Speiltvillingene Otilie og Olivia

Speiltvillinger fordi vi er jålete?

 Ullsett av nameit  - fra min herlige venninnes butikk: Beelino 


Nybada og klare for sengen sto vi på badet og gredde og fønet håret mens samtalene fløt om alt og ingenting. De fulle magene etter den store porsjonen med middag de hadde spist litt tidligere ble et stort fascinasjonspunkt, og side om side målte de hvem som hadde størst mage. 

"Spør du meg så er magene deres prikk like, ser dere at dere til og med har lik navel?" sa jeg og kilte de begge to på magen, så de vred seg i latter. "Helt like mager, på nesten helt like jenter!" fniste jeg, og fikk en veslevosken kontring tilbake "Mamma daa! Det er jo fordi vi er tvillinger!" 

"Dere er tvillinger, eneggede tvilling og også det som kalles speiltvillinger, vet dere hva speiltvillinger er?" spurte jeg der jeg satt og gredde igjennom det våte lange håret på den ene datteren, mens hun andre sto ved siden av lutter øre. 

De begynte å fnise av ordet speiltvillinger, og hun ene svarte: "at vi er jålejenter?". Tanken bak det var ikke dum, det er ikke sjeldent de to har sangopptreden for seg selv i speilet, så at jentene er speiltvillinger er bokstavelig talt helt korrekt. 

Vi lo godt, og jeg startet med å fortelle om fenonmenet eneggede tvillinger på et språk jeg håpet de klarte å forså. 
   "Dere husker hvordan en mamma og en pappa lager barn?" sa jeg.
I munnen på hverandre forklarte de:
  "Mammaen har egg i magen, og pappaen har frø i tissen. Frøet må inn i egget og så blir det barn!" 
  "Dere husker godt altså, det er helt rett. Det som er skikkelig kult er at frøet til papp ser ut som et bitte bitte lite rumpetroll, og det klarer å svømme inn til egget til mammaen, og så går frøet inn i egget. Når frøet er inni egget, så begynner et barn og vokse. Da er det noe som kalles celler som begynner og dele seg mange mange ganger helt til babyen i magen får et hodet, et hjerte og så armer og bein. Det som er litt rart da, er at da dere ble laget, så var dere også bare et frø og et egg, men da frøet og egget skulle dele seg og bli til én baby, så delte deg seg ALT for masse, og så bli det to barn som nesten ser helt like ut i stedet for ett." 

Hårbørsten hadde for lengst falt ned i fanget, og de to jentene kikket opp på meg med måpende munner og klinkekule formede øyne.
 "ÅÅj! Det er rart!" sa hun ene. 
 "Ja, det er rart, og skikkelig kult!" svarte jeg. 

Jentene var ikke klare for å avslutte samtalen, så jeg fortsatte å forklare. 
  "Det som kanskje er enda rarere, er at dere er det som heter speiltvillinger. Det betyr at dere er speilvendte av hverandre. Dere er motsatt av hverandre. Så du Otilie har hårverven din på den siden, og du Olivia har den jo på den andre siden. Da dere fikk tenner så fikk dere alltid tennene i motsatt rekkefølge. Når Otilie fikk den fortanna (pekte på høyre fortann), så fikk Olivia den fortanna (pekte på venstre fortann). Da Otilie fikk høyre hjørnetann, så fikk Olivia venstre hjørnetann"



Jentene var helt oppglødd, dette var helt klart spennende saker, så jeg lot til å vise de en ting til som jeg har vært klar over lenge, men som de ikke har vært klar over. 
  "Kan dere hinke litt for meg?" Spurte jeg, og de to hoppet opp og ned på ett bein, for hinke det kan de. 
  "Kan dere se hvilket bein dere hinker på?" spurte jeg. 
Olivia ropte ut: 
  "Jeg hinker på høyre bein!" 
Otilie ropte ut: 
  "Jeg hinker jo på VENSTRE!" 
Så jeg svarte: 
  "Ser dere, motsatt av hverandre, det er fordi dere er speiltvillinger". 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

April 20-13/14/15/16

Tre år - Tre magiske år. 


April 2013

Mitt første møte med to så viktige personer at hele livet mitt ble snudd opp ned og på hodet. En ny tid, et liv med ny tittel: mamma! To nye liv til jordens klode. Otilie og Olivia, ikke en gang to kg tunge, men perfekte fra fingerspiss til fingerspiss og fra topp til tå. 

Fingrene var så tynne at jeg var redd de skulle brekke, og bleieskift var nok til å gjøre de små helt utmattet. Men de var friske, helt friske i et rom der andre barn var syke. At jeg hadde vært så heldig var vanskelig å forstå på et intensivrom for nyfødte. 

April 2014

Vemodig kunne jeg ikke lengere fortelle hvor gamle de var med måneder, plutselig hadde de fylt et helt år. De to månedene de hang etter på grunn av prematur fødsel begynte sakte med sikkert å ta innpå jevnaldrene barn. Like etter sin første bursdag reiste de seg opp på to bein og tok sine første steg uten støtte. En ny epoke var i gang, knall og fall og travlere enn noen gang.

April 2015

To år var alt gått, de to så små jentene var blutselig blitt så veldig store. De snakket og lekte dagen lang, og selv om setningene bare var en- til to-ordsstavelser kunne vi endelig kommunisere begge veier, og egene meninger og behov tredde frem. Selv om de alltid har kunne si i fra, var det en befrielse når de kunne fortelle hva det var de ville si, i stede for at jeg skulle drive ren gjetting på hva som var galt. 





April 2016

Nok ett år! De har fylt sin tre årsdag. Jeg kan knapt forstå det, og sykehustiden etter fødselen føles nesten helt uvirkelig i dag. Hver dag ler jeg så jeg griner av deres fantestreker og gullkorn. Hver dag takker jeg for at mine barn kom friske til verden. Å være med på deres utvikling overskrider alt. I helgen lærte de sin oldefar og min bestefar alfabetet, de syntes nok det var på tide at oldefar på over 80 år lærte seg det.  





For noen herlige tre år det har vært! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Drøm søtt

Da var bursdagen over, og de to små falt om på sengen uten så mye som et musepip til protest. For dem har dagen vært helt perfekt. 

Vi ba ikke inn gjester i dag, og sendte både barn i barnehage og på turn på kvelden, men det var etter deres ønsker, så hvorfor ødelegge den beste dagen i uken på masse ståhei? Jeg hentet riktignok tidligere i barnehagen, slik at vi kunne kose oss ute før middag og kakespising. Gaven fra oss var trampoline og at vi fikk oss hjørnet med uteleker.

Til morgen i dag måtte jeg sette av ekstra tid før barnehagen slik at vi kunne gå ut å heise flagget i flaggstangen. Samtidig fikk de øye på trampolinen, og hylte til i ren glede, før de spurte med bedende øyne om de kunne hoppe. 

I barnehagen ble de feiret på beste vis, og stote kunne de reise hjem fra barnehagen med bursdagskroner på hodet. Som både var lilla/rosa og med glitter på, slik de i går fortalte meg. 









På turning turner de rundt med sin beste venninne fra den gamle barnehagen, og da vi omsider kom hjem sto en av oldemødrene til jentene med gaver på trappen. 

Ingenting er som å se lykkelige barn! Og om en liten stund kan resten av familien komme og tilbringe en deilig dag med jentene, fremfor å presse inn for mange mennesker på de få timene etter middag til sengs.  

Hipp hipp hurra, for treåringene!


- Speiltvillingene på Facebook - 

Gratulerer med dagen mine to skatter

I dette øyeblikk sitter jeg alene hjemme, kun med Tyra, vår hund, som selskap. Dere kunne vært her sammen med meg, og vi kunne funnet på noe spesielt, men denne dagen, deres egen bursdag, ville dere feire i barnehagen. Og hvem har vel ikke forståelse for det? I går snakket dere om kronene dere hadde laget, en rosa og en lilla? Med mye glitter? Jeg gleder meg til å se de. I dag skulle dere få være med ned på butikken for å handle inn frukt til bursdagen deres, og flagget var oppe da vi kom i dag tidlig. 

Feiringen med oss kan vi ta en hvilken som helst dag, men litt spenning venter det her hjemme også på dagen deres. 

Jeg klarer ikke riktig å forstå at dere allerede er tre år gamle, men samtidig var denne milepælen mindre enn ettårs dagen deres, og toårs dagen. Jeg elsker alderen dere er inne i, og jeg har forstått at jeg gleder meg mer for hver dag som går.

Ved å se på disse bildene smiler jeg, for i smilene kan jeg høre latteren selv om det egentlig er stille rundt meg. Jeg kan høre dere stille de filosofiske spørsmålene for å forstå verden. 

- Hvorfor har vi bursdag? 

I går kveld fortalte jeg historien på sengekanten, om da jeg reiste på sykehuset for tre år siden. 

- Hvorfor det da? 

Alle spørsmål skal besvares, og noen ganger må jeg trekke en konklusjon: bare fordi det er slik. 

Men for hver dag så lærer dere av denne nysgjerrigheten, og ikke rent sjeldent tar dere meg på sengen med et uttykk jeg ikke trudde dere hadde forståelsen av. 

I dag er dere tre år gamler, dere er forbi babytiden, forbi den tiden jeg måtte hjelpe dere opp på beina om dere falt, forbi den tiden jeg ikke helt forsto hva dere sa.   Dere er tre år, og store jenter, litt større enn dere faktisk er - trur dere selv. 

Gratulerer med dagen, mine store store jenter. Dere er de beste jeg vet om. 













.. Jeg elsker dere betingelsesløst ..


- Speiltvillingene på Facebook - 

Dagen før dagen...

... de har ventet på i så lang tid. 

 

På denne dagen for presis tre år siden kjørte jeg til sykehuset for ente gang i påvente av en ny svangerskapkontroll. Til tross for at jeg bare var i svangerskapsuke 32, var jeg allerede på overtid i tyngde og fylde. Med to barn i ett svangerskap er den vordene moren på høyde med terminklare mødre i uke 30. 


Bilde tatt samme samme dag, før sykehusbesøk.
 

Jeg vagget meg vei fra parkeringsplassen til sykehuset, men uten noen spesielle bekymringer. Faktisk hadde de to siste dagene vært litt midre smertefulle enn tidligere. De jevnlige kontrollene jeg hadde er normalt for tvillingsvangerskap, og selv om jeg i uke 26 fikk se at livmorhalsen hadde begynt å åpne seg hadde den siden holdt seg stabil etter beskjeden og sengeleie i eget hjem. 

Selv om datoen var 12.04, så var dagen en fredag og ikke en tirsdag som i dag. Planene for helgen var flere, og jeg hadde gledet meg lenge til nettopp denne helgen. 

Under kontrollen kom den uventede beskjeden. Jeg måtte legges inn med det samme. Livmorhalsen hadde ikke bare en liten sprekk i seg, nå var den helt åpen,  og legen kunne kjenne hinnen av fostersekken til "tvilling 1" som hun så fint het på den tiden. 

Jeg var på langt nær klar for å bli mamma, men det skulle jeg ikke bli heller, ikke riktig enda - fikk jeg beskjed om. Sykehusoppholdet skulle nettopp utsette fødselen, så lenge som mulig, og aller helst i fire uker. Men allerede den dagen fikk jeg en lungemodningspøyte i tilfelle fødsel som ga en støl og øm følelse i rompa i flere dager etterpå. 

Etter litt overtalelse fikk jeg lov til å kjøre hjem, pakke med meg det ene og det andre til tidsfordriv og litt klær, vel og merke kun til meg selv, og ikke de to som lå i magen og presset på. 


I sykehussengen med en voksende mage
 

Samboeren min ble med meg tilbake til sykehuset, og holdt meg med selskap ut kvelden. Da han dro presset tårene på, plutselig følte jeg meg så forlatt, så alene på det sterile hvite rommet med den ene sengen i. Og der skulle jeg bo de neste ukene, tenkte jeg.

Jeg satte til slutt på en film på dataen, og sovnet da den var halvgått. 

Søvnen kjentes ut som jeg fløt et sted mellom våken og sovende tilstand, som om jeg befant meg i det tidpunktet rett før du sovner. Stadig lukket jeg opp øynene og kikket meg rundt i rommet før jeg på ny prøvde å sove litt mer. 

Da klokken var rundt 3 på natten sto jeg opp og tømte den stadig fulle blæren, som i sannheten ikke inneholdt mer enn noen få dråper på den tiden. 

Kynnene jeg var så vandt med var sterke og langt hyppigere enn vanlig. Jeg ble liggende en lang stund da smertene stadig ble litt og litt sterkere. Jeg lurte lenge på om jeg skulle dra i den røde tråden ved sengeenden, og følte i min desorienterte verden at jeg ikke kunne spørre om hjelp midt på natten. Jeg ville jo ikke vekke noen, eller være til bry, og jeg enset ikke med en tanke at jeg befant meg på et sykehus med våken nattevakt for de ansatte. 

Omsiden dro jeg i den røde tråden og noen minutter etter ble jeg overrasket av sykepleieren som kom inn blid som en sol, med klær og sminke på stell. 

Fødselen var i gang, men åtte uker før min egentlige termin. Derfor ble jeg satt på drypp som skulle stoppe det hele. 

Da klokken var halv seks, ringte jeg hjem til min kjære, og med ro i stemmen fortalte jeg at han kanskje burde komme tilbake til sykehuset.



Fødselen lot seg ikke stoppe, og i morgen klokken 11:54 og 11:56 for nøyaktig 3 år siden kom Otilie og Olivia til verden. Mindre enn de fleste, men vakrere enn alle. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Slik ble dere til

Jeg sitter krokbøyd på den ene barnestolen på rommet deres. På det lille runde bordet dere pleier å leke med te-service, har jeg daten min. Det er på langt nær en god sittestilling, og heller ikke her jeg pleier å sitte. Jeg ble nødt til å sette meg ned som en streng mamma etter å ha prøvd å få dere til å sove i over en time. Dere har rom i andre etasje, en dag vil dere forstå hvor lett det er å høre de små føttene deres liste seg over gulvet i etasjen over oss. 

Jeg truet dere med å sove på hvert deres rom, med dere, og jeg, vet at det bare ville gjort leggingen verre.

Dere har sovnet nå, men jeg sitter her fremdeles. Den tunge pusten deres gir meg ro, og de mange småkranglene igjennom dagen pustes bort. Det svake lyset fra gangen lyser akkurat nok opp til at jeg kan se de fredfulle ansiktene.  

Tenk at jeg er mammaen deres.. 

Denne roen ga meg lysten til å skrive noen ord til dere. 


 

Kjære Otilie, Kjære Olivia. Mine prinsesser, mine døtre, mine tvillinger.

Det var en gang, lenge før dere ble født. Jeg reiste til sykehuset med en mage som vokste. Jeg trudde det gjemte seg en gutt der inne, men jeg viste ingenting, og gledet meg like mye om det var ei jente. 

Det lille egget fra mamma, og cellen fra pappa skulle bli det siste, ei jente. En liten pike var i ferd med å lages i mammas mage.



Men så var det noe galt som skjedde, det lille egget fra mamma og cellen fra pappa delte seg litt mer enn det skulle. På samme måte som at jeg kan skjære en banan på midten, så vi får to bananer, skjedde da egget og cellen skulle bli en liten pike. Det delte seg i to, før det fortsatte og vokse. 

Den lille piken ble dere. Den lille piken ble mine to jenter. 

Jeg ble redd og lei meg da jeg jeg fikk vite at dere begge lå i magen min, akkurat som at dere blir lei dere når ting ikke går helt som planlagt. Når jeg blir lei meg i dag sier dere alltid; "Det går bra det, mamma!", men da dere lå i magen kunne dere ikke prate. Da var det pappa som måtte fortelle meg "Det går bra, Stine!". 

Det var alt jeg trengte å høre da, og alt jeg trenger å høre i dag.


Når dere må smake på noe dere ikke har lyst på, så hender det at dere blir lei dere og kanskje litt redde, men så smaker dere og oppdager at det er noe av det beste dere har spist. Sånn var det for mamma da dere lå i magen, jeg trudde det kom til å bli veldig skummelt, men så fikk jeg møte dere og det var det beste som noen gang hadde hendt meg.

Det var ikke noe galt som skjedde da dere skulle bli ei jente. Det var et mirakel, som i stedet ga meg dere to.  











Husk alltid hvor heldige dere er. Dere ble født med den største gaven pappa og jeg kunne gitt dere. Dere ble født med en sjelevenn, en tygghet og en støttespiller. Dere er en del av hverandre, selv om dere er unike alene.

Jeg skjønner at det er mer gøy å leke sammen i en seng, enn å sove i en alene. Men når dere våkner i morgen, kan dere på nytt dele dyne, bamser og hverandres nese.

God natt ♥ 

Tvillingenes hemmelighet.

Det var torsdagen.. 

Barnehagen ringte. Klokken var bare 12, så automatisk kjente jeg et stikk i magen da jeg svarte i telefonen. 

Otilie hadde falt ned av en stol, og samme hva de prøvde på så var hun helt utrøstelig. Gråten var ikke til å stoppe og hun holdt seg for armen hun hadde falt på, mens hun gjentok sine rop etter mamma. Selv om fallet ikke var av det største fryktet barnehagen at hun kanskje kunne ha brukket armen. De ville i hvert fall ringe en gang for mye enn en gang for lite. 

Jeg slapp det jeg hadde i hendene og kjørte av gårde. Da jeg fikk øye på henne hadde hun sluttet å gråte, men da hun så meg kom bevreleppen tilbake. Vi vet vel alle hvordan det følels når foreldrene kommer etter en trist opplevelse. Det er så godt, samtidig som det er helt umulig å holde tårene tilbake. 
Jeg satte meg ned foran henne og hun kloret seg fast i meg, mens hun fortalte hva som hadde skjedd i mellom store hulk og tårer. 

Jeg fikk ikke lov til å kle av henne for å se på armen, men hun hermet etter meg da jeg spurte om hun kunne løfte, klemme og dytte med armen sin. Brukket var den ikke, men det kan være vondt nok å forslå den. 

Vi ble enige om å reise hjem alle sammen, og vi vekte Olivia fra dagluren. Olivia hadde grått omtrent like mye da Otilie falt, "sympatigråt" forklarte barnehagen det med.

I bilen på vei hjem var det Olivia som gråt, så jeg spurte henne hva det var. 

"Jeg har vondt i armen min!" sa hun i mellom hikst. Hun forklarte vidre at hun hadde vondt i armen fordi hun hadde falt i barnehagen. Det forvirret meg og jeg spurte Otilie om det var hun som hadde falt. Det var det, sa hun, og selv om barnehagen kunne tatt feil av to så like jenter, så var jeg også sikker på at de ikke hadde gjort det. 

Hjemme fortsatte gråten. Otilie kunne helt plutselig hyle til om at hun hadde vondt i armen, og gråt så det gjorde vondt i mammahjertet. Jeg forklarte at det beste var å ha armen i ro, for at bevegelse antagelig fremprovoserte smerten. Men til min forvirrig la jeg merke til at hun holdt seg til feil arm. 

Otilie hadde ikke sovet dagluren og ble mer sliten for hvert hulk hun tok, etter en liten stund var hun sikker på at det gjorde vondt i armen om hun satt, så jeg bærte henne til hun omsiden sloknet i armene mine. 

Olivia begynte på ny å klage over smertene i armen, og jeg sa at vi måtte kle av klærne og ta en grundig sjekk. For som sin søster, registrerte jeg at hun også byttet på hvilken arm hun hadde vondt i. Jeg klemte forsiktig nedover armen og det var da jeg snudden den og fikk se undersiden av underarmen at jeg forsto hvor smertene kom fra. Begge underarmene var dekt av et rødt og varmt utslett, og etter nye spørsmål fikk jeg svar på at det klødde, men forsto at kløen også fremprovoserte smerten. 

Jeg dro opp genserermene på den sovende Otilie, og der på nøyaktig samme steder som sin søster var armene røde av et smertefullt og kløende utslett. 

Med unntak av litt varmeutslett i Tyrkia sommeren før, har ingen av jentene hatt utslett på kroppen, så jeg begynte å stille spørsmål til Olivia om hva de hadde gjort i barnehagen og hva de hadde spist den dagen. Hun svarte at de hadde spist "sijanka" som jeg etter litt forsto betydde "Sri Lanka". Men det ga meg ikke mer svar enn at de i den forbindelse hadde spist mat de ikke har prøvd før. 

Jeg brakk av en bit fra aloveraplanta vi har i stuen og smurte inn de såre armene. Det ble heldigvis slutten på brennende utslett.

 

Da kvelden kom og barna sov i sengene sine så jeg programmet: Schrödingers katt - Tvillingenes hemmelighet. Jeg ble beveget av dokumenteren, kjente frysninger gjennom tvillingers bånd, likheter og ulikheter. Jeg ble rørt og fascinert over det utrolige fenomenet - tvillinger.

Jeg kjente igjen jentene i programmet, og forsto at jeg glemmer å se deres unike eksistens som tvillinger, fordi jeg lever i det båndet, fordi det er alt jeg vet hva er. Tvillinger har så mye mer enn blodsbånd, de er knyttet så mye sterkere sammen. Sannheten er at mine to barn skulle vært én liten pike, men på grunn av en misdannelse under utviklingen delte piken seg til to helt separerte fostere. Så selv om de i mine øyne er forskjellige, er de på en måte en del av hverandre. Denne dagen var de et bevis på det, sympatigråt er ikke uvanlig, men utslettet var også et bevis på at de to er likere enn jeg kan forstå. 

- Speiltvillingene på Facebook

 

 

 

Jentene ønsker alle en GOD HELG!

Helt naturlig bruk av en sofa for to toåringer! 

Nå er helgen ringt inn, og med det ønsker jeg å spre litt glede igjennom de fortryllende bildene Kamilla Weiglin tok for noen uker siden. Jentenes glede og latter smitter igjennom bildene, og treffer meg rett i hjerte. 













Shitt, hvor heldig jeg er som er mamma til disse to jentene som sprer glede og latter inn i livet mitt hver dag. 

/ Følg speiltvillingene på Facebook 

Tvilling-speiling

Opplysninger og oppdateringer rundt speiltvillinger blir stadig etterspurt, så selv om jeg har snakket om dette fra tid til annen har jeg lyst til å skrive litt om dette temaet igjen i dag. 

Jeg var til kontroller hver andre uke fra den 20. uken i mitt svangerskap. Den 20. uken fikk jeg beskjeden om at det jeg ventet ikke bare var én baby, men to. Etter å ha fått vite kjønn ble det største spørsmålet mitt - er de eneggede- eller toeggede tvillinger? 

Siden jeg var på så hyppige kontroller møtte jeg mange forskjellige jordmødre og leger ved undersøkelsene. Noen fortalte at det ikke var mulig å fortelle om de var eneggede eller toeggede i magen. Andre fortalte at jeg helt sikkert hadde toeggede tvillinger fordi jentene lå i hver sin fostersekk og hadde hver sin morkake. 

Jeg fikk beskjed om at morkakene ville bli sjekket etter fødselen, og da skulle jeg få svar på spørsmålet mitt. 
Morkakene ble sjekket og jeg fikk svaret: "jentene er toeggede tvillinger" 

Dager ble til uker, uker ble til måneder og ettersom tiden gikk vokste jentene seg så like at jeg ble usikker på om de kunne være toeggede. Derfor tok vi en DNA-test av jentene. Svarresultatet viste at jentene var 99,998 % sikkert eneggede tvillinger. Det andre som ble sikkert var at eneggede likt som toeggede kan ligge i hver sin fostersekk og ha hver sin morkake, noe også forskning beviser. 

Det er mye jeg synes er spesielt fascinerende med eneggede tvillinger, som for eksempel at eneggede tvillinger egentlig er en misdannelse under de første to ukene etter befruktning. Delingen av cellene skjer ikke slik det skal, men deler seg til to separate foster. Med andre ord kan jeg heller kalle det, "den mest perfekte misdannelse", for resultatet er to babyer som begge har fått alt de trenger uten avvik.

Da jentene ble enda litt eldre, hadde jeg bemerket meg en rekke speilvendte tegn, men det var ikke før en annen tvillingmor opplyste meg om "mirror image twins" at jeg viste at dette var noe som faktisk eksisterte og var et reelt fenomen. 

- les også: De er speiltvillinger 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Mirror Image Twins, eller speiltvillinger som jeg kaller det, er eneggede tvillinger som speiler hverandre. Det er en teori som sier at eneggede tvillinger som deles sent etter befruktning (mellom dag 8 og 14) blir speilvendte. Samtidig sier en forskning at eneggede som havner i hver sin fostersekk med hver sin morkake har delt seg tidlig i svangerskapet (mellom dag 1 og 4), så i mitt tilfelle stemmer ikke teoriene sammen, men så er det også alt for lite forskning på dette temaet. 

Speilingene ved speiltvillinger varierer fra små speilinger til alvorlige speilinger som organer som er speilet. Jentene mine har en svak form av speiling, de har ytre speilinger, men ingen indre som vi vet om.

Speilingene viste seg de første månedene ved at hårvervene var plasser på hver side av hodet og gikk i spiral hver sin vei, de hadde også et fødselsmerke på bryste som var plassert mellom de samme ribbeina, men på hver sin side. I tillegg hadde de hvert sitt øye som var litt mer lukket enn det andre. Da de vokste seg eldre ble flere speilinger synlige, alle tennene har kommer i speilvendt rekkefølge og de har hatt favorittstillinger som er speilet under søvn. 

- les også: Speiltvilling - tennene

Det store spørsmålet etter dette var om en ville bli venstrehendt og hun andre høyrehendt, men så langt ser begge ut til å bli høyrehendte. 

Det morsomme er at jeg nesten hver gang tar feil av jentene om jeg ser de igjennom speilet, de ligner jo fra naturens side, men speilbildet deres blir bokstavelig talt ufattelig forvirrende. 

- Følg Speiltvillingene på Facebook

To og Et Helt Halvt År

Til Otilie og Olivia. 

Denne dagen er en dag jeg tenker litt ekstra mye på dere. Faktisk trudde jeg ikke det var mulig, for jeg tenker på dere alle timer hver dag og om nettene drømmer jeg om dere. Men i dag mimrer jeg mer enn jeg normalt gjør. For i dag er dere to og et helt halv år gamle. 

Det kommer en dag der vi slutter å regne med halvtårsdager, selv fortrekker jeg å være 24 år og bare 24 år helt til klokken bikker 00:15 den 9. mars 2016. Dere motsier meg når jeg sier at dere er to og et halvt år, og korrigerer med to fingre i været og sier: "mamma, jeg, to åj!", men det er jo ikke så lett å løfte opp en halv finger heller. 

Den dagen dere blir seks og et halvt år kommer et helt halvt år til å være like viktig å presisere som seks-tallet. Den dagen dere er 15 år, 17 år og 19 år kommer dere til å telle dager for å runde neste tall som åpner opp for flere muligheter. 

Jeg er glad det fremdeles er lenge til, men når sant skal sies så har de første årene gått så fort, at den dagen dere har blitt to unge voksene selv kommer jeg nok ikke til å forstå hvor tiden faktisk ble av. 

Jeg lurer på hvordan mor jeg kommer til å bli i deres øyne. I dag er jeg nok litt streng, samtidig som dere vet å trille meg rundt fingrene deres. For dere er jeg en voksen person, men i mine øyne er jeg fremdeles ung. Jeg har flere venner som er både i 30 og 40 årene som jeg ikke enser aldersforskjellen på. Og den dagen dere er 20 år så vil jeg være 42 år. Den dagen håper jeg vi er bestevenner til tross for at jeg kommer til å blande meg i det meste dere gjør og sette noen grenser her og der. 

Før jeg ble mammaen deres trudde jeg at aldren mellom to og tre år måtte være den beste alderen med barn! Jeg kan ikke klage heller, denne alderen er enestående morsom å følge. Dere lærer så mye og vi kan ha gode samtaler sammen. Vi kan gå på turer uten vogn og vi kan samarbeide. Alikevel kan jeg ikke si at jeg har hatt en favorittid. Jeg elsket barseltiden like mye som jeg elsker å diskutere med dere den dag i dag, til tross for at fasene er så veldig forskjellige. 

Hver dag lærer jeg dere å kjenne enda litt bedre, hver dag lærer jeg meg selv å kjenne enda bedre. Jeg er så stolte av dere begge to. Hver dag viser dere mot, hjelpsomhet, tålmodighet, omsorg og samarbeid. Dere har så mange gode kvaliteter som jeg håper dere tar med dere i all fremtid. 

Elsker dere 



- Følg Speiltvilligene på Facebook

Et nakent feilbegrep

Jentene var iført en tynn heldress, en kosedress er kanskje rett å kalle det. Løst og ledig satt den på kroppen, til de to små hvisket og tisket seg i mellom. Et minutt etter var første gir skrudd rett over i femte gir. De to løp rundt i huset som om de hadde et kilende monster bak seg. De hylet med sin ekstremt høyfrekvente lyse tone og lo så det sang i veggene. Kosedressen var lett å få av seg, bleia var også borte. Jeg har flere ganger lurt på om det er klærne som holder de på bakken, for så fort de er av letter de. 

To små nakkene spirrevimper spratt rundt, jeg sto med middagsforbredelser på kjøkkenet og var mer enn glad til for at de underholdt seg selv i øyeblikket. Nok en gang stormet de inn på kjøkkenet, side om side. Så klatret de, de skulle begge sette seg i tripptrapp stolen, problemet var at de denne dagen gikk for den samme stolen. 

Idyllen av latter og barneføtter som klasket raskt mot gulvet ble byttet ut med sinte hyl, sutring og dytting. De hadde på ingen måter planer om å ordne opp seg i mellom så jeg måtte bryte inn. 

"Jenter! Hallo! Dere løser ingen ting ved å bli sinte på hverandre! Olivia, du går å finner stolen din, det der er Otilie sin." prøvde jeg å bryte igjennom lyden av misfornøyde toner. Det ga ingen respons og klagingen ble mer intens. 

"Men Olivia, nå må du høre. Gå ned å finn stolen din!" 

Ingen respons igjen, og jeg kjente irritasjonen komme. "Olivia!!!" Sa jeg, sint i stemmen og løftet henne rask bort fra stolen før jeg satte henne bestemt på sin egen stol. Hun hylte til i ren frustrasjon og jeg satte meg på huk for å oppnå øynekontakt. Så stakk det i meg. Jeg hadde tatt feil av mine barn. 

Jeg gjorde et raskt bytte av jentene slik at de havnet på sin rette stol og sutringen fra begge ga seg. Stikket var der fremdeles, og jeg satte meg ned. 

"Unnskyld, Otilie. Nå tok mamma feil av dere, jeg trudde du var Olivia. Unnskyld!"

- Noen ganger er dere så like at selv mamma kan ta feil - 

Det er ikke noe fremmed for jentene å bli tatt for å være sin søster, som enegget tvilling er det den hyppigste feilen som følger. Det betyr allikvel ikke at det er greit å ta feil når jeg er mammaen deres. Jeg skryter av at de er så forskjellige at jeg heller stiller spørsmålet, hvor er de like? Men så, en gang i ny og ned tar jeg så feil at det vrenger seg på innsiden min. 

De er store nok til å passe på når noen tar feil av de ved å korrigere til sitt eget navn, men når mamma tar feil, da er det lov å bare bli frustrert! 

Det er ikke bare bare å være tvilling, når den nakene sannhet betyr at de er mer enn ganske så like. 

 

- Følg tvillinglivet på facebook

1. Barnehagedag

Uker med ferie tok livet av mange gode rutiner som var innarbeidet i måneder. Du vet du er ute å kjører når det første barna spør om er godis eller is til frokost, og sjokolade til lunsj. Legging skulle også vise deg å bli trøblete. "IKKE natta nååå!! Nei, ikke sove nåå!!" En velkjent strofe når pyjamasen har blitt funnet frem på kvelden i det siste.   

Til vår store fornøyelse sovnet to små frøkner i sengene sine i går kveld uten noe om og men.. 

Skulle vi tørre å juble over vellykket legging? Det har straffet seg tidligere, men jeg ble nødt: 

"Flaks de ville legge seg i dag, så de er uthvilte til barnehagestart i morgen!"

...

Klokken passerte midnatt før jeg klarte å krype under dynen selv, og jeg satte på klokken allerede 7 for å rekke barnehagen til 9! Ehemm, ok, jeg har falt ut av dette med å gjøre oss klar til et tidspunkt..

Forfjamset våknet jeg til, tregere enn et dåvendyr satte jeg meg opp i sengen for å forstå forskjell på opp og ned, og hva jeg egentlig våknet av, klokken var 04:15.. Barnegråt.. 
Jeg klatrer ut av sengen, inn til jentenes soverom og la Olivia ned i sengen sin, fortalte henne at det var mørkt ute og midt på natten. Hun la seg til å sove på betigelse om at jeg skudde på stjernehimmelen på babycallen. Jeg følte meg tilbake til min egen seng og nøt at dynen fremdeles var god og varm. Ti minutter senere hylte det til fra soverommet på nytt og denne gangen spratt jeg opp. "Mamma, vann" Sa Olivia da hun så meg og jeg sprang ned etter en flaske med vann. Det er ikke uvanlig at ei av jentene våkner en gang i løpet av natten, men denne natten var uvanlig. Olivia sovnet nemlig ikke igjen, og det har aldri skjedd før. 

Da klokken var 5 havnet hun i mellom BT og meg i sengen vår, men det var mer gøy å pirke litt i mammas øyne eller leke frisør med det bustete håret mitt enn å sove. Vi lå i sengen til klokken var 7, trøtt som få, men det ble ikke noe mer søvn.


- trøtt frøken sa du?  -  

Jeg satte meg ned litt i sofaen sammen med Olivia, vi snakket løst om natten og så spurte jeg: "vet du hva vi skal i dag?" svaret kom så direkte at jeg sperret opp øynene, "BAJNEHAGE!". At hun viste svaret på dette hadde jeg ikke regnet med, kunne det være sant at begeistringen for å dra i barnehagen var årsaken til at hun ikke klarte å sovne igjen? Hva, hvor store har de egentlig blitt?! Men iveren i stemmen fortalte helt klart at "bajnehagen" var noe hun gledet seg til, mer enn noe annet.  

Vel fremme i barnehagen brukte jentene omtrent tre minutter på å være sjenerte før de kastet seg ut i lek. Snakk om å komme til himmelen med et rom fylt av leker, jeg ble også veldig glad for å se at ei av de ansatte er en tidligere arbeidskollega fra jeg selv jobbet i barnehage. Det føles plutselig litt tryggere å kjenne en av de som skal ta ansvar for mine snupper når jeg selv ikke skal gjøre det. 

Jeg kjenner fremdeles på den vemodige følelsen av å skulle la de bli igjen der mens jeg gjør noe annet, men jeg håper og trur det vil gå seg til. Etter to timer på besøk reiste vi hjem.  Vel hjemme igjen var det to små som krøyp opp i sofaen og spurte etter hvert sitt teppe. 



.... og sekunder etter... 


- en Olivia-engel i drømmeland - 

- Følg oss på Facebook da vel

 

 

 

Tiden er inne...

Det er ikke en gang 12 timer igjen, jeg kjenner en tåre presser på. På tide å innse det uvirkelige. BARNEHAGESTART!! 

De sier at det kommer til å bli fint, at barna kommer til å elske det. Jeg har hørt at det er meg det er verst for. Jeg har lest at barn som starter sent i barnehage blir hengende etter. Jeg har hørt at det er på tide. Jeg har fått servert: 

"Jeg føler du alltid har en unnskyldning for å ikke sende dem i barnehage. Nå er de såpass gamle, så på høy tid at de får oppleve å være med andre barn, og ikke være sammen med mor 24/7. Barn er veldig tilpasningdyktige, så tror ikke det er noe å bekymre seg over.. Ungene dine trenger å komme seg i barnehage!!"

Jeg har hørt alt som er å høre. Jeg vet innerst inne at det kommer til å bli gøy og lærerikt for jentene, og godt for meg. Selv om jeg vet alt dette, selv om jeg personlig har søkt jentene inn i barnehagen og har hatt all verdens med tid til å bearbeide tanken, til tross for at jeg har hatt jentene hjemme i nesten to og et halv år - så svir det som en glo på avveie. 

Jeg påtar meg gjerne rollen som egoistisk når jeg sier at jeg skulle ønske jeg kunne hatt de for meg selv hele livet. Kanskje har jeg rett og slett vært for lenge sammen med barna mine, men bare tanken på at jeg ikke skal være der å trøste når de faller gjør meg vondt. Tanken på at jeg ikke får sett de mestre en ny oppgave gjør meg enda verre. 

Fra nå av er det slutt på persmisjonstiden, kanskje for evig og alltid. Det knyter seg i magen min. Hvor ble det av tiden?

I et sentimentalt øyeblikk føles det som at verden går i oppløsning i det jeg innser at babyene mine er blitt til barn, som nå skal ut å bli selvstendige. To små piker er på vei til å begynne livet sitt på egenhånd uten en mammahånd å holde i når de trenger det. 



Kjære jentene mine.. 

I morgen er den store dagen kommet, nå skal dere begynne i barnehagen. Det kommer til å bli så gøy, jenter. Det er mange andre barn der, masse flotte leker, dere får være mye ute slik dere liker. Og dere kommer til å lære så mange nye sanger dere må synge for meg. 

Inni meg gråter jeg, men jeg er ikke egentlig lei meg, jeg er bare så ufattelig glad i dere at det blir vanskelig å vinke ha det. 

Når jeg går, kommer jeg igjen om litt, dere kommer til å glemme at jeg er borte, så gøy er det i barnehagen. 

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg må sende dere ditt, det er jo fint hjemme også. Det kan være vanskelig å forstå, men det er slik verden er. Jeg kan ikke blåse bort hver vonde følelse, jeg kan ikke beskytte dere mot livet utenfor huset. Det livet skal dere lære å takle på egenhånd slik at dere en dag blir to fornuftige unge damer. Jeg vet at det er lenge til, at dette bare er begynnelsen, men like fullt starter det nå. 

Ok, jenter, nå blir mamma sentimental igjen. Det er ikke meningen, men om dere blir mamma selv en gang så kommer dere til å forstå. 

Jeg ville gråte den dagen dere fylte ett år også, det er bare slik det er. Det er sårt hver gang en fin fase tar slutt, til tross for at neste del av livet blir like bra om ikke enda bedre. 

Suss, suss! Jeg er så stolt over å være mammaen deres, og er det en ting jeg gleder meg til, så er det å savne dere litt. Ingen ting slår nemlig følelsen av å se dere igjen etter det <3 

 

- Følg det nye barnehagelivet på facebook

Hverdag som tvilling 0-2 år

Det er mye vi husker, men mere vi glemmer. Minner fra barnedommen har vi, noen husker vi godt, andre husker vi bare fordi de er gjennfortalt i historier og bilder. 
En ting er sikkert, vi husker ingenting av det som skjedde fra da vi lå tullet inn i ull og dyner nede i dypvogna, da vi begynte å krabbe og gå eller da vi startet å skravle som en foss med talefeil her og talefeil der. 

Mitt første minne starter i barnehagen, og da var jeg allerede fyllt tre år. 

Du lurer kanskje på hvor jeg vil i dette øyeblikk, og det skal jeg fortelle deg nå. Dette er et innlegg til mine tvillingjenter Otilie & Olivia, på to år:

 

Om ikke lenge vil dere skape minner som vil vare livet ut, mange av dem vil være gode minner, de husker vi lettest, andre vil være litt vondere. Uansett vil inntrykk sette spor i oss. Men alt hva dere har opplevd frem til nå vil blåses bort som løv en sen høstkveld med sterk vind. Dere vil vite best hvordan det er å være tvilling, mye bedre enn meg. Jeg håper dere vil sette pris på det tvillinglivet dere ble født til, men jeg vet at det vil komme dager der dere skulle ønsker dere bare var en. Konkurranse og sammenligning vil være deres utfordinger og styrker opp igjennom livet. 

Siden dere vil glemme dette, ønsker jeg å fortelle om gleden ved å være tvilling de første to leveårene. 

13.04.13 

Dette var dagen vi fikk møte dere og holde dere. Hele 8 uker for tidlig kom dere til verden. Olivia, du forsvant fra oss, men kom tilbake med livreddene hjelp, dette viste jeg ikke før jeg reiste hjem med dere tre uker senere og fikk lese journalen. Hjertet mitt stoppet opp og jeg klemte deg inntil meg. Det var en følelsesladd start på det nye livet, og da sykepleieren fortalte at vi skulle forlate rommet da dere sov i kuvøsen freset det på innsiden min og morsinnstinket traff meg som et lynnedslag! Det er mine barn! 

Vi hørte på hva de profesjonelle sa, men det stakk vondt i meg å forlate dere der "helt alene". Det var allikevel kanskje bare denne første gangen det gjorde så vondt å slippet synet fra dere. Jeg forsto at dere var langt i fra alene, dere var sammen med hverandre slik dere hadde vært fra de små hjertene deres slo sitt første hjerteslag. Dere var sammen med tryggheten og dere søkte til hverandre. Hver gang vi kom tilbake etter søvnen deres lå dere klistrer sammen, holdt hender, brukte den andre sin hånd som smokk eller lå nese mot nese og pustet i takt. Det var ikke bare synet som bekreftet nærheten deres, det var også måleutstyret dere var festet til. Pulsen gikk ned og synkronisertes med hverandre.  



Det å ha en tvillingsøster var deres trygghet, på lik linje som en mamma er et spedbarns trygghet. I de neste seks månedene lå dere siden om side i sengen, på sofaen, i lekegrinden og i vogna. Jeg som trudde jeg ikke ville få tid til å gå på do etter dere ble født fant ut at jeg både kunne dusje og spise mat uten noen forstyrrelser, for dere sov, side om side. 

Allikevel var dere ikke beviste på hverandre, helt uaffisert om den andre begynte å sparke og dytte, våkne og gråte. Dere startet jo livet med å krangle om plassen så dette var ikke noe nytt. 

Ved 6 måneders alder oppdaget dere tvillingen deres. Fra hver ende av sofaen stirret dere hverandre i senk, smilte og pludret i lystinge toner. Dette øyeblikk vil jeg for alltid huske, det var magisk, vi lo trollbundet til deres fascinasjon. 


Fra den dagen ble dere mer og mer opptatt av hverandre som en lekevenn og som en konkurrent. Dere begynte tidlig å krangle om plassen, om leker og oppmerksomhet. Otilie, du hadde det ikke travelt og var veldig tålmodig av deg. Olivia, du hadde ikke tid til å bli liggende, du skulle utforske og ble sint om du ikke fikk til. Dette er enda en positiv ting med å være tvilling, med så ulike personligheter og egenskaper har dere hjulpet hverandre opp og frem fra første krabbetak. 

Tiden fra ett år til to år var en egoistisk tid, det viktigste var å ha det gøy selv, og det har mang en gang ført til stjeling av dens andre leke, klangling om mammas fang, dytting og skriking. Men selv om dere har sloss om plassen, så har dere alltid vært sammen som to dråper vann. Aldri har den ene gått uten at den andre har fulgt etter, der en var fantes den andre, og når dagens leking satte spor i to slitne kropper så har dere alltid funnet sammen for å roe ned. Side om side i sofaen med et pledd på deling. 

 

I dag er dere to år og snart fire måneder gamle, tiden er inne for samlek og rollespill. Hvor ofte er det ikke jeg sniktitter på dere om dere setter i gang lek sammen, dere må ikke se meg, for da avbryter dere. Så jeg gjemmer meg, og titter frem fra alle steder dere ikke ser, noen ganger må jeg holde meg for munn for ikke å starte å le. Dere er min sanne kopi, og bruker mine ord til hverandre.
Og det skal jeg si dere, ingen ting i verden slår synet av dere to i harmonisk samspill.

Gud hvor heldige dere er som har en tvilling å dele hverdagen med!  

 

- Følg tvillinglivet på facebook

 

"I dag trenger mamma, MANGE koser"

Mon tro hva vi skal bruke denne dagen til, skal vi ha en dag med tonnevis av planer? Skal jeg putte inn litt læring denne dagen for mine to små. Nei, jeg trur ikke det. Jeg trur vi skal se på film i sofaen med teppe på, jeg trur vi skal kosemose og spise en is. 

Det er to små som ikke skjønner stort, men jeg vet. Jeg kjenner den lille kilingen i magen, en liten klump i halsen, kall det en skrekk blandet fryd om du vil. Det er bare to dager igjen av livet vi har levd i godt over to år. Selv om de to årene har gått fortere enn jeg trudde var mulig, så er det allikevel en lang tid. Om to dager starter en ny fase, mine babyer som ikke er babyer mer, blir barnehagebarn.

"Skal dere begynne i barnehagen" spør jeg med et smil om munnen.

"Ja" svarer de i kor.

"Blir det gøy å begynne i barnehagen?" Stiller jeg retorisk ved at jeg ser oppstemt ut.

"Jaaaa" fniser de tilbake.

Det gjør godt å høre at de vil starte i barnehagen og at de har en positiv innstilling, men jeg vet også at de svarer uten å vite hva de svarer på. For hva vet vel de om barnehage og det livet som venter dem der? 
Jeg er helt sikker på at de kommer til å kose seg glugg i barnehagen, de er veldig sosiale og elsker å leke med andre barn. I tillegg trenger de å bli utfordret for jeg ser at de er mer forsiktige sammenlignet med barnehagebarn på deres alder. 

Det kribler fordi jeg gleder meg til å se hvordan de kommer til å like seg, men det er også litt vondt å se de bli så store, jeg ser hvordan de blir mer selvstendig for hver dag, jeg ser at de trenger meg mindre og mindre. På en måte er det godt, men allikevel trur jeg det er sårt for en hver mamma å se sine små barn bli så store at de skal ut å startet livet sitt "alene". 

De siste to dagene før jeg får barnehagebarn skal nytes til det fulle. 

<3

- Følg speiltvillingene på facebook

Det som skulle være så lenge til

Hver en dag flyter over i den andre, plutselig har det gått en hel uke, og jeg lurer på hvor tiden ble av. Det er som den traver forbi meg, og selv om jeg holder meg på så godt jeg kan så blir jeg sittende igjen å tenke, var jeg ikke nettopp gravid? 

Definisjonen av tid har endret seg, jeg fikk to barn, og det gode selskapet får tiden til å renne bort i mellom fingrene mine. De har alt blitt to år. De har alt blitt to "selvstendinge" piker som skal få til det meste alene. 

Jeg har fulgt de så nøye jeg har kunnet, jeg har sett deres første skritt, jeg har sett deres første krabbetak og deres første smil. Jeg har hørt det første "mamma" bli sagt og jeg har vært der for dem i over to år. Jeg føler meg beæret som har hatt muligheten til å ha de hjemme så lenge og når du spør når de begynner i barnehage svarer jeg, 

- De begynner ikke før til høsten. 

Så slår det meg som et slag i magen. Høsten er rett rundt hjørnet, det er ikke lengere et halvt år til høsten, det   er   bare   noen   uker...

Hva har du å klage på, tenker kanskje de fleste som endte sin mammapermisjon etter 10 måneder og sendte barna i barnehage da de var ett år. Jeg mener ikke å klage. 

Men på lik linje med alle må jeg snart gi slipp, la mine to små engler få utfolde seg i lek og trening med andre enn meg. Jeg vet at det er bra for dem, men det gjør på samme tid vondt. Og akkurat denne vonde følelsen trur jeg er lik hos alle, om de sender barna sine i barnehagen før fylte ett år, eller om barnet er tre.

Det gjør vondt å gi slipp, det er sårt å overlate ansvaret av min barn til andre voksene jeg ikke en gang kjenner... 

Jeg holder fast hvert øyeblikk jeg kan få, for en dag har de vinger sterke nok til å fly lengre enn mitt hjerte kan tåle.

 

- Følg speiltvillingene på facebook -    

 

 

 

Gjennomskuet..

Jeg sniker meg inn på kjøkkenet for å svare på litt mail mens jentene leker fornøyde i stua. Jeg trakter meg en kopp kaffe og brekker av en liten firkant melkesjokolade så stille jeg kan før jeg setter meg til rette og skriver inn passoret på dataen. Sjokoladen er alt for kortvarig - tenker jeg i det de to snuppene tusler inn til meg med hver sin favorittbamse i armene (så klart har de samme bamse som favoritt, godt er det at vi har to). De ser opp på meg og i kor skakker de på hodet og spør: 

"mamma, sjokolade?" 

- Hvordan vet de det?? 

Du lurer jo aldri på om jeg spiser sjokolade om jeg tygger på noe annet, men den sjokoladen! De tar meg på ferskgjerning hver eneste gang! 

"sjokolade?? mamma??" 

"nei, mamma har ikke spist sjokolade" prøver jeg meg på. 

"sjokolade!" 

De er ikke i tvil! Mamma har spist sjokolade. Om de har røntgensyn eller luktesans som en hund vet jeg ikke, men en av delene må det være. 

 

- Følg speiltvillingene på facebook - Snapchat: Stinetuss 

Tvillingene. Hvor like, hvor ulike ?

Det å gå på offentlige plasser og ha med seg tvillinger er ganske spesielt. Ca 2 % av fødsler i Norge er tvillingfødsler, så selv om det ikke er et uvanlig fenomen, så er det helt tydelig at tvillinger interesserer mennesker. 

For det å ha med seg tvillinger på et kjøpesenter eller en annen offentlig plass fører også med seg en rekke samtaler med helt fremmede personer. Noen tar seg til takke med å slenge ut et kompliment, som "nei, se så fine tvillinger", mens vedkommende dulter til partneren sin og smiler hyggelig til meg. Andre begynner å leke med jentene, eller holde en lengre samtale med meg om hvordan det er å ha tvillinger. Møter vi på andre tvillingforeldre er det litt som motorsyklister på veiene, de hilser alltid på hverandre, slik er det for tvillingforeldre også. Vi må snakke litt sammen når vi møtes.

De to mest stilte spørsmålene jeg får er:

"Er det ikke slitsomt?", og "Hvordan ser du forskjell"

Jeg har ikke tenkt til å gå inn på om det er slitsomt i dag, for det har jeg skrevet om flere ganger før. I dag skal jeg ta for meg spørsmålet "Hvordan ser du forskjell?" og "De må vel være eneggede, de er jo helt like!"

Vel er de det? Jeg kan slenge ut en kommentar, "jeg skjønner ikke hva de mener, de er jo helt forskjellige" til min søster som svarer, "helt ulike er de ikke, Stine". Og der har hun så klart rett, for selv om vi som står jentene nærmest ser godt forskjell, er de også veldig like. Jeg synes de har blitt mer og mer ulike i utseende, men det betyr allikevel ikke at de er "helt forskjellige". De har tross alt veldig like trekk som de eneggerene de er. 



"Åh, filler'n... BT - hvem er hvem her igjen?"

At de er ulike er enkelt å skrive om, jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om hvor forskjellige de er som personer. Det er når jeg skal tenke over hvor like de er at jeg må gå inn i meg selv, men de er nok mye likere enn det jeg selv trur. 

Jeg spurte en mamma til toeggere om barna hennes hadde likt språk, hun lo høy og svarte "nei, ikke i det hele tatt" og det er en stor likhet hos mine jenter. Helt fra sitt første ord har de snakket i ekko. De har lært seg de samme ordene på samme tid, i dag som de er to år har de et ganske så vidt ordforråd, men de snakker på langt nært rent og det er mange ord igjen å lære. Det spesielle her er at de fremdeles kan akkurat de samme ordene som hverandre, og siden de kleiser litt og snakker urent så har de også presis de samme feilene. I stedet for å si ball, sier de begge bau. I stedet for å si traktor, sier de begge traktrak, i stede for å si rosin, sier de rosesin, i stedet for å si hest, sier de est. Her kunne jeg fortsatt og fortsatt, for alt de sier, sier de med de samme feilene og den samme klangen. 

Sammenlignet med andre søskenpar som ikke er eneggede tvillinger er de også veldig like når det kommer til lek og behov. De liker akkurat det samme, og når de leker så har de en egen måte å leke på. Alt skal være helt likt! Leker de med bamsene sine så har de begge rollespill om å være moren til disse bamsene, de pakker bamsen sin inn i pledd, kysser og klemmer, ja de kan gå rundt på stuegulvet samtidig og bysse på denne lille bamsen de bærer på samme måte som vi bærer babyer. 

Når de snakker er det også som å høre et ekko, den ene sier noe, og det andre må si det samme. Hopper den ene hopper den andre, skal den ene "gjeie sjøl" skal den andre greie selv også. For meg er dette mere aping enn det handler om at de er like som personer, men for en utenforstående så gjør denne synkroniseringen dem veldig like.  

Igjennom alt de lærer seg og alt de gjør så er det en stor likhet, de har hele veien vært på akkurat det samme nivået. Olivia begynte å gå en måned før Otilie, det er kanskje den største forskjellen i nivået deres, men jeg trur det handlet mer om at Otilie var mer forsiktig, mens Olivia alltid har hatt det travelt. Stort sett så lærer de de samme tingene på samme tid og utfører dette likt. Sang, tegning, telling, farger osv osv.. 

Så ja, de er like, men de er også så ulike. Jeg har kanskje ikke svart på spørsmålet: Hvordan ser du forskjell? 

Det er av den grunn at jeg synes de er helt forskjellige, jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva som gjør de så ulike, for jeg synes hele bildet av dem er forskjellig. Derfor pleier jeg heller å avslutte spørsmålet kort og ironisk til de som lurer: "ser du ikke, de har jo forskjellig strømpebukse" ;) 



- Følg speiltvillingene på facebook

Og lik gjerne innlegget om du liker slike innlegg. 

Mitt alt

Hvor heldig er ikke jeg som har to sukkerklumper til døtre, hjerteknusere, kollegaer og sjefer. 
En verden uten dem er helt utenkelig, de er mitt alt

Sjefene bestemte at det var slutt på sofasitting klokken 12 i dag, da mente de det var tid for å gå ut. "Ta på djess?" spurte Olivia, men i dag var det verken behov for dress eller jakke. Det var så utrolig varmt, helt til skyene kom, riktignok. 

Jentene er oppslukt i blomster, snart bærer alle klærne de har flekker av løvetannsaft på seg. Det får bare være slik, for hvor glad blir ikke jeg av de mange blomsterbukettene de plukker. Og hver gang en bukett er plukket forteller de at jeg må finne en vase med vann. Jeg har vel aldri sett for meg at jeg skulle begynne å ha løvetann som bordpynt, men i dag er "ugress" den beste pynten i huset. For med den følger kjærligheten fra mine barn, mine solstråler. 















Shortsen til jentene er fra Virre Vapp, dere kan finne den HER, med rabattkoden: STINE får dere fremdeles fri frakt på det dere handler hos Virre Vapp, der i blant kolleksjonen min. 
Jakkene er fra Nameit, og skoene fra Kavat for de som lurer på det.  

Ha en fantastisk mandag skulle jeg til å si, men denne uken er kort. Så ha en fin tirsdag :D

 

Må tvilliger ha likt?! ...

... Et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger, og et spørsmål jeg til stadigheten får fra leserene.

Jeg har skrevet om det samme temaet tidligere, men nå er det lenge siden, og jeg har fått litt mer å legge til.

Allerede den gang jentene var små som to dukker var dette spørsmålet et tema, jeg bestemte meg for å kle tvilligjentene mine likt. Det var lettere å få tvillingrabatt ved å kjøpe to like sett i samme størrelse, jeg syntes det var søtt og jeg kunne kle jentene i "samme verdi" - altså med like klær ville de bli like fine, søte og herlige begge to. 

Jeg hadde en periode da jentene var noen måneder gamle, hvor jeg kledde de i forskjellige klær, men siden de på det tidspunktet var så like i utseenda la jeg merke til at jeg ikke så forskjell på barna mine uten å se hvilke klær de hadde. Etter det ble det veldig viktig for meg at de var kledd likt da de var hjemme med meg slik at jeg kunne se de små forskjellene på dem uten å jukse. 



Jeg har fått flere kommentarer med en gretten undertone angående det å kle tvillinger likt. Det er mange som mener at ved å kle tvillinger likt så gjør man de mer til tvillingene  i stedet for to individuelle personer som de er og fortjener å være. 

Jeg ser ikke på det helt slik, så lenge jeg er sammen med barna mine så er de for meg to helt forskjellige jenter. Og så sant de skal være på besøk hos andre så pleier jeg å kle de såpass ulikt at andre ser forskjell. Det var på denne måten fargekodene ble en greie for oss. Olivia er lilla og Otilie er rosa, dette er noe familien enkelt husker, slik at de lett ser forskjell med en gang vi kommer på besøk. 

Hva med leker?

Men spørsmålet kommer ikke bare ved klærne, i det siste så har jeg fått spørsmål om jentene ha like leker. Jeg forstår godt hvorfor dere stiller det spørsmålet, det hadde jo vært bedre om de kunne ha forskjellige leker og bamser slik at det ble litt mer variasjon. 

Men realiteten er en annen.

Dobbelt opp fungerer såå langt mye bedre her i hus. Jeg vet ikke hvor mange ganger jentene har kranglet om den samme ballen selv om vi har flere baller i ulike størrelser og farger. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jentene har stått og revet i en bok mens de hyler og sutrer "miiiiiin", og det samme gjelder med alt annet. 

Har vi to av det samme unngår vi ca 50 krangler i løpet av dager. Og selv om det er viktig at de skal lære seg til å dele, så kan vi heller utføre dette på andre områder. Krangling over leker er til å bli gal av, så ved å unngå dette har vi en langt bedre dag alle sammen. 

Det samme gjelder klær, jentene vil ha på seg det samme. Det er i hvert fall ikke greit om ei av jentene får på seg en boby med et fint motiv, mens den andre får på en ensfarget body. 

Det må være likt, med det kan ha forskjellig farger 



Til tross for at ting må være det samme, så kan fargene være forskjellige. Og dette er en morsom greie, et eksempel: jentene fikk hver sin kattebamse da vi var i Oslo og skulle på God Morgen Norge. Jeg valgte ut to puser i forskjellige farger og ga de tilfeldig ned i vognen, og siden første gang de fikk denne pusen har de aldri byttet med hverandre. Det orange er Otilie sin, den grå er Olivia sin.  

Og slik er det med alt de har likt av, men i forskjellig farge. Da får de hver sin og meget fornøyd med at de kan leke med det samme. 

- Følg speiltvillingene på facebook

Bare 11 dager gamle <3

I det jeg åpnet Facebook-siden min fikk jeg opp et bilde jeg delte for nøyaktig to år siden. Jeg ble sittende å bare stirre på bildet i lang tid. Det jeg elsker med bilder er ikke bare at man får bevare bilder i form av hvordan det så ut, et bilde gir så utrolig mye mer. Bare ved å se på bildet, er det som om jeg kan lukte sykehuset, som om jeg kan hører lydene av maskiner, og jeg kan kjenne på følelsen jeg bar da jeg tok dette bilde av meg selv med jentene mine på fanget. Mitt første bilde av oss tre. 

Så stolt og så mye kjærlighet, ved siden av en liten tristhet over hvor små mine barn var, en tristhet over ubehaget som fulgte av sonder og oksygenmålere.
Viste du at man ikke skal stryke kroppen til et preamturbarn? Dette kom jeg på da jeg så dette bildet. Man skal bare legge hånden over kroppen dems, for de har så skjør hud at stryking gir ubehag. 

På dette bildet er jentene allerede 11 dager gamle, to helt fantastiske skapninger som drukner i størrelse 44.  


Det røde merket dere ser på kinnet, er merke etter der sonden var festet. Sonden skiftet side hver andre dag, og det var like ille for meg hver gang den skulle byttes :(:(

Det er helt uvirkelig at de har vært så små, men også hvor fort tiden har gått siden dette bildet ble tatt. Når jeg ser på bildet, kjenner jeg det lille suget av savn etter å ha to slike koseklumper. Det er ikke mye til kosing nå om dagen, spør jeg om kos, hyler snuppene og løper i hver sin retning fra meg. Og later jeg som om jeg blir lei meg løper de etter en smokk som de stapper på skeiven inn i munnen min og sier, "bja - mamma"  (bra - mamma). ^^, 

Bare jeg tenker på de, blir jeg glad. De har utviklet seg til å bli litt av noen skøyerunger som får meg til å le såå mye. Men ja, de får meg også til å bli både sliten og irritert til tider også :D Det hører vel med.  

Full fart !

Frøken Otilie var 100 % klar for å sykle i dag tidlig. Og da de begge to begynte å dra i dørhåndtaket for å komme seg ut i pyjamas og sykkelhjelm, ja da var jeg nødt til å bestemme meg for hvilke sykler vi skulle gå for. 

"mamma, uuut, sykje"

Og jeg er så glad for alle tilbakemeldingene, før innlegget var jeg like i tvil på om jeg skulle velge den ene fremfor den andre, men så synes jeg vel kanskje at DBS - sykkelen var den beste. Så fant vi ut at om den er for stor for jentene i år, så får de jo ikke noe glede av den denne sommeren, og til neste år er de så store at jeg tenker en balansesykkel er mer passende slik at de kan lære seg å sykle på stor sykkel når de er 4 år. 
Innlegget ga mange fine svar og jeg havnet over på at det måtte bli Stiga-sykkelen, helt til jeg fikk kommentaren fra Ingvild: 

Snu framhjulet på DBSen :) Då klarte vår mellomste å sykle når ho var 1,5 

Det gjorde plutselig valget mitt soleklart, og de rosa DBS-syklene ble pakket opp. Dette trikset var jo bare helt genialt, og jentene er storfornøyde :D





- Følg speiltvillingene på facebook - 

Bursdagsbilder, TO år :D

Jentene fikk så ufattelig mye fint i går at jeg er helt stum! Hele gangen er full av pakker fordi det var så mange store gaver, trehjulssykler og diverse. Beste Lars (samboeren til min mamma) er stadig ute å reiser, så han hadde kommet over to kjoler i Florida som måtte bli med hjem til jentene. Og fint skal det være, Tommy Hilfiger og greier. Kjolene er utrolig skjønne, så før dagluren i dag tok vi noen bilder slik at vi kan minnes tilbake til dagen de ble to år :D















Hipp hipp hurra!!

- nei, nå får jeg gå å vekke jentene fra dagluren. Fryktelig tomt og stille her. 

God mandag til dere ♥

 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

Kjære Olivia

11:56 2013 lå du på magen min i stedet for inni. Akkurat to år siden på dette minutt. 
Så sliten som jeg var viste jeg ikke hvordan jeg skulle klare å få deg ut, men så kom du stupende raskere enn en rakett, og på kun en pressrie kunne jeg se mitt andrefødte barn.

Påkjenningen fra fødselen og fostervann i lungene ga deg en litt tøff start. Pappa rakk og klippe navelstrengen din før du ble kjørt bort fra oss, legene var nødt til å gi deg starthjelp til livet, og du trengte pustehjelp i to dager etter fødselen. 



Det var tøft å se deg ligge med legninger fra kroppen og sonde igjennom munnen, samtidig som jeg viste at du var i de tryggeste hender. Men to dager med c-pap var ingenting, for du er ei lita tøffing.

Tre uker etter fødselen var vi hjemme og kunne nyte tiden med hverandre. 

Hver gang jeg hadde deg på fanget kunne jeg kjenne den største stoltheten en mamma kan føle. Mitt barn, så vakker, så sterk og yndig.

At du trengte litt ekstra hjelp da du ble født, ble raskt glemt. Du spiste og la på deg i et raskt tempo, du stupte ut av magen, og på utsiden har du vært like ivrig. Det viste seg tidlig at du var en utforsker, og at du likte at det skjedde ting rundt deg. 

Du var ikke stort gammel før vi fant ut av hvem du minnet om, selv om du ligner din pappa i utseende, er du meg på din innside. Fordi vi er så like kjenner jeg meg så godt igjen i deg. Det kan være både tøft og vanskelig å forstå din frustrasjon til tider, noe jeg vet at mine foreldre slet med på meg. Du krever aboslutt en del oppmerksomhet og forståelse, og jeg er så glad for at nettopp jeg var som deg, for på den måten kan jeg forstå deg og møte deg. 

En dag med deg, er aldri en kjedelig dag. Full fart og mye latter deler du med alle rundt deg. Du er tøffere enn toget, ganske så bestemt, men samtidig veldig omsorgsfull. Og selv om du ofte har det for travelt for kosestunder, er dette bare en ekstra stor grunn til sette pris på de dagene du er ei mammajente for fullt.
Du er flink med ord og viser alltid følelser i dine utrykk, som når pusen ble påkjørt sa du med en sørgmodig stemme "pusen, auu" og da jeg i går sto med den ødelagte bursdagkaken din sa du med en overentusiatisk stemme: "Woow, mamma". Eller da jeg hadde på meg leppestift og du tok til leppene mine og sa "fin, mamma" - uten at jeg en gang viste at du kunne dette ordet. 

Tiden går så fort, og for hver dag utvikler du deg som en rosebusk i blomst. 

Effektiv, kreativ, høylytt, sosial, bestemt, temperamentsfull, omsorgsfull, snill, tøff, bestemt og vakker er ord som beskriver deg godt.

GRATULERER så mye med dagen din i dag, jenta mi. 

Jeg digger deg, du gir meg så mye kjærlighet, samtidig som jeg lærer så mye av deg. Jeg lærer deg, samtidig som jeg lærer meg selv bedre å kjenne. 

Jeg elsker deg av hele mitt hjerte ♥

Ti tusen knuskoser - holde-rundt-klemmer - og susser fra mammaen din. 


 

Kjære Otilie

På dette minutt er det akkurat to år siden du så dagens lys for første gang. Du kom ut av hulen 8 uker før den gitte tid, men allikevel var du ei tapper lita jente. Og så perfekt som et menneske kan være. 

 

Jeg husker den spesielle følelsen av å hvile øynene mine på deg, amme deg og stelle deg. En helt fremmed følelse som er vanskelig å forstå, morsfølelsen. Tanken på at du var mitt barn og ingen andres. Bare vent til du selv en dag kanskje opplever det samme. Jeg kan fortelle deg at den følelsen er helt magisk. Og en ting har jeg lært av denne morsrollen, det er når du får et så sterkt beskyttelsesinstinkt ovenfor et barn du kan med sikkerhet vite at du er mor. 

Du og jeg brukte litt tid på å få til ammingen, det trudde i hvert fall jeg, men så var du jo liten. Og i følge jordmødre og sykepleiere var du sterkere enn mange. Bare tre uker etter at du var født kunne vi reise hjem, det kom som en overraskelse da vi hadde fått vite at vi mest sannsynlig måtte bo på sykehus i 5-8 uker. 

Dager ble til uker og uker ble til måneder, og på denne tiden lærte jeg deg å kjenne. Du har alltid vært så rolig og sår. Det er ingen tvil om at du samlet dine krefter som baby. Du har aldri hatt det travelt, men tatt nye utfordringer etter ditt eget tempo. Jeg liker dette ved deg, for det forteller så godt hvem du er. Helt fra du lå på matten på gulvet har du hatt en tålmodighet bedre enn de fleste, en fargerik leke var nok til å holde deg i dyp konsentrasjon i lange tider. 

Hver dag sprer du glede rundt deg, du klager veldig skjeldent og med dine uttrykk og lure påfunn ler vi sammen fra morgen til kveld. Smilet ditt er så søtt at det er umulig å ikke bli glad av det, selv på den dårligste dag. 
De sier du ligner din pappa på en prikk, og jeg kan vel si meg enig i det. Alle hans gode kvaliteter er hentet frem på nytt i din vakre sjel.

Rolig, tålmodig, sta, snill, omsorgsfull, sjenert, konfliktsky, morsom, glad, føyelig og vakker er ord som beskriver deg godt. 

Og i dag er du blitt hele TO ÅR :D

Gratulerer så mye med dagen, min skatt, min lille engel! 
Du har beriket mitt liv med en kjærlighet og omsorg jeg ikke viste eksistert. 

Jeg elsker deg av hele mitt hjerte ♥

Ti tusen knuskoser - holde-rundt-klemmer - og susser fra mammaen din. 
 

 

Kakedrama men vellykket dag!

Et innlegg før gjestene kommer! Ja, særlig. Da må jeg i hvert fall notere meg at jeg ikke skal drepe kaker først !

For det klarte jeg utrolig bra i dag. Jeg omplasserte litt i kjøleskapet, kaken sto helt i bunn, og så prasserte jeg en kjele med sjokoladetopping litt lengre opp i kjøleskapet. Det var et relativt fullstappet kjøleskap med kake, cupcakes og topping pluss fruktsalat, så jeg kjente vel innerst inne at kjelen kanskje ikke sto 100 % trygt. Og i det jeg åpnet kjøleskapet igjen kom kjelen i retur. I et forsøk på å fange den for å redde innholdet kastet jeg heller hele kjelen over kaka. 

Jeg brøyt ut et veldig sørgmodig "Åh, neei" og like etter var BT bak meg. Han gjorde akkurat det jeg trengte at han skulle gjøre, la armene rundt meg og ga meg en lang klem. Jeg brukte tross alt hele 4 timer på den kaka i går kveld. Jeg løftet kaka ut av kjøleskapet mens BT hjalp meg med å vaske opp alt griset fra kaken og sjokoladetopping i det Olivia kom gående inn for å se hva som skjedde. Og ingen respons kunne varme mitt hjerte mer der jeg sto med den ødelagte kaken. Hun kikket på den og sa: "wooow, mamma". For selv om kaka var ødelagt i mine øyne, var kaka perfekt i Olivia sine. Jeg ble neste like paff som jeg ble glad, for selv om jeg har hørt begge jentene si "woow" tidligere, så har det aldri falt på så rett sted.  

Så ja, det gikk med litt tid på å reparere kaka igjen ^^, 

Heldigvis ble resultatet greit nok siden jeg hadde forsikret meg med ekstra ingredienser av det mest. Så selv om det føltes relativt kjipt i sekundene etter kakeulykka, er det slike hendelser det blir historier av som vi i etterkant kan le av. Og jeg kommer nok for alltid til å huske akkurat denne kaken ^^, 

Kakebordet mitt besto av cupcakes, bløtekake med bringebær- og vaniljekrem i, pluss oppskåret frukt med vaniljesaus ved siden av.  











Verdens beste mamma tok med kringla si, som er den beste kringla i verden! ^^,

14 stykker var vi i det lille huset på landet i dag. Det er fullt nok det, men også så veldig veldig koselig! 

Og skattene! Ja, de hadde tidenes beste dag ♥







Takk for all støtte og hyggelige kommentarer fra dere som har fulgt med Speiltvillingene på Instagram :D 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

Snart TO ÅR :D

Jammen har tiden flydd siden bildet over ble tatt! 
Nå er det bare 8 dager til jentene fyller enda et år, jeg husker følelsen jeg bar for ett år siden da jentene skulle fylle sitt første år. Det var vel som en skrekkblandet fryd. Jeg ville ikke gi slipp på babyene mine. I år føles det egentlig bare gøy at jentene blir to år. Denne tiden er fantastisk, ja to-årstrassen har da allerede startet, men senest i går kveld satt BT og jeg og lo så tårene trillet av de to tulleruskene som satt ved bordet og spiste en lefse. De matet hverandre og spurte : "make?" Før de dyttet lefse i munn på den andre, så startet de kilelekenen og alle lo rundt bordet. 

Det er så mange fine stunder og i stedet for å grue meg over at de blir så fort store, gleder jeg meg over hver nye dag med lærdom og kunnskap jeg får dele med barna mine. Denne påsken har vært magisk, selv om vi er hjemme denne påsken og hverdagen egentlig er ganske så lik som ellers så har vi klart å kose oss ekstra mye og gjøre uken til en familiehøytid med masse kjærlighet og latter.

Og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til neste uke heller, selv om påsken da er over. For neste uke blir det god planlegging av barnebursdag :) Hvis noen har gode tips, så kom med dem :D 



Nyt 1. påskedag for alt den er verdt ♥

Gledelig Valentinsdag

I går sendte Kamilla meg valentins-bildene vi tok hos henne denne uken. Jeg fikk nesten tårer i øynene av resultatet. Jeg vet jo hvor stor min kjærlighet er til mine barn, men det å se bildene av oss sammen gjør at jeg kan til og med kan se det i øynene mine hvor mye de betyr for meg. I tillegg synes jeg det var så mange fine bilder at jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilke jeg ville dele med dere, derfor ble det ganske så mange :D 

























Jeg elsker dere, mine vakreste juveler.

Begge jentene i Otilie-jumpsuiten, Otilie i lys rosa, Olivia i mørk rosa ^^, Jeg har på meg samme kjolen som jeg hadde på meg på premierefesten til Fifty Shades of Grey, fra Nelly - HER (annonselink)


Jeg har også lyst til å tipse dere fra Vestfold om konkurransen Kamilla har på facebooksiden til Barnas Bilder om dagen, hvor man kan delta og bli med i trekningen av en gratis fotografering og 3 bilder på cd, verdi 1400 kr :) 


Nå sover utrolig nok jentene daglur, det er ikke så ofte de har tid til lenger. Men det kunne ikke passet bedre, for trøtte unger på en dag man skal kose seg passer jo ikke like bra ^^, BT er avgårde og vasker og styrer med bilen han solgte i går, så nå trur jeg at jeg skal legge beina høyt og nyte en kaffe i sofaen uten tv eller radio på. For stillhet er noe jeg har begynt å sette stor pris på i en ellers så støyfull hverdag med tvillinger i hus ♥

Noen som har noen romantiske planer for dagen og dele?? Sleng de ut i kommentarfeltet, det hadde vært såå koselig :D 

Hvor like er eneggede tvillinger?

Et utbredt smørsmål til oss eneggede-tvillingmødre lyder ofte som dette; "hvordan ser du egentlig forskjell?". Og selv om hodet mitt alltid vet svaret er det ofte vaskelig å forklare hvordan vi egentlig ser forskjell. Det letteste er jo når de har på forskjellige klær, "nei, jo du skjønner, hun ene har rosa bukse og hun andre lilla" Men det er selvsagt ikke et presist nok svar. For hva skiller egentlig eneggede-tvillinger som er skapt ut av det samme egget og sædcellen? 

Svaret mitt på det er alt og ingenting. For de som ikke kjenner jentene godt nok er det ingenting, for oss som kjenner de er det alt. Det som kanskje er rart å forstå er at personligheten og væremåten er kanskje det som skiller de mest fra hverandre, hvordan de beveger seg, smiler, snakker og gråter. Det er også en rekke andre små detaljer som er ulike og helhten gjør at de blir veldig forskjellige for de som står dem nærmest. Trur i hvertfall jeg, men så sier søsteren min her for bare kort tid siden, "Stine, vi ser egentlig bare forskjell fordi Otilie har litt lengre pannelugg enn Olivia" 

Da jentene var bare tre måneder gamle tok jeg noen noen bilder, la de sammen og spurte tvillingmødre-gruppen på facebook det store spørsmålet:


Hehe.. Jeg ser jo selv at det kan se ut som jeg har tatt 6 bilder av den samme babyen. Det har jeg altså ikke, Olivia preger alle venstrebildene og Otilie alle høyre. 

Og en ting har jeg funnet ut siden den gang, om foreldrene noen ganger blander de selv, er det et like sikkert tegn på at du har eneggende tvillinger som å ta en DNA-test. Og da kommer ofte spørsmålet: "Trur du at du har blandet de om, slik at Otilie egentlig fikk navnet Olivia og omvendt en eller annen gang i livet?" Her er jeg heldigvis helt sikker på svaret som er nei. Jeg har blandet de om hverandre, en gang tok jeg toget hjem fra Oslo, Olivia var våken mens Otilie sov i vogna. Jeg satt med Olivia på fanget hele turen og det var ikke før jeg tok opp Otilie når vi var fremme at jeg skjønte at hadde tatt feil hele turen. Det var jo Otilie som hadde vært våken. Og slik kan det være, ser jeg bare en er det ofte jeg på ta et ekstra blikk for å se hvem det er. Det skjedde faktisk senest i går, BT hadde badet jentene, han sendte ut ei jentene til meg for å få på pyjams. Håret var bustete etter håndkletørken, og da var jeg faktisk nødt til å ta en titt på hun som var igjen på badet for å være sikker på at det var Otilie som var kommet ut først. 

Men at de har skiftet navn med hverandre vet jeg de ikke har gjort. De er mange faktakjennetegn som gjør dette umulig. Jeg får ta dere helt tilbake til graviditeten. 
Navnene deres var klare lenge før jentene kom, jeg sa navnene i rekkefølgen Otilie og Olivia fordi jeg syntes det falt mer naturlig enn å si Olivia og Otilie. I magen ble de kalt tvilling 1 og tvilling 2 helt fra uke 20 da vi var på ultralyd. Jeg viste hvor tvilling 1 lå og hvor tvilling 2 lå i magen omtrent til en hver tid. Da falt det seg natulig at tvilling 1 skulle bli Otilie og tvilling 2 skulle bli Olivia.

Otilie var først ut, noe vi viste på forhånd, hun var jo tvilling 1 fra uke 20. Da hun kom ut ble hun tatt bort fra meg, men som alle andre babyer, hun fikk på armbåndet med klokkeslett på fødsel og de andre opplysningen, i tillegg sto det tydelig TV1 (tvilling 1) Samme prosedyren var det på Olivia da hun turnerte verden to minutter senere.

Tre uker lå vi på sykehuset hvor jentene beholdt navnelappen rundt foten. I startet var de ikke like i det hele tatt, Otilie hadde masse hår og Olivia var 200 gram større, noe som er godt synlig når de veide under 2 kg hver.
Det var ikke før de vokste seg større at de ble mer og mer lik hverandre. Og på ett tidspunkt var de nesten uadskillige. 

Men uansett hvor like de kan se ut så har Olivia hårverven sin på høyre side og Otilie hårverven sin på venstre side. Denne kan ikke flytte på seg, så ja, jeg er helt sikker på at jeg aldri har forvekslet de totalt, selv om jeg til stadighet blander litt ^^, 

Et par som spurte hvor skjørtene var fra i går, de er desverre fra USA, men disse nydelige boleroene finnes på salg HER fra VirreVapp. 

 

VinterDrøm

Så alt for ofte skulle jeg ønske jeg hadde en fjernkontroll til livet. En fernkontroll som kunne stoppet tiden, satt verden i slow motion og noen gangen dempe lyden med ^^, Timene flyr av gårde, og nå er det jammen meg helg igjen. 

Jeg startet dagen klokken 7 med historieskriving, jeg rakk ikke bli ferdig før jentene våknet kl 9, da var det full fart med frokost og lek. Det hadde lagt seg 10 cm nysnø i natten, så jeg fant ut at vi bare måtte ta en liten tur ut. 

Jeg hadde lyst til å ta litt bilder av jentene med de nye hjemmestrikkede kåpene fra mormora si. Jeg øver og øver hver dag på å ta bedre og bedre bilder, og det skal sannelig sies at det at jentene blir mer og mer aktive gjør det en smule mer avangsert. Spesielt det å få de begge to inn i samme bilde :) Jeg kan alt for lite om fotografering også, men jeg føler at jeg stadig gjør fremskritt ved å feile. 

 

Otilie til venstre med lys lue, Olivia til høyre med mørkere lue ^^, 









To små engler ♥


Klokken 12 kjørte jeg jentene til svigermor for å reise til stallen. Queen skulle få nye sko i dag, noe som ikke er av hennes favorittsituasjoner. Hun går barfot på bakbeina hele året utenom vintere som er som denne, is og holke så langt øyet kan se. Derfor synes jeg det er fint å være til stedet og hjelpe til. Dette var høyest nødvendig i dag da hun har et bein som er sykt og et bein som bærer preg av en gammel skade. Hohei, jeg skal si dere smeden ble både svett og forbanna. Men etter TO timer var hun skofin på alle fire, så nå venter vel en deilig regning i posten med tilleggsbetaling for timer, ødelagt arbeidstøy og slitasje. ! Hadde hun bare forstått at det var for hennes eget beste.. 

Så da gikk dagen, og plutselig er det kveld atter en gang. 

GOD HELG, mine trofaste og herlige lesere! 

OtilieHyss ;)

Klokken 5 i natt våknet Olivia i sengen sin, jeg våknet av den hese gråten hennes og spratt ut av sengen. Det er ikke veldig ofte jentene våkner om natten, men når formen ikke er helt tipptopp hører det med. Olivia strakte opp armene til meg og la seg over skulderen min da jeg løftet henne opp. Den klemmefølelsen gjør oppvåkning midt på natten så verdt det.
Jeg flyttet blikket over til Otilie sin seng og i et lite sekund slo panikken til - sengen var tom! Fra Olivia sin side av sengen så jeg ikke det lille nurket mitt med det første. 

Åh ja, Otilie har knekt koden. Hun klarer å klatre ut av sengen sin. Hun beviste det for to dager siden. Plutselig var hun på vei ned trappen etter vi hadde lagt jentene. Men dagen etter prøvde hun ikke igjen, og i går la de seg uten ett knyst. Jeg var inne på rommet i ti-tiden i går kveld for å finne laken til sengen vår og da lå de begge pent i sengene sine. Så en gang i løpet av natten har hun kastet ut dyne, pute og ja, seg selv. Så har hun fortsatt og sove oppå dynen sin i mellom sprinkeltsengene. 



En aldri så liten tanke jeg ikke har tenkt på tidligere har slått meg de siste to dagene - hva i alle dager gjør man når barnet ditt klarer å klatre ut av sprinkeltsengen?? 
Otilie har ikke sengekanter heller fordi hun begynte å stå på dem, så hun står i hjørten på madrassen, løfter den ene foten over kanten av sprinkeltsengen og drar seg opp etter hjørnet på sengen. Hun er ute av sengen på et blunk om hun bestemmer seg for det. 

Så hva gjør man?? Jeg kan jo ikke akkurat binde henne fast heller. Noen som kjenner seg igjen og har noen gode råd/tips?

 

Hjemmestrikkede julekjoler

Fra MORMOR!!! 

Mamma er uten tvil mitt største forbilde, hun er bare så ufattelig flink til alt! Nei, hun er ikke handy forresten, men alt av håndarbeid er hun så alt for flink til. Dere vet vel allerede at hun er læremesteren min innen søm og annet håndarbeid? :) I tillegg er mamma en så sterk kvinne. Neida, hun pumper ikke jern. Hun er bare så sterk når det gjelder livets realiteter. Fra det øde stedet hun har vokst opp på og med husmorskolen i bakhånd blir jeg så imponert over hvordan hun har klatret til en toppjobb på riksen i Oslo. Hvordan hun har orket å pendle 3 timer hver dag i over 10 år, for å komme seg på jobb aner ikke jeg. Men åpenbart liker hun det hun driver med. Det er så mye jeg kunne nevnt som understreker styrken til mamma, men siden så mye av det krysser grensen til det som blir alt for privat, vet jeg at hun kan tenke det selv uten at jeg trenger å skrive noe mer. 

Jeg har en mamma som ALLTID støtter meg, ALLTID gir meg gode råd, alt for ofte har jeg ikke skjønt at rådene hennes var gode før i etterkant, men når jeg forstår det skjønner jeg hvor klok hun er og hvor glad hun er i meg. 

Jeg håper virkelig, for alt i verden at mine barn kommer til å se opp til meg på sammen måten som jeg ser opp til mamma! For jeg kan ikke si annet enn at hun har gjort en veldig god mammajobb ^^, Og nå mormorjobb. 

Mamma tok meg med til byen for en liten stund siden, og i det vi skulle gå, vinket hun meg bortover fordi jeg bare måtte være med en tur innom en garnbutikk. Som mamma sa i forigårs, "flaks for deg at du ble med på garnbutikken"
For der kom jeg over den søteste kjolen som sto utstilt. Og som den fantastiske mammaen jeg har, kjøpte hun garn til å strikke kjoler til jentene.











Vi har vært hos fotografen i dag, men siden det er en stund til jeg får bildene ble jeg nødt til å ta noen bilder selv bare for å vise frem de nydelige kjolene ^^,

Ha en fin torsdag, snart helg igjen :D 

 

Speiltvilling oppdatering.

Onsdagsinnlegget om Queen's Diamond blir utsatt på grunn av hennes sykdom. Hun er heldigvis på bedringens vei, men veterinæren mente at det fremdeles kunne ta 7-10 dager før hun ble frisk nok til å starte opptreningen. Nå får hun stå litt ute på dagen, og så blir det en liten gåtur på kvelden, ikke mer enn 5 - 10 miutter. Hun står fremdeles på antibiotika og smertelindrende. 

Derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive om to av de andre jentene mine. Mine aller beste jenter, Otilie og Olivia. 
Det har kommet inn noen spørsmål om jeg kan oppdatere på fenomenet speiltvillinger og om det er noen nye speilinger hos jentene. 

Og ja, det har kommet nye speilinger, men de er ikke så synlige for dere, kanskje heller ikke noe nytt, men en fortsettelse. Nemlig tennene deres. 
Olivia har fått 14 tenner nå, Otilie 13, men jeg tipper nummer 14 er rett rundt hjørnet. Jeg trur vel kanskje jeg tørr å tippe hvilke tann som blir hennes neste ^^,  For som dere kan se på bildene under har alle tennene kommet i motsatt rekkefølge av hverandre, eller skal jeg kalle det speilvendt. ;)

Når det kommer til andre ting er nok jentene inne i en fase hvor det er vanskelig å se forskjell. Da jentene var mindre var det enkelt, de lå mye og hadde hver sin favorittstillig, lik, men speilvendt av hverandre. Da de startet å rulle, rullet de hver sin retning. Nå som de er oppe og går hele tiden er det vanskelig å se forskjeller på dem. Men når de klatrer opp en trapp løfter de stort sett alltid motsatt bein. De går jo ikke trapper slik som oss enda, så de bruker bare det ene beine til å flytte opp en trinn før de drar det andre etter og på nytt flytter det første beinet opp et platå.

Det mest spennende å følge med på nå er om en blir høyrehendt og en venstrehendt. Olivia er jeg helt sikker på, hun blir høyrehendt slik som BT og meg. Otilie er jeg fremdeles veldig usikker på, for hun bytter på hvilke hånd hun bruker, men jeg trur nok at hun bruker et snev av høyre mer enn venstre hun også. Det er jo også flere som har forskjellige talenter med hver hånd, skiver med venstre og kaster med høyre for eksempel. Broren til BT er slik så kanskje hun blir lik på onkelen sin, en liten blanding av hvilke hånd hun kommer til å bruke. 

Jeg skal denne uken faktisk prøve å se litt etter speilinger hos jentene. For kanskje er det mye mer enn jeg legger merke til, det er fort å bli blind på sine egne barn når man ser de hele tiden. Ofte kommenterer leserene speilinger på bilder som jeg selv ikke har lagt merke til :) 

Otilie med glasset i høyret, fordi det er lettere å plukke med venstre? Olivia med glasset i venstre, fordi det er lettere å plukke med høyre? 

Olivia med blomsten i høyre hånd og Otilie med blomsten i venstre hånd




Pølsespising i sofaen etter katastrofemiddagen min som ingen kunne spise, Otilie sitter med pølse i venstre hånd og Olivia med pøle i høyre hånd. 


I dag startet dagen vår tidlig. Allerede før vekkeklokken min ringte våknet Otilie, altså 06:55. Det er vel det tidligste hun har stått opp noen gang så jeg skal vel ikke klage. Vanligvis er jeg oppe den tiden uansett. Jeg har så mye som må gjøres som jeg ikke får tid til når jentene står opp. Men jeg merket veldig forskjell på hvor tidlig vi kom i gang i dag da jentene også våknet tidlig. Vi har fått vært på kjøpesenter etter ny antobiotikakur til Queen. Der måtte vi også innom min herlige venninne Kine som driver klesbutikk for barn. Jentene vet godt hvor de er når vi triller inn til Helt Perfekt, da skal de ut av vogna og løper inn til lekehjørnet. "Helt perfekt" for meg som alltid er skravlesyk. Så var det en tur i stallen med veterinærbesøk og siden jeg glemte å handle mat da jeg var på kjøpesenteret måtte vi innom butikken på vei hjem. SVIIIME - som pappa pleier og kalle meg ;) 
Nå sover jentene og jeg skal gå på kjøkkenet for å lage i stand ett DIY innlegg til desember. Hihi..  

Nye nameit klær fra Helt Perfekt. Jentene må jo ha traktor på seg når de har den pappaen de har og vi i tillegg bor på bondegård med to traktorer i låven :D

Titt - tei!! Her sitter jeg! Men ikke lenge, for nå skal jeg få lagt fra meg mr. Mac. 

Ha en super duper dag.

Verdens Prematurdag

Gratulerer til alle dere som fikk barn før ventet tid. Før den 37. uken av svangerskapet var kommet.

Gratulerer til alle oss som har fått premature barn. Til alle oss som har fått se hvilken styrke som ligger i oss selv, og ikke minst de små barna som kjempet en kamp for å overleve. For alle oss foreldre som møtte foreldrerollen annerledes, som aldri fikk barnet opp til brystet, et barn som i stedet ble kjørt av gårde til undersøkelse og livshjelp. Til barna våre som havnet i kuvøse og åpen kuvøse, på et rom hvor lyset var dempet og lyden som gikk igjen var alarmene til de små som stadig sluttet å puste alene. 

Gratulerer til barna våre som lå med slanger i nese, munn og med målere på kroppen. De små nurkene nesten uten kraft til å gråte, uten styrke til å ammes. Men kraft nok til å vokse for hver dag, og bygge seg sterke nok til å takle verden alene. 

Gratulerer til oss mødre og fedre som holdt ut i uker på sykehus med oppturer og nedturer, bekymringer og gleder. 


Otilie og Olivia, født i uke 32, 1800 og 1900 gram 

I dag er det verdens prematur dag. En dag vi kan minnes det skjøre liv til våre barn som er våre soldater i dag. Som har blitt vår evne til å elske noen betingelsesløst. 

Takk til sykehusene, takk til jordmødre, leger og sykepleiere som ga barna våre en sjanse til å leve opp til det vakreste og kjæreste vi har.



 

Kunst av Speiltvillingene

Husker dere at oppvaskmaskinen vår gikk i stykker for noen måneder siden på grunn av mus som  hadde spist på ledningene. Trur dere ikke det kan skjedd igjen!! ÅÅÅÅH, riv meg i fletta!! Noe så frustrerende. Det var kanskje litt optimistisk at det ikke skulle skje igjen siden vi ikke gjorde noe for å hindre at det skulle skje igjen, men allikevel så ufattelig frustrerende da vannet rant utover hele kjøkkengulvet. 

Så nå er det bare å vaske opp for hånd, og mens jeg vasket opp i dag ga jeg jentene hvert sitt kritt. Og jeg skal si dere det ble tegnet. Det var så gøy at jeg fikk lov til å vaske i 20 minutter mens de sto i sin egen verden. Kanskje de blir noen tegnejenter slik som mammaen sin. Det hadde vært moro. 







Litt vanskelig å tyde hva de har tegnet, men da kan man vel kalle det kunst ? ^^, Hihi. En tett skog kanskje? 

Så ja, et kjøleskap med tavlemaling er virkelig til å anbefale i et småbarnshjem. Det er praktisk for de voksene og morsomt for de små ^^, 

Ha en fin tirsdag :)

Speiltvillingene 1 1/2 år gamle!

Jeg kan nesten ikke vente på at dere skal våkne nå jenter. Bare for å gi dere en knusklem og gratulere dere med 1 og et halvt års dagen deres. 

Det er helt uforståelig hvor store og vakre dere har blitt, eller skal jeg si - hvor små og hjelpesløse dere var for 18 måneder siden. Men alle minnene, alle minnene har gjort meg så mye rikere, så mye lykkeligere og så mye sterkere. 

Når jeg tenker tilbake husker jeg hvordan jeg tviholdt på dere, satt med dere i hver arm, kikket på dere som den største skatt i denne verden, mens en tåre trillet, først og fremst over stoltheten jeg bar for dere, men også over frykten for at dere skulle vokse opp. Jeg ville ha dere så små, jeg ville bære dere rundt over alt, jeg ville ikke slippe taket. Jeg kunne ikke forstå hvordan andre kunne si at de gledet seg til babyen ble større, eller at de skulle fortelle meg at jeg kunne glede meg til 2-3 års alderen. Jeg kunne rett og slett ikke forstå at dere kunne gi meg mer glede og kjærlighet når dere ble eldre. For da var jeg deres alt, deres mat, deres søvn og deres kjærlighet. 

Men hvordan stoppe opp når tiden uansett går vidre? Nei, det går ikke. Dere ble større for hver dag, dere lærte noe nytt og tok enda et steg mot "voksenverden". Heldigvis er det mange barneår igjen, men jeg vet at tiden ikke vil stoppe, den vil heller gå fortere. 

Kjærligheten forandres hele veien, den vil nok for en mamma alltid være like sterk uansett hva for sine barn. Men den utføres annerledes. Da dere var barselbabyer var kjærligheten og gleden dere ga meg roen dere fant i mitt fang, koselydene dere laget når dere ammet, den tyngre pusten som omfavnet dere når dere sovnet og de første smilene dere ga meg. - hvordan kunne det bli bedre enn det?

 
At det kunne bli bedre er kanskje et feil ord å bruke, for jeg elsket den tiden - like mye som jeg elsker denne! Nå er det ikke amming og eller sovning på fang som gjelder. Men smilene har dere enda, og de varmer like sterkt, likt som den rolige pusten deres når dere sover nattessøvnen. Men det er så mye mer. Så mange ting jeg blir rørt over, så mye som stikker meg i hjerte som ren kjærlighet. Kyssa dere gir meg når dere kommer overraskende på meg. Kjærligheten dere viser ovenfor hverandre. Omsorgen dere viser ved å deler uten at jeg forteller dere det, eller når den ene henter skoen til den andre mens vi kler på oss. Søskenkjærligheten dere viser når dere setter dere tett inntil hverandre og slapper av. Mammakjærligheten dere viser når dere legger hodet på skulderen min når dere er trøtte. Hjerteklappene dere gir meg når jeg ser samspillet med pappaen deres. Og varmen jeg får når  armene deres holder rundt nakken min når dere vil gi meg en klem. 

 "Det vakreste smykket jeg har hatt rundt min hals, er mine barns armer"

Dere gir så mye tilbake, kjærlighet, glede og latter. Jeg gruer meg ikke til fremtiden, jeg vet jeg kommer til å elske dere like høyt, jeg vet at dere kommer til å gjøre det samme om meg, selv om jeg til tider kommer til å være "streng" og "dum". For uansett er jeg mammaen deres, og hvem elsker ikke jeg høyere enn min egen mamma? Det er kun dere to, små frøkner. Det kommer til å bli så gøy, noen tunge stunder i mellom slagene hører med, men når vi snur oss og ser tilbake sitter vi igjen med de gode minnene vi har laget sammen som en familie, ikke utenom en annen familie, men helt spesielle minner innenfor oss fire + dyrene. 

Gratulerer med 18 månedersdagen deres <3 

Tidsangst

Et sug stikker meg i magen i det jeg oppfatter at det er fredag. Fredag igjen? Det kan ikke være mulig! -Tenker jeg, mens det bygger seg opp til en panikk i hodet mitt. Tankenene virrer fra det ene til det andre, som om jeg prøver å få på plass uken dag etter dag. Det blir et enda større kaos, og jeg griper hånden om mobilen - 26. septemper - leser jeg. -Var det ikke akkurat august? Er vi snart i oktober?! 

Jeg får ikke vondt i magen fordi det er fredag, fredag er min favorittdag i uken. Men jeg forstår ikke hvor det blir av dagenene i mellom. Og når fredagen ringer inn, vet jeg at enda en uke hjemme med mine to små som skulle være baby i en evighet er over. Enda en uke som jeg aldri vil få oppleve igjen har rent vekk som sand i mellom fingrene. Uansett hvor bitende trøtt jeg er på morgen står jeg opp kl 7 for at hver dag skal bli så lang som mulig, enda jentene ikke står opp før 8-9. 

Jeg ser for meg, meg selv i hodet mitt. Jeg løper en lang koridor, så fort jeg kan. I enden henger en stor klokke med visere som snurrer alt for fort rundt og rundt. Jeg når klokka og kjemper i panikk og sinne for å få viserene til å slutte å snurre så fort. - Dette er min indre tidsangs. Jeg tenker på hvordan det var før, den tiden jeg også syntes tiden gikk fort, men den tiden jeg også hadde dager hvor jeg kjedet meg, dager støvkornene sto stille i luften og hvert tikk fra minuttviseren virket som en evighet. Disse øyeblikkene er nesten glemt i nå. Jeg husker ikke hva god tid er, jeg husker ikke sist jeg kom for tidlig og jeg husker ikke sist jeg kjedet meg. 

De to små som ligger over meg og sover i dette øyeblikk har beriket hver dag med latter og glede. De tryller vekk dagene fordi de ikke gir rom for å kjede seg. Klokka i hodet mitt jeg kjemper en kamp med, forvandles til mine to små barn, jeg knekker sammen på kne, jeg griper de med armene mine og drar de inn til meg. Jeg kjenner hvordan morshjertet slår for dem og innser at tiden kan gå så fort den bare vil så lenge jeg kan gi mine barn en klem. 

Oppsummeringen av uken faller på plass, den ble ikke bare borte, den ga nye minner for livet. 

  • Damen fra Stavanger som nesten gikk i stå av hvor nydelige jentene var på butikken, og sa med en grøtete stemme: "du har jo to, så heldig du er"
  • Den lage skogsturen med familien sist søndag som beviste hvor sterke vi alle er, og hvor hyggelig vi har det på tur sammen.
  • De nye bæremeisene vi kjøpte og fikk denne uken som blir starten på mange fine turer sammen som en familie
  • Olivia som plutselig sa ordrett "natta" til gjestene våre for første gang da hun skulle legge seg
  • Stua som endelig ble ferdig
  • Jentene som ikke klarte å legge fra seg pelsputene i jeg hadde sydd fordi de var så myke og gode å kose med. 

Uansett hvor store barna mine blir, kommer jeg nok aldri til å bli klar for å gi slipp på dem, selv om jeg vet jeg må...



- Speiltvillingmammaen - 

 




Så liten, men det STØRSTE på jord

En tidlig start på dagen, jentene sto opp samtidig med meg, som var kl 7. Vi brukte morgentimene til frokost og litt hobby. Jeg fant frem fingermalingen og laget noen nye fotavtrykk av jentene. 

Jeg satte meg ned og laget en liten ramme med fotavtrykkene i bøkene til jentene, og jeg fant frem to fotavtrykk fra jentene som jeg tok da de var 8 uker gamle. Jeg kan ikke forstå at tottelittene deres har vært så små. 

Og når man sitter slik å mimrer tilbake i tid, får jeg gang på gang tårer i øynene. Jeg husker jeg syntes tiden før jeg fikk barn gikk fort, men tiden kan ikke sammenlignes med tiden etter man har fått barn. Jeg klarer ikke henge med i svingene, før jeg har rukket å blunke er jentene snart ett og ett halv år. For en uke siden var det ett år siden jentene ble døpt, det er når man kan se seg tilbake og si "det er ett år siden" at man virkelig forstår hvor fort tiden har gått og man sitter igjen med et halvkvalt spørsmål "hvor ble tiden av?



Noen ganger får jeg lyst til å rope, HØYT - "STOOOOOPP" 
Jeg får nesten angst av at tiden flyr forbi meg. Det føles ut som jentene ble født i går, samtidig som jeg ikke kan forstå at de har vært så små. Det er gøy, utviklingen er spennende, men la meg få oppleve hver tid litt lenger før den flyr vidre til neste steg på denne fantastiske reisen. 



Flere som føler tiden flyr alt for fort? 

Yin & Yang

De aller fleste av dere har vel hørt om dette begrepet, eller skal jeg kalle det et symbol. Men jeg vet ikke om det er like mange som vet hva Yin og Yang egentlig står for. 

 

 

 

Yin & Yang symbolet stammer fra det gamle kina, kinesisk medisin er den eldste medisinen vi har og Yin & Yang er hyppig brukt i den kinesiske medisin, men ikke bare i medisin for Yin & Yang symboliserer alt. To elementer som utfyller hverandre til en høyere enhet. Symbolet er tegnet som to dråper satt sammen i en sirkel med to mindre sirkler i hver dråpe. Den sorte dråpen er Yin og den hvite er Yang. Yin og Yang har forskjellige kvaliteter, man kan si det slik at vi kan sette alle egenskaper som finnes inn i en av dråpene, Yin ses på som den feminine, den bærer og med seg alt det rolige og kjølige: natten, kulden, vinteren, jorden, månen, vannet, passiv, lite sinne, moderjord, amming osv. Yang på den andre siden ses på som den maskuline og består av elementer som: varme, ild, dagen, aktiv, utadvendt, urolig, sinne, sex osv. 
Det finnes ikke grenser på hva som kan puttes inn i Yin og Yang symbolet, temperament, organer, dyr, kjønn, naturen, medisin. Symbolet omfavner alt og sammen utfyller de hverandre. De to små sirklene som finnes i hver dråpe symboliserer at det også vil finnes små Yin elementer i et Yang-element og omvendt. 

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg sitter her og rabler ned en masse om Yin og Yang. 
Og det er det jeg kommer til nå og det er derfor jeg først måtte la dere forstå litt om Yin og Yang.

Dette symbolet handler i dag om mine barn, men også om eneggede tvillinger generelt. Jeg har fått en del spørsmål om jentenes utvikling og personlighet. Siden de er eneggede og for mange svært like av utseende er det mange som lurer på om de er like på innsiden også. Og svaret er stort sett, nei. Personligheten er svært forskjellig, personligheten til eneggede tvillinger er stort sett som Yin og Yang. 

Den ene tvillingen er den forsiktige, den rolige, den som kan sitte og slappe av eller pusle med noe i evigheter, god tålmodighet og sjenert. Alt dette er Yin elementer og alle disse elementene kan jeg plassere på min datter Otilie. På den andre siden har vi min andre datter, Olivia, hun er utadvendt, ikke redd for fremmede, hun er tøffere enn toget, hun blir sint, hun har ikke tid til å sitte stille for det skal skje noe til en hver tid. 
Her ser dere hvor forskjellige de er, men allikevel finner jeg det motsatte elementet i dem begge. For eksempel så kan Otilie også bli sint, kanskje til og med sintere enn Olivia, men det tar lengre tid før hun kommer ditt. Olivia på den andre siden er veldig redd for høyder og da er det plutselig Otilie som blir den tøffe.
Så med andre ord finnes det ingenting som er kun Yin eller kun Yang, men man kan se en overvekt av elementene i alt.

Ved å forstå Yin og Yang kan man også forstå personligheten til mine eneggede barn, hvor forskjellige de er. Dette er også synlig i utviklingen. Det gikk 6 uker fra den ene tvillingen startet å gå til den andre gjorde det, dere skjønner kanskje nå hvem som var først ute?
Det var så klart Olivia, mitt lille Yang-element, hun skal opp og frem, hun har det travelt og vil ut og utforske, på den måten var hun tidlig ute. Otilie derimot har tid, hun er ikke redd for å gå glipp av noe, i tillegg er hun langt mer forsiktig av natur enn det Olivia er så hun ville ikke slippe seg for å gå alene før hun var helt sikker på at hun ville klare det. 

Det som gjør eneggede tvillinger så sammensveiset er kanskje nettopp dette Yin og Yang elementet, de er forskjellige, kanskje rake motsetningene av hverandre, men se hvor godt de passer sammen. De har hver sine positive og negative egenskaper, og på den måten utfyller de hverandre til det fulle. På denne måten er de aller best sammen. Eksempel: Olivia drar meg seg Otilie til å bli tøffere enn hun egentlig er selv, hun får henne frem ved å vise og lære. Otilie igjen lærer Olivia om tålmodighet og ro, hvordan det går ann å sitte stille og bygge lego eller legge puslespil. 



Så svaret mitt på om tvillingens er like, er: "de er som natt og dag, men vi trenger begge deler og sammen fungerer de optimalt." 

 - speiltvillingmammaen - 

Mine første ord

Jeg har virkelig store problemer med å sovne om kvelden om dagen, dette er veldig ulikt meg. Jeg legger meg, to timer senere har jeg fremdeles ikke sovnet. Jeg tenker og tenker og så tenker jeg litt til. Det er akkrat som at jeg får så mange inntrykk om dagen at jeg må resonere det hele og sette det på plass før søvnen kan ta meg. Jeg tenker ikke på noe bekymringsfullt, neida, dette handler om at jeg føler jeg ikke rekker å få med meg den enorme utviklingen min små har. Det er ikke få av dere som har kommentert at jentene har blitt så store denne sommeren. 

Det har dere rett i! Tvillingene som kom ut av mage var så små, de var jo premature og de brukte lang tid på å bare få lov til å være baby. Jeg sa ofte at jeg hadde baby i 2 mnd lengre enn andre, noe jeg virkelig hadde. Jentene var allerede passert 4 mnd gamle da vi kunne ta i bruk størrelse 56 i klær, også jeg som hadde fått beskjed om å ikke handle noe særlig i størrelse 50 fordi de vokste ut av det på få dager. Det stemte ikke helt med pramature jenter som brukte str 44 i to måneder og 50 de neste to månendene. Jeg ble nok vandt med at de var små, at de trengte meg hele tiden, at selv om deres jevnaldrene begynte å krabbe så lå mine jenter med siden av meg og tok seg gjerne en lur i samme slengen. 

Men så var det noe som skjedde. De tok igjen tiden, de ble uavhengig av meg og reiste seg opp på to bein. Phu, det er virkelig bare det rareste.. Mine to små babyer er ikke babyer mer. De er faktisk gått over til å bli barn. Små barn som alltid har vært så sterke og tapre. Jeg får tårer i øynene - jeg er rørt, rørt over hvordan de har kjempet seg frem til dagen i dag. 

Fra å gå rundt å snakke med meg selv og så klart de uten annen respons enn et smill og noen lyder tilbake, har vi begynt å kommunisere, slik man gjør med barn - for de er ikke babyer mer. 
De forstår så mye mer enn jeg trur, og hver eneste dag blir jeg tatt på sengen over noe nytt de forstår eller et nytt ord som ramler ut av munnen. I går skulle jeg bytte bleia til Otilie og det foregikk omtrent slik.

"Otilie, skal vi gå på badet og bytte bleia?" spurte jeg, hun kom mot meg og jeg bærte henne inn på badet der jeg la henne ned på stellebordet. Da jeg holdt på å vaske henne kom Olivia, 

"hei, se" sa hun da hun så meg og strakte en bleie hun hadde vært å funnet i veska opp i været til meg. 

Lille Olivia hadde ikke bare forstått av vi skulle skifte bleia på søsteren, hun ville i tillegg hjelpe til. Og hvilket smil hun kom med da jeg takket for at hun hadde vært så snill å hente bleie til oss. 

Det er så ufattelig moro. Jeg er så stolt og beundret på samme tid. Det aller første ordet til jentene var: takk takk  - hvis ikke det søtt så vet ikke jeg. De hadde allerede sagt ma-ma-ma-ma og pa-pa-pa-pa, men ikke i betydningen at det var oss de ropte på, det var mer enkle og morsomme lyder og lage. Men da jeg plutselig fikk et "takk takk" da jeg ga de en leke var det ikke noen tvil om at dette faktisk var et ord på rett sted. 

Takk takk kom rett før de fylt året, og de har faktisk akkurat de samme ordene som hverandre og ordene har kommet relativt samtidig. Derfor laget jeg en liten ordsky til jentenes bøker i dag tidlig. Jeg ser nå at det er noen ord jeg har glemt, som "hei" "gakk - gakk" og "pipp - pipp" så jeg får få på det også 




 

Norges TVILLINGDAG!

Hipp hipp hurra for alle tvillinger og alle tvillingforeldre - i dag feires Norges tvillingdag.

Det å ha tvillinger kan være utfordrene, det er noe vi tvillingmødre vet, og noe alle andre mødre kan tenke seg. Det er utfordrene å ha nok alenetid og det er utfordrene i mange situasjoner når vi så gjerne skulle ønske vi hadde et sett armer til eller drømmer om en kloning av seg selv for å løpe i hver sin rettning etter to små. En annen utfordring som hører med tvillinger er kanskje prisen på å få to barn samtidig - for ja det koster. Alt må kjøpes dobbelt opp på samme tid, å arve er ikke enkelt når man får to. Er man heldig så får man 10 % i enkelte butikker, men hva er egentlig det? - når man ofte må betale et medlemskort hos en tvillingforening for å i det hele tatt ha muligheten til å få de 10 %. Dagen i dag skal være den dagen i året som feires med reduserte priser på diverse aktiviteter for tvillinger, en dag som gjør snille priser til en mulig familieopplevelse. 

Vi skal ikke begi oss ut på noen familieopplevelser i dag annet enn å nyte hverandres selskap, men jeg har lyst til at vi alle som er tvillingforeldre eller tvilling selv til å tenke over alle de positive sidene dette innebærer. Jeg ønsker at dette kan være en dag vi tar en time out fra den stressede hverdagen og bare tenker over alle godene og alle gledene vi har fått tildelt. Jeg vil at du skal tenke over dine beste minner ved tvillingene og fronte dem. Fortelle dem til de du er sammen med, skrik det ut på din facebookstatus som om du er den stolteste mamma/tvilling på denne jord.

Jeg starter med min lille historie 


Kjære Otilie, Kjære Olivia

Jeg ble kjent med dere allerede lenge før jeg så dere, eller kunne kysse dere. På denne tid var det hele så uvirkelig, men alikevell veldig virkelig - dere lå i magen. Vi hadde vært på ultralyd og sett dere, der lå dere tett inntil hverandre og dyttet litt på hverandre for å få litt bedre plass. Dere hadde allerede fått navnene deres og det føltes så ubeskrivelig da jeg lå å kjente på sparkene og kunne fortelle hvem av dere det var. Første gang jeg kunne si høyt "har du tenkt til å bli en fotballsparker, Otilie? Det der er faktisk ribbeina mine du sparker så hardt i", jeg kunne kikke over på den andre siden av magen, den delen som aldri var i ro og si "Men du, Olivia, du blir vel en liten turner slik du holder på".
Jeg husker jeg bekymret meg over at du Otilie var langt roligere i magen enn deg Olivia, jeg fikk beskjed om at det kunne være måten Otilie lå på som gjorde at jeg ikke kjente hennes bevegelser like godt som Olivia sine. Men nå har jeg kjent dere i 16 mnd utenfor magehulen og jeg forstår nå at det ikke handlet om hvordan dere lå, det handlet om hvem dere er:

Olivia min skatt, min lille utforsker, du er så lik meg, du sitter ikke i ro. Vi kan godt lese bok sammen, men du har egentlig ikke tid. Du blar deg igjennom boka fortere enn jeg rekker å lese, du peker og sier "vovo", "pss" og "møø", så er du ferig, du hopper ned av sofaen og tar den en løpetur igjennom huset. Når ting ikke går din vei så blir du sint akkurat som meg. Du er tøffere enn toget, du er ikke redd for fremmede og du elsker oppmerksomhet - ja, du er nok min lille kloning. 

Otilie, lille venn, du er som tatt ut av nesen på pappaen din. Rolig som dagen er lang, du kan sitte på fange og lese bok, du har ikke hasverk med å bli ferdig og lar mamma bla og lese seg igjennom side etter side. Du er forsiktig, og heller ikke så glad i fremmede, du er en ekspert på finmotorikken der du elsker å sitte på gulvet å legge sammen lego og puslespill. Du synes ikke det er kult at lillesøster kommer å stjeler leka de, du knurrer litt, men så finner du i stedet en ny. Ja, du er like konfliktsky som pappaen din. 

Dere er så forskjellige, og det er nettopp det som gjør dere så tette, jeg vil bruke de samme ordene som deres farmor sa til pappaen deres og meg: dere utfyller hverandre. 

Det å få være mammaen deres er så unikt. Jeg har hele mitt liv trodd at tvillinger har et spesilt bånd, men det å få se og oppleve dette båndet overgår alt. Gleden dere har i hverandre er enorm og avhengigheten er like stor. Det er mye jeg som ikke er tvilling selv ikke vil forstå - om en av dere våkner om natten og skriker av full hals, da løfter ikke den andre en finger, men sover like herlig. Tar jeg derimot bort den av dere som gråter i håp om at ikke søster skal våkne, ja da gjør jeg feilen. For hver eneste gang jeg skiller dere i fra hverandre så våkner den av dere som bli liggende igjen - hver gang. Hvorfor forstår jeg ikke, men jeg trur det må være det sterke bånde dere i mellom, følelsen av å miste en del av seg selv om dere skilles. 

Jeg gleder meg over hver dag jeg har sammen med dere og kjenner en isklump i magen når jeg tenker på at dere en dag skal begynne i barnehage og på skole, jeg vil være der og oppleve alt, jeg vil stå å se på når dere første gang legger sammen 2 + 2 eller leser deres første linje høyt i klassen. For dere, dere er min verden. 

Jeg elsker deg Olivia

Jeg elsker deg Otilie 

 

Helt Perfekt !

I dag har vi vært på 1års kontrollen på helsestasjonen, siden jentene har blitt litt snørrete ble det ingen vaksine i dag - godt for hu mor, men litt kjedelig at jeg må grue meg litt til. Bhaa, hater å se de tårefylte øynene av spøytestikkene.  

Helsestasjonen ligger i andre etasje og da vi skulle ned igjen var heisen ute av drift. Oh, no! Det er virkelig da man skjønner at det kan være litt vrient og ha tvillinger. Heldigvis kom det en dame som fikk ropt på litt fler og plutselig hadde jeg tre hjelpere ved min side slik at vi kom oss ned med vogn og barn ^^, 

Jeg måtte selvsagt innom min gode venninne Kine, som driver barnebutikken Helt Perfekt på Revetal. Dette er virkelig bare den fineste barnebutikken som finnes, Kine er suuper flink til å plukke ut kjempe fine klær til de små, så det er ikke ofte jeg går tomhendt ut derifra. 

I dag falt jeg pladask for et sett fra nameit. Kanskje ikke rart når man ser hvor nyydelig det er, i tillegg hadde hun jo to farger - HELT PERFEKT! Settet er i tynn ull og det er bare så deilig nå som høsten kommer. Jeg ble bare nødt til å prøve det på <3 









Ha en fin onsdag :)

Et blåbær til deg og et blåbær til meg!

Jentene og jeg tok en tur til mamma i dag tidlig. Og der var det en ting som slo baller og leker ned i støvlene. Blåbærbusken i kjøkkenhagen ^^, NAM NAM. 

Jeg synes det er så moro å kunne følge denne utviklingen fra de var to som bare lå på ryggen og sprellet med armer og bein. Se hvordan grovmotorikken trer frem ganske raskt og nå hvordan finmotorikken trenes for hver dag. Det er jo tross alt ikke bare bare å plukke disse små bærene med to fingre. Til neste år er vi bare nødt til å få laget oss en kjøkkenhage selv. Det er jo så gøy for de små å være med å plukke. 















Badenymfene <3

Det aller beste med å levere barna på en liten ferie, er å komme tilbake å hente dem. Jentene sov 3 netter hos mormor og besteLars, mens BT og jeg fikk oppleve en minnerik festival med masse gode venner og hverandre. Men det å reise å hentene de to små i går var vel kanskje det som satte kronen på en fantastisk langhelg. Jeg synes jo jentene har blitt kjempe store på bare tre dager. 

I dag hadde vi egentlig planer om å ture til Sverige på ferie, men det er så HIMLA varmt og siden aircondition har gått i bilen, er vi nødt til å vente. Så enten kommer vi bare til å nyte denne uken med 30 grader på skyggesiden ved et vann hjemme, ellers så reiser vi til Sverige når kvelden kommer. 

I dag kommer det til å bli mange timer med bading, så da passer det jo bra og vise noen av de fantastiske badebildene av jentene som Kamilla Weiglin har tatt. Du kan besøke hjemmesiden hennes -> Barnas Bilder om du vil se de flotte bildene hun tar













Ha en fiin sommerdag! 

Speiltvillingenes outfit of the day!

God morgen alle sammen, ja her er det i alle fall en god morgen.

Siden BT var litt pjusk i går også fikk han velge film på TV, bilfilmer er ikke akkurat min greie så da benyttet jeg anledningen til å sy ferdig jumpsuit to. Jeg hadde jo allerede sydd jumpsuit til Otilie.

Noen synes det er kjempe dumt å kle tvillinger i samme klær, andre synes det er veldig fint. Selv respekterer jeg de som mener at barna skal gå med forskjellige klær slik at de ikke skal bli blandet med sin søster/bror. Jeg har tatt opp temaet noen ganger her på bloggen og ut i fra hva flere voksene tvillinger forteller om saken så trur jeg at det er veldig individuelt hvordan man "takler" tvillingsituasjonen. Noen er så glad for at foreldrene kledde de forskjellige og lot de være to forskjellige jenter, andre er sjeleglade for at de har vokst opp med sin kliss like tvillingsøster. For å si det slik så er tvillingpar like forskjellige som alle andre. Noen trives med det andre ikke, og slik er vi foreldre også.

Selv mener jeg at jeg har flere gode grunner til å kle mine barn i like klær frem til de kan velge klærne sine selv. Jeg synes det er vanskelig å finne to helt ulike antrekk med samme "verdi" om jeg kan kalle det det. Jeg klarer ikke å kle opp ei i kjole og ei i bukse for eksempel, det blir galt i mitt hode fordi jeg synes kjoler er søtere. Jeg kan også si at jeg omtrent ikke har kjøpt et plagg til jentene, de har fått så mye at det ikke har vært nødvendig og da er det veldig vanlig at vi får like klær. I tillegg jeg har sydd en del. Da de var mindre sydde jeg alltid like antrekk nettopp fordi jeg fikk to bukser ut av en stofflengde. Så økonomisk sett var det mye billigere enn å sy like plagg til dem, for da fikk jeg to bukser ut av stoff til bare 30-50,- (helt latterlig billig) Nå som de er har vokst seg så store får jeg som regel ikke to plagg ut av en lenge på stoffet så da må jeg kjøpe mer stoff, og da kan jeg gjøre slik som jeg har gjort på disse jumpsuitene. Kjøpe to like stoff i forskjellig farge. Det er nemlig min favoritt klesstil på mine små. Like klær i hver sin farge, men det er sannerlig ikke alltid like lett å finne det i butikkene. Nok en god grunn til å sy selv :) 

Til morgen i dag hadde vi en god og lang lekestund på jenterommet




Detaljene blåses bort!

Jeg kikket ned i øynene på en fire måneder gammel baby, han var så liten og så fredfull. Jeg tok meg i å tenke at jeg ikke hadde turt å løfte han opp, den bitte lille kroppen, tenk om jeg ville gjort skader på han. Antagelig var han dobblet så stor som mine premature jenter var på hans alder, men det blir glemt. Jeg husker at de  var små, mindre enn alle andre sine barn, de veide jo ikke to kg en gang da de kom til denne verden. Men selv om jeg husker at de var små kan jeg ikke forstå at de har passet inn i klærne jeg pakket bort, eller for å være mer pressis -  at  de  svømte  i  str  44  i  to  mnd. 
Jeg hadde heller ikke to hender til å løfte hver kropp, de var jo to, så de ble nødt til å ta seg til takke med en hånd til hver. Jeg husker hvordan jeg løftet og sjonglerte på de to små som om det var den letteste ting i denne verden. Jeg husker hvordan jeg måtte bruke føttene til å hjelpe meg med å hente diverse saker, lukke opp dører eller skru på lys, men alikevel trur jeg ikke at de har vært så små som denne 4 måneder gamle terminfødte gutten.



Jeg husker godt hvor enorme de nye klærne i en størrelse større var da jentene var mindre, og hvor utrolig små de gamle klærne plutselig ble da de hadde gått opp en størrelse. Noen ting ender bare opp i å føles helt uvirkelig. Som at mine så store og sjarmerende jenter har vært to bittesmå babyber. For ikke å glemme graviditeten ... 


uke 31. 

Når jeg tenker tilbake på gravidtiden er det som om jeg ser for meg at jeg selv er en annen person. Jeg klarer på en måte ikke å forstå at det var meg som hadde så stor og flott mage. Jeg husker hvordan alt var, kvalmen, gleden, hormonene, sparkene, smertene, men alt følels plutselig som en fjern drøm. Som om detaljene har blitt tatt i vinden og blåst bort. Kanskje er det ikke så rart, for det å tenke at kroppen min har næret og laget to små barn, og ikke hvilke som helst to små barn - mine to små barn, er helt uvirkelig å forstå. Hvordan fikk jeg det til ? 

Det er rart å tenke på hvordan vi glemmer. Jeg var å hilset på et firligsett da de var 3 mnd og mine 5 mnd. De veide rundt 3 kg og jentene rundt 5. Jeg synes firlingene var så små så små, jentene mine var jo nesten dobbelt så store, men sannheten var jo at jentene hadde vært enda mindre enn det firlingene var da. Nei, det er faktisk ikke mulig å forstå, for når man ser sine barn vokser for hver dag legger man ikke merke til at de vokser før man plutselig tenker - jøss, når var det de rakk å bli så lange?

 

"JEG SER FORSKJELL - MEN JEG HUSKER IKKE HVEM SOM ER HVEM"

Jeg ble stående i døråpningen sammen med oldemoren til tvillingene i det jeg fulgte henne ut etter et hyggelig besøk. Jentene satt i sofaen, side om side. "det er så spesielt at dere har to små som er helt like" sa oldemor som giftet seg med en tvilling. Jentene fikk et helt makent utrykk da de så på oss og antagelig lurte på hvorfor vi plutselig sto noen meter unna og studerte de. Og det stemte nok som hun sa, de var veldig like i det øyeblikket, som om de forskjellige klærne var det eneste som egentlig skilte dem i fra hverandre. 

Normalt er det ikke slik jeg ser på tvillingjentene mine. Og det er vel noe med mammaens øyne som klarer å plukke frem de små forskjellene som gjør at helheten til hver av jentene blir veldig ulik den andre. Ved en sjeldenhet tenker jeg - oi, så like de var nå! Som om det skulle vært veldig merkelig. De som ikke kjenner jentene synes jo de er like til en hver tid.
Spørsmålene som "hvordan ser du forskjell?" "tar du feil av og til?" eller "er du sikker på at du ikke har byttet de om, at Otilie egentlig er Olivia og omvendt?" er en del av min hverdag. Det er rart med det, lukker jeg øynene og ser for meg Otilie ser jeg for meg mitt nydelig barn, uten å tenke over det ser jeg for meg hennes væremåte og lure blikk. Lukker jeg øynene og ser for meg Olivia er hun er helt annen jente, like nydelig, men så forskjellig fra sin søster, jeg ser for meg det stolte smile hennes når hun stabber bortover gulvet og sier takk når hun gir meg en klem. For meg er de like ulike som min egen mamma og pappa. Det har jo hendt jeg har fått sagt pappa når jeg skal si mamma, men det betyr jo ikke at jeg blander de. Og slik er det med barna mine også.


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Fra første ultralyd har jeg kunne vite hvem som var hvem, siden jeg viste hvordan de lå og var på ul så ofte at jeg hele tiden kunne følge med viste jeg hvem som ga meg et spark i ribbeinene eller ned mot lysken. Da de så dagens lys ble det enda lettere. Olivia var Olivia og Otilie var Otilie, de hadde ikke passet til å bytte navn. Men jeg glemmer aldri da pappaen sa en dag vi lå på familierommet vårt med jentene i sengen. "Jeg ser forskjell, men jeg husker ikke hvem som er hvem!" i en litt fortvilet tone.

Fra den dagen har mange levd etter min lille huskeregel som jeg måtte lage til pappen. "Olivia ligner ordet oliven, og en oliven har ikke hår"  - Olivia har alltid har mindre hår enn Otilie, og siden den huskeregelen ble laget har han ikke blandet, det tok selsagt ikke lang tid før han klarte å skilne de like lett som meg uansett huskeregel, men jeg trur det er noe med mammaen sine øyne som klarer å se barnet dypere enn andre. 

Her herlige kommentaren "Jeg ser forskjell, men jeg husker ikke hvem som er hvem!" hører jeg ofte den dag i dag. Det er gjerne venner av oss som ikke ser de så ofte som familien. Så de lever fremdels etter den lille oliven huskeregelen da Olivia fremdeles har mindre hår enn Otilie. 

 

Speiltvilling - Tennene

Selv om jeg nå vet at tvillingene mine er speiltvillinger, lar jeg meg fascinere like mye hver gang det dukker opp en ny speiling. 

Hvis det er noen nye lesere på bloggen her så repeterer jeg gjerne hva speiltvillinger er:

Når det forekommer eneggede tvillinger, så deler det befruktede egget seg i to før det fortsetter og utvikle seg. Resultatet blir to babyer med de samme byggeklossene/DNA fordi de kommer fra det samme egget og sædcellen som ved "en feil" delte seg i to - jeg foretrekker nok heller å kalle det ved et mirakel deler seg i to. Men teoretisk sett er det egentlig en feil. Delingen av egget kan skje fra dag 1 etter befrukting til dag 14 etter befrukting. Det forekommer deling av egget etter dag 14 også, og det er da siamesiske tvillinger blir til. 
Jo tidligere egget deles jo større fordeler har fosterene i magen, da havner de i hver sin fostersekk med hver sin morkake siden det er i et så tidlig stadie at dette ikke er blitt utviklet enda. Skjer delingen av egget senere havner de i samme fostersekk og kan dele morkake. Disse svangerskapene er langt mer risikable da navelstrengene kan surre seg inn i hverandre eller rundt en av babyene. Det er heller ikke uvanlig at om babyene deler morkake så vil den ene få mer næring og blod igjennom navelstrengen enn den andre, og i flere tilfeller må man da gå inn å dele morkaken i to for å gi en sjanse til at i hvertfall en av babyene skal overleve. Dette kalles TTTS - som er den mest risikable graviditeten for eneggede tvillinger. Jeg lå selv på nyfødt intensiv med et foreldrepar som hadde opplevd dette, de hadde fått separert morkaken i Tyskland og klarte å redde en av to. En stor sorg i den største gleden på jord.

Speiltvillinger er for dårlig forsket på da teorien som ligger ute ikke stemmer med min graviditet, mens det sies at om tvillingene deler seg sent, altså mellom dag 8-14 etter befrukting så kan det forekomme speiltvillinger, eller Mirror Image Twins. Det er dette som ikke stemmer med min graviditet, da jentene lå i hver sin fostersekk med hver sin morkake, som betyr at delingen har skjedd veldig tidlig - mellom dag 1-4 ca. Men alikevel er de speiltvillinger.

Speiltvillinger er som navnet sier, det er eneggede tvillinger som speiler hverandre. I teorien skal de være født med det samme utseende og vi vet at eneggede tvillinger er veldig like hverandre selv om det alltid vil være små forskjeller. Hos mine jenter er hodefasongen så forskjellig at de lett kan skilles i fra hverandre, og grunnen til det er nok hvordan de lå i magen, en lå meg hode ned i bekkenet mitt hele veien, så hun lå dypt og trangt med hode, mens hun andre lå med hode ved ribbeina mine stort sett igjennom hele svangerskapet.  

Speilingene av speiltvillinger varierer fra store til små. De største speilingene viser seg i at organer er speilet, mindre speilinger viser seg i fødselsmerker som da er helt like, men på hver side av kroppen, hårvirvler som går hver sin retning eller ligger på hver side av hode. Tenner som dukker opp speilvendt osv. 

Jeg skal vise dere håret til jentene mine nå som de har fått litt mer. Ser dere at hårvirvelene er plasert på hver side av hode og at hårretningen går hver sin vei?

Så ta dere enn titt på de to bildene under. De er hentet fra bøkene jeg har laget til jentene. "Mine første melketenner"

Nå har den 7. tannen tittet frem på begge to, og det har ikke vært unntak, hver og en tann de har fått har kommet opp speilvendt. Legg også merke til at oddetall og partall har havnet på hver side av munnen, men igjen speilvendt hos jentene. 

Det er ikke mye lett å ta bilder av små riskorn, men jeg har gjort et forsøk, og ser dere godt etter kan dere se tann nr 7 komme opp på hver sin side av fortennene nede. 



Flere enn meg som synes dette er fascinerende? 

Gave(bilde)dryss..

Jentene fikk så utrolig mye fint i går, og vi er så takknemlige for alt! Det å ha en familie som bryr seg og støtter på den måten både BT sin familie og min gjør, gjør meg helt rørt. Jentene er omringet av de beste besteforeldrene, tantene og onklene, enn så lenge har de ei kusine og en fetter fremdeles i magehuset. Vi var over 20 stykk i vårt lille hus, men heldigvis var det sitterplasser til alle, og mat og kaker ble det også til overs av, men heldigvis ikke så mye at vi trenger å kaste mye mat. Så i dag byttet jeg ut den orginale frokosten med kaker ^^, 

Tenkte jeg kunne vise dere gavene jentene fikk i går, kanskje er det til inspirasjon om noen snart skal i en barnebursdag og ikke vet hva de skal kjøpe :) 

Jentene fikk et drøss med nye klær, og godt er det, for de siste mnd har de vokst ut av så og si alt de har. Husker jeg fikk beskjed om å ikke kjøpe små mye klær i str 50 fordi de kom til å vokse sååå fort ut av det. Tja, vi brukte str 44 i nesten 3 mnd! Haha.. og str 50 like lenge, men sååå skjedde det noe for str 62 og 68 vokste de ut av før vi fikk brukt alt vi hadde og nå bruker de 74/80 og har blitt STORE jenter ^^, Alle klærne var HELT etter min smak, og BT synes nok dette første antrekket var det fineste. Det har jo traktorer på genseren, helt perfekt til våre snupper som vokser opp på gård med to traktorer i låven og prøvekjørte traktor allerede før de ble født sammen med meg :)

Jentene fikk også et drøss med nye leker/aktiviteter. Det var også veldig bra, for de begynner å bli veldig lei av alle lekene de har sett ørten ganger før. Så det var ganske deilig å ha en dag hvor leker faktisk var mer spennende en fjernkontroller og ledninger ^^,

Av min søster sa jeg at vi ønsket oss servise i plastikk, "i de fargene jeg liker vet du", og hun trakk prikken over i'en der ^^, 

Jentene fikk også oppgradert størrelse på dyner og puter, noe vi virkelig trengte for de gamle 80x100 cm dynene ble alt for små, de falt jo av om de snudde seg en kvart gang. Så nå gleder jeg meg til å sy dyne og putetrekk :D

Så fikk de verdens kuleste barnekofferter med matchende ryggsekk til! Kusinen deres fikk maken da hun ble et og de er såå fine. Klare for sommerferie nå :D

Og sist men ikke minst fikk de hver sin barnestol, jeg fikk nesten tårer i øynene da vi fikk av innpakningspapiret på disse. Det er de lekreste stolene jeg har sett i mitt liv. De er håndmalte, er malt i fargene til Otilie og Olivia og med navnet deres på ryggen og en hilsen under. <3

Igjen, tusen takk kjære familie! <3

En fantastisk feiring <3

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner her og på IG! Dere er fantastiske. Dagen har vært utrolig koselig, jentene smilte fra øre til øre fra folk kom til folk dro. "dere har virkelig så snille jenter" sier de alle, det er veldig koselig å høre. Da vi fikk lagt de i seng halv 8 traff de puta med et smil om munnen bak sutten og en kaninbamse mot kinnet før de sovnet uten en lyd. 


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Kakebordet ^^, 

Mine bakeverk: Sunn og veldig god sjokoladekake + bringebærsorbé fra Linda Stuhaug 

Og bløtekake så klart, det må alltid med i en bursdag :) Stresset bare litt til morgen i dag når disse kakene skulle lages, hihi, men det gikk heldigvis bra i dag også, med god hjelp fra BT til å bade og stelle barna :) Jeg bruker vaniljekrem og bringebærkrem som fyll i bløtekake, det er bare det beste :D



Fikk heldigvis litt hjelp av mamma og søster til å lage kringle og vannbakkels :)

Kaketallerknene til Otilie og Olivia, slik som de koset seg når de fikk spise og grise så mye de ville!





Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Jentene fikk så utrolig mye fint i dag, så jeg tenkte jeg kunne dele det med dere i et innlegg i morgen :) 

God søndag kveld <3

SPEILTVILLINGENE 1 ÅR

Hurra for dere som fyller deres år... 

Gud for et fantastisk spennende og lærerikt år dette har vært. Det er så rart å tenke på at jeg for nøyaktig et år siden lå på føden med sterke rier. Tiden etter jentene ble født har vært helt magisk, og det virker som det aldri skal stoppe.

Otilie og Olivia, dere er blodet som renner i årene mine og luften jeg puster inn, dere er mitt alt. Jeg gleder meg til å stå opp hver dag for å møte deres vakre smil og latter. Det å se dere vokse gjør meg så stolt, dere var så små, men det nydeligste jeg hadde sett, jeg hadde ikke trudd at man kunne bli vakrere enn det dere var 13.04.13, men da var dere som knoppen på den vakreste blomst for, for hver dag har dere blomstret til å bli vakrere og vakrer. 

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere, dere er min verden og jeg ofrer alt jeg har for deres glede og lykke - nettopp fordi det er det dere gir meg. Jeg har lært å elske på en måte jeg ikke trudde eksisterte og jeg tar til tårer fortere enn dere til tider, bare fordi jeg blir så stolt og rørt over hvor flinke, kloke og gode dere er til en hver tid. 

Tenk at jeg har fått to av dere, det er helt ubeskrivelig unikt, noe som skulle blitt et barn ble til to. Og jeg hadde ikke passet til noe annet. Jeg har hele mitt liv vært høyt og lavt så at jeg får en litt travel hverdag med to stykk passer meg perfekt. Dere har også verdens beste pappa som elsker dere og ser på dere med DET BLIKKET! Ingen andre vil få de blikkene han gir til dere, det er som hele min innside smelter når jeg ser hvordan han er med dere. Verdens beste pappa ! 


Nyfødt fotografering                                                                    Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder



Otilie (v) og Olivia (h)                                            Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder


Olivia (v) og Otilie (h) Elsker hvoradan Otilie sitter og tenker ^^,                            Fotograf Kamilla Weiglin / Barnas Bilder


Olivia (v) og Otilie (h) HIPP HIPP HURRA!!!                                                                     Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 


Olivia SKATT!                                              Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder


Otilie GULL!                                                Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

HIPP HIPP HURRRRAAAA!!! 

Første SKRITT

Da var tirsdagen allerede godt på vei for vår del, slutt på sovelivet hvor jentene sov til halv 10 og jeg kunne stå opp og ta en kopp kaffe før jentene våknet. Nå har de i en uke våknet på slaget 7. Men det er egentlig helt greit, de tuller mindre på kvelden så som regel sover de fra 19-7. Det er jeg veldig fornøyd med.

I går kveld da jeg kom hjem fra stallen sier BT: "Olivia har jo blitt kjempe flink til å gå" også dro han frem en av lekekassene og stelte Olivia ved siden av, og der dyttet hun på kassen mens hun trasket av sted i stor entusiasme. Jeg ble sååå stolt, BT så henne ta noen skritt dagen før også, men da ville hun ikke på "komando" så jeg fikk ikke sett det. BT måtte en tur på kontoret så jeg tok kveldsstellet og så måtte jeg se hva Otilie gjorde om hun fikk prøve å stå mot kassen. Trur dere ikke hun gikk sine første skritt hun også. Åh.. Jeg ble bare så dobbelt stolt av de flinke jentene mine. 

Jeg har prøvd flere ganger å holde de mens vi øver på å gå, men det har egentlig ikke funket stort bedre, beina har stått mer stille enn å beveget seg fremover også har de prøvd å sette seg ned i stedet, derfor ble jeg veldig overrasket over hvor flinke til var til å gå med kasse. 

BT sitt firma har kontor hjemme hos moren og faren siden det er faren som driver firmaet. Da han kom hjem igjen hadde han med en gave til jentene. Det er hun farmora til jentene som er så snill snill snill. Hvis hun finner noe fint kjøper henne det med seg, og det er ikke første gang hun har handlet noe som skal være en jul eller bursdagsgave som ender opp med å bli en hverdagsgave fordi hun trur de trenger det før julen eller bursdagen. Så denne nydelige gårtrilla var ment til bursdagen, men siden BT hadde fortalt hvor flinke jentene hadde blitt måtte han ta med seg gaven hjem i går ^^,

Gliset fikk sto å skinne i stuen til i dag med herr Bamse oppi, etter frokost krabbet vi inn i stuen og da tok det vel ikke et sekund en gang før de hadde fått øye på den nye leka si. 



Senere i dag skal jeg vise dere et nytt hjemmesydd antrekk som jeg startet på i går kveld. Er så gøy å oppgradere vårgarderoben til jentene. Dette vakre portretet av Otilie viser en liten smakebit med det matchende hårbåndet :)



Ha en fin tirsdag :)

OUTFIT BLUE

God mandag :)

Det er ikke så rent sjeldent jentene og jeg havner med matchende klær. Jeg er egentlig ikke helt sikker på om det er besvist eller om jeg bare har dager hvor jeg tenker veldig en farge og kler jentene og meg selv opp i samme farge. For gjerne tenker jeg over det når alle er ferdig påkledd ^^, 

Vi startet dagen med å ta et bad for jentene etter frokost, jeg synes faktisk det er mer praktisk å bade de om morgen enn på kvelden, for mens de bader kan jeg sminke meg. Og i dag er vi blå alle sammen, blått er rått. ;) Før leggetid i vogna tok vi litt bilder for gøy








Kosemose :D 

Deminskjorte fra H&M // Antrekket til jentene har jeg sydd med stoffer fra stoff&stil



Flere enn meg som synes det er gøy å matche klær med barna sine? 

 

MirrorTwins/ SpeilTvillinger



Dette med speiltvillinger fascinerer meg mer enn noe annet om dagen. Det er så mye jeg lurer på og jeg har så lyst til å lære mer om dette, jeg er heldig med det at jeg lærer mye av å se på tvillingne mine vokse som er nettopp speiltvillinger. I Norge er det nesten umulig å finne noe informasjon om dette og det er så vidt jeg vet ingen som har forsket noe på dette i Norge. Igjennom kontakt med flere fagfolk som kan mye om tvillinger så har alle hørt om at speiltvillinger er et fenomen, men det er ingen som kan gi seg ut som en kilde da de ikke har studert det. I USA er det derimot litt mer informasjon, men i følge teoriene jeg har lest så stemmer ikke alt med mine speiltvillinger. 

Det sies nemlig at speilede tvillinger kan oppstå om det befruktede egget er blitt delt sent i svangerskapet (altså mellom dag 7-14 etter befrukting) og at alle siamesiske tvillinger (delingen av egget skjer etter dag 14) er speila av hverandre. 
Også sies det at om tvillingene i magen er eneggede og får hver sin morkake i stede for å dele på den samme så skjer delingen av det befruktede egget mellom dag 1 og 3.

Det er her teoriene ikke stemmer i følge O&O siden de hadde hver sin morkake og i tillegg er speiltvillinger. Men som med alle teorier og regler så finnes det så klart unntak, og antagelig er nok ikke dette fenomenet ferdig forsket.

I går fikk tvillingene nok en ny speiling, eller en fortsettelse på speilingen. De har fått sin tredje tann. Og det er spennende å følge med på hvordan tennene deres kommer frem. Otilie fikk sin første tann nede til venstre, Olivia fikk rett etter sin første tann nede til høyre. Andre tann kom naturlig nok nede til høyre hos Otilie og så nede til venstre hos Olivia. Nå er tredje tann på vei ned, og jeg oppdaget begge to i går. Olivia får sin første tann oppe på høyre siden og Otilie får sin første tann oppe til venstre.  Jeg lurer på om speilingen kommer til å gi noen form for utslag når de begynner å lære på skolen, blir den ene god i teorier og den andre i språk ? Spennende. 

Jeg klarer ikke å få tatt bilde av de små riskornene i munnen, de synes det er mer enn nok med at jeg stikker finneren inn for å kjenne. haha. 

Jeg lurer på om det finnes noen speiltvillinger der ute som leser bloggen min? Speiltvillinger må altså være eneggede, og typiske kjennetegn er at hårvirvlene går i motsatt retning, eller at virvelen er på hver side av hode. At den ene er høyrehendt og den andre venstrehendt. At tvillingene har et fødselsmerke på samme sted men hver side av kroppen osv.. I de mest ekstreme tilfellene kan organer også være speilet, det er nemlig veldig stor variasjon på speiltvillinger alt i fra bittesmå speilinger til veldig store. Hvis du er, har eller kjenner speiltvillinger må du gjerne sende meg en histore om dette, enten i kommentarfeltet eller på mail: tussi_skoli@hotmail.com



Håper jeg hører i fra noen :D 

Lykken over å være tvilling

I dag har jeg lyst til å dele litt av hverdagen til det å være tvilling sett fra mors øyne. Jeg kjenner at jeg nesten blir litt misunnelig på dem. 

Da jeg gikk gravid snakket jeg med mange tvillingforeldre da jeg hadde uendelig mange spørsmål om det ene og det andre. En tvillingmammakollega av meg sa at starten var ganske tung, men når de ble 2-3 år kom de til å få så mye glede av hverandre og begynne å leke sammen. Men jeg kan ikke si at jeg er helt enig i dette, ihvertfall ikke her i hus - men det er nok like forskjellig fra hjem til hjem som at alle barn er forskjellige. Jeg er av den oppfatning at jentene har hatt enormt mye glede av hverandre helt fra dag 1. 



Da jentene var nyfødte fikk de ligge i samme åpne kuvøse, siden de var premature måtte de ligge til observasjon og vi fikk ikke lov til å holde de mer enn ved måltidsituasjoner. Så derfor lå de to timer i strekk helt alene i mellom hvert måltid hvor ingen skulle forstyrre de i sengen. Det var helt enestående å se hvordan de søkte trygghet hos hverandre der de lå så hjelpesløse. Uansett om man trur at de helt nyfødte ikke klarer å flytte på seg så klarte de alltid å flytte seg slik at de ble liggende helt inntil hverandre, de holdt hender og delte totten sin med søstra. Nesetippene vendte stort sett altid mot hverandre og de var så nære hverandre at pust og puls gikk i takt med hverandre. 

Det virker som at det å være tvilling gjør at livet rundt dem ikke er skummelt. De har aldri blitt redde for å ligge alene om jeg må ta meg en dusj eller lage mat, de har aldri vært redde for at fremmede kommer bort å hilser på dem, de har aldri vært redde for å prøve ut nye ting. For ved sin side har de en trygghet. Jeg husker jeg sa da jentene var spedbarn: " de har alle trygghetsmomentene hos hverandre, pusten, hjerterytmen og varmen som en baby vanligvis trenger fra sine foreldre. De blir ikke lei seg selv om jeg ikke holder de tett inntil brystet. "

Når de våkner på morgningen er det aldri noen klaging fordi de vil ut av sengene sine, våkner den ene først vekker hun den andre ved å begynne å skravle, og jeg sitter ofte og ler for meg selv mens jeg lytter til hvor mye de har å fortelle hverandre etter en lang natts søvn. I dag var jeg foreksempel nede og dusjet før jeg hentet jentene da de hadde mer enn nok å fortelle til jeg var ferdigdusjet. 



Jeg har både fått høre og tenkt flere ganger at den dagen de begynner å krabbe og gå så kommer hverdagen til å bli veldig hektisk fordi jeg må løpe etter den ene og den andre. Jeg har alltid sett for meg at de kom til å krabbe og løpe i hver sin rettning og jeg har alltid lurt på hva jeg skal gjøre da. Jeg pleier og fleipe med å si: "jeg får feste de fast i en strikk, når de løper langt nok fra hverandre vil strikken strammes og sprette de tilbake til hverandre". Nå krabber de rundt raskere enn jeg rekker å følge med, men enn så lenge har jeg tatt grundig feil angående min teori. De krabber aldri hver sin retning, de krabber sammen. De er som to dråper vann som bokstaveligtalt er uatskillige. 

Ta deg en titt på disse bildene under. Her har jeg vandret rundt etter dem med kamerat i hånden denne morningen. 

Barn begynner ikke å leke med hverandre før de nærmer seg tre års alder, men alikevel har de en form for å leke med hverandre. De konkurrerer og skal utforske de samme tingene. Hvis den ene har funnet en spennende leke må den andre se om den leken er så intressant som det ser ut til. Hvis den ene skal klatre på en stol, må den andre prøve det samme. Overalt hvor de ferdes er de i nærheten av hverandre og på et vis leker de sammen. De smiler og ler av hverandre, de skravler på sitt pludrende språk som en foss med hverandre, de klatrer på hverandre og tar på hverandre, de krangler om leker og finner frem suttreleppa om den andre fikk røsket leka ut av hendene på hun som hadde den først, men like etter har hun klart å nappe den tilbake og de er glade og fornøyde igjen. Det blir noen knall og fall, og da krabber de bort til meg for å få litt trøst. Men det er ikke lenge de har tid til å sitte på fanget før de skal ned å fortsette sin uendelig lek, utforske lekene opp og ned og reise på utflukt rundt i huset etter noe spennende. 

Etter en stund med mye utforskning og stimulering av sansene blir de trøtte og slitene, da kommer de krabbene til meg og strekker armende i været og ingenting er så bra som å kose på et teppe med en flaske melk i hånden. Før de seiler om inn til drømmeverden <3 



- SpeiltvillingMammaen

Speiltwinsa er 10 mnd gamle i dag :D

Rimelig sen bloggoppdatering i dag, jeg satt meg ned til morgen i dag klar for å skrive dette innlegget. Så gikk strømmen i bygda. Så da fikk jeg gjøre mine ærender først siden macen var nærmest sagt tom for strøm og jeg hadde planer for dagen. 

Pakket med meg jentene og reiste til Tønsberg, hadde noen ærender i byen så da fikk vi shoppet litt. Jeg planla tiden slik at jentene skulle ta formiddagsluren sin i byen, men siden de fikk sovet 15 min i bilen på vei til Farmanstredet, var ikke de trøtte da de var lempet over til vognen. Noe som resulterte i at de ville sitte i hardbaggene og se på alt som skjedde rundt seg. 
Jammen tar det tid å komme seg frem blandt så mange mennesker når man har to små som danser til musikken i hver butikk og slenger ut et smil til fremmende. Trur vel vi ble stoppet hver 5 meter for at en og annen kvinne skulle betrakte de bedårende i vogna :) Veldig koselig, jeg blir jo fryktelig stolt selv om jeg ikke fikk gjort halvparten av det jeg skulle :) 

Så ringte venninna mi som trengte kjøre etter en nesten ulykke med sin egen bil, så da bar det av gårde for å hente en skjelven jente og ta ettermiddagen sammen med henne.

.................................................................

Nå er jentene lagt og jeg sitter godt til rett i sofaen! Vi har i hvertfall hatt en fin og innholdsrik dag, jentene fikk også litt gaver på 10 måneders dagen sin siden vi var i byen ^^,  




Jeg blir nesten litt trist for hver gang de blir en mnd større. HVOR ER BABYENE MINE BLITT AV!! Snufs. Samtidig som det er så gøy for hvert lille fremskritt de tar. Nå er jentene 10 mnd, veier snart 8 kg, var 60 gram som skilte de ved sist vektkontroll og en cm forskjell i høyde. Jentene er akkurat der de skal være i forhold til høyde, men sammenlignet med barselgruppa er de enda ganske mye minde. Siden jentene er født 8 uker før tiden vil de også være 8 uker etter barn født på samme tid til terminen, og to mnd det første leveåret er utrolig nok ganske mye. 
Men igjen ser jeg på det som en fin liten ting for da har jeg babyer litt lengre. Hihi.

Som eneggere er det utrolig moro å se hvordan de utvikler seg så forskjellig selv om det på mange måter er så likt. Begge har de fått begge tennene nede. Men de har forskjellige kvaliteter.

Olivia lille skatt er den mest kosete, hun legger kinnet mot våres og kan kose lenge og gjerne susse litt ved at hun gaper og smaker litt på kinna våre samtidig som hun synger litt. Olivia er den store danseløven, hører hun to toner er det mer en nok til å vugge kroppen side til side. Olivia er veldig glad i brød med makrell i tomat på, det går ned på høykant, hun er nok minst kresen og gaper høyt og herlig for alt som kan puttes i munn. Olivia er den som er mest urolig om natten og vanskeligst å roe, men denne uken har de begge vært eksemplariske:) Lille prinsessa er har vært førstemann ute til å krabbe og øver seg nå på å reise seg der det er mulig. 

Otilie lille engel har det ikke like travelt som søstra, hun kan ligge lenge på gulvet og underholdes av en leke hun holder foran seg. Hun har ikke begynt å krabbe, for hun har funnet ut at hun kan krype i stedet og når det går fortere enn Olivia sin krabbing synes hun det fungerer som bare det. Otilie synes prim er mye bedre enn fisk. Hun har lengst hår og har akkurat fått nok hår til å feste en liten spenne. Otilie var først ute med tenner og var sterkest til å løfte hode som baby. Nå er hun blitt ei lita nysgjerrig jente som kryper etter meg i en voldsom fart om jeg blir ute av synet. Hun har også funnet ut at hun kan hyle veldig høyt og synes det er så gøy at hun blir liggende på ryggen og hyle og sprelle med armer og bein i ren entusiame. Når Otilie danser vugger hun frem og tilbake og slenger litt med hode. Hihi




Det er jammen meg moro å være mamma og se hvordan personlighetene deres vokser. Det er så fantastisk å se samspillet mellom de, de er som søsken flest - ler av hverandre, leker sammen, og krangler. De skal alltid ha den samme leken og den som blir sittende igjen uten fordi søstra rappet leken kikker opp på oss og kommer med verdens største sutreleppe. 

Akk ja, livet som mamma er verdifult. 

<3

Tvillingdåp

I dag er det allerede 4 mnd siden jentene ble døpt. Jeg startet å blogge noen dager etter dåpen, derfor har aldri dåpen kommet med i bloggen. På tide det nå kanskje :) 

Vel vi valgte å døpe jentene i kirken, de ble døpt i samme kirke som BT og jeg er døpt og konfirmert i. Dåpen ble satt til 8.septemper, da var de nesten 5 mnd gamle, grunnen til at de var såpass gamle var fordi dåpskjolene ikke hadde passet noe før. For da jentene var 5 mnd gamle var de bare 3 mnd regnet ut fra termindato, og det betyr at de heller ikke var noe større enn en tre mnd gammel baby. Jeg er ikke opptatt av at jeg må bruke en drøss med penger for å få et fint selskap. Selskapet blir bra hvis man har hatt mange hjelpende hender og gode gjester. Noe vi hadde. Svigermor og svigerfar åpnet dørene så vi kunne samles der etter kirken, rett og slett fordi de har litt større plass enn oss. 

Mamma og kjæresten hennes hjalp oss med maten, og hadde jeg ikke vist bedre burde de vært kokker begge to, ikke kontorsjefer som de er. Jeg kjenner i hvertfall ikke mange som lager så himmelsk mat som de gjør, og det ble jo enda bedre når jeg kunne plukke ut akkurat hva jeg ville ha til mat selv og sammen med BT så klart. Vi valgte å ha tapas til mat, fordi det er så lettvidt, da kan man forsynes seg selv som en bufé/koldtbord bare at smakene er så langt mer spennende og gode. 

Vi bestilte heller ikke kake, jeg var inne på tanken, men bestemte meg for at den kaka skulle jeg søren meg klare å lage selv. Med litt hjelp fra min kjære mamma så klart. Vi delte opp i to kaker siden jentene er to, hver sin kake. Rosene lagde vi dagen før kakene av masipan med rød konditorfarge for å få den rosa. Det var min søster og jeg som lagde disse. Grunnen til at vi lagde de dagen før var for at de skulle stå kaldt og bli litt stivere til dagen etter hvor de skulle plasserer på kaka. Jeg har trekt et kjevlet masipanlokk over bløtekaka og tegnet opp ruter med en kniv, så drysset jeg over litt melis og skrev på kakene samt lagde den hvite borden rundt og pyntet med små forspor og pipipen med babyen i nebbet. 


Resten av kakaene kom fra nydelig familiemedlemmer. :)


Alt av pynting og blomsterdekerasjoner gjorde jeg også selv. Det er veldig enkelt og akkurat slik jeg liker det. Bordkortene lagde jeg noen dager før dåpen




Vi var helt utrolig heldig med været, det var som sommeren, vi satt faktisk ute til klokken var 22 på kvelden, kjempe stolte og lykkelig over den fine dagen til jentene. Jeg glemte kameraet i stresset med å huske å få med barna, så alle bildene bortsett fra de to fra fotografen er tatt med iPhonen min, sorry :P 


Jentenes 5 oldeforeldre, for noen heldinger! 

Otilie til venstre iført vår familiekjole som, jeg, mamma og bestemor er døpt i, som min oldemor brukte som konfirmasjonskjole og sydde om til dåpskjole. Og Olivia til høyre i den nye kjolen mamma sydde til henne, som skal få følge Ommedal-siden i mange år fremmover. 

Jeg har skrevet et innlegg om kjolene, om du vil lese mer - HER

En typisk tvillinghverdag


 

I dag fikk jeg spørsmål om jeg kunne beskrive en typisk hverdag med rutiner og struktur. Jeg har fått dette spørsmålet flere ganger før også, så siden jeg er så støl at jeg egentlig ikke orker å gjøre annet enn å sitte så kan jeg jo skrive dette innlegget nu :D 

Vel rutinene har endret seg hele veien fra dag 1, men samtidig med så myke overganger at det ikke føles slik ut. Vår opptimale dag er de dagene vi bare er hjemme, da klarer vi å holde alle rutinene. Tvillingene har det best slik, da sover de nok og er fornøyde fordi det ikke er noe stress, og harmoniske barn gir glade foreldre. Det skal jo sies at det å gå fra å være seg selv til å bli mamma er en stor overgang, og det er ikke slik man prøver å se det for seg. Man tenker at man aldri skal bli sint på sitt barn, og alltid være pedagogisk rett når det kommer til oppdragelse. Så kommer den dagen hvor du har sovet i 4 timer på et døgn og du får to stykk som hyler det i kan i hver sin retning, ingen ting er bra nok selv om du prøver å gi de leker, melk eller en skalk med brød. Nei begge hadde tenkt til å sitte på fanget å kose, men ikke ved siden av søstra si. ALENE! Ja, da er det ikke alltid like lett å smile og fortelle de med en rolig stemme at man må vente på tur. Haha.

Men selv om det kommer dager hvor jeg kjenner at det eneste jeg vil er å bare gå å slappe av litt selv om jeg ikke kan fordi jeg er alene med jentene, så skyver jeg bort alt det negative og trekker frem det positive. Jeg synes det er ALT for mange som klager over livet som mamma, over hvor slitene de er, og over at de irriterer seg over alle andre som får til mer enn dem. Jeg trur vi alle har en venn på fb som er slik, som daglig kommer med statuser som får deg til å tenke "gosh, barn skal jeg aldri ha". Også har du det andre venneparet som er på 5. året ufrivillig barneløs. Nei, vi må lære å sette større pris på gledene i hverdagen ikke på det som gjør deg litt trøtt og lei. Ikke missforstå, det er lov å være sliten.

Egentlig har jeg ikke kommet meg på sporet enda, det var jo vår typiske hverdag jeg skulle fortelle om. Jaja, det får komme her da. 

Jeg prøver så sant jeg klarer å stå opp før 8 en gang, morgentimene er da jeg får gjort mest av de kjedelige tingene. Vaske klær, ta oppvaskmaskinen osv. Får jeg tid etter det, jobber jeg gjerne litt med bloggen mens jeg tar en kopp kaffe. 
I 9-10 tiden våkner jentene og da hører jeg på de skravle som en foss om alle drømmene sine, mens jeg går på kjøkkenet og lager klar frokosten. Frokosten er enten en skål grøt med frukt/bær/grønnsakspuré på eller brød. De var så heldige å få tripptrappstoler til jul, så nå sitter de store og fine i stolene sine, mens vi alle tre spiser. Hvordan mater man tvillinger med grøt? En skål, en skje i skåla også er det annen hvergang en skje i hver munn. Er jo helt kjedelig å gi mat til bare en av gangen, for da må man jo vente med å få gitt neste skje, med to går skjea i ett.

Trenger de et bad tar jeg det etter frokosten, da blir den ene sittende i stolen med en skalk ellers så legger jeg hun på lekematta i stua. Den andre blir så klart med på badet og får sitt deilige bad som de elsker. Så er det bytting av baby.

De blir relativt fort trøtte igjen etter frokost, så rundt 12  får de en flaske melk før jeg kler på å legger de ut i vogna for dagluren sin. Hvis jeg legger de inne sover de en halvtime, legger jeg de ut sover de i 3 timer.

Rundt 16:00 serverer jeg de en av mine hjemmelagde middagsretter. Jeg gir kun det, og bruker en del urter i som forebygger sykdommer og som hjelper hvis de ikke er helt i form. Du finner oppskrifter og urter HER 
Jeg prøver å være flink til å alltid ha dessert også, dette er fordi de skal få i seg enda mer vitaminer og næringstoffer. Dessertene varierer fra rene fruktpuré, bær med cocosmelk, til puré laget av frukt og grønnsaker. Har jeg ikke fått laget i stand dessert

får de ren frukt i sugenetting i stede.

Lek moro og mer lek, kos, hopping, ståing, øve seg på å krabbe, skravle, stjele osv fortsetter ut over kvelden.

Er de veldig sultene får de litt melk kl 18.

20:00 er det skifting til pysjamas, grøtspising, melk og så i seng.

Jentene er engler å legge. Et minutt etter de treffer hodeputa er de i søvn.

 

men så...

kl 21:00 våkner de igjen, og da er det ikke like kult å ligge i sengen mer, de trur heller ikke at de er trøtte og resten av kvelden går ofte til å fly i trappene, legge de ned, plugge i smokken, synge en sang om igjen og om igjen. De sovner heldigvis til slutt gjerne en gang før 23, og sover til morgen etter.  

 

Vel det var den perfekte hverdagen, men som alle hverdager, ingen er like! 

De 2 vakre tvillingjentene med søstra si <3

 

It turned out to a great weekend after all! 

BT tok dette stemningsbilde av Otilie og meg til morgen i dag. Er så alt for sjeldent jentene har tid til å kose så lenge at de sovner på fanget nå. Det får meg til å drømme meg tilbake til nyfødttiden hvor jeg ofte lå med begge sovende på brystet  <3 

Jeg elsker slike bilder som er ekte og ikke gjort til på noen måte. Jeg er bustete på håret og helt uten sminke, og det er faktsik akkurat slik en søndag morgen skal være :) 


 

I kveld har jeg lekt meg litt med kameraet mitt igjen. Er jo så moro, spesielt med så fine motiver å ta bilde av. Jentene har vært i sitt ess, de er over alle "hauger" nå, selv om de ikke har begynt å krabbe, åler de seg og ruller hit og dit. Jammen meg godt vi har fått peisgrind til jul! Den må opp så fort vi får den (var utsolgt, så fikk gavekort). 
Vi er alle så heldig å ha denne helt utrolige Tyra sammen med oss. Hun er jentenes beste venn. Hun vasker etter de når de søler og gulper og de får kose og dra i henne. Virkelig en vinn vinn situasjon. Det er mange som lurer på hvordan det egentlig er å ha en så stor hund når man har små barn. Selv om en hund er et dyr og kan reagere på instinkter kjenner vi denne jenta så godt at jeg frykter aldri at hun kommer til å få godt noen skade på jentene. Hun ligger helt stille, mens de drar henne i ørene, pirker henne i øynene og river henne i halen. Blir det for mye sniker hun seg bare unna og legger seg et annet sted, men hun liker aller best å ligge der jentene er. 

Jeg trur på at det å ha en hund å vokse opp sammen med gjør at barna lærer respekt og omsorg. Jeg trur også det er veldig bra og omgås dyr for å få et sterkt og rustet immunforsvar. Dyrene bærer mye mer bakterier med seg enn oss, og en liten dose bakterier hver dag gjør at man også tåler bakterier bedre. Jentene har i hvertfall en bestevenn og en god søster å vokse opp sammen med. 













Olivia og Tyra holder håndpot med hverandre.  <3 

 



I skrivende stund ruller Olivia bort og får revet ut en av syeksene mine fra hylla. Jeg lo så jeg gråt da BT kom å viste meg dette bilde han tok av lille rampen. ^^,

 

I morgen er det mandag, og hverdagen begynner for fullt for de fleste etter julen. Derfor ønsker jeg dere alle en god mandag og en fin start på en ny uke. I morgen starter nyttårforsjettet mitt. Treningsøkt med Jillian Michaels venter :D 

Ny speiling hos speiltvillingene.

 

Åhh, det er bare så kult å følge med på utviklingen til tvillingene. Jeg hadde aldri hørt om speiltvillinger før etter at jentene ble født. Var ei på barselgruppa mi som nevnte det for meg, og da tenker jeg jentene var rundt 3 mnd. Etter det leste jeg meg opp på nettet og kikket over på jentene mine. Det var da jeg oppdaget at de faktisk er speilvendte av hverandre. 

Det er lite forskning og informasjon om dette på norske sider, men man finner mye på engelsktalende sider. Det er helt sikkert at dette er et fenomen og ikke bare tull. For jeg har et levende bevis på speiltvillinger rett foran meg hver dag. Det er veldig mange som aldri har hørt om dette, og jeg har fått skriv fra flere tvillinger som enten viste de var det eller oppdaget at de var det etter å ha lest bloggen min. Det er spesielt to par jeg husker godt. Det ene paret var speiltvillinger hvor moren lett så forskjell på de og tok sjeldent feil, men hvis hun så de igjennom speilet bommet hun hver gang. Haha. Er ikke det rart, for speilbildet deres blir nærmest sagt nøyaktig det samme bilde som sin søster/bror. Den andre personen som skrev til meg var en av to eneggede tvillinger der søsteren døde veldig tidlig, men hun var den speila tvillingen og hadde så store speilinger med sin søster at hjertet hennes var plassert feil vei. Hun hadde det på riktig side av kroppen, men selve hjertet var speilvendt. Desverre fulgte det med en del komplikasjoner med dette. Dette er sikkert MYE mer spennende for meg enn for dere, men jeg kan ikke annet enn å dele det med dere. 

Kort speiltvillingfakta:
25 % av norske tvillinger er enegget, 25 % av eneggede tvillinger er speiltvillinger av ulik grad. Speilingene varierer fra veldig små til veldig store. Altså kan speilingene vise seg fra fødselsmerker på samme sted, men hver sin side at kroppen, hårverver med spiralen hver sin vei eller at selve verven er på hver side av hodet, tenner som dukker opp i omvendt rekkefølge, at den ene blir høyrehendt og den andre venstrehendt og til så store spelinger som at organene kan være speila eller plassert på feil side av kroppen. 

Den Nye speilingen til Otilie og Olivia. 

Det som er så spennende med speiltvillinger er at det tar tid før man finner ut hvor store speilingene er. Siden mange av speingene viser seg med utviklingen. Og nå er det nye at de har fått sin føste tann! Otilie sin venstre fortann i undergommen er på vei opp nå, og Olivia har jo da begynt å få høyre fortann i undergommen ^^, Jeg må nok vente til tennene er litt større før jeg tar bilder av det da jeg trur det uansett blir helt umulig å se på et bilde nå. :D 

Siden det ikke ble noe tannbilde, kan jeg heller vise dere det fantstisk morsomme bildet jeg delte på instagram for noen dager siden, da jentene sovnet i hver sin stol under kveldsmaten. Legg bare merke til hvordan de sovnet. Hahaha. Det er så fascinerende. 



#speiltvillinger #tvillinger 

SPEILTVILLINGER

 

Enda en ny liten notis i "boken om meg" til Otilie. Hun har nemlig fått sin første tann ^^, 8, 5 mnd gammel, eller nesten 7 mnd gammel korigert fra min termin. Akkurat like gammel som det jeg var da min første tann kom. Det lille riskornet stikker frem som nedre venstre fortann. 
Må si jeg er veldig spent på hvilke tann Olivia kommer til å få først.
Jeg tenkte jeg kunne oppdatere dere litt på bloggnavnet SPEILTVILLINGENE.

De vanligste formene for tvilling som vi vet om en enegget- og toegget- tvillinger, siamesiske er også godt kjent, men heldigvis sjeldene forekomster. Det finnes også andre "undergrupper" og en av dem er speiltvillinger. Jeg har skrevet om det tidligere, men det er en stund siden og jeg har sikkert fått mange nye lesere som ikke har fått med seg det innlegget. Speiltvillinger forekommer kun hos eneggede tvillinger, og 1/4 eneggede tvillingsett har speilinger av ulik grad som "kvalifiserer" de til fenomenet speiltvillinger. Enegget tvillinger er jo laget av akkurat de "samme ingrediensene", og skal i teorien derfor være helt like i utgangspunktet. Men så skjer det da at de er mer ulike enn det som regelen tilsier. Speiltvillinger er gjerne helt like, men omvendte av hverandre. De kan ha akkurat det samme fødselsmerket, men tvilling en har det på høyre fot og tvilling to har det på venstre fot. 
Det er veldig store variasjoner på hvor store speilingene er. Alt i fra et fødselsmerke, til at en høyrehendt og en venstrehendt og så drastisk som at den speila tvillingen kan ha organer plassert på feil side av kroppen. Hjertet på høyre side forekommer, men sjeldent, og godt er det for ofte fører det med seg større komplikasjoner.  

Jentene var vel rundt 4 mnd da jeg oppdaget at de faktisk er speiltvillinger, men jeg vet jo ikke i hvor stor grad de speiler hverandre enda. Det kan se ut til at begge blir høyrehendte og organene deres er på rette plassen. Speilingene deres viser seg i at de har verven i hode på hver side, et hudsøkk på brystet plassert nøyaktig samme sted, men Oliva har søkket på venstre side og Otilie på høyre. Også har begge to et øye som er litt mer lukket enn det andre hele tiden, Otilie har det venstre og Olivia det høyre. De begynte også å rulle hver sin vei. 



Grunnen til at jeg tar dette opp nå og sa at jeg er så spent på hvilke tann Olivia får først fordi hun i teorien da kommer til å få høyre tann nede først. Men det er jo alltid avik fra normen, så dette blir spennende for mammaen ^^, 

#speiltvillinger

Mimre, minner, tilbake i tid !

 

Scrappingen tar meg virkelig tilbake i tid. Jeg satt i går kveld etter at jentene var lagt i spisestuen å skrev om graviditeten. En stund var det som jeg forsvant fra den virkelige verden og hoppet et år tilbake i tid, det var som jeg kunne kjenne den store magen og alle sparkene der inne. For akkurat et år siden var jeg i syden, og hadde utsatt ultralyden min fordi vi fikk den i romjulen. Ultralyden ble utsatt til 7.jauar 2013 - dagen vi fikk vite at det var to helt fantastiske jenter i vente.  

Jeg har skrevet en del her og der om hvordan tiden var og det var så unikt og blad opp side etter side og lese om morgenkvalmen og tankene mine rundt denne gutten som jeg trudde var på vei.
Jeg husker så godt jeg sa til alle jeg kjenner at graviditet er oppskrytt. Jeg følte det meste var fryktelig slitsomt på slutten for ikke å glemme smertefullt. En sparket i ribbeina mens den andre sparket ned mot livmorhalsen på samme tid, og de gangene de fant ut at de skulle snu seg der inne i tillegg til å begynne å krangle litt om plassen var det ikke mye behagelig, men festelig å se på hvordan magen skøyt de merkligste vinkler.  
Jeg sa at jeg aldri skulle si jeg savnet å gå gravid. Er det ikke rart, nå sitter jeg her å savner det mer enn noe annet. Og alle mine tanker om det å gå gravid er fylt opp med gode tanker om hvor unikt det var å bære på et barn og kjenne deres første livstegn. Speisielt godt husker jeg et spark fra Olivia da vi var på ultralydkontroll, det var så spesielt fordi jeg kjente sparket så godt samtidig som hun var på skjermen akkurat da det skjedde. Det var da jeg virkelig forsto at det var dem som lå i magen min <3 

Jeg kan vise litt bilder om hvordan bøkene til jentene blir. De blir jo så klart litt like, i hvertfall den delen som omhandler graviditet og fødsel, men jeg prøver å lage små forskjeller slik at det blir litt mer personlig for dem. 

Jentene har hver sin fargekode hvis de har klær i ulike farger. Otilie er alltid rosa og Olivia lilla om det er fargevalgene. Grunnen til at det er slik er at det skal blir lettere for alle rundt å huske forskjell. Derfor har de også fått hver sin farge på bøkene, Otilie har den rosa og Olivia har den lilla. Bøkene kjøpte jeg på Bohus for noen uker siden. De fantes i mange fargevarianter, er helt blanke inni og kostet 70,- Bare elsker de. Fargene er nydelige, duse og fine, akkurat slik jeg liker det.  

Bittelitt kjedelig å skrive alt to ganger, haha, men det får bare være. Ingen forskjellsbehandling her i gården. Og det blir for dumt om de må dele en bok. 



Jeg er veldig glad for at jeg tok bilder hver uke i graviditeten. Er litt skuffet for at jeg ikke fikk se hvor stor magen egentlig kunne blitt da siden jeg ikke ble større enn uke 32, men ganske morsomt å se hvor mye magen vokser fra uke til uke. 



Dette er også et kjempetips til alle som venter barn. Kjøp en maling som du kan male hånd- og fotavtrykk med. Jeg var på panduro og kjøpte peinture aux doigts finger paint. Jeg maler over hender og føtter med en pensel også er det bare å vaske bort malingen men en fuktig klut etterpå. Disse avtrykka er tatt 8 uker gamle. :) 




Håper det var noen gode tips om du vil lage en minnefull bok til ditt barn :) 


Forskjellsbehandling av tvillinger

 

Jeg kjenner jeg nesten blir redd av ordet: forskjellsbehandling. 
En av de første tankene som slo meg da jeg fikk vite at jeg bærte frem to barn var om jeg skulle klare å ha nok kjærlighet til begge to. Jeg vet ikke med dere, men jeg tenkte at om man får to på samme tid, to som er like gammle og to som er ganske like hverandre vil føre til at man hele tiden ville sammenligne de med hverandre og ubevist velge en som penere, en som klokere, en som snillere og bli mer glad i det ene barnet enn det andre. Når jeg tenker meg om har kanskje alle foreldre som får flere barn det slik, men jeg husker at dette var noen jeg tenkte jeg kom til å være redd for den dagen jentene ble født. 

Dagen kom da prisessene ankom verden, og jeg tenkte virkelig så ufatterlig mye på å ikke tenkte på dette. Jeg turte ikke tenke at det ene barnet mitt var pent tilfelle jeg skulle tenke at det andre ikke var like pent. Helt helt i starten var dette vanskelig. Selv om morsinstinktet mitt var kommet lenge før jentene ble født og fra første sekund jeg så de kjente at jeg kunne sloss i ild for disse to så tar det litt tid før man blir kjent og lærer å elske de slik kun en mamma kan elske sitt barn. 
Olivia lå med C-pap behandling, maske med pustehjelp, som gjorde at øynene hovnet opp og nesten ble trykt oppover. Dette gjore at jeg i starten ikke forsto at hun var like vakker som søsteren sin og jeg var så lei meg fordi jeg tenkte at Otilie var litt penere.  



Livredd for å gjøre forskjell grodde min kjærlighet til barna for hver dag, plutselig tenkte jeg at nå er Olivia den vakreste av de. Dette var nok bare en fenurlig tanke for å gjøre "det godt igjen". For sannheten er at uansett hvor mye jeg kan vri og vende på mine barn er de så enestående vakre på hver sin måte. Det er ingen forskjell på min kjæringhet ovenfor dem, og det overrasker meg. Jeg trudde faktisk ikke man kunne elske flere personer like høyt.

Men selv om jeg alltid kommer til å synes de er like unike, men på hver sin måte vet jeg at alle de kommer til å møte på livets vei vil måle de opp i mot hverandre. Jeg har selv vært en som har sagt om eneggede tvillingpar "han er den kjekkeste av de" & "hun er den peneste av de". Det er ikke noe moro å vite dette, men sånn er jo livet, søsken vil jo oppleve det samme, men siden det er en aldersforskjell vil de mer sannsynlig ha forskjellig vennekrets som gjør at de ikke blir sammenlignet på samme måte. 

Skoletiden ser jeg for meg blir den tyngste. Ikke nok med at elever og venner vil komme til å sammenligne og trekke konklusjoner, lærerene vil også gjøre det. I dag tenker jeg at jentene må begynne i hver sin klasse slik at de slipper å bli målt opp i mot hverandre, og i stede la kretsen av mennesker rundt lære å kjenne de som enkeltmenneske uten den grad av sammenligning det ville blitt om de skulle delt klasserom og klassekamerater. 




Noen tvillingamammarer og andre mammaer som vil dele sine tanker og erfaringer rundt dette?


Twinsa 8 mnd gamle !

Kjære vene, og nei og nei og nei og nei! Hvor blir det av tiden. STOPP! Jeg er ikke klar for at jentene mine skal bli store enda. Føles ut som i går at jeg var gravid og tiden gikk så utrolig trengt. Jeg trudde aldri jeg skulle få se snuppene, og det hele var bare uvirkelig at jeg en dag skulle holde to babyer til brystet. Dagen kom og dagene etter RASTE av gårde. Jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på at de ikke lengre er bittesmå nusselige nurk som bare ville sove og ha pupp. Men GUD å moro det er at for hvert lille fremskritt de tar. Heldigvis har hver tid sin sjarm. Ingen ting slår lyden av mine to som ligger ved siden av hverandre og pludrer, hyler og ruller over hverandre. <3 

I går var vi på helsestasjonen og veide jentene, nå veier de hele 7 kilo ^^, Det er noen ganger større enn hva de veide da de ble født. For jammen var de små. Jeg klarer ikke forstå hvor små de var en gang lengre. Tenk at de bare rakk 42 og 44 cm opp i luften og veide på det minste 1500 og 1600 gram :O Det var ikke bare bare å se de små premature lå med masker og behandling. Så små, så skjøre, men allikevel så enestående, sterke og tapre! Hånd i hånd kom de seg igjennom de første dagene, og etter 14 dager var de så store at de klarte og spise melk fra mammaen sin helt selv. Endelig kunne jeg ha de nær meg så mye jeg ville og etter tre uker kom vi hjem. 

De bittesmå tottelottene målte hele 5,5 cm. Se så mye dere har vokst. Mamma sitter med tårer i øynene og elsker dere himmelhøyt.

Bildet under viser dagen vi skulle hjem fra sykehuset, her er jentene 3 uker gamle, og nei de smekkene er ikke ekstra store, bare mine tuller som er litt små enda ^^, 



Vel det er ikke mye til prematurpreg igjen hos Otilie og Olivia, de henger litt etter de barna som er født samme tid fordi de egentlig ikke er eldre enn litt over 6 mnd. Jeg hadde termin 5. juni, og jentene ble født 13. april. Men de er akkurat der de skal være. Perfekte fra topp til tå. Olivia til venstre og Otilie til høyre. 




Minner om at jeg nå har giveaway på barneheldress som jeg syr  -> DEN FINNER DU HER 

God helg <3

 







 

FOTOSHOOT av TVILLINGENE

 

I dag hadde jeg med jentene på juleshopping sammen med bestevenninnen min og hennes datter i Tønsberg. For å si det sånn ble det ikke mange julegavene, kun noen rammer egentlig. For det er nok noen heldige som kommer til å få julebilder på veggene sine etter jul.

Planen var så klart å få unnagjort langt mer, men det er sannelig ikke bare bare å handle med twins på slep. Og det er ikke jentenes feil for å si det sånn, de sov litt, men var stort sett våkene og blide som to solstråler i de tre timene jeg trasket rundt på kjøpesenteret. Men det er nesten umulig å komme seg frem et sted med tvillingvogn. Jeg har selv jobbet noen år i klesbutikk og jeg vet at det er regler som tilsier at det skal være fremkommelig i mellom alle stativer for rullestolbrukere. Det er greit at jeg er litt bred i lasta, men jeg kommer igjennom vanlige dører og er ikke bredere enn en rullestol. Med andre ord blir ikke den regelen overholdt. Forferdelig irriterende. 

Det gjør det ikke noe bedre at det er midt i julerushen (selv på dagtid), så i tillegg til trange butikker er det fult av folk som gjør det hele enda verre. Kommer jeg meg inn i butikken kan jeg i hvertfall vente 5 minutter for å komme meg ut igjen. Haha.
Det å traske rundt med tvillingvogn tiltrekker seg også en del oppmerksomhet, jeg husker ikke tallet på hvor mange som måtte snoke litt ned i vogna og snakke litt med meg og jentene. Det er jo bare hyggelig det, men som dere kanskje skjønner er det ikke så lett å være effektiv.

Jeg fant litt til meg selv da, så får ha en liten fotoshoot med meg selv i morgen å vise dere! 

 

Over til litt julebilder, er så glad for bildene fra fotografen, selv om jeg tar mange bilder og synes jeg får mange fine bilder av jentene, blir det aldri det samme som bildene tatt i studio. Jentene elsker å være hos fotografen, og kamera betyr glede og smil for dem. 

 

Et forevig minne <3 Første julen til jentene nærmer seg og de kunne ikke sett søtere ut <3 

 

GOD FØRJULSTID <3






JULEKORT i boks!

Jeg tok den raske løsningen i år siden jeg har litt mye annet å stri med før jul, så jeg bestilte rett og slett julekort fra JapanPhoto.no. 

Vi bestilte det store lerretbildet vårt av jentene fra japanphoto fordi BT leste at de hadde vunnet best i test når det kom til fargekvalitet og pris. Japanphoto er veldig mye billigere enn de andre kjedene av samme type, og bildet vårt ble super bra. Det er jo veldig stort, 90 cm x 130 cm, og de minste dunhårene på jentene synes godt på bildet ^^, 

Derfor rasket jeg med meg noen julegaver derifra også, passert perfekt til oldeforeldre som har det de trenger :D 

Her er et av julebildene jeg har bestilt ^^, 


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Jeg fikk også over 100 likes på mitt forrige innlegg så da blir det videoblogg da ^^, Takk skal dere ha! 

Fortsatt god kveld <3

 

Eneggede tvillinger er IKKE LIKE

Det er veldig mange som lurer på hvordan vi kan se forskjell på tvillingjentene våre fordi de er så like. Og for ikke så lenge siden skrev jeg at jeg hørte at Olivia var våken. Da fikk jeg en del kommentarer på hvordan jeg viste at det var Olivia og ikke Otilie. 

Eneggede tvillinger er jo i teorien veldig like fordi de har samme arvestoff. For fremmende kan de virke identiske i utseende og væremåte. Det er virkelig en av tingene som gjør tvillingmammarollen så unik. Det tok ikke mange dagene før jeg oppdaget hvor forskjellig eneggede tvillinger er, hvordan de utvikler seg ulikt og bygger sin egen personlighet. 

For selv om eneggede tvillinger har det samme arvestoffet blir de utsatt for forskjellige sanseinntrykk hele veien, og dette gjør at selv om de er identiske så får de små forskjeller. Grunnen til at jeg hører forskjell på jentene er fordi de bruker forskjellige lyder og "ord". Otilie sier ma-ma-ma-ma og pa-pa-pa-pa. Olivia sier for det meste Dad-dad-dad-dad. I tillegg til det lager de forskjellige lyder med munnen. Begge lager prompelyd. Olivia med leppene og Otilie med tungen. Når de gråter hører jeg også som regel forskjell, men for et annet sitt øre er nok det umulig. 

Gleden av å få oppleve to som er så nære og så like utvikle seg til hver sin personlighet er så utrolig stort. Jeg trur alle synes det er veldig spennenede å se hvordan barnet sitt utvikler seg lager sin "identitet", men jeg føler at jeg er litt ekstra heldig som får se utviklingen av to som egentlig skulle vært samme person. 

Tvillingene er også annerledes på andre måte. Olivia er kun opptatt av å snurre rundt fra mage til rygg og rygg til mage om dagen. Otilie har ikke kommet så langt, selv om hun var den første til å begynne å rulle. Hun liker svært god å ligge for seg selv og skravle. Olivia er et matvrak, mens Otilie liker å snike seg unna frem til desserten kommer. Hun er mer glad i surt enn Olivia. 

Reisen med tvillinger har vært helt unik hittil. I dag var jeg en tur på stoff&stil og ei dame stanset og kikket på jentene. "gud, så HELDIG du er" sa hun! Skal love dere at jeg har levd på den i hele dag. Det er så godt å møte på de som kommer med en slik kommentar fremfor det jeg møter oftest: "det må da være slitsomt?" Vel vel. Jeg vet ikke bedre som aldri har hatt et barn, men jeg hadde tatt tvillinger en gang til om jeg kunne valgt ^^, 




 

Otiliekos <3

Lille jenta mi Otilie er så tett i lille nesa si så hun var så trist i sengen sin. Mammahjertet måtte ta henne med ned å kose litt <3 Er så alt for sjeldent jeg har mulighet til å ha full kosetid med bare en av gangen, så da benyttet jeg sjansen nå som hun lå å gråt fordi hun ikke fikk puste med nesa si. Hadde heller ikke lyst til at hun skulle vekke Olivia.

For nesen løste jeg opp bittelitt havsalt i et eggeglass med lunket vann. Jeg fylte opp en 5ml sprøyte med blandingen og holdt Otilie fremoverbøyd med hode på skakken og sprøytet inn saltvannet i det ene nesebordet. Da renner det rett ut igjen igjennom det andre nesebordet og får med seg all gugget. Kjempetips til tette babyneser. Da salt er naturlig i slimhinnene og er med på å stabilisere balansen igjen. Ops: bruk naturlig salt, ikke salt som er tilsatt jod.

Er så stolt over den vakre datteren min som slapper så godt av hos mammaen sin i både hjemmelaget pyjamas og dynetrekk som hun koser seg i ??

TWINSA med hjemmelagde UGLELUER! Elsk

JIIIIPIIiiii.. !! 

Twinsa har verdens besteste, flinkeste mormor! ^^, 

Jeg har lenge ønsket meg disse luene, også fant tanta mi oppskrift på de i et blad. Jeg var så frekk at jeg spurte om mammsen kunne hjelpe meg, tihi. Hun bruker typ et par dager på å lage slike ting, jeg hadde brukt uker. Hekling er ikke min sterkeste side, tar alt for lang tiid. Dog har faktisk heklet noen rader på den ene av disse! Haha. 

Mamma er helt sinnsykt god med helklenåla og strikkepinnende noe jeg er sjeleglad for :) Dere ser kanskje hvor jeg har min kreative side som ønsker å lage produkter til jentene mine fra. 

Otilie til v. og Olivia til v.



Olivia over og Otilie under 

Elsk på de luene! 

Ha en fiin dag ^^, 

7 måneder gamle i dag!

Hipp hipp hurra for 7 måneders dagen jentene mine <3

Jeg husker så godt hvor lang tid alt tok da jeg gikk gravid, jeg har aldri følt at en uke kunne være så treg. Nå sliter jeg virkelig med å holde tritt med tiden. Dagene går så alt for fort, så fort at jeg nesten kan begynne å gråte om jeg tenker på det. Allerede nå savner jeg den koselig babytiden, selv om jeg gleder meg for hvert lille fremskritt de gjør. Det å være mamma er så unikt, tenk å kunne bli så stolt over at den lille babyen klarer å rulle over på magen for første gang. Eller så stolt over at barnet strekker seg etter noe og griper i det. 
Det å være mamma er så fantasitisk samtidig som det følger med så ufattelig mange bekymringer. Det går ikke en dag, en natt uten at jeg har noe å bekymre meg over. I natt våknet Otilie og var så tett i nesen, jeg var ikke sikker på om jeg turte å sovne igjen i tilfelle hun skulle slutte å puste. Den er ingenting som kan sammenlignes reddselen ovenfor sitt barn og ingen ting som kan måle seg med kjærligheten.

Det er ikke rart at tiden egentlig går så fort, det går aldri et minutt hvor jeg trenger å kjede meg lengre ^^, Tiden går fort i godt lag <3


Olivia er til venstre og Otilie til høyre på alle bildene :)





Det er mange grunner til at jeg elsker å være tvillingmamma, bilde over viser en av den <3 Krype inntil og sove sammen <3

 

SJOKKET over at det var TVILLINGER!

 



Det å sette seg inn i den opplevelsen av å få vite at den ene babyen man venter er to er rett og slett ikke mulig før man selv opplever det. BT og jeg hadde snakket veldig mye om det å få tvillinger, og vi hadde tøyset en del med det til andre. Grunnen til dette var fordi BT har tvillinger i familien, men selv om han har det så skal ikke det gi oss noen større sannsynlighet for å få tvillinger enn et hvilket som helst annet par. (hvis du lurer på hvorfor kan du lese om tvillinger og arv her)  
Dagene før ul la jeg ut et bilde av magen min på fb, og da fikk jeg kommentarer:

"Kult bilde! Lykke til i morgen, gleder oss til å høre hvor mange som er der inne  hi hi Klem fra tante "

"Jeg tipper 2, hehe "
"j
a enten to el så har du regna feil på termin  blir spennende i morra da " 
"He he ja det der er nok tvillinger kanskje trillinger 

Selv tenkte jeg at jeg hadde tatt bilde i en vinkel som gjorde at magen kanskje så litt større ut enn den egentlig var, og var helt sikker på at det lå en aktiv liten gutt inne i magehuset. 

Beskjeden om at det var to der inne ga meg et sjokk. Jeg begynte å gråte, samtidig som jeg viste at jeg måtte være glad så jeg lo imellom gråtehiksta. Der og da hadde jeg bare lyst til å være helt alene og hylgrine, men det gikk jo ikke det siden jeg lå der med jordmor og min kjære, kjenner du til følelsen? 
Den første tiden var preget av uendelige bekymringstanker. 
Nå i etterkant lar jeg meg irritere av alle som sier at de er glad de ikke har fått tvillinger. Det er nemlig ufattelig mange som sier dette rett i fjeset mitt.. Det er faktisk like dumt og slemt som at jeg skulle sagt til dem, "jeg er så glad jeg ikke har fått DITT barn, det trur jeg ikke jeg hadde orket." - Tenk på den du!

Men tvillinger er vist ikke ønskelig av alle, og jeg var jo redd selv. 
Det var det dette sjokket handlet om, reddselen, uvitenheten, hvordan i alle dager skulle lille unge meg klarer å ha ansvar for to stykk på en gang. Dette var fryktelig skummelt og HELT uvirkelig. Jeg synes også det var vanskelig å forstille meg at det var to stykk baby inni magen min. 

Selv den dag i dag med tvillinger på snart 7 mnd, synes jeg det hele er helt uvirkelig. Noen ganger skjønner jeg ikke at jeg kan ha to barn. At kroppen min har klart å lage de to helt perfekte klumpene med armer og bein som ligger å spreller foran meg.

Jeg skal fortelle dere hvordan det er å få tvillinger: Jeg vet kun om en mamma som er mer stolt enn meg, og hun klarte fillern meg å få firlinger ^^, Det å få et barn er fantastisk, ingen tvil om det, tenk da på hvordan det er å få to ? Trur du det blir slitsomt? Tvert i mot, det blir enda mer fantastisk. Øynene mine fyller seg med tårer opptil flere ganger om dagen når de tar tak i hverandres hender, snur seg i mot hverandre og legger håndflatene sammen. Når den ene legger hånden på kinnet til sin søster når hun gråter eller når de deler tommeltotten med hverandre. Så klart møter man på hindringer når man har to, men det gjør man også med en, hindringene er bare litt forskjellige. 




Nesten 100 ÅR GAMMEL DÅPSKJOLE

8.September døpte vi jentene våre i samme kirke som min kjære og jeg er døpt og konfirmert i. 
Vi hadde en strålenede dag, solen skinte og det var rene sommeren. Jeg skal ikke trøtte dere så mye med selv familieselskapet, men jeg har så lyst til å vise dere dåsprinsessene <3 Vi har nemlig vært å tatt bilder av jentene hos Kamilla Weiglin i kjolene sine. Jeg er veldig fornøyd med å ha slike bilder, for bildene fra selve dåpen med alle familiemedlemmene sammen med jentene så synes jo ikke kjolene så godt. 
Jeg er også veldig stolt av kjolene våre, så da synes jeg det er moro å ha noen vakre bilder av kun de i de vakre plaggene :)

Litt kjolehistorie må med.

Otilie, førstefødt, fikk bære den eldste kjolen. Kjolen er om ikke lenge 100 år gammel. Det var min oldemor som først hadde sydd den til sin konfirmasjon. Da hun fikk barn sydde hun den om til en dåpskjole. Det er utrolig gøy å vite at 5 generasjoner har brukt den kjolen. Gud vet hvor mange som er døpt i den da både tanter, tremeninger, kusiner, bestemor, mamma, jeg osv er døpt i nettopp den kjolen. Det er verdifult <3 

Desverre hadde ikke BT sin slekt en familiekjole. Så derfor tok mamma på seg oppdraget og sydde en ny til deres familie. Derfor fikk Olivia på seg en splitter ny kjole som jeg håper kommer til å bli like mange år gammel. Jeg var så klart veldig stolt av denne kjolen også siden mamma hadde sydd den. Hun er så flink ^^, 


Otilie til venstre med den gamle og lange kjolen, Olivia til høyre :D





BADE BABYER

Jeg har fått inntrykk av at det med bading av bayer er så forskjellig fra hjem til hjem, derfor vil jeg veldig gjerne høre hvordan du gjør/gjorde det med dine barn?! :) 

Jeg lærte å bade babyer som er premature, og har egntlig fortsatt på denne måten. Jeg vet at mange bruker en babestøtte, som man kan sette opp i badekaret og feste babyen fast i den så man har to hender fri. Jeg har aldri fått kjøpt en slik, men synes metoden "min" fungerer veldig bra. 

Det er også veldig mange forskjellige meninger om hvor ofte et barn skal bades. Noen bader hver dag, noen en gang i uken. 

Jeg spurte hvor ofte jeg måtte bade babyene mine på sykehuset og fikk beskjed om at to ganger i uken var passe, men at det ikke gjorde noe å bade hver dag om man syntes dette var en koselig og fin tid sammen med barnet. Jeg trur ikke at hyppigheten av badingen er det verste for barnet. Jeg trur det heller kommer ann på hva man bader babyen i. Hvis man ønsker å bade sitt barn hver dag trenger man ikke bruke såpe hver dag. Dette ødlegger kroppensfettbehov og gir tørr hud. Hvis man igjen da smører på olje vil huden redusere egen evne til å oppretthode fettbalansen. 

Hos meg er ikke badetiden en spesielt kosetid. Det er kos for babyen som bader, men siden jeg har en som sitter å venter i mellomtiden føler jeg nok at badingen er noe jeg heller må få fort unnagjort slik at jeg slipper triste barn. 

Badeutinene er ikke faste her, men jeg pleier å bade de etter frokosten før de får på seg klærne ca hver tredje dag. Da er begge mette og jeg kan legge de under babygymmen å bade en av gangen mens den andre stort sett er opptatt av å leke. Hvis jeg bader de før mat når de er litt sultene, blir den som er ferdig badet og klar for mat lett irritert når jeg må bade nr to. Hihi. Når jeg bader holder jeg jentene slik at de ligger på armen min, mens jeg holder et grep rundt armen dems, da har jeg et fast grep slik at jeg kan bruke den andre hånden til å vaske de med :) Pramature barn blir holdt på denne måten og får i tillegg et tynt håndkle over kroppen så det ikke ska føle seg så nakene, på denne måten kjennes det mer ut som det gjør i den trygge magehulen og de beholder roen. 

Dagens badebilder ^^, 



sjekk denne divaen da, som vasker håret selv ^^, Sweet Otilie 


"What does THE FOX SAY" FoxTwins


Revene mine Otilie og Olivia 


Hvem går vel ikke rundt å synger på merkelige melkelig lyder som Joff-tchoff-tchoff-tchoff! Tchoff-tchoff-tchoffo-tchoff! A-hee-ahee ha.hee! om dagen? Haha. Ylvis gutta er fantastiske, multitalent har de! Ha dere fått med dere at de skal skrive en barne bok også ? "Hva sier reven"

 




Bildeboka "Hva sier reve" er skrevet av Ylvis-brødrene.
"Det er en bok som kan syngeleses mange ganger, som det er gøy å lese høyt fra og tulle med. Jeg håper den kan glede, forundre og inspirere til sang og dans og tull og tøys" sier Nyhus som har vært med og illustrert boka. 

Boken lanseres 14.november, og denne boken håper jeg ligger under juletreet 24.Desember :D Ønsker du deg denne boka til ditt barn?

"WHAT DOES THE FOX SAY???" 

 

 

 

FOTOGRAFERING - Alltid babyenes behov først!

I dag er vi hos Kamilla Weiglin som er fotograf! 

Det er så gøy å få tatt noen skikkelig bilder av jentene i studio med rett lys og herlige bakgrunner. Kamilla er også en veldig hyggelig og flink fotograf som alltid tenker på barnas beste. Jeg føler meg alltid velkommen her hos Kamilla i Åsgårdstrand fordi det ikke er noe hastverk. Vi følger jentenes behov, er de sultene så tar vi pause og gir snuppene mat, og er de trøtte får de lov til å ta seg en dupp. I duppen ble jeg servert pizza og kaffe, fint med litt pause for alle sammen :D 



Jeg kan nesten ikke vente med å få resultatene :D 

 

 

 

Så LIKE er TVILLINGENE <3 og så NYDELIGE!

Jeg får daglig spørsmål om hvordan vi klarer å se forskjell på tvillingene. Noen ganger føler jeg at de er veldig ulike på mange måter, men så må jeg plutselig ta meg i det at de er så like at jeg selv tar feil! Jeg som hadde hørt at foreldrene til eneggettvillinger så forskjell på barna sine selv bakfra, hmmrf!! Jeg tar feil forfra også jeg^^, Men jeg tar bare feil om jeg tar opp kun en, ser jeg de ved siden av hverandre seg jeg forskjell, heldigvis :) Haha.. Jeg må bare le, når jeg skriver om dette så minnes jeg alle gangen jeg tar feil av de. Sist var på toget hjem fra Oslo, togturen tar ca en time, og Otilie var våken, mens Olivia lå å sov i vogna, så derfor hadde jeg Otilie'n min på fanget hele veien. Da vi var fremme i Holmestrand og skulle gå av togen, la jeg Otilie ned i vogna igjen og tittet inn til Olivia. NEEEI!!! Der ligger jo OTILIE!! Jeg hadde sitti med OLIVIA i en time, og vært skrå sikker på at det var Otilie! For noen luringer ^^, 

Olivia & Otilie

Otilie & Oliva

Mange lurer også på om vi ikke har byttet de, slik at Oliva egentlig er Otilie og omvendt, men det kan jeg forsikre dere at vi ikke har :) De var mye mer ulike i starten fordi det var litt vektforskjell på de og Otilie hadde mye mer hår (som hun desverre nå har mistet, med håret var det ikke like lett å ta feil ved mindre de hadde på seg lue) I tillegg har Oliva et svakt fødselsmerke ala en lys pigmentflekk i hode som ikke Otilie har. 

Otilie & Olivia 


LEGGERUTINER!

Jeg har fått spørsmål om hvordan leggerutinene våre er og hvordan vi kom inn i rutinene og sovemønster. 

My little angels <3


Vi hadde en litt annerledes start enn de fleste siden tvillingene ble prematurfødt. Når babyer blir født prematurt er de veldig trøtte og orker lite, derfor måtte de spise veldig ofte for at de skulle få i seg nok mat, de sovnet før de rakk å bli mette. Og i og med at de var så små så var det veldig viktig at de fikk mye næring. Siden premature babyer er så trøtte, måtte de vekkes hver andre time for å få pupp. Så i starten la vi ikke jentene i sengen før 23-00 tiden. Dette var fordi de skulle spise siste måltid da, men de sov nede sammen med oss i mellom alle måltidene. De føstre tre mnd (de er født to mnd før termin, så når de er tre månder regnes det som at de er en måned korrigert) sov de omtrent HELE tiden, de var kun våkene ved stell og mating, og ofte måtte de vekkes til mat, i hvertfall en av de (de har alltid fått mat samtidig, da jeg har dobbeltammet og for at jeg skulle få litt tid til annet enn kun amming).  Dette var i sammråd med sykehuset. Når de fremdeles var små, måtte jeg vekke de etter 4 timer på natten om de ikke hadde våknet selv for å amme de. også fikk de på ny lov å sove i 4 timer før det var dagen og amming hver andre time sto på lista. Pjuu, mye amming en periode altså ^^, 

Jeg har hatt litt lite melk til de hele veien, så jeg måtte pumpe på natten og morgen da det var litt ekstra melk (melkeproduksjonen er størst på natta) for å kunne spe på litt med flaske på dagen i tillegg til puppen. Jeg fant etterhver ut at det var veldig lurt å gi de ekstra morsmelk på flaske til siste kveldsmåltid før legging. For på kvelden er det minst melk, og selv om melken er mettende da, så orket de ca 50 ml til fra flaske etter puppen. Når de da fikk denne ekstra påfyllen holdt de seg mette lenge og har siden da sovet veldig godt.

Etterhvert som jentene ble litt eldre prøvde vi å legge de opp i sengen i 21 tiden. Da ble de skikkelig fornærmet og gråt og gråt. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi løp opp og ned de trappene, og til slutt fant vi ut at det var bedre å la de være nede med oss, for i lekegrinden (som de bruker som dagseng) sovnet de etter kvelds og så tok vi de med opp i sengen når vi la oss ca 23, da var det ofte de ville ha litt mer mat. 
Noen mener kanskje at vi ikke skulle tatt de med ned igjen, men jeg synes ikke det er noe gøy når babyene mine gråter, flyingen i trappen ble etterhvert et irritasjonsmoment, og de var så små at de ikke kunne forstå noe som helst om jeg prøvde å forklare de at det var natta og at mamma og pappa var rett under dem og passer på.

Heldigvis så har alt kommet så naturlig her. Da de ble 4-5 mnd begynte vi å prøve å legge de opp igjen, fordi nå hadde de blitt litt mer våkene om kvelden så de var gode og trøtte etter kveldsmaten. De første dagene la jeg meg i sengen vår ved siden av og ventet til de sovnet, for så lenge vi er i nærheten roer de seg med en gang. De har aldri hatt behov for å ligge på brystet eller bli bysset i søvn, bare det å vite at vi er i nærheten har vært nok.  Nå er de 6 mnd (4 mnd korrigert) og vi legger de mellom 20 og 21.

Ingenting er så vakert som å se dere sove med nese mot nese <3


Slik er leggerutinene våre nå:

kl 20: Skifting av bleie og inn i pysjen, så får de vitamier + jern, grøt og melk nede i vippestolene. Når de er mette og ferdige med å spise tar vi de med opp og legger de i sengene sine. Setter på musikk og stjernehimmel på babycall, de har smokk og koseklut med seg i sengen, og etter 5 minutter sover de som tornerose. Helt uten gråt <3 Og så våkner de rundt 8-9 dagen etter :D Stjerne i boka for snille twins :)

Sovemønsteret dems har utviklet seg fra å sove 4 timer i strekk på natten til 5, så 6, så 7 osv. veldig gradvis. Og nå sover de mellom 10 og 12 timer hver natt :) Og har ca 4 dupper på dagen.  Målet er å få de i seng kl 19, og det er nok ikke så lenge før det blir rutinene. Det har gått gradivis fra legging kl 00 på sykehuset til 20-21 nå :) 

Jeg trur at uansett hvordan man tenker seg at rutiner og legging skal foregå så vil det bare falle inn naturlig og ikke etter boka. Man finner løsninger som passer for seg selv og babyen, og da må man bare ta det der i fra. I hvertfall erfarer jeg det slik. Hver gang jeg finner noe som jeg synes funger for mine barn så fortsetter jeg slik :D 

Hvordan er leggerutinene av ditt/dine barn? 

TWINSA fyller HALVTÅRSDAG ^^,

Hipp hipp hurra for Otilie og Olivia som er 6 mnd gammle i dag!! 

For 6 mnd siden kom jentene våre til verden igjennom vanlig fødsel, med 2 minutters mellomrom. 
Otilie ble født 11:54 med sine 42 cm og 1775 gram & Olivia ble født 11:56 med sine 44 cm og 1870 gram! 7 uker og 5 dager før termindatoen..

Så små, men alikevel så vakre. Så små, men alikevel helt ferdige!
Det sies at tiden går fort når man er i godt lag, de 6 månedene jentene har vært sammen med oss har flydd fordi! Er det en ting i verden jeg ønsker meg så er det en "slowmotion" knapp! Tiden går så alt for fort, men det er ikke rart, for jeg har ikke en gang 5 minutter om dagen hvor jeg rekker å kjede meg!

Tvillingjentene lyser opp hvert minutt og hvert sekund av min hverdag! Jeg har prøvd å finne en måte å beskrive hvilke følelse det er å ha barn! Det nærmeste jeg har kommet for å kunne beskrive denne enorme lykkefølelsen er at man kan tenke seg hvordan det er å være skikkelig forelsket, også ganger du det med 100! Så mye følelser har man for barnet sitt! Jeg vet ikke hvor mange øyeblikk sammen med mine jenter der jeg bare har måtte stoppe opp og felle en tåre over hvor lykkelig jeg er og hvor lykkelig de gjør meg! Trudde virkelig ikke det fantes så mye kjærlighet i meg! Trudde virkelig ikke en blikk og et smil kunne smelte hele meg og ta meg til tårene! <3 

Nå blir jentene mine så store og jeg har lyst til å stoppe tiden, samtidig som jeg nesten ikke kan vente på den dagen de sier mamma, eller tar sitt første skritt! Hver dag skjer det utvikling, noe som er så unikt og spennende å følge med på!



Det er ikke like lett å sitte med begge mot brystet lenger ^^, 

Two little blessing, sent from above! Twice the smile, twice the love <3 

 

 

MILLAVILLA design ! Love it !

I dag har jeg fått buksene til jentene som jeg har gledet meg såå til å få! De er bare så utrolig søte og tøffe på samme tid! Designeren bak plaggene er Maja Sophie Hofsøy med klæsmerket VILLAMILLA! Hvis du vil se mer av hennes nyydelig kolleksjon gå inn på hennes --> facebookside eller ta deg en titt på Instagram under @MIILLAVIILLA! (husk at det er to i'er og to L'er) Virkelig verdt å følge MIILLAVIILA på instagram for å se alt det fine hun syr! 

Her er de nydelige buksene med matchende smekker til!!! <3 <3 <3


Sprellende glade! 




Machende dyriske mamma og døtre :D Kosestund! Ser på mamma som synger "når trollmor har lagt sine 11 små troll" 


De små detaljene <3 


ZZzzZzzzz! Er man speiltvillinger så er man speiltvilinger <3 

Kjenner jeg har fått et nytt favorittplagg ja! Synes de kledde de veldig godt! Og ikke nok med at de er fine, men det er så deilig og myke stoffer, og de kan jo virkelig sprelle så mye de kan i disse haremsbuksene som ikke strammer noen steder, men som alikevell holdes oppe med en ribb/strech i livet og rundt anklene! 

Til mandagen (14.10) kan kanskje du være så heldig å få en heldress fra MillaVilla heelt gratis, som er designet i akkurat de fargene du måtte ønske!! Virkelig verdt å være med denne giveaway'en om du har barn, eller kjenner noen som har barn. Det er snart jul, og hva er vel ikke mer gøy enn å kunne gi bort et unikt hjemmesydd klesplagg til en verdi av 450-550,- ? 

For å bli med på giveawayen gå til min link  her og delta  :*

 

JENTENE mine blir STORE!!

Hjelpes! I går kveld ble plutselig jentene mine store!! 

Jeg la jentene i sengen sin kl 21 og de sovnet som to torneroser! Ah, nydelig, jeg kunne sette meg foran TV med et lite glass rødt ^^, 
22 våknet Otilie, så det var den soffasittingen! Jeg gikk opp og prøvde å roe henne, men det uten hell, så jeg tok henne med ned og ga henne litt morsmelk på flaske, da ble jo så klart Olivia litt urolig, men hun sovnet med en gang vi kom opp igjen! Jeg la Otilie ned sammen med Olivia (for de som ikke vet det så har tvillingene delt seng siden de kom ut fra magehuset, det er slik de fleste tvillinger roer seg lettest, og føler seg trygge). Men hun var så urolig og lå der og spreller og sparket. Dette vekker utrolig nok ikke søstra som blir utsatt for all dultingen, men dette gjorde Otilie enda varmere, hvilket førte til enda mer sinne! Så da fant jeg frem seng nr 2, og redde opp! Så la jeg henne der, og hun sovnet som en sten!!

Jeg har gruet meg til den dagen jeg skulle skille de til to senger, men så ble det bare så naturlig å gjøre det i natt! OG gjett a!? Olivia sov fra 21 til 9, Otilie sov fra da hun sovnet 22:30 til 9  :D Og da var det faktisk jeg som gikk opp og vekte de ^^, 



Tenk om alle var så blide hver gang de ble vekt! :D Da trur jeg ikke det hadde vært krig i verden <3 

Store flinke jentene mine som har sovet sin første natt uten hverandre <3 Stolt mamma ^^, 

Ha en fin dag alle sammen <3 

Tvillingbaby-bilder! Hva er vel søtere?

Jeg har jammen i meg snille jenter, i dag rakk jeg å sy en heldress til snuppene mens de lå ute og sov i vogna. Så nå har de fått hver sin! I motsatte farger, så de speiler hverandre, akkurat som de selv gjør :D 

De sov så lenge at jeg litt slutt gikk ut for å vekke de, men da nå jeg tittet inn til de kikket de på meg og smilte! 

Jeg skitfet av utetøyet på sofaen mest vi sang en liten sang som giraffen danset etter! Det er nemlig tipptipp ^^, 



Så var det tid for mat, og da kan dere jo se hvordan det foregår om jeg er alene hjemme. Jeg får da god hjelp av teddy 1 og teddy 2 ^^, Det er nemlig ikke like lett å sitte med begge i armkroken og i tillegg klare å holde flaskene :) 

Og så et par skrytebilder av de nye heldressene jeg har sydd ^^,  






BABY VS ROTTWEILER


Under graviditeten var det mange som lurte hvor vi skulle gjøre av bikkja vår når vi skulle få barn. Vi skjønte ikke helt sprøsmålet, hun skulle være sammen med oss så klart! Dette var jo skrekken for noen ! Rottweiler sammen med babyer, er det forsvarlig? 

Tyra er jo vår kjære hund og for oss har det ikke vært et spørsmål om vi skulle adoptere henne bort. Vi snakket om at vi måtte omplassere henne om hun kom til å bli veldig sjalu eller lignende, men SÅ KLART skulle vi gi henne en sjanse. Vi har jo tatt til oss to katter etter at hun ble voksen (hun er 3 år) Og hun er super snill med de, den ene katten har faktisk Tyra som sin beste venn!
Da jentene kom var hun så klart veldig nysgjerring på hva dette var, men hun skjønte fra 1 sekund at hun måtte være forsiktig med disse små tullene. 
I starten måtte hun bort og se på de hver gang de gråt, for da lurte hun på hva som var på fære.



Det tok ikke lang tid før hun skjøte at de små klumpene som sprellet og laget lyd innimellom var to verdifulle skapninger. Når hun er borte og hilser på de gir hun dem en lett kos på kinnet før hun tursler vidre. Denne sommeren har vært så utrolig varm, og Tyra fant fort ut hvor det var fint å ligge. Under parasollen sammen med søstrene sine!

Tyra er en fantastisk familiehund. Vår nærmeste nabo har tre små barn, og når de er oppom oss eller vi nede med Tyra hos dem, henger de over henne og drar henne i halen. De er nemlig veldig opptatt av at den rare hunden vår har såå lang hale, selv har de en hund, to katter, og nettopp to gjeiter, og ingen av dem har hale som det faktisk går ann å dra i, virkelig glad i haleløse dyr den familien^^,  Tyra lar de små henge på henne og synes det er veldig fint å få litt oppmerksomhet. Det beste er om de i tillegg sparker litt ball med henne. 

Men så skal de sies at det ikke er alle hunder som er spesielt glad i barn, men dette gjelder alle raser! Rottweileren har bare fått et utrolig dårlig rykte! Og synd er det, for maken til fin familiehund skal du lete lenge etter spør du meg :) 

Som i alle tilfeller med dyr skal man aldri stole blindt, det kan oppstå situasjoner der hunder får skadet mennesker uten og egentlig mene det. Men det er like dumt å være bekymret for det som at man skal være bekymret for å kræsje i bil den dagen. Vi får heller ta noen forhåndsregler, vi bruker belte når vi kjører bil, jeg legger heller jentene i lekegrinden om jeg skal fly utenfor synsvidden enn på gulvet i tilfelle Tyra i et litt engasjert øyeblikk skulle fått tråkket på de.  



Så lenge jeg er ved siden av lar jeg godt Tyra ligge inntil jentene, jeg ser jo at hun er veldig forsiktig helt bevist, men hun liker å passe på de. Hun er jo et flokkdyr og hun ELSKER flokken sin.. Det er ikke snakk om at hun går ut hvis vi er inne selv om døren her som regel alltid står åpen! (Vi bor på gård, så hun flyr løs ute som inne det hun vil) 

Det er jo også veldig mange som er redd for at hunden skal smitte barna med en rekke sykdommer fordi de bærer med seg masse bakterier. Men det virker jo også andre veien. Forskning viser at barn med dyr i hjemmet er friskere enn barn uten fordi de daglig utsettes for litt bakterier som gjør kroppen motstandsdyktig.
Barn med hund eller andre dyr i hjemmet lærer også tidlig om ansvar og respekt.

For oss er det helt utenkelig å ikke ha hund!

Bare husk å få stilmulert hunden din godt nok, da er de rolige og balanserte inne!

Har du hund? Hvilke rase og hvordan synes du det fungerer med små i hus?



 

DE ER SPEILTVILLINGER/MIRRORTWINS

Endeliglig kommer innleget maange har ventet på. Innlegget om speiltvillinger/mirrortwins!

Hva betyr dette, hva er egentlig speiltvillinger? 

Jeg hadde aldri hørt om dette før jeg en dag var på barseltreff hos ei annen tvillingmamma, på dette tidspunktet viste jeg ikke at jentene mine var enegget. Jeg viste henne en merkelig ting jeg hadde lagt merke til hos jentene. Nemlig at de hadde/har et hudsøkk i huden ved ribbeina, på akkurat samme sted, men på motsatt side. 

"tenk om de er speiltvillinger da" sa hun til meg. Speiltvillinger?? Jeg hadde aldri hørt om dette, selv så mye jeg hadde lest om tvillinger. Så det ble jo til at jeg måtte lete på nettet da jeg kom hjem. Det var ikke akkurat veldig mye informasjon å finne om dette på norske sider, men etter å ha leita litt på norske og utenlandse sider har jeg kommet frem til dette: 

Noe tvillinger er det vi kaller speiltvillinger, det betyr rett og slett at de speiler hverandre. Det er kun enegget tvillinger som få dette fenomenet. To babyer som er laget av akkurat samme "grunnmaterialene", laget av samme egg og sædcelle, de har likt DNA, de skal se like ut, men de blir ikke helt like fordi de er omvendte av hverandre.  De vanligste kjennetegnene på speiltvillinger viser seg i at den ene har fødselsmerke på høyre side mens den andre har det på venstre. Den ene tvillingen får (for.eks) høre tann nede først, mens den andre tvillingen får venstre tann nede først, de får hårverven på hver side av hode, eller om den er på samme sted går spiralen i veren motsatt vei. Den ene blir mest sannsynelig høyrehendt mens den andre venstrehend. I de mest ekstreme tilfellene har den "speilvendte" tvillingen fått organene på feil side av kroppen.

 

Hvorfor og hvordan skjer dette? 

Det er nok litt tynn forsking på hvorfor dette skjer, men det er en sammmenheng med når celledelingen finner sted. En liten faktaoppdatering om enegget tvillinger: Eneggede tvillinger er ett egg som er befruktet av en sædcelle men som spontant delet seg til to! Delingen av egget skjer fra 1-14 dager etter befruktingen. Skjer delingen av egget etter 1. til 3. dag vil tvillingene få hver sin morkake og ligge i hver sin fostersekk, skjer delingen etter 4-8 dager deler de morkake men får hver sin forstersekk, skjer delingen mellom dag 8-14 vil de dele morkake og havne i samme forstersekk. I svært få tilfeller skjer det at delingen skjer etter dag 14, og det er da de siamesike tvillingen blir til. 
Forskingen jeg leste sa at speiltvillinger blir til om delingen fant sted etter dag 7! Og at de aller fleste siamesiske tvillinger er speiltvillinger.

Men det er noe som ikke stemmer med forskningen, om mine tvillinger da er speiltvillinger som det kan se ut til at de er. For som jeg har fortalt tidligere haddde de hver sin morkake og hver sin forstersekk i magen, hvilket betyr at delingen av egget må ha skjedd innen de tre første dagene. Da kan det ikke stemme at speiltvillinger bare oppstår om egget er delt etter dag 7. Hmm.. Dette er veldig interessant for meg, og håper jeg vil kunne få flere svar i fremtiden. 

Så kommer jeg til hvorfor vi trur at jentene kan være speiltvillinger :)  Her har dere et bilde dere kan se på 



Otilie er på alle bildene til høyre, mens Olivia er på alle bildene til venstre. Ser dere speilingene? De har hårverven på hver side av hode. Hudsøkket som jeg nevnte på bryste, akkurat likt plassert med motsatt side av hverandre, og det ene øyet som jeg også har nevnt i et tidligere blogginnlegg som er litt mere lukket enn det andre.

Blir såå spennende å følge med på vidre utvikling når tenner og motorikk kommer i gang for fullt! 

Lærte du noe av dette, og synes du det er like fascinerende som meg? :) 

#speiltvillinger 

 

UGLER + TVILLINGBABYER

" HELE NORGE HAR UGLEDILLA!! "

Ja, jeg følger denne super søte ugletrenden jeg også, derfor sydde jeg UGLEbukser til jentene mine! Enda større score ble det da jeg fant de supersøte bodyene hos Kappahl sin Newbie-serie !

Mine vakre tvillingjenter viser frem <3 ^^, 


(Otilie & Olivia) 


(alltid en hånd å holde i <3 )


(Ugleromper :D )


(mer ugleromper, man kan vel ikke få nok av ugleromper?)


(en liten kos på kinnet)


(Olivia forteller Otilie noe veldig interessant om hånda si, *kniiis*) 

UGLER I MOSEN!? Hva synes du om ugler?? :D

#ugler #uglemote #baby #tvillinger #hjemmesydd #klær

Hvordan ser vi forskjell på tvillingbabyene våre ?!

Hvordan ser vi forskjell??



Jeg har fått mange spørsmål om hvordan vi ser forskjell på jentene våre og det var ei leser som lurte på om jeg kunne legge ut et innlegg på bloggen der jeg skriver om hvordan vi faktisk ser forskjell på de. :)

Typisk spørsmål er: "er du sikker på at dere ikke har bytta de om et par ganger?" 

Hehe. Ja, jeg er sikker på at vi ikke har byttet om på de. Vi lå tre uker på sykehus, og da lå de med bånd rundt armen med "tvilling 1" og "tvilling 2" på. Men i starten hadde vi ikke hatt problemer selv uten disse armbåndene. 

Vi var nemlig sikre på at vi hadde fått toegget-tvillingjenter. I magen så lå de i hver sin fostersekk og hadde hver sin morkake. Alle toegget-tvillinger har det på denne måten (i noen tilfeller kan det se ut om de deler morkake, men det skyldes bare at de har vokst i hverandre) Det er ikke så veldig mange prosentene av enegget tvillinger som får hver sin morkake, noen av legene på sykehuset mente at om de hadde hver sin morkake så måtte de være toegget, men det trudde jeg ikke noe på for jeg hadde lest så mye om tvillinger og forskning på tvillinger at jeg viste at enegget tvillinger også kan ha hver sin morkake og hvorfor det skjer. 

 Av alle tvillinger som blir født i Norge er 70% toegget. Så sjansen for at de var toegget var stor, men vi viste ikke. Jeg husker vi sto og studerte de sammen med det som jobbet på intensiven og vi ble enige om at de måtte være toegget! De var rett og slett for ulike til å være enegget.

(V. Otilie, H. Olivia)

Otilie var mye smalere enn Olivia, hadde mye mer hår, mørkere hår og hodefasongen deres var veldig forskjellig! Olivia har også en nesten usynlig pigmentplekk i hodet. 

Etterhvert som dagene gikk, ble de mer og mer like, og vi hadde veldig lyst til å ta en DNA-test så med svigerforeldre som ville sponse oss med en test så ble det det! Og svaret var: ENEGGET! 

Nå ville det egentlig vært rart om de ikke var det, for de har blitt så utrolig like. 

Jeg måtte tilslutt også innse at det var hårforskjellen som gjorde at jeg så forskjell på de, for med en lue tredd på hue klarte selv ikke jeg å skille de^^, Nå har de nesten mistet alt håret, så nå har det blitt enda vanskeligere. Men de har heldigvis noen kjennemerker som gjør at vi aldri kommer til å ta helt feil selv om jeg kan blande de litt om jeg tar opp bare en av gangen. Sammen synes jeg de er "ulike".

Oliva har jo dette fødselmerket i hodet. Otilie har det venstre øyet litt mer lukket enn det høyre. Olivia har det høyre øyet litt mere lukket enn det venstre. Bakfra har de hårverven på hver side. Og ja, for uten om det så er de veldig like! Nå er det faktisk bare jeg som ser forskjell på de uten å studere de. Selv BT (pappaen) sliter skikkelig! Haha. Jeg var borte på skole i helgen, og da jeg kom hjem på lørdagen sa BT "hun som lå på sofaen da du dro ... " Og da måtte jo jeg skyte inn "hun heter Otilie", "ja, men det ser jeg ikke lengre" svarte han, så da måtte jeg lakke den ene negelen til Oliva rosa så han skulle klare å se forskjell dagen etter mens jeg var på skolen ^^, 



Kan du da fortelle meg hvem som ligger til venstre og hvem som ligger til høyre på bildet over? (kikk på øynene)


Nyfødtfotografering (TVILLINGER)


(her "danderer" jeg jentene mine for photoshooten ;) ) 

 

Du har kanskje tenkt til å ta nyfødtbilder av sønnen eller datteren din!?! 

Det hadde jeg, for bilder er noe jeg gjerne kan legge noen kroner i, da det er et minne man kan ha for resten av livet. 

Men vet du når og hvor du skal ta bildene? 

Jeg vil gi dere som er gravide og som ønsker å ta nyfødtbilder noen tips som jeg selv ikke viste! 

Mens du fremdeles er gravid burde du søke opp og finne ut hvor du vil ta bildene. Alle fotografer har sin stil, kanskje liker du noen bedre enn andre. Prisene varierer også kraftig, så om du er på budsjett, søk opp og finn ut hva som passer din lommebok. 

Når tas nyfødtbilder? 

Nyfødt bilder blir anbefalt å tas innen de TO første leveukene til babyen. Det vil si at det kanskje er lurt og planlegge fotograferingen før de blir født, for plutselig har de to ukene gått og da er det ikke sikkert bildene blir like gode?! Grunnen til at bildene bør tas så tidlig, er fordi de fleste babyer sover veldig mye og veldig tungt i disse to ukene, det tar nemlig ikke lang tid før de vokner om man prøver å flytte på de, og da er det ikke så lett og få tatt morsome og fine sovebilder. Så lenge de er våkene får man ikke plassert armer og bein for da spreller de seg ut av posisjonen sin med en gang :)

Derfor er mitt tips til dere som ønsker å ta slike vakre bilder av barna deres at dere søker opp og finner ut når og hvor bildene skal tas i litt god til før babyen er kommet ut av magehulen :D

 

(Otilie & Olivia)

Fotograf Kamilla Weiglin !

Har du tenkt til å ta nyfødt bilder av ditt barn??

#nyfødt #fotografering #nyfødtfotografering #tvillinger #tvillingjenter #baby

 

hits