Forskjellsbehandling av tvillinger

 

Jeg kjenner jeg nesten blir redd av ordet: forskjellsbehandling. 
En av de første tankene som slo meg da jeg fikk vite at jeg bærte frem to barn var om jeg skulle klare å ha nok kjærlighet til begge to. Jeg vet ikke med dere, men jeg tenkte at om man får to på samme tid, to som er like gammle og to som er ganske like hverandre vil føre til at man hele tiden ville sammenligne de med hverandre og ubevist velge en som penere, en som klokere, en som snillere og bli mer glad i det ene barnet enn det andre. Når jeg tenker meg om har kanskje alle foreldre som får flere barn det slik, men jeg husker at dette var noen jeg tenkte jeg kom til å være redd for den dagen jentene ble født. 

Dagen kom da prisessene ankom verden, og jeg tenkte virkelig så ufatterlig mye på å ikke tenkte på dette. Jeg turte ikke tenke at det ene barnet mitt var pent tilfelle jeg skulle tenke at det andre ikke var like pent. Helt helt i starten var dette vanskelig. Selv om morsinstinktet mitt var kommet lenge før jentene ble født og fra første sekund jeg så de kjente at jeg kunne sloss i ild for disse to så tar det litt tid før man blir kjent og lærer å elske de slik kun en mamma kan elske sitt barn. 
Olivia lå med C-pap behandling, maske med pustehjelp, som gjorde at øynene hovnet opp og nesten ble trykt oppover. Dette gjore at jeg i starten ikke forsto at hun var like vakker som søsteren sin og jeg var så lei meg fordi jeg tenkte at Otilie var litt penere.  

Livredd for å gjøre forskjell grodde min kjærlighet til barna for hver dag, plutselig tenkte jeg at nå er Olivia den vakreste av de. Dette var nok bare en fenurlig tanke for å gjøre “det godt igjen”. For sannheten er at uansett hvor mye jeg kan vri og vende på mine barn er de så enestående vakre på hver sin måte. Det er ingen forskjell på min kjæringhet ovenfor dem, og det overrasker meg. Jeg trudde faktisk ikke man kunne elske flere personer like høyt.

Men selv om jeg alltid kommer til å synes de er like unike, men på hver sin måte vet jeg at alle de kommer til å møte på livets vei vil måle de opp i mot hverandre. Jeg har selv vært en som har sagt om eneggede tvillingpar “han er den kjekkeste av de” & “hun er den peneste av de”. Det er ikke noe moro å vite dette, men sånn er jo livet, søsken vil jo oppleve det samme, men siden det er en aldersforskjell vil de mer sannsynlig ha forskjellig vennekrets som gjør at de ikke blir sammenlignet på samme måte. 

Skoletiden ser jeg for meg blir den tyngste. Ikke nok med at elever og venner vil komme til å sammenligne og trekke konklusjoner, lærerene vil også gjøre det. I dag tenker jeg at jentene må begynne i hver sin klasse slik at de slipper å bli målt opp i mot hverandre, og i stede la kretsen av mennesker rundt lære å kjenne de som enkeltmenneske uten den grad av sammenligning det ville blitt om de skulle delt klasserom og klassekamerater. 

Noen tvillingamammarer og andre mammaer som vil dele sine tanker og erfaringer rundt dette?

    1. Kan kjenne med igjen i det der ja. Nå vet jeg ikke om det er helt det samme siden jeg har toeggede, men jeg også har opplevd å syns den ene var penere enn den andre. I starten syns jeg Mikkel var søtest, men nå har det snudd litt. Filip er lettere å bli kjent med og han smiler mer, derfor er det kanskje lettere å bli sjarmert av han. Jeg tenker som så at det der får bare være sånn, jeg elsker den like høyt og jeg har ingen planer om å forskjellsbehandle dem. 🙂 ellers er jeg fast bestemt på å behandle dem som søsken, altså to individer og ikke ett sett med tvillinger. For meg er dette viktig. Jeg selv har ingen ordentlige søsken som jeg har vokst opp med, så det er mulig jeg møter på utfordringer jeg ikke har tenkt over.. Men så får det bare bli sånn:)

    2. Du burde lese bloggen til min beste venninne. Hun er ikke bloggeren som skriver hver dag, men det er ærlig. Selv jeg som “tante” til tvillingjenter kjenner igjen mye av det du skriver. Ta en titt på http://www.twinfun.blogg.no.
      Mvh.
      Anette

    3. Hver gang jeg tenker på framtiden min, barn osv blir jeg også redd for akkurat dette.. Nå tror jeg ikke tvillinger er noe aktuelt her siden hverken meg eller kjæresten har tvillinger i familien, men bare tanken på å få to barn skremmer meg, selv om jeg ønsker to eller flere barn. Den tid får jeg nok ta som den kommer, men håper ikke det blir et problem..

    4. Du bør ikke splitte tvillingene når de begynner på skolen! Det er ingenting så sterkt som et bånd mellom tvillinger og ved å putte de i forskjellig klasse vil svekke dette litt frykter jeg. Jeg har alltid ønsket meg en tvilling, en som kan være min bestevenn for evig og alltid og du vet at det faktisk stemmer fordi vi er knytter via blod og familie. Du bør la tvillingene vokse opp som alle andre tvillinger, det er virkelig ingenting så fasinerende, gøy og hjertevarmende som å se tvillinger i min alder (17) fremdeles være helt like og bestevenner! Jentene dine er foresten noe av det nydeligste jeg har sett, de er så fine og har noen helt fantastiske øyne! Du er kjempe heldig og virker som en helt fantastisk mor!

    5. Jeg er selv tvilling og har gått i samme klasse som min søster i 10 år. Jeg har ikke opplevd noen problemer eller forskjellsbehandling på grunn av dette. Jeg har alltid syntes det er stas å være tvilling og er enig at man har et spesielt bånd. Nå er riktig nok vi toeggede tvillinger så folk ser klart forskjell på oss, men tvillinger er virkelig noe spesielt. Jentene dine er nydelige, du er heldig som får oppleve å være tvilling mor:)

    6. Vi hadde tvillinger på skolen som begynte i hver sin klasse. De var eneggede og kjempelik. Funka veldig bra å Bynn i forskjellig klasse. De hadde jo klasserom ved siden av hverandre og i friminutten va de litt ilag eller ilag med hver sine venner, eller ilag både de og deres venner ilag 🙂
      Selv har jeg to barn og det er lett å tenke ” hvorfor er ikke du som din lillesøster”, da største er aktiv , større temperament , egen vilje osv, mens lillesøster er tolmodige , rolig osv. Men ikkesant , tror vi må lære å sette pris på det mennesket de er og ikke sammenligne . Størstejenta har derimot en sinnsykt unik hukommelse, hadde mange tydelige ord da hun var 8 mnd, er fysisk flink, holder på med ekstremsport i en alder av 5 år, er så snille med alle rundt seg, viser empati til de grader og sier ifra til de voksne om noen ikke har d bra. Samt har hun en sterk vilje, til tider sta men det kommer godt med senere i livet . Lillesøster er rolig, liker å sitte på fanget, liker å følge med på ting og er en liten kosejente, veldig stikk motsatt storesøster. Er lett å tenke at de skal holde på med samme fritidsaktivitet men de er forskjellig. Så når unge e dine blir store, latt de få hold på med det de vil, bygg på de kvalitetene d selv har. Kanskje er forskjell at en liker maling og den andre tegning, eller den ene liker sandkasse og den andre desse.
      Du vet nokk best om dine barn, og for meg ute ifra er jentene dine utrolig vakre❤️

    7. Jeg er selv enegget tvilling og derfor kan jeg si at det slettes ikke er alle tvillinger som har dette unike båndet som alle skal ha det til. Jeg syntes det var tøft å vokse opp og føle meg som en halv person fordi alle så på oss som én enhet og ikke to individer med ulike personligheter, ferdigheter og preferanser. Det ble etter hvert et mål å være forskjellige slik at folk skulle forstå at vi var to. På en annen side følte seg alltid at vi var, og er, veldig like noe som gjør at jeg blir ekstremt sint på meg selv hver eneste gang hun gjør det litt bedre enn meg fordi da er det kun disiplin det må stå på siden jeg i prinsippet burde klare å få til nøyaktig det samme som henne.
      I tillegg kommer dette med å “trykke på knapper”. Det er dem som kjenner deg best som mest i stand til å kunne trigge deg. Min tvilling kjenner meg så godt, og jeg henne, at kun et lite blikk kan få meg til å bli så sint at jeg revner.
      Dette ble litt langt og rotete, men poenget er at du må dyrke frem personlighetene til hver av jentene dine uten å sammenligne dem med hverandre. Og om de ønsker å gå i hver sin klasse så burde de få lov til det. Jeg tror i hvert fall at jeg ville ha ønsket det.

    8. Først av alt, for noen utrolige nydelige jenter dere har!!
      Jeg har selv eneggede tvillinger, gutter, og vi valgte å dele de allerede i barnehagen etter første året. Det var bare krangling de to i mellom hver dag etter barnehagen. Vi fryktet jo at dette skulle ødelegge tvillingbåndet de to imellom. Men det som skjedde var at de knyttet et enda sterkere bånd. De ble mer selvstendige hver for seg, fikk sine venner, måtte stå for sine egne “meninger”, hadde ulike opplevelser å fortelle om etter barnehagen. Det beste av alt var at de storkosa seg når de lekte sammen etter barnehagen. Da hadde de savnet hverandre, selv om de leker sammen også i barnehagen.
      De skal nå begynne på skolen neste år, og vi har gjort oss mange tanker om vi skal dele de eller ikke. Vi har snakket med skolen, og skal også snakke med BUP og barnehagen for å være sikker på vårt valg. Men vi har vært ganske klare på at de skal få gå hver for seg.
      Vi har en som tar alt av bokstaver og tall superlett, og en som sliter litt. Og da kan det umulig være gøy å gå i samme klasse og bli sammenlignet konstant.
      Som noen sier over her, de er to individer! De er søsken som alle andre søsken, de lå bare i magen samtidig og er “tilfeldigvis” like av utseende.
      Vi har kledd de ulikt siden de var 6 mnd, og de går i hver sin avdeling i bhg. De har to helt ulike personligheter, men er utrolige omtenksomme mot hverandre. De er hverandres bestevenner, og det har ikke blitt ødelagt av ulik avdeling i bhg. Derfor tenker jeg at også det å deles på skolen kan være greit.
      Litt rotete, men alt i alt tror jeg ikke det er noen fasit på hva som er “rett eller galt”. Her må man som foreldre kjenne sine egne barn og hva som er best for de. Hvorfor skal tvillinger alltid ha “tryggheten” med å være to i alle situasjoner, når søsken ellers ikke har det? De trenger å lære seg å stå på egne ben de som alle andre.
      Lykke til med deres valg! 🙂

    9. Jeg har bare tvilling selv, men jeg tror jeg hadde satt mer pris på å få gått i en klasse uten min tvilling. Det vil på et vis bli en slags konkurranse, selv om vi er toeggede. Dessuten var det vel så viktig å ha egne venner – en egen vennekrets. Det er klart at man vil bli kjent med mange av de samme, men du vil allikevel ha “din egen” klasse hvor du så klart kjenner de bedre enn din tvilling. Det gjør det også lettere senere slik at man sjeldent vil få det “problemet” at man blir valgt bort til fordel for den andre tvillingen 🙂

    10. Mine besteste venninner fra barndommen er eneggede tvillinger og jeg kan huske at hun ene ALLTID ble utpekt til å være den peneste av de fordi hun hadde penere trekk i ansiktet enn hun andre. Og de ble sammenlignet i skoleatbeid og absolutt alt annet. Jeg synes de blir for dumt å veie dem opp mot hverandre på grunn av utseendet, de er jo egwntlig nesten like forskjellige som det jeg og du er. Eneste er at de har vokst opp tett og har samme arvestoff.. Skjønner ikke :/

    11. Har selv jobbet i en klasse med hele 2 tvillingpar! Begge par var eneggede, og jeg hadde ikke sjans å se forskjell i starten. Etterhvert lærer man ulikheter, og legger mye mindre vekt på likheter. De blir såklart behandlet som søsken, men på samme måte som at noen har et søsken i klassen over/under.
      Men såklart, det er jo opp til lærerne om hva de lærer barna. Hos oss var alle i samme klasse, men fordelt i grupper med forskjellige lærere 🙂

    12. Jeg har ikke tvillinger selv, men er storesøster til tvillinger. De har alltid gått i forskjellig klasse, noe som var veldig viktig for mamma. Jeg synes det høres veldig fornuftig ut, da vil de få ulike vennekretser og selv om de småkrangler innimellom vil ikke venner i så stor grad måtte velge “side”, og den ene dermed føle seg utenfor.
      Altså, mange fordeler med å ha jentene i ulik klasse!

    13. Jeg er selv eneggedetvilling, og vi har gått i forskjellige klasse siden 1. Jeg vil absolutt anbefale deg det samme for at ungene dine skal bli mest mulige selvstendige å unngå at de blir “avhengige” av hverandre. Ettersom vi allerede fra før tilbringer mye tid med hverandre, kunne jeg aldri tenkt meg at vi gikk i samme klasse og vi ville ha irritert oss over hverandre. Da jeg begynte på ungdomskolen hadde vi spansk i sammenog jeg merket at jeg var utrorlig glad for at vi ikke gikk i samme klasse ettersom det endte jo ofte opp med irritasjoner og diskusjoner med hverandre. Ved at vi ikke gikk i samme klasse fikk vi også forskjellige venner og slapp og være oppi hverandre hele tiden, noe som førte til at når vi begge var hjemme brukte vi tiden på å ha det gøy i sammen istedenfor å krangle. Et annet tvillingpar som jeg gikk på trinn med var også eneggede. De gikk i samme klasse, hadde samme klær og det var alltid bare de to. Var den ene syk så gikk heller ikke den andre på skolen, ettersom de var avhengige av hverandre. Derfor mener jeg at det er veldig viktig at de får opplevd å vært i ulikt miljø og ikke gjøre alt sammen for at de skal bli to ulike individer og ikke bli et resultat av en person.

    14. Jeg er tvilling selv og jeg gikk ikke i samme klasse som tvillingsøsteren min før vi begynte på videregående 🙂 dette svekket ikke på noe som helst måte det sterke båndet mellom oss, for det har vi enda 🙂

    15. Anonym: Du har mange gode poeng og det er akkurat dette jeg tenker på også. Trur aldri at vennskapet blir dårligere av å ikke være sammen 24/7 også trur jeg det er uhyre viktig å kunne få venner utenom sin tvilling, og ikke alltid konkurrere om å være best.

    16. Carina: Tusen takk ^^,
      Må si dere har veldig mange gode poenge og virkelig jobbet for å finne ut av hva som er det beste for guttene dine. Som du også sier er vi alle forskjellig så det er ikke sikkert deres løsning er best for andre, men jeg er helt enig. Høres kjempe riktig ut i mine ører. Akkurat hvordan jeg kan forestille meg det. Mine kommer til å starte sammen i bhg, men ser jeg at det bli mye kranglng av det kommer jeg til å gjøre som dere. Så viktig at de kan lære å stå på egene ben og ikke alltid støtte seg på søsteren.

    17. Susanne Linn: Veldig viktig dette du forteller meg. Jeg kan jo ikke sette meg inn i din situasjon, men jeg skjønner at det må være vanskelig å alltid bli sammenlignet og vurdert opp i mot en annen.
      Det finnes eneggede tvillinge der en har allergi og den andre ikke, eller der den ene er homofil og den andre ikke. Derfor er det ikke slik at du må være like flink. Antagelig er du flinkere enn henne i noe annet, synd det bare er skolefag som vurderes med karakterer.

      Hehe, jeg har jo selv en søster og vet godt hva du mener.

      Helt enig i det siste du skrev der. De er to personer og selv om de bare er 8 mnd er det tydelige personlighetsforskjeller 🙂

    18. Jeg er selv enegget tvilling og har gått i samme klasse som søstra mi i 7 år og i paralellklasse 3 år på ungdomskolen og nå på videregående går jeg i A og hun i B. Det er ikke bare bare og være tvilling hele tiden heller. Det merker jeg veldig fort, spessielt når jeg var mindre, fordi alle andre trodde det var så mye annerledes. De er jo på samme måte søsken som andre søskenpar bare de har vært i magen på likt og ble født samme dag. Jeg merker selv forskjell etter de årene “uten hverandre” i samme klasse, at vi har begynt og være med forskjellige venner, men ofte er den ene med den andre når den er med venner. På barneskolen kranglet vi mye mer enn det vi har gjort de siste årene, og det vil jeg tro er fordi vi var med hverandre hele tiden og etter vi begynte i hver vår klasse, krangler vi ikke så mye som før. Altså vi krangler jo en gang i blandt, men det blir jo det samme som hvordan vi krangler med de 2 andre søskene også 🙂

    19. Sammenligning er jo naturligvis greit!men d e tenke at det ene er bedre enn det andre blir helt feil. Viktig å være obs på det!!

    20. jeg er veldig god venn med to forskjellige tvillingpar, disse har jeg gått på barneskole, ungdomskole og videregående med. Det ene tvillingparret ble skilt allerede i førsteklasse og gikk hele barneskolen i hver sin klasse, det andre tvillingparret har gått i samme klasse så lenge jeg kan huske. poenget jeg vil fram til er at jeg mener at det tvillingparret som ikke har gått i samme klasse er mere selvstendige og gjør egene valg utifra hva de vil, men det andre tvillingparret er ikke så flink til å ta egne valg, de hører med hverandre hva den andre syns og har ikke så veldig mange egne meninger. utifra det jeg har opplevd vil jeg anbefale deg og ta tvillingene i hver sin klasse, de tjener mye på det i fremtiden 🙂
      du er en utrolig flink mor utifra det jeg leser på bloggen, og du har to nydlige jenter, stå på videre <3

    21. Liker å lese det du skriver! På skolen jeg er assistent på er det eneggede tvillinger som går i samme klasse og vertfall jeg er bevist på ikke sammenligne dem på noen måte. Har heller ikke opplevd at noen andre har sammenlignet dem heller 🙂 Det er snakk om 2.kl og det er et tvillingpar i både A og B-klassen. Begge tvillingparene er sammen i samme klasse og var ikke sett noen form for sammenligning 🙂 Ene klassen har eneggede (som jeg startet å snakke om) og andre klassen er toeggede.
      Go erfaring på den måte å lære seg og ikke favorisere og sammenligne om man er bevist på forhånd å ikke gjøre det 🙂 Er like glad i alle elevene “mine”.

    22. Jeg er også tvilling og vil bare komme med noen tips 🙂
      Når det gjelder skole, så vet jeg at de tvillingene jeg kjenner har gått i samme klasse. Det gjorde jeg og min søster også. Det har fungert helt fint. Det var alltid en som var flinkere i et fag enn den andre, men så hadde begge to sine fag vi var god i.
      Kjenner et tvillingpar som ikke gikk i samme klasse, og der ble det problemer. Det var fordi ene klassen kanskje fant på gøyere ting, feks. utflukter osv, og så gjorde ikke andre det osv. I tillegg ble feks. den ene invitert oftere i bursdager enn den andre.
      Jeg og min søster ble spurt før vi begynte på skolen om vi ville gå i samme klasse. Og det var ikke snakk om noe annet fra vår side. Når det nærmer seg (det er jo en stund til), så kan du sette deg ned med en og en og spørre hva de vil. Fungerer det ikke på barneskolen, kan de jo begynne i ulik klasse senere i skolegangen. Det er også viktig at skole/barnehage ikke prøver å skille de. Det prøvde både skole og b-hage med oss. Og det blir helt feil. For å ta et eksempel: Hvorfor skal to bestevenninner få være på samme bakegruppe i barnehagen, og ikke to tvillinger (bestevenner de også) få være på samme gruppe? Det er jo to ulike personer, og det er ikke deres feil at de ble født samtidig. De må bli behandlet som andre 🙂 Min erfaring er i alle fall at lærer ol. bevist skiller de, uten å vite hva foreldre og barna tenker.
      Og forskjellbehandling har jeg nok dessverre merket, både fra andre og foreldrene mine. Det viktigste er i alle fall at begge får gjøre det samme/noe tilnærmet det samme. Feks. hvis en har “alenedag” med moren, så må den andre også få lov en annen gang. Det er noe unger merker seg. Det er også lurt å trekke lodd etc. hvis det er problemer med hvem som skal være først osv, hvis ikke kan ungene automatisk tenke at det er dere foreldre som bestemte.
      Det kan også være lurt at begge får like klær, men kanskje i ulik farge. Husker vi ofte ville ha samme klær, men hatet å ha lik farge så det ikke var en liten forskjell. Det samme gjelder å bruke ordet “tvillingene”. Bruk navnene i stedet. Barna bør også (når de bli store nok) få lov å bestemme hva de skal ha på seg. Foreldrene våre tok alltid på det samme, til langt ut i barneskolen, og det er IKKE gøy å ikke kunne bli sett forskjell på og få stirrende blikk fra folk (ja, hvorfor stirrer egentlig folk, tvillinger er vel et vanlig fenomen??).
      Det var litt tips fra meg 🙂 Håper noen var greie. Jeg kan bli litt overivrig når jeg snakker om tvillinger fordi det er så mange som ikke forstår hvordan vi tvillinger “vil ha det”. Men dette klarer du nok kjempe fint 🙂

    23. Ida: veldig moro å høre dine synspunkter, om du ser over er andre helt motsatt i hvordan de har opplevd det. Det er ikke bare for tvillinger, bestevenninne blir også delt, det er for at man skal bygge en større vennekrets, hvilket er uhyre viktig 🙂 jeg trur også det er veldig viktig at man kan bli selvstendig uten å ha en tvilling å støtte seg på hele livet. Men så klart, jeg har ingen fasit, heller ikke du. Det viktigste er nok å lytte til hva mine jenter har å si den dagen de klarer å gjøre seg forstått 🙂

    24. Er 18 år, og er tvilling selv.. (Enegget) du Bør absolutt ikke splitte dem! Har alltid gått i samme klasse som min søster, kunne aldri tenkt meg å blir splittet fra hun. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg