RUTINER….

Det store ordet for harmoni og velstand i hjemme må være rutiner. Vi mennesker er vanedyr så rutiner gjør at vi får en trygghet i hverdagen, og det gjelder spesielt de minste i huset. Når man får barn så må man få inne det vi kaller gode rutiner for at vi skal klare det ekstra som hører et barn til eller to eller tre. Hverdagen etter man får barn ser totalt annerledes ut enn før man får barn, for uansett hvordan man prøver å legge opp dagen så er det til syvende og sist barnet som bestemmer. 

 

Siden dagen jeg fikk vite at det var to babyer i vente begynte jeg å fokusere på at jeg måtte jobbe inn gode rutiner helt fra starten. Dette var på oppfordring fra andre tvillingmammaer men også “enling” mammaer. Jeg var nødt til å jobbe for å få tvillingene synkrone med hverandre og da måtte dagen legges opp etter et “stramt” skjema. Mat hver 2. time (det var litt ofte pga prematuritet), ut i vogna etter 11 maten, i sengen da og da, bade da og da, legge opp til besøk da og da, osv..

Når rutinene er i boks føles hverdagen som en lek, har man gode rutiner kan man hele tiden ligge et hakk foran og da er det ingen tvil om at det blir mindre gråt, mindre sutring og mindre stess. MEN rutiner har den svarte baksiden.. 
For det å få inn en god rutine kan ta uker og måneder å få til, også skal det ikke mer enn en dag annerledes for at den gode rutinen er helt kjørt igjen.

Jeg merket dette godt da vi ENDELIG hadde fått inn god rutine på legging hvor jentene omsider sov fra sengetid kl 19 til kl 7 dagen etter, så kommer det forbi en liten forkjølelse og vips er alt som het gode leggerutiner forduftet som vanndammen en varm sommerdag.  

Plutselig har vi to som ikke sovner før klokka nærmer seg midnatt12, og som våkner igjen før klokken slår 4. “gjesp”. Men er man tett i nesen så er man tett i nesen og for meg ville det vært galt å la de ligge å gråte seg inn i søvn igjen.
Jeg kjenner ofte på at jeg føler meg litt flau over å si at vi ikke har noen problemer med å ta opp en av jentene om hun våkner på kvelden/natten og kanskje til og med la de sovne i sengen vår. Det er så mange som mener dette er fy fy og at man kun gjør en stor bjørnetjeneste for seg selv. Men jeg klarer ikke å bli enig i det, og derfor sier jeg det høyt. For oss er det faktisk mye bedre å slippe gråten enn å kjøre “den harde veien” og høre på gråtingen til de sovner av utmattelse. Jeg får vondt inni meg av å høre barna mine gråte, og da mener jeg ikke sutre. Om det får gått noen minutter før jeg går inn til jenta som står opp etter sengen sin og hikstegråter med krokodilletårer kjenner jeg bare en bølge av dårlig samvittighet slår over meg. 

Men det jeg vet, uansett om jeg tar de opp når de gråter, så kommer den gode rutinen tilbake, om jeg må bruke to uker lengre tid på det så er det for meg helt greit, ja faktisk bedre enn greit. Ved at jeg henter det gråtende barnet og legger det i armkroken min i sengen slipper BT å våkne, jeg våkner alltid først når babycallen slår inn. Og i sengen sovner både jeg og Otilie/Olivia etter et par minutter. Prøver jeg å roe de i sin egen seng vil jeg bruke en halvtime til en time, og nattesøvnen blir fort ødelagt for mer enn meg i dette huset. Dagen etter kan vi våkne opp uthvilte alle sammen og starte på nytt med et forsøk på gode leggerutiner når kvelden atter en gang har kommet. 

 

27 kommentarer
    1. Hunden din er helt nydelig. Du har sikkert skrevet dette på bloggen tidligere, men hvor gammel er den? 🙂

    2. Da jeg studerte til å bli barnepedagog skrev jeg en bachelor om gråt og voksnes holdning til gråt. Ingenting av hva jeg leste av litteratur hadde noe godt å si om “gråtekurer”. Jeg tror at med likhet med at det var vanlig å fike till ungene sine før så blir også det å la barna gråte seg i søvn noe vi ser på som gammeldags om noen år. Stå på 🙂

    3. Det høres akkurat ut som oss, det! 🙂 Jeg kan ikke ta Sienna opp i vår seng ettersom samboeren min røyker, men jeg legger meg ofte med henne i enkeltsengen på rommet hennes 🙂 Jeg ville heller aldri latt mitt barn gråte, det strider imot alt i hele meg..
      ♥ Lizbethosnes.com

    4. Så utrolig godt å lese dette innlegget. Jenta mi (snart 9 mnd) sover på eget rom men noen netter er det fullt skrik rundt 04.00, og jeg klarer ikke se henne stå i sengen sin og hyle “og ikke gjøre noe med det” så jeg tar henne med i sengen vår med god samvittighet, og der slokner hun som en stein og sover til rundt 08.00!

    5. Så fin blogg. Jeg håper du får en fin dag videre og lykke til videre.
      Jeg skriver om trening og kosthold om du har lyst til å stikke en tur innom. Gratis header er noe jeg også lager:)

    6. Må bare spørre; hva tror du er årsaken til at det tar så lang tid til dere har rutinene på plass igjen? Hvis vi reiser bort, og kanskje sover over blir våre rutiner skjøvet, men det tar ikke mer enn dagen etter vi er hjemme igjen så er alle rutinene på plass.

    7. Du er ikke den eneste som ikke klarer å la de grine. Sønnen vår ligger mer i vår seng enn i sin egen når han er syk. Det første året han gikk i bhgen var han så mye syk så vi kom aldri inni den gode rutinen det året. Litt irriterende men sånn er det med sykdom.

    8. De jentene dine er bare så nydelige 🙂 For ikke å snakke om rottweileren. Den er sååå fin! Jeg vil også ha 🙂

    9. Heelt enig! Jeg har aldri klart å høre Lilli (1år) gråte, så hun har sovi mange netter mellom oss i senga. Slokna med engang hun kom inn i armkroken min. Og alle sa at vi måttet ikke gjøre det, dårligvane, bjørnetjeneste osv! Men NÅ 1år gammel, sover hun fra 19-5.30 i sin egen seng. Ting går seg somregel til av seg selv, så mitt råd til alle mammaer er å gjøre det som funker for dere. Blås i hva helsesøster og alle andre måtte mene 🙂 God helg til deg og de søte tvillingene dine 🙂

    10. Da jeg var på helsestasjonen ble jeg annbefalt “gråtekur” av helsesøster. Det er ikke noe vi kommer til å gjennomføre. Kjempefint at du skriver om dette!

    11. Sønnen min er 11mnd og sover natta gjennom på eget rom. Men hvis han våkner tiiidlig på morgenen får han alltid komme inn til meg, så ammer jeg også sover vi videre. Da sover han alltid mye lenger om morgenen 🙂

    12. Hei Stine, jeg er såå enig med deg. Trygghet, trygghet og atter trygghet 😉 Rutinene finner dere snart igjen 🙂

    13. Barn vil sove ilag med mammaen sin før at få mere “mammatid” tror jeg, spesielt barn som går i bhg eller er borte fra mor i løpet av dagen.
      Så vil jeg komme med et bra tips på en bra “expertpanel” angående barnfrågor – Knattetimen, det er et radioprogram som sendes i Sverige som kan lades som podkast. Der svarer to kvinner på lysnarnas spørsmål, den ene er familjeterapaut og den andre psykoterapaut.
      Ha en fin dag vidare!

    14. Kloke ord, men jeg tror du har misforstått ordet “krokodilletårer”.
      Krokodilletårer betyr falske tårer som blir presset frem for å få medlidenhet, og det er vel akkurat det motsatte du mener her?
      Alltid noe å lære,….jeg har feks lært å sy av deg -ikke akkurat noen skredder, men mye bedre enn jeg var 🙂
      Ha en flott helg videre.
      Sanne

    15. Jeg bladde litt fort ned når det siste bildet dukket opp, så tenkte jeg for meg selv at det var en pussig form på det pleddet, så jeg måtte kikke igjen! Fine hunden. De tvillingene har det nok trygt hos henne:)
      Madleine; Jeg tenkte litt på det samme, inntil jeg kom at det er jo to små:) Min mor fortalte meg at min tvilling og jeg ofte “hausa” opp hverandre hvis vi hadde vært noe sted over feks en helg, også kom hjem igjen. Så det kan kanskje ha noe med det å gjøre?

    16. Skjønner godt at du tar de opp og inntil senga hvis de roer seg der. Lillejenta mi(11mnd), derimot klarer ikke å slappe av verken i armene mine eller mellom oss i sengen. Hun er konstant aktiv og har en trang til å krabbe rundt og røre seg. Må dessverre bruke natt-sele på henne, hvis ikke våkner hun av at hun står eller krabber i søvne.. Så må bare belage meg på å stå ved sengen hennes når hun gråter på natten, for ingenting annet som hjelper.. 🙁 skulle virkelig ønske at hun klarte å sovne i armene mine.. Prøvd siden hun var nyfødt!

    17. Louise&Sophie: åh, så aktiv litta tulle. Skjønner godt du ønsker at henne roer seg i armene, der er jo veldig koselig, men man må handle etter hvordan barna er, det finnes ingen fasit. Kanskje en dag så blir hun verdens mest kosete 🙂

    18. Synes ikke det er galt å ta de opp på den måten:) når et barn gråter slik, eks ved sykdom, er det nok et tegn på et behov om ekstra trygghet. Da er det tilknytningmessig helt korrekt å ta barnet opp og gi den trøsten/tryggheten:) blir selvfølgelig annerledes når barna blir eldre, da må man sove i egen seng osv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg