Forstadie til KREFT! Jeg er jo bare 22! Hvorfor??

Jeg spontanbestemte meg for å fortelle om det siste døgnet mitt nå fordi jeg har alt for mange tanker i hodet, jeg begynner å gråte når jeg tenker eller snakker med mine nærmeste om det. Jeg er REDD! Jeg skriver dette nå for å klare og samle tankene og få oversikt over virvarret i hodet mitt, det blir også lettere for de jeg kjenner å forstå.. Jeg klarer heller ikke å skjule en så stor del av min hverdag, og kanskje det er folk der ute som har vært igjennom det samme og som kan berolige meg, eller så håper jeg at jeg kommer igjennom dette med gode nyheter og kan hjelpe andre kvinner som havner i samme situasjon!  

Jeg hadde besøk av mine to fantastiske venner i går da telefonen ringte. Det var overlegen som skulle fortelle meg dårlige nyheter. 

Jeg må gå litt tilbake, til der det startet. For et år siden, da jeg hadde vært gravid i 12 uker var jeg på 12ukerskontrollen og tok alle forskjellige prøver for å se om jeg var frisk, en standarprosedyre for gravide kvinner. Det har egentlig aldri feilet meg noe annet enn det vanlige, forkjølelse osv. Fastlegen min ringte meg tilbake etter et par uker og fortalte at jeg hadde en celleforandring i livmorhalsen, men hun kunne berolige meg at det antagelig skyltes graviditeten. Jeg skulle slappe av med det hele og ta en ny test etter graviditeten for å kontrollere at alt var bra igjen. 6 uker etter graviditeten tok jeg en ny test. Nok en gang ble jeg ringt opp med beskjed om at jeg fremdeles hadde celleforandring så jeg ble henvist til gynekologi-obstetrikk, poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold. Her skulle det bli tatt en mer omfattende prøve, en biopsi som er en vevsprøve. 

Overlegen fortale meg at det var veldig sjeldent det var noe problem hos jenter så unge som meg. 80 % av norske kvinner får HPV viruset som kan utvikle seg til celleforandringer i løpet av livet, i 90 prosent av tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med viruset uten hjelp. 2 % av norske kvinner opplever å få celleforandring elller livmorhalskreft. Overlegen sa også at om man var under 25 år så kunne man ha viruset uten at det utviklet seg noe mer, dette er grunnen til at man ikke blir innkalt til livmorhalskreft undersøkelse før man er 25 år. 
Tanken på celleforandringen har hele tiden skremt meg, men jeg har klart å skyve det til siden fordi sannsyligheten for at det skulle være alvorlig hos meg var så liten. Man tenker også at slike ting hører man om, men det skjer ikke en selv.

Men i går ringte han. Jeg forlot venninnene mine smilende da jeg tok telefonen og kom tilbake gråtende. Celleforandringen var en grov celleforandring, grad tre som er den mest alvorlige, et forstadie til kreft.

Når det handler om ordet kreft er det utrolig hvor skummelt det blir. Jeg er livredd. Livredd for flere skuffende nyheter. Jeg prøver å tenke på hvor heldig jeg er som ble oppdaget nå og ikke om 3 år når jeg er 25. Jeg prøver å tenke at prognosen er god og at alt er fint igjen om en stund! Men når man prøver å sove så strømmer tankene på, tankene om det verste. Som at 1/3 med livmorhalskreft dør. Jeg vil ikke dø. Jeg har funnet gleden med livet, nemlig jentene mine, jeg knekker sammen om jeg tenker på å bli borte fra de. Jeg kan ikke.. Jeg vil ikke lengere legge meg i sengen, i natt har den vært min verste fiende. Tankene løper løpsk når man prøver å sove. Dagen i dag startet også med mye tårer etter at jeg våknet kl 7. Litt over 9, kom heldigvis min beste venninne. Det er godt å ha noen og snakke med både om det og om andre ting for å legge de vonde tankene på hylla. 

Jeg kan ikke la meg knekke nå, jeg må tenke at jeg er i de beste hender og at jeg kommer til å bli fulgt opp nøye. Jeg er sterk, bare litt redd! 

Neste nå blir et kirurgisk inngrep kalt konisering hvor de fjerner litt av livmorhalsen i håp om at det syke vevet blir borte. Da kan jeg fremdeles få flere barn om vi ønsker det, men med større sannsynlighet for fortidlig fødsel og mye oppfølging under svangerskapet! Heldigvis har jeg allerede fått to helt fantastiske jenter. Du kan tru jeg har tenkt tanken på om det var en meningen at jeg skulle få to stykk samtidig i en så ung alder. 

Jeg er også så glad for at jeg har verdens beste samboer og familie som støtter og sier gode ord til meg. Det var godt å kunne gråte litt på skuldrene til hverandre i går kveld! 

Jeg må til slutt bare dele mine tanker til alle dere som synes det er flaut å dra til legen for å ta en underlivssjekk! Gjør det! Det er kun du som synes det er ubehagelig, og du forstår ikke viktigheten med det før du havner i en situasjon som meg. Men da kan det allerede være for sent. Jeg er så takknemlig for at dette har blitt oppdaget og at det finnes mennesker som kommer til å gjøre det de er i stand til for at jeg skal bli helt frisk. Jeg har nemlig tenk til å se mine barn begynne på skoler, begynne å studere, og jeg skal bli bestemor om mine jenter ønsker seg barn!! Det SKAL jeg …

Om du trenger å lese mer om celleforanding og livmorhalskreft kan du gjøre det her!

 

81 kommentarer
    1. Off.. ikke noe kjekt å lese.. men jeg tror og håper det går fint til slutt! Bare tenk positivt, og tenk det beste så vil dette nok ordne seg skal du se.. 🙂 Lett for meg å si, for jeg kan virkelig se for meg hvordan dette er for deg å få vite noe sånn.. men vi håper på det beste.. 🙂

    2. Vet akkurat hvordan du har det! Fikk samme beskjed da jeg var 23 år, og jeg syns det var dritskummelt!!! Jeg bodde i New Zealand da de fant det ut, og måtte vente i 6mnd før jeg kom hjem, og da måtte jeg først til fastlege for henvisning, ventetid, sjekk på sjukehuset og ventetid før jeg fikk beskjed. Var ganske stressa. Da de ringte meg fikk jeg time til inngrep to dager senere. Det gikk veldig bra til slutt! Inngrepet tok 10 minutter, og det gikk bra. Det gjorde ikke noe vondt i det hele tatt! 3 måneder senere ble jeg gravid, og den lille jenta kom frisk og fin til verden!
      Skjønner at det er helt jævlig skummelt! Men det er jo helt supert at det ble oppdaget så tidlig!! Jeg krysser fingrene for deg 🙂

    3. Pernille: Det er betryggende å høre slik fra en som har vært igjennom det samme, og jeg håper jeg får den samme historien som deg. Men slik vi mennesker er bygd klarer vi ikke å legge fra oss bekymringene rundt det. Og det er tøft! Men jeg er så glad for at det er tatt tak i nå, og om de må fjerne livmoren så har jeg jo fått to barn, og jeg kan ikke være annet en lykkelig for det 🙂

    4. Det er ikke så ille som det høres ut som. Det KAN utvikle seg til kreft, men det tar som regel en god stund 🙂 Det kommer nok til å helt bra med deg skal du se:) Det er er liten, kort prosedyre som fjerner de alle de “farlige” cellene og etter det kommer de mest sannsynlig ikke tilbake igjen. Masse masse god bedring <3 For alle andre jenter OG gutter over 12 år,og som ikke har fått den av helsesøster, annbefaler jeg å kjøpe HPV vaksinen. Dette må gjøres når man er jomfru.

    5. Måtte tørke tårene, klarer ikke å se for meg å få en slik beskjed..
      -det kan jo ingen.
      Men håper alt går fint. ♥Kommer til å tenke mye på deg og dere.
      -Og nå skal jeg få bestilt meg legetime selv.

    6. Hei Stinemor <3
      Kan bare prøve å fatte hvor fortvilende skummelt dette må være.
      Sender deg en stooor varm trøsteklem!
      PS! Min beste vennine gikk igjennom det samme som du gjør nå, når hun var 28år (etter 2 fødsler). Hun ble operert og nå 9år etter er alt vel!
      Så det er massevis av håp <3

    7. Eliza: Tusen takk! Ja, heldigvis er det gode prognoser, og jeg har jo ikke kreft. Men det er skummelt, og det er ikke mulig å sette seg inn i situasjonen før man får den i fjeisen 🙁 Men jeg har all tro på at jeg blir frisk som en fisk, det går ikke ann å satse på noe annet!

    8. Medisinstudenten: Tusen takk, jeg har ikke kreft og prøver å legge vekt på det, men man kan heller ikke sette seg i situasjonen før man får den i ansiktet! Det er tøft fordi man blir redd, prognosen er god, men man klarer ikke å unnvære tankene på de få som utfallet ikke gikk like bra for.
      Jeg er ikke redd for selve inngrepet. Det skal bli godt å få det overstått.

    9. dette går bra. Det er lov å være redd, liten og usikker, men aldri glem hvor sterk og vakker du er! <3

    10. Må si at jeg har lest bloggen din en stund nå pga. dine nydelige små jenter. Når ordet kreft kom opp på skjermen ble jeg ordentlig overrasket. Jeg er ei jente på 15 som har hatt kreft selv og vet hvor sjokkerende det er å få dignosen, uansett hva det er er det skikkelig skremmende med akkurat det ordet. Jeg har en veldig sjelden diagnose som kun 5-10 personer i hele Norge har, jeg fikk dignosen rett før jul for to år siden, og ble operert januar etterpå. Vil bare si at selv om jeg ble sjokkert over beskjeden, hadde et inngrep i halsen i åtte timer, to andre operasjoner, blir oppfulgt av leger resten av livet, blir aldri kvitt diagnosen, tar tabletter daglig og har sjanse for tilbakefall av kreften så er jeg for øyeblikket kreftfri og lever et supert liv. Poenget mitt er ikke å få oppmerksomhet eller vise deg konsekvensene, men å vise at uansett hvor mye man må gjennom så kan det gå bra likevel! Krysser alt jeg har for at du skal bli frisk, hold motet oppe og tenk på det positive! Lykke til!!

    11. Guro: Jeg ble ganske overrasket selv 🙁 Det er et skumelt ord, men som du sier så klarer man å komme seg igjennom alt, det må man! Ingenting annet hjelper. Takk for støtte og gode ord. <3

    12. utrolig trist å lese dette, fikk litt tårer i øynene.. men tenk positivt!!! også har du to flotte jenter som nok hjelper utrolig mye! <3

    13. Fy flate, det skulle ikke gått an! Krysser alle fingrene og tærne for at du blir 100% frisk igjen! Lykke lykke til!

    14. Jeg fikk utført koniserring for 4 dager siden og det var mye mindre stress enn en vanlig undersøkelse!! Kjente ingenting hverken da eller nå, unnagjort på 20min. Du har absolutt ingen ting å frykte, det kommer aldri tilbake når du har fjernet det! Og det er LANGT ifra kreft!!! Men derimot et veldig vanlig inngrep, jeg kjenner mange som har vært gjennom dette (og fått flere velskapte barn i ettertid:) Men jeg ble også redd og lei meg første gang jeg fikk beskjeden.. Men du har ingen ting å frykte, bare supert at du får gjort noe med det! Klem.

    15. Jeg er en ung jente på fjorten år. Jeg begynte å lese boggen din for noen uker siden. Og jeg elsker den. Noe på grunn av deg og de flotte jentene dine. Jeg måtte sjekke to ganger når jeg så det sto kreft i overskriften.
      Det er ikke en god beskjed å få når man er så ung. Ikke en god beskjed uansett. Men når man endelig har fått seg et bra liv og koser seg, så er det forferdelig. Jeg håper det blir bra med deg og at du klarer å kjempe. Jeg kjenner deg ikke personlig, men jeg vet du klarer det. Så kjemp Stine! For deg og dine.

    16. Det var litt av et sjokk å lese. Kan skjønne at det var en skummel beskjed å få! Fikk helt klump i magen bare av tanken på å måtte ha foratt kjæresten og familie, ingen barn da men.. Selv om det bare er forstadie så har viljen mye å si også, den virker det ikke som du mangler!:) Sender en klem, selv om jeg ikke kjenner deg personlig.

    17. Så trist å lese. Men, man må bare ha håp om at alt blir bra, legene er flinke og de gjør alt de kan. Så dette klarer dere sammen, alle fire 🙂 Siden det ble oppdaget så tidlig, så tror jeg nok at alt vil gå bra 🙂 Min søster ble rammet av kreft i fjor, og i år. Men mot alle odds har hun overlevd to steintøffe år, med mye cellegift og en stamcelletransplantasjon. Hun overlevde en krefttype ingen hittil har overlevd her i landet, og svært få på verdensbasis. Men hun kjempet hardt, hun har to flotte gutter som trenger mamma’n sin. Og du har to flotte jenter som trenger mamma’n sin, og derfor må man bare ha styrke. Jeg krysser fingre og tær for dere, bare vær sterk og støtt deg på alle du kan støtte deg på <3

    18. Huff, ikke noe morsomt å lese. Skjønner det er kjempetøft å få en slik beskjed. Vet bare selv hvor engstelig jeg ble “bare” pga lette celleforandringer. Uansett, er det veldig bra det ble oppdaget nå og at prognosene er så GODE! Bra du har så mange rundt deg som kan trøste deg <3 Håper og tror utfallet blir like bra som de aller fleste andre som har opplevd dette ! Stor klem sendes din vei <3

    19. Har fulgt bloggen din en liten stund nå.. Blir så glad av det du skriver, og av bildene du legger ut. Men dette innlegget var tøft å lese. Ser at mange skriver gode ord til deg over her, og det er godt.
      Det må ha vært tøft å få denne beskjeden, men så godt at du hadde venninner på besøk akkurat i øyeblikket da du fikk den! Jeg er sikker på at du har gode mennesker rundt deg, for du virker som et godt menneske selv. Finn styrke hos snuppene dine, BT, familie og venner. Ønsker dere alt godt, og ønsker deg masse lykke til. Mitt “råd” kan være: møt alle følelser på lik linje.. Det er greit å være bekymret, glad, sint, forbanna osv…
      Kaja

    20. Må kommentere. Jeg hadde det samme når jeg var 23, ble konisert og gravid 6 måned etter. Svangerskapet gikk helt fint, han kom 2 uker på overtid og alle kontrollene etter koniseringen har vært fin !:-) jeg kjenner også flere som har vært gjennom det og ikke hatt celleforandringer eller problemer i ettertid 🙂 det går fint !!:-)

    21. Huff, så trist å høre.
      Jeg opplevde der samme som deg i april i år, rett etter min 24 årsdag. Fikk påvist svært grove celleforandringer og gikk gjennom en konisering og utskrapning innvendig i livmorhalsen (i narkose. Det bør du kreve om du kan. Helt smertefri etter oppvåkning også). Men det var en utrolig tung periode… Ingen kan sette seg inn situasjonen.Med meg gikk det heldigvis bra med og er nå gravid for første gang 🙂 hold håpet oppe! Det er utrolig hva legene klarer idag. Mest sansynlig klarer de å fjerne de syke cellene! Krysser fingrene for deg

    22. Jeg tror nok du har veldig gode prognoser da det er oppdaget tidlig. Selv om kreft er kreft..
      Har jobbet tett til kreftavdeling både for barn og voksne. Du er i gode hender, og jeg har tro på at dette, det går helt fint!
      Har hørt at mange liker å få snakket dette ut av tankene på et vis. Kjøp ei dagbok, hvor du kan skrive ting du kanskje ikke vil dele på bloggen.
      Lykke til videre, unner ingen dette! Spesielt ikke ei som nettopp har startet et nytt liv med sine søte små

    23. Forstår det er skremmende, men dette kommer til å gå veldig fint:-) Jeg fikk samme beskjed da jeg var 26, og ble konisert kort tid etter beskjeden. Selve inngrepet ble gjort i lokalbedøvelse, var totalt smertefritt og over på 10 minutter. Jeg har aldri hatt celleforandringer siden! Lykke til:-)

    24. Overskriften din skremte meg. Tårene trillet etterhvert som jeg leste innlegget. Mamma hjertet slo inn <3 Godt det er oppdaget, å blir gjort noe med. Jeg krysser fingrene for deg <3 God, varm trøsteklem sendes til deg selv om jeg ikke kjenner deg. Men har fulgt bloggen din helt siden jeg "oppdaget" den. Følger deg på instragram også. Dette SKAL gå bra! *Klem*

    25. Huffamei, dette var trist å høre! Skjønner dette er en vanskelig tid 🙁 Prøv å tenk så mye du kan på de prosentene det har gått bra med og at det faktisk har blitt oppdaget såpass tidlig. Tenker masse på deg og håper dette ordner seg <3

    26. Å, takk for at du deler. Du er i de beste hender, og husk at prognosene dine er kjempegode! Varme tanker til deg <3

    27. Oi,dette var ikke noe gøy å lese..
      Håper på det beste,dette klarer du helt fint! Tenk positivt Nydelige deg <3
      Fikk en liten tankevekker når jeg leste dette. Jeg hadde også celleforandring når jeg var gravid,hadde også HPV viruset. Kanskje ikke så dumt og gå til legen og ta en test igjen 🙂
      Masse lykke til! Tenker på deg <3

    28. Jeg har aldri kommentert før, men føler jeg måtte gjøre det nå.. For en helt forferdelig beskjed å få, men du har ikke kreft nå, og du får bare leve som om du ikke har celleforandringer heller.. Du har to nydelige døtre, og en bra mann, jeg er sikker på at set kommer til å gå bra. Du som er så sterk og har fått tvillinger så tidlig også, det er ikke bare lett, men krever mot og vilje, og jeg tror at du kommer til å bruke den styrken din i denne situasjonen også, og jeg har troa på deg! Du kommer deg helskinnet gjennom det, det vet jeg. Og takk for at du delte dette, tror det kan være til hjelp for mange. Lykke til, og en god klem fra meg til dere! 🙂

    29. nei! det her var ikke noe koselig å lese i det hele tatt!! masse lykkeønsker og varme tanker fra meg!

    30. Nå fikk jeg en skikkelig klump i halsen, men alt kommer nok til å gå bra skal du se! Sender varme tanker <3

    31. Uff, dette kan ikkr være lett, håper det hjalp litt å få delt det her? 🙂
      Men, jeg blir så provosert av utsagn som “duner for ung” og “svært uvanlig under 25år”! Jeg hadde selv plager når jeg var 24, og måtte nesten mase meg til undersøkelse, nettopp fordi jeg var for ung. Men det er jo virkelig ikke alder som avgjør. Og det er jo utrolig bra at du fikk dette oppdagrt nå, da er jo sjansene mye større for at det går bra! Og så er det egentlig flott at du har fått jentene dine, enda mer å kjempe for 🙂

    32. Hei 🙂
      Jeg ville bare fortelle deg og håpe på å berolige deg litt med at jeg har opplevd det samme som deg, celleforandring/deling ,HPV viruset, jeg hadde en svulst på størrelse med en appelsin i livmoren så jeg fikk en operasjon i juni 2011 og 3 laseroperasjoner på livmorhalsen noen mnd etter det.
      Jeg er nå fri ifra svulsten men har et lite problem om å få barn.
      jeg er på kontroll vær 3 mnd for celle prøve / vevs prøve bare for å passe på meg å virkelig følge meg opp ( leger i dag er så utrolige dyktige)
      men for meg i min situasjon så klarte kirurgen å fjerne svulsten med å fjerne en eggestokk også 🙁
      Jeg er idag 22 år (ung) og litt letta, men jeg skjønner at du er redd, det var jeg også, jeg gråt vær dag frem til jeg fikk operasjonen, men selvom det er tungt nå så tenk på det som er positivt, tenk på jentene dine og ikke minst samboeren din, det gjelder å ha humøret oppe og la det positive komme forran og ha troen på at alt ordner seg.<3
      Leger idag er utrolige flinke, jeg vet du er i trygge hender, å vet det kommer til å gå bra, jeg vet det er tung,slitsomt, tar all energien din og ikke minst lit/veldig deprimerende, men jeg har virkelig troen på at du klarer deg, jeg klarte meg og er positivt på det her, jeg er ikke redd lengre fordi jeg har satt all min litt til dyktige leger og oppfølging vi får når vi er så unge.
      du er ung, jeg var selv ung, bare 19/20 år og jeg har virkelig troen langt ned i hjerterota på at det her går snart over for deg, tar bare litt tid, men
      se på jentene dine imens å smil og si til deg selv om dem at dette kommer til å gå bra! <3 Dette vet jeg kommer til å gå bra, jeg vet det bare <3
      Jeg ønsker deg masse lykketil <3
      Spør meg gjerne om noe hvis du føler for det, jeg kan svare deg på det meste siden jeg har vært i samme situasjon selv <3
      God bedring og lykketil, stå på <33

    33. Dette var triste nyheter.. Men, som du selv sier, du er sterk! Så dette klarer du! Og det er ikke rart du er redd, det tror jeg hvem som helst hadde blitt! Masse lykke til videre!

    34. Dette høres ut som det kan være det samme som min mor fikk for et par år siden. Hun måtte i hvertfall også gjøre et lite inngrep i livmoren. Det gikk veldig fint, noe det stort sett gjør. Selvom man aldri kan være helt på den sikre siden, tror jeg ikke du har noe å bekymre deg for. Heldigvis ble det oppdaget i tide 🙂

    35. Nå føler jeg med deg. Jeg vet hvor vondt det er å få en sånn beskjed – jeg har vært igjennom akkurat det samme for litt over et år siden. Jeg har i tillegg mistet nærmeste familie til kreft, så tenkte det verste med en gang beskjeden om svært grove celleforandringer kom. MEN: det tar som regel mange, mange år før det utvikler seg til kreft, hvis det noen gang gjør det. Og slike celleforandringer er mye mer vanlig enn man tror, og det samme med konisering. For kirurgene er det ifølge min gynekolog en operasjon de foretar daglig på de store sykehusene. Jeg har ikke barn selv enda (er 25 år), men er ikke bekymret for muligheten for å få det lenger. Det er en større risiko for spontanabort, men den er veldig liten. I tillegg kjenner jeg flere som har fått barn uten problemer etter å ha gjennomført konisering, så velger å tro at det går bra for meg også.
      Jeg prøver ikke å bagatellisere det hele, for det er en vond beskjed å få, men ikke vær så bekymret 🙂 Du er nok helt sikkert frisk, og du vil få god oppfølging i etterkant med jevnlige og hyppige kontroller for at det ikke skal komme tilbake. Operasjonen er heller ikke ille, men det er mulig å få narkose om man vil. Masse lykke til <3

    36. Fikk helt hjerte i halsen når jeg leste dette! Jeg krysser fingre og tær for at alt ordner seg for deg, noe det mest sannsynlig gjør, i dag er verden så full av moderne metoder for det ene og det andre. Håper du klarer å tenke positivt , det går nok bra! Desverre har jeg selv alltid hatt celleforandringer, med mor tante og mormor som har måtte fjerne livmorhalsen, så jeg og krysser fingrene for at det ikke går i arv.
      Tenk positivt <3

    37. Hei,
      Vet akkurat hvordan du har det. Jeg har fått det samme, (og jeg har ikke noen barn enda..) Jeg hadde sjekket med i juli 2009, og tok en ny prøve i oktober samme år, og fikk beskjed om at jeg hadde celleforandringer. Tok biopsi i november, og opererte (koniserte) i februar 2010. Jeg fikk all clear, inntil i år.. Da ringte de meg og sa de hadde funnet en flekk, og verden gikk i grus (ettersom jeg har funnet mannen i mitt liv og snakker om å få barn). Fikk heldigvis time 2 dager etter de hadde ringt, men overlegen syntes det ikke virket som om det var celleforandringer, men at jeg skulle sjekke meg igjen om et år (jeg kommer til å sjekke igjen rett før jul eller rett etter)
      Koniseringen var ubehagelig, men etter 4 dager så gikk det greitt. Du må ha masse lykke til og det kommer til å gå bra! (ikke vær redd for å ta kontakt hvis du vil spørre meg om noe!)

    38. Takk for at du skriver om dette.. Er 22 år og har aldri vært på noe for av undersøkelse av underlivet, men det første jeg gjord når jeg leste dette var å ringe legen og få time til helseundersøkelse og av underlivet. Ønsker deg all lykke til og sender dere mange gode tanker:)

    39. Her krysser vi alt som kan krysses for deg! Sender deg gode tanker og varme klemmer❤️ Dette kommer til å ordne seg! Du er ufattelig tøff!

    40. Jeg er selv konisert for 11 år siden. Har ikke hatt noe problemer eller celleendringer etter det, og hatt 2 ukompliserte svangerskap og fødsler. Det er veldig viktig å huske at det KAN utvikle seg til kreft, det er ikke kreft. Det er derfor de fjerner den delen som er endret for at det ikke skal utvikle seg videre.

    41. Felte noen tårer nå. Lykke til, du blir nok frisk fortere enn du aner. Krysser hvertfall fingrene og tærene for deg 🙂

    42. Dette var virkelig trist å lese Stine. Jeg håper og tror at dette vil gå fint – godt at det ble oppdaget så tidlig 🙂 Jeg hadde selv celleforandringer for noen år siden, men det gikk seg heldigvis til. Jeg fikk en liten påminnelse nå om at jeg må bestille time for å ta ny prøve etter graviditeten.
      Du er jammen sterk og tapper som deler dette med leserne dine <3
      Varme klemmer 🙂

    43. Snuppa mi <3 Jeg har tenkt masse på deg siden jeg var hos deg på mandag. Og jeg er veldig glad for at jeg var der når du fikk beskjeden. Det er vanskelig å få sagt de rette ordene, men jeg er her for deg uansett hva, og det vet du. Og du er heldig som har så mange fine mennesker rundt deg. Stå på og tenk positivt, dette kommer du deg gjennom skal du se. Det kommer til å gå kjempebra, det vet jeg. Kjempeglad i deg, kjære. Stor klem fra meg 🙂

    44. Jeg fikk samme beskjed som deg for noen år siden. Hadde da fått 2 barn. Opplevde det som en bagatell slik legen fremstilte det. Var inne til konisering. Er idag gravid med nr 3. Har fått beskjed om at jeg ikke trenger ekstra oppfølging på grunn av koniseringen og at dette ikke skal skape vansker rundt graviditeten. Dette er en ganske vanlig tilstand og legen din har kanskje skremt deg unødig mye tenker jeg når jeg leser innlegget ditt. Det vil mest sannsynlig gå bra det må du fokusere på. Lykke til 🙂

    45. Ellinor: Problemet hos meg var nok hvordan jeg fikk det mottat da jeg ble oppringt på telefon og samtalen ble litt for rask. Jeg begynte å søke om på nette og leste mye av det som kunne gå galt. Heldigvis skrev en overlege til meg og nå har jeg et mye roligere sinn. :)Takk

    46. Du har ikke kreft – du har forstadiet til kreft. Med andre ord er du ikke i gruppen av 1 av 3 som dør av livmorhalskreft. Prognosen din med ligger på godt oppe i 90% sjanse for å bli helt frisk etter en konisering.
      Dette ordner seg – ikke tenk noe annet.

    47. k: Det er jeg klar over. Og det har jeg også skrevet 🙂 Har også skrevet et utfyllende innlegg om celleforandring og celletest i et nyere innlegg i sammarbeid med en overlege

    48. Dette var tøft å lese! Jeg er blant de du skriver om mot slutten, de som tenker at det er “flaut” å gå på undersøkelser. Nå skal jeg bestille time ved første anledning!
      Ønsker deg alt det beste!

    49. tubru: Jeg har nok vært en slik selv. Har liksom tenk at det ikke skjer noe med meg, jeg kan jo ikke merke noe til det. Men nå har jeg forstått alvoret. Det er flere kjønnsykdommer som blandt annet kan gjøre en steril. Og det er ganske mye verre å bli det enn å ofre seg selv for en undersøkelse. Takk 🙂

    50. Moren og bestefaren min fikk begge kreft i år. Mamma fikk brystkreft og bestefar fikk lymfekreft(?), en slags blodreft i allefall. Og det mamma sa da som jeg alltid kommer til å huske på er at man må ta en dag av gangen og så må man prøve å finne på aktiviteter og ting så man får andre ting å tenke på:) masse lykke til<3 hilsen leser, 13 år

    51. Hei:)
      Jeg har selv hatt celleforandringer grad 3. Husker følelsen og kjenner meg igjen i det du striver, MEN, dette er ikke kreft. Mange har disse forandringene og de fleste blir ikke oppdaget fordi forandringnene går tilbake av seg selv. Koniseringen er et lite smertefritt inngrep, det anbefales litt hyppigere celleprøver de første årene. Selv føler jeg nå at frykten for livmorhalskreft er mye mindre, fordi jeg blir så godt fulgt opp. Lykke til:)

    52. Anonym: Takk for informasjon. Jeg har nå vært i kontakt med en overlege og trur snart jeg kan like mye som han når det kommer til celleforandringer 🙂 Nå er jeg ikke lengre like redd, men i starten var det skummel fordi jeg ikke viste nok. Som du sier er det ikke kreft, mest sannsynig i hvertfall (2 % viser seg å ha kreft når tappen som blir konisert blir undersøkt) Jeg skal snart inn til koniseringen og jeg gleder meg bare til det hele er over. Takk 🙂 Ha en fin dag

    53. Takk for svar. Gruer meg sååå! Tatt celleprøve 2 ganger. Siste gang nå 3 mnd etter fødsel og nå vil de da ta en biopsi. Men fikk du bedøvelse? Celleprøve syns jeg kjennes som et lite stikk. Detta høres myyyye værre ut 😣😭

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg