I hvilken verden lever vi i #2 ?

Dette innlegget er en følger av mitt tidligere innlegg I hvilken verden lever vi i?  Som blogger får jeg mange kommentarer i løpet av en dag. Det er folk som sitter på en fantastisk personligeht som deler ut ros og gode ord til jeg rødmer i kinnene, og det er folk som prøver å finne feil i min hverdag. Som skal passe på at ting er på stell, advare meg mot de store farer som finnes der ute, eller her inne. Tja, selv er jeg jo bare 23 år gammel så jeg kan ikke skryte på meg den lengste livserfaringen. Men jeg har forstått en ting, jeg skiller meg rett og slett ut fra en rekke nymoderne mennesker, menneskene jeg kaller … hysteriske 

– et bilde av mine jenters soveværelse under oppussing – 

Dette bilde delte jeg på bloggen tidligere sammen med en rekke andre, vi var ferdige med oppussingen av det gamle rommet. Veggene hadde fått ny kledning, gulvet hadde blitt slipt, oljet og lakket, lister var byttet ut og taket var malt hvitt. Innredingen var i full sving, og jeg elsker å lage kreasjoner selv – noe dette bildet pærer preg av, for selv om jeg ikke har snekret sengene er det meste andre på bildet selvlaget. Det gjelder også kosehjøret, en himmel som jeg laget ut av gardiner og en grillrist. Ganske harmløs og søt – er den ikke ? Vel ikke for alle. Dette kosehjørnet kan nemlig være svært så skummelt. Jeg gjenntar:

anonym skriver: Kjempe fint og kreativt! Kanskje jeg selv er litt hønemor, men pass nu på så ikke gullklumpene dine tvinner seg inn i det der og skader seg, kan fort skje hvis man ikke er obs selv :/ 🙂

ppd skriver: Veldig fint, men vil det ikke støve i teltet der? med tanke på du har brukt dyne på gulvet så må det nok vaskes ofte ? 🙂 men nydelig ble rommet

Min samboer som og er far til barna på dette soverommet leste kommentarene og lurte på om anonym ikke hadde gardiner i eget hus, eller tepper eller hva med dyne i sengen? Vi lo litt og så for oss hva som kunne skjedd om de faktisk hadde fått surret seg inn i blondegardinene. Vi kom frem til at det skulle godt gjøres, men om det skjedde så ville det i hvertfall ikke vært så vanskelig å få pustet igjennom alle hullene som definerer en blondegardin, det er jo ikke heller slik at jeg reiser på butikken med jentene alene hjemme. Vel kanskje er vi i underkant av avslappet som foreldre, og for noen er det kanskje avskrekkende. Men himmelen henger fremdeles på samme plassen og jentene elsker den – det teller for meg. 

Jeg lurer også på hvordan en dyne på gulvet gjør det mer støvete enn en dyne i sengen? Det praktiske er i hvertfall at det er veldig enkelt å vaske både dynetrekk og dyne, så er vi heldige så slipper vi unna støvallergi og astma også. 

– Den ferdige plattingen vår – 

 

Da plattingen vår var ferdig la jeg ut bilder av den, stolt som en hane etter å ha jobbet iherdisk i mange timer og uker. Men dette bilde virket avskrekkende for Frida: 

Oi, så fint! Men hadde vært litt nervøs for å sette meg i de ytterste stolene i sittegruppen på hjørnet av plattingen der.. Vips så ligger man nede på grusen med hjernerystelse.. Bør sette hele gruppen lenger inn, eller bygge rekkverk 😉

Jeg kan være veldig enig i at stolen på hjøret står litt vel langt ut på kanten. Sittegruppen er jo plasser der slik at den skal oppta så lite plass som mulig når den ikke er i bruk. Så på et punkt er jeg enig med Frida, når vi skal sette oss der over en middag, så ja da trekker vi hele sittegruppen litt inn på plattingen. Rekkverk er hun ikke den eneste som har nevnt, samboer og meg selv har aldri tatt opp rekkverk som et tema en gang. Det ca 30 cm ned til grusen og jentene klatrer opp og ned uten å ha falt en gang, og etter hva jeg har lagt merke til på de snart 16 månedene jeg har vært mamma så blir ikke jentene noe mindre med tiden heller. Det som kanskje fikk meg til å stoppe opp og rope på BT da kommentaren lå i innboksen, var nok heller den: vips så ligger man nede på grusen med hjenerystelse. Jeg vet ikke med dere andre, kanskje jeg har et meget solid ytre skall rundt hjernen min, men jeg har bare fått hjernerystelse en gang i mitt liv. Jeg husker det soleklart, vi var en gjeng barn som lekte i et klatrestativ med nett, vi hadde bunnet opp nettet for ligge i det i stede for å klatre i det og vips så løsnet knuten vår og alle ramlet i bakken med et smell og der lå jeg i bunn. Det var ikke snakk om 30 cm altså. Jeg har ikke lengre tall på hvor mange ganger jeg er blitt kastet av en hesterygg, og gjerne rett inn i hinder, men hjernerystelse? nei, det går som regel bra er min erfaring. 

Hysterien dras inn i mediene

Jeg kom over er nyhetsoppslag som noen hadde delt på facebook i fortvilelse av hvor hysterisk verden har blitt. Overskriften lød som følgende Jente skadet seg på Sirkus Shopping – Ei jente på ett og et halvt år ripet opp ryggen etter lek på Sirkus Shoppings lekeland.

Innlegget starter med: hendelsen fant sted … Dette virker ganske så dramatisk hittil gjør det ikke? Så forstetter det i samme avsnitt: Da familien avsluttet leken for å ta en matbit, oppdaget de at hun var skadet. – Vi skulle kjøpe middag, og så oppdaget vi at hun blødde på ryggen – sier faren. Skaden, det vil si skrapemerket er avbildet på artikelen, og jeg kunne ikke annet enn å si lavt for meg selv: “ja, så vondt hadde hun fått”. Har foreldrene gått til avisen for en skade datteren påførte seg uten av hun selv merket det en gang? At et barn får skubbet seg er vel ikke noe en trenger å rope hjelp for, eller var det et stykk pr-kåte foreldre som endelig fant en anleding til å gå til avisen? Familien fikk hjelp til å få renset såret og de ansatte gikk på nytt over hele anlegget for å se til at det ikke var noen flere løse strips barn kunne skade seg på, alikevel er far overrasket over at de ansatte ikke følger opp sikkerheten. (du kan lese nyheten her)

Hva er vel en barndom uten et titalls skrubbsår på knær og albuer etter møte med asfalten eller barken på treet? Hvordan blir vår generasjon barn som ikke lengre får lov til å kjede seg, som ikke får leke uten tilsyn i tilfelle skader? Hvordan skal disse barna bli selvstendige om de i hele sin oppvekst er passet på av mamma og pappa som om det ikke finnes større smerte i denne verden enn å bli litt sulten? Kanskje er jeg gammeldags, men jeg har tru på den samme oppveksten min foreldre ga meg. En god del klarer regler om vei og ikke bli med fremmede, men frie tøyler til å løpe så fort jeg kunne på asfalten eller klatre i trær. Jeg fikk til og med lov til å begynne å ri fast da jeg var 11 år, til tross for at mamma aldri tørte å se på når jeg hoppet fordi hun selv var livredd hest og sin egen datter som satt oppå. Jeg prøver ikke å fortelle at jeg er noe bedre enn de barna som vokser opp i dag, men jeg er i hvertfall ikke redd for å møte verden slik den er! 

– Speiltvillingmammaen – 


109 kommentarer
    1. Et innlegg for VG !
      – Jeg er så utrolig enig i hvert eneste ord du skriver… Vi er så redd og så bekymret for alt og alle at vi kommer til å dø før vi nermer oss 50…. Vi lever trossalt i 2014 ! Off

    2. Kjære vakre vene 23 åringen “vår” 🙂 La dei gå, la dei gå, du trenger ikkje deira råd:)
      Beundrer deg for å “Tørre” å ha blogg, og dele så mye, for å bli kritisert blir en som verdens mest anonyme og! Blir bare lattermild over kommentarer. Du er ei mer oppegående 23 åring enn eg noengang har opplevd, så du klarer deg. Nyt, Enjoy, og la jentene bli lik deg! Da klarer de seg godt i verden <3
      Stor klem fra ei som beundrer deg!

    3. Jeg kan virkelig ikke bli mer enig i dette innlegget. Jeg selv har fire små fra 1/12 -9 år. Alle barna har vært med ut i skogen fra de har lært å gå. Her har vi løpt med og uten sko, laget huske av det vi har tilgjengelig og ikke minst spikket med skarpe kniver, snekret og alt dette har resultert i at de nesten aldri slår seg, er hysteriske hvis de blør og de har en kropskontroll mange misunner dem. Mine barn har lært seg å møte naturen og den fysiske verden slik den er! Hurra for flotte deg! Jeg heier på deg! 😉

    4. Jeg er heller ingen hønemor og har latt mitt gutt få leke ute alene fra han var 4år(med regler og heller ingen trafikkert vei) lar han klatre så høyt han selv tørr i trær eller lekestativ.. for ja detter di så detter di og lærer av det:)
      Husker vi bygde trehytte som var godt over 2m over bakken:p man lærer som barn å ta forhåndsregler og man finner sin egen grense:) la dem utforske!

    5. Kunne ikke vert mer enig med deg. Synest nesten en del folk er hysteriske. . Jeg synest du har fått det kjempe fint! 🙂 Leser bloggen din ofte for å hente inspirasjon! Må og si at jeg er super imponert over alt du rekker å gjøre med hund,hest og 2 små 🙂 Stå på!

    6. Veldig bra innlegg, jeg er så enig! Nå er jeg ikke akkurat mamma selv, men opplevde rett og slett et par hysteriske foreldre til noen av mine venner da jeg var yngre. Det var liksom ikke måte på, og jeg som ikke var mer enn.. tja, 10-13 år gammel, reagerte allerede da på hønemødre som gjentok seg selv ti ganger om hva jenta ikke måtte gjøre, etterfulgt av tre-fire telefonsamtaler etterpå som innebar samme “ikke gjør det” “husk det” osv. Jeg tenkte allerede DA, at jeg var glad min mor ikke var på samme måte og at SÅNN skal hvertfall ikke jeg være som fremtidig mor!
      Det neste blir vel at gymtimer på skolen forsvinner, pga hysteriske foreldre som protesterer mot faget og mulighetene det gir til å skade barna. Haha!

    7. Der traff du spikeren på hodet! Elsker ditt syn på oppdragelse. Akkurat sånn vil jeg at min datter også skal vokse opp. Barn får erfaring av å få prøve og feile. Et blåmerke, et lite risp eller en liten kul, hva gjør det?! De lærer og utvikler seg av å få prøve ut ting av seg selv. Jeg har sikkert tid til å være en hønemor, men det vil jeg virkelig ikke være.
      På barneskolen der jeg gikk var det en stor akebakke om vinteren som var den mest populære plassen i friminuttene. Den er nå stengt for skolebarna om vinteren fordi det er for farlig(!!) synes dette begynner å bli en skummel utvikling.
      Nei, her i huset skal hun få en oppdragelse som jeg selv hadde som æ klatre i tre, sykle i gata og rett og slett bare være ute uten at vi henger over henne som en hauk! Dagens barn bruker alt for mye tid til data og tv spill.. Her er blåmerker hjertlig velkomne ( hørtes kanskje stygt ut, men det tyder på et aktivt barn som utvikler seg og prøver/lærer nye ting!)

    8. Enig. Selv om kommentarene virker ganske harmløse, særlig den øverste. Litt sensitiv virker du, men helt klart bare svar folk. En bekjent av meg hadde en gang sett en unge i en INNGJERDET hage, iført; hjelm, hundebånd OG knebeskyttere…..?!……. Jeg kan ikke annet enn å synes synd på disse barna og foreldrene som ikke får slappet av et sekund.

    9. Blir helt overrasket at det er mulig. Når jeg var mye mindre gikk jeg på et fortau med sykkelen på høyre side av meg, og et gårdsrom på venstre side. Så kom det en bil og klarte å rygge over meg, med sykkelen mellom oss.
      Jeg gikk derfra tårevåt, men i god behold bare med oppskrapte knær. Og hva gjorde mamma? Hun tok meg med på badet og renset sårene. Det var jo bare en ulykke. Men noen ser på dette som døden for et barn, haha…

    10. Kristina: Helt enig med deg, og den trehytta du snakker om – den har jeg mange gode minner om også. Jaja, så ble et par fingre blå da vi hamret den sammen, men til gjengjeld føler jeg meg ganske flink til å snekre den dag i dag 😉 Haha.

    11. Amen til innlegget ditt!! Vi er også ganske avslappa, og vesla får utforske det meste i huset uten manisk overvåking. Noen knall og fall blir det, men hun lærer av det. Barn må lære å ta seg for! 🙂

    12. Marita: Skittende barn er lykkelige barn, som min bestemor sa sist uke vi var oppe å besøket dem og jeg beklaget mine to små som virkelig ikke så ut etter jordbær, vannmelon og lek i grusen: “barn skal være skittene” ^^, Det er jo beviset på at de har koset seg, og blåmerker hører med.

    13. Maria: Joda, det er ikke noen personangrep altså så jeg tar meg ikke nær av kommentarene, men det får en til å tenke på hvor mange farer andre tenker på som en selv ikke enser en tanke 🙂 Åh, kjære vene!!!

    14. 👏 Kunne ikke sagt meg mer enig. Nå er jeg mamma til en liten ulykkesfugel, men intet hysteri av den grunn. Det er når en prøver og i blant feiler man lærer! Hysteriske foreldre gir hysteriske barn, og det er ikke barna tjent med i det lange løp. Så jeg er nok også litt gammeldags😊

    15. Den dagen døtrene mine kommer hjem uten et nytt blåmerke og rene klær, ja det er den dagen jeg blir beskymra 🙂 den dagen det går en dag uten støv og rot her hjemme, hmm… den dagen tror jeg faktisk aldri kommer:) hehe:)
      Jeg misunner heeeele huset deres jeg, og alt dere får til….

    16. Kunne ikke blitt sagt bedre! Du er bare helt fantastisk, du virker som en supermamma som kan alt og setter O&O over alt. Noen mennesker der ute er kun ute etter å kritisere og hakke ned på andre, for å føle seg bedre selv. Stå på Stine, du er et forbilde for mange!! 😀

    17. Det du sa!, sier jeg bare ;D Jeg kunne ikke vært mer enig!
      Flere blir overrasket av Olivia når hun faller, e.l. Jeg står og ser på henne for å se om det gikk bra, og smiler bare hvis hun ser bort på meg. Så reiser hun seg bare opp og fortsetter med det hun gjorde. Selvfølgelig trøster jeg henne dersom hun gråter, men ettersom hun er oppvokst med “Opp igjen, det gikk bra! :D! så går det som regel veldig bra! 🙂 🙂
      Keep up the good work, kjære Stine!

    18. Jeg ler så jeg griner! Fantastisk skrevet! Du er god som orker dette! Datteren min på 3 år får teste mye på egenhånd, og ja, hun risikerer å slå seg, men hun er også laaaangt fremme fysisk i forhold til mange sine jevnaldrede..
      Stå på Stine! La jentene dine få fortsette å utforske verden i “livsfarlige” (:p) omgivelser!!

    19. Hahahahah, jeg kan ikke annet enn å le når jeg leser hvor fisefine enkelte mennesker er! Nå er ikke jeg mamma selv enda, men jeg vet iallfall at jeg skal la mine barn ha så frie tøyler som jeg selv hadde som barn! Husker hvor stolt jeg følte meg når vi kom inn til middag og mamma plastret et kne eller en albue med mumitroll-plaster imens alle nabobarna sto rundt: “var det ikke vondt??” og “wow, du er modig som ikke gråter!”
      Verden har blitt pakka inn i bobleplast mener jeg..

    20. Så deilig å lese at det ikke bare er jeg som har et “gammeldags” syn på oppdragelse 🙂
      Er 21år og tvillingmamma selv!

    21. Endelig noen som tørr å skrive det alle tenker!!! 😀
      Fantastisk innlegg Stine, utrolig hva folk må lire av seg bare for å si noe.

    22. Jeg er så enig med deg Stine. Vi kan ikke overbeskyttende de små, de kommer jo til slutt ikke til å tåle noen ting. Vi skal selvfølgelig ikke stå å se på at de skader seg, men de må da få lov til å utfordre verden å skaffe seg erfaring gjennom prøving og feiling. Nei jeg synes du er imponerende dyktig med alt du holder på med og jeg tar av meg hatten for den hverdagen du har og slik du setter pris på de små og store ting 🙂

    23. Hei Stine!
      Jeg har ikke kommentert på bloggen din tidligere, men leser den stort sett hver dag. Uansett, dette MÅ jeg kommentere!
      Well done 😀 Endelig en ung mor som virkelig tør å la barna “leve”! 😀 Jeg blir så glad! Jeg er snart 24 år, og ser idag tilbake på pittesmå søte arr etter skrubbsår fra jeg var liten, og jeg elsker det! Jeg vet jeg fikk prøve og feile da jeg var mindre.. Det var det jeg/vi lærte av :):):) og ikke mistforstå meg, disse “arrene” jeg snakker om er så små at de ikke syns om jeg ikke ber folk se mens jeg leter de frem 😉 hihi
      Uansett, stå på! Du virker ikke som noe annet enn en drømmemor for dine to ufattelig skjønne små 🙂

    24. Herlighet! Jeg får fnatt av overhysteriske mødre som ikke lar barna leke, kose seg, få skrubbsår eller 2 blåveiser. Ett på hvert øye, som min datter, kom med i barnehagen i dag. For hun har KOST seg og LEKT heeele helge. Knall, fall og MYE latter! La menn være menn og barn være barn! 😊😊 amen.

    25. Elisabeth: så hyggelig at du la igjen en kommentar denne gangen, det setter jeg pris på:-) ja, en del arr blir det og som du sier man tenker tilbake på de som gode minner fra barndommen. 🙂 ha en flott dag

    26. Hahah nå ler jeg godt her!! Du treffer spikern på hodet! Jeg har ikke barn, men vet helt sikkert at den koselige lekekroken din ikke er mer til skade for barna, enn ledningen bak høytaleren, bordhjørnet, lua de går med eller dyna de sover med hver natt… Er det virkelig ikke grenser for hvor hysteriske man skal bli?! Får jeg barn kommer jeg til å bli tiårets dårligste mor i dems øyne…… Dessuten lar du jo ikke (det vet jeg helt sikkert for du er et oppgående normalt menneske) barna leke uten tilsyn når de er så små at slike ting kan være til skade uansett, case closed!.
      Og ang stolene dine, igjen fikk jeg meg en god latter, stakkars Frida som ikke ser seg rundt før hun setter seg.. hadde jeg syns stolen stod litt langt ute om jeg kom på besøk, ville jeg dratt den litt mer inn på plattingen før jeg satte meg, case closed again… :p
      Er så enig med deg, la barn være barn!! Man lærer av å skade seg, jeg hadde mer skrubbsår på beina enn jeg kunne telle da jeg var liten og så fryktelig gøy som jeg hadde det!!! Da jeg var liten spurte jeg om ovnsplata var varm, mor sa ja, hold hendene borte fra ovnen. Er du sikker på at den er varm? spurte jeg “ja helt sikker, du får vondt om du tar på den” svarte min mor. Da hun snudde ryggen til i to sek la jeg jo hånda godt oppå og endte med tidenes brannsår/blemmer på hånda. Responsen jeg fikk etter nedkjøling, litt trøst og pleie var: Hva lærte du nå? jeg: at plata var varm og at jeg skal høre på mamma… Det ble folk av meg og, og hånda gikk det bra med, verre med stoltheten.. 😉

    27. Neimen huff da! Det var da virkelig ikke meningen å legge igjen en kommentar som skulle oppta deg så mye. Beklager altså, det er vel dumme meg som går rundt med tvangstanker når jeg ser noe som står og tipper på kanten av noe, om det så er et glass som står litt for nærme bordkanten eller i dette tilfellet en sittegruppe på kanten av en platting. Og selvfølgelig var det med hjernerystelse satt veldig på spissen, hadde trodd du skjønte det.
      Men jeg er heelt enig i at man ikke skal være for overbeskyttende i oppveksten til barna, la de løpe og klatre rundt og heller lære av sine knall og fall!

    28. Enig!!! Min 4-åring er høyt og lavt hele tiden, å det får han lov til! Slik lærer de, og barn må få utfolde seg uten at vi voksne påpeker hva som er farlig hele tiden! Han har hatt en liten hjernerystelse en gang, fordi han falt av en stol med hodet først fordi han satt urolig! :p det gikk bra det å!:)

    29. Frida: jeg hadde heller ikke satt meg der 🙂 noen kommentarer gir inspirasjon til innlegg, du traff spikeren denne gangen, så er vel jeg som skal takke 🙂

    30. Jeg er kjempe enig i alt du skriver! Barn må få lov å klatre å leke som de vil uten at foreldre skal bli hysteriske. Jeg er vell egentlig litt overbeskyttende mot min gutt, men han lærer aldri av sine feil, han fyller 2 år nå på fredag og jeg har mistet telling av alle gangene han har klatret rundt å falt ned fra store høyder, han har hatt store ”donald” kuler over alt, men han er litt villere enn andre unger, så er ekstra observant på han føler jeg. Men har aldri stoppet han i å klatre, jeg står bare bak eller under sånn at jeg kan gripe han. Men han begynner å få mer kontroll på seg selv og det er så deilig å se utviklingen hans

    31. Syns noen av dere som kommenterer virker som utrolig late foreldre. Hvis man skal la babyer sutte på steiner, klatre i høyder og sleike på hundemøkk, så tror jeg noen burde se litt lengre enn nesa si… dere sitter og ler av andre mødre fordi de ikke er akkurat som dere og er litt mer forsiktige med både bakterier og fall. Babyer kan få hjernerystelse FORT på grunn av at skallen ikke er ordentlig grodd. Bakterier i svømmehall KAN være farlig for små fordi de har ikke fullt utvikla immunforsvar. Dere tror dere er så mye bedre. Men sønnen min betyr i alle fall alt for meg og jeg GIDDER å passe på i det minste. Selv om han slår seg, får blåmerker og spiser på møkkete ting nå, så passer jeg fortsatt på. Han leker ikke på grusen alene for han putter ALT i munn. Det kan faktisk være farlig. Jeg hadde heller ikke latt ungen min hatt spikkekniv alene, google litt så finner dere manhe hardt skada unger for å ha enten skada andre barn eller skada seg selv. Unger vet ikke hva som er fornuftig og ikke. Det er deres oppgave å lære dem.
      Skjerp dere litt. Syns det er latterlig å rakke ned så ekstremt som enkelte av dere gjør. Og at det i det heletatt blit lagt ut hele innlegg av folk som stiller spørsmål som ikke er vondt ment, men som får latter slengt tilbake.. ja.. takk.. det sier litt. Har lest bloggen din lenge, stine. Og jeg liker mye av det du skriver, men å drite ut enkelte, syns jeg ikke er noe. Selv om du ikke legger ut navn…

    32. I: kjære deg, vi har alle forskjellige meninger, og må tåle kritikk begge veier. Jeg setter jentene mine foran alt, men jeg har ikke noen problemer med å la de leke i sanden eller ha de med i svømmehallen. Jeg mener bakterier er med på å gi et godt immunforsvar 🙂

    33. Hehe, jeg har akkurat samme blondegardinene som du har på rommet til frøkena. Laget sengehimmel av det, og fremdeles har vi til gode at hun vikler seg inn i det, sånn at det skulle blitt farilg, enda vi har hatt det i 2-3 år 😀
      Og jeg fikk hjernerystelse en gang… Ble skalla ned av en hund:) Og hva har det å si om man får hjernerystelse? Jeg har i tillegg knekt både armer og bein, knust en finger, sydd kutt, knekt ribbein… Ja, jeg har vært borti det meste egentlig, men jeg lever da enda og har ikke tatt noen langvarig skade av dette. Nå “pakker man barna inn i bobleplast,” og gud forby om de skulle finne på å klatre i trær eller få kutte opp grønnsaker til middagen.
      Da jeg leste om epsioden på sirkus shopping ble jeg nesten litt trist over hvor overhysterisk foreldre har blitt. Hvordan blir denne genrasjonen når de vokser opp? Hvordan skal de klare seg selv, hvordan skal de takle å møte motgang, og hvor ille blir det egentlig når de først skader seg når de tydeligvis blir skånet for alt.

    34. Haha, så herlig innlegg 🙂 Det er som tatt ut av min munn.
      Jeg har selv 3 barn, en gutt på 5,5 år, og to jenter ( ei på 17 mnd og ei på 4 år).
      I går sparket gutten min på sparkesykkel, og smalt i bakken med stuntmann snurr bortover, noen skrubbisser og ei tann som fikk en trøkk. Var heldigvis melketann, men det gikk fint. De to store er ute å leker alene i hagen, sykler i innkjørselen, og minste frøkna går fritt ute, har smakt på kull, spist sjokolade MED aluminiumsfolien på (riktignok bare en bit men dog), det har gått helt fint.
      Man kan ikke og man SKAL IKKE unngå alle farer. Jeg selv er vokst opp med å leke i skogen, spikke, klatre i trær o.l. mens her i kommunen skjærer de ned trærne i bhg så ikke ungene skal klatre og det er støtgrus eller støtmatter under ALLE lekeapparater og husker. Var det det når jeg var liten? Ganske sikker på at det ikke var det 😛

    35. Helt enig i alt du skrev!
      Mine to barn er nå 3 1/2 år og 4 1/2 år. Vi bor på en liten plass der alle kjenner alle, det er ingen veldig traffikerte veier og vi har hus /tomt inntil ett berg/lite fjell. Ialllefall mine barn får nå lov til å være ute å leke alene, de holder seg jo rundt huset eller på det lille fjellet som ligger på baksia av huset vårt. Flere i familien mener dette er grusomt når de er så små, og hadde jeg delt det offentlig på en blogg hadde jeg sikkert blitt meldt til barneværnet. Men altså, jeg mener de må jo lære å bli selvstendige mennesker. Og jeg følger jo selvfølgelig med de. Har alltid vindue og verandadøra åpen så jeg hører at de er her og kikker i vinduet av og til for å se hva de driver med.

    36. Jeg er så enig med deg😊 men skal innrømme at jeg står med hjerte i halsen når barna i bhgen jeg jobber i er i toppen av et høyt tre. Men det har gått greit til nå😊

    37. Kunne ikke vært mer enig med deg! Jeg har ikke barn selv, men er førskolelærer og jobber med barn hver dag, så det er jo et tema som opptar meg ganske masse for det. De kommentarene du får om ting som de mener kan være “farlige” for barna dine, det er helt utrolig hva folk kan få seg til å skrive, og mene… Hvis dette er folk som selv har barn, så lurer jeg i det store å hele på hvor deres barn får lov å leke? Det er helt naturlig at barn slår seg litt, det er jo det de lærer av (etterhvert hvertfall). Barn som ikke har småsår, blåmerker, skubbsår (hvertfall nå om sommeren), det er DE barna som bekymrer meg altså…

    38. Hei!
      Jeg har lest bloggen din lenge, men ikke lagt igjen noen spor etter meg. Jeg er 24 år og venter mitt første barn, og jeg liker å tro at sønnen vår kan få en like god oppvekst som oss 🙂 med klatring og leking uten puter under armene. Jeg synes det er trist å tenke på at vi som er født på første del av 90-tallet kanskje egentlig er de siste som egentlig har hatt en slik barndom, nå er det så mye mer dulling, regler og mas. Spesialsand i sandkasser og forbud mot å klatre i trær. Man gjør ikke barna noen tjeneste ved å ikke la dem utforske noe som helst selv. Jeg bekymrer meg veldig lett for ting, men jeg er helt fast bestemt på at ungene mine skal få prøve og feile og skrubbe knær for å lære. Veldig bra og viktig innlegg, stå på! 🙂

    39. Enig med deg i at noen av de kommentarene var litt i overkant, og jeg synes nesten noen av de ble litt frekke. -Virket ikke som de bare prøvde å ytre sin mening, virket som de også prøvde å si at du er en dårlig mor fordi du ikke tar alle forhåndsregler. Så det er på sin plass at du skriver et innlegg og setter det litt på spissen for å vise at definisjonen av en god mor er så forskjellig, og at selv om én oppdragelse kan være god for et barn, er den nødvendigvis ikke god for det andre. 🙂 stå på

    40. Fantastisk innlegg! Er så enig med deg, og synes det er så flott at du skriver slike innlegg! Holdt selv på å få hakeslepp i sommer da jeg var i ein dyrepark, og foreldrene til noen unger løp rundt med hver sin antibac flaske, for å sprite hendene til ungene om de hadde vert borti et dyr!

    41. Haha jeg elsker når du skriver sånne innlegg! Ler godt da for du tar det på kornet!! Kan tenke meg du får mange rare kommentarer. Skriv gjerne flere slike så kan jeg få sitte og humre i sofaen i tillegg til at de som skriver sånne overhysteriske kommentarer får en påminnelse over hva de faktisk skriver. Som hun som kommenterte den gangen at jentene kunne bli kvelt av å få et klistremerke i halsen som var 2 milimeter. Haha. Herlig. Liker bloggen din for du er så oppegående og voksen, og det er inspirerende å lese:-D

    42. Bra innlegg 🙂 Er alt for hysteri, tror barn har godt av litt bakterier for at imunforsvaret kan styrkes. Syns altfor mange foreldre gjør barn en bjørnetjeneste. De gir plaster, selv om barnet ikke blør eller har sår. det kan svi litt- barnet får plaster. Jeg er vokst opp med “opp igjen- det går bra” Vi snekret ute med hammer, hadde spikkekniv, klatret i trær. Ingen grunn å få barn pysete. Barn skal utforske.
      Syns plattingen og kosekroken var veldig bra 😀 Utrolig kreativt 😀 Ser ingen farer med noen av delene, bare å lære ungene hvordan man kommer seg ned av plattingen, så går det bra 🙂

    43. Jeg beundrer deg virkelig, Stine. Du er så ekte i måten du skriver på og du står for det du tror på!
      Håper jeg blir som deg når jeg blir mamma, og ikke en sånn hysterisk en som ikke tørr å la ungene sine leke ute alene. Stå på, du er flink! 🙂

    44. AMEN! jeg er så enig.. får vondt av disse små som ikke får utvikle seg pga hysteriske foreldre. det ER måte på. barn skal helt klart passes på! gullungen her blir observert som en “hauk”, men det betyr ikke at han flyr rundt med hjelm og knebeskyttere av den grunn;)

    45. I: å bli utsatt for bakterier er bare bra for immunforsvaret blir bare styrket av det og det er helt sikkert bare bra for barn å bli syk en gang i blandt. Jeg har gått i speidern fra jeg var 8 år og vært på leir der “rene” tallerkener var full i fett og det kom ekstra krydder omstendelig naturen, noe jeg ikke har hatt noe serlig vondt av. Jeg har nå i en alder av 19 år et utrolig bra immunforsvar og har ikkevært ordentlig syk på fler år (er litt småforkjølet av og til, men ikke normer enn litt hoste og snue.) jeg har to søskenbarn som i motsetning til meg har vært utrolig mye syk. De har ikke vært utsatt for bakterier på samme måte som megmed en mor som har (etter min mening) vært litt for hysterisk når det gjelder slikt. Antibak har blitt sværtflittig brukt i den familien fra barna var ganske små. Uten at jeg har noe forskning i ryggen tør jeg å påstå at de bakteriene jeg har fått i meg opp gjennom har vært med å bygge opp immunforsvaret mitt rimlig bra. Jeg mener ikke at hygiene ikke er viktig, men det kan rett og slett bli litt for mye av det gode. (Dette er ikke ment for å henge ut min tante for hun er en utrolig flink mor selv om jeg er uenig i hvor viktig hygiene er)
      Har den siste tiden blitt fast leser av bloggen din og ser veldig opp til alt du får til.

    46. Veldig bra innlegg og jeg ser du har fått masse kommentarer fra mødre som er enige! Dette vekker tydelig engasjement:) Samtidig vil jeg balansere litt av kommentarene du har fått, selv om det kanskje ikke vil gå inn til så mange. Jeg synes ikke vi skal kritisere andre mødre for hvordan de velger å oppdra barna sine slik mange gjør her. De nevner eksempler på hva de har sett disse “overhysteriskemødrene” gjøre. På samme måte synes jeg ikke de mødrene du omtaler som hysteriske burde gi deg kommentarer på at du må passe på ditt og datt. Vi klarer vel alle utmerket godt selv å avgjøre hvordan vi vil at hverdagen skal være 🙂 Som min mor så alt for ofte sier; Vi er alle forskjellige og godt er vel det! hehe. Håper du skjønner hva jeg mener 🙂
      Ville i tillegg gi deg et tips til innlegg: Hvordan sørge for at mobilbruk ikke går utover kvalitetstid med småbarn? Jeg merker fort selv at snaps/instagram kan ta litt av fokuset mitt bort fra jenta mi. Hvordan takler du dette som “må” være aktiv på sosiale medier og samtidig er småbarnsmor til 2?

    47. Er så enig med deg! Har en sønn på 1.1/2 år og han er veldig aktiv. Han får løpe rundt og være barn 😉

    48. Tonje: Jeg er enig med deg, vi er alle forskjellige og det utgjør nøyansene som er viktig i verden. Men alikevel synes jeg det er blitt for mye hysteri i samfunnet, dette gjelder generelt, ikke enkeltpersoner.

      Det var et godt tips til innlegg, jeg forstår godt hva du mener med at det fort kan ta fokus bort fra de små eller samboeren for den sags skyld. Jeg skal se hva jeg får til 🙂

    49. 100 % enig i innlegget ditt ja – det er for mye hysteri generelt! Så at du skriver et innlegg om det er helt på sin plass, særlig når du får slike kommentarer som du har fått. Men det viktigste jeg tror du gjør for å “bekjempe” hysteri er at du deler hverdagen din. Jeg har flere ganger blitt inspirert og tenkt “Ja, hvorfor ikke?” når jeg har lest bloggen din. Så STÅ PÅ videre 🙂 Jeg leser fast og digger bredden du har i type innlegg! 🙂

    50. ER SÅÅÅ ENIG MED DEG STINE! 😀
      Det med lekeland delte jeg faktisk selv på facebook med en kommentar om hvor hysteriske folk var. Selv har jeg tatt med tantebarna på sirkus shopping på lekelandet hiv o hoy som det var snakk om i innlegget flere ganger, og har aldri opplevd en skramme på de..
      Har også vokst opp på landet, der jeg var ute og lekte masse sammen med mine eldre søsken uten en gang tilsyn fra voksne, det var alle de andre barna der vi bodde også, vi klatret i trær, spikket med kniv, badet, fisket, dro ut i båt o.l men vi alle sammen lever friske og fine idag som den gang. Veldig enig i at i dagens samfunn skal alle barn sitte inne, ikke hoppe i en sølepytt, klatre i trær, spise sand osv fordi de kan skade seg eller bli skittne. Jeg blir skrekkslagen over hvordan samfunnet har blitt. Hvordan skal barn klare seg når de aldri har gått tur uten at noen har holdt de i hånda? hvordan skal de takkle smerte den dagen de blir eldre om de aldri har fått skrubbsår på knærne? jeg skjønner ikke hva NOEN av dagens foreldre tenker med. Skjønner heller ikke alle artiklene som ligger på nett om hvordan man skal oppdra barna sine i 2014, ingen av de artiklene jeg har lest er å gi de litt frihet til å leke selv, lære selv, lære seg å få høre “å opp igjen” etter de falt, istede for å få høre hvor synd det er i de.
      Nå babler jeg litt uten sammenheng, men jeg vil bare si at jeg elsker måten du tenker når det kommer til jentene dine. Det verste foreldre kan gjøre (uten og gjøre barna sine noe vondt selfølgelig) må da være og være for overbeskyttende? la barna leke i kosekroken på rommet sitt, la barna kjenne på hvordan det er å få et skrubbsår om de skulle falle på krusen neden for plattingen, la barn være barn! 🙂 den dagen jeg får egne skal jeg heller lese bloggen din for tips og triks til oppdragelse enn alle de overbeskyttende artiklene på forskjellige forum. Du lar barna dine være barn, men samtidig gir du de en herlig oppvekst med bær plukking i hagen, sunn mat og foreldre som elsker dem.
      Stå på! Jeg leser bloggen din fast og blir å fortsette med det. Tragisk å si at dette nok er første gangen jeg legger igjen en kommentar, men så engaskjert som jeg blir holder det vell med en sjelden gang, hehe.
      Hilsen ei som digger måten du tenker på!

    51. Barn er ikke laget av glass,de behøver ikke å pakkes inn i plast hver gang de skal “flyttes”. Hilsen ei som er enig med deg!!!

    52. Hei 🙂 Hvordan lager du de lappene igjen? Banan, havregryn og egg. Rått egg blandet meg banan og havregryn, og så steke?

    53. Hei 🙂
      Jeg er helt enig i det du skriver:)
      Jeg vokste også opp på landet, der vi lekte masse i skogen å på fjellet. Det var ikke bestandig mamma viste hvor jeg var, hun fant meg bestadig i ei trehytte i berget. Kom inn på kveldene med en blåflekk eller et skrubbsår, det var bare kult 🙂
      Jeg er også heste jente, husk ikke hvor mage ganger jeg har falt en hest eller kræsja rett i et hinder. Husk eg brukt å spør mamma om det var greit at en 12 åring for ut å ridd i feltrittsløype heime i skogen uten sal, ho hadde ikke nå sei 😛
      Når jeg en gang får barn så skal dem få vokse opp på landet, å være barn, ikke en “voksen” som ikke får låv i bi skitten.
      Elsker bloggen din, leser den hver dag 🙂

    54. leser bloggen din hver eneste dag og kan si meg enig med omtrent alle meningene dine! Jeg er også veldig “gammeldags” når det kommer til slike ting, jeg er bare 16 år og har ikke barn, hus og mann enda men jeg håper virkelig livet mitt tar samme rettning som ditt en dag! Jeg har lest bloggen din omtrent siden du startet opp nå, og har fått et veldig godt inntrykk av deg som person, kan faktisk si at du er mitt eneste forbilde!

    55. Det er egentlig nesten litt rart at barna i våre nyere tider ikke er født med hjelm, siden ALT er farlig.
      Jeg også klatret i trær, spesielt epletreet hos mamma og pappa – fant ut at jeg var “kjempe langt” over bakken (kanskje 150cm) og da ble jeg sittende i flere timer fordi jeg nekta mamma å hente meg ned. Det skulle nemlig pappa gjøre. (En blanding av dust og veldig pappadalt)
      Jeg sykla og tryna så blodet spruta, guess what? I didn’t die!
      Når man er barn handler det ikke om å sitte stille en plass med hjelm og beskyttelse på alle kanter av kroppen – det handler om å utforske. Hva gjør vondt? Hva skal jeg ikke gjøre mer? Hva var fint? Hva vil jeg fortsette å gjøre?
      Barn lærer ingenting dersom de skal bli skjermet for ALT som er “farlig” i verden.

    56. De ungene med så hysteriske foreldre kommer til å slite når de blir eldre 😮 de tør da vel ikke noe til slutt uten at foreldrene passer på..
      Stå på, syns du har helt rett i hvordan du oppdrar ungene! De skal leke og ha det gøy, og utforske selv så de lærer selv hva de kan og ikke 🙂

    57. Hei:)
      Her måtte jeg bare kommentere.. hehe
      Vi er alle forskjellige.. Noen ar litt hysteriske.. Andre mer avslappet, MEN jeg vil kunne påstå at vi alle bruker mammahjertet vårt når vi gjør noe for barna våre! Og Jeg tenker også at vi passer på barna våre.. Noen ganger vil folk ha meninger og oppfatninger av det vi gjør, men jeg tror vi selv ofte vet best hva som fungerer for oss selv… Og da får folk mene det de vil. Jeg må si at jeg syns rommet var helt utrolig NYDELIG! Hvilket barn syns vel ikke det er topp med et kosehjørne?
      Kos dere masse og nyt de små øyeblikkene, så kan andre ta seg av å bekymre seg for andre;)
      Ha en topp dag, hilsen:
      Dinbabyshower.no

    58. Da jeg leste dette kom jeg på to eksempler fra film/barnetv hvor det er noen veldig overbeskyttende mødre, selvfølgelig satt på spissen, men like vel viser det godt den situasjonen. Jeg tenker på Nure i linus i svinge og hovedpersonen i Keeperen til Liverpool.

    59. Denne stakk langt inni hjerterota.
      Sto lenge å vurderte om jeg skulle publisere kommentaren til deg, for jeg var redd du skulle misforstå kommentaren. Så valgte da å holde meg anonym. Jeg er IKKE hysterisk selv, og mine barn får gjøre stortsett det de vil og eksperimentere vår vakre verden. Og de har fått skrubbsår, blåmerker, ja, både det ene og det andre.
      Og JA, jeg har gardiner i mitt hjem!! Det jeg mente men kommentaren, var at det fort kunne skje at barna tvinnet seg inn i himmelfanen du har laget, og når de da har tvint seg inn, skjønner ikke 1åringer hvordan man tvinner seg ut, og deres reaksjon er kanskje at de skal røyse seg opp å prøve å gå ut av det, og dermed strammer det til rundt halsen. Hadde også akkurat lest artikkelen om at IKEA hadde tilbakekaldt sine sengehimler pga kvelingsfare. Det var KUN velment, og ikke som kritikk mot deg eller prøve å finne feil i din hverdag, eller hvordan du velger å oppdra barna dine. Som sagt gir jeg mine barn veldig frie tøyler til utforsking, og gjøre ting selv.
      Ser jo nå at jeg er ufattelig glad for at jeg holdt meg anonym, da å bli hengt ut slik på bloggen såret meg veldig kraftig, og oppfatter det som om du mener jeg er helt hysterisk og lar ikke barna mine utforske verden, hvertfall slik du legger det fram i innlegget ditt.
      Utrolig skuffet, og hadde forventet mer av deg, da jeg også har sett opp til deg helt siden du begynte å blogge. Men etter dette, ja, nei .. Vet ikke hva jeg skal si..
      Skuffet og lei meg, var virkelig ikke meningen å kommentere, var kun velment 🙂

    60. Anonym: Hei anonym. Jeg beklager virkelig om det var sårende å nevne din kommentar i innlegget. Jeg trur så vist du er en god mor, det var jo ikke annet enn en velment kommentar. Innlegget er rettet til at verden har blitt mye mer hysterisk for faren enn hva tidligere var. Mye er selsagt bra da det er mindra skader i dag pga tilrettelegging og strenge krav.

      Jeg håper ikke du kjenner på at dette var direkte rettet mot deg, veldig ofte er kommentarene som kritiserer sendt fra anonyme, jeg kan jo spørre meg selv hvorfor man må være anonym når man vet at man skriver direkte til en person, men slik er nå en gang denne nettverden.

      Jeg forstår hva du mener, det har oppstått ulykker, men jeg tenker at det ikke er noe skumlere at de har himmelfanen på rommet enn at vi har tepper og gardiner i resten av huset, jeg er jo alltid like ved 🙂 Hvis jeg skulle tenkt farer over alt i hjemme vårt hadde jeg i hvertfall ikke tatt med jentene på en biltur, og det er her jeg mener at folk kan gå litt for langt til tider ved å påstå at så mye er farlig.

      Igjen, beklager.

      Klem til deg

    61. Jeg er helt enig med deg! Man kan ikke tenke på alt hele tiden, da blir man gal. Man må la barn få være barn. De må selv lære hva som er lurt eller ikke. Da jeg var liten klatret jeg i høye trær, var ute alene med venner, rusjet ned trappa hjemme med sovepose. Selvfølgelig skal man passe på som foreldre, men det er så mange som er hysteriske i dag. Barna får jo ikke lov til noe. I dagens samfunn sitter ungene alt for mye inne og ser på tv, spiller på ipad osv. Det er ikke slik det skal være. La barna få løpe fritt(selvfølgelig med måte). Ikke kjeft hvis de søler litt med maten, det er faktisk bare å tørke det opp igjen! Jeg hadde utallige blåmerker på bena da jeg var liten, og ja jeg overlevde!

    62. ENDELIG!! Noen fornuftige mennesker. Nåtiden er preget av innetid og stillesittende leker. Jeg har vært på den skolen jeg gikk på da jeg var barn. Barna på SFO sitter inne hele dagen, de som vil får så klart gå ut. Da jeg gikk der måtte alle være ute helt til man ble hentet, det var ikke spørsmål om å være inne en gang. Ingen brydde seg hva du hadde på matpakka, så lenge du hadde med en.

    63. Jeg er så enig som det går an å bli.
      Jeg er også en av dem avslappende foreldrene. Gutten min fyker opp og ned i alle retninger. Detter han så reiser han seg igjen uten en mine. Stebroren hans er strake motsetningen. Og det er pågrunm av oppdragelsen, det sier ihvertfall pappaen. Dem behandlet stebror på en helt annen måte enn det jeg og pappen gjør med vår. Stebror kan begynne å hylgrine bare av å snuble i en ledning, uten at han faktisk detter… Stakkars barn! Pappaen og jeg vet ikke hva vi skal gjøre, han har blitt alt for stor til å få trøst oppi fanget hver gang det er noe, men det er kun fanget og “babysnakk” som hjelper. Prøver jeg å si som jeg gjør til min sønn “oi, opp igjen!” Så blir stebror kjempe sur og hyler enda mer…
      Det er ikke bra vettu! Jeg er glad jeg og pappen har lært vår sønn til å ikke gråte og være redd for alt…

    64. Såååååå enig med deg! 😀 men denne skriften i kommentarfeltet var ikke lett å lese :p gratulerer som side2 blogger 😀

    65. Utrolig bra skrevet! 🙂 Men er veldig nysgjerrig på hvor du har kjøpt de flotte sengene til jentene dine?

    66. Ine: Takk. Sengene er fra IKEA, men alt dilldallet har jeg laget selv. Du finner alt under kategori “barneromme” – der viser jeg hvordan alt er laget 🙂

    67. Enig i hvert eneste ord, dette blir for dumt i mine øyne. Godt noen har føttene plantet godt på jorda, barna har godt av å få litt småskader for å blant annet lære av sine egne feil, finne ut hva som er kult å gjøre uten at en for vondt, men dette er ting de må finne ut av på egenhånd, for som du sier – de vil ikke bli selvstendige om foreldrene passer på 24 timer i døgnet.
      Stå på 🙂

    68. WORD! Er helt enig med deg.
      Skriv gjerne mer sånn at jeg kan le av hvor mange latterlige kommentarer det går an å lire utav seg.
      Keep up the good work, både med bloggen og barna (og alt det andre du holder på med) 🙂

    69. Åherregud nå koser jeg meg!
      Jeg er enig i alt du skriver, både her og i del 1. En kan jo lure på hvordan de selv har hatt det i barndommen!
      Det er jo faktisk sånn at barn som vokser opp i et miljø som ikke er “bakteriefritt”, og barn som vokser opp med dyr, har mindre risiko for å utvikle astma og andre sykdommer seinere i livet. Hjemme hos oss hadde vi aldri et “bakteriefritt” hus, det ligger alltids noen hybelkaniner her og der. I løpet av mine 21 år har vi alltid hatt hund eller katt, og de eneste sykdommene jeg har hatt er vannkopper og forkjølelse/feber 🙂
      Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har døtte av hesteryggen, og jeg glemmer aldri den gangen jeg og lillesøster hoppa i sofaen – hvor det endte med at hun falt og kjørte kjeven i kanten på stuebordet. Det endte med at hun måtte trekke en fortann (uten bedøvelse!), men hallo – ho lever fortsatt!
      Det må være litt drama og skumle hendelser i et barns liv, for hva lærer de egentlig av å sitte stille i sofaen med en iPad i fanget dagen lang?
      Stå på, du er kjempeflink, både som mamma og blogger 😉
      Mvh Julie.

    70. Er helt enig med deg! Selv er jeg en ung jente på 17 år som de fleste vil mene at er uerfaren og har lært lite av hva livet virkelig betyr. Dette kommer gjerne fra disse du forteller om. De hysteriske mammaene. Ingen barn kan bli skånet for alt. Heller er det mer positivt å se virkeligheten, slik at man vet hva man møter senere i livet. Selv opplevde jeg mitt livs mareritt som 16 åring, da min far falt om av hjrteinfarkt, og døde. Dette var en utrolig dramatisk opplevelse der jeg selv måtte sette i gang og “redde” min far. Men etter denne opplevelsen er jeg mye klokere og sitter inne med flere erfaringer av både følelser og virkelighet!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg