På kveldene når BT er kommet hjem fra jobb reiser jeg en tur i stallen, og han blir litt svett i panna i det jeg skal dra.
“Jeg lover deg, de lukter at du er ute av huset” pleier han å si når jeg reiser.
Jeg er veldig stolt over hvor flink BT er med tvillingene, han som omtrent aldri hadde tatt i et barn, han var førstemann til å skifte bleie. Og selv om jentene veide knappe 2 kg løftet, stelte og matet (de spiste igjennom sonde de første to ukene) BT de som om han ikke hadde gjort annet fra dag en. Han var veldig flink til å spørre om hjelp når han kom til nye situasjoner, og lærte veldig mye på sykehuset.
Men det hender han er litt stresset når jeg kommer tilbake etter å ha vært ute.
“de har vært umuli, starta å grine i kor med en gang du låkka døra!” sier han. Jeg skjønner frustrasjonen. Det hender det ikke er mulig å strekke godt nok til når man har to som freser på en og samme tid.
Og i det man har roet den ene hyler den andre, når man da legger ned hun som har roet seg våkner hun igjen, da har man plutselig har to urolige jenter og to armer for lite.
Da vi hadde fått roet jentene igjen sier han:
“Tenk hvor enkelt det hadde vært med bare en”
Og i noen settinger så har han så alt for rett. Selv om jeg finner flere settinger hvor det er bedre å ha tvillinger enn en av gangen (fordi jeg leter de frem og legger vekt på dem) så kommer man til situasjoner hvor oppgaven nesten føles umulig fordi man har to. To som må bæres. To som ikke klarer å gjøre noe selv.
Jeg skal love at stresshormonet setter i fyr og flammer når to stykk babyer hyler og vil ha full oppmerksomhet, og du vet at det ikke går! To overtrøtte babyer for eksempel. Hvor intet annet nytter enn å bysse de til de roer seg.
Verre er det nok for han en for meg, for som de fleste babyer, roer de seg lettest og raskest når jeg løfter de. Og de gangene jeg sliter med å få roet de så blir jeg nesten helt dårlig, og da er det vel slik det må føles ut for han.
Men jeg skal ikke si at det er enklere å ha en, eller en av gangen. Uansett så møter vi på problemer samme hvilken situasjon man er i, så det gjelder å finne løsningene. Alt lar seg ordne.
Nå er det tid for husrydding og husvask!
Jeg har nylig begynt å følge med på bloggen din, og jeg blir helt imponert av dere begge som foreldre, selv om du ikke skriver så mye om BT, så vet jeg jo at han er der han også.
Vi fikk selv en datter for 3 måneder siden, og samboeren min jobber på båt, og er borte annenhver måned. Jeg kjenner veldig ofte på det at jeg føler jeg ikke strekker til når han er borte.
Jeg ser virkelig opp til deg som mor, som klarer å henge fingrene i så mye om dagene.
Tror nok ikke døtrene deres kunne hatt bedre foreldre. Stå på 🙂
Så flinke dere er! 🙂
Stå på videre! :))
<3
Haha oh yes…! De er jo flinke de tvillingpappaene. (ikke alle da , men veldig mange av dem!) Husker jeg sa til samboern min at han er mye bedre på å roe dem enn jeg,..men man finner jo hver sin måte å roe dem på. Det blir gjerne raske løsninger som gjerne gjør d verre for en selv senere, men hallo, man har jo 2 å tilfredsstille!! Det blir bedre.. når de er 1 år så løper de sikkert rundt, er mer selvstendige og leker sammen. Alle sa d til meg, og jeg forstod det da de faktisk var 1 år..hver sin alder har sin sjarm 😀
Alt går, det er en fin innstilling! Syntes han er superflink som er alene med begge to. Ikke alle menn som ville gjort det 🙂
baremamma.com: Ja, han er super 🙂
marthepedersen: Ja, vi lager nok noen bjørnetjenester for oss selv, men det trur jeg alle gjør ^^,
Marthe Susann: Takk <3
Line: BT er klippen, han synes det er gøy at jeg blogger, men holder seg gjerne unna kamera selv. haha. Hender han tar litt bilder av meg da.
Skjønner det da, kan ikke være lett å være alene i flere uker i strekk, men til gjengjeld får dere jo masse deilig tid sammen når han er hjemme igjen da 🙂
Takk for så hyggelig tilbakemelding <3