hits

TVILLINGER

Two alike

De sa de var forskjellige, født til å bli søskenlike, men ikke kliss like. Selv jeg så at det var feil, det var to barn som egentlig skulle vært ett og samme menneske. De små runde nesene, de grønne fortryllende øynene, leppenes kurvede linjer, og ørene med ideniske vridning av brusk og form. Som to dåper vann. To jenter skapt fra det samme egget, smeltet sammen med det ene frøet. 

Selv ikke en gang eneggede tvillinger har identisk DNA. Det er ikke stort som skiller de fra hverandre, lenge trodde de også at DNA'et var helt likt hos eneggede tvillinger, men det stemmer ikke. De mikroskopiske forskjellene er tilstedeværende. Visst du forresten av det bare er 1 prosent av DNA'et vårt som skiller mennesket fra apene? Noen mener egentlig at det er litt mer, men uansett da. Det er allikvel ikke mye.. Men forskjellenen, den er jo stor. En sjimpanse og et menneske, ja vi ser likhetstrekkene, men vi tar ikke feil av hverandre. 

Ingen i verden har likt fingeravtrykk, heller ikke eneggede tvillinger, men på sett og vis er de mer enn bare like. Eneggede tvillinger har lik blodtype, eneggede tvillinger kan også donere organene sine til den andre. Eller få stamceller fra sin tvilling. 

Så like, både på utsiden og på innsiden, men det er bare det materalistiske. Tenk bare på apene, de er bygd opp på nesten nøyaktig samme måte som oss, men den bitte lille forskjellen i byggeklossene gjør oss mer enn ulike, det gjør oss til to arter, to helt forskjellige individer. 

Det er ikke mye som skal til før en forskjell er til stedet, faktisk ikke mer enn de mikroskopiske forskjellene man kan finne i to eneggede tvillingers DNA. For den lille forskjellen utgjør alt. To individer så forskjellig at en mor kan høre, lukte og se forskjellen. 

Men å være tvilling betyr mer enn likhet og ulikhet. Har du hørt om tvillingbåndet? At en tvilling kan kjenne sin tvillings smerte? Ikke vet jeg, jeg er ingen tvilling. Men jeg skal fortelle deg en ting. Når en av tvillingene forteller om en hendelse, så kan leppene til den andre tvillingen begeve seg i takt med den andre. Som om hun om de var ett, men allikvel to. 

Å være enegget tvilling er mer enn å være to individuelle personer, for uansett hvor mye man vrir og vender på det, så var de fra første stund skapt som en enhet. Derfor vil de for alltid være en del av hverandre, knyttet sammen på et vis vi andre ikke kan forstå. De hører samme, fordi de mangler noe uten den andre. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

- Slik kler vi tvillinger.

Et tema som stadig dukker opp igjen - Hvordan kle tvillinger, og hvorfor kle opp tvillinger likt? 

- Flere tvillingmødre har hjulpet meg med svaret lengre ned i innlegget. 


Det var egentlig ikke dette jeg hadde planer om å diskutere med dere i dag, men etter å ha blitt tipset om et forum ble jeg på ny grepet av denne problemstillingen. Kanskje ikke så rart, da jeg fikk se en melding som faktisk bryter på taushetsplikten (?): 

"Jeg jobber med disse berømte speiltvillingene fra den bloggen og hun kler barna sine likt hver bidige dag. Vi ser kun forskjell på dem pga det speilvendt hårfestet. Veldig irriterende egentlig og like kledde tvillinger vil jo vokse opp uten en egen identitet og bli super avhengig av hverandre!" 

Kommentaren kom overraskende på meg, siden jeg ikke var klar over dette selv - altså at ungene mine er likt kledd hver bidige dag.

Nå vet jeg ikke hvem denne anonyme barnehageansatte er, men jeg vet at vedkommende ikke jobber på jentenes avdeling, og jeg vet at det er over 100 barn og 7 avdelinger på den barnehagen. Ikke akkurat en liten barnehage.

- Så er det jammen flaks at jentene har skillen på hver sin side, slik at de ansatte ser forskjell?



Jeg har faktisk kledd jentene helt likt i barnehagen - la meg si, kanskje 10 ganger til sammen, når andre alternativer har vært til vask. Og skuffelsen er stor når jeg sier de må ha forskjellige hårfrisyrer den dagen, fordi de er for like i klærne. I håret putter jeg i lilla og rosa strikker og spenner for det jeg kan, slik at fargekoden kommer til syne ett sted. Men på den andre siden, så er ikke klærne ulike heller, de matcher hverandre alltid, la meg si - hver bidige dag. Men hver bidige dag så er fargekodene gjeldene. Otilie rosa, Olivia lilla, og er ikke klærne rosa eller lilla, eller at fargene går over i hverandre så er Otilie den lyse og Olivia den mørke. Kanskje må det skrives opp på hånda slik ei barnehageansatt en gang gjorde, men når den koden er satt, så tar de ikke feil - aldri. 

Selv kusinen på 4 år har skjønt at tvillingene har fargekoder, selv om hun tar en svarvei når hun ikke husker hvem fargekoden tilhører og sier. "Du rosa?!" og "Du lilla!" 

- Så la meg spørre, skjønner du hvem som er hvem? - 

Hjemme er det derimot ikke uvanlig at jentene er kledd opp helt likt, det er tross alt en god trening for oss som foreldre og ikke jukse via klærne. I tillegg er det hyggelig å få brukt alle antrekkene som har kommet til jul og bursdag.. De klærne som er like, og som jeg derfor ikke bruker i barnehagen..
Enkelte dager synes jeg også det er deilig å kunne "gjemme" identiteten dems her på bloggen. Det gjør jeg enklere ved å kle de opp helt likt, eller omtale de som "hun" i stedet for navnet, når jeg skriver personlige historier. Dere vet hvem de er, men dere trenger ikke vite alt om hver og en av dem.

Jeg stiller meg også spørsmålet: ville det vært enklere om jeg kledde de forskjellig? At den ene hadde bukse, og den andre kjole. Svaret er nok; ja - for den dagen! Dagen etter kunne det vært omvendt - hadde det vært lettere da? Kanskje for den dagen også, hvis de husket hvem som hadde på hva, men det betyr vel at de som jobber med dem, hver dag måtte ha spurt; Hvem er du med bukse på i dag? 

Med fargekoder, er ikke det nødvendig. Kodene var satt fra barna var under året, de som kan kodene, vet uten å måtte spørre. 


Dette svarer tvillingmødre på spørsmålet: - Hvordan kler du tvillingene, og hvorfor kler du tvillingene likt/ulikt?

- Likt da de var småUlikt nå,de er snart 7 år og toegga! Søtt da de var små, men nå bestemer de mye selv.

- Stort sett ulikt, men synes det er gøy å kle de likt av og til. Yttertøy er alltid likt! De er jo to individer og skal behandles deretter, men guud så gøy å kle de likt av og til. Mine er forresten enegget og veldig like.

- Gutt/jente tvillingene kler jeg gjerne matchende. Jente/jente tvillingene liker jeg å kle likt. Gjør det fordi jeg synes det er så søtt, og gøy :) også for å slippe å føle at den ene har finere/bedre klær enn den andre.. Er ikke sånn at jeg MÅ da, men hvis matchende/likt er reint samtidig så velger jeg helst det :)

- Egga jenter, 3 år, kledd dem likt fra dag 1, men brukt lilla og rosa (og andre farger) der det er mulig, av og til ulikt. Men de begge vil være like.

- Har gutt/jente, og æ klær på de klær som gjærne matcher hverandre, eller så klær æ de i samme klær bare ulike farger (gjærne rosa og blå). Æ gjør det fordi æ syns d e så fint. Kommer til å gjøre d helt til dem sjøl ska bestemme klærne sine 

- Av og til likt når de var baby. Sjeldent likt nå - gutt/jente

-  Mine er snart 18 mnd. Gutter, og jeg kler de ulikt. Toeggede. Men hender de har like pyntetøy.

- Noen ganger likt/matchende, men for det meste ulikt. De har både like plagg og mye ulike arveklær, og får stort sett velge selv hva de vil gå i. Tvillingene er 3 år.

- Enegga tvillingjenter. Kles stort sett likt fordi når jeg først finner en kleskombinasjon jeg synes er søt, så gidder jeg ikke bruke tid på å finne én kombinasjon til. De kan ofte ha forskjellige farger, men likt mønster.

- Eneggede gutter, kler de likt. De er 4 år nå! Den dagen de har innvendinger om klærne de får lagt fram så får de bestemme selv, men fram til da blir de kledd likt om morgenen. Men, er ikke sånn at jeg skifter klær på begge hvis han ene har sølet seg ut altså.

- Enegget gutt snart 2 år. Kler de likt av flere årsaker: 1. Står i butikken å skal kjøpe tøy og liker den ene utgaven av tøy bedre enn det andre jeg har funnet og vil at begge skal være like fine. Ender opp med å kjøpe likt! (Stort sett enda)
2. Samhørighet. Brorskap. Felleskap rettet.
3. Syns det er moro og kult
Skifter ikke på begge om den ene søler altså! Sendte tøy til flyktningene etterpå og har tatt meg i å knyte sammen de like luene før jeg sender🙈 vil også gjerne sende gi bort selge tøyet til andre med tvillinger fremfor å dele tøyet opp. Freaky motherhood altså

- toegga gutter snart 2 år; har likt yttertøy, pentøy o.l. kler dem sjelden helt likt men ofte matchende. mest fordi jeg føler på at ikke den ene skal ha "kulere" klær enn den andre, så ved å kle dem noenlunde likt så har klærne lik "verdi". (litt teit sikkert, men jeg føler litt på det) de er ulike så er uansett lett å se forskjell.

- To egga jenter 2.5 år. Kledd de ulikt siden dag 1. De er to vidt forskjellige jenter og jeg syns de skal få Være hver sin person ikke bare tvillingene. Selvfølgelig er det noen plagg de har likt. Men de velger klær selv da de er med å handling og da velger de ulikt.

- Jeg har eneggede jenter (tror vi) kler de stort sett alltid forskjellig, for å gjøre det lettere for å omgivelsene å skille dem og behandle dem som to individer. De liker og forskjellige typer klær. Den ene kunne gått i sitt stripete ulltøy dersom hun fant det hele tiden , og hun andre vil helst gå i kjole. Jeg liker å matche de, ha samme type klær, eller matchende farger, men ofte er det ikke det heller. Om det er likt er det stort sett til alle 3 jentene våre. En annen grunn til at de ikke har like klær er at jeg har mye klær etter storesøster, og synes det ble litt dumt å ikke få brukt det fordi de skulle hatt likt hele tiden. 

- Jeg har toegga gutter og kler de som oftest ulikt, mest fordi vi har hatt så mye klær etter storebrødrene, så det blir for dumt å kjøpe alt nytt x 2. Nye klær kjøper jeg som regel likt av, særlig fordi mine er så ulike at ingen tror de er tvillinge

- Har eneggede jenter de kles likt ellers blir det bare krangling om hvem som har den fineste genseren

- Jeg har toegga jenter på snart 2,5 år som jeg kler likt...mest av alt for enkelhetens skyld. Senest i går ga de uttrykk for at de ville ha ulikt tøy på som var helt greit, men når jeg fikk kledd på den første så ville den andre ha likt...så de velger det jo selv nå.

- Ingen tanke bak påkledning. Arver klær fra søsken og tar det som ligger øverst i skuffa.

- Vi kler våre gutter på 4 år likt.. fordi gutta liker det å vil det selv.. det blir megakrangling om en har på superman å en batman.. De er veldig knyttet å liker samme tingene å vil derfor selv ha like klær.. gjør ikke meg noe, for jeg synes det er søtt, å tv2 har cp, å de er veldig ulike i personlighet så de blir ikke sammenlignet hverken hjemme eller i barnehagen selv om de er likt kledd.

- Jenter 2 år. Kler dem likt men helst i ulike farger. Men prøver jeg å kle dem ulikt (bortsett fra ulike farger på identiske plagg) blir det bare tårer og fortvilelse. Ser ingen grunn til å tvinge dem, men må ofte jobbe hardt for å finne like klær i ulike farger :-P Men er viktig for meg at andre også ser lett forskjell (de er eneggede), og da er det greit å kunne opplyse om at i dag har I den fargen og A den fargen.

- Toegga jenter som alltid har blitt kledd likt, men nå velger de selv, de er snart ni, og det er helt forskjellig stil på nesten alt de velger. Av og til hvis de skal noe spesielt så avtaler de og kler seg likt. Da gjør de et stort nummer ut av at de faktisk er tvillinger

- Enegga tvillinger på 6 år. Kler dem mest mulig ulikt..men noen få plagg er like. Vil fokusere mest mulig på at de er to forskjellige individ, og oppfatter at det også er lettere for andre å gjøre det samme når de har ulike klær.

- 2 egga gutter på snart 7år som aldri går likt kledd. De får stort sett bestemme klær selv og da velger de ulike klær. Kjøper ofte 2 like bukser/gensere/jakker/sko, men shorts/tskjorte/skjorter/sokker/ er ulikt. Spør de avogtil om de vil gå "tvillingkledd" og da svarer de samstemt "neeeei". Godt de er enige om noe!


Vi har altså ulike meninger, og grunner for hvordan barna våre blir kledd. Men oftes ligger det flere meninger bak valgene våre, og jeg mener vi alle gjør det vi trur er best for våre kjære små - om det er den ene eller den andre veien. 

 

- Speiltvillingene på Facebook - 

Lovlig å abortere en frisk tvilling

Abortloven åpner opp for at man kan abortere bort en frisk tvilling.... 

Jeg må puste så dypt et magedrag lar seg gjøre for ikke å bli en usakelig hissigpropp når jeg nå skal fortsette å skrive. 



Jeg er en tvillingmamma, som ble gravid for første gang bare 21 år gammel. Ultralydundersøkelsen ga sjokket. To barn, ett svangerskap. Vi skulle bli unge foreldre, vi skulle gå til noe vi ikke kunne noe om, vi skulle lære foreldrerollen med dobbet opp.
Det første sjokket føltes smertefullt, i brøkdelen av sekunder gikk jeg fra å være fyllt med spente forventninger, til å rase sammen i ti tusen biter. Alle mine forestillinger om meg selv som mamma, på trilletur, ved stellesituasjoner og kosestunder forsvant foran øynene mine. Jeg var blind, fordi jeg ikke kunne forstille meg hva jeg hadde i vente. Hadde vi i det hele tatt råd? 

Hva hvis loven om å abortere bort en av tvillingene hadde vært gjeldende i mange år, hva om den hadde vært like normal som respekten vi har for kvinner som tar abort når det ikke passer å få barn. Tenk hvis jeg kunne velge bort en av to? Hadde jeg gjort det? 

De neste ukene etter ultralydundersøkelsen gjorde ikke svangerskapet mye lettere. Daglig fikk jeg høre at det var synd på meg, og de som syntes synd i meg, la gjerne til - phu, jeg er glad det ikke er meg.. 

Jeg fikk beskjed om å nyte hvert minutt som gravid, sove mye og ta lange dusjer hver dag. Når barna var født ville det være slutt på å nyte tid, søvn og følelsen av å være ren, sa de - De var ikke en gang tvillingmødre. 

I dag tre år senere kan jeg fortelle alle på min vei hvordan det egentlig er å få tvillinger. For å være tvilling kan ikke forstås, å være tvilling må oppleves.
Det å være tvillingmamma er kanskje ikke så ulikt et liv som tobarnsmamma, men vi tvillingmødre vet at våre tvillinger er knyttet sammen på et nivå selv ikke vi kan forstå. 

En tvilling er født med den største trygghet ved sin side, en sjelevenn, en støttespiller og en konkurrent. De er to ulike unike individer som er født med den største gaven et barn kan få - en hånd å holde i. 

Å være mamma er uvurdelig, uansett om det er for ett barn eller ti. Er du klar for å bli mamma, så velger du aldri bort ett av barna! 

Livet som tvillingmamma er verdt hver svettedråpe, for det er ti ganger så mye latter og glede. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

 

I dobbel betydning...

... bokstavelig talt. 

En morgenkåpe er slengt i fra seg der ja.. og der er en til.. 
En og to matbokser klare til barnehagen. En og to ryggsekker ferdig pakket. En og to barn opp i en og to ytterdresser. En og to luer tredd godt over ørene. Et og to par sko på tærne. 

En og to, ut i bilen! 

En og to ganger døren opp og igjen... 

Dobbeltsyn er kanskje ikke det mest heldige man kan ha, men det finnes et unntak, tvillinger i hus.
Så lenge jeg ser dobbelt er alt som det skal være, så lenge synet bare finner en, så er det fare på fære.

Dobbeltsynet viser seg i alle kriker og kroker, dobbelt barn, dobbelt med leker, dobbelt med klær og dobbelt med tær. Men her i hus ser vi ikke bare dobbelt, vi utfører dobbelt og vi hører dobbelt. 

Ah, der står de begge på hodet med rompa i været, ut av munn på det doble barnet høres et dobbelt rop: MAMMA, SE PÅ MEG! 

Lua slenges av seg i en fei, ja - se der ja, jeg synes jeg kan se dobbelt!

- På med luene igjen, ellers fryser ørene av. 

De misfornøyde tonene lyder dobbelt opp, sinnet får du dobbelt opp - ingen tvil om at kroppstempereturen øker når du står ute med dobbelt opp hylende barn. En på hver arm, men i overkant for tunge til å bære, speiselt når du har dobbelt opp med sprellende slanger som skir ut av to svake armer. 

Å gå ut av en dør er ikke så lett. 

- Jeg vil åpne! Hyles det, og like etter lyder det - Jeg vil åpne! 

Synet kan bløffe, det ser ut til at et barn dytter på seg selv i speilet, men det er bare tvillinger som krangler om en dør. 

- Det er bare en dør!! Dere kommer til å åpne tusentalls av dem gjennom livet.... 

De doble skrikene gir meg ett oppgitt blikk og jeg sier. 

- Først går du ut, og så går du ut etterpå! 

Døren går opp, ett barn går ut, døren går igjen. Døren går opp, ett barn går ut og til slutt er vi ute hele gjengen før døren på ny går igjen med et smell. 

I dobbel betydning kan være få svetten til å piple, i dobbelt betydning kan få sinnet til å briste. Men heldige er vi allikvel, for i dobbelt betydning får vi også dobbelt med klem, dobbelt med kyss, dobbelt med latter og dobbelt med lykke, i ett stykke! 



- Speiltvillingene på Facebook

En tvillings avhengighet

I et forsøk på å oppnå litt alenetid hvisket jeg i øret til min datter Olivia "vil du være med på butikken, alene med bare mamma?". Jeg hadde allerede hvisket forslaget til pappaen deres som også syntes det var en god idé og få litt alene tid med et barn. Olivia ville være med, og vi listet oss av sted for å finne bilen da Otilie så på oss med et blikk som sa: Stopp en hal! Hvor skal dere? 

Otilie skulle ikke gå glipp av moroa! Pappaen fristet med at de kunne ta en sykletur sammen på veien, og med det sprang Olivia bort til han. Det ville hun være med på. - Flott, da tar jeg med Otilie i stedet - sa jeg og lukket opp døren til bilen. Det var da Otilie innså at Olivia skulle være hjemme, hun snudde på hælen og løp bort til søster og pappa. 

Det ble bare meg som dro på butikken. 


Avhengig fremfor gode venner? 

Et spørsmål som dumper over meg svært ofte er: "Er de gode venner og mye sammen?" Som regel pleier jeg å svare ja på de spørsmålene, men her om dagen falt ordene ut av munnen min med en litt annen vri: "De er vel kanskje mer avhengig av hverandre enn gode venner" 

Når man ikke er tvilling selv, er det helt umulig å forstå denne avhengigheten. Som mamma til tvillinger er det i mange tilfeller herlig å se samspillet og nærheten de trenger fra hverandre, men det er alltid en bakside, og den gjør en tvillingmamma så frustrert at hun vil rive seg i håret. I hvert fall denne tvillingmammen. 

Vi har en sofa det er mulig å sitte 8 voksene mennesker (litt trangt) i, en skulle kanskje tro at to jenter på to år hadde GOD plass om de satt i denne sofaen? Det er ikke tilfellet, for neimen om de setter seg i hver sin ende, eller så mye som på hver sin sofapute. De sitter på den samme, så tett at sidene deres berører hverandre. 


- Åh! Så søtt - tenker du..

.. det kan det også være, men denne nærheten er også en tikkende bombe som alltid går av: "Åååh, ikke sitte oppå meeej!" skriker de i kor og dytter på hverandre. Dette burde vært verdens enkleste sak å løse, men allikevel så er det helt klin umulig. Neimen om de skal sitte i fra hverandre, og når de legger seg ned i sofaen, ja, da hører jeg to misfornøyde stemmer rope i kor "ååååh, ikke spajke meeej!", til tross for at de begge sparker like herlig tilbake på sin speilvendte "jeg".

 

Ved noen svært få tilfeller våkner ei av jentene en god stund før hun andre om morgen. Disse øyeblikkene ønsker jeg å nyte alenetid til det fulle. I mitt hode tenker jeg at det må være ubeskrivelig behagelig for den av jentene som får være alene med full oppmerksomhet rettet på seg. Det tenker nok helt sikkert du også, men en tvilling tenker annerledes. Den av jentene som er alene med mamman sin kan ikke få spurt mange nok ganger etter søsteren sin.

"Mamma, hvoj ej Otije/Oviva?"

"Mamma, sovej O.....?"

"Mamma, vi vekke O.....?"

"Blitt av O....., mamma?"

"O..... henn, mamma?" 

"Hente O....., mamma?" 

"Akk, ja! Hun våknet nå." - mye til alenetid.. 



Tvilling på godt og vondt - avhengig, glad i hverandre, men sånn som de kan krange over filleting! 

- Følg speiltvillingene på Facebook - 

Fargekoding

Det er sterke motstridende meninger om hvordan tvillinger skal bli kledd, dette gjelder kanskje især eneggere som uten klærne er ganske så like. Det er både tvillingmødre og andre som har sterke innsigelser om dette temaet. Hva som er rett og galt er det kanskje ingen fasitt på og før du dømmer eller trekker konklusjoner kan det være lurt å spørre, det kan være en gyldig grunn for at barna blir kledd likt eller ulikt. 

Jeg bestemte meg får å kle jentene mine likt før de var født, det lå ingen erfaring bak dette, heller ingen dype tanker om eller rundt dette. Jeg syntes bare det var fint å kunne gjør det på den måten, og som mammaen var jeg fri til å bestemme. 

 

Da jeg hørte motstandrene av å kle opp tvillinger i like klær, begynte jeg å betvile valget mitt. Tok jeg fra de identitet av å være et eget individ? Fjernet jeg deres "jeg" ved å kle de likt? Dette ga meg en så dårlig følelse at jeg kledde de forskjellig neste dag og flere dager etter der.. 

.. Helt til den dagen jeg forsto at jeg skilte barna mine på grunnlag av klærne. 

At det stakk av dårlig samvittighet for å kle de likt, var ikke i nærheten av stikket jeg fikk da jeg innså at jeg ikke skilte barna mine for de mange bittesmå ulikhetene deres, men på bakgrunn av klærne. Jeg trudde jeg styrket identiteten til hver av jentene ved å kle de forskjellig, men i stedet hadde jeg gjort de likere enn noen gang. Jeg så ikke forskjell ved første øyekast om begge lå i bare bleia. 

Derfor var det rett tilbake til kleskoden jeg hadde kjørt fra begynnelsen. Likt fra topp til tå! Og forskjellene som var unike for hver og en av dem ble på nytt synlige for meg. Det var også mye lettere å kle de opp likt, to helt forskjellige antrekk ga ofte ulik "verdi". Dette ble forsterket for min del som blogger, for de verste kommentarene jeg kan få er spørsmål om hvorfor jeg kler det ene barnet mitt finere enn det andre. 

Allikevel hendte det at jeg kledde de forskjellig, det var de gangene jentene skulle bli passet av andre. Helt naturlig kom fargekodene inn. Oliva den lilla, Otilie den rosa, Olivia den mørkeste, Otilie den lyseste. Dette ble enkelt for alle å huske, og på den måten kunne de bli ropt på med rett navn fremfor "vennen", "snuppa" eller andre lignede kallenavn som er lett å erstatte navnet til en enegget tvilling med. 

Jeg hadde altså funnet ut igjennom "prøv og feil metoden" at like antrekk i forskjellige farger fungerte beste for oss, men gjerne identiske klær i kun mitt nærvær. 

Fargekodingen er ikke bare betryggende for mennesker rundt jentene, fargekodene er viktige for jentene. De kan få et eieskap til sine leker og klær igjennom farger, dette igjen fører til mindre krangling fordi de vet hva som er hvem sitt. 
Fargene ble fort så viktig at de kunne peke ut og fortelle fargen på rosa, lilla, gul, grønn, blå, rød, orange, grå, hvit, sort og brun, lenge før de kunne telle til ti. 

Det er kun ved et tilfelle jeg vet om der fargekodene surrer det litt til, jeg kan nemlig bare glemme at Otilie skal få blåbær yoghurt, mens Olivia får bringebær yoghurt. Jeg av alle må jo forstå at det er galt å gi lilla yoghurt til Otilie og rosa youghurt til Olivia! 

/Hurra for farger! 

- Følg Speiltvillingene på facebook

 

 

Tvillinggravid? Tips og råd!

Jeg vet at jeg har noen tvillinggravide lesere, siden det begynner å bli lenge siden jeg var gravid og hadde spedbarn, er det lite jeg skriver om den tiden. I dag tenkte jeg å gå litt tilbake i tid og komme med mine beste tips og råd og tvillinggravide. 





  • En tvillinggraviditet er et risikosvangerskap, de fleste tvillinggravide blir sendt ut fra arbeid rundt uke 22. Arbeidsplassene varierer, men selv en kontorjobb kan være for belastende da den ekstra vekten av dobbelt opp øker sannsynligheten for at livmorhalsen åpner seg for tidlig. Det er derfor anbefalt å kunne avlaste bekkenet helt ved å ligge mye de siste ukene av svangerskapet. 

  • Venter du tvillinger kan du gjøre det lurt i å forbrede hjemmet for to babyer tidligere enn du kanskje hadde tenkt. Blås i om folk rundt deg synes det er for tidlig å kjøpe inn senger, vogn og annet stell. Før du vet ordet av det har du kanskje fått babyer 8 uker før terminen ( ;) ), da er det godt om ting er på plass.

  • Får du eneggere eller toeggere som er veldig like som babyer, lag en huskeregel som du kan fortelle til venner og familie om hvordan de kan se forskjell. Dette gjør at de rundt føler seg litt bedre når de slipper å spørre hvem som er hvem for hvert besøk. Jeg lagde denne: Olivia lyder nesten som olivien, og olivien har ikke hår. Da husker du kanskje at Olivia har minst hår. 

  • La tvillingene få være tvillinger, de er skapt liggende tett inntil hverandre i mors mage. Benytt denne tryggheten de har av hverandre ved å la de ligge inntil hverandre etter fødsel, når du legger de i sengen, vuggen, på sofaen eller hvor det måtte være. De blir selvstendige tidsnok, men tryggheten av å være sammen gir mor frihet og tid til å gjøre andre ting.

  • Gi mat samtidig, om du ammer eller gir flaske. Får du ikke til dobbeltamming, kan den ene få flaske mens den andre ammes. Jeg vet at noen føler de trenger mattiden som en alenetid med barnet sitt, men du må prøve å ikke bli utbrent! Eneste måten å få til det er å synkronisere matsituasjonen på de små babyene, da er måltidet over samtidig, og de sovner ofte inn etter det. Siden de da sovner likt er du fri til å ta et pust i bakken, få i deg litt mat og ta en dusj. 

  • Planlegg! Så fort du har litt tid, så gjør du klart til neste matsituasjon eller stellesituajon. Er du forbredt vil du oppdage hvor mye lettere alt går, du slipper å stresse og barna blir roligere. 

  • Spør om besøkende kan ta med mat/kake eller hva det skulle være, skyld på at du har hendene fulle. Enten så stemmer det hundre prosent, hvis ikke kan du nyte at noen tar litt ekstra vare på deg også. For det er typisk at skrikekoret setter i gang i det du prøve å tilbrede mat eller gjør noe fordi du venter besøk. 

  • Takk ja til hjelp! Eller vær flink til å spørre om hjelp. 

  • En mamma med overskudd er den beste mammaen for sine barn, tenk på deg selv like mye som barna! 

Det er kanskje ikke alt over som vil fungere for alle, jeg selv var dårlig på å ta i mot hjelp. Men disse tipsene klarte jeg å hente inn fra flere tvillingmødre før jeg selv fikk barn, og jeg er så glad for at jeg fikk streng beskjed om å synkronisere barna, synkroniseres matsituasjon synkroniseres resten av seg selv. Og jeg ble glad da flere fortalte at det var bra om tvillinger kunne ligge sammen (det trenger ikke fungere for alle), men har de ikke blitt skilt så finner de stor ro og trygghet i hverandres selskap. 

- Følg Speiltvillingene på facebook

En som var to



"Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om dere to ble til en"

Noen ganger føler jeg skam for at jeg lot meg selv oppleve nyheten om tvillinger som noe negativt. Jeg husker den grusomme følelsen som spredte seg inni meg da det gikk opp for jordmor at rotet av de mange armer og bein var to små fostere. Det kunne virke som at hun nettopp hadde funnet en skattekiste, og da hun sa ordene; "ser dere hva jeg ser?" mens hun pekte mot skjermen med den ledige hånden sin, og fortsatte etter noen uforståelige blikk fra meg og faren: "Det er jammen meg to her inne!" 

Alt på innsiden av meg raste, jeg begynte umiddelbart å gråte, samtidig følte jeg der og da hvor dum jeg var som gråt, og prøvde halvhjertet å le i mellom hikstene. Det eneste jeg tenkte var at jeg ville løpe og finne meg en krok ingen kunne høre meg, jeg ville gråte som et barn, med store hulk, snørr og tårer. 

Jeg syntes det var urettferdig at jeg ikke skulle få oppleve følelsen av å holde mitt første barn, og fokusere ene og alene på barnet mitt. Jeg klarte ikke å forstå hvordan jeg skulle klare å håndtere to stykker, ikke ante jeg noe som helst om tvillinger heller, annet enn det forutsigbare. 

Jeg er sikker på at jeg gråt nok tårer til å fylle opp et literspann den dagen, jeg var redd for hva som ventet. 

Hadde noen bare kunnet fortelle meg.. Det var mange som prøvde, men det var ingen som var i nærheten av å kunne fortelle meg sannheten. Det ville ikke vært mulig, ingen viste da hvordan mine barn kom til å bli og ingen viste hvordan jeg ville være som mor. 

Jeg hørte på historier fra kollagaen min med tvillinger, som kunne tro at strømmen i huset var gått fordi hun glemte å lukke opp øynene i utmattelse. Jeg hørte på hva alle uten tvillinger hadde å fortelle meg om hvordan livet kom til bli. Det sved på alle steder det kunne svi å være en hormonell usikker førstegangsmamma da jeg hørte om hvor slitsomt jeg ville få det. Og medlidenheten jeg fikk, hjalp ikke et fnugg. 

Det var kanskje ikke før min første trilletur at jeg skjønte hvor heldig jeg var. En mann så voksen at han antagelig ikke hadde mange årene igjen stoppet meg rett utenfor sykehuset. Han kikket ned i vognen og sa med bestefarstemme. 

"To mirakler, vet du hvor heldig du er? Selv fikk jeg trillinger, og det er en sann gave fra Gud!" 

Jeg kunne kysset han, men i stedet ble jeg stående å smile med tårer i øynene mens blikket flakket frem og tilbake mellom de to miraklene foran meg. For de er det,  to  mirakler  jeg  aldri  kunne  klart  meg  uten. 

♥ ♥

- Følg speiltvillingene på facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

Urettferdig å være tvilling.

Litt tom på innsiden setter jeg meg ned. Et familiemedlem sovnet stille inn i nettenes timer. Vel passert 90 år, er det allikevel godt at han fikk slippe, det var ikke mye igjen av han nå. Jeg begynner å synge, noe jeg gjør veldig ofte når jeg er alene og den første strofen som faller til leppene mine er 

"When you try your best but you don't succeed"
"When you get what you want but not what you need"

- Coldplay, fix you

Tankene spinner over til mine barn, og jeg minnes en tekst jeg leste i går på sengekanten om tvillingers rett til like mye tid med foreldrene som andre barn. Diskrimineringen over at barn nummer to kun får fem eller syv uker permisjonstid med sine foreldre, ettersom foreldrene velger 100- eller 80% permisjon. Tvillingdebatter som går om dagen handler om nettopp dette, at selv om du blir født tvilling skal du ha samme rettigheter som et barn født alene. 
Det var ikke før jeg begynte å lese om dette at jeg har tenkt på det som diskriminering, de får jo tross alt de resterende ukene med sine foreldre. Forskjellen er at de må dele sin mamma og dele sin pappa. 

For bare dager siden var vi en tur ute å handlet alle fire, tvillingene på to år, pappen og jeg. Jeg hjalp min førstefødte tvilling ut av bilen, og hun spurte: "mamma, bæje meg?" Jeg løftet henne opp til hoften min, la armene rundt henne. Vi kunne snakke sammen nå, vi kunne kysse nese og le. Min andrefødte tvilling ble hjulpet ut av bilen fra pappen sin, hun så på meg og sin tvillingsøster, strakte armene opp til pappen sin og spurte "pappa, bæje meg?". Det ville ikke vært nødvendig å bære, de er raske tilbeins. Pappaen spurte derfor om jeg kunne sette ned datteren vår, for hvis en blir båret skal så klart den andre bli det også. Jeg svarte: 

"men jeg ønsker å bære henne"

Det høres kanskje rart ut, kanskje dumt ovenfor pappaen, men jeg trur jeg kan telle på mine bare fingre hvor mange ganger vi har vært på butikken alle fire samtidig. Denne dagen hadde jeg to ekstra armer med meg, pappen sine. For en gang skyld kunne jeg si ja til å bære mitt barn.. Det sier seg kanskje selv at det å skulle handle mens jeg bærer begge to er en helt umulig sak, jeg har bare to armer. Det er alltid to eller ingen, bærer jeg en er det urettferdig, veldig urettferdig for et lite barn på to år som må gå selv. 

Sent på kvelden i går våknet jentene, annen hver gang løp pappen og jeg opp trappene for å trøste og synge for våre barn. Jeg satte meg på en stol ved siden av sengen til min ene tvilling, hun var mest lei seg, og kun kastet armene rundt meg over sprinkeltsengen. Jeg koset, kysset og sang. "ma-ma, koos" hører jeg sårt fra mitt andre barn som ikke får noe oppmerksomhet i dette øyeblikk. "Ja, jenta mi, jeg kommer å koser meg deg nå", og jeg flyttet meg til hennes seng. Jeg gir en like lang kos, mens gråtingen blir sterkere fra sengen jeg nettopp hadde forlatt. 

Dette var eksempler på hvorfor det stakk i meg da jeg begynte å synge: 

"When you try your best but you don't succeed"
"When you get what you want but not what you need"

Det er slik det føles for meg som tvillingmamma. Jeg prøver mitt beste, men det føles ikke alltid som om jeg klarer å lykkes -  jeg mangler et fang, jeg mangler to armer. 
Og mine barn; de får det de vil ha, men ikke det de trenger - ALENETID, tid til å bli sett. 

Husk at dere er heldige, selv om det til tider er urettferdig å være tvilling! 

- Følg speiltvillingene på facebook





 

Topp ti tvillingspørsmål

Som en liten fortsettelse på mitt forrige innlegg, har jeg lyst til å dele topp ti tvillingspørsmål jeg har mottatt. Dette er altså de ti spørsmålen jeg husker aller best, og jeg trur dere forstår grunnen til det :D Haha.. 



Topp 10 Tvillingspørsmål

10: "Hva gjør du når begge er sultene?" "Da gir jeg de mat" - hvilke svar kunne vært forventet? 

9. "Hvordan fikk DU plass til to?" "nei, asså, vel, jeg vet ikke jeg, men de er jo her, så da fikk de jo plass" - dette spørsmålet er kanskje ment som et kompliment, men jeg vet ikke helt om det føles slik de gangene jeg har blitt spurt. 

8. "Fikk du de med keisersnitt?", "Nei, jeg fødte", "Fødte du to stykker?" - Et spørsmål som jeg trur hører tvillingmødre til, før det kan da ikke være vanlig å starte en samtale om fødselen ved mindre man ligger på barselavdelingen og en sykepleier kommer inn. 

7. "Ammet du?", "ja, jeg ammet", "BEGGE SAMTIDIG?", "begge samtidig, ja" - Det er egentlig et spørsmål jeg skjønner godt at stilleren lurer på, men jeg har samtidig tenkt over om det er vanlig å spørre ei fremmed mamma om hun brystmatet barna sine - helt ut av det blå! Haha. Jeg trur sannlig ikke det er så veldig vanlig, så det hører kanskje tvillingmødre til. 

6. "Hvem er eldst?" - Denne kommentaren var startkommentaren til en mann, og jeg digget at den var litt annerledes, han så åpenbart at jentene var twins, og ei av de er jo tross alt "eldst", i hvert fall født to minutter før søsteren. 

5. "Er det slitsomt?" - Hvorfor kan ikke vedkommende heller spørre: hvordan er det å være tvillingmamma? Det er vel ikke vanlig å gå bort til en tobarnsmamma og stille dette spørsmålet innledende til en samtale? 

4. "Er de tvillinger?", "ja, det er de", "åh, er de født samtidig?" - Jeg er litt usikker på hvordan man skal tolke det siste spørmålet, hva mener de med samtidig? De kom ikke likt ut av den hellige portal i hvert fall, og godt er det! 

3. "Er de dine?", "De er mine, ja", "Har du født dem?" - En ting er vel at vedkommende kan spørre om de er mine, det kunne jo vært at jeg passet barna til min søster eller noe, det er det påfølgende spørsmålet jeg undrer over, er det bare en gjenntagelse eller bekreftelse for at det er mine barn? For det er vel ikke så vanlig med surrogatmor i Norge, og jeg er nok for ung for adoptivbarn. 

2. "To gutter?" "to jenter, i rosa kjole" "åja, det burde jeg kanskje sett" - Jeg vet ikke hvor mange som har lurt på om jeg har gutter, eller om jeg har en av hvert kjønn. Derfor har jeg til slutt kommet frem til den konkulsjonen at den eldre generasjon ikke hadde fargekoder på sine barn, så at jentene er i ført rosa, lilla og blonder trenger ikke å ha noen betydning for hvilket kjønn de er. 

1. "Ser du forskjell?" - Her svarer jeg kort og greit, "ja, jeg ser forskjell". Jeg forstår godt at de er like i utseende for fremmende, og mange stiller spørsmålet, "Hvordan ser du forskjell?", et spørsmål som er svært ofte stilt og som jeg har god forståelse for. Men "Ser du forskjell?".? Lurer på hvordan de hadde reagert om jeg hadde svart: "nei, så derfor fikk de også samme navn" - Haha! Kanskje det jeg skal prøve ut ved neste anledning. 

Ingen spørsmål er dumme, og ingen over har vært ufyselige, men noen ganger kommer et spørsmål litt galt ut, eller så er de bare veldig merkelige tatt ut av den store sammenheng :D


Lik gjerne innlegget, og del hvis du kjenner noen tvillingmødre som kan kjenne seg igjen :D 

- Følg speiltvillingene på facebook

"Sykehuset hadde "Ta TO, betal for EN" tilbud"

En handletur ble ikke helt den samme fra dagen tvillingene var ute av mammahula. Den store tvillingmagen ga varme smil fra ukjente, jeg var mektig stolt over kula, så den plutselige oppmerksomheten falt i god jord. Lite viste jeg om hva jeg hadde i vente den dagen tvillingene skulle befinne seg på utsiden, synlig for en hver vi møtte på vår vei. 

Jeg gjenntar fra en annen tvillingmamma, med navn Gøril:

Med tvillingene på slep er du, center of attention. Med ett barn på slep - not so much! Går du ut alene derimot... Jeeeses... Nobody! 

Den setningen kunne ikke korrigeres, for den sammenfattet i korthet den reelle sannhet. Det å gå på bytur uten tvillingene er det rareste som er, som en usylig skygge kan jeg smyge med inn i butikk etter butikk, det er ingen andre som åpner munnen for å snakke annet enn ekspeditøren.  

Tvillingene tiltrekker seg en rekke mennesker, så det å skulle ta en kjapp handletur med jentene finnes ikke lengre i min verden, og det er ikke fordi jentene er to år og i trassalder, det er fordi det ikke er uvanlige at vi stopper opp og snakker med et halvt dusin mennesker på en handletur. Det plager meg ikke, tvert om, det er veldig hyggelig at fremmede kommer med smil og begynner å snakke. Vi er ikke akkurat veldig flinke til dette i Norges land. 

Med de mange samtalene følger det også en rekke spørsmål som var opphavet til en samtaletråd på tvillingsiden som jeg i dag lot meg inspirere av. Jeg lo så godt av gjennkjennelser, at jeg ble nødt til å dele med dere. Kanskje er det mere tvilling(mamma)-humor, men allikevel.

Jeg har stor forståelse for at folk stiller spørsmål rundt tvillingene, og det starter gjerne med spørsmålet: "Er de tvillinger?". Jeg er alltid hyggelig og i møtekommenede til de som spør, og svarer, "ja, det er de!". Det er kanskje et spørsmål som stilleren egentlig ikke trenger å høre svaret på, men det er en fin innledning til en samtale. For tvillingmammaen er dette det spørsmålet hun får desidert flest ganger og selv om vi ikke gjør det, kan det være veldig fristene og gi et litt mer alternativt svar etter å ha blitt spurt for den tusenede gang: 



 Hvordan svare på spørsmålet:

"Er de tvillinger?" 

"Sykehuset hadde "Ta TO, betal for EN" tilbud"

"Sånn går det når du gjør det to ganger på en kveld" 

"Jeg vet ikke, jeg fant de slik"

"Vel, de har to forskjellige fedre"

"En av de er bare en veldig god kopi"

"Tvillinger? Da jeg dro hjemme i fra hadde jeg bare én!"  

"Nei, det er ti måneder i mellom de"

"Synes jeg hadde så søtt barn at jeg fikk henne klonet" 

"Jeg viste ikke hvilket barn som var mitt, så jeg tok med to hjem fra sykehuset" 

"Hva mener du? Ser du dobbelt?" 

Kanskje jeg skulle hoppet i det, og svart litt alternativt neste gang. Det kan jo bli en god story ut av det!

Så kan jo du i mellomtiden trykke på liker-knappen eller dele-knappen i bunn av innlegget. :D  

Ha en uberfantastisk dag!  

 

 

Tvillingmamma-tilværelse

"Kom, kom, kom", lo jeg til min datter, Otilie, og strakte armene mot henne. Hun løp så fort hun kunne, vi har vel alle sett de små barna som får en slik fart at beina til slutt ikke klarer å følge tempoet. Vips så la hun langflat på stien. Refleksene var det ingen ting i veien med for i det hun stupte fremover kom armene i forkjøpet og tok i mot for støtet. Men du kjenner til følelsen av å ta deg i mot med håndflatene mot den skarpe grusen i det du faller i litt for stor fart. 

Jeg bøyde meg ned og løftet henne opp, ga en god klem mens jeg trøstet med noen sympatiske ord før jeg blåste lett mot de såre hendene som ble strekt opp mot ansiktet mitt. Vi fortsatte videre på stien, hun på armen. 

Olivia var noen meter foran oss, men hun snudde seg da hun sa fallet til sin søster. Hun satte fart, løp fem steg før hun la seg ned i grusen, først ned på knærne, så slo hun hendene i grusen, ikke så veldig hardt, men litt. Hun kikket opp på meg, strakte armene i været.

"Mamma, aauu!"

Jeg smilte ned til henne og sa: "jenta mi, mamma ser forskjell på et fall og et "på-lat-fall" 

Hun blunket og svarte: "mamma, bæje meg!"

"Du er da en liten luring, men du har to sterke og friske bein som kan bære deg." 

Jeg satte ned Otilie og sammen løp de bortover stien. 



Tvillingmamma-tilværelse. Dobbelt opp, likt skal være likt ♥

 

Favoritt-tvillingen!?

Liker du Olivia bedre enn Otilie?

Hvilke av jentene er favoritten din?

Du legger ut flere bilder av Olivia enn av Otilie, er det fordi henne er favoritten din? 

Når du syr, hvorfor får egentlig hun ene alltid finere farger enn hun andre?

Det er ofte litt flere bilder av Otilie enn av Olivia. I begynnelsen, da jeg la merke til dette må jeg innrømme at jeg trodde det var fordi du favoriserte henne. Kanskje du likte henne bedre eller syntes at hun var penere.


Disse linjene over er typiske eksempler på kommentarer jeg aldri godkjenner her på bloggen. De som er tøffe nok til å legge igjen mailadressen sin kontakter jeg per mail og forteller hvor listen ligger. Mens de andre legges til sletting. 

Å få en kommentar der noen hevder at jeg favoriserer en av jentene mine stikker så dypt at jeg blir fysisk kvalm. Jeg sletter ofte kommentaren så fort jeg kan, da trur jeg at jeg glemmer hele greia og kan fortsette dagen som normalt. 

Det er ikke slik, disse kommentaren setter seg fast. En time senere blar jeg side opp og side ned, jeg gransker bloggen og instagram. Jeg må se om jeg har delt flere bilder av hun ene enn den andre. Jeg trur ikke det er slik, men allikevel så må jeg bare sjekke. 

Det er heller ingen sammenheng med hvem av jentene som er favoritten blandt disse meldingene, den ene mener jeg favoritiserer Otilie og den andre mener jeg favoriserer Olivia. 

At noen mener den ene datteren min alltid får finere farger enn hun andre på klærne, må de gjerne få mener, men det handler vel om hvilke farger man selv foretrekker og synes er fine. Ikke at jeg kler opp ei finere enn den andre.  



Mitt svar til ei som lurte på om Otilie var min favoritt: 

Hei, 
Jeg velger å svare deg på mail, for jeg kommer ikke til å godkjenne din kommentar på bloggen. Noe av det verste jeg kan høre er spørmålet om jeg favoriserer ei av jentene mine. Jeg kan nesten ikke fatte hvordan det er mulig å kunne si noe så frekt!

Jeg har fått høre dette av flere, noen mener jeg favoriserer Otilie, andre mener jeg legger ut flere blider av Olivia og har hun som favoritt. Jeg har av den grunn gått igjennom både blogg og instagram for å sjekke om det stemmer at det ligger flere bilder av hun ene enn hun andre. Og nei, det er i hvert fall en så liten forskjell at det ikke skal være merkbart. 

Min teori er vel at dere lesere ikke alltid vet hvem som er hvem, eller så tenker du over det hver gang det er bilder av Otilie. Det er i hvert fall ikke slik at jeg synes ei er mer fotogen enn den andre. For guds skyld, de er ENEGGEDE og like pene i mine øyne. For meg er de helt forskjellige, men de er HELT PERFEKTE BEGGE TO!!!!

Grunnen til at Otilie var på bildene denne gangen var fordi jeg spurte om de ville ha på kjole, Olivia svarte nei og Otilie svarte ja. Neste gang er det antagelig omvendt.

Maken!!!

..... 

Jeg lurer på hva som får disse menneskene til å tru at jeg liker den ene datteren min bedre enn den andre?
At jeg publiserer flere bilder av hun ene er bare vås, men jeg stiller meg spørsmål ved hvordan de kan mene at jeg deler flere bilder av ei,
når  så  mange  sliter  med  å  skille  jentene  i  fra  hverandre.
Selv de som faktisk er gode på å se forskjell tar feil om bildet bare viser ei av jentene.
Er de på jakt etter å finne noe å kritisere meg for? Eller henger de seg bare opp i det ene navnet av en eller annen grunn og legger ekstra godt merke til jenta hver gang hun blir nevnt? Jeg vet at jentene kommer til å vente seg en oppvekst der sammenligningen med den andre er langt større enn hva som er normalt for oss som ikke er tvillinger, men at noen skal sammenligne og finne ut hvilket barn jeg liker best er bare trist! 

Min første tanke til disse som lurer på om jeg er mer glad i den ene datteren min, som lurer på om jeg synes den ene datteren min er penere enn den andre, eller lurer på om jeg synes den ene datteren min er snillere enn den andre, - ER; Du kan ikke ha barn, om du tenker noe slikt! 

Jeg husker selv da jeg var liten, jeg var mammajente, og søsteren min pappajente. Derav lurte jeg veldig på om mamma var mest glad i meg, og om pappa var mest glad i Line. Jeg fikk til svar, at det ikke var mulig å like en mindre eller mer, enn den andre, for som foreldre så elsker man barna sine like høyt uansett hva.

Kanskje er det ikke slik i alle hjem, men det er slik det burde være! 

♥ Jeg elsker dere, jentene mine ♥ - like høyt. 

 

- Følg speiltvillingene på facebook

 

(T)villinger er (no)-stress

I dag slo det meg! I over TO år har jeg stilt det store spørsmålet "hvorfor trur alle utenforstående at det er et sant mareritt å få tvillinger??" Men dette vet dere jo, denne bloggens grunnmur er jo bygget opp av vår frustrasjon i møte med sympatien vi mottok fra kjente og fremmede, fordi det var så synd på oss. Synd på oss?? Hvorfor?? 

Denne morgen var jeg nødt til å ta igjen tapt arbeid fra påsken, jeg spurte pent om jentene ville gå opp på rommet sitt og leke litt så mamma fikk jobbet, og oppe lekte de med dukker, sang og lo omhverandre. Ja, tidligst i dag morges minte jeg meg på hvilken fordel og glede det er i å ha tvillinger. 

Å ha tvillinger er da vel ingen sak?

Jeg tok med meg jentene til butikken, måtte ha litt melk og brød, ja og litt mer så klart etter langhelgen. Etter en liten diskusjon der jeg ikke forsto hva som ble sagt av to (snart) toåringer som mumlet og sutret om hverandre skjønte jeg at de ville trille hver sin lille handlekurv selv. Javel, en fordel - mindre fingre som skal pelle i hyller, tenkte jeg og vi gikk innover i butikken. 

"Kom her da jenter, vi skal jo handle litt" 

"NEI"

... 

Ok, bestikkelser: 

"Vi må handle litt så vi kan dra hjem og spise deilig middag" 

"pannekake" 

"ja, vi kan spise pannekaker, men da må dere komme så vi får handlet litt" 

... 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg satte meg ned for å forklare situasjonen med "å handle mat, slik at vi kan spise". Og det til og med FØR vi kom til fruktavdelingen. 

Det å forklare en (snart) to-åring eller to av dem at man ikke kan spise opp alle varene som blir lagt i handlekuren før man har betalt for dem, er som å prøve å hviske til en døv dame eller si til en blind mann "så du det??"  

Og da de begge to att på til fant ut at det beste måtte være om:

"Mamma, bæje meeg" (mamma, bære meg) 

Så var det flere enn et par øyne så kikket sympatisk ned på meg der jeg satt og prøve å forklare de to frustrerte jentene at jeg ikke kunne klare å bære begge to, få med meg to handlekurver og handle mat samtidig.  

TRE KVARTER tok handleturen!  

En ny runde frustrasjon bygde seg opp da vi måtte legge varene på handlebåndet for å få betalt. Selv om de har sett det mange ganger før, så trur de hver gang at varene forsvinner ut i intet når mennesket bak kassaaperatet piper inn varen. 

Da jeg omsider satte meg ned i setet på bilen kjente jeg hvordan singleten var klistret til ryggen min. De 100 siste meteren fra kassa og til bilen bærte jeg to barn og tre handleposer som et overlesset esel. Og det var i bilen på vei hjem jeg fikk svar på hvorfor det var så synd på oss som fikk to samtidig, og svar på hvorfor alle trur det er fryktelig slitsomt.

De som spør, de har sett meg på butikken, eller en annen tvillingmamma på butikken, der ikke alt har gått helt som på skinner... 

(t)Villinger er (no)-Stress


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

:) 

- Følg speiltvillingene på facebook - 

TvillingSpråket

Forskning tilsier at tvillinger ofte er senere ute med språket enn andre barn, dette gjelder så klart ikke alle, men faktisk henger ni prosent av tvillingene etter i 7-13 års alder. Dette kan ha sammenheng med flere faktorer, prematurfødsel, lav fødselsvekt og andre fødselsproblemer. Men det legges også skylden på oss tvillingforeldre, at vi har en travlere hverdag og har derfor ikke like mye tid til å veilede språket hos barna våre.

Jentene her i hus, begynner å bli noen gode samtalepartnere, men det er en ting jeg har bemerket meg som spesielt festlig. Dette med tvillingspråket. Nå skal jeg jo også nevne at det egentlig ikke er noe som heter "tvillingspråket". Det kan virke som om mange tvillinger har et eget språk, men i virkeligheten bruker de bare språklige forenklinger. Dette er noe alle barn gjør, og små barn kan forstå hverandre selv om ikke vi som foreldre gjør det. Det som er spesielt med tvillinger er at de bor så nært på hverandre og kjenner hverandre så godt at disse forenklingene av språkbruken blir enda lettere å forstå for dem enn for andre barn, og med det kan det se ut til at tvillingene har sitt eget språk. 

Og her er min lille observasjon. Om jentene hendvender seg til oss gjør de så godt de kan når de velger sine ord til uttrykk. Det er ikke alle ord som er like lette å forstå for de rundt, men jeg som er sammen med de hver dag forstår det aller meste. Dette gjør at vi kan holde lengre samtaler selv om det stort sett går i et til tre ords setninger hos jentene. 

Men de er nesten som barn av utenlandske foreldre, jeg husker da jeg jobbet i barnehage, vi hadde en liten gutt der, med oss snakket han flytende norsk, men kom foreldrene slo han rett over til deres morsmål. Språket endret seg igjen om han snudde seg til oss. Og her finnes det en sammenheng med tvillingene her i hus. Med meg snakker de med ord, men når de starter å leke dem i mellom er det et helt annet språk som strømmer ut av munnene deres. Så selv om det ikke er noe som egentlig heter tvillingspråk, så velger jeg å kalle det det alikevel. 
Skravla går nemlig når de leker sammen, det er helt slutt på et til tre ords setninger, for nå er det lange setninger, men jeg, jeg forstår ikke en tøddel.




Sykehusene trenger oppdatering på tvillingfronten

Gang på gang hører jeg tvillinggravide som forteller at de venter toeggede tvillinger. Det er sykehusene som forteller de at det nettopp er toeggede de har i vente med en begrunnelse av at det er to morkaker og at tvillingene ligger i hver sin fostersekk på ultralydundersøkelsen. Dette er i følge jordmødre og leger et svar på om den gravide venter toeggede eller eneggede. Jeg var til flere ultralydundersøkelser enn jeg kan huske da jeg bærte frem mine tvillinger. Noe som er helt normalt når tvillinger er i vente da dette regnes som et risikosvangerskap i seg selv. 

Jeg hadde forskjellige jordmødre og leger omtrent hver gang jeg var til undersøkelse og jeg forsto raskt at de som var eldre en 40 har fått undervisning som tilsier at om den tvillinggravide har to morkaker og to fostersekker så må tvillingene være toegget. Jeg ble litt forvirret da jeg den ene uken fikk beskjed om at dette var toeggede tvillinger og i neste uke fikk jeg høre: "vi kan ikke si om tvillingene er en- eller toeggede før de er kommet ut. Dette gjorde at jeg startet min egen lille research. Jeg ante jo selsagt ikke om tvillingene i magen var eneggede eller toeggede, det eneste jeg viste var at sannsynligheten for at de var toeggede var langt større enn sannsynligheten for at de var eneggede. 



Da jentene ble født ble morkakene tatt til undersøkelse, og kort tid etter fikk jeg beskjed "morkaken var helt separete", ok? Hva skulle det bety, at de var toeggede? "ja!" fikk jeg til svar. Vi tok til oss ordene og hørte på sykehuset, jentene var jo tross alt veldig ulike der de lå helt nyfødte. Men alikevel var det en liten tvil innerst inne selv om jeg selv ikke ville inrømme det. Jeg syntes de var veldig ulike, men det var jo bare jeg som syntes det da jentene vokste seg ut av sitt premature preg og ble likere og likere. Da jentene var 4 mnd gamle tok vi en DNA- test. Svaret var klart, 99,9 % sikkert eneggede tvillinger. 

Så etterforskningen jeg hadde lest om på nettet så ut til å stemme. Eneggede tvillinger kan faktisk ha hver sin fostersekk og hver sin morkake igjennom svangerskapet. Grunnen til at jeg sa at sannsynligheten var større for at de to nurkene i magen var toeggede er fordi i Norge er 70 % av alle tvillinger toegget, og av de 30 % tvillinger som er enegget så kan de ha flere variasjoner av hvordan de ligger i magen:

  1. De kan ha felles morkake og ligge i samme fostersekk (slik kan man med sikkerhet vite at man venter enegget tvillinger)
  2. De kan ha felles morkake, men ligge i hver sin forstersekk (ser man dette på ul, er sannsynligheten stor for at det er eneggede tvillinger, men det kan også være toeggede tvillinger med hver sin morkake som har vokst seg sammen)
  3. De kan ha hver sin morkake og hver sin forstersekk (dette er noe alle toeggere har, men også flere eneggere - derfor er det ingen sikkerhet i å si hva som er i vente med dette resultatet)

Er fosteren i magen hver sitt kjønn er det garantert toeggede tvillinger (finnes unntak)

Det er sikkert mange som mener at det ikke er viktig å vite om tvillinger er eneggede eller toeggede, for meg var det det. Det å ikke vite er noe som plager oss mennesker. Spørsmål om de var en- eller toeggede var noe jeg daglig ble utsatt for, og da føles det rart å ikke kunne gi det rette svaret. Medisinsk sett kan det også være viktig og vite om man har eneggere om noe skulle skjedd. Eneggere kan være donorer for hverandre og blodgivere, og har en av dem fått en arvelig sykdom er det viktig at den andre blir sjekket for det samme da sannsynlighten er stor for at sykdommen kan komme der også. Jeg håper jo selsagt vi alle slipper sykdom og ulykker, men dette var grunnlaget som gjorde at vi valgte å ta en harmøls DNA test (spyttprøve).

Grunnen til at dette opptar meg, er fordi jeg har pratet med flere tvillingmødre med eksakt samme historie som meg. De er skråsikre på at barna deres er eneggede selv om ingen andre enn de nærmeste ser forskjell på dem. Da DNA-testen er utført kom svaret; legene (ikke alle) tok feil. Tvillingene var eneggede til tross for at man kunne se to morkaker og to forstersekker i magen.

 

Del gjerne innlegget slik at flere kan lese det :)

10 ting du sier til en tvillingmamma som får henne til å grøsse!

Jeg var allerde 19 uker på vei da jeg var på min første ultralyd, med en sterk formening og at jeg bar på en liten gutt. Etter å ha ligget nede med kald gel på magen og en ultralyd ført frem og tilbake i noen minutter bryter det ut av jordmoren: "det er to her inne" Da forsto jeg plutselig hva de to runde avbildede gjenstandene på skjermen foran meg var. TO HODER! 

For å være ærlig, jeg hadde lyst til å løpe vekk og hylgrine. Jeg skulle ha en gutt og der inne lå det to jenter.  Tårene presset seg på, men jeg klarte å holde igjen de fleste til vi kom ut av sykehuset. Da jeg satt for meg selv i bilen på parkeringen famlet jeg opp mobilen og fikk slått mamma sitt nummer. I det hun svarte brast jeg ut i huklende gråt  "DET ER TO DER INNE!!" ...

Jeg kan ikke si annet enn at det var en sterk blanding av frykt og usikkerhet. Ville jeg klare å få to barn samtidig? Jeg viste så lite om tvillinger, jeg kjente ingen, jeg viste kun om noen som var yngre eller eldre enn meg. I min store fortvilelse måtte samboeren fortelle meg at dette kom til å gå bra. Gå bra, han vet ikke hva han snakker om.

På kvelden var jeg ute på en kjøretur og jeg husker akkurat hvilke strekning jeg var på da det hele slo over meg! JEG skal få tvillinger. Og fra den store fortvilelsen følte jeg meg som verdens heldigste. Og siden det øyeblikket har den følelsen vedvart. 

Men den skulle få seg noen brist på veien til lykken. Tenk deg det selv, du møter kjente og ukjente og med den stolteste stemmen du har hatt i ditt liv forteller dem at det er tvillinger i vente. Svarene var sjokkerende. Og det er her de 10 tingenen du sier til en tvillingmamma som får oss til å bli gale. 

  1. Stakkar lille deg!
    - så det virkelig ut som jeg var så lei meg da jeg fortalte at det var to i vente med et smil om munnen mens jeg så kjærlig ned og strøk meg over magen? Hva var det egentlig du trøstet meg for?
    *
  2. Oi, oi, dobbel trøbbel!
    - er det virkelig bare trøbbel å få barn slik at det å få to kun betyr dobbel trøbbel? Er det ikke en lykke og få barn slik at jeg som venter to burde få oppleve dobbel lykke?
  3. HerreGud, jeg hadde dødd hadde det vært meg, eller i hvertfall blitt deprimert / Jeg hadde grått enda om jeg var deg...
    - DØDD! Du hadde ikke dødd, eller kanskje hadde du ? Kanskje er jeg et mye sterkere menneske enn deg og det var nettopp derfor jeg ble valgt ut til tvillingmamma, for du hadde ikke klart det!? Eller er det kanskje slik at du burde tenke deg litt bedre etter før du snakker? Kanskje gikk det et menneske med en uhelbredelig sykdom fordi i det du sa det. Jeg tipper at både h*n og meg ville tenke den samme tanken - et slag i fleisen hadde passet deg best!
  4. Har dere mange tvillinger i familien da, det er jo arvelig
    Når du selv venter tvillinger blir du overrasket over hvor lite kunnskap det er om tvillinger der ute. Og jeg vet ikke hvor ofte jeg måtte repetere, "joda mannen har tvillinger i familien" - før jeg rekker å fortsette - "jaaa, se der, da ante du vel en mistanke" - så fortsetter jeg "nei, for det er kun toeggede tvillinger som går i arv og det må følge kvinnens side, og jeg har ingen tvillinger i familien. Så nei, for meg er ikke tvillinger arvelig." Og det var jo da vanligvis bare innledingen til tvillinghistorien jeg måtte ut med for at folk skulle få nok informasjon til at de følte seg mettet
  5. Er det ikke vanlig at det er noe galt med tvillinger?
    - Hva er det et spørsmål å stille? Skal jeg gå bort til en gravid dame på 40 og spørre henne om hun vet om barnet hennes er friskt eller ikke? For statistikken viser vel at barn født av eldre kvinner kan ha flere kompleksjoner enn barn av ynge mødre. Om barnet er friskt eller ikke vil jeg gjerne fortelle selv den dagen jeg kan svare på det, det er ingen som vil høre at barnet muligens ikke er det før noen i denne verden faktisk har sett det i virkeligheten. 

    Etter graviditeten 
    *
  6. De kom med keisersnitt ikke sant?
    Spørsmålet blir gjerne stilt samtidig som ansiktet rynkes sammen, som om de ser for seg hvordan det vil være å føde de naturlig, en baby etter den andre. En ting er når bekjente stiller dette spørsmålet, men fremmede synes svaret er like intressant, så de skjemmer seg ikke for å spørre de heller. Og spørsmålet blir da? Hva er det egentlig de ønsker svar på? Hvordan det ser ut der nede etter å ha født tvillinger, eller holder det bare med et: "nei, de kom ikke med keisersnitt." ? For det er faktisk over 50% av alle tvillingfødsler som skjer ut den rette veien i Norge.   
  7. Ammer du? Hva gjør du når begge babyene blir sultene?
    Hva trur dere? Hvor mange pupper har dere? Jeg og de fleste andre kvinner og menn for den sags skyld har to. Så ja, når begge babyene blir sultene, så gir man de mat. En pupp til hver eller en flaske i hver hånd for de som gir det. Jeg forsto fort at det ikke var noen poeng i å være sjenert ved amming når man har tvillinger, for da klarer faktisk ikke folk flest å holde blikkontakt. Nei det er heller den; utrolig, kan jeg ta et bilde. 
  8. Er det ikke fryktelig slitsomt?
    Jo, det er fryktelig slitsomt å bli stilt dette spørsmålet for hundrede gang!  
  9. Tvillinger er heldige som har hverandre, men det er nok verre for moren!
    Selsagt er de heldige, men det er jammen meg moren også. Jeg kjenner ingen andre barn som er like selvstendige som mine egne, kanskje nettopp fordi de er tvillinger. De er ikke alene og trenger derfor ikke hyle og skrike for å sitte på fanget. De finnes heller aldri så mye tid til å bli dullet med om man er tvilling slik som det førstefødte barnet til andre blir, så de vet hva venting og tålmodighet er før de er et halvt år gamle. 
  10. For moren med eneggede tvillinger kommer spørsmålet: Nei, gud så like, er det en av hver?
    1 - Du startet din setning med "gud så like", ville ikke det gitt deg svaret på om det er en av hvert kjønn. For det andre, de er begge kledd opp i rosa og  har begge lilla tepper i vognen sin, ville det vært natulig at den ene av dem da var en gutt? I så fall hvem av dem? Det er kanskje ikke alle som har hørt det, men det engelske ordet for eneggede tvillinger er nettopp identical twins, så ja om du synes de er så like/identical at du må spørre meg hvordan jeg klarer å se forskjell, da trenger du kanskje ikke spørre om jeg har en av hvert kjønn.
    *
    For moren med toeggede tvillinger kommer spørsmålet: Tvillinger? Er de eneggede?
    Kikk litt hardere før du stiller meg det spørsmålet, hvis det er en gutt og en jente som sitter i vogna er de ikke eneggede. Eller, hvis en har blondt hår og blå øyne, mens den andre har brunt hår og brune øyne - nei da er de helt klart ikke eneggede. "As the definition of Identical (eneggede) twins is well ... IDENTICAL!"  

    Og tro dere meg, det er ufattelig mange som stiller disse spørsmålene.  

Meeen det kommer også et dryss av de fantsiske tilbakemeldingene. Problemet ligger vel i at vi mennesker trenger 10 positive for å dekke en negativ. Men det er helt utrolig hvor høyt jeg setter pris på å møte det mennesket som sier: 

" har du fått tvillinger? For en fantastisk lykke, du er heldig! " - jeg setter så stor pris på det at jeg fikk tårer i øynene nå som jeg skrev det så for meg denne fremmede mannen som stoppet meg. 

- Speiltvillingmammaen - 

Del gjerne innlegget 

Til tvillingmammaene

Siden dagen jeg fikk vite at to små skatter lå i magen og vokste har jeg levd etter min lille regel: Vis dem at det ikke er noe verre å få to barn samtidig!

Jeg møtte motgang, en motgang jeg ikke viste om. Jeg viste ikke at da jeg fortalte menneskene rundt meg om at vi ventet tvillinger så ville vi få til svar: "stakkars dere".  Jeg viste ikke at noen skulle fortelle meg at de hadde gravd sin egen grav om de fikk høre at det var tvillinger i vente. Jeg viste heller ikke at bekjente ville si: "haha, så glad jeg er for at det ikke er meg"

Hadde vi gjort noe galt? Var det noe galt med barna våre? Var det så forferdelig å få barn at det å få to ville være en umulig oppgave?

Dette er grunnen til at jeg ble nødt til å bevise, bevise at det å få tvillinger ikke er noe verre, kanskje er det bedre? Det kommer an på øyet som ser. Og jeg har klart det, jeg har klart å endre synet til mine kjente, men også mange ukjente rundt i hele Norges land. Jeg startet i det små, jeg viste familie og venner hvordan jeg klarte å få gitt to babyer mat samtidig. Jeg jobbet beinhardt psykisk og fysisk for å få til dobbeltamming, og ikke bare var det dobbelt amming, det var i tillegg dobbeltamming av premature babyer. Jeg fikk det til fordi jeg hadde bestemt meg for å klare det, fordi jeg ofret alt for å få det til. I etterkant kan jeg se meg tilbake og tenke gud for en jobb jeg gjorde, jeg kan nesten ikke fatte at jeg holdt ut i 6 mnd. - men jeg er stolt!

Så var det å vise alle de kjente hvordan jeg kunne gå igjennom en hverdag hvor jeg har vært alene hjemme med barna fra 7 om morgningen til 17-19 om kvelden fra dagen vi kom hjem fra sykehuset - som var i min svangerskapsuke 35, selv om jentene var allerede blitt 3 uker gamle. Det var en stor tilfredstillelse og se de beundringsverdige øynene når jeg "sjonglerte" jentene rundt. 

Jeg hadde fått de nærmeste til å endre synet fra hvor forferdelig det måtte være å få to samtidig til "du er den perfekte tvillingmamma, det virker jo som det er lettere for deg med to enn for andre jeg kjenner med en, alikevell trur jeg ikke jeg ville taklet det like lett"

Jeg startet bloggskriving fordi jeg var lei av å svare på det samme spørsmålet til alle jeg møtte: "er det ikke fryktelig slitsomt, det må jo være det?" 
Her i fra kunne jeg være tøffere i trynet, jeg kunne svare tilbake alle som hadde slengt kommentarer om hvor lite heldige vi var, som jeg ikke klarte på butikken. Jeg trengte ikke lengre å forsvare meg, jeg kunne fronte det.

Jeg har fått mail av flere tvillingmammaer enn jeg har tall på. Jeg har fått takknemlighet fra folk jeg ikke kjenner. Og jeg har fått spørsmål som kun en tvillingmamma kan svare på.

Derfor er det et par ting jeg ønsker å si til dere tvillingmammaer:

Det er tøft å få tvillinger, det er beintøft til tider og det er lett å tenk hvor enkelt ting hadde vært med en. Jeg er ikke veldig glad i å skryte av meg selv, men i dag har jeg tenkt til å skryte av alle tvillingmammaer. For selv om jeg har valgt å se på det å ha tvillinger som en like enkel jobb som å få et barn, så vet jeg at det ikke stemmer, jeg finner selvsagt også mange sider som jeg selv velger å se på som en større fordel med å få tvillinger enn å få et barn av gangen, nettopp fordi jeg har valgt å finne dem og har lagt vekt på dem.
Er dere flinke til å la andre passe barna deres vet dere hvor flinke dere selv er. Det er nemlig ikke mange andre enn oss tvillingmammaer som ikke kjenner svetten piple frem i pannen og stresset komme når to stykk babyer krever sitt på en og samme tid. Det er ikke mange andre mammaer som klarer å løfte opp baby nr to mens du fremdeles vugger nr 1 i armen. Det er ikke mange andre enn oss tvillingmammaer som klarer å finne de kreative løsningen som gjør oss til multitaskende mammaer på høyt nivå.

Kanskje er det faktisk en grunn til at nettopp du ble valgt ut til tvillingmamma, de andre hadde kanskje ikke klart det du klarer.
Vær stolt over deg selv og ta til deg alle de hyggelige kommentarene, le av de som mener det må være fryktelig å få tvillinger. De vet ikke hvordan blodet vårt strømmer i årene og tårene presser seg på når de to vi elsker sitter på gulvet å ler av hverandre på en måte ingen andre får dem til å le.

Keep up the good work!

 

 

Tvillingsøskenkjærlighet!

Det å kunne følge med på samspillet mellom tvillinger er veldig unikt. Man forbinner kanskje tvillinger med å få et veldig sterkt bånd som ingen andre søsken oppnår på samme måte. At en tvilling alltid har sin bestevenn i sin søster eller bror. Det er jo ikke rart at tvillinger får et sterkt søskenbånd da de har vært sammmen fra dagens unnfangelse, og vokser opp side om side i gode og dårlige dager. 

Jeg har mange ganger fått tårer i øynene over vakkerheten av tvillingene, som da vi lå på sykehuset og jentene var så små som to drikkeflaskere, de lå ofte og holdt hender eller suttet på hverandres tommel, de lå alltid med hodene vendt mot hverandre og helst med nesetipp mot nesetipp. Et utrolig vakkert syn å se hvordan de søkte trygghet hos hverandre når de måtte ligge i den åpne kuvøsen uten å være sammen med mamma eller pappa. 


Nyfødt fotografering av Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

I mange mnd ble de liggende på denne måten, i lekegrinden og i sengen om natten. De delte en sprinkeltseng og de svømte av plass fordi de var så små. Den første ekte latteren kom da de satt og så på hverandre.

Så ja det er øyeblikk som er så rørende av det ikke går å holde en tåre tilbake, men jeg tipper at alle foreldre opplever rørende øyeblikk hvor barna deres er gode mot hverandre selv hvor stor aldersforskjell det er i mellom dem. 

Jeg kan i hvertfall bekrefte en ting, tvillinger er ikke bare bestevennner, nei, de er nok som søsken flest: 

Krabbe krabbe krabbe, den leken som søster har må jeg ha, en arm strekken ut og leken røskes ut av hendene på et blunk. "vræææææææ" - hun tok leken miiin! Og siden det ikke funker å gråte for å få tilbake leken vifter de heller med armene i sinne og dasker til søster, prøver å rive leken tilbake, kaster seg i mot gulvet, ruller over på ryggen, sparker med beina, opp igjen, prøver på nytt i håp om et bedre forsøk på å få tilbake leken av søster som krabber fort avgårde for at den ikke skal bli tatt, og kommer de nærme nok ja så er det ingenting som er mer effektivt enn å ta tak i håret på søster og rivet litt i det så hun også blir lei seg. 

Baah! Haha, er det rart det blir krig i verden når mennesker begynner å krange allerede før de fyller året og "sloss" fra de er blitt et år ? 

Hvorfor er det egentlig slik at alle små vil ha akkurat den leken et annet barn har? Vi har vel ikke kjøpt en eneste leke, men har fått masse til fødsel, dåp og bursdag, og mye har vi to like leker av. Trur dere det hjelper å gi de en helt lik leke hver? Neida, det kan jo faktisk være at leken til søster er mer spennende alikevell. 

Heldigvis er det flere stunder med et fantastisk samspill og latter enn krangler, men må si jeg ble overrasket over hvor tidlig sjalusi og klangler faktisk starter. 

 

Mirror Image Twins

Ble sittende å søke litt rundt på nettet i dag om speiltvillinger, og da kom jeg over disse mennene her. Kan ikke annet enn å vise dere. Synes det er så fascinerende og spennende. 




TVILLINGVOGN

Hei alle sammen <3 

Jeg har fått mange spørsmål opp igjennom om jeg kan fortelle litt om hvilke vogn vi har, hva som er bra med den og hvorfor vi valgte den vogna vi valgte. Nå er det straks på tide å bytte ut hardbaggene til sportsdelen, så derfor lager jeg et innlegg nå over vognen så langt. 


Twinner Twist Dou x 2 

(Babystore.no har sluttsalg på enkelte varer, nå er TFK Twinner Twist Dou en av dem -> Se her )

Da vi fikk vite at vi skulle få tvillinger nyttet det ikke å arve min søsters dypvogn. Derfor søkte vi opp på nettet for å se på ulike modeller og priser. Jeg trur det tok ca 5 minutter før vi begge var enige i at vi syntes TFK TWINNER TWIST DUO var den vakreste av de alle. Vi leste på forum for å finne folk sine meninger om vognen, og stort sett var alle veldig fornøyde, med et og annet å plukke på som det alltid er. En vogn er dyrt, og en tvillingvogn er dyrere. Derfor bestemte vi oss for at vi skulle kjøpe den brukt på finn.no for at vi skulle spare noen kroner. 

Vognene var jammen meg populære, med en gang det kom inn en vogn som var aktuell ble den snappet foran ansiktene våres. Det skjedde sikker 4 ganger før det kom inn en ny vogn som jeg sendte mail på og sa: "jeg kommer I DAG! " - Vognen vi fant brukt var kjøpt som en søskenvogn da man kan velge å ha en hardbag og en sprotsdel eller to av hver. Den herlige jenta som hadde kjøpt vognen fant ut etter et par prøveturer at det ikke var nødvendig for henne med den vogna da eldste datra ikke var så opptatt av å sitte i den. Og da skjønner jeg godt at man heller velger en singelvogn enn en bred søskenvogn. 

Vi fikk da med vogn (som inkluderer sportsdelene) + en hardbag. Også kjøpte vi en hardbag utenom.

Nå har vi brukt vogna i snart 1 år, før jentene kom måtte BT trille den litt rundt i stua hver dag den første uken mens han smilte å sa: "jeg gleder meg så til vi kan tville den langs veien" ^^, Jeg kan ikke si annet enn at jeg har ELSKET den - og jeg trur vi bruker den HVER dag. 



Ikke bare er vogna pen å se på, den er faktisk så smal at den kommer igjennom alle standardører. Jeg vet ikke hvor ofte jeg har tenkt - nei, her kommer jeg meg ikke igjennom - men sannerlig så gjør jeg det. Vogna har store hjul noe som gjør at jeg kan trille den på en en humpete grusvei/skogsvei uten problemer, den har fire hjul som gjør den stødig og de to hjulene foran kan låses enkelt ved å vri på to kuler over hjulene slik at de står rett frem eller ha de "løse" slik at vogna blir veldig enkel å svinge. Det er ingen problem å kjøre den rundt med en hånd, på vogner med faste hjul må man jo løfte opp fronten for å få svingt. Også har vogna SKIVEBREMSER! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har takket for den bremsen, for kommer du til en bratt nedoverbakke så blir det fryktelig tungt å skulle holde igjen en stor vogn med to barn i. 

Når man pakker sammen TFK blir den også overraskende liten, og siden hardbaggene også enkelt kan klappes flate er det faktisk ikke mye plass den tar. Vi kjøpte stasjonsvogn før jentene kom, men hadde bilen på service et par dager og da brukte jeg min gamle golf 4. Hadde aldri trudd jeg skulle få plass til vogna i den, men det gikk selv ute å klappe sammen hardbaggene ;)

For å ta minusenen så har ikke det vært mange, det ene er kanskje at hardbaggene er små sammenlignet med en singelvogn. Men rart er ikke det, vogna hadde jo blitt himmelstor om den skulle hatt like store hardbagger som en singelvogn. Vi fant faktisk ut at TFK var blandt de to med størst hardbag av tvillingvognene. Her er jentene ti mnd og nå må vi bytte de ut, men igjen er twinsa prematurfødt noe som gjore at vi kunne bruke baggene litt lengre. Jeg trur vel gjennomsnittet man får brukt baggene er 8 mnd, noen enda kortere. Det andre som irriterte meg litt i sommer var at hjulene begynte å pipe, men det var vist bare å fylle litt luft så var det slutt på det ;) 



Dette er en vogn jeg kan anbefale på det sterkeste både til fremtidige tvillingforeldre og foreldre med to tette. Den har alt den trenger. Kjøper du vogna følger det med sprtsdelene, hardbaggene kjøpes utenom, og det spiller ingen rolle om vogna er sort og hardbaggene brune, da får du en brun vogn i nyfødttiden og sort etterpå for skjelettet til vogna har samme farge uansett fargekjøp (sort og sølv). Med hardbaggenede følger det med madrass og fluenetting med uv-lys. Både hardbaggene og sportsdelen har en ekstra solskjem man kan klappe ut. Hardbaggene har en lufteluke med fluenetting på persiennen, og sportsdelenen har titteluke fra persiennen som gjør at du enkelt kan se barna selv om de sitter fremovervendt. 

SE HER! - Jeg tittet innom Babystore.no og til min store overraskelse så jeg at de har sluttsalg på enkelte varer. TFK vogna er en av dem - Du kan faktisk få vogna til KUN 6150 NOK akkurat nå! Lover dere, det er billig da den opprinnelig koseter 8199 NOK, så kan du finne hardbaggene på finn.no til halve prisen som nesten ikke ser brukt ut en gang fordi de kun blir brukt i så få mnd. Da har du MYE vogn for pengene. 

GladMandag

Kjenner jeg bobler av energi i dag, første dagen på jeg vet ikke hvor lenge hvor det faktisk er blå himmel og antydning til sol. Har vært en lang periode nå med dårlig vær og jeg har tenkt hver dag at jeg gleder meg så til soldagen kommer for da skal jeg ut å gå en tur med jentene, har ikke vært like fristende i slaps, snø og regn. 

Vi har som dere kanskje fikk med dere besøk av herlige Tvillingmammaen med sine vakre jentener Celine og Selma. Jeg var vel nesten like spent som Lise-Sophie på hvordan natten skulle gå for de to små på tre mnd. Jeg vet at mine egene har tullet mye når de ikke har vært i sine kjente omgivelser på natten. Snuppene var våknene i timesvis i går på dagen og kvelden, og da klokka var blitt 20 seilet de om i reisesengene jeg hadde slått opp på rommet deres, og jammer har de ikke sovet i sengene sine til klokken 9 i dag morges med kun et par melkemåltider. Det er flinke jenter det. 


Fikk et travelt fang i går, men ingenting er vel bedre en dette:) 

Selv må jeg i dag få lov til å skryte skikkelig av mine egene tuller. Otilie var i seng kl 19 og sov HELT til kl 8 uten å våkne en eneste gang. *Klapper i hendene* Olivia var også eksemplarisk, hun sovnet også klokken 19, men våknet igjen kl 21, fikk litt melk og sov også HELT til kl 8 uten å våkne mer. Hurra. Så utrolig deilig. Vi fikk oss dog en god latter da vi hadde snakket om at vi aldri turte å si "jøss, så flinke jentene er til å sove nå" - For hver gang vi har gjort det har de våknet rett etter. Så her sier verken BT eller jeg noe som helst før dager etter selv om vi tenker på det hele kvelden om jentene er flinke til å sove. Men da klokka var passert 23 klarte jeg ikke dy meg: "gud så bra jentene har sovet nå". "Det burde du ikke sagt" sier Lise og trur dere ikke at nøyaktig et minutt senere kom det gråt fra barnerommet. Heldigvis var det nok bare et forbigående mageknip eller et lite mareritt for det ga seg av seg selv med en gang ^^,

Vi fikk i hvertfall flere timer babykos før jentene tok kvelden og vi "voksene" kunne drikke cola og spise godis i freden og roden ;)



4 helt utrolig vakre jenter <3 

 

Abortere en av to


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder - nyfødtfotografering av speiltvillingene

Jeg er kanskje litt sent ute med dette innlegget. Det er allerede flere som har skrevet om nyhetsoppslaget som sto i nrk.no med overskriften : 

Drar til utlandet for tvillingabort<- Link til nyhetsoppslaget

Men av en eller annen grunn kommer dette innlegget under huden på meg hele tiden, antagelig fordi jeg selv har tvillinger og derfor deler folk det med meg eller tar meg med i sitt blogginnlegg. Om du ikke har fått med deg nyheten så handler det om at kvinner som blir gravide med tvillinger reiser til utlandet, Spania, England eller Danmark for å sprøyte saltvann inn i hjerte på det ene fosteret slik at det dør. Det er kvinner som ikke orker tanken på å få to barn samtidig som da tar livet av det ene fosteret før svangerskapsuke 14 slik at de bare får et barn ved fødselen.

Det er vanskelig å kunne stille seg etisk riktig til denne saken, da vi ikke vet årsakene til hvorfor kvinnene velger å gjøre det de gjør, er det fordi de ikke har lyst på to barn samtidig eller er det fordi de ikke ville klart å få to barn samtidig av ulike årsaker? 

Det som skremmer meg og som ble grunnen til at jeg hang meg opp i dette innlegget var kvinnen som har skrevet i et forum.

" Jeg hører aldri noe positivt med å ha tvillinger, her inne er det bare syting og klaging over hvor tøft det er, så jeg lurer på om det er mulig å ta abort med bare en av tvillingene. Jeg orker ikke 2 på en gang. Jeg har en på 1.5 som også skal tas vare på "

Jeg skjønner ikke hva som får folk til å tru at det er så horribelt å få tvillinger? Selv opplever jeg stort sett daglig, i hvertfall de dagene jeg er utenfor husets fire vegger folk som komme bort til meg. De fleste er veldig fascinert over at det er tvillinger, men det er et spørsmål som alle må stille: Er det ikke slitsomt? 
Slitsomt i forhold til hva da? Sitsomt i forhold til å få et barn av gangen? - Nei, jeg trur ikke det. Det er annerledes! Hva som er slitsomt med to kan være enkelt med en, men hva som er slitsomt med en kan være enkelt med to.
Jeg kan gi et eksempel: å reise på butikken, og få to skrikende babyer samtidig er mer slitsomt for en tvillingmamma en en enlingmamma fordi hun har et sett armer for lite. Å stimulerer en 1-3 åring er mer slitsomt for en enlingmamma enn en tvillingmamma da alt fokuset går direkte på moren som ikke har i nærheten av samme energikapasitet som sin sønn/datter, mens tvillingmammaen kan sette seg på sofen og ta seg en kaffe, mens barnet hennes leker med sin bestevenn, hennes andre barn på gulvet. Et tvillingpar vil alltid ha en trygget med seg når de skal prøve noe nytt, når de skal begynne i barnehage og på skole. Tvillinger er jevnaldrende og er like i utviklingsstadie noe som gjør det lettere for en tvillingmamma å finne passende aktiviteret for dem enn for en mor med to barn med to års aldersforskjell. Det er som mine jenters helsesøster sa: " det er mye mer slitsom med et kolikkbarn enn to uten " - hva man får vet man ikke, men at det er mer slitsomt med to mener jeg er feil. Det er ANNERLEDES.... 

LES mitt innlegg "et hjertesukk fra tvillingmammaen" HER

Jeg må komme med min mening om å fjerne et av to barn kontra en vanlig abort. Jeg kan ikke på noen måte være enig i at det er det samme. Når man tar valget om abort gjør kvinnen dette fordi hun ikke kan få barn, hva som er årsaken hennes til det spiller ingen rolle, ingen blir gravide fordi de synes det virker spennende å ta en abort. De som tar en abort går igjennom noe vi andre ikke kan forså både psykisk og fysisk. Men det å gå inn å ta livet av en av to tvillinger hvor atpåtil begge er to friske og sunne babyer, det synes jeg er forkastelig, nettopp fordi det er kvinner som er klare for å bli mor. Hvordan kan en mor være i stand til å velge bort det ene. Hvem skal man velge bort? 

Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av da jeg fikk spørsmålet : "skulle du ikke ønske du bare hadde fått en?" ble slengt i fleisen på meg, ikke en gang, ikke to ganger, heller ikke bare tre ganger...  I det noen spør om dette switcher hjernen over på -hvem skulle jeg ønske jeg ikke hadde- Det grøsser inni meg, jeg forstår ikke hvordan noen kan spørre. Jeg fikk to, man velger ikke bort en da.

Men som nevt over, det er dumt å dømme om man ikke kjenner til situasjonen.  

Selv lå jeg på intensiven med to mødre som hadde et barn i hendene. Men begge var de tvillingmødre som hadde mistet det ene fosteret under graviditeten. Det gjorde så vondt å høre om disse jentene som ikke klarte seg til å se dagens lys der jeg satt med mine to perfekte små jenter i armene. 
Tårene over jenta som ikke klarte seg og smilet over jenta og gutten som var kommet. Lykken over å ha fått et barn og sorgen over å velge ut en gravstein til den andre. 

Jeg trur at de som blir gravide med tvillinger, trillinger eller firlinger er mennesker som er ment for denne oppgaven. Spørsmålet blir ikke om det kommer til å bli tøft, men: Er du for feig til å ta denne unike muligheten ? 



LES mitt innlegg "Fordeler med å få tvillinger" HER

- Speiltvillingmammaen


Del gjerne mitt innlegg, det er tydelig at folket trenger å høre at det er fantastisk å få tvillinger :) 

Følg SPEILTVILLINGENE på facebook HER 

TvillingTelepati


 


FOTOGRAF: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder  

Telepati - en form for kommunikasjon igjennom tanker og følelser. 

Er det virkelig mulig å kunne kommunisere igjennom følelser og tanker? Mange tenker vel at det er vås, at det ikke finnes noen flere sanser enn de 5 vi alle er kjent med. Ikke vet jeg hva som stemmer, men vi har vel alle opplevd følelsen av at noe ikke er som det skal være før man faktisk havner i situasjonen? Jeg har det slik hver gang en av hestene mine har vært dårlig, det er som jeg vet det lenge før jeg kommer i stallen, og det stemmer hver gang. Ellers så har jeg ikke tall på hvor mange gange BT har enten svart på noe jeg tenkte på eller sagt det jeg skulle si rett før jeg rakk å åpne munnen. De gangene føles det virkelig ut som han har vært i snoket i tankenene mine. Dette handler ikke om å være tankeleser, det skulle jeg gjerne vært noen ganger, men det skjønner jeg er helt umulig for meg. Men intense følelser som kjærlighet, smerte og sorg er kanskje så sterkt at man kan oppfatte det på en nivå som er langt over det som blir sett på som naturlig. ?

Hvis jeg kan oppleve en form for telapati med hestene mine, min bestevennine og kjæresten min, så er jeg ikke i tvil om at tvillinger som er så nært knyttet som to mennesker kan bli opplever slike hendelser oftere og mer intenst enn andre. 

Det er ikke vitenskaplig besvist, så her må man velge å tro på det eller ikke. Jeg ble sittende å lese noen tvillinghistorier om telapati på en amerikansk side og jeg har lyst til å dele litt med dere.

My Friend's Twins

En venn av meg har tvillingjenter som er 5 år gamle. For et år siden tok jeg de med på IKEA. Da vi var i andre etasje ville den ene tvillingen gå til lekerommet i første etasje og den andre ikke. Min sønn tok med tvillingen som ville ned, mens jeg tok med den andre tvillingen og fortsatte å shoppe. I det de andre var ute av synet (og antagelig allerede nede i følge tiden som var gått siden de gikk) stoppet tvillingen som var sammen med meg. Hun kikket intenst som om hun lyttet etter noe. Jeg spurte henne var som var galt og hun svarte: "søsteren min gråter" Jeg hørte ingenting. Ikke lenge etter kom sønnen min og den andre tvillingen tilbake. Som søsteren hadde oppfattet hadde tvillingen skiftet mening i det hun kom til lekerommet og begynt å gråte. 

Across the miles

Min bestemor var enegget-tvlling og flyttet til Australia fra England, mens hennes søster ble i England. En dag, følte hun en forferdelig smerte i den ene armen uten å kunne forklare det. Hun dro til sykehuset, men doktoren kunne ikke finne noe galt med armen. En uke senere fikk hun et brev fra tvillingsøsteren sin som fortalte at hun hadde falt og brukket en arm - den samme armen som min bestemor hadde følt smerten i.

Identical

Jeg trur dette er sant. Jeg er eneggettvilling og vi fullfører hverandres setninger og vi kan i noen tilfeller kjenne hverandres smerter. Da vi var 5-6 år satt jeg inne og så på tv mens min søster var ute og syklet. Hun skadet seg og jeg begynte å gråte og holdt meg for kneet. Det var som en tilfeldig strøm av smerter i kneet. Det skjedde samtidig på samme kne som min søster skadet da hun falt av sykkelen. 

Twin telepathy

Min søster og jeg ble separert på skolen. Det var en dag jeg plutselig kastet opp og i løpet av frimunittet kom min søsters klassekamerat  og informarte meg om at min søster var syk og kastet opp på samme tid som jeg hadde kastet opp. Vi fullfører hverandres ord, vi vet hva den andre tenker og hvis noe skjer med min søster kan jeg føle det. Det er visa versa. 


De sisamesiske tvillingene Abigail og Brittany har hver sin kropp fra magen og opp, men bare en arm hver, fra magen og ned deler de en kropp. Jentene har to hjerter og to hodet med forskjellig personlighet. Hvis du har sett samspillet deres er det unikt, og veldig ofte snakker det helt likt. To stemmer som sier akkurat det samme til tross for at de er to personer. 


Har du lignende historier å dele med meg ?  Eller tanker og synspunkter om dette temaet ? :)

 

 

 

 

 

Kle tvillinger likt eller ikke ?

Dette er et ønskeinnlegg fra leserene mine. Veldig bra at dere spør og ønsker innlegg om ting dere vil lese mer om:) 

Det å kle tvillinger likt eller ulikt havner nok i kategorien "enig om å være uenig". På tvillingforumet på fb har dette temaet vært opp flere ganger. Noen er sterkt i mot å kle tvillinger likt andre kler alltid tvillingene likt. Så det er store uenigheter og for og mot på begge. Jeg kan kun snakke for meg selv, men tar gjerne i mot kommentarer fra andre synspunkter. 

Årsaken til å kle tvillinger uliket er fordi det menes at tvillingene er to forskjellige individer, som også skal behandles deretter. Når man kler de likt er det lettere og ta feil av tvillingene, og tvillingene blir oftere sett på som en enhet i stedet for to individer. 
Jeg personlig liker svært godt å kle jentene likt som dere sikkert har skjønt, men samtidig er favorittene kanskje de antrekkene som er like men med forskjellig farge eller mønster.

Det jeg trur flere tvillingmammaer kjenner seg igjen i er at om man skal kle twinsa ulikt kan man få dårlig samvittighet for at den ene fikk et finere eller bedre antrekk enn den andre. Det er veldig vanskelig  å finne to helt forskjellige antrekk med "lik verdi". Det er i hvertall noe jeg kjenner på. Derfor er det gull med plagg som er like men i forskjellig farge. Problemet med det er at det er svært få plagg som kommer ut i butikken i rosa og lilla eller grønn og blå. Det finnes gjerne en jentefarge og en guttefarge, men jeg vil ikke kle jentene mine i blått^^, 

For alle oss som klær tvillinger likt så er det også så klart fordi vi mener de hører sammen på en annen måte enn et vanlig søskenpar, alles barnedrøm kommer opp i lyset, vi kan kle på "dukkene" våre og få de akkurat så fine vi vil. Jeg synes det er super søtt når twinsa går likt kledd eller matcher med hverandre. Men nei, jeg skifter ikke på begge om en gulper seg ned.

Jeg har også en liten historie som gjør at jeg mener det er fint å kle eneggede tvillinger likt i starten av livet:
En periode hadde vi neglelakk på Olivia for å se lettere forskjell på de. Perioden varte vel i ca 2 uker, og da den var borte innså jeg at jeg plutselig slet skikkelig med å se forskjell og BT hadde ikke sjans, han tok riktig 50 % av gangene og jeg måtte ha de ved siden av hverandre og se tre og fire ganger før jeg ble sikker.  Dette var rett og slett fordi vi hadde "jukset" oss unna med å se fargen på fingrene, og ikke konsentrert oss over de små ulikhetene som skiller de. Det var faktisk veldig ubehagelig. Derfor synes jeg det er fint når de er like slik at jeg kan lære meg forskjell på de uanhengig av fargen på klærne. 

Men jeg trur også det er viktig å kle tvillingene såpass ulikt at det blir lett å skille de for de som ikke kjenner de så godt. Så når de begynner i barnehager kommer jeg til lage forskjeller på de, alt fra forskjellige hårfrisyrer til klær. Når jeg leverer de hos besteforeldre pleier jeg også å kle de i forskjellige farger slik at det blir enklere for de.  Men nå som de bare er sammen med meg liker jeg at de går likt kledd :)

Jeg trur dette er noe man ikke kan sette seg inn i før man får tvillinger selv, og jeg trur heller ingen gjør noe galt om de velger det ene eller det andre. Jeg kjenner mange som klær søsken likt også. Noen ganger kan det rett og slett være økonomisk riktig og mest rettferdig ovenfor barna. 

Sammendraget av min mening: finn ut hva som er rett for deg og dine barn, vi kjenner barna våre best. Som babyer har de ingen stemme, men kanskje ønsker tvillingene å kle seg likt når de kan bestemme selv, kanskje synes de det er helt teit. Jeg trur det er viktlig å høre på deres stemme og la de utvikle seg slik de selv ønsker det, med rammer så klart :) 




(kjøpte nytt ullsett til jentene i dag, fra BarnasHus) 



Tvillingfakta

 

Siden jeg er i situasjonen så vet jeg kanskje litt mer om tvillinger enn gjennomsnittet, derfor ønsker jeg å dele litt av denne fascinerende verden med dere :)

Det finnes eneggede og toeggede tvillinger:
- eneggede tvillinger kommer fra et egg som er befruktet med en sædselle, men som ved en tilfeldighet deler seg til å bli to embryoer (foster i tidlig stadie) Disse tvillingene kalles også monozygote (identiske). 
- toeggede tvillinger kommer når kvinnen har sluppet to egg ved eggløsning og begge eggene er blitt befruktet av hver sin sædcelle. (med unntak at prøverørsbefruktning) Disse tvillingene kalles da dizygote (ikke identiske)
- av alle fødsler i Norge er ca 2 % tvillingfødsler  

Toeggede tvillinger:
- utgjør ca 75 % av alle tvillingpar i Norge
- kan være: gutt & gutt, jente & jente, men ca 50 % er kombinasjonen gutt & jente
- kan vær like ulike som et vanlig søskenpar  
- kan være arvelig
- forekommer oftere ved økt alder (35-39 år) eller overvekt hos kvinnen, ved hormonbehandlig og prøverørsbefruktning. 
- toeggede tvillinger i magen: ligger i hver sin fostersekk og har hver sin morkake, i noen tilfeller kan det se ut som de deler morkake, men det skyldes da at morkaken har grodd sammen. 

 

Eneggede tvillinger:
- utgjør 25 % av tvillingpar i Norge
- er alltid av samme kjønn (med unntak av noen svært få tilfeller)
- har likt DNA
- man kan i noen tilfeller se allerede i magen om man venter eneggede tvillinger, men det behøver ikke være tilfelle: 
- hvis delingen av egget skjer innen de 3 første dagene etter befrukting vil tvillingene få hver sin morkake og ligge i hver sin fostersekk. Skjer delingen av egget mellom dag 3 og dag 8 deler gjerne tvillingene morkake, men ligger i hver sin fostersekk. Skjer delingen av egget mellom dag 8 og dag 14 etter befrukting deler de morkake og havner i samme fostersekk. I noen få tilfeller skjer delingen senere enn dag 14, og det er da det blir skapt siamesiske tvillinger (tvillinger som er grodd fast i hverandre)
- det er kun hvis tvillingene deler både morkake og ligger i samme fostersekk at man kan vite at tvillingene er eneggede med sikkerhet før de blir født. 
-  25 % av eneggede tvillinger er speiltvillinger

speiltvillinger:
- er alltid enegget
- finnes i store variasjoner, de miste speilingene gir utslag i at hårveren går hver sin retning, fødselsmerker på hver sin side og at tenner kommer først på motsatt side av den andre tvillingen
- større speilinger kan være at den ene blir venstrehendt, mens den andre blir høyrehendt.
- de aller største speilingene som tilhører sjeldenhetene er hvor den ene tvillingen får organer som enten er speilet (står feil vei) eller på feil side av kroppen. 

Til slutt en liten "funfact" til alle dere der ute som venter tvillinger:

"det er ikke uvanlig å legge på seg 30 kilo under et tvillingsvangerskap. Det skyldes to babyer, to morkaker og dobbelt fostervann. Men ikke fortvil. Ved tvillingamming, brennes over 1800 kalorier i døgnet, en god del mer enn ved kun et barn. Så ingen grunn til panikk" 

;) 

 

blogglisten_3ec10dece761dab457c0dce9f341e7dc 

 

ER TVILLINGER ARVELIG FOR DEG??

Det er veldig mange som spør om vi har mye tvillinger i familien og som lurer på om det var arvelig for oss å få tvillinger. Andre igjen lurer på om de er arvelig disponert for å få tvillinger. Derfor tenkte jeg å skrive litt om dette da jeg selv har lest veldig mye om det og i tillegg fått mange gode svar av fagfolk på sykehus. Allerede før jeg viste at det var to i magen hadde jeg god viten om jeg var arvlig disponert eller ikke. BT min kjære har nemlig veldig mange tvillinger i hans familie. Både bestefaren og farfaren hans er tvilling. Og bestefaren til BT er enegget tvilling og er en av 8 søsken, hvor tre par var tvillinger. Ganske utrolig! Farfaren hans var toegget tvilling. 
Det eneste jeg viste før jeg ble gravid og satt meg inn i tvillingverden var at tvillinger kunne gå i arv og at det gjerne skjedde hver 2. eller 3. generasjon. Derfor måtte jeg så klart finne ut av hvor stor sjansen var for at min graviditet kunne føre til to barn!

INGEN! Det var ingen ting som skulle øke sjansen for at vi kunne få tvillinger. 

Trur dere jeg fikk sjokk når det alikevell var to der inne? ^^,

 
"Hyss, mamma, Olivia sover" sa Otilie'n min <3

 

Det har seg nemlig slik at det er kun toegget tvillinger som går i arv, ikke enegget. Den arvelige fatoren går ut på at kvinnen slipper to egg ved hver eggløsning, i stedet for et som er normalt. Dermed er det kvinnen som må ha toegget tvillinger i sin familie for at det skal øke sjansen for at hun får tvillinger. Om BT har toegget tvillinger i familien kan ikke det øke sannsynligheten for at vi får tvillinger, men han kan føre genet vidre igjen til sine døtre. Derfor er i terorien våre døtre disponert for å få toegget tvillinger, selv om sannsynligheten her også er liten :)

På sykehuset fikk vi beskjed om at Enegget tvillinger egentlig bare er en missdannelse, den mest perfekte missdannelsen som finnes. Jeg trur jeg heller velger å kalle det et mirakel fremfor en missdannelse personlig. Men det er ingenting som tyder på at enegget tvillinger går i arv.

Det er også en rekke andre årsaker som gir økt sjanse for å få tvillinger:

  • økt alder på kvinnen, damer slipper ofte to og to egg når de blir over 30-35 år
  • p-pillebruk kort tid før  graviditeten
  • hormonbehandling (da slipper man også flere egg)
  • prøverør, taller på flerlingfødsler har gått ned fordi det nå settes inn et eller to egg i motsetning til før hvor det ble satt i flere. 
  • tvillinger fra før
  • høye og overvektige kvinner
  • at kvinnen har født før

Det er i gjennomsnitt litt over 1000 tvillingfødsler i året hvilket utgjør ca 2% av alle fødsler i Norge. Av de er ca 75 % toeggede tvillinger og 25% eneggede tvillinger

 

Hva er det "VERSTE" med å ha TVILLINGER?

Er det noe som heter det verste med å ha tvillinger egentlig? Jeg mener vel kanskje heller at det ikke er så verst ^^, 

Men siden jeg har poengtert de fantastiske tingene med å ha tvillinger i innlegget "et hjertesukk fra tvillingmammaen" og "fordeler med å få tvillinger", må jeg vel nesten fortelle om det som kanskje ikke er like rosa. 
Tja, jeg snakker så klart her om mine barn som har vært to små harmoniske samkjørte babyer fra de kom. Uten kollikk eller andre smerter. Jeg trur etter det jeg har skjønt på andre at tvillinger med kolikk i tre mnd er nesten uutholdelig. Det er jo helt utrolig tungt med en, så da kan man jo bare tenke seg. Heldigvis er jo det noe som går over!
Men her sliter jeg faktisk med å finne ulempene med å få tvillinger, det har kanskje noe med at jeg har valgt å legge vekt på de posivtive og ser derfor ikke like godt ulempene.

Foto: privat, fotograf Kamilla Weiglin

 

Men først og fremst vil det økonomiske komme på banen. Det å få to barn i stedet for et  samtidig blir dobbelt så dyrt hvis ikke mer. Får man et barn eller et barn av gangen kan man arve, med tvillinger blir ikke det like lett, det er ikke så stor sannsynlighet for at søsteren din med eldre barn har en tvillingvogn stående. Det kan hende jeg er litt forfengelig av meg, men jeg synes det er gøy at tvillingene har på seg det samme, jeg er også veldig redd for å gjøre forskjell på de, så da er det lettere å la de gå kledd likt, slik at de blir like fine den dagen! Vi arvet bilstol av søsteren min, og da var jeg også veldig nøye på at jeg måtte finne en som var helt lik. Grunnen til dette var fordi jeg tenkte på om vi skulle havnet i en bilulykke og hvis utfallet på mine barn hadde blitt forskjellig fordi jeg hadde hatt et sete som var bedre enn det andre så ville jeg ikke klart å leve med det. Samme med sengene, jeg vil jo ikke at den ene skal sove dårligere enn den andre fordi madrassen ikke er like god, så da ble de også like :) Vi er heldigvis ikke spesielt opptatt av mote eller at ting må være dyrt, og vi finner gjerne ting på finn, de små rekker jo ikke å slite ut ting før de vokser ut av det. 

Alenetid kommer vel på en nr to, jeg husker jeg for noen år tilbake tenke at jeg var glad jeg ikke kom til å få tvillinger, jeg har ingen tvillinger i familien, så sannsynligheten for at jeg skulle få tvillinger var egentlig så godt som ikke eksisterende. Grunnen til at jeg tenkte jeg var glad for å ikke få to var så klart uvitenheten om det å faktisk få to stykk samtidig, men jeg tenkte at det ikke kunne være mulig å få gitt barnet sitt nok oppmerksomhet og kjærlighet om man fikk tvillinger. Jeg føler faktisk at jeg strekker til og at jeg får gitt de mer enn nok kjærlighet, men jeg kan også kjenne på det de gangene en er våken, mens den andre sover at det er utrolig godt å kunne konsetrere seg fullt og helt om bare en. Og typisk da er jo at midt i alenetiden våkner den andre og vil kose hun også. Koselig er så klart det, men jeg tenker dere skjønner hva jeg mener :) Jeg kjenner nok ikke like mye på det som de som har fått et barn før tvillingene kom, rett og slett fordi jeg ikke "vet bedre", de som har eldre søsken før tvillingene synes de får alt for lite alenetid med tvillingene. 


Foto: privat, fotograf Kamilla Weiglin

Enkelte ting blir vanskeligere, som for eksempel amming - det å få til dobbeltamming er vanskeligere enn enkeltamming, det å klare å få nok melk til to er heller ikke en selvfølgelighet, det er vanskelig å kunne reise noen sted fordi ammingen hindrer, man er helt avhengig av å ha en ammepute for å klare å utføre tvillingamming, og det er ikke sånn at man tar med seg den på kafé! Reise på butikken - heller ingen enkel sak med tvillingbabyer. På handlevognene er det bare et babysete. (jeg vet at noen butikker faktisk har to, men ikke i min kommune) Setter man en baby i sete har man en baby igjen. Da ble mitt alternativ å løfte hele bilsete opp i selve handlekurven. Men da får man kanskje plass til ti matvarer. Haha. Et godt forslag er å bære nr 2 på magen, men jeg har ikke fått kjøpt meg babybjørn eller lignene så det det må jeg kanskje få kjøpt meg:) 

Flere steder er ikke tilrettelagt for tvillingvogn, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har satt med fast i mellom klesstativer eller ikke kommet inn på steder fordi dørene er for smale. På offentlige plasser er man jo egentlig pliktet til å ha store nok åpinger slik at rullestoler og vogner skal kunne passere uten problem, men det blir ikke alltid tatt hensyn til.

Når man lager noe så må man alltid lage ting TO ganger! Haha.. Det er kanskje en skikkelig fillesak, men om man bestemmer seg for å prøve og strikke et plagg så er jo det veldig gøy når man starter og suuuper gøy når plagget er ferdig, det er ikke like moro å begynne helt på nytt igjen og lage akkurat det samme en gang til :P Haha, jeg har tenkt mye på dette siden jeg syr klær til jentene. Det er jo så gøy å lage det første plaggen, men ganske kjedelig å lage plagg nr to helt likt :P 

Heldigvis er det å få tvillinger en så stor gave og det gir så mye glede at alt det "negative" blir tåkete i den rosa skyen...

Tja, det var vel det jeg kom på i farta, om det er noe du lurer på er det bare å fyre løs :)

Ha en strålende helg kjære lesere! <3


Venter du tvillinger/baby? Dette trenger du..

Det har vært noen tvillinggradive kvinner som har ønsket seg en liten oversikt over hva de må ha nor tvillingene ankommer den store verden utenformammahula. Så nå kommer endelig innlegget, og jeg ser at selv om du venter et barn så er de det mike mye av disse tingene som kanskje bør stå på listen over ting som bør handles inn. 

Nr 1 vil jeg anbefale alle som vet at tvillinger er i anmars å starte forbredelser tidelig. Blås i hva andre mener om at det er for tidlig å gjøre klart barnerom, eller at det betyr ulykke å kjøpe vogn før barna er født. Et tvillingsvangerskap regnes som et risikosvangerskap, og før du aner det er du kanskje sengeliggene og immobil, da får du ikke gjort noe og du blir liggende å bekymre deg for det som burde vært gjort og synes synd på han du bor med som må fikse resten. Dessuten er det litt vanskelig for oss kvinner å overlate shoppingen til mannfolk, vi liker å ha en finger med i spillet ^^, 

Dette må du ha! 

1: seng, en til hver av de, med madrass, tisselaken, laken, dyne, (pute) og trekk til. (her kan du se hvordan jeg rer opp sengen)
 Jeg anbefaler å legge de nyfødte tvillingbabyene sammen de første nettene for å se hvordan de er sammen, de har delt mammahuset hele sitt startende liv, og ofte roer tvillinger seg best og de kan fortsette å ha denne nærheten fra hverandre. Andre igjen vekker hverandre og da er det langt bedre at de havner i hver sin seng, evt på hvert sitt rom, dette må man se ann fra tvillingpar til tvillingpar.

2: noe å sove i på dagen om du har plass. For de som får et barn ser jeg at det er veldig vanlig med en vugge. Det finnes tvillingvugger, men det er ikke så veldig lett å få tak i, kjøper man den ny koster de skjorta. Vi valgte denne løsningen: en lekegrind. Hvis jentene er vandt med det fremfor en vugge roer de seg lett også her uten å måtte bli vugget i søvn.
Lekegrinen er også ypperlig om man har dyr og ønsker å få barna litt opp i høyden, bort fra hår og smuss, og den er veldig fin å legge de i om man skal ta seg en rask tur i dusjen.



3. Vogn. Finn en vogn du føler passer deg, vi valgte TFK Twinner Twist Duo og er strålende fornøyd, den er lett å trille, svinge og har håndbrems, vi har ikke rukket å skifte til sportsdelen enda så kan ikke si så mye om den, vet det er en del som ikke har vært helt fornøyd med løsningen på sportsdelen. Til vognen trengs det jo også dyne/voksipose og det du måtte ønske. Vi har saueskinn i bunn og dyndyne + vogntepper som oldemora til twinsa har strikket :) + litt lek



4: Om du har bil, bilstol med isofixbase, isofixbasen er så klart ikke livsnødvendig, men det gjør hverdagen litt lettere når man slipper å feste bilsente med beltene hver gang de skal ut og inn. 



5: Vippestol, virkelig en investering jeg anbefaler alle, når de begynner med grøt må de sitte et sted hvor du ikke åler seg avgårde eller krisser til alt med grøten de absolutt må kline med :) Vippestoler skal ikke brukes annet enn ved måltidene etter legers og fysioterapeuters anbefalinger, det er viktig å følge dette slik at man ikke hemmer barnets motoriske utvikning. Jeg setter de i stolene når jeg går å lager mat, og setter de forran peisen eller et barneprogram med masse farger. Da sitter de der så blide som to solen og kikker og spreller og skravler mens jeg lager i stand maten, i stedet for at de skal ligge på gulet og bli super sinte fordi de er sultene og i tillegg at jeg blir borte. :)




6: Stellebord, med de nødvendige tingene, kluter, håndkler, kremer, såper, bleier, termometer osv

7: en babygym, babyene trenger et sted de kan utfolde seg og øve opp motorikken for å gripe, rulle, kryte og krabbe. Mine babyer er noen skikkelig gulpebabyer så vi har en matte som det er lett å tørke av, med en annen babygym som vi har satt ned på matten da vi kan pusle ut noen biter :) 



Dette var de store tingene, resten tar jeg på rams ^^, 

8: Babycall, man må kanskje ikke ha det om man bor i et lite hus eller en liten leilighet, men det den er veldig fin fordi den kan spille musikk og den vi har nå lager også stjernehimmel. Jentene elsker å ligge og lytte og titt til de sovner, de svoner veldig fort med den på og det er lite gråt. Jeg er helt avhengig. 


 

9: flasker, (smokker) 
10: dobbel-ammepute om du venter tvillinger
11: vannkoker (anbefalt med en som kan stoppe på 40 grader)
12: ved flaskebarn kan du spare tid med flaskesterilisator, da er det også nødvendig med mikrobølgeovn
13: uroer, over seng, krybbe, stellebor for eks, da har barna noe å se på, og det liker de svært godt :)
14: tørketrommel, (det blir myye vask)
15: gulpekluter, ihvertfall om du får like gulpete babyer som meg :)
16: nesesug om de blir tette i nesa
17: dobbel elektrisk brystpumpe, kan anbefale medela sin.
18: balje eller noe som babyen kan bade i om man ikke har badekar
19: stellebag, dette kan være en hvilken som helst bag, er ikke vist å kjøpe en som heter stellebagg til 1000,- når man kan få en like fin til 300,- 
20: klær og slik så klart, men husk at om du har mange gode mennesker rundt det, så får man masse i de minsste størrelsene som gaver ved fødsel, så ikke hand for mye av dette før de vet hva du trenger

Om det er noe du føler manger, legg igjen en kommentar så fører jeg det på :D  

 

Prematur / For tidlig født !

Tvillingjentene min er prematurfødt, de kom 7 uker og 5 dager før den anslåtte termindatoen! Pga dette lærte jeg mye om premature barn og ønsker å dele litt av mine erfaringer med dere! 

 

Babyer som blir født før den 37.svangerskapuke regnes som premature barn! (et svangerskap ligger normalt på 40 uker + - ) 
Men det er forskjell på hvor prematur babyen er, ettersom hvilke uke babyen blir født i! Babyer som blir født helt ned til uke 23 blir forsøkt reddet om foreldrene ønsker dette! Jeg synes oppriktigtalt det er galt og gi det slikt ansvar til foreldrene, legene burde vurdert ut i fra barnets tilstand om det faktisk var i stand til å overleve.  Hvilke mamma og pappa vil vel ikke prøve å redde sitt barn? Jeg hadde helt klart bedt legene gjøre alt for at barnet mitt skulle overlevd om det hadde blitt født så tidlig! Men det vi glemmer er hvilken enorm påkjenning som må til for at disse barna skal overleve! Det er langt verre enn vi kan forstå, en engelsk studie viste at 9 av 100 babyer født i 23. svangerskapsuke overlever, av de er det et barn som vokser opp men en frisk helse. De 8 andre får forskjellige lidelser de må leve med hele livet (celebral parese, er en av de vanligste). Er det slik at vi går for langt? at den egentlige grensen for å faktisk kunne klare å redde et barn burde vært fra uke 24? Mange land redder ikke babyer som blir født før den 24.uken. Det er et vanskelig tema, men om vi hadde vist hvor mye smerte som blir påført disse babyene som er så små så ville vi kanskje latt være! Naturens grense er virkelig nådd! 

Barn som blir født fra svangerskapsuke 24, blir uansett forsøkt reddet fordi det er en langt større sannsynlighet for at de overlever! Men her også er det mange lidelser som kan følge barnet, dårlig syn, hørsel, celebran parese, ADHD, konsentrasjonsproblemer, vektproblemer, fordøyelsesproblemer mm. Jeg synes det er fantastisk at vi i dagens samfunn kan redde små fortidligfødte barn, men vi kommer nok aldri til å få til 100% feilfrie resultater. Hadde det vært opp til naturen, ville ikke disse babyene overlevd. Selv ikke mine to små babyer født i uke 32 ville overlevd om det ikke hadde vært for det fantastiske legesamfunnet vi i dag lever i! 

For hvert år blir legene enda mer dyktig, og nye forskinger og apparater kommer, dette har ført til at langt flere premature barn vokser opp uten noen større påkjenninger og risikoer for lidelser enn terminfødte barn!

Jeg spurte på sykehuset om de viste hva som var årsaken til disse "bivirkingene" av fortidlig fødsel. Funksjonsemmninger og celebral parese oppstår ofte av at babyen får for lite surstoff til hjernen som nyfødt, eller at det oppstår væske/blødnings-ansamliger i hjernen. Slike plager som dårlig syn, dårlig hørsel, og konsentrasjonspromlemer har de funnet ut at skyldes stress, for mye lys og for mye støy under de risikofylte ukene som barna skal vokse seg så store at de vil klare "seg selv". Derfor har sykehusene blitt mye flinkere til å ha dempet lys og ikke ha for mange babyer for tett opp i hverandre. For det er nemlig slik at alle premature babyer ligger med apparater som måler puls og oksygenopptak, om en baby glemmer å puste, går alarmene, så om det er mange barn, kan det være mye uling og støy rundt dem, som fører til stress. 

De sa på sykehuset at den magiske grensen for at pramaturbabyer vil klare seg uten ettervirkninger er om man klarer i passere 30 svangerskapsuker, og at babyen veier mer enn 1 kilo. Da er det stort sett bare spise- og pustehjelp de trenger i noen uker før de er blitt såpass sterke at de overlever uten sykehushjelp. 



Jentene mine ble født 32 uker og 5 dager inn i svangerskapet. De veide 1775gram  og 1870gram da de kom til verden! Jeg viste at mange tvillingsvangerskap ender med fortidlige fødsler, men jeg hadde sett for meg at jentene skulle komme i uke 37. Det hadde jeg bare på følelsen av. Jeg trudde ikke på at de ville komme så tidlig som de kom, de holdt på å komme ut i uke 26, men heldigvis stoppet det opp! Da var jeg veldig bekymret og leste mye om premature barn. Da jeg hadde passert uke 30 var bekymringne mine borte, og to uker senere satt jeg med de to vidunderene som skulle vært i magehusen i armene mine! Det var ikke før de allerede var kommet jeg innså at jeg måtte bo på sykehuset fordi jeg hadde fått barn som aldri hadde overlevd om jeg hadde tatt de med hjem!
Det å bo på sykehus er speiselt, du får masse tid til å tenke og bekymre deg, samtidig som du er blandt de flinkeste i Norge, ja kanskje verden som passer på babyen/e deres! Selv om det var helt fantastisk å se de hadde jeg også lyst til å gråte fordi de ikke skulle vært født. De var så små, de var så hjelpesløse, og det føltes ut som det var ledninger over hele dem! Vi fikk ikke lov til å kose med de hele døgnet fordi de måtte hvile og være i fred uten ytre påvirkninger. Der kunne jeg bare stå å se på de små som lå helt inntil hverandre og sov! Plutselig stoppet de å puste, og vi måtte "vekke de til liv" igjen ved å kile de litt på magen. Da kom de på sin livsoppgave igjen, nemlig å la lungene fylles med luft! Jeg lurer på hvor mange ganger dette skjedde, men la meg si at det var rundt 10-20 ganger i døgnet de første dagene.
Pramature babyer klarer/orker heller ikke å spise, de ville sultet om det ikke hadde vært for sonden som ga de melk rett ned i magesekken. Det var ikke noe gøy å bytte denne sonden annen hver dag, teip som luget i de veldig hårete ansiktene og ubehaget av å få slangen ned igjennom nesen igjen! Jeg kommer ikke til å glemme de små lave skrikene, som knapt kan kalles gråt, men som var det.
Jeg vet ikke hvor mange ganger de ble stukket i foten for blodprøver, så lei seg :( Heldigvis har noen funnet ut at sukkervann virker smertestillende, så de gråt ikke lenge!




En dag kom kegen inn og skulle ta ultralyd av hodene deres, "det er ikke uvanlig at pramaturfødte babyer har blødninger i hjernen", jeg svettet og svettet, ikke bare et barn, men to barn skulle sjekkes. Så lang tid det tok, jeg hadde lyst til å gråte, antagelig mest fordi jeg bare var så hormonell og sliten og redd av uvitenheten! Helt normalt var det! Ingen væskeansamlinger hos noen av de!

Andre ganger hadde jeg lyst til å begynne og gråte om de ansatte hadde tatt stell før tiden stellet egentlig skulle foregå, jeg ville jo være med å ta stellet hver eneste gang på babyene mine! 
Verst var det da jeg kom inn og jentene var lagt i lysbehandlig med bind rundt hodet, og uten noe annet en en bleie på deg, de likte definitivt ikke å ligge så nakene, så de gråt med sine ykelige stemmer og klamret seg til hverandre!

I etterkant har jeg forstått viktigheten med det som var på sykehust, og jeg kjenner at jeg bare er veldig takknemlig for at vi fikk de ukene der inne (3 uker bodde vi på sykehuset)! Hadde det ikke vært for dem hadde vi ikke hatt to så nydelige jenter som vi har i dag! Hadde det ikke vært for dem hadde vi ikke kommet hjem som førstegangsforeldre til to stykk samtidig så modige og så trygge i foreldrerollen! Takket være dem hadde vi fått inn de gode rutinene og synkroniseringen av jentene før vi kom hjem! Ja, takk, SIV, for all den støtten dere ga oss! 




<3 Mye på hjertet denne gangen <3

SYNKRONISERTE Tvillinger!!

"Vi har synkroniserte tvillinger" pleier vi ofte å si, når noen lurer på hvordan vi får til det å ha to på en gang!
Hva betyr det at man har synkroniserte tvillinger ? Det ligger i ordene, de er synkrone, de gjør de samme tingene samtidig. Eks: de får alltid mat samtidig




Mens jeg gjorde min "research" på tvillinger da jeg gikk gravid, gikk rådet om å få tvillingene synkroniserte igjen og igjen! Dette skulle vist være viktig å få til om man ville ha en god opplevelse med det å få to i slengen, sa folk til meg.
Det var veldig greit å få vite dette i forkant slik at vi var innstilt på hvordan vi skulle planlegge dagene når jentene kom ut fra mammahula.
Grunnen til at det skulle være så viktig å få tvillinger synkroniserte var at dette var den eneste måten å få tid til å kunne slappe av, ta seg en dusj, få spise i ro, og ta seg av alle husmoroppgavene når barna sov. Hvis man har barn som mine tvillinger som spiste hver 2. time de første 3 månedene og jeg skulle gitt de mat annen hver gang, så hadde jeg bokstaveligtalt sittet med puppene ute hele døgnet, og jeg kunne ikke fått gjort noen annet enn å kanskje flydd på do i mellom slaga.  


(ta treningen samtidig også. haha. Så slitene at de sovnet midt i trimmen)

Men hvordan få tvillingene til å bli synkrone?

Kortene ligger i matingen, siden babyer gjerne sovner mens eller rett etter de har spist seg gode og mette. Så jeg hadde bestemt meg lenge før jentene ble født at jeg skulle prøve å få til dobbeltamming (det kan du lese mer om her) For siden jeg ville amme de om jeg fikk nok melk måtte jeg jo også dobbeltamme for at de skulle få mat samtidig. Dobbeltamming ble det. Jeg fikk muligheten til å fullamme de i 3 mnd, etter det har de fått morsmelkserstatning i tillegg til morsmelk. 

Jeg vet at mange tenker at de ønsker å amme et og et barn fordi de ønsker alenetid med barne sitt! For meg er dette tull, jeg trur faktisk ikke babyen tenker over at du gir mat til søsteren eller broren på den andre puppen. Jentene koser seg like mye i tvillingstillingen som i den vanlige ammestillingen over brystet. Dette er jo en vanesak for babyen og er det det den er vandt med er det dette som er kos. Jentene ligger fremdeles inntill kroppen min og de sovner til puppen stadig. For min del føler jeg heller ikke at jeg "misser" alenetid ved å dobbeltamme. Jeg ser på det slik. Jeg passer på begge barna mine, så de har det trygt og godt, de elsker å ligge inntil meg, jeg slipper å la den ene ligge alene. Når jeg fester blikket på det ene barnet mitt så faller alle tanker som ikke omhandler AKKURAT henne bort. Det er kun denne fantastiske jenta som er synet mitt jeg tenker på. Jeg drømmer meg helt bort i hvor heldig jeg er som har henne, og hvor unik og verdens vakreste akkurat hun må være. I neste øyeblikk har jeg flyttet blikket over til min andre datter, og da er det kun hun som er i mine tanker, og jeg tenker hvilke heldig menneske jeg er som får lov til å være mamma til det mest perfekte skapte mennesket på denne jord. Så ja, om man først har to så klarer man å fokusere og nyte hvert enkelt barn selv om den andre også er i nærheten. Dette skjønner jeg er vanskelig å forstå for de som ikke har opplevd dette selv, og jeg hadde heller ikke skjønt dette før jeg fikk oppleve det selv.  


(gode og mette etter mat, ser det ikke koselig ut) 

Om man får til å gi tvillingene mat samtidig om det er fra pupp eller flaske vil de gjerne også sovne samtidig. Når de våkner er litt uavheng av hverandre her i huset. Men vokner den ene og det er tid for mat så stryker jeg lett på kinnet til nr to så hun også våkner for å få i seg måltidet sitt.. Om bare den ene våkner etter en veldig kort napp er det som regel bare en drøm og hun sovner fort igjen, hvis ikke tar jeg henne med opp og får den omtalte alenetiden med henne! Dette er så klart veldig kos!! 

Det morsomme er at flere ting følger på når tvillinger blir synkrone. Av en eller annen grunn så får de også ofte avføringen på AKKURAT samme tidspunk! Er ikke dette rart?! Som oftest skiller det jo noen få minutter, men opptil flere ganger sitter de og trykker det de kan helt på likt. Hver gang ler jeg meg skakk og de ler like herlig de også fordi de sitter der og seg på meg! Ja, jeg har faktisk tatt bilde av det


Det går ikke ann og ikke le av dette synet. Det er nesten jeg trur at de kommuniserer på et usynlig språk og teller: en - to - tre - PRESS! 

Enda rarere er det at de gangene de gjerne bæsjer seg ut av bleien, skjer dette på begge to også samtidig! 




Så min konklusjon på å ha synkroniserte tvillinger er: "det er nesten som å ha en baby, bare at jeg må skifte på to, og ha dobbelt opp av alt, det er i hvertfall ikke dobbelt så slitsomt som å ha en baby som mange tror" :)

Jeg rekker å dusje og sminke meg hver dag, og som dere kanskje har sett så rekker jeg faktisk å sy klær til jentene mine samt blogge i tillegg.. Men det skal sies at jentene er flinke til å sove, og de har opptil 4 lange lurer i løpet av dagen selv om de snart blir 6 mnd gamle :D

Ha en fin dag!  

 

Fordeler med å få tvillinger?

En av mine lesere lurte på om jeg kunne skrive et innlegg der jeg forteller om fordelene med å få tvillinger. Jeg er sikker på at man ser det øynene vil se. Hvordan man legger tankegangen er veldig viktig, og jeg husker en god venninne av meg sa: "det virker nesten som det er bedre å få to i slengen når jeg snakker med deg" Hun har jo også så klart fått lyst på tvillinger etter at jeg var så heldig å få det. 

Tja, bedre og bedre! Det kan jo bli et stort argumentasjonsmoment, det ser jeg også. Men det er derfor jeg sier at det er øynene som ser som bestemmer hvilke negative og hvilke positive sider man finner. Og så handler det da om hvor mye de blir vaktlagt. 

Den dagen jeg fikk vite at det bodde to inni meg og ikke en som jeg var forbredt på klarte jeg egentlig bare å tenke på de negative konsekvensene. Økonomi, ny bil, farer ved svangerskapet, kom jeg til å klare og ta godt nok ansvar for to på samme tid, osv osv. Så jeg skjønner godt at mange utenforstående finner de negative sidene med å få tvillinger. Det var ikke før dagen etter jeg hadde fått tvillingsvaret at jeg klarte å legge om tankegangen min og tenke positivt 

"DETTE SKAL GÅ SÅ BRA! TENK AT JEG HAR TO VIDUNDERE INNI MEG!" - Gikk jeg og sa til meg selv den dagen. Jeg til og med ringte min kjære BT og måtte fortelle han at dette kom til å gå bra, noe han hadde sagt til meg hele gårsdagen (han er en veldig rolig type av natur, og var den som måtte trøste meg og si at dette kom vi til å klare de første timene etter sjokket)

Det første som slo meg var tanken på at de alltid ville ha hverandre, tenkte på gleden av å alltid ha en hånd å holde i når de skal utforske skumle steder, eller alltid ha en lekevenn selv når mammaen og pappaen kanskje er litt slitene og trenger seg en liten kaffe på sofaen.

Gleden av at jeg er sikker på at de får et søsken selv om jeg kanskje ikke kan få flere barn 

Så fant jeg ut at permisjonen er lengere, dette var også en opptur for meg, ikke fordi jeg ikke liker å jobbe, men fordi jeg synes det er tidlig å sende barn i barnehagen fra de er 10 mnd gamle. Jeg vet at mange er nødt til å gjøre dette, og jeg skjønner det. Men jeg ble veldig glad av at jeg kan få ha de hjemme litt lengre. Det er ikke snakk om allverdens, men 5 eller 7 uker ekstra for hvert ekstra barn man får, avhengig om man tar ut 80 eller 100 % permisjon.

Når et barn er fylt 1 år, får man kontantstøtte av staten om man velger å ikke ha barnet i barnehagen. Fra barnet er 12- 18 måneder får man 5000,- per barn og fra 18-24 månder får man 3303,- per barn. Det koster mer å ha et barn i barnehagen for staten, så disse pengene er ment som en liten hjelp om man ikke får barnehageplass, eller ønsker å være hjemme eller sette sine barn hos dagmamma evt. Det er ikke så mange som har muligheten til å være hjemme 100 % med barnet sitt for 5000,- i mnd, men i og med at vi har fått to, så blir jo den satsen også dobblet. Det betyr at vi får 10 000,- i mnd for å ha tvillingene hjemme. Og i min situasjon er dette nesten like lønnsomt som at jeg begynner i jobb igjen og i tillegg betaler barnehageplass. Jeg vurderer også å bli dagmamma for et barn til da jeg trur det er viktig for tvillingene å bli sosialisert med andre barn. Jeg kommer også til å ta med jentene i åpen barnehage som vi er så heldige å ha her i Re kommune! 

Mamma og svigermor har også funnet en veldig fin fordel med tvillinger! De trenger aldri å krangle om hvem som skal få bære og kose med barnebarnet sitt, for de tar bare en hver ^^, 
Dette merket også vi da vi lå på sykehuset de tre første leveukene til jentene. BT tok stell og mating på en og jeg på den andre. Hos de med et barn, måtte faren gjerne sitte å se på mens mor gjorde alt, og det ble noen timer med stell og mat, så det ene paret vi kom i god kontakt med var enig med tanken vår på at det så litt kjedelig ut å bare se på ^^,  


Også til slutt så var det dette med å være to som babyer! Jeg er helt sikker på og har fått det bekreftet fra mennesker som jobber mye med barn, at tvillinger faller lettere til ro fordi de finner trygghet hos hverandre. Jeg har alltid kunnet legge fra meg jentene et sted og de har sovnet hvor som helst. Jeg har sett at mange av de babyene som ikke er tviling trenger tryggheten fra foreldrene eller et annet menneske for å falle til ro. Det er jo ikke så rart det, babyer elsker oppmerksomhet, og de elsker å kunne ligge på brystet og høre hjerteslagene, kjenne varmen som blir utgitt  og pusten i nakken fra mammaen sin (eller en annen). De har jo bodd 9 (i mitt tilfelle 7) mnd i magen hvor det aldri var kaldt og de hørte en masser av lyder fra tarmene og pulsen som slo. Det er jo slik babyer roer seg, og jeg er sikkert på at tvillinger finner disse trygghetene hos hverandre. For fra dag 1 har de klart og krype inntil hverandre og sovnet med nese mot nese og en hånd som passer på at den andre er nær <3 

Vil bare legge til at det er slik jeg ser på fordelene med å ha tvillinger, andre har kanskje helt andre oppfatinger og meninger. Vi har alle rett på hver vår måte :) 

Fikk inn mange gode fordeler fra andre tvillingmammaer som jeg slenger på: 

- dobbelt opp med kjærlighet
- en fødsel, to gevinster
- gleden av hverandre, lekekamerat
- trygghet i å alltid være to (barnehagestart, skolestart, nye aktiviteter osv)
- de lærer å dele, lærer å vente på tur  
- har hverandre når de er på overnatting hos besteforelse og andre
- mor og far kan velge å ta ut permisjon samtidig (koselig)
- slippe å "forlate" barnet i barnehagen, det blir jo ikkke forlatt, men har med bestevennen sin
- alltid en lekekompis med på tur
- får godt utbytte av to for 1 tilbud
- pappaer slipper mye lettere til og får være med på morroa.
- tettere og bedre oppfølging i svangerskapet
- dobbelt så mange kos og smil
- hvordan de leker sammen, slik at mor man lage mat, vake ol, uten at barna skal kjede seg, men heller leke som ingenting

<3  

Et hjertesukk fra tvillingmammaen

Jeg ønsker å dele mitt lille hjertesukk som jeg la ut på Facebook-profilen min for noen uker siden. 

her er det:

 


Hva gjør dette bildet med deg? Til alle dere som lurer: NEI, vi synes ikke det er tøft å være tvillingforeldre! NEI, vi synes ikke det er slitsomt! NEI, vi skulle aldri ønske at vi bare hadde en av gangen! 
Det som er tøft og slitsomt er alle dere som lurer på hvor ille det må være og som selv er så fryktelig glad for at det ikke er dere som ble foreldre til to samtidig!
Nå har vi forsvart oss selv og tvillingene siden graviditeten og vi vil bare fortelle dere: Vi er de HELDIGE! Vi feller dobbelt så mange gledestårer, vi får dobbelt så mange smil, vi får dobbelt så mye lykke og vi får dobbelt så mye kjærlighet i våres liv! 
Tenk over det du sier! Vi er lei av at dere skal synes synd på oss, vi er lei av at dere trur det er slitsomt! Vi synes det er FANTASTISK... 



Det har seg nemlig slik at gjennom graviditeten og også litt i etterkant, så har jeg og BT (samboer) følt at vi har vært nødt til å forsvare oss selv ovenfor at vi skal få tvillinger. Det høres kanskje veldig merkelig ut for noen. Men på et tidspunkt under graviditeten min følte jeg at folk omtrent kom bort for å kondolere meg. Det var så mye negativitet som kom ut av folks munner at jeg var redd for hva jeg hadde i vente. Jeg forsvarte barna mine i magen som ikke hadde gjort urett mot noen. 

Alle som har vært gravide vet at mange fremmede kommer bort og snakker med deg pga struttemagen, og da jeg sa at det var to inni der, var det ufattelig mange som klarte å lire ut av seg setninger som:

"oi, stakkar deg, det blir ikke lett"
"så gøy da, men jeg er veldig glad det ikke er meg"
"jeg skjønner ikke at du takler det så bra, hadde det vært meg hadde jeg grini enda"
"oi, er det ikke ganske stor sjans for at en eller to blir født syke"
"haha, ja da skal du få nok å stri med"
"da er det bare å grue seg til nattevåk"
"det er deilig så lenge de er i magen, bare vent til de kommer ut"

Hvordan i allverden kan foreldre som ikke har tvillinger påstå hvordan det er å få to i slengen? Samboeren min sa til meg etter en fest da jentene våre var 3 mnd gamle: "jeg lurer på hvor grusomme alle andres barn er jeg, siden folk trur det er så forferdelig å få to i slengen?" Og når min samboer legger merke til negativiteten så er det ikke sånn at det skjedde én gang! 
Det er ikke så veldig hyggelig når folk snakker til deg og sier, så hyggelig, også slenger de på: jeg er glad det ikke er meg! Det er da jeg lurer på hvorfor de er glad det ikke er dem, og skjønner de egentlig at det er meg som står rett forran dem de snakker om!?

Jeg deler dette fordi jeg vet at VELDIG mange flerlingforeldre har det på samme måte. Senest i går var det ei tvillingmamma som delte dette innlegget på fb:

"I dag var vi i byn med jentene og hadde vært på cafe, da vi går ut kommer det en mann å sier: ååå 2 stykker, så heldige dere er. Da blei jeg glad, for som oftes får jeg høre : tvillinger, ååå det må være slitsom, eller du har mye jobb "

Hvis du også leser kommentarene under innlegget jeg postet på fb (her) ser du også flere fleringforeldre som gir eksempler de har fått. 

Jeg tror INGEN har sagt slike kommentarer for å såre, men når du møter på den 5. den dagen så er det ikke like moro. Det var så klart mye verre å høre da jeg var gravid, siden jeg da ikke kunne fortelle hvordan det faktisk var, jeg måtte bare forsvare meg så godt jeg kunne med setninger som: "men tenk hvor mye glede de får av hverandre". Nå er det lettere for jeg kan bare si til de som undrer over hvor ille det må være at det er helt fantasisk og være tvillingmamma, jeg elsker det. Tvillingene mine har fra dag 1 roet seg med hverandre, hvilket betyr at de har vært veldig rolige og harmoniske, noe jeg er sikker på skyldes fordi de har sine primærbehos hos hverandre. Trygghet gjennom pusten, hjerterytme og kroppsvarmen fra hverandre <3 

Det som gjør meg så glad er å se hvordan budskapet mitt spredte seg på FB. Jeg vil takke de over 2200 som likte bildet mitt <3  

#tvilling #tvillinger #hjertesukk #barn #famile #mamma