NÅR skal barnet begynne i banehage?

Nå er det bare tre mnd igjen til permisjonstiden min er over, og tankene begynte naturlig nok å svirre rundt barnhehagestart

Har du tenkt på når du vil at barnet ditt skal starte i barnehagen? I dag kan barn begynne i barnehage fra de er så små som 10 måneder gamle. Jeg trur de færreste ønsker å sende barnet sitt i barnehage allerede så tidlig, men jeg forstår godt at det i mange tilfeller er foreldrenes eneste valg. Jeg leste et innlegg hvor ei mente at alle kunne være hjemme et år ekstra med barnet sitt om de ønsket det, det handlet bare om prioriteringer. 
– man trengte ikke å kjøpe drømmehuset før man fikk barn, og man trengte ikke å pusse opp alle rommene i huset i permisjonstiden som så mange gjorde, de pengene kunne man heller spare slik at man kunne leve av de når permisjonspengene tok slutt,  mente hun.
Det var kanskje litt tynne påstander mener nå jeg. For det er jo faktsik en del som har kjøpt seg drømmehuset sitt før graviditeten ble et tema, og det er kanskje ikke så naturlig å selge det igjen da. Andre har rett og slett ikke mulighet til å være borte lengre enn den lovpålagte permisjonstiden om de vil ha en jobb å komme tilbake til, kanskje driver de for seg selv, og da funker det også dårlig om man ikke begynner å jobbe igjen.

foto: privat, barnehagegutt og meg

Men selv om man har nødt til å starte i jobb igjen, du faktisk ikke sende barnet i barnehagen. Det finnes alternativer. 

Da jeg jobbet hadde jeg en kollega som fortalte meg om kontantstøtten man kan får om man velger å ikke ha barnet i barnehage fra det er 1 til 2 år. Jeg hadde aldri hørt om dette så jeg ble veldig glad da jeg fant ut av det, pga kontantstøtten kan jeg være lengre hjemme sammen med barna mine, jeg er såpass sjalu av meg at jeg ikke orker tanken på at noen andre enn meg skal se barna mine gå for første gang, eller si sitt første ord. ^^, Men tilbake til poenget. For et barn mellom 12 og 18 mnd får man utbetalt 5000,- kroner per barn, fra barnet er mellom 18 og 24 mnd får man utbetalt i overkant av 3000. Dette er ikke så mye å leve på om man har et barn, derfor har jeg en litt større fordel fordi jeg fikk to i slengen.
Det jeg ikke hadde enset tanken før jeg fikk satt meg inn i dette er at som foreldre til et barn kan det være mer sparsomt å ha barnet hos dagmamma kontra barnehage det første halve året. Jeg vet ikke hva dere tenker om det, men jeg trur jeg hadde følt meg mer konfortabel med å ha barna mine hos dagmamma en stund før de begynte i barnehagen. Det har kanskje noe med at jeg selv gikk hos dagmamma til jeg var tre. Og jeg trur det er en mer glidene start på barnehagelivet?

Jeg har søkt litt på nettet og fant ut at det koster mellom 5-7000 kr å ha barnet hos dagmamma 100 %, det var inkludert et til to måltider om dagen. Så med en kontanstøtte som dekker 5000,- vil det koste mindre å ha barnet hos dagmamma enn i barnehage. 
Den andre muligheten om du ikke må tilbake til jobb er å selv bli dagmamma, som det i dag er så alt for få av. Da har du også muligheten til å kunne være hjemme med barnet ditt lengre og få med deg mer av oppveksten som går så alt for fort, samtidig som dere kan klare det økonomisk. 

Jeg satt også å tenke over alle barn som er prematurfødte. Selv om mine jenter er 7 mnd gamle nå, er de faktisk ikke lengre utviklet enn 5 mnd fordi de ble født nesten 8 uker før tiden. Olivia begynte å rulle denne uken over på magen. Hvis mine barn skulle begynt i barnehagen som 10 mnd gamle hadde de i teorien vært bare 8 mnd gamle i følge utviklingen. Jeg trur at så små barn trenger nærheten fra sine foreldre når de er så unge. Uff, jeg skulle ønske jeg levde i gamledager hvor det var normalt å være hjemme å passe og oppdra sine egene barn helt selv, skjønner ikke hvordan jeg skal klare å gi slipp på de. Samtidig som jeg trur at barnehage er veldig bra når de blir litt eldre. 

Jeg kjenner at jeg blir litt trist inni meg av å tenke på at barn ofte har lengre arbeidsdager enn foreldrene. De blir kanskje levert kl 07:30 og hentet igjen 16:30. Det er en LANG dag, og hva blir igjen av kvalitetstiden med barnet når man kanskje skal handle og lage middag før det er seng kl 19 ? 

Hvordan har du tenkt til å gjøre dette/gjorde dette med ditt barn? Og hvordan synes du barnehagelivet fungerer, hva er opptimalt? 

foto: privat. En perfekt liten barnehagegutt og meg

 

Klemmer fra grubleren ^^,  

    1. Jeg skjønner at det er vanskelig, hadde samme tanker da jeg skulle sende min sønn (som også er prematur) i barnehage når permisjonen gikk ut. Jeg hadde permisjon i 1 år, pluss 2 ekstra månedr hjemme. Min sønn var m.a.o a ca 1 år når han begynte i BHG. Det var vondt å levere han i begynnelsen såklart, men i dag (2,5 år etter) er jeg glad jeg gjorde. BHG utfordere han, gjør han sosial, og han gleder seg hver dag til å leke med alle vennene hans. Jeg personlig syns BHG er bra for barn. Barn skal få utfolde seg blant andre mennesker også. En fin forbredelse til skolelivet syns jeg. I tillegg har de også begynt med “læring” på store-avdeling i form av å lære klokke, bokstaver og tall. Dette er bare positivt!

    2. Hei!
      Synes at du har mange fine tanker om dette. Jeg har tvillingjenter på 17 mnd og er fremdeles hjemme med dem. Kontantstøtten for to barn er så god at det gjorde det til et enkelt valg. Personlig synes jeg ikke at barn under 2-3 år har så mye i barnehage å gjøre. Storebror på snart fem år begynte i barnehage da han var 19 mnd. Vi hadde en vanskelig start og fremdeles er levering vanskelig. Derfor er han i barnehagen 08.30-14.30 og har fri hver onsdag. Han ser virkelig frem til fridagen midt i uka med meg og jentene.

    3. Jeg har også mange tanker rundt dette, side jeg vil være mest sammen med prinsessa. Men vi kjøpte drømmehuset nøyaktig 1 uke før vi fant ut at vi var gravid, så økonomien er en viktig del av puslespillet. Håper du finner ut hvordan du skal løse det med dine prinsesser.

    4. Dette er det jo ikke et fasit svar på. Jeg tenkte som deg, at de var alt for små til å begynne i barnehagen når de var 10 mnder. Så vi søkte ikke plass en gang. Nå har han akkurat begynt, 19 mnder og de siste 5 månedene hjemme var virkelig utfordrende i forhold til det å stimulere han godt nok i forhold til andre barn på hans alder som gikk i bhg. Nå har han korte dager i barnehagen, og stortrives. Så ja jeg tenkte som deg først, mens nå har jeg nesten dårlig samvittighet fordi jeg ikke lot han begynne før når jeg ser hvor godt han trives og hvor stor utviklingen er. 🙂

    5. Begynte i barnehage da jeg var 6mnd fordi mamma og pappa ikke hadde mulighet til å ha meg hjemme lengre, og jeg er helt fin! 🙂 Med egne barn så skal de begynne fire dager i uken etter permisjonen er over, også fem når de blir eldre. Jeg stortrivdes i barnehagen og vil at mine barn skal få samme opplevelsen. Har fremdeles kontakt med venner fra barnehagen, så min opplevelse med barnehagen er bare positiv. Jeg tror også at barn har godt av å være sammen med andre barn og at foreldrene har godt av voksentid 🙂

    6. Hei! 😊
      Tenker også mye på dette om dagen.
      Vi ønsker ikke ha barna i barnehage før de er 2 år.
      At de er premature understreker det enda mer, med tanke på sykdommer de første to leveår.
      Vi har begynt å spare et beløp hver måned, så det blir mer de månedene det er kr3300,-. I tillegg har vi sett på muligheten for at mannen min tar gradert permisjon f.eks 30%, og jeg jobber 30 %.
      Er ikke sikker på om min arbeidsgiver kan godta 30 %, så da blir det et års ulønnet permisjon fra jobben.
      Jeg skjønner at ikke alle kan ta et års ulønnet, vi får også dårligere råd det året, men ser på det som absolutt verdt det å slite litt for et år ekstra med barna! ❤️

    7. det er ikke lett, jeg har hatt to forskjellige arbeidssituasjoner med nr 1 og nr 2, men nr 1 gikk jeg på dagpenger før graviditeten og vi hadde mindre utgifter så jeg gikk hjemme med henne til hun var 1,5 år. Men nå med nr 2 så fikk jeg drømmejobben når jeg var 6 mnd på vei, jeg jobbet hjemme 20% hele permisjonen (begynte selvsagt 6 uker etter fødsel), jobbet 1,5 uke i sommer 100% og tok ut 4 uker ferie, så jeg måtte levere lille gutt i bhg 5 dager før han var 10 mnd og det gjorde vondt!!! Men jeg ser nå etter 4 uker og jeg har verdens beste sjef som lar meg jobbe hjemme etter kl 13 ut nov slik at han får kortere dager, så har han kommet godt inn i bhg omgivelsene og er super happy når han er der 🙂
      Selvsagt skulle jeg ønske jeg kunne gå hjemme, men det var vi rett og slett ikke økonomi til:(

    8. Jeg vet ikke helt hva jeg syntes om den artikkelen du skriver om.
      Samfunnet i dag er faktisk lagt opp til at barn skal i bhg ved 1 års alder.
      De nevner også å ha 3 uker tilvenning – vel det går ikke bhg med på.Jeg ba om 1 uke og fikk klar beskjed om at det ikke var aktuelt. Min sønn startet faktisk da han var 11 mnd.
      ikke fordi jeg ønsket det, men fordi det var da vi fikk plass.
      De yngste barna i bhg. er faktisk 6 mnd.
      Min sønn elsket og elsker å være i bhg.
      Jeg tror at jo senere de begynner i bhg. jo vanskeligere blir tilvenningen.
      Jeg ville ikke valgt dagmamma til min sønn, ganske enket fordi jeg føler det utrygt iht. kvalitets sikring. Hvem som helst kan bli dagmamma, og de er alene med barna.
      I en bhg. er det flere ansatte som “kan holde litt øye med hverandre ” de må også svare til en sjef.
      Hva skjer om et barn skader seg alvorlig hos dagmamma . har hun 4 barn er det ikke plass i bil til alle. er det 3 skal hun bruke tid på å sette 3 barn i bil ( det tar tid). Når de blir større bør de over i bhg. Da kommer de nye inn, mens flere barn har gått på mindre avd. sammen. Så det er mange vinklinger. Uansett så tror jeg ingen foreldre ønsker å skippe ungene ut av huset så fort det er mulig. Alle jeg kjenner har hatt barna hjemme så lenge de kan, men omstendigheter gjør at de må sende barnet sitt i bhg.
      Vi har vært heldige sånn sett. sønnen vår hadde 4 timer pr. dag i bgh. også sov han i 3 timer så han hadde en time våken som han var der, og han elsket det. Jeg tror at barna har godt av å være i bhg, men ikke fra den åpner til den stenger.
      Å å gå hjemme i 1 år uten lønn, det er det ikke mange som klarer. Jeg syntes dette preges litt av “det funker godt i teori, men ikke så bra i praksis” .
      Og mener det er det som er problemet med mye av disse artiklene, det er folk i godt betalte jobber, som ikke lever helt i problemstillingen selv som mener mye fint og flott, men som Ola Nordmann ikke har sjanse til å gjennomføre, så det man sitter igjen med da er svart samvittighet som mor, når man strengt tatt gjør alt man kan for barna sine.

    9. Som førskolelærer som jobber i barnehage så vil jeg si at det er mange punkter både for og imot. Hvis man har mulighet til å være hjemme lenger, så burde man det, for en ettåring er så utrolig liten i forhold til den store barnehage-verden. På den annen side så er det jo bra for små barn å sosialiseres tidlig, for jo senere de sosialiseres daglig med barn på samme alder, jo vanskeligere kan det bli å “komme inn i gjengen”. Men å vente til barnet er 1 1/2 år tror jeg bare er sunt 🙂

    10. Som en her nevnte, så er det ikke noe fasitsvar som er gjeldene for alle barn/familier.
      Barna takler barnehagen forskjellig, uavhengig av alder. Men det er viktig å tenke gjennom hva man vil/kan før permisjonstiden er slutt. Og jeg skjønner absolutt tanken om å ville være med barna sine, og oppleve de første skritt og ord!
      Begge barna mine ble puttet i barnehage da de var 1 år. I ettertid har jeg innimellom tenkt på om det var for tidlig. Om jeg heller skulle hatt dagmamma noen dager i uken til de ble to år.
      Men til syvende å sist så har barnehagen vært veldig fin. Flinke barnehagetanter har hjulpet veldig, og jeg ser at ungene stortrives, og har vokst masse disse årene! 🙂
      Vi har også vært heldige og hatt mulighet til å ikke ha barna hverken lange dager eller hver dag i barnehagen. Så de har aldri gått lei, og gleder seg alltid til barnehagen 🙂

    11. Skjønner det er min blogg du sikter til i åpningen, og dette innlegget spesifikt for de som vil lese:
      http://mumsemamma.blogg.no/1382874350_permisjon_om_penger_p.html
      For et godt innlegg, og du legger frem flere gode alternativer til barnehage for de som ønsker det!
      Jeg ser at det spekuleres i (ikke av deg, altså) at vi sikkert har veldig god råd, og har intensjoner om å gi mødre dårlig samvittighet – og det er nok heller det motsatte! Jeg opplevde nemlig at par med 2-3 ganger så høy inntekt som oss kommenterte at “jeg skulle ønske vi også hadde råd” når jeg fortalte at Maymona skulle være hjemme et halvt år ekstra.
      Og da begynte jeg jo å lure på hva som var den store forskjellen. Jeg mener ikke at alle bare kan kaste seg rundt og selge huset, men jeg er kritisk til trenden vi har her hvor det alltid handler om å få MEST MULIG lån av banken for å kjøpe STØRST MULIG bolig – det er her jeg tenker denne prioriteringen må gjøres for å få en mer fleksibel økonomi, hvor man ikke lever på nåde fra banken.
      Greia er jo at vi har hatt dårligere råd enn de fleste, med kun en under gjennomsnittet inntekt for to/nå tre, og derfor ikke kommet inn på boligmarkedet, og vært ekstremt nøye med budsjetter og prioriteringer – derfor er ikke det å leve på en inntekt i et halvt år noe problem i det hele tatt. Så tanken min var å dele denne innsikten med andre mødre og fedre som ønsker å være hjemme. I tillegg tror jeg også vi bruker penger på mange små ting som i det store bildet er relativt unødvendig – OG det er mulig å be om avdragsfrihet på lån i slike perioder. Jeg tror faktisk at om man har to helt vanlige inntekter så kan man prioritere ett halvt år ulønna perm (ikke nødvendigvis ett helt år). Jeg tror det er mange ting vi ser oss blind på som nødvendigheter pga det vekstavhengige samfunnet vi lever i!

    12. Jeg er heldigvis student så jeg skal ikke ha babyen min ,som nå er 7mnd , i barnehage før han er fylt 2 og 1/2 år , da jeg begynner på skolen for fullt igjen 🙂 det er en passelig alder synes jeg, 2-3år:) men skjønner dette er vanskelig for noen som må ut i jobbb igjen! Heldigvis skal jeg bare ha noen fag til neste år, så da skal min mor passe gullet dr få timene jeg er på skolen 🙂

    13. Jeg tenkte også som deg da jeg gikk gravid; at jeg ikke ville sende hun i barnehagen for tidlig. Men vi hadde ikke råd til å la en av oss gå hjemme, så vi søkte plass fra hun var 11 mnd, med tanke på at hun kunne starte forsiktig med et par dager i uka. Tiden mot bhg start var slitsom for oss alle, hun hadde behov for mer stimulans enn det vi greide å gi henne uansett hvor mye vi prøvde. Hun er veldig sosial av seg, og vi kjenner ikke så mange her vi bor.
      Barnehage ble derfor helt topp for henne, hun stortrives og smiler og veiver med armene så snart vi nevner ‘barnehagen’ eller nærmer oss den. De kaller henne en skikkelig barnehageunge :# Læringskurven hennes spratt i været første måned etter starten, hun ble ivrig på brødskiver#fra å bare spise grøt#, begynte å gå#heldigvis hjemme# og er veldig opptatt av å se på andre barn og herme etter de. Vi merker hun har fått brukt energien sin og om ettermiddagene er hun som regel blid og fornøyd.
      Alle barn er forskjellige, og selv om vi valgte slik denne gangen, betyr det ikke at vi gjør det samme om det skulle komme et søsken 🙂
      Lykke til med å finne valget som føles riktig for dere!

    14. Min datter begynte i bhg da hun var 9 mnd. og kan ikke si at det var så fælt…Hun koser seg der og har alltid gjort det. Tilvenningen tok 2 dager og ikke mer og bhg selv sa at det går lettest når de er så små fordi de ikke har blitt for vant med å være hjemme med mor/far. Ikke bare det men jeg har ikke mange venner med barn og de som har er 2 år eldre enn henne og er ikke alltid like “kult” å leke sammen med en “baby”. Nå blir min datter 2 år og når vi henter henne i bhg så er det som regel smil og vil vise oss leiker osv. De fleste første gangs foreldre (inkl. meg) tror det er fælt for barna å være så lenge borte osv., men vet du hva? Det er det faktisk ikke.
      Ja, jeg også kunne tenkt meg å vært hjemme med barnet mitt og oppdratt henne selv men, samfunnet vi lever ikke er ikke lagt opp slik nå lenger. Barna har godt av å være med andre barn, sosialisere seg og bli utfordret på en måte som vi foreldre ikke klarer rett og slett.
      Håper uansett at du finner en løsning som passer for dere 🙂

    15. Hei Stine!
      Jeg tenker samme tanke selv:det er for tidlig å sende barna i bhg før de er ett år. Jeg har jo hatt det travelt med å få barn, så jeg har vært nødt til å sende de eldste i bgh, men heldigvis ikke før de var godt over året, og heldigvis ikke full tid (jeg har hatt supre arbeidsgivere og fleksibel arbeidstid). Nå er jeg heldig, som er lærer, for når permisjonen min er ferdig, skal mannen være hjemme til juni, og da har jo jeg avspasering og ferie. Så det er uaktuelt å sende barna i bhg før de er nesten halvannet. Uansett vurderer jeg å være dagmamma, så barna mine kan få være nettopp det: mine, ett år ekstra (før institusjonene får dem).
      Misforstå meg rett: jeg syns bhg gjør en fremragende jobb med de to eldste, men de er pedagoger, og elsker ikke barna mine betingelsesløst. Det er en tid og et sted for alt, og jeg er ikke komfortabel med tanken på at barna skal være lenger sammen med andre enn meg i de første leveårene-som er så viktige for tilknytningen og identitetsdannelsen. Jeg er nok litt som deg, og “lengter” litt til “gamle dager,” hvor man tok seg av barna sine selv. Jeg tror dette var sunnere for de fleste barn. Jeg tror at vi kvinner må ta morsrollen tilbake-for barna sin skyld!

    16. Det er mange forskjellige variasjoner ute å går. Jeg valgte å ha permisjon i ett år med 80% lønn istedenfor ti mnd med 100% lønn. Permisjonen til samboeren tok vi ut slik at han hadde 50% pappaperm i et halvt år istedenfor 100% i tre måneder. Samtidig tok jeg ut 40% ubetalt permisjon de månedene og var hjemme når han var på jobb. (okay masse prosentsnakk her nå, haha) Men da klarte vi å ha jenta vår hjemme til hun var ett år og åtte måneder. 😀

    17. Forstår deg veldig godt! Lille frøkna her i huset begynner i barnehagen 2 desember, noe jeg grugleder meg til. Tror hun får det bra, for jeg ser gleden i henne så fort hun får noen andre enn mamma å leke med. Men at det blir hardt? Åja! Jeg kommer vel ikke til å klare å dra, selv når tilvenningen er over! Når Ida begynner er hun 1 år. Snufs!

    18. Jeg var veldig engstelig for dette, men av økonomiske grunner MÅTTE jenta vår (1 år) begynne i barnehagen, jeg søker nå arbeid for fult. Veldig bekymret og som du skriver “sjalu”, kjempe redd for å miste verdifulle øyeblikk. Så for å begynne forsiktig startet vi 70% noe som vi synes fungerer kjempe bra, hun trives i barnehagen det synes virkelig, alt vi får høre er at hun er en blid og snill jente som er veeldig glad i andre barn. Så har hun ene uken en hjemmedag med meg og den neste to. Da får hun hvilt ut og lekt med mamman sin. Jeg har ikke vært så uthvilt siden før fødsel, jeg har ikke dårlig samvittighet da jeg har mye mer energi til jenta når hun kommer hjem og de dagene hun er hjemme. Hun har litt lange dager der ( 06.30 – 15.00 ) Men uten førerkort får jeg ikke hentet henne selv desverre. Selv gikk jeg til dagmamma, mindre bråk og ikke så mange barn der, + at jeg var et lite steinkast hjemmefra. Kjempetider. Vitig var det også at mamma kjente dagmammaen min og jeg er til den dag i dag bestevenn med dattra hennes 😉 Samboer var hos sin egen mor, han sier han virkelig skulle ønske at han fikk omgås med andre barn, det ble kjedelig i lengden og sitte hjemme med mamma såppas lenge. og ( nå sier jeg ikke at alle blir sånn ) men han føler sosialt at han ble satt litt tilbake Men her må alle huske ingen er like, familier takler ting anderledes og selv om noen har det slik betyr det ikke at andre opplever det samme. Ingen fasit.

    19. Jeg har ingen barn selv, men er avdelingsleder på småbarnsavdeling. Jeg har også jobbet i åpen barnehage, og kom der tett på diversr dagmammaer. Det første jeg viø si er at jeg elsker jobben min, og jeg er veldig glad i barna “mine”. Jeg bruker store deler av arbeidsdagen min på kos, nærhet, trøst, primære behov, og enda mer kos og nærhet. Det er dette de små barna trenger, og slik de lærer av. Men samtidig får jeg en bismak av dette, fordi jeg mener at det er foreldrene som skulle hatt min rolle. Jeg har forståelse for at ikke alle har muligheter med tanke på økonomien, men når jeg møter foreldre som begge er overleger, og unnskylder seg med at de gjerne skulle ha jobbet redusert, DA blir jeg provosert! Jeg mener at han man fått barn, eller beholdt uplanlagt barn, så er det de som skal prioriteres, ikke dyr bil båt og hytte.
      Men, om man må jobbe er dagmamma et veldig godt alternativ til barnehage med mange barn på få voksne. Men vær KRITISK ved valg av dagmamma! Jeg har møtt på slike jeg rett og slett har meldt til barneværnet på grunn av omsorgssvikt, mens de samme ovenfor foreldrene var perfekte. Det jeg mener er at disse framstilte seg selv veldig bra, fortalte de riktige tingene og solgte seg selv til foreldrene, men så snart foreldrene dro ble barna overlatt til seg selv. Jeg har tro på at det finnes gde dagmammer, men gjør skikkelig research før du sender barna dine til noen en hel arbeidsdag 🙂
      Og forresten, er det også vanlig at barn er i barnehagen fra kl 7 til kl 17…

    20. Menhjertetpaarettated: at du ikke fikk være en uke på tilvenning med din 11-måneders gamle sønn er kritikkverdig av din barnehage! Jeg måtte bare få sagt det, tilvenning er ingen fasit. Det bør skje etter barnets behov, ikke etter regelen om tre dager. Alle barn er ulike, jeg har opplevd at foreldrebe kunne dra etter to dager, men jeg har også hatt dem der i over en uke.

    21. Hei! Flott blogg du har!:)
      Jeg har to gutter på 16 mnd som ikke skal begynne i barnehagen før de er 3 år. Jeg ønsker å ha dem hjemme og kose meg med dem mens de er små;) Når de så begynner i barnehagen vil der bare være ca 3 dager i uken og ha korte dager. Fra de var 12 mnd har jeg jobbet ca to kvelder i uka fra 14-22 + tredje hver helg. Da kommer det en jente og tar med seg tvillingene ut for å leke i 2 timer til faren kommer hjem fra jobb og overtar ansvaret. Dette fungerer kjempe for oss, og gir en god inntekt i tillegg til kontantstøtten:) Nå venter vi en liten skatt i mai, og jeg gleder meg til å bli hjemmeværende på fulltid igjen:) Jeg har familie og venner som også er i permisjon/hjemmeværende/kveldsarbeidende, så føler at ungene får tilbrakt mye tid sammen med andre unger på sammme alder selv om de er hjemme med meg.

    22. Jeg skal vente til hun er 2 år 🙂 Jeg var ikke gamle jenta da jeg begynte i barnehagen. Mamma gikk på skole og pappa jobba så de kunne ikke ha meg hjemme mer. Personlig synes jeg det er alt for tidlig å sende ungen i barnehagen når de er 10 måneder 🙂

    23. Jeg synes dette er opp til hver enkelt familie å se ann. Kjenner selv en liten gutt som begynte i barnehage som 10 mnd. gammel og hvor faren tok fødselspermisjonen, han er den mest utadvendte og kjekkeste gutten jeg vet om! Han gleder seg til å gå i barnehagen hver dag 🙂

    24. Du har vel fått med deg at regjeringen øker kontantstøtten nå? Blir faktisk 6000 pr barn 😀 pluss barnetrygd, så da har man jo litt over 7000 pr barn! Er like mye som jeg har nå som student, så jeg ville valgt det 🙂

    25. Eg vil ikkje at mine barn skal begynne i barnehagen før dei går, eller når dei er 2 år! Visst dei kan snakka når dei begynner i barnehage er jo det bra:) lykke til vidare med dei to små:)

    26. Det er veldig forskjellig dette med barnehagestart. Såklart også en helt ny løsrivningsprosess for foreldre og barn. Som oftest går jo dette greit, og man kommer inn i en ny hverdag med nye rutiner. Noe jeg ofte ser er at man lar barna begynne i barnehage, men ikke fulle uker. Selv hadde jeg sendt barna i bhg når de fyller 1 år. De vil bli racere i utvikling, også hos deg så har de jo hverandre. Jeg selv gikk aldri i barnehage/dagmamma. Jeg lever godt enda, var rask i utviklingen da jeg var mindre, men litt innadvendt da jeg ikke fikk utvikle med sammen med andre barn. Sliter veldig med å være innadvendt, men dette kan jo også skje med barnehagebarn

    27. Her blir det ulønnet permisjon i flere måneder. Da kan hun starte neste høst når hun er 1,5år. Det kommer til å bli økonomisk trangt da vi som mange andre har huslån, billån, studielån osv. Men vi får det til på et vis. Det er jo heldigvis bare snakk om en periode 😀

    28. Mine ble født 9 uker for tidlig, og begynte i barnehagen da de var 1 år. (Ikke korrigert alder) Vi valgte å ha 60% plass, altså 3 dager i uken. De storkoser seg i barnehagen, vi angrer ikke et sekund på at vi har barnehageplass til dem. 🙂

    29. Som førskolelærer student på 2. året, og med 1 år arbeid i barnehagen så syns jeg ikke det er ille å sende en 1.åring i barnehagen. Det kommer an på hvor selvstendige dine barn er, om de klarer å gå og spise selv, ut i fra mine erfaringer så vil dette være godt å kunne for barn før de begynner i barnehagen. Det som også vil spille inn på om de vil trives i barnhagen fra starte av er om de er vant til å være med andre enn bare mamma og pappa. Og hvordan man som forelder viser overfor barnet at barnehagen er et trygt sted å være. Jeg syns ikke barn skal bli sendt i barnehagen før de er 1 år, dette fordi barnet trenger mye primærkontakt fra mor, men som sagt så kommer det veldig an på hvordan dine barn er. Noen barn mistrives i barnehagen helt til de er 5 år, mens andre hopper rett inn og elsker å være der.
      I barnehagen så har barna dine er rik mulighet for å utvikle språk, motoriske ferdigheter og sosial kompetanse gjennom lek. De får trygghet, omsorg og kjærlighet fra ansatte, så barnehagen vil være et godt sted å være når det kommer til utviklingen til barna.

    30. For meg så var valget lett. Jenta var eit år i februar og eg begynte på skulen i august. Ergo så måtte ho i bhg da. Etter ei uke med grusomme morninger der ho bare skreik begynte ho å springe inn i barnehagen, finne næraste ansatte, gi ho ein klem og så kle av. FOR en trygghetsfølelse.
      Poenget mitt: eg trur alle kjenner barna sine best skjølv. Personlig meiner eg mellom 1-1,5 (kanskje 2) er ei grei tid å begynne. Nokken er klar når dei er 1år andre ikkje. Men å sende ein to-tre åring i bhg er det samme som å snu fullstendig oppned på rutiner og vaner. Eg trur det er eit større problem hos dei enn hos dei mindre igjen.

    31. Fra 2014 blir kontantstøtten på 6000 kr pr barn;) Så for meg blir det det samme å være hjemme som å være i jobb når man får barnetrygden på 970 kr i tillegg 🙂
      Jeg har valgt å være hjemme med mine uansett da 🙂 Og truves veldig med det, venter på barnehage plass til størsten nå 🙂

    32. Jeg sliter selv med å finne ut hva jeg skal gjøre. Jeg har heldigvis lenger tid å tenke på, men jeg lurer på om jeg skal ha henne hjemme til hun er to, men da må jeg utsette skolen enda lengre.. Eller om jeg bare starter å jobbe. Dilemma! :/

    33. Etter en artikkel om flere dagmammaer som misshandler ungene psykisk og fysisk var dette utelukket her. Siden dagmammaer som oftest ikke registrert noen som helst plass… Barnehage ville blitt for stort for min 11 mnd gutt som måtte i bhg. Derfor var en familiebarnehage ett supert godt tilbud for oss. I en familiebarnehage er det ikke mange unger, pluss at en familiebarnehage skal være registrert i kommunen 🙂
      Også vil jeg bare si at klompen min storkoser seg og elsker å være der, han har lært masse, men alt har skjedd første gang hjemme! 🙂 Han har ett høyt energi-behov og blir veldig tilfreds av å få lekt ut med de andre barna 🙂

    34. Selv syntes jeg barn skal være hjemme så lenge som mulig, helst til de er 2 år. Selv er jeg 50 % ufør og selvstendig så jobber når jeg vil. Hadde lille snuppa mi hjemme til hun var 18 måneder, først da føltes det ok ut å ha hun litt i barnehagen. Men hun går kun 50%, og kun 5 timer av gangen. Hun skal nok aldri gå 100% siden jeg er hjemme, med mindre jeg ikke skulle bli frisk å få jobbet 100% selv. Føler jo meg “heldig” sånsett som får hatt hun hjemme, men ville gjerne vært frisk å fått jobbet og. Men klager ikke, for å være hjemme med snupp er en gave <3

    35. hva med familiebarnehage? det er som dagmamma bare billigere, gjennom kommunen så man betaler det samme som hos vanlig barnehage. datra mi gikk i familiebarnehage til ho var nesten 3, da var det henne og 3 barn til i et privat hjem.

    36. Vi har absolutt ingen god økonomi! MEN jeg klarer ikke tanken på å putte vesla på 13mnd i barnehage! Jeg går derfor hjemme. Kontantstøtten er en mage trøst, og syns absolutt tilbudet burde vært utvidet til 3-4 år. Valget med barnehage bør være valgfritt, og ja i teorien er det jo det, men tror mange mødre tvinges ut i det fordi det er ikke no bedre alternativ. Føler det veldig i vår kommune og vår krets at hvis vi ikke har barn i barnehage er vi litt på sidelinjen og nesten “uglesett”. det er en veldig positiv ting at folk ønsker å være hjemme med barna sine. Følge utviklingen hele tiden og være tilstedet ved de viktige milepælene som kommer OFTE! Her hjemme kan vi gjøre mye som barnehage ansatte faktisk ikke kan gjøre med et og et barn (naturligvis). Ser det er masse kommentarer på for og mot her, og i frykt for å tråkke noen på tærne, opplever jeg også her at bare det og nevne at man ikke vil ha barn i barnehage, går de med barnehagebarn nesten i angrep. Det er masse positive grunner å ha barn der, men man må faktisk se de negative tingene her også. Og det er jo ingen kritikk til barnehagebarnforeldre, men at det skal bli store diskusjoner bare for at noen ønsker å ta vare på barna sine hele dagen selv, at man prioriterer annerledes for å få det til.. Syns det blir en utrolig unødvendig diskusjon. Som igjen, jeg må svare for ganske ofte; “det et mitt barn og vårt liv, hva jeg velger å gjøre med begge de delene, er uavhengig hva du mener uansett, så å gå noe dypere inn i den diskusjonen trenger vi ikke”

    37. Min lille førken begynte i barnehage når hun var 9,5 mndr. Og hun har stortrivdes fra dag 1.
      Jeg måtte sende henne i barnehage da, fordi jeg fikk jobbtilbud jeg ikke kunne takke nei til, og var enslig forsørger.
      Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg hatt henne hjemme til hun i alle fall var fylt 1 år, kanskje til og med 1,5 år. Men etter jeg har sett hvor godt hun trives i barnehagen og hvor mye hun har utviklet seg, angrer jeg ikke ett sekund. Det hadde blitt mest for min del at jeg ville hatt henne hjemme.
      Jeg er førskolelærer og jobber på en småbarns-gruppe i barnehagen. Og må bare si at jeg blir litt sjokkert når folk sier de vil ha barna hjemme til de er 3-4 år. Barnehagen er ikke bare en plass barna skal være når man er på jobb. Det er en sosial lekeplass, det er lærdom, lek, utvikling som foreldre faktisk ikke kan gi. Barna møter andre barn og voksne som vil gi dem utfordringer de kan lære, og vokse på. Og de lærer seg å tilpasse seg livet slik vi skal forberede dem på at det en gang vil bli. Og de har utdannede personer tilstede som kan oppdage om barna tidlig trenger hjelp fra forskjellige instanser.
      Nå er jeg veldig klar over at det er forskjellig kvalitet i barnehagene rundt om i landet, så jeg ville ikke sendt datteren min i en barnehage med “dårlig rykte”, om jeg hadde hatt muligheten til å la vær, for da vil det absolutt være bedre å være hos mor og far.
      Men nå er stort sett de som jobber i barnehage godt oppdatert på ny forskning (bør i alle fall være det), og det er veldig fokus på 1 åringen og de minste i barnehagen, siden det er flere og flere av de minste som begynner tidlig. Dette gjør at vi kan skape trygge rammer for de små, og de kan utvikle seg enda mer, enn de ville gjort hjemme med mor eller far.
      Nå må ingen misforstå meg, mor og far er det tryggeste for barna, men vi kan ikke sy puter under armene på dem. De må faktisk ut å oppleve verden på ordentlig (og jeg mener ikke at de må begynne når de er 9 mndr, men 3 år eller senere er faktisk ganske sent) Og jeg mener ikke at mor eller far gjør en dårlig jobb hjemme. Men de kan ikke tilby det samme som barnehagen kan. Så lenge barna får en trygg tilknytning til de i barnehagen, har de bare godt av barnehagen.
      Erfaringsmessig ser jeg også at det er vanskeligere for en 2-3-4 åring å begynne i barnehagen, enn det er for en på 9-12-18 mndr…
      Og hvis jeg høres ut som en fæl mor, så er jeg ikke det. Jeg setter datteren min først, og elsker henne over alt på jord. Men vi liker barnehagen veldig godt begge to =)

    38. Maren: Jeg synes du har mange gode og saklige meninger. Samtidig føler jeg ikke at jeg behøver å skyndte meg for å la barna mine oppleve verden på ordentlig. Det får de nok av tid til uansett. Sett at barnet blir 100 år så trur jeg ikke at om 2/3 % av livet blir brukt hjemme hos mammaen sin vil utvikle seg til å bli et dårligere menneske av det. Jeg har ikke fasiten, men jeg er alikevel glad jeg kan oppleve mine to små på nært hold i to år. Det er kanskje annerledes med tvillinger. De har alltid en lekekamerat med samme behov så det blir nok lettere å få aktivistery de enn om man får en.

    39. Ja jeg ser den. Men jeg tenker også på at det er i barnas første leveår og i resten av barndommen at de påvirkes og utvikler seg mest. Det er også noe å ta hensyn til. har du muligheten til å ha de hjemme hos DEG er det koselig med 2 år, men jeg ville ikke latt det gå lenger tid. Da kan det bli veldig vanskelig for dem å starte i barnehage. Og kanskje det vil føles mer traumatisk? Både for mor og barn? Men du har et godt poeng med at de er tvillinger og har en lekekamerat i hverandre. Jeg vil anbefal deg å heller velge barnehage enn dagmamma hvis du skulle stå opp mot de valgene. Du vet aldri om du kan stole på en dagmamma. For alt man vet så kan det være en person som ikke har noe imot vold mot barn (har sett fæle videoer på youtube, riktignok fra USA, men like realistisk her egentlig), i en barnehage er det i alle fall flere øyner som ser, og ikke minst personer som har spesialisert seg på barn.
      Lykke til med valget ditt. Du finner nok ut hva som er rett for DEG og DINE barn. 🙂

    40. I barnehagen jeg jobber fikk vi inn et barn på vår avdeling som kun var åtte måneder gammel da det begynte for et par år siden, jeg fikk hakeslep da jeg så hvor lite barnet var. Selv ville jeg nok valgt å holde mitt/mine barn hjemme til halvannet/to år om mulig og deretter sende deltid i barnehage. Det er jo utrolig viktig med tanke på sosialisering, læremål og så videre, men også viktig å få den hjemmetiden. Mener jeg. 🙂
      Ønsker deg lykke til.

    41. Jeg forstår veldig godt dine tanker, og synes det er godt skrevet.
      Jeg gruet meg i fra han var liten til han startet i Bhg..
      jeg husker godt den dagen jeg fikk beskjed om at han fikk plass i Bhg,jeg hylgren & gikk med klump i magen konstant. Og jeg skulle fortsatt ønsket at jeg var hjemme med han i stedenfor å gå på jobb.
      Men det gikk desverre ikke for vår del. Da måtte jeg ha jobbd kvelder & helger. Jeg startet litt med det når han var ca 10 mnd. Og fant fort ut at det var ikke en drømme situasjon for meg.
      Gutten min startet i Bhg 3 dager etter fylt 1 år. Idag er han 20 mnd. Og jeg angrer ikke i det hele tatt på at han startet i Bhg da. Han er en aktiv gutt,elsker å leke med barn og være ute / inne og lærer stadig masse nytt.
      Han har vokst utrolig masse og utviklet seg veldig positivt. Bhg`en er flinke til å la han prøve ting selv og være mer selvstendig. Jeg anbefaler Bhg, uten tvil.
      Men alle har sine erfaringer og må finne ut selv hvordan det fungerer for hver familie.
      Her er det pappaen som leverer i bhg. Og jeg henter ca. 15.12, så det er fin tid.
      Og all den tid jeg har utenom jobb i ukedager & helger er hellig for meg, det er min sønn sin kose tid med oss foreldrene & såklart familie osv. i blandt 🙂 <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg