Baderommene tar form

 

HOLDT PÅ Å SAFE, FRAMFOR Å VELGE DET JEG LIKTE 

Like før jul fikk jeg besøk av ei venninne som også er interiør arkitekt. Jeg trengte hjelp til bad, og det sårt! For meg har badene uten tvil vært det aller vanskeligste. Det er de dyreste rommene, og de rommene det er vanskeligst å gjøre endringer på senere.

Jeg har gått fram og tilbake, lyst eller mørkt, flis eller malt. Det er ufattelig mange valg å ta, og jeg endte faktisk opp med å kjøre noe midt i mellom. En bad som verken var lyst eller mørkt – det føltes tryggest ut.

GOD HJELP FRA ET PROFESJONELT ØYE

Marthine (interiør arkitekt) hjalp meg heldigvis med å se hva jeg faktisk tiltrekkes av. Det gjorde hun så enkelt at hun viste meg to bad, et lyst og et med mørke flis. Jeg var jo ikke i tvil, de mørke badet sang til meg. Som hun sa: “Du vil få et veldig fint bad om du går for de lyse flisene, men med de mørke flisene vil det hvite badekaret og og vaskene poppe fram i rommet!” Det er jo også noe med at det mørke gir meg assosiasjoner til et deilig spa, og det er akkurat den følelsen jeg er på let etter.

En annen viktig ting som Marthine sa til meg da jeg lurte på om jeg skulle flislegge noen vegger, men ha andre vegger i malte flater, poengterte hun noe jeg selv aldri hadde tenkt på. Badet vårt har veldig mange vinker, som i seg selv skaper et moment, så å bruke en masse ulike materialer kan virke mer rotete enn harmonisk.

Da jeg så vidt ymtet innom at jeg hadde lurt litt på å ta inn litt historiske gamle planker på badet, ble det hallelujastemning, og jeg er så glad for denne hjelpen jeg har fått. Nå er jeg helt trygg i meg selv på hvordan badet til slutt skal se ut. Det blir nisje og badekar og hyller i historisk treverk med lys her og der, og det blir treflis i dusjen og mørke stilige fliser, sammen med hvit porselen og krom detaljer.

FLISVALG

Neste steg ble derfor å finne de rette flisene. Jeg var blitt anbefalt å gå til Bella, midt i Tønsberg sentrum. Der kom jeg inn til de to mest inspirerende og energiske kvinnene jeg har møtt på lenge. Jeg som ikke trodde at min interesse lå i stein, innså nå at nettopp stein hadde overtatt all min hjernekapasitet. Da jeg forlot butikken over 2 timer senere lå det fliser over alt etter meg og jeg omtrent hoppet bortover gata, fordi jeg ENDELIG følte at badene faktisk skulle falle på plass til slutt.

La meg presentere inspirasjonsbilder til hovedbadet vårt. Bildene har jeg hentet ut fra bella.no og Grohe.no

 

LILLEDOEN 

På lilledoen blir det tre malte vegger, og flis på gulv og veggen bak toalett og servant. Dette badet har jeg også lenge lurt på hvordan fliser jeg skulle velge. Helt til jeg falt pladask for den ene utstillingen inne hos Bella.


Se denne utstillingen i butikken 😀 Bildet er fra Instagram kontoen @bella_tonsberg

Det blir jo ikke et så kult badekar inne på lilledoen vår, da kunne vi ikke hatt noe annet, men jeg tror disse flisene kommer til å stå i god stil sammen med de litt rustikke og hjemmelagde baderomsmøblene jeg har laget. Gjett om jeg gleder meg!

 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Dagstur til København i morgen

Reklame | Ellos

Nye favoritter i klesskapet – klærne jeg har på meg er fra Ellos.


Med rabattkoden: 415414 – får du 30% rabatt på dyreste vare på ordinære priser + 40% rabatt på salgsvarer. (Gjelder dame-, herre-, og barneklær, men ikke varer markert med “kampanjepris”)

– Gå til butikk her 

Skjelver nesten 

Jeg kjenner nervene sitre i kroppen, i morgen skal jeg en svipptur innom København for en fotoshoot. Hah. Slike jobber hører virkelig med til det sjeldne, og derfor er det litt moro å takke ja, men det er også uten tvil noe av det verste jeg kan takker ja til. Jeg føler meg som en bondekone fra landet og passer aldri helt inn i storbyer, og i alle fall ikke inn i en fotoshoot i en by der de heller ikke snakker norsk.

Allikevel knep jeg øynene sammen og svarte “Ja, jeg er med!” da jeg ble spurt av managementet mitt sist uke. Jeg skjønner det egentlig ikke, for akkurat nå føles det ut som om tarmene mine vrenger seg og at alt jeg har spist i dag er på vei opp igjen. Dette er uten tvil selvpining, men samtidig har jeg så godt av å noen gange gå ut av komfortsonen min, og hoppe ut i noe som er så fullstendig annerledes enn hverdagen min. Dessuten er det jo en ære at produsentene ønsket å ha meg med. Spennende!

Jeg har så godt av å utfordre meg selv til å møte fremmede mennesker, og å prate engelsk igjen, for når får man egentlig praktisert det etter skoleslutt og årevis uten særlig til ferier? Vel, jeg antar bare at det vil gå på engelsk, det er tross alt en blanding av dansker, svensker, finsker og nordmenn tilstedet. Så det er vel bare å hente fram engelsken fra bakerste hylle i hjernebarken og ta sats på at det skal gå bra.

Det er allerede en uke siden jeg bestemte meg for antrekket – en del av den nervepirrende fasen, jeg må vite hva jeg skal ha på meg. For i briefen min står det:

“Please choose neutral coloured clothing. Nothing too sparkly or colourful.”

Jeg har kjøpt meg noen av vårnyhetene inne hos Ellos, og jeg lurer på om det blir denne nye lyse jeansen med den hvite lekre blusen til. Eller kanskje jeansen sammen med den lyse gule genseren, eller er det for “colourful”? Rart hvor usikker man plutselig skal bli.

Kanskje greit å ta med en liten håndbagasje med litt skiftetøy i.

Jeg legger ved lenker klærne under, og skulle du finne deg noe hos Ellos, husk å benytte deg av rabattkoden: 415414 for å få 30% rabatt på dyreste ordinære vare og 40% på salgsvarer (gjelder ikke møbelavdeling, eller varer merket med kampanjepris)

– Du finner den hvite blusen her 

Jeg for første gang testet ut Ellos sitt eget merke på jeans, noe jeg alltid synes er litt skummelt fordi jeg er så kresen der. Men disse kommer jeg definitivt til å kjøpe flere av, for de har super stretch og er kjempe myke – akkurat slik jeg liker det.

– Du finner jeansen her

– Du finner den gule genseren her 

 

SJEKK UT ALLE VÅRNYHETENE HER 

Jeg skal prøve å ta dere med på dagen min i morgen, følg storyen min på Instagram om du vil følge med.

 

Titusen tanker som spinner

 

Hva med den dagen alt dette er over? 

Den dagen vi flytter inn i nytt hus, tror jeg det kommer til å summe av stillhet i hodet mitt, på lik linje som når du over lang tid har stått bak kjøkkenvifta for så å skru den av. Dette er helt vanvittig, faktisk klarer jeg ikke å forstå hvorfor hodet mitt ikke har eksplodert enda.

Ikke får jeg sove når jeg legger meg, i drømmene mine begynner jeg hus, og det første jeg starter dagen med er en nytt spørsmål eller en ny plan som må legges. Det er så mange detaljer, så vanvittig mange detaljer. Så mange avgjørelser som skal tas før det er for sent, så mange løsninger som skal fungere også i framtiden.

Den siste tiden har lamper og fargevalg gitt meg størst hodebry. Men jeg er også så vidt i gang med å bestemme fliser til badene, og det gjør at det går helt rundt oppi topplokket mitt. Til nå er det en del lamper som er på plass. Lampene foran utgangsdøren, lampen over spisebordet, lampen over penstuen, lamper til vårt soverom og nå denne uken kom også de to lampene jeg skal ha over kjøkkenøya.

Fargen på veggen bak meg skal bli enda mørkere så disse lampene kommer virkelig til å stå frem uansett om det er lys eller ikke i de.

Hovedrommene kommer til å gå i rolige farger, men nokså mørke – det til tross for at prøvene foran meg ser svært lyse ut i flomlyset fra arbeidslampa jeg har foran meg. Jeg venter også på tekstilprøver, for vi trenger flere møbler nå som vi går fra en til to stuer.

Det er litt av en spennende tid, men uten tvil den mest slitsomme jeg har vært igjennom, og det er overhodet ikke platingen og sparklingen som gjør meg mest sliten – det er all jobben som ingen ser før hver pynteputer er plassert i sofaen – tross alt er det ingenting som er overlatt til tilfeldighetene.

 

 

Året som har gått nedfelt på blanke ark

Reklame | fotoknudsen

Sjeldent så populær som når.. 

Det å lage årbok med alle de fineste minnene tar både tid og tålmodighet, men det er sjeldent ensomt, for alltid er det noen som kommer og titter over skulderen min eller setter seg på fanget når de med sidesynet ser et bildet de vil ta en nærmere titt på. Jeg kan ikke tenke meg noe som er hyggeligere enn det – å se igjennom bilder med gjengen min altså. 

Det har derfor blitt en tradisjon for meg å lage årbok for året som har gått, og med det vil jeg gjerne få dele noen tips, eller kanskje bare gi deg ett lite dytt i rumpa. Selv har jeg lett for å tenke: “Til neste uke kanskje” også blir det aldri noe av. Nå er det et nytt år, så jeg synes ditt viktigste nyttårsforsett bør være å lage en årbok med alle de beste bildene fra året 2019. Det kommer til å være den beste investering i tid og penger du kommer til å gjøre i år.

Bruker du i tillegg rabattkoden: TVILLING45 hos fotoknudsen -Får du 45% på kjøp av fotobøker fram til midnatt 29.januar. Det er grunn god nok til å få ut fingeren og samle bildene i en bok med en gang 

Ofte stile fotobok-spørsmål 

Veldig ofte får jeg spørsmål om fotobøkene jeg lager. Derfor har jeg laget en liten film (se i bunn av innlegget) som viser litt av hvordan jeg går fram når jeg lager fotobøker. Her følger svar på de spørsmålene jeg får stilt aller oftest:

Hvilke format lager du bøkene i? 

Jeg lager bøkene mine i størrelse Large, liggende format

Hvordan sider og ark bruker du?

Jeg oppgraderer alltid til Layflat innbinding og glansede sider. Dette gjør boken litt dyrere, men jeg synes det er verdt de kronene. Layflat velger fordi det er penere og jeg kan plassere et bilde midt i skjøten uten at bildet havner nedi bretten av boka. Glanset ark velger jeg fordi jeg synes det er pent, men også fordi det er mye mer varig med 3 sett barnehender som stadig blar i bøkene. Siden sidene er glatte, kan de tørkes over med en lett fuktig klut om det blir gris.

Lager du fotobøkene på PC eller i mobilappen, og lager du bøkene i nettbasert- eller nedlastbart fotobokprogram? 

Jeg lager alltid bøkene på dataen, og laster da opp bilder fra mobilen som jeg ønsker å ha i fotoboken til PC før jeg setter i gang. Jeg lager dessuten alltid bøkene i nedlastbart fotobokprogram til fotoknudsen, dette er fordi jeg da slipper å laste opp bildene jeg skal bruke til nettsiden. Da ligger fotobokprogrammet lagret på dataen, og jeg kan enkelt navigere meg rundt i filene mine (se video).

Hvordan endre på bildene og teksten? 

I data appen er dette utrolig enkelt, det er bare å dra bildene rundt, øke eller minske de i størrelse, og det samme med tekst. (se video)

Så hvis du lenge har tenkt at du burde og skulle hatt laget album av alle bildene du har lagret litt her og litt der, så kom igjen! Nå har du alle gode grunner til å sette i gang 🙂

– Gå til fotoknudsen.no –  og husk rabattkoden TVILLING45 for å få en svært fin pris på fotoboken din 

Fotobøkene er de mest verdifulle vi har i hus. Minnene blir forsterket og bevart, dette spesielt hos barna som, enda de er små, klarer å huske 3 og 4 år tilbake i tid fordi bildene stadig minner de på opplevelsen. For meg er det også en stor trygghet at jeg når som helst kan bestille opp en ny bok om en av de skulle blitt ødelagt på et vis. Når fotoboka er laget lagrer jeg den i en sky og på en ekstern harddisk, denne kan jeg når som helt hente opp i fotoknudsen og bestille på ny. På den måten sikrer jeg meg om at jeg aldri kommer til å miste de viktigste bildene våre.

Slik lager jeg fotobok 

 

Trehyttene Kråkeslottet

Reklame | Trehyttene

Det er fredag ettermiddag, jeg kjører, og i den fullstappede bilen ruller latteren så tårene triller. Fram til døgnet før avreise var vi fram og tilbake på om vi skulle ta med halvannnet-åringene våre på tur. I siste liten lot vi de bli igjen hjemme med alle pappaene. Vi, en barselgjeng som knyttet sterke vennskapsbånd fra det første møtet på hesestasjonen, er på tur – og det helt uten barn.

I det solen går ned, står månen opp, like rund som solen denne dagen. Det lille laget med snø reflekterer lyset fra himmelen, og jo lengre inn i skogen vi kjører jo vakrere blir det. Det glitrer fra stjernene på den klare himmelen, og ned til snøkrystallene som ligger tett i tett på bakken.

Etter to knappe timer i bil er vi framme ved Kråkeslottet, en av trehyttene i Gjerstad kommune. Det er som om luften blir slått ut av oss et lite sekund, før vi alle sammen starter noe som kan minne en konkurranse i å lage flest sukke og wow-lyder. Det vi ser er bare så magisk at det er vanskelig å ta inn over seg. Det snølagte vannet som bader i månelyset gjør oss blendet. Det at vi i tillegg lot barna være igjen hjemme gjør at vi faktisk også rekker å se ut av vinduene og ta det hele inn.

Her på høyden med furutrærne skal vi bo en hel helg. Det kjennes fullstendig uvirkelig! 

Det er som om hytta er fylt opp med gode energier, i alle fall faller pulsen vår, som om alt dagligdags stress ble være igjen utenfor dørkarmen i det vi entret hytta. I tunge poser har vi mat og drikke som skal få tennene til å løpe løpsk i vann igjennom hele helgen. Vi har nemlig gått inn for at denne helgen skal huskes til den dagen vi ikke lengre er. Derfor lager vi frokost som middag likt en gourmet restaurant.

Sjeldent har jeg kost meg mer, sjeldent har jeg ledd mer, aldri har jeg ønsket så sterkt at en helg ikke skal ta slutt. Antagelig var det også derfor vi aldri har sovet mindre på en hyttetur, og det var ikke på grunn av mangel på sengekomfort. Ingen av oss ville krype til sengs, når vi i stedet kunne nyte, skravle og le til de tidlige morgentimer.

Det å våkne i en hytte som dette er som å våkne i en drøm. Det å våkne med 4 gode venninner i tillegg er som å våkne i himmelrike.
DETTE ER TERAPI – tre ord som gikk igjen på turen, for det er det er. Ikke et tema er urørt, det er ikke en ting vi ikke har fått pratet om. Vi trodde vi endelig skulle få sove ut på tur da vi dro uten barn, der tok vi feil, men at vi alle reiste hjem med helt nye lager av energi er helt korrekt!

Alt jeg trenger i livet mitt er en hytte på høyde med trærne! 

Det føles i alle fall slik, derfor blir jeg så vanvittig inspirert av Åse som sluttet som sløydlærer og sammen med mannen startet Trehyttene. Det er så viktig å noen ganger bare tørre å staste på drømmene og leve ut fantasiene. Kråkeslottet i Gjerstad er et så absolutt og gjennomført resultat av akkurat det.

   

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Brutalt (etterlengtet) hverdag igjen!

Så var det tilbake til hverdagen, den vi alle sammen gledet oss så vanvittig til å avslutte, slik at vi kunne krype inn i juleferien med pledd, julefilmer og mest av alt kvalitetstid med familien, med barna spesielt.

Forventningene var skyhøye, forestillingene klare som en skyfri himmel. Jeg så det for meg, hvordan vi hele familien pyntet juletreet, for ikke å snakke om det lekre treet jeg hadde i tankene – 100% perfekt som i ett interiørblad. Jeg så for meg de uendelige timene med brettspill sammen med ungene, og til å teste ut forskersettet de fikk til jul. Det lå an til å bli tidenes beste jul. For det er slik det er ikke sant – vi ser for oss julen som om alt den har å by på er pikekyss og duften av kanel og granbar, likt en amerikansk romantisk julefilm.

Det er det denne forestillingen er  – en amerikansk romantisk julefilm. Er det ikke rart hvordan vi blander fantasi med virkelighet hvert eneste år? I alle fall er mine fantasier om julen alt annet enn hva julen faktisk er. For i min forestilling så jeg ikke for meg det faktum at jeg skulle true ungene med at nissen ikke kommer med julegaver til barn som er uskikkelige. Pedagogisk, eller hva?

5 minutter inn i ferien står jeg i en slags hylekonkurranse med de to eldste barna våre på 6 år. Jeg prøver bare å bli hørt over de to stemmene som hyler til hverandre i rent sinne over hvilke julefilm de skal se. “SKRUUU AV!! MED SLIK OPPFØRSEL BLIR DET INGEN FILM!!” roper jeg til slutt og de sinte hylene går over i gråt mens de slenger tilbake “VI FÅR AAAALDRI LOV TIL Å SE FILM VI!”. “Nei, stemmer det, det får de jo aldri lov til. Forbanna TVslaver” tenker jeg, eller kanskje jeg sier det høyt, jeg husker ikke, men at de ser mer TV enn de har godt av er jeg i alle fall sikker på.

Det er ikke før 23. desember at vi er klare for å pynte juletre. Jeg forteller barna: “da jeg var liten, pyntet vi aldri juletreet før lille julaften”, det er et faktum, men ikke grunnen til at vi gjør det samme, vi rakk bare ikke å få kjøpt et tre før. Glem alt om interiørblad-juletre. Her skulle jentene pynte og de var mer opptatt av å få hengt opp den hjemmelagde julepynten de tidligere har laget i barnehagen enn de lekre glasskulene mine. I år fikk de lov, for jeg rakk ikke sette inn et ekstra tre på rommet deres, du vet “åh, skal dere ta all den fineste pynten, så mamma bare får ha glasskulene?” fungerer enda. Nei, det var barna som fikk ansvar for pynting, vi hadde nemlig sykdom i hus, for så klart går smitten som en farsott hver jul – hvordan kunne jeg glemme det?

Brettspill? Det ble det aldri noe av. Men forskersettet finner vi fram, og som vi så ofte gjør feil hadde vi satt opp forventingene så høyt at ungene antagelig så for seg at det skulle eksplodere, pludre og koke blant eliksirene – omtrent som i Harry Potter. Du kan jo tenke deg ansiktene på to jenter der vi står og ser at salt løser seg opp i vann i det vannet blir varmt. Det er liksom ikke helt etter forventningene

Ca 9 dager inn i ferien, som ikke har vært like idyllisk som forestillingen av den, starter mannen og jeg verdens barnsligste krangel over hvem som skal skylle av søle på to dresser. Det er åpenbart at vi har gått oppi hverandre for lenge, men vi ser det ikke i øyeblikket, vi ser bare inn i vårt eget ego og mener den andre er fullstendig idiot. Alle de små bagatellene vi i hverdagen lar ligge, skulle plutselig bli så intenst irriterende.

Så var det barnas forventinger til julen, ja, de byr på mange kriser. Alle med barn vet at i det forventningene blir for høye, så er det som å skru av en bryter i hodene deres. De blir fullstendig idioter, hyler og spretter rundt som tullinger, river med seg et glass på bordet og i neste sekund spruter julekulene. Enda de bare er glade, lykkeligere enn noen gang, ender det med at du må kjefte på de fordi de rett og slett er spik spenna gale – helt til de går tomme for luft og verden bare raser under føttene deres av noe så simpelt som at de fikk feil leke i Kinderegget, rett etter de har pakket opp 54 overdådige gaver under juletreet.

#takknemlige

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg spurte meg selv: Hva har skjedd med barna mine??

Svaret på det er enkelt – det har vært JULEFERIE!

Takk gud for at hverdagen er tilbake, og at vi alle sammen kan oppføre oss normale mennesker igjen. Det blir slitsomt i lengen å ha barn som går på julespeed og en mor som lever i en romantisk illusjon om hvor fantastisk julen er!

Godt NYTT ÅR!


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Fargeprøver i hus – mørke toner

FARGER – så mye vankeligere enn jeg hadde turt å gjette på 

Om jeg viser fram en rekke fargerprøver til mannen min i dag, og spør han om vi skal gå for disse fargene i huset, så kommer han til å smile og si “det blir nok fint”. Sannheten er at han har gitt meg det fulle ansvaret for farger, og gitt opp å tro at fargevalget jeg viser fram er reelt. Så mest av alt jatter han med, for hvorfor legge for mye i det, når fargen er endret seg til dagen etter uansett?!

Jeg vet faktisk ikke hvor mange farger jeg har vært innom til nå, men det er i alle fall langt flere enn jeg klarer å holde styr på. Eneste måten jeg tror jeg klarer å lande fargevalget på er den dagen fargene faktisk må opp på veggen. Så ikke tro meg når jeg nå skal fortelle hvilke farger vi skal gå for, det kan fremdeles endre seg.

Mange fargeprøver

Det jeg har gjort for å komme fram til fargevalget jeg nå har landet på er at jeg rett og slett har vært og hentet vanvittig mange fargeprøver på Montér. 15 farger har jeg malt opp for å danne meg en mening om fargen. Det genialere med dette er at jeg plutselig står det fram hvilke farger som blir for kalde, eller i feil nyanse i vårt hus med de lysforholdene som er der. Plutselig kunne jeg eliminere en rekke farger som jeg trodde skulle være blant favorittene.

Helt mørk stue og kjøkken 

Ekstra stas synes jeg det er at vi har bestemt oss for at kjøkken og stue skal males svært mørkt. Jeg tror det blir helt fantastisk. Det vil skape en lun atmosfære og få de lysere møblene til å poppe fram, og den faktiske utsiden vår til å bli mye mer fremtredende.

Det gledes stort til fargene skal på opp på veggene !

 

Ha en nydelig helg!

 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

 

 

2019 ! For ett sinnsykt år

Når jeg nå sitter her og tenker tilbake på året som har gått, kjennes det ut som om jeg kunne skrevet en hel bok, samtidig som jeg er helt tom for ord. Dette året har overgått alle andre, og det kjennes nesten umulig ettersom vi i 2017 giftet oss, og i 2018 ble beriket med Vilde til tross for at vi nyttårsaften 2017/2018 trodde vi mistet den 16 uker gamle spiren i magen.

Er det en ting mannen min og jeg ikke har hatt mulighet til å prioritere mye av i løpet av våre 8 år sammen, så er det reising. Etter to år sammen ble verden vår snudd på hodet da vi brått ble foreldre. 13. april 2013, 11:52 var det BT og meg mot verden. 11:54 var vi blitt førstegangsforeldre, og 11:56 var vi blitt tobarnsforeldre. 24 og 22 år gamle ble vi regelrett kastet inn i en hverdag med flere bleier enn vi hadde plass til i søppelkassen.

Drømmen om å oppleve livet utenfor gården vår har alltid vært til stedet, og 2019 ga oss flere nye opplevelser. BT fylte 30 år, og sammen reiste vi til Island, bare han og meg. Den mest fantastiske helgen vi har hatt sammen. Jeg vet ikke om det bare var det faktum at vi for første gang siden 2013 hadde 5 dager barnefri, eller om det var landet som gjorde det, men jeg følte vi befant oss i et eventyrland og nøt hvert minutt av turen.

Sammen med ungene har vi også fått reist på ferie til Danmark, Sverige og nå i høst til Belgia som nok en gang gjorde meg helt målløs. Jeg har virkelig savnet å reise. Det å få oppleve andre land, andre kulturer og nye plasser gjør noe med meg. Og det å endelig få muligheten etter så mange år, gjør at det kjennes ekstra spesielt.

 

Våren 2019 jobbet jeg til krampen tok meg for å ferdigstille min første bok, bokstavelig talt, for dagen etter at alt av materiale var sendt til forlaget havnet jeg på sykehuset med et migreneanfall jeg ikke rådde over på egenhånd. Wow! Fremdeles blir jeg skjelven ved tanken på at jeg har gitt ut sybok. Det har vært utrolig stort for meg, og jeg er vanvittig stolt over resultatet.

Boklanseringen i september ble på den andre siden alt annet enn hva den skulle blitt. Nok en gang ble livet snudd opp ned, denne gangen i sorg. Pappa fikk et alvorlig illebefinnende, og det var lite som tydet på at han noen gang skulle våkne igjen. Det som man tror man bare hører om, sto vi midt oppi. Jeg husker følelsen av at jeg klamret meg fast til et lite halmstrå av håp samtidig som jeg så for meg alle ansiktene som skulle klemme meg i begravelsen. Man stiller seg det ufattelige spørsmålet dag inn og dag ut: Hva var meningen med dette? Jeg har lært at noen aldri får et godt svar på det spørsmålet, men svaret jeg til slutt sitter igjen med er dette måtte skje før han hadde fylt 60 år, for det gjorde han sterk nok til å overvinne døden.

Under skjer! Ikke bare er jeg ufattelig takknemlig, jeg er også målløs over helseapparatet vi har i Norge, og kroppens evne til å lege seg selv. En uke etter hendelse våknet pappa fra komaen, helt lam, i dag er han oppe og går, og er akkurat den pappaen jeg alltid har hatt.

Bøkene starter å rulle ut i butikkene, og 17 dager etter lanseringen ringte forlaget med beskjed om at de måtte trykket opp et nytt opplag. Syboka lå på topplisten – og tilbakemeldingene var enestående. Jeg vet ikke hvor mange glade og trise tårer jeg har grått over den boken, men mange har det blitt. Man tenker ikke på alle tilbakemeldingene som ramler inn etter man har gitt ut en bok, men i ettertid er det en ting man aldri glemmer. Det sterkeste øyeblikket var denne kvinnen som gråt av glede over sin døende mann som hadde funnet glede i å sy klær til barnet deres fra syboken min.

Som oppsummering av dette vanvittige året som har gått, så kan jeg ikke la være å nevne husbygging. I mai startet utgravingen til nytt hus i hagen, og i løpet av høsten har snekkerne fått opp det etterlengtede huset vårt. Dette har vært den største drømmen helt siden BT og jeg ble sammen sommeren 2011. Det er dette vi har jobbet for, og spart til i alle disse årene. Husbyggingen har uten tvil vært altoppslukende, og da snekkerne dro 29. oktober, startet vi på denne sinnsyke reisen vi enda har lenge igjen av: Nemlig å bygge hele husets innside på egenhånd.

Vi sparer en hel masse penger på å gjøre en stor egeninnsats i huset, og den dagen vi kan flytte inn, så tror jeg at jeg kommer til å være så stolt at jeg omtrent sprekker. Det er nok et bevis på at man får til det man drømmer om, om man bare tørr å gjøre drømmene til virkelighet.

Og med det, sier jeg GODT NYTT ÅR!


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Sykdoms- og husbyggejula

Jeg befinner meg i pyjamasen, begravd under en av ungenes dyne i sofaen. Foran meg går Barbie på TV, selv er jeg mer opptatt av tegne hus på dataen, og slurpe i meg kaffe. Men jeg hører fra sidelinjen engasjerte rop, så filmen treffer tydeligvis de to jentene på 6 år.

Planene for dagen er å gjøre akkurat dette. Bare ligge her inntullet i dyner og spise og drikke det vi har lyst på. Her er nemlig 2 av 3 barn syke, slått ut av feber og øreverk.

Det blir ingen “årets bilde foran juletreet” på oss i år, men se det positive i det. Juletreet har vi fått på plass, og med masse nye leker og spill slipper vi å kjede oss til tross for litt slappe kropper.

Jeg kjenner jeg er litt glad for at sykdomsjula skulle komme samtidig som husbyggejula. Det meste er litt halvveis i år fra før av, planene er mye færre enn normalt, og julen blir ikke som den pleier når vi hopper inn i arbeidsbuksa så fort julemiddagen er spist og barna er i seng.

Allikevel er julen helt perfekt for ungene, og det prøver jeg å lære litt av. De trenger ikke å forholde seg til alle disse forventningen rundt julen. De koser seg hjemme med at vi fem er samlet, og ser på film og bygger lego.

Jeg har ikke vaska gulvet, og ikke børi ved, men jul blir det lell

Reklame | Europris

Jeg ler utenpå, inni meg gråter jeg litt… Hva skjedde med denne jula? Haha. Det er så kaotisk her hjemme som det sjeldent før har vært, og julaften er søren meg om kun to dager! Det eneste jeg tenker er “neste år, ja, neste år!” Da bygger vi i alle fall ikke et hus ute i hagen, så sjansene for å få julestemning i kroppen er vel noe større enn i år.

Men for å se lyst på det:

  • Vi fikk inn juletreet i går, og i år har jeg bestemt meg for at ungene  skal få pynte uten en eneste innblanding fra min side.
  • Vi skal ikke feire jul hjemme, så det er ingen som kommer til å se hvor rotete og lite julerent det er her
  • Jeg er ferdig med en del gaver, og det er enda et par dager igjen for å få kjøpt inn de siste, ikke sant ? Hah

For, nei, jeg er ikke ferdig med å handle inn julegaver enda, men når 24.desember melder sin ankomst, da skal jeg senke skuldrene og ta inn all den tapte julestemningen igjennom hele desember, og bare sveve igjennom hele den neste uken.

Pakkeleken 

Den siste dagen av året skal tilbringes med mange store og små venner, og i tradisjon tro må nyttårsleken: Pakkeleken, være med.
Mannen min hadde aldri hørt om pakkeleken før jeg kom i bildet, og derfor lurer jeg på om det er flere av dere som ikke har prøvd den? Det er jo så utrolig gøy.

Jeg har handlet inn alt til leken, både til en voksenvariant og en barnevariant, og da har jeg vært på Europris, siden der har de alt mulig i en og samme butikk. Masser av småleker til ungene, spill for store og små, masse digg godteri, pynte ting, praktiske ting, og morsomme ting.

– Se bare hvor mye fint du finner på Europris her 

Leken er super enkel: 

Alle som kommer til festen tar med en eller to gaver hver, dere kan med fordel bli enig om pris på forhånd. Om du går for noe praktisk, noe skikkelig ubrukelig, eller noe fint i gaven er helt opp til deg. Et annet alternativ er at dere legger noen kroner i potten, også handler en inn til leken.

Det er flere måter å spille leken på, men i hovedsak går det ut på at alle gavene legges på bordet man spiller ved. Før man setter i gang, bestemmer dere hvor lenge dere skal spille, og setter på en alarm på mobilen, for eksempel 45 minutter. Når tiden har begynt slår første spiller terningen og prøver å få 6. Får spilleren 6 på terningen kan han/hun velge ut en gave og legge den foran seg. Terningen går så videre til neste spiller. Slår neste spiller noe annet en 6, går terningen videre uten at spilleren får plukke en pakke.

Stjel den andres gaver: 
Hvis alle pakkene er plukket og det fremdeles er tid igjen, fortsetter spiller og når du slår 6 med terningen kan du stjele en av motspillerne sine pakker. Dette fortsetter helt til spilltiden er over, de pakkene du da sitter med blir dine. Da starter dere runden med å åpne pakker med latter og glede.

 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –