Lykken over å være tvilling

I dag har jeg lyst til å dele litt av hverdagen til det å være tvilling sett fra mors øyne. Jeg kjenner at jeg nesten blir litt misunnelig på dem. 

Da jeg gikk gravid snakket jeg med mange tvillingforeldre da jeg hadde uendelig mange spørsmål om det ene og det andre. En tvillingmammakollega av meg sa at starten var ganske tung, men når de ble 2-3 år kom de til å få så mye glede av hverandre og begynne å leke sammen. Men jeg kan ikke si at jeg er helt enig i dette, ihvertfall ikke her i hus – men det er nok like forskjellig fra hjem til hjem som at alle barn er forskjellige. Jeg er av den oppfatning at jentene har hatt enormt mye glede av hverandre helt fra dag 1. 

Da jentene var nyfødte fikk de ligge i samme åpne kuvøse, siden de var premature måtte de ligge til observasjon og vi fikk ikke lov til å holde de mer enn ved måltidsituasjoner. Så derfor lå de to timer i strekk helt alene i mellom hvert måltid hvor ingen skulle forstyrre de i sengen. Det var helt enestående å se hvordan de søkte trygghet hos hverandre der de lå så hjelpesløse. Uansett om man trur at de helt nyfødte ikke klarer å flytte på seg så klarte de alltid å flytte seg slik at de ble liggende helt inntil hverandre, de holdt hender og delte totten sin med søstra. Nesetippene vendte stort sett altid mot hverandre og de var så nære hverandre at pust og puls gikk i takt med hverandre. 

Det virker som at det å være tvilling gjør at livet rundt dem ikke er skummelt. De har aldri blitt redde for å ligge alene om jeg må ta meg en dusj eller lage mat, de har aldri vært redde for at fremmede kommer bort å hilser på dem, de har aldri vært redde for å prøve ut nye ting. For ved sin side har de en trygghet. Jeg husker jeg sa da jentene var spedbarn: ” de har alle trygghetsmomentene hos hverandre, pusten, hjerterytmen og varmen som en baby vanligvis trenger fra sine foreldre. De blir ikke lei seg selv om jeg ikke holder de tett inntil brystet. “

Når de våkner på morgningen er det aldri noen klaging fordi de vil ut av sengene sine, våkner den ene først vekker hun den andre ved å begynne å skravle, og jeg sitter ofte og ler for meg selv mens jeg lytter til hvor mye de har å fortelle hverandre etter en lang natts søvn. I dag var jeg foreksempel nede og dusjet før jeg hentet jentene da de hadde mer enn nok å fortelle til jeg var ferdigdusjet. 

Jeg har både fått høre og tenkt flere ganger at den dagen de begynner å krabbe og gå så kommer hverdagen til å bli veldig hektisk fordi jeg må løpe etter den ene og den andre. Jeg har alltid sett for meg at de kom til å krabbe og løpe i hver sin rettning og jeg har alltid lurt på hva jeg skal gjøre da. Jeg pleier og fleipe med å si: “jeg får feste de fast i en strikk, når de løper langt nok fra hverandre vil strikken strammes og sprette de tilbake til hverandre”. Nå krabber de rundt raskere enn jeg rekker å følge med, men enn så lenge har jeg tatt grundig feil angående min teori. De krabber aldri hver sin retning, de krabber sammen. De er som to dråper vann som bokstaveligtalt er uatskillige. 

Ta deg en titt på disse bildene under. Her har jeg vandret rundt etter dem med kamerat i hånden denne morningen. 

Barn begynner ikke å leke med hverandre før de nærmer seg tre års alder, men alikevel har de en form for å leke med hverandre. De konkurrerer og skal utforske de samme tingene. Hvis den ene har funnet en spennende leke må den andre se om den leken er så intressant som det ser ut til. Hvis den ene skal klatre på en stol, må den andre prøve det samme. Overalt hvor de ferdes er de i nærheten av hverandre og på et vis leker de sammen. De smiler og ler av hverandre, de skravler på sitt pludrende språk som en foss med hverandre, de klatrer på hverandre og tar på hverandre, de krangler om leker og finner frem suttreleppa om den andre fikk røsket leka ut av hendene på hun som hadde den først, men like etter har hun klart å nappe den tilbake og de er glade og fornøyde igjen. Det blir noen knall og fall, og da krabber de bort til meg for å få litt trøst. Men det er ikke lenge de har tid til å sitte på fanget før de skal ned å fortsette sin uendelig lek, utforske lekene opp og ned og reise på utflukt rundt i huset etter noe spennende. 

Etter en stund med mye utforskning og stimulering av sansene blir de trøtte og slitene, da kommer de krabbene til meg og strekker armende i været og ingenting er så bra som å kose på et teppe med en flaske melk i hånden. Før de seiler om inn til drømmeverden <3 

– SpeiltvillingMammaen

    1. Jentene deres er virkelig de søteste jeg noen gang har sett!! Helt herlige, tenk for et selskap å ha en så god søster rundt seg hele tiden slik de har i hverandre:)

    2. Tenk så mye glede deg kommer til å ha av hverandre i livet! Begynne i bhg feks. Når de starter på skolen slipper de å være redd og “alene” om situasjonen. Kjekt å ha en i klassen som alltid passer på deg.

    3. Så nyydelige de er ♥ du må være stolt! Min lille gutt har klenget på meg ig pappaen helt siden han begynte å krabbe og vil helst ikke bli igjen alene i et rom. Nå er han 1 år og holder på å begynne å gå selv så jeg håper det blir litt bedre da 🙂 for fram til nå har det nesten vært umulig å gjøre noe som feks lage mat når man er alene med han. Så det må være veldig greit å ha tvillinger som leker med hverandre og finner trygghet i hverandre 😀

    4. Hei. Jeg er tvilling,på over 40 og jeg har alltid hatt min
      Søster som min aller beste venn. Så er kjempe
      gla for å være tvilling. Du har en med deg gjennom
      hele livet❤️. Snakker sammen nesten daglig,godt
      å ha ei som forstår deg uansett hva det er. Hun var
      også med på mine to fødsler. Og barna våre har og
      veldig god kontakt,enno vi bor langt fra hverandre.
      Lykken er en tvilling søster ❤️

    5. De er så heldige slik 🙂 Tenk så deilig det er å ha en som står deg så nær igjennom alt mulig i livet (det å være tvilling altså). God helg til dere!

    6. Herreman så herlig!!:) Skikkelig søte lyder. Det er sikkert ikke lenge før du har brev i posten/eller tlf om å være med på tvillingundersøkelse:) Min tvilling og jeg var med på det hvert år fram til fylte 18, så er det et møte, også får man brev hvert andre år hvor man skal krysse av på ting og tang, så blir det sammenlignet mot hverandre:) Tipper det er mange som forsker på tvillinger som har megalyst til å studere speiltvillinger:) De er så nydelig!

    7. så søt:) artig å lese, jeg er selv tvilling, og kjenner meg igjen med min tvilling søster:) bestandig noen å være trygg på, dele utfordringer og glede med:) Det å være tvilling er rett og slett super dupert:)) jentene dine er heldige!!

    8. Åååh, nydeligste jentene!! Synes vi får sett alt for lite av dem på film altså 😀 Håper på mer film framover! Helt skjønne..

    9. Et en stund siden jeg kommenterte sist nå, men leser hvert innlegg som et stort høydepunkt i ellers hektisk hverdag ! Nå smilte jeg godt under hele innlegget! Det var fantastisk morosamt å lese,:) blir et snev av misunnelig 🙂

    10. Stine m: helt i orden, jeg kjenner igjen navnet ditt så du har kommentert før 😀 så hyggelig å høre, er et snev av misunnelig selv jeg. Haha. Veldig heldig som får lov til å være mamma til tvillinger ^^,

    11. Først vil jeg si at det var et kjempe fint innlegg. Jeg er tvilling selv og det er ikke alltid lett, når de begynner på Skolen, vil alle begynne å sammenligne deg med søsteren din. Vis du skal til en venn så forventer alle at den andre skal bli med også. Jeg kan huske jeg ble veldig lei av søsteren min, samme skole samme klasse samme vennner samme interesse samme hjem samme soverom.

    12. Ingen tvil om at de har mye glede av hverandre:) og det er klart det er en trygghet å ha en tvilling ved sin side når det møter nye utfordringer. Men hvordan tror du det blir senere i livet når de møter utfordringen alene? Jeg tenker at om man møter utfordringer alene fra starten av, blir man mer selvstendig. Hva tenker du?:)

    13. Aina: jeg trur absolutt det blir tøft for dem å “skilles”, men det er så klart ikke sikkert. At man blir mer selvstendig alene gjør man nok, men kanskje blir man en tryggere med selg selv om man har vokst opp med en trygghet ved siden av seg. Vanskelig å si. Jeg har mange voksene tvillinger som følger bloggen og det er veldig stor variasjon på hvordan det oppleves å være tvilling. Noen forblir veldig nære hverandre igjennom hele livet, andre skiller seg lykkelig for å bli sett på som et mer individuelt menneske 🙂

    14. Ann Kristin: Kommer nok noen i ny og ned, men blir ikke ofte desverre. Filmingen forblir mest i heimen ^^, Det er også veldig mye mer jobb og tidkrevende å legge ut en film.

    15. De er såååå nydelige de jentene dine! Herregud du er heldig! 🙂
      Fint innlegg, tror nok det har mye å si at de har hverandre. Må være kjekt å være tvilling, og så praktisk å være mamma til noen tvillinger da 🙂 Kos dere masse 🙂

    16. Heldige jenter som har hverandre <3
      Jeg skulle ha vært tvilling, men dessverre så spontanaborterte mamma tvillingsøstra mi.
      Jeg har følt hele livet, helt siden jeg var liten, at det er en del av meg som mangler.
      Det er merkelig å føle sånn, selvom tvillingen min ikke er her.

    17. Enig med deg her! Og at barn ikke begynner å leke sammen før 3års alderen er bare tull!!:) det er 15 dagers forskjell på datteren min og kusinen hennes, de er som søstre, leker og koser på hverandre hver gang de er sammen. De sitter å prater på sitt språk og bytter leker frem og tilbake osv. Et eksempel på moro: den ene løper inn på kjøkkenet, den andre løper etter og de hopper frem(skremmer hverandre) og da begynner begge to å hyle av latter! Nå er jo ikke de tvillinger, men de oppfører seg som søsken og de har det så bra sammen, de er 16mnd! 🙂 så jentene dine er kjempe heldige som har hverandre hele tiden :)) kos dere og nyt det. 🙂 ha en fin kveld!

    18. Hehe Stine, du kommer til å få så sjokk når de begynner å farte rundt! Det er INGENTING som kan forberede deg på hvor utrolig hektisk du kommer til å få det. Du er nå midt inne i de rolige delen, hvor jeg opplevde at mine små troll alltid skulle ha samme leken, alltid skulle gjøre det samme, alltid gikk samme vei, men så snur det. Og de løper hver sin rettning så fort de kan. Du får øyne i nakken og på hver sin side av pannen og du lærer deg ninja-teknikk for å stoppe de lynrappe rakkerungene dine som er ute på sprell non-stop fra de våkner til de legger seg. Så får de plutsleig veldig lange armer, og de får tak i absolutt ALT som er livsfarlig som du ikke en gang har tenkt over at de kan få tak i. Det skjer helt out of the blue! Så klartrer de på alt de kommer over, og samarbeider godt for å finne ting som de kan komme seg videre med opp i høyden med, svetten skal få sprute om du får aktive unger. Å ha 1 barn er så sinssykt lett i forhold til å tvillinger i den alderen!
      Å være hjemme med dem lenger 1 år er også ganske tøft, feks når sykdom slår inn, og det gjør ofte mye etter rundt 15 mnd, men det er så verdt det! (Leste for en stund siden at du ønsker det)
      Lykke til, snart er du durasell-ninja-Stine. 😉 NYT DET!!!!
      Mvh Ensling ninja tvillingmor….

    19. Anonym tvillingmams: haha, jeg tviler ikke et sekund. Men jeg må si jeg har hørt at hver tid kommer til å bli grusomt slitsom, og enn så lenge har jeg kunnet motbevise det. Kanskje er det fordi jeg selv har i overkant mye energi, men frem til nå har jeg elsket hvert minutt av å være tvillingmamma:-) jeg lar meg ikke skremme, det gjorde jeg nok under graviditeten, jeg skal være hjemme til de er nesten to og jeg gleder meg til det motsatte er bevist 😀

    20. Det blir vanskeligere og vanskeligere å være forelder jo eldre de blir, og hver alder har sin sjarm, selvfølgelig! 🙂 Det skjer bare så gradvis at du merker det ikke. 🙂 Og ja, det å ha tvillingene når de var små (under 1 år) var så utrolig lett at jeg kan ikke tro at jeg nøt det mer! 😛
      Så utrolig skjønne jenter du har forresten! 🙂

    21. Klarer ikke slutte å se på den videoen! Vi er heldige som har to samtidig som får så glede av hverandre. Er så artig å se hva jeg har i vente. Merker dog at det er noen forskjeller, men om det er fordi mine er toegget eller bare fordi barn generellt er forskjellige vet jeg ikke. Koselig:)

    22. Hei Stine!
      Jeg har nettopp begynt å følge bloggen din. Jeg har ikke tvillinger selv men tre små barn og koser meg masse. Jeg synes du er utrolig flink til å skrive og blogge. Jeg blir så glad av å lese innleggene dine. Men det aller fineste er at du ALLTID er så positiv om å være tvillingmamma. Fortsett med det 😉 Forresten jentene dine er helt nydelige. De er så heldig som har DEG som mamma;))

    23. Hei. Så skjønne jenter du har. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og er helt enig. Har selv to tvilling gutter bare noen dager eldre enn dine 🙂 Absolutt en fin alder, og jeg nyter også å være tvillingmamma 😀

    24. Hallo 🙂
      Det er helt fantastisk å være tvilling. Nå er ikke jeg enegget, men alltid vært koselig med en tvillingbror å vokse opp sammen med. Mye søskenkjærlighet, på godt og vondt! ;P Det eneste mamma syntes var vanskelig da vi var små, var at broren min var så avhengig av meg, de måtte skille oss i barnehagen, fordi jeg ikke fikk være i fred, han hang på meg hele tiden. Høres sikkert veldig koselig ut det der, men dog slitsomt.
      Jentene dine er veldig søte <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg