Sannheten … For tung å bære

I går mottok jeg en kommentar fra en av mine lesere, en kommentar som rørte meg sterkt og tok meg til tårer. Jeg ønsker å dele kommentaren med dere fordi den hos meg satt i gang en reaksjon, en tankegang over sannheten … 
.
“Hei dette blir en veldig spesiell kommentar føler jeg, men samtidig syntes jeg du bør vite hvor fantastisk du er!

Under hele min barndom ble jeg mishandlet av moren min. Faren min er død, så hun var alt jeg hadde. Hun hadde aldri morskjærligheten for meg og dro alltid vekk når hun kunne. Hele barndommen min er en vits.


MEN, hver gang jeg er på bloggen din så føler jeg morskjærligheten din blomstre over hele bloggen. Jeg skulle ønske jeg hadde en mor som deg. En som gjør alt hun kan for å være positiv og nyttig for sine barn. Du setter de alltid foran deg selv slik en mor skal. Du gjør ting med- og for dem, istede for å sitte å late bort livet.


Du er kreativ, og du gjør noe med livet. Du inspirerer meg virkelig. Se lvom du bare er 3 år eldre enn meg, så drømmer jeg meg vekk når jeg er her inne, og ser for meg meg selv som liten igjen, bare med DEG som mor. Barna dine er utrolig heldig.


Tenk å ha et så speiselt, unikt og fantastisk menneske som deg som mor!


Du rører hjertet mitt med din positivie livsgnist og jeg blir alltid så mye bedre humør av å være her, nettopp fordi du ER sånn. Det er ikke tilgjort osv. Du ER virkelig så god av natur. Det er det som er så fabelaktig!


Måtte bare si det, du er drømmemoren jeg aldri hadde!


<3″
.
Jeg skjønner at jeg er mektig naiv når det kommer til barns oppvekst. Jeg klarer ikke forstå at noen kan gjøre noe vondt mot et barn, samme hvilket barn det er og av den grunn vil ikke hjernen min innse at det skjer, ikke rundt meg i hvert fall. Men det er ikke sannheten. 
Og sannheten er vond å bære, selv for meg som ikke opplever den.
.
Jeg husker da jeg var hos jordmor for første gang i svangerskapet, hun stilte en rekke spørsmål om det ene og det andre. Ut av det blå spør hun om jeg er utsatt for insest. For meg var det et uhyre merkelig spørsmål å stille, jeg fikk en følelse av at hun spurte fordi jeg var på vei til å bli en ung mor, jeg følte hun trudde at jeg var en som ikke tok en graviditet seriøst, at jeg var ei ung jentene som hadde blitt smelt på tjukka under en fest med mye dop. For spørsmålet om jeg hadde blitt utsatt for insest var for meg et like dumt spørsmål som om hun hadde spurt om jeg hadde opplevd andre verdens krig – nei, jeg ble født 45 år etter den tok slutt.
.
Litt senere leste jeg i et magasin eller om det var på nettet at nå skulle man spørre om insest hos mødre under graviditeten som et tiltak for å forebygge. Det var da jeg skjønte at jordmor spurte meg av et rutinespørsmål og ikke fordi hun hadde fordommer mot at jeg var ung. 
Insest i mitt hode er helt fjernt, jeg vet at det skjer og jeg har lest flere av deres historier, men jeg trudde ikke det var så ille som det min venninne fortalte meg etter å ha hørt på et foredrag om dette temaet,  2/10 barn blir utsatt for ulike nivåer av insest !!! TO AV TI!! Det betyr at jeg statistisk sett kjenner flere….
.
Det er når jeg hører slike ting jeg skjønner at virkeligheten ikke er så rosenrød som min egen oppvekst, og jeg klarer ikke forstå hvor mange som da opplever vold og fryktelig opplevelser bak lukkede dører, når det er så mange som faktisk blir seksuelt misbrukt av sin egen familie. Noe som jeg kanskje ser på som det mest groteske og grusomme man kan gjøre mot et barn..
.
Det er etter jeg ble mor selv at jeg begynte å høre disse historiene om barn så uskyldige som mine egne bli utsatt for skrekkslagne handlinger. 
En bekjent så og overhørte en handling på sykehuset, hvor en 3 år gammel pike kom inn “hun var så nydelig” sa hun, men hun hadde blåmerker etter en hånd rundt halsen. Hennes egen far hadde seksuelt misbrukt og holdt på å kvele sitte eget barn, bare tre år gammel. Han ble avverget rett før jenta døde, men allikevel ALT for sent – Jeg sitter faktisk og gråter litt når jeg skriver dette….  
.
Hva er det for en elendig verden vi lever i? 
.
Hvorfor er det så vanskelig å oppdage alle som ikke har den oppveksten de burde hatt?? 
.
Kanskje må vi bare må bli flinkere til å spørre og lytte. Tenk over dette: et barn blir seksuelt misbrukt av sin bestefar. Bestefar sier til barnet “du må ikke fortelle dette til mamma, dette er en hemmelighet” Barnet går og snakker med mamma, og sier: “jeg og bestefar har hemmelighet” svaret fra moren lød: “så bra, det er lov å ha hemmelighet med bestefar” – Lite viste moren hva ordet hemmelighet betydde for barnet sitt, et barn vil ikke bruke de ordene som vi bruker da de ikke har lært dem.
.
Alle barn fortjener et hjem med trygghet, omsorg og mye latter <3 
.
25 kommentarer
    1. Så godt skrevet og rørt jeg ble nå! Når en mor har valgt å bringe et barn til verden håper jeg ho kan gjøre jobben sin, et barn er uskyldig og fortjener å bli elsket…
      Takk for at du deler dette 🙂

    2. sant, en grusom verden vi leve i, når voksne kan gjøre noe så grusomt mot et uskyldig barn. når det er snakk om familie feks, som du sier, en BESTEFAR, han som skal være den snilleste i verden, som skal skjemme bort barnebarnet sitt, men da med kjærlighet, varmeord, klemmer og latter. ikke ondskap, sinne og frustrasjon.
      Blir også gla av å lese bloggen din, hvor du deler biler av flotte deg og de to nydlige barna dine. må innrømme at jeg blir veldig babysyk av å se dem, så nydlige, uskyldige og lykklige. du gjør en god jobb med dem, og en stor inspirasjon for mange.
      vet ikke om det er en tegning eller et bilde av deg og den ene skjønnheten, men om det er en tegning,- WOW. du er flink.
      Ha en fin dag videre, og takk for at du delte dette med oss. 🙂

    3. Veldig bra det du skriver. Tankevekkende og hjerteskjærende! Et bra tips jeg leste angående dette med unger og når de opplever vonde ting, enten det er overgrep eller andre ting; Vi kan snakke med barna våre om at det er lov å ha hemmeligheter, men at hemmeligheter IKKE skal være vonde å holde på! Hemmeligheter skal være gode! Når en hemmelighet er vond å holde på så må en fortelle den til noen, ingen barn trenger å holde på en slik hemmelighet!
      Det tror jeg ganske små unger vil forstår, selv om en bestefar sier at “dette er vår hemmelighet”. Viss mamma da har sagt at hemmeligheter ikke skal gjøre vondt så vil forhåpentligvis dette barnet ha mot til å fortelle hemmeligheten til noen andre, enten det er mamma eller noen andre! Jeg har snakket med mine barn om dette flere ganger.

    4. Ville bare si at jeg ser veldi opp til deg, selvom jeg bare er 13 år. Hver gang jeg leser bloggen din tenker jeg at sånn skal jeg blir når jeg blir mor. Du syr, lager hjemmelaget mat, tegner, trener, lager ting osv.
      Jeg elsker bloggen din fine Stine❤️

    5. Utrolig bra skrevet 🙂
      Selv om det er et dystert tema, merker jeg at du likevell har skrevet dette rett fra hjertet.
      Du gjør en flott jobb, jeg blir glad og i bedre humør av å lese bloggen din 🙂 Ha en fin dag!

    6. Jeg må bare for å si at du virker som et utrolig herlig menneske! Du virker som ei mor som virkelig elsker barna sine og gjør ALT i verden for dem. Det er ikke alle som gjør det,, verken mødre eller fedre. Min mor valgte heller å jobbe og å være med bestevenninna si, fremfor å passe meg. Hun var bra i starten, men så dabbet det av, mer og mer. Hun satte meg hos bestemoren min eller tanta mi, å der satt jeg. Å for hver gang hun hentet meg sa hun til dem at jeg stortrivdes der, men gjorde jeg? Nei, jeg ville bare ha to foreldre å være hos, som kunne lære meg ting og vise meg hvor glad de var i meg.. Slik fikk jeg det dessverre ikke. Faren min jobbet i Oslo, så jeg så han vel Lørdag og noen timer på Søndager, ikke mer.. Nå har faren min og jeg kranglet, en krangel vi aldri kommer til å glemme. Vi har ikke snakket sammen på over ett år. Å vi kommer nok aldri til å gjøre det heller, han kastet meg ut og jeg hadde ingen steder å dra. Så nå bor jeg hos samboeren min og foreldrene hans. Hele slekta mi har tatt faren min sin side, uten at de vet hva som egentlig har skjedd. Jeg har ingen av familien min jeg kan snakke med. Bare kjæresten min og familien hans. Jeg vil ha barn, men begynte å tenke “tenk om jeg blir som min mor, like egoistisk og kald”, så jeg har tenkt at jeg tørr ikke. Jeg har også holdt på en hemmelighet i fleeere år. Når jeg gikk i 7. og 8. klasse var jeg sammen med en gutt, han voldtok meg og slo/sparket meg SÅ mange ganger. Men jeg tenkte at det her fortjener jeg, å følte ingen brydde seg eller var glad i meg. Hver gang han gjorde det så gjorde det så innmari vondt, men jeg klarte ikke å gå ifra han. For han sa “når ikke mora eller faren din vil ha deg, hvem bryr seg da? Du betyr ikke no, du fortjener ikke no og du er ett 0” Så det var sånn jeg begynte å tenkte. En dag klarte jeg å gå ifra han, EN dag takket være søskenbarnet mitt. Nå har jeg en fantastisk kjæreste, en hund og vi har akkurat kjøpt oss tomt. Vi skal bygge oss hus, jeg skal få fast jobb og forhåpentligvis barn. Føler fortsatt skyld for overgrepene, å bare samboeren min som vet om det som har skjedd. Men gjennom å lese din blogg og se morskjærligheten du har til dine barn, har det gitt meg ett håp om at jeg en dag kan bli en like fantastisk mor som deg. Jeg vil ikke bli som min mor var, men som deg. Du har to herlige jenter, du står på og gir oss andre så mye håp og glede bare gjennom bloggen. Stå på, å ta godt vare på barna dine! Du er mitt forbilde, jeg er 20 år og håper på å bli en like bra mor som deg. Du tar vare på de, lager mat, holder huset i orden, syr, tegner og trener. FOR ett ståpåmot du ha. Ha en fortsatt fin kveld 🙂

    7. Bra skrevet! Men det er faktisk vanlig at jordmødre spør om du har blitt utsatt for incest eller andre vonde ting i barndommen 🙂

    8. For et bra innlegg!!! Har hørt mye om det, men viste ikke at det var så mye som to av ti barn som blir utsatt for det!! Jeg jobber nå i barneskole og starter å jobbe i barnehager nå fra februar. Kan ikke tenke tanken en gang på at jeg faktisk kan jobbe med barn som opplever dette! Men det vises ikke i skolen..
      Jeg var selv på et insestsenter fra hjemplassen min da jeg gikk barne- og ungdomsarbeider i gjennom et prosjekt jeg hadde med ei venninne om pubertet. Til og med da fikk vi ikke vite hvor ille det er! Bare at det skjer og om behandlingene de gjør på det senteret.
      Da fikk vi også med oss forskjellige brosjyrer og sånn, der jeg leste flere historier også der barnevernet var innblandet og barna fikk besøksforbud mot moren sin, også var det far som var misbrukeren. Da var tanken min, for en verden vi bor i! At ikke ting blir mere tatt på alvor!! …
      Jeg kan ikke se for meg at det går ann å gjøre noe mot sitt barn av verken vold eller insest! Å ”skade” og ødelegge sitt eget barn og dens barndom på den måten.. Klarer ikke å forestille meg at dette er mulig! Hvor er mors-/fars-innstinktene henn? Det er nå de virkelig burde være der..

    9. Utrolig godt skrevet! Og ikke minst må det være en sterk og spesiell kommentar å motta. En ting er i hvert fall sikkert og det er at du er vanvittig inspirerende, både som den personen du virker som gjennom bloggen, og hvordan du får frem din kreativitet gjennom bloggen. Jeg har lest bloggen din ganske lenge nå, spesielt på grunn av hobbyene dine, men også fordi det er så spennende å få følge deg og dine to søte små i utviklingen deres.
      Når det kommer til poenget ditt med dette innlegget så er det helt sykt hvordan mennesker i denne verdenen kan behandle andre mennesker, og ikke minst barn, på den måten! Og det faktum at voksne mennesker bruker barn på den måten nettopp fordi de vet at det er et lett bytte, på en måte slik som du skriver om denne “hemmeligheten”. Jeg vet nesten ikke hva man skal si om sånt, det er rett og slett bare for sinnsykt å gjøre slikt..

    10. For et fint innlegg.. sitter med tårer i øynene og egentlig litt små kvalm ved tanken på at en far, bestefar osv kan gjøre noe så grotesk… uskyldige barn som får hele barndommen sin ødelagt, av en person som skulle være en trygg person…
      Glad eg har vokst opp med en mor som ofret alt for meg og brødrene mine. og en stefar som behandlet meg som sin egen datter og var kjempe snill og god(noe han forsatt er, han og mamma er skilt, men har fortsatt god kontakt med han og ser på han som en far)

    11. Uff, du har så rett i alt du skriver. Der er heilt grusomt å tenke på at statistikken seier 2 av 10. Det vil seie at dei aller fleste kjenner til ein eller fleire som har opplevd/opplever å bli utsatt for dette. Eg blir faktisk heilt dårlig. Alle fortjener å ha ein trygg og god heim. Dine jenter har i hvert fall vore heldige på alle måtar 🙂 Ha ein fin kveld!

    12. Har ei venninne som opplevde dette som barn. Det verste vil jeg si var at hun hadde språk til å fortelle nøyaktig hva som foregikk, og ikke ble trodd av en sjel. Så det fortsatte i 8 år til. Nå har hun fått dømt onkelen sin, men den siden av familien har ekskludert henne for å ha latt dem og onkelen gå gjennom dette, selv om de tror på at onkelen faktisk har gjort det.
      Jeg kastet bokstavelig talt opp da jeg hørte dette, og er gladelig en del av hennes nye familie. Forbanna drittfolk, de er ikke verdt noen ting.

    13. Jeg driver og utdanner meg til å bli barnevernspedagog nå, og vi hører enda ikke om de forferdelige historiene… Vi hørte på de som akkurat har vært i praksis snakke om hvor jævlig ting faktisk var, og dette lærte ikke de noe om før de sto oppi det i praksisen.
      Det finnes så forferdelige saker der ute, men det er tabu å snakke om.. Ei venninne av meg ble misbrukt av faren sin når hun var yngre, og ingen tror henne.. Enda hun har fått erstatning for det, tror fortsatt ikke søsknene hennes på det..
      At det finnes sånne mennesker som gjør sånn mot barn syns jeg er helt forferdelig!

    14. Uffda.. Kjenner at jeg ikke hadde helt godt av å lese dette – ble mor igjen for en uke siden, og tårene sitter lett.. Så nå kom de igjen! Hehe. Skjønner ikke at noen kan gjøre slikt mot barn, eller mennesker generelt.. Får vondt i mammahjertet mitt ved tanken..

    15. Jeg har virkelig ikke ord! Det betydede så utrolig mye for meg at du delte min erfaring i et innlegg!
      Tusen hjertelig takk for at du ønsker å ta opp et slik tema!! <3

    16. Det er så veldig veldig trist. 🙁 Jeg er mamma til to voksne jenter, og bare tanken på at det skulle og skal skje de noe….Blir aldri ferdig med å bry seg, følge med og passe på. 😉
      Jeg føler sånn med deg som skrev kommentaren Stine tok med i hovedinnlegget. Skulle veldig gjerne holdt rundt deg, det hadde vært plass til deg her hos oss. Håper du klarer åpne hjertet ditt for andre mennesker, og at du har gode venner som er der for deg.
      Stine, du har en fin blogg som er så hyggelig å følge, selv for “gamle” damer som meg. 😉

    17. Dette er et veldig viktig tema. Altfor mange barn har det vondt hjemme og får ødelagt hele livet sitt pga at noen misbruker dem. Selv om det er et ubeskrivelig vondt og sårt tema er det viktig at det snakkes om. Det er viktig at barn skjønner at dette ikke er greit og det er viktig at det ikke hysjes bort. Da kan det fort bli mer av det (hvis ingen snakker om det og det ikke får noen konsekvenser) Jeg har flere bekjente som har opplevd forferdelige ting i sin oppvekst og som fortsatt sliter med ettervikrninger i form av spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, selvskading, angst, depresjoner, PTSD, osv. Listen er lang 🙁
      PS: TIL ANGELICA: Spm. om incest er et rutinespørsmål da en fødsel oftest er smertefullt i underlivsområdet. Dette kan trekke frem dype minner man gjerne trodde man var ferdig med etter en voldtekt/overgrep tidligere i livet. Man kan få flashbacks og det eneste man husker fra fødselen er den samme følselsen som da man ble misbrukt som barn/voldtatt, etc. Dersom helsepersonell er klar over pasientens tidligere opplevelser kan man jobbe sammen og forberede pas. på fødselen i litt større grad enn hvis pas. ikke hadde vært utsatt for overgrep. Dette er svært viktig, spesielt for den fødende kvinnen. Hvem vil vel tenke på at “barnet mitt forårsaket samme smerte som onkel gjorde da jeg var 11″…

    18. ok, det skjønner jeg da jeg blitt utsatt for incest/overgrep selv. Tenkte heldigvis ikke på det selv da jeg fødte mine to små gutter 🙂 trodde hun mente at de spurte for å forebygge at incest skulle skje. var jeg som missforsto hva som ble skrevet.

    19. Jeg håper du har fått den hjelpen du trenger, Angelica <3 Jeg håper også du har et godt liv nå! 🙂

    20. Så flink du er å sette ord på et så vanskelig tema. D er hårreisende å tenke på hvor mange som blir utsatt for incest og overgrep. Derfor er d så viktig at d er en rutine at jordmor spør om dette! For åpenhet rundt temaet er med på å forebygge. Og snakk med barna dine om temaet tidlig! Det finns barnebøker om temaet. Eli rygg har skrevet en bok som heter “jeg er meg, min meg” (?) dette er nesten eneste måte å beskytte barna våre mot slike ting. Å la dem få vite at de bestemmer over sin kropp. Og at når noe ikke føles greit, skal man si ifra og bli hørt. Veldig bra sagt av den som kommenterte over, dette med gode og vonde hemmeligheter! Og har man en mistanke om et barn som opplever dette, vær direkte! Barn skjønner ofte ikke “kodespråk”. Utrolig bra at du tar opp dette! For det er så viktig!

    21. Hæ? 2/10 er jo enormt mange! Har aldri tenkt over at noen jeg kjenner kan bli utsatt for det! SÅ utrolig trist 🙁 Uff! Jeg skal hvertfall bli noe hvor jeg kan gjøre en forskjell for vanskeligstilte barn!

    22. Åå, Jeg blir så glad av at du tar opp dette temaet på bloggen! Vi må være klar over at det skjer så mange flere enn vi ser for oss! Og vi må lære oss å lytte til barna! Barn som opplever slikt vil ALDRI komme til en voksen og fortelle dette, barn snakker i koder! Vi må ta barn på alvor og ikke bare avfeide ulike signaler! Vi må rett og slett lukke OPP øynene våre og bli mer oppmerksomme! Samfunnet vi lever i må ta bedre vare på de fine og skjøre barna! Åå, jeg får helt vondt inne i hjerteroten! Men som foredragsholderne sa: det beste man kan gjøre for å forebygge er å snakke om det! Med barn! Barn som ikke forstår noe av det, bryr seg ikke, men barn som kjenner seg igjen vil føle seg sett! Dette engasjerer meg kjenner jeg! 😊

    23. Incest er noe av det grusomste jeg vet om. det ødelegger liv så utrolig mye. jeg vet dette da jeg har blitt utsatt for det selv av min egen bestefar.
      jeg skulle ønske nå i ettertid at noen spurte meg. at noen la merke til at jeg hylgråt når jeg måtte være alene med han. at jeg ikke ville være der, at jeg ville hjem.
      jeg har psykiske problemer den dag i dag jeg er knappe 20år og skulle egentlig hatt hele livet foran meg, men klarer ikke å se lengre enn 1 dag av gangen. jeg har mye å ta igjen og det vil ta lang tid før jeg kan kunne klare å jobbe slik som andre. osv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg