde dagens samfunn karakterer som idealkroppen. Jeg kjenner det brenner av iver nr jeg n skal skrive om kvinnekroppen.
Med en gang man velger g ut offentlig med noe finnes det alltid de som er uenige og sier i mot. Bra er s klart det, ellers ville verden blitt ganske kjedelig. Sist jeg hadde oppe kvinnekroppen her p bloggen var i forbindelse med at jeg hadde vrt p radioen og snakket om nettopp dette og da fikk jeg blandt annet hre at det ikke var noe galt med vre tynn og ikke bre merker p kroppen etter en graviditet. Jeg lurer p nr i alle dager jeg har sagt at det er galt og vre tynn og ikke ha merker p kroppen? Men ja, alts poenget mitt handler ikke om at jeg vil at noen skal se ut som en "norm" for vi er alle forskjellig!

Jeg synes riktig nok at kroppsbildet n om dagen ikke str frem som et godt eksempel. Kroppsidealet er sykelig, kroppsidealet frer til spiseforstyrrelser og drlig selvtillitt. Hvordan vil utstillingsdukkene i klesbutikken at vi skal se ut? Synes du klre disse damene har p seg blir like pene p deg selv, eller ender du opp med kikke nedverdigende p deg seg i speilet i prverommet? Disse dukkene er mest sannsynlig 10-20 cm hyere enn deg og veier 10-20 kg minde.

Fler du deg fresh etter ha sett Victoria Secret Show p TV? Eller blir du nok en gang rimelig skuffet over deg selv nr du mter din egen nakne kropp i speilet?

"La vre se p slik da vel", sier mange. Hvordan i alle dager skal man klare det spr jeg om da? Jo, du m utelukke alt som heter TV, nettverk, byer og butikker. Veldig 2014 er det ikke?

Synes jeg det er feil at modeller er slanke og veltrente? S klart ikke. Det som mangler er en strre variasjon, kropper som kommer i flere strreler en size 0, som gjr at en hver slipper sammenligne seg med mennesker de ikke ville passet til vre.

Det er ikke rart at synet p den perfekte kroppen blir sykelig nr vi allerede fra barnehage alder blir mtt av barbiedukker som er s slanke at om de var et menneske verken kunne sttt oppreist eller hatt mensturasjon. Jeg har vist bildet under tidligere, men jeg tar meg friheten til vise det igjen. Hvis vi skulle sett ut som damene designerene tegner ville vi sett slik ut:



Vi vet at det er farlig vre overvektig, at overvekt kan fre til en rekke sykdommer. Det legges ikke like mye fokus p hvor syk man kan bli om man utvikler en spiseforstyrrelse. En sykdom som vil vare ved resten av livet, som gjr at mat blir ens verste fiende, som ikke frer med seg annet enn drlig selvbilde, depresjoner, hodepiner, konsentrasjonsvansker og likt med fedme - dd i verste stadie.

Kropp har og vil alltid vre noe som vil ha et stort fokus hos mennesker. Det vil alltid vre en trendy kropp vi skulle nske vi kunne vrt like som. Nylig var denne kroppen hy og slank, med lange bein. N er den hy, slank og fit. Blodrer og muskler skal vre synlig sammen med ribbeina. En kropp man m ofre tid for skape, en kropp som i utgangs punktet er ganske unaturlig for en kvinne. En kropp som ikke lengre anses som en sunt forbilde for mange.

At noen har en slank-fit kropp er ogs helt greit, og jeg blir drit imponert og kvinner som bruker s mye tid p trening og riktig ernring til skape disse kroppene, men jeg blir like imponert over kvinner som trr vise hvem de er selv om de har en veldig annen figur. Det gjr dem ikke noe mindre flotte se p.
Jeg gikk modell p et moteshow en gang, en av undertysmodellene var 50 r og hadde fdt tre barn. Rett fr hun skulle ut g ble hun r usikker og ville trekke seg. Hun s fantstisk ut, hun s ut som en mamma som var tff nok til vise hvor flott hun var. Ut gikk henne og kom tilbake med det strte smilet av oss alle.

Se p alle disse kvinnene under. Dette er mdre til et barn, til flere barn og til tvillinger. Dette er kvinner som har sendt meg bilder av deres kropp for vise at vi alle er forskjellige. Kvinner som vil vre med p f andre til kunne fle seg vel i sin egen kropp uansett om de er slanke, strre, ute merker eller med.

Jeg kjenner jeg blir glad inni meg nr jeg ser disse bildene. Kanskje er det fordi jeg vet at de har brt frem det vakreste p denne jord.

Vi trenger et sunnere bilde p menneskekroppen, og det vil si en strre variasjon. Et kroppsbilde som lar det vre greit vre tynn, men som ogs gjr det greit ha former og merker. Kroppene vre er like forskjellige som ansiktene vre.

Tenker du over at venninna de er styggere enn deg selv om hun har mer merker og former enn deg? Jeg ble liggende tenke p mine venninner og selv om ingen er like i fasongen, har jeg aldri tenkt over at de ikke ser bra ut fordi de ikke ser ut som Heidi Klum. Det blir nesten som med kviser. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan irritere meg over en kvise som titter frem midt i pannen. For meg fles det da ut som et vulkanutbrudd av gugge, men det er ingen som egentlig legger merke til den fr jeg selv har kommentert det. Jeg har rer i forskjellig strrelse, faktisk er det ene 1 cm strre enn det andre. Ingen hadde merket det hadde jeg ikke sagt det, men selv har jeg irritert meg over dette.

Det er du som finner feilene ved din kropp, det er du som fler at lra skulle vrt slanker. Det er ikke venninna de, det er heller ikke mannen din eller barna dine. Men jeg trur mye skyldes mediene og modellene vi sammenligner oss med. Tenk en verden hvor vi slapp alltid sammenligne oss med kroppen de frreste av oss har. At vi i stedet kunne sammenligne oss med kropper i alle fasonger.

"Man fr uansett ikke gjort noe med det" sier alle. Neivel, jeg gir det en start og jeg sender kasteballen vidre, noen som tar utfordringen:

"SKAP ET SUNNERE KROPPSIDEAL!"

Jeg shouter det beste innlegget her p bloggen om noen trr om skrive om dette temaet.

(del innlegget og spre et sunnere kroppsideal)

Bad med babyen din

Hvis jeg kan anbefale en aktivitet til alle mdre som er hjemme i permisjon med sitt lille barn s m det definitivt vre ta med babyen/barnet i bad med oppvarmet vann. Jeg har alltid hatt en drm om begynne p babysvmming den dagen jeg fikk barn. Problemet kom desverre for oss nr det viste seg vre to. Babysvmming er noks dyr og man m betale per barn man har med, det er sskenrabatt, men alikevell vil det koste flere tusen. Og s er jeg helt avhengig av ha med en til voksen som kan holde en av jentene, og siden BT jobber overtid n og da og ikke kan helt bestemme nr det skal skje s ble det for stor risk til at vi meldte oss inn i et kurs.

I dag reiste jeg og jentene til Drammens Bad sammen med venninna mi, samboeren hennes og datra deres p 1 r. Pappaen har permisjon og venninna mi studerer s det er ikke alle dager hun er p skolebenken. De har ogs gtt p babysvmming med lille Ella, s da var det veldig fint for meg og vre med de og f litt opplring og i tillegg ha to ekstra hender til jentene mine :)

Det var bare s gy. Jentene elsker bade, og i de varme bassengene var det like behagelig for hu mor ;) Jeg har alltid elsket bade selv, jeg er fdt i fiskene og har levd litt etter at jeg selv har trudd jeg har vrt en liten fisk i vannet. Mamma pleide si at s lenge hun s to ftter stikke opp av vannet et sted viste hun hvor jeg var, for det dykke og svmme har vrt en av mine strste gleder som liten. Jeg svmte fra jeg var 4 og gikk p svmmekurs, hoppet desverre av ganske fort da jeg er verdens mest hrsre jente s det skulle ha p den badehetta ble etterhvert et nulltema da det endte i hyl og skrik. Haha. Heldigvis var vi mye p stranden og p tok med teltet til innsjer slik at jeg fikk buktet meg rundt som den lille havfruen jeg nsket vre.
Jeg ble alltid med p de lange svmmeturene sammen med pappa og min sster som er 6 r eldre, senere med rene har jeg alltid vrt blandt toppen av de raskeste svmmerene i klassen og jeg skal si dere jeg var meget sur om mensen traff med svmmetimene da den kom. Haha.



Min bikini er fra fjordrets sesong p H&M, jentene sine badedrakter er fra Accessorize

Jeg trur det er veldig viktig la barna vre mye i vann fra de er sm, da lrer de seg til bli gode svmmere og ikke minst slipper de bli redde for vann. Mamma har en god historie fra jeg var liten og gikk p svmmetrening. Vi skulle lre oss f vann i ansiktet s da satt hele gruppa p kanten og plasket med beina mens en og en mtte svmme igjennom. Jeg har aldri likt bli sprutet i ansiktet s jeg dykket under og svmte under vann forbi rekka med plaskende bein. Svmmetreneren konkluderte med at det ikke var noen fare for at jeg skulle vre redd for f vann over hodet.

Smokk eller ikke Smokk??

I dag tar jeg opp det store smokke sprsmlet.

Jeg har skjnt etter at jeg fikk barn at sprsmlet om barnet bruker smokk eller ikke er veldig poppulrt og det er morsomt hre andres meninger om dette, jeg fler det er litt snn svart-hvitt mening om barnet skal bruke smokk eller ikke. Den ene gruppen ser ikke noe i veien med la barnet bruket smokk, mens den andre gruppen er veldig motstander av det.

Jeg fr vel med en gang si at: ja, mine barn bruker smokk.

Igjen en veldig morsom greie for mitt inntrykk av egne erfaringer og etter hva jeg har hrt av andre, s anbefaler nyfdt-intensiv smokk, mens nyfdt har det nrmest p svartelista (ok, jeg setter det kanskje litt vel p spissen)
Vi l jo p nyfdt-intensiven i 3 uker, s der har dere en av grunnene til at jentene her i hus bruker smokk. Smokken ble puttet inn i de alt for sm munnene helt fra starten av, det s virkelig ikke bra ut i det hele tatt. Haha, stor smokk eller liten unge? - smokken er i helt vanlig strrelse gitt, for ikke snakke om at hun drukner i str 44.

Grunnen til at nyfdt intensiv anbefaler smokk (i hvertfall til premature) er fordi de er veldig mye svakere enn en termingtt baby og for at de skal lre seg til klare og amme s fort som mulig s bruker de smokken til styrke sugemuskulaturen. Dette er ganske viktig da det er lettere f i gang en god melkeproduksjon ved amming enn ved pumping.

Jeg er p mange mter veldig glad for at jentene tar smokken. Nr smokken kommer i munnen deres er det et par sugetak fr ynene blir vanskelig holde oppe. Babyer har et stort sugebehov, og fr de ikke en smokk sutte p kan det vre de vil bli ammet hele tiden eller kanskje verre, begynner ta totten i stedet.
Det er mye lettere avvende en smokk enn en tommeltott fordi smokken kan fjernes, det kan ikke totten.

Smokken er jo ogs en lyddemper, og jeg m innrmme at en lyddemper er i noen tilfeller gull verdt. Eks: p et kjpesenter, i andres selskap osv.



Jeg synes riktig nok ikke smokk skal brukes annet enn ved sovetid, og jeg vet etter ha jobbet i barnahage at veldig mange gr med smokken i munn store deler av dgnet nr de er hjemme. De sm blir jo ogs fryktelig avhengige jo mer de bruker den og det er synd nr det ofte gr ut over sprket de frste leverene.

Baksidene ved smokk fra startet av er at barnet kan bli kresen p hva det vil suge av og kan etter hva jeg har hrt delegge for ammingen, likt som med flasker. Mange nsker kanskje vente til de blir eldre, for noen funker det, men for andre funker det drlig. Sugerefleksen er strst nr de er nyfdte det er lett og se ved at de prver finne melk overalt, hud, nesen, haken, klr, hnda m.m. Blir de eldre prver de ikke lengre sutte p alt mulig og en smokk blir da plutselig veldig fremmed ha i munn.

Smokken kan delegge for tannstillingen er ogs et av argumentene for ikke begynne med smokk, men s sies det jo at det ikke har noe si s lenge barnet har sluttet med smokk fr de blivende tennene dukker frem. Og la meg gjette, det skjer vel normalt rundt 6 rs alder, det er vel ikke s vanlig at s store barn bruker smokk fremdeles da.

Det fine med de som ikke vil ha smokken eller ikke fr smokken er at man slipper avvende den igjen. Det er nok en liten kamp hos de alle aller fleste, men samtidig virker det som det gr veldig greit ogs, og hva er vel ikke bedre enn at man kan slenge med en familietur for kaste smokkene i skattekisten til Kaptein Sabeltann, det er i hvertfall vr plan ^^,

Her kommer i hvertfall smokken til vre vr lille bestevenn p kvelden og natten til de er 2-3 r.

Hva mener du ? Bruker ditt barn smokk eller ikke? Hvorfor? :)

BABYCALL

//ANNONSE-LENKER//

Flere enn meg som ELSKER babycall ? Hihi

Babycallen her i hus har vrt en av de "kunne ikke vrt foruten" tingene vi har til jentene, og derfor synes jeg den fortjener et innlegg p bloggen.

Vi kjpte babycall da jentene var fdt, noe vi var ndt til ha om jentene skulle sove i senga si i andre etasje, mens vi skulle sitte nede. Grten til premature babyer skiller seg nemlig veldig fra et termingtt barn med ferdigutviklede lunger. Lunger er det siste som klargjres fr barnet skal ut fra mammahula si. Jentene mine kom veldig fort, jeg ble lagt inn p sykehuset dagen fr de var ute og da rakk ikke jentene f full virkning av lungemodningssprytene jeg fikk i forveien. Anbefalt tid for full virkning er nemlig 48 timer med to omganger lungemodningsspryter, jeg gikk 24 timer fra frste spryte ble satt til de var ute.
Og med litt svake lunger s blir det ikke mye hjerteskjerende skrik, det hrtes vel mer ut som to sm mus som pep litt.

Babycaller n har jo alt av tenkologi, foreldrene vre blir jo s imponert over hvor enkelt det kan vre nr vi sitter nede i stuen setter p musikken p babycallen p nytt.
Vi har babycall fra Philips Avent og vi kunne ikke vrt mer fornyd. Frst hadde vi den tidligere versjonen som egentlig var mer enn nok, den spiller musikk og fungerer veldig fint ved at den skrur seg p og av ettersom babyene er stille eller vkene. Vi hadde uroer over sengene som de l tittet p mens de hrte p rolige nattasanger fra babycallen og roet seg alltid til musikken. Hvis jentene ikke hadde sovnet fr musikken var over kunne vi som sagt over skru den p en gang til fra stuen og det ble stille igjen.

//Jeg lagt ut den tidligere babycallen for salg n p finn.no (HER) - Den fremstr som ny da den kun har vrt i bruk i tre mnd, kviteringen flger med.//

Tre mnd etter vi hadde kjpt oss babycallen fikk vi den nye versjonen som i tillegg til alt det flotte har stjernehimmel som lyser opp i taket. Det var s moro da jentene oppdaget disse stjernene som skifter n og da, de ble liggende bare stirre til de sovnet. Fremdeles bruker vi babycallen hver natt, vi trenger ikke lengre bruke den fr hre de n som de har ftt sterke nok lunger til si i fra skikkelig, men den er en del av leggerutinen da vi skrur p musikk og stjernehimmel fr vi forlater rommet. P dagen bruker vi den om jentene sover i lven pga drlig vr, og med den vinteren vi har hatt i r har den vrt veldig god ha ^^,

Synes den er s fin ogs jeg da.



Ellos.no selger denne babycallen med 10% av prisen n, s den er faktisk billigere enn hva vi kjpte den gamle versjonen til (1599,-) Du finner den HER


nsker barn med lav fdselsvekt

Mye skriveinspirasjon i dag!

Da jeg vknet oppdaget jeg p fb noen som hadde delt en lenke med overskriften: MDRE KONKURRERER OM F SM BARN. Jeg rakk ikke lese, men fikk nyhetsoppslaget tilsendt av en venninne senere p dagen. Da ble jeg nesten ndt til lese og jeg er RYSTET!!!!

Er dette virkelig sant - tenker jeg. For meg er hele dette innlegget et nyhet som m vre veldig rettet for denne damen Hanne som opplever at vennegjengen kjemper om f s sm babyer som mulig. Tenker virkelig ikke folk p konsekvenser??

Hva er din oppfatning? Har du flt presset p ikke f en stor baby? Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjenn i denne trenden som gikk gravid for et r siden med tvillinger.



Jeg er helt enig at det er viktig spise sunt, og holde seg i form igjennom aktivitet mens man er gravid. Det den gravide moren spiser er byggeklossene for barnet som skal vokse. At man holder seg i form igjennom svangerskapet vil komme til stor hjelp den dagen barnet skal ut, en sterk kropp har normalt en kortere, lettere og mindre smertefull fdsel. Men jeg skjnner ikke at noen kan vre s egoistiske at de tenker p minimere sitt eget matinntak for f en liten kul og en liten baby ved fdsel..

Og jeg snakker av erfaring da jeg har fdt to barn med en fdselesvekt p UNDER 2 kg!! Dere aner ikke hvor mye jeg prvde putte i munnen for at jentene mine skulle bli s store som mulige da jeg viste at sannsynligheten for prematuritet og lav vekt var stor.
Kan folk mene at jeg var heldig som fikk s sm barn? Eller jeg fikk to da, s jeg var vel sikkert ikke s heldig alikevel.

Hvorfor vil vi ikke folk ha normalvektige babyer (gjennomsnittet ligger p 3.5 kg)? Er det fordi de er redd for strekkmerker eller er det fordi det er "stt" at de drukner i str 50 som det blir skrevet i nyhetsoppslaget. Kan ikke de mdrene som synes det er stt drukne babyen sin i klre kjpe en strrelse for stort i stedet.

Igjen lurer jeg p om de som nsker flge denne trenden ikke tenker konsekvenser av bevisst f en liten baby? Vel jeg kan fortelle dem om noen av de konsekvensene. Sett at barnet er frisk.

Vi trenger alle nring for vokse, og vokse betyr ikke bare vekt, det er ganske mye mer enn det som skal vokse og modnes, hjerne og lunger for nevne det mest sentrale. Et barn med lav fdselsvekt er vanligvis mye slappere enn et barn som har vokst seg stor og sterk. Dette gjelder spesielt for premature men like mye dysmatur (barn fdt til terminen med lav fdselsvekt).
Barnet med lav fdselsvekt m ofte legges inn til kontroll p intensiven de frste levedagene hvor de blir tatt prver av og ikke fr ligge p mors bryst mer enn ved mltidssituasjoner. Det er mange andre mennesker som kommer til vre i kontakt med det helt nyfdte barnet som ofte er veldig stressende. P intensiven ligger det vanligvis flere barn, alle har p seg mlere som piper med en gang noe ikke er helt som det skal. Jeg lover dere det piper OFTE! Det er ikke uvanlig at de sm skvetter til nr alarmen til naboen gr.

Nr du endelig kommer hjem med det lille barnet m du til kontroller hver uke for se at de legger p seg slik de skal. Du kan heller ikke regne med amme hver 3-4 time og sove hele natten igjennom. Barnet er nemlig for lite til g s lenge uten mat. Det er vanlig at de ogs er spass svake at de ikke orker spise seg mette fr de sovner. S det er bare finne frem puppene hver andre time fra morgen til kveld (8-00) Er du heldig har et barn som sover kan du la det sove i 4 timer p natten, men ikke lengre for da m det ha mat igjen. Rett og slett for at babyen skal klare f i seg nok nring igjennom et dgn til at det vokser slik det skal.

Fy skam alle dere som sker seg sm barn for sitt eget beste!

Jeg vet ikke hvor mange timer, dager, dgn og uker jeg har brukt p bekymre meg for at jentene mine legger p seg nok, endelig har jeg klart slippe disse tankene da de har ftt noen herlige bollekinn og smilehull p kneet.



- SpeiltvillingMammaen

Allergier og eksemer

Det var ikke til unng overhre en samtale fra et nybakt foreldrepar foran meg p apoteket. De hadde ftt tips om en veldig god krem til sre barneromper. "Den het noe med Tiger.. Tiger.. Tigerbalsam var det" Takk og lov for at de snakket med en oppegende farmasyt som rolig kunne fortelle de at det nok ikke var tigerbalsam de skulle smre p en sr barnerompe, men at de kanskje mente Lveapotekets barnekrem. 

Jeg synes stadig jeg hrer foreldre som sier de m bruke s mye olje og lotion p barna sine fordi de fr s trr hud, og disse to eksemplene over gjr at jeg i dag ble inspirert til skrive dette innleget med bakgrunn av mitt studie innen naturmedisin kontra vestligmedisin (skolemedisinen vi alle bruker). 
Jeg undres nemlig p hva som er rsaken til alle disse barna sine trre hud problemer for ikke glemme all eksemen som gr rundt p barn. Er de fdt med drlig hud eller er det kanskje nettopp fordi foreldrene smrer de inn med oljer og lotion som gjr nettopp problemet verre?


Bilde er hentet fra Google

Jeg skal dra inn et eksempel p hest i dette innlegget da hest er mitt fag. Det ble gjort et studie i Sverige hvor de tok for seg en gruppe fll som skulle vokse opp med kun spise grovfor - alts gress og hy. Den andre gruppen fll skulle vokse opp med de vitenskaplige beste beregningene for krafor, vitaminer og mineraler i tillegg til grovtforet. Alts det anbefalte til hest for at de skal kunne yte best mulig innen konkurranse. 

For meg var det ikke overraskende at resultatet ble slik: Fllene uten tillegg kom best ut av det med minst skader og beste prestasjoner under konkurranser senere i livet. Fllene som hadde ftt det perfekte tilleggfret hadde langt flere skader, fordi blandt annet skjelletet deres vokste for fort.
Hester er mer enn 50 millioner r gamle, hvorfor trur vi mennesker at vi kan klare lage bedre mat til dem enn den maten de har overlevd p og er utviklet seg etter i s mange r?

Med avsnittet om hestene over vil jeg s klart frem til: det som er naturlig m da vre det beste!
Ogs kommer det til mennesker da, trur dere at man smrte inn vikingbarna i oljer og lotion? S klart ikke.

Aldri har det vrt mer allergier, intoleranser og astma blandt menneskene. Innen kinesisk medisin som er av eldst medisinsk historie er lren om at eksem som blir behandlet med prepatrater som kortison vil virke nedtrykkende p immunforsvaret vrt. Kortisonen fjerner ikke rsaken til eksemet det fr eksemet til blekne bort, men som mange har opplevd, det kommer igjen. Og kinesisk medisin mener kortisonen vil undertrykke eksemet og i stedet for lege det vil plagene trekke inn i kroppen og utvikle seg til allergi og s astma. 

Vi vet jo for eksempel at parfyme i tidlig alder kan fre til allergier, det er derfor det meste av barneprodukter er -parfymefrie-. 
De fleste er veldig uvitende p hva som er rsaken til at kroppen reagerer slik den gjr. Tar et eksempel: hvor mange kjenner du ikke som har intoleranse for melk? Vet du hvorfor? - Melk blir pasturisert, det vil si at melka blir varmet opp til 70 grader for at bakterier som e-coli skal d. Men det er ikke bare e-coli som dr, i kumelka er det ensymer som er med p bryte ned melka. Disse dr ogs under denne varmebehandlingen, og dermed blir melka for vanskelig fordye for mange mennesker som gjr at vi fr en intoleranse mot den.

Har du tenkt over hva du bruker av produkter p barnet ditt? 
Selv vet jeg det at om jeg har ftt en ny hudkrem eller lypsyl som jeg bruker mye fr jeg virkelig problemer med slutte med det igjen. Nr jeg slutter blir jeg i hvertfall trr og s har man det gende hvis man fortsetter. Det er derfor jeg trur at det samme skjer med barn. Vi bruker olje i vannet fordi vi vil ha myk barnehud. Jeg har aldri brukt oljer i vannet og kan med hnden p hjertet si at mine barn har hud som silke. De har heller ikke blitt smurt med lotion. De hadde trr hud rett etter fdselen noe som er veldig normalt, husker mamma fortale at jeg mtte smre de fordi de flasset. Da flasset forsvart (les: av seg selv) har de ikke ftt trr hud igjen.

Med dette innlegget mener jeg ikke trkke p noens ftter som det lett kan bli tolket til. Jeg mener ingen gjr noe galt med smre inn barna sine, vi gjr det jo i beste mening. Men kanskje du skal se hva som skjer om du slutter? Eller finne produkter som er natulige og ikke fremstilt kunstig som det meste er. Helsekosten har det du trenger. 
Selv var jeg totalt uviten p denne tankegangen fr skolestart, men om man bruker en smule sunn fornuft og prver tenke: "hva er naturlig?" s er dette ganske s logisk.  

Jeg sier ikke at du aldri skal vaske barna dine eller smre de, vi er kommet lengre enn som s. Men om du bruker produkter som er basert p natulige ingredienser s kommer du langt. Det er nemlig produkter som kroppene vre har vrt i kontakt med fra menneskenes opprinnelse. Planter og urter har mange medisinske virkeskaper, og skolemedisinen bruker mange av dem - eksempel - morfin - et rent planteprodukt. 

Hvorfor begynne pfre produkter fr et eventuelt problem er oppsttt? Det er nemlig mange som har oljer i vannet og smrer inn kroppene lenge fr frste tegn p trr hud har oppsttt. Og som flere lesere her inne fortalte meg i et gammelt innlegg: barnet vrt tler ikke parfymer, s etter at vi begynte bade hun/han i kun rent vann har det blitt helt bra. - Igjen Naturlig nok . 

Hva er dine favoritt produkter? 

Disse er mine! Alt jeg trenger. Weleda sine bade produkter og Organic rumpekrem, lukter himmelsk av de naturlig blomsterproduktene. Jentene har aldri hatt bleieutslett kun et par tilfeller av sr rumpe p morningen om de har bsjet p natten. Etter en dag med denne bleiekremet har de like fine og lyserosa rumpestumper igjen. 

Tenk naturlig! 

......................................................................

Del gjerne dette innlegget p din facebook, det er mange som er uvitene om dette temaet som kanskje kan f hjelp med klen om du deler  :)

Svnen - en medisin uten bivirkninger




Viste du at man dr raskere av ikke f svn enn ikke f mat? Viste du at det holde en person vken over flere dgn er en av de verste formene for tortur?

Svn er kanskje noe du ikke tenker srlig over annet enn at det er deilig legge hode p puta og vkne opp neste morgen uthvilt. For de uten svnproblemer/ avbrutt svn igjennom natten fles svn like enkelt som det puste. En ndvendighet for at vi skal komme oss igjennom dagen, men vi legger ikke noen tanker over hvorfor det er slik. Vi mennesker er bare bygd p denne mten, vi trenger sove likt som vi puster og blunker uten anstrege oss for det.

Eller?

Svn er noe man tar forgitt til man plutselig str der den dagen med 3 timer sammenlagt svn i lpet av en natt som er stykket opp ala 20 minutter av gangen. Det er da du skjnner hvor sterkt vi trenger sove, at svn er like viktig som at vi klarer puste. At svn er som en rus vi ikke klarer oss uten. Ja, jeg snakker om det bli foreldre.

Nr man har blitt mamma og pappa er det ikke lengre vi som har kontroll over nr det er leggetid, ei heller hvor lenge vi kan sove. Det er det lille barnet som har tatt over kontrollen. Og hva betyr dette for foreldrene ?

ALT!

Den ene familien danser seg igjennom sin nye rolle som foreldre som om det var en lek, de forstr ikke hvorfor noen kan klage over at det er tungt og slitsomt ha barn. Alt virker som fryd og gammen.

Den andre familien er grinete, mor og far har begynt krangle om de merkeligste ting, huset str p hodet, og den miste motstand fles som et slag i trynet.

Forskjellen mellom de to familiene over er svnkvaliteten. S lenge man fr sove nok, s lenge man selv rekker bli uthvilt kan man bestige et fjell dagen etter, selv om barnet fikk feber og grt kontinuerlig i 4 timer i strekk, ville denne moren eller faren vrt lsningsorientert, beholdt roen og funnet en metode roe det grtene barne p en perfekt mte. Uten svnen derimot vil vi oppleve den minste lille motstand som en kamp. Frustrasjon og fortvilelse vil vre de frste reaksjonene nr noe ikke gr som planlagt, sinne og grt kommer som en flelsesladd konon rett i hodet vrt uten at det er mulig styre det. Dagens gjreml ser mrke ut og lager en sirkel av skyldflese over ikke stille til forventningene. Forventningene som verden har til deg som forelder. Svn betyr alt ..

Alikevel er det helt utrolig se hvor lite svn vi faktisk kan klare oss p, at det reduserer yteevnen vr er helt klart, men nr man er blitt foreldre klarer man alikevel yte det lille ekstra selv etter mnd uten sammenhengene svn. Desverre er det ikke bare humret som tukles med nr svnkvaliteten er drlig, vi blir i tillegg utsatt for sykdom da kroppen ikke fr tid til danne stoffer som holder immunforsvaret vrt motstansdyktig ovenfor virus og bakterier som kommer snikende fordi.

Det jeg vil frem til med dette innlegget er ... Never mind! - Jeg aner ikke, hode mitt tenker ikke klart, jeg har nemlig vrt personen nevnt ovenfor med 3 timers sammenlagt svn i lpet av natten, stykket opp ala 20 minutter av gangen. ...
Men kanskje er det, hvis du snakker med din venninne som er p kaffekopp nr 10 allerede klokken 12 p formidaggen s kanskje du kan tilby deg hjelpe til en natt, slik at to stykk slitene foreldre kan hente inn svnen, styrke immunforsvartet og komme tilbake p skinnene igjen. :)

Jeg klager ikke, jeg smiler enda, men jeg hper s klart at jenta mi skal bli frisk slik at jeg kan sove litt snart ^^, Ogs kan jeg ikke annet enn slenge med et bilde, en usminket meg, med bustete hr og bryn, kviser i ansiktet etter at jeg tok potetgull i stedet for mat. Og jeg har ikke tenkt til gjre noe for at jeg skal se freshere ut i dag. Jeg skal sitte akkurat her og slappe av sammen med jentene mine som foryeblikket sover, en kaffe eller to pluss en film.

Lik og del om du kjenner deg igjen :)


Flg SPEILTVILLINGENE p facebook HER

Sannheten ... For tung bre




I gr mottok jeg en kommentar fra en av mine lesere, en kommentar som rrte meg sterkt og tok meg til trer. Jeg nsker dele kommentaren med dere fordi den hos meg satt i gang en reaksjon, en tankegang oversannheten...
.
"Hei dette blir en veldig spesiell kommentar fler jeg, men samtidig syntes jeg du br vite hvor fantastisk du er!

Under hele min barndom ble jeg mishandlet av moren min. Faren min er dd, s hun var alt jeg hadde. Hun hadde aldri morskjrligheten for meg og dro alltid vekk nr hun kunne. Hele barndommen min er en vits.


MEN, hver gang jeg er p bloggen din s fler jeg morskjrligheten din blomstre over hele bloggen. Jeg skulle nske jeg hadde en mor som deg. En som gjr alt hun kan for vre positiv og nyttig for sine barn. Du setter de alltid foran deg selv slik en mor skal. Du gjr ting med- og for dem, istede for sitte late bort livet.


Du er kreativ, og du gjr noe med livet. Du inspirerer meg virkelig. Se lvom du bare er 3 r eldre enn meg, s drmmer jeg meg vekk nr jeg er her inne, og ser for meg meg selv som liten igjen, bare med DEG som mor. Barna dine er utrolig heldig.


Tenk ha et s speiselt, unikt og fantastisk menneske som deg som mor!


Du rrer hjertet mitt med din positivie livsgnist og jeg blir alltid s mye bedre humr av vre her, nettopp fordi du ER snn. Det er ikke tilgjort osv. Du ER virkelig s god av natur. Det er det som er s fabelaktig!


Mtte bare si det, du er drmmemoren jeg aldri hadde!


<3"
.
Jeg skjnner at jeg er mektig naiv nr det kommer til barns oppvekst. Jeg klarer ikke forst at noen kan gjre noe vondt mot et barn, samme hvilket barn det er og av den grunn vil ikke hjernen min innse at det skjer, ikke rundt meg i hvert fall. Men det er ikke sannheten.
Og sannheten er vond bre, selv for meg som ikke opplever den.
.
Jeg husker da jeg var hos jordmor for frste gang i svangerskapet, hun stilte en rekke sprsml om det ene og det andre. Ut av det bl spr hun om jeg er utsatt for insest. For meg var det et uhyre merkelig sprsml stille, jeg fikk en flelse av at hun spurte fordi jeg var p vei til bli en ung mor, jeg flte hun trudde at jeg var en som ikke tok en graviditet serist, at jeg var ei ung jentene som hadde blitt smelt p tjukka under en fest med mye dop. For sprsmlet om jeg hadde blitt utsatt for insest var for meg et like dumt sprsml som om hun hadde spurt om jeg hadde opplevd andre verdens krig - nei, jeg ble fdt 45 r etter den tok slutt.
.
Litt senere leste jeg i et magasin eller om det var p nettet at n skulle man sprre om insest hos mdre under graviditeten som et tiltak for forebygge. Det var da jeg skjnte at jordmor spurte meg av et rutinesprsml og ikke fordi hun hadde fordommer mot at jeg var ung.
Insest i mitt hode er helt fjernt, jeg vet at det skjer og jeg har lest flere av deres historier, men jeg trudde ikke det var s ille som det min venninne fortalte meg etter ha hrt p et foredrag om dette temaet, 2/10 barn blir utsatt for ulike niver av insest !!! TO AV TI!! Det betyr at jeg statistisk sett kjenner flere....
.
Det er nr jeg hrer slike ting jeg skjnner at virkeligheten ikke er s rosenrd som min egen oppvekst, og jeg klarer ikke forst hvor mange som da opplever vold og fryktelig opplevelser bak lukkede drer, nr det er s mange som faktisk blir seksuelt misbrukt av sin egen familie. Noe som jeg kanskje ser p som det mest groteske og grusomme man kan gjre mot et barn..
.
Det er etter jeg ble mor selv at jeg begynte hre disse historiene om barn s uskyldige som mine egne bli utsatt for skrekkslagne handlinger.
En bekjent s og overhrte en handling p sykehuset, hvor en 3 r gammel pike kom inn "hun var s nydelig" sa hun, men hun hadde blmerker etter en hnd rundt halsen. Hennes egen far hadde seksuelt misbrukt og holdt p kvele sitte eget barn, bare tre r gammel. Han ble avverget rett fr jenta dde, men allikevel ALT for sent - Jeg sitter faktisk og grter litt nr jeg skriver dette....
.
Hva er det for en elendig verden vi lever i?
.
Hvorfor er det s vanskelig oppdage alle som ikke har den oppveksten de burde hatt??
.
Kanskje m vi bare m bli flinkere til sprre og lytte. Tenk over dette: et barn blir seksuelt misbrukt av sin bestefar. Bestefar sier til barnet "du m ikke fortelle dette til mamma, dette er en hemmelighet" Barnet gr og snakker med mamma, og sier: "jeg og bestefar har hemmelighet" svaret fra moren ld: "s bra, det er lov ha hemmelighet med bestefar" - Lite viste moren hva ordet hemmelighet betydde for barnet sitt, et barn vil ikke bruke de ordene som vi bruker da de ikke har lrt dem.
.
Alle barn fortjener et hjem med trygghet, omsorg og mye latter <3
.

Permisjonstiden

N er det ikke mange dagene til jeg har vrt hjemme i et r. Jeg ble sendt ut av jobb i uke 23. 1.februar-2013. Ikke fordi jeg flte meg drlig og lurte p om jeg kunne slutte jobbe, men fordi sykehuset ga meg beskjed om kontakte legen min s vi kunne skrive en sknad om at jeg skulle g p svangerskapspenger i stedet for i arbeid. rsaken til det var s klart at jeg bar frem tvillinger som regnes som et risikosvangerskap. Og det er vanlig bli sendt ut av jobb fra uke 20 om tilrettelegging ikke er mulig. Jeg jobbet p denne tiden i klesbutikk og tilrettelegging for et tvillingsvangerskap ville vrt bre inn en seng slik at jeg kunne ligge avlaste bekken og livmorhals. Det sier seg selv at man ikke kan ligge i en seng i en klesbutikk s da ble det hjem p sofaen i stedet.

Jeg tenkte det kom til bli veldig kjedelig g hjemme s lenge fr jentene kom, men jeg trur vel ikke jeg rakk kjede meg et sekund. Jeg hadde en haug med eksamener i vente s mye tid ble brukt til lesing. Husker veldig godt hvor mye jeg ble avbrutt av noe som fltes som karatekamp inni magen, men det var s klart bare koselige avbrytelser med litt smerter da. Haha.

Jammen var det nok bra jeg var ute av jobb s tidlig ogs, allerede da kjente jeg etter en dag med sting at bekkenet begynte svi, og i uke 26 begynte livmmorhalsen pne seg. Jeg klarte holde de inne i 6 uker til noe jeg er veldig takknemlig for, men jeg skulle gjerne beholdt de enda 6 uker om jeg hadde ftt valget. Ut kom de samme hvor mye legene prvde stoppe de.


Nybakt mor, s stolt. Veldig viktig med hudkontakt p de to sm, s slik kunne vi ligge kose, time p time.

Jeg fikk litt hetta da jeg l p sykehuset og kom p at jeg ikke hadde ftt levert inn sknader om foreldrepenger. Jeg ble jo tatt litt p sengen med fdsel s tidlig, men heldigvis var den en herlig sosionom p sykehuset som kunne hjelpe oss og fortelle oss hvordan systemet fungerte i vr situasjon. Vi hadde ikke hatt sjans uten, for det nav-systemet skjnner jeg meg ikke en dritt p, og det virker det ikke som de som jobber der gjr heller. Ikke i vr situasjon i hvertfall.

Nr man fder for tidlig fr begge foreldrene "sykepenger" fordi barna regnes som "syke" alts de ligger med medisinsk behandling p sykehuset. Antall uker man har i permisjonstiden begynner heller ikke rulle fr man kommer hjem fra sykehuset. Det er jammen meg bra, for hvis vre jenter skulle begynt i barnehagen 9 mnd gamle som noen gjr og vi hadde mistet alle ukene p sykehuset ogs ville de faktisk ikke vrt eldre enn 7 mnd regnet fra terminen. Det ville vrt skrekkslagent i mitt hode.

Fra dag 1 vi kom hjem fra sykehuset har BT jobbet fullt. Det har heldigvis gtt veldig bra vre alene for min del. Jeg fikk en veldig god teknikk p dobbeltamming s jeg hadde alltid kontroll p begge jentene hele veien.


Kom over dette syke men morsomme bildet fra jeg ammet ^^, Gud som jeg savner den tiden selv om den var s intens og slitsom. Men miuttene jeg satt slik var helt ubeskrivelig.

Nr man fr flere enn et barn fr man ogs noen uker ekstra hjemme. Per ekstra barn fr man 5 uker (100% permisjon) eller 7 uker (80% permisjon). De 5/7 ukene ekstra kan man velge hvordan man skal ta ut. Jeg vet mange velger bruke de slik at mannen kan vre hjemme hjelpe til i starten. Her er det jeg som har forlenget permisjonen med 5 uker. N er det ikke mange dagene til permisjonstiden er over for min del. 10 februar er det ikke lengre noen foreldrepenger som kommer inn p kontoen. Gud s fort tiden har gtt!

Jeg har spart penger hver mnd igjennom permisjonstiden slik at jeg har "lnn" i to mnd til, alts til jentene fyller 1 r. Da har vi valgt ikke ha de i barnehage og heller motta kontatsttte som alle fr om man ikke har barnet i barnehage fra de er 1 til 2 r. Dette er en av de tingene jeg ser p som en kjempe fordel med f tvillinger. Siden vi fr dobbel kontantsttte 6000 x 2 har jeg rd til vre hjemme og oppleve enda noen mnd med barna mine fr jeg "gir de fra meg til samfunnet".

S her skal jeg g hjemme med jentene til nyret 2015. Da begynner BT ta ut sin permisjon. Han skal fordele sine 12 uker over 24 uker. Det vil si han kommer til vre hjemme 50 % og jobbe 50 % prosent. Hvis vi da fr barnehageplass vil jentene begynne 50 % i barnehage et halvt r fr de begynner 100 %. = Drmmesituasjon for meg ^^,

Permisjonstiden gr alt for fort. Det er s mye som skjer med to sm i hus at jeg rekker ikke kjede meg et sekund. Jeg startet jo ogs med denne bloggingen etter sommeren, og den har nrmest blitt som en jobb nr jeg har "fri" fra jentene, s her skal jeg si dere at vi ligger ikke p latsiden. Jeg str opp 7 det jeg klarer og jobber til jentene str opp 9-10. For noen hadde det sikkert blitt et skikkelig pes, men for meg er det helt topp. Jeg synes det er veldig godt kunne utrykke meg og f respons p det jeg skriver. Det blir p en mte min komunikasjon med omverden alle de timene p dagen hvor andre jobber eller studerer.

Ha en fin dag alle sammen, vi skal snart p helsestasjon for se hvor store jentene er blitt :D

HRET - hva skjedde ?? :O




RYTING

Da jeg gikk gravid med jentene tenkte jeg ikke p hva som kom til skje med hret mitt etter graviditeten, men det skulle vise seg bli en "spennende" afre. fde bare delegger hr!Det jeg allerede viste fr jeg ble mamma var at man mistet veldig mye hr etter fdsel. Hravfallet starter ca 3 mnd etter fdsel uavhenging om man ammer etter ikke, det er forskjell p hvor mye hr man mister, men rsaken til at man mister mer hr en periode etter fdsel er fordi hrsekkene tar en pause i syklusen sin slik at de dr og faller av. Under graviditeten minster man langt mindre hr enn normalt, nr rytetiden da kommer mister man alle de hrene man skulle mistet igjennom graviditeten og de 100 hrstrende som vi normalt mister hver dag :O Det kan virke veldig mye, spesielt om man har langt hr. Rytingen gr tilbake til normalen 6-12 mnd etter fdselen.

Det er ikke s veldig lenge siden BT mtte skru opp noen rr fra dusjen fordi dusjen var tett, gjett hva som hadde forrsaket det! Veldig lange hrstr, mange av dem!

BT har verdens snilleste onkel som er frisr. Han fortalte meg at noen mister faktisk s mye hr etter en fdsel at de fr viker (veldig normalt) og mne (mer sjeldent). Han mente at jeg mistet lite hr sammenlignet med normalen, men at det helt sikkert fltes s mye siden jeg har s langt hr. Jeg har jo nok hr ta av s hravfallet var ikke det verste for min del. Min beste venninne fikk barn to mnd fr meg, hun mistet en del hr - og det steste ste er nr hret vkser ut igjen og danner en krans rundt hele hodet med babyhr ^^, S stt, men s irriterende for den det gjelder.

FETT HR

En mnd etter at jentene var ute av magehuset begynt jeg f fett hr. Og nr jeg sier fett hr s mener jeg ikke at det ble fett etter en dag, det var fett nr jeg fnet hret etter ha dusjet. Jeg holdt p bli spr, jeg vurderte bli hjemme p 17.mai da jeg flte at alle kom til glane p hret mitt og tenke at jeg hadde sluttet dusje. Haha. Det var grusomt, det startet ved skillen, og brette seg ut et par cm. Det ble verre og verre, til slutt var hele hret langs hodebunnen fet og det strakk seg 5 cm utover i hret. Det var s fett at det s ut som jeg hadde brukt brylkrem eller smr i hret og om jeg gredde det ble det bare trykke striper etter hrbrsten.
Jeg bruker kun frisrsjampo, og jeg prvde bytte merke, jeg gikk over til de billige p butikken, jeg vasket hret med zalo og ullvask Milo til ge (frisrens) store forskrekkelse. Jeg holdt p g p veggen av mitt fette hr som ble verre for hver gang jeg vasket det.

Heldigvis fant jeg reddningen, reddningen hadde sttt foran meg hele tiden. Jeg fant p et forum inne p nettet noen som hadde opplevd det samme. VASK HRET MED BABYSHAMPO! - var rdet. Jeg lp i dusjen, og for frste gang s jeg at hret begynte f sin normale trrhet igjen. Etter 3-4 vask var hret som fr. Phuuuu....

MRKERE HR

Siden jeg er brunnette s vil jeg nok ikke merke noe srlig endring p fargen, men ge fortalte at nesten alle med mellomblondt hr blir mrkere og mrkere i hret for hvert barn de fder. Jet vet ikke om det er s ille, men mtte ta det med siden det er en s vanlig "bivirkning" etter fdsel.

HRSTRUKTUREN ENDRER SEG

Husker jeg hrte for mange r siden at de med rett hr kunne f krller eller fdsel og de med krller kunne f rett hr. M rligtalt innrmme at jeg trudde det bare var vs, men neida. Her har hret mitt ftt gjennomg. S til de grader -_- Jeg har hele mitt liv hatt pinnerett hr, ikke s mye som en liten fall har vrt finne i hret mitt. Rettetangen min har vrt brukt til lage krller :P Hva n? M si jeg liker utsagnet til ge (frisren): "oida, du har ftt slike bulker du ja". Og jeg til min fortvilelse, "ja, nr forsvinner de igjen da?" "de forsvinner ikke, det blir bare verre". Serist. Ok, bulkene i seg selv er ikke s ille, problemet ligger at jeg kun har ftt de plassert i bakhodet, p sidene og foran er hret mitt fremdeles rett og fint, mens bak ser det faktisk ut som jeg har brukt blgetang. Og det ser jo litt rart ut blge hret kun bak da.




Det var mine hrerfaringer. Fortell meg og de andre leserene om dine i kommentarfeltet :D

Babysvnens TIPS

 


 

Vi har som mange allerede vet hatt problemer med f jentene til sove fra vi legger de til morgen. Jentene har hatt en tendens, spesielt hun ene, til vkne kl 21:00 hver kveld etter hun har sovet en/halvannen time i sengen sin. Da er den lille jenta vr helt utrstelig, og jeg fler jeg har vrt igjennom alt for f henne til sove igjen.

For nevne litt s har jeg prvd: bli p rommet og roe henne i sengen gjerne i tre timer fr jeg lfter henne opp. I sengen roer jeg ved synge, stryke, klappe, kile i ansiktet, massere fttene (massere fttene er det eneste som fr de til bli rolige i sengen, da kan de ligge en halvtime helt salig i blikket, men sove skal de ikke for det), gi vann, gi melk, lfte opp og bysse. 

Jeg har lagt ut noen bilder p instagram hvor jeg atter en gang sitter oppe til sent p kveld for pve f de to sm til sovne igjen. Det kan nemlig ta s lang tid som at klokken rekker bli 01:00. Og p instagram er det mange kloke mdre som flger meg og som gjerne gir rd om hvordan jeg skal f de til sove. Vel de fleste av alternativene er allerede prvd, som endre p rutiner p dagen, vekke tidligere p morgen, la de sove kortere p dagen, gi de mer mat igjennom hele dagen. S de andre tipsene, reverk, stivhet, la de grte til de gir seg osv osv.

ULLFROTT PYJAMAS

Det kom ogs inn et tips Fra Oda Kristine, hun anbefalte oss pysj i ullfrott, det hadde reddet nattessvnen hos dem. Med en gang jeg leste den kommentaren tenkte jeg - Nei, en ullpysj kommer ikke til gjre underverker her, vi har 22 grader p soverommet, s fryser gjr de i hvertfall ikke - 

Det rare med det hele var at denne kommentaren festet seg til hjernene min, jeg klare ikke slutte tenke p den, akkurat som om noe uvist prvde fortelle meg at det kanskje l noe i den kommentaren som egentlig stemte, men som jeg bare hadde avfeild. Det kunne jo ikke skade prve. Jeg har ikke ullfrott pyjamaser, de skal vre riktig s dyre, men jeg har to nyydelige pastell ullpledd som verdens snilleste mamma til Renate, en bestevenninne strikket til jentene som fdselsgave. 


 

Jeg la jentene p hvert sitt pledd og svpet de inn i pleddene som to sm larver i en puppe ^^, 
Som vanlig sovnet de veldig fort. Klokken kvart over 9 kikket jeg p klokken - de sover enda -  BT og jeg satt p en film, og da vi gikk la oss kl 23, hadde vi fremdeles ikke vrt oppe hos jentene. :O For frste gang p jeg vet ikke har de sovet fra vi la de p kvelden til i dag tidlig. WOHOOoooo. 

Det kan jo s klart vre tilfeldig, men jeg kommer definitivt til gjre det samme i kveld. Jeg er sikker p at det enten kommer av den jevne varmen eller av tryggheten av bli pakken p denne mten. Jeg vet ikke hvor lenge det er slik, men for nyfdte er jo det ha det trangt en trygghetsflelse som kommer fra tiden inni magen til mor. 

Grunnen til at jeg var ndt til fortelle om det her er fordi det er veldig mange som har kommentert bildene p IG at de har akkurat det samme problemet, kanskje dette kan vre noe dere kan prve? Det skader i hvertfall ikke :D

 

Ha en fin dag alle sammen <3

Grusomt ha barn ?




Jeg ble gravid, det kom som et sjokk og selv om jeg begynte tenke p alle bekymringer en mor kan tenke begynte jeg samtidig glede meg fra sekundet det vistet to streker p graviditetstesten. Dagene gikk, svangskapsplagene kom for fullt, den ene frokosten etter den andre kom i retur forteren enn den traff magesekken, humret var som en jojjo og alt jeg hadde lyst til var sove meg igjennom alt sammen. Alikevel var jeg s lykkelig, jeg flte meg s heldig og jeg gledet meg s mye at hver dag fltes ut som en evighet. Jeg kunne lese dagens gravidapp sitat 50 ganger og snike meg til lese hvor mye det lille i magen hadde vokst dager etter.

S, mter jeg en av de!

"det er bare glede seg, livet blir snudd p hode, du fr ikke gjort som du vil, de frste ukene er helt forferdelige, nattevk, sre bryster, hyling og skrik dgnet rundt."

Jeg har ikke tal p hvor mange som har kommet fortalt meg hvor slitsom det bli mamma kommer til bli.
Vel ukene forstatte g, det var dags for ultralyd. OMG det var TO der inne. Det tok et dgn fr jeg selv klarte svelge den kamelen og tenke at det var dette som var virkeligheten, da begynte jeg glede meg p nytt, n enda mer enn tidligere. Etter ultralyden var alt blitt s virkelig, jeg hadde jo sett barna mine, jeg hadde bildene av de i hnden. For hver dag var jeg en dag nrmere f se de, det glede seg til en sydentur kan ikke sammenlignes en gang.

Vel, jeg skal love dere. Det hjalp ikke akkurat p svarene da jeg fortalte at det var to inni der da folk lurte p om det var en gutt eller jente.

"oioi, stakkar deg! Haha, jeg synes det var tft nok med bare en"

Lista kunne blitt s lang om jeg hadde skrevet ned alle kommentarene jeg og BT fikk igjennom graviditeten. Skulle jeg slutte glede meg? Skulle jeg begynne grue meg for det som var i vente. Ville de to sm som l i magen vre s ille som jeg fikk et inntrykk av at andres barn var?

Jentene ble fdt, dagene gikk, og jeg inns raskt at jeg aldri hadde vrt lykkligere. Hvor ble det av all nattevken og hylingen? Jeg hadde jo fint tid til dusje, spise, ta meg av huset og ja til og med sminke meg hver morgning. Jeg kunne sl fast ved at folk tok feil. Det var ikke forferdelig ha spedbarn. Det var intenst, men alikevel helt fatastisk.

Skulle det stoppe der? Neeeii!

"nyfdt tiden var INGENTING! Gled deg til tennene kommer du! Da var det slutt p nattessvnen"
"bare vent til de begynner krabbe du"
"bare vent til de begynner i barnehage og du skal f rutinene pluss husmorpliktene til g rundt"
"bare vent til de begynner p skolen"
..... (du skjnner hvor jeg vil hen)

Bha, twinsa har ftt hver sin lille tann. Tja, de holder kanskje p en stund fr de virkelig sovner, men jeg kan ikke si jeg synes livet mitt er slitsomt fordet?! S veldig mye lengre kan jeg ikke fortelle om. Men det jeg lurer p er hvorfor i all verden folk har s sinnsykt mye negativt si om det f et barn.

Alle vet vi at det kan vre slitsomt vre mamma, jeg hadde dager fr jeg ble gravid hvor jeg var sliten, men da kunne jeg jo bare ta meg en pause om jeg hadde lyst til det. Det er annerledes nr man fr barn, men samtidig s fr man s mye igjen! S mye lykke man fr av sine barn. Bare tenk p det smile som strler mot deg kl 4 p natten, eller flelsen av at ditt barn faller til ro og sovner p brystet ditt nr det grter og tenger trst. Vel alle de sm gledene i min hverdag gjr at jeg fr s mye energi og jeg er mye gladere n enn fr jeg fikk barn, ikke det at jeg noen gang har vrt ulykkelig, jeg ante bare ikke at man kunne bli s lykkelig ^^,

Derfor lurer jeg p hvorfor jeg mter s mange som forteller hvor ille det kommer til bli. Uansett hva jeg sier s fler jeg at noen er der for advare meg om at det kommer til bli verre. S klart, jeg er ikke dum, jeg skjnner og har allerede opplevd de intense bekymringene for sine barn. Og jeg skjnner at ingen bekymringer kommer til avta.

Hver sin alder har sin sjarm, det bli sliten og frustrert er bare en svak og normal bivirkning til den beste gleden her i livet - et barn !

N er det kanskje litt drlig gjort ovenfor noen dette jeg skriver, for hverdagen hadde nok vrt litt annerledes om jeg startet med to barn med kolikk p en og samme tid. Og det er s helt lov vre sliten og frustrert, poenget mitt er ikke det. Poenget mitt er at jeg lurer p hvorfor alle andre enn meg selv skal fortelle hvor slitsomt mitt liv kommer til bli ? Savner de smbarnstiden, er det sjalusi, eller er det rett og slett et spytt for fle seg litt bedre selv ? Gud om jeg hadde vist det svaret!

...




Til h... heller!

Litt av en overskrift eller hva? Uff, det er ikke pent starte et innlegg med et banneord, men i gr kveld kjente jeg virkelig at frustrasjonen tok overhnd. Jentene hadde vrt p besk hos farmor og farfar og p vei hjem rakk de s klart sovne i bilen. Den bilen er litt av et sovemiddel, jeg fler de bare trenger kjenne lukta av den s er de i drmmeland, umulig holde de vkene. Bilturen tar ti minutter s det er ikke lange luren de fr men det var akkurat nok til f ladet batteriene fr seng.

Da vi var hjemme ordnet jeg i stand kveldsmaten som var grt med brsmoothie p og melk. Etter de hadde spist grten og fylt bleia begge to, lot jeg de ligge litt p gulvet leke siden de n var helt i hundre. Jeg fulgte alle kjerringrdene jeg kom p:

  1. La de ligge i mageleie og bli litt slitene
    Jeg tenkte at siden de var i s godt humr og s lite trtte mtte de f herje litt s de ble litt slitene
  2. La det g litt tid mellom grt fr en flaske melk og s i seng
    Grten fikk de fr bleieskift og leking, s fikk de en flaske melk fr vi gikk opp p soverommet

  3. Legge med de vante rutinene
    Som jeg gjr hver dag la jeg de p samme mte, Otilie i den ene sengen, koseklut mot ansiktet og smokk i munn. P med babycall - musikk og stjernehimmel. Olivia i den andre sengen, koseklut mot ansiktet og smokk i munn. Nuss, kos og litt mer nuss, synge "nr trollmor har lagt sine 11 sm troll", ny nuss og et hvisk i hvert re "natta jenta mi, jeg elsker deg over alt p jord" Fr jeg gikk ut av rommet og ned i stuen.

  4. La de grte litt for se om de roer seg selv
    Da jeg hadde vrt nede i 10 minutter begynner Olivia grte. Jeg lot henne ligge litt da det i starten var mer sutregrt enn ordentlig grt. Sutringen ga seg ikke, men gikk derimot over til hikstende grt. Da gikk jeg opp til henne for roe henne igjen. Da hun hadde roet seg lister jeg meg ut av rommet.

  5. G inn og ut av rommet hvert 2 minuttet
    I det jeg treffer siste trinnet i trappen begynner hun grte igjen. Da tenker jeg at det er p tide prve g inn og ut hver gang hun blir urolig fordi hun var utrolig trtt, men klarte ikke roe seg uten at jeg var der, trygt og godt under mammas oppsyn

  6. Trste, synge
    Etter hvert som det ble senere og senere, begynte jeg kose henne i ansiktet og synge for henne. Det synes de er kjempe fint og hun roet seg igjen. Da jeg listet meg ut av rommet begynte hun igjen... P dette tidspunktet begynte jeg bli sliten, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hadde vrt der inne, og en sliten mamma kan fort fre til irritasjon. Jeg hadde lyst til heve stemmen og si, "n er det natta!" i det jeg kom til tenke p at hun ikke forstr det, men kommer antagelig bare til blir enda mer frustrert og overtrtt.
  7. G inn uten snakke, bare vre der
    Jeg telte til ti, gikk inn og bare var der. Satt meg ved siden av sengen og s p lille jenta mi som var s utrolig. Hun rev ut smokken gang p gang og ble hysterisk fordi den ble borte. Hun var s trtt at hun ikke klarte finne roen.
    Omsider roet hun seg og jeg tenke "jess". Jeg gikk ned og fortsatte mitt lille juleverksted. Nok en gang skulle ikke det vare mer enn noen minutter i stillhet fr hun begynte igjen :( Sliten og lei tenkte jeg at n er hun s trtt at hun m sovne om hun fr ligge litt alene.

  8. Igjen la de grte
    Sliten og lei tenkte jeg at n var hun s trtt at hun mtte sovne om hun fikk ligge litt alene. Ikke snakk om, grten blir hyere og mer intens. S jeg fly opp trappen igjen.

  9. Gi en flaske vann
    Hun hadde allerede ftt vann, men n gav jeg henne vann igjen. Hunvar trst og slukte i seg drikken. Da hun var ferdig med drikke fortsatte hun vre bde urolig og grinete.
    Jeg ga opp. Ja, det fltes slik. Jeg gikk ned p kjkkenet og laget en flaske melk.

  10. Gi en flaske melk
    Hun var verken sulten eller trst, s etter noen slurker ville hun ikke ha mer melk, bokset til flasken med armene sine og vred seg rundt.Igjen, jeg ga opp. Ga opp for andre gang!

  11. Lfte opp
    De var i seng kl 21, 23:30 lftet jeg henne opp. La henne mot brystet og satt meg i en stol. Etter noen sekunder gikk pustet fra hurtig til langsom. Jeg satt ikke s lenge at hun sovnet, men s lenge at hun var rolig. Da jeg la henne ned i sengen snudde hun hode inn i kosekluten og lukket ynene.

Er jeg en drlig mamma??
Tankene mine begynte rase rundt, hvem er det som har sagt at et lite barn skal sove i sin egen seng p sitt eget rom? Hvem er det som har sagt at det er sunt la et barn grte seg i svn?
I mine yne er det galt. Jeg viste ikke hvor vondt det gjr hre sitt barn grte fr jeg ble mamma, det vet jeg n.
Jeg har vrt alene i natt, det er grunnen til at jeg ble s sliten, vanligvis bytter vi p g opp og ned trappene om de ikke roer seg. Men BT har vrt p julebord og overnattet borte fordi det er et stykke unna. Jeg ble sittende oppe til kl 3 i natt nettopp fordi jeg viste at jeg skulle legge meg alene.
Synes jeg det er ok sove alene? Tvert om. Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt, jeg bruker mye lengre tid p sovne og jeg sover mye drligere uten kjresten min ved siden av meg. Hvorfor i svarte skal jeg da kunne forvente at mine barn skal falle til ro alene i sengen?

Hva med grten? De gangene jeg har grtt fler jeg meg totalt utsltt dagen etter, med yelokk som sykkelhjul og dundrende hodepine. Hvorfor skal jeg la barna mine grte om jeg har mulighet til la dem slippe? Kommer de til mtte bli vugget p som 15 ring av den grunn? Neppe for noe s lite som sovne til kvelden, men ja, om 15 ringen plages av noe. Det trste sitt barn ved ta det mot sin egen kropp m vre noe av det herligste p denne jord. Kjenne det mennesket du elsker s uendelig hyt falle til ro fordi du kan gi det kjrlighet ...

Jeg konkluderte med meg selv at jeg var en drlig mamma da jeg prvde f henne til sovne av seg selv. Det eneste jeg fikk ut av det var frustrasjon. Da jeg tok henne til meg var det som det veltet drlig samvittighet over meg og jeg ville fortelle henne at jeg var lei meg for at jeg ikke gjorde nettopp det fr. Lille jenta mi vknet kl 3 i natt da jeg la meg, s jeg lftet henne over i min seng og sammen l vi sov frem til morgen etter kl 9. Hun hadde sovnet igjen i sin egen seng, s grunnen til at jeg lftet henne over var vel for min egen del, for at jeg ikke ville ligge alene. <3

Hvis dere lurte p hvorfor jeg ikke har nevnt Otilie var det fordi hun sovnet greit, vknet kun en gang, fikk litt vann og sov til 09:15.


Morgenbilde tatt i dag.

Jeg synes ingen skal ha drlig samvittighet for trste sitt barn, om det s er amme det i svn! Alle barn er forskjellige, noen trives bedre alene p eget rom og sover best slik. Med ikke alle gjr det. Min egen regel er i hvertfall at s lenge barnet er s lite at det ikke forstr hva jeg sier s kan jeg heller ikke forvente at det skal "klare seg selv". S frem til jeg kan si til jentene at "jeg er rett i nrheten selv om dere ikke ser meg og n er det natta og da m vi lukke ynene" hvor de faktisk forstr det, s skal jeg ikke lengre ha drlig samvittighet for at jeg lfter de opp om de trenger en kos.

MAMMAKROPPEN!

For 4 dager siden postet jeg et innlegg her p bloggen "KROPPEN MIN HAR ALDRI SETT BEDRE UT" med herlig respons. Noen kommenterte at jeg er slank, s jeg hadde ikke noe si om denne saken, men innlegget legger ikke vekt p hvordan man ser ut, men at kroppsidealet som dominerer modellverden, moteverden og all reklame er TOTALT GALT! En mammakropp er vakker fordi den brer preg av ha brt frem et barn.

Vi er alle forskjellige, noe sliter revis med babykiloene og strekkmerker, mens andre hopper inn i sine gamle jeans etter et par uker. Det som frustrer meg s vanvittig er at det er tabu f merker etter at kroppen har vrt igjennom den strste pkjenningen den skal igjennom hele livet. Alts det finnes ingenting som er mer naturlig enn for mye hud, strekkmerker, reknuter og hye viker etter en fdsel. Huden p magen er strukket til det ytterste, siste delen av svangerskapet holder du p kl deg ihjel p magen fordi huden nesten ikke klarer strekke seg mer.

At jeg er tynn og har f strekkmerker er ikke noe jeg jubler s veldig hyt over. Jeg hadde mye heller takket ja til f mine barns tegninger p kroppen enn fde to mneder fr tiden. Jeg skulle mye heller hatt 100 strekkmerker p kroppen og en hud som aldri ville bli seg selv igjen, enn f premature babyer og kjenne p den strste frykten en mor kan kjenne p. Frykten for at dine barn ikke vil klare det, frykten for at dine barn skal f varige men, kjenne flelsen av se hvordan pusten bare stoppet opp s mange ganger i lpet av dgnet...


foto: privat, bilde er tatt i graviditetsuke 31.

Grunnen til at jeg synes kroppen min aldri har sett bedre ut handler ikke om hvordan den egentlig ser ut. Det handler om at jeg har sett verdien av kroppen min, jeg har sett hva min kropp har vrt i stand til. Jeg har forsttt og kjent hvilke enorme ting som skjer ved bre frem et barn/ i mitt tilfelle to. Jeg er s stolt av kroppen min, derfor er den vakker. Samtidig fikk jeg et helt nytt syn p kropper. Nr jeg ser et bilde fra en mammamage p instagram fr jeg lyst til skrike ut til hele verden: "SE P DENNE FANTASISKE KROPPEN, SE HVA DEN HAR VRT IGJENNOM!" samtidig som jeg sitter i mitt stille sinn og studerer bilde med en varm flelse inni meg, et smil om munnen og en tre i yet. - Dette var sprk kun en mamma kan forst.

VI ER ALLE FORSKJELLIGE! At vi fr forskjellige utfall av en graviditet er helt GREIT.. Det er helt greit bli like slank, det er helt greit aldri bli som man var. Det er ikke noe mer "heldige deg" for de som blir slanke igjen. Det er det moteverden som sier og vi som har latt oss lure av. En kvinnekropp er verdifull fordi den kan bre frem nettopp et barn.

Den eneste mten endre det totalt forskrudde synet p en kvinnes kropp er vise frem hvordan vi ser ut, hvordan vi SKAL se ut til verden. Sammen str vi sterkere. Samme blir stemmen vr hyere, sammen kan vi bane oss vei og n s langt mange flere. Du kan vre med hjelpe kvinner opp fra en grft av drlig selvflelse, drlig selvtillitt og en flelse av skam for ikke klare tilfredstille de "kravene" som dagens samfunn flasher i ansiktene vre flere ganger om dagen.

Jeg nsker fremme mammakroppen for den mammakroppen den er! Jeg vil vise kroppene i hver ende av "skalaen" og vise at de er like mye verdt! Sist innlegg spurte jeg om dere kunne sende bilde av deres mammakropp til tussi_skoli@hotmail.com
Igjennom denne bloggen har jeg en stemme som en av Norges 30 mest leste blogger. Med hjelp fra DEG kan vi f frem dette viktige budskapet. Jeg ble s glad for alle bildene som ble sendt inn, og i dag spr jeg om dere vil hjelpe med enda flere bilder.

Fr jeg nok bilder skal jeg lage en film, hvor DIN kropp fr vre med. Det en ingen som trenger vite at det er deg, men du vil bli sett av flere tusen kvinner og du vil hjelpe andre i fle seg bedre, fle seg normal og fle seg viktig.

Send din mammakropp til tussi_skoli@hotmail.com

Del dette innlegget p facebook ved like i bunn av innlegget.

#mammakropp #mammakroppen

Kroppen min har aldri sett bedre ut !

Tenk at jeg kan st her bare mnd etter en tvillingfdsel og si at kroppen min er vakrere enn noen gang. Disse tankene kom allerede uken etter jeg hadde fdt. Vi lever i en verden hvor "idealkroppen" flashes rundt p alle moteblader og shoppingsider. Kropper som er s retusjert at det ikke lengre ligner p utgangspunktet. Jeg blir s frustrert over alle bildene som viser hva som egentlig er blir gjort med modellen. Slanke modeller som gjr midjen sin enda smalere. Hvorfor? Hvem synes det er flott? De fleste!

Men hvorfor er de slanke kroppene idealkroppen?
Det er ingen regel som sier at en radmager kropp er finere enn en med former. I enkelte land er det finere vre overvektig for det viser et liv med nok penger til mat og en god hverdag.

Det er mennesker om har makt over moteverden og reklame som bestemmer dette, og vi henger oss p. Vi kjper deres forvridde verden, og selv om vi vet at bildene er retusjert jobber vi hardt for prve n det mle slik at vi kan sammenligne oss selv med en modell.

"Men modeller er jo vakre, klart jeg vil se slik ut" - kjennner du deg igjen? Det er det i hvertfall mange som gjr. Hadde moteverden og reklameverden vrt lagt opp annerledes hadde det ikke vrt et problem, ja jeg kaller det et problem og jeg skal komme tilbake til det. Hadde moteverden vist frem en verden av kvinner med former, og ingen radmagre, s hadde vi faktisk snudd idealet til et sunnere menneske. Vi liker det vi er vandt med se. Det er bevist at det vi har sett flere ganger liker vi bedre og bedre. Det er derfor vi TRUR at slanke kropper er det vakreste.
Under ser du et bilde av hvordan det ekte mennesket ville sett ut om det hadde vrt en kopi av skissene til designeren.


(foto: Star Models. Hentet fra Side2.no)

Moteverden er et problem
Det er ikke s fryktelig rart at dette blir et problem nr modellene lever p slikk og ingen ting for vre s slanke som de er. De trener enormt mye og de LEVER av se ut slik de gjr, de har persolige trenere og mateksperter som legger frem et kosthold for dem. Ingen andre mennesker som lever et normalt liv kan holde p p samme mte. Ofte ender det i katastrofe. Unge jenter unngr mltider, skipper lunsjen og frokosten med. Det er ikke uvist at man gr ned i vekt om man ikke fr nok mat. Problemet er at det flger med en hag andre problemer! Sultflelse, konsentrasjonsvansker, sinne, depresjoner, uteblitt mensturasjon, hodepiner og jo lengre man gr jo verre blir det.

Grunnen til at jeg nsker ta opp dette er fordi jeg i flere r har hatt komplekser for kroppen min, en kropp som ligner p idealet, jeg har alltid vrt slank, men jeg har aldri flt meg slank nok. Jeg har aldri hatt stort nok mellomrom i mellom lra...
Jeg har sett opp til modellene og kjenisene med slanke og veltrente kropper.

Endelig har jeg funnet kroppen min, kroppen som MAMMA! Jeg var gruelig bekymret under graviditeten og tenkte mye p at n kom kroppen min til bli delagt, jeg ville aldri like kroppen min igjen etter fdselen. S feil kan man ta, for frste gang i mitt liv elsker jeg kroppen min, om den ser bedre ut en fr graviditeten er irrelevant! Jeg har oppdaget hva min kropp er i stand til. Min kropp har klart LAGE TO PERFEKTE BARN! Hadde jeg bare hatt en anelse om hva det betydde fr jeg ble mamma hadde jeg aldri lagt en pekefinger p kroppen min noen sinne. Jeg har sett hvilken enorm endring og pkjenning kroppen min har vrt igjennom, jeg har kjent musklene trekke seg fra hverandre og komme tilbake, jeg har sett hvordan kroppen min ble i stand til produsere melk slik at jeg kunne gi barna mine mat i 6 mnd. Jeg har sett hvordan kroppen jobber for komme tilbake til seg selv til tross for at den var s stor.

Ja, jeg har mer hud p magen, ja jeg har ftt noen strekkmerker p magen, puppene og lra! Og ja, puppene mine har n krympet seg tilbake til noe jeg fler var enda mindre enn fr jeg ble gravid. Men jeg er s fornyd. Hver gang jeg ser kroppen min ser jeg alle merkene som minner meg p det mest fantastiske i verden, mine to barn. Min strste prestasjon, min lykke...

Hele mitt perspektiv p kropp er endret. Jeg synes ikke lengre modellene ser fine ut fordi det er unaturlig. Det vakreste jeg ser n er kvinnemager med ekstra hud og jo flere strekkmerker jo bedre. Det er en mage vre stolt av, en mage som har prestert LANGT bedre enn de fleste.


(bilde fra google)

Jeg brenner for mammakroppen, jeg nsker vise Norge hvordan vi ser ut, hva som er normalen. Hvis du vil hjelpe meg med vise Norge den egentlig kvinnens kropp, send meg et bilde av kroppen din til: tussi_skoli@hotmail.com
Bildet blir med i et innlegg og en film om det blir mange nok bilder. Du velger om du vil vre anonym eller ikke. Skriv det ned i mailen

Om du vil hre meg snakke om MAMMAKROPPEN kan du lytte p DENNE PODCASTEN, en podcast foreldre imellom, presentert av Philips Avent. Vertinnen for programmet er forfatteren og journalisten Susanne Kaluza, gjest i dette programmet er meg.

Ha en fin dag! Elsk din kropp, den er helt unik!

NR skal barnet begynne i banehage?

N er det bare tre mnd igjen til permisjonstiden min er over, og tankene begynte naturlig nok svirre rundt barnhehagestart

Har du tenkt p nr du vil at barnet ditt skal starte i barnehagen? I dag kan barn begynne i barnehage fra de er s sm som 10 mneder gamle. Jeg trur de frreste nsker sende barnet sitt i barnehage allerede s tidlig, men jeg forstr godt at det i mange tilfeller er foreldrenes eneste valg. Jeg leste et innlegg hvor ei mente at alle kunne vre hjemme et r ekstra med barnet sitt om de nsket det, det handlet bare om prioriteringer.
- man trengte ikke kjpe drmmehuset fr man fikk barn, og man trengte ikke pusse opp alle rommene i huset i permisjonstiden som s mange gjorde, de pengene kunne man heller spare slik at man kunne leve av de nr permisjonspengene tok slutt, mente hun.
Det var kanskje litt tynne pstander mener n jeg. For det er jo faktsik en del som har kjpt seg drmmehuset sitt fr graviditeten ble et tema, og det er kanskje ikke s naturlig selge det igjen da. Andre har rett og slett ikke mulighet til vre borte lengre enn den lovplagte permisjonstiden om de vil ha en jobb komme tilbake til, kanskje driver de for seg selv, og da funker det ogs drlig om man ikke begynner jobbe igjen.

foto: privat, barnehagegutt og meg

Men selv om man har ndt til starte i jobb igjen, m du faktisk ikke sende barnet i barnehagen. Det finnes alternativer.

Da jeg jobbet hadde jeg en kollega som fortalte meg om kontantsttten man kan fr om man velger ikke ha barnet i barnehage fra det er 1 til 2 r. Jeg hadde aldri hrt om dette s jeg ble veldig glad da jeg fant ut av det, pga kontantsttten kan jeg vre lengre hjemme sammen med barna mine, jeg er spass sjalu av meg at jeg ikke orker tanken p at noen andre enn meg skal se barna mine g for frste gang, eller si sitt frste ord. ^^, Men tilbake til poenget. For et barn mellom 12 og 18 mnd fr man utbetalt 5000,- kroner per barn, fra barnet er mellom 18 og 24 mnd fr man utbetalt i overkant av 3000. Dette er ikke s mye leve p om man har et barn, derfor har jeg en litt strre fordel fordi jeg fikk to i slengen.
Det jeg ikke hadde enset tanken fr jeg fikk satt meg inn i dette er at som foreldre til et barn kan det vre mer sparsomt ha barnet hos dagmamma kontra barnehage det frste halve ret. Jeg vet ikke hva dere tenker om det, men jeg trur jeg hadde flt meg mer konfortabel med ha barna mine hos dagmamma en stund fr de begynte i barnehagen. Det har kanskje noe med at jeg selv gikk hos dagmamma til jeg var tre. Og jeg trur det er en mer glidene start p barnehagelivet?

Jeg har skt litt p nettet og fant ut at det koster mellom 5-7000 kr ha barnet hos dagmamma 100 %, det var inkludert et til to mltider om dagen. S med en kontansttte som dekker 5000,- vil det koste mindre ha barnet hos dagmamma enn i barnehage.
Den andre muligheten om du ikke m tilbake til jobb er selv bli dagmamma, som det i dag er s alt for f av. Da har du ogs muligheten til kunne vre hjemme med barnet ditt lengre og f med deg mer av oppveksten som gr s alt for fort, samtidig som dere kan klare det konomisk.

Jeg satt ogs tenke over alle barn som er prematurfdte. Selv om mine jenter er 7 mnd gamle n, er de faktisk ikke lengre utviklet enn 5 mnd fordi de ble fdt nesten 8 uker fr tiden. Olivia begynte rulle denne uken over p magen. Hvis mine barn skulle begynt i barnehagen som 10 mnd gamle hadde de i teorien vrt bare 8 mnd gamle i flge utviklingen. Jeg trur at s sm barn trenger nrheten fra sine foreldre nr de er s unge. Uff, jeg skulle nske jeg levde i gamledager hvor det var normalt vre hjemme passe og oppdra sine egene barn helt selv, skjnner ikke hvordan jeg skal klare gi slipp p de. Samtidig som jeg trur at barnehage er veldig bra nr de blir litt eldre.

Jeg kjenner at jeg blir litt trist inni meg av tenke p at barn ofte har lengre arbeidsdager enn foreldrene. De blir kanskje levert kl 07:30 og hentet igjen 16:30. Det er en LANG dag, og hva blir igjen av kvalitetstiden med barnet nr man kanskje skal handle og lage middag fr det er seng kl 19 ?

Hvordan har du tenkt til gjre dette/gjorde dette med ditt barn? Og hvordan synes du barnehagelivet fungerer, hva er opptimalt?

foto: privat. En perfekt liten barnehagegutt og meg

Klemmer fra grubleren ^^,

DET DU IKKE VISTE OM GRAVIDITETEN

Er du en som meg som trudde at det bli gravid skulle vre som en rosa sky? Hahahaha.. Jeg husker s utrolig godt mine forventninger om det g gravid, som viste seg ikke vre helt slik jeg hadde fantasert om!
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg mtte p situasjoner jeg aldri hadde hrt om fr, men om jeg skte det opp p nettet skjnte jeg at det var helt normalt for gravide kvinner.
Jeg fant ut at det er mye som ikke blir snakket om!


foto: privat. Tatt av magen min i uke 31 :)

Du vil garantert ikke oppleve alt jeg nevner under her da jeg har prvd f med det meste av uventede situasjoner, men jeg kan garantere deg at du kan krysse av for flere. Noe er hentet fra min egen graviditet og restenen er hentet fra nettsider og folk rundt meg

Du oppdager antagelig ikke at du er gravid fordi du fler det p deg. Du tar en test fordi mensen uteblir

Du blir s trtt at du fler du kan sovne stende

Du begynner svette mer, og puste tyngre

Du vil oppleve bli nummen i armer og bein, du vil vkne om natten fordi armen har sovnet.

Du vil oppleve f masse kramper i leggene, som er s vonde at du spretter opp av senga midt p natten og prver f trkket foten ned slik at krampen forsvinner

Du oppdager at du ikke kan sove verken p mage eller rygg, det virker kanskje ok for noen, men nr du gjr dette i s mange uker skal jeg love deg at hoftebeina begynner svi litt etterhver.

Du fr tett nese uten vre forkjlet, og begynner snorke

Brystvorta utvider seg og blir mrkere

Forbredende melkeproduksjon begynner komme i gang lenge fr du fr babyen, det er ikke uvanlig mtte bruke innlegg i bh for unng lekkasje mange uker fr terminen, denne vsken som kommer ut ligner ikke p melk men heller som et blankt klissent sekret.

I takt med at magen vokser, fr du klabstinenser p magen. Det er helt utrolig hvor mye det klr nr huden strekkes

Mat smaker mye mer, og noen ting smaker ikke i nrheten av hva det gjorde fr

Enkelte lukter kan f deg til kaste opp

Du fr sure oppstt, det vil si du begynner gulpe slik at du fr den herlige spysmaken i munn mange ganger om dagen

Andre lukter fr du hekta p og kan g sniffe p dagen lang

Du TISSER P DEG! Haha. Jeg husker s godt da jeg gjorde dette frste gang. S glad jeg var for at jeg var hjemme i det yeblikket. Jeg nys og i samme yeblikk kjente jeg at jeg ble vt nedentid, jeg trudde nesten ikke mine egene yne da jeg oppdaget at jeg hadde tisset p meg.

Du trur du holder p tisse p deg og lper p do, nr du sitter p ramma kommer det 10 drper

Du vkner flere ganger i lpet av natten for tisse, ja til og med i starten av svangerskapet da det er hormonbetinget

Kjnnsleppene blir fylt med blod som gjr de mrkere og hovende

Du produserer mye mer utflod enn normalt, s mye at det faktisk er lurt bruke et truseinnlegg

Du fr pigmentflekker, synlige blodrer, reknuter og strekkmerker p de mekligste steder. Strekkmerkene trenger ikke komme frst p magen eller puppene som en tenker er det som vokser, neida de tegner deg gjerne frst p lra.

Du kan f hrvekster p mekelige steder, veiviser, skinnskjegg og bart for eksempel.

Hret p hodet kan ogs endre seg, dette kan skje fr og etter fdselen. Du kan f krller, eller miste s mye har at du faktisk fr mne. Jeg foreksempel opplevde f s fett hr at jeg nesten ikke turte g ut av dren fordi jeg ikke klarte vaske det normalt igjen. Hah, jeg ble nesten hysterisk og vasket hret med zalo og milo for ull og silke, frisren min begynte vel nesten grine! Trikset var babyshampoen til jentene, den mildeste av de milde spegjenstandene som fantes i dette huset. I tillegg har jeg ftt blger, og det er ikke slike vakre blger som noen har, neida det er litt blger akkurat bare i bakhodet, frisren min sa det slik: "oi, har du ftt snn du ja" haha :P

Alt blir tungt. G opp en trapp, knyte skoene osv.

Du fr vondt i ryggen og i bekkenet

P et tidspunkt sa jeg at jeg ikke skjnte hvordan folk orket g gravide omigjen etter ha opplevd hvordan det faktisk er vre gravid! Jeg var s lei, og s sliten av tyngde og "plager"! Men s trur jeg det gikk nyaktig 2 timer fra jeg hadde fdt til jeg skulle nske jeg var gravid igjen! HAhaha.. Det er jammen meg godt vi mennesker er laget slik at vi glemmer det negative og husker det positive. Nr jeg ser tilbake p svangerskapet mitt n synes jeg alt var en rosa sky.


Jeg er helt sikker p at det ogs er mer som jeg ikke kommer p i farta, om du kommer p noe er det bare rable det ned :D

MAMMAKROPPEN!

Mammakroppen er unik, noen faller fort tilbake i de gamle jeansene, mens de fleste m strebe lengre og kanskje aldri komme inn i de gamle jeansa igjen! Hva er vel galt i det? Det er alt for mye press p at damene skal se ut som fr de bar frem sine barn bare uker etter at barnet ble fdt! Det er ikke alle som har en Heidi Klum kropp og kan rusle rundt p catwalken i underty kort tid etter en fdsel!
Nei, det er nemlig de aller aller ferreste som faktisk blir som de en gang var!

Noen gr ned i vekt, andre legger p seg etter et svangerskap! Begge deler er like naturlig, og det er kropp til kropp som hersker over denne tiden! Om man ammer eller ikke ammer, om man er frisk etter fdsel eller ikke!
Uansett s har kroppen brukt NI mneder p vokse ut en mage som er s stor som en ballong, huden er virkelig tyd til det ytterste, og kroppen har kanskje laget et ekstra fettlag p magen for holde babyen god og varm! Nr babyen plutselig er borte er det mange som opplever at det som er igjen er en deigete klump som henger over buksa med rde striper p! Bikinisesongen fr vente tenker mange!

Hvorfor blir vi egentlig flau over dette? Det hadde vrt moro og vist hvor mange prosent som faktisk spretter inn i sine gamle klr en mnede etter fdsel uten bre preg av at det har vrt et barn som har blitt skapt inne i kroppen hennes! Men det er jo s klart disse f prosentene som blir flashet frem i mediene og det er liksom de som skal vre idealene vre og menneskene vi strekker oss etter vre!

Jeg kan innrmme at jeg var en av de som kom tilbake i mine gamle jeans, og jeg fr veldig ofte hre hvor urettferdig og "kvalmt" det er! Hvorfor det? Kroppene vre er forskjellige, jeg var akkurat fylt 22 r da tvillingene kom, og huden er faktisk litt flinkere til fornye seg og komme tilbake i en stram form jo yngre man er. Selv om jeg er slank igjen s brer kroppen min preg av at jeg har gtt med barn, noe jeg er fryktelig stolt over! Jeg synes mammakropper er flotte, og jo mer de brer preg av barna de har brt frem jo mer fascinert og beundringsverdig synes jeg de er!

Kroppen min en uke fr tvillingene ble fdt, og 3 mnd etter! Jeg har alltid vrt slank pluss min unge alder gjorde at jeg raskt kom tilbake til gammel strrelse, men huden er klart slappere. Jeg begynte trene igjen etter 6 uker som anbefalt!


Strekkmerker! Kvinners strste frykt! Se heller p det slik: Et hvert strekkmerke som kommer under din graviditet er ditt barns merke og tegning som du for resten av ditt liv kommer til bre med deg! Hver gang du ser p strekkmerkene du har vil du minnes tilbake til graviditeten. Du vil minnes den tiden DITT UNIKE barn ble laget, du ville jo aldri vrt foruten!
Strekkmerker er heller ikke noe du fr gjort noe med s du kan like gjerne innfinne deg med de fr som siden!
Det er et hav av kremer og oljer p markedet som skal hindre deg f strekkmerker, dette er s klart noe som blir laget for tjene penger! Det er en enorm pengesluker siden vi mennesker gjr alt for se "perfekte" ut! Jeg sier ikke at du ikke skal smre deg, for huden strekkes veldig og det bde klr og blir trt, s en fuktighetskrem kan vre p sin plass de siste ukene av svangerskapet, men da trenger du kanskje ikke kjpe den til 1500,- som tryller huden din til bli s elastisk at du ikke fr strekkmerker.
Mange mener jo s klart at en rekke produkter fungerer, men forskningen sier at det er arvegenet som bestemmer om du kommer til f strekkmerker eller ikke! Er du disponert for f det, hjelper ikke den dyre kremen! Strekkmerkene blekner ogs med tiden og blir mindre synlige, s selv om de er rde og markerte de frste mnedene s ikke g i kjelleren for det


(bilde fra google)

Hva annet er tabu med kroppen etter en graviditet! Jo, puppene! Frst blir de s fine som de aldri har vrt fr! Jeg husker godt jeg mtte se meg to ganger i speilet da jeg gikk fordi om morningen! De "silikonpuppene" , s store som bare det og s faste og sprettene! Ulempen med de var at de ikke lengre var en del av det sexy og intime, men var n heller blitt utdelt som et matfat som ofte lakk og var til bry! haha. N har jeg for en og en halv uke siden sluttet og amme, og n er det snart ikke en drpe melk igjen i brystene mine! Hva skjedde med de flotte silikonpuppene?? Vrengte tennissokker har jeg hrt et utrykk for kvinnepuppene etter amming. Vet du, puppene mine er ganske annerledes enn de var, jeg hadde mer melk i det ene brystet som ogs er veldig normalt, dette har frt til at det brystet har blitt noe strre enn det andre, og ja de strutter ikke like mye som fr, men jeg er selv fornyd med forandringen, jeg fler meg moden, mer kvinnelig !

(bilde fra google)



Jeg nsker si at om du bekymrer deg for mammakroppen s la det i allefall g ni mndeder etter fdselen fr du begynner bekymre deg for mye, mye skjer p disse ni mneden. Du m regn like lang tid p komme "tilbake" som det tok f denne nye kroppen. Du vil aldri bli helt lik, hoftene er bredere, puppene slapperen, huden p magen sitter ikke like godt fast i det som er under! Men vr stolt over kroppen min! Se hva den har gjort! Den har skapt et barn og det er heller ikke et hvilket som helst barn, det er ditt barn, det mest fantastiske barnet i hele verden! Er det ikke helt ufattelig tenke p.. Selv klarer jeg ikke forst at kroppen min har vrt s flink at den har klart LAGE mine barn!
En graviditet og en fdsel er den strste naturlige pkjenningen for en menneskekropp! Det er klart at man skal ha synlige tegn p at noe slikt!

Mitt rd til deg som ikke er tilfreds med kroppen din uansett hvor mye du skulle nsket det, bruk tid eller f hjelp til finne klr som vil passe akkurat din figur. Om man kler seg rett spiller det ingen rolle om man er kort, lang, tynn eller kraftig, alle kan se like vakre ut p sin individuelle mte. Fresh opp makeup og hr, og du vil fle at du sprudler der du gr som verdens stolteste mamma for verdens fineste barn!

NYFDTfotografering! S verdt det!!

Har du lurt p ta nyfdtbilder av barna dine? Du tenker kanskje at det er litt dyrt? For da er jeg enig med deg! Det koster litt penger! Men hva setter man ikke mere pris p senere i livet? Bestem deg i god tid og sett av litt penger hver mnd eller gjr som meg, nsk penger til bursdag/jul som du kan bruke p fotograferingen! Jeg klarte dra med meg pappaen ogs og det er jeg s fornyd med, tving han med selv om han ikke synes det er det kulste i verden vre med p, han smiler nr han frst er der ^^, <3



Det er kun en ting som er vakrere enn en baby, to babyer <3 


Familien min <3
 
Jeg bare elsker dette bilde hvor det ser ut som Otilie og Olivia prater med oss! 

Bildene er  tatt av Kamilla Weiglin ! :)

#nyfdtfotografering 

Kom i FORM (etter FDSEL) til tross for TIDSKLEMMA!

Har du lyst til f trent litt, komme tilbake i gammel figur, selv om du kanskje er mamma og kjenner p tidsklemmen hver dag ??? Jeg har svaret ^^, 


Dette er meg knappe to uker fr fdsel, og 3 1/5 mnd etter tvillinggraviditeten!
 

M bare skrive litt informasjon frst, hvis du fler du har hrt dette 100 ganger fr s fr du heller bare hoppe litt lengre ned i innlegget :D
Jeg har nevnt tidligere at jeg har gtt idrett-studiespesialisering. Dette speiler seg igjen i at jeg er opptatt av vre i god form. Jeg er ingen "sportsidiot" (om det er lov og si det), men jeg er opptatt av at kroppen fr brukt seg! Hvorfor? Jeg trur jeg kan skrive flere sider om det, men jeg lager en oppramset kortverson:

- Det fremmer helse: 

  • styrker skjelettet, ligamenter og muskler - som utelukker faren for mange sykdommer, eks - benskjrhet
  • misker risiko for hjerte- og karsykdommer
  • gir generelt bedre immunforsvar 
  • gir en bedre alderdom 
  • kan forebygge for enkelte kreftformer

- Mentalt:

  • utlser endorfiner som er "lykkehormotet" vrt, dermed reduseres angst og depresjoner
  • fr bedre svnkvalitet (noe i hvertfall alle mdre trenger) :)
  • fr strre selvtillit og mer utstrling

- Fysisk

  • fr bedre holding
  • ser bedre ut
  • gjr hverdagsoppgaver lettere

- Fordi det rett og slett hjelper mot "livet som en moderene kvinne i den ellers travle og stressende hverdagen"

Jeg vet s mange sier at de ikke fr tid eller har ork til komme seg til treningssenteret! Og det er s lett og finne en unnskyldning for at treningen ble droppet den dagen (tro meg jeg ogs har det p denne mten) Derfor ble jeg s glad da jeg fikk hre om dette treningsprogrammet 

Derfor vil jeg s gjerne anbefale deg treningsprogrammet til jillian michaels 30 day shred! Hva er vel ikke bedre enn et treningsprogram som varer bare 20 minutter + oppvarming og stretching. En kt du er ferdig med p under halvtimen? Som gir resultater, og i tillegg trenger du ikke reise lengre enn opp fra sofaen din? Dette er faktisk noe alle kan f til!  

 

Har du hrt om Jillian Michaels 30 day shred! Damen fra slankekrige!! Tff og sexy som f! 

Alt du trenger er en data (gjerne som du kan koble til TV for f strre skjerm og bedre lyd, men ikke ndvendig), en matte og to vekter. Har du ikke en matte s bruk et teppe, bare s det ikke er s vondt ligge rett p gulvet, og har du ikke vekter s fyll et par halvlitersflasker med vann eller sand for f de tynge :) 

P med treningsklrne og du er klar!

Programmet gr ut p at du skal trene hver dag i 30 dager, frst 10 dager med level 1 av jillian michaels 30 day shred, s 10 dager med lever 2 og tilslutt 10 dager med lever 3! 

Jeg oppfordrer deg til g p vekta og ta noen ml rundt for.eks midjen, rompe og lr. Skriv det ned og ml igjen etter 15 og 30 dager. Dette gir resultater! 


Treningsprogrammene ligger p youtube :D 

LEVEL 1  

LEVEL 2 

LEVEL 3 (kvaliteten p denne er ikke like bra, og du m spole deg igjennom level 1 og 2, men det funker alikevel) 

Masse lykke til, jeg hper jeg har inspirert deg til prve, etter min frste dag var jeg s stl at jeg nesten ikke kunne g en trapp


4 mnd etter tvillingfdsel, dag 14/30 med Jillan Michaels 
 



resultat mellom 5 dager, Jillian Michaels :D 

 

TIPS til hvordan re opp BARNESENGEN

De fleste av oss har vel hrt om at pute ikke er anbefalt til sm babyer fordi dette kan forrsake krybbedd da den kan blokkere for luftveiene. P sykehuset fikk vi beksjed om dette + at vi ikke skulle la noe annet liggende i sengen som bamser osv fr de bevist klarer bruke hendene for ta det bort fra ansiktet. Men spesialsykepleieren vi hadde da vi l p sykehuset ga oss et tips om hvordan vi kunne bruke pute uten at det skulle vre skummelt for barnet.  Puten gjr jo at barnet ligger litt bedre og den er ogs med p unng avflatning i bakhodet. 

Det andre som blir diskutert frem og tilbake er dette med den sengekanten til sm babyer. Vi vil jo ikke at barna vre skal f vondt om de ruller inn i sprinklene eller setter fast foten sin, men vi vil heller ikke at de skal f pusteproblemer om de fr rulla inn i sengekanten og ikke kommer seg tilbake igjen p egenhnd. 

Det er ikke lett dette her, og kanskje mange synes jeg gjr ting p en dum mte, men selv synes jeg at jeg har funnet en genial metode p oppre sengen til det mest opptimale. 


1: Frst legger jeg p et tisselaken, kjekt for spare madrassen om det skjer et uhell eller man har litt gulpete babyer 



2: Legg putene p plass (grunnen til at jeg bruker to puter er fordi tvillingene sover i samme seng enda) 



3: Her ser du bilde hvis du bare trenger bruke en pute. S har jeg tatt to helsetepper som jeg har rullet slik du ser p bildet og lagt inntil kantene. Dette er noe vi alltid gjore med jentene da de l p sykehuset. For premature barn trenger ha det ekstra trangt rundt seg de frste ukene, de ble ordentlig redde om de l uten noe rundt seg slik at de klarte slippe armene ut til hver side. Vi kalte liggeplassen dems for et rede. Vi lage ogs rede p stellebordet for at de skulle ligge trygt der ogs ^^, 

Her ser du hvordan det blir om man bruker en slik sengekant. Jeg trivdes ikke med bruke denne nr jentene var bittesm fordi da kunne jeg ikke se de fra sengen min. Jeg s jo kun denne hvite kanten, og det likte ikke jeg helt. Jeg hadde den p i et par dager fr jeg ble ndt til ta den av igjen. N jentene blir s store at de kommer til rulle rundt og ha kontroll p bevegelsene sine s kommer jeg til sette den p igjen. 

4: Trekk lakenet over alt sammen! 



5: P med dynen ! Smokkene klare

Snuppene p plass! De ligger deilig med en liten pute under hode som ikke kommer i veien for luftveiene, og den lille kanter som blir av helseteppene gjr at de ikke klarer rulle ut i sprinklene eller sl seg p de. 

Perfekt for hnemammaen som liker ha kontroll fra sin egen seng. P denne mten ser jeg jentene og har kontroll p at de har det bra ^^, 

Vises med et barn i sengen ^^, 

<3 Her i huset elsker vi uroer <3

Hva synes dere om denne vrien? Nr de blir litt strre kommer jeg til fjerne teppene i kanten og heller bruke sengekant regner jeg med, men n som de er s sm og ikke klarer rulle hvis det er en liten kant som hindrer de er denne metoden perfekt i mine yne. ^^,

 

 

Dobbeltamme ? Tvillinger

Tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg angende dobbeltamming. Jeg har nemlig ikke tall p hvor mange som har lurt p om de kunne f ta et bilde nr jeg har gitt mine to sm mat. Det er tydeligvis noe mange har lurt p hvordan jeg fr til og som folk synes er veldig fascinerende. 

"hva gjr du nr begge to skriker og har lyst p mat, Stine??" "da setter jeg med ned og gir de mat" "ja, du ammer ikke?" "joda, jeg dobbeltammer!" "Hva, gr det ann, dette m jeg se!" 

I svangerskapet mitt gikk mye tid ut p studere og finne ut av hvordan jeg ville gjre ting nr tvillingene kom til verden. Jeg spurte alle som kunne sprres med tvillingerfaring og leste p nett og lnte bker. Rdet var f til dobbeltamming om det lot seg gjre. Og for f til det mtte man ha en god ammepute. Ammeputene skulle vre dobbel (alts tvillingammepute) og de lot seg bare kjpe p nette for min del. Prisene passet heller ikke helt til lommeboken min (nye l rundt 800,-) Derfor reiste jeg til Stoff&Stil og kjpte stoff og isoporkuler og sydde meg min egen, i nydelig farge og eget design :) 


(selve puten)

(puten med trekket p. Trekket har glidels og kan tas av for vask)

Prisen kom p ca 250,-

Det er ganske store variasjoner p om man vil enkeltamme eller dobbeltamme. De som enkeltammer (etter hva jeg har opplevd) gjr dette fordi de nsker alenetid med barna sine eller fordi de ikke fr til dobbeltamming av ulike rsaker. Grunnen til at jeg valgte dobbeltamme er fordi man sparer enormt mye tid p det, det er gunstig for f stor melkeproduksjon og nr babyene fr mat sovner de gjerne etterp. Fr de da mat samtidig er sjansen ogs strre for at de ogs sover samtidig. Det gir litt mer frihet til mammaen slik at hun kan rekke ta seg en dusj eller vaske litt hus i mellom slaga :) 

Jentene mine er prematurfdt og ble matet med sonde igjennom nesen de frste to ukene, jeg mtte pumpe meg for f i gang melkeproduksjonen. Men til hvert mltid la jeg til den ene, neste mltid den andre, eller s tok jeg den som var mest vken. Pramaturenyfdte er nemlig veldig trtte og orker ikke suge s lenge fr de sovner. Slik fikk jeg jentene til forst hva pupp var til tross for at de ble mette p en helt annen mte. 



Etter to uker flte jeg at jeg hadde ftt litt kontroll over det legge til de sm for amming, s da tok jeg steget for f til dobbeltamming. 

Det fungere slik:

1 - jeg legger ungene s nre meg at jeg klarer f tak i de

2 - legger ammeputen p plass 

3 - legger en og en jente p puten og "kobler" de til

Haha. Det hres kanskje veldig greit ut? Jeg har brukt skjol siden jeg startet dobbeltammingen, dette er fordi de lettere fr godt tak og de slipper "miste puppen" som de lett gjorde uten skjold.

(til deg som ikke vet hva skjol er: Det er et silikonskjold som legges over nippetomrtet. Skjoldet har en forlenget tutt enn nippelen som gjr at babyen klarer f "nippelen" bak til bltganen hvor de fr laget dette vakumet som fr melken ut, det er alts lettere for babyen suge melk med skjold en uten, speiselt for barn som er prematurfdte eller har forklart tungebnd ol (fs kjpt p apotek, koster rundt 130,-))

 

Dobbeltamming handler mest om ha en god ammepute, for man m kunne legge til ungene og ha hendene fri til holde hoder og kunne hjelpe de om de trenger det. Derfor m puten vre s god at de ligger sttt og i riktig hyde i forhold til puppen. Derfor kan det kanskje vre lurt og lage ammeputen selv. Noen har jo sm pupper og da trenger barnet og komme hyere opp enn hos de som har srre pupper. 

Jeg sitter alltid i "lotusstilling" (ikke helt) men jeg sitter meg beina i kors, med puta opp, slik for jeg stttet opp puten med beina mine ogs, men dette trur jeg bare hver og enkelt m finne ut av. Jeg sitter heller ikke lener meg behagelig tilbake i sofaen, jeg sitter faktisk litt fremoverbyd, men dette har kanskje med at puppene mine ikke er av den strste sorten. 

(p sykehuset, her ser du hvordan jentene ligger trygt til hver pupp uten at jeg trenger holde de)


(her har vi blitt litt tjukkere, og er akkurat ferdig med spise, gode og mette, slik ser det ut fra min vinkel)

(dobbeltamming nr man er vandt med det og hndeter det greit er vanvitting koselig. Der ligger verdens to nydeligste babyer og spiser mens de lager en rekke koselyder)

 

Det er tyngre og vankeligere dobbeltamme, man sitter p en mte fast. Ammer man en kan man jo g rundt amme :P men nr man fr dreisen p det og venner seg til det gr det veldig greit! Litt mere vrient er det nr man skal utenfor husets fire vegger. Jeg fullammet i 3 mnd, etter det hadde jeg ikke nok melk til begge (tro meg, jeg har gjort alt. Ammet hver 2.time pluss pumptet meg 4-5 ganger i lpet av dgnet, til og med om nattet pumpet jeg for prve ke produksjonen enda ytterligere) og da jeg fullammet mtte jeg ta med meg puta mi nr jeg skulle bort p besk, for jeg ville ikke delegge de gode synkronserte dgnrytmene deres. N er de 5 mnd og jeg ammer enda, men de fr litt mormelkerstatning i tillegg, s nr jeg reiser bort p besk gjr jeg det enkelt og gir de flaske der. Da blir det litt mindre og drasse med seg :) 

PS: enda en god grunn til dobbeltamme/eller egentlig bare amme i seg selv. Det sies at man forbrenner over 700 kalorier ekstra per dag nr man ammer, og hvem vil vel ikke g ned gravidkiloene s raskt som mulig??

Hper du finne er god lsning for deg og dine barn! Dobbeltamming har i hvertfall vrt alfaomega for meg! <3

#amme #dobbeltamme #tvillinger #ammepute